2014-1 - Lenvik menighet

Kirke &
menighet
MENIGHETSBLAD FOR
LENVIK SOKN
Nr. 1 2014
God Påske
2
Menighetskontoret i
Finnsnes kirke
Ta kontakt for å snakke med
prest, diakon, kirkeverge
eller andre ansatte.
Kontoret har åpent:
0900 - 1400 mandag,
onsdag, torsdag, fredag
1130 - 1400 tirsdag.
Sekretær: Magnhild Bendiksen
Telefon: 77 85 02 00
KIRKEVERGENS
KONTOR
Åpen alle hverdager kl. 08.00 - 15.30
Telefon: 77 85 02 02 / 77 85 02 04
Kirkeverge: Ann-Eva Hanssen
Tlf.: 77 85 02 02
Sekretær: Mona Rundmo
Tlf.: 77 85 02 04
Sokneprest: Ruth Astrid Stellmacher
Tlf.: 950 89 912 / 77 85 02 03
Kapellan: Glenn Hadland
Gibostad. Tlf.: 415 73 913 / 77 84 73 06
Prestevikar : Jan Ole Berntsen
Rossfjord. Tlf.: 911 94 771
Prost: Sigurd Skollevoll
Tlf.: 415 77 617 / 77 85 02 01
Seniorprest: Rolv Bruun
Tlf.: 415 76 195
Kantor: Jon Blamire
Tlf.: 77 85 02 07
Organistvikar Sarah Blamire
Tlf.: 77 85 02 06
Diakon Kjellrun Skoglund
Tlf.: 91 00 72 11
Menighetspedagog: Merete Rustad
Tlf.: 954 59 778 / 77 85 02 12
Ungdomsprest / kateket:
Frank Stellmacher
Tlf.: 77 85 02 11 / 415 74 347
Menighetsrådsleder: Aslaug Bønå
Leiknes. Tlf.: 928 31 490
&
Kirke
menighet
utgis av Lenvik Menighetsråd med inntil 4 utgaver i året.
Bladet trykkes av Rolf Ottesen AS Oslo, og finansieres med
annonser og gaver (frivillig abonnement).
For å kunne dekke det som skjer, er vi avhengig av at dere
tipser oss om det som skjer i deres kapell eller kirke. Eller
enda bedre: At dere tar bilder og skriver noen ord, og sender
det til adressa vår: [email protected]
Send din gave til bankgiro 4776 10 95044
Redaksjonskomité: Torbjørn Konradsen, Telefon: 930 87 981
Arnt Iver Elvemo, Kåre Norum, sokneprest Ruth Astrid
Stellmacher, leder menighetsrådet.
Databehandler: Asbjørn Berglund
Takk for alle gaver og bidrag til menighetsbladet!
I tillegg til at dere hjelper oss å finansiere bladet, er deres støtte
en viktig oppmuntring for oss som jobber med "Kirke &
menighet".
Forside foto: Jon Blamire
BLOMSTERFOND / BLOMSTERKORT
Ved å benytte menighetens blomsterkort ved begravelser hedrer du
den avdøde samtidig som du kan bidra til forskjønnelse av den
kirkegården der vedkommende får sitt siste hvilested, eller andre
kirkegårder etter ditt eget ønske. Beløpet du betaler er valgfritt, minstepris kr 100. Innkomne midler settes på fond til de ulike
kirkegårdene i Lenvik og benyttes ved behov. Blomsterkortene kjøpes
v/kirkevergens kontor i Finnsnes kirke:
Eller ved å ringe tlf. 77 85 02 04. Du kan be om at blomsterkortet blir
formidlet til rette vedkommende dersom du selv ikke kan være tilstede under begravelsen.
GIVERTJENESTE
Mange menigheter benytter seg av fast givertjeneste for å kunne finansiere sine aktiviteter.
Også i Lenvik menighet har vi mange gode tiltak som drives av ansatte og frivillige, og vi er avhengig av gaver for å kunne fortsette med
dette.
Hvis du ønsker å delta i fast givertjeneste i Lenvik menighet, kan du
benytte konto nr. 4776 10 95044 til Lenvik sokn.
Pengegaver gitt til en del frivillige organisasjoner gir rett til skattefradrag. Blant disse er Den Norske kirke. Minimumsbeløp for skattefradrag er kr 500 og maksimumsbeløp kr 12.000. Husk å merke gaven
med personnummer hvis du ønsker at den skal registreres i forbin
delse med skattefradrag.
Kjære Lenvik menighet og alle dere der ute!
3
Underlig å tenke på hvor fort tiden går hen; hvor den haster skyndsomt av
sted, og sekunder og minutter blir dager av år inn i våre liv og blir gjenskinn
av minner…
Igjen er ett år av forte dager gått siden sist vi feiret påske, og igjen står en
ny påskefeiring for døra…
Men påske er ikke bare ”kirke”. Påske er også fridager, familiekos, skiturer
og forhåpentlig solfylte dager… Verdier vi på ingen måte skal underslå.
Påskens mysterium – markering og feiring
Påsken har en lang historie, der våre formødre og forfedre i slektsledd etter
slektsledd, og under skiftende tider, har feiret sin påske.
I sluttord i Fortellinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord
(1915), sier Sigrid Undset: ”Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider,
og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet
i alle dage.”
Kanskje er dette riktig, og kanskje er vi som lever i dag ikke så forskjellige fra slektene før oss, selv om ytre
rammer og forutsetninger er forandret.
Påsken er den kristne kirkes største høytid. Kirker i alle deler av verden, der mennesker har sine heim, skal
på ny feire påskens mysterier. I tråd med tradisjoner markeres og stadfestes fundamentet for vår kristne tro:
Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Påskens mysterier kan for mange være vanskelig å forstå. Derimot er Jesu etikk i ord og handling, beskrevet
i NT, og spesielt gjennom evangeliene, knapt til å misforstå.
Gjennom alle århundrer har mennesker lik oss ført kirken gjennom brott og brenning fram til vår tid, og latt
seg inspirere til å leve sine liv i tråd med Mesterens ord til etterfølgelse.
Og sjøl om enkeltmennesker, stater og kirken har feilet opp gjennom århundrene og brukt sin makt på en
heller ukristelig måte, har Jesu etikk stått som et fyrtårn og vært oss en ledestjerne til inspirasjon og nytenkning, og har uomtvistelig ført til en mer human samfunnsorden.
I tråd med dette viser vi til tidligere omtale av aktiviteter og tilbud Lenvik menighet driver, herunder
kirkelige handlinger og sosiale (diakonale) tjenester i tråd med Jesu etikk og menighetens visjon under logoen
Omsorg fra Gud – omsorg for hverandre
Påskefestuka
Gjennom mange år har Lenvik menighet markert den stille uke og høytidsdagene i påsken gjennom
programmet Påskefestuka. Også i årets påskeutgave av Menighetsbladet finner dere oversikt over alle
planlagte aktiviteter.
Ildsjelene bak dette bidrar med stor innsats i forberedelse og gjennomføring av programmet.
Alle vi andre kan bidra ved å møte opp, ta imot og dele påskens budskap gjennom ulike sanselige uttrykksformer.
Menighetsbladet
Helt på tampen takker vi og hilser til våre skribenter, frivillige medarbeidere og ansatte, til våre annonsører
og dere som bidrar med pengegaver.
Det varmer og inspirerer, og gjør det mulig å utgi Menighetsbladet,
Redaktør
Kirke & Menighet.
Torbjørn Konradsen
Gode og varme ønsker om en velsignet
påskehøytid – hvor du enn måtte være!
4
for meg. Samtidig tenker jeg på kirkegården som et
sted for en uventet forvandling, selv om jeg ikke helt
vet hvordan det skal skje.
Kan jeg tenke at gravene er som stengte bøker? En
stengt bok gir en mulighet. Man bærer med seg i
minnet bøker man har lest. Samtidig står de der i
hyllen. Vi ser bare bokryggen, men med forventning
kan de åpnes igjen og leses på nytt.
Kanskje kan jeg tenke på gravene som livsfortellinger som kommer til å bli åpnet igjen? Alle
menneskers liv kommer til å få et nytt kapittel. Mens
vi venter, minnes vi det livet som vi delte med dem
som har forlatt oss. Samtidig bærer vi i oss håpet om
å få møtes igjen.
Vi skal dø og stå opp igjen som Jesus Kristus. De
døde og deres liv minner oss om hvor verdifullt og
dyrebart livet er. Fortellingene minner oss om at vi
skal være varsomme og ta ansvar. De handler også
om urett og svik, om alt som ikke ble bra, men som
kanskje likevel kan bli annerledes.
Biskopens påskehilsen
Påsken har et forunderlig budskap. Den handler
ikke bare om at Jesus dør og oppstår. Den handler
også om at vi skal gjøre det. Kirkegården er et sted
for dem som hviler. De skal stå opp igjen en dag.
Det er et uvirkelig budskap som kan minne om en
skrekkfilm.
Det finnes mange kunstverk som viser hvordan
Jesus står opp fra de døde. Ofte er Jesus er Jesus
kledd i hvitt. Han kommer ut av graven som en
seierherre. Det er som om han stiger frem til jubel
fra menigheten som synger lovsanger om livet som
har vunnet. Halleluja! Gravene åpnes. Men ikke som
på en skrekkfilm. Det er glede og sang, jubel og fryd.
Er det slik vi tenker når vi går på kirkegården? Der
hviler våre kjære og nære, men en dag åpnes
gravene, og den himmelske festen kan begynne.
Døden kommer vi ikke unna. Den rammer oss alle.
Men den er ikke lik for alle eller oppleves likt av alle.
Men kan kjenne uro og frykt eller drømme om å få
møtes igjen.
Jeg opplever begge deler når jeg går på kirkegården.
Døden har tatt livet av dem som har betydd så mye
Det finnes en viktig forutsetning. Livet er sterkere
enn alt som vil bryte det ned. En dag skal det også
gis til oss. Like uforklarlig som vi steg inn i dette
livet, skal vi få dele den virkeligheten som vi kaller
evigheten.
Påsken har et forunderlig budskap. Vi skal dø, men
vi skal også stå opp igjen som Jesus Kristus. Ta vare
på det budskapet! Gledelig påske!
Per Oskar Kjølaas
Avskjedsprat med kirkevergen
v/Aslaug Bønå, Menighetsrådet
Når denne utgaven av Kirke & menighet kommer i
postkassene, er det allerede gått en måned siden
kirkevergen vår, Ann-Eva Hanssen begynte i ny
jobb.
Vi har lært henne å kjenne som jordnær og nøktern,
en som tar avstand fra å bli ”glorifisert” og slett ikke
ønsker å samle stor oppmerksomhet rundt egen
person. Det har vi stor respekt for, men synes likevel
at vi ikke kan gi slipp på henne uten å få synliggjøre
hvilken ressursperson hun er,
Derfor er det viktig å gjøre oppmerksom på at intervjuobjektet selv ikke har lest gjennom teksten, og at
alt som kan oppfattes som skryt er helt og holdent
skribentens ansvar, men på vegne av mange!
Ann-Eva kommer opprinnelig fra Dyrøy og bor på
Finnsnes med ektemann og to barn.
For fire år siden, i april 2010, begynte hun i stillingen
som kirkeverge i Lenvik menighet, etter 15 spennende år i Telenor. I følge Ann-Eva selv hadde hun
ikke spesielt mye kjennskap til arbeidsområdet på
forhånd. Som vararepresentant i menighetsrådet i
et års tid hadde hun riktig nok deltatt i noen møter
og slik fått med seg en del nyanser fra det kirkelige
landskapet. Nærmest i tråd med uttrykket ”veien
blir til mens du går” gikk hun inn i sin nye rolle –
og lyktes!
Med kirkas verdigrunnlag i bunnen, åpne sanser og
med fokus på menneskelige ressurser har hun stått
for en lederfilosofi der alle blir sett og hørt. De ansatte i staben som hun daglig deler kontorfellesskap
med, ansatte i soknets øvrige kirker og kapell, frivillige som bidrar med enorm dugnadsinnsats på ulike
områder. Uansett hvem man snakker med så
skjønner man at Ann-Eva nyter stor respekt og har
satt spor etter seg på en positiv måte.
5
Ann-Eva trives i kirka og er opptatt av at flest mulig
skal kunne oppleve det samme. Gudstjenesten og
dens innhold står naturligvis i sentrum for all
kirkelig aktivitet. Men i en befolkning som spenner
fra 0 til 100 år vil det også være behov for andre
sosiale arenaer som gjerne kan tilrettelegges i
kirkelig regi. For eksempel ble Ann-Eva selv kjent
med Finnsnes kirke gjennom trilletreff da hennes
eldste sønn var baby. Der traff hun også soknepresten, Ruth Astrid, som hadde barn på samme
alder. Senere har de to sammen startet Legoklubben i kirka og driver den som frivillige ledere.
Aktiviteten er populær, og mange av mødrene de
ble kjent med på trilletreff møter opp med barna
sine som nå er kommet i småskolealder. I Lenvik
menighet fins det et utall av aktiviteter rettet mot
ulike grupper, fra babyer til de aller eldste. Det
meste foregår i Finnsnes kirke, men også i noen av
bygdene er det tilbud.
Ann-Eva understreker at å være kirkeverge er ikke
en enmannsjobb. Den består i å spille på lag med ansatte, frivillige, menighetsrådet og kommunen.
Dette lagspillet opplever hun har fungert fra første
dag. Hun ble godt mottatt av en positiv, arbeidsom
og samarbeidsvillig stab, som også viste evne og
vilje til nytenkning og endringer i arbeidssituasjonen. Hun trekker også fram samarbeidet
med menighetsrådet som en positiv erfaring. Rådet
består av folk som er ulike med hensyn til bakgrunn,
erfaringer og synspunkter, men som evner å ”dra
lasset” sammen, tenke nytt og finne løsninger. Ikke
minst har det betydd mye for henne å føle at menighetsrådets medlemmer har hatt tillit til henne. AnnEva kan ikke få fullrost den frivillige innsatsen som
utføres i hele menigheten, og hun er glad for å ha
blitt kjent med så mange trofaste ildsjeler.
Ann-Eva sitt nye arbeidssted er MITRA a/s, som er
lokalisert på Finnsnes og har avdelinger i Sørreisa
og Tranøy. Der er hun ansatt som administrativ
leder. Bedriften bygger på et verdigrunnlag der
enkeltmennesket står sentralt. Dette tiltaler henne
og gir inspirasjon til å holde fokus på god
personalledelse og sørge for at alle føler seg sett.
Hun forteller at hun ser mange områder der hun
kan nyttiggjøre seg kunnskap og erfaring fra tida
som kirkeverge. Det gjør oss litt stolte! Når hun
valgte å skifte arbeidssted, så er det fint å tenke på
at valget falt på MITRA. Gratulerer til dere! Og til
Ann-Eva: Takk for alt du har betydd for oss gjennom dine år som kirkeverge i Lenvik menighet: som
leder, som kollega, som samarbeidspartner og som
medmenneske. Lykke til videre, og takk for at du
fortsetter som frivillig i Lego-klubben!
6
Verdig grunnlovsmarkering i kirka
FINNSNES: Feiringa av 200 års jubileet for
grunnloven ble markert i en full Finnsnes
kirke på en minnerik måte.
Før gudstjenesten begynte, hilste Knut Melangen
fra ”200 år komiteen” og var inne på noe av det som
skjedde før man kom sammen på Eidsvoll i 1814.
Den danske kronprins, Christian Fredrik, stattholder i Norge, skrev et brev som ble lest i alle kirker
den 25. februar 1814, hvor det stod at alle distrikt
skulle velge talsmenn som skulle møte på Eidsvoll
for å gi landet en grunnlov. På samme måte som
grunnlaget for å skape grunnloven starta i kirken,
på samme måte starta derfor også 200 år jubileumsfeiringen i kirka, sa han blant annet.
Synnøve Berntsen leste så en prolog, skrevet av
forfatteren Edvard Hoem, som behandlet det som
skjedde i 1814 noe mer detaljert.
Spesiell liturgi
Det var tidligere sogneprest Odmund Brundtland
som forrettet gudstjenesten og han opplyste om at
denne gudstjenesten ville følge en spesiell liturgi,
som vi ikke hadde hatt før og heller ikke ville få høre
igjen. Salmene var alle salmer som man sang
allerede for 200 år siden.
Det var så innmarsj av dåpsbarn, foreldre og
fadder, og Elia Johansen, Silje Ovedie Farstad
Fallsen og Lilly Viola Simonsen ble døpt.
Seniorkoret gledet menigheten med blant andre
”Blott en dag” og ”Navnet Jesus”.
I sin preken tok Brundtland for seg det enestående som faktisk hendte den gangen i 1814.
– Den gangen var gudstjenesten tilordnet som
del i en kamp for Norges selvstendighet. Det valget
av tillitsmenn som skjedde var viktig, men enda
viktigere var vel den troskapsed som ble avsagt:
”Sværger I, at hævde Norges Selvstendighet og at
vove Liv og Blod for det elskede Fødeland”?
Det var spørsmålet og svaret lød:
Full kirke. Det var svært mange som hadde funnet vegen til feiringen av ”200 år jubileet” i Finnsnes kirke.
”Det sværger vi, så sandt hjælpe oss Gud og hans hellige Ord”.
Det var svaret.
I dag er det likevel et litt annet perspektiv jeg har
valgt, ikke det som hendte, men dette: Hvorfor
trengte vi en grunnlov og hvorfor trenger vi en
grunnlov i dag, sa han innledningsvis. På sin vanlige engasjerte måte utdypet han de spørsmålene.
Påminnelse
– Vi trenger stadig en påminnelse om hva som bor i
oss, i statsråder, stortingsrepresentanter og i hver og
en av oss. Ingen er fullkomne, ingen bør tenke: Jeg
trenger ingen grunnlov til rettledning, til
grensesetting. Vi trenger ydmykhet og selvkritikk.
Eller som Luther uttrykte det:
”Når hver sitt Guds ord høre vil,
Da står det godt i huset til”!
Brundtland kom så inn på trosopplæringen i
skolen, etter retter sagt mangelen på trosopplæring.
Det var i dag kirkas ansvar.
Gisundkoret avslutta grunnlovsmarkeringen
med ”Fagert er landet du oss gav”, ”Og eg veit meg
eit land” og ”Fader vår”.
En minnerik gudstjeneste, et grunnlovsjubileum
verdig.
7
Berntsen leste en prolog, skrevet av forfatteren
Edvard Hoem.
Birger Caspersen
[email protected]
Knut Melangen hilste fra ”200 års komiteen”.
En engasjert Oddmund Brundtland tok for seg i sin
preken det historiske som skjedde i kirkene den 25.
februar 1814.
8
KIRKA VAR FØRST!
Av. Knut Melangen
vi i Nord-Norge må bare finne oss i at det på grunn
av geografi og avstander ikke var mulig at representanter fra vår landsdel møtte.
Men det som skjedde på gudstjenesten 25.
februar var viktig, for valgene på denne ekstraordinære bededagen la grunnen for at vi fikk grunnloven, med alle de virkningene den førte til, fram
mot at vi ble en fri nasjon. Derfor var det naturlig at
vi i vår kommune startet markeringa av grunnlovsjubileet med en ekstraordinær festgudstjeneste i
Finnsnes kirke. Det samme skjedde en rekke andre
steder. Joda, det er godt å vite at kirka var med fra
starten av!
Vi har nok alle fått grunnlovsjubileet med oss. 1814
og 17.mai er et årstall og en dato som er ”spikret” i
de fleste nordmenns hoder.
Men det de færreste av oss er klar over, er at
de fleste store hendingene i 1814 faktisk startet opp
i kirka. Det såkalte ”mirakelåret” i norsk historie som begynte med Kielertraktaten 14. januar. der
Danmark avsto Norge til den svenske kongen, førte
seinere til Norges grunnlov 17.mai, og endte med
Norge som egen stat i union med Sverige. Men
akkurat den siste utviklingen, fra grunnloven til
unionen med Sverige, begynte med at den danske
regenten prins Christian Frederik, etter å ha innkalt
til et ”stormannsmøte” på Eidsvoll 16.februar, og
der fikk det råd å innkalle ei forsamling for å gi
landet en ny grunnlov. Dette resulterte i at Christian
Frederik bestemte at alle menigheter skulle samles i
kirkene på en ekstraordinær bededag 25. februar,
der det skulle velges valgmenn for valg av utsendinger fra menigheten til en ”riksforsamling” på
Eidsvoll for å gi landet en ny grunnlov.
Dette skjedde, og 10. april møttes utsendingene på Eidsvoll. !7.mai var grunnloven ferdig, og
UT2013- ungdommens kirketing:
Litt om UT:
De unge i kriken er et av hovedsatsningsområdene i
kirka og også i vårt bispedømme. Derfor sendes både
delegater fra Troms og Finnmark til et årlig ungdomsting for å diskutere ulike saker som angår
kirken.
UT 2013:
Jeg (Kristina) og Siri P. Simonsen var de som representerte Lenvik menighet på ungdomstinget i fjor
som var fredag 18.oktober til søndag 20.oktober
2013. De sakene som ble tatt opp på ungdomstinget,
var «mission impossible»- misjon og dialog, kirka
og homofili, kirkas ungdomsarbeid og «The missing
link» - kirka på internett.
Hva gjorde vi?
Vi skulle velge oss en gruppe som vi skulle jobbe
med i komiteer. I disse komiteene tok vi opp de ulike
sakene som vi har nevnt over. Det var mange som
hadde valgt grupper før vi kom på ungdomstinget,
så derfor var det noen grupper som var fulle når vi
Klausen elektro AS
Klausen Elektro driver med ordinært
installasjons arbeid. Vi monterer
elktriske anlegg i boliger, industrilokaler
og liknende.
Grønnjord
9302 Rossfjordstraumen
Mobil: 922 33 801 / 979 47 008
www.klausenelektro.com
9
skulle velge slik at vi ikke fikk den komiteen vi
egentlig ønsket å være på. Vi var da i komiteen som
skulle ta opp saken om «The missing link» - kirka
på internett der vi diskuterte hvordan kirken oppdaterte seg på internett og om det var andre mulige
kanaler vi kanskje kunne bruke for å få frem informasjonen bedre.
Det vi kom frem til, var at det kunne bli mer oppdateringer på nettsiden til kirken osv. slik at flere folk
kunne få med seg hva som skjedde i deres menighet
osv.
Som en oppsummering av denne helga, kan vi si at
vi lærte ganske mye og fikk med oss mye fin informasjon og fikk en del inspirasjon til for eksempel
hva vi kan gjøre mer av i vår menighet osv.
Vi vil også avslutte med å takke Lenvik Menighet
for at vi fikk muligheten til å dra på UT2013. Det var
en fantastisk mulighet. Tusen takk!
Skrevet av: Kristina M.A. Johnsen
Verdighet * Lang erfaring
Vi besørger alt ved begravelse i nært
samarbeid med pårørende og
deres ønsker.
Døgnvakt 77 84 11 30
10
Torbjørn Konradsen
Frihetsdrømmen som ble Norges Grunnlov
”saa vaagne vi vel opp engang og bryde
Lænker Band og Tvang”
I år – 2014 – jubilerer vi og feirer landets Grunnlov
som runder 200 år. Få om noen lands grunnlover
har en så anselig alder.
Jubileet blir behørig markert via et utall TV- og radioprogram, avisartikler, foredrag og seminarer,
teateroppsetninger etc. etc.
Og selvsagt vil også Lenvik kommune vite å høre
fra seg gjennom Grunnlovskomiteen, 17.maikomiteene rundt om i kommunen og kirken, vil vi
bli minnet om begivenhetene.
Lenvik menighet, i likhet med resten av landet, har
for øvrig startet feiringa allerede. Se omtale s. 6-8 og
s. 10-11.
Siden både land og kirke i år jubilerer og feirer
Grunnloven, og den gang stod skulder ved skulder
fram mot maidagene 1814, tar vi oss spalteplass til
en historisk lynvisitt 200 år tilbake i tid – til 1814 for
å se hvordan det hele startet.
I ”Grunnlovsåret” 1814, etter den lange ”400-årsnatta”, 434 år som lillebror i union med Danmark,
var Norge et av Europas fattigste land. Det gjorde
heller ikke saken bedre at unionen var tapende part
i napoleonskrigene, og at britiske krigsskip kontrollerte skipstrafikken langs kysten vår, og
blokkerte varetransporten til og fra Norge.
Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble Norge av
seierherrene etter Napoleons fall overgitt fra
Danmark til Sverige som kompensasjon for Sveriges
fortjenester under napoleonskrigene.
Men nordmennene var ikke tapt bak ei vogn, tvert i
mot. Nå var det tid for handling, og det raskt.
Dette førte til stor politisk aktivitet hvor kirken var
en del av spillet.
Allerede 25. februar ble et brev fra kronprins Christian Fredrik, stattholder i Norge, opplest i alle
landets kirker, hvor også 112 utsendinger fra alle
distrikt skulle velges som representanter til Riksforsmling på Eidsvoll for å gi landet en grunnlov.
Av brevet framgår det at prestene skulle holde en
kraftig og formanende tale etterfulgt av følgende ed:
”Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at
vove Liv og Blod for det Elskede Fedreland?”,
hvorpå menigheten skulle svare: ”Det sværge Vi,
saa sandt hjælpe oss Gud og hans hellige Ord!”
At edsavleggingen var forpliktende, ble
markert ved undertegnelse av en erklæring om
at hele menigheten hadde avlagt eden.
Tilblivelsen av Norges Grunnlov i maidagene
1814, var vel det en nærmest kan definere som
et under, eller var det en drøm?
Drømmen om frihet, om at Norge igjen skulle
stå på egne bein hadde sterk gjenklang i mange
kretser på denne tiden, og forherligelsen av vikingtida hvor Norge var en selvstendig og fri nasjon, hadde særlig god klang.
Biskop, dikter/salmedikter Johan Nordahl
Brun (1745 – 1816) skrev diktet ”For Norge,
Kiempers Fødeland”. Ikke minst verselinjene
”saa vaagne vi vel opp engang og bryde
Lænker, Band og Tvang”, var sikkert også
drømmen Eidsvollsmennene drømte. De var
neppe ukjent blant et frihetslengtende folk
heller.
Eidsvollsmennene kjente nok også til de politiske strømninger ute i verden, særlig tanker
fra Opplysningstidens idealer, og da spesielt
tanker fra den franske filosofen Charles
Montesquie om maktfordelingen i samfunnet.
De var ganske så sikkert også påvirket og inspirert av ideene rundt Den amerikanske uavhengighetserklæringen 1776 og fra den franske
revolusjon 1789.
Men det var vanskelige og krevende tider
landet gjennomlevde, og det krevde politisk
kløkt.
Vårt folks drømmer og styrke, kanalisert gjennom Eidsvollsmennene, bar vårt land mot frihet
og selvstendighet, selv om det skulle gå årtier
før drømmen ble virkelighet.
Grunnloven av 1814 var inndelt i fem hovedområder med geniale, gjennomtenkte og velformulerte paragrafer i tilknytning til hvert
område: – Om statsformen og religionen; - Om
den utøvende makt, kongen og den kongelige
familie; - Om borgerrett og den lovgivende
makt; - Om den dømmende makt; - Andre
bestemmelser.
At Grunnloven av 1814 var et gedigent
dokument, hersker det ingen tvil om, dette til
tross for at bare ca. 40 % av menn (embetsmenn,
bønder og byborgere) over 25 år fikk stemmerett.
I tillegg kan nevnes den såkalte ”Jødeparagrafen”, som forbød jøder og jesuitter å komme
til Norge. Dette var en lei sak det stod stor strid
om. ”Jødeparagrafen” ble opphevet i 1854 etter
stor innsats fra dikteren Henrik Wergeland.
Grunnloven skulle vise seg å være levedyktig,
11
og har stått som en påle til vern for vårt lille
land gjennom 200 år. Ikke minst stod den fjellstøtt i mange harde konfrontasjoner under
unionen med Sverige gjennom 91 år, fram til det
geniale ”pennestrøket” 1905: I tråd med Grunnloven førte dette til oppløsning av unionen og
et fritt og selvstendig Norge.
Som rimelig kan være, har Stortinget fra tid til
annen måttet gi nye lover tilpasset nye utfordringer og krav. Men tross skiftende tider og
endret syn på mangt og mye, - hovedprinsippene i Grunnloven har ligget fast!
Gratulerer med 200-årsdagen!
Årbok for Lenvik 2013
Boka selgs på Bok og Media, Finnsnes og på Libris Tromsø
Hvis du ønsker å supplere din årboksamling, er det fortsatt mulig å
kjøpe tidligere utgaver til sterkt redusert pris.
Kontaktperson: Torbjørn Konradsen, Tlf. 930 87 981
Jostein Hagestad, Tlf. 400 41 252
Benytt
Blomsterfondet
Blomsterkort får du kjøpt via
Telefon nr. 77 85 02 00
12
LABYRINTEN
Sarah Blamire
Hva er Labyrinten?
Labyrinten er et symbol for vår reise gjennom livet
og er en veldig gammel kristen tradisjon.
Når vi går inn i den gir det tid til å reflektere over
vår egen reise mot Gud og hvordan denne relasjonen kan hjelpe og guide oss i vårt daglige liv. De
som har vandret ofte i Labyrinten opplever ofte følelsen av indre fred, oppmuntring og kanskje også
utfordring.
Første gangen menigheten vår fikk oppleve
Labyrinten i Finnsnes kirke, var før påsken i 2013.
Responsen var god, så vi bestemte oss for å gjenta
opplegget før jul samme året.
Med god hjelp fra konfirmantforeldre ble stolene i
kirkerommet plassert i labyrint-formasjon. Etterpå
ble 12 bønnestasjoner satt opp
På ”Baksia” i Troms Folkeblad kunne vi lese
følgende: ” Velkommen til adventslabyrint i Finnsnes kirke. Denne spesielle labyrinten følger de tre
vise menn sin reise til krybben i Betlehem. Du er
invitert til å være med å stoppe opp på forskjellige
stasjoner. Labyrinten skal hjelpe deg å finne selveste
kjernen i den travle juletida”
I løpet av de tre dagene Labyrinten var åpen, hadde
over 70 personer vært innom,- fra barn m/foreldre
til de godt voksne som vanligvis kommer til tirsdagsandakten.
De besøkende ble oppfordret til å skrive en kommentar og evt forslag til endringer. Det kom mange
positive tilbakemeldinger, og det varmet!
Eksempler: *Kjempebra! *En stor velsignelse å være
med på. *En flott reise og et pusterom som gjør
godt. *Veldig bra! *Et flott tiltak- takk!
Også i år vil vi tilby vandring i Labyrinten i
fastetiden, og vi håper mange vil gripe denne anledningen til en stille stund for meditasjon og
ettertanke i hverdagen.
Hvis noen kan tenke seg å bidra med praktisk hjelp
i forbindelse med forberedelse og etterarbeid, så blir
vi veldig, veldig glade!
Da er det bare å ringe Sarah på tlf 90 40 66 51
Ny salmebok
I 2013 ble det gitt ut ny salmebok til bruk i Den
norske kirke. Lenvik menighet har ikke tatt denne i
bruk ennå, men menighetstrådet har vedtatt at man
skal gå til innkjøp av Salmebøker til Rossfjord kirke
og Lenvik kirke, samt korallbøker når det er rom for
dette i budsjettet. Når dette er kjøpt inn, vil vi ta i
bruk den nye salmeboken i hele menigheten. På
Finnsnes og Nord-Senja ved å fortsette og bruke
powerpoint, i Rossfjord og Lenvik kirke med nye
almebøker.
Ny liturgi
Den norske kirke har i mange år jobbet med å utarbeide en ny liturgi. I den nye ordningen, kan den
enkelte menighet gjøre egne valg i forhold til
liturgiske ordninger, både når det gjelder liturgiske
ledd, valg av ordlyd og valg av liturgisk musikk. I
Lenvik har Finnsnes kirke vært med som
prøvemenighet siden 2008, og etter en lang prosess
har menighetsrådet landet på tre gudstjenesteordninger som nå er godkjent av biskopen, og tatt i
bruk i hele menigheten.
I høymessen er det ikke gjort de veldig store endringene i forhold til det som menigheten kjenner fra
1977-liturgien. Vi har beholdt den liturgiske
musikken, med unntak av bønnesvaret i forbønnsdelen, og vi kan bruke et «Kyrie» med melodi av
Ivar Jarle Eliassen. Når det gjelder liturgiske ledd,
er det nytt at gudstjenesten starter med informasjon
og 3 slag med kirkeklokkene. Vi har fått en samlingsbønn etter nådehilsen, og kollektbønnen er tatt
bort. Det er små endringer i nattverdliturgien. Vi
står friere i forhold til å formulere egne forbønner,
og den nye ordningen gir mulighet for å involvere
flere i gjennomføringen av gudstjenesten.
Den forenklede gudstjenesten har noen færre ledd
enn høymessen, og har også noen ledd som liturgen
kan bestemme om skal være med eller ikke.
I familiegudstjenestene har menighetsrådet vedtatt
en enkel liturgisk ordning som gir gode muligheter
for å involvere barn i gjennomføringen av gudstjenesten. I tillegg er «skattekista» med som utgangspunkt for prekenformidlingen, og vi bruker en enkel
trosbekjennelse i tillegg til den apostoliske. Ofte
bruker man bønnevandring i stedet for eller i tillegg
til en lest forbønn.
Den største forandringen er kanskje at vi har tatt i
bruk nytt Fadervår. I 2005 ble det nye testamentet
13
gitt ut på nytt, og da kom også Fadervår i ny språkdrakt. Dette Fadervåret brukes nå ved alle kirkelige
handlinger i Lenvik.
Fadervår er en bønn som er kjent og kjær for mange,
og vi ser at det er mange barn som lærer denne av
sine foreldre og besteforeldre. Den nye ordlyden er
gjengitt nederst på siden her, og kan klippes ut og
legges i Bibelen eller på nattbordet, eller henges opp
på kjøleskapet. Den er ikke så ulik den gamle, og
således ikke så vanskelig å lære. Og nå man har
brukt denne noen ganger, ja, så blir man glad i
denne utgaven også - og kjenner den igjen når man
kommer til kirka!
Herrens bønn
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden
slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ny gudstjenesteforordning
I forbindelse med arbeidet med ny liturgi utfordret
biskopen menighetsrådet til å se på gudstjenesteforordningen samtidig. Forordningen handler om det
totale antall gudstjenester i en kirke/kapell, samt
fordelingen mellom høymesser, forenklede gudstjenester og familiegudstjenester. Det har vært arrangert arbeidsmøter rundt i menigheten, i
tilknytning til de ulike kapell og kirker, og her har
vi spurt den «lokale menighet» om deres ønsker for
gudstjenestene på stedet. Dette har resultert i at det
er blitt langt flere familiegudstjenester i menigheten,
og fire søndager i året vil det være to gudstjenester
på en søndag i Finnsnes kirke, familiegudstjeneste
og kveldsgudstjeneste eller høymesse.
14
Skoleprosjekt i Lubumbashi – Kongo
I Kongo må foreldrene betale for barnas skolegang. Ikke alle har råd til dette. Derfor startet noen av oss i
Lenvik menighet i 2009 et prosjekt for å betale skolegang til 50 barn i Lubumbashi i sør Kongo.
Prosjektet heter Congo Christian Children Education Project (COCCEP). Dette skal hjelpe foreldreløse barn,
barnesoldater, barn fra fattige familier og barn som blir avvist av samfunnet. Prosjektet bidrar til at barn får
en bedre nåtid og framtid. Det koster 60kr pr måned for at et barn skal få gå på skole.
Målet i prosjektet er at barn skal lære å lese og å skrive. Per i dag har vi klart å ha faddere for 50 barn. Vi
håper å nå vårt mål om å verve faddere til 100 barn. Du oppfordres til å gi håp og støtte for et eller flere barn
i Kongo! Blir du med?
Du kan betale 60 kr hver måned eller 600kr for et helt år. Det du gir går direkte til barnas skolegang. Prosjektet
driftes med svært lave administrasjonskostnader fordi det er styrt av frivillige, både i Norge og Lubumbashi.
Støtten du gir betyr uendelig mye for disse barna.
Kontor nr. til Skoleprosjekt i Kongo: 4776 1633135
For flere opplysninger kontakt
Michel Mulumba
Tlf.: 970 85 433
Kjellrun Skoglund
Tlf.: 971 08 185
15
Min salme
Alf Lorentzen, tidl. skolesjef i Lenvik
Ånd fra himlen, kom med
nåde
Ånd fra himlen, kom med nåde,
Kom her ned med lys og liv.
La din guddomsmakt nu råde,
Salighetsforstand oss giv!
Livets ord du selv forklare,
Så det virke hva det vil,
La oss her dets kraft erfare,
Fyll vår sjel med hellig ild!
En salme som ofte dukker opp i tankene mine
Det er gjerne slik at det er en opplever i barneårene, husker en vanligvis utover i det voksne
livet, ikke minst det som skjedde i ens tidligste
skoleår.
Fra mine første år i barneskolen er det enkelte
ting jeg husker særlig godt, blant annet en
salme vi ofte sang. På den tida sang vi mye i
skolen, både sanger og salmer.
Fast på timeplanen var en salme ved
skoledagens begynnelse, og det samme etter
siste time.
Disse salmene fikk vanligvis elevene høve til å
velge sjøl, og enkelte salmer ble valgt langt
oftere enn andre – og det var salmer en kanskje
ikke skulle tro var høvelig for små barneskoleelever.
Det var særlig en salme som ble valgt igjen og
igjen, og første verset i den salmen kunne alle
elevene.
”Ånd fra himlen, kom med nåde, kom her ned
med lys og liv…”: Ikke noen typisk barnesang,
sett med dagens øyne, men vi likte den og sang
den oftere enn noen annen salme.
Da jeg selv begynte som lærer, i det samme
skolehuset der jeg sjøl hadde vært elev, var det
ennå vanlig å synge en salme ved skoledagens
begynnelse og slutt, og jeg lot også elevene få
velge hvilke salmer vi skulle synge. Også i den
klassen ble denne salmen oftest valgt.
Hvorfor det ble slik også i denne klassen er ikke
lett å forstå. Kanskje var det slik at jeg ubevisst
påvirket elevene til dette valget.
For meg har det alltid vært slik at denne salmen
har gitt meg en rolig og trygg følelse. Kanskje
var det slik elevene følte det: Den passet inn i
det trygge og rolige miljø i disse klassene?
Jeg tar meg ofte sjøl i at jeg går og nynner denne
salmen som synges så sjelden i dag.
Fremdeles gir den meg en følelse av ro og
trygghet…
16
- Jula varer helt til påske...
”Ei vandring gjennom juleevangeliet”
Dette innlegget kom etter at julenummeret av
Kirke og Menighet var gått i trykken. Derfor tar vi
det med nå, og gir ordet til innsenderen, Svein
Arild Berntsen:
”Jula” har glitret …
"Jula har glitret lenge i butikkene.....
Vi er i en tid der krefter vil nøytralisere budskap og
tradisjoner.
Med årets Julespill i Finnsnes kirke,så har små og
store fått tatt del i det noe viktig som ikke finnes i
butikkhyllene.
Sammen med barnehagene på Finnsnes,så fikk jeg i
denne uka oppleve årets JULESPILL i Finnsnes
kirke.
Ei vandring gjennom juleevangeliet.
Først er det prisverdig at barna får sjanse til å oppleve dette,og ikke bli fratatt en slik
tradisjon.Det er viktig at dem får danne sine egne
tanker om dette.
Den største ros må vi vel gi til de voksne aktørene
som i lang tid har jobbet med dette, og gitt av sin
tid,overskudd og hjertevarme.
De tre vise menn: For vi så hans stjerne i
Østen, og er kommet for å tilbe han. Og se,
stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran
dem inntil de kom til stedet der barnet var.
Selve scenene og kostymearbeidet var
jo
praktfullt..!!.
Jeg fikk sett hvor stor respons og glede barna viste
under vandringen.
Jeg er evig takknemlig får at Lenvik menighet
prioriterer slikt arbeid.
Her legger de en grunnstein -med nytt liv og nye
muligheter for oss alle
-som selve JULA bare kan gi oss.
Håper mine bilder forteller resten...av det jeg hadde
på hjertet.
SveinA.Berntsen
Jesus ble født i Bethlehem
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte.
Hun svøpte han og la han i en krybbe,
fordi det ikke var rom for dem i
herberget.
17
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.
Under: Hyrdene på marken
Det var noen hyrder der på stedet som holdt
nattevakt over sin hjord.
Gjør bilen klar til sommeren!
•
•
•
•
•
•
EU-kontroll
4-hjulskontroll
Reparasjon av alle typer bil
Oljeskift
Små og stor service
Service på ditt airconditon-anlegg
Servicesenteret
Finnsnes AS
Tlf. 77 84 02 58 - 911 19 515
Du finner oss mellom Statoil og Apoteket
18
Av Av Harald Jakobsen
tanker langs veien
Finnes Gud?
På dette spørsmålet finnes det vel egentlig bare to
svar- enten ja eller nei. Men mange av oss havner
vel i «vet ikke- gruppen». De som er troende, vil
selvsagt svare klart JA på spørsmålet, mens de som
er ateister, vil svare like klart NEI.
Det er selvsagt vanskelig å forstå at en allmektig
Gud ikke ordner opp i all elendigheten i verden. I
tillegg har vi fått Darwins utviklingslære som sier
oss at verden ikke ble skapt på seks dager, men at
livet på jorda her utviklet seg over millioner av år.
Men om vi tror på et «Big Bang» og utviklingslæra,
har vi likevel et forklaringsproblem. Et Big Bang kan
ikke oppstå av ingenting. Noe måtte være der førtrolig både gasser og faste stoffer. Jeg tenker at gassene laget « banget», men man måtte jo ha noen
faste materialer å skape jorda og andre planeter av,
sola og månen, stjerner og andre solsystemer. Noe
måtte være der før banget. Hvem som hadde skapt
det, blir da det store spørsmålet. Å tro at dette hadde
skapt seg selv, er heller ikke så lett å tro.
Jeg tror jeg skal forlate min «filosofering» der , og
heller fortelle en historie som hendte meg for godt
og vel ti år siden. Da hadde jeg bedt med meg ei
gruppe elever fra Finnfjordbotn, som jeg var kontaktlærer for på overnattingstur til hytta på YtreSenja.
Da vi kom utover, var det strålende vær. Jeg tok ei
lita gruppe elever med i båten, og gikk ut i strålende
solskinn. Etter kort tid hadde vi fått to storseier og
flere små. Vel fornøyde gikk vi på land. Men forholdene kan skifte fort. Dagen etter var tåka så tett
at det ikke var mulig å se over Veimannsfjorden,
enda den vel ikke er stort mer enn hundre meter
brei. Men vi ble likevel enige om å prøve å gå ut.
Først gikk vi rett over fjorden, til vi kunne se land.
Så fulgte vi landet til vi kom til Løkta. Derfra stakk
jeg ut kursen, og gikk ut i tåka. Jeg ba elevene
framme i båten om å holde utkikk etter markeringsbøyene til et lakseoppdrett, for der skulle det være
en god fiskegrunne. Selv holdt jeg øye med kjølstripa for å forsikre meg om at vi ikke gikk i ring. Etter
ei stund oppdaga elevene ei bøye. Men jeg fikk det
ikke å stemme at det var skrevet et båtnummer på
den. Det brukte det ikke å være på oppdrettsbøyene.
Jeg måtte innrømme for meg selv at jeg hadde rotet
oss bort. Mens vi lå og lurte på hva vi nå skulle
gjøre, ble det plutselig en bittelite glippe i tåka, og
ei av jentene utbrøt: «Er ikke det den lykta vi startet
ut fra? Det var det! Jeg måtte motvillig innrømme
for meg selv at vi likevel hadde gått i ring. Men nå
hadde vi funnet et landemerke, så vi kunne stikke
ut en ny kurs hjem.
Mens jeg skriver dette, kommer jeg på en strofe fra
ei plate fra «Hekla stålstrenger». Den lyder noe sånt
som: «Har du fyr, har du løkter langs din vei»
Hvis man tror på Gud, fungerer han som en et
fyrtårn som viser rett vei. Men selv om en ikke tror,
kan Bibelen og dens bud virke som lykter langs livsveien vår, så vi ikke går i ring eller roter oss bort.
Lykke til på veien!
19
20
Etiopiske lekkerbiskener
FINNSNES: Den internasjonale kafeen i Finnsnes
kirke var meget godt besøkt.
På lørdag formiddag var det internasjonal kafé i
Finnsnes kirke, med delig mat og flott underholdning. Denne gangen var det etiopisk mat, sang og
dans. Kirkestua var stappfull, så enkelte måtte
faktisk finne seg plass å spise andre steder.
Det hele startet med at Seniorkoret sang blant
annet ”Kjærlekens tid” og ”Du har noe ingen andre
har”, så fikk man etiopisk sang og dans. Familien
Moldsvor avsluttet den innledende underholdningen, med mamma Ingvild Moldsvor ved pianoet
og som vokalist, datter Mia Synnøve også som
vokalist og pappa Ingar på bass, kunne tilhørerne
glede seg over ”I’m singing” og ”He still cares”.
Familien Moldsvor, med pappa Ingar på bass,
mamma Ingvild på piano og vokal og datter
Mia Synnøve som vokal.
Etter det kunne man få kjøpe fristende
kulinariske herligheter med opprinnelse i Etiopia og
kaker av mer kjent utgave. Hyggelige damer hjalp
kundene til å få en tallerken som bestod av forskjellige retter som passet sammen. De som ønsket det,
kunne også få ekte etiopisk kaffe fra nyrista
kaffebønner. Små kopper, men sterk smak.
Etter alle hadde fått noe å spise, fikk men nok et
innslag med etiopisk dans. Det var dans til en
smittende rytmisk musikk, dans som må medgis
skille seg adskillig fra tradisjonell, traust norsk
folkedans!
En meget hyggelig internasjonal kafé, både
kulturell og kulinarisk.
Foto og tekst av Birger Caspersen
21
Stappfullt. Det var ingen
ledige plasser i kirkestua.
Etiopiske godsaker.
Klar. Her står servitørene klare til å servere
etiopiske lekkerbiskener.
Eskedar Abebe.
Serverer. Eskedar Abebe serverer en ferdig middagstallerken. I bakgrunnen Bruktowit Kasu
med lille Veronica.
Middagstallerken.
Middag. En etiopisk middag kan som denne
bestå av spinat, rødbeter, lammekjøtt, kål,
poteter, gulrøtter og pannekake av byggmel.
22
Bare vatn eller mer?
av Oddmar Mathiassen, Silsand
Med ulikt dåpssyn skulle kristne i ulike leirer
kunne møtes i denne erkjennelsen fra apostelen
Paulus: ”For vi forstår stykkevis—”. I dåps-/
misjonsbefalinga fra kirkas Herre, Jesus Kristus, i
Matt. 28 er ordren: ”Gå derfor ut og gjør alle
folkeslag til disipler, idet dere døper dem — og
lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.” Her
er rekkefølgen ”døper” og ”lærer”. Vatnet er synlig
, noe rensende og nødvendig for livet. Vatnet tok
Jesus og gjorde til ytre tegn på Guds ysynlige gaver,
fyfed at Guds ord kommer til vatnet, blir det et
sakrament, sa kirkefader Augustin, f. 354 e. Kr.
Sakramentene - dåp og nattverd - formidler Guds
nåde til oss mennesker. Jesu person og frelsergjerning er den grunn dåpen skjer på og ikke ved
menneskelige lovgjerninger. På siste blad i Bibelen
(Åpenb. 22, 17) sies dette klart slik: ” - og den som
vil, han ta livsens vann uforskyldt.” (som en gave)
Gjennom dåpen kommer et menneske i et livssamfunn med Jesus Kristus. ”- han som begynte en
god gjerning i dere, skal fullføre den -”.(Fil. 1, 6)
Den første pinsedagen uttalte ap. Peter at dåpen
GIR ”tilgivelse for syndene” og ”Den Hellige Ånds
gave”. ”For løftet gjelder dere og deres barn og alle
som er langt borte -.” (Ap. gjern. 2, 38-39) I Efes. 5,
26 leser vi at Herren ved dåpens vatn renser dem
som han gjør til sine menighetslemmer. I Tit. 3, 5
står det klart at Gud frelser oss ved dåpen, vi blir
født på nytt. Ikke minst når kreftene minker for meg
og mange i høg alder blir dåpens nåde et ankerfeste
- et fundament for frimodighet og håp.
”Engang de ut fra fedrebo omkring i verden
vanker. Da være dåp og kristen tro det arme
hjertes anker!” (J. N. Brun)
Jesus sine disipler/elever trudde først at barna
måtte bli voksne for å komme inn i Guds rike og
forsøkte derfor å vise de små bort fra Jesus. Jesus
sier: Hindre dem ikke! Himmelriket hører SLIKE
til.” (Matt. 19, 13-15) I dag synger vi fra Salmer 1997:
”Ingen på jorden er himlen så nær som barnet han
tar i sin favn.”
Er dåpen et nådemiddel fra Gud, skulle også barna
få del i det. Jesus tok i mot de som blei båret til han
i tru - både den verkbrudne og små barn.
Den norske kirke døper når foreldre kommer og
svarer ja til dåpen og kristen opplæring. Det viser
tru/tillit og omsorg for barnet. Hvem utenom Gud
kan sette seg til dommer over de som slik bærer
fram sine barn?
Jesus døpte verken voksne eller barn, men han
velsigna barna enda de ikke forstod så mye. Hva
forstår egentlig vi voksne av Guds under?
Johannes døperen sa: ”Jeg døper bare med vann.”
Han døpte de som bekjente si synd. Likevel bad
Jesus, som den syndfrie som ”bærer verdens synd”,
om å bli døpt med Johannes sin dåp.(Johs. 1, 29) Vi
kan ikke følge eller etterligne Jesus i denne hans
stedfortrederdåp. Vi bør heller ikke blande den sammen med den kristne dåp, som blei praktisert fra
den første pinsedag etter Jesus hadde fullført si
frelsergjerning.
For Israel var det sjølsagt at åtte dagers guttebarn
kunne bli en del av Guds paktsfolk gjennom omskjærelsen. Dåpen kalles i Kol. 2, 11 for ”Kristi omskjærelse”. Jesus talte til israelitter hvor barna hørte
med. Dersom da barn ikke skulle døpes, ville han
vel ha sagt det. I Ap. gj. 16,15 står da også dette:
”Sammen med hele sitt hus (sin familie) ble hun
(Lydia) døpt”. I 1. Kor. 1,16: ”Jeg (Paulus) har riktignok også døpt Stefanas og hans familie”. Var det
ikke barn i disse familiene?
”Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds
rike likesom et lite barn, skal ikke kom inn i det,” uttaler Jesus i følge Mark. 10, 15. Vi synger: ”Som når
et barn kommer hjem om kvelden og møtes av en
vennlig far - slik var det for meg å komme til Gud
—.” Et lite barn kan eie en bankkontogave uten å
vite om det. Skulle da ikke Gud kunne gje barna del
i sine gaver gjennom dåpen? For døpte som i voksen
alder vender seg bort fra Gud, står løftet fast fra
Guds side. Slik er det vei tilbake til dåpens løfteord
- slik vi leser om ”Den bortkomne sønnen”. (Luk. 15,
11- 32) Foreldre som har mista sitt barn uten at det
er blitt døpt, far stole på Jesu ord i Matt. 18, 14: ”Slik
vil heller ikke den himmelske Far at en eneste av
disse små skal gå tapt”. Det Gud ikke har gjort kjent
for oss, overlater vi trygt i hans hender.
Barnedåp forutsetter en kristen menighet med ansvar for opplæring. Slik er det naturlig at voksne i
misjonsland blir døpte først før deres barn. Så kan
en spørre: Er Den norske kirke i dagens sekulariserte samfunn istand til å følge opp dåpsbefalinga,
som forutsetter opplæring av døpte barn? Der ligger
fortsatt utfordringa for kirka til å nå flere med dåpsopplæring og for foreldre til å ta mot slik
opplæring for sine døpte barn.
23
24
Nyttig informasjon
Konfirmasjonsdatoer 2014:
Konfirmanter fra Silsand 9A: lørdag 3. mai
Konfirmanter fra Silsand 9B: søndag 4. mai
Konfirmanter fra Finnsnes 9A og 9B: lørdag 10. mai
Konfirmanter fra Finnsnes 9C og 9D: søndag 11. mai
Konfirmanter fra Husøy: 4. mai
Konfirmanter fra Fjordgård: konfirmasjon annethvert år.
Konfirmanter fra Kårvik/Bjorelvnes: Lenvik kirke, Bjorelvnes søndag 18. mai
Konfirmanter fra Gibostad/Lysbotn: Lenvik kirke, Bjorelvnes søndag 11. mai
Konfirmanter fra Rossfjord: 25. mai
Konfirmanter fra Botnhamn: Lysbotn 25. mai
Klokken 11.00 alle dager og alle steder.
I neste utgave av Kirke & Menighet, som kommer på sensommeren, trykker vi gruppebilder av årets
konfirmanter. Derfor ber vi om å få tilsendt bilder så snart som mulig etter konfirmasjonen,
slik at vi har oversikt når vi begynner planleggingen av bladet.
Hilsen redaksjonen.
Sendes det til adressa vår: [email protected]
TRENGER DU
ELEKTRIKER
?
Tlf.: 77 84 06 28 Fax: 77 84 08 99 E-post: [email protected]
Svein Eidissens v. 59 Pb. 243. 9305 FINNSNES
Impuls 2014 Trondheim
I år var vi - Kristina og Susanna - så heldig at vi fikk
dra på Impuls Trondheim som foregikk i
Charlottenlundhallen litt utenfor Trondheim sentrum.
Vi begynte reisen vår tidlig fredags morgen fra Finnsnes med hurtigbåten til Tromsø, og tok fly videre til
Trondheim derfra. Dette tok stort sett hele dagen. Da
vi kom frem til Trondheim til der vi skulle være, registrerte vi oss og ble innkvartert på skoler i
nærheten av hallen.
Litt fakta om Impuls:
Impuls er en kristen ungdomsfestival/konferanse
som varer fra fredag til søndag. Under denne festivalen skjer det mye forskjellig. Blant annet Celebration der vi hører på en som taler og synger
lovsanger sammen, seminarer er det også.
Hva skjer?
Hele lørdagen var full av seminarer. Det var alt fra
forelskelse, kjæreste og Gud, tro og fornuft og Jesus
Loves Electro hadde et seminar som de kalte «shit
in, shit out». Dette seminaret handlet om hvordan vi
skulle oppføre oss på sosiale medier og slikt. Hva
som man skulle publisere og hva man ikke burde ha
Til venstre: God stemning.
Bildet er fra konserten med «Jesus Loves
Electro» på lørdagskvelden.
Under: En av talerne under Impuls 2014
Trondheim.
25
på sosiale medier. Det var et veldig bra seminar som
jeg følte vi fikk mye ut av egentlig.
Det var også mulig å gå til forbønn, der noen av
medhjelperne/veilederne ba en bønn for deg. Du
trengte ikke ha noe spesielt du vill bli bedt for, men
du kunne gå til forbønn om du for eksempel bare
hadde lyst å bli bedt for. Dette var en mulighet som
alle fikk under celebration hver dag.
På lørdagskvelden hadde «Jesus Loves Electro» en
konsert. Eller det var vel ikke akkurat en konsert,
men det var mye liv vertfall. Folk hadde det morsomt
og koste seg kjempemasse. Det var også mulig å få
kjøpt glowsticks slik at det skulle bli mer som en
«fest». Egentlig ganske vanskelig å beskrive hvor
god stemning det var inne i hallen under konserten,
det var nesten som om taket lettet hvis man kan si
det på den måten
Til slutt vil vi avslutte med å takke de som har vert
med på og gjort denne helga fantastisk. Vi vil takke
Lenvik menighet for at de lot oss dra på denne turen.
Det har vert en utrolig lærerik tur med minner for
livet. Bare det å få være med andre kristne ungdommer er kjempepositivt. Vi har lært mye som vi
kan ta med oss videre, og dette er absolutt et minne
for livet.
Skrevet av: Kristina M.A. Johnsen og Susanna
Blamire
26
«Omsorg for hverandre»
På butikken
Av: Sokneprest Ruth Astrid Stellmacher
«Omsorg fra Gud»
Gudstjenesten
Gud har omsorg for oss, og av og til opplever vi
konkrete bønnesvar som viser Guds omsorg.
Ei dame forteller at det var like før jul, og hun var
veldig sliten. Faren hennes døde den høsten, og hun
hadde ei uke igjen på jobb før juleferien. Hun visste
ikke hvordan hun skulle klare uka som lå foran
henne. Det var søndag, og hun gikk på gudstjeneste.
Ved begynnelsen av gudstjenesten, oppfordret
presten menigheten til å gi Gud en utfordring. Dette
traff henne, og hun ba Gud om krefter til å klare den
kommende uka på jobb. Hun merket ingen forandring der og da, men da hun gikk fram for å ta imot
nattverd, først brødet og så vinen, opplevde hun at
Gud møtte henne. Da hun drakk nattverdvinen,
kjentes det som om vinen rant ut i hele kroppen. Utover dagen merket hun en endring, kreftene kom
sigende, og hun klarte uka på jobb.
I denne historien (som jeg har fått lov til å fortelle)
forteller hun om hvordan hun opplevde Guds omsorg – hun bad til Ham om hjelp, og Han svarte
henne. Gud har omsorg for hver enkelt av oss, Han
hører når vi ber, så la oss leve i Guds omsorg.
For noen uker siden hadde jeg med Hannah Timea
(2) på butikken. Jeg stod og pakket varene, og denne
dagen ble det tre poser fulle av varer. Da kom det ei
eldre dame bort til meg og lurte på om hun skulle
hente ei vogn til meg så jeg kunne kjøre varene ut
til bilen – hun syntes visst jeg hadde mye å bære på.
Jeg takket høflig nei, og tenkte inni meg at nå må du
visst lære å ta imot hjelp, Ruth Astrid. Da kom en
eldre mann bort til meg, og tilbød seg å bære en av
posene ut til bilen, jeg takket pent nei igjen, og
tenkte at dette klarer jeg jo selv. Men han kom bort
til meg da jeg skulle gå ut, og bar en av posene bort
til bilen.
Og jeg tenkte da jeg hadde satt meg i bilen at å leve
i omsorg for hverandre, ikke bare handler om å vise
omsorg til andre, det handler like mye om å ta imot
omsorg!
Postadresse:
AKTØR som bygger as
Pb.223
9305 Finnsnes
Tlf: 77 87 01 00
Fax: 77 87 01 01
E-post: [email protected]
Gave til Givertjenesten Lenvik menighet
4776 10 95044
Gave til Givertjenesten
Lenvik menighet
Givertjenesten
Lenvik menighet
Postboks 404
9305 FINNSNES
4776 10 95044
Gave/frivillig abonnement til «Kirke & menighet» - menighetsblad for Lenvik sokn
4776 10 95044
Gave/frivillig abonnement
Bilde av Ivar Jarle
Eliassen
Kirke & menighet/ Lenvik menighet
Postboks 404
9305 FINNSNES
4776 10 95044
27
28
Tlf. 77 84 72 43
Følg oss på
Her legger vi ut aktuelle tilbud og aktiviteter.
Du finner oss også på: www.bogront.no/solblomsten
Vi holder til i Otterveien 1, Finnsnes
Tlf. 77 85 13 00
9389 Husøy i Senja
29
Kristen litteratur.
Kristen/klassisk musikk.
Barnebøker, lokal litteratur.
Reiseguider. Hobby fra Panduro
Storgt. 19, Finnsnes
Telefon: 77 84 24 50
Mail: [email protected]
Vangen VVS AS
Storgata 40, Finnsnes
Tlf. 77 84 11 32, fax. 77 84 52 35
e-post: [email protected]
MED GODE
FISKERETTER
OG STOR
A LA CARTE MENY
Åpningstider:
Mandag - lørdag 1100 - 22 00
Søndag 1200 - 2200
Laukhellavegen
Postboks 144,
9370 Silsand
Telefon: 77 84 40 10
www.senjastua.no,
epost: [email protected]
middagsarrangement - kurs -
konferanser
30
SLEKTERS GANG
Døpte
Finnsnes kirke 29.12.2013
Finnsnes kirke 10.11.2013
Finnsnes kirke 09.02.2014
Emma Thalie Guttormsen
Mathias Emilian Kristiansen
Oda Marie Henrikø Nilssen
Martin Øfeldt
Sondre Julian Byberg-Simonsen
Sanne Annie Hagerupsen
Elijah Kjell Hansen-Linaker
Lenvik kirke 17.11.2013
Matheo Leander Gustavsen
Theo Johansen
Tobias Myrvang-Sivertsen
Lenvik kirke 16.02.2014
Finnsnes kirke 05.01.2014
Ellinor Magdalene Fallsen Seljenes
Kristoffer Guttormsen
Tilde Marie Rødberg Hestvik
Finnsnes kirke 24.11.2013
Finnsnes kirke 23.02.2014
Finnsnes kirke 12.01.2014
Avelina Bakkeid
Aron Kristian Berg
Jakob Eios
Alice Susanna Kela
Othalie Liene Berg Simonsen
Tia Brynjulfsen
Gryllefjord kapell 12.01.2014
Alva Synnøve Rasmussen
Målselv kirke 01.12.2013
Sivert Kristiansen
Finnsnes kirke 25.12.2013
Finnsnes kirke 02.03.2014
Finnsnes kirke 02.02.2014
Maximillian MacDonald Beaton
Reindalen, Tranøy 26.12.2013
Sander Olai Simonsen
Straumen kapell, Sørreisa
23.02.2014
Nikoline Bryhn Pedersen
Tromsø domkirke 02.02.2014
Theo Emilian Hillestad
Silje Ovedie Farstad Fallsen
Lilly Viola Simonsen-Sørmo
Ella Johansen
Linnea Olsen
Olivia Isobel Leigh Acuzar Teigen
Liam Langnes Andreassen
Alexandra Bårdsen
Nelly Marie Rong Hagerupsen
Vigde
Finnsnes kirke 28.12.2013
Siw Helen Engel Andreassen & Omar Kato
Svorkmo
Finnsnes kirke 14. 02. 2014
Liudmila Shpynova & Odd Halvdan Jakobsen
Finnsnes kirke 22. 02. 2014
Neresa Sagamang Onoten & Jarl-Åge Hanssen
Sandbakken kapell 01.03. 2014
Joy Amante Cahapunon & Tore Andrev Nordli
Begravelsesbyrået
for Lenvik og Senja
Sandbakk Begravelsehjelp
778 40499
Senja Begravelsesbyrå
www.sandbakkbegravelse.no
778 53701
31
Gravlagte
Navn
Ivar Arnkjell Kiil
Mary Evanna Johansen
Fødselsdato Dødsdato
11.06.1931
16.04.1922
14.11.2013
19.11.2013
Kirke
Finnsnes kirke
Begr.Dato
25.11.2013
Finnsnes kirke
29.11.2013
Finnsnes kirke
29.11.2013
Vunni Panora Meyer Pettersen
01.08.1926
19.11.2013
Botnhamn ungdomshus 28.11.2013
Hedly Johan Reinholdtsen
24.08.1948
22.11.2013
Sandbakken kapell
03.12.2013
30.12.1933
28.11.2013
Fjordgård kapell
10.12.2013
Leiv-Helge Kvalvik
30.05.1964
Ingeborg Jensine Hansen
14.11.1919
Stig-Alvin Lauknes
27.08.1961
Astrid Oline Henriette Johnsen
Erna Larsen
Rosa U
19.07.1930
23.12.2013
22.11.2013
27.11.2013
12.12.2013
18.12.2013
27.12.2013
Finnsnes kirke
Rossfjord kirke
05.12.2013
20.12.2013
Sandbakken kapell
30.12.2013
Finnsnes kirke
02.01.2014
Kirsti Hedrun Lande
01.05.1949
02.01.2014
Sandbakken kapell
09.01.2014
Henny Sofie Jørgensen
20.10.1931
05.01.2014
Lenvik kirke
13.01.2014
Arvid Oddbjørn Simonsen
29.08.1942
02.01.2014
Lenvik kirke
10.01.2014
Signor Johan Sandnes
07.01.1945
15.01.2014
Sandbakken kapell
23.01.2014
Ruth Julianne Kristine Kalvik
04.07.1942
17.01.2014
Finnsnes kirke
27.01.2014
Harald Andreas Nikolai Antonsen 20.03.1931
20.01.2014
Fjordgård kapell
31.01.2014
Robert Andreas Holmstad
31.01.2014
Finnsnes kirke
12.02.2014
Karen Johanne Hjemgård
Liv Jørgensen
29.10.1925
17.03.1927
Ingolf Halvard Mikalsen
27.10.1932
Marianne Svanhild Olsen
14.08.1947
06.07.1932
16.01.2014
19.01.2014
20.01.2014
31.01.2014
Lenvik kirke
Finnsnes kirke
Rossfjord kirke
Finnsnes kirke
24.01.2014
30.01.2014
29.01.2014
06.02.2014
Karen Helene Nymo
11.05.1928
02.02.2014
Lysbotn kapell
07.02.2014
Guri Johnsen
05.01.1928
06.02.2014
Finnsnes kirke
14.02.2014
Paula Marie Nylund
10.05.1930
05.02.2014
Finnsnes kirke
13.02.2014
Edna Olaug Kristiansen
23.03.1925
13.02.2014
Sandbakken kapell
20.02.2014
Åshild Møller
16.09.1948
18.02.2014
Finnsnes kirke
26.02.2014
Marit Kjellstad
Laila Anne Haldis Westby
Henny Johanna Berntsen
16.04.1945
06.06.1932
25.10.1937
17.02.2014
20.02.2014
23.02.2014
Finnsnes kirke
Finnsnes kirke
27.02.2014
03.03.2014
Fjordgård kapell
Klara Dyvike Oliva Gerhardsen
02.06.1920
24.02.2014
Finnsnes kirke
Anne-Lise Jørgensen
15.03.1942
26.02.2014
Finnsnes kirke
Olav Lindstad
24.01.1930
24.02.2014
28.02.2014
Finnfjord kirkegård
05.03.2014
04.03.2014
07.03.2014
Gudstjenesteliste
for Lenvik sokn
23. mars (Maria budskaps dag)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Rossfjord kirke – Familiegudstjeneste kl. 1100
Gibostad kapell – Familiegudstjeneste kl. 1700
30. mars (3.søndag i fastetiden)
Finnsnes kirke – Forenklet gudstjeneste kl. 1700
Botnhamn eldrebolig – Samtalegudstj. kl. 1700
4. april – fredag
Finnsnes kirke – Forenklet høymesse kl. 1900
6. april (4. søndag i fastetiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Fjordgård kapell – Høymesse kl.1100
Husøy kapell – Familiegudstjeneste. 1700
13. april (Palmesøndag)
Finnsnes kirke – Familiegudstjeneste kl. 1100
Gibostad kapell – Høymesse kl. 1200
17. april (Skjærtorsdag)
Sandbakken kapell – Høymesse kl. 1100
Lysbotn kapell – Høymesse kl. 1100
Finnsnes kirke – Forenklet gudstjeneste kl. 1900
18. april (Langfredag)
Lenvik kirke – Langfredag kl. 1100
Finnsnes kirke – Langfredag aften kl. 1900
19. april (lørdag)
Rossfjord kirke – Påskenatt kl. 2300
20. april (Påskedag)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Husøy kapell – Høymesse kl. 1100
21. april (2. påskedag)
Botnhamn eldrebolig – Høymesse kl. 1100
Tennskjær bygdehus – Høymesse kl. 1100
27. april (2. søndag i påsketiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
1. mai (torsdag)
Finnsnes kirke – Forenklet gudstjeneste kl. 1100
3. mai (lørdag)
Finnsnes kirke – Konfirmasjonsgudstj. kl.1100
4. mai (3. søndag i påsketiden)
Finnsnes kirke – Konfirmasjonsgudstj. kl. 1100
Husøy kapell – Konformasjonsgudstj. kl. 1100
www.lenvik.kirken.no
Med forbehold om endring.
Se annonse i TF.
10. mai (Lørdag)
Finnsnes kirke – Konfirmasjonsgudstj. kl.1100
11. mai (4. søndag i påsketiden)
Finnsnes kirke – Konfirmasjonsgudstj. kl. 1100
Lenvik kirke – Konfirmasjonsgudstjeneste kl. 1100
17. mai (Lørdag)
Fjordgård kapell – Familiegudstjeneste kl. 1030
Rossfjord flerbrukshus – Fam.gudstj. kl. 1100
Gibostad kapell – Familiegudstjeneste kl. 1200
Lenvik kirke – Familiegudstjeneste kl. 1300
Finnsnes kirke – Familiegudstjeneste kl. 1700
18. mai (5. søndag i påsketiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Lenvik kirke – Konfirmasjonsgudstjeneste kl. 1100
25. mai (6. søndag i påsketiden)
Rossfjord kirke – Konfirmasjonsgudstj.e kl. 1100
Lysbotn kapell – Konfirmasjonsgudstj. kl. 1100
Finnsnes kirke – Familiegudstjeneste kl. 1700
29. mai (Kristi himmelfartsdag)
Finnsnes kirke – Forenklet gudstjeneste kl. 1100
1. juni (Søndag før pinse)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Sandbakken kapell – Høymesse kl. 1700
8. juni (Pinsedag)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Gibostad kapell – Høymesse kl. 1200
Husøy kapell – Familiegudstjeneste kl. 1700
9. juni (2. pinsedag)
Fjordgård kapell – Høymesse kl. 1100
15. juni (Treenighetssøndag)
Botnhamn ungdomshus – Familiegudstj. kl. 1100
Lenvik kirke – Høymesse kl. 1100
Finnsnes kirke – Familiegudstjeneste kl. 1700
22. juni (2. søndag i treenighetstiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
29. juni (3.søndag i treenighetstiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Rossfjord kirke – Forenklet høymesse kl. 1100
Lysbotn kapell – Forenklet høymesse kl. 1200
6. juli (4. søndag i trefoldighetstiden)
Finnsnes kirke – Høymesse kl. 1100
Fjordgård kapell – Høymesse kl. 1700
e-post: [email protected]