1. No category

Fagskolen Tinius Olsen
PROSJEKTRAPPORT 2014:
Trailer Anti Brake
Av
Utarbeidet av:
Klasse: 2FBI
Edin Abelseth
Antall sider: 42
Frode Fjøslid Simensen
Vedlegg: 14
Kim Stian Næss
Innlevert dato: 02.06.2014
Sammendrag:
Denne prosjektrapporten belyser prosessen med å utvikle produktet Trailer Anti Brake
(forkortet TAB). Prosjektet går ut på å laget et produkt som skal være et hjelpemiddel for de
som rygger med tilhenger. Dette fungerer slik at man skal blokkere tilhengerdragets
bevegelse ved rygging, slik at hengerbremsen ikke blir aktivert.
Ettersom TAB også har vært et tidligere prosjekt, går dette spesifikke prosjektet ut på å
videreutvikle produktet og gjøre låsmekanismen elektrisk styrt.
Under prosjektperioden har det blitt utviklet og produsert et komplett automatisert produkt.
Denne prosessen har gått fra idéutvikling til utarbeidelse av et fullstendig
produksjonsunderlag, med tekniske tegninger og mekaniske beregninger gjort ut ifra krav
satt av arbeidsgiver, samt bruksområde. Produksjonsunderlaget ble deretter levert til en lokal
samarbeidspartner for produksjon av en prototype. Selve sluttmonteringen har blitt utført av
gruppen selv, og resultatet er et produkt laget etter våre ønsker og spesifikasjoner.
Funksjonalitet og bruksområde på prototypen har møtt de kravene som var satt i forkant,
samt de kravene vi har funnet ut vil være gjeldende ved en typegodkjenning. En slik
godkjenning vil være nødvendig for å kunne bruke produktet på offentlig vei.
En forutsetning for prosjektet var å utarbeide en forretningsplan, da en naturlig del av
prosjektet var å gjøre produktet salgbart. Forretningsplanen har blitt utviklet for firmaet
CarTechSolution, som er navnet på bedriften studentene ønsker å starte i forbindelse med
videre produksjon og salg av TAB. Forretningsplanen omhandler informasjon om firmaets
bakgrunn, mål og visjoner. Det har blitt utført behovsundersøkelser, kartlegging av
konkurrenter og marked, i tillegg til at det også har blitt utført økonomiske beregninger. De
økonomiske beregningene som er gjort i denne planen viser hvilke investeringer bedriften
må gjøre ved ny-oppstart, hvilke faste og variable kostnader firmaet vil ha, samt beregning
av kapitalbehov ved oppstart. Utover dette er det også gjort beregninger på kalkyler i form
av selvkost og bidragsmetodene. Alt dette er gjort for å få en god oversikt om
forretningsideen faktisk er levedyktig.
Emneord: Trailer anti brake, Tilhenger anti brems, TAB, CarTechSolution
Forord
Denne rapporten skal belyse Cartechsolution sitt produkt Trailer Anti Brake og hvordan veien
til et ferdig produkt har vært. TAB er et tidligere skole prosjekt som flertallet av medlemmene
i Cartechsolution har vært med på, her ble det laget en manuell prototyp av produktet. I denne
rapporten legges det vekt på videreutvikling av produktet for å få det automatisert, og hvordan
dette har foregått.
Dette har vært et skoleprosjekt som bilklassen ved Fagskolen Tinius Olsen har utviklet og
jobbet med igjennom de to årene vi har gått her. Prosjektet har vært budsjettert og finansiert
av gruppemedlemmene.
Bakgrunnen og ideen for prosjektet kom fra Faglærer Inge Heien ved Fagskolen Tinius Olsen.
Han hadde selv opplevd et behov for nettopp dette produktet. Inge Heien har vært en god
medhjelper og stilt til disposisjon både egne erfaringer og tanker, han har vært en hjelpende
drivkraft for å få prosjektet i gang.
Vi vil takke hovedveileder Jonny Kurt Pettersen for veiledning og gode tips underveis i
prosjektperioden. Videre retter vi en takk til:
Stine Hvila Lind
Tommy Hvidsten
Per Anton Hansen
Per Terje Mathisen
Alexander Furua Hansen
Einar Teigstad Lervik
Henrik Mathiesen
Linda Jacobsen Gjelsvik
Tusen takk for god hjelp og veiledning!
Innhold
DEL 1: PRODUKTET ................................................................................................................ 1
1.1: TEMA, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING ........................................................................ 1
1.1.1: TEMA OG BAKGRUNN .................................................................................................................... 1
1.1.2: PROBLEMSTILLING ........................................................................................................................ 3
1.1.3: AVGRENSNING AV PROBLEMSTILLINGEN ...................................................................................... 4
1.1.4: DEFINISJON AV BEGREPER I PROBLEMSTILLINGEN ........................................................................ 6
1.2: TEORI ................................................................................................................................... 7
1.3: METODE/FREMGANGSMÅTE ................................................................................................ 12
1.4: RESULTAT ........................................................................................................................... 15
1.5: DRØFTING/DISKUSJON......................................................................................................... 17
1.6: KONKLUSJON/OPPSUMMERING............................................................................................ 18
DEL 2: PROSESSEN ................................................................................................................ 19
2.1: REFERAT FRA ARBEIDET. .................................................................................................... 19
2.2: PLANLEGGING .................................................................................................................... 23
2.2.1: TIDSBRUK .................................................................................................................................... 23
2.2.2: PLAN FOR ARBEIDET .................................................................................................................... 26
2.2.3: GRUPPELEDELSE .......................................................................................................................... 27
2.3: KOMMUNIKASJON ............................................................................................................... 29
2.4: RESSURSER ......................................................................................................................... 30
2.5: LÆRINGSUTBYTTE .............................................................................................................. 32
2.6: VERKTØY OG PRAKSIS......................................................................................................... 38
2.7: KONKLUSJON ...................................................................................................................... 41
Del 1: Produktet
1.1: Tema, problemstilling og avgrensning
1.1.1: Tema og bakgrunn
Hvordan oppstod ideen
Ideen bak dette prosjektet kommer opprinnelig fra mekanikklærer Inge Heien. Han henvendte
seg til gruppa vår med et problem når det gjaldt rygging av tilhenger til bil. Problemet var at
når han skulle rygge en tungt lastet henger opp en liten bakke låste bremsene seg på og han
klarte ikke å få hengeren opp.
Hvorfor oppstod dette problemet?
De aller fleste tilhengere i dag har en påløpsbrems, dette hadde også Inge Heiens tilhenger.
Denne fungerer slik: når bilen bremser, presses hengerens vekt mot bilen. I hengerens drag er
det et stempel som dermed blir trykt sammen. Denne bevegelsen utløser tilhengerens bremser
gjennom et stag/wire system. Ref. Vedlegg 1. Årsaken til at Inge Heien opplevde dette
problemet var altså at tilhengerens påløpsbrems ble engasjert. Dette skjedde ved at draget ble
dyttet sammen på grunn av vekten av hengeren, motstanden til hjulene på tilhengeren og
presset fra bilen.
Var det et behov for et slikt produkt?
Gruppa henvendte seg til forskjellige bruks markeder der vi spurte tilhenger-leverandører,
samt personer som både bruker tilhenger i forbindelse med jobb og fritid. Vi oppdaget både
behov og mangel på et produkt som hindrer at påløpsbremsen reagerer ved rygging. Ut i fra
undersøkelsen så vi at problemene ofte er i sammenheng med tungt lastet henger og
motbakke. I undersøkelsen kom det også fram at noen av tilhengerprodusentene har laget en
egen løsning på dette, men denne fungerer ikke alltid optimalt. Vi mener vi har kommet frem
til en løsning som vil være mer stabil.
1
1. Årsprosjekt
Prosjektgruppa valgte som 1. års prosjekt å konstruere og produsere en prototype på et
produkt som skulle låse bevegelsen i draget etter ønske. Gruppa kalte produktet Tilhenger
Anti Brems, heretter bare forkortet TAB. Produktet består av en fremre del og en bakre del.
De to delene festes i dragets eksisterende hull på hver sin side av den bevegelige sylinderen.
På den fremre delen er det montert en mekanisk lås som forbinder de to delene sammen
igjennom en låsetapp. Dette gjør at draget ikke kan trykkes sammen og påløpsbremsen vil
ikke bli engasjert. (Se skisse av fjorårets TAB Vedlegg nr. 4). Vi fikk låne et tilhengerdrag av
tilhengerprodusenten Tysse for å utvikle produktet. 1. års prosjekt var begrenset til
funksjonalitet og passform, derfor fikk denne prototypen kun en mekanisk lås som man
manuelt måtte ut av bilen for å aktivere og deaktivere.
Valg av 2.årsprosjekt
Når prosjektgruppa skulle velge 2. årsprosjekt var det et naturlig valg å videreutvikle den noe
ufullstendige prototypen av TAB fra 1. året. Dette fordi vi hadde fått god tilbakemelding og
en klar anbefaling om videreutvikling fra veileder og fagleder fra 1.års prosjekt. TAB er
relatert til den biltekniske utdanningen medlemmene får ved Fagskolen Tinius Olsen.
Prosjektet omhandler også nesten alle de andre fagene i lærerplanen. Fag det er lagt ekstra
vekt på er blant annet elektroteknikk, lovkunnskap, markedsføring og teknisk dokumentasjon.
Endringer fra 1. års prosjekt
Prototypen vi utviklet det 1. året hadde kun en mekanisk lås, og brukeren måtte ut av bilen for
å benytte seg av den. Muligheten var da tilstede for at brukeren kunne glemme den i låst
posisjon og påløpsbremsen ville være ute av drift. Dette var ikke tilfredsstillende og vi kunne
derfor ikke få produktet godkjent til bruk på offentlig veg. Vi valgte derfor å konstruere et
automatisk låssystem som skulle styre låsen til TAB automatisk som følge av signal fra bilens
ryggelys. Dermed trenger ikke brukeren å gå ut av bilen for å aktivere den, og han kan ikke
glemme å deaktivere låsen når bruk er gjennomført.
2
1.1.2: Problemstilling
Problemstilling
I dette prosjektet skal vi videreutvikle en prototype og en idé fra 1. års prosjekt til et salgbart
ferdig produkt for ettermarkedet. Dette innebærer at vi skal finne en løsning for de manglene
som fantes ved forrige prototype, samt sørge for å oppfylle de krav og regler som er i henhold
til å få dette godkjent for bruk på offentlig vei.
Mangler på prototype som skal forbedres:
Manuell lås.
Låsmekanisme for trang pasning. Må lirkes inn.
Ikke godkjent for bruk og uten muligheter for godkjenning.
2. års prosjekt konkrete problemstilling
Automatisere TAB.
Få produktet godkjent, eller komme så nærme godkjenning som mulig.
Forbedre låsmekanismen.
Utvikle en forretningsplan til videre salg og distribusjon.
Produktet
Selve produktet TAB skal som beskrevet i bakgrunnen til prosjektet hindre at det oppstår
problemer med at påløpsbremsen aktiveres ved rygging av lastet henger. Dette er et problem
for mange som bruker tilhenger til daglig, både i yrkes- og fritidssammenheng.
Hva kan skje når påløpsbremsen engasjeres ved rygging:
Slitasje på clutch/bil.
Unødvendig manøvrering frem og tilbake.
Slitasje på tilhenger/bremser.
Unødvendig stress og bekymring for fører.
TAB skal hindre at disse tingene skjer og sørge for en problemfri ryggeopplevelse.
3
1.1.3: Avgrensning av problemstillingen
Mekaniske begrensinger
Vi har satt belastningskravet for TAB til en henger på 3500kg som blir rygget opp en helling
på 15 grader. Dette tilsvarer en bilhenger med middels bil på og en vanlig låvebro. Når det
gjelder oppkobling av det elektriske ved TAB opp mot bilen, er dagens biler så forskjellige i
utførelse og oppbygning at vi har sett oss nødt til å se bort i fra dette.
Elektrisk system
Når det gjelder produktets elektriske system, har vi begrenset prosjektet til å omhandle
systemet som går fra tilhengerkontakten og ut til TAB. Grunnen til dette er at vi ser at det er
for mange forskjellige løsninger og plassering av komponenter, blant de forskjellige
bilmerkene og modellene på markedet i dag.
Krav til produktets funksjon
TAB skal automatisk hindre at bremsene kommer på ved rygging.
Føreren av bilen skal ikke måtte gå ut for å oppnå dette.
TAB skal ikke hindre den vanlige påløpsbremsen på noen måte.
Varslingssystem ved feil. Det skal være elektriske endebrytere som føler om
låsesplinten har gått til ønsket posisjon, for å sikre at produktet ikke skal påvirke
bremsen ved normal kjøring. Dette vil også være nødvendig i henhold til
typegodkjenning av produktet.
Krav til produktets form og utførelse
Universalt. Det skal med mindre endringer kunne brukes på flere tilhengertyper.
Enkel montering. Dette vil si at TAB skal kunne monteres på tilhengerdraget, uten
behov for modifisering av tilhengeren.
Servicevennlig. Enklest mulig konstruksjon.
Robust.
4
Økonomiske krav knyttet til fremstilling av produktet
Det er satt en øvre grense fra prosjektgruppen når det kommer til kostnader for utvikling av
prototype til 3500kr.
Krav som følge av regler ved godkjenning
For å kunne bruke TAB på offentlig vei, må det foreligge en typegodkjenning fra
Vegdirektoratet på produktet. Kravene som må oppfylles for å få en slik godkjenning er
mange og søknadsprosessen er omfattende. (Kravene for godkjenning finnes i vedlegg nr. 8).
Krav som følge av sikkerhetshensyn
Produktet skal ikke under noen omstendigheter kunne påvirke bremsen ved vanlig
kjøring.
Skulle dette skje, ville det eksempelvis være som å kjøre en tungt lastet henger, uten
hengerbrems.
I forbindelse med dimensjonering har vi valgt en sikkerhetsfaktor på 1,5 eller over.
Sikkerhetsfaktoren er satt til et minimum på 1,5 for at produktet skal ha en margin i tilfelle
brukerfeil som for eksempel overlasting av tilhenger.
5
1.1.4: Definisjon av begreper i problemstillingen
Begreper i problemstillingen
Automatisere TAB – med dette mener vi at TAB skal styres automatisk uten at brukeren må
aktivere det selv.
Forbedre låsmekanismen- På låsmekanismen som den første versjonen av TAB benyttet,
måtte låsetappen igjennom et hull for å låse hengerdraget fast. Med å forbedre menes det at vi
skal lage en ny og bedre versjon som ikke har de samme problemene og svakhetene.
Servicevennlig- med et servicevennlig produkt menes at produktet skal bestå av enkle og
robuste deler som i utgangspunktet ikke skal trenge vedlikehold.
Robust produkt- siden TAB også skal brukes under vinterhalvåret må det tåle et tøft miljø
med salt og fukt, samtidig som det trenger lite vedlikehold. Dette medfører at utførelsen på
TAB må være relativt ukomplisert og robust. Derfor blir antall bevegelige deler holdt nede på
et minimum.
Godkjenning- Med godkjenning menes det at produktet må ha en typegodkjenning fra
Vegdirektoratet for å kunne brukes på offentlig vei. For å få en slik godkjenning må det
utfylles en søknad som beskriver at produktet er laget etter gjeldene regler og forskrifter.
6
1.2: Teori
Konstruksjon
Under utviklingen av TAB har det vært lagt ned en betydelig arbeidsmengde i konstruksjonsberegninger for å kunne dimensjonere produktet slik at det skal tåle den bruken det er ment
for. Det kreves også mye dokumentasjon for å kunne komme med en reel prototype som er
klar for masseproduksjon. Før dette tegningsunderlaget ble laget i Autodesk Inventor, måtte vi
se på følgende:
Mekaniske beregninger:
Det ble satt en forutsetning på at hengeren produktet skulle benyttes på, ikke kunne overstige
en totalvekt på 3500kg, samt at den kan brukes opp mot 15° hellinger. Deretter ble det gjort
en beregning på hvor mye produktet vil bli belastet med på disse forutsetningene.
Produktet har blitt designet slik at det skal være minst mulig bevegelige deler, og at det skal
være oversiktlig og enkelt å endre de belastede delene om dette skulle være nødvendig.
Belastede deler er de delene som skal sørge for å låse bevegelsen til draget, siden disse må ta
opp kraften som hengeren dyttes med.
Neste steg var å regne ut alle dimensjoneringer på de belastede deler, å finne nødvendig areal
i forhold til bøyespenninger, skjærspenninger og boltdimensjon. Når disse beregningene ble
gjort, ble det også tatt høyde for en sikkerhetsfaktor. (For mek. beregninger se vedlegg nr. 5).
Under disse mekaniske beregningene ble det benyttet teori i form av lærebok i mekanikk,
samt teknisk formelsamling:
Vollen, Øystein, 2010, Statikk og fasthetslære, NKI Forlaget AS, Bekkestua.
Pedersen, Svein, Gustavsen, Jan, 1998, Teknisk formelsamling med tabeller, Gyldendal
7
Materialvalg
Hvilket material TAB skulle konstrueres i var veldig vesentlig for både videre utregninger og
produktet i seg selv. Det ble her tatt hensyn til materialets styrke, holdbarhet og sveisbarhet.
Det ble gjort et valgt i at hele konstruksjonen lages i S355J2 konstruksjonsstål. Betegnelsen
S355J2 S står for følgende: S= konstruksjonsstål, noe som i praksis betyr at dette er et egnet
stål å konstruere og utvikle TAB i. 355 er minste flytegrense i N/mm2 og kan kalles et litt
bedre konstruksjonsstål, samtidig som dette er ganske lett å få tak i, på samme nivå som S235
stål. J2 er krav for slagseighet ved temperaturer ned til –20 grader celsius, dette er noe vi også
satte som et krav siden dette produktet skal kunne brukes både sommer og vinter. Vi valgte
S355J2 har en passende bruddfasthet for produktet, og at den må sveises sammen. Derfor vil
etterbehandling være nødvendig, og det ville derfor ikke ha vært hensiktsmessig å bruke
eksempelvis galvanisert stål. Det er her tatt en forutsetning for at delene må etterbehandles i
form av pulverlakkering eller galvanisering.
Ørnulf Grøndalen, 2002, Materiallære, Fagbokforlaget, Bergen
Teknisk Tegning / Autodesk Inventor
For å designe produktet ble det brukt et dataprogram som heter Autodesk Inventor.
(For mer informasjon om Inventor se punkt nr. 2.6 Verktøy og praksis). Inventor ble brukt
underveis som de mekaniske beregningene ble utført, dette var fordi at vi da kunne se hvilke
dimensjoner vi måtte ha, samtidig hvor mye plass det var å jobbe med. Delene til produktet
ble tegnet i flere konstruksjonstegninger, som i programmet blir kalt IPT filer. Deretter ble
disse delene satt i en IAM fil, også kalt sammenstillingstegning hvor de til slutt utgjorde et
komplett produkt. Dette gjorde da at vi kunne se hvordan delene passet sammen, og hvilke
endringer som skulle være nødvendig. Til slutt la vi disse tegningene på IDW filer, som også
er kalt utskriftsark. Selv om vi gjorde våre mekaniske utregninger manuelt, kjørte vi en
simulasjon i Inventor for å se hva som belastes, og om dette holder mål. Dette gjøres ved å
sette inn en kraft på de utsatte punktene, for så å se hvor mye de tåler og hva en eventuell
deformasjon ville bli. (For tegningsunderlag se vedlegg nr. 6)
Ivar Øien, 1993, Maskintegning, Gyldendal AS, Oslo
8
Automasjon
Siden TAB må styres automatisk ble den elektriske delen en sentral del i prosjektet. Som
underlag og teori har vi brukt undervisningsfoiler fra faget «Elektriske Drifter» og boken
«Styring med digitalelektronikk og PLS». Denne boka tar for seg de komponentene som er
aktuelle i digitalteknikk og PLS, den gir en innføring i programmering og feilsøking på enkle
modeller.
Til å konstruere og utforme den elektriske kretsen har vi brukt et dataprogram som heter ISIS
Proteus. Dette er et profesjonelt program for å tegne og konstruere elektriske
koblingsskjemaer og kretser med mulighet for å simulere de. Man velger komponenter fra et
kartotek og legger de enkelt ut på et brett. De fleste elektriske komponenter ligger ferdige i
dette kartoteket innebygd i programmet, noe som gjør det til et brukervennlig og nyttig
program. Etter at kretsen er tegnet ferdig kan man simulere kretsen og sette ut målepunkter.
På denne måten kan man sjekke at spenningene er riktige og at kretsen virker. Etter at kretsen
var ferdig koblet vi den opp i skolens testbrett. Dette er en måte å dobbeltsjekke at kretsen
fungerer. (For koblingsskjema se vedlegg nr. 7).
Tommy Edvardsen Hvidsten, Eilif Johansen, Styring med digitalelektronikk og PLS, VK1
elektromekaniske fag.
Godkjenning:
For at produktet skal kunne brukes på offentlig vei i Norge og de fleste andre land må
produktet ha noe som kalles en typegodkjenning. En typegodkjenning er et dokument som
forteller at vårt produkt er trygt og lovlig å bruke til det formålet det er ment for. Å få en slik
godkjenning er en stor og omfattende prosess der det må innleveres en søknad om
godkjenning til Vegdirektoratet. Denne søknaden må utarbeides etter gjeldene regler og
direktiv for vårt produkt i de land som det skal brukes i. I første omgang vil vi fokusere på å
få vårt produkt godkjent for bruk i Norge.
Det finnes flere regelverk og forskrifter vi må forholde oss til under arbeidet med dette.
9
Regler for godkjenning:
Reglene som gjelder for selve godkjenningsprosessen er beskrevet i: Forskrift om
godkjenning av bil og tilhenger til bil. (Se vedlegg 8).
Formålet med forskriftene er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar
hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriftene skal
også sikre like konkurransevilkår.
Disse forskriftene finner du blant annet på lovdata.no, og omhandler i korte trekk om hva som
kan godkjennes og hvordan, hvem som kan utføre godkjenningen, hvilken kjøretøykategori de
forskjellige tilhører, samt hvilke styringsdirektiv som ligger til grunn. Vårt prosjekt havner
under kjøretøygruppe:
Kjøretøygruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer. Med hastighet over 40 km/t
a)
Kjøretøygruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
b)
Kjøretøygruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke
over 3500 kg.
Regler for godkjenning av produktet:
Reglene og forskrifter som gjelder for selve produktet er beskrevet i kjøretøyforskriften.
Kjøretøyforskriften har det samme formålet som avsnittet over, men er mer rettet mot de
tekniske kravene som omhandler kjøretøyet (Definisjon på kjøretøy: Innretning som er
bestemt til å kjøre på bakken uten skinner). Her beskrives bla spesifikke regler som
omhandler påløpsbrems, ryggesperre, og varslingssystem. Det er dette regelverket vi må
forholde oss til og jobbe etter når vi produserer vårt produkt. (Se vedlegg 8)
Overordnede regler og direktiv
Alle Norske forskrifter og regler som omhandler kjøretøy, har en form for overordnet direktiv,
i vårt tilfelle er det EØS/EU direktiv 2007/46/EF, med forordningsdirektiv EF 1060/2008 som
gjelder. Dette er EØS direktiv som gjelder for alle land i EØS/ EU, de Norske direktivene er
forenklede og omgjort direktiv tilpasset Norge. Dette er de direktivene nevnt over som er
styringsdirektiv, og som er hovedregelverket en må forholde seg til. I vedleggene til direktivet
ligger det to bilag (V1 og XI) som angir lister over særdirektiv/rettskrav (oversikt over
tekniske krav.) som vi er nødt til å følge under vår søknadsprosess. (Se vedlegg nr. 8).
10
Forretningsplan
Et av målene med prosjektet var å gjøre produktet salgbart. For å få en god oversikt over
forretningsideen, markedet og økonomien, valgte vi å lage en forretningsplan. Med dette får
man et innblikk i om bedriften kan forventes å være bærekraftig.
Viktige punkter under utarbeidelsen av en forretningsplan er:
Forretningsplanen er i hovedsak en øvelse eller ”simulator” som klargjør vesentlige
forhold, med formål om å avklare om du bør starte virksomheten.
Når bedriften er etablert, kan bruk av forretningsplanen redusere risikoen den første
kritiske tiden.
En forretningsplan skal ikke være større eller mer komplisert enn den trenger. Hvor
omfattende og stor en forretningsplan trenger å være avhenger av mange faktorer:
Størrelse på bedrift, kompleksitet og investorer.
Uansett vil en forretningsplan i all hovedsak bestå av følgende punkter:
Sammendrag: Hva skal du tjene penger på?
Markedet: Kundegrupper, kjøpskriterier og geografiske marked ut i fra konkurrenter.
Initiativtakere: Personalia, kontaktinformasjon, eierforhold. Hvem står bak ideen,
hvem støtter den og samarbeider du med erfarne ressurspersoner?
Organisering og administrasjon: Organisasjonsform, eierform, bemanning,
lokalisering.
Forretningsidé: Hva skal du tjene penger på? Forretningsideen bør være veldig kort,
og konkret beskrive hva bedriften har ambisjoner om å gjøre, samt hva som er unikt
med dette, sammenlignet med andre.
Under utarbeidelsen av forretningsplanen har vi brukt hjemmesidene til Altinn og Innovasjon
Norge. Her ligger det informasjon som omhandler nyetablering og drift av en bedrift. Der
ligger det også veiledninger og maler til de forskjellige punktene som en forretningsplan bør
inneholde. Man kan også finne huskelister og gode tips for alt som har med etablering og drift
av egen virksomhet og gjøre. I tillegg til mye undersøkelse og bruk av materiale på internett,
har vi brukt bøker fra fagene Ledelse, Økonomi og Markedsføring. (For forretningsplan se
vedlegg nr. 9).
11
Holan, Mette og Høiseth, Per, 2010, Økonomistyring, NKI Forlaget AS, Oslo
Hjertnes, Frode, 2009, Markedsføring, Organisasjon og Ledelse, Fagbokforlaget AS, Bergen
Jarle, Ivar og Brustad, Roger, 2001, Prosjektstyring, Gyldendal AS, Oslo.
1.3: Metode/fremgangsmåte
Veien frem til et ferdig produkt har inneholdt flere vesentlige faser. Hver og en av disse
fasene har vært med på å forme produktet til det det er i dag. Nedenfor beskrives hver av de
forskjellige fasene.
Produktets fremgangsmåte:
1.Behov
Når det gjelder produktets fremgangsmåte ble hele prosjektet startet ut ifra et behov som var
for produktet TAB. Det ble tidligere laget en enkel mekanisk prototype for å løse dette
problemet. I denne sammenheng er det videreutviklingen av prototypen det her tas stilling til.
(For mer utfyllende bakgrunn se punkt 1.1.1).
2. Idemyldring
Det ble det gjort en idemyldring hvor forskjellige tanker og modeller ble diskutert. Felles for
alle disse ideene var at produktets utførelse måtte ha samme hensikt, nemlig å låse bevegelsen
i draget samtidig som det skulle være så enkelt som mulig.
3. Konsepter
Det ble laget en oversikt over forskjellige konsepter som kunne brukes til å løse denne
problemstillingen, med en liste over fordeler og ulemper på hvert enkelt konsept:
Konsept 1
Fordeler ved konsept 1:
Minimal Slakk
12
Krever kun erstatning av elektrisk komponent.
Ulemper ved konsept 1:
Vanskelig å treffe
Hardt inngrep
Risikere at låsen ikke går inn/ut
Konsept 2
Fordeler ved konsept 2:
Lett inngrep
Minimum slitasje
Enkel konstruksjon
Ulemper ved konsept 2:
Noe slakk
Elektriske komponenter må bygges på siden
Konsept 3
Fordeler ved konsept 3:
Dobbel sikring
Plassbesparende
Tåler mer
Ulemper ved konsept 3:
Mer komplisert
Mer bevegelige deler
Dyrere
4. Valg av konsept
Når det gjelder å velge konsept for produksjon, er det mange faktorer som spiller inn på det
endelige valget. Alle konseptene vil ha samme krav til kvalitet, materialer og komponenter.
13
Hovedforskjellen mellom konseptene ligger i låsmekanismens utførelse med hovedvekt på at
den skal være elektrisk styrt.
Det beste konseptet i forhold til kriteriene vi hadde satt, viste seg å være konsept nummer 2
(Motholdslås). Denne valgte vi fordi den viste seg å være en enkel og solid konstruksjon som
ville være forholdsvis enkel i produksjon. Dette konseptet vil være mest stabilt og kunne
koble inn/ut selv om hengeren ikke er perfekt posisjonert. Utforming og virkemåte gir mer
rom for ytre påvirkning.
5. Utregninger / begrunnelse for materialvalg
Når det var bestemt hvilke konsept prosjektgruppen ville gå for, ble neste steg å gjøre
mekaniske utregninger for produktet, samt ta et dokumentert materialvalg.
(For mer info se punkt 1.2, Materiallære og vedlegg nr. 5).
Dette innebærer da:
Utregning av alle dimensjoneringer på de belastede deler, finne nødvendig areal i
forhold til bøyespenninger, skjærspenninger og boltdimensjon.
Når disse beregningene ble gjort, ble det også tatt høyde for en sikkerhetsfaktor.
Valg av materiale konstruksjonen skulle produseres i. Dette har betydning for
produktets egenskaper og holdbarhet.
6. Produksjon av prototype
Når alt grunnlag var på plass for produsering av prototype, både utregninger, dokumentasjon
og produksjonsunderlag, sendte vi tegningene avgårde til Elor Plate & Sveis som skulle
produsere delene for oss.
7. Montering / tilpassing av prototype
Når vi mottok delene fra Elor Plate & Sveis monterte vi disse sammen, installerte de
elektriske komponentene og ferdigstilte produktet.
14
8. Testing / kvalitetskontroll av ferdig produkt
Dette var den siste fasen for produktet, hvor vi så på følgende handlinger:
Enkel oppstartstest av produktet. (Utført i testbenk, for å se at det elektriske systemet
fungerte som det skal).
Enkle småjustering av produktet for å få optimal virkemåte.
Test av produktet påmontert tilhenger. Her blir produktet testet påmontert bil og
henger, og belastet med det maksimum det er beregnet for.
Kvalitetskontroll i form av visuell sjekk for sprekker og deformasjon.
Underveis
Parallelt med punktene over jobbet vi for å etablere kontakt med Vegdirektoratet, skrev
jevnlige møtereferat, og jobbet med rapporter / dokumentasjon for produktet.
1.4: Resultat
Virkemåten
Som kort beskrevet tidligere under punkt 1.1.2. fungerer TAB enkelt forklart på den måten at
den låser hengerdragets bevegelse slik at ikke påløpsbremsen engasjeres. TAB består av 2
deler, en bakre og en fremre hoveddel. Når vi sier «fremre og bakre» er dette ut ifra
kjøretøyets kjøreretning.
Elektrisk
Når kjøretøyets girspak settes i revers aktiveres en ryggelysbryter. Denne sender et signal til
kjøretøyets ryggelys. Veien dit skal vi ikke omtale i dette prosjektet, men produktet vårt
bruker dette signalet som styrestrøm til et rele som aktiverer solenoiden. En solenoid er en
type elektromagnet. Når det går strøm gjennom en elektrisk leder, oppstår et magnetfelt rundt
lederen. I en solenoid blir det dannet et magnetfelt ved at man vikler mange kobbertråder til
en spole der de ligger inntil hverandre.
15
Mekanisk
Den bakre delen av TAB er formet som en bøyle og går over hengerdraget. På den øvre delen
har den en mothake med ut-frest spor som passer låsesplinten. Bøylen er festet med M12
bolter i tilhengerdragets eksisterende hull på draget. Disse har strekkfasthet 8.8. Den fremre
delen er sklidd over draget ovenfra og er festet med en M12 bolt som går vannrett igjennom
hengerdraget. Denne bolten står montert i draget fra fabrikk, og fester støtdemperen til draget.
Under drift når TAB er montert, går mothaken til den bakre delen fritt frem og tilbake i et
slissespor i hoveddelen og påvirker ikke bremsen til hengeren. Når solenoiden aktiveres via
bilens ryggelys, trekker den inn en låsesplint som hindrer låsehakens gang, dermed blir
bevegelsen til draget stoppet. Når TAB er montert på tilhengeren skjuler og beskytter den
også gummibelgen over stempelet til draget. Magnetfeltet til hver enkelt av vindingene
passerer gjennom midten av spolen, og skaper et sterkt magnetfelt. Dette magnetfeltet trekker
ankeret til seg og dermed låsehaken i låst posisjon.
Varslingssystemet
Litt rotete setning. Hva med: Dersom det skulle skje noe feil med solenoiden eller styringen
av denne, er det viktig at føreren får beskjed slik at han på en rolig og forsvarlig måte kan
stoppe kjøretøyet. I tillegg er dette også lovpålagt. Ref.
Kjøretøyforskriften http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-10-04-918 (§ 26-9 (3.7-3.9).
Varslingssystemet bruker samme styringsstrøm fra ryggelysbryteren som solenoiden og
konstant 12v fra klemme 30 i bilen. Kretsen inneholder et mikrorelé, en mikroendebryter og
en buzzer. Endebryteren sitter på solenoiden og er lukket når låsesplinten er i låst posisjon.
Når TAB er aktivert, alt fungerer normalt og låser bevegelsen til draget, er ryggelysbryteren
lukket og mikroreléet i varslingssystemet aktivert. Dermed kommer det ikke noe strøm som
aktiverer buzzeren selv om endebryteren er lukket. Dersom låsen fortsatt skulle være i låst
posisjon når ryggelysbryterens signal forsvinner, vil den få strøm og lage en høy lyd som vil
varsle føreren om noe er galt. (Se vedlegg nr.7 for koblingsskjema). Dersom føreren av bilen
er hørselshemmet, kan denne buzzeren enkelt erstattes med et lyssignal.
16
1.5: Drøfting/diskusjon
Virkemåte
Produktet vi har produsert fungerer på den måten vi hadde sett for oss, TAB låser bevegelsen
og hindrer påløpsbremsen, men det finnes muligheter for forbedringer. Vi ser at det kan
oppstå et problem når kjøretøyet må stoppe og starte i en helling. I denne posisjonen kan
draget være noe sammentrykt og låsepinnen kan treffe mothaken i siden. Dette har vi
forbedret fra den første prototypen, men fortsatt kan dette være et minimalt problem.
Dette kan løses ved å gi låsmekanismen mer spillerom, mot grensen til der bremsene
begynner å ta tak. Dette vil vi få erfaringer med når det er testet på flere forskjellige
hengertyper.
Mekanisk
Når vi ser på de mekaniske løsningene har produktet blitt solid, universalt, enkelt å montere
og kommer ikke i veien for hengerens vanlige funksjon. I utgangspunktet hadde vi sett for oss
en solenoid av push typen, men ettersom dette ikke var å oppdrive med de spesifikasjonene vi
trengte, måtte vi bruke en pull-type. Det gjorde at det ble litt flere deler enn først antatt i
forbindelse med overføringen til låsetappen. Dette er dermed litt mindre gunstig i forhold til
kostnad og tid når produktet skal masseproduseres. Bevegelsen i den nye motholdslåsen er
akkurat slik vi har sett for oss, men vi ser at tilbakeslagsfjæren kunne vært dimensjonert noe
opp for sikrere og bedre retur.
Elektrisk
Siden vi har begrenset problemstillingen til å omhandle fra tilhengerkontakten til produktet,
innebærer da det elektriske systemet solenoiden og varslingssystemet. Størrelsen på
solenoiden og drakraften til denne fant vi som tilstrekkelig, men det er mulig man kan
redusere litt på størrelse og styrke etter noe mer vintertesting. Nå har produktet kun blitt testet
i optimale forhold og derfor vet vi ikke helt hvordan den vil oppføre seg ved is og snø, selv
om mekanismen vil være under et lokk.
17
Varslingssystem
Når det gjelder virkemåten til varslingssystemet har vi valgt at den kun skal varsle når det er
noe feil. Dette er et enkelt system med få muligheter for feilkilder, men vi ser også behovet
for å vite at TAB er aktivert og funksjonen er ok. En ulempe med dette er at føreren ikke får
noe varsel om TAB eventuelt har hengt seg i midtre posisjon. Dette kunne vi ha løst med en
ekstra bryter og et signal som ga beskjed når den er i inngrep.
1.6: Konklusjon/oppsummering:
For å oppsummere hvordan produktet TAB har utviklet seg gjennom dette prosjektet, må vi se
tilbake de på målene prosjektgruppen satte ved oppstart:
Automatisering av produktet
Sluttproduktet er fullstendig automatisert, og blir aktivert av ryggesignal som ønsket. Det
fungerer både til å aktivere sperren, og går automatisk av når bilen tas ut av revers som
ønsket. Det er også et aktivt varslingssystem på produktet som gir signal i form av lyd / lys
dersom produktet skulle bli stående aktivert, selv om bilen tas ut av revers.
Forbedre låsmekanismen
Den nye prototypen av TAB har fått en svært forbedret låsmekanisme som vil være lettere å
få i inngrep, og er i solid utførelse. Denne består fortsatt av få deler, og vil både kunne være
slitesterk og billig å produsere.
Godkjenning
Produktet har blitt produsert i henhold til de lover og regler vi selv har kommet til at er
gjeldende for en godkjenning. Dette innebærer at vi har lagt vekt på den automatiske
styringen og et varslingssystem slik som beskrevet i Kjøretøyforskriften § 26-9 (3.9-3.9.4).
I tillegg har det også blitt dimensjonert med tilfredsstillende sikkerhetsfaktorer i forhold til
denne typen produktkrav. (Se mekaniske beregninger vedlegg nr. 5.) Søknadsskjema for
godkjenning er utfylt og innsendt til Vegdirektoratet, og vi venter på tilbakemelding på dette.
(For søknadsskjema se vedlegg nr. 10)
Med bakgrunn i de overnevnte punktene, kan vi konkludere med at det ferdige produktet har
tilfredsstilt de kravene vi satte ved prosjektoppstart.
18
Del 2: Prosessen
2.1: Referat fra arbeidet.
Prosessen
Fra prosjektgruppen bestemte seg for å videreføre TAB som et 2. klasseprosjekt, har det i
hovedsak vært igjennom følgende faser:
1. Oppstartsfase
Punkter som er viktige for prosjektet under denne fasen:
Her ble det dannet en samarbeidskontrakt før prosjektarbeidet startet, i tillegg
til Kim Stian Næss som ble utnevnt som prosjektleder.
Mål for prosjektet, hva konkret ønsker vi å oppnå med videreutviklingen av
TAB; «Dette er et produkt som skal hindre at tilhengeren låser bremsene ved
rygging i oppoverbakke. Dette innebærer å gjøre produktet elektrisk styrt,
optimalisere virkemåten, samt forsøke å få dette godkjent i henhold til
lovverket i Norge.»
Prosjektets bakgrunn, hvor kommer det fra, og hvorfor er det valgt å jobbe
videre med nettopp dette.
Prosjektgruppens begrensninger i form av økonomi og ressurser ble vurdert.
Det ble tilført viktige datoer, slik som oppstartdato og slutt dato.
Dette er en enkel, men viktig fase å få grunnlagt slik at vi slipper å få problemer med
arbeidsforhold eller arbeidsfordelinger senere i arbeidet.
19
2. Forprosjektfase
Tidsplan: Her laget prosjektgruppen et Gantt diagram hvor det ble satt inn
tiden vi hadde til rådighet, hvilke tidsfrister prosjektgruppen måtte overholde,
og laget oss notateter på hvordan vi ville starte med prosjektet.
Produktspesifikasjon: Hvordan prosjektet skal utformes og fungere konkret,
krav fra CarTechSolution til produktet, samt økonomi knyttet til dette.
Krav fra Vegdirektoratet / Kjøretøyforskriften: Disse kommer i form av pålegg
og sikkerhet, teknologivalg på produktet og tilgang på eventuelle vanskelige
ressurser.
Andre produktkrav: Krav til produktets holdbarhet, her med tanke på
korrosjonsbestandighet og stabil virkemåte.
Produktets virkemåte: Hvordan dette skal fungere med den elektriske
automatiserte løsningen vi har kommet frem til.
Konsepter: Her ble det designet flere konsepter som ville kunne gi en løsning
på problemstillingen, og gjort et faglig og dokumentert valg av endelig
konseptløsning. Det ble også sett på hvordan dette konseptet skal innfri
produktspesifikasjonene vi satt tidligere.
Prosjektets omfang:
Dokumentasjon på hvilke fag prosjektet omfatter, samt hva som gjør at vi er
innom de forskjellige områdene.
Organisasjonsoversikt:
Det ble laget en oversikt over hvordan prosjektorganisasjonen ser ut, med
hvem som er involvert og hvem som er ansvarlig for hva.
3. Fremlegging forprosjektfase.
Her ble det laget en presentasjon som omhandlet hele oppstartsfasen til prosjektet,
samt gått nærmere inn på hva CarTechSolution skal utvikle TAB til å bli, og hvordan
det er tenkt med tanke på konsepter. Denne ble etterfulgt av en tilbakemelding på hele
prosjektet så langt, noe som gav gruppen mulighet for forbedringer i neste omgang.
20
4. Dokumentasjon
Her ble fokuset mer rettet mot produksjon og ferdigstilling av produktet, samt
dokumentasjonen som følger det. Mye av dokumentasjonspunktene under går parallelt
med ferdigstilling av produktet senere i rapporten.
Under dokumentasjon ble det foretatt:
- arbeid med nettside for CarTechSolution med produktet Trailer Anti Brake.
- gjennomgang av hovedrapportmal og påbegynnelse av denne.
- laget ny plan som er mer konkret på tidsforbruk i form av produksjon.
5. Oppstart produksjon
Starten av produksjonsfasen for produktet foregikk fortsatt på teoribasis, da det var en
del punkter som måtte på plass før endelig produksjon:
Mekaniske beregninger: Hvordan produktet må dimensjoneres for å møte de
krav og forutsetninger vi har satt til det.
Materialvalg: I samspill med de mekaniske beregningene var det viktige å
gjøre et dokumentert valg av materialet som vi ville bruke til å fremstille
produktet. Dette på grunn av det skal både være holdbart, lett å produsere
(billig), og ha en tilfredsstillende holdbarhet.
Komponent / bestillingsliste: Her ble det sett på hva vi trengte av elektriske
deler i form av hvilken type solenoid, hvilke ledninger etc, samt gjort bestilling
på dette.
Produkttegning: Produktet ble tegnet og designet i Inventor i samspill med de
mekaniske beregningene for å få produktet som ønsket på alle hold.
Produktet ble tegnet ned til minste detalj, samt lagt ut på utskriftark med
målsetting, for å bli et komplett tegningsunderlag.
21
6. Oppstart forretningsplan
Ettersom forretningsplanen som prosjektgruppen har valgt å bruke til produktet er
omfattende bør den tas med som et eget punkt i prosjektfasen.
Merk! Forretningsplanen utarbeides parallelt med produktet i de neste fasene.
Det ble startet en forretningsplan i samarbeid med Innovasjon Norge.
Forretningsidé, personopplysninger, markeder, strategier, økonomi i form av
kapitalbehov og budsjetter samt organisering / administrasjon er noen av
punktene som inngår her.
7. Produksjon av produktet
Når produktet fysisk skulle produseres, var det flere punkter det måtte igjennom for
ferdigstilling:
Levering av tegningsunderlag til ekstern aktør: Her ble hovedkonstruksjonen
sveiset sammen, i tillegg til at alle komponentene produktet består av ble
produsert.
Tilpassing og montering av deler: Vi stod selv for sluttmontering av produktet.
Dette innebærer montering av solenoid, og tilpassing / sveising av deler i
forbindelse med låsmekanismen.
Ferdigstilling av elektrisk: Vi stod for printing og lodding av kretskort, samt
kobling av det elektrisk, og plasserte dette i en lukket boks.
Produksjon av brukerveiledning / installasjonsmanual for produktet.
8. Test og kvalitetskontroll
Når produktet var ferdig produsert ble det testet og virkemåten på produktet ble
kontrollert. Det ble i denne forbindelse også gjort noen små endringer / justeringer:
Testing av løst produkt for å se at det virker
Foretatt små justeringer for bedre passform.
Kontroll av produktet for sprekker / skjevheter eller andre defekter
Dokumentasjon av test / kvalitetskontrollfasen.
22
9. Avslutningsfase
Her møtes alle prosjektets endelig milepæler, og evaluering er det eneste som gjenstår.
Siste korrektur i forbindelse med rapporter, forretningsplan, vedlegg og andre
dokumentasjoner.
Innlevering av rapporter samt fysisk produkt.
Prosjektfremføring i Auditoriet. Her fremlegges hele prosjektet og hva vi har
oppnådd. Produktet fremvises på en stand som er ferdig rigget til å vise
produktets virkemåte «live».
2.2: Planlegging:
2.2.1: Tidsbruk
Styringsverktøy
Alle medlemmene i prosjektet har bakgrunn fra bilbransjen. Når det kommer til bruk av Gantt
skjema som styringsverktøy, er ikke dette noe vi er vant til fra tidligere arbeidserfaringer.
Prosjektformatet er heller ikke noe som vi er vant til å bruke, da det sjeldent forekommer noen
form for prosjekt i vår bransje. Generelt bruker bilbransjen ukesmøter og dagsplanlegging for
å koordinere jobber som skal utføres i løpet av en dag/uke. Vi diskuterte dette med
tidsplanlegging i oppstarten og kom frem til at vi skulle følge den vanlige” prosjektmetoden”
for tidsplanlegging, med et Gantt skjema som styringsverktøy. Selv om vi så fra tidligere
skoleprosjekt at dette ikke har vært den metoden som har fungert best med deltagere med vår
yrkesbakgrunn bestemte vi å gi dette et nytt forsøk.
Ved prosjektets oppstart ble det i felleskap satt opp en oversikt over hva vi måtte ha med og
hvilke” steg” som var relevante for vårt prosjekt. Dette ble så delt opp i faser, og en faseplan
ble utarbeidet. Deretter ble det laget et Gantt skjema for hele prosjektperioden.
23
Faser
Gantt skjema ble laget ut i fra de fasene vi hadde satt opp og hver fase ble satt som en milepæl
med egne tidsfrister for de forskjellige oppgavene som var satt opp i hver av fasene. Under
den første fasen (kalt planleggingsfasen) ble Gantt skjema brukt for å holde oversikt over alle
aktivitetene som skulle utføres, og til hvilken tid. Vi var flinke til å følge opp å se at vi ikke
hadde overskredet noen tidsfrister i forhold til planleggingen vår. (For Gantt skjema se
vedlegg nr. 11).
Vår løsning
Etter hvert som prosjektet gikk ser vi at Ganttskjema har blitt mindre og mindre brukt.
Grunnen til dette er nok som beskrevet over, at dette er et verktøy vi ikke er vant til å bruke.
Vi gikk mer over til formelle og uformelle ukesmøter. I disse møtene ble arbeidsoppgaver
fordelt og tidsfrister satt i forhold til arbeidsmengde og når neste steg i prosjektprosessen
måtte finne sted. Arbeidsoppgavene og tidsfrister ble skrevet ned i gjøremålslister. Disse ble
publisert slik at alle hele tiden kunne holde seg oppdatert på hva som skulle vært gjort til
hvilken tid. Oppgavene ble krysset av listen etter hvert som de var ferdige.
Møter
Vi har også brukt mye møter for å holde oss oppdatert, spesielt uformelle. Når alle
prosjektdeltagerne bruker så mye tid sammen hver dag, har prosjektet blitt implementert i
våre uformelle samtaler i skolehverdagen generelt. Det har blitt diskutert og snakket mye om
prosjektet, både innad i gruppa og med utenforstående i pauser og andre sammenhenger.
Utenforstående har også kommet med tips og forslag når det har vært behov for dette.
Når vi mot slutten av prosjektet har tatt frem Gantt skjema, ser vi at den opprinnelige
tidsplanleggingen, ikke stemmer med den som virkelig er blitt brukt. Det er flere grunner til
dette. Planen (Gantt skjema) har ikke vært brukt underveis, og har derfor heller ikke blitt
oppdatert/endret, slik vi ser det må et Gantt skjema være et levende dokument med
kontinuerlig oppdatering av endringer for at dette skal være et godt styringsverktøy. I tillegg
har det oppstått uforutsette endringer underveis i prosjektet som ikke var tatt høyde for under
planleggingsfasen. (For møtereferat se vedlegg nr. 12).
24
Endringer
Det oppstod uforutsette endringer underveis i prosjektet. Vi måtte gjøre endringer på
produktet, som førte til mye tidsbruk i forbindelse med nye tegninger og mekaniske
beregninger. For å få plass til de elektriske komponentene måtte vi flytte låsmekanismen fra
midten av låsplaten og ut til siden. Dette førte til at vi måtte gjøre noen endringer i utseende
og strukturen på selve stål konstruksjonen og dette førte til at vi måtte tegne om, samt beregne
de mekaniske komponentene på nytt.
Vi hadde gjort oss opp en tanke rundt dette med prosjektets naturlige gang, og var bestemt på
å gjøre ting i en riktig rekkefølge. Det vi ser i ettertid er at vi ventet alt for lenge på
tilbakemelding fra Veidirektoratet angående typegodkjenningen før vi satte i gang de andre
prosessen i prosjektet. Dette har ført til at vi har havnet litt bakpå i forhold til tiden vi har hatt
til rådighet for å fullføre prosjektet. Det ble tatt grep og gjort endringer mot slutten som gjorde
at vi klarte å bli ferdige i tide. Endringen som ble gjort var at vi delte inn alle oppgaver som
var mulig å dele mellom medlemmene, slik at det ble jobbet individuelt med det som var
mulig. Vi hadde felles møter der vi samkjørte oppgaver og innhold i disse. Dette gjorde at vi
fikk hentet igjen tapt tid, og dermed klarte å bli ferdige innenfor den fristen vi hadde.
Konklusjon
Når vi startet dette prosjektet var det en del nye og ukjente momenter. Vi følte at
planleggingsfasen var vanskelig, blant annet fordi den inneholdt elementer vi ikke hadde
erfaring med, eller kontroll på hvor lang tid ville ta. Dette med typegodkjenning,
forretningsplan og det elektriske har tatt mye mer tid enn forventet. Vi sitter alle igjen med en
bedre kjennskap og forståelse om hvordan dette fungerer, og vi vil nok” angripe” disse
områdene på en annen måte ved neste anledning. I tillegg ser vi at om prosjektet hadde vært
større, med større omfang og flere involverte, hadde vi nok måtte hatt en annen og mer
oversiktlig metode å styre tiden på, for eksempel et Gantt skjema. For vår del har denne
prosjektmetoden sørget for at vi har nådd målet.
25
2.2.2: Plan for arbeidet
De forskjellige arbeidsoppgavene under prosjektperioden ble fordelt mellom
gruppemedlemmene. Noen oppgaver ble også gjort i felleskap. Hvilke oppgaver som skulle
gjøres felles, og hvilke som eventuelt skulle fordeles, ble diskutert og bestemt på ukesmøtene.
Oppgavene ble fordelt og tildelt den som hadde mest erfaring på området, eller til den som
hadde mest lyst til å påta seg den arbeidsoppgaven som skulle gjøres i den aktuelle perioden.
Disposisjon
Når det kommer til rekkefølge oppgavene har blitt utført i, har dette prosjektet i
utgangspunktet hatt en veldig naturlig og logisk gang. Den ene fasen må være ferdig før den
neste kan startes. Vi har underveis fulgt den faseplanen som ble satt opp på forhånd, men har
også måttet gjøre noen endringer underveis (som omtalt tidligere). I begynnelsen av
prosjektperioden fokuserte vi veldig på dette med typegodkjenning, da vi følte dette var
vesentlig i forhold til videre arbeid med prosjektet. Vi satte da alt annet på vent for å se hvilke
tilbakemeldinger vi ville få på vår henvendelse til Vegdirektoratet. Vi innså at dette var en
prosess som ville ta mye lenger tid enn vi trodde, og derfor var vi nødt til å sette i gang resten
av prosessen parallelt med dette og eventuelt ta de endringene som måtte komme fortløpende
underveis.
Prioriteringer
Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom gruppemedlemmene ut ifra hva som var de neste
stegene i prosjektet. Et eksempel her er at produksjonsunderlag med tekniske beregninger og
tegninger måtte være ferdig for å få laget selve produktet. Vi prioriterte å gjøre ferdig det som
var nødvendig for å få satt produktet i produksjon. Samtidig ble det jobbet parallelt med andre
ting, som å utarbeide det elektriske systemet, rapport, referat og andre administrative
oppgaver, men hovedfokus var i den perioden/fasen å få alt ferdig som måtte til for å få
produktet laget.
Når produksjonsunderlaget ble sendt avgårde til produsenten, ble de administrative oppgavene
som forretningsplan og rapport prioritert. Målet var å få dette så ferdig som mulig, før vi fikk
tilbake produktet. Tiden etter at produktet var tilbake fra produsenten, skulle brukes til
montering og testing.
26
Det var også satt av tid til sluttføring av alle teoretiske oppgaver mot slutten av
prosjektperioden. Her er det tatt høyde for å få ferdigstilt rapport, laget ferdig en presentasjon,
samt klargjøre de småtingene som eventuelt ikke skulle være ferdigstilt.
Tilbakeblikk
Når vi ser tilbake på prosjektperioden, ser vi at det både er ting vi har gjort som har fungert
bra, og ting som ikke har vært like vellykkede. Det som har fungert bra, er
oppgavefordelingen mellom gruppemedlemmene. Alle har gjort det de har blitt tildelt, og
valgt, alle har stått på for å bli ferdig med sine oppgaver. Prosjektets fremgang har vært
avhengig av at de har levert det de skal, og i tide. Dette har alle tatt seriøst og gjort det som
har vært nødvendig. I tillegg har alle vært flinke til å hjelpe hverandre hvis noen har hatt
problemer, og også tatt i et ekstra tak og utført oppgaver som egentlig ikke har vært deres
oppgave ved behov. Dette har bidratt til at vi har klart å ta igjen den tiden vi tapte i
begynnelsen, og har gjort det mulig å få prosjektet fullført innen tidsfristen.
Det at vi satt hele prosjektet på vent i begynnelsen ser vi nå at ikke var noe heldig valg.
Årsaken til at det valget ble tatt, var at vi ikke ville gjøre ting to ganger og var veldig opptatt
av å gjøre ting i det vi anså som riktig rekkefølge. Vi ville ikke sette oss i den situasjonen at vi
måtte gjøre store endringer på produktet hvis vi fikk tilbakemelding fra vegdirektoratet at vi
måtte gjøre noen endringer for å få produktet godkjent. Hadde vi visst at dette med
godkjenning skulle bli så vanskelig, og ta så mye tid, hadde vi aldri valgt denne
fremgangsmåten. Vi burde ha gjort en bedre undersøkelse rundt dette ved forprosjektet, slik at
vi visste hva vi gikk til. Dette har vi lært mye av, og ville helt klart gjort det annerledes ved en
senere anledning.
2.2.3: Gruppeledelse
Det ble valgt en prosjektleder ved oppstart av prosjektet, dette var for å ha en som kunne ta
avgjørelser ved uenigheter og uklare spørsmål. Prosjektleder ble i samarbeidskontrakten
tildelt dobbeltstemme ved avstemming og myndighet til å ta den endelige avslutningen ved
uenigheter som ikke var av slik grad at en avstemning var nødvendig.
27
Roller
Kim Næss ble valgt til gruppeleder fordi han er den som har mest erfaring av
gruppemedlemmene både når det kommer til alder og forskjellige yrkesområder. I tillegg var
ikke han med på prosjektet første året, og gruppen kom frem til at en som kunne se med litt”
nye øyne” og være upartisk i forhold til tidligere avgjørelser var en fordel.
Kim Næss ble i tillegg tildelt ansvaret for nettside og forretningsplan.
Frode Simensen ble tildelt ansvar for tegning og mekaniske beregninger.
Edin Abelseth ble tildelt ansvar for den elektriske delen av prosjektet.
De øvrige oppgavene som prosjektrapport, referat, og andre oppgaver som var nødvendig for
å kunne ferdigstille prosjektet ble tatt i felleskap. (For samarbeidskontrakt se vedlegg nr. 2).
Struktur
Selv om gruppen har hatt en valgt leder, har det vært en flat lederstruktur i gruppa. Hvert
enkelt medlem har hatt ansvar for sitt område, og alle har bidratt på lik linje ved de
avgjørelsene som har blitt tatt. Samtlige har vært” selvgående” og tatt ansvar for egne
arbeidsoppgaver, så det har ikke vært behov for en markert leder som har måttet følge opp
underveis og etter tidsfrister. Alle har sagt sin mening under møter og ved diskusjoner av
valg som skulle tas. Det har ikke vært noen store uenigheter underveis, og heller ingen som
har uttrykt misnøye med hvordan ting har blitt løst underveis perioden.
Når et prosjekt går over en så lang periode, så er det ikke lett å holde motivasjon og
arbeidslyst oppe. Innsatts og stå-på-vilje vil variere under prosjektets gang, dette er helt
normalt og noe en alltid må ta høyde for. Vi har også hatt perioder der arbeidsmoralen ikke
har vært på topp, men vi har løst dette på en bra måte når problemet har oppstått.
Har en eller flere av medlemmene hatt en tung periode har de andre tatt i et tak og hjulpet
vedkommende videre på veien. Vi har alle dratt i samme retning for å komme i mål, og alle
har gitt det lille ekstra ved behov. Dette er noe vi er stole av og er avgjørende for at vi kom i
mål med vårt prosjekt. Vi har hatt en åpen og ærlig kommunikasjon hele veien. Det tror vi er
nøkkelen til at vi har hatt en hektisk periode med lite uenighet og problemer internt i gruppen.
28
2.3: Kommunikasjon
Kommunikasjon
Vi har som beskrevet tidligere hatt en god og åpen kommunikasjon innad i gruppa. Vi har hatt
mange møter, både formelle og uformelle, der oppgaver, status på prosjektet og ulike
problemer har blitt diskutert. Vi har også hatt daglige samtaler der innholdet har vært
prosjektrelatert.
Vi har benyttet oss av flere verktøy for å holde hverandre oppdatert. Det har blitt opprettet et
eget prosjekt på It’s Learning der alt av dokumenter har blitt lastet opp og oppbevart.
Den daglige skriftlige kommunikasjonen har foregått på en lukket side på Facebook, noe som
er et fint verktøy for å kommunisere med flere personer av gangen og holde hverandre
oppdatert på alle områder. Her har også alle gjøremålslistene blitt lagt ut, og de har blitt
oppdatert etter hvert som de ulike arbeidsoppgaven ble ferdige. I tillegg er det en fordel å
kommunisere mest mulig skriftlig, da det gjør det vanskelig å komme med unnskyldninger
om at beskjed ikke er gitt/mottatt. Skulle det dukke opp et slikt tilfelle er det bare å referere til
loggen på facebooksiden, og fortelle vedkommende utfallet.
Da vi bestemte oss for at dette var det prosjektet vi ville ta for oss, bestemte vi at prosjektet
skulle finansieres av gruppa selv, og vi valgte da å” opprette” et fiktivt firma som vi har kalt
CarTechSolution. Dette ble gjort for å få et skille mellom arbeidsgiver, og prosjektgruppa. I
tillegg valgte vi i første omgang ikke ha noen samarbeidspartnere da et av målene var å lage et
produkt som var salgbart. Vi ville gjerne sitte med enerett hvis dette skulle være mulig. Med
disse forutsetningene har det heller ikke vært behov for en tett og hyppig med en
oppdragsgiver, eller en plan på hvordan dette burde gjøres, slik som mange av de andre
prosjektgruppene som har en utenforstående oppdragsgiver har hatt behov for.
Underveis i prosjektprosessen har prosjektgruppen hatt kontakt med veilederne på skolen i
form av møter og muntlig veiledning ved behov. Vi har også mottatt skriftlig tilbakemelding
på innlevert arbeide.
29
2.4: Ressurser
Faglig:
For å utvikle produktet TAB, var det en del faglig kompetanse vi så på som nødvendig for å
komme i mål:
Mekanikk
Det kreves en god del erfaring relatert til mekaniske utregninger. Dette var noe gruppen hadde
fra 1.år på Teknisk Fagskole ved Tinius Olsen. Der var mekanikkfaget en stor del av pensum,
og det ble gjort mye beregninger i form av konstruksjoner og utregninger av disse.
Teknisk tegning
For å kunne designe og utvikle produktet, var det viktig å ha kjennskap til Autodesk Inventor.
Grunnen til at dette kan regnes som et faglig område en må ha kjennskap til, er nettopp fordi
at når det skal lages et produkt med produksjonsunderlag må dette gjøres profesjonelt og følge
de standarder og krav som stilles. Dette faget har vi også fått en god innføring i på Fagskolen
Tinius Olsen, noe som gjorde at vi klarte å løse dette på en tilfredsstillende måte.
Elektronikk
Når man skal produsere et automatisert produkt, vil det elektriske systemet være en stor del av
oppgaven. Dette hadde også prosjektgruppen erfaringer fra både når det gjelder bilteknisk
utdannelse fra videregående, samt elektronikkfaget og valgfaget elektriske drifter fra
fagskolen.
30
Intern kompetanse i CarTechSolution
Medlemmene i prosjektgruppen sitter også med både kompetanse og erfaringer fra tidligere
arbeidsforhold som har vært nyttig for prosjektet.
Fra bilbransjen har gruppen offisiell kompetanse / fagbrev innenfor:
Bilmekaniker
Biloppretting
Ettermarked
Utover dette sitter medlemmene med en stor andel realkompetanse (erfaring) både fra
bilbransjen, miljøet produktet skal operere i, samt problemstillingen. Alle medlemmene i
gruppen har sertifikat for Klasse BE som man trenger for å kjøre tilhenger opp mot TAB`s
begrensing på 3500kg, og bruker dette jevnlig. Derfor kan gruppen med sikkerhet si at de er
godt kjent med problemstillingen, og har også selv et stort behov for produktet.
Økonomi
Økonomien knyttet til prosjektet kunne ha vært en begrensende ressurs, ettersom det var
budsjettert med 3500,- på videreutviklingen av TAB. Her brukte prosjektgruppen en del tid på
å finne de billigste, men fortsatt egnede løsninger og komponenter. Dette gjorde at vi hold oss
godt innenfor de økonomiske rammene vi hadde satt, samtidig som det viste at vi kan klare å
lage produktet til en forholdsvis rimelig penge.
Veiledning
Vi har hatt tilgang til veiledning fra lærere med kompetanse innenfor de fagområdene
prosjektet har vært innom. Vi har hatt møter der vi har diskutert og fått hjelp til å løse
forskjellige problemstillinger som har oppstått underveis i prosessen. På noen områder har vi
vært flinke til å bruke ressursene vi har hatt tilgjengelig, mens på andre områder ser vi at vi
burde vært flinkere.
31
2.5: Læringsutbytte
Gruppa har under prosjektperioden hatt et stort læringsutbytte på flere områder. Vi har fått
ekstra og utdypende læring om ting vi har vært innom faglig på skolen fra før. Vi har også
vært innom flere områder som har vært nye og ukjente for oss. Dette har gjort at vi har måttet
tilegne oss kunnskap underveis. På enkelte områder har vi vært nødt til å bruke mye ressurser
på å få tilegnet den kunnskapen og kompetansen som har vært nødvendig for å komme i mål.
Dette har vært både interessant og spennende, men også til tider tungt og frustrerende. Senere
vil vi skrive litt om de enkelte områdene vi har vært innom i løpet av prosjektperioden.
Læring med utgangspunkt i problemstilling:
Lært å vurdere og gjøre nødvendige endringer på et eksisterende
system/produkt:
Her måtte vi gjøre noen vurderinger på utgangspunktet og vurdere om det som var
gjort fra tidligere var godt nok og ville fungere optimalt ut i fra de kriteriene og
standardene vi ville ha på det ferdige produktet.
Ferdigstille et produkt, samt dokumentere gangen i dette:
Under dette prosjektet måtte vi endre og fullføre et prosjekt som allerede var
påbegynt, samt lage alle dokumenter som var nødvendig for å få ferdigstilt prosjektet.
Både produksjonsunderlag, servicedokumentasjon, og rapport måtte lages i denne
prosessen.
Blitt bedre kjent med hvordan det offentlige systemet fungerer:
I denne prosessen var det mye nytt og ukjent, vi skulle gjøre et forsøk på å få vårt
produkt godkjent av Vegdirektoratet. Vi gjorde noen undersøkelser, men fant ingen
god veiledning eller ”oppskrift” for dette. Vi kontaktet Vegdirektoratet direkte for
veiledning, men det var ikke veldig vellykket. Etter noen måneder med jobbing mot
dette, sitter vi igjen med en mye bedre forståelse for hvordan dette systemet fungerer,
og hvordan dette må gjøres ved en senere anledning.
32
Lært å bruke nye dataverktøy/programvare:
Vi var nødt til å sette oss inn i og lære nye dataprogrammer. Dette var helt nødvendig
for å få utført de oppgavene vi skulle, og som var obligatoriske i forhold til prosjektet.
Vi har brukt Proteus til å lage elektriske koblingsskjema og simulere den elektriske
kretsen. Vi har brukt Sandvox for å lage nettside, samt at vi har fått en utdypende
forståelse for Inventor når det kommer til tegning og simulering av mekaniske
beregninger. (for mer informasjon om dataverktøy se 2.6).
Lært nye metoder å finne og samle informasjon på internett:
Mye av den informasjonen vi var avhengige av å finne, var ikke tilgjengelig på sider
som vi normalt har brukt i skolesammenheng. Vi har brukt mye tid på å lete for å finne
gratis informasjon på nettet. Det finnes flere betalingsløsninger for det vi lette etter,
men med et stramt budsjett valgte vi å lete videre for å finne andre alternativer. Sider
som kunne gi oss svar eller veiledning på de problemene vi hadde var heller ikke lett å
finne. De vi fant var vanskelige å forstå og bruke. Dette gjaldt spesielt sider som
omhandlet dette med EU-direktiv og regelverk.
Lært hvordan en komplett forretningsplan settes opp, og hva den må inneholde:
Dette med å lage en forretningsplan hadde vi heller ingen erfaring med. Det stod et lite
eksempel i økonomiboka fra skolen, men her måtte vi også lete rundt på internett for å
få en bedre forståelse for hvordan en slik plan burde disponeres. Vi endte opp med å
bruke mye av hjelpemidlene som finnes på etableringssidene til Altinn. Her lå det flere
guider og maler for alt vi trengte. Dette omhandler alt fra forretningsidé, marked,
økonomi til organisering og administrasjon av bedriften.
Læring med utgangspunkt i læringsmål:
Norsk:
Mål: Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig
måte.
Vi har her fått enda mer læring i å bruke skriftlig og muntlig kommunikasjon på en
riktig og effektiv måte, samt at vi har fått bedre forståelse og større kunnskap om bruk
av det skriftlige språket som er nødvendig i et prosjekt. For eksempel rapporter,
referat, og fremføring.
33
Fysikk:
Mål: Studenten skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i fysikk og få
innsikt i anvendelsen av fysikk innenfor tekniske fagområder.
Vi har fått bedre innsikt i å identifisere og tegne krefter, anvende SI-systemet og regne
med formler og enheter.
IKT:
Mål: Studentene skal kunne forstå og bruke datamaskiner og utstyr, samt
kommunikasjon mellom disse.
I IKT har vi fått mer erfaring i bruk av Office-pakken, samt bruk av forskjellige dataog lagringssystemer. Vi har også fått et dypere innblikk i hvordan søke og finne frem
informasjon på internett.
Organisasjon og ledelse
Mål: Studenten skal vise evne til kritisk refleksjon og kunne drøfte etiske,
miljømessige, sosiale og økonomiske problemer, utfordringer og dilemmaer.
Vi har fått en bredere økonomisk forståelse, vi har også sett verdien av
planleggingsverktøy og verktøy for administrering av oppgaver. Vi har blitt flinkere til
å planlegge, samt dokumentere at de kravene som gjelder er fulgt underveis.
Markedsføringsledelse
Mål:
egne erfaringer som bakgrunn for drøfting av ulike problemstillinger, knyttet til
ledelsesfunksjonen og lover og regler rundt dette.
Vi har utarbeidet en forretningsplan med alt denne innebærer, vi har utført
markedsundersøkelse, softanalyser, og økonomiske vurderinger. Dette har gitt oss en
økt erfaring på de nevnte områdene og en bedre forståelse for det nødvendige når det
kommer til å etablere, markedsføre og drive en bedrift.
34
Økonomistyring Tema
Mål: studenten skal ha kjennskap til bedriftsetablering og avvikling, selskapsformer,
sentrale lover, forretningsplan innhold, struktur og hensikt, samt øvrige tema relatert
til økonomistyring.
Vi har i denne prosjektperioden fått bedre innblikk og mer erfaring innen
økonomistyring generelt, vi har opprettet et selskap der vi har vurdert forskjellige
selskapsformer. Vi har også gjort økonomiske beregninger for prosjekt og produkt,
samt brukt relevant IKT verktøy for disse beregningene.
HMS
Mål: Studentene skal gjøre rede for arbeidsmiljø, ergonomi og vernearbeid, kunne
skape et sikkert arbeidsmiljø, planlegge å iverksette systematiske tiltak for å forhindre
Vi har fått bedre oversikt over gjeldende lover og regler for HMS og kvalitetsstyring,
vi har utarbeidet noen prosedyrer for kvalitetssikring for produktet og den jobben som
er gjort. Vi har også fått mer læring i å benytte aktuelle modeller, metoder og
teknikker for problemløsning og problemanalyse.
Prosjektadministrasjon
Mål: Studentene skal kunne, planlegge og gjennomføre et prosjekt.
Vi har fått bedre forståelse for bruk og behov for planleggingsverktøy, samt hvordan
jobbe for å tilfredsstille de krav som blir satt av andre instanser. Vi har lært å utarbeide
relevant dokumentasjon, utarbeide administrative- og faglige dokumenter og aktuelle
prosjektrapporter, samt utarbeide nødvendig service- og brukerdokumentasjon.
35
Lovkunnskap
Mål: Studentene skal ha kunnskaper om aktuelle lover og avtaler som eksisterer
mellom partene i arbeidslivet.
Vi har lært mer om hvordan løse praktiske problemer knyttet til rettslære, hvordan
finne frem og tolke det relevante regelverket, samt hvordan sette opp og inngå
skriftlige avtaler.
Mekanikk
Mål: Studentene skal gjøre rede for og kunne beregne statisk bestemte systemer.
Studentene skal gjøre rede for kraftfordelingen på en snittflate i en statisk belastet
konstruksjonsdel og kunne beregne spenninger og deformasjoner i materialet.
Vi har lært å gjøre nødvendige beregninger av tverrsnittsverdier, deformasjoner,
sikkerhet, skjærspenning, bøyespenninger og knekking.
Disse beregningene har blitt utført i henhold til aktuelle standarder.
Teknisk dokumentasjon:
Mål: Studentene skal kunne utarbeide teknisk dokumentasjon for sin bransje, i
henhold til aktuelle standarder ved hjelp av dataassistert konstruksjon (DAK).
I forbindelse med Teknisk dokumentasjon har det blitt utarbeidet aktuelle detalj og
skjemategninger, samt laget utskrift av disse. Vi har fått bedre kunnskap i å lese og
tolke tegninger, og fått en bedre oversikt over nødvendige toleranser. Det har blitt
importert deler fra komponentbibliotek, og vi har laget et komplett tegningsunderlag
som inneholder detaljer og sammenstillingstegninger.
Materiallære
Mål 1: Studentene skal kunne gjøre rede for materialers oppbygging, og jern stållegeringer.
Vi har lært å gjøre begrunnede materialvalg i forhold til produktets nødvendige
tekniske egenskaper. Dette innebærer å gjøre rede for materialets egenskaper,
legeringer, materialstandarder samt korrosjonsbeskyttelse i forhold til
konstruksjonsmetode.
36
Bilteknikk
Mål: Studenten skal gjøre rede for, og kunne vurdere metoder og utstyr for lakkering
og overflatebehandling i henhold til gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet,
samt lede og kontrollere arbeid på ulike typer karosseri, rammer og påbygg og foreta
nødvendige tekniske beregninger. Studentene skal kunne vurdere elektriske systemer
for lette og tunge kjøretøy. Gjøre rede for oppbygningen og virkemåten til elektriske
og elektroniske systemer benyttet i kjøretøy og feilsøking på, samt stille diagnose for
disse. Studentene skal kunne vurdere oppbygging og virkemåte til bremsesystemer og
understell på lette og tunge kjøretøy. Vurdere oppbygging og virkemåte for
forskjellige typer bremsesystemer og enkeltkomponenter, og kontrollere disse.
Vi har fått mer erfaring når det kommer til valg av overflatebehandling, valg av
korrosjonsbeskyttelse og lakk, samt verktøy og metoder, regler og systemer for
påføring av dette. Prosjektgruppen har fått et bedre innblikk i rammer og påbygg, samt
foretatt nødvendige tekniske beregninger for disse. Vi har også blitt bedre kjent med
bremsesystemer og enkeltkomponenter knyttet til tilhengere.
Elektro og automasjon
Mål: Studentene skal kunne planlegge, dokumentere og bygge opp enkle elektrisk
automatiserte systemer.
Under konstruksjonen av varslingssystemet, har vi lært å produsere og dokumentere
enkle elektriske anlegg, samt gjort nødvendige beregninger for disse. Vi har lært å
bruke aktuell programvare for elektro og automasjon under planlegning og testing.
Under produksjonsprosessen beregnet vi spenninger, strøm og resistans for de enkelte
komponentene, samt feilsøking med aktuelle måleinstrumenter når komponentene ikke
fungerte som vi ønsket. Arbeidet er gjort i henhold til gjeldene regler og standarder.
37
2.6: Verktøy og praksis
Inventor
Inventor er et 3D konstruksjonsprogram hvor man kan lage og designe et produkt fra starten
av. Inventor har gitt oss stor hjelp med utvikling av produktet ettersom man her både kan få se
hvordan modellen vil bli seende ut, og lett å få en oversikt over produktets størrelse /
utforming. Et annet viktig spekter med Inventor er det at man til slutt kan kjøre en
stressanalyse på produktet for å se om det holder belastningene det blir utsatt for. Det ville
vært nærmest umulig å tegne og få samkjørt alle delene hvis ikke vi hadde Inventor som et
verktøy. Dette gjelder både design, utskriftsark og det at man kan kjøre stressanalyse på
produktet til slutt for å se om det holder.
Office
Microsoft Office-pakken inneholder flere programmer som vi har hatt nytte av:
Word
Dette er et tekstbehandlingsprogram som har blitt mye brukt under arbeidet med rapporter,
møtereferat og andre dokumentasjoner. Det har vært lagt mye tid i dette programmet for å få
en ryddig og strukturert rapport.
Excel
Excel er et program hvor man jobber med regneark, og gjør matematiske kalkulasjoner
relatert til disse. Det kan enkelt forklares som en avansert kalkulator. Under utarbeiding av
forretningsplan ble Excel benyttet for å sette opp budsjetter, samt gjøre kalkulasjoner til
investering og kapitalbehov. Det har også vært laget oversikt over prosjektets totale kostnad i
Excel.
PowerPoint
PowerPoint er benyttet for å lage fremvisninger til gruppens presentasjoner. Programmet
fungerer slik at man redigerer hvert lysbilde og kan benytte både tekst, bilder, grafiske
fremstillinger og video. Programmet inneholder også det mest nødvendige innenfor effekter
og funksjoner man vil trenge for å lage en komplett presentasjon.
38
Microsoft Project
Dette er et viktig prosjektstyringsverktøy hvor man planlegger prosjektets tidsbruk, samt
ressurser. Kartleggingen som blir gjort i dette programmet bli som regel kalt Gantt diagram og
kan sees på som en avansert tidslinje. Dette arbeidet var noe av det første prosjektgruppen
gjorde for å få en oversikt over tiden vi hadde til rådighet, hvilke arbeidsoppgaver som måtte
utføres, samt hvilke tidsfrister som måtte overholdes.
Forretningsplan
Under utvikling av forretningsplan har det vært brukt en mal som Altinn og Innovasjon Norge
sammen har utviklet. Bakgrunnen for at vi valgte nettopp denne malen var fordi vi skulle lage
en plan for oppstart av ny bedrift med nytt produkt for markedet. Firmaet Innovasjon Norge
har som formål å fremheve og støtte nye prosjekter på markedet, og er et statlig eid firma.
Proteus
For utvikling og planlegging av det elektriske systemet til TAB har vi brukt en programserie
fra Proteus. Proteus har flere deler og vi har brukt delene som heter ISIS til konstruksjon,
utvikling og testing. Til printkort-layout og produksjon av dette har vi brukt en annen del som
heter Ares.
Sandvox
Til å lage prosjektets hjemmeside har vi valg å bruke et program som heter Sandvox. Dette er
et program for å designe, lage og drive en hjemmeside uten å kunne programmere HTMLkoder, som er det kodesystemet som brukes ved hjemmesidebygging i dag. Programmet
inneholder ferdige maler og har et brukergrensesnitt som er veldig likt Microsoft PowerPoint.
Sidene bygges opp individuelt og du legger tekst og bilder inn i malene etter ønske og behov.
Sidene organiseres ut i fra en oversiktsmeny. Hjemmesiden kan publiseres og oppdateres
gjennom dette verktøyet.
39
Evernote
Evernote er et program for å lage, organisere og lagre dokumenter, huskelister, arbeidslister
og generelt alt av skriftlig materiale i alle format. Vi har brukt dette programmet for å lage
arbeidslister, huskelister og andre dokumenter som har blitt produsert under prosjektperioden.
Vi har også bruk programmet som styringsverktøy i forbindelse med inndeling av
arbeidsoppgaver og fullføringsfrister for disse. I tillegg har vi hatt en oversiktlig
mappestruktur der vi har organisert det meste av dokumenter og maler.
Kvalitetssikring
Den ferdige prototypen er montert i en testbenk. Det har blitt foretatt funksjonskontroller i
form av produktets virkemåte og varslingssystem. En mer utfyllende test av produktet er
avhengig av at det blir brukt over en tid, og vil først bli kartlagt etter en bestemt tidsperiode.
I en tidlige fase i prosjektet ble det gjort en risikoanalyse av hele prosjektløpet, hvor det også
ble tatt med risiko for feil i produktet. (For risikoanalyse se vedlegg nr. 13).
Risikoanalysen har gitt følgende risikonivåer for prosjektet:
Kategori
Nivå (Snittverdi på risikovurdering)
Fase 1
9,25
Fase 2
10,88
Fase 3 & 4
12
Fase 5
8
Fase 6
11,58
Fase 7
13,6
Fase 8
13,33
Fase 9
12,5
Fase 10
20
De følgende spesifikke risikoer kan gjøre at prosjektet mislykkes i å nå målsettingen.
40
Disse spesifikke risikoene kan gjøre at prosjektet ikke blir vellykket:
Alvorlig risiko
Nivå
Mottiltak
Fase 10
20
Sørge for god støtte og kommunikasjon innad i
gruppa
Fase 7
13,60
Bruke kyndig veiledning før, underveis og etter
Fase 8
13,33
Være nøyaktig i planlegging, samt velge riktig
kvalitet.
Til produktet ble det laget en detaljert monterings / bruksanvisning. Denne inneholder blant
annet informasjon om eventuelle problemer som kan oppstå med produktet, og tips til
feilsøking for disse. (For monterings / bruksanvisning se vedlegg nr. 14).
2.7: Konklusjon
Dersom prosjektet skal oppsummeres av gruppen selv, vil vi si at vi har oppnådd et resultat
som vi er godt fornøyd med. Både utviklingen av produktet og prosjektprosessen har gitt oss
et godt innblikk i et annet type arbeid enn det vi normalt er vant til, slik som beskrevet i punkt
2.5. Allikevel kan vi trekke frem noen punkter som vi er svært forøyd med, og noen punkter
som vi nå ser at kunne vært gjort annerledes.
Vellykkede punkter:
Fullført prosjekt
Det å komme i mål og fullføre prosjektet var et av de overordnede målene til prosjektgruppen.
Dette mener vi selv at vi klarte på en tilfredsstillende måte, selv om deler av prosjektet i
forbindelse med godkjenning av produktet vil være en prosess som må fortsette etter endt
prosjektperiode ved skolen.
Samarbeid
Prosjektarbeidet har gitt oss en god innføring i hvordan det er å jobbe med et tett samarbeid
der man er avhengig av at alle gjør sine oppgave. Kommunikasjonen i prosjektgruppa kan
beskrives som vellykket og det har i denne sammenhengen vært brukt flere former for
kommunikasjon.
41
Erfaringer
Etter å ha jobbet oss igjennom hele prosessen til dette produktet, har vi fått en stor mengde
erfaringer på flere områder. Vi fikk nytte av mange fag vi har hatt på skolen, samt knyttet
dette opp til praktisk erfaring.
Ting som kunne vært gjort annerledes:
Fast oppdragsgiver
Vi har under flere anledninger merket at vi med fordel kunne hatt en ekstern oppdragsgiver
som kom med krav til prosjektet og prosjektprosessen.
Årsaker til dette er at vi har ikke hatt noen som kunne bistå oss med krav, tekniske
forutsetninger eller andre relevante opplysninger til problemstillingen.
Rekkefølge
Når vi startet med prosjektet lagde vi en plan på hvordan hele prosessen skulle foregå.
Her satset vi på å samarbeide med Vegdirektoratet, og brukte en god del tid og ressurser på
dette. Nå i ettertid ser vi at det kunne ha vært mer fornuftig å ikke satt prosjektet på vent,
mens vi ventet på en konkret tilbakemelding fra vegdirektoratet. Istedenfor skulle vi heller
satt i gang prosessen med å lage produksjonsunderlag med en gang, og heller tatt de
endringene som måtte til undervis.
Valg av prosjekt
Ved en senere anledning ville vi kanskje gjort en mer nøye vurdering når det kommer til valg
av prosjekt. Det å velge å videreutvikle et tidlige produkt og prosjekt, har vært en større
utfordring enn det som først ble antatt. Vi har merket at det ble mye mer å forholde seg til ved
videreutviklingen, enn hva det ville vært å laget det fra starten av. Årsaker til dette er at det
har vært vanskelig å skille hva som er relevant informasjon fra det gamle, og at det er lett å ta
med både for mye og ikke relevant informasjon da det er to forskjellige prosjekter.
42
Kildeliste / Vedlegg TAB
Kilder:
Lærebøker:
Grøndalen Ørnulf, 2002, Materiallære, Fagbokforlaget, Bergen
Hjertnes, Frode, 2009, Markedsføring, Organisasjon og Ledelse, Fagbokforlaget AS, Bergen
Holan, Mette og Høiseth, Per, 2010, Økonomistyring, NKI Forlaget AS, Oslo
Hvidsten, Edvardsen, Tommy, Johansen, Eilif, Styring med digitalelektronikk og PLS, VK1
elektromekaniske fag
Ivar Øien, 1993, Maskintegning, Gyldendal AS, Oslo Vollen, Øystein, 2010, Statikk og
fasthetslære, NKI Forlaget AS, Bekkestua
Jarle, Ivar og Brustad, Roger, 2001, Prosjektstyring, Gyldendal AS, Oslo
Pedersen, Svein, Gustavsen, Jan, 1998, Teknisk formelsamling med tabeller, Gyldendal
Nettsider:
http://www.alltinn.no/
http://www.ebay.com/rpp/electronics
http://www.ec.europa.eu/enterprise/sectors/automotive/documents/directives/directive-200746-ec_en.htm
https://www.elfaelektronikk.no/elfa3~no_no/elfa/init.do?toc=0&page=home
http://www.innovasjonnorge.no/
http://www.lovdata.no/
http://www.vegvesen.no/
Vedleggs liste:
1. Engelsk oversettelse
2. Samarbeidskontrakt
3. Påløpsbremsens funksjon
4. Skisse av fjorårets TAB
5. Mekaniske beregninger
6. Tekniske tegninger
7. Koblingsskjema
8. Regler og forskrifter
9. Forretningsplan
10. Søknadsskjema
11. Gantskjema
12. Møtereferat
13. Risikoanalyse
14. Monterings / bruksanvisning TAB
Vedlegg 1 Engelsk oversettelse
1.1.3: Definition of the problem
Mechanical limitations
We put a maximum load limit for T.A.B so we could do the needed mechanical calculations
for the product. In order to meet the requirements of the product, we put the maximum load
included the trailer to 3500kg, and that is backed up an incline of 15 degrees. This
corresponds to a car trailer loaded with a regular car that is backing up on
a standard bridge to the second floor on a barn. When it comes to connect TAB`s electrical
system into the car, the modern cars today have a lot of different design and construction on
their systems, so we needed to disregard this part of the product.
Electrical system
When it comes to the product’s electrical system, we have limited the project to deal with the
system that runs from the trailer connector and back to the TAB. The reason for this is that we
see that there are many different solutions and physical placement of components, and many
variations of the electrical systems between the car brands and even models.
Requirements for TAB
Functionality requirements
• T.A.B. should automatically prevent the brakes to come on when reversing with loaded
trailer, especially uphill.
• The driver of the car should not have to go out of the car to activate the product.
• T.A.B. shall not affect the normal operating brakes in any way driving forward.
• Notification system by mistake. It will be used an electric micro switch that feels if the
locking pin has gone to the desired position, this is to be sure that the product should not
affect the brakes at normal driving. This will also be necessary according to the typeapproval of the product.
Requirements to the product`s form and usability
• Universal. It should with minimal changes be applied to multiple trailer types.
• Easy to install. This means that TAB can easily be mounted on the drawbar, without
having any kind of modification to the trailer.
• Serviceability. Simplest possible design.
• Robust.
Economic requirements related to the products production
It is set an upper limit of the project when it comes to costs for the development of prototype
to 3500NOK.
Requirements connected to the type-approval
To use TAB on the public roads, it must be type-approved from the Directorate of Public
Roads. The requirements that`s needed for obtaining such approval are numerous and the
application process is extensive. You can find the requirements for approval in these
attachments:
Vehicle Regulations (Attachment nr. 8)
EU Directive (Attachment nr. 8)
Safety requirements
• T.A.B. shall not affect the normal operating brakes in any way driving forward. If this
would happen, it could be extremely dangerous since you`re driving a heavily loaded trailer
without any brakes on it.
• In connection with the mechanical calculations and we have chosen a safety factor of
1.5 or above.
Vedlegg 2:
Samarbeidskontrakt
1. Kommunikasjon i gruppa
-
Møte rutiner: Fast møte på Onsdag. Flere dager ved behov.
-
Ansvar på notering: Referentoppgaven blir fordelt mellom medlemmene i løpet
av prosjektperioden.
2. Hvordan ta avgjørelser
-
Argumentere for avgjørelser, ramse opp for og imot
-
Vi skal diskutere oss fram til enighet.
-
Hvis uenighet bestemmer flertallet ved avstemming.
-
Hvis det oppstår større konflikter prøver vi å løse dette internt uten at det går
utover oppgaven.
-
Hvis vi ikke klarer å løse konflikten internt, vil søke hjelp hos
kontaktlærer/faglærer.
3. Ledelse
-
Kim Stian Næss skal være prosjektleder.
4. Normer for samarbeid.
-
Alle skal få si sin mening og bli hørt.
-
Det finnes ingen dumme innspill.
-
Vi skal bare ha ærlig, saklig og åpen kommunikasjon.
5. Roller
-
Leder (går på rundgang)
-
Referent (går på rundgang)
-
Øvrige oppgaver løser vi i felleskap.
6. Diverse
Gruppas forventninger til hverandre.
-
Alle skal gjøre den jobber de har blitt enige om.
-
Holde avtaler. Om noe skjer utover avtalen, må man gi beskjed.
-
Hjelpe hverandre og samarbeide mot et godt resultat (det er ikke flaut å spørre
om hjelp)
7. Når avtalene ikke blir holdt
-
Her har gruppa valgt å følge lignende rutiner som blir brukt i bedrifter.
Først får vedkommende som ikke holder gjentatte avtaler 2 muntlige advarsler.
Hvis det ikke blir noe forbedring, vil gruppa gi vedkommende 1 skriftlig advarsel.
Hvis det fortsatt ikke skjer noe forbedring, må vedkommende forlate gruppa.
Lest og godtatt 09.10.2013
Edin Abelseth
Frode Simensen
Kim Stian Næss
Edin Abelseth
Frode Simensen
Kim Næss
Vedlegg 3 Påløpsbremsen
Vedlegg 4 Fjorårets T.A.B
Vedlegg 5 Mekaniske beregninger
Vedlegg 6 Tegningsunderlag
Vedlegg 7 Koblingsskjema
Vedlegg 8 Regler og forskrifter
Utdrag av regler og forskrifter for typegodkjenning.
For godkjenningsprosessen er det en egen forskrift som gjelder:
Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger
Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner m.m.
§ 1.Formål
Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar hensynet
til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriften skal også sikre
like konkurransevilkår.
§ 2.Virkeområde
Forskriften fastsetter administrative bestemmelser og tekniske krav i forbindelse med
førstegangsgodkjenning i Norge av ny bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter
og separate tekniske enheter til disse, gir en harmonisert ramme med henblikk på å lette
registrering salg og i bruktaking i hele EØS-området, fastsetter harmoniserte bestemmelser for
salg og i bruktaking av bil og tilhenger til bil samt for deler og utstyr til disse som er godkjent
etter forskriften,
-
stiller krav til teknisk stand for bil og tilhenger i bruk,
-
stiller krav ved reparasjon, ombygging med mer,
-
regulerer bil og tilhenger til bil ved bruktimport og eksport etter forskriftens
ikrafttredelse.
§ 3.Direktiv for godkjenning av bil og tilhenger til bil
Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, 46–51
og kapittel XV, som endret ved forordningene forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning
(EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF)
nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning
2011/415/EU, forordningene forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011,
forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011 og forordning (EU) nr. 65/2012
gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne
forskrift.
§ 4.Definisjoner m.m.
Definisjoner av bil og tilhenger til bil som omfattes av forskriften framgår av direktiv
2007/46/EF hovedsakelig i kapittel I og vedlegg II. Rettsaktene i vedlegg IV fastsetter også
definisjoner som gjelder innenfor sine virkeområder. Kapittel I fastsetter i tillegg definisjoner
av andre sentrale begreper i godkjenningsprosessen.
I tillegg gjelder i Norge:
Bil skal ha betydning som fastsatt i art. 3 nr. 11, tilhenger til bil som i art. 3 nr. 12
I vedlegg II er gjort følgende underinndeling i bil og tilhenger til bilgrupper
Norske betegnelser er:
M1
Personbil
M2 og M3
Buss
N1
Varebil
N2 og N3
Lastebil/trekkvogn
O1–O4
Tilhenger til bil
Kapittel 2. Godkjenning
§ 5.Generelt om godkjenning
Godkjenning av bil og tilhenger til bil samt deler og utstyr, skal følge framgangsmåte og krav
som framgår av rettsaktene nevnt i § 3 dersom ikke annet følger av denne forskrift.
Bil og tilhenger til bil skal EF-typegodkjennes dersom ikke annet framgår av denne forskrift.
Ambulanse skal tilfredsstille kravene i kjøretøyforskriften § 8-7. Ambulanser godkjent i tråd
med direktiv 2007/46/EF skal godkjennes i den utstrekning det følger av direktivet.
Ved godkjenning i Norge skal opplysninger og dokumentasjon framlegges på norsk, svensk,
dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene. Fremlagt dokumentasjon på
annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med
språket. Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert format, kan likevel godtas.
Den som søker om godkjenning av bil og tilhenger til bil må selv bære omkostningene i
forbindelse med godkjenningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av
produksjonsoverensstemmelse mv.
For bil og tilhenger til bil som er opplistet i direktiv 2007/46/EF artikkel 2 nr. 3 og 4 og som
ikke ønskes godkjent etter denne forskrift gjelder forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om
tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), men likevel
slik at endringer i denne forskrift av rettsakter som berører kjøretøyene skal legges til grunn.
§ 6.EF-typegodkjenning
Vegdirektoratet er myndighet for EF-typegodkjenning i Norge.
Det kan gis EF-typegodkjenning for komplett bil eller komplett tilhenger (ordinært, småserie
eller spesialkjøretøy). Godkjenningen kan gis i et eller flere trinn. Det kan også gis
godkjenning av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.
Prosedyrene for EF-typegodkjenning framgår av direktiv 2007/46/EF, kapitlene III–IX, XII
og XIII.
Spesielle krav til fabrikant framgår også av direktivets artikkel 5 og kapittel XIV.
Vedleggene til direktivet skal benyttes, likevel slik at Vegdirektoratet i vedlegg 1 til denne
forskrift fortløpende inntar endringsrettsakter til listen over rettsakter i direktivets vedlegg IV.
0
Endret ved forskrift 17 aug 2012 nr. 821 (i kraft 15 sep 2012).
§ 7.Nasjonal typegodkjenning av småserier
Vegdirektoratet er myndighet for nasjonal småseriegodkjenning.
Bil og tilhenger til bil produsert i små serier kan framstilles for nasjonal typegodkjenning jf.
artikkel 23 og vedlegg XII. Høyeste produksjonsantall i Norge settes til det maksimale som
følger av vedlegg XII. Godkjenningsformen kan også benyttes for etappevis typegodkjenning.
Alternative krav kan bare benyttes ved godkjenningen der slike er fastsatt i vedlegg til denne
forskriften. Kjøretøy i gruppe O1 og O2 skal tilfredsstille kravene i vedlegg II til denne
forskrift.
Overensstemmelse med kravene skal dokumenteres som for EF-typegodkjenning, likevel slik
at det tillates at dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØSland enn Norge. Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de
nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Godkjenningsmyndigheten kan kreve
underlagsmateriale for dokumentasjonen fra søkeren eller teknisk prøveinstans.
Fabrikantens forpliktelser som gjelder EF-typegodkjenning får tilsvarende anvendelse.
Prosedyrene for retting, endring, vurdering av produksjonsoverensstemmelse, tilbaketrekking
og opphør av EF-typegodkjenninger gjelder så langt de passer.
Godkjenningsmyndigheten kan etter skriftlig søknad gjøre unntak fra krav dersom sterke
grunner tilsier det og rettsaktene åpner for unntak. Det må godtgjøres at unntaket ikke er til
vesentlig skade for de trafikksikkerhets- og/eller miljøkrav regelverket fastsetter og det skal
begrunnes hvorfor kravene ikke kan oppfylles. Det kan ikke gjøres unntak fra definisjonene.
0
Endret ved forskrift 12 des 2013 nr. 1506.
§ 8.Restkjøretøy
Når nye bestemmelser trer i kraft kan Vegdirektoratet etter søknad, ved behov og dersom det
ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet og/eller miljø, gi tillatelse til at
restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av direktiv 2007/46/EF
artikkel 27 jf. vedlegg XII B første alternativ. Unntaksvis kan annet alternativ benyttes.
Bestemmelsen benyttes også ved nasjonal småserietypegodkjenning.
§ 9.Enkeltgodkjenning av ny bil og tilhenger til bil
Regionvegkontoret er myndighet for enkeltgodkjenning.
Ny bil og tilhenger til bil kan framstilles for enkeltgodkjenning jf. artiklene 24 og 25 i
rammedirektivet i følgende tilfeller:
-
bil og tilhenger til bil i grupper der EF-typegodkjenning ennå ikke er obligatorisk,
-
bil og tilhenger til bil som framstilles enkeltvis til godkjenning,
-
bil og tilhenger til bil der alle deler og komponenter er EF-typegodkjent,
-
bil og tilhenger til bil i kjøretøygruppe M1 og N1 produsert i store serier for land
utenfor EØS-området (jf. forordning (EU) nr. 183/2011 som endrer bilag IV til
direktiv 2007/46/EF, og som fastslår at disse bilene er «nye» i 6 måneder),
-
bil og tilhenger til bil som endres etter EF-typegodkjenning (jf. art. 24 nr. 8) eller etter
nasjonal småserietypegodkjenning,
-
bil og tilhenger til bil som ønskes enkeltgodkjent etter etappevis EF-typegodkjenning
eller nasjonal småserietypegodkjenning,
-
bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent i annet EØS-land og som oppfyller
vilkårene i artikkel 24 nr. 6.
Bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene i direktivets vedlegg IV, (jf. vedlegg 1 til
denne forskrift) eventuelt vedlegg XI for spesielle kjøretøy.
Ambulanser kan også enkeltgodkjennes etter kjøretøyforskriften § 8-7 og § 6-3 nr. 3.
Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt (i de enkelte
rettsakter) for EF-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og
dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.
Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen fra søkeren
eller teknisk prøveinstans. Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan
utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall
vedlegges søknaden.
Fabrikantens forpliktelser i forbindelse med EF-typegodkjenning gjelder så langt det passer
ved enkeltgodkjenning, tilsvarende ansvar har også eier/importør av bil og tilhenger til bil
som framstilles for godkjenning. Den som framstiller bil og tilhenger til bil for godkjenning
har ansvar for at framlagte opplysninger er korrekt.
For bil og tilhenger til bil som godkjennes etter forordning (EU) nr. 183/2011 gjelder
forordningens krav til dokumentasjon og framgangsmåte.
Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land etter dette landets nasjonale
regelverk og som importeres uendret til Norge skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om
ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke
tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske
regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan
oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i
annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble
stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en
stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
For arvegods, bevaringsverdig bil og bil med kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende
bunn gjelder § 10 nr. 4 tilsvarende.
Bil og tilhenger til bil det er søkt om enkeltgodkjenning for og som er dokumentert importert
eller ferdigprodusert her i landet før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke
tilfredsstiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når de tilfredsstiller de krav
som ble stilt til bil og tilhenger til bil før denne dato. Dette gjelder forutsatt at de tas i bruk
innen et år etter kravets ikrafttredelsesdato.
Ny bil i gruppe M1 og N1 kan godkjennes etter kjøretøyforskriften § 1-15, dersom bilen
oppfyller vilkårene for godkjenning i denne bestemmelsen.
For enkeltgodkjenning av bil kan det godkjennes andre tekniske løsninger for akselløft enn
det som fremgår av direktiv 97/27/EF (som endret ved direktiv 2003/19/EF), vedlegg IV
nummer 3.5, forutsatt at de verdier som fabrikanten har fastsatt for kjøring med hevet aksel
ikke overskrides.
Godkjenningsmyndigheten kan etter skriftlig søknad i enkelttilfeller gjøre unntak fra krav
dersom sterke grunner tilsier det og rettsaktene åpner for unntak. Det må godtgjøres at
unntaket ikke er til vesentlig skade for de trafikksikkerhets- og/eller miljøkrav regelverket
fastsetter og det skal begrunnes hvorfor kravene ikke kan oppfylles. Det kan ikke gis unntak
fra definisjonene, eller unntak som utvider området for enkeltgodkjenning.
Vegdirektoratet kan fastsette alternative krav for nasjonal enkeltgodkjenning av bil og
tilhenger til bil.
Endret ved forskrifter 17 aug 2012 nr. 821 (i kraft 15 sep 2012), 21 nov 2012 nr. 1086.
§ 10.Enkeltgodkjenning mv. av bruktimportert bil og tilhenger til bil
Regionvegkontoret er myndighet for enkeltgodkjenning av bruktimport.
Bil og tilhenger til bil regnes som brukt når den har vært ordinært godkjent og/eller registrert,
dersom den ikke omfattes av definisjonen av nytt kjøretøy i forordning (EU) nr. 183/2011.
1)
Bil og tilhenger til bil som er EF-typegodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent
i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det foretas
identitetskontroll og kan utføres stikkprøvekontroll av overensstemmelse med EFtypegodkjenningen.
2)
Kjøretøy som er enkeltgodkjent i annet EØS-land etter 29. april 2009 eller ombygd
etter EF-typegodkjenning, enkeltgodkjennes i Norge i den utstrekning det oppfyller
vilkårene i artikkel 24 (se nr. 6) og det fremlegges dokumentasjon fra
godkjenningsmyndighetene i eksportlandet.
3)
For brukt bil og tilhenger til bil som ikke omfattes av nr. 1 eller 2 gjelder at de skal
tilfredsstille de krav som i Norge gjaldt på det tidspunkt bil og tilhenger til bil ble
førstegangsregistrert. Likevel slik at det som er nevnt i § 9, 7. ledd om bil og tilhenger
til bil som er godkjent i annet EØS-land får tilsvarende anvendelse.
For bil og tilhenger til bil som er førstegangsgodkjent i utlandet etter forskriftens
ikrafttredelse må det framlegges dokumentasjon fra eksportlandets myndigheter,
teknisk prøveinstans utpekt av et EØS-land eller fabrikanten for overensstemmelse
med kravene. Likevel slik at det som er nevnt i § 9, 7. ledd om bil og tilhenger til bil
som er godkjent i annet EØS-land får tilsvarende anvendelse.
Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen.
Dokumentasjon kan utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige
prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges
søknaden.
For bil og tilhenger til bil som er førstegangsregistrert i utlandet før denne forskrifts
ikrafttredelse skal overensstemmelse av kravene dokumenteres som fastsatt i
kjøretøyforskriften, dersom man ikke velger å oppfylle kravene i denne forskrift.
4)
Bil og tilhenger til bil som har vært registrert i utlandet og som importeres som
arvegods, kan godkjennes etter kjøretøyforskriften § 1-8.
Det samme gjelder bil og tilhenger til bil som tas med fra utlandet i forbindelse med
flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn
på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på
internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig
tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt
at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller
avgiftstilskudd for engangsavgift. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i
Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
For godkjenning av bevaringsverdig bil og tilhenger til bil gjelder kjøretøyforskriften §
1-9.
5)
Brukt bil i gruppe M1 og N1 kan godkjennes etter kjøretøyforskriften § 1-15, dersom
bilen oppfyller vilkårene for godkjenning i denne bestemmelsen.
Regionvegkontoret kan etter skriftlig søknad i enkelttilfeller gjøre unntak fra krav
dersom sterke grunner tilsier det og rettsaktene åpner for unntak. Det må godtgjøres at
unntaket ikke er til vesentlig skade for de trafikksikkerhets- og/eller miljøkrav
regelverket fastsetter og det skal begrunnes hvorfor kravene ikke kan oppfylles. Det
kan ikke gis unntak fra definisjonene eller unntak som utvider området for
enkeltgodkjenning.
§ 11.Kontroll
Godkjenningsmyndighetene eller politiet kan når som helst gi pålegg om at bil og
tilhenger til bil skal fremstilles til kontroll hos Regionvegkontoret.
Regionvegkontoret og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger
kan når som helst uten varsel kontrollere bil og tilhenger til bil på vilkårlig sted,
uansett om bil og tilhenger er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.
Vegdirektoratet eller den det bemyndiger, kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av
godkjenningspliktige deler og utstyr.
Den som produserer eller fører i handel godkjenningspliktige deler eller utstyr, har
plikt til å låne ut nødvendige eksemplarer til kontroll når dette kreves.
§ 12.Forbud mot å framstille bil og tilhenger til bil til godkjenning
Dersom ikke annet er fastsatt i rammedirektivet kan
Regionvegkontoret/Vegdirektoratet forby person eller virksomhet å framstille bil og
tilhenger til bil for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller
framlegging av feil opplysninger.
Reglene for godkjenning av tilhenger og dens bremsesystem herunder
påløpsbrems med ryggesperre er definert i kjøretøyforskriften.
Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og
utstyr (kjøretøyforskriften)
Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere
§ 3-0.Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009
jf. også § 6-3 nr. 1.0 Tilføyd ved forskrift 28 april 2009 nr. 458.
§ 3-1.Generelt
1.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv
70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.
Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med
bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7.
2.
Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter.
3.
Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om
de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.
4.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i
overnevnte rettsakter.
5.
Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.
6.
EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn.
EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at
Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for å sikre en praktisk
gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i
Norge.
7.
Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med
likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II, herunder eventuelle tilsvarende
typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11.
8.
EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante
særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene
som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper.
For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe
M 1 med forbrenningsmotor.
Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6, jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om
EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15.
9.
Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997
for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, anvendes
bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.
For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i
dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.
10.
For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som
ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelder reglene om nasjonal typegodkjenning,
eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16.
Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16) og ved enkeltgodkjenning skal EØFtypegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enheter eller delvis oppbygde kjøretøy,
gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF
godtas.
11.
Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999
for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, gjelder §
3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter
av en type som det er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1.
januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk i Norge før hhv. 1.
januar 1996 og 1. januar 1998.
Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den
nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16, skal fortsatt gjelde etter 31.
desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for
kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre
ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse.
12.
Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2
bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd.
13.
Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i
hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat. Det skal fremlegges en egen
søknad for hver type det søkes godkjenning for.
14.
Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre
annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater.
0
Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 18 jan 2005 nr. 31, 30
juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.
§ 3-2.Søknad om typegodkjenning
1.
Søknad om typegodkjenning for en kjøretøytype skal fremlegges for Vegdirektoratet
av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som inneholder
opplysningene som kreves i henhold til vedlegg III, og av
typegodkjenningsdokumentene i henhold til hvert av de særdirektiver som gjelder, i
samsvar med vedlegg IV eller XI. Opplysningspakken for hvert særdirektiv skal også
gjøres tilgjengelig for godkjenningsmyndigheten inntil typegodkjenning utstedes eller
nektes.
2.
Som unntak fra nr. 1 skal dokumentene som ledsager en søknad, dersom det ikke
finnes typegodkjenningsdokumenter for noen av de relevante særdirektivene, bestå av
en opplysningsmappe med de relevante opplysninger som kreves i henhold til vedlegg
I med hensyn til særdirektivene angitt i vedlegg 4 eller 9 og eventuelt opplysninger i
vedlegg III del II.
3. Ved etappevis typegodkjenning skal søkeren fremlegge følgende opplysninger:
- i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som
kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy, og som tilsvarer basiskjøretøyets
stadium i oppbyggingsprosessen,
-i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de
godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelle oppbyggingsstadium, og en kopi
av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrige
oppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over
endringer og tillegg som er foretatt på det delvis oppbygde kjøretøyet.
4. Søknad om typegodkjenning for et system, en del eller en teknisk enhet skal fremlegges for
Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som skal
inneholde opplysningene angitt i opplysningsdokumentet i det relevante særdirektivet.
§ 3-3.Typegodkjenning
1. Det skal utstedes:
a) kjøretøytypegodkjenning for:
kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som
oppfyller de tekniske kravene i alle relevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV,
spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i
opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante
særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI.
Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V.
b)
etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer,
som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen og som oppfyller de
tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI,
avhengig av kjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen.
Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV.
c)
systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i
opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektiv
nevnt i vedlegg IV eller XI.
d)
typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske
enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som
oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI,
dersom særdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det.
e)
hvis det er snakk om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til vedlegg XI eller § 310, eller hvis det er snakk om typegodkjenning av et system, deler eller teknisk enhet i
henhold til vedlegg XI eller § 3-10, som innebærer begrensninger i eller unntagelser
fra bestemmelsene i det relevante særdirektiv, skal de aksepterte begrensningene og
unntagelsene fremgå av typegodkjenningsdokumentet, som tildeles et særlig
typegodkjenningsnummer i henhold til bestemmelsene i vedlegg VII.
f)
hvis opplysningene i informasjonsdokumentene, som det henvises til i bokstavene a, b,
c og d angir bestemmelser for spesialkjøretøytyper, som angitt i de relevante kolonner
i vedlegg XI med tillegg, skal slike bestemmelser og unntak også fremgå av
typegodkjenningsdokumentet.
2.
Dersom Vegdirektoratet finner at et kjøretøy, et system, en del eller en teknisk enhet
som etterkommer bestemmelsene i nr. 1, likevel utgjør en alvorlig fare for
trafikksikkerheten kan typegodkjenning nektes. Vegdirektoratet skal umiddelbart
underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og
begrunnelsen for det.
3.
Det skal for hver type kjøretøy, system eller teknisk enhet som godkjennes, fylles ut
alle aktuelle deler av et typegodkjenningsdokument (se mønstre i vedlegg VI og i
vedleggene til særdirektivene). I tillegg skal det fylles ut de relevante rubrikkene i
prøveresultatvedlegget til typegodkjenningsdokumentet for kjøretøyet (se mønster i
vedlegg XIII) og utarbeides eller kontrolleres innholdet i innholdsfortegnelsen til
opplysningspakken. Typegodkjenningsdokumenter skal nummereres etter
fremgangsmåten beskrevet i vedlegg VII. Det utfylte dokumentet og vedleggene skal
sendes til søkeren.
Typegodkjenninger som er gitt i henhold til § 3-10 eller vedlegg XI skal tildeles et
særlig typegodkjenningsnummer beskrevet i vedlegg VII.
4.
Dersom delen eller den tekniske enheten som skal godkjennes, fyller sin funksjon eller
utviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på kjøretøydeler, enten de er
reelle eller simulerte, skal omfanget av typegodkjenningen begrenses tilsvarende.
Typegodkjenningsdokumentet for delen eller den tekniske enheten skal da angi
eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav til montering. Kontrollen med at
disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når kjøretøyet gis
typegodkjenning.
5.
Vegdirektoratet skal innen en måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre
EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité en kopi av typegodkjenningsdokumentet
(med vedlegg) for hver kjøretøytype den har gitt, nektet eller tilbakekalt
typegodkjenning for.
6.
Vegdirektoratet skal hver måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre
EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité en liste (med alle opplysningene
angitt i vedlegg XIII) over typegodkjenninger for systemer, deler eller tekniske enheter
den har gitt, nektet eller tilbakekalt i løpet av den aktuelle måneden. Det skal også, når
en godkjenningsmyndighet i en EØS-stat ber om det, umiddelbart sende en kopi av
typegodkjenningsdokumentet for systemet, delen eller den tekniske enheten og/eller
opplysningspakken for hver type system, del eller teknisk enhet som medlemsstaten
har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for.
I tilegg finnes det overordnet Eu-direktiv for disse over, dette er
under en overgang til et nytt og revidert direktiv, derfor vansklig
å tolke. (se nedenfor)
Vedlegg 9
Forretningsplan
Klargjort for: CarTechSolution
Klargjort av: 2FBI Fagskolen Tinius Olsen
Dato: 26.05.14
Forslag nr.: 001
Sammendrag
Denne forretningsplanen tar for seg CarTechSolution sine forretningsmessige forutsetninger.
I denne planen blir det lagt fokus på hvem vi i CarTechSolution er, hvor vi vil nå med
forretningen, hvilket markedsmuligheter som finnes, og de økonomiske sidene som er knyttet
til dette.
Forretningsideen som blir presentert i denne rapporten, baseres på visjonen om nemlig det å
kunne tilby praktiske og løsningsorienterte produkter og tjenester til bilindustrien.
I denne rapporten kartlegges gruppens egnede kompetanse innenfor roller som teknisk leder,
salgsansvarlig og markedsansvarlig.
Markedet som blir kartlagt i rapporten baseres på tall i henhold til aktuelle leverandører, antall
solgte og registrerte hengere de siste årene, samt økningen pr år.
T.A.B er hovedproduktet som er presentert i denne rapporten. Dette produktet er bakgrunnen
for kartleggingen av markedets størrelse, men firmaet vil også satse på en utvikling med andre
produkter innenfor bransjen i henhold til visjonen.
De økonomiske beregningene som er gjort i denne rapporten viser hvilke investeringer
bedriften må gjøre ved ny-oppstart, hvilke faste og variable kostnader CTS vil ha, samt
beregning av kapitalbehov ved oppstart. Utover dette er det også gjort beregninger på kalkyler
i form av selvkost og bidragsmetodene.
Ut i fra vår kartlegging ser vi at både størrelse på markedet og kundetilgang vil kunne gi oss
en levedyktig bedrift, våre økonomiske beregninger viser også at vi vil kunne få en levedyktig
bedrift i løpet av den kalkulerte 3 års perioden.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Beskrivelse
Initiativtakere / nøkkelpersoner
Foretaksinfo
1
1
2
3
Forretningsidé
Visjon:
Målsetning:
Forretningsidé:
4
4
4
4
Produkt
Produkt:
Tjenester:
Produksjon:
5
5
5
5
Marked
Markedstilgang:
Markedets geografiske størrelse:
Kunder:
Kjøpskriterier:
Konkurrenter:
6
6
7
7
8
8
Markedsplan
Strategiske valg:
Aktivitetsplan for markedsføring
Annonseplan
SOFT Analyse
Tiltaksliste fra Soft
9
9
10
11
12
13
Økonomi
Kapitalbehov / Finansiering
14
22
Selskapsinfo
Selskapsdetaljer
Handlingsplan
23
23
24
Innledning
Beskrivelse
Prosjektet er opprinnelig et hovedprosjekt utført av studenter ved Fagskolen Tinius Olsen,
Bilteknisk linje. Prosjektet vil videreføres etter studietidens slutt, med mål om å få etablert en
bedrift, og satt produktet i produksjon.
Hvordan oppstod ideen
Ideen bak dette prosjektet kommer opprinnelig fra en lærer ved skolen. Han henvendte seg til
gruppa vår med et problem når det gjaldt rygging av tilhenger til bil. Problemet var at når han
skulle rygge en tungt lastet henger opp en liten bakke låste bremsene seg på og han klarte ikke
å få hengeren opp.
Hvorfor oppstod dette problemet?
De aller fleste tilhengere i dag har en påløpsbrems. Denne fungerer slik: når bilen bremser,
presses hengerens vekt mot bilen. I hengerens drag er det et stempel som dermed blir trykt
sammen. Denne bevegelsen utløser tilhengerens bremser gjennom et stag/wire system.
Årsaken til at læreren opplevde dette problemet var altså at tilhengerens påløpsbrems ble
aktivert ved rygging. Dette skjedde ved at draget ble dyttet sammen på grunn av vekten av
hengeren, motstanden til hjulene på tilhengeren og presset fra bilen.
Var det et behov for et slikt produkt?
Vi forhørte oss med bedrifter som solgte og brukte tilhengere, samt noen miljøer der bruk av
tilhenger er en del av hverdagen. Vi oppdaget da både behov og mangel på et produkt som
hindrer at påløpsbremsen reagerer ved rygging. Utfra undersøkelser så vi også at problemene
ofte er i sammenheng med tungt lastet henger og motbakke. I undersøkelsen kom det også
fram at noen av tilhengerprodusentene har laget en egen løsning på dette, men denne fungerer
ikke alltid optimalt. Vi mener vi har kommet frem til en løsning som vil være mer stabil.
1
Initiativtakere / nøkkelpersoner
Edin Abelseth
Initiativtaker / teknisk ansvarlig
Frode Simensen
Initiativtaker / salgs ansvarlig
Edin er oppvokst med biler og
motoriserte kjøretøy, noe som
gjorde at yrkesvalget som
bilmekaniker var en selvfølge.
Edin er glad i å pusle rundt,
samt prøve og feile noe som
har gjort at han har en allsidig
mekanisk erfaring.
Dette passer perfekt for hans
rolle som teknisk ansvarlig i
dette prosjektet.
Med utdanning innenfor
bilskadefaget og motoriserte
interesser, er han
løsningsorientert og glad i
lønnsomme avtaler.
Dette sammen med et stort
nettverk innenfor flere deler av
motorindustrien gjør at han
har de kvalifikasjonene som
kreves for å være
salgsansvarlig for dette
prosjektet.
Kim Næss
Initiativtaker / markedsansvarlig
Kim har 15 års erfaring i
bilbransjen både fra mekanisk
verksted, skade og ledelse.
Med motorsport som hobby
over mange år, har han
opparbeidet en bred teknisk
kompetanse og et stort
bransjenettverk.
Dette er nøkkelkvalifikasjoner
som trengs for å utvikle dette
prosjektet.
2
Foretaksinfo
Prosjektkontor:
Adresse:
Tinius Olsens gate 1
3611 Kongsberg
Norge/Norway
Telefon: 0047-123456
Mail: [email protected]
Web: CarTechSolution.no
3
Forretningsidé
Visjon:
CarTechSolution ønsker å tilby praktiske og løsningsorienterte produkter og tjenester til
bilindustrien. Både til produsenter, forhandlere og brukere.
Målsetning:
År Visjon
Bedrift
Produkt
Salgstall
1
Bedrift, produksjon og
Full produksjon med
200 eks solgt
forhandlernett på plass
faste, solide
på Østlandet
samarbeidspartnere
Utvide det geografiske
Kontinuerlig utbedre og
område til hele Norge
oppgradere produkt.
2
Oppstart
Utvikling
1000 eks solgt
Få et solid distribusjons
nettverk
3
Fremtiden Utvide det geografiske
Starte forskning og
område internasjonalt,
utvikling av nye
samt starte utvikling av
produkter, parallelt med
nye produkter
videreføring av T.A.B
2000 eks solgt
Forretningsidé:
Forretningsideen til CarTechSolution baseres på visjonen over, nemlig det å kunne tilby
praktiske og løsningsorienterte produkter og tjenester til bilindustrien.
Dette gjelder både produsenter, forhandlere og brukere. Måten dette skal løses på er ved å
tilby revolusjonerende produkter til bilindustrien som markedet har behov for, men
leverandørene selv ikke har tenkt på. Ideene bak disse produktene vil altså komme fra
markedet selv, og ikke leverandørene. Introduksjonsproduktet for å sette i gang denne
prosessen vil være T.A.B som er en innretning som vil kunne hjelpe alle som kjører med
tyngre biltilhengere både på fritid og i arbeidssammenheng.
4
Produkt
Produkt:
T.A.B (tilhenger anti brems) (trailer anti brake)
System for montering på tilhengere med brems. Forhindrer aktivering av brems ved rygging.
Dette systemet sparer bilens drivverk for slitasje og påkjenninger ved rygging med tilhenger.
Tjenester:
Planlegging og utvikling av produkter.
Utarbeidelse av produksjonsunderlag.
Konsulentbistand ved oppstart, produksjon, salg og distribusjons spørsmål, innen
mekanisk/bil bransjen
Produksjons arbeid.
Mekanisk arbeid.
Produksjon:
All utvikling og planlegging, samt produksjonsunderlag blir gjort av oss ”in House”.
Vi produserer våre produkter i samarbeid med dyktige og godt etablere samarbeidspartnere i
vårt nærmiljø.
Vi utfører også noe produksjon og monteringsarbeid ved vårt eget verksted.
5
Marked
Markedstilgang:
Som det vises i tabellene nedenfor er det en betydelig tilhenger bestand i Norge allerede, samt
at vi ser antall nye hengere som registreres pr år har en forholdsvis konstant økning. Vi må ta
hensyn til at det er noe mørketall her, da mange tilhengere står lagret rundt om kring og ikke
er i bruk, samt at alle tilhengere ikke har brems. Vi ser helt klart at markedet er stort nok pr i
dag til å være realistisk i forhold til å få dekket våre salgsmål.
Antall registrerte tilhengerer:
Klippet fra Vegvesen.no
Antall mulige forhandlere i Norge pr. 17.04.2014
Hvor mange bedrifter som driver med salg av tilhengere, campingvogner, deler og rekvisita
finnes det ikke noe nøyaktig og enkel måte å finne ut av. Vi har gjort en kartlegging på nett
ved bruk av nettsider som Brønnøysundregisteret.no, Proff.no og Purehelp.no. Vi har dermed
funnet noen ca. tall som vi kan jobbe videre ut ifra. I tillegg har vi bedriftsmarkedet som
bruker tilhengere i det daglige samt det private markedet som er veldig vanskelig å kartlegge.
Vi ser ut ifra tallene at et stort forhandlernettverk er mulig å oppnå, dette har vår
salgsavdeling som fokusområde i tillegg til det private markedet.
6
Type bedrift
Antall
Mekonomen butikker ( bilrekvisita)
50
Bilekstra butikker (bilrekvisita)
89
Automester butikker (bilrekvisita)
64
Bildeler (søk på bransje i Brønnøysund og Proff.no)
2561
Bilrekvisita (søk på bransje i Brønnøysund og
60
Proff.no)
Caravan ( campingvogner)
391
Tilhenger ( salg av tilhengere)
755
Campingvogn ( salg av campingvogn
692
Totalt mulige forhandlere
4662
Markedets geografiske størrelse:
Tilhengerprodusenten har i dag et system som forhindrer at hengerbremsen ikke skal gi i
inngrep ved rygging, på alle sine modeller. Dette systemet er utsatt når det kommet til
korrosjon og alder. Dette systemet sitter montert i selv bremsesystemet, og er under konstant
påkjenning fra natur, vær og miljø. I Norge er dette systemet spesielt utsatt pga alt saltet på
veiene om vinteren.
Dette forekommer også i en rekke andre Europeiske land, samt i noen land i resten av verden
der de har vinter med snø og is.
Vi har som målsetting å dekke hele Norge i løpet av 2 år, samt ekspandere internasjonalt etter
dette.
Vi ser også av registreringstallene over, at markedet er i vekst, derfor stor tro på at det finnes
et stabilt marked for vårt produkt.
Kunder:
Basert på informasjons fra flere steder, bransjeerfaring, samt egne erfaringer ser vi at våre
kunder kan komme fra flere områder og grupper:
Produsenter og selgere av tilhengere.
Selgere av bilrekvisita.
Bedrifter med egen hengerpark. (håndverkere, entreprenører, osv)
Sportsmiljøer (motorsport, hest osv)
Camping, caravan.
Privatpersoner med egen henger.
7
Kjøpskriterier:
Kjøpskriterier
Kvalitet
Vår evne til å innfri disse
Produksjon med bra materialer. Solide relasjoner og bra kvalitet på eksterne
samarbeidspartnere.
Pris
Ligge på et fornuftig nivå, som gjør at produktet vil holde en høy salgbarhet.
Sett ut i fra kost ved ødelagt drivverk og sluttsum på evnt kjøp av ny
tilhenger med T.A.B montert fra forhandler. Vi må huske at det vil kunne
komme noe monteringskost, som må tas med i kalkylen for utarbeidelse av
pris.
Leveranse
Avtale med lokal transportør for frakt av varer til kunder utenfor regionen 1
gang i uken. Hurtigleveranse utenom leveringsdag kan ordnes.
Gode rutiner for transport til kunder i nærområdet.
Tilgjengelighet
Produktene skal ligge på lager til enhver tid, og det skal være mulig å levere
varer på kort varsel ved behov.
Konkurrenter:
Pr i dag finnes det ingen konkurrenter utenom tilhengerprodusentene selv. Vi vet av erfaring
at deres system ikke holder mål, spesielt ikke i Norge. Høy kostnader på service og
vedlikehold på både biler og tilhengere gjør at vårt produkt har et godt salgsargument, da
installasjon av T.A.B vil være med på å redusere slitasjen og kostnadene på dette vesentlig.
8
Markedsplan
Strategiske valg:
Som nystartet bedrift, uten verken et kjent navn eller renommé, må vi tenke strategisk smart
når vi skal posisjonere oss i forhold til kunder og konkurrenter. Dette gjelder både for
bedriften, vårt intro produkt T.A.B og fremtidige produkter. Det er også viktig å holde et
våkent blikk mot konkurrentene og utviklingen i bransjen generelt, slik at man kan være tidlig
ute når det kommer noe nytt fra bilfabrikkene som gir mulighet for utvikling av nye
produkter. Dette krever aktiv jobbing og konstant utvikling av bedriften, for å henge med i
utviklingen av teknologi og nye systemer.
Vi må være flinke til å markedsføre oss riktig både mot kunder og brukere, vi har laget en
markedsføringsplan der vi har tatt hensyn til både salgsmarkedet, våre forhandlermuligheter,
og private kunder som brukere av vårt produkt. Hovedfokus i markedsplanen er å styrke vårt
navn, og jobbe kontinuerlig med å utvide vårt salgsnettverk, samt å gjøre eksisterende
bransjer oppmerksomme på at vi finnes, og hva vi kan tilby av produkter/ tjenester.
9
Aktivitetsplan for markedsføring
AKTIVITET
BESKRIVELSE
HENSIKT
PERIODE (For priser se annonseplan)
ANSVAR
J F M A M J J A S O N D
1. Utsendelse av DM
Informasjon om nytt produkt –
Skape interesse for nytt produkt
Kim
Profilere tilbud på utvalgte varer
Kim
kampanje
2. Annonsekampanje
Annonsering i dagspresse, fagpresse
3. Digitale media
Annonsere og følge opp våre digitale
Kim
mediekanaler
4. Messedeltakelse
5. Oppfølging messe-
Profilere bedriften og
Øke kjennskapen til vår bedrift og våre
produktportefølje
produkter
Alle
Oppfølging av prospekter fra messe
Innsalg
Frode
Viktige kunder inviteres til
Skape langsiktige relasjoner
Frode
Innsalg og mersalg
Frode
deltakelse
6. Kundepleie
arrangement
7. Oppsøkende salg
Kundebesøk
8. Annonse i bransjeblad
Markedsføre våre produkter
9. Intern-markedsføring
Informasjon og innsalg til
Å implementere markedsførings-planer
salgsmedarbeidere
blant de ansatte - motivasjon
10. Teknisk ukeblad
Tema annonse for teknisk messe
Edin
Kim
Edin
10
Annonseplan
11
SOFT Analyse
Analyse av: CarTechSolution
Nøkkelpunkter
Fordeler med bedriften
Evner
Konkurransefordeler
Unike egenskaper for salg
Ressurser, mennesker og
eiendeler
Erfaring, kunnskap, data
Finansielle ressurser, mulighet
for overskudd
Markedsføring – distribusjon,
oppmerksomhet og posisjon
Innovative aspekter
Beliggenhet og geografi
Pris, verdi, kvantitet
Kvalifikasjoner og sertifiseringer
Prosesser, systemer, IT,
kommunikasjon
Kultur, holdninger, oppførsel
Ledelse, videreføring, styre
Filosofi og verdier
Nøkkelpunkter
Markedsutvikling
Svakheter hos konkurrenter
Markeds- og livsstiltrender
Teknologisk utvikling og
innovasjon
Global påvirkning
Nye markeder
Nisjemarked
Geografi, eksport, import
Unike egenskaper for salg
Taktikk: overraskelse, store
kontrakter
Forretnings- og produktutvikling
Informasjon og forskning
Partnerskap, agenter,
distribusjon
Volum, produksjon, økonomi
Sesong, vær, motetrender og
andre trender i markedet
Styrker
-
Nytenkende / nyskapende
Evne til å utvikle nye produkter
Unikt oppstarts produkt
Enerådende
3 personer med bred og variert erfaring.
Gode datakunnskaper
Konstruksjonserfaring
Liten økonomisk risiko
Godt kontakt nettverk
Sentral beliggenhet på Østlandet
Fagbrev, Mesterbrev og div
kompetansebevis
Moderne og oppdatert IT portefølje
Norske, plettfri vandel, sunne gode
verdier
Lederutdanning
Muligheter
-
Gode muligheter for markedsutvikling
Ingen konkurrenter for vårt produkt pr
dags dato
Økende marked / behov
Flere produkter
Gode eksport muligheter
Kontakt med store leverandører /
forhandlere
Produktutvikling
Øke produksjon, større volum og stabil
økonomi
Svakheter
-
Begrenset bedriftserfaring
Begrenset avansert elektro kunnskap
Lavt opparbeidet navn og rykte
Avhengig av noe finansiering
Begrenset ressurser i form av
arbeidstimer. (Bi geskjeft)
Begrenset oppstarts kapital
Manglende forhandlernettverk
Mangler noe praktisk ledererfaring
Trenger lokale ved større
produksjonsmengde
Foreløpig bare 1 produkt
Trusler
-
Typegodkjenning
Kompatibelt med nye biler
Nye firmaer i samme gate
Ingen interesse for produktet
Tynn økonomi
Miste nøkkelpersoner
Tilstrekkelig finansiell støtte
Produksjon i større opplag
Nøkkelpunkter
Bakdeler med bedriften
Manglende evner
Manglende konkurransefordeler
Rykte, tilstedeværelse og evne
til å nå markedet
Finanser og økonomi
Egne kjente svakheter
Tidsskjema, deadlines og krav
Kontantstrøm, manglende
omløpsmidler ved oppstart
Kontinuitet, svakheter i
leverandørkjeden
Svakheter i kjernevirksomheten;
manglende ressurser
Måloppnåelse og tidsplaner
Utholdenhet i moral og ledelse
Manglende sertifiseringer og
kvalifikasjoner
Prosesser, systemer, IT
Ledelse
Nøkkelpunkter
Politiske effekter
Lover og regler
Miljømessige effekter
IT utvikling
Konkurrenter og deres
intensjoner
Markedsutvikling- og krav
Ny teknologi, tjenester og idéer
Viktige kontrakter og partnere
Opprettholdelse av intern
kapasitet
Takling av hindringer
Uoverstigelige hindringer
Miste nøkkelpersonell
Tilstrekkelig finansiell støtte
Økonomi, nasjonalt og
internasjonalt
Sesong, væreffekter
12
Tiltaksliste fra Soft
Positive punkter fra Soft-analyse
Viktige punkter
Nytenkende/Nyskapende
Tiltak
Fortsette å tenke nytt og alternativt med fokus
på moderne teknologi og utvikling
Utvikle nye produkter
Enerådende
Må stadig kartlegge markedets behov
Må sørge for å lage unike produkter ingen
andre tilbyr
Må jobbe med å lage gode og gunstige avtaler
Gode kontakter
Eksport muligheter
Etablere kontakt med mulige leverandører og
forhandlere i utlandet
Øke produksjon
Stabil økonomi, rette lokaler og god
markedsføring av produkte(ne)
Negative punkter fra Soft-analyse
Viktige punkter
Begrenset bedriftserfaring
Tiltak
Viktig med kontinuerlig selvutvikling i form
av kursing og personlig utvikling
(for eks. etableringskurs via Innovasjon Norge)
Lavt opparbeidet navn og rykte
Jobbe med kontinuerlig utbygging av nettverk,
delta på arrangementer der dette er aktuelt.
(Messer osv.) I tillegg holde høyt fokus på
service og kundebehandling
Kontinuerlig jobbe og utvikle nye produkter
Holde fokus på god og åpen kommunikasjon
internt. Løse eventuelle problemer fortløpende
Jevnlig opplæring og utvikling av nye
systemer og metoder brukt i bransjen
Foreløpig bare 1 produkt
Miste nøkkelpersoner
Kompatibelt med nye kjøretøy
13
Økonomi
Økonomiske beregninger
De økonomiske beregninger er en stor del av forretningsplanen. Her både kalkulerer vi og setter inn de
økonomiske forutsetningene vi legger til grunne for prosjektet.
For å kunne gjøre disse beregningene måtte det gjøres noen forutsetninger:
Vi trenger et lite kontor, lager, produksjonshall totalt cirka 100m2
Avgrenser marked til Østlandet første år
Egenandel opp mot 30% av kapitalbehov
Budsjettere for 3 år, med 200, 1000 og 2000 enheter.
Faste opplysninger:
Oppstartsår:
2014
Organisasjonsform: AS med aksjekapital som egenandel
Revisor
Ja
Mva.-pliktig:
Ja (Over 50 000kr første 12 mnd.)
Kredittid:
30 dager
Under budsjetterings arbeidet ligger det et investeringsbudsjett som inneholder alt fra nødvendig
produksjonsutstyr, til forbruksmateriell og kontorrekvisita.
Videre kommer det kalkyler for selvkost på produktet i forbindelse med faste og variable kostnader.
Når alt dette er gjort gjenstår det kapitalberegning og finansiering.
Kapitalbehovet viser en oversikt over hva vi må ha av utstyr og kapital for å starte opp. Finansieringen viser
hvordan vi skal dekke disse behovene.
Under finansieringen satte vi et ønske om å dekke 30% av kapitalbehovet med egenandel, og 70% av lån.
Se de neste sidene for konkrete kalkyler og budsjetter.
14
Budsjetter
15
16
17
18
For 200 enheter:
19
For 1000 enheter:
20
For 2000 enheter:
21
Kapitalbehov / Finansiering
CTS Cartechsolution
Kapitalberegning
Investeringer:
Utstyr og verktøy (anleggsmidler)
Lokaler (forsikring, )
Oppvarming / strøm /IT
Verktøy/utstyr produksjon sveiseapp, borutstyr, arbeidsbenker +
Kontor rekvisita Tlf, stoler, pulter, data, skriver , internett+
Lager hyller, merkesystem, oppbevaringbokser +
Profilering, t-skjorter, visittkort, bilreklame, byggreklame
Etableringsutgifter
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
159
72
56
44
6
89
6
000
000
360
005
519
438
000
Sum investeringer
kr
433 322
kr
13 972,60
kr
43 678,16
kr
105 109,38
kr
30 000
Total Driftkapitalsbehov
kr
192 760
Total Kapitalbehov
kr
626 082
Vi vil finansiere 30% av totalkaptialbehov med egenkapital/aksjekapital
kr
187 825
Vi vil finansiere 70% av totalkaptialbehov med langsiktig gjeld
kr
438 257
Kapital til drift (Omløpsmidler)
Varelager
Årlig varekostnad er kr:
170000 Lagringstid (dager):
Kapitalbinding i varelager:
30
Varer i arbeid
kr
1 456 pr dag i arbeidkostnad (Både utstedt arbeid og eget)
30 dager før faktura sendes
Kapitalbinding varer i arbeid:
Div forskuddsbetalinger
Vi forutsetter at denne er 0 i første omgang.
Kundefordring
kr
1 009 050 årlig netto salg
30 dager gjennomsnittlig kredittid
Likviditetsreserve
Det er ønskelig for Car Tech Solution å ha en liten likviditetsreserve i tilfelle
eventuelle uforutsette overraskelser:
Kortsiktig krediter
22
Selskapsinfo
Selskapsdetaljer
Navn
CarTechSolutions
A/S
Selskapsform
Adresse
Telefon
Revisor
Org.nr
Produksjonsgate 2
0047-123456
Tallknuser AS
987-654-321
3611 Kongsberg
Eiere
Andel
Edin
33.33%
Abelseth
Aksjeselskap
Frode
Edin Abelseth
33.33%
Frode Simensen
Kim Næss
Simensen
Kim
Styremedlemmer
33.33%
Næss
23
Handlingsplan
Aktivitet
Ferdigstille
forretningsplan
Finansiering avklart
Anskaffelse /
oppussing av lokale
Kjøp av
produksjonsutstyr
Oppstart
produksjonsarbeid
Få på plass
forhandlernettverk
Leverandøravtaler på
plass
Registrering av
foretak, regnskapsfører
og revisor
Oppstart og
registrering av foretak
Navn:
CarTechSolution AS
Forretningside:
CarTechSolution ønsker å tilby praktiske og løsningsorienterte produkter og tjenester til
bilindustrien. Både til produsenter, forhandlere og brukere.
Mål
Grunnlag for
finansiering
Endelig beslutning om
oppstart
Funksjonelle og
moderne lokaler
Gode samarbeidsavtaler
og rabatter
Effektiv produksjon
Få et solid salgsnettverk
Ordne
distribusjonsnettverk
Ordne det formelle
Ordne det formelle
Tid
4
Mnd.
2
Mnd.
2
Mnd.
1
Mnd.
4
Mnd.
7
Mnd.
5
Mnd.
2
Mnd.
Ansvarlig
Alle
2
Mnd.
Frode,
Kim
Apr Mai Juni Juli Aug Sept
Okt Nov
Des
Side:
1
Dato:
26.05.14
Jan Feb
Mars
Frode
Alle
Edin
Edin
Kim
Kim
Frode,
Kim
24
Vedleggs liste Forretningsplan:
Vedleggnr 1: Samarbeidskontrakt
Vedleggnr 2: Aksjonæravtale
Vedleggnr 3: Aksjeeierbok
Vedleggnr 4: Stiftelsesdokument
Vedleggnr 5: Stiftelses vedtekter
Vedleggnr 6: Taushetserklæring for medarbeidere
Vedleggnr 7: Taushetserklæring for styremedlemmer
Vedleggnr1
SAMARBEIDSKONTRAKT
Denne avtalen gjelder samarbeid mellom følgende organisasjoner/parter:
For CarTechSolutions:
1. Edin Abelseth
2. Frode Simensen
3. Kim Næss
Avtalen gjelder samarbeid om planlegging, gjennomføring og rapportering for følgende
tiltak:
Hovedprosjekt” TAB” ved Fagskolen Tinius Olsen.
Dette utføres av det fiktive selskapet CarTechSolutions.
” Eiere” av selskapet er de involverte parter som har signert samarbeidskontrakten.
Mål for samarbeidet:
Videreutvikle og ferdigstille Prosjektet” TAB” etter de spesifikasjonene som beskrevet i
produktspesifikasjonene. (Se forprosjektrapport ved eventuelle spørsmål)
Ansvarsfordeling – planlegging og gjennomføring av tiltaket:
Prosjektleder: Kim Næss
Mekanisk ansvarlig: Frode Simensen
Designansvarlig: Edin Abelseth
Dokumentansvarlig: Frode Simensen
Elektroansvarlig: Edin Abelseth
Referent: Frode Simensen
Web-ansvarlig: Kim Næss
Ansvarsfordeling – økonomi:
Gruppen har et felles ansvar for at de økonomiske kravene til prosjektet blir overholdt.
Prosjektleder fører en oversikt over utgifter når dette blir rapportert inn. Det er opp til hvert
enkelt medlem og holde styr på utlegg og rapportere disse til prosjektleder. Kvittering på
utlegg skal fremlegges.
Utgifter som er relevante for prosjektet fordeles likt mellom medlemmene.
Fordeling ved økonomisk utbytte:
Ved et økonomisk utbytte skal dette fordeles likt mellom de involverte parter som har
underskrevet samarbeidskontrakten.
Brukerrettigheter etter avtalens utløpsdato:
Selskapsnavn:
Selskapsnavnet kan kun videreføres etter enighet og skriftlig samtykke fra samtlige
medlemmer.
Produkt:
Produktet kan kun videreføres etter enighet og skriftlig samtykke fra samtlige medlemmer.
Webside/domene:
Webside/domen kan kun videreføres etter enighet og skriftlig samtykke fra samtlige
medlemmer.
Dokumentasjon:
Dokumentasjon kan kun videreføres etter enighet og skriftlig samtykke fra samtlige
medlemmer.
Samarbeidsavtalens varighet:
5 år fra underskriftsdato
Informasjonsplikt
Alle parter forplikter seg til å informere de andre om alle forhold som kan ha innvirkning på
gjennomføringen av tiltaket.
Hvis en/noen av partene trekker seg fra intensjonsavtalen, står de(n) andre parten(e)
fritt til å inngå samarbeidsavtale med andre om samme tiltak
Ja
Nei
Sted og dato:
Kongsberg 28.05.2014
Signatur, part 1
Edin Abselseth
Signatur, part 2
Frode F Simensen
Signatur, part 3
Kim Næss
Vedleggnr 2
Aksjonæravtale
Det er i dag inngått følgende avtale mellom Edin Abelseth, Frode Simensen og Kim Næss (alle tre er i avtalen kalt aksjonærer),
som eiere av CarTechSolution AS.
A.
Eierforhold
1. Selskapet har i dag tre eiere som eier en like stor andel hver i selskapet – 50 aksjer hver.
2. Selskapet skal i all ettertid ha tre eiere med en like stor eierandel hver. Det skal ikke være mulig for en av
aksjonærene å selge sine aksjer til en av de andre, slik at en av de to gjenværende aksjonærene sitter igjen med over
50 % og dermed nøytralisere sistemann. Det skal heller ikke være tillatt for 2 aksjonærer å sitte igjen med 50 % av
aksjene hver, eller eie mer enn 50 % gjennom seg selv eller sine slektninger/ektefelle/samboer, eller nære venner.
Likevel er det tillatt for 2 aksjonærer å selge alle sine aksjer til den tredje og gjenværende aksjonæren. Hvis en av
aksjonærene ønsker å selge sine aksjer, skal dette straks meddeles styret. Kjøper av aksjene skal være enstemmig
godkjent av de to gjenværende aksjonærer før han kan kjøpe aksjene. Selger kan selge aksjene til høystbydende hvis
kjøper godkjennes.
Hvis selskapet blir sittende igjen med kun to eiere, plikter disse to i felleskap å finne en tredje eier. I mellomtiden
har de to eierne beslutningsdyktighet og stemmerett i generalforsamling som om de eide 50 % hver (uansett hvor
stor eierandel hver av dem har). Begge eiere skal være enige om hvem den tredje eieren skal være. Hvis enighet ikke
oppnås, skal avgjørelsen foretas ved voldgift.
B.
Arbeidsforhold
3. Aksjonærene skriver timelister. Timelønnen skal være kr 200,-. Denne kan endres med ordinært flertall i styret.
Lønnen utbetales den 1. i hver måned. Hvis bedriften har forfalte regninger som ikke er betalt (til andre kreditorer),
skal dette prioriteres før lønn til aksjonærene.
Hvis det er mulig å dekke noe av lønnen, skal det utbetales en forholdsmessig sum til hver, inntil lønn kan utbetales.
Aksjonærer som har sitt daglige virke i selskapet, skal prioriteres fremfor de andre. Dette gjelder selve utbetalingen.
Lønn som ikke utbetales på grunn av likviditeten i selskapet, skal utbetales på et senere tidspunkt, etter styrets
godkjenning. Hvis økonomien i selskapet utvikler seg slik at det kan være fare for at ikke alle aksjonærer likestilles
til slutt, skal forskjellsbehandlingen straks opphøre. Den eller de som tidligere er prioritert, skal nedprioriteres inntil
alle er oppe på et likt forholdsmessig nivå etter leverte timelister.
4. Fordeling av arbeidsoppgaver: Edin skal ha ansvaret for produktutvikling. Frode skal ha ansvaret for salg og
kundeoppfølging. Kim er markedsansvarlig. Den daglige driften fordeles mellom partene.
Hvis en av aksjonærene som ikke arbeider i selskapet i dag, ønsker å begynne å arbeide i selskapet på heltid, skal
dette først ha 100 % tilslutning fra aksjonærene.
C.
Utbytte:
5. Utbytte skal kun utbetales hvis selskapet har en likviditetsreserve på minimum
kr 300 000,-. Utbytte kan likevel fordeles hvis det kun er snakk om å konvertere noe av den allerede ubetalte lønnen
til utbytte. Det samme gjelder lån fra selskapet til aksjonærene.
D.
Arbeidsinnsats
6. Alle tre har i møte 26.05.14 diskutert prinsipper, tanker og forventninger rundt hva hver enkelt skal bidra med. På
dette møtet svarte hver enkelt på en rekke spørsmål om hva en forventer av de andre, og hva en regner med å kunne
bidra med selv. Hensikten med dette er at ingen av aksjonærene skal bli overrasket over hva som legges ned av
innsats av de andre. Man ble så enige om noen hovedprinsipper:
1
Ingen av partene tar seg annet betalt eller ubetalt arbeid i tillegg til det de har i dag uten å diskutere dette
med de to andre.
E.
2
Det er ingen daglig leder, men felles ansvar og delt myndighet mellom partene.
3
Kim skal være styreformann, med den myndighet og ansvar dette medfører.
4
Ansettelser skal godkjennes av styret.
Konkurrerende virksomhet utøvet av en eller flere av aksjonærene
7. Det er ikke tillatt for noen av aksjonærene å utøve konkurrerende virksomhet til CarTechSolution AS, verken nå, i
den perioden vedkommende aksjonær er medeier eller i en periode på 12 måneder etter eventuell uttreden fra
selskapet. Som konkurrerende defineres alle produkter som CarTechSolution AS tilbyr, som dekker samme eller
tilgrensende behov hos kunden.
Det kan allikevel gis dispensasjon fra denne bestemmelsen. Da skal aksjonær som ønsker å konkurrere, legge frem
sine planer for de andre aksjonærene senest 4 uker før neste styremøte. Ved avstemning om det skal gis
dispensasjon, er den” konkurrerende” part inhabil.
De yrkesområdene som partene utøver i dag er allikevel tillatt. Virksomhet ut over dette skal godkjennes som
ovenfor.
F.
Sikkerhetsstillelser/prokura/regnskapsprinsipper
8. Ingen aksjonærer forventes noen gang å stille mer sikkerhet for selskapet enn at det tilsvarer dennes årslønn i
selskapet. Det forventes heller ikke at sikkerhetsstillelser skal fordeles på andre måter enn at den fordeles
forholdsmessig etter eierandel i selskapet. Hvis eventuell sikkerhetsstillelse er gitt i form av selvskyldnerkausjon,
skal det tegnes en regressavtale mellom partene. Hvis en av partene fratrer, enten ved å selge sine aksjer eller på
annen reglementert måte i henhold til denne avtalen, skal de øvrige aksjonærene ta over hans personlige
garantier/kausjonsansvar og lignende stillet overfor selskapet.
De øvrige aksjonærene/kjøper av den fratrådtes andel, overtar ikke eierrettigheter i aksjene før garantistillelsene er
slettet eller overdratt. (F.eks. hvis kreditor/långiver ikke godkjenner slik fremgangsmåte, skal de gjenværende
aksjonærer søke å finne en løsning slik at gjennomføring er mulig).
9. Alle skal i kraft av sin stilling som delt daglig leder tildeles prokura i selskapet.
10. Aksjonærene har på forhånd blitt enige om prinsipper/strategi for prisfastsetting, regnskapsmessige vurderinger,
skatteplanlegging og kredittpolitikk (ref. 26.05.14.). Disse prinsippene, og endringer i disse, skal vedtas av styret
med simpelt flertall. Hvis simpelt flertall ikke er mulig å oppnå, skal revisor ta avgjørelsen.
G.
Inhabilitet
11. Hvis saker som har betydning for en av aksjonærenes økonomi, karriere, materiell vinning e.l. skal drøftes eller
avgjøres, regnes vedkommende part for inhabil i saken og skal ikke delta i avstemning
H.
Utelukkelse
12. Utroskap, underslag og brudd på denne avtalen fører til at vedkommende straks plikter til å overdra sine aksjer i
selskapet hvis en av de øvrige aksjonærer mener at dette skal skje. Vederlag for aksjene skal være matematisk verdi
minus det vedkommende skylder selskapet. Utelukkelse ved personlig insolvens krever imidlertid 100 % tilslutning
fra de øvrige aksjonærene for at den insolvente part skal være forpliktet til å overdra sine aksjer.
I.
Diverse
13. Denne avtalen er hemmelig og skal ikke vises eller gjengis for andre enn aksjonærene. Ved brudd på avtalen eller
noen av de forhold som avtalen regulerer, kan den likevel brukes i rettslig sammenheng, bl.a. som bevis.
14. Brudd på avtalen kan medføre erstatningsplikt hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det
medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre aksjonærene.
15. Nye aksjonærer må tiltre denne avtalen for at de skal oppnå eierrettigheter i selskapet. Da må først nåværende
aksjonærer samtykke i at hemmeligholdelsen av avtalen opphører. Hvis ikke samtykke gis av 2/3 flertall, vil det
ikke være mulig å overdra aksjer.
Sted og dato
Sted og dato
Sted og dato
Kongsberg 28.05.14
Kongsberg 28.05.14
Kongsberg 28.05.14
Edin Abelseth
Frode F Simensen
Kim Næss
Underskrift
Underskrift
Underskrift
Vedleggnr 3
Aksjeeierbok
CarTechSolution AS
Personnavn eller firma:
Fødselsdato
Dato for
Antall
Nummer Aksjeklasse:
eller
Stilling:
Bopel:
innføring i
aksjer:
på
organisasjons-
aksjeeierboken:
aksjene:
nummer:
Edin Abelseth
26.06.97
Frode F Simensen
12.03.89
Kim Næss
03.01.79
Teknisk
Kongsberg
26.05.14
50
1-51
A
Salgs sjef
Uvdal
26.05.14
50
52-102
A
Markeds
Sarpsborg
26.05.14
50
103-153
A
sjef
sjef
Vedleggnr 4
Stiftelsesdokument for CarTechSolution AS
Dato for stiftelse: 01.10.2014
Selskapets foretaksnavn skal være: CartTechSolution AS
STIFTERE OG AKSJETEGNING
Følgende stiftere beslutter å stifte et aksjeselskap:
Navn: Edin Abelseth
Adresse: Skollenborgveien 2
Fødselsnr: 26.06.87
Navn: Frode Simensen
Adresse: 3632 Uvdal
Fødselsnr: 120389
Navn: Kim Næss
Adresse: Tomteveien 4 1738 Borgenhaugen
Fødselsnr: 030179
Aksjeeier betaler kroner 1252,- for hver aksje.
Aksjene skal betales innen den 01.10.2014.
Stifterne skal ikke ha provisjon eller andre fordeler av stiftelsen.
Selskapet skal dekke omkostningene ved stiftelsen av selskapet som følger:
I henhold til ovenstående tegnet stifterne seg for aksjer som følger:
Navn:
Antall aksjer à kroner:
Sum:
Edin Abelseth
50
aksjer à kr 1252,-
Kr 62600,-
Frode Simensen
50
aksjer à kr 1252,-
Kr 62600,-
Kim Næss
50
aksjer à kr 1252,-
Kr 62600,-
Sum aksjekapital
kr 187 800
VEDTEKTER
Stifterne har fastsatt vedtekter for selskapet. Vedlagte vedtekter er å anse som en del av stiftelsesdokumentet.
VALG AV STYRE OG EVENTUELT REVISOR
Som styre i selskapet velges:
Styreleder: Kim Næss
Ev. styremedlem: Edin Abelseth
Ev. varamedlem: Frode Simensen
Revisor:
(Stifterne kan iht. aksjeloven § 7-6 gi styret fullmakt til å fravelge revisjon. Styret må treffe beslutning om å benytte fullmakten før
dette meldes til Foretaksregisteret. Hvis stifterne ikke gir styret fullmakt til å fravelge revisjon, må det gå fram av
stiftelsesdokumentet hvem som skal være selskapets revisor.)
Som revisor velges: Revisorselskapet Tallknuserne AS
Stifterne bekrefter med sin underskrift at selskapet er stiftet.
Sted og dato:
Kongsberg 28.05.2014
Underskrifter:
Edin Abelseth
Frode Simensen
Kim Næss
Vedleggnr 5
Vedtekter for stiftelse av CarTechSolution AS
Vedtektene må vedlegges stiftelsesdokument for AS ved registrering.
SELSKAPETS VEDTEKTER:
(I § 1 til og med 5 finner du aksjelovens minstekrav til vedtekter, jf. aksjeloven § 2-2)
§ 1.
Selskapets foretaksnavn er: CarTechSolution
§ 2.
Selskapet har sitt forretningskontor i Kongsberg kommune
§ 3.
Selskapets virksomhet utvikling og produksjon av utstyr til bil / transport bransjen og annet som naturlig faller
sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen
måte gjøre seg interessert i andre foretagender.
§ 4.
Aksjekapitalen er på kroner 187800,§ 5.
Aksjens pålydende er på kroner 1252,-
Vedleggnr 6
Taushetserklæring for medarbeidere tilsatt i CarTechSolution
Jeg forstår
At jeg i mitt arbeid vil komme over forhold som uvedkommende ikke
skal få kjennskap til.
Jeg forplikter meg til
Å bevare absolutt taushet overfor uvedkommende om forhold som jeg får kjennskap til ved mitt arbeide i bedriften samt behandle
slik informasjon med forsiktighet også overfor andre medarbeidere i bedriften. Dette gjelder spesielt kunnskaper om interne
anliggender i (bedriften), hos (bedriftens) kunder og samarbeidspartnere. Taushetsplikten omfatter ikke rent faglige erfaringer fra
arbeidet.
Å utvise den største varsomhet med (bedriftens) korrespondanse, kontrakter, avtaler m.v., slik at uvedkommende ikke får
kjennskap til innholdet.
Jeg er klar over
At alvorlige brudd på taushetsplikten kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.
At taushetsplikten, med de nevnte begrensningene, også gjelder etter at jeg har sluttet i bedriften.
Det vises ellers til markedsføringslovens §§ 28 og 29 samt straffelovens §§ 294 og 405a.
Sted, dato:
Kongsberg, 28.05.2014
Underskrift:
Edin Abelseth
Frode Simensen
Kim Næss
Vedleggnr 7
Taushetserklæring for styremedlemmer i CarTechSolution AS
Undertegnede, som har styreverv i CarTechSolution AS (under kalt bedriften), forplikter meg til ikke å bruke, vise, utlevere eller
på annen måte tilgjengelig gjøre overfor uvedkommende drifts- eller forretningsforhold og personopplysninger som jeg skriftlig,
muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i mitt virke. Taushetsplikten gjelder også overfor ansatte i bedriften
som ikke har behov for vedkommende informasjon i sitt arbeid.
Med dette menes også informasjon om oppdragsgivere og forretningsforbindelser og andre forhold jeg blir kjent med i mitt virke
som styremedlem i bedriften.
Om jeg fratrer som styremedlem, skal gjensittende eiere sørge for at alt fortrolig materiale (så vel fysisk som elektronisk) som jeg
måtte være i besittelse av, og som jeg har mottatt i egenskap av styremedlem, skal tilbakeleveres eller tilintetgjøres på
betryggende måte.
Jeg påtar meg denne taushetsplikten både i styrevervperioden og etter eventuell fratreden.
.
Som styremedlem påtar jeg meg å ikke delta i behandlingen eller avgjørelse av spørsmål som har særlig betydning for
meg eller for mine nærstående.
Brudd på denne taushetserklæringen vil kunne være straffbart blant annet etter straffelovens
§ 275 om utroskap, og straffelovens § 294 om misbruk av drifts- og forretningshemmeligheter.
Videre vil overtredelse kunne innebære erstatningsansvar etter aksjeloven § 17 nr. 1.
Ovenstående er ikke til hinder for at undertegnede, etter eventuell fratredelse, nyttiggjør meg av helt alminnelige
kunnskaper og erfaringer av teknisk eller forretningsmessig art som jeg under min periode som styremedlem har
ervervet.
Denne erklæringen er utferdiget i to eksemplarer, hvorav bedriften og undertegnede beholder hvert sitt. Den sist daterte
underskrevne taushetserklæringen gjelder. Eventuelle tidligere underskrevne taushetserklæringer utgår.
Sted og dato: Kongsberg, 28.05.2014
Styremedlemmets sign.
Edin Abelseth
Frode Simensen
Kim Næss
Vedlegg 10
26.06.14
Edin N.D. Abelseth
Virkemåten
Vårt produkt fungerer enkelt forklart på den måten at den låser hengerdragets bevegelse slik at ikke påløpsbremsen
engasjeres. TAB består av 2 deler, en bakre og en fremre hoveddel. Når vi sier «Fremre og bakre» er dette ut ifra
kjøretøyets kjøreretning. Se bilder lenger ned i søknaden.
Mekanisk
Den bakre delen av TAB er formet som en bøyle og går over hengerdraget. På den øvre delen har den en mothake
med ut-frest spor som passer låsesplinten. Bøylen er festet med M8 bolter i tilhengerdragets eksisterende hull på
draget.
Den fremre delen er sklidd over draget ovenfra og er festet med en M12 bolt som går vannrett igjennom
hengerdraget. Rett i fremkant for feste til støtdemperen og under håndtaket til draget. Under drift når TAB er
montert, går mothaken til den bakre delen fritt frem og tilbake i et ut-frest spor i hoved delen og påvirker ikke
bremsen til hengeren. Når solenoiden aktiveres via bilens ryggelys, trekker den inn en låsesplint som hindrer
låsehakens gang, dermed blir hele bevegelsen til draget stanset. Når TAB er montert på tilhengeren skjuler og
beskytter den også gummibelgen over stempelet til draget.
Elektrisk
Når kjøretøyets girspak settes i revers trykkes det ned en ryggelysbryter. Denne sender et signal til kjøretøyets
ryggelys. Veien dit skal vi ikke omtale i dette prosjektet, men produktet vårt bruker dette signalet som styrestrøm til
et rele som aktiverer solenoiden.
Varslingssystemet
Det er veldig viktig hvis det skulle skje noe feil med solenoiden eller styringen av denne, at føreren av kjøretøyet får
beskjed og kan stoppe kjøretøyet på en rolig og forsvarlig måte.
Varslingssystemet bruker samme styringsstrøm fra ryggelysbryteren som solenoiden og konstant 12v fra klemme 30 i
bilen.
Kretsen inneholder et microrele, en microendebryter og en buzzer. Endebryteren sitter på solenoiden og er lukket
når låsesplinten er i låst posisjon. Når TAB er aktivert, alt fungerer normalt og låser bevegelsen til draget, er
ryggelysbryteren lukket og Micro reléet i varslingssystemet aktivert. Dermed kommer det ikke noe strøm som
aktiverer buzzeren selv om endebryteren er lukket. Derimot hvis låsen fortsatt skulle være i låst posisjon når
ryggelysbryterens signal forsvinner, vil den få strøm og lage en høy lyd som vil varsle føreren om noe er galt.
Se vedlegg nr for koblingsskjema. Om føreren av bilen er tunghørt, kan denne buzzeren enkelt erstattes med et
lyssignal.
Bilder av produktet
Tekniske tegninger
Vedlegg 11 Gant Skjema
Fase 1
Fase 2
Fase 3 og 4
Fase 5
Fase 6
Fase 7
Fase 8
Fase 9
Fase 10
Vedlegg 12 Møtereferat
Møte uke 3.
MØTEREFERAT
15.01.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 3
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F Simensen,
Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
BEHANDLET
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Evaluering av fremføring / forprosjekt
X
Sak 4
Fremdrift
X
Eventuelt
Ingen eventuelt saker
SAK 1
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
DISKUSJON
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER
Ingen innvendinger
SAK 2
GODKJENNING AV REFERAT
DISKUSJON
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER
Referat godkjent
SAK 3
EVALUERING AV FREMFØRING / FORPROSJEKT
DISKUSJON
Hva gikk bra / dårlig og hva må forbedres til neste gang.
KONKLUSJONER
Fremføring: Tidslinje, Huske på skriftstørrelse, Få med mer av hva som faktisk er gjort.
Forprosjekt: Venter på tilbakemelding på rapport fra veiledere.
SAK 4
FREMDRIFT
DISKUSJON
Hvor begynner vi, og hvem gjør hva.
KONKLUSJONER
Frode: Tegne - Valgt konsept / mekaniske utregninger
Edin: Elektrisk – Velge / finne komponenter, lage koblingsskjema, beregne kabeltykkelse / lengder, finne løsning på endebryter og
varselsystem.
Kim: Biltilsynet – Ringe og avtale nærmere, samt undersøke med Olga om bruk av MAC programvare til Webside.
GJØREMÅL
ANSVARLIG
TIDSFRISTDATOER
Starte prosjekt i Inventor, samt endre basis plattform.
Frode
06.02.14
Finne, velge og bestille elektriske komponenter
Edin
06.02.14
Avklare bruk av MAC programvare
Kim
06.02.14
Ringe og undersøke nærmere angående vegdirektoratet
Kim
06.02.14
NESTE STYREMØTE
Uke 5
MØTE AVSLUTTET
14.15
16.01.2014
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen merknader
Møte uke 6.
MØTEREFERAT
06.02.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 6
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F
Simensen, Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Diskutere designforandring
X
Sak 4
Komponentplassering
X
Sak 5
Fysisk størrelse på produkt
X
Eventuelt
Ingen eventuelt saker
SAK 1
BEHANDLET
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
DISKUSJON
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER
Ingen innvendinger
SAK 2
GODKJENNING AV REFERAT
DISKUSJON
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER
Referat godkjent
SAK 3
DISKUTERE DESIGNFORANDRING
For å få plass til elektriske komponenter må produktets design endres for å få det så lite og kompakt
DISKUSJON
som mulig
Ut i fra cirka mål vi har på komponent størrelser så ser vi at man må flytte det midtstilte glidesporet
KONKLUSJONER
til en av sidene.
SAK 4
KOMPONENTPLASSERING
Hvor kan de elektriske komponentene plasseres?
DISKUSJON
Ut i fra cirka mål ser vi at solenoiden er den mest plasskrevende komponenten, og må monteres
KONKLUSJONER
på tvers på samme måte som den mekaniske låsen for å få ønsket virkning.
Nøyaktige tegninger vil fremlegges når vi har mottatt komponentene og kan målsette nøyaktig.
SAK 5
FYSISK STØRRELSE PÅ PRODUKTET
Det er diskutert diverse løsninger for å få produktet så lite og kompakt som mulig
DISKUSJON
Med produktet snakker vi da om hele komplette produktet
Vi har kommet frem til at komponentplassering som beskrevet over i forrige sak, blir det som er mest
KONKLUSJONER
plassbesparende. Det er også tenkt å ha et beskyttelses deksel / boks som skal kapsle inn mekanismen.
NESTE STYREMØTE
05.03.14
MØTE AVSLUTTET
13.45
07.02.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen merknader
Møte uke 10.
MØTEREFERAT
05.03.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 10
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F Simensen,
Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Sak 2
Sak 3
Sak 4
Sak 5
Eventuelt
Godkjenning av innkalling og saksliste
Godkjenning av referat fra forrige møte
Status prosjekt
Varslingssystem
Deadlines
Ingen eventuelt saker
SAK 1
BEHANDLET
UTSATT
X
X
X
X
X
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
DISKUSJON
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER
Ingen innvendinger
SAK 2
GODKJENNING AV REFERAT
DISKUSJON
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER
Referat godkjent
SAK 3
STATUS PROSJEKT
DISKUSJON
Hvert medlem la frem hvor langt de hadde kommet med sine arbeidsoppgaver og eventuelle forsinkelser.
KONKLUSJONER
Alle har kontroll på sine arbeidsoppgaver, og vi har involvert hverandre i dem.
SAK 4
VARSLINGSSYSTEM
DISKUSJON
Det har blitt diskutert hva slags varslingssystem vi ønsker, og muligheter for å løse dette
KONKLUSJONER
Edin skal komme opp med forslag om forskjellige systemer, i samråd med veileder.
SAK 5
DISKUSJON
DEADLINES
For å sikre at vi ikke møter på noen problemer ved produksjon i forhold til tid, har vi satt absolutt siste
deadline for de forberedende oppgavene.
KONKLUSJONER
Siste deadline for hver enkeltes oppgaver som har med produksjon / delebestilling er satt til 21.03.14
GJØREMÅL
ANSVARLIG
TIDSFRISTDATOER
Forslag til koblingsskjema og komponenter må være valgt
Edin
21.03.14
Tekniske tegninger og påbegynt mekaniske beregninger
Frode
21.03.14
NESTE STYREMØTE
26.03.14
MØTE AVSLUTTET
14.25
05.03.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen merknader
Møte uke 12.
MØTEREFERAT
20.03.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 12
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F Simensen,
Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Designe utforming av nettside
X
Sak 4
Monteringsanvisning / bruksanvisning
X
Sak 5
Tegneprogram for koblingsskjema
X
Eventuelt
Oppsummeringsnotat
X
SAK 1
BEHANDLET
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
DISKUSJON
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER
Ingen innvendinger
SAK 2
GODKJENNING AV REFERAT
DISKUSJON
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER
Referat godkjent
SAK 3
DESIGNE UTFORMING AV NETTSIDE
DISKUSJON
Hvordan vil vi designe siden med tanke på innhold. Skal vi følge malen helt, eller gjøre noen unntak?
KONKLUSJONER
Vi lager nettsiden med utgangspunkt i malen, men vinkler den mer mot et firma som utvikler et produkt enn et
rent skoleprosjekt.
SAK 4
MONTERINGSANVISNING / BRUKSANVISNING
DISKUSJON
Hvordan skal denne lages, utformes og hva skal den inneholde.
KONKLUSJONER
Lager en felles anvisning, og vi tar bilder underveis i monteringsprosessen.
GJØREMÅL
ANSVARLIG
TIDSFRISTDATOER
MONTERE OG DOKUMENTERE MONTASJE AV MEKANISKE DELER.
FRODE F SIMENSEN
28.05.14
MONTERE OG DOKUMENTERE MONTASJE AV ELEKTRISKE DELER.
EDIN ABELSETH
28.05.14
UTFORMING AV MONTERING/ BRUKSANVISNING
KIM NÆSS
30.05.14
SAK 5
DISKUSJON
KONKLUSJONER
TEGNEPROGRAM FOR KOBLINGSSKJEMA
Hvordan skal vi lære oss tegneprogram for koblingsskjema?
Snakke med veiledere for igangsetting av arbeid
GJØREMÅL
ANSVARLIG
TIDSFRISTDATOER
Lære å bruke Proteus og vise de andre i gruppen hvordan det fungerer.
Edin Abelseth
16.05.14
Tegne koblingsskjema og kretskort
Edin Abelseth
19.05.14
EVENTUELT
DISKUSJON
OPPSUMMERINGSNOTAT
Hva skal hvem ta med?
KONKLUSJONER Alle skriver sin egen individuelle tekst, og lager en liten hjelpetekst om sitt område for de andre partene.
NESTE STYREMØTE
23.04.14
MØTE AVSLUTTET
14.50
20.03.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen
Møte uke 17.
MØTEREFERAT
23.04.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 17
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F Simensen,
Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Evaluering av fremføring / forprosjekt
X
Sak 4
Statusoppdatering
X
Sak 5
Møte med produsent for levering av tegninger
X
Eventuelt
Ingen eventuelt saker
SAK 1
DISKUSJON
BEHANDLET
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER Ingen innvendinger
SAK 2
DISKUSJON
GODKJENNING AV REFERAT
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER Referat godkjent
SAK 3
STATUSOPPDATERING
DISKUSJON
Hvordan ligger vi an?
KONKLUSJONER
Det ble gjort en oppsummering av hver enkelt arbeidsoppgaver, og sett på avvik knyttes til disse.
Noen av punktene på rapporten ble her endret til felles ettersom de var vanskelig å ta alene.
MØTE MED PRODUSENT FOR LEVERING AV
TEGNINGER
SAK 4
DISKUSJON
Møte med Elor plate og sveis som skal lage prototypen og enkelte av delene.
KONKLUSJONER Alle tegninger ble gjennomgått og diskutert samt hvilke av partene gruppen vil ha laget, og skal lage selv.
NESTE STYREMØTE
07.05.14
MØTE AVSLUTTET
14.25
23.04.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen
Møte uke 19.
MØTEREFERAT
07.05.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 19
DELTAKERE
Edin Abelseth, Frode F Simensen,
Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Ingen
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Printing av kretskort
X
Sak 4
Sammensetting / tilpassing av produktet mekanisk
X
Eventuelt
Ingen eventuelt saker
SAK 1
DISKUSJON
BEHANDLET
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER Ingen innvendinger
SAK 2
DISKUSJON
GODKJENNING AV REFERAT
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER Referat godkjent
SAK 3
DISKUSJON
PRINTING AV KRETSKORT
Vil kretsen fungerer, og hvordan skal vi designe dette?
KONKLUSJONER Kretskort blir gjennomgått med Nils før printing, og det skal printes inn T.A.B i kortet for utseende.
SAMMENSETTING / TILPASSING AV PRODUKTET
MEKANISK
SAK 4
DISKUSJON
KONKLUSJONER
Hva må gjøres for å få produktet ferdig sammensatt?
Produktet må tilpasses, sveises sammen og borres nødvendige hull før monteringen.
Det hele må prøvemonteres underveis, før vi sveiser det endelig sammen.
GJØREMÅL
ANSVARLIG
TIDSFRISTDATOER
Tilpasses, prøvemonteres og lakkeres
Felles
23.05.14
NESTE STYREMØTE
26.05.14
MØTE AVSLUTTET
14.40
06.03.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen
Møte uke 21.
MØTEREFERAT
26.05.2014
TINIUS OLSEN
MØTE INNKALT AV:
Kim Næss
MØTEREFERENT
Frode F Simensen
MØTETYPE
Månedlig møte. Uke 21
DELTAKERE
Frode F Simensen, Kim Næss
MØTELEDER
Kim Næss
FRAVÆRENDE
Edin Abelseth
SAKSLISTE
SAKSNUMMER
EMNE
Sak 1
Godkjenning av innkalling og saksliste
BEHANDLET
X
Sak 2
Godkjenning av referat fra forrige møte
X
Sak 3
Planlegging av siste uke før innlevering
X
Sak 4
Planlegging av presentasjon
X
Eventuelt
Oppsummeringsnotat
X
SAK 1
UTSATT
GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE
DISKUSJON
Godkjenning av innkalling og saksliste
KONKLUSJONER
Ingen innvendinger
SAK 2
GODKJENNING AV REFERAT
DISKUSJON
Godkjenning av referat
KONKLUSJONER
Referat godkjent
SAK 3
PLANLEGGING AV SISTE UKE FØR INNLEVERING
DISKUSJON
Hva står igjen, hvordan skal vi løse det?
KONKLUSJONER
Vi deler inn dagene, og setter krav til hva som skal være ferdig. Detaljert liste legges ut på Facebook via
Evernote.
SAK 4
PLANLEGGING AV PRESENTASJON
DISKUSJON
Når skal presentasjon lages, og hva skal den inneholde?
KONKLUSJONER
Vi prøver å begynne på presentasjon i uke 22, og følger malen som ble lagt ut på It`s Learning.
EVENTUELT
OPPSUMMERINGSNOTAT
Hvordan skal vi forbedre de tidligere notatene?
DISKUSJON
KONKLUSJONER
Vi setter oss ned å lager en liste over «fellestrekk» alle fikk ved prøveeksamen og gjør endringer etter
dette. Ellers gjør vi det likt som forrige gang, og hører hverandre for å stille bedre forberedt.
NESTE STYREMØTE
04.06.14
MØTE AVSLUTTET
14.30
26.05.14
Frode Fjøslid Simensen
Frode Fjøslid Simensen
Særlige merknader fra
møtereferent
Ingen
Vedlegg 13
Risikoanalyse
Tallene representert i skalaen under fungerer på følgende måte:
Kolonnen sannsynlighet: Skala fra 1-5, hvor 1 er lavest sannsynlighet og 5 er høyest.
Kolonnen konsekvens: Skala fra 1-5 hvor 1 er minst konsekvens og 5 er høyest.
Gjennomsnittsverdien går fra 1- 25, hvor også lavest tall representere liten risiko, mens risikoen øker
parallelt med tallet.
Lav 1-10
Middels 11-18
Høy 19-25
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Ingen tilgjengelige
ressurser
Samarbeidskontrakt
Ingen enighet
Bestemme prosjekt
Ingen tilgjengelige
prosjekt
2
5
10
1
4
4
2
5
10
Prosjektoppstart
Ikke godkjent
oppstart
3
5
15
Mål
Ikke oppnå mål
2
4
8
Bakgrunn
Ukorrekt bakgrunn
1
3
3
Omfang
For stort prosjekt
3
4
12
Organisasjon
Dårlig samarbeid
3
4
12
Gjennomsnitt
9.25
Referanse
Tiltaksplan
Danne gruppe
Risikoverdi
Oppstartsfase
Konsekvens
Fase 1
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Risikoverdi
Feil i
spesifikasjon
2
4
8
Produktet
Ikke mulig å
produsere
3
5
15
Prosjektets omfang
Ikke mulig å
ferdigstille
3
5
15
Prosjekt plan
Dårlig
tidsberegning
2
3
6
Prosjekt organisasjon
Dårlig
samarbeid
3
4
12
Styringsparametere
Ikke innenfor
rammene
2
3
6
Forretningsplan
Ikke salgbart
4
4
16
Risikoanalyse
Ikke grundig nok
3
3
9
Forprosjektrapport
Gjennomsnitt
10.88
Referanse
Tiltaksplan
Konsekvens
Produktspesifikasjon
Fase 2
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Lage PowerPoint
Miste dokument
3
5
15
Øve
Oppmøte
2
4
6
Fremføre
Tekniske
problemer/
Oppmøte
3
5
15
Gjennomsnitt
12
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Forprosjekt
presentasjon
Konsekvens
Fase 3 & 4
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Planlegge
dokumentasjon
Dårlig
planlegging
2
3
6
Nettside
Ikke fungerende
3
4
12
Planlegge produksjon
Uforutsette
hendelser
2
3
6
Utkast hovedrapport
Tidsfrist/miste
dokumentasjon
2
4
8
Utkast engelsk
sammendrag
Oversettelses
problemer
2
4
8
Gjennomsnitt
8
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Dokumentasjon
Konsekvens
Fase 5
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
CarTechSolution
Sannsynlighet
Konsekvens
Risikoanalyse
Materialvalg
Bruk av feil
materialer
2
4
8
Mekaniske beregninger
Feilberegninger
3
5
15
Produkt tegning
Feil i tegnings
underlag
3
5
15
Komponentliste
Feilmerke
2
5
10
Bestillingsliste
Feilbestille
2
5
10
Anskaffelse av deler
Tilgang / Transport
3
5
15
Avvik fra plan
Avvik
2
4
8
Gjennomsnitt
11.58
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Oppstart produksjon
Konsekvens
Sannsynlighet
Fase 6
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
CarTechSolution
Sannsynlighet
Konsekvens
Risikoanalyse
Konstruere
Feil tegnings
underlag
2
4
8
Tilpasse deler
Feil målinger
3
5
15
Koble elektriske
komponenter
Feil i koblings
skjema
3
5
15
Samarbeide med
eksterne produsenter
Kommunikasjons
problemer /
misforståelser
3
5
15
Sammenstille produkt
Feil i produksjon
3
5
15
Gjennomsnitt
13.6
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Produksjon
Konsekvens
Sannsynlighet
Fase 7
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Komponent testing
Komponent
feil
3
5
15
Testing av komplett
produkt
Funksjons feil
3
5
15
Justering / Feilretting
Uopprettelig feil
2
5
10
Gjennomsnitt
13.33
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Test & Kvalitetskontroll
Konsekvens
Fase 8
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Risikoanalyse
Innlevere produkt
Ikke mulig å
ferdigstille
2
5
10
Innlevere rapport
Dataproblemer
2
5
10
Innlevere PowerPoint
Miste dokument
3
5
15
Fremføring
Tekniske
problemer/
Oppmøte
3
5
15
Gjennomsnitt
12.5
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Konsekvens
Avslutningsfase
Sannsynlighet
Fase 9
Risikoverdi = Sannsynlighet * Konsekvens
Sannsynlighet
Konsekvens
CarTechSolution
Oppsummerings notat
Motivasjon
4
5
20
Refleksjons notat
Motivasjon
4
5
20
Gjennomsnitt
20
Referanse
Tiltaksplan
Risikoverdi
Refleksjon
Konsekvens
Fase 10
Sannsynlighet
Risikoanalyse
Vedlegg 14
Monterings og bruksanvisning
For TAB Ryggehjelp
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
Innhold
1. Generelle råd ...................................................................................................................................... 1
2. Slik virker TAB ................................................................................................................................. 2
3. Sikkerhetshensyn ............................................................................................................................... 2
4. Montering ........................................................................................................................................... 3
5. Elektrisk oppkobling ........................................................................................................................... 6
6. Tekniske data ...................................................................................................................................... 7
7. Vedlikehold ....................................................................................................................................... 10
8. Feilsøk ............................................................................................................................................... 10
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
1. Generelle råd
Gratulerer med din nye Trailer Anti Brake fra CarTechSolution!
Du var valgt et produkt utviklet i Norge og spesielt for nordiske forhold. Skulle det likevel
oppstå komplikasjoner, finner du her råd om hvordan du på enklest mulig vis kan ordne opp i
dette.
VIKTIG
Sjekk TAB for transportskader så snart du har mottatt den! Meld fra om eventuelle
transportskader allerede ved levering ved å notere skaden på fraktpapirene du mottar fra
transportselskapet, eller fra Posten dersom TAB ble sendt pr post.
Hvis du finner transportskader etter at du har pakket ut produktet, ber vi om at du
snarest henvender deg til din forhandler.
Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du tar i bruk TAB. Da kan du føle deg trygg
på at apparatet vil fungere problemfritt over lang tid, og du vil unngå unødvendige
reparasjoner og utgifter.
Ta vare på emballasjen slik at du kan sende apparatet på en trygg måte dersom det
skulle oppstå feil som gjør at du må benytte deg av garantien. For å spare plass,
anbefaler vi å skjære over tapen med kniv for så å brette kartongen sammen.
Korrekt bruk
TAB må kun brukes til montering på tilhengerdrag for ryggehjelp.
1
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
2. Slik virker TAB
Mekanisk
TAB fungerer på den måten at hengerdragets bevegelse blir låst slik at ikke påløpsbremsen til
tilhengeren engasjeres når man setter bilen i revers. Dermed oppstår ikke problemet med at
denne hindrer deg ved rygging og manøvrering av tilhengeren, selv med tung last.
TAB består av 2 deler, en bakre og en fremre hoveddel. Når vi sier «Fremre og bakre» er
dette ut ifra kjøretøyets kjøreretning. For montering se punkt 4.
Varslingssystemet
Det er veldig viktig hvis det skulle skje noe feil med TAB, at føreren av kjøretøyet får beskjed
og kan stoppe kjøretøyet på en rolig og forsvarlig måte. Varslingssystemet bruker
styringsstrøm fra ryggelysbryteren og konstant 12v fra klemme 30 i bilen.
Om det skulle oppstå et problem som gjør at ikke låsetappen returnerer, vil du som fører av
bilen få varsel i form av et lydsignal.
3. Sikkerhetshensyn
Om man modifiserer styringen av TAB, eller bruker det feil kan det oppstå fare for:
• Deg selv som bruker
• Andre i trafikken
• Lasten på tilhengeren
• Bilen og tilhenger
Enhver som har å gjøre med installasjon, betjening, service og vedlikehold av apparatet må:
• Være kvalifisert for dette
• Følge bruksanvisningen nøye
2
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
4. Montering
Det man trenger for montering:
1. 19 mm pipe og skralle eller fastnøkler.
2. Utstyr for elektrisk montering.
Før montering
Koble hengeren av bilen for bedre tilgang, og sett på nesehjulet om tilhengeren din er utstyrt
med dette. Se til at tilhengeren står støtt og dra på håndbremsen.
Mekanisk montering
1. Demonter den boltet som holder demperen i fremkant og legg den til siden. Se bilde 1 og 2.
n er som regel 19mm.)
2. Sett på den bakre bøylen, monter de medfølgende boltene og skivene og dra til boltene kun
med fingrene. (Bilde 3). Merk hullet til fettnippelen ved service av hengeren. (Bilde 4).
3
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
3. Tre den fremre delen over draget og sett tilbake bolten til demperen. Skru på mutteren kun
med fingrene. Det kan være nødvendig med litt smøring på gummibelgen for å få den til å gli
lett på plass. Se bilde 5.
4. Juster den bakre bøylen slik at den passer med sporet til den fremre delen.
Dra der etter boltene fast med 60 Nm. Se bilde 6.
4
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
5. Den fremre delen skal være vannrett i forhold til tilhengerdraget (Se bilde 7) og låsetappen
skal treffe sporet (se bilde 8).
Når du har forsikret deg om dette, drar du til bolten med det momentet tilhenger leverandøren
har satt. Hvis ikke dette er å oppdrive bruker du 60 Nm.
5
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
5. Elektrisk oppkobling
Inn til TAB går det 3 ledninger:
Den blå skal til + 12v kl 30 (direkte til batteri)
Den Brune Skal til jord (minus)
Den Gule er ryggelys signal.
Det vil variere litt hvilken type bil og henger du har. Om du føler deg usikker kontakt oss eller
ditt lokale bilverksted, vi vil hjelpe deg!
6
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
6. Tekniske data
Koblingsskjema for varslingskrets
Printkortskjema
7
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
Solenoid
Lydsignal
Spenning
12v
Spenning
6-12v
Strøm
8A
Strøm
20mA
Drakraft
5kg
Lydnivå
80dB
Frekvens
3100+/- 500
8
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
Utvendige mål
9
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456
7. Vedlikehold
TAB er satt sammen av få deler, og komponentene er av høy kvalitet og har lang levetid.
I utgangspunktet er TAB vedlikeholdsfritt og har ingen deler som trengs å smøres eller
vedlikeholdes. Men det anbefales en periodisk inspeksjon og generell testing av funksjonen
og varslingen. Spesielt når den har vært brukt i dårlig og grisete vær.
8. Feilsøk
Skulle ikke TAB fungere som den skal sjekk i følgende ting i denne rekkefølge:
1. Sjekk kontakter og sikringer
2. Kontroller at vinkelen på den fremre delen og låsmekanismen er rett for lett bevegelighet.
3. Kontroller ryggelys signal
4. Kontroller jording
5. Kontakt CarTechSolution serviceavdeling
10
[email protected]
Tinius Olsens gate 1, 3611 Kongsberg
Tlf: 0047-123456