26
BERGENS TIDENDE LØRDAG 28. JULI 2012
debatt
Når de få vil styre
DEMOKRATI ER IFØLGE ordbøker
enkelt forklart med ordet folkestyre. En måte folket styrer på er
ved politiske valg og folkeavstemninger der flertallet avgjør.
Men noen grupper i samfunnet
synes ikke å ha denne forståelsen. For i en del saker kan det
virke som om mindretallet helst
vil legge premissene for det
store flertallet. En skal selvfølgelig ta hensyn til, og i noen grad
legge til rette for minoriteter og
svake grupper. Men det blir ikke
riktig å la noen få bestemme og
styre samfunnet i den retning
som passer dem best på bekostning av de mange.
HUMAN-ETISK FORBUND har
kun noen få prosent av Norges
befolkning som medlemmer.
Likevel synes de å ville bestemme også over den store majoritet av folket som tilhører Kirken
eller andre tros- og livssynssamfunn. Skolegudstjenester ønskes stoppet, selv om det ikke er
obligatorisk, og det legges til
rette for alternative opplegg for
dem som ikke ønsker å delta.
Og nå i forbindelse med plassering av minnesmerker etter
terrorofrene fra 22. juli i fjor, var
de sterkt imot å la Kirken få spille en stor rolle. Kirken som lokalitet for minnesmarkeringene
ble også kritisert.
FEMINIST-GRUPPER vil påtvinge
familier sitt syn ved å forsøke å
bestemme hvordan den enkelte
familie skal leve med hensyn til
arbeidsfordeling, barnepass,
deltakelse i arbeid utenfor
hjemmet osv. Men hvem vet
best?
Noen innvandrer-grupper
ønsker å gjøre forandringer i
det norske samfunn for å tilpasse det sin egen kultur og religion. Kjønnsdelt svømmeundervisning og gym er foreslått, og
skolegudstjenester er også her
et tema.
SAMENE HAR URFOLKS spesielle
særrettigheter ifølge ILO-konvensjonen selv om det ikke sikkert kan påvises at de eldste
boplassene i Finnmark var samiske. Noen av dem ønsker nå
å få eiendomsrett til store landområder der de før har levd side
om side med ikke-samer som
utgjør flertallet av befolkningen. Ved å eie grunnen kan de
kreve leie fra de mange ikkesamene, og de vil sitte på alle
verdier som finnes der i form av
mineraler og andre naturressurser. Ved Sametingsvalg har bare
samer stemmerett, andre har
ingen mulighet til å delta
samme hvor lenge de har bodd
i området der Sametinget har
makt. Slik diskriminering ville
vært uhørt i andre sammenhenger.
ENKELTE GRUPPER ønsker å få
særbehandling. Og hvis de ikke
får det, blir det gjerne raskt påstått at de utsettes for diskriminering. Men det er i mange tilfeller ikke riktig, det er tvert
imot likebehandling med resten
av folket de får. Og det bør
være lov å ønske likebehandling
uten å bli stemplet som intolerant eller bli kalt rasist.
Jeg håper at demokrati fortsatt skal bety folkestyre.
JANE SIVERTSEN,
SOLA
Kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik
[email protected]
Redaksjon: Egil Horne Mikkelsen og Aslaug Eide.
Som en sverm av trekkfugler har flokker av fly vendt nesen mot sørligere strøk i sommer, tungt lastet med
solhungrige østlendinger.
Det nye sommerværet
VÆRET
Tarjei Breiteig, PhD,
Agder Energi Kraftforvaltning
VANN TØRSTER DE ikke etter, nå
som sørøstlandet ser ut til å gå
igjennom den sjette nedbørsrike sommeren på rad. Vestlendingene tørster nok heller
ikke, men virker umettelige på
nyhetssaker som kårer den normalt så værutsatte vestkysten
til årets værvinner. Nordlendingene er vant til den gamle,
vennskapelige værkrigen i sør,
og begynner også å bli vant til
en ny type sommer.
DETTE ER ALTSÅ sjette sommeren
i rekke som tegner et nedbørsmønster med vått vær i sørøst, og tørrere enn normalen
langs kysten i nord. Det viser
seg at dette nedbørsmønsteret
egentlig er en del av et stort og
overraskende systematisk værregime til sommer å være. For
sjette sommeren på rad hviler
et stort høytrykksområde over
Grønland. Det stenger for lavtrykk som prøver å følge sin
vante sti over mot Norskehavet
og Vestlandet, og sender dem
i stedet gjennom den engelske
kanal, mot sørøstlandet og det
østlige Skandinavia.
Somrene fra omtrent 1970
til
midten
av
2000-tallet
var
stort sett preget av
det motsatte, altså
relativt lavt trykk
over Grønland og
relativt høyt trykk
over det sørøstlige
Skandinavia, med
tørt vær i sørøst
og vått i nord. Før
1970 hadde man igjen samme
type regime som nå, med lavtrykk over det sørøstlige Skandinavia.
SOMMERVÆRET: Kanskje vil trekkfuglene fly sørover allerede i juli også de kommende år. De som velger å holde seg hjemme, kan
FOTO: ØIVIND ASK
la seg fascinere av værets skiftende natur.
Atlantic Oscillation» (SNAO), den
sommerlige svingningen i NordAtlanteren. SNAO inkluderer en
tredjedel av all årlig variasjon
i regionens lufttrykk, mens to
tredjedeler styres
av mindre systematiske mønstre. I tillegg påvirkes sommerværet sterkt av
mikroklimatiske
faktorer, slik som
styrken på solgangsbrisen, dalvinder og en bygeaktivitet med liten
geografisk regelmessighet. Likevel - SNAO er den enkeltstående
værkomponenten som forklarer størst del av værets regionale variasjon fra sommer til sommer. Så selv om SNAO også viser
betydelige variasjoner fra år til
år, har den en tydelig tendens til
stort sett å holde seg i samme
fase over lengre tid.
For sjette
sommeren på
rad hviler et
stort høytrykk
over Grønland
FAKTISK ER FENOMENET
med
omvendt avvik i lufttrykk mellom Grønland og Skandinavia
så fremtredende at det har fått
et eget navn «the Summer North
KLIMAFORSKERE HAR ved hjelp
av analyser av årringer i trær
fra blant annet Lofoten og
Femundsmarka, rekonstruert
SNAOs oppførsel fra 1700-tallet
til i dag. Det viser seg at hele
perioden er preget av langsomme sykluser, med en typisk
varighet av hver fase på 20–30
år. Dette løfter frem en hypotese om at også sommerværet
vårt varierer i et mønster med
20–30 års varighet hver fase.
Skulle dette vise seg å stemme, kan man vente at også de
neste tjue somrene i gjennomsnitt får en nedbørsfordeling
som likner de siste seks årenes
mønster.
LUFTSTRØMMENE ER i seg selv av
en kaotisk natur som gjør at
vi må flytte blikket for å finne
selve kilden til slik langvarig
regelmessighet i været. SNAO
sin kilde er sannsynligvis de
enorme havmassene i NordAtlanteren. Sjøtemperaturene
her svinger med omtrent samme syklus som SNAO. Perioder med unormalt varmt hav i
Nord-Atlanteren sammenfaller
med unormalt lavt lufttrykk
over det sørøstlige Skandinavia, og omvendt.
DET ER SPESIELT i et stort område i
havet sør for Grønland at avvik
i havtemperatur er forbundet
med variasjoner i SNAO. I hele
sommer har temperaturene
her vært høye, og er nå i slutten av juli på et svært høyt nivå.
Dette gir oss hint om at august
slipper mer nedbør over allerede trutnede østlendinger, mens
nordlendingene kan vende sitt
andre solbrune kinn mot klagesangen fra Østlandet.
Robin Hood-syndromet
SOLIDARITET
Gøran Hoff Mikkelsen
Nesoddtangen
VENSTRESIDENS solidaritet avhenger av økonomiske forhold, fordi verden etter sosialistisk perspektiv først og
fremst deles inn i de fattige og
de rike. Videre er det de rikes
ansvar at de fattige er fattige,
fordi de rike ikke gir nok av
sin overflod. De rike er mektige, de fattige er undertrykte.
Og hvem er vel ikke imot fattigdom? Fattigdommen har krevd
ufattelig mange menneskeliv.
Men
fattigdomsproblematikken er kompleks. Det er for
eksempel påfallende at de aller
fattigste landene i verden også
er de med størst befolkningsvekst. En familie med åtte barn
vil ha større risiko for å sulte
enn en familie med to barn.
Åtte mager krever mer mat for
å mettes.
DET FINNES EN GLOBAL skillelinje
som er like viktig som den mellom fattig og rik, og det er mellom den frie verden og den ufrie
verden. Intoleransen har også
krevd ufattelig mange men-
neskeliv. Dette erkjenner venstresiden, men deres sympatier
avhenger av klassetilhørighet.
Mennesker uten fremtid kan
i frustrasjon gripe til vold, heter
det. Rasister fra middelklassen
er verre enn islamister fra den
tredje verden. Høyreekstrem
vold er verre enn venstreekstrem vold, for de venstreekstreme kjemper for de fattige
og undertrykte. Rasistene slår
nedover, venstreekstremistene
slår oppover, mot makten.
Jeg kaller det Robin Hoodsyndromet.
PROBLEMET ER AT fattigdom og
undertrykkelse er to forskjellige ting, akkurat som rikdom
og makt er det. Bare fordi fenomenene ofte opptrer sammen
betyr ikke at begrepene er
synonyme. Penger er makt,
men makt er ikke penger. Rikdom er ikke en forutsetning for
makt, for makt kan oppnås ved
hjelp av vold.
Voldsbevegelser må derfor
aldri forskjellsbehandles ut fra
klassetilhørighet, men betraktes som de truslene de er. En
rik person kan være offer, og
en fattig person kan være overgriper.