Det nye sommerværet
26 BERGENS TIDENDE LØRDAG 28. JULI 2012 debatt Når de få vil styre DEMOKRATI ER IFØLGE ordbøker enkelt forklart med ordet folkestyre. En måte folket styrer på er ved politiske valg og folkeavstemninger der flertallet avgjør. Men noen grupper i samfunnet synes ikke å ha denne forståelsen. For i en del saker kan det virke som om mindretallet helst vil legge premissene for det store flertallet. En skal selvfølgelig ta hensyn til, og i noen grad legge til rette for minoriteter og svake grupper. Men det blir ikke riktig å la noen få bestemme og styre samfunnet i den retning som passer dem best på bekostning av de mange. HUMAN-ETISK FORBUND har kun noen få prosent av Norges befolkning som medlemmer. Likevel synes de å ville bestemme også over den store majoritet av folket som tilhører Kirken eller andre tros- og livssynssamfunn. Skolegudstjenester ønskes stoppet, selv om det ikke er obligatorisk, og det legges til rette for alternative opplegg for dem som ikke ønsker å delta. Og nå i forbindelse med plassering av minnesmerker etter terrorofrene fra 22. juli i fjor, var de sterkt imot å la Kirken få spille en stor rolle. Kirken som lokalitet for minnesmarkeringene ble også kritisert. FEMINIST-GRUPPER vil påtvinge familier sitt syn ved å forsøke å bestemme hvordan den enkelte familie skal leve med hensyn til arbeidsfordeling, barnepass, deltakelse i arbeid utenfor hjemmet osv. Men hvem vet best? Noen innvandrer-grupper ønsker å gjøre forandringer i det norske samfunn for å tilpasse det sin egen kultur og religion. Kjønnsdelt svømmeundervisning og gym er foreslått, og skolegudstjenester er også her et tema. SAMENE HAR URFOLKS spesielle særrettigheter ifølge ILO-konvensjonen selv om det ikke sikkert kan påvises at de eldste boplassene i Finnmark var samiske. Noen av dem ønsker nå å få eiendomsrett til store landområder der de før har levd side om side med ikke-samer som utgjør flertallet av befolkningen. Ved å eie grunnen kan de kreve leie fra de mange ikkesamene, og de vil sitte på alle verdier som finnes der i form av mineraler og andre naturressurser. Ved Sametingsvalg har bare samer stemmerett, andre har ingen mulighet til å delta samme hvor lenge de har bodd i området der Sametinget har makt. Slik diskriminering ville vært uhørt i andre sammenhenger. ENKELTE GRUPPER ønsker å få særbehandling. Og hvis de ikke får det, blir det gjerne raskt påstått at de utsettes for diskriminering. Men det er i mange tilfeller ikke riktig, det er tvert imot likebehandling med resten av folket de får. Og det bør være lov å ønske likebehandling uten å bli stemplet som intolerant eller bli kalt rasist. Jeg håper at demokrati fortsatt skal bety folkestyre. JANE SIVERTSEN, SOLA Kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik [email protected] Redaksjon: Egil Horne Mikkelsen og Aslaug Eide. Som en sverm av trekkfugler har flokker av fly vendt nesen mot sørligere strøk i sommer, tungt lastet med solhungrige østlendinger. Det nye sommerværet VÆRET Tarjei Breiteig, PhD, Agder Energi Kraftforvaltning VANN TØRSTER DE ikke etter, nå som sørøstlandet ser ut til å gå igjennom den sjette nedbørsrike sommeren på rad. Vestlendingene tørster nok heller ikke, men virker umettelige på nyhetssaker som kårer den normalt så værutsatte vestkysten til årets værvinner. Nordlendingene er vant til den gamle, vennskapelige værkrigen i sør, og begynner også å bli vant til en ny type sommer. DETTE ER ALTSÅ sjette sommeren i rekke som tegner et nedbørsmønster med vått vær i sørøst, og tørrere enn normalen langs kysten i nord. Det viser seg at dette nedbørsmønsteret egentlig er en del av et stort og overraskende systematisk værregime til sommer å være. For sjette sommeren på rad hviler et stort høytrykksområde over Grønland. Det stenger for lavtrykk som prøver å følge sin vante sti over mot Norskehavet og Vestlandet, og sender dem i stedet gjennom den engelske kanal, mot sørøstlandet og det østlige Skandinavia. Somrene fra omtrent 1970 til midten av 2000-tallet var stort sett preget av det motsatte, altså relativt lavt trykk over Grønland og relativt høyt trykk over det sørøstlige Skandinavia, med tørt vær i sørøst og vått i nord. Før 1970 hadde man igjen samme type regime som nå, med lavtrykk over det sørøstlige Skandinavia. SOMMERVÆRET: Kanskje vil trekkfuglene fly sørover allerede i juli også de kommende år. De som velger å holde seg hjemme, kan FOTO: ØIVIND ASK la seg fascinere av værets skiftende natur. Atlantic Oscillation» (SNAO), den sommerlige svingningen i NordAtlanteren. SNAO inkluderer en tredjedel av all årlig variasjon i regionens lufttrykk, mens to tredjedeler styres av mindre systematiske mønstre. I tillegg påvirkes sommerværet sterkt av mikroklimatiske faktorer, slik som styrken på solgangsbrisen, dalvinder og en bygeaktivitet med liten geografisk regelmessighet. Likevel - SNAO er den enkeltstående værkomponenten som forklarer størst del av værets regionale variasjon fra sommer til sommer. Så selv om SNAO også viser betydelige variasjoner fra år til år, har den en tydelig tendens til stort sett å holde seg i samme fase over lengre tid. For sjette sommeren på rad hviler et stort høytrykk over Grønland FAKTISK ER FENOMENET med omvendt avvik i lufttrykk mellom Grønland og Skandinavia så fremtredende at det har fått et eget navn «the Summer North KLIMAFORSKERE HAR ved hjelp av analyser av årringer i trær fra blant annet Lofoten og Femundsmarka, rekonstruert SNAOs oppførsel fra 1700-tallet til i dag. Det viser seg at hele perioden er preget av langsomme sykluser, med en typisk varighet av hver fase på 20–30 år. Dette løfter frem en hypotese om at også sommerværet vårt varierer i et mønster med 20–30 års varighet hver fase. Skulle dette vise seg å stemme, kan man vente at også de neste tjue somrene i gjennomsnitt får en nedbørsfordeling som likner de siste seks årenes mønster. LUFTSTRØMMENE ER i seg selv av en kaotisk natur som gjør at vi må flytte blikket for å finne selve kilden til slik langvarig regelmessighet i været. SNAO sin kilde er sannsynligvis de enorme havmassene i NordAtlanteren. Sjøtemperaturene her svinger med omtrent samme syklus som SNAO. Perioder med unormalt varmt hav i Nord-Atlanteren sammenfaller med unormalt lavt lufttrykk over det sørøstlige Skandinavia, og omvendt. DET ER SPESIELT i et stort område i havet sør for Grønland at avvik i havtemperatur er forbundet med variasjoner i SNAO. I hele sommer har temperaturene her vært høye, og er nå i slutten av juli på et svært høyt nivå. Dette gir oss hint om at august slipper mer nedbør over allerede trutnede østlendinger, mens nordlendingene kan vende sitt andre solbrune kinn mot klagesangen fra Østlandet. Robin Hood-syndromet SOLIDARITET Gøran Hoff Mikkelsen Nesoddtangen VENSTRESIDENS solidaritet avhenger av økonomiske forhold, fordi verden etter sosialistisk perspektiv først og fremst deles inn i de fattige og de rike. Videre er det de rikes ansvar at de fattige er fattige, fordi de rike ikke gir nok av sin overflod. De rike er mektige, de fattige er undertrykte. Og hvem er vel ikke imot fattigdom? Fattigdommen har krevd ufattelig mange menneskeliv. Men fattigdomsproblematikken er kompleks. Det er for eksempel påfallende at de aller fattigste landene i verden også er de med størst befolkningsvekst. En familie med åtte barn vil ha større risiko for å sulte enn en familie med to barn. Åtte mager krever mer mat for å mettes. DET FINNES EN GLOBAL skillelinje som er like viktig som den mellom fattig og rik, og det er mellom den frie verden og den ufrie verden. Intoleransen har også krevd ufattelig mange men- neskeliv. Dette erkjenner venstresiden, men deres sympatier avhenger av klassetilhørighet. Mennesker uten fremtid kan i frustrasjon gripe til vold, heter det. Rasister fra middelklassen er verre enn islamister fra den tredje verden. Høyreekstrem vold er verre enn venstreekstrem vold, for de venstreekstreme kjemper for de fattige og undertrykte. Rasistene slår nedover, venstreekstremistene slår oppover, mot makten. Jeg kaller det Robin Hoodsyndromet. PROBLEMET ER AT fattigdom og undertrykkelse er to forskjellige ting, akkurat som rikdom og makt er det. Bare fordi fenomenene ofte opptrer sammen betyr ikke at begrepene er synonyme. Penger er makt, men makt er ikke penger. Rikdom er ikke en forutsetning for makt, for makt kan oppnås ved hjelp av vold. Voldsbevegelser må derfor aldri forskjellsbehandles ut fra klassetilhørighet, men betraktes som de truslene de er. En rik person kan være offer, og en fattig person kan være overgriper.
© Copyright 2024