Midlertidig ansettelse
116. årgang Tidsskrift for Jordmødre nr 5 2010 50 % Midlertidig ansettelse - og små stillinger L.NO.02.2010.0019 Keep smiling! me arfy er p n Ute araben er p ff Uten argesto f Uten t! Nyhe Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek www.bepanthen.no Kom med innspill side 4 Dnjs leder Marit Heiberg mener det er på høy tid at det blir satt riktig pris på jordmødrenes arbeid. NYTT: Forbereder jordmorsatsing side 5 Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet lover at det vil komme jordmorrelaterte forslag i statsbudsjettet. 6 Jordmorkongressen over side 8 Norske delegater markerte seg i København. Forventer oppfølging side 9 Sonja Sjøli i Høyre er fornøyd med rapportene som Helsedirektoratet har utarbeidet om jordmortjenesten, og forventer nå at dette blir fulgt opp av regjeringen. Æresmedlem jubilerer 26 side 10 Æresmedlem og DNJs tidligere leder, Else Marie Vengene, 80 år. Ta prevensjonskurs side 11 Jordmødres forskrivningsrett for hormonell prevensjon er ventet å komme snart. Da må vi sørge for å ha nødvendig prevensjonskurs på plass. 14 100 Aktuell forskning side 12 Cochrane side 14 Tema: Stillingsbrøk og stilingsvern til besvær side 16 Rett til faste stillinger, små stillingsprosenter og misbruk av vikariater er tema i denne utgaven av Tidsskrift for jordmødre % Dokumenterte jordmormangelen side 18 I Bergen har lagt frem dokumentasjon på manglende jordmordekning til politikerne. Tema: Lødingen følger ikke loven side 20 Lødingen er en av mange kommuner som ikke lar kvinnene få velge fritt om de vil gå til lege eller jordmor. Tema: Uten rettigheter side 22 Anne Brustad har gått i overlappende vikariater i over tre år, men sto uten rettigheter da hun trengte permisjon. 26 Tema: Vikar uten noen å vikariere for side 24 Bokanmeldelse side 25 Balansenøkler, om å balansere kroppen og livet Fagartikkel side 26 God lesing Langsom framgang hos førstegangsfødende Med vennlig hilsen Eddy Grønset Redaktør Vi henter frem artikler fra Tidsskrift for jordmødres 115-årige historie. UTGIVER Den norske jordmorforening LEDER Marit Heiberg SEKRETARIAT Tollbugt. 35, 0157 Oslo TELEFON 21 02 33 72 TELEFAKS 21 02 33 77 BANKGIRO 1600.21.65175 Historisk tilbakeblikk: Redaksjonsråd Bippi Trovik Ellen Nesje Lena Henriksen Kathrine Kanebog Thorsen Elisabeth Grimsrud Veronica Gran Helene Jovall Dahl REDAKTØR Eddy Grønset TELEFON 90506137 E-POST [email protected] OPPLAG 2 700 NEDKOMMER med 9 nummer i året ÅRSABONNEMENT 400 kroner side 31 ANNONSEANSVARLIG MediaFokus AS v/Dagfrid Hammersvik Telefon: 64 95 29 11/ 930 65 180 E-post: [email protected] GRAFISK DESIGN Anna Granqvist TRYKK Kampen Grafisk leder Sett pris på jordmødre Mye er sagt om jordmødre, ikke minst fra brukernes side. Jordmødre er kjent for å arbeide med noe av det fineste i livet. Men jordmødre lønnes ikke i tråd med sin utdanning, kompetanse og ansvar. Vi lønnes som kvinnegruppe i offentlig sektor. Settes det ikke pris på jordmødre? Likelønnskommisjonen har foreslått en likelønnspott og et lønnsløft for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. Arbeidsgiverne holder fast på at dette må løses innen rammene som allerede finnes. Og at det ikke finnes noen kjønnsrelatert lønnsforskjell innen yrkesgruppene. Jordmødre er desidert den profesjonen med størst kvinneandel. Blant Norges 4000 autoriserte jordmødre, finnes det rundt 10 menn. Dette gir en kvinneandel på nærmere 100 prosent. Likevel glemmes jordmødre som kvinnegruppe når likelønn diskuteres. At jordmødre er blant gruppene med lang utdanning på høyskole-/universitetsnivå, er det liten tvil om. Jordmødre bruker minimum seks år på sin femårige utdanning, og sitter igjen med to profesjonsutdanninger og to autorisasjoner. At jordmødre har bred kompetanse, bør det heller ikke være tvil om. Jordmødre følger opp gravide og familien i svangerskapet, forebygger sykemeldinger og forbereder dem på fødselen og livet som nybakte foreldre. Vi jobber med ultralyd, på små eller store fødeinstitusjoner, eller i hjemmet, og står daglig med ansvaret for den største andelen 4 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 av fødslene. Jordmødre følger opp de nybakte familiene etter fødslene, og gir råd om alt fra amming til kosthold og seksualliv. Vi veileder unge om prevensjon og voksne damer om klimakteriet. At jordmødre har et stort og viktig ansvarsområde, er et faktum. Jordmødre jobber med det fineste, men også det mest sårbare i livet. Hvis det kan settes spørsmålstegn ved om en jordmor har handlet faglig forsvarlig i en situasjon, blåses det raskt opp i media. For enkelte kan det bli så ille at de gruer seg for å gå ut, eller å skru på radioen. Ansvaret er stort. Den lange utdanningen, den brede kompetansen og det store ansvaret gjenspeiles ikke i jordmødrenes lønnsnivå. Når lønn skal forhandles, sliter vi jordmødre med at vi blir sammenlignet med kvinnegrupper med langt kortere utdanning. Lønnskampen i offentlig sektor er like mye en kamp om lønnsrelasjoner, som om lønnsnivåer. Jordmorlønn må relateres til yrkesgrupper med sammenliknbar utdanningslengde, kompetanse og ansvar. Sett pris på jordmødre. Det lønner seg. Marit Heiberg Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse og omsorgsdepartementet sier at det vil komme forslag i statsbudsjettet for 2011 som følger opp arbeidet Helsedirektoratet har gjort med sine rapporter om jordmortjenesten og fødetilbudet. Lover tiltak i statsbudsjettet - Hvordan ser statssekretæren for seg å følge opp Stortingsmeldingen om en helhetlig svangerskaps, fødsel og barselomsorg hvor det blant annet ble presisert at jordmortjenesten skulle styrkes? - Etter Stortingets behandling av St. meld. nr 12, En gledelig begivenhet, er det satt i gang et stort oppfølgningsarbeid med en rekke oppdrag til regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i mai i år kommet med forslag til tiltak i rapporten Utviklingsstrategi for jordmortjenesten – tjenestekvalitet og kapasitet. Blant forslagene er stillinger som fagutviklingsjordmor, ambulant Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010 5 jordmortjeneste og nybegynnerstillinger. Vi arbeider for tiden med forslagene i rapporten, og vil komme tilbake til mulige tiltak og omtale i statsbudsjettet for 2011. - Samhandlingsreformen er veldig sentrert rundt fastlegenes stilling og oppgaver, men ser lite på jordmødres muligheter. Hvorfor? -Stortingsmeldingen En gledelig begivenhet og stortingsmeldingen om samhandlingsreformen ble utarbeidet parallelt slik at den samme ”samhandlingstenkningen” er lagt til grunn i begge dokumenter. Forankring av lokal jordmortjeneste er drøftet i samhandlingsmeldingen hvor regjeringen konkluderte med at lokal jordmortjeneste fortsatt skal være et kommunalt ansvar i kombinasjon med at kommuner og helseforetak inngår avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av ressursene. “Et godt helsevesen handler om god kvalitet og trygge tjenester. Regjeringens politikk er klar: Ingen lokalsykehus skal legges ned“ - I hvilken grad vurderer statssekretæren det som viktig at jordmortjenesten i kommunene styrkes slik at kvinner får et reelt valg om å velge jordmor i svangerskapskontrollen? Stortingsmeldingen peker på at den gravides valg mellom jordmor og lege i svangerskapskontrollen ikke er reell på grunn av for få jordmorstillinger og små stillingsbrøker. Det fremgår av meldingen at regjeringen ser behov for å bedre tilgjengeligheten til lokal jordmortjeneste. Dette er i tråd med brukernes ønsker. Meldingen legger derfor vekt på å styrke jordmortjenesten i kommunene gjennom frivillig interkommunalt samarbeid for å bedre kapasitet og tilgjengelighet av jordmortjenesten lokalt. Som jeg allerede har vært inne på vil vi nå vurdere forslagene i rapporten fra Helsedirektoratet og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2011. - Kan jordmors ansvarsområde utvides, slik 6 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 det blant annet er gjort i Sverige, hvor jordmor får et større ansvar for kvinnehelse – herunder seksualveiledning, prevensjon, celleprøvekontroller, overgangsalderproblematikk etc? - Stortingsmeldingen peker på at det på grunn av små stillingsbrøker er en utfordring å rekruttere jordmødre i alle kommuner. Av rekrutteringsmessige og vaktmessige hensyn opprettes ofte hele eller større deltidsstillinger også i kommuner med et relativt lite antall fødsler per år. Mange kommuner bruker derfor jordmødre til andre oppgaver, i pleieog omsorgstjenesten, skolehelsetjenesten eller liknende. Dette kan føre til at den enkelte jordmor ikke får tilstrekkelig praksis til å vedlikeholde jordmorkompetanse over tid, men også at man binder opp knappe jordmorressurser til oppgaver som kan løses av annet personell i kommunen. Jeg tror det er en bedre løsning at jordmødrene enten ansettes i delte stillinger mellom kommuner og helseforetak, eller at kommuner/helseforetak kjøper jordmortjenester av hverandre. Fødestuemodellen forutsetter at svangerskapsomsorg og fødselsomsorg utføres av de samme jordmødre. Fødestuene har valgt forskjellige løsninger for å oppnå dette. I Lofoten og på Tynset kjøper kommunen jordmortjenester av helseforetaket, mens helseforetaket kjøper jordmortjenester av kommunen i Alta og på Finnsnes. - Helsedirektoratet har for en god tid tilbake anbefalt at jordmødre og helsesøstere får rekvisisjonsrett til å foreskrive hormonelle prevensjonsmidler. Hvorfor er det ikke skjedd noe på dette området? - Som det fremgår av statsbudsjettet for i år har Helsedirektoratet anbefalt at rekvireringsretten utvides til alle kvinner i fertil alder. Departementet vil følge opp anbefalingene på egnet måte. - Nedlegging av fødeavdelinger er et hett tema. Hvordan kan regjeringen forsvare dette? - Historien viser at dagens sykehusstruktur og begrepet lokalsykehus har endret seg over tid i tråd med endringer i kommunikasjoner, bosettingsmønster og faglig utvikling. Fødetilbudet er en god illustrasjon på disse endringene. Fra 1930 til 1970 økte antall fødeinstitusjoner i Norge fra 11 til nærmere 200, mens det sank igjen til 82 i 1990. Små fødestuer og fødeavdelinger ved små sykehus ble nedlagt i 1970 og 1980-årene. Fødselstallet sank i 1970-årene samtidig som troen på at det var sikrere for mor og barn å føde på sykehus enn på små fødestuer, ble sterkere. Flere og flere begynte å føde på større sykehus. Vi fikk en kraftig sentralisering av fødsler. Det skyldes en utvikling der fagkompetanse ble samlet for å bedre tilbudet. I dag er det 53 fødesteder her i landet. Regjeringens politikk er klar: Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen ønsker at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Akuttfunksjoner og fødetilbud skal være der folk bor selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Vi må fortsette arbeidsdelingen mellom sykehusene. Det betyr at enkelte sykehus i framtiden skal gjøre andre oppgaver enn i dag. Som en oppfølging av stortingsmeldingen, En gledelig begivenhet, skal regionale helseforetak innen 1. oktober i år utarbeide flerårige og helhetlige regionale planer for fødetilbudet i regionen i samarbeid med berørte kommuner. Planene skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Helse- og omsorgsministeren har gjort det klart at det ikke skal gjøres endringer i fødetilbudet før disse planene foreligger. Hun har også bedt om at planene får lokal forankring. Lokale prosesser må ha bred deltakelse fra brukere, ansattes representanter og lokale politiske myndigheter. Synes statssekretæren det er et problem at det som defineres som normal fødsel for det som på forhånd er definert som ukompliserte svangerskap, er lavere på de store avdelingene kontra de mindre? Dette er et faglig spørsmål som jeg regner med blir besvart i de nye felles retningslinjene for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som Helsedirektoratet nå utarbeider som en oppfølgning av stortingsmeldingen. - Det er et uttalt mål at en kvinne i fødsel skal ha mulighet til å ha en jordmor ved seg kontinuerlig. Dette lar seg sjelden gjennomføre på de store avdelingene hvor en jordmor ofte følger flere kvinner samtidig. Hvis fødeavdelinger legges ned, hva vil da bli gjort for å øke jordmorbemanningen for å sikre målet om kontinuerlig omsorg? - Som en oppfølging av Stortingets behandling av meldingen er det bedt om at det utarbeides nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har kvalifisert fødselshjelper til stede dersom hun ønsker det, for å ivareta kvinnens trygghet og redusere farene for komplikasjoner. Helsedirektoratet følger opp dette i de nye felles retningslinjene for svangerskaps-, fødsels- og svangerskapsomsorgen. - Hva vil gjøres for å styrke følgetjenesten hvis det legges ned fødeavdelinger? - Regionale helseforetak overtok ansvaret for følgetjenesten for gravide til fødested fra 1. januar i år. Bakgrunnen er regjeringens ønske om å skape et mer helhetlig ansvar for finansiering og tydelig ansvarsplassering for følgetjenesten. Et samlet ansvar for fødetilbud og følgetjeneste vil legge til rette for at helseforetakene kan gi et helhetlig tilbud tilpasset lokale forhold og eventuelle endringer i fødetilbudet. I stortingsmeldingen om samhandlingsreformen er det pekt på at det vil legges til rette for bedre tilgjengelighet dersom helseforetak og kommuner inngår felles avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av ressursene. Avtalene bør inneholde tiltak for å sikre at jordmødre kan opprettholde sin samlede kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Kompetanse i fødselsomsorg er av særlig betydning i områder med lang reisevei til fødeinstitusjon, og avtalene må inkludere beredskap for følgetjeneste. Det vil legge til rette for bedre tilgjengelighet og en sammenhengende tjeneste dersom helseforetak og kommuner inngår avtaler om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av ressursene. Avtalene bør inneholde tiltak for å sikre at jordmødre kan opprettholde sin samlede kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. - Stadig flere kvinner kjøper tjeneste fra en doula – en kvinne som kan være med dem under fødselen. Er dette et signal om at jordmordekningen på sykehusene er for lav? Ser statssekretæren noen prinsipielle problemstillinger knyttet til dette? - Det er en gammel tradisjon i de fleste samfunn – også her i Norge – at kvinner som selv har erfaring fra barnefødsler støtter andre kvinner som føder barn. Bruk av doula er et valg den enkelte kvinne gjør. Som en oppfølgning av det brede brukerperspektivet i stortingsmeldingen skal det utarbeides brukererfaringsundersøkelser med svangerskaps-, fødselsog barselomsorgen. Resultatene skal brukes til å forbedre tjenesten ytterligere. I stortingsmeldingen har Nasjonalt råd for fødselsomsorg pekt på at det kan være særlige utfordringer knyttet til fremmedkulturelle gravide både medisinsk, kulturelt og språklig. Gode tolketjenester er en viktig forutsetning. Rådet har understreket at informasjon må gis på en egnet måte på eget språk, for eksempel ved hjelp av en ”doula”, dvs. en legkvinne som fungerer som støtteperson språklig og kulturelt. Så lenge en doula ikke har noe medisinsk ansvar, ikke gir medisinske råd og hennes rolle er tydelig avgrenset Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010 7 i forhold til personalet på fødeavdelingen, ser jeg ingen prinsipielle betenkeligheter. Helsedirektoratet åpner høsten 2010 en nettbasert helseportal hvor all offentlig helseinformasjon rettet mot gravide og fødende skal samles. - Jordmorutdanningen er en profesjonsutdanning, men praksismengden i utdanningen er blitt mindre og mindre. Samtidig har nyutdannede jordmødre problemer med å få fulle stillinger. Hva vil statssekretæren gjøre for å sikre at nyutdannede jordmødre får den nødvendige praktiske erfaring med utøvelsen av yrket? - Det er av stor betydning at helsepersonellutdanningene i størst mulig grad samsvarer med behovene i tjenesten. Det skaper frustrasjon dersom den nyutdannedes og arbeidsgivers forventninger spriker for mye. Samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren på flere nivåer er derfor sentralt. Det er et aktivt og godt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og vårt departement, også med de to fagdirektoratene. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten er viktige arenaer for å fange opp og formidle behov for endret innhold i utdanningene. Det er i dag avtaler og samarbeidsorgan mellom utdanningsinstitusjonene og de regionale helseforetakene. I samhandlingsreformen er det tatt til orde for at også det kommunale ansvarsområdet må gis en avtalemessig mulighet til å ivareta sine behov og interesser overfor utdanningsinstitusjonene. Velfungerende samarbeidsorgan kan bidra til godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og et Faglig norsk markering Den 18. nordiske jordmorkongressen er nettopp avsluttet med mange sterke norske bidrag. Hele 13 av foredragsholderne var norske. Det er en økning på 600 prosent fra forrige kongress for tre år siden. Også antall norske kongressdeltakere har gått opp fra rundt 40 forrige gang til over 140 denne gangen. To av de norske foredragsholderne, Ellen Blix og Mirjam Lukasse, pekte seg ut særskilt, med flere innlegg. Mirjam Lukasse (bildet) tror mange ikke tenker på at de kan sende inn flere enn ett bidrag, selv om de har mye å komme med. Nå håper hun enda flere norske jordmødre henger seg på og markerer vår faglige styrke under neste kongress om tre år. Den er det Dnj som er ansvarlig for, og arrangementet finner sted i Oslo. 8 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 samlet praksisfelt i planlegging og gjennomføring av utdanningene. Gode sammenhenger mellom den teoretiske og den praktiske delen av studiet er viktig. Utdanning av helsepersonell er en av de regionale helseforetakenes hovedoppgaver, og det er gjennom oppdragsdokumentene stilt krav om god organisering av og veiledning i praksisperiodene av studiene. Jeg vil også påpeke hvor viktig det er at arbeidsgiver har bevissthet om hvordan en nyutdannet blir introdusert til yrket. “Utdanning av helsepersonell er en av de regionale helseforetakenes hovedoppgaver“ - Mange av spørsmålene over er til vurdering i departementet. Hvor stor er den jordmorfaglige kompetansen i departementet? - Et departement er per definisjon et sekretariat for politisk ledelse, og det er ikke naturlig at alle helseprofesjoner er ansatt i departementet. Både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg er helsefaglige rådgivere for departementet. Jeg er kjent med at begge disse har jordmorfaglig kompetanse, noe som har vært nyttig både ved utarbeidelsen av stortingsmeldingen En gledelig begivenhet, og de rapporter Helsedirektoratet har lagt fram i forbindelse med oppfølging av meldingen. Forventer oppfølging Sonja Sjøli (H) i Stortingets Helse og omsorgskomité er godt fornøyd med rapportene Helsedirektoratet har utarbeidet som en oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmelding nr 12, 2008-2009: En gledelig begivenhet; om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg. Tekst: eddy grønset (foto: [email protected]) Sonja Sjøli (H) i Stortingets Helse og omsorgskomité er godt fornøyd med rapportene Helsedirektoratet har utarbeidet som en oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmelding nr 12, 2008-2009: En gledelig begivenhet; om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg. Sjøli som selv er jordmor og tidligere leder av Dnj var saksbehandler for stortingsmeldingen da den ble behandlet i Stortinget. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utarbeidet to rapporter som redegjør for hva som må gjøres for å følge opp Stortingets vedtak. Rapportene ”Et trygt fødetilbud” og ”Utviklingsstrategi for jordmor-tjenesten” ble omtalt i forrige utgave av Tidsskrift for jordmødre. – Begge rapportene svarer på det et samlet Storting etterlyste. De slår fast at det trengs flere jordmødre, at det skal bli mer helhet i tilbudet og at kvalitet og innhold skal styrkes. Også kravene som foreslås satt til de enkelte fødeinstitusjonene er bra. Jeg er glad for at vi kommer til å gå vekk fra det gamle systemet med tallgrenser for å skille mellom de ulike fødeenhetene. Systemet kunne føre til at man ikke ble flinke nok til å henvise de som burde det til mer kompetente avdelinger fordi man var redd for at fravær av enhver fødsel kunne føre til at man falt under en magisk tallgrense. Hvis et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid erstatter kunstige tallgrenser, så er det bra, sier Sjøli. Forventer oppfølging Sonja Sjøli mener at det nå blir opp til regjeringen å følge opp rapportene fra Helsedirektoratet. Hun synes det er positivt at regjeringen har stresset direktoratet for å få rapportene ferdig til begynnelsen av mai. Det kan tyde på at regjeringen har ønsket å få rapportene Sonja Sjøli som et underlag til behandlingen de skal ha av neste års statsbudsjett som skal legges frem til høsten. – Kvalitetskravene og forslagene om å styrke jordmortilbudet med flere jordmødre koster penger. Dette må gjenspeiles i bevilgningene som gis til de regionale helse-foretakene. Samtidig må oppdragsdokumentet regjeringen gir til helseforetakene gjenspeile kravene som Helsedirektoratet har foreslått, sier Sonja Sjøli. Sonja Sjøli Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010 9 Da denne utgaven av tidsskriftet gikk til trykk var det fortsatt streik i kommunal sektor og sykehusforhandlingene var fortsatt ikke ferdig. Vi kan derfor ikke si noe om hvilke konsekvenser disse oppgjørene får for Dnjs medlemmer. På www.gratiskondomer.no kan ungdom bestille gratis kondomer og få dem sendt direkte hjem i posten i anonym emballasje. Kondomer på nett kommer i tillegg til Helsedirektoratets ordinære ordning med utdeling av gratis kondomer på ungdoms lokale arenaer. Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal utrede hvordan valg av felles pensjonsleverandør for ansatte i helseforetak kan og bør gjennomføres. Gratulerer Else Marie! hadde ved siden av full jobb på Rikshospitalet, hvor hun jobbet frem til pensjon i 1995. - Det var interessant og givende, men foreningen var ikke stor, omtrent 350 medlemmer totalt. Den er den eldste yrkesorganisasjon for kvinner i landet, og jeg tenker ofte på alle de sterke kvinner som har gått foran oss. Kjempet den samme kampen Kampsakene den gang var utdanning, lønn og jordmors posisjon i distriktene. Det er i grunnen mange av de samme sakene som går igjen, humrer Vengene. Vi kjempet for forhandlingsrett, som vi ikke fikk før i begynnelsen av 1990-tallet. - Distriktsjordmødrene ble puffet ut av helsetjenesten, med så dårlig lønn at de ikke kunne leve av det. Samtidig skulle helsesøster ta over mange oppgaver. Det var en ulykkelig situasjon, og viktig å kjempe mot. Faglig oppdatering var også en hjertesak. - Norske jordmødre hadde lite utdannelse om prevensjon, men vi så til Sverige og fikk satt opp mange kurs over hele landet, forteller hun. Små midler, store høydepunkter Æresmedlem og Dnjs tidligere leder, Else Marie Vengene, fylte 80 år den 15. mai Tekst: Anna K. Langhammer bilde: privat - Dagen ble feiret med venner og familie i Kristiansand. Det var veldig kjekt, med både voksne og barn til lunsj på Andøen gård, forteller Vengene, som var formann i Jordmorforeningen fra 1979-83. Den gangen var det et ulønnet tillitsverv som hun 10 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 De økonomiske midlene da Vengene var formann var små, men de fikk mye ut av dem. Tidsskriftet var en viktig del av foreningens arbeide, og almanakkene var hennes initiativ. - Vi hadde knapt med midler og det er pussig alt man fikk til, men vi måtte jo være kreative når vi drev på den måten. Vi fikk til og med gjort en levekårsundersøkelse for jordmødre uten å betale for det, personen gjorde det som del av en doktorgrad, forteller hun. Et annet hyggelig minne var utgivelse av boken «Hent jordmora». - Vi samlet inn fortellinger om yrket og bilder fra jordmødre over hele landet, og det var fint å få til. Årene går så fort vet du, plutselig er alt borte. – Eit sjukehus utan fødestove og akuttfunksjon er eit «Arbeidarpartisjukehus», som er uråd å rekruttere nye legar til. Eg sluttar dersom fødeavdeling og akuttkirurgi forsvinn, sier overlege Odd Frode Aasen på medisinsk avdeling på Volda sjukehus til Sunnmørsposten. Kostrådene til gravide på Matportalen er revidert. Hovedfokus er å gi informasjon til gravide om hva de bør spise for å få et sunt og variert kosthold i svangerskapet. Målet er også at de reviderte rådene skal fremstå mer oversiktlig og tydelig. Fagbokforlaget tildeler Fagbokprisen 2010 til spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen for bokprosjektet Essensielle næringsstoffer for gravide, ammende og barn. Stipendet på kroner 100 000 deles ut årlig. Ta prevensjonskurs – Alle jordmødre, som ikke har prevensjonskurs, bør ta det. Forslaget om at jordmødre skal få utvidet forskrivningsrett for hormonell prevensjon til alle kvinner i fertil alder har ligget lenge i departementet, og når forskrivningsretten kommer bør vi være klare til å ta på oss denne oppgaven, sier kommunejordmor i Arendal og sentralstyremedlem i Dnj, Katrine Syrdalen Egeberg. Tekst og bilde: Eddy Grønset Rekvireringsretten er foreslått å følge jordmødre og helseøstres profesjon hvilket betyr at man ikke lenger trenger å arbeide ved en helsestasjon for å skrive ut prevensjon. Nyutdannede jordmødre har prevensjonsundervisning som en del av sitt pensum, men de som har en utdannelse som er noen år gammel har ikke denne autorisasjonen. – Det som trengs er en ukes kurs på høyskolen. Det er en god tilleggsinvestering til utdannelsen din, og bidrar til at du kan styrke jordmorrollen ved å ta på deg flere viktige oppgaver. Det er samtidig viktig å øve press på høyskolene slik at de opprettholder dette kurstilbudet, sier Egeberg. Inn på skolene Hun ønsker at flere jordmødre kan jobbe i helsestasjon for ungdom og ute i skolene. – Vi strides med en del helsesøstre om å komme ut i skolene og drive med informasjon. Jeg mener at jordmødre, med vår kompetanse, har en naturlig plass her. Det viktigste er likevel at vi kommer inn på helsestasjon for ungdom. Dessverre er utviklingen den at antall tenåringsgraviditeter øker, og vi ser også en økning i antall aborter i aldersgruppen 20 til 24 år. Vi har derfor et viktig forebyggende arbeid å gjøre overfor ungdommen. Her må vi komme mer på banen, mener Katrine Syrdalen Egeberg. Hun mener også at kampen for større stillingshjemler er viktig i denne sammenheng. Slik situasjonen er i dag så er det ikke tid for mange kommunejordmødre i små stillinger til å gjøre noe annet enn den rene svangerskapsomsorgen. Første skritt på denne veien er å ha den nødvendige formalkompetansen. Deretter må det legges press på lokale politikere og helseledelse om at nødvendige forebyggende tiltak blir prioritert. Hun påpeker også at nyere forskning har dokumentert at det er risikofritt for kvinner som ikke ennå har fått barn å sette inn spiral. Det gjør det enda mer aktuelt for jordmødre å ha prevensjonsautorisasjon i forhold til ungdom. Katrine Syrdalen Egeberg synes jordmødre i svangerskapsomsorgen som ikke har prevensjonskurs, snarest må ta det. Det vil bidra til å styrke jordmors rolle i forhold til den viktige ungdomsgruppen. Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010 11 aktuell forskning Uterusruptur etter tidligere keisersnitt Uterusruptur er en sjelden komplikasjon under fødsel som er forbundet med alvorlige konsekvenser både for mor og barn. Tidligere keisersnitt er den største risikofaktoren for en ruptur. Siden keisersnittfrekvensen øker i den vestlige verden, vil det stadig bli flere kvinner med en økt risiko for uterusruptur. Denne studien fra Norge har hatt til hensikt å se på risikofaktorer, antall rupturer og utfall for mor og barn etter en uterusruptur hos kvinner med tidligere keisersnitt. Metode: Populasjonsbasert registerstudie med data fra medisinsk fødselsregister. Data er hentet fra januar 1999 til juni 2005. Hele målpopulasjonene var på 365 107 kvinner. Av disse ble 18 794 kvinner med tidligere keisersnitt, så en fødsel med gestasjonsalder over 28 Inkonsekvente retningslinjer: Analyse av seks nasjonale retningslinjer for vaginal fødsel etter sectio Retningslinjer innen fødselsomsorgen forventes å være basert på kunnskapsbasert praksis av god kvalitet. De skal bidra til å bedre utfall for mor og barn. Det forventes også at de er enkle å forstå, kan brukes i praksis og er tilgjengelige for omsorgsgiverne. Forfatterne av denne artikkelen har sett på flere nasjonale retningslinjer for vaginal fødsel etter sectio (VBAC). De mener disse retningslinjene har skapt en del forvirring for helsearbeidere. Med tanke på den overstående artikkelen, som har sett på konsekvenser av VBAC, passer det å se på denne artikkelen som studerer forskjellige retningslinjer for dette. Hensikten En reise til selvtillit: Kvinners opplevelse av smerte under fødsel i relasjon til kontinuerlig jordmoromsorg Denne studien bygger på en evaluering av fødselsomsorgen i et område i London. Evalueringen viser at kvinner som hadde en høy grad av kontinuitet i omsorgen brukte mindre farmakologisk smertelindring under fødsel sammenliknet med kvinner som ikke hadde opplevd samme grad av kontinuitet. Artikkelen bygger på en utvidelse av evalueringen. Det er gjort en studie for å se på kvinners opplevelse og erfaring av det å få kontinuitet i omsorgen. Metode: Dette er en kvalitativ studie. Det er brukt 12 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 uker, inkludert. Hovedutfallet som ble sett på i denne studien var om kvinnen hadde hatt en uterusruptur eller ikke. ICD kode for ruptur før eller under fødsel, registrert i fødselsregisteret, ble lagt til grunn. Her er det ikke skilt mellom komplett eller delvis ruptur. Andre sekundære utfall som ble sett på var: For mor: Alvorlig og moderat blødning, hysterektomi og bruk av generell anestesi. For barn: Perinatal død, alvorlig asfyksi og hypoksisk encefalopati. Resultat: Uterusruptur forekom hos 5/1000 kvinner med tidligere sectio. Totalt 94 rupturer ble identifisert. Sammenliknet med elektivt sectio økte oddsen for ruptur ved akutte sectio (OR: 8.63; 95 % CI (2.628.0), spontan fødsel (OR: 6.65; 95 % CI (2.4-18.6) og indusert fødsel (OR: 12.60; 95 % CI (4.4-36.4). Faren med artikkelen har vært å summere anbefalingene for fødsel etter et keisersnitt. Forskerne har brukt et validert instrument for å avgjøre hvilke retningslinjer som er den beste guiden for klinisk praksis. Metode: Engelskspråklige retningslinjer for VBAC fra Storbrittania, USA, Canada, New Zealand og Australia ble plukket ut og analysert ved hjelp av et instrument som forkortes AGREE ( The appraisal of Guidelines for Research and Evaluation). Det ble brukt for å se på rekkevidden og grad av evidens for retningslinjen. Akkurat dette utvalget ble gjort da disse retningslinjene var nasjonale i de forskjellige landene, og ble brukt til å utarbeide lokale prosedyrer. Resultat: Seks retningslinjer fra 2004 til 2007 ble analysert. To av disse seks scoret bra ved hjelp av AGREE. semistrukturerte dybdeintervju med kvinner som har mottatt kontinuitet i omsorgen fra to kjente jordmødre. Intervjuene er transkribert og analysert ved hjelp av en beskrivende kvalitativ analyse. Forfatterne har kodet materialet og identifisert gjennomgående tema i intervjuene. Resultat: Kvinnene reflekterte positivt over hvordan jordmødrene gjennom svangerskap og fødsel bygget opp deres selvtillit i forhold til det å takle fødselen og smerter. Denne selvtilliten ble bygget opp gjennom relasjonen til en kjent jordmor, og ved å høre andre kvinners fødselshistorier via fødselsforberedende kurs. Disse erfaringene gjorde at kvinnene greide å for ruptur økte også ved høyere alder hos mor. Sjansen for en spontan fødsel etter keisersnitt var mindre hos kvinner som ble indusert. Blant de som gjorde et forsøk på vaginal fødsel i denne gruppen, var det en signifikant høyere sjanse for ruptur hos de som ble indusert med prostaglandiner. Forskerne konkluderer med at forsøk på spontan fødsel etter sectio øker risken for uterusruptur i forhold til et planlagt sectio, men risikoen for at dette skjer er liten. Forskerne påpeker også at en gjennomgang av induksjonsrutiner og fødselsomsorgen for kvinner med tidligere keisersnitt bør gjennomgåes. Kilde: Al-Zirqi, I,. Et al. Uterine rupture after previous caesarean section. BJOG 2010 DOI: 10.1111/j.1471-0528.2010.02533.x Når det kom til grad av evidens varierte dette stort i alle retningslinjene. Generelt mente forskerne at retningslinjene baserte seg for mye på konsensus og uttalelser av eksperter, og for lite på evidens. Den rapporterte suksessgraden for vellykket VBAC varierte fra mellom 30 til 85 prosent. Antall uterusrupturer varierte fra 0 til 2,8 prosent. Konklusjon: Forfatterne av denne artikkelen mener retningslinjene generelt baserer seg på kvasieksperimentell kunnskap og konsensusbaserte anbefalinger. Dette undergraver nyttigheten i klinisk praksis. Kilde: Foureur, M,. el al. Inconsistent evidence: Analysis of six naional guidelines for vaginal birth after cesarean section. Birth 37:1 March 2010Legeforening nr 6/10. overkomme frykten for smerte under fødsel, og tvilen i forhold til om de ville greie å takle den. Dette ledet til følelse av stolthet, glede og empowerment. Konklusjon: Kvinner har i dette materialet verdsatt at de har blitt oppmuntret til å føde uten smertestillende. De har trukket frem den personlige relasjonen til en kjent jordmor som en viktig trygghetsskapende faktor. Forfatterne mener relasjonskontinuitet er et viktig bidrag for å fremme normal fødsel, og til å skape en positiv fødselsopplevelse for kvinnene. Risiko for ekstrem svangerskapskvalme tredobles mellom generasjoner: Ekstrem svangerskapskvalme er den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser i tidlig svangerskap. Årsaken til kvalmen er ukjent, og det finnes begrenset kunnskap om den skyldes miljøfaktorer eller genetiske faktorer. En studie fra folkehelseinstituttet har sett på svangerskapskvalme og den viser at kvinner, hvis mor har hatt kvalme, har en tredobbelt risiko for selv å få dette. Det kan se ut som gener er viktig, men forskerne kan heller ikke utelukke felles miljøpåvirkning som livsstilsfaktorer, ernæring og infeksjoner (Vikanes, Å., et al. BMJ 2010;340;c2050). Migrenemedisin under svangerskap gir ingen økt sjanse for fosterskade: Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Universitetet i Oslo, St.Olavs Hospital og NTNU gjort en studie hvor de har sett på bruk av migrenemedisin i svangerskapet. Mellom en og to prosent av gravide kvinner har så mye plager med migrene under svangerskapet at de har behov for medikamentell behandling. Forskerne fant ingen økt sjanse for misdannelse hos barn av kvinner som brukte legemidler av typen tripaner i første trisemester. Tall er hentet fra Den norske mor og barn undersøkelsen. Tripanebruken hos 60000 kvinner er kartlagt. Til sammen 1387 (2,0 %) brukte medisinene i første trimester (www.fhi.no). Følger mammas råd: I en studie, som er publisert i Journal of Health Psychology, har forskere sett på tre generasjoner kvinner og deres opplevelse av svangerskapet. De har funnet ut at gravide kvinner ikke uten videre gjør som de får beskjed om av legen, men ofte følger mor og bestemor sine råd. Særlig de eldste kvinnene som ble spurt i studien hadde andre kvinner som den viktigste informasjonskilden. Kvinner som hadde født fra 1980 og til i dag satt sammen informasjonen fra flere kilder. I tillegg til mor ble råd fra selvhjelpsbøker, jordmødre og internett brukt (Dagens medisin 18/5-10). Kilde: Leap, N., el al. Journey to confidence: Women`s experiences of pain in labour and relational continuity of care. Journal of Midwifery Womens health 2010;55:234-242 AKTUELL FORSKNING aktuell forskning er redigert av jordmor Lena Henriksen Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 13 aktuell forskning Cochrane Library-omtale 2010: Ultralydundersøkelse av gravide Rutinemessig ultralydundersøkelse før uke 24 fører til at flerlingesvangerskap blir identifisert og gir en sikrere fastsettelse av rett fødselstermin sammenlignet med selektive ultralydsundersøkelser. Cochrane Library er redigert av Elin Strømme Nilsen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten En ultralydundersøkelse gir oss opplysninger om fosteret, fostervannet, morkaken og navlesnoren og den kan avsløre utviklingsavvik hos fosteret. Det har blitt antydet at ultralyd tidlig i svangerskapet vil kunne føre til at problemer/avvik oppdages tidligere og dermed kunne gi en forbedret håndtering av komplikasjoner sammenlignet med ultralydsundersøkelse som blir gjort på medisinsk indikasjon som følge av kliniske funn, eksempelvis blødninger, eller at det er bekymringer rundt fosterets vekstutvikling. Ultralydundersøkelse av gravide er blitt utført i Norge siden slutten av 1950-årene og har vært et tilbud til alle gravide i Norge siden 1980-tallet. Samtlige gravide i Norge får i dag et tilbud om ultralydundersøkelse omkring 18. svangerskapsuke. Normalt sett er det vanlig at den gravide får tilbud om en ultralydundersøkelse i svangerskapet men skulle det være mistanke om at noe skulle være galt, for eksempel mistanke om liten vekst, vil kvinnen bli tilbudt ekstra ultralydundersøkelse. Ultralydundersøkelse i svangerskapsomsorgen har først og fremst et medisinsk formål. Det finnes i dag ingen holdepunkter for at ultralyd er skadelig for fosteret. Ultralydundersøkelse i svangerskapet er et frivillig tilbud til den gravide. Rutinemessig ultralyd sammenlignet med selektiv ultralyd tidlig i svangerskapet Fokus for denne Cochrane oversikten er på rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet før 24. uke, sammenlignet med selektive ultralydundersøkelser. Resultatene viste at rutinemessig ultralydundersøkelse førte til at flere tvillingsvangerskap ble identifisert og ga en sikrere fastsettelse av termin som trolig vil føre til færre induserte fødsler ved svangerskap på overtid. Kun to studier rapporterer på utviklingsavvik hos fosteret. 14 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 Vi har tatt utgangspunkt i fire utfallsmål fra den systematiske oversikten: • Oppdagelse av alvorlige utviklingsavvik hos foster før 24. uke • Stadfestelse av flerlingesvangerskap ved 24. uke • Indusert fødsel ved svangerskap ”på overtid” • Perinatal mortalitet Resultater fra den systematiske oversikten viste at: • Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet øker muligens sjansen for å påvise alvorlige misdannelser hos fosteret før 24. svangerskapsuke sammenlignet med kontrollgruppen. • Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet økte trolig sjansene for tidlig stadfestelse (uke 24) av flerlingesvangerskap sammenlignet med kontrollgruppen. • Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet reduserer trolig antall induserte fødsler ved svangerskap ”på overtid”. • Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet og kontrollgruppen når det gjelder perinatal mortalitet. Les hele artikkelen i Cochrane Library: http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/ clsysrev/articles/CD007058/frame.html Resultat-tabell Utfall Antall kvinner Kontroll Rutinemessig ultralydsundersøkelse Kvalitet på dokumentasjonen Oppdagelse av alvorlig fosteravvik før 24 uke 387 (2 studier tot. 17158 gravide) 44 per 1000 152 per 1000 (73 to 314) Stadfestelse av flerlingesvangerskap ved 24-26 uke 295 (7) 394 per 1000 28 per 1000(12 to 67) Lav Mid. Indusert fødsel ved svangerskap ”på overtid” 25 516 (8) 31 per 1000 18 per 1000 (13 to 35 ) Mid. Perinatal mortalitet 35 735 (10) 8 per 1000 7 per 1000 (6 to 9) Mid. (antall studier) Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. Kvalitet på dokumentasjonen: Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet. Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet. Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert. Hva er denne informasjonen basert på? Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppdatert oppsummering av studier som sammenligner rutinemessig ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet (før 24. uke) med selektive ultralydundersøkelser. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial register (2009) og fant 11 randomisert kontrollerte studier som de inkluderte. Studiene hadde til sammen 37 505 inkluderte kvinner som var gravide tidlig i svangerskapet (før uke 24). Studiene sammenlignet kvinner som fikk rutinemessig ultralydsundersøkelse med kvinner som fikk selektiv ultralydundersøkelse. Denne oversikten gir ikke svar på spørsmålet om effekten av ultralyd i uke 11-13. Kilde: Whitworth M, Bricker L, Neilson JP, Dowswell T. Ultrasound for fetal assessment in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 4. Weleda – Naturlig pleie ved graviditet En regelmessig massasje med Weledas Svangerskapspleieolje på mage, lår, hofter og bryst forebygger strekkmerker samtidig som huden beskyttes mot uttørking. Ingen ønsker en fødsel med risiko for at mellomkjøttet ( perineum) skal revne. En regelmessig massasje av mellomkjøttet med Weledas Fødselsforberedelsesolje gjør huden smidig og elastisk, og forebygger at den revner under fødselen. Svangerskapsproduktene fra Weleda støtter kroppens naturlige prosesser og er basert på naturlig mandelolje og E-vitaminrik hvetekimolje som bidrar til å øke hudens og bindevevets elastisitet. Weledas produkter selges i helsekost og på enkelte apotek. Weleda kombinerer over 80 års erfaring med planter og deres terapeutiske virkning med moderne produktutvikling. For en optimal kvalitet velges alle ingredienser med den største omhu. Både med hensyn til menneske og miljø. Weledas produkter er økologiske, naturlige og inneholder ingensyntetiske dufter eller fargestoffer. Ja, send meg gratis prøver og informasjon Navn: Adresse: Tlf: E-post: Vitalkost AS, Wirgenesvei 11, 3157 Barkåker | [email protected] | 33 00 38 70 www.vitalkost.no/weleda I samklang med menneske og natur Jordmors hverdag: Midlertidig ansettelse og små stillinger 8% 17, 50 % 75 % 30 10 % 10 % 16 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 % Sekretariatet får stadige henvendelser om ansettelsesforhold, og det ser ut til at det er en utbredt praksis, særlig i helseforetakene, at ansettelser gjøres midlertidig. Jeg skal her gi en generell fremstilling av reglene i arbeidsmiljølovens § 14-9. Tekst: Dnjs forhandlingsleder Johan Hougen illustrasjon: anna granqvist Hovedreglen er at alle ansettelsesforhold skal være faste, men at det i særlige tilfeller kan inngås midlertidige ansettelsesforhold. Det mest praktiske unntakstilfellet for jordmødre er vikariater, eller det loven omhandler som ”arbeide i stedet for en annen eller andre”. Dette betyr at det er et vilkår for midlertidighet at den man vikarierer for er en navngitt fysisk person. Den mest vanlige formen for slike vikariater er der en jordmor er i svangerskapspermisjon og en annen vikarierer i hennes sted. Typisk for vikariater er at de varer for et bestemt tidsrom, det vil si til den man vikarierer for kommer tilbake på jobb. I forhold til svangerskapspermisjoner er dette rimelig forutsigbart. Det vi opplever er at medlemmer går i vikariater over lengre tid, og at flere vikarierer i deler av en annens stilling. Flere vikarierer dessuten i deler av stillinger for flere og tar ekstravakter for å hjelpe til for å fylle opp turnusen og til sammen få en full stilling. Dette er en praksis som vi stiller oss kritisk til og som i de fleste tilfeller faller utenfor unntaket om vikariater. Det ser for oss ut som om flere foretak har ansatt vikarer for å dekke opp under et varig behov for arbeidskraft. Dette er ikke vikariater hvor det er anledning til å ansette midlertidig. De som sitter i slike stillinger må anses som fast ansatte vikarer. Dersom et vikariat skal forlenges på grunn av at den en vikarierer for blir borte fra stillingen lenger enn forutsatt, eller man får et nytt vikariat for en annen jordmor skal dette bekreftes skriftlig. Vi opplever likevel at vikariater blir forlenget muntlig. I slike tilfeller er det god grunn til å hevde at vikariatet ikke er reelt, men tar sikte på å dekke et vedvarende behov for ansatte. Hvorvidt man står overfor et slikt tilfelle må vurderes konkret, men dersom den man vikarierer for er tilbake i arbeid er det mye som tyder på at det er snakk om et fast ansettelsesforhold. Et annet typetilfelle er der vikariatet utløper og den aktuelle jordmor fremdeles står oppført i turnusen. Da har det, slik jeg ser det, oppstått et arbeidsforhold som bygger på et selvstendig avtaleforhold, og det er mye som Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger taler for at vi står overfor et fast ansettelsesforhold. Den som har gått sammenhengende i vikariater i mer enn 4 år er å anse som fast ansatt. Det er ikke noe vilkår at en har sittet i ett og samme vikariat. Dersom man har gått i flere reelle vikariater sammenhengende i en periode på fire år gjelder også denne regelen. Det vil kunne aksepteres kortere opphold mellom ett eller flere vikariater, og i visse tilfeller kan også lengre opphold medregnes i de fire årene. Det som er avgjørende er om ansettelsesforholdet etter en helhetsvurdering fremstår som sammenhengende. Sekretariatet har for tiden stort fokus på disse problemstillingene og er i diskusjon med flere foretak for å få ryddet opp i det vi mener er en uheldig bruk av vikarer som synes å være i strid med loven. 100 % Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 17 Ingrid Lid Nordø forteller at hun og en kollega møtte opp for å bevisstgjøre politikerne om ressursmangelen i Bergens jordmortjeneste. God dokumentasjon av situasjonen og mulighetene som ligger i en god jordmortjeneste er noe hun oppfordrer flere jordmødre til å informere om. Dokumenterte jordmormangelen I seks av Bergens åtte bydeler er det jordmødre som jobber ufrivillig deltid. Flertallet av disse har en stilling på 50 prosent. Samtidig er det lang ventetid før gravide får komme til jordmor, og i flere bydeler får ikke kvinnene den jordmoroppfølgingen de har krav på. tekst og bilde: eddy grønset Dnjs kommunekontakt i Hordaland, Ingrid Lid Nordø, er selv kommunejordmor i Bergen. Hun forteller at de tok et initiativ til å dokumentere ressursmangelen og problemet rundt at mange av jordmødrene i svangerskapsomsorgen jobber ufrivillig deltid. – Vi inviterte oss selv til et møte med bystyrets Helse og omsorgskomité og fikk innpass. Vi hadde på forhånd hentet inn informasjon fra de åtte bydelene og her kunne vi dokumentere både ressursmangel, lange ventelister, brudd på garantiene om at kvinnene kan velge jordmor i hele svanger- 18 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 skapsomsorgen og samtidig vise til at mange av jordmødrene jobber ufrivillig deltid. Jeg føler at budskapet traff politikerne. Det virket faktisk som om de ikke var klar over at det var ressursmangel på dette området. En av dem som satt i komiteen var selv gravid, og hun kunne bekrefte at hun hadde måtte vente lenge før hun fikk komme til jordmor, forteller Nordø som møtte politikerne sammen med kollega Jofrid Sætrevik som er Dnj-tillitsvalgt for kommunejordmødrene i Bergen. Lang ventetid Tjener på refusjon Etterspørselen etter jordmortjenester i Bergen er langt større enn tilbudet. I flere bydeler må gravide vente til de er langt over halvveis i svangerskapet før de får time hos jordmor, og det er vanlig at kvinnene må vente opp til to måneder fra de tar kontakt til de kommer til første time. – En av de store utfordringene med dette er at vi kommer så sent inn i svangerskapet at vi mister muligheten til å gjøre en skikkelig jobb i forhold til å følge opp de som har problemer knyttet til rus og psykiske problemer. Det forebyggende arbeidet blir skadelidende. Også når det gjelder å forebygge sykefravær i svangerskapet mister vi muligheten til, sier Ingrid Lid Nordø. I Bergen er det 20 jordmødre fordelt på 13,1 jordmorstillinger. Overfor politikerne påpekte de at det spesielt i barselomsorgen er behov for økt bemanning. De henviste også til samhandlingsreformen som påpeker at mest mulig av helsetjenestene skal utføres på kommunalt nivå. – Jeg gav dem også et enkelt regnestykke. Min stilling gir kommunen en refusjon på 15 000 kroner i måneden. En jordmor i full stilling vil få dekket 33,7 prosent av alle utgifter fra refusjonsordningen. Det er derfor penger å spare for kommunen hvis flere oppgaver i for eksempel barselomsorgen kan utføres av jordmor, sier Ingrid Lid Nordø. Jordmordagene 2010 -kommer du? Tid: 16. – 17. september 2010 Sted: Kurs- og konferansesenteret på Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46 A. Lunsj vil bli servert i festsalen i gamle Frydenlund bryggeri. Pris: Kr. 1200 for begge dager for medlemmer/ Kr. 1600 for ikke-medlemmer. Kun én av dagene kr. 750 for medlemmer/ kr. 1000 for ikke-medlemmer. Studenter kr. 500 for begge dager/ kr. 250 for én av dagene. Prisen inkluderer kaffe/te i pauser samt lunsj. Torsdag 16. september Fredag 17. september 09:00 – 09:30 Registrering m/kaffe og noe å bite i 09:30 – 09:45 Åpning av Jordmordagene 2010, v/leder i Den norske jordmorforening, Marit Heiberg 09:45 – 10.30 ”Sparketelling – betyr det noe for mor-barntilknytning og gravides bekymring i svangerskapet? En randomisert, kontrollert studie.” V/ Eli Saastad, jordmor og PhD-student 10:30 – 11.00 Pause 11:00 – 11:45 ”Overvekt og svangerskapsdiabetes – konsekvenser for fødselsomsorgen” V/ Nanna Voldner, jordmor med PhD 11:45 – 12:30 ”Med Facebook og Google som rådgivere” V/ Paul Chaffey, adm.dir. i Abelia, Foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO 12:30 – 13:30 Lunsj, lunsjtallerken serveres i festsalen i gamle Frydenlund bryggeri 13:30 – 14:30 ”oxytocin eller epidural...”– et program for å fremme det normale samt forebygging og behandling av risvekkelse” V/ Lotta Selin, jordmor/huvudhandledare ved fødeavdelingen i Trollhättan, Sverige 14:15 – 14:45 Pause m/ kaffe/te og frukt 14:45 – 15.15 ”Presentasjon av undervisningsfilm om vannfødsler for jordmødre” V/ Anne Fjeldberg, jordmor ved Føderiket 15:15 – 16:00 “Sen avnavling -Det beste for barnet” V/Elisabeth Sæter, jordmor ved fødeavdelingen i Ålesund 16:00 – 16:10 Avslutning 09:00 – 09:15 Kaffe/te serveres før oppstart. Oppsummering og beskjeder for dagen. 09:15 – 10:00 ”Utfordringer i dagens barselomsorg” V/ Tine Greve, jordmor, IBCLC, rådgiver Nasjonalt kompetansesenter for amming. 10:00 – 10:45 ”Nytt på ammefronten” V/ Tine Greve 10:45 – 11:15 Pause 11:15 – 12.00 ”Overgrep i barndommen – har det betydning for svangerskap og fødsel?” Presentasjon av deler av et doktorgradsarbeid V/ Mirjam Lukasse, fag- og forskningsjordmor ved Rikshospitalet, PhD-student 12:00 – 13:00 Lunsj, tapastallerken serveres i festsalen i gamle Frydenlund bryggeri 13:00 – 13:45 Oxytocin eller epidural...” V/Vibeke Jonas, jordmor, PhD, Karolinska institutet 13:45 – 14:00 Pause m/ kaffe/te og frukt 14:00 – 15:00 Frie foredrag 4 stk. 15:00 – 15:15 Avslutning Har du et spennende prosjekt du gjerne vil fortelle andre om? Da bør du melde deg på frie foredrag! For spørsmål og/eller påmelding: Elisabeth Grimsrud (Fagkonsulent) Telefon: 21 02 33 75 E-post: [email protected] Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 19 Marianne Iversen og Kim Andre Lund venter sitt andre barn. Sitt første fikk de mens de bodde i Bodø. Da kunne Iversen ta alle svangerskapskontrollene hos jordmor. Nå har de flyttet til Lødingen i Nordland. Her er tilbudet langt dårligere, og er de heldige treffer de jordmor på annenhver kontroll. tekst og bilde: eddy grønset De to er på sin første kontroll hos jordmor Katrine Holm Lamo. Hun er leid ut fra fødeavdelingen ved Harstad sykehus og jobber annenhver tirsdag i Lødingen. På papiret ser det derfor ut som om Lødingen har en ti prosent jordmorstilling, men Lamo bruker tre timer av sin arbeidsdag i Lødingen til å kjøre frem og tilbake. Fra klokken 0930 til 1500 går det derfor slag i slag. – På det meste har jeg hatt ti damer her inne på en dag, men andre dager kan det være langt roligere. Jeg opplever at legene her tar damer inn til seg til kontroll på de dagene hvor jeg har min arbeidsdag her. Legene ønsker selv å ha mange svangerskapskontroller. Det er lite tilfredsstillende på de dagene hvor jeg kanskje bare har tre gravide som kommer til meg. Det blir en form for kamp om de gravide som ikke kommer kvinnene til gode, sier Lamo. Trenger treningen Lege Marta Strand ved Lødingen legekontor sier at hun ønsker at kvinnene skal gå annenhver gang til lege og jordmor. – Vi trenger ikke mer enn en ti prosent jordmorstilling i denne kommunen. I 2008 hadde vi 12 fødsler og i 2009 ble det 16. Som lege er det viktig for meg å møte de gravide. Oppstår noe akutt så er jeg avhengig av å ha en viss trening med gravide for å kunne takle uventede situasjoner som oppstår, forteller hun. Hun er en av tre leger i kommunen som jobber i privat praksis. Hun hevder selv at svangerskapskontroller utgjør en liten del av hennes inntekt. Marianne Iversen (t.v.) og Kim Andre Lund vil gjerne gå til jordmor Katrine Holm Lamo hver gang de er til kontroll, men i Lødingen er ikke det mulig. 20 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 Usynlig arbeid Katrine Holm Lamo synes det blir merkelig å høre at det ikke er behov for flere jordmortimer i kommunen enn de hun i dag tilbyr. I år er det allerede 24 gravide i kommunen. I tillegg er det et asylmottak som også skal få jordmorhjelp fra Marta Strand Lødingen. For å dekke asylmottaket har Lamos stilling blitt utvidet med tre dager i året. Disse ekstra dagene har imidlertid gått med til å dekke etterspørsel fra kommunens faste innbyggere. – Når jeg kommer til Lødingen blir jeg henvist til et tilfeldig kontor dag for dag. Manglende kontorfasiliteter gjør at jeg tar alt det administrative arbeidet hjemme. Ofte tar dette mer tid enn den arbeidstiden jeg får betalt for. Samtidig er jo det jeg gjør i Lødingen kun knyttet til svangerskapskontroller. Jeg skulle gjerne bidratt med hjemmebesøk, helsestasjon for ungdom, ammeveiledning. Det blir det ikke tid til, forteller hun. Videreutdanning Det medisinske fakultet Videreutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre UL6000 Ultralydutdanningen er et ettårig heltidsstudium tilsvarende 60 studiepoeng. Informasjon om nytt studieopplegg som følge av utvidelse til heltidsstudium finnes på www.medisin.ntnu.no Visste ikke om valgmulighet Marianne Iversen forteller at hun gikk til lege på sin første kontroll i Lødingen. Her ble hun fortalt at hun kunne gå annenhver gang til jordmor og lege. Hun blir derfor overrasket når Lamo forteller at regelverket sier at det er opp til henne å velge om hun vil gå til lege og jordmor eller for eksempel bare til jordmor slik hun gjorde i sitt første svangerskap. – Jeg synes det er bedre å være hos jordmor. Hos legen blir fokuset noe helt annet. Her får jeg snakket mye mer om svangerskapet og fødselen, og jeg opplever ikke det tidspresset som jeg møter på et legekontor. Jeg har heller ikke opplevd at legen gjør noe annet enn det jordmor gjør, sier Iversen. Studietiden er fordelt på utdanningssted og hjemsted. Det undervises i teoretisk obstetrisk ultralyddiagnostikk og praktisk utførelse i faget. Søker må være offentlig godkjent jordmor med generell studiekompetanse og minimum 1 års klinisk erfaring som jordmor. Det forutsettes at søker kan arbeide med ultralyddiagnostikk på sitt hjemsted under utdanningsperioden. Studiestart For studieåret 2011 blir det ett opptak: 10. januar 2011 Søknadsfrist: 1. september 2010 Søknadsskjema og ytterligere informasjon finner du på: www.medisin.ntnu.no På kant med loven Ordfører Vibeke Tveit (Ap) i Lødingen sier at behovet for jordmortjenester i kommunen varierer fra år til år, men at hun ikke har fått signaler fra gravide eller helsetjenesten om at tilbudet de har er for lite. – Vi føler at vi ivaretar behovene. Det er et minus hvis vi ikke greier å følge loven ved å gi et reelt tilbud for de gravide om å gå til jordmor gjennom hele svangerskapskontrollen, men siden det fungerer slik det er i dag, har vi rettet innsatsen og tidsbruken inn på andre områder. Det er synd at tilbudet om helsestasjon for ungdom og andre tjenester er blitt borte, men vi har skåret til beinet etter pålegg fra fylkesmannen. Vi er på kanten av loven på flere områder, sier ordfører Tveit. Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger TRONDHEIM Nasjonalt senter for fostermedisin Jobbnorge.no eller ved henvendelse til: Hilde Viviann Eriksen, Nasjonalt senter for fostermedisin. Tlf: 72 57 49 18 E-post: [email protected] WHO Collaborating Center Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 21 Vikar uten rettigheter Anne Brustad har i tre år jobbet i overlappende vikariater ved fødeavdelingen i Drammen. Rett før jul søkte hun om permisjon for å ta seg av alle praktiske utfordringer fordi familiens hus ble totalskadd i brann. Det fikk hun ikke siden hun bare var vikar. tekst og bilde: eddy grønset Dette er forhold som opprører henne. Hun synes det blir feil at helsevesenet kan tillates å være en arbeidsgiver som behandler en gruppe vikarer som annenrangs ansatte. Spesielt siden det kan virke som om utstrakt bruk av vikarer benyttes i stedet for å tilby jordmødrene faste stillinger. Brustad har jobbet som vikar siden hun var ferdig utdannet som jordmor i 2007. De første årene hadde hun en 75 prosent stilling i Drammen. Stillingen er blitt redusert til 50 prosent siden hun i tillegg har fått seg en jobb ved helsestasjonen i Asker hvor hun bor. – Jeg har alltid fått beskjed om at når vikariatet mitt går ut, så vil det alltid ordne seg med et nytt vikariat. Det har det gjort, selv om den formelle beskjed ofte ikke har kommet før det var kort tid igjen av min gamle kontrakt. Jeg har sett på meg selv som en jordmor med like rettigheter og forpliktelser som mine øvrige kolleger. Stor var derfor overraskelsen da jeg søkte om permisjon uten lønn for å ta meg av utfordringene hjemme. Min leder tok dette opp med personalavdelingen, og beskjeden de ga var at hvis jeg hadde hatt en fast stilling så hadde ikke dette vært noe problem, forteller Anne Brustad. Forlenget ikke Konsekvensen for Anne Brustads del var at hun lot være å si ja til et tilbud om et nytt vikariat da det hun hadde gikk ut i mars. Samtidig fikk hun beskjed om at det bare var å melde seg hvis hun ville ta ekstravakter. Det gjør hun ved å ta nattevakter når det passer i forhold til hjemmesituasjonen. – Hadde jeg vært i fast stilling kunne jeg tatt permisjon i perioden mens huset ble gjenoppbygd. Nå må jeg leve med usikkerheten de tilfeldige jobbene gir meg. Jeg har fått høre at hvis du går på vikariater sammenhengende et sted i fire år, så er arbeidsgiver pliktig til å gi deg fast stilling. Siden jeg nå brøt rekken med sammenhengende vikariater, blir vel konsekvensen at jeg må gå fire år til før jeg får tilbud om fast jobb, sier Anne Brustad. Start med vikariat Fast jobb er en luksus som er de færreste nyutdannede jordmødre forunt. Det er det generelle inntrykket av dagens arbeidsmarked blant studieinstitusjonene som utdanner jordmødre i Norge. Tekst: Anna K. Langhammer Det er en kjent sak at det er vanskelig å få fast ansettelse for nyutdannede, sier Torill Negaard, høyskolelektor på jordmorutdanningen ved Høgskolen i Akershus. - De fleste får vikariater og tar de vaktene de kan få. Mange takker også ja til andre type stillinger, for i det hele tatt å få en fot innenfor. Men studentene vil så klart ut i relevant jobb så raskt som mulig og praktisere faget. Denne oppfattelsen deler Negaard med fagmiljøene andre steder i landet. Anne-Kjersti Gjengstø er 22 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 høgskolelektor på jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen, og har også inntrykk av at mange studenter opplever usikkerhet i forhold til jobb. - Trenden har i mange år vært å starte i et vikariat etter endt utdanning. De fleste som får fast stilling får det etter ansiennitet, og man kan gjerne gå flere år i vikariat først, sier hun. Annhja Berthea Nielsen er en av de som studerer til jordmor ved Høyskolen i Bergen. - Jeg kan vel si så mye som at jobb fra høsten vet vel svært få av oss som ønsker jobb i Bergen noe konkret om at vi får. Det vi først får er sommerjobb, og så tar Anne Brustad ville ta permisjon uten lønn for å bruke tid på gjenoppbyggingen av sitt nedbrente hus. Det fikk hun ikke fordi hun bare var vikar, selv om hun hadde gått i sammenhengende vikariater i over tre år. Må si i fra Hun presiserer at det ikke er kollegene eller ledelsen ved sykehuset i Drammen hun er ute etter å ta. – Det er ikke synd på meg. Jeg får hverdagen til å gå opp ved å velge de løsninger jeg har funnet, men det er systemet jeg synes er feil. Kanskje er det fordi jeg er i et tradisjonelt kvinneyrke at systemet tillater at vi nærmest kan stå rettighetsløse. Man yter ekstremt mye i jobben, men når du trenger litt ekstra smidighet for å løse personlige utfordringer så står du uten rettigheter, så lenge du er ansatt i vikariat. Dette føles ikke riktig, og jeg synes det er viktig at denne problematikken belyses, sier Anne Brustad. vi det derfra. Det er litt slitsomt å ikke vite noe om hvordan livet ser ut fra august og fremover, sier hun. Må organiseres bedre Situasjonen er ikke unik for jordmødrene, men gjelder nyutdannet helsepersonell generelt og både de som jobber ved foretak og de som jobber i kommunehelsetjenesten, sier Solveig Osland Sandvik, dekan, Helsefagavdelingen, Høgskolen i Vestfold. - Et systematisert program for oppfølging av de nyutdannede fra arbeidsgivers side er svært variabelt og mange steder for dårlig i dag. I realiteten er rammene for god læring når man er nyutdannet for trange, sier hun. Under studentenes praksis kan det også være en utfordring å få nok veiledere med lang erfaring. Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger Spesialrådgiver Monica Holmen Skjeldrum i Seksjon for utvikling og arbeidsmiljø ved Sykehuset Buskerud HF sier at det til enhver tid er flere jordmødre ute i permisjoner eller langtidsfravær. – Dette medfører at vi må ansette jordmødre i midlertidige stillinger, også over lengre perioder. Dette er vanskelig å løse på andre måter. Det etterstrebes så langt som mulig ut i fra drift å ha en stabil og fast arbeidsstab, både for å bevare kompetanse og gi forutsigbarhet for de ansatte. Så snart det blir faste stillinger ledig, er det mulighet for å søke på stilling etter intern utlysning., sier hun. - Det er ofte mange studenter som skal i praksis, og de skal ha to veiledere hver. På kvinneklinikken i Bergen er gjennomsnittsalderen lav, og for å få det til å gå i hop med praksisen må det iblant bli slik at litt yngre og uerfarne får veilede studentene, sier Gjengstø og legger til at en annen problemstilling er at studenter opprettholder tidligere tjenesteforhold under studiet, eksempelvis delvis i permisjon fra en sykepleierstilling, fordi de ikke vil ”utdanne seg til arbeidsløshet”, sier hun. Det at jordmødre gjør andre type jobber er uheldig, for kandidatene vil jo ut og praktisere det de har lært. Det er viktig at de unge får lære av de erfarne, sier Osland Sandvik. - Det må være mulig å organisere det slik at nyutdannede jobber sammen med erfarne jordmødre. Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 23 Stillingsbrøk til besvær Deltidsstillinger og vikariater er utfordringer for både jordmødrene og sykehusledelsene. At mange kvinner jobber deltid er en av de store likestillingsutfordringene. Flere jordmødre jobber i dag deltid, selv om de både ønsker og har kapasitet til en større stillingsbrøk. Tekst: Anna K. Langhammer Bilde: Ahus og privat – Som nyutdannet jordmor har man et stort studielån og et ønske om å få mengdetrening. Likevel er det mange som får gå i ufrivillig deltidsarbeid. Eller tar tilkallingsvakter, som gir lite forutsigbar økonomi og arbeidshverdag, sier jordmor Helene Iversen. Hun jobber selv i halv stilling ved Kvinne- barnsenteret, St. Olavs Hospital, etter 23 år som sykepleier. For å fylle opp stillingsandelen tar hun ekstravakter. – Som sykepleier i bunn kan vi jo jobbe som det, men man blir ikke en bedre jordmor av å jobbe på eksempelvis ortopeden, sier hun. Vikar, men uklart for hvem Tidligere i år ble Den norske jordmorforening oppmerksom på at jordmødre går i vikariat på Ahus uten å vite hvem de vikarierer for, eller for hvor lenge. I tillegg brukes tilkallingsvakter i såkalt 0-prosentstillinger når det i realiteten er behov for konstant arbeidskraft. Denne typen bruk av midlertidige ansettelser er et brudd på Arbeidsmiljøloven anser foreningen. Dette er tatt tak i, og nå vet alle vikarer hvem de vikarierer for, sier Jan Inge Pettersen, den nye HRdirektøren på Ahus. – I forhold til de såkalte 0-prosentstillingene ryddes dette opp i nå. For tiden gjelder dette to personer som gis tilbud om stillingsbrøk som regulerer arbeidsforholdet fremover. Vi mener med dette å ha tatt tak i og fått på plass de problemstillingene som ble påpekt. Stramme rammer Slike situasjoner oppstår fordi man er presset på økonomi, eller har problemer med å rekruttere fagpersonell. Rammene til spesialisthelsetjenesten vil nok ikke øke fremover, sier han. Samhandlingsreformen kan utfordre spesialisthelsetjenesten på ressursfordelinger i framtiden. – Det er god helseøkonomi i å optimalisere drift, og man må balansere driftsutfordringer og den økonomiske rammen som er til rådighet. Den største kostnadsfaktoren er ansatte, og da må man være sikker på en optimal sammensetning. Helseforetakene kan ikke ta på seg større forpliktelser enn man har rygg til å bære, sier han. Søker kompromisser Krevende puslespill: Faste stillinger og redusert ufrivillig deltid er ideelt, men deltidsstillinger må til for å få turnusplaner til å gå opp. – Samtidig, vi må være så ryddige og forutsigbare som mulig. Vi ønsker en god arbeidsplass med ordnede forhold, sier Jan Inge Pettersen, HR-direktør på Ahus. 24 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 Likevel, praksisen med tilkallingsvakter er uheldig og skal avvikles, understreker han. Det er viktig med god personalpolitikk og -rutiner. – Jordmødrene er som andre spesialistgrupper en viktig kompetansegruppe, som man gjennom personalpolitikken må legge best mulig til rette for. Men turnus og helgevakter er vanskelig å få til med bare fulle stillinger, og man må finne kompromisser. Arbeidsgiver ønsker også mest mulig bruk av hele stillinger, sier han. – Fast ansatte er best i et økonomisk og administrativt perspektiv. Det gir kontinuitet, forutsigbarhet og gode økonomiske effekter over lang tid. I lengden tjener man på å ha en forutsigbar arbeidsstokk. Innleie og vikarer som må læres opp er ikke ønskelig, men er mange ganger nødvendig. Fra tidligere har jeg noen ganger erfart en todelthet fra de ansattes side – man ønsker heltidsstillinger, men færrest mulig helgevakter. Det er et regnestykke som ikke går opp. Helene Iversen BOK Tittel: Balansenøkler, om å balansere kroppen og livet Forfatter: Merete Sparre Utgiver: Tropos forlag Vurdert av: Ellen Johannessen Nesje Balansenøkler er en annerledes selvhjelpsbok. Forfatter Merete Sparre legger her mer vekt på alle de grunnleggende balanseforhold som til enhver tid påvirker kropp, sanser, sinn og relasjoner, enn å gi leseren en teoretisk og metodisk tilnærming til det. Sparre er utdannet psykomotorisk fysioterapeut, kommunikolog og er lærer i taiji og qigong. Kommunikologi er læren om kommunikasjon og forandring, der kommunikasjon er definert som all menneskelig aktivitet og der forandring er målet. Dette ”sorteringsverktøyet” handler om nøkler til forandring som er tverrfaglige og felles for alle områder i livet. Som lærer i taiji (kinesisk skyggeboksing – en klassisk kinesisk treningsform)og qigong (meditative helseøvelser) deler hun av egne erfaringer når det gjelder å finne kilder til indre og ytre balanse. I Østen legges det stor vekt på balanse mellom to motsatte krefter, Yin og Yang, som balanse mellom kaldt og varmt, aktivitet og hvile, fort og langsomt. Slik ansees Yin og Yang som nøkkelen til helse og godt liv, ikke for mye og ikke for lite. I motsetning til her i Vesten der det kanskje oftere er en tendens til troen på at mer, fortere og hardere, er veien til det gode liv. Sparre deler også av sine kunnskaper og erfaringer som fysioterapeut, som for eksempel hvor grunnleggende viktig krabbing er for den menneskelige utviklingen, ikke bare i første leveår. Denne diagonale bevegelsen som stimulerer trafikken mellom høyre og venstre hjernehalvdel både kroppslig og mentalt, er brukt med stort hell som behandling i ulike livssituasjoner for mennesker i alle aldere. Fra sin lange fartstid som veileder, terapeut og pedagog deler hun sine erfaringer og kunnskaper på en klok og enkel måte. Boka er delt inn i 10 grunnleggende balanseforhold som ytre/ indre, gjøre/ være, jeg /du. Hvert kapittel avsluttes med enkle øvelser som hjelper leseren til en dypere integrering av stoffet. Dette er en bok både for friske og syke mennesker som søker hjelp og inspirasjon til forandring og helhetlig tenkning for å oppnå større balanse i kroppen og i hele mennesket. Boken er i seg selv et balansestykke når den forbinder kropp og sinn, tro og viten, øst og vest, gammelt og nytt, naturvitenskap og alternativ medisin. I boka gir hun oss noen nøkler til å komme noen skritt lenger inn i disse for mange ukjente rom i egne liv. Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 25 fag Langsom framgang hos førstegangsfødende - fødselshjelpens største utfordring? Har vi noe å lære? Norske jordmødre har en solid utdanning og en selvstendig rolle i fødselshjelpen. Vi har sterke tradisjoner for å ønske å bevare fødsler naturlige og normale. Vi er opplært til at det er i den naturlige fødsels tjeneste å gripe minst mulig inn i forløp som i utgangspunktet er friske og normale. Med hendene på ryggen venter vi tålmodig på at naturen skal gå sin gang. For de aller fleste fødende er dette en god framgangsmåte, 90 % av førstegangsfødende har normal fysiologisk framgang i fødsel, men de resterende 10 % er en gruppe som kan komme til å lide under en avventende holdning. (1) Alle som jobber med fødselshjelp, vet at langvarige fødsler øker risikoen for en rekke problemer, både ved den aktuelle forløsning og i evt. senere svangerskap. Sjansen for komplikasjoner som operative inngrep, blødninger, skader på underlivet, lav Apgar skår m.m. øker proporsjonalt med fødselens lengde, mens sjansen for en positiv fødselsopplevelse reduseres tilsvarende. En av de aller viktigste begrunnelser andregangsfødende kvinner oppgir for fødselsangst og keisersnittønske er at forrige fødsel tok uforholdsmessig lang tid (2). I mitt arbeid med gravide med fødselsangst gjennom flere år, har gjennomgang av partogram og journal fra forrige fødsel sammen med disse kvinnene, lært meg at svært ofte har de hatt mange timer med smertefulle rier og flere bomturer til fødeavdelingen før fødselen endelig var i gang, etterfulgt av et langt ”parallellogram” ofte med en komplisert forløsning som resultat. De fødende 26 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 ble tappet for krefter både mentalt og fysisk av den langvarige fødselen ingen kunne si når ville ta slutt. Den nederlandske obstetrikeren Paul Reuwer har sammen med to kollegaer, en jordmor og en fødselslege, tatt dette problemet på alvor og skapt et konsept som kalles Proactive Support of Labor. Hovedmotivasjonen bak dette konseptet er å skape en motvekt til medikalisering av fødselshjelpen. Målet er å forebygge protraherte fødselsforløp og dermed redusere forekomsten av komplikasjoner og inngrep og samtidig øke pasienttilfredsheten. Man må ikke utelukkende se på mortalitet og morbiditet når man evaluerer fødselshjelp, men også legge vekt på de følelsesmessige aspektene. Fødselshjelperne skal bli bedre i stand til å forebygge og håndtere dystosi, den grunnleggende årsak til keisersnittepidemien. (1) Proactive Support of Labor må ikke forveksles med Active Managment of Labor, selv om noen av prinsippene er de samme, er det også store forskjeller. Den viktigste forskjellen er at det her ikke legges opp til rutinemessig amniotomi. Dette og evt. påfølgende oxytocinstimulering, skal bare foretas hos fødende med langsom framgang. Proaktiv konseptet består av flere komponenter og er avhengig av at alle er på plass for å bli en suksess. Disse komponentene er: objektiv, klinisk diagnose av fødselsstart, tett oppfølging av framgang for å kunne korrigere dysfunksjonelt riarbeid i rett tid, en til en omsorg, grundig fødselsforberedende opplæring og kontinuerlig Lise C Gaudernack er jordmor ved Rikshospitalet og har jobbet der i 11 år, hovedsakelig med fødselshjelp, men også en del med fødselsangst. For tiden er deltidstudent i masterprogrammet på Nordisk Høgskole for Folkehelsevitenskap i Gøteborg. Hun har kommet over en bok som setter søkelyset på et stort og kanskje undervudert problem i moderne fødselhjelp, nemlig langsom framgang hos førstegangsfødende. Boken gir forsalg til en ny måte å takle dette problemet på, såkalt Proaktiv støtte under fødsel. Hun håper at hennes innlegg kan bidra til en debatt om dette viktige emnet. evaluering av fødeavdelingens virksomhet. Objektiv, klinisk diagnose av fødselsstart og tett oppfølging av framgangen tidlig i fødsel for å kunne korrigere langsom framgang i rett tid. Langsom framgang vil ofte vise seg tidlig i forløpet og må korrigeres så fort som mulig, før oxytocinreseptorene i uterus er mettet. Hos førstegangsfødende skjer avflatningen før åpningen og når cervix er helt avflatet tyder dette på at kontraksjonene er kraftige nok til å betegnes som fødselsrier. Fødselen kan være i gang allerede fra 1 cm åpning, forutsatt at livmorhalsen er helt avflatet og kvinnen har smertefulle rier. Begrepet latensfase bør ikke brukes. Tradisjonelt har man delt fødselen inn i to faser: latensfasen, fram til ca 4 cm og deretter den aktive del av åpningsfasen. Denne inndelingen baserer seg på Friedmans grafiske fremstilling av åpningstiden. Denne framstillingen har senere blitt tilbakevist av flere som har vist at fysiologisk framgang i fødsel er lineær. Det fysiologiske er å åpne seg med en cm i timen fra første cm, når cervix er helt avflatet. (3) Ved bruken av latensfasebegrepet blir to ulike grupper fødende skadelidende, begge blir ofte avvist fra fødeavdelingen med den begrunnelse at fødselen ikke er i gang. Den første gruppen lider under dysfunksjonelt riarbeid, disse er i gang med fødsel. Deres problem er at dette ikke blir erkjent av fødselshjelperne fordi de har mindre enn 3-4 cm åpning og avflatning ikke tas hensyn til. Så lenge man fagartikkel er i den såkalte latensfasen tillates det at fødselen tar både et og to døgn. Slik oppstår problemet med fødende som sliter seg ut og når tiltak til slutt settes i gang, er livmoren ikke mottagelig og komplikasjoner oppstår. Livmoren blir i likhet med andre muskler etter lang tids arbeid mettet av melkesyre, dette fører med seg en minsket mottagelighet overfor oxytocin. Ristimulering som startes for sent vil derfor kun resultere i korte, tette spasmer (ristorm), ofte med det resultat at barnet blir stresset og må forløses operativt. Den andre gruppen er dem med såkalt falsk fødselsstart, de opplever smertefulle rier, men er ikke i fødsel. Disse vil av og til kunne trenge sykehusinnleggelse og evt. medikamentell behandling for å bryte en vond sirkel. Når fødselen først er i gang (en cm eller mer + smertefulle rier og avflatet cervix) er det forventet en lineær fremgang på ca 1 cm pr time og fødselen bør være overstått innen 12 timer. Halvparten av førstegangsfødende føder i løpet av 6 timer, gjennomsnittelig åpner de seg med 1,75 cm pr time. Det er dermed en liten andel av de fødende som vil oppleve en treg fødselsstart og den totale bruken av amniotomi og oxytocin vil ikke øke når man passer på å bruke det bare til dem som trenger det. Forskning viser at det brukes unødig mye oxytocin på grupper av fødende som ikke har behov for dette, mens dem som trenger det ikke alltid får (5). Tradisjonelt har fødekvinner fått minst oppmerksomhet tidlig i fødsel. I Proaktiv konseptet er man opptatt av å sjekke Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 27 fag åpningen ofte i starten for å oppdage evt. langsom framgang, da dette ofte manifesteres allerede tidlig i fødselen. Det anbefales å undersøke åpningen en gang pr time fram til 3 cm, deretter kan en nøye seg med ca hver annen time. Ved normal framgang vil ikke dette utgjøre mer enn 3,7 undersøkelser pr fødsel. Når kvinnen har vært i fødeavdelingen i omlag tre timer skal fødselstidspunktet kunne oppgis med et slingringsmonn på +/- en time. Å få vite omtrent hvor lenge det er igjen av fødselen vil motivere den fødende og hennes ledsager til å holde mestre riene og få en positiv opplevelse. En til en omsorg. Det understrekes at fødsel er en parasympatisk prosess, der stress virker forstyrrende og ro og tillit, omsorg og trygghet er en forutsetning for et ukomplisert forløp og en god opplevelse. Den fødende trenger kontinuerlig støtte og tilstedeværelse av en fødselshjelper. Omsorgen for førstegangsfødende i fødsel må prioriteres høyt. Jordmødre i fødeavdeling har for mange ulike oppgaver med diverse pasienter som ikke bør være inne i fødeavdelingen og som stjeler tid fra dem som er i fødsel. Selv om epidural er et uunnværlig tilbud til noen fødende med sterke smerter, viser forskning at epidural øker behovet for oxytocin, sjansen for operativ forløsning og risikoen for 3. og 4. grads rifter. (4). Når den fødende vet omtrent hvor lenge hun kommer til å ha rier, vil hun kunne motivere seg til å holde ut uten epidural. Det vil også være lettere for ledsagere og fødselshjelpere å motivere den fødende. Mange av dem vi møter på fødeavdelingen i det daglige oppgir at de hadde tenkt å klare seg uten epidural, men at det usikre tidsaspektet var avgjørende da de allikevel ba om dette. En nyttig viten er at ved en fødsel som varer i 10 timer er det forventet mindre enn 1,5 timer sammenlagt med smerte. (1) God fødselsforberedelse. Alle førstegangsfødende forberedes til fødsel av erfarne jordmødre som er vant til å jobbe med fødsler. De får vite at fødselen ikke vil ta mer enn ca 12 timer og at de vil kunne ha en fødselshjelper hos seg gjennom hele forløpet. Induksjon bør absolutt unngås, den fødende forklares betydningen av å avvente spontan fødselsstart da det er av avgjørende betydning at både livmor og cervix er modne for at fødselen skal gå så raskt og komplikasjonsfritt som mulig. Den fødende oppmuntres også for å oppnå raskest og mest mulige komplikasjonsfrie fødsler til å klare seg uten medikamentell smertelindring. 28 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 Kontinuerlig evaluering av virksomheten Fødeavdelingens arbeid må være organisert slik at de fødende får lik behandling uansett hvilken tid på døgnet de føder. Felles retningslinjer for diagnostisering av fødselsstart og håndtering av langsom framgang og en til en omsorg skal være kjent for alle og gjelde til enhver tid. Avdelingen skal kontinuerlig evaluere virksomheten, ha oversikt over sine resultater og se sitt forbedringspotensial. Ved den nederlandske fødeavdelingen Proaktiv konseptet kommer fra, har de ca 2000 fødsler pr år. De har 6 prosent sectio hos para 0 mer enn 37 uker, med et barn i hodeleie, inkludert dem som induseres. Total sectioprosent er 13,3, vacum og tang 15 % induksjoner 12 % og epidural kun 9,9 %. Dette er resultater som kan gjøre de fleste norske fødeavdelinger misunnelige! Proaktiv konseptet står for en slags ”føre var” tankegang; man fanger opp dem med dysfunksjonelt riarbeid tidlig nok til å kunne korrigere problemet før det har vokst seg for stort. Brukt med klokskap vil dette gi mindre inngrep og komplikasjoner, mindre fødselsangst og negative opplevelser, noe som er det primære målet for alle som jobber med fødselshjelp, uavhengig av om det dreier seg om fødsler hjemme, på fødestuer eller sykehus. Den første utfordringen til mange av dagens jordmødre vil være å overvinne uviljen til å ta vannet. Det er en utbredt misforståelse at amniotomi øker risikoen for feilinnstilling og operative inngrep. Dette har aldri vært vist ved forskning, derimot viser den siste Cochrane review at risikoen for sectio blir noe redusert når amniotomi brukes for å avhjelpe langsom framgang (6). Den andre utfordringen er å vie gruppen med treg fødselsstart mer oppmerksomhet enn de blir gitt i dagens fødselsomsorg og identifisere hvilke av disse som faktisk er i fødsel og trenger hjelp til å komme videre! Kilder: 1. Reuwer Paul, Bruise Hein og Franx Arie. Proactive support of labor – the challenge of Normal Childbirth Cambrigde University Press 2009 2. Nieminen K, Stephansson O, Ryding EL. Women’s fear of childbirth and preference for cesarean section-a cross sectional study at various stages of pregnacy in Sweden Acta Obstst Gynecol Scand, 2009;88(7):807-13 3. Hendricks CH, BrennerWE, Kraus G. Normal cervical dilatation pattern in late pregnancy and labor. Am. J Obstet Gynecol 1970;106:1065-82 4. Anim-Somuha M, Smyth R, Howell C. Epidural versus non epidural or no analgesia in labour Cochrane database Syst Rewiev 2005; (4): CD000331 5. Sveaas Moen M, Tollefsrud S, Rosenberg M, Rolland R. Sykehuset Buskerud. Lavrisikofødende ved en kvinneklinikk med differensiert fødetilbud hvordan føder de? Tidsskrift for Jordmødre, 02.11.2009 6. Wei S. et al Early amniotomi and early oxytocin for prevention of, or therapy for delay in first stage spontaneous labour compared with routine care. Cochrane Database Syst Rev, 2009 Tollbugata 35, 0157 Oslo Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77 e-post [email protected] Leder Forhandlingssjef Marit Heiberg Telefon: 21 02 33 71 Mobil: 90 74 66 27 E-post: marit@ jordmorforeningen.no Johan Peter Hougen Telefon: 21 02 33 74 Mobil: 95 19 98 93 E-post: johan@ jordmorforeningen.no Nestleder Organisasjonskonsulent Trude Thommesen Mobil: 92 02 20 91 E-post: trudethommesen@ mac.com Fagkonsulent Elisabeth Grimsrud Telefon:21 02 33 75 Mobil:48 01 29 09 E-post: elisabeth@ jordmorforeningen.no Sentralstyret Marit Heiberg (leder) [email protected] Arnulf Øverlandsvei 125 0763 Oslo Mobil: 90 74 66 27 Trude Thommesen [email protected] Rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen Mobil: 92 02 20 91 Mari Landsverk Hagtvedt [email protected] Østersvn 7c, 3154 Tolvsrød Mobil: 41 43 74 16 Unn Elin Dahlberg [email protected] Paul Fjermstadsveg 35 D, 7052 Trondheim Mobil: 93 20 16 73 Katrine Syrdalen Egeberg [email protected] Sperrevigvn. 67, 4816 Kolbjørnsvik Telefon arbeid: 37 01 32 39/ Mobil: 95 13 63 02 Inga Lill Lygre [email protected] Aslak Bolts gate 26 A, 2316 Hamar Mobil: 41 24 79 24 Randi Cesilie Smehus Kringstad [email protected] Skjongneset, 6050 Valderøy Telefon arbeid: 70 10 59 40 Mobil: 95 99 02 37 varamedlemmer Kirsten Jørgensen [email protected] General Fleischersgt. 50 F, 9405 Harstad Telefon arbeid: 77 01 52 90 Mobil: 90 53 79 17 Lena Henriksen [email protected] Einars vei 5, 0575 Oslo Mobil: 90 06 84 85 fylkesledere Fylkesleder i Akershus Ragnhild Myrbø Rudvegen 15 B, 2005 Rælingen Mobil: 41 26 12 38 E-post: [email protected] Fylkesleder i Buskerud Ann Elisabeth Hagen Berberisvn. 19, 3408 TRANBY E-post: [email protected] Advokatfullmektig Ellen Ekre Engh Telefon: 21 02 33 78 Mobil: 93 40 49 57 E-post: ellen@ jordmorforeningen.no Nina Bjerke Nilsen Telefon: 21 02 33 72 E-post: nina@ jordmorforeningen.no Redaktør Eddy Grønset Mobil: 90 50 61 37 E-post: [email protected] Fylkesleder i Aust-Agder Kari Ann Jørdre Sagvn. 17, 4824 BJORBEKK E-post: Kari.Ann.Jordre@ grimstad.kommune.no Fylkesleder i Nordland Heidi Høwe Lamarkvn 16A8400 Sortland Mobil: 91 78 75 34 E-post: [email protected] Fylkesleder i Finnmark Anne Sagen Øvre Tollevikveien 106, 9511 Alta Mobil: 92 08 32 81 E-post: [email protected] Fylkesleder i Nord-Trøndelag Lise Bentzon Gotås 7620 Skogn Mobil: 48 25 21 48 E-post: [email protected] Fylkesleder i Hedmark Hilde Bangstad Hesteskoen 30, 2319 Hamar Mobil: 92 06 37 21 E-post: [email protected] Fylkesleder i Hordaland Norunn Solvang Myrdalskogen 245, 5117 ULSET Mobil: 93 20 72 56 E-post: norunn.solvang@ helse-bergen.no Nestleder i Møre og Romsdal Marianne Dalhaug Porseveigen 7 6150 Ørsta Mobil: 97 96 91 52 E-post: marianne.dalhaug@ helse-sunnmore.no Fylkesleder i Sør-Trøndelag Tone Selmer-Olsen Eventyrvn. 34, 7056 RANHEIM Mobil: 92 80 17 37 E-post: [email protected] Fylkesleder i Telemark Hege Sortedal Bergsvn. 104, 3960 Stathelle Mobil: 99 46 67 10 E-post: [email protected] Fylkesleder i Oppland Ellen Olasveen 2686 Lom Telefon: 90 02 44 27 E-post: [email protected] Fylkesleder i Troms Karen Andersen Bodenhoffsvei 14, 9009 Tromsø Mobil: 91 85 18 30 E-post: [email protected] Fylkesleder i Oslo Lena Henriksen Einars vei 5, 0575 Oslo Telefon: 90 06 84 85 E-post: [email protected] Fylkesleder i Vest-Agder Wenche Haaland Grovikvn. 66, 4635 Kristiansand Mobil: 95 81 88 50 E-post: wenche.haaland@ vennesla.kommune.no Fylkesleder i Rogaland Åshild Berg Malthaugkroken 26, 4046 Hafrsfjord Telefon: 51 59 31 55 Mobil: 99 61 01 50 E-post: [email protected] Fylkesleder i Vestfold Nanette Loennechen Mobil: 92 09 52 64 E-post: nanette.loennechen@ sykehuspartner.no Fylkesleder i Sogn og Fjordane Aud Jekteberg Nordpoll Håvik 6717 FLATRAKET E-post: [email protected] Fylkesleder i Østfold Anne Horntvedt Fluavn. 16, 1597 Moss Mobil: 93 20 00 47 E-post: jmforeningenostfold@ gmail.com Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 29 Husk å svare Klinikk Hammerfest har ledig følgende stillinger Jordmødre Kombinert føde/barsel avdeling • 3 faste 100% stillinger med tiltredelse snarest. • 2 faste 75 % stillinger med tiltredelse snarest. • Fast 80 % stilling med tiltredelse snarest. Nærmere opplysninger ved avdelingsjordmor Siv Heidi Pettersen, tlf. 78 42 15 11. Vi minner om statlig nedskriving av studielån i Statens lånekasse med 10% pr. år inntil kr 25.000, samt særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd for arbeidstakere i Finnmark. Fullstendig utlysingstekst finnes på www.jobbnorge.no. Søknadsfrist: 4. juli 2010. I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten. Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har om lag 9.500 tilsette som kvar dag har som mål å gje best muleg behandling og pleie til pasientane våre. Kvart år behandlar vi nesten 600.000 pasientar og vi utdannar eit par tusen helsearbeidarar. Forsking er vi viktig oppgåve, og vi er Noregs nest største medisinske forskingsmiljø. Vi har dessutan ei rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og regionalt plan. Budsjettet vårt er på omlag 7,2 milliardar kroner. Dei tilsette er den viktigaste ressursen vår. Vi arbeider for å knytte til oss dei beste fagfolka og vil legge til rette for at alle tilsette skal trivast og yte sitt beste. Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus søkjer: Klinikkdirektør Kvinneklinikken er ei av Nordens største spesialavdelingar for fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Klinikken har eit budsjett på 280 millionar kroner med 320 årsverk. Kvinneklinikken består av: • Fødeseksjon med fokus på svangerskap, fødsel og barseltid • Gynekologisk seksjon som gjennomfører utredning, behandling og kontroll av kvinner med ulike gynekologiske sjukdommar/problem • Kvinneklinikken har utstrakt forskingsaktivitet. Sjukehus- og universitetsfunksjonen innan klinikkens fagområde er godt integrerte i kvarandre. Det er viktig at klinkkdirektøren er opptatt av leiarskap og evner å få fram ei leiargruppe med rett kompetanse innan fag og leiing for å nå dei måla som blir sett. Klinkkdirektør rapporterer til administrerande direktør Stener Kvinnsland. For spørsmål og meir informasjon kontakt Rekrutteringsansvarleg Tove Huse Bjerkevoll, telefon +47 48 07 38 34 Referansenummer: 665305763 Søknadsfrist: 30.06.2010 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no 30 Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010 Jobbnorge.no Dnjs fagkonsulent Elisabeth Grimsrud oppfordrer de som ikke har svart på Dnjs arbeidsmiljøundersøkelse om å gjøre det. – Alle Dnjs yrkesaktive medlemmer skal ha fått tilsendt invitasjon til å besvare undersøkelsen med epost, og hvis du ikke har mottatt forespørselen skyldes det høyst sannsynlig at du står oppført med feil epostadresse i vårt medlemsregister. Alle medlemmer kan sjekke dette selv ved å logge seg inn på sine egne sider via nettstedet www. jordmorforeningen.no, sier Grimsrud. – Resultatene fra undersøkelsen vil vi bruke knyttet til vårt arbeid med å bedre fødetilbudet, styrke jordmødres rettigheter i forhold til for eksempel ufrivillig deltid og avdekke om det er andre forhold knyttet til jordmors arbeidsmiljø Dnj bør arbeide med, sier Elisabeth Grimsrud. Tidsskriftet fra gamle dager Tidsskrift for jordmødre, april 1914 Fødsel i flytlappens telt Redigert og kommentert av Elisabeth Grimsrud I Tidsskrift for jordmødre fra april 1914, skildrer jordmor Dorthea Efraimsen fra Badderen en hendelse som fant sted på fjellet på høstparten 1913. Hun ble hentet om morgenen av en ”lappegutt” som trengte hjelp til stemoren som hadde født på fjellet og nå var meget dårlig fordi alt ikke var kommet ut. Sameflokken hadde vært på vei til vinterplassen sin i Kautokeino da kvinnen hadde fått rier. Mannen, kona som skulle føde, stesønnen og en gammel hjelpekone hadde da måttet slå leir på fjellet, mens resten av flokken hadde dratt videre. Etter to døgn i fødsel hadde samekvinnen født et dødt barn, og lå nå på andre døgnet uten at etterbyrden var kommet ut og var meget dårlig! Jordmor Dorthea gikk inn i teltet, hvor røyken fra bålet holdt på å ta pusten og synet fra henne. ”Over baalet hang en kobberkjele med rent vand, og dette oplivet noget mit dypt sunkne mot.” Barselkvinnen befant seg bak et forheng, som laget et eget rom i teltet. ”Inde i aapningen av denne sæk laa barselskvinden paa selve jorden med nogen birkeris og et renskind under sig. Ved fotenden av hendes leie laa det døde barn indtullet i en svart vadmelsfille.” Kvinnen var en 33 år gammel førstegangsfødende, og barnet var en kraftig, fullbåren gutt som var født i seteleie og som hadde dødd ved forløsning av hodet. Kvinnen virket i følge Dorthea ikke svært medtatt, alt tatt i betraktning, men mer engstelig over det uvanlige at etterbyrden ikke hadde kommet ut og ”muligens frygt for hva den fremmede norske jordmor nu kunne ville foreta med hende.” Kvinnen lå på et ulltørkle som var lagt i en fast knute, og til dette var navlesnoren bundet med en trå. Det så ikke ut til å være mye blødning. Dorthea antok at morkaken lå i livmorhalsen eller skjeden, og at smertene kvinnen hadde hatt om natten hadde vært rier for å drive den ut. Dorthea gikk i gang med å vaske og desinfisere seg og forsøkte med et trykk på fundus samtidig med et lett drag i navlesnora, som da røk. ”Efter fornyet sublimatbørstning bragte jeg to fingre op i skeden, og følte der moderkagen. Ved at trykke livmoderen ned med den anden haand fik jeg pekefingeren op om kanten av m.k. og trukket den fram. Den var liten, blodløs og sammenskrumpet, men den lugtet ikke. Hvor var nu de rene stiklakener?” Dorthea vasket og skiftet tørt og rent under kvinnen etter beste evne og med de midler hun hadde til rådighet og barselkvinnen følte seg vel etterpå, påpeker hun. ”Efter at ha nydt en kop svart kaffe med renosteskiver i som fløte til min medbragte niste, tok jeg paa hjemveien”. Noen dager etter ble Dorthea oppsøkt igjen, fordi barselkvinnen klaget over spente bryst, kvalme og apetittløshet. Dette ble løst ved at mannen fikk med en porsjon senneste samt beskjed om at den gamle hjelpekonen fikk hjelpe henne med å få tømt brystene. Fire dager senere kom mannen på nytt, og ville gjerne ha mer av ”den gode medicinen”, da kona hadde problemer med avføringen; bortsett fra det var hun frisk og rask. Dorthea påpeker i beretningen sin at barnet nok hadde levd om samekvinnen hadde fått kyndig og kvalifisert fødselshjelp, og det må jeg gi henne rett i. Det er altså ikke så forferdelig lenge siden norske kvinner fødte under svært enkle forhold, uten kvalifisert hjelp! Paradokset er at mange steder i verden er det slik fremdeles… Tidsskrift Tidsskriftfor forjordmødre jordmødrenr nr95 2009 2010 31 SC A Pro du c ts A B Fo rsma n & B o de n fo rs Den norske jordmorforening Tollbugaten 35 0157 Oslo ENDELIG! LIBERO MED SVANEMERKING FOR DE ALLER MINSTE. SVANEN FINNES PÅ STØRRELSENE 1, 2 OG 3. LES MER PÅ LIBERO.NO
© Copyright 2024