Midlertidig ansettelse

116. årgang
Tidsskrift for
Jordmødre
nr 5
2010
50 %
Midlertidig ansettelse
- og små stillinger
L.NO.02.2010.0019
Keep smiling!
me
arfy er
p
n
Ute araben er
p
ff
Uten argesto
f
Uten
t!
Nyhe
Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie.
Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper.
Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i
huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner
en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen
salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener
eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no
Dokumentert effekt
Bepanthen kjøpes i apotek
www.bepanthen.no
Kom med innspill
side 4
Dnjs leder Marit Heiberg mener det er på høy tid at det blir satt riktig pris
på jordmødrenes arbeid.
NYTT: Forbereder jordmorsatsing
side 5
Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet lover
at det vil komme jordmorrelaterte forslag i statsbudsjettet.
6
Jordmorkongressen over side 8
Norske delegater markerte seg i København.
Forventer oppfølging
side 9
Sonja Sjøli i Høyre er fornøyd med rapportene som Helsedirektoratet har
utarbeidet om jordmortjenesten, og forventer nå at dette blir fulgt opp av
regjeringen.
Æresmedlem jubilerer
26
side 10
Æresmedlem og DNJs tidligere leder, Else Marie Vengene, 80 år.
Ta prevensjonskurs
side 11
Jordmødres forskrivningsrett for hormonell prevensjon er ventet å komme
snart. Da må vi sørge for å ha nødvendig prevensjonskurs på plass.
14
100
Aktuell forskning
side 12
Cochrane
side 14
Tema: Stillingsbrøk og stilingsvern til besvær
side 16
Rett til faste stillinger, små stillingsprosenter og misbruk av vikariater er
tema i denne utgaven av Tidsskrift for jordmødre
%
Dokumenterte jordmormangelen side 18
I Bergen har lagt frem dokumentasjon på manglende jordmordekning til
politikerne.
Tema: Lødingen følger ikke loven side 20
Lødingen er en av mange kommuner som ikke lar kvinnene få velge fritt
om de vil gå til lege eller jordmor.
Tema: Uten rettigheter side 22
Anne Brustad har gått i overlappende vikariater i over tre år, men sto uten
rettigheter da hun trengte permisjon.
26
Tema: Vikar uten noen å vikariere for side 24
Bokanmeldelse side 25
Balansenøkler, om å balansere kroppen og livet
Fagartikkel side 26
God lesing
Langsom framgang hos førstegangsfødende
Med vennlig hilsen
Eddy Grønset
Redaktør
Vi henter frem artikler fra Tidsskrift for jordmødres 115-årige historie.
UTGIVER Den norske
jordmorforening
LEDER Marit Heiberg
SEKRETARIAT
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
TELEFON 21 02 33 72
TELEFAKS 21 02 33 77
BANKGIRO 1600.21.65175
Historisk tilbakeblikk: Redaksjonsråd
Bippi Trovik
Ellen Nesje
Lena Henriksen
Kathrine Kanebog Thorsen
Elisabeth Grimsrud
Veronica Gran
Helene Jovall Dahl
REDAKTØR Eddy Grønset
TELEFON 90506137
E-POST [email protected]
OPPLAG 2 700
NEDKOMMER
med 9 nummer i året
ÅRSABONNEMENT
400 kroner
side 31
ANNONSEANSVARLIG
MediaFokus AS
v/Dagfrid Hammersvik
Telefon: 64 95 29 11/
930 65 180
E-post:
[email protected]
GRAFISK DESIGN
Anna Granqvist
TRYKK
Kampen Grafisk
leder
Sett pris på jordmødre
Mye er sagt om jordmødre, ikke minst fra brukernes side. Jordmødre er kjent for å arbeide med noe av
det fineste i livet. Men jordmødre lønnes ikke i tråd med sin utdanning, kompetanse og ansvar.
Vi lønnes som kvinnegruppe i offentlig sektor. Settes det ikke pris på jordmødre?
Likelønnskommisjonen har foreslått en likelønnspott og et lønnsløft for kvinnedominerte grupper
i offentlig sektor. Arbeidsgiverne holder fast på
at dette må løses innen rammene som allerede
finnes. Og at det ikke finnes noen kjønnsrelatert
lønnsforskjell innen yrkesgruppene.
Jordmødre er desidert den profesjonen med
størst kvinneandel. Blant Norges 4000 autoriserte
jordmødre, finnes det rundt 10 menn. Dette gir
en kvinneandel på nærmere 100 prosent. Likevel
glemmes jordmødre som kvinnegruppe når
likelønn diskuteres.
At jordmødre er blant gruppene med lang
utdanning på høyskole-/universitetsnivå, er det
liten tvil om. Jordmødre bruker minimum seks år
på sin femårige utdanning, og sitter igjen med to
profesjonsutdanninger og to autorisasjoner.
At jordmødre har bred kompetanse, bør
det heller ikke være tvil om. Jordmødre følger
opp gravide og familien i
svangerskapet, forebygger
sykemeldinger og forbereder
dem på fødselen og livet som
nybakte foreldre. Vi jobber
med ultralyd, på små eller
store fødeinstitusjoner, eller i
hjemmet, og står daglig med
ansvaret for den største andelen
4
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
av fødslene. Jordmødre følger opp de nybakte
familiene etter fødslene, og gir råd om alt fra
amming til kosthold og seksualliv. Vi veileder unge
om prevensjon og voksne damer om klimakteriet.
At jordmødre har et stort og viktig ansvarsområde,
er et faktum. Jordmødre jobber med det fineste,
men også det mest sårbare i livet. Hvis det kan settes
spørsmålstegn ved om en jordmor har handlet faglig
forsvarlig i en situasjon, blåses det raskt opp i media.
For enkelte kan det bli så ille at de gruer seg for å gå
ut, eller å skru på radioen. Ansvaret er stort.
Den lange utdanningen, den brede kompetansen
og det store ansvaret gjenspeiles ikke i jordmødrenes
lønnsnivå. Når lønn skal forhandles, sliter vi
jordmødre med at vi blir sammenlignet med
kvinnegrupper med langt kortere utdanning.
Lønnskampen i offentlig sektor er like mye en
kamp om lønnsrelasjoner, som om lønnsnivåer.
Jordmorlønn må relateres til yrkesgrupper med
sammenliknbar utdanningslengde,
kompetanse og ansvar. Sett pris
på jordmødre. Det lønner seg.
Marit Heiberg
Statssekretær Ragnhild Mathisen
i Helse og omsorgsdepartementet
sier at det vil komme forslag i
statsbudsjettet for 2011 som følger
opp arbeidet Helsedirektoratet har
gjort med sine rapporter om jordmortjenesten og fødetilbudet.
Lover tiltak i
statsbudsjettet
- Hvordan ser statssekretæren for
seg å følge opp Stortingsmeldingen
om en helhetlig svangerskaps,
fødsel og barselomsorg hvor
det blant annet ble presisert at
jordmortjenesten skulle styrkes?
- Etter Stortingets behandling
av St. meld. nr 12, En gledelig
begivenhet, er det satt i gang et
stort oppfølgningsarbeid med
en rekke oppdrag til regionale
helseforetak og Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har i mai i år
kommet med forslag til tiltak
i rapporten Utviklingsstrategi
for jordmortjenesten –
tjenestekvalitet og kapasitet.
Blant forslagene er stillinger som
fagutviklingsjordmor, ambulant
Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010
5
jordmortjeneste og nybegynnerstillinger.
Vi arbeider for tiden med forslagene i rapporten,
og vil komme tilbake til mulige tiltak og omtale i
statsbudsjettet for 2011.
- Samhandlingsreformen er veldig sentrert rundt
fastlegenes stilling og oppgaver, men ser lite på
jordmødres muligheter. Hvorfor?
-Stortingsmeldingen En gledelig begivenhet og
stortingsmeldingen om samhandlingsreformen
ble utarbeidet parallelt slik at den samme
”samhandlingstenkningen” er lagt til grunn i begge
dokumenter. Forankring av lokal jordmortjeneste er
drøftet i samhandlingsmeldingen hvor regjeringen
konkluderte med at lokal jordmortjeneste fortsatt
skal være et kommunalt ansvar i kombinasjon med
at kommuner og helseforetak inngår avtaler om
jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av
ressursene.
“Et godt helsevesen handler
om god kvalitet og trygge
tjenester. Regjeringens
politikk er klar: Ingen lokalsykehus skal legges ned“
- I hvilken grad vurderer statssekretæren det som
viktig at jordmortjenesten i kommunene styrkes
slik at kvinner får et reelt valg om å velge jordmor i
svangerskapskontrollen?
Stortingsmeldingen peker på at den gravides valg
mellom jordmor og lege i svangerskapskontrollen
ikke er reell på grunn av for få jordmorstillinger og
små stillingsbrøker. Det fremgår av meldingen at
regjeringen ser behov for å bedre tilgjengeligheten til
lokal jordmortjeneste. Dette er i tråd med brukernes
ønsker. Meldingen legger derfor vekt på å styrke
jordmortjenesten i kommunene gjennom frivillig
interkommunalt samarbeid for å bedre kapasitet og
tilgjengelighet av jordmortjenesten lokalt.
Som jeg allerede har vært inne på vil vi nå vurdere
forslagene i rapporten fra Helsedirektoratet og komme
tilbake til dette i statsbudsjettet for 2011.
- Kan jordmors ansvarsområde utvides, slik
6
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
det blant annet er gjort i Sverige, hvor jordmor
får et større ansvar for kvinnehelse – herunder
seksualveiledning, prevensjon, celleprøvekontroller,
overgangsalderproblematikk etc?
- Stortingsmeldingen peker på at det på grunn av
små stillingsbrøker er en utfordring å rekruttere
jordmødre i alle kommuner. Av rekrutteringsmessige
og vaktmessige hensyn opprettes ofte hele eller
større deltidsstillinger også i kommuner med et
relativt lite antall fødsler per år. Mange kommuner
bruker derfor jordmødre til andre oppgaver, i pleieog omsorgstjenesten, skolehelsetjenesten eller
liknende. Dette kan føre til at den enkelte jordmor
ikke får tilstrekkelig praksis til å vedlikeholde
jordmorkompetanse over tid, men også at man binder
opp knappe jordmorressurser til oppgaver som kan
løses av annet personell i kommunen.
Jeg tror det er en bedre løsning at jordmødrene
enten ansettes i delte stillinger mellom kommuner og
helseforetak, eller at kommuner/helseforetak kjøper
jordmortjenester av hverandre. Fødestuemodellen
forutsetter at svangerskapsomsorg og fødselsomsorg
utføres av de samme jordmødre. Fødestuene har valgt
forskjellige løsninger for å oppnå dette. I Lofoten
og på Tynset kjøper kommunen jordmortjenester
av helseforetaket, mens helseforetaket kjøper
jordmortjenester av kommunen i Alta og på Finnsnes.
- Helsedirektoratet har for en god tid tilbake anbefalt
at jordmødre og helsesøstere får rekvisisjonsrett til å
foreskrive hormonelle prevensjonsmidler. Hvorfor er
det ikke skjedd noe på dette området?
- Som det fremgår av statsbudsjettet for i år har
Helsedirektoratet anbefalt at rekvireringsretten
utvides til alle kvinner i fertil alder. Departementet vil
følge opp anbefalingene på egnet måte.
- Nedlegging av fødeavdelinger er et hett tema.
Hvordan kan regjeringen forsvare dette?
- Historien viser at dagens sykehusstruktur og begrepet
lokalsykehus har endret seg over tid i tråd med
endringer i kommunikasjoner, bosettingsmønster og
faglig utvikling. Fødetilbudet er en god illustrasjon
på disse endringene. Fra 1930 til 1970 økte antall
fødeinstitusjoner i Norge fra 11 til nærmere 200,
mens det sank igjen til 82 i 1990. Små fødestuer og
fødeavdelinger ved små sykehus ble nedlagt i 1970 og
1980-årene. Fødselstallet sank i 1970-årene samtidig
som troen på at det var sikrere for mor og barn å føde
på sykehus enn på små fødestuer, ble sterkere. Flere og
flere begynte å føde på større sykehus. Vi fikk en kraftig
sentralisering av fødsler. Det skyldes en utvikling der
fagkompetanse ble samlet for å bedre tilbudet. I dag er
det 53 fødesteder her i landet.
Regjeringens politikk er klar: Ingen lokalsykehus
skal legges ned. Regjeringen ønsker at dagens
desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes.
Akuttfunksjoner og fødetilbud skal være der folk
bor selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Vi
må fortsette arbeidsdelingen mellom sykehusene.
Det betyr at enkelte sykehus i framtiden skal gjøre
andre oppgaver enn i dag. Som en oppfølging av
stortingsmeldingen, En gledelig begivenhet, skal
regionale helseforetak innen 1. oktober i år utarbeide
flerårige og helhetlige regionale planer for fødetilbudet i
regionen i samarbeid med berørte kommuner. Planene
skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg.
Helse- og omsorgsministeren har gjort det klart at
det ikke skal gjøres endringer i fødetilbudet før disse
planene foreligger. Hun har også bedt om at planene
får lokal forankring. Lokale prosesser må ha bred
deltakelse fra brukere, ansattes representanter og
lokale politiske myndigheter.
Synes statssekretæren det er et problem at det som
defineres som normal fødsel for det som på forhånd er
definert som ukompliserte svangerskap, er lavere på
de store avdelingene kontra de mindre?
Dette er et faglig spørsmål som jeg regner med
blir besvart i de nye felles retningslinjene for
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som
Helsedirektoratet nå utarbeider som en oppfølgning
av stortingsmeldingen.
- Det er et uttalt mål at en kvinne i fødsel skal ha
mulighet til å ha en jordmor ved seg kontinuerlig.
Dette lar seg sjelden gjennomføre på de store
avdelingene hvor en jordmor ofte følger flere kvinner
samtidig. Hvis fødeavdelinger legges ned, hva vil da
bli gjort for å øke jordmorbemanningen for å sikre
målet om kontinuerlig omsorg?
- Som en oppfølging av Stortingets behandling av
meldingen er det bedt om at det utarbeides nasjonale
retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har
kvalifisert fødselshjelper til stede dersom hun ønsker
det, for å ivareta kvinnens trygghet og redusere farene
for komplikasjoner. Helsedirektoratet følger opp
dette i de nye felles retningslinjene for svangerskaps-,
fødsels- og svangerskapsomsorgen.
- Hva vil gjøres for å styrke følgetjenesten hvis det
legges ned fødeavdelinger?
- Regionale helseforetak overtok ansvaret for
følgetjenesten for gravide til fødested fra 1. januar
i år. Bakgrunnen er regjeringens ønske om å skape
et mer helhetlig ansvar for finansiering og tydelig
ansvarsplassering for følgetjenesten. Et samlet ansvar
for fødetilbud og følgetjeneste vil legge til rette for
at helseforetakene kan gi et helhetlig tilbud tilpasset
lokale forhold og eventuelle endringer i fødetilbudet.
I stortingsmeldingen om samhandlingsreformen
er det pekt på at det vil legges til rette for bedre
tilgjengelighet dersom helseforetak og kommuner
inngår felles avtaler om jordmortjenesten som sikrer
felles utnyttelse av ressursene. Avtalene bør inneholde
tiltak for å sikre at jordmødre kan opprettholde sin
samlede kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og
barselomsorg. Kompetanse i fødselsomsorg er av
særlig betydning i områder med lang reisevei til
fødeinstitusjon, og avtalene må inkludere beredskap
for følgetjeneste. Det vil legge til rette for bedre
tilgjengelighet og en sammenhengende tjeneste
dersom helseforetak og kommuner inngår avtaler
om jordmortjenesten som sikrer felles utnyttelse av
ressursene. Avtalene bør inneholde tiltak for å sikre at
jordmødre kan opprettholde sin samlede kompetanse
i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
- Stadig flere kvinner kjøper tjeneste fra en doula –
en kvinne som kan være med dem under fødselen.
Er dette et signal om at jordmordekningen på
sykehusene er for lav? Ser statssekretæren noen
prinsipielle problemstillinger knyttet til dette?
- Det er en gammel tradisjon i de fleste samfunn –
også her i Norge – at kvinner som selv har erfaring fra
barnefødsler støtter andre kvinner som føder barn.
Bruk av doula er et valg den enkelte kvinne gjør.
Som en oppfølgning av det brede brukerperspektivet
i stortingsmeldingen skal det utarbeides brukererfaringsundersøkelser med svangerskaps-, fødselsog barselomsorgen. Resultatene skal brukes til å
forbedre tjenesten ytterligere.
I stortingsmeldingen har Nasjonalt råd for
fødselsomsorg pekt på at det kan være særlige
utfordringer knyttet til fremmedkulturelle gravide
både medisinsk, kulturelt og språklig. Gode
tolketjenester er en viktig forutsetning. Rådet har
understreket at informasjon må gis på en egnet måte
på eget språk, for eksempel ved hjelp av en ”doula”,
dvs. en legkvinne som fungerer som støtteperson
språklig og kulturelt. Så lenge en doula ikke har noe medisinsk ansvar, ikke
gir medisinske råd og hennes rolle er tydelig avgrenset
Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010
7
i forhold til personalet på fødeavdelingen, ser jeg ingen
prinsipielle betenkeligheter.
Helsedirektoratet åpner høsten 2010 en nettbasert
helseportal hvor all offentlig helseinformasjon rettet
mot gravide og fødende skal samles.
- Jordmorutdanningen er en profesjonsutdanning,
men praksismengden i utdanningen er blitt
mindre og mindre. Samtidig har nyutdannede
jordmødre problemer med å få fulle stillinger. Hva
vil statssekretæren gjøre for å sikre at nyutdannede
jordmødre får den nødvendige praktiske erfaring med
utøvelsen av yrket?
- Det er av stor betydning at helsepersonellutdanningene i størst mulig grad samsvarer med
behovene i tjenesten. Det skaper frustrasjon dersom den
nyutdannedes og arbeidsgivers forventninger spriker for
mye. Samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren
på flere nivåer er derfor sentralt. Det er et aktivt og godt
samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og vårt
departement, også med de to fagdirektoratene.
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og
helsetjenesten er viktige arenaer for å fange opp og
formidle behov for endret innhold i utdanningene.
Det er i dag avtaler og samarbeidsorgan mellom
utdanningsinstitusjonene og de regionale
helseforetakene. I samhandlingsreformen er det tatt
til orde for at også det kommunale ansvarsområdet
må gis en avtalemessig mulighet til å ivareta sine
behov og interesser overfor utdanningsinstitusjonene.
Velfungerende samarbeidsorgan kan bidra til godt
samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og et
Faglig norsk markering
Den 18. nordiske jordmorkongressen er nettopp avsluttet med
mange sterke norske bidrag. Hele 13 av foredragsholderne var
norske. Det er en økning på 600 prosent fra forrige kongress
for tre år siden. Også antall norske kongressdeltakere har gått
opp fra rundt 40 forrige gang til over 140 denne gangen.
To av de norske foredragsholderne, Ellen Blix og Mirjam
Lukasse, pekte seg ut særskilt, med flere innlegg.
Mirjam Lukasse (bildet) tror mange ikke tenker på at de kan
sende inn flere enn ett bidrag, selv om de har mye å komme
med. Nå håper hun enda flere norske jordmødre henger seg
på og markerer vår faglige styrke under neste kongress om
tre år. Den er det Dnj som er ansvarlig for, og arrangementet
finner sted i Oslo.
8
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
samlet praksisfelt i planlegging og gjennomføring
av utdanningene. Gode sammenhenger mellom den
teoretiske og den praktiske delen av studiet er viktig.
Utdanning av helsepersonell er en av de regionale
helseforetakenes hovedoppgaver, og det er gjennom
oppdragsdokumentene stilt krav om god organisering av
og veiledning i praksisperiodene av studiene. Jeg vil også
påpeke hvor viktig det er at arbeidsgiver har bevissthet
om hvordan en nyutdannet blir introdusert til yrket.
“Utdanning av
helsepersonell er en av de
regionale helseforetakenes
hovedoppgaver“
- Mange av spørsmålene over er til vurdering i
departementet. Hvor stor er den jordmorfaglige
kompetansen i departementet?
- Et departement er per definisjon et sekretariat
for politisk ledelse, og det er ikke naturlig at alle
helseprofesjoner er ansatt i departementet. Både
Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg er
helsefaglige rådgivere for departementet. Jeg er kjent
med at begge disse har jordmorfaglig kompetanse,
noe som har vært nyttig både ved utarbeidelsen av
stortingsmeldingen En gledelig begivenhet, og de
rapporter Helsedirektoratet har lagt fram i forbindelse
med oppfølging av meldingen.
Forventer oppfølging
Sonja Sjøli (H) i Stortingets Helse og omsorgskomité er godt fornøyd med rapportene Helsedirektoratet har
utarbeidet som en oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmelding nr 12, 2008-2009: En gledelig
begivenhet; om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg.
Tekst: eddy grønset
(foto: [email protected])
Sonja Sjøli (H) i Stortingets Helse og omsorgskomité
er godt fornøyd med rapportene Helsedirektoratet
har utarbeidet som en oppfølging av Stortingets
behandling av stortingsmelding nr 12, 2008-2009:
En gledelig begivenhet; om en sammenhengende
svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg.
Sjøli som selv er jordmor og tidligere leder av Dnj
var saksbehandler for stortingsmeldingen da den
ble behandlet i Stortinget. På oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet
utarbeidet to rapporter som redegjør for hva som må
gjøres for å følge opp Stortingets vedtak. Rapportene
”Et trygt fødetilbud” og ”Utviklingsstrategi for
jordmor-tjenesten” ble omtalt i forrige utgave av
Tidsskrift for jordmødre.
– Begge rapportene svarer på det et samlet Storting
etterlyste. De slår fast at det trengs flere jordmødre,
at det skal bli mer helhet i tilbudet og at kvalitet og
innhold skal styrkes. Også kravene som foreslås satt
til de enkelte fødeinstitusjonene er bra. Jeg er glad for
at vi kommer til å gå vekk fra det gamle systemet med
tallgrenser for å skille mellom de ulike fødeenhetene.
Systemet kunne føre til at man ikke ble flinke nok
til å henvise de som burde det til mer kompetente
avdelinger fordi man var redd for at fravær av enhver
fødsel kunne føre til at man falt under en magisk
tallgrense. Hvis et systematisk og kontinuerlig
kvalitetsarbeid erstatter kunstige tallgrenser, så er det
bra, sier Sjøli.
Forventer oppfølging
Sonja Sjøli mener at det nå blir opp til regjeringen å
følge opp rapportene fra Helsedirektoratet. Hun synes
det er positivt at regjeringen har stresset direktoratet
for å få rapportene ferdig til begynnelsen av mai. Det
kan tyde på at regjeringen har ønsket å få rapportene
Sonja Sjøli
som et underlag til behandlingen de skal ha av neste
års statsbudsjett som skal legges frem til høsten.
– Kvalitetskravene og forslagene om å styrke
jordmortilbudet med flere jordmødre koster penger.
Dette må gjenspeiles i bevilgningene som gis til de
regionale helse-foretakene. Samtidig må oppdragsdokumentet regjeringen gir til helseforetakene
gjenspeile kravene som Helsedirektoratet har foreslått,
sier Sonja Sjøli.
Sonja Sjøli
Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010
9
Da denne utgaven av tidsskriftet
gikk til trykk var det fortsatt streik
i kommunal sektor og sykehusforhandlingene var fortsatt ikke
ferdig. Vi kan derfor ikke si noe om
hvilke konsekvenser disse oppgjørene får for Dnjs medlemmer.
På www.gratiskondomer.no kan
ungdom bestille gratis kondomer
og få dem sendt direkte hjem i posten
i anonym emballasje. Kondomer
på nett kommer i tillegg til Helsedirektoratets ordinære ordning
med utdeling av gratis kondomer
på ungdoms lokale arenaer.
Helse- og omsorgsdepartementet,
Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet skal utrede hvordan valg
av felles pensjonsleverandør for
ansatte i helseforetak kan og bør
gjennomføres.
Gratulerer Else Marie!
hadde ved siden av full jobb på Rikshospitalet, hvor
hun jobbet frem til pensjon i 1995.
- Det var interessant og givende, men foreningen var ikke
stor, omtrent 350 medlemmer totalt. Den er den eldste
yrkesorganisasjon for kvinner i landet, og jeg tenker ofte
på alle de sterke kvinner som har gått foran oss.
Kjempet den samme kampen
Kampsakene den gang var utdanning, lønn og
jordmors posisjon i distriktene. Det er i grunnen mange
av de samme sakene som går igjen, humrer Vengene.
Vi kjempet for forhandlingsrett, som vi ikke fikk før i
begynnelsen av 1990-tallet.
- Distriktsjordmødrene ble puffet ut av helsetjenesten,
med så dårlig lønn at de ikke kunne leve av det.
Samtidig skulle helsesøster ta over mange oppgaver.
Det var en ulykkelig situasjon, og viktig å kjempe mot.
Faglig oppdatering var også en hjertesak.
- Norske jordmødre hadde lite utdannelse om
prevensjon, men vi så til Sverige og fikk satt opp
mange kurs over hele landet, forteller hun.
Små midler, store høydepunkter
Æresmedlem og Dnjs tidligere leder, Else Marie Vengene, fylte
80 år den 15. mai
Tekst: Anna K. Langhammer
bilde: privat
- Dagen ble feiret med venner og familie i Kristiansand. Det var veldig kjekt, med både voksne og barn
til lunsj på Andøen gård, forteller Vengene,
som var formann i Jordmorforeningen fra 1979-83.
Den gangen var det et ulønnet tillitsverv som hun
10
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
De økonomiske midlene da Vengene var formann var
små, men de fikk mye ut av dem. Tidsskriftet var en
viktig del av foreningens arbeide, og almanakkene var
hennes initiativ.
- Vi hadde knapt med midler og det er pussig alt
man fikk til, men vi måtte jo være kreative når
vi drev på den måten. Vi fikk til og med gjort en
levekårsundersøkelse for jordmødre uten å betale for
det, personen gjorde det som del av en doktorgrad,
forteller hun.
Et annet hyggelig minne var utgivelse av boken «Hent
jordmora».
- Vi samlet inn fortellinger om yrket og bilder fra
jordmødre over hele landet, og det var fint å få til.
Årene går så fort vet du, plutselig er alt borte.
– Eit sjukehus utan fødestove og
akuttfunksjon er eit «Arbeidarpartisjukehus», som er uråd å rekruttere
nye legar til. Eg sluttar dersom fødeavdeling og akuttkirurgi forsvinn,
sier overlege Odd Frode Aasen
på medisinsk avdeling på Volda
sjukehus til Sunnmørsposten.
Kostrådene til gravide på Matportalen er revidert. Hovedfokus er
å gi informasjon til gravide om
hva de bør spise for å få et sunt og
variert kosthold i svangerskapet.
Målet er også at de reviderte
rådene skal fremstå mer
oversiktlig og tydelig.
Fagbokforlaget tildeler
Fagbokprisen 2010 til spesiallege
Anne-Lise Bjørke Monsen
for bokprosjektet Essensielle
næringsstoffer for gravide,
ammende og barn. Stipendet på
kroner 100 000 deles ut årlig.
Ta prevensjonskurs
– Alle jordmødre, som ikke har prevensjonskurs, bør ta det. Forslaget om at jordmødre skal få utvidet forskrivningsrett for hormonell prevensjon til alle kvinner i fertil alder har ligget lenge i departementet, og når
forskrivningsretten kommer bør vi være klare til å ta på oss denne oppgaven, sier kommunejordmor i Arendal
og sentralstyremedlem i Dnj, Katrine Syrdalen Egeberg.
Tekst og bilde: Eddy Grønset
Rekvireringsretten er foreslått å følge jordmødre og
helseøstres profesjon hvilket betyr at man ikke lenger
trenger å arbeide ved en helsestasjon for å skrive ut
prevensjon.
Nyutdannede jordmødre har
prevensjonsundervisning som en del av sitt pensum,
men de som har en utdannelse som er noen år gammel
har ikke denne autorisasjonen.
– Det som trengs er en ukes kurs på høyskolen.
Det er en god tilleggsinvestering til utdannelsen din,
og bidrar til at du kan styrke jordmorrollen ved å ta
på deg flere viktige oppgaver. Det er samtidig viktig å
øve press på høyskolene slik at de opprettholder dette
kurstilbudet, sier Egeberg.
Inn på skolene
Hun ønsker at flere jordmødre kan jobbe i helsestasjon
for ungdom og ute i skolene.
– Vi strides med en del helsesøstre om å komme
ut i skolene og drive med informasjon. Jeg mener at
jordmødre, med vår kompetanse, har en naturlig
plass her. Det viktigste er likevel at vi kommer inn på
helsestasjon for ungdom. Dessverre er utviklingen den
at antall tenåringsgraviditeter øker, og vi ser også en
økning i antall aborter i aldersgruppen 20 til 24 år. Vi
har derfor et viktig forebyggende arbeid å gjøre overfor
ungdommen. Her må vi komme mer på banen, mener
Katrine Syrdalen Egeberg.
Hun mener også at kampen for større
stillingshjemler er viktig i denne sammenheng.
Slik situasjonen er i dag så er det ikke tid for mange
kommunejordmødre i små stillinger til å gjøre noe
annet enn den rene svangerskapsomsorgen.
Første skritt på denne veien er å ha den nødvendige
formalkompetansen. Deretter må det legges press på
lokale politikere og helseledelse om at nødvendige
forebyggende tiltak blir prioritert.
Hun påpeker også at nyere forskning har
dokumentert at det er risikofritt for kvinner
som ikke ennå har fått barn å sette inn spiral.
Det gjør det enda mer aktuelt for jordmødre å ha
prevensjonsautorisasjon i forhold til ungdom.
Katrine Syrdalen
Egeberg synes
jordmødre i
svangerskapsomsorgen
som ikke har
prevensjonskurs,
snarest må ta det.
Det vil bidra til å
styrke jordmors
rolle i forhold
til den viktige
ungdomsgruppen.
Tidsskrift for jordmødre nR 5 2010
11
aktuell
forskning
Uterusruptur etter tidligere keisersnitt
Uterusruptur er en sjelden komplikasjon under
fødsel som er forbundet med alvorlige konsekvenser
både for mor og barn. Tidligere keisersnitt er
den største risikofaktoren for en ruptur. Siden
keisersnittfrekvensen øker i den vestlige verden,
vil det stadig bli flere kvinner med en økt risiko for
uterusruptur. Denne studien fra Norge har hatt til
hensikt å se på risikofaktorer, antall rupturer og utfall
for mor og barn etter en uterusruptur hos kvinner med
tidligere keisersnitt.
Metode: Populasjonsbasert registerstudie med data
fra medisinsk fødselsregister. Data er hentet fra januar
1999 til juni 2005. Hele målpopulasjonene var på 365
107 kvinner. Av disse ble 18 794 kvinner med tidligere
keisersnitt, så en fødsel med gestasjonsalder over 28
Inkonsekvente retningslinjer:
Analyse av seks nasjonale retningslinjer for
vaginal fødsel etter sectio
Retningslinjer innen fødselsomsorgen forventes
å være basert på kunnskapsbasert praksis av god
kvalitet. De skal bidra til å bedre utfall for mor og
barn. Det forventes også at de er enkle å forstå, kan
brukes i praksis og er tilgjengelige for omsorgsgiverne.
Forfatterne av denne artikkelen har sett på flere
nasjonale retningslinjer for vaginal fødsel etter sectio
(VBAC). De mener disse retningslinjene har skapt en
del forvirring for helsearbeidere. Med tanke på den
overstående artikkelen, som har sett på konsekvenser
av VBAC, passer det å se på denne artikkelen som
studerer forskjellige retningslinjer for dette. Hensikten
En reise til selvtillit: Kvinners opplevelse
av smerte under fødsel i relasjon til
kontinuerlig jordmoromsorg
Denne studien bygger på en evaluering av fødselsomsorgen i et område i London. Evalueringen viser
at kvinner som hadde en høy grad av kontinuitet
i omsorgen brukte mindre farmakologisk smertelindring under fødsel sammenliknet med kvinner
som ikke hadde opplevd samme grad av kontinuitet.
Artikkelen bygger på en utvidelse av evalueringen.
Det er gjort en studie for å se på kvinners opplevelse
og erfaring av det å få kontinuitet i omsorgen.
Metode: Dette er en kvalitativ studie. Det er brukt
12
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
uker, inkludert.
Hovedutfallet som ble sett på i denne studien
var om kvinnen hadde hatt en uterusruptur eller
ikke. ICD kode for ruptur før eller under fødsel,
registrert i fødselsregisteret, ble lagt til grunn. Her
er det ikke skilt mellom komplett eller delvis ruptur.
Andre sekundære utfall som ble sett på var: For mor:
Alvorlig og moderat blødning, hysterektomi og bruk
av generell anestesi. For barn: Perinatal død, alvorlig
asfyksi og hypoksisk encefalopati.
Resultat: Uterusruptur forekom hos 5/1000 kvinner
med tidligere sectio. Totalt 94 rupturer ble identifisert.
Sammenliknet med elektivt sectio økte oddsen for
ruptur ved akutte sectio (OR: 8.63; 95 % CI (2.628.0), spontan fødsel (OR: 6.65; 95 % CI (2.4-18.6) og
indusert fødsel (OR: 12.60; 95 % CI (4.4-36.4). Faren
med artikkelen har vært å summere anbefalingene
for fødsel etter et keisersnitt. Forskerne har brukt et
validert instrument for å avgjøre hvilke retningslinjer
som er den beste guiden for klinisk praksis.
Metode: Engelskspråklige retningslinjer for VBAC fra
Storbrittania, USA, Canada, New Zealand og Australia
ble plukket ut og analysert ved hjelp av et instrument
som forkortes AGREE ( The appraisal of Guidelines
for Research and Evaluation). Det ble brukt for å se
på rekkevidden og grad av evidens for retningslinjen.
Akkurat dette utvalget ble gjort da disse retningslinjene
var nasjonale i de forskjellige landene, og ble brukt til å
utarbeide lokale prosedyrer.
Resultat: Seks retningslinjer fra 2004 til 2007 ble
analysert. To av disse seks scoret bra ved hjelp av AGREE.
semistrukturerte dybdeintervju med kvinner som har
mottatt kontinuitet i omsorgen fra to kjente jordmødre.
Intervjuene er transkribert og analysert ved hjelp av
en beskrivende kvalitativ analyse. Forfatterne har
kodet materialet og identifisert gjennomgående tema i
intervjuene.
Resultat: Kvinnene reflekterte positivt over hvordan
jordmødrene gjennom svangerskap og fødsel bygget
opp deres selvtillit i forhold til det å takle fødselen og
smerter. Denne selvtilliten ble bygget opp gjennom
relasjonen til en kjent jordmor, og ved å høre andre
kvinners fødselshistorier via fødselsforberedende
kurs. Disse erfaringene gjorde at kvinnene greide å
for ruptur økte også ved høyere alder hos mor.
Sjansen for en spontan fødsel etter keisersnitt var
mindre hos kvinner som ble indusert. Blant de som
gjorde et forsøk på vaginal fødsel i denne gruppen,
var det en signifikant høyere sjanse for ruptur hos
de som ble indusert med prostaglandiner.
Forskerne konkluderer med at forsøk på spontan
fødsel etter sectio øker risken for uterusruptur
i forhold til et planlagt sectio, men risikoen
for at dette skjer er liten. Forskerne påpeker
også at en gjennomgang av induksjonsrutiner
og fødselsomsorgen for kvinner med tidligere
keisersnitt bør gjennomgåes.
Kilde: Al-Zirqi, I,. Et al. Uterine rupture after previous caesarean section.
BJOG 2010 DOI: 10.1111/j.1471-0528.2010.02533.x
Når det kom til grad av evidens varierte dette stort
i alle retningslinjene. Generelt mente forskerne at
retningslinjene baserte seg for mye på konsensus
og uttalelser av eksperter, og for lite på evidens.
Den rapporterte suksessgraden for vellykket
VBAC varierte fra mellom 30 til 85 prosent. Antall
uterusrupturer varierte fra 0 til 2,8 prosent.
Konklusjon: Forfatterne av denne artikkelen
mener retningslinjene generelt baserer
seg på kvasieksperimentell kunnskap og
konsensusbaserte anbefalinger. Dette
undergraver nyttigheten i klinisk praksis.
Kilde: Foureur, M,. el al. Inconsistent evidence: Analysis of six
naional guidelines for vaginal birth after cesarean section. Birth 37:1
March 2010Legeforening nr 6/10.
overkomme frykten for smerte under fødsel, og tvilen
i forhold til om de ville greie å takle den. Dette ledet til
følelse av stolthet, glede og empowerment.
Konklusjon: Kvinner har i dette materialet verdsatt at
de har blitt oppmuntret til å føde uten smertestillende.
De har trukket frem den personlige relasjonen til
en kjent jordmor som en viktig trygghetsskapende
faktor. Forfatterne mener relasjonskontinuitet er et
viktig bidrag for å fremme normal fødsel, og til å skape
en positiv fødselsopplevelse for kvinnene.
Risiko for ekstrem svangerskapskvalme
tredobles mellom generasjoner:
Ekstrem svangerskapskvalme er den hyppigste
årsaken til sykehusinnleggelser i tidlig svangerskap.
Årsaken til kvalmen er ukjent, og det finnes begrenset
kunnskap om den skyldes miljøfaktorer eller
genetiske faktorer. En studie fra folkehelseinstituttet
har sett på svangerskapskvalme og den viser at
kvinner, hvis mor har hatt kvalme, har en tredobbelt
risiko for selv å få dette. Det kan se ut som gener er
viktig, men forskerne kan heller ikke utelukke felles
miljøpåvirkning som livsstilsfaktorer, ernæring og
infeksjoner (Vikanes, Å., et al. BMJ 2010;340;c2050).
Migrenemedisin under svangerskap gir ingen økt
sjanse for fosterskade:
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med
Universitetet i Oslo, St.Olavs Hospital og NTNU gjort
en studie hvor de har sett på bruk av migrenemedisin
i svangerskapet. Mellom en og to prosent av gravide
kvinner har så mye plager med migrene under
svangerskapet at de har behov for medikamentell
behandling. Forskerne fant ingen økt sjanse for
misdannelse hos barn av kvinner som brukte
legemidler av typen tripaner i første trisemester. Tall
er hentet fra Den norske mor og barn undersøkelsen.
Tripanebruken hos 60000 kvinner er kartlagt. Til
sammen 1387 (2,0 %) brukte medisinene i første
trimester (www.fhi.no).
Følger mammas råd:
I en studie, som er publisert i Journal of Health
Psychology, har forskere sett på tre generasjoner
kvinner og deres opplevelse av svangerskapet. De har
funnet ut at gravide kvinner ikke uten videre gjør som
de får beskjed om av legen, men ofte følger mor og
bestemor sine råd. Særlig de eldste kvinnene som ble
spurt i studien hadde andre kvinner som den viktigste
informasjonskilden. Kvinner som hadde født fra 1980
og til i dag satt sammen informasjonen fra flere kilder.
I tillegg til mor ble råd fra selvhjelpsbøker, jordmødre
og internett brukt (Dagens medisin 18/5-10).
Kilde: Leap, N., el al. Journey to confidence: Women`s experiences of
pain in labour and relational continuity of care. Journal of Midwifery
Womens health 2010;55:234-242
AKTUELL FORSKNING
aktuell forskning er redigert av jordmor
Lena Henriksen
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
13
aktuell
forskning
Cochrane Library-omtale 2010:
Ultralydundersøkelse av gravide
Rutinemessig ultralydundersøkelse før uke 24 fører
til at flerlingesvangerskap blir identifisert og gir en
sikrere fastsettelse av rett fødselstermin sammenlignet med selektive ultralydsundersøkelser.
Cochrane Library er redigert av Elin Strømme Nilsen
i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
En ultralydundersøkelse gir oss opplysninger om
fosteret, fostervannet, morkaken og navlesnoren og
den kan avsløre utviklingsavvik hos fosteret. Det har
blitt antydet at ultralyd tidlig i svangerskapet vil
kunne føre til at problemer/avvik oppdages tidligere
og dermed kunne gi en forbedret håndtering av komplikasjoner sammenlignet med ultralydsundersøkelse
som blir gjort på medisinsk indikasjon som følge av
kliniske funn, eksempelvis blødninger, eller at det er
bekymringer rundt fosterets vekstutvikling.
Ultralydundersøkelse av gravide er blitt utført i Norge
siden slutten av 1950-årene og har vært et tilbud til
alle gravide i Norge siden 1980-tallet. Samtlige gravide
i Norge får i dag et tilbud om ultralydundersøkelse
omkring 18. svangerskapsuke. Normalt sett er det
vanlig at den gravide får tilbud om en ultralydundersøkelse i svangerskapet men skulle det være
mistanke om at noe skulle være galt, for eksempel
mistanke om liten vekst, vil kvinnen bli tilbudt
ekstra ultralydundersøkelse. Ultralydundersøkelse i
svangerskapsomsorgen har først og fremst et
medisinsk formål. Det finnes i dag ingen holdepunkter
for at ultralyd er skadelig for fosteret.
Ultralydundersøkelse i svangerskapet er et frivillig
tilbud til den gravide.
Rutinemessig ultralyd sammenlignet med
selektiv ultralyd tidlig i svangerskapet
Fokus for denne Cochrane oversikten er på rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet før 24.
uke, sammenlignet med selektive ultralydundersøkelser.
Resultatene viste at rutinemessig ultralydundersøkelse
førte til at flere tvillingsvangerskap ble identifisert og
ga en sikrere fastsettelse av termin som trolig vil føre
til færre induserte fødsler ved svangerskap på overtid.
Kun to studier rapporterer på utviklingsavvik hos
fosteret.
14
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
Vi har tatt utgangspunkt i fire utfallsmål fra den
systematiske oversikten:
• Oppdagelse av alvorlige utviklingsavvik hos foster før 24. uke
• Stadfestelse av flerlingesvangerskap ved 24. uke
• Indusert fødsel ved svangerskap ”på overtid”
• Perinatal mortalitet
Resultater fra den systematiske oversikten viste at:
• Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet øker muligens sjansen for å påvise alvorlige
misdannelser hos fosteret før 24. svangerskapsuke
sammenlignet med kontrollgruppen.
• Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet økte trolig sjansene for tidlig stadfestelse
(uke 24) av flerlingesvangerskap sammenlignet med
kontrollgruppen.
• Rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet reduserer trolig antall induserte fødsler ved
svangerskap ”på overtid”.
• Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom
rutinemessig ultralydsundersøkelse tidlig i svangerskapet og kontrollgruppen når det gjelder perinatal
mortalitet.
Les hele artikkelen i Cochrane Library:
http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/
clsysrev/articles/CD007058/frame.html
Resultat-tabell
Utfall
Antall kvinner
Kontroll
Rutinemessig ultralydsundersøkelse
Kvalitet på
dokumentasjonen
Oppdagelse av alvorlig
fosteravvik før 24 uke
387 (2 studier tot.
17158 gravide)
44 per 1000
152 per 1000 (73 to 314)
Stadfestelse av flerlingesvangerskap ved 24-26 uke
295 (7)
394 per 1000
28 per 1000(12 to 67)
Lav
Mid.
Indusert fødsel ved svangerskap ”på overtid”
25 516
(8)
31 per 1000
18 per 1000 (13 to 35 )
Mid.
Perinatal mortalitet
35 735
(10)
8 per 1000
7 per 1000 (6 to 9)
Mid.
(antall studier)
Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden.
Kvalitet på dokumentasjonen: Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet.
Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet.
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet.
Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppdatert oppsummering av studier som sammenligner rutinemessig ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet (før 24. uke) med selektive ultralydundersøkelser. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s Trial
register (2009) og fant 11 randomisert kontrollerte studier som de inkluderte. Studiene hadde til sammen 37 505 inkluderte kvinner som var gravide tidlig i
svangerskapet (før uke 24).
Studiene sammenlignet kvinner som fikk rutinemessig ultralydsundersøkelse med kvinner som fikk selektiv ultralydundersøkelse. Denne oversikten gir ikke svar
på spørsmålet om effekten av ultralyd i uke 11-13.
Kilde: Whitworth M, Bricker L, Neilson JP, Dowswell T. Ultrasound for fetal assessment in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 4.
Weleda
– Naturlig pleie ved graviditet
En regelmessig massasje med Weledas Svangerskapspleieolje på mage, lår, hofter
og bryst forebygger strekkmerker samtidig som huden beskyttes mot uttørking.
Ingen ønsker en fødsel med risiko for at mellomkjøttet ( perineum) skal revne.
En regelmessig massasje av mellomkjøttet med Weledas Fødselsforberedelsesolje
gjør huden smidig og elastisk, og forebygger at den revner under fødselen.
Svangerskapsproduktene fra Weleda støtter kroppens naturlige prosesser og er basert
på naturlig mandelolje og E-vitaminrik hvetekimolje som bidrar til å øke hudens og
bindevevets elastisitet.
Weledas produkter selges i helsekost og på enkelte apotek.
Weleda kombinerer over 80 års erfaring med planter og deres terapeutiske virkning med
moderne produktutvikling. For en optimal kvalitet velges alle ingredienser med den største
omhu. Både med hensyn til menneske og miljø. Weledas produkter er økologiske, naturlige
og inneholder ingensyntetiske dufter eller fargestoffer.
Ja,
send meg gratis prøver og informasjon
Navn:
Adresse:
Tlf:
E-post:
Vitalkost AS, Wirgenesvei 11, 3157 Barkåker
| [email protected] | 33 00 38 70
www.vitalkost.no/weleda
I samklang med
menneske og natur
Jordmors hverdag:
Midlertidig ansettelse
og små stillinger
8%
17,
50 %
75
%
30
10
%
10 %
16
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
%
Sekretariatet får stadige henvendelser om ansettelsesforhold, og det ser ut til at det er en utbredt praksis,
særlig i helseforetakene, at ansettelser gjøres midlertidig. Jeg skal her gi en generell fremstilling av reglene
i arbeidsmiljølovens § 14-9.
Tekst: Dnjs forhandlingsleder Johan Hougen
illustrasjon: anna granqvist
Hovedreglen er at alle ansettelsesforhold skal
være faste, men at det i særlige tilfeller kan inngås
midlertidige ansettelsesforhold. Det mest praktiske
unntakstilfellet for jordmødre er vikariater, eller
det loven omhandler som ”arbeide i stedet for
en annen eller andre”. Dette betyr at det er et
vilkår for midlertidighet at den man vikarierer for
er en navngitt fysisk person. Den mest vanlige
formen for slike vikariater er der en jordmor er i
svangerskapspermisjon og en annen vikarierer i
hennes sted.
Typisk for vikariater er at de varer for et bestemt
tidsrom, det vil si til den man vikarierer for kommer
tilbake på jobb. I forhold til svangerskapspermisjoner
er dette rimelig forutsigbart.
Det vi opplever er at medlemmer går i vikariater over
lengre tid, og at flere vikarierer i deler av en annens
stilling. Flere vikarierer dessuten i deler av stillinger
for flere og tar ekstravakter for å hjelpe til for å fylle
opp turnusen og til sammen få en full stilling. Dette er
en praksis som vi stiller oss kritisk til og som i de fleste
tilfeller faller utenfor unntaket om vikariater. Det ser
for oss ut som om flere foretak har ansatt vikarer for å
dekke opp under et varig behov for arbeidskraft. Dette
er ikke vikariater hvor det er anledning til å ansette
midlertidig. De som sitter i slike stillinger må anses
som fast ansatte vikarer.
Dersom et vikariat skal forlenges på grunn av at den
en vikarierer for blir borte fra stillingen lenger enn
forutsatt, eller man får et nytt vikariat for en annen
jordmor skal dette bekreftes skriftlig. Vi opplever
likevel at vikariater blir forlenget muntlig. I slike
tilfeller er det god grunn til å hevde at vikariatet ikke
er reelt, men tar sikte på å dekke et vedvarende behov
for ansatte. Hvorvidt man står overfor et slikt tilfelle
må vurderes konkret, men dersom den man vikarierer
for er tilbake i arbeid er det mye som tyder på at
det er snakk om et fast ansettelsesforhold. Et annet
typetilfelle er der vikariatet utløper og den aktuelle
jordmor fremdeles står oppført i turnusen. Da har det,
slik jeg ser det, oppstått et arbeidsforhold som bygger
på et selvstendig avtaleforhold, og det er mye som
Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger
taler for at vi står overfor et fast ansettelsesforhold.
Den som har gått sammenhengende i vikariater i mer
enn 4 år er å anse som fast ansatt. Det er ikke noe
vilkår at en har sittet i ett og samme vikariat. Dersom
man har gått i flere reelle vikariater sammenhengende
i en periode på fire år gjelder også denne regelen.
Det vil kunne aksepteres kortere opphold mellom
ett eller flere vikariater, og i visse tilfeller kan også
lengre opphold medregnes i de fire årene. Det som
er avgjørende er om ansettelsesforholdet etter en
helhetsvurdering fremstår som sammenhengende.
Sekretariatet har for tiden stort fokus på disse
problemstillingene og er i diskusjon med flere foretak
for å få ryddet opp i det vi mener er en uheldig bruk av
vikarer som synes å være i strid med loven.
100
%
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
17
Ingrid Lid Nordø forteller at hun og en kollega
møtte opp for å bevisstgjøre politikerne om
ressursmangelen i Bergens jordmortjeneste. God
dokumentasjon av situasjonen og mulighetene
som ligger i en god jordmortjeneste er noe hun
oppfordrer flere jordmødre til å informere om.
Dokumenterte jordmormangelen
I seks av Bergens åtte bydeler er det jordmødre som jobber ufrivillig deltid. Flertallet av disse har en stilling på
50 prosent. Samtidig er det lang ventetid før gravide får komme til jordmor, og i flere bydeler får ikke kvinnene den jordmoroppfølgingen de har krav på.
tekst og bilde: eddy grønset
Dnjs kommunekontakt i Hordaland, Ingrid Lid Nordø,
er selv kommunejordmor i Bergen. Hun forteller at
de tok et initiativ til å dokumentere ressursmangelen
og problemet rundt at mange av jordmødrene i
svangerskapsomsorgen jobber ufrivillig deltid.
– Vi inviterte oss selv til et møte med bystyrets
Helse og omsorgskomité og fikk innpass. Vi hadde
på forhånd hentet inn informasjon fra de åtte bydelene og her kunne vi dokumentere både ressursmangel, lange ventelister, brudd på garantiene
om at kvinnene kan velge jordmor i hele svanger-
18
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
skapsomsorgen og samtidig vise til at mange av
jordmødrene jobber ufrivillig deltid. Jeg føler at
budskapet traff politikerne. Det virket faktisk som
om de ikke var klar over at det var ressursmangel på
dette området. En av dem som satt i komiteen var
selv gravid, og hun kunne bekrefte at hun hadde
måtte vente lenge før hun fikk komme til jordmor,
forteller Nordø som møtte politikerne sammen med
kollega Jofrid Sætrevik som er Dnj-tillitsvalgt for
kommunejordmødrene i Bergen.
Lang ventetid
Tjener på refusjon
Etterspørselen etter jordmortjenester i Bergen er langt
større enn tilbudet. I flere bydeler må gravide vente til
de er langt over halvveis i svangerskapet før de får time
hos jordmor, og det er vanlig at kvinnene må vente
opp til to måneder fra de tar kontakt til de kommer til
første time.
– En av de store utfordringene med dette er at
vi kommer så sent inn i svangerskapet at vi mister
muligheten til å gjøre en skikkelig jobb i forhold
til å følge opp de som har problemer knyttet til rus
og psykiske problemer. Det forebyggende arbeidet
blir skadelidende. Også når det gjelder å forebygge
sykefravær i svangerskapet mister vi muligheten til,
sier Ingrid Lid Nordø.
I Bergen er det 20 jordmødre fordelt på 13,1 jordmorstillinger. Overfor politikerne påpekte de at det spesielt
i barselomsorgen er behov for økt bemanning. De
henviste også til samhandlingsreformen som påpeker
at mest mulig av helsetjenestene skal utføres på
kommunalt nivå.
– Jeg gav dem også et enkelt regnestykke. Min
stilling gir kommunen en refusjon på 15 000 kroner i
måneden. En jordmor i full stilling vil få dekket 33,7
prosent av alle utgifter fra refusjonsordningen. Det
er derfor penger å spare for kommunen hvis flere
oppgaver i for eksempel barselomsorgen kan utføres
av jordmor, sier Ingrid Lid Nordø.
Jordmordagene 2010 -kommer du?
Tid: 16. – 17. september 2010
Sted: Kurs- og konferansesenteret på Høgskolen i
Oslo, Pilestredet 46 A. Lunsj vil bli servert i festsalen i
gamle Frydenlund bryggeri.
Pris: Kr. 1200 for begge dager for medlemmer/
Kr. 1600 for ikke-medlemmer.
Kun én av dagene kr. 750 for medlemmer/
kr. 1000 for ikke-medlemmer.
Studenter kr. 500 for begge dager/
kr. 250 for én av dagene.
Prisen inkluderer kaffe/te i pauser samt lunsj.
Torsdag 16. september
Fredag 17. september
09:00 – 09:30 Registrering m/kaffe og noe å bite i
09:30 – 09:45 Åpning av Jordmordagene 2010, v/leder i Den norske
jordmorforening, Marit Heiberg
09:45 – 10.30 ”Sparketelling – betyr det noe for mor-barntilknytning og gravides bekymring i svangerskapet? En randomisert,
kontrollert studie.” V/ Eli Saastad, jordmor og PhD-student
10:30 – 11.00 Pause
11:00 – 11:45 ”Overvekt og svangerskapsdiabetes – konsekvenser for
fødselsomsorgen” V/ Nanna Voldner, jordmor med PhD
11:45 – 12:30 ”Med Facebook og Google som rådgivere”
V/ Paul Chaffey, adm.dir. i Abelia, Foreningen for kunnskaps- og
teknologibedrifter i NHO
12:30 – 13:30 ­Lunsj, lunsjtallerken serveres i festsalen i gamle
Frydenlund bryggeri
13:30 – 14:30 ”oxytocin eller epidural...”– et program for å fremme
det normale samt forebygging og behandling av risvekkelse”
V/ Lotta Selin, jordmor/huvudhandledare ved fødeavdelingen i
Trollhättan, Sverige
14:15 – 14:45 Pause m/ kaffe/te og frukt
14:45 – 15.15 ”Presentasjon av undervisningsfilm om vannfødsler for
jordmødre” V/ Anne Fjeldberg, jordmor ved Føderiket
15:15 – 16:00 “Sen avnavling -Det beste for barnet”
V/Elisabeth Sæter, jordmor ved fødeavdelingen i Ålesund
16:00 – 16:10 Avslutning
09:00 – 09:15 Kaffe/te serveres før oppstart. Oppsummering og
beskjeder for dagen.
09:15 – 10:00 ”Utfordringer i dagens barselomsorg”
V/ Tine Greve, jordmor, IBCLC, rådgiver Nasjonalt kompetansesenter
for amming.
10:00 – 10:45 ”Nytt på ammefronten” V/ Tine Greve
10:45 – 11:15 Pause
11:15 – 12.00 ”Overgrep i barndommen – har det betydning for
svangerskap og fødsel?”
Presentasjon av deler av et doktorgradsarbeid V/ Mirjam Lukasse,
fag- og forskningsjordmor ved Rikshospitalet, PhD-student
12:00 – 13:00 Lunsj, tapastallerken serveres i festsalen i gamle
Frydenlund bryggeri
13:00 – 13:45 Oxytocin eller epidural...” V/Vibeke Jonas, jordmor,
PhD, Karolinska institutet
13:45 – 14:00 Pause m/ kaffe/te og frukt
14:00 – 15:00 Frie foredrag 4 stk.
15:00 – 15:15 Avslutning
Har du et spennende prosjekt du gjerne vil fortelle andre
om? Da bør du melde deg på frie foredrag!
For spørsmål og/eller påmelding:
Elisabeth Grimsrud (Fagkonsulent) Telefon: 21 02 33 75
E-post: [email protected]
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
19
Marianne Iversen og Kim Andre Lund venter sitt andre barn. Sitt første fikk de mens de bodde i Bodø.
Da kunne Iversen ta alle svangerskapskontrollene hos jordmor. Nå har de flyttet til Lødingen i Nordland. Her
er tilbudet langt dårligere, og er de heldige treffer de jordmor på annenhver kontroll.
tekst og bilde: eddy grønset
De to er på sin første kontroll hos jordmor Katrine Holm
Lamo. Hun er leid ut fra fødeavdelingen ved Harstad
sykehus og jobber annenhver tirsdag i Lødingen. På
papiret ser det derfor ut som om Lødingen har en ti
prosent jordmorstilling, men Lamo bruker tre timer av
sin arbeidsdag i Lødingen til å kjøre frem og tilbake. Fra
klokken 0930 til 1500 går det derfor slag i slag.
– På det meste har jeg hatt ti damer her inne på en
dag, men andre dager kan det være langt roligere. Jeg
opplever at legene her tar damer inn til seg til kontroll
på de dagene hvor jeg har min arbeidsdag her. Legene
ønsker selv å ha mange svangerskapskontroller. Det er
lite tilfredsstillende på de dagene hvor jeg kanskje bare
har tre gravide som kommer til meg. Det blir en form
for kamp om de gravide som ikke kommer kvinnene
til gode, sier Lamo.
Trenger treningen
Lege Marta Strand ved Lødingen legekontor sier at
hun ønsker at kvinnene skal gå annenhver gang til
lege og jordmor.
– Vi trenger ikke mer enn en ti prosent jordmorstilling i denne kommunen. I 2008 hadde vi 12 fødsler
og i 2009 ble det 16. Som lege er det viktig for meg å
møte de gravide. Oppstår noe akutt så er jeg avhengig
av å ha en viss trening med gravide for å kunne takle
uventede situasjoner som oppstår, forteller hun.
Hun er en av tre leger i kommunen som jobber i
privat praksis. Hun hevder selv at svangerskapskontroller
utgjør en liten del av hennes inntekt.
Marianne Iversen (t.v.) og Kim Andre Lund vil gjerne gå til jordmor Katrine Holm Lamo hver gang de er til kontroll, men i
Lødingen er ikke det mulig.
20
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
Usynlig arbeid
Katrine Holm Lamo synes det blir
merkelig å høre at det ikke er behov
for flere jordmortimer i kommunen
enn de hun i dag tilbyr. I år er det
allerede 24 gravide i kommunen.
I tillegg er det et asylmottak som
også skal få jordmorhjelp fra
Marta Strand
Lødingen. For å dekke asylmottaket
har Lamos stilling blitt utvidet med tre dager i året.
Disse ekstra dagene har imidlertid gått med til å dekke
etterspørsel fra kommunens faste innbyggere.
– Når jeg kommer til Lødingen blir jeg henvist til
et tilfeldig kontor dag for dag. Manglende kontorfasiliteter gjør at jeg tar alt det administrative arbeidet
hjemme. Ofte tar dette mer tid enn den arbeidstiden
jeg får betalt for. Samtidig er jo det jeg gjør i Lødingen
kun knyttet til svangerskapskontroller. Jeg skulle gjerne
bidratt med hjemmebesøk, helsestasjon for ungdom,
ammeveiledning. Det blir det ikke tid til, forteller hun.
Videreutdanning
Det medisinske fakultet
Videreutdanning i
ultralyddiagnostikk for
jordmødre UL6000
Ultralydutdanningen er et ettårig heltidsstudium
tilsvarende 60 studiepoeng. Informasjon om nytt
studieopplegg som følge av utvidelse til heltidsstudium finnes på www.medisin.ntnu.no
Visste ikke om valgmulighet
Marianne Iversen forteller at hun gikk til lege på sin
første kontroll i Lødingen. Her ble hun fortalt at hun
kunne gå annenhver gang til jordmor og lege. Hun
blir derfor overrasket når Lamo forteller at regelverket
sier at det er opp til henne å velge om hun vil gå til
lege og jordmor eller for eksempel bare til jordmor
slik hun gjorde i sitt første svangerskap.
– Jeg synes det er bedre å være hos jordmor. Hos
legen blir fokuset noe helt annet. Her får jeg snakket
mye mer om svangerskapet og fødselen, og jeg
opplever ikke det tidspresset som jeg møter på et
legekontor. Jeg har heller ikke opplevd at legen gjør
noe annet enn det jordmor gjør, sier Iversen.
Studietiden er fordelt på utdanningssted og hjemsted. Det undervises i teoretisk obstetrisk ultralyddiagnostikk og praktisk utførelse i faget.
Søker må være offentlig godkjent jordmor med
generell studiekompetanse og minimum 1 års
klinisk erfaring som jordmor. Det forutsettes at
søker kan arbeide med ultralyddiagnostikk på sitt
hjemsted under utdanningsperioden.
Studiestart
For studieåret 2011 blir det ett opptak:
10. januar 2011
Søknadsfrist: 1. september 2010
Søknadsskjema og ytterligere informasjon finner
du på: www.medisin.ntnu.no
På kant med loven
Ordfører Vibeke Tveit (Ap) i Lødingen sier at behovet
for jordmortjenester i kommunen varierer fra år til
år, men at hun ikke har fått signaler fra gravide eller
helsetjenesten om at tilbudet de har er for lite.
– Vi føler at vi ivaretar behovene. Det er et minus hvis
vi ikke greier å følge loven ved å gi et reelt tilbud for de
gravide om å gå til jordmor gjennom hele svangerskapskontrollen, men siden det fungerer slik det er
i dag, har vi rettet innsatsen og tidsbruken inn på
andre områder.
Det er synd at tilbudet om helsestasjon for ungdom
og andre tjenester er blitt borte, men vi har skåret til
beinet etter pålegg fra fylkesmannen. Vi er på kanten
av loven på flere områder, sier ordfører Tveit.
Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger
TRONDHEIM
Nasjonalt senter
for
fostermedisin
Jobbnorge.no
eller ved henvendelse til:
Hilde Viviann Eriksen,
Nasjonalt senter for fostermedisin.
Tlf: 72 57 49 18
E-post: [email protected]
WHO Collaborating
Center
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
21
Vikar uten rettigheter
Anne Brustad har i tre år jobbet i overlappende vikariater ved fødeavdelingen i Drammen. Rett før jul søkte
hun om permisjon for å ta seg av alle praktiske utfordringer fordi familiens hus ble totalskadd i brann. Det
fikk hun ikke siden hun bare var vikar.
tekst og bilde: eddy grønset
Dette er forhold som opprører henne. Hun synes
det blir feil at helsevesenet kan tillates å være en
arbeidsgiver som behandler en gruppe vikarer som
annenrangs ansatte. Spesielt siden det kan virke som
om utstrakt bruk av vikarer benyttes i stedet for å tilby
jordmødrene faste stillinger.
Brustad har jobbet som vikar siden hun var ferdig
utdannet som jordmor i 2007. De første årene hadde
hun en 75 prosent stilling i Drammen. Stillingen er
blitt redusert til 50 prosent siden hun i tillegg har fått
seg en jobb ved helsestasjonen i Asker hvor hun bor.
– Jeg har alltid fått beskjed om at når vikariatet
mitt går ut, så vil det alltid ordne seg med et nytt
vikariat. Det har det gjort, selv om den formelle
beskjed ofte ikke har kommet før det var kort tid igjen
av min gamle kontrakt. Jeg har sett på meg selv som
en jordmor med like rettigheter og forpliktelser som
mine øvrige kolleger. Stor var derfor overraskelsen
da jeg søkte om permisjon uten lønn for å ta meg av
utfordringene hjemme. Min leder tok dette opp med
personalavdelingen, og beskjeden de ga var at hvis jeg
hadde hatt en fast stilling så hadde ikke dette vært noe
problem, forteller Anne Brustad.
Forlenget ikke
Konsekvensen for Anne Brustads del var at hun lot
være å si ja til et tilbud om et nytt vikariat da det hun
hadde gikk ut i mars. Samtidig fikk hun beskjed om at
det bare var å melde seg hvis hun ville ta ekstravakter.
Det gjør hun ved å ta nattevakter når det passer i
forhold til hjemmesituasjonen.
– Hadde jeg vært i fast stilling kunne jeg tatt
permisjon i perioden mens huset ble gjenoppbygd. Nå
må jeg leve med usikkerheten de tilfeldige jobbene
gir meg. Jeg har fått høre at hvis du går på vikariater
sammenhengende et sted i fire år, så er arbeidsgiver
pliktig til å gi deg fast stilling. Siden jeg nå brøt
rekken med sammenhengende vikariater, blir vel
konsekvensen at jeg må gå fire år til før jeg får tilbud
om fast jobb, sier Anne Brustad.
Start med vikariat
Fast jobb er en luksus som er de færreste nyutdannede jordmødre forunt. Det er det generelle inntrykket av
dagens arbeidsmarked blant studieinstitusjonene som utdanner jordmødre i Norge.
Tekst: Anna K. Langhammer
Det er en kjent sak at det er vanskelig å få fast ansettelse
for nyutdannede, sier Torill Negaard, høyskolelektor på
jordmorutdanningen ved Høgskolen i Akershus.
- De fleste får vikariater og tar de vaktene de kan
få. Mange takker også ja til andre type stillinger, for
i det hele tatt å få en fot innenfor. Men studentene
vil så klart ut i relevant jobb så raskt som mulig og
praktisere faget.
Denne oppfattelsen deler Negaard med fagmiljøene
andre steder i landet. Anne-Kjersti Gjengstø er
22
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
høgskolelektor på jordmorutdanningen ved Høgskolen
i Bergen, og har også inntrykk av at mange studenter
opplever usikkerhet i forhold til jobb.
- Trenden har i mange år vært å starte i et vikariat
etter endt utdanning. De fleste som får fast stilling får
det etter ansiennitet, og man kan gjerne gå flere år i
vikariat først, sier hun.
Annhja Berthea Nielsen er en av de som studerer til
jordmor ved Høyskolen i Bergen.
- Jeg kan vel si så mye som at jobb fra høsten vet vel
svært få av oss som ønsker jobb i Bergen noe konkret
om at vi får. Det vi først får er sommerjobb, og så tar
Anne Brustad ville ta permisjon uten lønn for å bruke tid
på gjenoppbyggingen av sitt nedbrente hus. Det fikk hun
ikke fordi hun bare var vikar, selv om hun hadde gått i
sammenhengende vikariater i over tre år.
Må si i fra
Hun presiserer at det ikke er kollegene eller ledelsen
ved sykehuset i Drammen hun er ute etter å ta.
– Det er ikke synd på meg. Jeg får hverdagen til
å gå opp ved å velge de løsninger jeg har funnet,
men det er systemet jeg synes er feil. Kanskje er det
fordi jeg er i et tradisjonelt kvinneyrke at systemet
tillater at vi nærmest kan stå rettighetsløse. Man yter
ekstremt mye i jobben, men når du trenger litt ekstra
smidighet for å løse personlige utfordringer så står du
uten rettigheter, så lenge du er ansatt i vikariat. Dette
føles ikke riktig, og jeg synes det er viktig at denne
problematikken belyses, sier Anne Brustad.
vi det derfra. Det er litt slitsomt å ikke vite noe om
hvordan livet ser ut fra august og fremover, sier hun.
Må organiseres bedre
Situasjonen er ikke unik for jordmødrene, men
gjelder nyutdannet helsepersonell generelt og
både de som jobber ved foretak og de som jobber i
kommunehelsetjenesten, sier Solveig Osland Sandvik,
dekan, Helsefagavdelingen, Høgskolen i Vestfold.
- Et systematisert program for oppfølging av de
nyutdannede fra arbeidsgivers side er svært variabelt og
mange steder for dårlig i dag. I realiteten er rammene for
god læring når man er nyutdannet for trange, sier hun.
Under studentenes praksis kan det også være en
utfordring å få nok veiledere med lang erfaring.
Tema: Midlertidig ansettelse og små stillinger
Spesialrådgiver Monica Holmen Skjeldrum i Seksjon
for utvikling og arbeidsmiljø ved Sykehuset Buskerud
HF sier at det til enhver tid er flere jordmødre ute i
permisjoner eller langtidsfravær. – Dette medfører at
vi må ansette jordmødre i midlertidige stillinger, også
over lengre perioder. Dette er vanskelig å løse på andre
måter. Det etterstrebes så langt som mulig ut i fra drift
å ha en stabil og fast arbeidsstab, både for å bevare
kompetanse og gi forutsigbarhet for de ansatte. Så
snart det blir faste stillinger ledig, er det mulighet for å
søke på stilling etter intern utlysning., sier hun.
- Det er ofte mange studenter som skal i praksis, og de
skal ha to veiledere hver. På kvinneklinikken i Bergen er
gjennomsnittsalderen lav, og for å få det til å gå i hop med
praksisen må det iblant bli slik at litt yngre og uerfarne
får veilede studentene, sier Gjengstø og legger til at en
annen problemstilling er at studenter opprettholder
tidligere tjenesteforhold under studiet, eksempelvis
delvis i permisjon fra en sykepleierstilling, fordi de ikke
vil ”utdanne seg til arbeidsløshet”, sier hun.
Det at jordmødre gjør andre type jobber er uheldig,
for kandidatene vil jo ut og praktisere det de har lært.
Det er viktig at de unge får lære av de erfarne, sier Osland
Sandvik.
- Det må være mulig å organisere det slik at
nyutdannede jobber sammen med erfarne jordmødre.
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
23
Stillingsbrøk til besvær
Deltidsstillinger og vikariater er utfordringer for både jordmødrene og sykehusledelsene. At mange kvinner
jobber deltid er en av de store likestillingsutfordringene. Flere jordmødre jobber i dag deltid, selv om de både
ønsker og har kapasitet til en større stillingsbrøk.
Tekst: Anna K. Langhammer
Bilde: Ahus og privat
– Som nyutdannet jordmor har man et stort studielån
og et ønske om å få mengdetrening. Likevel er det
mange som får gå i ufrivillig deltidsarbeid. Eller tar
tilkallingsvakter, som gir lite forutsigbar økonomi
og arbeidshverdag, sier jordmor Helene Iversen. Hun
jobber selv i halv stilling ved Kvinne- barnsenteret, St.
Olavs Hospital, etter 23 år som sykepleier. For å fylle
opp stillingsandelen tar hun ekstravakter.
– Som sykepleier i bunn kan vi jo jobbe som det,
men man blir ikke en bedre jordmor av å jobbe på
eksempelvis ortopeden, sier hun.
Vikar, men uklart for hvem
Tidligere i år ble Den norske jordmorforening
oppmerksom på at jordmødre går i vikariat på Ahus
uten å vite hvem de vikarierer for, eller for hvor lenge.
I tillegg brukes tilkallingsvakter i såkalt 0-prosentstillinger når det i realiteten er behov for konstant
arbeidskraft. Denne typen bruk av midlertidige ansettelser
er et brudd på Arbeidsmiljøloven anser foreningen.
Dette er tatt tak i, og nå vet alle vikarer hvem de
vikarierer for, sier Jan Inge Pettersen, den nye HRdirektøren på Ahus.
– I forhold til de såkalte 0-prosentstillingene ryddes
dette opp i nå. For tiden gjelder dette to personer som gis
tilbud om stillingsbrøk som regulerer arbeidsforholdet
fremover. Vi mener med dette å ha tatt tak i og fått på
plass de problemstillingene som ble påpekt.
Stramme rammer
Slike situasjoner oppstår fordi man er presset på
økonomi, eller har problemer med å rekruttere
fagpersonell. Rammene til spesialisthelsetjenesten
vil nok ikke øke fremover, sier han.
Samhandlingsreformen kan utfordre spesialisthelsetjenesten på ressursfordelinger i framtiden.
– Det er god helseøkonomi i å optimalisere drift,
og man må balansere driftsutfordringer og den
økonomiske rammen som er til rådighet. Den største
kostnadsfaktoren er ansatte, og da må man være
sikker på en optimal sammensetning. Helseforetakene
kan ikke ta på seg større forpliktelser enn man har
rygg til å bære, sier han.
Søker kompromisser
Krevende puslespill: Faste stillinger og redusert ufrivillig
deltid er ideelt, men deltidsstillinger må til for å få turnusplaner
til å gå opp. – Samtidig, vi må være så ryddige og forutsigbare
som mulig. Vi ønsker en god arbeidsplass med ordnede forhold,
sier Jan Inge Pettersen, HR-direktør på Ahus.
24
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
Likevel, praksisen med tilkallingsvakter er uheldig og
skal avvikles, understreker han. Det er viktig med god
personalpolitikk og -rutiner.
– Jordmødrene er som andre spesialistgrupper
en viktig kompetansegruppe, som man gjennom
personalpolitikken må legge best mulig til rette for.
Men turnus og helgevakter er vanskelig å få til med
bare fulle stillinger, og man må finne kompromisser.
Arbeidsgiver ønsker også mest mulig bruk av hele
stillinger, sier han.
– Fast ansatte er best i et økonomisk og
administrativt perspektiv. Det gir kontinuitet,
forutsigbarhet og gode økonomiske effekter over
lang tid. I lengden tjener man på å ha en forutsigbar
arbeidsstokk. Innleie og vikarer som må læres opp er
ikke ønskelig, men er mange ganger nødvendig. Fra
tidligere har jeg noen ganger erfart en todelthet fra
de ansattes side – man ønsker heltidsstillinger, men
færrest mulig helgevakter. Det er et regnestykke som
ikke går opp.
Helene Iversen
BOK
Tittel: Balansenøkler, om å
balansere kroppen og livet
Forfatter: Merete Sparre
Utgiver: Tropos forlag
Vurdert av: Ellen Johannessen Nesje
Balansenøkler er en annerledes selvhjelpsbok.
Forfatter Merete Sparre legger her mer vekt på alle
de grunnleggende balanseforhold som til enhver tid
påvirker kropp, sanser, sinn og relasjoner, enn å gi
leseren en teoretisk og metodisk tilnærming til det.
Sparre er utdannet psykomotorisk fysioterapeut,
kommunikolog og er lærer i taiji og qigong.
Kommunikologi er læren om kommunikasjon og
forandring, der kommunikasjon er definert som all
menneskelig aktivitet og der forandring er målet. Dette
”sorteringsverktøyet” handler om nøkler til forandring
som er tverrfaglige og felles for alle områder i livet.
Som lærer i taiji (kinesisk skyggeboksing – en
klassisk kinesisk treningsform)og qigong (meditative
helseøvelser) deler hun av egne erfaringer når
det gjelder å finne kilder til indre og ytre balanse.
I Østen legges det stor vekt på balanse mellom
to motsatte krefter, Yin og Yang, som balanse
mellom kaldt og varmt, aktivitet og hvile, fort og
langsomt. Slik ansees Yin og Yang som nøkkelen
til helse og godt liv, ikke for mye og ikke for lite.
I motsetning til her i Vesten der det kanskje oftere er
en tendens til troen på at mer, fortere og hardere, er
veien til det gode liv.
Sparre deler også av sine kunnskaper og
erfaringer som fysioterapeut, som for eksempel
hvor grunnleggende viktig krabbing er for den
menneskelige utviklingen, ikke bare i første leveår.
Denne diagonale bevegelsen som stimulerer trafikken
mellom høyre og venstre hjernehalvdel både kroppslig
og mentalt, er brukt med stort hell som behandling
i ulike livssituasjoner for mennesker i alle aldere.
Fra sin lange fartstid som veileder, terapeut og
pedagog deler hun sine erfaringer og kunnskaper
på en klok og enkel måte. Boka er delt inn i 10
grunnleggende balanseforhold som ytre/ indre, gjøre/
være, jeg /du. Hvert kapittel avsluttes med enkle
øvelser som hjelper leseren til en dypere integrering
av stoffet.
Dette er en bok både for friske og syke mennesker
som søker hjelp og inspirasjon til forandring og helhetlig tenkning for å oppnå større balanse i kroppen
og i hele mennesket. Boken er i seg selv et balansestykke når den forbinder kropp og sinn, tro og viten,
øst og vest, gammelt og nytt, naturvitenskap og
alternativ medisin. I boka gir hun oss noen nøkler
til å komme noen skritt lenger inn i disse for mange
ukjente rom i egne liv.
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
25
fag
Langsom framgang hos
førstegangsfødende
- fødselshjelpens største utfordring? Har vi noe å lære?
Norske jordmødre har en solid utdanning og en
selvstendig rolle i fødselshjelpen. Vi har sterke
tradisjoner for å ønske å bevare fødsler naturlige og
normale. Vi er opplært til at det er i den naturlige
fødsels tjeneste å gripe minst mulig inn i forløp som
i utgangspunktet er friske og normale. Med hendene
på ryggen venter vi tålmodig på at naturen skal
gå sin gang. For de aller fleste fødende er dette en
god framgangsmåte, 90 % av førstegangsfødende
har normal fysiologisk framgang i fødsel, men de
resterende 10 % er en gruppe som kan komme til å lide
under en avventende holdning. (1)
Alle som jobber med fødselshjelp, vet at langvarige
fødsler øker risikoen for en rekke problemer, både ved
den aktuelle forløsning og i evt. senere svangerskap.
Sjansen for komplikasjoner som operative inngrep,
blødninger, skader på underlivet, lav Apgar skår
m.m. øker proporsjonalt med fødselens lengde,
mens sjansen for en positiv fødselsopplevelse
reduseres tilsvarende. En av de aller viktigste
begrunnelser andregangsfødende kvinner oppgir
for fødselsangst og keisersnittønske er at forrige
fødsel tok uforholdsmessig lang tid (2). I mitt arbeid
med gravide med fødselsangst gjennom flere år, har
gjennomgang av partogram og journal fra forrige fødsel
sammen med disse kvinnene, lært meg at svært ofte
har de hatt mange timer med smertefulle rier og flere
bomturer til fødeavdelingen før fødselen endelig var i
gang, etterfulgt av et langt ”parallellogram” ofte med
en komplisert forløsning som resultat. De fødende
26
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
ble tappet for krefter både mentalt og fysisk av den
langvarige fødselen ingen kunne si når ville ta slutt.
Den nederlandske obstetrikeren Paul Reuwer
har sammen med to kollegaer, en jordmor og en
fødselslege, tatt dette problemet på alvor og skapt
et konsept som kalles Proactive Support of Labor.
Hovedmotivasjonen bak dette konseptet er å skape en
motvekt til medikalisering av fødselshjelpen. Målet
er å forebygge protraherte fødselsforløp og dermed
redusere forekomsten av komplikasjoner og inngrep
og samtidig øke pasienttilfredsheten. Man må ikke
utelukkende se på mortalitet og morbiditet når man
evaluerer fødselshjelp, men også legge vekt på de
følelsesmessige aspektene.
Fødselshjelperne skal bli bedre i stand til å
forebygge og håndtere dystosi, den grunnleggende
årsak til keisersnittepidemien. (1)
Proactive Support of Labor må ikke forveksles
med Active Managment of Labor, selv om noen av
prinsippene er de samme, er det også store forskjeller.
Den viktigste forskjellen er at det her ikke legges opp
til rutinemessig amniotomi. Dette og evt. påfølgende
oxytocinstimulering, skal bare foretas hos fødende
med langsom framgang. Proaktiv konseptet består av
flere komponenter og er avhengig av at alle er på plass
for å bli en suksess. Disse komponentene er: objektiv,
klinisk diagnose av fødselsstart, tett oppfølging
av framgang for å kunne korrigere dysfunksjonelt
riarbeid i rett tid, en til en omsorg, grundig
fødselsforberedende opplæring og kontinuerlig
Lise C Gaudernack er jordmor ved Rikshospitalet og
har jobbet der i 11 år, hovedsakelig med fødselshjelp,
men også en del med fødselsangst. For tiden er
deltidstudent i masterprogrammet på Nordisk Høgskole
for Folkehelsevitenskap i Gøteborg. Hun har kommet
over en bok som setter søkelyset på et stort og kanskje
undervudert problem i moderne fødselhjelp, nemlig
langsom framgang hos førstegangsfødende. Boken gir
forsalg til en ny måte å takle dette problemet på, såkalt
Proaktiv støtte under fødsel. Hun håper at hennes innlegg
kan bidra til en debatt om dette viktige emnet.
evaluering av fødeavdelingens virksomhet.
Objektiv, klinisk diagnose av fødselsstart og tett
oppfølging av framgangen tidlig i fødsel for å kunne
korrigere langsom framgang i rett tid.
Langsom framgang vil ofte vise seg tidlig i forløpet og
må korrigeres så fort som mulig, før oxytocinreseptorene
i uterus er mettet. Hos førstegangsfødende skjer
avflatningen før åpningen og når cervix er helt avflatet
tyder dette på at kontraksjonene er kraftige nok til å
betegnes som fødselsrier. Fødselen kan være i gang
allerede fra 1 cm åpning, forutsatt at livmorhalsen er helt
avflatet og kvinnen har smertefulle rier.
Begrepet latensfase bør ikke brukes.
Tradisjonelt har man delt fødselen inn i to faser:
latensfasen, fram til ca 4 cm og deretter den aktive
del av åpningsfasen. Denne inndelingen baserer seg
på Friedmans grafiske fremstilling av åpningstiden.
Denne framstillingen har senere blitt tilbakevist av
flere som har vist at fysiologisk framgang i fødsel er
lineær. Det fysiologiske er å åpne seg med en cm i
timen fra første cm, når cervix er helt avflatet. (3)
Ved bruken av latensfasebegrepet blir to ulike
grupper fødende skadelidende, begge blir ofte
avvist fra fødeavdelingen med den begrunnelse at
fødselen ikke er i gang. Den første gruppen lider
under dysfunksjonelt riarbeid, disse er i gang med
fødsel. Deres problem er at dette ikke blir erkjent
av fødselshjelperne fordi de har mindre enn 3-4 cm
åpning og avflatning ikke tas hensyn til. Så lenge man
fagartikkel
er i den såkalte latensfasen tillates det at fødselen
tar både et og to døgn. Slik oppstår problemet med
fødende som sliter seg ut og når tiltak til slutt settes i
gang, er livmoren ikke mottagelig og komplikasjoner
oppstår. Livmoren blir i likhet med andre muskler
etter lang tids arbeid mettet av melkesyre, dette fører
med seg en minsket mottagelighet overfor oxytocin.
Ristimulering som startes for sent vil derfor kun
resultere i korte, tette spasmer (ristorm), ofte med det
resultat at barnet blir stresset og må forløses operativt.
Den andre gruppen er dem med såkalt falsk
fødselsstart, de opplever smertefulle rier, men
er ikke i fødsel. Disse vil av og til kunne trenge
sykehusinnleggelse og evt. medikamentell behandling
for å bryte en vond sirkel.
Når fødselen først er i gang (en cm eller mer +
smertefulle rier og avflatet cervix) er det forventet
en lineær fremgang på ca 1 cm pr time og fødselen
bør være overstått innen 12 timer. Halvparten
av førstegangsfødende føder i løpet av 6 timer,
gjennomsnittelig åpner de seg med 1,75 cm pr time.
Det er dermed en liten andel av de fødende som vil
oppleve en treg fødselsstart og den totale bruken av
amniotomi og oxytocin vil ikke øke når man passer på
å bruke det bare til dem som trenger det. Forskning
viser at det brukes unødig mye oxytocin på grupper
av fødende som ikke har behov for dette, mens dem
som trenger det ikke alltid får (5). Tradisjonelt har
fødekvinner fått minst oppmerksomhet tidlig i fødsel.
I Proaktiv konseptet er man opptatt av å sjekke
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
27
fag
åpningen ofte i starten for å oppdage evt. langsom
framgang, da dette ofte manifesteres allerede tidlig i
fødselen. Det anbefales å undersøke åpningen en gang
pr time fram til 3 cm, deretter kan en nøye seg med ca
hver annen time. Ved normal framgang vil ikke dette
utgjøre mer enn 3,7 undersøkelser pr fødsel.
Når kvinnen har vært i fødeavdelingen i omlag tre
timer skal fødselstidspunktet kunne oppgis med et
slingringsmonn på +/- en time. Å få vite omtrent hvor
lenge det er igjen av fødselen vil motivere den fødende
og hennes ledsager til å holde mestre riene og få en
positiv opplevelse.
En til en omsorg.
Det understrekes at fødsel er en parasympatisk prosess,
der stress virker forstyrrende og ro og tillit, omsorg og
trygghet er en forutsetning for et ukomplisert forløp og
en god opplevelse. Den fødende trenger kontinuerlig
støtte og tilstedeværelse av en fødselshjelper.
Omsorgen for førstegangsfødende i fødsel må
prioriteres høyt. Jordmødre i fødeavdeling har for
mange ulike oppgaver med diverse pasienter som ikke
bør være inne i fødeavdelingen og som stjeler tid fra
dem som er i fødsel. Selv om epidural er et uunnværlig
tilbud til noen fødende med sterke smerter, viser
forskning at epidural øker behovet for oxytocin, sjansen
for operativ forløsning og risikoen for 3. og 4. grads
rifter. (4). Når den fødende vet omtrent hvor lenge hun
kommer til å ha rier, vil hun kunne motivere seg til
å holde ut uten epidural. Det vil også være lettere for
ledsagere og fødselshjelpere å motivere den fødende.
Mange av dem vi møter på fødeavdelingen i det daglige
oppgir at de hadde tenkt å klare seg uten epidural, men
at det usikre tidsaspektet var avgjørende da de allikevel
ba om dette. En nyttig viten er at ved en fødsel som
varer i 10 timer er det forventet mindre enn 1,5 timer
sammenlagt med smerte. (1)
God fødselsforberedelse.
Alle førstegangsfødende forberedes til fødsel av
erfarne jordmødre som er vant til å jobbe med fødsler.
De får vite at fødselen ikke vil ta mer enn ca 12
timer og at de vil kunne ha en fødselshjelper hos seg
gjennom hele forløpet. Induksjon bør absolutt unngås,
den fødende forklares betydningen av å avvente
spontan fødselsstart da det er av avgjørende betydning
at både livmor og cervix er modne for at fødselen
skal gå så raskt og komplikasjonsfritt som mulig. Den
fødende oppmuntres også for å oppnå raskest og mest
mulige komplikasjonsfrie fødsler til å klare seg uten
medikamentell smertelindring.
28
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
Kontinuerlig evaluering av virksomheten
Fødeavdelingens arbeid må være organisert slik
at de fødende får lik behandling uansett hvilken
tid på døgnet de føder. Felles retningslinjer for
diagnostisering av fødselsstart og håndtering av
langsom framgang og en til en omsorg skal være
kjent for alle og gjelde til enhver tid. Avdelingen skal
kontinuerlig evaluere virksomheten, ha oversikt over
sine resultater og se sitt forbedringspotensial.
Ved den nederlandske fødeavdelingen Proaktiv
konseptet kommer fra, har de ca 2000 fødsler pr år. De
har 6 prosent sectio hos para 0 mer enn 37 uker, med
et barn i hodeleie, inkludert dem som induseres. Total
sectioprosent er 13,3, vacum og tang 15 % induksjoner
12 % og epidural kun 9,9 %. Dette er resultater som
kan gjøre de fleste norske fødeavdelinger misunnelige!
Proaktiv konseptet står for en slags ”føre var”
tankegang; man fanger opp dem med dysfunksjonelt
riarbeid tidlig nok til å kunne korrigere problemet før
det har vokst seg for stort. Brukt med klokskap vil
dette gi mindre inngrep og komplikasjoner, mindre
fødselsangst og negative opplevelser, noe som er det
primære målet for alle som jobber med fødselshjelp,
uavhengig av om det dreier seg om fødsler hjemme, på
fødestuer eller sykehus.
Den første utfordringen til mange av dagens
jordmødre vil være å overvinne uviljen til å ta vannet.
Det er en utbredt misforståelse at amniotomi øker
risikoen for feilinnstilling og operative inngrep. Dette
har aldri vært vist ved forskning, derimot viser den
siste Cochrane review at risikoen for sectio blir noe
redusert når amniotomi brukes for å avhjelpe langsom
framgang (6). Den andre utfordringen er å vie gruppen
med treg fødselsstart mer oppmerksomhet enn de
blir gitt i dagens fødselsomsorg og identifisere hvilke
av disse som faktisk er i fødsel og trenger hjelp til å
komme videre!
Kilder:
1. Reuwer Paul, Bruise Hein og Franx Arie.
Proactive support of labor – the challenge of
Normal Childbirth Cambrigde University Press 2009
2. Nieminen K, Stephansson O, Ryding EL.
Women’s fear of childbirth and preference for
cesarean section-a cross sectional study at various
stages of pregnacy in Sweden Acta Obstst Gynecol
Scand, 2009;88(7):807-13
3. Hendricks CH, BrennerWE, Kraus G. Normal
cervical dilatation pattern in late pregnancy and
labor. Am. J Obstet Gynecol 1970;106:1065-82
4. Anim-Somuha M, Smyth R, Howell C. Epidural versus non epidural or no
analgesia in labour Cochrane database Syst Rewiev 2005; (4): CD000331
5. Sveaas Moen M, Tollefsrud S, Rosenberg M, Rolland R. Sykehuset Buskerud.
Lavrisikofødende ved en kvinneklinikk med differensiert fødetilbud hvordan føder de? Tidsskrift for Jordmødre, 02.11.2009
6. Wei S. et al Early amniotomi and early oxytocin for prevention of, or
therapy for delay in first stage spontaneous labour compared with routine
care. Cochrane Database Syst Rev, 2009
Tollbugata 35, 0157 Oslo
Telefon 21 02 33 72, Telefax 21 02 33 77
e-post [email protected]
Leder
Forhandlingssjef
Marit Heiberg
Telefon: 21 02 33 71
Mobil: 90 74 66 27
E-post: marit@
jordmorforeningen.no
Johan Peter Hougen
Telefon: 21 02 33 74
Mobil: 95 19 98 93
E-post: johan@
jordmorforeningen.no
Nestleder
Organisasjonskonsulent
Trude Thommesen
Mobil: 92 02 20 91
E-post:
trudethommesen@
mac.com
Fagkonsulent
Elisabeth Grimsrud
Telefon:21 02 33 75
Mobil:48 01 29 09
E-post: elisabeth@
jordmorforeningen.no
Sentralstyret
Marit Heiberg (leder)
[email protected]
Arnulf Øverlandsvei 125
0763 Oslo
Mobil: 90 74 66 27
Trude Thommesen
[email protected]
Rosenlundvn 8, 5146 Fyllingsdalen
Mobil: 92 02 20 91
Mari Landsverk Hagtvedt
[email protected]
Østersvn 7c, 3154 Tolvsrød
Mobil: 41 43 74 16
Unn Elin Dahlberg
[email protected]
Paul Fjermstadsveg 35 D,
7052 Trondheim
Mobil: 93 20 16 73
Katrine Syrdalen Egeberg
[email protected]
Sperrevigvn. 67,
4816 Kolbjørnsvik
Telefon arbeid: 37 01 32 39/
Mobil: 95 13 63 02
Inga Lill Lygre
[email protected]
Aslak Bolts gate 26 A,
2316 Hamar
Mobil: 41 24 79 24
Randi Cesilie Smehus Kringstad
[email protected]
Skjongneset, 6050 Valderøy
Telefon arbeid: 70 10 59 40
Mobil: 95 99 02 37
varamedlemmer
Kirsten Jørgensen
[email protected]
General Fleischersgt. 50 F,
9405 Harstad
Telefon arbeid: 77 01 52 90
Mobil: 90 53 79 17
Lena Henriksen
[email protected]
Einars vei 5, 0575 Oslo
Mobil: 90 06 84 85
fylkesledere
Fylkesleder i Akershus
Ragnhild Myrbø
Rudvegen 15 B,
2005 Rælingen
Mobil: 41 26 12 38
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Buskerud
Ann Elisabeth Hagen
Berberisvn. 19,
3408 TRANBY
E-post: [email protected]
Advokatfullmektig
Ellen Ekre Engh
Telefon: 21 02 33 78
Mobil: 93 40 49 57
E-post: ellen@
jordmorforeningen.no
Nina Bjerke Nilsen
Telefon: 21 02 33 72
E-post: nina@
jordmorforeningen.no
Redaktør
Eddy Grønset
Mobil: 90 50 61 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Aust-Agder
Kari Ann Jørdre
Sagvn. 17, 4824 BJORBEKK
E-post: Kari.Ann.Jordre@
grimstad.kommune.no
Fylkesleder i Nordland
Heidi Høwe
Lamarkvn 16A8400 Sortland
Mobil: 91 78 75 34
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Finnmark
Anne Sagen
Øvre Tollevikveien 106,
9511 Alta
Mobil: 92 08 32 81
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Nord-Trøndelag
Lise Bentzon
Gotås 7620 Skogn
Mobil: 48 25 21 48
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Hedmark
Hilde Bangstad
Hesteskoen 30, 2319 Hamar
Mobil: 92 06 37 21
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Hordaland
Norunn Solvang
Myrdalskogen 245, 5117 ULSET
Mobil: 93 20 72 56
E-post: norunn.solvang@
helse-bergen.no
Nestleder i Møre og Romsdal
Marianne Dalhaug
Porseveigen 7
6150 Ørsta
Mobil: 97 96 91 52
E-post: marianne.dalhaug@
helse-sunnmore.no
Fylkesleder i Sør-Trøndelag
Tone Selmer-Olsen
Eventyrvn. 34, 7056 RANHEIM
Mobil: 92 80 17 37
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Telemark
Hege Sortedal
Bergsvn. 104, 3960 Stathelle
Mobil: 99 46 67 10
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Oppland
Ellen Olasveen
2686 Lom
Telefon: 90 02 44 27
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Troms
Karen Andersen
Bodenhoffsvei 14, 9009 Tromsø
Mobil: 91 85 18 30
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Oslo
Lena Henriksen
Einars vei 5, 0575 Oslo
Telefon: 90 06 84 85
E-post:
[email protected]
Fylkesleder i Vest-Agder
Wenche Haaland
Grovikvn. 66, 4635 Kristiansand
Mobil: 95 81 88 50
E-post: wenche.haaland@
vennesla.kommune.no
Fylkesleder i Rogaland
Åshild Berg
Malthaugkroken 26,
4046 Hafrsfjord
Telefon: 51 59 31 55
Mobil: 99 61 01 50
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Vestfold
Nanette Loennechen
Mobil: 92 09 52 64
E-post: nanette.loennechen@
sykehuspartner.no
Fylkesleder i Sogn og Fjordane
Aud Jekteberg Nordpoll Håvik
6717 FLATRAKET
E-post: [email protected]
Fylkesleder i Østfold
Anne Horntvedt
Fluavn. 16, 1597 Moss
Mobil: 93 20 00 47
E-post: jmforeningenostfold@
gmail.com
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
29
Husk å svare
Klinikk Hammerfest
har ledig følgende stillinger
Jordmødre
Kombinert føde/barsel avdeling
• 3 faste 100% stillinger med tiltredelse snarest.
• 2 faste 75 % stillinger med tiltredelse snarest.
• Fast 80 % stilling med tiltredelse snarest.
Nærmere opplysninger ved avdelingsjordmor
Siv Heidi Pettersen, tlf. 78 42 15 11.
Vi minner om statlig nedskriving av studielån i
Statens lånekasse med 10% pr. år inntil kr 25.000,
samt særskilt skattefradrag og forhøyet barnetrygd
for arbeidstakere i Finnmark.
Fullstendig utlysingstekst finnes på
www.jobbnorge.no. Søknadsfrist: 4. juli 2010.
I henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort
selv om søkeren har anmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.
Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har om lag 9.500 tilsette som kvar dag har som mål å gje best muleg behandling og pleie til pasientane våre. Kvart år behandlar vi
nesten 600.000 pasientar og vi utdannar eit par tusen helsearbeidarar.
Forsking er vi viktig oppgåve, og vi er Noregs nest største medisinske forskingsmiljø. Vi har dessutan ei rekke kompetansesenter og spesialfunksjonar både på nasjonalt og
regionalt plan. Budsjettet vårt er på omlag 7,2 milliardar kroner.
Dei tilsette er den viktigaste ressursen vår. Vi arbeider for å knytte til oss dei beste fagfolka og vil legge til rette for at alle tilsette skal trivast og yte sitt beste.
Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus søkjer:
Klinikkdirektør
Kvinneklinikken er ei av Nordens største spesialavdelingar for fødselshjelp og kvinnesjukdommar.
Klinikken har eit budsjett på 280 millionar kroner med 320 årsverk.
Kvinneklinikken består av:
• Fødeseksjon med fokus på svangerskap, fødsel og barseltid
• Gynekologisk seksjon som gjennomfører utredning, behandling og kontroll av kvinner med ulike
gynekologiske sjukdommar/problem
• Kvinneklinikken har utstrakt forskingsaktivitet. Sjukehus- og universitetsfunksjonen innan klinikkens
fagområde er godt integrerte i kvarandre.
Det er viktig at klinkkdirektøren er opptatt av leiarskap og evner å få fram ei leiargruppe med rett
kompetanse innan fag og leiing for å nå dei måla som blir sett. Klinkkdirektør rapporterer til
administrerande direktør Stener Kvinnsland.
For spørsmål og meir informasjon kontakt
Rekrutteringsansvarleg Tove Huse Bjerkevoll, telefon +47 48 07 38 34
Referansenummer: 665305763
Søknadsfrist: 30.06.2010
For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no
30
Tidsskrift for jordmødre nr 5 2010
Jobbnorge.no
Dnjs fagkonsulent Elisabeth Grimsrud oppfordrer
de som ikke har svart på Dnjs arbeidsmiljøundersøkelse om å gjøre det. – Alle Dnjs
yrkesaktive medlemmer skal ha fått tilsendt
invitasjon til å besvare undersøkelsen med epost,
og hvis du ikke har mottatt forespørselen skyldes
det høyst sannsynlig at du står oppført med
feil epostadresse i vårt medlemsregister. Alle
medlemmer kan sjekke dette selv ved å logge
seg inn på sine egne sider via nettstedet www.
jordmorforeningen.no, sier Grimsrud.
– Resultatene fra undersøkelsen vil vi bruke
knyttet til vårt arbeid med å bedre fødetilbudet,
styrke jordmødres rettigheter i forhold til for
eksempel ufrivillig deltid og avdekke om det er
andre forhold knyttet til jordmors arbeidsmiljø Dnj
bør arbeide med, sier Elisabeth Grimsrud.
Tidsskriftet fra gamle dager
Tidsskrift for jordmødre, april 1914
Fødsel i flytlappens telt
Redigert og kommentert av
Elisabeth Grimsrud
I Tidsskrift for jordmødre fra april
1914, skildrer jordmor Dorthea
Efraimsen fra Badderen en
hendelse som fant sted på fjellet
på høstparten 1913. Hun ble hentet om morgenen av
en ”lappegutt” som trengte hjelp til stemoren som
hadde født på fjellet og nå var meget dårlig fordi alt
ikke var kommet ut. Sameflokken hadde vært på vei
til vinterplassen sin i Kautokeino da kvinnen hadde
fått rier. Mannen, kona som skulle føde, stesønnen
og en gammel hjelpekone hadde da måttet slå leir på
fjellet, mens resten av flokken hadde dratt videre.
Etter to døgn i fødsel hadde samekvinnen født et dødt
barn, og lå nå på andre døgnet uten at etterbyrden
var kommet ut og var meget dårlig! Jordmor Dorthea
gikk inn i teltet, hvor røyken fra bålet holdt på å ta
pusten og synet fra henne. ”Over baalet hang en
kobberkjele med rent vand, og dette oplivet noget
mit dypt sunkne mot.” Barselkvinnen befant seg
bak et forheng, som laget et eget rom i teltet. ”Inde
i aapningen av denne sæk laa barselskvinden paa
selve jorden med nogen birkeris og et renskind under
sig. Ved fotenden av hendes leie laa det døde barn
indtullet i en svart vadmelsfille.” Kvinnen var en 33 år
gammel førstegangsfødende, og barnet var en kraftig,
fullbåren gutt som var født i seteleie og som hadde
dødd ved forløsning av hodet. Kvinnen virket i følge
Dorthea ikke svært medtatt, alt tatt i betraktning,
men mer engstelig over det uvanlige at etterbyrden
ikke hadde kommet ut og ”muligens frygt for hva den
fremmede norske jordmor nu kunne ville foreta med
hende.” Kvinnen lå på et ulltørkle som var lagt i en
fast knute, og til dette var navlesnoren bundet med
en trå. Det så ikke ut til å være mye blødning. Dorthea
antok at morkaken lå i livmorhalsen eller skjeden,
og at smertene kvinnen hadde hatt om natten hadde
vært rier for å drive den ut. Dorthea gikk i gang med
å vaske og desinfisere seg og forsøkte med et trykk på
fundus samtidig med et lett drag i navlesnora, som
da røk. ”Efter fornyet sublimatbørstning bragte jeg
to fingre op i skeden, og følte der moderkagen. Ved
at trykke livmoderen ned med den anden haand fik
jeg pekefingeren op om kanten av m.k. og trukket
den fram. Den var liten, blodløs og sammenskrumpet,
men den lugtet ikke. Hvor var nu de rene stiklakener?”
Dorthea vasket og skiftet tørt og rent under kvinnen
etter beste evne og med de midler hun hadde til rådighet
og barselkvinnen følte seg vel etterpå, påpeker hun.
”Efter at ha nydt en kop svart kaffe med
renosteskiver i som fløte til min medbragte niste, tok
jeg paa hjemveien”. Noen dager etter ble Dorthea
oppsøkt igjen, fordi barselkvinnen klaget over spente
bryst, kvalme og apetittløshet. Dette ble løst ved at
mannen fikk med en porsjon senneste samt beskjed
om at den gamle hjelpekonen fikk hjelpe henne med
å få tømt brystene. Fire dager senere kom mannen på
nytt, og ville gjerne ha mer av ”den gode medicinen”,
da kona hadde problemer med avføringen; bortsett fra
det var hun frisk og rask.
Dorthea påpeker i beretningen sin at barnet nok
hadde levd om samekvinnen hadde fått kyndig og
kvalifisert fødselshjelp, og det må jeg gi henne rett
i. Det er altså ikke så forferdelig lenge siden norske
kvinner fødte under svært enkle forhold, uten
kvalifisert hjelp! Paradokset er at mange steder i
verden er det slik fremdeles…
Tidsskrift
Tidsskriftfor
forjordmødre
jordmødrenr
nr95 2009
2010
31
SC A Pro du c ts A B
Fo rsma n & B o de n fo rs
Den norske jordmorforening
Tollbugaten 35
0157 Oslo
ENDELIG! LIBERO MED SVANEMERKING
FOR DE ALLER MINSTE.
SVANEN FINNES PÅ STØRRELSENE 1, 2 OG 3. LES MER PÅ LIBERO.NO