1. No category

2013
| fredag 1. februar | fp-dag.uib.no
Forord
Velkommen!
Det er igjen en stor glede å
ønske dere alle velkommen
til Faglig-pedagogisk dag
ved Universitetet i Bergen.
Tradisjonen tro kan vi også
denne gang tilby dere et
spennende og særdeles
innholdsrikt program. Med
nærmere 80 ulike foredrag
Kuvvet Atakan
tar vi sikte på å vise dere
spennvidden i den forskningen som foregår hos
oss, et program som med all tydelighet viser at
UiB er i fremste rekke på mange fronter, nasjonalt
som internasjonalt. I år kan vi blant annet tilby
foredrag om fornybar energi, om barn som
rettighetsbærere, hvordan frelse verden med
Melodi Grand Prix, om det mystiske Higgsbosonet,
om dynamisk geometriverktøy i matematikk,
listen – verdens mest utbredte teksttype, om
mat som arena for politisk ansvar og modning,
om elektronisk litteratur og digital kunst, om
smeltende is og økende havnivå og hva slags
leger ønsker vi – om utdanning av leger. Og
selvsagt skal vi delta med innlegg i jubileumsåret
for kvinnestemmeretten.
dele sin nyeste forskning og kunnskap med et
nysgjerrig og kompetent publikum, her kan de
få de gode spørsmålene og den gode samtalen
med entusiastiske deltakere. Slik skal det være!
Faglig-pedagogisk dag er også en anledning for
UiB til å styrke samarbeidet med skoleverket. Vi
er avhengige av en god dialog oss i mellom på
flere områder. Det er skolene som skal ta i mot og
veilede våre studenter til praksis i den praktiskpedagogiske delen av lektorutdanningen – og
dermed introdusere mulige framtidige kolleger
til en viktig og spennende arbeidsplass. I den
nye rammeplanen for lærerutdanning som nylig
har vært ute på høring er det tatt til orde for en
styrking av kravene til den praktisk-pedagogiske
utdanningen, noe som vil utfordre både studenter og veiledere. Samtidig tas det til orde
for et mer systematisk grunnlag for lærernes
yrkesutøvelse og kompetanseutvikling. Også
her er vi avhengige av å spille på lag med dere,
gjennom de tilbudene som gis gjennom våre
etter- og videreutdanningstjenester, som dere
som brukere responderer på. Faglig-pedagogisk
dag er en del av denne dialogen.
Dette er bare noen tilfeldige smakebiter, fristelsene i årets program er mange! Utfordringen for
dere som deltar blir selvsagt å planlegge dagen
for et størst mulig utbytte.
Men først og fremst handler Faglig-pedagogisk
dag om å møtes og snakke sammen. Jeg håper
dere alle får mye godt faglig påfyll, fine opplevelser og gode samtaler med kolleger så vel som
med våre lærere.
Det er svært avgjørende for UiB å opprettholde
og styrke Faglig-pedagogisk dag, og med over
tjue års fartstid håper vi at det også er blitt en
viktig tradisjon for dere som deltar. For oss er det
i alle fall en svært verdifull arena for å møte dere i
skoleverket ansikt til ansikt, og tilbakemeldingene
fra våre forskere er entydig positive; dette er
en dag de gjerne vil være med på! Her kan de
2013
Ha en fin Faglig-pedagogisk fredag!!
Kuvvet Atakan
Viserektor for utdanning
3
2013
Praktisk informasjon
Fagleg-pedagogisk dag er eitt døme på UiB si
verksemd retta mot skoleverket. Denne dagen
blei første gong arrangert i 1992, og er eit
samarbeid med Hordaland fylkeskommune og
Utdanningsforbundet. Forord........................................................................................... 3
i gang som oppdrag frå kommunar, direktorat
og/eller departement.
Vidareutdanningstilboda er i hovudsak deltids­
studium der undervisninga er lagt spesielt til
rette for folk i full jobb, til dømes som fjernundervisning, nettbasert undervisning eller med
undervisning på samlingar på alt frå ein dag
til ei veke.
Skoleverket, og særleg lærarane, er viktige
målgrupper også for ei lang rekkje vidareutdanningstilbod ved UiB. Mange av tilboda vender seg
til den einskilde læraren, medan andre er komne
Informasjon om vidareutdanningstilboda ved
UiB finn du på: via.uib.no
Velkomen til Universitetet i Bergen!
Innhald
Praktisk informasjon............................................................... 5
Det humanistiske fakultet ................................................... 6
Det juridiske fakultet .......................................................... 16
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ........... 17
Det medisinsk-odontologiske fakultet ......................... 24
Det psykologiske fakultet ..................................................25
er en fagforening for akademikere i mange yrker
Våre primære oppgaver er:
Læremiddelutstillinga: 09:00–15:00
Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1
Det samfunnsvitenskapelige fakultet ...........................28
Studieadministrativ avdeling............................................30
Bergens Sjøfartsmuseum ................................................... 31
Norsk Lektorlag
Fagforelesingar: 09:15–15:00
Oversyn over tilbod frå institutt,
museum og senter finn du på dei
neste sidene. Foreles­ingane er opne
og gratis. Fleire fagmiljø kan gi forelesingar innanfor same fagområde.
Les difor alle tilboda.
Uni Rokkansenteret .............................................................. 31
Andre forelesere .................................................................... 32
Praktisk informasjon:
Vi vil gjere det vi kan for å skaffe
alternative forelesingar for dei som
måtte bli avlyste.
Endringar blir kunngjort på internettsida: http://fp-dag.uib.no
NLA, HSH og HiB i samarbeid med GNIST.................... 33
Firmapresentasjoner............................................................. 35
Læremiddelutstilling............................................................ 37
Oversyn over forelesingsstader og
opningstider i kantinene finn du
bakarst i programmet.
IMP kommunikasjon 12/12 | Sviggum, Framsidefoto: Shutterstock,
S
koleverket har i ei årrekkje stått sentralt i den samfunnsretta aktiviteten
til Universitetet i Bergen (UiB). Dette har da også vore nedfelt og tydeleg
prioritert i dei strategiske planane for UiB. I Strategi 2011–2015 står
det slik: «En særlig forpliktelse ligger i å gi etterutdanning til skoleverket og til
kandidater med universitetsutdanning.»
• å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
• å være en pådriver i utdanningspolitiske spørsmål
Sekretariat:
• å arbeide for å heve det faglige nivået i norsk skole
Kari Sørstrømmen
Kristen Meling
• å sikre høyt faglig nivå på akademisk utdanning
[email protected]
Tlf.: 55 58 20 40 / 55 58 33 07
[email protected]
Tlf. 55 33 21 54 / 930 35 770
Senter for etter- og vidareutdanning ( SEVU ),
Universitetet i Bergen, Postboks 7800,
5020 Bergen
IMP Kommunikasjon
Vestre Torggate 1
5015 Bergen
Akersgata 41, 0158 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
Faks: 24 15 50 01
E-post: [email protected]
Nettside: www.norsklektorlag.no
2013
I samarbeid med representanter for dei ulike fakulteta.
4
5
2013
Det humanistiske fakultet
Griegakademiet – Institutt for musikk
12:15–14:00
G. Sævigs Sal
Griegakademiet, Lars
Hilles gt. 3
11:15–12:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
Førstelektor Steinar Sætre
Religionens materialitet. Sjiaislamsk kultur i Norge
12:15–13:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
09:15–10:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
I tillegg til tekstlige studier av religion utgjør ritualer, daglige aktiviteter, bilder, objekter, rom og kropp viktige kilder i studiet av religion og religiøsitet.
Basert på etnografiske studier i Norge, diskuterer dette foredraget hvordan
sjiaislamsk historie og verdier formidles, og troen oppleves gjennom den
materielle kulturen.
Postdoktor Ingvild Flaskerud
Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix
Fra Hallelujah til Hard rock hallelujah, Melodi Grand Prix har nok av eksempler på at religion brukes i verdens mest populære sangkonkurranse. Både
Gud, Allah og en helliggjort prinsesse Diana er blitt hyllet fra grandprixscenen. Men hva skjer med de religiøse uttrykkene i en sang når den samtidig
skal være både kul og overdådig, topp moderne og ikke-for-alternativ, ektefølt og akkurat passe klisjéfylt, familievennlig og selvfølgelig homovennlig
nok til ikke å støte Eurovisjonens mest trofaste kjernepublikum?
Foredraget tar for seg korleis kjende bildeframstillingar av Jesus er blitt tatt
i bruk som modell for bildeframstillinger i sjia-islam, av m.a. Muhammad.
Førsteamanuensis Richard Natvig
Om dikting i ord og toner
Med utgangspunkt i tonesatt norsk lyrikk drøftes hvorvidt musikken styrker
eller svekker budskapet i teksten. Presentasjonen vil også ta opp denne
problemstillingen i forhold til undervisning i videregående skole.
Frå Jesus til Muhammad: Bildelån på tvers av
religionar
Partnervold mot menn – en presentasjon av et
prosjekt
11:15–12:00
Auditorium E
Sydneshaugen skole
I mange tiår har det vært forsket på menns partnervold mot kvinner. I
denne presentasjonen vil det fokuseres på partnervold mot menn, et lite
omtalt og lite utforsket tema. Prosjektet er hovedsakelig basert på intervjuer med voldsutsatte menn.
Professor Tove Ingebjørg Fjell
Professor Dag Øistein Endsjø
Nedre Nygårdsgaten – Bergens bakgård
Fra «sameksistens til samhandling»
Listen. Verdens eldste religiøse genre?
10:15–11:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
«Brød, juice, ris, yoghurt, fisk, epler» – en typisk handleliste. Handlelister,
forrådslister, klasselister, ti på topplister, premielister, innstillingslister,
kongerekker, lister over falne, helgenlister, englelister, omenkataloger, lister
over forbudte handlinger, gudelister. Hvis vi arbeider oss bakover i historien, finner vi til alle tider og på alle steder en av verdens eldste og mest
utbredte teksttyper, nemlig listen. Lister er ofte de kjedeligste delene av
en tekst, som mange av oss hopper over for å komme videre i fortellingen.
En liste er nemlig ikke en fortelling, eller, er den det? Og hvordan skal vi få
kick av lister, eller snarere, hvem får et kick av hvilke lister? Listen er en av
verdens eldste religiøse genre. I denne forelesningen vil noen av dens hemmeligheter bli avslørt.
12:15–13:00
Auditorium Q
Sydneshaugen skole
Nygårdsggaten – en gate som har både glede og frustrasjoner. En gate som
er i endring på flere måter. Fra historisk sett å ha vært en gate for arbeiderklassen med småhandel og noe industri, til å bli en multikulturell gate for
etablering av ulike kulturelle, handelsmessige og religiøse virksomheter,
samt andre aktiviteter. Nygårdsgaten er blitt en bergensk bygate med et
globalt preg, men den har fortsatt beholdt sin egenart og noe beskjedne
fremtoning. Hvordan virker endringene inn på beboerne; både på dem som
har bodd her i lang tid, før dens etniske preg og dem som er kommet til i
nyere tid.
Førsteamanuensis Haci Akman
Professor Ingvild Sælid Gilhus
2013
6
7
2013
Tid for globalhistorie?
14:15–15:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF)
Mens læreplanene legger vekt på kulturelt mangfold, og de fleste skoleklasser har elever med bakgrunn fra alle verdenshjørner, er historiefaget
fortsatt langt på veg preget av eurosentriske narrativ. I denne forelesningen
skal vi bruke eksempler fra eldre historie, til å diskutere hvordan vi kan formidle faget med hele verden som ramme.
Postdoktor Eivind Heldaas Seland
Filosofi og allmenndanning
13:15–14:00
Auditorium A
Sydneshaugen skole
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap – Historie
Førstelektor Hans Marius Hansteen
Demokratiets røtter
10:15–12:00
Auditorium R
Sydneshaugen skole
Det første demokratiet oppsto i Athen for over 2500 år siden, men det går
ingen rett linje mellom det athenske demokratiet og moderne demokratier.
I forelesningen blir demokratiets brokete arv og problematiske aspekter
drøftet.
Institutt for fremmedspråk
Primo Levis humanisme
Førsteamanuensis Ingvar Mæhle
10:15–11:00
Auditorium E
Sydneshaugen skole
Tidligere UiB-student?
Del dine erfaringer fra arbeidslivet med gamle og nåværende studenter, bli
invitert til gjensynstreff med ditt gamle fagmiljø, motta nyhetsbrev og få
tilbud om faglig oppdatering!
Gå inn på:
alumni.uib.no
registrer deg i dag.
UiB Alumni
8
Primo Levi skildret sine erfaringer i Auschwitz i romanen «Hvis dette er et
menneske» (1947), en dypt rystende rasjonell analyse av hvordan konsentrasjonsleirene fratok fangene deres menneskelighet. Levis forfatterskap
omfatter mange verk, blant disse er essaysamlingen De druknede og de
reddede (1986) hvor Levi drøfter utryddelsesleirenes «grå sone». Levis
beskrivelse av livsvilkårene i Auschwitz er analytiske og usentimentale,
leiren beskrives som et laboratorium. Denne stilen blir ofte sett i lys av hans
naturvitenskapelige forankring: Levi var kjemiker av yrke. Forelesningen vil
være en presentasjon av Levis forfatterskap, med særlig fokus på hans spørring etter det menneskeliges vesen.
Førsteamanuensis Margareth Hagen
Fremmedspråkslæreren som forsker i eget klasserom
Hvis du har tatt din utdannelse ved Universitetet i Bergen er du
en av våre alumner, og da vil vi ha deg med i nettverket vårt.
2013
Kva rolle kan filosofien spela i allmenndanninga? Svaret på dette spørsmålet heng saman med kva oppfatning ein har både av filosofi og av danning.
Førelesinga presenterer ein didaktisk modell for samanhengen mellom
filosofi som dugleik, kunnskapsområde og personleg utviklingsfaktor.
Bakgrunnen er den nye plassen filosofi har fått i norsk skule – både i fellesfaga Religion, livssyn og etikk (grunnskulen), Religion og etikk (vidaregåande skule) og i programfaget Historie og filosofi.
13:15–15:00
Auditorium 4
Jusbygget
Ny innsikt om fremmedspråkslæring og fremmedspråksundervisning bør i
større grad komme fra lærerne selv. Men hvordan kan læreren gå frem for
å forske i eget klasserom og hvordan skal man i det hele tatt få tid til det?
Førsteamanuensis Åsta Haukås gir i første del av foredraget en innføring
i fremgangsmåter for forskning i klasserommet. Hun drøfter dessuten
utfordringer læreren kan møte på underveis og foreslår ulike løsningsforslag. I foredragets andre del presenterer lektor Linda Marie Borlaug sitt
forskningsprosjekt om skrivestrategier i tyskklasserommet. Hun fokuserer
først og fremst på selve forskningsprosessen og på hvordan prosjektet har
utviklet henne som lærer.
Førsteamanuensis Åsta Haukås
Lektor Linda Marie Borlaug
9
2013
Institutt for fremmedspråk – Fransk
Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier
Le discours rapporté dans tous ses états
09:15–11:00
Seminarrom K
Sydneshaugen skole
Hvorfor siterer vi? Hva tjener det til å gjengi andres tale, og hvordan gjør vi
det? Hvorfor gjengir vi av og til bare deler av andres utsagn, som i « Marie
est venue avec ‘ son grand amour ’ » ? I denne sesjonen presenterer vi de
vanligste typene for gjengitt tale (discours rapporté) i fransk, og sammen­
ligner med engelsk og norsk sitatbruk. Vi henter eksempler fra skjønn­
litteratur, sakprosa og medietekster. Presentasjonen vil holdes på fransk.
Språkhistorie ovenfra og nedenfra
11:15–13:00
Auditorium B
Sydneshaugen skole
Postdoktor Agnete Nesse, Professor Helge Sandøy
Professor Kjersti Fløttum
Dr. Øyvind Gjerstad
Forsker Anje Müller Gjesdal
PhD-kandidat, IF, Anders A. Didriksen
La négociation didactique en classe de langue
13:15 –15:00
Seminarrom K
Sydneshaugen skole
Le système scolaire camerounais connait la réalité du grand groupe avec
des classes très hétérogènes. Ce projet de recherche vise à décrire et analyser les mécanismes de négociation mis en place par les acteurs de la scène
pédagogique pour négocier le savoir. La négociation linguistique part
de l’idée selon laquelle tout échange est une négociation dont le but est
pour les interlocuteurs de parvenir à une entente. Dans le cadre didactique
il est question que les interlocuteurs évoluent ensemble, au travers des
échanges verbaux, d’une idée A à B.
Muligheter med språkteknologi
12:15–13:00
Seminarrom K
Sydneshaugen skole
Rom for språk. Språkval blant unge nynorskbrukarar
Institutt for fremmedspråk – Seksjon for engelsk
13:15–14:00
Auditorium E
Sydneshaugen skole
Norwegian learners of English are known to overuse the English progressive aspect (e.g. He is running). This lecture presents results from a project
that tracks the development of this structure across age groups in both
Norwegian learners and their native-speaker peers. How different is their
usage? Do these differences persist with age and increased proficiency?
Universitetslektor Stephanie Hazel Wold
Språkteknologi er ulike dataprogrammer som gjør det mulig å behandle
menneskelig språk, og brukes ofte i dagliglivet, enten det er stavekontroll
i tekstbehandlingsprogrammer, GPS-system i bilen eller talekommandoer
på smart-telefonen. I dette foredraget presenterer forskergruppen LaMoRe
(Language Models and Resources) språkteknologisk forskning som pågår
ved Universitetet i Bergen. Vi vil blant annet vise hvordan store tekstsamlinger kan brukes til å forske på norsk språk, og demonstrere dataprogrammer
som hjelper elever med lese- og skrivevansker.
Professord Koenraad De Smedt, Forsker Gunn Inger Lyse Samdal,
Forsker Anje Müller Gjesdal
Stipendiat Blandine Tamelo Tindo
The English progressive aspect in Norwegian
learner language
Moderne språkhistorieskriving interesserer seg for språkforandringer som
kommer både «ovenfra», fra samfunnets overklasse, og «nedenfra», fra vanlige folk. Dette betyr at skrift (og seinere tale) fra alle lag av befolkningen
skal med i Norsk språkhistorie. Vi ser på hvordan dette er mulig.
13:15–15:00
Auditorium B
Sydneshaugen skole
Vi skal presentere eit prosjekt som framleis er under utvikling, og som handlar
om det språklege spelerommet til unge nynorskbrukarar. Bakgrunnen for prosjektet er at unge nynorskbrukarar som lever i språklege brytingsområde, må
gjere fleire språkval mellom nynorsk og bokmål. Desse språkvala vert gjorde i
ulike kontekstar knytte til bl.a. domene, sjanger og medium. Utfallet av språkvala ymsar, men ein klår tendens er at mange går over frå nynorsk til bokmål.
Samtidig er det fleire som vekslar mellom nynorsk og bokmål, medan andre
held på nynorsken i alle situasjonar. Her er det med andre ord ulike former
for språkleg praksis innanfor eit faktisk eksisterande språkleg mangfald. Vi vil
presentere nokre måtar å analysere språkval på ved å identifisere ulike typar
tekstar, skrivesamanhengar og kontekstar, og gå inn på dei strategiske vurderingane og vala som unge nynorskbrukarar gjer når dei navigerer språkleg.
Vi vil òg presentere ulike typar nynorskbrukarar, bl.a. unge innvandrarar og
korleis dei agerer i høve til det språklege mangfaldet dei har rundt seg. Sidan
skulen utgjer eit felles referansepunkt for ungdom, vil prosjektet vere skuleretta. I innlegga vil vi presentere bakgrunnen for prosjektet, gå inn på ulike
forskingsspørsmål og løysingsmåtar, og kome med nokre overraskingar.
Førsteamanuensis Endre Brunstad, Stipendiat Edit Bugge,
Universitetslektor Ann-Kristin Helland Gujord
2013
10
11
2013
Ordbøker som språkleg ressurs i undervisninga
12:15–13:00
Auditorium E
Sydneshaugen skole
Med utgangspunkt i den nye nordiske nettordboka ISLEX (www.islex.
no) ser vi på korleis ei moderne ordbok kan vere så mykje meir enn eit
hjelpemiddel ved tekstproduksjon. Foredraget vil også innehalde ein presentasjon av ISLEX, ei digital ordbok som går frå islandsk til norsk (bokmål
og nynorsk), svensk, dansk og færøysk. Bak står forskingsinstitusjonar i dei
respektive landa, og ordboka er difor gratis å bruke.
Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Digital kultur
Digitale sjangrer:
elektronisk litteratur og digital kunst
Nordisk elektronisk litteratur: fortelling og
poesi på nettet
Forskar Margunn Rauset
09:15–10:00
Auditorium D
Sydneshaugen skole
Namneforsking
Namn og identitet
09:15–10:00
Auditorium Q
Sydneshaugen skole
10:15–11:00
Auditorium Q
Sydneshaugen skole
11:15–12:00
Auditorium Q
Sydneshaugen skole
Den eg er, den vi er, den andre seier eg er. Førenamn, etternamn, kallenamn, stadnamn, varemerke.
Professor Jill Walker Rettberg
Førsteamanuensis Ivar Utne
Professor Gunnstein Akselberg
Electronic Literature: A selection of international works
Klang i personnamn og i andre namn
Om lydar i namn før og no. Og er klang berre lyd?
Førsteamanuensis Ivar Utne
Stadnamn i Bergen
Hva skjer med skjønnlitteraturen når mer og mer av vår lesing og skriving
foregår elektronisk? Denne forelesningen gir en innføring i elektronisk
litteratur i Norden: hypertekster, kinetisk poesi, generative tekster og
multimodale fortellinger. Målet er å gjøre publikum fortrolig med et utvalg
verk som kan brukes i norskundervisning og fortelle om innfallsvinkler for å
forstå slike verk.
10:15–11:00
Auditorium D
Sydneshaugen skole
Professor Gunnstein Akselberg
Electronic literature refers to works with important literary aspects that
take advantage of the capabilities and contexts provided by the standalone or networked computer. In this lecture, two specialists in the field will
showcase a selection of works and discuss how they can be interpreted.
Scott Rettberg is an Associate Professor of Digital Culture, and both researches and writes works of electronic literature. Leonardo Flores is a visiting
Fulbright Scholar from the University of Puerto Rico, and writes daily
reviews of electronic literature at I <3 E-poetry.
Førsteamanuensis Scott Rettberg
Fulbright Scholar / Associate Professor Leonardo Flores
Den undervurderte Bjørnson
12:15–13:00
Auditorium D
Sydneshaugen skole
Etter krigen har Bjørnson gradvis blitt lest, spilt og diskutert mindre enn
før. Forelesningene forsøker å forklare hvorfor og spør om denne Bjørnsonglemselen har vært rett og rimelig.
Professor Erik Bjerck Hagen
13:15–14:00
Auditorium D
Sydneshaugen skole
2013
Kunst til å ta og føle på: haptisk, digital kunst
Hvorfor glemte vi Bjørnson?
Hvor god er Bjørnson?
11:15–12:00
Auditorium D
Sydneshaugen skole
Hva skjer med digital kunst når datamaskinene kan ta i bruk alle våre
sanser, og ikke bare vise oss tekst og bilder på en skjerm? Når vi kan ta på
den digitale kunsten og delta med hele kroppen, slik at vi kan kjenne på
informasjon og estetikk som mer enn visuelle fenomener? I denne forelesningen vises eksempler på haptiske kunstverk og kryssmodal interaktiv
kunst. Foreleseren arbeider nå med en doktorgrad på temaet, og har bred
erfaring fra det bergenske miljøet for elektronisk kunst.
Stipendiat Elisabeth Nesheim
Førstelektor Frode Helmich Pedersen
12
13
2013
Kurs: Å bruke ELMCIPs kunnskapsbase i elektronisk
litteratur i undervisningen
12:15–14:00
Rom 265
HF-bygget
ELMCIP Electronic Literature Knowledge Base er en database over elektronisk litteratur med krysslenket informasjon om skjønnlitterære verk i feltet,
om artikler og anmeldinger om verk, om forfattere, konferanser, læringsressurser, undervisningsopplegg og mer. I dette kurset får deltagere erfaring
med å bruke databasen i planlegging av undervisning og i selve undervisningen, både som oppslagsverk og et kollaborativt redigert plattform for
læring. Kunnskapsbasen for elektronisk litteratur er åpent tilgjengelig på
http://elmcip.net/knowledgebase
Stipendiat Patricia Tomaszek
Førsteamanuensis Scott Rettberg
Professor Jill Walker Rettberg
Nedslag i nordisk litteratur
09:15–10:00
Lite auditorium
SV-bygget
10:15–11:00
Lite auditorium
SV-bygget
De første humanistene dukker opp i Italia på 1300-tallet, og under renessansen i det påfølgende århundret spiller de en avgjørende rolle. Hvem var
de, hva ville de og hvilken betydning fikk de?
12:15–13:00
Lite auditorium
SV-bygget
Førsteamanuensis Gjert Vestrheim
Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Nordisk
13:15–14:00
Lite auditorium
SV-bygget
09:15–11:00
Auditorium B
Sydneshaugen skole
August Strindbergs «Fordringsägare» (1888):
Kampen mellom hjernene
Forelesning i anledning Strindberg-jubileet.
Førsteamanuensis Pål Bjørby
Arbeidarlitteratur: av, for eller om arbeidaren?
Med Kristoffer Uppdal som eksempel.
Stipendiat Ingrid Mathisen
Mellom sjangrenes, kvinnekjønnets og
«Ørkengudens» lover
Mannen i teksten og teksten i mannen i Dag Solstads roman Professor
Andersens natt (1996).
Universitetslektor Ingrid Nymoen
Det sosiale språket
Språk foregår alltid i et sosialt rom. Dette sosiale rommet påvirker både
språket i seg selv og de oppfatningene vi har om det. På denne måten er
språk et sosialt fenomen, som både opprettholdes og endres av samfunnet
det er en del av. Forskere og masterstudenter fra fagmiljøet i sosiolingvistikk inviterer dere til et uformelt møte med ny og spennende forskning
om talemålet i Norge i et sosialt perspektiv. På menyen står blant annet
sammenfallet at sj- og kj-lyd, dialektforskjeller i Bergen, dialektendringer på
Vestlandet og holdninger til dialekter.
Forelesningen er en markering av at det i 2013 er 130 år siden
Bondestudentar (1883) kom ut. Resepsjonshistorie, universitetshistorie,
dannelse, ironibruk og plassering i Garborgs forfatterskap vil være sentrale
temaer.
Professor Eivind Tjønneland
Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier – Gresk og latin
09:15–10:00
Auditorium R
Sydneshaugen skole
Førsteamanuensis Heming Gujord
Om Arne Garborgs «Bondestudentar»
11:15–12:00
Lite auditorium
SV-bygget
Humanistene
Analyse av sammensatt tekst – just go ahead and do it!
Wergelands dikt «Kvinderne paa Kirkegaarden»
14:15–15:00
Lite auditorium
SV-bygget
Wergeland om død, religion og toleranse. Forelesningen vil kommentere,
kontekstualisere og i det hele tatt lese seg langsomt gjennom dette fantastiske diktet som burde egne seg godt i undervisningssammenheng.
Førsteamanuensis Jørgen Magnus Sejersted
Doktorgradsstipendiat Randi Neteland
Professor Helge Sandøy
2013
14
15
2013
Det juridiske fakultet
Bevis og fortellinger i straffesaker
09:15–10:00
Auditorium 3
Jusbygget
I straffesaker skal retten vurdere om bevisene i saken er sterke nok til at den
som er tiltalt, kan domfelles. Hvis tiltalte ikke tilstår, vil dommerne vanligvis
måtte forholde seg til ulike versjoner av hendelsesforløpet. Slike fortellinger
om hva som angivelig skjedde, vil i praksis være styrende for bevisbedømmelsen. Foredraget belyser forholdet mellom bevis og fortellinger i straffesaker, med bruk av eksempler fra rettssaker i Norge.
Førsteamanuensis Eivind Kolflaath
10:15–11:00
Auditorium 3
Jusbygget
Skolelaboratoriet i realfag
Lær deg å bruke «Kart i skolen» i praksis
13:15–15:00
Undervisningsrom
124
Sydneshaugen skole
Et verksted der deltakerene selv får prøve ut http://kartiskolen.no/
Kart i skolen er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. Du
finner data fra mange offentlige etater, forskningsmiljøer og data spesielt
tilrettelagt for skolen. Tre veiledere vil delta på verkstedet, slik at deltakerene får forslag til bruk av Kart i skolen tilpasset ulike fag/trinn. Det blir også
fokus på hvordan elevene selv kan bruke verktøyet.
Overingeniør Ole Edvard Grov
Seniorrådgiver Frede Thorsheim
Førstekonsulent Olaug Vetti Kvam
Hvem eier vannet?
Om konflikter og samarbeid om internasjonale elver.
Stipendiat Julie Gjørtz Howden
Norske bygdemagasin på 1700- og 1800-talet
11:15–12:00
Auditorium 3
Jusbygget
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Bygdemagasina hadde ein viktig samfunnsfunksjon ved at bøndene kunne
låne såkorn om våren som dei gav attende om hausten – med renter.
Overskotet gjekk ofte til dei fattige og trengande i soknet. Mot midten av
1800-talet vart styringa underlagd formannskapet og fekk dermed ei viktig
rolle i lokaldemokratiet. Med tida vart verdien av bygdemagasina realisert,
og dette utgjorde startkapitalen for ein stor del av dagens sparebankar.
Dette føredraget held fokus på lovgjevars rolle ved framveksten av bygdemagasina, og vidare korleis dei vart ein viktig del av det norske statsapparatet utover 1800-talet.
Univesitetslektor Lars Kvestad
Geofysisk institutt
Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i
klasserommet
12:15–13:00
Auditorium 1
Jusbygget
Atmosfæren og havets sirkulasjon kan synes komplisert og er gjerne alt
annet enn intuitiv. For å underbygge hva naturen gjør og teorien sier
om den grunnleggende fysikken i atmosfære og hav, samt illustrasjon av
noen sentrale prosesser i luft og vann, inkluderer introduksjonsfagene ved
Geofysisk institutt noen små og et par større laboratorieeksperimenter.
Flere av eksperimentene kan gjennomføres i et klasserom med enkle hjelpemidler. Et knippe eksempler vil bli presentert med vann, is, salt og farge i
skjønn forening – forhåpentligvis til inspirasjon og motivasjon for undervisning og studier i realfagenes mangslungne verden.
Professor Helge Drange
Stipendiat Mirjam Gessmer
2013
16
17
2013
Miniseminar om fornybar energi
Institutt for fysikk og teknologi
Higgsbosonet – den siste biten i puslespillet?
Introduksjon til fornybar energi
09:15–10:00
Auditorium 2
Jusbygget
Temarekken vil gi en oversikt over fornybar energi, måter å høste energi på,
og fremtidsutsikter. Det vil legges vekt på energiformer som har stort globalt potensiale og som er aktuelle lokalt. Marin fornybar energi inkludert
hav-vind og geotermisk energi utgjør to av tre forelesninger.
09:15–10:00
Auditorium 1
Jusbygget
Professor Peter M Haugan
10:15–11:00
Auditorium 2
Jusbygget
11:15–12:00
Auditorium 2
Jusbygget
Marin fornybar energi
Professor II Finn Gunnar Nielsen
Geotermi
Førsteamanuensis Inga Berre
4. juli 2012 annonserte to eksperimenter på CERN at de hadde observert en ny
partikkel. Denne partikkelen ser ut til å være Higgsbosonet som man har lett
etter helt siden midten av 60-tallet. Jeg vil fortelle om hvorfor det har vært så
viktig å finne Higgsbosonet, om målingene som ledet frem mot oppdagelsen,
og om hva denne oppdagelsen betyr for fysikken i tiden fremover.
Postdoktor Trygve Buanes
Kjemisk institutt
10:15–11:00
Auditorium 1
Jusbygget
Klimavennlig biodrivstoff som ikke konkurrerer
med mat – er det mulig?
Professor Tanja Barth
Matematisk institutt
Dynamisk geometriverktøy i matematikk
09:15–11:00
Undervisningsrom 124
Sydneshaugen skole
På dette kurset skal vi se hvordan vi kan utnytte dynamiske geometriprogrammer som er gratis tilgjengelig for å kunne arbeide med funksjoner.
Deltakerne vil få en kort introduksjon i et dynamisk geometriprogram
(Geogebra, gratis). Deretter vil vi rette fokus mot arbeid med funksjoner
og gjøre oss kjent med potensialet som ligger i dynamiske geometriprogrammer når det gjelder arbeid med funksjoner (derivasjon, integrasjon,
nullpunkter, tangenter, osv.). Deltakerne vil kunne arbeide selvstendig med
oppgaver knyttet til stoffet.
20%
raba
høys tt til ansa
ko
tte
og Ule, lærers ved
k
niver
sitet. ole
Førsteamanuensis Christoph Kirfel
Forskningsprojekter i skolematematik
13:15–15:00
Auditorium 2
Jusbygget
Gennem præsentation af konkrete forskningsprojekter der er gennemført
i samarbejde med matematiklærere, og af de tanker som lå bag, lægges
der op til idéudveksling og diskussion af potentialer i sådanne projekter.
Der inviteres til samarbejde om et kommende forskningsprojekt i elevers
strategier indenfor eksperimenterende og undersøgende matematik i
videregående skole.
Førsteamanuensis Mette Andresen
2013
18
HOTEL PARK bergen
- et godt sted å være
Bo godt i en hyggelig og varm atmosfære du ikke finner
maken til på noe av de store kjedehotellene.
Du finner oss på Nygårdshøyden like ved Universitetet.
Vi er medlem av De Historiske Hotell og Spisesteder.
www.hotelpark.no - [email protected] - 55 54 44 00
19
2013
Min Fagleg-pedagogiske dag 2013
Start
09:15
10:15
11:15
Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre.
Planlegg dagen din ved å krysse av til høgre.
Tittel
Barn som rettighetsbærere
Arena
Aud. E
Sydneshaugen skole
Side
25
Bevis og fortellinger i straffesaker
Aud. 3
Jusbygget
16
Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet
Aud. 1
Jusbygget
17
Det sosiale språket1
Aud. B
Sydneshaugen skole
14
Bit meg!
Aud. 3
Jusbygget
23
Digitale sjangrer: el. litteratur og digital kunst Nordisk el. litteratur: fortelling og poesi på nettet
Aud. D
Sydneshaugen skole
13
12
U.rom 124
Sydneshaugen skole
18
Rom 264
HF-bygget
14
Ein demokratisk skule?
Aud. Studentsenteret
28
Fra et allmennmedisinsk perspektiv Å utdanne leger
Aud. 4
Jusbygget
24
Den undervurderte Bjørnson Hvorfor glemte vi Bjørnson?
Digitale sjangrer: elektronisk litteratur og digital kunst Kurs: Å bruke ELMCIPs kunnskapsbase i
elektronisk litteratur i undervisningen4
Fra et allmennmedisinsk perspektiv Hvordan møter helsevesenet fremmedkulturelle?
Aud. D
Sydneshaugen skole
Dynamisk geometriverktøy i matematikk
Aud. 4
Jusbygget
24
Frå ide til app
Aud. 118
Christiesgt. 12
29
Førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen
Aud. 118
Christiesgt. 12
27
Har skolen plass for det skapende menneske?
Aud.
Studentsenteret
26
Hvilke medier trenger Norge mest?
Aud. 2
Jusbygget
29
Kvinnestemmeretten Norsk likestillingshistorie gjennom 200 år
Stort Aud.
SV-bygget
31
Lesson study – en modell for klasseromsbasert kunnskapsutvikling mellom lærere
Aud. 130
Christiesgt. 12
26
Muligheter med språkteknologi
Sem.rom K
Sydneshaugen skole
11
Nedre Nygårdsgaten – Bergens bakgård. Fra «sameksistens til samhandling»
Aud. Q
Sydneshaugen skole
7
Nedslag i nordisk litteratur arbeidaren?
Lite aud.
SV-bygget
15
Om dikting i ord og toner4
Griegakademiet, Lars Hilles gt. 3
6
Ordbøker som språkleg ressurs i undervisninga
Aud. E
Sydneshaugen skole
12
Higgsbosonet – den siste biten i puslespillet?
Aud. 1
Jusbygget
19
Humanistene
Aud. R
Sydneshaugen skole
14
Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix
Aud. A
Sydneshaugen skole
6
Le discours rapportè dans tous ses états
Sem.rom K
Sydneshaugen skole
10
Miniseminar om fornybar energi Introduksjon til fornybar energi
Aud. 2
Jusbygget
18
Namneforsking Namn og identitet
Aud. Q
Sydneshaugen skole
12
Nedslag i nordisk litteratur Analyse av sammensatt tekst – just go ahead and do it!
Lite Aud.
SV-bygget
15
Retorikk og konfliktløsning
Stort Aud.
SV-bygget
28
Skottehandelen i Sunnhordland og Hardanger
Aud.
Bergens Sjøfartsmuseum
31
To norsklærarar i vidaregåande skule – kva vi gjorde og kva vi vann
Aud. 130
Christiesgt. 12
25
Demokratiets røtter
Aud. R
Sydneshaugen skole
8
Digitale sjangrer: el. litteratur og digital kunst Electronic Literature: A selection of international works
Aud. D
Sydneshaugen skole
13
Fra et allmennmedisinsk perspektiv Søvn og søvnproblemer
Aud. 4
Jusbygget
24
Hvem eier vannet?
Aud. 3
Jusbygget
16
Klimavennlig biodrivstoff som ikke konkurrerer med mat – er det mulig?
Aud. 1
Jusbygget
19
Listen. Verdens eldste religiøse genre?
Aud. A
Sydneshaugen skole
6
Mat som arena for politisk ansvar og modning
Stort Aud.
SV-bygget
28
Mentor – det lille ekstra
Aud. 130
Christiesgt. 12
25
Miniseminar om fornybar energi Marin fornybar energi
Aud. 2
Jusbygget
18
Namneforsking: Klang i personnamn og i andre namn
Aud. Q
Sydneshaugen skole
12
Nedslag i nordisk litteratur Om Arne Garborgs «Bondestudentar»
Lite Aud.
SV-bygget
15
Pensjonsreformen og dens konsekvenser
Aud.
Studentsenteret
29
Primo Levis humanisme
Aud. E
Sydneshaugen skole
9
Vinland – boplassen på Newfoundland
Aud.
Bergens Sjøfartsmuseum
31
Start
12:15
13:15
Tittel
Asiatiske tigrer – Vietnam og Kina4
Arena
Aud. R
Sydneshaugen skole
Side
28
Religionens materialitet. Sjiaislamsk kultur i Norge
Aud. A
Sydneshaugen skole
7
Bruk av urtemedisiner i svangerskapet
Sem.rom 2
Jusbygget
24
Den undervurderte Bjørnson Hvor god er Bjørnson?
Aud. D
Sydneshaugen skole
12
Filosofi og allmenndanning
Aud. A
Sydneshaugen skole
9
Forskningsprojekter i skolematematik5
Aud. 2
Jusbygget
18
Fremmedspråkslæreren som forsker i eget klasserom
Aud. 4
Jusbygget
9
Hva er en art?
Aud. 3
Jusbygget
22
Hvordan danner innvandrere sin identitet i en interkulturell klasse?
Aud.
Studentsenteret
27
Kvinnestemmeretten – Hjemmet som politisk arena i 1970-tallets kvinnekamp
Stort Aud.
SV-bygget
32
La negociation didactique en classe de langue
Sem.rom K
Sydneshaugen skole
10
Lær deg å bruke «Kart i skolen» i praksis5
U.rom 124
Sydneshaugen skole
17
Meir ekstremt vêr med mindre is i Arktis?
Aud. 1
Jusbygget
22
Nedslag i nordisk litteratur Mellom sjangrenes, kvinnekjønnets og «Ørkengudens» lover
Lite Aud.
SV-bygget
15
Ny folkehelselov: Helse i alt vi gjør5
Aud. Q
Sydneshaugen skole
25
Rom for språk. Språkval blant unge nynorskbrukarar5
Aud. B
Sydneshaugen skole
11
Skeive elever i klasserommet: Om ungdommer og seksuelt medborgerskap
Aud. 118
Christiesgt. 12
27
Aud. E
Sydneshaugen skole
10
Stort aud.
SV-bygget
32
Arrestasjonene og deportasjonene av jøder i Bergen under annen verdenskrig
Aud.
Bergens Sjøfartsmuseum
31
Digitale sjangrer: elektronisk litteratur og digital kunst Kunst til å ta og føle på: haptisk, digital kunst
Aud. D
Sydneshaugen skole
13
Fra et allmennmedisinsk perspektiv Det hellige – har det noen plass i medisinen?
Aud. 4
Jusbygget
24
Frå Jesus til Muhammad: Bildelån på tvers av religionar
Aud. A
Sydneshaugen skole
7
The English progressive aspect in Norwegian learner language
Kvinnestemmeretten Kvinner på kartet: Dragkampen mellom Jacob Zuma og den radikale
kvinnebevegelsen i Sør-Afrika
Nedslag i nordisk litteratur Wergelands dikt «Kvinderne paa Kirkegaarden»
Lite aud.
SV-bygget
15
IKT og læringsutbytte i skulen
Aud.
Studentsenteret
26
Ordliste for underklassen
Aud. R
Sydneshaugen skole
32
Jakten på protein X som styrer appetitten vår
Aud. 1
Jusbygget
23
Pedagogikkens død – konsekvenser for skolen
Aud.
Studentsenteret
27
Miniseminar om fornybar energi Geotermi
Aud. 2
Jusbygget
18
Smeltende is og økende havnivå
Aud. 3
Jusbygget
23
Namneforsking Stadnamn i Bergen
Aud. Q
Sydneshaugen skole
12
Nedslag i nordisk litteratur A. Strindbergs «Fordringsägare» (1888): Kampen mellom hjernene
15
Tid for globalhistorie?
Aud. A
Sydneshaugen skole
8
Lite Aud.
SV-bygget
Norske bygdemagasin på 1700- og 1800-talet
Aud. 3
Jusbygget
16
Partnervold mot menn – en presentasjon av et prosjekt
Aud. E
Sydneshaugen skole
7
Språkhistorie ovenfra og nedenfra3
Aud. B
Sydneshaugen skole
11
Utdanning og sosial ulikskap
Aud. 130
Christiesgt. 12
25
Workshop om app-programmering3
U.rom124
Sydneshaugen skole
29
14:15
held fram til kl. 11:00 |
1 held fram til kl. 12:00 |
2 held fram til kl. 13:00 |
3 held fram til kl. 14:00 |
4 held fram til kl. 15:00
5 2013
Geofysisk institutt – Senter for klimadynamikk
13:15–14:00
Auditorium 1
Jusbygget
Institutt for geovitenskap – Senter for Klimadynamikk
Meir ekstremt vêr med mindre is i Arktis?
Smeltende is og økende havnivå
I 2012 var det igjen rekordlite is i Arktis, rekordlite snø på den nordlege
halvkula, og rekordmykje smelting på Grønland. Samstundes har vi i den
seinare tid sett stadig meir ekstremvêr lengre sør, med varme og tørke
nokre stader og flom andre stader. I foredraget vil vi vise at det kan vera
samanheng mellom alle desse hendingane, og også seie litt om kva framtida vil bringe.
Grønlandsisen og Antarktis er jokere i det globale klimasystemet – ingen
vet nøyaktig hva som vil skje med disse ismassene i et fremtidig varmere
klima. Økende havnivå byr på problemer for en rekke lavtliggende områder, særlig i utviklingsland. I dette foredraget vil du få en oppdatering på
forskning på dette feltet og være med på et eksperiment som viser effekten av smeltende is.
14:15–15:00
Auditorium 3
Jusbygget
Professor, senterleiar Tore Furevik
Institutt for biologi
Molekylærbiologisk institutt
Hva er en art?
13:15–14:00
Auditorium 3
Jusbygget
Førsteamanuensis Kerim Nisancioglu
Har vi 10.000 arter fugler i verden, eller 20.000? Svaret er avhengig av den
artsdefinisjon som gjelder. Paradoksalt nok kan ikke biologer enes om hvordan å definere arter, tross artsbegrepets sentrale stilling i økologi og evolusjonsbiologi. I skolen lærer vi om det biologiske artsbegrepet, at et individ
kan bare parre seg med et individ av motsatt kjønn fra den samme arten,
og ikke med en fra en annen art. Men man kan lett finne eksempler av både
dyr og planter hvor to «gode arter» hybridiserer regelmessig, og har gjort
det i tusenvis eller i noen tilfeller millioner av år. Og hva med planter og
dyr som får avkom uten kjønnet formering (aseksuellt)—er de «arter»? Eller
sopp og bakterier, som har helt annerledes formeringssystemer enn planter
og dyr—hvordan definerer biologer arter i dem? Velkommen til et foredrag
om arter, arters tilblivelse, og artsmangfold: nøkkelbegreper i evolusjon og
økologi.
12:15–13:00
Auditorium 3
Jusbygget
Bit meg!
Toksiner fra giftige dyr: hva de er, hvordan de virker og hvorfor de kan være
nyttig til forskning.
Avdelingsingeniør Carol Issalene
Jakten på protein X som styrer appetitten vår
11:15–12:00
Auditorium 1
Jusbygget
Hormoner er budbringere som overfører viktige beskjeder mellom ulike
deler av kroppen, og man vet at hormoner er viktig i blant annet kontroll
av appetitt. Mange proteiner er involvert i disse prosessene, og vi leter
etter ett protein som er spesielt viktig i formidlingen av beskjeden «slutt
og spis!». Vi vet hva proteinet gjør, vi vet hvor i cellen det skal befinne seg,
men vi kjenner ikke identiteten. Bli med på jakten på protein X!
Stipendiat Kristine Hole
Professor Lawrence Kirkendall
2013
22
23
2013
Det medisinsk-odontologiske fakultet
Det psykologiske fakultet
Institutt for samfunnsmedisinske fag – Faggruppe for allmennmedisin
HEMIL-senteret
Fra et allmennmedisinsk perspektiv
09:15–10:00
Auditorium 4
Jusbygget
Å utdanne leger
Hva slags leger ønsker vi?
Professor Anders Bærheim
Søvn og søvnproblemer
10:15–11:00
Auditorium 4
Jusbygget
09:15–10:00
Auditorium E
Sydneshaugen skole
Denne temarekken vil gi deg innblikk i noen av de forsknings- og
fagutviklings­oppgavene som akademiske allmennmedisinere i Bergen er
opptatt av.
12:15–13:00
Auditorium 4
Jusbygget
Det hellige – har det noen plass i medisinen?
Professor Eivind Meland
Hvordan møter helsevesenet fremmedkulturelle?
Førsteamanuensis Esperanza Diaz
Med særlig vekt på rett til – og tilrettelegging for – medvirkning i saker som
angår dem.
Universitetslektor Ragnhild Hollekim
Ny folkehelselov: Helse i alt vi gjør
13:15–15:00
Auditorium Q
Sydneshaugen skole
Professor Bjørn Bjorvatn
11:15–12:00
Auditorium 4
Jusbygget
Barn som rettighetsbærere
Norges nye folkehelselov trådte i kraft i januar 2012. Dette er en lov som
understreker at alle samfunnssektorer skal bidra til å forbedre folkehelsen.
Loven setter fokus på betydningen av samfunnsmessige forhold og tverrsektoriell innsats for å redusere sosiale helseforskjeller og oppnå lovens
hovedmål om «helse i alt vi gjør.»
Professor Elisabeth Fosse
Institutt for pedagogikk
To norsklærarar i vidaregåande skule – kva vi gjorde
og kva vi vann
09:15–10:00
Auditorium 130
Christiesgt. 12
Introduksjon ved Inger Sagvaag.
Lærar ved Olsvikåsen vidaregåande skule Hilde Elise Lundervold
Lærar ved Olsvikåsen vidaregåande skule Kari Skålevik
Universitetslektor Inger Sagvaag
Institutt for samfunnsmedisinske fag – Samfunnsfarmasi
Mentor – det lille ekstra
Bruk av urtemedisiner i svangerskapet
13:15–14:00
Seminarrom 2
Jusbygget
Det er tidligere rapportert at mange norske gravide bruker urtemedisiner.
Den hyppige bruken står i kontrast til mangel på dokumentasjon for effekt
og sikkerhet ved bruk i svangerskapet. De hyppigst brukte urtene har vært
ingefær, bringebærblad, tranebær, kamille og solhatt. Siden urtemedisiner
er naturlige anses de ofte som tryggere enn konvensjonelle legemidler.
Dette har vist seg å være en oppfatning som også er utbredt blant de gravide. Men er dette tilfellet? Bør gravide anbefales bruk av urtemedisiner?
Forelesningen vil gi en oppsummering av den vitenskapelige dokumentasjonen som foreligger på hver av de fem nevnte urtene, samt bruke dette
som grunnlag for å angi om man bør anbefale bruk av disse i svangerskapet.
10:15–11:00
Auditorium 130
Christiesgt. 12
11:15–12:00
Auditorium 130
Christiesgt. 12
Introduksjon ved Inger Sagvaag. Kari Raknes Krüger vil orientere litt om
aksjonsforskning.
Lærar ved Fitjar vidaregåande skule Sissel Jørgensen
Universitetslektor Inger Sagvaag
Universitetslektor Kari Raknes Krüger
Utdanning og sosial ulikskap
Førsteamanuensis Steinar Bøyum
Stipendiat Kristine Heitmann
2013
24
25
2013
12:15–13:00
Auditorium 130
Christiesgt. 12
11:15–12:00
Auditoriet
Studentsenteret
12:15–13:00
Auditoriet
Studentsenteret
Hvordan danner innvandrere sin identitet i en
interkulturell klasse?
Lesson study – en modell for klasseromsbasert
kunnskapsutvikling mellom lærere
Førsteamanuensis Anne Grete Danielsen
IKT og læringsutbytte i skulen
13:15–14:00
Auditoriet
Studentsenteret
Professor Rune Johan Krumsvik
Phd-student Vibeke Solbue
Har skolen plass for det skapende menneske?
Undervisningens estetiske dimensjon – et nødvendig bidrag i en helhetlig
danning og en motvekt til en ferdighetsorientert pedagogikk.
Førsteamanuensis Marit Ulvik
Dette Phd-prosjektet har fokus på hvilke erfaringer elever med innvandringsbakgrunn har med videregående skole. Dette framlegget presenterer
resultater fra et feltarbeid fra en videregående skole på en studieforberedende linje. Klassen kan defineres som interkulturell, og begrepet
«innvandrer» var hvisket ut i interaksjonen mellom elevene. Hva skjer med
identitetsdannelsen i en klasse som kan kalles “A Melting Pot”?
14:15–15:00
Auditoriet
Studentsenteret
Pedagogikkens død – konsekvenser for skolen
Professor Herner Sæverot
Institutt for samfunnpsykologi
12:15–13:00
Auditorium 118
Christiesgt. 12
Førebygging og handtering av homorelaterte
kallenamn i ungdomsskulen
Erfaringar med tiltak for førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen.
PhD stipendiat Hilde Slåtten
Skeive elever i klasserommet:
Om ungdommer og seksuelt medborgerskap
Sov godt på Faglig
pedagogisk dag 2013!
Universitetet i Bergen har
valgt Rica Hotel Bergen som
samarbeidspartner, og tilbyr
gode overnattingspriser.
Professor Norman Anderssen
Foto: Sture Nepstad
For bestilling vennligst kontakt hotellet
direkte eller bestill gjennom våre
hjemmesider på www.rica.no
Ved bestilling oppgi firmaavtale: UH5506
Velkommen til Vestlandets beste frokost!
13:15–14:00
Auditorium 118
Christiesgt. 12
I alle klasserom er det elever som er, eller seinere i livet kommer til å leve
som, LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile, tanspersoner). «Seksuelt
medborgerskap» er et uttrykk som favner om forholdet mellom enkeltpersoner og andre når det gjelder seksuell identititet og seksuell orientering.
Forelesningen vil 1) peke på hvordan seksuelt medborgerskap er relevant
for ungdommer; 2) peke på hvordan forhold i skolen inngår i å regulere
seksuelt medborgerskap på gode og dårlige måter.
Rica Hotel Bergen • Christiesgt. 5–7 • 5808 BERGEN • Tel.: 55 36 29 00 • Faks.: 55 36 29 01
E-post: [email protected] • www.rica.no/bergen
26
2013
27
2013
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
09:15–10:00
Auditoriet
Studentsenteret
Kan skulen vera demokratisk for elevane? Er den det? På kva måte og kva
form for demokrati er det tale om?
Institutt for økonomi
Professor Kjetil Børhaug
Mat politiseres stadig mer (kultur, klima, global rettferdighet, naturmangfold, forurensing, etikk) og nye bevegelser blir relevante (Slow Food, Slow
Youth, etisk handel, Fair Trade). Maten blir også individualisert (allergi,
kropp, ernæring, religion, vegetar, dyrevelferd). Samtidigg utgjør mat en
sentral arena for modning og forming fra spedbarn opp til voksen politisk
borger. Forelesningen problematiserer disse forholdene og oppdaterer
med globale og politiske tendenser og hendelser.
Førsteamanuensis Thor Øivind Jensen
Institutt for geografi
10:15–11:00
Auditoriet
Studentsenteret
12:15–14:00
Auditorium R
Sydneshaugen skole
Professor emeritus Arild Holt-Jensen
Gir den en bærekraftig makroøkonomi? Hvordan er fordelingsvirkningene?
Bør noe endres?
Førsteamanuensis Bjørn Sandvik
Frå ide til app
09:15–10:00
Auditorium 118
Christiesgt. 12
Vi går gjennom dei ulike fasane for å utvikle ein app for mobiltelefonar.
Føredraget går i liten grad inn på tekniske detaljar og passar for alle som
ønskjer å få eit innblikk i korleis dette eigentleg føregår.
Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i
Bergen Sven-Olai Høyland
Workshop om app-programmering
11:15–13:00
Undervisningsrom
124
Sydneshaugen skole
Vi utviklar ein app for Android saman. Deltakarane må ha eit visst kjennskap til programmering. Programmeringsspråket er Java, men vi legg opp
til at også dei som ikkje kjenner Java vil ha utbytte. Instruksjonar for kva
som må installerast på eigen PC, finn de på nettsida www.hib.no/ansatte/
soh/FagpedagogiskDag som vi bli oppdatert 15. januar. Eventuelle spørsmål til [email protected].
Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i Bergen
Sven-Olai Høyland
Institutt for informasjons- og medievitenskap
Retorikk og konfliktløsning
09:15–10:00
Stort auditorium
SV-bygget
Pensjonsreformen og dens konsekvenser
Institutt for informatikk
Asiatiske tigrer – Vietnam og Kina
Inntrykk fra reiser og forelesningsturne i 2011. En geografisk ekskursjon i Vietnam ble gjennomført i mars–april 2011, En forelesningsreise til
Kina med hovedopphold i Sienkiang, men med korte stopp i Shanghai
og Beijing var i desember 2011. Forelesningen vil presentere inntrykk
med vekt på ressursbruk og konflikter i utnyttelse av naturressursene.
Biledframvisning med fokus på landskap og naturbruk.
Rammene for prosjektet er presentert her: http://syrenyre.b.uib.no/samplepage/ men djupast sett er det ei spørjeundersøking om ungdoms preferansar når det gjeld framtidas medier.
Professor Lars Nyre
Ein demokratisk skule?
Mat som arena for politisk ansvar og modning
10:15–12:00
Stort auditorium
SV-bygget
Hvilke medier trenger Norge mest?
12:15–13:00
Auditorium 2
Jusbygget
Førsteamanuensis ved Institutt for data og realfag ved Høgskolen i
Bergen Sven-Olai Høyland
Retorikk blir ofte forbundet med agon – krig med ord. Men en like viktig del
av den retoriske tradisjonen er konfliktløsning. Retorikk som fag oppstod
som en del av antikkens viktigste institusjoner: Rettsalen og demokratiet.
Hvordan kan retorikken hjelpe oss å forstå og behandle konflikter bedre?
Stipendiat Trygve Svensson
2013
28
29
2013
Studieadministrativ avdeling
Bergens Sjøfartsmuseum
Generell studieorientering
Universitetet i Bergen ønskjer å legge forholda til rette for gode studieval for elevane
ved å gjere kommunikasjonen så god som mogeleg mellom skulane og UiB.
Derfor inviterer vi rådgjevarar til presentasjon av dei ulike fakulteta sine studietilbod om korleis elevane kan søke opptak til dei.
10:15–11:00
Seminarrom M
Sydneshaugen skole
Presentasjon av UiB sine studietilbud
Studieadministrativ avdeling og fakulteta
09:15–10:00
Auditoriet
Bergens
Sjøfartsmuseum
Skottehandelen i Sunnhordland og Hardanger
Professor John Ragnar Myking ved Høgskolen i Bergen forteller om skotsk
trelasthandel på Vestlandet på 1500-1700-tallet. Myking skriver ny regionshistorie for Hardanger der han bl.a. belyser skottehandelen.
Professor John Ragnar Myking
Vinland – boplassen på Newfoundland
10:15–11:00
Auditoriet
Bergens
Sjøfartsmuseum
Arkeolog Sigrid Hillern Kaland forteller om funnet og utgravningen av
den eneste kjente vikingboplassen i Nord-Amerika. Kaland var selv med
på utgravningen samen med Anne Stine og Helge Ingstad. Funnet ved
fiskeværet L’Anse aux Meadows ble av Time Magazine vurdert som en av de
viktigste oppdagelser på 1900-tallet.
Arkeolog Sigrid Hillern Kaland
11:15–12:00
Auditoriet
Bergens
Sjøfartsmuseum
Arrestasjonene og deportasjonene av jøder i Bergen
under annen verdenskrig
– ved forfatter av boken «Vi blir neppe nogensinne mange her – jøder i
Bergen 1851–1945».
Førsteamanuensis Per Kristian Sebak
Uni Rokkansenteret
Kvinnestemmeretten
Norsk likestillingshistorie gjennom 200 år
12:15–13:00
Stort auditorium
SV-bygget
I 2013 er det 100 år siden det ble innført allmenn stemmerett i Norge. Dette
er en anledning til å tenke gjennom hvordan likestilling har blitt en norsk
verdi. Presentasjon av nytt verk om Norsk likestillingshistore i 1814–2013
som kommer ut i år.
Seniorforsker Hilde Danielsen
2013
30
31
2013
Hjemmet som politisk arena i 1970-tallets kvinnekamp
13:15–14:00
Stort auditorium
SV-bygget
Kvinnebevegelsen på 1970-tallet utfordret og underminerte etablerte
moralske systemer blant annet gjennom å prøve ut nye livsstiler.
Undertrykkelse av kvinner ble sett på som integrert i politikk, skole,
arbeidsliv, hjem og generelt i måten kvinner levde livene sine på. Kampen
mot undertrykkelse foregikk derfor ikke bare som et press mot myndighetene, men også som konfrontasjoner og protester i hjemmene og i hverdagen. I foredraget vil Ingrid Müftüoglu beskrive hvordan aktivister løftet
hverdag og hjem opp som en arena for, og som et middel i, kvinnekampen.
Norsk Lærerakademi (NLA Høgskolen),
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og
Høgskolen i Bergen (HiB) i samarbeid med
GNIST Hordaland
NLA og HSH inviterer til følgende foredrag:
09.15 Velkommen/orientering om programmet
Stipendiat Ingrid Birce Moftuoglu
09.20 I nntrykk blir uttrykk – estetiske læreprosesser i en visuell
ungdomskultur
Kvinner på kartet: Dragkampen mellom Jacob Zuma
og den radikale kvinnebevegelsen i Sør-Afrika
14:15–15:00
Stort auditorium
SV-bygget
I 1994 ble universell stemmerett innført i Sør-Afrika. Utvidelsen av stemmeretten førte til at det tidligere bannlyste partiet, Den afrikanske folkekongressen (ANC), kom til makten. Dette hadde en radikal påvirkning på sørafrikanske kvinners stilling i samfunn og politikk. I løpet av femten år steg
andelen av kvinner i den lovgivende forsamling fra 2 til 44 prosent (2009).
ANC som parti har stått bak endringer. Men hvordan går det når verdens
mest kjønnsradikale regjeringsparti blir ledet av verdens mest konservative
mann, polygamisten Jacob Zuma? Denne forelesningen ser på de dramatiske endringer i kvinners politiske posisjon i Afrika de siste tyve årene ved å
ta tak i den spenningen som finnes mellom radikale nye politiske verdier og
tradisjonelle samfunn.
Teoretiske og forskningsbaserte refleksjoner over estetiske læreprosessers plass i opplæringen og hvordan dette relateres til elevenes
utvikling av refleksjons- og kommunikasjonskompetanse i en visuell
ungdomskultur. Eksempel på dramapedagogiske metoder til bruk i
læringsarbeid i ungdomsskole og videregående skole.
09:15–12:30
Auditorium
Danielsen vg. skole
Nygaten
Høgskolelektor Ruth Mjanger NLA Høgskolen
– kort pause
10.30 Læring gjennom fortelling
Målgruppe: lærere i grunnskolens barnetrinn 1–7.
Høgskolelektor Johanne Ø. Tvedten, Høgskolen Stord/Haugesund
– kort pause
11.30 S
kriv en vitenskapsopera / Write a Science Opera (WASO) med
musikalsk innslag
Postdoktor Ragnhild Louise Muriaas
Målgruppe: lærere på grunnskolens barne- og ungdomstrinn 1–10.
Førsteamanuensis Oded Ben-Horin, Høgskolen Stord / Haugesund
12.30Slutt
Andre forelesere
14:15–15:00
Auditorium R
Sydneshaugen skole
HiB inviterer til følgende kurs:
Ordliste for underklassen
Om maktspråk i utdanning og helsevesen.
Forfatter, styremedlem i Utdanningsforbundet Jon Severud
Undervisningssjef Bergensklinikkene Arne Klyve
09:15–14:00
Oppmøte i teorirom,
gymavdelingen
HiB, avd. lærer­
utdanningen
Landåssvingen 15
Hvordan integrere friluftsliv i flest mulige fag
Kurset blir for det meste praktisk ute. Tips og ideer til hvordan man kan
integrere friluftsliv i ulike fag. Møt opp i klær til å være ute i uansett vær.
Ta også med sitteunderlag, kopp, bestikk og fat. Passer for lærere, spesialpedagoger og assistenter. Klassetrinn 5–10.
Maks antall deltakere: 30.
Høgskolelektor Karen Klepsvik
2013
32
33
2013
09:15–14:00
Oppmøte i gymsal 2,
gymavdelingen
HiB, avd. lærer­
utdanningen
Landåssvingen 15
Orienteringsidretten – fysisk aktivitet, grunnleggende
ferdigheter og flerfaglighet
Kurset gir eksempler på en progresjon som er fornuftig å følge uansett hvor
man underviser mellom 1–12. Kurset gir konkrete ideer, tips til litteratur og
praktisk arbeid inne og ute. Ta med kompass, samt klær og sko til aktivitet
inne og ute. Passer for lærere fra 1–12 trinn.
Firmapresentasjoner
Gyldendal
Gyldendal demonstrerer Smartbok
Smartbøker er digitale utgaver av Gyldendals kjente lærebøker. Vi viser
hvordan Smartboka forenkler hverdagen for skolen, læreren og eleven.
Maks antall deltakere: 20
Førstelektor Oddrun Hallås
Basistrening for alle
09:15–12:00
Oppmøte i gymsal 1,
gymavdelingen
HiB, avd. lærer­
utdanningen
Landåssvingen 15
Basistrening tar sikte på å utvikle individuelle ferdigheter innenfor styrke,
bevegelighet, spenst, hurtighet, balanse og koordinasjon. Det er en gøy,
motiverende og utfordrende form for trening, som er lett å organisere i
skolen. Øvelsene har ulik vanskelighetsgrad, slik at alle kan oppleve mestring på eget nivå. Det blir praktisk arbeid i gymsal, så kom i treningstøy.
Kurset passer for kroppsøvingslærere som underviser fra 1–12 trinn.
Hvordan bruke Smartbok: Nyheter og tips til god bruk med klassen
10:15–11:00
Seminarrom 2
Jusbygget
Gjennomgang av verktøyene i Smartboka.
Visning av Plussversjoner med filmer, animasjoner og interaktive oppgaver
Bruk av innholdsbanken.
Hvordan bruke Smartbok på flere plattformer: PC/MAC, iPad, Smarte tavler
Fordelene for elever med lese- og skrivevansker
Gjennomgang av de viktigste fordelene ved Smartbok for elever, lærer og
skoleeier
Gyldendal Undervisning
Førsteamanuensis Hilde S. Gundersen
Adjunkt Magnus Kleppe
NDLA
Bli bedre til å presentere
11:15–12:00
Seminarrom 2
Jusbygget
Hvordan NDLAs læringsressurser kan brukes når elever skal presenetere et
tema muntlig, eller når de jobber med skoleavis eller blogg. Målgruppen
for foredraget et lærere.
Redaktør Ragna Tørdal og redaktør Jone Nikolai Nyborg
www.fagbokforlaget.no
Cappelen Damm AS
LÆREMIDLER FOR
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
• Lærebøker, oppgavebøker og eksamenshefter
• Elektroniske læremidler og ressurser
Alle tiders historie
12:15–13:00
Seminarrom 2
Jusbygget
Cappelen Damms nye historieverk for videregående skole.
Hva gjør vi med grunnlovsjubileet i historietimene?
Nye perspektiver på 1814.
Medforfattere av Cappelen Damms nye læreverk i historie,
Trond Heum, Sandefjord vg. skole og Ola Teige, Universitetet i Oslo
• GM Unik
• Kartleggeren
M Ø T O S S P Å J U S S BYG G E T P Å FA G P E DA G O G I S K DA G 2
009.
2013.
2013
34
35
2013
Læremiddelutstilling
09:00–15:00 i Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1
– frie læremiddel til
vidaregåande opplæring
• Kvalitetssikra digitale læringsressursar
Brukarane
• Deler eigne opplegg
• Kommenter og bearbeider eksisterande innhald
• Vel og byggjer opp sitt eige innhald
Pedagogisk kvalitet
• Open tilgang
• Fridom til å velje metode i klasseromet
• Inspirerer til endring og utvikling i læringsarbeidet
• Rett til å bearbeide, gjenbruke og dele ressursar
• Leverer dagsaktulle læringsressurar i dialog med brukarane
Oppmuntrar nye produsentar av opne læringsressursar
• Kjøper læringsressursar i den opne marknaden
• Stimulerer mange nye miljø til å utvikle læringsressursar
Besøk heimesida:
http://ndla.no
2013
– den korte
36 vegen til kunnskap
Foto: Shutterstock
Lærarar og leverandørar produserer
Gamma Data
www.gammadata.se/norway
Norsk Lektorlag
www.norsklektorlag.no
Gyldendal Undervisning
www.gyldendal.no
Norsk Sjømatsenter
www.sjomat.no
Holbergprisen i Skolen
www.holbergprisen.no
Stortinget
www.stortinget.no
Its Learning
www.itslearning.no
Uni Digital
digital.uni.no
KPT Komet as
www.kptkomet.no
Utdanningsforbundet
www.utdanningsforbundet.no
Fagbokforlaget
www.fagbokforlaget.no
Naturfagsenteret
www.naturfagsenteret.no
Vett og Viten
www.forlagetvettviten.no
Fronter as
no.fronter.info
NDLA
www.ndla.no
Vilvite Bergen Vitensenter
www.vilvite.no
Fybikon
www.fybikon.no
NIT as
www.nit-as.no
Cappelen Damm
Undervisning
www.cappelendamm.no
Casio Scandinavia AS
www.casio.no
CyberBook
www.cyberbook.no
Den europeiske unions
­delegasjon
eeas.europa.eu/delegations/
norway/
37
2013
MG
Lars
ls g t.
in c k e
M ow
s
A g ne
RØ
All
EN
ST
s
N o rs Høgskolen i
H y d rok Bergen, AI
gate
er S
n
gate
se
IE
t.
a n ks g
Hans T
ns
as
Nyg
in s gt .
Jo na s Re
a ge
EN
tpl
s
Fe
ST
T
GA
IEN
Maritim
Legevakt Høgskole
Hille
St. Jakobs
kirke
Da n i e l Ha ns e ns g t.
L yd
AT
5
EI
t.
Tverrg
55
EV
nsg
olfs
e
AN
m.
J .R
bk.
k.
eb
ban
s gt.
draak
pid.gt.
ontop
t.
ohns g
TE
k a ie n
Nygårdstangen
P
Parking for
bus and truck
F J Ø S N G E RV E
Strøm
Ve str e
GA
Lille
Lungegårdsvann
S
é
LE
all
IL
re s
H
y
Me
R S Grieghallen
us
m
s
LAmiet
Ra
EN Sekkegt.
de3al
RI
t
Florida
sykehus
n
år dsgate
nsgt.
Ny
eN
yg
Geofysisk
inst.
Johs.Bru
Marine
holmen
n
m
or
Th
300m
ta
vs
Lø
e
S S ør
G
W
0
25
TE
GA
Li
en
582
F
0
20
175
D
225
en
i
Fr
yd o g l
St.Markus
S ke n b n
kirke
n
l iøel
N S theveien
ie
m s ien
ei
ve
Lo
OH
h
g
o
ol
Sk
ate
re
s g
d
r
e
i
o
N
ust
en
Li
n
e
dli
an
Str
n
0
ie
10
sl
m
125
i
0
e
15
lh
M
OH
ICNO
am
s gK
275
ie n
ve
Sk
v
og
K
sv
d
år
ns
b
n
a k ke
sk
.
gt
Høyteknologisenteret
roe
n
sb
å rd
yg
eN
Ny
-
Adachi Map © Bergens Tidende
6
Strandafjellet
ie n
e
kkv
en
s li
im
he
S ol
n
e
ei
n
e
ei
L
AE
G
L ø v s ta
F
t
g
ga
re
ga
Mø
R o Ny Krohnborg
skole
en
sg
E en
AT Vi k
ARENUM
Messesenter
tad
Års
k
Ble k
ga
a
ir d
eien
n
ate
5
Løbe
rgsv
e r g a te n
a rv
ate
n
kaie
Solheimsviken
Nygår dsbr oen
Høyskolen
i Bergen
S øre
n
te
Sol
kirk
e
So lh ei m sg at
.
gt.
o es
J ør ge n M
As
nse
bjør
v
Florida
sykehus
o
n
n
ie
n
je
Solhe imsg aten
F J Ø S A N G E RV E I E N
Forum
kino
nsgt
.
u
la
s
Jo
na s
Ibs
Danmarksplass
e n s g a te
Bergen
yrkess
Dra
ge
ga
ten
KrohnsmindeSy fj.bk.
idrettsplass dnes
eli e
Pinn
Kr
v
ad
ns
se
s
Han
M
Jekt
evik
sv .
4
i
ve
øst
N.N
a
nd
le
øl
e
s
t
Lungegårdsparken
ie
n
Store
L ungegårdsvann
ei
sv
nd
al
Tonningsneset
en
Møllendal
eka
ien
Hunsta
M
ka
3
Fløenbakken
n
le
gei
Fløen
Adventkirken
ry
/Fe
r
F erje
en
H
Alrek
M ølle
N
rg
holmen
et
Christiesgt. 12, Psykologisk fakultet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–14.30
Stein Rokkans hus, Nygårdsgt. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.00–16.00
Naturhistorisk Museum, Muséplass 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
SV-bygget, Fosswinckelsgt. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–15.00
Sjøfartsmuseum, Haakon Sheteligs plass 15 . . . . . . . . . . . . . 12
Jusbygget, Magnus Lagabøtes plass 1 (utstilling) . . . . . . . . 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 09.00–16.30
Danielsen Videregående Skole, Nygaten 8 . . . . . . . . . . . . . . . 14
Marine
KA
E
S
le K
G am
585
M
eb
a
bb
Nu
nd
D
øl
le
n
st
E
LV
e ie
År
d
K
ls
ien
ad
vei
ve
inst.
rks
dma
Ole
Lan
ls
e
a lv
R
st
en
n
e
hm
n
on
ei
ke
ak
Frydenbø
Bø
te
NS
L
i
ll
I
rg
a
OH
G
i
ve
es
Mø
VE
F urub k .
S
n
elie
nn
Ø.
Pi
S
AL
G ra nb a k k e n
tv e r r g t.
olh
.
v.
a ls
Gyldenpris
n
eien
roe
lv
el
sb
Inst.
ord
e fj
EN
gt.
dd
Pu
B
gt.
bs
5
ng
gt.
litz
t.
Stu
Møhlenpris
55
hi
l ff s
sg
gt.
gt.
as
Wo
Zet
rm
ls
jes
D
sse
gt.
lins
Tul
V in
N
.
sm
nd
P u d d e fj o r d e n
Sto
We
pl.
E
AT
tla
Bra
W
t.
dsg
går
rr e
Bje
gt.
nes
t.
EG
y
N
ys
Syd
n
g
res
te
r
Sve
ga
ST
n
gt.
Ke
e
e
gat
er
en
NØ
ate
oes
gt.
P r.
t.
rgg
gat
s
at
vei
esg
lmb
s
Fos
To
Bar
fot
Sk
olt
eg
run
ns
ka
ien
Ho
an
rm
re
s
Te
.
rdn
ns
He
te
ga
t
Ves
at.
ete
ns ds
Da Sigur
u
gn
en
.
llm
No
Ha
TE
GA
l v.
en Ma
Eng
Eng
gsa
ber
38
S
e
ker
Vassm.
ten
Vei
ns g t.
te
ga
.
ersm
ørs
Kjell alm.
Sm Neptun
ur
H.
V.M
lm.
ural
sgt.
Ø.M
ann
.
rim
eby
esm
tteC. F
Henn
nøs
Sko
K
sm.
n
sale.
sm
.
ekk
salm
eb
nk
erg
.
Piilsm
Mu Holb
.
V
Cor t
bk.
nge
Stra sm.
e
ng
Tra
Hol
.
allm
.
dallm
C
s
ieg
J.Gr
ersm
Kipp
.
sm
ck.
C.O
m.
kes
.
kir
rsm
Ny
irke
Nyk
kke
Klo
o
Tollb
.
sgt
el
Ab
.
sgt
k.
esb
rdn
and
No
em
2013
CH
nd
en
kai
gs
ber
Jon
gskaien
Festnin
Tid
B
te
iga
Ka
L
Helikopter
landingsplass
s
Tårnpl,
l
aka s
g t.
Fysikk- J a h n e b a k ke n
sto ty
rfs eg vig le
in c k e l s
ien .Bri Inci t. lass SAS
Gri G.Sæd sko DS
e n do
.
bygget
os s w
Realfagbygget
r
ateimen
Va lk Tinghuset ve H Ap ulls p H.Norge s gt
F
å
g
R
6 . Nyg GÅ
n s
B
Høytekn
ol
d tsHordahe n
e
el tz ersgt.
Brurgen de
e
.
M
.
l
n
H
t
k
7
k
a
N
P
i
H
u
O
r
sentere
Mu
Y
ar
Be iden ng s g Ric avel
. S tin H. dgate
F re d
t.
N
ten
EN
M
nk
a
C
r
i
St.Pauls
g
T
G
s
T
n
g
eb
gu
LO
an
kirke/ 11 s
F or e
Allé
aten
ryg
H.Au
n
Allég
Str
l
Ny
e
lv
Nygårdsparken
n
skole
H.Park
re
ge
ke
kir
H.
ke ve ie
e
t.
n
Vaske
ke
ene
inc
Ma r
nn
DNS
H. ker
s g Pensjon
Holberg
ka
t.
le n
kai
ka argt.
gt.
ille
n
sw
r
ld Hår fagr e Steemd H.
d
v
i
eur
L
A
.
a
l
e
s
n
ne
r
d
o
e
.
e
a
a
m
a
n
e
t
sg
H ass
n
o
H
m
. ners H
lb
at
g
l
s
l
e
u
F
Ø
n
g
n
a
n
t
o
b
E
K
T
s
e
rge us
t.
l. rs
t lo Dyn.
Am
ie
le
Be jesth
nerg
gat
re K
ård
sep
N
P a rkve
Nykirken
G
Gar t
Mu Naturhist.
ste
yg
øh
n
ns
.
e
n
t
StudentN
11
s
.
t
a
r
g
Klo
.
o
t
t
h
g
lls
n
ga
um Kin
Bo gt.
.
tteg
.
es 10 museum sentret v e i e
svo
Ne rgen Hotel ons
rk e v
Sko
l.gt
Tollboden
ndts
e dic
ang
JonB
Ma
e
lla
en
nke h.
i
k
e
L
t
B
.
V
u
e
gt.
g
C. Su
å
a
k
r
n
n
t
a
gat
M
i
ane
e
b
H
Y
Sca
Møhlenpris
Johannesk h .Frieles O l a f R y e s v e
gsge
die
r.
a te
r
ang
s
e
st
i
t
r
e
s
t
s
e
g
t
a
n
n
a
m
g
.
n
J
n
g
S
b
d
m SentralIdrettsplass
kirken
St.H
gt
ota
ns
ge
Ko badet
gt. lhave
en .Char isteinsgt
tr a n
dts
e
s
B
a
s
n
S
e
o
u
s
g
t
h
H
e
t
Ø ein
R
C.S
W
Vi
ge
ans
rge
gt.
Kulturhist.
st
.
e
i
n
l
o
H
e
g
t
Ø
a
t
S
yd nes kleiv e n
U.biblioteket
s
sh
m.
museum O
ste
Str Nedr e
ne
t.
Nø
ers m.
Nø
t.
.
sor
r
Syd
e
l.
te
nsg
s b e rg s g t i e n algebk.
Old gnes m. østeg
12
fes
ngep
n BIT
ase 8
de
n
gat s ga Møhlenpris
i e n F re d rik
G
a
s
.
r
e
A
t
e
t
e
N
o
e
o
e
S
Pro
a
t
m
n
r
v
R gg le ess
g
v
skole
a
b
a
s
e
e
Sjøfartsn
t
f
v
.
r
s
g
k
I
s
g
s
m
e
l
sm
Ve
k
H.F.bygget museet5
He GDa Sydn K
Hau
Bør møh
ne
n e sgt.
Drage
and
TV2
ba
rag
rd
l
Str
fts Georgernes
r d Sparre
n
4
Teknisk
r
ef.s
u
o
e
o
s
e
g
N
tr .
Nordnes Fredriksberg V
N s.gt.
en
verft
n
Kon Thor Museum
yg
en
Do D o k k e v e i
t
k
skole
kaie
br
ark
kke
Ob
sb
pris
Kulturhuset USF
lsm
bk
ste
vik Dokken
a
de
e
Jussbygget
P
ø
d
t
.
hlen
n
ø
t
ek
N
re
J
Høgskolen i
g
B
M
s
13
TE
Havforskningssu
och
Bergen, AHS
555 Torborg Nedreaasgate
St.M
Br
en
inst.
GA
rd
O.J.
nal
i
å
n kirke
S
m
r
Akvariet
ie
g
e
e
N
t
v
t
e
s
Kys
Loth
OH
am
e ie n
KR
e
NorCargo ien
t
sv
S
D
Sydnes
a
d
L
r
ka
re
s g
enes
N ord
AE
gå
stie
Friel
u
s
H
y
R
C
v
kø
en
Kystterminalen
am
Ola
MI
Li
As
Nordnes
D
en
til
n
e
sjøbad
i
dli
t
rska
bå
ran
æ
j
t
k
g
s
S
n
Jekteviken Dokke
r ti
ie
Hu
v.
sl
en
t
il kk
m
i
a
is
ab
E
pr
sg
he
T
eid
en
rd
ol
d
A
å
l
Br
S
Gy
ms g
Notat
Forelesingstader og sentrale UiB-adresser
Kartsymbol Opningstider
kantiner:
Da
r e isr
Ø v 09.00–19.00
Studentsenteret, Parkveien 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
p
n
v e ie n
lde
0
500m
Tverr
Griegakademiet, Lars Hillesgt. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
Gy
ien
e
HF-bygget, Sydnesplass 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . v 08.00–13.30
Ka
L
ren
R
splass
Historisk Museum, Haakon Sheteligs
5
A
fry C10 . . . . . . . . . . . . .
en
ei
Nordnes
Eigne
rre
Ky
Su
en
gat
t.
tsg
feld
otz
P.M
t.
y
cit
In pt.
A
.
Nygt
keg
Brannst.
st
Po
ten
sga
hu
ten
d
ga
Rå
us
h
rv
Sta
n
ge
av
nin
Ol alleriet
en
llm
G
ga
Tor
n
une
St
d
S
P
Rådhus
gt.
ran
C hr. M ic he ls e
t
For
g
eh
lm.
gs a l
st
må
N
IE Stran
KA
n
D
WC
a te
N
RA dahl
ST Wallen ra nd
ir
mk
Do
WC
det
stre
Vå
.
dH
rry
/F e
e rje
H.Admiral
a ll m
sbr
ria
Sko
N . K ors kir k e
ET
RG
TO
g
yg
løe s
Mol
.
.
dsallm
Vetrli
Vågen
Ban
en
a
ach
F
N. urg.sm.
Hamb
n
Dreg
n
N
GE
Z
aie
gek
enke
sgt.
G
RY
Lepp
t.
tts g
S lo
b
Brad
gt.
gårds
Finne
r
et
Rosenkrantztårnet
B
en
egg ugt.
Bryggen
39)
585 (E
Norges
fiskerimuseum
L.
g
reg
Ø.D Thon Hotel
b
nd
Håkonshallen
Bontelabo
Bergen Fish Senter
llm.
ikirkea
Nikola
m.
all
gs
eg
Dr
Sa
r
H.D
Bergenhus
.
.
b.sm
Linde
rget
s to
Bryggen
Bryggens SAS
Mus. Royal H.
Vikinghallen
lm
sal
t
b.sm.
.
vik
Sverresborg
.
Wibergspl
Wesen
e
ute
gesm
Klin
Ny
.tv.
tev
Sku
Sk
Skuteviken
Ø . K ors k. a llm.
t.
Stø
Ø.Korsk.sm
nrik
H e lesm.
t
lerg
Bag
v
Hau
ge
t. s g t.
keg
Bak
eggebk.
Hans
g
ds
s
Me ye rs g t.
a nd
S
Bispengs gaten
Ø.Fjellsm.
Telth.sm. Fjellgt.
re
sv .
t.
Ø v N . B lekevn. . Langevn
B.Meyer lls m.
85 H.
es g
ds
a
e
5
j
o
F
St. smauet jellerbk .
a
Domkirken
.
g
K
N
.
k
je
Terminus Z
sylpl.
m K rybbe s m. WC
ik s
L ille Ø vreg
Stølegate
Lin
Katedr. A
S te inkje Stein rst. s Chr.Krybbe
gt.
t.
v e ie n . S kute v. v. Lambertsv.
Fløibanen
llerg Fo
gt. .
skolen
scarsLepraskole
Jernbanest. n
O
s .Kl.sm S.Kl.sm
g
N a kkes m. t.
n
Kunstn
o
n
K
e
le
N
g
B
n
ese kebeine. rgt. . Stø
WC aigat
ker .
museet høysk.
Kong Oscars gateH.Victoria
n
Nikolai
n
veie
Bøk kersm .
K
elg Bir P
N
ate
aie Lungegår dskaien
sm.
t.
Tanks
g
g
n
vik s S a H
e
s
k
e
f
Bøk tev.gt
Korskirken
r
mk
l
n
a
.
. krantz
r
t
u
e
le
ø
i
M
g
r
sko
H
n
r
v
e
u
e
v
ByGarasjen
j
t
d
s
k
e
i
v
k
.
n
Ø
z
S
r.
ut r
H.K liti
Gr.sm
Mariakirken
Ø.S Bussterm.
Roseosenkrant H.
ost
S k borgg
Ho
R
Po g t.
Bibliotek WC
t
en
len
.Sk
.
s
l
ok
s
Kr
r
ir
o
.
t
e
Ø
F
s
r
v
l
r
e
r
Bergen
len
t
g
.
nne
e ns
Sve
Bryg
kos
P
Storsenter
Grø
elg
kgt
n
dergt .
A
V.S
Rothaugen
skole
UiB | Videreutdanning
via.uib.no
IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: yaymicro.no
2013
Planlegger du etterog videreutdanning?
Besøk via.uib.no og
se alle våre tilbud.
Scann koden for å gå
rett til ­kursoversikten
2013
40