1. No category

ÅRSRAPPORT 2013
Innhold
Kort om NTEside 4
Vår virksomhetside 5
Konsernstyretside 6
Styrer i datterselskapeneside 7
Konsernledelsenside 8
Eierskap og virksomhetsstyringside 9
Året som gikkside 10
Hovedtall side 11
Styrets beretning
side 12
Regnskap
Resultatregnskapside 19
Balanseside 20
Kontantstrømoppstillingside 23
Regnskapsprinsipperside 24
Noterside 30
Revisors beretningside 51
Samfunnsregnskap
side 53
Kort om NTE
NTE er et konsern som arbeider med fornybar energi og bredbånd og infrastruktur og kunderettet virksomhet knyttet
til disse områdene. NTE ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919, og har fortsatt fylkeskommunen som
eneeier.
NTEs eier har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, med lønnsomhet og utvikling som prioriterte mål.
NTEs virksomhet omfatter produksjon og salg av energi- og bredbåndstjenester og bygging og drift av infrastruktur for
strøm og bredbånd. I tillegg leverer NTE elektroinstallasjoner.
NTE har hovedkontor i Steinkjer og hovedmarked i Nord-Trøndelag. NTE leverer også bredbånd i Trondheims-området.
Visjon: Smartere løsninger for et livskraftig Trøndelag
Verdier: Nærhet, pålitelighet, åpenhet
4
Vår virksomhet
NTEs kjernevirksomhet er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Marked.
Energi
Forretningsområdet består av det heleide selskapet NTE Energi AS, som har produksjonsanlegg for vann- og vindkraft i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også medeier i anlegg i Bindal kommune i Nordland gjennom
Åbjørakraft og i Sverige gjennom Linnvasselv Kraftlag AL. Videre eier NTE Energi AS 50 prosent av selskapet Norsk
Vannkraftproduksjon AS som eier 100 prosent av kraftselskapene Siso Energi AS og Lakshola Energi AS i Sørfold kommune i Nordland. NTE Energi eier også 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta Energi AS sammen med TrønderEnergi
AS.
Med økende etterspørsel etter ren og fornybar energi, vurderes selskapets fremtidsmuligheter som gode. Årlig inntjening vil i noen grad kunne variere med svingninger i kraftprisene. Selskapet har flere kraftprosjekter under planlegging
eller til godkjenning hos offentlige myndigheter.
Nett
Forretningsområdet omfatter datterselskapet NTE Nett AS, som har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet
innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapet eier og har driftsansvaret for alt strømnett i NTEs konsesjonsområde,
som er Nord-Trøndelag fylke. Nettvirksomheten er et monopol og som sådan underlagt myndighetskontroll av Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet fastetter regulatoriske og økonomiske rammer for nettvirksomheten.
NTE Nett AS er et av de mest effektive nettselskapene i bransjen, og skal gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid
sikre denne posisjonen.
Fornyelsesbehovet er økende. NTE Nett AS har i løpet av de siste årene bygget opp en organisasjon for å ivareta de
store reinvesteringsprosjektene som kommer.
Forretningsområdet har også ansvaret for den videre utviklingen av Demo Steinkjer, som arbeider med utprøving og
utvikling av produkter og tjenester knyttet til framtidig “smarte strømnett”.
Marked
Forretningsområdet ivaretar konsernets kunde- og markedsrettede virksomhet:
NTE Elektro AS som leverer elektroinstallasjoner i både service- og prosjektmarkedet, og NTE Marked AS som omfatter kraftsalg, fiber og kundeservice.
For NTE Elektros del er det sterk konkurranse innenfor både service- og prosjektmarkedet. Kompetanse, kundenærhet
og effektiv drift skal i framtida sikre virksomheten en sterk posisjon i sine markeder.
NTE Markeds framtidige resultat påvirkes i stor grad av utviklingen av kraftmarkedet i Midt-Norge. Etterspørselen
etter fiberbaserte tjenester øker, og behovet for kraftleveranser er stabilt både på bedrifts- og husholdningssiden.
5
Konsernstyret
Styret i NTE Holding AS består av åtte medlemmer, fem velges av eieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, to
ordinære medlemmer og en observatør velges av og blant de ansatte.
Bjørnar Skjevik, Steinkjer
(f. 1948) ble valgt til styreleder i NTE i 2007. Han er utdannet ingeniør i mekaniske fag og arbeider nå som selvstendig rådgiver. Skjevik var fram til 2008 ansatt i Aker Kværner, sist som viseadministrerende direktør i Aker Kværner
Field Development Europe, med ansvar for norske og russiske offshoreverft.
Han har vært styreleder i NHO Trøndelag.
John Håvard Solum, Grong
(f. 1966) har sittet i NTEs styre siden 2007 og er nå nesteleder i konsernstyret. Han er utdannet sivilagronom innen
økonomi og er nå administrerende banksjef i Grong Sparebank. Han er tidligere rådmann i Høylandet kommune og
spesialrådgiver i SND (nå Innovasjon Norge).
Solum er leder i representantskapet Eika Gruppen og styremedlem i Sparebankforeningen og Finans Norge.
Ragnar Lyng, Leksvik
(f. 1953) har vært styremedlem siden 2005. Han er eier og leder av Lyng Gruppen AS med datterselskaper. Han er
utdannet kjemiingeniør fra NTH og har siden 1977 arbeidet som leder i Lyng-selskapene, Lyng Rør AS, Elsafe International AS og senere morselskapet Lyng Gruppen AS. Ragnar Lyng har lang erfaring som styreleder og styremedlem i
mange Lyng-selskaper og eksterne selskaper.
Arnhild Holstad, Namsos
(f. 1963) har vært styremedlem siden 2008. Hun er utdannet cand.mag. og journalist, og er kommunikasjonssjef i
Statskog SF. Hun var i perioden 2005-2007 politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har videre
jobbet blant annet som prosjektleder i Olav Duun Innovasjon og som journalist i Namdalsavisa.
Arnhild Holstad er styremedlem i SpareBank 1 SMN og styremedlem i Namsen friidrettsforening. Hun var nestleder i
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og styremedlem fra 2008 til 2012.
Unni Storstad, Inderøy
(f 1962) kom inn i NTEs styre i 2011. Hun er utdannet EDB-ingeniør og økonom med allsidig erfaring fra lederjobber
i offentlig og privat sektor. Unni Storstad har siden 2009 vært administrerende direktør i Coop Inn-Trøndelag SA.
Hun har som leder i Samvirkelaget en rekke styreverv i selskaper som laget er engasjert i, og er også styremedlem i
IT-selskapet Triona AS.
Svein Welde, Verran
(f 1949) er ansattvalgt styremedlem og har sittet i NTEs styre siden 1999. Svein Welde er avdelingssjef for Drift i NTE
Energi AS og har tidligere vært hovedtillitsvalgt i EL&IT-forbundet i NTE.
Han er utdannet elektriker og energioperatør, og har vært ansatt i NTE siden 1967.
6
Bjørn Helmersen, Namsos
(f 1969) kom inn i konsernstyret som ansattvalgt i 2008. Han er utdannet elektrikter og har siden 2005 vært heltids
tillitsvalgt i NTE Klubb i EL&IT-forbundet, de siste årene som hovedtillitsvalgt. Han har jobbet i NTE siden 1987.
Bjørn Helmersen var styremedlem i NTE Elektro AS i to år før han ble valgt inn i styret i NTE Holding AS.
Tore Gudmundsen, Steinkjer
(f 1972), observatør for ansatte i styret siden 2009 og er til daglig ingeniør i NTE Nett AS. Han begynte i NTE i 1990 og er
utdannet ingeniør innen elkraft.
Per Storli, Steinkjer, Bjørnar Gulstad, Steinkjer og Rune Paulsen, Steinkjer, er varamedlemmer for henholdsvis Welde, Helmersen og Gudmundsen.
Styrer i datterselskapene
NTE Nett AS
Christian Stav, styreleder
Marit Haugen
Rita Ajer
Inge Bartnes
Vidar Dale (ansattvalgt)
Vara: Erling Tønne
Thor Haltbrekken (ansattvalgt)
Vara: Tore Chruicshank
NTE Energi AS
Christian Stav, styreleder
Trine Riseth
Tor Åge Ingvaldsen
Terje Aalberg (ansattvalgt)
Knut Egil Sjøli (ansattvalgt)
Vara: 1. Dag Frode Borgan
2. Roger Holmquist
3. Jan Ove Sem
7
NTE Marked AS
Christian Stav, styreleder
Randi Østbø
Bjørn Vik-Mo
Dag Lenhard Røyseng (ansattvalgt)
Stig Frode Mære (ansattvalgt)
Vara: 1. Berit Rennan
2. Helge Furunes
NTE Elektro AS
Christian Stav, styreleder
Randi Østbø
Svein Olav Munkeby
Tommy Hunnestad (ansattvalgt)
Marius Vikan (ansattvalgt)
Vara: 1. Pål Ivar Skatland
2. Espen Myhr Grandalsmo
Konsernledelsen
Konsernledelsen i NTE Holding AS består av konsernsjef og konserndirektørene for forretningsområder og staber.
Christian Stav, konsernsjef
Christian Stav (f 1968) overtok som konsernsjef 1. juli 2012, først som konstituert og fra 30. november som
ansatt leder i konsernet.
Han er utdannet siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker og har vært konserndirektør for økonomi og finans i NTE siden 2007.
Kenneth Brandsås, konserndirektør for virksomhetsområde Energi
Kenneth Brandsås (f 1969) er utdannet sivilingeniør i elkraft-teknikk fra NTH og Master of Management
fra BI. Han har vært ansatt i NTE siden 1995, først tilknyttet driftssentralen, senere som avdelingsleder og
stedfortreder for direktøren i Nettdivisjonen, fra 2003 divisjonssjef i Energidivisjonen og fra 2008 administrerende direktør i datterselskapet NTE Energi AS.
Trygve Kvernland, konserndirektør for virksomhetsområde Nett
Trygve Kvernland (f 1959) er samfunnsviter med hovedfag i organisasjonssosiologi og er i tillegg utdannet ingeniør og økonom. Han er fra 2012 administrerende direktør i NTE Nett AS. Han har bakgrunn fra
blant annet ulike lederstillinger i Telenor og fra strategisk forretningsrådgivning som partner og eier i eget
konsulentselskap.
Svein Olav Munkeby, konserndirektør for virksomhetsområde Marked
Svein Olav Munkeby (f 1967) er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonom, og har en Master of Management fra NTNU. Munkeby har mange års ledererfaring fra blant annet Telenor, Bravida og Statkraft.
Inge Bartnes, konserndirektør kommunikasjon
Inge Bartnes (f 1970) har hovedfag i statsvitenskap og har vært kommunikasjonsdirektør i NTE siden 2004.
I perioden fra oktober 2005 til oktober 2007 var han statssekretær og stabssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har tidligere arbeidet i Burson – Marsteller og vært politisk rådgiver i Kommunal- og
regionaldepartementet.
Bjørn Vik-Mo, konserndirektør for strategi og virksomhetsstyring
Bjørn Vik-Mo (f 1973) er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra NTNU. Han har tidligere
blant annet jobbet som salgs- og markedssjef i NTE Bredbånd AS, og som utviklingsdirektør og viseadministrerende direktør i Adresseavisen.
8
Eierskap og virksomhetsstyring
Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS.
Selskapet styres etter bestemmelser i aksjeloven, vedtekter og andre styringssignaler gitt av eieren. Det er etablert bedriftsforsamling,
som består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og seks av ansatte.
Fylkesrådet utgjør selskapets generalforsamling.
Konsernet har gode rapporteringsrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse, styret og bedriftsforsamlingen. De
styringssignaler som eieren har gitt konsernet, skal også være styrende for virksomheten i datterselskapene og virksomheter under datterselskapene.
Hele konsernet er sertifisert etter kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO 14001.
9
Det hendte i 2013
Skoleelever fra N-T på LerkendalDet skjer mye i en bedrift som NTE i løpet av året. Mye som har betydning for ansatte i selskapet
og mye som også har betydning for våre omgivelser. I stort og i smått.
De rundt 5 000 skoleelevene som gjennom sju år har vært våre gjester på Rosenborgs heimekamper, husker helt sikkert dagen på Lerkendal. I 2013 gikk bussene fra Abelvær og Utvorda, fra Stiklestad og Malm, fra Salsnes og Vanvikan, for å nevne noen av de skolene de 750
elever kom fra, som ble trukket ut til “opplevelsesdagen”.
En opplevelse noe på siden av det hverdagslige, var det også for de mange som tok imot invitasjonen fra Ove Jonny Knudsen og hans
medarbeidere i Tunnsjødal kraftstasjon før jul. I 50 år har den største kraftstasjonen i fylket produsert strøm. Det markerte de ansatte
med åpen dag for store og små i Namsskogan og områdene rundt.
Det berører også deler av vår historie når vi pusser opp den over 90 år gamle kraftstasjonen i Follafoss, der energiselskapets vugge står.
Og når den staselige direktørboligen i Steinkjer selges.
Men det skjedde mer:
NTE startet det nye året med å “ommøblere” organisasjonen, en tydeligere satsing på kjernevirksomhetene energiproduksjon,
nettdrift og kunderettede aktiviteter er bakgrunnen for omorganiseringen.
NTEs fiberbaserte bredbånd er raskt, så raskt at det i februar ble kåret til landets raskeste på nettstrømmingstjenesten Netflix.
Snøsmelting i kombinasjon med en vinter med lite nedbør, ga i april 2013 unormalt liten vannføring i Stjørdalselva. NTE Energi
valgte i noen få dager å gå under laveste tillatte minstevannføring i elva.
I løpet av året er virksomheter som ikke er ansett å være kjernevirksomhet i NTE, solgt. NTE Expert ble overtatt av Expert Norge,
Linjepartner kjøpte NTE Entreprise og Multiconsult kjøpte NTE Energiutvikling. Alle ansatte i de tre forretningsområdene ble tilbudt
jobb hos de nye eierne.
Regjeringen ga i juni NTE konsesjon for bygging av Terråk kraftverk i Bindal i Nordland. Kraftverket er planlagt å få en årlig produksjon på 45 GWh, som tilsvarer det årlige forbruket i 2 500 husstander.
Sarepta Energi, vindkraftselskapet som NTE eier sammen med TrønderEnergi, fikk i august konsesjon for bygging av tre vindparker
på Trøndelagskysten: Sørmarkfjellet i Flatanger og Osen, Roan vindpark og Frøya vindpark. De tre parkene kan, om de blir bygd,
produsere nok strøm til mer enn 80 000 husstander.
November og desember 2013 blir husket for de mange uværene som kom innover Midt-Norge. Først rammet ekstremværet Hilde
særlig Namdalen i midten av november, fire uker senere kom Ivar inn over de midtre og sørlige deler av Nord-Trøndelag. Og innimellom kom ordinære stormer mer eller mindre sammenhengende. Til sammen var 45 000 kunder strømløse i kortere eller lengre
perioder denne førjulsvinteren.
10
Hovedtall
11
20132012201120102009
Fra resultatregnskapet
Brutto driftsinntekter
Mill.kr. 3 045
3 116
3 423
3 966
3 080
Brutto driftsresultat (EBITDA) Mill.kr. 1 086
1 180
1 283
1 338
926
Driftsresultat (EBIT)
Mill.kr. 702
633
943
1 008
411
Netto finansposter
Mill.kr. -355
- 516
- 562
- 393
- 155
Resultat før skattekostnad
Mill.kr. 347
116
381
614
255
Ordinært resultat
Mill.kr. 67
- 157
-15
160
20
Fra balansen
Totalkapital
Mill.kr. 9 204
9 457
9 851
10 381
7 894
EgenkapitalMill.kr.
2 2112 1702 343 2 359 2 219
Langsiktig gjeld
Mill.kr. 5 982
6 092
6 344
6 775
4 667
Fra kontantstrømmen
Kontantstrøm fra
operasjonelle aktiviteter
Mill.kr. 406
571
714
682
613
Kontantstrøm fra
investeringsaktiviteter
Mill.kr. -334
- 287
- 424
- 2 724
- 599
Kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter
Mill.kr. -131
- 301
-452
2 108
- 469
Bankinnskudd, kontanter,
markedsbaserte obligasjoner Mill.kr. 55
114
131
Fra HMS
ÅrsverkAnt.
701871884931 913
Lærlinger
Ant.
35
37
35
41
30
Kvinneandel %
13,2
15
17
17
17
Sykefravær - %
%
4,7
4,4
4,0
5,1
5,2
Skader Ant.
15
26
36
31
20
derav skader med fravær
Ant.
11
6
7
8
8
Fraværsdager p g a skader
Ant.
62
39
87
195
87
Skadefraværsfrekvens
(H1)
7,9
4
4,4
4,9
4,8
Skadefrekvens
(H2)
10,8
17
23
19
12
Fra produksjonsvirksomheten
Kraftproduksjon (middel) GWh 3 947
3947
3 887
3 930
3 316
Kraftproduksjon (faktisk) GWh 3 450
4397
4 052
3 349
3 288
Antall hel- og deleide
kraftverk (inkl. vindparker)
Ant.
30
30
30
30 28
Områdepris Trondheim Øre/kWh
30,30
23,60
37,06
46,55
31,09
Fra distribusjonsvirksomheten
Verdi (NVE-kapital)
Mill.kr. 1 688
1 583
1 554
1 389
1 323
Avkastning %
11,94,965,3910,949,65
Mer-/mindreinntekt Mill.kr.
731681197980
Levert energi regionalnett GWh 94
121
149
192
159
Levert energi distribusjonsnett GWh 2 108
2 098
1969
2140
1998
Fra sluttkundevirksomheten
Omsetning elektroinstallasjoner
Mill.kr.
247 243 236 432 398
Omsetning kraftsalgMill.kr.
6405829871 284840
Omsetning fiberMill.kr.
273238
Styrets beretning
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Virksomheten omfattet i 2013
produksjon og salg av energi, bygging og drift av infrastruktur for energi og telekommunikasjon, salg av innholdstjenester
på fiberbasert bredbånd og salg av tjenester innen elektroinstallasjon. Konsernet har sin hovedvirksomhet i Trøndelag med
hovedkontor i Steinkjer.
NTE er organisert som konsern med NTE Holding AS som morselskap og med NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE
Elektro AS som datterselskaper. Alle NTEs forretningsområder er blant de største i landet innenfor sine bransjer.
Forretningsområde Energi omfatter energiproduksjon, engrossalg av elektrisk kraft, utvikling av ny energi og drift av og beredskap i
produksjonsanleggene i NTE Energi AS. Selskapet ivaretar også NTEs eierandeler i deleide vind- og vannkraftselskaper.
Forretningsområde Nett omfatter NTE Nett AS, som eier, utvikler og drifter alt distribusjons- og regionalnett i Nord-Trøndelag og
tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Beredskap er en sentral del av NTE Netts virksomhet, for å opprettholde en
god og pålitelig strømforsyning i fylket.
Forretningsområde Marked er NTEs virksomhet rettet mot sluttkunder. Forretningsområdet består av NTE Marked AS, som omfatter
kraftsalg til sluttkunder, fiberbasert bredbånd og kundeservice. Installasjonsvirksomheten i NTE Elektro AS inngår også i forretningsområdet.
HENDELSER I 2013
NTE har i 2013 gjennomført flere tiltak for å styrke kjernevirksomheten i konsernet. Dette innebærer økt fokus på lønnsomhet i alle
virksomheter og salg av aktiviteter som ikke anses som kjernevirksomhet.
I løpet av året ble aksjene i NTE Handel AS og virksomheten i NTE Entreprise og NTE Energiutvikling solgt. Ansatte i disse virksomhetene er tilbudt jobb hos de nye eierne. Vinteren 2014 ble Tranamarka Energipark AS solgt til ansatte.
I tråd med strategisk plan “Målbilde 2020” framstår NTE nå som et mer rendyrket energiselskap, med en produksjonsvirksomhet
som utnytter produksjonsanleggene effektivt, en effektiv nettvirksomhet med høy leveringssikkerhet og kunderettet virksomhet
som leverer produkter innen kraftsalg, bredbånd og elektroinstallasjoner.
Resultatforbedringsprogrammet som ble etablert høsten 2012, er videreført og skal i løpet av 2015 ha lagt grunnlaget for tilfredsstillende lønnsomhet og soliditet.
Markedsprisen på kraft lå i gjennomsnitt noe høyere i 2013 enn i 2012. Som følge av lange perioder med lite nedbør i Midt-Norge,
endte kraftproduksjonen i 2013 nesten 1 TWh under NTEs produksjon av vann- og vindkraft i 2012 og rundt 500 GWh under normalårsproduksjon.
Olje- og energidepartementet ga i august konsesjon til tre vindkraftparker på Trøndelagskysten. Alle konsesjonene tilhører Sarepta
Energi, et selskap eid av NTE og TrønderEnergi. Vindparkene har en planlagt installert effekt på 600 MW.
Til tross for at ekstremværene Hilde og Ivar i november og desember påførte strømnettet betydelige skader, har nettselskapet
maktet å holde god leveringskvalitet med oppetid på 99,87 prosent. På det meste var i overkant av 20 000 kunder var strømløse i
kortere eller lengre perioder som følge av hvert av ekstremværene.
Både egne og innleide mannskaper hadde krevende oppgaver under gjenopprettingsarbeidet, men løste utfordringene meget godt
og uten større personskader. En meningsmåling, utført av analysebyrået Sentio Research etter ekstremværet Hilde, viser også at
kundene fortsatt er godt tilfreds med kvaliteten på strømforsyningen.
Utbyggingstakten for fiberbasert bredbånd er på veg ned, fokus er nå på fortetting i allerede utbygde felt og nybygging av bygdefiber
i områder som i utgangspunktet ikke anses å være kommersielt lønnsomme å bygge ut. NTEs bygdefiberprosjekt samarbeider med
lokale interessenter om utbygging gjennom et spleiselag, der NTE deltar med den andelen som antas å være kommersielt lønnsom.
Resten finansieres gjennom offentlige midler, dugnadsinnsats og andre bidrag.
12
I løpet av året er flere bygdefiberprosjekter gjennomført eller igangsatt, blant annet i Bangdalen, Beitstad og Skogn. Oppslutningen
fra husstandene er generelt stor, enkelte steder opp mot 80 prosent. Totalt er 23 bygdefiberprosjekter ferdige eller under arbeid, og
rundt 8 000 husstander kan nå koble seg til fibernettet. Det er fortsatt stor interesse for å få fibernett til nye områder.
ØKONOMISKE RESULTATER
Etter et år preget av fortsatt lav kraftpris og perioder med omfattende strømbrudd som følge av ekstremvær, legger NTE fram et
regnskap med et bedre resultat enn de foregående år. Styret er fornøyd med at de tiltak som er gjennomført i hele konsernet i 2013,
har fått tilsiktet økonomisk effekt og bidrar til at NTE nå legger fram et positivt resultat.
Resultat før skatt ble 347 millioner kroner (2012: 117 mill. kroner). Det er en betydelig resultatforbedring i den underliggende
drift, og alle gjenværende forretningsområder leverer positive resultater. Resultatet for 2012 var svekket av store ekstraordinære
nedskrivinger.
Konsernets driftsinntekter i 2013 ble 3 045 millioner kroner (3 116 mill. kroner) og driftskostnadene ble 2 344 millioner kroner (2
483 mill. kroner).
Driftsresultatet før avskrivinger ble 1 086 millioner kroner (1 180 mill. kroner), og driftsresultat etter avskrivinger ble 702 millioner
kroner (633 mill. kroner). Som følge av antatt lav framtidig kraftpris, er verdien av kraftverket i Siso nedskrevet. Nedskrivingen har
en negativ resultateffekt på 56 millioner kroner.
Skattekostnaden i 2013 ble 279 millioner kroner (274 mill. kroner).
Konsernets årsresultat ble 67 millioner kroner, som er en forbedring fra året før på 224 millioner kroner.
For Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, konsernets morselskap, fikk i 2013 et driftsresultat på -68 millioner kroner, og et
årsresultat på -54 millioner kroner.
I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet
er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
FINANSIELLE FORHOLD OG KAPITAL
Konsernets netto finanskostnader i 2013 ble -355 millioner kroner (-516 mill. kroner).
Driftsaktivitetene ga konsernet en kontantstrøm på 406 millioner kroner i 2013 (571 mill. kroner). Forskjellen mellom resultat før
skatt og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter skyldes hovedsakelig store skatteeffekter og store avskrivninger som ikke
har kontantstrømeffekt. I tillegg til dette er det gjort periodiseringer i fordringer og annen kortsiktig gjeld.
De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde ved årsskiftet 9 204 millioner kroner. Av dette var varige driftsmidler 7 891 millioner
kroner. Egenkapitalen per 31. desember 2013 var 2 211 millioner kroner (2 170 mill. kroner). Bankinnskudd og kontanter utgjorde
55 millioner kroner per 31. desember 2013 (114 mill. kroner). I tillegg har konsernet en ubenyttet driftskreditt på 1 000 millioner
kroner.
Konsernet investerte i 2013 for 336 millioner kroner i varige driftsmidler.
Konsernets langsiktige rentebærende gjeld var 5 982 millioner kroner (6 092 mill. kroner) inklusive et ansvarlig lån på 2 000 millioner kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, lånet har forfall i 2075.
Det ansvarlige lånet ga en rentebetaling til fylkeskommunen på 150 millioner kroner i 2013.
I 2013 betalte NTE 32 millioner kroner i konsesjonsavgift og for konsesjonskraft til Nord-Trøndelag fylkeskommune og til de kommuner som har kraftproduksjon. Garantiprovisjon til fylkeskommunen utgjorde 10 millioner kroner.
13
Hovedkontor: Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3 | Postadresse: 7736 Steinkjer | Telefon: +47 07400 |
RESULTATDISPONERING
Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS:
Avsatt til annen egenkapital
Utbytte
Sum overføringer
47 194 000 kroner
20 000 000 kroner
67 194 000 kroner
RESULTATER I FORRETNINGSOMRÅDENE
Forretningsområde Energi
Energiinntektene i 2013 var 1 142 millioner kroner (1 392 mill. kroner). Områdeprisen for Midt-Norge (NO3) var 30,3 øre per kWh
i 2013 mot 23,60 øre per kWh i 2012. Kraftproduksjonen ble 3 450 GWh, som er 947 GWh mindre enn året før og 500 GWh under
normalårsproduksjonen.
NTE Energi AS hadde i 2013 et resultat etter skatt på 71 millioner kroner (115 mill. kroner). Magasinbeholdningen ved utgangen av
året var 1 960 GWh (1 434 GWh).
Sammen med TrønderEnergi Kraft AS eier NTE Energi AS vindkraftselskapet Sarepta Energi AS. I 2013 fikk Sarepta konsesjon for tre
vindparker på Fosen og Frøya.
Forretningsområde Nett
Inntekter fra nettvirksomheten ble 700 millioner kroner (546 mill. kroner).
NTE Nett AS hadde i 2013 et resultat etter skatt på 125 millioner kroner (33 mill. kroner). Resultatforbedringen kommer som en
følge av økt inntektsramme fra NVE. På den annen side ble nettselskapet påført betydelige kostnader som følge av en lang periode
med storm og ekstremvær i november og desember, som førte til omfattende skader og strømbrudd i NTEs nett.
Forretningsområde Marked
Kraftomsetningen ga 644 millioner kroner (582 mill. kroner), mens bredbåndsinntektene ble 273 millioner kroner (238 mill. kroner).
Inklusive andre salgsinntekter ble omsetningen totalt 934 millioner kroner.
Inntekter fra elektroinstallasjons-virksomheten ble 247 millioner kroner (243 mill. kroner)
NTE Marked AS fikk et årsresultat etter skatt på 6 millioner kroner (-21 mill. kroner). I NTE Elektro AS ble årsresultatet etter skatt
7 millioner kroner (7,5 mill. kroner).
Øvrige virksomheter
Virksomhetene i NTE Entreprenør og NTE Entreprise ble solgt i 2013 og er gjort opp med resultat etter skatt på henholdsvis -5 millioner kroner og -17 millioner kroner. NTE Handel AS ble solgt til Expert Norge per 1. juni 2013. Ved overdragelsestidspunktet hadde
NTE Handel et negativt resultat før skatt på 3,2 millioner kroner.
MEDARBEIDERFORHOLD
Personale og organisasjon
Per 31. desember 2013 var det 728 medarbeidere i konsernet, en nedgang fra 912 ved forrige årsskifte. Nedgangen kommer som en
følge av salg av virksomheter, naturlig avgang og generell nedbemanning i konsern og datterselskaper.
I 2013 var 13,6 prosent av medarbeiderne kvinner. Av totalt ti nyansatte i løpet av året, var det en kvinne. NTE hadde ved utgangen
av året 35 lærlinger, 1 av disse var kvinner.
Konsernet hadde ved årsskiftet ingen kvinner i konsernledergruppen. I konsernstyret er to av fem aksjonærvalgte styremedlemmer
14
kvinner. Også i styrene i datterselskapene er det tilnærmet samme representasjon. NTEs HR-strategi legger vekt på god balanse i
rekrutteringen, uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn. Konsernet vil derfor etablere et eget prosjekt
som skal bidra til at NTE blir en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.
Gjennomsnittslønn for alle ansatte i 2013 var 507 855 kroner, gjennomsnittslønn for kvinner og menn var henholdsvis 466 880
kroner og 514 191 kroner. I sammenlignbare stillinger søker selskapet å ha lik lønn for kvinner og menn.
I 2013 sluttet 63 personer i tillegg til de som gikk over på pensjon eller som ble overført til ny arbeidsgiver ved salg av virksomhet.
Det gir en turnover på 4,5 prosent. Gjennomsnittsalderen på de som sluttet var 40 år.
NTE satser aktivt på å profilere seg som arbeidsgiver overfor skoleelever og studenter, både på lokale, regionale og nasjonale
utdanningsinstitusjoner.
Helse, miljø og sikkerhet
NTE er sertifisert etter ISO-standardene ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø), og har gjennom flere år vært tilsluttet avtalen om
inkluderende arbeidsliv (IA).
Sykefraværet i NTE ligger fortsatt lavt, men har de siste årene økt noe, fra 4,4 prosent i 2012 til 4,7 prosent i 2013. Korttidsfraværet
er fortsatt relativt lavt, i 2013 var det på 0,7 prosent.
Gjennom IA-samarbeidet søker NTE å følge opp ansatte med helseproblemer tett, og har som mål å beholde arbeidstakere med
redusert funksjonsevne. Noen arbeidstakere har gått over i graderte uførepensjoner og kan derfor stå lenger i jobb.
I 2013 ble det registrert 15 personskader (26 i 2012) i arbeid for NTE, 11 av disse førte til fravær (6). Fravær på grunn av skader
varierer betydelig fra år til år, i 2013 medførte skadene 62 fraværsdager(39).
Styret er ikke fornøyd med omfanget av fraværsskader og HMS arbeidet vil forsterkes fremover. Alle datterselskaper har i løpet av
2013 ansatt egne HMS-ansvarlige som sammen med arbeidsmiljøutvalget og ledelsen vil gjennomfører aktiviteter for å rette fokus
mot særlige arbeidsmiljøutfordringer.
SAMFUNNSANSVAR OG MILJØ
Som en av landets største produsenter av ren og fornybar energi gir NTE viktige bidrag til løsningen av klimautfordringene, sammen
med de andre, norske produsentene av fornybar energi. NTE har for årene framover muligheter til å bygge flere og til dels store
vannkraftanlegg. I tillegg har vi sammen med andre konsesjon for å bygge flere vindkraftanlegg i Nord- og Sør-Trøndelag. Framtidig
kraftpris og nivået på el-sertifikatene vil være avgjørende for omfanget av investeringer i ny fornybar kraft.
Ett av NTEs viktigste mål er å sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i Nord-Trøndelag.
Gjennom god drift, evne til rask gjenoppretting under ekstraordinære forhold og tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse, skal våre kunder ha størst mulig trygghet for samfunnsviktige leveranser, både av strøm og kommunikasjon.
Ytre miljø
NTEs virksomhet bidrar til bedre miljø og reduserte utslipp gjennom produksjon av ren og fornybar energi. All elektrisitet vi produserer kommer fra fornybare kilder, først og fremst vann, men også noe vind, og er dermed en del av løsningen på klimautfordringene.
Konsernet legger til grunn at all vår virksomhet har noen former for miljøbelastninger. Konsernets miljøpåvirkning er først og fremst
inngrep i naturen, energi- og annen ressursbruk, klimagassutslipp fra transport, avfall og estetisk påvirkning i form av produksjonsanlegg og linjenett.
I løpet av 2013 ble det registrert ti miljøhendelser, de fleste med begrenset skadepotensial. Sen snøsmelting i kombinasjon med en
15
vinter med lite nedbør, ga i april 2013 unormalt liten vannføring i Stjørdalselva. NTE Energi valgte i noen få dager å gå under laveste
tillatte minstevannføring i elva. Etter vår vurdering ble det ingen vesentlige, negative konsekvenser av hendelsen.
NVE har varslet at de vurderer å gi NTE Energi et forelegg for brudd på minstevannføringen i Stjørdalselva. Ut over dette er ikke NTE
ikke straffet eller bøtelagt for noen forhold i 2013.
Etikk
NTEs etiske plattform fastlegger hvordan konsernet og konsernets ansatte skal opptre når de representerer NTE. Plattformen bygger på NTEs verdier nærhet, pålitelighet og åpenhet. Den etiske plattformen gjelder også for andre som engasjeres for å representere konsernet.
Plattformen har bestemmelser blant annet om anti-korrupsjon og ryddighet i konsernets forretningsvirksomhet, ikke-diskriminering
og anti-prostitusjon. Videre stiller NTEs forespørsels- og kontraktsmaler og alminnelige innkjøpsvilkår krav til leverandørers HMSarbeid og ansattes rettigheter, ivaretakelse av ytre miljø og samfunnsansvar.
NTEs etiske plattform er gjengitt på våre internettsider nte.no
Samfunnsrolle
NTEs eier har slått fast at konsernet skal ha en samfunnsrolle i Nord-Trøndelag. For NTE innebærer det at samfunnsrollen skal
utøves på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. Denne forpliktelsen
forutsetter at NTE drives effektiv og lønnsomt.
NTEs samfunnsregnskap gir ytterligere informasjon om konsernets bidrag til Nord-Trøndelag. Samfunnsregnskapet er gjengitt på
våre internettsider
FINANSFORVALTNING, RISIKO OG INTERNKONTROLL
NTE følger “Reglement for finansforvaltning for Nord-Trøndelag fylkeskommune”. Det innebærer at den finansielle forvaltningen
gjennomføres etter en lavrisikostrategi. NTE har derfor ikke finansplasseringer i aksjer, aksjefond m.v. Alle plasseringer i verdipapirer skal være i norske kroner.
De viktigste risikoer i NTE-konsernet er knyttet til markedsaktiviteter, forvaltning av finansielle ressurser, drift og rammebetingelser. NTE arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og styrke selskapets risikokultur.
NTE er eksponert for endringer i både det fysiske og finansielle kraftmarkedet, valutamarkedet og rentemarkedet. Det er etablert
interne fullmakter og rammer for krafthandel, valutahandel og finansforvaltning.
Kraftproduksjonen er eksponert for risiko på både volum og pris. Nedbørsforhold, etterspørsel og markedsprisene på kull, olje og
CO2-kvoter og flaskehalser i overføringsnettet har vesentlig betydning for markedsprisen på kraft.
All fysisk og finansiell kraftomsetning på Nord Pool ASA skjer i euro. En vesentlig del av konsernets inntekter er dermed utsatt for
valutasvingninger. NTE reduserer denne risikoen ved å sikre kontrakter i utenlandsk valuta, og alle framtidige fastpriskontrakter
knyttet til kjøp og salg av kraft blir valutasikret ved kontraktsinngåelse.
Alle låneopptak er i norske kroner og har rentebindinger med ulik varighet på de enkelte lån i låneporteføljen.
NTE har en stor kundemasse, kravene er dermed spredt på mange kunder. Risikoen for at kunder ikke er i stand til å oppfylle sine
forpliktelser anses å være forholdsvis liten.
På tross av betydelige refinansiering av gjeld mot slutten av 2014, vurderes likviditeten i selskapet å være tilfredsstillende, og det
er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. NTE har tilfredsstillende kredittverdighet, og konsernets refinansieringsrisiko vurderes som lav.
Den risiko som ligger i operativ drift ivaretas hovedsakelig gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Det er
16
etablert et kvalitetssystem for registrering av uønskede hendelser og skader.
Generelle rammebetingelser og politiske beslutninger representerer ytterligere en risiko for store og sentrale deler av konsernets
virksomhet. Denne risikoen håndteres blant annet gjennom god dialog med sentrale myndigheter, som Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet.
Styret holdes løpende orientert om konsernets økonomiske status, prognoser for inneværende år og langtidsprognoser.
Redegjørelse om eierskap og virksomhetsstyring er gjengitt på våre internettsider
FORSKNING OG UTVIKLING
NTE skal drive langsiktig forretningsutvikling basert på NTE sin kundebase, kompetanse og kapital. Arbeidet med forretningsutvikling er tilpasset konsernets kjernevirksomhet. Det enkelte forretningsområdet deltar på ulike måter i prosjekter som også bidrar
til viktig kompetanseutvikling i egen organisasjon.
Demo Steinkjer er et nasjonalt prosjekt hvor nye løsninger for måling og bruk av energi testes. Demo Steinkjer er en nasjonal testarena og et levende laboratorium for smarte energiløsninger. Flere nasjonale og internasjonale teknologileverandører har benyttet
og benytter Demo Steinkjer til uttesting av ny teknologi for styring og overvåking av energibruk. Bak Demo Steinkjer står NTE og
The Norwegian Smartgrid Centre, et nasjonalt senter etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU.
OMDØMME OG PROFIL
NTE har et stabilt og godt omdømme, bygd på kjerneverdiene nærhet, pålitelighet og åpenhet. Målinger viser også at kjennskapen
til selskapet er tilfredsstillende i primærmarkedene.
NTE ble i 2013 omtalt i 1 250 oppslag i elektroniske medier (nettaviser o l). Omtrent ett av tre oppslag var i nordtrønderske medier,
resten i regionale og lokale medier fra landet for øvrig, i tillegg til et betydelig antall artikler i nasjonale medier. Ved siden av
oppslagene i elektroniske medier, ble NTE omtalt i mer enn 200 små og store artikler i papirutgavene til de tre største avisene i
Trøndelag. NTE er i tillegg omtalt i nyhetsmeldinger og reportasjer i radio og tv.
Rundt en tredel av alle artiklene var knyttet til ekstremværene i november og desember. En omdømmemåling foretatt like etter
den første uværsperioden, viser at NTE i all hovedsak greide å holde et godt omdømme også gjennom en periode da svært mange
nordtrøndere var rammet av strømbrudd.
Brudd på konsesjonsbestemmelsene i Stjørdalsvassdraget våren 2013, og de konsekvenser det kunne fått for laksen, er en av
forholdsvis få mediesaker av tydelig negativ karakter i løpet av fjoråret.
NTE har tatt i bruk ulike sosiale medier i sin kommunikasjon med kunder og samfunn.
FRAMTIDSUTSIKTER
Det er stor usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris. I særlig grad vil EUs klimapolitikk og den innvirkning den får på prisen på CO2kvoter, påvirke kraftprisen og dermed også NTEs langsiktige inntjening.
Lav kraftpris innebærer risiko for et betydelig inntektsbortfall for konsernet de nærmeste årene og stiller dermed store krav til
effektiv drift. Resultatforbedringsprogrammet som ble etablert høsten 2012 videreføres for å nå målet om et resultat etter skatt på
200 millioner kroner i 2015. Forbedringen er absolutt nødvendig om konsernet skal være i stand til å dekke eierens utbytteforventninger og samtidig ha tilstrekkelig kapital til framtidige investeringer i kraftanlegg, nett og fiber. Det er tilfredsstillende for styret å
registrere den innsatsen som er lagt ned i hele organisasjonen, for både å identifisere og gjennomføre forbedringstiltak.
Rapportene fra FNs klimapanel, den foreløpig siste lagt fram i mars 2014, understreker tydelig konsekvensene av klimaendringene
som følge av CO2-utslipp. Tiltak for å redusere klimautslippene vil på lang sikt øke verdien på fornybar energi. Det er derfor viktig
for NTE, som leverandør av ren og fornybar energi, fortsatt å bygge ut ny produksjonskapasitet for både vann- og vindkraft. Første
prosjekt som kan bli gjennomført, antas å være andre trinn av Ytre Vikna vindpark i regi av Sarepta Energi. NTE venter i løpet av året
17
også en avklaring på konsesjonssøknaden for utbygging av Trongfossen kraftverk i Namsskogan. De to vind- og vannkraftprosjektene vil, om de blir realisert, til sammen gi betydelige bidrag til produksjonen av fornybar energi i Midt-Norge.
NTE inngikk i mars 2014 intensjonsavtale med energiselskapene Statkraft, Agder Energi og TrønderEnergi om samarbeid om en av
vindparkene på Fosen. For de øvrige konsesjonsgitte vindparkene i området, viderefører NTE og TrønderEnergi vindkraftsatsingen i
Sarepta Energi AS. NTE har tro på at fire-partsamarbeidet styrker mulighetene for at vindkraftkonsesjonene på Fosen blir realisert,
og at dette utløser bygging av ny sentralnettlinje i regionen.
Olje- og energidepartementet har satt i gang et arbeid for å se på framtidig utvikling og struktur på strømnettet i Norge. NTE bidrar
i dette arbeidet så langt det er mulig, for gjennom det å legge grunnlaget for en hensiktsmessig nettstruktur i landet.
Styret registrerer at konsernets nyeste virksomhet, utbygging av fiberbasert bredbånd og salg av kommunikasjonstjenester og
underholdning på fibernettet,
nå leverer positive bidrag til konsernets økonomiske resultater. Styret er tilfreds med at dette skjer tidligere enn forutsatt i virksomhetens forretningsplaner, og har tro på at bidragene fra bredbåndsvirksomheten øker i årene framover.
Steinkjer, 31. desember 2013/28. april 2014
18
Resultatregnskap
MORSELSKAPKONSERN
2012
2013NOTEDRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER2013
2012
1000 kr1000 kr1000 kr1000 kr
0
0 1
Kraftinntekter
1 692 150
1 923 753
0
0 1, 21 Overføringsinntekter
641 780
488 962
184 954
161 587 1
Annen driftsinntekt
711 568
703 317
184 954
161 587
Sum driftsinntekter
3 045 498
3 116 032
0
0 1
Aktiverte egne investeringsarbeider
-43 366
-186 168
0
0 1
Kraftanskaffelse
586 808
645 313
0
0 1
Overføringskostnader
88 444
104 211
2 438
1 075 1
Varekostnad
298 358
303 254
130 592
113 607 2,14
Lønnskostnad
575 349
602 040
22 159
21 468 1,3,4 Av- og nedskrivning
384 640
547 353
110 507
93 109 1,2
Annen driftskostnad
453 694
467 081
265 696
229 259
Sum driftskostnader
2 343 927
2 483 084
-80 742
-67 672
Driftsresultat
701 571
632 948
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
345 755
99 5796
Resultat på investering i -7 117
5 711
datterselskaper og tilknyttet selskap
263 977
186 420
Renteinntekt
9 063
17 468
159
3 380
Annen finansinntekt
5 778
2 170
-149 840
-6 939
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler
-3 508
-114 340
-401 174
-273 911
Annen rentekostnad
-343 857
-404 205
-19 830
-13 662
Annen finanskostnad
-15 285
-22 879
39 047
-5 133
Netto finansresultat
-354 926
-516 075
-41 695
-72 805
Ordinært resultat før skattekostnad
346 645
116 873
92 699
-18 426 19
Skattekostnad på ordinært resultat
279 451
273 629
-134 394
-54 379
Ordinært resultat
67 194
-156 756
-134 394
-54 379
ÅRSRESULTAT
67 194
-156 756
OVERFØRINGER
-154 394
-74 379
Dekning fra (-)/Avsatt til(+) annen egenkapital 47 194
-176 756
20 000
20 000
Avsatt til utbytte
20 000
20 000
-134 394
-54 379
Sum overføringer
67 194
-156 756
19
Balanse pr 31. desember
MORSELSKAP
KONSERN
2012
1000 kr
2013
1000 kr
0
0
4 596
1 487
6 083
0
0
6 987
19 913
26 900
240 597
0
4 046
32 788
277 431
231 261
0
0
29 983
261 244
2 244 226
12 682
508
78 304
4 687 998
7 023 718
2 238 733
12 582
591
91 657
4 547 797
6 891 360
7 307 232
7 179 504
1 086
896
NOTE
3
3
3
19
EIENDELER
2012
1000 kr
13 315
32 120
7 125
370 946
423 506
13 315
38 506
10 943
475 421
538 185
2 372 411
5 255 774
160 757
102 110
7 891 052
2 433 054
5 210 612
167 416
113 212
7 924 294
0
142 951
1 629
130 058
108 888
383 526
0
152 068
1 699
118 422
108 011
380 200
8 698 084
8 842 679
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Vassdragsrettigheter
Goodwill
Andre immatrielle eiendeler
Utsatt skattefordel
Sum immaterielle eiendeler
4
4
4
4
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Maskiner og anlegg
Anlegg under utførelse
Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l
Sum varige driftsmidler
6
6
6
14
5
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap
Investeringer i tilknyttet selskap
Investeringer i aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Andre langsiktige fordringer
Sum finansielle anleggsmidler
10
2013
1000 kr
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varelager
17 107
44 958
Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum fordringer
229 772
204 126
433 898
264 133
191 784
455 917
Bankinnskudd, kontanter o.l.
55 052
113 693
7 855
189 186
197 041
27 532
173 022
200 554
5
5,16,11
144 179
33 731
9
342 306
235 181
Sum omløpsmidler
506 057
614 568
7 649 538
7 414 685
SUM EIENDELER
9 204 141
9 457 247
20
Balanse pr 31. desember
MORSELSKAP
2012
1000 kr
500 000
1 942
501 942
1 957 849
1 957 849
2 459 791
0
82 952
82 952
2 000 000
276 750
2 556 000
4 832 750
21
2013
1000 kr
500 000
1 942
501 942
1 883 470
1 883 470
2 385 412
0
77 178
77 178
2 000 000
246 000
2 436 000
4 682 000
16 094
0
20 000
8 134
229 817
274 045
20 219
0
20 000
12 021
217 855
270 095
5 189 747
7 649 538
5 029 273
7 414 685
KONSERN
NOTE
12, 13
13
13
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital (5 000 000 aksjer á kr 100)
Overkurs
Innskutt egenkapital
Opptjent egenkapital
Opptjent egenkapital
Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
14
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetninger for forpliktelser
18
18
18
Annen langsiktig gjeld
Ansvarlig lån
Obligasjonslån
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum annen langsiktig gjeld
5
19
11,17,21
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Avsatt utbytte
Skyldige offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
2013
1000 kr
2012
1000 kr
500 000
1 942
501 942
500 000
1 942
501 942
1 709 138
1 709 138
2 211 080
1 668 533
1 668 533
2 170 475
103 904
136 777
240 681
127 921
158 227
286 148
2 000 000
246 000
3 736 000
5 982 000
2 000 000
276 750
3 815 780
6 092 530
152 805
171 740
20 000
126 894
298 941
770 380
89 985
212 287
20 000
137 872
447 950
908 094
6 993 061
9 204 141
7 286 772
9 457 247
Kontantstrømoppstilling
MORSELSKAP
2012
1000 kr
KONSERN
2013
2012
1000 kr
1000 kr
2013
1000 kr
-72 805
0
21 241
227
6 939
-13 353
0
-10 810
190
-19 677
4 125
-95 827
-179 750
KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER
Ordinært resultat før skattekostnad
Periodens betalte skatt
Ordinære avskrivninger
Nedskrivninger varige driftsmidler
Nedskrivning finansielle anleggsmidler
Pensjonskostnad uten kontanteffekt
Resultatandel (fra DS/TS) fratrukket utdelinger fra selskapet
Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler
Endring i varer
Endring i kundefordringer
Endring i leverandørgjeld
Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
346 645
-212 287
326 884
57 770
3 508
-35 653
9 117
-7 777
27 851
34 361
62 820
-207 041
406 198
116 873
-319 090
339 572
207 783
114 340
6 580
4 782
2 380
7 274
-22 836
-37 947
151 504
571 215
20 129
-16 991
141 195
-3 341
1 000
-83
141 909
KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER
Anleggstilskudd og innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
Utbetalinger til investering i anleggsmidler
Innbetalinger fra andre lånefordringer
Utbetalinger på andre lånefordringer, inkl nto konsernbidrag
Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler
Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
56 548
-392 637
0
-877
2 657
0
-334 309
28 084
-515 394
227 677
-93 000
210 666
-145 203
-287 170
-1 881 267
320 000
37 869
0
-1 523 398
-350 750
298 143
0
-20 000
-72 607
KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER
Utbetalinger ved nedbetaling av kortiktig og langsiktig gjeld
Innbetaling ved opptak av nytt lån
Netto endring kassekreditt
Utbetaling av utbytte
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-350 750
240 220
0
-20 000
-130 530
-621 487
320 000
0
0
-301 487
125 317
18 862
144 179
-110 448
144 179
33 731
Netto endring i bankinnskudd og kontanter
Beholdning av bankinnskudd og kontanter pr 01.01
Beholdning av bankinnskudd og kontanter pr 31.12.
-58 641
113 693
55 052
-17 442
131 135
113 693
100 000
100 000
Ubenyttet driftskreditt utgjør i tillegg
100 000
100 000
-41 695
-10 819
19 449
2 711
376 202
-24 468
0
0
81
13 032
-2 755
86 194
417 932
17 693
-17 254
1 323 111
-206 381
113 614
0
1 230 783
23
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med
årsberetningen og revisjonsberetningen.
Årsregnskapet er utarbeidet, og blir presentert, i norske kroner. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, tilhørende forskrifter og endelige norske regnskapsstandarder, med mindre annet er eksplisitt angitt, gjeldende pr 31.12.2013, og er i samsvar med god regnskapsskikk. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse,
kontantstrømanalyse og noteopplysninger.
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (“NTE”) med datterselskaper
hvor NTE har bestemmende innflytelse.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper.
Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.
Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morsselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig
verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindre verdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare
eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill.
Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Datterselskaper blir
konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører.
Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor
konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
Andelen av resultatet er basert på resultat etter skatt i det selskapet hvor man har investert med fradrag for interne
gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostprisen på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter.
Investeringer i selskaper hvor konsernet har felles kontroll over virksomheten sammen med en eller flere partnere
behandles etter bruttometoden i både konsernregnskapet og i selskapsregnskapet til det aktuelle selskapet i konsernet som har foretatt investeringen.
Klassifisering av poster i regnskapet
Eiendeler som knytter seg til varekretsløpet samt fordringer som tilbakebetales innen ett år, er omløpsmidler.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler
hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år.
Andre eiendeler er anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelses, men nedskrives til virkelig verdi når
verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig
fra det tidspunkt anleggsmidlet blir satt i drift.
24
For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringer klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på
etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.
Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater
De beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker
poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige
hendelser og endringer i rammebetingelsene kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den perioden estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av
god regnskapskikk. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet,
eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Inntektsføring - og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling
Inntektsføring ved salg av kraft/varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntekstføres i takt med utførelsen.
Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til.
Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter hvor NTE ikke eier tomteområdet, øvrige rettigheter,
utviklingskostnader, og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til
eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Utgifter til forskning kostnadsføres. Vannfallrettigheter avskrives ikke.
Rettighetene er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende.
NTE har i 2012 og 2013 foretatt en reklassifisering av eiendeler tidligere klassifisert som immaterielle fallrettigheter.
Det henvises i den sammenheng til note 3.
Regnskapsføringen av fallrettigheter bygger på en analyse av den juridiske tilgangen til fallet. Dersom tilgangen
til fallet sikres gjennom kjøp av grunn vil fallrettighetene klassifiseres som et materielt driftsmiddel sammen med
grunnen.
I den grad tilgangen sikres gjennom erverv av en avgrenset rettighet til vannfallet vil det gjennomføres en konkret
analyse av avtalen som grunnlag for regnskapsføringen.
I den grad tilgangen til fallet sikres gjennom en tidsbegrenset eller evigvarende leieavtale vil det også gjøres en
konkret vurdering av avtalens innhold som grunnlag for etablering av regnskapsprinsipp.
Vannfallrettigheter ervervet ved kjøp av grunn avskrives ikke. NTE Energi AS sine rettigheter er ikke omfattet av
reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende, med mindre det er inngått en tidsbegrenset leieavtale.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av
driftsmidler kostnadsfører løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
25
Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmiddelets stand ved kjøp av driftsmiddelet. Dersom gjennvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskriving til gjenvinnbart beløp.
Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige
kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Tomter avskrives ikke.
Vannfallsrettigheter hvor NTE eier tomteområdet er klassifisert som varige driftsmidler. Dette har medført en reklassifisering av disse rettighetene.
Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Datterselskap (DS) og tilknyttede selskap (TS) vurderes etter kostmetoden i morselskapet. Investeringene vurderes
til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig
verdi når verdifallet skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god
regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstedet. Utbytte og andre
utdelinger inntektsføres samme år som det avsettes i DS/TS/FKV. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat
etter kjøpet, regnskapsføres den overskytende delen som en tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene
trekkes da fra den regnskapsførte verdien av investeringene i balansen. DS og TS vurderes etter egenkapitalmetoden i
konsernregnskapet. FKV vurderes etter bruttometoden i konsernregnskapet.
Sameieforetak
Sameieforetak omfatter produksjonsenheter med egne regnskaper der eierne har stilt nødvendig kapital til rådighet
hver for seg. Deleierne innbetaler drifts- og investeringskapital til sameiet etter behov, og utreder hver for seg finanskostnader og skatter. Partene disponerer fritt kraftproduksjonen etter inngått avtale. NTEs sameieforetak inngår
derfor i regnskapet som ordinære kraftanlegg, og spesifiseres ikke med egne regnskapslinjer
(bruttometoden).
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning for forventet tap.
Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke
øvrig påregnelig tapsrisiko. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå
konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer
på at kundefordringene må nedskrives.
Aksjer og eierandeler i andre selskaper
Aksje og andeler i andre selskaper balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi
dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.
Anleggskontrakter
Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad, eller påløpte timer
i forhold til totalt antall estimerte timer.
Varer
Lager av innkjøpte varer vurderes til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi.
Det foretas nedskriving hvis virkelig verdi (definert som estimert fremtidig salgspris redusert med
26
forventede salgskostnader) er lavere enn anskaffelseskost. Salgskostnader inkluderer alle gjenværende
salgs-, administrasjons- og lagringskostnader.
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato
som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Leieavtaler
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres
som operasjonelle leieavtaler.
Finansielle instrumenter
Kraftsalgskontrakter med fast pris inngås som et ledd i kraftsalgsvirksomheten. Disse sikres back-to-back med
finansielle kraftkontrakter så langt det er mulig. Det avsettes for beregnede tap på fremtidige åpne posisjoner
med fastpris samt for tapsbringende kontrakter.
Finansielle kraftkontrakter inngås som et ledd i prissikring av fremtidig salg av produksjon og av fremtidig innkjøp til
dekning av leveranseforpliktelser. Gevinst eller tap på sikringsinstrumentene regnskapsføres i leveranseperioden.
Dette innebærer at urealisert gevinster og tap ikke regnskapsføres.
Valuta
Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.
Pensjoner
NTE bokfører pensjons i hht NRS 6 om pensjoner.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger
til livselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernets pensjonsordninger er ytelsesbasert,
og inkluderer både kollektiv og avtalefestet pensjon.
Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved
pensjonering.
Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen
minus virkelig verdi på pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader
knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening.
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær tilnærmingsmetode.
Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere fremtidige utbetalinger med 10-års statsobligasjonsrente, justert for durasjon på gjenværende opptjeningstid.
27
Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av
10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført over resultatregnskapet over en
periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering.
Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.
Skatter
Overskuddskatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt.
Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom
regnskapsmessig og skattemessige verdier, samt eventuell ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen
av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere
i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er
utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som
kan utlignes oppføres netto i balansen.
Naturressursskatt
Naturressursskatt beregnes for hvert enkelt kraftverk ut fra gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste sju år. Naturressursskatten har ingen sammenheng med det regnskapsmessige resultatet, men den samordnes med statens andel av
skatt på overskudd. Naturressursskatten er derfor klassifisert som en resultatskatt. I de tilfeller naturressursskatten
overstiger statens andel av skatt på overskudd, kan den fremføres med rente for utligning senere år. Naturressursskatt til fremføring regnskapsføres som forskuddsbetalt skatt og klassifiseres som utsatt skattefordel.
Grunnrenteskatt
Skatt på grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten beregnes på grunnlag av kraftverkets produksjon time for time multiplisert med spotpris for den tilhørende timen. Konsesjonskraft og kraft levert
i henhold til visse kontrakter prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med kraftverkets
faktiske kostnader, skattemessige avskrivninger og en beregnet friinntekt. Negativ grunnrenteinntekt med tillegg for
renter kan fremføres mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt fra og
med 2007 kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i konsernet. Grunnrenteskatt til fremføring
regnskapsføres og klassifiseres som utsatt skattefordel.
Offentlig tilskudd
Offentlig tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt
og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til fremtidige kostnader
balanseføres og resultatføres i den perioden som gir best sammenstilling med kostnadene de er ment å kompensere.
Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler er ført til fradrag i anskaffelseskost og resultatføres lineært
over forventet levetid på de eiendeler tilskuddet vedrører i form av lavere avskrivninger.
Anleggstilskudd
Anleggstilskudd til investeringer i linjenettet fra det offentlige og fra det private går til fradrag på aktiverte verdier.
Anleggstilskuddet periodiseres dermed over investeringens økonomiske levetid i form av reduserte avskrivninger.
28
Årlige erstatningsutbetalinger, andre forpliktelser
Årlige erstatningsutbetalinger til grunneiere og andre kostnadsføres løpende. Erstatningsbeløpene er faste og
uavhengig av driften av kraftverket, men beløpene inflasjonsjusteres. Det er ikke avsatt midler i balansen for å dekke
disse forpliktelsene i fremtiden. Eventuelle engangsutbetalinger vil bli aktivert på anlegget.
Som offentlig eid selskap har NTE evigvarende konsesjoner. NTE er forpliktet til å levere 10% av midlere produksjon
som konsesjonskraft til utbyggingskommunene/fylkeskommunen. Konsesjonskraften avregnes med en fordelspris
til noen kommuner da ikke alle kommunene/fylkeskommunene tar ut konsesjonskraft selv.
Mer - /mindreinntekt vedrørende nettvirksomhet
Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2013 er fastsatt på
grunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på
tallmateriale for året 2011.
Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammen (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføringen av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten
er lavere enn inntektsrammen (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom
økning av de fremtidige overføringstariffene.
Mer -/ mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo 01.01 og 31.12 med en rente
som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/ mindreinntekt er klassifisert om rentekostnad/renteinntekt.
Vannbeholdning
I samsvar med etablert praksis i kraftforsyningen er magasinbeholdninger ikke medtatt i balansen. Opplysninger om
mengde vann i magasinene er gitt i note 20.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter
kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesenlig kursrisiko kan
konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
29
Note 1
Segmentinformasjon
Virksomhetsområder
Salgsinntekter, transaksjoner eksterne kunder
Herav internt i konsernet
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Driftsresultat
Salgsinntekter, transaksjoner eksterne kunder
Herav intern i konsernet
Av- og nedskrivninger
Andre driftskostnader
Driftsresultat
Kraftproduksjon
1 141 994
31 785
193 196
414 595
534 203
Kraftsalg
649 278
60 719
797
623 427
25 054
Nett
700 499
47 026
99 370
400 174
200 955
Entreprenør
404 556
54 037
3 687
402 198
-1 329
Fiber
279 542
23 717
67 981
199 941
11 620
Morselskap
Øvrig
virksomhet
3 477
0
345
4 026
-894
Eliminering
konsern
-295 437
1 251
-2 203
-292 869
-365
Sum
161 587
122 810
21 468
207 791
-67 672
3 045 498
341 345
384 641
1 959 283
701 571
Entreprenør består av virksomhetene Entreprenør, Entreprise og Elektro.
Øvrig virksomhet består av NTE Montengro, NTE Industrikraft, EV Power, Tranamarka Energipark og Skogkraft
Geografisk fordeling
Norge
Andre land
Sum
2013
161 587
0
161 587
Morselskap
2012
184 954
0
184 954
Konsern
2013
3 036 721
8 777
3 045 498
2012
3 108 956
7 076
3 116 032
30
Note 2
Lønn- og personalkostnader, antall
ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor
Lønnskostnader
2013
Lønninger
Aktiverte egne timer
Avsetning for omstillingskostnader
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostnader
Sum
71 631
0
0
14 500
23 200
4 276
113 607
Gj snitt antall ansatte
102
Ytelser til ledende personer
Morselskap
Daglig leder
Lønn/styrehonorar
Pensjonsutgifter
Annen godtgjørelse
2 172
268
36
Morselskap
2012
Konsern
2013
2012
85 707
0
0
13 741
25 916
5 228
130 592
452 020
-38 532
0
70 411
77 839
13 612
575 349
447 286
-20 365
0
67 619
92 507
14 992
602 040
115
701
867
Styrets leder
Styret *
Konsern
Ledende
Styrene
ansatte**
242
0
0
960
0
0
9 119
1 383
189
2 565
0
0
* Beløpet inkluderer godtgjørelse til det samlede styret for morselskapet.
** Beløpet inkluderer konsernsjef og samtlige administrerende direktører i konsernet.
Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side, har daglig leder rett til etterlønn i 12 måneder utover oppsigelsestiden på 6 måneder.
Det er ikke ytet lån eller stilt garantier til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter. Ingen lån
eller garantier utgjør mer enn 5 % av selskapets aksjekapital.
En av de ledende ansatte hadde en resultabasert bonus i 2013 basert på oppnådde resultater og oppfyllelse av visse strategiske mål som ble
utbetalt med kr 150 000. Øvrige ledende ansatte har ikke avtale om bonus eller aksjebasert avlønning.
31
Revisor
Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik:
Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap)
Andre attestasjonstjenester
Skatterådgivning (inkl teknisk bistand med ligningspapirer)
Annen bistand
Sum godtgjørelse til revisor
2013
Morselskap
2012
Konsern
2013
2012
388
407
1 344
1 410
187
0
60
43
332
53
246
507
1 082
264
731
581
2 301
452
2 161
Godtgjørelse til revisor er oppgitt eksl. mva.
Note 3
Immaterielle eiendeler
Morselskap
Anskaffelseskost 01.01
Tilgang
Avgang
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 01.01
Årets avskrivninger
Akkumulerte avskrivninger 31.12
Balanseførtverdi 31.12
Andre immaterielle eiendeler
17 016
5 354
0
22 370
12 421
2 962
15 383
6 987
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
3 år
Lineær
Sum
17 016
5 354
0
22 370
12 421
2 962
15 383
6 987
32
Konsern
Goodwill
Vassdragsrettigheter
Andre immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost 01.01
Tilgang
Avgang
Omklassifisering
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 01.01
Årets ordinære avskrivninger
Årets nedskrivninger
Avgang ordinære avskrivninger
Akkumulerte avskrivninger 31.12
Balanseførtverdi 31.12
45 300
0
0
0
45 300
6 795
2 265
4 120
0
13 180
32 120
1 767 738
0
0
1 754 423
13 315
0
0
0
0
0
13 315
45 468
972
-9 610
0
36 830
34 526
3 247
1 543
-9 610
29 706
7 125
1 858 506
972
-9 610
1 754 423
95 445
41 321
5 512
5 663
-9 610
42 886
52 560
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
20 år
Lineær
Evigvarende
3-6 år
Lineær
Selskapets eierandel i Siso Energi AS regnskapsføres etter bruttometoden, jf note 7.
Det er gjennomført en reklassifisering fra fallrettigheter til tomt med TNOK 1 754 423 pr 01.01.2013.
Dette gjelder fallrettigheter som ligger i Siso Energi AS.
Goodwill knytter seg til Siso Energi AS. Nedskrivningen av goodwill bygger på gjennomførte nedskrivningstester i Siso Energi AS.
33
Note 4
Varige driftsmidler
Morselskap
Tomter, bygninger og
annen fast eiendom
Driftsløsøre, inventar, Anlegg under
verktøy og lignende
utførelse
Sum
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost pr 01.01
Tilgang kjøpte driftsmidler
Avgang solgte driftsmidler
Anskaffelseskost 31.12
363 975
4 520
9 171
359 324
129 612
7 118
2 484
134 246
4 046
9 382
13 428
0
497 633
21 020
25 083
493 570
Avskrivninger
Akkumulerte avskrivninger 01.01
Ordinære avskrivninger
Avskrevet verdi på avgang
Akkumulerte avskrivninger 31.12
113 667
9 274
4 589
118 352
68 082
9 004
1 793
75 293
0
0
0
0
181 749
18 278
6 382
193 645
Nedskrivninger
Nedskrivninger 01.01
Årets nedskrivninger
Akkumulerte nedskrivninger 31.12
9 710
9 710
28 743
227
28 970
0
0
0
38 453
227
38 680
Bokført verdi
Anskaffelseskost 1.1.13
Akkumulerte avskrivninger 31.12.13
Akkumulerte nedskrivninger 31.12.13
Balanseført verdi pr. 31.12.13
359 324
118 352
9 710
231 261
134 246
75 293
28 970
29 982
0
0
0
0
493 570
193 645
38 680
261 244
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
25-40 år
Lineær
3-15 år
Lineær
34
Konsern
Tomter, bygninger og annen
fast eiendom
Regional- og
distribusjonsnett
Bredbånd
Maskiner og
anlegg
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost pr 01.01
Tilgang kjøpte driftsmidler
Omklassifisering
Avgang solgte driftsmidler
Anskaffelseskost 31.12
806 286
5 328
1 754 423
9 171
802 443
3 239 394
189 290
0
0
3 428 684
908 493
126 807
0
0
1 035 300
5 898 783
47 575
1 754 423
46 631
5 899 727
Avskrivninger
Akkumulerte avskrivninger 01.01
Ordinære avskrivninger
Avskrevet verdi på avgang
Akkumulerte avskrivninger 31.12
117 215
9 510
3 859
122 865
1 661 449
89 383
0
1 750 832
276 143
66 423
-5 697
348 263
2 474 302
125 370
33 314
2 566 358
Nedskrivninger
Akkumulerte nedskrivninger 01.01
Årets nedskrivninger
Avgang nedskrivninger
Akkumulerte nedskrivninger 31.12
9 710
51 880
0
61 590
0
0
0
0
0
0
0
0
442 484
0
0
442 484
Bokført verdi
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 31.12
Akkumulerte nedskrivninger 31.12
Balanseført verdi pr. 31.12.13
2 556 866
122 865
61 590
2 372 411
3 428 684
1 750 832
0
1 677 852
1 035 300
348 263
0
687 037
5 899 727
2 566 358
442 484
2 890 885
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
25-40 år
Lineær
33 år
Lineær
5-20 år
Lineær
25-75 år
Lineær
Det er foretatt avsetning for estimerte fremtidige fjerningskostnader i forbindelse med vindmøllene med TNOK 41 900. Avsetningen ligger i
posten “Andre avsetninger for forpliktelser”. Avsetningen er aktivert på driftsmidelene og blir avskrevet og nedskrevet med disse.
35
Konsern
Anlegg under utførelse
Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum
o.l
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost pr 01.01
Tilgang kjøpte driftsmidler
Omklassifisering
Avgang solgte driftsmidler
Anskaffelseskost 31.12
167 414
85 872
0
92 530
160 756
531 538
41 933
0
123 201
450 270
11 551 908
496 805
3 508 846
271 533
11 777 175
Avskrivninger
Akkumulerte avskrivninger 01.01
Ordinære avskrivninger
Avskrevet verdi på avgang
Akkumulerte avskrivninger 31.12
0
0
0
0
391 261
30 686
102 762
319 185
4 920 370
321 372
134 238
5 107 504
Nedskrivninger
Akkumulerte nedskrivninger 01.01
Årets nedskrivninger
Avgang nedskrivninger
Akkumulerte nedskrivninger 31.12
0
0
0
0
28 743
227
0
28 970
480 937
52 107
0
533 044
Bokført verdi
Anskaffelseskost 31.12
Akkumulerte avskrivninger 31.12
Akkumulerte nedskrivninger 31.12
Balanseført verdi pr. 31.12.13
160 757
0
0
160 757
450 270
319 185
28 970
102 110
13 531 598
5 107 504
533 044
7 891 052
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
3-50 år
Lineær
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
Driftsmiddel
Maskiner
Bygninger
Transportmidler
Leieperiode
1-5 år
1-5 år
5 år
Årlig leie
0
0
2 312
Av- og nedskrivninger
Avskrivninger på immaterielle eiendeler
Avskrivninger på materielle eiendeler
Nedskrivninger på driftsmidler
Økning av nedtakningskostnader
Total oppført i linjen av- og nedskrivninger
2013
5 512
321 372
57 770
0
384 640
2012
5 987
333 584
207 783
0
547 353
36
Note 5
Mellomværende med selskap i
samme konsern og tilknyttede selskap
Morselskap
Foretak i sammme konsern m.v.
Tilknyttet selskap
Felles kontrollert virksomhet
Sum
Morselskap
Foretak i samme konsern
Tilknyttet selskap
Felles kontrollert virksomhet
Sum
Morselskap
Foretak i samme konsern
Tilknyttet selskap
Felles kontrollert virksomhet
Sum
37
2013
26 322
370
0
26 322
Kundefordringer
2012
4 953
205
307
5 260
Andre kortsiktige fordringer
2013
2012
122 971
110 882
0
0
36 014
37 402
158 985
150 296
2013
1 492
0
0
1 492
Leverandørgjeld
2012
0
0
0
0
Annen kortsiktig gjeld
2013
2012
178 829
75 645
0
0
0
0
178 829
75 645
2013
4 230 305
2 145
219 750
4 452 200
Langsiktige fordringer
2012
4 247 449
101
344 750
4 592 300
Note 6
Finansielle anleggsmideler
Morselskapet:
Aksjer i datterselskaper
NTE Elektro AS
NTE Entreprenør AS
NTE Marked AS
NTE Nett AS
NTE Energi AS
Tranamarka Energipark AS
EV Power AS
NTE Montenegro AS
Øvrige datterselskap
Sum datterselskaper
Forretningskontor
Eierandel/
Resultat i året Ek pr
stemmeandel
31.12.13
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
100%
70%-100%
6 943
-4 659
5 741
125 030
71 205
130
-808
-707
Forretningskontor
Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS
Teneo Data AS
Midtvest I AS
Midtvest II AS
Øvrige tilknyttede selskap
Sum tilknyttede selskap
Steinkjer
Trondheim
Namsos
Namsos
Skogn/Høylandet
Øvrige investeringer i aksjer og andeler
Sum aksjer og andeler
3 081
2 411
5 492
Aksjer i tilknyttede selskaper
Andre aksjer og andeler
47 734
5 891
144 158
732 869
1 187 672
1 662
1 139
-62 714
Nedskrivinger Bokført verdi
i året
30 000
0
419 496
389 880
1 399 357
0
0
0
0
2 238 733
Eierandel/ stem- Bokført verdi
meandel
22%
2 750
23%
254
22%
5 734
22%
3 744
20%-41%
100
12 582
Bokført verdi
Mor
Konsern
591
1 629
591
1 629
38
Konserbidrag
Konsernbidrag mottatt fra datterselskap
Konsernbidrag
med skatteeffekt
99 579
NTE Energi AS
Konsern:
Forretningskontor
Eierandel/ stem- Anskaffelseskost
meandel
Bokført verdi
Steinkjer
Namsos
Steinkjer
50%
22,2 %
49,0 %
138 710
2 034
1 646
561
142 951
Aksjer i tilknyttede selskaper
Sarepta AS
Midvestfondene
Kunnskapsparken Nord-Trøndelag
Øvrige tilknyttede selskaper
Sum
165 287
9 477
2 750
976
178 490
Beregning av utgående balanse 31.12 - Tilknyttede selskap
Sarepta AS
Bokført verdi 1.1 i selskapsregnskapene
Tilgang/avgang/nedskrivning
Bokført verdi 31.12 i selskap
Inngående balanse 01.01 i konsern
“- herav uavskrevet goodwill
Andel årets resultat
Avskrivning goodwill / nedskrivning
Tap ved salg av aksjer
Endring eierandel/kapitalforhøyelse
Utgående balanse 31.12. i konsern
39
165 288
Midvest-fondene Kunnskapsparken NordTrøndelag
9 464
2750
165 288
9 464
143 608
5 836
52
-3 750
-52
-4 899
138 709
2 034
Verdi i felleskontrollert virksomhet er bokført
med:
Siso Energi AS
Sum felleskontrollert virksomhet
Forretningskontor
Beregning av utgående balanse 31.12
Siso Energi AS
Inngående balanse 01.01 i konsern
Andel årets resultat
Avdrag på lån
Utgående balanse 31.12 i konsern
2 101 828
-64 149
-1 374 998
662 681
Sørfold
Øvrige tilkny- Sum
ttede selskap
2 750
976
-40
936
178 478
-40
178 438
1 702
922
-57
-444
1 645
85
563
152 068
52
-9 150
-52
0
85
142 951
Eierandel/ stem- Bokført verdi
meandel
50%
662 681
Siso Energi AS er regnskapsført etter bruttometoden slik at resultat- og balanseposter fra dette selskapet er
inntatt linje for linje i regnskapet til NTE Energi AS.
Andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i Siso Energi AS inngår i følgende regnskapslinjer:
Regnskapslinje:
Andel fra Siso Energi AS
Regnskapslinje:
Andel fra Siso Energi AS
Kraftinntekter
Overføringskostnader
Avskrivninger
Nedskrivninger
Annen driftskostnad
Driftsresultat
Finansposter
Resultat før skatt
Skattekostnad
Ordinære resultat
176 100
-19 238
-14 594
-56 000
-23 773
62 495
-77 750
-15 256
48 893
-64 150
Vassdragsrettigheter
Goodwill
Varige driftsmidler
Finansielle anleggsmidler (konsern)
Fordringer
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Sum eiendeler
1 702 543
32 120
352 205
83
14147
18 420
2 119 519
Utsatt skatt
Annen langsiktig gjeld
Betalbar skatt
Annen kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Netto bokført verdi i balansen
35 058
1 300 000
47 003
74 777
1 456 838
662 681
Note 7
Linnvasselv Kraftlag AL
Åbjørakraft
Sameieforetak
Forretningskontor
Steinkjer
Mosjøen
Eierandel
48,4 %
50%
Stemmeandel
50%
50%
40
Note 8
Datterselskap, tilknyttet selskap og
felleskontrollert virksomhet
Datterselskapenes investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap regnskapsføres etter kostmetoden.
Datterselskap
Forretningskontor
Eierandel
Egenkap.siste år
(100%)
Resultat siste Balanseført
år (100%)
verdi
NTE Industrikraft AS
Skogkraft AS
Balanseført verdi 31.12
Steinkjer
Steinkjer
100%
66%
3 144
-236
-53
-49
Tilknyttet selskap
Forretningskontor
Eierandel
Egenkap.siste år
(100%)
Resultat siste Balanseført
år (100%)
verdi
Linvasselv kraftlag
Sarepta Energi AS
Altin Kraft AS
Balanseført verdi 31.12
Steinkjer
Steinkjer
Steinkjer
48%
50%
50%
0
277 419
33
0
-9 798
192
Felleskontrollert virksomhet
Forretningskontor
Eierandel
Egenkap.siste år
(100%)
Resultat siste Balanseført
år (100%)
verdi
Siso Energi AS*
Sørfold
50%
885 861
-128 299
3 146
726
3 872
0
165 288
415
165 703
442 930
*) Siso Energi AS er regnskapsført etter bruttometoden slik at resultat- og balanseposter fra dette selskapet er inntatt linje for linje i regnskapet
til NTE Energi AS.
Investering Siso Energi AS
Andel resultat tidligere år
Andel årets resultat
Balanseført verdi per 31.12.2013
Note 9
lignende
440 000
67 080
(64 150)
442 930
Bundne bankinnskudd, kontanter og
Selskapet har inngått en konserngaranti som dekker selskapets ansvar for skattetrekksmidler, og har av denne
grunn ingen bundne bankinnskudd knyttet til skattetrekksmidler.
I bankinnskudd inngår andre bundne midler med TNOK 4 921 som vedrører garanti gitt.
41
Note 10
Varer
Innkjøpte varer til anskaffelseskost
Nedskriving for ukurans
Sum
Note 11
Morselskap
2012
1 086
0
1 086
2013
896
0
896
Konsern
2013
17 404
(297)
17 107
Anleggskontrakter
Opptjent, ikke fakturert produksjon
2013
9 827
2012
6 404
Totalt utført produksjon
Påløpte kontraktskostnader
Opptjent resultat
15 916
12 295
3 621
51 318
42 657
8 661
Gjenstående produksjon på tapskontrakter
0
0
Fakturert, ikke utført produksjon
0
3 552
Note 12
jon
2012
46 257
(1 300)
44 958
Aksjekapital og aksjonærinformas-
Morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS har forretningskontor i Steinkjer (Sjøfartsgata 3, 7736 Steinkjer) hvor en kan få
konsernregnskapet utlevert.
Aksjekapitalen på 500 000 000 kroner består av 2.961 aksjer à kr 168.862. Alle aksjene har like rettigheter.
Oversikt over de største aksjonærene 31.12
Nord-Trøndelag Fylkeskommune
Sum
Antall
(i hele tusen)
2 961
2 961
Pålydende
Eierandel
168 862
168 862
100%
100%
42
Note 13
Egenkapital
Morselskap
Aksjekapital
Overkursfond Opptjent egenkapital
Sum
Egenkapital pr 31.12.2012
Avsatt til utbytte
Årets resultat
Egenkapital pr 31.12 2013
500 000
1 942
500 000
1 942
2 459 791
-20 000
-54 380
2 385 412
Konsern
Aksjekapital
Overkursfond Opptjent egenkapital
Sum
Egenkapital pr 31.12.2012
Årets resultat
Avsatt til utbytte
Merinntekter IB endret av myndighetene
Prinsippendring ført mot EK
Utsatt skatt på merverdier
Differanse som følge av bruk av ulik skattesats i utsatt og
betalbar skatt vedr konsernbidrag
Egenkapital pr 31.12 2013
500 000
1 942
1 668 533
67 194
-20 000
-6 031
-1 193
-357
992
2 170 475
67 194
-20 000
-6 031
-1 193
-357
992
500 000
1 942
1 709 138
2 211 080
Note 14
1 957 849
-20 000
-54 380
1 883 469
Pensjoner
Konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 755 personer. Konsernets pensjonsansvar i forhold til den
ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningen i livselskap.
Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fremtidige premier vil
påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte i foretaket og i andre
kommuner/foretak som inngår i ordningen.
Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.
Noen av datterselskapene har også en innskuddsbasert pensjonsordning. Her har ikke konsernet noen
forpliktelse og kostnad er lik betalt premie.
I tillegg til den ordninære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon
(AFP) til aldersgruppen fra 62 til 66 år som er inkludert i selskapets pensjonsordning.
43
Netto pensjonskostnad
2013
2012
2013
2012
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
Avkastning på pensjonsmidler
Administrasjonskostnad
Resultatført planendring
Resultatført estimeringstap/gevinst
Netto pensjonskostnad
13 990
23 234
-19 355
3 855
0
12 680
34 404
12 979
22 487
-19 123
3 309
0
12 283
31 935
69 030
54 911
-40 236
8 203
0
10 823
102 731
67 520
51 319
-38 615
7 317
2 595
21 552
111 688
Netto pensjonsforpliktelse
2013
Opptjente pensjonsforpliktelser pr 31.12
Pensjonsmidler pr 31.12
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
Avsetning til gavepensjon
Netto pensjonsmidler (-)/forpliktelse (+)
Andel netto pensjonsforpliktelse i FKV
Netto pensjonsmidler (-)/forpliktelse (+)
Bokført brutto i regnskapet med:
Pensjonsmidler pr 31.12
Pensjonsforpliktelse pr 31.12.
Netto pensjonsmidler (-)/forpliktelse (+)
654 030
-513 300
-232 387
Morselskap
2012
2013
Konsern
2012
-91 657
0
-91 657
603 536
-482 000
-199 840
0
-78 304
0
-78 304
1 560 471
-1 074 670
-511 955
0
-26 154
0
-26 154
1 451 543
-989 000
-453 044
0
9 499
0
9 499
-91 657
0
-91 657
-78 304
0
-78 304
-130 058
103 904
-26 154
-118 422
127 921
9 499
Økonomiske forutsetninger:
2013
Morselskap
2012
2013
Konsern
2012
Diskonteringsrente
Forventet lønnsregulering
Forventet pensjonsøkning
Forventet G-regulering
Forventet avkastning på fondsmidler
4,00%
3,75%
2,73%
3,50%
4,40%
3,90%
3,50%
2,48%
3,25%
4,00%
4,00%
3,75%
2,73%
3,50%
4,40%
3,90%
3,50%
2,48%
3,25%
4,00%
De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.
Pensjonsordningen omfatter
2013
Morselskap
2012
Aktive
Tidligere ansatte
Pensjonister
120
578
553
135
581
539
2013
755
643
625
Konsern
2012
899
581
539
44
Note 15 Finansielle instrumenter
Virkelige verdier av finansielle instrumenter er ikke hensyntatt i balansen.
Forskjell mellom virkelig verdi og pålydende er som følger:
2013
-21 871
67 521
45 649
Valutaterminer
Kraftkontrakter
2012
18 310
48 093
66 403
Virkelig verdi er basert på omsetningsverdi av kontraktene i valutamarkedet og kraftmarkedet (Nasdaq OMX samt bilaterale kontrakter).
Oversikt over kjøpt og solgt volum fordelt på kontraktstype per 31.12.2013:
2014
Gwh
178
0
230
1232
Finansielle bilaterale kontrakter, kjøp
Finansielle bilaterale kontrakter, salg
Finansielle kontrakter, kjøp
Finansielle kontrakter, salg
2015
Gwh
67
0
120
289
2016
Gwh
57
0
26
0
I tillegg er det gjennom det felleskontrollerte selskapet Siso Energi AS, hvor NTE Energi AS innehar en andel på 50%, inngått en langsiktig prissikringskontrakt med EDF Trading Limited i 2011. Kontrakten har form av et virtuelt kraftverk og har en varighet på 15 år.
Note 16
Andre fordringer
Opptjent ikke fakturert produksjon
Fordring datterselskap, TS og FKV
Periodisert nettleie og kraftsalg
Anleggsbidrag
Periodisert bonus og rabatter
Forskuddsbetalte kostnader
Til gode mva
Mindreinntekt
Annet
Sum
45
2013
Morselskap
2012
158 985
0
0
0
0
0
0
14 037
173 022
147 624
0
0
0
0
1 873
0
39 691
189 186
2013
18 627
0
82 537
1 245
427
52 450
3 558
38 459
6 825
204 126
Konsern
2012
9 537
0
117 254
976
4 129
11 763
11 152
0
36 972
191 784
Note 17
Annen kortsiktig gjeld
Merinntekt
Gjeld datterselskap, TS og FKV
Periodiserte kostnader
Påløpne feriepenger
Forskudd kunder inkl. fakturert ikke utført produksjon
Påløpne renter
Annet
Sum
Morselskap
2012
0
111 499
0
9 168
0
97 126
12 024
229 817
2013
0
179 069
0
7 543
0
20 394
10 849
217 855
2013
111 223
0
68 905
45 884
6 603
21 892
44 433
298 941
Konsern
2012
168 331
7 564
59 598
48 593
9 205
102 736
51 923
447 950
Note 18
Langsiktig gjeld som forfaller mer
enn 5 år frem i tid
Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsslutt
Avdragsprofil
Langsiktig gjeld
2014
1 330 750
2015
105 750
Avdragsprofil
Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld NTE andel Siso Energi AS
Deretter
2 000 000
1 300 000
Sum
3 932 000
1 300 000
2016
404 250
2017
91 250
2018
0
Gjennomsnittsrente på låneporteføljen er 6,1 %.
Nord-Trøndelag fylkeskommune står som garantist for 1 932 000 kroner. Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring som vilkår for lån og
garantistillelse.
18. desember 2009 inngikk NTE avtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune om et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner. Lånet er avdragsfritt og
har forfall i 2075. Lånet er et fastrentelån som forrentes med 7,5% frem til 2019 hvoretter renten fornyes hvert tiende år. Lånet med renter står
tilbake for NTEs ordinære fordringshavere.
I tillegg til de langsiktige lånene har morselskapet og konsernet lånekapasitet gjennom trekkrettigheter i hhv DnB og Nordea som følger:
Långiver
Total trekkrettighet
Trukket
Ubenyttet trekkrettighet
Nordea
DnB
Totalt
1 000 000
750 000
1 750 000
0
-750 000
-750 000
1 000 000
0
1 000 000
46
Note 19
Skatt
Beregning av utsatt skatt/skattefordel og betalbar skatt
Midlertidige forskjeller overskuddsskatt
Morselskap
2013
2012
Anleggsmidler
-37 599
-54 158
Avsetninger/pensjoner
73 157
59 804
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-9 298
-10 958
Kostpris overtatte pensjonsforpliktelser
0
0
Midlertidige forskjeller knyttet til fusjonsfordring 102 095
102 095
Midlertidige forskjeller som ikke balanseføres
-102 095
-102 095
Netto midlertidige forskjeller
26 259
-5 312
Fremførbart underskudd
100 010
0
Grunnlag for utsatt skatt/fordel
-73 751
-5 312
27 % Utsatt skatt/fordel
Utsatt skatt/fordel som ikke inngår i endring
midlertidige forskjeller
Utsatt skatt felleskontrollert virksomhet
Utsatt skatt/fordel overskuddsskatt
Midlertidige forskjeller grunnrenteskatt
Negativ grunnrenteinntekt til fremføring
Ikke balanseført utsatt skatt/fordel på fremførbar
grunninntekt
Grunnlag utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt
Endring
-16 559
-13 353
-1 660
0
0
0
-31 570
0
-31 570
Konsern
2013
2012
595 968
373 788
6 564
-78 225
-151 646
-201 262
18 500
0
135 783
135 783
-134 448
-135 783
470 720
94 301
155 119
260
315 601
94 041
-19 913
0
-1 487
0
-8 840
0
85 212
-225 238
26 331
-239 831
0
-19 913
0
-1 487
0
-8 840
19 419
-120 607
20 627
-192 873
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-589 255
-1 756 712
1 508 820
-667 281
-1 755 400
1 439 046
0
0
0
-837 147
-983 635
31 % Utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt
Utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt felleskontrollert virksomhet.
Utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt
0
0
0
0
0
0
-265 777
15 639
-295 091
12 541
0
0
0
-250 138
-282 550
Netto utsatt skatt/fordel i balansen
-19 913
-1 487
-258 978
-370 946
-475 421
Endring
-222 180
-84 789
-49 616
0
0
-1 335
-357 919
-154 859
-203 060
Ikke balanseført utsatt skattefordel grunnrenteskatt er knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller og negativ grunnrenteinntekt til
fremføring som ikke kan utnyttes innenfor en prognosehorisont på 10 år.
47
Grunnlag for overskuddsskattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt
2013
Resultat før skattekostnad
-72 805
Permanente forskjeller
4 366
Endring i midlertidige forskjeller som ikke kan balanseføres 0
Grunnlag for årets skattekostnad
-68 440
Endring i midlertidige resultatforskjeller
-31 570
Endring midlertidige forskjeller FKV
0
Korrigering merinntekt
0
Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet
-100 010
Anvendt fremførbart underskudd
100 010
`+/- Mottatt/avgitt konsernbidrag
0
Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i
0
balansen)
Betalbar skatt i balansen
Betalbar overskuddsskatt
Betalbar overskuddsskatt felleskontrollert virksomhet
Betalebar naturressursskatt
Betaltbar grunnrenteskatt
Betaltbar grunnrenteskatt felles kontrollert virksomhet
Korrigering feil fra 2012
Betalbar skatt i balansen
Fordeling av skattekostnaden
Betaltbar skatt på overskudd
Betaltbar naturressursskatt
Naturressursskatt til fradrag i statens skatt på overskudd
Betalbar grunnrenteskatt
Betalbar grunnrenteskatt FKV
For lite/for mye skatt avsatt tidligere år
Endring utsatt skattefordel/ utsatt skatt felleskontrollert
virksomhet
Endring utsatt skattefordel/ utsatt skatt inkl for grunnrenteskatt
Endring utsatt skatt som følge av fusjon
Skatt på korrigering av merinntekt
Skattekostnad
Morselskap
2012
-41 695
374 238
-168 335
164 208
-32 223
0
0
131 985
-131 985
0
2013
0
0
0
0
0
0
0
Morselskap
2012
0
0
0
0
0
0
0
2013
0
0
0
0
0
0
0
Morselskap
2012
84 090
0
0
0
0
-413
0
Konsern
2013
2012
346 645
116 873
41 337
74 208
0
-1 308
387 982
189 773
-203 060
59 357
-29 556
0
-8 376
0
146 991
249 130
0
-20 016
0
0
146 991
229 114
Konsern
2013
2012
41 157
64 152
13 313
0
0
11 822
83 910
117 074
33 690
19 239
-330
0
171 740
212 287
2013
57 371
41 128
-41 128
83 910
33 690
0
1 892
Konsern
2012
135 355
39 397
-39 397
117 074
19 241
-691
1 488
-18 426
9 022
99 489
1 162
0
0
-18 426
0
0
92 699
755
2 345
279 452
0
0
273 629
48
Morselskap
2012
-11 675
104 787
0
-413
0
0
0
92 699
Forklaring av skattekostnaden
28 % av resultat før skatt
Permanente forskjeller (28%)
Grunnrenteskatt i skattekostnaden
Overskuddskatt SISO
Skatteeffekt av konsernbidrag
Skatteeffekt av endring merverdier KØN
Effekt av endret skattesats utsatt skatt fra 28% til 27%
Beregnet skattekostnad
2013
-20 386
1 222
0
0
0
0
738
-18 426
Effektiv skattesats
(skattekostnad i forhold til resultat før skatt)
25%
-222%
81%
234%
28%
28%
28%
1,3 øre/kWh
31%
28%
1,3 øre/kWh
30%
Skattesatser
Overskuddsskatt
Naturressursskatt
Grunnrenteskatt
Note 20
2013
97 061
9 755
150 011
9 745
0
14 842
-1 962
279 452
Konsern
2012
32 724
20 778
220 817
-691
0
0
0
273 629
Magasinbeholdning
Magasinbeholdning per 31.12.2012
Magasinbeholdning per 31.12.2013
Midlere magasinbeholdning per 31.12
Gwh
1 434
1 960
1 580
Middelproduksjon for NTE for 2013 er 3913 Gwh. I samsvar med etablert praksis er magasinbeholdninger ikke i balansen. Faktisk årsproduksjon
er 3456 Gwh.
49
Note 21
Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet
Overføring av strøm er et naturlig monopol som reguleres av NVE gjennom årlige inntektsrammer. Rammene setter en øvre begrensing på hvor
mye selskapet kan ta betalt for denne tjenesten. Inntektsrammene fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og
avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.
Nettvirksomhetens tillatte inntekt er lik den årlig inntektsrammen, tillagt kostnader som kan dekkes inn som et tilegg, fratrukket avbruddskostander (KILE). Dersom de faktiske inntektene er høyere (lavere) enn tillatt inntekt, vil dette gi opphav til en merinntekt (mindreinntekt). Nettvirksomheten skal håndtere mer- og mindreinntekten slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt
kan hentes inn fra kundene i påfølgende år.
Årets mer-/mindreinntekt
Årets inntektsramme fra NVE
KILE
Andre kostnader
Tillatt inntekt
Faktiske inntekter
Årets merinntekt (+) / mindreinntekt (-)
R-nett
142 253
-3 082
75 393
214 565
163 652
-50 913
D-nett
506 448
-61 025
22 823
468 245
412 782
-55 463
Sum
648 701
-64 107
98 216
682 810
576 434
-106 376
Årets tilbakeføring av mindreinntekt
Årets tilbakeføring av rente på mindreinntekt
Årets endring merinntekt
0
0
-50 913
0
0
-55 463
0
0
-106 376
Balanserført mer-/mindreinntekt
Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr 1.1
Korrigering iht vedtak fra NVE
Tilbakeføring av mindreinntekt
Årets endring merinntekt
Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr 31.12
R-nett
-8 165
-4 515
0
50 913
38 231
D-nett
-153 038
-4 109
0
55 463
-101 684
Sum
-161 203
-8 624
0
106 376
-63 453
Balanserført rente på mer-/mindreinntekt
Påløpt rente 1.1
Korrigering iht vedtak fra NVE
Tilbakeføring av rente på mindreinntekt
Rente merinntekt
Påløpt rente 31.12
R-nett
-64
31
0
261
228
D-nett
-7 064
219
0
-2 694
-9 539
Sum
-7 128
250
0
-2 433
-9 311
Sum balanseført merinntekt pr 31.12
38 459
-111 223
-72 764
Mindreinntekt i R-nett er klassifisert som Andre fordringer. Merinntekt i D-nett er klassifisert som Kortsiktig gjeld.
50
51
52
Samfunnsregnskap for NTEs
virksomhet i 2013
Regionaløkonomiske analyser viser at virksomheten til NTE ga en verdiskaping på 1,4 mrd. kr, tilførte ulike aktører i NordTrøndelag 1,0 mrd. kr i inntekt og skapte inntektsmessig grunnlag for omlag 1960 arbeidsplasser i fylket i 2013. Samfunnsregnskapet er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Innledning
NTE er Nord-Trøndelags desidert største industribedrift og er en dominerende aktør i kraftbransjen i Midt-Norge. I et fylke med store
utfordringer med å få til vekst i sysselsetting og bosetting er det betydelige samfunnsmessige virkninger knyttet til NTEs virksomhet.
Dette er i første rekke gjennom at NTE:
• Er en betydelig arbeidsgiver
• Er et stort selskap med betydelig behov for innkjøp av varer og tjenester
• Har et regionalt, offentlig eierskap og fokus på utvikling i regionen
• Har hovedkontor i regionen
• Bygger samfunnskritisk infrastruktur (bl.a. bredbånd)
• Bidrar til dynamikk i lokale arbeidsmarkeder
I samfunnsregnskapet vi har utarbeidet har vi først og fremst fokusert på inntekts- og sysselsettingsvirkninger i Nord-Trøndelag av
ordinær drift og investering i NTE. Vi har ikke anslått tall for etableringsvirkninger av virksomheten til NTE utover hva som skapes gjennom direkte kjøp av varer og tjenester fra NTE, kjøp fra ansatte i NTE eller andeler av underleverandørers kjøp som er direkte relatert til
kjøp fra NTE og ansatte i NTE. Slike etableringsvirkninger kan være av betydelig omfang av minst tre grunner. NTE bidrar til å skape et
hjemmemarked for bedrifter som innhenter inntekter til regionen fra kunder utenfor fylket og kunder i fylket som ellers ville kjøpt varer
og tjenester fra leverandører utenfor fylket. NTE har hovedkontor med betydelig etterspørsel etter tjenester, og NTE bidrar til at bredbånd
blir utbygd over større deler av Nord-Trøndelag. Årsaken til denne avgrensingen er at det ikke er gjort tilstrekkelig forskning til å tallfeste
effekter som etableringsvirkninger i Nord-Trøndelag.
Årets samfunnsregnskap for NTE er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 2013, og en tilsvarende gjennomgang
av endelig konsernregnskap for 2012. I tillegg er det innhentet informasjon om bostedsadresse til ansatte i NTE-konsernet. Ut fra dette
er det brukt eksisterende kunnskap og regionaløkonomiske modeller for å beregne anslag på samfunnsvirkninger av NTEs virksomhet.
Verdiskaping og fordeling
Brutto verdiskaping i en bedrift kan defineres som samlede inntekter minus innkjøp av varer og tjenester slik dette defineres i driftsregnskapet. Når vi også trekker fra kapitalslit og justerer for kapitalinntekter får vi intern, netto verdiskaping tabell 1.
Tabell 1: Intern, netto verdiskaping og fordeling i konsernet NTE i 2012 og 2013 (Kilde: NTE og egne beregninger).
Lønn/sosiale kostnader til ansatte
Rente og utbytte til eier
Renter långivere
Skatt/avgift kommuner/fylkeskomm.
Skatt/avgift til staten
Endring egenkapital NTE
Intern verdiskaping
53
2012
mill. kr
602
170
391
143
239
-177
1 368
andel
44%
12%
29%
10%
17%
-13%
100%
2013
mill. kr
575
170
213
155
243
47
1 403
Andel
41%
12%
15%
11%
17%
3%
100%
Tabell 1 viser en intern, netto verdiskaping på 1,4 milliard kroner i NTE i 2013, 35 mill. kr høyere enn i 2012.
Nivået er om lag 200 mill. kr lavere enn i forutgående år med høye kraftpriser i perioden 2010 og 2011.
Lønn og sosiale kostnader til ansatte gjelder bl.a. brutto lønn, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Nedleggelse av
avdelinger og satsinger har medført nedbemanninger og lavere lønnsutgifter i 2013 enn i 2012.
For regnskapsåret 2013 består rente og utbytte til eier av 150 mill. kr i renter på ansvarlig lån og 20 mill. kr i avsetning til utbytte. Dette
er samme nivå som for 2012. Skatt/avgift kommuner/fylkeskommuner består av eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt, garantiprovisjon på lån og fordelsutbetaling konsesjonskraft. De samlede avgiftene til kommuner og fylkeskommune gikk opp fra 143 mill.
kr i 2012 til 155 mill. kr i 2013 pga. økning i eiendomsskatt spesielt men også moderat økning i konsesjonsavgifter og naturressursskatt.
Skatt og avgift til staten ble 239 mill. kr i 2012 men blir nå beregnet til 243 mill. kr i 2013. Endring i egenkapital NTE er definert som
årsresultat etter skatt minus utbytte til eier. Her ser vi at egenkapitalen i NTE ble redusert med 177 mill. kr i 2012. Etter vedtatt avsetning til utbytte, øker egenkapitalen med 47 mill. kr i NTE etter regnskapsåret 2013.
Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag
Gjennom kjøp av varer og tjenester og egen verdiskaping gir NTE-konsernet inntektsmessig grunnlag for betydelig aktivitet i NordTrøndelag. Tabell 2 viser NTE-konsernets reelle inntektsvirkninger utenfor eget selskap og hvordan de fordeler seg med utbetalinger i
Nord-Trøndelag i 2012 og 2013. Inntektsvirkningene bygger på den interne verdiskapingen fra forrige tabell, men det er kontrollert for når
pengestrømmene faktisk skjer og i hvilken grad deler av disse strømmene går ut av fylket. Av regnskapsposter som ikke er med i det vi
kaller reelle inntektsvirkninger, kan nevnes årlige erstatninger. Denne regnskapsposten tas ikke med fordi den nettopp skal gi erstatning for tapt inntekt eller andre typer verdier. For øvrig er det relativt marginale summer i de postene som ikke tas med. Når det gjelder
inntektsvirkninger for NTE, viser vi til konsernets årsregnskap og kontantstrømoppstilling.
Tabell 2: Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag i 2012 og 2013 fra NTEs virksomhet (Kilde: NTE og egne beregninger).
Lønn før skatt, ansatte bosatt i fylket
Skatt, avgift, garantiprovisjon kommuner/fylke
Avkastning eier
Omsetning hos øvrige bedrifter
Lag, foreninger og kultur
Sum inntektsvirkninger i fylket
Intern verdiskaping
2012
mill. kr
438
104
150
297
10
999
1 368
Andel
44%
10%
15%
30%
1%
100%
100%
2013
mill. kr
441
114
170
264
8
996
1 403
Andel
44%
11%
17%
26%
1%
100%
100%
Tabellen viser at de mest berørte aktørene i Nord-Trøndelag fikk om lag like store inntekter fra NTEs virksomhet i 2011 og 2012. Årsaken
til denne stabiliteten er om lag samme antall ansatte, stabilt nivå på skatt/avgifter til kommuner/fylke og relativt stabil avkastning til
eier.
Av inntektsvirkningene er det de ansatte i NTE som får mest. Lønn før skatt er det som står igjen når samlet bruttolønn og sosiale kostnader er korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjonspremie for konsernets ansatte med bosted i Nord-Trøndelag i 2013.
Samlet skatt og avgift til kommuner og fylkeskommune ga en reell inntektsvirkning på 114 mill. kr i 2013, 10 mill. kr høyere enn i 2012
pga. endring i eiendomsskatt spesielt. Det samlede beløpet for skatt og avgift til kommunal sektor er lavere enn i tabell 1 fordi en del av
disse inntektene går ut av fylket (til Bindal), men ikke minst fordi inntektssystemet i kommunesektoren fører til at kun 15 % av naturressursskatten på 41 mill. kr i 2013 har reell inntektsvirkning i fylket.
Avkastning til eier ga utbetaling på 170 mill. kr i 2013. Dette er 20 mill. kr høyere enn i 2012 siden utbytte for regnskapsåret 2012 kom til
utbetaling i 2013. I tillegg fikk eier 10,1 mill. kr i utbetaling for konsesjonskraft og 10 mill. kr i garantiprovisjon på lån. Disse beløpene
er ført under skatt og avgift til kommuner og fylke. Totalt fikk eier, Nord-Trøndelag fylkeskommune, utbetalt 190,1 mill. kr i 2013, mens
kommunene i Nord-Trøndelag fikk inntektsvirkninger tilsvarende en utbetaling på 93,9 mill. kr.
54
Inntektsvirkninger for øvrig næringsliv i fylket på 264 mill. kr i 2013 kan tolkes som virkningene av NTEs lokale og regionale kjøp hos annet
næringsliv i Nord-Trøndelag. Omsetningsvirkningen er anslått (ekskl. mva) ut fra innsamlet informasjon og beregninger om hvordan ulike typer
underleveranser og kjøp slår ut i verdiskaping og sysselsetting i øvrige bedrifter i Nord-Trøndelag. Kraftkjøp er f.eks. ikke med siden kraft er en
vare som kan omsettes fritt i et nordisk marked. Dette anslaget er basert på tidligere gjennomganger av NTEs årsregnskap som viser 300-400
mill. kr i årlige innkjøp i Nord-Trøndelag (inkl. mva) og en meget grundig regnskapsanalyse fra noen år tilbake. Denne analysen viste hvor store
andeler av alle innkjøpskostnader i NTE som slår ut i inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag. Disse andelene er forutsatt tilnærmet konstant over tid
selv om NTEs virksomhet har forandret seg til dels betydelig.
NTE ga om lag 8 mill. kr i støtte til lag, foreninger og ulike kulturtiltak i Nord-Trøndelag i 2013. Dette er noe lavere enn i 2012, og lavere enn
tilsvarende tall publisert i tidligere samfunnsregnskap fordi støtte i Sør-Trøndelag også er blitt regnet med i denne posten.
NTEs virkninger i enkeltkommuner i Nord-Trøndelag
NTE gir sysselsettings- og inntektsvirkninger for enkeltkommuner i Nord-Trøndelag på mange ulike vis. En indirekte måte er gjennom tilførsel
av inntekter til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og grunnlag for flere ansatte, bedre tjenestetilbud og tiltak for regional utvikling i fylket. Denne
indirekte betydningen er vanskelig å tallfeste for enkeltkommuner og vi har derfor nøyd oss med å se på mer direkte virkninger for enkeltkommuner.
Først har vi sett nærmere på inntektsvirkninger fra NTE-ansatte og de skatter/avgifter som utbetales til kommuner og andre aktører i de ulike
primærkommunene i Nord-Trøndelag. I tabell 3 viser vi brutto lønn og forskuddsskatt for ansatte i NTE fordelt på bostedskommuner for de
ansatte, samt at vi viser skatt/avgift fra tabell 2 som kan fordeles på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag. Brutto lønn fratrukket skatt indikerer
her den lokale etterspørselsøkningen for næringslivet fra de ansatte i NTE, mens skatt/avgift for kommuner pluss en andel av personskatten
indikerer hvordan de kommunale inntektene berøres.
Med flest ansatte med bosted i Steinkjer, er det høyest samlet brutto lønn og personskatt i denne kommunen, men vi ser at de aller fleste kommuner (20 av 23) har en lokal etterspørselsøkning på over en mill. kr fra de ansatte i NTE (brutto lønn minus personskatt).
Tabell 3: Brutto lønn og personskatt fra ansatte i NTE fordelt på bostedskommune og skatt/avgift fordelt på kommuner i Nord-Trøndelag, alle tall
i mill. kr for regnskapsåret 2013 (Kilde: NTE og egne beregninger).
Kommune
Brutto lønn Personskatt Avgifter
Kommune
Brutto lønn
Personskatt
Steinkjer
Levanger
Namsos
Verdal
Stjørdal
Inderøy
189,4
46,4
31,5
28,6
24
19,7
58,8
14,2
9
8,6
7,1
5,9
3
1,3
1,5
1,8
0,2
1,9
6,7
4,9
4,3
4,2
3,6
2,9
2
1,4
1,2
1,2
1,1
0,8
Verran
Grong
Nærøy
14,9
14,6
12,6
4,3
4,1
3,5
6,4
11,4
3
Leksvik
Vikna
Namdalseid
Frosta
Lierne
Namsskogan
Røyrvik
Flatanger
Fosnes
2,2
1,7
1
0,6
0,5
0,3
Spesielt Namsskogan (17,1 mill. kr), Meråker (13,9 mill. kr), Grong (11,4 mill. kr) og Røyrvik (9,6 mill. kr) har høye ekstrainntekter til kommunebudsjettet pga. kraftproduksjonen i disse kommunene. Kommuner som Verran, Lierne, Nærøy, Steinkjer og Snåsa har ekstrainntekter
til kommunebudsjettet i størrelsesorden 3,0-6,4 mill. kr. Overhalla, Inderøy, Levanger, Verdal, Leksvik, Namdalseid og Namsos har inntekter i
området 0,4-1,8 mill. kr. For øvrige kommuner uten kraftproduksjon er det i stor grad eiendomsskatt fra NTEs nettvirksomhet som utgjør inntektsvirkningen.
55
På bakgrunn av informasjon om lønn/skatteinngang og bosted til ansatte, har vi videre beregnet gjennomsnittlig antall ansatte i NTE pr bostedskommune i Nord-Trøndelag. Resultatet vises i tabell 4 sammen med hvor mye disse ansatte eller sysselsatte utgjør av totalt antall arbeidstakere med bosted i de ulike kommunene.
Tabell 4: Gjennomsnittlig antall ansatte i NTE i 2013 fordelt på bostedskommune i Nord-Trøndelag (Kilde: NTE, www.ssb.no og egne beregninger).
Bostedskommune
Steinkjer
Levanger
Namsos
Verdal
Stjørdal
Inderøy
Verran
Grong
Nærøy
Antall ansatte Ansatte i NTE
i NTE
som andel av
arbeidstakere
med bosted i
kommunen
303
2,90%
80
0,80%
60
0,90%
65
0,90%
44
0,40%
37
1,10%
16
1,10%
31
2,50%
24
0,90%
Bostedskommune
Antall ansatte i
NTE
Leksvik
Vikna
Namdalseid
Frosta
Lierne
Namsskogan
Røyrvik
Flatanger
Fosnes
15
12
9
9
8
7
5
3
2
Ansatte i NTE
som andel av
arbeidstakere
med bosted i
kommunen
0,90%
0,50%
1,00%
0,70%
1,00%
1,60%
1,70%
0,50%
0,60%
Personskatt
2
1,4
1,2
1,2
1,1
0,8
0,6
0,5
0,3
Tabellen viser at det bodde NTE-ansatte i alle kommuner i Nord-Trøndelag i 2013. Vi ser at Steinkjer har flest NTE-ansatte med bosted i kommunen. Dette er naturlig i og med at hovedkontoret er plassert her. De NTE-ansatte utgjør videre 2,9 % av alle arbeidstakere med bosted i
Steinkjer. Vi ser videre at NTE-ansatte utgjør en nesten like høy andel i Grong. Det kan vises at totalt antall ansatte i NTE i 2013, utgjorde 1,2 %
av samlet sysselsetting i Nord-Trøndelag.
I tillegg til direkte ansatte i NTE, gir NTE grunnlag for sysselsetting og bosetting i enkeltkommunene gjennom NTEs innkjøp av varer og tjenester,
de ansattes innkjøp av varer og tjenester, inntektsvirkninger for kommuner og fylkeskommuner og videre ringvirkninger i den regionale økonomien.
Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag
Gjennomsnittlig antall ansatte i NTE konsernet med bosted i Nord-Trøndelag, beregnet til 874 i 2012 og 777 i 2013, og de reelle inntektsvirkningene i Nord-Trøndelag fra tabell 2, er de viktigste faktorene når vi beregner samlede sysselsettingsvirkninger i fylket ved bruk av en ringvirkningsmodell. Denne modellen fanger opp underleveranseeffekter i næringslivet, etterspørselseffekter fra ansatte, bedrifter og eieres kjøp av varer
og tjenester samt tilpasningseffekter i offentlig tjenestetilbud og normal bruk av ekstra inntekter i enkeltkommuner og fylkeskommunen i NordTrøndelag. Sysselsettingsanslagene som modellen gir, kan tolkes som antall arbeidsplasser som NTE-konsernet gir inntektsmessig grunnlag for
i Nord-Trøndelag. Resultatene fra modellberegningene vises i tabell 5.
Tabell 5: Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet i 2012 og 2013 (Kilde: NTE og egne beregninger med regionaløkonomisk
ringvirkningsmodell).
Sum sysselsatte i NTE konsernet i Nord-Trøndelag
Sum sysselsatte i ringvirkninger i Nord-Trøndelag
Sum sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag
Sum sysselsetting delt på omsetning i konsernet
2012
888
1 156
2 043
0,66
2013
799
1 125
1 924
0,63
I tabellen ser vi at NTEs direkte, gjennomsnittlige sysselsetting i Nord-Trøndelag gikk ned med 89 sysselsatte eller arbeidsplasser fra 2012 til
2013. De samlede sysselsettingseffektene i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet gikk ned fra 2043 arbeidsplasser i 2012 til 1924 arbeidsplasser i
Nord-Trøndelag i 2013. Reduksjonen skyldes spesielt nedbemanninger i NTE og lavere ringvirkninger på grunn av færre ansatte i NTE med bosted
i Nord-Trøndelag.
56
Vi ser også at NTE skapte grunnlag for 0,63 sysselsatte i fylket for hver million konsernet hadde i omsetning i 2013. Dette forholdstallet er
lavere enn i 2012 fordi driftsinntektene har vært mer stabil enn sysselsettingseffektene.
I tillegg til de tallfestede anslag i tabellene over genererer NTE aktivitet gjennom tilknyttede selskaper, hovedkontoraktiviteter, satsing på
bredbånd og støtte til næringsmessige og kulturelle aktiviteter i Nord-Trøndelag. Econ (rapport 91, 2009) trekker her spesielt fram hovedkontorenes etterspørsel etter forretningskompetanse og støttetjenester opp mot strategiske beslutningsenheter. Dette bidrar til bedre rekrutterings- og utviklingsmuligheter for annen virksomhet i regionen. Denne type virkninger er det ikke forskningsmessig grunnlag for å tallfeste. I
en gjennomgang av NTE og 13 små- og mellomstore nettselskaper i Norge, finner Sand (TFoU-rapport 2012:8) at NTE kan ha bidratt til å utløse
minimum 40 arbeidsplasser i regionen gjennom innskudd av aksjekapital og andre bidrag i selskap som ikke hører til konsernet. Når vi tar
med disse arbeidsplassene kan vi derfor anslå at NTE skapte grunnlag for rundt 1960 arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i 2013, dvs. 2,9 % av det
totale antall arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i 2013. I tillegg kunne det vært gjort tilsvarende vurderinger når det gjelder virksomhet som NTE
har solgt i 2012 og 2013. En slik grundig vurdering har vi ikke hatt kapasitet til å gjøre nå, vi velger derfor å ikke ta med positive virkninger av
dette i samfunnsregnskap for 2013
NTE bidro også med inntekter for staten, aktivitet i tilknyttede selskaper og hos underleverandører utenfor Nord-Trøndelag gjennom kjøp av
varer og tjenester for mer enn 1 mrd. kr. De samlede samfunnsvirkningene utenfor Nord-Trøndelag er ikke analysert nærmere.
NTEs samfunnsmessige virkninger i Nord-Trøndelag
Samfunnsregnskapet viser at virksomheten til NTE i 2013 ga en verdiskaping i selskapet på 1,4 mrd. kr og tilførte aktører utenfor NTE i NordTrøndelag knapt 1 mrd. i inntekt gjennom året. Eier Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk tilført 190 mill. kr i inntekter mens primærkommunene
i Nord-Trøndelag fikk tilført 94 mill. kr i inntekter til kommunal drift og investeringer. Sammen med underleveranseeffekter for næringslivet og
betydelig etterspørselsøkning fra ansatte, gir inntektsvirkningene fra NTEs virksomhet grunnlag for rundt 1960 arbeidsplasser i fylket inkludert
arbeidsplassene i NTE i 2013. Dette utgjør 2,9 % av alle arbeidsplasser i fylket. I tillegg kommer aktivitet i fylket pga. bredbåndsutbygging,
hovedkontoraktivitet og eksisterende og tidligere forretningsutvikling og andre satsinger i regionen. Vi kan derfor konkludere med at NTE
genererer grunnlag for mer enn 3 % av sysselsettingen og bosettingen i Nord-Trøndelag. Med et regionalt eierskap og et sterkt fokus å utvikle
regionen gir dette betydelige samfunnsvirkninger i et fylke hvor kun 20 % av befolkningen har gode pendlingsmuligheter ut av fylket.
Trøndelag Forskning og Utvikling AS, 2.mai 2014
Roald Sand (sign.)
57