1. No category

Norsvin SA
Årsberetning 2012
Årsberetning
Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet:
· Resultatregnskap
· Balanse
· Kontantstrømoppstilling
· Noter
Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og
revisjonsberetningen. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god
regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik
mellom estimerte og faktiske tall.
Kommentarer til regnskapet
Norsvin SA driver forskning- og utviklingsvirksomhet, avlsarbeid og produktutvikling,
organisering og drift av kunstig sædoverføring, faglig veiledning på svin og eksport av
avlsmateriale. Den internasjonale virksomheten er ivaretatt gjennom datterselskapet Norsvin
International AS. Forskning- og utviklingsvirksomheten ivaretas gjennom datterselskapene
Geninova AS og Norsvin Fagutvikling AS.
Norsvin har hovedkontor og seminstasjon på Hamar, råneteststasjonen Norsvin Delta utenfor
Hamar og karantenestasjoner på Hammerstad og Smestad.
Det er 16 fylkeslag og 52 lokallag fordelt over hele landet. Norsvin jobber bevisst med å begrense
forurensningen av det ytre miljø. Transport av dyr foregår med biler. Gjødselspredning foregår
etter retningslinjer gitt av myndighetene.
Styret mener at organisasjonen Norsvin har sin absolutte plass i framtiden. Både driften og den
økonomiske situasjonen tilsier dette. Bruk av egen råne og internsemin er eneste konkurrent til
Norsvin i Norge.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet i bedriften er godt. Norsvins ansatte har en gjennomsnittsalder på 44,5 år. Antall
ansatte pr. 31.12.2012 var 70.
Det var i 2012 ingen personskader, og det har ikke oppstått noen større skader på
organisasjonens eiendeler. Totalt fravær for 2012 er 5,45 %. Av dette er 3,91 % langtidsfravær og
1,54 korttidsfravær.
Likestilling
Det arbeider 32 kvinner og 38 menn i Norsvin. I ledergruppa er to av 8 kvinner. I Norsvins styre
er tre av sju kvinner.
Diskriminering
Selskapet arbeider aktivt for å forhindre diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne,
etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion eller livssyn. I 2009 ble Norsvins personalpolicy
vedtatt, ett av områdene som omhandles her er likestilling og inkludering; alle medarbeidere i
Norsvin er likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, livssyn, kulturelle
forskjeller, etnisk opprinnelse og seksuell legning. Mangfold er viktig og ivaretas gjennom at
individuelle egenskaper og ulikheter respekteres og verdsettes.
Regnskap
Norsvin SA oppnådde et årsresultat før skatt på kr. 10,3 millioner i 2012, noe som er en økning
på kr. 1 million i forhold til året før. Selskapets driftsresultat var kr. 10,1 millioner, noe som er en
forbedring på 0,5 millioner kroner i forhold til året før.
Sum netto kontantstrøm for året var ÷1 million kroner, noe som gir en kontantbeholdning pr.
utgangen av året på 12 millioner kroner. Egenkapitalen er pr. utgangen av året 60 millioner
kroner og ansees som forsvarlig med en egenkapitalandel på 61 % av totalkapitalen. Selskapet er
liten grad utsatt for kredittrisiko, renterisiko eller valutarisiko i den ordinære
forretningsvirksomheten.
I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som
tilsier noe annet.
Årsoverskuddet på kr. 10 301 000 tillegges selskapets egenkapital.
Konsernregnskapet, som består av Norsvin SA, Norsvin International AS, Svenska Avelspoolen
AB, Norsvin Lietuva UAB, Norsvin USA LLC, Norsvin Holding Inc. og Norsvin Polska
Sp.z.o.o, oppnådde et årsresultat før skatt på kroner -12 millioner i 2012, noe som er en
reduksjon på 16 millioner kroner i forhold til året før. Egenkapitalen i konsernet er på 42
millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 39,9 %. Egenkapitalandelen er vesentlig
redusert i 2012 grunnet et negativt årsresultat og låneopptak av 15 millioner kroner i Norsvin
Invest AS.
Års- og konsernregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, består av
resultatregnskapet, balanse, kontantstrømanalyse og noter, og må leses i sammenheng med styrets
års- og revisjonsberetning.
Hamar, 31.12.2012/ 28.02.2013
Willy Finnbakk
Styreleder
Aud Jorun Landrø
Styrets nestleder
Vidar Julien
Kjersti Narum
Geir Heggheim
Ina M. A. Ranberg
ansatt valgt
Anders T. Øfsti
ansatt valgt
Olav Eik-Nes
Adm.dir.
Jørn Jørgensen
Økonomisjef
Om styret og styresaker
Styrets sammensetning
Etter årsmøtet fikk styret uendret sammensetning: Willy Finnbakk, Rogaland, Aud Jorun Landrø,
Trøndelag, Vidar Julien, Hedmark, Geir Heggheim, Rogaland, Kjersti Narum, Hedmark. Ina M.
A. Ranberg og Anders T. Øfsti, ansatte valgte.
Willy Finnbakk og Aud Jorun Landrø ble gjenvalgt til henholdsvis leder og nestleder. Aud Jorun
Landrø og Geir Heggheim ble gjenvalgt for to år som styremedlemmer. Egil Norheim ble
gjenvalgt som årsmøtets ordfører.
Styrets arbeid
Styret har i løpet av året avholdt sju styremøter, i tillegg til en styretur til Sverige og to
fylkesledersamlinger og ett telefonmøte med fylkeslederne. Det er behandlet totalt 54 saker.
Mange av sakene som omfatter Norsvins interne verdikjede og økonomi for datterselskapene er
behandlet samtidig i styret til Norsvin International AS. De viktigste sakene fra Norsvin mor sitt
styre er nærmere beskrevet nedenfor.
Norsvin Invest AS
Norsvin vedtok å etablere et eget investeringsselskap, Norsvin Invest AS, for å hente inn 15
millioner kroner til den videre satsingen i USA. Kun eiere og ansatte i Norsvin SA ble invitert til å
investere i selskapet. Tegningsperioden var fra 1. til 30. mars 2012.
Ved etableringen ble selskapet eid 100 % av Norsvin SA, med 300 aksjer à kr 100,-. Det ble så
foretatt en emisjon av selskapet, med 7500 B-aksjer à kr 100,-. En B-aksje forpliktet 2000 kroner i
lån til Norsvin Invest AS. Lånebeløpet bindes i 5 år og vil gi en årlig og utbetalt avkastning på
NIBOR pluss 2,0 % rente. B-aksjer gir ikke stemmerett på generalforsamlingen og vil derfor sikre
at Norsvin SA sitter med styringa i selskapet.
415 eiere og ansatte tegnet seg for 3839 B-aksjer ved aksjeemisjonen. Samlet ga dette ca. 8,2
millioner kroner, hvorav ca. 7,8 millioner kroner som lånekapital til Norsvin International AS.
Resten av aksjene ble så solgt til eierne av Norsvin International AS, ut fra deres eierandel i
selskapet. Norsvin SA (53,5 %) 3,9 mill., Nortura SA (25 %) 1,8 mill. og Felleskjøpet Agri SA
(21,5 %) 1,6 mill. kroner. Investeringen svineprodusentene og de ansatte her gjorde var svært
viktig. Denne kapitalen var verdifull i forhold til satsingen i USA, og et viktig signal til framtidige
investorer om at eiere og ansatte står bak dette.
Overgang til AS?
På årsmøtet ble det gjennomført et gruppearbeid rundt spørsmålet om Norsvin er rett organisert for
ytterligere satsing som internasjonalt avlsselskap?
Bakgrunnen for spørsmålet var Norsvins situasjon hvor vi i løpet av de nærmeste årene har
behov for betydelig utviklingskapital både nasjonalt og internasjonalt. Det må sannsynligvis
innhentes ytterligere kapital, enten fra dagens eiere, nye investorer eller som lånekapital.
Utfordringen blir å innhente tilstrekkelig kapital uten at Norsvin SA mister styringa over eierskap
og utviklingen av et konkurransedyktig avlsmateriale nasjonalt og internasjonalt. En alternativ
organisering av virksomheten, som vil ivareta disse forutsetningene, er å flytte Norsvin SA sin
kommersielle virksomhet inn i et nytt AS. Skjer dette skal Norsvin SA fortsatt videreføre dagens
næringspolitiske og organisasjonsmessige oppgaver, og i tillegg ivareta eiernes interesser i det nye
AS’et.
Et enstemmig årsmøte vedtok at etablering av Norsvin AS skulle utredes og presenteres for
vedtak i et senere årsmøte. Saken skulle også diskuteres i lagsapparatet gjennom året.
Som et ledd i denne utredningen foretok selskapet Arkwright en verdsetting av både Norsvin SA
og Norsvin International AS. Ut fra denne verdivurderingen ble styrene i de to selskapene enige
om at eierandelene ved eventuell oppstart av Norsvin AS skulle være;

Norsvin SA
75,8 %

Nortura SA
13,1 %

Felleskjøpet Agri SA 11,1 %
Norsvins økonomiske situasjon
Den økonomiske situasjonen for konsernet fikk en noe uventet vending høsten 2012. I løpet av
sommeren ble det bygget opp svært store mengder med livdyr i Norsvin USA, for å være
leveringsdyktige i det amerikanske markedet. Oppbyggingen skjedde etter kontakt med en rekke
potensielle kunder og med gode utsikter for salg. Svinesjukdommen PRRS og en eksplosiv
kraftfôrpris førte imidlertid til at svært få av livdyra ble solgt, og i stedet måtte gå til slaktegrispris,
med påfølgende store tap. En prognose for regnskapsåret 2012, uten nevneverdig livdyrsalg ut
året og uten kostnadsreduserende tiltak, viste svært negative tall.
Styret ba administrasjonen foreta en rekke grep, både i USA og i Norge, for å rette opp den
likvide situasjonen i konsernet. For Norsvin SA ble det iverksatt tiltak som vil redusere
kostnadene med til sammen kr 10 mill. i 2013. Dette omfatter både reduserte avls-, aktivitets- og
bemanningskostnader. De viktigste postene i avlsarbeidet er reduksjon i antall L-råner inn til test
på Norsvin Delta og fjerning av kompensasjon til formeringsbesetningene for registrering av 3ukersvekter. Reduksjon i bemanning berørte åtte ansatte i hele organisasjonen. Seks personer ble
sagt opp. Det ble presisert at kostnadskuttene ville få konsekvenser for både den avlsmessige
framgangen, avlsbesetningene og Norsvins øvrige aktivitetsnivå. Kuttene ble tatt der de forventes
å gi minst skadevirkning på kort sikt.
Ny forretningsplan
En ny forretningsplan for perioden 2013 – 2017 for hele norsvinkonsernet ble utviklet i løpet av
noen intense høstmåneder. Det ble foretatt en svært grundig analyse av alle markeder, både
nasjonalt og internasjonalt, der Norsvin er inne, med klare prioriteringer og detaljerte
framdriftsplaner. Størst interesse har selvsagt engasjementet i USA, hvor Norsvin International
AS har investert mye. Med god hjelp fra selskapet Arkwright ble det i juni foretatt en grundig
markedsundersøkelse i USA (Due Diligence). Denne beskriver de ulike markedssegmenter i
detalj, hvordan konkurrentene fungerer, deres styrker og svakheter, - hvordan markedet utvikler
seg og hvor Norsvins produkter har størst mulighet for å slå til. Undersøkelsen beskriver også
hvordan konkurrentene ser på Norsvin. Det ble også avdekket at Norsvin USA hadde store
ledelsesproblemer, manglet klare strategier og hadde for lite fokus på kostnadsjakt og salg. Denne
markedsundersøkelsen førte så til sterke prioriteringer i forretningsplanen, både når det gjelder
hvilke kundegrupper vi skal satse på og hvordan/hva (semin/livdyr) vi skal selge. Økonomisk
sett forventes det at USA-markedet først i 2015 vil komme i balanse, når de nylig inngåtte
avtalene begynner å gi inntekter. Arbeidet med forretningsplanene har også ført til nye systemer
internt, som skal sikre løpende oversikt og gi økt kvalitetssikring.
Svinekjøttmarked og økonomi
Året startet med 617 tonn på reguleringslager og en markedsprognose som forventet et
overskudd på 4200 tonn i 2012, der det var forventet 2 % produksjonsvekst og 1 % salgsvekst.
Produksjonen gjennom året økte med 1 %, mens engrossalget for første gang på mange år viste
en nedgang (÷ 0,9 %). I løpet av året importerte vi i alt 1814 tonn, der det meste av dette var
spekk (1189 tonn). Ut fra produksjon, import og salg fikk vi i 2012 et markedsoverskudd på 4812
tonn. Etter at 2713 tonn ble eksportert innenfor vår WTO-kvote, satt vi igjen med et
reguleringslager på hele 2716 tonn ved nyttår. Det ble åpnet for import av ribbe før jul, men
ordningen med å kunne skjære ribbe fra slakt på reguleringslageret ga minimal import. Det ble
tilrettelagt for premiering av lettere slakt i 2013, og året ebbet ut med en ny prognose for neste år
på + 5200 tonn, etter at man hadde regnet med at 1400 tonn skulle forsvinne med lettslaktinga.
For første gang på lenge ble det prognosert med uendret konsum av svinekjøtt.
Omsetningsavgifta var på 130 øre pr. kg fram til 2. juli, for så å øke til 170 øre. Fra 1. januar 2013
har den så igjen økt med ytterligere 20 øre.
For første halvår av 2012 lå engrosprisen ca. 88 øre under målprisnivå, mens man for avtaleåret
2011/12 under ett havnet 68 under målpris. Ved jordbruksoppgjøret økte så målprisen med 43
øre (fra 1/7), og engrosprisen lå da 102 øre under den nye målprisen for siste halvåret av 2012.
Prognosen for avtaleåret 2012/13 var på 110 øre under målprisen.
Markedssituasjonen var igjen tema på de fleste av styremøtene, med hovedfokus på tiltak for å
øke svinekjøttkonsumet. Norsvins styre var svært lite fornøyd med at de møtte argumentet om at
svinekjøttkonsumet nå var inne i en negativ trend. Fylkesledermøtene hadde fokus på ønsket om
mer trykk på produktutvikling og markedsføring av svinekjøttprodukter. Slakteriaktørene ble
kontaktet og utfordringen ble beskrevet i en rekke avisartikler over hele landet. Situasjonen var
tema på alle regionmøtene og lagsapparatet ble oppfordret til å gå offensivt til verks for å øke
interessen for svinekjøtt i sitt nærmiljø.
Ny yorkshire
Etter at Norsvin ikke valgte å fornye avtalen med Nordic Genetics på yorkshire. Falt valget på
nederlandske Topigs og avtale ble underskrevet i juli. Norsvin trenger en samarbeidspartner som
satser på avl for å være leveransedyktig internasjonalt. Dette er bakgrunnen for Norsvins
samarbeidsavtale med Topigs.
Denne avtalen kan også gi oss muligheter for salg av vårt eget avlsmateriale i nye markeder. Etter
grundig risikovurdering og god kvalitetssikring ble 24 drektige purker importert til en egen
karantene, hvor de fikk sine unger. De beste av ungene ble flyttet videre inn i en ny karantene,
med kontinuerlig prøvetaking for alle kjente svinesjukdommer. Dyrene ble etter hvert frigjort fra
karantene og sendt videre til vår yorkshire avlsbesetning eller inn i nordisk seminvirksomhet.
Grisene vil bli markedsført som vår nye Z-linje og etter hvert bli far til alle landets hydridpurker.
Jordbruksoppgjøret 2012 – 2013
Sammendrag av Norsvins innspill
Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken.
Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over
hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet
uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av kulturlandskapet i landets
kornområder.
Norsvin vil på vegne av svineprodusentene, i prioritert rekkefølge, kreve:
1.
Økt prisnedskrivingstilskudd + 20 øre pr. kg fôrkorn
2.
Målpris + kr 0,80 pr. kg
3.
Økt dyretallstøtte for de første dyra + kr 1000 pr. avlspurke/ kr 30 pr. slaktegris
Andre viktige punkter:
•
Styrking av fraktordningene for korn/kraftfôr
•
Tiltak for økt volum og kvalitet i kornproduksjonen
•
Styrking av velferdsordningene
•
–
–
•
•
Finansieringsordninger ved investering
Innovasjon Norge i områder med dårlig pantegrunnlag
Mulighet for skattemessig fondsavsetning (jmfr. Skogavgift)
Satellittene gis avløsertilskudd og dyretallstøtte ut fra produksjonsomfang
AK-tilskudd grovfôr til gris prioriteres opp
Forhandlingene og resultatet
Fjorårets Jordbruksforhandlinger førte til brudd, slik at Statens tilbud ble gjeldende for det nye
avtaleåret 2012/13. For Norsvin var det positivt at Jordbrukets forhandlingsutvalg endelig tok
hensyn til forskjellsbehandling når det gjelder tilskudd til satellitter i purkeringer, og krevde at
avløsertilskuddet for satellitter skulle beregnes på en helt ny måte. Det var også svært positivt at
følgende var beskrevet i kravet;
Svinenæringa er en viktig del av norsk landbruk. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for
slakteriene. Den norskavlede grisen er utviklet for å utnytte norskprodusert korn, og er det dyreslaget som har
lavest importandel i kraftfôret.
For svinenæringa ga ikke avtalen noen økonomisk gevinst. Økningen i kornpris på 7 øre, redusert
for 40 mill. kroner i økt stedfrakttilskudd på kraftfôr, skulle føre til en prisøkning i snitt på 5 øre
pr. kg kraftfôr. Dersom målprisøkningen på 43 øre tilfalt bonden, og svinenæringa hadde 1,7 –
2,2 % kostnadsvekst på innsatsfaktorene, ville bonden tape 25 øre pr. kg kjøtt – før
effektivitetsframgangen. Virkeligheten har vist at kraftfôrprisen økte langt mer enn hva avtalen
forventet, samtidig med at målprisøkningen ikke ble tatt ut.
Forskrift om bruk av legemidler til dyr
Det arbeides fortsatt for å påvirke innholdet i den kommende «Forskriften om bruk av legemidler til
dyr», der Animalia, Bondelaget og Norsvin har samkjørt sine innspill. Det forventes at forskriften
skal komme på høring i løpet av 2013.
Avl
Pr. i dag er innavlsutviklingen 0,45 % pr. generasjon. Norsvin har, siden 2006, brukt optimalt
bidrag (Gencont) for effektivt å forvalte sin avlspopulasjon uten å øke slektskapet i populasjonen
utover bærekraftig nivå. Effektiv populasjonsstørrelse er én side av et bærekraftig avlsarbeid. Et
bredt avlsmål som tar hensyn til mange egenskapsgrupper, er en annen side. Figuren under viser
utvikling i avlsmålet hos landsvin fra 1959 til 2012. Som figuren viser er det i dag et mye bredere
avlsmål enn i 1959. Dette betyr at Norsvin i dag er i bedre stand til å følge med på positive og
negative effekter av avlsarbeidet.
Figur 1. Utvikling av avlsmålet hos Norsvin landsvin fra 1959 til 2012. Dagens avlsmål omfatter i overkant av
30 egenskaper og hjelpeegenskaper.
Avlsmålet for landsvin omfatter i dag 26 egenskaper. Disse er gruppert i 10 delavlsverdier.
Genetiske trender for de 10 delavslverdiene finnes i figuren under.
Statistikk
Semin
Norsvins salg av sæd er fortsatt stabilt. Samlet sædsalg i 2012 viser 1,3 % økning, mens salget
som gir slakt i 2013 viser 1,2 % økning.
År 2011
År 2012
Endring
%
Østfold
26174
26937
763
2,9
Akershus
17604
18544
940
5,3
Hedmark
44706
45804
1098
2,5
Oppland
27609
28217
608
2,2
Buskerud
6068
6038
-30
-0,5
Vestfold
25561
26324
763
3
Telemark
11541
12896
1355
11,7
Aust-Agder
1227
1245
18
1,5
Vest-Agder
6223
6484
261
4,2
130764
131546
782
0,6
Hordaland
9882
9814
-68
-0,7
Sogn&Fjordane
6816
6523
-293
-4,3
Møre&Romsdal
8153
8389
236
2,9
Sør-Trøndelag
12144
11352
-792
-6,5
Nord-Trøndelag
62818
62269
-549
-0,9
Nordland
27140
27492
352
1,3
3684
3715
31
0,8
192
172
-20
-10,4
428306
433761
5455
1,3
Rogaland
Troms
Finnmark
Sum
Antall eiere
Ved utgangen av 2011 hadde vi 1628 eiere i Norsvin SA. I tabellen nedenfor ser vi at i løpet 2012
fikk 63 nye eiere, mens 128 meldte seg ut. Ved fjorårets utgang har vi nå 1563 eiere i Norsvin SA.
Fylkelag
Medlemmer pr.
31.12.11
Nye
Avgang
Eiere pr.
31.12.12
Akershus
59
8
7
60
Aust-Agder
15
2
1
16
Buskerud
31
1
3
29
Finnmark
3
0
1
2
Hedmark
172
6
6
172
Hordaland
40
0
3
37
Møre og Romsdal
42
2
7
37
Nordland
74
4
3
75
Oppland
117
4
13
108
Rogaland
418
12
23
407
Sogn og Fjordane
45
2
4
43
Telemark
28
3
3
28
Troms
22
0
2
20
Trøndelag
306
8
30
284
Vest-Agder
15
6
4
17
Vestfold
121
3
10
114
Østfold
120
2
8
114
Sum
1628
63
128
1563
Tabell: Endringer i antall eiere pr 31.12
Tabellen under viser fordelingen pr. produksjon og støttemedlemmer
31.12.2012
Smågrisproduksjon 1 – 15 årspurker
128
Smågrisproduksjon 16 – 50 årspurker
555
Smågrisproduksjon 51 - 150 årspurker
273
Smågrisproduksjon > 150 årspurker
13
Nav i purkering
13
Satellitt 0-200
66
Satellitt > 200 kull
39
Slaktegrisprodusenter 0 - 300 slaktegris pr. år
45
Slaktegrisprodusenter 301 - 1000 slaktegris pr. år
164
Slaktegrisprodusenter 1000 - 2000 slaktegris pr. år
111
Slaktegrisprodusenter > 2000 slaktegris pr. år
91
Støttemedlemmer
65
SUM
1563
Serviceavgiften for 2012 har vært:
1.
Eiere med smågris eller kombinert produksjon
1 - 15 årspurker
=
kr
16 - 50 årspurker
=
kr
51 – 150 årspurker
=
kr
> 150 årspurker
=
kr
750
1600
2200
4000
2.
For eiere med kun slaktegrisproduksjon på innkjøpt smågris:
0 – 300 slaktegris pr år
=
kr
400
301- 1000 slaktegris pr år
=
kr
650
1001 – 2000 slaktegris pr år
=
kr
950
over 2000 slaktegris
=
kr
1250
3.
For eiere som driver som satellitt i purkering:
0 – 200 kull pr år
=
kr
over 200 kull pr år
=
kr
4.
Eiere som ikke driver aktiv svinekjøttproduksjon kr 400
1000
1500
Tilbakeføringen til fylkeslagene har vært kr 20.000 pr. fylkelag + kr 500 pr. medlem. I tillegg
ble det bevilget 100.000 kroner til spesielle prosjekter i lagsapparatet. Prosjektene det her ble søkt
om midler til hadde en totalramme på nesten 1 mill. kroner.
På bettet
Norsvin Vestfold overrakt «På Bettet Prisen» for sin innsats i 2011. Dette er en æresbevisning
som går til et fylkes- eller lokallag som har utmerket seg i året som gikk. Prisen ble delt ut for 18.
gang
Brannvernaksjonen
Norsvin meldte seg inn i Norges Brannvernkomite vinteren 2012, og sluttet seg samtidig til
landbrukets HMS-kampanje «Trygghet og helse i landbruket». Gjennom denne kampanjen tok
Norsvin på seg å arrangere 20 møter/fagdager i regi av Norsvins lagsapparat i løpet av
2012/2013.
Kursing av tillitsvalgte
Norsvin har vært svært flinke til å benytte seg av Norsk Landbrukssamvirkes kursopplegg. Geir
Heggheim har deltatt i lederkurset «Internasjonal politikk og kulturell forståelse»
Anne Marit Bay har gjennomført kurset «Ta Grep», mens 6 eiere har deltatt på 2-dagskurset «Bli
med!» som omfattet tillitsmannsskolering. På ett to-dagers kurs i landbrukspolitikk hadde vi med tre
av våre eiere. Vi har også hatt deltakere på kurs i lobbyisme og i valgkomitearbeid.
Informasjon
Norsvins viktigste informasjonskilde er websidene. I tillegg sendes det månedlige nyhetsbrevet
«dialog» ut til alle tillitsvalgte pr. mail.
Utstillinger
Norsvin deltar i regi av fylkes- og lokallag på noen faste utstillinger/ messer rundt om i landet
hvert år. Den største er Dyrskun i Seljord som trekker nærmere 70 000 publikummere fra hele
landet. Det er Norsvin Telemark som er primus motor her i godt samarbeid med Norsvin
Vestfold og Buskerud.