Sammenligning av klimagass-utslipp med naturlig- og balansert ventilasjon. Vegard Heide og Matthias Haase Sustainable Architecture, NTNU ZEB Reseach Centre Problemstilling Kan et bolighus med naturlig ventilasjon ha like lave klimagassutslipp som et med balansert ventilasjon med varmegjenvinning? Er den reelle gevinsten fra en luft-luft varmegjenvinner så stor som oppgitte virkningsgrader gir inntrykk av? Kan større varmetap fra luftskiftet, med naturlig ventilasjon, bli oppveid av mindre strømforbruk til vifter, mindre grå utslipp, osv? Hvordan påvirkes dette av : -varmekilde -ulike CO2-faktorer -ulike klima/lokalitet Metode Kalkulert klimagassutslipp fra en bygningsmodell med henholdsvis balansert- og naturlig ventilasjon, i ulike varianter. -Dynamiske simuleringsprogrammet SIMIEN 5.010. -utslipp forbundet med produksjon av ventilasjonsanlegget er inkludert - ikke grå utslipp fra resten av huset, siden dette er likt i alle case. Avgrensing -enebolig passivhus-nivå. -hovedfokus på energi- og utslipps-regnskap -problemstillinger som kald-trekk, temperaturfordeling, regulering av luftmengder, luftfordeling blir ikke belyst. Konstante inndata -BRA160 m2, 2 etasjer -klimaskjerm etter passivhus-kriterier i NS 3700 -interntilskudd etter NS 3700 -roterende varmegjenvinner, nominell virkningsgrad 80% -Oslo-klima -CO2-faktor for elkraft: 355 g CO2eq / kWh -CO2-faktor for tre-pellets: 50 g CO2eq / kWh -virkningsgrad pelletsovn: 0,77 -luftskifte: 1,2 m3/m2*h -luftskiftet utenom oppholdstida er på 0,36 m3/h. Virkningsgrad gjenvinner > energitap i fukt tilført innelufta Inneluft tilføres energi ved temperaturstigning, og økt fuktinnhold (latent varme). Den latente varmen blir vanligvis ikke gjenvunnet med en roterende varmeveksler, og ved beregning av virkningsgrad blir denne oversett. For å få en reell virkningsgrad for gjenvinning av tilført energi (entalpiøkning) i innelufta må temperatur-virkningsgraden nedskrives med ca 10%. Andel entalpiøkning fra fuktproduksjon 30,0 25,0 20,0 % 15,0 10,0 Total fuktproduksjon Fuktprod utenom personer 5,0 -10 -5 0 5 0,0 10 Ute-temperatur Temperatur avkastluft 21° C. Total fuktproduksjon: 1,5 g/m3. Beregna grafisk med molliere diagram Aggregatets reelle temperatur-virkningsgrad. Målinger på gjenvinnings-aggregat, finner klare avvik fra nominelle verdier, typisk ca 10% lavere. [Roulet 2001, Sjøvold 2008, Petersen et al 2009, Lassen et al 2009]. Dette kan ha flere grunner: -ubalanserte luftmengder -resirkulasjon -varmetap fra aggregatet -kanalbøy før aggregat -smuss varmeveksler -urent filter For bruk i simuleringene: -nedskriver temperatur-virkningsgraden med 10% . Virkningsgrad varmegjenvinner > sum (input verdi SIMIEN) Nominell temperatur-virkningsgrad: -korrigert for ubalanse, lekkasjer, smuss o.l: → -korrigert for latent varme ikke gjenvunnet: → -korrigert for bruk av kjøkkenvifte: → -korrigert for bruk av sentralstøvsuger: → Virkningsgraden som legges inn i SIMIEN er altså 80% 72% 65% 63,5% 63% 63% Oppvarmingsbehov og klimagassutslipp, nominell og reell virkningsgrad 50 45 Vifter VarmeBatteri Romoppvarmin g CO2 drift CO2 total kg CO2eq / m2*år 40 35 30 25 20 15 10 5 Effekten av nedskriving av virkningsgrad. 0 B0 B1 Forvarming av inntaksluft i ventilerte vindu (Case N4, N6) -tre lags glass med argon i innerste mellomrom -lavere temperatur i ytterglass øker soltilskuddet -3 l/s, gir U-verdi 0,4 W/m2K Case N4 Case N6 Effektiv U-verdi (Ueff) og U-verdi for normale vinduer, som funksjon av luftstrøm gjennom et 1m bredt vindu. (fra Markussen Raffnsøe 2007) Case overview Natural ventilation Balanced ventilation El-heating 50% biofuel El-heating 50% biofuel 1. 24 hours operation, 21° C N1e N1b B1e B1b 2. 20° C (adaptive comfort principle) N2e N2b 3. 17 hours operation (21°balanced, 20°natural) N3e N3b B3e B3b 4. Preheating in ventilated windows, 20°, 17 h op. N4e N4b 5. Preheating in culvert, 20°, 17 h operation N5e N5b 6. Open bedroom window, 17h operation N6e * N6b * B6e ** B6b ** -B for balansert, N for naturlig. -alle varianter simulert både med elektrisk oppvarming (e), og med halvparten av rom-oppvarminga fra biobrensel (b). Case N5 + Case B1 + Case N1 Case N2 + Case B3 Case N3 Case N4 + Case B6 Case N6 Resultater + Case B1 + Case N1 Case N2 Case N3 Utslipp med (20°C), og uten (21°C), adaptiv komfort-prinsippet + Case B3 El-oppvarming: balansert lavere utslipp enn naturlig. 50% biobrensel: -N3 (red. luftmengde dagtid) som B1 -N4 (også ventilerte vindu) litt mindre enn B1 Case N4 Case N6 Resultater Totale klimagassutslipp. Netto energi til varme og ventilasjon + 70 Case B1 + Case N1 60 kWh og CO2eq / m2*år 50 Vifter Varmebatteri Romoppvarming CO2 El-oppvarm CO2 50% bio 40 30 20 Case N2 Case N3 10 0 + Case B0 B1 N1 N2 B3 N3 N4 N5 B6 Case B3 N6 CO2-utslipp både for el-oppvarming og 50% av rom-oppvarminga fra biobrensel. Klimagassutslipp for husets totale forbruk (inkludert belysning, varmtvann osv.) Case N4 -N1b har lavere utslipp enn B1e -N4e = B1e. Case N5 -N6e har litt høyere utslipp enn B6e, men N6b har lavere enn B6b. + Case B6 Case N6 Resultater Totale klimagassutslipp. Netto energi til varme og ventilasjon + 70 Case B1 + Case N1 60 kWh og CO2eq / m2*år 50 Vifter Varmebatteri Romoppvarming CO2 El-oppvarm CO2 50% bio 40 30 20 Case N2 Case N3 10 0 + Case B0 B1 N1 N2 B3 N3 N4 N5 B6 Case B3 N6 CO2-utslipp både for el-oppvarming og 50% av rom-oppvarminga fra biobrensel. Klimagassutslipp for husets totale forbruk (inkludert belysning, varmtvann osv.) Case N4 -N1b har lavere utslipp enn B1e -N4e = B1e. Case N5 -N6e har litt høyere utslipp enn B6e, men N6b har lavere enn B6b. + Case B6 Case N6 Resultater Totale klimagassutslipp. Netto energi til varme og ventilasjon + 70 Case B1 + Case N1 60 kWh og CO2eq / m2*år 50 Vifter Varmebatteri Romoppvarming CO2 El-oppvarm CO2 50% bio 40 30 20 Case N2 Case N3 10 0 + Case B0 B1 N1 N2 B3 N3 N4 N5 B6 Case B3 N6 CO2-utslipp både for el-oppvarming og 50% av rom-oppvarminga fra biobrensel. Klimagassutslipp for husets totale forbruk (inkludert belysning, varmtvann osv.) Case N4 -N1b har lavere utslipp enn B1e -N4e = B1e. Case N5 -N6e har litt høyere utslipp enn B6e, men N6b har lavere enn B6b. + Case B6 Case N6 Resultater: ulike steder / klima + Årlig klimagass-utslipp, ulike lokaliteter Case B1 60 50 Case B1 El-varme Case N4 El-varme Case B1B 50%bio Case N4B 50%bio Kg CO2eq / m2*år 40 30 20 10 0 Stavanger Trondheim Oslo Røros Karasjok Med el-oppvarming øker den relative fordelen med varmegjenvinning med kaldere vinter. Med halve rom-oppvarminga fra biobrensel kan naturlig ventilasjon gi mindre utslipp Case N4 Resultater: ulike CO2-faktorer + Årlige klimagass-utslipp, ulike CO2-faktorer for el. Case B1 60 50 kg CO2eq / m2*år Case N4 Case B1 El-varme Case N4 El-varme Case B1B 50%bio Case N4B 50%bio 40 30 20 10 0 UCTE 595 Simulering 355 NORDEL 210 ZEB 132 NO 17 CO2-faktorer har relativt liten innvirkning på forholdet mellom case B1 og N4 Resultater: utslippsbalanse ventilasjonsanlegg + Klimagassutslipp balansert ventilasjon. Case B1e / B1b Case B1 2 0 kg CO2eq /m2*år El-oppvarming 50% biobrensel -2 Varmeutbytte Komponentutslipp Utslipp viftedrift -4 -6 -8 Forholdet mellom klimagass-utslipp fra komponenter og viftedrift, og varmeutbyttet fra gjenvinner, i et balansert ventilasjons-anlegg. Med 50% biobrensel-oppvarming: -bare litt netto sparing, regna i klimagassutslipp. Usikkerhet Vurdering av reell virkninggrad varmgjenvinning er basert på et begrensa antall studier, noen av dem en del år gamle, få er fra boliger. Men selv med 85% nominell virkningsgrad (eller 80% nominell, bare nedskrevet med 5%) har case B1b og N3b omtrent like utslipp. Beregningene er gjort med jevnt, midlere luftskifte i naturlig ventilasjon. I realiteten kan det bli perioder med overventilering pga vind, og dermed litt høyere utslipp. Har forutsatt at det ikke blir trekkproblem; kan det tenkes at temperatur-behovet stiger noe pga trekk? CO2-faktor på 50 g for biobrensel? Konklusjon I en reell vurdering av hvor stor andel ventilasjons-varme som gjenvinnes, bør den latente varmen som tilføres innelufta inkluderes. Totale klimagass-utslipp fra en bolig med naturlig ventilasjon kan være like lave som med balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Et typisk norsk passivhus med el-oppvarming og balansert ventilasjon ser ikke ut til å ha lavere klimagass-utslipp enn et med naturlig ventilasjon og 50% av romoppvarmingsbehovet dekt av biobrensel. Naturlig ventilasjon trenger ikke å være noen dårlig løsning vurdert i forhold til klimagass-utslipp, men er mer avhengig av varmekilde med lav utslippsfaktor enn balansert ventilasjon. Norske Passivhus-standard kan virke litt «smal» til å være et optimalt verktøy i arbeidet for å bremse den globale oppvarminga. Det er fare for en suboptimering, med bygninger med lavt energiforbruk til oppvarming, men ikke nødvendigvis lave totale klimagass-utslipp. Takk for oppmerksomheten Lavere temperatur akseptert i naturlig ventilerte hus Adaptiv komfort prinsippet: folk aksepterer større svingninger i temperatur i naturlig ventilerte bygninger. Brukerne blir mer aktive i å ta i bruk virkemidler for å tilpasse seg temperaturen: -påkledning, og praktiske tiltak -vaner, og kulturelle normer -også psykologisk og fysiologisk tilpasning -følelse av ansvar og kontroll gjør folk mindre kritiske og forlangende En grad lavere innetemp. i noen case med naturlig ventilasjon (ikke N1) Sammenligning av ulike temperaturgrenser for naturlig ventilerte bygninger i forhold til ute-temperatur. Fra Hellwig et al (2006) Resultater: ulik virkningsgrad gjenvinner + Årlige klimagass-utslipp, ulik virkningsgrad gjenvinner Case B1 44 42 40 kg CO2eq / m2*år 38 36 34 Case Case Case Case Case Case Case Case Case B1 El-varme B1B 50%bio N1B 50%bio N2 El-varme N2B 50%bio N3 El-varme N3B 50%bio N4 El-varme N4B 50%bio 32 + Case N1 Case N2 30 65 70 75 80 85 Aggregatets nominelle temperatur-virkningsgrad % 90 Stipla linjer 50% biobrensel. Case N3 90% virkningsgrad,50% biobrensel: B1 større enn N4, mindre enn N1,2,3. El-oppvarming: B1 må ha virkningsgrad på over 73% for å ha mindre utslipp enn N4. Case N4 Virkningsgrad varmegjenvinning > tid / nyttig andel Hvordan forholdet intern-tilskudd/varmetap (m), og momentan virkningsgrad virker inn på maks ute-temperatur ved full utnyttelse av gjenvunnet varme. (Fra Juodis 2006) Dess bedre isolert bygning, og dess høyere interne varmetilskudd, dess mindre andel av gjenvunnet varme kommer til nytte Dess høyere virkningsgrad gjenvinner, dess mindre andel gjenvunnet varme kommer til nytte. Forvarming i kulvert (Case N5) Case N5 Temperatur og varmeutveksling i kulvert beregna med dataprogrammet GAEA Oslo-klima. -Vi kan regne med opptil 5 Pa oppdriftskrefter i en vanlig 2-etasjes enebolig (280mm diameter, 23m langt). -Med luftmengde på 192 m3/h blir trykkfallet gjennom kulverten på 1,58 Pa. -ikke all opptatt varme som er nyttig -lavere lufthastigheter i perioder gir lavere gevinst Derfor bli kalkulert gevinst nedjustert til 1200 kWh / år. Virkningsgrad varmegjenvinning Fra Schild (2003) Kubisk matrise som illustrerer mulige typer virkningsgrad, en kombinasjon av: (1)energikomponent (2)systemgrense (3) tidspunkt. Det avgjørende for den reelle nytten er aggregatets årsvarmevirkningsgrad, som bør være de tre nærmeste, inkludert den skraverte brikken. Sove med åpent vindu (Case N6, B6) + Case N6 Case B6 Ifølge Schild [2003] sover 26% av befolkninga med åpent vindu hele året. Som et estimat av denne situasjonen, kjøres redusert luftskifte (0,36 m3/h*m2) i 8 timer, i tillegg til de 7 timene om dagen, altså 15 timer i alt. Forutsetter: -isolerte innervegger -bra tette soveromsdører, og dermed moderat varmetap fra resten av huset. -inntaksventil på soverommet stenges om natta Grå utslipp fra selve ventilasjonsanlegget Klimagassutslipp ventilasjonsanlegg i bolig. Utenom driftsfase. kg CO2eq kg CO2eq Kilde Database kg CO2eq /m2 /m2*år EMPA 2.2e, Rundsum (Ecoinvent) 60 år, 130 m2 1377 10,6 0,18 KBOB 2009/1, Rundsum (Ecoinvent) 60 år 1950 13 0,22 Kari Sørnes (egne mengder) Ecoinvent 50 år, 187 m2 1525 8,1 0,16 A. S. Nordby (mengder Klimagsssregnskap 50 år 1478 9,9 0,2 fra Winther 1998) Snitt 0,19 Klimagassutslipp kulvert KBOB 2009/1, Rundsum KBOB 2009/1, Rundsum KBOB 2009/1, Rundsum EMPA 2.2e, Rundsum / jordvarme-veksler For bolig For kontor, kort For kontor, lang For bolig for enebolig. Utenom driftsfase. 60 år 2,95 60 år 5,1 60 år 12,8 60 år, 130 m2 697 5,3 Snitt 0,05 0,09 0,21 0,09 0,11 Cradle to gate Cradle to gate Cradle to site Cradle to site Cradle to gate Cradle to gate Cradle to gate Cradle to gate Det er grå utslipp bare fra ventilasjons-anlegget som er medregna, siden resten av huset er likt for alle case. Det er brukt et snitt av rund-summer fra databaser, og andre studier. Utslipp forbundet med sjølve ventilasjonsystemet er så lave at de betyr svært lite totalt. Andre studier Nyman og Simonson (2005), konkluderte med at balansert ventilation med varmegjenvinning har mindre klimagassutslipp enn avtrekksventilasjon. Flere andre studier har sammeligna primærenergibehov eller klimagassutslipp med og uten ventilasjons-varmegjenvinning, og kommer til at forskjellene er små, hvilket konsept som kommer best ut varierer (Marsh og Lauring (2003), Gustavsson and Joelsson (2010), Hernandez and Kenny (2010), Dodoo et al (2011), Krus et al (2011). Primærenergi-behov for produksjon og drift av tre varianter av en bolig i Karlstad. Passivhus-varianten har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Energiforsyninga er basert på el-oppvarming fra kullfyrte kraftverk (RH CST), fjernvarme fra kullfyrte kraftverk (DH CST), og fjernvarme fra biobrensel (DH BIG/CC). Fra (Gustavsson og Joelsson 2010) Resultater Årlige klimagassutslipp + 45 Case B1 + Case N1 kg CO2eq / m2*år 40 Naturlig vent El-oppvarm Naturlig vent. 50% bio Case B1 el-oppvarm Case B3 el-oppvarm Case B1 50% bio 35 Case N2 Case N3 30 25 N1 N2 N3 N4 N5 N6 + Case B3 Case -Alle tilfeller med naturlig ventilasjon og 50% biobrensel har lavere utslipp enn B3e. -Ser ut som kulvert gir mer forvarming enn ventilerte vindu. -N5e og N6e har lavere utslipp enn B1e (som representerer et typisk norsk passivhus). -N6b har 21,6% lavere utslipp enn B1e Case N4 Case N5 Case N6
© Copyright 2024