Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal

SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL
OG BINDAL
Norsk Bygdesagforening 08.02.13
Bakgrunn for
oppstart av skogprosjektet:
• Starta av skogeierlaga i Foldereid og Bindal, for
å auke aktiviteten i skogen
-Leka, Vikna, Nærøy og
Bindal
• Oppfølging av
Kystskogmeldinga
Skognæringa i Trøndelag
• En av våre største verdiskapere, fra ”stubben i
skogen”, til produksjon og salg av byggevarer,
papirmasse, møbler og bioenergi
• Direkte syss.: 4300 årsverk
• Store ringvirkninger for samfunnet
• Ca 18000 familier i Trøndelag har deler av
inntekta fra skogen
• Skognæringa har virksomhet i nesten alle 45
kommunene i Trøndelag
• Nesten usynlig!
Fakta
• Mer skog enn noen gang i Trøndelag, og
tilveksten øker
• Men både hogst og nyplanting har gått ned,
og må økes
• Trøndelag er tyngdepunket for skogindustrien
i Norge, direkte sysselsatt er 3600 årsverk
(2004)
- De neste 20 – 40 år mye vanskelig tilgjengelig
skog må hogges
Fylkesrådsleder Ingvild Kjerkol i tale til
Fylkestinget 08.12.11,
Fylkestingsvedtak:
Fylkestinget er svært bekymret for situasjonen
til skogindustrien i fylket, blant annet på
bakgrunn av manglende virkestilgang fra
nærområdet. Fylkestinget mener at det er
behov for en omfattende dugnad for raskt å få
økt avvirkningen i det nordtrønderske
skogbruket. Fylkestinget ber fylkesrådet ta
initiativ til samhandling med kommunene,
skognæringa og andre for å få til en aksjon
som de nærmeste årene framover kan bidra til
økt avvirkning.
• Ta tak i mulighetene og utfordringene i skognæringa i Vikna,
Leka, Nærøy og Bindal kommuner
• Potensial for en økning i avvirkningen fra dagens nivå på 10 000
kbm til 60-70 000 kbm om 10-15 år
• Stort potensial for CO2-binding i klimaskog og gjennom ordinær
skogplanting og ungskogpleie
• Den ”nye” skogeieren trenger andre former for veiledning og
kommunikasjon
• Ønske om bioenergiproduksjon i regionen
• Tettere samarbeid mellom næringa og politikerne
Mål:
Økt aktivitet og verdiskaping på kort og lang sikt
•
•
•
•
Satsingsområder:
1. Tradisjonelt skogbruk
2. Bioenergi
3. Klimaskogbruk
Organisering – styringsgruppe:
NÆRING:
• Bjarne Haug, leder
• Ole Harry Lie, skogeierlag
• Arnold Alsli, skogeierlag
• Jo Flaat, MVS
• Randi Dille, Skogselskapet
• Rune Sørsaunet, obs., fmla
• Egil Solstad og Karl Erik
Solum, skogbrukssjefer bistår
POLITISK REPR.:
• Steinar Aspli, nestleder
Nærøy kommune
• Lars Kirkeby Garstad
Vikna kommune
• Trond Hiller
Leka kommune
• Petter Bjørnli
Bindal kommune
TRADISJONELT SKOGBRUK
- Eiendomsforhold
- Nærøy: Nesten 400 skogeiendommer med
over 100 da skog
- Bindal:
25-99
da
100249
da
250499
da
500999
da
10001999
da
20004999
da
500010000
da
Over
10000
da
88
93
59
62
17
8
-
1
UTFORDRING
BESKRIVELSE
OPPFØLGING
STATUS
Auke avvirkninga
Gammelskogen står på
mange og små
eiendommer, ofte
vanskelig tilgjengelig,
driftsapparat
Vegbehov, bratt terreng,
sjølevering, milde vintre,
kostbare drifter for
skogeier
Organisering og planlegging,
informasjon samarbeid,
Kurs, bedre tilgjengeligheten
Informasjon, synliggjøre mulighetene, påvirke
til samarbeid, oppfordrer tømmerkjøperne til
nytenking.
Fokus på sitkagrana som ressurs
Hovedplan veger
Utstyr og rammevilkår bratt terr.
Informasjon til skogeierne
Påvirke/samarbeide for sjølevering
og lekter
Formidle arbeidskraft
Kursing av arbeidskraft
Informere om de økonomiske
ordningene
Markedsføre kurs
Tilby oppsøkende virksomhet
Arbeid for å påvirke rammevilkåra,
synliggjøring av utfordr./mulighetene, påvirke
tømmerkjøperne til å prioritere slike områder
Tilgjengeligheten til
gammelskogen
Auke investeringene i Tilplanting etter hogst
ungskogen Lauvrydding i plantefelt
Rammebetingelsene
Investeringer i ny skog
og veger
Lang transport til
sagbruk og
videreforedling
Skogreisingsområder; lite
skogfondsmidler.
Tilskuddsmidlene ikke
tilstrekkelig til å auke
aktiviteten
Vegbyggingskostnadene
oftest store sett i forhold
til skogressursene
Påvirke ordningene politisk og til
fylkeskontaktutvalgene med mer
Mer lokal foredling
Saging av sitka og
tømmer fra egen
skog
Kurs, skogdager
SB Skog og Allskog planter omtrent alle felt de
avvirker
Skogbrukssjefene har sendt brev om
foryngelsesplikten
Kursing av lokal arbeidskraft (8 pers)
Skogeiere kontaktet v brev og telefon
Behov for koordinering av arbeidskraft –
aktuelle felt
Påvirke til 100% statlig finansiering av
skogsvegplanleggingskostnadene.
Påvirke til auka tilskuddssats i
skogreisingsområder, skogkultur og
veginvesteringer
Påvirke til transportstøtte
3 kurs i drift av bygdesagbruk
Sitkaskogdag , flere avisoppslag,
møter
Sitkagrana
• Suveren i kyststrøk, vekst og CO2 opptak
• Godkjente virkesegenskaper
• Skogreisingstre, store volum om få år
Utfordringer:
Markedet, industrien – noen må ta et
prøveprosjekt.
Bygdesagbruk – investeringer for å utnytte lokalt tømmer
Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal ser på investeringer i lokale sagbruk som positivt for å utnytte
skogressursene.
Dette vil gi arbeidsplasser og verdiskaping lokalt.
----- har planer om å sage sitkagran, noe som vi er svært fornøyd med.
I løpet av de snart 3 åra i skogprosjektet, har vi arbeidet for å utnytte dette interessante kyst-treslaget
bedre.
Lokal saging av sitka” er en av mulighetene det vises til i prosjektbeskrivelsen, så dette er i tråd med det
vi ønsker skal ses mer på.
Vedlagt er scannet oppslag i Namdal Arbeiderblad (NA) der vi utfordrer Allskog til å arbeide mer med
markedsdelen.
De større sagbruka har ikke funnet det interessant å nytte sitkagran, pga at det ikke foreligger
markedsundersøkelser som sikrer avsetning.
Vi har derfor vurdert de mindre lokale sagbrukene til å være svært interessante i denne sammenhengen.
I avisoppslaget (av 02.09.12), er det også tatt med uttalelser fra et sagbruk på Vikna som har positive
erfaringer med dette treslaget.
Mvh
Solbjørg Kjølstad
Prosjektleder Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal
Rammevilkårene-hvordan virker de
her
• Skogreisingsområder, glissen naturskog
- lite skogfondsmidler til investeringer
- Ikke ”kamp” om driftene
• Mye ulendt terreng og sjøområder, kostbar
tilgjengelighet
• Men kunnskap og redskap, menneskelige
ressurser!
Utfordringer - Rammevilkårene
• Tilgjengeligheten en hovedutfordring:
TRANSPORTKOSTNADENE/ terrengtransport
• Vegplanlegging (Hovedplanene et godt utgangspunkt)
- Planleggingskostnadene
- Byggekostnadene
- Tilskudd til enkle veger
- Planleggingskapasitet
* Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng
• Sjøtransport
• Stimulere til bruk av lettere utstyr - motorsag og vinsj
• Investeringstilskuddene opp i områder uten
skogfond/skogreisingsområder
klimameldinga nr 21, 2011 -2012: 1.10
Klimatiltak i jordbruk og
karbonopptak i skog gjennom en
aktiv skogforvaltning
- Øke det produktive skogarealet, strategi for økt
skogplanting
- Kommunene bør gjennom arealdelen søke å
redusere avskoginga
- Opprettholde eller øke karbonlageret gjennom
bærekraftig skogpolitikk; økt plantetetthet og
forbud mot ungskoghogst
- Etablering av klimaskoger
- Bedre insentivene til uttak av virke til bioenergi
- Gjødsling av skog, med miljøhensyn
Klimaskogsatsing på
kommunalt/regionalt nivå
• 20 000 da mål klimaskog nøytraliserer CO2utslippet i regionen
( klimakvotepriser gir nåtids samfunnsverdier på
220 – 360 mill.kr i en 60-års periode)
Status:
- Politisk vedtak
- Aktuelt areal, i gang
- Interesserte skogeiere, i gang
SKOGNÆRINGSMØTE I YTRE NAMDAL 18.03.2013 – PÅ RØRVIK, NORVEG
10.00
Registrering og kaffe
11.00
Velkommen ved Bjarne Haug, leder for styringsgruppa
Skogprosjektet – resultater og erfaringer, prosjektleder Solbjørg Kjølstad
Skog i klimakampen. Er myndighetene mer opptatt av formaliteter enn realiteter?
Johan C. Løken, styreleder Det Norske Skogselskap
Hvor blir det av satsingen på skogreising/klimaskoger?
Lars Peder Brekk, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag
13.00 – 14.00
Lunsj
Nord-Trøndelag fylkeskommune vil både klimaskoger og en aktiv skognæring. Terje
Sørvik, fylkesråd regional utvikling og kultur
15.00
Skognæringas utfordringer. Viggo Rasmussen, direktør Moelven Van Severen,
Namsos
Oppsummering ved Steinar Aspli, nestleder i prosjektet og ordfører i Nærøy
kommune