SKOGPROSJEKTET I YTRE NAMDAL OG BINDAL Norsk Bygdesagforening 08.02.13 Bakgrunn for oppstart av skogprosjektet: • Starta av skogeierlaga i Foldereid og Bindal, for å auke aktiviteten i skogen -Leka, Vikna, Nærøy og Bindal • Oppfølging av Kystskogmeldinga Skognæringa i Trøndelag • En av våre største verdiskapere, fra ”stubben i skogen”, til produksjon og salg av byggevarer, papirmasse, møbler og bioenergi • Direkte syss.: 4300 årsverk • Store ringvirkninger for samfunnet • Ca 18000 familier i Trøndelag har deler av inntekta fra skogen • Skognæringa har virksomhet i nesten alle 45 kommunene i Trøndelag • Nesten usynlig! Fakta • Mer skog enn noen gang i Trøndelag, og tilveksten øker • Men både hogst og nyplanting har gått ned, og må økes • Trøndelag er tyngdepunket for skogindustrien i Norge, direkte sysselsatt er 3600 årsverk (2004) - De neste 20 – 40 år mye vanskelig tilgjengelig skog må hogges Fylkesrådsleder Ingvild Kjerkol i tale til Fylkestinget 08.12.11, Fylkestingsvedtak: Fylkestinget er svært bekymret for situasjonen til skogindustrien i fylket, blant annet på bakgrunn av manglende virkestilgang fra nærområdet. Fylkestinget mener at det er behov for en omfattende dugnad for raskt å få økt avvirkningen i det nordtrønderske skogbruket. Fylkestinget ber fylkesrådet ta initiativ til samhandling med kommunene, skognæringa og andre for å få til en aksjon som de nærmeste årene framover kan bidra til økt avvirkning. • Ta tak i mulighetene og utfordringene i skognæringa i Vikna, Leka, Nærøy og Bindal kommuner • Potensial for en økning i avvirkningen fra dagens nivå på 10 000 kbm til 60-70 000 kbm om 10-15 år • Stort potensial for CO2-binding i klimaskog og gjennom ordinær skogplanting og ungskogpleie • Den ”nye” skogeieren trenger andre former for veiledning og kommunikasjon • Ønske om bioenergiproduksjon i regionen • Tettere samarbeid mellom næringa og politikerne Mål: Økt aktivitet og verdiskaping på kort og lang sikt • • • • Satsingsområder: 1. Tradisjonelt skogbruk 2. Bioenergi 3. Klimaskogbruk Organisering – styringsgruppe: NÆRING: • Bjarne Haug, leder • Ole Harry Lie, skogeierlag • Arnold Alsli, skogeierlag • Jo Flaat, MVS • Randi Dille, Skogselskapet • Rune Sørsaunet, obs., fmla • Egil Solstad og Karl Erik Solum, skogbrukssjefer bistår POLITISK REPR.: • Steinar Aspli, nestleder Nærøy kommune • Lars Kirkeby Garstad Vikna kommune • Trond Hiller Leka kommune • Petter Bjørnli Bindal kommune TRADISJONELT SKOGBRUK - Eiendomsforhold - Nærøy: Nesten 400 skogeiendommer med over 100 da skog - Bindal: 25-99 da 100249 da 250499 da 500999 da 10001999 da 20004999 da 500010000 da Over 10000 da 88 93 59 62 17 8 - 1 UTFORDRING BESKRIVELSE OPPFØLGING STATUS Auke avvirkninga Gammelskogen står på mange og små eiendommer, ofte vanskelig tilgjengelig, driftsapparat Vegbehov, bratt terreng, sjølevering, milde vintre, kostbare drifter for skogeier Organisering og planlegging, informasjon samarbeid, Kurs, bedre tilgjengeligheten Informasjon, synliggjøre mulighetene, påvirke til samarbeid, oppfordrer tømmerkjøperne til nytenking. Fokus på sitkagrana som ressurs Hovedplan veger Utstyr og rammevilkår bratt terr. Informasjon til skogeierne Påvirke/samarbeide for sjølevering og lekter Formidle arbeidskraft Kursing av arbeidskraft Informere om de økonomiske ordningene Markedsføre kurs Tilby oppsøkende virksomhet Arbeid for å påvirke rammevilkåra, synliggjøring av utfordr./mulighetene, påvirke tømmerkjøperne til å prioritere slike områder Tilgjengeligheten til gammelskogen Auke investeringene i Tilplanting etter hogst ungskogen Lauvrydding i plantefelt Rammebetingelsene Investeringer i ny skog og veger Lang transport til sagbruk og videreforedling Skogreisingsområder; lite skogfondsmidler. Tilskuddsmidlene ikke tilstrekkelig til å auke aktiviteten Vegbyggingskostnadene oftest store sett i forhold til skogressursene Påvirke ordningene politisk og til fylkeskontaktutvalgene med mer Mer lokal foredling Saging av sitka og tømmer fra egen skog Kurs, skogdager SB Skog og Allskog planter omtrent alle felt de avvirker Skogbrukssjefene har sendt brev om foryngelsesplikten Kursing av lokal arbeidskraft (8 pers) Skogeiere kontaktet v brev og telefon Behov for koordinering av arbeidskraft – aktuelle felt Påvirke til 100% statlig finansiering av skogsvegplanleggingskostnadene. Påvirke til auka tilskuddssats i skogreisingsområder, skogkultur og veginvesteringer Påvirke til transportstøtte 3 kurs i drift av bygdesagbruk Sitkaskogdag , flere avisoppslag, møter Sitkagrana • Suveren i kyststrøk, vekst og CO2 opptak • Godkjente virkesegenskaper • Skogreisingstre, store volum om få år Utfordringer: Markedet, industrien – noen må ta et prøveprosjekt. Bygdesagbruk – investeringer for å utnytte lokalt tømmer Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal ser på investeringer i lokale sagbruk som positivt for å utnytte skogressursene. Dette vil gi arbeidsplasser og verdiskaping lokalt. ----- har planer om å sage sitkagran, noe som vi er svært fornøyd med. I løpet av de snart 3 åra i skogprosjektet, har vi arbeidet for å utnytte dette interessante kyst-treslaget bedre. Lokal saging av sitka” er en av mulighetene det vises til i prosjektbeskrivelsen, så dette er i tråd med det vi ønsker skal ses mer på. Vedlagt er scannet oppslag i Namdal Arbeiderblad (NA) der vi utfordrer Allskog til å arbeide mer med markedsdelen. De større sagbruka har ikke funnet det interessant å nytte sitkagran, pga at det ikke foreligger markedsundersøkelser som sikrer avsetning. Vi har derfor vurdert de mindre lokale sagbrukene til å være svært interessante i denne sammenhengen. I avisoppslaget (av 02.09.12), er det også tatt med uttalelser fra et sagbruk på Vikna som har positive erfaringer med dette treslaget. Mvh Solbjørg Kjølstad Prosjektleder Skogprosjektet i Ytre Namdal og Bindal Rammevilkårene-hvordan virker de her • Skogreisingsområder, glissen naturskog - lite skogfondsmidler til investeringer - Ikke ”kamp” om driftene • Mye ulendt terreng og sjøområder, kostbar tilgjengelighet • Men kunnskap og redskap, menneskelige ressurser! Utfordringer - Rammevilkårene • Tilgjengeligheten en hovedutfordring: TRANSPORTKOSTNADENE/ terrengtransport • Vegplanlegging (Hovedplanene et godt utgangspunkt) - Planleggingskostnadene - Byggekostnadene - Tilskudd til enkle veger - Planleggingskapasitet * Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng • Sjøtransport • Stimulere til bruk av lettere utstyr - motorsag og vinsj • Investeringstilskuddene opp i områder uten skogfond/skogreisingsområder klimameldinga nr 21, 2011 -2012: 1.10 Klimatiltak i jordbruk og karbonopptak i skog gjennom en aktiv skogforvaltning - Øke det produktive skogarealet, strategi for økt skogplanting - Kommunene bør gjennom arealdelen søke å redusere avskoginga - Opprettholde eller øke karbonlageret gjennom bærekraftig skogpolitikk; økt plantetetthet og forbud mot ungskoghogst - Etablering av klimaskoger - Bedre insentivene til uttak av virke til bioenergi - Gjødsling av skog, med miljøhensyn Klimaskogsatsing på kommunalt/regionalt nivå • 20 000 da mål klimaskog nøytraliserer CO2utslippet i regionen ( klimakvotepriser gir nåtids samfunnsverdier på 220 – 360 mill.kr i en 60-års periode) Status: - Politisk vedtak - Aktuelt areal, i gang - Interesserte skogeiere, i gang SKOGNÆRINGSMØTE I YTRE NAMDAL 18.03.2013 – PÅ RØRVIK, NORVEG 10.00 Registrering og kaffe 11.00 Velkommen ved Bjarne Haug, leder for styringsgruppa Skogprosjektet – resultater og erfaringer, prosjektleder Solbjørg Kjølstad Skog i klimakampen. Er myndighetene mer opptatt av formaliteter enn realiteter? Johan C. Løken, styreleder Det Norske Skogselskap Hvor blir det av satsingen på skogreising/klimaskoger? Lars Peder Brekk, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 13.00 – 14.00 Lunsj Nord-Trøndelag fylkeskommune vil både klimaskoger og en aktiv skognæring. Terje Sørvik, fylkesråd regional utvikling og kultur 15.00 Skognæringas utfordringer. Viggo Rasmussen, direktør Moelven Van Severen, Namsos Oppsummering ved Steinar Aspli, nestleder i prosjektet og ordfører i Nærøy kommune