1. No category

Vinterhærdning og gødning
DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010
Agnar Kvalbein
Turfgrass Research Group
Fortolking av tittelen
• Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men
• Om bruk av gjødsel om høsten og effekten av
dette på vinteroverlevelse og vekst om våren.
Vekststyrt gjødsling
‘Demand driven fertilization’
Et prinsipp for gjødsling introdusert for Nordiske
greenkeepere av Tom Ericsson ved SLU.
1. Tilfør plantenæring i samsvar med plantenes
vekstmuligheter
-
-
Det er genetisk forskjell på plantenes
vekstpotensiale (rødsvingel har mindre
vekstpotensiale enn krypende vene)
De viktigste vekstfaktorene er lys og temperatur
(og vanntilgang, CO2)
Relationship between the growth
capacity of plants and leaf N-status
Luxury uptake
A
Growth capacity
a
B
b
c
poisoning
C
e
f
g
N-concentration in leaves
Figure 1. The faster a plant species can grow (a>b>c) the higher is the
nitrogen concentration in the tissues associated with maximal
growth rate (g>f>e).
Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge
Lys og temperatur i Stokke
Gjødsling hver uke
25
3 – 6 kg N pr uke pr ha ?
lys
oglys
Temperatur
Temp og
20
15
Lys.
10
5
0
-5
J
F
M
A
M
J
J
-10
Måneder
Måneder
A
S
O
N
D
2. Alle planter behøver
næringsstoffene i samme forhold.
Næringskravet til gressplanter
(og alle andre planter) :
(resultet av 30 års forsøk)
Næringsstoffer i vektprosent
hvis N = 100
Makro
Mikro
N
100
K
65
P
12
S
8
Mg 8
Ca
6
Fe
Mn
B
Zn
Cl
Mo
Na
0.7
0.4
0.2
0.06
0.03
0.007
0.003
Mennesker liker litt
variasjon i maten
Tror du planter er
som oss?
3. Plantenæringsstoffer
Alle er nødvendige, men noen er viktigere for plantens sunnhet fordi
de påvirker fotosyntesen (energi, sukker)
Makro
•
•
•
•
•
•
Nitrogen (N)
Fosfor (P)
Kalium (K)
Svovel (S)
Kalsium (Ca)
Magnesium (Mg)
Mikro
•
•
•
•
•
•
•
•
Jern (Fe)
Mangan (Mn)
Bor (B)
Klor (Cl)
Sink (Zn)
Kopper (Cu)
Molybden (Mo)
(Sodium, ...
Skal du holde en plante
sunn og frisk, så sørg
for at det aldri blir
mangel på disse fire
stoffene.
4. Nitrogen bør alltid være
minimumsfaktoren og det næringsstoffet
som styrer tilveksten i vårt gjødselprogram
Forhold mellom blad og rotvekst
Nitrogentilgang, N-nivå i cellene
Plantevekst og N-status
Relativ
rotvekst
Innhold av
sukker
Gode vekstforhold
Dårlige vekstforhold
N-status i plantecellene
•Redusert bladareal
•Lav klipping
•Bladsykdommer
•Skygge
•Slitasje og skade
•For lav temperatur
•For høy temperatur
Et av våre prosjekt:
Gjødslingsstrategier for golfgreener. Effekt av
veksttilpasset gjødsling for ulike gressarter
Poa annua
Festuca rubra var commutata
Festuca rubra var trichophyla
Agrostis capillaris L. (A.tenuis W.)
Agrostis canina L.
Agrostis stolonifera L.
http://sterf.golf.se
Denne gjødslingsteorien er et godt
utgangspunkt , men det kan være
noen andre faktorer også
Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge
Lys og temperatur i Stokke
Gjødsling hver uke
25
3-6 kg N pr uke pr ha ?
lys
oglys
Temperatur
Temp og
20
15
Lys.
10
5
0
-5
J
F
M
A
M
J
J
A
S
O
N
D
-10
Måneder
Måneder
Hva vil skje om vi gir litt
eksta gjødsel her?
Herding av gressplanter
en indre prosess for å tåle kulde/frost
Fase 1: Innlagring av
sukker (fruktan) i
vekstpunkt og
stengelutløpere
Fase 2: Ombygging av
cellemembran slik at
vann lettere går
gjennom. Uttørking av
cytoplasma. Is dannes
utenfor cytoplasma.
• Prosessen styres av
kortere dager, lavere
temperaturer.
• God herding: mye lys
(fotosyntese av sukker)
og temperaturer rundt
null i 3-4 uker.
Hva kan greenkeeper gjøre?
•
-
Mye lys
Fjerne trær
Fjerne løv
Slippe opp
klippehøyden
Har vi i Skandinavia vært
for redde (bange) for å gi
N om høsten?
• Uttørking av
cytoplasma
- God drenering, fjerning
av lavpunkter på green
- Unngå vanning
- Ikke overdrive Ngjødsling (som gir lavere
tørrstoffinnhold og
lavere sukkerinnhold)
Rikelig med dokumentasjon fra USA
• Høstgjødsling gir bedre oppstart om våren
med grønnere farge, større skuddtetthet og
raskere gjenvekst etter vinterskader
• Høstgjødsling gir mer snømugg (sopp)
• Riktig sen gjødsling om høsten gir mer
avrenning av nitrat og annen løselig N
• Høstgjødsling gir ikke mer vinterskader
Referanser
• Bilgili, U; Acikgoz, E: Effects of nitrogen application timing on growth and
quality of a trufgrass
350 mixture, Journal of Plant Nutrition, 24 (1): 1001-109,
2001
K 300
g
250
N
200
p
r 150
h 100
a
50
alt om våren
alt om høsten
vår og høst
vår, sommer, høst
Hver måned
0
• Heavy N applications in the fall did not cause winter injury
and produced significantly darker colour and more uniform
appearance in the early spring than other N applications
Referanser
• Bilgili, U; Acikgoz, E: Year-round nitrogen
fertilization effects on growth and quality on
sports turf mixtures, Journal of Plant Nutrition,
28 (2): 299-307, 2005
• Fall and winter fertilization significantly improved
color and quality of turf without winter damage
in the experimental area with mild winters. (Men
mer enn 750 kg N pr ha ga mindre røtter.)
Referanse fra Japan
• Razmjoo, K; Imada, T; Suguira J; Kaneko, S: Effects of nitrogen
rates and mowing heights on color, density, uniformity, and
chemical composition of creeping bentgrass cultivars in
winter. Journal of plant nutrition, 19 (12): 1499-1509 1996
• Testet to klippehøyder 5 / 12 mm og to N-nivå: 0,8 og 9,6 kg N
pr m2
• Best kvalitet ved mye N og høy klipping
Referanse
Webster, DE; Ebdon, JS: Effects of nitrogen and potassium
fertilization on perennial ryegrass cold tolerance during
deacclimation in late winter and early spring. Hortscience, 40
(3): 842-849 JUN 2005
Testet 5 nivå av N (49-441 kg N pr ha) og 3 nivå K (49- 441).
Dårligst overlevelse i Februar for planter med høyt
vanninnhold, størst vekstrate, og mye K i cellene.
LT50 -9,0 til -13,6 ºC for raigras.
Best overlevelse ved lav / moderat N
Paul E.Rieke,
Michigan State University:
• No evidence exists that late-fall N increases
susceptibility to low-temperature crownhydration injury.
• I have not talked to anyone who has tried latefall N fertilization who has not continued to
use the practice for agronomic reasons.
www.grounds-mag.com/mag/grounds_maintenance_coolseason_turf_benefits/
7.9.2010
STERF-prosjekt
Effekten av klippehøyde og sein høstgjødsling
på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden.
Forsøk over to vintre på flere golfbaner
To klippehøyder om høsten og tilførsel av 20 kg
N pr hektar etter at veksten var avsluttet
Effekten av klippehøyde og sein høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden.
Etablert forsøk i Finland høsten 2008
Stiklestad golfklubb i Norge, klar til å gjødsle
Bjaavann golfklubb,
Norge 30.oktober 2008
Bjaavann GK 12 dager senere: Lysere
felt der det ikke var gjødslet
Vinteren 2008/2009: Mye is og frost
Vinteren 2009/2010: Snødekke og sopp
Kungliga Drottningholm GC, Poa annua
Landvik, 7.april 2009,
Rødsvingel
Ingen vinterskade
Messilä, Lahti, Krypven
28.April 2010
Perumaa golf,
Hundeven (A.canina)
28.40.2010
Vestfold golfklubb Rødsvingel
/ engkvein (alminnelig ven)
våren 2010
Bjaavann GK
14.04.2009
En liten
fargeforskjell, men
ellers ingen effekt
av behandlingene
Foreløpige resultater!
Sum resultat for Poa annua
Poa annua 2008/2009
Poa annua
Vinterskade %
Generelt inntrykk
2008/2009
75,0
77,3
76,0
4,6
2009/2010
4,8
71,7
4,1
3,7
3,4
3,4
2,8
2,5
Høy gjødslet Høy ikke gjødslet
Lav gjødslet
Lav ikke gjødslet
Høy Høy ikke Lav Lav ikke Høy Høy ikke Lav Lav ikke
gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet
Foreløpige resultater!
Resultater for Agrostis
Kvein (Agrostis)
2008/2009
Vinterskade %
Kvein (Agrostis)
2009/2010
Generelt inntrykk
2008/2009
28,3
27,8
26,3
25,3
25,0
25,0
6,7
21,3
6,6
6,8
6,7
5,9
5,5
4,7
4,6
15,0
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet
Høy
Høy ikke
Lav
Lav ikke
Høy
Høy ikke
Lav
Lav ikke
gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet
Foreløpige resultater!
Rødsvingel sum av to greener, den ene
med 50% alminnelig ven
Rødsvingel
Rødsvingel
2008/2009
Vinterskade %
2008/2009
Generelt inntrykk
2009/2010
19,0
2009/2010
6,6
6,6
20,0
18,5
15,0
5,6
5,6
4,9
5,5
5,1
4,0
8,0
3,0
3,8
1,0
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
Høy Høy ikke
Lav
Lav ikke
gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet gjødslet
Foreløpige resultater!
Enkeltforsøk
Ren rødsvingel på Landvik
2009/2010
Generelt inntrykk
2008/2009
8,2
7,8
6,7
6,3
6
5,3
4,8
4
Høy gjødslet
Høy ikke gjødslet
Lav gjødslet
Lav ikke gjødslet
Høy gjødslet
Høy ikke gjødslet
Lav gjødslet
Lav ikke gjødslet
Foreløpige konklusjoner
• Det er stor forskjell på vinterskadene hos gressarter
Poa annua > Agrostis stolonifera > Rødsvingel
• Sen høstgjødsling fører ikke til mer vinterskader, og vil ofte gi bedre
gresskvalitet om våren. Den positive effekten er størst hos
rødsvingel, men også tydelig hos Agrostis
• Det er ikke funnet noen effekt av klippehøyde på vinterskader, men
høy klipping om høsten synes å gi litt bedre gjenvekst om våren hos
rødsvingel.
• På tunrappgreener er det ingen effekt verken av sen høstgjødsling
eller økt klippehøyde
Negativt med sen høstgjødsling
• Det er en sammenheng mellom gjødslingstidspunkt
og utlekkingsfare. Jo senere tilførsel, jo større
utlekking.
Anbefaling til alle som har varige gressarter
Gå hjem og tilfør allsidig, lett løselig
gjødsel tilsvarende 20 kg N pr hektar
?