Gjødselaktuelt høst 2011
Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2011 Økt norsk kornproduksjon SIDE 4 - 10 Mindre fosfor i bondens gull SIDE 12 - 18 Presisjonsjordbruk del av løsningen SIDE 22-27 Gjødsling øker skogens verdi SIDE 28-33 YARA norge Nr. 2, 2011. Innholdsfortegnelse Innhold Side 3 . . . . . . . . . Leder, Knut Røed:Trenger vi norsk matproduksjon? Side 4 . . . . . . . . . Hovedsak: Økt norsk kornproduksjon Side 6 . . . . . . . . . Stor avlingsøkning med optimal dyrking Side 11 . . . . . . . . . Årets Yara-stipendiater Side 12 . . . . . . . . . Hovedsak: Mindre fosfor i bondens gull Side 14 . . . . . . . . . Mindre fosfor i bondens gull Side 19 . . . . . . . . . Landbruket er for Nederland det olje- og gassvirksomheten er for Norge Side 22 . . . . . . . . . Hovedsak: Presisjonsjordbruk del av løsningen Side 24 . . . . . . . . . Sans for N-sensor Side 28 . . . . . . . . . Hovedsak: Gjødsling øker skogens verdi Side 30 . . . . . . . . . Lønnsomt for skogeierne - godt for klima Side 34 . . . . . . . . . Ny og nyttig informasjon ØMERKE ILJ T M 24 1 52 2 Trykksak 6 Gjødselaktuelt Redaktør: Engebret Dæhlin Ansvarlig redaktør: Knut Røed Foto: Yara, Håvard Simonsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS, digitalfabrikken.no Trykket av: Pro-X As, www.pro-x.no Utgitt av: Yara Norge AS, november 2011 Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen. YARA Nr. 2, 2011. norge Leder: Knut Røed leder: knut røed Spørsmålet om vi skal produsere mat i Norge eller om vi heller bør importere den maten vi trenger, kommer stadig opp i nyhetsbildet. Vi er av den klare oppfatning at matproduksjonen bør økes, både i Norge og globalt. Med forventet befolkningsvekst både her i landet og i resten av verden, er det et stort behov for økt produksjon i årene framover. Og økningen må i stor grad komme fra arealer som allerede er i drift. Trenger vi norsk matproduksjon? Norge er et rikt land som har gode muligheter til å importere det vi ikke selv produserer. Mange hevder at det vil være bedre å la andre land som har bedre klimatiske forhold produsere maten for oss. Det gjør vi da også allerede i stor grad. Ifølge beregninger som NILF har gjort, anslås den reelle selvforsyningsgraden i Norge til å være godt under 50 %. Forbruket av mat i Norge stiger med økende befolkning og velstand. Samtidig har vi sett at produksjonen ikke følger samme utvikling. Nedgangen i fulldyrka areal har gått ned med hele 500 000 dekar siden år 2000. Kornproduksjonen i Norge har stagnert og har ikke vist noen økning siden 1980-tallet. Spørsmålet er om vi kan basere oss på økende andel importerte matprodukter i årene framover. De globale utfordringene er store. I løpet av de neste 50 årene må det produseres like mye mat som man gjorde de forrige 10 000 årene til sammen. Vi har allerede erfart at enkelte land legger restriksjoner på eksport av korn for å sikre at de har nok til sin egen befolkning. Så det er ingen selvfølge at andre vil produsere maten for oss på lang sikt. Det vil og så være et moralsk spørsmål om det er riktig å gjøre det i en verden hvor det er mangel på mat. De senere årene har mye av landbruksforskningen i Norge fokusert på miljøutfordringer og reduserte innsatsfaktorer. Vi er derfor glade for å kunne være med i et nytt prosjekt hvor hovedmålet er å igjen øke kornproduksjonen i Norge. Prosjektet skal gå over 3 år og er et samarbeid mellom Bioforsk og aktører i landbruksbransjen. Du kan lese mer om prosjektet i dette nummeret av Gjødselaktuelt. Vi håper det vil være et av flere viktige bidrag til økt matproduksjon i Norge i årene framover. Det er det behov for! Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Norge og Sverige. sak: Skal vi opprettholde selvforsyningsgraden i Norge framover, er det avgjørende at det igjen stimuleres til økt avling. 3 4 YARA norge Nr. 2, 2011. Økt norsk kornproduksjon YARA Nr. 2, 2011. norge Økt norsk kornproduksjon Økt norsk kornproduksjon Stort potensial Forsøk viser at mer intensiv oppfølging i vekstsesongen kan gi store avlingsøkninger. MÅ ØKE Norges kornproduksjon må økes med 20 prosent fram mot 2030. MANGE TILTAK Det kreves samarbeid om mange tiltak for å oppnå en stor, bærekraftig norsk kornproduksjon. nyhetsmelding: Store avlingsøkninger I det nye prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» er det i år oppnådd avlingsøkninger på 100-150 kg bygg pr. dekar ved intensiv dyrking. Prosjektet, som ble initiert av Yara, er et ledd i arbeidet for å stimulere til mer norsk korn. Forskerne studerer betydningen av god agronomisk oppfølging med gjødsling, soppbehandling, vekstregulering osv., samt hvilke faktorer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. I år ble det også kartlagt hvor lenge åkeren tålte å stå ute i den regnfulle høsten, før avling og kvalitet ble vesentlig redusert. 5 Stor avlingsøkning med optimal dyrking av: HÅVARD SIMONSEN De første resultatene fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» viser stor og lønnsom avlingsrespons på dyrkingstekniske tiltak. Foreløpige tall indikerer 100-150 kg mer pr. dekar i byggåkre som følges opp med vekstregulering, soppbehandling og tilleggsgjødsling i forhold til åkre som «glemmes» etter våronna. YARA Nr. 2, 2011. norge Økt norsk kornproduksjon Det er satt nytt fokus på behovet for å øke – Det er imidlertid svært viktig å huske at dette norsk kornproduksjon. Vi blir én million flere er foreløpige resultater basert på relativt få felt nordmenn i 2030, og skal vi opprettholde utført i én vekstsesong. All bruk av vekstregunorsk selvforsyning må kornproduksjonen lering, plantevernmidler og gjødsel skal skje økes med 20 prosent for å holde tritt med etter nøye vurderinger av behovet i den etterspørselen fra en raskt voksende befolk- enkelte åker. Unødig intensiv behandling er ning. De siste årene har imidlertid utviklin- uheldig både for lønnsomhet og miljø, undergen gått i motsatt retning. Kornarealet er redu- streker han. sert og avlingene har stagnert. Samlet norsk kornproduksjon har i realiteten stått på stedet Kartlegger begrensninger hvil siden 1980-tallet. Dette er bakgrunnen for Foruten feltforsøkene, vil forskerne gjennom etableringen av det 3-årige prosjektet «Økt prosjektet også kartlegge nettopp hvilke faknorsk kornproduksjon». torer som virker begrensende på avlingsnivået i Norge. Det kan dreie seg om alt fra vær og Store utslag klima, via dyrkingspraksis til politiske ramNå foreligger de første resultatene fra årets for- mebetingelser. Her vil det bli foretatt en gjensøk. De viser at mer intensiv oppfølging kan nomgang og systematisering av eksisterende gi rundt 30 prosent høyere avlinger enn om kunnskap. Dette arbeidet er foreløpig i en tidlig fase. man lar åkeren «seile sin egen sjø». – Resultatene er ikke ferdig beregnet, men de foreløpige tallene indikerer avlingsforskjeller på godt over 100 kg/daa i åker uten oppfølging og åker som har fått mer intensiv behandling. Det er ikke tvil om at tiltakene som er satt inn, har vært lønnsomme, sier forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll, som er prosjektleder for «Økt norsk kornproduksjon». – Det er første gang på mange år at et prosjekt setter så tydelig fokus på avlingsnivået, og det vil være interessant å avdekke forhold som kan forklare at avlingene har stagnert de siste 10-15 årene. Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter, påpeker Hoel. Avlingsforsøkene utføres i bygg. Årets forsøk har bestått av fem felt, fire på Østlandet og ett i Trøndelag, der en sammenligner ulike behandlingsregimer med åker som ikke får oppfølging etter ugrassprøyting på forsommeren (se tabell 1). Tabellen under viser forsøksplanen som er gjennomført i 2011. Samme plan er fulgt i fem felt hos Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Hedmark Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag og Bioforsk Øst Apelsvoll (to felt). Ingen overraskelser Grunngjødsling følger bondens gjødslingsplan. aktuell: bernt hoel Forsker ved Bioforsk: Bernt Hoel er prosjektleder. Han arbeider som forskningsleder for seksjon korn i Bioforsk. " Avlingsnivået i praksis viser at man ikke klarer å utnytte potensialet som ligger i nye kornsorter. bernt hoel Forskningsleder, Bioforsk Dyrkingsregimer Resultatene Gjødselaktuelt har hatt tilgang til er basert på rå avlinger og ikke omregnet til tørr vare (15 prosent vann). De må derfor leses med forbehold. Forskjellene er likevel så tydelige at de opplagt forteller mye om avlingspotensialet. – Resultatene er vel ingen stor overraskelse hverken for forskere, rådgivere eller kornbønder, men de gir en god illustrasjon på hvor store forskjellene i avlingsnivå faktisk kan være mellom ulike driftsintensiteter, sier Hoel. AVLINGSFORSØK: Tidligere leder ved Bioforsk Øst, Hans Stabbetorp, hjelper til med høsting av forsøksfeltet på Apelsvoll 12. august, sammen med forsker Annbjørg Øverli Kristoffersen og forsøkstekniker Oddvar Bjerke (på treskeren). Tabell 1: Forsøksplan 2011 Ledd BBCH* 21 Gjødsling BBCH 31-32 Vekstregulering BBCH 31-32 Soppbehandling A1 A2 A3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N B1 B2 B3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus C1 C2 C3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima D1 D2 D3 Grunngjødsling + 2 kg N + 4 kg N 30 ml Moddus 30 ml Moddus 30 ml Moddus 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima 60 g Acanto Prima * BBCH beskriver kornets utviklingsstadie BBCH 39-45 Soppbehandling 75 ml Delaro 75 ml Delaro 75 ml Delaro 7 høstetidspunkt Forsker Unni Abrahamsen i forsøksfeltet for høstetidspunkt. Bildet er tatt 12. august, knappe to uker etter at Tiril-bygget var modent. Fortsatt var avlingsnivået høyt, men nedbrytingen av plantene er startet. Unni Abrahamsen er en av flere forskere som jobber med prosjektet. YARA Nr. 2, 2011. norge Økt norsk kornproduksjon Tålte tre uker regn Tidligbyggsorten Tiril klarte seg godt gjennom tre uker med regn i høst uten å tape særlig avling. Men deretter falt avlinga dramatisk. Avlingene lå mellom 550 og 600 kg/daa under tresking både 4., 12., 18. og 23. august. Ved neste tresking 1. september var avlingen mer enn 100 kg/daa lavere. Det er også et klart fall i hektolitervekt, og dette kom tidligere enn avlingssvikten. Det viser en svært interessant høstetidsundersøkelse som forskerne ved Bioforsk Øst Apelsvoll la inn i prosjektet «Økt norsk kornproduksjon». – Det er viktig å understreke at dette var stående åker. Men selv ved store nedbørsmengder tålte – Dette forsøket ble jo meget relevant i 2011 med altså den stående byggåkeren en betydelig utsetall nedbøren og de vanskelige innhøstingsfor- telse av treskinga. Denne enkle undersøkelsen holdene vi fikk. Vårt utgangspunkt har vært at gir nyttig informasjon med hensyn til hva som det i praktisk jordbruk ikke alltid er like lett å skal prioriteres ved tresking under vanskelige høste åkeren til rett tid, og vi ønsket å belyse hva forhold. Også dette er kunnskap som er viktig høstetidspunktet betyr. Vi anla et felt med Tiril for å få opp den norske totalavlinga, sier Hoel. bygg der alle forsøksruter fikk lik behandling fram til tresking. De første rutene ble tresket i begynnelsen av august. Deretter ble nye ruter tresket henholdsvis ca. en, to, tre og fire uker senere, forteller forskningsleder Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Det kom store nedbørsmengder også på Apelsvoll i august og det regnet flere dager mellom alle høstetidspunkt. – Foreløpige tall viser at det ikke ble noe avlingstap de første tre ukene, men deretter gikk avlingen betydelig ned, sier Hoel. " Undersøkelsen gir nyttig informasjon med hensyn til hva som skal prioriteres ved tresking under vanskelige forhold. bernt hoel Forskningsleder, Bioforsk Kan berge selvforsyningen Avlingsøkninger på 100-150 kg/daa er svært interessant i forhold til norsk selvforsyning av landbruksvarer. Det må produseres rundt 20 prosent mer norske landbruksvarer for å holde tritt med befolkningsøkningen fram mot 2030, og her er korn en nøkkelfaktor. Dersom vi forutsetter at det norske kornarealet blir værende på dagens nivå, må avlingene økes med nærmere 100 kg/daa for å oppnå 20 prosent høyere totalproduksjon. Forsøkene i det nye kornprosjektet antyder at det er mulig å oppnå avlingsøkninger i denne størrelsesorden ved mer intensiv drift. Noe av potensialet er imidlertid allerede tatt ut ved at mange dyktige kornprodusenter driver optimalt og oppnår gode avlinger. Men det er også mange som ikke utfører tiltak i åkeren ut fra hva vekstsesongen krever. For eksempel viste en brukerundesøkelse som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2008 at færre enn halvparten av dyrkerne behandlet sine byggarealer med soppmidler. 9 10 YARA norge Nr. 2, 2011. Økt norsk kornproduksjon Håper på grøftetilskudd – Denne jorda har stort dreneringsbehov og grøftene trenger mye oppfølging, sier Tor Aalgaard der han står med nye grøfter på alle kanter. Nå fører han alle grøfter inn i kummer for å lette vedlikeholdet og forlenge levetiden på dreneringen. " Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. Her i området er det store arealer som ikke er grøftet etter 70- og 80-tallet. tor aalgaard Gårdbruker tenker vedlikehold: Tor Aalgaard fører alle suge- og samlegrøfter inn i kummer for å forenkle vedlikeholdet. Nå tar han imidlertid «ondet ved roten». Alle suge- og samlegrøfter føres inn i kummer, slik at rørene kan spyles fra noen få punkter. – Dette bør gjøre vedlikeholdsarbeidet mye enklere, sier Aalgaard. Aalgaard er en av alt for få som investerer i g røf t i ng. Ingen ha r god oversi k t over situasjonen, men det er bred enighet om at grøftetilstanden i norsk jordbruk er mangelfull. Gamle grøftesystemer bør utbedres eller Trenger tilskudd erstattes, og det er fortsatt store ugrøftede Metoden er effektiv, men dyr. Det må grøftes arealer. Samtidig stiller våtere klima, tyngre flere meter per dekar fordi grøftene blir liggende maskiner og større driftsenheter med knappe tettere inn mot kummene, og kummene er desstidsmarginer økt krav til drenering for å kunne uten kostbare. – Vi har imidlertid fått SMILk jøre u nder forhold som i k ke sk ader midler til graving og nedsetting av kummer jordstrukturen og plantenes vekstforhold. Både basert på Miljøplan trinn 2 for gården, forteller forskningsmiljøer og næringen selv har pekt på Aalgaard. at dette er en viktig årsak til at kornavlingene i Norge har stagnert. – Men dette er ikke nok. Jordbruket har sterkt behov for at det igjen blir tilskudd til grøfting. – Både dyrkings- og avlingsmessig har vi erfart Her i området er det store arealer som ikke er at grøfting betyr mye. Vi grøftet ca. 60 dekar i grøftet etter 70- og 80-tallet, og på mange minfjor, og der har vi aldri hatt slik åker som vi dre bruk tror jeg ikke det vil bli grøftet på nytt hadde i år, forteller Aalgaard. hvis ikke tilskuddet kommer tilbake, sier Aalgaard. Selv tar han med et mindre areal på en Tar ondet ved roten nabogård som han leier, blant annet for å få I høst grøfter han 60-70 dekar planeringsjord bedre arrondering. På en annen eiendom han hjemme på Ålgård i Sørum i Akershus. Plane- leier, har eieren selv grøftet. Forskjellene gjenringen er en del av et gammelt rasområde med speiles i leieprisene. svært varierende jordarter og krevende forhold. – Nå tar vi det mest akutte. Så håper vi på grøf– Her er det både leire, sand og myr, og vi er pla- tetilskudd. Kommer det, tar vi mer, sier Aalget med mye jernutfelling som tetter drens- gaard. 01 01: rørene. Hver vår bruker vi minst ei uke med traktorgraver og stakeutstyr for å få gamle renner til å gå ordentlig. Det må vi, ellers får vi ikke kjørt her, forteller Aalgaard. YARA Nr. 2, 2011. norge Yara-stipendiater Årets Yara-stipendiater av: ANDERS ROGNLIEN Yara håper at Yara-stipendet vil bidra til at flere studenter velger å studere plantekultur. Selv om det er relativt få studenter som søker plantekultur, har det de to første årene med Yara-stipend vært svært gode søknader å velge blant. Årets tildelinger viser at det foregår mye spennende forskning ved UMB innen fagfeltet jord- og plantekultur. Her følger en kort beskrivelse av årets Yara-stipendiater: Jan Frode Vedvik (34 år, fra Flatanger, Nord-Trøndelag) Oppgave: ”Fosfordynamikk i dyrka jord med basis i langvarige feltforsøk” Problemstilling: Studere hvordan gjødsling med fosfor over lang tid har påvirket innholdet av ulike P-fraksjoner i jorda i to feltforsøk på lettleire og stiv leire og hvordan gjødslingsmengdene påvirker opptaket av fosfor i plantene. Resultatene fra langtidsforsøkene vil øke kunnskapen om hvordan samspillet mellom fosfor i jord og gjødsling påvirker innholdet av fosfor i avlingen, og hvorvidt prinsippet om balansegjødsling etter dagens praksis ved P-Al nivåene 5-7 gir akseptable avlingsnivå og kvalitet. Christin Anstensrud (23 år, fra Våler, Østfold) Oppgave: ”Produksjon av soppgifter i matkorn” Problemstilling: Målet med oppgaven er å studere når genene som aktiverer mykotoksinproduksjon i havre er aktive, og om ulike arter av fusarium påvirker toksinproduksjonen hos hverandre. Genene som er nødvendige for at mykotoksinproduksjon i sopp skal forekomme, er kjent. Det man ikke vet så mye om, er hva som skal til for å gjøre disse genene aktive, dvs. når de produserer mykotoksiner. Samarbeidspartner er Bioforsk Plantehelse. Hans Håkon Helmen (27 år, fra Gran, Oppland) Oppgave: ”Utfordringer relatert til varierende lysforhold ved bruk av Yara N-sensor™ i Norge og vurdering av systemets egnethet for norske jordbruksforhold.” Problemstilling: Hvilken effekt har solens skiftende innstrålingsvinkel på Yara N-sensorens funksjonalitet ved N-gjødsling og åkersprøyting i Norge? Hvilke brukererfaringer vedrørende Yara N-sensor™ systemet finnes i Sverige og hvordan kan disse utnyttes ved anvendelse av systemet i norsk jordbruk. Tove Sundgren (26 år, fra Lidköping, Sverige) Oppgave: ”Effekten av jordpakking på utnyttelsesgraden av nitrogen” Problemstilling: Jordpakking gir reduserte avlinger, ofte med lav kvalitet. Økt nitrogengjødsling kan kompensere jordpakking, men har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Oppgaven tar sikte på å undersøke nitrogeneffektiviteten ved ulike pakkingsgrader, og hvordan kvalitet og avling påvirkes ut fra ulike pakkingsgrader og gjødselstyrke. Samarbeidspartner er Bioforsk Øst Apelsvoll. Yara-stipendiater: Fra venstre: Christin Anstensrud, Hans Håkon Helmen, Tove Sundgren og Jan Frode Vedvik. For å stimulere flere studenter til å studere plantekultur har Yara lansert et studiestipend ved UMB. Det deles ut inntil 4 stipender årlig pålydende 50 000 kroner hver. Stipendet deles ut fra en samlet vurdering, men det er et ufravikelig krav at stipendiatenes masteroppgave skal fokusere på økt matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Yaras målsetning er at fokuset på økte avlinger og forbedret matkvalitet skal bidra til at norske gårdbrukere møter disse studentene som faglige sterke landbruksrådgivere om noen år. 11 12 YARA norge Nr. 2, 2011. Mindre fosfor i bondens gull YARA Nr. 2, 2011. norge Mindre fosfor i bondens gull Mindre fosfor i bondens gull Normtallene for husdyrgjødslas verdi bør justeres. gjødselplanlegging Lavere næringsinnhold i husdyrgjødsel bør korrigeres i gjødselplanleggningen. bør justeres næringsinnholdet Driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i gjødsla. nyhetsmelding: Viktig ressurs Husdyrgjødsel er en ressurs som må utnyttes best mulig. Rask nedmolding sikrer god utnyttelse av næringsstoffene. Nye målinger av næringsinnholdet i husdyrgjødsel viser at den inneholder mindre fosfor enn tidligere. Skal Husdyrgjødsla utnyttest optimalt, forutsettes det at normtallene for næringsinnhold er korrekte. 13 14 YARA norge Nr. 2, 2011. Mindre fosfor i bondens gull Mindre fosfor i bondens gull av: anders rognlien Nye analyser av næringsinnholdet i husdyrgjødsel fra storfe viser stor variasjon, og det er grunn til å stille spørsmål om normtallene for husdyrgjødsla bør korrigeres. Bioforsk har i perioden 2007-2010 analysert 109 prøver av blautgjødsel for storfe. Analysene viser at blautgjødsla inneholder mindre næringsstoffer enn normtallene tilsier. Dette er ikke uventet, fordi normtallene for gjødselverdien av husdyrgjødsla stammer fra 80-tallet og både gjødsling, fôringsstrategier og ytelsesnivå i melkeproduksjonen er betydelig endret siden den gang. Gamle normtall De gamle normtallene for storfe viser at blautgjødsel fra storfe (8 % tørrstoff) inneholder 3,9 kg nitrogen (hvorav 2,3 kg er som ammoniumN), 0,67 kg fosfor og 3,3 kg kalium pr. tonn. Hva viser nye målinger? Bioforsk har samlet inn prøver fra husdyrgjødsel fra flere fylker, med særlig vekt på situasjonen i Rogaland, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Analysene av næringsinnholdet i 01 01: sparer miljøet: Nedfelling av blautgjødsel reduserer tapet av nitrogen. blautgjødsla viser stor fylkesvis variasjon, og det er betydelig mindre mengde nitrogen, fosfor og kalium i blautgjødsla fra Oppland og Hedmark sammenlignet med prøvene analysert i Nord-Trøndelag og Rogaland. Forklaringen på denne variasjonen kan muligens være at man i kystnære strøk velger å slå enga noe tidligere og at milde vintre langs kysten gjør at gårdbrukerne har klimatiske rammevilkår som gir en mer optimal fôrdyrking. En annen forklaring kan muligens være at man i innlandet utnytter beiteressurser på en annen måte enn i intensive landbruksområder som Rogaland og Nord-Trøndelag. Snittallene fra de nye blautgjødselprøvene viser at tørrstoffprosenten er ca. 6 %. Analysene viser dessuten at blautgjødsla inneholder henholdsvis 3,1 kg nitrogen (hvorav 1,7 kg er som ammonium-N), 0,46 kg fosfor og 3,4 kg kalium pr. tonn. YARA Nr. 2, 2011. norge Mindre fosfor i bondens gull Praktikerens fokus De færreste storfebønder har rutiner på å ta kjemiske analyser av husdyrgjødsla før spredning. I de fleste tilfeller vil de derfor forholde seg til gjødslingsnormen for blautgjødsel (8 % tørrstoff) når de planlegger årets gjødsling. Legger gjødslingsplanen opp til at det skal spres 3 tonn pr. daa, vil gårdbrukeren følge dette rådet uavhengig av tørrstoffinnholdet i blautgjødsla. Resultatet blir at veksten tilføres mindre nitrogen og fosfor enn planlagt, mens kaliumtilførselen synes å være i tråd med anbefalt norm (se tab. 1). Nitrogen Tørrstoff % Tabell 1. Innholdet av næringsstoffer i 3 tonn blautgjødsel ut fra gjødselprøver i fylkene Rogaland, NordTrøndelag, Hedmark og Oppland. Kalium Totalt (kg/3 tonn) Ammonium-N (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) (kg/3 tonn) Gammel norm 8 11,7 6,9 2,1 9,9 Rogaland 6 10,2 6,3 1,6 11,7 Nord-Trøndelag 6 9,9 5,7 1,3 10,8 Hedmark 6 9,0 5,4 1,4 10,5 Oppland 6 8,1 4,5 1,2 9,0 I praksis vil en gårdbruker dermed spre vesentlig mindre nitrogen og fosfor enn gjødselplanen anbefaler. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det er stor variasjon i næringsinnholdet i blautgjødsla mellom gårder med ulike fôringsstrategier. Ønsker gårdbrukeren sikre svar på verdien av gjødsla, er det best å foreta en kjemisk analyse etter at blautgjødsla er rørt opp. i fôringsrasjonen, som i sin tur vil påvirke næringsinnhold i husdyrgjødsla. Selv om det er få blautgjødselprøver i utvalget er det likevel interessant å se hvordan næringsinnholdet varierer i blautgjødsla som følge av ulik grovfôrkvalitet (se tab. 2). Selv om det er få analyser er det en klar tendens til at svak gjødsling i gras kombinert med sen slått senker næringsverdien i blautgjødsla det påfølgende året. En gårdbruker som gjødsler svakt og utsetter slåtten grunnet dårlig vekst i enga, bør være forberedt på at blautgjødsla det påfølgende året har vesentlig lavere gjødselverdi enn det normene tilsier. Driftsintensitet Bioforsk har også vurdert hvordan driftsintensiteten på gårdsnivå påvirker næringsinnholdet i blautgjødsla. Styrken på nitrogengjødslingen og slåttetidspunkt er blant de viktigste faktorene som avgjør proteininnholdet i graset og dermed hvor mye nitrogen som blir med Gjødsling Svak Sterk Tabell 2: Næringsinnhold i blautgjødsel i forhold til driftsintensiteten året før (kg pr. tonn) (Kilde: Daugstad, Bioforsk) Fosfor Total Slått Antall prøver Nitrogen Fosfor Kalium (kg/tonn) Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg tonn) (kg/tonn) Vanlig 10 2,7 1,5 0,46 3,4 Sen 3 2,9 0,9 0,50 2,0 Tidlig 17 3,3 1,9 0,50 4,1 Vanlig 40 3,0 1,7 0,43 3,2 Sen 3 2,9 1,2 0,38 2,6 73 3,0 1,6 0,45 3,4 15 16 YARA norge Nr. 2, 2011. Mindre fosfor i bondens gull tabell 3: Standardverdier for blautgjødsel. Næringsinnholdet oppgitt som antall kg pr. tonn med henholdsvis 8 % tørrstoff og 6 % tørrstoff. Normtall Tørrstoff Nitrogen Fosfor Kalium % Totalt (kg/tonn) Ammonium-N (kg/tonn) (kg/tonn) (kg/tonn) Gjødselnorm 8 3,9 2,3 0,67 3,3 Korrigert gjødselnorm 6 2,9 1,7 0,50 2,5 01: dgi: Rogaland er et område som satser mye på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Forskningens fokus Fra et forskningsperspektiv er det ikke mulig å sammenligne den gamle husdyrgjødselnormen med de nye målingene uten å korrigere for tørrstoffprosent på henholdsvis 8 og 6%. Korrigeres den gamle normen ned til 6 % tørrstoff, blir næringsinnholdet i ett tonn blaut- gjødsel redusert tilsvarende. De nye analysene viser 10% lavere fosforinnhold, mens kaliuminnholdet er noe høyere når gjødselnormen korrigeres for tørrstoffinnhold (se tab. 3). YARA Nr. 2, 2011. norge Mindre fosfor i bondens gull Husdyrgjødsel-lager Best utnyttelse av blautgjødsla får man om gjødsla kan spres om våren, men dette forutsetter at man har ett års lagerkapasitet for husdyrgjødsla. Dessverre er det stort sprik mellom norske og svenske normer for hvor mye husdyrgjødsel ei ku skiller ut på årsbasis. I Sverige skiller man blant annet på gjødselmengden ut fra kuas ytelsesnivå, mens i Norge skilles det ikke på dette (se tab. 4). I de svenske tallene er det regnet på 9% tørrstoff i blautgjødsla og verdiene inkluderer nedbør, vannspill og strø (Nesheim, Bioforsk). Dyreslag Norge (storfe) Sverige (storfe) Tabell 4: Standardverdier for blautgjødsel. Volumtall som ligger til grunn beregning av kapasitet på husdyrgjødsellager. (Kilde: Lars Nesheim, Bioforsk) Blautgjødsel, l/år Mjølkeku 18 000* Storfe over 1 år 10 000* Storfe 0,5 - 1 år 5 000* Mjølkeku 6000 kg/år 24 900 Mjølkeku 8000 kg/år 26 100 Mjølkeku 10 000 kg/år 26 500 Ungdyr over 12 mnd. 10 300 Ungdyr under 12 mnd. 6 000 *Tallene er ikke medregnet vann og strø. I takt med investeringer i driftsbygninger er det stadig flere gårdbrukere som satser på økt ytelsesnivå i melkeproduksjonen. For å unngå at gjødsellager underdimensjoneres bør man vurdere om de norske tallene for gjødselmengde fra mjølkekyr og ungdyr må justeres. 02 02: Optimal utnyttelse: Mange har utvidet lagerkapasiteten for husdyrgjødsla slik at mest mulig kan spres om våren og i vekstsesongen. Det er en særdeles kostbar bommert å underdimensjonere gjødsellageret ved planlegging av nye driftsbygninger, ikke minst er det en unødvendig miljøbelastning fordi bonden blir tvunget til å kjøre ut møkk om høsten for å ha lagerplass tilgjengelig på senvinteren. 17 18 YARA norge Nr. 2, 2011. Mindre fosfor i bondens gull Kjemisk analyse av husdyrgjødsel Praktisk gjennomføring Prøven tas etter god omrøring, slik at det blir et gjennomsnitt fra hele gjødselkjelleren. Bruk ei bøtte som fylles med prøver fra flere steder i kjelleren, eller fra flere lass. Bland godt. Fra bøtta tas det ut ca. 1/2 liter. Bruk ei prøveflaske eller ei godt reingjort brusflaske til blautgjødsel. Merk flaska med navn og adresse (før fylling) med vannfast tusj. Siden nitrogen er flyktig og lett tapes til luft, er det viktig at prøvene fryses raskt ned og holdes frossen til den analyseres. Pakk prøven i avispapir og plastpose og send den en mandag slik at den ikke blir liggende på posten over helga. Legg ved et ark med navn, adresse, telefonnummer, dato for uttak, type husdyrgjødsel og hvilken analyse som ønskes. Hvem analyserer husdyrgjødselprøvene? Analysene koster fra 600 til rundt 2000 kroner alt etter hvilke analyser som blir gjort. For valg av type analyser og utfylling av rekvisisjonsskjema, ta kontakt med laboratoriene direkte eller snakk med din lokale rådgiver/ringleder. Hvor lang tid tar det? Sendes prøven på mandag, bør du ha mottatt analysesvarene i løpet av ti dager. Laboratorie: Eu rof ins, w w w.eu rof ins.no, t lf 094 40 (+4769005200), [email protected] (Kilde: Norsk Landbruksrådgivning) Normtallene for næringsinnhold i husdyrgjødsel – bør de endres? Skal husdyrgjødsla utnyttes effektivt, må vi ha oppdatert kunnskap om næringsinnholdet i husdyrgjødsla fra alle de store husdyrslagene. Bioforsk er i ferd med å utarbeide en forskningsrapport på bakgrunn av husdyrgjødselprøvene som er analysert i perioden 2007-2011. Denne vil bli publisert på nyåret 2012. I tillegg til storfé vil rapporten også vurdere næringsinnholdet i gjødsel fra sau, gris og fjørfe. Stort sprik for sau, gris og fjørfe så langt Kristin Daugstad ved Bioforsk forteller at det er analysert langt flere prøver i 2011 (ca. 100 stk.). Disse er ferdig analysert, men statistikken er ikke ferdig bearbeidet. Så langt kan Bioforsk bare gi foreløpige resultater, men med de nye analysene fra 2011 vil Bioforsk ha sikrere datagrunnlag for å vurdere om gjødselnormene må endres. Foreløpige resultater – storfe Så langt viser prøvene fra storfe at blautgjødsla som er analysert inneholder 10 % mindre fosfor og 25 % mer kalium enn verdiene i den gamle normen. Foreløbige resultater – andre husdyr Når det gjelder husdyrgjødsel fra sau, gris og fjørfe er det viktig å være klar over at det er et relativt lite antall prøver som er analysert. Så langt ser det ut til at gjødsel fra både gris og sau inneholder mindre nitrogen og fosfor, og mer kalium enn det dagens normer tilsier. Gjødsel fra fjørfe ser ut til å inneholde mer nitrogen, fosfor og kalium enn det normtallene oppgir (Daugstad, Bioforsk FOKUS 6, 2010). YARA Nr. 2, 2011. norge Studietur til Nederland Landbruket er for Nederland det oljeog gassvirksomheten er for Norge av: anders rognlien Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving har sammen med Yara vært på studietur til Nederland for å lære mer om hvordan et av Europas mest intensivt drevne landbruksområder løser sine miljøutfordringer. 01 01: forsøksgård: Bonden, i midten av bildet, driver en forsøksgård i Nederland med fokus på god utnyttelse av beite. Han fortalte at det største samvirkemeieriet i Nederland nylig har vedtatt høyere melkepris (5 øre/liter) for produsenter som har dyr på beite. Dette vedtaket var gjort, fordi meieriet anså at beitedyr var med å styrke næringens omdømme i samfunnet. Rådgiverne lærte om utfordringene i nederlandsk jordbruk, men det som kanskje gjorde størst inntrykk er hvor intensivt jordbruksdriften er sammenlignet med norske forhold . I Nederland står landbrukssektoren for 10 % av den nasjonale verdiskapningen, og genererer 17,5 % av de totale eksportverdiene. Faktisk er landet verdens nest største eksportør av landbruksprodukter etter USA. Areal er en minimumsfaktor Landarealet i Nederland er i overkant av 41 000 km2, og over halvparten av landarealet benyttes til landbruksformål. Den totale belastningen på disponibelt landareal blir dermed en helt annen enn hva vi kjenner fra Norge. Dette må sees i sammenheng med en befolkning på 16,5 millioner innbyggere som også krever plass i form av boområder, industriformål, infrastruktur etc. Nederland importerer store mengder råstoff til kraftfôr-industrien For å beskrive hvor stor importen av råvarer til kraftfôrindustrien i Nederland er, ble det sagt at nederlandske bønder har to hektar i utlandet for hvert hektar de har i hjemlandet. Importen av store mengder kraftfôr gir miljøutfordringer ved at dette genererer store mengder husdyrgjødsel som må spres på den tredjedelen av landbruksarealet som faktisk befinner seg i Nederland. På 90-tallet ble dette 19 20 YARA norge Nr. 2, 2011. Studietur til Nederland dilemmaet mer og mer merkbart etter hvert som miljøproblemene økte. Samtidig var husdyrproduksjonen svært viktig for nasjonens økonomi, og det gjorde det nesten utenkelig å redusere intensiteten i husdyrholdet. Nederlandske myndigheter har derfor valgt en strategi hvor de har opprettholdt dyretallet og driftsintensiteten, mens de samtidig prøver å løse problemer knyttet til næringsstoff-overskuddet gjennom teknologiutvikling samt næringsstoffregnskap på gårdsnivå. 01 01: Grovfôranalyser: Vår utmerkede reiseleder Bart Van Gool og Lise Austerheim fra Hordaland Landbruksrådgiving diskuterer tekniske løsninger for uttak av fôrprøver. I Nederland er det innarbeidet praksis at alle mjølkeprodusenter analyserer grovfôret sitt for å optimalisere fôringen. Dette næringsstoffregnskapet er langt strengere enn hva norske bønder må forholde seg til, men samtidig er miljøutfordringene i nederlandsk jordbruk på et helt annet nivå sammenlignet med norske forhold. I Norge utgjør dyrka mark ca. 3 % av det totale arealet mens landbruksarealet i Nederland utgjør 55 % av landets totale areal. På tross av at landbruksarealet i Nederland bare er litt mer enn det doble av Norges totale landbruksareal, er den nederlandske landbruksproduksjonen nesten 8 ganger høyere. YARA Nr. 2, 2011. norge Studietur til Nederland 02 03 02: fôrkvalitet: Her er Håkon Pedersen og Oddbjørn Kval-Engstad, fra henholdsvis Haugaland landbruksrådgjeving og Landbruk Nordvest i ferd med å vurdere fôrkvaliteten. 03: hovedfokus: Gardsbesøk til samdrift innenfor mjølkeproduksjon. Samdriftens hovedfokus var: 1. Utnytte næringsstoffene i husdyrgjødsla maksimalt. 2. Høyt fôropptak av eget produsert grovfôr. 3. Fôringsstrategi som gir god utnytting av næringsstoffene. tabell 1: forskjeller: Noen nøkkeltall fra Nederland og Norge illustrerer forskjellene i driftsintensitet mellom de to landene. Statistikk Nederland Befolkning 16 500 000 4 953 000 41 526 385 186 ca. 23 millioner ca. 10 millioner 11 626 123 1 500 000 3 890 000 857 200 1 466 000 240 500 Svin 12 026 000 1 635 000 Sau 1 213 000 1 044 000 Landareal Totalt landareal (km2) Landbruksareal (daa) Melkeproduksjon (1000 l) Dyretall Storfe Hvorav melkekyr Norge 21 22 YARA norge Nr. 2, 2011. Presisjonsjordbruk YARA Nr. 2, 2011. norge Presisjonsjordbruk Presisjonsjordbruk del av løsningen Presisjonsjordbruk er en viktig vei mot bærekraftig produksjonsøkning. n-sensor Østfoldbønder med sans for Yara N-sensor™. autostyring Trønderbonde på rett spor med GPS. bærekraftig nyhetsmelding: Gode erfaringer Planteprodusentene Knut Erik Hersleth og Svein Bovim i Østfold hadde gode erfaringer med Yaras N-sensor™ i årets krevende sesong. Presisjonsjordbruket er i ferd med å øke norsk matproduksjon på en målrettet og bærekraftig måte. Gjødselaktuelt har besøkt bønder som tar i bruk den nye teknologien for å oppnå jevnere avlinger, bedre kvalitet og økt lønnsomhet. 23 24 YARA norge Nr. 2, 2011. Presisjonsjordbruk Sans for N-sensor av: håvard simonsen og BJØRN TOR svoldal Østfold-bøndene Knut Erik Hersleth og Svein Bovim har fått sansen for Yara N-sensor. I en krevende sesong har sensoren vist sine fortrinn. mindre gjødsel; N-sensoren er utviklet av Yara sitt forskningssenter i Tyskland og kom første gang på markedet i 1999. Den sitter på taket av traktoren og måler to forhold – grønnfarge (klorofyllet i plantene) og plantetetthet. " Jeg har jo fulgt med på utviklingen og synes det er spennende med ny teknologi. Med N-sensoren ser jeg en mulighet til å redusere litt på innsatsfaktorene og samtidig kanskje øke avlingene og bedre kvaliteten. svein bovim Gårdbruker Knut Erik Hersleth i Våler og Svein Bovim i Hobøl er to av sju planteprodusenter som hittil har tatt i bruk Yara N-sensor™ i Norge. Etter et år med tørr og tøff start for høsthveten og en overfuktig avslutning for alle grøder, er de overbevist om at N-sensor er en teknologi for fremtiden . Selv om været ikke har skapt optimale forhold, har N-sensoren likevel vist klare fortrinn. Åkrene er blitt jevnere og legdefaren er tydelig redusert. Neste sesong vil Hersleth og Bovim delgjødsle med N-sensor i alle kornslag, og de har også planer om å benytte den til vekstregulering og soppbehandling. Jevnere enn noen gang – Det er fasinerende å se hvordan N-sensoren jobber hele tiden. Etter forhåndskalibreringen bestemte vi en tilleggsgjødsling på rundt 5 kg N/daa i høsthveten. N-sensoren varierte imidlertid tildelingen fra 0 til 9 kg N. Det så voldsomt ut, og jeg trodde det ville bli veldige sjateringer i åkeren, som så tynn og dårlig ut etter den vanskelige forsommeren. Men vi har aldri hatt så jevn høsthvete som i år. Bare så synd at åkeren generelt var for tynn og at høsten ble så vanskelig, men det er ikke N-sensorens skyld, sier Bovim. Hersleth forteller om tilsvarende erfaringer. – I tillegg er det effekten mot legde. Vi hadde ikke legde i år der vi brukte N-sensoren. Det ville vi sannsynligvis hatt dersom vi hadde delgjødslet med en konstant N-mengde og ikke fått korreksjoner fra sensoren, sier han. dar Kobbel og tok i bruk N-sensoren i fjor. Da benyttet han den kun i hvete. I år er den brukt i både hvete og bygg, hovedsakelig på deres eget areal, men også på 300-400 dekar leiekjøring. Bovim har i alt 1400 dekar sammen med Ole Petter Sæby. Det er første sesong Bovim har brukt N-sensoren, som også inngår i et felles prosjekt med Norgesfôr for å se på riktig bruk av mineralgjødsel med tanke på agronomi, produktkvalitet, økonomi og miljø. Mindre gjødsel N-sensoren er utviklet av Yara i Tyskland og kom første gang på markedet i 1999 (se egen sak). Den sitter på taket av traktoren og måler to forhold – grønnfarge (klorofyllet i plantene) og plantetetthet. Målingene brukes som grunnlag for å styre gjødselsprederen slik at gjødsel tildeles etter åkerens behov mens man kjører. Det er vanlig å kartlegge N-behovet i åkeren forut for delgjødsling for å kalibrere sensoren. Dette kan gjøres med en håndholdt N-tester på plantenes blader, eller ved å kjøre en «scanning» av åkeren med N-sensoren. Man kan også starte gjødsling uten forhåndskalibrering. Da regner N-sensoren selv ut gjennomsnittlig N-behov etter hvert som man kjører, men det kan gi større feilmarginer i starten på skiftet. – Hva med gjødselmengden totalt sett? – Når vi kjører en kalibrering først som for eksempel angir et N-behov på 5 kg/daa, viser erfaringene at den i alle fall ikke gir mer gjødHersleth driver 2000 dekar sammen med Rei- sel, heller mindre, forteller Herlseth. YARA Nr. 2, 2011. norge Presisjonsjordbruk 01 01: SAMSVAR: Knut Erik Hersleths (midten) skiftekart viser god sammenheng mellom N-behov i åkeren og tildelingen av gjødsel. Svein Bovim (t.v.) og Bjørn Tor Svoldal følger interessert med. 02 02: God erfaring: Knut Erik Hersleth og Svein Bovim har gode erfaringer med Yara N-sensor™ etter en krevende vekstsesong. Spennende teknologi trøblete sommeren gjorde at det ikke ble tid til – Jeg har god tro på prinsippet. Det er for å komme i gang. eksempel ganske store forskjeller på hvor mye nitrogen jorda frigir, og dette fanger N-senso- – Vi hadde mer enn nok med å få sprøytet og ren opp. Hittil har vi bare prøvd den i hvete og gjødslet til rett tid mellom regnbygene. Men bygg, men jeg tror det er mye av samme pro- det virker interessant å for eksempel justere blematikken i havre. Neste år legger vi derfor stråforkortingen etter biomassekartet. Vi får opp til delgjødsling og bruk av N-sensor i alle håpe vi kan prøve det neste år, sier han. kornartene, sier Herlseth. Hersleth har avlingsregistrator på treskeren, Også Bovim vil vurdere delgjødsling i havre, men har ikke benyttet seg av denne til å kjøre ikke minst etter årets krevende høst. – Jeg ser ut avlingskart på skiftene. Brukere av Yara absolutt behovet for å praktisere delgjødsling N-sensor™ kan få slike kart ved å overføre kjøog utnytte N-sensoren, sier han. refiler og styrefiler "on line" fra treskeren til SencorOffice i Tyskland. Da kan man sam– Hva er hovedårsaken til at dere ble interessert menligne gjødsel- og avlingskart. Ved Sencori N-sensoren? Office arbeides det også med å lage oppdatert materiale for bruk av N-sensor under norske – Jeg har jo fulgt med på utviklingen og synes forhold. det er spennende med ny teknologi. Med N-sensoren ser jeg en mulighet til å redusere Klimaløsning litt på innsatsfaktorene og samtidig kanskje Seksjonssjef Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge øke avlingene og bedre kvaliteten. Det er inter- synes det er spennende at Hersleth og Bovim essant, sier Bovim. tar i bruk N-sensoren i alt korn. Både i bygg og havre anbefaler han generelt å gi 70 prosent – Samme her. I tillegg er jeg opptatt av å redu- av N-behovet som grunngjødsling på våren og sere legdefaren. Det så vi i år, sier Hersleth. 30 prosent som delgjødsling. Han understreker at delgjødsling må skje tidlig i bygg, mens Bovim hadde opprinnelig tenkt å bruke N-sen- havre er noe mer fleksibel i forhold til tidssoren til sopp- og vekstregulering i år, men den punktet. Svoldal peker også på at delgjødsling 25 26 YARA norge Nr. 2, 2011. Presisjonsjordbruk og bruk av N-sensor kan gi bedre N-utnyttelse I Sverige er det investeringsstøtte til kjøp av i år med mye nedbør og økt denitrifikasjon på N-sensor på grunn av mer optimal gjødselvåren. For øvrig er han opptatt av miljøgevin- bruk. stene ved bruk av N-sensor uttrykt som reduksjon i klimafotavtrykk. – Det er et tankekors. Vi som grenser til Vannsjø og Morsavassdraget i Østfold har sterke – Målet må være å produsere mer mat med miljøkrav, men det er ikke snakk om ei krone mindre gjødsel, og det kan N-sensoren bidra i støtte til slike tiltak her. Da er det interessant til. En generell reduksjon i gjødselbruken vil å se hva de gjør i Sverige, sier Bovim. selvfølgelig også gi mindre klimabelastning, men avlingene vil gå enda mer ned. Det er ikke bærekraftig i en verden som trenger mer mat, sier han. 01 N-effektivt med Yara N-sensor™ Yara N-sensoren™ er utviklet ved Yaras forskningssenter i Tyskland. Målet har vært å oppnå best mulig avling av topp kvalitet med optimal N-gjødsling. Siden den første kom i drift i 1999, er det tatt i bruk over 1000 N-sensorer verden over. 500 av dem går i Tyskland, der de dekker fem millioner dekar hvert år. 01: KONTROLL: Innstilling og overvåking av gjødslingen skjer ved hjelp av touchskjermen i traktoren. I Tyskland er det selskapet Agricon som selger N-sensoren og følger opp med service. Agricon gjennomfører forsøk og storskala testing for å dokumentere totaløkonomien ved variert gjødsling og andre presisjonstiltak, som stråforkorting og soppsprøyting, ved hjelp av N-sensoren. Totalt har Agricon gjennomført 250 feltforsøk som viser at det er en del å hente på presisjonsgjødsling. I tillegg kommer andre effekter ved presisjonsgjødsling som redusert legde, økt treskekapasitet, redusert tørkekostnad mm. Utjevning av kvaliteten er også en faktor som har betydning. finne ved å gå inn på www.yara.no. Der finnes en kalkulator der egne tall og forutsetninger kan settes inn for å finne fram til lønnsomheten på egen gård. N-sensoren er også et viktig verktøy for å redusere klimaavtrykket ved matproduksjon, noe vi kan forvente vil komme enda sterkere på agendaen når regjeringen legger fram sin klimamelding. Det er foreløpig ikke gjort målinger av lystgasstap ved bruk av teknologien. Vi kan imidlertid forvente at bedre N-effektivitet vil gi mindre N-restmengder i jorden etter sesongen, noe som vil bidra til mindre avrenning og tap av lystgass. Yara gjennomfører nå forskning på lystgasstap ved ulike gjødslingsstrategier i nært samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Publiseringer fra denne forskningen vil komme etter hvert. Økonomien ved å investere i slikt utstyr kan en Innsats betaler seg – Fokus på høyere avlinger gir større faglig utfordring, og det er positivt, sier Jon Stene. Hans satsing på presisjonsjordbruk og «intensiv agronomi» gir uttelling. – Vi har hatt flere gode år nå og er nesten litt bortskjemt, sier Stene beskjedent. Han har akkurat fått en god kornhøst i hus og står med hendene fulle av nyopptatte settepoteter når Gjødselaktuelt er på besøk. På den beste jorda ble det 700 kg/daa med tidligbygg. Avlingen med settepoteter ble også svært bra. Selv om værgudene generelt har vært skånsomme mot YARA Nr. 2, 2011. norge Presisjonsjordbruk 02 trønderbøndene denne sommeren, er det liten tvil om at innsatsen til den driftige bonden på Inderøya har gitt godt betalt. Presisjonsbonde 03 04 Bygget fikk på våren ca. 8,5 kg N med Fullgjødsel® 22-2-12 og OPTI-START™. Overgjødsling ble gitt ved begynnende busking. Her ga Stene ca. 3 kg N med svovelholdig nitrogengjødsel. På grunn av frodig åker, var Stene litt forsiktig med delgjødslinga. Åkeren sto imidlertid godt og kunne kanskje tålt noe mer. Noe av årsaken er trolig Stenes «sprøyteregime». Han dyrker utelukkende bygg og kjører derfor nesten alltid en soppbehandling. I tillegg tar han som oftest med stråforkorter. De siste årene har Stene beveget seg stadig lengre inn i presisjonsjordbruket. Han har tatt i bruk autostyring med GPS både i jordarbeiding, såing og setting, sprøyting, overgjødsling og høsting. I år har han også vært pilotbruker av Skifteplans nye oppkobling mot John Deeres AMS-system (Agricultural Management System). Dette gjør det mulig å overføre all infor- – Selv om det ikke alltid er nødvendig for å holde masjon om grunndata og arbeidsoppgaver på åkeren på beina, er vår erfaring at det er posihvert enkelt skifte mellom computeren i trak- tivt med en dash stråforkorter for å gjøre åketor/tresker og PC'en. Stene har i høst tatt i bruk ren mer vær-resistent, sier Stene. Han legger ny tresker med avlingsregistrator som vil gjøre vekt på å forebygge at åkeren bryter ned siden løsningen enda mer komplett. han har forholdsvis mye som bør treskes på kort tid. – Vi bruker systemet til skiftenoteringer og dokumentasjon. Noteringer kan gjøres på skjer- – Ser du potensial for ytterligere avlingsøkning? men i traktoren og alt blir samlet på ett sted. Det er nyttig, for erfaringsmessig blir mye infor- – Utfordringene er jordpakking og strukturskamasjon liggende i notisbøker og permer og ikke der på grunn av tunge maskiner, særlig i overført til PC'en, sier Stene, som understreker ekstreme nedbørsperioder. Det er ingen tvil om at det fortsatt er noen utfordringer før systemet at god drenering og vedlikehold av grøfter blir fungerer fullt ut. stadig viktigere. Jeg føler imidlertid vi har hatt gode og stabile kornavlinger etter at vi valgte en Ikke minst når det gjelder settepotetene, der det strategi med startgjødsel og delgjødsling. Blant er strenge krav til vekstskifte og grensebelter, ser annet har vi hatt mindre legde og enklere innStene at det te er en fin måte å dokumentere are- høsting, sier Stene. albruken. Potetgjødsling Tett oppfølging Stene har generelt hatt et godt år. På den lette sandjorda ga bygget rundt 700 kg/daa. På den tyngre jorda var avlingene mer varierte, men Stene håper snittet skal ligge rundt 500 kg/daa. Potetene ga i snitt en bruttoavling på 3000 kg/ daa, og andelen med settepoteter ble god. Det eneste som ikke slo skikkelig til, var timoteien som fikk for mye nedbør på forsommeren. 02: GPS-HØSTING: GPS- mottaker på traktoren og sporfølger på potetopptakeren er blitt hverdagen i presisjonsjordbruket. 03: BETALT: Jon Stene mener han får bra igjen for tett oppfølging med delgjødsling og plantevern. 04: GOD SESONG: Både korn- og potetavlinger ble gode på Inderøya. – Jeg mener generelt vi får bra igjen for å følge tett opp med delgjødsling og plantevern, sier Stene. Stene gir også potetene startgjødsel med 7 kg OPTI-START™. – Som settepotetdyrker er målet å få mange små knoller og vi ønsker å sikre knollsetting med nok fosfor, særlig på kald jord, sier han. I år har Stene gitt ekstra kalium på sandjorda på grunn av mye nedbør. Her benyttet han KaliMag, for også å sikre nok magnesium. For øvrig kjører han fast overgjødsling med NITRABOR™ før hypping. Normalt gir han 3 kg N, men etter all nedbøren økte han i år tildelingen til 4,5 kg N pr daa. agrovin as Jon Stene er daglig leder i Agrovin AS, et felles driftsselskap for jordbruket ved Rostad Ungdoms- Felleskjøpet Agri, samt 130 dekar settepoteter av sortene Lady Claire, Astrix og Oleva for Strand heim på Inderøy og Vinje Bruk i Mosvik. I år har drifta bestått av vel 1000 dekar Tiril 6-radsbygg og 55 dekar Lidar timotei på såvarekontrakt for Unikorn. I tillegg har Stene ammekyr på egen gård, og sønnen Marius har vært med på å starte ammeku-produksjon på Vinje Bruk. 27 28 YARA norge Nr. 2, 2011. Gjødsling øker skogens verdi YARA Nr. 2, 2011. norge Gjødsling øker skogens verdi Gjødsling øker skogens verdi LØNNSOMT Knapt noe tiltak i skogen kan måle seg med lønnsomheten i gjødsling. SLUTTFASEN Best effekt av gjødslingen oppnås 8-10 år før hogst. CO2-OPPTAK Gjødsling bidrar til at skog tar opp 1000 kg mer CO2 pr. daa. nyhetsmelding: 20 prosent avkastning Skogeiere på Ringerike oppnår opp til 20 prosent avkastning på pengene de investerer i gjødsling av skog. Gjødsling av skog er overraskende lite utbredt i Norge. Viken Skog har imidlertid et eget gjødslingsprosjekt som kan vise til svært god lønnsomhet for skogeierne. Ny teknologi har dessuten gjort spredning med helikopter langt mer nøyaktig enn tidligere. Og det som er godt for skogeierne, er også godt for klimaet. 29 30 YARA norge Nr. 2, 2011. Gjødsling øker skogens verdi Lønnsomt for skogeierne – godt for klima av: håvard simonsen Gjødsling av skog er lønnsomt for både skogeiere og klima. Ole Espen og Kari Anne Strømmen oppnår 20 prosent årlig avkastning på sine gjødselinvesteringer. I tillegg øker de CO2-opptaket med minst 1000 kg/daa gjødslet skog. mikronæringsstoff; Bor er et mikronæringsstoff som spiller en viktig rolle i trærnes vekstsoner. Tilførsel av bor sikrer at man tar vare på hele tilvekspotensialet. OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog er tilsatt bor. " Vi sliter med å få skogeierne til å forstå at det ligger så store verdier og lønnsomhet i å få årringene til å legge på seg en ekstra millimeter i året. Atle Veddegjerde Skogbruksleder – Gjødsling er noe av det mest lønnsomme skogeiere kan gjøre. Årlig avkastning ligger nøkternt vurdert på 13-20 prosent av investert kapital. En tilsvarende fortjeneste skal du lete lenge etter, sier skogbruksleder Atle Veddegjerde i Viken Skog. Han leder foreningens gjødslingsprosjekt, og er forundret over at gjødsling av skog ikke er mer omfattende her i landet. I Sverige har de store «bolagene» og andre skogeiere gjødslet sine skogsområder i lang tid. Gjødsler systematisk Ole Espen og Kari Anne Strømmen på Ree gård på Sokna startet systematisk gjødsling av skogen i 2009. De har 10 000 dekar produktiv skog, der mye er 60-80 år gammel furubestand. Mye av skogen egner seg derfor godt for gjødsling. – Jeg har ikke gjort dette til en stor akademisk øvelse, men legger til grunn at gjødsling har vist god lønnsomhet i svensk skogbruk og at det er en selvfølge i jordbruket. Beregningene viser da også at vi vil tjene godt på det. Derfor tror jeg på gjødsling, sier Ole Espen Strømmen. Strømmen har lagt opp til å gjødsle 300 dekar annet hvert år. Gjødslingen organiseres gjennom Viken Skog og foregår med helikopter. Det tilføres ca. 15 kg N/daa ved å benytte 55 kg OPTI-KAS™ 27-0-0. Spredningen styres med GPS og et avansert dataverktøy, utviklet av Airlift i samarbeid med Holmen Skog i Sverige, som tar hensyn til hastighet, vindforhold osv. I følge Veddegjerde gir dette 95 prosent sikkerhet for at rett mengde gjødsel kommer på rett plass. Systemet gir god dokumentasjon, og skogeieren får en «track logg» over arealene som er gjødslet. Flere kubikk og større dimensjoner Gjødsling har to effekter som begge bidrar til å øke lønnsomheten. For det første øker den generelle tilveksten og dernest blir diameteren på trærne større. Gjødsling 8-10 år før avvirkning øker tilveksten med 1-2 m3/daa pr. år, eller 10-20 m3/daa fram til hogst. I tillegg øker trærnes diameter med et par millimeter ekstra i året. Dimensjonene ved hogst blir dermed rundt 2 cm større enn de ville vært uten gjødsling. Grove dimensjoner er sterkt etterspurt og gir høyere pris. 1 cm økt middeldimensjon betales i dag med ca. ti kroner mer pr. m3. God skog blir bedre Hos Strømmen satte de i gang systematisk tynning av skogen for vel ti år siden. Målet var å øke verdien på gjenstående skog. – Det produseres like stort totalvolum om det står 60 eller 160 trær på målet, og dimensjonene og kvaliteten på tømmeret blir bedre, fastslår Strømmen. Veddegjerde sier tynningen også var hovedbegrunnelsen for å starte med gjødsling. YARA Nr. 2, 2011. norge Gjødsling øker skogens verdi 01 01: store dimensjoner: Atle Veddegjerde (midten) slår fast at større dimensjoner gir Kari Anne og Ole Espen Strømmen god lønnsomhet. – Gjødsling bidrar til enda bedre uttelling for kvalitetsøkningen. Poenget er å finne skog som skal avvirkes om ca. ti år og som har god kvalitet med de beste trekronene. Det er her gjødsling gir størst effekt, sier han. alvorlig side. – Vi sliter med å få skogeierne til å forstå at det ligger så store verdier og lønnsomhet i å få årringene til å legge på seg en ekstra millimeter i året. Men det gjør det!, undestreker han. men kan dekke gjødslekostnader fra skogfondordningen, slik det er adgang til. Ved bruk av skogfond med skattefordel, kan skogeierens faktiske utgifter komme helt ned i en tredjedel av gjødslingskostnadene. Det er i hovedsak nitrogen som begren- Minst 20 prosent 70 prosent bør gjødsles ser trærnes vekst. Ved å tilføre lettopp- – Får vi 15 prosent årlig avkastning på Viken Skog startet opp sitt gjødselprotakelig nitrogen gjennom gjødsling, gjødselinvesteringene, er jeg svært for- sjekt for snart tre år siden. Både i 2009 vitaliseres nålene og gir treet større nøyd. Om avkastningen bare var ti pro- og 2010 ble de gjødslet 2 500 dekar på evne til å utnytte energi fra sola gjen- sent, ville jeg gjødslet, sier Strømmen. Ringerike. I år er det av ulike årsaker nom fotosyntesen. Trær med mye bar Han ser at gjødsling gir flott skog, men ikke blitt gjødslet, mens det planlegav god kvalitet vil dra mest nytte av understreker at det er økonomien han ges å gjødsle 5-6 000 dekar neste år. gjødsling. Gjødsling har derfor størst jakter på. effekt i godt skjøttet skog der riktig – Ambisjon er å komme opp i 10-15 000 tynning har gitt store og livskraftige Veddegjerde har beregnet at lønnsom- dekar i året i Vikens område. Det er trær. heten hos Strømmen vil være svært imidlertid ikke særlig mye i forhold til god. arealene det ville vært naturlig å gjødsle. – Jeg trodde jeg skulle høre det knake i Jeg vil anslå at om lag 70 prosent av all trærne og se en ekstra «boost» i tre- – Når det gjelder skogen som gjødsles skog som skal avvirkes om 8-10 år her kronene, men så raskt skjer ikke vek- her, er jeg ikke i tvil om at årlig avkast- i området, burde vært gjødslet, sier sten, ler Strømmen. ning vil ligge på minst 20 prosent, men Veddegjerde. kanskje ikke overstige 25 prosent, sier Veddegjerde peker på at spøken har en han. Da tar han hensyn til at Strøm- 31 32 YARA norge Nr. 2, 2011. Gjødsling øker skogens verdi 01: GOD SKOG: Med de 01 beste trekronene får man størst effekt av gjødslingen, fastslår skogeierne Ole Espen og Kari Anne Strømmen og skogbruksleder Atle Veddegjerde (t.h.). tabell 1: 24 prosent avkastning: Tabellen viser økonomien ved gjødsling av et 107 dekar stort skogsfelt ti år før avvirkning hos Strømmen. Dette er et felt der gjøsling har meget gunstig effekt. (Beregning: Viken) Tilvekst, m /daa 3 Total tilvekst 10 år, m3 Gjenomsnittspris, kr/m 3 Totalt hogstkvantum, m3 Samlet hogstverdi, kr Uten gjødsling Med gjødsling 0,55 0,75 566 773 280 300 3 048 3 255 853 440 976 500 Differanse hogstverdi, kr 123 060 Gjødsel og spredning, kr 26 780 11 Avkastning uten bruk av skogfond, prosent/år 9 043 Egenandel etter refusjon fra skogfond, kr 24 Avkastning ved bruk av skogfond, prosent/år Fanger 30 000 kg CO2 i året Når Ole Espen og Kari Anne Strømmen gjødsler 300 dekar, øker de CO2-fangsten i sin skog med 30 000 kg i året. Det tilsvarer utslippene fra en personbil som kjører 200 000 km, eller om lag det ti biler kjører i året. – Når vi vet at de vil gjødsle nye 300 dekar annet hvert år, viser det hvilken betydelig klimaeffekt skoggjødsling kan ha, sier Atle Veddegjerde i Viken Skog. CO2-bindingen på 300 dekar skyldes økt tilvekst på minst 400 m3 fram mot hogst. Hver kubikkmeter tilvekst binder 750 kilo CO2. I løpet av ti år vil denne skogteigen binde 300 000 kg mer CO2 enn om den sto ugjødslet. Dette samsvarer godt med beregninger forskere i Yara har gjort på bakgrunn av svenske undesøkelser. Resultatene derfra har vist at skoggjødsling gir en netto karbonbinding regnet etter CO 2 ekvivalenter på 10 000 kg/ha (1 000 kg/daa) og et energiutbytte på 16 Mj/ha (megajoule). Investeringer i gjødselproduksjonen, som har gjort den mer energieffektiv og redusert lystgasstapene med 70-90 prosent, har bidratt til et enda bedre energi- og klimaregnskap. Vi får med andre ord mer ut av skogens fotosyntese. Alt som gir bedre produktivitet, enten det er nyplanting, ungskogpleie, tynning eller gjødsling, gir økt CO2-fangst. Dette er en vinn-vinnsituasjon i forhold til å øke biomasseproduksjonen pr. arealenhet for å dekke framtidige behov til både trevirke og bioenergi. YARA Nr. 2, 2011. norge Gjødsling øker skogens verdi 01 Ta vare på hele tilveksten! av: Karolina Erikers Tilgang på næringsstoffer har stor betydning for skogens tilvekst. OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog er en spesialutviklet gjødsel fra Yara for å øke tilveksten i skandinaviske skoger. Det kjølige klimaet her gjør at nedbrytningen av organisk materiale går langsomt, noe som begrenser tilgangen på næringsstoffer, spesielt nitrogen, som plantene kan ta opp. 01: effektivt: Spredning med helikopter er effektivt med god presisjon og grundig dokumentasjon. Ved å gjødsle med OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog tilføres de viktigste næringsstoffene for å øke markens fruktbarhet og trærnes tilvekst. Nitrogen er det næringsstoffet trærne trenger mest av, og som har vist seg å være mest begrensende for økt tilvekst. Nitrogen er viktig i mange ulike prosesser. Det finnes store mengder nitrogen i skogsmark, men det meste av dette nitrogenet er bundet i en form som gjør det mindre tilgjengelig for planter og trær. OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog tilfører nitrogen i form av ammonium- og nitrationer som trærne kan ta opp. Økt opptak av nitrogen stimulerer trærnes produksjon av bar. Dette øker fotosyntesens effektivitet, som igjen fører til økt vekst av biomasse. OPTI-KAS™ 27-0-0 Skog inneholder også 0,2 prosent bor. Bor er et mikronæringsstoff som spiller en viktig rolle i trærnes vekstsoner både i røtter og skudd. Mangel på bor kan gi skader som kan redusere tilveksten og forårsake kvalitetstap. Dette skyldes at mangel på bor medfører misdannelse av celleveggene og dårlig cellevekst. Tilførsel av bor sikrer at man tar vare på hele tilvekstpotensialet. 02 interessante klimaeffekter av: ingrid ohna, miljøstiftelsen zero Gjødsling av skog på egnete områder, i riktig mengde, kan øke karbonbindingsevnen, lønnsomheten og gi mer biomasse til fornybar energi fra hogstavfall. 02: god pleie: God næringstilgang har stor betydning for skogens tilvekst. I Norge er gjødsling av skog et lite utbredt skogtiltak. Om det gjøres på egnede områder, i riktige mengder, kan gjødsling av skogen være et godt tiltak både for klima og skogsøkonomien. I landbrukets klimamelding (St. mld. 39) antas det at en kan oppnå et årlig opptak av CO2 tilsvarende 0,4 millioner tonn etter ti år (120 000 dekar per år). Det tilsvarer utslippet fra litt mindre enn 20 000 biler i året i ti år. Egnede områder innebærer områder hvor det er lav fare for at tilførsel av nitrogen vil føre til lystgassutslipp. Det er også viktig å unngå gjødsling i skogtyper som fører til reduksjon av biologisk mangfold, økt forsuring, avrenning til vann og vassdrag og overgjødsling. Det er dermed ikke alle områder som egner seg for gjødsling, men på de områdene hvor nitrogen er mangelvare og trærne kan ta opp all ekstra nitrogen tilført, kan gjødsling være et vinnvinn tiltak. Bioenergi produsert fra hogstavfall som erstatter fossil energi, er et veldig godt klimatiltak. Økt biomasseproduksjon vil føre til økt hogstavfall som kan brukes som fornybar energi. Sverige har god erfaring med gjødsling som vi kan lære fra, men det er også viktig at vi fortsetter med forsøkene og høster videre erfaringer med gjødsling i Norge. 33 34 YARA norge Nr. 2, 2011. Nyttig informasjon Ny app fra Yara: Last ned GJØDSEL Hvis du har behov for enkel beregni nitrogen/daa bør du laste ned GJØD den tilførselen av fosfor, kalium og Nå kan du med noen få tastetrykk beregne hvor mye GJØDSEL du trenger – og samtidig se hvilke mineraler du tilfører jorda di. La st n e d! Mobilapplikasjonen inneholder også gjødselprodukter i det norske marke Last ned GJØDSEL i AppStore! YARA Nr. 2, 2011. norge Nyttig informasjon Ny og nyttig informasjon ØDSEL på AppStore idag! ning av gjødselmengde ut fra valgt mengde DSEL på AppStore idag. I tillegg beregner svovel ved den valgte gjødselmengden. å informasjon om Yara’s brede sortiment av edet. Finn riktig gjødselmengde på 1-2-3! Hele sortimentet i lomma! Fargeforskjeller på Fullgjødsel® Fra tid til annen kan en oppleve noe variasjon i fargen på Fullgjødsel®. Både mottakerne av gjødsel på terminalene og bøndene kan bli usikre på gjødslas kvalitet eller om det er sammenblanding av ulike gjødseltyper, når en gjødseltype har ulik farge fra parti til parti eller en sekk inneholder gjødsel med uensartet farge. Gjødsel til norsk marked blir ikke kunstig farget. Fargen på gjødsla er derfor et resultat av hvilke råstoffer som brukes. Den blir mest påvirket av fosfatråstoffet, men også kaliumkilden kan påvirke fargen. I tilfeller hvor en skifter råstoffkilde, kan det derfor oppstå fargeforskjeller, men næringsinnholdet og den fysikalske kvaliteten på gjødsla er ensartet. Under sees eksempel på fargeforskjeller i Fullgjødsel® 22-3-10 produsert ved Yara Glomfjord fabrikker. Agrisjå 2011 - vinnere av Yaras konkurranse Det var stor stemning og mange besøkende på Agrisjå 2011 i Stjørdal. Som vanlig utfordret Yara de besøkende med faglige spørsmål i form av en spørrekonkurranse. Blant de mange rette svarene ble det trukket ut to heldige vinnere: 1. premie på 2 tonn Fullgjødsel® gikk til Bjarne Lund fra Jerpstad, mens 2. premien på 1 tonn Fullgjødsel® gikk til Lars Brevik fra Hasselvika. 35 Yara Norge AS Bygdøy allé 2 P. O. Box 2464, Solli N-0202 Oslo Norge Tel: +47 24 15 71 10 www.yara.no
© Copyright 2024