1. No category

LITTERATURLISTE
HØST 2014
HELSEKOMMUNIKASJON,
BIOMEDISINSK STATISTIKK OG METODE
Med forbehold om endringer – sist oppdatert 20. juni 2014
LÆREMIDLER
Samlet anbefalt litteratur er fordelt og vektlagt i henhold til emnenes tematiske bredde og omfang. I tillegg til
pensumbøker og artikler er samtlige (video)forelesninger pensum.
ANBEFALTE LÆREBØKER
Laake P, Olsen BR, Benestad HB. Forskning i medisin og biofag, 2. utgave. Gyldendal Akademisk 2008.
Kap. 1-5, 9-10, 15-16.
Merriam SB. Qualitative Research : A Guide to Design and Implementation. Jossey-Bass 2009.
Chapters 1 (pp 1-20), 2 (pp 21-38), 4 (pp 55-83), 5 and intro part 2 (pp 85-102), 6 (pp 117 – 124) and
Introduction to Part 3 (analysis) (pp 165-67), Ethics, p. 228 – 234 (including table 9.1: Strategies for
promoting validity and reliability), p 212 (Exhibit 9.1: Challenging the trustworthiness of qualitative research).
Bowers D. Medical Statistics from Scratch: An Introduction for Health Professionals, 2. utgave. John Wiley and
Sons 2008.
Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk, 2. utgave. Gyldendal
Akademisk 2007.
Johnsen K, Engvold, HO. Klinisk kommunikasjon i praksis. Universitetsforlaget 2013.
Laake P, Hjartåker A, Thelle DS, Veierød MB. Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Gyldendal
Akademisk 2007.
Kap. 1-2, 5-11.
ARTIKLER, RAPPORTER, PUBLIKASJONER OG ELEKTRONISKE RESSURSER
Helsekommunikasjon:
Artikler merket med stjerne (*) er samlet i et kompendium/artikkelsamling som selges gjennom skolen.
Artikler merket med hashtag/emneknagg (#) er fritt tilgjengelig gjennom skolens abonnementsordning på
tidsskriftsdatabasen Science Direct. Krever innlogging. Kontakt høgskolens bibliotek [email protected] ved
spørsmål om innlogging og kjøp av kompendier.
Branch WT jr. The road to professionalism: reflective practice and reflective learning. Patient Educ Couns.
2010; 80(3): 327-332 #
Clinical and communication skills. Need to be learnt side by side. Editorial. BMJ. 19 Feb 2005;330: 374-375.
Communications and emotions. Skills and effort are key. Editorial. BMJ. 28 Sep 2002;325: 672
1
Dalgard, OS, Sørensen T. Sosialt nettverk, sosial støtte og nærmiljø - viktige faktorer for helsen. I: Mæland,
JG, Elstad, JI, Næss, Ø, Westin, S. Sosial epidemiologi : sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal
Akademisk 2009, s. 96-114. *
Eriksen HR, Ursin H. Social inequalities in health: biological, cognitive and learning theory perspectives. Norsk
Epidemiologi. 2002;12 (1): 33-38.
Eriksen HR, Ursin H. The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 2004; 29 (5) 567592. #
Eriksen HR, Murison R, Pensgaard AM, Ursin H. Cognitive activation theory of stress (CATS): from fish brains
to the Olympics. Psychoneuroendocrinology 2005; 30(10):933-938. #
Finbråten HS, Pettersen S. Kunnskap er egenmakt. Sykepleien. 2009;97(5):60-63.
Finbråten HS, Pettersen KS. En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy:
helsefremmende allmenndannelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 2012;8(1):63-77.
Fisher EB Jr, La Greca AM, Greco P, Arfken C, Schneiderman N. Directive and nondirective social support in
diabetes management. Int J Behav Med. 1997;4(2):131-144. *
Fugelli P. Helse, frihet og felleskap. I: Fugelli P. O-visjonen – Essays om helse og frihet. Universitetsforlaget
2003. s. 247-269. *
Fugelli P. Licence to live. I: Fugelli P, red. Nokpunktet : essays om helse og verdighet. Universitetsforlaget
2008, s. 168 – 183. *
Fugelli P, Ingstad B. Helse – slik folk ser det. Tidsskr Nor Lægeforen. 2001;121(30):3600-4.
Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskr Nor Lægeforen.
2001;131(7):683–7
Huber M., Knottnerus JA, Green L, Horst H van der, Jadad AJ, Kromhout D et al. How should we define health?
BMJ. 343(4163):235-237. DOI: 10.1136/bmj.d416.
Haaland A. Molyneux S. Marsh V. Module 2: Communication principles and skills (1): Information,
communication and feedback. Module 3: Module 3: Communication skills (2): asking good questions. Module
4: Communication skills (3): awareness and active listening. Module 5: Moods, attitudes and behaviour. I:
Quality information in field research. Training manual on practical communication skills for field researchers
and project personnel. World Health Organization on behalf of the Special Programme for Research and
Training in Tropical Diseases 2006. *
Hjellset VT. The InnvaDiab-DE-PLAN study: A randomised controlled trial with a culturally adapted nondirective education program improved the risk profile for type 2 diabetes mellitus and prevented the
development of the metabolic syndrome in Pakistani immigrant women. I: Hjellset VT. A culturally adapted
lifestyle intervention with main focus on blood glucose regulation improved the risk profile for type 2 diabetes
in Pakistani immigrant women. AIT Oslo AS 2010. s. 1-29, del III. *
Kirkengen AL, Ulvestad E. Overlast og kompleks sykdom – et integrert perspektiv. Tidsskr Nor Laegeforen
2007;127(24):3228-31
Lærum E. Helse – et sammensatt begrep med mange definisjoner. I: Lærum E. Frisk, syk eller bare plaget? :
innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Fagbokforlaget 2005. s. 13-24. *
2
Maguire P, Pitceathly C. Key communication skills and how to acquire them. BMJ. 2002; 28 Sep
325(7366):697-700
Mellis CM. Optimizing training: what clinicians have to offer and how to deliver it; Paediatric Respir Rev.
2008;9(2):105–113 #
Sørensen M, Graff-Iversen S. Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskr Nor Laegeforen. 2001;
121(6):720-4.
Sørensen M, Graff-Iversen S, Haugstvedt KT, Enger-Karlsen T, Narum IG, Nybø A. ”Empowerment” i
helsefremmende arbeid. Tidsskr Nor Laegeforen. 2002;122(24):2379-83.
Ursin H. Brain sensitization to external and internal stimuli. Psychoneuroendocrinology; 2014; 42:134-145 #
Van Dulmen S. Communication skills that make a difference, overview of research presented to the third
Geneva conference on Person-centered Medicine, Geneva May 3-5th 2010. (Slide presentation, with
references) *
Thesen J, Malterud K. ”Empowerment” og pasientstyrking – et undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Laegeforen.
2001; 121(13):1624-8.
Kvalitativ metode:
Mays N, Pope C. Rigour and qualitative research. BMJ. 1995;311(6997: 109 – 112
Malterud K, Ulriksen, K (2010): Obesity in general practice: a focus group study on patient experiences.
Scand J Prim Health Care. 2010;28(4):205 – 210.
Frich JC, Malterud K, Fugelli P. Women at risk of coronary heart disease experience barriers to diagnosis and
treatment: a qualitative interview study. Scand J Prim Health Care. 2006;24(1):38-43.
Kvale S, Brinkmann S: Research interviews, Philosophical Dialogues an Therapeutic Interviews.
I: Kvale, S, Brinkmann, S. Interviews. Learning the craft of qualitative research interviewing. Sage
Publications: Box 2.2: 12 aspects of qualitative research interview
Liamputtong PT. The in-depth interviewing method, s. 61 (Strengths, advantages and limitations of in-depth
interviews). I: Liamputtong, P. Qualitative Research Methods, 3. utgave Oxford University Press 2009.
Sjekkliste for kritisk lesning av kvalitative studier (Fra: The Lancet): s. 217-21
I: Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning :en innføring. 3. utgave, Universitetsforlaget 2011.
Patton MQ. Qualitative Research and Evaluation Methods, 3. utgave Sage Publications 2002:
Exhibit 2.2: Reflexive questions: Triangulated inquiry, s. 66
Exhibit 5.6: Sampling strategies, s. 243 - 244
Exhibit 7.2: Variations in Interview Instrumentation, s. 349
Vitenskapsteori, kvantitativ metode og epidemiologi:
Sjekkliste for vurdering av RCT
Sjekkliste for vurdering av kasus-kontroll
Sjekkliste for vurdering av kohorte
Sjekkliste for vurdering av prevalens (tverrsnitt)studie
Sjekkliste for vurdering av oversiktsartikkel
Samtlige sjekklister kan lastes ned fra denne siden:
http://www.kunnskapssenteret.no/verktøy/sjekklister-for-vurdering-av-forskningsartikler
3
WMA Declaration of Helsinki - Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. 64th WMA
General Assembly, Fortaleza, Brazil, October 2013. (Elektronisk tilgjengelig på wma.net)]
Recommendations for the Conduct, Reporting, Editing, and Publication of Scholarly Work in Medical Journals.
International Committee of Medical Journal Editors. Updated August 2013. (Elektronisk tilgjengelig på
icmje.org)
Pubmed- En veiledning fra Medisinsk bibliotek. Oslo Universitetssykehus Juli 2013. (Elektronisk tilgjengelig på
oslo-universitetssykehus.no)
Kirkehei I, Ormstad SS. Litteratursøk. Norsk Epidemiologi. 2013;23(2):141-145.
Freudenheim JL. Study design and hypothesis testing: issues in the evaluation of evidence from research in
nutritional epidemiology. Am J Clin Nutr. 1999;69(6):1315S–21S (suppl).
Zaccai JH. How to assess epidemiological studies. Postgrad Med J. 2004;80(941):140-147.
Fretheim A. Medisinsk kunnskap før og nå: fra teori til systematiske oversikter. Norsk Epidemiologi. 2013;23
(2):113-118.
Norderhaug IN. Systematiske oversikter og epidemiologisk forskning. Norsk Epidemiologi. 2013;23(2):125130.
Jamtvedt G. Systematiske oversikter om effekt av tiltak. Norsk Epidemiologi. 2013;23(2):119-124.
Fossheim HJ. Informert samtykke. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2009. (Elektronisk tilgjengelig på
etikkom.no)
Jakobsen SE. Det skjøre samtykket. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2013. (Elektronisk tilgjengelig
på etikkom.no)
Nylenna M. Medforfatterskap i medisin og helsefag. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2009.
(Elektronisk tilgjengelig på etikkom.no)
Ruyter KW. Forskningsetikkens historie. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2009. (Elektronisk
tilgjengelig på etikkom.no)
Ruyter KW. Medisin og helsefag. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2009. (Elektronisk tilgjengelig på
etikkom.no)
Sønderland K. Helseforskningsloven. De nasjonale forskningsetiske komiteene 2009. (Elektronisk tilgjengelig
på etikkom.no)
Hedrick VE, Dietrich AM, Estabrooks PA, Savla J, Serrano E, Davy BM. Dietary biomarkers: advances,
limitations and future directions. Nutr J. 2012; 11:109
Sedgwick P. Understanding statistical hypothesis testing. BMJ. 2014; 348:g3557
4