1. No category

1.
LEGEMIDLETS NAVN
Edluar 5 mg sublingvaltabletter
Edluar 10 mg sublingvaltabletter
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Edluar 5 mg:
Hver sublingvaltablett inneholder 5 mg zolpidemtartrat.
Edluar 10 mg:
Hver sublingvaltablett inneholder 10 mg zolpidemtartrat.
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Sublingvaltablett.
Edluar 5 mg:
Hvit, rund, flat overflate, tablett med skråkant, ca. 7,5 mm i diameter med V preget på den ene siden.
Edluar 10 mg:
Hvit, rund, flat overflate, tablett med skråkant, ca. 7,5 mm i diameter med X preget på den ene siden.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1 Indikasjoner
Kortvarig behandling av søvnløshet hos voksne.
Hypnotiske/sedative legemidler er kun indisert hvis søvnforstyrrelsene er alvorlige, invalidiserende
eller gir pasienten store plager.
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Varighet av behandlingen:
Behandlingsperioden skal være så kort som mulig. Behandlingens varighet varierer generelt fra noen
få dager til to uker, med 4 uker som maksimal varighet, inkludert nedtrappingsperioden.
Nedtrappingsprosessen skal tilpasses den enkelte pasient.
Som med alle hypnotika anbefales ikke langtidsbehandling, og et behandlingsforløp bør ikke
overskride 4 uker. I enkelte situasjoner kan det være nødvendig med en forlengelse av maksimal
behandlingstid, men dette skal kun gjøres etter en revurdering av pasientens tilstand.
Dosering
Voksne
Tabletten skal tas kun én gang og ikke gjentas samme natt. Anbefalt daglig dose for voksne er 10 mg
rett før leggetid. Den laveste effektive dosen av zolpidem bør brukes og må ikke overskride 10 mg.
En totaldose på 10 mg Zolpidem må ikke overskrides i noe tilfelle.
Eldre (over 65 år) eller svekkede pasienter
1
Anbefalt dose for eldre eller svekkede pasienter, som kan være spesielt følsomme overfor effektene av
Zolpidem, er 5 mg. Disse anbefalte dosene bør ikke overskrides.
Nedsatt leverfunksjon
Pasienter med nedsatt leverfunksjon skiller ikke ut legemidlet like hurtig som pasienter med normal
leverfunksjon. Anbefalt startdose er derfor 5 mg hos disse pasientene, og det skal utvises særlig
forsiktighet hos eldre pasienter. Hos voksne (under 65 år) kan dosen økes til 10 mg, men kun hvis den
kliniske responsen er utilstrekkelig og legemidlet tolereres godt. Alvorlig leverinsuffisiens er en
kontraindikasjon.
Se pkt. 5,2.
Pediatrisk populasjon
Zolpidem er ikke anbefalt til bruk hos barn og ungdom under 18 år pga. lite tilgjengelig data for denne
aldersgruppen. Tilgengelige data fra placebokontrollert studier er beskrevet i pkt. 5.1.
Administrasjonsmåte
Til sublingval bruk
Zolpidem virker hurtig og bør derfor tas rett før sengetid eller etter at man har gått til sengs. Tabletten
skal legges under tungen, og den skal ligge der inntil den er oppløst. Edluar skal ikke tas med mat eller
umiddelbart etter et måltid (se pkt. 5.2).
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt.6.1.
Alvorlig leverinsuffisiens.
Søvnapnesyndrom.
Myasthenia gravis.
Akutt og/eller alvorlig åndedrettssinsuffisiens.
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Generelle
Grunnen til søvnløshet skal identifiseres hvis mulig. De underliggende faktorene bør behandles før
hypnotika forskrives. Hvis søvnløsheten ikke forsvinner etter en 7-14 dagers behandling, kan dette
skyldes en primær psykisk eller fysisk forstyrrelse som bør utredes.
Nedenfor følger generell informasjon relatert til effektene etter inntak av benzodiazepiner eller andre
hypnotika, som bør tas hensyn til av forskrivende lege.
Toleranse
Den søvnfremkallende effekten av korttidsvirkende benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler
kan svekkes etter noen få ukers gjentatt bruk.
Avhengighet
Fysisk eller psykisk avhengighet kan utvikles ved bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende
midler. Risikoen for avhengighet øker med økt dose og behandlingsvarighet, og er også større hos
pasienter med tidligere legemiddelavhengighet, alkohol- eller narkotikamisbruk.
Disse pasientene skal overvåkes nøye når de får hypnotika. Avhengighet kan også forekomme ved
terapeutiske doser og/eller hos personer som ikke oppviser individuelle risikofaktorer. Når fysisk
avhengighet først er utviklet, vil abstinenssymptomer oppstå ved for rask seponering av legemidlet.
Abstinenssymptomene kan fremstå som hodepine eller muskelsmerter, ekstrem angst og anspenthet,
rastløshet, forvirring, irritabilitet og søvnløshet. Følgende symptomer kan oppstå i alvorlige tilfeller:
derealisasjon, depersonalisasjon, hyperakusis, nummenhet og kribling i ekstremitetene, overfølsomhet
mot lys, støy og fysisk kontakt, hallusinasjoner eller epileptiske anfall.
2
«Rebound» søvnløshet
Et forbigående syndrom hvor symptomene som førte til behandling med benzodiazepiner eller
benzodiazepinlignende midler kommer forsterket tilbake kan forekomme ved seponering av
hypnotiske legemidler. Det kan ledsages av andre reaksjoner som omfatter humørsvingninger, angst
og rastløshet.
Det er viktig at pasienten er klar over muligheten for at «rebound»-fenomenet kan oppstå slik at
pasientens redsel for slike symptomer reduseres i tilfelle de skulle oppstå når medikamentet seponeres.
Det finnes indikasjoner på at abstinenssymptomer kan opptre selv i tilfeller hvor benzodiazepiner og
benzodiazepinlignende midler med kort virkningstid brukes innenfor doseringsintervallet, , og da
særlig i tilknytning til høye doser.
Risiko for abstinenssymptomer eller «rebound»-symptomer er større ved plutselig seponering, og det
anbefales derfor å redusere doseringen gradvis.
Varighet av behandlingen:
Behandlingens varighet bør være så kort som mulig (se pkt. 4.2), og bør ikke overskride 4 uker
inkludert nedtrappingsperioden. Maksimal behandlingstid må ikke forlenges utover 4 uker uten at det
gjennomføres en ny vurdering av situasjonen.
Før behandlingen startes bør pasienten informeres om at behandlingen vil være av begrenset varighet.
Psykomotorisk svekkelse neste dag
Risikoen for psykomotorisk svekkelse, inkludert nedsatt evne til å kjøre bil, økes hvis:
 zolpidem tas mindre enn 8 timer før utøving av aktiviteter som krever mental årvåkenhet (se
pkt. 4.7)
 høyere dose enn anbefalt inntas
 zolpidem tas samtidig med andre CNS-depressiva eller med legemidler som øker blodnivåene
av zolpidem, eller med alkohol eller ulovlige legemidler (se pkt. 4.5)
Tabletten skal tas kun én gang rett før leggetid og ikke gjentas samme natt.
Amnesi
Benzodiazepiner eller benzodiazepinlignende midler kan forårsake anterograd amnesi. Denne
tilstanden oppstår vanligvis flere timer etter inntak av legemidlet. For å redusere risikoen for dette, bør
pasienten sørge for å få 8 timers uavbrutt søvn etter inntak av legemidlet (se pkt. 4.8).
Psykiatriske og ”paradoksale” reaksjoner
Følgende reaksjoner kan oppstå ved bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler;
rastløshet, opphisselse, irritasjon, aggressivitet, vrangforestillinger, raserianfall, mareritt,
hallusinasjoner, psykoser, økt søvnløshet og andre atferdsproblemer. Hvis dette oppstår, bør
behandlingen avsluttes. Det er større sannsynlighet for at disse reaksjonene oppstår hos eldre.
Søvngjengeri og lignende atferd
Søvngjengeri og annen lignende atferd slik som ”kjøring i søvne”, matlaging, inntak av mat,
gjennomføre telefonsamtaler eller samleie uten at man husker det, er rapportert hos pasienter som tok
zolpidem og ikke var helt våkne. Bruk av alkohol og andre CNS-depressiva sammen med zolpidem ser
ut til å øke risikoen for slike atferdstrekk; det samme gjør bruk av zolpidem ved doser som er høyere
enn den anbefalte maksimaldosen. Det bør foretas en nøye vurdering av seponering av zolpidem hos
pasienter som rapporterer slike atferdstrekk (se pkt. 4.5 og pkt. 4.8).
Spesifikke pasientgrupper
Eldre eller svekkede pasienter skal ha en lavere dose: se anbefalt dosering (pkt. 4.2).
På grunn av medikamentets muskelavslappende og sedative egenskaper finnes det en viss risiko for
fall og påfølgende skade, spesielt hos eldre pasienter når de står opp om natten.
3
Selv om det ikke er nødvendig med dosejustering skal det utvises stor forsiktighet hos pasienter med
renal insuffisiens (se pkt. 5.2).
Det skal utvises forsiktighet ved forskrivning til pasienter med kronisk respiratorisk insuffisiens siden
det er vist at benzodiazepiner svekker respirasjonsfunksjonen. Det skal også tas med i vurderingen at
angst eller uro er beskrevet som tegn på en forverring av respiratorisk insuffisiens.
Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler er ikke indisert for behandling av pasienter med
alvorlig leverinsuffisiens, ettersom slike midler kan fremme utvikling av encefalopati.
Bruk hos pasienter med psykotiske lidelser: benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler
anbefaler ikke brukt som primærbehandling.
Depresjon
Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler bør ikke brukes som enkeltstående behandling av
pasienter med depresjon eller depresjonsrelatert angst (hos slike pasienter kan det føre til selvmord).
Zolpidem skal administreres med forsiktighet til pasienter som viser symptomer på depresjon. Slike
pasienter kan ha suicidale tendenser. På grunn av muligheten for at pasienten kan ta en tilsiktet
overdose, bør lavest mulig dose forskrives slike pasienter. Eksisterende depresjon kan forverres under
bruk av zolpidem. Siden søvnløshet kan være et symptom på depresjon, bør pasienten vurderes på nytt
hvis søvnløsheten vedvarer.
Bruk hos pasienter som har en historie med narkotika- eller alkoholmisbruk: benzodiazepiner og
benzodiazepinlignende midler bør brukes med ekstrem forsiktighet hos pasienter med tidligere
alkohol- eller narkotikamisbruk. På grunn av risikoen for tilvenning og psykisk avhengighet bør slike
pasienter overvåkes nøye når de får zolpidem.
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Det skal utvises forsiktighet når andre psykoaktive legemidler brukes.
Samtidig inntak med alkohol anbefales ikke. Alkohol kan forsterke den beroligende virkningen av
legemiddelet. Dette påvirker evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner.
Kombinasjon med CNS depressiva
Samtidig inntak av antipsykotiske midler (nevroleptika), hypnotika, anxiolytika/beroligende
midler/muskelavslappende midler, antidepressiva, narkotiske analgetika, antiepileptika, anestetika og
sederende antihistaminer kan forsterke effekten på sentralnervesystemet. Derfor kan samtidig bruk av
zolpidem og disse legemidlene øke søvnighet og psykomotorisk svekkelse neste dag, inkludert nedsatt
evne til å kjøre bil og betjene maskiner (se pkt. 4.4 og 4.7). Enkelte tilfeller av synshallusinasjoner er
rapportert hos pasienter som har tatt zolpidem med antidepressiva som bupropion, desipramin,
fluoksetin, sertralin og venlafaksin.
Samtidig inntak av fluvoksamin kan øke blodverdiene av zolpidem og anbefales ikke.
Derfor skal det utvises varsomhet når zolpidem kombineres med andre CNS-depressiva. (se pkt. 4.8
og 5.1).
Når det gjelder narkotisk analgetika kan medikamentet gi forsterket eufori, noe som kan føre til økt
psykisk avhengighet.
Det er ikke beskrevet noen kliniske signifikante farmakodynamiske eller farmakokinetiske
interaksjoner med selektive serotonin-reopptakshemmere (fluoksetin og sertralin).
CYP450-hemmere og -indusere
Zolpidem omsettes av noen enzymer som tilhører familien cytokrom P450. Det viktigste enzymet er
CYP3A4, men CYP1A2 er også involvert.
4
Rifampicin induserer metabolismen av zolpidem, noe som fører til 60 % reduksjon av maksimal
plasmakonsentrasjon, og muligens i redusert effekt. Tilsvarende effekter kan forventes med andre
sterke cytokrom P450-enzyminduktorer.
Forbindelser som hemmer leverenzymer (spesielt CYP3A4) kan øke plasmakonsentrasjonen og
forsterke zolpidemaktiviteten. Samtidig bruk av ciprofloksacin kan øke blodnivåene av zolpidem og
anbefales ikke. Når zolpidem administreres med ketokonazol (200 mg to ganger daglig), som er en
potent CYP3A4-hemmer, øker AUC imidlertid med 83 %. Det er ikke nødvendig å justere
zolpidemdosen rutinemessig, men pasienten bør informeres om at bruk av zolpidem sammen med
ketokonazol kan øke den sedative effekten.
Andre: når zolpidemtartrat ble gitt sammen med haloperidol, klorpromazin, itrokonazol, digoksin eller
ranitidin, ble det ikke observert noen farmakokinetiske interaksjoner.
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet
Det foreligger ikke tilstrekkelige data for å kunne vurdere sikkerheten tilknyttet bruk av zolpidem
under svangerskap og amming. Selv om dyrestudier ikke har vist teratogen eller embryotoksisk effekt,
er sikkerheten hos gravide ikke etablert hos mennesker. Derfor skal ikke zolpidem brukes ved
graviditet, spesielt ikke i første trimester.
Hvis zolpidem er forskrevet til en kvinne i fertil alder, skal hun oppmuntres til å ta kontakt med sin
behandlende lege om seponering av behandlingen dersom hun ønsker å bli gravid eller mistenker at
hun er gravid.
Hvis zolpidem, av nødvendige medisinske årsaker, administreres sent i svangerskapet eller under
fødselen, kan det forventes at den nyfødte blir påvirket, for eksempel i form av hypotermi, hypotoni og
moderat åndedrettssvikt, på grunn av den farmakologiske effekten av legemidlet.
Nyfødte av mødre som regelmessig har brukt benzodiazepiner eller benzodiazepinlignende midler i
siste del av svangerskapet, kan utvikle abstinenssymptomer i tiden etter at de er født som følge av
fysisk avhengighet.
Amming
Zolpidem finnes i små mengder i brystmelk. Det anbefales derfor ikke at ammende mødre bruker
zolpidem, fordi effekten på spedbarnet ikke er undersøkt.
Fertilitet
Oral administrasjon av zolpidemdoser på 4, 20 og 100 mg base/kg, eller ca. 5, 24 og 120 ganger
anbefalt maksimal human dose (MRHD) på grunnlag av dosering mg/m2, hos rotter. Dosene ble gitt
før og under parring og til og med post partum dag 25 hos hunnmus, og resulterte i uregelmessige
østrussykluser og forlengede pre-coitale intervaller, men ga ikke en reduksjon av fertilitet. Det ble ikke
sett effekter på andre fertilitetsparametre. Dose uten effekt var 20 mg basis/kg/dag (ca. 24 ganger
MRHD på grunnlag av dosering mg/m2).
4.7 Påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Edluar har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og betjene maskiner.
Bilførere og maskinoperatører bør advares om at det er en mulig risiko for søvnighet, forlenget
reaksjonstid, svimmelhet, sløret/dobbelt syn, nedsatt årvåkenhet og nedsatte kjøreegenskaper
morgenen etter behandlingen (se pkt. 4.8). For å minimere denne risikoen anbefales en søvnperiode på
minst 8 timer mellom inntak av zolpidem og bilkjøring, bruk av maskiner og jobbing i høyden.
Nedsatte kjøreegenskaper og «søvnkjøring» har forekommet med zolpidem alene i anbefalte doser.
Videre øker denne risikoen ved samtidig inntak av zolpidem og alkohol eller andre CNS depressiva
(se pkt. 4.4 og 4.5). Pasienter bør advares mot å bruke alkohol eller andre psykoaktive substanser når
de tar zolpidem.
5
4.8 Bivirkninger
Bivirkningene synes å være relatert til individuell følsomhet, og opptrer oftest i den første timen etter
inntak av legemidlet hvis pasienten ikke går til sengs eller ikke sovner umiddelbart. (se pkt. 4.2)
Bivirkningene er nevnt i tabellen nedenfor med bruk av følgende konvensjon:
Svært vanlige (1/10), vanlige (1/100 til <1/10), mindre vanlige 1/1000 til <1/100), sjeldne (1/10 000 til
<1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), eller ikke kjent (kan ikke beregnes utifra tilgjengelige data).
Det finnes bevis for en sammenheng mellom dose og reaksjoner knyttet til bruk av zolpidem, særlig
visse CNS-reaksjoner. Teoretisk sett burde de være mindre hvis zolpidem inntas umiddelbart før
sengetid. De forekommer oftest hos eldre pasienter.
6
Organklassesysten
Forstyrrelser i
immunsystemet
Psykiatriske lidelser
Nevrologiske
sykdommer
Øyesykdommer
Sykdommer i øre og
labyrint
Gastrointestinale
sykdommer
Sykdommer i lever
og galleveier
Hud- og
underhudssykdomm
er
Sykdommer i
muskler, bindevev
og skjelett
Generelle lidelser og
reaksjoner på
administrasjonsstede
t
Hyppighet
Vanlige
Mindre
vanlige
Hallusinasjoner,
uro, mareritt,
følelsesmessig
nummenhet,
forvirring
Irritabilitet
Somnolens,
hodepine,
svimmelhet, økt
insomni, anterograd
amnesi: (amnestiske
virkninger kan være
forbundet med
upassende
oppførsel),
søvnighet dagen
etter, redusert
oppmerksomhet
Dobbeltsyn
Vertigo
Ataksi
Sjeldne
Redusert
libido.
Ikke kjent
Angionevrotisk
e lidelser
Rastløshet,
aggresjon,
vrangforestillin
ger, sinne,
psykose,
unormal atferd,
søvngjengeri
(se pkt. 4.4),
avhengighet
(abstinenssymp
tomer eller
reboundeffekter kan
forekomme
etter
seponering av
behandling),
depresjon
Nedsatt
bevissthetsnivå
Diaré, oppkast,
kvalme,
abdominalsmerte
Økte
leverenzymer
Utslett, kløe,
elveblest,
hyperhidrose
Hudreaksjoner
Muskelsvakhet
Fatigue
Paradoksale
reaksjoner:
7
Forstyrrelser i
ganglaget,
legemiddeltole
ranse, fall
(hovedsakelig
hos eldre
pasienter og
når zolpidem
ikke ble brukt i
overensstemme
lse med
forskrivningsa
nbefalingene)
Disse fenomenene forekommer som regel i begynnelsen av behandlingen eller hos eldre pasienter og
forsvinner vanligvis ved gjentatt administrasjon.
Amnesi
Anterograd amnesi kan forkomme ved terapeutiske doseringer, og risikoen øker ved høyere
doseringer. For å redusere risikoen bør pasientene forsikre seg om at de vil kunne ha uavbrutt søvn i 8
timer. Amnestiske virkninger kan være forbundet med upassende oppførsel (se pkt. 4.4).
Depresjon
En allerede eksisterende depresjon kan manifestere seg i forbindelse med bruk av benzodiazepiner
eller benzodiazepinlignende midler (se pkt. 4.4)
Psykiatriske og ”paradoksale” reaksjoner
Reaksjoner som kan oppstå ved bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende midler er
rastløshet, opphisselse, irritasjon, aggressivitet, vrangforestillinger, raserianfall, mareritt, økt
søvnløshet, hallusinasjoner, psykoser, upassende oppførsel og andre atferdsproblemer. Det er større
sannsynlighet for at disse reaksjonene oppstår hos eldre (se pkt.4.4).
Avhengighet
Bruk (selv ved terapeutiske doser) kan føre til fysisk avhengighet: Seponering av behandlingen kan
føre til abstinens- eller «rebound»-fenomener (se pkt.4.4).
Psykisk avhengighet kan forekomme. Misbruk er rapportert hos narkotikamisbrukere som bruker flere
legemidler.
Melding av mistenkte bivirkninger
Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å
overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å
melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens
legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema.
4.9 Overdosering
I tilfeller av overdose som involverer zolpidem alene eller i kombinasjon med andre CNS-depressiva
(inkludert alkohol), er det rapportert svekket bevissthet opp til koma og mer alvorlige symptomer,
inkludert dødsfall.
Individer har blitt fullt restituert etter overdoser på opptil 400 mg, noe som er 40 ganger anbefalt dose.
Generelle symptom- og støttende tiltak bør tas i bruk. Umiddelbar ventrikkelskylling bør utføres
dersom det er hensiktsmessig. Intravenøse væsker bør administreres ved behov. Dersom det ikke er
hensiktsmessig å tømme magen, bør pasienten få aktivt kull for å redusere opptaket. Overvåking av
respiratoriske og kardiovaskulære funksjoner i intensivavdelinger bør vurderes. Beroligende
legemidler bør ikke brukes selv om eksitasjon skulle oppstå.
8
Field Code
Bruk av flumazenil kan vurderes dersom det oppstår alvorlige symptomer. Bruk av flumazenil kan
imidlertid medvirke til at nevrologiske symptomer (kramper) oppstår.
Ved all overdosebehandling må man være oppmerksom på at pasienten kan ha tatt flere legemidler
samtidig.
På grunn av høyt distribusjonsvolum og proteinbinding av zolpidem, er ikke hemodialyse eller forsert
diurese effektive forholdsregler.
5.
FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Hypnotika og sedativa, benzodiazepinlignende midler, ATC-kode: N05C
F02
Zolpidem, ett imidazopyridin, er et søvnfremkallende benzodiazepinlignende middel. I
eksperimentelle studier ble det påvist at zolpidem har beroligende effekt ved lavere doser enn det som
er nødvendig for å gi krampestillende, muskelavslappende eller angstdempende effekt. Disse effektene
er relatert til en bestemt agonistisk aktivitet i sentrale reseptorer tilhørende "GABAA-ω" (BZ1 & BZ2)
makromolekylær reseptor"-komplekset, som styrer åpningen av kloridionkanalen. Zolpidem virker
primært på undertypene ω1 (BZ1).
Det er vist at zolpidem er effektivt i korttidsbehandlingen av søvnløshet som karakteriseres av
vanskeligheter med innsoving.
De randomiserte studiene viste kun overbevisende resultater på effekt av 10 mg zolpidem.
I en randomisert dobbeltblind studie på 462 unge friske frivillige med forbigående insomni reduserte
zolpidem 10 mg gjennomsnittstiden for å falle i søvn med 10 minutter sammenlignet med placebo,
mens for zolpidem 5 mg var dette 3 minutter.
I en randomisert dobbeltblind studie på 114 unge pasienter med kronisk insomni reduserte zolpidem
gjennomsnittstiden for å falle i søvn med 30 minutter sammenlignet med placebo, mens for zolpidem 5
mg var dette 15 minutter.
Hos noen pasienter kan den laveste dosen på 5 mg være effektiv.
Samlet sett forkortet zolpidem 10 mg sublingvaltabletter latenstiden til vedvarende søvn med ca. 10
minutter sammenlignet med 10 mg standardtabletter.
Zolpidem fremmer også vedlikehold av søvnen. Det var ingen forskjeller i effektparametrene for
vedlikehold av søvn (oppvåkning etter innsovning og varighet av søvn) mellom sublingvaltabletter og
standard orale tabletter.
Pediatrisk populasjon
Sikkerhet og effekt av zolpidem er ikke fastslått hos barn og ungdom under 18 år. En randomisert
placebokontrollert studie med 201 barn i alderen 6-17 år som hadde insomni som var forbundet med
ADHD klarte ikke å vise effekt av zolpidem 0,25 mg/kg/dag (maksimum 10 mg/dag) sammenlignet
med placebo. De mest vanlige bivirkningene som ble sett med zolpidem vs. placebo var for det meste
av psykiatrisk eller nevrologisk karakter og inkluderte svimmelhet (23,5 % vs. 1,5 %), hodepine (12,5
% vs. 9,2 %) og hallusinasjoner (7,4 % vs. 0 %) (se pkt. 4.2).
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon
Zolpidem absorberes hurtig og har en rask søvnfremkallende effekt. Biotilgjengeligheten er 70 % etter
oral administrasjon. Det viser lineær kinetikk i det terapeutiske doseringsområdet. Det terapeutiske
9
plasmanivået er mellom 80 og 200 ng/ml. Med Edluar sublingvaltablett nås maksimale
plasmakonsentrasjoner 0,25 til 3,5 timer etter administrasjon. Median tid til Cmax var den samme som
ved konvensjonell tablettformulering. Tidlige plasmakonsentrasjoner etter 5-15 minutter var imidlertid
høyere med Edluar.
Gjennomsnittlig AUC og Cmax ble redusert med henholdsvis 12 % og 34 % mens median tmax ble
forlenget fra 1,0 til 1,75 timer når Edluar ble administrert etter et fettholdig måltid. Halveringstiden
var uforandret (se pkt. 4.2).
Distribusjon
Distribusjonsvolumet hos voksne er 0,54 l/kg og reduseres til 0,34 l/kg hos eldre.
Proteinbinding utgjør 92 %. Førstepassasjemetabolisme i leveren er på ca. 35 %. Gjentatt
administrasjon har vist seg å ikke gi noen endring i proteinbindingen, noe som indikerer en mangel på
konkurranse mellom zolpidem og dets metabolitter når det gjelder bindingssteder.
Eliminasjon
Eliminasjonshalveringstiden er kort. Gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid etter administrasjon av
Edluar var 2,85 timer (5 mg) og 2,65 timer (10 mg). Virkningstiden for zolpidem er opptil 6 timer.
Alle metabolitter er farmakologisk inaktive og skilles ut i urin (56 %) og i avføringen (37 %).
Kliniske forsøk har vist at zolpidem ikke dialyseres.
Spesielle populasjoner
Hos pasienter med renal insuffisiens, inkludert dialysepasienter, er det observert en moderat reduksjon
av clearance. De øvrige farmakokinetiske parametrene forblir uendret.
Zolpidems biotilgjengelighet økes hos eldre pasienter og pasienter med leverinsuffisiens. Clearance
reduseres og halveringstiden forlenges (omkring 10 timer).
Hos pasienter med levercirrhose er det observert 5 ganger økning i AUC og 3 ganger økning i
halveringstid.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Prekliniske effekter ble kun observert ved doser godt over maksimalt eksponeringsnivå for mennesker
og er derfor lite signifikante ved klinisk bruk.
6.
FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Mannitol (E421)
Silika, cellulose, mikrokrystallinsk (blanding av cellulose, mikrokrystallinsk og silika, kolloidal
vannfri)
Silika, kolloidal vannfri
Krysskarmellosenatrium
Sakkarinnatrium
Magnesiumstearat.
10
6.2 Uforlikligheter
Ikke relevant
6.3 Holdbarhet
4 år
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsvilkår.
6.5 Emballasje (type og innhold)
10, 14, 20, 28, 30, 60, 100 og 150 sublingvaltabletter i aluminium/aluminium blisterpakninger.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7.
INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Meda AS
Askerveien 61, Postboks 194
1371 Asker
8.
MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
5 mg: 10-7897
10 mg: 10-7898
9.
DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
10.
OPPDATERINGSDATO
25.03.2015
11