Isfjorden Frilynte Ungdomslag - 100 år - 1896 1996
Isfjorden Frilynte Ungdomslag - 100 år 1896 - 1996 Isfjorden Ungdomslag ble stifta 29.11.1896,, og medlemskontingenten var på kr 0,5o og bare de som hadde betalt medlemskontingent fikk lov å være med på medlemsmøtene. Følgende har vært ært formann i vårt lag: 1896 – 1906 Ol Ole H H Heen, 1907 Peder Melbø, Melbø 1908 Sivert Th Dahle,, 1909 Alfred Grøvdal, 1910 O O Tokle, 1911 Peder P d M Melbø, lbø 1912 Edv L Kavli Kavli, 1913 Rolf Kavli, 1914 Peder Tokle, 1915 Ed Edv L Kavli, K li 1916 Ørger Thokle, Thokle 1917 Elling g Thokle,, 1918 Eilert Grøtta, 1919 Karl Grøvdal, 1920 G Georg K Kavli, li 1921 Jørgen Holmem Holmem, 1922 Karl Grøvdal, 1923 Jakob Flydal, 1924 P P T Tokle, kl 1925 Jørgen Holmem Holmem, 1926 Rasin Bøe,, 1927 Jon Tokle, 1928 - 1931 Jørgen Holmem, 1932 - 1937 IIngvall G Grøtta, øtt 1938 Georg Tokle, Tokle 1939 Karl Stormark, 1940 Anders Børge Grøvdal, 1941 Leif L if Tokle, T kl 1942 –1945 1945 Sigurd Brevik Brevik, 1946 Anders Børge g Grøvdal. Så blir det et langt ”hopp” til neste, vi finner ingen før i 1965 – 71 M Magnar H Hatlen, tl 1972 Einar Kavli Kavli, 1973 Jostein Brakstad, 1974 Magnar M H Hatlen, l hhan hhar ikke hatt avlasting og er pr dags dato fremdeles formann i vårt lag. Lagsmøte/medlemsmøte L / dl ble bl i starten avholdt hver søndags kveld,, lagsavisa g ”Framsteg” g var skrivet og opplest på alle møtene. Som en kurositet tar vi med at det var notert t t 102 medlemmer dl den d 10 8 1907 10.8.1907. Møtene bbestod M d av sang, fforedrag, d opplesing av dikt, dikt skuespill og leik. Sokneprest p Anker holdt andakt, ikke på hvert møte, men av og til. I 1925 gav Romsdal Ungdomssamlag ut en bok og her hadde vårt lag sendt inn et manuskript som ble inntatt i boka. Vi gjengir dette i sin helhet: Isfjord Ungdomslag 1896 – 1925 Ført i penn av Sigurd K Grøtta IIsfjorden fj d strekker kk seg i austlig li retning frå den inste grein av Romsdalsfjorden j ogg er umkransa av Romsdalsalpom.Bygda er pålag 15 km frå vest til aust, og ved d siste i t folketelling f lk t lli var det d t 1142 mennesker som hadde heimstaden sin her. Bilde fra Isfjorden ca 1906 F t HS Foto Sødahl d hl De fl D fleste driv d i jordbruk, j db k og utetter fjorden litegran heimefiske. Men det som mest sermerker Isfjorden, er heimeindustrien. I mest kvart hus er det d t ”verkstader” ” k t d ” der d det d t vartt upparbeidd skor og klær, klær som av nordlandshandlerne dl d h dl i Isfjorden vært seld uppe i Nordland,, Lofoten og g Finnmark. Det hev vorte sagt at det inkje finns nokor bygd i Norig som etter tt storleiken t l ik kan k måla ål seg medd Isfjorden i heimeindustri. heimeindustri Dette hhev då gjort D j at folketalet f lk l hev auka og velstanden i Isfjorden j er jamt j yver y er god. g I åtti å i og nitti i i årom å ver det d eii sterkk religiøs rørsle i bygda. bygda Denne rørsla utmerkte seg g ved eit noko myrt livssyn og dømde heller hardt um ungdomen, deira arbeid, b id leik l ik og gaman. Det vart to flokkar. flokkar Den religiøse D li i flokken fl kk samla l seg kringom i husom til religiøse oppbyggjingsmøte, pp yggj g , medan den andre flokken, serlig um sundagskveldane ingen stad h dd å samla hadde l seg, og ungdomsskaren vart så gangande ute ppå vegom g utetter kveldane ogg netene. Av og til A il kunde k d det d då henda h d at det gjekk for seg eit og anna som var mindre sømeleg. g Tanken T k om å skipa ki eit i ungdomslag så ungdomen kunne få noko å samlast om vart dryfta y mellom nokre eldre menn og framsynte ungdomar førstna i nittiårom. ittiå Snart S t kom k det d t fart f ti arbeidet og den 29 november arbeidet, 1896, ein sundagskveld, g vart so Isfjorden Ungdomslag skipa med 30 llagsmedlemar; dl men fyrr f året å var ute hadde medlemstalet auka til 87. Fleire av desse var menn millom 40 - 50 år. Den som gjorde D j d upptaket k og arbeidet mest for å få laget skipa, skipa var Ole E Heen,, som var den fyrste formann i laget. Dei andre i fyrste styret var: Amund A K li Lærar Kavli, L G Haugsvær, H Lars L G Hatlen og Edvard Vorkinseng. Vorkinseng Lover for L f laget l vart vedtekne. d k I fyrste paragrafen stend, stend at laget hadde til fyremål y å arbeida for å vekkja sansen for kristelege, nasjonale og kulturelle spørsmål. I andre d paragrafen f værtt so dans d og rusdrikk forbode på møtom, møtom festom og g ppå utferder. Etter framlegg E f l fra f Lærer L S. S Solhjell var lovene brigda og Solhjell, umskrivne p på landsmål i 1901. I fyrste paragrafen vart då sagt, at laget på fullnorsk grunn skal arbeida b id for f folkeleg f lk l opplysning, l i kasta ljos over dei ymse livsspørsmål p ogg arbeida for å få høveleg h l og sømeleg l ungdomsleikar kjende og bruka i bygda. yg Arbeidsmåten A b id å og underhaldet d h ld har h vore upplesning upplesning, foredrag foredrag, ordskifte,, leik,, folkevisedans og g song. Attåt dette har det vore upplesnad av det handskrevnet bl d t Frå bladet. F å fyrst f t av heitte h itt bladet bl d t ”Isfjorden Isfjorden Ungdomsavis Ungdomsavis”, seinare i var det d umbytt b medd ”Framskritdt” Framskritdt , og då lovane vart umskrivne p på landsmål,, var namnet endra til ”Framsteg”. Spelstykket S l kk ”til ” il seters”” vart framsynt av lagsmedlemer i 1898. Laget g hev som regel g sidan synt fram eit eller to spelstykker kvart år. Med M d songen i llaget var det d heller h ll smått stell dei fyrste åra. åra Laget fekk da Lærar Solhjell j til skipa p eit songlag, blandakor, som seinare gjekk over til mannskor. Songarlaget S l var eige i lag, l men dei fleste av songarane stod i ungdomslaget. g g Nokre år seinare gjekk songarane trøtt, songlaget vart oppløyst. I slutten l av nittiårom i iå fekk f kk Isfjorden Skytterlag bygd seg eit tidhøvelegt g hus. Her fekk ungdomslaget vera med møtom sine. I mange år frametter hadde ikkj ungdomslaget ikkje d l t noko k utlegg tl til husvære, husvære men i dden seinare i tid id hev h dei d i betalt 50 kroner i året i leiga, leiga og so held ungdomslaget g g sjølv j ved og reinhald. I dei d i fyrste f åra å var det d mange eldre som hugvarmt som del i ungdomsarbeidet; g ; men etter kvart fall dei eldre som var med å skipa laget frå, og godhugen og i t interessa for f laget l t minka i k mellom ll dei andre. andre Storparten av arbeidet S b id fall f ll no påå formannen han vart au trøtt, formannen, trøtt og so sovna laget g inn i 1901. Då laget hadde lege nede nokre år, vart det likevel ein saknad for ungdomen. d Nokre N k ungdomar d fekk då kalla saman til møte, møte og om hausten 1907 vart so laget g uppatteke. Same ååret vart det S d meldt ld inn i i Romsdals Ungdomssamlag Ungdomssamlag. Frå den tid hev laget g år om anna hatt mellom 90 til 100 lagsmedlemmer og det hev vore h ld 14 til 16 vanlig halde li møter øt for f året Frå 1907 hev arbeidsåret året. vore rekna får oktober til oktober. I 1909 fekk f kk laget l i gang ein i kveldsskule med mellom 20 til 25 elevar. Lærar var S Solhjell. j Same året vart det og skipa eit skilag innan ungdomslaget, men d tt skilde dette kild seg seinare i utt og gjekk yver til eige lag. lag Ei boksamling b k li kringom ki 20 bind, bi d er ikkje halde vedlike. vedlike Grunnen var vel den at ungdomen g hadde godt høve til å stetta lesetrangen i Hen folkeboksamling. Umframt det vanlig lagsarbeid hev laget g teke upp pp yymse arbeid til hjelp og framgang for bygda. Den største oppgava hev sett seg er å reisa i ein i gamleheim l h i for f bygda I desember 1912 vart det bygda. nedsatt ei nemd til å arbeide med saka. Formannen ungdomslaget F d l er sjølvskrivend medlem i nemda. nemda Nemda hev gj gjort godt g arbeid. Fyrst fekk dei i gong ei innsamling. Mykje kom inn i reine i pengar og ymse varor. Ved V d korgfestar og basarar auka summen monaleg g for kvart år. I 1915 kjøpe kj undgomslaget d l eit i urudd jordstykkje på 13 mål for 3000 kroner,, på p Hen tomter og g arbeidsfelt for dei gamle. Av dette jordstykket er no dyrka 5 mål. ål Graving, G i settjing, ttji attkasting ttk ti av veitor og bortkjøring av stein er utført frivillig g av lagsmedlemmane. Skjeldan Skj ld ser ein i ungdomen d såå arbeidshuga som når dei kjem arbeidshuga, oppå pp ”Gamlehjemstykket”. j y Umframt jorda hev nemda i ungdomslaget til no samla inn 17 17ooo kroner. k I 1915 planta l ungdomslaget d l hekk h kk kringom kirkegarden på Hen Hen. År om anna hev det vore innkjøpt j p planter av furu og gran, til utdeling mellom folk i bygda. Lagsbilde fra ca 1925 Foto H Sødahl Lag hev L h møtt samhug h og skynsemd frå dei eldre. eldre Ein og annan hev sjølvsagt j g inkje j evne eller vilje til å sjå noko godt i den frilynde ungdomsrørsla. Men d tt hev dette h inkje i kj vore til nokon k skade for laget laget. I november b 1922 heldt h ld laget l fest f i anledning 25 årsjubileumet årsjubileumet, denne ble hold p på skytterhuset y ogg huset var proppande fullt, fru Malla Heen las opp en prolog. Mange hholdt M ld taler, l først f ute var Ole H Heen, Heen lagets første formann,, derietter Lærer Solhjell, j , Lærer Stormark og herr Elling Thokle. Nestformann N f Ol Olav K Kavli li lledet d jubileumsfesten. jubileumsfesten Vi har ikke funnet noen ”resyme” y fra de første 25 årene, da bortsett fra det skriv som er ført i penn av Si K G Sig Grøtta, øtt gjengitt j itt foran. f I tidsrommet id 1926 til il 1932 var det vanlig lagsarbeid, lagsarbeid skuespill som ble fremvist p på ”Framhald” og på Åndalsnes, utenom at det ble vist i Isfjorden. S Som ddett ffremgår å av møteboka øt b k var det ingen aktivitet i tidsrommet 6 febr 1932 og g frem til 21 januar 1938. Det gamle D l styret hadde h dd styremøte den 21 jan 1938 og sentralt ppå sakslista var om laget g skulle legges ned eller om lagsarbeidet skulle gjenopptas. Likeledes Lik l d at det d skulle k ll velges l nye medlemmer i ”Gamlehjemskomiteen” j etter avdøde O O Tokle og etter Andreas Dahlehaug som var sykelig. k li Generalforsamlig G lf li ble bl berammet til 30.1.1938. 30 1 1938 Generalforsamling G lf li ble bl avholdt, h ld 100 mennesker møtte, møtte 90 meldte seg g inn for å forsette lagsarbeidet. g Styre fikk følgende S f l d sammensetning: Formann Georg Tokle,, Nestformann Jørgen g Holmem, Styremedlem Torvald Heen, Alf G ø d l Olaug Grøvdal, Ol Tokle, T kl Vara: V Henrikke Tokle, Tokle J E Kavli og Jakob Flydal. y Kasserer Jørgen g Heen. Sekretær Alf Grøvdal. Leie L i for f skytterhuset k h var satt til il kr 10,10 pr møte møte, med anledning til å vaske for kr 5,, p pr møte. Som der fremgår var ikke leien noen å si på, selv etter datidens k kroneverdi. di Det var stor iinteresse ffor å danne D d leikarring men da dette kostet leikarring, mange g ppenger g ble det utsatt til en senere anledning. Året 1938 skulle Å k ll vise i seg at det d ble et meget ”turbulent” turbulent år. år Ja, Ja det handler mest om ”Gamlehjemstomta”, gamlehjemskomiteen hadde b t t seg for bestemt f å selge l en del d l av ”gamlehjemsstykket” gamlehjemsstykket til skoletomt. Styret y hadde på p møte 4.mars , samt medlemsmøte 6 På møtet ble bl det d videre id enstemmig vedtatt å bygge et ggamlehjem j som skulle være stort og moderne, likeledes ble det valgt byggekomite som skulle b tå av 5 mann. bestå Byggekomiteen B k i arbeidet b id videre id med planlegging, planlegging men under dette arbeidet kom det skrivelse fra heredstyret om de vil ekspropiere ”gamlehjemstykket” til skoletomt. k l t t Sitat fra Si f møteboka: b k ”År År 1938 den 29 mars var styret møtt frem for herredsretten på p Grand Hotel Åndalsnes kl 11.oo. Da det var anlagt sak av gamlehjemskomiteen l hj k it mott ungdomslaget for midlertidig stans av det arbeid som ungdomslaget d l er gått å i gang medd på gamlehjemsstykket gamlehjemsstykket. Domsslutning: g Arbeide skulde ophøre i –2- to måneder hvis gamlehjemskomiteen l hj k it saksøker k øk ungdomslaget innen en viss frist og g stiller en ggaranti ppå –2000 krto tusen kroner”. Utskrift U k if av rettsboka b k for f Romsdals sjønsrett viser at det ble avholdt sjønn j den 23 august, g , og Hen Kommune skulle betale kr 3900,- med et tillegg av kr 700 for 700,f utført tfø t arbeide b id påå tomt t t og vei m.m. m m Ungdomslaget forlangte g oversjønn j og her h bl ble det d fastsatt f kr k 1,1 pr m2 og kr 1000,1000 i ulempe og det allerede nedlagte g arbeid ppå tomta. ”Gamlehjemskomiteen” stevnet såå Ungdomslaget U d l t til retten, tt dette d tt gjaldt hvem som hadde retten til tomta, jjfr. Domsslutningg ovenfor, og påå dette d møtet ble bl det d fattet f følgende domsslutning: ”Saksøkte Isfjorden j Ungdomslag g g frifinnes. - Det under 29.mars 1938 nedlagt forbud opheves. S k Saksomkostninger k t i tilkjennes tilkj ikke ” ikke. Det skulle D k ll vise i seg at ungdomslaget hadde hele 288 medlemmer dette året,, dette skyldes all sannsynlig striden omkring ”gamlehjemstykket” som enkelte k lt ville ill benytte b tt til skoletomt. skoletomt Regnskapet R k viser i at inntekten i k var på kr 288 288,70, 70 kassabeholdning pr 1.1.1939 var p på kr 64,45. , Laget g hadde lånt penger til Isfjorden Skytterlag og her var det en rest påå kr k 700,700 + renter. t Selv S l etter en del d l møter i Ungdomslaget og Hen Kommune kom ikke p partene frem til et forlik i fremsatt forslag i åtte punkter angående ” ”gamlehjemsstykket”. l hj t kk t” Så kom k krigen, ki lagsarbeidet l b id gikk ikk videre men på styremøte den 28 videre, feb 1941. Og g som det står møteboka: ”Til behandling forelå kjøp av minnesten på Peder P M ’ grav.”” Peder Moa’s P d M Moa ffalt lt i aprildagene 1940 på Dombås under krigen. g Sitat: ”D Si ”Det ble bl bestemt b at i tilfelle ilf ll Peder Moa Moa’ss etterlatte var enig i det å g gå til innkjøp j p av en ca 3 m høi bauta lignende sten, samt ramme rundt graven av samme materiell, t i ll og 4 påler ål medd kjetting. kj tti Det var også satt i gang en innsamling g og g det inn kom i alt 738,00 kr.” Avduking g av Peder P Moa’s gravsten fant sted 18. juni 1941 Det var mange som var møtt frem, frem både unge og gamle under avdukingen på Hen Kirkegård. På støtta står det at den var reist av sambygdninger men sambygdninger, det var ungdomslaget som stod bak det hele hele. Lagsmøte og årsmøter L å ble bl holdt h ld i krigsåra og det siste notat i krigsåra, møteboka er fra 1946. Der står det at det var avholdt styremøte 6. nov 1946, og til behandling f lå ”Da forelå: ”D ungdomslaget d l t den d 29 d m er 50 år ble det valgt en d.m. nevnd til å arbeide ut ett 50 års skrift. Desse bl D ble valgt l til il arbeide b id medd saka: Torvald Heen, Heen P P Tokle, Tokle Jørgen g Holmem og g Anders Grøvdal. Med desse varamenn: Arne Randers Heen, Bjarne T kl og Ole Tokle Ol H Heen.” H ” Videre står Vid å det d i møteboka: b k ”Ungdomslagets Ungdomslagets arkiv er nå hos lagretten g i Trondheim og g en ble enig om å få Odd Wold til å be om å få de tilbake.” Av dde ddokumenter A k og møteprotokoller som er tilgjengelig gj g g på p nåværende tidspunkt kan vi ikke se at det foreligger noe 50 årsskrift, da utenom t den d formannsoppstillingen som står Romsdal Ungdomssamlag g g sin bok. Etter to kunngjøringer E k j i i Åndalsnes Avis tirsdag 29 juni og g torsdag g 1 jjuli 1965 ble det avholdt et møte søndag 4 juli 1965 på Kaffistova, der det ble b l tt t å gjenoppta besluttet j t Isfjorden I fj d Frilynte Ungdomslag Ungdomslag. Tirsdag Ti d 6 juli j li 1965 ble bl det d hold h ld ordinært møte som valgte styre, styre Magnar g Hatlen ble valgt g formann, Einar Kavli nestformann og styremedlemmer bl Inger ble: I Johanne J h Tokle, T kl Anker A k Grøvdal og Iris Melbø. Melbø Magnar Hatlen var en av flere fl aktiv medspillere når å det d gjaldt j ld å ta opp igjen I fj d Frilynte Isfjorden F il Ungdomslag. I løpet l av 1965 var det d 41 medlemmer og god interesse i laget, g , medlemskontingenten g ble bestemt forhøyet fra Kr 5,- til kr 7,50. Kassabeholdningen K b h ld i var påå kr k 7 96 og i Isfjorden Sparebank kr 7,96 194,26. , Med andre ord kr 202,22 , i egenkapital. Vi hhadde dd ingen i hus, h men brukte b k delvis Fritun Fritun, Losjehuset Losjehuset, Skolen og g Kantina på p Reidar Waaler til våre aktiviteter. Her kommer noen bilder fra møteaktivitene rundt dt 1970 og utover. Den gang vi hadde leikarring (1972), (1972) fremvisning ved aldersheimen 17 mai S i Haga Stein H i sin i ungdomstid. d id H Hans H Heen, samme ddama som forrige bilde Fra venstre: ukjent, F kj ukjent, kj ukjent Åse ?, ukjent, ? Inge P Grøvdal L il Tokle Laila T kl og Morten M Wiik Du verden for en artig tid på ”Fritun”!!!!!!!!! Fritun !!!!!!!!! Fra venstre: ukjent, j , ukjent, j , Cato Sannes,ukjent, Odd E Flydahl, Arild F i ld Inge Frisvold, I Nekstad, N k t d Oskar O k JJohnsen h Jostein Brakstad,, Hans Heen,ukjent, ukjent. E godd gjeng En j !!!!!! Sigmund Grøvdal med noen visdomsord til Heidi Heen Inga Marie Heen og Gretha Morstøl ppå fest. Ikke alle er like blid........ Santhansfeiring på Øran 1973 F venstre: Th Fra Thorvald ld og Maja M j Nerland, N l d Iver I Tokle, T kl Dagmar og Odd Tokle D Dansekurs k 1979 D Dansekurs k 1979 Oppsluttningen O l i omkring ki lagsarbeidet gikk opp og ned i disse årene som tidligere, g , men vi jaktet stadig på eget hus. AUL hadde leieavtale på Fritun med Skytterlaget. Skytterlaget ville selge huset, vi var interessert, men AUL fikk tilslaget. til l t Vi fikk imidlertid i idl id leie l i Fritun Fi av AUL men så ble AUL nedlagt og AUL, husets eier Den Økonomiske Fellesorganisasjon kom på banen. Isfjorden Ungdomslag fikk tilbud om å overta t huset h t for f det d t som gjenstod i gjeld, gjeld kr 33.ooo, 33 ooo -. Ungdomslaget U d l aksepterte k ddette, men da oppgjør og skjøte skulle ordnes var det ikke g greitt likevel. Ungdomslaget fikk brev fra Folkets husfond i Oslo som h dd lånt hadde lå t pengene til kjøpet kjø t av Fritun Her var restgjeld på kr Fritun. 51.525,-. Huset ble kjøpt j p for denne summen den 25.3.1983 Svartseterhaughytta g y Her ser dere starten til il hyttebygginga. Tomta er kjøpt av Magnar Hatlen. Brakka ble innkjøpt 4 april 1974 og for den betalte vii kr k 1500,1500 Her er gulvåsene kommet på plass, og veggelementene skal snart reises. Veggelementene er på plass og tak har det også blitt, innsatt vinduer. Hytta har blitt beiset, og innredningen er så godt som ferdig. f di Hytta sett fra Nordsida, med inngangsparti. Her er storstua, god plass til 25 -30 stk, her er det steroanlegg som går på batteridrift. batteridrift Det blir snar varmt med denne peis 4. Bak de blå dørene er det soverom med 4 senger på hvert ve rom. o . Kjøkkenet er godt utstyr med koke og se e u g ee. stekemuligheter. Så tilbake til Fritun Fritun. Det var ikk D ikke lenge l g ”Adam Adam var i paradis” di ” Skjebnedagen Skj b d 14.2.1985 14 2 1985 kl 15.oo 15 da raste Fritun sammen sammen, snøtyngda y g ble nok for stor. Mangt og meget kunne ha vært skrevet i denne anledning, men til all lykke l kke var ar Fritun Frit n fullverdiforsikret. fullverdiforsikret Det bl D ble gjort j forsøk f k påå å reparere skadene men da kom skadene, myndighetene y g inn og g stoppet pp dette. De mente huset stod for nærme fylkesvegen og at det var f lit for liten parkeringsplass. k i l Ungdomslaget ville at kommunen skulle skaffe ny y tomt, men nei det kunne de ikke. I lengre l tid id hadde h dd vært arbeidet b id med å få til et Samfunnshus og Idrettshall. Det ble kontakt mellom Ungdomslaget og byggenemda for Samfunnshuset. D tt resulterte Dette lt t i att det d t ble bl laget l t en særavtale og driftsavtale mellom Ungdomslaget g g ogg Samfunnshuset. Denne avtalen D l iinnebærer b at Ungdomslaget har full råderett over lokalet Ungdomssalen. g Ungdomlaget tegnet seg med kr 1.ooo.ooo,- i andeler og kan d f møte derfor øt medd inntil i til 6 personer på Samfunnhuset’s Samfunnhuset s årsmøter årsmøter. Ski over Ungdomssalen Skisse U d l Det hhar bli D blitt søkt k om at bygdekinoen skulle gjenoppta sine filmfremvisninger g her i Isfjorden, dette skjedde 18 februar 1989, da kunne U d Ungdomslaget l t ta t salen l i bruk. b k Inngangspartiet til Ungdomssalen. Ungdomssalen * De D senere åårene hhar ddet vært medlemsmøte/ diskotek på fredagskveldene. g * Likeledes har det vært arrangert: - teater t t for f barnehagene b h karneval av og til Her følger g noen bilder derfra. Barneteater med ?? og Elin Prøysen Barneteater med ?? og Elin Prøysen K Karneval l K Karneval l K Karneval l
© Copyright 2024