Driftsledelse gartner og grønt
Deltid 2 år 60 fagskolepoeng Studieplan for fagskolestudiet Driftsledelse gartner og grønt Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 28.10.2013 Førsteutkast til studieplan Bakken, Dybedal, From, Haugli, Menkerud og Viken. 1.1 13.12.2013 Andre utkast, revidert etter høring Bakken, From, 1.2 Haugli, Menkerud og Viken. 12.03.2014 Tredje utkast revidert etter arbeidsmøte i Oslo og NOKUTs retningslinjer vedrørende læringsutbytte Bakken, From, Haugli, Menkerud og Viken. 1.3 29.04.2014 Godkjent av Veas fagskolestyre <Angi navn> 2.0 NOKUT1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren 2012. Derfor kan Vea opprette og revidere studier ved å følge skolens rutinebeskrivelse. Det er Veas fagskolestyre som godkjenner nye studier. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 12.mars 2014 1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Side 2 av 43 Innhold Del 1 – fellesfaglig informasjon ...................................................................................... 4 INNLEDNING .................................................................................................................................................................................. 4 MÅL FOR STUDIET .......................................................................................................................................................................... 4 LÆRINGSUTBYTTE.......................................................................................................................................................................... 5 OPPTAKSKRAV ............................................................................................................................................................................... 6 TITTEL ............................................................................................................................................................................................. 7 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL .................................................................................................................................... 7 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER .......................................................................................................................................... 7 INNHOLD I STUDIET....................................................................................................................................................................... 7 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen ................................................................................................................... 9 Sensur ............................................................................................................................................................................................................ 10 Vitnemål ........................................................................................................................................................................................................ 10 Del 2 – Emnebeskrivelser og læringsutbytte ............................................................. 11 EMNE: PLANTEBIOLOGI ....................................................................................................................................... 11 EMNE: PRODUKTHÅNDTERING OG OMSETNING ............................................................................................. 13 EMNE: PRODUKSJONSPLANLEGGING ................................................................................................................. 15 EMNE: PLANTEVERN I PRODUKSJON OG OMSETNING ..................................................................................... 17 EMNE: PRODUKSJONSLÆRE................................................................................................................................. 20 EMNE: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING ............................................................................................ 24 SPESIALISERING I BEDRIFT ........................................................................................................................................................... 29 FORDYPNING .............................................................................................................................................................................. 31 Vedlegg – Arbeidskrav spesialisering .......................................................................... 33 Vedlegg – Fordypningsoppgave .................................................................................... 36 Vedlegg – Realkompetansevurdering .......................................................................... 39 Vedlegg - Emnedetaljer for LØM-modulen ............................................................... 41 Side 3 av 43 Del 1 – fellesfaglig informasjon Innledning Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2013/2014 fagskoleutdanning for gartnere. Tilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med fagmiljøet i Vestfold og Gjennestad videregående skole. Fagskolestudiet bygger på kompetanse knyttet mot gartneri- og grøntbransjen. Arbeidet med utvikling av studiet ble initiert av NLR Viken, Vestfold fylkeskommune og øvrig fagmiljø i Vestfold, etter uttrykt behov fra bransjen. Vestfold fylkeskommune ga midler til forstudiet. Det har i prosessen vært avholdt flere bransjemøter der bransjen har kommet med synspunkter og nyttige innspill. Studieplanen har vært på høring ute hos bransjefolk for å kvalitetssikre at studiet har nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Innholdet på studiet har tre hovedretninger: Økonomi, markedsføring og ledelse, basisemner og yrkesspesialisering rettet mot produksjon- og servicerelaterte gartneryrker. Disse tre hovedretningene gir deg som student en sterk, faglig basis som fagtekniker innen Driftsledelse gartner og grønt. Studiet retter seg mot gartnerbransjen, grossister og andre bedrifter som produserer og omsetter plantedeler. For eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon, planteskoledrift, kvalitetssikring og lagerhåndtering av grønne produkter, så som frukt- og grønthåndtering i dagligvare og grossistbransjen, samt grøntlogistikk. Driftsledelse gartner og grønt er et deltidsstudium over to år. Total arbeidsbelastning for deg som student er ca. 2000 45-minutters timer fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 684 undervisningstimer, 187,5 praksistimer i spesialiseringsområdet med veiledning og oppfølging fra skole (5 uker à 37,5 t) og 1128,5 studentarbeidstimer. Mål for studiet Toårig Driftsledelse gartner og grønt er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt studium spesialkompetanse innen gartner- og grøntbransjen i tillegg til at de har kunnskap om å lede små og/eller mellomstore bedrifter. Dersom det innføres fagbrev for gartneryrket, kan man etter endt studium og to års praksis kunne søke Mesterbrevnemda2 om mesterbrev. Studenten vil også ha grunnleggende kunnskap om omsetning og markedsføring ved gjennomført studium. Etter endt utdanning har studenten solide kunnskaper og ferdigheter i: Markedsføring, økonomi og ledelse Gjødsling, jord, plantebiologi, produksjonsplanlegging og plantevern Produkthåndtering og -omsetning Fagområdet man har valgt som spesialisering 2 Siden det pr. i dag ikke er noen mulighet til å søke Mesterbrevsnemnda om mesterbrev i noen av studiets fag, er det ikke søkt Mesterbrevsnemnda om godkjenning av denne læreplanen. Det tas derfor forbehold om enkelte endringer i studieplanen hvis dette blir aktuelt. Side 4 av 43 Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor varehandel av grøntprodukter, produksjon og lagring av blant annet frukt, bær, grønnsaker, blomster og planteskolevarer, samt hage- og planteservice. Studenten har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i gartner- og grøntnæringen. Har bransjekunnskap innenfor relevante fagområder i gartner- og grøntnæringen Studenten kan oppdatere sin grøntfaglige kunnskap, blant annet gjennom bruk av digitale og nettbaserte løsninger. Forstår egen bransjes samfunnsansvar, for eksempel vedrørende etiske og miljømessige dilemmaer. Ferdigheter Studenten kan finne og anvende faglig kunnskap innenfor plantebiologi, produkthåndtering- og omsetning, produksjonslære og -planlegging, plantevern og ledelse i grøntnæringen for å kunne utvikle og kvalitetssikre produkter og produksjon. Studenten kan anvende yrkesrelevante verktøy, materialer og teknikker innenfor studiets emner. Studenten kan innenfor grøntnæringen kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak for å sikre kvalitet på produkt og produksjon innenfor de enkelte fagområder. Generell kompetanse Studenten har god forståelse for faktorer som øker kvalitet og verdiskaping i hele kjeden fra produksjon til salg når det gjelder produkter fra grøntnæringen. Studenten har spesialisert fagkunnskap til å kunne utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen innen valgt område av gartneri- og hagebruksnæringa. Studenten kan etablere, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot produksjon innen gartnernæringen ut fra yrkes- og bransjeetiske prinsipper. Studenten kan etablere, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot omsetning og annen servicevirksomhet innen gartnernæringen ut fra en etisk grunnholdning og etter målgruppenes behov. Studenten kan bygge relasjoner med relevante aktører i gartner- og grøntbransjen. Gjennom spesialisering har studenten opparbeidet seg evne til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester innenfor sitt fagområde i gartner- og grøntbransjen. Side 5 av 43 Økt grad av spisskompetanse oppnås best ved å velge basisemner og læringsutbytte til modul 5: Spesialisering og fordypning, tilpasset eget spesialiseringsområde. Oversikt over basisemner i tabell side 8. Les mer om spesialisering og fordypning i faglig del side 29 og side 31, samt i vedlegg. Stillinger studiet kvalifiserer til Eier, leder og mellomleder innen Varehandel av grøntprodukter. Produksjon av frukt, bær, grønnsaker, blomster, planteskolevarer mm Hageservice Planteservice Grøntansvarlig hos grossist og i omsetning Forsøkstekniker Stillinger i offentlig forvaltning og private næringsorganisasjoner i gartner- og grøntbransjen. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens § 1. Opptakskravet til studiet er en av følgende alternativer: Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens § 1, 2. ledd), o VG3 gartnernæring o VG3 landbruk o Studieforberedende VG3 naturbruk o Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/ eksamensoppmelding Side 6 av 43 Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fagstoff i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom biblioteksdatabaser. Litteraturliste/utstyrsliste blir framlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og dokumentasjonsverktøy, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studenten må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av både PC og «Office». Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 24 uker fordelt på Gjennestad videregående skole, Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører og valgt praksissted. Ukesamlingene inneholder vanligvis flere emner. Undervisningen foregår på dagtid, men noe kveldsundervisning kan bli aktuelt. Det gjennomføres ca. seks samlingsuker pr. semester, med unntak av 2. undervisningsår da fem av de tolv samlingene er valgte praksisuker i bedrift. 1. og 2. skoleår: Skolestart i september/oktober Skoleslutt: April/mai. Spesialisering: Fem uker spesialisering kan starte opp mai 1. skoleår og gjennomføres de ukene studenten velger i samråd med praksisplass. Det benyttes læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Det legges opp til arbeidskrav i de ulike emner, se omtale under vurdering. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 24 samlingsuker får studiet totalt 684 undervisningstimer og praksis i bedrift med veiledning 187,5 timer. Det er beregnet ca. 1128,5 studentarbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til årsstudium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Hver samlingsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, førsøk og praksis. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med fag- og yrkesspesialisering. Alle emnene er obligatoriske, dersom man vil oppnå tittelen Fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Side 7 av 43 Yrkesspesialisering er undervisning gitt i praksisbedrift og er knyttet mot basisemnene. Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. Kun i Ledelse, økonomi og markedsføring er det to frittstående eksamener. Den ene av disse eksamenene bør knyttes mot valgt spesialisering. Ledelse skal integreres i alle emner. Tabellen under gir oversikt over emner, omfang, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng. Beskrivelser av de enkelte emner er gitt under emnebeskrivelser, studieplanens del 2. I tabellen nedenfor ser man antall undervisningstimer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten må beregne å bruke på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Emne Emnekode Undervisningstimer TF 230 126 Studentarbeidstimer 190 Totalt Fagskolepoeng 316 9 Basisemne: Produkthåndtering og omsetning TF 231 60 56 116 5 Basisemne: Produksjonsplanlegging GF 232 72 100 172 6 Basisemne: Plantevern i produksjon og omsetning GF 233 48 65 113 4 Basisemne: Produksjonslære GF 234 96 115 211 8 Basisemne: Ledelse, økonomi og markedsføring MF 330 210 250 460 10 Yrkesspesialisering: Spesialisering i bedrift FD 235 187,5 152,5 340 10 Eksamen: Fordypning FD 236 72 200 272 8 871.5 1128.5 2000 60 Basisemne: Plantebiologi SUM Side 8 av 43 Emnene i tabellen over vil bli fordelt på moduler slik det vises under: Lærested/ år Vea Modul Navn på emne Antall timer undervisning/veil. Fagskolepoeng Modul 1 Ledelse, økonomi og markedsføring 210 10 Modul 2 Plantebiologi 126 14 år 1 Gjennestad år 2 Produkthåndtering og omsetning 60 Modul 5 Oppstart fordypning og spesialisering 36 - Modul 3 Produksjonsplanlegging 72 10 Plantevern i produksjon og omsetning 48 Produksjonslære 96 Modul 4 Modul 5 Spesialisering (i bedrift) Fordypning 187,5 36 8 18 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004. Symbol Betegnelse Generell, ikke emnespesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Side 9 av 43 D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det gis ett arbeidskrav i alle basisemner i tillegg til andre oppgaver og prosjekter. Arbeidskravene i hvert basisemne gis vurderingen bestått/ikke bestått. Arbeidskravet i spesialisering gis karakter og må bestås med minimum karakter D. Et arbeidskrav er en obligatorisk individuell oppgave og må være godkjent for å få levere studiets eksamensoppgave: Fordypningsoppgaven, se vedlegg. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamensoppgave for de øvrige emnene i studiet. Det gis én karakter på fordypningsoppgaven. Denne består av en skriftlig innlevering og en muntlig høring. Denne viser studentens måloppnåelse på studiet. Fagområdet for spesialisering vil spesifiseres på vitnemålet. Det er egne eksamener i Ledelse, økonomi og markedsføring. Hvordan hvert emne vurderes, står nærmere beskrevet under emnet, studieplanens del 2. Sensur Studentene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern(e) fagkyndig(e) sensor(er). Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere studentenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom studentene ønsker å klage på avgitt sensur, henvises det til skolens reglement for fagskolestudenter, kapittel 3, eksamensreglement. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål og eksamensutskrift vil følgende opplysninger bli oppgitt: Felles karakter på fordypningsoppgaven Felles karakter for Ledelse, økonomi og markedsføring Spesialiseringsområde og karakter på arbeidskravet tilknyttet dette Side 10 av 43 Del 2 – Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Plantebiologi Emnekode: GF 230 Omfang: 190 studentarbeidstimer 126 undervisningstimer 9 fagskolepoeng Sentrale tema 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Plantenæring og plantenæringsstoffer Planteanatomi Transport i planten Vannhusholdning Plantens stoffskifte Regulering av vekst og utvikling Rotvekst Post Harvest fysiologi Læringsutbytte Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kunnskap Studenten har kunnskap om essensielle næringsstoffer og deres funksjon i planter (1) kan redegjøre for plantecellens oppbygging og funksjon i plantens vekst og utvikling (2) kan redegjøre for plantens ytre bygning (2) kan redegjøre for indre bygning av blad, stengel, rot og frukt (2) kan redegjøre for aktiv og passiv transport i planten (3) kan redegjøre for opptak og transport av næringsioner(3) har kunnskap om teorier knyttet til vann- og sukkertransport(3) kan redegjøre for mekanismene ved vannopptak og vanntransport, og teorier knyttet til dette (3) kan redegjøre for ytre faktorer som påvirker vannopptaket (4) kan redegjøre for hvordan lysmengde og lyskvalitet påvirker vegetativ og generativ vekst og utvikling (6) Side 11 av 43 kan redegjøre for hovedgruppene av plantehormoner og hvordan plantehormoner inngår i reguleringen av vekst og utvikling (6) kan redegjøre for hvile - knopp- og frøhvile (6) kan redegjøre for makroklimaets og mikroklimaets betydning for plantevekst (6) har særlig kunnskap om rotvekst, og kan redegjøre for vekstforholdenes betydning for normal rot-utvikling (7) har kunnskap om de biokjemiske forandringer som skjer i produktet etter innhøsting, herunder vanntap, endring i vitamininnhold og i tekstur og utseende (8) kan redegjøre for hvordan dyrkingsforhold påvirker produktets holdbarhet og kvalitet (8) kan redegjøre for hvordan ytre faktorer under innhøsting og lagring påvirker produktets holdbarhet og kvalitet (8) Ferdigheter Studenten kan identifisere mangelsymptomer (1) har god forståelse for faktorer som påvirker transpirasjon (4) kan identifisere rotskader som skyldes uttørking, overvanning og frostskader (7) Generell kompetanse Studenten har forståelse for samspillet mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda, herunder nitrogenfiksering og sopprot(1) har forståelse for hvordan ulike miljøfaktorer og fysiologiske faktorer påvirker fotosyntese og respirasjon (5) har forståelse for plantens energihusholdning, herunder især mekanismer for lagring av opplagsnæring (5) har forståelse for hvordan vekstfaktorer som temperatur, lys, vann, luftfuktighet og karbondioksid påvirker vekst og utvikling (6) Undervisning: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav og øvelser. Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 12 av 43 Emne: Produkthåndtering og omsetning Emnekode: TF 231 Omfang: 56 studentarbeidstimer 60 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Læringsutbytte Kunnskaper Post Harvest i omsetningsleddet Tekniske løsninger for å oppnå ønsket klima for produktene Rammebetingelser, omsetningsformer og organisasjoner Hygiene Import, transport, logistikk og kvalitetskontroll Profesjonell kundebehandling Produktutvikling og produktpresentasjon Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten har kunnskap om de ulike produktgruppenes krav til lagringsmiljø i omsetningsfasen, herunder især krav til temperatur, luftfuktighet, luftsammensetning og lys (1) har kunnskap om hvordan tradisjonelle kjøleanlegg fungerer (2) kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (3) kan gjøre rede for bransjens nasjonale og internasjonale rammebetingelser, interne og eksterne (3) kjenner til egen bransjes næringsorganisasjoner og rådgivningstjenester (3) kan gjøre rede for relevante offentlige instanser, slik som Landbruks- og matdepartementet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet med mer (3) har kunnskap om hygienekrav og retningslinjer som er gjeldende for aktuelle produktgrupper (4) Side 13 av 43 Ferdigheter Kompetanse har kunnskap om rutiner og regelverk knyttet mot dokumentasjon som bedriften har relatert til hygiene og smittefare (4) kjenner til lover og regler som gjelder for import og omsetting av aktuelle produkter i det norske markedet inkl. toll og avgifter (5) kjenner til internasjonale aktører og samspillet med det norske markedet (5) kjenner til omfang av importerte produkter (5) kan beskrive de krav som stilles til transport av aktuelle produkter (5) kan forklare viktigheten av kundebehandling og kundekontakt (6) kjenner til vanlige utfordringer ved kundekontakt over landegrenser (6) kan gjøre rede for moter og trender i markedet (7) kan forklare de forskjellige forbrukernes behov og motiv (7) kan forklare hvordan presentasjon av aktuelle produkter kan gjøres ved bruk av forskjellige emballasjeløsninger og mulighetene ulike løsninger gir (7) Studenten kan vise hvordan emballasje gir mulighet for økt holdbarhet underveis til forbruker (1) kan vise hvordan innpakning, lagring og emballasje kan gjøres på mest hensiktsmessig måte (1) kan anvende og gjøre rede for ulike tekniske løsninger for å oppnå ett optimalt klima for produktene i omsetningsleddet (2) kan foreta en kvalitetskontroll av aktuelle varer (5) kan gjennomføre en idéprosess knyttet til produktutvikling (7) Studenten kan vurdere ulike alternative metoder for kjøling og optimalisering av klimaet rundt produktene og kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (2) kan utvikle gode dokumentasjonsrutiner for kvalitetskontroll og reklamasjon (5) kan forklare viktigheten av relasjons- og nettverksbygging og utvikle slike relasjoner (6) Undervisning: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven Side 14 av 43 Emne: Produksjonsplanlegging Emnekode: GF 232 Omfang: 100 studentarbeidstimer 72 undervisningstimer 6 fagskolepoeng Sentrale tema 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Drenering Vekstskifte Energi Maskiner, bygninger og teknisk utstyr Produksjonsplanlegging produsent / omsetning Driftsanalyse Marked Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS (1) kan gjøre rede for de planleggingsrutiner og planleggingsverktøy bedriften bruker (2) kan beskrive bedriftens arbeidskraft, driftsapparat og forklare de økonomiske konsekvensene av å investere i dette (2) kjenner til veksthustekniske prinsipper (4) kjenner til at det finnes ulike standarder og krav til elektriske installasjoner i ulike bygningstyper (4) kan velge tekniske lagerløsninger som er rasjonelle og gir lavest forbruk av energi (4) har klar forståelse av betydningen av vekstskifte på lengre sikt, sett i biologisk sammenheng (6) forstår viktigheten av velfungerende drenering i forhold til jordtemperatur, tidlighet og bedre forhold for røttene (7) har innsikt i sammenheng mellom vanninnhold i jord, jordas bæreevne, kjøreskader, jordstruktur og jordpakking (7) Studenten kan innhente data fra hele eller deler av en produksjon eller omsetningsbedrift, herunder data knyttet til Side 15 av 43 Kompetanse produksjonsgrunnlaget, dagens produksjon, arbeidskraft, driftsapparat kostnadsbilde og omsetning (2) kan innhente data/statistikk på omsatt vare innen aktuelle varegrupper (1) kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet (1) kan tilpasse produksjon til markedet (1) kan utarbeide en produksjonsplan tilpasset en bedrift eller deler av en bedrift (3) kan vurdere behov for maskiner og utstyr sett i forhold til produksjon og økonomi (4) kan lede enkle produksjons- og omsetningsoppdrag (3) analysere bedriftens energiforbruk og behov, og gjennomføre energiøkonomiseringstiltak i produksjon, lagring og transport (5) legge til rette for energigjenvinning og resirkulering (5) ser sammenheng mellom drenering, høstetidspunkt og holdbarhet hos planteproduktene (7) kan gjennomføre kontroll av eksisterende dreneringssystem (7) Studenten kan vurdere behov for vedlikehold og endring i bygningsmasse og tilrettelegge for hensiktsmessig innredning, i forhold til produksjon, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet (4) kan utarbeide planer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr, som ivaretar hensyn til driftssikkerhet og HMS (4) kan vurdere bruken av ulike energikilder opp mot hverandre, og velge beste alternativ ut fra hensyn til kostnad og utslipp (5) kan planlegge og gjennomføre vekstskifte, og forstå sammenhengen mellom godt vekstskifte og forekomst av sykdommer og skadedyr (6) kan kombinere kunnskap om jordbiologi, skadegjørere, jordbearbeiding og forstå hvordan godt vekstskifte påvirker, forbruk av plantevernmidler, kvalitet på sluttprodukt og svinn i produksjonen (6) kan planlegge drenering av et areal og ta hensyn til arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt (7) Undervisning: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 16 av 43 Emne: Plantevern i produksjon og omsetning Emnekode: GF 233 Omfang: 65 studentarbeidstimer 48 undervisningstimer 4 fagskolepoeng Sentrale tema 1. 2. 3. 4. 5. Læringsutbytte Forebyggende plantevern Skadegjørere i kulturer HMS Plantevernstrategier Lover, forskrifter og regelverk Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kunnskaper Studenten kan analysere og foreslå tiltak i forhold til hygiene i plantebestanden (1) har god forståelse for sammenhengen mellom plantehelse, god jordkultur og drenering (1) har kunnskap om å hindre smittespredning ved bruk av rent plantemateriale (1) kan se nytten av å oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen plantevern (2) har kunnskap om livssyklus hos skadegjørere, og hvordan man best kan bryte livssyklusen (2) kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer (4) Ferdigheter Studenten kan utføre kontroll av planter i hele verdikjeden (1) kan vurdere klima og jordtype, og kan velge riktig plantemateriale i forhold til dette, for å oppnå så god plantehelse som mulig ved utplanting og produksjon (1) kan vurdere situasjonen i produksjonen og velge riktig tidspunkt for ulike forebyggende tiltak (1) Side 17 av 43 Kompetanse kan vurdere tilstanden i jord og plantemasse og kan treffe tiltak i form av vekstskifte, herunder forstå sammenhengen mellom kultur og skadegjører (1) kan utføre forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i alle typer driftsformer (1) kan evaluere sitt eget arbeid med forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler (1) kan anvende kunnskap om forebyggende plantevern inn i integrert og økologisk drift (1) kan bruke nytteorganismer i regulert klima og på friland (1) kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak (2) kan identifisere ulike grupper av ugras, voksemåte, spredningsmåte og utbredelse, samt foreslå tiltak for bekjempelse (2) kan holde seg oppdatert om godkjente plantevernmidler og nyttedyr, regelverk, samt informasjon om og tiltak mot nye skadegjørere via informasjon på internett gjennom relevante nettsider (2) kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig (3) kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne i veksthus og ute i produksjons- og salgsområder, samt områder som er åpen for fri ferdsel (3) kan kontrollere importert plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av nye skadegjørere (4) Studenten kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak (2) kan evaluere egen bedrift, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt (3) kan planlegge og iverksette ulike plantevernstrategier ut fra kunnskap om integrert-, økologisk- og konvensjonelt plantevern (4) Studenten har kunnskap om, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler (5) økologisk drift og plantevern ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk karantene-skadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler Side 18 av 43 Undervisning: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 19 av 43 Emne: Produksjonslære Emnekode: GF 234 Omfang: 115 studentarbeidstimer 96 undervisningstimer 8 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Planteforståelse 2. De ytre faktorer som påvirker plantene 3. Vekstmedier 4. Jordlære 5. Næringsstoffer 6. Formering av planter 7. Vekst og utvikling av ulike kulturer 8. Vanning 9. Høsting og lagring 10. Klima 11. Økologisk planteproduksjon Læringsutbytte Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten kan gjøre rede for betydningen av C/N-forhold i vekstmediet for plantevekst (3) har kunnskap om bundet vann, kapillært vann og fritt vann i vekstmedium(3) har forståelse for betydningen av luftutveksling i vekstmediet for planteveksten (3) har innsikt i betydningen av bruk av sykdomsfritt og sortsekte plantemateriale for resultatet av formeringen på kort og lang sikt (6) kan foreslå egnede tiltak for optimalisering underveis i kulturen (7) har kunnskap om de ulike klimafaktorene og samspillet mellom dem (9) kan forklare begrepene mikro- og makroklima (9) kan analysere faktorer som påvirker planter og plantedelers lagringsevne i forhold til høstetidspunkt og metode (10) Side 20 av 43 Ferdigheter forstår sammenheng mellom ulike lagrings- og kjølemetoder og holdbarhet/lagringstid for produktet (10) kan velge håndteringsløsninger ved sortering og pakking som gir best mulig resultat (10) har god kunnskap om logistikk ved lagring og valg av riktig emballasje med tanke på transport internt på lager og ut av lager (10) kan analysere årsaker til svinn på lager og underveis til forbruker, og vurdere tiltak for å minimere dette (10) kan forklare prinsippene og ideologien bak økologisk produksjon (11) kan gjøre rede for en økologisk produksjon ved å kombinere kunnskap om jord, jordbiologi, planter og plantevekst og biologisk mangfold (11) Studenten kan anvende kunnskap om herdighet i forhold til plantevalg og plassering (1) produsere planter ut fra forståelse for ulike sortsegenskaper og kvalitetskriterier som smak, farge, innholdsstoffer og holdbarhet på salgbart produkt (1) anvende kunnskap om faktorer som styrer plantevekst og utvikling, slik som lys, luftfuktighet, CO2, næring, vann og temperatur (2) anvende kunnskap om ulike vekstmediers egnethet for plantevekst (3) vurdere jord og jordtypers egnethet opp mot ulike planters krav (4) gjøre undersøkelser av jordstruktur og foreslå jordforbedrende tiltak (4) vurdere forekomst av sykdommer og skadegjørere i produksjonen opp mot jordkultur, valg av planteart/sort og plantevernstrategi (4) vurdere og planlegge riktig jordarbeiding til rett tid i forhold til kulturvekst og klima (4) foreta innhøsting og lagring til riktig tid både med hensyn til jordstruktur, jordbiologi og planter, og på en slik måte at en tar vare på jorda for kommende generasjoner, samtidig som salgbar avling blir best mulig (4) beregne og lage til næringsløsning (5) planlegge grønngjødsling og andre jordforbedrende tiltak både i økologisk og konvensjonell drift, og se dette både i sammenheng med å øke biologiske liv i jorda, bedre jordstrukturen og bekjempe vanskelig ugras (5) benytte hensiktsmessige formeringsmetoder for ulike typer planter i produksjon (6) høste kulturen til riktig tidspunkt, ut fra produktkvalitet/modningsstadium og klimamessige forhold (7) Side 21 av 43 velge sort/planteslag som egner seg i forhold til stedet den skal vokse på, og i samsvar med hva markedet ønsker i forhold til farge, smak, størrelse og lagringsevne (7) planlegge arbeidet med kulturen gjennom hele sesongen, fra oppstart til høsting og salg, og vurdere ulike problemstillinger som kan oppstå (7) bruke klimadata for å planlegge og gjennomføre planteproduksjon på best mulig måte gjennom vekstsesongen (9) gjennomføre klimaforbedrende tiltak (9) planlegge og gjennomføre skånsom transport og rask nedkjøling for å øke mengde salgbart produkt (10) Kompetanse Studenten kan vurdere ulike planters behov i forhold til vekst og utvikling, både i praktisk produksjon og omsetning, for å optimalisere forholdene for plantene under ulike forhold (1) vurdere klimadannende faktorer og dyrkingsmediets egnethet i forhold til planlagt planteproduksjon (2) kombinere kunnskap om jordbiologi, jordkultur, plantevern og plantevekst, og forstå betydningen av levende jord i forhold til planteskadegjørere, avlingsmengde og næringsopptak hos plantene (4) kombinere kunnskap om de ulike veksters krav, de ytre forhold for plantene, tidspunkt for ulike arbeidsoperasjoner i veksttiden og lønnsomheten ved produksjonen beregne og lage til næringsløsning (4) vurdere faren for avrenning av jord og næringsstoffer, og regulere vanningsmengde etter dette (4) vurdere ulike gjødseltyper og metoder for tilføring av gjødsel, og beregne riktig mengde i forhold til plantens potensiale og balansen av næringsstoffer og pH i dyrkingsmediet (5) lage en plan for resirkulering av næringsstoffer i bedriften, og forstå nødvendigheten av resirkulering (5) anvende kunnskap om forholdet mellom vann og luft i jorda, vannmetning og ulike jordarters og dyrkingsmediers evne til å drenere vann og lagre vann, for å tilføre riktig mengde vann (4) utvikle gjødslingsstrategi på friland og i veksthus med utgangspunkt i kunnskap om plantenes behov og jordas innhold og egenskaper (5) vurdere faren for erosjon, tap av jord og næring, samt faren for forurensing av nærliggende vann og vassdrag, og sette opp en handlingsplan som skal forhindre dette (5) planlegge og gjøre rede for vanningsregime i ulike kulturer ved hjelp av ulike vanningssystemer og metoder (8) Side 22 av 43 analysere behov for vanning og gjennomføre vanning på grunnlag av vanningsregnskap (8) anvende lover og regler som gjelder for økologisk drift inn i en planteproduksjon (11) følge retningslinjer for økologisk drift – Debios forskrifterog få debiogodkjenning for sine produkter (11) Undervisning: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på besvarelsens nivå. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 23 av 43 Emne: Ledelse, økonomi og markedsføring Emnekode: MF 330 Omfang: 250 studentarbeidstimer 210 undervisningstimer 10 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Ledelse Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Internasjonal og nasjonal kulturforståelse Verdiskaping 2. Produksjon Kvalitetskontroll Kvalitetssystemer Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling 3. Markedsføring Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse Bedriftens virkemidler (marketingmix) Markedsføring i og utenfor bedriften (for eksempel internmarkedsføring og varepresentasjon) 4. Økonomi Økonomiledelse Økonomistyring Kalkulasjon Budsjettering Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll 5. Bedrift og –bransje Oppstart og etablering Finansiering 6. Administrasjon Side 24 av 43 Kontor-administrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering 7. Bedriftens rammebetingelser Lovverk Standarder Regler og avtaler 8. HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn Plantevern Læringsutbytte Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Studenten skal ha oversikt over tradisjonelle ledelsesformer (1) drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen (1) ha kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping (1) kunne vurdere og formidle hva som er god kvalitet (2) ha kunnskaper om markedets krav til kvalitet (2) vite hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og brukes (2) gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer (2) ha kunnskap om hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging (3) kunne forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus (3) ha kunnskap om og forstå betydningen av segmentering og valg av målgrupper (3) ha kunnskaper om strategivalg og kunne begrunne valg av strategi ut i fra bestemte markeder (3) forstå viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften (3) forstå hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt (3) kunne redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen (3) ha kunnskap om forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet (3) Side 25 av 43 Ferdigheter ha kunnskap om begrepet bedriftskultur og kunne beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen (3) ha kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift (4) ha kunnskap om styringsprosessen i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering (4) ha kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt med tanke på etablering, drift og utvidelse (4) kunne gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles (5) kunne gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike (5) ha ha kunnskap om til ulike organisasjoner, foreninger mv. både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (5) gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler (6) ha kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso (6) ha kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer (6) kunne finne fram til relevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler (7) ha kunnskap om til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, produkthåndtering, service- og tjenesteytelser, personalytelse (7) forstå sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produksjon, produksjonsplanlegging, produktivitet og kvalitet (8) ha kunnskap om bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften (8) kunne gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø (8) Studenten skal kunne anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte (1) gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er (1) kunne utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje (1) kunne øke den estetiske og kritiske bevisstheten når det kommer til kvalitet (2) Side 26 av 43 kunne utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav (2) kunne utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen (2) kunne redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser (3) gjennomføre en situasjonsanalyse (3) kunne vurdere og budsjettere kapitalbehov (4) utarbeide relevante produktkalkyler for bedrifter i sin bransje ut fra bransjens nøkkeltall, egne forventninger og beregnede tilleggssatser (4) kunne bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter (4) kunne utføre vanlige kalkyler og prisberegninger innen eget fag (4) kunne registrere vanlige forretningstilfeller (bilag) i et regnskapssystem (4) kunne føre og avslutte enkle regnskap for bedrifter i sin bransje, samt foreta årsoppgjørsdisposisjoner, alt i samsvar med gjeldende regelverk (4) kunne beregne aktuelle nøkkeltall og vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering (4) kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll mot registreringer (4) ha oversikt over historie, organisasjonsformer, tradisjoner og opplæringsformer (5) kunne anvende filbehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, e-post, chat og internett i de vanligste drifts- og planleggingsoppgaver (6) ha forståelse for hvordan vi med kontorstøtteverktøy lagrer data og utføre grunnleggende sikkerhetsrutiner knyttet til egne data (6) kunne forstå og anvende relevante lover, forskrifter, NS, ISO, konvensjoner og avtaler i ledelsen av egen bedrift (7) kunne anvende internkontroll og egenkontroll i HMSarbeidet etter de krav som stilles og med utgangspunkt i hvordan HMS-arbeidet organiseres i sin bransje (8) Kompetanse Studenten skal forstå hvordan aktuelle ledelsesteorier og ledelsesformer kan ses i sammenheng med å utføre relevante lederoppgaver og bruke målstyring som lederverktøy (1) forstå hva interne og eksterne arbeidsbetingelser er og gjøre rede for hvilken betydning de har for bedriften og dens samspill med sine omgivelse (3) Side 27 av 43 vite om de ulike metoder og teknikker som kan benyttes ved markedsundersøkelser og kunne foreta hensiktsmessige valg ut fra bedriftens behov (3) kunne velge og begrunne samlet markedsstrategi ut i fra marked (3) vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for bedriften (3) utarbeide og forstå resultat- og balanserapporter i samsvar med gjeldende regelverk (4) forstå sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap slik at en kan organisere en bedrift på en hensiktsmessig måte (5) kunne sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste- og produktutvikling, lagring og omsetning, til måling av kvalitet ved å ha kunnskap om Incoterms og de forskjellige forsikringsreglene ved transport av varer (7) ha kunnskap om og kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere forurensende utslipp fra både drift og produksjon i egen bransje (8) Undervisning: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. Evalueringer: Evaluering av obligatoriske innleveringer – bestått/ikke bestått Siste innlevering er emnets arbeidskrav og må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Eksamen: Skriftlig eksamen med påfølgende muntlig eksaminering Det settes foreløpig karakter A - F på det skriftlige eksamensarbeidet. Studenten skal gjøres kjent med den foreløpige vurdering av det skriftlige arbeidet før han/hun gjennomfører muntlig forsvar av oppgaven. Etter at skriftlig tverrfaglig eksamen er vurdert, skal studenten ha en muntlig, individuell eksaminering i form av en faglig samtale om arbeidet med og innholdet i den skriftlige oppgaven. I samtalen legges det stor vekt på studentens yrkesfaglige forankring og refleksjon. Side 28 av 43 Spesialisering i bedrift Emnekode: FD 235 Omfang: 152,5 studentarbeidstimer 187,5 timer i bedrift med veiledning 10 fagskolepoeng Forkunnskaper: Generell kompetanse innenfor relevante basisemner, se side 8. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Kompetanse Undervisning: Studenten Studenten har kunnskap om begreper, prosesser og metoder som anvendes innenfor spesialisert emneområde. De kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og utviklingsmuligheter. Studenten Studenten kan anvende spesialfaglig kunnskap på praktiske problemstillinger og gjøre rede for de valgene som må tas. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne ved behov. Studenten Studenten kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter innenfor spesialområdet i tråd med etiske krav og retningslinjer og etter utvalgte målgruppers behov. Studenten kan utvikle arbeidsmetoder og produkter innenfor spesialområdet. Spesialisering skal skje i en bedrift. Det godkjennes ikke praksis i egen enmannsbedrift. Dersom det er hensiktsmessig, kan studenten velge å ha praksis i utlandet. Se reglement for fagskolestudenter ved Vea, kapittel 5 – retningslinjer for opphold i utlandet. Det skal i samråd med praksisbedrift velges ut temaer fra de forskjellige basisemner som det skal opparbeides spesialkompetanse innenfor. Det skal gis opplæring av bedrift innen disse emnene tilpasset den enkelte students yrkesspesialisering. Lærer gir konkret Side 29 av 43 veiledning i forbindelse med utarbeidelse av arbeidskravet tilknyttet spesialisering. Lærers veiledningen vil hovedsakelig bli gitt digitalt eller som fjernveiledning. Evalueringer: Det gis ett arbeidskrav, se vedlegg, knyttet til spesialiseringen i bedrift som må bestås med karakteren D for å kunne levere fordypningsoppgaven/ eksamen, samt for å få godkjent de respektive fagskolepoeng. Dette utleveres før studenten skal ut i praksis og før oppstart av undervisning og arbeid med fordypningsoppgaven, år 1. Arbeidskravet knyttet til denne delen av studiet vil samtidig være en dokumentasjon på den dybdekompetanse og spesialisering studenten har opparbeidet seg i praksisbedriften. Faglærer innen prioriterte basisemner som inngår, veileder og vurderer arbeidskravet. Arbeidskravet er vedlagt. Se vedlegg. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Innhold: Studenten må velge seg minst to emner å spesialisere seg i. Det skal velges minst to sentrale tema fra hvert emne og til disse dokumenters læringsutbytte som er relevante for spesialiseringsområde man har valgt. Studenten skal på denne måten, med veiledning og opplæring fra bedrift, tilegne seg dybdekompetanse (spesialisering) innenfor utvalgte emner og tema, og eget spesialiseringsområde. Side 30 av 43 Fordypning Fagkode: FD 236 Omfang: 200 studentarbeidstimer 72 undervisningstimer 8 fagskolepoeng Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Kompetanse Undervisning: Studenten Studenten har gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven fått kunnskap om valgt bedrift, samt begreper og prosesser innen valgt yrkesspesialisering. Studenten Studenten kan ta i bruk og anvende faglig kunnskap samt kartlegge og identifisere problemstillinger og behov. Studenten Studenten har gjennom fordypningsoppgaven tilegnet seg kompetanse i å planlegge og gjennomføre et tverrfaglig prosjektarbeid. Studenten har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen i den enkelte students yrkesspesialisering. Undervisningen legges opp som prosjektarbeid hvor faglærere, og eventuelt eksterne, veileder studenten gjennom prosjektet. Omtrent det halve av timene i fordypningsdelen er lagt opp som klasseromsundervisning med oppgaveintroduksjon, oppstartveiledning, prosjektplanlegging og budsjettering. I tillegg vil veiledning foregå slik at faglærer/bedrift gjennomfører individuell veiledning knyttet til praksissted og valgt yrkesspesialisering. Prosjektoppgave og plan skal godkjennes av faglærer i de valgte basisemner. Innhold: Fordypning er studiets eksamensoppgave. Fordypningen skal være innenfor yrkesspesialiseringen studenten har valgt å spesialisere seg i. Side 31 av 43 Fordypningsområde bør bestemmes i samarbeid med bedriften der spesialiseringen skal foregå. Eksamen: Det må bestås ett arbeidskrav innen hvert basisemne samt at yrkesspesialisering må bestås med minimum karakter D for å levere eksamensbesvarelse/fordypningsoppgaven. Det settes foreløpig karakter A - F på det skriftlige eksamensarbeidet. Studenten skal gjøres kjent med den foreløpige vurdering av det skriftlige arbeidet når han/hun starter gjennomføring av muntlig forsvar av oppgaven. Etter at skriftlig tverrfaglig eksamen er vurdert, skal studenten ha en muntlig, individuell eksaminering i form av en faglig samtale om arbeidet med og innholdet i den skriftlige oppgaven. I samtalen legges det stor vekt på studentens yrkesfaglige forankring og refleksjon. Studenten kan veies opp eller ned i forhold til karakteren som ble satt på den skriftlige delen. Karakteren som settes etter muntlig fremstilling, er den som framkommer på vitnemålet. Side 32 av 43 Vedlegg – Arbeidskrav spesialisering Arbeidskrav spesialisering Tema: Valgt spesialisering Mål: Studenten må velge tema fra minst to av basisemnene. Fra hvert av disse emnene skal de velge tema som er relevante for spesialiseringsområdet de har valgt. Studenten skal på denne måten tilegne seg dybdekompetanse (spesialisering) innenfor utvalgte emner, tema og eget spesialiseringsområde. Utleveringsdato: Innleveringsfrist: Tre uker etter siste praksisdag. Vurderingsform: Faglig ansvarlig lærer: Faglærer i det basisemne hvor det er valgt ut flest emner. Innleveringsform: Skriftlig rapport Frist for skriftlig tilbakemelding/vurdering: 3 uker etter innleveringsfristen Arbeidsform: Karakter: A-F (se tabell nedenfor) Individuelt Kun ved karakter D eller høyere kan studenten fremstille seg for eksamen. Oppgavebeskrivelse med minstekrav til innhold og gjennomføring: Praksisbedriften og veileder i bedriften må godkjennes av faglig ansvarlig lærer. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan spesialisering foregå i bedrift i utlandet. Arbeidskravet skal være en dokumentasjon på den kunnskap studenten har fått gjennom studiet, samme med den dybdekompetanse og spesialisering studenten har opparbeidet seg i praksisbedriften. Dette skal dokumenteres ved hjelp av en praksisrapport. Praksisrapporten skal inneholde følgende: 1. Plan for den praktiske gjennomføringen av innlæring innenfor de utvalgte temaene i de valgte basisemner. Planen bør inneholde framdriftsplan for hvordan spesialiseringen og opparbeidelse av dybdekompetanse skal finne sted. Denne planen skal være godkjent av både bedrift og faglærere i de valgte basisemner før praksis igangsettes. Dette skal synliggjøres i form av alle tre parters (faglærere, student, bedrift) underskrift. 2. Dokumentasjon på gjennomføring av praksisarbeidet i samsvar med fagets/arbeidets/bedriftens dokumentasjonsrutiner og krav til dette. Dette skal gjøres i form av tekst, bilder, illustrasjoner, arbeidstegninger, lenker til egenproduserte videosnutter eller lignende. Side 33 av 43 3. Vurdering av eget arbeid og dokumentasjon på opparbeidet spesialkompetanse gjøres ved å: Vurdere eget arbeid ut i fra gjeldende normer og krav Reflektere over egen faglig utøvelse og hvordan studenten har justert denne underveis Vise hvordan planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver kan gjøres i tråd med etiske og kvalitetsmessige krav og retningslinjer Gjøre rede for hvordan ens egen spesialisering kan være med å bidra til organisasjonsutvikling i praksisbedriften Beskrivelse av veiledning, vurdering og tilbakemelding før, under og etter oppgaven: Det skal gis opplæring av bedrift innen de utvalgte emnene, tilpasset den enkelte students yrkesspesialisering. Lærer gir konkret veiledning i forbindelse med utarbeidelse av arbeidskravet tilknyttet spesialisering. Lærers veiledning vil hovedsakelig bli gitt digitalt eller som fjernveiledning. Faglærer innen prioriterte basisemner som inngår, veileder og vurderer arbeidskravet. Kvalitetssikring av praksisperioden For å sikre størst mulig grad av økt spesialiseringskompetanse er det viktig at praksisperioden tilpasses mest mulig til en læringsprosess. For å oppnå dette bør følgende punkter vurderes: Det kan være hensiktsmessig at studenten gis mulighet til å sette seg inn i nye situasjoner, nye oppgaver og gjerne på nye områder på arbeidsplassen. Det er ønskelig at studenten gis frihet til å konsentrere seg om veiledet praksis og oppgaver, snarere enn bedriftens ordinære rutiner. Det bør åpnes opp for å prøve nye rutiner og løsninger på arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver oppfordres til å dra nytte av den læringseffekt det gir å ha student i praksis. Trygghet for praksisstudent skapes f.eks. gjennom informasjon, klargjøring av rammer, gode planer for veiledning i bedriften og «fadderordninger». Side 34 av 43 Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. F Side 35 av 43 Vedlegg – Fordypningsoppgave Eksamen - Fordypning Mål med fordypningsoppgaven: Gjennom fordypningsoppgaven skal studenten dokumentere opparbeidet kompetanse innenfor alle basisemner i studiet. Oppdrag: Studenten skal i fordypningsoppgaven utarbeide et endringstiltak for bedriften/avdelingen studenten hadde praksis/spesialisering. Resultatet skal presenteres som en prosjektplan hvor prosjektet handler om å sette i gang dette endringstiltaket. Det kan være innføring av nye rutiner, forbedring eller forandring av eksisterende rutiner, bedriftens produktsammensetning og lignende. Det skal gis en konsekvenskritisk begrunnelse for endringstiltakene i prosjektbeskrivelsen. Planen skal som et minimum ta hensyn til HMS, økonomistyring og kvalitetssikring, men studenten må velge studiekompetansemål fra alle basisemner og trekke disse inn i besvarelsen. Gjennomføring: 1) Lag en beskrivelse av tiltaket Forklar fordelene ved tiltaket; nytte, effekt og lønnsomhet: Prosjektets nytteverdi for bedriften Alternative metoder for å løse utfordringene i prosjektet drøftes Økonomisk analyse/beregninger ved innføring av tiltaket 2) Utarbeid en oppdragsbeskrivelse: Bakgrunn for prosjektet (innføringen av tiltaket) Hensikt med prosjektet / forventet resultat Overordnet målbeskrivelse for prosjektet Rammer for gjennomføringen av prosjektet o Tid o Kostnad Rapporteringsmetode underveis i prosjektets gjennomføring Side 36 av 43 3) Beskriv hvordan prosjektet kan gjennomføres: Plan for godkjenning og iverksetting av prosjektet Informasjon til deltakere som må eller kan bli involvert i eller påvirket av prosjektets gjennomføring Skape felles syn på det som angår prosjektet Hvordan invitere til aktive deltagere. Hvordan sikre prosjektets gjennomføring og målsettinger Kjennetegn på måloppnåelse Emne / Krav Grøntfaglig kompetanse Lav måloppnåelse: Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse E C og D A og B Det benyttes faguttrykk der det er mulig Studenten viser grøntfaglig kompetanse ved å lage en realistisk og gjennomførbar plan for innføring av nytt/nye tiltak Studenten begrunner og drøfter de foreslåtte tiltakene. Studenten kan gjøre rede for nåsituasjonen i bedriften og se konsekvenser av prosjektet og foreslåtte tiltak. Gjennomføringen av prosjektet er knyttet opp mot nåsituasjon, rammer (tid og økonomiske ressurser) og prosjektets målsetting Studenten viser grøntfaglig kunnskaper, men det knyttes ikke nødvendigvis mot tiltak som foreslås Ledelse Planen involverer tanker om HMS, kvalitetssikring og økonomistyring i forhold til grøntfaglig teori Studenten tar hensyn til yrkesfaglige og grøntfaglige grunnholdninger, arbeidsmetoder og målgruppers behov og viser dette gjennom refleksjoner og tilpasninger Side 37 av 43 Planen ivaretar regler innenfor HMS og kvalitetssikring, samt viser faglig kunnskaper innenfor økonomistyring Tilpasning til bedrift Studenten kan og utforme en enkel spesialiseringsområde prosjektplan ut fra læringsutbyttemål fra basisemner og spesialisering Prosjektbeskrivelsen har en klar orientering mot bedriftens behov, målsetting, samt tidsog ressursrammer. Studenten viser grøntfaglig vurderingsevne og selvstendighet ved å tilpasse planen til bedrift og situasjon Eksamen/Vurdering: Det settes foreløpig karakter A - F på det skriftlige eksamensarbeidet. Studenten skal gjøres kjent med den foreløpige vurdering av det skriftlige arbeidet når han/hun starter gjennomføring av muntlig forsvar av oppgaven. Etter at skriftlig tverrfaglig eksamen er vurdert, skal studenten ha en muntlig, individuell eksaminering i form av en faglig samtale om arbeidet med og innholdet i den skriftlige oppgaven. I samtalen legges det stor vekt på studentens yrkesfaglige forankring og refleksjon. Studenten kan veies opp eller ned i forhold til karakteren som ble satt på den skriftlige delen. Karakteren som settes etter muntlig fremstilling, er den som framkommer på vitnemålet. Side 38 av 43 Vedlegg – Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Driftsledelse gartner og grønt Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet og som har fylt 23 år kan bli realkompetansevurdert. For nærmere spesifiseringer angående dette, les krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. Side 39 av 43 4. Om realkompetansevurdering på Driftsledelse gartner og grønt Driftsledelse gartner og grønt er et fagskolestudium for arbeidstakere fra grøntnæringene og er en yrkesrettet utdanning. Studenten har etter endt studie spesialkompetanse innen grøntnæringen i tillegg til at de har kunnskap om å lede små eller mellomstore bedrifter. Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over VG3. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på videregående nivå er ervervet. Studie Opptakskrav Driftsledelse gartner og grønt Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens § 1, 2. ledd), Eller VG3 gartnernæring VG3 landbruk Studieforberedende VG3 naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter utdanningsreformer tidligere Tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse-vurdering Hvem kan søke? Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år. Søkere med 2 år yrkesfaglig utdanning eller 3 år Studiespesialisering fra videregående skole, samt 3 års relevant praksis. Med VG2 service og samferdsel kan man søke med 2 års relevant praksis. Søkere med høgskole eller universitetsgrad i relevant fagområde samt 1 års relevant praksis Hva er relevant praksis? Variert praksis fra gartnerbransjen Variert praksis fra produksjon innen grøntnæringen Variert praksis fra omsetning og produkthåndtering innen grøntnæringen Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: VG3 gartnernæring VG3 landbruk Studieforberedende VG3 naturbruk Side 40 av 43 Vedlegg - Emnedetaljer for LØM-modulen Emner Økonomistyring Bedriftsetablering og avvikling o Selskapsformer Sentrale lover o Aksjelovene o Selskapsloven o Regnskapsloven o Bokføringsloven o Merverdiavgiftsloven Forretningsplan innhold, struktur og hensikt Bedriftens samfunnsansvar o Etiske og miljømessige dilemmaer Kostnad– og inntektsforståelse med tidsavgrensning Kapitalbehovsberegning og finansiering inkl. finansieringsformer Budsjettering o Budsjetteringsprosessen o Resultatbudsjett og likviditetsbudsjett o Aktuelle under/delbudsjett o Budsjettkontroll med avviksanalyse og tiltaksforslag Finansregnskapet o Formelle krav til regnskapsføring o Sentrale regnskapsstandarder Resultat og balanseoppstilling Kunne føre og avslutte enkle regnskap (ikke eksamensrelevant) o Regnskapsanalyse med analyse av nøkkeltall Lønnsomhet Likviditet Soliditet/finansiering Kontantstrømsanalyse (ikke eksamensrelevant) Lønnsomhetsanalyse – risikovurderinger og prioritering o Investeringsanalyse med følsomhetsanalyse Nåverdimetoden Internrentemetoden Pay-backmetoden o DP-analyse med dekningsdiagram o Flaskehalsberegninger med en knapp faktor Side 41 av 43 Organisasjon og ledelse o Materialadministrasjon – logistikk (ikke eksamensrelevant) Driftsregnskapet og kalkylemetoder o Selvkost- og bidragsmetoden med tilleggssatser o For- og etterkalkyler med avviksanalyse o Prissetting o Faglig kalkulasjon (ikke eksamensrelevant) IKT – modeller og praktisk bruk av ulike verktøy for å løse relevante oppgaver Psykologi o Organisasjonspsykologi o Ulike psykologiske skoler/retninger gjennom tidene Motivasjonsteorier Kommunikasjon og informasjon i organisasjoner (tverrfaglighet: kommunikasjonstema) o Kommunikasjonsmodellen o Formelle og uformelle kommunikasjonskanaler Relevante lover, forskrifter og avtaleverk o Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Folketrygdloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Permitteringsloven o Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhet – Internkontrollforskriften o Hovedavtalen mellom NHO og LO, tariffavtale o Særlovgivning (for den enkelte fordypning) (ikke eksamensrelevant) Etikk o Bedriftens samfunnsansvar o Verdier og normer o Integritet o Korrupsjon Organisasjonsteori o Klassiske og nyere organisasjonsteori o Organisasjonsstruktur/oppbygging/modeller o Formelle og uformelle organisasjonsstrukturer o Organisasjonsutvikling Ledelsesteorier o Klassiske og nyere ledelsesteorier o Mål og målstyring Personalledelse og personaladministrasjon o Rekruttering o Medarbeidersamtaler o Nedbemanning o Permittering, oppsigelse og avskjed o Personaloppfølging og kompetanseutvikling Side 42 av 43 Markedsføringsledelse Organisasjonskultur o Gruppeteori, gruppedynamikk og subkultur Rammebetingelser – interne og eksterne Konflikter o Forebygging o Konflikthåndtering og strategier Psykososialt arbeidsmiljø o Inkluderingstiltak o Mobbing/trakassering Kvalitetssikringsarbeid Markedsplanmodellen o Forretningsidè o Visjon o Overordnede mål Kvantitative og kvalitative mål o Bedriftsstrategier o Situasjonsanalyse Interne og eksterne arbeidsbetingelser SOFT – analyse Kritiske suksessfaktorer o Markedsundersøkelser og prognoser o Kjøpsatferd o Markedsmål Kvalitative mål og budsjett o Markedsføringsstrategi og posisjonering Segmenteringsstrategi og målgruppe(r) Konkurransevirkemidler (5 P`er) Intern markedsføring og bedriftskultur Handlingsplan med kostnadsoverslag Kampanjeplaner/aktivitetsplaner o Kontroll og oppfølging Lover o Markedsføringsloven, Lov om angrefrist, Produktkontrolloven, Forbrukerkjøpsloven, Håndverkertjenesteloven, Avtaleloven, AML og IKforskriften. Etikk og bedriftens samfunnsansvar Side 43 av 43
© Copyright 2024