PROSPEKT - Sparebanken Vest

PROSPEKT
SPAREBANKEN VEST FONDSOBLIGASJONER PÅ TIL SAMMEN NOK 400 MILLIONER
Utstedelse av Sparebanken Vest Fondsobligasjoner med fast rente, ubegrenset løpetid og
innløsningsrett for utsteder
RETTET EMISJON
Notering av 13 333 333 nye egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon gjennomført i
mai 2010 til tegningskurs NOK 45,- per egenkapitalbevis. Total emisjonsbeløp vil være NOK 600
millioner.
REPARASJONSEMISJON
Tilbud om deltagelse i Reparasjonsemisjon av inntil 3 333 333 nye egenkapitalbevis til tegningskurs
NOK 45,- rettet mot eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i Rettet Emisjon. Totalt
emisjonsbeløp vil være inntil NOK 150 millioner. Rammen for Reparasjonsemisjon kan økes til NOK
215 millioner basert på fullmakt
ANSATTEEMISJON
Tilbud om deltagelse i rettet emisjon av inntil 666 666 egenkapitalbevis rettet mot ansatte og
tillitsvalgte i Sparebanken Vest til tegningskurs NOK 45,- per egenkapitalbevis. Total emisjonsbeløp
vil være inntil NOK 30 millioner.
TEGNINGSPERIODE FOR REPARASJONSEMISJON OG ANSATTEEMISJON
20. mai 2010 til og med 3. juni 2010 klokken 17:30
TILRETTELEGGERE
18. mai 2010
Viktig informasjon
Dette prospektet (”Prospektet”) er utarbeidet i forbindelse med utstedelse av Sparebanken Vest
Fondsobligasjon med fast rente, ubegrenset løpetid og innløsningsrett for utsteder, og noteringen
av Egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Vest i forbindelse med gjennomføring av rettet emisjon
gjennomført i april 2010 (”Rettet Emisjon”), og i forbindelse med tilbud rettet mot eksisterende
egenkapitalbeviseiere om deltagelse i etterfølgende reparasjonsemisjon (”Reparasjonsemisjon”)
og tilbud rettet mot ansatte om deltagelse i ansatteemisjon (”Ansatteemisjon”) (sammen kalt
”Emisjonene”).
Prospektet er utarbeidet i henhold til Verdipapirhandelloven § 7-3 og § 7-5 nr. 5 og er kontrollert
av Finanstilsynet. Prospektet kan ikke distribueres til andre jurisdiksjoner hvor dette er ulovlig
eller medfører krav til ytterligere registrering eller offentlig godkjennelse.
Ingen andre enn de som er beskrevet i Prospektet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller
tilsagn på vegne av Sparebanken Vest i forbindelse med Emisjonene omhandlet i dette Prospektet.
Dersom noen andre likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.
Dette dokumentet medfører tilbud om tegning av Egenkapitalbevis rettet mot eksisterende eiere og
ansatte i Sparebanken Vest, og for å tjene som grunnlag for noteringen av Egenkapitalbevisene
som er utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon.
Distribusjon av Prospektet og tilbud om tegning av Egenkapitalbevis er underlagt restriksjoner i
visse jurisdiksjoner. Med unntak av kontroll av prospektet fra Finanstilsynet, er det ikke gjort tiltak
for å tillate distribusjon av Prospektet i noen jurisdiksjon hvor særskilte tiltak kreves. Prospektet
kan ikke anses for et tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i noen jurisdiksjon hvor distribusjon av
Prospektet eller fremsettelse av et slikt tilbud krever særskilte tiltak. Enhver som mottar Prospektet
skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Egenkapitalbevisene som
tilbys i forbindelse med Emisjonene vil ikke bli tilbudt, solgt eller på annen måte distribuert utenfor
Norge dersom dette vil være ulovlig etter den rett som gjelder i den aktuelle jurisdiksjon, eller der
dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme relevante regler i den aktuelle
jurisdiksjon.
Dette prospektet er ikke til distribusjon i USA, Canada, Australia, Hong Kong eller Japan.
Informasjon inkludert her er ikke et tilbud om kjøp av verdipapirer i USA, Canada, Australia,
Hong Kong eller Japan.
Informasjonen som fremkommer i Prospektet skal være á jour per dato for Prospektet og er basert
på kilder som er ment å være pålitelige. All informasjon og beregninger som gjelder fremtidige
forhold er basert på vurderinger etter beste skjønn. Distribusjon av Prospektet betyr ikke at det
ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende det som er beskrevet i dette Prospektet etter
dato for dette Prospektet.
Eventuelle tvister vedrørende Prospektet er underlagt norsk lov og skal underlegges norske
domstolers eksklusive myndighet. Prospektet er kun utarbeidet på norsk. Vedleggene til Prospektet
er å anse som en del av Prospektet.
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
SAMMENDRAG .......................................................................................................................................... 7
1.1
UTSTEDELSE AV SPAREBANKEN VEST FONDSOBLIGASJON .................................................................... 7
1.2
RETTET EMISJON .................................................................................................................................... 7
1.3
REPARASJONSEMISJON OG ANSATTEEMISJON......................................................................................... 7
1.3.1 Nøkkelinformasjon om Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon ....................................................... 8
1.3.2 Tidsplan for Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon ........................................................................ 9
1.3.3 Detaljer om tilbud og notering .......................................................................................................... 9
1.3.4 Utvanning .......................................................................................................................................... 9
1.3.5 Omkostninger .................................................................................................................................... 9
1.4
FINANSIELL INFORMASJON ..................................................................................................................... 9
1.4.1 Kapitalisering og gjeldsforpliktelser ............................................................................................... 10
1.4.2 Netto finansielle gjeldsforpliktelser................................................................................................. 10
1.4.3 Utvalgt finansiell informasjon ......................................................................................................... 11
1.4.4 .............................................................................................................................................................. 11
1.4.5 Formål med Emisjonene.................................................................................................................. 11
1.4.6 Kommentar til bankens resultater og finansiering .......................................................................... 11
1.5
OM SPAREBANKEN VEST...................................................................................................................... 12
1.5.1 Historikk .......................................................................................................................................... 12
1.5.2 Oversikt over virksomheten ............................................................................................................. 12
1.5.3 Styre og ledelse ............................................................................................................................... 13
1.5.4 Transaksjoner med nærstående parter ............................................................................................ 13
1.5.5 Vesentlige egenkapitalbeviseiere .................................................................................................... 14
1.5.6 Revisor ............................................................................................................................................ 14
1.5.7 Forskning og utvikling .................................................................................................................... 15
1.5.8 Trender og vesentlige endringer ..................................................................................................... 15
1.5.9 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling......................................................................... 15
1.6
RISIKOFAKTORER ................................................................................................................................. 15
1.7
VEDTEKTER .......................................................................................................................................... 16
1.8
EIERANDELSKAPITAL ........................................................................................................................... 16
1.9
DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN .......................................................................................................... 16
1.10
RÅDGIVERE .......................................................................................................................................... 17
2
RISIKOFAKTORER ................................................................................................................................. 18
2.1
GENERELL RISIKO................................................................................................................................. 18
2.1.1 Utviklingen i verdipapirmarkedet ................................................................................................... 18
2.1.2 Rammebetingelser og myndigheters handlinger ............................................................................. 18
2.2
FORRETNINGSMESSIG RISIKO................................................................................................................ 19
2.2.1 Kredittrisiko .................................................................................................................................... 19
2.2.2 Likviditetsrisiko ............................................................................................................................... 19
2.2.3 Markedsrisiko.................................................................................................................................. 20
2.2.4 Verdivurderinger på egne gjeldsinstrumenter................................................................................. 20
2.2.5 Konkurransesituasjonen .................................................................................................................. 20
2.3
OPERASJONELL RISIKO ......................................................................................................................... 20
2.3.1 Risiko knyttet til ansatte og systemer .............................................................................................. 20
2.3.2 Forretningsrisiko............................................................................................................................. 21
2.3.3 Omdømmerisiko .............................................................................................................................. 21
2.4
ANDRE FORHOLD .................................................................................................................................. 21
2.4.1 Utbyttepolitikk ................................................................................................................................. 21
2.4.2 Annet ............................................................................................................................................... 21
3
ERKLÆRINGER....................................................................................................................................... 22
3.1
3.2
4
ANSVARSERKLÆRINGER FRA STYRET I SPAREBANKEN VEST ............................................................... 22
TREDJEPARTSINFORMASJON ................................................................................................................. 22
EMISJONSTEKNISKE FORHOLD........................................................................................................ 23
4.1
FORMÅLET MED EMISJONENE ............................................................................................................... 23
2
4.1.1 Arbeidskapital ................................................................................................................................. 23
4.1.2 Kapitalisering.................................................................................................................................. 23
4.1.3 Netto finansielle gjeldsforpliktelser................................................................................................. 24
4.1.4 Interessekonflikter ........................................................................................................................... 24
4.2
VEDTAK I REPRESENTANTSKAP OG FULLMAKTER ................................................................................ 24
4.2.1 Splitt av Egenkapitalbevis og endring av pålydende med overføring til overkursfondet ................ 24
4.2.2 Rettet Emisjon ................................................................................................................................. 25
4.2.3 Vedtektsendring ............................................................................................................................... 26
4.2.4 Reparasjonsemisjon ........................................................................................................................ 26
4.2.5 Ansatteemisjon ................................................................................................................................ 27
4.2.6 Fullmakt til Styret om ytterligere kapitalforhøyelse ........................................................................ 27
4.3
RETTET EMISJON .................................................................................................................................. 28
4.3.1 Gjennomføring av Rettet Emisjon ................................................................................................... 28
4.3.2 Nye Egenkapitalbevis ...................................................................................................................... 28
4.3.3 Emisjonsproveny ............................................................................................................................. 28
4.3.4 Tegningskurs ................................................................................................................................... 28
4.3.5 Notering .......................................................................................................................................... 28
4.3.6 Betingelser ...................................................................................................................................... 29
4.3.7 Oppgjørstekniske data ..................................................................................................................... 29
4.3.8 Rettigheter knyttet til de nye Egenkapitalbevisene .......................................................................... 29
4.3.9 Utvanning ........................................................................................................................................ 29
4.3.10
Bakgrunn for å fravike fortrinnsrett............................................................................................ 29
4.3.11
Minimum tegningsbeløp i Rettet Emisjon ................................................................................... 29
4.3.12
Meldepliktige tegninger i Rettet Emisjon og tegninger fra større egenkapitalbeviseiere ........... 29
4.4
REPARASJONSEMISJON ......................................................................................................................... 30
4.4.1 Betingelser ...................................................................................................................................... 30
4.4.2 Emisjonsbeløp og pris ..................................................................................................................... 30
4.4.3 Tegningsperiode og tegningssted .................................................................................................... 30
4.4.4 VPS-investorkonto ........................................................................................................................... 31
4.4.5 Rett til tegning og tildeling .............................................................................................................. 31
4.4.6 Minimumstegning ............................................................................................................................ 31
4.4.7 Tegningsretter ................................................................................................................................. 31
4.5
ANSATTEEMISJON ................................................................................................................................ 31
4.5.1 Betingelser ...................................................................................................................................... 31
4.5.2 Emisjonsbeløp og pris ..................................................................................................................... 31
4.5.3 Tegningsperiode og tegningssted .................................................................................................... 32
4.5.4 VPS-investorkonto ........................................................................................................................... 32
4.5.5 Rett til tegning og tildeling .............................................................................................................. 32
4.5.6 Skattemessige forhold...................................................................................................................... 33
4.5.7 Minimumstegning ............................................................................................................................ 33
4.6
OPPGJØR I REPARASJONSEMISJON OG ANSATTEEMISJON...................................................................... 33
4.7
VPS-REGISTRERING OG NOTERING AV EGENKAPITALBEVISENE PÅ OSLO BØRS ................................... 33
4.8
RETTIGHETER MV. TIL DE NYE EGENKAPITALBEVISENE SOM UTSTEDES I REPARASJONSEMISJON OG
ANSATTEEMISJON.............................................................................................................................................. 34
4.9
REGULATORISKE FORHOLD .................................................................................................................. 34
4.10
VEDTEKTSFESTET EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONENE ............................................................... 35
4.11
FORDELING AV OVERKURS FRA EMISJONENE ....................................................................................... 35
4.12
UTVANNING I EIERANDEL ETTER GJENNOMFØRING AV EMISJONENE .................................................... 35
4.13
EGENKAPITALBEVISBRØK OG UTBYTTEBEREGNING ............................................................................. 35
4.14
TIDSPLAN FOR REPARASJONSEMISJON OG ANSATTEEMISJON ............................................................... 36
4.15
OMKOSTNINGER ................................................................................................................................... 36
4.16
RÅDGIVERE OG TILRETTELEGGER......................................................................................................... 36
5
SPAREBANKEN VEST FONDSOBLIGASJONER MED FAST RENTE, UBEGRENSET
LØPETID OG INNLØSNINGSRETT FOR UTSTEDER .............................................................................. 37
5.1
ANSVARLIGE ........................................................................................................................................ 37
5.1.1 Personer .......................................................................................................................................... 37
5.1.2 Ansvarserklæring ............................................................................................................................ 37
5.2
RISIKOFAKTORER ................................................................................................................................. 37
5.3
PARTER ................................................................................................................................................ 38
3
5.4
VERDIPAPIRINFORMASJON ................................................................................................................... 39
5.4.1 Presiseringer og definisjoner .......................................................................................................... 39
5.4.2 Fondsobligasjonenes særlige vilkår ................................................................................................ 41
5.4.3 Fondsobligasjonenes generelle vilkår ............................................................................................. 42
5.5
TILLEGGSOPPLYSNINGER ..................................................................................................................... 45
5.5.1 Rådgivers rolle ................................................................................................................................ 45
5.5.2 Revisorbekreftelse ........................................................................................................................... 45
5.5.3 Ekspertuttalelser ............................................................................................................................. 45
5.5.4 Opplysninger fra tredjemann .......................................................................................................... 45
5.5.5 Kredittvurderinger .......................................................................................................................... 45
5.5.6 Rentefastsettelse .............................................................................................................................. 45
6
NÆRMERE OM SPAREBANKEN VEST .............................................................................................. 46
6.1
INFORMASJON OM SPAREBANKEN VEST ............................................................................................... 46
6.2
HISTORIKK ........................................................................................................................................... 46
6.3
VISJON OG FORRETNINGSIDÉ ................................................................................................................ 46
6.4
VIRKSOMHET, ORGANISASJON OG ANSATTE ......................................................................................... 46
6.4.1 Oversikt over virksomheten i konsernet Sparebanken Vest ............................................................. 46
6.4.2 Organisasjonskart ........................................................................................................................... 47
6.4.3 Datterselskaper og selskaper kontrollert av Sparebanken Vest ...................................................... 48
6.5
LEDELSE, STYRE, STYRENDE OG KONTROLLERENDE ORGANER............................................................. 49
6.5.1 Eierstyring og selskapsledelse ........................................................................................................ 49
6.5.2 Konsernledelse ................................................................................................................................ 49
6.5.3 Styret ............................................................................................................................................... 51
6.5.4 Lønn og andre ytelser til ledende ansatte........................................................................................ 55
6.5.5 Lønn og andre ytelser til medlem av Styret ..................................................................................... 55
6.5.6 Lån og sikkerhetsstillelse nærstående parter .................................................................................. 56
6.5.7 Representantskapet ......................................................................................................................... 56
6.5.8 Kontrollkomiteen, revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg ........................................................... 57
6.5.9 Avtaler om sluttoppgjør................................................................................................................... 57
6.5.10
Interessekonflikter ....................................................................................................................... 58
6.5.11
Transaksjoner med nærstående parter ....................................................................................... 58
6.5.12
Familieforhold ............................................................................................................................ 59
6.6
KUNDEGRUNNLAG OG MARKEDSPOSISJON ........................................................................................... 59
6.6.1 Lokalisering og distribusjonsnettverk ............................................................................................. 59
6.6.2 Kundegrunnlag og markedsposisjon ............................................................................................... 59
6.6.3 Oversikt over kundegrunnlaget og markedsposisjonen ................................................................... 59
6.6.4 Nærmere om markedsposisjonen innenfor personkundemarkedet .................................................. 60
6.6.5 Nærmere om markedsposisjonen innenfor bedriftskundemarkedet ................................................. 61
6.7
OMSETNING INNEN ULIKE SEGMENTER ................................................................................................. 61
6.7.1 Bankens etablering av strategiske selskaper ................................................................................... 62
6.8
INNSKUDD ............................................................................................................................................ 63
6.9
UTLÅNSPORTEFØLJE............................................................................................................................. 64
6.10
TAP OG MISLIGHOLD............................................................................................................................. 65
6.10.1
Risikoklassifisering ..................................................................................................................... 65
6.10.2
Mislighold og nedskrivninger ..................................................................................................... 66
6.11
SPAREBANKEN VESTS FINANSIERING ................................................................................................... 68
6.11.1
Egenkapital og kapitaldekning ................................................................................................... 68
6.11.2
Finansiering av kreditter ............................................................................................................ 68
6.12
RESTRIKSJON FOR BRUK AV KAPITAL ................................................................................................... 72
6.12.1
Likviditetsrisiko og restløpetid på innlån.................................................................................... 72
6.13
FINANSIELL INFORMASJON ................................................................................................................... 74
6.13.1
Regnskapsprinsipper................................................................................................................... 75
6.13.2
Utvalgte nøkkeltall ...................................................................................................................... 84
6.13.3
Historiske finansielle tall ............................................................................................................ 85
6.13.4
Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling .................................................................... 92
6.13.5
Trendinformasjon........................................................................................................................ 93
6.13.6
Revisor ........................................................................................................................................ 93
6.14
FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER ............................................................................ 93
6.15
MILJØ ................................................................................................................................................... 93
4
6.16
INVESTERINGER.................................................................................................................................... 94
6.16.1
Historiske investeringer .............................................................................................................. 94
6.16.2
Morbankens beholding av sertifikater og obligasjoner .............................................................. 96
6.16.3
Morbankens aksjer i datterselskaper .......................................................................................... 96
6.16.4
Morbankens beholding i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis ........................................... 97
6.16.5
Morbankens aksjer i tilknyttede selskaper .................................................................................. 98
6.16.6
Pågående investeringer .............................................................................................................. 98
6.16.7
Planlagte investeringer ............................................................................................................... 98
6.17
VARIGE DRIFTSMIDLER ........................................................................................................................ 99
7
EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE .......................................................... 100
7.1
EIERANDELSKAPITALEN I SPAREBANKEN VEST.................................................................................. 100
7.2
KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTER ........................................................................................... 100
7.3
FORTRINNSRETT ................................................................................................................................. 100
7.4
FULLMAKTER ..................................................................................................................................... 101
7.5
VEDTEKTER ........................................................................................................................................ 102
7.5.1 Stemmerettigheter ......................................................................................................................... 103
7.5.2 Øvrige rettigheter .......................................................................................................................... 104
7.5.3 Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte........................................................................... 104
7.6
EIERKONTROLL .................................................................................................................................. 104
7.7
REGLER OM PLIKTIG TILBUD............................................................................................................... 104
7.8
REGLER OM TVANGSINNLØSNING ....................................................................................................... 104
7.9
MELDEPLIKTIGE HANDLER ................................................................................................................. 104
7.10
OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD I 2009 OG 2010 ................................................................................... 105
7.11
STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE OG KURSUTVIKLING I SPAREBANKEN VEST ................................ 105
7.12
UTBYTTEPOLITIKK ............................................................................................................................. 106
8
RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER ............................................................................... 107
8.1
BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR .................................................................... 107
8.1.1 Generelt ......................................................................................................................................... 107
8.1.2 Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis ............................................................................ 109
8.1.3 Emisjonsvedtak .............................................................................................................................. 109
8.1.4 Egenkapital ................................................................................................................................... 109
8.1.5 Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ...................................... 110
8.1.6 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet ...................................................................................... 110
8.1.7 Betinget innløsningsrett for eiere av egenkapitalbevis ved fusjon med en annen bank................. 110
8.1.8 Eierbegrensning for egenkapitalbevis ........................................................................................... 111
8.1.9 Omsettelighet av egenkapitalbevis ................................................................................................ 111
8.1.10
Indeksering ............................................................................................................................... 111
8.2
LOVREGULERING AV SPAREBANKER................................................................................................... 111
8.2.1 Generelt ......................................................................................................................................... 111
8.2.2 Årsregnskap .................................................................................................................................. 113
8.2.3 Interne kontrollrutiner................................................................................................................... 113
8.2.4 Krav til kapitaldekning .................................................................................................................. 113
8.2.5 Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen .................................................................................... 113
8.2.6 Tap og avsetninger ........................................................................................................................ 114
8.2.7 Andre reguleringer ........................................................................................................................ 114
8.2.8 Strukturendringer i sparebanker ................................................................................................... 114
8.2.9 Finans- og sparebankstiftelser ...................................................................................................... 115
8.2.10
Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern vedrørende norske banker ................................................ 115
8.2.11
Finansdepartementet ................................................................................................................ 116
8.2.12
Finanstilsynet ............................................................................................................................ 116
8.2.13
Norges Bank.............................................................................................................................. 116
8.2.14
Bankenes sikringsfond .............................................................................................................. 116
9
SKATTEMESSIGE FORHOLD ............................................................................................................ 117
9.1
INNLEDNING ....................................................................................................................................... 117
9.2
SKATT FOR EGENKAPITALBEVISEIERE SKATTEMESSIG BOSATT I NORGE ............................................ 117
9.2.1 Skatt på utbytte til egenkapitalbeviseiere bosatt i Norge .............................................................. 117
9.2.2 Skatt ved realisasjon av Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest ..................................................... 118
5
9.2.3 Formuesskatt ................................................................................................................................. 118
9.3
KILDESKATT PÅ UTBYTTE TIL UTENLANDSKE EGENKAPITALBEVISEIERE ............................................ 119
10
JURIDISKE FORHOLD..................................................................................................................... 119
10.1
10.2
TVISTER ............................................................................................................................................. 119
VESENTLIGE KONTRAKTER ................................................................................................................. 119
11
DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN ............................................................................................. 120
12
DOKUMENTER SOM INNTAS VED HENVISNING – REFERANSELISTE ............................ 121
13
DEFINISJONER, LOVER OG FORSKRIFTER ............................................................................. 122
13.1
13.2
14
DEFINISJONER .................................................................................................................................... 122
RELEVANTE LOVER OG FORSKRIFTER ................................................................................................. 123
ENGLISH SUMMARY ....................................................................................................................... 124
14.1
ISSUANCE OF SPAREBANKEN VEST PERPETUAL BOND ....................................................................... 124
14.2
PRIVATE PLACEMENT ......................................................................................................................... 124
14.3
REPAIR ISSUE AND EMPLOYEE ISSUE ................................................................................................. 124
14.3.1
Summary of terms for Repair Issue and Employee Issue .......................................................... 125
14.3.2
Timetable for the Repair Issue and the Employee Issue ........................................................... 126
14.3.3
Details about the offering and listing ....................................................................................... 126
14.3.4
Dilution ..................................................................................................................................... 126
14.3.5
Expenses ................................................................................................................................... 126
14.4
FINANCIAL INFORMATION .................................................................................................................. 127
14.4.1
Capitalisation and indebtedness ............................................................................................... 127
14.4.2
Indebtedness ............................................................................................................................. 128
14.4.3
Selected financial information .................................................................................................. 128
14.4.4 .......................................................................................................................................................... 128
14.4.5
Use of proceeds......................................................................................................................... 128
14.4.6
Comments to the Bank’s results and financing ......................................................................... 128
14.5
PRESENTATION OF SPAREBANKEN VEST ............................................................................................ 129
14.5.1
History ...................................................................................................................................... 129
14.5.2
Business overview ..................................................................................................................... 129
14.5.3
Board and Management............................................................................................................ 130
14.5.4
Related party transactions ........................................................................................................ 130
14.5.5
Significant Equity Certificate owners ....................................................................................... 131
14.5.6
Auditor ...................................................................................................................................... 132
14.5.7
Research and Development....................................................................................................... 132
14.5.8
Trend information and significant changes .............................................................................. 132
14.5.9
Changes in Financial position or Market position ................................................................... 132
14.6
RISK FACTORS .................................................................................................................................... 132
14.7
ARTICLES OF ASSOCIATION ................................................................................................................ 133
14.8
EQUITY CERTIFICATE CAPITAL .......................................................................................................... 133
14.9
DOCUMENTS ON DISPLAY ................................................................................................................... 133
14.10
ADVISORS ...................................................................................................................................... 134
15
OVERSIKT OVER VEDLEGG ......................................................................................................... 134
6
1
SAMMENDRAG
Sammendraget er ment å gi en kortfattet beskrivelse av de mest sentrale områdene i Prospektet, og
informasjonen er ikke uttømmende. Sammendraget må leses som en innledning til resten av
Prospektet, og er underordnet den mer utfyllende informasjonen som finnes annet steds i Prospektet
samt i vedleggene til Prospektet. Enhver beslutning om å investere i Sparebanken Vest må baseres
på Prospektet som helhet.
Det er ikke knyttet noe sivilrettslig ansvar til Styret i Sparebanken Vest i forbindelse med dette
sammendraget, med mindre sammendraget er villedende, unøyaktig eller inkonsekvent når det leses
sammen med de øvrige delene av Prospektet. Dersom et krav i forbindelse med informasjonen i dette
Prospektet bringes for retten, kan saksøker under gjeldende lovgivning måtte dekke kostnader for
oversettelse av Prospektet før rettsaken starter.
I Prospektet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene
skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 13.1 i Prospektet.
1.1
Utstedelse av Sparebanken Vest Fondsobligasjon
Som annonsert i børsmelding 30. april 2010 vil Sparebanken Vest utstede en evigvarende
fondsobligasjon på NOK 400 millioner med innløsningsrett for utsteder og med fast kupongrente
tilsvarende 8,05 prosent p.a.. Fullmakt til låneopptaket er gitt i utsteders Representantskap 29. oktober
2009. Tillatelse fra Finanstilsynet er gitt i brev av 8. mars 2010. ISIN for fondsobligasjonslånet er
NO00010572845.
Mer informasjon om fondsobligasjon er inntatt i Prospektets kapittel 5.
1.2
Rettet emisjon
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11. mai 2010 vedtak om å øke eierandelskapitalen
gjennom en rettet emisjon på NOK 600 millioner til kurs NOK 45 per nye Egenkapitalbevis rettet mot
utvalgte eksisterende egenkapitalbeviseiere og nye investorer. For å gjennomføre emisjonen til kurs
NOK 45 vedtok Representantskapet den 11. mai 2010 å gjennomføre splitt av Bankens
Egenkapitalbevis i to, hvert pålydende NOK 50 ved å øke antall Egenkapitalbevis fra 3 984 108 til
7 968 216. Videre vedtok Representantskapet i samme møte å nedsette eierandelskapitalen med NOK
199 205 400 fra NOK 398 410 800 til NOK 199 205 400 ved endring av pålydende fra NOK 50 til
NOK 25. Nedsettelsesbeløpet ble overført til overkursfond.
Egenkapitalbevisene utstedt ved Rettet Emisjon vil bli tatt opp til notering ved godkjennelse og
offentliggjøring av Prospektet og registrering i Foretaksregisteret omkring 20. mai 2010.
1.3
Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
For å ivareta interessene til egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i Rettet Emisjon fattet
Representantskapet vedtak om å gjennomføre en Reparasjonsemisjon på minimum NOK 5 000 000 og
maksimum NOK 83 333 333 ved utstedelse av minimum 200 000 og maksimum 3 333 333 nye
Egenkapitalbevis. De av Bankens eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i den rettede
emisjonen gis ved Reparasjonsemisjonen anledning til å tegne Egenkapitalbevis på samme betingelser
som i Rettet Emisjon.
Representantskapet besluttet videre å gjennomføre en Ansatteemisjon samtidig med
Reparasjonsemisjon på minimum NOK 1 000 000 og maksimum NOK 16 666 650 ved utstedelse av
minimum 40 000 og maksimum 666 666 nye Egenkapitalbevis.
7
Representantskapet gav endelig i møtet 11. mai 2010 Styret fullmakt til ytterligere forhøyelse av
eierandelskapitalen med inntil NOK 36 111 100 som kan benyttes dersom interessen for å delta i
Reparasjonsemisjonen er større en rammen angitt ovenfor.
1.3.1
Nøkkelinformasjon om Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
Under følger et sammendrag av de viktigste vilkårene for Reparasjonsemisjonen:
Størrelse
Proveny
Fast pris
Kvalifisert Tegner
Tegningsperiode
Tegningssted
Tegningsprosedyre
Tildeling
Betaling
Utstedelse
Levering
Notering
Handel i nye
Egenkapitalbevis.
Minimum 200 000 og maksimum 3 333 333 nye Egenkapitalbevis
Maksimum NOK 150 millioner
NOK 45 per Egenkapitalbevis
Bankens egenkapitalbeviseiere per 19. april 2010 som ikke deltok i Rettet
Emisjon
Tegningsperioden starter 20. mai 2010 og avsluttes 3. juni 2010 kl. 17:30
ABG Sundal Collier Norge ASA, Fondsfinans ASA, Norne Securities AS eller
Sparebanken Vest eller gjennom VPS online tegningssystem
Nye Egenkapitalbevis må tegnes ved å innlevere korrekt utfylt
Tegningsblankett til Tilretteleggerne eller ved tegning gjennom VPS online
tegningssystem
Det gis rett til å tegne 0,8 Egenkapitalbevis for hvert Egenkapitalbevis
Tegneren eier. Det er adgang til overtegning. Tegner vil få melding om
tildeling omtrent 4. juni 2010
Betaling skal finne sted senest 8. juni 2010 ved direkte belastning av Tegners
bankkontonummer som angitt i Tegningsblankett
Forventet 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er registert i
Foretaksregisteret
Forventet levering vil være 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er
registrert i Foretaksregisteret
Forventet 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er registert i
Foretaksregisteret
Forventet 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er registrert i
Foretaksregisteret
Under følger et sammendrag for vilkår i Ansatteemisjonen:
Størrelse
Proveny
Fast pris
Kvalifisert Ansatt
Tegningsperiode
Tegningssted
Tegningsprosedyre
Tildeling
Betaling
Utstedelse
Levering
Minimum 40 000 og maksimum 666 666 nye Egenkapitalbevis
Maksimum NOK 30 millioner
NOK 45 per Egenkapitalbevis
Ansatte og tillitsvalgte per 11. mai 2010 i Sparebanken Vest og Bankens
datterselskaper
Tegningsperioden starter 20. mai 2010 og avsluttes 3. juni 2010 kl. 17:30
Norne Securities AS eller Sparebanken Vest eller gjennom VPS online
tegningssystem
Nye Egenkapitalbevis må tegnes ved å innlevere korrekt utfylt
Tegningsblankett til Norne eller til Sparebanken Vest eller ved tegning
gjennom VPS online tegningssystem
Hver ansatt har rett til å få tegne inntil 4000 Egenkapitalbevis. Ved overtegning
skal tildeling skje pro rata i forhold til tegningens størrelse. Tegner vil få
melding om tildeling omtrent 4. juni 2010
Betaling skal finne sted senest 8. juni 2010 ved direkte belastning av Tegners
bankkontonummer som angitt i Tegningsblankett
Forventet 10. juni forutsatt at kapitalforhøyelsen er registert i Foretaksregisteret
Forventet levering vil være 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er
registrert i Foretaksregisteret
8
Notering
Handel i nye
Egenkapitalbevis
1.3.2
Forventet 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er registert i
Foretaksregisteret
Forventet 10. juni 2010 forutsatt at kapitalforhøyelsen er registrert i
Foretaksregisteret
Tidsplan for Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
Nedenfor er hovedpunktene i forventet tidsplan for Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon angitt:
Første noteringsdag eksklusiv retter til å delta i Reparasjonsemisjon
Første dag i tegningsperioden
Siste dag i tegningsperioden
Tildeling og utdeling av tildelingsbrev
Innbetaling
Registering i foretaksregisteret
Levering
Notering
1.3.3
20. april 2010
20. mai 2010
3. juni 2010
4. juni 2010
8. juni 2010
10. juni 2010
10. juni 2010
10. juni 2010
Detaljer om tilbud og notering
De nye egenkapitalbevisene vil bli levert til VPS-kontiene til de tegnerene som har fått dem tildelt,
rundt 10. juni 2010. De nye egenkapitalbevisene vil bli notert på Oslo Børs så snart kapitalforhøyelsen
er registrert i Foretaksregisteret og de nye egenkapitalbevisene er registert i VPS som er forventet å
skje omkring 10. juni 2010.
1.3.4
Utvanning
Utstedelse av minimum 13 333 333 og maksimum 17 333 332 Egenkapitalbevis i Banken vil medføre
en utvanning på minimum 62,6 prosent og maksimum 68,5 prosent for egenkapitalbeviseiere som ikke
deltok i Rettet Emisjon og som ikke deltar i Reprasjonsemisjon. Utvanning i forhold til total eierandel
i Banken vil utgjøre minimum 22,1 prosent og maksimum 25,6 prosent for egenkapitalbeviseiere som
ikke deltok i Rettet Emisjon og som ikke deltar i Reparasjonsemisjon. For å unngå slik utvanning kan
eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i Rettet Emisjon delta i Reparasjonsemisjon.
1.3.5
Omkostninger
Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes å utgjøre ca. NOK 24 millioner (inkl. mva) for
Banken. Netto proveny fra Emisjonen vil således være minimum NOK 576 millioner og maksimum
NOK 756 millioner. Kostnadene dekker honorar til tilrettelegger, juridisk rådgiver og
regnskapsmessig rådgiver. Avgift til Finanstilsynet samt eventuelle utgifter til trykking og utsendelse
av Prospekt kan komme i tillegg. Slike avgifter forventes å utgjøre ca NOK 450 000. Den enkelte
Egenkapitalbeviseier i Sparebanken Vest vil ikke bli belastet med noen omkostninger.
1.4
Finansiell informasjon
Nedenfor er et sammendrag av Sparebanken Vest reviderte finansielle hovedtall for 2007, 2008 og
2009, samt ikke reviderte tall for 1. kvartal 2010 og 2009. Alle tall er utarbeidet i henhold til IFRS.
For en mer detaljert presentasjon vises det til kapittel 5.13 finansiell informasjon, samt Sparebanken
Vests årsrapporter og delårsrapporter. Sparebanken Vest årsrapporter og delårsrapporter er også
publisert på Sparebanken Vests nettsider.
9
1.4.1
Kapitalisering og gjeldsforpliktelser
Under følger en oversikt som viser kapitalisering per Prospektdato.
Urevidert
31. mars 2010
NOK mill
Kortsiktig gjeld
Med garanti
Med sikkerhet
Uten garanti / sikkerhet
Total kortsiktig gjeld
1 000
55 653
56 653
Langsiktig gjeld
Med garanti
Med sikkerhet
Uten garanti / sikkerhet
Total langsiktig gjeld
-560*
398
10
0
39
447
Grunnfond
Gavefond
Kompensasjonsfond
Total grunnfondskapital
Fond for urealiserte gevinster
Annen EK
Total Egenkapital
Total kapitalisering
* Fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond innfris 25. mai 2010
Justert per
Prospektdato
1 000
55 653
56 653
11 115
25 410
36 525
Egenkapital
Eierandelskapital
Overkurs
Beholdning egne Egenkapitalbevis
Utjevningsfond
Total eierandelskapital
1.4.2
Vesentlige
endringer i
perioden
135
465
11 115
24 850
35 965
533
475
0
39
1047
4 083
175
14
4 272
105
171
4 995
4 083
175
14
4 272
105
171
5 595
98 173
98 213
Netto finansielle gjeldsforpliktelser
Under følger en oversikt som viser totale gjeldsforpliktelser per Prospektdato.
31. mars 2010
Vesentlige
endringer i
perioden
Prospektdato
A
B
341
40
381
C
D (A+B+C)
11 325
11 666
11 325
11 706
E
257
257
F
G
H
3 145
6 144
45 327
3 145
6 144
45 327
I (F+G+H)
54 616
54 616
Urevidert
NOK mill
Kontanter
Kontantekvivalenter
Markedsbaserte og andre
finansielle instrumenter
Likvide midler
Kortsiktige finansielle
fordringer
Kortsiktig bank gjeld
Kortsiktig del av langsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktige finansielle
forpliktelser
10
Justert per
Netto kortsiktige finansielle
forpliktelser
Langsiktige gjeld til
kredittinstitusjon
Gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapir
Ansvarlig lånekapital
Langsiktige finansielle
forpliktelser
J (I-E-D)
42 693
42 653
K
9 638
9 638
L
M
24 530
2 001
N (K+L+M)
36 169
35 609
78 862
78 262
Netto finansielle forpliktelser
O (J+N)
* Fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond innfris 25. mai 2010
1.4.3
24 530
1 441
-560*
Utvalgt finansiell informasjon
(NOK millioner)
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivinger og skattekostnad
Resultat for regnskapsåret
1Q 10 1Q 09
372
341
100
44
472
385
250
296
222
89
149
3
(NOK millioner)
Sum eiendeler
Sum gjeld
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
1Q 10
98 173
93 178
4 995
98 173
2009
1 453
489
1 942
1 172
770
363
2008
1 308
375
1 683
1 068
615
207
2007
1 126
678
1 804
973
831
650
1Q 09 2009
2008
2007
92 499 97 661 94 893 75 048
88 163 92 776 90 521 70 755
4 336 4 885 4 372 4 293
92 499 97 661 94 893 75 048
For ytterligere finansiell informasjon se kapittel 6.11, 6.12 og 6.13.
1.4.4
Formål med Emisjonene
Nettoprovenyene fra emisjonene vil anvendes til delvis innfrielse av fondsobligasjoner utstedt til
Statens finansfond på totalt NOK 960 millioner. Resterende del av innfrielsesbeløpet er finansiert ved
utstedelse av fondsobligasjoner i det ordinære markedet i mai 2010.
1.4.5
Kommentar til bankens resultater og finansiering
Første kvartal 2010 viser et konsernresultat før skatt på NOK 206 millioner. Sammenlignet med
tilsvarende periode for 2009 er dette en resultatfremgang på NOK 176 millioner. Resultatfremgangen
skyldes god vekst i rentenettoen, vesentlig bedre nettoresultat for finansielle instrumenter, opprettholdt
nivå på andre inntekter, lavere nedskrivninger på utlån og garantier, samt ekstraordinært lave
driftskostnader som følge av engangseffekter ved implementering av nytt AFP-regelverk.
Egenkapitalen i Sparebanken Vest består av eierandelskapital, overkursfond, utjevningsfond,
grunnfondskapital, gavefond, kompensasjonsfond, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital.
Konsernets kapitaldekning per 31.12.2009 utgjør 11,8 prosent, hvorav kjernekapitaldekningen utgjør
10,5 prosent. Kapitaldekning i 2009 er påvirket av utstedelse av fondsobligasjon til Statens finansfond
på NOK 960 millioner. Etter gjennomføring av Rettet Emisjon vil selskapet delvis innfri
fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond på NOK 960 millioner med midler fra Emisjonen.
Resterende del av innfrielsesbeløpet er finansiert ved utstedelse av fondsobligasjoner i det ordinære
markedet i mai 2010.
11
1.5
Om Sparebanken Vest
Sparebanken Vest er en operativ bank og morselskap i et frittstående, børsnotert finanskonsern, som
driver bank- og finansieringsvirksomhet. Banken ble etablert som Bergens Sparebank i 1823 og er
registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 832 554 332.
Sparebanken Vest opererer i Norge, med markedsområde Vestlandet, og reguleres av norsk rett.
Sparebanken Vests vedtekter fremgår av vedlegg. Besøksadressen for Sparebanken Vests hovedkontor
er Kaigaten 4, 5016 Bergen, mens postadressen er postboks 7999, 5020 Bergen. Telefonnummer er
05555.
Per 31. desember 2009 hadde konsernet Sparebanken Vest en Forvaltningskapital på ca NOK 97,7
milliarder og årsresultatet før skatt var NOK 500 millioner. Konsernet betjener personmarkedet,
næringsliv og offentlig sektor i Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og deler av Møre og Romsdal
med 63 filialer, inkludert filialene i Sauda og Suldal som er overtatt fra Sauda Sparebank.
1.5.1
Historikk
I 1982 ble en rekke sparebanker i Hordaland innfusjonert i Bergens Sparebank og Banken endret
samtidig navn til Sparebanken Vest. Senere har flere sparebanker i Hordaland og Sogn og Fjordane
sluttet seg til Sparebanken Vest, og senest Sauda Sparebank i 2009. Etter 185 år med kontinuerlig
bankdrift er Sparebanken Vest godt innarbeidet i landsdelen.
Sparebanken Vest er i dag et frittstående finanskonsern etter at Banken i slutten av desember 2003
gikk ut av Sparebank 1-alliansen. Sparebanken Vest er i dag den tredje største og nest eldste
sparebanken i Norge.
1.5.2
Oversikt over virksomheten
Sparebanken Vests kjernevirksomhet er bankvirksomheten som utøves gjennom tre kundedivisjoner;
Personmarked, Bedriftsmarked og Kapitalmarked. Det vil bli nærmere redegjort for virksomheten
innenfor disse områdene i kapittel 6.6 flg.
Konsernet driver også eiendomsmegling gjennom Eiendomsmegler Vest AS, eiendomsforvaltning
gjennom AS Filialbygg og boligkreditt gjennom Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Alle selskapene
er 100 prosent eid av Sparebanken Vest.
Sparebanken Vest er gjennom eierselskapet Norne Eierselskap AS, indirekte største eier av
verdipapirforetaket Norne Securities AS med en konsolidert eierandel på 41,9 prosent og største eier
med 44,7 prosent i Frende Holding AS, som eier Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring
AS. Sparebanken Vest er også største eier med 40 prosent i Verd Boligkreditt AS.
Innenfor bankvirksomheten er utlånsvirksomheten og innskuddsvirksomheten de sentrale områdene.
Banken tilbyr også andre sparealternativer enn tradisjonell banksparing, som fond, aksjehandel og
andre plasseringer. Videre tilbys skade- og livsforsikring samt pensjonssparing.
12
1.5.3
Styre og ledelse
Per dato for Prospektet er følgende medlemmer av Sparebanken Vests styre:
Navn
Styreposisjon
Stilling og forretningsadresse
Trygve Bruvik
Anne Kverneland
Bogsnes
Yvonne Torgersen
Styreleder
Nestleder
Selvstendig næringsdrivende, Rotvollen 25, 5235 Rådal.
Fylkesdirektør NAV Hordaland, Olav Kyrresgt. 22,
5804 Bergen.
Daglig leder, Norske Ventiler AS, Postboks 115, 5346
Ågotnes
Viseadm.dir. i Coast Center Base AS, 5347 Kystbasen
Ågotnes.
Direktør Selje Hotell, 6740 Selje.
Adm.dir. i Marine Harvest Norway AS, Sandviksbodene
78A, 5835 Bergen.
Finansdirektør i Skanem AS, Hesbygt. 5, 4014
Stavanger.
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016 Bergen
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016 Bergen
Styremedlem
Øyvind Atle
Langedal
Gerd Kjellaug Berge
Marit Solberg
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Richard Rettedal
Styremedlem
Anne-Marit Hope
Tone Mattson
Ansatterepresentant
Ansatterepresentant
Antall
Egenkapitalbevis
3 600
0
0
0
0
0
0
300
200
Per dato for Prospektet besto ledelsen i Sparebanken Vest av følgende personer:
Navn
Stilling
Forretningsadresse
Stein Klakegg
Jan Erik
Kjerpeseth
Benedicte
Schilbred
Fasmer
Kate Henriksen
Henning
Nordgulen
Siren Sundland
Administrerende direktør
Viseadministrerende direktør og leder for
Divisjon Forretningsutvikling
Direktør for Kapitalmarkedsdivisjonen
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Antall
Egenkapitalbevis
1 457
642
Kaigaten 4, 5016 Bergen
314
Direktør for Personmarkedsdivisjonen
Direktør for Bedriftsmarkedsdivisjonen
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Kaigaten 4, 5016 Bergen
100
314
Direktør for Kommunikasjon og
Samfunnsansvar
Direktør for Divisjon Juridisk – Støtte
Direktør for Personal og Kompetanse
Kaigaten 4, 5016 Bergen
0
Pål Pedersen
Bjørn Carlsen
1.5.4
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Kaigaten 4,
5016 Bergen
314
100
Transaksjoner med nærstående parter
Tabellen under viser lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter per 30. april 2010 og per 31.
desember 2009, 2008 og 2007.
Tusen NOK
Stein Klakegg
Jan Erik
Kjerpeseth
Pål W.
Lorentzen
Trygve Bruvik
Jan O. Ytterdal
Yvonne
Torgersen
Øyvind Atle
Langedal
Marit Solberg
Richard
Rettedal
Arve Havnerås
Anne-Marit
Hope
Tone Mattson
April
2010
2009
2008
2007
Administrerende direktør
Viseadministrerende direktør og Leder
for Divisjon Forretningsutvikling
Tidligere Styrets formann
6 415
6 497
2 654
5 538
2 711
6 304
2 752
5 570
Styrets formann
Styremedlem til 29.4.2010
Styremedlem fra 29.4.2010
5
2 369
Styremedlem
29
4
513
4
0
2 204
2 285
2 281
Styremedlem
Styremedlem
2 028
2 187
2 645
Ansatterepresentant til 29.4.2010
Ansatterepresenant fra 29.4.2010
1 365
472
691
773
1 360
1 366
1 390
1 405
Ansatterepresentant
13
2 186
I løpet av perioden etter 30. april 2010 og frem til dato for Prospektet har det ikke vært endringer i lån
og sikkerhetsstillelse til nærstående parter.
I tabellen under er konserninterne transaksjoner spesifisert.
( Tusen NOK)
Resultatregnskap
Mottatte renter og kredittprovisjoner fra nærstående parter
Innskuddsrenter til nærstående parter
Husleiekostnader
Forvaltningshonorar for overførte lån
Provisjonsinntekter knyttet til distribusjon av liv- og skadeforsikring
Balanse
Utlån til datterselskaper pr. 31/12
Obligasjoner med fortrinnsrett
Innskudd fra datterselskaper
Fordring på mottatt konsernbidrag
Gjeld knyttet til avgitt konsernbidrag
2009
2008
2007
290 358
19 075
91 714
14 076
25 846
77 497
26 227
87 558
1 063
6 978
12 524
8 533
25 322
56 111
1 534 549
9 192 909
522 559
105 246
15 374
3 901 987
4 201 565
476 673
16 250
280 515
0
45 442
44 385
Etter 31. desember 2009 har det vært følgende transaksjoner med nærstående parter:
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
Sparebanken Vest har i perioden etter 31. desember 2009 overført NOK 5,3 milliarder i utlån til
Sparebanken Vest Boligkreditt AS. I samme periode er aksjekapitalen i Sparebanken Vest Boligkreditt
AS forhøyet fra NOK 450 millioner til NOK 700 millioner ved en emisjon på NOK 250 millioner mot
Sparebanken Vest.
Frende
I 2010 er egenkapitalen i Frende Holding AS forhøyet med NOK 150 millioner. Sparebanken Vest’s
andel utgjør ca. NOK 67 millioner.
Sparebanken Vest har per 31. mars 2010 mottatt provisjon fra Frende for distribusjon av
livsforsikrings- og skadeforsikringsprodukter på til sammen NOK 8,2 millioner. Transaksjonene er
inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige
parter.
For ytterligere detaljer om konserninterne transaksjoner vennligst se i kapittel 6.5.11.
1.5.5
Vesentlige egenkapitalbeviseiere
Tabellen under viser de fem største egenkapitalbeviseiere per dato for prospektet.
Navn
Sparebankstiftelsen Sauda
Frank Mohn AS
Odin Norden
Odin Norge
Herfo Finans AS
1.5.6
Antall Egenkapitalbevis
2 636 442
1 085 078
755 556
755 556
722 222
%
12.4 %
5.1 %
3.5 %
3.5 %
3.4 %
Revisor
Deloitte AS ved statsautorisert revisor Helge-Roald Johnsen ble i representantskapsmøte 18. mars
2010 valgt som ny revisor for Sparebanken Vest. Deloitte AS tiltrer også som revisor for Bankens
datterselskaper. Deloitte AS har adresse Damsgårdsveien 135, 5162 Laksevåg. Deloitte er medlem av
Den norske Revisorforening.
14
PricewaterhouseCoopers AS har vært revisor for Banken i hele perioden som omfattes av den
historiske finansielle informasjonen. PricewaterhouseCoopers AS har adresse Sandviksboder 66,
Postboks 3984 Dreggen, 5835 Bergen. PricewaterhouseCoopers AS er medlem av Den norske
Revisorforening.
PricewaterhouseCoopers AS har etter at Deloitte AS ble valgt som ny revisor overtatt som
internrevisor for Banken med datterselskaper.
1.5.7
Forskning og utvikling
Banken har per Prospektets dato ingen industrielle avtaler, forretningsavtaler eller finansielle
kontrakter eller nye produksjonsmetoder av vesentlig betydning for Bankens drift utover kontrakt med
EDB Business Partner som omtalt i kapittel 10.2. Sparebanken Vest vil ikke drive med forskning og
utvikling i tradisjonell forstand, men vil arbeide kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter og
systemer. Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for
Bankens virksomhet.
1.5.8
Trender og vesentlige endringer
Styret er ikke kjent med at det har vært noen viktige utviklingstrekk i perioden etter 31. desember
2009 og frem til dato for Prospektet.
Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som
sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Sparebanken Vests fremtidsutsikter. Se for øvrig
kapittel 2 ”Risikofaktorer”, samt kapittel 10 ”Juridiske forhold”.
1.5.9
Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
Sparebanken Vest gjennomførte en Rettet Emisjon på NOK 600 millioner og utstedelse av
fondsobligasjon på NOK 400 millioner etter første kvartal 2010 i forbindelse med refinansiering av
fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond. Se nærmere beskrivelse under kapittel 4 vedrørende
Rettet Emisjon.
Som annonsert 30. april 2010 vil Sparebanken Vest utstede en evigvarende fondsobligasjon med
innløsningsrett for utsteder på til sammen NOK 400 millioner som har fast kupongrente på 8,05
prosent. Fullmakt til lånet er gitt i utsteders Representantskap 29. oktober 2009. Tillatelse fra
Finanstilsynet er gitt i brev av 8. mars 2010. ISIN for fondsobligasjonslånet er NO00010572845.
Det er ventet at fusjon mellom Nordito AS og PBS-Holding AS i andre kvartal 2010 vil synliggjøre
verdier ved at realiserte gevinster resulatføres. Resultateffekten for Sparebanken Vest vil være i
størrelsesorden NOK 100 millioner.
Utover Emisjoner og utstedelse av fondsobligasjon i 2. kvartal og ventet resultateffekt som følge av
fusjon mellom Nordito og PBS-Holding AS har det ikke skjedd noen vesentlige endringer i
Sparebanken Vests finansielle stilling eller markedsstilling etter 31. desember 2009 og frem til dato
for Prospektet.
1.6
Risikofaktorer
En investering i Sparebanken Vests Egenkapitalbevis er forbundet med risiko. De viktigste
risikofaktorene kan deles inn i
(i)
generell risiko, som omfatter utviklingen i aksjemarkedet samt rammebetingelser
(ii)
forretningsmessig risiko, som omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og
(iii)
operasjonell risiko, som er knyttet til ansatte og systemer, forretningsrisiko og
omdømmerisiko
15
Andre risikoforhold som kan ha betydning for en vurdering av investering i Sparebanken Vests
Egenkapitalbevis er bankens fremtidige utbytteutbetalinger. En av de vesentligste risikofaktorene
knyttet til bankvirksomhet, vil naturlig være kredittrisiko. Bankens fremtidige tapsutvikling vil også
påvirkes av den generelle økonomiske utvikling, fremtidig rentenivå og bankens løpende håndtering
av kredittrisikoen.
Likviditetsrisiko er risiko knyttet til Sparebanken Vests evne til å innfri sine låneforpliktelser og evne
til å ta opp nye lån til akseptable betingelser i denne forbindelse.
Markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som
følge av aktiviteter som utføres for å understøtte driften og regulatoriske krav – som finansiering og
rente- og valutahandel. Endringer i markedsrentene vil gi en økning eller en reduksjon av rentenettoen
og netto gevinst (tap) på finansielle instrumenter.
Operasjonell risiko er knyttet til ansatte og systemer, og en av de viktigste risikofaktorene i denne
sammenheng er risiko i forbindelse med teknologitjenester og drifting av systemer.
Statlige myndigheter kan innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak,
herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen som vil kunne påvirke virksomheten
negativt.
Se kapittel 2 for nærmere informasjon om risikoforhold.
1.7
Vedtekter
Vedtektene er inntatt i vedlegg 1 i Prospektet.
1.8
Eierandelskapital
Før gjennomføring av Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen utgjør Bankens vedteksfestede
eierandelskapital NOK 532 538 725, fordelt på 21 301 549 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK
25. Etter gjennomføring av Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon vil ny vedtektsfestet
eierandelskapital utgjøre minimum NOK 538 538 725 og maksimum NOK 632 538 708 fordelt på
minimum 21 541 549 og maksimum 25 301 548 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 25.
1.9
Dokumenter til gjennomsyn
Alle dokumenter som det henvises til i dette Prospektet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon hos
Sparebanken Vest på følgende adresse så lenge Prospektet er gyldig:
Sparebanken Vest
Kaigaten 4
BERGEN
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:
a. Bankens vedtekter og stiftelsesdokument
b. Bankens årsrapporter for 2007, 2008 og 2009
c. Bankens ureviderte delårsrapport for 1. kvartal 2010 og 1. kvartal 2009
d. Årsregnskapet for Sparebanken Vest Boligkredit AS for 2008 og 2009
e. Urevidert delårsrapport for 1. kvartal 2010 for Sparebanken Vest Boligkredit AS
16
Alle årsrapporter og delårsrapporter i Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkredit AS er
publisert på bankens internettside www.spv.no. Historisk finansiell informasjon i form av årsrapporter
og delårsrapporter fra Sparebanken Vest er også publisert via meldinger til Oslo Børs og kan lastes
ned fra www.newsweb.no.
1.10
Rådgivere
Advokatfirmaet Selmer DA er juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonene. Adresse: Postboks
1324 Vika, 0112 Oslo. Telefon: 23 11 65 00.
ABG Sundal Collier Norge ASA er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 1444 Vika, 0115
Oslo. Telefon: 22 01 60 00.
Fondsfinans ASA er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 1782 Vika, 0122 Oslo. Telefon:
23 11 30 00.
Norne Securities AS er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 622, 5807 Bergen. Telefon:
55 55 91 30
17
2
RISIKOFAKTORER
Investeringer i Egenkapitalbevis er beheftet med risiko. Nedenfor er det beskrevet en del
risikoforhold som anses som relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i
Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest. Beskrivelsen av de ulike risikoforhold er gjort etter beste
skjønn, men er ikke nødvendigvis uttømmende og inkluderer heller ikke nødvendigvis alle mulige
risikofaktorer.
2.1
Generell risiko
Med generell risiko menes det risiko som ligger utenfor forhold Sparebanken Vest selv har
herredømme over.
2.1.1
Utviklingen i verdipapirmarkedet
Kursen på Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest vil påvirkes av den generelle utviklingen i
verdipapirmarkedene. Dette innebærer at kursen på Sparebanken Vests Egenkapitalbevis vil kunne
gå opp eller ned uavhengig av Bankens underliggende utvikling.
Prissettingen av Egenkapitalbeviset vil også kunne påvirkes av likviditetsmessige forhold. Dersom
handelen i Egenkapitalbeviset blir preget av relativt liten omsetning, vil dette kunne føre til at
eventuelle store handler innenfor en kort tidshorisont kan føre til sterke positive eller negative
kursutslag.
2.1.2
Rammebetingelser og myndigheters handlinger
Statlige myndigheter kan til enhver tid, innenfor rammene av EØS-avtalen, innføre regelverk eller
gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og
valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Sparebanken Vests og resten av finansindustriens
inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatningen av utbytte. Myndighetene kan også
innføre andre tiltak som kan påvirke Sparebanken Vests virksomhet; eksempelvis gjennom
skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og
styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer
som påvirker Sparebanken Vests virksomhet direkte.
EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar i 2008 gjennom endringer i
Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven og nye og endrede forskrifter vedrørende
kapitaldekning. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank
for International Settlements (BIS).
Formålet med de nye kapitaldekningsreglene er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i
institusjonene. Det nye kapitaldekningsregelverket innholder krav som favner videre enn det tidligere
minstekravet til kapitaldekning, ut fra et beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og
operasjonell risiko.
De fremtidige økonomiske resultater i Sparebanken Vest vil kunne påvirkes av konkurransemessige
forhold. Spesielt vil dette være tilfelle dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin
tilstedeværelse innen Sparebanken Vests markedsområde. Det forventes at den fremtidige utvikling i
banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan
gi reduserte marginer og en negativ utvikling i kursen på Sparebanken Vests Egenkapitalbevis.
18
2.2
Forretningsmessig risiko
Gjennom sin virksomhet som bank vil Sparebanken Vest påta seg ulike typer risiki i sin
virksomhet. Slik forretningsmessig risiko er beskrevet i mer detalj i de følgende avsnitt.
2.2.1
Kredittrisiko
Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller
vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Sparebanken Vest. Kredittrisiko er en betydelig risiko
knyttet til bankvirksomhet.
Sparebanken Vests fremtidige tapsutvikling vil påvirkes av blant annet den generelle økonomiske
utvikling, sysselsetting, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen.
Sparebanken Vests tapsutvikling vil være direkte avhengig av den generelle økonomiske utvikling i
Norge og særlig i de områder der Sparebanken Vest driver sin virksomhet.
En betydelig renteøkning vil kunne påvirke Sparebanken Vests kunders gjeldsbetjeningsevne
negativt. Ved kredittbevilgninger vurderes derfor kundenes gjeldsbetjeningsevne i forhold til
svingninger i rentenivået.
En betydelig andel av Sparebanken Vests utlån, både i person- og bedriftskundemarkedet, er sikret
med pant i fast eiendom, og Banken har dermed en betydelig indirekte eksponering mot
eiendomsmarkedet. Det er dog å bemerke at ca. 70 prosent av Bankens utlån er mot
personkundemarkedet.
Sparebanken Vest har fastsatt retningslinjer for styring av kredittrisikoen. Se nærmere omtale i kapittel
6.10.
2.2.2
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at Sparebanken Vest ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller
ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader.
Likviditetsrisikoen oppstår med andre ord idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra
kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering,
mens Sparebanken Vests innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine
innskudd. Sparebanken Vest har derfor et tidsgap som medfører en likviditetsrisiko.
Sparebanken Vest har fastsatt rammer for styring av likviditetsrisikoen.
Sparebanken Vests har et løpende behov for å hente finansiering i kapitalmarkedet. Av en balanse på
ca NOK 97,7 milliarder ved utgangen av 2009, var ca 48 prosent finansiert i det internasjonale og
nasjonale kapitalmarked. Sparebanken Vest vil aktivt benytte kapitalmarkedet for å finansiere
kapitalbehovet som oppstår på bakgrunn av at utlån til kunder er større enn ordinære innskudd fra
kunder. Det har i den senere tid vært en betydelig internasjonal uro i markedet for ekstern
finansiering for banker, og banker i Norge og i utlandet har opplevd økt spread (påslag) i sin
finansieringskostnad. De eventuelle konsekvensene av denne uroen for Sparebanken Vest er vanskelig
å konkretisere, men fokus på likviditetsrisiko for banker vil trolig være høyere i tiden fremover enn
man har sett de seneste årene.
Se for øvrig kapittel 6.11 for nærmere oversikt over Sparebanken Vests finansieringsstruktur og
likviditetsrisiko.
19
2.2.3
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter,
valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i
generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko.
Markedsrisiko vil oppstå i Sparebanken Vest hovedsakelig fra selskapets investeringer i obligasjoner,
sertifikater, aksjer og egenkapitalbevis, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte
bankdriften - som finansiering og rente- og valutahandel.
Sparebanken Vest har fastsatt definerte posisjonsrammer for å styre markedsrisikoen.
Sparebanken Vest hadde per 31. desember 2009 plasseringer i aksjer, andeler og andre verdipapirer til
en bokført verdi på NOK 716 millioner. Tallene inkluderer ikke eierinteresser i konsernselskaper. Ved
utgangen av 2009 hadde Sparebanken Vest en netto valutaeksponering tilsvarende NOK 32 millioner.
Avkastningen og verdien på disse investeringene vil i stor grad følge utviklingen i markedet for det
enkelte instrument.
Ved en endring i markedsrenten kan ikke Sparebanken Vest parallelt gjennomføre renteendringer for
alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingsperiode. Endringen i markedsrenten vil dermed
gi en økning eller en reduksjon av rentenettoen.
2.2.4
Verdivurderinger på egne gjeldsinstrumenter
Sparebanken Vest har siden 2005 anvendt Fair Value Option (FVO) som ”regnskapsprinsipp” ved
verdifastsetting av fastrentegjeld og fastrenteutlån til kunder. Prinsippet innebærer at det i tillegg til
verdiendringer som følge av generelle endringer i rentenivået også resultatføres verdiendringer som
følge av endret kredittspread. 2009 var preget av innganger i kredittspreader, og kredittspreadeffekt
knyttet til FVO-porteføljen var netto negativt NOK 240 millioner. Netto balanseført verdiendring
relatert til kredittspread på fastrentegjeld og fastrente utlån er NOK 82 millioner (netto fremtidig
inntekt) per 31. desember 2009
2.2.5
Konkurransesituasjonen
Sparebanken Vest styrket sine markedsandeler, både på personmarkedet og bedriftsmarket i 2008 og
2009. Finansuroen som preget forretningsåret 2008, medførte at tilgangen på langsiktig finansiering i
kapitalmarkedet var begrenset. Sparebanken Vest opplevde god tilgang på finansiering (inklusiv
bytteordning i 2009, men Banken har på lik linje med andre banker opplevd økt påslag (spread) i sin
finansieringskostnad som følge av den internasjonale kreditturoen. Et eventuelt fornyet press på
rentenetto, sammen med eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke Sparebanken
Vests resultater.
2.3
Operasjonell risiko
2.3.1
Risiko knyttet til ansatte og systemer
Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av:
-
Menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse
Svikt i IKT-systemer
Uklar policy, strategi eller rutiner
Kriminalitet og interne misligheter
Andre interne og eksterne årsaker
Tap av nøkkelpersonell
20
2.3.2
Forretningsrisiko
Forretningsrisiko kan defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen
kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller
endret kundeadferd.
2.3.3
Omdømmerisiko
Omdømmerisiko kan defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av
sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, kapitalmarked og myndigheter.
2.4
Andre forhold
2.4.1
Utbyttepolitikk
I andre kvartal 2010 vedtok Styret å justere Bankens utbyttepolitikk for å reflektere endringer i
Finansieringsvirksomhetsloven. Utbyttepolitikken er som følger:
”Sparebanken Vest har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir
tilfredsstillende avkastning på Bankens samlede egenkapital. Sparebanken Vests årsoverskudd blir
fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken.
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet vil bli fordelt mellom utbytte og utjevningsfond.
Sparebanken Vest legger til grunn at over tid skal resultatdisponeringen påse at alle
egenkapitaleierne sikres likebehandling, herunder unngå uønskede inn- og utvanningseffekter.
Andelen av nettoresultatet som avsettes som utbytte- og gavemidler vil kunne utgjøre inntil 50 prosent
og vil tilpasses Bankens løpende egenkapitalsituasjon.”
Sparebanken Vest er i prosess med å utrede ulike alternativer for organisering av bankens eierstruktur,
herunder langsiktig kapitalstruktur og gavevirksomhet fremover innenfor dagens lovgivning. Det
forventes at en beslutning vil bli tatt i løpet av 2. halvår 2010.
2.4.2
Annet
Det er i Prospektet forsøkt å beskrive den risikoen som er mest aktuell for Sparebanken Vests
virksomhet. Det vil imidlertid også kunne finnes andre typer risiki som i større eller mindre grad kan
påvirke Sparebanken Vests økonomiske resultater og/eller prising av Bankens Egenkapitalbevis
negativt.
21
3
ERKLÆRINGER
3.1
Ansvarserklæringer fra Styret i Sparebanken Vest
Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt
Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre
Prospektets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.
Bergen, 18. mai 2010
___________________
__________________
Trygve Bruvik (styreleder)
Anne Kverneland Bogsnes (nestleder)
___________________
___________________
Yvonne Torgersen
Øyvind A. Langedal
___________________
___________________
Richard Rettedal
Tone Mattson
___________________
___________________
Anne-Marit Hope
Gerd Kjellaug Berge
___________________
Marit Solberg
3.2
Tredjepartsinformasjon
Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller
er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt og etter det Sparebanken Vest kjenner til
og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjemann, er ingen fakta utelatt som kan
medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.
22
4
EMISJONSTEKNISKE FORHOLD
4.1
Formålet med Emisjonene
Bakgrunn for Emisjonene er at Sparebanken Vest ønsker å refinansiere fondsobligasjoner utstedt til
Statens finansfond høsten 2009 på til sammen NOK 960 millioner.
Emisjonene vil styrke egenkapitalen med minimum NOK 600 millioner og maksimum NOK 780
millioner, og sammen med fondsobligasjon på NOK 400 millioner utstedt i mai 2010 refinansiere
fondsobligasjon på 960 millioner utstedt høsten 2009 til Statens finansfond.
Kapitalen fra den Rettede Emisjonen, Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen vil gi en sterk
finansiell basis og et godt grunnlag for vekst fremover.
Notert eierandelskapital i Sparebanken Vest øker som følge av Emisjonene fra NOK 398 410 800 opp
til minimum NOK 998 og maksimum NOK 1 178 millioner. Gjennom Emisjonene vil Banken få inn
nye langsiktige investorer. Emisjonene vil også forbedre likviditeten.
Samlet sett er det ventet at dette vil bidra til å øke attraktiviteten og likviditeten til Egenkapitalbeviset i
Sparebanken Vest.
4.1.1
Arbeidskapital
Sparebanken Vest er av den oppfatning at Banken har tilstrekkelig arbeidskapital til å dekke Bankens
nåværende behov.
4.1.2
Kapitalisering
Under følger en oversikt som viser kapitalisering per Prospektdato.
Urevidert
31. mars 2010
NOK mill
Kortsiktig gjeld
Med garanti
Med sikkerhet
Uten garanti / sikkerhet
Total kortsiktig gjeld
Vesentlige
endringer
1 000
55 653
56 653
Langsiktig gjeld
Med garanti
Med sikkerhet
Uten garanti / sikkerhet
Total langsiktig gjeld
11 115
25 410
36 525
Egenkapital
Eierandelskapital
Overkurs
Beholdning egne Egenkapitalbevis
Utjevningsfond
Total eierandelskapital
398
10
0
39
447
Grunnfond
Gavefond
Kompensasjonsfond
Total grunnfondskapital
Fond for urealiserte gevinster
Annen EK
Total Egenkapital
Total kapitalisering
* Fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond innfris 25. mai 2010
4 083
175
14
4 272
105
171
4 995
98 173
23
Justert per
Prospektdato
1 000
55 653
56 653
-560*
135
465
11 115
24 850
35 965
533
475
0
39
1047
4 083
175
14
4 272
105
171
5 595
98 213
4.1.3
Netto finansielle gjeldsforpliktelser
Under følger en oversikt som viser totale gjeldsforpliktelser per prospektdato.
Urevidert
Justert per
31. mars 2010
Vesentlige
endringer
Prospektdato
A
B
341
40
381
C
D (A+B+C)
11 325
11 666
11 325
11 706
E
257
257
F
G
H
3 145
6 144
45 327
3 145
6 144
45 327
I (F+G+H)
54 616
54 616
J (I-E-D)
42 693
42 653
K
9 638
9 638
L
M
24 530
2 001
N (K+L+M)
36 169
35 609
Netto finansielle forpliktelser
O (J+N)
78 862
* Fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond planlegges innfridd 25. mai 2010
78 262
NOK mill
Kontanter
Kontantekvivalenter
Markedsbaserte og andre
finansielle instrumenter
Likvide midler
Kortsiktige finansielle
fordringer
Kortsiktig bankgjeld
Kortsiktig del av langsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
Kortsiktige finansielle
forpliktelser
Netto kortsiktige finansielle
forpliktelser
Langsiktig gjeld til
kredittinstitusjon
Gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapir
Ansvarlig lånekapital
Langsiktige finansielle
forpliktelser
4.1.4
-560*
24 530
1 441
Interessekonflikter
Banken bekrefter at det ikke foreligger vesentlige interessekonflikter i forbindelse med Emisjonene.
4.2
Vedtak i Representantskap og fullmakter
4.2.1
Splitt av Egenkapitalbevis og endring av pålydende med overføring til
overkursfondet
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11. mai 2010 vedtak om at hvert Egenkapitalbevis
med pålydende NOK 100 splittes i to Egenkapitalbevis, hvert med pålydende NOK 50. Dette
innebærer at antall Egenkapitalbevis før Emisjonene økes fra 3 984 108 til 7 968 216. Bakgrunnen for
splitten er at den forventes å stimulere til økt likviditet i Bankens Egenkapitalbevis.
Representantskapet vedtok også en nedsettelse av eierandelskapitalen i Sparebanken Vest med NOK
199 205 400 fra NOK 398 410 800 til NOK 199 205 400 ved endring av pålydende fra NOK 50 til
NOK 25. Nedsettelsesbeløpet overføres til overkursfondet.
Endring av pålydende ble gjennomført for å legge til rette for Emisjonene, som har en tegningskurs
lavere enn opprinnelig pålydende. Ved at nedsettelsesbeløpet overføres til overkursfondet vil ikke
kapitalen tilhørende eierandelskapitalen eller eierbrøken påvirkes av kapitalnedsettelsen. Etter
gjennomføring av den Rettede Emisjonen samt Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen vil
24
dessuten eierandelskapitalen forhøyes med vesentlig mer enn nedsettelsesbeløpet slik at kreditorvarsel
ikke har vært nødvendig.
4.2.2
Rettet Emisjon
Sparebanken Vest, med bistand fra ABG Sundal Collier ASA, Fondsfinans ASA og Norne Securities
AS plasserte 19. april 2010 en rettet emisjon mot utvalgte eksisterende og nye investorer ved
utstedelse av 13 333 333 nye Egenkapitalbevis i Banken, hvert pålydende NOK 25. Tegningskursen
ble satt til NOK 45 etter splitt og kapitalnedsettelse med overføring til overkursfondet per
Egenkapitalbevis.
Tildeling av Egenkapitalbevis ble besluttet av Bankens styre etter Styrets frie skjønn hensyntatt blant
annet størrelse på bestillingene, forhold ved Tegneren, herunder om Tegneren eide Egenkapitalbevis
fra før mv.
Gjennomføring av Rettet Emisjon var betinget av vedtak om gjennomføring av emisjonen i
Representantskapet som fant sted 11. mai 2010. Representantskapet fattet i møtet 11. mai 2010 vedtak
om gjennomføring av Rettet Emisjon. Rettet Emisjon var også betinget av godkjennelse fra
Finanstilsynet, jfr. Sparebankloven § 5 og Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2b-9 tredje ledd og 2b-23
sjette ledd samt godkjennelse fra Statens finansfond. Godkjennelse ble gitt 7. mai 2010 fra
Finanstilsynet og 21. april 2010 fra Statens finansfond.
Emisjonen ble gjennomført som Rettet Emisjon av flere årsaker, herunder best mulig ivaretagelse av
eksisterende eiere, emisjonens størrelse, behovet for å tiltrekke nye institusjonelle investorer samt for å
redusere gjennomføringsrisikoen.
Etter gjennomføring av Rettet Emisjon er eierandelskapitalen forhøyet med NOK 333 333 325
gjennom utstedelse av 13 333 333 nye Egenkapitalbevis. Brutto emisjonsproveny er NOK 600
millioner.
Emisjonsbeløpet ble innbetalt til Sparebanken Vest 14. mai 2010, og emisjonen forventes registrert i
Foretaksregisteret 19. mai 2010.
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11. mai 2010 følgende vedtak om å utstede
Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med NOK 333 333 325 fra NOK 199 205 400 til NOK 532 538
725 ved utstedelse av 13 333 333 nye Egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 25.
c) Tegningskursen er NOK 45 per Egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbevisene tegnes av investorene som har bestilt og er tildelt Egenkapitalbevis i
rettet plassering som er gjennomført 19. april 2010, slik at Egenkapitalbeviseiernes
fortrinnsrett fravikes. Investorenes navn og antall Egenkapitalbevis er angitt i vedlegg 1 til
protokollen.
e) Egenkapitalbevisene tegnes av ABG Sundal Collier ASA, Fondsfinans ASA eller Norne
Securities AS etter fullmakt fra investorene i protokollen for det representantskapsmøte som
vedtar utstedelse av nye Egenkapitalbevis.
f)
Kontant oppgjør for Egenkapitalbevisene innbetales til særskilt bankkontonummer som
banken oppgir innen 14. mai 2010.
25
g) Egenkapitalbevisene skal ha rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i
Foretaksregisteret.
h) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader overføres i sin helhet til overkursfondet.
4.2.3
Vedtektsendring
Som følge av splitt av Egenkapitalbevis, nedsettelse av eierandelskapitalen og , traff
Representantskapet vedtak om at vedtektenes § 2-2 endres til å lyde:
”Sparebankens eierandelskapital utgjør kr. 532 538 725 fordelt på 21 301 549
Egenkapitalbevis á kr. 25,- fullt innbetalt.”
4.2.4
Reparasjonsemisjon
For å ivareta eksisterende eieres interesser godkjente Representantskapet den 11. mai 2010 også
Styrets forslag om gjennomføring av en Reparasjonsemisjon rettet mot egenkapitalbeviseiere per 19.
april 2010 som ikke deltok i den Rettede Emisjonen. Rammene for Reparasjonsemisjonen er på
minimum NOK 5 000 000 og maksimum NOK 83 333 333 ved utstedelse av minimum 200 000 og
maksimum 3 333 333 nye Egenkapitalbevis med tegningskurs NOK 45. Bruttoemisjonsbeløp er inntil
NOK 150 millioner. Egenkapitalbeviseierne gis anledning til å tegne Egenkapitalbevis i henhold til
eierandelen per 19. april 2010.
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11. mai 2010 følgende vedtak:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med minimum NOK 5 millioner og maksimum NOK 83 333 333
ved utstedelse av minimum 200 000 og maksimum 3 333 333 nye Egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 25.
c) Tegningskursen er NOK 45 per Egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbevisene kan tegnes av de av bankens egenkapitalbeviseiere per 19. april 2010
som ikke deltok i den rettede emisjonen. Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett fravikes
således. Det kan tegnes 0,8 Egenkapitalbevis for hvert Egenkapitalbevis tegneren eier. Ved
overtegning skal egenkapitabevisene fordeles mest mulig i forhold til antall tegningsretter
benyttet, likevel slik at antall tildelte egenkapitabevis maksimalt kan utgjøre 2,2 nye
Egenkapitalbevis for hvert Egenkapitalbevis tegneren eier.
e) Tegningsperioden starter 20. mai 2010 og avsluttes 3. juni 2010 kl. 17.30. Dersom prospektet
ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden begynne
å løpe på den andre handelsdagen etter godkjennelsestidspunktet og skal avsluttes kl. 17.30
14 dager deretter.
f)
Egenkapitalbevisene tegnes på tegningsblanketten som er vedlagt prospektet som er
utarbeidet i forbindelse med emisjonene.
g) Oppgjør for Egenkapitalbevisene innbetales til særskilt bankkontonummer som oppgis av
banken innen 8. juni 2010.
h) Egenkapitalbevisene skal ha rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i
Foretaksregisteret.
i)
Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader overføres i sin helhet til overkursfondet.
26
j)
4.2.5
Vedtektene § 2-2 endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall
Egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta vedtektsendringen.
Ansatteemisjon
Representantskapet vedtok også en emisjon rettet mot ansatte og tillitsvalgte i konsernet Sparebanken
Vest. Rammene for ansatteemisjonen er på minimum NOK 1 000 000 og maksimum NOK 16 666 650
ved utstedelse av minimum 40 000 og maksimum 666 666 nye Egenkapitalbevis. Brutto
emisjonsbeløp er inntil NOK 30 millioner.
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11.mai 2010 følgende vedtak:
a) Eierandelskapitalen forhøyes med minimum NOK 1 million og maksimum NOK 16 666 650
ved utstedelse av minimum 40 000 og maksimum 666 666 nye Egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 25.
c) Tegningskursen er NOK 45 per Egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbevisene kan tegnes av ansatte og tillitsvalgte per 11. mai 2010 i Sparebanken
Vest og bankens datterselskaper. Hver ansatt/tillitsvalgt skal ha rett til å få tegne inntil 4000
Egenkapitalbevis. Ved overtegning skal tildeling skje pro rata i forhold til tegningens
størrelse. Egenkapitalbeviseieres fortrinnsrett fravikes.
e) Tegningsperioden starter 20. mai 2010 og avsluttes 3. juni 2010 kl. 17.30. Dersom prospektet
ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden begynne
å løpe på den andre handelsdagen etter godkjennelsestidspunktet og skal avsluttes kl. 17.30
14 dager deretter.
f)
Egenkapitalbevisene tegnes på tegningsblanketten som er vedlagt prospektet som er
utarbeidet i forbindelse med emisjonene.
g) Kontant oppgjør for Egenkapitalbevisene innbetales til særskilt bankkontonummer som
banken oppgir innen 8. juni 2010. .
h) Egenkapitalbevisene skal ha rett til utbytte fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i
Foretaksregisteret.
i)
Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader overføres i sin helhet til overkursfondet.
j)
Vedtektene § 2-2 endres slik at bestemmelsen angir eierandelskapital og antall
Egenkapitalbevis etter kapitalforhøyelsen. Styret gis fullmakt til å foreta vedtektsendringen.
4.2.6
Fullmakt til Styret om ytterligere kapitalforhøyelse
For å ivareta eksisterende egenkapitalbeviseiere i størst mulig utstrekning vedtok Representantskapet å
gi en fullmakt til Styret om en ytterligere kapitalforhøyelse på inntil NOK 65 millioner brutto. Ved
overtegning i Reparasjonsemisjonen kan Styret således beslutte å øke rammen for
Reparasjonsemisjonen for å gi anledning til alle egenkapitalbeviseiere som ønsker å opprettholde sin
relative andel av eierandelskapitalen.
27
Sparebanken Vests Representantskap fattet den 11. mai 2010 følgende vedtak om å gi Styret fullmakt
til kapitalforhøyelse:
a) Styret gis fullmakt til å forhøye eierandelskapitalen med minimum NOK 5 millioner og
maksimum NOK 36 111 100 ved utstedelse av minimum 200 000 og maksimum 1 444 444 nye
Egenkapitalbevis med pålydende NOK 25 per Egenkapitalbevis.
b) Fullmakten skal gjelde til og med 30. juni 2010. Fullmakten skal kun benyttes dersom den
rettede emisjonen som nevnt i punkt 3 og reparasjonsemisjonen som nevnt i punkt 4
gjennomføres.
c) Tegningskursen skal være NOK 45 per Egenkapitalbevis.
d) Egenkapitalbevisene kan tegnes av de av bankens eksisterende egenkapitalbeviseiere per 19.
april 2010 som ikke deltok i den rettede emisjonen. Egenkapitalbeviseiernes fortrinnsrett
fravikes.
e) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader overføres i sin helhet til overkursfondet.
f) Styret fastsetter de øvrige vilkår for tegningen.
g) Styret gis fullmakt til å endre vedtektene som følge av kapitalforhøyelsen.
h) Fullmakten omfatter kun kapitalforhøyelse mot innskudd i penger.
i) Fullmakten omfatter ikke rett til å beslutte fusjon.
4.3
Rettet emisjon
4.3.1
Gjennomføring av Rettet Emisjon
Rettet Emisjon ble annonsert i børsmelding 19. april 2010, og plassert samme dag. Tegningsperioden
startet mandag 19. april 2010 klokken 17:30 og ble annonsert fulltegnet påfølgende dag før børs.
Minste tegningsbeløp var NOK 450 000.
4.3.2
Nye Egenkapitalbevis
Antall Egenkapitalbevis før Rettet Emisjon var 7 968 216 (etter splitt av Egenkapitalbevis).
Gjennomføring av Rettet Emisjon økte antall Egenkapitalbevis med 13 333 333 til 21 301 549 hver
pålydende NOK 25.
4.3.3
Emisjonsproveny
Brutto emisjonproveny fra Rettet Emisjon var på NOK 600 millioner.
4.3.4
Tegningskurs
Rettet Emisjon ble gjennomført til kurs NOK 45 hensyntatt splitt av Egenkapitalbevis og
kapitalnedsettelse som nevnt i kapittel 4.2.1. Tegningskursen ble fastsatt på basis av markedstest og
dialog med eksisterende og nye egenkapitalbeviseiere.
4.3.5
Notering
De nye Egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon vil tas opp til notering etter
godkjennelse og offentliggjøring av dette Prospektet og etter registrering av kapitalforhøyelsen i
Foretaksregisteret som er forventet 20. mai 2010.
28
4.3.6
Betingelser
Endelig utstedelse av Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon var betinget av godkjennelse fra
Finanstilsynet, jfr. Sparebankloven § 5 og Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2b-9 tredje ledd og 2b-23
sjette ledd samt godkjennelse fra Statens finansfond. Godkjennelse ble gitt 7. mai 2010 fra
Finanstilsynet og 21. april 2010 fra Statens finansfond.
4.3.7
Oppgjørstekniske data
Innbetaling av emisjonsbeløpet fant sted 14. mai 2010. De nye Egenkapitalbevisene forventes registert
i Foretaksregisteret 19. mai 2010. Etter offentliggjøring av prospekt vil de nye Egenkapitalbevisene
overføres til samme ISIN nummer som eksisterende Egenkapitalbevis.
4.3.8
Rettigheter knyttet til de nye Egenkapitalbevisene
De nye Egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon vil ha samme rettigheter som
eksisterende Egenkapitalbevis fra og med dato for registering i Foretaksregisteret.
4.3.9
Utvanning
Utvanning for eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i Rettet Emisjon var 62,6 prosent.
Utvanning i forhold til total egenkapital var 22,1 prosent for egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i
Rettet Emisjon. Eksisterende egenkapitalbeviseiere som ikke deltok i Rettet Emisjon gis anledning til
å delta i etterfølgende Reparasjonsemisjon.
4.3.10 Bakgrunn for å fravike fortrinnsrett
Bakgrunnen for å fravike fortrinnsretten er analyser som viser at det kan være utfordringer knyttet til
ordinær garantert fortrinnsrettsemisjon. Eksisterende egenkapitalbeviseiere gis anledning til å tegne
Egenkapitalbevis i etterfølgende Reparasjonsemisjon og eventuelt i en kapitalforhøyelse etter bruk av
styrefullmakten.
4.3.11 Minimum tegningsbeløp i Rettet Emisjon
Minimumsbeløp for tegning i Rettet Emisjon var 10 000 nye Egenkapitalbevis tilsvarende NOK 450
000.
4.3.12 Meldepliktige tegninger i Rettet Emisjon og tegninger fra større
egenkapitalbeviseiere
Fond forvaltet av Odin Forvaltning tegnet 11,3 prosent av Rettet Emisjon. Frank Mohn AS tegnet 6,2
prosent av Rettet Emisjon. Ingen øvrige tegnere tegnet mer enn 5 prosent av Rettet Emisjon.
Følgende større egenkapitalbeviseiere deltok i Rettet Emisjon:
• Bergen Kommunale Pensjonskasse tegnet 411 111 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• MP Pensjon tegnet 493 333 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Kaare Holmefjord AS tegnet 27680 Egenkapitalbevis i Rette Emisjon
• Solvang ASA tegnet 60 088 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Forsvarets Personellservice tegnet 37 000 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Terra Utbytte tegnet 14 800 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• GC Rieber AS tegnet 103 600 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Rieber’s Legat tegnet 14 800 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Anton Ørbeck tegnet 10 000 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
• Røwde & Co AS tegnet 28 833 Egenkapitalbevis i Rettet Emisjon
Følgende medlemmer av Representantskapet deltok i Rettet Emisjon:
• Trond Mohn eller nærstående til Trond Mohn tegnet 6,2 prosent av Rettet Emisjon.
Ingen medlemmer av Styret, ledelse eller tilsynsorganer deltok i Rettet Emisjon.
29
4.4
Reparasjonsemisjon
For å ivareta eksisterende eieres interesser godkjente Representantskapet den 11. mai 2010 styrets
forslag om gjennomføring av en Reparasjonsemisjon rettet mot egenkapitalbeviseiere per 19. april
2010 som ikke deltok i den Rettede Emisjonen på minimum NOK 5 000 000 og maksimum NOK
83 333 333 ved utstedelse av minimum 200 000 og maksimum 3 333 333 nye Egenkapitalbevis med
tegningskurs NOK 45. Kun egenkapitalbeviseiere per 19. april 2010 som ikke deltok i Rettet Emisjon
gis anledning til å delta i Reparasjonsemisjonen.
4.4.1
Betingelser
Reparasjonsemisjonen var betinget av godkjennelse fra Finanstilsynet, jfr. Sparebankloven § 5 og
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2b-9 tredje ledd og 2b-23 sjette ledd samt godkjennelse fra Statens
finansfond. Godkjennelse ble gitt 7. mai 2010 fra Finanstilsynet og 21. april 2010 fra Statens
finansfond.
4.4.2
Emisjonsbeløp og pris
Brutto emisjonsbeløp i Reparasjonsemisjonen vil utgjøre inntil NOK 150 millioner ved utstedelse av
inntil 3 333 333 nye Egenkapitalbevis til NOK 45 per Egenkapitalbevis. Endelig emisjonsbeløp vil bli
offentliggjort omkring 4. juni 2010 gjennom børsmelding.
4.4.3
Tegningsperiode og tegningssted
Tegningsperiode løper fra og med 20. mai 2010 til og med 3. juni 2010 kl. 17:30 norsk tid. Banken har
ikke anledning til å forkorte eller forlenge tegningsperioden.
Eksisterende egenkapitalbeviseiere vil motta et oversendelsesbrev sammen med prospektet hvor
Reparasjonsemisjonen i korte trekk er beskrevet. Tegning av Egenkapitalbevis skjer ved utfyllelse av
Tegningsblankett inkludert i Prospektet’s vedlegg 2 og oversendelse til Tilretteleggerne, eller ved
tegning på internett som beskrevet under. Korrekt utfylt Tegningsblankett må være Tilretteleggerne i
hende innen kl. 17:30 norsk tid 3. juni 2010. Tegningsblankett mottatt etter utløp av Tegningsperioden
vil ikke bli behandlet. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgang, faksforsendelser,
dataproblemer eller andre forsinkelser i kommunikasjonen som medfører at tegningsblanketten ikke
kommer frem til Tilretteleggerne innen Tegningsperiodens utløp.
Eksisterende egenkapitalbeviseiere som er norske statsborgere kan også tegne seg for nye
Egenkapitalbevis gjennom VPS online tegningssystem (eller ved å følge link på www.abgsc.no,
www.fondsfinans.no eller på www.norne.no eller på www.spv.no som vil lede tegner til VPS online
tegningssystem.
Tildeling i Reparasjonsemisjon er uavhengig av gjennom hvilket tegningsted tegning foretas.
Det gis kun anledning til å benytte én Tegningsblankett. Dersom det kommer inn flere
Tegningsblanketter vil kun den først mottatte tegningsblankett gjelde. Det vil være tegners ansvar å
sørge for at korrekt tegningsblankett er mottatt av Tilretteleggerne dersom tegner sender inn flere
tegningsblanketter.
Tegning kan trekkes tilbake innen kl. 17:30 3. juni 2010. Det er tegners ansvar å sørge for at melding
om at tegning trekkes tilbake mottas av Tilrettelegger innen utløp av tegningsperioden.
Korrekt utfylt Tegningsblankett sendes til en av Tilretteleggerne eller til Sparebanken Vest på
følgende adresse:
ABG Sundal Collier Norge ASA Pb. 1444 Vika, 0115 Oslo, faks nr: 22 01 60 62
30
Fondsfinans ASA, Haakon VII's gate 2, Pb 1782 Vika N-0122 Oslo, faks nr: 23 11 30 04
Norne Securities AS, Fortunen 1, Pb. 622 Sentrum, 5013 Bergen, faks nr: 55 55 91 31
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016 Bergen, faks nr: 55 21 74 39
4.4.4
VPS-investorkonto
Deltagere i Reparasjonsemisjonen må ha en VPS-konto for å tegne Egenkapitalbevis. Dersom
tegneren ikke har slik konto, må slik konto opprettes i henhold til Tilretteleggernes prosedyrer før
tegning kan aksepteres som gyldig.
4.4.5
Rett til tegning og tildeling
Rett til tegning i Reparasjonsemisjonen har egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Vest per 19. april
2010 som ikke deltok i Rettet Emisjon.
Det gis rett til å tegne 0,8 Egenkapitalbevis for hvert Egenkapitalbevis Tegneren eier. Det er adgang til
overtegning. Ved overtegning skal Egenkapitalbevisene fordeles mellom Tegnerne mest mulig i
forhold til det antall tegningsretter hver av dem har nyttet, likevel slik at antall tildelte
Egenkapitalbevis maksimalt kan utgjøre 2,2 nye Egenkapitalbevis for hvert Egenkapitalbevis tegneren
eier. Melding om tildeling vil bli sendt per brev til de enkelte tegnerne ca 4. juni 2010.
4.4.6
Minimumstegning
Minimumstegning i Reparasjonsemisjonen er ti Egenkapitalbevis.
4.4.7
Tegningsretter
Eksisterende egenkapitalbeviseiere per 19. april 2010 som ikke deltok i Rettet Emisjon vil få registrert
0,8 tegningsretter for hvert Egenkapitalbevis registrert på sin VPS konto. Tegningsrettene er ikke
omsettelige. Tegningsretten bortfaller dersom den ikke benyttes i forbindelse med
Reparasjonsemisjonen.
4.5
Ansatteemisjon
I samsvar med Styrets og Ledelsens ønske om eierskap av Egenkapitalbevis blant de ansatte i
Sparebanken Vest, har Representantskapet besluttet å gjennomføre en rettet emisjon mot ansatte og
tillitsvalgte per 11. mai 2010 i Sparebanken Vest og bankens datterselskaper parallelt med
gjennomføring av Reparasjonsemisjon. Representantskapet godkjente den 11. mai 2010 Styrets forslag
om gjennomføring av en emisjon rettet mot ansatte og tillitsvalgte i konsernet Sparebanken Vest på
minimum NOK 1 000 000 og maksimum NOK 16 666 650 ved utstedelse av minimum 40 000 og
maksimum 666 666 nye Egenkapitalbevis.
4.5.1
Betingelser
Ansatteemisjonen var betinget av godkjennelse fra Finanstilsynet, jfr. Sparebankloven § 5 og
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2b-9 tredje ledd og 2b-23 sjette ledd samt godkjennelse fra Statens
finansfond. Godkjennelse ble gitt 7. mai 2010 fra Finanstilsynet og 21. april 2010 fra Statens
finansfond.
4.5.2
Emisjonsbeløp og pris
Brutto emisjonsbeløp i Ansatteemisjonen vil utgjøre inntil NOK 30 millioner ved utstedelse av inntil
666 666 nye Egenkapitalbevis til NOK 45 per Egenkapitalbevis. Endelig emisjonsbeløp vil bli
offentliggjort gjennom børsmelding omkring 4. juni 2010.
31
For å stimulere til økt eierskap blant de ansatte har Sparebanken Vest besluttet å gi et tilskudd i
forbindelse med tegningen samt at den ansatte kan få et rentefritt forskudd på lønn i inntil 12 måneder
med inntil 3/5 av grunnbeløpet. Tilskuddet innebærer at hver ansatt får 20 prosent rabatt på
tegningskursen, det vil si NOK 9 per Egenkapitalbevis, for tegninger inntil NOK 7 500. Dette
innebærer at hver ansatt betaler NOK 36 per Egenkapitalbevis for tegning av inntil 167
Egenkapitalbevis. Differansen mellom tegningskurs og det som betales per Egenkapitalbevis som kan
tegnes til NOK 36, betales av Sparebanken Vest.
4.5.3
Tegningsperiode og tegningssted
Tegningsperiode løper fra og med 20. mai 2010 til og med 3. juni 2010 kl. 17:30 norsk tid. Banken har
ikke anledning til å forkorte eller forlenge tegningsperioden.
Tegning av Egenkapitalbevis skjer ved utfyllelse av Tegningsblankett som er inkludert i vedlegg 3 i
Prospektet og oversendelse til Norne eller Sparebanken Vest. Korrekt utfylt Tegningsblankett må være
Norne eller Sparebanken Vest i hende innen kl. 17:30 norsk tid 3. juni 2010. Tegningsblankett mottatt
etter utløp av Tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Tegneren bærer risikoen for eventuelle
forsinkelser i postgang, faksforsendelser, dataproblemer eller andre forsinkelser i kommunikasjonen
som medfører at tegningsblanketten ikke kommer frem til Norne eller Sparebanken Vest innen
Tegningsperiodens utløp.
Det gis kun anledning til å benytte en Tegningsblankett. Dersom det kommer inn flere
Tegningsblanketter vil kun den først mottatte tegningsblankett gjelde. Det vil være tegners ansvar å
sørge for at korrekt tegningsblankett er mottatt av Norne eller Sparebanken Vest dersom tegner sender
inn flere tegningsblanketter.
Korrekt utfylt Tegningsblankett sendes til Norne eller til Sparebanken Vest på følgende adresse:
Norne Securities AS, Fortunen 1, Pb. 622 Sentrum, 5013 Bergen, faks nr: 55 55 91 31
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016 Bergen, faks nr: 55 21 74 39
Tildeling i Ansatteemisjonen er uavhengig av gjennom hvilket tegningssted tegning foretas.
Tegning kan trekkes tilbake innen kl. 17:30 norsk tid 3. juni 2010. Det er tegners ansvar å sørge for at
melding om at tegning trekkes tilbake mottas av Tilrettelegger innen utløp av tegningsperioden.
4.5.4
VPS-investorkonto
Den ansatte må ha en VPS-konto for å tegne Egenkapitalbevis. Dersom tegneren ikke har slik konto,
må slik konto opprettes før tegning kan aksepteres som gyldig.
4.5.5
Rett til tegning og tildeling
Tildeling vil bli foretatt av Styret. Melding om tildeling vil bli sendt per brev til de enkelte tegnere ca.
4. juni 2010. Sparebanken Vest vil også sende ut børsmelding med resultat av tegning etter at tildeling
er foretatt som er forventet 4. juni 2010.
Hver ansatt kan maksimalt tegne 4 000 Egenkapitalbevis i Ansatteemisjonen. Innenfor grensene på
maksimalt 666 666 nye Egenkapitalbevis i Ansattememisjonen vil alle ansatte få tildelt det ønskede
tegningsbeløp. Ved overtegning skal tildeling skje pro rata i forhold til tegningens størrelse.
32
4.5.6
Skattemessige forhold
Tilbud til ansatte om erverv av Egenkapitalbevis til underkurs regnes i utgangspunktet som fordel
vunnet ved arbeid og skattlegges som lønn. Har imidlertid ansatte fått tilbud om erverv av
Egenkapitalbevis etter en generell ordning i Banken, settes eventuell skattepliktig fordel til differansen
mellom antatt salgsverdi redusert med 20 prosent, og den pris den ansatte i Banken har betalt for
Egenkapitalbeviset. Total reduksjon av den skattepliktige inntekt kan ikke overstige NOK 1 500 per år
for hver ansatt. Dette gjelder for ansatte i Morbanken samt datterselskaper som eies mer enn 90
prosent.
Tilskuddet som gis av Banken innebærer at ansatte betaler et redusert tegningsbeløp ved innbetalingen
og realiteten for den ansatte er den samme som om det er fastsatt en lavere tegningskurs for ansatte.
De inntil 167 Egenkapitalbevis som kan tegnes av ansatte til NOK 36 ligger innenfor det anntatt
skattefrie beløpet på NOK 1 500. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til om tilskudd til ansattes
erverv av Egenkapitalbevis omfattes av skattefritaket på inntil NOK 1 500 som gjelder for ”fordel ved
ansattes erverv av aksjer til underkurs”. Hvis fritaket ikke gjelder vil tilskuddet være skattepliktig som
lønn for de ansatte.
4.5.7
Minimumstegning
Minimumstegning i Ansatteemisjon er 10 Egenkapitalbevis.
4.6
Oppgjør i Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
Tegneren vil motta beskjed om antall tildelte Egenkapitalbevis og det totale beløp som skal betales for
Tildelte Egenkapitalbevis per telefaks eller e-post omtrent 4. juni 2010. Betaling skal finne sted senest
8. juni 2010 (”Betalingsdagen”) ved direkte belastning av Tegnerens bankkontonummer. Tegneren gir
ved påtegnelse av Tegningsblankett Tilretteleggerne og Banken ugjenkallelig fullmakt og instruks til å
belaste bankkontoen direkte for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen. Tegneren forplikter seg
til å sørge for at det er dekning for belastningen på Betalingsdagen. Ved forsinket betaling vil det
påløpe forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m., for tiden 8,75 prosent. Dersom Tegneren ikke overholder betalingsforpliktelsen, forbeholder
Banken og Tilretteleggerne seg rett til å kansellere tildelingen, tildele Egenkapitalbevisene til en annen
tegner eller til helt eller delvis å videreselge de tildelte Egenkapitalbevisene. Tegneren vil være
erstatningsansvarlig for ethvert tap Banken og/eller Tilretteleggerne påføres i forbindelse med
forsinket betaling og/eller dekningssalg.
Forutsatt at korrekt betaling finner sted på Betalingsdagen, vil Egenkapitalbevisene bli overført til
Tegnerens VPS-konto omkring 10. juni 2010 etter at kapitalforhøyelsen i henhold til
Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen er registrert i Foretaksregisteret som er forventet omkring
10. juni 2010.
4.7
VPS-registrering og notering av Egenkapitalbevisene på Oslo Børs
Sparebanken Vests sitt Egenkapitalbevis er per dato for Prospektet notert på Oslo Børs under
tickerkoden SVEG og med ISIN-nummer NO0006000900.
Nye Egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon, Reparasjonsemisjon og
Ansatteemisjon vil få samme ISIN-nummer som eksisterende Egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisene i Sparebanken Vest er ikke tatt opp til, eller søkt opptatt til, notering på noe annet
regulert marked.
Egenkapitalbevisene utstedt ved Rettet Emisjon vil bli tatt opp til notering ved godkjennelse og
offentliggjøring av Prospektet og registrering i Foretaksregisteret omkring 20. mai 2010.
33
Egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon vil bli tatt opp til
notering så snart som mulig etter gjennomføring av Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon. Dette kan
først skje når forhøyelsen av eierandelskapitalen er registrert i Foretaksregisteret. Slik registrering
forventes å skje omkring 10. juni 2010, og det forventes at de nye Egenkapitalbevisene vil bli
registrert på den enkelte Egenkapitalbeviseiers VPS-konto ca 10. juni 2010. Egenkapitalbevis som
utstedes i Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon forventes å bli børsnotert 10. juni 2010.
4.8
Rettigheter mv. til de nye Egenkapitalbevisene som utstedes i
Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
De nye Egenkapitalbevisene vil være utstedt i henhold til norsk rett, herunder i henhold til
Finansieringsvirksomhetsloven, jf. allmennaksjeloven. For nærmere beskrivelse av rammebetingelser
for Sparebanker se kapittel 8.
Kontofører er Sparebanken Vest. Besøksadressen for Sparebanken Vests hovedkontor er Kaigaten 4,
5016 Bergen, mens postadressen er postboks 7999, 5020 Bergen. Telefonnummer er 05555.
De nye Egenkapitalbevisene er nominert i NOK.
Fra tidspunkt for registrering av Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon i Foretaksregisteret vil de nye
Egenkapitalbevisene være likestilt med eksisterende Egenkapitalbevis i enhver forstand, herunder rett
til utbytte som måtte bli besluttet etter registrering. De nye Egenkapitalbevisene vil også ha
stemmerett på valgmøte for egenkapitalbeviseiere etter registrering. For en nærmere redegjørelse om
rettigheter til egenkapitabeviseiere, se kapittel 7.
Nye Egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige fra de er fullt innbetalt og registrert på den enkelte
tegners VPS-konto.
4.9
Regulatoriske forhold
I henhold til lov 29. juni 2007 nr 75 om verdipapirhandel (”Verdipapirhandelloven”) med tilhørende
forskrifter, må Tilretteleggerne kategorisere alle nye kunder i en av tre kategorier; kvalifiserte
motparter, profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Alle investorer som tegner Egenkapitalbevis i
forbindelse med Emisjonene, og som ikke allerede er kunde hos Tilretteleggerne, vil bli kategorisert
som ikke-profesjonell kunde, med mindre annet er skriftlig bekreftet av Tilrettelegger. Tegneren kan
etter skriftlig anmodning bli kategorisert som profesjonell kunde dersom Verdipapirhandellovens
vilkår for dette er oppfylt. For mer informasjon om kundekategoriseringen kan Tegneren kontakte
Tilretteleggerne. Tilretteleggerne vil behandle tegningen som en instruksjon om utførelse av ordre
(”execution only”) fra Tegneren, siden Tilretteleggerne ikke vil være i stand til å avgjøre om tegningen
er hensiktsmessig for Tegneren. Tegneren vil derfor ikke kunne påberope seg Verdipapirhandellovens
regler om investorbeskyttelse.
Tegneren erkjenner at det etter Verdipapirhandelloven gjelder regler om taushetsplikt mellom de
forskjellige avdelingene hos Tilretteleggerne og overfor andre selskaper i samme konsern som
Tilretteleggerne. Dette kan innebære at andre ansatte hos Tilretteleggerne eller hos selskaper i samme
konsern som Tilretteleggerne kan ha informasjon som kan være relevant for Tegneren, men som
Tilretteleggerne ikke har tilgang til.
Tilretteleggerne er verdipapirforetak som tilbyr en rekke investeringstjenester. For å sikre at oppdrag i
Tilretteleggernes Corporate Finance-avdelinger behandles konfidensielt, er Tilretteleggernes andre
aktiviteter, herunder analyse og megling, adskilt fra Corporate Finance avdelingene med fysiske og
organisatoriske informasjonssperrer. Tegneren erkjenner at Tilretteleggernes analyse og
meglingsaktiviteter kan komme i konflikt med Tegnerens interesser med hensyn til transaksjoner med
Egenkapitalbevisene som en konsekvens av slike informasjonssperrer.
34
For å tegne Egenkapitalbevis, må Tegneren tilfredsstille kravene Hvitvaskingsloven og
hvitvaskingsforskriften. Tegnere som ikke er registrert som kunder hos Tilretteleggerne må derfor
fylle ut en av Tilretteleggernes kunderegistreringsskjema og umiddelbart sende det til den aktuelle
Tilretteleggeren per telefaks eller e-post for å kunne få tildelt Egenkapitalbevis i Emisjonene.
4.10
Vedtektsfestet eierandelskapital etter Emisjonene
Før gjennomføring av Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen utgjør Bankens vedtektsfestede
eierandelskapital NOK 532 538 725, fordelt på 21 301 549 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK
25. Etter gjennomføring av Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon vil ny vedtektsfestet
eierandelskapital utgjøre minimum NOK 538 538 725 og maksimum NOK 632 538 708 fordelt på
minimum 21 541 549 og maksimum 25 301 548 Egenkapitalbevis, hvert pålydende NOK 25.
4.11
Fordeling av overkurs fra Emisjonene
Representantskapet har vedtatt at overkursen (differansen mellom pålydende og tegningskurs) etter
fradrag for omkostninger ved Emisjonene skal overføres til overkursfondet i sin helhet.
Bestemmelsene om fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet i
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14 relaterer seg til bokførte verdier og får anvendelse dersom
tegningskursen er høyere enn bokført verdi per Egenkapitalbevis. Basert på tillatelsen fra
Finanstilsynet legges det til grunn at dersom tegningskursen er satt lik eller lavere enn bokført verdi
per Egenkapitalbevis, skal det ikke foretas overføring til kompensasjonsfondet.
Bokført verdi eksklusive goodwill per Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest er beregnet til NOK 115
per 31. desember 2009. Det vil derfor ikke foreligge overkurs i henhold til
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14 som skal deles med kompensasjonsfondet.
4.12
Utvanning i eierandel etter gjennomføring av Emisjonene
Utstedelse av minimum 13 333 333 og maksimum 17 333 332 Egenkapitalbevis i Banken vil medføre
en utvanning på minimum 62,6 prosent og maksimum 68,5 prosent for egenkapitalbeviseiere som ikke
deltok i Rettet Emisjon og som ikke deltar i Reparasjonsemisjon. Utvanning i forhold til total eierandel
i Banken vil utgjøre minimum 22,1 prosent og maksimum 25,6 prosent for egenkapitalbeviseiere som
ikke deltok i Rettet Emisjon og som ikke deltar i Reparasjonsemisjon. Eksisterende Egenkapitalbevis
eiere som ikke deltok i Rettet Emisjon kan delta i Reparasjonsemisjon.
4.13
Egenkapitalbevisbrøk og utbytteberegning
Egenkapitalbevisbrøken i Banken vil endres som følge av Emisjonene. Andelen fra emisjonsbeløpet
som kan medregnes i eierbrøken etter Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18 vil avhenge av når på
året innbetaling skjer. Emisjonsbeløpet fra den Rettede Emisjonen er innbetalt i uke 20 og dersom
emisjonsbeløpet fra Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjonen innbetales innen utløpet av uke 23,
vil 31/52 deler av emisjonsbeløpene kunne medregnes i eierbrøken ved fordelingen av overskuddet for
2010.
35
4.14
Tidsplan for Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon
Forventet tidsplan for Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon er som følger (med forbehold om
endringer):
Første noteringsdag eksklusiv retter til å delta i Reparasjonsemisjon
Første dag i tegningsperioden:
Siste dag i tegningsperioden:
Innbetaling:
Nye Egenkapitalbevis utstedes:
Børsnotering av nye Egenkapitalbevis:
4.15
20. april 2010
20. mai 2010
3. juni 2010
8. juni 2010
10. juni 2010
10. juni 2010
Omkostninger
Omkostningene i forbindelse med Emisjonene forventes å utgjøre ca. NOK 24 millioner (inkl. mva) for
Banken. Netto proveny fra Emisjonene vil således være minimum NOK 576 millioner og maksimum
NOK 756 millioner. Kostnadene dekker honorar til tilrettelegger, juridisk rådgiver og
regnskapsmessig rådgiver. Avgift til Finanstilsynet og eventuelle utgifter til trykking og utsendelse
av Prospekt kan komme i tillegg. Slike avgifter forventes å utgjøre på NOK 450 000. Den enkelte
Egenkapitalbeviseier i Sparebanken Vest vil ikke bli belastet med noen omkostninger.
4.16
Rådgivere og tilrettelegger
Advokatfirmaet Selmer DA er juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonene. Adresse: Postboks
1324 Vika, 0112 Oslo. Telefon: 23 11 65 00.
ABG Sundal Collier Norge ASA er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 1444 Vika, 0115
Oslo. Telefon: 22 01 60 00.
Fondsfinans ASA er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 1782 Vika, 0122 Oslo. Telefon:
23 11 30 00.
Norne Securities AS er tilrettelegger for Emisjonene. Adresse: Postboks 622, 5807 Bergen. Telefon:
55 55 91 30
36
5
SPAREBANKEN VEST FONDSOBLIGASJONER MED FAST
RENTE, UBEGRENSET LØPETID OG INNLØSNINGSRETT FOR
UTSTEDER
5.1
Ansvarlige
5.1.1
Personer
Ansatte i følgende selskaper har deltatt i utarbeidelse av dette kapittelet:
•
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016 Bergen. Telefon: 0 55 55
o
Torleif Berg, Banksjef
o
Benedicte Schilbred Fasmer, Divisjonsdirektør Kapitalmarked
•
ABG Sundal Collier Norge ASA. Adresse: Postboks 1444 Vika, 0115 Oslo. Telefon: 22 01 60
00.
•
Fondsfinans ASA. Adresse: Postboks 1782 Vika, 0122 Oslo. Telefon: 23 11 30 00
•
Norne Securities AS. Adresse: Postboks 622, 5807 Bergen. Telefon: 55 55 91 30
5.1.2
Ansvarserklæring
Det vises til kapittel 3 ”Erklæringer” i Prospektet.
5.2
Risikofaktorer
Det vises til kapittel 2 ”Risikofaktorer” i Prospektet. I tillegg er det nedenfor beskrevet en del
risikoforhold som anses relevante og vesentlige for å vurdere risikoen knyttet til en investering i
fondsobligasjoner i Sparebanken Vest. Beskrivelsen av de ulike risikoforhold er gjort etter beste
skjønn, men er ikke nødvendigvis uttømmende og inkluderer heller ikke nødvendigvis alle mulige
risikofaktorer.
Generelt gjelder at alle obligasjonsinvesteringer er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til
generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i markedet for en obligasjon og
selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det fire risikoforhold som samlet utgjør investors
totale risikoeksponering ved investering i et obligasjonslån; likviditetsrisiko, renterisiko,
oppgjørsrisiko og generell markedsrisiko. Samlet vil disse gjenspeile seg i svingninger i
omsetningskursen for obligasjoner i markedet ("Kursrisiko").
Kursen på Lånet vil svinge i forhold til rente- og kredittmarkedet generelt, markedets syn på risikoen
knyttet til Lånet og omsetteligheten til Lånet i markedet. Til tross for underliggende positiv utvikling i
Lånetakers forretningsmessige aktiviteter, vil kursen på Lånet kunne gå ned uavhengig av dette. Lån
med relativt kort løpetid og flytende rente har generelt lavere kursrisiko enn tilsvarende lån med fast
rente. Kursen på obligasjoner med fast rente vil være følsom for endringer i markedsrentene. Stiger
markedsrentene i perioden, vil prisen på obligasjonslånene falle.
For lån med fast rente vil avviket mot den generelle markedsrisikoen være knyttet til
markedsendringen i interbankrenten (IRS eller Swaprenten) på gjenværende løpetid for obligasjonene,
samt utviklingen i kredittmarginpåslaget for utsteder av obligasjonen. En eventuell endring i Lånenes
marginpåslag i forhold til avtalt marginpåslag kan skyldes generelle endringer i markedsforholdene
og/eller selskapsspesifikke forhold.
37
Lånet er subordinert annen obligasjonsgjeld i Utsteder og investeringer i en fondsobligasjon vil derfor
være forbundet med høyere risiko enn ordinære obligasjonslån utstedt av Låntager. Det følger av
Lånets status som Kjernekapital i form av fondsobligasjonslån (jfr. forskrift om beregning av ansvarlig
kapital for finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr. 435, § 3 punkt 13) at Lånet ikke kan innfris eller
kreves innfridd uten myndighetenes (Finanstilsynets) samtykke, forutsatt at slikt samtykke er påkrevet
på det aktuelle tidspunkt, se også pkt. 3.3 i Låneavtalen.
Ved en eventuell avvikling av Låntageren skal Lånet med renter stå tilbake for all annen gjeld
Låntager har, dog slik at Lånet med renter skal være likestilt og sideordnet med eventuelt andre
fondsobligasjonslån eller lignende (jfr. forskrift om beregning av ansvarlig kapital for
finansinstitusjoner m.v. av 1. juni 1990 nr. 435, § 3 punkt 13) og skal dekkes før Låntagers
egenkapital, herunder eierandelskapital.
Det er ikke etablert, og kan heller ikke etableres særskilt sikkerhet til dekning av krav under
Obligasjonene.
Det er ikke inngått market-maker avtale for Lånene, slik at omsetteligheten til Lånene vil avhenge av
de til enhver tid tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsaktørene.
Investor har risiko på sin plassering dersom Sparebanken Vest ikke klarer å gjøre opp sine
forpliktelser under Lånets løpetid.
Prisen på obligasjonslånene vil i hele Lånenes løpetid variere med kredittmarkedets oppfatning av
Sparebanken Vest som utsteder og Bankens evne til å innfri sine løpende forpliktelser knyttet til
Låneavtalen.
Fondsobligasjonseiere bosatt utenfor Norge er utsatt for valutarisiko.
Store fondsobligasjonseieres eventuelle fremtidige salg av fondsobligasjonsandeler kan få negativ
innvirking på andelenes markedskurs.
Det kan være vanskelig for investorer utenfor Norge å gjennomføre rettsprosesser eller håndheve
utenlandske straffedommer mot Banken eller dets styremedlemmer og andre i forbindelse med
fondsobligasjonsemisjonen.
5.3
Parter
Låntager:
Sparebanken Vest, org nr. 832 554 332
Utsteder:
Den/det foretak som er skyldner (debitor) for Obligasjonene
Obligasjonseier(e):
De(n) som er registrert i Verdipapirregisteret som eier av Obligasjonen(e)
Tilretteleggere:
ABG Sundal Collier Norge ASA, Fondsfinans ASA og Norne Securities AS
Oppgjørsagent:
Låntager
Registerfører:
Det foretak som av Utsteder er utpekt til å administrere (føre utstederkonto
for) Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Sparebanken Vest er utpekt til å
administrere Obligasjonene i Verdipapirregisteret.
Kalkulasjonsagent:
Tillitsmann
Tillitsmann:
Norsk Tillitsmann ASA, Postboks 1470 Vika, 0116 Oslo
Noteringssted:
Oslo Børs, Postboks 460 Sentrum, 0105 Oslo
Verdipapirregisteret:
Verdipapirsentralen ASA (VPS), Postboks 4, 0051 OSLO
Reuters:
Finansiell informasjon elektronisk formidlet av nyhetsbyrået Thomson
Reuters
38
5.4
Verdipapirinformasjon
5.4.1
Presiseringer og definisjoner
I Låneavtalen for fondsobligasjonene gjelder følgende presiseringer og definisjoner av ord og
uttrykk:
Ansvarlig
Kapitalforskriften:
Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner
m.v. av 1. juni 1990 nr 435.
Avtalen:
Denne avtale med tillegg av de eventuelle Vedlegg avtalen viser til, og
eventuelle senere endringer og tillegg som partene avtaler.
Bankdag:
Dag som norske banker kan gjennomføre valutatransaksjoner og som
også er åpningsdag for Norges Banks oppgjørssystem (NBO).
Bankdagkonvensjon:
Konvensjon som angir hva som skal gjelde dersom Rentebetalingsdato
eller Calldato (”Betalingsdato”) ikke er en Bankdag.
i.
Er Bankdagkonvensjon angitt som ”Modifisert påfølgende”
flyttes Betalingsdato til første påfølgende Bankdag. Medfører
flyttingen at Rentebetalingsdato faller i påfølgende
kalendermåned, flyttes derimot Betalingsdato til siste
Bankdag forut for
opprinnelig Betalingsdato.
ii.
Er Bankdagkonvensjon angitt som ”Ujustert” fastholdes
Betalingsdato selv om den ikke er Bankdag
(betalinger
gjennomføres da på første Bankdag etter Betalingsdato).
Call:
Utstederens rett til førtidig å innløse Obligasjoner på angitte
tidspunkt(er) (”Calldato”) og tilhørende kurs(er) (”Callkurs”) jf.
Avtalens pkt. 3.6 og pkt. 3.7. Calldato skal justeres i henhold til
Bankdagkonvensjon. Er Call angitt som NA gjelder ikke
bestemmelsene om Call.
Egne Obligasjoner:
Obligasjoner som eies av Utstederen, noen som har bestemmende
innflytelse over Utstederen eller noen som Utstederen har
bestemmende innflytelse over.
Emisjon:
Utstedelse av Obligasjoner i henhold til Avtalen.
Emisjonsbeløp:
Summen av Pålydende på de Obligasjoner som (minimum) skal inngå
i første Emisjon.
Emisjonsdato:
Dato for første Emisjon.
Emisjonsramme:
Det beløp som summen av Pålydende av samtlige Obligasjoner høyst
kan utgjøre. Er NA angitt i feltet for Emisjonsramme, kan det ikke
emitteres ut over det beløp som er angitt under Emisjonsbeløp.
Finansinstitusjon:
Foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven (lov 1988/40) § 14.
ISIN:
Identifikasjonsnummeret for Obligasjonene
(International Securities Identification Number).
ISIN-nummer:
NO 0010572845
Kapitaldekning:
Utstederens kapitaldekning i henhold til de til enhver tid gjeldende
kapitaldekningsregler (ved inngåelse av Avtalen gjelder
kapitalforskriften - Forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker,
sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern,
verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv av
14.12.2006 nr. 1506).
Kjernekapital:
Utstederens kjernekapital i henhold til de til enhver tid gjeldende krav
til kjernekapital. (Ved inngåelse av Avtalen gjelder Ansvarlig
Kapitalforskrift § 3).
39
Margin:
Det tillegg, angitt i prosentpoeng, som skal tillegges Referanserenten
etter første Calldato.
Er Margin angitt som NA anvendes ikke Margin.
Markedsplass:
Den verdipapirbørs eller annen anerkjent markedsplass for
verdipapirer, hvor Utstederen har eller søker Obligasjonene notert. Om
NEI er angitt under Notering gjelder ikke bestemmelsene i Avtalen
som henviser til Markedsplass.
NIBOR:
(Norwegian Interbank Offered Rate) renteavlesning for en nærmere
angitt periode på Reuters side NIBR kl. 12.00 i Oslo. Dersom Reuters
side NIBR ikke er tilgjengelig, fjernet, eller endret slik at den oppgitte
rente etter Tillitsmannens oppfatning ikke gir et riktig uttrykk for
Referanserenten, skal det benyttes en annen side på Reuters eller
annen elektronisk nyhetsformidler som Tillitsmannen mener angir den
samme rente som Reuters side NIBR. Er dette ikke mulig beregner
Tillitsmannen rentesatsen basert på sammenlignbar kvotering mellom
banker.
Notering:
Avgjør spørsmålet om notering på Markedsplass av Obligasjonene. Er
JA angitt i feltet for Notering er Utstederen forpliktet til å søke
Obligasjonene notert på Markedsplass. Er NEI angitt i feltet for
Notering foreligger ingen forpliktelse til å søke notering på
Markedsplass, men er samtidig ikke et hinder for at dette kan gjøres.
Noteringssted:
Markedsplass(er) hvor Obligasjonene søkes notert ved første Emisjon.
Obligasjon:
Verdipapirer emittert under Avtalen og som er registrert i
Verdipapirregisteret.
Obligasjonseier:
De(n) som er registrert i Verdipapirregisteret som eier av
Obligasjon(ene).
Obligasjonseiermøte:
Møte av Obligasjonseiere avholdt i henhold til Avtalens kap. 5.
Obligasjonsrente:
Den rentesats som Obligasjonene forrentes med:
(i)
(ii)
Er Obligasjonsrenten angitt som en prosentsats skal
Obligasjonene forrentes til denne prosentsatsen pro anno
(basert på Rentekonvensjonen angitt i Avtalens kap. 1) fra og
med Rentestartdato.
Er Obligasjonsrenten angitt som Referanserente + Margin skal
Obligasjonene forrentes pro anno med den rentesats som
svarer til Referanserente + Margin (basert på den i kap. 1
angitte Rentekonvensjonen), fra og med Rentestartdato til
første Rente- betalingsdato og deretter løpende fra og med
hver Rente-betalingsdato til neste Rentebetalingsdato.
Referanserenten reguleres med virkning fra og med hver
Rentebetalingsdato til neste Rentebetalingsdato.
Pålydende:
Det nominelle beløp på hver Obligasjon.
Referanserente:
NIBOR på hver Rentefastsettelsesdato, avrundet til nærmeste
hundredels prosentpoeng, for den renteperiode som er angitt under
Referanserente. Referanserenten reguleres med virkning fra og med
hver Rentebetalingsdato til neste Rentebetalingsdato. Er
Referanserenten angitt som NA anvendes ikke Referanserente.
Registerfører:
Det foretak som av Utsteder er utpekt til å administrere (føre
utstederkonto for) Obligasjonene i Verdipapirregisteret. Sparebanken
Vest er utpekt til å administrere Obligasjonene i Verdipapirregisteret.
Rentebetalingsdato:
De(n) dato(er) Obligasjonsrenten forfaller til betaling (hvert år).
40
Rentebetalingsdato justeres i henhold til Bankdagkonvensjon.
Rentefastsettelsesdato:
De datoer Referanserenten fastsettes for kommende renteperiode for
Obligasjoner med regulerbar rente. Første Rentefastsettelsesdato er to
Bankdager før Rentestartdato. Deretter er Rentefastsettelsesdato to
Bankdager før hver Rentebetalingsdato.
Rentekonvensjon:
Konvensjon for beregning av Obligasjonsrenten.
i.
Er Rentekonvensjon angitt som 30/360 skal rentebetaling fra
og med en Rentestartdato/Rentebetalingsdato til neste
Rentebetalingsdato beregnes på grunnlag av et år som består
av 360 dager med 12 måneder à 30 dager. Unntatt fra dette er:
(a) Hvis den siste dag i perioden er den 31. kalenderdag i
måneden og den første dag i perioden ikke er den 30. eller den
31. kalenderdag i måneden, så skal den måned som
inneholder
siste dag i perioden ikke avkortes til 30 dager.
(b) Hvis den siste dag i perioden er den siste kalenderdag i
februar måned, så skal februar måned ikke forlenges til en
måned bestående av 30 dager.
ii.
Er Rentekonvensjon angitt som Faktisk/360 skal rentebetaling
beregnes på grunnlag av faktisk antall påløpte
kalenderdager fra
og med Rentestartdato/
Rentebetalingsdato til neste
Rentebetalingsdato. Antallet
rentedager divideres med 360.
Rentestartdato:
Den dato Obligasjonene er rentebærende fra. Er Rentestartdato angitt
som NA anvendes ikke Rentestartdato.
Stemmeberettigede
Obligasjoner:
Utestående Obligasjoner fratrukket Egne Obligasjoner.
Tilleggsbeløp:
Hvis JA er angitt under Tilleggsbeløp gjelder særlige bestemmelser
for Obligasjonenes avkastning m.v. fastsatt i Vedlegg. Er
Tilleggsbeløp angitt som NA foreligger ikke bestemmelser om
Tilleggsbeløp.
Tillitsmann:
Norsk Tillitsmann ASA eller dens etterfølger(e), Haakon VII gate 1
0161 OSLO
Utestående Obligasjoner:
Summen av Pålydende av alle Obligasjoner som ikke er innfridd og
slettet i Verdipapirregisteret.
Utsteder:
Den/det foretak som er skyldner (debitor) for Obligasjonene.
Valuta:
Den valuta Obligasjonene er denominert i.
Vedlegg:
Eventuelle vedlegg til Avtalen.
Verdipapirregister:
Det register der Obligasjonene er registrert, Verdipapirsentralen ASA.
5.4.2
Fondsobligasjonenes særlige vilkår
Emisjonsramme:
NA
Emisjonsbeløp
400 000 000
Pålydende:
500 000
Valuta:
NOK
Emisjonsdato:
19. mai 2010
Emisjonskurs
100.0 prosent
Forfallsdato:
Evigvarende
41
Innfrielseskurs:
100 prosent av Pålydende
Call:
19. mai 2020 og deretter på
rentebetalingsdato i mai hvert år.
Kurs 100 prosent av
Pålydende
Put:
NA
NA
Rentestartdato:
Emisjonsdato
Obligasjonsrente:
8,05 prosent p.a. frem til første Calldato, deretter Referanserente +
Margin.
Effektivrente:
8,05 prosent
Referanserente:
3 måneder (NIBOR)
Margin:
4,75 prosent p.a.
Rentebetalingsdato:
19. mai hvert år frem til første Calldato, deretter 19. august,
19. november, 19. februar og 19. mai hvert år
Rentekonvensjon:
30/360 frem til Calldato i mai 2020, deretter faktiske/360 dersom
lånet løpet videre
Tilleggsbeløp:
NA
Bankdagkonvensjon:
Ujustert frem til Calldato i mai 2020, deretter Modifisert påfølgende
Bankdagkonvensjon
Notering:
JA
Noteringssted:
Oslo Børs
ISIN-nummer:
NO 0010572845
5.4.3
Status:
Fondsobligasjonenes generelle vilkår
Obligasjonene kan ikke innfris uten Finanstilsynets samtykke.
Ved en eventuell avvikling av Utstederen skal Obligasjonene stå
tilbake for all annen gjeld Utstederen har, dog slik at Obligasjonene
med renter skal ha prioritet foran eller likt med eventuelle andre
fondsobligasjonslån eller lignende lån/kapital (jf Ansvarlig
Kapitalforskrift § 3 punkt 13), og skal ha prioritet foran Utstederens
egenkapital.
Dersom en situasjon oppstår der Utstederen:
i) ikke lenger innehar fri egenkapital som kunne vært benyttet til
betaling av utbytte på aksjekapital eller eierandelskapital eller
ii) ikke lenger oppfyller myndighetenes fastsatte minstekrav til
Kjernekapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og
Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng (inkludert
påløpte renter på Obligasjonene),
opphører forrentningen av Obligasjonene og krav på påløpte ikke
betalte renter bortfaller med endelig virkning (påløpte renter på
Obligasjonene skal dog betales i den utstrekning begrensningene
ovenfor tillater), forutsatt at:
i) det samtidig ikke akkumuleres eller betales renter eller utbytte eller
andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital og
42
ii) det ikke gjennomføres hel eller delvis innfrielse eller tilbakekjøp
av Kjernekapital.
Obligasjonene vil forrentes igjen så snart:
i) Utstederen igjen oppfyller myndighetenes fastsatte minstekrav til
Kjernekapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng og
Kapitaldekning tillagt en margin på 0,2 prosentpoeng, eller
ii) Utstederen akkumulerer eller betaler rente, betaler utbytte eller
andre former for kapitalavkastning på Kjernekapital, eller
iii) Utstederen gjennomfører tilbakekjøp av Kjernekapital eller
gjennomfører hel eller delvis innfrielse av Kjernekapital, dog med
unntak av innfrielse av Kjernekapital som faller inn under
Ansvarlig Kapitalforskrift § 3 punkt 12 og som erstattes med ny
Kjernekapital.
Dersom en situasjon oppstår der Utstederens Kjernekapital i sin helhet
er tapt, skal Obligasjonene med tillegg av påløpte renter kunne
nedskrives i sin helhet med endelig virkning og benyttes til dekning av
tap i Utstederens virksomhet under forutsetning av at:
i) myndighetene (Finanstilsynet) gir samtykke til at Obligasjonene
benyttes til dekning av tap,
ii) nedskrivningen av Obligasjonene er et ledd i en rekapitalisering
(herunder fusjonsprosess) som gir grunnlag for en videreføring av
Utstederens virksomhet og
iii) all annen Kjernekapital nedskrives tilsvarende
For øvrige situasjoner, herunder situasjon der Utstederens
Kapitaldekning faller under 8% eller Ustederens Kjernekapitaldekning
faller under 5 %, eller situasjon der Ustederens Kjernekapital i sin
helhet er tapt vises det til Avtalen del 3.3.4 og 3.3.5 inntatt i vedlegg 4
i Prospektet.
Sikkerhet
Det er ikke etablert og kan heller ikke etableres særskilt sikkerhet til
dekning av Obligasjonene.
Avdrag:
Lånet løper uten avdrag.
Innløsning:
Forfalt rente og forfalt hovedstol vil bli godskrevet den enkelte
obligasjonseier direkte fra Verdipapirregisteret. Foreldelsesfristen for
eventuelle krav på renter og hovedstol følger norsk lovgivning, p.t. 3
år for renter og 10 år for hovedstol.
Utøvelse av Call:
Hvis Utstederen ønsker å utøve eventuell Call, skal dette meldes til
Obligasjonseierne og Tillitsmannen senest 30 - tretti - Bankdager før
innløsning skal gjennomføres. Utsteders innløsning av mindre enn alle
Obligasjonene skal gjennomføres ved pro rata fordeling mellom
Obligasjonseierne. For det tilfelle at innløsningsbeløpet ikke fullt ut
kan fordeles forholdsmessig, skal det overskytende beløp fordeles
mellom Obligasjonseierne ved uttrekning mellom Obligasjonene.
Markedspleie:
Det er ikke inngått market-maker avtale for Lånene.
Obligasjonsandelenes form:
Kun elektroniske verdipapirer registrert i Verdipapirregistret.
43
Godkjennelser/Tillatelser:
Fullmakt til opptak av lånet er gitt i Utsteders Representantskapsmøte
29. oktober 2009. Tillatelse fra Finanstilsynet er gitt i brev av 8. mars
2010. Prospekt vil forelegges Finanstilsynet for godkjenning i
forbindelse med søknad om notering av Lånet.
Låneavtalen
Det vil før Emisjonsdato bli inngått en Låneavtale mellom Låntaker og
Tillitsmannen som regulerer rettigheter og plikter i låneforholdet.
Tillitsmannen inngår denne på vegne av obligasjonseierne og gis også
myndighet til å opptre på vegne av disse så langt Låneavtalen gir
grunnlag for.
Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i Lånene tiltrådt
Låneavtalen. Låneavtalen kommer til anvendelse på ethvert beløp som
tegnes i det åpne Lånene etter inngåelse av Låneavtalen. Partenes
rettigheter og forpliktelser gjelder også for senere utstedte obligasjoner
innenfor angitt ramme.
Obligasjonseierne er bundet av Låneavtalens vilkår så fremt det i
Lånebeskrivelsen er gitt opplysninger om tiltredelsen.
Låneavtalen er tilgjengelig for enhver og vedlegges dette prospektet
som vedlegg 4. Låneavtalen kan også fås ved henvendelse til
Tillitsmannen eller Låntakeren. For øvrig henvises det til Låneavtalens
punkt 6.1.
Prospekt:
Prospekt utarbeidet i forbindelse med notering av obligasjoner,
og/eller søknad om notering av obligasjonslån på Oslo Børs eller
annen relevant børs.
Lånebeskrivelse
Prospektets kapittel 5. Beskriver Lånene som en del av Prospekt.
Tilgang til dokumentasjon:
http://www.spv.no/
Notering av Lånet:
Lånet vil bli søkt opptatt til notering på Oslo Børs. Søknad om
notering vil bli sendt etter Emisjonsdato og så raskt som mulig etter at
prospektet er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet.
Obligasjonene er fritt omsettelige.
Prospekt og
Noteringsavgifter:
Avgift for lånebeskrivelsen i dette kapittelet er NOK 10.000,Kursnoteringsavgiften for 2010 (NOK 33,75 pr million pålydende per
måned) utgjør for det respektive Lånet som følger: NOK 400 x 33,75 x
(7/12) = NOK 7.875,-.
Avgifter:
Låntaker skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige
avgifter i forbindelse med Lånene. Eventuelle offentlige avgifter og
skatter på 2. håndsomsetning av obligasjoner skal betales av
obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift.
Låntaker er ansvarlig for at eventuell kildeskatt pålagt ved lov blir
tilbakeholdt.
Lovgivning:
Utstedelse av Lånet er regulert av norsk lov, og eventuelle søksmål
skal reises ved Tillitsmannens alminnelige verneting.
44
5.5
Tilleggsopplysninger
5.5.1
Rådgivers rolle
ABG Sundal Collier Norge ASA, Fondsfinans ASA og Norne Securities AS har vært tilrettelegger for
Lånet, og har bistått Sparebanken Vest med utarbeidelse av dette kapittelet.
Tilretteleggerne kan inneha posisjoner i Lånet, eller eventuelt andre obligasjons- og sertifikatlån samt
aksjer utstedet av Lånetaker. Tilretteleggerne bekrefter for øvrig at det så langt Tilretteleggerne
kjenner til, ikke foreligger interessekonflikter som er av betydning for utstedelsen og notering av lånet.
5.5.2
Revisorbekreftelse
Informasjonen i dette kapittel 5 er ikke bekreftet av revisor.
5.5.3
Ekspertuttalelser
Det er ikke innhentet ekspertuttalelser knyttet til dette kapittelet.
5.5.4
Opplysninger fra tredjemann
Det er ikke innhentet opplysninger fra tredjemann i dette kapittelet.
5.5.5
Kredittvurderinger
Det foreligger ikke en offisiell rating av Lånet. Låntaker har reting A2 fra Moody’s (Foreign LT Bank
Deposits) og rating A- fra Fitch (LT Issuer Default Rating).
5.5.6
Rentefastsettelse
Dersom Obligasjonsrente skal reguleres i obligasjonens løpetid, foretas rentefastsettelsen av
Tillitsmann.
45
6
NÆRMERE OM SPAREBANKEN VEST
6.1
Informasjon om Sparebanken Vest
Sparebanken Vest er en operativ bank og morselskap i et frittstående, børsnotert finanskonsern, som
driver bank- og finansieringsvirksomhet. Banken ble etablert som Bergens Sparebank i 1823 og er
registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 832 554 332.
Sparebanken Vest opererer i Norge, med markedsområde Vestlandet, og reguleres av norsk rett. For
mer informasjon om rammebetingelser for Sparebanker, herunder lovregulering av sparebanker vises
det til beskrivelsen i kapittel 8.
Sparebanken Vests vedtekter fremgår av vedlegg 1. Besøksadressen for Sparebanken Vests
hovedkontor er Kaigaten 4, 5016 Bergen, mens postadressen er Postboks 7999, 5020 Bergen.
Telefonnummer er 05555.
Per 31. desember 2009 hadde konsernet Sparebanken Vest en Forvaltningskapital på ca NOK 97,7
milliarder og årsresultatet før skatt var NOK 500 millioner. Konsernet betjener personmarkedet,
næringsliv og offentlig sektor i Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland og deler av Møre og Romsdal
med 63 filialer.
6.2
Historikk
I 1982 ble en rekke sparebanker i Hordaland innfusjonert i Bergens Sparebank og Banken endret
samtidig navn til Sparebanken Vest. Senere har flere sparebanker i Hordaland og Sogn og Fjordane
sluttet seg til Sparebanken Vest, og senest Sauda Sparebank i 2009. Etter 185 år med kontinuerlig
bankdrift er Sparebanken Vest godt innarbeidet i landsdelen.
Sparebanken Vest er i dag et frittstående finanskonsern etter at Banken i slutten av desember 2003
gikk ut av Sparebank 1-alliansen. Sparebanken Vest er i dag den tredje største og nest eldste
sparebanken i Norge.
6.3
Visjon og forretningsidé
Sparebanken Vests forretningsidé er todelt, basert på bankdrift, men også på samfunnsengasjement.
Visjonen til Sparebanken Vest er at Banken gjennom profesjonell drift skal være en drivkraft for
utvikling i samfunns- og næringslivet på Vestlandet. Det overordnede målet er at banken skal etablere
seg som det ledende og foretrukne finanshuset på Vestlandet. Fire strategiske temaer som står sentralt
er; å realisere Sparebanken Vest som finanshus, styrke kultur- og kompetanseutviklingen, styrke og
effektivisere distribusjonen og driften samt utvikle merkevaren.
Banken ønsker å være en attraktiv og god arbeidsplass med medarbeidere som er kundeorienterte,
kompetente og sterke.
Som delvis selveiende institusjon er oppgaven å tilføre verdier til samfunnet viktig. Sparebanken Vest
vil være en medspiller til positive krefter som utvikler landsdelen, og deler derfor ut gaver til
allmennyttige formål. I 2009 delte Banken ut NOK 25 millioner i gavemidler, sammenlignet med
NOK 100 millioner året før.
6.4
Virksomhet, organisasjon og ansatte
6.4.1
Oversikt over virksomheten i konsernet Sparebanken Vest
Sparebanken Vests kjernevirksomhet er bankvirksomheten som utøves gjennom tre kundedivisjoner;
Personmarked, Bedriftsmarked og Kapitalmarked. Det vil bli nærmere redegjort for virksomheten
innenfor disse områdene i kapittel 6.6 flg. I tillegg kommer diverse støttefunksjoner i konsernet som
underbygger virksomheten.
Konsernet driver også eiendomsmegling gjennom Eiendomsmegler Vest AS, eiendomsforvaltning
gjennom AS Filialbygg og boligkreditt gjennom Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Alle selskapene
er 100 prosent eid av Sparebanken Vest.
46
Sparebanken Vest er gjennom eierselskapet Norne Eierselskap AS indirekte største eier av
verdipapirforetaket Norne Securities AS med en konsolidert eierandel på 41,9 prosent og største eier
med 44,7 prosent i Frende Holding AS, som eier Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring
AS. Sparebanken Vest er også største eier med 40 prosent i Verd Boligkreditt AS.
Innenfor bankvirksomheten er utlånsvirksomheten og innskuddsvirksomheten de sentrale områdene.
Banken tilbyr også andre sparealternativer enn tradisjonell banksparing, som fond, aksjehandel og
andre plasseringer. Videre tilbys skade- og livsforsikring samt pensjonssparing.
6.4.2
Organisasjonskart
Organisasjonskartet nedenfor viser Sparebanken Vests organisasjonsstruktur.
Figur 1: Organisasjonskart
ADMINISTRERENDE
DIREKTØR
KOMMUNIKASJON
OG CSR
PERSONAL OG
KOMPETANSE
RISIKOSTYRING
DIVISJON
PERSONMARKED
DIVISJON
BEDRIFTSMARKED
DIVISJON
FORRETNINGSUTVIKLING
Regioner
Regioner
Marked
Kundeservice
Kundeavd.
Betalingsformidling
Produktog priser
Kredittstøtte
Kundeavd.
Forsikring
Kredittstøtte
Forretningsutvikling
Økonomi/regnskap
IT og banksystemer
DIVISJON JURIDISK
STØTTE
Direksjonssekretariat
Juridisk
Spesialengasjement
Sikkerhet (inkl.
antihvitvasking)
Depot
Eiendomsmegler
Vest
Innkjøp/
fellestjenester
47
Kapitalforvaltning
Valuta/renter
Likviditet
Investor relations
Norne Securities
SPV Boligkreditt
“Det Vestlandske
Veksthus”
Frende Forsikring
DIVISJON
KAPITALMARKED
6.4.3
Datterselskaper og selskaper kontrollert av Sparebanken Vest
Nedenfor vises en skjematisk oversikt over Sparebanken Vest konsernet.
Sparebanken Vest
Org. nr. 832 554 332
Sparebanken Vest
Boligkreditt AS
Org. nr. 992 710 691
Eiendomsmegler
Vest AS
Org. nr. 940 434 254
Vestlandskonferansen
AS
Org. nr. 986 504 095
AS Filialbygg
Org. nr. 931 556 363
Filialbygg Sauda AS
Org. nr. 994 759 434
Eiendomssenteret AS
Org .nr. 980 406 792
Filialbygg Nordfjordeid
AS
Org. nr. 893 595 252
Jonsvollskvartalet AS
Org. nr. 983 713 955
Kyte Næringsmegling
AS
Org. nr. 980 477 673
Filialbygg Norheimsund
AS
Org. nr. 993 595 799
Filialbygg Nedre
Korskirkealmenning AS
Org. nr. 993 595 306
Ottesen & Dreyer
AS
Org. nr. 985 790 833
Filialbygg Stord AS
Org. nr. 993 595 748
Filialbygg Sogndal AS
Org. nr. 993 595 683
Filialbygg Dale AS
Org. nr. 993 595 640
Filialbygg Kaigaten AS
Org. nr. 993 595 322
Filialbygg Lonevåg AS
Org. nr. 993 595 543
Filialbygg Sauda AS
Org. nr. 994 759 434
Selskaper som inngår i Sparebanken Vest konsernet er som følger:
Navn
Adresse
Sted
Eierandel
Stemmeandel
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Norge
100%
100%
AS Filialbygg
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Jonsvollskvartalet AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Dale AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Kaigaten AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Lonevåg AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Nedre
Korskirkealmenning AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Nordfjordeid
AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Norheimsund
AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Sogndal AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Stord AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Filialbygg Sauda AS
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Bankgaten 8, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Haakon VII’s gate 7, 4005 Stavanger
Norge
100%
100%
Bankgaten 8, 5020 Bergen
Norge
100%
90%
Nedre Korskirkeallmenning 1 A, 5020 Bergen
Norge
100%
100%
Kaigaten 4, 5016 Bergen
Norge
100%
100%
Sparebanken Vest
Boligkreditt AS
Eiendomsmegler Vest AS
Ottesen & Dreyer AS
Kyte Næringsmegling AS
Eiendomssenteret AS
Vestlandskonferansen AS
48
Ansatte
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall årsverk i konsernet siden 2007 hvor Sparebanken Vest har
arbeidsgiveransvaret.
Per prospektdato
31.12.2009
31.12.2008
31.12.2007
824
834
843
803
Antall årsverk
6.5
Ledelse, styre, styrende og kontrollerende organer
6.5.1
Eierstyring og selskapsledelse
Sparebanken Vest etterlever regler og anbefalinger for eierstyring og selskapsledelse, herunder ”Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (NUES) med unntak av pkt 6 om generalforsamling,
hvor ikke alle egenkapitalbeviseierne er representert i generalforsamlingen, jf. Bankens vedtekter og
sparebanklovens bestemmelser om representasjon. Banken har utarbeidet en Policy for Eierstyring og
Selskapsledelse som bygger på NUES, samt Committee of European Banking Supervisors’ (CEBS)
prinsipper for selskapsstyring.
Virksomhetsstyringen i Sparebanken Vest skal sikre et godt samspill mellom Bankens ulike
interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og
samfunnet for øvrig. Prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse beskriver således hvordan
Banken blir styrt og kontrollert for å skape verdier for Banken og dens interessenter.
Bankens policy er konkretisert i ulike styringsdokumenter for Sparebanken Vests virksomhet, blant
annet i vedtekter, strategier, styreinstruks, rammeverk for styring og kontroll, etiske retningslinjer og
rutiner for egnethet, innsidehandel og egenhandel.
En nærmere beskrivelse av Bankens etterlevelse av NUES er gitt i Sparebanken Vests årsrapport for
2009 side 92 til 98.
6.5.2
Konsernledelse
Per dato for Prospektet besto ledelsen i Sparebanken Vest av følgende personer:
Navn
Stilling
Forretningsadresse
Stein Klakegg
Administrerende direktør
Jan Erik Kjerpeseth
Viseadministrerende direktør og leder for Divisjon
Forretningsutvikling
Direktør for Kapitalmarkedsdivisjonen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Benedicte Schilbred
Fasmer
Kate Henriksen
Direktør for Personmarkedsdivisjonen
Henning Norgulen
Direktør for Bedriftsmarkedsdivisjonen
Siren Sundland
Direktør for Kommunikasjon og Samfunnsansvar
Pål Pedersen
Direktør for Divisjon Juridisk – Støtte
Bjørn Carlsen
Direktør for Personal og Kompetanse
Antall
Egenkapitalbevis
1 457
Per dato for Prospektet foreligger det ikke frittstående tegningsretter eller opsjoner tilknyttet
Egenkapitalbevisene utstedt til ledelsen av Sparebanken Vest.
49
642
314
100
314
0
314
100
Ledelsens bakgrunn:
Navn
Navn
Stein
Klakegg
Født
Født
1957
Jan Erik
Kjerpeseth
1971
Benedicte
Schilbred
Fasmer
1965
Kate
Henriksen
1960
Henning
Norgulen
1965
Siren
Sundland
1971
Pål Pedersen
1954
Bakgrunn
Bakgrunn
Administrerende direktør fra 09.01.06. Utdannet siviløkonom fra NHH i 1982. Tilleggsutdannelse i
arbeidspsykologi og ledelse. Tidligere arbeidet i Rieber & Søn ASA og AS Nevi, sist som
konserndirektør i Rieber & Søn ASA. Styremedlem i Jordan. Tidligere en rekke styreverv i inn- og
utland.
Viseadministrerende direktør fra 19.06.06. Ansatt i Banken i 1999. Markedsdirektør siden 2003. I
tillegg til å være viseadm. direktør har han ansvar for forretningsutvikling, marked og økonomi.
Utdannet sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole, samt MBA fra Herriot Watt University og
Executive MBA i Merkevareledelse fra NHH. Har tidligere erfaring bl.a. som markedssjef i
Sparebanken Sogn og Fjordane. Styreleder Frende Holding AS.
Direktør for Divisjon Kapitalmarked fra 2007 med ansvar for Bankens kapitalmarkedsforretning og
treasury-funksjon. Utdannet siviløkonom fra NHH. Hennes yrkeskariere spenner bredt innen finans
og industri/shipping fra bl.a. Citibank, Pareto Securities og senest Rieber & Søn ASA. Styreleder i
Norne Securities AS. Styremedlem i Oslo Børs VPS Holding ASA, Verdipapirforetakenes
Sikringsfond, Borea Noterte III AS og Frydenbø Industri AS.
Direktør for Personmarkedsdivisjon fra 19.06.06. Ansatt i 2003 som regionbanksjef i
Personkundedivisjonen. Utdannet ingeniør fra BIH og økonom fra NHH. Har variert arbeidserfaring
fra bl.a. DnB, Statoil, Vesta og Ementor. Styremedlem i Fjordkraft AS og Bankenes sikringsfond
Direktør for Bedriftsmarkedsdivisjonen fra 19.06.06. Ansatt i 2003 som banksjef for Marin Shipping
i Bedriftsmarkedsdivisjonen. Utdannet diplomøkonom fra BI, med tilleggsutdanning ved IMD i
Lausanne. Bred arbeidserfaring fra industri, shipping og finans, i bl.a. selskapene Gearbulk og
Rikett.
Direktør for Kommunikasjon og Samfunnsansvar fra 15.04.09. Ansatt i Banken 2007. Utdannet
Cand. philol fra universitetet i Bergen med hovedfag i nordisk litteratur. Har arbeidet med
merkevareledelse og strategisk kommunikasjon for en rekke bedrifter på Vestlandet. Bred erfaring
fra ulike fagmiljøer som Kunsthøyskolen i Bergen, Orangeriet, NRK og Bergens Tidende.
Direktør for Divisjon Juridisk - Støtte fra 2009. Ansatt i 1990. Juridisk direktør fra 1994. Juridisk
embetseksamen fra UiB. Tidligere praksis som dommerfullmektig og privatpraktiserende advokat.
Advokat fra 1984. Solstrandprogrammet 2003. Bred erfaring fra bank, finans og forretningsjus.
Styremedlem i Sparebanken Vest Boligkreditt AS.
De siste fem år har ledelsen innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Nåværende styre- og lederverv:
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Stein Klakegg
Adm. direktør Sparebanken Vest.
Styremedlem PBS Holding.
Styremedlem Jordan AS. Styremedlem
Fru Lizzi Kuhnles legat.
Konserndirektør Rieber & Søn ASA til
desember 2005. Styreverv i GC Rieber
& Co AS samt flere konsernselskaper i
Rieber & Søn ASA inntil desember
2005.
Jan Erik Kjerpeseth
Viseadm. direktør Sparebanken Vest.
Styreleder Eiendomsmegler Vest AS,
Frende Liv AS, Frende Skade AS,
Frende Holding AS. Styremedlem
Gozu Design.
Direktør Divisjon Kapitalmarked,
Sparebanken Vest. Styremedlem Oslo
Børs VPS Holding ASA. Nestleder
Styret Oslo Børs ASA. Styremedlem
Verdipapirforetakenes Sikringsfond.
Styreleder Norne Eierselskap AS og
Norne Securities AS. Styremedlem
Frydenbø Industri AS. Styremedlem
Stiftelsen Alvøen Hovedbygning.
Styremedlem Borea Noterte III AS
-
Benedicte Schilbred Fasmer
50
Director Finance, Communication and
HR, Rieber & Søn 2002-2007.
Nestleder i Styret Vesta Forsikring
ASA 2003-2007.
Medlem i kontrollkomiteen Storebrand
Bank 2002-2007. Medlem i
bedriftsforsamlingen og valgkomiteen
StatoilHydro 2008-2009. Medlem av
representantskapet Eksportfinans 20042009.
Kate Henriksen
Henning Norgulen
Siren Sundland
Pål Pedersen
Bjørn Carlsen
Direktør Divisjon Privatmarked,
Sparebanken Vest. Styremedlem
Fjordkraft. Styremedlem Bankenes
Sikringsfond. Styremedlem AS
Filialbygg. Formann i
representantskapet Sparebanken Vest
Boligkreditt AS.
Direktør Divisjon Bedriftsmarked,
Sparebanken Vest. Styreleder Jenny
Tveit Hennelis legat. Styremedlem
Arena NOW. Varamedlem Hvidsten
Invest AS.
Direktør Kommunikasjon og
Samfunnsansvar, Sparebanken Vest.
Styreleder Vestlandskonferansen AS.
Styreleder Sundland og Sundland
Holding AS.
Juridisk direktør, Sparebanken Vest.
Nestleder styret, Sparebanken Vest
Boligkreditt AS.
Personaldirektør Sparebanken Vest.
Styreleder Novo Consult AS.
Styreleder Novo Consult Oslo AS.
Regionbanksjef divisjon privatmarked,
Sparebanken Vest 2003-2006.
Banksjef Marin/Shipping, Sparebanken
Vest.
Styremedlem Bergen Fasadesystemer
2005-2008. Styremedlem Orangeriet
2005-2007. Styremedlem Magma
Reklamebyrå AS 2007-2009.
Styremedlem Vestlandskonferansen
AS, 2004-2008.
Styremedlem Basefarm AS 2002-2006.
Stillinger i EDB Business Partner ASA:
Kundedirektør for DnB NOR 20072009. Direktør for off. sektor 20052007. Plassansvarlig Bergen 20062009.
Vandel
Ingen av Bankens medlemmer i ledelsen har de siste fem år blitt tiltalt eller domfelt for straffbare
forhold eller fradømt retten til å sitte i ledende posisjoner. Videre har ingen av medlemmene i ledelsen
i løpet av de siste fem år blitt ilagt forvaltningssanksjoner eller sanksjoner fra bransjeorganisasjoner.
Ingen av de forannevnte personer har de siste fem år sittet i ledende posisjoner i selskaper som har gått
konkurs eller blitt overtatt midlertidig av bobestyrer eller blitt likvidert under vedkommendes periode i
selskapet.
6.5.3
Styret
Per dato for Prospektet er følgende medlemmer av Sparebanken Vests styre:
Navn
Styreposisjon
Trygve
Bruvik
Anne
Kverneland
Bogsnes
Yvonne
Torgersen
Styreleder
Utløpsdato for
nåværende valgperiode
Våren 2012
Nestleder
Våren 2011
Styremedlem
Våren 2012
Daglig leder, Norske Ventiler AS,
Postboks 115, 5346 Ågotnes
0
Øyvind
Atle
Langedal
Gerd
Kjellaug
Berge
Marit
Solberg
Styremedlem
Våren 2011
Viseadm.dir. i Coast Center Base
AS, 5347 Kystbasen Ågotnes.
0
Styremedlem
Våren 2011
Direktør Selje Hotell, 6740 Selje.
0
Styremedlem
Våren 2012
0
Richard
Rettedal
Anne-
Styremedlem
Våren 2012
Ansatterepresentant
Våren 2012
Adm.dir. i Marine Harvest Norway
AS, Sandviksbodene 78A, 5835
Bergen.
Finansdirektør i Skanem AS,
Hesbygt. 5, 4014 Stavanger.
Kunderådgiver, Sparebanken Vest,
51
Stilling og forretningsadresse
Selvstendig næringsdrivende,
Rotvollen 25, 5235 Rådal.
Fylkesdirektør NA Hordaland, Olav
Kyrresgate 22, 5802 Bergen
Antall
Egenkapitalbevis
3 600
0
0
300
Marit Hope
Tone
Mattson
Ansatterepresentant
Ågotnes, 5363 Ågotnes
Sparebanken Vest, Kaigaten 4, 5016
Bergen
Våren 2011
200
Per dato for Prospektet foreligger det ikke frittstående tegningsretter eller opsjoner tilknyttet
Egenkapitalbevisene utstedt til medlemmer av Styret i Sparebanken Vest.
Styrets bakgrunn
Trygve Bruvik
Formann i og medlem av Styret fra 2008. Var adm.dir./konsernsjef i Vesta i perioden 1994-2002. Innehar styreposisjoner i
bedriftene DNO ASA (nestleder), G.C. Rieber AS (nestleder) og flere mindre bedrifter. Har tidligere blant annet innehatt
verv som styrets formann i hovedstyret i Finansnæringens Hovedorganisasjon og styrets formann i hovedstyret i Norges
Forsikringsforbund. Er utdannet bedriftsøkonom fra Bedriftsøkonomisk institutt og ingeniør fra Bergen Ingeniørskole.
De siste fem år har Trygve Bruvik innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Trygve Bruvik
Nåværende styre- og lederverv
Styrets leder Sparebanken Vest
Nestleder styret DNO ASA
Nestleder styret G.C. Rieber AS
Styremedlem DNO Invest AS
Styremedlem Misje Bulk Invest AS
Eier av Havna AS
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Styreleder Marine Farms.
Styremedlem Misje Bulk AS.
Styremedlem It’s learning AS.
Styremedlem Frende Skade AS.
Styremedlem Frende Liv AS.
Styremedlem LMG AS.
Anne Kverneland Bogsnes
Nestleder og medlem av Styret siden mai 2007. Tidligere leder og medlem av Bankens kontrollkomité. Har sin utdannelse fra
BI, i tillegg til relevant etterutdanning innen ledelse. Var administrerende direktør for Helse Bergen HF, Haukeland
Universitetssykehus 2002-2006. Tidligere administrerende direktør for Rolls-Royce Marine AS, Foundry - Bergen, hvor hun
også har hatt andre lederstillinger. Bred styreerfaring. Styreleder i Stiftelsen Harmonien og styremedlem i Den Nationale
Scene.
De siste fem år har Anne Kverneland Bogsnes innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Anne Kverneland Bogsnes
Nåværende styre- og lederverv
Nestleder Styret Sparebanken Vest
Fylkesdirektør Nav Hordaland
Styrets leder Stiftelsen Harmonien
Styremedlem Den Nationale Scene
Varamedlem styret Universitetet i
Bergen
Navn
Yvonne Torgersen
Nåværende styre- og lederverv
Daglig leder, Norske Ventiler AS
Styremedlem Sparebanken Vest
Styremedlem i Live-2-learn
Styremedlem i NCE Subsea
Styreleder i Strukturplast AS
Styremedlem i Norske Ventiler AS og
Norske Ventiler Eiendom AS
52
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Daglig leder/rådgiver Engasjert AS
2006-2009
Adm. dir. Helse Bergen HF 2002-2006
Styrets nestleder Norsk Teater- og
orkesterforening 2008-2010
Styrets leder Inventas Produktdesign
AS 2008-2009
Styrets nestleder Teknologisk Institutt
2007-2009
Styremedlem Ålvik Vekst, Kvam
Herad KF 2007-2009
Styrets nestleder Oceanteam ASA
2007-2008
Styremedlem Mantena AS 2004-2009
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Ingen ut over nåværende
Øyvind Atle Langedal
Medlem av Styret siden mai 2007. Har sin utdannelse fra Bankakademiet og foretaksøkonomistudiet fra NHHK. Har vært
økonomisjef/viseadministrerende direktør hos Coast Center Base AS siden 1998. Har tidligere erfaring fra Økonomipartner
Bergen AS, Rieber Skinn AS og Jebsens Rederi AS. Innehar i dag verv som styreleder i Vardø Barents Base AS og Maritime
Waste Management AS, samt styremedlem i Sambygg AS, Kirkenesbase AS og Helgelandsbase Holding AS.
De siste fem år har Øyvind Atle Langedal innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Øyvind Atle Langedal
Nåværende styre- og lederverv
Styremedlem Sparebanken Vest
Viseadm.dir. i Coast Center Base AS
Styreleder Maritime Waste
Management AS
Styreleder Kirkenes Agency AS
Styremedlem Kirkenesbase
Styremedlem Sambygg AS
Styremedlem Helgelandsbase Holding
AS
Styremedlem Helgelandsbase AS
Styremedlem Helgelandsbase Eiendom
AS
Styremedlem Helgelandsbase
administrasjonsbygg AS
Styremedlem Fjell Utvikling AS
Styreleder Vardø Barents Base AS
Varamedlem Ågotnes Næringspark AS
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Økonomisjef Coast Center Base AS
1998-2008
Styreleder Pipetech International AS
2008-2009
Styreleder Pipetech Well Service AS
2008-2009
Gerd Kjellaug Berge
Medlem av Styret siden mai 2007. Har sin utdannelse fra Norsk Hotellfagskole. Har tidligere erfaring som
flyvertinne/instruktør i SAS. Innehar i dag verv som styremedlem i NHO Sogn og Fjordane, leder i NHO sin styringsgruppe
IA og styremedlem i Entra Eiendom.
De siste fem år har Gerd Kjellaug Berge innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Gerd Kjellaug Berge
Nåværende styre- og lederverv
Styremedlem Sparebanken Vest
Styremedlem Selja og Stad
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Direktør Selje Hotel AS
Div. tillitsverv i NHO, bl.a.
visepresident, valgkomité, AU m.m.
Styremedlem Selje Hotel AS
Styremedlem NHO Sogn og Fjordane
Styremedlem Entra Eiendom
Marit Solberg
Medlem av Styret fra april 2008. Har sin utdannelse fra Universitetet i Bergen, med Master innenfor microbiologi. Innehar i
dag styreverv i Norway Pelagic AS, Business Region Bergen AS og Eksportutvalget for fisk AS.
De siste fem år har Marit Solberg innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Marit Solberg
Nåværende styre- og lederverv
Styremedlem Sparebanken Vest
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Styremedlem Fiskerinæringens
Landsforening 2005-2010
Adm. direktør Marine Harvest Norway
AS
Styremedlem Norway Pelagic AS
Styremedlem AquaGen 2007-2009
Styremedlem Business Region Bergen
AS
Styremedlem Eksportutvalget for fisk
AS
53
Styremedlem Sintef Fiskeri og havbruk
2007-2010
Richard Rettedal
Medlem av Styret fra april 2008. Tidligere finans/adm. manager i Roxar. Har blant annet arbeidet i Dubai over en lengre
periode. Har sin utdannelse fra University of Wisconsin – Madison, Florida International University og Universitetet i
Stavanger.
De siste fem år har Richard Rettedal innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Richard Rettedal
Nåværende styre- og lederverv
Chief Financial Officer, Skanem AS
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Head of finance, Roxar, Dubai 20042007
Styremedlem Sparebanken Vest
Styremedlem Skanem Labels Holding
Styremedlem Skanem Stavanger AS
Styremedlem Skanem Oslo
Styremedlem Skanem Skurup –
Sverige
Styremedem Skanem Danmark
Styremedlem Skanem Hobro –
Danmark
Styremedlem Skanem (Polen) Introl
SA
Anne-Marit Hope
Nestleder i Finansforbundet i Sparebanken Vest. Medlem av Styret siden april 2010 som ansatterepresentant. Arbeider i dag
som Kunderådgiver i Sparebanken Vest. Ansatt i Sparebanken Vest siden 1977. Utdannet Finansiell Rådgiver ved BI.
De siste fem år har Anne-Marit Hope innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Anne-Marit Hope
Nåværende styre- og lederverv
Styremedlem, Sparebanken Vest
Nestleder i Finansforbundet,
Sparebanken Vest
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Ingen
Tone Mattsson
Hovedtillitsvalgt Finansforbundet. Medlem av Styret siden 2003 som ansatterepresentant. Ansatt i Sparebanken Vest siden
1986. Utdannet ved BI - Bank og Finans og Bachelor of Management.
De siste fem år har Tone Mattson innehatt styreverv og ledende stillinger i følgende selskaper:
Navn
Tone Mattson
Nåværende styre- og lederverv
Styremedlem, Sparebanken Vest
Styreverv og lederstillinger siste 5 år
Varamedlem Finansforbundet –
forbundsstyret 2003-2005.
Hovedtillitsvalgt, Sparebanken Vest
Styremedlem Stiftelsen Espeland
fangeleir
Vandel
Ingen av Styrets medlemmer har de siste fem år blitt tiltalt eller domfelt for straffbare forhold eller
fradømt retten til å sitte i ledende posisjoner. Videre har ingen av Styrets medlemmer i løpet av de
siste fem år blitt ilagt forvaltningssanksjoner eller sanksjoner fra bransjeorganisasjoner. Ingen av de
forannevnte personer har de siste fem år sittet i ledende posisjoner i selskaper som har gått konkurs
eller blitt overtatt midlertidig av bobestyrer eller blitt likvidert under vedkommendes periode i
selskapet.
54
6.5.4
Lønn og andre ytelser til ledende ansatte
Informasjonen i tabellen under omfatter årslønn pr 31/12-09, samlede skattepliktige ytelser
kostnadsført og utbetalt i 2009 og beregnede, opptjente pensjonsrettigheter i 2009 (tall i parentes
gjelder 2008). Opptjent pensjon omfatter årets opptjente rettigheter i Bankens
foretakspensjonsordning, samt opptjent pensjon i topplederordningen. Bonus opptjent/kostnadsført i
året 2007 er utbetalt i 2008, og omfattes ikke av informasjonen. Administrerende direktør,
viseadministrerende direktør og øvrige ledende ansatte har ikke opptjent bonus i 2008.
Samlede
skattepliktige
ytelser i 2009
Lønn i
2009
Tusen kr
Stein Klakegg
Jan Erik
Kjerpeseth
Benedicte
Schilbred
Fasmer
Kate Henriksen
Henning
Norgulen
Siren Sundland
Pål Pedersen
Bjørn Carlsen
Frank
Johannesen
Opptjente
pensjonsrettigheter
i 2009
Administrerende direktør
Viseadministrerende direktør og leder
for Divisjon Forretningsutvikling
Direktør for Kapitalmarkedsdivisjonen
2 166
1 605
2 433 (2 298)
1 761 (1 613)
1 530 (1 418)
380 (331)
1 397
1 642 (1 495)
534 (505)
Direktør for Personmarkedsdivisjonen
Direktør for Bedriftsmarkedsdivisjonen
1 244
1 322
1 431 (1 342)
1 505 (1 466)
548 (477)
442 (397)
Direktør for Kommunikasjon og
Samfunnsansvar
Direktør for Divisjon Juridisk – Støtte
Direktør for Personal og Kompetanse
Direktør for Risikostyring
1 000
1 083
215
1 193
1 200
1 062
1 381 (1 274)
1 075
1 235 (1 383)
500 (504)
250
478 (361)
Styret fastsetter etter innstilling fra Kompensasjonsutvalget lønn for administrerende direktør,
viseadministrerende direktør og intern revisjonssjef. Kompensasjon for øvrige toppledere fastsettes av
administrerende direktør etter drøfting med Kompensasjonsutvalget.
6.5.5
Lønn og andre ytelser til medlem av Styret
Tusen kr
Trygve Bruvik
Anne
Kverneland
Bogsnes
Jan O. Ytterdal
Øyvind Atle
Langedal
Gerd Kjellaug
Berge
Marit Solberg
Richard
Rettedal
Arve Havnerås
Tone Mattson
Samlet
godtgjørelse
i 2009
Samlet
godtgjørelse
i 2008
Styrehonorar
Tilleggshonorar
Styrets leder
Nestleder
360,0
180,0
48,0
40,5
408,0
220,5
258,0
189,8
Styremedlem til 29.04.2010
Styremedlem
150,0
150,0
6,0
39,0
156,0
189,0
143,0
152,0
Styremedlem
150,0
6,0
156,0
143,0
Styremedlem
Styremedlem
150,0
150,0
24,0
39,0
174,0
189,0
106,0
112,0
Ansatterepresentant til 29.04.2010
Ansatterepresentant
150,0
150,0
0
0
150,0
150,0
140,0
140,0
55
6.5.6
Lån og sikkerhetsstillelse nærstående parter
Tabellen under viser lån og sikkerhetsstillelse til nærstående parter per 30.04.2010 og per 31.12.2009,
2008 og 2007.
Tusen kr
Stein Klakegg
Jan Erik
Kjerpeseth
Pål W.
Lorentzen
Trygve Bruvik
Jan O.
Ytterdal
Yvonne
Torgersen
Øyvind Atle
Langedal
Marit Solberg
Richard
Rettedal
Arve Havnerås
Anne-Marit
Hope
Tone Mattson
April
2010
2009
2008
2007
Administrerende direktør
Viseadministrerende direktør og
Leder for Divisjon
Forretningsutvikling
Tidligere Styrets Formann
6 415
6 497
2 654
5 538
2 711
6 304
2 752
5 570
Styrets leder
Styremedlem til 29.04.2010
5
Styremedlem fra 29.04.2010
2 369
Styremedlem
29
4
513
4
0
2 204
2 285
2 281
Styremedlem
Styremedlem
2 028
2 187
2 645
Ansatterepresentant til 29.04.2010
Ansatterepresenant fra 29.04.2010
1 365
472
691
773
1 360
1 366
1 390
1 405
Ansatterepresentant
2 186
I løpet av perioden etter 30. april 2010 og frem til dato for Prospektet har det ikke vært endringer i lån
og sikkerhetsstillelse til nærstående parter.
6.5.7
Representantskapet
Representantskapet i Sparebanken Vest har per dato for Prospektet følgende sammensetning:
Innskytervalgte medlemmer
Lillian Torsvik – Leder
Gro J. Aarli
Ottar Arve Sætre
Ingolf Arne Marifjæren
Torill Kvamme
Karianne Mjøs-Haugland
Magnhild Bjørlo
Ove Ellingsen
Einar Vatne jr.
Anne Grete Ådland
Erling Syvertsen
Lena Jordalen
Knut Førland
Ragnhild Langøy
Inger Tjørhom
Jostein Valen
Egenkapitalbevis
0
0
0
0
0
0
0
500
0
0
0
0
0
0
0
0
Offentlige valgte medlemmer
Daglig leder Helge Stormoen
Daglig leder Eli Årdal Berland
Ordfører Terje Søviknes
Studieinspektør Mette Holmefjord
Olsen
Gårdbruker Margreta Navelsaker
Fylkesvaraordfører Ellen Solheim
Rådgiver Arvid Stenehjem
Førstesekretær Kristin Akselberg
Egenkapitalbevis
0
0
0
0
0
0
0
0
Egenkapitalbeviseiere
Tor Johannessen
Widar Slemdal
Sivert Sørnes
Trond Mohn
Eivind Lunde
Rolf W. Karlsen
Jan Øvrebø
Birgit Nistad
Jan S. Akse
Siri Birkeland
Arne Buanes
Vendel Irene Hovda
Egenkapitalbevis
Ansatte medlemmer
Kristin Axelsen
Bodil Digranes
Kirsten Gulbrandsen
Lisbeth Ormevik
Rune Pedersen
Linda K. Nordeide
Geir Vindheim
Liv Erstad
Egenkapitalbevis
200
314
314
385
300
528
0
125
Morten Monsen
Johnny Iden
Karen Dahle
Bjørn Berland
56
0
428
0
11 428
1 000
0
0
0
0
114
22
0
314
600
400
200
6.5.8
Kontrollkomiteen, revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg
Sparebanken Vests kontrollkomité har per dato for Prospektet følgende sammensetning:
Navn/stilling
Antall Egenkapitalbevis
Stats.aut. revisor Tom W. Horne, leder
Advokat Kjell Steinsbø, nestleder
Redaktør Charlotte Hartvigsen Lem
Konsulent Magni Haugland
0
0
0
0
Sparebanken Vest har både revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg. Disse er nedsatt av Styret og
medlemmene er kun medlemmer av Styret.
Revisjonsutvalget har p.t. følgende medlemmer, men skal utvides med ytterligere ett medlem på neste
styremøte:
•
Anne Kverneland Bogsnes
•
Marit Solberg
Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for Styret i Sparebanken Vest.
Revisjonsutvalget skal støtte Styret i utøvelsen av sitt forvaltnings- og tilsynsansvar relatert til
regnskapsrapporteringsprosessen, risikostyring, internkontroll og internrevisjon og revisjon og revisors
uavhengighet.
Kompensasjonsutvalget har p.t. følgende medlemmer:
•
Trygve Bruvik
•
Jan O. Ytredal (utgår og det velges nytt medlem på neste styremøte)
•
Gerd Kjellaug Berge
Kompensasjonsutvalget skal sørge for at Banken utøver en konkurransedyktig, men ikke ledende
lønnspolitikk som oppleves som motiverende for Bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatte
strategier og fastsatte mål.
6.5.9
Avtaler om sluttoppgjør
Dersom ansatte i konsernledelsen, direktør Risikostyring, direktør for Sparebanken Vest Boligkreditt
AS og Eiendomsmegler Vest AS etter ønske fra Banken fratrer sin stilling, har han/hun rett til
etterlønn tilsvarende ett års lønn i tillegg til ordinær lønn i oppsigelsestiden (6 mnd). Etterlønnen
kommer utelukkende til utbetaling dersom arbeidstaker fratrer etter ønske fra Banken, og overholder
bestemmelser om konkurranseforbud. Dersom arbeidstaker på eget initiativ selv sier opp sin stilling
hos Banken har han/hun ikke krav på etterlønn.
I forhold til administrerende direktør er det en gjensidig oppsigelsestid på 6 måneder. Styret kan
beslutte tidligere fratreden uten avkortning i lønn. Ved oppsigelse fra Bankens side oppebæres lønn i
18 måneder med fratrekk for lønnsinntekter i perioden.
Konsernledelsen har i tillegg en førtidspensjonsavtale fra fylte 65 år, som gir rett og plikt til fratreden
mot 70 prosent av lønn frem til 67 år. Administrerende direktør har en rett og – dersom Styret ønsker
det - plikt til å fratre med førtidspensjon ved fylte 60 år. For øvrig har han en rett og plikt til å fratre
ved fylte 64 år.
Utover dette foreligger det ikke tjenestekontrakter mellom medlemmer av styre, ledelse eller
tilsynsorganer og Sparebanken Vest eller Bankens datterselskaper som fastsetter ytelser ved avslutning
av ansettelsesforholdet.
57
6.5.10 Interessekonflikter
Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av
Styret, ledelse, kontrollkomité eller Representantskap har overfor Banken og deres private interesser
og/eller andre forpliktelser.
6.5.11 Transaksjoner med nærstående parter
Sparebanken Vest definerer datterselskapene, tilknyttede selskaper, eiere og ledende ansatte som
nærstående parter. Transaksjoner med ledende ansatte og tillitsmenn fremkommer i kapittel 6.5.6.
Transaksjoner med nærstående parter foretas i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og
prinsipper.
I tabellen under er konserninterne transaksjoner spesifisert.
( Tusen NOK
Resultatregnskap
Mottatte renter og kredittprovisjoner fra nærstående parter
Innskuddsrenter til nærstående parter
Husleiekostnader
Forvaltningshonorar for overførte lån
Provisjonsinntekter knyttet til distribusjon av liv- og skadeforsikring
Balanse
Utlån til datterselskaper pr. 31/12
Obligasjoner med fortrinnsrett
Innskudd fra datterselskaper
Fordring på mottatt konsernbidrag
Gjeld knyttet til avgitt konsernbidrag
2009
2008
2007
290 358
19 075
91 714
14 076
25 846
77 497
26 227
87 558
1 063
6 978
12 524
8 533
25 322
56 111
1 534 549
9 192 909
522 559
105 246
15 374
3 901 987
4 201 565
476 673
16 250
280 515
0
45 442
44 385
Sparebanken Vest etablerte i 2008 Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Det er i perioden frem til 31.
desember 2009 overført NOK 11 890 (8 135) millioner i brutto utlån til kunder, hvorav NOK 10 500
(4 500) millioner er finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og NOK 1 218 (3 622)
millioner er finansiert med kortsiktig kredittramme. Av disse eide Sparebanken Vest obligasjoner
tilsvarende NOK 9.173 (4 200) millioner. Sparebanken Vest har i perioden mottatt renteinntekter på
obligasjoner med fortrinnsrett på NOK 203,5 (26,6) millioner og renteinntekt på kredittramme med
NOK 66,0 (20,9) millioner. I samme periode har Sparebanken Vest betalt innskuddsrenter til
Sparebanken Vest Boligkreditt AS på NOK 12,9 (11,7) millioner knyttet til boligkredittselskapets
driftskonto. Forvaltningshonorar for overførte utlån til kunder er belastet Sparebanken Vest
Boligkreditt AS med NOK 14,1 (1,1) millioner.
Mottatte renter og kredittprovisjoner fra øvrige datterselskaper utgjør NOK 21 (30) millioner, mens
innskuddsrenter til øvrige datterselskaper utgjør NOK 6,2 (14,5) millioner.
Etter 31.12.2009 har det vært følgende transaksjoner med nærstående parter:
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
Sparebanken Vest har i perioden etter 31.12.2009 overført NOK 5,3 milliarder i utlån til Sparebanken
Vest Boligkreditt AS. I samme periode er aksjekapitalen i Sparebanken Vest Boligkreditt AS forhøyet
fra NOK 450 millioner til NOK 700 millioner ved en emisjon på NOK 250 millioner mot Sparebanken
Vest.
Frende
I 2010 er egenkapitalen i Frende Holding AS forhøyet med NOK 150 millioner. Sparebanken Vests
andel utgjør ca. NOK 67 millioner.
58
Sparebanken Vest har per 31.03.2010 mottatt provisjon fra Frende for distribusjon av livsforsikringsog skadeforsikringsprodukter på til sammen NOK 8,2 millioner. Transaksjonene er inngått på
ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.
6.5.12 Familieforhold
Ingen av medlemmene i ledelsen, Styret, Representantskap eller Kontrollkomiteen er i familie.
6.6
Kundegrunnlag og markedsposisjon
6.6.1
Lokalisering og distribusjonsnettverk
Sparebanken Vest har sitt virkeområde i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og
Romsdal.
Hovedkontoret i ligger i Bergen.
I region Bergen har Banken kontorer følgende steder: Arna, Åsane, Loddefjord, Oasen,
Korskirkeallmenningen, Xhibition, Lagunen, Nesttun, Sletten, Danmarksplass og Kaigaten.
I region Vest har Banken kontorer følgende steder: Straume, Rong, Skogsvåg, Storebø, Bekkjarvik,
Ågotnes, Kleppestø og Os.
I region Hardanger/Midthordland har Banken kontorer følgende steder: Norheimsund, Strandebarm,
Bjørkheim, Dale, Eikelandsosen, Odda og Røldal.
I region Nordhordland har Banken kontorer følgende steder: Knarvik Senter, Frekhaug, Lindås,
Masfjorden, Mastrevik, Manger, Fedje og Lonevåg.
I region Sogn og Fjordane har Banken kontorer følgende steder: Nordfjordeid, Måløy, Selje, Bryggja,
Davik, Stadtlandet, Florø, Sogndal, Førde, Årdal, Høyanger og Stryn.
I region Sunnhordland/Haugalandet har Banken kontorer følgende steder: Fitjar, Husnes, Sagvåg,
Bremnes; Mosterhamn, Leirvik, Sveio, Haugesund, Sæbøvik, Skånevik, Etne, Sauda og Suldal.
I region Rogaland har Banken kontor følgende steder: Stavanger, Sandnes, Sola og Hinna.
Datterselskapet Eiendomsmegler Vest AS har hovedkontor i Bergen. I tillegg hovedkontoret er det
eiendomsmeglerkontorer i Bergen sentrum, Xhibition Senter, Askøy, Åsane, Nesttun, Lagunen, Os,
Fyllingsdalen, Sotra, Knarvik, Førde, Stord, Haugesund, Sandnes og Stavanger. Virksomheten i
Rogaland drives gjennom datterselskapet Ottesen & Dreyer AS. Megling av næringseiendommer
drives gjennom datterselskapet Kyte Næringsmegling AS.
6.6.2
Kundegrunnlag og markedsposisjon
6.6.3
Oversikt over kundegrunnlaget og markedsposisjonen
Sparebanken Vests kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet. De viktigste
virksomhetskategoriene for konsernet er utlån- og innskuddsvirksomheten samt betalingsformidling.
Tabellen nedenfor viser balanseutviklingen i innskudd og gjeld til kunder innenfor person- og
bedriftsmarkedet samt andre virksomhetssegmenter per 31. desember de tre siste regnskapsårene (tall i
NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
KONSERN
BM
2009
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
21 564
14 361
Bankvirksomhet
PM
Kapitalmarked
60 416
27 426
321
14 603
2 739
45 671
59
Eiendomsmegling
50
64
Ikke
segmentfordelt
Sum
1
706
355
7 054
82 302
15 359
44 881
52 780
2008
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
2007
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
MORBANK
2009
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
2008
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
2007
Netto utlån
Andre eiendeler
Innskudd
Annen gjeld og
egenkapital
BM
PM
Kapitalmarked
20 652
55 532
331
18 404
667
48 455
81
Eiendomsmegling
13 562
26 281
BM
PM
Kapitalmarked
14 653
50 202
90
9 261
1 612
32 357
11 610
24 378
BM
PM
Kapitalmarked
21 773
48 623
14 793
27 424
321
25 528
2 739
45 671
BM
PM
Kapitalmarked
20 652
47 381
13 562
26 707
331
25 899
677
48 445
BM
PM
Kapitalmarked
14 653
50 202
11 655
24 378
Eiendomsmegling
81
86
70
Eiendomsmegling
Eiendomsmegling
Eiendomsmegling
Ikke
segmentfordelt
(280)
175
1
5 848
Ikke
segmentfordelt
(262)
1 018
11
5 010
Ikke
segmentfordelt
2
661
13
6268
Ikke
segmentfordelt
1
756
51
5 578
Sum
76 235
18 660
40 521
54 374
Sum
64 683
10 365
37 611
37 437
Sum
70 719
26 189
44 969
51 939
Sum
68 365
26 655
40 997
54 023
90
9 261
1 612
Ikke
segmentfordelt
1
798
11
Sum
64 946
10 059
37 656
32 357
4 992
37 349
Når det gjelder inntektene fra de ulike virksomhetsområdene vises det til kapittel 6.7.
Per 31.12.2008 hadde Sparebanken Vest konsern en total markedsandel i Norge på netto utlån til
kunder på 2,1 prosent, mens markedsandelen på kundeinnskudd var 2,7 prosent. Tallene er hentet fra
Finansnæringens
Hovedorganisasjons
bankstatistikk.
Beregningen
er
tilgjengelig
på
http://www.fnh.no/no/Hoved/statistikk/Bank.
Hovedkonkurrentene er DnB NOR Bank ASA-konsernet, Nordea Bank Norge ASA, Fokus Bank,
Handelsbanken og Sparebank 1 SR Bank.
Det vil bli nærmere redegjort for henholdsvis innskudds- og utlånsvirksomheten under kapittel 6.8 og
6.9 og virksomheten innenfor kapitalmarkedsområdet under kapittel 6.11.
6.6.4
Nærmere om markedsposisjonen innenfor personkundemarkedet
Privatmarkedet er Sparebanken Vests hovedmarked. Utviklingen siden 2006 har vist en betydelig
vekst i dette markedet, både for innskudd og utlån. Nettotilgangen på nye personkunder i 2009 var
10 500. Samlet aktiv kundemasse ved årsskiftet var 229 500 kunder. Utlånsveksten var på 7,9 prosent i
2009 og innskuddsveksten var på 10,8 prosent.
60
Overtakelsen av Sauda Sparebank har i 2009 ført til en styrking av Sparebanken Vests stilling i
personkundemarkedet i Rogaland.
6.6.5
Nærmere om markedsposisjonen innenfor bedriftskundemarkedet
Sparebanken Vest opplevde vekst i bedriftskundemarkedet i 2009 med over 1600 nye kunder, en netto
utlånsvekst på 5,4 prosent og innskuddsvekst på 9,1 prosent.
Sparebanken Vest har i de senere år satset sterkere på næringsliv, spesielt innen SMB segmentet (små
og mellomstore bedrifter). Banken har lykkes meget godt med sin etablering i Rogaland og utvikling i
nye næringslivskunder og kapital har ligget foran planen.
6.7
Omsetning innen ulike segmenter
Tabellen nedenfor viser utviklingen i Sparebanken Vests inntekter per 31. desember for de tre siste
regnskapsårene fordelt på personmarked, bedriftsmarked og de øvrige virksomhetsområdene (tall i
NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
KONSERN
BM
2009
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
Bankvirksomhet
PM
Kapitalmarked
Eiendomsmegling
Ikke segment
fordelt
Sum
1 453
489
-1172
-270
500
-137
363
515
85
-135
-226
239
892
218
-370
-44
696
24
135
-42
0
117
0
142
-114
0
27
22
-91
-511
0
-579
239
696
117
27
-579
2008
BM
PM
Kapitalmarked
Eiendomsmegling
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
366
88
-122
-170
162
767
289
-350
-34
672
74
-108
-32
0
-66
4
100
-110
Ikke
segmentfordelt
97
6
-454
-6
-351
162
672
-66
-6
-351
2007
BM
PM
Kapitalmarked
Eiendomsmegling
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
314
63
-86
9
300
649
315
-318
23
669
141
188
-30
0
299
4
104
-88
20
Ikke
segmentfordelt
18
8
-451
2
-423
300
669
299
20
-423
MORBANK
2009
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
BM
PM
Kapitalmarked
Eiendomsmegling
Ikke
segmentfordelt
Sum
1 308
375
-1 068
411
-204
207
Sum
1 126
678
-973
34
865
215
650
Sum
511
85
-135
-226
817
218
-359
-44
24
135
-42
0
0
0
0
0
25
113
-510
0
1 377
551
-1 046
-270
235
632
117
0
-372
235
632
117
0
-372
612
-155
457
61
2008
BM
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
PM
Kapitalmarked
366
88
-122
-170
727
279
-341
-33
74
-108
-32
0
Eiendomsmegling
Ikke
segmentfordelt
143
56
-471
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årsresultat
162
632
-66
-272
162
632
-66
-272
2007
BM
PM
Kapitalmarked
Nettorente
Driftsinntekter
Driftskostnader
Tap
Resultat før skatt
314
63
-86
9
300
649
315
-318
23
669
141
188
-30
0
299
Eiendomsmegling
Ikke
segmentfordelt
29
16
-443
2
-396
Sum
1 310
315
-966
-203
456
-207
249
Sum
1 133
582
-877
34
872
Sparebanken Vest opererer i det vesentlige i et geografisk avgrenset område hvor det ikke er
vesentlige forskjeller i risiko. Banken rapporterer derfor ikke omsetning per geografisk segment.
Innenfor utlåns- og innskuddsvirksomheten rapporteres det imidlertid geografisk, se kapittel 6.8 og
6.9.
6.7.1
Bankens etablering av strategiske selskaper
Sparebanken Vest gjorde et viktig veivalg ved å tre ut av SpareBank 1-alliansen i 2003. Den
underliggende strategiske føringen var å sikre Vestlandet en uavhengig bank med sterk, regional
forankring også i fremtiden. Siden uttreden av alliansen har Banken arbeidet systematisk med å styrke
Bankens distribusjonsnett, utvikle nye produkter, styrke produktbredden og videreutvikle
kompetansen.
Satsingen representerer en langsiktig og robust strategi og har også fått viktige strukturelle
konsekvenser for Banken. Sammen med tretten andre frittstående sparebanker har Sparebanken Vest
de siste tre årene utviklet selskapene Frende Livsforsikring, Frende Skadeforsikring, Norne og Verd
Boligkreditt AS. Eierbankene fra Sørøst-Norge til Helgeland representerer samlet betydelig
distribusjonskraft, kundemasse og kompetanse og har til sammen en forvaltningskapital på NOK 220
milliarder, 165 kontorer og 650 000 kunder.
2009 var første hele driftsår for Frende. Allerede nå tegner fremtidsutsiktene godt for virksomheten.
Både Frende Livsforsikring og Frende Skadeforsikring rapporterer har sterk vekst i porteføljen. Samlet
hadde selskapene ved årsskiftet en forvaltningskapital på NOK 1,2 milliarder og vel 100 ansatte.
Sparebanken Vest har 44,7 prosent eierandel i Frende.
Historisk har fire store forsikringsselskaper dominert det norske markedet og samlet hatt nærmere 90
prosent markedsandel i Norge. I løpet av få år har det blitt vesentlig enklere for kundene å skifte
forsikringsselskap. Statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon viser at de mindre selskapene
stadig tar markedsandeler.
Frende Skadeforsikring har gjennom de siste kvartalene hatt størst vekst på skadeforsikringer i
privatmarkedet. Gjennom sparebankenes distribusjonsapparat har Frende Skadeforsikring bygget opp
en kundeportefølje på 43 000 privatkunder og har pr 31. mars 2010 en samlet premiebestand på NOK
430 millioner.
Satsingen viser at bankassuranse er den mest effektive måten for markedsføring av forsikring.
Finansiering og forsikring hører naturlig sammen og bankene representerer sammen en annen
distribusjonskraft og produktbredde enn det tradisjonelle forsikringsselskaper gjør. Frende
Skadeforsikring har blitt godt mottatt i markedet.
62
Også Frende Liv har hatt betydelig fremgang i 2009. Status er 55 000 personrisikodekninger og avtaler
med 3 600 bedrifter er gode tall etter knappe to år i markedet. Alt tyder på at den positive trenden vil
fortsette også i år. Utviklingen for Frende Livsforsikring ligger foran delmålene for satsingen.
Sammen med de andre sparebankene i Frende-nettverket og Fondsfinans ASA, har Sparebanken Vest
etablert Norne Securities AS, et fullservice verdipapirforetak med hovedkontor i Bergen. Sparebanken
Vest har 42 prosent indirekte eierandel i Norne. Norne har nå det største miljøet i Norge utenfor Oslo
innenfor aksjemegling og corporate finance. Ved utgangen av 1. kvartal 2010 har Norne ca 11 000
kunder og 20 ansatte. Omsetningen innenfor aksjehandel og netthandel økte med 20 prosent fra 4.
kvartal 2009 til 1. kvartal 2010. Videre er oppdragsmengden innen corporate finance økende.
For Sparebanken Vest er forretningsutvikling et sentralt satsingsområde også i årene som kommer. Det
tette samarbeidet i nettverket rundt Frende Forsikring har allerede resultert i nye utviklingsprosjekter,
hvor det neste forventes lansert i løpet av første halvår 2010.
6.8
Innskudd
Tabellen nedenfor gir en oversikt over Sparebanken Vests innskudd og gjeld til kunder fordelt på
innskytersektorer og næringer per 31. desember de tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner).
Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
Næringsfordeling
Morbank
Konsern
2009
2008
2007
2009
2008
2007
982
993
559
982
993
559
Industri og bergverk
1 265
810
709
1 265
810
709
Bygg og anlegg, kraft og
vannforsyning
1 565
1 506
992
1 565
1 506
992
Varehandel, hotell og restaurant
1 340
1 333
1 198
1 340
1 333
1 198
668
1 079
1 365
668
1 079
1 365
Tjenesteytende virksomhet
8 132
4 531
4 301
8 132
4 055
4 256
Transport ellers, post og telekom.
1056
486
854
1 056
486
854
Eiendomsdrift
2 163
1 713
1 714
2 073
1 713
1 714
0
1 398
1 217
0
1 398
1 217
1 343
1 364
1 204
1 343
1 364
1 204
334
387
210
334
387
210
Sum næringsliv
18 849
15 600
14 323
18 759
15 124
14 278
Personkunder
26 120
25 397
23 333
26 122
25 397
23 333
Sum
44 969
40 997
37 656
44 881
40 521
37 611
Jord-, skogbruk og fiskeri
Utenriks sjøfart og rørtransport
Forsikring og finansielle foretak
Kommuner/offentlig sektor
Utlandet (for øvrig)
* Beløpet inkluderer også innskudd fra bygg og anlegg, kraft og vannforsyning.
* Beløpet inkluderer også innskudd fra transport, post og telekommunikasjon samt eiendomsdrift.
Sparebanken Vests samlede innskudd i perioden 2007 til 2009 økte med 19.3 prosent på konsernbasis.
Innskudd fra personkunder utgjorde 58,20 prosent på konsernbasis i 2009. Innskudd fra
personmarkedet økte med 12,0 prosent fra 2007 til 2009 for hele konsernet.
Innskudd fra bedriftskunder utgjorde 41,80 prosent i 2009 og økte med 31,4 prosent fra 2007 til 2009
på konsernbasis. Innenfor bedriftskundesegmentet er det tjenesteytende virksomhet som har den
største andelen innskudd med 10,1 prosent.
63
Tabellen nedenfor viser geografisk fordeling av Sparebanken Vests innskudd og gjeld til kunder per
31. desember de tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens
reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
Geografisk fordeling
Morbank
Konsern
2009
2008
2007
2009
2008
2007
34 113
32 831
31 389
34 025
32 355
31 344
Sogn og Fjordane
4 752
4 534
4 283
4 752
4 534
4 283
Rogaland
2 542
930
493
2 542
930
493
Norge for øvrig
3 228
2 315
1 281
3 228
2 315
1 281
44 635
40 610
37 446
44 547
40 134
37 401
334
387
210
334
387
210
44 969
40 997
37 656
44 881
40 521
37 611
Hordaland
Sum Norge
Utlandet
Sum
Hovedtyngden av Sparebanken Vests innskudd er fra kunder hjemmehørende i de fylker hvor Banken
har filialer, med 92,1 prosent på konsernbasis, hvorav 82,4 prosent i Hordaland, hvor Banken har sitt
hovedkontor.
6.9
Utlånsportefølje
Tabellen nedenfor viser netto utlån til kunder fordelt på sektor og næringer per 31. desember de tre
siste regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for
årene 2007 til 2009.
Morbank
Konsern
2009
2008
2007
2009
2008
2007
48 348
47 104
49 990
60 096
55 158
49 990
106
100
92
110
113
92
48 454
47 204
50 082
60 206
55 271
50 082
Jordbruk, skogbruk, fiske og
fangst
1 782
1 658
1 319
1792
1 661
1 319
Industri og bergverk
1 972
1 597
1 099
1 976
1 600
1 099
Bygg og anlegg, kraft og
vannforsyning
1 578
1 404
1 241
1 615
1 424
1 241
Varehandel, hotell- og
restaurantdrift
1 106
1 286
1 069
1 121
1 295
1 069
Utenriks sjøfart og rørtransport
3 200
3 805
1 617
3 200
3 790
1 617
821
1 012
862
853
1 029
862
9 311
8 203
5 683
8 997
7 945
5 420
830
43
194
830
43
194
Tjenesteytende virksomhet
1 456
1 983
1 343
1 503
2 007
1 343
Kommuner/offentlig sektor
39
24
123
39
24
123
170
146
314
170
146
314
Sum næringsliv
22 265
21 161
14 864
22 096
20 964
14 601
Sum totalt
70 719
68 365
64 946
82 302
76 235
64 683
Personkunder
Utlandet (personkunder)
Sum personkunder
Transport ellers, post- og
telekom.
Eiendomsdrift
Forsikring og finansielle
foretak
Utlandet
64
Utlån til personkunder utgjorde hovedtyngden av Sparebanken Vests utlån med en andel på ca 73,2
prosent på konsernbasis ved utgangen av 2009. Utlån til bedriftskunder utgjorde ca 26,8 prosent.
Innenfor bedriftssektoren utgjør eiendomsdrift den største sektoren med 10,9 prosent av konsernets
totale utlånsportefølje.
Tabellen nedenfor viser geografisk fordeling av Sparebanken Vests utlån per 31. desember de tre siste
regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for årene
2007 til 2009.
2009
Konsern
Hordaland
2008
Morbank
Konsern
2007
Morbank
Konsern
Morbank
62 480
51 877
59 223
52 432
51350
51613
Sogn og
Fjordane
8 339
7 565
7 705
7 343
6876
6876
Rogaland
6 923
6 721
4 575
4 281
2247
2247
Norge for
øvrig
4 280
4280
4 473
4 063
3804
3804
280
276
259
246
406
406
82 302
70 719
76 235
68 365
64683
64946
Utlandet
Sum utlån
Hovedtyngden av Sparebanken Vests utlån er til kunder hjemmehørende i de fylker hvor Banken har
filialer, med 94 prosent på konsernbasis ved utgangen av 2009, hvorav 77,7 prosent i Hordaland, hvor
Banken har sitt hovedkontor.
6.10
Tap og mislighold
Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier ansees å være det vesentligste risikoområdet i Sparebanken
Vests virksomhet. Et av de viktigste områdene for Banken er dermed knyttet til kredittgivning og
prosesser rundt dette.
Banken vektlegger primært kundenes gjeldsbetjeningsevne, sekundært sikkerhetsstillelse ved
kredittbevilgning. Den vesentlige kredittrisikoen knytter seg til kundenes gjeldsbetjeningsevne, og det
betyr at en vesentlig renteøkning eller tap av inntekter vil påvirke gjeldsbetjeningsevnen negativt.
Innvilgelse av kreditter er underlagt fullmaktsrammer basert på kompetanse.
6.10.1 Risikoklassifisering
Kredittporteføljen i Sparebanken Vest er inndelt i 11 risikoklasser fra A til K etter betjeningsevne
(misligholdssannsynlighet). Misligholdssannsynlighet er definert som sannsynligheten for at kunden
misligholder sitt engasjement i løpet av de neste 12 månedene. Misligholdssannsynligheten blir
beregnet ved hjelp av statistiske modeller (scorekort) bygget på logistisk regresjon. Modellene kobler
interne og eksterne data og predikerer statistiske sammenhenger. Resultatene tolkes og danner
grunnlag for logiske nøkkeltall. Risikoklassifisering av alle engasjement skjer månedlig ved
automatisk innhenting av data fra interne og eksterne kilder. I tillegg skjer det manuell oppfølgning av
bedriftsengasjement. Frekvensen av slike gjennomganger avhenger av engasjementets størrelse og
risiko.
65
Risikoklassifisering:
Sannsynlighet for mislighold
Sannsynlighet for mislighold
Risikoklasse
Risikoklasse
(fra og med – til og med)
(fra og med – til og med)
A
0,00 – 0,15
G
1,01 – 1,41
B
0,15 – 0,30
H
1,41 – 2,59
C
0,30 – 0,45
I
2,59 – 4,48
D
0,45 – 0,62
J
4,48 – 100,00
E
0,62 – 0,78
K
100,00
F
0,78 – 1,01
Tabellen nedenfor viser Sparebanken Vests engasjement fordelt på risikoklasser per 31. desember de
tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper
for årene 2007 til 2009.
2009
Morbank
2008
Konsern
Morbank
2007
Konsern
Morbank
Konsern
Bedriftsmarked
A–D
5 323
5 691
6 297
6 578
5 074
5 422
E–H
14 818
14 818
14 793
14 793
10 661
10 661
I–J
6 302
6 302
4 671
4 671
3 299
3 299
K
1 086
1 086
397
397
208
208
27 529
27 897
26 158
26 439
19 241
19 589
A–D
34 532
45 420
34 539
42 128
46 840
46 840
E–H
13 149
15 133
11 596
12 761
4 662
4 662
5 064
5 350
5 374
5 446
2 861
2 861
288
289
217
217
169
169
Totalt
privatmarked
53 033
66 192
51 726
60 551
54 533
54 533
Sum
80 562
94 089
77 884
86 990
73 774
74 122
Totalt
bedriftsmarked
Privatmarked
I–J
K
6.10.2 Mislighold og nedskrivninger
Tap på utlån og garantier er direkte knyttet til gjeldsbetjeningsevne og sikkerhet for misligholdte og
tapsutsatte engasjementer. Kostnadsførte nedskrivninger på utlån og tap på garantier for 2009 er NOK
270 (204) millioner. Av nedskrivningene skyldes NOK 46 millioner økning i gruppenedskrivninger
knyttet til næringslivsengasjementer. Individuelle nedskrivninger har i året økt med NOK 203 (52)
millioner. Samlede konstaterte tap er i året NOK 96 (36) millioner hvorav NOK 57 (-1) millioner er
dekket av tidligere nedskrivninger. I 2009 utgjør samlet tapskostnad 0,34 (0,28) prosent av brutto
utlån. Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjementer er på NOK 904 (328) millioner og relaterer seg i
hovedsak til engasjement innen konjunkturutsatte næringer. Balanseførte gruppenedskrivninger er ved
årsskiftet NOK 283 (233) millioner. Balanseførte individuelle nedskrivninger er NOK 241 (94)
millioner. Samlet avsetningsgrad er 0,63 (0,43) prosent av utlånene. Økningen i nedskrivningene har
sammenheng med volumvekst og noe økt risikoprofil sett i sammenheng med forverrede
realøkonomiske utsikter. Banken har ved utgangen av året NOK 224 (195) millioner i misligholdte lån
(betalingsmislighold over 90 dager) i personmarkedet, og NOK 170 (98) millioner i bedriftsmarkedet.
Misligholdsgradene er i personmarkedet 0,36 (0,37) prosent og i bedriftsmarkedet 0,47 (0,41) prosent.
66
Tabellen nedenfor gir en oversikt over Sparebanken Vests tap på utlån og garantier per 31.
desember de siste tre regnskapsår (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte
årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
Periodens endring i individuelle nedskrivninger
Periodens endring i gruppenedskrivninger
Konstaterte tap som tidligere ikke er nedskrevet
Inngang på tidligere konstaterte tap
Nedskrivninger og tap på utlån
Periodens endring i tapsavsetninger garantier
Tap på garantier
Sum tap på utlån og garantier
2009
203
46
39
-22
266
4
4
270
Morbank
2008 2007
52
-26
128
-29
37
29
17
-16
200
-42
3
8
3
8
203
-34
2009
203
46
39
-22
266
4
4
270
Konsern
2008 2007
52
-26
129
-29
37
29
-17
-16
201
-42
3
8
3
8
204
-34
Tabellen nedenfor viser Sparebanken Vests individuelle nedskrivninger og gruppenedskrivninger samt
tapsavsetning på garantier for de tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra
Bankens reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
Nedskrivninger
Individuelle nedskrivninger på utlån
Konstaterte tap på utlån dekket av tidligere nedskrivninger
Økning av nedskrivninger på utlån hvor det tidligere er foretatt
nedskrivninger
Nedskrivninger på utlån hvor det ikke tidligere er foretatt nedskrivninger
Reduksjon av tidligere års nedskrivninger på individuelt vurderte lån
Sauda
Individuelle nedskrivninger
Nedskrivning på grupper av utlån
Økning nedskrivning på grupper av utlån
Reduksjon nedskrivning på grupper av utlån
Sauda
Nedskrivning på grupper av utlån
Totale nedskrivninger på engasjement
2009
94
-57
34
2009
94
-57
34
Konsern
2008 2007
40
74
-1
-9
0
0
203
-35
4
241
60
-5
0
94
23
-49
0
40
203
-35
4
241
60
-5
23
-49
94
40
232
46
0
4
282
523
104
128
0
0
232
326
133
0
-29
0
104
144
233
46
0
4
283
524
104
129
0
0
233
327
133
0
-29
0
104
144
Morbank
2008 2007
10
2
12
9
2009
12
8
Tapsavsetninger garantier
Tapsavsetninger til dekning av tap på garantier
Tapsavsetninger på garantier hvor det tidligere ikke er foretatt
tapsavsetninger
Reduksjon av tidligere års tapsavsetninger
Konstaterte tap på garantier som er dekket av tidligere tapsavsetninger
Spesifiserte tapsavsetninger til dekning av tap på garantier
Morbank
2008 2007
40
74
-1
-9
0
0
2009
12
8
-4
0
16
-10
0
12
-1
0
10
Konsern
2008 2007
10
2
12
9
-4
0
16
-10
0
12
-1
0
10
Nedenfor følger en oversikt over Sparebanken Vests misligholdte og tapsutsatte engasjementer per 31.
desember de tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner). Tallene er hentet fra Bankens reviderte
årsregnskaper for årene 2007 til 2009.
Misligholdte engasjementer
Brutto misligholdte engasjementer
Nedskrivning
Netto mislighold
Avsetningsgrad
2009
394
-61
333
15%
Morbank
2008
299
-23
276
8%
2007
133
-6
127
5%
2009
394
-61
333
15%
Konsern
2008
299
-23
276
8%
2007
133
-6
127
5%
2009
904
-179
725
20%
Morbank
2008
328
-71
257
22%
2007
223
-33
190
15%
2009
904
-179
725
20%
Konsern
2008
328
-71
257
22%
2007
223
-33
190
15%
Tapsutsatte engasjementer
Brutto engasjement vurdert for verdifall
Nedskrivning
Netto engasjement vurdert for verdifall
Avsetningsgrad
67
6.11
Sparebanken Vests finansiering
6.11.1 Egenkapital og kapitaldekning
Egenkapitalen i Sparebanken Vest består av eierandelskapital, overkursfond, utjevningsfond,
grunnfondskapital, gavefond, kompensasjonsfond, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital.
I kapittel 7 gis det en oversikt over sammensetningen og utviklingen av egenkapitalen i Sparebanken
Vest siden 2007.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over ansvarlig kapital og kapitaldekning i Sparebanken Vest per
31. desember de tre siste regnskapsårene, samt 31. Mars 2010 med tilsvarende sammenligningstall for
konsernet. Tallene er hentet fra Bankens reviderte årsregnskaper for årene 2007 til 2009 og urevidert
kvartalsregnskap per første kvartal 2010.
31.03.10
31.03.09
2009
2008
2007
Konsern
Konsern
Morbank
Konsern
Morbank
Konsern
Morbank
Konsern
Tellende ansvarlig
kapital
6 060
4 892
6 331
6 111
4 858
4 858
4 557
4 597
Kjernekapital
5 447
4 099
5 704
5 469
4 152
4 144
3 925
3 962
Kapitaldekning %
11,46
10,20
12,78
11,78
9,43
9,06
9,61
9,67
Kjernekapitaldekning
%
10,30
8,60
11,52
10,54
8,06
7,73
8,28
8,33
Banken er IRB-godkjent etter Basel II-regelverket. Finanstilsynet har i forskrift gitt overgangsregler
som innebærer at Basel II- regelverket fortsatt ikke har full effekt. Med virkning fra 1. januar 2010 ble
overgangsperioden forlenget fra 2010 til 2012. Gitt full effekt av Basel II-regelverket ville konsernets
kapitaldekning per 31. desember 2009 utgjøre 13,16 prosent, hvorav kjernekapitaldekningen utgjør
11,78 prosent.
Økning i Bankens kapitaldekning i 2009 er påvirket av utstedelse av fondsobligasjon til Statens
finansfond.
Nedgangen i Bankens kapitaldekning i 2008 er påvirket av balansevekst, resultatnedgang og anvendt
gavefond. Bankens kapitaldekning vil i stor grad være styrende for Bankens aktiviteter fremover.
Styret vurderer løpende tilpasninger for å sikre at Sparebanken Vest er kapitalisert i tråd med Bankens
mål.
Ved full Basel II-effekt fra 2010 er Bankens soliditetsmål 12 prosent samlet kapitaldekning og 9
prosent kjernekapitaldekning. I 2009 er målene satt til henholdsvis 10 og 7 prosent.
Etter Emisjonene og utstedelse av fondsobligasjon vil Sparebanken Vest tilfredsstille alle kapitalmål,
også fremtidige kapitalmål i Basel II, basert på regnskapet per 2009.
6.11.2 Finansiering av kreditter
Sparebanken Vest legger vekt på at Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Bankens viktigste
finansieringskilde er innskudd fra Bankens kunder. Når det gjelder innlånskilder for øvrig legger
Banken vekt på en stor grad av diversifisering hvor geografi, långivere, perioder, instrumenter mv
inngår. Banken er ratet hos Moody’s og Fitch Ratings som element for å sikre finansiering til
akseptable priser fra penge- og kapitalmarkedet.
68
Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto utlån og innskuddsdekning (innskudd fra kunder i forhold
til netto utlån) de tre siste regnskapsårene (tall i NOK millioner).
31.03.10
31.03.09
Netto utlån
83 981
76 919
82 302
76 325
64 683
Innskudd
45 327
40 605
44 881
40 521
37 611
53,97%
52,79%
54,5%
53,2%
58,2%
Innskuddsdekning
2009
2008
2007
Likviditetsrisikoen i Sparebanken Vest styres på overordnet nivå etter likviditetsindikator og
innskuddsdekning. Likviditetsindikatoren måler forholdet mellom Bankens stabile finansiering og
Bankens illikvide eiendeler, mens innskuddsdekning viser Bankens innskudd vs utlån. Styringsmålet
for likviditetsindikatoren er p.t. 100 prosent (6 måneders rullende snitt) inklusiv ubenyttet ramme på
kommitterte trekkrettigheter, mens mål for innskuddsdekningen p.t. er 55 prosent.
I styringen av Bankens likviditetsrisiko er det også satt eksponeringsrammer på Bankens avhengighet
av kortsiktig finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Dette sikrer en akseptabel likviditetssituasjon
i perioder med kortsiktige svingninger i markedet som følge av generelle markedsforhold eller
spesielle forhold på Bankens hånd. Ved utgangen av 2009 er Bankens strukturelle likviditet 12
måneder. Dette innebærer at banken kan driftes 12 måneder uten tilgang til finansiering fra
kapitalmarkedet. Når banken plasserer overskuddslikviditet gjøres dette i all hovedsak ved kortsiktig
utlån til banker, eller ved kjøp av verdipapierer som kan benyttes som sikkerhet for lån i Norges Bank.
For å ivareta en tilgang til finansiering fra utlandet har Sparebanken Vest opprettet et EMTN-program
(Euro Medium Term Note). Finansieringprogrammet gjør det mulig å nå flere potensielle investorer og
gjør selve prosessen rundt hvert enkelt låneopptak enklere og mindre arbeidskrevende. Programmet
blir fornyet årlig og har en ramme på 2 milliarder euro.
I 2008 opprettet Sparebanken Vest datterselskapet Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Selskapet
utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (Covered Bonds) og bidrar til å utvide Bankens
finansieringmuligheter. Operasjonaliseringen av boligkredittselskapet i fjerde kvartal 2008 har endret
konsernets finansieringsstruktur gjennom utstedelsen av obligasjoner med fortrinnsrett og tilhørende
adgang til langsiktig finansiering gjennom bytteordningen med den norske stat ved
Finansdepartementet administrert av Norges Bank. Ved utgangen av 2009 har boligkredittselskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett for NOK 10,5 milliarder, og av disse er NOK 9,2 milliarder eid
av morbanken. Bytteordningen har tilført konsernet NOK 7,3 milliarder i likviditet.
Sparebanken Vest utarbeider for øvrig stresstester for å vurdere Bankens likviditetssituasjon som følge
av forstyrrelser i markedet og/eller driftsforstyrrelser i banken. Det er også utarbeidet en
beredskapsplan som beskriver prosesser, ansvar og mulige tiltak i forbindelse med stressituasjoner
knyttet til Bankens likviditetsstyring.
69
Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over Sparebanken Vests finansiering av utlånene (tall i NOK
millioner).
Finansiering av
utlånene
31.03.10
31.03.09
Konsern
Konsern
Morbank
Konsern
Morbank
Konsern
Morbank
Konsern
Gjeld til
kredittinstitusjoner
12 783
13 538
15 016
14 583
12 140
12 140
2 781
2 781
Innskudd
45 327
40 605
44 969
44 881
40 997
40 521
37 656
37 611
Gjeld stiftet ved
utstedelse av
verdipapirer
31 101
30 906
28 402
29 732
33 949
34 249
27 142
27 142
Ansvarlig lånekapital
2 068
1 300
2 062
2 062
1 437
1 437
1 042
1 042
Annen gjeld
1 899
1 814
1 510
1 518
2 162
2 174
2 277
2 179
Egenkapital
4 995
4 336
4 949
4 885
4 335
4 372
4 107
4 293
98 173
92 499
96 908
97 661
95 020
94 893
75 005
75 048
Sum
2009
2008
2007
I kapittel 6.12.1 gis en oversikt over forfallstid/restløpetid for Bankens verdipapirgjeld og annen gjeld.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Sparebanken Vests ansvarlige lånekapital (tall i NOK
millioner).
Opptaksår
Type
2004
Fondsobligasjonslån
2007
Ansvarlig lån
2009
Fondsobligasjonslån
Pålydende
Innløsnings
-rett
Rente
USD 60
Fast rente 7,30%
EUR 85
3 mnd NIBOR +
0,375%
NOK 960
6 mnd syntetisk
statskassevekselsrente +
5,5% poeng
Ansvarlig lånekapital
Call option
30/4-14
Call option
12/7-12
call opsjon
med 30
dagers
varsel
Balanseverdi
03.10
03.09
2009
2008
2007
407
535
384
589
359
682
765
706
848
683
1 437
1 042
979
2 068
972
1 300
2 062
Tallene i dette kapittelet er hentet fra Sparebanken Vests reviderte årsregnskaper for årene 2007 til
2009 samt fra ureviderte kvartalsrapporter per første kvartal i 2010 og 2009.
Nedenfor følger en oversikt over Sparebanken Vests og Sparebanken Vest Boligkreditt AS utstedte
obligasjonslån og betingelser knyttet til de ulike lånene. Oversikten er hentet fra Sparebanken Vest.
Informasjon om børsnoterte obligasjonslån finnes blant annet på Oslo Børs sine hjemmesider,
www.oslobors.no, Oslo ABM sine hjemmesider, www.osloabm.no, under informasjonen om
Sparebanken Vests obligasjoner, samt på Bourse de Luxembourg sine hjemmesider,
http://www.bourse.lu/application?&_flowId=SignEmetDocumentsFlow&numEmet=206007.
70
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Sparebanken Vests og Sparebanken Vest Boligkreditt ASs
obligasjonslån per 11. april 2010.
ISIN-nummer
Forfallsdato
Kupong p.t.
Utestående NOK millioner
XS0372691153
01.07.2010
1,435 %
-794,5
XS0215772434
01.04.2011
0,835 %
-1 868,3
XS0259431046
06.07.2011
0,785 %
-1 986.3
XS0292432399
22.03.2012
0,793 %
-2 582.1
XS0269717301
23.10.2013
0,842 %
-794.5
XS0286851224
12.02.2014
0,767 %
-119.2
XS0299389204
07.05.2014
0,835 %
-317.8
NO0010371842
13.06.2010
2,450 %
-70.0
NO0010474547
25.06.2012
2,740 %
-4 500.0
NO0010552342
07.02.2014
2,500 %
-1 500.0
NO0010497290
08.08.2014
2,750 %
-1 500.0
NO0010524358
08.02.2015
2,750 %
-3 000.0
NO0010352446
15.04.2010
5,200 %
-595.5
NO0010291354
10.06.2010
4,100 %
-950.0
NO0010235740
01.09.2010
3,250 %
-425.0
NO0010408107
01.10.2010
2,480 %
-619.0
NO0010331655
10.11.2010
4,400 %
-625.0
NO0010415284
31.01.2011
2,960 %
-755.0
NO0010418353
07.03.2011
5,600 %
-400.0
NO0010441322
11.03.2011
2,950 %
-550.0
NO0010202633
15.04.2011
5,190 %
-1 000.0
NO0010441421
20.06.2011
2,880 %
-375.0
NO0010460322
29.08.2011
7,380 %
-100.0
NO0010456254
21.09.2011
3,210 %
-390.0
NO0010285638
17.10.2011
3,650 %
-432.0
NO0010562234
06.01.2012
2,560 %
-600.0
NO0010440464
10.08.2012
2,925 %
-480.0
NO0010442064
03.10.2012
3,090 %
-450.0
NO0010245608
15.11.2012
2,440 %
-720.0
NO0010307333
10.12.2012
4,500 %
-550.0
NO0010481567
25.02.2013
5,275 %
-1 000.0
NO0010564446
02.04.2013
2,710 %
-930.0
NO0010428345
02.05.2013
2,980 %
-1 000.0
NO0010378722
18.07.2013
5,800 %
-1 000.0
NO0010463029
03.10.2013
4,260 %
-1 000.0
NO0010531908
13.01.2014
3,110 %
-500.0
NO0010353782
12.02.2014
5,300 %
-810.0
NO0010566334
19.03.2014
3,190 %
-532.0
NO0010441405
01.04.2014
6,600 %
-655.0
NO0010369127
20.06.2014
3,050 %
-155.0
NO0010566342
19.09.2014
4,600 %
-500.0
NO0010563380
21.01.2015
2,820 %
-1 000.0
NO0010566433
04.03.2011
2,800 %
-300.0
-38 431.1
Sum
71
6.12
Restriksjon for bruk av kapital
Det gjelder et kapitaldekningskrav på 8 prosent av risikovektet balanse for Sparebanken Vest.
Finanstilsynet legger imidlertid til grunn at banker skal ha tilstrekkelige kapitalbuffere utover
regulatoriske minstekrav. Gjennom minimum årlige kapitalvurderinger (Internal Capital Adequacy
Assessment Process) kvantifiseres Bankens kapitalbuffere og soliditetsmål. Konsernets soliditetsmål
er basert på Basel II-regelverket fullt implementert, og er henholdsvis 9 prosent kjernekapitaldekning
og 12 prosent kapitaldekning. Bankens risikotoleranse innenfor ulike områder styres av
soliditetsmålene.
Utover dette har Banken ingen begrensninger på bruken av kapital som direkte eller indirekte har eller
kan ha vesentlig innvirkning på Sparebanken Vests virksomhet.
Sparebanken Vest er ikke i brudd og er ikke i ferd med å komme i brudd med lånebetingelser.
6.12.1 Likviditetsrisiko og restløpetid på innlån
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å betjene gjelden sin når den forfaller eller
har evne til å finansiere en økning i eiendeler. Vurdering av Bankens likviditetsrisiko blir foretatt
basert på en avveining av Bankens balansestruktur, herunder Bankens avhengighet av finansiering fra
andre enn sine kunder, og den merkostnad som er forbundet med å hente inn penger fra
kapitalmarkedet med lang løpetid. Sparebanken Vest har i løpet av 2009 økt interne krav til strukturell
likviditet (tid uten tilgang til finansiering fra kapitalmarkedet) samt videreutviklet strategi og rammer
for håndtering av likviditetsvirksomheten. Gjeldende strategi tar hensyn til de anbefalinger som har
kommet fra Basel-komiteen med hensyn til god likviditetsstyring for banker.
Størstedelen av Bankens langsiktige finansiering med løpetid over ett år til endelig forfall er knyttet
opp til avtaler der rentebetingelsene er knyttet opp til kortsiktig rentebinding. Dette blir gjort for å
redusere renterisikoen ved å låne inn midler med lang løpetid. I tabellen nedenfor er verdipapirgjeld og
endringer i verdipapir gjeld i 2009 spesifisert.
Endring i verdipapirgjeld
Sertifikater, pålydende
Obligasjoner, pålydende
Verdijusteringer
Balanse
Emittert
Forfalt/
innløst
Valutakurs
endring
Øvrige
endringer
Balanse
31.12.2008
2009
2009
2009
2009
31.12.2009
2 764
0
-2 764
30 919
3 952
-3 976
0
-1 651
565
Sum verdipapirer
34 249
3 952
-6 740
-1 651
29 244
-77
488
-77
29 732
Tabellen under gir en oversikt over ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån:
Opptaksår
Ordinært ansvarlig lån
2007
Ansvarlig lån
Balanseverdi
31/12-09
31/12-08
Pålydende
Rente
Innløsningsrett
EUR
85 mill
3 mnd EURIBOR + 0,375%
call opsjon 12/7-12
706
848
USD
60 mill
Fast rente 7,30%
call opsjon 30/4-14
384
589
NOK
960 mill
6 mnd syntetisk statskassevekselsrente + 5,5% poeng
call opsjon med 30
dagers varsel
972
2 062
1 437
Fondsobligasjonslån
2004
Fondsobligasjonslån
2009
Fondsobligasjonslån
Ansvarlig lånekapital
1)
Fondsobligasjonene inngår i sin helhet i bankens kjernekapital.
72
Balanseverdi
31/12-08
Forfalt/
innløst
Emittert
Valutakurs
endring
Øvrige
endringer
Balanseverdi
31.12.2009
Ansvarlig lånekapital og
fondsobligasjonslån
Ordinær ansvarlig lånekapital
848
Fondsobligasjonslån
Sum ansvarlig lån og
fondsobligasjonslån
589
960
1 437
960
Inntil 1
måned
2 740
3
Restløpetid pr. 31/12-09
Gjeld til kredittinstitusjoner
Renteutbetalinger
Innskudd fra kunder
Renteutbetalinger
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Renteutbetalinger
Lånetilsagn og ubenyttede kreditter
1)
Sum utbetalinger
1)
2)
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)
Fra 1 - 3 Fra 3 mnd til
måneder
1 år
0
2 070
67
253
706
1 356
2 062
Fra 1 - 5 år
Over 5 år
Totalt
9 503
499
166
93
14 479
915
43 921
22
268
580
803
358
13
0
44 881
1 083
795
11
1 750
178
4 727
558
21 582
1 378
390
2
29 244
2 127
7 670
12
2
65
420
2 012
6 666
2 012
7 165
5 823
4 312
1 456
1 480
506
13 577
60 975
6 599
10 512
35 233
9 835
123 153
5 738
4 006
1 585
2 060
878
14 267
Fra 1 - 5 år
Over 5 år
Totalt
3.521
748
197
119
12.082
1.167
For fondsobligasjoner er det tatt med renteutbetalinger frem til år 2034 og 2099.
Inntil 1
måned
4.251
17
Restløpetid pr. 31/12-08
2)
Gjeld til kredittinstitusjoner
Renteutbetalinger
Innskudd fra kunder
Renteutbetalinger
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Renteutbetalinger
Lånetilsagn og ubenyttede kreditter
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)
Sum utbetalinger
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)
Fra 1 - 3 Fra 3 mnd til
måneder
1 år
3.624
489
69
214
36.789
987
604
1.820
1.209
782
182
40.560
1.813
450
219
2.314
308
3.426
1.283
25.737
3.012
1.758
82
33.685
4.904
7.238
Ansvarlig lånekapital
Renteutbetalinger
1)
-
-11
119
130
7 670
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner
2)
Renteutbetalinger
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)
131
74
205
7.238
12
1)
67
316
1.259
827
1.259
1.222
10.174
3.886
1.762
2.897
1.276
19.995
59.150
11.792
10.270
37.013
5.700
123.925
10.565
4.157
1.601
2.727
1.480
20.530
73
Inntil 1
måned
1.513
7
Restløpetid pr. 31/12-07
Gjeld til kredittinstitusjoner
Renteutbetalinger
Innskudd fra kunder
Renteutbetalinger
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Renteutbetalinger
Lånetilsagn og ubenyttede kreditter
Totalt
1.114
231
159
103
2.787
399
518
808
2.197
0
37.862
1.211
313
71
2.100
223
5.017
975
17.230
2.392
2.325
175
26.985
3.836
7.925
1)
Sum utbetalinger
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer)
6.13
Over 5 år
558
403
7.925
9
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)
Fra 1 - 5 år
34.589
Ansvarlig lånekapital
Renteutbetalinger
1)
Fra 1 - 3 Fra 3 mnd til
måneder
1 år
1
11
47
50
234
1.003
689
1.003
982
7.476
4.445
2.087
2.295
1.081
17.384
51.903
7.741
9.502
25.693
5.535
100.374
7.513
4.356
1.962
2.073
1.109
17.013
Finansiell informasjon
Dette avsnittet gir en oversikt over Sparebanken Vests finansielle stilling, resultatet av virksomheten
og kontantstrømmer for regnskapsårene som ble avsluttet 31. desember 2009, 2008 og 2007, samt for
utviklingen i 2010 frem til 31. mars og sammenlignbare tall for samme kvartal i 2009. Årsregnskapene
har vært underlagt fullstendig revisjon. Informasjonen for første kvartal i 2010 og 2009 er urevidert.
Sparebanken Vests regnskaper er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting
Standards (IFRS) som er fastsatt av EU, publisert av International Accounting Standards Board
(IASB) og som er pliktige per 31. desember 2009. Selskapsregnskapet er fra og med regnskapsåret
2007 utarbeidet i samsvar med forenklet IFRS. Sammenligningstallene for 2006 er omarbeidet for
selskapsregnskapet.
For å få en mest mulig fullstendig oversikt over Sparebanken Vests finansielle stilling, resultatet av
virksomheten og kontantstrømmer, bør informasjonen i dette kapitlet leses i sammenheng med
Sparebanken Vests reviderte årsregnskaper. Historisk finansiell informasjon i form av reviderte
årsregnskap, samt delårsrapporter, kan lastes ned fra Sparebanken Vests internettside www.spv.no og
fra www.newsweb.no. Se også kapittel 9 ”Dokumenter til gjennomsyn”.
Fullstendig årsregnskap med noter, Styrets beretning og revisjonsberetning for de tre siste årene inntas
ved henvisning. Fullstendig delårsregnskap med noter og Styrets beretning per første kvartal i 2010 og
2009 inntas også ved henvisning
Årsrapporter med revisjonsberetninger for Sparebanken Vest er tilgjengelige på følgende nettsteder:
2009:
http://www.spv.no/Om-Sparebanken-Vest/Investor-Relations/Finansiellrapportering/~/media/04EEC6F161E64269BF16A443B791878B.ashx
2008:
http://www.spv.no/Om-Sparebanken-Vest/Investorpresentasjoner/~/media/D080D5A6EF2443F4AA8E29965336ED69.ashx
2007:
http://www.spv.no/Om-Sparebanken-Vest/Investorpresentasjoner/~/media/627C41B4C2704AE18366C298E8E551BB.ashx
74
Delårsrapporter per første kvartal er tilgjengelige på følgende nettsider:
2010:
http://www.spv.no/Om-Sparebanken-Vest/Investor-Relations/Finansiellrapportering/~/media/13BE7DB52B6B4E6096D22E0A27D64C39.ashx
2009:
http://www.spv.no/Om-Sparebanken-Vest/Investorpresentasjoner/~/media/5A8F58F5401C4B1E9208BEB938931A38.ashx
6.13.1 Regnskapsprinsipper
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS)
som fastsatt av EU, publisert av International Accounting Standards Board (IASB) og som er pliktige
pr 31. desember 2009. Selskapsregnskapet er fra og med regnskapsåret 2007 utarbeidet i samsvar med
forenklet IFRS. Ved bruk av forenklet IFRS legges de samme prinsipper til grunn som for IFRS med
unntak av regnskapsføring av utbytte, konsernbidrag og øvrige utdelinger knyttet til regnskapsårets
resultat. I selskapsregnskapet er foreslått utbytte og gaver til utdeling regnskapsført i det året som er
grunnlaget for utdelingen. Bruk av IFRS fører til at ledelsen har benyttet forutsetninger som har
påvirket estimater for eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle
forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at forutsetningene endrer seg. Effekten av endringene
vil bli regnskapsført når en med tilstrekkelig sikkerhet kan fastsette de nye estimatene.
Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer
IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger
vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke
verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun
presentasjonen. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever
at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte mot egenkapitalen nå skal presenteres i
utvidet resultat- regnskap. For regnskapsåret 2009 er oppvurdering av aksjer klassifisert som
tilgjengelig for salg presentert i utvidet resultatregnskap.
IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har
blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til
virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og
etterfølgende verdiendringer resultatføres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle
ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel
av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnadene skal resultatføres. Standarden
anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar 2010, mens konsernet har valgt tidlig
implementering.
Nye og endrede standarder som ikke har betydning for årsregnskapet 2009
IFRS 2 Share-based Payment (endret). Endringer knyttet til innvinningsbetingelser og kanselleringer.
IAS 23 Borrowing Costs (endret). Balanseføring av låneutgifter som en del av eiendelens
anskaffelseskost.
Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor
konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse
IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert standard skal
virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser føres i egenkapitalen når det ikke
er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap.
Når kontroll opphører skal enhver gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi og
gevinst/tap resultatføres.
75
IAS 38 Intangible Assets (endret).
IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as held-for-sale (endret).
IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av
en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifikasjon som kortsiktig eller
langsiktig forpliktelse.
IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions.
IFRS 9 Finansielle instrumenter. Standarden erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler.
Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle
eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets
forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og
kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter på utestående beløp. Standarden
gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013. Konsernet er ikke ferdig med å
vurdere effektene av IFRS 9.
IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder. IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra
en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i
tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntektsføring skal skje i samsvar med IAS 18.
Fortolkningen forventes ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet.
Fortolkninger og endringer til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og som ikke er
relevante for konsernet
IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners.
IAS 24 Opplysning om nærstående parter (revidert). Endring knyttet til transaksjoner med offentlige
nærstående parter.
IAS 32 Tegningsrettemisjoner.
IFRIC 19 Konvertering av gjeld til egenkapital.
76
Inntektsføring av renter og gebyrer
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring
av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer fratrukket direkte
etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for
balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over
resultatet.
Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyrer for
etablering av låneavtaler som overstiger direkte eksterne kostnader ved opprettelsen av lånet
amortiseres over lånets forventede løpetid.
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter Morbanken og selskaper hvor Morbanken har bestemmende innflytelse
på selskapets drift. Bestemmende innflytelse vil normalt foreligge når mor direkte eller indirekte eier
mer enn 50 prosent av aksjene. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper.
Datterselskaper innarbeides etter IFRS og interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres.
Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostprisen på aksjer i morselskapet mot egenkapitalen i
datterselskapet på kjøpstidspunktet. Forskjellen mellom kostpris og netto bokført verdi er definert som
mer-/mindreverdier som tilordnes de eiendeler og gjeldsposter de knytter seg til. Den del av mer/mindreverdi som ikke kan tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld, representerer goodwill.
Investeringer i datterselskaper regnskapsføres til kostmetoden i selskapsregnskapet.
Tilknyttet selskap
Tilknyttet selskap er enhet der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig
innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av
stemmeberettiget kapital.
Investeringer i tilknyttet selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og
kostmetoden i selskapsregnskapet. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investeringen til
anskaffelseskost.
Segmentinformasjon
Konsernets virksomhet er inndelt i segmentene privatmarked (PM), bedriftsmarked (BM) og
kapitalmarked (KM) i bankvirksomheten, samt virksomhet fra eiendomsmegling i konsernet for øvrig.
Bankens investeringer og avskrivninger på disse er ikke fordelt på segment, men er del av ”Ikke
segmentfordelt”.
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler er verdsatt og klassifisert i samsvar med IAS 39, og presentasjon utføres i
samsvar med IFRS 7. Periodens verdiendringer føres mot resultatet, unntatt verdiendringer knyttet til
finansielle eiendeler tilgjengelig for salg som føres i utvidet resultatregnskap. Avtaledag er valgt som
bokføringstidspunkt.
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resulat
Denne kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle
eiendeler som ved første gangs innregning er klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi
over resultatet.
77
Herunder har konsernet klassifisert aksjer og rentepapirer anskaffet med gevinst som formål, eller er
av en slik art at salg vil bli vurdert ved et økonomisk godt tilbud. Finansielle eiendeler som føres til
virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og
transaksjonskostnader resultatføres.
Finansielle eiendeler som ved første gangs innregning er klassifisert som bestemt regnskapsført til
virkelig verdi over resultatet, er balanseført til virkelig verdi fordi denne metoden for verdsettelse
eliminerer eller i vesentlig grad reduserer inkonsistent måling og innregning som ellers vil oppstå ved
måling av eiendeler eller innregning av gevinster/tap på ulikt grunnlag. Dette medfører at effekten av
verdiendringer på finansielle instrumenter som styres samlet, vil reflekteres samtidig i regnskapet.
Finansielle eiendeler som ved første gangs innregning er klassifisert som bestemt regnskapsført til
virkelig verdi over resultatet, omfatter utlån til fast rente, sertifikater og obligasjoner samt aksjer.
Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å
plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Konsernet har aksjer
klassifisert i denne kategorien. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg balanseføres første gang til
virkelig verdi pluss transaksjonskostnader.
Etterfølgende måling
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Virkelig verdi på børsnoterte investeringer
er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For verdipapirer som ikke er børsnotert og der det
ikke er et aktivt marked, benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelige verdier.
Verdivurderingene bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier vi har kunnskap om og
diskonterte kontantstrømmer. For papirer uten omsetning er verdier satt med utgangspunkt i
tilgjengelig regnskapsinformasjon, hovedsakelig for vurdering av behov for nedskrivning og
eventuelle åpenbare merverdier.
Fraregning
Finansielle eiendeler føres ut av balansen når rettighet til å motta kontantstrømmer fra investeringen
opphører eller er overført ved realisasjon.
Resultatføring
Realiserte gevinster/tap samt endringer i verdier på finansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet, inkludert utbytte, vises i regnskapet under ”Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter” i
den perioden de oppstår. Verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for
salg føres direkte mot egenkapitalen.
Når verdipapir klassifisert som tilgjengelig for salg fraregnes, føres samlet verdiregulering som er ført
mot egenkapitalen over resultatet som gevinst/tap fra investeringer i verdipapirer. Utbytte på aksjer
klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet når konsernets rett til utbytte er fastslått.
Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte eller bestembare betalinger som
ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån og fordringer i balansen består av utlån med flytende
rentebetingelser, utlån med fast rente og utlån med innebygd derivat.
78
Utlån med flytende rentebetingelser
Utlån er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I
perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv rentemetode, som et
uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte
utlån eller grupper av utlån, blir lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell
mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid
på utlånet. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad.
Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. På engasjementer med individuell nedskrivning
vil den effektive renten låses i de tilfeller der a) utlånet ikke er i mislighold eller b) renteendringen er
uavhengig av at utlånet er i mislighold og renteendringen påvirker forventet kontantstrøm.
Utlån med fast rente og utlån med innebygd derivat
Utlån med fast rente og utlån med innebygd derivat er bestemt regnskapsført til virkelig verdi.
Virkelig verdi av fastrenteutlån er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen i utlånene med
avkastningskrav utledet fra nullkupongkurven inklusiv effekten av kredittspread.
Derivater
Et derivat er et finansielt instrument med alle følgende karakteristikker:
•
Verdien på instrumentet blir endret som et resultat av endringer i rente, kurs eller pris på et
underliggende objekt.
•
Instrumentet krever ingen eller liten initiell investering.
•
Instrumentet blir gjort opp på en fremtidig dato.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngåes, og deretter
løpende til virkelig verdi. Derivater i balansen omfatter valutaterminforretninger, FRA- kontrakter,
rentebytteavtaler (renteswapper), valutarenteswapper, renteopsjoner og aksjeopsjoner (knyttet til
bankinnskudd med børsavkastning). Realiserte og urealiserte gevinster/tap og endringer i verdier på
derivater vises i regnskapet under ” Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter” i den perioden de
oppstår.
Valuta
Bankens fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er i regnskapet omregnet til kurs på Oslo Børs på
balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til NOK etter kursene på
transaksjonstidspunktet. Valutapostene er hovedsakelig sikret ved tilsvarende poster på motsatt side av
balansen eller ved sikringsposter utenfor balansen.
Varige driftsmidler
Alle eiendommene i konsernet er vurdert å være driftsmiddel til eget bruk og regnskapsføres i samsvar
med IAS 16. Eiendommene verdsettes i utgangspunktet til historisk kost med avskrivning over
forventet levetid. Det stilles krav til at de ulike elementer med ulik levetid skilles ut, og avskrives
separat. Ved implementering av IAS 16 benyttet konsernet muligheten i regelverket som tillot virkelig
verdi som ny kostpris. Dette medførte at nye priser på dekomponerte elementer som heiser, inventar
og ventilasjonsanlegg er lagt til grunn sammen med ekstern verdsettelse av bygningene. Merverdier ut
fra ovennevnte vurdering inngår i eiendommenes anskaffelseskost. Ved en eventuell verdinedgang i
markedet stilles krav til nedskrivning av driftsmidlene, og effekten tas mot resultatet. Varige
driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte
avskrivninger.
Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes
økonomiske levetid. Avskrivningsperiode og avskrivningsmetode blir vurdert hvert år for å sikre at
periode og metode som blir benyttet samsvarer med de økonomiske realitetene til anleggsmidlene.
79
Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader.
Immaterielle eiendeler
Utviklet programvare
Utvikling av programvare balanseføres og klassifiseres som immaterielle eiendeler dersom verdien
vurderes som vesentlig og forventes å ha varig verdi. Ved utvikling av programvare utgiftsføres bruk
av egne ressurser, forprosjektering, implementering og opplæring. Balanseført egenutviklet
programvare avskrives lineært over anslått levetid. Det vurderes løpende hvorvidt det foreligger behov
for nedskrivning som følge av at verdi av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført
verdi.
Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av
konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill
testes årlig for verdifall og er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger.
Kundeportefølje
Verdi på kundeportefølje er tilordnet som del av kostpris ved kjøp av virksomhet. Verdien er fastsatt
som fremtidig kontantstrøm uten å ta hensyn til kundens rett til fornyelse. Kundeportefølje avskrives
lineært over forventet kontraktstid.
Finansiell gjeld
Finansiell gjeld med flytende rente er balanseført til amortisert kost. Amortisert kost er definert som
det beløp som instrumentet ble målt til ved første gangs regnskapsføring (kostpris) med fradrag for
betalte avdrag på hovedstol, med tillegg eller fradrag for akkumulert amortisering av enhver forskjell
mellom kostpris og pålydende og med fradrag for enhver nedskrivning. Amortisering skjer ved bruk
av effektiv rentemetode.
Finansiell gjeld med fast rente er balanseført til virkelig verdi. Dette omfatter gjeld til
kredittinstitusjoner, gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og evigvarende ansvarlig lån. For
indekserte obligasjoner og innskudd er derivatet skilt ut fra hovedkontrakten og regnskapsført
individuelt. Obligasjoner og innskudd er balanseført til virkelig verdi og opsjonene er klassifisert og
balanseført som øvrige derivater.
Balanseføring av finansiell gjeld med fast rente til virkelig verdi eliminerer eller i vesentlig grad
reduserer inkonsistent måling og innregning som ellers vil oppstå ved måling av forpliktelser eller
innregning av gevinster/tap på ulikt grunnlag. Dette medfører at effekten av verdiendringer på
finansielle instrumenter som styres samlet vil reflekteres samtidig i regnskapet.
Virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra lånene med avkastningskrav
utledet fra nullkupongkurven. Kredittspread på rentebærende papirer endres ut fra en helhetsvurdering
der observerte omsetninger i markedet, kredittmarginrapporter fra ulike meglerhus, samt interne
vurderinger inngår som grunnlaget for helhetsvurderingen. En endring i kredittspread vil påvirke
avkastningskravet ved at tillegget som blir lagt på nullkupongkurven endres.
Ved tilbakekjøp av egne utstedte verdipapirer blir forskjellen mellom balanseført verdi og betalt
vederlag resultatført som «Netto gevinst(tap) finansielle instrumenter». Tilbakekjøp av egne utstedte
verdipapirer nettoføres mot verdipapirgjeld i balansen.
Skatt
Utsatt skatt og utsatt skattefordel balanseføres i samsvar med IAS 12 Utsatt skatt. Skattekostnaden i
resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt
skattefordel er beregnet med 28 prosent av netto midlertidige forskjeller som eksisterer mellom
regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og
skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er
80
utlignet og nettoført. Utsatt skattefordel er balanseført ut fra forventninger om skattepliktig inntekt
gjennom inntjening i fremtidige år.
Betalbar skatt i balansen er knyttet til periodens betalbare skatt knyttet til årets resultat, skatt på
formue, samt betalbar skatt knyttet til mottatt konsernbidrag.
Pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Økonomiske parametere lagt til grunn for
beregning av pensjonsforpliktelsen er oppdatert på balansedagen, herunder er diskonteringsrenten
fastsatt basert på markedsrenter på balansedagen. IAS 19 tillater at effekt av avvik mellom estimerte
parametere og endelige parametere føres inn i en ”korridor”. Slike estimat- og forutsetningsavvik
måles mot det største av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Dersom avvikene
overstiger 10 prosent av målegrunnlaget amortiseres differansen over gjennomsnittlig gjenværende
opptjeningstid.
Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som langsiktig gjeld i regnskapet. Netto
pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse som er
nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser, og pensjonsmidler i forsikringsfond og
pensjonspremiefond. Videre er det i den balanseførte netto pensjonsforpliktelse korrigert for
akkumulerte avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger inklusive arbeidsgiveravgift av
dette.
Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet under posten “Lønn og generelle
administrasjonskostnader”.
Ytelsesordningen ble lukket for nye medlemmer i 2007 med valgfri overgang til innskuddsordning.
Innskuddene regnskapsføres og periodiseres som lønnskostnader.
Forpliktelser/avsetninger
Avsetning til forpliktelser er foretatt i samsvar med IAS 37. Krav til avsetning er at det eksisterer en
forpliktelse som følge av tidligere hendelse, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil
komme til oppgjør. Avsetningen er beregnet som nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri
forpliktelsen.
Foreslått utbytte og gaver til utbetaling er ikke formelt vedtatt på balansedato, og tilfredsstiller ikke
kriterier for hva som er en forpliktelse i henhold til IAS 37.
I selskapsregnskapet er utbytte og gaver regnskapsført i det regnskapsåret som er grunnlaget for
utdelingen.
Hendelser etter balansedagen
Det opplyses om hendelser etter balansedagen i samsvar med IAS 10. Opplysningene omfatter
hendelser som ikke innregnes i konsernets finansregnskap, men som er av en slik art at de er
vesentlige for vurdering av virksomheten.
Kontantstrømoppstillingen
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle,
investerings- og finansieringsaktiviteter.
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og
innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn-/ utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten,
samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten.
81
Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner utenom
handelsporteføljen, samt investeringer i driftsmidler og eiendommer.
Kontantstrømmer fra øvrige verdipapirtransaksjoner, opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og
obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter.
Egenkapital
Egenkapitalen består av eierandelskapital, grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster, annen
egenkapital konsern og minoritetsinteresser.
Eierandelskapitalen omfatter innbetalt kapital knyttet til Egenkapitalbevis, egne Egenkapitalbevis,
overkursfond og utjevningsfond. Grunnfondskapitalen omfatter innbetalt og opptjent
grunnfondskapital, gavefond og kompensasjonsfond.
Fond for urealiserte gevinster er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler klassifisert som
tilgjengelig for salg. I Morbanken består fond for urealiserte gevinster i tillegg av verdiøkning på
finansielle instrumenter der prinsipp for verdifastsettelse etter IFRS avviker fra prinsipp etter Norsk
God Regnskapsskikk.
Annen egenkapital konsern er opptjent egenkapital i datterselskaper og tilknyttede selskaper etter
konsernetablering, samt effekten av egenkapitalelimineringer i konsernregnskapet.
Ved kjøp av egne Egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i
egenkapitalen. Pålydende av egne Egenkapitalbevis føres opp som negativt beløp på egen linje under
eierandelskapitalen. Kjøpesum ut over pålydende føres til fradrag i Bankens grunnfondskapital. Ved
senere salg av egne Egenkapitalbevis blir salgssum ut over anskaffelseskost godskrevet
overkursfondet. Årets overskudd tilordnes eierne av Egenkapitalbevis og grunnfondskapitalen etter
forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med
tillegg av kompensasjonsfondet. Den del av årets overskudd som er tilordnet eierandelskapitalen og
som ikke utbetales som utbytte tilføres utjevningsfondet.
Foreslått utbytte og gaver til utdeling klassifiseres i konsernbalansen som en del av egenkapitalen til
endelig vedtak på representantskapsmøte.
Viktige skjønnsmessige vurderinger ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper
Ved anvendelse av regnskapsprinsipp knyttet til enkelte IFRS regnskapsstandarder foretar konsernet
skjønnsmessige vurderinger.
Estimater og forutsetninger representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført
verdi på eiendeler og gjeld, de vesentlige er drøftet nedenfor.
Verdifall på goodwill
Balanseført goodwill avskrives ikke. Ved hvert rapporteringstidspunkt foretas det en vurdering av om
det foreligger objektive bevis for verdifall. Nedskrivningstest gjennomføres dersom slike bevis
foreligger. For alle vurderingsenheter foretas en årlig vurdering for å verifisere om verdien fortsatt er
tilstede. Valg av vurderingsenhet er bestemt ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille
ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. Fremtidige kontantstrømmer tar utgangspunkt i
historiske resultater samt budsjetter.
Avkastningskravet/diskonteringsrenten er basert på en vurdering av hva som er markedets
avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Dette avkastningskravet
reflekterer risikoen i virksomheten.
82
Virkelig verdi på finansielle instrumenter, herunder derivater
Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte
ulike verdsettelsesteknikker. Det vises til noter for finansielle eiendeler og forpliktelser, samt
regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet.
Nedskrivning på utlån
For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger
objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte
fremtidige kontantstrømmer.
Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført
verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige
kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente og med forventet levetid på lånet. Ved estimering
av fremtidige kontantstrømmer skal det kun tas hensyn til kredittap forårsaket av inntrufne
tapshendelser. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse
og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle
sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at Banken ikke mottar flere innbetalinger på engasjementet.
Kravet mot kunden består og vil bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse med
kunden.
Pensjonsforpliktelser
Nåverdi av pensjonsforpliktelser avhenger av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Endringer
i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad.
Veiledende forutsetninger gitt av Norsk Regnskapsstiftelse er lagt til grunn ved beregning.
83
6.13.2 Utvalgte nøkkeltall
I dette kapittelet presenteres utvalgte nøkkeltall for regnskapsårene 2007, 2008 og 2009 samt 1. kvartal
2010 og 1. kvartal 2009.
Rentabilitet, inntjening og kapitalstruktur (prosent)
1. Egenkapitalavkastning etter skatter
2. Totalrentabilitet før tap og skatter
3. Totalrentabilitet netto
4. Sum driftskostnader i prosent av netto driftsinntekter (K/I)
5. Innskuddsdekning
1Q 10 1Q 09
12,17
0,24
0,92
0,40
0,62
0,01
52,97 76,88
53,97 52,79
2009
8,01
0,84
0,39
60,35
54,53
2008
4,85
0,75
0,25
63,46
53,15
2007
16,24
1,25
0,97
53,94
58,15
Balanseutvikling (prosent)
6. Endring netto utlån
7. Endring sertifikater og obligasjone
8. Endring innskudd
9. Endring i Forvaltningskapital
2,05
-10,60
1,00
0,53
0,90
38,41
0,21
-2,53
7,96
37,86
10,76
2,92
17,86
67,65
7,74
26,44
21,01
81,69
20,86
24,60
0,02
0,49
0,41
16,75
0,08
0,42
0,36
12,96
0,17
0,48
0,40
15,48
0,27
0,39
0,36
7,69
-0,06
0,21
0,20
4,52
Mislighold, avsetninger og tap på utlån
10. Tapsprosent utlån
11. Brutto mislighold i prosent
12. Netto mislighold i prosent
13. Avsetningsgrad misligholdte lån
Kapitaldekning
14. Netto ansvarlig kapital
15. Beregningsgrunnlag
16. Kapitaldekning
17. Kjernekapitaldekning
6 060
4892 6 111 4 858 4 597
52 862 48 117 51 883 53 612 47 546
11,5
10,2 11,78
9,06
9,67
10,4
8,6 10,54
7,73
8,33
Egenkapitalbevis
19. Egenkapitalbeviskapital (NOK millioner
20. Utbytte pr. Egenkapitalbevis (NOK)
21. Børskurs pr. 31/12
22. Eierandelsbrøk, resultat pr. Egenkapitalbevis etter NRS 7
23. Bokført EK pr. Egenkapitalbevis (NOK)
24. Resultatdekning (brutto) pr. Egenkapitalbevis (NOK)
25. Resultatandel pr. Egenkapitalbevis (NOK)
26. Utvannet resultat pr. Egenkapitalbevis (NOK)
27. Effektiv avkastning pr. Egenkapitalbevis
28. Direkteavkastning
29. Utbetalingsprosent
30. Avsatt utbytte i prosent av Egenkapitalbevisenes andel
av overskuddet
Definisjoner:
1. Resultat for regnskapsåret i prosent av
gjennomsnittlig egenkapital gjennom året ihht IFRS +
50 prosent av resultatet for regnskapsåret.
2. Driftsresultat før tap og skatter i prosent av
gjennomsnittlig forvaltningskapital.
3. Resultat av ordinær drift etter skatt i prosent av
gjennomsnittlig forvaltningskapital.
5. Innskudd fra og gjeld til kunder i prosent av utlån
til og fordringer på kunder.
6. Endring i netto utlån pr. 31/12 i prosent av netto
utlån året før.
7. Endring i verdipapirer pr. 31/12 i prosent av
verdipapirer året før.
8. Endring i innskudd pr. 31/12 i prosent av innskudd
året før.
10. Tap på utlån og garantier m.v. i prosent av brutto
utlån pr. 31/12.
11. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån.
398
267
103,00 170,00
9,43
6,65
118,23 108,16
34,52
1,50
3,53
0,08
3,53
0,08
398
267
250
4,00
3,75 19,00
102,00 86,50 190,00
9,43
6,63
6,34
115,62 108,73 102,10
114,82 93,26 262,80
9,06
5,34 18,95
9,06
5,34 18,95
22,25 -44,47 -2,23
3,92
4,34 10,00
3,48
4,02
7,23
34,96
12. M isligholdte lån fratrukket individuelle
nedskrivninger på slike lån, i prosent av netto utlån.
13. Individuelle nedskrivninger på misligholdte lån, i
prosent av bruttovolumet på slike lån.
22. Egenkapitalbeviskapital i prosent av morbanks
EK pr. 31/12 beregnet etter NRS 7.
24. Resultat for regnskapsåret delt på antall
egenkapitalbevis.
25. Egenkapitalbevisenes andel av resultat delt på
antall egenkapitalbevis.
27. Utbetalt utbytte pluss kursendring 1/1-31/12, i
prosent av børskurs pr. 1/1.
28. Avsatt utbytte i prosent av børskurs ved årets
slutt.
30. Utbytte i prosent av brutto resultatdekning pr.
egenkapitalbevis.
84
58,13
99,02
6.13.3 Historiske finansielle tall
I dette kapittelet presenteres reviderte årsregnskapet for Sparebanken Vest konsern for regnskapsårene
2007, 2008 og 2009 samt urevidert regnskap pr første kvartal 2010 og sammenligningstall for første
kvartal 2009.
Konsolidert resultatregnskap
(NOK millioner)
Renteinntekter og lignende inntekter
Rentekostnader og lignende kostnader
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
1Q10
913
541
372
1Q09
1 222
881
341
2009
3 955
2 502
1 453
2008
5 548
4 240
1 308
2007
3 642
2 516
1 126
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
Netto banktjenester
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper
Netto gevinst/(tap) finansielle instrumenter
Andre driftsinntekter
Netto andre driftsinntekter
Netto driftsinntekter
91
18
73
-18
14
31
100
472
85
20
65
-11
-46
36
44
385
388
83
305
-42
77
149
489
1 942
393
76
317
-37
-56
151
375
1 683
422
75
347
-4
212
123
678
1 804
Lønn og generelle administrasjonskostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
Resultat før nedskrivninger og skattekostnad
189
24
37
250
222
235
21
40
296
89
945
87
140
1 172
770
844
86
138
1 068
615
767
68
138
973
831
Nedskrivninger og tap på utlån og garantier
Resultat før skattekostnad
16
206
59
30
270
500
204
411
-34
865
Skattekostnad
Resultat for regnskapsåret
57
149
27
3
137
363
204
207
215
650
Majoritetsandel av periodens resultat
Minoritetsandel av periodens resultat
149
0
3
0
362
1
206
1
649
1
Kommentarer til resultatutviklingen siste tre år
Konsernets resultat før skatt var i 2009 på NOK 500 millioner mot NOK 411 millioner i 2008 og NOK
865 millioner i 2007.
Resultatendringen fra 2007 til 2008 var først og fremst knyttet til reduksjon i netto gevinst på
finansielle instrumenter med NOK 268 millioner og økning i nedskrivning av utlån og garantier på
NOK 238 millioner. Netto renteinntekter utviklet seg i fra 2007 til 2008 positivt med NOK 182
millioner som følge av både volumvekst og marginvekst. Resultatendringen fra 2008 til 2009 var
positivt påvirket av nominell vekst i rentenettoen på NOK 145 millioner og netto økning i inntekter fra
finansielle instrumenter på NOK 133 millioner. Inntjeningen fra banktjenester og andre inntekter ble
svekket med NOK19 millioner, mens driftskostnader økte med NOK 104 millioner og
nedskrivningskostnadene økte med NOK 66 millioner.
Det har i 2009 vært et betydelig fall i rentenivået. Norges Banks styringsrente var ved begynnelsen av
2009 3,0 prosent, og ble i første halvår gjennom fire rentenedsettelser redusert til 1,25 prosent i juni
måned. I oktober og desember ble styringsrenten økt til hhv 1,5 og 1,75 prosent. Rentenivået var i
2008 meget volatilt. Styringsrenten var ved begynnelsen av 2008 på 5,25 prosent,og ble i løpet av året
redusert til 3,0 prosent. Finansuroen som preget forretningsåret 2008, medførte at tilgangen på
langsiktig finansiering i kapitalmarkedet var begrenset, og så vel interbankmarginene som
kredittmarginene var uvanlig høye i 2008. Det ble i løpet av 2008 gjennomført seks renteendringer i
Banken.
85
Av den samlede driftsinntjening stod rentenettoen i 2009 for 74,8 prosent mot 77,7 prosent i 2008 og
62,4 prosent i 2007. I forhold til gjennomsnittlig Forvaltningskapital var rentenettoen 1,58 prosent i
2009, mot 1,60 prosent i 2008 og 1,69 prosent i 2007
Konsernets samlede netto andre driftsinntekter var i 2009 på NOK 489 millioner. Av endringen på
NOK 114 millioner fra 2008 henføres NOK 133 millioner til finansielle instrumenter, NOK -12
millioner til netto banktjenester, NOK -5 millioner til resultatandel fra tilknyttede selskaper, mens
andre inntekter har en endring på NOK -2 millioner. Konsernets samlede netto andre driftsinntekter
var i 2008 på NOK 375 millioner mot NOK 678 millioner i 2007. Av endringen på NOK -303
millioner henføres NOK -268 millioner til finansielle instrumenter, NOK -30 millioner til netto
banktjenester NOK -33 millioner til resultatandel fra tilknyttede selskaper mens andre inntekter hadde
en vekst på NOK 28 millioner.
Kostnadsutviklingen reflekterer sterk satsing på kompetansehevning og at konsernet fortsatt er i en
oppbyggingsfase knyttet til strategiske valg. Veksten i kostnadene er også påvirket av god
kundetilgang, vekst i forretningsvolumet og årets mange renteendringer. Samlede kostnader var i 2009
på NOK 1 172 millioner. I 2008 var samlede kostnader NOK 1 068 millioner. Kostnadsveksten fra
2008 til 2009 skyldes i hovedsak vekst i lønnskostnader med NOK 46 millioner inklusiv NOK 8
millioner i bonusavsetning etter Bankens generelle ordning, vekst i pensjonskostnadene på NOK 42
millioner og vekst i IT-kostnadene på NOK 23 millioner.
Fra 2007 til 2008 økte kostnadene med NOK 95 millioner. Av dette ble NOK 57 millioner henført til
økte pensjonskostnader. Denne økningen må sees i sammenheng med at pensjonskostnadene i 2007
var lave som følge av planendring i pensjonsordningen.
I 2007 hadde Banken bonuskostnader i Morbanken på NOK 47,4 millioner. Resultatet i 2008 gav ikke
grunnlag for resultatbonus. Det ble kostnadsført NOK 2,5 millioner i Eiendomsmegler Vest AS i
tilknytning til nedbemanning i 2008.
Kostnadene for 2008 erogså påvirket av engangskostnader på NOK 6 millioner knyttet til etablering av
Sparebanken Vest Boligkreditt AS og nedskrivning av goodwill i konsernet Eiendomsmegler Vest AS
med NOK 4 millioner. Kostnadsveksten i 2008 ble også påvirket av god kundetilgang, vekst i
forretningsvolumet og årets mange renteendringer. Kostnads-/inntektsrelasjonen ble 60,4 prosent i
2009 mot 63,5 prosent i 2008 og 53,9 prosent i 2007. I 2009 utgjorder driftskostnadene 1,27 prosent
av gjennomsnittlig Forvaltningskapital, mot 1,31 prosent i 2008. Nøkkeltallene viser
produktivitetsvekst.
Kostnadsførte nedskrivninger på utlån og tap på garantier var i 2009 NOK 270 millioner. Av
nedskrivningene skyldes NOK 46 millioner økning i gruppenedskrivninger knyttet til
næringslivsengasjementer. Individuelle nedskrivninger økte i 2009 med NOK 203 millioner mot NOK
52 millioner i 2008. Samlede konstaterte tap er i året NOK 96 millioner mot NOK 36 millioner i 2008
hvorav NOK 57 millioner er dekket av tidligere nedskrivninger, mot tilsvarende tall for 2008 på NOK
-1 millioner.
I 2009 utgjorde samlet tapskostnad 0,34 prosent av brutto utlån mot 0,28 prosent i 2008. Tapsutsatte,
ikke misligholdte engasjementer var i 2009 på NOK 904 millioner mot NOK 328 millioner i 2008 og
relaterer seg i hovedsak til engasjement innen konjunkturutsatte næringer.
Balanseførte gruppenedskrivninger var ved årsskiftet NOK 283 millioner mot NOK 233 millioner i
2008, mens balanseførte individuelle nedskrivninger var NOK 240 millioner mot NOK 94 millioner i
2008. Samlet avsetningsgrad er 0,63 prosent av utlånene. Netto kostnadsførte konstaterte tap samt tap
på garantier var i 2008 NOK 23 millioner, mot NOK 21 millioner i 2007. Tapskostnadene var i 2008
på NOK 204 millioner mot NOK - 34 millioner i 2007. Samlede gruppenedskrivninger ved årsskiftet
2008/09 var NOK 233 millioner mot NOK 104 millioner i 2007/08. Dette utgjorde 0,31 prosent av
86
utlånene mot 0,16 prosent i 2007/08. Økningen i nedskrivningene har sammenheng med volumvekst
og noe økt risikoprofil sett i sammenheng med forverrede realøkonomiske utsikter.
Konsernets egenkapitalavkastning var i 2009 8,01 prosent, mot 4,85 prosent i 2008 og 16,24 prosent i
2007. Resultatet per Egenkapitalbevis var i 2009 NOK 9,06 mot NOK 5,34 i 2008 og NOK 18,95 i
2007. Egenkapitalavkastningen var negativ påvirket av høy effektiv skattesats i 2008.
Konsernets kapitaldekning var 11,8 prosent ved utgangen av 2009 mot 9,06 prosent i 2008 og 9,67
prosent i 2007. Kapitaldekningen etter Basel II-regelverket fullt implementert var ved utgangen av
2009 13,2 prosent mot 11,2 prosent i 2008 og 14,7 prosent i 2007.
Kommentarer til resultatet for 1. kvartal 2010
Med et resultat før skatt på NOK 206 (30) millioner har Sparebanken Vest en solid resultatfremgang i
første kvartal sammenlignet med første kvartal 2009.
Resultatforbedringen sammenlignet med første kvartal i fjor skyldes vekst i rentenettoen med NOK 31
millioner, nettoresultat for finansielle instrumenter på NOK 14 millioner sammenlignet med tap på
NOK 46 millioner i første kvartal 2009, lavere nedskrivninger på utlån og garantier (NOK 16
millioner sammenlignet med NOK 59 millioner i 2008), samt ekstraordinært lave driftskostnader som
følge av engangseffekter ved implementering av nytt AFP-regelverk på NOK 62 millioner.
Annualisert egenkapitalavkastning er i første kvartal 12,2 (0,24) prosent.
Nominell rentenetto var i kvartalet NOK 372 (341) millioner. Rentenettoen utgjør 1,54 (1,53) prosent
p.a. av gjennomsnittlig Forvaltningskapital.
Rentenivået (3-måneders NIBOR) har i første kvartal vært svakt stigende i forhold til fjerde kvartal.
Banken har i kvartalet ikke gjennomført generelle reprisinger som påvirker perioderesultatet. Målt mot
Bankens gjennomsnittlige finansieringskostnad i pengemarkedet viser innskuddsmarginene marginal
økning og utlånsmarginene marginal reduksjon. Rentemarginen er uendret fra fjerde kvartal i fjor.
Underliggende nettoinntjening fra banktjenester er tilfredsstillende.
Nettoinntjeningen fra finansielle instrumenter er i kvartalet NOK 14 (-46) millioner.
Driftskostnadene i første kvartal utgjør NOK 250 (296) millioner. Kvartalets kostnader var lave. Dette
skyldes at det i kvartalet er tilbakeført NOK 62 millioner som implementeringseffekt av nytt AFPlovverk. Det er kostnadsført NOK 18 millioner som resultatbonus etter Bankens etablerte ordninger
for Bankens medarbeidere. Korrigert for disse virkningene er ordinære kostnader i kvartalet på NOK
294 millioner.
Den regnskapsmessige kostnads-/inntektsrelasjon er i første kvartal 53,0 (76,9) prosent.
Nedskrivninger på utlån og tap på garantier var NOK 16 millioner sammenlignet med tap på NOK 59
millioner i første kvartal 2009.
Innskuddene var NOK 45,3 (40,6) milliarder. Fordelingen mellom personkunder og bedriftskunder var
NOK 26,2 (25,4) og 19,1 (15,2) milliarder. Innskuddsveksten siste 12 måneder var 11.6 prosent
fordelt med 25,7 prosent i bedriftsmarkedet og 3,2 prosent i personmarkedet. Den relativt moderate
veksten i personmarkedet ble påvirket av at innskudd knyttet til innfrielse av tidligere års salg av
garanterte spareprodukter ble redusert. Innskuddsendringene ble videre påvirket av lavt rentenivå.
Dette sammen med bedrede finansmarkeder stimulerer kundene til i større grad å nedbetale gjeld og til
å plassere frie midler i alternative spareformer – bl.a. aksjefond.
87
Netto utlån utgjør NOK 84,0 (76,9) milliarder fordelt med NOK 61,1 (55,8) milliarder på
personkundene og NOK 22,9 (21,1) milliarder på bedriftskundene. Utlånsveksten siste 12 måneder var
9,2 prosent. Veksten er fordelt med 9,5 prosent i personmarkedet og 8,4 prosent i bedriftsmarkedet.
Nedskrivningene på utlån og tap på garantier var i første kvartal samlet NOK 16 (57) millioner.
Konstaterte tap på utlån og garantier var i første kvartal NOK 19 (9) millioner. Av disse var NOK 11
(1) millioner dekket av tidligere nedskrivninger. Den samlede tapskostnaden utgjorde 0,08 (0,31)
prosent p.a. av gjennomsnittlige brutto utlån.
Konsernets kapitaldekning var ved utgangen av første kvartal 2010 11,5 prosent hvorav
kjernekapitalavkastningen utgjorde 10,3 prosent. Kapitaldekningen etter Basel II-regelverket fullt
implementert var ved utgangen av første kvartal 2010 13,2 prosent (10,7 prosent).
Forhold, herunder uvanlige eller sjeldne hendelser eller ny utviking, som har hatt vesentlig
påvirkning på selskapets resultater
Sparebanken Vest vurderer fastrenteutlån til kunder og fastrentegjeld til markedsverdi. FVOprinsippet innebærer at det i tillegg til endringer i rentenivå også resultatføres verdiendringer som
følge av endret kredittspread.
Gevinst/tap på endring i kredittspread har påvirket resultatet før skatt med følgende beløp i
regnskapsårene 2007 til 2009 og i første kvartal 2010 og 2009.
(NOK millioner)
Gevinst / tap på endring i kredittspread FVO portefølje
1Q10
16
1Q09
-70
2009
-240
2008
182
2007
16
Sparebanken Vest har i løpet av finanskrisen opplevd en øking i risikoprofil på låneproteføljen. Dette
har resultert i økning i nedskrivninger på utlån og tap på garantier. I tabellen under er effekten på
resultat før skatt i regnskapsårene 2007 til 2009 og i første kvartal 2010 og 2009 gjengitt.
(NOK millioner)
Nedskriving på utlån og tap på garantier
1Q10
16
1Q09
59
2009
270
2008
204
2007
-34
Sparebanken Vest har i løpet av finanskrisen opplevd vesentlige tap på andre finansielle instrumenter i
2008 og vesentlig gevinst på andre finansielle instrumenter i 2009. I tabellen under er effekten på
resultat før skatt i regnskapsårene 2007 til 2009 og i første kvartal 2010 og 2009 gjengitt.
(NOK millioner)
Netto gevinst / tap andre finansielle instrumenter
1Q10
-2
1Q09
24
2009
317
2008
-238
2007
188
I første kvartal 2010 var resultatet påvirket av engangseffekter NOK 62 millioner ved implementering
av nytt AFP-lovverk.
Det har ikke vært uvanlige eller sjeldne hendelser eller ny utvikling, som har hatt vesentlig innvirkning
på selskapets resultater utover forhold som er angitt over.
88
Konsolidert balanse
(NOK millioner)
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Netto utlån
Aksjer til virkelig verdi over resultatet
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer tilgjengelig for salg
Finansielle derivater
Eierinteresser i tilknyttede selskaper
Utsatt skattefordel
Øvrige immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Forskuddsbetalte kostnader
Kundemidler innskuddspensjonsavtaler
Andre eiendeler
Sum eiendeler
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innskudd
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Finansielle derivater
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Andre avsetninger for forpliktelser
Betalbar skatt
Ansvarlig lånekapital
Annen gjeld
Sum gjeld
Egenkapital
Egenkapitalbevis
Beholdning av egne Egenkapitalbevis
Overkursfond
Utjevningsfond
Sum eierandelskapital
Grunnfondskapital
Gavefond
Kompensasjonsfond
Sum grunnfondskapital
Fond for urealiserte gevinster
Annen egenkapital
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
89
1Q 10
1Q 09
2009
2008
2007
341
257
83 981
656
10 557
112
709
233
94
319
465
33
0
416
98 173
312
271
76 919
464
11 854
67
1 394
174
0
263
465
46
0
270
92 499
299
143
82 302
604
11 808
112
605
185
74
318
469
28
0
714
97 661
4 753
1 291
76 235
463
8 565
67
2 368
121
0
266
466
26
43
229
94 893
1 810
558
64 683
560
5 109
67
1 140
151
81
263
461
11
33
121
75 048
12 783
45 327
31 101
651
109
126
0
20
485
2 068
508
93 178
13 538
40 605
30 906
906
112
141
165
15
29
1 300
446
88 163
14 583
44 881
29 732
458
90
189
0
19
407
2 062
355
92 776
12 140
40 521
34 249
1 338
102
144
162
14
15
1 437
399
90 521
2 781
37 611
27 142
1 419
141
186
398
0
10
39
447
4 083
175
14
4 272
105
171
0
4 995
98 173
267
-4
9
6
278
3 684
175
0
3 859
60
138
1
4 336
92 499
398
0
10
39
447
4 083
175
14
4 272
105
60
1
4 885
97 661
267
-4
9
6
278
3 684
175
250
-3
4
6
257
3 573
175
3 859
60
174
1
4 372
94 893
3 748
60
227
1
4 293
75 048
10
189
1 042
234
70 755
Kontantstrømoppstilling
(NOK millioner)
1Q 10
Kontantstrømmer vedrørende driften
Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder
Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder
Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer
Netto ut-/innbetalinger av nedbetalingslån til kunder
Endring i benyttede rammekreditter
Netto inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder
Utbetalinger til andre leverandører for varer og tjenester
Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift, skattetrekk m.v.
Utbetalinger av skatter og offentlige avgifter
Innbetalinger ved salg av verdipapirer for kortsiktige handelsformål
Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer for kortsiktige handelsformål
Netto kontantstrøm vedrørende driften
1 224 1 199 3 677 5 312 3 884
75
102 1 331 2 029 1 434
5
3
21
17
17
-883 -1 123 -3 997 -6 862 -3 354
-812
347 -1 201 -4 755 -7 832
246
-219 3 449 2 777 6 456
75
92
325
510
402
189
178
593
581
581
2
9
-8
135
273
315
97
566
93
305
218
121
619
252
305
-464
-198
-345 -6 925 -3 519
Kontantstrømmer vedrørende investeringsaktivitet
Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak
Innbetalinger fra andre verdipapirer med kort løpetid
Utbetalinger for kjøp av andre verdipapirer med kort løpetid
Innbetalinger ved salg av verdipapirer, eiendommer mv.
Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer, eiendommer mv.
Innbetalinger ved salg av driftsmidler mv.
Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler mv.
Netto kontanteffekt ved overtakelse av Sauda sparebank
Netto kontantstrøm vedrørende investeringsaktivitet
1Q 09
2009
2008
2007
0
0
0
21
151
0
0
0
0
10
9 264 4 367 16 615 20 079 8 331
7 962 7 493 20 413 23 182 6 108
47
70
22
9
25
237
143
153
41
292
0
0
4
0
1
17
14
86
88
209
0
0
2
1 095 -3 213 -4 009 -3 202 -2 557
Kontantstrømmer vedrørende finansieringsaktivitet
Netto ut-/innbetalinger på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner
Netto inn-/utbetalinger av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner
Innbetalinger av ansvarlig lånekapital
Utbetalinger ved ansvarlig lånekapital
Innbetalinger knyttet til obligasjonsgjeld
Utbetalinger knyttet til obligasjonsgjeld
Utbetalinger av utbytte / Gaver allmennyttige formål
Netto kontantstrømmer vedrørende finansieringsaktivitet
Netto kontantstrøm for perioden
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
-111 1 034
-1 833 1 328
0
0
17
7
5 012
962
3 622 4 325
18
22
-589 -1 030
1 205
-613
744
2 086 9 205 1 490
960
0
700
50
50
338
3 952 13 228 10 854
8 187 8 579 6 019
66
121
108
-100 13 070 7 323
42 -4 441 -4 454
2 943
1 247
42 -4 441 -4 454
299 4 753 4 753
341
312
299
2 943
1 810
4 753
1 247
563
1 810
Kommentarer til kontantstrømoppstilling siste tre år og 1. kvartal 2010
Kontantstrømoppstillingen viser hvordan Sparebanken Vest har fått tilført likvide midler og hvordan
disse er brukt, og er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle,
investerings- og finansieringsaktiviteter.
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som løpende renter knyttet til utlåns- og
innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn-/ utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten,
samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten.
Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner utenom
handelsporteføljen, samt investeringer i driftsmidler og eiendommer.
Kontantstrømmer fra øvrige verdipapirtransaksjoner, opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og
obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter.
90
Banken har hatt en moderat vekst i utlån og innskudd fra kunder i 2009 sammenlignet med høyere
vekst i utlån og innskudd fra kunder i 2007 og 2008. Således er kontantstrømmen fra driften negativ i
2007 og 2008 da Banken har hatt vekst i utlån, mens kontantstrømmen fra driften i 2009 var mindre
negativ som følge av lavere vekst.
Investeringsaktiviteten knytter seg i hovedsak til innbetalinger og utbetalinger fra invstering i
obligasjoner og sertifikater med kort løpetid.
Utlånsveksten i 2007 og 2008 har i hovedsak vært finansiert av innbetalinger av innskudd fra Norges
Bank og andre finansinstitusjoner, samt fra netto innbetalinger knyttet til utstedelse av
obligasjonsgjeld. I 2009 har Sparebanken Vest finansiert negativ kontantstrøm fra drift og
investeringsaktivitet samt netto nedbetaling av obligasjonsgjeld med likvide midler, innbetalinger av
innskudd fra Norges Bank og innbetalinger på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner samt
innbetalinger fra Statens finansfond ved utstedelse av fondsobligasjon på NOK 960 millioner.
I første kvartal 2010 har Sparebanken Vest i hovedsak finansiert negativ kontantstrøm fra drift og
finansieringsaktivitet med netto innbetalinger fra andre verdipapir med kort løpetid.
Se for øvrig avsnitt 6.11 for en oversikt over Sparebanken Vest sine kapitalressurser.
91
Endringer i egenkapitalen
Tabellen nedenfor viser endringer i egenkapitalen for Sparebanken Vest fra 31. desember.2007 til 31.
desember 2009 og i første kvartal 2010.
Egenkapital 1.1.2007
Korreksjon gavefond
Salg egne grunnfond
Kjøp egne grunnfond
Utdelt utbytte og gaver
Oppkjøp
Minoritetens andel av
periodens resultat
Konserninternt utbytte
Balansekorreksjon IFRS
Årets resultat
Egenkapital 31.12.2007
Salg egne Egenkapitalbevis
Kjøp egne
Egenkapitalbevis
Utbytteemisjon 3)
Utdelt utbytte og gaver
Konserninternt utbytte
Eiertransaksjoner og gaver
Resultat for regnskapsåret
Utvidet resultat
Egenkapital 31.12.2008
Egenkapitalbevis
250
250
Korreksjon utsatt skatt
Eiertransaksjoner og gaver
Resultat for regnskapsåret
Utvidet resultat verdiendring aksjer
tilgjengelig for salg
Egenkapital 31.12.2009
Over
Utjevn Grunn
Kompen- Annen
kurs- -ings-fonds- Gave- sasjons- Egenfond fond
kapital fond fond
kapital
4
6
3 331
148
0
60
-23
6
3
-6
-7
-121
-10
Sum
egenkapital
3 796
-23
9
-13
-121
-10
1
3
2
236
289
1
3
2
649
4 294
-3
4
6
4
-5
17
363
3 573
50
175
0
-1
3
-1
-6
22
-148
0
-129
5
-148
17
-1
5
0
-2
0
0
113
267
Salg egne Egenkapitalbevis
Utdelt utbytte og gaver
Emisjon Egenkapitalbevis
2)
Egne
egenkapita
l bevis
-3
-4
9
6
3 684
93
175
0
234
206
0
4 372
-40
4
-40
-6
-46
146
-6
104
-68
363
45
165
45
4 885
-39
-39
-39
-39
149
275
149
4995
4
131
131
398
1
4
0
14
1
10
0
0
33
399
39
4 083
0
175
14
14
Utbytte og gaver
Eiertransaksjoner og gaver
Resultat for
regnskapsperioden
Egenkapital per 31.3.2010
-148
398
0
10
39
4083
175
14
6.13.4 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling
Sparebanken Vest gjennomførte Rettet Emisjon på NOK 600 millioner og utstedelse av
fondsobligasjon på NOK 400 millioner etter første kvartal 2010 i forbindelse med refinansiering av
fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond. Se nærmere beskrivelse under kapittel 4 vedrørende
Rettet Emisjon.
Som annonsert 30. april 2010 vil Sparebanken Vest utstede en evigvarende fondsobligasjon med
innløsningsrett for låntager på til sammen NOK 400 millioner som har fast kupong tilsvarende 8,05
92
prosent. Fullmakt til lånet er gitt i utsteders Representantskap 29. oktober 2009. Tillatelse fra
Finanstilsynet er gitt i brev av 8. mars 2010. ISIN for fondsobligasjonslånet er NO00010572845.
Det er ventet at fusjon mellom Nordito AS og PBS-Holding AS i andre kvartal 2010 vil synliggjøre
verdier ved at realiserte gevinster resulatføres. Resultateffekten for Sparebanken Vest vil være i
størrelsesorden NOK 100 millioner.
Utover Emisjoner og utstedelse av fondsobligasjon i 2. kvartal og ventet resultateffekt som følge av
fusjon mellom Nordito og PBS- Holding AS har det ikke skjedd noen vesentlige endringer i
Sparebanken Vests finansielle stilling eller markedsstilling etter 31.12. desember 2009 og frem til dato
for prospektet.
6.13.5 Trendinformasjon
Styret er ikke kjent med at det har vært noen viktige utviklingstrekk i perioden etter 31. desember
2009 og frem til dato for prospektet.
Det er ingen kjente utviklingstrekk, usikkerhetsfaktorer, krav, forpliktelser eller hendelser som
sannsynligvis vil ha en vesentlig innvirkning på Sparebanken Vests fremtidsutsikter. Se for øvrig
kapittel 2 ”Risikofaktorer”, samt kapittel 10 ”Juridiske forhold”.
6.13.6 Revisor
Deloitte AS ved statsautorisert revisor Helge-Roald Johnsen ble i representantskapsmøte 18. mars
2010 valgt som ny revisor for Sparebanken Vest. Deloitte AS vil også være revisor for bankens
datterselskap. Deloitte har adresse Damsgårdsveien 135, 5162 Laksevåg. Deloitte er medlem av Den
norske Revisorforening.
PricewaterhouseCoopers AS har vært revisor for Banken i hele perioden som omfattes av den
historiske finansielle informasjonen. PricewaterhouseCoopers AS har adresse Sandviksboder 66,
Postboks 3984 Dreggen, 5835 Bergen. PricewaterhouseCoopers AS er medlem av Den norske
Revisorforening.
PricewaterhouseCoopers AS har etter at Deloitte AS ble valgt som ny revisor overtatt som
internrevisor for Banken.
6.14
Forskning og utvikling, patenter og lisenser
Banken har per Prospektets dato ingen industrielle avtaler, forretningsavtaler eller finansielle
kontrakter eller nye produksjonsmetoder av vesentlig betydning for Bankens drift utover kontrakt med
EDB Business partner som omtalt i kapittel 10.2. Sparebanken Vest vil ikke drive med forskning og
utvikling i tradisjonell forstand, men vil arbeide kontinuerlig med å videreutvikle sine produkter og
systemer. Banken har ingen patenter, og har heller ingen lisenser av vesentlig betydning for
Bankens virksomhet.
6.15
Miljø
Sparebanken Vest anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det
ytre miljøet. Det tilstrebes en miljøbevisst holdning i forhold til papirbruk, avfallshåndtering og
gjenvinning. Banken har en bredt differensiert næringslivsportefølje. Flere bedrifter som Banken har
utlån til, driver virksomhet som vil ha påvirkning på det ytre miljø. Gjennom kredittgivningen har
Banken indirekte påvirkningsmuligheter på det ytre miljøet. Dette forholdet blir følgelig vurdert i
tilknytning til Bankens kredittvurderinger.
I 2009 ble kontorene i Kaigaten og på Nedre Korskirkeallmenning sertifisert som Miljøfyrtårn.
I det pågående planarbeidet for Bankens nybygg i Jonsvollskvartalet er det satt ambisiøse miljø- og
energimål.
93
6.16
Investeringer
6.16.1 Historiske investeringer
Tabellen under viser en oversikt over Morbankens investeringer de siste tre regnskapsår.
(NOK millioner)
Aksjer, andeler, fond og Egenkapitalbevis
Aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer i datterselskap
Eierinteresser i tilknyttede selskaper
Annen virksomhet
Totalt
1Q 2010
656
112
18285
626
337
0
20016
2009
604
112
21 067
521
270
0
22 574
2008
463
67
12 760
510
160
0
13 960
2007
560
67
5 109
22
156
0
5 914
De vesentligste endringer i langsiktige investeringer i aksjer og eierinteresser har de tre siste
regnskapsår vært:
•
Fusjon mellom Sparebanken Vest og Sauda Sparebank
•
Oppkjøp av virksomheten til Fokus Bank i Sogn og Fjordane
•
Oppkjøp av Ottesen & Dreyer AS
•
Oppkjøp av Kyte Næringsmegling AS
Etablering av tilknyttede selskaper:
•
Frende Forsikring
•
Norne Securities AS
•
Verd Boligkreditt AS
Det har ikke vært gjennomført vesentlige investeringer etter første kvartal 2010. Under følger en noe
nærmere redegjørelse om selskapets vesentligste investeringer.
Integrasjon med med Sauda Sparebank
Sauda Sparebank ble overtatt med regnskapsmessig virkning fra 1. november 2009. Sauda Sparebank
hadde 14 ansatte og kontor i Sauda og Suldal. Forvaltningskapitalen var NOK 1 256 millioner ved
utgangen av 1. kvartal 2009. Sauda Sparebank hadde pr. 31.12.08 en kjernekapitaldekning på 20,7
prosent, og resultatet etter skatt ble NOK 6 440 000.
Resultat før skatt for perioden november-desember 2009 er innarbeidet i konsernregnskapet for 2009
med NOK 3 millioner etter avskriving av immaterielle merverdier med NOK 0,5 millioner.
Integrasjonen ble gjennomført med oppgjør i nye Egenkapitalbevis utstedt til Sparebankstiftelsen
Sauda og et kontantvederlag på NOK 28 millioner som vist i tabellen under.
Fordeling av materielle og immaterielle eiendeler ved oppkjøpet var som følger:
(NOK millioner)
Virkelig verdi emitterte egenkapitalbevis
Kontantvederlag
Sum vederlag
147
28
175
Merverdier i forbindelse med oppkjøpet på til sammen NOK 54 millioner knytter seg i hovedsak til
identifiserbare immaterielle eiendeler på NOK 27 millioner (kundeportefølje), goodwill på NOK 27
millioner som følge av forventninger om fremtidige synergier, inntjening samt markedskunnskap og
kompetanse i oppkjøpt organisasjon.
94
Oppkjøp av virksomheten til Fokus Bank i Sogn & Fjordane
Sparebanken Vest overtok 22. mars 2007 Fokus Bank sin virksomhet i Sogn & Fjordane. Porteføljen
bestod av ca 8000 kunder med utlånsmasse på NOK 1 926 millioner og innskudd på NOK 879
millioner. Kontantvederlag for virksomheten var NOK 220 milloner.
Kjøpte eiendeler, gjeld og goodwill er som følger:
(NOK millioner)
Kontantvederlag
Direkte oppkjøpskostnader
Total anskaffelseskost
1267
5
1272
Utlån
Merverdi kundeportefølje
Overtatte anleggsmidler
Innskudd
Andre overtatte forpliktelser
Netto anskaffede eiendeler
1926
140
4
-879
-1
1190
Goodwill
82
Oppkjøp av Ottesen & Dreyer
I 2007 overtok Sparebanken Vest meglerhuset Ottesen & Dreyer i Stavanger og utvidet sitt
markedsområde til Rogaland. Vederlaget for oppkjøpet av Ottesen & Dreyer er NOK 6,1 milloner,
hvorav NOK 5,6 millioner er balanseført som goodwill i konsernregnskapet.
Oppkjøp av Kyte Næringsmegling
I 2006 overtok Sparebanken Vest Kyte Næringsmegling som styrket Eiendomsmegler Vest sin
posisjon som komplett meglerhus. Vederlaget for oppkjøpet av Kyte Næringsmegling er NOK 8,9
milloner, hvorav NOK 8,3 millioner er balanseført som goodwill i konsernregnskapet.
Etablering av Frende Forsikring
Frende Forsikring ble etablert i 2007 av Sparebanken Vest, Sparebanken Øst, Fana Sparebank og
Helgeland Sparebank, med Frende Holding AS som morselskap og Frende Livsforsikring AS og
Frende Skadeforsikring AS som henholdsvis skade- og livsforsikringsselskap. På bankgrunn av
selskapets ambisjon om å bli landsdekkende, ble eier- og distribusjonskretsen utvidet med ytterligere
11 sparebanker i 2008. Virksomheten drives fra Bergen, men er basert på distribusjon gjennom
eierbankenes omfattende kontornett i sine respektive geografiske nedslagsfelt. Etter knappe to års
operativ drift har Frende Skadeforsikring opparbeidet en premiebestand på NOK 350 millioner
Sparebanken Vest har en eierandel på 44,7 prosent og så langt investert NOK 273 millioner i Frende.
Etablering av Norne Securities AS
Norne Securities AS ble etablert i 2008. Bak opprettelsen av verdipapirforetaket står Fondsfinans og
14 frittstående sparebanker. Selskapet har etablert tre forretningsområder: netthandel, aksjemegling og
corporate finance. Norne Securities AS har ca 11 000 kunder og 20 ansatte. Sparebanken Vest har en
indirekte eierandel på 42 prosent og investert NOK 44 millioner i selskapet.
Verd Boligkreditt AS
Verd Boligkreditt AS er et boligkredittselskap som i tillegg til Sparebanken Vest er eid av åtte
selvstendige sparebanker. Tillatelse til opprettelse av selskapet ble gitt i november. Haugesund
Sparebank startet pilotdrift i desember måned. Selskapet vil utstede særskilt sikre obligasjoner i det
norske markedet. Selskapet driftes av Sparebanken Vest. Banken har en eierandel på 40 prosent og
investert NOK 20 millioner selskapet.
95
6.16.2 Morbankens beholding av sertifikater og obligasjoner
Tabellen under viser Morbankens beholding av sertifikater og obligasjoner.
MORBANK
Børsnoterte 1)
Unoterte
Gjennomsn. Anskaffelsesrente
kost
2,28 %
15 315
2,38 %
5 536
Periodiserte renter
Sertifikater og obligasjoner
31.12.2009
15 411
5 602
21 013
31.12.2008
6 815
5 897
12 712
54
21 067
48
12 760
6.16.3 Morbankens aksjer i datterselskaper
Tabellen under viser Morbankens aksjer i datterselskap.
Konsernselskaper (balanseført verdi Morbank)
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
Antall
aksjer
450 000
Eierandel i
31.12.2009
%
100
450
31.12.2007
450
0
2
7
9 000
100
100
100
Filialbygg Dale AS
1
100
Filialbygg Kaigaten AS
1
100
Filialbygg Lonevåg AS
1
100
Filialbygg Nedre Korskirkealmenning AS
1
100
Filialbygg Nordfjordeid AS
1
100
Filialbygg Norheimsund AS
1
100
Filialbygg Sogndal AS
1
100
1
Filialbygg Stord AS
1
100
1
Filialbygg Sauda AS
1
100
Eiendomsmegler Vest AS
1 200
100
Ottesen & Dreyer AS
1 680
80
Kyte Næringsmegling AS
1 200
80
Vestlandskonferansen AS
100
100
AS Filialbygg
Jonsvollskvartalet AS
Sum konsernselskaper i Morbank
96
18
31.12.2008
3
1
53
53
15
521
510
22
6.16.4 Morbankens beholding i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis
Tabellen under viser Morbankens beholding i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis per siste
årsskiftet.
Spesifikasjon av aksjer, andeler, fond og Egenkapitalbevis pr. 31.12.2009
Balanseført verdi i tusen
kroner
Norske selskaper
AKER SOLUTIONS ASA
BERGENSAVISEN
KONSERN AS
BIPPER
COMMUNICATION AS
BOREA NOTERTE 111 AS
A-Aksjer
BOREA Opportunity II AS
CARBONTECH HOLDING
AS
DNB NOR ASA
EIDESVIK OFFSHORE
ASA
EIENDOMSKREDITT AS
EKSPORTFINANS AS
ENERGY CONVERSION
TECHNOLOGY AS
EPSIS AS
FJORDINVEST AS
INCITIA VENTURES 11 IS
ANDELER
INDRE SOGN
SPAREBANK
IT'S LEARNING AS
K.F.S.
EGENKAPITALBEVIS
MEDIA NORGE ASA
NETWORK NORWAY AS
NORDIAG ASA
NORGESINV. OPP. AS - B
NORSK HYDRO ASA
NORSK TILLITSMANN
ASA
NORSUN AS
NORWEGIAN AIR
SHUTTLE ASA
Nygårdstangen A/S
ORKLA-BORREGAARD,
A-Aksjer
OSLO BØRS VPS
HOLDING ASA
PARETO GROWTH AS
PHOTOCURE, A-Aksjer
PINOVO AS
Antall Eierandel i
aksjer
prosent
Balanse
verdi
Balanseført verdi i tusen
kroner
30 000
315 840
0,01
9,84
2 264
6 317
REC
RIEBER & SØN, A-Aksjer
148 815
7,75
2 381
100 000
2,12
6 580
SARSIA DEVELOPMENT
AS
SARSIA INNOVATION AS
9 000
6,16
15 210
80
13,33
2 800
SARSIA LIFE SCIENCE
FUND B-aksjer
SEAGARDEN ASA
50 000
100 000
0,00
0,33
3 138
2 960
STATOIL ASA
STOREBRAND, A-Aksjer
163 447
2 638
80
8,19
1,00
0,05
16 345
28 227
5 047
TANDBERG ASA, A-Aksjer
TELENOR ASA
TIDE ASA, A-Aksjer
13 202
14 500
1 779
4,39
14,05
8,41
3 301
10 875
1 281
9 350
2,44
594
VEKSTFONDET AS
VESTKANTEN AS
VOSS VEKSEL- OG
LANDMANDSBANK, AAksjer
Weyland AS
6 700
3 220
2,48
6,44
12 416
3 220
1 050
164
1 500
000
2 302
519
28 800
130 000
4 000
1,05
52 508
0,38
3 000
3,71
3 753
4,62
0,01
3,71
2 448
6 332
8 000
35 000
0,97
14 000
20 000
0,06
2 300
Antall aksjer Eierandel i
prosent
Balanseverdi
80 000
0,01
3 580
450 000
0,57
18 450
1 287
12,87
6 000
12 200
4,23
2 318
3 649 637
1,01
2 774
400 000
40 000
8,45
0,00
4 000
5 792
140 000
20 000
80 000
0,03
0,02
0,00
5 538
3 400
6 484
2 173 950
21 916
3 112
9,64
1,88
1,22
60 871
1 753
3 112
9 499
10,00
21 981
41 589
10,89
4 000
47 570
Andre norske selskaper
462 210
Utenlandske selskaper
VISA INC A-AKSJER
VISA INC C-AKSJER
HITECVISION PRIV. EQ. IV
L.P.
ROYAL CARIBBEAN
CRUISE LTD, A-Aksjer
ACERGY SA
5 711
13 325
1 122 328
0,00
0,00
0,40
2 886
6 734
5 833
20 000
0,02
2 948
0,01
1 833
20 000
464 408
70 000
20,27
0,01
2 786
3 980
550 505
1,28
31 379
43 780
50 000
25 000
1,93
0,23
7,73
5 691
2 255
3 200
20 235
Andeler i aksjefond
HOLBERG NORDEN
HOLBERG NORGE
FONDSFINANS SPAR
Aksjer klassifisert som
tilgjengelig for salg
NORDITO
Sum investeringer i aksjer, andeler og fond og
Egenkapitalbevis
38 624
186 217
12 012
367 645
0,26
1,84
9,13
3,62
7 152
58 558
55 485
121 195
111 850
715 489
97
6.16.5 Morbankens aksjer i tilknyttede selskaper
Tabellen under viser Morbankens aksjer i tilknyttede selskaper.
Tilknyttede selskaper (balanseført verdi morbank) Antall aksjer Eierandel i %
Frende Holding AS
31.12.09
31.12.08
31.12.07
1 899 604
44,70
206
138
156
Norne Eierselskap AS
14 700 000
49,00
44
22
0
Verd Boligkreditt AS
20 000
40,00
20
0
0
270
160
156
Sum aksjer i tilknyttede selskaper
6.16.6 Pågående investeringer
Banken har per Prospektdato ingen vesentlige pågående investeringer.
6.16.7 Planlagte investeringer
Planlagt nytt hovedkontor
Sparebanken Vest kjøpte tomten på Jonsvoll i mai 2007. I april 2008 ble det utlyst arkitektkonkurranse
og endelig valg av arkitekt ble gjort i februar 2009. Arbeidet er nå på vei inn i en forprosjektfase og
Banken forventer styrevedtak om bygging tidlig i 2011. Bygget vil ha 750 kontorarbeidsplasser, og
Sparebanken Vest vil ha rundt halvparten av disse.
Sparebanken Vest har ikke tatt stilling til hvordan nytt hovedkontor skal finansieres og vil se nærmere
på finansiering etter eventuelt positivt styrevedtak om bygging tidlig i 2011. Sparebanken antar at et
mulig byggeprosjekt kan finansieres av tilgjengelige likvide midler.
Etablering av nytt finansieringsselskap
Sparebanken Vest og Fana Sparebank går sammen med åtte andre frittstående sparebanker om å danne
et leasingselskap med hovedkontor i Bergen.
Det nye finansieringsselskapet vil tilby tilpassede finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing,
og selskapet vil bli fullfinansiert av deltakende banker. Kapitalbehovet i etableringsfasens tre første år
er beregnet til omkring NOK 200 millioner fordelt på de 10 eierbankene.
Sparebanken Vest og Fana Sparebank vil være største eiere i selskapet og følgende andre sparebanker
vil delta ved oppstart: Etne Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Haugesund Sparebank, Helgeland
Sparebank, Luster Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank, Sparebanken Sør og Voss Sparebank.
Målsetningen er at det nye selskapet skal være operativt i løpet av fjerde kvartal 2010.
Slik planene foreligger p.t. er initiell kapitaltilførsel for selskapet anslått til NOK 50 millioner, hvor
Sparebanken Vest bidrar med inntil NOK 25 millioner. Banken vil finansiere kapitalbehov ved bruk
av tilgjengelige likvide midler.
98
6.17
Varige driftsmidler
Tabellen nedenfor viser Sparebanken Vest investeringer i varige driftsmidler de foregående tre år:
Maskiner, inventar og
transportmidler
Tomter og
bygninger
Sum
Pr. 31.12.2007
Anskaffelseskost
Akkumulerte avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2007
444
333
111
437
87
350
881
420
461
Regnskapsåret 2008
Balanseført verdi 31.12.2007
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2008
111
46
0
37
120
350
6
10
346
461
52
0
47
466
Pr. 31.12.2008
Anskaffelseskost
Akkumulerte avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2008
490
370
120
443
97
346
933
467
466
Regnskapsåret 2009
Balanseført verdi 1.1.2009
Tilgang i året
Avgang i året
Årets avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2009
120
33
7
35
111
346
22
0
10
358
466
55
7
45
469
Pr. 31.12. 2009
Anskaffelseskost
Akkumulerte avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.2009
516
405
111
465
107
358
981
512
469
Eiendommene eid av Sparebanken Vest eies gjennom egne datterselskap. Følgende liste viser
eiendommer inkludert leide eiendommer i Sparebanken Vest:
Eiendom
Eid/leid
Anvendes til
Adresse
Størrelse
Jonsvollkvartalet
Dale
Kaigaten
Eid av datterselskap
Eid av datterselskap
Eid av datterselskap
Tomt
Filial
Hovedkontor
Jonsvollkvartalet
Dalekvam i Vaksdal
Kaigaten 4 i Bergen
3400 kvm
682 kvm
7255 kvm
Lonevåg
Eid av datterselskap
Filial
436 kvm
Nedre
Korskirkealmenning
Eid av datterselskap
Filial
Nordfjordeid
Eid av datterselskap
Filial
Norheimsund
Eid av datterselskap
Filial
Sogndal
Stord
Eid av datterselskap
Eid av datterselskap
Filial
Filial
Sauda
Eid av datterselskap
Filial
Lokaler på Lonevåg
Osterøy
Nedre Korskirkealm. 1
og 1A, Bankgaten 4,6
og 8 og Skostredet 10
Bankbygget i
Nordfjordeid
Eiendom i
Norheimsund i Kvam
Bankbygget i Sogndal
Sparebankhuset på
Stord
Rådhusgaten 21 i Sauda
99
5178 kvm
927 kvm
1214 kvm
1067 kvm
1727 kvm
676 kvm
7
EIERANDELSKAPITAL OG EGENKAPITALBEVISEIERE
7.1
Eierandelskapitalen i Sparebanken Vest
Etter gjennomføringen av Rettet Emisjon utgjør Sparebanken Vests utstedte eierandelskapital kr
532 538 725 fordelt på 21 301 549 Egenkapitalbevis à kr 25,- fullt innbetalt. Av dette er 3 384
Egenkapitalbevis til pålydende kr 25,- i Bankens eget eie. Total bokført verdi av egne
Egenkapitalbevis er kr 389 160.
Egenkapitalbevisene i Sparebanken Vest er notert på Oslo Børs med tickerkode SVEG.
Egenkapitalbevisene utstedt i forbindelse med Rettet Emisjon vil tas opp til notering etter
offentliggjøring av dette Prospektet. Egenkapitalbevisene er ikke opptatt til eller søkt opptatt til
notering på noe annet regulert marked.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i eierandelskapitalen de tre siste regnskapsårene:
Dato
Endring
2008
2009
Utbytteemisjon
Fusjon med
Sparebanken Sauda
Nedskriving av
pålydende
Splitt
Rettet Emisjon
2010
2010
2010
Endring antall
Egenkapitalbevis
165 887
1 318 221
Kurs
Pålydende
133
100
0
3 984 108
13 333 333
45
Eierandelskapital
100
100
Antall
Egenkapitalbevis
2 665 887
3 984 108
50
3 984 108
199 205 400
25
25
7 968 216
21 301 549
199 205 400
532 538 725
266 588 700
398 410 800
Eierandelskapital var uforandret i 2007.
Det vil kun være en klasse med Egenkapitalbevis, alle Egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter,
og alle Egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige. Følgende stemmerettsbegrensning er imidlertid tatt
inn i vedtektene for Sparebanken Vest:
”Ingen kan på møte for egenkapitalbeviseierne avgi stemme for Egenkapitalbevis som representerer
mer enn 15 prosent av Sparebanken Vests totale antall utstedte Egenkapitalbevis.”
Bakgrunnen for at stemmerettsbegrensningen ble inntatt i vedtektene er at Sparebankstiftelsen Sauda
før Emisjonene var en betydelig eier av Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest med ca 33,1 prosent av
stemmene. Vedtektsbestemmelsen vil således motvirke at enkeltstående egenkapitalbeviseiere skal bli
for dominerende i valgmøtet for egenkapitalbeviseierne.
Kontofører er Sparebanken Vest.
7.2
Konvertible lån og tegningsretter
Det eksisterer per Prospektdato ingen konvertible verdipapirer, lån eller liknende med rettigheter til
konvertering i Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest. Det foreligger ingen tegningsretter i Sparebanken
Vest.
7.3
Fortrinnsrett
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne de nye
Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken
Vest.
100
7.4
Fullmakter
Representantskapet har gitt Styret fullmakt til å utvide fondsobligasjonskapitalen og til å oppta
tilleggskapital i form av ansvarlig lån. I møte den 29. oktober 2009 fattet Representantskapet følgende
vedtak:
1.”Representantskapet gir Styret fullmakt til å utvide fondsobligasjonskapitalen eller annen
kjernekapital med inntil NOK 1 milliard gjennom emisjoner i markedet. Fullmakten gjelder inntil
utløpet av 2011, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak av
Representantskapet og kan bl.a. benyttes til hel eller delvis innfrielse av kapitaltilførselen fra Statens
finansfond.”
2. ”Representantskapet gir Styret fullmakt til å oppta tilleggskapital i form av ansvarlig lån, slik at
maksimal ramme for totalt utestående tidsbegrensede ansvarlige lån heretter er inntil 50 prosent av
Bankens til enhver tid tellende kjernekapital. Fullmakten er gyldig inntil annet er bestemt. Innenfor
denne rammen kan Styret også innfri og/eller refinansiere eksisterende ansvarlige lån. Nye lån skal
kunne legges ut både i norske kroner og i utenlandsk valuta, med en maksimal løpetid på 20 år.”
3. ”Representantskapet gir Styret fullmakt til å godkjenne betingelser knyttet til
låneopptak/kapitalinnskuddet/emisjonene. Styret kan gi adm. direktør eller den han bemyndiger
fullmakt til å undertegne all nødvendig dokumentasjon i forbindelse med låneopptak/emisjonene.”
Representantskapet har også gitt Styret fullmakt til erverv og etablering av pant i egne
Egenkapitalbevis. I møte den 23. april 2009 traff Representanskapet følgende vedtak:
1.
Styret gis fullmakt til å erverve og etablere pant i egne grunnfondsbevis for samlet
pålydende kr. 75 millioner innenfor de rammer som er angitt i lov og forskrift.
2.
Den samlede beholdning av grunnfondsbevis som banken eier og/eller har avtalepant
i, kan ikke overstige 10 % av Bankens grunnfondsbeviskapital.
3.
Det minste beløp som kan betales for grunnfondsbevisene er kr. 1,- og det høyeste
beløp er kr. 300,-. Denne ramme gjelder også for avtalepant, slik at fordringen pantet
skal sikre må ligge innenfor disse beløpsmessige begrensninger.
4.
Erverv av grunnfondsbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs og
avhendelse skal skje gjennom salg i samme marked, eventuelt som rettet salg mot
ansatte innenfor de lover og regler som gjelder.
5.
Fullmakten gjelder i 18 måneder regnet fra representantskapets vedtak.
Som følge av at Banken i løpetiden for fondsobligasjonene utstedt til Statens finansfond ikke kan
erverve egne Egenkapitalbevis, er fullmakten ikke registrert i Foretaksregisteret og kan derfor ikke
benyttes.
I møte den 11. mai 2010 fornyet Representantskapet Styrets fullmakt til erverv og etablering av pant i
egne Egenkapitalbevis. Det ble truffet slikt vedtak:
1.
Styret gis fullmakt til å erverve og etablere pant i egne Egenkapitalbevis for samlet
pålydende kr. 100 millioner innenfor de rammer som er angitt i lov og forskrift.
101
2.
Den samlede beholdning av Egenkapitalbevis som banken eier og/eller har avtalepant
i, kan ikke overstige 10 prosent av Bankens eierandelskapital.
3.
Det minste beløp som kan betales for Egenkapitalbevisene er kr. 1,- og det høyeste
beløp er kr. 300,-. Denne ramme gjelder også for avtalepant, slik at fordringen pantet
skal sikre må ligge innenfor disse beløpsmessige begrensninger.
4.
Erverv av Egenkapitalbevis skal skje ved kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs og
avhendelse skal skje gjennom salg i samme marked, eventuelt som rettet salg mot
ansatte innenfor de lover og regler som gjelder.
5.
Fullmakten gjelder i 18 måneder regnet fra representantskapets vedtak.
Fullmakten kan ikke benyttes før den er godkjent av Finanstilsynet, registrert i Foretaksregisteret og
fondsobligasjonene utstedt til Statens finansfond er innfridd.
Fullmakter gitt av Representantskapet til utstedelse av Egenkapitalbevis i forbindelse med
Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon er beskrevet i kapittel 4.2.
7.5
Vedtekter
Sparebanken Vestsformål fremgår av vedtekter for Sparebanken Vest § 1-1:
”Sparebanken Vests formål er å levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og offentlig sektor
i Vestlandsregionen. Virksomheten skal drives med tilfredsstillende lønnsomhet og forsvarlig risiko.”
I vedtektene fremgår det at Sparebanken Vest skal ha et Representantskap som skal se til at Banken
virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og Representantskapets vedtak.
Representantskapet har 48 medlemmer med 24 varamedlemmer.
16 medlemmer med 8 varamedlemmer velges av kundene i henhold til fordeling i tabell under.
Bergen
Sunnhordaland / Haugalandet
Hardanger / Midthordland
Vest
Nordhordland
Rogaland (sør for Boknafjorden)
Sogn og Fjordane
Antall medlemmer
5
2
2
2
2
1
2
Antall varamedlemmer
2
1
1
1
1
1
1
8 medlemmer med 4 varamedlemmer velges av Bergen kommune, Hordaland fylkesting, Sogn og
Fjordane fylkesting og Rogaland fylkesting i henhold til følgende fordeling. Bergen kommune velger
hvert fjerde år 2 medlemmer og 1 varamedlem. Hordaland fylkesting velger hvert fjerde år 3
medlemmer og 1 varamedlem som ikke har sitt bosted eller virke i Bergen kommune. Sogn og
Fjordane fylkesting velger hvert fjerde år 2 medlemmer og 1 varamedlem. Rogaland fylkesting velger
hvert fjerde år 1 medlem og 1 varamedlem. Medlemmer valgt av fylkestingene skal være geografisk
fordelt innen det enkelte fylket.
12 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av de ansatte.
102
12 medlemmer med 6 varamedlemmer velges av Egenkapitalbeviseierne. Valget skal skje i samsvar
med sparebankloven § 8 og Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-11, jf. § 2b-10, jf. forskrift 29. juni
2009 nr 913 om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
kapittel 3. Ingen kan avgi stemme for Egenkapitalbevis som representerer mer enn 15 prosent av
Sparebanken Vests totale antall utstedte Egenkapitalbevis.
Styret består av 9 medlemmer og 4 varamedlemmer. Leder og nestleder velges av Representantskapet
ved særskilt valg.
Representantskapet velger en valgkomité på 7 medlemmer. Valgkomiteen skal ha representanter fra
alle grupper som er representert i Representantskapet. 6 medlemmer velges blant representantskapets
medlemmer, hvorav ett medlem velges fra de ansatte, ett medlem fra Egenkapitalbeviseierne, ett
medlem fra de offentlige og 3 medlemmer fra kundene. Ett medlem skal være frittstående og velges
blant tidligere styremedlemmer (fortrinnsvis tidligere styre- eller nestleder).
Valgkomitéen skal forberede valg av leder og nestleder i Representantskapet, leder, nestleder og
øvrige medlemmer og varamedlemmer av Styret unntatt ansattevalgte representanter,
Kontrollkomiteens medlemmer og varamedlemmer, innskyternes valg av medlemmer og
varamedlemmer til Representantskapet og medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen.
I figuren under er Representantskap, Styret og valgkomité illustrert.
Figur 2: Illustrasjon av Sparebanken Vests organer
Bergen
Sunnhordaland
Ansatte
Egenkapitalbevis-eiere
12
Bergen kommune,
Hordaland, Rogaland,
Sogn og Fjordane
fylkeskommune
12
8
Hardanger
2
Rogaland
1
5
2
Kunder
2
Sogn og
Fjordane
16
2
Vest / Aksøy / Os
2
Nord hordaland
Tidl. StyreMedlem (1)
Representantskap
velger valgkomite
Ansatte
(1)
Egenkapitalbeviseiere
(1)
Representantskap
(48+16 vara)
Valgkomite fremmer forslag
til Representantnskap
Valgkomitee
(7)
Representantskap
velger styreleder og
nestleder
Offentlig
(1)
Kunder
(3)
Styret
(9 + 4 vara)
2 Bergen
1 sør for Bergen
1 nord for Bergen
7.5.1
Stemmerettigheter
Hvert Egenkapitalbevis har lik stemmerett og gir en stemme ved egenkapitalbeviseiernes valgmøte for
valg av representanter til Representantskapet. Ingen kan avgi stemme for Egenkapitalbevis som
representerer mer enn 15 prosent av Sparebanken Vests totale antall utstedte Egenkapitalbevis.
Egenkapitalbeviseierene velger 12 av 48 medlemmer (25 prosent).
103
7.5.2
Øvrige rettigheter
Alle Egenkapitalbevis har like rettigheter. Rettigheter, herunder endring av vedtektene kan vedtas av
Representantskapet når forslag om endring er framsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst
to tredjedeler av de som er tilstede og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket
kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet.
7.5.3
Innkalling til Egenkapitalbeviseiernes valgmøte
Representantskapets leder fastsetter tid og sted for valgmøte. Innkalling skjer ved brev til alle
registrerte egenkapitalbeviseiere senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i Sparebankens
ekspedisjonslokaler og kunngjøring i minst to alminnelig leste aviser. Egenkapitalbeviseiere som vil
delta i valget skal melde seg hos Banken innen en bestemt frist som angis i innkallingen og som ikke
skal utløpe tidligere enn 3 dager før valget finner sted. Har en egenkapitalbeviseier ikke meldt seg i
rett tid, kan han nektes adgang til å delta i valget.
7.6
Eierkontroll
Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med
kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av
grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i Representantskapet, eller for øvrig gir
adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Banken eller dennes virksomhet. Det samme
gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 prosent slik at den vil
utgjøre eller overstige 20, 30 og 50 prosent av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen
eller stemmene. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller
Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 7.1.8 for en nærmere redegjørelse.
7.7
Regler om pliktig tilbud
Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på børsnoterte
Egenkapitalbevis.
7.8
Regler om tvangsinnløsning
Hvis en sparebank har truffet vedtak om fusjon med en annen sparebank, kan egenkapitalbeviseiere
som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte
for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst. egenkapitalbeviseiere som representerer
til sammen minst 2/3 av den samlede eierandelskapitalen, kan beslutte å kreve sine bevis innløst til
markedsverdi. Innløsningsverdien settes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn. Eventuelt
innløsningskrav bortfaller hvis fusjonen ikke gjennomføres.
Slik rett til innløsning ved fusjon gjelder kun for eierandelskapital utstedt før 1. juli 2009. Dersom
vedtaket om fusjon er truffet av Representantskapet med et flertall som kreves ved vedtektsendring og
som også omfatter minst 2/3 av de stemmene som avgis av eller på vegne av Egenkapitalbeviseierne,
gjelder likevel ikke retten til å kreve innløsning.
7.9
Meldepliktige handler
Verdipapirhandellovens kapittel 4 om primærinnsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av
større aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte Egenkapitalbevis. Med flagging menes melding
til Oslo Børs og utsteder dersom en Egenkapitalbeviseiers andel av stemmene eller utestående
Egenkapitalbevis, inkludert rettigheter til Egenkapitalbevis, når opp til, overstiger eller faller under 5
prosent, 10 prosent, 15 prosent, 20 prosent, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 eller 90prosent.
Per dato for Prospektet var det kun Sparebankstiftelsen Sauda (12,37 prosent), Fond forvaltet av Odin
Forvaltning AS (7,09 prosent) og Frank Mohn AS (5,09 prosent) som etter gjennomføring av Rettet
104
Emisjon er over kravet for flagging. Ingen andre egenkapitalbeviseiere har eierandeler på over 5
prosent.
Ingen i ledelsen, Styret eller Representantskapet er over kravet for meldepliktige handler med unntak
av Trond Mohn som kontrollerer Frank Mohn AS som har 5,09 prosent av utestående
Egenkapitalbevis etter gjennomføring av Rettet Emisjon og Sivert Sørnes som representerer
Sparebankstiftelsen Sauda (12,37 prosent).
7.10
Offentlige oppkjøpstilbud i 2009 og 2010
Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på Egenkapitalbevisene i Sparebanken Vest i 2009
eller 2010 frem til Prospektets dato.
7.11
Største egenkapitalbeviseiere og kursutvikling i Sparebanken Vest
Per 19. april 2010 hadde Sparebanken Vest 2 549 egenkapitalbeviseiere registrert i VPS.
Tabellen nedenfor viser de største Egenkapitalbeviseierne i Sparebanken Vest per prospektets dato,
slik at Egenkapitalbevis utstedt i Rettet Emisjon også er inkludert.
Navn
Sparebankstiftelsen Sauda
Frank Mohn AS
Odin Norden
Odin Norge
Herfo Finans AS
Holberg Norge
SKAGEN Vekst
Bergen Kommunale Pensjonskasse
MP Pensjon
Nordea Fondene
KLP Liv
Storebrand Kapitalforvaltning
Borea AS
Fondsfinans Kapitalforvaltning
KLP AksjeNorge
KLP Norden
Goldman Sachs & Co (NOM)
DnBNOR Kapitalforvaltning
Helgeland Sparebank
Glaamene Industrier AS
Andre
Totalt
Antall Egenkapitalbevis
2 636 442
1 085 078
755 556
755 556
722 222
657 778
651 200
611 111
598 875
592 000
493 333
411 111
328 889
328 889
328 889
328 889
237 200
207 052
197 333
183 333
9 190 813
21 301 549
105
%
12.4 %
5.1 %
3.5 %
3.5 %
3.4 %
3.1 %
3.1 %
2.9 %
2.8 %
2.8 %
2.3 %
1.9 %
1.5 %
1.5 %
1.5 %
1.5 %
1.1 %
1.0 %
0.9 %
0.9 %
43.1 %
100.0 %
Figuren nedenfor viser kursutviklingen i Sparebanken Vest for de siste tre årene frem til 14. mai 2010.
Figuren er hentet fra Oslo Børs’ nettsider, www.oslobors.no, under informasjon om Sparebanken
Vests Egenkapitalbevis.
Figur 3: Kursutvikling Egenkapitalbevis i Sparebanken
Vest
NOK
250
200
150
100
50
0
02.01.2007
7.12
02.07.2007
02.01.2008
02.07.2008
02.01.2009
02.07.2009
02.01.2010
Utbyttepolitikk
I forbindelse med refinansiering av fondsobligasjon utstedt til Statens finansfond har Styret og
administrasjon justert Bankens utbytte- og utdelingspolitikk. Styret har på denne bakgrunn besluttet
følgende utbyttepolitikk for Sparebanken Vest fremover.
”Sparebanken Vest har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir
tilfredsstillende avkastning på Bankens samlede egenkapital. Sparebanken Vests årsoverskudd blir
fordelt mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i tråd med eierbrøken.
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet vil bli fordelt mellom utbytte og utjevningsfond.
Sparebanken Vest legger til grunn at over tid skal resultatdisponeringen påse at alle
egenkapitaleierne sikres likebehandling, herunder unngå uønskede inn- og utvanningseffekter.
Andelen av nettoresultatet som avsettes som utbytte- og gavemidler vil kunne utgjøre inntil 50 prosent
og vil tilpasses Bankens løpende egenkapitalsituasjon.”
Sparebanken Vest er i prosess med å utrede ulike alternativer for organisering av Bankens eierstruktur,
herunder langsiktig kapitalstruktur og gavevirksomhet fremover innenfor dagens lovgivning. Det
forventes at en beslutning vil bli tatt i løpet av 2. halvår 2010.
Tabellen under viser utbytte og utbytte per Egenkapitalbevis i 2007, 2008 og 2009.
Utbytte
Utbytte per Egenkapitalbevis
Antall Egenkapitalbevis
2009
NOK 13,3 mill
4,00
2008
NOK 10,0 mill
3,75
2007
NOK 47,5 mill
19,00
3 984 108
2 665 887
2 500 000
106
8
RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER
Deler av dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen. Det gjøres uttrykkelig
oppmerksom på der hvor det henvises til Forstanderskap er det ensbetydende med Representantskap i
Sparebanken Vest.
8.1
Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir
8.1.1
Generelt
Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i
all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt sparebankens fond.
Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente
egenkapital i markedet ved å utstede egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet
grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen ”egenkapitalbevis” innført. Ved samme
lovendring ble betegnelsen ”eierandelskapital” innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital.
Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankenes kapital, adgang til
strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved
utstedelse av egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om
kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.
Ordningen med egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital
i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker
som følge av sparebankenes manglende mulighet til å innhente egenkapital. Sparebankenes
egenkapitalbevis har klare likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter
skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 9). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og
kan være tapsutsatt dersom banken får økonomiske problemer. Det er imidlertid viktige forskjeller
som innebærer at egenkapitalbevis er mindre risikofylt enn aksjer. Den viktigste forskjellen mellom
aksjer og egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til deler av egenkapitalen i
banken med bedre prioritet enn grunnfondet. Egenkapitalbeviseierne har disposisjonsrett til den
vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i
en sparebank er såkalt selveid kapital som består av grunnfondet, gavefondet og kompensasjonsfondet.
Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse. Egenkapitalbeviseierne
mottar således sin forholdsmessige andel av årsresultatet.
Vedtektsfestet eierandelskapital og overkursfondet har prioritet foran bankens øvrige egenkapital ved
underskudd i banken. Eierandelskapital som overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder
utjevningsfondet har lik prioritet som sparebankens fond (grunnfondet) og gavefondet.
Finansieringsvirksomhetslovens regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for
egenkapitalbevis (se mer om dette i kapittel 7). En annen viktig forskjell mellom aksjer og
egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.
Forstanderskapet (eller representantskapet som enkelte banker, herunder Sparebanken Vest, benevner
dette organet) er det øverste organ i en sparebank og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen
i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer.
Organ
Forstanderskap
Kontrollkomité
Beskrivelse
•
Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre, kontrollkomité og
revisor (noen sparebanker kaller dette representantskap)
•
Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer med minst
fjerdeparten så mange varamedlemmer
•
Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og Forstanderskapets
vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor
•
Egenkapitalbeviseierne velger mellom en femdel og to femdeler av Forstanderskapets
medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal
ikke være ansatt i sparebanken
•
Skal etter Sparebankloven bestå av minst tre medlemmer og ett varamedlem
107
•
Styret
•
•
Administrativ
ledelse
•
Fører tilsyn med sparebankens virksomhet. Skal gjennomgå Styrets protokoll, nummererte brev,
jfr. revisorloven § 5-4, og revisjonsberetning, prøve sikkerheten for de forskjellige utlån, samt se
etter at forvaltningen av sparebankens midler er overensstemmende med loven
Skal etter Sparebankloven bestå av minst fire medlemmer som velges for en periode på to år
Leder Sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av
Forstanderskapet
Ansvarlig for den daglige ledelse av banken
Ved endring av sparebankloven med ikrafttredelse den 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av de
ansattes, det offentliges og innskyternes representasjon i Forstanderskapet endret. Det vil dermed være
vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre
interessegrupper. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal imidlertid være personer som ikke er
ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler
sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebanker som
har utstedt omsettelige egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av
representantskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene.
Vedtektsendringer skal uansett godkjennes av Finanstilsynet, og det må forventes at Finanstilsynet
ikke vil godkjenne endringer som innebærer at ansatte, innskytere og det offentlige ikke blir
representert i Forstanderskapet, eller en sammensetning som avviker vesentlig fra de tidligere
lovbestemte krav.
Avkastningen på eierandelskapital består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på
egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens Forstanderskap ut fra sparebankens driftsresultat
foregående regnskapsår. Forstanderskapet kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte
overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år
skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold
til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan
benyttes til å opprettholde utbyttet i år med dårlig resultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare
skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.
Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapital,
overkursfondet og eventuelt utjevningsfond, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
I sammenligningen mellom ordinært bankinnskudd og egenkapitalbevis er det tre vesentlige
forskjeller; forventet avkastning, risiko og likviditet. Egenkapitalbevis kan over en viss periode
normalt forventes å gi høyere avkastning i gjennomsnitt enn det bankinnskudd kan forventes å gi. Den
høyere forventede avkastningen, gjenspeiler høyere risiko ved investering i egenkapitalbevis.
Mottakeren av renter på bankinnskudd beskattes med 28 prosent. Når det gjelder beskatning av utbytte
til egenkapitalbeviseierne, vises det til kapittel 9 nedenfor. Som det fremgår av kapittel 9, er
hovedregelen at utbytte til aksjeselskap eller likestilt selskap er skattefritt med unntak for 3 prosent av
utbyttet som må inntektsføres og beskattes med 28 prosent, hvilket innebærer en reell beskatning på
0,84 prosent. For privatperson vil utbytte som overstiger den beregnede skjermingsrenten, skattelegges
med 28 prosent. Bankens overskudd, som er grunnlaget for utbyttet, er skattlagt med 28 prosent. Et
bankinnskudd kan normalt sies opp på dagen slik at midlene kan frigjøres umiddelbart.
Egenkapitalbevis er et permanent kapitalinnskudd i banken. Egenkapitalbevis må derfor selges til en
annen investor for at eieren skal få frigjort sin kapital. I en normal markedssituasjon kan man forvente
at mindre poster av egenkapitalbevis er omsettelige i det ordinære meglerapparatet til markedskurs slik
at midlene er disponible i løpet av noen få dager. Da markedskurs er et uttrykk for markedets
forventninger til fremtiden, vil markedskurs som oftest fravike fra pålydende verdi, og
kursbevegelsene kan således være både positive og negative.
For øvrig vises det til Sparebankforeningens informasjons- og brosjyremateriell om egenkapitalbevis
(www.sparebankforeningen.no) samt informasjonssiden for egenkapitalbevis
(www.egenkapitalbevis.no).
108
8.1.2
Lover og forskrifter knyttet til egenkapitalbevis
Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis med representasjonsrett i
Forstanderskapet er regulert i Finansieringsvirksomhetsloven, se særlig § 2b-2 første ledd. Loven ble
endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b gir direkte og
gjennom henvisninger til sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på
eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av
aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt
frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet med
hjemmel blant annet i Finansieringsvirksomhetsloven og Sparebankloven fastsatt forskrift av 29. juni
2009 nr. 0913 om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
(Egenkapitalbevisforskriften).
8.1.3
Emisjonsvedtak
Vedtak om utstedelse av egenkapitalbevis treffes av Forstanderskapet og krever vedtektsendringer.
Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av Forstanderskapet eller av Styret i henhold til fullmakt gitt
av Forstanderskapet. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst
halvparten av alle forstandere stemmer for, forutsatt at forslaget er fremsatt i et tidligere møte. Det kan
fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av
Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle nekte å godkjenne gjennomføringen av et
emisjonsvedtak dersom egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige
verdi. Offentlig emisjon av egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel
med forskrifter.
8.1.4
Egenkapital
Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks kjernekapital, jf. § 3 nr. 5 i forskrift 1. juni
1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og
verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter
nærmere regler i Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-22 og hensyntatt gjeldende regler i
Sparebankloven og Finansieringsvirksomhetsloven for øvrig. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen,
overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av
en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.
Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til finansieringsvirksomhetsloven
egenkapitalbevisforskriften § 11 følgende prioritetsrekkefølge (fra høyest til lavest prioritet):
•
Ansvarlig lånekapital
•
Fondsobligasjonskapital
•
Vedtektsfestet eierandelskapital
•
Overkursfond og kompensasjonsfond
•
Grunnfondskapital, herunder gavefondet,
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet
og
eierandelskapital
utover
og
vedtektsfestet
Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen.
Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Sparebanklovens § 2
første ledd. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansieringsvirksomhetsloven §
2b-18 femte ledd.
109
8.1.5
Fordeling av overkurs mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet
Det følger av Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-14 at overkurs ved utstedelse av egenkapitalbevis
skal etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen skal fordeles mellom overkursfondet og
kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom a) bokført eierandelskapital etter nytegningen og b)
summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet
fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre
eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.
8.1.6
Utbytte og avsetning til utjevningsfondet
Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for
avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som
tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og
sparebanken etter forholdet mellom a) eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og b)
grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd
egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken
angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av innteksåret regnet fra innbetalingstidspunktet.
Årlig utbytte på egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte
resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er Forstanderskapet som etter forslag fra Styret beslutter
hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke
settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til
tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe.
Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom a)
eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og b) grunnfondskapitalen med tillegg av
kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av
egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres
utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som
tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler
kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet. Adgangen til å yte slike
gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte
”utvanningseffekten”
av
eierandelskapitalen.
Av
samme
grunn
fastsetter
Finansieringsvirksomhetsloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at
forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.
Når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det kan Finanstilsynet, gi pålegg om at årets overskudd i
stedet helt eller delvis skal benyttes til å styrke bankens soliditet. Styret skal gi melding til
Finanstilsynet dersom utbytte og gaver av årets overskudd samlet skal settes høyere enn 30 prosent av
overskuddet etter resultatregnskapet. Utbytte og gaver av årets overskudd som samlet overstiger 60
prosent av overskuddet etter resultatregnskapet, kan ikke gis uten godkjenning fra Finanstilsynet.
Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jfr.
Finansieringsvirksomhetslovens § 2b-19. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når
dette er forsvarlig utfra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til
fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke
utdeles som utbytte til eierne av egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen
eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste
kapitaldekning.
8.1.7
Betinget innløsningsrett for eiere av egenkapitalbevis ved fusjon med en
annen bank
Hvis en sparebank treffer et vedtak om fusjon med en annen sparebank, kan egenkapitalbeviseiere som
representerer minimum en tidel av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til
egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst.
110
Egenkapitalbeviseiere som representerer til sammen minst to tredeler av den samlede
eierandelskapitalen kan beslutte å kreve sine egenkapitalbevis innløst til markedsverdi.
Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn, jf.
Egenkapitalbevisforskriftens § 10. Dette innebærer at innløsningsverdien da blir fastsatt av en dommer
med to, eventuelt fire, skjønnsmenn med særlig kompetanse på dette området.
Ovennevnte rett til innløsning ved fusjon gjelder kun for eierandelskapital utstedt før 1. juli 2009.
Retten til å kreve slik innløsning gjelder likevel ikke dersom vedtaket om fusjon er truffet av
Forstanderskapet med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst 2/3 av de
stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne.
8.1.8
Eierbegrensning for egenkapitalbevis
Ved erverv av ”kvalifiserte eierandeler” kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jfr.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2b-17 første ledd jfr §§ 2-2 flg. Med ”kvalifiserte eierandeler” menes
en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og
eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen (representantskapet/forstanderskapet),
eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes
virksomhet. Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel
økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent, eller ved annet erverv som gir
eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-3 og Allmennaksjelovens § 1-3. Likt
med erververnes egne aksjer/egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående,
se Finansieringsvirksomhetslovens § 2-6. Tillatelse kan gis dersom erververen er ”egnet” til å eie den
andel meldingen gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre
forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal det i
betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjonen etter
ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter
ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og
fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egnethetsvurderingen fremgår av
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-4. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60
arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas til å vurdere om tillatelse skal gis. Ved behov for
ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager. Dersom vedtak ikke er
truffet innen fristen anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere
den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor, skal det
gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også
gjennomført i de andre EØS-land.
8.1.9
Omsettelighet av egenkapitalbevis
Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg,
pantsettelse m.v. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer.
Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15,
annet ledd.
8.1.10 Indeksering
Børsnoterte egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er i en egen indeks
for egenkapitalbevis (OSEEX Egenkapitalbevisindeks).
8.2
Lovregulering av sparebanker
8.2.1
Generelt
Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Sparebankloven,
Finansieringsvirksomhetsloven, Banksikringsloven og i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til
regulering av penge- og kredittforholdene. Videre har Finanstilsynet myndighet til å føre tilsyn med
111
bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke
forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet.
Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er nå i stor grad erstattet med indirekte styring
gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og
kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere
årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i Europa. Det kan forventes
fremtidige endringer i den norske lovgivningen for finansinstitusjoner basert på den internasjonale
utviklingen og Banklovkommisjonens ulike utredninger.
En vesentlig endring i rammevilkårene for sparebanker er det nye kapitaldekningsregelverket. Fra 1.
januar 2007 ble det innført nye regler for kapitaldekning for sparebanker og andre institusjoner som er
underlagt kapitaldekningskrav. Bakgrunnen for endringene er nye retningslinjer for beregning av
kapitaldekning fra Baselkomiteen (”Basel-komiteen for banktilsyn”, som består av representanter fra
sentralbanker og tilsynsmyndigheter fra medlemslandene), samt nye EU-direktiv om kapitalkrav,
Rådsdirektiv 2006/48/EC og Rådsdirektiv 2006/49/EC. Rådsdirektivene bygger på Baseloverenskomsten fra 2004 kalt Basel II, som ble revidert i 2006. Reglene innebar en vesentlig endring
av tidligere kapitaldekningsregler. Bakgrunnen for endringer er at det tidligere regelverket fra 1988
ikke dekker andre risiki enn kreditt- og markedsrisiko og i tillegg ikke gir tilstrekkelig nøyaktig
måling av kredittrisiko. Det nye rammeverket innebærer at minimumskravet til ansvarlig kapital blir
mer i samsvar med den faktiske risikoen i bankene. Rammeverket fastlegger også prinsipper for
hvordan bankene skal vurdere sitt totale kapitalbehov og prinsipper for hvordan tilsynsmyndighetene
skal forsikre seg om at bankene er tilstrekkelig kapitalisert. Videre stilles det økte krav til offentlighet i
bankenes rapportering, såkalt markedsdisiplin. De nye retningslinjer for beregning av
kapitaldekningskravet kan oppsummeres som følger:
1. Minstekrav til ansvarlig kapital i forhold til risikoeksponering. Kapitaldekningsgraden
skal fortsatt være minst 8 prosent, men beregningsgrunnlaget for kredittrisiko og
markedsrisiko gjøres mer risikofølsomt. I tillegg skal risikovurderingen utvides til også å
omfatte operasjonell risiko. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av mangelfulle eller
feilslåtte interne prosesser, svikt hos mennesker og systemer, eller eksterne hendelser,
inkludert juridisk risiko. For kredittrisiko og markedsrisiko introduseres to alternative
beregningsmetoder, herunder en ”standardmetode”, mens det for operasjonell risiko finnes tre
beregningsmetoder, herunder en ”basismetode”.
2. Aktivt tilsyn med institusjonenes risiko og kapitalbehov. Bankene skal etablere en prosess
for å vurdere sin totale kapital i forhold til bankens risikoprofil (ICAAP – Internal Capital
Adequacy Assessment Process), samt en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå.
Tilsynsmyndigheten skal gå igjennom og evaluere bankens interne vurdering av
tilstrekkeligheten av kapitalen og deres strategier samt deres evne til å overvåke og sikre
overholdelse av myndighetenes kapitalkrav. Tiltak skal iverksettes dersom tilsynsmyndigheten
finner det nødvendig. Tilsynsmyndigheten må forvente, og i tillegg kunne kreve, at bankene
har høyere kapitaldekning enn de fastsatte minimumskrav. Bankene forventer å iverksette
tiltak og tilsynet vil søke å intervenere i en tidlig fase for å forhindre at kapitalen faller under
de minimumsnivåer som anses nødvendig, og vil kreve hurtige tiltak for å utbedre situasjonen.
3. Markedsdisiplin. Øket markedsdisiplin skal oppnås gjennom krav til offentliggjøring av
informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere
institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll.
Det nye regelverket innebærer i sum et vesentlig mer komplisert og omfattende regelverk enn det som
gjaldt tidligere.
112
8.2.2
Årsregnskap
Årsregnskapsforskriften er fastsatt av Finansdepartementet, og inneholder bestemmelser om plikt til å
utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for
innholdet av årsregnskapet.
8.2.3
Interne kontrollrutiner
Sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i forskrift 22. september 2008 nr. 1080 ”Forskrift om
risikostyring og internkontroll” fastsatt av Finanstilsynet og gjelder blant annet sparebanker.
8.2.4
Krav til kapitaldekning
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en
sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift. I § 2-9a første ledd
fremgår det krav om kapitaldekning på minimum 8 prosent av et nærmere bestemt
beregningsgrunnlag. I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker,
sparebanker mv., gis regler om minstekravene til kapitaldekningen, mens forskrift 1. juni 1990 nr. 435
om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir
regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 3 fremgår det nærmere
hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre kjernekapital, mens det i § 4 angis hvilke poster
som kan utgjøre tilleggskapital. Summen av de poster som utgjør tilleggskapitalen kan ikke utgjøre
mer enn 100 prosent av kjernekapitalen etter fradrag av særskilte poster (div. netto urealisert tap).
Ved forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv.er det
gitt regler om særskilt definerte metoder (IRB) for beregning av kapitalkravet. Disse metodene kan
kun benyttes etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.
Banker som benytter IRB-metode (Intern ratingbasert metode) for beregning av kredittrisiko skal i
2010 og 2011 minst ha en ansvarlig kapital som tilsvarer 80 prosent av minstekravet etter forskrift 22.
oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak og
orskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko m.v. for
kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.
8.2.5
Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-9a gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for den ansvarlige
kapitalen. Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av
beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en
standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen
selv i henhold til en intern ratingbasert-metode (IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift
eller med utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en
basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av
inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt
av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.
De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for
operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.
113
8.2.6
Tap og avsetninger
I forbindelse med overgang til IFRS ble forskrift 14. november 1991 nr. 4236 (tapsforskriften) erstattet
med forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i
finansinstitusjoner (utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2005.
Hovedprinsippene for utlånsforskriften er at utlån ved første gangs måling skal vurderes til virkelig
verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling skal utlånet
vurderes til amortisert kost. Nedskrivning av tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et
utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Videre skal det foretas avsetning for garantiforpliktelser
dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør.
8.2.7
Andre reguleringer
Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta,
engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I
tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer m.v.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling eller konkurs i sparebanker, men sparebanker som ikke kan
oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i
Banksikringsloven. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.
8.2.8
Strukturendringer i sparebanker
Sammenslåing og deling
Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men
gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli i år, ble denne
bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c.
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-1 til 2c-7 inneholder bestemmelser som legger til rette for
omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant
annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og
Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.
•
Hallingdalmodellen innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer
deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en
finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte
samme modell slås helt eller delvis sammen.
•
Terramodellen innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes
egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en
nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på
sammenslåingstidspunktet.
•
Tingvollmodellen innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen
sparebank mot vederlag i egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i
forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
•
Telemarkmodellen innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper/
allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje-/allmennaksjelovens regler.
Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte
sparebankene.
Det følger av Finansieringsvirksomhetsloven § 2c-2 at sammenslåing og deling av sparebanker bare
kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtak om slik sammenslåing eller deling
treffes av Forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at
114
slike vedtak i generalforsamlingen også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av eierne av
egenkapitalbevis, eller medlemmer valgt av disse.
Avvikling
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-8 til 2c-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om
avvikling treffes av Forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Styret skal i forkant av
slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for Forstanderskapet. Vedtaket kan ikke settes i verk uten
etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er
overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller
flere stiftelser.
Omdanning til aksjeselskap
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2c-13 til 2c-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell
legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i
korte trekk oppsummeres i følgende punkter:
•
Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til sparebankens fond overføres til en stiftelse
som skal benytte ordet ”sparebankstiftelse” i sitt foretaksnavn.
•
Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
•
Stiftelsen skal ha ”et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap”.
•
Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
•
Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 prosent, kan aksjeselskapet benytte
sparebank i sitt firmanavn.
Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det
ved vurderingen av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som
hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.
8.2.9
Finans- og sparebankstiftelser
Samtidig med ikrafttredelsen av de nye reglene i Finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2b og 2c,
omtalt over, ble det gjennom nytt kapittel 2d i Finansieringsvirksomhetsloven innført regler om finansog sparebankstiftelser som vil komme til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med
strukturendringer, jf dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til
forvaltning av egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og
midler som mottas som utbetaling på egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved
ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv kunne utstede egenkapitalbevis.
8.2.10 Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern vedrørende norske banker
Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for
finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).
115
8.2.11 Finansdepartementet
En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansmarkedene. Finansdepartementet
har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av
sparebankloven og andre lover som regulerer finansinstitusjoner. Sparebankloven og
Finansieringsvirksomhetsloven regulerer viktige spørsmål om en sparebanks drift, blant annet krav til
kapitaldekning. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive
bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det kreves tillatelse fra
Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss
betydning, slik som utstedelse av egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller
eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten,
omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.
To hovedhensyn bak konsesjonsreglene er sikring av konkurranse i finansmarkedene og ivaretakelse
av enkeltinstitusjoners soliditet.
8.2.12 Finanstilsynet
Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre
tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak
for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere
og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det
skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende
regelverk og institusjonenes formal og vedtekter. Tilsynet med institusjonene skjer blant annet ved at
Finanstilsynet vurderer de styrings og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom
regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres. Endringer i vedtektene til finansinstitusjoner
som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Finansdepartementet overvåker
Finanstilsynets virksomhet. Enkeltvedtak fattet av Finanstilsynet kan påklages til
Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det
vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelse blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en
årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den
årlige kredittmeldingen.
8.2.13 Norges Bank
Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og
valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem
innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Sentralbanken
ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effective
finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre
innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan
sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten
markedsoperasjoner i pengemarkedet.
8.2.14 Bankenes sikringsfond
I henhold til Banksikringsloven skal enhver sparebank og forretningsbank være medlem av Bankenes
sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Banksikringsloven. Sikringsfondets formål
er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til sparebanken og
forretningsbanken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår.
Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter
nærmere regler i loven.
Fondets øverste myndighet er generalforsamlingen der hver medlemsbank kan møte med én
representant, som har én stemme, uavhengig av den enkelte banks størrelse. Fondets virksomhet ledes
av et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer med personlige varamedlemmer velges av
116
generalforsamlingen. Ved valget skal det legges vekt på hensynet til en balansert representasjon fra
banker av forskjellig størrelse og karakter. Ett medlem med varamann oppnevnes av henholdsvis
Norges Bank og Finanstilsynet.
Årlig innbetaling av medlemsavgift til Bankenes sikringsfond er fastsatt til summen av 1,0 promille av
samlet innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet med de unntak
som følger av loven. Inntil Bankenes sikringsfond har bygget opp en ansvarlig kapital som tilsvarer
summen av 1,5 prosent av samlede innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av
beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjonene som er medlemmer, skal
restbeløpet dekkes ved garantier fra medlemsbankene, fordelt forholdsmessig på samme måte som det
enkelte medlems plikt til å svare avgift til fondet etter lovens § 2-7.
9
SKATTEMESSIGE FORHOLD
9.1
Innledning
Redegjørelsen nedenfor gir et sammendrag av utvalgte norske skatteregler av betydning for
egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Vest. Fremstillingen er basert på gjeldende skattelovgivning på
tidspunktet for dette Prospektet og omhandler egenkapitalbeviseiere som er skattemessig
hjemmehørende i Norge og kildeskatt for egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende i
utlandet. Med unntak for norsk kildeskatt er således ikke skattemessige forhold for
egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende i utlandet omtalt.
Fremstillingen er ment som en generell veiledning og tar ikke for seg alle forhold som vil kunne være
aktuelle for egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Vest. Fremstillingen er således ikke ment som
juridisk eller skattemessig rådgivning. Interessenter bør derfor selv undersøke de skattemessige
konsekvenser og innhente råd fra egne skatterådgivere.
9.2
Skatt for egenkapitalbeviseiere skattemessig bosatt i Norge
9.2.1
Skatt på utbytte til egenkapitalbeviseiere bosatt i Norge
Utbytte på Egenkapitalbevis til investorer som er aksjeselskaper eller likestilte selskaper vil i
utgangspunktet være skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden, men likevel slik at 3 prosent av
utbyttet skal inntektsføres som alminnelig inntekt og beskattes med en sats på 28 prosent. Det
innebærer at utbyttet er gjenstand for en effektiv beskatning med 0,84 prosent.
Utbytte på Egenkapitalbevis til investorer som er deltakerlignede selskaper vil heller ikke utløse
beskatning. Dog skal 3 prosent av utbyttet inntektsføres som alminnelig inntekt som beskrevet foran
og beskattes på deltakernes hender. Midlene kommer først til beskatning når de deles ut videre, men
kun i den utstrekning mottakerne er personlige skattytere og utdelingen overstiger et beregnet
skjermingsfradrag.
For investorer som er privatpersoner vil utbytte på Egenkapitalbevisene bli beskattet etter
aksjonærmodellen. Etter aksjonærmodellen er utbytte ut over en beregnet (risikofri) normalavkastning
av den kapitalen som er investert i banken (skjermingsfradrag) skattepliktig med 28 prosent på
aksjonærens hånd. Utbytte innenfor skjermingsfradraget er skattefritt.
Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere Egenkapitalbevisenes kostpris (skjermingsgrunnlag)
med en skjermingsrente. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år legges til Egenkapitalbevisenes
skjermingsgrunnlag før dette multipliseres med skjermingsrenten ved beregning av
skjermingsfradraget (dvs. at ubenyttet skjerming fremføres med rente som tilsvarer skjermingsrenten).
Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid,
slik den publiseres av Norges Bank. Renten nedjusteres med 28 prosent (dvs. etter skatt rente) og skal
117
avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det
enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret.
Skjermingsfradraget beregnes årlig for hvert enkelt Egenkapitalbevis, og tilfaller den som eier
Egenkapitalbeviset ved årets utgang. Den beregnede skjermingen kan bare fradras i utbytte og
gevinster på samme Egenkapitalbevis. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres til fradrag i seners
års utbytte eller gevinst på samme Egenkapitalbevis.
Ettersom midler som deles ut som utbytte allerede er beskattet med 28 prosent (selskapsbeskatning),
vil den marginale skattesatsen (og den effektive skattesatsen for utbytte ut over skjermingsfradraget)
når en ser selskap og personlig aksjonær under ett, bli 48,16 prosent.
9.2.2
Skatt ved realisasjon av Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest
Gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest er skattefri etter fritaksmetoden for
eiere som er aksjeselskaper eller likestilte selskaper, likevel slik at 3 prosent av gevinsten skal
inntektsføres som alminnelig inntekt og beskattes med en sats på 28 prosent. Gevinsten blir derfor
gjenstand for en effektiv beskatning på 0,84 prosent. Motsvarende er tap på Egenkapitalbevisene ikke
fradragsberettiget for slike investorer. Dog kan tapet føres til fradrag i andre gevinster som omfattes av
fritaksmetoden ved beregningen av inntektsføringen på 3 prosent.
For investorer som er deltakerlignede selskaper vil gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis i
banken ikke utløse beskatning, men 3 prosent av gevinsten skal inntektsføres som alminnelig inntekt
og beskattes på deltakernes hender. Midlene kommer først til beskatning når de deles ut videre, men
kun i den utstrekning mottakerne er personlige skattytere og utdelingen overstiger et beregnet
skjermingsfradrag. Motsvarende vil tap ikke utløse fradragsrett. Dog kan tapet føres til fradrag i andre
gevinster som omfattes av fritaksmetoden ved beregningen av inntektsføringen på 3 prosent.
For investorer som er privatpersoner vil gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis i Banken være
skattepliktig som alminnelig inntekt med en skattesats på 28 prosent. Tap er fradragsberettiget.
Gevinst/tap beregnes som netto vederlag for Egenkapitalbeviset (dvs. vederlag fratrukket
salgsomkostninger) fratrukket selgers skattemessige kostpris på Egenkapitalbeviset (inkl. eventuelle
kjøpsomkostninger) og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag på Egenkapitalbeviset på
realisasjonstidspunktet. Slikt ubenyttet skjermingsfradrag kan imidlertid ikke medføre eller øke et tap
på Egenkapitalbeviset. Eventuelt overskytende skjermingsfradrag på et Egenkapitalbevis kan ikke
føres mot gevinst på annet Egenkapitalbevis.
Dersom investor har anskaffet Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest til forskjellige tidspunkter anses
det først ervervede Egenkapitalbevis for å være realisert først osv. (FIFU-prinsippet).
Ovennevnte regler gjelder normalt ikke for investorer som er skattemessig hjemmehørende i utlandet.
Særlige regler kan gjelde for norske aksjonærer som er flyttet ut eller skal flytte ut av Norge.
9.2.3
Formuesskatt
Investorer som er aksjeselskaper formuesbeskattes ikke.
Norske personlige egenkapitalbeviseiere vil bli formuesbeskattet for formuesverdien
Egenkapitalbevisene i Sparebanken Vest med en marginal skattesats på p.t. 1,1 prosent.
av
Formuesverdien på noterte Egenkapitalbevis skal verdsettes til kursverdien ved inntektsårets utgang.
Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest vil inngå i personlige investorers formuesskattegrunnlag med
100 prosent av Egenkapitalbevisenes skattemessige formuesverdi.
118
Ovennevnte regler gjelder normalt ikke for investorer som er skattemessig hjemmehørende i utlandet.
9.3
Kildeskatt på utbytte til utenlandske egenkapitalbeviseiere
Ved utdeling av utbytte til investorer som er utenlandske aksjeselskaper eller likestilte selskaper
hjemmehørende innenfor EØS-området og som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet
innenfor EØS-området vil det ikke påløpe kildeskatt.
Ved utdeling av utbytte til andre utenlandske investorer (dvs. selskaper som ikke er reelt etablert og
driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS-området og utenlandske personlige
egenkapitalbeviseiere) vil det påløpe kildeskatt med 25 prosent eller i tilfelle den lavere sats som
følger av skatteavtale mellom Norge og vedkommende investors hjemstat.
Personlige egenkapitalbeviseiere hjemmehørende innenfor EØS-området har krav på skjermingsfradrag i kildeskatten, beregnet på samme måte som for norske personlige aksjonærer jf. ovenfor. Det
gis imidlertid ikke skjermingsfradrag dersom kildeskattesatsen etter skatteavtale mellom Norge og
vedkommende investors hjemstat innebærer en lavere effektiv beskatning av utbyttet enn 25 %
kildeskatt med fradrag for skjerming.
Utenlandske egenkapitalbeviseiere er forskuddskattepliktige skattytere. Banken er ansvarlig for den
kildeskatt som faller på ubytte til utenlandske egenkapitalbeviseiere. Banken plikter således å
gjennomføre forskuddstrekk og å innberette og innbetale eventuell kildeskatt. Eventuelt skjermingsfradrag for utenlandske personlige egenkapitalbeviseiere gis etter søknad og da i form av
resammenslutningen etter utgangen av inntektsåret.
Dersom en Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, driver virksomhet
i Norge og vedkommendes Egenkapitalbevis i Sparebanken Vest er knyttet til denne virksomheten,
skal utbytte fra Sparebanken Vest beskattes på samme måte som for Egenkapitalbeviseier som er
skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. ovenfor.
Utbytte fra Sparebanken Vest til Egenkapitalbevis som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge
kan også være skattepliktig til vedkommende Egenkapitalbeviseiers hjemland, eventuelt til annet land
hvor Egenkapitalbeviseier og/eller Egenkapitalbevisene har en tilknytning.
10
JURIDISKE FORHOLD
10.1
Tvister
Sparebanken Vest er involvert i to rettslige tvister knyttet til eiendomsfinansiering med rentesikring,
hvor kunder hevder ikke å være bundet av rentesikringen. Samlet krav mot Banken vil i verste fall
utgjøre samlet NOK 12 millioner, og vil således ikke ha betydning for Bankens finansielle stilling eller
lønnsomhet.
Utover dette har ikke vært involvert i forvaltningssaker, retterganger eller voldgiftssaker de siste 12
måneder, og Banken har heller ikke kjennskap til at det er anlagt eller varslet slike saker, som kan få
eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens og/eller konsernets finansielle
stilling eller lønnsomhet.
10.2
Vesentlige kontrakter
Av vesentlige kontrakter som Sparebanken Vest har inngått de to siste år før dato for Prospektet, er det
fornyet en kontrakt med EDB Business Partner fra 2010 som gjelder løsninger og driftstjenester frem
til utgangen av 2014. Avtalen har en samlet kostnad på ca NOK 550 millioner.
119
11
DOKUMENTER TIL GJENNOMSYN
Alle dokumenter som det henvises til i dette Prospektet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon hos
Sparebanken Vest på følgende adresse så lenge prospektet er gyldig:
Sparebanken Vest
Kaigaten 4
BERGEN
Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:
a. Bankens vedtekter og stiftelsesdokument
b. Bankens årsrapporter for 2007, 2008 og 2009
c. Bankens ureviderte delårsrapport for 1. kvartal 2010 og 1. kvartal 2009
d. Årsregnskapet for Sparebanken Vest Boligkredit AS for 2008 og 2009 og
e. Urevidert delårsrapport for 1. kvartal 2010 for Sparebanken Vest Boligkredit AS
Alle årsrapporter og delårsrapporter i Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkredit AS er
publisert på Bankens internettside, www.spv.no. Historisk finansiell informasjon i form av
årsrapporter og delårsrapporter fra Sparebanken Vest er også publisert via meldinger til Oslo Børs og
kan lastes ned fra www.newsweb.no.
120
12
DOKUMENTER SOM INNTAS VED HENVISNING –
REFERANSELISTE
Henvisning
Kapittel i
Inntatt ved
dokumentet henvisning
Referanse til nettside
5.13
Årsberetning,
resultatregnskap og
balanse med noter,
kontantstrømoppstilling
og revisjonsberetning
for 2009
Årsrapport
for 2009
http://www.spv.no/Om-SparebankenVest/Investor-Relations/Finansiellrapportering/~/media/ECBA133230CD47A6
988C704BC08EA168.ashx
Årsberetning,
5.13
resultatregnskap og
balanse med noter,
kontantstrømoppstilling
og revisjonsberetning
for 2008
Årsrapport
for 2008
http://www.spv.no/Om-SparebankenVest/Investorpresentasjoner/~/media/968BE7A151D74B2
7BA6385E48FF5F518.ashx
5.13
Årsberetning,
resultatregnskap og
balanse med noter,
kontantstrømoppstilling
og revisjonsberetning
for 2007
Årsrapport
for 2007
http://www.spv.no/Om-SparebankenVest/Investorpresentasjoner/~/media/627C41B4C2704AE
18366C298E8E551BB.ashx
5.13
Styrets beretning per
mars 2010,
resultatregnskap og
balanse med noter og
kontantstrømoppstilling
per første kvartal 2010
5.13
Styrets beretning per
første kvartal 2009,
resultatregnskap og
balanse med noter og
kontantstrømoppstilling
per første kvartal 2010
Delårsrapport http://www.spv.no/Om-Sparebankenførste kvartal Vest/Investor-Relations/Finansiellrapportering/~/media/13BE7DB52B6B4E60
2010
96D22E0A27D64C39.ashx
Delårsrapport http://www.spv.no/Om-Sparebankenførste kvartal Vest/Investorpresentasjoner/~/media/5A8F58F5401C4B1
2009
E9208BEB938931A38.ashx
121
13
DEFINISJONER, LOVER OG FORSKRIFTER
13.1
Definisjoner
ABG Sundal Collier
ABG Sundal Collier Norge ASA
Ansatteemisjon
Rettet emisjon mot ansatte og tillitsvalgte per 11. mai 2010 i Sparebanken Vest
og Bankens datterselskap på minimum NOK 1 millioner og maksimum NOK
16 666 650 ved utstedelse av minimum 40 000 og maksimum 666 666 nye
Egenkapitalbevis
Banken
Sparebanken Vest
BM
Bedriftsmarked
EDB Business Partner
EDB Business Partner ASA
Egenkapitalbevis
Egenkapitalbevisene i Sparebanken Vest
Emisjonene
Rettet Emisjon, Reparasjonsemisjon og Ansatteemisjon sammen kalt
Emisjonene
Finansinstitusjon
Samlebetegnelse for banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak og
morselskap i finanskonsern
Finanstilsynet
Finanstilsynet fører det offentlige tilsyn med banker og andre
finansinstitusjoner, herunder forsikringsselskaper og en lang rekke andre
foretak som driver virksomhet innen finansnæringen.
Fondsfinans
Fondsfinans ASA
Forstanderskap
En sparebanks øverste besluttende organ. Forstanderskapet skal se til at
sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og
forstanderskapets vedtak. Se også om Representantskap nedenfor.
Forvaltningskapital
Summen av en banks egenkapital og gjeld.
Frende
Frende Holding AS, morselskapet for henholdsvis Frende Livsforsikring og
Frende Skadeforsikring
Frende Forsikring
Frende Livsforsikring og Frende Skadeforsikring sammen kalt Frende
Forsikring
Frende Livforsikring
Frende Livforsikring AS
Frende Skadeforsikring
Frende Skadeforsikring AS
IRB
Internal Based Rating models; metoder for å beregne risiko
Kontrollkomité
Lovbestemt kontrollorgan i en bank. Skal føre tilsyn med bankens
virksomhet i samsvar med Sparebankloven og instruks gitt av
Forstanderskapet. Kontrollkomiteen er valgt av Bankens Forstanderskap.
Morbank
Sparebanken Vest, uten datterselskaper
NOK
Norske kroner
Norne
Norne Securities AS
PM
Personmarked
Prospektdato
18. mai 2010.
Prospektet
Dette Prospektet, datert 18. mai 2010.
RISK
Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital.
Reparasjonsemisjon
Rettet emisjon mot egenkapitalbeviseiere 19. mai 2010 som ikke deltok i
Rettet Emisjon ved utstedelse av minimum NOK 5 millioner og maksimum
NOK 83 333 333 ved utstedelse av minimum 200 000 og maksimum
3 333 333 nye Egenkapitalbevis
Representantskap
Alternativt navn på en sparebanks øverste besluttende organ. Se om
Forstanderskapet ovenfor.
Rettet Emisjon
Rettet Emisjon mot eksisterende egenkapitalbeviseiere og nye investorer ved
ustedelse av 13 333 333 nye Egenkapitalbevis til NOK 45,- per nye
Egenkapitalbevis gjennomført 19. april 2010
Sparebanken Vest
Sparebanken Vest, org.nr. 832 554 332
122
Sauda Sparebank
Tidligere Sauda Sparebank, org.nr. 937 896 026
SMB
Små og mellomstore bedrifter
Styret
Styret i Sparebanken Vest
Tegningsperioden
Tegningsperioden i Reparasjonsemisjonen og Ansatteemisjon 20. mai 2010 til og
med 3. juni 2010 klokken 17:30
Tilretteleggere
Tilretteleggerne ABG Sundal Collier, Fondsfinans og Norne sammen
VPS
Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers
aksjonærregistre og investorers beholdning av finansielle instrumenter.
13.2
Relevante lover og forskrifter
Allmennaksjeloven
Lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
Banksikringsloven
Lov av 6. desember 1996 nr.75 om sikringsordninger for banker,
forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av
finansinstitusjoner
Finansavtaleloven
Lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
Finansieringsvirksomhetsloven
Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
Forskrift om låneadgang i Norges
Bank
Forskrift 25. april 2001 nr. 473 om bankers adgang til lån og innskudd i
Norges Bank m.v.
Forskrift om opplysningsplikt ved
tilbud om kjøp av sammensatte
produkter
Forskrift av 25. september 2006 nr 1317 om opplysningsplikt ved tilbud om
kjøp av sammensatte produkter
Egenkapitalbevisforskriften
Forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om Egenkapitalbevis i sparebanker,
kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
Hvitvaskingsloven og
hvitvaskingsforskriften
Lov av 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.
og forskrift av 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og
terrorfinansiering mv
Sparebankloven
Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker
Verdipapirhandelloven
lov 29. juni 2007 nr 75 om verdipapirhandel
123
14
ENGLISH SUMMARY
The following is a translation of the Norwegian summary in chapter 1 in the Prospectus and is subject
in its entirety to the more detailed information in the Norwegian sections of the Prospectus. In case of
any discrepancies between the Norwegian sections of the Prospectus and the English Summary, the
Norwegian Sections of the Prospectus shall prevail.
The summary must be read as an introduction, and is qualified in its entirety by the more detailed
information appearing elsewhere in the Prospectus. The summary must be read as an introduction to
the rest of the Prospectus, and any decision to invest in the Equity Certificates in Sparebanken Vest
(“the Bank”) should be based on a consideration of the Prospectus as a whole.
Where a claim relating to the information contained in this Prospectus is brought before a court, the
plaintiff may under the applicable legislation have to bear the costs of translating the Prospectus
before the legal proceedings are initiated.
14.1
Issuance of Sparebanken Vest Perpetual Bond
As announced on 30 April 2010, Sparebanken Vest will issue a NOK 400 million Callable Tier 1
Perpetual Bond with a fixed coupon of 8,05%. Authorisation to issue the bond was given by
Sparebanken Vest’s Supervisory Board on 29 October 2009. Authorisation from The Financial
Supervisory Authority of Norway was granted in a letter dated 8 March 2010. ISIN for the Tier 1
Perpetual Bond is NO00010572845.
For more detailed information about the Perpetual Bond please see section 5 in this Prospectus.
14.2
Private Placement
On 11 May 2010 Sparebanken Vests Supervisory Board passed a resolution to increase the Equity
Certificate Capital through a private placement of NOK 600 million at a subscription price of NOK 45
per Equity Certificate towards existing Equity Certificate owners and new investors. To be able to
effectuate the Issue at a Subscription Price of NOK 45 per New Equity Certificate, the Supervisory
Board passed a resolution on 11 May 2010 to perform a split of the Equity Certificate in two New
Equity Certificates, each with a nominal value of NOK 50 by increasing the number of outstanding
Equity Certificates from 3 984 108 to 7 968 216. Further, the Supervisory Board passed a resolution in
the same meeting to reduce the Equity Certificate Capital by NOK 199 205 400 from NOK
398 410 800 to NOK 199 205 400 by changing the face value from NOK 50 to NOK 25. The
reduction amount is added to the Equity Certificate Premium Reserve.
Equity certificates issued in the Private Placement will be listed subject to final approval and
publication of this Prospectus and registration in the Norwegian Register of Business Enterprises on or
about 20 May 2010.
14.3
Repair Issue and Employee Issue
To maintain the ownership interests of Equity Certificate owners who did not participate in the
Private Placement, the Bank’s Supervisory Board passed a resolution to Issue shares in a Repair Issue
of minimum NOK 5 000 000 and maximum NOK 83 333 333 by issuing minimum 200 000 and
maximum 3 333 333 New Equity Certificates. In the Repair Issue, those owners who did not
participate in the Private Placement are given the right to participate on similar terms as those granted
in the Private Placement.
The Supervisory Board further passed a resolution to issue shares to Employees in an Employee Issue
of minimum NOK 1 000 000 and maximum NOK 16 666 666 by issuing minimum 40 000 and
maximum 666 666 New Equity Certificates.
124
Finally, on 11 May 2010 the Supervisory Board gave the Board authority to further increase the
Equity Certificate Capital if the subscription interest for the Repair Issue is stronger than the limits set
forth in the resolution mentioned above.
14.3.1 Summary of terms for Repair Issue and Employee Issue
Below is a summary of the terms of the Repair Issue:
Size
Proceeds
Subscription
Price
Eligible Subscribers
Subscription period
Receiving agents
Subscription
procedures
Allocation
Payment
Issue date
Delivery
Listing date
Trading in New
Equity Certificates
Minimum 200 000 and maximum 3 333 333 new Equity Certificates
Maximum NOK 150 million
NOK 45 per New Equity Certificate
Holders of Equity Certificates as of 19 April 2010 who did not participate in
the Private Placement
The subscription period will commence on 20 May 2010 and end on 3. June
2010 at 17:30 (CET)
ABG Sundal Collier Norge ASA, Fondsfinans ASA, Norne Securities AS or
Sparebanken Vest or through VPS online subscription-system
Subscriptions for New Equity Certificates must be made by submitting a
correctly completed Subscription Form to one of the Receiving Agents during
the Subscription Period or by admitting a subscription through the VPS
online subscription-system
Each Eligible Subscriber may be allocated minimum 0,8 New Equity
Certificates for each Equity Certificate the Eligible Subscriber held on his
VPS-account as of 19 April 2010. Oversubscription is allowed. Allocation
will take place on or about 4 June 2010
The payment for New Equity Certificates allocated to a subscriber falls due
at latest on 8 June 2010 by direct debit of the Subscriber’s bank account as
specified in the Subscription Form
Expected on 10 June 2010 provided that the capital increase has been
registered in the Norwegian Register of Business Enterprises
Expected delivery will be on or about 10 June 2010 provided that the capital
increase has been registered in the Norwegian Register of Business
Enterprises
Expected 10 Jun 2010 provided that the capital increase is registered in the
Norwegian Register of Business Enterprises
Expected on or about 10 June 2010 provided that the capital increase has
been registered in the Norwegian Register of Business Enterprises
Below is a summary of the terms of the Employee Issue:
Size
Proceeds
Subscription Price
Eligible subscribers
Subscription period
Receiving agents
Subscription
procedures
Minimum 40 000 and maximum 666 666 new Equity Certificates
Maximum NOK 30 million
NOK 45 per New Equity Certificate
Employees and employee representatives as of 11 May 2010 in Sparebanken
Vest and subsidiaries of Sparebanken Vest.
The subscription period will commence on 20 May 2010 and end on 3 June
2010 at 17:30 (CET)
Norne Securities AS or Sparebanken Vest or through VPS online subscriptionsystem
Subscriptions for New Equity Certificates must be made by submitting a
correctly completed Subscription Form to one of the Receiving Agents during
the Subscription Period or by admitting a subscription through the VPS online
125
Allocation
Payment
Issue date
Delivery
Listing date
Trading in New
Equity Certificates
subscription-system
Each eligible subscriber is granted the right to subscribe for up to 4000 Equity
Certificates. In the event the Employee Issue is oversubscribed, the number of
New Equity Certificates allocable to the Eligible subscribers will be reduced
on a pro rata basis. Allocation will take place on or about 4 June 2010
The payment for New Equity Certificates allocated to a subscriber falls due at
latest on 8 June 2010 by direct debit of the Subscriber’s bank account as
specified in the Subscription Form
Expected on 10 June 2010 provided that the capital increase has been
registered in the Norwegian Register of Business Enterprises
Expected delivery will be on or about 10 June 2010 provided that the capital
increase has been registered in the Norwegian Register of Business Enterprises
Expected 10 June 2010 provided that the capital increase is registered in the
Norwegian Register of Business Enterprises
Expected on or about 10 June 2010 provided that the capital increase has been
registered in the Norwegian Register of Business Enterprises
14.3.2 Timetable for the Repair Issue and the Employee Issue
Below is a summary of the expected timetable of the Repair Issue and the Employee:
The equity certificates are listed excl. Subscription rights in the Repair
Issue
First day in subscription period
Last day in subscription period
Allocation and issuance of allocation letters
Payment
Registration in the Norwegian Register of Business
Delivery
Listing
20 April 2010
20 May 2010
3 June 2010
4 June 2010
8 June 2010
10 June 2010
10 June 2010
10 June 2010
14.3.3 Details about the offering and listing
The New Equity Certificates will be delivered to the VPS accounts of the subscribers to whom they
are allocated on or about 9 June 2010. The New Equity Certificates will be listed on Oslo Stock
Exchange as soon as the capital increase is registered in the Norwegian Register of Business and the
New Equity Certificates are registered in VPS, which is expected to take place on or about 10 June
2010
14.3.4 Dilution
The issuance of minimum 13 333 333 and maximum 17 333 332 equity certificates in Sparebanken
Vest involves a dilution of minimum 62.6 % and maximum 68.5 % for Equity Certificate owners who
did not participate in the private placement, and who did not use their allocated subscription rights in
the Repair Issue. Dilution relative to total equity will be minimum 22.1 % and maximum 25.6 % for
Equity Certificate owners who did not participate in the Private Placement, and who did not use their
allocated subscription rights in the Repair Issue. To avoid such dilution, existing owners of Equity
Certificate who did not participate in the Private Placement can participate in the Repair Issue.
14.3.5 Expenses
The costs related to the Placements are estimated to NOK 24 million (incl. VAT). Net proceeds from
the Placement are estimated to be minimum NOK 576 million and maximum NOK 756 million. These
costs shall cover advisor fees and legal counselling. Additional fees to The Financial Supervisory
126
Authority of Norway and expenses regarding printing and distribution of the Prospectus may be added
to this estimate. Such costs are estimated to NOK 450.000. The individual owner and subscriber of
Equity Certificates will not be charged any costs in addition to the subscription price for the allotted
equity certificates.
14.4
Financial information
Below is a summary of Sparebanken Vest’s audited key financial figures for 2007, 2008 and 2009, and
unaudited figures for first quarter 2010 and 2009. All figures are according to IFRS. For a more
detailed presentation, please refer to chapter 5.13, and Sparebanken Vest’s annual and quarterly
reports, which are published on www.spv.no.
14.4.1 Capitalisation and indebtedness
Below is a summary of the Bank’s capitalisation as of 31 March 2010.
Unaudited
NOK millions
Current debt
Guaranteed
Secured
Not guaranteed/secured
Current debt
Non-current debt
Guaranteed
Secured
Not guaranteed/secured
31. March
2010
Significant
changes in
the period
1 000
55 653
56 653
Non-current debt
11 115
25 410
36 525
Total indebtedness
90 785
Equity
Equity certificates
Equity certificate premium
reserve
Own equity certificates
Equalisation fund
Total Equity Certificate
capital
as per date of
Prospectus
1 000
55 653
56 653
-560*
11 115
24 850
35 965
90 785
398
135
533
10
0
39
465
475
0
39
447
Primary capital
4 083
Gift fund
175
Equalisation reserve
14
Total primary capital
4 272
Fund for unrealised gains
105
Other equity
171
Total equity
4 995
98 173
Total capitalisation
* Perpetual Bond issued to the Norwegian State Finance Fund will be redeemed on 25 May 2010
127
Adjusted
447
4 083
175
14
4 272
105
171
4 995
98 213
14.4.2 Indebtedness
Below is an overview of the Bank’s indebtedness as per 31.03.2010.
Unaudited
31. March
2010
Significant
changes in the
period
A
B
341
40
C
D (A+B+C)
11 325
11 666
11 325
11 706
E
257
257
F
G
H
I (F+G+H)
3 145
6 144
45 327
54 616
3 145
6 144
45 327
54 616
J (I-E-D)
42 693
42 653
K
L
M
N (K+L+M)
9 638
24 530
2 001
36 169
9 638
24 530
1 441
35 609
NOK millions
Cash and cash equivalents
Cash equivalents
Market based and other financial
instruments
Liquidity
Current financial receivables
Current bank debt
Current portion of non-current debt
Current debt
Current financial debt
Net current indebtedness
Non-current debt to credit institutions
Debt securities in issue
Subordinated loan capital
Non-current financial indebtedness
Adjusted as per
date of
Prospectus
381
-560*
Net financial indebtedness
O (J+N)
78 862
* Perpetual Bond issued to the Norwegian State Finance Fund will be redeemed on 25 May 2010
78 262
14.4.3 Selected financial information
(NOK millions)
Net interest income
Net other income
Total income
Total operating expenses
Operating profit before losses and taxes
Profit after tax
1Q’10 1Q’09
372
341
100
44
472
385
250
296
222
89
149
3
(NOK millions)
Sum assets
Sum debt
Sum equity
Sum debt and equity
1Q’10
98 173
93 178
4 995
98 173
2009
1 453
489
1 942
1 172
770
363
2008
1 308
375
1 683
1 068
615
207
2007
1 126
678
1 804
973
831
650
1Q’09 2009
2008
2007
92 499 97 661 94 893 75 048
88 163 92 776 90 521 70 755
4 336 4 885 4 372 4 293
92 499 97 661 94 893 75 048
14.4.4
For more financial information, please refer to chapters 6.11, 6.12 and 6.13.
14.4.5 Use of proceeds
The net proceeds of the Placements will be used to partially redeem the NOK 960 million tier 1 bond
issued to The Norwegian State Finance Fund. The rest of the refinancing of the bond is planned
through the issue of Tier 1 bonds in the regular market in May 2010.
14.4.6 Comments to the Bank’s results and financing
The Bank had a result before taxes of NOK 206 million in the first quarter 2010. Compared to Q1
2009, this constitutes an improvement of NOK 176 million. This improvement is caused by a good
128
increase in net interest income, significantly improved net result from financial instruments,
maintained level of other income, lower write-downs on loans and guarantees as well as extraordinary
low operating expenses due to one-time effects of implementing new regulations governing
Contractual Pension Agreements (CPA) which reduced operating costs by NOK 62 million.
Sparebanken Vest’s Equity is comprised of Equity Certificate capital, premium reserve, equalisation
fund, primary capital, gift fund, fund for unrealised gains and other equity. Group capital ratio at
closing of accounts as of 31.12.2009 was 11.8 percent, and core capital ratio at closing of accounts
was 10.5 percent. The Bank’s capital ratio in 2009 is influenced by the NOK 960 million tier 1 bond
issued to The Norwegian State Finance Fund. After the Private Placement, Sparebanken Vest will
partially redeem this tier 1 issue. The rest of the refinancing of the bond is planned through the issue of
a callable Tier 1 Perpetual Bond in the regular market in May 2010.
14.5
Presentation of Sparebanken Vest
Sparebanken Vest is a regional savings bank and financial holding company in an exchange listed
financial group. The bank was established as Bergens Sparebank in 1823 and is registered in the
Norwegian Register of Business Enterprises with the organisation number 832 554 332.
Sparebanken Vest operates in Norway in Norway, with regional focus on western Norway, and is
governed under Norwegian law.
Sparebanken Vests articles of association are incorporated in this document as an appendix. The
Bank’s head office is located at Kaigaten 4, 5016 Bergen, with postal address P.O Box 7999, 5020
Bergen. Tel.: +47 05555.
As at 31 December 2009 Sparebanken Vest Group had total assets of approx NOK 97.7 billion and
pre-tax profit of NOK 500 million. The group serves both retail, business and public sectors in
Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland and parts of Møre og Romsdal counties with 63 branches,
including the branches in Sauda and Suldal that were redesignated after the takeover of Sauda
Sparebank in November 2009.
14.5.1 History
In 1982, several savings banks in Hordaland County were merged with Bergens Sparebank, and the
bank changed its name to Sparebanken Vest. Later, other savings banks in Hordaland and Sogn og
Fjordane counties have been taken over by or merged with Sparebanken Vest. The latest example is
Sauda Sparebank in 2009. After 185 years of continuous banking operations Sparebanken Vest is an
important part of society in western Norway.
Sparebanken Vest left the Sparebank1 alliance in late 2003 and is today an independent financial
group. Sparebanken Vest is the third largest and second oldest savings bank in Norway.
14.5.2 Business overview
Sparebanken Vests core business is banking, which is organised in three divisions; Retail, Corporate
and Capital Market. The different divisions are thoroughly described in chapter 6.6 in this Prospectus.
The Group is also active in real estate broking through Eiendomsmegler Vest AS, property
management through AS Filialbygg and housing credit through Sparebanken Vest Boligkreditt AS.
All the above mentioned companies are 100 per cent owned by Sparebanken Vest.
Sparebanken Vest is, through the holding company Norne Eierselskap AS, indirectly the largest owner
of the investment firm Norne Securities AS, with a consolidated ownership of 41.9 per cent.
Sparebanken Vest is also the largest owner, with 44,7 per cent of the shares, in Frende Holding AS,
which owns Frende Skadeforsikring AS and Frende Livsforsikring AS.
Within the banking business, the main focus is lending and deposits. The Bank also offers alternative
forms of saving, such as mutual funds, stocks and other investments. The Bank also offers life- and
non-life insurance products as well as pension.
129
14.5.3 Board and Management
As of the date of the Prospectus the following are members of the Board of Directors of Sparebanken
Vest:
Name
Trygve Bruvik
Anne Kverneland Bogsnes
Yvonne Torgersen
Øyvind Atle Langedal
Gerd Kjellaug Berge
Marit Solberg
Richard Rettedal
Anne-Marit Hope
Tone Mattson
Board position
Chairman of the Board
Deputy chair
Board member
Board member
Board member
Board member
Board member
Board member, employee’s representative
Board member, employee’s representative
# Equity Certificates
3 600
0
0
0
0
0
0
300
200
As of the date of the Prospectus the group executive management of Sparebanken Vest consists of the
following:
Name
Position
Address
Stein Klakegg
Chief Executive Officer
Jan Erik Kjerpeseth
Deputy CEO and Executive Vice President, Business
Development
Executive Vice President, Capital Market Division
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Kaigaten 4, 5016
Bergen
Benedicte Schilbred
Fasmer
Kate Henriksen
Executive Vice President, Retail Market Division
Henning Norgulen
Executive Vice President, Corporate Market Division
Siren Sundland
Pål Pedersen
Executive Vice President, Communication and Social
Responsibility
Executive Vice President, Legal
Bjørn Carlsen
Executive Vice President, HR and Competence
# Equity
Certificates
1 457
428
314
100
314
0
314
100
14.5.4 Related party transactions
The summary below sets out loans and guartantees granted to closely related parties as per 30 April
2010 and year end in 2009, 2008 and 2007.
Thousand
NOK
Stein Klakegg
Jan Erik
Kjerpeseth
Pål W.
Lorentzen
Trygve Bruvik
Jan O.
Ytterdal
Yvonne
Torgersen
Øyvind Atle
Langedal
Marit Solberg
Richard
Rettedal
Arve Havnerås
Chief Executive Officer
Deputy CEO and Executive Vice
President, Business Development
Previous Chairman of the Board
April
2010
2009
2008
2007
6 415
6 497
2 654
5 538
2 711
6 304
2 752
5 570
29
Chairman of the Board
Board member until 29.04.2010
5
4
513
4
0
Board member from 29.04.2010
2 369
Board member
2 204
2 285
2 281
Board member
Board member
2 028
2 187
2 645
Board member, employee’s
representative until 29.04.2010
1 365
691
773
130
2 186
1 360
Anne-Marit
Hope
Tone Mattson
Board member, employee’s
representative from 29.04.2010
Board member, employee’s
representative
472
1 366
1 390
1 405
There have been no significant changes in loans and guarantees granted to closely related parties in the
period from 30 April 2010 to the date of this Prospectus.
The summary below specifies related party transactions between Group companies out.
Thousand NOK
Income Statement
Interest income and commissions received from closely related
parties
Interest paid to closely related parties
Rent
Management fee for distributed loans
Commissions related to life, and non-life insurance distribution
Balance Sheet
Loans to subsidiaries
Covered Bonds
Deposits from subsidiaries
Group contributions receivable
Group contributions payable
2009
2008
2007
290 358
19 075
91 714
14 076
25 846
77 497
26 227
87 558
1 063
6 978
12 524
8 533
25 322
56 111
1 534 549
9 192 909
522 559
105 246
15 374
3 901 987
4 201 565
476 673
16 250
280 515
0
45 442
44 385
After 31 December 2009 the following related party transaction has been entered into:
Sparebanken Vest Boligkreditt AS
Sparebanken Vest has during the period after 31 December 2009 transferred 5.3 billion NOK in loans
to Sparebanken Vest Boligkreditt AS. During the same period the equity in Sparebanken Vest
Boligkreditt AS has increased from NOK 450 million to NOK 700 million by way of an equity issue
NOK 250 million directed towards Sparebanken Vest.
Frende
In 2010 the equity in Frende Holding AS increased with NOK 150 million. Sparebanken Vest share
amounts to approximately NOK 67 million.
As of 31 March 2010 Sparebanken Vest has received provision in total NOK 8.2 million from Frende
for distribution of life- and non-life insurance products. The transactions have been entered into on
ordinary conditions as if they where entered into be independent parties.
For more details regarding related party transaction please refer to section 6.5.11.
14.5.5 Significant Equity Certificate owners
The summary below specifies the 5 largest Equity Certificate owners as of the date of this Prospectus.
Name
Sparebankstiftelsen Sauda
Frank Mohn AS
Odin Norden
Odin Norge
Herfo Finans AS
# Equity Certificates
2636442
1 085 078
755556
755556
722222
131
%
12.4 %
5.1 %
3.5 %
3.5 %
3.4 %
14.5.6 Auditor
Deloitte AS, represented by Helge-Roald Johnsen, was elected new statutory Auditor for Sparebanken
Vest on 18 March 2010 by the Supervisory Board. Deloitte’s address is Damsgårdsveien 135, 5162
Laksevåg, NORWAY. Deloitte is a member of The Norwegian Institute of Public Accountants (den
Norske Revisorforening).
PricewaterhouseCoopers AS has been the Bank’s auditor in the entire period covered by the historical
financial information provided herein. PricewaterhouseCoopers AS address is Sandviksboder 66,
Postboks 3984 Dreggen, 5835 Bergen, NORWAY. PricewaterhouseCoopers AS is a member of The
Norwegian Institute of Public Accountants (den Norske Revisorforening).
PWC has been appointed as internal auditor in Sparebanken Vest.
14.5.7 Research and Development
Other than contracts entered into due to normal business practices, the Bank has no contracts that are
material to the Bank’s operations. Sparebanken Vest does not conduct traditional research and
development. Further, the Bank holds no patents or licences that are material to the Bank’s operations.
14.5.8 Trend information and significant changes
The Board is not aware of any developments in the period from 31.12.2009 until the date of the
Prospectus.
No trends, risk factors, claims, liabilities or incidents that are likely to have material effect on
Sparebanken Vest’s future performance are currently known. Please refer to chapter 2 ”Risk factors”,
and chapter 8 ”Regulatory overview”.
14.5.9 Changes in Financial position or Market position
Sparebanken Vest issued NOK 600 million in New Equity Certificates in a Private Placement and
issued a NOK 400 million Callable Tier1 Perpetual Bond after Q1 2010 relating to the refinancing of a
Tier 1 Bond issued to the Norwegian State Finance Fund. Please refer to chapter 4 for more
information about the Private Placement.
As announced on 30 April 2010, Sparebanken Vest will issue a NOK 400 million Callable Tier 1
Perpetual Bond with a fixed coupon of 8,05%. Authorisation to issue the bond loan was given by
Sparebanken Vest’s Supervisory Board on 29 October 2009. Authorisation from The Financial
Supervisory Authority of Norway was granted in a letter dated 8 March 2010. ISIN for the Tier 1
Perpetual Bond is NO00010572845.
The Bank expects that a merger between Nordito AS and PBS-Holding AS in second quarter 2010 will
show values as gains are realised in the merger process. The net result for Sparebanken Vest will be in
the region of NOK 100 million in the second quarter 2010.
Other than the Private Placement and the Tier 1 Perpetual Bond Issue in the second quarter 2010 and
the expected net result effect caused by the proposed merged between Nordito AS og PBS- Holding
AS, there have been no material changes or trends outside the Bank’s normal operations since the
period from 31 December 2009 until the date of this Prospectus.
14.6
Risk factors
An investment in Sparebanken Vest’s Equity Certificates involves certain risks. The main risk factors
are:
(i)
general risk, which includes the development in the securities market as well as
government regulations,
(ii)
business risk, which includes credit risk, liquidity risk and;
132
(iii)
operational risk, linked to employees and systems, business risk and reputation risk
Other risk factors which may have an influence on the assessment of an investment in Sparebanken
Vest’s Equity Certificates are the future dividend policy of Sparebanken Vest.
One of the main risk factors related to the Bank’s operations, is credit risk. The Bank’s future
development with respect to loss will also be influenced by the general economic development, future interest rate
levels, and the Bank’s ongoing management of the credit risk.
Liquidity risk is risk related to Sparebanken Vest’s ability to cover its liabilities and to acquire funding
at acceptable terms.
Market risk is mainly related to Sparebanken Vest’s investments in bonds, certificates and shares, and
in connection with activities which are done to support its operations – such as funding and interest
and foreign exchange trades. Changes in the market interest rate will either lead to an increase or a
decrease in the net interest margin and net profit or loss related to financial instruments.
Operational risk regarding employees and systems and one of the most important risk factors in this
regard is risk related to technology services and system operations.
Government authorities may introduce regulations or carry out financial or monetary measures,
hereunder changes in legislation related to tax, duty or foreign exchange, which may influence the
Bank’s operations negatively.
Please refer to chapter 2 for more information about risk factors.
14.7
Articles of association
Sparebanken Vest’s Articles of Association are enclosed as Appendix 1 in this Prospectus.
14.8
Equity Certificate Capital
Sparebanken Vest’s Equity Certificate Capital as stated in the articles of association was, before the
completion of the repair issue of equity certificates described in this Prospectus (the ”Placements”),
NOK 532 538 725, divided into 21 301 549 Equity Certificates, each with par value of NOK 25. After
completion of the Repair Issue and the Employee Issue the new Equity Certificate Capital as stated in
the articles of association was will be minimum NOK 538 538 725 and maximum NOK 632 538 708
divided into minimum 21 541 549 and maximum 25 301 548 Equity Certificates, each with par value
of NOK 25.
14.9
Documents on display
All documents referred to in this Prospectus are available for inspection at Sparebanken Vest’s main
offices as long as this Prospectus is valid:
Sparebanken Vest
Kaigaten 4
5016 BERGEN
The following documents (or copies of these) can be found free of charge:
a. The Bank’s Articles of Association and Registration documents
b. The Bank’s annual reports for 2007, 2008 and 2009
133
c. The Bank’s unaudited quarterly reports Q1 2010 and Q1 2009
d. Annual accounts for Sparebanken Vest Boligkreditt AS for 2008 and 2009
e. Unaudited quarterly report Q1 2010 for Sparebanken Vest Boligkreditt AS
All annual and quarterly reports for Sparebanken Vest and Sparebanken Vest Boligkreditt AS may
also be downloaded from the Bank’s internet site, www.spv.no, and from www.newsweb.no.
Historical financial information in the form of annual reports and quarterly reports is also published
through Oslo Stock Exchange, and can be downloaded from www.newsweb.no.
14.10 Advisors
Advokatfirmaet Selmer DA has been acting as legal advisor for Sparebanken Vest in connection with
the Placements. Address: Post box 1324 Vika, 0112 Oslo. Telephone: 23 11 65 00.
ABG Sundal Collier Norge ASA has been acting as financial advisor and manager for Sparebanken
Vest in connection with the Placements. Adresse: Post box 1444 Vika, 0115 Oslo. Telephone: 22 01
60 00.
Fondsfinans ASA has been acting as financial advisor and manager for Sparebanken Vest in
connection with the Placements. Address: Post box 1782 Vika, 0122 Oslo. Telephone: 23 11 30 00.
Norne Securities AS has been acting as financial advisor and manager for Sparebanken Vest in
connection with the Placements. Address: Post box 622, 5807 Bergen. Telephone: 55 55 91 30
15
OVERSIKT OVER VEDLEGG
1. Vedtekter
2. Tegningsblankett Reparasjonsemisjon
3. Tegningsblankett Ansatteemisjon
4. Obligasjonsavtale inngått 11. mai 2010 mellom Sparebanken Vest og Norsk Tillitsmann
ASA
134
Vedlegg 1 – Vedtekter
135
136
137
138
139
140
Vedlegg 2 – Tegningsblankett Reparasjonsemisjon
141
142
Vedlegg 3 – Tegningsblankett Ansatteemisjon
143
144
Vedlegg 4 – Obligasjonsavtale inngått 11. mai 2010 mellom Sparebanken
Vest og Norsk Tillitsmann ASA Vedtekter
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
Sparebanken Vest
Kaigaten 4
Bergen
ABG Sundal Collier Norge ASA
Munkedamsveien 45 E
Pb. 1444 Vika
0115 Oslo
Fondsfinans ASA
Haakon VII’s gate 2
Pb. 1782 Vika
0122 Oslo
100489 – signatur.no
Norne Securities AS
Fortunen 1
Pb. 622 Sentrum
5013 Bergen