økogrendsørum 1 - sorumokoforening.no
Sørum kommune har tatt med i arealplanen en målsetting om utvikling av en økogrend. Sørum Økoforening tok initiativ til å videreføre dette arbeidet ved å søke midler fra Husbanken. Ved Rånåsfoss ligger et område - Sauejordet – eid av Akershus Energiverk, som er regulert til bolig. Dette området ligger nær kollektivtransport, skole og annen infrastruktur, med flott utsikt over Glomma og kraftverket ved Rånåsfoss. Gjennom en forhandling med Akershus Energiverk er dette skisseforslaget laget for å undersøke mulighetene for å etablere en slik økogrend på Rånåsfoss. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 1 HISTORIKK Eiendommen eies av Akershus Energiverk. Rånåsfoss ble først etablert med byggingen av kraftverket rundt 1920. Etter hvert vokste det frem et eget samfunn med arbeiderboliger, skole og kino. Kraftverket og boligene er tegnet av arkitekt Thv. Astrup og Otto V Juell på 1920 tallet. I 2006 vedtok Sørum kommune å regulere boligene til spesialområde bevaring, som et viktig kulturmiljø tilknyttet utviklingen på Rånåsfoss. Beliggenhet: Sauejordet med gnr. 117, bnr.9 ligger på Rånåsfoss. Sauejordet er på ca 26,5 mål, og avgrenses mot nord av et bevaringsverdig området tilknyttet kraftutbyggingen på Rånåsfoss, mot vest av elven Glomma og Kongsvingerbanen, mot syd og øst av jordbrukslandskap. Eiendommen ligger i et nordvestvendt helling, med utsikt til Glomma. Jernbanen fungerer som en barriere mot elven. Rånåsfoss og Auli er nærmeste tettsted. Her ligger dagligvarebutikk, samt en del andre servicefunksjoner. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 2 HISTORIKK Opprinnelig reguleringsplan for Sauejordet, viser en enebolig struktur jevnt spredt utover tomta. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 3 TRANSPORT Fv 253 Rånåsfoss tog stasjon Mulig framtidig tog stasjon Framtidig gangvei til tog stasjon Buss holdeplass Sauejordet ligger på Rånåsfoss, med gang- sykkelavstand til en del service tilbud. Offentlig transport: Rånåsfoss togstasjon ligger rett nord for Sauejordet, med circa 600m gangavstand. Stasjonen ligger på NSBs rutetilbud mellom Skøyen – Oslo S – og Kongsvinger/Charlottenberg. Det er avganger min. 1 x per time med ca. 40 minutters reisetid til Oslo S. Det er snakk om at denne stasjonen skal slås sammen med Auli stasjon og flyttes midt imellom de to, noe som vil gi en avstand på ca 1,5km til togstasjonen. Gang/sykkelvei. Det er i dag gode gangveimuligheter i retning stasjonen. Dersom stasjonen flyttes vil det også i framtiden være gangvei via Grønnbekkvegen til stasjonen. Offentlig vei. Rett nord øst for området er fylkesvei 253 med buss holdeplass. Det er kommunalt vei Montørvegen inn mot området, som forutsettes ført inn til nytt boligområde. Pålsvegen mot nord er privat vei. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 4 ATKOMST Eksisterende atkomst til Sauejordet er fra nord. Denne atkomsten kan i framtiden ikke benyttes som kjøreatkomst, men kun som gang- sykkelvei til stasjonsområdet. Kjøreatkomst er fra Pausvegen mot nordøst. Mot nordvest danner elven og jernbanelinjen en barriere. Om vinteren kan det være mulig å gå på ski sydover over jordene. Sydvest for Sauejordet er det et småbruk. Det bør sikres kjørbar atkomst til denne eiendommen over Sauejordet. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 5 Eiendommen ligger i en nordvest vendt skråning mot Glomma. Det høyeste punktet ligger på 146 meters høyde i eiendommens sydøstre hjørne. Terrenget heller derfra ned mot eiendommens nordvestre hjørne hvor det er på det laveste en høyde på ca. 120 moh. Helningskartet viser 3 forskjellige helningsgrader. Dess brattere terreng dess større inngrep vil det bli for å få til en bebyggelse. Det vurderes derfor i utgangspunktet at områder med en helning over 1:4 ikke bør bebygges. Det kan imidlertid vurderes bebyggelse i disse områdenes randsoner. Eiendommen har en flatere parti i midten med helning på mellom 1.4 og 1.8 som er bratt terreng for bebyggelse, og noen områder med under 1:8 som er lett bebyggbart. Mot øst og vest er det brattere helning på over 1:4. Det midtre partiet egner seg derfor best til bebyggelse, her er det også mest solrikt og fin utsikt til elven og fossen. Mot øst avgrenses de flatere partiene av en bekk, som også danner nord avgrensningen av området, bekken skaper et søkk i terrenget og en naturlig avgrensning. Langs syd grensen mot vest er det en tilsvarende søkk som skaper en naturlig avgrensning til naboeiendommen mot syd. TOPOGRAFI Helning >1:4 Helning <1:8 GAIA-OSLO AS NOV 2012 Helning 1:4 til 1:8 ØKOGREND SØRUM 6 KLIMA vinter vind kaldluftssig NV 21 N 24 NØ 3 Ø 6Sommer V 18 SV 15 sommer vind GAIA-OSLO AS NOV 2012 S 12 SØ 9 sol sektor Det er en målestasjon på Rånåsfoss som måler nedbør, nærmeste vindmålinger er fra Egnerfjell og Gardermoen. Det er valgt å bruke data fra Gardermoen da disse er mer omfattende, og avviker lite fra det som finnes av lokale målinger. Tomta ligger ca 130moh. Temperatur: Siste året hadde en maksimums temperatur på 27,3 grader 31. juli, og laveste temperatur på 24,6 grader 4 februar. Normaltemperatur ligger på rundt – 8 grader i januar/februar, 4 til 10 grader i april og oktober, rundt 15 grader sommerstid. Årsmiddeltemperatur er 3,9 grader. Energigradtall er 4820 Nedbør: Normalnedbør ligger på 50mm i januar, 42mm i april, 68mm i juli og 81mm i oktober, årsmiddel 726mm. Sol: Området har relativt bra solforhold, på tross av sin nordvestvendte helling. Vegetasjonen mot øst bør ikke tillates å bli for høy, og det kan etter hvert velges å skifte ut eksisterende vegetasjon med lavere fruktbusker og trær som ikke vil ha en skygge effekt på bebyggelsen. Fra 10 /11 tiden på formiddagen vil det være gode solforhold, med svært bra ettermiddags- og kveldssol. Det kan være grunnlag for både aktiv og passiv bruk av solenergi. Det er vanlig med forsommertørke her, slik at det kan være aktuelt med etablering av en fordrøyningsdamm for å ta vare på vann. Vind: Området ligger nordvestvendt mot Glomma. Det er generelt lite vind i området, men den nordlige vintervinden blir nok forsterket av et kaldluftsdrag langs elven i samme retning. Sommervinden er fra syd/SV. Det bør etableres lebelter mot nord og vest mot elven, da denne kaldtrekken kan virke kjølig og ubehagelig for uteopphold, samt påvirke dyrkingssesongen. Når det gjelder uteopphold sommerstid kan plassering av uterom og forming av husene påvirke disse. Det vil sannsynligvis være noe kaldluftssig nedover tomta, som vil kanaliseres langs bekkene, det kan være viktig å sørge for at bekkene kan fungere som kaldluftsdrenering. Elven fungerer som en kaldluftsdrenering i større målestokk. vinter sol sektor ØKOGREND SØRUM 7 JORDSMONN Sauejordet har tidligere vært et beiteområde for sau. Tilgjengelig informasjon fra markslags kart har registrert området som barskog med høy skogbonitet. Grunnforhold er jorddekt. Mange områder i Sørum har forekomst av kvikkleire. Det er imidlertid ikke registret forekomster her. Det er mulig at det bør foretas geologiske undersøkelser ved en omregulering. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 8 SAUEJORDET IDAG GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 9 VEGETASJON – BIOLOGISK MANGFOLD Sauejordet bærer preg av å ha ligget brakk i flere år. Det har sannsynligvis vært et beiteområde, som navnet tilsier, men hvor det ikke har vært beitedyr på mange år. Området er derfor ganske gjengrodd, med mye pionerarter som osp, bringebær og lignende. Området er i hovedsak et åpent område, tidligere beite, med randvegetasjon rundt bekken, og i skråningene mot nord, øst og syd. Det må gjøres en grundigere kartlegging av eksisterende vegetasjon for å vurdere om det kan være enkelt trær som er fine å beholde. Bortsett fra det antas det at det neppe er bevaringsverdig vegetasjon. Imidlertid danner vegetasjonen en naturlig avgrensning av området, og spesielt mot nord har det en verdi som lebelte. Biologisk Mangfold: I Direktoratet for Naturforvaltnings database finnes bare en registrering på selve området, nemlig et beiteområde for rådyr. Rett nord for området finnes et yngleområde for dvergspett, og i elven mot vest et beiteområde for Kvinand og Laksand. Beite område for Kvinand, Laksand GAIA-OSLO AS NOV 2012 Yngle område for dvergspett Beiteområde for rådyr ØKOGREND SØRUM 10 HYDROLOGI – VANN OG AVLØP Det finnes i dag et åpent bekkeløp i området, fra eiendommens sydøstre hjørne, mot nordvest. Bekken er sannsynligvis nedgravd under jordet mot øst, og tilsvarende under jernbanelinjen mot nordvest. Det er uvisst hvor stor vannføringen er i bekken og om den tørker opp i tørre perioder. Det er også en bekkeravine mot syd, hvor det sannsynligvis vil være sigevann i perioder. Fordi eiendommen har en jevn helning er det ikke registrert større myrete partier. Eiendommen er såpass bratt at regnvannet naturlig vil renne bort. På grunn av forsommertørke bør det vurderes å anlegge en dam på eiendommen, for å fordrøye regnvann, denne bør være høyest mulig og kan passe fint i tomtas sydøstre hjørne. Det vil også kunne være et viktig bidrag til å øke det biologiske mangfoldet. Vann og avløp: Kommunalt drikkevann og avløp ligger i atkomstveien, og kan uten problemer føres inn i området. Det ønskes likevel i planprosessen å vurdere andre lokale naturbaserte avløpsløsninger, med en vurdering av kostnader og arealbehov. Det kan derfor settes av mulig areal for formålet. bekke drag mulige damm områder GAIA-OSLO AS NOV 2012 Spesielle forhold: På den øverste delen av eiendommen er det flott utsikt mot Glomma og kraftanlegget på Rånåsfoss. Det kan være noen forurensninger fra jordbruket mot øst og syd. Det finnes noen gamle søppelfyllinger i skråningen ved bekken som bør ryddes. Selve området har ligget brakk i lengre tid så det er ingen kjente forurensninger. Det har ikke vært brukt kunstgjødsel de siste årene, slik at det er et godt utgangspunkt for økologisk hagebruk. ØKOGREND SØRUM 11 STRÅLING/ANNEN FORURENSNINGSFARE Det er gjort målinger av strålingsfaren på tomta. Mot nord vest er det jernbanelinjen med sin strømførende ledning som gir en viss strålingsfare. Det er derfor laget en anbefalt grense for plassering av bebyggelse mot nordvest. Denne sammenfaller i stor grad med brattere terreng som uansett ikke bør bebygges. Disse områdene kan dog brukes som dyrkingsområde for fruktskog og hageparseller. Mot øst er det en høyspentlinje, som ligger langt nok unna til at det så vidt registreres i tomtas sydøstre hjørne. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 12 HAGEBRUK OG MATPRODUKSJON Maten vår er en stor del av vårt økologiske fotavtrykk, inntil 50% av ressursbruk/arealbruk og utslipp kommer fra måten vår mat produseres. Det er derfor viktig å etablere systemer som gir mulighet for størst mulig produksjon av grønnsaker, bær og frukt. Det finnes tall for produksjon av mat fra forskjellige type produksjonsmåter, se tabell. Det betyr at det er potensiale for å få en relativt sett høy matproduksjon fra små arealer med et stort biologisk mangfold. Dyrkings metode Antall personer per ha Moderne jordbruk 1,5 Intensiv økologisk hagejordbruk 5 Tyske gartner familier 30 GAIA-OSLO AS NOV 2012 Ressursbruk Mye energi, mekanisert, plantevernmidler, kunstgjødsel Kretsløpsbasert Lokale ressurser Arbeidsintensiv Kretsløpsbasert Lokale ressurser Arbeidsintensiv Vi anslår her at en variert økologisk drevet intensiv hagebruksproduksjon krever fra 500 til 1000m2 per person for å være relativt selvberget på mat. En slik produksjon er imidlertid mer arbeidskrevende, noe som er lite realistisk i dagens kommersielle situasjon, med mindre den knyttes direkte til et boligområde hvor mye av produksjonen gjøres av stedets beboere. Ved å knytte sammen hagebruk og boliger kan mange gode kretsløpsfunksjoner ivaretas. Det er en viktig forutsetning for en økolandsby at det skal være mulig å dyrke mest mulig mat lokalt, det betyr at en av kjernene i en økolandsby prosjekt er nettopp koblingen mellom boliger og hagebruksarealer. Tomta på Sauejordet er ikke stort nok til å gi en stor produksjon. Det anses imidlertid som viktig at alle boliger kan ha et mindre hageareal rett ved huset, samt at det settes av noen arealer til større hageparseller for de som er interessert. I tillegg til dette kan det plantes en del frukthage områder som kan gi et flott tilskudd av frukt og bær til økogrenda. For prosjektets del har vi derfor valgt å illustrere forskjellige bebyggelsesmønstre som i størst mulig grad utnytter forholdet mellom boliger og hageareal. På denne måten øker sannsynligheten for at området utnyttes til en mer intensiv hagebruksproduksjon, og arealer som i dag er marginalt utnyttbare kan bli lettere å utnytte til en mer høyverdig produksjon. ØKOGREND SØRUM 13 HVA ER EN ØKOGREND? ”Økosamfunn er lokalsamfunn som er formet bevisst gjennom lokalt eierskap og medvirkningsprosesser, som regenerer sosiale og naturlige miljøer. De 4 bærekrafts dimensjonene (økologi, økonomi, det sosiale og det kulturelle) er alle integrert i en helhetlig tilnærming." Økologi: Minst mulig økologisk fotavtrykk. Redusere ressursbruk når det gjelder vann, energi, materialer, mat og varer, minske transportbehov, minske forurensning og avfall ved å kompostere organisk avfall og rense avløp lokalt, skape sunne hus med gode materialer. Økonomi: Minske kostnader og avhengighet av pengeøkonomien, og skape lokal stedbunden næring. Øke lokal produksjon av mat og tjenester. Gi mulighet for egeninnsats og byttehandel lokalt. Minske utgifter til mat, energi, transport gjennom å minske behov. Sosialt: Skape trygge rammer for et godt sosialt fellesskap. Lage gode private hjem, som har kontakt til et større fellesskap med steder for felles aktiviteter. Livssyn: Et verdigrunnlag fundert på et helhetlig syn som innebærer respekt for naturgrunnlaget og menneskerettigheter. ”Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon.” Richard Critchfield GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 14 ØKOLANDSBYER NÅR KLIMAMÅLENE LIVSTILSENDRINGER SOM KLIMASTRATEGI Forskning som er gjort på eksisterende økosamfunn viser at de allerede har nådd klimamålene som vi alle må nå i den nærmeste framtid. Til venstre er et dansk forskningsrapport som sammenligner karbonutslipp fra forskjellige danske økosamfunns prosjekter, sammenlignet med en vanlig dansk husholdning. Annen forskning fra Storbritannia og USA som har undersøkt økologisk fotavtrykk, viser det samme. Økosamfunn ligger på rundt en tredjedel av normalen i samfunnet ellers. Det lave klimagassregnskapet er resultat av en helhetlig tilnærming , hvor det er LIVSTILSENDRINGER som til sammen gir en god strategi for å bedre klimagassregnskapet og det økologiske fotavtrykket. “Økosamfunn er det nyeste og mest livskraftige form for målbevisste lokalsamfunn. De forener 2 fundamentale sannheter: menneskelivet er på sitt beste i små, støttende, sunne lokalsamfunn og den eneste bærekraftige veien for menneskeheten er å gjenfinne og foredle tradisjonell landsby liv.” Dr Robert J Rosenthal, Professor of Philosophy, Hanover College GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 15 FORNYBARE ENERGIKILDER Det primære for en økogrend vil være å ha demonstrere helhetlige løsninger for å skape en klimanøytral livsstil. Dette innebærer blant annet at energibehov for økogrenden skal reduseres, slik at alle bygninger skal ha lavenergistandard eller til og med være plussenergihus. Når energibehovet er minsket kan det vurderes hvilke fornybare energikilder som er aktuelle her. Potensielle lokale fornybare kilder er sol, ved og jordvarme. En kombinasjon av sol, ved og el som backup kalles for energitrekanten, og kan for nordiske forhold være en god modell. Det kan vurderes fellesløsninger for energisystemer dersom bebyggelsen er gruppert på en slik måte at det er rasjonelt, og dersom det vurderes som interessant å investere i vannbåren varme. Men når energibehovet reduseres til et minimum kan det være mindre interessant å investere i dyr oppvarmingsteknologi. SOL: Det er relativt god soleksponering i området. Både passiv og aktiv utnyttelse av solenergi er aktuelt. Det betinger at takvinkel og orientering av takflater som kan brukes til integrerte solfangere må være mest mulig optimalt. Solenergi kan gi en dekning på inntil 50 % av rom- og varmtvannsoppvarming, og krever en solfanger på rundt 10m2 per bolig. VED: Det er rikelig tilgang på ved som energikilde i nærmiljøet. Det bør derfor vurderes å bruke energieffektive vedfyringsovner, som også kan bidra til varmtvannsoppvarming vinterstid. JORDVARME: Dette kan være en aktuell kilde dersom det skal være fellesløsninger og det skal graves en brønn. Men jordvarme er avhengig av el. forsyning, samt at driftstekniske forhold må utredes nøye. Dette gjelder for øvrig også aktiv bruk av solenergi. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 16 NAT – LØSNINGER – LOKAL AVLØPSRENSING Det ønskes en vurdering av muligheten til å ha et naturbasert lokalt avløpsløsning. Grunnen til det er at det i avløpet finnes næringsstoffer som er en ressurs som kan være interessant å utnytte lokalt til for eksempel frukt- og bær produksjon. I tillegg til dette så gir naturbaserte systemer en mye høyere grad av rensing enn konvensjonelle, og de sørger for å tilbakeføre vannet til grunnvannet. Anleggene kan også være med på å øke det biologiske mangfoldet i området NATløsninger krever både areal og drifting. Det er satt av plass til dette i planskissen i tilfelle det ønskes. Det er helt avhengig av system hvor mye areal som trengs. Det er tatt utgangspunkt i de mest arealkrevende systemene, konstruerte våtmarks- og damsystemer, som kan rense både gråvann og kloakk, det vil si en maksimumsløsning som krever fra 6,6 til 10m2 per pe. (person enhet). Avhengig av valg av toalettsystem og rensemåte kan dette reduseres betraktelig. NAT rensesystemer bør legges på en flatest mulig parti, helst med naturlig fall fra bebyggelsen. Det må også være en lokal resipient som kan ta imot det rensede vannet. Bekkedraget mot syd kan muligens brukes som resipient, og det bør vurderes om det skal lages en dam som fordrøyningsbasseng før vannet slippes videre ut i terreng. Det må gjøres en egen utredning av fagfolk før et eventuelt system endelig bestemmes. GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 17 ANBEFALINGER Soneinndeling: For arealarronderingen er det brukt en struktur fra permakultur design. Innen permakultur opereres det med en soneinndeling betinget av hvor intensiv (menneskeavhengig) produksjonen er. Sone 1 skal ligge nær boligen og omfatter en intensiv hagebruksproduksjon som krever mye arbeid og tilsyn. Her skal mesteparten av maten til daglig bruk produseres. Sone 2 er en mer ekstensiv sone med frukttrær, dammer, småhusdyrhold ol. Sone 3 er en kommersiell produksjons sone. Sone 4 er innmarksbeite, produktive skogsområder ol. Sone 5 er områder hvor naturen tillates å vokse fritt, det kan sankes, men i all hovedsak overlates området til naturens egen virksomhet. IKKE BEBYGGBAR OMRÅDE STØY OG STRÅLING NYE LEBELTER SONE 1 OMRÅDE FOR DYRKING MULIG NAT-LØSNING BEBYGGBAR OMRÅDE Topografi: Topografien tilsier at det er 1 område som er egnet for bebyggelse, uten for store terrenginngrep midt på området. Kartet viser en samlet analyse av begrensningsfaktorer på tomta. Atkomsten er fra nord vest, både for kjøring og gående. Mot nord bør det være et lebelte som kan beskytte mot nordvind/trekk. Tilsvarende mot syd kan det være behov for noe levegetasjon for å beskytte dyrkingsområder og uteområder mot sydvinden. Bekkedragene er en fin kvalitet på området KOMMUNAL VEI og bør tas vare på. Delvis danner de også MED KJØREATKOMST en naturlig avgrensning mot nord og syd. Mot jernbanen skal det holdes en avstand pga stråling og støy. Her bør det også EKSISTERENDE vurderes om det skal bygges opp en VEGETASJON jordvoll, uansett bør det være en buffersone SOM TAS VARE PÅ med vegetasjon. Dette sammenfaller med en helningsgrad som tilsier at det uansett ikke bør bebygges her. SONE 2 FRUKT HAGE De blå områdene viser steder hvor det kan vurderes å etablere dammer. Flatere partier kan brukes til NAT-løsninger. SONE 1 OMRÅDE FOR DYRKING MULIG FRAMTIDIG GANGVEI I det bratte partiet mot øst foreslås det etter hvert å skifte ut eksisterende vegetasjon med frukt trær og bærbusker, primært for å begrense høyden på vegetasjonen, og dermed øke solinnstrålingen, men også for å utnytte området til matproduksjon, dette er sone 2. MULIG DAMM GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 18 BEBYGGELSESMØNSTER Antall Størrelse 80 personer Areal totalt 26 500 m2 20 boliger 10 hybel leiligheter 120m2 (Shelter boliger) 50m2 2400 m2 500 m2 Boder, verksteder, driftsbygninger ca. 10m2 per bolig Felleshus Ca 10m2 per bolig 200 m2 Parkering 0,5 bilplass per bolig Sykkelparkering 10 parkeringsplasser 10 garasjeplasser x 15m2 80 sykler x 0,75m2 125 m2 150 m2 60 m2 Veiareal Bredde 4m veibane + 2x2m grøfter = 8m reguleringsbredde Bebygget areal 2 TORG = 2900m2 Gatetun = 2300m2 3 TUN = 2900m2 Mat produksjon, inkluderer hageareal 80 pe. Ca 240 m2 per person, tilsier å kunne være rundt 25 - 50% selvberget på mat. Renseanlegg for avløp NAT løsning 80 pe. Fra 6,6m2 til 10 m2 per pe. Både sosialt og økonomisk er det noen optimale størrelser for en økolandsby. Rundt 25 til 35 husstander, med rundt 90 personer gir en sosial gruppe som både er liten nok til at alle har kontakt, men som samtidig er stor nok til å gi variasjon. Med rundt 30 boliger begynner det også å bli nok enheter til å finansiere et felleshus. Ifølge biologen Bjørn Grinde er en sosial gruppe på 25 til 30 personer, biologisk sett et godt utgangspunkt. Hvis man regner 2-3 personer per hushold tilsier det en gruppe på 10 boliger, 3 x 10 boliger i tun, eller rundt 30 boliger totalt. 200 m2 2 300 m2 - 2 900 m2 ca. 6 300m2 På Sauejordet er det ønske om en mindre økogrend. Det er i eksisterende plan 20 boliger, som danner utgangspunkt for en ønsket tetthet her. Dersom noen av disse 20 boligene tillates å ha en mindre hybelleilighet vil det gi plass til flere enheter, uten å øke utnyttelsen nevneverdig. Dermed vil man kunne komme opp i en ønsket størrelse på ca 30 husstander. Det er derfor valgt å ta utgangspunkt i ca. 20 arealeffektive boliger, hvor 10 av boligene har en hybelleilighet, samt et felleshus. Sørum Økoforening ønsker å vurdere en tettere form for bebyggelse enn bare eneboliger. Det er helt klart at en tettere form for bebyggelse som rekkehus og lignende er mindre ressurs- og arealkrevende enn eneboliger. Imidlertid må dette veies opp mot forholdet mellom hus og hage, forholdet til den verneverdige bebyggelsen mot nord, kulturelle og sosiale behov. 19 400m2 Uansett er det et viktig prinsipp å samle bebyggelsen istedenfor å spre det jevnt over det bebyggbare området. Skisseforslagene viser forskjellig alternative bebyggelsesformer, fra en tettere rekkehus bebyggelse til en åpnere tunbebyggelse. 530 – 800 m2 Det er viktig å ha arealeffektive boliger. Som utgangspunkt har vi brukt Aktivhus sine arealeffektive boliger, som modell, og varianter av Lange eng i Danmark. Parkering: Det bør være et mål for en økolandsby å redusere transportbehovet og bilholdet. Gode gang/sykkelveiforbindelser er viktige for å få det til. I tillegg bør det være en del interne ordninger for å redusere bilholdet. Økogrenda kan ha en bildeleordning, med en variasjon av kjøretøyer som er tilgjengelige for beboere. Det kan være elbiler, varevogner og lignende. Hvor mange biler vil måtte bestemmes av beboerne. Som et utgangspunkt for analysen har vi valgt å si 0,5 bilplass per bolig, med egne biler (10 stykker) og gjesteparkering for besøkende. Egne biler må kunne stå under tak, slik at det er tatt med 10 garasjeplasser og 10 gjesteparkeringsplasser. I tillegg bør det være en overdekket sykkelparkering til 1 sykkel per person . GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 19 PLANSKISSER Vi har illustrert 3 alternative måter å organisere bebyggelsen: ALTERNATIV 1: GATETUN ALTERNATIV 2: 2 TORG ALTERNATIV 3: 3 TUN Ved gjennomgang med oppdragsgiver og grunneier ble det bestemt å gå videre med alternativ 3 – 3 TUN. Dette forslaget er derfor illustrert grundigere GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 20 ORGANISERINGS PRINSIPPER 1 REKKETUN / GATETUN Bebyggelsen organiseres med boligene på vest og øst siden av en sentral gate med mindre plasser. Boligene gis små forhager og inngang fra gaten, på baksiden er det plass til egne hager FELLES HUS STØY OG STRÅLING P+G BOLIG MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 21 FORBILDEPROSJEKTER Anton Schiødts vei i Oslo, med jordstampehus Bakklandet, Trondheim Kragerø Bofellesskapet Absalons hage i Danmark GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 22 ALTERNATIV 1 GATETUN Nord Et gatetun er en klassisk ”landsby” form i Norge, med de gamle rekketunene, og trehusbyene som forbilde. Husene grupperes tett rundt et gateforløp, som selvfølgelig kan slynge mer, og hvor husene trekkes litt inn og ut for å skape små plasser. Små halvprivate forhager mot gaten kan skape informelle møteplasser. På baksiden av husene vil det kunne være private hagearealer. Felleshuset, parkering og garasjer og et gjenbrukshus plasseres nærmest innkjøringen til området, og blir en halvoffentlig plass for alle i økogrenda. Bebyggelsesmønsteret skaper en svært tett samlet bebyggelse som frigjør mye areal til dyrking og beplantning. I GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 23 ORGANISERINGS PRINSIPPER 2 2 TORG Bebyggelsen organiseres med boligene i 2 Torg eller plasser, med rundt 15 boliger i hvert torg. Torget danner en felles uteplass og lekeplass for boligene, med mulighet for små private forhager mot plassen, og private hager på siden vekk fra torget. P+G STØY OG STRÅLING FELLES HUS TORG 1 TORG 2 MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 24 FORBILDEPROSJEKTER Lange Eng bofellesskap i Danmark Lebensgarten økolandsby, Steyerberg, Tyskland Aspberg, økologiske Boligområde Tyskland GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 25 ALTERNATIV 2 2 TORG Dette er en mellomvariant av 1 og 2. Bebyggelsen samles relativt tett rundt 2 torg. Her er felleshuset plassert ved inngangen til området Torgene vil være felles lekeplass og møteplass, med rom for mindre forhager og terrasser mot torget. Eventuelle private hager vil da ligge på baksiden av husene vekk fra torget. Dette gir også en relativ tett bebyggelse, som er samlet i midten. Nord I GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 26 ORGANISERINGS PRINSIPPER 3 3 TUN Bebyggelsen organiseres med boligene i 3 tun med ca 10 boliger i hvert tun. Tunet danner en felles uteplass og lekeplass for boligene, med private hager på siden vekk fra tunet. STØY OG STRÅLING TUN 1 P+G FELLES HUS TUN 3 TUN 2 MULIG FRAMTIDIG GANGVEI MULIG DAMM GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 27 FORBILDEPROSJEKTER Absalon bofellesskap Danmark Kirkengen økogrend, Askim Fra parallelloppdrag for Brøset, ny bydel i Trondheim GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 28 VALGT ALTERNATIV – 3 TUN - ALTERNATIV 3 Tun bebyggelse er også en klassisk norsk bebyggelsesform, og danner mindre sosiale grupper innenfor økogrenda. Felleshuset er her plassert midt i bebyggelsen, som et samlende sted. Parkering, gjenbrukshus og garasjer ligger ved inngangen til området. Tunene er orientert 45 grader mot syd for å øke solinnslipp. Bebyggelsen er den minst konsentrerte av de 3 forslag, og kan også gjøres enda mer åpent med noen eneboliger om ønsket. Nord I GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 29 SAUEJORDET OM 20 ÅR ? GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 30 MODELLBILDER ALTERNATIV 3 Sett fra øst Sett fra sydvest Sett fra nord og atkomsten GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 31 MODELLBILDER ALTERNATIV 3 Sett fra sydvest Sett fra nordvest Sett fra syd GAIA-OSLO AS NOV 2012 ØKOGREND SØRUM 32 PERSPEKTIV AV TUN 3 GAIA-OSLO AS NOV 2012 - ALTERNATIV 3 ØKOGREND SØRUM 33 SHELTER aktivhus aktivhus ET HELHETLIG MILJØHUSKONSEPT TØMMERRAMME OG MASSIVTRE BORDTAK AV KJERNEVED FURU ELLER VARMEBEHANDLET TRE SOLFANGER OG PASSIV SOL- VARME I KOMBINASJON MED EN EFFEKTIV VEDKOMFYR GIR SVÆRT LAVT ENERGIBEHOV. SHELTER 2 - PROTOTYPE BYGGET PÅ VOSS. KOMPAKT OG AREALEFFEKTIVT MEN MED ROMLIGE KVALITETER SHELTER LEVERES MED TIL- KNYTTET VEKSTHUS SOM ET TILVALG. BOLIGTUN 1, ØKOLANDSBYEN modeller aktivhus SHELTER 1 84 m2 BRA Liten bolig med fullverdig planløsning. Arealeffektive og fullverdige løsninger. Tilpasset livsløpsstandard! 3 soverom, fullverdig bad, åpent kjøkken og opphold, solenergi mm. SHELTER 2 119 m2 BRA Enebolig med mange soverom og gode livsløpsløsninger. Hems og 4 soverom. Ekstra gjesterom, soverom eller kontor i 1. etasje. Stort kjøkken med mulighet for vedfyrt ovn/ komfyr. Universell standard ET HELHETLIG MILJØHUSKONSEPT SHELTER 3 119 m2 BRA Enebolig med grovkjøkken – velegnet for en økologisk livsstil! Egen kjøkkenavdeling med grovkjøkken og kjøkkeninngang. 3 soverom i 2. etg + bod og romslig hems. Livsløpsstandard kan oppnås ved å avdele del av oppholdsrom til soverom. SHELTER 4 154 m2 BRA Enebolig for storfamilien. Egen kjøkkenavdeling med grovkjøkken og kjøkkeninngang. Fullverdig livsløpsløsning i 1. etasje. 4 soverom i 2. etg + bod og romslig hems med utsikt. Stor soveromsavdeling med kontor og garderobe i 1. etasje. SHELTER Modeller SHELTER er utviklet i flere modeller med utgangspunkt i Shelter 1 som er basis-modellen og den minste hustypen. Shelter 2 og 3 er en utvidelse av Shelter 1 med 3 meter i den ene eller andre retning. Shelter 4 er den største modellen med utvidelse i begge retninger. Shelter er også utviklet som tomannsbolig, kollektivbolig og er aktuell som hyttemodell. SHELTER er utviklet i samarbeid med GAIA ARKITEKTER. www.aktiv-hus.no
© Copyright 2024