BYMILJØ - Sørum Gård

BYMILJØ
FORTELLINGER FRA BYEN
Et opplyst innblikk i omgivelsene våre
REPORTASJE
SØRUM GÅRD
– RUSOMSORG PÅ HISTORISK PLASS
På «byens fineste tomt» får rusavhengige hjelp til å leve et rusfritt liv og komme seg tilbake til samfunnet igjen.
TEKST K A RIN MODIG FOTO: LEN A K NU T LI
F
orbi hoppanlegget i Granåsen bærer
det oppover og innover i skogen.
Vi svinger av til venstre og er på en
hullete, ikke-asfaltert vei som slynger
seg mellom trær i vinterdrakt. Så er
vi inne på et stort gårdstun, høyt over
Trondheim.
Sørum Gård har siden 1989 vært et
bo- og arbeidskollektiv for rusavhengige. Før det var det ridesenter her i
et titalls år, men historien til gården
SIDE 14
går flere århundrer tilbake.
Historie i veggene
Rundt gårdstunet med sittegruppe
midt i står hovedhus, låve, stall,
stabbur og et gammelt kapell. Selv på
en kald vinterdag er det ikke vanskelig
å se for seg idylliske sommerkvelder
på tunet.
Men det er når du kommer bak
hovedhuset at du virkelig skjønner
hvorfor styreleder Arne Ivar Denstad
kaller tomta «byens fineste». Utsikten
er fantastisk, herfra ser du utover
hele Trondheim og vel så det.
– På en finværsdag ser du helt fra
Tautra og Frosta på en side, til Tiller
og Melhus på den andre, sier han.
Trappen opp i andre etasje i hovedhuset er skjev og det er litt trekkfullt.
I TV-stua er det kraftige, gamle tømmervegger. Det gamle kapellet, som i
dag mest brukes til undervisning, har
et spir på taket med årstallet 1725.
Fred, ro og nærhet til byen
Denstad var med og startet Sørum
Fem hester holder til på gården
gård for 26 år siden og har jobbet
her siden. Daglig leder Siri May Aune
Thomassen har jobbet her i elleve år.
Vi blir med inn på kjøkkenet i første
etasje av hovedhuset, der måltidene
blir inntatt i fellesskap.
Gården tar i mot rusavhengige for
både kort- og langtidsopphold, men
de fleste er på Sørum i mellom ett og
to år. Målet til organisasjonen er at
beboerne etter endt opphold skal ha
noe meningsfylt å gå til, enten skole
eller jobb.
– Det finnes ingen bedre beliggenhet med tanke på det arbeidet vi driver
med, sier Denstad og Thomassen.
Det er skjermet, og man får fred
og ro. Likevel er det nært nok til
Trondheim til at man er en del av
byen. Her har de hatt hele spekteret
av rusmisbrukere, fra folk som kommer «rett fra rennesteinen» til suksessfulle forretningsfolk. De forteller
at mellom 60 og 70 prosent forblir
rusfrie etter endt opphold.
– Også her hender det at folk
sprekker, men med under ti beboere
er det veldig synlig, og vi kan ta tak i
det med en gang, sier Thomassen.
Både Denstad og Thomassen
understreker at det er behov for plasser som tilbyr langtidsbehandling.
– Mange har vært andre plasser
tidligere, men etter tre måneder er de
fleste ikke klare til å begynne på nytt,
mener de.
Ingen typisk institusjon
– I motsetning til det offentlige kan
vi «håndplukke» litt. Vi vil ha folk her
som virkelig er motiverte for å komme
seg på rett kjøl, sier Denstad.
Sørum Gård er en del av KRAFT
(Kristne tilbud innen rusmiddelomsorg) og blir drevet på et kristent
verdigrunnlag. Det betyr ikke at man
får troen tredd nedover seg.
– De verdiene det er snakk om er
SIDE 15
BYMILJØ
Sørum Gård sett fra luften.
tilgivelse, tro på seg selv og håp for
fremtiden. Vi ønsker ikke å være en
typisk institusjon, men en storfamilie.
Ensomheten er den største sykdommen i verden, og vi vil dekke fysiske
og følelsesmessige behov og skape en
enhet. Vi vil gi dem noe de kan bygge
livet på, og det tar ikke tre måneder,
sier Thomassen.
– Alt blir håpløst når du sklir for
langt ut, sier Denstad, og forteller at
rusproblemer som regel ikke er den
eneste bagasjen beboerne har med
seg.
– «Gammellivet» kommer etter
deg, enten det er dommer som skal
SIDE 16
sones eller regninger som skal
betales. Vi skal komme til bunns i ting,
sier han.
En vanlig dag her begynner med
frokost klokken ni etterfulgt av en
samling. Etter det jobbes det til
rundt klokken fire på ettermiddagen,
avbrutt av lunsjpause.
Det er mye å ta seg til av forefallende arbeid på en gammel gård på
denne størrelsen. Beboerne lager
mat, maler, vasker, ser til hestene,
snekrer, og mye mer. En kveld i uka
er det fellesaktivitet, og det er trening
flere ganger i uka.
Arbeidernes plass
Selv om den nåværende driften har
pågått i et kvart århundre, utgjør
rusomsorgen kun en brøkdel av livet
til Sørum Gård.
En dame som har brukt mye tid på
å avdekke fortiden til gården er Elsa
Lysklæt Flønes. Hun er pensjonist nå,
men har vært aktiv i fagbevegelsen
og er i dag styreleder i Arbeiderbevegelsens Historielag. I historielagets
årbok fra 2013 har hun skrevet om
gårdens historie.
Trondheim faglige samorganisasjon kjøpte gården for 62.000
kroner i 1922. Mellomkrigsårene
12. Sørum gård i 1952. Foto: FjellangerWiderøe/NTNU Universitetsbiblioteket
Det gamle badebassenget har sett bedre
dager. Det sies at tyskerne brukte å bade
grisene sine her.
– Her slipper man å bli minnet på rus og alkohol hele tiden. På andre
plasser snakker folk om det ofte, her tenker jeg nesten ikke på det, sier
en av beboerne.
var vanskelige for organisasjonen,
og det var ikke lurt å sitte inne med
eiendommer med store verdier. Det
ble derfor bestemt at gården skulle
overdras til Fellesorganisasjonen
(AØF), som fortsatt er eier.
Gården ble kjøpt for å ha den til
feriehjem for arbeidsfolk og deres
familier. Det var en festens dag da
overtakelsen tok sted, arbeidet med
å starte et feriehjem hadde da pågått
i fem år.
– Det var andre tider da, sier
Flønes. Mange arbeidere hadde
dårlig råd, og gården ble kjøpt for at
barn skulle få komme på ferie, og på
– Det er den beste plassen jeg har vært på, sier Remi. Det er lett å finne
seg til rette, og mindre hastverk enn andre plasser jeg har vært.
landet. Her fikk de frisk luft, dyreliv,
og en dam å bade i.
Stedet var svært populært, i en
periode var det også restaurant her,
bygd for å tilfredsstille behovet for et
utfartssted i helgene.
– Det foregikk noe der hele tiden,
sier Flønes. På vinteren var det
skigåing og skihopp, og Sørumsrennet ble en populær årlig tradisjon.
På midten av 1930-tallet var
det tilstelninger ved helligdager,
skothyllstevner og dagsturer for barn
av arbeidsløse til Sørum. Aktivitet
sommer som vinter. Så kom andre
verdenskrig.
– Tyskerne okkuperte gården, de
tok over hele greia, og ødela skogen,
sier Flønes, og viser frem en «Søknad
om takst over skade på skog ved
tyske hogster» fra 1945.
Etter krigen fulgte fem, seks år
med restaureringsarbeider. Til tross
for arbeidet ble aldri feriehjemmet
det samme som det hadde vært i
mellomkrigsårene.
– Fagforeninger fikk egne feriesteder, og etter hvert fikk arbeidsfolk
bedre økonomi, sier Flønes.
En epoke var over.
SIDE 17
BYMILJØ
Daglig leder, Siri May Aune Thomassen og styreleder, Arne Ivar Denstad.
Tiden før fagbevegelsen
For Flønes er det ikke slik at interessen for gården begynner og slutter
med fagbevegelsen. Hun er i full gang
med videre undersøkelser. Hennes
teori er at gården er kjempegammel,
muligens fra 1100-1200 tallet, selv
om hun ikke helt kan tidsfeste det
ennå. I Leinstrand Bygdebok av Erling
Lauglo er det referanser til Guttorm
av Sudrheim i 1235. Kjært barn har
mange navn sies det, og det kan se
ut som Sudrheim, Sørum, Sørem og
Søremen er samme gård.
Selv om det er lite detaljert informasjon å finne, er det sikkert at på
slutten av 1500-tallet var den eid av
kongen i en periode. Etter det fulgte
en rekke private eiere før arbeiderne
kjøpte den.
Et sted som setter spor
– Det er mange som er interesserte i
gården, sier Thomassen.
Både hun og Denstad har flere
SIDE 18
ganger hatt besøk av folk med en
tilknytning til gården som går langt
tilbake.
Thomassen sier at for et par år
somre siden kom en norskamerikaner på rundt 90 år til gården og
kunne fortelle at han var født her.
– En mann i 70-årene dukket
opp en dag med sin gamle mor. Hun
hadde jobbet som gårdstaus her i sin
ungdom, forteller Denstad.
Opp gjennom årene har Sørum
Gård spilt en viktig rolle i mange
mennesker sitt liv. For arbeiderfamilier hadde gården en veldig viktig
rolle på 1920 og 1930-tallet. Dens
nåværende rolle er nok minst like
viktig: Å gi hjelp til noen av de svært
mange rusmisbrukerne som står i
behandlingskø i Norge.
MÅNEDENS EKSPERT
Elsa Lysklæt Flønes, 65
Styreleder, Arbeiderbevegelsens
Historielag
MÅNEDENS STED
SØRUM GÅRD
• Sørum Gård har også gått under
navnene Sørem og Søremen. Sannsynligvis er Sudrheim også samme
gård.
• Gården er eid av AØF, og Sørum
Gård Rusomsorg er forpaktere.
• Eiendommen består av 1400 mål,
som inkluderer 1100 mål skog og
beiteområder til fem hester som har
stall her.
• Gården ble overtatt av tyskerne
under andre verdenskrig.
• Sørum Gård Rusomsorg har hatt
over 400 beboere siden 1989.
• Godkjent for soning etter straffegjennomføringslovens §12.
Fra kjøkkenet er det utsikt over hele byen.
Hovedhuset har i alt ti soverom.
SIDE 19