BYMILJØ FORTELLINGER FRA BYEN Et opplyst innblikk i omgivelsene våre REPORTASJE SØRUM GÅRD – RUSOMSORG PÅ HISTORISK PLASS På «byens fineste tomt» får rusavhengige hjelp til å leve et rusfritt liv og komme seg tilbake til samfunnet igjen. TEKST K A RIN MODIG FOTO: LEN A K NU T LI F orbi hoppanlegget i Granåsen bærer det oppover og innover i skogen. Vi svinger av til venstre og er på en hullete, ikke-asfaltert vei som slynger seg mellom trær i vinterdrakt. Så er vi inne på et stort gårdstun, høyt over Trondheim. Sørum Gård har siden 1989 vært et bo- og arbeidskollektiv for rusavhengige. Før det var det ridesenter her i et titalls år, men historien til gården SIDE 14 går flere århundrer tilbake. Historie i veggene Rundt gårdstunet med sittegruppe midt i står hovedhus, låve, stall, stabbur og et gammelt kapell. Selv på en kald vinterdag er det ikke vanskelig å se for seg idylliske sommerkvelder på tunet. Men det er når du kommer bak hovedhuset at du virkelig skjønner hvorfor styreleder Arne Ivar Denstad kaller tomta «byens fineste». Utsikten er fantastisk, herfra ser du utover hele Trondheim og vel så det. – På en finværsdag ser du helt fra Tautra og Frosta på en side, til Tiller og Melhus på den andre, sier han. Trappen opp i andre etasje i hovedhuset er skjev og det er litt trekkfullt. I TV-stua er det kraftige, gamle tømmervegger. Det gamle kapellet, som i dag mest brukes til undervisning, har et spir på taket med årstallet 1725. Fred, ro og nærhet til byen Denstad var med og startet Sørum Fem hester holder til på gården gård for 26 år siden og har jobbet her siden. Daglig leder Siri May Aune Thomassen har jobbet her i elleve år. Vi blir med inn på kjøkkenet i første etasje av hovedhuset, der måltidene blir inntatt i fellesskap. Gården tar i mot rusavhengige for både kort- og langtidsopphold, men de fleste er på Sørum i mellom ett og to år. Målet til organisasjonen er at beboerne etter endt opphold skal ha noe meningsfylt å gå til, enten skole eller jobb. – Det finnes ingen bedre beliggenhet med tanke på det arbeidet vi driver med, sier Denstad og Thomassen. Det er skjermet, og man får fred og ro. Likevel er det nært nok til Trondheim til at man er en del av byen. Her har de hatt hele spekteret av rusmisbrukere, fra folk som kommer «rett fra rennesteinen» til suksessfulle forretningsfolk. De forteller at mellom 60 og 70 prosent forblir rusfrie etter endt opphold. – Også her hender det at folk sprekker, men med under ti beboere er det veldig synlig, og vi kan ta tak i det med en gang, sier Thomassen. Både Denstad og Thomassen understreker at det er behov for plasser som tilbyr langtidsbehandling. – Mange har vært andre plasser tidligere, men etter tre måneder er de fleste ikke klare til å begynne på nytt, mener de. Ingen typisk institusjon – I motsetning til det offentlige kan vi «håndplukke» litt. Vi vil ha folk her som virkelig er motiverte for å komme seg på rett kjøl, sier Denstad. Sørum Gård er en del av KRAFT (Kristne tilbud innen rusmiddelomsorg) og blir drevet på et kristent verdigrunnlag. Det betyr ikke at man får troen tredd nedover seg. – De verdiene det er snakk om er SIDE 15 BYMILJØ Sørum Gård sett fra luften. tilgivelse, tro på seg selv og håp for fremtiden. Vi ønsker ikke å være en typisk institusjon, men en storfamilie. Ensomheten er den største sykdommen i verden, og vi vil dekke fysiske og følelsesmessige behov og skape en enhet. Vi vil gi dem noe de kan bygge livet på, og det tar ikke tre måneder, sier Thomassen. – Alt blir håpløst når du sklir for langt ut, sier Denstad, og forteller at rusproblemer som regel ikke er den eneste bagasjen beboerne har med seg. – «Gammellivet» kommer etter deg, enten det er dommer som skal SIDE 16 sones eller regninger som skal betales. Vi skal komme til bunns i ting, sier han. En vanlig dag her begynner med frokost klokken ni etterfulgt av en samling. Etter det jobbes det til rundt klokken fire på ettermiddagen, avbrutt av lunsjpause. Det er mye å ta seg til av forefallende arbeid på en gammel gård på denne størrelsen. Beboerne lager mat, maler, vasker, ser til hestene, snekrer, og mye mer. En kveld i uka er det fellesaktivitet, og det er trening flere ganger i uka. Arbeidernes plass Selv om den nåværende driften har pågått i et kvart århundre, utgjør rusomsorgen kun en brøkdel av livet til Sørum Gård. En dame som har brukt mye tid på å avdekke fortiden til gården er Elsa Lysklæt Flønes. Hun er pensjonist nå, men har vært aktiv i fagbevegelsen og er i dag styreleder i Arbeiderbevegelsens Historielag. I historielagets årbok fra 2013 har hun skrevet om gårdens historie. Trondheim faglige samorganisasjon kjøpte gården for 62.000 kroner i 1922. Mellomkrigsårene 12. Sørum gård i 1952. Foto: FjellangerWiderøe/NTNU Universitetsbiblioteket Det gamle badebassenget har sett bedre dager. Det sies at tyskerne brukte å bade grisene sine her. – Her slipper man å bli minnet på rus og alkohol hele tiden. På andre plasser snakker folk om det ofte, her tenker jeg nesten ikke på det, sier en av beboerne. var vanskelige for organisasjonen, og det var ikke lurt å sitte inne med eiendommer med store verdier. Det ble derfor bestemt at gården skulle overdras til Fellesorganisasjonen (AØF), som fortsatt er eier. Gården ble kjøpt for å ha den til feriehjem for arbeidsfolk og deres familier. Det var en festens dag da overtakelsen tok sted, arbeidet med å starte et feriehjem hadde da pågått i fem år. – Det var andre tider da, sier Flønes. Mange arbeidere hadde dårlig råd, og gården ble kjøpt for at barn skulle få komme på ferie, og på – Det er den beste plassen jeg har vært på, sier Remi. Det er lett å finne seg til rette, og mindre hastverk enn andre plasser jeg har vært. landet. Her fikk de frisk luft, dyreliv, og en dam å bade i. Stedet var svært populært, i en periode var det også restaurant her, bygd for å tilfredsstille behovet for et utfartssted i helgene. – Det foregikk noe der hele tiden, sier Flønes. På vinteren var det skigåing og skihopp, og Sørumsrennet ble en populær årlig tradisjon. På midten av 1930-tallet var det tilstelninger ved helligdager, skothyllstevner og dagsturer for barn av arbeidsløse til Sørum. Aktivitet sommer som vinter. Så kom andre verdenskrig. – Tyskerne okkuperte gården, de tok over hele greia, og ødela skogen, sier Flønes, og viser frem en «Søknad om takst over skade på skog ved tyske hogster» fra 1945. Etter krigen fulgte fem, seks år med restaureringsarbeider. Til tross for arbeidet ble aldri feriehjemmet det samme som det hadde vært i mellomkrigsårene. – Fagforeninger fikk egne feriesteder, og etter hvert fikk arbeidsfolk bedre økonomi, sier Flønes. En epoke var over. SIDE 17 BYMILJØ Daglig leder, Siri May Aune Thomassen og styreleder, Arne Ivar Denstad. Tiden før fagbevegelsen For Flønes er det ikke slik at interessen for gården begynner og slutter med fagbevegelsen. Hun er i full gang med videre undersøkelser. Hennes teori er at gården er kjempegammel, muligens fra 1100-1200 tallet, selv om hun ikke helt kan tidsfeste det ennå. I Leinstrand Bygdebok av Erling Lauglo er det referanser til Guttorm av Sudrheim i 1235. Kjært barn har mange navn sies det, og det kan se ut som Sudrheim, Sørum, Sørem og Søremen er samme gård. Selv om det er lite detaljert informasjon å finne, er det sikkert at på slutten av 1500-tallet var den eid av kongen i en periode. Etter det fulgte en rekke private eiere før arbeiderne kjøpte den. Et sted som setter spor – Det er mange som er interesserte i gården, sier Thomassen. Både hun og Denstad har flere SIDE 18 ganger hatt besøk av folk med en tilknytning til gården som går langt tilbake. Thomassen sier at for et par år somre siden kom en norskamerikaner på rundt 90 år til gården og kunne fortelle at han var født her. – En mann i 70-årene dukket opp en dag med sin gamle mor. Hun hadde jobbet som gårdstaus her i sin ungdom, forteller Denstad. Opp gjennom årene har Sørum Gård spilt en viktig rolle i mange mennesker sitt liv. For arbeiderfamilier hadde gården en veldig viktig rolle på 1920 og 1930-tallet. Dens nåværende rolle er nok minst like viktig: Å gi hjelp til noen av de svært mange rusmisbrukerne som står i behandlingskø i Norge. MÅNEDENS EKSPERT Elsa Lysklæt Flønes, 65 Styreleder, Arbeiderbevegelsens Historielag MÅNEDENS STED SØRUM GÅRD • Sørum Gård har også gått under navnene Sørem og Søremen. Sannsynligvis er Sudrheim også samme gård. • Gården er eid av AØF, og Sørum Gård Rusomsorg er forpaktere. • Eiendommen består av 1400 mål, som inkluderer 1100 mål skog og beiteområder til fem hester som har stall her. • Gården ble overtatt av tyskerne under andre verdenskrig. • Sørum Gård Rusomsorg har hatt over 400 beboere siden 1989. • Godkjent for soning etter straffegjennomføringslovens §12. Fra kjøkkenet er det utsikt over hele byen. Hovedhuset har i alt ti soverom. SIDE 19