Strategi for psykisk helsearbeid

Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i
Østfold 2013 – 2016
Prosjekt Helsefremmende skoler; Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid
på videregående skoler i Østfold.
Østfold fylkeskommune 2013
Forord
Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående
opplæring og bedre elevenes resultater, herunder prosjektet «Helsefremmende skoler, helhetlig og
systematisk folkehelsearbeid i videregående skole».
Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; God helse er overskudd til å takle
hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene
Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat.
Prosjektets hypotese er at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes
forutsetninger for å lære bort.
Prosjektet har jobbet med å utvikle gode modeller for kunnskapsbasert forebyggende og
helsefremmende arbeid i fire videregående skoler, som også kan overføres til de øvrige skolene i
fylket. Sentralt i prosjektet har vært at tiltak ikke skal oppleves som en tilleggsoppgave, eller som noe
som stjeler tid fra det ordinære arbeidet. Gjennom prosjektet har vi arbeidet med å forankre det
helsefremmende arbeidet i skolenes ordinære virksomhet og arbeidsmåter, og i regionale planer
eller andre plandokumenter i fylkeskommunen.
Prosjektet har særlig jobbet med tiltak innenfor ernæring og kantinene, fysisk aktivitet og
kroppsøving, samt trivsel, livskvalitet og psykisk helse.
Dette dokumentet er et resultat av arbeid i prosjektet innenfor temaet psykisk helse.
Opplæring, kultur og helsekomiteen behandlet 23.4.2013 utkastet til strategi og fattet følgende
vedtak;
Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Opplæring, kultur og helsekomiteens i vedtak 23.04.2013:
1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold vedtas.
2. De videregående skolene i Østfold følger opp strategien gjennom egne planer med konkrete
tiltak for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede
tiltakene.
Saksframlegget i saken er vedlagt bakerst i dokumentet.
Side | 2
Innholdsfortegnelse
Forord
Innholdsfortegnelse
Innledning, definisjoner og avgrensinger
4
Fylkeskommunens og kommunens oppgaver og ansvar
4
Forankring av strategien
5
Mål
6
Tiltaksområder
6
Overordnede temaer med forslag til tiltak
7
Handlingsprogram 2013 – 2016
10
Evaluering og økonomiske konsekvenser
11
Litteratur
12
Vedlegg 1; kartlegging av arbeid i fire skoler
13
Vedlegg 2; referanser og gode eksempler
17
Saksframlegg til OKH-komiten 23.4.2013
19
Side | 3
Innledning, definisjoner og avgrensninger
Strategi for psykisk helsearbeid skal være Østfold fylkeskommunes overordnede retningslinjer for
arbeid med psykisk helse, rusforebygging og kriminalitetsforebygging i videregående skoler.
Definisjonen «Helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer» (Peter F. Hjorth, 1992) ligger til
grunn for forståelse av helse i denne sammenhengen. I strategi for psykisk helsearbeid i
videregående skole inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og
psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet.
Strategien har et helsefremmende og forebyggende perspektiv, samt intervensjonsperspektiv. Med
helsefremmende perspektiv mener Østfold fylkeskommune arbeid for å forsterke de faktorene som
bidrar til å fremme helse og god livskvalitet. Med forebyggende perspektiv menes arbeid for å
redusere faktorer som gir dårligere helse og livskvalitet. Forebyggende arbeid kan igjen deles inn i
primærforebyggende arbeid, tiltak for å bevare eller bedre helsetilstanden for hele
befolkningsgruppen, sekundærforebyggende tiltak, som innebærer å identifisere sykdom eller
forhøyet risiko på et tidlig stadium og sette inn tiltak, samt tertiærforebyggende arbeid som er tiltak
for å hindre forverring av sykdom eller skade som allerede har oppstått. Med intervensjonsperspektiv
menes å identifisere risikofaktorer og utfordringer på et tidlig tidspunkt for å stanse eller redusere
problemutvikling.
Arbeidet med strategien og tiltak som er foreslått i strategien er basert på anerkjent forskning på
området, samt på lokale erfaringer.
Fylkeskommunens og kommunens oppgaver og ansvar
Skolens oppgaver og ansvar for elevenes helse er beskrevet i Opplæringsloven og i forskrift til
Opplæringsloven. Kapittel 9a beskriver konkret og direkte skolens ansvar.
Kapittel 5 i Opplæringsloven hjemler rett til spesialundervisning for elever som ikke har eller ikke kan
få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. PPT er sakkyndig i forbindelse med behov
for spesialundervisning og vil som regel avdekke om elevers psykiske helse er årsaken.
Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og videreformidle til riktig behandlingsinstans.
PPT har også ansvar ut over å være sakkyndig instans i elevsaker, jfr. Opplæringsloven § 5-6 «Tenesta
skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje
opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.»
Forskrift til opplæringslova § 22-2 regulerer ansvarsområdet til sosialpedagogisk rådgiver, jfr. første
ledd: «Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den
sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og
hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa
og for eleven sine sosiale forhold på skolen.»
Opplæringsloven forplikter også skolen til å være på vakt og melde fra til barneverntjenesten om
forhold som gir grunn til bekymring for elevenes hjemmesituasjon og/eller psykiske helse.
Side | 4
Kontaktlærer er skolens «førstelinjetjeneste», forankret i Opplæringsloven § 8-2 Organisering av
elevane i klassar eller grupper og skal være den på skolen som kjenner den enkelte elev best. Med en
god relasjon mellom kontaktlærer og eleven vil det være han/henne som bringer eleven videre i
elevtjenesten dersom ikke problemet kan løses på laveste nivå. Skolen skal ikke gå inn i terapi- og
behandlingslignende relasjoner med elevene. Et unntak er at lærer kan bes om (ikke pålegges) å bistå
en elev med å ta medisiner. Det er utarbeidet egne prosedyrer for skolens ansvar når elever trenger
hjelp til å ta medisiner.
Lov om folkehelse presiserer fylkeskommunens ansvar for folkehelsen og «helse i alt» i egne
virksomheter og ansvaret for å samordne og være pådriver overfor kommunene.
Kommunene har ansvar for helse- og sosialtjenester og dette er forankret i Lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester; «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen,
tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette skal kommunen blant annet tilby
helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og
helsestasjonstjeneste». Det sosialfaglige arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen. Sosialfaglige rådgivere i videregående skole skal, med bakgrunn i sosialfaglig
kompetanse, bistå elevene med utenomfaglige problemstillinger som er til hinder for gjennomføring
av et godt utdanningsløp.
Forankring av strategien og kartlegging
Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold er forankret i «Krafttak for læring
2012-2016», vedtatt 5.6.2012, gjennom det strategiske hovedområdet; «kvalitetsutvikling i
videregående opplæring». Tiltaksdelen i «Krafttak for læring» beskriver en rekke tiltak og mulige
koblinger mellom områder og tiltak. Strategien tar utgangspunkt i tiltaksområdene helhetlig
grunnopplæring, elevtjenesten og helsefremmende skoler i «Krafttak for læring».
Arbeidet er også forankret i Østfold fylkeskommunes utviklingsprosjekt «Helsefremmende skoler.
Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole 2010 – 2013». Andre sentrale
dokumenter og føringer for strategien er fylkesplanen «System for styring av de videregående
skolene i Østfold», «Grenseløse Østfold», Regional plan for folkehelse, Opplæringsloven, Lov helseog omsorgstjenester og Lov om folkehelse.
I prosjekt Helsefremmende skoler har de fire prosjektskolene kartlagt arbeid innenfor psykisk helse,
rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid i perioden 2011 – 2013. Kartleggingen viser at skolene har
satset ulikt på elevtjenesten og på fylkeskommunens felles kontaktlærerveiledning. Skolene satser
ganske likt på kontaktlærerrollen, og alle skolene har oppstartsprogram som handler om trygghet,
trivsel og tilhørighet, undervisningsopplegg og tiltak innenfor områder knyttet til psykisk helsearbeid.
Kartleggingen er vedlagt (vedlegg 1).
Side | 5
Mål
Hovedmål for opplæringen er «…at elevene skal utvikle faglige kunnskaper, sosiale ferdigheter og
gode holdninger slik at de kan mestre sitt eget liv og bidra til fellesskapet i samfunnet», jfr.
Opplæringslovens formålsparagraf.
I fylkesplanen «Østfold mot 2050» er visjonen for videregående opplæring beskrevet slik; ”Østfold
fylkeskommune skal ha et attraktivt videregående opplæringstilbud med god kvalitet og trygt miljø”.
Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole skal bidra til å nå formålet med opplæringen, og
målene i fylkesplanen om god livskvalitet, kompetent arbeidskraft og en bærekraftig utvikling.
Målet med å lage en egen strategi for psykisk helsearbeid er å redusere bortvalg og bedre
gjennomføringen av videregående opplæring. Gjennom helhetlig fokus på god psykisk og fysisk helse
vil Østfold fylkeskommune bidra til at flere mestrer og gjennomfører sin videregående opplæring.
Tiltaksområder
Tiltakene i denne strategien handler om systemer, strukturer og aktører og undervisning og
elevrettet arbeid. Valgte overordnede tiltak er kontaktlærerfunksjonen, klasseledelse, samlokalisert
elevtjeneste, samarbeid ungdomsskole og videregående skole, taushetsplikt og opplysningsplikt,
enhetlig arbeid mot rus, gruppespesifikke tiltak og temaspesifikke tiltak.
Overordnede tiltak følges av en kort begrunnelse for hvorfor disse er valgt. Deretter foreslås en rekke
tiltak som vil kunne være med på å lykkes med de overordnede tiltakene. I vedlegg 2 er det lagt inn
eksempler knyttet til enkelte av tiltakene, med beskrivelser og ideer fra skoler i Østfold.
Alle overordnede tiltak er forankret i forskning og faglitteratur. Les mer i avsnittet om litteratur.
De videregående skolene i Østfold skal lage sin egen plan for arbeidet med psykisk helse, rus- og
kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede tiltakene. Skolens plan kan gjerne være en
revisjon av skolens tidligere planer innenfor disse områdene. I planen skal skolene beskrive hvordan
de vil arbeide med de ulike overordnede tiltakene.
Opplæringsavdelingen og folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune innarbeider generelle og
fylkesdekkende tiltak inn i arbeidet med «Krafttak for læring», og i Økonomiplan for Østfold
fylkeskommune.
Side | 6
Overordnede temaer med forslag til tiltak
Kontaktlærerfunksjonen er «førstelinjen», som alle elever skal ha et godt og trygt forhold til.
Fordi;
Kontaktlæreren har en nøkkelrolle i elevens faglige og sosiale utvikling i skolesamfunnet. Eleven har
rett til jevnlig dialog med kontaktlærer om sin utvikling, (jf. Opplæringslovens § 1-1). Kontaktlæreren
vil ofte være den som gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler er den første som får kjennskap til
bekymringer rundt eleven av faglig eller sosial art.
I arbeidet med å koordinere mulige tiltak rundt eleven har kontaktlæreren et særlig ansvar
(Stortingsmelding nr 44). Kontaktlærerens ulike arbeidsoppgaver er klasseledelse, det
sosialpedagogiske ansvaret for eleven og læringsmiljøet, det pedagogiske arbeidet i klassen samt
organisatorisk arbeid.
Kontaktlærer må ha trygghet i rollen, trygghet på hvor i systemet man kan henvise videre, og trygghet
på bruk av klasselærerrådet.
A1
Kontaktlærerveiledning for Østfold fylkeskommune skal benyttes. Veiledningen er vedtatt i
Opplæring, kultur, og helsekomiteen 22.11.2011.
Skolering av kontaktlærere. Skolering også knyttet til arbeid med psykisk helse.
A2
Fokus på elevsamtalen; felles rutine, felles mal, skolering i det å snakke med elever om
personlige og private forhold (den vanskelige samtalen). Ta opp elevens ansvar for egen helse,
og sosiale forhold. Fokus på relasjonen mellom lærer og elev.
A3
«Tett på». Rutine for tett oppfølging av elever som ikke møter til undervisning, særlig
kroppsøving.
Avklarer ansvar og oppgaver for elev, faglærer, kontaktlærer og elevtjenesten, og sikrer rask
reaksjon dersom en elev ser ut til å falle ut av undervisningen.
Avdekke utenomfaglige forhold som kan bidra til at elever velger å ikke delta i kroppsøving.
A4
Ved rekruttering av nye lærere til skolen skal skolen legge vekt på å knytte til seg lærere som
kan og ønsker å være kontaktlærer.
A5
Kontaktlærer skal ha tett og nært samarbeid med hjemmet, og benytte foresatte som ressurs
i arbeidet med eleven. Om foreldresamarbeid i «Forskrift til Opplæringsloven - Kapittel 20
Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring.»
Klasseledelse
Fordi;
Tydelige lærere bidrar til større læringsutbytte og arbeidsro for de fleste elever. For å få økt
læringstrykk må vi ha fokus på lærerens ledelse i undervisningssituasjonen, god kvalitet på
undervisningen og gode kommunikasjonsferdigheter. Støttende relasjoner mellom lærer og elev
bidrar til bedre læringsutbytte.
Klasselærerråd benyttes aktivt for å sikre lik håndheving av ordensreglement og klasseledelse,
variasjon i undervisningsmåter, tilpasset metodikk, bruk av gode undervisningsmetoder som de som
er utviklet gjennom Ny Giv-arbeidet og FYR-arbeidet (yrkesretting av fellesfagene). Videre vil
klasselærerrådet bidra til lik praksis i oppfølging av fravær og sosialpedagogiske utfordringer.
B1
«Den gode timen». Mal for gjennomføring av god undervisning.
Tre fokusområder; oppstart, arbeidsøkta, avslutningen.
Side | 7
B2
«Time-out». Fire minutter fysisk aktivitet i klasserommet. Avbrekk som gir nytt fokus i
teoretisk innlæring.
B3
Ny giv-metodikk benyttes i mange fag.
Bruke FYR (yrkesretting av fellesfag) ved hjelp av bl.a. NDLA
B4
Fokus på konsentrasjonstyver i undervisningssituasjoner og klasserom. Sosiale medier og
kommunikasjonssamfunnet kan hindre konsentrasjon og oppmerksomhet. Aktuelle strategier
kan være å stenge nett i klasserommet, tydelig ledelse på skolen og i klasserommet. Strategier
utredes.
Alle skoler skal ha en Elevtjeneste organisert med egen leder. Elevtjenesten skal arbeide tverrfaglig
og bør så langt mulig være samlokalisert. Følgende faggrupper bør være representert; leder
(utdanningsleder), karriererådgiver, sosialpedagogisk rådgiver, sosialfaglig rådgiver, helsesøster,
miljøarbeider. Skoler som har psykiatrisk sykepleier, minoritetsrådgiver eller andre sosialmedisinske
fagpersoner skal organisere dem i Elevtjenesten. PPT og Oppfølgingstjenesten benyttes ved behov.
Fordi;
Sikrer elever som trenger det et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud. Bedre utnyttelse av
kompetanse og effektivisering av elevtjenesten dersom man samhandler tverrfaglig. Ivaretar
verdighet og anonymitet for elevene og fjerner hindringer for å benytte elevtjenesten.
Samlokalisering bidrar til tettere og bedre kontakt mellom fagfolkene, og legger grunnlag for godt
samarbeid omkring elever. Helsesøster og sosialfaglig rådgiver er et supplement til fylkeskommunens
egne faginstanser, og inngår i det tverrfaglige og helhetlige arbeidet rundt elevene.
Der Elevtjenesten ikke ennå er samlokalisert må tjenesten ha sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid og
samhandling.
C1
Tett samarbeid om elever gjennom faste, ukentlige møtetidspunkt for hele elevtjenesten.
Benytte primærkontakter for elever der det er hensiktsmessig, og redusere antallet
fagpersoner som deltar i møter med foreldre.
C2
Felles registreringsskjema for hele elevtjenesten. Dette er et verktøy for dokumentasjon,
samhandling, rapportering og evaluering. Arkiveres for dokumentasjon av skolens arbeid med
den enkelte eleven.
Skjemaet kan danne grunnlag for kvantitativ rapportering og dokumentasjon, og kan benyttes
til å dokumentere arbeidsmengde og ressursbruk. Det kvalitative innholdet ligger i elevens
mappe i ephorte. Effektiviserer informasjonsflyten.
C3
Felles samtykkeskjema for Østfold fylkeskommune. Benyttes av alle aktører i elevtjenesten og
av kontaktlærer.
C4
Felles «venterom» for alle besøk til elevtjenesten. Sikrer anonymitet og mindre stigmatisering
ved bruk av elevtjenesten.
C5
Rydde av veien kommunikasjonshindringer mellom kommune og fylkeskommune, som f.eks
ephorte, skolens fraværsregistrering og journalføring. Felles journalføringssystem bør utvikles.
Side | 8
Samarbeid ungdomsskole og mottakende videregående skole, og samarbeid med foresatte.
Fordi;
Kunnskap om elevens tidligere skolekarriere gir en god start på videregående opplæring. Eleven
mister ikke tid i oppstarten ettersom skolen/kontaktlærer allerede kjenner noe til elevens bakgrunn.
Vil raskere kunne avdekke evt feilvalg av linje og utenomfaglige utfordringer.
D1
Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole. Samarbeid på rektornivå mellom
skoleslagene.
D2
Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole om alle elever. Ingen elev skal
begynne i videregående skole uten at ny lærer får nødvendig kunnskap om eleven.
Kroppsøvingslærere bør utveksle informasjon om elever som ikke har deltatt i kroppsøving.
Helsetjenesten bør utveksle informasjon som er nyttig for elevens start på ny skole.
D3
Foresattsamtale gjennomføres av kontaktlærer i løpet av de første ukene i vg1. Legger til rette
for godt samarbeid med foresatte og med eleven.
D4
Særlig informasjon til minoritetsforesatte, systematisk samarbeid.
Taushetsplikt og opplysningsplikt
Fordi;
Taushetsplikt og opplysningsplikt beskrives ulikt i lovverk og forskrifter som de ulike faggruppene i
skolemiljøet benytter. Kan bidra til at nødvendig informasjon om elever ikke når de rette
faginstansene. Særlig viktig at kontaktlærer tas med.
E1
Utvikle en felles forståelse av begrepene taushetsplikt og opplysningsplikt, og forskjellen
mellom «nice to know, need to know». Benytte felles samtykkeskjema, og gjennomføre
opplæring og kompetanseheving. Sikre best mulig informasjonsflyt mellom ulike fagpersoner
og hjelpeinstanser, slik at eleven får raskt og enklest mulig hjelp, og for å hindre at elever
benytter flere parallelle hjelpeinstanser.
Felles enhetlig arbeid mot alkohol, illegale rusmidler og doping
Fordi;
Generelt forebyggende arbeid mot rus. Med dette menes skadelig bruk av alkohol, illegale rusmidler
og doping.
Arbeid rettet mot elever som det er knyttet ekstra bekymring til skal ha et systematisk og helhetlig
fokus. Elever skal møte samme holdning og håndtering på alle fylkets videregående skoler.
Arbeidsmåter som er beskrevet under temaet rus har også gyldighet innenfor andre områder knyttet
til psykisk helse og holdningsarbeid.
F1
Generelt forebyggende arbeid knyttes opp til fagplaner i ulike fag og til relasjonsbygging.
Oppstartsprogram for å skape trygghet, trivsel og tilhørighet benyttes.
Ferdig utviklede undervisningsprogram er evaluert av Barne- og familiedepartementet 2006.
Anbefalte program og tiltak.
F2
Arbeid rettet mot elever vi har bekymring for eller har grunn til å tro at misbruker rusmidler;
Kontaktlærer og andre voksne i skolemiljøet har ansvar for å melde i fra om bekymring, både
til eleven og til elevtjenesten. Elevtjenesten koordinerer og samarbeider på elevnivå. Skolens
rusteam er elevtjenesten. Arbeidet forankres også i skolens ledelse.
Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen.
Skolering av kontaktlærere. PPT og andre eksterne ressurser benyttes ved behov.
Side | 9
F3
Arbeid rettet mot elever som misbruker rusmidler;
Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen.
Avtale om rusmiddeltesting, i regi av elevtjenesten, benyttes som tiltak overfor elever som
har rusmiddelproblem. Retningslinjer utarbeides.
F4
Konsekvenser av å misbruke rusmidler;
Felles regler for reaksjoner utarbeides av Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune.
Vedtatte felles regler skal følges av alle skoler.
Tiltak rettet mot spesifikke grupper i skolemiljøet
Fordi;
Det kan være hensiktsmessig og nyttig å invitere spesifikke grupper på skolen til spesiell innsats og
oppmerksomhet.
G1
Kjønnsspesifikke grupper
G2
Minoriteter
G3
Russen
Tiltak innenfor spesifikke tema
Fordi;
Allmenne, generelle utfordringer i ungdomstid og skolegang bør få særskilt oppmerksomhet, enten i
tverrfaglig arbeid eller innenfor utvalgte fag.
H1
Ungdom og psykisk helse. Fokus på at det er normalt å møte psykiske utfordringer i
ungdomstid, og på enkle løsninger på opplevde utfordringer.
H2
Konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetstyver
H3
Spill, sosiale medier, kommunikasjonssamfunnet, «virkelighetsforstyrrelser»
H4
Seksualitet og samliv
H5
Mobbing, digital mobbing
H6
Sosial ulikhet, sosial ulikhet i helse
H7
Integrering
Handlingsprogram 2013 – 2016
Ansvar og tidsangivelse for tiltakene i strategien. Flere av de foreslåtte tiltakene kan sies å være del
av skolens ordinære arbeid, og krever ikke ekstra finansiering. Større finansieringsbehov kan komme
knyttet til samlokalisering av elevtjenesten, samt rekruttering av nye medarbeidere til elevtjenesten
og til opplærings- og utredningsarbeid.
Side | 10
Tiltak
Skolene reviderer og vedtar aktuelt planverk
i tråd med strategien for psykisk helsearbeid
Skolering av kontaktlærere (A1, A2, A3)
Skolering av lærere om Ny giv-metodikk og
den gode timen (B1, B3)
Time-out (B2)
Vurdering av tiltak for å fjerne
konsentrasjonstyver i klasserommet (B4)
Felles samtykkeskjema utvikles og
kvalitetssikres med jurist (C3)
Felles registreringsskjema for elevtjenesten,
med utgangspunkt i Borg vgs sitt skjema
(C2)
Felles møtetid og samarbeidstid for
elevtjenesten (C1)
Samlokalisert elevtjeneste med felles
venterom (C4)
Felles journalføringssystem utredes (C5)
Opplæring om taushetsplikt (E1) og bruk av
samtykkeskjema (C3)
Opplæring om enhetlig arbeid med misbruk
av rusmidler (F1, F2, F3)
Utvikling av fylkeskommunal felles reaksjon
mot misbruk av rusmidler (F4)
Vurdering av tiltak rettet mot spesifikke
grupper (G)
Vurdering av tiltak innenfor spesifikke tema
(H)
Ansvar for gjennomføring
Rektor
Tidsperspektiv
2013 – 2014
Opplæringsavdelingen og
rektor
Rektor,
opplæringsavdelingen
Folkehelseseksjonen
2013 – 2014
IT
2013
Opplæringsavdelingen
Tas i bruk i skoleåret
2013-2014
2013 – 2014
Opplæringsavdelingen og
sentralarkivet
2014 – 2015
2013 – 2014
Rektor og leder for
elevtjenesten
Rektor utreder muligheter,
sammen med
eiendomsseksjonen
Opplæringsavdelingen og
IT
Opplæringsavdelingen og
HR
Nettverk for sosialfaglige
rådgivere, Inspiria
Opplæringsavdelingen
2103 – 2014
Rektor. Elevtjenesten
2014
Rektor. Bidrag fra Inspiria
og folkehelseseksjonen
2014
Vurderes lokalt
2014
2014
2013
2014
Evaluering og økonomiske konsekvenser
Ved oppstart av tiltak vurderes alltid behovet for evaluering, samt hvordan det skal gjennomføres.
Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold evalueres og revideres samtidig med
«Krafttak for læring». Det arrangeres erfaringsseminar med aktuelle fagpersoner i 2014.
Tiltak som krever økonomiske ressurser må synliggjøres i Økonomiplanen som vedtas av fylkestinget i
juni hvert år, og i årsbudsjettet som vedtas i desember hvert år.
Arbeidet følges opp av Opplæringsavdelingen og av tverrfaglig samarbeidsforum for folkehelse i
fylkeskommunen.
Skolene må melde inn finansieringsbehov knyttet til samlokalisering av elevtjenesten.
Side | 11
Litteratur;
Helsedirektoratet 2009. Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på
rusområdet. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/fra-bekymring-til-handling-en-veilederom-tidlig-intervensjon-pa-rusomradet/Sider/default.aspx
NIFU STEP 2006. Rapport nr 3. Forskjell på folk - hva gjør skolen?
http://www.nifu.no/Norway/sitepages/PublicationDetails.aspx?ID=319
Ellinor F. Major m.fl. (2011) Bedre føre var...Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak
og anbefalinger. Rapport 2011:1. Folkehelseinstituttet
Tove Anita Ødegård 2012. «1 + 1 = 3. En studie av pedagogers og helsesøstres tverrfaglige samarbeid
for å hindre frafall i videregående skole».
Arne Klyve. «Sinte unge menn»
Forebygging.no. En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid.
Seljubac, A. og P. Widgren, 2008. Att arbeta offensivt mot narkotika – en kvalitativt studie om
föräldrars upplevelser i samband med att deras barn drogtestas av ungdomsteamet i Örebro. Örebro:
Örebro Universitet, Institutionen for Beteende-, social- og rättsvetenskap.
Lundsten, C. og C. Persman, 2010. En beskrivning av Socialtjänstens skolverksamhet – en konkret
samarbete mellan skola och socialtjänst i Örebro när det gäller ungdomar och missbruk. Örebro:
Örebro kommun
Elisabeth Willumsen (2010). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning.
Terje Ogden (2012). Klasseledelse. Praksis, teori og forskning.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Side | 12
Vedlegg 1; Kartlegging på fire skoler
I det følgende er det gjort en kartlegging av de fire helsefremmende skolene, Borg, Kalnes, Malakoff
og Mysen sitt arbeid med psykisk helse, livskvalitet og trivsel. Det er kartlagt skolens systemer
knyttet opp mot å bygge god psykisk helse, og aktører i skolehverdagen som jobber direkte med
elevenes psykiske helse. Videre er det gjort en kartlegging av ulike tiltak som ble gjennomført i 2012.
Tiltakene er systematisert som generelle tiltak, eller som særskilte, målgrupperettede tiltak eller som
særskilte, individuelle tiltak. Det er bare tiltak av en viss størrelse eller kontinuitet som er tatt med.
Noen av tiltakene er evaluert.
Kartleggingen er et tiltak i prosjektet Helsefremmende skoler, og skal benyttes som et grunnlag i
arbeidet med en felles strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold fylkeskommune.
Systemer og aktører;
Antall elever
2012/13
Studieretning
Borg
615
Kalnes
466
Malakoff
920
Mysen
902
Hovedsakelig
yrkesfag
Yrkesfag, naturbruk
og idrettsfag
Allmennfaglig
påbygning
System for styring
Utviklingsplan 20102013
Periodeplaner og
årsplaner. Årshjul
Rutine for
håndtering av
mobbing
Yrkesfag og
studiespesialisering
Yrkesfag og
studiespesialisering
Virksomhetsplan,
årsplaner
Virksomhetsplan,
årsplaner
Sosialpedagogisk
handlingsplan.
Handlingsplan mot
mobbing, vold og
rasisme
Handlingsplan i
rusforebyggende
arbeid.
Ca. 15 på alle
nivåer/trinn
Tiltaksplan for
sosialt miljøarbeid,
inkl. mobbing.
Handlingsplan for
rusteam.
7,9 % på vg1
6,8 % på vg2 og vg3
7%
PedSys og eget
skjema. Inkludert
to emner fra
Helsefremmende
skoler. Samtale
minst to ganger pr
år.
Skolen har PedSys,
men lærerne kan
også bruke andre
opplegg.
Overordnet plan
Virksomhetsplan,
årsplaner
Særskilte planer
Mobbing, rus,
ulykker, fravær,
«tett på», plan for
elevtjenesten,
årshjul for Ny Giv.
Antall elever pr
kontaktlærer
Ca 15
Stillingsstørrelse
for kontaktlærer
4,5 % + lokalt
tillegg, totalt 7,17%
Rutine og føringer
for elevsamtalen
Samtalen er min, 2
gr pr år og med Ped
sys skjema som
grunnlag med
Helsefremmende
skoles vedlegg.
Vg1 15 elever pr
lærer.
Vg2 og vg3 opp til 30
pr kontaktlærer
4, 67 % + noe ved
oppstart og nye
elever
Skjema utarbeidet
internt ved skolen.
15 eller færre i Vg1.
Inntil 15 i Vg2YF
Inntil 30 i Vg2-3ST
Side | 13
Rutine og føringer i
kontaktlærertimen
Rutine og føringer
for oppfølging av
elever som står i
fare for å falle ut
av undervisning
Pedagogiske
metoder for å
fremme
gjennomføring.
Utd.leder legger
føringer for
innholdet i Ktimene og i
Kontaktlærerforum
Handlingsplan mot
frafall, «Tett på» i
alle fag,
henvisningsskjema
til elevtjenesten,
månedlig fraværsrapportering og
årshjul for
faglærere og
kontaktlærere
Ny Giv metodikk
ligger i Fronter og
fremheves i
årshjulet og har en
10 % ressurs
Rutine og håndbok
for kontaktlærer
Utdanningslederne
legger føringer for
innholdet i Ktimene og i
Kontaktlærerforum
«Tett på» i
kroppsøving.
Fraværskontrollør på
naturbruk vg1
Føringer gitt
gjennom tiltak i
skolens
utviklingsplan
«Tett på» i alle fag.
Seksjonsmøtene
har et spesielt
fokus på fravær.
Månedlig fraværsrapportering.
Klasselærerråd
sept. og november.
Rutine for
oppfølging fra
kontaktlærer og
rådgiver.
Ny Giv. Prosjekt
bevegelsesglede i
kroppsøving
«Den gode timen»
og utarbeidede
«standarder» for å
skape godt
læringsmiljø og
arbeidsro.
Repr. for ledelse,
lærere og elever.
Rådgiverne har
samtale med alle
NY GIV elevene før
høstferie og før jul.
NY GIV metodikk
ligger på Fronter og
skolen har sterkt
fokus på metodikk
fra skolestart 2012.
Repr. for ledelse,
lærere, elever og
miljøarbeider.
Faste møter.
Ny Giv – metodikk
Leksehjelp
Skolemiljøutvalg
(deltakere og bruk)
Repr fra ledelsen, 3
elever, tillitsvalgt
for ansatte. Møte
1-2 g pr halvår
Rektor, ass. rektor,
5 elever, 2 ansatte.
Helsesøster, FDVleder og PPT har
møterett.
1 fra hver klasse.
Styre på 8 personer
har månedlige
møter med rektor.
Faste møter med
tillitselever på
hvert utd-program
Ikke samlet
Elevråd (deltakere
og bruk)
En fra hver klasse +
styret. Møte 1 g pr
mnd + 2 dagers
seminar.
Har elevråd med
deltagere fra hver
klasse, samt
representant fra
ledelsen.
Rektor har faste
møter med
elevrådsleder.
Miljøarbeider
deltar av og til.
Elevtjeneste
(funksjoner,
rutiner for
samarbeid)
Sosialfaglig
rådgiver
2 sos.ped rådgivere
1 karriereveileder
1 miljøarbeider
Skolehelsetj
m/leder
Møter annen hver
onsdag. «Utvidet»
elevtjeneste:
2 spes.ped. koor.
1 rådgiver fra NAV
1IMDI rådgiver
Helsesøster, antall
elever pr 100 %
stilling *
Sosialfaglig
rådgiver
879
Har elevtjeneste
med rådgivere,
sosialkonsulent,
helsesøster,
psykiatrisk
sykepleier, psykolog
og skolelege i
kontorfellesskap
1165
1533
1270
100 %
50 %
60 %, samt
1 IMDI rådgiver i
80 % stilling
Fra 01.01.13
Side | 14
Rådgivere og
funksjonsområder
En karriereveileder
1 sos.fagl rådgiver
2 sos.ped rådgivere
Miljøarbeider
86 % st
Psykiatrisk
sykepleier
Psykolog
En dag i uka
Lege
2 dager pr mnd
Karriereveileder og
sosialped. rådgiver, 3
personer på til
sammen 170 %
2 miljøarbeidere på
skolens 500 elever
Har tilgang til dette
4 skolerådgivere
karriereveil., og
sosialped. rådgiver
89 % stilling
Fordelt på 3
rådgivere, men en
er ansvarlig
rådgiver.
Nei
Nei
Nei
En dag annenhver
uke. Kan avtale
møte.
En dag annenhver
uke
Ungdommens
helsestasjon (noen
timer pr. uke)
Ungdommens
helsestasjon (noen
timer pr. uke)
TT-møte hver uke
med de ulike
seksjonene.
Nei, men benytter
PPT og BUP.
Ungdommens
helsestasjon en
gang pr uke
Rutine for
Faste TT møter – 2 Skolens rådgivere
Til stede hver uke.
samarbeid med
g pr mnd
har et tett og godt
Deltar i møter etter
PPT og OT
samarbeid med OT
behov. Kontakt i
og PPT
mange saker.
Tverrfaglig team
* Tall fra fylkesrevisjonens kartlegging 2012. Nasjonal anbefaling (Hdir 2010) er 800 elever pr 100 %
stilling for helsesøster.
Generelle tiltak;
Borg
Sex og samliv
Generelle
undervisningstiltak
for å bygge god
psykisk helse
Oppstartstiltak
Sterk start
Kalnes
Malakoff
«Helsa mi» i naturfag Helsa mi for alle
på vg1 klassene.
vg1.
Mysen
Sterk start
PedSys, evt. eget
opplegg. En god og
trygg start på
skolen er pålagt.
Verdensdagen for
psykisk helse,
«Mangfoldige
Malakoff»,
Nettvett, Dignity
day, Juleavslutning,
Valentinesday,
Markadagen for
vg1,
Sommeravslutning
Sterk start og
PedSys
Drøftes på alle
nivåer (ledelsen,
seksjonene/team
og elevnivå) og
følges opp i
virksomhetsplan og
utviklingsplaner
Ansatte og elever
informeres.
Samtaler i
klassene. Danner
grunnlag for arbeid
med satsingstiltak
/planer.
Fellesaktiviteter,
markeringer og
arrangement
Ved oppstart
Trivselsdagen.
Verdensdagen for
psykisk helse.
Dignity Day
Verdensdagen for
psykisk helse
Verdens
aktivitetsdag
Dignity Dag (vg1)
Jule- og
sommeravslutning
Luciafeiring
Hvordan benytter
skolen resultater
fra
Elevundersøkelsen
Som grunnlag for
valg av
satsningsområder
og K-timer og
elevrådsarbeid
Følges opp
avdelingsvis og
drøftinger i ledelsen.
Global Dignity Day.
Aktivitetsdager for
trinnene.
Felles juleavslutning for hele
skolen.
Side | 15
Hvordan benytter
skolen resultater
fra medarbeiderundersøkelsen
Grunnlag for
personalmøter,
avd.møter,
medarb.samtaler
og valg av
satsningsområder
Følges opp
avdelingsvis.
Drøftes på alle
nivåer og følges
opp i
virksomhetsplan og
i andre planer, og
på alle nivå.
Gjennomgås i
klassene, i plenum
for personalet og i
seksjonene.
Danner grunnlag
for ståstedsanalyse og
utviklingsarbeidet.
Kalnes
Malakoff
Jentegrupper og
guttegrupper for
minoritetselever
Mysen
Helsesøster deltar
med seksualopplysning i
«gutteklasser».
Selvforsvarskurs for
jenter.
«Snakk norsk» for
jenter med
innvandrerbakgrunn.
Særskilte, målgrupperettede tiltak;
Kjønnsspesifikke
tiltak
Tiltak knyttet til
minoriteter
Tiltak rettet mot
russen
Borg
Jentegruppe.
Guttegruppe i
midttimen hver
uke
(ikke 2012-13)
Jente- og
guttegrupper er
spesielt rettet
mot minoriteter
Russens
trafikkdag
Samarbeid med
politi og
helsetjenesten,
Russestyret er på
2 dagers seminar
på Hankø m
/miljøarbeider og
ansvarlig
rådgiver
Tiltak rettet mot
Miljøarbeider
enkelte
brukes der det
utdanningsprogram trengs
Mangfoldige
Malakoff
Russen deltar på
«trafikkdag»
Russeledelsen er på
to dagers seminar
om narkotika, helse
etc.
Møter mellom
russen-rektor.
Elever med spesielle
behov gis tettere
oppfølging i egen
klasse. (Naturbruk,
vg1)
Helsesøster har
opplegg om
grensesetting,
prevensjon og
alkohol. Politiet om
tegn og
symptomer.
Trafikkvett.
Seminar for
russestyret hvor
også miljøarbeider
og ledelsen deltar
Prosjekt Byggfag
(foreløpig 20112012 og 20122013).
Ved behov
Helsesøster og
rektor har jevnlige
møter med styret.
Rusfrie
arrangementer på
skolen.
Førstehjelpskurs for
styret. Infodag om
rus. Infodag om
trafikk, regelverk,
eksamen. Frokost 17.
mai.
Ved behov.
Malakoff
Oasen 08:00 –
15:30 hver dag for
alle elever
Oasen: Etter avtale
Mysen
Elevtjenesten
Særskilte individrettede tiltak og tilbud;
Åpen dør-tilbud
Borg
Hele
elevtjenesten
Samtale-tilbud
Etter behov
Kalnes
Sosialfaglig rådgiver i
samarbeid med
kommune og NAV.
Side | 16
Vedlegg 2; Referanser og gode eksempler
Vedlegg 2 er et dynamisk dokument, som vil bli oppdatert kontinuerlig, og kan leses fra
www.ostfoldfk.no/folkehelse
Tiltak
Referanse
Kontaktperson
A1
Kontaktlærerveiledning. Link
A2
Mal for elevsamtalen;
Spørsmål om elevens helse inkluderes i mal for elevsamtalen
Tett på. Rutine for tett oppfølging av elever som ikke møter til
undervisning. Link
Torstein Wroldsen,
Opplæringsavdelingen
Anne Wernersen, Eva
Flatland, Borg
Elsie Brenne, folkehelseseksjonen,
Helsefremmende skoler
Anne Wernersen, Borg
A3
A5
B1
Foreldresamarbeid: (Forskrift til Opplæringsloven - Kapittel 20
Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring)
• Foreldre til elever under 18 år, på Vg1 og Vg2, har første
halvår av opplæringsåret rett til minst en planlagt og
strukturert samtale med kontaktlæreren
• Tema for samtalen :
– hvordan eleven arbeider daglig
– elevens kompetanse i fagene
– utviklinga til eleven i lys av opplæringslova § 1-1,
generell del og prinsipp for opplæringa i
læreplanverket
• Samtalen skal også klargjøre hvordan eleven, skolen og
foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens
læring og utvikling
• Eleven har rett til å være med i samtalen med foreldrene
• Samtalen kan sees i sammenheng med kravet om samtale
med eleven og halvårsvurdering i fag
• Kontaktlærere med s-elever kan kombinere denne samtalen
med obligatorisk samtale med elev og foresatt før videresøk
1.februar
Mal for den gode timen. Link
Anne Wernersen, Borg
B2
Time-out. Fysisk aktivitet i klasserommet. Link
B3
Ny giv-metodikk. Link
C1
Forslag til felles registreringsskjema; Borg videregående skole
C2
Felles registreringsskjema.
C3
Felles samtykkeskjema. Link (samtykkeerklæring 1)
D2
Kirkeparken vgs har gjennomført foresattsamtaler i løpet av den
første tiden på videregående skole, og har gode erfaringer med
det.
Minoritetsforesatte. Eksempel fra Hordaland fylkeskommune
D4
Elsie Brenne, folkehelseseksjonen,
Helsefremmende skoler
Marianne Løvlie,
Opplæringsavdelingen
Anne Wernersen
Linn Tonje Onsaker,
Glemmen
Lars-Henrik Aasheim, PPT
Indre Østfold
Rektor
Torstein Wroldsen,
Side | 17
F1
som gjennomfører informasjonsmøter med foresatte ved
skolestart.
Generelle evaluerte holdningsprogram for skolen.
«Sterk start, skolestartprogram for vg1-elever om trivsel,
trygghet og tilhørighet»
F2 og F3
Glemmens sjekkliste og tiltaksplan. Link
F2
G
Arbeidet bør først initieres når eleven er kartlagt sammen med
aktuelle lærere, utdanningsledere m.fl. ifht rusindikatorer;
endret atferd, fravær, jf «sjekkliste». Ved forsterket mistanke:
- Initiere dialog med eleven og foresatte (ved u.18 år) hvor
bekymring blir fremlagt hvor «den gode samtalen» er i
fokus rundt elevens helhetlig skolesituasjon og
gjennomføring av et godt utdanningsløp
- Informere om elevens rettigheter og plikter, jf skolens
ordensreglement og Opplæringsloven §§ 3 og 9A.
- Eleven får tilbud om å avlegge rusmiddeltest dersom det er
behov/ønskelig med bekreftelse/ avkreftelse
Eleven m/ foresatte får tilbud om oppfølging fra sosialfaglige
rådgivere og helsepersonell i skole i samarbeid med
lærerkollegiet for å bidra til å fullføre et godt utdanningsløp.
Oppfølgingen bør bestå av avlegging av urinprøver som en del
av en tiltakskjede, jf Arbeidsmiljølov om deltakelse i yrkesfaglig
praksis når ruspåvirket.
Arbeid rettet mot elever vi har grunn til å tro er ruspåvirket i
skolesituasjon.
Eleven tas ut av undervisning og det foretas en vurdering av
vedkommendes tilstand, eksempelvis i samarbeid med
sosialfaglig rådgiver og helsepersonell (helsesøster).
Ved styrket mistanke eller eventuelt avdekking gjennom
rusmiddeltest varsles rektor og bortvises resten av dagen, jf
Ordensreglementet pkt 12.2 (felles for alle skoler??)
Det bør initieres et samarbeid med eleven og foresatte.
Gruppespesifikke tiltak
H
Temaspesifikke tiltak
F3
F4
Opplæringsavdelingen
www.forebygging.no
Thomas Nordahl.
Tove Anita Ødegaard,
Sarpsborg kommune
Linn Tonje Onsaker,
Glemmen
Linn Tonje Onsaker
Linn Tonje Onsaker
Linn Tonje Onsaker
Elevtjenesten og Inspiria
Elevtjenesten, Inspiria,
folkehelseseksjonen
Side | 18
Saksnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2013/2074
28803/2013
Panuvit Salarim
Møtebok – Saksframlegg
Behandlet av
E-møteutvalget - (Test)
Møtedato
03.05.2013
Utvalgssaksnr.
Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold
Vedlegg
1. http://www.regjeringen.no/upload/HOD/SHA/PsykiskHelsetjenesteWEB.pdf
Bakgrunn for saken
«Krafttak for læring – plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold» ble
vedtatt i Opplæring, kultur og helsekomiteen i 2012.
Prosjekt Helsefremmende skoler er gjennomført ved fire videregående skoler i en tre-årsperiode, og
avsluttes inneværende skoleår. Ett av fokusområdene i prosjektet er «psykisk helse, livskvalitet og
trivsel». Helsefremmende skoler er ett av de strategiske hoved-områdene i «Krafttaket».
Strategien for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold setter Krafttaket og
Helsefremmende skoler i sammenheng knyttet til dette temaet.
Fakta
I strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet
og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet.
Psykiske lidelser koster i dag storsamfunnet 50 % mer enn all kreftbehandling, og dette er et forhold
som gjelder også i alle andre land i Europa. Mellom 15 og 20 % av alle barn og unge har psykiske
problemer som preger hverdagen deres. Særlig er mobbing en utbredt utfordring. Guttene
dominerer blant de som har psykiske problemer i barneårene, mens jentene dominerer i
ungdomstiden. Hos de flest er symptomene forbigående, og «tilfriskning» er hovedregelen.
Det å kunne være til stede i fellesskapene i samfunnet er den viktigste årsaken til tilfriskning. Det
viktigste fellesskapet for ungdom er videregående skole, og det å kunne bidra til at ungdom med
psykiske utfordringer blir i videregående skole er derfor både et bidrag til tilfriskning, samtidig med at
Side | 19
det er et bidrag til at ungdommen blir i stand til å kvalifisere seg for et yrke eller videre utdanning
senere.
Gjennom arbeidet med fokusområdet «psykisk helse, livskvalitet og trivsel» har prosjekt
Helsefremmende skoler gjort en kartlegging av prosjektskolenes arbeid med dette området. Skolene
jobber med dette temaet gjennom strukturelle og systematiske tiltak, samt gjennom undervisning og
enkelttiltak. Skolene har en del felles innfallsvinkler, men flest ulike vinklinger på arbeidet.
Gjennom prosjektarbeidet har vi identifisert et behov for en mer helhetlig og systematisk
innfallsvinkel til temaet elevers psykiske helse, samt kompetanseheving hos ansatte i skolene om
dette temaet. Prosjektet har også erfart mangel på kunnskap blant ungdom omkring psykisk helse, og
ser at det er viktig å jobbe med å lære ungdom at det er normalt å møte psykiske utfordringer i
ungdomstiden sin, samt å lære dem å håndtere det.
Sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene har også tatt et initiativ for å rette
oppmerksomhet mot skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet, særlig med
utgangspunkt i ønske om en felles og enhetlig praksis ved skolene.
Som en konsekvens av disse ulike erfaringene ble det nedsatt en tverrfaglig gruppe for å se om det er
hensiktsmessig å kombinere disse erfaringene og ønskene. Arbeidsgruppen har bestått av
representant fra PPT, sosialfaglig rådgivere, helsesøster, skoleledelse, opplæringsavdelingen og
folkehelseseksjonen/prosjektleder Helsefremmende skoler.
Arbeidsgruppen har jobbet fram et utkast til en strategi med åtte ulike hovedtiltak. Strategien er
forankret i Krafttak for læring og prosjekt Helsefremmende skoler.
Hovedtiltakene ble presentert på en dialogkonferanse for fagpersonell fra kommunehelsetjeneste og
videregående skole i mars 2013, og tilbakemeldinger fra konferansen er innarbeidet i strategien.
Inntrykket fra konferansen var svært positiv tilbakemelding på de foreslåtte hovedtiltakene, og et
unisont ønske om at de videregående skolene må lage sin egen strategi med utgangspunkt i fylkets
overordnede strategi.
Fylkesrådmannens vurdering
Ungdoms psykiske helse er en sentral faktor som påvirker gjennomføring av videregående opplæring.
Som skoleeier har derfor fylkeskommunen et stort ansvar for å jobbe med ungdoms psykiske helse
med et slikt utgangspunkt at elever med psykiske utfordringer får økt sine muligheter til å
gjennomføre videregående opplæring.
Strategi for psykisk helsearbeid setter psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet i sammenheng. Dette
er hensiktsmessig fordi disse kan være årsak og konsekvens for hverandre dersom den opprinnelige
utfordringen ikke blir løst tidlig.
Tidlig innsats er ett av de bærende prinsippene i lov om folkehelse, og bør også være et bærende
prinsipp i videregående skoler sin håndtering av elever med ulike typer utfordringer.
Side | 20
Arbeid med fysisk og psykososialt skolemiljø er nedfelt i Opplæringslovens § 9A; «Alle elevar i
grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse,
trivsel og læring». Gjennom Opplæringsloven er skolen pålagt å drive et kontinuerlig og systematisk
arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene.
Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold er en overordnet strategi og peker på
mulige tiltak for skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet. Fylkesrådmannen
anbefaler at strategien og forslagene til tiltak tilpasses til den enkelte skolens behov, og at det lages
en egen plan for dette arbeidet på den enkelte skolen.
Det er naturlig at skolene bygger på sitt allerede pågående arbeid knyttet til Opplæringslovens § 9A,
og at den overordnede strategien benyttes som grunnlag når skolenes planer innenfor området
psykisk helsearbeid, rus og kriminalitet revideres.
Fylkesrådmannens forslag til vedtak
1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold vedtas.
2. De videregående skolene i Østfold følger opp strategien gjennom egne planer med konkrete
tiltak for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede
tiltakene.
Sarpsborg, 25. mars 2013
Atle Haga
Elisabeth Dahle
fylkesrådmann
fylkesdirektør
Side | 21