Last ned som pdf
Forfatter(e): Synnøve Rubach, Østfoldforskning og Mona Nilsen, Miljøkom AS Rapportnr.: OR.32.12 ISBN: ISBN: Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Rapportnr.: OR.32.12 ISBN nr.: 82-7520-687-1 Rapporttype: ISBN nr.: 978-82-7520-687-7 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Forfattere: Synnøve Rubach, Østfoldforskning og Mona Nilsen, Miljøkom AS Prosjektnummer: 1485 Prosjekttittel: Hvaler Hytteforening Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: Hvaler Hytteforening Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Hvaler Hyttefolk Ringvirkninger av hytte Lokalsamfunnsutvikling Lukket fra 20.12.12 til 15.03.13 Åpen fra 15.03.13. 59 Godkjent: Dato: 20.12.2012 Synnøve Rubach Prosjektleder (Sign) © Østfoldforskning Andreas Brekke Forskningsleder (Sign) Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Innholdsfortegnelse Sammendrag ................................................................................................................................................................... 1 1 Innledning ............................................................................................................................................................. 3 1.1 Bakgrunnen for problemstillingene i prosjektet ......................................................................................... 3 1.1.1 Prosjektmål ..................................................................................................................................... 3 1.1.2 Gjennomførere ................................................................................................................................ 4 1.1.3 Prosjektgjennomføring .................................................................................................................... 4 1.2 Oppbyggingen av rapporten ....................................................................................................................... 5 2 Kort innledning om Hvaler ................................................................................................................................... 7 3 Næringslivet på Hvaler ......................................................................................................................................... 8 3.1 Litt om befolkningsutviklingsutviklingen og næringsutviklingen på Hvaler ............................................. 8 3.2 Hyttefolket og næringsutvikling ................................................................................................................. 9 3.3 Næringsaktører på Hvaler ........................................................................................................................ 10 3.3.1 Handel ........................................................................................................................................... 11 3.3.2 Bygg og anlegg ............................................................................................................................. 12 3.3.3 Reiseliv ......................................................................................................................................... 12 3.3.4 Maritim ......................................................................................................................................... 13 3.4 Intervju med et utvalg av næringsaktørene .............................................................................................. 14 3.5 Oppsummering ......................................................................................................................................... 18 4 Hvaler Kommune ............................................................................................................................................... 20 4.1 Intervju med Hvaler Kommune ................................................................................................................ 20 4.2 Økonomiske data ...................................................................................................................................... 24 4.2.1 Renovasjon og VA-gebyrer .......................................................................................................... 24 4.2.2 Plan- og byggesaker: Saksgebyrer ................................................................................................ 25 4.2.3 Hytteeiernes økonomiske bidrag til Hvaler kommune .................................................................. 26 4.3 Oppsummering ......................................................................................................................................... 26 5 Resultat av spørreundersøkelse blant et utvalg av hyttefolket ............................................................................ 27 5.1 Innledning ................................................................................................................................................ 27 5.2 Hvem er vi? .............................................................................................................................................. 27 5.3 Om hytta ................................................................................................................................................... 30 5.4 Om bruken av hytta .................................................................................................................................. 35 5.5 Om ringvirkning av bruken av hytta ........................................................................................................ 37 5.6 Hytteeiernes andre bidrag til lokalsamfunnet ........................................................................................... 42 5.7 Oppsummering av spørreundersøkelsen .................................................................................................. 44 6 Oppsummering av resultater ............................................................................................................................... 47 7 Innspill til videre arbeid ...................................................................................................................................... 49 8 Referanser ........................................................................................................................................................... 51 Vedlegg 1 Intervju guide ................................................................................................................................. 52 Vedlegg 2 Spørreundersøkelse ........................................................................................................................ 54 © Østfoldforskning Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Sammendrag Prosjektet Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet, HTH, ble gjennomført 15.8.2012 til 31.12.2012. Det viktigste målet med prosjektet har vært å frembringe faktagrunnlag om hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, både sett fra næringslivets og hyttefolkets side. Østfoldforskning og Miljøkom AS har i samarbeid gjennomført undersøkelsen. Data kommer fra intervju med et utvalg av næringslivsaktører og et utvalg av personer/funksjoner i Hvaler Kommune. I tillegg har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant de av Hvaler Hytteforenings medlemmer som har oppgitt sin e-postadresse til foreningen. Disse data er blitt supplert med offentlige data for et utvalg av næringsvirksomhetene og kommunale data. I tillegg har det blitt supplert med informasjon fra andre gjennomførte kartlegginger relatert til Hvaler. Resultatet av undersøkelsen viser at hyttefolket på Hvaler helt klart bidrar til fellesskapet på Hvaler, både ved å skape grunnlag for og opprettholde det lokale næringslivet og lokalsamfunnet som sådan. Næringslivsaktører stipulerer at 50-90 % av omsetningen kan tillegges hyttefolket og ringvirkninger av hyttelivet i kommunen. Dette skaper arbeidsplasser innen varehandel, bygg og anlegg og kultur/turistnæringen. Næringslivet opplever imidlertid også utfordringer knyttet til at hyttefolket i større grad en tidligere antageligvis rømmer sydover når det er dårlig sommervær. Næringslivsaktørene skiller mellom hyttefolk og turister, hvor hyttefolk har et meget godt omdømme og regnes som fastboende. Det ble påpekt at det er turistene som blir sett negativt på, fordi de parkerer feil, bråker, forbindes med fyll etc. Det påpekes videre at kommunen må planlegge med hyttefolket som en livsviktig ressurs, og at kommunen må komme på banen med plan og tiltak for næringsutviklingen på Hvaler. Hvaler kommune er tydelig på at hyttefolket og hytteliv på Hvaler har positiv betydning for næringsvirksomhet på Hvaler. Hyttefolket legger igjen store verdier ved kjøp av materialer og tjenester fra lokale tilbydere i forbindelse med vedlikehold og oppgradering av hytter, og i kjøp av det som skal til for å ha et aktivt rekreasjons- og friluftsliv både til lands og på sjø. I tillegg yter de viktige bidrag i frivillig sektor. Hvaler kommune behandler hvert år et meget høyt antall byggesaker i forhold til kommunens faktiske størrelse og innbyggertall. Hyttelivet bidrar dermed også til arbeidsplasser i offentlig sektor. Kommunen får kritikk fra brukerne, særlig i forbindelse med tilgjengelighet, saksbehandlingstid og løpende tilbakemeldinger. Dette er noe kommunen jobber aktivt med å bli bedre på. Spørreundersøkelsen som ble besvart av 89 av hytteforeningens medlemmer viser at hyttelivet skaper viktige bidrag til det lokale næringslivet. 64 % av de som svarte har gjort utbedring på hytta i løpet av de siste tre årene, noe som utgjorde i gjennomsnitt 194.169 kr betalt til lokale bedrifter. Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel 25.000 kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel 16.000 kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr i løpet av et år. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. Imidlertid savner hyttefolket bedre kommunale tilbud knyttet til blant annet gang- og sykkelvei, bedre parkering og kildesortering/bedre avfallssystem. Relatert til det lokale næringslivet savnes blant annet nærbutikker, kino, SPA/badeanlegg, flere restauranter/dans og båtplasser. © Østfoldforskning 1 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Både kommunen og næringslivet peker på hyttefolkets viktige rolle i å utvikle Hvaler som et bærekraftig bo-, fritids- og rekreasjonssted for fremtiden. En slik utvikling henger tett sammen med et godt og blomstrende næringsliv, og gode kommunale tjenestetilbud. Forhåpentligvis kan resultatene fra dette prosjektet være et lite bidrag i arbeidet fremover med å finne nye og forbedrede veier til vekst og utvikling. Resultatene er også tenkt benyttet som grunnlag for å søke om offentlige midler til et prosjekt omhandlende et innovativt og bærekraftig Hvaler. © Østfoldforskning 2 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening I april 2012 utformet Hvaler Hytteforening sammen med Østfoldforskning AS og Miljøkom AS en søknad til Oslofjordfondet om støtte til et forprosjekt. Målet med forprosjektet var å frembringe faktagrunnlag for hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, og hvordan hyttefolket kan bidra til ny, bærekraftig vekst i Hvaler i årene fremover. Forprosjektet skulle benyttes som bakgrunn for en større prosjektsøknad. Hvaler Kommune sluttet opp under søknaden. I juli mottok man dessverre beskjed om at prosjektet ikke fikk finansiering fra Oslofjordfondet. Denne rapporten er basert på deler av innholdet i forprosjektsøknaden, men er et nedskalert og spisset arbeid som søkt å fange opp spesifikt det Hvaler Hytteforening har ønsket å få belyst og kommunisert. Arbeidet bak denne rapporten har vært finansiert av Hvaler Hytteforening. I 2011 hadde Hvaler kommune 4306 fritidsbygninger, 2051 bebodde og ubebodde boliger og 4160 innbyggere (Østfold Analyse, 2011). Dette gir en faktor på 1,04 fritidsbygninger per innbygger. Til sammenligning hadde Fredrikstad og Sarpsborg 0,06 hytter per innbygger i 2007 (www.agderforskning.no/hyttestatistikk ). Mange har hørt påstanden om at befolkningen på Hvaler øker til 30.000 eller sågar mer i sommermånedene. Hva det faktisk tallet er vites ikke. Denne formidable befolkningsøkningen på sommerstid oppfattes både som positiv og negativ. De negative aspektene går på at hyttefolket er ikke bidrar til fellesskapet og er en ekstra belastning for Hvalers økonomi. På den positive siden kommer hyttefolkets rolle i utbygging av vei og tunnel, til å holde oppe det lokale næringslivet og bidrag til Hvalers kultur- og tjenestetilbud. Imidlertid er ofte den store andelen hyttebefolkning kommunisert ut som en kilde til forargelse og konflikter, og de positive sidene underkommunisert eller helt uteglemt. Hyttefolket på Hvaler bringer imidlertid med seg både kompetanse, nettverk og kjøpekraft. De bidrar til fellesskapet, men på hvilken måte og i hvilken grad? Dette er kjernespørsmålet som prosjektet ”Kartlegging av Hyttefolkets bidrag Til Hvalersamfunnet” (heretter kalt HTH) har søkt å besvare. Gjennom HTH skal det frembringes faktagrunnlag om hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, både sett fra næringslivets og hyttefolkets side. Prosjektet skal lede frem til et større forskningsprosjekt med mulighet for finansiering fra Oslofjordfondet og/eller Demosregprogrammet. Gjennom HTH skal følgende delmål oppnås: 1. Kartlagt dagens status i forhold til hyttefolkets bidrag til Hvalers verdiskaping. 2. Kommunisert ut resultatene av forprosjektet i tråd med informasjonsplanen 3. Legge grunnlag for et hovedprosjekt. Forprosjektet inkluderer utarbeidelse av idegrunnlag og problemstillinger for et hovedprosjekt, samt utvikling av konkrete planer/budsjett for prosjektet. © Østfoldforskning 3 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening I HTH vil forskningsinnholdet være knyttet til utvikling av lokalt økonomisk datagrunnlag som er basert på lokale aktiviteter og virksomhet. Prosjektet tar utgangspunkt i at resultater fra andre relevante forskningsprosjekter må suppleres med lokale data for å kunne benyttes til å si noe om den faktiske situasjonen på Hvaler. Prosjekteier har vært Hvaler Hytteforening v/styreleder Gunnar Prosjektleder har vært Østfoldforskning v/forskningsleder PhD Synnøve Rubach. Dahl-Johansen. Prosjektgruppen har bestått av Østfoldforskning som prosjektleder som i samarbeid med Miljøkom AS har gjennomført HTH. Litt om gjennomførerne: Østfoldforskning har siden det ble etablert arbeidet med regionale forsknings- og utviklingsprosjekter, og gjennom dette opparbeidet en solid kunnskap om de regionale forholdene i Østfold. Av pågående store prosjekter kan nevnes Et kunnskapsbasert Østfold og VRI Østfold. I disse prosjektene fremhentes faktagrunnlag for Østfolds næringsliv, fremtidsvisjoner etableres, det arbeides med næringsutvikling og nye samarbeidskonstellasjoner og –former utvikles og benyttes. Disse prosjektene har vært viktig som grunnlag for arbeidet med HTH og til å benytte HTH til å etablere et fundament for et hovedprosjekt. Miljøkom AS er et kunnskapsbasert rådgivingsselskap som har lang erfaring med strategiarbeid og formidling, særlig innen bærekraftig utvikling og miljø- og samfunnsspørsmål. Forenkling og formidling av komplekse tema og statistikk vil være viktig for arbeidet med HTH. Prosjektet har vært gjennomført med følgende aktiviteter, knyttet til de tre overnevnte delmålene i prosjektet: I. Kartlegge dagens status i forhold til hyttefolkets bidrag til Hvalers verdiskaping a. Utarbeide en oversikt over næringsaktørene på Hvaler b. Gjennomføre kvantitativ undersøkelse av tilgjengelig offentlige økonomiske data c. Gjennomføre supplerende intervjuer med et utvalg sentrale næringsaktører for å få innsikt i inntekstvariasjoner over året d. Gjennomføre intervjuer med et utvalgt av hyttefolket, slik at deres egen oppfatning av hyttefolkets bidrag blir gitt en plass. e. Analysere og oppsummere resultatene II. Utvikle kommunikasjonsstrategi og informasjonsplan for formidling av resultatene av forprosjektet a. Gjennomføre brukerundersøkelser og kartlegge hvordan hytteeierne oppfattes i de ulike målgruppene (nå-situasjon) b. Formulere overordnede informasjons- og kommunikasjonsmål: Hvilket omdømme ønsker HTH å ha, generelt, og særlig hos de mest betydningsfulle interessentene? c. Utforme en kommunikasjonsstrategi med tiltak for å komme fram til ønsket situasjon © Østfoldforskning 4 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening III. IV. Utvikle samarbeidsmodell, forskningsplan og budsjett for et større FoU-prosjekt a. Utarbeide idegrunnlag og problemstillinger for et hovedprosjekt b. Dokumentere kunnskapsbehovet med bakgrunn i tilgjengelig dokumentasjon og innsamlede data i HTH c. Utarbeide grunnlag for prosjektplan, budsjett og søknad om prosjektstøtte fra for eksempel Forskningsrådsprogrammer Prosjektledelse og prosjektorganisering a. Sette sammen et godt prosjektteam for gjennomføring av HTH b. Styre prosjektet innenfor økonomiske og tidsmessige rammer. Underveis i prosjektet har det i samråd med styret i Hvaler Hytteforening blitt gjort noen endringer i forhold til den opprinnelige prosjektplanen. Disse endringene omfatter: Del II b) og c) er blitt nedtonet og det er blitt brukt mer ressurser på del I enn opprinnelig planlagt. I del I er det innhentet økonomiske data på relevante næringsgrupper og det er blitt hentet frem data fra kommunen. I tillegg til å intervjue 15 næringslivsaktører har det blitt gjennomført fire intervjuer med Hvaler Kommune - dette med ordfører, rådmann, fire ansatte på teknisk etat (gruppeintervju) og virksomhetsleder for plan-og miljø avdelingen. Det er blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant Hvaler Hytteforenings medlemmer som favner bredere enn intervju med utvalgte hytteeiere ville ha gjort. Del III er foreløpig ikke konkretisert sammen med styret i Hvaler Hytteforening, da styret ytret ønsket å bruke tid på å bearbeide resultatene og benyttelsen av disse før de eventuelt går videre med arbeidet. Imidlertid er det er blitt avholdt diskusjonsmøte med Visit Fredrikstad/Hvaler og Hvaler Kommune om prosjektmuligheter som tar opp i seg elementer og utfordringer fra denne kartleggingen. I tillegg har vi inkludert noen innspill til videre arbeid i kapittel 7. Det er blitt avholdt tre møter med styret i Hvaler Hytteforening. Oppstartsmøtet ble holdt den 10.09.12, hvor styret og gjennomførerne ble enige om omfanget og på hvilken måte arbeidet med undersøkelsen skulle gjennomføres. Den 05.11.12 ble det avholdt et møte for å presentere foreløpige resultater og for å bli enige om veien videre. Det siste møtet ble avholdt den 03.12.12 hvor de siste korrigeringer ble avstemt. Kapittel 2 tar for seg en kort innledning om hyttekommunen Hvaler basert på Åsmund Svendsens bok ”Hvaler – en samtidshistorie 1945-2000”. Kapittel 3 tar for seg næringsaktørene på Hvaler kvantitativt og kvalitativt. Det er benyttet tall fra offentlige registre og informasjon som er fremkommet i prosjektet for å få en oversikt over hvilken næringsvirksomhet som er etablert på Hvaler. I tilegg vises resultatene av 15 intervjuer som har vært gjennomført med et utvalg av næringsaktører. Kapittel 4 tar for seg resultater fra gjennomført intervju med ordfører, rådmann, fire ansatte i teknisk etat og virksomhetsleder i plan- og miljøavdelingen i Hvaler Kommune. Noe data i forhold til offentlige gebyrer relatert til hyttene er også presentert. © Østfoldforskning 5 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Kapittel 5 tar for seg resultatene av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til et utvalg av Hvaler Hytteforening sine medlemmer, spesifikt de som har oppgitt sin e-postadresse til foreningen. Kapittel 6 presenterer en oppsummering av resultater og litt diskusjon av disse. Kapittel 7 samler en del innspill til videre arbeid som er fremkommet i prosjektet. © Østfoldforskning 6 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening I Åsmund Svendsens bok ”Hvaler – en samtidshistorie 1945-2000” finner vi et eget kapitel om fasene i hyttebyggingen på Hvaler. Hyttebyggingen kom for alvor i gang i 1950-årene. Til å begynne med var det folk fra Nedre Glomma som kom. Den aller første hyttebyggeren kom i en snekke fra Sarpsborg-området, og de neste årene kom det stadig flere tøffende i snekker og leide tomter. Små hytter med god utsikt og rett til båtplass ble reist. Neste fase begynte tidlig i 1960-årene. Med bilfergen kom Oslofolket. Kunnskap om hvilke grunneiere man kunne leie eller kjøpe tomter av ble spredt blant venner og naboer. Mange av hyttene lå rett innenfor 100-metersonen. Fra 1950-1960 årene kom det regulerende lover, og lovverket ble styrket i 1970-årene. I 1976 ble det innført byggestopp for nye hytter, og nybyggingens tid var etter hvert over. På 2000-tallet startet en ny fase, oppussings- og utvidelsesfasen, og gamle hytter ble renovert. Mange la inn vann og kloakk, og mange hytter fikk en standard som var fjernt fra de opprinnelige hyttene på 1970-tallet. Hyttene lignet mer og mer på bolighus, bare at de var mindre, og eierne utvidet etter hvert brukstiden. Det var ikke lenger bare sommeren som trakk, sesongen ble utvidet fra tidlig vår til sen høst. I kapittel 5.4 kommer denne utvidede bruken av hytta frem. Svendsen skildrer videre historien om et samfunn der ute i havgapet der det etter hvert ble to grupperinger: de fastboende og sommergjestene. Han beskriver en kløft mellom gruppene, noe også ordet ”badegjest” om sommergjestene viser. De fastboende skapte bilder av rike og overlegne badegjester, badegjestene laget bilder av det merkelige folket ute i havgapet. De fastboende hadde mange historier om badegjester som gjorde alle ting galt. Etter hvert ble kløftene mindre og færre, og det oppstod både vennskap og kjærlighet mellom menneskene i de ulike gruppene. Noen ganger ble det sågar barn av relasjonene. Svendsen skriver videre om at når det kom til politikken så var slett ikke hyttefolket på linje med Hvalersamfunnet, og det var uenighet og konflikter om reguleringsplaner, utbygging og friluftsinteresser. Hvaler hytteforening ble etablert i 1977, og sommergjestene aksjonerte og mobiliserte mot at de fastboende skulle betale mindre enn sommergjestene ved bommen på Stokken. Det var også uenighet i saken med byggeforbud når det gjaldt nye hytter mens næringslivsprosjekter fikk byggetillatelse. Konflikt på den ene siden, harmoni på den andre siden. Dette og mer til skal rapporten rette fokuset mot. © Østfoldforskning 7 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Både hyttefolket og de fastboende på Hvaler er tjent med et godt og blomstrende bo- og næringsmiljø på Hvaler. Som et bakgrunnsbilde vil det her bli skissert opp litt statistikk med hensyn på dette for Hvaler. Det generelle bildet på Østlandet er at bykommunene blomstrer mens kommunene som grenser mot Sverige stagnerer – selv om det selvsagt finnes viktige unntak. Det er bykommunene Fredrikstad og Sarpsborg som har det høyeste antall innbyggere både i 2000 og i 2010 i Østfold, men det ikke disse byene er som opplever den høyeste prosentvise befolkningsveksten. Den største prosentvise befolkningsøkningen finner vi i - nettopp - Hvaler. Imidlertid er trenden i Østfold er at de unge bor i kommunene nær Oslo, mens den eldste delen av befolkningen bor i grensekommunene1 og på Hvaler. Det er også en klar sammenheng mellom flytteaktivitet og kommunens størrelse. Dersom man ser på nettoflytting for 2009 i forhold til innbyggertall i samme periode er Hvaler den nest beste kommunen i Østfold etter Rømskog til å holde på sine innbyggere. Hvaler er også nummer to av kommunene i Østfold der andel av befolkningen med høyere utdanning er størst (23,1 %). (Normann et. al, 2011) Hvaler er blant kommunene i landet med aller høyest netto utpendling. I 2010 var denne på 42,2% (Vareide & Storm, 2011). Det betyr at en stor andel av Hvalers befolkning som er sysselsatte må pendle ut av kommunen for å finne arbeid. Telemarksforskning har introdusert begrepet arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Det kan tolkes som pendlingsmuligheter, og er av stor strategisk betydning for regional utvikling. Østfold er blant de regionene i Norge med aller høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette kommer av at regionen har et godt arbeidsmarked og kommunikasjonsmuligheter. Hvaler er her rangert som nummer 74 blant landets 430 kommuner i 2010. Det betyr at kommunen er ganske avhengig av næringsutvikling i egen kommune for å være et godt attraktivt bosted. (Vareide & Storm, 2011, s. 17). Lønnsomhetsindeksen for kommuner er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital (Vareide & Storm, 2011, s. 33). Her kom Hvaler på 194 plass blant landets 430 kommuner i 2010. Dette var imidlertid bedre enn både Fredrikstad (229. plass), Moss (301. plass). Sarpsborg lå på 155. plass. Noe av dette blir forklart av Vareide & Storm (2011) med at jo større kommuner, jo flere bedrifter – og dermed blir snittet raskt dratt ned. Hvaler ligger på en 375. plass av landets 430 kommuner i 2010 når det gjelder vekst i regionene. Vekstindeksen har også tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping (Vareide & Storm, 2011, s. 35). Her kom Moss på 258. plass, Fredrikstad på 283. plass og Sarpsborg på 295. plass. 1 Grafisk fremstilling av dette kan finnes på http://www.ostfoldanalyse.no/explorer/ © Østfoldforskning 8 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Næringstettheten på Hvaler er også lav. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere (Vareide & Storm, 2011, s. 36). Antall arbeidsplasser i næringslivet er bare på 17,6 % i Hvaler, som er 388.plass i 2010 av landets 430 kommuner. Tilsvarende prosenter for Moss var på 33,5 %, 30,7 % for Sarpsborg og 30,4 % for Fredrikstad. I prosjektet Et Kunnskapsbasert Østfold, Fase 1, ble det i 2011 gjennomført en intervjuundersøkelse med alle kommunene i fylket ved den ansvarlige for næringsutvikling i kommunene samt sekretærene for regionrådene. Undersøkelsen gikk på kommunens rolle og muligheter i næringsutviklingsarbeidet. Kommunene representerer førstelinjen i næringsutviklingsarbeidet og har som regel den operative kontakten med næringslivet knyttet til lokale/regionale forutsetninger og utviklingsplaner og må bidra til gode samarbeidsrelasjoner mellom ulike utviklingsaktører. Det som blant annet kom frem i undersøkelsen var at Hvaler kommunen sine konkurransemessige fordeler var nasjonalpark, attraktivitet og beliggenhet/natur. Vekstpotensialer for næringsutviklingen ble oppgitt til å være innen turisme og servicenæring. (Normann et.al., 2011). I dette bildet fremstår hyttefolket som særdeles viktig å spille på i forhold til å få opp næringsattraktiviteten og -virksomheten i kommunen. I prosjektet ”Hyttefolk = nyttefolk?” som ble gjennomført i Tinn og Vinjar kommune fant Nordbø (2008) at hyttefolket var engasjerte og ressurssterke, som gjerne ønsket å være en ressurs for lokalbefolkningen og lokalsamfunnet. Dette i kontrast til det at hyttefolket ofte stigmatiseres som egosentriske og snobbete individualister som er mest opptatt av seg selv og opparbeidelse av egne goder. Tinn kommune hadde i 2007 over lang tid opplevd en nedgang i befolkningstallet. Men nye bedriftsetableringer var da sterkt økende, og det ble etablert 48 nye arbeidsplasser på kort tid. Dette var mye takket være de som hadde valgt å bygge hytte i kommunen, påpekte den gang næringssjef Audun Mogen. Et annet eksempel er prosjektet rural mobilitet2 som Bygdeforskning har hatt i samarbeid med Agderforskning. I prosjektet har man sett på den utvidede mobiliteten i fritida som for store del av den norske befolkningen innebærer reiser på tvers av kommunegrenser. Dette bidrar til å utviske og utfordre symbolske grenser mellom by og bygd, mellom hjemsted og fritidsbolig. Et formål med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter denne mobiliteten innebærer for perifere kommuner med tanke på offentlig tjenesteyting, arbeidsmarkeder og arealbruk. Videre har man vært interessert i lokale strategier for involvering og deltakelse av fritidsbefolkningen. Av sentral betydning for undersøkelsen er hvordan det kan utformes former for medvirkning som tar hensyn til den nye mobiliteten. Resultatene viser at hyttebeboerne bidrar til betydelig verdiskaping i kommunene gjennom skatteinntekter, de skaper sysselsetting og nye inntekter for det lokale næringslivet. De bidrar dessuten til utviklingen av lokal infrastruktur3. Imidlertid følger det med en del kommunale utfordringer også4. Det påpekes at kommuner som innfører eiendomsskatt kan oppleve et dilemma siden grunnprinsippet for skatt er at man ikke kan innføre skatt uten medvirkning fra de personene man krever skatt fra. Samtidig utfordres 2 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Informasjonstekst&cid=1224698093455&pagename=demosreg%2FHove dsidemal 3 http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Bruker_mer_tid_pa_hytta/1253976519578?WT.mc_id=nyhetsbrevForskningsradetNorsk 4 http://www.forskningsradet.no/prognett-demosreg/Nyheter/Hyttefolket_gir_kommunale_utfordringer/1233557940123 © Østfoldforskning 9 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening hyttekommunenes tjenesteytelse gjennom økte behov for pleie- og omsorgstjenester. Her påpekes det at kommunene har en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, også hyttefolket. Utfordringen ble ikke mindre med Samhandlingsreformen, som overfører en rekke kostnadskrevende helsetjenester til kommunen som også skal tilbys deltidsbefolkningen. Prosjektleder Ellingsen i Agderforskning påpeker at disse utfordringene krever nye arbeidsformer og ressurser. Dette kan relateres til Espen Evensen (2012) i NHO sitt utspill hvor han etterlyser større fokus fra ansvarlige politikere i Hvaler på nyetableringer. For hver virksomhet som avvikles på Hvaler blir det etablert 0,7. Evensen påpeker at privat sektor i Hvaler bare har arbeidsplasser til 17,6% av befolkningen, og at det er aktiviteten i privat sektor som til syvende og sist finansierer offentlig virksomhet.. Hvaler er dermed i ferd med å bli en av kommunene som er mest avhengig av offentlig sysselsetting eller utpendling. Som allerede nevnt, så hadde Hvaler den største prosentmessige befolkningsveksten i Østfold i perioden 2000-2010 på nærmere 17 % (Normann et al., 2011). Men, det er i stor grad den eldste delen av befolkningen som bor på Hvaler. Evensen (2012) påpeker her at Hvaler vokser seg til en skjev demografisk sammensetting. En positiv tilflytting til Hvaler skjer av mennesker i slutten av sin yrkeskarriere – ikke av de som utgjør arbeidskraften lenger frem i tid, eller som er morgendagens gründere eller entreprenører. Dermed trenger man i følge Evensen å etablere bredere forståelse for hvordan hele lokalsamfunnet trenger gründerånd, verdiskapning og et seriøst, privat arbeidsliv for å finansiere fellesgoder. Her kan entreprenørskap knyttet til hyttefolket bidra til at både næringsutvikling og tilflytting fra yngre aldergrupper. Samtidig vet man at hyttelivet er blitt sterkt endret (Bachke & Rye, 2011), hvor flere blant hyttefolket kan ta med seg arbeidet til fritidsboligene (Rye og Berg 2011, i Bachke & Rye, 2011). Det påpekes at hyttene har blant annet fått høyere standard (f.eks. innlagt strøm), og de er mer tilgjengelige, både materielt (f.eks. bedre veinett) og virtuelt (f.eks. bredbånd). Samtidig har store deler av arbeidsstokken, så som innen den nye kunnskapsøkonomien, arbeidsoppgaver som delvis kan utføres andre steder enn på den faste arbeidsplassen, ikke minst fordi den digitale infrastrukturen reduserer avstandsfriksjonen og åpner for samhandling uten samtidig fysisk tilstedeværelse (Bachke & Rye, 2011). Næringslivet på Hvaler er preget av mange små aktører, hvor det typisk er 1-20 ansatte. Basert på resultatet fra spørreundersøkelsen som er presentert i kapittel 5, er følgende næringskategorier plukket ut som viktige sett i relasjon til hyttefolket: handel, bygg og anlegg, reiseliv og maritim. Tall for disse kategoriene er vist i de etterfølgende grafene. Datamaterialet fra 2009 stammer fra prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold (EKØ) hvor Menon Business Economics tok frem disse. Østfoldforskning har vært prosjektleder for EKØ, som har vært gjennomført i 2011/2012. Vi har fått tillatelse av Menon til å benytte datamaterialet for 2009 for Hvaler i HTH. Datamaterialet for 2011 er hentet frem fra nettstedet proff.no, 1881.no (bedrift) og Brønnøysundregisteret (brreg.no). I datagrunnlaget er det en «hovedkontorproblematikk». Det innebærer at en del lokale bedrifter som er en del av et konsern med hovedkontor i en annen kommune ikke kommer med i oversikten. Verdiskapingen i de gjeldende foretak blir dermed ikke tilført regionen der verdiskapinga reelt skjer, men til det stedet hvor hovedkontoret er lokalisert. Dette betyr videre at for disse virksomhetene er det kun de av de ansatte som bor på Hvaler som bidrar til den lokale verdiskapingen via skatteinntekter. © Østfoldforskning 10 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Når det gjelder antall ansatte i de ulike bedriftene, så vil det fremkomme av Figur 1-Figur 4 at dette varierer sterkt mellom 2009 og 2011 for noen av bedriftene. Dette kan indikere at antall ansatte som er registrert i de offentlige registrene er usikre. Eksempelvis er Sand Brygge registeret med 0 ansatte i 2011, mot 42 ansatte i 2009. Svært mange av bedriftene er oppført med 0 ansatte. Antageligvis er dette i mange tilfeller ikke riktig. Imidlertid er det de offentlig registrerte tallene som er tilgjengelig. Kvalitetssikring av disse tallene ville måtte ha bestått i en ringerunde til alle aktørene for å høre om tallene medfører riktighet. En slik kvalitetssikring har det ikke vært rom for i prosjektet. Figur 1 viser oversikt over næringen handel. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Flertallet av disse aktørene har en omsetning under 20 millioner per år, og har under 10 ansatte. Av figuren fremkommer det at den største aktøren i forhold til omsetning er Fjordfisk. Fjordfisk AS er i følge deres egen hjemmeside Østlandet største mottak av fisk og skalldyr og leverer dagsferske produkter til dagligvareforretninger, fiskehandlere og grossister. I tillegg eksporteres det et betydelig kvantum til svenske kunder. Denne virksomheten er antagelig ikke sterkt avhengig av hyttefolket på Hvaler. De to etterfølgende bedriftene i høyest omsetning for 2011 er Kiwi Skjærhalden og SPAR Skjærhalden. Begge disse er sterkt påvirket av hyttefolkets benyttelse av deres tjenester. Herføl Marina driver marina, opplag og reparasjon av båter og motorer, salg av båter, motorer og utstyr. De viste bedriftene i Figur 1 hadde i 2011 til sammen 128 ansatte. Næring: Handel Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no 90 000 30 80 000 25 70 000 1000 NOK 60 000 20 50 000 15 40 000 30 000 10 oms2011 20 000 5 10 000 - Figur 1 oms2009 ans2009 ans2011 0 Oversikt over næringen handel © Østfoldforskning 11 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 2 viser oversikt over næringen bygg og anlegg. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Her har flertallet av aktørene en omsetning i 2011 på under 10 millioner per år, og har under 10 ansatte. Av figuren fremkommer det at den største aktøren i forhold til omsetning i 2011 er Petter A Olsen AS. Selskapet driver med boring, sprengning, graving og annet grunnarbeide, reparasjon og vedlikehold av anleggsmaskiner og annet utstyr, samt andre produkter/tjenester som naturlig hører sammen med dette, herunder å delta i selskaper med lignende virksomhet. Denne virksomheten, i likhet med Bygger’n Hvaler og Hvaler Rørleggerbedrift, som er nummer to og tre i forhold til høyest omsetning i 2011, er høyst sannsynlig påvirket av hyttefolkets benyttelse av deres tjenester. Spesielt viktig her er utbedring av hyttene i form av tilknytning til offentlig vann og avløp, og etablering av bad i hyttene. De viste bedriftene i Figur 2 hadde i 2011 til sammen 88 ansatte. Næring: Bygg og anlegg Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no 35 000 30 000 45 40 35 25 000 1000 NOK 30 20 000 25 15 000 20 15 10 000 10 5 000 0 Figur 2 oms2009 oms2011 ans2009 ans2011 5 0 Oversikt over næringen bygg og anlegg Figur 3 viser oversikt over næringen reiseliv. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Her er det bare en av aktørene som har en omsetning i 2011 på over 10 millioner per år. Det er Hollungen AS, som driver rederivirksomhet, befordring av passasjerer og gods og hva som står i forbindelse med dette. De etterfølgende virksomhetene i forhold til høyest omsetning i 2011 er Hvaler Gjestgiveri, Vertshuset Skjærhalden, Sjøbua Hvaler og Restaurant Havkatten. Disse virksomhetene er nok helt avhengige av hyttefolket og deres gjester, i tillegg til andre besøkende på Hvaler. De viste bedriftene i Figur 3 hadde i 2011 til sammen 44 ansatte. © Østfoldforskning 12 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Næring: Reiseliv Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no 12 000 35 30 10 000 25 1000 NOK 8 000 20 6 000 15 oms2009 4 000 10 oms2011 ans2009 2 000 5 0 Figur 3 ans2011 0 Oversikt over næringen reiseliv Den siste næringen vi har valg å ta med er maritim. Oversikt over denne næringen er gitt i Figur 4. Den maritime bedriften som i 2011 hadde høyest omsetning er Stokken Båt og Motor, og som hadde fem ansatte i 2011 (fire ansatte i henhold til proff.no). Denne bedriften var blant de tre nominerte Gasellebedriftene i 2012. Disse er vist i Dagens Næringsliv årlig «Gasellekonferanser» over hele landet. Gasellebedrifter vurderes etter disse kriteriene: levert godkjente regnskap, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over en million kroner, positivt samlet driftsresultat og omsetningsvekst hvert år. Tabell 1 Gasellebedrifter tilhørende Hvaler 2012 Ansatte 2011 Omsetn. 2011 Bransjetekst Stokken Båt & Motor as Lille Special as 5 6 25,1 6,8 Hamek Personal as 18 10,3 Reparasjon og vedlikehold av skip og båter Engrosh. med spes. utv. av nærings- og nytelsesmidler Utleie av arbeidskraft Tett opp mot Stokken Båt og Motor i omsetning finner vi igjen Herføl Marina med sine seks ansatte. Herføl Marina er også vist i næringskategorien handel. Dette kommer av at bedriften er registeret med koder for både handel og maritim næring. Deretter følger Hollungen AS, med åtte ansatte, som også var å finne under reiseliv. Ut over disse tre bedriftene er det bare en bedrift som er oppgitt med ansatte, og det er Taxibåter AS som har en ansatt. De viste bedriftene i Figur 4 hadde i 2011 tilsammen 19 ansatte. © Østfoldforskning 13 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Næring: Maritim Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no 45000 40000 14 12 35000 10 1000 NOK 30000 25000 8 20000 6 4 10000 5000 0 Figur 4 oms2009 oms2011 15000 ans2009 ans2011 2 0 Oversikt over næringen maritim Data som omsetning og antall ansatte kan gi oss en pekepinn på hvordan næringslivet på Hvaler er, men for å få litt mer informasjon om sammenhengen mellom bedriftene, deres omsetning og hyttefolket på Hvaler er dialog med næringsaktørene nødvendig. Det er derfor gjennomført intervju med et utvalg av næringsaktørene i ulike bransjer. Gjennom å intervjue noen av næringsaktørene ønsket vi å finne ut: Hvor stor andel av årsomsetningen mener de kommer fra hyttefolket/tilreisende? Hvor viktig er dette for bedriften? Hvordan evaluerer de sin egen situasjon over året? Svingninger? Hvorfor? Utfordringer og fordeler med dette? Er det andre ting som er relevante i forhold til lokalbefolkning sett i forhold til hyttefolket? Totalt 15 intervjuer er blitt gjennomført fordelt på de følgende gruppene av næringsaktører: • 2 marinaer • 4 butikker • 2 byggmester • 2 reiselivsaktører • 2 kultur • 2 elektriker/rørlegger • 1 transport/taxi © Østfoldforskning 14 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Resultatet og oppsummering fra intervjuene følger her. 1. Hvor stor andel av årsomsetningen mener bedriften kommer fra hyttefolket/tilreisende? Hvor viktig er hyttefolket for bedriften? Ut i fra intervjuene så er det helt entydig at hyttefolket er viktig for de utvalgte næringsaktørene. For varehandelen estimeres hyttefolket å stå for 50-60% av all handel, og hyttefolkets bruk av tilbudene på Hvaler er det som skaper overskudd og trygge arbeidsplasser. I tillegg så får de fastboende både arbeidsplasser og et vareutvalg de ellers aldri ville ha hatt. Et av intervjuobjektene gav tydelig uttrykk for at det er virksomheten på sommeren som gir det overskuddet som gjør at man kan drive forretningen hele året. Bygg- og anleggsvirksomhetene estimerte også at hyttefolket står for over 50% omsetningen og et betydelig antall årsverk. Hyttefolkets behov gir grunnlag for et mangfold av småbedrifter og tilleggsnæringer, så som virksomheter knyttet til vedlikehold, servering, handel, hytteservice og hyttetjenester. Her blomstrer kreativiteten med hensyn til tilbud av nye tjenester, og disse bedriftene hadde ikke eksistert uten hyttefolket. For noen av disse aktørene tillegges hyttefolket opp mot 90% av omsetningen. Eksempel som ble trukket frem er at i dag er det sånn at hyttehusstanden ofte har mer enn en båt. Dette medfører ytterligere behov for service og tjenester. Kultur- og reiselivsaktørene er også tydelige på at hyttefolket bidrag er på over 50%, og at det er gjennom disse man kan sikre arbeidsplasser og overskudd. Det ble understreket at det er viktig å skille mellom hyttefolk og mer tradisjonelle ”badegjester”, og at hyttefolket aller helst vil være på hytta når de er på Hvaler. For å friste dem ut så må man ha et godt tilbud som inneholder det lille ekstra, det være seg både mat og underholdning. Andel omsetning og hyttefolkets betydning knyttet til de intervjuende næringsaktørene kan oppsummerer slik: • I gjennomsnitt står hyttefolket for 50-60% av årsomsetningen, for noen aktører hele 90% • Hyttefolkets bidrag til omsetningen skaper overskudd og gir trygge arbeidsplasser • Det er sommeren som gir overskudd og livsgrunnlag for årlig drift • De fastboende får et vareutvalg de ellers aldri ville ha fått • Hyttefolket bidrar til et mangfold av liv gjennom småbedrifter og tilleggsnæringer. Dette er sammenstilt i Tabell 2. Tabell 2 Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning. Data fra intervju med et utvalg av næringsaktører. Kategorier Varehandelen (matvarer/dagligvarer) Bygg og anlegg Marinaer Kultur og reiseliv © Østfoldforskning Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning 50-60% Over 50% Opp mot 90% Over 50% 15 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening 2. Hvordan evaluerer virksomhetene sin egen situasjon over året? Svingninger? Hvorfor? Utfordringer og fordeler med dette?? Flere understreker at for å håndtere de store svingningene kreves både erfaring og planlegging. Sesongen er kort og intens. For flere av næringsaktørene så starter planleggingen allerede i mars. Dette krever også at man har ansatte som er villig til å jobbe mye og intenst i den korte sesongen. For noen av virksomhetene var det en regel som tilsier at de ansatte ikke tar ferie om sommeren, men venter til senhøsten eller vinteren. Det kom frem at det er et gjennomgående mål for alle næringsaktørene å slippe og permittere ansatte. For noen av virksomhetene var den største utfordringen å komme gjennom vintersesongen. Det ble også nevnt at det norske regelverket ikke er tilrettelagt for virksomheter som driver sesongbasert næring, og at arbeidstakere har ingen rettigheter med mindre virksomheten må ty til oppsigelser. For kjedeforretningene ble det pekt på at det er utfordrende å få særskilte avtaler både i forhold til leveranser og produkter. Fra en av dagligvarekjedene ble det pekt på at hyttefolket er et grillende folk. De griller når de er på hytta, og dette ønsker de å starte med når hyttesesongen starter rundt påsketider. Hva gjør en forretning da når leverandøren Gilde ikke har grillmat å levere før i mai? Det ble også understreket at de fastboende viser stor forståelse for den korte sesongen, og det har vært få eller ingen klager i forbindelse med nattleveranser av varer til butikkene med mer. De store variasjonene har medført kreativitet og utvikling av nye produkter og tjenester. Noen har startet nettbutikk med målgruppe hyttefolket og sørger gjennom aktiv kommunikasjon og bruk av sosiale medier å holde god kontakt med kundene. I den rolige tiden blir nyheter annonsert slik at kundene kan legge sine planer. Det skjer også en utvikling av nye servicetjenester slik som båthotell, tjenester for oppvarmede hytter, rengjøring av hytter, leveranser av mat med mer. Noen av intervjuobjektene var også opptatt av kommunens rolle og ansvar i et bilde med såpass store sesongvariasjoner. Det ble stilt spørsmål om hvorfor den kommunale barnehagen holder stengt i juli når intensiteten er størst. Noen vurderte også om de rett og slett måtte finne seg en annen jobb og flytte siden utfordringene med barnepass i høysesongen var såpass store. Været kan vi ikke gjøre noe med, var det et av intervjuobjektene som konstaterte. Den største utfordringen om sommeren er faktisk dårlig sommervær. Hvem kjører båt i skjærgården når vinden uler og regnet pøser ned? Hvem kjøper drivstoff til en båt som ligger landfast? Hvem går på utendørsteater eller konsert varmen og solen glimrer med sitt fravær? Flere sukket også over værtjenesten YR.NO. Folk flest sjekker YR.NO før de gjør noe, det være seg konsert eller båttur. Hva når YR.NO melder vind og regn, mens sola faktisk skinner på Hvaler? Vi kan ikke planlegge for været, sa et av intervjueobjektene. Vi må bare sørge for å ha et best mulig tilbud og levere best mulig hele tiden uavhengig av været. Flere av næringsaktørene var også opptatt av kommunens rolle, og at kommunen må planlegge med at hyttefolket er en livsviktig ressurs, og ikke minst komme på banen med plan og tiltak for næringsutviklingen på Hvaler. Det ble etterlyst en tydeligere og mer handlekraftig politikk knyttet til næringsutvikling på Hvaler. Tilbakemeldingene fra intervjuene kan oppsummeres slik: Sesongen er kort og intens, og det er store svingninger Planleggingen av sommeren starter i mars Det er utfordrende å komme igjennom vintersesongen uten å måtte permittere ansatte De ansatte er lojale og tar ikke ferie på sommeren © Østfoldforskning 16 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Det er utfordrende å få tak i bestemte varer fra kjede utenfor standardsesong, eksempelvis grillkjøtt fra Gilde De fastboende er tolerante, og de tolererer nattleveranser De store variasjonene har medført kreativitet og utvikling av nye produkter og tjenester Sommerværet er den største utfordringen Det er en utfordring at Hvaler kommune stenger den kommunale barnehagen i juli Plan og tiltak fra Hvaler Kommune for næringsutvikling etterlyses 3. Er det andre ting som er relevante i forhold til lokalbefolkning sett i forhold til hyttefolket? Det ble understreket at hyttefolket nærmest er å regne som fastboende. Mange av dem kom før vi etablerte oss her, var det en som sa. Hyttefolkets omdømme er meget godt, og det ble det understreket av flere at takket være hyttefolket så er det både vei og tunnel med fastlandsforbindelse til Hvaler samt en storstilt VA-utbygging. Det innebærer også at kulturliv og spisesteder som har vokst fram de siste årene. Uten hyttefolket hadde Hvaler vært dødt og stille, og uten næringsliv og arbeidsplasser. Hyttefolket ble trukket frem som gode ambassadører for Hvaler. Flere trakk fram parkeringsutfordringene og påpekte at det til tider har vært kaotiske tilstander. En av butikkeierne trakk fram at parkeringsforholdene ble bedret for dem da det ble betalt kundeparkering med maksimalt 1 times parkering. De som parkerer er også de som handler, og butikkens kunder får parkeringsplass. Det har vært mange situasjoner knyttet til parkeringsplasser og bruken av dem, men de fleste problemene må nok tillegges de kortidsbesøkende sommergjestene som ikke setter seg inn i parkeringsordningene. Før var det nok slik at mange hyttefolk parkerte bilen og lot den stå mens de parkerte ute på øyene. Dette har blitt mye bedre de siste årene. Verken fastboende eller hyttefolk ønsker å betale for parkering, men det må alle i sesongen. De siste somrene med dårlig vær har vært krevende for flere av næringsaktørene i følge dem selv. For eksempel så har det dårlige sommerværet medført at hyttefolket har brukt båtene sine lite, det har vært få besøkende båtturister, og nybåtsalget har stupt med 60-70%. Det dårlige været medfører også at hyttefolket tilbringer mindre tid på hyttene sine, og de stikker av til varmere strøk. Man kan ikke gjøre noe med dårlig sommervær, og at folk er opptatt av været i sin ferie. Folk er generelt mer opptatt av været enn tidligere, og den norske sommeren trenger et eget omdømmearbeid. Dette kan oppsummeres slik: • Hyttefolket er å regne som fastboende, og hyttefolkets omdømme er meget godt • Mange av dem har vært her lenger enn oss, de har ”rett” til å være her • Takket være hyttefolket har Hvaler et godt VA-nett, veiforbindelse og tunnel • Uten hyttefolket hadde Hvaler vært dødt og stille, og uten næringsliv og arbeidsplasser • Både fastboende og hyttefolket må leve med parkeringskaos og kø i butikkene, men hva er alternativet? • Dårlig sommervær medfører at hyttefolket reiser til varmere strøk og at aktivitetene på sjøen og båtlivet reduseres. © Østfoldforskning 17 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening 3. Er det behov for noen satsninger eller tiltak fra det offentliges side? Felles for de intervjuede næringslivsaktørene var at de mente at Hvaler kommune er passiv. Det etterlyses et mer aktiv næringsforum. Det ble også trukket fram eksempler knyttet til bruk av reklame i markedsføring av virksomheten hvor den enkelte virksomhet må betale selv og markedsføre seg alene framfor sammen, under for eksempel Hvaler næringsforum og Visit Fredrikstad & Hvaler. Videre ble det reist spørsmål om kommunen har noen oversikt over alle næringsaktørene siden flere selv må være aktive og etterspørre relevant informasjon. En understreket at kommunen informerer lite eller ingenting, og at en og en virksomhet selv må sørge for å få tak i informasjonen. Som en virksomhetsleder sa det – jeg ringer stadig vekk kommunen og spør – er det noe jeg bør vite noe om som jeg ikke har fått vite? Flere påpekte også utfordringer knyttet til parkering og tilløp til kaos i høysesongen, og at dette er kommunens ansvar. Det ble også nevnt eksempler på utfordringen mange med båt har når de skal sette ut båtene sine på Hvaler. På Hvaler finnes det kun en offentlig utkjøringsrampe. Det sier seg selv at det blir kaos. Det ble også stilt spørsmål om hva de egentlige planene for Hvaler er. Hva tenker kommunen og hva drømmer politikerne om? Det ble påpekt at da næringslivsforumet ble etablert var det med brask og bram, og siden har det vært helt stille. Hva vil kommunen framover? Ønsker de et aktivt og blomstrende næringsliv? I så fall påpekes det at kommunen bør invitere aktørene til dialog. Flere pekte også på at kommunen kunne ha gjort mer med suksessen ”Hver gang vi møtes” som ble innspilt på Hvaler Gjestgiveri. Hele Hvaler fikk masse reklame og god ordene flommet. Dessverre tok ikke Hvaler kommune vare på mulighetene som denne serien gav. Ved neste runde gikk serien til Moss som både viste vilje og handlekraft gjennom samarbeidet med Moss kommune og Visit Moss. Dette kan oppsummeres slik: • • • • • Hvaler kommune er dessverre passive, og det mangler et aktivt næringsforum Kommunen bør skaffe seg en bedre oversikt over næringsaktørene og være i aktiv dialog Hvaler trenger mer enn en utkjøringsrampe for båt for å unngå kaos Hva ønsker kommunen av og med næringslivet? Hva vil kommunen foreta seg med parkeringskaoset? Hvaler har et næringsliv som er preges av mange små, men viktige aktører. De står for mange sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser i en kommune med stor utpendling. Anslagsvis står hyttefolket for vel 50% av omsetningen i de relevante bedriftene. Hyttefolkets bruk av tilbudene er det som skaper overskudd og trygge arbeidsplasser. De store svingningene gjennom året og en kort intens sesong, krever både erfaring og god planlegging. Det krever også at de ansatte er villig til å jobbe mye og intenst i den korte sesongen, og legge sin egen ferie utenom ordinær feriesesong. Her ble det også stilt spørsmål om hvorfor Hvaler kommune holder den kommunale barnehagen stengt i juli når trykket er som høyest. Flere av næringsaktørene etterlyste også en tydelig strategi og handlekraftig plan for næringslivet på Hvaler. © Østfoldforskning 18 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Dårlig sommervær får også konsekvenser for næringslivet i form av stille havner og lite aktivitet. For eksempel viste nybåtsalget en omsetningsreduksjon på over 70%. En ny trend som flere av næringsaktørene pekte på var at mange av hyttefolket mest sannsynlig rømmer til varmere strøk når sommerværet er for dårlig på Hvaler. Hyttefolket er å regne som fastboende, de har ”rett” til å være på Hvaler, og omdømmet er meget godt. © Østfoldforskning 19 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Utviklingen på Hvaler var fram mot 1970 av en slik karakter at flere følte behov for å stramme inn på hyttebyggingen, og i 1976 ble det innført byggestopp. I 1991 ble det innført boplikt samtidig hadde staten hadde ambisjoner om å føre en streng vernepolitikk. Kommunens bidrag er å sørge for trygge rammevilkår og likhet for loven. Videre skal kommunen sørge for god dialog med fylkesmannen og fylkeskommunen. Kommunen skal også stille til rådighet god plankapasitet og kompetanse. Hvaler kommune forvalter også Ytre Oslofjord nasjonalpark. Det er blitt gjennomført intervju med ordfører, rådmann, fire ansatte i teknisk etat samt virksomhetsleder i plan- og miljøavdelingen. Spørsmålene knyttet til intervjuene var: • • • • Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag på Hvaler? Hvilke utfordringer sees og hvordan håndteres disse? Har bruksmønsteret endret seg og på hvilke måter? Hva har hyttefolket å si for kommunens inntekter? Oppsummering fra intervjuene følger nedenunder. 1. Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag? Hyttefolket med sin lange historie på Hvaler og de fastboende er to sider av samme sak, og mange av hyttefolket kom før oss og har vært her ute gjennom generasjoner. Det er også viktig å skille mellom hyttefolket og øvrige sommerturister. Kommunens politiske og administrative ledelse er samstemte i at uten hyttefolket ville Hvaler ha vært et dødt og tomt sted. Hyttefolket bringer med seg stor aktivitet. For det lokale næringslivet, og også for deler av næringslivet i Fredrikstad, er dette livsviktig. Lokalt næringsliv legger igjen skattepenger på Hvaler, og det er både nødvendig og bra for kommunekassa. Uten hyttefolkets kjøp av varer og tjenester ville det ikke ha vært mulig å opprettholde tilbudene som finnes innenfor dagligvarebutikker og håndverkertjenester. Mange av hytteeierne har også gjort en stor jobb ved vedlikehold og oppgradering av hyttebyggmassen, og denne ivaretakelsen er et gode for samfunnet på Hvaler. Hyttefolket har også stor betydning for handel og servicenæringen, og kulturlivet blomstrer i den korte, men intense sommersesongen. Hyttefolket må nesten sies å være mer innfødte enn mange av de fastboende. Mange av hyttefolket er viktige bidragsytere innenfor de frivillige organisasjonene. Uten hyttefolket hadde det neppe blitt fastlandsforbindelse, VA-utbygging i den skala man har hatt, fibernett eller tunnel. Selv om nettopp hyttefolket og det høye antallet av dem også medfører krav til utbedringer og oppgraderinger innenfor vann og avløp. Sommeren 2012 var det for eksempel nærmest vannkrise på Hvaler, og slike kriser framtvinger behovet for oppgraderinger. Hyttefolket er helt avgjørende hvis man ser på samfunnsøkonomien på Hvaler, og hyttefolket sørger for liv og næring. Hyttefolket på Hvaler er over gjennomsnittet ressurssterke. © Østfoldforskning 20 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Dette kan oppsummeres slik: • Hyttefolket er viktig og nødvendig, og deres bidrag er helt avgjørende for Hvaler og kommunens næringsliv. • Hyttefolket har sørget for dagens infrastruktur med vei og fastlandsforbindelse, og mange av dem deltar i frivillig arbeid • Hyttefolket tar godt vare på bygningsmassen, og det er av verdi for hele samfunnet • Svært viktig for det lokale næringslivet, og gir dermed skatteinntekter • Det er en lang historie her ute, og det er de ”samme menneskene gjennom generasjoner” • Den store VA-utbyggingen kom på grunn av hyttefolket, men det tvinger også fram nye investeringsbehov. 2. Sees det utfordringer og hvordan håndteres disse? Det er helt sentralt å minne om at Hvaler har ca 2.000 faste boliger, mens det er ca 4.500 hytter. I sesongen får Hvaler en tidobling i antall mennesker – grovt regnet fra 4.000 til 40.000. Dette forholdet og årsvariasjonene skaper utfordringer for Hvaler kommune. Kommunen skal planlegge og inneha kompetanse kontinuerlig, mens behovet svinger og er sesongbetont. Kommunen må ha ansatte med rett kompetanse hele året. Kommunens utgiftsbehov er knyttet til alt fra brann og redningstjenester, hjemmetjenester med varierende pleietyngde, veivedlikehold med mer. Merkostnadene som følge av de enorme sesongvariasjonene ligger årlig på mellom 4-5 millioner kroner. Den største utfordringen er at Hvaler kommune må tilrettelegge for alle offentlige lovpålagte tjenester, men dette har kommunen heldigvis gode erfaringer med. Rettighetsloven i forhold til helse- og omsorgstjenester gjelder også for hyttefolk. Kommunen må søke fylkesmannen om skjønnsmidler for å opprettholde lovpålagte tjenester. Det meste blir dekket gjennom denne ordningen, men det krever god planlegging og evne til å snu seg fort. Kommunen har både helse- og sosial-, samt rusproblematikk knyttet til hyttefolket. En begynnende trend er at det er flere eldre og pleietrengende blant hyttefolket. Hyttefolk som blir innvilget hjemmebasert omsorg er en utfordring for kommunen siden kommunen ikke får noen som helst kompensasjon fra vedkommendes hjemkommune. Samfunnsmessig så sliter man med utfordringer knyttet til trafikk og parkering. I den mest intense sesongen er det lange køer i butikkene. Men det er nok mest såkalte badegjester enn hyttefolk som preger dette bildet. Båttrafikken er også et problem for enkelte. Ikke alle oppfører seg ordentlig, men dette handler mer om folks holdninger generelt enn om Hvaler-samfunnet spesielt. Kommunen forvalter også Ytre Oslofjord nasjonalpark, og denne forvaltes etter statlige regler og prinsipper. Dette griper rett i kommunens handlingsrom, og det oppstår ofte konflikter i forhold til dette. Kommunens største utfordring handler nok om å formidle og dokumentere de faktiske kommunale kostnadene. Kommunen jobber også med å bli bedre og finne kreative løsninger. Da det skulle kjøpe inn nye søppelbiler, så måtte man tenke hyttesesong. Det er under hyttesesongen det tømmes mest søppel. Skulle de nye søppelbiler stå stille utenom sesongen? Nei, man investerte i biler som tømmer søppel om sommeren og som brukes til salting og snømåking om vinteren. De største hindringene for kommunen er at den ofte er ”bakpå” i stedet for i forkant. Det ble trukket frem at å planlegge årssvingningene og ha nok folk med riktig kompetanse ikke er gjort på 1-2-3. Hyttehistorien og hytteutviklingen sammen med strandsoneproblematikk og Hvaler kommune som forvalter av Ytre Oslofjord nasjonalpark stiller store krav til høyt kompetente medarbeidere innen planarbeidet. Nasjonalparken skal forvaltes etter statlige regler og prinsipper, og i dette ligger det ofte konflikter. Ikke minst gjelder dette for plan- og byggesaker knyttet til hyttefolket. © Østfoldforskning 21 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Hvaler kommunes renovasjonsordning er slik at det er plassert ut containere på ulike steder. Den enkelte må selv bringe avfallet dit, og avfallet skal deretter sorteres. Kommunen har også et avfallsanlegg på Sandbakken hvor alle kan levere avfallet sitt gratis. Kommunen merker det voldsomme trykket i høysesongen, og avfallet må tømmes hyppigere enn ellers. På mandager i høysesongen ser det ikke bra ut rundt mange av containerne. Det ser ut til at mange bare plasserer avfallet sitt utenfor containeren, og kommunen har også tilfeller hvor for eksempel bygg-avfall er kastet i de ordinære søppelcontainerne. Noen ganger har kommunen spurt seg selv om hyttefolk legger igjen søppelvettet hjemme når de er på hytta. Dette kan oppsummeres slik: • I sesongen får Hvaler en tidobling i antall mennesker grovt regnet fra 4.000 til 40.000. Det er mye! • For kommunen er det utfordrende å planlegge for disse store årsvariasjonene. Kommunen skal planlegge og ha kompetanse kontinuerlig, mens behovet svinger kraftig og er sesongbetont. Kommunen må ha kompetente ansatte i stillinger hele året. • Kommunens utgiftsbehov er knyttet til alt fra helse-og sosialhjelp, brann og redningstjenester med varierende pleietyngde, veivedlikehold med mer. • Flere av hyttefolket blir innvilget hjemmebasert omsorg uten at Hvaler kommune får noen kompensasjon fra pasientens hjemkommune • Kommunen har utfordringer knyttet til vei og parkering som det hele tiden jobbes med. • Kommunen forvalter også Ytre Hvaler nasjonalpark, og denne skal forvaltes etter statlige regler og prinsipper. Dette griper rett inn i kommunens handlingsrom, og det ligger ofte konflikter i dette. Ikke minst gjelder dette for plan- og byggesaker • Renovasjonsutfordringer – Tar hyttefolket ferie fra kildesortering og søppeloppførsel når de er på hytta? Det virker sånn. 3. Har bruksmønsteret endret seg? Bruksmønsteret er kraftig endret her på Hvaler, og blant annet så har hyttestandarden økt. ”Alle” har VAtilknytning, strøm og bredbånd. Folk har generelt mer fritid, og mange bruker hytta som ”hyttekontor” framfor hjemmekontor. Godt voksne, pensjonister, kommer gjerne til påske og blir ut oktober. Disse handler lokalt i butikkene våre den tiden de er her. Pensjonistene er også en ressurs i det frivillige arbeidet, og her gjøres det mye bra som opprydning, holde stier åpne og fine, og de bidrar på loppemarkeder med mer. 4. Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag? Hva har hyttefolket å si for kommunens inntekter? Kommunale tjenester som er knyttet til vann og avløp (VA), renovasjon, plansaker, bruksendring m.m er tjenester som utføres etter selvkostprinsippet. Den store VA-utbyggingen på Hvaler hvor hyttefolket ble invitert med, gav med sine 800 søknader 30 millioner kroner i kommunekassa. Kommunen ønsker å forsette med å trekke hyttefolket aktivt med i planleggingsprosesser. Hyttefolket betyr mye for omsetningen i kommunens næringsliv, og uten hyttefolkets kjøp av varer og tjenester kunne ikke samfunnet opprettholdt bredden i og antallet som finnes innenfor både butikker og håndverkere. Dette kan oppsummeres slik: • Hyttefolket kjøper ingen tjenester av kommunen • Gebyrfinansierte tjenester som VA-gebyr, renovasjon og saksbehandlingsgebyr til plansaker føres etter selvkostprinsippet © Østfoldforskning 22 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening • Kommunen har i realiteten ingen inntekter fra hyttefolket, men deres bidrag er avgjørende for Hvalersamfunnets eksistens. 5. Hva er visjonene for fremtiden? Har kommunen lagt noen fremtidsplaner eller strategi knyttet til hyttefolket? Mer folk til Hvaler, og ja takk til barnefamilier! Kommunen trenger en areal- og samfunnsplanlegging som er bærekraftig hvor fastboende og hyttefolk skal leve i harmoni sammen. Rådmannen har forventninger til budsjettet for 2013 med mulighet for frie inntekter. Dette kan gjøre kommunen bedre på både utviklingsarbeid og næringsliv. Kommunen må bli bedre på å lage gode arenaer med aktiviteter hvor hyttefolk og fastboende kan gjøre ting sammen. Det bør tilstrebes å få til et nærmere samarbeid og skape nye arenaer for dialog. Den gamle bompengesaken viser fortsatt at det er behov for gode arenaer for dialog. Hyttefolket er og blir en ressurs, og kommunen er helt avhengig av dem. Mange av hyttefolket er meget ressurssterke, Og disse menneskene bistår kommunen både når det gjelder forvaltning, finansiering og informasjon. Hytteforeningen gjør mye bra og står mye for mye bra. Kommunen bør derfor tilstrebe å invitere hytteforeningen inn både i kommuneplanarbeidet og utviklingsoppgavene knyttet til transport og NGR-samarbeidet. Innen fortsatt VA-utbygging er det flere sameierforeninger av hyttefolk, og her skal kommunen fortsette å samarbeide direkte med sameierne. Når den nye hovedplanen for VA skal utvikles og arbeidet igangsettes planlegger kommunen å trekke inn hytteforeningen. Som kommune må Hvaler få hyttefolket til å utvide hyttesesongen og invitere hyttefolket inn i næringslivet og kulturlivet. Kommunen er opptatt av en arealeffektivisering som er bærekraftig, og for kommunen er det viktig at det tas vare på strandsonen og naturen i forhold til kommende generasjoner. Dette er noe man må samarbeide om for å få til. Oppsummert kan det sies slik: • Kommunen har forventninger til budsjettet for 2013 med muligheter for frie inntekter • Det må lages gode arenaer med aktiviteter hvor fastboende og hyttefolk kan gjøre ting sammen • Hytteforeningen står for mye bra, og kommunen planlegger å invitere hytteforeningen inn i kommuneplanarbeidet ,og NGR-samarbeidet kunne også hytteforeningen trekkes inn • Det er flere sameierforeninger med hyttefolk, og her samarbeider kommunen direkte med sameierne. Dette planlegger kommunen å fortsette med. • Når ny hovedplan for VA skal utvikles, skal kommunen vurdere å invitere inn hytteforeningen • Mange av hyttefolket på Hvaler er meget ressurssterke. • Etter Innbyggerundersøkelse sommeren 2012, så har Hvaler kommune helt klart flere kommunikasjonsutfordringer, blant annet knyttet til formidling om kompleksitet i byggesøknadsbehandling med gjeldende lovverk og kommunen som forvalter av Ytre Oslofjord nasjonalpark. Hvaler kommune er tydelig på at hyttefolket og hytteliv på Hvaler har positiv betydning for næringsvirksomhet på Hvaler. Hyttefolket legger igjen store verdier i vedlikehold og oppgradering av hytter, ved kjøp av materialer og tjenester fra lokale tilbydere, og i kjøp av utstyr for et aktivt rekreasjonsog friluftsliv både til fots og på sjø. © Østfoldforskning 23 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Hytteeierne er sterke patrioter for hytteområdet og landskapet, og de ønsker å ivareta Hvalers kvaliteter. De ønsker å bli hørt når store endringer planlegges, og de forventer lege-brann og andre offentlige tjenester på lik linje som der man bor. Hyttefolket er absolutt gjennom gebyrer og tjenester med på å betale for kommunens VA-ingeniører og kompetente fagfolk. Hvaler kommune behandler hvert år et meget høyt antall byggesaker i forhold til kommunens faktiske størrelse og innbyggertall. Kommunen får kritikk fra brukerne, særlig i forbindelse med tilgjengelighet, saksbehandlingstid og løpende tilbakemeldinger. Dette er noe kommunen jobber aktivt med å bli bedre på. Hyttefolket er generelt sett svært kompetente selv, og dette stiller krav til at kommunen til enhver tid skal holde et svært godt faglig nivå. Kommunens kommentarer til næringslivet på Hvaler Kommunen opplever at næringslivet er svært varierende, og at det er mange enkeltpersonforetak. Det etablerte næringslivsforum er enda ikke godt nok i gang. Det sier seg selv at når kommunen har en næringssjef i 25% stilling så blir det begrenset innsats og resultater. Det er få virkemidler og støtteordninger som næringslivet og kommunen sammen med næringslivet kan benytte seg av. Inntektssystemet i kommune-Norge er også ulikt, avhengig om man tilhører distriktene eller de sentrale områdene. Relatert til dette har Hvaler kommune nok mye til felles med for eksempel Tjøme kommune. Hyttefolket betaler renovasjonsavgifter, og gebyrer for vann og avløp. Kommunen tilbyr hyttefolket kommunal vann- og avløpstjeneste, og renovasjon/søppelinnsamling skjer på utvalgte plasser. Hyttefolket betaler en årlig avgift for disse tjenestene. KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Etter gjeldende regelverk (forurensningsloven), skal renovasjonsgebyret være basert på selvkost (100 % inndekking). For vann og avløp er det anbefalt at gebyrene fullt ut skal dekke kommunenes kostnader, men det er ikke ulovlig å subsidiere vann- og avløpsgebyrene over kommunenes budsjetter. Et eventuelt overskudd skal settes av på fond, men det er ikke lenger tillatt å benytte fondet til investeringer. Alle investeringer må lånefinansieres og avskrives over et bestemt antall år. Vi viser her til lov om kommunale vann- og kloakkavgifter med tilhørende forskrifter. Hvalers VA-inntekter utgjorde 6.876 kr/innb., mens Østfoldgjennomsnittet lå på 2.291 kr/innb (Østfold analyse). Gebyrene kan fremstilles slik som vist i Tabell 3. © Østfoldforskning 24 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Tabell 3 Kommunale gebyrer. Renovasjon og vann og avløp. Beskrivelse Renovasjon Antall hytteabonnenter uten kompostering Antall hytteabonnenter med kompostering Vann og avløp Vann Avløp Sum pr år Gebyr kr pr år Antall Sum kr pr år 2.587,00 4002 10.353.174,00 1.679,00 402 674.958,00 1.510,00 2.350,00 2046 2046 3.089.460,00 4.808.100,00 18.925.692,00 Kilde: Hvaler kommune, oktober 2012 I følge kommunen så behandles det 800-1000 byggesaker pr år hvor mange av sakene, sannsynligvis godt over halvparten, kommer fra hyttefolket. I prosjektet har vi etterspurt tall for saksbehandlingstid og gebyrer. Dette er data som er vanskelig for kommunen å fremskaffe. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for komplette saker er pr 2011 rapportert å være 60 dager. Dette er i følge Hvaler kommune antagelig for høyt. Samtidig er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for dispensasjonssaker lenger, men det telles ikke fordi det ikke er satt sentrale frister for saksbehandling, og tiden ikke etterspørres i KOSTRA. De fleste hyttene omfattes av bestemmelser for fritidsbebyggelse i LNF-b-områder Fra kommunens gebyrregulativ fremkommer følgende: Saksgebyret skal beregnes etter gebyrene som er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Hvaler kommunes gebyrregulativ Gebyr Enkel sak (kr) Basisgebyr 73.100,Tillegg for 12.000,rammeavklaring Tillegg for bearbeiding 12.000,- Mer omfattende sak (kr) 104.000,24.000,- Komplisert sak (kr) 141.900,Minstegebyr: 36.100,- 24.000,- 36.100,- Kilde: Hvaler kommunes gebyrregulativ, 2012 Regneeksempelet i Tabell 5 viser omsetningen for de gebyrfinansierte inntektene knyttet til plan- og byggesaker med eksempel på henholdsvis 450 saker, hvorav 150 saker anses kompliserte og 200 saker som krever tillegg. Tabell 5 Regneeksempel byggesaker. Byggesaksgebyr summert til antatt antall byggesaker hvor hyttefolket er involvert Enkel sak: 73.100,- x 450 saker Komplisert sak: 141.900,- x 150 saker Tillegg for rammeavklaring/bearbeiding: 24.000,- x 200 © Østfoldforskning Innbetalinger til kommunen etter selvkost 32.895.000,21.285.000,4.800.000,- 25 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Kommunens viktigste skatteinntekt er fra personbeskatningen. Kommunen ”selger tjenester” som renovasjon og vann og avløp. Dette er tjenester til kommunens selvkost. Hytteeiernes tilførsel av kapital til kommunekassen blir i alt det vesentligste knyttet til gebyrfinansierte tjenester og behandlingsgebyrer fra byggesaker, hvor også disse skal være til kommunens selvkost. Uten hyttefolkets bidrag ville det sannsynligvis ikke vært mulig for kommunen å ha høyt kvalifiserte medarbeidere som VA-ingeniører og ansatte med høy plankompetanse. Hyttefolket har et godt omdømme på Hvaler, og det er bred enighet om at hyttefolket betyr svært mye for omsetningen i kommunens næringsliv. Hyttefolket er med på å opprettholde et tilbud som ellers ikke ville ha vært mulig på Hvaler. Kommunen har ingen direkte inntekter knyttet til hyttefolket, men deres bidrag er avgjørende for at kommunen har relevant og god kompetanse blant de ansatte. Hyttefolket har en sterk identifikasjon til samfunnet på Hvaler, og mange av dem har røtter langt tilbake i tid. Det er utfordringer knyttet til de store sesongvariasjonene og presset som øker om sommeren. Ikke minst er dette knyttet til parkering og køer, men i det store bildet er dette tilstander som virker å være akseptert. Båtrafikken er også et problem for enkelte, og ikke alle oppfører seg ordentlig, men dette handler mer om folks holdninger generelt enn om Hvaler-samfunnet spesielt. Kommunen står ovenfor flere utfordringer knyttet til at mange hytteeiere blir eldre, og flere får innvilget hjemmebasert omsorg. Dette er kostnader kommunen ikke får dekket av hjemkommunen, og ordningen faller dermed uheldig ut for en kommune som Hvaler. Hyttefolket sørger kort og godt for liv og næring på Hvaler. © Østfoldforskning 26 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening På det første møtet med styret i Hvaler Hytteforening ble diskutert hvorvidt 10 hytteeiere skulle dybdeintervjues eller om man skulle sende ut en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg av medlemmene i hytteforeningen. Valget falt på å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse for å få svar på de spørsmålene det var ønskelig å stille hyttefolket. Spørreskjemaet tar for seg mange forhold som knytter seg til hyttebruk og hytteeiernes bidrag til lokalsamfunnet, og er å finne i vedlegg 2. Hvaler Hytteforening har 2200 medlemmer. Av disse har 125 valgt å oppgi sin e-postadresse til foreningen. I samråd med styret ble det bestemt at spørreundersøkelsen skulle sendes ut til disse medlemmene. Et utkast til spørreskjema ble testet ut på styret i Hvaler hytteforening før den endelige versjonen ble ferdigstilt og sendt ut til utvalget av medlemmene. Spørreundersøkelsen ble sendt ut på epost den 8. oktober 2012. Respondentene (de som har besvart undersøkelsen) er altså blant de 125 medlemmer som hadde oppgitt sin e-post adresse til Hvaler Hytteforening og som valgte å svare på henvendelsen. Respondentene har ikke oppgitt navn, adresse eller e-postadresse. Dette ble gjort fordi respondentene skulle føle at de kunne svare ærlig og ”rett fra leveren” i undersøkelsen. Hytteeiere som fikk e-post med link til spørreskjemaet skjemaet ble oppfordret til å svare elektronisk. De fleste svarte på nettet, men 6 personer trengte bistand over telefon. Dette var eldre personer eller personer uten internettilgang. Fristen for å svare på undersøkelsen var satt til den 19.oktober 2012. En stund etter svarfristen var utløpt tok 4 personer kontakt og formidlet ønske om å svare på undersøkelsen. Imidlertid var da analysene av innkomne data allerede gjennomført, slik at dette ønsket dessverre ikke kunne etterkommes. Det kom inn 89 fullstendige svar på spørreundersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 69,5 %. Resultatene av denne kartleggingen blir presentert her. Den første delen av undersøkelsen omhandlet personlige data. Spørsmål nr 1 var: I hvilken kommune bor du i til vanlig? Resultatet viser at av respondentene bor 39 % i Oslo, Asker og Bærum, mens 18 % bor i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Skedsmo er den kommunen som er sterkest representert av andre kommuner i Norge. I kategorien andre, som totalt representerer 38 %, ligger kommuner som Aurskog-Høland, Frogn, Gjøvik, Horten, Lyngen, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ullensaker, Spydeberg, Sørum. Noen få bor ikke i Norge. © Østfoldforskning 27 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 5 Kommune man bør i til vanlig. Spørsmål nr 2 var: Hva er din alder? Kategorien under 18 år opp til og med 55 år representerer 21 % av respondentene. Hele 79 % av respondentene er eldre enn 55 år. Figur 6 Alderssammensetning på respondentene Spørsmål nr 3 var: Hva er din høyeste gjennomførte utdannelse? Respondentene med høyere utdannelse utgjør 48 %. Dette er langt over andelen av innbyggerne i Østfold med høyere utdanning5 , som i 2010 var på 21,6 %. Landsgjennomsnittet var da på 27,8 % (SSB). 5 Høyere utdanning er definert som minimum 1 år etter videregående utdanning © Østfoldforskning 28 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 7 Respondentenes høyeste gjennomførte utdanning Spørsmål nr 4 var: Hva er din husholdnings samlede bruttoinntekt, i tusen kroner? Blant respondentene hadde 52 % en samlet bruttoinntekt i husholdningen på over 700.000 kroner. Til sammenligning var medianinntekt6 etter skatt for alle husholdninger i Norge 411 000 kroner i 2010. (SSB). Figur 8 Husholdningens samlede bruttoinntekt 6 Median: I statistikken er medianen den verdien av en variabel (f.eks. lønn, alder, høyde) som ligger midt i det statistiske materialet, det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. (http://snl.no/median/statistikk ) © Østfoldforskning 29 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Del to av undersøkelsen omhandlet forhold tilknyttet selve hytta på Hvaler. Spørsmål nr 5 var: Hvor lenge har du/dere eid hytta på Hvaler? [antall år] Gjennomsnittlig hadde respondenten eid hytta i 29,5 år. Spørsmål nr 6 var: Hvordan ervervet du/dere hytta? Av respondentene hadde 48 % kjøpt hytta, 34 % arvet og 18 % oppgav annet. Det antas at i annet ligger overdragelse av hytta. Figur 9 Respondentens ervervelse av hytta Spørsmål nr 7 var: Hvor mange medlemmer over 18 år er det i hyttehusstanden? [antall personer] Gjennomsnittlig består hyttehusstandene av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år. © Østfoldforskning 30 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 10 Gjennomsnittlig antall personer over og under 18 år i hyttehusstanden Spørsmål nr 8 var: På hvilken øy ligger hytta? Respondentenes hytter ligger spredt på de ulike øyene på Hvaler. Det var imidlertid ingen respondenter som hadde hytte på Nordre Sandøy, Lauer eller Herføl. Figur 11 Hvor på Hvaler respondentens hytte ligger Spørsmål nr 9 var: I hvilket år ble hytta bygget? Hytta ble gjennomsnitt bygget i 1966. © Østfoldforskning 31 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Spørsmål nr 10 var: Hvor mange sengeplasser er det i hytta? Gjennomsnittlig antall sengeplasser i hytta er 7,6. Spørsmål nr 11 var: Hvor stort er boarealet inkludert eventuelle anneks? Gjennomsnittlig boareal inkl eventuelle anneks er 77 m2. Spørsmål nr 12 var: Hvilken eieform er det på hytta? Blant respondentene eide 66 % av disse hytta alene, 36 % eide hytta sammen med egen familie og 9 % var deleier av en hytte. Figur 12 Eieform på hytta Spørsmål nr 12 var: Er tomten selveier eller festetomt? Av respondentene hadde 45 % selveiet tomt, mens 55 % hadde festetomt. © Østfoldforskning 32 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 13 Selveiet tomt eller festetomt Spørsmål nr 13 var: Har du/dere gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene? Av respondentene hadde 64 % gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene, mens 36 % hadde ikke gjort dette. Figur 14 Om det er gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene Spørsmål nr 14 var: Hvis du svarte ja på forrige spørsmål og arbeidet ble utført av lokale bedrifter på Hvaler, hvor mye utgjorte denne utbedringen i kr betalt til lokale bedrifter? Denne utbedringen utgjorde i gjennomsnitt 194.169 kr. betalt til lokale bedrifter © Østfoldforskning 33 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Spørsmål nr 15 var: Har hytta innlagt strøm? Hele 99% av respondentene hadde innlagt strøm på sin hytte. Figur 15 Om hytta har innlagt strøm eller ikke Spørsmål nr 15 var: Er hytta knyttet til det kommunale vannanlegget? Av respondentene var 53 % tilknyttet det kommunale vannanlegget mens 47 % var det ikke. Figur 16 Om hytta er tilknyttet det kommunale vannanlegget eller ikke Spørsmål nr 16 var: Har hytta innlagt internett/bredbånd? Av respondentene hadde bare 17% innlagt internett/bredbånd på hytta, mens 83 % hadde ikke dette. © Østfoldforskning 34 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 17 Om hytta har innlagt internett/bredbånd eller ikke Denne delen av undersøkelsen omhandlet hvor mye hytta blir brukt i løpet av et år, med spesielt fokus på sommersesongen som ble definert fra og med mai til og med august. Spørsmål nr 17 var: Hvor mange bruksdøgn har du/dere i sommersesongen (mai-august)? Gjennomsnittlig antall bruksdøgn i sommersesongen (mai-august) er 59,5 døgn. Spørsmål nr 18 var: Hvor mange personer i hyttehusstanden brukte hytta sommeren 2012? I gjennomsnitt brukte 7,7 personer i hyttehusstanden hytta sommeren 2012. Spørsmål nr 19 var: Bruker du/dere hytta utover sommersesongen? Av respondentene svarte hele 77 % at de brukte hytta ut over sommersesongen, mens 23 % gjorde det ikke. © Østfoldforskning 35 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Figur 18 Om man bruker hytta utover sommersesongen eller ikke Spørsmål nr 20 var: Hvis ja på forrige spørsmål, hvor mange bruksdøgn utgjorde bruken utover sommersesongen? Gjennomsnittlig antall bruksdøgn utover sommersesongen er på 28,2 døgn. Spørsmål nr 21 var: Er det noen form for tilrettelegging som kunne ha økt bruken av hytta? Hva? 34% svarte at tilrettelegging kunne ha økt bruken av hytta. Noen nevnte flere forhold som kunne ha økt dette. Forhold omhandlet (rangert etter antall svar fra høyest antall til minst antall): - VA-anlegg - Bilvei frem/utbedret vei - Bedre kai/tilgjengelighet med båt - Bygningstekniske utbedringer - Bedre parkering - Preparerte løyper i lysløypa © Østfoldforskning 36 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Tilrettelegging som kunne ha økt bruken av hytta 16 14 12 Antall svar 10 8 6 4 2 0 Bilvei frem/utbedret vei Figur 19 VA-anlegg Bygningstekniske utbedringer Bedre parkering Bedre kai/tilgjengelighet med båt Preparerte løyper i lysløypa Tilrettelegging som kunne ha økt bruken på hytta Denne delen av undersøkelsen omhandlet en egenvurdering av lokale ringvirkninger av eget hyttebruk. Spørsmål nr 22 var: Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden handler for i dagligvarebutikkene på Hvaler i løpet av et år? Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel 25.000 kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel 16.000 kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr. © Østfoldforskning 37 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Hvor mye penger [kr] respondenten selv mener at hyttehusstanden legger igjen på Hvaler i løpet av et år [gjennomsnitt] 30 000 NOK/hyttehusstand 25 000 20 000 15 000 25 058 10 000 16 113 5 000 2 698 3 278 476 Handler for i Handler klær/sport og Kafeer/restauranter dagligvarebutikkene fritidsutstyr Figur 20 Benyttelse av taxi/buss Bygg/anleggs-innkjøp 1 170 586 Benyttelse av kulturtilbudet Benyttelse av reiselivstilbudet Penger lagt igjen på Hvaler i løpet av et år Spørsmål nr 23 var: Hva mener du i forhold til utsagnet: Jeg er fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. 20 % svarte både og, men ingen svarte at dette passer ikke særlig godt eller at det passer dårlig. Passer ikke særlig godt 0% Fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag Nei, passer dårlig 0% Både og 20 % Passer ganske godt 80 % Figur 21 Om man er fornøyd eller ikke med dagens tilbud på Hvaler © Østfoldforskning 38 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Spørsmål nr 24 var: Nevn et tilbud du savner og som du skulle ønske fantes på Hvaler Tilbudene man savnet varierte sterkt. Nedenfor er disse gruppert i det som kan sies å være kommunalt anliggende og det som kan knyttes til næringsutvikling. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Gang- og sykkelvei - Bedre parkering - Kildesortering/bedre avfallssystem - Bedre kollektivtransport - Bedre/mer info fra kommunen - Merkede turstier - Skiløyper Relatert til næringsutvikling (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Dagligvare S. Sandøy - Kino - SPA/badeanlegg - Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt - Flere restauranter/dans - Båtplasser - Bedre mobil/internettdekning - Bokhandel - Interiør/klesbutikker - Slakter - Aktiviteter for barn - Lengre åpningstid byggevare lør - Postkasser i Skipstadsand for Kjerringholmen - Merkede turstier - Skiløyper © Østfoldforskning 39 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Et savnet tilbud og som man skulle ønske fantes på Hvaler 12 Antall svar 10 8 6 4 2 Næringsutvikling Figur 22 Bedre/mer info fra kommunen Kildesortering/bedre avfalssystem Gang- og sykkelvei Bedre kollektivtrp Bedre parkering Skiløyper Merkede turstier Bedre mobil/internettdekning Postkasser i Skipstadsand for Kjerringholmen Båtplasser Lengre åpningstid byggevare lør Aktiviteter for barn Slakter Flere restauranter/dans Interiør/klesbutikker SPA/badeanlegg Kino Bokhandel Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt Dagligvare S. Sandøy 0 Kommunalt anliggende Et savnet og ønsket tilbud på Hvaler Spørsmål nr 25 var: Nevn de tre mest negative tingene med å ha hytte på Hvaler De negative forholdene med å ha hytte på Hvaler er nedenfor gruppert etter hva som kan sies å være kommunale forhold og hva som kan kategoriseres som andre forhold. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Høye kommunale avgifter - Eiendomsskatt - Dyr parkering/veiavgifter - Dårlig med gang- og sykkelstier - Lav trafikksikkerhet/veikvalitet - Dårlig kommunal saksbehandling - For strenge restriksjoner for hytter - Dårlig avfallssystem - Ikke stemmerett - Manglende veilys om vinteren Relatert til andre forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Dårlig vannkvalitet (hav) - Støy - Avhengighet av båt - Lite rydding av skog - Ingen gjesteplasser for båt/for få marinaer/bensinutsalg - Dårlig/forsinkelser kollektivtilbud - Grunneier samhandling - Flått © Østfoldforskning 40 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening - Avstand fra hjemsted Negative innbyggere til "badegjester" Ikke nærbutikk De mest negative tingene med å ha hytte på Hvaler 35 Antall svar 30 25 20 15 10 5 Kommunale forhold Figur 23 Ikke nærbutikk Flått Ingen gjesteplasser for båt/for få marinaer/bensinutsalg Negative innbyggere til "badegjester" Støy Lite rydding av skog Grunneier samhandling Avstand fra hjemsted Avhengighet av båt Dårlig vannkvalitet (hav) Dårlig/forsinkelser kollektivtilbud Dyr parkering/veiavgifter Lav trafikksikkerhet/veikvalitet Manglende veilys om vinteren Dårlig avfalssystem Dårlig med gang- og sykkelstier Ikke stemmerett For strenge restriksjoner for hytter Dårlig kommunal saksbehandling Høye kommunale avgifter Eiendomsskatt 0 Andre forhold De mest negative tingene med hytte på Hvaler Spørsmål nr 26 var: Nevn de tre mest positive tingene med å ha hytte på Hvaler De positive forholdene med å ha hytte på Hvaler er nedenfor gruppert etter hva som kan sies å være kommunale forhold og hva som kan kategoriseres som andre forhold. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Kjempeflott avfallsmottak - Stabilitet - ikke voldsom hyttebygging Relatert til andre forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Naturen - Havet/skjærgården/båtliv - Avstand hjem/Oslo-hytte - Været - Rekreasjon - Godt kollektiv/fergetilbud - Masse flotte mennesker/gode naboer/samle familie/den østfoldske mentaliteten - Variert tilbud - Flott sted/beliggenhet - Badeliv - Hyggelige kafeer/restauranter/butikker i nærheten © Østfoldforskning 41 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening - Fiskemuligheter Kort avstand til Sverige Hvaler er himmelrike, alt er positivt De mest postitive tingene med å ha hytte på Hvaler 40 35 Antall svar 30 25 20 15 10 5 Kommunale forhold Figur 24 Hyggelige kafeer/restauranter/butikker i nærheten Hvaler er himmelrike, alt er positivt Masse flotte mennesker/gode naboer/samle familie/den østfoldske mentaliteten Flott sted/beliggenhet Kort avstand til Sverige Avstand hjem/Oslo-hytte Variert tilbud Fiskemuligheter Badeliv Rekreasjon Været Havet/skjærgården/båtliv Naturen Godt kollektiv/fergetilbud Kjempeflott avfallsmottak Stabilitet - ikke voldsom hyttebygging 0 Andre forhold De mest positive tingene med hytte på Hvaler I denne delen av undersøkelsen ble respondenten bedt om å si noe om egen eller hyttehusstandens bidrag til lokalsamfunnet på Hvaler. Spørsmål nr 27 var: Bidrar du eller noen andre i din hyttehusstand på en eller annen form i forhold til næringslivet, kulturlivet eller foreningslivet på Hvaler? Spesifiser hva. 16 % av respondentene svarte at de personlig bidrar i en eller annen form til lokalsamfunnet. © Østfoldforskning 42 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Bidrar du eller noen andre i din hyttehusstand på en eller annen form i forhold til næringslivet, kulturlivet eller foreningslivet på Hvaler? 45 40 35 Antall svar 30 25 20 15 10 5 0 Nei Figur 25 Ja Ubesvart Om man personlig bidrar i en eller form til lokalsamfunnet Her er det gjengitt en spesifisering av de bidrag som var skrevet inn som svar: Medlem Hvaler hytteforening, eget hyttevel Medlem av kulturvernforeningen Er med i Hvaler Trivselskor Medlem av Hvaler Kulturvernforening. Min grasrotandel fra tippemidlene går Kulturvernforeningen. Vi går på forestillinger i Brottet. Reiser til Strømstad med båt fra Skjærhalden Formann i lokal hyttevelforening. Medlem i Hvaler hytteforening Leier båtplass, service på båt/motor + opplag. Ørebrygge Øst - dugnader Kjøp av ved, vask av klær på Lammerud Innkjøp av bygningsartikler, elektriske artikler og baderumsartikler. Kirkekonserter og underholdning ved Hvaler Gjestgiveri Medlem Hytteforeningen Medlem Kjellvikaveiens Venner, Medlem Kjellvika Vel, Medlem Kjellvika Båtforening Går på konserter og oppvisninger Handler det meste vi trenger i ferien der. Vi har bidratt litt til loppemarkedet utenfor kirken om sommeren, men nå er det slutt, det er dumt. Nei, vi bare bruker hva Hvaler byr på og det er mye. © Østfoldforskning 43 til Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Spørsmål nr 28 var: Er det noen andre måter du/dere bidrar til fellesskapet på Hvaler på som vi ikke har spurt om? Fortell oss gjerne om dette. Innkomne svar er: Betaler skatter og avgifter Er generelt samfunnsengasjert og tar opp spørsmål med alt fra ordfører til andre Vi skryter til venner og bekjente som igjen har fått seg feriested på Hvaler eller besøker gjestehavna på Skjærhalden ofte. Kjøper tjenester av grunneier Hytteeierne holder liv i en alt for liten kommune, som burde vært integrert i Fredrikstad Vi stod i spissen for å få samlet 30 hytteeiere og 2 fastboende til et felles vann- og avløpslag. Ble gjennomført med null kroner i støtte/bidrag fra Hvaler Kommune. Men full tilkoblingsavgift skulle de ha av alle. Vann og avløpsforening Benytter ofte avfallsmottaket på Kirkøy og andre returplasser. Vi kjøper bensin for 20000 i tillegg til de summer som er spesifisert foran Aktive i velforening og bryggesameie Litt dugnad. Listranda båtforening Snakker med alle vi møter (Small Talk) Vi leier båtplass og vinteropplag for 14000 kr. i året. Deltar i sameie som på dugnad rydder nærområdet og holder det pent. Benytter lokale håndverkere så sant dette er mulig. Har god kontakt med naboene som er fastboende. Har også en del slekt der ute. Hyttefolket Om hyttefolket: Hytteeieren bor mest sannsynlig på Østlandet (Oslo, Bærum, Lørenskog osv) Den gjennomsnittlige hyttehusstanden består av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år De fleste eier hytta alene, og har selveiertomt Er eldre enn 55 år, har høyere utdanning og er del av en husholdning som har en inntekt rundt 700.000 kr. Hytta Om hytta: Gjennomsnittlig har hytta vært eid i 29,5 år, og den er kjøpt. Den gjennomsnittlige hyttehusstanden består av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år. Hytta ble gjennomsnittlig bygget i 1966, og har 7,6 sengeplasser. © Østfoldforskning 44 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Hytta har innlagtinnlagd strøm og det er 53% sjanse for at den er tilknyttet det kommunale vannanlegget. Boareal inkludert anneks er gjennomsnittlig 77 m2. De fleste eier hytten alene, og har selveiertomt. Flertallet har også gjort utbedringer på hytta de siste tre årene. Hytta har mest sannsynlig ikke innlagt internett/bredbånd. Om bruken av hytta: Gjennomsnittlig antall bruksdøgn i sommersesongen (mai-august) er 59,5 døgn. I gjennomsnitt brukte 7,7 personer i hyttehusstanden hytta sommeren 2012. Av respondentene svarte hele 77 % at de brukte hytta ut over sommersesongen, mens 23 % gjorde det ikke. 34 % svarte at tilrettelegging kunne ha økt bruken av hytta, eksempelvis VA-anlegg, bilvei frem/utbedret vei, bedre kai/tilgjengelighet med båt, bygningstekniske utbedringer og bedre parkering. Om ringvirkninger av bruken av hytta Utbedringen som har blitt foretatt de siste tre årene utgjorde i gjennomsnitt 194.169 kr betalt til lokale bedrifter. Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel 25.000 kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel 16.000 kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr. I tillegg kommer bruk av marinaer og forbruk knyttet til båtliv som ikke var tatt med i undersøkelsen. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. 20 % svarte både og, men ingen svarte at dette passer ikke særlig godt eller at det passer dårlig. Tilbudene man savner varierte sterkt. Relatert til kommunale forhold er dette: gang- og sykkelvei, bedre parkering, kildesortering/bedre avfallssystem, bedre kollektivtransport, bedre/mer info fra kommunen, merkede turstier og skiløyper. Relatert til næringsutvikling er dette: Dagligvare S. Sandøy, kino, SPA/badeanlegg, Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt, flere restauranter/dans, båtplasser, bedre mobil/internettdekning, bokhandel, interiør/klesbutikker, slakter, aktiviteter for barn og lengre åpningstid byggevare på lørdager. Positive og negative ting ved med å ha hytte på Hvaler: • Positivt o Kommunale forhold: kjempeflott avfallsmottak og stabilitet - ikke voldsom hyttebygging. o Andre forhold: naturen, havet/skjærgården/båtliv og avstand hjem/Oslo-hytte • Negativt o Kommunale forhold: Høye kommunale avgifter, eiendomsskatt og dyr parkering/veiavgifter. o Andre nevnte ting er dårlig vannkvalitet (hav), støy og avhengighet av båt. Hytteeiernes andre bidrag til lokalsamfunnet: • 16 % mener de bidrar til lokalsamfunnet • Eksempelvis i form av o medlemskap i foreninger o betaling av skatter og avgifter, o benyttelse av tjenester og (kultur)tilbud på Hvaler © Østfoldforskning 45 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening o bidrag på dugnader Det nevnes også at man bidrar i form av å skryte av Hvaler, snakke med folk, være engasjert i det som skjer og ha god kontakt med naboer. Tabell 6 gir også en oppsummering i tabellform av spørreundersøkelsen. Tabell 6 Oppsummering av spørreundersøkelse gjennomført blant et utvalg av hyttefolket. Hyttehusstanden Eieren er eldre enn 55 år Bruttoinntekt over kr 700.000,4,53 personer over 18 år i husstanden Bruker hytta 59,5 døgn fra mai til august 79% bruker hytta utover sommersesongen i 28,2 døgn Hytta Frittstående hytte fra 1966 på 77 m2 7,6 sengeplasser 55% festetomt, 45% selveiet tomt 99 % har innlagt strøm 53 % er tilknyttet kommunalt vann og avløp Har gjort utbedringer for kr 194.169,- siste 3 år Handel på Hvaler (kroner) Dagligvarebutikker: 25.000,Bensin/drivstoff:20.000,Bygg og anlegg: 16.000,Kafeer/restauranter: 3.278,Klær/sport og fritidsutstyr: 2.698,Kultur: 1.170,- Tilrettelegging for økt brukt av hytta VA-anlegg Bilvei helt fram/utbedret vei Byggtekniske utbedringer Bedre kai/tilgjengelighet med båt Bedre parkering Kommunale forhold (ønsker) Ønsker bedre gang- og sykkelvei Bedre parkering Kildesortering Bedre mer informasjon fra kommunen Bedre mobil/internettdekning Kino Stemmerett og deltakelse ved valg Mer effektiv og raskere kommunal saksbehandling Merkede turstier Næringsutvikling (ønsker) Dagligvare på S.Sandøy SPA/badeanlegg Matbutikk i Papperhavn Båtplasser Slakter Interiør/klesbutikker Flere restauranter/dans Postkasser © Østfoldforskning 46 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Målet med prosjektet har vært å kartlegge hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet. Prosjektet må anses som et første ledd i en slik kartlegging, og bør videreføres i et større prosjekt med et utvidet datagrunnlag for å bedre belyse denne problemstillingen. Datamaterialet fra dette prosjektet er imidlertid et viktig første steg på veien og gir en pekepinn på hvordan dette forholder seg. Når det gjelder næringslivet er det vanskelig å gi et eksakt anslag på hvor mye av omsetningen på Hvaler som kan tilskrives hyttefolket. Ringvirkningene er mange og de kommer på mange steder, noe som er forsøkt illustrert i Figur 26. Det er eksempelvis vanskelig å skille hyttefolkets forbruk fra forbruket til lokalbefolkningen, midlertidige bosatte arbeidstakere og ordinære turister. Et annet eksempel er bygging og renovering, hvor det mest sannsynlig er stort innslag av utenbygds underleveranser av materialer og hvor arbeidet muligens blir utført med utenbygds arbeidskraft. For å få oversikt over dette må det gjennomføres en bred kartlegging av hva som kjøpes lokalt på Hvaler sett opp mot den faktiske aktiviteten på hytte-eiendommene. Skatt Bygg / anlegg Båt Servering/ kultur Golf Grunneiere Hytta Kommunen Buss Taxi Hytteservice Varehandel Figur 26 Kultur Ringvirkninger Gjennomgangen av næringslivet viser at dette er preget av mange små, men viktige aktører. Mye av virksomheten på Hvaler er sesongbetont som gir store svinginger i omsetningen, og dermed også i bemanningen. Næringslivet består stort sett av bedrifter med under 20 mill i omsetning og 1-20 ansatte. Imidlertid står virksomhetene for sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser i en kommune preget av stor utpendling. Det er usikkerhet knyttet til de offentlig innhentede data når det gjelder ansatt ansatte i de ulike virksomhetene. Svært mange er oppgitt med null ansatte i 2011. I datagrunnlaget for næringslivet er det også en «hovedkontorproblematikk». Det innebærer at en del lokale bedrifter som er en del av et konsern med hovedkontor i en annen kommune ikke kommer med i oversikten. Verdiskapingen i de gjeldende foretak blir dermed ikke tilført regionen der verdiskapinga reelt skjer, men til det stedet hvor hovedkontoret er lokalisert. Dette betyr videre at for disse virksomhetene er det kun de av de ansatte som bor på Hvaler som bidrar til den lokale verdiskapingen via skatteinntekter. Fra intervjuene med næringsaktører er det kommet frem at anslagsvis står hyttefolket for vel 50% av omsetningen i de relevante bedriftene. Anslagene for ulike næringskategorier som er fremkommet gjennom intervjuene er oppsummert i Tabell 7. © Østfoldforskning 47 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Tabell 7 Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning. Data fra intervju med et utvalg av næringsaktører. Kategorier Varehandelen (matvarer/dagligvarer) Bygg og anlegg Marinaer Kultur og reiseliv Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning 50-60% Over 50% Opp mot 90% Over 50% Hyttefolkets bruk av tilbudene er det som skaper overskudd og trygge arbeidsplasser. De store svingningene gjennom året og en kort, intens sesong krever både erfaring og god planlegging. Det krever også at de ansatte er villig til å jobbe mye og intenst i den korte sesongen, og legge sin egen ferie utenom ordinær feriesesong. Her ble det også stilt spørsmål om hvorfor Hvaler kommune holder den kommunale barnehagen stengt i juli når trykket er som høyest. Flere av næringsaktørene etterlyste også en tydelig strategi og handlekraftig plan for næringslivet på Hvaler. Dårlig sommervær får også konsekvenser for næringslivet i form av stille havner og lite aktivitet. En ny trend som flere av næringsaktørene pekte på var at mange av hyttefolket mest sannsynlig rømmer til varmere strøk når sommerværet er for dårlig på Hvaler. Næringsaktørene ser generelt på hyttefolket som fastboende, de har ”rett” til å være på Hvaler, og omdømmet deres er meget godt. Når det gjelder hyttefolkets bidrag til kommunen, så har kommunen selv få inntekter fra hyttene siden kommunen egentlig ikke selger noe til hytteeierne. Tjenester som vann- og avløp, renovasjon og plansaker er tjenester som etter lovgivningen kun skal være til kommunens selvkost. Hvaler kommunes inntekter av næringsvirksomhetenes omsetning i sommermånedene er dermed i hovedsakelig personinntektsskatt relatert til de ansatte i virksomheten, forutsatt at de ansatte er bosatt i Hvaler kommune. I den gjennomførte spørreundersøkelsen kom det frem at det er stor variasjon i hvor mye hyttefolket bruker på mat og fornøyelser når de er på hytta. Dette kan henge sammen med den store variasjonen i inntekt og størrelse på hyttehusstand. Det er også stor variasjon i investeringer i form av utbedringer, noe som igjen henger sammen med VA-utbygging og tilrettelegging og oppgradering av hyttene som følge av dette. Spørreundersøkelsen viser at hver hyttehusstand i snitt bruker: 32.000 kroner per år på mat og fornøyelser på Hvaler 16.000 kroner per år på innkjøp bygg og anlegg 6.400 kroner per år på driftskostnader (kommunale avgifter) 194.000 kroner på utbedringer siste tre år Spørreundersøkelsen ble sendt ut til de 125 av Hvaler Hytteforenings medlemmer som hadde oppgitt epostadressen sin til foreningen. Datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen er basert på 89 svar, noe som gir en svarprosent på 69,5 %. En bredere undersøkelse sendt ut til de i overkant av 4.000 hytter på Hvaler kunne ha vært ønskelig for å få verifisert resultatet. Imidlertid gir datagrunnlaget en indikasjon på hvordan dette bildet ser ut. Ved å benytte resultatene fra den gjennomførte undersøkelsen, sett opp mot de vel 4.000 hytter som finnes på Hvaler – så gir dette et potensial i forhold til ringvirkninger på over 200 millioner kroner i året gitt at disse lokalt legger igjen i overkant av 50.000 kroner på mat, fornøyelser og driftskostnader. Oppsummert viser kartleggingen at hyttefolket bidrar til store økonomiske og andre typer ringvirkninger, at de har et godt omdømme og er en gruppe gjester Hvaler må ta godt vare på. © Østfoldforskning 48 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Å utvikle Hvaler som et bærekraftig bo-, fritids- og rekreasjonssted for fremtiden henger tett sammen med et godt og blomstrende næringsliv, og gode kommunale tjenestetilbud. Forhåpentligvis kan resultatene fra dette prosjektet være et lite bidrag i arbeidet fremover med å finne nye og forbedrede veier til vekst og utvikling. Resultatene er også tenkt benyttet som grunnlag for å søke om offentlige midler til et prosjekt som kan bygge videre på de innspillene som er kommet via denne kartleggingen. Basert på resultatene fra den gjennomførte undersøkelsen vil vi trekke frem hovedproblemstillingen: Hvordan kan det offentlige, næringslivet, lokalbefolkningen og hyttefolket sammen løfte Hvaler? Ny næringsutvikling Flere undersøkelser har vist at hytter med høy standard blir brukt mer enn hytter med en lavere standard. I tillegg er det flere personer som bruker hytta samtidig når standard og størrelse på hytta øker. Hvaler kommune bør være forberedt på denne veksten i hyttebruk og utnytte potensialet for å legge til rette for lokal næringsutvikling. Relevant spørsmål som kan belyses i videreførende prosjekter relatert til næringsutvikling kan være: Grobunn for ny næringsutvikling? Innlagt strøm og kommunale tjenester knyttet til for eksempel vann og avløp gjør at hyttene kan benyttes større deler av året. Hvilke muligheter gir dette igjen for nytt næringsliv, kulturtilbud, tjenestetilbud? Her kan det gjennomføres en ”dybdeundersøkelse” av hyttefolket på Hvaler; hva ønsker de seg av tilbud og i hvor stor grad er de fornøyde med de tilbudene som finnes i dag? Data for næringslivet på Hvaler bør også oppdateres og analyseres i forbindelse med en slik undersøkelse. Hvordan kan eventuelt de eksisterende næringsaktørene videreutvikles til å møte nye behov? Hyttefolket som ressurs: Hvordan kan og vil hyttefolket bidra til ny bærekraftig vekst på Hvaler samtidig som Hvalers særpreg bevares? Kommunen Hyttemarkedet er i dag en av de største økonomiske sektorene i typiske hyttekommuner. I mange kommuner betraktes hyttebygging som en redningsplanke i forhold til sviktende skatteinntekter og fraflytting. Flertallet av typiske hyttekommuner har imidlertid utilstrekkelig kapasitet, kompetanse og oversikt til å følge med utviklingen i denne sektoren. Samarbeid og koordinering på tvers av kommunegrensene eksisterer nesten ikke. I dag er det ingen effektive regionale virkemidler eller praksiser for hyttebygging og plan, areal- og miljøspørsmål. For Hvaler kommune som ligger i nasjonalparken Ytre Oslofjord nasjonalpark krever det særlig kunnskaper innenfor planarbeid, og mangelen på regionale virkemidler kan skape store forvaltningskonflikter i framtiden. Hva skal til for å sikre Hvaler kommune tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i fremtiden? Hva trenger kommunen av informasjonsgrunnlag og bistand til å sikre en bærekraftig vekst på Hvaler slik at den blir i best mulig stand til å yte et godt tjenestetilbud til både lokalbefolkningen og hyttefolket? Videre spørsmål som kan stilles her er blant annet: - Hvordan kan Hvaler Kommune tilrettelegge for at hyttefolket tilbringer enda mer tid på hyttene sine, og dermed bidrar til vekst i næringslivet i Hvaler? - Kan man gjennom tilrettelegging få hyttefolket til i større grad å jobbe med hytta som lokalitet (og dermed benytte de lokale tilbudene på Hvaler mer)? - Hvordan kan hyttefolkets behov brukes som grunnlag for å tenke nytt og som grobunn for innovasjonsprosjekter i kommunen? Hyttefolk og deltakelse i lokaldemokratiet: Hyttefolket er sterke patrioter for Hvaler og landskapet. De ønsker å ivareta Hvalers kvaliteter, bli hørt når store endringer planlegges, forventer lege-, brann- og © Østfoldforskning 49 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening andre offentlige tjenester på linje med nivået i hjemmekommunen, eksempelvis Oslo. Burde de hatt stemmerett og skatterett i Hvaler kommune? Hva vil konsekvensen av dette kunne være for Hvaler Kommune og Hvalersamfunnet som helhet? Bærekraftig hytteliv Hvor stor er graden av miljøbevissthet rundt eget hytteliv? Sett opp mot dette er holdningene til ny utbygging, dvs. å slippe til andre brukere, jevnt over negative. De fleste hytteeiere er negative til større fremtidige endringer i hytteområdene som utbygging av infrastruktur og fortetting, og de konsekvensene dette fører med seg. Samtidig bruker de som har hytte stadig mer tid på hytta, noe som likevel øker belastningen på den lokale infrastrukturen (vei, VA-anlegg, renovasjon, osv.). Det virker imidlertid som hyttefolk har en lav miljøbevissthet rundt eget hytteliv. I tillegg øker også forbruket av feriereiser, elektronisk hjemme/hyttehygge og transport til og fra aktiviteter. Dette er utfordrende sett i et bærekraftighetsperspektiv. Både hyttefolket og kommunen kan engasjeres til å finne gode, innovative løsninger som omfatter spørsmål som: • Bærekraftig oppgradering av eksisterende hytter • Transport til/fra hytta • Energibruk/energieffektiv renovering • Båtbruk • Økt grad av kildesortering, - også når man er på hytta • Hvilke alternativer finnes til å si nei til ny utbygging? Dette er bare et knippe av interessante problemstillinger som det kan jobbes videre med. Vi håper flere kan finne inspirasjon i denne kartleggingen og jobbe sammen mot gode løsninger for et fremtidig godt bo-, fritids- og næringsmiljø på Hvaler. © Østfoldforskning 50 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Backe, N. F. & Rye, J. F., 2011. Hytteliv og Arbeidsliv. UTMARK – tidsskrift for utmarksforskning, 1&2, 2011. http://www.utmark.org/ Evensen, E., 2012. Hvaler; Valget mellom Florida-reservat og ny vekst. Næringsbloggen Østfold 13. januar 2012. http://busbloggost.blogspot.com/ Nordbø, I., 2008. Hyttefolk = nyttefolk? Resultater fra en spørreundersøkelse blant hyttefolk i Tinn kommune og Øyfjell, Vinje Kommune høsten 2007. http://www.distriktssenteret.no/filearchive/rapport-hyttefolk-nyttefolk.pdf Normann, S., Espelien, A., Jakobsen E. W., Rubach, S. Johansen, F. R. & Andersson, G., 2011. Et Kunnskapsbasert Østfold. Fase 1: Statusanalyse for befolkningsutvikling og næringsstruktur. OR. 14.11. Østfoldforskning. Svendsen, Å., 2010. Hvaler – en samtidshistorie 1945-2000. Oslo: Aschehoug. Østfold Analyse (2011) Østfoldkommunene – planstrategi. Statistikkgrunnlaget 2011. Østfold Analyse: elektronisk versjon http://www.ostfoldanalyse.no © Østfoldforskning 51 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Intervjuguide – ordfører/rådmann Tema Innledning Dagens situasjon Spørsmålsområder Presentasjon av prosjektet Presentasjon av oppgaven Hensikt Skape atmosfære og forståelse av hva hensikten med intervjuet er, og et førsteinntrykk av intervjuobjektet Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag Finne ut hvordan ordfører og på Hvaler? rådmann oppfatter dagens Hva er det positive? situasjon. Hvilke utfordringer Sees det utfordringer, og i så fall, hvilke sees det fra politisk og er disse? administrativt hold i Vurderes disse så viktige at man vil gjøre kommunen? Hvordan ser de på noe med dem? kommunen og lokalsamfunnets Hva er hindringene? muligheter ut i fra opplevelsen av dagens situasjon? Merkes det endring i bruksmønsteret? Hva fører i så fall dette med seg? Hva har hyttefolket å si for antall sysselsatte på Hvaler? For næringsutviklingen? Hva har hyttefolket å si for kommunens inntekter? Tjenester som plansaker,kart, bruksendring, VA-tilknytning, utslippssøknader? Hvordan opplever du samvirket mellom lokalbefolkning og hyttefolket? Fremtiden Hva er visjonene for fremtiden? Har kommunen lagt noen framtidsplaner eller strategi knyttet til hyttefolket? Sees det noen hindringer knyttet til visjonene? Få fram visjoner, tanker om strategier og strategigjennomføringer. Mulige satsningsområder. Har du visjoner knyttet til informasjon og samhandling med hyttefolket? Hvordan gripe ting an © Østfoldforskning Hvordan sees det på utviklingen av Hvaler-samfunnet, og hvilke tanker er knyttet til videreutvikling i samarbeid med lokalsamfunn, lokalbefolkningen og hyttefolket? Er det behov for noen tiltak? Å gjøre noe Er det behov for å finne fram konkret? til samarbeidsløsninger? Er det behov for å igangsette noen 52 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening aktiviteter? Er det aktiviteter der det er naturlig med mer samarbeid og dialog med hyttefolket og annerledes enn det er i dag? Intervjuguide næringsliv Tema Innledning Dagens situasjon Spørsmålsområder Presentasjon av prosjektet Presentasjon av oppgaven Hensikt Skape atmosfære og forståelse av hva hensikten med intervjuet er, og et førsteinntrykk av intervjuobjektet Hvordan ser bedriften på hyttefolket, og Finne ut hvor stor andel av hvor viktig er hyttefolket for bedriften? bedriftens omsetning som de mener kommer fra hyttefolket. Hvilke varer/tjenester vurderer du hyttefolket kjøper mest? Hvor stor andel av årsomsetningen mener de kommer fra hyttefolket? Hvordan evaluerer du deres egen situasjon over året? Svingninger? Sees det noen utfordringer, og hvilke er i så fall disse? Fremtiden © Østfoldforskning Har du noen visjoner for fremtiden? Er det andre ting som er relevante i forhold til lokalbefolkningen vs hyttefolket? Er det noen behov for satsning, tiltak fra det offentliges side? Identifisere visjoner og satsningsområder for fremtiden. Det er lov å ha drømmer. 53 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Hvaler Hytteforening Om prosjektet Kartlegging av Hyttefolkets bidrag Til Hvalersamfunnet Denne spørreundersøkelsen er knyttet til prosjektet "Kartlegging av Hyttefolkets bidrag Til Hvalersamfunnet (HTH)" som Østfoldforskning (www.ostfoldforskning.no) og Miljøkom (www.miljokom.no) gjennomfører for Hvaler Hytteforening. Gjennom HTH skal det frembringes faktagrunnlag om hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, både sett fra næringslivets og hyttefolkets side. Vi håper at du kan ta deg tid til å svare på noen spørsmål om deg, din hytte på Hvaler og bruken av denne. Ditt bidrag vil være viktig for å oppfylle målet med prosjektet. Litt om deg 1) I hvilken kommune bor du i til vanlig? ____________________________________________ 2) Hva er din alder? [ ] under 18 år [ ] 18-25 år [ ] 26-35 år [ ] 36-45 år [ ] 46-55 år [ ] 56-65 år [ ] eldre enn 65 år 3) Hva er din høyeste gjennomførte utdannelse? [ ] 9-årig grunnskole [ ] 1-2-årig videregående [ ] Videregående yrkesfaglig [ ] 3-årig videregående allmennfaglig, gymnas [ ] Distriktshøyskole, universitet inntil 4 år (cand. mag., bachelor, sykepleier, lærer, ingeniør) [ ] Universitet, høyskole, mer enn 4 år (hovedfag, master, embetseksamen) [ ] Doktorgrad, PhD © Østfoldforskning 54 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening [ ] Annen utdannelse 4) Hva er din husholdnings samlede bruttoinntekt, i tusen kroner? [ ] 0-399 [ ] 400-699 [ ] 700-999 [ ] 1.000-1.199 [ ] 1.200-1.499 [ ] over 1.500 [ ] Ønsker ikke å oppgi dette Om deg og hytta di 5) Hvor lenge har du/dere eid hytta på Hvaler? [antall år] ____________________________________________ 6) Hvordan ervervet du/dere hytta? [ ] Kjøpt [ ] Arvet [ ] Annet 7) Hvor mange medlemmer over 18 år er det i hyttehusstanden? [antall personer] ____________________________________________ 8) Hvor mange medlemmer under 18 år er det i hyttehusstanden? [antall personer] ____________________________________________ Om hytta 9) På hvilken øy ligger hytta? [ ] Asmaløy [ ] Herføl © Østfoldforskning 55 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening [ ] Kirkøy [ ] Lauer [ ] Nordre Sandøy [ ] Papper [ ] Spjærøy [ ] Søndre Sandøy [ ] Vesterøy 10) I hvilket år ble hytta bygget? ____________________________________________ 11) Hvor mange sengeplasser er det i hytta? ____________________________________________ 12) Hvor stort er boarealet inkludert eventuelle anneks? ____________________________________________ 13) Hvilken eieform er det på hytta? [ ] Alene [ ] Egen familie [ ] Deleier 14) Er tomten selveier eller festetomt? ( ) Selveier ( ) Festetomt 15) Har du/dere gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene? ( ) Ja ( ) Nei 16) Hvis du svarte ja på forrige spørsmål og arbeidet ble utført av lokale bedrifter på Hvaler, hvor mye utgjorte denne utbedringen i kr betalt til lokale bedrifter? © Østfoldforskning 56 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening ____________________________________________ 17) Har hytta innlagt strøm? ( ) Ja ( ) Nei 18) Er hytta knyttet til det kommunale vannanlegget? ( ) Ja ( ) Nei 19) Har hytta innlagt internett/bredbånd? ( ) Ja ( ) Nei Om bruken av hytta 20) Hvor mange bruksdøgn har du/dere i sommersesongen (mai-august)? ____________________________________________ 21) Hvor mange personer i hyttehusstanden brukte hytta sommeren 2012? ____________________________________________ 22) Bruker du/dere hytta utover sommersesongen? ( ) Ja ( ) Nei 23) Hvis ja på forrige spørsmål, hvor mange bruksdøgn utgjorde bruken utover sommersesongen? ____________________________________________ 24) Er det noen form for tilrettelegging som kunne ha økt bruken av hytta? Hva? © Østfoldforskning 57 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening Kjøp av varer og tjenester på Hvaler 25) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden handler for i dagligvarebutikkene på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 26) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden handler klær/sport og fritidsutstyr for i butikkene på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 27) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden legger igjen på kafeer/restauranter på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 28) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden legger igjen i form av benyttelse av taxi/buss på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 29) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden legger igjen i form av bygg/anleggsinnkjøp på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 30) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden legger igjen i benyttelse av kulturtilbudet på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ 31) Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden legger igjen i benyttelse av reiselivstilbudet på Hvaler i løpet av et år? ____________________________________________ Andre bidrag 32) Hva mener du i forhold til utsagnet: Jeg er fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. ( ) Ja, passer godt ( ) Passer ganske godt © Østfoldforskning 58 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening ( ) Både og ( ) Passer ikke særlig godt ( ) Nei, passer dårlig 33) Nevn et tilbud du savner og som du skulle ønske fantes på Hvaler 34) Nevn de tre mest negative tingene med å ha hytte på Hvaler 35) Nevn de tre mest positive tingene med å ha hytte på Hvaler 36) Bidrar du eller noen andre i din hyttehusstand på en eller annen form i forhold til næringslivet, kulturlivet eller foreningslivet på Hvaler? Spesifiser hva. 37) Er det noen andre måter du/dere bidrar til fellesskapet på Hvaler på som vi ikke har spurt om? Fortell oss gjerne om dette. Takk! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Resultatene vil bli publisert via Hvaler Hytteforening senere i år. © Østfoldforskning 59
© Copyright 2024