Vuoi! for slagverk solo av Kari Beate Tandberg (2013/14) Mennesket, alene med naturen, lytter vaktsomt, ”spisser ører”; hva var det? Oppmerksomheten rettes mot lydimpulsen, som bryter stillheten. Alle sanser skjerpes, lyttingen intensiveres. En gang forutsetningen for overlevelse, i verket Vuoi! for slagverk solo, tenkt som musikalske situasjoner: Impuls – konsekvens, utsagn – respons. Vuoi! er et samisk utrop. Musikkverket Vuoi! innbyr til å hente fram menneskets urinstinkt – en konsentrert, fokusert lytting og tilstedeværelse! I sin masteroppgave utforsker slagverkeren Kristine Hansen bl.a. samiske instrumenter i en kunstmusikalsk slagverk-kontekst. Hun ønsket seg nye musikkverk, der etniske instrumenter og naturinstrumenter i samspill med innarbeidede slagverksinstrumenter påvirker det klingende resultatet og estetikken. Hvordan ”farges” kunstmusikk av elementer fra samisk musikkultur, spør hun seg, og framfører selv den nyskrevne musikken. Vuoi! for solo slagverk er et av flere bidrag, som gir svar. Instrumentet Bongolaika består av en gitarstreng surret rundt en samekniv. Strengen er festet til en gitarkropp, som igjen holdes fast med føttene. Ustabile tonehøyder oppnåes ved å strekke strengen med kniven, mens den blir slått an med tommelfinger. I musikkstykket Vuoi! debuterer bongolaikaen høyst sannsynlig i nye musikalske omgivelser. Instrumentet og flere av de andre naturinstrumentene som benyttes, bidrar til å gi Vuoi! en egenidentitet og originalitet. Pauker og rototoms tar opp elementer fra den relativt enkle joikeinspirerte melodilinja på bongolaikaen, antydet i del to. I første del anvendes runebommen, en sjamanistisk tromme med membran av reinskinn. Den har mye tilfelles med rammetromme, som også er med i stykket. Samene benytter runebommen i religiøse sammenhenger. Her er den tatt ut av en slik funksjon, men tilfører verket en fysisk, gestisk bevegelse for å bringe instrumentklangen ut i rommet. Reinbjeller er små bjeller som henges på lederreinen i reinflokken. Her anvendes de både med og uten bjelle i bjellehuset. Andre noe uortodokse instrumenter i del tre av verket er fuglefløyte av bambus, røretromme og havtromme. I tillegg til trommetypene nevnt tidligere, tar stykket i bruk både klokkespill, vibrafon og marimba, samt ulike cymbaler, liten gong og mindre metall-, tre- og rasle-instrumenter. Totalt et omfattende instrumentarium, organisert i tre separate instrumentoppsett. En tredelt storform blir en naturlig musikalsk konsekvens, der utøveren forflytter seg raskt fra en del til den neste. Hver enkelt-del kan om ønskelig opptre selvstendig og framføres løsrevet fra helheten. Totalvarighet er ca. 17 min. ”Vuoi!”
© Copyright 2024