1. No category

Virksomhetsrapport 2011
fra
Kompetansesenter Rus Region Vest Bergen
innhold
DEL 1. VALG AV INNSATSKOMMUNER/-BYDELER I 2011
DEL 2. BESKRIVELSE AV AKTIVITETER I 2011
DEL 3. SPESIALISTHELSETJENESTEN, FORSKNING
BESKRIVELSE AV FØLGENDE OPPGAVER I 2011
DEL 4. TILDELT FAGOMRÅDE MED NASJONAL SPISSKOMPETANSE
DEL 5. INFORMASJONSVIRKSOMHET
DEL 6. EVENTUELT
DEL 7. OVERSIKT OVER ANSATTE VED KOMPETANSESENTERET,
ANTALL ÅRSVERK, KOMPETANSE
DEL 8 HELHETLIG OPPSUMMERING AV VIRKSOMHETEN 2011
DEL 9. REGNSKAP FOR 2011
Bergen 2012-03-29
til
Helsedirektoratet
fra
KoRus Bergen
Vibeke Johannessen
virksomhetssjef
1
DEL 1 INNSATSKOMMUNER / BYDELER I 2011
KOMPETANSESENTER REGION VEST BERGEN (KoRus Bergen)
Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom
dette bidra til statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region, samt ivareta nasjonale
spisskompetanseområder. Kompetansesentrenes primære rolle er å styrke praksisfeltet ved å formidle og
implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier.
Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette
og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region.
Overordnede prioriteringer i 2011
Sentrene skal prioritere innsats i samsvar med St. meld. Nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Dette
innebærer en tydelig innsats for å styrke kompetansen i de kommunale tjenestene. Områder som særlig skal
vektlegges er:
- Styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet gjennom planforankring,
langsiktighet og folkehelseperspektiv
- Styrke tidlig identifikasjon og intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn,
ungdom, unge voksne, voksne, gravide og eldre
- Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng
- Tiltak som bidrar til reduserte sosiale helseforskjeller og redusere stigma knyttet til rusmiddelbruk
- Bidra til at kommunene tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god praksis
innen rusfeltet
- Tiltak som bidrar til helhetlige behandlingsforløp
- Bistå Helsedirektoratet med å implementere nasjonale faglige veiledere og retningslinjer for rusfeltet.
Fylkesmannen er bedt om å bistå kompetansesentrene i dette arbeidet.
Langsiktige mål for folkehelseområdet:
- Reduserte sosiale helseforskjeller
- Et sterkere regionalt og lokalt folkehelsearbeid hvor kommuner og fylkeskommuner har god oversikt
over utfordringsbildet og har fastsatt mål og strategier for folkehelsearbeid
- Tryggere og mer helsefremmende miljøer
- Sunnere levevaner i befolkningen
Langsiktige mål for rus og psykisk helse:
- Fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske problemer og rusmiddelproblemer.
Redusere stigma og fordommer knyttet til psykiske lidelser og rusmiddelbruk.
- Personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet skal få et helhetlig, sammenhengende,
tilgjengelig og kunnskapsbasert og virksomme tjenestetilbud.
Delmål:
- Økt kompetanse og innsats på kommunalt nivå innen forebyggende arbeid og tidlig identifisering og
intervensjon
- Styrking av kommunenes kompetanse om forvaltning av alkoholloven
- Vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet i Sverige, som kan føre til økt
overholdelse av alkohollovgivningen
- Forebyggende tiltak settes inn så tidlig som mulig, både tiltak rettet mot risikogrupper og tiltak som
forebygger problemutvikling i befolkningen, og særlig for barn og unge
- Personer som er i risiko for å utvikle psykiske – og/eller rusmiddelproblemer – eller personer som viser
tegn på mulig problemutvikling – skal få den hjelpen de trenger tidlig nok.
2
Samarbeid regionalt
Kompetansesentrene skal
- aktivt bidra til god samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå, og spesielt
- bidra til god arbeidsfordeling mellom kompetansesentrene og fylkesmannsembetene i arbeidet med
kompetanseutviklingstiltak overfor kommunene.
Særlige oppdrag til helsedirektoratet:
-
Felles veileder i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne skal foreligge innen utgangen
av 2012.
Helsedirektoratet skal bistå Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med å utvikle og gjennomføre
strategi for kommunalt arbeid med barn og unges psykiske helse. Strategien skal inkludere
rusmiddelproblematikk.
Nasjonalt
Arbeidsgruppe tidlig intervensjon
Helsedirektoratet leder arbeidsgruppe bestående av representanter for hvert kompetansesentra.
Tidlig intervensjon: Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram for screening av rus, psykisk helse og vold.
Utvikling av nasjonalt utviklingsprogram i screening av rus, psykisk helse og vold. Bufdir,
Helsedirektoraktet, kompetansesenter. - utviklet manual knyttet til opplæringsprogrammet.
HKH nasjonalt: KoRus Stavanger: Stavanger kommune, KoRus sør: Kristiansand kommune og
Drammen kommune. KoRus Bergen: Bergen kommune.
Ansvarlig alkoholhåndtering: Kompetansesenteret deltar i nasjonal arbeidsgruppe for utvikling av
metodikk innenfor ansvarlig alkoholhåndtering. Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet.
Motiverende samtale
Utviklingsprosjekt nasjonalt for å utdanne instruktører i MI. Arbeidet for å systematisere kunnskapen
med tanke på nasjonal opplæring. Utviklet forslag til MI nettsted.
Nettverk Tvil2011: Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fondet for Dansk-Norsk
Samarbeid, Dansk Psykologforening, Dansklærerforeningen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole,
Aarhus Universitet og Wilhelmsen Kulturformidling.
Spissområdet foreldrerollen i rusforebyggende arbeid
Etablert nasjonal arbeidsgruppe / nasjonal gruppe omkring programmet ÖPP.
Etablert nasjonal arbeidsgruppe med deltakere fra hvert kompetansesenter.
Spissområdet kjønn og rus
Samarbeid med eksterne og ulike fagmiljø for å dokumentere og formidle kunnskap. Gjennomført
nasjonal konferanse 2011.
Oppdraget utøves ut fra arbeidsmetodikk som er:
• informasjonsvirksomhet
• kurs /konferanser
• undervisning
• prosessgrupper
• veiledning/trening/
• webinar
• seminar - erfaringsutveksling
• prosjektutvikling
• anvende programmer
• dokumentasjon
3
Retningslinjer
Langsiktighet og forankring i kommunens administrative og politiske ledelse, samt forankring i kommunalt
planverk.
• Kompetansesenteret gjør skriftlige henvendelser til kommunene i regionen med informasjon og
invitasjon til samarbeid.
Følgende vektlegges:
• Tar utgangspunkt i overordnede nasjonale mål, og arbeider for at disse mål får sin utforming i den
enkelte kommune eller bydel.
•
Samarbeidet med kommuner vil bygge på forskningsbasert rusfaglig kunnskap og på tilgrensende
kunnskap fra andre fagområder.
•
Prioriterer å gå inn i langsiktig samarbeid som bygger på analyser, og hvor etater og profesjoner
samordner sin innsats. Dette gjelder innenfor tiltak for rusmiddelmisbrukere så vel som tidlig
intervensjon og forebygging. Arbeider for at kommuner utvikler rusmiddelfeltet innenfor forebygging,
tidlig intervensjon og kompetanseutvikling i arbeid med rusmiddelavhengige.
•
Bidrar i arbeidet med å utvikle faglige problemstillinger og metodeutvikling i kommunene.
•
Gjennom samarbeidet med kommuner arbeides det for å dokumentere innsatsen, slik at det skriftlige
arbeidet/materiell kan bidra til å synliggjøre og fremheve erfaringsbasert kunnskap.
•
Kommuner og bydeler hvor kompetansesenteret allerede har inngått forpliktelser til videre oppfølging
vil fortsatt bli prioritert. (informasjonsskriv til kommuner). Dette bidrar til en helhetlig satsing lokalt.
Forpliktelse fra kommunens side i å følge opp arbeidet som igangsettes
Kompetansesenteret gjør avtaler med de respektive kommuner, og det arbeides for forankring i ledelse. Å
utvikle innsatser / kompetanse i kommuner er en prosess, der kompetansesenteret eksempelvis kan starte
med enkle veilednings- og/ eller undervisningsoppdrag og videre styrke arbeidet med mer langsiktig metodisk
utviklingsarbeid.
Utvelgelse av kommuner
Kompetansesenteret gjør henvendelser til kommuner gjennom:
- kartlegger behov for kompetanse (se rapport 2010)
- inviterer til samarbeid omkring ulike innsatsområder:
rusforebygging/ÖPP/ungdata/rusplaner/BrukerPlan/ tidlig intervensjon/ arbeid med
rusmiddelavhengige.
Det går da ut invitasjon til alle kommuner i regionen hvor en inviterer inn til samarbeid. Ut fra dette kan det
gjøres egne avtaler med den enkelte kommune, relatert til de respektive innsatsområdene. Spesielt om
samarbeidsavtaler:
- samarbeidsavtaler lages som en plan ved prosjekt som går over tid, og de konkrete innsatser fra
kommuner inngår som en del av samarbeidsavtale
brev/mail som bekrefter avtaler om samarbeidet
Det går ut fortløpende invitasjon til samarbeidspartnere om kurs og seminarer – jfr kurskatalog og innsatser i
forhold til avgrensede temaer. Kompetansesenterets konkrete tilbud til kommuner og TSB er også formidlet
gjennom kurskatalogen/ hvor alle arbeidsfelt er nærmere beskrevet.
Følgende kategorisering av innsatsnivå anvendes:
nivå 1 Kurs /konferanser
nivå 2 Faglig veiledning menes det en kontraktsmessig, tidsbestemt, igangsettende og faglig bevisstgjørende
prosess, hvor den mer erfarne kollega (intern/ekstern) hjelper en mindre erfaren kollega med å
integrere ulike typer faglig kompetanse, slik at kollegaen blir bedre i stand til å handle i tråd med sitt
fag.
Nivå 3 Faglig forum/ erfaringsutvikling/nettverk menes arenaer for erfaringsdeling, hvor en søker refleksjon
omkring praksis ved hjelp av erfaringer og teori.
Nivå 4 Prosjekt/ utviklingsarbeid menes forsøk for å beskrive og/ eller utvikle praksis og systematisk læring
gjennom erfaringer.
4
Kompetansesenteret har utarbeidet oversikt over kommunene og ført inn nivåene på hver kommune – se
oversikten nedenfor i dokumentet.
Samarbeid på regionalt nivå
Samarbeid med Fylkesmannen:
- Motepunkt for utvikling av årlige planer
- Utarbeidet regional plan i samarbeid med embetene – vedlegg til virksomhetsplan 2011
- Samarbeider omkring felles innsatsområder og oppfølging av kommuner med statlige midler
- avklarer roller og ansvar for de enkelte innsatsområder
- arbeidsgrupper og nettverksgrupper etablert med faste møtepunkt
- drøfter innsatser og prioritering/ utvelgelse av kommuner.
- Samhandler omkring spesifikke kurs/prosessgrupper som gjennomføres i regionen
Samarbeidsavtaler med kommuner
- samarbeidsavtaler lages som en plan ved prosjekt som går over tid, og de konkrete planer fra
kommuner inngår som samarbeidsavtale
brev/mail som bekrefter avtaler om samarbeidet
Samarbeid RVTS/RBUP
• etablert samarbeid som arbeider konkret med opplæringsprogrammet i regionen
Samarbeid Fylkeskommunen- folkehelsekoordinator
• samarbeid etablert i nettverk mellom ulike instanser Fylkesmannen/ foretak/ kommuner og
folkehelsekoordinator /Sogn og Fjordane)
5
DEL 2 BESKRIVELSE AV AKTIVITETER I 2011
A)Beskrivelse av aktivitet og tiltak i 2011 med vekt på følgende områder
A) Arbeid med å bistå kommunene i å lage helhetlige rusmiddelpolitiske
handlingsplaner
•
Vurdering av status i regionen når det gjelder kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske
handlingsplaner
Det er fjerde året at kompetansesenteret har invitert kommuner til å delta i en seminarrekke for å utarbeide
lokale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Arbeidet skjer i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Sogn
og Fjordane. Av de 60 kommunene i regionen har kompetansesenteret i denne fireårsperioden bistått 30
kommuner i arbeidet med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Oversikt over de aktuelle kommuner er nevnt
under punkt B, Kvantitativ del.
Seminarrekke i Ruspolitiske handlingsplaner 2011 har vært avviklet høsten 2011, og avsluttet med to
skrivedager i januar 2012. Seminarene har tematisk vært organisert i tre deler, med faglige fokus på ansvarlig
alkoholhåndtering, forebygging/folkehelse, tidlig intervensjon og fokus på etablert problematikk. Kommuner
som deltok i 2011 var; Austevoll, Øygarden, Tysnes, Fusa, Kvam, Jondal, Hyllestad/Fjaler og Askvoll. Det er
videre gitt fortløpende veiledning til kommuner i deres arbeid med å utarbeide lokale rusmiddelpolitiske
handlingsplaner.
B) Kompetanseutvikling for å styrke det kommunale rusarbeidet
•
Styrke og videreutvikle kompetanse (kvalitet) i det kommunale rusarbeidet med
rusmiddelavhengige
Arbeidet med å tilrettelegge for kompetanseutvikling overfor rusmiddelavhengige har blitt gjennomført i
samarbeid med oppdraget som Fylkesmannsembetet får fra Helsedirektoratet. Kompetansesenteret har
gjennomført oppdraget gjennom kursaktivitet, veiledning, nettverksamlinger med erfaringsutveksling og
metodeutvikling i arbeid overfor rusmiddelavhengige.
I 2011 har vi gjennomført eller startet prosessgrupper med følgende tema:
Rus og psykisk helse
Individuell plan
Rus og somatikk
o Nettverksamlinger for prosjektkommuner i Sogn og Fjordane
o Metodeutvikling overfor NAV ansatte – ambulant brukerstyrt – samarbeid med Fylkesmannen i
Hordaland
o Musikkterapi
o Motiverende samtale
o Mentaliseringsbasert tilnærming
o Samhandling mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling – prosjekt K/ambulant
brukerstyrt team
o Ytrebygda- modellen
o Veiledningsoppdrag til kommuner / bydeler
o Kurs og rusfaglige konferanser
Prosessgrupper
Prosessgrupper er en arbeidsform hvor en inviterer samarbeidspartnere fra kommuner, samlingene går over 34 ganger, og deltakerne inviteres slik at de deltar på alle samlingene. Gjennomføringen gjøres ved forelesning
og erfaringsutveksling. Invitasjonen har blitt sendt ut fra Fylkesmannen. Prosessgruppene har vært gjennomført
i flere år, og vurderes som et godt konsept – og alltid fulltegnet.
6
Rus og psykisk helse
I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ble det i 2011 gjennomført prosessgruppe innen rus og psykisk
helse. Samlingene ble gjennomført med undervisning og veiledning over tre ganger høsten 2011, der
deltakerne tar inn sine erfaringer og får undervisning i følgende tema: Avhengighet. Ungdom og ruslidelser –
diagnostisering og behandling. Dobbeldiagnoseproblematikk: Rus og personlighetsforstyrrelser –
diagnostisering og behandling. Rus og psykoseproblematikk – diagnostisering og behandling.
I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjennomført prosessgruppe innen rus og psykisk
helse. Samlingene ble gjennomført med undervisning og veiledning over tre ganger våren 2011, der deltakerne
tar inn sine erfaringer og får undervisning i følgende tema: Avhengighet., begrepsforståelse og intervensjoner.
Dobbeldiagnoseproblematikk: Rus og personlighetsforstyrrelser – diagnostisering og behandling. Rus og
psykoseproblematikk – diagnostisering og behandling.
Rus og somatikk
I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det gjort
planleggingsarbeid (faglig og administrativt) for oppstart av en prosessgruppe innen rus og somatikk med
oppstart januar 2012. Dette er en nystartet prosessgruppe med fokus på eldre og somatisk syke
rusmiddelavhengige. Målgruppen for opplæringen er helse- og sosialfaglig personell i kommunene. Dette
arbeidet inngår som en del av samarbeidet som KoRus Bergen med øvrige kompetansesentra, der vi vil utvikle
metodikk og kompetanse i forhold til eldre med større hjelpebehov.
Eksempel fra invitasjonen som gikk til kommuner i Sogn og Fjordane:
”Fylkesmannen inviterer til prosessgruppe om oppfølging av brukarar med rusproblem og somatisk sjukdom.
Samlingane i prosessgruppagår over tre ganger og er for kommunetilsette som jobbar med eller kjem til å jobbe
med desse brukarane. Det kan vere tilsette i sosialtenesta/Nav-kontor, bustadoppfølging, pleie og omsorg eller
psykisk helsearbeid, men òg andre tilsette i kommunen. Prosessgruppene er lagt opp med førelesingar og
erfaringsutveksling. Deltakarane forpliktar seg til å følgje alle tre samlingane. Det er gratis å delta. Tiltaket er eit
samarbeid mellom Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Kompetansesenteret Rus –
region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene.”
Individuell plan
I samarbeid med Fylkesmannen ble det høsten 2011 arrangert et halvdagsseminar for ledere om bruk av IP
generelt og om nytt lovverk gjeldene fra 1.1. 2012. Det ble gjennomført prosessgruppe i IP over tre dager hvor
30 deltakende saksbehandlere fra hele Hordaland. Temaene i prosessgruppene har vært belyst i forhold til
Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (Bergen kommune) de omhandlet nytt lovverk og håndteringen av IP
generelt, samt med erfaringer fra Stord kommune.
Prosessgrupper tilrettelagt for bydel/ kommune:
KoRus gjennomførte tredagers prosessgruppe i samarbeid med Åsane KKK, og avdeling psykisk helse.
Tematikken var rus og rusens funksjon, pårørendearbeid og barn av rusavhengige, dobbeltdiagnoser ruslidelser knyttet om mot dobbeltdiagnoseproblematikk.
Nettverksamlinger for prosjektkommuner i Sogn og Fjordane
I samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble det våren 2011 arrangert en nettverkssamling for
kommuner som får tilskudd til boligsosialt arbeid og lokalt rusarbeid gjennom Helsedirektoratet. Formålet med
samlingene har vært å bistå kommunene i planlegging og gjennomføring av prosjektene, samt deling av
erfaringer og drøfting av ulike problemstillinger. På samlingen var 14 kommuner representerte.
Metodeutvikling – målgruppe Nav ansatte
Fylkesmannen i Hordaland henvendte seg i 2010 til kompetansesenteret med en forespørsel om å styrke
arbeidet overfor rusmiddelavhengige som var eller kunne bli deltakere i Kvalifiseringsprogrammet.
Fylkesmannen erfarte at NAV kontorene fremhevet det som problematisk å ta personer med
rusmiddelproblemer inn i KVP, og samtidig var det vanskelig å få rusmiddelavhengige til å være i programmet
over tid. Kompetansesenteret tok initiativ til å trekke veksler på erfaringer som tidligere var gjort i Ytrebygda
bydel og i Årstad bydel gjennom Prosjekt K. Hensikten var å utvikle bedre individuelt tilpassete tiltak innenfor
Kvalifiseringsprogrammet slik at tiltakene i større grad kunne matche den enkeltes behov, ønsker og ressurser
Det ble igangsatt drøfting med medarbeidere i Prosjekt K og medarbeidere i Ytrebygda prosjektet for å trekke
ut deler av metodikk som en hadde erfaring fra disse prosjektene, to medarbeidere ble ansatt som veiledere.
Prosjektets mål har vært å bidra til at flere rusmiddelbrukere kommer i gang med, og mestrer å gjennomføre
7
Kvalifiseringsprogrammet med tanke på å komme i arbeid eller aktivitet. Et annet delmål har vært å bedre
levekårene og livskvaliteten til deltakerne og øke kompetansen til de ansatte. En satte sammen elementer fra
de to prosjektene, som hadde dokumenterte resultater i oppfølging med rusmiddelavhengige, og ga et tilbud til
NAV kontor i Hordaland. Kompetansesenteret har bistått videre med veiledning for å dokumentere arbeidet fra
NAV kontorene. De som har vært med i prosjektet i 2011 er bydelen Åsane i Bergen kommune, og kommunene
Odda, og Stord. Hver kommune/bydel har hatt med opptil fem klienter/deltakere, og det er gitt veiledning ca
30 timer i 2011. Første rapport om arbeidet ble publisert våren 2011. Sluttrapport er planlagt presentert våren
2012.
Musikkterapi, forebygging og rus(re)habilitering ( KuRS):
Kunst, rus og samhandling er et nasjonalt samarbeidsprosjekt etablert i 2010, der nå fem KoRus-sentra deltar
sammen med Norges musikkhøgskole – Senter for musikk og helse og GAMUT-instituttet ved Griegakademiet,
Universitetet i Bergen for å fremme bruken av musikkterapi på rusfeltet, i behandling og forebyggende. Det har
vært igangsatt to pilotprosjekter med musikkterapistudent ved Avrusningsenheten, Akershus
Universitetssykehus og ved Alrekstad skole, Bergen. Det har vært avholdt møter, og representanter fra Norges
musikkhøgskole deltok også på den nasjonale kompetansesentersamlingen i regi av Helsedirektoratet i oktober
2011.
Motiverende samtale – nasjonal satsing
KoRus Bergen har fra 2010 arbeidet med å utdanne MI- instruktører nasjonalt. Motiverende samtale (MI) er en
norsk tilpasning av Motivational Interviewing; en klientsentrert, målfokusert og evidensbasert samtalemetode
for å motivere klienten til endring og unngå drop-out. Metoden ble opprinnelig utviklet med tanke på klinisk
arbeid med mennesker med rusmiddelproblemer, og har etter hvert også funnet anvendelse overfor ulike
psykiske lidelser, gamling, røyking, etterlevelse av behandling, endring av kosthold og fysisk aktivitet. Metoden
har vist seg anvendelig i korttids forebyggende og helsefremmende intervensjoner, så vel som ved
langtidsoppfølging av personer med kroniske lidelser.
Nasjonal satsing
KoRus Bergen har etter oppdrag fra Helsedirektoratet, hatt nasjonalt ansvar for utdanning av instruktører i
Motiverende samtale ved de øvrige kompetansesentra i landet. Arbeidet startet i 2010, og oppfølging fortsatte
i 2011 med ferdigstillelse av kursinstruktøropplæringen gjennom tre dagers kursleder samling i februar og med
erfaringskonferanse i desember.
Nasjonalt nettverk
På oppdrag fra Helsedirektoratet ble det i etterkant av opplæringen startet prosess med å etablere et nasjonalt
nettverk i MI med utgangspunkt i kompetansesentrene sin virksomhet. Det er lagt opp til samlinger to ganger i
året, og nettverket hadde sin første 2 dagers samling i desember 2011 i Bergen. En arbeidet med følgende
tema:
• Modeller for hvordan implementere MI hos fagpersoner i ulike instanser og etater i kommunal sektor
og inn mot spesialisthelsetjeneste
• Erfaringsutveksling knyttet til kompetanseoverførende tiltak av MI i egen region.
Målsetting med et nasjonalt nettverk er:
□ å bidra til at kompetansesentrene vedlikeholder og videreutvikler allerede etablert kunnskap og
ferdigheter innen MI.
□ Å ha et faglig forum for å utveksle erfaringer, få faglig påfyll og dele ny kunnskap, ideer, metoder og
måter å formidle metoden
□ Å bringe inn problemstillinger knyttet til implementering og drifting av MI
□ Bistå Helsedirektoratet i å utarbeide kvalitetssikringssystemer for utøvelse av MI og kvalitetssikre
kursholdere i regionene
□ Samarbeide om MI-analyse (koding) av samtalemateriell, ved å bygge opp regionale veiledere som
bistår aktuelle fagpersoner på tilbakemelding og veiledning på innsendte opptak av samtaler som blir
analysert i ved kompetansesenteret i Bergen.
8
MI-analyse
Etter oppdrag fra Helsedirektoratet fikk kompetansesenteret ansvar for oppbygging og drifting av et
veilederteam med tanke på for MI-analyse av innsendte transkript, lydopptak av klientsamtale. I dette arbeidet
anvendes kodeverktøyene MITI og CLAMI.
Kort om MITI og CLAMI:
Gjentatte studier viser en sammenheng mellom grad av empati hos behandler og klient resultat (outcome),
hvor høy grad av empati hos behandler predikerer bedre resultat for klienten og hvor behandlers bruk og
praksis av MI´s holdningssett er positivt assosiert med atferds endring hos klienten. Opplæring i Motiverende
samtale har vist seg å forbedre terapeutferdighetene i MI, ferdigheter som i seg selv er relatert til klient
resultat. Den evidensbaserte ”best practice” for opplæring av fagpersoner i Motiverende samtale er å
kombinere faglige workshops i metoden, med supervisjon/veiledning på terapeutatferd, blant annet gjennom
koding av innspilte samtaler med klient ved bruk at kodningsverktøy som MITI og CLAMI.
Oppbyggingen av et veiledningsteam startet høsten 2011 ved at to fagpersoner ved kompetansesenteret
deltok på MI-analyse utdannelse ved Karoliska Institutt i Sverige. De fikk opplæring i kodeverktøyene MITI og
CLAMI (se beskrivelse under). Det ble i etterkant rekruttert fem fagpersoner i 20 % stillinger og opplæring i
Kodeverktøyene ble påbegynt og etter planen vil dette teamet vil være disponibelt for instruktører ved
kompetansesentra fra tidlig vår 2012. Videre vil veiledningsteamet drifte MI-analysebanken. Driften integreres
som en del av kompetansesentervirksomheten. Instruktører ved de ulike kompetansesentra står som
bindeledd mellom kommuner i regionen. Det vil gjøres bruk av veiledning, forum på nett og webinar.
MITI (Motivational Interviewing Treatment Integrety 3.0) er en kodningsmanual for å vurdere hvor
godt en rådgiver anvender Motiverende samtale. MITI har kun fokus på rådgivers atferd i samtalen og
inneholder et system for å kode i hvilken grad rådgiver anvender holdningssettet, prinsippene og
kommunikasjonsferdighetene i Motiverende samtale. MITI har som mål å anvendes som et middel til
at levere strukturert, formell feedback om måter å forbedre egen klinisk skikkethet i å anvende
Motiverende samtale.
CLAMI (Client Language Assessment in Motivational Interviewing) har som formål å kartlegge klient
språk under samtale med rådgiver med særlig fokus på å fange opp klientens endringssnakk eller
status quo snakk, gjennom bruk av audiotape eller videotape og transkript av en valgt sesjon på 10-20
min av en samtale. Hele sesjonen blir kodet og en kode angitt hver gang klienten snakker.
MI-nettsted
Etter oppdrag fra Helsedirektoratet fikk Kompetansesenteret ansvar for faglig drifting av nettstedet
Motiverende samtale som vil ligge inne på Helsedirektoratet sin hjemmeside. Dette arbeidet ble påbegynt i
2011 og det ble utarbeidet et forslag for hva nettstedet skulle inneholde:
o Kort om metode og bruken
o Anvendelsesområder for bruk av motiverende samtale
o MI-analyse og veiledning
o Nyheter
o Forskning og litteratur
MI lokalt
Kompetansesenteret har gjennomført MI kurs for alle deltakere i tidlig intervensjonsprosjektene. Ellers er det
gitt kurs til flere kommuner og overfor medarbeidere ved ulike tjenester. Kompetansesenteret arbeider for at
MI skal kursene skal bli en prosess og implementeres i tjenestene, og Motiverende samtale skjer derfor som
kurs/veiledning og videreutvikles nå ved bruk av MI – analyse.
Mentaliseringsbasert tilnærming
Rus og psykiske lidelser
Kompetansesenteret har gjennomført kurs annonsert i Kurskatalogen, og målgruppen var helsepersonell som
arbeider i psykisk helsevern, i rusbehandling og barneverntjenesten. Her ble det forelest om Ruslidelser og
personlighetsproblematikk, med mål å gi grunnleggende kunnskaper om: Hva karakteriserer
9
personlighetsforstyrrelser, hvorfor diagnostisere, nyere forskning om rusmiddelavhengighet
personlighetslidelser, fagpersoners holdninger, etiske dilemma og utfordringer og behandlingsstrategier.
og
Videre ble det gjennomført kurs i temaet mentaliseringsbasert terapi og ruslidelser. Målsettingen var å gi
grunnleggende kunnskaper om hva som kjennetegner mentaliseringsbasert terapi (MBT), grunnleggende
intervensjoner og strategier. Innhold i kurset omhandlet tilknytning og utvikling av relasjonsmønstre,
nevrobiologisk grunnlag for mentalisering, mentaliseringens betydning for psykiske problemer, diagnostisering
av sviktende mentalisering, grunnleggende prinsipper for mentaliseringsbasert behandling, og trening i
anvendelse av MBT prinsipper.
Samhandling mellom kommune og TSB
Flere veiledningsoppdrag har som formål å bidra til å styrke samhandling mellom tjenestenivåene. Her nevnes
noen av oppdragene::
NAV Ytrebygda
Kompetansesenteret har over flere år samarbeidet med NAV Ytrebygda omkring ulike utviklingsprosjekter.
Erfaringene fra NAV Ytrebygda er nå anvendt systematisk inn i samarbeidet kompetansesenteret har hatt med
Fylkesmannen i Hordaland. Metodikken fra Ytrebygda som er gjort gjennom mange års bruk av kartlegging av
rusmiddelavhengige er implementert i andre kommuner. Kompetansesenteret har veiledet på dokumentasjon
av arbeidet omkring 9 delprosjekter i NAV Ytrebygda.
Ansatte miljøarbeidere på Avdeling for Unge, Stiftelsen Bergensklinikkene
Fra høst 2011 startet Kompetansesenteret opp med månedlig veiledning overfor ansatte i ungdomsklinikken i
Stiftelsen Bergensklinikkenes. 12 ansatte veiledes i bruk av mentaliseringsbaserte intervensjoner og holdninger.
Målet er å engasjere pasientene i egen behandling, redusere symptombelastning i form av redusert
rusmiddelinntak, angst og depresjon og oppnå reduksjon av selvdestruktiv atferd i form av rus, suicidforsøk,
selvskading og uhensiktmessig interpersonlig fungering. Det vil si øke deres evne til å tåle hverdagslig stress og
belastninger. MBT har som nevnt gode resultater overfor de dårligste pasientene og målet er å øke deres
funksjonsnivå. Da kan de også nyttiggjøre seg andre behandlingsformer.
Bergen kommune
NAV – Årstad ruskonsulenter (8 deltakere en gang pr. måned) – har fått veiledning & undervisning i perioden
2009 – 2011. Tema har vært samsykelighet – ruslidelser, personlighetsproblematikk og hvordan møte klienter
med alvorlig dobbeltdiagnoseproblematikk som er preget av et alvorligere forløp, mer langsom bedring, mer
psykologisk stress, større affektive forstyrrelser og større behandlingsmessige utfordringer
Utekontakten
Veiledning av 5 ansatte i Utekontakten i tema samsykelighet & ruslidelser.
Psykologveiledning TSB
Kompetansesenteret gir ukentlig veiledning av psykologer som skal bli psykologspesialister i rolle- og klinisk
arbeid med ruspasienter. Dobbeltdiagnoseproblematikk er et sentralt tema i veiledning.
•
Styrking av lokalt rusforebyggende arbeid
Kompetansesenterets aktivitet for å styrke det rusforebyggende arbeidet i kommunene:
Kartlegging av ungdoms rusmiddelvaner – Ungdomsundersøkelser Ungdata.
Kompetansesenteret har vært med i et utviklingsarbeid for å samkjøre ungdomsundersøkelser nasjonalt, med
et felles spørreskjema som tilbys kommunene. Prosjektet har nå fått etablert egne nettsider; www.ungdata.no.
Det har vært gjennomført møter i forbindelse med etablering og oppstart Ungdata i 2011: Arbeidsgruppen og
direktorat og departementer (Gardermoen), KoRus og helsedirektoratet (Holmenkollen), (NOVA; Oslo).
10
Følgende 9 kommuner gjennomførte Ungdata-undersøkelser i 2011 (november – desember):
• Askvoll:
8., 9., 10. klasse
• Hyllestad:
8., 9., 10. klasse
• Fjaler:
8., 9., 10. klasse og 1., 2., 3., vgs.
• Austevoll:
8., 10. klasse og 1., 2. vgs.
• Fusa:
8., 10. klasse og 2. vgs.
• Kvam:
8., 10. klasse og 2. vgs.
• Kvinnherad:
8., 9., 10. klasse og 2. vgs.
• Tysnes:
8., 9., 10. klasse
• Øygarden:
9., 10. klasse
Ungdomsundersøkelsene anvendes i de respektive kommuner og presenteres i ulike fora for kommunene. I
2011 ble det blant annet gjennomført folkemøte Meland kommune.
AV-OG-TIL
AV-OG-TIL Lokalt er en lokal forebyggingsmodell der målet er å øke oppslutningen i voksenbefolkningen
omkring alkoholfrie soner og på denne måten endre atferd og drikkemønster. Tiltaket legger vekt på lokal
tilpasning og samordning mellom aktører på nasjonalt og lokalt plan. De alkoholfrie sonene er trafikken,
arbeidsliv, idrett og friluftsliv, graviditet, samvær med barn og unge, båt og badeliv. Førde, Kvam og Stord
kommuner vært aktive og deltatt i AV-OG-TIL Lokalt i flere år. Jølster kommune har de kommet med i
samarbeidet i de senere år.
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid er et av spissområdene til KoRus Bergen, og beskrives under eget
punkt for spissområdet. Nedenfor skisseres nærmere hvordan en har arbeidet med ÔPP – et
forebyggingsprogram innrettet overfor foreldre med elever i ungdomsskolealder, deretter beskrives et
pågående arbeid i samarbeid med Bergen kommune omtalt som ”rusforebyggende arbeid i fredstid”.
Örebro Preventionsprogram (ÖPP)
ÖPP er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i ungdomsskolen. Programmet legger til
grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut, minske alkoholforbruk og normbrudd
blant unge. Programmet består av korte foreldremøter på 15-20 min. i tilknytning til ordinære foreldremøter i
8. til og med 10. klasse. Gjennom korte innlegg fremlegges forskningsbaserte argumenter for at ungdoms
alkoholvaner påvirkes av foreldres holdninger til alkohol, for viktigheten av tydelige voksne og hvordan foreldre
kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle.
Kompetansesenteret har i 2011 oversatt og tilrettelagt undervisningsmateriell på instruktørnivå. Tidligere
oversatt materiell på formidlernivå er blitt oppdatert. I løpet av 2011 er det gjennomført skolering i ÖPP med
representanter fra følgende kommuner: Askøy, Bergen, Fjell, Florø, Jølster, Leikanger, Lindås, Luster og
Sogndal, samt oppfølging av kommuner og bydeler som allerede har tatt del i ÖPP-skoleringen. Bydeler og
kommuner i KoRus Oslo og KoRus Sør sine regioner har i tillegg tatt del i vår skolering og det finnes nå ÖPPformidlere i 6 forskjellige KoRus-regioner. I 2011 fikk KoRus Øst og KoRus Vest Bergen også egne ÖPPinstruktører. I alt har KoRus vest, Bergen avholdt 5 formidlerkurs siden tildelingen av koordineringsansvaret,
der 95 formidlere har blitt kurset (73 fra egen region fordelt på 17 ulike kommuner og 7 bydeler i Bergen).
Sammen med Helsedirektoratet har KoRus Vest Bergen vært i en kontinuerlig dialog med programutviklerne
ved Örebro universitet vedrørende videreføringen av ÖPP gjennom programmet Effekt.
Rusforebygging i fredstid
”Rusforebygging i fredstid” er et samarbeidsprosjekt med fire års varighet mellom Bergen kommune, tre
bydeler (Laksevåg, Ytrebygda og Åsane) og Kompetansesenteret. En barnehage, en barneskole og en
ungdomsskole fra hver av de tre bydelene tar del i prosjektet, der økt samhandling er en nøkkelkomponent for
å styrke arbeidet som skjer i de sårbare overgangene mellom omsorgs- og læringsarenaene for barn i alderen 1
til 15 år. I dette landskapet bidrar KoRus med fokus på tidlig og langvarig rusforebyggende arbeid, og med vekt
på foreldrene som en særlig ressurser i dette arbeidet.
11
I 2011 har KoRus gjennomført lærermøter og foreldremøter i alle involverte skoler og barnehager. Som en del
av den langsiktige skoleringen av fagpersonene i prosjektet ble kurset ”Skjønnlitteraturen som beskyttende
faktor” avholdt i november. Kurset omhandlet tidlig språkutvikling, empatiutvikling, sosial kompetanse, og
lesingens og skjønnlitteraturens betydning i forhold til utviklingen av dette. Erfaringskonferansen som ble
avholdt i desember hadde et særblikk på sosial kompetanse i barnehagene og på forløsning av kreativitet i
arbeid med barn og unge.
•
Arbeid knyttet til å øke forståelsen av alkoholloven
Informasjonsarbeid/ konferanser
Ansvarlig alkoholhåndtering - Kontroll, salg og skjenking
Fire kommuner (Askøy, Os, Stord og Voss) har høsten 2010 og våren 2011 deltatt i en prosess hvor en oppstart
eller styrking av lokale AV/AS-prosjekter har vært en målsetting. Kvam herad har høsten 2011 også vist interesse
for å delta i arbeidet.
Følgende kommuner har nå inngått samarbeidsavtale med kompetansesenteret om utvikling av Ansvarlig
alkoholhåndtering / ansvarlig vertskap/salg: Askøy, Kvam, Stord og Voss. Kvam, Stord og Voss ble også tildelt
stimuleringsmidler etter søknader angående tiltak som styrker arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering.
Prosessen har ført til at følgende innsatsområder er satt i fokus:
- Få politisk og administrativ forankring i kommunen
- Innarbeiding i Rusmiddelpolitisk handlingsplan
- Utvikle et reelt samarbeid hvor bransjen og politi er deltakere sammen med kommunen
- Skape fokus på positive målsettinger – trygt sentrum – hyggeligere uteliv
- Styrke kontroll med alkoholomsetningen
- Utvikle gode opplæringstiltak for bevillingsinnehavere, skjenkepersonell og salgspersonell
- Få langsiktighet i prosessene lokalt
Våren 2011 ble det holdt planleggingsmøte på kompetansesenteret, hvor Os, Askøy, og Stord kommuner
deltok. Det ble planlagt en serie på tre éndagsseminarer, rettet mot litt ulike målgrupper: Første fagmøte var
åpent for alle kommunene i regionen, hadde deltakelse fra 21 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane
samt Fylkesmannen i Hordaland, og fokuserte på alkoholloven, intensjoner og begreper, tiltak og konsekvenser,
forvaltning av skjenkesaker, bevillinger, kontroll og sanksjoner. Andre og tredje seminar er planlagt
gjennomført mars 2012 (nå gjennomført), rettet mot Ansvarlig vertskap/salg-kommunenes prosjektdeltakere,
inkludert politiets representanter og utvalgte representanter for skjenke/salgsbransjen. Seminaret har fokus på
forankring og samarbeid politisk, administrativt og i planarbeid. Tredje seminar blir rettet mot samme gruppe
som seminar 2, men utvidet med en større andel representanter for skjenke- og salgsbransjen. Dette seminaret
vil fokusere på kontrollarbeidet overfor skjenking og salg. Det ble gitt stimuleringsmidler til 3 kommuner for å
styrke arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering.
Redegjør for bruken av ekstra tilskuddsmidler gitt til konkrete innsatser i kommuner
(stimuleringstilskudd):
Kompetansesenteret har anvendt stimuleringsmidler til å styrke innsatser/prosjekter lokalt i kommunen, gjort
ungdomsundersøkelser for kommuner, gjennomført erfaringskonferanser, rusfaglige forum, gitt tilskudd til å
forsterke noen innsatser gjennom en mindre stillingsressurs, styrket innsatser ved materiellproduksjon,
dokumentasjon og rapporter.
• Ungdomsundersøkelser i kommunene –
• Ansvarlig alkoholhåndtering
• Tilskudd til prosjekter i kommuner og bydeler – tverrfaglig spesialisert behandling
o Skulkprosjektet – /hjem skole satsing (Bergen kommune, Askvoll, Årdal, Meland, Odda, Lindås og
Os).
o Barnevern og rus – unge i risiko Bergenhus bydel
o Barneansvarlige – kurs og veiledningsgrupper
o Barnevernprosjekt Årstad bydel 20 % stilling
o Styrke metodikk overfor unge i risiko ved Alrekstad skole
12
•
•
•
•
•
•
o Arbeid med gravide/småbarn – Bergen kommune
o Betre tverrfaglig innsats i Årdal kommune
o Arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner
Pårørendekurs
Rusfaglige forum
Kurs og erfaringsutveksling overfor medarbeidere i alle prosjektene
Kurs og konferanser / for samarbeidspartnere
Tvilskonferansen 2011Kunnskapsformidling gjennom utarbeiding av rapporter og materiellproduksjon
D) Beskrivelse av aktivitet og tiltak knyttet til Tidlig Intervensjon
Implementering av veilederen ”Fra Bekymring til handling”
I 2011 er det arbeidet videre med å implementere veilederen ”Fra bekymring til handling”, og bistå
kommunene og andre aktuelle aktører i å gjøre veilederen kjent, samt gi veiledning om kunnskapsbaserte
metoder og tiltak som kan benyttes for å gripe inn på et tidligere stadium enn tidligere. Det endelige målet er
en forbedret praksis i kommunene. Veilederen er promotert på kurs og konferanser som kompetansesenteret
har gjennomført i 2011, og er integrert i arbeidet knyttet til samarbeid og utviklingsarbeid på kommunalt nivå.
Kompetansesenteret har i 2011 fortsatt arbeidet med å bidra til å heve kompetansen om tidlig identifikasjon og
intervensjon mot personell som arbeider med bestemte målgrupper. Vi har prioritert fokus på arbeid med
risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne og gravide. Kompetansesenteret har i 2011 videreført
allerede påbegynte prosjekter og arbeidet for å dokumentere innsatsene i rapporter.
Kartlegging av kompetansebehov innen tidlig intervensjon
Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane har sammen med Kompetansesenteret flere sammenfallende
oppgaver innenfor rusområdet, og våren 2010 ble en enige om å kartlegge behov for kompetanse innen tidlig
intervensjon. Ut fra denne kartleggingen har en i 2011 videreutviklet samarbeidet som ble inngått. I 2011 er det
arbeidet med tematikk i forhold til: arbeid overfor gravide/småbarnsforeldre, pårørende, unge i
risiko/skulkproblematikk/ unge i barnevernet.
Veiledning i kunnskapsbaserte metoder
Kompetansesenteret samarbeider med andre tjenester; Bufetat, RVTS, RBUP og utdanner personell for å
anvende blant annet TWEAK, AUDIT, Motiverende samtale og ny modell for samhandling Bedre Tverrfaglig
innsats.
•
Beskrivelse av de ulike innsatser innen tidlig intervensjon
Tidlig hjelp til gravide og småbarnsforeldre
Kompetansesenteret har over flere år hatt innsats for å styrke kompetanse overfor personell i deres arbeid
med gravide og småbarnsforeldre. Sped- og småbarnsalderen er en viktig formingsperiode for utvikling av
barns kognitive og nevropsykologiske utvikling, og i denne perioden initieres utviklingsveier som senere kan
være vanskelig å endre. Derfor er den tidlige utviklingsperioden av så stor betydning både for forebygging av
senere vansker og for igangsetting av tidlige tiltak som kan forhindre at tidlige avvik senere utvikles til mer
alvorlig former for psykopatologi. Med bakgrunn i nyere utviklingspsykologisk kunnskap kan tidlig innsats sies å
bygge på tre grunnpilarer og best forstås ved hjelp av en transaksjonsmodell:
• Kunnskap om spedbarnets kognitive og nevropsykologiske utvikling
• Kunnskap om tilknytning
• Kunnskap om tidlig samspill
Hovedstrategien er at flere barn i risikogruppen i alderen 0 – 3 år blir identifisert og hjulpet lokalt av
førstelinjetjenesten og at de som har sammensatte vansker blir henvist til spesialisthelsetjenesten.
I samarbeid med Fylkesmannen ble kommuner invitert for å styrke denne innsatsen og Askøy, Bergen, Fjell,
Førde, Lindås, Odda, Radøy og Årdal har deltatt i tidligere opplæringsprogram. Kommunene som deltar inngår i
et nettverk og har utvekslet erfaringer i egne møter/seminar. Formålet med å styrke arbeidet overfor gravide
og småbarnsforeldre er å:
• utvikle kompetanse for å kunne gi tidligst mulig hjelp på lavest mulig nivå til gravide og sped- og
småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer.
13
•
•
•
utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar ansvars- og rollefordeling.
anvende eksisterende samarbeidsfora, og
sikre at instansers særkompetanse på området blir ivaretatt.
I 2011 har kommunene Fjell og Askøy mottatt månedlig veiledning i kartlegging av rusvaner og oppfølging
gjennom Motiverende samtale (MI). Fjell kommune har også gjennomført to dagers MI kurs for NAV
medarbeidere, helsesøstere og jordmødre. I Bergen kommune har alle jordmødre fått opplæring i TWEAK og
MI, og alle bydeler gjennomfører nå kartlegging av rusvaner og oppfølging av gravide gjennom jordmødrene.
Tre bydeler har fått prosjektmidler og tilbyr alle gravide kartlegging og oppfølging gjennom MI i en tidligere
fase av graviditeten enn det andre bydeler har mulighet til. Prosjektet har egen prosjektleder som veiledes av
kompetansesenteret. Prosjektet skal evalueres gjennom brukertilfredshet undersøkelse blant de gravide, og
utvikling av kompetanse blant jordmødrene. Alle TWEAK skjema blir lagret anonymt til senere analyse. Alle
jordmødrene mottar mnd. veiledning fra kompetansesenteret frem til sommeren 2012.
Opplæringsprogram i screening for helsepersonell i kommunene
Kompetansesenteret har formalisert samarbeid med regionskontakter i følgende etater: Bufetat, R-bup og Rvts
rundt Opplæringsprogrammet som er et opplæringstilbud til kommunene som gir kompetanse i metoder innen
tidlig intervensjon på psykisk helse, rusmidler og vold. Opplæringsprogrammet formidler kunnskap om
kartleggingsverktøy og samtaleferdighet til de som i det daglige arbeider nær gravide og småbarnsforeldre. Det
er opprettet et regionalt team som har som hovedmålsetting å tilby og gjennomføre Opplæringsprogrammet i
regionens kommuner. Kompetansesenteret har teamlederansvaret i teamet, og deltar i nasjonal arbeidsgruppe
hvor blant annet utarbeiding av manual til opplæringsprogrammet har inngått. Programmet er gjennomført i
regionen med Askøy kommune som deltaker – avsluttet våren 2011. Videre er det gjennomført tre av fem
dager i Førde kommune i løpet av høsten 2011.
Bedre tverrfaglig innsats
Kompetansesenteret har bistått Årdal kommune med å gjennomføre en GAP analyse for å kartlegge og vurdere
situasjonen på tidlig intervensjonsområdet. Ut fra denne analysen fikk kommunen tilbud om å delta i et
utviklingsarbeid knyttet til Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). I løpet av 2011 er det avholdt to seminardager med
fokus på roller og ansvar, samordning av tjenester, hensiktsmessig organisering med mer. Fra høsten 2011 har
kommunen mottatt stimuleringsmidler tilsvarende 25% stilling, samt at kommunen sjøl stiller med midler
tilsvarende 25% stilling til en prosjektkoordinator i 50%. Prosjektkoordinator skal fungere i stillingen ut 2012,
og har tiltrådt stillingen.
Føre Var – kartlegging av rustrender
”Føre Var” er et kartleggingssystem for overvåkning av rustrender, som har målsetting om å raskt og pålitelig
identifisere, overvåke og rapportere om lokale tendenser og trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler.
Systemet er utviklet av KoRus vest - Bergen, som to ganger årlig utarbeider Føre Var rapporter for Bergen
kommune. Siden oppstart våren 2002, er det totalt utgitt 18 rapporter. Rapportenes datagrunnlag har vært i en
kontinuerlig utvikling, og de siste årene har en benyttet i overkant av 50 informasjonskilder. Etter analyse
(triangulering) av data, utarbeides det to rapporter, en hovedrapport og et resymé, som distribueres bredt til
politikere, forskere, fagpersoner innen skole, helse og sosialtjeneste, samt virksomheter og andre som arbeider
med rusmiddelspørsmål innenfor kompetanseområdet til KoRus Vest - Bergen. Prosjektet distribueres også til
nasjonale og internasjonale kontakter. Resultatene fra Føre Var presenteres på årlige rusfaglige konferanser, og
kunnskapen inngår som en integrert del av øvrige innsatser overfor kommuner i regionen. Alle rapportene fra
Bergen er tilgjengelige på www.bergensklinikkene.no.
Med bakgrunn i informasjon framkommet gjennom FøreVar, ble KoRus vest Bergen høsten 2011 invitert av
EMCDDA til å delta i et kartleggingsarbeid av herointrender i Europa. Dette arbeidet er dokumentert gjennom
rapporten ”Summary report from EMCDDA. Trendspotter meeting 18-19 October 2011
(http://www.emcdda.europa.eu/scientific-studies/2011/trendspotters-report)
Føre Var - metoden har vært brukt i andre norske byer som Oslo, Kristiansand, Drammen og Stord. I 2011 har
Stord kommune utgitt to Føre Var-rapporter og Kristiansand kommune har utgitt en rapport. Stord kommune
fått veiledning og assistanse med sine Føre Var-rapporter.
14
Hurtig kartlegging og handling (HKH) lokalt
KoRus vest - Bergen har med utgangspunkt i RAR-metoden fra WHO, utviklet modellen Hurtig Kartlegging og
Handling (HKH). Metoden er anvendelig når det er behov for rask kartlegging av et definert problemområde.
Metoden er tilpasset norske forhold, og har vært anvendt overfor en rekke kommuner, lokalt 11 ganger av
Utekontakten i Bergen og en gang i Os kommune. I tillegg er det gjennomført en HKH-kartlegging i et
samarbeid mellom Bergen kommune og KoRus vest - Bergen, med medarbeidere fra begge instanser. Denne
kartleggingen hadde oppstart og avslutning innenfor en tidsramme på 6 uker (februar-mars 2010), som er den
raskeste prosjektperioden noen gang for en HKH-rapport. I 2011 har KoRus vest Bergen veiledet Utekontakten i
Bergen i tre HKH-kartlegginger: Menn som selger seksuelle tjenester (2010-2011), Overdoser i Bergen (2011),
Minoritetsungdom i Bergen sentrum (2011-2012). Det er utarbeidet en manual for opplæring i bruk av
metoden, og i samarbeid med Utekontakten i Bergen er det gjennomført en evaluering av metoden.
HKH - Nasjonalt
Kompetansesenteret fikk midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i
HKH-metoden. HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan
på problemstillinger på samfunnsnivå. Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken har vi utviklet et
nasjonalt nettverk av HKH-veiledere og det er gjennomført 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. I prosjektets
2. år deltar 6 HKH-team fra kommunene Bergen, Stavanger, Oslo, Stord, Sandefjord og Lillehammer sammen
med sine respektive kompetansesentra.
ReDNet – Recrational Drugs’ on net – the first ICT prevention programme designed for novel psychoactive compounds in
the field of eHealth prevention.
KoRus vest Bergen deltar i det 2-årige europeiske forsknings- og utviklingsprosjekt ”The Recreational Drugs
European Network (ReDNet) (www.rednetproject.eu). Prosjektet undersøker hvordan internett påvirker
ungdoms rusmiddelbruk, med særlig fokus på marginalisert og sårbar ungdom. Målsettingen er å øke omfanget
og kvaliteten på tilgjengelig informasjon om nye rusmidler og mulige helsekonsekvenser ved bruk av dem, til målgruppen
og til hjelpetjenester. Prosjektet ledes fra University of Hertfordshire i England.
ReDNet-prosjektet er en videreføring av The Psychonaut Web Mapping Project (2008 -2009), som identifiserte
og lagret informasjon om nye rusmidler og kombinasjoner av rusmidler i en felles europeisk database. I begge
prosjektene har en anvendt funn fra Føre Var og HKH. Med ReDNet-prosjektet vil en prøve å nå Psychonautprosjektets’ langsiktige mål om å opprettholde databasen og utvikle metoder for å oversette og bruke
innhentet informasjon og kunnskap i forebygging og tidlig intervensjon, gjennom å utvikle ulike IKT-verktøy.
Prosjektet er finansiert med EU-midler og hadde oppstart i april 2010. Deltakende land: England, Italia,
Tyskland, Spania, Belgia, Ungarn, Polen og Norge. I løpet av 2011 har det vært avholdt 1 prosjektmøte i
Barcelona, 8 Skype-/ telefonkonferanser, 5 virituelle seminar i Second Life, det er publisert 7 nyhetsbrev og 4
vitenskaplige artikler. Prosjektet har også gjennomført en spørreundersøkelse blant fagfolk for å undersøke
kompetansebehov relatert til nye psykoaktive stoffer. ReDNet-prosjektet har i 2011 planlagt den første
internasjonale konferansen med fokus på nye psykoaktive stoffer: ”The Ever-Changing World of psychoactive
Drugs (NPS)”, i Budapest, Ungarn, i mars 2012. Konferansen arrangeres i samarbeid med EMCDDA.
Unge i risiko
To Do or Not to Do? Ung-til-ung-formidling
”To do or not to do” er et ung til ung program som er rettet mot 9. klasse og er utviklet ved
Kompetansesenteret. Programmet bygger på ung til ung metodikk. Kompetansesenteret har prioritert utvikling
av arbeidet, og det foreligger i dag manual for programmet. Ung til ung-formidling kjennetegnes av at man
bruker representanter fra målgruppen til å formidle et rusforebyggende budskap. Programmet gjennomføres
av elever fra videregående skole. Kvam kommune har i skoleåret 2010/2011, i samarbeid med to videregående
skoler, gjennomført programmet til alle elever på 9.trinn i kommunen. Det er femte gangen at kommunen
gjennomfører ”To Do or Not to Do?”. Det er utarbeidet en rapport fra gjennomføringen av programmet og den
er tilgjengelig på kommunen sine nettsider (www.kvam.no) Kommunen har også vedtatt å gjennomføre
programmet i skoleåret 2011/2012 og har gjennomført rekruttering og opplæring av formidlere (elever i
videregående skole) og er klare til å gjennomføre programmet overfor 9.trinn i løpet av vinteren 2012.
15
Ung til ung formidling ”Opptur”
Med utgangspunkt i programmet ”To Do or Not to Do?” er det laget en enklere og kortere versjon av
programmet, som vi har kalt ”Opptur”. Hensikten med denne versjonen har vært å tilby et program som passer
inn på områder og arenaer som ikke er skolebaserte.
Kjentmann
”Kjentmann” er et beredskapsverktøy til bruk i skoleverket. ”Kjentmann” består av en håndbok som har som
mål å gi en oversikt over konstruktive handlingsalternativer i forhold til elever som ruser seg. Grunnleggende
for ”Kjentmann” er at skolen verken skal overreagere eller være likegyldig, men bringe eleven videre i
hjelpeapparatet på en ivaretakende måte, og i et tempo eleven kan følge. En ambisjon bak ”Kjentmann” er å gi
elever med begynnende rusmiddelproblemer en opplevelse av omsorg og inkludering fra skolens side; ikke
avvisning og fordømmelse. ”Kjentmann” gir råd i forhold til å oppdage og se elever med rusproblematikk,
kommunikasjon og samtale om rus og eksterne samarbeidspartnere for skolen.
I 2011 er Kjentmennene i Bergen kommune bitt brukt som informasjonskilde til de to Føre Var-rapportene som
ble utgitt i løpet av året.
Kjentmenn i Bergen kommune og representanter fra skoler i Kvam og Voss kommuner har gjennomført
opplæring i Örebro Preventions Program (ÖPP). Tanken bak dette er å styrke kjentemennenes /skolens
samarbeid med foreldrene. ÖPP ligger nært Kjentmennenes arbeidsområde da de allerede er ansvarlig for
rusforebyggende arbeid på skolen og har kontakt med foreldre bl.a. gjennom foreldremøter. ÖPP består som
nevnt av korte foreldremøter på 15-20 min. som brukes i tilknytning til ordinære foreldremøter i
ungdomsskolen. Gjennom korte innlegg fremlegges argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av
foreldrenes holdninger til alkohol, viktigheten av å være tydelige voksne med grenser for alkoholbruk og
hvordan foreldrene kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle. Mange av Kjentmennene har gjennomført
programmet i sine skoler og har fått mange positive tilbakemeldinger fra kollegaer og foreldre.
Alrekstad
Alrekstad ungdomsskole er en byomfattende skole i Bergen hvor elever søkes inn på bakgrunn av blant annet
samspillsproblemer ved hjemmeskolen. Dette er elever som er i risiko for videre skjevutvikling, og har ofte
følgende; mangelfull sosial kompetanse og deltakelse/integrering. Kompetansesenter rus har over flere år hatt
et nært samarbeid med skolen. Samarbeidet med Alrekstad skole i Bergen kommune (oppstart 2009), har
fortsatt gjennom 2011. Satsingene er gitt navnet Stemmeskifte 2, og setter fokus på stemmer; den enkelte
elevs og deres muligheter og handlingsrom for å få til endringer i en ofte komplisert og sammensatt hverdag.
Arbeidet har omfattet foreldreveiledning, kompetansebygging i samarbeid med skolen. Det er i samarbeid
arrangert en seminardag, der innlederne satte litteratur, filosofi og musikk på dagsorden for den videre
planleggingen av tilbud ved skolen. Fagpersoner fra KoRus – Bergen har også deltatt på Alrekstad-personalets
egne planleggingsdager. KoRus har tildelt stimuleringsmidler for gjennomføring av skriveverksted ved skolen. I
2011 startet en med en praksisplass til en musikkterapistudent _ Griegakademiet. Det har ellers vært drøftet
muligheter for også å starte med en filosofigruppe ved Alrekstad skole.
Skulk og samarbeid hjem/ skole
Skulkproblematikk som bakgrunnshistorie, kan være en av flere risikoindikatorer for utvikling av
rusproblematikk. På området tidlig intervensjon er derfor skoleskulkere en viktig gruppe å identifisere og å
følge opp. Kompetansesenteret gjennomførte i 2008 en undersøkelse vedrørende skulkproblematikk blant
elever i ungdomsskoletrinnet, publisert 2009. Resultatene fra kartleggingen ble i etterkant anvendt i samarbeid
med 4 skoler i bergensområdet. Målet har vært å utvikle, gjennomføre og implementere registrering og
oppfølgingsrutiner for skoleskulk. Videre er målsettingen å forbedre kompetanse blant ansatte som jobber
nært ungdommene (lærere, helsesøstre, feltarbeidere) med hensyn til å arbeide med elever som skulker, og
følge opp elever som har en skulkhistorie. Arbeidet ved skolene ble oppsummert i erfaringskonferanse høsten
2010. Kompetansesenteret inviterte høsten 2010 nye kommuner til samarbeid og har fulgt opp åtte nye
kommuner i 2011.
Skulkarbeidet blir sett i sammenheng med kompetansesenterets erfaringer omkring arbeidet med
hjem/skolesamarbeid. Skolen er en arena hvor samarbeidet med hjemmet er en viktig faktor i utdanningsløpet.
En har kunnskap om at foreldres deltakelse i skolen beskytter mot utvikling av risikoatferd, men på hvilken
måte er mer usikkert. Skolene antyder at foreldres deltakelse ser ut til å avta med barnas økte alder.
16
Kompetansesenteret gjennomførte en undersøkelse om nevnte tema (rapport 2008). I tiden etter
undersøkelsen ble gjennomført, har en arbeidet med å implementere funnene på ulike nivåer, og gjennom
ulike typer av samspill med skolen og dens samarbeidspartnere.
Det har vært gjennomført 6 kurs/seminardager for de 8 prosjektkommunene i 2011. Temaene for samlingene
har vært: Tiltaksutvikling og implementering, motiverende samtale, fokus på samhandling hjem/ skole,
samarbeid med ulike kommunale tjenester (skolehelsetjeneste og barnvern). Utviklingsarbeidet avsluttes våren
2012 med et oppsummerende seminar for alle deltakende kommuner. Alle skolene skal dokumentere
innsatsen i prosjektet, og ut fra denne vil kompetansesenteret utarbeide en felles inspirasjons-håndbok som
skolene kan benytte i videre arbeid.
Unge i barnevernet
Kompetansesenteret har fra 2007 samarbeidet med flere barneverntjenester for å styrke overgangen mellom
barneverntjeneste og sosialtjeneste. Arbeidet startet opp ut fra en problemstilling om at dette var en sårbar
fase for unge, det ble uttrykt manglende kartlegging av eventuelle rusproblemer og en ønsket bedre
systematikk omkring overgangsrutiner mellom de ulike tjenestene. Det ble etablert et prosjekt overfor unge i
alderen 16-18 år, og flere målformuleringer ble skissert: sikre kontinuitet, kvalitet, kartlegge eventuelle
rusproblem, individuell oppfølging av unge som er i fare for å utvikle rusproblem, sikre samarbeid gjennom
overgangsrutiner mellom barneverntjeneste og sosialtjenesten. I arbeidet har en nå utarbeidet skjema for å
registrere risiko og beskyttelsesfaktorer, kartlegging av rusproblematikk og skjema for overgangsrutiner
mellom de ulike tjenestene. Det faglige innholdet i prosjektet har bestått av temadager som har vært: om
kartlegging av rusvaner, forskning omkring risiko og beskyttelse, rusens funksjon, mentaliseringsbasert
tilnærming, alle deltakerne har fått kurs i samtalemetodikken Motiverende samtale. I 2011 har følgende
kommuner deltatt i arbeidet: Lindås, Os, Årdal, Hafs kommuner og Årstad bydel. Det har vært avholdt 3
fagdager og kommunene gjennomførte 2 dager med Motiverende samtale.
Pårørende
I møte med familier hvor det eksisterer rusproblemer er det viktig for helsepersonell å tidlig identifisere tegn
på risiko for barna og de voksne pårørende og kunne intervenere på en god måte inn mot pårørende. Det har i
helsetjenesten tradisjonelt sett vært lite fokus på den rollen pårørende spiller i familien, deres betydning for
behandling av den rusavhengige, hvilke belastninger pårørende opplever, samt hvilke egne behov pårørende
har. For å styrke helsepersonell sin kompetanse i arbeid med pårørende ble det i 2011 gjennomført en
seminarrekke over tre samlinger til helsepersonell i kommunetjenesten, med 32 deltakere fra ulike instanser og
etater i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Målsettinger:
□ Øke generell og spesifikk kunnskap om og kompetanse på pårørendeproblematikk
□ Alminneliggjøre og avtabuisere det å snakke med barn og voksne pårørende om rusmiddelbruk.
□ Samtalemetodikk i arbeid med pårørende gjennom bruk av anerkjente metoder som Motiverende
samtale og Mentaliseringsbasert tilnærming
□ Innarbeide modeller for hvordan jobbe med pårørende og gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid når det gjelder oppfølging av barn og voksne pårørende til rusmiddelavhengige
I 2011 har det vært gjennomført to todagers samlinger for pårørende til rusmiddelavhengige, en på våren og en
på høsten, med inntil 30 deltakere på hver samling.
Målsetting med seminarene har vært å:
□ Øke generell og spesifikk kunnskap om hvordan rusmiddelbruk virker inn på familien og på
barna
□ Gi informasjon om behandlingsmetoder i arbeid med pasienter med ruslidelser
□ Gi pårørende et forum hvor de kan dele erfaringer som pårørende
□ Styrke pårørende til å ivareta egen helse og oppsøke behandling dersom det trengs
Informasjonshefte til pårørende
Kompetansesenteret gjennomførte (2009) en kartlegging over tilbud til barn i familier med rus, familier og
voksne pårørende av rusmiddelavhengige i regionen. Det er innhentet og systematisert hvilke tilbud som finnes
til pårørende i regionen. Oversikt over tilbud er en oppfølging av de anbefalinger som fremkom i tidligere
behovsundersøkelse Alene sammen (Storbækken/Iversen, 2009). En tilbudsoversikt er videre i tråd med
Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, fulgt opp i IS-5/2010 Rundskriv; Barn som pårørende med
17
føringer knyttet til barneansvarlig helsepersonells ansvar for å formidle kunnskap om tilgjengelige hjelpe tilbud
til barn, familier og voksne i nære relasjoner til den rusavhengige.
Målet med heftet er å gi en oversikt over eksisterende tilbud til pårørende i alle aldre, både i regi av frivillige
organisasjoner, stiftelser og offentlige myndigheter på kommunalt og regionalt nivå. Rapporten gir en oversikt
over profilen til de ulike tilbudene og om de utføres av et profesjonelt behandlingsapparat eller som
likemannsarbeid mellom pårørende. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for pårørende, behandlere og
andre offentlig ansatte som er i kontakt med personer med rusavhengighet og deres pårørende. Opplysninger
om tilbud til pårørende er innhentet ved telefonkontakt og utsendelse av elektronisk post til private og
offentlige aktører og institusjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rapporten ble ferdigstilt og distribuert
bredt til aktuelle instanser og aktører våren 2011.
3) Etablert samarbeidsprosjekt med bydel i Bergen om prosjektutvikling av egen pårørendestilling i NAV.
Veileder prosjektansvarlig og har deltatt i prosjektgruppe 2011.
4) Tilbud til kommuner: Kompetanseprogram til kommuner i å holde kurs for pårørende gjennomført 2011.
Barn som pårørende
Tidlig identifisering innebærer at barn som står i fare for å utvikle vansker pga sin omsorgssituasjon fanges opp.
I møte med risikofamilier er det viktig å ha kompetanse til å se tegn på risiko hos barna og/eller de voksne. Det
er også viktig å kunne agere på bekymring og å ha et godt fungerende samarbeid med øvrige instanser. I tillegg
til å øke den generelle og spesifikke kompetansen for å identifisere barn i risiko, må rutiner for å registrere barn
i risikofamilier og bruk av screening- og kartleggingsverktøy vurderes.
Målsettinger for kompetansesenteret:
- Øke kunnskap om rusmidlers skadevirkninger i sped- og småbarnsperioden.
- Alminneliggjøre og avtabuisere det å snakke om rusmiddelbruk.
- Innarbeide rutiner som sikrer at sped- og småbarnsforeldres rusbruk blir tatt opp i samtaler ved de
ulike etatene.
- Innarbeide interne rutiner i de ulike etatene for bruk av kartleggingsverktøy som tar sikte på å
identifisere og avdekke problematisk rusmiddelbruk i målgruppen.
- Innarbeide gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av barn og
foreldre som har en bekymringsfull rusmiddelbruk, eller der hvor det er mistanke om dette.
Det er satt i gang flere innsatser i forhold til pårørende arbeidet:
- Samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert behandling/ Årstad bydel
- Informasjonshefte
- Pårørende kurs
- Kompetanseutvikling i forhold til lovgivning om barneansvarlige.
Samarbeidsprosjekt - Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel
Småbarnsforeldre og deres barn i Årstad bydel er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune ved Årstad
bydel, Klinikk og Kompetansesenteret. Kompetansesenteret har over tid hatt samarbeid med bydelen for å
styrke innsatsen overfor gravide og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. Formålet er å utvikle
kompetanse for å kunne gi tidlig hjelp på lavest mulig nivå, utvikle et helhetlig og fleksibelt tilbud med klar
ansvars- og rollefordeling og sikre at den enkelte instans særkompetanse. Prosjektets deltakere er organisert i
et samhandlingsteam; konsultasjonsteamet. Medarbeider fra Bergensklinikkene kan bidra med kartlegging av
familiene. Det er gitt stimuleringsmidler tilsvarende 20 % stilling fra kompetansesenteret, jfr tidlig
intervensjonsatsingen. Da tilbudet er lite benyttet i 2011, blir det ikke knyttet spesifikke stimuleringsmidler
videre. Arbeidet er forankret i styringsgruppe med deltakelse fra byrådsavdeling Bergen kommune, leder ved
lokal barnevernstjeneste og kompetansesenteret. Det er opprettet et konsultasjonsteam hvor Årstad
barneverntjeneste, Rusfri start på livet, NAV v/ruskonsulent, hjemmebaserte tjenester i bydelen og klinikk ved
Stiftelsen Bergensklinikkene inngår med faste representanter. KoRus vest Bergen gir gjennom prosjektet tilbud
om bistand på alle innsatsområder (1 – 4).
Informasjonshefte til pårørende
Kompetansesenteret gjennomførte en kartlegging over tilbud til barn i familier med rus, familier og voksne
pårørende av rusmiddelavhengige i regionen. Det ble innhentet og systematisert hvilke tilbud som finnes til
pårørende i regionen. Oversikt over tilbud er en oppfølging av de anbefalinger som fremkom i tidligere
behovsundersøkelse Alene sammen (Storbækken/Iversen, 2009). En tilbudsoversikt er videre i tråd med
18
Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, fulgt opp i IS-5/2010 Rundskriv; Barn som pårørende med
føringer knyttet til barneansvarlig helsepersonells ansvar for å formidle kunnskap om tilgjengelige hjelpe tilbud
til barn, familier og voksne i nære relasjoner til den rusavhengige.
Målet har vært å gi oversikt over eksisterende tilbud til pårørende i alle aldre, både i regi av frivillige
organisasjoner, stiftelser og offentlige myndigheter på kommunalt og regionalt nivå. Rapporten gir en oversikt
over profilen til de ulike tilbudene og om de utføres av et profesjonelt behandlingsapparat eller som
likemannsarbeid mellom pårørende. Rapporten er ment å være et hjelpemiddel for pårørende, behandlere og
andre offentlig ansatte som er i kontakt med personer med rusavhengighet og deres pårørende. Opplysninger
om tilbud til pårørende er innhentet ved telefonkontakt og utsendelse av elektronisk post til private og
offentlige aktører og institusjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rapporten ble ferdigstilt og distribuert
bredt til aktuelle instanser og aktører våren 2011.
Barneansvarlige i tverrfaglige spesialiserte rus behandlingsinstitusjoner
”Barn som pårørende” er et samarbeidsprosjekt hvor kompetansesenteret inviterte tverrfaglige spesialiserte
rusbehandlingsinstitusjoner i regionen. Deltakere har vært medarbeidere fra Kalfaret behandlingssenter; Blå
Kors og Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjektet har følgende målsetting:
• Implementere kartleggingsverktøy vedrørende omsorgsstatus for pasienter i institusjoner for
rusmiddelavhengige
• Utvikle kompetanse vedrørende tema omsorgssituasjon for mindreårige barn (0-18år)
• Tilrettelegge for støtte og oppfølging på bakgrunn av kunnskapsoppsummeringer og kartlegging.
• Tilby veiledning/kurs/seminar til andre rusmiddelinstitusjoner i regionen
Målgruppen for prosjektet har vært barneansvarlige ved ovennevnte institusjoner, og i 2011 ble det gitt tilbud
om månedlig veiledninger. Arbeidet med kartlegging utføres kontinuerlig i institusjonene og prosedyrene for
gjennom føring er under bearbeidelse. Barneansvarlige har blitt tilbudt kurs for å øke forståelsen for barnets og
foreldrenes/familiens perspektiv. Det arbeides med utvikling av opplysningsmateriell og ytterligere
implementering av barneansvarliges rolle i institusjon. Arbeidet bygges opp og utvikles gjennom behandlere og
barneansvarliges behov for å kunne imøtekomme relativt ny lovgivning (Helsedirektoratet, IS-5/2010) og kunne
ivareta intensjonen i veilederen fra Helsedirektoratet ”Fra bekymring til handling”. ”Barn som pårørende” vil i
2012 blant annet tilby en seminarrekke: Pårørendesatsing i rusarbeidet - Barne- og familieperspektivet, utvikle
håndbok for barneansvarlige for Stiftelsen Bergensklinikkene samt gjøre en kunnskapsoppsummering på
området.
Rus og voksenbefolkningen
I 2011 har kompetansesenteret initiert og tilrettelagt for forskning samt tidlig intervensjon i voksengruppen på
følgende måter:
o Kartlagt alkoholvaner, alkoholbruk og alkoholkultur i et større utvalg på tvers av yrkesstatus, yrker og 25
bransjer på om lag 10.000 personer ved hjelp av internettsurveys. Rapport over funn vil foreligge i rapport i
2012.
o Tilbakemeldt alkoholvaner ved at de 10.000 respondentene fikk umiddelbar og kortfattet tilbakemelding
på sine alkoholvaner, hvorvidt de var risikofylte og med forslag til potensielle tiltak ved hjelp av det
etablerte screeningverktøyet AUDIT.
o Synliggjort Stiftelsen Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain
for utvalget, ved at respondentene som deltok i undersøkelsen fikk kjennskap og mulighet til å klikke seg
inn på en link som tilbyr disse selvhjelpsprogrammene.
o Formidlet og skapt fokus på alkoholbruk og tidlig intervensjon av rus i voksengruppen (særskilt
arbeidslivet) via sentrale mediekanaler.
Samlet sett sikret disse innsatsene høy kvalitet, og prosjektet ble gjennomført innenfor kvalitetssikre og etiske
rammer, og i tett samarbeid med alle involverte parter. Rapporten, som kommer i 2012, gir noen anbefalinger
om veien videre og resultatene fra prosjektet vil bli bearbeidet ytterligere i vitenskaplige artikler og søkt
publisert i internasjonale tidskrift på feltet.
Facebookavhengighet
Hyppig og overdreven tvangspreget atferd i aktiviteter som internett, dataspill og bruk av sosiale medier har
den senere tid vært trukket frem som potensielle former for ikke-kjemisk avhengighet. I 2011 har
kompetansesenteret i samarbeid med Det psykologiske fakultet, UiB, initiert forskning og tidlig intervensjon i
forhold til facebookbruk på følgende måter:
19
Utviklet Bergen Facebook Addiction Scale (Andreassen, Torsheim, Brunborg, & Pallesen) til å måle
avhengighet til Facebookavhengighet. Konstruksjonen av måleinstrumentet bygger på generell
avhengighetsteori.
o Kartlagt facebookbruk og avhengighet til facebook i et større utvalg på om lag 35.000 personer ved hjelp av
internettsurveys.
o Tilbakemeldt grad av facebookavhengighet ved at de 35.000 respondentene fikk umiddelbar og kortfattet
tilbakemelding på sine facebookvaner, hvorvidt de var risikofylte og med forslag til potensielle tiltak.
o Formidlet og skapt fokus på facebookbruk og tidlig intervensjon av facebookavhengighet via sentrale
mediekanaler (TV, radio, ukeblad, avis).
Resultatene fra prosjektet er bearbeidet ytterligere i vitenskaplige artikler og søkt publisert i internasjonale
tidskrift på feltet.
o
Formidlingsarbeid
I 2011 har kompetansesenteret drevet utstrakt formidling og folkeopplysning om rus og avhengighet i sentrale
mediekanaler (TV, radio, avis, ukeblader). I tillegg har det vært holdt kurs og seminarer på ulike nivå til ulike
grupper om tidlig intervensjon av rus i voksenbefolkningen, samt om ulike potensielle (ikke-kjemiske)
atferdsavhengigheter (eksempelvis Facebookavhengighet). Kompetansesenteret har publisert artikler i
internasjonale journaler i samarbeid med Det psykologiske fakultet, UiB, ved siden av å publisere norske
rapporter på feltet.
Eldre og rus
Temaet eldre og rus er i 2011 blitt satt på dagsorden gjennom presentasjon av en masterstudie om eldre
rusmiddelbrukere i pleie- og omsorgsektoren. Studien er blitt presentert på et seminar om Tidlig Intervensjon i
regi av KoRus Oslo, med deltakere fra øvrige KoRus, samt Oslo kommune, Stavanger UiS . Temaet eldre og rus
er også presentert for 62 deltakere på nettverkssamling for tillitsvalgte i regi av Norsk Sykepleierforbund,
Hordaland. Her var 18 kommuner, 3 helseforetak (spes.helsetj.), 4 private institusjoner innen
spesialisthelsetjeneste, 6 private sykehjem (Bergen, Askøy, Os), 3 videregående skoler og 2 høgskoler
representert. KoRus Bergen har valgt å utvikle og formidle kunnskap i forhold til eldre rusavhengige. Temaet er
omtalt under tidlig intervensjon, men hører tematisk under innsatsområder i arbeid med rusmiddelavhengige.
E. Kompetansehevingstiltak i samarbeid med Fylkesmannen
- gjennomført regional plan
- ulike prosessgrupper
- arbeid med ansvarlig alkoholhåndtering
- seminarrekke rusmiddelpolitiske handlingsplaner
- forarbeid til BrukerPlan
- rusfaglige forum (Sogn og Fjordane)
- møter med kommuner / nettverksgrupper
Disse områdene er nærmere beskrevet under andre avsnitt.
20
B Kvantitativ del
Aktivitetstall 2011
1. Kurskatalog for 2011 er gjennomført med 20 kurs og 851 deltakere (hvorav 98 var interne fra Stiftelsen
Bergensklinikkene).
Statistikk Kurskatalog 2011
25 %
28 %
Spesialisthelsetjenesten
Kommunene
Annet
47 %
2. Aktivitetstall relatert til ulike innsatsområder forebygging, tidlig intervensjon – arbeid med
rusmiddelavhengige:
Samtlige kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane har deltatt på kurs / eller på annen måte vært involvert i
seminar/veiledning eller prosjektutvikling:
• 60 kommuner har deltatt på nivå 1 som er kurs /konferanser
• 35 kommuner har deltatt på nivå 2 – faglig veiledning
• 38 kommuner har deltatt på nivå 3 eller 4
Til sammen er det rapportert ca 2400 deltakere på de ulike nivåene.
3. Medarbeiderne ved kompetansesenteret har samlet registrert 280 undervisningsoppdrag og 492
veiledningsoppdrag. Dette inkluderer korte eller lengre oppdrag. Det er ikke registrert antall deltakere for
samlet for disse oppdragene.
21
Rapportering etter fylke, kommuner, innsatsnivå og målgrupper 2011 (inkluderer forebygging, tidlig
intervensjon og kompetanse relatert til rusmiddelavhengighet)
0 – 13 år
=A
13 – 18 år
=B
18 – 23 år
=C
Voksne over 23 år
=D
Eldre
=E
Gravide
=G
Motiverende samtale
= MI
Opplæringsprogammet = O
Bedre tverrfaglig innsats = BTI
Rusplaner
2011
= R Askvoll , Austevoll, Tysnes, Øygarden, Fusa, Kvam ,Jondal
Ungdomsundersøkelser 2011=U Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Tysnes,
Øygarden
Ansvarlig alkoholhåndtering = ANS
Örebro Prevention Program = Ø
HORDALAND
Kommune
Askøy
Nivå 1
ABCDEG
Austevoll
Bergen
Bømlo
Eidfjord
Etne
Fedje
Fitjar
Fjell
Fusa
Granvin
Jondal
Kvam
Kvinnherad
Lindås
ABCDEG
ABCDEG, MI
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
Masfjorden
Meland
Modalen
Odda
Os
Osterøy
Radøy
Samnanger
Stord
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
Sund
Sveio
Tysnes
Ullensvang
Ulvik
Vaksdal
Voss
Øygarden
Rusfaglig forum
SBK
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
Nivå 2
ABCDG, O,MI,
Ø
ABCDEGU
ABCDG, Ø
Ø
Nivå 3
A(09)Bo9)G(09)
AG, MI, Ø
U
ABCDEG
B(08,09)U, Ø
ABCDEGU
A(09) G(09) B,
Ø
B
ABCDEG
B
ABCDEG
ABCDEG
A, G
B(08,09)
D(08,09); Ø
BC, MI
Annet
M, P
ABCDG
Nivå 4
A(09)Bo9)G(09)MI;
ANS
R
ABCDG,MI
AG,MI
AG,MI
M,Å
B(08,09)
R,
B(08,09),R;ANS,
A(09) G(09 B
A(09)G(09)B, MI
P
KR, Å
B
B, MI
KR
B
ABCDEG
B, MI
BCD
Å
Å
A; G
A,G
B(08,09)
D(08,09)
B(08,09)
D(08,09),ANS
KR
R
T
B,ANS
R
T,Å
U, Ø
ABCDEG
B, Ø
ABCDEGU
B
M, T, Å
22
SOGN & FJORDANE
Kommune
Askvoll
Aurland
Balestrand
Bremanger
Eid
Fjaler
Flora
Førde
Gaular
Gloppen
Gulen
Hornindal
Hyllestad
Høyanger
Jølster
Leikanger
Luster
Lærdal
Naustdal
Selje
Sogndal
Solund
Stryn
Vik
Vågsøy
Årdal
Rusfaglig forum
Region
Fylkesmannen
MI trinn 1
Nivå 1
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
ABCDEG
Nivå 2
B, MI,U
ABCDEG
ABCDEG
Nivå 3
B,MI
Nivå 4
B,MI,R
U
Ø
A, G, O, MI
A,G
A,G
ABCDEG
ABCDEGU
B
B
B
B
Ø
Ø
ABCDEG, Ø
B
B
Annet
T
M,Å
Ø
Ø
Å
KR
A, G, O, MI,Ø
A,G,O,MI
A,G, O,MI
23
DEL 3 SPESIALISTHELSETJENESTEN – FORSKNING
Kurs og konferanser:
Det deltok 851 deltakere ved kurs og konferanser annonsert gjennom Stiftelsen Bergensklinikkenes
kurskatalog. 25 % av deltakerne var fra spesialisthelsetjeneste og 47 % fra kommunale tjenester.
Medarbeidere fra kompetansesenteret har spesielt bidratt med kurs der målgruppe var: Helsepersonell som
arbeider i psykisk helsevern, i rusbehandling og barneverntjenesten. I 2011 har en spesielt vektlagt kunnskap
fra Motiverende samtale og mentaliseringsbasert terapi/tilnærming. Det er gjennomført kurs/ veiledning
overfor personell i kommune og TSB. Det er og gjennomført seminar overfor personell innen psykisk helse.
Grunnleggende kunnskaper som har vært i fokus; Hva karakteriserer personlighetsforstyrrelser, hvorfor
diagnostisere, nyere forskning om rusmiddelavhengighet og personlighetslidelser, fagpersoners holdninger,
etiske dilemma og utfordringer og behandlingsstrategier.
Undervisning og veiledning av medarbeidere i Tverrfaglig spesialisert behandling
Kompetansesenteret driver med faste undervisnings- og veiledningsoppdrag overfor ulike profesjoner i TSB.
Pårørende arbeid – kurs
Kompetansesenteret har over flere år arrangert kurs for pårørende. Kurset er et tilbud til pårørende til
personer som er rusmiddelavhengige. Tilbudet annonseres til fastleger, familierådgivningskontor og forening
mot stoffmisbruk. Det arbeides nå med å videreutvikle konseptet, slik at en vil gjøre tilgjengelig kunnskapen
overfor ulike profesjoner i kommuner som arbeidet med pårørende. Arbeidet inngår som en del av Tidlig
intervensjonssatsingen. Se nærmere beskrivelse under avsnitt tidlig intervensjon; pårørende.
Arbeid med etablering av barneansvarlige ved tverrfaglig spesialisert behandling
Kompetansesenteret har igangsatt veiledning og kompetanseutvikling overfor personell i tverrfaglig spesialisert
behandling. (se punkt under tidlig intervensjon).
Mentaliseringsbasert behandling
Borderline PF ble tidligere ansett for å være en nærmest kronisk lidelse som det var svært vanskelig å behandle
og rammer yngre mennesker og er forbundet med betydelig forringet livskvalitet og menneskelig lidelse. I
løpet av det siste tiåret har det blitt publisert flere vellykkede behandlingsforsøk og den faglige holdningen er
endret fra pessimisme til optimisme. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en slik behandlingsform som har vist
positive resultater i to randomiserte studier (Bateman & Fonagy 1999, 2001, 2009) og den positive effekten er
nylig bekreftet i en studie fra Nederland (Bales et al., in press). En betydelig andel av de pasientene som inngikk
i disse studiene hadde også alvorlige rusproblemer. MBT er anbefalt implementert i National Health Service i
England av britiske helsemyndigheter (NICE 2009). I tillegg til dyssosial personlighetsforstyrrelse er det
borderline personlighetsforstyrrelse som har høyest samsykelighet med ruslidelser.
Som ledd i kompetanseutvikling innen MBT har Kompetansesenteret har arrangert flere seminar /kurs i MBT
over to dager, innhold teori og øvelser. I tillegg har det vært arrangert interne veiledningsseminarer månedlig
fra 2007 med fokus på MBT, personlighetsdiagnostikk og behandlingsutfordringer og behandlings muligheter.
Deltakere er ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene og i BUF -etat.
KoRus leder et pilotprosjekt som pågår i Stiftelsen Bergensklinikkene som omhandler behandling av kvinnelige
pasienter med rusavhengighet og borderline problematikk i perioden 2010 – 2013. Pasienter har fått
kombinasjonsbehandling MBT og resultatene begynner å vise seg i form av bedre interpersonlig fungering,
skole – og jobbmestring samt redusert rusmiddelbruk. Personalet har fått omfattende opplæring og veiledning
i MBT og prosjektet er støtte av midler fra Helsedirektoratet.
• Veiledning av psykologstudenter ved UIB ved profesjonsstudiet i psykologi, under deres internpraksis
med tema psykoterapeutisk behandling, roller og utøvelse av psykologprofesjonen.
24
FORSKNING
Følgende er registrerte og godkjente forskningsprosjektet ved NSD.
Mentaliseringsbasert behandling
Det pågår et forskningsprosjektet støttet med midler fra Helsedirektoratet med hensyn til diagnostikk og
behandling av pasienter med dobbeltdiagnoser. Prosjektet pågår med veiledning og omfattende
kasuskonferanser der vurdering av deltakernes videobaserte SCID-intervjuer er sentralt. Etter at SCID-intervju
setter en fokus på mentaliseringsbasert behandling. Mentaliseringsbasert behandling har fått omfattende
oppmerksomhet, særlig fra fagområder som arbeider med pasienter med alvorlige psykiske lidelser som
alvorlige personlighetsvansker, spiseforstyrrelser og ruslidelser. Mentaliseringsbasert behandling vektlegger
overordnede målsettinger som gjør at terapeuter fra forskjellige tekniske og teoretiske tradisjoner kan føle seg
innlemmet, samtidig som de blir utfordret til å reflektere over og justere egen praksis. Som et ledd i
kompetanseutvikling innen dette området, har Kompetansesenteret arrangert flere seminarer. Kompetansen i
forhold til metaliseringsbasert behandling vil etter hvert bli tilbudt andre samarbeidspartnere.
Føre Var
Arbeidet har som målsetting å kartlegge rustrender ved å etablere et omfattende system som gir en rask og
pålitelig identifikasjon, overvåking og rapportering av lokale trender i forhold til rusbruk og tilgjenglighet av
rusmidler i Bergen. Dette gjøres ved metodetriangulering hvor en tar i bruk sekundærdata, dokumentstudier og
spørreskjema til informanter. Føre Var prosjekt bruker offentlige statistikk, offentlige forskningsstudier og funn
fra nøkkelinformanter om rustendensen i omgangskrets (tredjeperson). Sekundærdata er eksempelvis beslag
av rusmidler i Bergen kommune fra Hordaland politikammer, salg av alkohol i Bergen fra Vinmonopolet med
mer. Grupper som er representert er studenter, prostituerte, rusmiddelmisbrukere, ungdommer over 18 år,
ansatte i helse- og sosialtjenesten, ansatte i skoleverket og ansatte i fengsels- og kriminaltjenesten. Kjennetegn
ved informantene er at de har god oversikt og kunnskap om bruk av rusmidler i sin omgangskrets.
Rus og voksenbefolkningen
Kompetansesenteret har et pågående arbeid med mål om å kartlegge rusvaner, rusens funksjon og ruskultur
hos voksne, gjennomføre et interaktivt ruskompetanseutviklingsprogram, synliggjøre Stiftelsenes
Bergensklinikkenes webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain på utvalgte arbeidsplass. Ulik
metodikk og tilnærming anvendes. Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt med fem enkeltspørsmål
vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass Rusens funksjon/utfall ble målt med åtte
enkeltspørsmål vedrørende hvilken grad respondentene hadde opplevd at bruken av alkohol, narkotika eller
reseptbelagte medikamenter (medikamenter som er brukt på annen måte enn det lege har forskrevet) det siste
året har ført til alt fra eksempelvis en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap til kolleger eller eksterne
arbeidsforbindelser til arbeidsulykker. Alkoholvaner ble målt med det velkjente skjemaet Alcohol Use Disorders
Identification Test (AUDIT).
Faglig oppdatering - Forskningssamarbeid
•
•
•
Deltakelse ved regionale/ nasjonale og internasjonale konferanser
Lokalt samarbeid med Universitet og høgskoler
Samarbeid internt Stiftelsen Bergensklinikkene
EU- samarbeid - Kompetansesenteret deltar i ReDNet-prosjektet, et europeisk samarbeidsprosjekt (8 land) for
nettbasert overvåkning og kunnskapsformidling om nye psykoaktive stoffer identifisert gjennom internett.
EMCDDA: Samarbeid med EMCDDA i Lisboa: Medlem av ”emerging trend” ekspertgruppe - EPOD, og EMCDDA
Trendspottermeeting aboout the European heroin market.
Danmark: Univ i Århus/Universitetet i København/Danmarks Lærerforening, Dansk Psykolog Forening.
Danmarks pædagogiske Universitet Århus.
Sverige: Universitetet i Örebro, Statens Folkhälsoinstitut.
Tyskland: Kontakt med fagmiljøer i Berlin og Leipzig omkring tema ”sosial inklusjon”.
25
England – MBT - Grunnopplæring og fordypningsveiledning MBT: Som ledd i kompetanseutvikling innen MBT, har
Kompetansesenteret arrangert årlige seminarer siden mai 2005 til 2010 med professor Anthony Bateman fra
St. Anns Hospital og London University College
Samarbeid - Sør Afrika- University og Western Cape – Sør Afrika konferanse i rus, traumer, vold og behandling. 2009,
2010 og 2012. Professor Anthony Bateman har vært fast foreleser ved disse konferansene i tillegg til lokale
kolleger fra Sør Afrika tilknyttet University og Western Cape, University of Cape Town – flere medarbeidere fra
KoRus Bergen deltatt.
Nordisk samarbeid - MI – Motiverende samtale - MI internasjonalt - deltakelse på MINT Nordisk forum i Fredricia,
Danmark i juni.
Sverige: samarbeid med Karoliska Instituttet, Univ. i Stockholm for opplæring i MITI og CLAMI.
Nordisk samarbeid: Arrangere MINT nordic i 2012, deltar i arbeidsgruppe som startet opp i 2011.
Nettverk Tvil2011: Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, Dansk
Psykologforening, Dansklærerforeningen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet og
Wilhelmsen Kulturformidling, Kompetansesentra rus Norge.
Universitetet i Bergen
Ansatte ved kompetansesenteret er tilknyttet Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og er med
på å lede flere forskningsprosjekter der. Kompetansesenteret er medlem av Gruppen for behandlingsforskning
ved fakultetet, og er deltaker i en tematisk forskningsgruppe innenfor feltet kjemisk og ikke-kjemisk
avhengighet ved samme fakultet. Det er i løpet av 2011 inngått samarbeid med nasjonale og internasjonale
ekspertmiljøer ved Helse Bergen, Universitetet i Bergen, Yale Univeristy, Nottingham Trent University,
Copenhagen University og Padua University med fokus på forskning på ulike (ikke-kjemiske)
atferdsavhengigheter. Generert kunnskap søkes publisert i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering på
høyt nivå, som vil kunne få betydning for videre rus- og avhengighetsfeltet i teori og praksis, deriblant
anvendes inn mot tidlig intervensjon, folkehelse og behandling.
Kompetansesentra – faglige nettverk
•
•
•
•
•
•
•
•
Tidlig intervensjon
Rus og psykisk helse – innspill til ny veileder
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ungdata - i samarbeid med NOVA og KS
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid
Bedre tverrfaglig innsats
Opplæringsprogrammet
Forskernettverket Barns Beste
26
DEL 4
TILDELT FAGOMRÅDE MED NASJONAL SPISSKOMPETANSE
Spissområdet ”Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid”
Gjennom utviklingen av spisskompetanseområdet ”Foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet”, nasjonalt
og regionalt, ønsker vi kompetanse- og kunnskapsbygging på flere arenaer og innenfor en rekke fagfelt.
Kunnskaps- og kompetanseutviklingen vil skje i tett samarbeid med ulike faggrupper og kollegaer ved
institusjoner, offentlige etater og ved andre kompetansesentra. Samarbeidspartnerne vil variere avhengig av
alder og livssituasjon, hos så vel barnet som foreldrene. Aktuelle arenaer for samarbeid og fagutvikling er:
Helsestasjoner, barnehager, skoler, ulike arbeidsplasser, kultur- og fritidssektoren, (rus)behandlingsenheter/institusjoner, samt kompetansesentrene på rusfeltet. Foreldreskap forstås i et livsløpsperspektiv, fra graviditet
til alderdom og død. Kunnskap om hva det vil si å være foreldre, og utøvelsen av foreldrerollen i praksis, vil
variere over tid og alltid foregå innenfor en gitt kultur- og samfunnspolitisk kontekst. Alt det vi utvikler av
kunnskap, tiltak, samarbeid og kompetanseutvikling skal bære i seg en praktiserende kultursensitivitet. En
rekke bakgrunnsvariabler vil være styrende for arbeidet med spisskompetanseområdet: Kjønn, etnisitet,
religiøs tilhørighet, bosted, klasse/utdanning/yrke, familieform, seksuell orientering, sosioøkonomisk status
(kulturell, sosial og økonomisk kapital), samt oppdragelsesstil står sentralt i utviklingsarbeidet. Vi ønsker å
ivareta en bredde i den faglige forståelsen av feltet som strekker seg utover en helse- og sosialfaglig orientering
ved å inkludere blant andre humanister, samfunnsvitere og kulturarbeidere/kunstnere i utviklingsarbeidet.
Målet for arbeidet med foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet er å utvide repertoaret hos den
enkelte deltaker/partner, bidra til en fornyet vifte av innsikt for både foreldre og fagfolk. Vi ønsker å fremme
nyansene i våre (for)forståelser, av så vel foreldreskap som (rus)forebyggende arbeid. KoRus Bergen arbeider
med å etablere en kunnskaps-/ressursbank på området, der relevant forskning og litteratur inngår. Av andre
ressurser i en slik bank inngår interesserte fagfolk og nettverk. Etablering av egne samarbeidsforum i
kompetansesentersammenheng er også aktuelt. Kompetansesenteret utarbeidet en femårsplan i 2009 men har
foretatt en revisjon fra 2011.
Rusforebygging i fredstid
”Rusforebygging i fredstid” er et samarbeidsprosjekt med fire års varighet mellom Bergen kommune, tre
bydeler (Laksevåg, Ytrebygda og Åsane) og Kompetansesenteret. En barnehage, en barneskole og en
ungdomsskole fra hver av de tre bydelene tar del i prosjektet, der økt samhandling er en nøkkelkomponent for
å styrke arbeidet som skjer i de sårbare overgangene mellom omsorgs- og læringsarenaene for barn i alderen 1
til 15 år. I dette landskapet bidrar KoRus med fokus på tidlig og langvarig rusforebyggende arbeid, og med vekt
på foreldrene som en særlig ressurser i dette arbeidet.
I 2011 har KoRus gjennomført lærermøter og foreldremøter i alle involverte skoler og barnehager. Som en del
av den langsiktige skoleringen av fagpersonene i prosjektet ble kurset ”Skjønnlitteraturen som beskyttende
faktor” avholdt i november. Kurset omhandlet tidlig språkutvikling, empatiutvikling, sosial kompetanse, og
lesingens og skjønnlitteraturens betydning i forhold til utviklingen av dette. Erfaringskonferansen som ble
avholdt i desember hadde et særblikk på sosial kompetanse i barnehagene og på forløsning av kreativitet i
arbeid med barn og unge. Informasjonsmateriell for prosjektet er oversatt til 16 språk.
Örebro Prevention Program
Örebro Prevention Program (ÖPP) er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i
ungdomsskolen. Programmet legger til grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut,
minske alkoholforbruk og normbrudd blant unge. Programmet består av korte foreldremøter på 15-20 min. i
tilknytning til ordinære foreldremøter i 8. til og med 10. klasse. Gjennom korte innlegg fremlegges
forskningsbaserte argumenter for at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldres holdninger til alkohol, for
viktigheten av tydelige voksne og hvordan foreldre kan hjelpes til å bli tydeligere i sin foreldrerolle.
Kompetansesenteret har i 2011 oversatt og tilrettelagt undervisningsmateriell på instruktørnivå. Tidligere
oversatt materiell på formidlernivå er blitt oppdatert. I løpet av 2011 er det gjennomført skolering i ÖPP med
representanter fra følgende kommuner: Askøy, Bergen, Fjell, Florø, Jølster, Leikanger, Lindås, Luster og
Sogndal, samt oppfølging av kommuner og bydeler som allerede har tatt del i ÖPP-skoleringen. Bydeler og
kommuner i KoRus Oslo og KoRus Sør sine regioner har i tillegg tatt del i vår skolering og det finnes nå ÖPPformidlere i 6 forskjellige KoRus-regioner. I 2011 fikk KoRus Øst og KoRus Vest Bergen også egne ÖPPinstruktører.
27
Sammen med Helsedirektoratet har KoRus Vest Bergen vært i en kontinuerlig dialog med programutviklerne
ved Örebro universitet vedrørende videreføringen av ÖPP gjennom programmet Effekt.
Spissområdet foreldrerollen i rusforebyggende arbeid er forelest i ulike sammenheng:
5 kurs er gjennomført og annonsert via kurskatalogen
Foredragsvirksomhet
65 ulike foredrag/innledninger i og utenfor regionen der temaet foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet
har blitt belyst.
Ved 15 skoler har det vært gjennomført foreldremøter.
Samarbeid (lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt):
KoRus har samarbeidet med representanter fra følgende institusjoner i arbeidet med spissområdet
inneværende år: Høyskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Statped Vest, Høyskolen i Volda, Høgskolen i
Haugesund, Universitetet i Oslo, NTNU Trondheim, Politihøyskolene i Oslo og Bodø, Høyskolen i Nord –
Trøndelag, Sirus, Østlandsk Lærerstevne, Norsk sykepleierforbund, Utdanningsforbundet, LO – ungdom, LO –
sentralt, Psykisk helse i skolen (landsomfattende), Diakonhjemmets høyskole, Norsk psykologforbund,
Universitetet i Örebro (Sverige), Statens Folkhälsoinstitut (Sverige), Universitetet i København (Danmark),
Danmarks pædagogiske Universitet Århus (Danmark), Danmarks Lærerforening, Dansk Psykolog Forening.
Bistand til Helsedirektoratet
KoRus har vært fast mediekontakt for Helsedirektoratets ”Sette grenser” – kampanjen og andre kampanjer som
dreier seg om foreldrerollen.
28
Spisskompetanseområdet ”kjønn og rus ”
KJØNN OG RUS –
Kompetansesenteret er tildelt spissområdet ”Kjønn og rus”, - tidligere kvinner og rus, og arbeider for å spre
kunnskap og forståelse i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet skjer både innenfor forebygging, tidlig
intervensjon så vel som i behandling, og formidles gjennom forelesninger, veiledning, dokumentasjon, skriftlig
materiell, kurs og konferanser.
Innhold i de innsatser – Kurs – konferanser – seminar som kontinuerlig er under arbeid:
o Symposium Kjønn og rus” gjennomføres årlig bortsett fra det år hvor det arrangeres nasjonal
kjønnskonferanse.
o Nasjonal Kjønnskonferanse – hvert 3. år
o Kjønnssertifiseringskurs – dette har vært arrangert fireganger tidligere (3 samlinger a 2 dager).
Fokus har vært knyttet til behandling – ikke forebygging. Forslag om at dette skal gå kontinuerlig –
da blir det en kompetanseheving også internt der en holder på kjønnsfokuset.
o Prosjektutvikling – samarbeidsprosjekter med eksterne samarbeidspartnere
o Artikler: eks Rus og Samfunn – kjønn og rus.
o Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
o Kronikker i lokal presse – nasjonal presse.
o Oppdatert litteraturliste på www.bergensklinikkene.no
Organisering av spissområdet kjønn og rus
o Kompetansesenteret- arbeidsgruppe.
o Intern arbeidsgruppe i Stiftelsen Bergensklinikkene samarbeid med klinikk.
o Undergrupper – tverrfaglig spesialisert behandling
o Nasjonalt – samarbeid med eksterne fagmiljø.
Aktiviteter 2011:
• Kurs og konferanser
• Flere årlige kurs i kvinne- og mannsrettet rusbehandling, i Bergen og Oslo, samt ved virksomheter som
har ønsket fokus på kjønnsrelatert tematikk.
• Kurs om kvinner og rus med særlig fokus på AD/HD.
• Kjønnskonferanse 2011.
• Forebyggingsintervensjoner og samarbeid med en rekke skoler, kommuner, helsesøstre, institusjoner
og nav/sosialtjeneste, i kjønnede perspektiv.
• Kjønnsfokus innenfor prosjekter og metodeutvikling, eksempelvis pårørendeprosjektet, rus i
voksengruppen.
• Fokus på de unge jenter/gutter som taper i skolesammenheng – skulk samarbeidet med skolene
• Materiell produksjon – rapporter /se publikasjonsliste.
• Fokus på farsrollen i svangerskap og småbarnsfasen.
• Samarbeid og veiledning
Gjennom samarbeid og veiledning har medarbeidere i kompetansesenteret arbeidet for å synliggjøre
og skriftliggjøre erfaringsbasert kunnskap. Spesielt har dette resultert i artikkelsamlingen nærmere
beskrevet under.
Kjønnspesifikk kunnskap
Kompetansesenteret anvender kjønnsspesifikk kunnskap fra ulike kilder. Lokale ungdomsundersøkelser som
uføres i kommuner anvendes og i samarbeid med lokale aktører. Arbeidet relatert til tidlig intervensjon har
fremskaffet ny kunnskap i forhold til ulike problemfelt; eksempler er studien fra skulk i ungdomsskolen, studien
om pårørende og undersøkelsen om rus i voksenbefolkningen. Videre er temaet ”Kjønn og rus” anvendt
innenfor en bredere samfunnsforståelse, - formidlet gjennom en rekke forelesninger i kurs og
konferansesammenheng med bakgrunn i arbeidet fra boka ”Sinte unge menn” (Klyve 2009).
29
Kunnskap om kjønnsspesifikk behandling
KoRus Bergen arbeider kontinuerlig med å fremskaffe kunnskap på feltet kjønn og rus, og arbeider med
formidling i ulike kanaler. Spesielt har vi hatt fokus på behandlingsforskning. Nyere kunnskap om biologiske,
psykologiske og sosiale forskjeller i kvinner og menns utvikling av rusproblemer har skapt økt internasjonal
interesse for kjønnsspesifikk behandling. I USA tilbyr nå nærmere 40 % av behandlingsinstitusjonene spesielle
program eller grupper tilpasset kvinner. Tallene er betydelig lavere i Norge. Det er godt dokumentert både fra
nasjonale og internasjonale studier at kvinner profiterer bedre på kjønnsspesifikk enn mer tradisjonell
behandling. Kunnskapssenteret i Norge konkluderte i sin kunnskapsoppsummering i 2009 følgende: ”det ser ut
til at rusbehandling av kvinner i egne rusbehandlingsopplegg kan føre til redusert frafall fra
behandlingsoppleggene og at det kan bedre den psykiske helsen.” Gitt denne kunnskapen er det underlig at så
få rustiltak har utviklet behandlingen i en mer kjønnsspesifikk retning.
Nordisk kjønnskonferanse 2011 - 28. og 29. april
I 2011 gjennomførte kompetansesenteret sammen med klinisk avdeling i Stiftelsen Bergensklinikkene arbeidet
frem nordisk kjønnskonferanse som ble avholdt i april 2011. I tilknytning til konferansen ble det utgitt hefte
med intervjuer av flere av foreleserne samt fagartikler av bidragsytere fra Stiftelsen Bergensklinikkene og
eksterne samarbeidspartnere. Medarbeidere i kompetansesenteret arbeidet med planlegging og veiledning av
skriveprosessen.
125 deltakere var samlet til 2 dagers kjønnskonferanse i april 2011. Tema for konferansen var: Hvordan
skreddersy behandling og psykososialt arbeid med kjønn som en sentral dimensjon? På hvilken måte har kjønn
betydning for terapi og for psykososialt arbeid med barn, ungdommer og voksne?
På konferansen møttes internasjonalt og nasjonalt anerkjente forelesere:
• Forfatter og filosof Märta Tikkanen – ”Å leve med rus i familien”
• Psykolog og forfatter Susan Hart – ”om relasjoner og den følsomme hjernen”
• Psykolog og sexolog Tore Langfeldt - "Mannfokus i terapi"
• Direktør Synnøv Skorge – ”Hvordan gi hjelp til selvhjelp til traumatiserte kvinner og barn utsatt for
kjønnsbasert vold i Sør Afrika (Saartjie Baartman Centre for Women and Children, Cape Town)”
• Psykolog og klinikksjef Kari Lossius – ”Hvordan forstå behandlingsbegrepet i en kjønnet tilnærming?”
• Førsteamanuensis Ingeborg Marie Helgeland – ”En kjønnet forståelse av behandling av unge med
alvorlige atferdsproblemer.”
Artikkelsamling - Nordisk kjønnskonferanse april 2011
I forbindelse med kjønnskonferansen ble det utgitt en artikkelsamling bestående av 8 artikler levert fra
medarbeidere som arbeider i ulike behandlingsinstitusjoner. Heftet har til hensikt å gi kjønnsspesifikke blikk inn
i hverdagen til noen rusmiddelavhengige kvinner og menn. Heftet består av nær beskrivelser fra terapirommet,
avrusningsenheten, klinikken, rehabilitering eller lavterskeltilbud. Ambisjonen var å gi ulike bilder av kvinner og
menn med rusavhengighet, og 8 bidragsytere leverte artikler til heftet.
Temahefte: A woman left lonely
Det er en kontinuerlig oppgave å framskaffe kunnskap, bistå med utvikling av kompetanse, og KoRus utga
heftet ”A woman left lonely” som en del av kompetansesenterets bidrag til å formidle og dele kunnskap på
feltet. Heftet er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolen i Bergen og kompetansesenteret. Heftet
oppsummerer forskning omkring kjønn og rus, - fra kjennetegn på rus, kjønnsforskjeller og om
problemstillinger relatert til rus og psykisk helse. Teorier om avhengighet behandles i andre del, og heftet
belyser spesifikt de kvinnerelaterte problemstillinger i forhold til bruk av alkohol som rusmiddel. Sonja
Mellingen deler også fra sin kunnskap og kliniske erfaring i arbeidet med pasienter med rusmiddelavhengighet.
Rus i voksenbefolkningen
KoRus har hatt fokus på rus i voksenbefolkningen og gjennomført kartlegging samt tilbakemelding om rusvaner,
rusens funksjon og opplevelse av ruskultur på egen arbeidsplass. Utvalget som deltok i denne delen bestod av
voksne og yrkesaktive personer av begge kjønn. Til sammen 2719 ansatte på en større arbeidsplass ble invitert
til å delta i kartleggingsundersøkelsen, hvorav 736 svarte. Dette gir en svarprosent på 27%. Utvalget inkluderte
501 kvinner (68%) og 235 (32%) menn, som gjenspeilte en kjønnsfordeling for den aktuelle arbeidsplassen.
Arbeidsplassen kunne i så måte bli definert som kvinnedominert.
Oppsummert rapporterte utvalget:
- Alkoholkultur på arbeidsplassen oppleves generelt som mer restriktiv av menn enn av kvinner.
30
-
-
-
At menn rapporterer at bruken av alkohol, narkotika eller reseptbelagte medikamenter det siste året har
ført til en økning og/eller reduksjon i arbeidskapasitet, styrking av sosiale relasjoner og felleskap til kolleger
eller eksterne arbeidsforbindelser, at en har slappet av etter en anstrengende arbeidsdag, vært i stand til å
dempe stress i jobben, vært borte fra arbeid og blitt involvert i en arbeidsulykke, noe mer enn kvinner.
At menn rapporterer mer risikofylte alkoholvaner enn kvinner.
At menn inntar alkohol oftere og mer enn kvinner, noe som er helt i tråd med annen forskning på feltet. Vi
finner større andel menn (19%) enn kvinner (9%) med et risikofylt alkoholforbruk, til tross for at vi justerte
skåringen for ett av AUDIT-spørsmålene for å kunne fange opp flere kvinner med risikofylt alkoholforbruk.
At 88% av de ansatte har, noe færre menn enn kvinner, alkoholvaner som ikke er forbundet med risiko.
Mentaliseringsbasert terapi – pågående forskningsprosjekt og kompetanseutvikling overfor medarbeidere i kommune,
barneverninstitusjon og TSB.
I regi av kompetansesenteret pågår det i Stiftelsen Bergensklinikkene et pilotprosjekt for behandling av
kvinnelige borderlinepasienter med rusavhengighet. Behandlingen prøves og ut i institusjon for unge
rusavhengige ved Oslo universitetssykehus (Gaustad), og i Stockholm (Karolinska Institutet) foregår det en
randomisert studie av MBT for LAR-pasienter. Det er grunn til å høste systematiske erfaringer med MBT med
sikte på randomiserte studier som kan avklare effekten mer vitenskapelig.
Sannsynlige gevinster ved prosjektet er oppsummert som følgende:
- Økt kompetanse med hensyn til personlighetsvurdering (gjennom utvelgelse og fortløpende evalueringer)
overfor personell i TSB og kommunal tjeneste.
- Bedret behandling av de involverte pasientene som ellers har dårlig prognose.
- Ny kompetanse med hensyn til behandling av pasienter med dobbeltdiagnoser. Ansatte får opplæring og
erfaring med å drive MBT psykopedagogikk, MBT gruppeterapi, i MBT individualterapi, og i kombinasjon
individual - og gruppeterapi der behandlere må samarbeide og utveksle informasjon.
- Erfaringer med manualisert psykoterapi der det fortløpende gjennom videoopptak kombinert med
veiledning, overvåkes at terapien utføres i henhold til manualen.
- Klinisk forskningserfaring.
- Muligheter for senere forskningsprosjekt i henhold til kontrollert randomisert design (RCT).
- Nyttige data om ”dual track therapy” for pasienter med dobbeltdiagnoser som kan bidra til den pågående
nasjonale og internasjonale diskusjonen om best mulig behandling.
- Generelt økt kompetanse om personlighetsforstyrrelser og rusavhengighet som er av betydning for
kompetansesenterets kursvirksomhet.
Utviklingsprosjekter
o
o
Tidlig intervensjon/spe-og små: Tilbud om kjønnsspesifikk kompetanseheving i kommunene som
er forespurt.
Utviklingsarbeid: HKH - Hurtigkartlegging – flere av rapportene fra HKH arbeidet fokusert og
tematisert kjønn og rus.
Forskning
Utviklingsarbeid:
o Litteratursøk- kontinuerlig oppdatering av litteratur: kunnskap basert på kjønn og rus innen
forebygging – tidlig intervensjon – arbeid med rusmiddelavhengige, tilgjengelig på
www.bergensklinikkene.no
o Mentaliseringsbasert behandling – pågående utviklingsprosjekt med midler fra Helsedirektoratet
o Voksne og rus. Pågående prosjekt innen tidlig intervensjon startet 2010.
o Midler fra Helsedirektoratet i forbindelse med satsing innen tidlig intervensjon 2011
o Unge med omfattende ruserfaring – kjønn som organiserende prinsipp. Masteroppgave 2011
o Nasjonal satsing på MI
o Nasjonal satsing på Hurtig Kartlegging og Handling
Videreutvikling som er ønskelig
o
o
Kvalitativ studie. Se kvalitativt på det kjønnsspesifikke i tverrfaglig spesialisert behandling
Studie av kvinne- mannsbehandling.
31
DEL 5. INFORMASJONSVIRKSOMHET
Hvordan informeres brukerne av senterets tjenester om tilbudet?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Nettsted www.bergensklinikkene.no
Nyhetsbrev fra Bergensklinikkene - nett
Brev til kommuner til kommuneadministrasjon og den instans som er berøres av innholdet i
informasjonen/invitasjonen
Mail til postmottak / og direkte til tjenestemottak
Annonsering av konferanser
Annonsering av kurs – sendes 2 gng per måned til kommuner/ spesialisthelsetjeneste
samarbeidspartnere – følger av kurskatalogen
Invitasjoner til erfaringsformidling – samlinger med kommuner
Møtevirksomhet
Veiledningsaktivitet
Invitasjoner til metodeutvikling
Rusfaglige fora (to ganger årlig i begge fylker)
Samarbeid med andre instanser/ fylkesmann/ univ / høgskoler/ andre
Kartlegging av kompetansebehov / spørreskjema til kommuner
Media. Intervjuer
Kronikkvirksomhet og andre publikasjoner i tidsskrift o.a.
Presentasjon gjennom materiell som utsendes til respektive kommuner
32
Publikasjoner 2011:
Andreassen, C. A, & Johannessen, V. (2011): Rus og Voksenbefolkningen, nr 1, 2011. KoRus vest Bergen,
Stiftelsen Bergensklinikkene
Andreassen, C. S., Hetland, J., Molde, H., & Pallesen, S. (2011): ”Workaholism” and potential outcomes in wellbeing and health in a cross-occupational sample. Stress and Health, 27, e209-e212.
Hetland, H., Hetland, J., Andreassen, C. S., Pallesen, S., & Notelaers, G. (2011): Leadership and fulfillment of the
three basic psychological needs at work. Career Development International, 5, 507-523.
Arefjord, N. & S.Karterud (2011): Mentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling. I Håndbok i
rusbehandling. Kari Lossius (red). Oslo: Gyldendal Akademisk
Arefjord, N. (2011): Personlighetsforstyrrelser og ruslidelser. I Håndbok i rusbehandling Kari Lossius (red). Oslo:
Gyldendal Akademisk forlag.
Arefjord, N. (2011): Mentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling. I Rusfag - artikkelsamling fra
Regionale Kompetansesentre Rus Nr 1 2011 (13-22),
Arefjord, N. og Lossius, K.. (2011): Aldri helt fri fra apartheid. Norske psykologer møter sør afrikanske kolleger. Tidsskrift for norsk psykologforening 48. (671 - 675).
Bareksten, B., Endresen, E. og Klyve, A. (2011): Alle burde få en banjo ved fødselen – folkehelsens polyfoni,
Rusfag nr. 2
Dahl, Th. (red) (2011): Brukeren som veileder. Gyldendal Akademisk forlag.
Dahl, Th. (2011): "Treningsterapi" i Lossius K mfl (red) (2011):"Rushåndboken", Gyldendal akademisk, Oslo.
Dahl, Th. (2011) "Ambulant Brukerstyrt samarbeid" i Lossius K mfl (red) (2011) "Rushåndboken", Gyldendal
akademisk, Oslo.
Dahl Th. & K. Hjellum (2011):” Ambulant brukerstyrt samarbeid i kvalifiseringsprogrammet". Rapport KoRus
vest Bergen. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Endresen, E. (2011): Døden blant de syv fjell, Kronikk Byavisen 30.08.11
Endresen, E. (2011): Fadderuke med måtehold, Kronikk Bergens Tidende 18.08.11
Flesland, L. og Knoff, R.V. (2011): Føre Var rapport, nr 1, 2011. Korus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
Flesland, L. og Knoff, R.V. (2011): Føre Var rapport, nr 1, resyme', 2011. Korus vest Bergen, Stiftelsen
Bergensklinikkene
Flesland, L.,Knoff, R.V. og Berg, E.K.U. (2011): Føre Var rapport, nr 2, 2011. Korus vest Bergen , Stiftelsen
Bergensklinikkene
Flesland, L., Knoff, R.V. og Berg, E.K.U. (2011): Føre Var rapport, nr 2, resyme', 2011, Korus vest, Stiftelsen
Bergensklinikkene.
Haugen, L. S. Ynnesdal, Iversen, E. og Knoff & Randi Vartdal (2010): Ungdom og rusmidler i Askøy 2010. En
undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole.
Stiftelsen Bergensklinikkene.
33
Iversen, E. Forskningsevidens og evaluering av tiltak innenfor psykososiale problemområder. I Rusfag artikkelsamling fra Regionale Kompetansesentre Rus Nr 1 2011 (61-67).
Iversen, E. og R. Vartdal Knoff (2011): Ungdom og rusmidler i Voss 2010. En undersøkelse i Voss kommune om
bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole. Stiftelsen Bergensklinikkene
Johannessen V. & E. Iversen (2011): Innspill til Stortingsmeldingen, Notat. KoRus Bergen. Stiftelsen
Bergensklinikkene. (Upubl.)
Johannessen, V. (2011): Virksomhetsrapport 2010. KoRus. Stiftelsen Bergensklinikkene.
Karterud, S., & A. Bateman, (2011): Manual for mentaliseringsbasert psykoeedukativ gruppeterapi (MBT-I).
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Knoff, R. Vartdal & E. Iversen, (2011): Ungdom og rusmidler i Os 2010. En undersøkelse i Os kommune om bruk
av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole. Stiftelsen Bergensklinikkene
Klyve, A. (2011): Debattinnlegg 24.09. ”Å fuske med skolen.” Bergens Tidende.
Klyve, A. (2011): ”Opptøyene i England, konsum, avmakt og ulikhetens pris. ”Rus og Samfunn nr. 5.
Klyve, A . (2011):”Det begynner med alkohol”, Bergens Tidende: Kronikk 20.06.11
Klyve, A . & V. Foss. (2011): ” Forebygging i fredstid”, Tidsskriftet Utdanning nr.14.
Lossius, K. (2011): ) "Rushåndboken", Gyldendal akademisk, Oslo.
Kompetansesenter rus region vest Bergen: Artikkelsamling. Nordisk kjønnskonferanse april 2011. Stiftelsen
Bergensklinikkene.
Mellingen, S (2011): A woman left lonely. Hefte fra Korus vest Bergen i samarbeid med høgskolen i Bergen.
Storbækken, S. (2011): Bevegelser i utakt: rusmiljø og systemverden som kontekst for unge mennesker med
omfattende ruserfaring : en kvalitativ metasyntese. Masteroppgave i helse-og sosialfag. Høgskulen i Volda,
2011.
Utne Berg, E. K (2011): Hurtig Kartlegging og Handling- Nasjonalt prosjekt 2010/2011. Rapport KoRus vest
Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
Utne Berg, E. K (2011): Report from a Norwegian national project 2011/2011 using the HKH method – Rapid
assessment and response.
Publikasjoner gjennom ReDNet-prosjektet:
Corazza, O., Assi, S., Trincas, G:, Simonato, P., Corkery, J., Deluca, P., Davey, Z., Blaszko, U., Demetrovics, Z.,
Moskalewicz, J., Enea, A., di Melchiorre, G., Mervo, B., Fergus, S., di Furia, L., Farre, M:, Flesland, L., Pasinetti,
M., Pesaresi, L., Pezzolesi, C., Pisarska, A., Scherbaum, N., Shapiro, H., Siemann, H., Skutle, A., Stair1, J.,
Sferrazza, E., Torrens, M., van der Kreeft, P., Zummo, D. & Schifano, F. (2011): Novel Drugs, Novel Solutions:
exploring the potentials of web-assistance and multimedia approaches for the prevention of drug abuse.
Italian Journal on Addiction Vol. 1 Numero 1-2, 2011:25-30
Corazza, O., Schifano, F., Farre, M., Deluca, P., Davey, Z., Drummond, C., Torrens, M., Demetrovics, Z., Di Furia,
L., Flesland, L., Mervo, B., Moskalewicz, J., Pisarska, A., Shapiro, H., Siemann, H., Skutle, A., Pezzolesi, C., van
der Kreeft, P., Scherbaum, N. (2011): Designer Drugs on the Internet: A Phenomenon Out-of-Control? The
Emergence of Hallucinogenic Drug Bromo-Dragonfly. Current Clinical Pharmacology, Volume 6, Number 2, May
2011 , pp. 125-129(5).
34
Schifano, F, D’Offizi, S., Piccione M., Corazza, O., Deluca, P., Davey Z, Di Melchiorre, G., Di Furia, L., Farre’, M.,
Flesland, L., Mannonen, M., Majava, A., Pagani, S., Peltoniemi, T., Siemann, H., Skutle, A., Torrens, M.,
Pezzolesi, C., van der Kreeft, P., Scherbaum, N. (2011): Is there a recreational misuse potential for pregabalin?
Analysis of anecdotal online reports in comparison with related gabapentin and clonazepam data.
Psychotherapy and Psychosomatics, 2011;80:118-122.
Schifano, F, Albanese, A., Fergus, S., Stair, J.L., Deluca, P., Corazza, O., Davey, Z., Corkery, J., Siemann, H.,
Scherbaum, N., Farre, M., Torrens, M., Demetrovics, Z., Ghodse, H., &
Psychonaut Web Mapping & ReDNet Research Groups (2011): Mephedrone (4-methylmethcathinone; ‘meow
meow’): chemical, pharmacological and clinical issues. Psychopharmacology , no 3, vol 214:593–602, 2011.
35
DEL 6 EVENTUELT
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner - Undervisning i høyskole/universitetssammenheng:
Kompetansesenteret har hatt en rekke undervisningsoppdrag i høgskoler og Universitet lokalt og nasjonalt.
Utdrag:
Diakonhjemmets høyskole, Oslo. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.
Videreutdanning innen rusproblematikk Nord – Trøndelag – Levanger
Videreutdanning innen rusproblematikk ved høyskolen i Haugesund. Psykososialt arbeid blant barn og unge.
Videreutdanning innen atferdsproblematikk. Høyskolen i Bergen.
Videreutdanning innen atferdsproblematikk. Høyskolen i Bergen.
Bodø, Politihøyskolen.
Oslo. Undervisning ved Oslo politihøyskole.
Videreutdanning innen rusproblematikk ved høyskolen i Volda.
Diakonhjemmets høyskole. Videreutdanning i rusproblematikk.
Praktisk pedagogisk utdanning ved universitetet i Bergen.
Norsk psykologforening. Spesialistutdanning.
Videreutdanning master samfunnsfag – Høgskolen i Bergen
Universitetet i Bergen. Psykologisk fakultet.
Universitetet i Oslo. Pedagogikkseksjonen.
SAMARBEID
Internasjonalt samarbeid 2011
EU- samarbeid
Kompetansesenteret deltar i ReDNet-prosjektet, et europeisk samarbeidsprosjekt (8 land) for nettbasert
overvåkning og kunnskapsformidling om nye psykoaktive stoffer identifisert gjennom internett, i samarbeid
med School of Pharmacy, University of Hertfordshire, Hatfield, England, National Addiction Centre, Institute of
Psychiatry, King’s College London, England, Institute of Psychiatry and Nevrology, Warsawa, Polen, De Sleutel,
Gent, Belgia, Servizio Salute Regione Marche, Ancona, Italia, Concorci Mar Parc de Salut de Barcelona, Spania,
Rhine State Hospital, University of Duisberg-Essen, Tyskland, National Institute for Drug Prevention, Institute
for Social Policy and Labour, Budapest, Ungarn og Drug Scope, London, England.
EMCDDA
Samarbeid med EMCDDA i Lisboa: Medlem av ”emerging trend” ekspertgruppe - EPOD, og EMCDDA
Trendspottermeeting aboout the European heroin market.
Danmark: Univ i Århus/Universitetet i København/Danmarks Lærerforening, Dansk Psykolog Forening.
Danmarks pædagogiske Universitet Århus.
Sverige: Universitetet i Örebro, Statens Folkhälsoinstitut.
Tyskland:
Kontakt med fagmiljøer i Berlin og Leipzig omkring tema ”sosial inklusjon”.
England - MBT
Grunnopplæring og fordypningsveiledning MBT: Som ledd i kompetanseutvikling innen MBT, har
Kompetansesenteret arrangert årlige seminarer siden mai 2005 til 2010 med professor Anthony Bateman fra
St. Anns Hospital og London University College, der opptil 80 deltakere fra tverrfaglig spesialisert tjeneste og
kommunal tjeneste har deltatt. Medarbeidere i Stiftelsen Bergensklinikkene, har fått sin MBT kompetanse
gjennom kurs i London med Anthony Bateman & Peter Fonagy, deretter gjennom årlige MBT seminarer i
Bergen med Bateman.
36
Daglig leder av MBT prosjektet har deltatt i Nordisk samarbeidsmøte sammen med behandlere og forskere fra
Sverige, Danmark og Norge som møtes en gang i halvåret til arbeidsseminar og veiledning med Anthony
Bateman. Målet for samarbeidsmøtene har vært å komme frem til en felles konsensus for hvordan kriteriene
for MBT skal operasjonaliseres i manualer for MBT individualterapi og gruppeterapi. Deltakere har sett på MBT
videoer og skåret disse sammen for å komme frem til felles kriterier (Karterud & Bateman, 2011; in press).
Sør Afrika- University og Western Cape – Sør Afrika konferanse i rus, traumer, vold og behandling. 2009, 2010
og 2012. Professor Anthony Bateman har vært fast foreleser ved disse konferansene i tillegg til lokale kolleger
fra Sør Afrika tilknyttet University og Western Cape, University of Cape Town. Opptil 50 sør - afrikanske
helsearbeidere har årlig deltatt på disse konferansene som har fattet stor interesse og der vi har måtte avvise
deltakere på grunn av plassmangel.
Nordisk samarbeid - MI – Motiverende samtale - MI internasjonalt - deltakelse på MINT Nordisk forum i
Fredricia, Danmark i juni.
Sverige: samarbeid med Karoliska Instituttet, Univ. i Stockholm for opplæring i MITI og CLAMI.
Nordisk samarbeid: Arrangere MINT nordic i 2012, deltar i arbeidsgruppe som startet opp i 2011.
Nettverk Tvil2011: Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid, Dansk
Psykologforening, Dansklærerforeningen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet og
Wilhelmsen Kulturformidling, Kompetansesentra rus Norge.
DEL 7. OVERSIKT OVER ANSATTE VED KOMPETANSESENTERET,
ANTALL ÅRSVERK, KOMPETANSE
spesialkonsulent/psykologspesialist
spesialkonsulent/cand.polit.
spes.kons /cand. mag.
spesialkonsulent/spesialsykepleier/master
spesialkonsulent/cand.san.
sekretær
virksomhetssjef/cand.polit.
psykologspesialist
undervisningsjef/cand.polit.
spesialkonsulent/vernepleier
spesialkonsulent/Phd psykologspes.
spesialkonsulent /master helse og sosial.
prof.med./
psykologspesialist
spesialkonsulent / sykepleier
Nina Arefjord [email protected]
Berit Bareksten [email protected]
Espen Endresen
Liv Flesland [email protected]
Liv Orvik
Reidun Hesthammer [email protected]
Vibeke Johannessen [email protected]
Erik Iversen [email protected]
Arne Klyve [email protected]
Randi Vartdal Knoff [email protected]
Cecilie Schou Andreassen
Solveig Storbækken
Sigmund Karterud (20%)
Nina Andresen (50%)
Elin Tang Andvik (10%)
Andre medarbeidere med oppdrag:
Else Kristin Utne Berg
Therese Dahl
Thomas Johsen-Laukli
Sonja Mellingen
Randi Abrahamsen
37
DEL 8. RESULTATOPPNÅELSE 2011
Vurdering av virksomheten i 2011 som helhet sett i perspektiv av de overordnede mål
for virksomheten og hovedprioriteringene i oppdragsbrevet:
Sentrene skal prioritere innsats i samsvar med St. meld. Nr. 47 (2008-2009)
Samhandlingsreformen. Dette innebærer en tydelig innsats for å styrke kompetansen i de
kommunale tjenestene. Områder som særlig skal vektlegges er:
Styrke og videreutvikle kompetanse og kvalitet i det kommunale rusarbeidet gjennom
planforankring, langsiktighet og folkehelseperspektiv
KoRus Bergen formidler sammenheng mellom kommunalt rusarbeid og folkehelse i ulike fora;
nettverksgrupper, rusfaglige fora, andre seminarer og kursrekker. Behovet for en samhandlet kommunal
innsats fremgår i arbeider som: rusforebyggende arbeid rettet mot foreldre, tidlig hjelp til gravide og småbarn,
hjem/skole samarbeid, unge i risiko og metodikk i arbeid med rusmiddelavhengige.
Rusplaner:
o KoRus Bergen har over en fireårsperiode bistått 50 % av kommunene i regionen med
rusmiddelpolitiske handlingsplaner. 9 kommuner deltok i seminarrekke i 2011. Ved siden av
seminarrekken gitt veiledning og konsultasjon i planarbeid til kommuner.
Hurtig Kartlegging og handling:
o Gjennomført veiledninger i HKH – 3 gjennomførte kartlegginger lokalt
o Gjennomført veiledninger i HKH – 3-4 gjennomførte kartlegginger nasjonalt
Ungdata:
o Bruk av data fra ungdomsundersøkelser i kommunal sammenheng – gjennomført i 9
kommuner i 2011.
Foreldrearbeid:
o Utvikle kunnskap relatert til folkehelse gjennom bruk av ÔPP – 17 kommuner deltar – 100
formidlere utdannet
Ansvarlig alkoholhåndtering:
o Skolert personell i 21 kommuner ansvarlig alkoholhåndtering – invitasjon til alle kommuner.
o Systematisk oppfølging av 4 kommuner planlagt over tid. Stimuleringsmidler til 3 kommuner.
Styrke tidlig identifikasjon og intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med
risikoutsatte barn, ungdom, unge voksne, voksne, gravide og eldre
Risikoutsatte barn:
o Overvåket russituasjonen i utvalgte kommuner gjennom bruk av ungdomsundersøkelser
o Gitt opplæring i screeningverktøy og MI til 8 kommuner i regionen.
o Veiledning og opplæring i TWEAK og MI til alle jordmødre i Bergen – alle bydeler.
o 3 bydeler tildelt prosjektmidler til arbeid overfor gravide og småbarnsforeldre.
o Opplæringsprogrammet gjennomført overfor Askøy og Førde kommuner
o Bedre tverrfaglig innsats (BTI)-modell oppstart i Årdal kommune.
o Informasjonshefte utgitt om hjelp til pårørende: utarbeidet og formidlet til alle kommuner/
tjenester i regionen.
o Veiledet og kurset pårørende – 3 dagers kurs.
o Veiledet og kurset helsepersonell i deres arbeid med pårørende – 30 deltakere.
o Veiledet og kurset medarbeidere i forhold til tematikken ”barn som pårørende”.
Risikoutsatte unge:
o Skulkproblematikk: 8 kommuner fått opplæring/ veiledning/stimuleringsmidler omkring
arbeid med skulkproblematikk – innbefatter samarbeid mellom skole / og hjem
38
Unge barnevernklienter: 10 kommuner gjennomført veiledning, opplæring i kartlegging og
oppfølgingsarbeid overfor unge barnevernklienter. Arbeidet omhandler også å implementere
samarbeidsrutiner mellom barnevern/ NAV.
o Kjentmannsordning etablert ved en rekke skoler i regionen.
Risikoutsatte voksne
o Overvåket rustrender i Bergen kommune ved bruk av ”Føre var” - metodikk
o Kartlagt alkoholvaner overfor ca 10 000 personer – tilbakemelding på alkoholvaner gjennom
AUDIT – event viderekobling til selvhjelpsprogrammer.
o Brukt media systematisk for å påvirke og formidle risikofylt rusbruk.
o Nettverksamlinger med 18 kommuner og 7 andre tjenester fra TSB omkring tematikken eldre
og rus.
o
Bidra til at praktikere i større grad ser rus- og psykiske problemer i sammenheng
o
o
o
o
o
o
o
Prosessgrupper innen rus og psykisk helse, individuell plan, rus og somatikk – gjennomføres
som seminarrekker – ca 100 personer deltatt i 2011.
Nettverkssamlinger i Sogn og Fjordane der dette kontinuerlig drøftes – 14 kommuner deltatt.
Metodeutvikling – ambulant brukerstyrt samarbeid gjennomført i 10 kommuner – 4
kommuner i 2011.
Bruk av Motiverende samtale- gjennomført overfor medarbeidere i kommuner med ansvar
innen rus og psykisk helse/ undervisning i TSB og psykisk helse.
Veiledet gruppe innen TSB
Metodeutvikling i mentaliseringsbasert terapi gjennomført overfor medarbeidere i TSB,
kommune og medarbeidere i Bufetat
Oppstart BrukerPlan 6 kommuner – kurs og konferanser/ veiledning 2012.
Tiltak som bidrar til reduserte sosiale helseforskjeller og redusere stigma knyttet til
rusmiddelbruk
o
o
o
o
o
o
o
Formidlingsarbeid gjennom media
Kronikker
Artikkelsamling
Forelest ulike tjenester i kommuner, TSB, høyskoler, Universitet
Veiledet kommuner i rusplanarbeid
Synliggjort sosial- og helsesituasjon ved bruk av kartleggingsverktøy HKH
Gjennomført nettverkssamlinger og prosessgrupper, kurs og konferanser som synliggjør og
øker forståelse for arbeid med risikoutsatte
Bidra til at kommunene tar i bruk kunnskap og metoder som er basert på forskning og god
praksis innen rusfeltet
o
o
o
o
o
o
Invitasjon og samarbeid til kommuner - spesiell innsats overfor definerte målgrupper (barn og
unge i risiko)
Samarbeidsavtaler
Gjennomført 20 kurs / konferanser/ 851 deltakere:
47 % fra kommuner,
25 % fra spesialisthelsetjenesten og
23 % fra andre steder
Gjennomført seminar/prosess/nettverksgrupper – registrert samlet ca 2400 deltakere:
Alle kommuner/bydeler i Bergen i regionen – har deltatt på nivå 1 som er kurs
/konferanser
35 kommuner har deltatt på nivå 2 – faglig veiledning
38 kommuner har deltatt på nivå 3 eller 4
Gjennomført 280 undervisningsoppdrag og 492 veiledningsoppdrag.
Motiverende samtale: 22 kommuner / bydeler – medarbeidere
Til sammen er det rapportert ca 2400 deltakere på de ulike nivåene (kurskatalogen er ikke
inkl i dette tallet).
39
Tiltak som bidrar til helhetlige behandlingsforløp
o
o
o
Arbeidsmetodikk – ambulant brukerstyrt samarbeid – 10 kommuner
Utprøving av nye samarbeidsmodeller – omtalt som ”prosjekt K”
Veiledning og seminar/ kurs /konferanser
Bistå helsedirektoratet med å implementere nasjonale faglige veiledere og retningslinjer for
rusfeltet. Fylkesmannen er bedt om å bistå kompetansesentrene i dette arbeidet.
o Gjennomført informasjon og gjort kjent og arbeidet med implementering Fra bekymring til
handling
o Tiltak og innsatsområder i avtalte kommuner – innenfor områder beskrevet som
gravide/småbarnsforeldre/rus i voksengruppen/ barn og unge i risiko /
o Bruker veileder for rusmiddelpolitiske handlingsplaner aktivt ved seminarrekke og
veiledninger
o Deltatt i kampanjer ”sette grenser”
o Startet opp formidling og tilrettelegging vedr ny lovgivning (folkehelse/ helse og
omsorgstjenesteloven)
o Startet opp med formidling av ROP-retningslinjer / planlagt for implementeringsarbeid i
kommuner /TSB
DEL 9. REGNSKAP FOR 2011
Revisorattestert regnskap vedlagt i egen pdf fil., datert 30. mars 2012.
40