Oppdal kommune – landbruk-, miljø

ÅRSMELDING FRA OPPDAL KOMMUNE
LANDBRUK-, MILJØ- OG HJORTEVILTFORVALTNINGEN
ÅRET 2012
1. ÅRSMELDING
Året 2012 ble et særdeles travelt år i landbruks- og miljøforvaltningen på grunn av lav
bemanning. Vi beklager at dette har medført lang saksbehandlingstid i enkelte saker og
vanskelig tilgjengelighet for å nå tak i oss. I august gjennomførte vi en spørreundersøkelse
blant søkere av regionalt miljøprogram, og på tross av det vi syntes skulle være en trasig vår
for dere brukere, viste brukerundersøkelse gode tilbakemeldinger. Det ble stilt spørsmål om
saksgang, saksbehandlingstid, rettigheter og lovnader, samt åpningstid og tilgjengelighet ved
landbrukskontoret. Svarprosenten på undersøkelsen var 38 %, og svarene skulle rangeres fra
1 (svært dårlig kvalitet) til 6 (svært god kvalitet). Alle svar samlet ga en snittverdi på 5,2 noe
vi setter stor pris på. Vi skal alltid strekke oss mot å bli bedre, og arbeider for å yte god
service og prøve å holde oss oppdatert faglig.
I februar fikk vi storbesøk av landbruksminister Lars Peder Brekk. Brekk var på fjøsbesøk
hos Hans Snøve og spiste lunsj med faglaga, og holdt en gnistrende presentasjon av
Stortingsmelding 9 (2011-12) om Landbruks- og matpolitikken.
Årets store nederlag var dommen i Høyesterett som ble avsagt 22.juni i Jernbanegjerdesaken. Jernbanegjerdet har vært årlig vedlikeholdt fra 1921 da jernbanen åpnet til utpå 1990tallet, da begynte et forfall å merkes, husdyr ble påkjørt og tog forsinket. Kommunene
Midtre Gauldal, Rennebu, Dovre og Oppdal har siden 2001 prøvd på dialog med
Jernbaneverket om vedlikehold av gjerdet langs Dovrebanen. Det har vært flere møter i
Jernbaneverket lokalt og sentralt, uten å komme til noen god løsning. I 2010 var det slutt på
tålmodigheten og det ble rettssak i Sør-Trøndelag Tingrett, der jernbanen vant fram.
Kommunene anket og i 2011 fortsatte saken i Frostating Lagmannnsrett der kommunen vant
fram og Staten ble pålagt å vedlikeholde gjerdene. Denne gangen anket staten og 22.juni
2012 kom dommen i Høyesterett med delt innstilling: Tre av fem dommere støttet
Jernbaneverket, og de to som støttet kommunene ble dermed i mindretall. Hvordan dette
skal løses i praksis, med gjerding langs linja, er derimot ikke avklart.
Høsten 2012 startet vi opp et prosjekt som BliLyst som finansiør har gitt det korte navnet
"Lokalsamfunnstuvikling". Dette er en direkte følge av Kommunestyret sitt vedtak om
oppfølging av kretsene. Jenny Kristin Heggvold er tilsatt som prosjektleder i 20 % stilling
høsten 2012, og fortsetter i 40 % i 2013. Det er nedsatt en styringsgruppe med
representanter fra kretsene Fagerhaug, Drivdalen, Vollan, Midtbygda, Nerskogen og Lønset
med varaordfører Heidi Pawlik Carlson som leder. Prosjektet skal følge opp
kretsovergripende tiltak fra framtidsverkstedene, og skape felles møtepunkter og fremme
erfaringsutveksling mellom kretsene og mellom andre tilsvarende prosjekt i andre
kommuner. Det ble arrangert en konferanse "Framtidsgnist" i november med god deltakelse
og mange spennende innspill. Vi gleder oss på fortsettelsen i -13
Oppdal er en stor og aktiv landbrukskommune. NILF (Norsk Institutt for
Landbruksforskning) kom på tampen av året med en oversikt over verdiskaping og
sysselsetting i primærnæringen i Sør-Trøndelag fylke. Det er Midtre Gauldal som topper
statistikken med 327 årsverk og 79,9 millioner i verdiskaping (nettoprodukt) av
46
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
landbruksprodukter. Oppdal er på en god andreplass med 321 årsverk og 78 millioner i
verdiskaping. På bronseplass finner vi Rissa med 244 årsverk og 62 mill. Oversikten
omfatter matproduksjon; melk, kjøtt, egg, fukt, bær, potet, korn mm. Pelsdyr kommer i
tillegg, som en stor næring i Oppdal, og gjør at vi dermed topper statistikken over
landbruksproduksjon i Sør-Trøndelag.
Selv om antall primærprodusenter går ned, også i Oppdal, opprettholdes eller økes
produksjonen både når det gjelder melk og kjøtt. For oss i landbruksforvaltningen merkes
også økt aktivitet i forhold til eiendomsforvaltning. I 2012 kontrollerte og godkjente vi 453
erverv av eiendom i Oppdal, mot 401 i 2011. Totalt behandlet vi 1342 enkeltvedtak i 2012,
dette er 75 fler enn året før.
2. MEDARBEIDERE
Landbruk
Fungerende fagansvarlig
Saksbehandler
Saksbehandler
Saksbehandler
Saksbehandler
Fagansvarlig landbruk
Miljø og viltforvaltning
Fagansvarlig miljø
Rådgiver
Rådgiver
Gro Aalbu, [email protected] fra februar 2012
Eli Grete Nisja, [email protected]
Arild Hagen, [email protected]
Ragnhild Eklid, [email protected]
Jenny Kristin Heggvold, [email protected]
Tor Sæther, [email protected], permisjon fra
februar 2012-2014
Eli Grete Nisja, [email protected]
Arild Hoel, [email protected]
Tore Kleffelgård, [email protected]
3. MILJØTILTAK SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) fordeles til kommunene fra Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag, som igjen får midler til dette via jordbruksoppgjøret sentralt. Landbruksrådet i Oppdal (repr. Ved leder av hvert faglag) sammen med administrasjonen legger opp en
tiltaksstrategi for inneværende års saksbehandling.
For 2012 fikk Oppdal tildelt kr. 770.000, i tillegg fikk vi inndratte midler fra gamle saker
som ikke har blitt gjennomført i omsøkt omfang, og ekstra tildelinger fra fylkesmannen.
Samlet sum for tildeling videre til gode søknader ble kr. 1.066.470,-. Se fordeling i tabellen.
Formål
Tekniske miljøtiltak
Gammel kulturmark
Gml bygninger/kulturmiljø
Gjenoppta sæterdrift
Planleggingstiltak
Tilgjengelighet/opplevelse
Veisyn
Naturtypekartlegging
Sum
Antall søknader
2
22
5
0
0
2
1
1
33
Kostnadsoverslag
330.051
1.314.095
1.505.350
Tilskudd
116.023
558.229
241.493
89.000
177.200
30.000
3.445.696
45.725
80.000
25.000
1.066.470
I tillegg har det kommet inn 6 søknader med et samlet kostnadsoverslag på 720.568 kr som
er lagt på vent til neste år på grunn av mangel på tilskuddsmidler.
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
47
Naturtypekartlegging
I 2012 ble det gjennomført kartlegging av prioriterte naturtyper i kulturlandskapsområdene
rundt Vognillsetrene og Langsetra, og her ble det kartlagt i alt 19 naturtypelokaliteter.
Det er biolog John Bjarne Jordal som har utført kartleggingen på oppdrag av Oppdal kommune. Den enkelte grunneier som har fått kartlagte områder vil få tilsendte rapporten når
den foreligger, samt at kartleggingen vil bli publisert i Naturbase i løpet av våren 2013.
Kartleggingen er finansiert gjennom ordningen tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket
hvor det ble gitt kr 25 000 i økonomisk støtte.
Slåttemarker
Siden vi startet opp arbeidet med prosjekt "Slåttemarker i Oppdal" i 2010 har vi gjennomført
nykartlegging av slåttemarker, og vi har fått utarbeidet skjøtselsplaner for i alt 23 små og
store slåttemarker. Det er områdene i Kleivgardane-Sliper-Detli og Åmotsdalen som det er
blitt jobbet med. Selv om fokuset er å kartlegge slåttemarker, så blir selvfølgelig også andre
lokaliteter kartlagte med hensyn til naturtype, se tabell nedenfor.
Det er konsulentfirmaet Bioreg AS som på oppdrag fra Oppdal kommune har utført arbeidet
med kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner. Dette er et arbeid som i sin helhet finansiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det er bevilget til sammen kr 290 000 til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner, og dette er dokumentasjon av naturgrunnlaget som
vil komme grunneierne til gode økonomisk i form av RMP-tilskudd.
Svartkurle
Det er siden 2009 blitt kartlagt og utarbeidet skjøtselsplaner for i alt 6 svartkurlelokaliteter i
Oppdal, og hvor det også etter hvert blitt gjennomført skjøtselstiltak og overvåkning. I august ble det meldt inn nok et funn av svartkurle som vil bli fulgt opp med kartlegging kommende år. Det er i kulturlandskapene i området Engan-Drivstua og på Ålbu vi har svartkurleforekomster.
I godt samarbeid med Astrid Dalslåen, Dovrehallen grendelag ble det arrangert en botanisk
vandring i juni. Vi garanterte funn av svartkurle, og dette ble innfridd! Biolog John Bjarne
Jordal deltok som kunnskapsformidler til nærmer 20 botaniske interesserte oppdalinger.
Siden 2010 har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bevilget kr 220 000 til oppfølging av svartkurle. Midlene er brukt til kartlegging og overvåkning av lokaliteter, utarbeidelse av skjøtselsplaner, veiledning av grunneiere, skjøtselstiltak utført av grunneierne, informasjon og
formidling.
Botanisk vandring med
John Bjarne Jordal og
Astrid Dalslåen 28. juni
2012. Bildet viser Svartkurle i blomst.
Foto: Ragnhild Eklid,
Landbrukskontoret
48
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over kartlagte naturtyper og verdisetting for lokaliteter gjennomført i 2011 og 2012 i Oppdal kommune.
Verdi
Sum
Prioriterte naturtyper,
etter DN-håndbok 13
A = svært
C = lokalt
B = viktig
(2007)
viktig
viktig
Slåttemark
Naturbeitemark
Beiteskog
Hagemark
Sørvendt berg og rasmark
Artsrike veikanter
Fossesprøytsone
Sum
19
12
3
6
11
1
4
1
2
1
25
23
4
4
1
2
1
60
Alle grunneiere som har fått kartlagt naturtypelokaliteter vil få tilsendt rapporter eller faktaark, samt at naturtypelokaliteter vil bli publisert i Naturbase i løpet av våren 2013.
Miljø- og landbruksforvaltningen er representert i både skjøtselsgruppen for kulturmark og
styringsgruppen for den nasjonale handlingsplanen for svartkurle, som begge drives av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette må vi ta som et tegn på at både grunneiere og forvaltning
jobber godt i forhold til det verdifulle kulturlandskapet vårt!
4. NÆRINGSUTVIKLING
I 2012 fikk Oppdal innvilget 11 utbyggingssaker innenfor tradisjonelt landbruk; hvorav 3
gjaldt investeringer på mjølkeproduksjonsbruk, 1 bruk med ammeku, 5 bruk med sau, 1 bruk
med geit og 1 bruk med potet. Tilskott gis med 30 % av godkjent kostnadsoverslag begrensa
oppad til 750.000 kroner. Rentestøtte kan gis med inntil 60 % av kostnadsoverslaget.
Sammenlignet med 2011 er det 5 søknader og 5 millioner mindre investert i driftsbygninger.
Det er ingen søknader på tilleggsnæring eller søknad på generasjonsskiftetilskuddet. Oppdal
sau og geit fikk innvilget et lite tilskudd til å arrangere NM i sauklipping i oktober.
Tabell: Bygdeutviklingsfondet/Innovasjon Norge, oversikt 2012
Formål
Driftsbygninger
Generasjonsskifte
Bioenergi
Bedriftsutvikling
Tilleggsnæring
Fylkesvise BU
Kjøp av eiendom
Sum
Antall
11
0
0
0
0
1
1
13
Rentelån
7 120 000
850 000
7 970 000
Rentestøtte
6 050 000
6 050 000
Tilskott
Kostnadsoverslag
3 248 000
15 167 000
10 000
10 000
850 000
16 027 000
5 176 100
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
49
5. PRODUKSJONSTILSKUDD
Oppdal har ca 250 søkere på ordningene Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, og ca 150 søkere på ordningen Regionalt miljøprogram. Produksjonstilskudd har søknadsfrist to ganger i året og gir en oversikt over antall husdyr i kommunen pr. 1. januar og 31. juli, samt oversikt over areal og vekster i sommersesongen.
Tabell: Utbetalinger i forhold til produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram.
Tekst
2008
Produksjonstilskudd husdyr
Areal/kulturlandsk.tilsk. grovfor
Areal/kulturlandsk.tilsk. korn
Areal/kulturlandsk.tils. plantepr. (potet)
Areal/kulturlandsk.tilsk. økol. areal
Prod.tilskudd fôr i fjellet (utgått)
Driftsvansketillegg brattlendt bruk
Driftstilskudd seterdrift
Skjøtsel sætervoll (ny 2009)
Prioritert beitelandskap
Skjøtsel kulturminner
Tilskudd tursti (ny 2009)
Miljøareal
Driftstilskudd i melkeproduksjonen
Tilskudd organisert beitebruk
Driftstilskudd kjøttfeproduksjon
Tilskudd til hesjing (ny 2009)
Endra jordarbeiding
Dyr på utmarksbeite (min 8 uker)
Dyr på beite (min 12 uker)
Bevaringsverdige storferaser
Bevaringsverdige sauraser
Økologisk husdyrhold
Refusjon av avløserutgifter – ferie
Omlegging økologisk landbruk
Sum
50
2009
2010
18.903.351 21.496.735 22.170.167
21.492.451 19.529.639 20.930.699
118.249
117.068
136.295
29.100
33.800
50.895
74.613
76.096
78.360
45.490
582.730
459.930
630.030
1.055.001 1.075.001 1.004.999
69.000
148.000
388.080
381.396
339.474
24.000
23.520
9.800
22.800
21.650
463.575
855.800
828.640
5.924.790 6.265.000 7.116.200
378.384
432.410
396.858
319.350
410.160
460.570
52.925
66.600
10.401
10.268
14.397
4.069.350 4.597.321 5.674.860
2.745.115 4.300.443 4.548.880
90.400
173.780
165.200
5.580
102.743
70.914
11.180.470 11.320.168 11.682.350
84.000
47.250
32.250
68.949.563 71.719.904 76.581.404
2011
22.961.264
22.396.268
143.907
52.455
68.000
688.640
929.334
150.000
280.947
13.720
23.900
879.090
8.205.000
400.603
368.550
56.680
11.352
6.140.580
4.550.180
178.700
9.900
100.337
11.956.289
0
80.565.696
2012
24.513.009
22.317.551
187.973
59.735
33.141
684.480
940.001
164.000
281.870
3.920
23.900
999.680
7.602.000
449.960
819.695
58.860
15.354
6.407.265
4.672.092
214.800
22.860
88.804
12.166.352
89.116
82.816.418
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
6. HUSDYRHOLDET I OPPDAL
Tabell: Oversikt over antall husdyr i Oppdal pr. 1.januar. Årene 2008 – 2013
Tekst
1.01.08 1.01.09 1.01.10 1.01.11 1.01.12 1.01.13
Mjølkekyr
Ammekyr
Andre Storfe
Antall driftsenheter med mjølkeku
Driftsenheter med kjøttproduksjon
Middels mjølkekutall
Besetningsstørrelse 1 - 9 mjølkekyr
Besetningsstørrelse 10 - 19 mjølkekyr
Besetningsstørrelse 20 - 29 mjølkekyr
Besetningsstr.
30 mjølkekyr og mer
Vinterfora Sau over 1 år
Vinterfora Sau under 1 år
Sum sau
Antall bruk med sau
Middels sautall pr. bruk
Geit
Hest
Høns
Pelsdyr
Antall pelsdyroppdrettere
2047
209
4228
95
25
21,5
2,1%
49,5%
32,6 %
15,8 %
13510
5883
19393
129
150,3
2
58
5000
10540
32
1860
251
4105
88
30
21,1
2,2%
49,4%
32,4 %
15,9 %
13527
5728
19255
123
156,5
13
58
5068
10094
30
1830
254
3971
83
24
22,1
2,4 %
48,2 %
36,1 %
13,3 %
13938
6080
20018
122
165,43
6
61
7525
7890
27
1719
285
3895
79
26
21,7
1,25 %
41,8 %
44,3 %
12,7 %
13934
6248
20182
125
161,46
32
60
7597
7024
22
1588
331
3656
69
27
23,0
1,5 %
37,7 %
45,0 %
15,8 %
14243
5899
20142
126
159,86
41
58
7574
7400
21
1606
385
3545
66
27
24,3
1,5 %
36,4 %
40,9 %
21,2 %
14515
6100
20615
122
168,98
130
66
7559
7513
21
6.1 KVOTEORDNINGEN FOR MELK
Forskrift om kvoteordning for melk kan leses på www.lovdata.no. Utfyllende informasjon
om regelverket og søknadsskjema finnes på www.slf.dep.no
Tall pr. 1.
mars, liter
Totalkvote
Leid ut
Leid kvote
Kjøp
Salg
2009
6 stk, 511.218
10 stk, 511.218
25 stk, 73.690
2 stk, 277.984
2010
2011
2012
10.819.916
10.785.416
9 stk, 685.471
9 stk, 886.419
14 stk, 725.870 15 stk, 1.028.485
24 stk, 71.138
21 stk, 142.288
2 stk, 310.603
3 stk, 258.965
Det er fra 2009 mulig å leie kvoter, og fra 2012 er regelverket ytterligere endret slik at kravet om 2 års sammenhengende produksjon ikke lenger er gjeldene og salg/utleie kan gjennomføres for sovende kvoter.
I tabell 6 over husdyr i Oppdal ser en at antall bruk med kyr går ned, og er nå på 65 bruk.
Melkemengden holder seg innen bygden, i det antall kyr og mengde melk øker hos de gjenværende. Tall for 2012 er enda ikke klare.
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
51
6.2. SAUEHOLDET
Det har aldri vært så mye sau på utmarksbeite i Oppdal som i sommer, 44.416 stk. Så har da
også Oppdal et av landets flotteste og mest rike beiter. Sauetallet øker også for vinterfora
dyr og er på vei mot 21.000 dyr. Antall besetninger gikk ned med fire i forhold til foregående år.
Organisert beitebruk
Kommunen har 12 beitelag for sau og ett kalvsankelag med i ordningen organisert beitebruk. Lagene fikk i 2012 bevilget kr. 449.960,- i driftstilskudd til drift av beitelag. Driftstilskuddet brukes til felles innkjøp av saltstein, til snyltebekjempelse og andre fellestiltak i
laga.
Tabell: Oversikt over sau på sommerbeite og tapstall 2012
SAU PÅ UTMARKSBEITE 2012
Ant
beset.
IA: Innsetmerket-Ålma 17
IB: Ålma-Gissingerbekk 13
IC: Driva
16
II:
Soløyfjellet
14
III: Trollheimen Søndre 15
VIA: Gjevilvassdalen
11
VIB: Skaret
6
VIC: Skardalen-Skugglia 4
VIIA: Vekveselva-Lia
10
VIIB: Nordskogen
11
VIII: Dindalen
8
IX: Åmotsdalen
1
Hele bygda
Beitelag
Sleppt på beite
Sau
Lam Sum
2022 3500 5522
1861 3045 4906
3045 5339 8384
1547 2567 4114
1647 2430 4077
1224 2171 3395
968
1783 2751
507
872
1379
997
1632 2629
1472 2415 3887
968
1698 2666
297
409
706
16555 27861 44416
Tapt sau
Ant %
30 1,48
58 3,12
102 3,35
57 3,68
64 3,89
20 1,63
33 3,41
11 2,17
30 3,01
33 2,24
84 6,68
16 5,39
538 3,25
Tapt lam
Ant %
163 4,66
210 6,90
484 9,07
116 4,52
318 13,09
159 7,32
124 6,95
44
5,05
121 7,41
183 7,58
180 10,60
62
15,16
2164 7,77
Tapt totalt
Ant
%
193
3,50
268
5,46
586
6,99
173
4,21
382
9,37
179
5,27
157
5,71
55
3,99
151
5,74
216
5,56
264
9,90
78
11,05
2702 6,08
Tabell: Oversikt over storfe på utmarksbeite i 2012 gjennom organisert beitebruk
Ant. besetningTap på beiBeitelag
Storfe sleppt
er
te
Gjevilvassdalen-Skaret kalvsankelag
3
99
0
Soløyfjellet beitelag
3
152
0
Sum
6
251
0
Søknader om produksjonstilskudd viser et høyere antall storfe på beite. Kyr på beite i Oppdal i 2012 er 1952 stk, derav 558 på utmarksbeite. Storfe på beite totalt 2716 stk, derav 1098
på utmarksbeite.
Investeringer beitetekniske innretninger.
I 2012 fikk 4 beitelag innvilget tilskudd på til sammen 317.694,- til beitetekniske innretninger i beiteområdet. Det ble søkt om tilskudd til saltsteinautomater, sankegarde, sankefeller og 2 tilsynsbuer. Samlet kostnadsoverslag for tiltakene er på 870.882,-. Ordningen administreres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
52
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
Rovviltsituasjonen
Det ble i beitesesongen 2012 innrapportert 126 gjenfunn av kadaver. Dette utgjør 4,66 % av
de 2.702 tapte dyr på beite i Oppdal. Skadeårsak er dokumentert for 46 kadaver og fordeler
seg slik: 17 tatt av bjørn, 8 jerv, 8 rev, 6 ulykke, 5 kongeørn, 2 sykdom. 1 er tatt av fredet
rovvilt uten at art er bestemt, 20 andre kadaver er dokumentert død av årsak som ikke skyldes fredet rovvilt, og 59 kadaver har ukjent dødsårsak.
Lisensjakt vinteren 2011/2012 resulterte 3 felte jerv i Oppdal.
Våren 2011 omforente Stortinget seg om et Rovviltforlik, som stiller krav til viltforvaltningen om større arealdifferensiering i områder prioritert for beite (som Oppdal, Rennebu og
Trollheimen) i forhold til prioriterte yngleområder.
Forebyggende tiltak mot rovviltskade
Pga store rovdyrtap i flere områder fikk fem beitelag tildelt midler til Ekstraordinært tilsyn
for å finne ut av skadeomfang ved akutte problemer. Tilsammen 30.000 ble fordelt på Soløyfjellet og Dindal beitelag. Det er i tilegg innvilget kr 6.245,- til tidligsanking som forebyggende tiltak.
Det har blitt gjennomført kurs i kadaversøk for hund til en kostnad av 30.000,- kr. 8 nye ekvipasjer har deltatt. 5 ekvipasjer i Oppdal har vært med på gjennomføringsprøve for kadaverhund og blitt godkjent, samlet kostnad kr 20.000,-. Utvida tilsyn, ved hjelp av kadaverhund, har blitt gjennomført med en kostnad på kr 20.000.
Oppdal kommune fikk tildelt kr. 50.000 til innkjøp av radiobjøller. Disse ble brukt til innkjøp av 90 Findmysheep-satelittbjøller, slik at det i sommer var totalt 540 radiobjøller ute.
Ulik grad av nytteverdi, både Telespor-bjøllene og satelitt-bjøllene har hatt mange feil og
mangler, og flere har ikke virket som de skulle. Ytterligere innkjøp av radiobjøller avventes.
Erstatninger til husdyr tatt av rovvilt:
Tapstallet for 2012 ble på 2702 sauer og lam, snittet i Oppdal er på 6,08 % og det er ikke
høyt sammenlignet med andre beiteområder i landet. 13 (39) besetninger i Oppdal har lammetap over 10 % og 2 (5) har lammetap over 20 %. Dette er adskillig færre enn i fjor (fjorårstall i parantes), men for de enkeltbruk som blir berørt hardest har tapene store innvirkninger, både direkte og indirekte.
77 brukere søkte om erstatning til tapte husdyr etter sommeren. 215 søyer og 951 lam ble erstattet og samlet utbetaling ble kr. 2.439.352,-.
8 (28 i 2011) brukere har fått dekt alt tap over normaltap, mens de øvrige har fått avkorting.
66 % (82,8 % i 2011) av lam over normaltap er erstattet og 62 % (77 % i 2011) av søyer
over normaltap. Dette er tall etter førstegangs behandling av søknadene. Det er sendt mangel
klager på rovdyrerstatningene i Oppdal for 2012, så statistikken kan endre seg etter klagebehandlingen. I Oppdal er normaltap på lam fra 2 - 4 % av alle lam sleppt i utmark, og for søyer ca 1 % . Normaltapet regnes fra perioden før det ble mye rovdyr i beiteområdene, fra årene 1970-80.
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
53
7. AREALBRUK
Tabell: Arealbruk pr. 1.august 2007 – 2012. Areal i daa. Areal som er ført opp i søknad
om produksjonstilskudd av søkere med driftssenter i Oppdal.
Tekst
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Fulldyrka jord til slått og beite
Øvrige grønnfôr og silovekster
Poteter
Bygg/havre
Vårhvete
Korn til krossing
Grønnsaker på friland
Oljevekster
Planteskoleareal
Dyrkajord-brakk ute av drift
Sum fulldyrka jord
Overflatedyrka jord
Innmarksbeite
Innmarksbeite ute av drift
Sum jordbruksareal
42.103
496
530
335
200
1
42.166
399
574
357
250
119
1
38.557
355
668
238
365
110
1
2
26
43.693
1.955
29.307
399
75.354
45
43.911
1.937
28.706
698
75.252
38
40.332
1.137
26.510
324
68.303
38.566
480
783
131
0
101
0
248
0
10
40.342
1.101
31.139
124
72.582
38.397
357
829
447
0
157
0
21
0
39
40.416
1.158
32.024
146
73.744
38.399
418
937
564
150
155
0
70
0
64
40.757
1.090
32.829
150
74.826
Nedgangen i fulldyrka areal fra 2008 til 2009 skyldes hovedsaklig innføring av gardskart i
Oppdal, der arealet ble innmålt digitalt i horisontalplan fra flyfoto. Dette reduserte arealtalla
for dyrka jord i forhold til gamle tall på de fleste bruk. Nedgangen i innmarksbeite fra 2008
til 2009 skyldes det samme da skogbevokst innmarksbeite blir registrert som skog fra flyfoto. Landbruksforvaltningen i Oppdal har gjennomført en omfattende registrering av innmarksbeite ute i felt slik at mesteparten av feilene er per 2010 rettet opp.
Tabell: Avgang av dyrka og dyrkbar jord til andre formål 2006-2012
Antall søknader om omdisponering innvilget
Antall søknader om omdisponering avslått
Dyrket jord omdisponert til andre formål
Dyrkbar jord omdisponert til andre formål
Sum jord omdisponert til andre formål enn landbruk
2007 2008 2009 2010 2011 2012
45
18
15
15
14
18
15
15
12
5
0
1
35 da 20 da 14 da 12 da 17 da 0 da
20 da 50 da 68 da 70 da 51 da 31 da
55 da 70 da 82 da 82 da 68 da 31 da
Det ble nydyrka 11 daa i 2012.
54
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
Nytt påbygg i slipplaft hos Solvor og Ola Forbregd. Foto: Gro Aalbu, Landbrukskontoret
Skogdag for 4H-undgommer. Foto: Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning.
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
55
8. SKOGBRUK
Skogkultur
Det ble i 2012 mindre utført skogkultur i forhold til hva planen var. Dette skyldes i stor grad
kapasitetsproblem i Allskog. En skogbruksleder i Gauldalen fikk midlertidig et annet distrikt
og distriktets skogbruksleder hadde permisjon høsten 2012. Det er i dag trolig et ikke ubetydelig etterslep når det gjelder foryngelsestiltak etter hogst.
Det ble plantet 12300 stk furuplanter og 500 stk granplanter i 2012. Videre er det plantet
300 granplanter og 200 stk fjelledelgran til juletre. Det er utført ungskogpleie på 39 daa. Det
er ikke utført markberedning i 2012. Totalt er det utbetalt kr 44 085,- i NMSK-midler og kr
54 590 i skogfondsmidler til å dekke kostnadene med skogkulturen.
Skogdager og kurs
Det ble arrangert en skogdag i samarbeid med 4H og Skogselskapet der temaet var planting
mm.
Videre ble det arrangert en samling i samarbeid med Rennebu for skogansvarlige i kommunene. Temaet var tynning, veiopprusting, felles hogst og bioenergi.
Det er arrangert ett kurs i bruk av ryddesag der det deltok 4 damer. I tillegg er det gitt støtte
til ett hogst / motorsagkurs, der 10 deltakere deltok.
Skogsveier
Det er store utfordringer nå det gjelder veistandarden på noen av de viktigste skogsbilveiene
i kommunen. Det er derfor gjort en innsats bl.a. på å vitalisere veiforeninger som ikke har
fungert tilfredsstillende. Skal en klare å opprettholde et hogstkvantum på dagens nivå, er det
nødvendig å finne en løsning på disse utfordringene.
Det er bygd en skogsbilvei med en lengde på 120 meter. Til denne er det gitt et tilskudd på
kr 24 442,-.
Videre er det bygd 3 trakorveier med en lengde på til sammen 1450 meter.
Foryngelseskontroll
Det er i samarbeid med pådriver for Lensa-prosjektet foretatt en kontroll av eldre markberedde foryngelsesfelt. 8 av feltene var markberedd i 2007 og ett i 1998. Kontrollen viser
stort sett brukbart tilslag av naturlig foryngelse. Den litt fuktige og frodige marka (mye
gress) har dårligst tilslag. På en del av disse områdene kunne gran vært et mer riktig treslag.
Supplering er aktuelt på slike steder.
Avvirkning
Det ble i 2012 registrert en avvirkning for salg gjennom Allskog på 8 154 m3 virke. Av dette
var 872 m3 laftetømmer, 343 m3 fjordfuru og 502 m3 bjørk til ved. Verdien på virket omsatt
gjennom Allskog var totalt kr 2 579 793,-. Det er til sammen trukket kr 193 774,- i skogfond
til investeringer. Videre er det registret et kvantum på 375 m3 skåret som leieskur.
Kvantum av bartrevirke fra Oppdal skåret som leieskur i 2012 (ca antall m3):
Sagbruk/bedrift
2008
2009
2010
2011
2012
Torve Saga
Sætrumsmoen Sag
Hågenstad Bruk
600
110
50
650
100
0
400
150
0
350
100
0
250
125
0
56
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
9. HJORTEVILTFORVALTNING
Fellingsresultat 2012
Kjønn/alder
Hann Voksen
Hann 1 ½ år
Hann kalv
Hunn Voksen
Hunn 1 ½ år
Hunn kalv
Felt i alt
Tillatt felt
Fellingsprosent
Elg
11
6
4
5
8
4
38
68
56
Hjort
22
12
6
11
7
8
66
128
52
Rådyr
16
4
3
4
27
*
*
* Driftsplanområdene er etter søknad innvilget kvotefri rådyrjakt f.o.m. 2010.
Fellingstallene viser en tilbakegang fra 2011 for elg og hjort. For rådyr er det en liten økning. Statstikk for villrein er gjengitt i årsmeldingen fra Oppdal Bygdeallmenning.
Fallvilt
Tabellen nedenfor viser fallviltstatistikk. Tidsinndelingen følger jaktåret, dvs. perioden
01.04. - 31.03. Det meste av avgangen skjer enten på vei eller jernbane. Statistikk for perioden 2000 - 2007 er å finne i tidligere fellesmeldinger.
År
Elg
Hjort
Rådyr
07/08
08/09
09/10
10/11
11/12
24
13
12
19
11
7
2
3
5
0
31
11
11
12
17
Ved påkjørsler: Ring politiet. Merk skadestedet med for eksempel plastpose eller lignende.
Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen
57