ENØKRAPPORT FOR Haakon Tveters vei 38
ENØKRAPPORT FOR Haakon Tveters vei 38 - 84 og 41 – 59, Skøyenkroken 1 - 9 og Skøyenåsveien 12 - 32, 13 - 29 og 33 - 35 Oppsal borettslag SAKSNR. B 48977 Norconsult AS - Oppdragnummer 5100657 Mai 2010 Norconsult AS Divisjon Miljø, vann og sikkerhet Vestfjordgaten 4 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 57 75 76 E-post: [email protected] Internett: http://www.norconsult.no Bankgiro: 5005.05.49663 Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT Oppdrag: Enøkanalyse av Oppsal borettslag Oppdragsnummer: 5100657 Tittel: ENØKRAPPORT Forfattere: Rapport nr.: Maria Brekke-Jakobsen, Grete Kjeldsen, Tor Mjøs Oppdragsgiver: Oppsal borettslag Kontaktperson/referanse: Distribusjon: Øivind Weydahl Etter avtale Sammendrag: Enøkrapport Emneord: Enøk, energi, tilstandsvurdering, drift. Utarbeidet: Kontrollert/godkjent: <sign. Maria Brekke-Jakobsen> <sign. Tor Mjøs> I 2010-07-30 Endelig rapport mbjak <Maria BrekkeJakobsen> H 2010-06-09 Endelig rapport mbjak <Maria BrekkeJakobsen> D 2010-05-21 For godkjenning/sidemannskontroll mbjak <Tør Mjøs> C For kontroll. Sidemannskontroll ikke utført. B 2010-05-18 Foreløpig rapport mbjak A 2010-05-16 Utkast mbjak Tekst Utarbeidet av: Utgave: Godkjent av/sign.: Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON........................................................................ 4 1. INNLEDNING ................................................................................................................ 7 1.1 1.2 BAKGRUNN........................................................................................................................ 7 RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG.................................................................................... 7 2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT................ 8 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGENE .............................................................................. 8 BYGNING ........................................................................................................................... 8 VVS ................................................................................................................................ 10 ELKRAFT ......................................................................................................................... 11 AUTOMATISERING ........................................................................................................... 12 ANDRE INSTALLASJONER ................................................................................................. 12 UTENDØRS....................................................................................................................... 12 DIVERSE .......................................................................................................................... 13 DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK .................................................................... 13 3. BESKRIVELSE AV TILTAKENE ............................................................................ 14 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 TILTAK 1- EOS................................................................................................................ 15 TILTAK 2 - DV-INSTRUKS ................................................................................................ 16 TILTAK 3 - ETTERISOLERE YTTERVEGG ............................................................................ 17 TILTAK 4 - UTSKIFTNING TIL VINDUER OG BALKONGDØRER MED U-VERDI PÅ 1,4............ 22 TILTAK 5 - UTSKIFTNING TIL VINDUER OG BALKONGDØRER MED U-VERDI PÅ 1,0............ 23 TILTAK 6 - ETTERISOLERE MOT KALDT LOFT.................................................................... 24 TILTAK 7 - INDIVIDUELL VARMEMÅLING ......................................................................... 25 TILTAK 8 - ENERGISPARENDE ARMATUR M. STYRING I OPPGANG, DIMBAR LØSNING. ....... 27 TILTAK 9 - ENERGISPARENDE ARMATUR M. STYRING I OPPGANG, NY LØSNING LED........ 28 TILTAK 10 - FOTOCELLE UTENDØRS BELYSNING........................................................... 30 TILTAK 11 - OVERGANG TIL FJERNVARME .................................................................... 31 TILTAK 12 - FJERNING AV KJEL FOR FOSSILT BRENSEL.................................................. 32 4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK.............................................................. 33 4.1 4.2 4.3 ENERGIFORBRUK FØR ENØK............................................................................................. 33 ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL ......................................................... 34 GRAFISK FREMSTILLING AV ENERGIFORBRUK .................................................................. 35 VEDLEGG A - ORGANISASJON VEDLEGG B - ENERGIFORBRUK VEDLEGG C - FORBRUKSREGNSKAP VEDLEGG E - BEREGNINGER AV TILSKUDD Side 3 0. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Oppsal borettslag er et veldrevet borettslag bestående av 597 boenheter fordelt på 24 bygninger. Bygningsmassen består av fireetasjers og femetasjers bygninger bygd i perioden 1954 – 1958. Leilighetene varierer i størrelse fra 1 – 4 roms. Tomten som borettslaget eier er på 66 173 m², og oppvarmet boareal er totalt omkring 35 000 m². Med kjellere og trappeoppganger er brutto areal på ca. 45 000 m². Første innflytting i borettslaget skjedde i februar 1954. Gjennom tidene har det blitt gjennomført oppgraderinger av fasade, herunder også vinduer, og energisentral med fordelingsnett. Det er antatt at det er behov for en fasaderehabilitering i løpet av få år, samtidig som borettslaget har planer om å rehabilitering av balkongene om kort tid. Det er muligheter for etterisolering av fasadene. Borettslaget ser behov for å kartlegge kortsiktige og langsiktige enøktiltak. I løpet av enøkanalysen har Norconsult kommet frem til 7 anbefalte tiltak. Tiltakene har et samlet energisparepotensiale på ca. 3 800 000 kWh per år. Investeringskostnad for gjennomføring av samtlige tiltak beløper seg til ca. kr. 100 000 000,-. Energiforbruk til oppvarming av varmt tappevann og husholdningsdel til hver boenhet holdes, iht. avtale om enøkanalyse, utenom energiregnskapet i denne rapporten. Energiforbruket som er gjennomgått i analysen, er til postene felles oppvarming via vannbårent anlegg, pumper vannbårent anlegg, belysning av fellesområder, vaskeri m.v. Spesifikt energiforbruk til de nevnte postene i energiregnskapet ligger på 135 kWh/m²år før enøk, og teoretisk forbruk på 20 kWh/m²år etter enøk. Normtallet for tilsvarende bygninger ligger på 104 kWh/m²år. Energiforbruket ligger derfor noe høyt. Gjennomføring av anbefalte tiltak vil kunne påvirke energibruket i positiv grad. Det bør oppfordres til en fornuftig bruk av energikrevende utstyr som lys, varmtvann etc. I tillegg til anbefalte tiltak bør det benyttes energieffektiv belysning spesielt i boder, kjellere, loft og kalde rom. I søknadsskjemaet for tilskudd fra Energi- og klimafondet er tiltakene klassifisert som A-, Beller C-tiltak, hvor A- og B-tiltak er lønnsomme basert på en samfunnsøkonomisk energikostnad på 36 øre/kWh og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.. Det utbetales ikke støtte til C-tiltak før alle A- og B-tiltak er gjennomført. Enova SF har også støtteprogrammer rettet mot enøktiltak i bygg og energiforsyning. Dersom etterisolering og andre tiltak ved en rehabilitering holder passivhus- eller lavenergistandard, kan det være ytterligere tilskudd å hente. I passivhus er det først og fremst energiforbruk til oppvarming man ser på. På vei til denne boligtypen, legges det likevel opp til å benytte energieffektivt utstyr, gjerne balansert ventilasjon med høy varmegjenvinningsgrad o.l. Felles kriterium for støtteordningene, er at et tilsagn om tilskudd må være gitt før tiltak iverksettes, samtidig som instansene forbeholder seg retten til å samordne evt. utbetaling av støtte. Side 4 Oversikt over foreslåtte tiltak Investeringsbeløp for de ulike tiltak er basert på erfaringsverdier fra tilsvarende prosjekter. Energibesparelse/ KostnadsNr. Tiltaksbeskrivelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Energioppfølgingssystem (EOS) Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) Isolasjonsmatte yttervegg Vindu/terrassedører - utskift. 1,4 Vindu/terrassedører - utskift. 1,0 Isol. matte mot kaldt loft Individuell varmemåling Automatisk styring av lys, trad. løsning Automatisk styring av lys, LED Automatisk styring av utebelysning Fjernvarme - overgang fra fossilt brensel Fjerne oljefyr og/el. tank SUM konvertering [kWh/år] 141 660 137 410 2 106 720 411 840 576 580 209 950 807 910 31 620 34 745 8 528 3 231 643 0 7 698 606 Redusert Brutto Enøk- besparelse CO2-utslipp* investering tilskudd [kr/år] 84 996 82 446 1 264 032 247 104 345 948 125 970 484 746 25 296 27 796 6 822 0 0 2 695 156 [kg/år] 49 300 47 820 733 140 143 320 200 650 73 060 281 150 11 000 12 090 2 970 675 410 0 2 229 910 [kr] 31 250 31 250 46 250 000 13 900 000 14 750 000 1 406 250 859 680 457 500 686 250 241 500 150 000 200 000 78 963 680 [kr] 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Inntj. tid1 [kr] [år] 565 726 0,4 547 816 0,4 -30 564 575 uendelig -10 833 676 uendelig -10 457 117 uendelig 156 917 22,5 2 544 973 2,0 -279 829 uendelig -491 025 uendelig -193 583 uendelig -150 000 -200 000 uendelig -49 354 373 Nåverdi1 1 Det er ikke tatt hensyn til beregnet tilskudd fra Oslo kommunes enøkfond. *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO2-ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO2 knyttet til markedets sist produserte kWh. Videre framdrift Rapporten skal godkjennes av Reinertsen, som også er ansvarlig for utarbeidelse av søknadsskjema for støtte til gjennomføring av enøktiltak. Ferdigrapporten bekostes av byggeier. Byggeier står fritt til å velge ett av de godkjente enøkkonsulentfirmaene til utarbeidelse av ferdigrapport. For å kunne motta tilskudd fra Klima- og energifondet i Oslo kommune, må søknadsskjema fylles ut, signeres og sendes Enøketaten ved operatør Reinertsen. Først når et tilsagn om tilskudd er gitt, kan man påbegynne gjennomføring av valgte tiltak. Tilskudd utbetales når tiltakene er gjennomførte og korrekt dokumentert ved spesifiserte fakturaer, samt ferdigbefaringsrapport fra enøkkonsulent. 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Borettslaget må i løpet av få år gjøre utbedringer på fasadene. Dette gjorde det aktuelt å se på lønnsomhet og muligheter for eventuell etterisolering. I forbindelse med dette hadde styret i borettslaget ønsker om også se på andre enøktiltak og vurdere andre sider ved borettslaget. Rapporten er utarbeidet av Norconsult AS, som er ansvarlig for innholdet. Norconsult er blant Enøketatens godkjente enøkkonsulenter. Reinertsen AS er Enøketatens operatør, og ansvarlig for godkjenning av enøkrapport og søknadsbehandling før Enøketaten gjør vedtak om støtte. 1.2 Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å avdekke kortsiktige og langsiktige enøktiltak, samt vurdere muligheter for etterisolering av fasade. Rapporten gir grunnlag for å søke om støtte fra Enøketaten i Oslo kommune Rapporten bygger på overlevert dokumentasjon og på befaring den 16.02.2010 med Øivind Weydahl, Grete Kjeldsen og Tor Mjøs tilstede. Etter tiolbakemelding fra Weydahl på e-post den 18.06.2010 ble enkelte tilleggsopplysninger lagt til. Av tiltak som ikke er beskrevet i rapporten, bør det ved nyanskaffelser vurderes energieffektive vaskemaskiner og annet utstyr, sparedusj i leilighetene, energieffektiv belysning i boder m.m. Side 7 2. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 2.1 Generell beskrivelse av byggene Bygningene består av 597 boliger, et fyrhus, og et styrerom. Oppvarmet areal er på 35 000 m². Beboerne betaler for 34 463,5 m². Inkludert kjeller og trappeoppganger er arealet på 44 186 m². Styret i borettslaget har opplyst om følgende rehabilitering og større vedlikehold: 2008 – 2009: Oppussing av vaskeri, omlegging av garasjetak 2006: Installasjon av propangass fyringsanlegg 2005: Ny fyrhuspipe, nye radiatorkraner med termostat, maling av oppganger. 2004: Oppsetting av miljøskap 2000 – 2002: Våtromsrehabilitering 2000 -2001: Nye ytterdører og callinganlegg 1999: Oppgradering av kabel-TV-anlegg og leikeplass 1997 – 1998: Utskifting av entredører 1992- 1994: Nye balkonger og utvendig maling. 1994: Omtrekking av elektriske ledninger med nye tavlerom 1987: Utskifting av vinduer 2.2 Bygning Yttervegger [23, Koding etter bygningsdelstabellen] Utvendige fasader er dekka med slemma og malt tegl, innvendig er det pussa tegl, lettbetong eller slaggblokker. Konstruksjon på eksisterende fasade, samt byggeår, tilsier en U-verdi på 1,05 W/m²K. Grunnmur/yttervegg kjeller etasje Noe utvendig isolering bestående av glasspellets eller Leca-kuler utført ved drenering. Innvendig finnes sement treullplater med en viss isolasjonsevne. Kjellerrom er tørre og holder svært god standard, unødvendig med tiltak. Befaringen ble gjort fra bakkeplan og ikke alle fasadene ble befart. Det generelle inntrykket er at malingen på fasadene står godt, se foto 1 og 2. Skader som skjemmer utseendet, forekommer først og fremst på balkongbrystningene, se foto 3. Kalde teglsteinsmurer har ofte en høyere skadefrekvens enn varme (yttervegger). De skadene vi registrerte, var smuss og avskallingsskader. Begge deler forårsakes av vannstrømmer på fasaden/brystningen. Skadene forekommer oftest i partiene nærmest ytterveggen. Det er først og fremst malingen som sprekker opp og skaller av, men noen steder var det avskalling i teglsteinen som kunne tyde på frostskader. Side 8 Foto 1 og 2: Generelt står fasadene fint. På værutsatte deler av fasadene, som høye gavlvegger og hjørner, ble det registret at malingen har sprukket opp og til dels skaller av, se foto 4 og 5. På enkelte brystninger skyldes misfargingen vann fra blomsterkasser, se balkong nede til venstre på foto 3. Avskallingsskadene på balkongene opptrer typisk på området i overgangen mot ytterveggen, se foto 5. Foto 3, 4 og 5: Generelt utseende på balkongbrystninger. Skader på fasadehjørner og på brystninger nærmest yttervegg. Skadene på brystningene ser ut til å skyldes vann fra fasadene og slitasje fra vær og vind. På flere av brystningene kom vannet fra små rør i balkongen over, traff beslaget og rant nedover brystningen, se foto 6 og 7. Vi ble opplyst om at rørene var satt inn i ettertid for å bedre vannavrenningen fra balkongene. I forbindelse med disse skadene ble det også funnet avskallingsskader i teglsteinen, se foto 6. Foto 6 og 7: Avskallingsskader i tegl og maling som følge av vann fra balkongen over via små rør. Side 9 Nedsmussing og mosevekst var et mer fremtredende skadebilde på balkongene, spesielt de som lå litt i skyggen. Se foto 8, 9 og 10. Foto 8, 9 og 10: Smuss og mosevekst på balkonger; både på betong, tegl og beslag. Tiltak: Vurdere energisparepotensiale for etterisolering av yttervegger på 33 000 m² inkl. vinduer. Arealet er oppgitt i notat fra borettslagets styre. Vinduer [24] Alle vinduer ble skiftet i 1987. Vinduene er danskproduserte, med 2 lag glass og i god stand. Tiltak: Vurdere utskifting i forbindelse med evt. fasaderehabilitering. Energisparepotensiale utredes. Dekker [25] Yttertak [26] Loftet er uoppvarmet (kaldt), og har ikke blitt etterisolert. Tak mot kaldt loft antas å ha en Uverdi på 1,05 W/m²K, som byggeforskriftene for 1949. Det har blitt opplyst at noen tak mot loft er isolert, men at isolasjonen holder lav kvalitet og ikke er gjennomgående. Tiltak: Etterisolere tak mot kaldt loft, eller gulv på loft Dører [27] Dørene ble fornyet i 2000-2001. 2.3 VVS Sanitær [31] Hver boenhet har individuell elektrisk oppvarming av tappevann. Varme [ 32] Boligmassen har vannbåren varme. Nærvarmerørene skal ha blitt skiftet og frostsikret for ti år siden. Det sitter en undersentral i hvert bygg, oppgradert kort tid tilbake. Varmeanlegget i det enkelte bygg antas å være godt tilpasset behovet i bygget. Energikostnadene til oppvarming dekkes gjennom husleien vha. fordelingsnøkkel. Energisentralen er plassert i et eget fyrhus, og består av fyrkjeler for propangass, el og olje. Nattsenking er implementert. Det bør vurderes overgang til alternative varmekilder som for eksempel fjernvarme. Side 10 Foto 11: Termostatisk radiatorventil på radiator i leilighet Tiltak: Montasje av varmemålere på radiator, fjernvarmeovergang Kulde [35] Eksisterer ikke Luftbehandling [36] Avtrekksventilasjon fra bad. Avtrekkslukene er delvis dekket grunnet nedsenket tak. Avtrekk til luftepipe fra kjøkken i alle leiligheter. For øvrig er det ingen mekanisk ventilasjon. Luftkjøling [37] Eksisterer ikke 2.4 Elkraft Fordeling [43] Ifølge styret ble det i 1994 gjennomført omtrekking av elektriske ledninger med nye tavlerom. Lys [44] Det finnes ikke PCB-holdige kondensatorer i bygget. Lys i fellesarealer og trappeoppganger er belyst med PE-rør. 6 lyspunkter per oppgang gir 366 lyspunkter totalt. Etter skifte til sparepærer benyttes 11 Watt per lyspunkt. I hver trappeoppgang finnes også et postkasselys på 14 Watt. Side 11 Foto 12: Bildet viser trapperomsbelysning I tillegg finnes det en utelampe og et lysende nummerskilt for hver oppgang, totalt henholdsvis 61 av hver, med effekt 15 Watt. Disse er kun styrt med av/på-bryter for hver oppgang. Utendørs gatebelysning er dagslysstyrt etter en gjennomgang i området for en tid tilbake. Tiltak: I trappeoppganger bytte til armaturer med bevegelsessensor. Bytte til armatur med fotocelle i utendørs belysning. Elektrisk varme [45] Det kan eksistere elektriske panelovner og det finnes varmekabler i badegulv i boenheter. Varmekablene er temperatur- og tidsstyrt. Anleggene kommenteres ikke ytterligere. Kun én trappeoppgang, Skøyenkroken 7, har elektrisk oppvarming. Foto 13: Styring av varmekabler i gulv i leilighet 2.5 Automatisering Automatisering [56] Det finnes ingen sentral overvåkning over anleggene. 2.6 Andre installasjoner Det er et felles vaskeri i Skøyenåsveien 19B. Tiltak: Energieffektivt utstyr ved nyanskaffelser, ikke utredet 2.7 Utendørs Det ser ikke ut til å være gatevarme eller varme i takrennenedløp. Side 12 2.8 Diverse Anlegg basert på bioenergi, sol, vindkraft etc. [81] 2.9 Drift og oppfølging av energiforbruk Styrets kan få opplysninger om energiforbruk ved henvendelse til energileverandørene Statoil Norge AS og av tilsendte fakturaer fra kraftleverandør LOS og netteier Hafslund. Styret og driftspersonell har liten mulighet til å overvåke energiforbruket. I tillegg utarbeider forretningsfører ”årsrapport energiregnskap”. Tiltak: etablere EOS og DV-instruks Side 13 3. Beskrivelse av tiltakene Det er utført beregninger for 11 tiltak. Utregning av energibesparelse ved utskifting av vinduer er angitt for to ulike U-verdier på vinduer etter enøk. Tiltaket som går på lysstyring i trappeoppganger er likeledes utredet for to ulike løsninger. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris Propanpris Gjennomsnittlig energipris Effektpris Kalkulasjonsrente 0,80 0,52 0,60 0 7 kr/kWh kr/kWh kr/kWh kr/kW,år % Norconsult AS tar forbehold om at enkelte kostnader kan tilkomme ved gjennomføring av tiltak. Side 14 3.1 Tiltak 1- EOS Dagens tilstand: Styret og driftspersonell har liten mulighet til å overvåke energiforbruket. Opplysninger om årlig propanforbruk innhentes ved henvendelse til Statoil, i tillegg utarbeider forretningsfører ”årsrapport energiregnskap”. Norconsult ble under befaring fortalt at driftspersonell for fyrhuset daglig følger med på prisprognoser for energibærerne, og at det derfor driftes økonomisk. Beskrivelse av tiltak: Energioppfølging gjennomføres ukentlig ved å avlese energiforbruk og sammenligne med gjennomsnittlig utetemperatur. Temperaturen kan logges vha. måler, eller innhentes fra www.eklima.no. Presentert i en EnergiTemperatur-kurve, vil man oppdage det dersom ukens forbruk skiller seg ut fra normalen ved aktuell utetemperatur, og dermed ha mulighet til å rette opp feilen før det har gått for lang tid. EOS kreves innført ved utbetaling av støtte. Enøketaten, ved Reinertsen AS, arrangerer gratis EOS-kurs omtrent 4 ganger årlig. 6 ukers registrering av energiforbruk skal fremlegges for Enøketaten ved anmodning om utbetaling av tilskudd. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: 3 % energibesparelse BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 141660 kWh ØKONOMI: Kostnader Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : , som tilsvarer kr 25 000 0 0 0 0 0 6 250 31 250 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner 84 996,- og 49 300 kg CO2 Økonomisk levetid: 10 år Side 15 3.2 Tiltak 2 - DV-instruks Dagens tilstand: Driftspersonell har ingen DV-instruks. Beskrivelse av tiltak: Etablere en DV-instruks som sikrer kompetanseoverføring om driften ved for eksempel fravær. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Normalt anslag 1-3 % av energiforbruk ved rett drifting av fyringsanlegg og felles elforbruk. Vi har benyttet 3 % i beregning av energibesparelse. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 137 410 kWh , som tilsvarer kr 82 446,- og 49 300 kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 0 0 0 0 0 25 000 6 250 31 750 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 16 3.3 Tiltak 3 - Etterisolere yttervegg Dagens tilstand: U-verdi: 1,05 W/m²K Beskrivelse av tiltak: 15 cm tykkelse ved etterisolering. Ulike metoder er beskrevet nedenfor. Ny U-verdi: 0,28 W/m²K Skjemmende smuss og mosevekst kan vaskes av. Men dette vil sannsynligvis medføre flere skader i malingen. Uheldige detaljer som medfører konsentrerte vannstrømmer på fasaden og balkongbrystninger, bør endres. For eksempel bør vannavrenningen på balkongene utbedres slik at vannet ikke renner ut i de små rørene. Rørene bør beholdes som overløp. Detaljer i takene over balkongene medfører også at vann føres ned på balkonger og fasader. Overgangen mellom balkong og yttervegg, må vurderes nærmere. Her er det ikke tett. Denne detaljen må uansett endres dersom etterisolering blir aktuelt. Underkant balkongdekke har en innstøpt dryppkant. Dersom denne ikke fungerer tilfredsstillende, kan en L-formet plastlist festes til ytterkanten. Skadene som opptrer på fasader og balkonger er først og fremst skjemmende. Den største risikoen er forbundet med at avskallinger i teglsteiner faller ned. Utsatte steder må holdes under oppsikt og inspiseres hver høst og vår. Vår vurdering er at fasadene kan stå i mange år ennå, minst fem. Vi har fått opplyst at fasader og balkonger er malt med en silikatmaling på opprinnelig overflatebehandling. Normalt skal en slik maling kunne overflatebehandles uten fare for at malingen blir for tett. I en rapport fra OBOS prosjekt blir det hevdet at den originale overflatebehandlingen er for svak og at den burde vært fjernet i sin helhet før man malte. Vi er enige i en slik vurdering og mener at en del av skadene vi ser, skyldes dette. Dersom en ommaling blir aktuelt, bør derfor all maling fjernes før ny slemming og maling påføres. Silikatbaserte produkter bør velges, da disse er minst følsomme for fukt. Fukt som kommer inn bak malingen i riss og lignende, kan også tørke ut. Dette er ikke tilfelle for tette overflatebehandlinger, noe som medfører økt fare for avskallingsskader og frostskader i teglsteinen. Side 17 Etterisolering av yttervegger Det er i prinsippet to mulige måter å etterisolere en yttervegg på; utvendig eller/og innvendig. Fordeler og ulemper ved de to metodene er vist i tabell 1 og 2. For skallmurer kan man også etterisolere ved å fylle hulrommet mellom teglvangene med isolasjon (innblåsing). Dette er lite utprøvd i Norge, men er gjennomført i Danmark med varierende resultat. Tabell 1: Fordeler og ulemper ved utvendig isolering Utvendig etterisolering Fordeler Ulemper • Fasaden endres. • Antallet og størrelsen på kuldebroer reduseres. • Mulig problem med takutstikk når vegglivet flyttes utover. • Behov for færre inngrep inne i hver enkelt leilighet fører til lavere risiko • Vinduene bør flyttes utover i fasaden, og lavere administrasjonskostnader. noe som fører til aktivitet i hver leilighet. • Man reduserer ikke bruksarealet i leilighetene. Tabell 2: Fordeler og ulemper ved innvendig isolering Innvendig etterisolering Fordeler Ulemper • Benyttes først og fremst dersom • Kuldebroproblematikk. utvendig etterisolering ikke er mulig • Tap av innvendig bruksareal. eller ønskelig. • Kondensfare og fuktproblemer. • Behøver ikke å flytte vinduene. • Mye arbeid med installasjoner som radiatorer og lignende Norconsult anbefaler å etterisolere utvendig for å forhindre faren for kondens og for å redusere kuldebroer. Kuldebroer er et begrenset problem, som evt. uansett vil forsvinne med utvendig etterisolering. Det er en stor fordel at det samtidig med utvendig etterisolering foretas utskifting og flytting av vinduene i borettslaget og at fasadene har behov for oppussing. Metoder for utvendig etterisolering Nedenfor er det redegjort for tre ulike metoder for utvendig etterisolering. Skisser er vist i figur 1. Tabell 3 viser fordeler og ulemper ved de tre metodene. I tabell 4 er det gitt produkteksempler på de ulike metodene. Isolasjon og luftet kledning Ved denne metoden vil isolasjonen monteres på eksisterende vegg. Det vil så monteres vindsperre og lektes ut for å få en luftespalte. Så kan ønsket fasadekledning monteres. Utlektingen fører til kuldebroer. Metoden gir veggen såkalt to-trinns tetting. Total ekstra tykkelse av yttervegg vil med 150 mm isolasjon bli omtrent 200 mm, avhengig av fasadematerialet som velges. Metoden kan føre til at fasaden får et ”skjørt” nederst der det ikke blir avsluttet mot terreng. Side 18 Murt forblending Ved murt forblending er prinsippene de samme som ved luftet kledning. Forskjellene er at det må benyttes såkalte murplater som ytterste isolasjonssjikt. Disse har vannavisende egenskaper og fasthet som hindrer at mørtelpølser trykker isolasjonen sammen. Man har større behov for opplegg på grunn av vekten. Total ekstra tykkelse av yttervegg vil ved 150 mm isolasjon bli minimum 260 mm, avhengig av tykkelsen på forblendingen. Forblendingen kan føres helt ned mot terreng, avhengig av hvordan oppleggene plasseres. Puss på isolasjon Isolasjonsplater legges i forband og limes til underlaget med klebemørtel og/eller festes mekanisk. Isolasjonsplatene kan både være av EPS eller steinull. Det legges på en grunnpuss med armering og deretter en sluttpuss. Metoden gir en såkalt ett-trinns tetting. Total ekstra tykkelse av yttervegg vil ved 150 mm isolasjon bli omtrent 160 mm. Metoden kan føre til at fasaden får et ”skjørt” nederst der det ikke blir avsluttet mot terreng. Metoden er utviklet for mur- og betongvegger og mangelen på luftespalte burde ikke føre til dårligere fuktsikring av fasaden. Eksempel på isolasjon og murt forblending Eksempel på puss på isolasjon Eksempel på utforming av isolasjon og luftet kledning Figur 1: Prinsippskisser for de tre metodene. Fra Byggforskserien. Tabell 3: Fordeler og ulemper ved de tre metodene Isolasjon og luftet kledning Murt forblending + To-trinns tettesystem + ”Vedlikeholdsfritt” + Mange valgmuligheter i + Kan avsluttes ved fasademateriale (kledning) terreng - Dårligere isolering per cm + To-trinns tettesystem utlektet enn de andre alternativene - Luftespalte fører til flere - Luftespalte fører til flere hensyn ved vindu / hensyn ved vindu / avslutninger avslutninger - Avhengig av godt opplegg - Tykk vegg gir mulige komplikasjoner Puss på isolasjon + ”Tynneste” alternativ + Valgmuligheter mht. farge som for maling. - Sårbar for mekanisk belastning. Bør beskyttes i utsatte områder. - Ett-trinns tetting. Side 19 Tabell 4: Eksempler på produkter for utvendig etterisolering. Rene plateprodukter er ikke med. Navn Forklaring Lenke Maxit luftet kledning Luftet kledning, pussede http://www.maxit.no/27215 plater StoVentec Luftet kledning, pussede www.stonorge.no/ plater Mapetherm Nordic Luftet kledning, pussede www.rescon.no/ plater Marmoroc Luftet kledning, www.marmoroc.com teglsteinlignende plater Capatect Puss på isolasjon SETTEF Puss på isolasjon StoTherm Puss på isolasjon www.stonorge.no/ Maxit - Serpomin og Puss på isolasjon http://www.maxit.no/27216 Serpotherm Rockwoll Flexi A Puss på isolasjon http://guiden.rockwool.no/konstruks plate joner/yttervegger/yttervegg-av-murog-betong?page=1453 Det må dokumenteres at bakveggen av tegl klarer den ekstra lasten som etterisoleringen og fasadeutformingen gir. Det kan være lurt å få en arkitekts synspunkt med hensyn til den nye fasadeutformingen. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen beregnes etter følgende formel: ⋅ G ⋅10 −3 kWh døgn år Hvor E er energibesparelsen, U er U-verdien, A er fasadearealet og G er graddagstallet (4000 Grd/år). ∆E = (U før − U etter ) ⋅ A ⋅ 24 h ∆E = (1,05W 2 m K = 2106720 kWh år − 0,28W 2 m K ) ⋅ 28500m 2 ⋅ 24 h døgn ⋅ 4000 Kdøgn ⋅ 10 −3 kWh år Side 20 BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 2 106 720 kWh , som tilsvarer kr 1 264 032,- og 733 140 kg CO2 ØKONOMI: Kostnader oppgitt er for fasadekledning av sementbaserte plater. 1300 kr/m² * 28 500 m² = 37 050 000,- eks. mva. Det må forventes betydelige kostnader forbundet med flytting/tilpassning mot originale vindusposter i Terrazzo. Disse kostnadene er ikke inkludert her. Kostnader: Utstyr : 0 kroner Montasje: 0 kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : 37 000 000 kroner Avgift (25 % mva) 9 250 000 kroner Totalt : 46 250 000 kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 21 3.4 Tiltak 4 - Utskiftning til vinduer og balkongdører med U-verdi på 1,4 Dagens tilstand: Antatt U-verdi 2,4 W/m²K Beskrivelse av tiltak: Eksisterende vinduer og balkongdører erstattes med nye med minimum U-verdi på 1,4 W/m²K. Kostnader for tilpassning/løsning mot dagens originale vinduspost (Terrazzo) er ikke medtatt. Tiltaket kan ikke utløse tilskudd fra Klima- og energifondet, men fra Enovas støtteprogram for bygg. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen beregnes etter følgende formel: ⋅ G ⋅10 −3 kWh døgn år Hvor E er energibesparelsen, U er U-verdien, A er vindus/balkongdørarealet og G er graddagstallet (4000 Grd/år). ∆E = (U før − U etter ) ⋅ A ⋅ 24 h ∆E = (2,40W m2 K − 1,40W m2 K ) ⋅ 4290m2 ⋅ 24 h døgn ⋅ 4000Kdøgn ⋅ 10−3 kWh år = 411840kWh år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 411840 kWh , som tilsvarer kr 247104,- og 143320 kg CO2 ØKONOMI: Kostnader ved endring på vinduskarmer er ikke tatt med i vurderingen. Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 0 0 0 0 0 11 120 000 2 780 000 13 900 000 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 22 3.5 Tiltak 5 - Utskiftning til vinduer og balkongdører med U-verdi på 1,0 Dagens tilstand: Antatt U-verdi 2,4 W/m²K Beskrivelse av tiltak: Eksisterende vinduer og balkongdører erstattes med nye med minimum U-verdi på 1,0 W/m²K. Tiltaket kan ikke utløse tilskudd fra Klima- og energifondet, men fra Enovas støtteprogram for bygg. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen beregnes etter følgende formel: ⋅ G ⋅10 −3 kWh døgn år Hvor E er energibesparelsen, U er U-verdien, A er vindus/balkongdørarealet og G er graddagstallet (4000 Grd/år). ∆E = (U før − U etter ) ⋅ A ⋅ 24 h ∆E = (2,40W 2 m K − 1,00W 2 m K ) ⋅ 4290m 2 ⋅ 24 h døgn ⋅ 4000Kdøgn⋅10−3 kWh år = 576580kWh år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 576580 kWh , som tilsvarer kr 345948,- og 200650 kg CO2 ØKONOMI: Kostnader ved endring på vinduskarmer er ikke tatt med i vurderingen. Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 0 0 0 0 0 11 800 000 2 950 000 14 750 000 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 23 3.6 Tiltak 6 - Etterisolere mot kaldt loft Dagens tilstand: Antatt U-verdi etter byggeforskriftene for byggeår, 1,05 W/m²K. Etter opplysning om at noen loftsgulv er isolert, setter vi gjennomsnittlig U-verdi for tak mot kaldt loft til 0,70 W/m²K. Beskrivelse av tiltak: Boder fjernes og loftsgulv etterisoleres med isolasjonsmatter med til ca. 23 cm tykkelse. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen beregnes etter følgende formel: ⋅ G ⋅10 −3 kWh døgn år Hvor E er energibesparelsen, U er U-verdien, A er gulvarealet på loft og G er graddagstallet (3600 Grd/år). ∆E = (U før − U etter ) ⋅ A ⋅ 24 h ∆E = (0,70W m2 K − 0,16W m2 K ) ⋅ 4500m2 ⋅ 24 h døgn ⋅ 3600Kdøgn⋅ 10−3 kWh år = 209950kWh år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 209 950 kWh , som tilsvarer kr 125 970,- og 73 060 kg CO2 ØKONOMI: Vi har lagt til grunn en kostnad på 250 kr/m². Ekstra kostnader i fm. plassering av boder kan tilkomme. Kostnader: Utstyr : 0 kroner Montasje: 0 kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : 1 125 000 kroner Avgift (25 % mva) 281 250 kroner Totalt : 1 406 250 kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 24 3.7 Tiltak 7 - Individuell varmemåling Dagens tilstand: Oppvarming produseres sentralt og blir i dag dekket gjennom husleie, - det er ingen intern måling og kontroll med hver enkelt beboers forbruk. Fordi et redusert forbruk hos den enkelte beboer ikke vil slå nevneverdig ut på beboerens energikostnader oppfordrer ikke modellen til energisparing. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales innføring av nytt system for individuell måling og avregning av varme, slik at den enkelte husstand betaler for sitt faktiske forbruk. Det må monteres nødvendig målerutstyr på varmekurser, med mulighet for avlesning utenfor leilighetene. Varmemåling med radiator målere er den enkleste måten for et eksisterende bygg der flere enn en varmestokk forsyner leilighetene med varme. Måleren monteres direkte på radiatoren og det tas hensyn til størrelse og effekt på hver enkelte radiator i henhold til gjeldende regler. Felles varmekostnader fordeles på beboerne basert på avlesninger fra alle målerne. Det må vanligvis inngås en avtale med et firma som har ansvar for avlesning av målere, og beregner hvor mye varme som er brukt i hver enkelt boenhet. Dette vil gi en rettferdig fordeling av kostnadene, som også motiverer til energisparing. Effekten av et slikt tiltak varierer kraftig. Energibesparelsen kan være opptil 20 % for oppvarmingen. Foto 14: Varmemåler som kan plasseres på radiator Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Erfaringstall viser at energiforbruk til oppvarming kan ligge opptil 20 % lavere i boliger med individuell varmemåling enn i tilsvarende bygg uten individuell varmemåling. Vi anslår 20 % energibesparelse. Utgangspunkt er tatt i forbruket etter at EOS og drift- og vedlikeholdsinstruks er implementert. Etterisolering av fasade og lignende vil medføre noe dårligere lønnsomhet for individuell varmemåling. Det er imidlertid et usikkerhetsmoment rundt kvalitetssikring av målinger. Flere personer har nevnt metoder for å ”lure” radiatormålere - uten å skru ned temperaturen på radiatoren. Dersom pålitelige målere ikke tilbys i markedet, og eller at brukerne misbruker utstyret vil den beregnede energibesparelsen måtte reduseres betydelig. Side 25 BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Utgangspunkt er tatt i forbruket etter at EOS og drift- og vedlikeholdsinstruks er implementert. Energi: 807910 kWh , som tilsvarer kr 484 746,- og 281 150 kg CO2 ØKONOMI: 597 leiligheter, 3 radiatorer i hver leilighet, 320 kr eks. mva per stk Kostnader: Utstyr : 573120 kroner Montasje: 114624 kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : 687744 kroner Avgift (25 % mva) 171936 kroner Totalt : 859680 kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 26 3.8 Tiltak 8 - Energisparende armatur m. styring i oppgang, dimbar løsning. Dagens tilstand: Sparepærer med av/på-bryter, 6 lyspunkter i hver av de 61 oppgangene. Opplyst om 11 Watt i sparepærer, men det kan forekomme 18 eller 28 Watt. Beskrivelse av tiltak: Det lyser konstant med 10 % effekt. Dette er gjengs oppfatning om belysning i trapperom i flerbolighus. Det installeres armaturer med IR-sensor i hvert lyspunkt. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen vil være høyere i tilfeller hvor det er 18 eller 28 Watt. Antar samme effekt før og etter på 11W, brukstid tidligere 8760 t. Etter enøk dimmes lyset til 10 % (energiforbruket reduseres til 20 %) når sensoren ikke påvirkes. Vi forutsetter at det er bevegelse i trappeoppgangen og 100 % effekt på lampene ca. 2,5 timer per dag. Anser trappeoppgangene som uoppvarmet sone, hvor 100 % av energibesparelsen kommer bygget til gode. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 31 620 kWh , som tilsvarer kr 25 296,- og 11 000 kg CO2 ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 183000 183000 0 0 0 366000 91500 457500 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 27 3.9 Tiltak 9 - Energisparende armatur m. styring i oppgang, ny løsning LED Dagens tilstand: Se tiltak 8. Beskrivelse av tiltak: Det lyser konstant med 10 % effekt. Dette er gjengs oppfatning om belysning i trapperom i flerbolighus. Det installeres armaturer med IR-sensor i hvert lyspunkt. Vi har her valgt å presentere en løsning med ny teknologi, LED. LED lyspunktene har ifølge leverandør 30 000-50 000 timers levetid. Levetiden påvirkes ikke nevneverdig av antall ganger lyset tennes. Levetiden medfører at vedlikeholdskostnader til utskifting av lyspærer elimineres. LED-pærene leveres med ønsket sokkel. Bildene nedenfor viser utvalget av lamper. Foto 14: LED-lampe Foto 15: LED lyspunkt med tradisjonell skrusokkel Foto 16: Lampe for LED med effekt på 8 Watt Foto 17: Lampe for LED-belysning, i assorterte farger Side 28 Forenklet vurdering av livssykluskostnader, LCC Man oppnår reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader ved at levetid for LED ligger på 30 000-50 000 timer, sammenlignet med endre energieffektive lyskilde på for eksempel ca. 8 000 timer. Forutsetninger: Sparepære ca. 100 kr inkl. mva per lyskildeskift, inkl. lyskilde og arbeid, 1 utskiftning per år Led-pære ca. 600 kr inkl. mva per lyskildeskift, inkl. lyskilde og arbeid, 1 utskiftning per 10. år LCC-besparelse: ca. kr. 17 000,- per år. Ses dette opp mot eksisterende belysning, vil energibesparelsen gi en årlig kostnadsbesparelse som vist nedenfor, på kr. 28 000,-. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Forutsetningene er de samme som for tiltak 8. Tilnærmet samme besparelse som for tiltak 8, bortsett fra at energiforbruket også reduseres med 90 % i tiden lyset dimmes med 90 % ift. full styrke. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 34 745 kWh ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : , som tilsvarer kr 366000 183000 0 0 0 549000 137250 686250 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner 27 796,- og 12 090 kg CO2 Økonomisk levetid: 10 år Side 29 3.10 Tiltak 10 - Fotocelle utendørs belysning Dagens tilstand: Utendørs belysning utenfor hver oppgang, 15 Watt. Innvendig belyst nummerskilt utenfor hver oppgang, 15 Watt. Belysningen er på 24 timer i døgnet, året rundt. Beskrivelse av tiltak: Installere armaturer med fotocelle (skumringsbryter). Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Antar samme effekt, brukstid tidligere 8760 t. Etter enøk er brukstid 4100 t. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 8 528 kWh , som tilsvarer kr 6 822,- og 2 970 kg CO2 ØKONOMI: 500 montering per lampe, 700 per lampe med fotocelle eks. mva Kostnader: Utstyr : 42 700 kroner Montasje: 30 500 kroner Prosjektering : 0 kroner Byggeledelse : 0 kroner Diverse : 0 kroner Sum kostnad : 73 200 kroner Avgift (25 % mva) 18 300 kroner Totalt : 91 500 kroner Økonomisk levetid: 10 år Side 30 3.11 Tiltak 11 - Overgang til fjernvarme Dagens tilstand: Produksjon av varme til oppvarming er betydelig, og medfører store energikostnader for beboerne. I tillegg er kjelanlegget eldre og har et visst varmetap. Samtidig er anlegget nylig oppgradert med ny brenner for gass og har en meget høy virkningsgrad. Det vil være mulig å få et tilbud om tilknytning fra fjernvarmeleverandøren, jfr. http://hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2226. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende kjelanlegg settes ut av drift, og bygget tilknyttes fjernvarmenettet ved installasjon av varmevekslere. I tillegg dekkes minimum 60 % av energien av nye fornybare energikilder, bl.a. søppelforbrenning, varmepumper med kloakk som varmekilde og biobrensel. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Besparelsen ligger i at man konverterer fra oppvarming med gass/el til utnyttelsen av fjernvarmeanlegget, med normalt en gunstigere energipris når også utgiftene for drift og vedlikehold tas med i regnestykket. Pga. borettslagets gode avtaler med leverandør av gass, har vi her og nå satt prisdifferansen til kr. 0,- men dette vil kunne forandre seg over tid. En evt. overgang kan foretas uavhengig av fasaderehabilitering, er konvertert energimengde som før fasaderehab. og annen etterisolering. BEREGNET ÅRLIG MENGDE KONVERTERT ENERGI: Energi: 3 231 643 kWh , som tilsvarer kr 0,- og 675 410 kg CO2 ØKONOMI: Beregningen forutsetter at fjernvarmeleverandøren bekoster arbeider og materiell frem til og med varmeveksler/kundesentral. Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 0 0 0 0 0 120 000 30 000 150 000 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Økonomisk levetid: 15 år Side 31 3.12 Tiltak 12 - Fjerning av kjel for fossilt brensel Beskrivelse av tiltak: Enøketaten har som målsetning å bidra til fullstendig utfasing av fossil oljefyring til oppvarming i Oslo. I forbindelse med overgang fra fossil oljefyring til fornybar energi, som varmepumpe, solvarme, fast biobrensel og fjernvarme, kan det også søkes om tilskudd for fjerning av oljekjel og/eller oljetank. Det er en betingelse at tiltaket gjennomføres i forbindelse med overgang til fornybar energi. Tilskudd gis per varmeanlegg, og det stilles krav om avskjæring av mulighet for fremtidig fossil oljefyring i anlegget. Dette betyr at enten alle oljekjeler i samme anlegg fjernes og/eller at alle oljetanker for anlegget fjernes. Vi antar at tilskudd fra Energi- og klimafondet også kan gis for å avskjære mulighet for annet fossilt brensel. Det beregnes ingen energibesparelse for tiltaket, og det oppgis ikke levetid. ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Montasje: Prosjektering : Byggeledelse : Diverse : Sum kostnad : Avgift (25 % mva) Totalt : 0 0 0 0 0 160 000 40 000 200 000 kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Side 32 4. ENERGIFORBRUK OG EFFEKTUTTAK 4.1 Energiforbruk før enøk Tabellen under gir en oversikt over byggets netto energiforbruk siste tre år. Periode temperatur Energibærer avhengig prosent elektrisitet fastkraft 0% elektrisitet tilfeldig kraft 100 % 100 % Gass (η = 0,86 inkl. varmetap, distribusjon) Annet: (η = ) Total energiforbruk 2008 Totalt tilført [kWh] 428 718 931 694 2 761 445 2009 Totalt tilført [kWh] 428 718 37 031 3 857 358 4 121 857 4 323 107 3569 4 751 368 3815 4 692 640 Representativt forbruk (gjennomsnitt av korrigert forbruk) 4 722 004 Graddager for perioden Temperatur-korrigert forbruk: Forbruket for de siste 2 årene er oppgitt. For el fastkraft er kun 2009-forbruket oppgitt, men siden posten er temperaturuavhengig er det antatt at forbruket til denne posten var den samme i 2008. Forbruk til varmtvann, belysning og utstyr dekkes av den enkelte leilighet, og analyseres ikke. Temperatur-korrigert forbruk viser energiforbruket etter at det totale forbruket er justert i henhold til utetemperaturen. Denne korrigeringen tar hensyn til gjennomsnittsklimaet for hver av de aktuelle periodene, og “normaliserer” dermed det faktiske energiforbruket. Side 33 4.2 Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt 2 [kWh/m år] Normtall (Ref:Enøk normtall) 104 Forbruk før enøk 135 Beregnet forbruk etter enøktiltak 20 Beregnet besparelse 115 Side 34 4.3 Grafisk fremstilling av energiforbruk Byggets netto energiforbruk er fremstilt grafisk i søylediagrammet under. {Diagrammet kan kopieres fra forbruksregnskapet} Energiforbruk 160 140 [kWh/m²år] 120 100 80 60 40 20 0 Før enøk Etter enøk Normtall Diagrammet viser historisk (graddagskorrigert) energiforbruk, forventet energiforbruk etter at de anbefalte enøktiltakene er gjennomført samt byggets normtall. Nedenfor vises netto energiforbruk før og etter enøk fordelt på budsjettposter. Se også forbruksregnskap i vedlegg. 140 Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter 123 120 80 60 40 8 0 g 0 øl in 8 1 Kj 2 er se 2 Di v 2 ni ng 0 Be lys 0 fte r/p um pe r as jo n Ve nt il pp va rm in g 0 0 Vi 0 tv an n 10 Va rm 20 O [kWh/m²] 100 Før enøk Etter enøk Side 35 VEDLEGG A - ORGANISASJON Eier: Repr. for eier og kontaktperson på bygget: Oppsal borettslag Skøyenåsveien 19B 0686 OSLO Øivind Weydahl E-post: [email protected] Tlf: 22 26 09 30 Ansvarlig Enøk-firma: Norconsult AS Postboks 626 1303 SANDVIKA Tlf: 67 57 10 00 Fax: 67 54 45 76 Saksbehandler: Tor Mjøs/Maria Brekke-Jakobsen E-post: [email protected] Tlf: 67 57 16 70 Mob: 45 40 16 70 Operatør for Enøketaten: Reinertsen AS Postboks 18 Lilleaker 0216 OSLO E-post: [email protected] Tlf: 22 92 14 00 Fax: 24 11 14 01 Kontaktperson: Anders Brage Mikkelsen Side 36 VEDLEGG B - ENERGIFORBRUK Saksnummer: Temperaturforhold for Oslo i de siste årene Adresse: Graddagstall for et normalår (Oslo, Blindern) 4 177 Type bygning: Konsulentfirm a: Oppvarmet areal: Graddagstall for 1. år Graddagstall for 2. år Graddagstall for 3. år 2007 2008 2009 3 648 3 569 3 815 2008 428 718 2009 428 718 1 035 216 41 145 3 229 760 4 511 530 4 693 694 4 981 393 2008 Totalt tilført 428 718 2009 Totalt tilført 428 718 BRUTTO energibruk Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt brutto forbruk 35 000 [m²] 2007 Propan Olje Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde Skriv inn energikilde NETTO energibruk Ikke effektbasert elforbruk Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Energiforbruk energikilde 2 Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt netto energiforbruk Propan Olje Virkningsgrad 100 % 100 % 90 % 100 % 86 % TEMPERATURKORRIGERT netto forbruk: % tem p-avhengighet Ikke effektbasert elforbruk 0% Effektbasert elforbruk Tilfeldig kraft (el.kjel) 100 % Fjernvarme Energiforbruk energikilde 1 Propan 100 % Energiforbruk energikilde 2 Olje Energiforbruk energikilde 3 Energiforbruk energikilde 4 Energiforbruk energikilde 5 Totalt temperaturkorrigert netto energiforbruk Spesifikt forbruk: [kWh/m²] Gjennomsnitt for siste tre årene Gjennomsnitt for siste to årene [kWh/år] [kWh/år] 2007 Totalt tilført 931 694 37 031 2 761 445 3 857 358 4 121 857 4 323 107 2008 2009 428 718 428 718 1 090 506 40 544 3 232 145 4 223 377 0 0 4 751 368 136 4 692 640 134 4 722 004 4 722 004 135 135 [kWh/m²] [kWh/m²] 2007 Kommentarer: Side 37 VEDLEGG C - FORBRUKSREGNSKAP FORBRUKSREGNSKAP - VEDLEGG TIL ENØKRAPPORT Bygg - saksnummer Kode Brutto før enøk (inkl. oppgraderte luftmengder etc.) Årsvikningsgrad for energibærere Netto energiforbruk før enøk Generelle tiltak (EOS og DV) Energioppfølgingssystem DV-instruks Individuell varmemåling Redusert netto energiforbruk: Beskrivelse 3 % besparelse 3 % besparelse 20 % besparelse Bygningsmessige tiltak Etterisolere yttervegg Etterisolere mot kaldt loft Utskiftning til vindu m.m. U=1,0 Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse 4 472 173 0,96 4 293 286 sett inn 0 70 000 67 329 291 389 128 799 124 935 807 910 3 231 643 0 2 100 2 037 2 020 1 959 8 742 8 479 65 863 63 350 274 168 Kjøling Sum sett inn 1 4 722 004 2 106 720 209 950 576 576 141 660 137 410 3 635 024 2 106 720 576 576 Redusert netto energiforbruk: Tiltak på sanitæranlegg 338 397 0 65 863 63 350 274 168 741 778 Redusert netto energiforbruk: Tiltak på luftbehandlingsanlegget 338 397 0 65 863 63 350 274 168 741 778 Redusert netto energiforbruk: Tiltak på el.anlegg Energieffektiv belysning trappeoppganger og utendørs, tradisjonell løsning Energieffektiv belysning trappeoppganger og utendørs med LED Energieffektiv belysning og styring utendørs 338 397 0 65 863 63 350 274 168 741 778 Redusert netto energiforbruk: Tiltak på automatikkanlegget 338 397 0 65 863 20 078 274 168 698 505 Redusert netto energiforbruk: Tiltak på varmeanlegget 338 397 0 65 863 20 078 274 168 698 505 Overgang til fjernvarme Redusert netto energiforbruk: 3 231 643 338 397 0 65 863 20 078 274 168 3 231 643 698 505 338 397 0 65 863 20 078 274 168 698 505 0 0 2 2 2 1 31 620 34 745 8 528 31 620 34 745 8 528 Øvrige tiltak Netto energiforbruk etter enøk Årsvikningsgrad for energibærere etter enøk Brutto energiforbruk etter enøk Oppvarmet areal: 35 000 m² Spesifikt energiforbruk før enøk: Spesifikt energiforbruk etter enøk: 123 10 #VALUE! #VALUE! 8 #VALUE! 8 #VALUE! 135 20 Kommentarer: Side 38 VEDLEGG D - BEREGNINGER FOR TILTAK Beregning av energibesparelser BYGNINGSTILTAK Nr. Tiltaksbeskrivelse Tiltakskode VENTILASJONSTILTAK Gjennom- GradU-før U-etter Areal/ føres? dager løpemeter [J/N] [W/m²K] [W/m²K] [m², lm] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) 3 Isolasjonsmatte yttervegg 09BRK 09INF 23ISU J J J 4 000 1,05 0,28 4 Vindu/terrassedører - utskift. 5 Vindu/terrassedører - utskift. 23VNY 23VNY J J 4 000 4 000 2,40 2,40 1,40 1,00 6 Isol. matte mot kaldt loft 26ISI 7 Individuell varmemåling 09MÅL 8 Automatisk styring av lys, trad. løsning44REG J J J 3 600 0,70 0,16 9 Automatisk styring av lys, LED 44REG 10 Automatisk styring av utebelysning 44REG 11 Fjernvarme - overgang fra fossilt brensel 32OLF 12 Fjerne oljefyr og/el. tank 32FJO Luftmengde Driftstid/uke før etter før etter [m³/h] [m³/h] [timer] [timer] Besparelse Energi Effekt [%] [kW] Energibesparelse / konvertering [kWh/år] Kommentar 28 500 49 300 47 820 733 140 4 290 4 290 411 840 576 580 143 320 200 650 4 500 209 950 807 910 31 620 73 060 281 150 11 000 J J J 34 745 8 528 3 231 643 12 090 2 970 675 410 J 0 0 4 039 553 Levetid [År] Besparelse / konvertering Energi Effekt [kWh/år] [kW] 3,0 3,0 Redusert CO2-utslipp [kg/år] 141 660 137 410 2 106 720 20,0 Netto Propan/Olje (O): 0,52 kr/kWh Fj.varme (F) 0,70 kr/kWh P.diff. v.konv.(D) 0,00 kr/kWh energipris 0,80 kr/kWh Bio (B) 0,50 kr/kWh Snitt/annet(S) 0,60 kr/kWh El. (E): Effekt: Tiltaksbeskrivelse Energibruk før enøk [kWh/år] 4 722 004 4 580 344 Lønnsomhetsberegning Nr. ØVRIGE TILTAK Virkn.grad før etter [%] [%] Kostnads- Energibesparelse kilde [kr/år] [O/E/F/S] Rente: 0 kr/kW Antatt virkelig bruttokostnad [kr] Enøk tilskudd [kr] Nåverdi [kr] 7% Lønnsomhetsberegning Nåverdikvot Inntj.tid [kr/kr] [år] 1 Energioppfølgingssystem (EOS) 2 Drift- og vedlikeholdsinstr.(DV) 10 10 141 660 137 410 0 0 84 996 82 446 s S 31 250 31 250 565 726 547 816 18,1 17,5 0,4 0,4 3 Isolasjonsmatte yttervegg 4 Vindu/terrassedører - utskift. 1,4 5 Vindu/terrassedører - utskift. 1,0 30 30 30 2 106 720 411 840 576 580 0 0 0 1 264 032 247 104 345 948 S S S 46 250 000 13 900 000 14 750 000 -30 564 575 -10 833 676 -10 457 117 -0,7 -0,8 -0,7 uendelig uendelig uendelig 6 Isol. matte mot kaldt loft 30 7 Individuell varmemåling 10 8 Automatisk styring av lys, trad. løsning10 209 950 807 910 31 620 0 0 0 125 970 484 746 25 296 S S E 1 406 250 859 680 457 500 156 917 2 544 973 -279 829 0,1 3,0 -0,6 22,5 2,0 uendelig 34 745 8 528 3 231 643 0 0 0 27 796 6 822 0 E E D 686 250 241 500 150 000 -491 025 -193 583 -150 000 -0,7 -0,8 -1,0 uendelig uendelig 0 0 0 S 200 000 -200 000 -1,0 uendelig 9 Automatisk styring av lys, LED 10 10 Automatisk styring av utebelysning 10 11 Fjernvarme - overgang fra fossilt brensel 15 12 Fjerne oljefyr og/el. tank - Side 39
© Copyright 2024