1. No category

PRESENTASJON – VITENSKAPELIG:
ONLY DEATH CAN SAVE US? THE GOD-REPLACEMENT AND
LEVINAS’S (RE-)TURN FROM DEATH
Avhandling til graden dr.philos levert til Teologisk fakultet, Univeristetet i Oslo av cand.teol Raag Rolfsen.
Avhandlingen skal forsvares i disputas 13.mai 2011
Avhandlingen ”Only Death Can Save Us? The God-Replacement and Levinas’s (Re-)Turn from Death” knytter utviklingen
av Emmanuel Levinas’ etiske filosofi til hans tilbakevending fra krigsfangenskap under 2.verdenskrig. Tilbakevendingen fra
en tilværelse i dødens nærvær ses ikke bare som en hendelse i den biografiske rammefortellingen om Levinas. Forfatteren
hevder at tilbakevendingen også kan identifiseres i Levinas’ filosofi, det vil si som en vending bort fra døden som
meningsgivende hendelse. Avhandlingens hovedtese er at Levinas’ etiske filosofi kan forstås i lys av en slik vending.
Innledning: Avhandlingens innledning søker i første rekke å plassere Levinas’ etiske filosofi i forhold til viktige grener av
europeisk kontinental filosofi, ikke minst i forhold til Martin Heidegger. Et sammendrag av den gjennomgripende
argumentasjonen presenteres også.
Hoveddel 1: Levinas’ vending bort fra døden som meningsgivende hendelse har Heideggers væren-til-døden som sin mest
umiddelbare referanse. Det siste kapitlet i avhandlingens første hoveddel identifiserer væren-til-døden innenfor
Heideggers første hovedverk, Væren og tid. De øvrige underkapitlene i første hoveddel søker å vise at dødens plass i
Heideggers ontologi ikke kan forstås isolert. Den bør forstås som en kulminasjon av filosofiske utviklinger som kan føres
tilbake til det som ofte refereres til som den kantianske vendingen i den vestlige tenkningens historie. Kants forankring av
sannhetspretensjoner i det endelige subjektets erkjennelse setter i gang en bevegelse som fører til at menneskets
endelighet, i ytterste instans menneskets død, blir det som det senmoderne selvet støter an mot i sin meningssøkende
bevegelse. Denne utviklingen når et tidlig høydepunkt i Hegels idealistiske filosofi. Sammenbruddet av hegelianismen
leder til en utvikling, spesielt innenfor historisismen, der en begrenset hegelianisme vender tilbake. Wilhelm Dilthey,
Friedrich Meinecke og Franz Rosenzweig behandles som viktige representanter for denne utviklingen. Heideggers
ontologi kan forstås som et sluttpunkt i dette forløpet.
Hoveddel 2: I verkets andre hoveddel følges Levinas’ forfatterskap fra 1920- og 1930-tallet. Publikasjonene fra denne
perioden gir uttrykk for en stadig mer klaustrofobisk forståelse av den menneskelige eksistensen. Forfatteren hevder at
denne økende spenningen kan leses som en sammenflytning av personlige, politiske og filosofiske utviklingstrekk, og at
dette forløpet peker fram mot Levinas’ internering under krigen. Begrepet Nachträglichkeit blir sentralt for en slik
tolkning. Et viktig anliggende i denne delen av avhandlingen er å vise at den stadig økende krisestemningen forutsetter en
kontinuitet i Levinas’ forhold til Heidegger. Dette står i en viss motstrid til en gjeldende forståelse av at Levinas brøt med
Heideggers ontologi på 1930-tallet. Forfatteren hevder at en vedvarende heideggerianisme hos Levinas er avgjørende for
å forstå vendingen fra døden som meningsgivende hendelse i Levinas’ etterkrigsfilosofi.
Hoveddel 3: Avhandlingens tredje og siste hoveddel følger dynamikken i denne vendingens bevegelse. Den viser hvordan
bevegelsen bort fra døden bidrar til å kaste lys over Levinas’ forståelse av tid, verden, subjektivitet, rettferdighet, kunst,
det andre mennesket og politikkens vesen. Fremstillingen følger Levinas’ forfatterskap fra de første skriftene etter krigen
til hans første hovedverk Totalitet og uendelighet (1961).
Avhandlingen behandler anliggender både av historisk og systematisk karakter. Et kronologisk rammeverk
gjennomkrysses av mer systematisk orienterte drøftinger av spørsmål som antas å ha relevans for forståelsen av den
senmoderne situasjonen. I disse drøftingene refereres det blant andre til Friedrich Nietzsche, Gilles Deleuze, Michel
Foucault og Jacques Derrida. Avhandlingen går også i dialog med samtidige tenkere som står i en engelskspråklig
kontinental filosofisk tradisjon. Dette innbefatter særlig Simon Critchley, Leonard Lawlor og Samuel Moyn. En kritisk
lesning av Moyns Origins of the Other er med på å gi avhandlingen retning. I det avsluttende utblikket anvendes Giorgio
Agambens teori om leiren som senmodernitetens grunnleggende konfigurasjonen til å vise den samtidige relevansen av
et levinasiansk utgangspunkt.
Avhandlingen rammes inn av forord, innholdsfortegnelse og en liste over anvendt litteratur
PRESENTATION—ACADEMIC:
ONLY DEATH CAN SAVE US? THE GOD-REPLACEMENT AND
LEVINAS’S (RE-)TURN FROM DEATH
Thesis for the Dr.philos Degree, Presented to the Theological Faculty, University of Oslo by Cand.theol. Raag Rolfsen
To Be Defended May 13, 2011
The dissertation "Only Death Can Save Us? The God-Replacement and Levinas's (Re-)turn from death" relates the
development of Emmanuel Levinas' ethical philosophy to his return from war captivity during World War II. The return
from a life in the presence of death is seen not only as an event in Levinas’s biography. The author claims that the (re-)
turn from death can also be identified in Levinas' philosophy. It is represented by a turning away from death as a
meaning-giving event. The main hypothesis of the work is that Levinas' ethical philosophy can be understood in light of
this turn.
Introduction: The thesis initially seeks to place Levinas' ethical philosophy in relation to important branches of European
continental philosophy, especially in relation to Martin Heidegger. A comprehensive summary of the argument is also
presented in the introduction.
Part 1: Levinas' turning away from death as a meaning-giving event takes Heidegger's being-to-death as its most
immediate reference. The last chapter of the first main part of the thesis identifies being-toward-death in Heidegger's
first major work, Being and Time. The preceding chapters seek to show that the place of death in Heidegger's ontology
cannot be understood in isolation. It must be understood as a culmination of philosophical developments that can be
traced back to what is often referred to as the Kantian turn in the history of Western thinking. Kant's foundation of truth
in the understanding of the finite subject sets in motion a movement that causes human finitude, eventually, human
death as such, to become that which the late modern self must encounter in its defining movement. This development
reaches an early peak in Hegel's idealistic philosophy. The collapse of Hegelianism leads to a development, particularly
inside German historicism, in which a limited Hegelianism returns. Wilhelm Dilthey, Friedrich Meinecke and Franz
Rosenzweig are treated as important representatives of this development, of which Heidegger's ontology can be
understood as an endpoint.
Part 2: In the second part of the work, the author reads Levinas' writings from the 1920s and the 1930's. The publications
from this period reflect an increasingly claustrophobic understanding of human existence. The thesis argue that this trend
can be read as a confluence of personal, political and philosophical developments, and that this path can be interpreted
as pointing towards Levinas's internment during the war. The term Nachträglichkeit becomes central to such a
reading. An important concern in this part of the thesis is to show that Levinas’s growing sense of crisis requires that we
assume that there is continuity with regard to Levinas's relationship with Heidegger’s ontology. This is in some conflict
with a current assumption that Levinas broke with Heidegger's ontology in the 1930s. The author claims that a persistent
Heideggerianism on Levinas’s part is crucial in order to understand the turn from death as a meaning-giving event in
Levinas' post-war philosophy.
Part 3: The third and final part of the thesis follows the dynamics inherent in this (re-)turn from death. It desribes how the
turning movement helps shedding light on Levinas' understanding of time, the world, subjectivity, justice, art, the other
person, and the essence of politics. The presentation follows Levinas' writings from the first writings after the war to his
first major work Totality and Infinity (1961).
The thesis presented for evaluation is historical-systematic in character. A chronological framework is traversed by more
systematically oriented discussions of questions that are perceived to be relevant for the understanding of the late
modern situation. In these discussions, the work refers among others to Friedrich Nietzsche, Gilles Deleuze, Michel
Foucault and Jacques Derrida. The argument also enters into dialogue with contemporary thinkers in the English-speaking
continental philosophical tradition. This includes in particular Simon Critchley, Leonard Lawlor and Samuel Moyn. A
critical reading of Moyn’s Origins of the Other gives some direction to the thesis. In the final outlook, the thesis applies
Giorgio Agamben’s theory of the camp as the basic configuration of late modernity in order to show the contemporary
relevance of a Levinasian starting point. The thesis is supplied with a Foreword, a Table of Contents and a List of
References.