1. No category

Development and operation of the
Fogelberg field
PL433
Proposal for programme for environmental
impact assessment
An English translation of this document is available:
www.centrica.com/exploration
Or contact [email protected]
1
Preface
In accordance with the provisions in The Petroleum Act, the licensees to production license (PL)
433 present for public inquiry a proposal for a programme for environmental impact assessment
(assessment programme) for the Fogelberg field. The proposed assessment programme is the
first step in the process for development and operation of the Fogelberg field.
The Fogelberg field is a gas/condensate field discovered in 2010. The field is situated in the
Norwegian Sea and is estimated to be between 600 and 2400 billion standard cubic meters
(Sm3) gas and between 1,3 and 5,8 billion Sm3 condensate. Recommended choice of
development is a subsea development tied-in to a host platform (Åsgard or Heidrun).
The proposed assessment programme is prepared according to the latest instructions for
PDO/PIO, published by the Ministry of Petroleum and Energy (MPE) in 2010. The proposal
presents alternative development concepts, recommended concept of development, schedules
and topics that will be further elaborated in the environmental impact assessment.
In consultation with MPE, the time limit for comments is set for 16 weeks. Any comments or
annotations should be sent to Centrica Resources (Norge) AS with a copy to the Ministry of
Petroleum and Energy. The proposed programme for environmental impact assessment will also
be available for download from this website: www.centrica.no.
2
Utbygging og drift
av Fogelberg-feltet
PL433
Forslag til program for konsekvensutredning
UTKAST 02.05.2013
Innholdsfortegnelse
Sammendrag5
1Innledning
6
2
9
1.1
Formålet med utredningsprogram
1.2
Lovverkets krav til konsekvensutredning
1.2.1
Krav i internasjonalt lovverk
1.2.2
Krav i norsk lovverk
1.3Konsekvensutredningsprosess
1.3.1
Eksisterende utredninger for området
1.3.2
Konsekvensutredningsprosess for Fogelberg
1.4
Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet
1.5
Nødvendige søknader og tillatelser
Planer for utbygging og drift
2.1
Bakgrunn for utbyggingsplanene
2.2
Rettighetshavere og eierforhold
2.3Feltbeskrivelse
2.4Reservoarbeskrivelse
2.5
Ressurser og produksjonsplaner
2.6Utbyggingsløsninger
2.6.1
Vurderte utbyggingsløsninger
2.6.2
Anbefalt utbyggingsløsning
2.7
Boring og brønn
2.8
Forenklet tidsplan
2.9
Investering og kostnader
2.10
Avvikling av virksomheten
2.11
Helse, miljø og sikkerhet
2.12
Tiltak for å redusere utslipp
6
6
6
6
6
6
7
8
8
9
9
10
11
12
13
13
13
13
13
14
14
14
14
3Områdebeskrivelse
14
4
Miljømessige konsekvenser
26
5
5.1
Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter
5.2
Konsekvenser for fiskeriene
5.2.1Arealbeslag
5.2.2
Operasjonelle ulemper
5.3
Skipstrafikk
Samfunnsmessige konsekvenser
28
28
28
28
28
6
Planlagte utredningsaktiviteter
29
3.1
Kort om området
3.2
Fysiske og oseanografiske forhold
3.3
Beskrivelse av naturressurser
3.3.1Fiskeressurser
3.3.2Sjøfugl
3.3.3Sjøpattedyr
3.3.4Bunndyr
3.3.5Kulturminner
3.3.6
Vernede og spesielt verdifulle/sårbare områder
3.4
Aktiviteter i området
3.4.1
Annen petroleumsvirksomhet
3.4.2Fiskeriaktivitet
3.4.3
Skipstrafikk
4.1
Utslipp til luft
4.1.1
Bore- og anleggsfase
4.1.2Driftsfase
4.1.3
Utslippsreduserende tiltak
4.2
Regulære utslipp til sjø
4.2.1
Utslippsreduserende tiltak
4.3
Bruk av kjemikalier i driftsfase
4.4
Akutte utslipp til sjø
4.5
Fysiske inngrep
4.5.1Bunndyr
4.5.2Kulturminner
4.6Miljøovervåking
6.1
6.2
Innhold i konsekvensutredningen
Forslag til innholdsfortegnelse i KU
14
16
17
17
18
18
20
21
21
23
23
23
24
26
26
26
26
26
26
27
27
27
27
27
27
28
29
30
Forkortelser31
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Forord
I henhold til petroleumslovens bestemmelser legger rettighetshaverne til utvinningstillatelse PL433 frem for
offentlig høring et forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram). Forslaget til utredningsprogram er første steg i prosessen for utbygging og drift av Fogelberg-feltet.
Fogelberg er et gass/kondensat-funn som ble gjort i 2010. Funnet ligger i Norskehavet og er anslått til mellom
600 og 2400 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og mellom 1,3 og 5,8 milliarder Sm3 kondensat.
Anbefalt utbyggingsløsning er installasjon av en havbunnsinnretning knyttet opp mot en vertsplattform
(Åsgard eller Heidrun).
Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Olje- og energidepartementet (OED) i 2010. Forslaget presenterer alternative utbyggingsløsninger, anbefalt utbyggingsløsning, tidsplaner og tema som vil utredes nærmere i konsekvensutredningen.
I samråd med OED er høringsfristen satt til 16 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til
Centrica Resources (Norge) AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til program for konsekvensutredning vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: www.centrica.no
Stavanger, xx.xx.xxxx
3
4
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Sammendrag
Operatøren Centrica Resources (Norge) AS legger
på vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse
PL433 frem et forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av Fogelberg-feltet.
Hensikten med programforslaget er å redegjøre for
rettighetshavernes planer for utbyggingen, hva som
foreslås utredet og for å sikre medvirkning i planprosessen slik at alle relevante forhold blir belyst i
konsekvensutredningen.
Fogelberg-feltet ligger i utvinningstillatelse PL433
på norsk sokkel i blokk 6506/9 og 6509/12 i Norskehavet. PL433 ble tildelt i 2007, og dagens eiere
består av Centrica Resources (Norge) AS (operatør),
Suncor Energy Norge AS, E. ON E&P Norge AS og
Faroe Petroleum Norge AS.
Letebrønnen 6506/9-2S ble boret i perioden februar
til april 2010 og påviste hydrokarboner i Garn og Ile
mellomjurareservoarer. Fogelberg-funnet er estimert
til mellom 600 og 2400 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og mellom 1,3 og 5,8 milliarder
Sm3 kondensat. Reservoaret har høy temperatur
og høyt trykk (HTHP) og inneholder gass/kondensat
med 4.27 mol % CO2 og en antatt H2S-konsentrasjon på mindre enn 15 ppm. Gass/kondensat forholdet er 5 147 Sm3 gass/Sm3 kondensat.
Anbefalt utbyggingsløsning er en havbunnsutbygging med installasjon av en brønnramme på Fogelbergfeltet og rør-tilknytning til en vertsplattform (enten
Åsgard B eller Heidrun) hvor produksjonen prosesseres. Den prosesserte brønnstrømmen vil bli
videre eksportert via tilgjengelig transportsystem,
enten via Åsgard Transport System (ÅTS) til Kårstø
eller via den fremtidige rørledningen Polarled til Nyhamna.
Foreløpig borekonsept innebærer boring av tre
produksjonsbrønner fra en halvt nedsenkbar borerigg. Håndtering av borekaks fra boringen vil ses i
sammenheng med undersøkelser for eventuelle
sårbare bunnhabitater eller bunnfauna i området.
Dersom slike identifiseres, vil KU vurdere og dokumentere ulike tiltak for å redusere/eliminere negative
konsekvenser på disse. Oljeholdig borekaks fra
Fogelberg-feltet vil fraktes til land for forsvarlig
håndtering. Produsert vann vil behandles på
vertsplattformen, på Åsgard innebærer dette rensing
av vannet før det slippes ut til sjø, mens på Heidrun
vil produser vann reinjiseres i en injeksjonsbrønn.
I KU vil det også vurderes konsekvenser av akutte
utslipp av kondensat fra boring og drift.
De totale investeringskostnadene for utbyggingen
av Fogelberg-feltet er beregnet til 7-11 milliarder
NOK, avhengig av valgt vertsplattform.
I foreliggende forslag til program for konsekvensutredning for Fogelberg er det gitt nærmere opplysninger om prosjektet i tillegg er det redegjort for
hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen.
Forslaget til program for konsekvensutredningen er
utarbeidet i henhold til gjeldende veiledning for PUD/
PAD som er utgitt av Olje- og energidepartementet.
5
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
1Innledning
På vegne av rettighetshaverne for utvinningstillatelse
PL433 legger Centrica Resources (Norge) AS
(heretter referert til som Centrica Resources) frem
et forslag til utredningsprogram relatert til planer for
utbygging og drift av Fogelberg-feltet. Feltet ligger
på norsk sokkel, i blokk 6506/9 og 6506/12
i Norskehavet.
1.1 Formålet med
utredningsprogram
Konsekvensutredningsprosessen er et lovmessig
krav i forbindelse med utbygging og drift av et
petroleumsfelt (jfr. Petroleumsloven § 4-2), og første
steg i denne prosessen er utarbeidelse av et forslag
til program for konsekvensutredning (utredningsprogram).
Formålet med utredningsprogrammet er å informere
myndigheter og berørte parter om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og
hvordan den skal gjennomføres og drives. Forslaget
til utredningsprogrammet sendes på høring slik at
myndigheter og berørte parter har mulighet til å påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen
og omfanget av utredningen. Et endelig utredningsprogram vil fastsettes av OED.
En konsekvensutredning har som formål å redegjøre
for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på
miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn.
Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig
del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt
og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning
i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er
åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres
synlige for myndigheter og berørte parter. Beslutningstakerne vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke
vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis.
Konsekvensutredningen er en del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og
drift (PAD).
6
1.2 Lovverkets krav til
konsekvensutredning
I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) § 4-2, datert 1. juli 1997 (sist endret 14. desember
2012), samt Forskrift til Petroleumsloven § 22, vil det
planlagte utbyggingsprosjektet på Fogelberg-feltet
være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene
baseres på et utredningsprogram som er fastsatt
av myndighetene etter en offentlig høringsrunde.
Petroleumsforskriften § 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde:
Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan
for utbygging og drift av en petroleumsforekomst
utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av
aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av
tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget
klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er
utarbeidet en konsekvensutredning for det området
hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget
klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller
oppdatering.
1.3 Konsekvensutredningsprosess
1.3.1 Eksisterende utredninger for området
Petroleumsloven gir rettighetshaverne mulighet til
å benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Norskehavet (RKU Norskehavet, 2003)
for delvis å dekke utredningsplikten for utbyggingen
av Fogelberg. Konsekvensutredningen for Fogelberg
vil kun basere seg noe på RKU Norskehavet innen
tema hvor det ikke har vært vesentlige endringer de
senere år. I tillegg vil det benyttes senere publisert
materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Norskehavet (2009)
med underliggende rapporter, rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning samt feltspesifikke
rapporter/kunnskap for Fogelberg-feltet (f.eks. korallforekomster, fiskeriaktivitet osv.).
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
implementering av disse.
Da prognosegrunnlaget i den regionale konsekvensutredningen er utdatert, vil nye prognoser forespørres
fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen
for vurderinger knyttet til regionen/området, eventuelt
baseres på oppdaterte data fra myndighetenes
forvaltningsplanarbeide.
Rettighetshaverne gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram.
Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter
og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysningsblad at konsekvensutredningen
er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så
langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon,
gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring
skal ikke være kortere enn seks uker, og foreslås for
Fogelberg å være 16 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden
sendes til Centrica Resources som behandler og
videresender disse til OED. Departementet vil, på
bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov
for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om
bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger
skal forelegges berørte myndigheter og dem som
har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det
fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumenter
for Regjering (pt < 10 mrd NOK investeringer) eller
Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for
behandling av PUD/PAD, inkludert konsekvensutredning, for Fogelberg er skissert i Figur 1–1.
1.3.2Konsekvensutredningsprosess
for Fogelberg
Konsekvensutredningsprosessen starter med at
rettighetshaverne utarbeider et utredningsprogram.
Operatøren sender forslaget til utredningsprogram
til høring til relevante høringsparter (myndigheter,
organisasjoner og andre interessenter) som er
anbefalt av OED (jfr. OEDs nettsider). Samtidig kunngjøres det i Norsk Lysningsblad at forslaget til utredningsprogram er sendt på høring og forslaget til utredningsprogram gjøres tilgjengelig på internett (www.centrica.no).
Høringsperioden er satt til 16 uker. Uttalelsene til
forslaget til utredningsprogram sendes til Centrica
Resources (Norge) AS (operatør) med kopi til OED.
Centrica Resources sammenfatter disse og gir sin
vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen frem for OED som
fastsetter utredningsprogram basert på uttalelsene
og rettighetshavernes kommentarer til og/eller
Minimum 6 uker
Tidsbruk avhengig av rettighetshaverne
Rettighetshaver
Rettighetshaver
Forslag til utredningsprogram
Konsekvensutredning
OED
Fastsetting av utredningsprogram
Minimum 6 uker
2 til 6 mnd avhengig av om saken må til Stortinget
Rettighetshaver
PUO/PAD
OED
(PUD også til AD)
KGL
resolusjon
Regjeringen
St grp
Stortinget
10 mrd
Høringsinstanser
Høringsinstanser
Sentrale myndigheter
Lokale myndigheter
Interesseorganisasjoner
Bransjeorganisasjoner
Utredningsprogram
Sentrale myndigheter
Lokale myndigheter
Interesseorganisasjoner
Bransjeorganisasjoner
Utredningsfase
Høring konsekvensutredning
Høring
Departementer
Beslutning i Regjering eller Stortinget
Figur 1-1: Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger.
7
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
1.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet
Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for Fogelberg er angitt i Tabell 1–1.
Beskrivelse
Tidsplan
Høring av forslag til program for konsekvensutredning
Mai-august 2013
Behandling av høringsuttalelser
August-september 2013
Fastsettelse av utredningsprogram
September 2013
Konsekvensutredning
Januar-august 2015
Høring av konsekvensutredning
September-november 2015
Innsending av Plan for utbygging og drift (PUD) (inkludert konsekvensutredning)
Høsten 2015
PUD behandling
Våren 2016
Tabell 1–1: Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess.
1.5 Nødvendige søknader og tillatelser
For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Fogelbergfeltet vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra
myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En
oversikt over hvilke tillatelser som må innhentes
i planleggings- og utbyggingsfasen vil legges
frem i konsekvensutredningen for Fogelberg.
8
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2 Planer for utbygging og drift
2.1 Bakgrunn for utbyggingsplanene
Fogelbergfunnet ble gjort i utvinningstillatelse PL433
i 2010 i Norskehavet. PL433 ble tildelt i 2007 med
Centrica Resources, Petro-Canada Norge AS og
Faroe Petroleum Norge AS som opprinnelige eiere.
Dagens eierfordeling mellom rettighetshaverne (se
kapittel 2.2) har vært gjeldende siden 31/08-2012.
Letebrønnen 6506/9-2S ble boret i perioden februar
til april 2010 av boreinnretningen West Alpha.
Formålet med brønnen var å påvise petroleum i
bergarter av tidlig til mellomjura-alder (Garn-, Ile-,
Tofte- og Tiljeformasjonene). Letebrønnen påviste
hydrokarboner i Garn og Ile mellomjurareservoarer,
mens både Tofte og Tilje viste seg å være vannbærende formasjoner.
2.2 Rettighetshavere og eierforhold
Nåværende rettighetshavere er Centrica Resources, Suncor Energy Norge AS, E. ON E&P Norge AS
og Faroe Petroleum Norge AS og eierfordelingen er
angitt i Tabell 2–1. Centrica Resources er operatørselskap.
Lisens
433
Blokk
Selskap
6506/9
6509/12
Andel (%)
Centrica Resources (Norge) AS
40
Suncor Energy Norge AS
30
E. ON E&P Norge AS
15
Faroe Petroleum Norge AS
15
Tabell 2-1: Rettighetshavere og eierfordeling i Fogelberg.
9
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2.3Feltbeskrivelse
Fogelberg-feltet ligger i blokk 6506/9 og 6506/12
i Norskehavet omtrent 170 km nordøst for øygruppen
Froan i Sør-Trøndelag og om lag 200 km fra fastlandet
(Figur 2–1). Det ligger ca. 29 km vest/sørvest av
Heidrun og 18 km nord for Åsgard. Vanndypet i området
er rundt 280 meter, med et dyp på 291 meter ved
planlagt borelokasjon.
Centrica (op.)
Suncor
Faroe
E.ON
N
16
’’ G
PL433 Fogelberg
or
as
s
ne led
- Å Are
TS a H
7°00’
Centrica partner
Åsgard Unit
Haltenb. W. Unit
40%
30%
15%
15%
Heidrun Unit
Licensed acreage
Acreage
Open acreage
Acreage
Heidrun
PL592
PL433
Sub-Sea template
PL691
16
’’
ga He
s idr
pi u
pe nlin ÅT
e S
FOGELBERG
PL644
477
B
Centrica operator
PL477
oil/
ga
pip s/con
elin d.
MORVIN
e
PL645
C
Åsgard
A
LYSING
CS
LANGE
65°00’
Possible
NSGI pipeline
B
BS
Kristin
MARIA
PL475
run n
eid de
’ H od
16’ dberg eline
l
ip
Tje as p
g
18’
’ oi
l
CS
Fogelberg
LAVRANS
Trondheim
TYRIHANS
62°
0
NORWAY
Figur 2-1: Lokalisering av Fogelberg-feltet og omkringliggende felt.
Bergen
10
20 km
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2.4Reservoarbeskrivelse
Fogelbergreservoaret har høyt trykk og høy temperatur
(HPHT) og inneholder gass/kondensat med 4.27
mol % CO2 og en antatt H2S-konsentrasjon på
mindre enn 15 ppm. Gass/kondensat forholdet er 5
147 Sm3 gass/Sm3 kondensat.
Letebrønnen 6506/9-2 S ble avsluttet på 4718 m
TVDSS (true vertical depth sub sea), omtrent 100 m
inn i Åre-formasjonen. Figur 2–2 viser tverrsnitt av
Fogelberg-feltet og usikkerheten av fritt vann-nivå.
Figur 2-2: Tverrsnitt av Fogelberg-feltet som illustrerer usikkerheten av fritt vann-nivå.
11
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2.5 Ressurser og produksjonsplaner
Den forventede produksjonsprofilen er vist i Figur
2–3. Gassproduksjonen vil ligge på 4.5 MSm3/d de
første to årene, mens kondensatproduksjonen vil
ligge på rundt 900 Sm3/d i samme periode. Produksjonsrater av kondensert vann er estimert til 11 Sm3/
MSm3 gass.
Figur 2-3: Estimert produksjonsprofil.
12
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2.6Utbyggingsløsninger
2.6.1 Vurderte utbyggingsløsninger
Flere mulige utbyggingsløsninger har vært vurdert for
Fogelberg-feltet. Siden ressursene i Fogelberg-feltet
ikke er tilstrekkelige til å støtte en frittstående utbygging (ikke økonomisk gjennomførbart) har det
blitt vurdert utbyggingsløsninger med tilknytning til
ulike vertsplattformer (eksisterende og fremtidige
muligheter) i utvelgelsesfasen.
Utvelgelsesfasen ble gjennomført i 2011 og har blitt
oppdatert når ny informasjon har blitt tilgjengelig. På
nåværende tidspunkt er det to anbefalte utbyggingsløsninger; havbunnsutbygging av Fogelberg-feltet
med tilknytning til enten Åsgard B eller Heidrun.
2.6.2 Anbefalt utbyggingsløsning
Anbefalt utbyggingsløsning for Fogelberg-feltet
er en havbunnsutbygning med brønnstrømsrør og
kontrollkabel knyttet opp mot en vertsplattform.
Prosessering av brønnstrømmen vil foregå på vertsplattformen, enten Åsgard B eller Heidrun. Det
er planlagt å installere en brønnramme med fire
brønnslisser, og for innledende borefase er det planlagt å bore tre brønner.
Etter prosessering vil brønnstrømmen transporteres
enten via eksisterende transportsystem (ÅTS) til
Kårstø, eller via fremtidig rørledning Polarled til Nyhamna.
Det forventes ikke problem med avleiring (scaling)
i brønnstrømmen, men dette undersøkes nærmere.
Forhindring av voksavleiring eller hydratdannelse
planlegges ved å bruke isolert rør («pipe in pipe»)
som vil sikre høy nok temperatur på brønnstrømmen
fram til vertsplattform. Alternativt vil metanol tilsettes
brønnstrømmen for å hindre hydratdannelse. Hydrat
og voks kan hindre/blokkere brønnstrøm.
På nåværende stadium i planprosessen er det ikke
avklart hvordan brønnstrømsrøret og kontrollkabelen
vil installeres. Teknisk sett kan disse enten graves
ned i havbunnen eller de kan legges på havbunnen
og understøttes/tildekkes med stein der dette finnes
nødvendig. Dette vil utredes nærmere i KU og her vil
anbefalt løsning redegjøres for. Centrica er kjent med
at det fra fiskerihold er lite ønskelig med omfattende
bruk av steindumping og vil derfor forsøke å optimalisere
hvor dette er mulig.
2.7 Boring og brønn
Anbefalt borekonsept er basert på boring fra en oppankret halvt nedsenkbar borerigg. Det er planlagt
å bore tre produksjonsbrønner, og ett boresenter
er det foretrukne alternativet, dette for å minimere
oppkoblingskostnadene og for å unngå flytting av
riggen. For boring av de øverste seksjonene vil vannbasert borevæske benyttes, mens oljebasert borevæske vil benyttes i de nederste seksjonene.
Borekampanjen er estimert til å vare i omtrent 12
måneder, tentativt fra midten av 2018 til midten av
2019.
2.8 Forenklet tidsplan
En foreløpig tidsplan for hovedaktivitetene ved utbyggingen av Fogelberg-feltet er vist i Tabell 2–2.
Tidsplanen avhenger i stor grad av når det er ledig
kapasitet i ÅTS og når Fogelberg får avsetning av
gassen.
Aktivitet
Tidsplan
Installasjon av havbunnsinnretninger
2017-2018
Boring
Midten av 2018 til midten av 2019
Ferdigstillelse
2019-2020
Produksjonsstart
2020
Tabell 2-2: Foreløpig tidsplan for utbygging og drift av Fogelberg-feltet.
13
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
2.9 Investering og kostnader
2.12 Tiltak for å redusere utslipp
De totale kostnadene for utviklingen av Fogelbergfeltet vil avhenge av valgt vertsplattform. De totale
kostnadene for en undervannsutbygging med tilknytning til Åsgard er beregnet til 7 milliarder NOK.
For en undervannsutbygging med tilknytning til
Heidrun samt modifikasjoner på vertsplattformen er
kostnadene estimert til 11 milliarder NOK.
De miljømessige konsekvensene ved en utbygging
av Fogelberg-feltet vil være knyttet opp mot regulære
utslipp i bore- og anleggsfasen, i driftsfasen og
i avviklingsfasen i tillegg til eventuelle akutte utslipp
til sjø. I henhold til Centricas miljøstyringssystem
(inneholdende referanse til IPPC-direktivet) vil
Fogelberg-feltet drives på en slik måte at energien
utnyttes effektivt og at beste tilgjengelige teknikk
(BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense
forurensning. I alle faser av arbeidet skal det jobbes
mot å redusere miljørisiko og miljøpåvirkninger til et
så lavt som mulig nivå.
2.10 Avvikling av virksomheten
Uavhengig av løsning som anbefales vil fremtidig
avvikling av feltet og dets innretninger følge de krav
som ligger i OSPAR98/3, eller de krav som gjelder
ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per dags dato
innebærer dette at alle innretninger skal være
fjernbare.
I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det
basert på dagens kunnskap gjøres betraktninger
omkring forventet avvikling for anbefalt løsning,
samt antatte virkninger i forhold til miljø og 3. parts
virksomhet (fiskeri og sjøtransport).
2.11 Helse, miljø og sikkerhet
Helse og sikkerhet: Centricas visjon er å sette
sikkerhet, helse og trivsel i sentrum av all virksomhet.
Miljø: Centricas visjon mot en lavkarbonfremtid er å
være det mest pålitelige energiselskapet. Centrica
forplikter seg til å forstå, håndtere og redusere
påvirkninger på miljø og økologi av sine aktiviteter
gjennom innovasjon, teknologi og kulturelle endringer.
Innenfor Centricas standarder og prosesser er det
utarbeidet et eget program for helse, miljø og sikkerhet
for Fogelberg-prosjektet. Dette programmet fastsetter HMS-krav, prosesser og prosedyrer gjennom utviklingsfasene. HMS-risiko og miljøpåvirkninger av
utbyggingen skal identifiseres, forstås og evalueres
og holdes på et akseptabelt lavt nivå gjennom design,
konstruksjonsmetode og metoder for ferdigstillelse
og drift. Kontraktøren skal demonstrere anvendelse
av risikoredusering etter ALARP-prinsippet (As Low
As Reasonably Practicable) gjennom anvendelse av
hensiktsmessige teknikker for risikoledelse tilpasset
fasen i arbeidet.
14
Vurderinger gjort i konseptfasen gjeldende ALARP
og BAT vil bli kort redegjort for i konsekvensutredningen.
3Områdebeskrivelse
Områdebeskrivelsen er basert på beskrivelser av
området i myndighetenes Forvaltningsplan for
Norskehavet (2009) med underliggende rapporter,
publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt,
rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning samt
feltspesifikke rapporter for Fogelberg.
3.1 Kort om området
Fogelberg er lokalisert i blokkene 6506/9 og 6506/12
(PL 433) i Norskehavet, 29 km sørvest for Heidrun
og 18 km nord for Åsgard. Havdypet i området er
ca. 280 m. Lisensen ligger omtrent 170 km nordøst
for øya Froan i Sør-Trøndelag. Korteste avstand til
fastland er ca. 200 km (Figur 3–1).
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
SKARV
Fogelberg
HEIDRUN
MORVIN
ÅSGARD
YTTERGRYTA
KRISTIN
Haltenbanken
TYRIHANS
MIKKEL
HYMEDRAUGEN
NJORD
0
10
PL 433
20
km
Fields
Discoveries
Figur 3-1: Lokalisering av Fogelberg (PL 433) i forhold til Kristin, Åsgard og Heidrun (Centrica, 2011).
15
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
3.2 Fysiske og oseanografiske forhold
Sjøbunnen i Fogelberg-området er ujevn med opptil
8 m dype pløyespor etter isberg og består hovedsakelig av myk sandholdig leire med underliggende
sedimenter og steiner. Norskehavet tilføres varmt
og saltere vann fra Atlanterhavet, hovedsakelig via
områdene mellom Færøyene og Shetland og
mellom Færøyene og Island (Figur 3–2). Vannet
strømmer videre inn i Barentshavet og Polhavet,
men sprer seg også utover i Norskehavet. Sør i
Norskehavet strømmer det kaldt og ferskere vann
inn fra Islandshavet, og området er preget av front-
Figur 3-2: Havstrømmene i Norskehavet (kilde: IMR, 2007).
16
systemer og lokale virvler som danner gunstige forhold for biologisk produksjon. Biomassen i Norskehavet er stor, mens biodiversiteten er relativt lav.
Det er store årlige og sesongmessige variasjoner
i klima i Norskehavet. Årsaken til dette er de store
temperaturforskjellene som finnes mellom den
varme luften i sør og kald luft over polområdene
i nord. I Fogelberg-området dominerer sørøstlig
vind i vintermånedene mens det er nordlig vind
som dominerer i sommermånedene.
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
3.3 Beskrivelse av naturressurser
3.3.1Fiskeressurser
Norsk vårgytende sild (NVG), kolmule, sei og makrell
er blant de viktigste fiskebestandene i Norskehavet.
I tillegg regnes blant annet arter som torsk, hyse, uer,
snabeluer, blåkveite og brosme som viktige i dette
havområdet. Arter med gyteområder i nærheten
av Fogelberg er NVG-sild og sei (Figur 3–3 og Figur
3–4).
NVG-sild er verdens største sildebestand og er
økonomisk og økologisk sett den viktigste fiskebestanden i Norskehavet. Bestanden er vandrende
og finnes i perioder over store deler av havområdet.
Silda ankommer gytefeltene i januar-februar og gyter
fra februar til april på kystbankene fra Egersund
til Vesterålen, med hovedgyteområder utenfor
Mørekysten og Nordland.
Seien gyter om vinteren på kystbankene fra Nordsjøen
til Lofoten, med gytetopp i februar. De viktigste gytefeltene for sei i norske farvann er Lofoten, Haltenbanken, bankene utenfor Mørekysten samt Tampen
og Vikingbanken i Nordsjøen.
I de tidlige livsstadiene (egg og larver) er fisk mest
sårbar for ytre påvirkning og de artene som er stedbundne gjennom hele eller store deler av livssyklusen
er mest sårbare for en påvirkning fra oljeindustrien.
I Norskehavet har de fleste fiskearter generelt sett
stor romlig og tidsmessig utbredelse (IMR, 2007).
Figur 3-3: Gyteområde (oransje) og utbredelse/beiteområde (blå) av Norsk vårgytende sild i området
rundt Fogelberg (gul stjerne) (kilde: www.havmiljo.no).
17
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3-4: Gyteområde (oransje) og utbredelse/beiteområde (blå)
av sei i området rundt Fogelberg (gul stjerne)
(kilde: www.havmiljo.no).
3.3.2Sjøfugl
Norskehavet er viktig for noen av de største sjøfuglbestandene i nordøst-Atlanteren, flere med høy verdi
både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Sjøfugl
er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe
næring og de mest typiske sjøfuglene som havsule,
havhest, skarver, alkefugler og mange måkefugler
tilbringer mesteparten av sin tid på og henter all sin
næring fra havet.
Mange arter bruker Norskehavet som overvintringsog trekk-område, mens noen arter oppholder seg i
havet store deler av året. Arter som overvintrer langs
fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere,
skarver, marine dykkender og måker. For de
pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært
dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse.
Vårbestandene domineres av fugl som trekker til
hekkeområdene, eller av overvintrende bestander.
Sommerbestandene domineres av de hekkende
bestandene samt ikke-kjønnsmodne fugler. Figur
3–5 viser sjøfuglkolonier i Norskehavet.
18
Sjøfugl er generelt sett sårbare for oljesøl, men det
er de pelagisk dykkende artene som er mest utsatt.
I Norskehavet finner man pelagisk dykkende arter
som lomvi, polarlomvi, alke, lunde, teist og alkekonge. I tillegg finner man kystdykkende arter som
storskarv, skarv, ærfugl, praktærfugl og havelle som
også er sårbare for oljesøl hvis dette når land. De
pelagiske artene kan trekke ti-talls kilometer bort fra
koloniene for å søke etter føde (IMR, 2007) og viktige
beiteområder for sjøfugl i Norskehavet er områdene
langs kontinentalskråningen (Eggakanten).
3.3.3Sjøpattedyr
Det finnes mange arter av hval i Norskehavet der
utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval,
finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom
Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i
varmere farvann (vintermånedene), og sommerbeite
ved polarfronten og iskanten, og bruker området
primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval
beiter langs sokkelskråningen, mens arter som
J a n M a y e n – noe viktige områder
Sjøfuglkolonier
Rørledninger
Olje- og gassfelt
Grenser for økonomiske soner i Norskehavet
Bakgrunnskart
Norskehavet
Kart: Ketill Berger, Film & Form
Kilder: WWF/Oljedirektoratet/Direktoratet for naturforvaltning/ETOPO2
Oljeog gassfunn
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til
program
for konsekvensutredning
Sjøfugl og petroleum
Bakgrunnskart Norskehavet
Rørledninger
Kart: Ketill Berger, Film & Form
Kilder: WWF/Oljedirektoratet/NINA Norsk institutt for naturforskning/ETOPO2
Sjøfugl og petroleum
Grenser for økonomiske soner i Norskeh
Sjøfuglkolonier – svært viktige områder
Sjøfuglkolonier
J a n M a y e n – viktige områder
Værøy
Sjøfuglkolonier – noe viktige områder
Olje- og gassfelt
Røst
Jan Mayen
Olje- og gassfunn
Jan Mayen
Rørledninger
Grenser for økonomiske soner i Norskehavet
Kart: Ketill Berger, Film & Form
Kilder: WWF/Oljedirektoratet/Direktoratet for naturforvaltning/ETOPO2
Tr æ n a
Kart: Ketill Berger, Film & Form
Kilder: WWF/Oljedirektoratet/NINA Norsk institutt for naturforskning/ETOPO2
Jan Mayen
Ve g a - H y s v æ r
Sømna
Sklinna
Værøy
Røst
Vi k n a
Tr æ n a
F ro a n
15
00
Ve g a - H y s v æ r
Smøla
0
10
Sømna
Sklinna
0
50
Vi k n a
Utsteinen
0
20
0
Runde
Figur 3-5: Sjøfuglkolonier i Norskehavet (kilde: WWF Norge, 2013).
Plassering av Fogelberg er illustrert med gul stjerne.
F ro a n
0
0
15
Selartene havert og steinkobbe har permanent tilnise og spekkhugger
er vanlige i de mer kystnære
hold langs norskekysten og er spesielt sårbare for
områdene. Det er også flere viktige leveområder for
Smøla
ytre påvirkning i hårfellings- og kasteperiodene.
kystselartene havert og steinkobbe langs norskeSteinkobbe har hårfelling i august-september og
kysten. I tillegg anses
0 0 oterpopulasjonen langs
10
kasteperiode i juni-juli, mens havert har hårfelling i
kysten av Norskehavet for å utgjøre en stor del av
perioden februar-april og kasteperiode i septemberden samlede norske oterbestanden, men bestandsU t s t edesember.
inen
estimatene er imidlertid svært
usikre.
0
500
50
20
1
0
Runde
Sm
100
0
500
19
Utsteinen
200
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
3.3.4Bunndyr
De midtre delene av den norske kontinentalsokkelen
innehar de største forekomstene av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Korallrevene finnes på
ca. 200-500 m dyp og utgjør viktige bunnhabitater
med et stort artsmangfold av både fastsittende og
frittlevende organismer. Det finnes også svamp
i området, men det foreligger ingen nøyaktig oversikt
over svampers utbredelse i Norskehavet. Det er
imidlertid registrert mye svamp på Tromsøflaket og
langs Eggakanten. Svamper kan forekomme i tette
forekomster (svampsamfunn) og danne habitat som
kan ha lignende økologisk funksjon som koraller.
Svamper har trolig en viktig økologisk betydning,
både for fisk og laverestående dyr. Arter med lang
livssyklus, som koraller og svamper, er vurdert som
sårbare grupper i området (IMR, 2007). Figur 3-6
viser forekomster av korallrev i de midtre deler av
Norskehavet og i nærområdet rundt Fogelberg.
I 2009, i forbindelse med boring av letebrønn, ble
det gjennomført en sjøbunnsundersøkelse ved
borelokasjonen på Fogelberg (Gardline Geosurvey
Ltd., 2009). Det ble observert flere pløyemerker av
isfjell på bunnen samt en mengde potensielle kaldtvannskorallstrukturer. De fleste korallstrukturene ble
funnet i de grunnere områdene av det undersøkte
området (7,7x3,7 km) og spesielt langs flankene/
ryggene av pløyemerkene. Noen strukturer ble også
observert i de dypere områdene av det undersøkte
området. Tilstedeværelse av koraller ble funnet ved
fem av sju undersøkte stasjoner, men ingen korallstrukturer ble observert innenfor en radius av 500 m
fra den foreslåtte lokasjonen for letebrønnen. Figur
3-7 viser et bilde av sjøbunnen (korallstruktur) ved
en av de undersøkte stasjonene samt et bilde av
typisk bunnforhold i de grunnere delene (270 m) av
området (Gardline Geosurvey Ltd., 2009).
Miljøovervåking på norsk sokkel gjennomføres hvert
tredje år. Region IV på Haltenbanken ble undersøkt
i 2009 (Akvaplan-niva 2010) og i 2012 (rapporteres
i 2013). I området ved Åsgard bestod overflaten
av bunnen for det meste av silt og finkornet sand.
Muslinger og børstemarker var de mest tallrike
artene i sjøbunnen (Akvaplan-niva 2010).
Figur 3-6: Korallrev, vernede korallområder og indentifiserte korallområder i de midtre felene av Norskehavet.
Omtrentlig lokalisering av Fogelberg er vist med gul stjerne (kilde: www.mareano.no).
20
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3-7: Korallstruktur (venstre) og typiske bunnforhold (nederst) i
det undersøkte området rundt Fogelberg
(kilde: Gardline Geosurvey Ltd., 2009).
3.3.5Kulturminner
Det finnes i dag bare en begrenset oversikt over kulturminner i Norskehavet (IMR, 2007), der to funn fra
steinalderen på norsk sokkel mellom 62º og 69ºN er
registrert (Statoil, 2003). Det er ikke registrert noen
sikre funn av skipsvrak, men potensialet for funn
vil være tilstede da det er omtalt et betydelig antall
forlis i Norskehavet. Funnene fra steinalderen er
lokalisert på bankene Langgrunna og Buagrunnen
utenfor kysten av Møre og Romsdal. Områdene
med størst sannsynlighet for å finne kulturminner
fra steinalderen er i tillegg til de ovenfor nevnte
områdene på deler av Haltenbanken (Multiconsult,
2008).
3.3.6 Vernede og spesielt
verdifulle/sårbare områder
I Norskehavet er det enkelte områder som utpeker
seg som særlig verdifulle i miljø- og ressurssammenheng. Dette er områder som er geografisk avgrenset
og som inneholder en eller flere særlig betydelige
forekomster av miljøverdier, verdsatt etter andel av
internasjonal, nasjonal og regional bestand, samt
restitusjonsevne, bestandsstatus og rødlistestatus
(IMR, 2007). Figur 3-8 viser særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet.
Figuren viser at området for utbyggingen av
Fogelberg ikke er omfattet av de definerte særlig
verdifulle og sårbare områdene.Det finnes i dag
bare en begrenset oversikt over kulturminner
i Norskehavet (IMR, 2007), der to funn fra steinalderen
på norsk sokkel mellom 62º og 69ºN er registrert (Statoil, 2003). Det er ikke registrert noen sikre funn av
skipsvrak, men potensialet for funn vil være tilstede
da det er omtalt et betydelig antall forlis i Norskehavet. Funnene fra steinalderen er lokalisert på
bankene Langgrunna og Buagrunnen utenfor kysten
av Møre og Romsdal. Områdene med størst sannsynlighet for å finne kulturminner fra steinalderen er
i tillegg til de ovenfor nevnte områdene på deler av
Haltenbanken (Multiconsult, 2008).
21
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3-8: Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet. Omtrentlig plassering av Fogelberg er vist
(kilde: IMR, 2007).
22
2°
4°
6°
8°
67°
25
50
12°
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Awarded area, february 2013
0
10°
100 km
3.4 Aktiviteter i området
6707/10-1
6705/10-1
Aasta Hansteen
3.4.1 Annen petroleumsvirksomhet
Produksjonen i Norskehavet ble startet opp i 1993
feltene blir transportert til land i gassrørledninger og
og det er nå 13 felt som produserer, samt fire felt som
oljetransporten fra feltene skjer med tankskip. Figur
er under utbygging; Skarv, Marulk, Hyme og Skuld
3-9 viser Fogelbergs plassering og relative nærhet til
(Oljedirektoratet, 2012). Den produserte gassen fra
feltene Heidrun, Kristin og Åsgard.
67°
Skuld
6607/12-3
)
È
È
)
6507/3-9 S)
È
66°
Urd
Norne
Alve 6607/12-2 S
Sandnessjøen
66°
6507/3-8
6507/3-7
ORT
AN
SP
Marulk
Skarv
E
GA
S
TR
6506/6-1
NO R N
Morvin
Kristin
65°
Brønnøysund
6507/7-13
6507/7-14 S
6506/9-2 S
Heidrun
Åsgard Yttergryta
6406/3-9
6406/3-8
6407/2-5 S
6407/2-6 S
PIP
TEN
Mikkel
E
Tyrihans
6407/6-6 Mikkel Sør
6407/9-9
6406/9-1 Linnorm
6407/7-8 Hyme
Draugen
DR A
64°
Njord
UGE
65°
6507/11-6 Sigrid
HAL
6506/11-2 Lange
ÈLysing
6506/12-3)
6406/3-2 Trestakk
6406/2-7 Erlend
6406/2-1 Lavrans
N G A S EX
SP O R
Namsos
T
64°
Figur 3-9: Felt, funn og infrastruktur i Norskehavet. Plassering av Fogelberg er vist med en gul stjerne
(kilde: Oljedirektoratet,Ormen
2012). Lange
OR
Tjeldbergodden
M
Stjørdal
OR
SP
E
AN
NG
63°
ÅS
GA
RD
TR
LA
T
EN
$
3.4.2Fiskeriaktivitet
Trondheim
Store bestander av norsk vårgytende sild, kolmule,
Figur 3-10 viser fiskeriaktivitet av norske fartøy i Norskeog utgjør Kristiansund
havet i 2011. I området i nærheten av Fogelberg var
63° makrell og sei finnes i Norskehavet,
PI
P
grunnlaget for de viktigste fiskerieneE LiI Ndette
havdet et forholdsvis begrenset fiskeri i 1. – 3. kvartal.
E
D
området. Det foregår stor fiskeriaktivitet
på
MøreI 4. kvartal var det ingen registrert aktivitet i området.
LE
$ Nyhamna
GE
L A N Fra januar følger
bankene gjennom hele året.
I 2011 var det tilnærmet ingen fiskeriaktivitet av
Molde
sildefisket sildas vandring mot gyteområdene på
utenlandske fartøyer i området rundt Fogelberg.
Mørebankene. For øvrig foregår det fiske etter sild,
Som underlag for KU vil det innhentes oppdaterte
4°
6°
8°
10° data fra Fiskeridirektoratet
12°
kolmule og makrell over store deler av Norskehavet,
og mer lokalspesifikke
helårig fiske etter sei langs hele kysten, trålfiske
for fiskerivirksomheten i området.
etter vassild i enkeltområder, samt annet sporadisk
fiske. På grunn av fiskens vandringsmønster,
tilgjengelighet,
økonomiske
driftsbetingelser,
reguleringer, markedsmuligheter osv., vil forholdene
i fiskeriene inkludert arealbehovet, endres fra år til
år over tid og temperaturøkninger vil kunne føre til
økende endringer i fiskerimønsteret (DN, 2008).
23
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3-10: Fiskeriaktivitet av norske fartøy (>15 m, 1-5 knop) basert på satellittsporingsdata i Norskehavet fordelt på kvartal i
2011. Fargen indikerer antall registrerte fartøy (gul = få registrerte fartøy, rød = flere registrerte fartøy). Plassering av Fogelberg
er vist med rød stjerne (kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning, 2013).
3.4.3 Skipstrafikk
I Norskehavet domineres skipstrafikken av fiskefartøyer,
stykkgodsskip,
bulkskip,
tankskip,
gasstankere og offshore forsyningsskip. Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial og
er hovedsakelig knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet for konflikt er størst i områder der petroleumsvirksomheten har overflateinstallasjoner med tilhørende trafikk av fartøyer,
i perioder med installasjon av f.eks. subsea
innretninger og rørledninger og i områder der viktige
seilingsleder passerer/krysser.
Skipstrafikken i Norskehavet kan deles inn i fire
hovedgrupper; trafikk i hovedleden langs kysten,
trafikk i åpent hav langs kysten som ikke går i led
(sjøruten), havgående ruter (oversjøisk trafikk) og
24
offshoretrafikk (IMR, 2007). Seilingsavstand fra land
påvirkes blant annet av fartøystørrelse, seilingsdistanse og værforhold. Bortsett fra en antatt økning
i transporten av olje og gass i Norskehavet ser det
ut til å bli beskjedne endringer i trafikkgrunnlaget
i perioden frem til 2025 (IMR, 2007). Figur 3-11 viser
registrerte skipsbevegelser i området rundt Fogelberg og at feltet ligger like øst av sjøruten mellom de
etablerte trafikkseparasjonssystemene på Røst og
Stadt.
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Figur 3-11: Tetthetsplott med registrerte skipsbevegelser (AIS-data) i Norskehavet i 2011
(kilde: Kystverket, 2012).
25
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
4 Miljømessige konsekvenser
4.1 Utslipp til luft
Utslipp til luft som følge av Fogelberg-utbyggingen
vil hovedsakelig være knyttet til bore- og brønnoperasjoner og marine operasjoner under utbygging.
I produksjonsfasen er det størst energibehov og
generert utslipp til luft i forbindelse med prosessering
av produksjonsstrømmen og gasseksport.
I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det gis en
nærmere beskrivelse av utslipp til luft for den anbefalte
utbyggingsløsningen. Utslippene vil sammenlignes med nasjonale utslipp og konsekvensene
vil vurderes basert på tidligere studier i forbindelse
med RKU Norskehavet og Forvaltningsplanen.
4.1.1 Bore- og anleggsfase
I borefasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på boreriggen og støttefartøy. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO2 og NOX,
samt mindre mengder SO2 fra dieselmotorer på
boreriggen. Midlertidig fakling ved oppstart, og
eventuelt testing eller opprensking av brønner vil
også gi utslipp til luft fra Fogelberg-feltet.
Borekampanjen er antatt å vare i ca. et år og det skal
bores tre brønner. Det vil benyttes en halvt nedsenkbar
borerigg.
I anleggsfasen vil utslipp til luft være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installasjonsarbeid, rørlegging og andre marine operasjoner.
Dieselmotorene på de involverte fartøyene vil gi
utslipp av CO2, NOX og SO2.
Utslippene vil kvantifiseres og presenteres i KU.
4.1.2Driftsfase
I driftsfasen vil den største bidragsyteren til utslipp til
luft være som følge av energibehov til prosessering
av gass og kondensat samt gasseksport. Estimater
av utslipp til luft i driftsfasen avhenger av vertsplattform, og dette vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen.
4.1.3 Utslippsreduserende tiltak
Siden Fogelberg er et lite felt, som planlegges bygget
ut med havbunnsinnretning, og har et relativt lavt
energibehov vurderes det ikke som hensiktsmessig å utrede alternativet med kraft fra land for selve
utbyggingen. For vertsplattformene har det nylig
26
blitt utført studier fra operatøren om kraft fra land,
men dette ble da ikke ansett som et attraktivt
alternativ, og kraftforsyningen på vertsplattformen
vil ikke endres som følge av innfasing av Fogelberg.
Det foreslås derfor at en oppsummering fra nevnte
studier gis i KU, men at temaet ikke utredes spesifikt
for Fogelberg i konsekvensutredningen.
Dersom tilknytningen av Fogelberg fører til at energibehovet overskrider eksisterende kapasitet og det blir
behov for tiltak/modifikasjoner på vertsplattformen
for å øke energiproduksjonen vil det bli gjort
vurderinger for å finne den beste mulige miljøløsningen
(BAT).
4.2 Regulære utslipp til sjø
Regulære utslipp til sjø som følg av Fogelbergutbyggingen vil hovedsakelig være knyttet til boreoperasjonen og ved klargjøring av rørledninger. Ved
drift vil det være regulære utslipp til sjø av mindre
mengder produsert vann fra reservoaret. Dette
vannet vil behandles på vertsplattform før utslipp.
Mengden av produsert vann forventes å være liten
i starten av produksjonen og øke noe etter hvert
som årene går. For et gass/kondensatfelt er vannmengden normalt lav sammenlignet med oljefelt.
4.2.1 Utslippsreduserende tiltak
Fogelberg-utbyggingen vil benytte seg av
eksisterende fasiliteter på vertsplattformen. Er det
behov for oppgradering/modifikasjoner vil det
gjennomføres en vurdering av egne tekniske
løsninger for å finne den beste miljøløsningen mulig.
Eksisterende løsninger vil beskrives, og også
eventuelle nødvendige endringer.
Produsert vann vil enten reinjiseres eller behandles
på vertsplattformen for å møte krav om utslipp av
produsert vann til sjø. På Heidrun vil produsertvannet
reinjiseres i en injeksjonsbrønn, mens på Åsgard vil
produsertvannet renses og slippes ut til sjø. Kaks fra
boring med vannbasert borevæske vil slippes ut på
feltet i henhold til gjeldende regelverk og spesifikk
tillatelse. I KU vil dette vurderes i forhold til lokalspesifikk kunnskap om bunnhabitater og bunnfauna.
Relevante tiltak vil vurderes som hensiktsmessig.
Eventuell oljeholdig borekaks fra Fogelberg-feltet vil
fraktes til land for forsvarlig håndtering. Det vil innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk og for at
gjenbruk av kjemikalier skal skje når det er mulig.
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
4.3 Bruk av kjemikalier i driftsfase
4.5 Fysiske inngrep
Ved å bruke isolert rør for brønnstrømmen unngår en
bruk av kjemikalier for å hindre hydratdannelse. Selv
om det meste av kjemikalie (metanol) gjenvinnes,
anses rør i rør løsningen som den mest gunstige.
Imidlertid kan dette alternative gi noe høyere utslipp
til luft fordi røret må tømmes ved enkelte operasjoner
eller driftsproblemer. Dette behøves ikke i samme
grad dersom metanol benyttes. Konsekvenser av
hvilken løsning som velges vil utredes nærmere.
Fysiske inngrep på havbunnen i forbindelse med
utbyggingen av Fogelberg-feltet vil være knyttet til
boring, installering av brønnrammer, rørlegging og
grøfting eller tildekking med stein og eventuell bruk
av ankret rørleggingsfartøy. Dette vil bli redegjort
nærmere i konsekvensutredningen.
På vertsplattformen forventes en ubetydelig økning
av kjemikaliebruk som følge av behandling av
Fogelberg-produksjonen.
4.4 Akutte utslipp til sjø
De største akuttutslippene til sjø kan forekomme
ved utblåsninger fra feltinnretninger under boring og
drift. Slike hendelser har meget lav sannsynlighet.
Andre potensielle kilder til utslipp er lekkasjer fra
rørledninger og havbunnsinnretninger eller utslipp
i forbindelse med lossing av kondensat fra vertsplattformen.
Akuttutslipp av gass er i hovedsak vurdert å
representere en sikkerhetsrisiko og modellering av
gassutslipp vil ikke inngå i konsekvensutredningen.
Miljøvurderingene i konsekvensutredningen vil
basere seg på et influensområde som er fastsatt
ut fra modelleringer som er utført for Fogelberg i
bore- og driftsfasen. Konsekvensutredningen vil
angi sannsynligheten for et større akuttutslipp av
kondensat fra Fogelberg, utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap.
Også andre typer hendelser som kan medføre
utslipp vil redegjøres for, herunder tiltak for å motvirke
dette. Konsekvenser for naturressurser, miljøforhold
og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt utslipp
av kondensat vil drøftes i konsekvensutredningen.
Systemer for havbunnsbasert lekkasjedeteksjon,
fjernmåling og beredskapstiltak mot akutt
forurensning vil utredes i konsekvensanalysen.
I forbindelse med leteboring på feltet i 2010 ble
det utarbeidet en miljørisikoanalyse av boreoperasjonen. Hvorvidt det er behov for å oppdatere
miljørisikoanalysen vil bli vurdert i neste fase av
prosjektet.
4.5.1Bunndyr
Arbeid men installering av havbunnsinnretninger vil
kunne forstyrre havbunnen ved at partikler virvles
opp, ankergroper dannes eller havbunnsammensetningen endres ved steindumping. Ved oppvirvling
av partikler vil arealet som påvirkes avhenge av blant
annet strømforhold og partikkelstørrelse, og dette
vil kunne føre til fysisk nedslamming av bunndyr
i nærheten. En endring i havbunnsammensetningen
som følge av steindumping vil kunne danne et grunnlag
for etablering av nye arter i området. I konsekvensutredningen for Fogelberg vil konsekvenser på
bunndyr som følge av fysiske inngrep på havbunnen
vurderes nærmere. Siden Fogelberg ligger i et
område med forekomster av koraller, vil det være et
spesielt fokus på å utrede konsekvenser for koraller
og konsekvensreduserende tiltak.
4.5.2Kulturminner
Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades
som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Det vil
imidlertid gjennomføres havbunnsundersøkelser før
utbyggingen settes i gang, og dersom kulturminner
avdekkes under disse undersøkelsene vil Riksantikvaren kontaktes.
4.6Miljøovervåking
I konsekvensutredningen vil det utdypes hvilke
grunnlagsundersøkelser og miljøovervåkninger som
vil bli gjennomført for Fogelberg-utbyggingen.
Det planlegges for en nærmere undersøkelse av
havbunnen for å kartlegge forekomsten av koraller
innenfor influensområdet av utbyggingen.
Under drift vil Fogelberg inngå i den ordinære
miljøovervåkingen offshore.
27
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
5 Samfunnsmessige konsekvenser
5.1 Sosioøkonomiske
sysselsettingseffekter
effekter
og
Utbygging av Fogelberg-feltet representerer en
innvestering i størrelsesorden 7-11 milliarder
NOK avhengig av utbyggingsløsning. Tildeling av
kontrakter for boring, bygging og installering vil være
underlagt internasjonale handelsbestemmelser
og Centricas kontraktsstyringsprosesser. Avhengig
av hvor konkurransedyktige norske leverandører
er, kan prosjektet gi nasjonale samfunnsmessige
konsekvenser.
I konsekvensutredningen for Fogelberg vil det være
gjennomført en analyse av antatte norske andeler
i vare- og tjenesteleveransene basert på anslag
av investeringer og driftskostnader. Det vil videre
analyseres
tilhørende
sysselsettingsvirkninger
i Norge og i hvilke næringer disse virkningene
forventes. Det vil videre beregnes ringvirkninger
i samfunnet.
Prosjektets investeringer ses i sammenheng med
det totale investeringsnivået på norsk sokkel. Antall
årsverk på Fogelberg-feltet og på land vil estimeres,
inkludert ringvirkninger, og forventede inntekter fra
prosjektet til den norske stat vil anslås.
5.2 Konsekvenser for fiskeriene
5.2.1Arealbeslag
Fogelberg-feltet skal bygges ut med overtrålbare
havbunnsinnretninger, og i driftsfase vil det derfor
ikke forventes negative konsekvenser for fiskeri
i form av areabeslag. I bore- og anleggsfasen vil
borerigg samt støttefartøy medføre arealbeslag.
Arealbeslaget vil være begrenset til 500 meter ut fra
ytterpunktene av boreriggen.
Konsekvensene for fiskeri i bore- og anleggsfasen, samt konsekvenser av tilstedeværelse av
havbunnsinnretninger vil bli vurdert i konsekvensutredningen for Fogelberg.
28
5.2.2 Operasjonelle ulemper
Fiskeriaktiviteten i området for Fogelbergutbyggingen er anslått å være forholdsvis begrenset.
I tillegg vil havbunnsinnretningene være overtrålbare.
Konsekvenser for fiskeri som følge av mulige
løsninger for installering av rørledninger vil vurderes
i konsekvensutredningen.
Basert på oppdatert informasjon om fiskeriaktiviteten i området vil konsekvensene for fiskerinæringen vurderes videre i konsekvensutredningen.
Det vil bli lagt vekt på bore- og anleggsfasen, fysiske
inngrep på havbunnen, samt eventuelle seismiske
undersøkelser dersom det vurderes som nødvendig.
5.3 Skipstrafikk
Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial i Norskehavet knyttet til bruk av de samme
havområdene. Potensialet for konflikt er størst
der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor
viktige skipsleder passerer. Fogelberg ligger i et
område utenfor hovedtrafikken, men i et område med
en del forsyningstrafikk til installasjoner i området
(Figur 3-11). Ved utbygging av Fogelberg-feltet
forventes det størst aktivitet av fartøy i anleggsfasen
og ubetydelig økt trafikk i driftsfasen.
Konfliktpotensialet
mellom
skipstrafikk
og
Fogelberg-feltet med tilhørende trafikk vil vurderes
i konsekvensutredningen.
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
6
Planlagte utredningsaktiviteter
6.1 Innhold i
konsekvensutredningen
De ulike problemstillingene som er diskutert
i utredningsprogrammet vil utredes og dokumenteres
nærmere i konsekvensutredningen for Fogelberg
i henhold til Centricas miljøstyringssystem. Kort
sammenfattet utgjør det følgende tema:
• Beskrivelse av naturressurser i et relevant influens-
område, deriblant plankton, fisk (utbredelsesog gyteområder), bunndyr, sjøfugl, sjøpattedyr
og kystnære ressurser, samt lokale miljøforhold ved
Fogelberg-feltet. Kilder som vil bli benyttet er RKU
Norskehavet (2003), Miljøundersøkelse i Region VI,
Haltenbanken (2009 og 2012), Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet (2009) med underlagsrapporter, havbunnsundersøkelse ved Fogelberg-feltet (2009) og annet publisert materiale som
årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet.
Videre vil det innhentes oppdatert fartøysporing og
fiskeristatistikk for Fogelberg-området.
•Utslipp
til luft relatert til Fogelberg i anleggs-,
drifts- og avslutningsfase. Utslippene vil ses
i forhold til region, sokkel og til nasjonale målsettinger. Prognosegrunnlaget vil baseres på
oppdatert data, fortrinnsvis fra fra Oljedirektoratet,
da RKU Norskehavet (2003) er noe utdatert på dette
temaet. Beskrivelse av utslippsreduserende tiltak.
•Regulære
utslipp til sjø relatert til Fogelberg
i anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Beskrivelser
av kjemikaliebruk og – utslipp (funksjonsgrupper
og kategorisering) og vurdering av konsekvenser
på miljø. Det vil gis en oversikt over utslippsreduserende tiltak.
•Beskrivelse
av
reduserende tiltak.
energiløsninger
og
energi-
•Beskrivelse
av fysiske inngrep i havbunnen
i anleggs-, drifts- og avslutningsfase og hvilke
konsekvenser dette har for bunnfauna, kulturminner
og fiskeri.
• Arealbeslag i anleggs-, drifts- og avslutningsfase.
Mulige arealbegrensinger og fangstreduksjoner
for fiskeri i området rundt Fogelberg vil beskrives.
Informasjon om fiskerivirksomhet i området ved
Fogelberg vil hentes fra fartøysporingsdata og
statistiske fangstdata for representative år, samt fra
Forvaltningsplan for Norskehavet (2009) og Fiskeridirektoratet. Mulige konflikter med skipstrafikken
i området vil vurderes.
•Samfunnsmessige
virkninger inkludert norske
andeler, sysselsettingsvirkninger og skatteinntekter
vil beskrives.
•Det
vil redegjøres for eventuelle oppfølgende
studier, og fremtidig regulær miljøovervåkning.
Konsekvensutredningen vil utarbeides i henhold til
OEDs veiledning til plan for utbygging og drift av en
petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og
drift av innretninger for transport og for utnyttelse av
petroleum (PAD) (OED, 2010).
•
Akutte utslipp til sjø. Modellering av influensområde for dimensjonerende kondensatutslipp, samt
vurdering av miljøkonsekvenser og beredskapstiltak inkludert planer for miljøovervåkning. Vurdering
av systemer for havbunnsbasert lekkasjedeteksjon
og fjernmåling av eventuelle utslipp.
29
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
6.2 Forslag til innholdsfortegnelse i KU
Nedenfor følger et foreløpig forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningsrapporten for
Fogelberg:
• Forord
• Sammendrag
• Anbefalt utbyggingsløsning – tiltaksbeskrivelse og planer
• Alternative utbyggingsløsninger vurdert
• Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser til forslaget til utredningsprogram
• Miljøkonsekvenser av planlagte aktiviteter og avbøtende tiltak
• Risiko for akutte utslipp, mulige konsekvenser og beredskapstiltak
• Konsekvenser for fiskeriene og avbøtende tiltak
• Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak
• Feltavvikling
• Sammenstilling av konsekvenser, anbefalinger om avbøtende tiltak
• Videre planer for oppfølging av miljørelaterte forhold
30
PL433 Fogelberg-feltet • Forslag til program for konsekvensutredning
Forkortelser
Nedenfor følger et foreløpig forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningsrapporten for
Fogelberg:
AIS
Automatisk informasjonssystem
ALARP
As Low As Reasonably Practicable
BAT
Beste tilgjengelige teknologi
EOR
Økt utvinningsgrad (eng. Enhanced oil recovery)
HPHT
Høy trykk, høy temperatur
IIP
Initially in place
KUKonsekvensutredning
OED
Olje- og energidepartementet
PAD
Plan for anlegg og drift
ppm
Deler per million (eng. parts per million)
PUD
Plan for utbygging og drift
RKU
Regional konsekvensutredning
ÅTS
Åsgard transportsystem
31