1. No category

1
MØTEINNKALLING - Fellesstyret
Møtedato: Mandag 11.11.2013
Dokumentdato: 6.11.13
Saksbehandler: Direktørene
Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996
SAK 72/13 INNKALLING TIL MØTE I FELLESSTYRET HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG VESTFOLD
Sted:
Høgskolen i Vestfold, Møterom Færder B2 – 6
Dato:
Mandag 11.11.13
Tid:
Kl. 09.00 – 14:00
Saksliste:
Velkommen ved styreleder
Vedtakssaker:
Sak 72/13 Godkjenning av møteinnkalling
Møtebok fra møte i Fellesstyret 23.10.13 godkjent pr epost iht sak 14/2013
Sak 73/13 Institusjonenes økonomiske stilling på fusjonstidspunktet
Sak 74/13 Måltall for opptak og studieportefølje for HBV 2014/15
Sak 75/13 Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014
Sak 76/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV
Sak 77/13 Klagenemd, struktur og mandat
Sak 78/13 Skikkethetsnemd, struktur og mandat
Sak 79/13 Forhandlingsutvalg for HBV
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
2
Orienterings- og drøftingssaker
Sak 80/13 Notat vedrørende bemanning og innplasseringsprosjektet
Møtet lukkes etter sak 80/13
Sak 81/13 Tilsetting av prodekaner (unntatt offentlighet – sakspapirer ettersendes)
Sak 82/13 Meldingssaker
- Referat fra IDF møte HBV 04.11.13. Ettersendes til styrets medlemmer.
- Referat fra møte i Saksforberedende organ 25.10.13, inkludert notat fra Petter Aasen om
rektors stab. (Vedlegg).
Velkommen til møtet!
Steinar Stjernø(s)
Styreleder
Nils Dugstad
Høgskoledirektør, HiVe
Kai Mjøsund
Administrasjonsdirektør, HiBu
6.11.13
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 1
STYRESAK - Fellesstyret
Møtedato: 11.11.13
Dokumentdato: 30.10.13
Saksbehandler: Terje Thomassen og Juel Helge Rye
Saksnummer: HiBu 12/1740 og 2012/996 (HiVe)
Vedlegg: Notat «Økonomisk stilling for HiBu pr 01.01.14», og Notat «Økonomisk stilling
for HiVe på fusjonstidspunktet». (begge notatene er vedlagt tallgrunnlag).
SAK 73/13:
Institusjonenes økonomiske stilling på fusjonstidspunktet og prognose for
2014
Forslag til vedtak:
Fellesstyret tar redegjørelsen om Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfolds økonomiske stilling på
fusjonstidspunktet, prognoser for 2014 samt risikovurdering til orientering.
Saksopplysninger:
Sammendrag
I henhold til avtale om fusjon mellom HiBu og HiVe skal institusjonenes økonomiske balanse på
fusjonstidspunktet, samt sammenstilling av forventede inntekter og kostnader for perioden 2013 – 2014
redegjøres for (prognoser).
Saksfremlegget oppsummerer rapporten i notats form fra hver av institusjonene, samt avslutter redegjørelsen
med en overordnet risikovurdering i forhold til prognostiserte resultater. For utfyllende informasjon vises det
derfor til vedlagte rapporter. For øvrig vises det til styrebehandlede regnskapsrapporter pr 2 tertial ved
respektive institusjoner (se referanselisten).
Høgskolen i Buskerud
Økonomisk balanse på fusjonstidspunktet 1 januar 2014
Høgskolens budsjett for 2013 er gjort opp med et planlagt ordinært driftsunderskudd innen
bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) på -4.7 mill kroner, samt i tillegg bruk av strategiske avsetninger på 1
mill kroner til campusutviklingsprosjekter. Samlet gir dette et prognostisert driftsunderskudd ved utgangen av
2013 på -5,7 mill kroner. Underskuddet skal dekkes delvis av oppsparte midler ved strategisk reserve på 3,7
mill kroner, samt resterende ved tilskudd på 2 mill kroner fra virksomhetskapitalen.
Det forventes at virksomhetskapitalen styrkes med 1,5 mill kroner i løpet av tredje tertial 2013.
Ved inngangen til 2013 hadde høgskolen en samlet avsetning innen BFV på 7,7 mill kroner, samt en
virksomhetskapital på 9 mill kroner. Fratrukket prognostisert driftsresultat for 2013 vil gjenstående avsetning
innen BFV være redusert til 4 mill kroner (7,7-3,7 mill kroner), og gjenstående virksomhetskapital vil være 8,5
mill kroner (9 mill kroner-2 mill kroner+1,5 mill kroner).
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Forventet inntekts- og kostnadsnivå i 2014
Prognosen for 2014 tar utgangspunkt i tilsvarende drift som for 2013 samt vekst som følge av videreføring av
tidligere tildelte studieplasser. Høgskolen fikk i tillegg økt tildelingen for 2014 som følge av god uttelling i
studiepoengproduksjon (kr. 9 mill), konsekvensjustering (kr. 7 mill), overtagelse av barnehagelærerutdanning
fra Høgskolen i Telemark (kr. 4.4 mill), samt noen mindre økninger (stipendiatstillinger, kategoriendring mv.).
Høgskolen har i 2013 vedtatt å starte bachelorutdanning i økonomi ved studiested Drammen, og tar i den
forbindelse over lokalene til BI. Husleien vil derfor øke som følge av dette.
Overtagelse av barnehagelærerutdanningen fra HiT, vil også medføre økte kostnader til infrastruktur (husleie,
ansatte mv). Avtale om overføring er ikke klar pr dags dato.
Inntektsøkningene som nevnt over - følges av tilsvarende kostnadsøkninger grunnet økt aktivitet. Disse
forholdene er hensyntatt i prognosen for 2014, som er gjort opp i balanse.
Virksomhetskapitalen er planlagt styrket med kr. 1. million i løpet av året, og utgjør ved utgangen av 2014 kr.
9.5 mill.
Høgskolen i Vestfold
Økonomisk balanse på fusjonstidspunktet 1 januar 2014
HiVes ordinære driftsresultat pr 2 tertial 2013 viser et overskudd på +5,9 mill kroner. Driftsresultatet er
høyere enn tilsvarende periode i fjor, og høyere enn budsjettert. Høgskolens samlede drift på
rapporteringstidspunktet er således godt innenfor tildelte og bevilgede rammer.
Videre er de samlede avsetningene økt med 14,2 mill kroner til 49 mill kroner pr 2 tertial 2013, hvorav 13 mill
kroner utgjør strategiske reserve til høgskolestyrets disposisjon.
I tillegg tilkommer HiVes virksomhetskapital (aggregert overskudd fra avsluttede oppdragsprosjekter) som pr
2 tertial 2013 utgjør 8,3 mill kroner.
Beregninger og prognose for 2013 viser at situasjonen vil vedvare ut året, dvs et positivt driftsresultat fra
ordinære aktiviteter på 5 mill kroner og avsetning til strategisk reserve på 13 mill kroner. HiVes
virksomhetskapital forventes styrket marginalt som følge av avsluttede oppdragsprosjekter og vil utgjøre 8,4
mill kroner.
HiVes økonomiske handlingsrom på fusjonstidspunktet synes dermed å utgjøre omkring 22 mill kroner
(strategisk reserve + virksomhetskapital).
Forventet inntekts- og kostnadsnivå i 2014
Prognosen for 2014 legger til grunn en tilsvarende økonomisk situasjon som i 2013. Det er ikke igangsatt
forpliktelser som vil medføre vesentlige endringer høgskolens faste kostnader.
Forsiktighetsprinsippet er lagt til grunn for utarbeidelse av prognosen. Inntektsøkningen i prognosen består
av kjente forhold som videreføring av tildelte studieplasser og at kostnadsutviklingen følger bevilgningen som
følge av økt aktivitetsnivå. BOA er forutsatt å være en videreføring av aktivitetsnivået fra 2013.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 3
Prognosen legger dermed til grunn at HiVes aktiviteter vil kunne gjennomføres innenfor midlene som stilles
til rådighet (bevilgninger og inntekter). Budsjettambisjonen om styrket økonomisk handlingsrom ligger fast og
strategisk reserve tilføres 5 mill kroner. Virksomhetskapitalen forutsettes styrket med 0,3 mill kroner og utgjør
samlet 8,7 mill kroner.
Risikovurdering
HiBu rapporterer et ordinært driftsunderskudd på – 5 mill kroner pr 2 tertial 2013. Gjenstående avsetning
(avregning med staten) rapporteres på samme tidspunkt å være 2,3 mill kroner innenfor BFV. Resultatet pr 2
tertial er utgangspunktet både for prognosen for 2013 og 2014. HiBu fastholder i sine prognoser at høgskolen
vil være i økonomisk balanse ved årsslutt og i 2014, basert på forutsetninger om bruk av virksomhetskapital
og overskudd fra oppdragsprosjekter. Det er knyttet større risiko til størrelsen på fremtidige eksterne
inntekter enn for bevilgninger. Samtidig så er HiBus virksomhetskapital av en sådan størrelse (9 mill kroner)
at den vil kunne dekke opp for eventuelle underskudd på kort sikt og innenfor prognoseperioden 2013 –
2014. Risikoen for at HiBu vil være i økonomisk ubalanse i perioden vurderes derfor som moderat.
HiVe har en noe større og mer robust økonomi og viser pr 2 tertial et overskudd på tilnærmet +6 mill kroner,
samt betydelige avsetninger (avregning mot staten) på 49 mill kroner, hvorav 13 mill kroner er til styrets
disposisjon som strategisk reserve. I tillegg tilkommer virksomhetskapitalen på 8,3 mill kroner. Risikoen for at
HiVe vil være i økonomisk ubalanse i perioden vurderes derfor som lav.
Begge institusjonene peker på økonomiske utfordringer ved enkelte fakulteter. Det vil være formålstjenlig
med snarlig oppfølging av slike utfordringer, spesielt med tanke på å avklare finansieringsgrunnlaget (antall
finansierte studieplasser, resultattildelinger) opp mot løpende og planlagt aktivitetsnivå. For kommende HBV
bør det derfor gjøres et arbeid med å avklare bærekraften for primærvirksomheten, samt at ressursinnsatsen
søkes harmonisert over tid.
Referansedokumenter:
1.
2.
3.
4.
5.
Sak 58/13 Økonomisk status og tertialrapportering pr august 2013, Høgskolestyrets møte 3 oktober 2013
Sak 2013/43 Regnskapsrapport 2 tertial 2013, Høgskolestyrets møte 31 oktober 2013
Kunnskapsdepartementet: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler
Notat «Økonomisk stilling for HiBu pr 01.01.14» (vedlegg)
Notat «Økonomisk stilling for HiVe på fusjonstidspunktet». (Vedlegg)
Direktørenes signatur
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 6.11.13
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 11.11.2013
Dokumentdato: 31.10.2013
Saksbehandler: Anne Fængsrud/Fred E. Nilsson
Saksnummer: HiBu 2013/1740 og Hive 2012/996
Vedlegg 1: HiBu’s saksfremlegg, vedlegg 2: HiBu’s studietilbud, vedlegg 3: HiVe’s
saksfremlegg, vedlegg 4: HiVe’s studietilbud
SAK 74/13
Måltall for opptak og studieportefølje for HBV 2014/15 – for Høgskolen i
Buskerud og Vestfold
Forslag til vedtak:
1.
Fellesstyret gir sin tilslutning til høgskoledirektørenes forslag til studietilbud for studieåret 201415. Studietilbudet fra HBV består av summen av studietilbud fra hhv HiBu og HiVe slik det
framgår av vedlegg 2 (HiBu) og 4 (HiVe)
2.
Rektor gis fullmakt om beslutning for igangsetting av nye studietilbud og til å igangsette arbeid
med utvikling av nye egenfinansierte studietilbud
3.
Rektor gis fullmakt til å endre opptakstallene og eventuelt å avlyse studieprogram.
4.
Det forutsettes at det på hvert fakultet allokeres kompetanse til studietilbudene i tråd med kravene
i studietilsynsforskriften.
Bakgrunn for saken:
I forbindelse med etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal det lyses ut felles studietilbud i
samordna opptak og i lokalt opptak høsten 2014. Det vises til konklusjon om studietilbud i SAK 44/13
Revidert milepælsplan for etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 01.01.2014:
HBV har en samlet studieportefølje for opptaket høsten 2014. HBV er overbygningen som utgjøres av HiBu’s studieportefølje
og HiVe’s studieportefølje, som er utviklet etter gjeldende rutiner på eksisterende fakulteter ved hver institusjon.
I tråd med dette vedtaket legges HBVs totale studietilbud frem for fellesstyret for godkjenning.
Institusjonene har ulike prosesser frem mot fellesstyres vedtak om den enkelte institusjons studietilbud,
som skal lyses ut i samordna opptak og lokalt opptak.
For HiBu’s vedkommende betyr det at styret i tidligere vedtak har vedtatt fordeling av tildelte
studieplasser fra Kunnskapsdepartementet frem til 2015. I tilfelle der utviklingen av nye studietilbud ikke
har kommet langt nok, herunder godkjenning av mastergrader fra NOKUT, omdisponeres studieplassene
midlertidig innen fakultetene. Fastsetting av måltall for opptak baseres på resultater av foregående års
opptak, av registrerte heltidsekvivalenter knyttet til det enkelte studieprogram og det måltall som styret
fastsetter som måltall for det enkelte studieprogram. Registrerte heltidsekvivalenter og måltallene inngår i
HiBu’s nåværende budsjettmodell.
Gjennom budsjettsimuleringer og senere budsjett for fakultetene, verifiseres at studieporteføljen kan
gjennomføres med de ressurser/rammer som stilles til disposisjon. Dersom rammen ikke er tilstrekkelig
for å iverksette hele studieporteføljen, avtales opphold med rektor og styret. Rektor gis fullmakt til å endre
opptakstallene og eventuelt å avlyse studieprogram.
For HiVe’s vedkommende er den totale studieporteføljen koblet til det enkelte fakultetets tildelte
studieplasser for 2014-15, som bergenes ut fra Kunnskapsdepartementets studentkategorier. Det enkelte
fakultets antall studieplasser er basert på historiske tall med utgangpunkt i status 2003. Etter 2003 er nye
øremerkede og frie studieplasser tildelt institusjonen fra Kunnskapsdepartementet frem til 2013 lagt til.
Institusjonens studieportefølje som legges frem for styret, baseres på det enkelte fakultets kompetanse-,
kapasitets og ressurskartlegging for å sikre faglig og økonomisk bærekraft. Det enkelte fakultet må
innenfor sin tildelte ramme kvalitetssikre at driften av studier som er i gang, og studier som skal lyses ut, er
bærekraftig og gjennomføres i tråd med studietilsynsforskriften.
Saksdokumenter:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Vedlegg 1 HiBu’s saksfremlegg
Vedlegg 2 HiBu’s studietilbud 2014-15
Vedlegg 3 Hive’s saksfremlegg
Vedlegg 4 HiVe’s studietilbud 2014-15
Orientering om forslag til statsbudsjettet for universiteter og høyskoler
Tildelingsbrev HiBu og Hive
Direktørenes signatur
Nils Dugstad
Kai Mjøsund
Høgskoledirektør, HiVe
Administrasjonsdirektør, HiBu
6.11.13
Vedlegg 1 HiBu – Saksfremlegg HiBu
Fakultetenes foreslåtte bevilgningsfinansierte studietilbud med oppstart 2014-2015
Fakultet for helsevitenskap – Buskerud
Fakultetet/Buskerud viderefører studieporteføljen fra studieåret 2013-2014. Rammen for
Buskerud er økt med 40 måltallsplasser/studieplasser gjennom tildelinger fra KD. Fakultet
igangsetter deltidsstudieprogram innen sykepleie fra januar 2014. Opptak 40 studieplasser.
I tillegg til studieprogrammer angitt i vedlegget, har fakultet en rekke videreutdanninger som
delvis er eksternfinansierte. Det planlegges å etablere et mastertilbud innen Helseledelse.
Foreløpig gis det en videreutdanning innen programområdet med opptak 20 studieplasser i 2014.
Opptaket høsten 2013 og antall registrerte studenter høsten 2013 viser at fakultetet oppfyller sin
dimensjonering. Opptaket for master i klinisk helse dimensjoneres ned fra 64 til 50 studieplasser.
Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - Buskerud
Fakultetet/Buskerud viderefører studieporteføljen fra studieåret 2013-2014. Fakultetet deler et
internasjonalt mastertilbud innen Human Rights and Multiculturalism med Handelshøyskolen og
fakultet for samfunnsvitenskap. Opptak til denne masteren er annet hvert år, med opptak høsten
2014.
Fakultetet planlegger ny masterutdanning innen realfag i samarbeid med Fakultet for teknologi og
maritime fag. Foreløpig gis det en videreutdanning innen programområdet med opptak 20
studieplasser i 2014.
Fakultetet har nå gjennomført implementering av GLU-utdanningene. Det er fortsatt
utfordringer knyttet til at lærerstudentene ikke er fullfinansiert gjennom studiepoengproduksjon
(etterslep på to år).
Rammen for Buskerud er økt med 45 studieplasser gjennom tildelinger fra KD. Rammen for
GLU 1-7 styrkes, men opptakstallet endres ikke.
Opptaket høsten 2013 og antall registrerte studenter høsten 2013 viser at antall studenter er
lavere enn dimensjonert. Frafallet underveis for lærerutdanningene er medvirkende til dette, noe
skyldes også sviktende rekruttering.
Fakultet for teknologi og maritime fag – Buskerud
Fakultetet/Buskerud viderefører studieporteføljen fra studieåret 2013-2014. Rammen for
Buskerud er økt med 12 måltallsplasser/studieplasser gjennom tildelinger fra KD. Rammen
styrker mastertilbudene innen Systems Engineering og Industriell økonomi for ingeniører. I
tillegg økes kapasiteten for ingeniørutdanningene.
Opptaket høsten 2013 og antall registrerte studenter høsten 2013 viser at fakultetet oppfyller sin
dimensjonering. Opptaket for ingeniørprogrammene økes med 12 studieplasser og master
Systems Engineering med 5 studieplasser.
Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap – Buskerud
Fakultetet/Buskerud viderefører studieporteføljen fra studieåret 2013-2014. Rammen for
Buskerud er økt med 13 måltallsplasser/studieplasser gjennom tildelinger fra KD. Fakultetet
deler et internasjonalt mastertilbud innen Human Rights and Multiculturalism med Fakultet for
humaniora og utdanningsvitenskap. Opptak til denne masteren er annet hvert år, med opptak
høsten 2014.
Fakultetet deler også et mastertilbud innen Industriell økonomi for ingeniører med Fakultet for
teknologi og maritime fag. Industriell økonomi er også en studieretning innen master i økonomi
og ledelse for økonomistudenter.
Fakultet/Buskerud har iverksatt bachelorutdanning i økonomi og ledelse i Drammen. Dette var
et strategisk viktig tiltak etter at BI la ned sin virksomhet der. Tilbudet finansieres gjennom delvis
omdisponering av måltallsplasser/studieplasser innen egen ramme (opphør av årsstudier der det
også er bachelorprogram) og delvis gjennom øremerkede, strategiske midler. Fakultetet har stor
økning i studiepoengproduksjon, med virkning i 2014. Fakultetet har således handlefrihet med
hensyn til å dekke ekstra kostnader til nye studieplasser. Det er søkt om studieplasser til denne
utdanningen utenfor rammen for 2015.
Opptaket høsten 2013 og antall registrerte studenter høsten 2013 viser at fakultetet oppfyller sin
dimensjonering. Opptaket for bachelor i økonomi og ledelse i Drammen foreslås til 50
studieplasser.
Vurdering
I Buskerud inngår måltall/studieplasser avsatt til de enkelte studieprogram for neste år og
registrerte heltidsekvivalenter høsten inneværende år i budsjettmodellen som gir grunnlag for
fordeling mellom fakultetene. I tillegg legges det inn ulike støttetiltak i forhold til utvikling av
studietilbud, øremerkede kostnader og strategiske vurderinger. Budsjettsimuleringer basert på
dette grunnlag er drøftet med fakultetene. Det er utarbeidet tabeller vedrørende studentdata for
budsjettsimuleringer. Det er også utarbeidet tabell som viser endringer av studieplasser tildelt fra
KD fordelt på enten studieplasser med føringer fra KD eller strategisk fordeling fra eget styre.
Tabellen angir studieplassendringer fra 2009 til 2015.
Gjennomgang med fakultetene avklarer om de foreslåtte studieprogram kan gjennomføres med
den tildelte rammen som budsjettsimuleringene viser. Hvis så ikke er tilfelle, må studieporteføljen
begrenses. Opphold i årsenhetene norsk, engelsk og matematikk må videreføres for 2014.
Ressursene må benyttes for å øke rammen for GLU 1-7 i Drammen.
Studieprogrammene i Vedlegg 2 Forslag til studietilbud Buskerud 2014 – 2015 er avklart med
fakultetene som gjennomførbare, og er i samsvar med vedtatt strategi og føringer fra styret i
Buskerud.
Vedlegg 2 Forslag til studietilbud 2014 – 2015 i Buskerud.
Vedlegg 2 Forslag til studietilbud 2014 – 2015 i Buskerud
Aktivitet
Navn på studieprogram
Fakultet for helsevitenskap
Master, klinisk helse, deltid
Bachelor, radiografi
Bachelor, sykepleie
Bachelor, deltidssykepleie
Master, optometri og synsvit. Hel/deltid
Bachelor, optometri
Kontaktlinsetilpasning, master
Videreutdanning helseledelse
Sum Fakultet for helsevitenskap
Fakultet for teknologi og maritime fag
Master, Systems Engineering heltid/deltid
Master, Industriell økonomi (delt med FFØS)
Bachelor, data (inkl. 3-sem)
Bachelor, elektro (inkl. 3-sem)
Bachelor, maskin (inkl. 3-sem)
Y-vei, industribachelor, kyb./mekatronikk
Y-vei, industribachelor, vann og miljø
Forkurs
Omfang
Opptak
Student
kategori
Totalt antall
studiepoeng for
studieprogrammet
Heltid/deltid.
Antall
studiepoeng
per studieår
Antall
studieplasser til
opptak
D
D
E
E
C
D
C
D
120
180
180
180
120
180
30
30
30
60
60
45
60/30
60
30
15
50
25
170
40
20
66
20
20
411
C
D
E
E
E
E
E
120
120
180
180
180
180
180
60/30
60/30
60
60
60
60
60
35
10
34
38
42
16
12
90
277
D
120
60/30
40
D
120
60/30
15
D
120
60/30
10
D
E
E
F
F
F
F
E
D
300
180
180
180
180
180
180
180
180
60
60
60
60
60
60
60
60
60
20
18
10
25
25
20
25
25
27
Sum Fakultet for teknologi og maritime
fag
Handelshøyskolen og fakultet for
samfunnsvitenskap
Master i økonomisk administrative fag
heltid/deltid, inklusiv ind. Øk. for økonomer
Master i Human Rights and Multiculturalism
(delt med FFL)
Master, industriell økonomi for ingeniører
(delt med FFT )
Siviløkonom, Hønefoss og Kongsberg
Bachelor, IT og informasjonssystemer
Bachelor, dynamisk webdesign
Bachelor, jus og ledelse
Bachelor Juss
Bachelor i reiselivsledelse
Bachelor, statsvitenskap
Bachelor Lysdesign
Bachelor, visuell kommunikasjon
Bachelor, øk. adm. Hønefoss
Bachelor, øk. adm. Kongsberg
Bachelor, øk. adm. Drammen
Bachelor markedsføring
Årsstudium, juridiske fag
Årsstudium, menneskerettigheter moduler
Event sport & management hel/deltid
Sum Handelshøyskolen og fakultet for
F
F
F
F
F
F
F
180
180
180
180
60
60
60
60
60
60
60
60
30
60/30
60
60
50
15
20
20
20
500
D
D
120
120
60/30
60/30
20
15
D
D
D
D
60
240
240
60
30
60
60
60
20
40
60
80
235
samfunnsvitenskap
Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Master, utdanningsledelse, heltid/deltid
Master i Human Rights and Multiculturalism
(delt med FFØS)
Videreutdanning i realfag
Grunnskolelærer 1. - 7. trinn, Drammen
Grunnskolelærer 5. - 10. trinn, Drammen
Praktisk pedagogisk utdanning, heltid/deltid
Sum Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Vedlegg 3 HBV-HiVe Saksfremlegg studietilbud
SAKSFREMLEGG
Møtedato: 11.11.2013
Saksnr: 2012/460
Vedlagt saken: Vedlegg Forslag til studietilbud HiVe 2014-15
Saksbehandler: Anne Fængsrud
Studieporteføljen ved studentopptaket høsten 2014
Innledning
I denne saken behandles HiVe’s bevilgningsfinansierte studietilbud for 2014-15, som skal lyses ut som del av
HBVs studietilbud i samordnet og lokalt opptak. Studietilbudet som skal lyses ut, er del av fakultetenes totale
studieportefølje. Det enkelte fakultet har meldt inn studietilbud med bakgrunn i et regneark for ressursberegninger.
Ressursarket skal være en støtte for det enkelte fakultet og sikre ressursmessig, kapasitetsmessig og
kompetansemessig bærekraft for egen studieportefølje. I ressursarket skal fakultetet føre opp det enkelte
studieprograms navn, studentkategori, totalt antall studiepoeng, forventet antall studenter totalt på
studieprogrammet, antall studieplasser totalt for studieprogrammet, antall timer avsatt for gjennomføring av
studieprogrammet (inkludert timer til fagligoppdatering), antall fagpersoner med førstekompetanse som
underviser/veileder på studieprogrammet og antall studieplasser som ønskes utlyst for opptak for 2014-15.
Årsenheter, videreutdanninger og enkeltemner skal inkluderes.
Fakultetene ved HiVe skal vurdere studietilbudet 2014-15 i forhold til
• Faglig-strategiske føringer for HiVe’s studieportefølje i 2014-15 er basert på plattformdokument Plattform
for fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold (profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte
og samfunnsrelevante utdanninger og anvendt og praksisnær forskning)
• HiVe’s strategiplan 2009-2015
• vurdering av forholdet mellom studenter på bachelor- og masternivå
• studietilbud som del av HiVe’s eCampus-prosjekt.
Viserektor for utdanning har i notat til fakultetene bedt dekanene om forslag til studietilbud for bevilgningsfinansierte studier ved eget fakultet, med frist 21.10.13. Fakultetenes studietilbud baseres på at fakultetene med
bakgrunn i ressursarket er faglig og økonomisk bærekraftig, basert på det enkelte fakultets kompetanse-, kapasitetsog ressurskartlegging. Forslag til vedlagt studietilbud fremmes på bakgrunn av disse prosessene ved det enkelte
fakultet. Det vedlagte foreslåtte studietilbudet for 2014-15 vurderes samlet som økonomisk bærekraftig. Se
kommentarer knyttet til det enkelte fakultet nedenfor.
Fakultet for helsevitenskap
Fakultetet har holdt en fast faglig-strategisk retning. Følgende hovedområder har vært i utvikling:
• Dimensjonering mellom nivåene i utdanningspyramiden; Samarbeid med HiBu om utvikling av
videreutdanninger til master.
• Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) med hensyn til studie- og fagmiljøer regionalt og
nasjonalt
• Stadig videreutvikling av bachelorutdanningen, slik at den svarer på dagens kompetansebehov i
helsetjenesten og utdanner kandidater kan innfri arbeidslivets forventninger og krav
• Etablering av studiepoenggivende profesjonsspesifikk veilederutdanning
Side 1
Fakultetet prioriterer bachelor i sykepleie som heltidsstudium, som rekrutterer meget godt. Det desentraliserte
deltidsstudiet i sykepleie i samarbeid med Larvik kommune hadde et godt opptak høsten 2012, og nytt opptak er
planlagt når det første kullet har fullført bachelorprogrammet.
Når det gjelder videreutdanningene, tas det opp studenter til de rammeplanstyrte videreutdanningene i anestesi-,
intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (AIOK). Videreutdanning i psykisk helse skal ha opptak høsten 2014, et
studium som har rekruttert godt.
I forhold til eLæring utarbeides fire kompetansehevingsprogram for praksisveiledere. Dette er innenfor
fagområdene anestesi, intensiv, operasjon, kreft og geriatrisk vurderingskompetanse. Det planlegges iverksettelse
av program for praksisveilederne våren 2014 etter å ha gjennomført forsøk med utstyret i høst. Målet er at
programmet skal gå parallelt med studentenes tilstedeværelse i klinikken gjennom de tre semestrene.
Master i jordmorfag hadde sitt første opptak høsten 2012 – heltid og deltid. Når første kull på heltid har
gjennomført våren 2014, planlegges et nytt opptak til heltidsstudiet samme høst. Masterprogrammet i
helsefremmende arbeid lyses ut som deltidsstudium basert på fakultetets erfaringer gjennom flere år, som har gitt
denne modellen god rekruttering og gjennomstrømning.
Fra nasjonalt nivå er det gitt signaler om at videreutdanningene på helsefag på sikt skal videreutvikles til tilbud på
masternivå. Fakultetet utvikler nå et masterprogram innenfor anestesi og intensivsykepleie i samarbeid med HiBu
med planlagt opptak høsten 2015. Innenfor HBV ser fakultetet også en innfasing av et felles masterprogram i
psykisk helse. Utfordringene innenfor fakultet for helsevitenskap har tidligere blant annet bestått i å sikre
økonomisk, kapasitetsmessig og kompetansemessig bærekraft for etablering og igangsetting av flere
masterprogrammer samtidig som bachelor i sykepleie ivaretas. I 2013 klarer fakultetet å gjennomføre alle planlagte
aktiviteter innenfor utdanning, forskning og formidling.
Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
Fakultetet HUT arbeider systematisk for å bli en komplett profesjonsutdanning for barnehage og skole med studier
på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. HUT kan tilby utdanning av alle store lærerutdanningskategorier for barn og
ungdom fra 0-20 år, fra barnehage til videregående opplæring, fra bachelorutdanning til forskerutdanning. Etter
flere krevende år har fakultetet konsolidert studieporteføljen, og fakultetet vil etter fusjonen bidra til at HBV
fremstår som en betydelig lærerutdanningsinstitusjon.
På nasjonalt, politisk nivå har det i løpet av de siste fem årene skjedd mye innenfor lærerutdanningene. I løpet av
tre år er fire nye nasjonale rammeplaner vedtatt i Kunnskapsdepartementet. Alle fire rammeplaner innebærer et
markant brudd med tidligere utdanninger. En ny forskrift om rammeplan for PPU (praktisk- pedagogisk utdanning)
skulle ha kommet våren 2013, men er foreløpig utsatt.
HUT har gjennom studieåret 2012-13 gjennomført en omfattende prosess med hensyn til Fakultetets prioriteringer
vedrørende videreutvikling av fagmiljø 2013-17, jf. S-sak 2013/31. Styret vedtok her styrking av tre skolefag
(matematikk, engelsk og idrett/kroppsøving), samtidig som det tydelig ble understreket at den nye
barnehagelærerutdanningen skulle ivaretas. Med signaler om femårige grunnskolelærerutdanninger vil det stilles
strenge krav til kompetanseutvikling, jf. momenter som ble understreket under styrets behandling av saken:
«Spørsmålet om dimensjonering må avklares gjennom det videre strategiarbeidet ved fakultetet og i den fusjonerte
høgskolen.» Det forutsettes at opprettelsen av lektorutdanning i norsk ikke er i konflikt med styresaken 2013/31
om at «grunnskolelærerutdanningene blir femårige utdanninger der alle fagmiljø som bidrar i det femårige løpet, vil
måtte tilfredsstille studietilsynsforskriftens krav til fagmiljøenes kompetanse for masternivå.»
Side 2
På grunn av at HUT fikk akkreditert et ph.d.-program i 2012, kan HiVe selv akkreditere masterprogrammer
«innenfor de fagområder der de selv kan tildele doktorgrad eller tilsvarende». Det betyr at HiVe’s eget styre har
akkreditert en lektorutdanning i norsk (med historie) trinn 8-13, og at denne lektorutdanningen kan etableres som
del av HUTs studietilbud for 2014-15.
Ved fakultet HUT er ca. 950 heltidsplasser satt av til profesjonsrettede studier på bachelor- og masternivå inkludert
videreutdanninger. Det utgjør ca. 70 % av studieporteføljen til HUT. De resterende studiene, innenfor språk, idrett
og de ulike masterprogrammene bygger i stor grad opp under den kompetansen som er nødvendig for drift av
profesjonsprogrammene. Noen få populære ikke-profesjonsrettede studier tilbys fortsatt med generell
studiekompetanse som opptakskrav.
Fakultetet samarbeider med både Høgskolen i Østfold og dagens HiBu om fordeling av valgfag i GLU1-7 og 5-10.
For studieåret 2013/2014 har HiVe hatt et positivt resultat med hensyn til mobilitet i OFA-LU.
På masternivå er det fakultetets intensjon å tilby alle masterprogram årlig blant annet for rekruttering til eget ph-d.program. Studietilbudet på masternivå i norsk ved HUT blir gitt av fagmiljøet i norsk ved institutt for språkfag som
er akkreditert for å gi studietilbud både på master- og ph.d.-nivå. Studietilbudet er utviklet for å kunne tilby
studenter fra GLU1-7, GLU 5-10 og lektorutdanning 8 -13, og kravet om differensiering mot trinn blir ivaretatt.
Institutt for språkfag har foretatt en omfattende revisjon av sine masterprogrammer, slik at flere emner kan velges
på tvers av flere masterprogram, og slik at obligatorisk metodeemne blir felles. Dette har til hensikt å øke
rekruttering og gjøre masterprogrammene mer fleksible. Blant annet muliggjør dette etableringen av lektorprogram
i norsk fra høsten 2014 med omdisponeringer innenfor egen ramme.
Master i pedagogikk har god rekruttering og god gjennomstrømning. Master i barnehagepedagogikk og
profesjonskunnskap er tett knyttet til profesjonsutdanningene.
Innenfor HiVe’s eCampus-prosjekt er HUT aktivt i gang med flere emner, jf. styresakens profesjonsspesifikk
veiledning (praksislærere/nyutdannede). I tillegg kommer IKT i læring.
For 2014/15 er fordelingen av heltidsekvivalenter for HUT er ca. 18 % på masterprogram. Dette utgjør ca. 450
studenter, omtrent 20 % av den totale studentmassen til HUT. Disse tallene viser at halvparten av masterstudentene
til HUT tar utdanningen på deltid. Masterstudier ved HUT er i kategori D, men under halvparten av fakultetets
masterplasser får finansiering i kategori D, resten finansieres fra en lavere kategori.
Alle de fem masterprogrammene vil kunne rekruttere til fakultetets nye ph.d.-studium.
Fakultet for Teknologi og maritime fag
I fakultetets utviklingsplan knyttes videre utvikling av studietilbudet til mål og tiltak fattet innenfor to av
høgskolens satsingsområder (pyramider), som er mikro- og nanoteknologi og maritime fag.
Kunnskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2012-2013og 2014) - Kunnskapsdepartementets fagproposisjon, innfelt
HiVe’s ansvar som kunnskapsinstitusjon innen Mikro- og nanoteknologi og maritim profesjon. Dette skjer gjennom
regjeringens strategier Nanoteknologi 2021 og Maritim kompetanse 2020 (MARKOM2020). Fakultetet har definert
tiltak for videre utvikling av og økt kvalitet i tilbudet på master- og ph.d.-nivå og for restrukturering av
studieporteføljen, samt økt samhandling mellom utdanningsnivåene, relatert til profilering av utdanningsporteføljen
gjennom konsentrerte faglige satsninger.
Bachelorprogrammene i ingeniørfag ved fakultetet er rammeplanstyrt, utviklet og godkjent av styrene i de fire
OFA-institusjonene. Implementeringen av et felles tredje studieår pågår i dette studieåret. Arbeid med eCampusSide 3
modul innen matematikk-faget er satt på dagsorden. De første kandidatene etter ny rammeplan utdannes våren
2014. Det foreslås ingen endringer med hensyn til opptak når det gjelder studieretninger innenfor
ingeniørutdanningene. Endring vil vurderes sammen med evaluering og justering av de felles bachelorprogrammene. HiVe’s ingeniørutdanning har samlet sett hatt en svak oppgang i møtt-tall fra samordna opptak med en gledelig fremgang innenfor mikro- og nanosystemteknologi. Tresemesterordning og realfagskurs har for
første gang hatt en poenggrense ved opptak, som kan gi bedre gjennomføringsevne i ingeniørutdanningen.
Bachelor-programmene innen maritime profesjon er "rammeplanstyrt" av STCW-konvensjonen.
Kunnskapsdepartementet har gitt ansvaret til et nasjonalt prosjekt MARKOM2020 for å arbeide med utvikling av
utdanningskvaliteten og utdanningsstrukturen for maritim profesjon. HiVe har prosjektansvaret for dette prosjektet.
eCampus vil bli tatt med som verktøy i dette arbeidet for å styrke SAK mellom institusjonene.
Fakultetet har et stramt budsjett. Det er ikke rom for å lage nye egne moduler som ikke er en del av de eksisterende
studieprogrammene. eCampus vil bli utviklet sammen med samarbeidspartnerne i MARKOM2020 og OFAteknologi.
Når det gjelder forholdet mellom bachelor- og masternivå har utviklingen av fakultetets studieportefølje gått i riktig
retning. Andelen av masterstudenter er nå på 17% av studentmassen. Fakultetet vil bruke de nye tildelte
studieplassene til å styrke opptak til master i maritim ledelse. I dag har fakultetet også 22 ph.d.-kandidater som er
tatt opp og følger MNT-ph.d.-programmet.
Det nye Erasmus Mundus masterprogrammet, Joint Master in Smart Systems Integration, (jf. S-sak 2012/68) skal
ha et nytt opptak høsten 2014. Fakultetet ber om å få tildelt HiVe’s strategiske studieplasser til dette programmet.
For øvrig ønsker fakultetet å foreta interne omprioriteringer for å kunne sikre et bærekraftig studietilbud med økt
antall studieplasser på master- og ph.d.-nivå fram til 2015, men ser at dette kan bli kapasitetsmessig og økonomisk
krevende.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Utviklingen av fakultetet ØS’ studietilbud er del av en prosess mot en tydeligere spissing av studietilbudet.
Strategiprosesser på fakultetet, implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket og fusjonen med HiBu har ført til
at Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap i 2012-2013 har hatt en fullstendig gjennomgang av
studieporteføljen. Fakultetet har utviklet et profileringsår på 60 studiepoeng med en tydelig innovasjonsprofil.
Profileringsåret kan velges av studenter fra alle fakultetets bachelorutdanninger, og det er i tillegg åpnet for
eksterne søkere. Utviklingen av dette profileringsåret vil økonomisk kunne forsvares i en omdisponering av faglige
ressurser fra nåværende profileringer. Dette profileringsåret vil kunne bidra til 1) større innbyrdes konsistens i
fakultetets utdanningspyramide, 2) synliggjøring og anvendelse av fakultetets tverrfaglighet i alle studieprogram og
3) et solid grunnlag for utviklingen av en tverrfaglig ph.d.-utdanning med innovasjonsprofil i løpet av en trefireårsperiode. En slik utvikling av utdanningstilbudet er i tråd med institusjonens og fakultetets strategi og må
derfor sees i lys av fakultets økte satsning på innovasjonsfaglige FoU-prosjekter.
I tråd med plattformdokument og strategiplan tilbyr fakultetet både profesjonsorienterte- og yrkesrettede
utdanninger på bachelor- og masternivå. Fakultetet tilbyr tre utdanninger med tydelige koblinger til arbeidslivet på
bachelornivå. Det er revisjon og regnskap, økonomi og administrasjon og informasjonssystemer og IT-ledelse. På
masternivå er lektorutdanning i historie en rammeplanstyrt profesjonsutdanning. Erfaring fra Tverrfaglig master i
samfunnsvitenskap viser at kandidater har oppnådd yrkesrelevant kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet både i
privat sektor og på ulike nivåer i offentlig sektor. Master i innovasjon og ledelse rekrutterte meget godt ved første
opptak høsten 2013. Det understreker at kompetanse innen ledelse av innovasjons- og endringsprosesser er
etterspurt, og at dette utdanningstilbudet vil være særlig relevant for personer som tar sikte på eller sitter i
lederstillinger i offentlige virksomheter.
Side 4
Fakultetet rekrutterer svært godt til alle bachelorprogrammene og har i alle år hatt venteliste på Bachelor i økonomi
og administrasjon og tilsvarende høye inntakspoeng. Bachelor i regnskap og revisjon har i de tre årene det har vært
tilbudt, også hatt venteliste med høye inntakspoeng. Bachelor i sosiologi har i flere år hatt godt kvalifiserte søkere
og venteliste. I bachelor i historie og informasjonssystemer og IT-ledelse har rekrutteringssituasjonen de siste årene
vært økende. Fakultetets foreslåtte tilbud på bachelornivå er en videreføring av eksisterende tilbud. I tillegg til
bachelorprogrammene lyses det ut årsstudium i bedriftsøkonomi, historie, informasjonssystemer og sosiologi, som
er samordnet med det første året i tilhørende bachelorprogram.
I tråd med HiVe’s utdanningspyramide har fakultetet i sin faglig-strategiske satsing utviklet masterprogrammer
som rekrutterer fra egne bachelorprogrammer. På masternivå videreføres Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap,
som rekrutterer fra alle fakultetets egne bachelorprogram og i tillegg har søkere med samfunnsfaglig bakgrunn fra
andre universiteter og høgskoler. Master i innovasjon og ledelse har som erfaringsbasert master et bredt
rekrutteringsgrunnlag, og vil i tillegg til å rekruttere fra egne bachelorprogram (såfremt studenten har to års
yrkeserfaring) kunne rekruttere eksternt fra alle typer profesjons- og bachelorutdanninger. Når det gjelder
lektorutdanning i historie, er det en femårig profesjonsutdanning, og har ved første opptak rekruttert godt gjennom
samordna opptak. Fakultetet ØS er vertsfakultet for lektorutdanningen, der historiefaget er største fag og faget med
masteroppgaven. HUT-fakultetet har ansvar for norsk, profesjonsfag og praksisopplæring.
Fakultetet arbeider med videreutvikling av tre eksisterende emneområder gjennom prosjekt eCampus. Det er et
HBV-prosjekt med emner innenfor Informasjonssystemer og IT og Informasjonssystemer og IT-ledelse (vår 2015).
På masternivå skal emnet Kultur og makt i Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap videreutvikles (vår 2015). I
tillegg utvikles eksisterende metodeemne i Master in Maritime Management, der ØS-fakultetet har ansvaret, og der
emnet vil være en del av den ordinære tilbudsporteføljen fra høsten 2014.
Antall studieplasser på masternivå vil i samlet sett i 2014/2015 tilsvare 16.5 prosent av studentmassen på fakultetet
når Lektorutdanning i historie er regnet med. Hvis vi kun regner med masterplassene til de to andre
masterprogrammene vil forholdstallet være omtrent 12 prosent. ØS-fakultetet har 12 % professorkompetanse og
55 % førstekompetanse.
Vurdering
Det foreslåtte studietilbudet for 2013-14 er forankret i plattformdokumentet, høgskolens strategiplan og styrevedtak
og tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøtet. I forhold til overordnede føringer for arbeidet med studietilbudet,
vurderer høgskoledirektøren det slik at fakultetene over tid har hatt gode prosesser når det gjelder faglige satsinger
og prioriteringer, vurdering av aktuelle områder for etablering av nye program og avgrensning og spissing av
utdanningstilbudet. Videre er det positivt at arbeidet med en faglig-strategisk plan for HUT er lagt fremfor
høgskolestyret, slik at forventningene til de framtidige, etterspurte lærerutdanningene kan imøtekommes.
Fakultetenes ressurskartlegginger knyttet til det foreslåtte studietilbudet viser økonomisk bærekraft for alle fakultet.
Studietilbudet som lyses ut, inngår i fakultetenes totale studieportefølje, som gjennomføres innenfor dagens
ressursrammer, bortsett fra TekMar som blir tildelt 20 nye studieplasser til maritime studier fra
Kunnskapsdepartementet.
Utviklingen av høgskolens tilbud på masternivå har vært høyt, og det er en utfordring for fakultetene å sikre
kapasitet, kompetanse og ressurser i tråd med ambisjonene, samtidig som man fortsatt må ha stor oppmerksomhet
knyttet til grunnutdanningene. En fusjonert høgskole vil kunne svare på noen av disse utfordringene, spesielt med
tanke på utvikling av robuste fagmiljøer.
Side 5
13-xx HBV-HiVe Forslag til studietilbud 2013-14
Aktivitet
Navn på studieprogram
Omfang
Totalt antall
Studentk studiepoeng for
studieprogrammet
ategori
FAKULTET HE
Bachelor i sykepleie -deltid
Bachelor i sykepleie
Bedriftshelsetjenester - tverrfaglig videreutdanning
Master i helsefremmende arbeid
Master i jordmorfag
Master i jordmorfag -Deltid
Videreutdanning i anestesisykepleie
Videreutdanning i intensivsykepleie
Videreutdanning i kreftsykepleie
Videreutdanning i operasjonssykepleie
Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Geriatrisk vurderingskompetanse
FAKULTET HE
E
E
F
D
D
D
D
D
D
D
E
E
-
FAKULTET HUT
Bachelor - Barnehagelærerutdanning - deltid
Bachelor - Barnehagelærerutdanning
Bachelor - Barnehagelærerutdanning (Drammen) - nye plasser
Bachelor i idrett, ernæring og helse
Bachelor i idrett, ernæring og helse 2. studieår
Bachelor i språk - engelsk
Bachelor i språk - norsk
Årsstudium i engelsk
Årsstudier i norsk
Barnehagepedagogikk
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Estetisk modell
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (Bærum) - egne plasser
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Norsk/Samfunnsfag
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Realfag
Master i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap
Master i norskdidaktikk
Master i pedagogikk (heltid)
Master i pedagogikk (deltid)
Master i pedagogiske ressurser: Skape, forstå og formidle
Mat og helse 1 - videreutdanning GLU 1-7 (høst 2014)
Mat og helse årsstudium - videreutdanning for GLU 5-10
Matematikk årsenhet
Matematikk 1
Matematikk 2A
Matematikk 2B - matematikk for barnetrinnet - videreutdanning GLU 1-7
Montessoripedagogikk - vår 2014
Naturfag 1 - videreutdanning
Naturfag 2 - videreutdanning
Naturfag årsenhet - videreutdanning for GLU 5-10
Norwegian Cultural Journey (høst 2014)
Ny som lærer - veiledning av nyutdannede
Outdoor education and experiential learning (vår 2015)
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
Lektorprogram i norsk
Integrert lektorprogram i historie (ØS) - kull 2014
Integrert lektorprogram i historie (ØS) - kull 2013
Praktisk- pedagogisk utdanning
Produksjon for sal og scene
Religion, livssyn og etikk 1 - videreutdanning GLU 1-7 (vår 2015)
Samfunnsfag 1 - videreutdanning GLU 1-7 (høst 2014)
Samfunnsfag 1 - videreutdanning GLU 5-10
Samfunnsfag 2 - videreutdanning GLU 5-10
Samfunnsfag årsstudium - videreutdanning GLU 5-10
Ungdomskunnskap 60
Kroppsøving årsenhet - videreutdanning GLU 5-10
Musikk årsenhet
Musikk - videreutdanning GLU 1-7 (vår 2015)
Engelsk - videreutdanning GLU 1-7 (vår 2015)
Naturfag - videreutdanning GLU 1-7 (vår 2015)
Kunst og håndverk - Videreutdanning GLU 1-7 (vår 2015)
Kunst og håndverk - Videreutdanning GLU 1-7, fordypning
KH årsenhet
IKT i læring (vår 2014)
RLE - videreutdanning GLU 5-10
Internasjonal forståelse og samarbeid - deltid
FAKULTET HUT
E
E
E
E
E
F
F
F
F
E
D
D
D
D
D
D
D
D
D
D
D
D
E
E
E
D
E
D
D
D
F
E
F
F
D
D
D
D
F
D
D
D
D
D
F
D
E
D
D
D
D
D
E
E
D
F
FAKULTET TEKMAR
Bachelor i ingeniørfag, datateknikk
Bachelor i ingeniørfag, elektro-automasjon
Bachelor i ingeniørfag, elektronikk
Bachelor i ingeniørfag, mikro- og nanoteknologi
Bachelor i ingeniørfag, produktdesign
Bachelor i nautikk
Bachelor i skipsfart og logistikk
Bachelor marinteknisk drift
Master i maritim ledelse
Master i maritim ledelse - deltids
Master i mikro- og nanosystemteknologi
Joint International Master
1/2 års Forkurs / realfagskurs
FAKULTET TEKMAR
FAKULTET ØS
Bachelor i historie
Bachelor i informasjonssystemer og IT-ledelse
Bachelor i regnskap og revisjon
Bachelor i sosiologi
Bachelor i økonomi og administrasjon
Bedriftsøkonomi, årsstudium
Historie, årsstudium
Informasjonssystemer, årsstudium
Sosiologi, årsstudium
Examen philosophicum og examen facultatum, fagstudium (1)
Praktisk kommunikasjon og organisasjon
Lektorutdanning i historie
Master i innovasjon og ledelse, heltid
Master i innovasjon og ledelse, deltid
Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap
FAKULTET ØS
Opptak
Antall ønskede utlyste
plasser for
studieprogrammet
Heltid/ deltid (angis i dersom opptak
antall studiepoeng pr studieåret 2014-15
studieår)
(SO og LOK)
180
180
60
120
120
40
90
90
60
90
60
30
45
60
30
30
60
26,6
60
60
40
60
60
30
0
150
0
50
22
10
19
22
17
19
35
15
180
180
180
180
180
180
60
60
30
240
240
240
240
240
120
120
120
120
120
30
60
60
30
30
30
60
30
30
60
30
30
30
30
300
300
300
60
30
30
30
30
30
60
60
60
60
30
30
30
30
30
60
30
60
60
40
60
60
60
60
60
60
60
60
30
60
60
60
60
60
40
60
60
30
60
30
60
60
30
30
30
30
30
30
60
30
15
30
15
60
15
60
30
30
30
30
30
30
60
60
60
60
30
30
30
30
30
60
30
60
30
30
90
45
45
5
15
5
15
5
10
25
10
25
30
30
10
10
15
25
15
3
3
10
10
10
5
30
5
5
5
20
40
20
15
10
E
E
E
E
E
E
E
E
C
C
C
C
180
180
180
180
180
180
180
180
120
120
120
120
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
60
20
35
15
30
35
40
40
20
40
20
20
13
60
F
F
F
F
F
F
F
E
F
F
F
D
D
D
D
180
180
180
180
180
60
60
60
60
30
15
300
120
120
120
60
60
60
60
60
60
60
60
60
30
15
60
60
30
60
40
45
40
50
85
20
20
20
20
20
8*
25
20
40
25
359
60
15
5
5
3
3
5
20
5
20
3
3
3
3
3
20
20
5
30
882
388
478
STYRESAK 1
STYRESAK - Fellesstyret
Møtedato: 11.11.13
Dokumentdato: 30.10.13
Saksbehandler: Terje Thomassen og Juel Helge Rye
Saksnummer: HiBu 12/1740 og 2012/996 (HiVe)
SAK 75/13:
Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014
Forslag til vedtak:
1. Fellesstyret godkjenner hovedprinsippene for felles budsjettfordelingsmodell med eventuelle
endringer som fremkom under styrebehandlingen.
2. Fellesstyret godkjenner bruken av eksisterende budsjettfordelingsmodeller ved de to institusjonene,
med nødvendige tilpasninger og føringer som angitt i saksfremlegget, til arbeidet med budsjettet for
2014.
Saksopplysninger:
Sammendrag
Forslag til statsbudsjett for 2014 ble offentliggjort 14 oktober i år. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
fikk gjennom statsbudsjettet en foreløpig tildeling på 830 mill kroner. Fellesstyret ble gitt en orientering om
konsekvensene ved bevilgningen i sitt møte 23 oktober (sak 64/13).
HBVs budsjett for 2014 legges frem for fellesstyret i desember møtet. For å kunne legge frem et forslag til
budsjett må man ha på plass prinsipper og modell for budsjettfordeling (rammer til enhetene) herunder
fordeling av budsjettansvar for inntekter og kostnader. Deretter skal det utføres et operasjonelt budsjettarbeid
hvor alle kjente, pågående og planlagte aktiviteter budsjetteres med inntekter og kostnader.
Hovedprinsipper for budsjettfordeling og budsjettfordelingsmodeller krever ledelsesforankring, forståelse og
aksept i en organisasjon. Ny ledergruppe for HBV ble avklart først 23 oktober ved tilsetting av
høgskoledirektør, prorektorer og dekaner, samt at gjenstående funksjonsdirektører ble innplassert. Det har
dermed ikke vært praktisk mulig både å utvikle en ny modell for HBV og samtidig kunne sette av nok tid til
prosess med ny ledergruppe.
Dette saksfremlegget fremmer derfor et forslag om å benytte eksisterende budsjettfordelings-modeller for
hhv HiBu og HiVe med enkelte nødvendige tilpasninger for å utarbeide budsjettet for 2014. Tilpasningene
omhandler i første rekke å sikre at budsjettforutsetningene og budsjettansvaret harmoniseres langs skillet
felleskostnader og fakultetenes rammer, deretter at begge modellene dekker HBVs fellesaktiviteter og
avsetninger, herunder forskerutdanningene. Det angis enkelte forhold som må ivaretas ved årsovergang og
føringer for disse.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Det fremmes derimot forslag om å vedta enkelte hovedprinsipper for en fremtidig felles
budsjettfordelingsmodell. Dette for å etablere et overordnet og retningsgivende rammeverk for utvikling av
en felles budsjettfordelingsmodell for HBV.
I saksfremlegget gis også en kortfattet beskrivelse av budsjettprosessen for 2014 samt forslag om videre
prosess for å håndtere strategiske avsetninger og ufordelte tildelte SAK midler.
Hovedprinsipper for felles budsjettfordelingsmodell
Hovedprinsippene skal gi retning for ny felles budsjettfordelingsmodell for HBV. Utviklingen av en ny felles
modell vil skje i 2014 etter fremdrift og prosess bestemt av høgskolens ledelse. Målsettingen må være at ny
felles budsjettfordelingsmodell vedtas i løpet av våren 2014, slik at den kan benyttes i budsjettprosessen for
budsjett 2015.
Direktørene foreslår at følgende hovedprinsipper legges til grunn for budsjettfordelingsmodellen:
1. Budsjettfordelingsmodellen skal gi grunnlag for strategiske valg ved å synliggjøre økonomiske
konsekvenser
2. Budsjettfordelingsmodellen skal være tilpasset prinsipper og incentiver fra
Kunnskapsdepartementet
3. Budsjettfordelingsmodellen skal omfatte alle enheter innenfor bevilgningsfinansiert
virksomhet
4. Budsjettfordelingsmodellen skal tildele midler til de aktiviteter eller det aktivitetsnivået som er
besluttet
5. Budsjettfordelingsmodellen skal være transparent, forutsigbar og enkel
Budsjettfordelingsmodellen må videre ivareta høgskolestyrets behov for økonomisk handlingsrom ved
avsetning til strategiske midler, investeringsmidler og strategisk reserve. Høgskolestyret kan selv endre
budsjettfordelingsmodellen eller budsjettfordelingen etter behov.
Høgskolens forskerutdanninger finansieres ved tildelte KD stipendiatstillinger fra en egen øremerket
budsjettmodul, stipendiater fra andre institusjoner eller annen ekstern finansiering. Institusjonens egne Phd
programmer skal prioriteres foran programmer ved andre institusjoner ved fordeling av stipendiatstillinger.
Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) skal fullbudsjetteres med alle inntekter, herunder eventuell
egenfinansiering, og alle direkte og indirekte kostnader. BOA følges opp ved prosjektregnskap og
prosjektbudsjett hvor alle tilhørende inntekter og kostnader sammenstilles. BOA etableres, styres og følges
opp iht gjeldende regelverk og inngåtte avtaler/ kontrakter.
Budsjettfordeling ved eksisterende budsjettfordelingsmodeller
I budsjettet for 2014 skal det fordeles budsjettrammer til fire fakulteter, samt til fellesavsetninger og
felleskostnader. Bruken av de to eksisterende budsjettfordelingsmodellene til fordeling 2014 kan beskrives
slik:
-
-
HiBu benytter sin budsjettfordelingsmodell til å fordele sin andel av bevilgningen på 358 mill kroner
til den delen av HBV som består av tidligere HiBu og HiBu virksomhet, samt relativ andel av HBV
felles.
HiVe benytter sin budsjettfordelingsmodell til å fordele sin andel av bevilgningen på 472 mill kroner
til den delen av HBV som består av tidligere HiVe og HiVe virksomhet, samt relativ andel av HBV
felles.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 3
-
-
HBVs enheter og fakulteter får tildelt èn budsjettramme med tilhørende budsjettansvar og
myndighet, men med tilleggsinformasjon to delrammer fra hhv tidligere HiBu og HiVe.
Budsjettfordelingsmodellene må tilpasses og harmoniseres for å sikre ensartet styringsmiljø innenfor
HBVs enheter og fakulteter. Tilpasningene omhandler å sikre at budsjettansvaret harmoniseres
mellom felleskostnader og fakultetenes rammer, deretter at begge modellene dekker sin andel av
HBVs fellesaktiviteter og avsetninger.
KD stipendiatstillinger (41 stillinger fra 2014) samles i egen øremerket budsjettmodul til finansiering
av pågående eller besluttede stipendiatløp.
Det bør tilstrebes å sette av 1,5 – 3 % av statsbevilgningen, foruten SAK midler til strategisk
handlingsrom og senere fordeling fra hver av de to tidligere institusjonenes budsjettfordelinger.
Endelig budsjettfordeling og tildelte budsjettrammer for 2014 skal sammenholdes med budsjettfordeling 2013
for å synliggjøre at relativt andel av budsjettet til administrativ virksomhet ikke har økt på bekostning av faglig
virksomhet. Denne sammenligningen vil fremkomme sammen med forslag til budsjett 2014 som legges fram
for fellesstyret i desember.
Budsjettprosessen
Budsjettprosessen for 2014 vil være ekstraordinær grunnet hovedsakelig to forhold: 1) forkortet i tid grunnet
utsettelser i fusjonsprosessen, og 2) bruk av eksisterende budsjettfordelingsmodeller da det ikke har vært tid
til å utvikle og forankre ny felles budsjettfordelingsmodell. Budsjettarbeidet for 2014 foreslås dermed å
forløpe i følgende prosess:
-
-
-
Foreløpige budsjettrammer beregnes ved bruk av eksisterende budsjettfordelingsmodeller for
enhetene og felles avsetninger
Foreløpige budsjettrammer sendes deretter snarlig ut som rettledende for budsjettarbeidet i enhetene
og fakultetene. Budsjettrammene er foreløpige og med forbehold om styrets godkjenning i desember
Strategiske midler og tildelte SAK midler avsettes ufordelt i budsjett 2014 som legges frem i
desember med informasjon om senere prosess og fordeling ifm revidert budsjett 2014 som fremmes
nytt høgskolestyre i mars.
Budsjettarbeidet foregår i enhetene og fakultetene, med støtte fra controllere og økonomiavdelingen i
november.
Alle enheter skal levere et tallbudsjett i balanse for både BFV og BOA, samt et skriftlig kortfattet
budsjettdokument med kvalitativ redegjørelse over planer og aktiviteter for det kommende
budsjettåret (det vil bli sendt ut en rapportmal). Budsjettdokumentet skal stiles til
høgskoledirektørene og skrives som til styret. Fakultetenes budsjettdokumenter forutsettes vedlagt
budsjettsaken sammen med tallbudsjettet.
Det vil snarlig sendes ut en plan for budsjettarbeidet med tidsplan.
Prinsippet om fullbudsjettering legges til grunn for tallbudsjettene, dvs at resultater og overførte midler fra
regnskapsåret 2013 skal inkluderes i budsjettforslaget. Dette innebærer for BFV at tallbudsjettet skal balansere
innenfor foreløpig ramme, men hvor prognostiserte mer-/mindreforbruk fra 2013 tas med. Resultater fra
2013 finansieres eller salderes ved interne posteringer (controllerne vil håndtere dette). Dette for å sikre et
helhetlig BFV budsjett.
For BOA innebærer dette at alle inntekter, direkte og indirekte kostnader, herunder evnt egenfinansiering
(kun bidragsprosjekter) skal sammenstilles pr prosjektbudsjett (prosjektnummer). Prospekter søkes også
budsjettert på tilsvarende måte på dedikerte prosjektnummerstruktur for prospekter.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 4
Prinsipielt legges det til grunn at alle resultater fra 2013 overføres fra der de oppsto til tilsvarende enhet eller
fakultet i HBV. Dette vil være et godt bidrag til å ivareta kontinuitet og videreføring av pågående aktiviteter.
På sikt vil et slikt prinsipp også være en forutsetning for planlegging og oppfølging på lengre sikt, dvs over
flere budsjettår.
Det kan ikke legges til grunn tilskudd fra virksomhetskapital til dekning av driftskostnader i innleverte
tallbudsjett. Virksomhetskapitalen til HBV konsolideres etter årsoppgjøret fra tidligere HiBu og HiVe.
Virksomhetskapitalen skal inneholde informasjon om fakultetenes bidrag til avsetningen. Disponering av
virksomhetskapital kan kun gjøres av styret eller den styret har bemyndiget.
Referansedokumenter:
1.
2.
3.
4.
Sak 64/13: Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett
Kunnskapsdepartementet: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler
Budsjettfordelingsmodell HiBu
Budsjettfordelingsmodell HiVe
Direktørenes signatur
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 6.11.13
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 11.11.2013
Dokumentdato: 04.11.2013
Saksbehandler: Anne Fængsrud
Saksnummer: HiVe 2013/896
Vedlegg 1: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
SAK 76/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Forslag til vedtak:
Fellesstyret godkjenner forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold gjeldende fra 1. januar 2014.
Innledning
I forbindelse med etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold er det nødvendig å utarbeide lokale
forskrifter gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter er organisert under prosjektet
Sikker drift. En arbeidsgruppe bestående av høyskolenes to juridiske rådgivere og leder av
eksamenskontoret ved HiVe har utarbeidet forslaget som her legges frem for fellesstyret til godkjenning.
De to høyskolene har i dag hver sin eksamensforskrift og hver sin forskrift for bachelorgrader.
Intensjonen med arbeidet har vært, med utgangspunkt i de eksisterende forskrifter, å fremme et forslag til
samlet forskrift for studier og eksamen. I tillegg har direktørene ønsket å forskriftsfeste opptak på lik linje
med de fleste andre institusjoner i sektoren. En samlet forskrift for opptak, studier, eksamen og øvrige
regler er ment å gi studentene en bedre oversikt over høyskolens regelverk, samt å forenkle arbeidet for
faglig og administrativt ansatte.
Forskriften er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Den skal vedtas av styret selv og registreres i
Lovdata.
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har vært gjennom en bred, intern
høringsrunde med mange nyttige innspill. Flere grupper har også vært konsultert i forbindelse med
ferdigstillelse av forskriften, blant annet har avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering
ved HIOA gitt nyttige tilbakemeldinger. Gjennom dette er den fremlagte forskriften bredt forankret både
faglig og administrativt i de to organisasjonene, og den har vært gjennomgått av studieadministrasjonen
ved Norges største høgskole.
Utforming og regelverk
Ved utarbeidelse er det tatt utgangspunkt i alminnelig norsk regelteknikk og norsk rett for øvrig. I praksis
betyr det at høyskolen må forskriftsfeste tydelig hvor vi pålegger studenter og søkere en plikt, og hvor vi
avskjærer en rettighet. Bestemmelser i forskriften er utformet med hjemmel i universitets- og
høyskoleloven, forvaltningsloven eller annen lov som gir høyskolen rett til å gi eget regelverk.
Bestemmelser som pålegger plikter eller avskjærer rettigheter, kan dermed ikke legges til utfyllende
bestemmelser, retningslinjer, prosedyrebeskrivelser eller andre lignende dokumenter, men må foreligge i
forskriftsform.
Videre er de alminnelige regler om ikke å gjenta bestemmelser som finnes i annet og/eller høyere rangert
regelverk ivaretatt. Delegasjonsbestemmelsen er samlet i en sluttbestemmelse, som gir høyskoledirektøren
fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser
Arbeid og prosess
Arbeidet med forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har tatt utgangspunkt i
det som var påbegynt i forbindelse med forrige fusjonsutredning, hvor også Høgskolen i Østfold var med.
I tillegg er forskrifter ved andre høyskoler samt forskriftene ved de store universitetene benyttet som
grunnlag.
Våren 2013 var den nye forskriften ute til bred høring ved begge høyskolene. Høringen ga mange nyttige
og konstruktive høringssvar. Alle innspill er nøye vurdert. Mange innspill er også imøtekommet med
mindre det har vært praktiske og/eller juridiske årsaker for dette, eller at endringsforslagene har vært av
prinsipiell karakter, som en ikke har funnet å kunne imøtekomme.
Følgende instanser fikk rapporten tilsendt og ble invitert til å avgi høringsuttalelse:
Fakultetene ved HiBu og HiVe
Studentparlamentene
Sikker drift/studieadministrative arbeidsgrupper
Høringssvar fra HiBu
- Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiBu v/Knut W. Hansson
- Olaf Hallan Graven, førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi
- Kent Kristensen, rådgiver innen studieadministrasjon
Høringssvar fra HiVe
- Fakultet for helsevitenskap
- Fakultet for teknologi og maritime fag
- Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
- Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
- Studentparlamentet HiVe v/Kristine Flåtten
Høringssvar fra SD-grupper:
- Sikker drift- gruppe (studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning)
- Sikker drift-gruppe (FS)
- Sikker drift-gruppe (eksamen)
Innspill fra HIOAs Fellesadministrasjon ved avdeling for studier, utdanningskvalitet og
internasjonalisering.
Oppbygging
Forskriften er delt opp i ti kapitler, som er satt opp i en slik rekkefølge at de som hovedregel skal følge et
typisk studieløp. Kapitelene er:
1. Generelle bestemmelser
2. Opptak
3. Grader
4. Studier
5. Eksamen
6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
7.
8.
9.
10.
Vitnemål
Annullering, utestengelse og tap av studierett
Klage
Øvrige bestemmelser
Inndelingen følger det mønsteret som er vanlig ved andre universiteter og høyskoler. Utfyllende
bestemmelsene til forskriften vil følge samme oppsett, slik at hver bestemmelse der peker direkte på den
bestemmelse i forskrift som utfylles.
Begreper
I dagens eksamensforskrifter er begrepene som er brukt i forskriften, definert i en egen bestemmelse.
Eksempel på slike begrep er student, eksamen og vitnemål. Direktørene mener at en slik
definisjonsbestemmelse er unødvendig siden samtlige av begrepene er definert i lov eller forskrift gitt av
høyere myndighet, som for eksempel universitets- og høyskoleloven, NOKUTs studietilsynsforskrift og
den nasjonale opptaksforskriften. En definisjonsbestemmelse risikerer dermed å gi feil definisjon av et
begrep, dersom denne blir endret av en høyere myndighet. Dessuten er flere av begrepene selvforklarende,
og det følger av norsk rett at man alltid skal legge vanlig språkforståelse til grunn.
Direktørene anbefaler at studieplaner brukes som et overordnet begrep i den nye forskriften for det som i
dag benevnes som studieplan/emnebeskrivelser (HiBu) og program- og emneplaner (HiVe).
De enkelte kapitler
Nedenfor beskrives de vesentlige endringene fra dagens forskrifter.
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
Definisjonsbestemmelsene er fjernet. Kapitlet beholder sin ene bestemmelse med virkeområde og
ikrafttredelse, og klargjør at den viker ved motstrid med lov eller rammeplan.
Kapittel 2 – Opptak
Hele kapitlet er nytt, og utarbeidet i samarbeid med opptaksgruppen i Sikker drift.
Kapittel 3 – Grader
Hele kapitlet er nytt. Det er her tatt utgangspunkt i de to eksisterende forskriftene, samt i de nåværende
bachelorforskriftene ved HiBu og HiVe.
Kapittel 4 – Studier
Bestemmelsen i § 4-4 om fremmøte og regler for obligatorisk undervisning og praksis er ny, og er kommet
til etter henstilling fra flere fagmiljøer ved de to høyskolene. Alle andre bestemmelser i kapittelet er
videreført fra dagens forskrifter ved HiBu og HiVe.
Kapittel 5 – Eksamen
I eksamensdelen av forskriften er det kommet flere endringer.
• I § 5-3 er tredje og fjerde ledd, om dokumentasjon av realkompetanse og regler for innpassing,
nye. Reglene er ment å klargjøre praksis, og forenkle en del arbeid.
• I § 5-4 er første, fjerde og syvende nye. Første ledd er en innskjerping og klargjøring av praksis
dersom en student stryker flere ganger til samme eksamen. Fjerde ledd regulerer antall
eksamensforsøk, hvor det var ulik praksis mellom HiBu og HiVe. Bestemmelsen er et
kompromiss som tar sikte på å samordne denne. Syvende ledd presiserer at en tidligere avlagt
bachelor- eller masteroppgave ikke kan inngå i en ny grad.
• I § 5-7 er hele bestemmelsen ny. Bestemmelsen slår fast hva som er grunnlaget for en vurdering,
og er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
• Hele § 5-14 om eksamenssted er ny. Den klargjør praksis og diverse studentrettigheter og -plikter
ved avleggelse av eksamen.
Kapittel 6 – Karaktersystem, sensorordninger og sensur
Kapittelet er i sin helhet hentet fra de gamle forskriftene, og er en kombinasjon av disse.
Kapittel 7 – Vitnemål
Kapittelet er hentet fra bachelorforskriftene ved de to høyskolene, og utarbeidet i tråd med innspill fra
Sikker drift-gruppe for studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning, samt nasjonale føringer.
Kapittel 8 – Annullering, utestengelse og tap av studierett
Endringene her består for det første at medvirkning til fusk er tatt ut av forskriften, da dette ikke har
hjemmel i lov. Det er også et nytt annet ledd i § 8-3, som gir tap av studierett ved manglende progresjon.
De tre år med karantenetid som blir praktisert ved HiVe, vil videreføres i § 8-4.
Kapittel 9 – Klage
Klage på opptak er ny, og er hentet fra opptaksreglement. Bestemmelsen følger vanlig forvaltningspraksis.
I § 9-3 klage på karakter hadde de to høyskolene ulik praksis ved sensur. I tråd med gjeldende praksis,
føringer fra departementet og utvikling i universitets- og høyskolesektoren foreslås det at den nye
høyskolen praktiserer blindsensur.
§ 9-6 om advarsel om bortvisning er ny, og gir høyskoledirektøren fullmakt til å gi advarsel der en student
opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer høyskolens virksomhet.
Kapittel 10 – Øvrige bestemmelser
Bestemmelsen i § 10-1 gir høyskoledirektøren fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser, i tråd med
gjeldende praksis. De utfyllende bestemmelsene skal gi sikker drift og korrekt saksbehandling, og være til
støtte for den enkelte saksbehandler. Disse vil ikke tre i kraft før ny høyskoledirektør er tilsatt og i
funksjon etter 1. januar 2014.
Øvrig forskrifts- og avtaleverk
I tillegg til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil det bli
utarbeidet egen forskrift for ph.d.-studenter. Denne vil bli basert på mal fra Universitets- og
høyskolerådet. I tillegg vil det utarbeides veiledningsavtaler for masterstudenter og ph.d.-studenter. Denne
forskriften vil komme til styrebehandling.
Videre behandling
Ved innføring av forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved HBV kreves
omfattende opplæring for å sikre likebehandling av studenter ved alle studiesteder. Studiedirektøren har
ansvar for kompetanseutvikling og opplæring av alle medarbeidere med fagligadministrativt
forvaltningsansvar eller med oppgaver og ansvar innenfor studieadministrasjon.
Dato: 06.11.2013
Nils A. Dugstad
høgskoledirektør
Kai Mjøsund
høgskoledirektør
Vedlegg 1
FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN
VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold
11. november 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om
opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til
mastergrad.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
Kapittel 2. Opptak
§ 2-1. Opptakskrav
§ 2-2. Søknad om lokalt opptak
§ 2-3. Rangering av søkere
§ 2-4. Realkompetanse
§ 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning
§ 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning
§ 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger
§ 2-8. Reservert studieplass
Kapittel 3. Grader
§ 3-1. Tildeling av grader
§ 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning
§ 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning
§ 3-4. Overlapping i emneinnhold
Kapittel 4. Studier
§ 4-1. Studierett
§ 4-2. Enkeltemnestudent og privatist
§ 4-3. Utdanningsplan
§ 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis
§ 4-5. Permisjon fra studier
Kapittel 5. Eksamen
§ 5-1. Vilkår for eksamen
§ 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen
§ 5-3. Fritak for eksamen og innpassing
§ 5-4. Antall forsøk til eksamen
§ 5-5. Veiledet praksis
§ 5-6. Grunnlaget for vurdering
§ 5-7. Eksamensform og omfang
§ 5-8. Ordinær eksamen
§ 5-9. Ny eksamen
§ 5-10. Språk og målform
§ 5-11. Hjelpemidler
Vedlegg 1
§ 5-12. Tilrettelegging ved eksamen
§ 5-13. Eksamenssted
§ 5-14. Fravær fra eksamen og utsettelse av innleveringer
Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
§ 6-1. Karaktersystem
§ 6-2. Karakterfastsettelse
§ 6-3. Oppnevning av sensorer
§ 6-4. Sensordninger
§ 6-5. Sensur
§ 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse
Kapittel 7. Vitnemål
§ 7-1. Gradstildeling og vitnemål
§ 7-2. Diploma supplement
§ 7-3. Karakterutskrift
Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett
§ 8-1. Fusk
§ 8-2. Skikkethet
§ 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon
§ 8-4. Søknad om nytt opptak etter tap av studierett
Kapittel 9. Klage
§ 9-1. Klage på opptak
§ 9-2. Klage på karakter
§ 9-3. Behandling av klage på karakter
§ 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen
§ 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett
§ 9-6. Advarsel om bortvisning
Kapittel 10. Øvrige bestemmelser
§ 10-1. Utfyllende bestemmelser
Vedlegg 1
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
(1) Forskriften gjelder fra 1. januar 2014 for opptak, grader, studier og eksamener
ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Særskilte bestemmelser som gjelder
doktorgradsstudier, omtales i forskrift om graden doctor philosophiae (p.hd) ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
(2) Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og
rammeplanens bestemmelser.
Kapittel 2. Opptak
§ 2-1. Opptakskrav
(1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for
opptak i henhold til godkjent studieplan.
(2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i studieplan eller i avtale om
oppdrag.
§ 2-2. Søknad om lokalt opptak
(1) Søknadsfrister til lokalt opptak gis av høyskoledirektør.
(2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske
søknadssystem.
§ 2-3. Rangering av søkere
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en
utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i
utfyllende bestemmelser.
§ 2-4. Realkompetanse
(1) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og
masterstudier, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak.
(2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det påfølgende studieåret, og
til den utdanningen det er gitt opptak til.
§ 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning
For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre.
§ 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning
For opptak til forkurs til ingeniørutdanning må søkere oppfylle et av følgende vilkår:
a. Fagbrev eller Vg1 og Vg2 fra andre studieretninger enn
studiespesialisering i videregående skole.
b. Grunnskole og minst fem års praksis, eller en kombinasjon av
videregående skole og praksis.
Vedlegg 1
c. Generell studiekompetanse, uten den nødvendige kompetansen i
matematikk og fysikk. Opptak kan kun gjøres hvis det er ledige
studieplasser etter opptak fra gruppe a og b.
§ 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger
For opptak til videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning,
kan det innvilges betinget opptak.
§ 2-8. Reservert studieplass
(1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til
studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt
påfølgende år.
(2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette
og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen.
Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til
førstegangstjeneste, eller lignende.
(3) Søkere som er gitt betinget opptak etter § 2-7, kan ikke søke om reservert plass
ved neste opptak.
Kapittel 3. Grader
§ 3-1. Tildeling av grader
(1) Høyskolen tildeler gradene bachelor, master og philosophiae doctor (p.hd) for de
studieprogrammene høyskolen administrerer.
(2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før
1. januar 2003, vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.
§ 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning
(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller
studieprogram av minst 180 studiepoengs omfang.
(2 Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a. Rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180
studiepoengs omfang.
b. Treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng som i henhold til
vedtak i styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, gir bachelorgrad.
c. Yrkesrettet tverrfaglig studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng,
samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng.
d. Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet
utdanning eller fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80
studiepoengs omfang, kombinert med emner eller emnegrupper av minst
Vedlegg 1
30 studiepoengs omfang, innen et annet område. De resterende
studiepoengene kan tas innen frittstående emner.
e. Fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig
grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan.
§ 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning
(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad.
(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av
obligatorisk veiledning skal fremgå av studieplanen for det enkelte masterprogram.
Fakultetet kan fastsette tidsbegrensning for hvor lenge studenten kan jobbe med
samme problemstilling i sin masteroppgave. Bestemmelser om veiledning og krav til
masteroppgaven, fastsettes i egen avtale mellom fakultetet og studenten.
§ 3-4. Overlapping i emneinnhold
(1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller
delvis dekker hverandre, og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas
reduksjon i antall studiepoeng. Instituttleder avgjør omfanget som skal reduseres.
(2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i
grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn ti studiepoeng totalt.
Overlapping ut over ti studiepoeng må kompenseres med emner som er relevante for
studieprogrammet.
(3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang, kan
overlappingen ikke utgjøre mer enn fem studiepoeng.
(4) Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en
tidligere grad.
(5) I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det emnet
som har dårligst karakter.
Kapittel 4. Studier
§ 4-1. Studierett
(1) Gyldig studierett etableres ved opptak, betaling av semesteravgift og registrering i
høyskolens Studentweb. Studieretten gjelder fra opptak til to år etter utløp av normert
studietid. Eksamener kan etter studierettens utløp kun avlegges etter nytt opptak som
student, herunder som enkeltemnestudent, eller som privatist.
(2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert
enkelt studium.
(3) Studieretten opphører når studenten bekrefter skriftlig at vedkommende trekker
seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt eller
ved tap av studierett, jf. § 8-3.
Vedlegg 1
§ 4-2. Enkeltemnestudent og privatist
(1) En person som fyller kravene til opptak, men som ikke har opptak til et
studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner.
(2) Personer som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å avlegge eksamen,
men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et
emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i
offentlige forelesninger, og til å avlegge eksamen. Fakultetet med ansvar for emnet,
kan bestemme om en privatist også kan gis adgang til annen undervisning.
(3) Søknad om status som enkeltemnestudent eller privatist, og oppmelding til
eksamen, må foreligge innen 15. september og 15. februar. Semesteravgift og/eller
eksamensvederlag kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert, jf.
forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 2-1.
§ 4-3. Utdanningsplan
(1) Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og
høyskolen for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang
eller mer. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne
gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid.
(2) Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være
gyldig.
(3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høyskolen og studenten.
§ 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis
Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske
arbeidskrav og praksis skal fremgå av studieplanen.
§ 4-5. Permisjon fra studier
(1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til studieadministrasjonen om
permisjon fra studiet.
(2) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under
svangerskap, adopsjon og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler §
4-5.
(3) Permisjon gis ved førstegangstjeneste, og kan også gis ved sykdom og andre
tungtveiende grunner. Permisjon gis normalt for inntil ett år.
(4) Studenten har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta
sine studier på tilsvarende nivå som før permisjon, og det skal legges til rette for at
studiene kan starte så raskt som mulig etter endt permisjon.
Vedlegg 1
Kapittel 5. Eksamen
§ 5-1. Vilkår for eksamen
(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av studieplanen.
(2) Vilkår for eksamen kan være arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, krav om
avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller praksis som må være
gjennomført, godkjent og/eller bestått for at studenten skal få avlegge eksamen eller
fortsette studiet.
§ 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen
(1) Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å
bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. Studenter ved studier uten
utdanningsplan og enkeltemnestudenter, skal normalt melde seg til eksamen ved å
registrere dette i Studentweb.
(2) Frister for bekreftelse av utdanningsplan og oppmelding til ordinær eksamen er
15. september for høstsemesteret, og 15. februar for vårsemesteret, dersom ikke
annen frist er oppgitt.
(3) Privatister meldes opp til eksamen manuelt.
(4) Den enkelte student er selv ansvarlig for oppmelding til eksamen innen
oppmeldingsfristen. Det samme gjelder ved avmelding fra eksamen.
(5) Unntaksvis kan det registreres eksamenspåmelding for studenter dersom
eksamen avholdes før frist for bekreftelse av utdanningsplan har utløpt.
(6) En student ved høyskolen som ønsker å avlegge eksamen i emner tilhørende
annet studieprogram hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter § 4-2.
Det kan ikke kreves eksamensavgift av student som er registrert som student ved
høyskolen.
(7) Avmelding fra en eksamen skal normalt skje i Studentweb innen kunngjort frist,
eller senest to uker før eksamensdato.
(8) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den
enkelte eksamensavvikling.
§ 5-3. Fritak for eksamen og innpassing
(1) Søknad om godskrivning av beståtte emner eller eksamener fra andre
universiteter og høyskoler avgjøres av dekan i samarbeid med aktuelt fagmiljø ved
det fakultet som har ansvaret for vedkommende eksamen eller prøve.
(2) Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Antall
studiepoeng skal også angis.
(3) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi fritak. Prøve for kontroll av de
dokumenterte kunnskapene eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
Vedlegg 1
(4) Dekan kan i studieplan gi bestemmelser om innpassing, fritak og godkjenning av
bestemte grader, studieprogram, eller emner ved fakultetet.
§ 5-4. Antall forsøk til eksamen
(1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger, uansett om
eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder totalt
for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere
studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en
overgangsordning.
(2) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad, kan det i særlige tilfeller gis
dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk. Det er normalt bare omstendighetene
rundt siste gangs forsøk i emnet som skal legges til grunn for vurderingen. De forhold
som legges til grunn må ha vært tilstede på eksamenstidspunktet, eller umiddelbart
før, og studenten må ha hatt rimelig grunn for ikke å ha benyttet seg av muligheten
for avmelding eller legeattest for gyldig fravær, eventuelt sykemelding etter de regler
som gjelder når sykdom oppstår på eksamensdagen.
(3) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter.
(4) Med tellende eksamensforsøk menes at studenten:
a. har bestått eksamen
b. trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
c. ikke møter til eksamen
d. ikke leverer prosjektoppgave, semesteroppgave, hjemmeeksamen,
rapport/case, presentasjonsmappe eller annen dokumentasjon som inngår i
vurderingen
e. får karakteren F/«ikke bestått» eller annen karakter som viser at eksamen er
underkjent
f. får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller
annen uredelig opptreden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7
(5) Bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større prosjektarbeider, som
forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare én gang. Ny
oppgave må være omarbeidet, og leveres senest i påfølgende semester.
(6) En student kan levere ny eller bearbeidet masteroppgave én gang dersom
masteroppgaven er vurdert til «ikke bestått». Det er adgang til å få vurdert en
masteroppgave som er vurdert til «bestått» på nytt én gang, dersom oppgaven er
vesentlig omarbeidet.
(7) Tidligere avlagt bachelor- eller masteroppgave kan ikke inngå i en ny grad.
Vedlegg 1
§ 5-5. Veiledet praksis
(1) Ved vurdering av praksisopplæring er det ekstern veileder eller praksislærer på
praksisstedet og høyskolens faglærer som vurderer studentens praksis til
«bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærere skal kunne uttale seg om studentens
forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksis. Studenten har krav på veiledning
underveis.
(2) Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal
studenten varsles skriftlig om dette senest halvveis i praksisperioden. Hvis det i siste
halvdel av praksisperioden oppstår forhold som gjør at studenten står i fare for å få
vurdert praksisperioden til «ikke bestått», skal studenten varsles om dette
umiddelbart.
(3) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ut fra manglende oppfylling
av arbeidskrav og tilstedeværelse.
(4) Ved fare for «ikke bestått» praksis, skal ekstern veileder eller praksislærer og
høyskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse.
(5) Ved «ikke bestått» praksisperiode, kan studenten ta denne opp igjen bare én
gang. Ved andre gang «ikke bestått» i samme praksisperiode, vil studenten miste
studieretten.
§ 5-6. Grunnlaget for vurdering
Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser slik de er definert i plan for
emnet.
§ 5-7. Eksamensform og omfang
(1) Emnets eksamensform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener,
samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av planen for det enkelte emnet.
(2) Følgende eksamensordninger kan benyttes - enten individuelt eller i gruppe:
a. skriftlig eksamen med tilsyn
b. skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen,
prosjektoppgaver, semesteroppgaver, presentasjonsmapper,
bacheloroppgaver og masteroppgaver
c. muntlig eksamen
d. praktisk eksamen
(3) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med
kandidatnummer.
(4) Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for
evaluering i form av presentasjonsmapper.
(5) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen
tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen for en
student dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. lov om universiteter og høyskoler
§ 3-9 tredje ledd.
Vedlegg 1
(6) En eksamen skal, som hovedregel, omfatte minst syv og et halvt studiepoeng,
dersom dette ikke strider mot forskrift om rammeplan for de ordinære studietilbudene.
Høyskoledirektør kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen, ut fra føringer i
rammeplan eller særskilte faglige eller pedagogiske hensyn.
(7) Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt
rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre
deleksamener.
§ 5-8. Ordinær eksamen
(1) Ordinær eksamen er første eksamensavvikling, og skal som hovedregel avholdes
innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Innenfor samme
eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme
emne.
(2) Eksamensplan bør foreligge ved semesterstart, eller kunngjøres senest 1. mars
og 1. oktober. Enkelte videreutdanningstilbud kan avvike fra hovedregelen.
§ 5-9. Ny eksamen
(1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har
rett til å gå opp til ny eksamen i påfølgende semester.
(2) Ny eksamen kan tilbys studenter med karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig
fravær på ordinær eksamen. Andre studenter som er kvalifisert for å ta eksamen kan
også melde seg opp til ny eksamen når denne arrangeres. I studier med
progresjonsbestemmelser der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan
studenten gå opp til ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig
som mulig i påfølgende semester.
(3) Samme studieplan som ved siste ordinære eksamen i emnet, gjelder ved ny
eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere
hvilken studieplan som gjelder ved senere oppmelding til eksamen i et emne. Det
innebærer at eksamensform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i enkelte
studieplaner være satt særskilte krav for å gå opp til ny eksamen.
(4) Studenter som får sin eksamen annullert, har adgang til å avlegge eksamen når
eventuell utestenging er avviklet, dersom eksamen arrangeres.
(5) En student som ikke fullfører studiet innen normert tid, har rett til å fullføre etter
opprinnelig studieplan i ett år etter at emnet ble undervist siste gang, hvis det i
mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen.
(6) Når et emne tas ut av høyskolens undervisningstilbud, plikter høyskolen å
gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles
gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne
som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester.
Vedlegg 1
§ 5-10. Språk og målform
(1) Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket. Dette gjelder for alle
eksamensformer.
(2) Eksamensoppgaver utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med
målformen til de oppmeldte studentene.
(3) Studenten kan søke om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som
inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn undervisningsspråket, før
oppmeldingsfrist til eksamen. Søknad skrives på skjema for tilrettelegging.
§ 5-11. Hjelpemidler
(1) Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i plan for det enkelte emnet,
samt tydelig fremgå av eksamensoppgavens forside.
(2) Studenten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er
tillatt, hvordan de virker, og ta disse med til eksamen.
(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll under eksamen.
(4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføringen
av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 8-1.
§ 5-12. Tilrettelegging ved eksamen
(1) Studenten kan søke om tilrettelegging av eksamen på eget skjema innen 15.
september eller 15. februar. Unntak fra denne fristen gjøres kun i de tilfeller hvor det
kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp.
(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel
lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert
semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må
inneholde en beskrivelse av behovet for tilrettelegging.
(3) Tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til
eksamen.
(4) Øvrige regler er gitt i utfyllende bestemmelser.
§ 5-13. Eksamenssted
(1) Eksamenssted er normalt høyskolens egne lokaler, eller andre lokaler hvor
undervisning gjennomføres.
(2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å
avlegge eksamen i høyskolens emner, må som hovedregel gjøre dette mens de
oppholder seg i Norge.
(3) Det kan i særlige tilfeller søkes om dispensasjon med hensyn til fastsatt sted for
eksamen. Søknad må være mottatt av eksamenskontoret senest innen 15.
september eller 15. februar.
Vedlegg 1
(4) Studenten kan ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke
eventuelle kostnader som den eksterne utdanningsinstitusjonen krever.
Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen, og oppgi
kontaktinformasjon til høyskolen i forbindelse med søknad om dispensasjon.
(5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen
som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen hos høyskolen. Hvis dette
innvilges, skal det betales et fastsatt gebyr per eksamen per student, samt eventuell
godtgjørelse for eksamensvakt.
§ 5-14. Fravær fra eksamen og utsettelse av innleveringer
(1) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering
innen en gitt frist eller eksamensdato, og som påberoper seg gyldig grunn, må senest
innen én uke etter eksamensdato, levere skriftlig dokumentasjon eller legeerklæring
til eksamenskontoret. Ved egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i
nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring eller annen etterprøvbar
dokumentasjon. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes
studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke
som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær».
(2) Studenter som trekker seg etter fastsatt frist, eller som ikke møter til eksamen, vil
bli registrert med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.
(3) Studenter som ikke leverer eksamen innen innleveringsfristen uten gyldig
dokumentasjon, regnes som å ha avlagt eksamen, og registreres med «ikke møtt» og
tellende eksamensforsøk.
(4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil
levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved
trekk må sykemelding som angir fraværsgrunn leveres eksamenskontoret innen én
uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk.
Legeerklæringen bør være utstedt på eksamensdagen.
(5) Ved innlevering av hjemmeeksamen kan eksamenskontoret innvilge inntil 48
timer utsettelse, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller ved annen
etterprøvbar dokumentasjon kan dokumenteres at forsinkelsen for eksempel skyldes
egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie. Ved
innlevering av mappevurderinger, hjemmeeksamen eller oppgaver av lengre
varighet, vurderes søknad om forlenget frist i hvert tilfelle av eksamenskontoret i
samarbeid med emneansvarlig.
Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
§ 6-1. Karaktersystem
(1) Ved vurdering av eksamen eller prøve, skal det normalt benyttes karakterer etter
en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste
karakter.
Vedlegg 1
(2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke
beskrivelser:
Symbol
Betegnelse
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse
av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart
utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av
selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser
meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er
tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og
selvstendighet på de viktigste områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen
vesentlige mangler. Kandidaten viser en
viss grad av vurderingsevne og
selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller
minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og
selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de
faglige minimumskravene. Kandidaten
viser både manglende vurderingsevne og
selvstendighet.
§ 6-2. Karakterfastsettelse
(1) Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må disse
ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå
av planen for det enkelte emnet. Det skal gis og kunngjøres karakter på den enkelte
deleksamen, og hver deleksamen skal bestå av én eksamensform. Deleksamener
som inngår i samlet karakter for emnet, utløser normalt studiepoeng først når
samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal fremgå av studieplan dersom
deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.
(2) Vurderingsuttrykk «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen
karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og skal fremgå av planen for
det enkelte emnet.
(3) I den teoretiske delen av studieprogrammet kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes
i et omfang som normalt ikke overstiger en fjerdedel av studiepoengene.
(4) Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og
få endelig karakter i et emne.
Vedlegg 1
(5) Godkjenning av obligatoriske arbeider beskrives med «godkjent»/«ikke godkjent».
(6) Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved gruppeeksamener.
Dersom det sannsynliggjøres at en eller flere av gruppedeltakerne ikke har bidratt til
besvarelsen i henhold til forutsetningene, er det tilstrekkelig at én student ber om
individuell karakterfastsetting. Dette må gjøres til eksamenskontoret umiddelbart etter
innlevering, eller umiddelbart etter muntlig eller praktisk gjennomføring.
(7) Sensor kan kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at
forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle kan det i samråd
med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt
etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i studieplan. Slik
eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og
offentlighet. Sensur for aktuell student tilbakeholdes til saken er avklart.
§ 6-3. Oppnevning av sensorer
(1) Dekan oppnevner og godkjenner sensorer.
(2) Sensor ved ordinær eksamen sensurerer normalt også ny eksamen.
(3) Ekstern sensor må kunne dokumentere nødvendige faglige kvalifikasjoner i det
emnet det skal sensureres i, og ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
a. være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved
universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
b. ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen aktuelt
fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor eller
amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
c. i særlig tilfelle være kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant
yrkespraksis
(4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha hatt ansvar for
undervisning i aktuelt emne ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner
sted.
§ 6-4. Sensorordninger
(1) Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller vurderingsordningene, jf. lov
om universiteter og høyskoler § 3-9 første ledd.
(2) Dette kan være følgende:
a. ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og i
utforming av kriterier for vurderingen
b. ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av
eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning
Vedlegg 1
c. ekstern sensor sensurerer sammen med intern sensor alle
eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde
(3) Ekstern sensor skal uttale seg om eksamensformen, enkeltvurderinger, pensum,
kvalitet og vanskelighetsgrad, samt studieprogrammets oppbygning. Dette skal
gjennomføres minst hvert tredje år, eller når et emne er nytt eller vesentlig
omarbeidet.
(4) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller:
a. ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad
b. ved eventuell ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 om
klage ved formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om
universiteter og høyskoler § 5-3 om klage over karakterfastsettelse
(5) Ved uenighet mellom to sensorer, skal det oppnevnes ny, ekstern sensor. Ny
sensor skal gjøres kjent med forslagene til den opprinnelige sensur med
begrunnelse.
(6) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og hvor studenten etter
loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer, enten to interne, eller en intern
og en ekstern.
(7) Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har
ekstern sensur.
(8) Dekan kan fastsette retningslinjer for antall sensorer, samt bruk av eksterne
sensorer i vurderingen.
§ 6-5. Sensur
(1) Sensur kunngjøres i Studentweb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent
med sensuren.
(2) Sensurfrister skal kunngjøres for studenten i Studentweb.
(3) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren kunngjøres for studenten
samme dag som eksamen er gjennomført, og senest etter dagens siste
eksaminering.
(4) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Høyskoledirektør kan
gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil to uker i enkelte emner, dersom det
ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å
gjennomføre sensur.
(5) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller
uenighet ved felles sensurvedtak, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e)
sensor(er) er oppnevnt.
Vedlegg 1
(6) Sensurfrist for masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider på 30
studiepoeng eller mer, er seks uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.
§ 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse
(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakter på enhver oppgave som gir uttelling
i studiepoeng, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og forvaltningsloven § 25.
Sensor avgjør om begrunnelse gis skriftlig eller muntlig.
(2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen én uke etter
kunngjøringsfrist. Høyskolens skjema skal benyttes.
(3) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages.
(4) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes
umiddelbart etter at karakter er gitt.
(5) Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter. Slik
endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er åpenbart at det har
vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse.
Kapittel 7. Vitnemål
§ 7-1. Gradstildeling og vitnemål
(1) For oppnådd grad utstedes vitnemål. På vitnemålet fremgår type grad og hvilke
studier studenten har gjennomført. Vitnemål utstedes på norsk. For studieprogram på
engelsk eller annet fremmedspråk utstedes vitnemål på engelsk. Utdanning og
læringsutbyttebeskrivelse på studieprogramnivå skal fremgå av vitnemålet.
(2) For å få utstedt vitnemål, må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved
høyskolen. Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk
universitet eller høyskole som en del av en utvekslingsavtale med høyskolen, kan
inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne gjelde innenfor
aktuelle fagfelt, der høyskolen har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et
annet universitet eller høyskole.
(3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes automatisk til de studentene som etter
normert studietid oppfyller kravene.
(4) Studenter som avviker fra normert studietid, må selv fremsette søknad om
vitnemål.
(5) Vitnemål for oppnådd selvkomponert, tverrfaglig eller yrkesrettet, tverrfaglig
bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er
oppfylt, jf. § 2-2.
(6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for
en grad, eller som del av grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt
minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny
grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning.
Vedlegg 1
(7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng
eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad i samme fagområde. Studenten må
opplyse om tidligere vitnemål utstedt fra andre universiteter eller høyskoler.
(8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir
sannsynliggjort at vitnemål er tapt, utstedes duplikat mot vederlag.
§ 7-2. Diploma supplement
Vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av studentens
utdanning, læringsutbytte, og av høyere norsk utdanningssystem. Karakterutskrift på
engelsk skal følge med diploma supplement.
§ 7-3. Karakterutskrift
(1) Videreutdanning, studier av mindre omfang eller ikke fullførte utdanninger
dokumenteres med karakterutskrift.
(2) Karakterutskrift skal inneholde en oversikt over emner studenten har bestått ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett
§ 8-1. Fusk
(1) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
a. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i den enkelte plan for
emnet. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler
tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av eksamen, selv om det ikke
kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk.
b. Samarbeid med andre, utover det som er tillatt i plan for det enkelte emne.
c. Plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og eget
eller andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning.
d. Bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av
studenten selv, eller av andre.
e. Dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik
en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre.
(2) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks
gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres.
(3) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, prøve,
obligatoriske arbeider eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå
opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og
høyskoler, i inntil ett år. Vedtak om annullering og utestenging fattes av høyskolens
klagenemnd.
Vedlegg 1
(4) Bestemmelsene om fusk omfatter både obligatoriske arbeider og eksamen, og
vurderes likestilt.
(6) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen.
Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra
advokat på høyskolens regning.
§ 8-2. Skikkethet
(1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om den
enkelte student er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt
opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet,
jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning.
(2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig
vedtak.
(3) Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes
ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9.
§ 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon
(1) Studierett til det studieprogram studenten er tatt opp til, opphører når:
a. studenten ved tre eller flere forsøk ikke har bestått samme eksamen i
samme emne, og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere
eksamensforsøk
b. studenten to ganger ikke har bestått det samme praksisemne eller
praksisperiode
c. studenten bekrefter å ha trukket seg fra studieprogrammet før det er fullført
d. studenten ikke har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift eller
annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved
universiteter og høyskoler
e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette
blir etterspurt
f. studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. § 4-3
g. studenten i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget
permisjon
(2) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner
som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en
studieprogresjon som tilsvarer 50 prosent av normert progresjon.
(3) Studenter kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker
kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet,
Vedlegg 1
sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for
deltakelse.
§ 8-4. Søknad om nytt opptak etter tap av studierett
(1) En student som har mistet studieretten etter § 8-3 første ledd bokstav a og b, kan
få opptak til samme studium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold etter tre år.
(2) For antall forsøk til eksamen ved nytt opptak, gjelder § 5-5.
Kapittel 9. Klage
§ 9-1. Klage på opptak
Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget lokalt opptak skal fremsettes skriftlig til
klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
§ 9-2. Klage på karakter
(1) En student kan klage over resultatet av sensur på alle oppgaver som gir uttelling i
studiepoeng. Klageretten gjelder også for obligatoriske innleveringer og forprøver i
forkant av eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.
(2) Klage må fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen tre uker etter
kunngjøringsfrist for sensur, eller fra det tidspunkt studenten har mottatt sensors
begrunnelse. Høyskolens skjema skal benyttes.
(3) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering som ikke kan etterprøves, eller
gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 femte
ledd.
(4) Ved klage på karakter på gruppevurdering må klagen være signert av alle
gruppens medlemmer.
§ 9-3. Behandling av klage på karakter
(1) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 53 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor må
være ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 femte ledd.
(2) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges nye sensorer som vurderer hele
eksamenen på nytt. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal
derfor ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren, eller studentens
eventuelle begrunnelse for klagen.
(3) Når karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig eller praktisk
eksamen, og studenten får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av
eksamen, skal det avholdes ny muntlig eller praktisk eksamen for fastsetting av
endelig karakter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.
(4) Ny karakter etter klage kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Resultat
av ny sensur etter klage kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3
sjette ledd
Vedlegg 1
(5) Dersom klage gjelder et emne som er en del av et allerede utdelt vitnemål, må
dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur.
(6) Ny sensur skal normalt foreligge innen tre uker, jf. § 6-4 tredje ledd.
§ 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen, kan klage over formelle feil som kan ha hatt
betydning for bedømmelsen av en eller flere av studentenes prestasjoner.
(2) Begrunnet klage over formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten
er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen.
(3) Ved gruppearbeider må klage på formelle feil være signert av alle gruppens
medlemmer.
(4) Klage over formelle feil avgjøres av høyskolens klagenemnd. Karakterfastsetting
ved eventuell ny sensur etter vedtak i klagenemnda kan påklages.
(5) Høyskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er
åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn
på klagerens egen karakter. Dersom høyskoledirektøren ikke gir klageren medhold,
eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klageren, skal
saken foreligges høyskolens klagenemnd.
(6) Finner høyskoledirektøren eller klagenemnda at det er begått formelle feil som
kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller
bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten
bare for klageren, eller for alle studenter som har avlagt vedkommende eksamen.
Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny
eksamen.
§ 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett
Vedtak om annullering, bortvisning, utestenging og tap av studierett, fattes av
høyskolens klagenemnd.
§ 9-6. Advarsel om bortvisning
Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer høyskolens
virksomhet, gis høyskoledirektøren fullmakt til å gi advarsel i henhold til lov om
universiteter og høyskoler § 4-8 første ledd.
Kapittel 10. Øvrige bestemmelser
§ 10-1. Utfyllende bestemmelser
Høyskoledirektør kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 11.11.2013
Dokumentdato: 04.11.2013
Saksbehandler: Anne Fængsrud
Saksnummer: HiBu 2012/1740 og HiVe 2012/996 og 2006/539
Sak 77/13
Struktur og mandat for klagenemnda ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold
Forslag til vedtak:
1. Medlemmer av klagenemnda oppnevnes i HBVs første styremøte i 2014.
2. Fellesstyret gir ved behov høyskoledirektør fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter etter forslag fra
studentparlamentet.
3. Fellesstyret gir klagenemnda fullmakt til å behandle følgende saker;
a.
Inndragning og karantenetid ved bruk av falske vitnemål/dokumenter m.v., jf. universitets- og
høyskolelovens (univl.) § 3-7 åttende ledd.
b. 1) Annullering av eksamen/godkjenning av kurs m.v oppnådd ved hjelp av falskt vitnemål, fusk
ved eksamen m.v., og 2) annullering av godkjenning av utdanning eller fritak for eksamen
oppnådd ved hjelp av falsk vitnemål m.v, jf. univl. § 4-7.
c. Bortvisning/utestenging ved gjentatt opptreden som virker grovt forstyrrende for medstudenters
arbeid el. virksomheten ved høyskolen, jf. univl. § 4-8 første ledd.
d. Utestenging fra studier med klinisk undervisning og praksisopplæring etter grovt klanderverdig
opptreden som har skapt fare for liv og helse for pasienter/elever m.v. eller ved skyld i grove
brudd på taushetsplikten/grovt usømmelig opptreden ovenfor disse, jf. univl. § 4-8 andre ledd.
e. Utestenging etter annullering (jf. § 4-7), jf. univl. § 4-8 tredje ledd.
f.
Høyskolens uttalelse til den nasjonale nemnda om student med merknader på politiattesten jf.
opptaksforskriften skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring, jf.
univl. § 4-9 femte ledd.
g. Utestenging etter skikkethetsvurdering etter innstilling fra høyskolens skikkethetsnemnd, jf. univl.
§ 4-10 tredje ledd.
h. Klage over formelle feil ved eksamen, jf. univl. § 5-2.
i.
Øvrige enkeltvedtak fattet av høyskolen, jf. forvaltningsloven §§ 2 og 28 flg.
4. Leder, varamedlem for leder og faglig tilsatte med varamedlemmer oppnevnes
av styret for tre år, 01.01.14-31.12.16.
5. Studentrepresentantene oppnevnes av styret for ett år, 01.01.14-31.12.14.
Bakgrunn
Klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter
styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene (jf. lov om universiteter og høyskoler (univl.) § 5-1).
Klagenemnda består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer.
Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere, kan ikke være ansatt ved
høyskolen, og oppnevnes av styret med en funksjonstid på tre år.
To av medlemmene skal være faglig tilsatte og oppnevnes av styret med en funksjonstid på tre år. To av
medlemmene skal være studenter. Disse oppnevnes normalt av høyskoledirektør etter forslag fra
Studentparlamentet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold med en funksjonstid på ett år.
Klagenemndas sammensetning bør ivareta hensyn til kjønnsfordeling og variert deltakelse fra
studiestedene og utdanningsområdene. Medlemmer av høyskolens styre kan ikke være medlem av
klagenemnda. Medlem og varamedlem blir stående inntil nytt medlem er oppnevnt, selv om
funksjonstiden er utløpt.
Klagenemnda avgjør saker i møte. Klagenemnda er vedtaksfør når leder eller varamedlem for leder og to
andre medlemmer er til stede. Vedtak om bortvisning, utestenging, vedtak om at en student ikke er
skikket, inndragning og karantenetid treffes med minst to tredels flertall. I øvrige saker fatter klagenemnda
vedtak ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Klagenemndas vedtak i
klagesaker kan ikke påklages. Nasjonal klagenemnd for klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler
§§ 4-7 til 4-10 er klageinstans for vedtak fattet etter disse paragrafer.
Saksdokumenter
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), LOV 2005-04-01 nr 15
Direktørenes signatur
Nils Dugstad
høgskoledirektør
Dato: 05.11.13
Kai Mjøsund
høgskoledirektør
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 11.11.2013
Dokumentdato: 31.10.2013
Saksbehandler: Anne Fængsrud
Saksnummer: HiBu 2012/1740 og Hive 2012/996 (samt 2006/991)
Sak 78/13
Skikkethetsnemnd ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold – struktur og mandat
Forslag til vedtak:
1.
2.
3.
4.
Medlemmer av skikkethetsnemnda oppnevnes i HBVs første styremøte i 2014.
Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen, fra 01.01.14-31.12.16.
Studentrepresentantene oppnevnes for ett år, fra 01.01.14-31.12.2014.
Fellesstyret gir høyskoledirektør fullmakt til å oppnevne studentrepresentanter etter forslag fra
studentparlamentet.
Bakgrunn
Skikkethetsvurdering av studenter ble ved ny forskrift utvidet til også å gjelde for sykepleie, radiografi og
optometriutdanningene, i tillegg til lærerutdanningene. Skikkethetsvurdering skal inngå i en
helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller
helse- og sosialpersonell. Forskriften vektlegger at en student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns
og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, ikke
er skikket for yrket.
Skikkethetsnemndas oppgaver og sakshåndtering fremgår av forskriften. I forskriftens § 6 angis hvem som
skal være medlemmer. Medlemmene oppnevnes for 3 år av gangen, studentrepresentantene for ett år, og
faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon er nemndas leder. Det skal ikke velges
vararepresentanter for medlemmene i nemnda. Dette fordi det er relativt få saker som vil behandles, og
det derfor er ønskelig at nemndas medlemmer selv er til stede ved saksbehandlingen for å bygge opp
kompetanse og erfaring.
I forskriftens § 7 står det at «Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for
skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.»
HBVs institusjonsansvarlige vil bli oppnevnt i HBVs styre i 2014.
Saksdokumenter
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (vedlagt)
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), LOV 2005-04-01 nr 15
Kunnskapsdepartementet Rundskriv F-14-06, datert 17.06.2006 (vedlagt)
Direktørenes signatur:
Nils Dugstad
høgskoledirektør
Dato 05.11.13
Kai Mjøsund
høgskoledirektør
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
DATO:
FOR-2006-06-30-859
DEPARTEMENT:
KD (Kunnskapsdepartementet)
AVD/DIR:
Universitets- og høyskoleavd.
PUBLISERT:
I 2006 hefte 10
IKRAFTTREDELSE: 2006-08-01
SIST-ENDRET:
FOR-2013-07-08-872
ENDRER:
FOR-2005-10-10-1193
GJELDER FOR:
Norge
HJEMMEL:
LOV-2005-04-01-15-§4-10
SYS-KODE:
BG03d
NÆRINGSKODE:
9318
KUNNGJORT:
06.07.2006
RETTET:
KORTTITTEL:
Forskrift om skikkethetsvurdering
INNHOLD
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
§ 1. Virkeområde
§ 2. Skikkethetsvurdering/definisjon
§ 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene
§ 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene
§ 5. Informasjon til studentene
§ 6. Skikkethetsnemnd
§ 7. Institusjonsansvarlig
§ 8. Tvilsmelding
§ 9. Behandling hos institusjonsansvarlig
§ 10. Behandling i skikkethetsnemnda
§ 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd
§ 12. Sentralt register
§ 13. Overgangsbestemmelser
§ 14. Ikrafttredelse
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 4-10 sjette ledd.
Endringer: Endret ved forskrifter 27 mai 2010 nr. 728, 11 juni 2013 nr. 597, 8 juli 2013 nr. 872.
§ 1.Virkeområde
Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter
lov om universiteter og høyskoler § 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger:
1. førskolelærerutdanning,
2. allmennlærerutdanning,
file:///O|/...%20HBV%20skikkethetsnemnd%20Vedlegg%20Forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20i%20høyere%20utdanning.htm[06.11.2013 14:01:55]
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
3. faglærerutdanning,
4. yrkesfaglærerutdanning,
5. praktisk-pedagogisk utdanning,
6. audiograf (audiolog),
7. barnevernspedagog,
8. bioingeniør,
9. ergoterapeut,
10. farmasøyt (inkludert reseptar),
11. fysioterapeut,
12. jordmor,
13. klinisk ernæringsfysiolog,
14. lege,
15. optiker,
16. ortopediingeniør,
17. psykolog,
18. radiograf,
19. sosionom,
20. sykepleier,
21. tannlege,
22. tannpleier,
23. tanntekniker,
24. vernepleier,
25. grunnskolelærerutdanningene,
26. barnehagelærerutdanning.
0 Endret ved forskrifter 27 mai 2010 nr. 728, 11 juni 2013 nr. 597.
§ 2.Skikkethetsvurdering/definisjon
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en
helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helseeller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters
og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.
§ 3.Vurderingskriterier for lærerutdanningene
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5, 25 og 26 er:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i
samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse
og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for
barnehagens og skolens virksomhet.
d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
file:///O|/...%20HBV%20skikkethetsnemnd%20Vedlegg%20Forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20i%20høyere%20utdanning.htm[06.11.2013 14:01:55]
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende
yrkesrolle.
g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
0 Endret ved forskrift 8 juli 2013 nr. 872.
§ 4.Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24 er:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller
brukere.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere
med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller
brukere.
h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
§ 5.Informasjon til studentene
Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og
hva den innebærer.
§ 6.Skikkethetsnemnd
Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av:
- en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller
tilsvarende funksjon
- en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon
- to representanter fra praksisfeltet
- to faglærere
- to studentrepresentanter
- en ekstern representant med juridisk embetseksamen.
Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for
avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder.
Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.
§ 7.Institusjonsansvarlig
Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen.
Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.
§ 8.Tvilsmelding
Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes
ikke som part i saken.
Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.
file:///O|/...%20HBV%20skikkethetsnemnd%20Vedlegg%20Forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20i%20høyere%20utdanning.htm[06.11.2013 14:01:55]
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
§ 9.Behandling hos institusjonsansvarlig
Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet.
Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som
mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging
ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet.
Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og
eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal
institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
§ 10.Behandling i skikkethetsnemnda
Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal
utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten
skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten
er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden
på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda
skal begrunnes og fremgå i innstillingen.
§ 11.Behandling i styret/institusjonens klagenemnd
På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at
en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 tredje ledd og fjerde ledd. Det
skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket.
Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om
dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret eller institusjonens
klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved tilsvarende
utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i utestengingsperioden, og at han/hun må
søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
§ 12.Sentralt register
Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikke-skikkethet, skal opplysninger
om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt
register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna opptak om dette.
Opplysningene i det sentrale registret skal slettes når utestengingsperioden er over.
§ 13.Overgangsbestemmelser
For utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24, gjelder skikkethetsvurdering etter denne forskrift for nye
studenter som begynner de aktuelle utdanningene fra og med 1. august 2006 og senere. For utdanningene som nevnt
i § 1 nr. 1 til 5, gjelder skikkethetsvurdering også for de studenter som har påbegynt utdanning før 1. august 2006.
§ 14.Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. august 2006. Samtidig oppheves forskrift 10. oktober 2005 nr. 1193 om
skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.
file:///O|/...%20HBV%20skikkethetsnemnd%20Vedlegg%20Forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20i%20høyere%20utdanning.htm[06.11.2013 14:01:55]
FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Databasen sist oppdatert 1. nov 2013
file:///O|/...%20HBV%20skikkethetsnemnd%20Vedlegg%20Forskrift%20om%20skikkethetsvurdering%20i%20høyere%20utdanning.htm[06.11.2013 14:01:55]
Rundskriv
Universiteter og høyskoler
Samordna opptak
Erstatter rundskriv
F-060-99
Nr.
Vår ref
Dato
F-14-06
200600906
14.07.2006
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler § 4-10 sjette ledd. Forskriften trer i kraft 1. august 2006, jf. vedlegg.
Skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10 har tidligere
omfattet lærerutdanninger, men utvides nå til også å omfatte nærmere angitte helse- og
sosialfagutdanninger. Når det gjelder spesifikt hvilke utdanninger
skikkethetsvurderingen omfatter, viser vi til § 1 i forskriften.
Skikkethetsvurdering i de berørte helse- og sosialfagutdanningene vil gjelde for nye
studenter som begynner på de aktuelle utdanningene fra og med 1. august 2006 og
senere. Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene er en videreføring og gjelder følgelig
også for de studenter som har begynt på utdanningen før 1. august 2006.
Av lov om universiteter og høyskoler § 4-10 følger at skikkethetsvurdering skal foregå
gjennom hele studiet (jf. § 4-10 første ledd). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter
at studenten er vurdert som skikket for yrket (jf. § 4-10 annet ledd). Styret selv eller
institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at
en student ikke er skikket for yrket. En student som ikke er skikket for yrket, kan
utestenges fra studiet (jf. § 4-10 tredje ledd).
Departementet vil understreke at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket
etter en særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når
Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo
Telefon 22 24 90 90* Telefaks 22 24 27 33
andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare
studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Det
viktigste virkemidlet ligger i selve studiet, dvs. studenten kan få stryk/ikke-bestått i fag
eller praksis.
Vi minner også om bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 4-8 annet ledd:
En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt
fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre
som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller
praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig til grove brudd på taushetsplikt eller i
grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller
institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studiet i inntil tre år.
Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter
dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse
rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
Vi viser videre til bestemmelsene om bortvisning og utestenging ved grovt forstyrrende
opptreden og ved fusk ved eksamen, jf lov om universiteter og høyskoler § 4-8 første og
tredje ledd.
Det er viktig at studentene blir informert på forhånd om ordningen med
skikkethetsvurdering. Av forskriftens § 5 følger at institusjonen skal sørge for at alle
studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer ved
studiestart.
Flere instanser har i høringsrunden etterspurt krav om politiattest ved opptak til de
utdanninger som omfattes av ordningen med skikkethetsvurdering. Politiattest ved
opptak til høyere utdanning reguleres i forskrift om opptak til universiteter og
høyskoler. Departementet vil komme tilbake til en eventuell vurdering om utvidelse av
ordningen med politiattest ved opptak til høyere utdanning.
Merknaden til enkelte paragrafer i forskriften:
Til §§ 1 og 2:
Institusjonene skal foreta en helhetsvurdering av en students faglige og personlige
forutsetninger for å kunne fungere som lærer, eller som helse- eller sosialpersonell.
Skikkethetsvurdering er et av de virkemidler institusjonene har til rådighet når de skal
foreta denne helhetsvurderingen. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket
etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når
andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare
studenter som oppfyller kravene får vitnemål, ikke har avhjulpet situasjonen. Vitnemål
for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for det aktuelle
yrket (jf. universitets- og høyskoleloven § 4-10 annet ledd).
Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan få stryk/ikke-bestått i
fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging.
Side 2
Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel ikke
bestå praksisdelen av utdanningen.
Dersom utdanningsinstitusjonen ser at en student ikke vil ha mulighet for, eller vil ha
store problemer med å fullføre lærer-, helse- eller sosialfagutdanningen, bør studenten
få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte utdanningen.
En student som under praksisopplæring har opptrådt grovt klanderverdig på en måte
som har skapt fare for barnehagebarns, elevers, klienters, pasienters eller andres liv
eller helse, kan etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 annet ledd utestenges fra
studiet i inntil 3 år. I tillegg er det bestemmelser om bortvisning og utestenging ved
grovt forstyrrende opptreden og ved fusk ved eksamen, jf. § 4-8 første og tredje ledd.
For enkelte studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter,
barnehagebarn, elever eller andre, kan det etter universitets- og høyskoleloven § 4-9
kreves politiattest ved opptak til, eller underveis i studiet. Anmerkninger på
politiattesten kan føre til utestenging fra praksisopplæring eller klinisk undervisning.
Det er fastsatt i forskrift hvilke studier som omfattes av denne bestemmelsen, hvilke
straffbare forhold som kan føre til utestenging og saksbehandlingsregler.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er
blant annet begrunnet ut i fra hensynet til barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og
brukere som studentene er i kontakt med i praksis. Den enkelte students skikkethet
skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det er
institusjonens ansvar å sørge for at de ansatte ved lærer-, helse- og
sosialfagutdanningene har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta
en løpende vurdering av studentenes skikkethet.
Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding
blir behandlet av institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering, jf. § 9.
Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering utreder saken og utarbeider eventuelt et
utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe
studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige
endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda.
Skikkethetsnemnda innstiller til styret selv eller institusjonens klagenemnd, som på
bakgrunn av innstillingen kan fatte vedtak om at en student ikke er skikket for yrket, og
eventuelt vedtak om utestenging som følge av dette. Den felles klagenemnda for
behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 til 4-10 er
klageinstans for styrets/klagenemndas vedtak. Ved saksbehandlingen i forbindelse
med særskilt skikkethetsvurdering, skal forvaltningslovens regler om habilitet,
taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv.
følges.
Til §§ 3 og 4:
Vurderingen av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i
bestemmelsene må suppleres med skjønn. Et minstekrav for å kunne stadfeste at det
Side 3
foreligger manglende skikkethet for yrket er likevel at minst ett av kriteriene som
følger av §§ 3 og 4, foreligger. Deretter må det vurderes om dette, alene eller sammen
med andre forhold, utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers, eller
pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet
iht. § 2. Det vises for øvrig til merknaden til §§ 1 og 2 der det går frem at muligheten til
å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare
benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler som skal
sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål, underveis i studiet ikke har
avhjulpet situasjonen.
Som hovedregel vil de forhold som vurderes knytte seg til selve
studiesituasjonen. Med studiesituasjonen menes både teori- og praksisundervisning.
Med studietid menes både studiesituasjon og fritid. Forhold eller hendelser som ligger
utenfor studiesituasjonen, kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å
kunne ha innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene som lærer, eller som
helse- eller sosialpersonell.
I utgangspunktet vil forhold som er knyttet til selve praksisperioden ikke alene kunne
føre til at studenten blir vurdert som ikke skikket, dersom studenten har bestått
praksisperioden. Men slike forhold kan være momenter som blir tillagt vekt i en
helhetsvurdering av studentens skikkethet. På samme måte vil det at man blir
midlertidig utestengt etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 ikke i seg selv innebære
at studenten ikke er skikket. Det avgjørende må være om forholdet vil være egnet til å
hindre studenten i en tilfredsstillende utøvelse av det aktuelle yrket.
Ved vurderingen av ulike momenter må det legges vekt på hvor langt studenten er
kommet i studiet, og hvorvidt læring og utvikling i det videre studiet kan tenkes å gjøre
studenten skikket til det aktuelle yrket.
Til § 4:
a) Gjelder konkret atferd, ved mangel på omtanke og empati ovenfor svakstilte grupper.
b) For å oppnå gode behandlingsresultater i helse- og sosialsektoren kreves det
samarbeid som omfatter vilje og evne til aktiv deltakelse.
d) Her tenkes det for eksempel på forhold som viser at studenten i kontakt med
klienter eller pasienter opptrer uansvarlig og ukritisk p.g.a. rusmisbruk.
Helsepersonelloven § 8 krever ”pliktmessig avhold”, og det står i loven at
helsepersonell ikke skal innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Tyveri av
medikamenter alene eller i kombinasjon med rusmisbruk er adferd som bør bringes inn
for skikkethetsnemnd.
e) Gjelder adferd i og utenfor studiet som er uforenlig med fremtidig yrkesutøvelse.
g) Uforsvarlig virksomhet gir grunn for tilbakekallelse av autorisasjon. På samme måte
vil grov uaktsomhet eller uansvarlighet i studiesituasjonen kunne føre til vedtak om
manglende skikkethet og eventuell utestenging. Her tenkes spesielt på yrker som
krever stor nøyaktighet og aktpågivenhet.
Side 4
Flere av vurderingstemaene som gjelder ved skikkethetsvurdering av helse- og
sosialfagstudenter er vurderingstema også ved tildeling og frafall av autorisasjon av
helsepersonell. Vi viser i denne sammenheng til §§ 53 og 57 og ellers også til §§ 4 og 8 i
lov om helsepersonell. Denne loven omfatter ikke personell knyttet til sosiale tjenester,
men kriteriene for vurdering av skikkethet i forskriftens § 4 gjelder for studenter både i
helse- og sosialfagutdanningene.
Til § 5:
Dette er en presisering av den alminnelige veiledningsplikten institusjonen har etter
forvaltningsloven, jf. forvl. § 11. Viktigheten av god informasjon til studentene
understrekes. I tillegg til at studentene skal informeres om selve innholdet i
skikkethetsvurderingen, vil personopplysningsloven §§ 19 og 20 pålegge institusjonene
å informere om den behandling av personopplysninger som eventuelt skal skje. I
henhold til nevnte bestemmelser i personopplysningsloven må det bl.a. opplyses om
hva som er formålet med behandlingen, at opplysningene lagres i et sentralt register og
om retten til innsyn, retting og sletting.
Institusjonen bør lage interne retningslinjer for informasjon om skikkethetsvurdering til
studentene.
Til § 6:
Når forskriften sier at "styret selv" skal oppnevne skikkethetsnemnd innebærer det at
det ikke er adgang for styret til å delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre organer
ved institusjonen, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 8-2 og 9-1.
Hver institusjon skal bare ha en skikkethetsnemnd. Ved institusjoner hvor lærer-, helseog sosialfagutdanningene er spredt på flere avdelinger eller fakulteter eller tilsvarende,
bør styret sørge for å få en bredest mulig representasjon ved oppnevningen, men styret
må også vektlegge at de som oppnevnes fra institusjonen har god kjennskap til disse
utdanningene. Hvis lærerutdanningen eller helse- og sosialfagutdanningene ikke er
organisert i en avdeling, enhet eller fakultet, må styret oppnevne personer som har
tilsvarende funksjoner som faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende og
studieleder ved institusjonen. Styret må holde seg innenfor de rammene denne
bestemmelsen trekker opp for nemndas sammensetning.
Det skal ikke velges vararepresentanter for medlemmene i nemnda. Departementet
antar at det er relativt få saker som vil behandles i skikkethetsnemnda, og det er derfor
ønskelig at nemndas medlemmer selv er tilstede ved saksbehandlingen for å bygge opp
kompetanse og erfaring. Det er adgang for styret til å oppnevne medlem av nemnda til
ny periode. Medlemmene oppnevnes for tre år. Studentrepresentantene oppnevnes for
ett år. Medlemmene sitter i nemnda kun så lenge de oppfyller kravene i bestemmelsen.
Et medlem av nemnda er ikke inhabil selv om han/hun har hatt kontakt med studenten
saken dreier seg om i løpet av studiet. Som nevnt i § 2 kommer forvaltningslovens
regler til anvendelse, herunder fvl. § 6 om habilitetskrav. Dette innebærer at et medlem
av nemnda er inhabil hvis det foreligger forhold som nevnt i fvl. § 6 første ledd bokstav
Side 5
a - e. Den som melder tvil, regnes ikke som part i saken, og vil derfor ikke være inhabil
etter regelen i fvl. § 6 første ledd bokstav a. Hvis det foreligger særegne forhold som er
egnet til å svekke tilliten til et medlems upartiskhet, skal medlemmet ikke delta i
saksbehandlingen, jfr. fvl. § 6 andre ledd.
Til § 7:
Styret, eller det organ ved institusjonen styret delegerer myndighet til, oppnevner én
ansatt ved institusjonen som skal fungere som institusjonsansvarlig. Vedkommende bør
velges ut fra personlige kvalifikasjoner og ha god kjennskap til praktisk lærerarbeid,
og/eller praktisk helse- og sosialarbeid, gjerne med et arbeidsområde som omfatter
veiledning av studenter. Den institusjonsansvarlige har ansvar for behandling av
tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda, i tillegg kan institusjonen
bestemme at institusjonsansvarlig også skal ha ansvar for opplæring i
skikkethetsvurdering på institusjonen og informasjon om skikkethetsvurdering til
studentene.
Til § 8:
Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil
det være faglærere eller øvingslærere som finner grunn til å levere tvilsmelding, men
det kan for eksempel også være studenter og administrativt ansatte ved institusjonen
som har vært i kontakt med studenten. Institusjonsansvarlig skal ikke behandle
innleverte tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet.
Den som leverer tvilsmelding, har ikke adgang til å være anonym i forhold til
institusjonsansvarlig, skikkethetsnemnda, styret eller studenten det er reist tvil om.
Til § 9:
Formålet med vurderingssamtalen er å utrede saken og la studenten få presentere sin
side av saken. På dette nivået har studenten ikke rett til å få dekket utgifter til advokat
eller annen talsperson av institusjonen, men studenten bør få ta med seg en talsperson
til vurderingssamtalen dersom han/hun ønsker det. Institusjonsansvarlig bestemmer
hvem som skal delta på møtet, alternativt kan institusjonen lage interne retningslinjer
om dette.
Hovedregelen er at studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Det er
bare i saker hvor dette åpenbart ikke er egnet til å gjøre studenten skikket at dette kan
unnlates. Institusjonsansvarlig, eller den han/hun delegerer til, skal sørge for at plan
for utvidet oppfølging og veiledning blir gjennomført. Alternativt kan institusjonen lage
interne retningslinjer for dette arbeidet.
Institusjonsansvarlig skal utrede saken før den fremmes for skikkethetsnemnda, men
han/hun skal ikke komme med en innstilling til nemnda.
Til § 10:
Fra og med dette trinnet i saksbehandlingen har studenten rett til å få utgifter til
advokat eller annen talsperson dekket av institusjonen, jfr. universitets- og
Side 6
høyskoleloven § 4-10 femte ledd. For dekning av advokatutgifter er det statens satser
som skal legges til grunn.
Dokumentasjon som skal følge saken til skikkethetsnemnda er tvilsmelding om
studenten, referat fra vurderingssamtaler med studenten, opplysninger om hvordan
institusjonen har fulgt opp og veiledet studenten og andre skriftlige opplysninger i
saken. Nemnda kan be om ytterligere dokumentasjon dersom den mener det er
nødvendig.
For studentens adgang til å gjøre seg kjent med sakens opplysninger gjelder de
begrensninger som følger av forvaltningslovens §§ 18 og 19.
Til § 11:
Etter universitets- og høyskoleloven § 4-10 tredje ledd skal vedtak om at en student ikke
er skikket og vedtak om utestenging treffes i to separate vedtak. Begrunnelsen for dette
er at det unntaksvis kan forekomme at de forhold som gjør en student ikke skikket for
læreryrket eller for helse- eller sosialarbeid, er av en slik karakter at hun eller han
fortsatt må karakteriseres som i stand til å fullføre en eller flere studieenheter i lærer-,
helse- eller sosialfagutdanningen, eller til å utøve andre yrker der studieenheter fra
lærer-, helse- eller sosialfagutdanningen gir en god bakgrunn. Det kan også forekomme
at manglende skikkethet for yrket er forårsaket av f eks en ulykke eller sykdom som er
oppstått i studietiden, eller forholdet kan være av midlertidig karakter. I slike
situasjoner kan det være rimelig at studenten gis anledning til å fullføre studiet dersom
han eller hun ønsker det. Dette gjelder særlig dersom de forhold som forårsaker ikkeskikkethetsvurderingen oppstår sent i studiet. Det skal derfor fattes særskilt vedtak
dersom studenten i tillegg til vedtak om ikke-skikkethet for yrket, også skal utestenges
fra å avlegge eksamen i enkeltfag eller hele utdanningen som følge av manglende
skikkethet. Et aktuelt alternativ kan være å begrense utestengingen til å omfatte
praksisperioden. Det normale vil imidlertid være at de forhold som fører til et vedtak
om ikke-skikkethet vil være såpass alvorlige og vedvarende at det ikke er rimelig å la
vedkommende fullføre utdanningen.
Hvis manglende skikkethet for yrket er forårsaket av forhold som styret eller
institusjonens klagenemnda antar er av forbigående art, kan det i vedtaket bestemme
en utestengingsperioden som er kortere enn 3 år. Studenten skal ikke utestenges for en
lengre periode enn det som er nødvendig sett i forhold til årsaken til at studenten er
vurdert som ikke-skikket.
Styret/institusjonens klagenemnda kan fatte utestengingsvedtak med vilkår som må
være oppfylt for at studenten skal få gjenoppta utdanningen etter kortere tid enn 3 år.
Slike vilkår kan bestå i at studenten gjennomgår behandling, fremlegger legeattest eller
lignende.
Hvis en student ønsker å gjenoppta utdanningen etter utestengingsperioden må
han/hun søke opptak. Studenten skal ha de samme rettigheter og plikter som andre
studenter, og har følgelig krav på fritak for tidligere avlagte eksamener etter reglene i
Side 7
universitets- og høyskoleloven § 3-5. Hvis det etter en tid oppstår tvil om studentens
skikkethet skal det foretas en ny særskilt skikkethetsvurdering etter reglene i denne
forskriften, uavhengig av den tidligere skikkethetsvurderingen.
Hvis en student som er vurdert som ikke skikket fullfører lærer-, helse- eller
sosialfagutdanningen, skal det ikke utstedes vitnemål, jf. universitets- og høyskoleloven
§ 4-10 annet ledd. Studenten har krav på å få utstedt en karakterutskrift, jfr. universitetsog høyskoleloven § 3-11 annet ledd. Det bør fremgå av karakterutskriften at den ikke er
å likestille med et vitnemål fra den aktuelle utdanningen.
Dersom en student har blitt vurdert ikke-skikket, men hvor det ikke har blitt fattet
vedtak om utestenging, må han eller hun, på lik linje med de som har blitt utestengt når
utestengingsperioden er over, ha mulighet til å søke opptak på nytt for å muliggjøre en
ny skikkethetsvurdering.
Vitnemål for fullført utdanning forutsetter for de utdanninger som omfattes av
skikkethetsforskriften, at studenten har gjennomgått en løpende skikkethetsvurdering,
jf. universitets- og høyskoleloven § 4-10 annet ledd. Når det gjelder fritak for tidligere
avlagte eksamener, prøver m.v. må institusjonen vurdere hvilke deler av utdanningen
studenten må ta på nytt for å få tilstrekkelig grunnlag for en skikkethetsvurdering.
Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging, treffes med minst to
tredels flertall, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-10 fjerde ledd. Styret eller
institusjonens klagenemnd kan vektlegge oppslutningen bak skikkethetsnemndas
innstilling når de skal fatte vedtak. Styret eller institusjonens klagenemnd må ta
selvstendig stilling til hva som er nødvendig av opplysninger for å sikre at saken er så
godt opplyst som mulig, jf. fvl. § 17.
Til § 12:
Av hensyn til personvernet skal det opprettes et sentralt register. Registeret skal
administreres av Samordna opptaka (SO). Registeret skal bare inneholde opplysninger
om studentens navn og omfang og tidsbegrensning av utestenging. Det er bare SO som
skal ha tilgang på opplysninger i det sentrale registeret. SO vil sammenholde
opplysningene i registeret med søknader om opptak til lærer-, helse- og
sosialfagutdanningen og annullere søknader fra utestengte studenter før søkerdata blir
distribuert til institusjonene.
Institusjonene må sørge for at de har konsesjon fra Datatilsynet til å registrere vedtak
om ikke skikkethet vedrørende sine egne studenter.
Til §§ 13 og 14:
Denne forskriften gjelder alle studenter på lærer-, helse- og sosialfagutdanninger
fastsatt av Kongen, jf forskriftens § 1 og forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke
utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og
høyskoler § 4-10. For studenter på lærerutdanningene (utdanningene nevnt i § 1 nr. 1 til
5) gjelder forskriften i tråd med det som gjaldt før utvidelsen, både for de som begynner
Side 8
utdanningen høsten 2006 eller senere, og de studenter som har påbegynt utdanningen
før 1. august 2006. For studenter på helse- og sosialfagutdanningene (utdanningene
nevnt i § 1 nr. 6 til 24) gjelder forskriften de som begynner utdanningen høsten 2006
eller senere. Institusjonen må sørge for at nye studenter og de studentene som allerede
er i gang med en utdanning får informasjon om den nye forskriften senest ved
studiestart, jf. § 5 i forskriften.
Med hilsen
Rolf L. Larsen (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef
Bodil Marie Olsen
fung. avdelingsdirektør
Vedlegg
Kopi: Departementene
Universitets- og høgskolerådet
Nettverk for private høyskoler
NOKUT
Studentorganisasjonene
Voksenopplæringsforbundet
Statens helsetilsyn
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Sosial- og helsedirektoratet
Politihøgskolen
Forsvarets høyskoler
Side 9
Vedlegg
FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING
Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.
§ 1 Virkeområde
Ifølge forskrift av 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av
skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå
ved følgende utdanninger:
1. førskolelærerutdanning,
2. allmennlærerutdanning,
3. faglærerutdanning,
4. yrkesfaglærerutdanning,
5. praktisk-pedagogisk utdanning,
6. audiograf (audiolog)
7. barnevernspedagog
8. bioingeniør
9. ergoterapeut
10. farmasøyt (inkludert reseptar)
11. fysioterapeut
12. jordmor
13. klinisk ernæringsfysiolog
14. lege
15. optiker
16. ortopediingeniør
17. psykolog
18. radiograf
19. sosionom
20. sykepleier
21. tannlege
22. tannpleier
23. tanntekniker
24. vernepleier
§ 2 Skikkethetsvurdering/definisjon
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en
helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer
eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og
elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er
ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt
skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved
særskilt skikkethetsvurdering
§ 3 Vurderingskriterier for lærerutdanningene
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge
i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe
eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske
og fysiske helse.
c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer
for barnehagens og skolens virksomhet.
Side 10
d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og
voksne.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende
yrkesrolle.
g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
§ 4 Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene
Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24 er:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter
eller brukere.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og
kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende
yrkesrolle.
g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter
eller brukere.
h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
§ 5 Informasjon til studentene
Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om
skikkethetsvurderingen og hva den innebærer.
§ 6 Skikkethetsnemnd
Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av:
- en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller
sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon
- en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller
tilsvarende funksjon
- to representanter fra praksisfeltet
- to faglærere
- to studentrepresentanter
- en ekstern representant med juridisk embetseksamen.
Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig
leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder.
Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.
§ 7 Institusjonsansvarlig
Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen.
Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer.
§ 8 Tvilsmelding
Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer
tvilsmelding, regnes ikke som part i saken.
Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.
§ 9 Behandling hos institusjonsansvarlig
Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet.
Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt
opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er
Side 11
åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at
utvidet veiledning er avsluttet.
Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av
saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos
studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
§ 10 Behandling i skikkethetsnemnda
Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken.
Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger.
Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt
studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle
utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få
gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen.
§ 11 Behandling i styret/institusjonens klagenemnd
På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd
vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 tredje
ledd og fjerde ledd. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er
funnet ikke-skikket.
Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt
vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan
styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved
tilsvarende utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i
utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter
utestengingsperioden.
§ 12 Sentralt register
Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikke-skikkethet, skal
opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til Samordna opptak, som vil
opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna
opptak om dette.
Opplysningene i det sentrale registret skal slettes når utestengingsperioden er over.
§ 13 Overgangsbestemmelser
For utdanningene som nevnt i § 1 nr. 6 til 24, gjelder skikkethetsvurdering etter denne forskrift for
nye studenter som begynner de aktuelle utdanningene fra og med 1. august 2006 og senere. For
utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5, gjelder skikkethetsvurdering også for de studenter som har
påbegynt utdanning før 1. august 2006.
§ 14 Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. august 2006. Samtidig oppheves forskrift av 10. oktober 2005 nr. 1193
om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.
Side 12
STYRESAK 1
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 11.11.13
Dokumentdato: 5.11.13
Saksbehandler: Elisabeth E Borhaug
Saksnummer: HiBu 2012/1740 og HiVe 2012/996
SAK 79/13
OPPNEVNING AV FORHANDLINGSUTVALG FOR HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG VESTFOLD FREM TIL 31.12.13
Forslag til vedtak:
1. Fellesstyret gir et eget oppnevnt forhandlingsutvalg fullmakt til å fastsette lønns – og
arbeidsvilkår for rektor og administrerende direktør for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
med virkning fra 1.1.2014.
2. Som medlemmer i forhandlingsutvalget oppnevnes styreleder, en av styrets eksterne
representanter, en ansatt representant fra styret. Styreleder leder forhandlingsutvalget.
Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner 2-4 representanter som forhandler på vegne av
begge institusjonenes tjenestemannsorganisasjoner.
Bakgrunn
Fellesstyret godkjente valg av rektor for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i møte 7.10.13,
sak 52/13. Rektor er valgt for en periode på fire år fra 1.1.14. I fellesstyremøte den 23.10.13, sak
65/13 ble administrerende direktør tilsatt i åremålsstilling på fire år fra 1.1.14.
Fellesstyret nedsetter et forhandlingsutvalg som gis fullmakt til å fastsette individuelle lønns- og
arbeidsvilkår for rektor og administrerende direktør ved HBV fra 1.1.14. I saker hvor styret gir
fullmakt til forhandlingsutvalget må ivaretakelse av medbestemmelse fra de tillitsvalgte
sikres. Forhandlingene skal føres mellom likeverdige parter, tjenestemannsorganisasjonene på den
ene siden og arbeidsgiver på den andre.
Fastsetting og regulering av rammer for lønns- og arbeidsvilkår er i prinsippet en administrativ
prosess med forankring i Hovedtariffavtalen og lønnssystem. Dette må det tas hensyn til i
sammensetningen av forhandlingsutvalget. Arbeidsgivers siste tilbud skal allikevel gjelde.
Begrunnelsen for et slikt utvalg er at rektor og høgskoledirektør er høgskolens
arbeidsgiverrepresentant og er forhandlingsleder og har et overordnet partsansvar. Rektor kan
dermed ikke føre forhandlinger om egne lønns- og arbeidsvilkår.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
På bakgrunn av dette foreslås det å oppnevne et forhandlingsutvalg for perioden frem til 31.12.13
som gis fullmakt fra Fellesstyret til å forhandle lønns- og arbeidsvilkår for rektor og administrerende
direktør for HBV.
Utvalget foreslås å ha følgende sammensetning:
Steinar Stjernø, leder av utvalget
Anne Wenche Lindboe, eksternt styremedlem
Bjørn Ove Grønseth, ansatt representant i styret
Representanter fra begge virksomhetenes tjenestemannsorganisasjoner
Sekretariat for forhandlingsutvalget er personalavdelingen v/personalsjef ved HiBu.
Saksdokumenter:
1.
2.
3.
Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2012 til 30. april 2014 (ikke vedlagt)
Protokoll av 14. mai 2013 – kompensasjon for verv – lønn til valgt rektor med vedlegg (ikke
vedlagt)
Brev fra KD 3.3.2011 om regler for avlønning av rektorer (ikke vedlagt)
Direktørenes signatur:
Nils Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 6.11.2013
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 1
STYRESAK - Fellesstyret
Møtedato: 11.11.13
Dokumentdato: 5.11.13
Saksbehandler: Elisabeth E. Borhaug
Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe)
SAK 80/13: Notat om bemanning og innplasseringsprosjektet
Bakgrunn og saksopplysninger
Opprettelse av bemanning og innplasseringsprosjektet og prosjektgruppens sammensetning
Den 26.februar 2013 ga saksforberedende organ (SO) sin tilslutning til utkast til prosjektbeskrivelse
og detaljert tidsplan for bemanning og innplasseringsprosjektet. Saksforberedende organ (SO)
oppnevnte deretter en prosjektgruppe for å planlegge, koordinere og gjennomføre arbeidet med å
ferdigstille en komplett bemanningsplan for den nye høyskolen innen 1.10.13. Saken ble lagt frem
for fellesstyret i møte den 22. april 2013 hvor styret tok saken til orientering.
Prosjektgruppen består av:
Leder, Elisabeth E Borhaug (personalsjef HiBu)
Fred Nilsson (seniorrådgiver HiBu)
Bent Kristiansen (fung. personaldirektør HiVe)
Christian Brørs (seniorrådgiver HiBu)
Per Eirik Lund (fung. fakultetsdirektør HiVe)
Herdis Garman Eriksen (ekstern advokat)
I tillegg bistår advokat Bjørn Bråthen i arbeidet med rettskrav- og fortrinnsrettsvurderinger. Ved å
trekke inn eksterne juridiske rådgivere blant annet for å vurdere rettskrav for ansatte ledere, er
habilitetsprinsippet ivaretatt der det kunne oppstå. Dagens ledere er i utgangspunktet ikke inhabile i
forhold til å vurdere rettskrav for sine medarbeidere.
Det ble videre utarbeidet en fremdrifts- og tidsplan for prosjektet som skulle sikre at alle aktiviteter
ble gjennomført i henhold til tidsplanen for på den måten å sikre at prosjektet kunne ferdigstilles
innen angitt frist.
Informasjon om prosjektets arbeid og fremdrift er gitt gjennom nettsidene, via ledere og i ulike
møter. I tillegg kan ansatte i personalseksjonene kontaktes for spørsmål.
Tjenestemannsorganisasjonene er blitt holdt fortløpende orientert om fremdriften i arbeidet
gjennom de samme kanalene, i tillegg til i felles IDF-møter og gjennom fusjonskoordinatorene. I
tillegg har ledere og tillitsvalgte fått opplæring om rettskrav og fortrinnsrett.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Innplassering av ansatte i HBV
I henhold til planen «Prosess for bemanning og innplassering av medarbeidere i Høgskolen i
Buskerud og Vestfold» (sist revidert 5.8.13) har prosjektgruppen gjennomført innplassering av alle
ansatte i HBV, med unntak av noen få ansatte og ledere.
Vitenskapelig ansatte mottok innplasseringsbrev i deres nye fakultet/institutt i den nye høgskolen i
begynnelsen av mai 2013.
Teknisk/administrative ansatte mottok innplasseringsbrev i administrasjonsavdelingen i den nye
høgskolen i begynnelsen av juni 2013.
Prosess for innplassering av ledere
Arbeidet ble påbegynt med at det ble fremskaffet oversikt over ansatte i de to institusjonene og
deres organisasjonskart. Organisasjonskart for HBV på ledernivå 1, 2 og delvis på ledernivå 3 ble
godkjent i fellesstyremøte 22.4.13.
For å innplassere i stillinger har følgende prosedyre blitt fulgt (gjelder i hovedsak lederstillinger):
a) Vurdering om nåværende leder i begge institusjonene hadde rettskrav på den aktuelle
stillingen.
b) Innplassert der det kun foreligger ett rettskrav.
c) Den/de som ikke hadde rettskrav er innkalt til omstillingssamtale med nærmeste leder for
deretter å bli innplassert i annen passende eller likeverdig stilling.
d) Der det var flere som hadde rettskrav, ble disse innkalt til intervju og en ble valgt og
innplassert.
e) Den/de som ikke fikk jobben ble innkalt til omstillingssamtale med nærmeste leder for
deretter å bli innplassert i annen passende eller likeverdig stilling.
f) Dersom det ikke var noen rettskrav til den aktuelle stillingen ble det vurdert om det var
kandidater som hadde fortrinnsrett til stillingen.
g) Dersom det var en som hadde fortrinnsrett ble vedkommende innplassert.
h) Dersom det var flere med fortrinnsrett skulle disse intervjues, en skulle velges og bli
innplassert.
i) De som ikke hadde fortrinnsrett skulle innkalles til omstillingssamtale og innplasseres i
annen passende eller likeverdig stilling.
j) Dersom det ikke var kandidater med rettskrav eller fortrinn ble stillingen kunngjort internt i
begge institusjonene og deretter foretas tilsetting av styret/rektor/høgskoledirektør.
k) Til slutt hvis det ikke var interne søkere eller søkerne ikke var kvalifisert skulle stillingen lyses
ut eksternt med påfølgende tilsetting.
Rettskravvurderinger er gjennomført av ekstern advokat (Bjørn Bråthen) for aktuelle kandidater til
stillingene:
1) Høgskoledirektør
2) Prorektor
3) Dekan
4) Funksjonsdirektører (studiedirektør, forskningsdirektør, personaldirektør, økonomidirektør
og campusdirektør)
Tilsetting av høgskoledirektør ble gjort i fellesstyremøte 23. oktober 2013. Tilsetting av prorektorer
og dekaner (med unntak av dekan for Fakultet for helsevitenskap som ble vurdert til å ha rettskrav
på stillingen) ble tilsatt i fellesstyremøte 23. oktober 2013.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 3
Innplassering i funksjonsdirektørene er gjort av rektor ved HiBu og høgskoledirektør ved HiVe på
bakgrunn av rettskrav- og fortrinnsrettsvurderinger, intervjuer og en totalvurdering av
sammensetning av ny ledelse på nivå 1 og 2 i HBV.
Rettskravvurderinger er gjennomført av prosjektgruppen for bemanning og innplasseringsprosjektet,
hvor det også sitter en ekstern advokat (Herdis Garman Eriksen) for aktuelle kandidater til
stillingene:
1) IT-sjef
2) Kommunikasjonssjef
3) Biblioteksjef
4) Arkivleder
Innplassering i seksjonssjefer på ledernivå 3 er gjort av rektor ved HiBu og høgskoledirektør ved
HiVe på bakgrunn av rettskrav- og fortrinnsrettsvurderinger, intervjuer og en totalvurdering av
sammensetning av ny ledelse på nivå 3 i HBV.
For de overnevnte stillingene er det gjort innplassering på bakgrunn av rettskrav, fortrinnsrett eller
tilsettinger etter intern kunngjøring.
Innstillingsutvalg for stillingene
Det ble i fellesstyremøte den 22. april 2013 oppnevnt innstillingsutvalg for stillingen som
høgskoledirektør.
Følgende ble oppnevnt:
• Ekstern resurs og leder av utvalget (Ann Elisabeth Wedø)
• Ny rektor for HBV (Petter Aasen)
• Eksternt styremedlem fra fellesstyret (Anne Wenche Lindboe)
• Ansatt representant fra fellesstyret (Bjørn Ove Grønseth)
SO oppnevnte i møte den 9. oktober 2013 innstillingsutvalg for stillingene som prorektor og dekan.
SO la følgende til grunn for oppnevningen:
• de prinsipper som innstillingsutvalget benyttet ved ansettelse av høgskoledirektør
• at disse stillingene er kunngjort internt i forbindelse med bemanning og innplassering i ny
institusjon og dermed ikke en ordinær utlysning
Innstillingsutvalget for stillingene som prorektor og dekan i HBV bestod av:
• Rektor Petter Aasen, HBV og leder av utvalget
• Rektor Gunnar Horgen, HiBu
• Ekstern representant Anne Wenche Lindboe
• Ansatte representanter fra HiBu og Hive oppnevnt av ansattes organisasjoner (en fra hver
institusjon), Berit Bratholm og Bonnie Uchermann
Administrativ støtte til innstillingsutvalget ble gitt fra personalavdelingen med Christian Brørs.
Hva gjenstår – status pr 1.11.13
Det som gjenstår er tilsetting i stillingene som prodekan og instituttleder (sistnevnte gjelder kun ved
to fakultet). Det planlegges tilsettinger i stillingene som prodekan og instituttledere i styremøtene 11.
november 2013 og 12. desember 2013.
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 4
Det gjenstår også å ferdigstille organisasjonsstrukturen ved de administrative avdelingene på
ledernivå 3 og evt. nivå 4. Dette ferdigstilles i disse dager og nødvendige rettskrav- og
fortrinnsrettsvurderinger gjennomføres på lik linje som for de øvrige lederstillingene.
Etter møte i bemanning og innplasseringsprosjektet 29. oktober 2013 er situasjonen at alle ansatte
mest sannsynlig vil være innplassert i HBV etter at fellesstyret har gjort de siste tilsettingene i møtet
den 12.desember 2013. Dette er senere enn den opprinnelige tidsplanen og årsaken til forsinkelsen
er knyttet til rektorvalget. Det var enighet i SO om at man til tross for forsinkelsen fortsatt skulle
følge prinsippet om at rektor skulle på plass først, så tilsetting av høgskoledirektør og deretter
prorektor og ledere på nivå 2. Dette har ført til at prosessen omkring innplassering og tilsetting på
ledernivå 2 og 3 har blitt gjennomført i relativt høyt tempo. Til tross for forsinkelsen har det vært en
klar føring på at det ikke skal gå på bekostning av kvaliteten i prosessen og en god ivaretakelse av
alle kandidatene.
Selv om prosjektet avsluttes i desember vil organisasjonen fortsatt ha fokus på bemanning i HBV og
vi regner med at det i løpet av 2014 vil skje endringer i personalets sammensetning ved de ulike
fakultet og avdelingene. Det er derfor et ønske at ledige stillinger først lyses ut internt i
virksomheten før de evt. lyses ut eksternt. Begrunnelsen for dette er å gi ansatte mulighet til å søke
andre stillinger og arbeidsoppgaver internt og for at vi ved ledighet kan vurdere stillingens innhold
og arbeidsoppgaver med tanke på omdisponering av stillingen til andre og mer presiserende formål.
Direktørenes signatur:
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 6.11.13
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
Referat fra møte i saksforberedende organ 25.oktober
Sted:
Drammen, Papirbredden II
Dato:
Fredag 25. oktober
Tilstede:
Petter Aasen, Gunnar Horgen, Nils A Dugstad, Kai Mjøsund, Johnny Thorsen og
Elisabeth E Borhaug.
Anne Fængsrud, Turid Næss og Ellen Rye under sak 75/13.
Referent:
Elisabeth E Borhaug
Sak 69/13
Referat fra møte i saksforberedende organ 9.oktober 13
Referatet er godkjent.
Sak 70/13
Oppfølging av saker fra SO-møte 9.oktober 13
Arbeid med å utvikle en felles kultur i HBV – arbeidet pågår og det tas sikte på å
legge frem en sak for fellesstyret 12.desember.
Status Sikker drift – arbeidet pågår. Høgskoledirektøren fikk i Fellesstyremøte
22.4.13 mandat til å ferdigstille administrativ organisering på nivå 3 og 4, samt
foreslå administrativ organisering for fellestjenester og administrativ støtte i
fakultetene. Det er dialog mellom direktørene og dekanene for å kartlegge hva
som finnes av administrativ støtte på fakultetene og hva det er behov/ønske om
fremover. Det legges frem et forslag i SGFE sitt møte 21.november før det
besluttes. Det må tas stilling til noen gjennomgående prinsipper, slik at det er
tydelig hvor ansvaret og oppgavene er plassert, enten i fellestjenestene eller på
fakultetene. Når prinsippene er bestemt kan det gis rom for asymmetri når det er
hensiktsmessig.
Den nye høgskolen bør ikke ha for mange direktører og det anbefales at det ikke
benyttes direktørtittel på administrative ansatte i fakultetene. Det viktigste er at
fakultetene får den støtten de ønsker slik at oppgaver blir ivaretatt og løst.
Bemannings- og innplasseringsprosjektet - arbeidet pågår og forventes ferdigstilt i
løpet av november.
Personaldirektør tar sammen med personalavdelingen og bemanning og
innplasseringsprosjektet ansvar for å utarbeide utkast til tilbud til alle de nye
lederne. Når det gjelder tilbud til rektor og høgskoledirektør avtales dette sammen
med styreleder. De øvrige tilbudene ferdigstilles sammen med rektor og
høgskoledirektør.
Søkere som ber seg unntatt offentlig (u.off.) i forbindelse med kunngjorte stillinger
blir u. off. inntil annet blir besluttet. Dersom det blir nødvendig å offentliggjøre
navnene gjøres dette etter at vedkommende har blitt informert om det.
Tilsetting av instituttledere og prodekaner – det tilsettes prodekaner i
fellesstyremøte 11.november og muligens en instituttleder. Instituttledere ved
Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap tilsettes i fellesstyremøte
12.desember
Sekretariat for påtroppende rektor HBV – rektor har utarbeidet et notat som
redegjør for stabens arbeidsområder. Det understrekes at dette er en stab for
rektor og ikke for rektoratet. Prorektorenes stab er definert gjennom hhv.
Utdannings- og FoUI-avdelingene. Det ble utrykt i møtet at det burde være
tilstrekkelig med 2-3 medarbeidere i rektors stab, som bidrar i det faglig strategiske
1
arbeidet. Det vises for øvrig til rektors notat som er vedlagt. Det tilsettes en leder
for rektors stab (stabssjef) og denne rapporterer til rektor. Det må være tett dialog
og samhandling mellom faglig ledelse og administrativ ledelse.
Høgskoledirektør vil også ha behov for en stab som kan bistå i arbeidet med
rapportering, saksutredning, saksbehandling og sekretariat for styret. Det vil
allikevel være mest hensiktsmessig å bruke linjen til funksjonsdirektørene slik at de
blir ansvarlig for saker som bl.a. skal legges frem for styret Det blir viktig å avklare
hvordan administrasjonen samhandler med fakultetsledelsen om saker som skal
utarbeides og ferdigstilles.
Det er viktig å avklare roller og oppgavefordelingen mellom stabene. Det jobbes
videre i henhold til notatet og foreløpig er det en medarbeider i rektors stab.
Sak 71/13
Oppfølging av styremøte 23.oktober 13
Sak om HBVs økonomiske stilling på fusjonstidspunktet legges frem i
fellesstyremøte 11.november – ansvarlig Terje.
Notat om status og gjennomføring av arbeidet i bemannings- og
innplasseringsprosjektet legges frem for fellesstyret 11.november.
Notatet bør inneholde en redegjørelse for hva som faktisk er gjort bl.a. i forhold
rettskrav- og fortrinnsrettsvurderinger, hvem har utført de ulike innstillingene, bruk
av eksterne personer og bakgrunn for de beslutninger som er tatt osv. – ansvarlig
Elisabeth.
Sak 72/13
Styremøte 11.november 13
Sak x/13 Tilsetting av prodekaner og evt. instituttleder
Det avklares med Tho om stillingen som instituttleder skal tilsettes i dette møtet
eller i desember sammen med de andre stillingene som er utlyst – ansvarlig
Elisabeth.
Sak x/13 Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014 – ansvarlig Terje
Sak x/13 Måltall for opptak og studieportefølje for HBV 2014/15 – ansvarlig Anne F
Sak x/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV – ansvarlig Anne F
Saksansvarlig må sørge for at saken justeres med tanke på de innspill og
kommentarer som har fremkommet.
Sak x/13 Notat vedrørende bemanning og innplasseringsprosjektet – ansvarlig
Elisabeth
Sak x/13 Institusjonenes økonomiske stilling på fusjonstidspunktet – ansvarlig
Terje
Sak x/13 Klagenemd, struktur og mandat – ansvarlig Anne F
Medlemmer oppnevnes i januar.
Sak x/13 Skikkethetsnemd, struktur og mandat – ansvarlig Anne F
Medlemmer oppnevnes i januar.
Sak vedrørende strategisk plan, målstruktur og styringsparametere for HBV utsettes
til 12.desember. Det utarbeides mal for styringsparametere og interne
virksomhetsmål (med utgangspunkt i KDs sektormål og struktur i «blå bok») som
også ivaretar det som skal beskrives i rapport og planer – ansvarlig Nils i samarbeid
med SGFE.
2
Sak 73/13
Åpningsarrangement 10.januar 2014
Det var på forhånd sendt ut to saksdokumenter, henholdsvis fra Børre Trondskog
og Tania M Olsen om kostnader og en skisse for program til et
åpningsarrangement for HBV i januar 2014.
Det ble i møtet fremmet et alternativt forslag hvor det gjennomføres et
åpningsarrangement på hver campus i løpet av to dager. Hensikten er at det lages
arrangementer hvor flest mulig ansatte og studenter deltar og at arrangementet får
lokal forankring. Det kan også få en effekt ved at både fylker og
vertskapskommunene blir profilert. Den nye ledergruppen deltar på alle
arrangementene og de bruker kvelden sammen. SO ga sin tilslutning til forslaget
og en arbeidsgruppe med Tania, Mette Marit og Johnny tar koordineringsansvar
for arrangementene. Arbeidsgruppen suppleres andre sentrale personer.
Det tas sikte på å benytte 9. og 10. januar.
Sak 74/13
Oppnevning av nye ledere for arbeidsgruppene i Sikker Drift
Notat fra Kai om at arbeidsgruppene og organisering av prosjektet justeres med at
nytilsatte ledere overtar ledelsen av arbeidsgruppene ble diskutert. SO ga sin
tilslutning til saken.
Sak 75/13
Presentasjon av kvalitetssystemet for HBV
Studiesjef Turid Næss presenterte status i arbeidet med nytt kvalitetssystem for
HBV. Spørsmål ble avklart i møtet. SO ber arbeidsgruppen om å leveres et
førsteutkast til kvalitetssystem for HBV i løpet av mandag 4.november. Saken
legges frem for fellesstyret til behandling og godkjenning 12.desember.
Sak 76/13
Neste møte i SO
Neste møte i SO er på Bakkenteigen11.november etter at Fellesstyremøte er
ferdig. Det sendes innkalling til møtet med oppstart kl.14.00.
Rektor og direktør fra HiBu og HiVe møtes fredag 1.november kl. 09.00 i Drammen
for å samsnakke om styresakene.
Sak 77/13
Eventuelt
Fysisk plassering for nye lederne i HBV
For begge høyskolene er den regionale forankringen av aller største betydning for
fusjonens legitimitet. Det etableres derfor en ordning hvor rektoratet (rektor og
rektors stedfortreder) har hovedsete og kontor i Drammen og Bakkenteigen.
Høgskolens styresekretariat/ administrerende direktør og postadresse/postmottak
legges til Drammen/Papirbredden.
Rektor har hovedsete både på Bakkenteigen og i Drammen og skal ha kontor
begge stedene. Rektors stab plasseres fortrinnsvis på Bakkenteigen.
Høgskoledirektør skal ha hovedsete i Drammen og et kontor på Bakkenteigen.
Direktørens stab plasseres fortrinnsvis i Drammen.
Prorektor for forskning har hovedsete i Drammen sammen med forskningsdirektør.
Prorektor for utdanning har kontor i Kongsberg, men må jobbe tett med
studiedirektør og det må påregnes en del tilstedeværelse på Bakkenteigen. Det
tilrettelegges med et kontor på Bakkenteigen.
For funksjonsdirektørene bør det også tilrettelegges med kontor/arbeidsplass på
både Bakkenteigen og Drammen. Personaldirektør ønsker et kontor på
Bakkenteigen.
3
Referat fra SO
Det foreslås at referatet fra SO-møtene sendes på sirkulasjon til alle og at
kommentarer/innspill på referatet også synliggjøres for alle. Det gis to dagers frist
for tilbakemelding etter at siste versjon er sendt ut.
Kongsberg 28.10.13
EEB
4
NOTAT
PAa 24.10.2013
Påtroppende rektors sekretariat/Rektors stab
SO har besluttet at det skal opprettes et sekretariat for påtroppende rektor. Rektorene ved HiVe og
styreleder har besluttet at dette sekretariatet videreføres etter 1.1. 2014 som rektors stab. I notatet
gjøres det greie for stabens organisatoriske plassering og arbeidsoppgaver.
Rektor er styrets leder og har på styrets vegne det overordnede ansvar for institusjonens virksomhet og
fører tilsyn med denne. Rektor har ansvaret for den strategiske og faglige ledelsen av høgskolen.
Høgskolen har i tillegg to prorektorer for henholdsvis utdanning og forskning og utviklingsarbeid
(FoUI). Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat.
Høgskoledirektøren har det øverste administrative ansvaret. Direktøren er sekretær for styret
og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for
dette. Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens
styringsorganer.
Prorektorene skal være pådrivere for utvikling innenfor FoUI og forskningsbasert nyskaping,
utdanning og læringsmiljø i henhold til strategier og institusjonsvedtak. Høgskoledirektøren
er ansvarlig for at høyskolens administrasjon yter de nødvendige tjenester til høgskolens
faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og studieadministrasjonen utgjør i
første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for utdanning. Leder for
forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forsknings– administrasjonen utgjør i første rekke
den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning.
For å styrke rektor som overordnet faglig leder og tilsynsmyndighet, skal det ved etableringen
av HBV opprettes en egen stab rundt rektor (2 - 4 medarbeidere), som skal bistå rektor i
strategisk og faglig ledelse, faglig utviklingsarbeid og tilsyn.
Med basis i plattformdokumentet og visjon og mål for HBV som er vedtatt av Fellesstyret, vil
rektor i samråd med institusjonens ledergruppe identifisere sentrale strategiske
satsingsområder innenfor faglig organisering, fagutvikling og ekstern samhandling. Rektors
stab skal innhente kunnskap og gjennomføre analyser og utredninger som grunnlag for policyog strategiutvikling på disse områdene.
Staben skal videre
- bidra til å tilrettelegge rektors arbeidsprogram, samarbeidet i rektoratet og arbeidet i
høgskolens ledergruppe
- bidra til å styrke primærvirksomheten som premissleverandør for administrasjon og
forvaltning
- bidra til at forvaltningsområdene (forskning, studier, økonomi, personal og drift)
bygger opp under institusjonell faglig strategi
- styrke beslutningsgrunnlaget for saker som rektor fremmer for styret gjennom
direktøren, og for beslutninger rektor fatter på vegne av styret og som institusjonens
faglige leder
- styrke og følge opp rektors samhandling med faglig ledelse på fakultetsnivå for å
utvikle institusjonen i tråd med overordnet strategi
- styrke og følge opp rektors samhandling med studentdemokratiet
-
styrke og følge opp strategiske relasjoner til andre utdanningsinstitusjoner, nasjonale
og regionale myndigheter, næringslivet, offentlig sektor og nasjonale og internasjonale
organisasjoner for høyere utdanning.
Det tilsettes en kvalifisert leder for rektors stab (stabssjef) med ansvar for å lede og organisere
stabens arbeidsoppgaver. Stabsleder rapporterer til rektor.