Forsøksmelding 2012 - Norsk Landbruksrådgiving Agder
________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 2 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 3 Innhold Årsmelding NLR Agder 2012 ............................................................................. 10 Generelt fagstoff .................................................................................................. 28 Været i vekstsesongen 2012 ............................................................................ 28 Kalking ............................................................................................................. 31 Husdyrgjødsel .................................................................................................. 33 Økologisk landbruk – status og utvikling ........................................................ 35 Byggteknisk planlegging ................................................................................. 36 Grovfôr ................................................................................................................ 37 Fakta om grovfôrdyrking ................................................................................. 37 Eng-gjødsling med storfegjødsel og ulike mineralgjødseltillegg .................... 40 N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift .................................................... 42 Ulike mengder GrasAAT-Plus til gras i rundballer ......................................... 44 Spredemetoder og tidspunkt for husdyrgjødsel i eng ...................................... 48 Belgvekster på Bjåen ....................................................................................... 54 Kløver og kalium ............................................................................................. 56 Ugrassprøyting i eng ........................................................................................ 57 Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora ...................................................... 65 Ulike tørke- og vendemetoder for høyensilasje ............................................... 67 Korn og engfrø .................................................................................................... 71 Fakta om kornsorter for Agder 2013 ............................................................... 71 Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting ................................................... 72 Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting .................................................. 74 Vekstregulering og soppsprøyting i bygg ........................................................ 76 Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng ........................................... 78 Potet ..................................................................................................................... 79 Fakta om potetsorter ........................................................................................ 79 Nye norske tidligsorter / kloner ....................................................................... 85 Nitrogengjødsling til Arielle ............................................................................ 86 Potetcystenematode i tidligpotet ...................................................................... 87 Sortsforsøk seine sorter .................................................................................... 89 Nye ugrasmidler i potet under plast ................................................................. 92 Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet ..................................... 95 Beising av settepoteter mot sølvskurv ............................................................. 99 Grønnsaker ........................................................................................................ 103 Plante/såtabell ................................................................................................ 103 Isbergsalatsorter ............................................................................................. 105 Soppbehandling i isbergsalat ......................................................................... 107 Markdekke i isbergsalat ................................................................................. 110 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 4 Frukt og bær ...................................................................................................... 112 Faktastoff om frukt ........................................................................................ 112 Fakta om bær.................................................................................................. 114 Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor ................................... 117 Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær ...................................... 118 Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt ................................................... 119 Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær .................................... 121 Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel............................................... 125 Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel ...................................... 129 Tidligdriving av økologiske jordbær ............................................................. 131 Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær .................................... 135 Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel ............................................ 138 Ulik bestand og topping i bringebær i tunnel ................................................ 140 Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland .......................................... 143 Søgne videregående skole - en grønn nisjeskole Naturbruk Hest og hovslager Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Anleggsgartner Blomsterdekoratør www.sogne.vgs.no ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 5 Annonsøroversikt Aase Landbruk .................................................................................................. 118 ADDCON Nordic AS.......................................................................................... 68 Agder Traktor og Maskin AS ............................................................................ 143 Brødrene Freberg AS......................................................................................... 126 Eurofins Norsk Matanalyse AS ......................................................................... 109 Fatland AS ........................................................................................................... 59 Felleskjøpet Rogaland Agder .................................................................. 4. omslag Fiskå Mølle .......................................................................................................... 99 Franzefoss miljøkalk ........................................................................................... 32 Husdyrsystemer AS ............................................................................................. 50 Innovasjon Norge, Agder ........................................................................ 2. omslag Lillesand Sparebank .......................................................................................... 109 Naglestad Bruk AS .............................................................................................. 64 Norges Bondelag Agder ...................................................................................... 62 NORGRO AS .......................................................................................... 92 og 135 Nortura BA .......................................................................................................... 41 Slakter Jens Eide AS ........................................................................................... 45 Strand Unikorn .................................................................................................... 99 Stål og landbruksbygg AS ................................................................................. 128 Syngenta .............................................................................................................. 98 Søgne videregående skole ..................................................................................... 3 TINE Meieriet Sør ................................................................................... 3. omslag Tvedestrand videregående skole ......................................................................... 89 Yara ..................................................................................................................... 57 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 6 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder Onsdag 6. mars kl. 10.00, på KVS Lyngdal. (Veibeskrivelse; ved rundkjøringa, ta rv 43 mot Farsund. Ved Kvavikfjorden; ta til venstre mot KVS Lyngdal) Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder), og bruk din tale- og stemmerett. Husk: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte. A. Årsmøte - saksliste 1. Valg av møteleder. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste. 3. Valg av møteleder, referent og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen sammen med møteleder. 4. Årsmelding og regnskap for 2012, se vedlegg. Årsmelding og revidert regnskap for NLR Agder Styret foreslår at regnskapsunderskudd på kr 52.794,- tas av egenkapitalen. Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap. 5. Fastsetting av medlemskontingent 2013 (se vedlegg). 6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan 2013 7. Endring av vedtektene, 2. gangs behandling og godkjenning Det er behov for en revisjon av vedtektene. Vedlagt er forslag til nye vedtekter for NLR Agder (gamle vedtekter finnes på http://agder.lr.no/organisasjon/vedtekter). Bakgrunnen for denne endringen er at i de gamle vedtektene så kan de som ikke betaler fortsatt stå som medlem i 6 måneder, selv om de ikke gjør opp for seg. Dette er tungvint regnskapsmessig, og bør derfor endres. Etter vårt årsmøte i 2010 har NLR sentralt utarbeidet nye normalvedtekter. Vedlagte forslag til nye vedtekter for NLR Agder bygger på disse. Styret har gjennomgått disse vedtektene, og foretatt noen små tilpassinger, blant annet så har en tatt med ting som nå står i vedtektene som styret ønsker å videreføre. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 7 Årsmøte Denne saken må behandles på to årsmøter, og ble første gang godkjent på årsmøtet i 2012. Ved godkjenning på årsmøtet nå i 2013 vil de nye vedtektene være gyldige. Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne forslag til nye vedtekter. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ 8. Valg - Følgende innstilling er mottatt fra valgkomiteen: Følgende styremedlemmer er ikke på valg: Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue og Liv Vasland a. Styreleder for 1 år. Innstilling: Kåre Dybesland, gjenvalg b. Styremedlemmer for 2 år: Innstilling: Judith Kvelland Rogstad, gjenvalg Jan Frode Studsrød, gjenvalg Ansattes representant (valgt av personale): Astrid Gissinger c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år, innstilling; 1. vara: Søren Hodne, Evje 2. vara: Sven Haughom, Tonstad 3. vara: Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad Vara, ansattes repr: Josefa Andreassen (valgt av ansatte). d. Valg av valgkomite med varamedlemmer; innstilling 2014- 2017: Jens Johan Arnevik, Sunde bru Pers vara: William Henningsen, Nedenes Disse er valgt tidligere: (2011-2014): Søren Seland, Byremo Personlig vara: Per Erik Jensen, Vanse (2012-2015) Ole Didrik Steensohn, Grimstad Personlig vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad (2013-2016): Birte Usland, Marnardal Personlig vara: Trond Hennestad, Sør-Audnedal Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen. 9. Valg av revisor Styret anbefaler årsmøtet å velge Revisorsenteret i Mandal som vår revisor for 2013. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 8 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ 10.Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra valgkomiteen. Valgkomiteen foreslår ingen endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte (styret, fagråd, valgkomite osv.) for 2013: Dagens satser (vedtatt i 2012) Styrets leder 17000/år Dagsmøte 1800/dag ½-dagsmøte (mer enn 5 t borte) 1000/dag Telefonmøte 450 kr/gang Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ. 11. Øystein Gilja fra Lista fikk årets «Mi har det greit pris» under sørlandssamlinga i januar. Han driver produksjon av melk, storfekjøtt og sau, og har investert i nye driftsbygninger. Han kommer på årsmøtet for å fortelle om sin gårdsdrift. B. Middag Styret i Norsk Landbruksrådgiving i 2012 (Liv Vasland var ikke til stede når bildet ble tatt). ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 9 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Årsmelding NLR Agder 2012 Virksomheten i 2012 ................................................................................... 10 Regnskap NLR Agder 2012 ...................................................................... 19 Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.12 ............................................ 20 Budsjett NLR Agder 2013 ......................................................................... 21 Virksomheten i 2012 Hovedoversikt Personell årsverk Medlemmer 31/12 Støttemedlemmer Personlig støttemedlem Styremøter Styrer og utvalg Egne arrangement Foredrag på andres møter Deltakelse på andre sine møter og kurs Utviklingsprosjekter og registreringer Forsøk Antall 12,45 1024 5 19 7 7 71 51 36 Antall Gjødselplaner 620 Jordprøver/ant. medl 1512/214 Grøfteplaner/dyrkingsplaner 9 Graskvalitetsprognoser 6 Medlemsblad 7 Varselskriv, alle kulturer 101 Pressekontakter 8 Driftsplaner 31 Åkersprøytetester 12 18 Oppdrag byggteknisk 48 68 Grovfôrprøver 85 Styret Styret har etter årsmøtet 7/3 2012 bestått av følgende: Kåre Dybesland, styreleder, Judith Kvelland Rogstad, nestleder, Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue, Liv Vasland, Jan Frode Studsrød og Jon Marvik, ansattes representant. Styret har behandlet 27 saker. Kåre, Lars Johan og Odd Harald var på årsmøte i NLR. Styret har opprettet fagråd i ulike kulturer. Fagråd er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 10 Årsmøte Fagråd _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Grovfôr - Odd Harald Reve, Farsund, Tellef Hodnebrog, Grimstad, Arne Kolnes, Vanse, Vidar Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar. Torleiv Roland. Møter i fagrådet: 8/11, sammen med ansatte som jobber med grovfôr. Korn og engfrø - Stanley Nilsen, Borhaug og Ole D. Steensohn, Grimstad, vara: Per G. Try, Søgne. Ansatte: Jon Marvik. Møte i fagrådet: 28/2. Potet - Medlemmer: Tor Helge Arnevik, Grimstad, Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad. Kåre Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møter i fagrådet: 16/2. Grønnsaker - Medlemmer: Geir Delin, Grimstad, Sigurd Haraldstad, Songdalen og Jan Frode Studsrød, Arendal. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte: 28/9. Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Spangereid og Arild Berge, Søgne. Ansatte: Jan Karstein Henriksen, Wenche Rundsag Høgetveit. Møte i fagrådet 6/2. Økologisk - Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Kjell Magne Larsen, Lyngdal. Marit Jordal, Lyngdal er vara. Ansatte: Inger Birkeland Slågedal. Møte i fagrådet 5/11. Ansatte Wenche Rundsag Høgetveit, Torleiv Roland, Nina Ryen, Astrid Gissinger, Tønnes Hamar, Jan Karstein Henriksen, Sigbjørn Leidal, Inger Birkeland Slågedal (80%), Jon Marvik, Tore Tønnessen (40% tom 1/6), Georg Smedsland (68%), Alf Gunnar Nøkland, Anne Vintland, Josefa Andreassen, Lars Fossdal (80% fom 1/5), Ove Myklebust (50%) Personalverv: Jon Marvik er de ansattes representant i styret, Nina Ryen er verneombud, og Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt. Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med: Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Faggruppe hos FKRA for frø til grovfôrdyrking på Sør- og Vestlandet. Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet. Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving, medlem av arrangementskomiteen for Sørlandssamlinga, medlem av Vest-Agder Landbruksforum Astrid Gissinger: Fagutvalg grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving. Redaksjonskomiteen for samarbeidet Landbruksrådgiving og Bondevennen. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 11 Årsmøte Inger Birkeland Slågedal: Medlem i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk, FMLA Agder, og i valgnemda for Landbrukets Dag _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2012 var 3,4%. Én kronisk syk gjør at sykefraværet blir høyere, for denne har vi hatt refusjon av sykepenger fra første fraværsdag. De øvrige ansatte hadde et sykefravær på 2,3%. Informasjon til medlemmene Medlemsblad: Vi har gitt ut 7 medlemsblad som ble sendt i posten. Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene. Grovfor 3 stk, økologisk 3 stk, korn 9 stk, potet 9 stk, grønnsaker 24 stk, bær 17 stk, frukt 10 stk. Forsøksmelding for 2011: Den ble sendt ut i februar 2012. Nettside: Vi har egennettside som oppdateres kontinuerlig: http://agder.lr.no Bondevennen: NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive fagartikler i 7 nummer. SMS: Det ble sendt ut hastevarsel, påminnelse om møter samt graskvalitetsprognoser. Fagbladet Økologisk Landbruk: Økologiske medlemmer får fagbladet økologisk landbruk tilsendt gratis gjennom året. Støttemedlemmer Aust-Agder Frøavlerlag Froland Bondelag Kristiansand Bondelag Strand Unikorn Yara Kommuner som har gitt tilskudd Audnedal Grimstad Lillesand Mandal Søgne Farsund Hægebostad Lindesnes Sirdal Åmli Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Songdalen Åseral Foredrag på andre sine arrangementer De ansatte har holdt 51 foredrag om ulike tema på andres arrangementer. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 12 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Fagmøter, markdager, kurs og turer Fagområde Fagmøter Markdager Grovfôr 8 6 Korn 1 3 Engfrø Potet Kurs 1 1 3 Frukt og bær 8 6 Økomelk 3 Jord/Kompost 1 Grønnsaker 1 Miljøplan 7 Plantevern 3 Maskindemo 1 NUG 1 Byggteknisk 1 Sau 11 3 Sum 33 24 12 Det har også vært arrangert to fagturer innen ulike temaer, én samling for Ung Bonde, et infomøte samt at NLR Agder er medarrangør av Sørlandssamlinga. Forsøk Faggruppe Konvensjonelt Økologisk Grovfôr 25 3 Korn og engfrø 4 - Potet 11 - Grønnsaker 5 - Frukt og bær 15 4 Skogbruk 1 - Sum 61 7 Registreringer innen: Gulrotflue, kålflue, rognebærmøll, eplevikler, tørråte og skurv på potet. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 13 Årsmøte Pressekontakter 31/5 _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Pressekonferanse NRK Sørlandet og Fædrelandsvennen JKH om tidligjordbær Juni Div oppslag om frost i frukt NRK Sørlandet, Grimstad Ad- WRH ressetidende 2/7 Pressekontakt med bladet Kjøkkenskriveren økojordbær JKH 3/7 Pressekonferanse med Norsk Landbruk om teknikkforsøk JKH , 18/7 NRK Sørlandet TV og radio, om produksjon av bringebær i AV tunnel, 27/8 NRK Sørlandet, om åretes kornsesong JM 2/7 Norsk Landbruk, om tidligpotet SL 30/10 NRK Sørlandet, om jordskokk AV De ansatte har deltatt på møter og kurs De ansatte har vært med på til sammen 36 eksterne møter og kurs. På noen av møtene/kursene har flere deltatt samtidig. Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver Reduserte kostnader i grovforproduksjonen 2009-2012 Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8 melkeproduksjonsbruk i Vest-Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se på forskjeller og kostnadsreduksjoner. I samarbeid med Tine, Nortura og regnskapskontor. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og Norsk Landbruksrådgiving. Bærekraftig grovfôrproduksjon 2010-2012 Samle og utvikle ny kunnskap, slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking. Det er finansiert av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannen i A-A og V-A, Tine MS og Norsk Naturgjødsel AS. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 14 Årsmøte Kløver i økologisk eng 2012-2015 To forsøk med ulike rødkløversorter i engfrøblanding, og ulike mengder tilført kalium for å teste ut avling, kvalitet og varighet av rødkløveren. Det er også tatt ut prøver for å analysere om det er kløversjukdommer i jorda. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Programmering av nytt totalberegningsprogram for grovfòrdyrking. Jan Karstein Henriksen har i oppdrag fra Norsk Landbruksrådgiving og Tine sentralt et større oppdrag med å programmere nytt totalberegningsprogram for økonomi og mekanisering for grovfòrdyrking. Dataprogrammet skal omfatte alt om dyrking, høstelinjer, lager og utfòring for å kunne lage totalkalkyler for ulike driftsopplegg, mekaniseringslinjer og tilpasninger. Programmet skal bli ferdig til bruk i rådgivingsenheter i hele landet i løpet av 2013. Høyensilasje til hest 2012-2015 Hest krever godt grovfôr og det importeres store mengder fôr fra spesialiserte produsenter i Sverige og på østlandet. Gjennom dette prosjektet vil vi øke lokal produksjon av kvalitetsfôr til hest, hovedsakling høyensilasje. Det blir fokusert på ulike frøblandinger og en god del teknikk for å undersøke ulike metoder for å hindre blant annet mugg, som er en svært stor årsak til ubrukelig fôr til hest.Prosjektet går over tre år og er støttet av Fylkesmannen i både Aust- Agder og Vest-Agder. Prosjektleder: Josefa Andreassen. Potetcystenematode (PCN) 2010-2013 Prosjektets tittel er: Utredning av metoder for bekjemping av potetcystenematode og tilrettelegging for lønnsom potetproduksjon i Aust- og VestAgder. Prosjektets hovedmål er: Utvikle, tilrettelegge og formidle kunnskap om bekjemping av PCN for å kunne videreføre og øke potetproduksjonen i Agder-fylkene, til tross for at vi har stor utbredelse av PCN. I samarbeid med Bioforsk Plantehelse og rådgivingsenheter i Rogaland, Vestfold, Østfold og Trøndelag utføres forsøk med tidligpotet som bekjempingsmåte for potetcystenematode. I tillegg prøves det ut fjøresøtvier som fangstplante for PCN. Det blir også arbeidet for å fremme Agder sine interesser i forbindelse med endringer i forvaltningspraksis og bransjestandard for PCN, initiert av Mattilsynet. Det blir også tilbudt rådgiving til enkeltprodusenter i forbindelse med prøvetaking i regi av Mattilsynets overvåkningsprogram. Prosjektet eies av Landbruksrådgiving Agder og finansieres av Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest- Agder. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 15 Årsmøte Andre potetprosjekt/engasjement på potet Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri i Grimstad, Ferdigmat i Arendal, og Graminor på Hamar, innenfor potet, Bioforsk Plantehelse og Grimstad potetpakkeri (småpotetprosjekt). _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Forbedret kvalitet i isbergsalatproduksjon 2011-2012 Vi hatt fokus på å finne sorter som egner seg til sommerholdet, optimal bekjempelsesstrategi mot sopp og temperaturlogg under ulike dekkemateriell. Prosjekteier er Sigurd Haraldstad. Finansiering; Innovasjon Norge 50%, resten er fordelt mellom NLR Agder og Sigurd Haraldstad. Lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007–2012 Vi har hatt omfattende prøvinger med alle dyrkingselementer på friland og i tunnel og i sluttfasen har vi foretatt samlede analyser og økonomiberegninger. Vi har nådd målet, som er at vi kan klare å produsere økologiske kvalitetsjordbær sikkert og med lønnsomhet. Prosjektet ble avsluttet med 2 dagers seminar 22-23/11 2012 med 34 deltakere fra hele Norden. Prosjektet ble støttet økonomisk av Innovasjon Norge avd. Agder, FMLA i Vest-Agder og Statens Landbruksforvaltning via og i samarbeid med Bioforsk. Prosjektleder Jan Karstein Henriksen. Remonterende jordbær 2012 – 2014 Prøvedyrkingsprosjekt hos tre produsenter med remonterende jordbær i plasttunnel. To har konvensjonell produksjon og en har økologisk. Disse jordbærene produserer også avling utover høsten. I opplegget ligger også en del prøvinger. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd Agder. Prosjektleder Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen. Bringebærproduksjon - Økt kunnskap og produksjon 2012 - 2014 Utviklingsprosjekt hos fire produsenter for å øke kunnskap om og areal av bringebær. Hovedvekt på produksjon utenom hovedsesongen der vi særlig prøver å øke kunnskapen om tidlig dyrking i tunneler, men også prøvinger på friland. Prøvinger med både klimastyring, produksjon, bestand, topping og gjødsling. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd Agder. Prosjektleder Anne Vintland. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 16 Årsmøte Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær I 2010–2012 arbeidet vi i Agder som en av tre rådgivingsenheter på landsbasis med å utvikle og samle kunnskap for å få til god rådgiving omkring sprøyteutstyr, sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær. Arbeidet foregår ute på de enkelte gårdsbruk med bondens eget utstyr. Det skal lages rådgivingsmateriell og presenteres på fagarrangement. Prosjektet finansieres av sentrale BU-midler. Prosjektansvarlig lokalt: Jan Karstein Henriksen. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Levende jord – kompost og jordkvalitet Vi fikk tilskudd fra Fylkesmannen i Vest-Agder til et kursopplegg på jord og jordkvalitet. Vi har hatt tre kursdager, en på Ryen og to i Mandal. Øystein Haugerud fra Fylkesmannen i Buskerud har holdt foredrag sammen med Berit Swensen fra Vital Analyse på Ås. Buskerud er foregangsfylke for jord og jordkvalitet i Norge. Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer Hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter for bruk. Det er gitt 50% tilskudd der søknadene er blitt innvilget. Vi har vært innleid som rådgivere. Driftsplaner til lånesøknader Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom bruket. Driftsplaner bygger på regnskap og kalkyler for framtidig drift. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og tilskudd. Det er i 2012 laget 30 ferdige driftsplaner. Det er laget slike planer for alle husdyrproduksjoner, samt bærproduksjon i tunell, potetlager og enkelte tilleggsnæringer som treforedling og gårdsturisme. Vi tilbyr også hjelp til utfylling av elektroniske søknader til Innovasjon Norge. Prosjekt Bedre Bunnlinje (BBL) I 2012 er det starta opp et nytt rådgivingsprodukt som har overordna målsetting om bedre økonomisk bunnlinje for produsenten. Det er et tilbud på gardsnivå der det sammen med gardbruker og evt. ektefelle settes opp en virksomhetsbeskrivelse og en overordna visjon for garden og brukerne. Ut fra tilgjengelige ressurser og brukernes visjon formuleres et eller flere strategiske mål. Videre systematiseres det et sett av tiltak som brukeren vil arbeide med for å nå sine mål. Konkrete handlingsplaner for et eller flere mål gjør det ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 17 Årsmøte lettere å få fremgang i prosessen og vurdere om måla blir oppnådd. Det er starta opp BLP- arbeid på fem bruk på Agder i 2012. Tilbakemeldingene så langt tilsier at dette er et rådgivingsprodukt som gardbrukeren har nytte av. Arbeidet er organisert i et landsomfattende prosjekt som støttes sentral av NLR i oppstartingsfasen. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Næringsutvikling på gården (NUG) NLR sentralt har i samarbeid med Norges Vel utarbeidet et kursopplegg for næringsutvikling på gården. Dette kurset ble starta på Agder for første gang høsten 2012. Det innebærer 5 samlinger av to dager, det gjenstår tre samlinger i 2013. I forkant av kurset ble det arrangert to fagsamlinger med tema: Lokalmat og Biobrensel. Målet med kurset er at den enkelte deltaker skal komme fram til hva de vil satse på, og så lage sin egen forretningsplan. Det er 11 deltakerbedrifter på kurset. Kulturlandskap Skjøtselsplan for artsrik slåttemark i Høvåg (Lillesand) Skjøtselsplan for verdifull lauveng og hagemark på Østebø ved Nes. (Tvedestrand) Skjøtselsplan for kystlynghei på tre holmer ved Lyngør (Tvedestrand) Lønnsom mekanisering og maskinbruk-”Teknikkprosjektet” Prosjektet gikk 2010-2012 og målet var å opparbeide en etterspurt faglig dyktig rådgiving innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi for ulike planteproduksjoner. Det ble arbeidet med forsøk, utvikling av programvare for rådgiving, generell rådgiving og fagarrangement. Arbeidet ble støttet økonomisk av Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommuner og FMLA i Aust-Agder. Prosjektansvarlig Jan Karstein Henriksen. Byggteknisk planlegging Fra 1. januar 2010 ble byggteknisk planlegging overført fra Fylkesmannens Landbruksavdeling til Norsk Landbruksrådgiving over hele landet. Det har i 2012 vært totalt 48 byggesaker med stort og smått. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 18 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Regnskap NLR Agder 2012 Budsjett 2012 Inntekt Salgsinntekter varer/tjenester Utgift Regnskap 2012 Inntekt 214 500 533 236 Offentlige tilskudd 6 978 419 7 480 247 Provisjonsinntekter 3 080 000 3 326 942 Andre driftsinntekter 1 170 197 1 054 910 256 432 383 129 Kapitalinntekter Utgift Forbruk av innkjøpte råvarer 621 419 815 589 Lønn, ferielønn og honorarer 6 529 768 6 743 071 931 579 988 259 1 534 632 2 236 254 105 000 131 229 1 955 510 2 022 364 51 640 18 186 Arb.g.avgift, pensjonskostnad etc Andre personalkostnader Ordinære avskrivinger Andre innkjøp- tilvirkn. kostnad etc Tap på fordringer Sum drift 11 699 548 11 729 548 12 778 464 12 954 952 Finansinntekter 70 000 124 272 Finanskostnader 579 Budsjettresultat overskudd 40 000 Regnskapsresultat underskudd Sum 52 795 11 769 548 11 769 548 12 955 531 12 955 531 Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner Styret i NLR Agder 04.02.2013 Revisorsenteret Mandal, februar 2013 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 19 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.12 Eiendeler Egenkapital og gjeld 31.12.2012 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2011 Varebiler 437 000 351 629 Økologisk fond 53 814 135 234 Kontor, andre maAndre fondsavsetskiner 152 504 107 946 ninger 251 162 294 071 Pensjonspremiefond 134 904 125 972 Leverandørgjeld 121 170 82 712 Skyldige offentliVarelager 25 000 25 198 ge avgifter 820 397 702 616 Kundefordringer 2 096 628 1 395 368 Skyldig ferielønn 729 539 596 668 Andre kortsiktige Skyldig verdi av fordr 44 946 41 699 avspas 228 825 191 705 Cultura bank, øko 53 814 135 986 og overført ferie Forskuddsbetalt Skattetrekkskonto 298 870 290 950 inntekt 10 021 10 021 Andre bankkonForskuddsbetalt toer 1 212 539 1 798 679 ikke 280 196 246 525 inntektsført avrunding -1 -1 Sum gjeld 2 495 123 2 259 551 Egenkapital 1 961 082 2 013 877 sum Sum eiendeler 4 456 205 4 273 427 gjeld/egenkapital 4 456 205 4 273 428 * Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er verdier vi kan bruke til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt. Resultatberegning Egenkapital 31/12-2012 Egenkapital 1/1-2012 Resultat underskudd Utvikling i egenkapital: 2003 - kr 740 814,2004 - kr 901 282,2005 - kr 1 041 689,2006 - kr 1 179 854,2007 - kr 1 230 484,- 1 961 082 2 013 877 -52 795 2008 - kr 1 260 349,2009 - kr1 334 311,2010 - kr 2 001 259,2011 - kr 2 013 876 2012 - kr1 961 082 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 20 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Budsjett NLR Agder 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Driftsinntekter Salgsinntekter varer/tjenester 533 236 260 000 Offentlige tilskudd 7 480 247 7 715 450 Provisjonsinntekter 3 326 942 3 757 000 Andre driftsinntekter 1 054 910 1 745 000 383 129 256 000 12 778 464 13 733 450 Forbruk av innkjøpte råvarer 815 589 667 353 Lønn, ferielønn og honorarer 6 743 071 7 253 306 988 259 1 100 800 2 236 254 2 247 028 131 229 130 000 2 022 364 2 398 458 18 186 26 560 12 954 952 13 823 505 Driftsresultat -176 488 -90 055 Finansinntekter 124 272 90 055 Kapitalinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Arb.g.avgift, pensjonskostnad etc Andre personalkostnader Ordinære avskrivinger Andre innkjøp- tilvirkn. kostnad etc Tap på fordringer Sum driftskostnader Finanskostnader Resultat 579 -52 795 0 Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder 04.02.2013 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 21 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Priser 2013 (priser eksl. mva) Kontingenten består av grunnkontingent + arealkontingent * *For areal under en minstegrense er arealkontingenten frivillig, se tabellen under. Medlemmer må selv gi beskjed om arealer de ikke ønsker å betale arealkontingent for. Grunnkontingent: kr 1.150, Medlemsblad i posten/ e-post og fagstoff fra NLR i 8 nr. av Bondevennen Telefonrådgiving Møte- og stemmerett på årsmøter, møter og tjenester til medlemspris Arealkontingent: (se priser under) Et besøk pr vekstgruppe (inntil 1 time). Besøket er tiltenkt vekstbesøk i sesongen, men kan også benyttes til en enkel gjennomgang av drifta Vekstnytt i sesongen på e-post og annen faginformasjon som utsendes Tilgang til faginformasjon på NLR Agders nettside. Arealkontingent 2013 (grunnlag er arealer fra søknad om produksjonstilskudd året før) Vekstgruppe Minstegrense, Arealsats Minimum arealMaksimum arealdaa kr/daa kontingent, kontingent Grovfôr 50 5 400 1.750 Korn, erter 50 5 400 1.750 Engfrø 50 5 400 1.750 Potet 10 30 600 2.250 Grønnsaker, urter 5 60 600 2.250 Frukt 5 70 600 2.250 Bær 5 70 600 2.250 Makskontingent totalt: kr 7.000,- Personlig støttemedlem: kr 600,-Tidligere medl. o.a. som ikke driver landbruk. Får medlemsblad Samdrifter: Ett organisasjonsnr (søknad om prod.tilsk) Flere organisasjonsnr (søknad om prod.tilsk) Grunnkontingent Arealkontingent Maks arealkontingent En grunnkontingent (regnes som ett medlem) Deltakere i samdrifta betaler grunnkont, og er personlig medlem. Betaler for samdriftas areal Betaler for samdriftas areal Dobbel pris av enkeltmedlemmer Deltakere betaler for areal som ikke er med i samdrifta Andre tilbud og tjenester Vekstnytt i posten Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad Gjødselplan for 2013 (priser endret høsten 2012) Plan for 2014 utarbeidet samtidig Behandling prøver (eks; bladprøver, virustest potet) Uttak surfôrprøver ; vurdering med surfôrtolken (kun drøvtyggere), veiing rundballer. Grovfôrprøver hest (høy og surfôr) Driftsplaner (inntil 8 timer arbeid) Pris medlemmer kr per enhet 200 (gratis som e-post) 1-5 prøver: 150/prøve > 5 prøver: 80/prøve 750 + 35/skifte 450 + 25/skifte 200/prøve 700/time + analysekostnad fra laboratoriet Pris ikkemedl** Timebetaling 2250+70/skifte 900 + 50/skifte 400/prøve 900/time + analyse 7000/plan. 8500,- plan med elektronisk søknad IN Andre tjenester* 700/time 900/time Timepris byggteknisk tegning og planlegging 800/time * Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag som sjekk av limfeller.) **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 22 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Vedtekter for NLR Agder (vedtatt 1. gang 7. mars 2012. Til 2. gangs behandling på årsmøtet 6. mars 2013) §1 Virksomhet Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet mot landbruket. §2 Formål Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og utvikling innenfor de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør. NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet. §3 Medlemskap Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til landbruket kan bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også støttemedlemmer, plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR Agder sine økonomiske plikter. Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet. Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av året før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år. Unntatt er de tilfeller hvor eiendommen overdras til ny eier eller bruker. NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan være privatpersoner, organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre. Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å betale kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel og alle plikter og rettigheter opphører. §4 Medlemmenes retter og plikter Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i evt. tilleggskontingenter og hva som er betalingstjenester. Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 23 Årsmøte Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid. Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ §5 Arbeidsmåte Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket. Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte. §6 Finansiering Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av tjenester til medlemmer eller andre. Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter. Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter regler for beregning og innkreving av ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis. §7 Styret NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder. 6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning – deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett. Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder. Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres. NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder. §8 Styrets oppgaver og plikter Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 24 Årsmøte _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens midler. Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, og budsjett og arbeidsplan for inneværende år. Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes av årsmøtet. Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet selv. §9 Årsmøte Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling nyttes og med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med møteleder 3. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år. 5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar. 7. Gjennomføre valg: a Leder for ett år b Styremedlemmer for to år c 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig. d Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års valg. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av disse fire i valgkomiteen skal én ha økologisk produksjon. Medlemmet med lengst funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen. e Valg av revisor 8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 25 Årsmøte Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved avstemninger har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller dersom minst 1/3 av medlemmene krever det. §10 Tvister Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift. §11 Vedtektsendring Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer. Endring av vedtektenes § 13 krever 3/4 -flertall. §12 Sammenslåing Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *) Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes. *) Dette er formulert i samsvar med juridiske bistand. Å få en sammenslutning med å innkalle til nytt årsmøte og da kreve absolutt flertall, frarådes. En så viktig sak bør vedtas med 2/3 flertall. Hvis det ikke oppnås, bør en vente til neste årsmøte til å ta opp saken igjen på nytt, og også da kreves 2/3 flertall. § 13 Oppløsning Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall *) av de avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 26 Årsmøte Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. _ ________ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ ______ _ Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne. Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år. Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk Landbruksrådgiving Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving. *) Det er en viktigere sak å løse opp en organisasjon enn sammenslutning. Derfor kreves her ¾ flertall. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 27 Generelt fagstoff Generelt fagstoff Været i vekstsesongen 2012 NLR Agder/Tønnes Hamar Temperaturen var omtrent som normalen. I juni var det kjøligere enn normalt på alle målestasjonene. Det var en kjøligere vekstsesong enn det vi har vært vant med de siste årene. Det var betydelig mer nedbør enn normalt, særlig i april. Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 5,2 5,1 137 58 Mai 11,8 10,4 57 82 Juni 12,9 14,7 120 71 Juli 15,7 16,2 75 92 August 15,8 15,4 118 113 September 11,6 11,8 129 136 Oktober 6,8 7,9 199 162 April-oktober 11,4 11,6 835 714 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 28 Generelt fagstoff Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 4,4 3,9 141 60 Mai 11,6 9,7 63 86 Juni 12,5 14,1 122 78 Juli 15,7 15,5 43 99 August 15,5 14,5 114 109 September 10,6 10,5 117 140 Oktober 5,2 6,7 104 163 April-oktober 10,8 10,7 804 735 Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 5,4 5,0 159 79 Mai 11,1 10,5 107 104 Juni 12,2 14,2 150 95 Juli 15,0 15,8 116 109 August 15,2 15,0 219 148 September 11,3 11,2 270 198 Oktober 7,0 8,0 262 219 April-oktober 11,0 11,4 1283 952 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 29 Generelt fagstoff Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 5,6 4,9 80 58 Mai 9,9 9,2 92 72 Juni 11,5 12,4 59 67 Juli 14,7 13,9 96 78 August 15,6 14,6 141 107 September 12,2 12,2 135 134 Oktober 8,4 9,4 131 151 April-oktober 11,1 10,9 734 667 Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 3,5 3,5 166 72 Mai 10,3 8,5 106 104 Juni 10,8 12,5 173 91 Juli 13,6 14,0 96 102 August 13,8 13,0 164 146 September 9,4 9,5 183 195 Oktober 5,2 6,5 248 217 April-oktober 9,5 9,6 1136 927 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 30 Generelt fagstoff Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h. Temperatur, ºC Måned Nedbør, mm 2012 Normal 2012 Normal April 1,1 0,8 67 58 Mai 7,1 6,0 88 82 Juni 9,0 10,8 82 85 Juli 11,9 12,0 128 91 August 12,1 11,3 136 113 September 7,4 7,9 203 175 Oktober 2,8 4,6 163 204 April-oktober 7,3 7,6 867 808 Til hjelp for vurdering av vekststart og –avslutning (omtrentlige datoer). Måle- H o.h. Snøbart i stasjon m 2012 fra Landvik 6 Nelaug Middeltemperatur over 6 ºC Middeltemperatur under 6 ºC 2012 Normal 2012 Normal Måles ikke 20.april 22.april 20.okt. 27.okt. 142 28.febr. 23.april 26.april 12.okt. 22.okt. Lista 14 8.mars 20.april 25.april 19.nov. 10.nov Konsmo 263 18.april 25.april 30.april 13.okt. 20.okt. Sinnes 560 Måles ikke 13.mai 15.mai 24.sept. 4.okt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 31 Generelt fagstoff Kalking NLR Agder v/Tønnes Hamar Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH med 0,1. Jordart Innhold av organisk materiale 0-3% 4-6% 7-12% 13-20% Sand, siltig sand (<5% leire) 25 30 35 40 Silt (<5% leire) 30 35 40 45 Sand, siltig sand, silt (5-9% leire) 35 40 45 50 Lettleire (10-25% leire) 40 45 50 60 Mellomleire, stiv leire (25% leire) 40 50 55 65 Mineralbl. moldjord (21-40% org. mat.) 60 Organisk jord (41-75% org. mat.) 75 Organisk jord (>75% org. mat.) 90 Torvjord, lite omdannet (>75% org. mat.) 40 Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. Regneeksempel: Heving av pH fra 5,5 til 6,1 på skarp sandjord, kalk med kalkverdi 50%: (25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk per dekar Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker). Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg pH. Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa). Jordart CaO Kalksteinsmel Grovdolomitt Skjellsand kalkverdi 54* kalkverdi 38* kalkverdi 32* Skarp sandjord 200 370 525 625 Annen jord 400 740 1050 1250 Overflate eng 200 370 525 625 *Kalkverdi 1. år ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 32 Passe pH for ulike vekster. Sand- og siltjord Eng og beite – generelt Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter Leirjord Organisk jord Generelt fagstoff pH 5,7-6,2 6,3-6,6 6,0-6,3 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Merknader Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Kalking til rundt høyeste pH-verdi Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130210. Husdyrgjødsel NLR Agder v/Tønnes Hamar Næringsinnhold og gjødselvirkning Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng % N P K N Storfe Blautgjødsel 7,1 1,7 0,7 3,7 1,5 Gylle 1:1 3,5 0,9 0,35 1,9 1,0 Land 2 3,1 0 6 4,2 Halmtalle 30 1,2 0,9 4 0,9 Gris Blautgjødsel 8,5 3,3 1,7 2,7 2,6 Sau Spaltegolv 18 3,1 1,8 6,9 2,1 Talle 35 2,6 2,0 7,5 1,7 Fjørfe Høns, tørr 68 12,0 15 11 10,4 Kylling, m/flis 75 15,9 11 11 14,2 Pelsdyr Blårev 20 5,8 10 3,6 5,6 Silopressaft 4 0,9 0,5 4 1,0 Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.65. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 33 Generelt fagstoff Ammoniakktap fra husdyrgjødsel Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker og på overflate eng. Sprede- Umiddel- Innen Innen Innen Innen Over Overflate forhold bart Gode 0% Middels 0% Dårlige 0% 2t 6t 10,5% 17,5% 15% 25% 19,5% 32,5% 12 t 18 t 18 t eng 28% 35% 45,5% 40% 40% 50% 65% 53,7% 52% 65% 84,5% 66,7% Gjødselmengder Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel per dekar og år. Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr Vårgjenlegg 6 5 5 Høstgjenlegg 2 2 2 3+2 2,5+1,5 2,5+1,5 1+0,5 1+1 Beite 2 1,5 1,5 1,5 2 Raigras 7 6 6 3 3 Rotvekster 7 6 6 3 3 Korn 3 2 1,5 Potet 2 Ny eng Eldre eng 3 3 2 (2+1,5) 1,5 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 34 Generelt fagstoff Økologisk landbruk – status og utvikling NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal Det er i dag omkring 2800 økologiske gårdsbruk i Norge og ca. 100 av disse er på Agder. Det betyr at omkring 6% av jordbruksarealet både i landet og i sør drives økologisk. Debio er kontrollorgan for økologisk landbruk i Norge, og de gir hvert år ut en oversikt over planteproduksjon og husdyrhold som drives økologisk. Det er tall for hele landet og for fylker og helt ned på kommune- og gårdsnivå. Det nasjonale målet om 15% økologisk jordbruksareal innen 2020 står fast. Norge og Agder har ca. 6% økologisk areal, noe som er halvdelen av Sveriges og en tredjedel av Østerrikes økologiske areal. Omsetningen av økologiske produkter øker igjen etter et par år med nedgang. Debio sin statistikk 2011: Områder Antall gårder Areal øko og karens Aust-Agder 38 6.500 5,8 Vest-Agder 57 11.300 6,0 2734 563.500 5,6 Norge Grovfor Korn Frø Potet % av jordbruks-areal Gr.saker Urter Frukt Bær A-A 5300 10 18 60 13 2 6 5 V-A 10100 33 0 10 16 0,5 16 20 Økologisk landbruk er et produksjonssystem som bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold. Begrepet økologisk er lovbeskytta, og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til det offentlige regelverket som finnes på området (økologiforskriften, veileder B). I dag er mesteparten av Debios virksomhet konsentrert rundt det å føre tilsyn med økologisk produksjon etter forskriften. Tilsynet er basert på en avtale med Mattilsynet, og kontrollen omfatter både gårdsbruk, foredlingsbedrifter, pakkerier, omsetningsledd og importører. NLR Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), det vil si gratis rådgiving med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til økologisk drift. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 35 Generelt fagstoff Byggteknisk planlegging NLR Agder v/Alf Gunnar Nøkland Samarbeidet med blant annet Tine, Nortura og kommunenes landbrukskontor har ført til en stor mengde oppdrag hos byggeteknisk planlegger. Oppdragsmengden er i skrivende stund økende. I løpet av året som har gått, har NLR Agder totalt hatt 48 oppdrag. De har variert fra store melkefjøs til dimensjonering av enkle stålbjelker. Bygg til sau og bygg til ammekyr er det planlagt mest av. I ett av 48 tilfeller ble det valgt fast pris på arbeidet som skulle utføres. Resten gikk på timebasis. Årsaken er at fast pris på oppdrag, som oftest er det dyrest alternativet. Antall oppdrag hos byggeteknisk planlegger på Agder Dimensjonering/ annet arbeid; 5 Nybygg; 20 Ombygg/tilbygg; 23 Det er også verdt å nevne at Landbruks- og matdepartementet har sørget for at bruk av tre i driftsbygninger har fått en plass i landbruksmeldingen. Det betyr i praksis at regjeringa ønsker at det skal brukes mer tre i landbruksbygg, som et ledd i å redusere CO2 - utslippene. For å komme med gode løsning på fjøs i tre har Norsk Landbruksrådgiving vært med i prosjektet «Landbruksbygg i tre», sammen med Tine, Nortura, Innovajon Norge, NHO Innlandet og Tretorget. Samtidig har fokuset også ligget på å lage billige løsninger, noe prosjektet har vist er fullt mulig. Dette prosjektet er nå avsluttet og har resultert i ett konseptbygg, flere bygde piloter og økende antall repetisjoner av pilotene. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 36 Grovfôr Grovfôr Fakta om grovfôrdyrking NLR Agder v/Tønnes Hamar Såtabell Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet – merket Ø. Arter, Sorter Kg såfrø pr. dekar Kostn./daa (FK-12) Blandinger Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing Arter sådd i reinbestand: Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng... 1,9 2,4 84 106 Engsvingel, Norild, Fure, Stella…........ 3,0 3,8 157 198 Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun, Perseus 3,0 3,8 93 118 Flerår.raigras Ø, Calibra, Storm, Birger 2,8 3,6 84 108 Toårig raigras Ø, Mondora, Barpluto... 3,2 4,0 87 108 Ettårig raigras Ø, Bartigra,Labelle,Swale 3,2 4,0 87 108 Hundegras, Frisk…………………….. 3,2 4,0 177 221 Bladfaks, Leif…………….………….. 4,0 5,0 249 311 Strandrør, Lara………………………. 3,2 4,1 ? ? Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.…. 2,0 2,5 118 148 Rødsvingel, Leik, Pernille, Gondolin.... 2,5 3,1 ? ? Kløver til blanding med gras Ø ……… + 0,3 + 0,4 29 38 Allsidige engfrøblandinger Ø ………... 3,2 4,0 157 197 Beitefrøblandinger Ø ………………… 3,6 4,5 192 239 Høyblanding ………………………… 2,0 2,6 102 133 Strandrør, Lara……………………… 1,7 2,0 + timotei, Grindstad………………. + 0,9 + 1,2 ? ? Bladfaks, Leif……………………….. 2,7 3,4 + timotei, Grindstad………………. + 0,8 + 1,0 + rødkløver, Lea, Bjursele………… + 0,3 + 0,4 232 294 Lusern, Daisy, Lesina, Live…………. 1,5 2,0 + bladfaks, Leif…………………… + 2,0 + 2,5 + rødkløver, Lea, Bjursele………… + 0,2 + 0,3 ? ? Dekkvekst til grønnfór: Bygg Ø, 6-rads: Heder, Edel, ………. 11 13 58 68 Havre Ø, Belinda, Ringsaker……….. 12 15 61 76 Fórert Ø, Javlo, Pinocchio…………. 15 166 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 37 Grovfôr Frøblandinger Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i reinbestand. Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2012-pris). FM = Fiskå Mølle A/S (2012-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. Økologike blandinger er merket Ø Frøblandinger til ulike formål For områder helt ute ved kysten: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 (10% flerårig raigras, ikke kløver) Spire Surfôr Pluss 20 (20% flerårig raigras + 5% kvitkløver) Spire Surfôr Pluss 90 (90% flerårig raigras/-svingel + 10% kvitkløver) Spire Surfôr Pluss 100 (100% flerårig raigras) FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras/raisvingel FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver FM: Frøblanding nr. 20 Raigras og hundegras Til beite: Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras + 10% kvitkløver) Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60% flerårig raigras + 10% kvitkløver) FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras og kløver FM: Frøblanding nr. 25 (20% raigras/-svingel, uten kløver) Natura Surfôr Pluss 10 (10% flerårig raigras) – Ø FM: Frøblanding nr. 32 (10% flerårig raigras) - Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Pluss 10 FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding med raigras og kløver Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% flerårig raigras) – Ø For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal (ikke kløver) FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras (10% rødkløver) FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten raigras og kløver Natura Surfôr FKRA Normal – Ø FM: Frøblanding nr.30 - Ø Kostnad pr. daa radsådd 157 ? 123 112 109 118 144 192 148 176 157 157 144 273 224 192 176 307 164 163 157 238 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 38 Grovfôr Til beite: Spire Surfôr/Beite Normal (10% kvitkløver) FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding (10% kløver) FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (10% kvitkløver) Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10% raigras) - Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal (ikke kløver) Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr FKRA Normal – Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Høyblanding Spire Høy (timotei, engsvingel og engrapp) FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding med 3 timoteisorter For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet For blanding med strandrør: Se såtabell foran. Aktuelle frøblandinger med engrapp: Spire Surfôr/Beite Normal Spire Surfôr/Beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran. FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) 199 194 176 307 307 164 180 163 173 238 273 202 194 307 102 100 177 180 173 232 209 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 39 Grovfôr Eng-gjødsling med storfegjødsel og ulike mineralgjødseltillegg Yara, NLR og NLR Agder v/Tønnes Hamar Det er avlingsgevinst for tilførsel av svovel, og i flere felt også for kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Uten tilleggsgjødsling ble proteininnholdet lavere. Svovelgjødsling reduserte N/S-forholdet i gunstig retning. Kaliumgjødsling reduserte innholdet av kalsium og magnesium noe. Avling Flekkefjord Gjødselslag Sammendrag 2011, kg ts./daa. 2012, kg ts./daa. 3 felt A/R*, kg ts./daa. 9 felt Landet**, kg ts./daa. Kun storfegj. 735 870 790 828 + Opti-KAS 804 991 927 958 + Opti-NS 832 1019 945 982 + F.gj. 25-2-6 866 1006 994 1016 + F.gj. 22-2-12 856 999 995 1013 999 + NK 23-0-10 888 989 *Agder/Rogaland (Flekkefjord, Haugaland, Jæren), 6 årsavlinger. **Landet (Agder, Rogaland, Oppland, Nordland), 19 årsavlinger. 1005 Det er avlingsøkning for tilleggsgjødsling, og den er like stor i begge slåtter. Selv om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel. Det er gevinst for tilførsel av svovel. I felt med lav kaliumstatus på jordanalyser var det også avlingsøkning for tilførsel av kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Uten tilleggsgjødsling ble proteininnholdet lavere. I 1.slått var også energiverdien lavere. Dette kan skyldes at enga har blitt stresset på grunn av liten nitrogentilgang og gått i skyting tidligere. Selv om svovelgjødsling ga relativt lite avlingsutslag, er det tydelig utslag på N/S-forholdet, særlig i 1.slått. Dette forholdet bør være under 12 i fôrrasjonen. Kaliumgjødsling har redusert innholdet av kalsium og magnesium noe. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 40 Grovfôr Fôrkvalitet, 9 felt landet, 19 årsavlinger. 1. slått Gjødselslag 2. slått FEm/ Prot- NDF iNDF kg ts. ein,% * ** FEm/ kg ts. Prot- NDF iNDF ein,% * ** Kun storfegj. 0,83 11,8 547 185 0,88 14,8 491 191 + Opti-KAS 0,87 15,3 545 175 0,89 16,6 512 176 + Opti-NS 0,86 15,0 552 172 0,89 16,6 517 165 + F.gj. 25-2-6 0,85 14,9 555 174 0,88 16,2 516 167 + F.gj. 22-2-12 0,86 15,1 549 170 0,88 16,1 521 164 15,2 + NK 23-0-10 0,86 552 173 0,88 16,4 *Gram NDF per kg tørrstoff. **Gram iNDF per kg NDF. 523 168 Mineralinnhold, gram per kg tørrstoff, 9 felt landet, 19 årsavlinger. 1. slått Gjødselslag K Mg Ca 2. slått S N/S K Mg Ca S N/S Kun storfegj. 2,08 0,16 0,30 0,13 11,8 2,47 0,23 0,46 0,18 11,2 + Opti-KAS 2,08 0,18 0,31 0,15 14,0 2,39 0,24 0,40 0,18 12,9 + Opti-NS 2,11 0,18 0,31 0,19 11,1 2,38 0,23 0,40 0,22 10,2 + F.gj. 25-2-6 2,29 0,17 0,28 0,19 10,6 2,58 0,22 0,35 0,20 10,9 + F.gj. 22-2-12 2,43 0,17 0,29 0,18 11,2 2,92 0,21 0,36 0,20 11,1 + NK 23-0-10 2,48 0,16 0,28 0,19 10,8 2,76 0,21 0,36 0,20 11,2 Forsøksdata Feltvert Jordart Høstet 20/6 9/8 Åge Gyland, Flekkefjord Gjødsling blautMineralgjødsel gjødsel storfe Moldrik 17/4-3,0 tonn 8,0% ts 21/5-10 kg N mellomsand 30/6-3,0 tonn 7,5% ts 28/6-7 kg N ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 41 Grovfôr N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar / NLR Agder v/Tønnes Hamar Dobla såmengde har ikke økt andelen kløver tilsvarende. På Sira har kløverandelen blitt mye redusert i 2. engår på grunn av vanskelige overvintringsforhold. Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga. Økt kløverandel har økt avlingen opp til gjødsling med 16 kg N. Det er avlingsøkning opp til sterkeste N-gjødsling. Resultater felt Sira, Flekkefjord 3. engår Behandling Sum 3 år Kløver 1.sl.,% Kg ts./daa. Kg ts./daa. 0 10 760 2104 3+3+2=8 3 992 2716 6+6+4=16 1 1143 3064 9+9+6=24 2 1119 3114 3 1009 2749 Kg N/daa * I frøblanding 10% rødkløver 20% rødløver 4 998 2751 *Det er brukt Opti NS 27-0-0 (4S). Ved økende N-gjødsling blir det også tilført tilsvarende mer svovel. Forsøksdata. Feltvert Jordart For- Gjødsling 2012 grøde Kjell Sigurd Sand, Eng/ 11/5 Opti-PK 0-5-17, 15 kg/daa Sira moldrik beite + K-klorid 49%, 15 kg/daa 6/6 K-klorid 49%, 16 kg/daa 11/5, 6/6 og 27/7 Forsøksgj.med Opti-NS 27-0-0 (4S) Sådd Høstet 2012 14/5 5/6, 2009 26/7, 21/9 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 42 Grovfôr Resultater 11 felt hele landet 3. engår Behandling Sum 3 år Kløver 1.sl.,% Kg ts./daa. Kg ts./daa. 0 28 736 2325 3+3+2=8 20 913 2834 6+6+4=16 13 1067 3255 9+9+6=24 11 1159 3436 10% rødkløver 16 961 2936 20% rødløver 20 977 2990 Kg N/daa * I frøblanding ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 43 Grovfôr Ulike mengder GrasAAT-Plus til gras i rundballer NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik Tilsetning av ensileringsmiddelet GrasAAt-Plus ga svakere gjæring, økt opptaksindeks og sukkerinnhold i fôret. Tilsetning var lønnsom ved 30% tørrstoff, men ikke ved 35-40%. Ved moderat fortørking til 30% tørrstoff ga tilsetning sterk reduksjon av smørsyregjæring. I to forsøk i 1.slåtten 2012 prøvde vi tilsetning av 0, 50, 100 og 150% av normal dose GrasAAt-Plus til fortørket gras. I begge forsøk ble tilsetningen gjort med Serigstad syreutstyr med to dyser som ga kalibrert mengde ut på strengen rett foran/på pick-upen ved pressinga. I hvert forsøk ble det presset tre baller med hver av de fire doseringer. Den 30. august ble det tatt ut leddvis fôrprøve av ballene og prøvene ble analysert for stofflig innhold og gjæringskvalitet ved Eurofins i Moss. Ballene ble også veid. I begge felt var det brukt husdyrgjødsel om våren og begge felt ble slått på tidlig grasutvikling før skyting med ca. 8 cm stubbehøgde. I forsøket hos Henning Kolnes ble graset fortørket i streng og hadde 35-39% tørrstoff ved pressing. Tørrstoffinnhold og FEm/kg tørrstoff var lavest på ballene med 150% dose og de hadde derfor også lavere innhold av FEm/balle. Korrigert for dette, er det ganske god sammenheng både for stofflig innhold og gjæring for de ulike behandlinger. Høgt FEm/kg tørrstoff og tunge baller ga hele 270-280 FEm/balle. Opptaksindeks syrer er et samlemål på gjæringsprosessen og indeks på 100 eller høyere tilsvarer god gjæring. I dette forsøket har opptaksindeks syrer vært 106 – 108. Dette viser at gjæringen har vært meget bra med lite syrer og ammoniakk-N på alle ledd, også på ledd uten tilsetning. Tilsetning av GrasAAT-Plus ga svakere gjæring, 1-2% enheter økning i opptaksindeks og økt sukkerinnhold i fôret sammenlignet med uten tilsetning. Det var lite forskjell mellom 50, 100 og 150% dosering. Det var svak smørsyregjæring, men for mye smørsyresporer i alle ledd. Ved 35-39% tørrstoff må opptaksindeksen øke med minst 2,5-3%- enheter for at ensileringsmiddeltilsetning skal være lønnsomt. Økningen på 2%-enheter i dette forsøket med 35-39% tørrstoff tilsier at ensileringsmiddeltilsetning ikke har vært lønnsomt. Verdiøkningen på fôret har dekket inn 70-80% av kostnadene. Netto merkostnader med tilsetning av normaldose er i dette forsøket beregnet til ca. 3øre/FEm. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 44 Grovfôr Taarup Biopresse hos Terje Kleveland. I forsøket hos Terje Kleveland fortørket graset kort tid som bredspredd gras og ved pressing var tørrstoffinnholdet 29-30% med svært høg Fem/kg tørrstoff på alle ledd. Moderat tørrstoff ga ca. 210 FEm/balle. Det var generelt bra gjæring med høg opptaksindeks syrer på alle ledd. Uten tilsetning ble det for mye smørsyregjæring. Alle ledd med GrasAAT-Plus ga ca. 4%- enheter økt opptaksindeks syrer, svakere gjæring, lite smørsyregjæring, lite ammoniakk-N og høyere sukkerinnhold. Det var lite forskjell mellom 50, 100 og 150% dose. Ved ca. 30% ts må opptaksindeks syrer øke ca. 4% for at ensileringsmiddeltilsetning skal gi lønnsomhet. Normal dose GrasAAT-Plus har vært lønnsomt i dette forsøket med 29-30% ts. Materialet er for lite til å konkludere om ulike doseringer. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 45 Grovfôr Stofflig innhold og gjæringskvalitet i to forsøk med stigende mengder GrasAAtPlus til rundballer. % av normal dose Optimalt Li% FEm Kg FEm ter Tørr pr kg pr pr pr stoff ts balle balle ton n Råprotein Mel- Suk- Smør Smør Opp- Graske ker syre syre- taks- AATsyre spoinPlus rer deks kr/ syrer FEm 130170 10- >100 30 35 3540 0,880,92 <4 <2 >100 Uten 0 38 0,91 796 275 159 37 69 2 3,4 106 0 50 1,8 39 0,91 789 279 141 28 105 1 <1 107 0,06 100 3,7 37 0,93 790 274 155 26 99 2 4,4 108 0,12 150 5,5 35 0,88 831 257 146 24 88 1 2,5 108 0,20 Kolnes Kleveland Uten 0 29 0,96 746 207 152 26 76 5 <1 104 0 50 1,7 29 0,99 742 209 157 29 86 1 2 107 0,07 100 3,6 30 0,99 726 215 137 19 120 1 <1 108 0,14 150 5,3 30 1,00 716 216 134 18 136 1 <1 109 0,20 Forsøksdata Henning Kolnes, Farsund: 3.års eng sådd med Spire Pluss 10, 0% kløver. 3 tonn husdyrgjødsel/daa om våren. Slått 11/6, strengelagt gras, presset 12/6 med Mc Hale Fusion 2 kombipresse, 8 lag plast. Serigstad syreutstyr, 2 dyser. Forsøksdata Terje Kleveland, Songdalen: 2-3 års eng sådd med Fiskå nr 13 uten raigras, 5 – 10% kløver. 3 tonn husdyrgjødsel/daa våren. Slått 6/6, bredspredd, raking, presset 7/6 med Taarup Biopresse 8 lag plast. Serigstad syreutstyr, to dyser. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 46 Grovfôr Mc Hale Fusion 2 kombipresse hos Henning Kolnes. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 47 Grovfôr Spredemetoder og tidspunkt for husdyrgjødsel i eng NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Tidlig husdyrgjødselspredning ga best avling, fôrkvalitet og økonomi for alle metoder. Stripespreder eller nedlegger er best ved tidlig spredning, men var også brukbar ved sen spredning. Stripespreder/nedlegger gir 0,2-0,4 kg redusert N-tap/tonn til luft, men netto merkostnader er så store at tidlig fanespredning er mest lønnsomt uten tilskudd. Det ble undersøkt to ulike tidspunkt for vårspredning av husdyrgjødsel i eng, tidlig og sen, henholdsvis 29. mars og 2. mai 2012. Det ble også undersøkt tre ulike spredemetoder, fanespreder, stripespreder og nedlegger. Det ble brukt 3,6 tonn husdyrgjødsel/daa med 5,8% tørrstoff ved begge spredetider med alle tre metoder. Dette gir samme P og K- gjødsling som 3 tonn husdyrgjødsel/daa med 7% tørrstoff i gjødsla. Det er utført full registrering på avling og gjæringskvalitet, beregninger av næringsopptak og N-utnyttelse. Kalkyleverktøyet MEKØK – husdyrgjødsel er brukt til økonomiske beregninger for spredningskostnad og økonomi med de ulike spredemetoder ut fra de oppnådde resultater. Det er utarbeidet detaljert rapport, men av plasshensyn presenteres her bare konklusjoner og de viktigste resultater. Husdyrgjødsel alene på eng om våren kan gi tilfredsstillende næringsdekning av fosfor og kalium, men for lite svovel og nitrogen. Dette samsvarer godt med gjødselanbefalinger og gjødslingspraksis. Stripespreder og nedlegger ga betydelige meravlinger i forhold til fanespreder når det ikke ble brukt mineralgjødsel i tillegg. Supplert med riktig mengde og type mineralgjødsel vil avlingsforskjeller nevnt nedenfor viskes ut en del. Stripespreder og nedlegger ga identiske utslag for tørrstoffprosent i graset, forenhetskonsentrasjon, tørrstoff- og forenhetsavling. Tidlig husdyrgjødselspredning (29. mars) med stripespreder eller nedlegger ga begge ca. 440 FEm/daa i 1.slåtten. Dette var 50 FEm eller 13% høgere enn tidlig spredning med fanespreder. Seneste spredetid (2.mai) med stripespreder/nedlegger ga 390-400 FEm/daa som er identisk avling til tidlig fanespredning. Lavest avling med 356 FEm/daa ga fanespreder ved sein spredetid. I gjennomsnitt for alle metoder ga tidlig spredd husdyrgjødsel 40 FEm eller 10% høgere tørrstoff- og forenhetsavling enn sen spredning. Stripespreder og nedlegger ga i gjennomsnitt for begge spredetider 12-13% avlingsøkning sammenlignet med fanespredning. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 48 Grovfôr Avling, næringsopptak og gjæringskvalitet i forsøk med ulike metoder og spredetidspunkt for husdyrgjødsel i eng 2012. Spre- Metode % ts i FEm Kg % ts FEm FEm Rå- Aske Opp Amdetid graset /daa N/tonn i /kg /balle pro- g/kg taks- monived gjødsel balts tein ts in- akk-N slått i lene g/kg deks g/kg N grasavts linga Optimalt Tidlig 0,90 130- < 80 > 170 100 < 80 Fane 21,2 391 1,3 43 0,96 285 110 35 113 16 Stripe 20,0 441 1,5 43 1,00 299 113 41 116 16 Nedlegger 20,1 442 1,7 43 0,98 286 113 44 116 15 Fane 20,5 356 1,2 43 0,98 285 124 48 114 22 Stripe 19,1 399 1,7 40 0,98 286 135 51 112 37 Nedlegger 19,1 391 1,4 42 0,96 300 125 46 111 30 Tidlig Gj.snitt 20,4 424 1,5 43 0,98 290 112 40 115 16 Sent Gj.snitt 19,6 382 1,5 42 0,97 290 128 48 113 30 Gj.sn Fane 20,9 373 1,3 43 0,97 285 117 42 114 19 Gj.sn Stripe 19,6 420 1,6 42 0,99 292 124 46 114 27 Gj.sn Nedlegger 19,6 417 1,5 42 0,97 293 119 45 114 23 Sent Statistikk: Tørrstoff i gras: spredetid ***, metode **, samspill n.s, LSD 5% = 1,15%. Gras FEM/daa: spredetid ***, metode ***, samspill n.s, LSD 5% = 27 FEm/daa. FEm/ balle: spredetid n.s, metode n.s, samspill ***, LSD 5% = 12 FEm/balle. Lav CV%. Ved bruk av fanespreder gulner og stagnerer enga midlertidig en tid etter spredning, men enga tar seg opp igjen nærmere slåtten. Ammonium - nitrogenet i husdyrgjødsla utnyttes ca. 20% bedre med stripespreder og ca. 30% bedre med nedlegger sammenlignet med fanespreder. Forbedringseffekten er 0,2 – 0,4 kg N/tonn og utgjør bare 2-4 kroner/tonn med dagens gjødselpriser. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 49 Grovfôr Ved tidlig spredning av husdyrgjødsel og god jobb i innhøstingsprosessen ble fôr- og gjæringskvalitet bra med alle spredemetoder. Det er klar tendens til at tidlig spredd husdyrgjødsel har gitt høgere opptaksindeks og bedre gjæringsresultat enn ved sen spredning. Dette vises ved svakere melkesyre- og eddiksyregjæring og mindre ammoniakk-N. Sen spredning generelt og særlig sen spredning med stripespreder ga noe mer usikker gjærings- og hygienisk kvalitet. Fanespreder ga mere smørsyregjæring i fôret enn andre metoder og stripespreder ga mere smørsyresporer i fôret enn andre metoder. Stripespreder og nedlegger har 20-40% økte totale kostnader sammenlignet med fanespreder. Besparelser i mineralgjødsel, mulig bedret avling og bedret gjæring med høgere opptaksindeks vil skrive ned merkostnadene av stripespreder og nedlegger til 5-10% i situasjoner uten ekstra tilskudd. Tilskudd på ca. 15- 20 kr/tonn husdyrgjødsel eller 60,-/daa vil dekke bondens merkostnader med disse metodene dersom maskinene utnyttes til minst 1800 m 3 gjødsel/år. Trepunktsmontert slåmaskin med stengelknekker og bredspredning hos Johan Dag Drange. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 50 Grovfôr Forsøksdata Forsøket er utført på siltjord hos Johan Dag Drange i Marnardal. Feltet var med 6 storruter på ca. 2 daa hver. Det ble utført fra tidlig vår til og med 1.slåtten i en 1.års eng sådd med engfrøblanding med 10% raigras. Ved slåtten var det ca. 60% timotei, 30% engsvingel, 8% andre gras og 2% kløver. N-min analyse 0-25 cm rett før 1.husdyrgjødselspredning viste 2,4 kg plantetilgjengelig N/daa. Jordanalyse pH 6.2, P-AL 9, K-Al 13, Mg-Al 21. Gjødsling: Ved begge spredetidspunkt ble det brukt noe vannfortynnet storfegjødsel fra samme kjeller: 5,8% tørrstoff, 2.7 kg total-N/tonn, 1,7 kg ammonium-N/tonn, 0,36 kg P/tonn og 3,4 kg K/tonn. Med alle metoder ble det kalibrert/testet utspredd mengde 3,6 tonn husdyrgjødsel/daa. 1.spredetid 29/3 kl. 18-20 ved 12°C og 58% RH på 6-8 cm gras, gode tørre optimale kjøreforhold, sol, noe vind og tørt uka etter spredning. 2.spredetid 2/5 kl. 19.21 ved 14°C og 76% RH på 16 cm gras, gode tørre optimale kjøreforhold, før spredning og 2 dager etter spredning tørt, sol og middels varmt, deretter mye nedbør 1 uke. Ingen mineralgjødsel ble tilført i feltet. Slått før begynnende skyting: Forsøkshøsting 4 steder på hver storrute den 1/6, prøverutene tok med hele husdyrgjødselspredebredden inkl. kjørespor. Hele feltet ble slått 2/6 kl. 11-11.30. Tørking 24 timer ved dagtemp 17-19°C og 50% RH, nattetemperatur 10°C. Raking og pressing 3/6 kl. 11-12 med 3 baller/ledd. Alle baller på lager innen 2 timer etter pressing. Maskiner i forsøket: Husdyrgjødselutstyr med angitt spredebredde: Joskin fanespreder 9 meter, Joskin stripespreder 12m, Joskin skjærnedlegger 6,2m. Slått: Trepunktmonterte med stengelknekker og bredspredning: Claas Disco 3100 CI foran og Claas Disco 3100 C bak. Tørkinga foregikk på 89% av arealet og stubbehøgda var 8 cm. Raking ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5m bredde. Pressing: Kombipresse Claas 455. 8 lag plast. Ikke ensileringsmiddel. Balleveiing og fôrprøver tatt ut 30/8. Prøvene er analysert hos Eurofins. Alle resultater er statistikkbehandlet. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 51 Grovfôr ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 52 Grovfôr Vekstavslutning om høsten Bioforsk Midt- Norge og NLR Agder v/Josefa Andreassen Det var ingen statistisk sikker produksjonsøkning for tredjeslåtten etter 12. september og fram til 26. oktober. Høydemåling av graset viste heller ingen indikasjon på at det var «futt» i graset og/eller kløveren på denne tida. Spire surfôr normal og Spire pluss 90 ble slått på tre ulike tidspunkt for tredjeslått, tidlig (12.september), middels (5. oktober) og sen (26. oktober). Man ville forvente en lang vekstsesong her sør og mer avling ved utsatt tredjeslått, samt mer avling med raigrasblanding enn timoteiblanding. Alle tredjeslåttene ga god avling, men ingen statistisk sikker produksjonsøkning i denne perioden. Det var heller ingen forskjell i frøblanding. Høydemålinger av graset viste heller ingen indikasjon på at det var mye vekst i graset og/eller kløveren på denne tida. Dette er litt overraskende da det var høye døgntemperaturer siste del av september. Andre steder i landet hvor samme forsøk ble utført var det på samtlige felt en produksjonsøkning mellom første og siste tidspunkt for tredjeslåtten. Avling(kg/daa) av to ulike frøblandinger, slått på tre ulike tidspunkt for 3. slått. Frøblanding Spire surfôr normal Spire pluss 90 Forsøksdata Feltvert Tellef Hodnebrog, Grimstad Slåttetid Avling 3.slått kg/daa Tidlig 363 Middels 461 Sen 338 Tidlig 433 Middels 409 Sen 415 Jordart Siltig finsand Gjødsling 80 kg 18-3-15 45 kg 22-2-12 22 kg 22-2-12 Sådd 12.05.11 Høstet 1. 04.06.12 2. 25.07.12 3. 12.09.12, 05.10.12, 26.10.12 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 53 Belgvekster på Bjåen Grovfôr NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal Luserne overvintra svært dårlig, mens de andre frøblandingene med 10-20% kløver har gitt jevn og god avling i to engår. Kløverandelen har gått betydelig ned i andre engår. Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst i 2010. Ertene utvikla seg fint og ga god avling og godt, direktehøsta fôr. Det ble bare tatt ei avling siden dette feltet ligger på 850 m.o.h.. Avlingstalla for begge engåra viser ei ganske jevn avling for fire av frøblandingene, ca 850 kg tørrstoff per dekar. Leddvise analyser fra begge høsteåra viser en veldig lik kvalitet for ledd 2-5, med en fôrenhetskonsentrasjon på ca. 0,78 Fem/kg ts, og proteinbalanse på ca -55 g PBV/Fem. Lusernen gikk nesten helt ut i 2011, og disse rutene har under halv avling med ugras og forvilla kulturgras. Feltet skal følges i flere år for å se hvordan kløveren klarer seg så høyt over havet i et barskt klima. Tørrstoffavling og belgvekstandel for fem engfrøblandinger med belgvekster. 2011 Frøblanding 2012 Snitt for to engår Kg ts /daa Belgvekst% Kg ts /daa Belgvekst% Kg ts /daa Belgvekst% Ledd 1 348 0 446 0 397 0 Ledd 2 847 30 815 16 831 23 Ledd 3 815 41 917 16 866 29 Ledd 4 857 44 878 16 868 30 Ledd 5 913 26 792 12,5 853 19 Ledd 1 – Luserne Live (smitta med Rhizobium for nitrogenfiksering) Ledd 2 – Natura surfôr beite Vintersterk (30% timotei Vega, 15% timotei Grindstad, 10% engsvingel Norild, 10% engsvingel Fure, 15% engrapp Knut, 10% rødkløver Bjursele, 10% kvitkløver Sonja) Ledd 3 – Frøblanding nr 31 Strand Unikorn (55% timotei Vega, 20% engsvingel Kasper, 10% rødkløver Reipo, 10% engrapp Monopoly, 5% kvitkløver Norstar) Ledd 4 – Frøblanding nr. 1 Strand Unikorn (70% timotei Noreng, 30% engsvingel Norild + tilsatt 9% rødkløver Reipo + 3% kvitkløver Norstar ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 54 Grovfôr Ledd 5 – Frøblanding nr. 5 Strand Unikorn (25% timotei Noreng, 25% timotei Vega, 15% engsvingel Norild, 15% engrapp Monopoly, 5% rødsvingel Maxima, 5% engkvein Polana, 5% rødkløver Reipo, 5% kvitkløver Norstar), Forsøksdata Feltvert Ragnhild Bjåen (850 m.o.h.) Jordart Siltig finsand Forgrøde Ompløyd eng Gjødsling 4 tonn blaut storfegjødsel Sådd 28/6-10 Høsta 2/8-11 10/8-12 Aud og Sigbjørn Leidal veier opp gras på forsøksfelt på Bjåen. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 55 Grovfôr Kløver og kalium NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal Det er ingen utslag i avling for kaliumgjødsling i gjenleggsåret, og heller ikke forskjell når det gjelder rødkløversorter. Dette feltforsøket ble sådd på kaliumfattig jord fire steder på Agder i 2012: Kvås, Øyslebø, Valle og Bygland. Det var kun feltet i Kvås som ble høsta siden de andre feltene ble sådd på ettersommeren. Resultatene for dette feltet viser ei jevn avling omkring 300 kg tørrstoff/daa. Det er ikke utslag for kaliumgjødsling i gjenleggsåret, og heller ikke for kløversort. De fire feltene skal følges i flere år for å se hvordan kalium virker inn på avling, kvalitet og varigheten av rødkløver i eng. Det er tatt jordprøver for å finne ut mer om kløversjukdommer. Dette er del av et større prosjekt i regi av Bioforsk avd. Tingvoll. Tørrstoffavling og belgvekstandel for feltet i Kvås. Frøblanding Ts% Kg ts/daa Belgvekst% Gras % Ugras % Lea rødkløver (15%) og Grindstad timotei (85%) 30,9 293 18 73 9 Nordi rødkløver (15%) og Grindstad timotei (85%) 28,3 329 20 73 7 Repo rødkløver (15%) og Grindstad timotei (85%) 24,8 280 28 64 8 Ingen kaliumgjødsling 28,8 310 24 69 7 3 kg kalium vår + 2 kg kalium etter slått (K 49%) 28,2 289 23 70 7 6 kg kalium vår +4 kg kalium etter slått (K 49%) 27,0 303 18 71 11 Forsøksdata Feltverter Knut Stuestøl Kvås Jordart Siltig mellomsand Forgrøde Ompløyd eng Gjødsling 2 tonn blaut storfegjødsel Sådd 2/5-12 Høsta 1/8-12 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 56 Ugrassprøyting i eng Grovfôr Bioforsk Plantehelse/ NLR Agder v Sigbjørn Leidal Ingen av de prøvde midlene gir fullgod bekjemping av store forekomster av hundekjeks, men mekoprop gir mest reduksjon. Alle midlene gir en kraftig reduksjon av tørrstoffavlingen i sprøyteåret. Dette skyldes at grasartene ikke har greid å fylle den ledige plassen når ugraset dør. I det lokale feltet i Kristiansand var det hundekjeks som dominerte før sprøyting, men det var også litt krypsoleie, løvetann, mjødurt, småsyre, stornesle og høymole. Det var først og fremst kveke som utgjorde grasartene på feltet. Både før 1. og 2. slått var det omtent ikke virkning av mekoprop på høymole og det var moderat-dårlig effekt også av GF2257. Mot hundekjeks virket ingen preparater bra - kun mekoprop ga en halvering av biomassen. Mekoprop har i andre forsøk hatt svært bra effekt på hundekjeks, men her var tydeligvis bestanden for kraftig. Starane XL har noen ganger har hatt en kortvarig effekt. Det var kaldt ved sprøyting - kanskje kan det forklare den dårlige effekten på dette feltet. Ved 1. slåtten virket alle behandlingene bra på mjødurt, småsyre og stornesle. Ved 2. slåtten var det ikke effekt av Starane 180 på mjødurt. Starane XL/GF2257 hadde ikke effekt på stornesle, mens Starane 180/Tomahawk 200 hadde noe effekt. Alle behandlinger virket på småsyre. Ingen skade ble observert ved 1. og 2. slåtten. Behandlingene reduserte avlinga, spesielt ved 1. slåtten. Leddene med mekoprop og Starane 180 førte til sikker avlingreduksjon ved 1. slåtten og for sum høyavling. Rute behandlet med Mekoprop til venstre i bildet – eneste middel som gir brukbar bekjempelse av hundekjeks i dette forsøket. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 57 Grovfôr Resultater Middel Virks stoff Dose Avling 1.slått. Avling 2.slått Usprøyta - - 480 325 805 76% mekop- 450 ml rop-p 294 275 569 34% Starane 180 fluroksypyr 200 ml 317 280 597 60% Tomahawk 200 fluroksypyr 180 ml 401 311 712 62% Starane XL fluroksypyr + florasulam 180 ml 367 294 661 60% fluroksypyr+ florasulam 75 ml 388 316 704 64% fluroksypyr+ florasulam 150 ml 394 301 695 63% 117 61 149 Duplosan Meko GF 2257 GF 2257 LSD 5% Sum av- Ugras e. ling sprøyting Hundekjeks utgjorde 90% av ugrasbestanden i dette forsøket. Sprøyting ble utført når hundekjeksplantene var ca 25 cm høye. Avling er oppgitt i kilo tørrstoff per dekar. Avlingsforskjeller må være høyere enn verdi for LSD 5% for å være sikre. Forsøksdata. Feltvert Torstein Drange Jordart Silt Forgrøde Eng Gjødsling F 22-2-12 Sprøyta 20/5 Høstet 6/7 + 7/9 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 58 Grovfôr ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 59 Grovfôr Direktesåing i gjenlegg og etablert eng NLR Agder v/Georg Smedsland Første års utprøvinger med Einböch såfrøharv viser at såfrøharva fungerer godt som direktesåmaskin om våren direkte i stubben etter høstbrakking. Isåing med såfrøharva i etablert gammel eng ga ingen avlings eller kvalitetforbedring. En fikk heller ingen utslag på avling- eller kvalitet ved isåing i første års eng. Direktesåing om våren Feltet ble brakka med glyfosat høsten 2011. Feltet ble etablert 2.mai 2012. Såmengde 3,8-4,1 kg Spire surfor pluss 10. Feltet ble tromla 3. mai. Første slåtten ble tatt den 25.juli og andre slåtten 18.september. Resultater fra felt på Hesså i Marnardal, feltvert Ivar Eikeland Behandling Kjøring totalt, den siste med såing Tørrstoffavling kg/daa % tørrstoff i graset 1.slått 2.slått Sum 2 slåtter 1.slått 2.slått 1 346 291 637 14,8 12,3 2 304 303 607 17,2 12,0 1 367 320 687 18,4 12,5 2 293 297 591 17,3 13,0 Horisontalfres Gj.snitt 325 297 591 16,0 12,1 Såfrøharv Gj.snitt 330 309 639 17,8 12,7 Gj.snitt 1 357 306 662 16,6 12,4 Gj.snitt 2 298 300 599 17,3 12,5 n.s. n.s. n.s. n.s. n.s. Horisontalfres Såfrøharv Statistikk I dette feltet prøvde en foruten Einböck såfrøharv også ut Ferraboli rotorharv med påmontert såfrøapparat. Begge maskiner ble prøvd ut med én og to gangers harving/fresing av feltet, såinga ble utført ved siste kjøring. Alle såmetodene ga ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 60 Grovfôr god etablering av enga. Det var ingen statistisk sikre forskjeller i tørrstoffavling mellom de ulike såmetodene. Når det gjaldt tørrstoffprosenten i graset ved slått var det heller ingen statistisk sikre forskjeller mellom såmetodene. Dette er en indikasjon på at det ikke var forskjeller mellom såmetodene med tanke på innslag av ugras. Isåing i etablert eng I 2012 har en prøvd ut isåing i første års eng og i gammel eng med Einbøck såfrøharv. Feltene skal følges i to sesonger med ny isåing og dertil avlingsregistreringer. Forsøksleddene som er med i forsøkene: 1: Ubehandla 2: 1 harving uten isåing 3: Isåing med raigras 4: Isåing med timotei/rødkløver 5: Isåing med raigras, 2 harvinger. Isåing ved andre gangs harving 6: Isåing med timotei/rødkløver. Isåing ved andre gangs harving. Det ble brukt en blanding av flere sorter flerårig raigras (Spire surfôr pluss 100) i leddene med raigras og en blanding av 80% Grinstad timotei og 20% Lea rødkløver timotei/rødkløver leddene. Isåing i 1 års eng Feltet ble etablert i ei veletablert 1 års eng den 7. mai 2012. Såmengde raigras var 1 kg/daa og timotei/rødkløver 0,75 kg/daa. Det kom 25 mm regn dagen etter etablering slik at tromling ikke var nødvendig. Første slåtten ble tatt 13. juni og andre slåtten 7. august. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 61 Grovfôr Resultater fra felt på Mjåland i Åseral, feltvert Sven Homme Antall harvinger, den siste med såing Tørrstoffavling kg/daa Såfrø % tørrstoff i graset 1.slått 2.slått Sum 2 slåtter 1.slått 2.slått 0 0 664 488 1152 20,5 16,4 1 0 541 467 1009 16,3 16,2 1 Raigras 634 536 1170 19,5 16,9 1 Timotei 699 505 1203 18,8 15,1 2 Raigras 632 502 1134 19,2 15,3 2 Timotei 520 493 1013 14,5 15,9 1 Gj.snitt 666 520 1187 19,2 16,0 2 Gj.snitt 330 309 639 17,8 12,7 Gj.snitt Raigras 633 519 1152 19,3 16,1 Gj.snitt Timotei 609 499 1108 16,7 15,5 n.s. n.s. n.s. * n.s. Statistikk Isåing i første års eng har ikke gitt statistisk sikker endring i tørrstoffavling verken for første slått, andre slått eller som sum for to slåtter. Det er en tendens til at bare harving uten såing, samt leddene med to harvinger fører til redusert avling, tendensen er størst på første slåtten. Det er statistisk sikre forskjeller mellom leddene når det gjelder tørrstoffprosenten i graset ved første slåtten. Leddet med kun harving og leddet med to harvinger og isåing med timotei/rødkløver ga lavere tørrstoffprosent. Dette kan indikere mere ugras eller større innslag av rødkløver. Isåing i gammel eng Feltet ble etablert 2.mai 2012 og tromla 3. mai. Såmengde 0,95 kg/daa og timotei/rødkløver 0,66 kg/daa. Første slåtten ble tatt den 14.juni og andre slåtten 13.august. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 62 Grovfôr Resultater fra felt på Koland i Marnardal, feltvert Ivar Eikeland Antall harvinger, den siste med såing Tørrstoffavling kg/daa Såfrø % tørrstoff i graset 1.slått 2.slått Sum 2 slåtter 1.slått 2.slått 0 0 500 271 771 21,8 20,0 1 0 400 264 664 23,5 20,0 1 Raigras 462 268 730 21,4 20,0 1 Timotei/rødklp ver 465 272 737 19,7 20,0 2 Raigras 416 278 695 21.6 20,0 2 Timotei/rødklv er 501 274 775 18,5 20,0 1 Gj.snitt 464 270 733 20,6 20,0 2 Gj.snitt 458 276 735 20,0 20,0 Gj.snitt Raigras 439 273 756 19,1 20,0 Gj.snitt Timotei 483 273 756 19,1 20,0 n.s. n.s. n.s. n.s. n.s. Statistikk Det er ingen statistisk sikre forskjeller i avlingsnivået mellom noen av leddene i noen av slåttene. Når det gjelder tørrstoff prosenten i graset var det heller ingen statistisk sikre forskjeller. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 63 Grovfôr Isåing i gammel eng på Koland i Marnardal. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 64 Grovfôr Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora NLR Agder i samarbeid med FKRA v/Jon Marvik I første slått dominerte bladfaks på alle ledd der den var sådd med minst 50% andel, og den ga større avling enn ledd med mindre andel bladfaks. Utover i sesongen endret dette seg, og i tredje slått dominerte de to svingelartene, og ga også mye større avling enn bladfaks. I sumavling var det tendens til størst avling for ledd med mindre enn 50% såmengde av bladfaks. Det var ingen sikre forskjeller mellom Hykor og Kora i noen av slåttene. Hensikten med forsøket var å undersøke hvordan blandinger med bladfaks og raisvingel/strandsvingel ville fungere på kort og lang sikt. Artene var prøvd i renbestand og i blandingsforhold 25, 50 og 75% mellom bladfaks Leif og raisvingel Hykor eller strandsvingel Kora. Såmengde var 4 kg per dekar for alle ledd. Avling i kg tørrstoff per dekar og% andel bladfaks av avlinga i 2012. Ledd Tørrstoffavling, kg per dekar Bladfaks,% 1.slått 2.slått 3.slått Sum 1.sl. 3.sl. 1. Bladfaks (Bf) 100% 472 463 53 988 100 100 2. Hykor (Hy) 100% 398 567 284 1249 0 0 3. Kora (Ko) 100% 397 581 238 1216 0 0 4. Bf 75% + Hy 25% 488 478 107 1072 98 60 5. Bf 75% + Ko 25% 501 467 90 1059 98 70 6. Bf 50% + Hy 50% 495 523 183 1200 95 30 7. Bf 50% + Ko 50% 499 513 159 1171 90 35 8. Bf 25% + Hy 75% 422 498 219 1139 78 10 9. Bf 25% + Ko 75% 407 518 205 1130 80 10 LSD 5% 54 i.s. 66 i.s. 7 14 Diskusjon Selv om det er kjent at både Hykor og Kora etablerer seg seint, var det litt overraskende at bladfaks skulle dominere slik fra våren av i første engår. Selv på ruter sådd med kun 25% bladfaks besto avlinga i første slått overveiende av blad________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 65 Grovfôr faks. Noe av forklaringen kan være at bladfaks er mer tørkesterk enn de to andre og derfor hadde et fortrinn i den tørre perioden i mai. Jorda på feltet er moldfattig sandjord og svært tørkesvak. I første slått ga alle ledd sådd med minst 50% bladfaks sikkert større avling enn leddene med mindre enn 50% bladfaks. Men bladfaks hadde dårligere gjenvekst etter første slått, og i andre slått var det tendens til at avlinga økte med stigende såmengder av Hykor eller Kora. Dette bildet forsterket seg i gjenveksten etter andre slått, og i tredje slått var det sikker avlingsøkning med stigende såmengde av Hykor eller Kora. Bladfaks i renbestand ga svært liten avling i tredje slått, noe som ikke er uventet siden bladfaks er et strågras med mye dårligere gjenvekstevne enn de to svingelartene. I sumavling var det også tendens til avlingsøkning med stigende såmengder av Hykor eller Kora, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Det er heller ingen sikre forskjeller mellom Hykor og Kora i noen av slåttene. Det blir spennende å følge utviklingen av dette feltet utover i engåra. Tanken bak forsøket er at en blanding av bladfaks og raisvingel/strandsvingel kanskje kan fungere bedre enn bladfaks i renbestand på tørkesvak sandjord. I 2013 vil det bli tatt kvalitetsanalyser av alle ledd i hver slått. Vi takker FKRA for økonomisk støtte og såfrø til dette forsøket. Forsøksdata. Feltvert Kviljo Samdrift Jordart Sand Gjødsling Som enga rundt Sådd 2011 Høstet i 2012 12/6, 3/8, 5/10 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 66 Grovfôr Ulike tørke- og vendemetoder for høyensilasje NLR Agder v/Josefa Andreassen og Jan Karstein Henriksen Bredspredning ved slått og to vendinger av graset ga høyest tørrstoffprosent. Strengelagt gras med vending tørket senest. Tørrstoffinnholdet hadde innvirkning på ballevekten, der høyest tørrstoff ga de letteste ballene og lavest tørrstoff ga de tyngste. Det var ingen forskjell i kilo tørrstoff og fôrenheter hest pr ball. Høyensilasje skal ha en tørrstoffprosent på 60-80% og derfor må det fortørkes godt. Det er da ønskelig å finne den beste og billigste måten som gir akseptabel fortørking på kortest mulig tid, da vi blant annet har værmessige utfordringer. Det ble testet ut seks ulike tørke- og vendemetoder for produksjon av høyensilasje beregnet til hestefôr: B = Strengelagt ved slått, to ganger strengevending C = Strengelagt ved slått, bredspredd når stubb var tørr, én vending D = Strengelagt ved slått, bredspredd når stubb var tørr, to vendinger E = Bredspredd ved slått, ingen vendinger F = Bredspredd ved slått, én vending G = Bredspredd ved slått, to vendinger Vi hadde også et ledd A, der graset ble tørket i streng og vendt kun én gang, men ved en feiltagelse ble det vendt to ganger, derfor blir ikke det leddet omtalt her, da det ble identisk med ledd B. Bredspredd gras med to vendinger ga høyest tørrstoffinnhold (84,4%), mens tørking i streng med to vendinger ga det våteste fôret (67,6%). Bredspredd uten vending eller med én vending ga høyere tørrstoff enn strenglagt med to vendinger, men lavere tørrstoff enn bredspredd med to vendinger. Bredspredning av streng når stubben mellom rankene var tørr ga ubetydelig forbedring i tørking sammenlignet med der det var spredning direkte etter slått. Tørrstoffinnholdet hadde stor innvirkning på ballevekten, der høyest tørrstoff ga de letteste ballene og lavest tørrstoff ga de tyngste ballene. Likevel var det ingen signifikat forskjell verken i innhold av antall kilo tørrstoff og forenheter hest (Feh) i rundballene. Det var ingen forskjell i andre kvalitetsparametere. Siden alle behandlinger ga likt innhold av tørrstoff og fôrenheter hest i ballene, er opplegg med rask tørking med minst antall kjøringer billigst. Da kommer ledd E og F - bredspredning ved slått og ingen eller én vending best ut. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 67 Grovfôr Tørrstoffprosent ved de ulike behandlingene. 90 80 70 60 50 Tørrstoff % 40 30 20 10 0 B C D E F G Ballevekt (kg/ball), kg tørrstoff/ball og Feh/ball ved de ulike behandlingene. 450 400 350 300 250 Ballevekt kg/ball 200 Kg tørrstoff/ball 150 Feh/ball 100 50 0 B C D E F G Forsøket ble gjennomført hos Nils Magne Ottersland i Lillesand på første slåtten (19. juni – 21. juni) i en andre års eng med Hykor raisvingel. Enga ble slått med en JF CX 2400 SM Top Dry med knekker og stubbehøyden var ca. 10 cm. I leddet der graset tørket i streng ble strengen vendt med Fransgård SV 250 strengevender og i leddene der strengen ble bredspredd ble den spredd og vendt med Claas Volto 52 sprede- og venderive. Sammenraking av graset ble gjort med Claas Liner 350 S enrotors rive. Ved bredspredning, vending og sammenraking ble det brukt en Valtra A93 traktor. Traktor og sprede- og venderive ble lånt fra Agder Traktor & Maskin. Ballene ble presset i en New Holland 548 fastkammer rundballepresse, og pakket med en Auto Wrap 1300, med 14 lag plast og uten ensileringsmiddel. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 68 Grovfôr Nils Magne Ottersland foran Fransgård SV250 strengevender. Claas Volto 52 sprede- og venderive lånt av Agder Traktor og Maskin. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 69 Grovfôr . ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 70 Korn og engfrø Korn og engfrø Fakta om kornsorter for Agder 2013 NLR Agder v/Jon Marvik BYGG Sort /type Brage 6r Heder 6r Marigold 2r Helium 2r Varberg 2r Quench 2r Sort Ringsaker Belinda Gunhild Vekst- Strå- Strå- Mjøl- Bygg- Grå Hl- Tresktid 1 lengde styrke dogg 2 br.fl. øyefl. vekt 2 barhet 2 2 2 2 2 0 3 7 7 7 8 5 7 0 4 8 9 7 4 5 7 +5 7 6 10 6 8 5 4 +8 9 8 9 6 6 6 6 +11 7 7 7 6 6 7 5 (+13) 8 9 10 6 7 7 Tidlig. Svakere enn Heder mot mjøldogg, men sterk mot grå øyeflekk. Tidlig. Stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel.. Tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Har vært hovedsort på Agder, men ustabil siste to år. Bør soppsprøytes. Sein, yterik og svært storkorna. Aktuell i strøk med lengst veksttid. Enda seinere enn Varberg. På topp i forsøk i 2011, men skuffet i 2012. HAVRE Vekst- Strå- Strå- 1000- Skall- SpireHl1 2 tid lengde styrke kornv % treghet vekt 2 2 2 2 2 0 7 7 4 7 8 7 5 +6 7 8 8 4 4 5 7 +7 (7) (8) 8 (6) (5) (5) (6) Mjøl- Sept- Protdogg oria 2 ein% 2 Falltall 2 Tidlig. Yterik og god stråstyrke. Aktuell til gjenlegg og i indre strøk. Sein, yterik og stabil. Hovedsort der veksttida er lang nok. Mye lik Belinda, men resistent mot alle raser korncystenematoder. Spesialsort for områder med mye korncystenematoder. VÅRHVETE Sort Bjarne 1 2 Fett%2 Vekst- Strå- Strå- Hldøgn lengde styrke vekt 2 2 120 2 8 7 6 2 Halvsein, svært yterik og god kvalitet. 7 5 6 8 Antall dager tidligere eller seinere enn Heder (bygg) eller Ringsaker (havre). Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 71 Korn og engfrø Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik Fuktig sommer ga store avlingsutslag for soppsprøyting, spesielt for 6-radssortene. Uten sprøyting ga Fairytale, Anakin, Varberg og Gustav størst avling både i Vest-Agder og i middel av alle tre felt. Edel skuffet på Agder, men var blant de beste sortene på Jæren. Resultater fra felt hos Anne og Geir Arild Nilsen, Lista og middel av tre felt 2012. Anne og Geir Arild Nilsen Middel 3 felt Jæren og Agder Ubehandla Sopp + stråforkort Ubehandla Sopp + stråforkort Kg Rel. Kg Rel. +/- kg Kg Rel. Kg korn av- korn av- korn av- korn av- /daa ling /daa ling /daa ling /daa ling Edel 6r 464 100 685 100 +221 614 100 771 100 +157 Heder 6r 563 121 708 103 +145 587 96 711 92 +124 Brage 6r 455 98 684 100 +229 580 94 736 95 +156 Helium 543 117 659 96 +116 574 93 673 87 +99 Gustav 596 128 690 101 +94 645 105 699 91 +54 Marigold 596 128 625 91 +29 588 96 640 83 +52 Varberg 606 131 708 103 +102 648 106 718 93 +70 Anakin 620 133 687 100 +68 643 105 725 94 +82 Fairytale 634 136 714 104 +80 655 107 739 96 +84 Simba 426 92 664 97 +238 528 86 654 85 + 26 Quench 576 124 559 82 -17 624 102 657 85 +33 Tamtam 577 124 651 95 +74 622 101 718 93 +96 Gj.snitt 555 670 + 115 609 - 703 - + 94 LSD 5% 49 82 /daa i.s. Rel. +/- kg /daa i.s. Leddet med soppsprøyting og stråforkorting besto av: 75 ml Stereo ved beg. strekning og 40 ml Proline + 40 ml Cerone før skyting. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 72 Korn og engfrø Lokalt felt Feltet på Lista stod fint hele sesongen og hadde høyt avlingsnivå. Uten soppsprøyting og stråforkorting ga Fairytale, Anakin, Varberg, Marigold og Gustav størst avling med omkring 600 kg per dekar. Helium skuffet noe også i 2012 og ga 50-80 kg lavere avling enn de beste. Av 6-raderne ga Heder klart størst avling med ca. 100 kg mer enn Edel og Brage. Det var store utslag for soppsprøyting og stråforkorting på 6-radssortene (145-229 kg) og de konkurrerte bra med de beste 2-radssortene. Blant 2-radssortene hadde Simba, Helium,Varberg og Gustav størst utslag for behandling, mens Quench og Marigold hadde minst. Middel av 3 felt Jæren og Agder Også i sammendraget ga de samme sortene som på Lista størst avling på usprøyta ledd, med unntak av Marigold som gjorde det dårligere på Jæren. Her ga også Edel og de andre 6-radssortene nesten like stor avling som de beste 2radssortene. Helium skuffet også her. Behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler ga stor avlingsøkning også i sammendraget, men ikke like store som på Lista. Avlingsøkningen for 6-radssortene Edel, Heder og Brage var henholdsvis 157, 124 og 156 kg per dekar. Helium og Tamtam hadde meravlinger på rundt 100 kg, Varberg, Anakin og Fairytale på over 80 kg og Gustav og Marigold noe over 50 kg per dekar. Lønnsomheten for behandling ligger på ca. 50 kg korn per dekar. Soppsprøyting og stråforkorting har hatt god virkning mot sykdommer, og det er sikkert hovedårsaken til de store meravlingene. Men også bedring av stråkvaliteten, særlig med mindre stråknekk og aksknekk, har hatt betydning. Behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler har gitt seinere modning og forkortet strålengden med 11 cm. Det var lite legde, men i sortene med legde var det en tydelig effekt også på denne egenskapen. Det var også tydelig virkning på kornstørrelse og hektorlitervekt. Forsøksopplegget har ikke vært helt optimalt for 2-radssortene fordi disse har blitt sprøytet med stråforkortingsmiddelet Cerone på et litt for tidlig stadium, noe som har ført til en del grønnskudd. Under praktiske forhold hadde 2radssorter i stedet blitt sprøytet med middelet Moddus. De fleste 2-radssorter på markedet er også så stråstive at de normalt ikke trenger stråforkorting, slik at en eller to behandlinger med soppmiddel alene er mest aktuelt. Forsøksdata. Feltvert Anne & Geir A. Nilsen, Lista Jordart Sand Forgrøde Eng Gjødsling 2,5 t storfegj. + 38 kg 25-2-6 Sådd 4/5 Høstet 27/8 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 73 Korn og engfrø Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik Det var store avlingsutslag for soppsprøyting i de fleste sortene dette året, men ingen effekt av stråforkorting avlingsmessig. Det var relativt liten forskjell på sortene i avling, men Belinda og Odal har gjennomgående hatt størst avlinger. Behandling mot sopp med Acanto Prima har gitt stor avlingsøkning både i feltet på Lista og på Jæren. Den positive effekten skyldes sikkert god virkning mot mjøldogg og havrebrunflekk, og i tillegg god virkning på stråkvalitet og mindre stråknekk. Soppsprøytinga ser ikke ut til å ha påvirket modninga i særlig grad, men har gitt friskere og noe lengre planter, større avling og litt høyere proteinprosent. Sprøyting med stråforkortingsmiddelet Moddus har redusert både strålengde, legde og stråknekk betydelig, men det ser ikke ut til at dette har påvirket avlingsnivået i 2012. Det var relativt liten forskjell på sortene dette året, men Belinda og Odal har gjennomgående hatt de høyeste avlingene. I middel for 2011 og 2012 har Odal vært den mest yterike sorten både ubehandlet og med soppbekjemping og vekstregulering. Odal har vært like tidlig som Hurdal og Ringsaker. Den er stråstiv og har god stråstyrke og stråkvalitet. Odal er også sterk mot Fusarium. Resultater fra lokalt felt hos Stanley Nilsen, Lista 2012. Ubehandla Soppsprøyting Soppspr. + stråforkort. Sort Kg korn /daa. Relativ avling Kg korn /daa. Hurdal 474 100 533 100 + 59 546 100 + 72 Ringsaker 474 100 548 103 + 74 524 96 + 50 Belinda 496 105 571 107 + 75 553 101 + 57 Odal 480 101 590 111 + 110 573 105 + 93 Haga 482 102 530 99 + 48 502 92 + 20 Gj.snitt 481 - 554 - + 73 540 - + 59 Rela- Utslag, tiv av- kg korn ling /daa. Kg korn /daa. Rela- Utslag, tiv av- kg korn ling /daa. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 74 Korn og engfrø Resultater fra 1 felt i Vest-Agder og 1 felt på Jæren 2012. Ubehandla Soppsprøyting Soppspr. + stråforkort. Sort Kg korn /daa. Relativ avling Kg korn /daa. Hurdal 537 100 615 100 + 78 626 100 + 89 Ringsaker 542 101 625 102 + 83 601 96 + 59 Belinda 573 107 652 106 + 79 636 102 + 63 Odal 560 104 661 107 + 101 644 103 + 84 Haga 540 101 595 97 + 55 603 96 + 63 Gj.snitt 551 - 630 - + 79 622 - + 71 Rela- Utslag, tiv av- kg korn ling /daa. Kg korn /daa. Rela- Utslag, tiv av- kg korn ling /daa. Forsøksplan: 1. Ubehandla 2. Soppsprøyting med 70 g Acanto Prima i strekningsveksten (BBCH 37) 3. Som 2 + stråforkorting med 15 ml Moddus (BBCH 37) Forsøksdata. Feltvert Stanley Nilsen, Lista Jordart Sand Forgrøde Bygg Gjødsling 60 kg18-3-15 Sådd 1/5 Høstet 6/9 Jon Marvik etablerer forsøksfelt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 75 Korn og engfrø Vekstregulering og soppsprøyting i bygg Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik Selv med bare moderate sykdomsangrep har avlingsøkningen for mange av behandlingene vært relativt store. Den seineste behandlingen har gitt størst meravling, best virkning mot sykdommer og noe mindre stråknekk. Resultater fra lokalt felt på Lista og middel av 3 felt Jæren og Agder 2012. Arnt I. Kongevold Ledd Preparat og sprøytedato Middel 3 felt Kg korn Relativ Kg korn Relativ /daa. avling /daa. avling Strålengde, cm 1 Ubehandla 396 100 452 100 82 2 Moddus 13/6 462 117 477 106 72 3 Acanto Prima 13/6 416 105 493 109 82 4 Stereo 13/6 401 101 476 105 84 5 Moddus + Acanto Prima 13/6 424 107 496 110 72 6 Cerone 21/6 391 99 468 104 78 7 Acanto Prima 21/6 414 105 504 112 81 8 Comet Pro 21/6 377 95 536 119 80 9 Proline 21/6 452 114 541 120 82 10 Cerone + Proline 21/6 429 108 535 118 74 11 Stereo 13/6 Cerone + Proline 21/6 440 111 548 121 75 Alle feltene er lagt ut i etablert åker med 6-radsbygg. Forsøket på Lista hadde ikke registrerte sykdomsangrep og de to andre hadde bare moderate angrep av grå øyeflekk og byggbrunflekk. Det var ikke legde i forsøkene, men ledd 2 og 6 med bare stråforkorting har likevel gitt en liten, men usikker avlingsøkning. Selv om det bare var moderate sykdomsangrep, er avlingsøkningen for soppsprøyting ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 76 Korn og engfrø relativt store i mange av leddene. Sprøyting ved begynnende strekningsvekst (BBCH 31-32) synes å være for tidlig i 2012 eller i åkre med lite sykdomspress. Den tidlige soppsprøytinga har gitt avlingsøkning på 5-10%, mens sprøyting like før skyting (BBCH 45-49) ga meravlinger på nesten 20%. Virkningen mot sykdommene ser også ut til å være bedre ved seineste sprøytetid, men forskjellene er ikke store. Sprøyting ved skyting har ført til bedre mating og større korn, og det forklarer en del av avlingsøkningen. Den seine sprøytinga ser også ut til å ha gitt noe mindre stråknekk, friskere planter og noe utsatt modning. To gangers sprøyting ser ikke ut til å ha gitt noen ekstra avlingsøkning i 2012. Forsøksdata. Feltvert Arnt Ivar Kongevold, Lista Vekst Bygg, Heder Forgrøde Bygg Sådd 3/5 Høstet 27/8 Anne Vintland høster forsøksfelt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 77 Korn og engfrø Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng Bioforsk Landvik v/Lars Havstad og NLR Agder/Sigbjørn Leidal Sammenliknet med to gangers direkte tresking gir skårlegging økt treskekapasitet, mindre tørkekostnader og større tørkekapasitet. Til tross for lavere avling er derfor skårlegging en aktuell høstemetode i den praktiske timoteifrøavlen. Optimalt tidspunkt for skårlegging er når vanninnholdet i timoteifrøet er 40-42%. I Aust-Agder er det fortsatt mange frødyrkere som bare tresker timotei-frøenga en gang. Sammenlignet med to gangers tresking vil dette normalt gi ca. 20 kg lavere frøavling, men i årets lokal forsøk var forskjellen bare ca. 5 kg /daa. Skårlegging før tresking, enten tidlig (40-45% vann i frøet) eller seint (30-35% vann i frøet) reduserte avlingsnivået med henholdsvis 6 og 13% i forhold til to gangers tresking i gjennomsnitt for sju forsøk. Om skårlegginga utføres med knivbjelke eller rotorslåmaskin har ikke noen betydning for avlinga.Frøeng som er skårlagt ved litt over 40% vann bør ligge på skår i om lag ei uke. Litt nedbør på skåren er ingen ulempe fra starten. Frøet slipper faktisk lettere når nedtørkingen ikke er for rask. Kraftig nedbør på eng som har ligget i over ei uke kan gi store dryssetap. Som ved direkte tresking må også slagerhastigheten ved tresking av skårlagt frøeng justeres etter frøets fuktighetsinnhold for å oppnå god spireevne. Resultat fra lokalt forsøk i Froland i 2012 og gj.snitt for 7 forsøk i 2009-2012. Lokalt felt Heile landet Tresking Kg frø Spire% Kg frø Spire% Tusen/daa /daa frøvekt Skårlegging tidlig Skårlegging seint To gangers tresking En gangs tresking Skårlegging tidlig, med rotorslåmaskin Forsøksdata. Feltvert Torleiv Messel, Froland 87 75 106 100 84 Jordart Silt 89 94 95/97 98 93 Forgrøde Korn m/gj.legg 88 81 94 74 Gjødsling 40 kg F .gj. 22-2-12 93 94 90/91 91 539 583 594/562 594 Eng 1.års timotei Høstet Se plan ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 78 Potet Potet Fakta om potetsorter Bioforsk Apelsvoll v/Per Møllerhagen Potetsortenes resistensegenskaper For potetkreft betyr R resistent mot rase 1, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (pallida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype(rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr – ingen test funnet Aksel Arielle4 Aslak Berber Juno Ostara Rutt Solist4 Potet- Cyste- TørråteTørråte FlatFusa-Potetvirus Rust pga. kreft nematode ris knoller skurvFoma rium Y TRV1PMTV2 R Ro1,5 3 6 6 8 6 7 8 5 R(wa2) Ro1,4 3 5 4 7 R Ro1,3,5 4 6 5 7 6 6 9 8 R Ro1 2 3 4 4 6 4 8 R Ro1 3 4 4 7 5 8 6 R M 3 6 5 7 2 7 7 8 R Ro1 3 5 4 2 1 4 6 3 R Ro1,4 4 7 4 4 Berle Brage Grom Hamlet Laila Liva R R R R R R Ro1,3 Ro1 M Ro1 M Ro1 5 3 4 3 4 3 5 7 8 6 4 5 3 1 5 8 4 4 8 6 7 6 6 6 6 6 2 5 5 5 7 4 4 - 9 5 3 4 5 8 8 6 6 6 6 8 Asterix Beate Bruse Fakse³ Folva R R R R R Ro1 M LM Ro1,4 Ro1,5 3 5 3 3 3 7 7 5 4 5 6 8 6 5 6 6 2 5 4 6 6 3 4 6 5 6 6 7 6 6 6 2 3 9 4 6 5 7 8 4 Gulløye Innovator Kerrs Pink Lady Claire M R R R M Pa2,3 M Ro1 2 6 4 5 1 6 3 5 1 5 3 6 5 4 7 7 1 7 3 8 2 5 5 74 3 7 2 5 7 7 6 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 79 Lady Jo 3 Potet 5 6 7 7 6 54 5 6 R Ro1 Mandel Mozart3 Odinia Oleva Ottar Peik Pimpernel Ringerikspotet Redstar³ Rustique Saturna Sava M R R R R R R M R R R R M Ro1,4 Ro1 Ro1,3,4 M Ro1,5 M M Ro1 M Ro1 M 3 4 7 5 5 4 4 1 3 6 3 4 2 5 7 5 6 7 7 1 3 6 6 6 6 8 4 4 1 3 4 3 6 8 6 5 6 8 7 3 6 7 7 4 6 8 7 5 1 6 4 4 3 4 5 2 4 7 5 5 2 64 8 2 6 6 7 2 74 6 - 3 9 9 8 6 4 6 9 9 7 8 7 6 8 7 7 8 7 2 6 Secura Tivoli Troll Van Gogh R R R M Ro1 Ro1,4 M Ro1,4,5 3 7 4 3 4 8 8 4 4 7 3 6 6 7 8 6 7 4 6 5 8 6 44 6 7 7 7 6 7 7 5 Ro1 Ro1,4 Ro1 Ro1 Ro1 M 33 73 33 3 5 3 43 53 43 4 6 6 53 53 8 5 6 7 53 6 53 6 4 4 53 4 43 6 7 5 6³ 7³ 8³ - 63 64 83 6 - 63 64 43 6 6 7 Ikke godkj.sorter Fontane M Royal R Senna R P02-18-66³ R P03-35-13³ R P04-62-41³ R - - 1Tobakk rattel virus 2Potet mop-top virus 3Få tester – usikre tall 4Utenlandske opplysninger ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 80 Potet Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking Bruksområde1) Egenskaper PomSkrel- Knoll Gro- Farge4,5) Tidlig- Tidligmes ling hullhetshet 2 6 Kon- frites Chi ferd.pot form dyb- Kjøtt Skall gruppe 1-9 ) 3) sum ps et de x R 4 Lg R T 8 Aksel x O 8 Lg G T 8,5 Arielle X R 6 Hv R T 8 Aslak x O 7 Lg G T 8 Berber Juno x R 3 Lg R MT 9 x (x) O 7 Lg G T 8 Ostara Rutt x (x) O 6 Lg R T 7,5 X Ro 8 Lg G MT 9 Solist Berle Brage Grom Hamlet Laila Liva Ottar Asterix Beate Bruse Fakse Folva Gulløye Innovator Kerrs Pink Lady Claire Lady Jo x x X x x O Ro Ro Ro Lo O Ro 8 7 8 8 7 8 7 Lg Hv Hv Lg Lg Hv G R R R G R H R HT HT HT T/HT HT HT HT 6,5 7 7 7,5 6,5 7 6 L Lo R O Ro Ro L 8 7 5 8 8 4 8 Lg Hv Lg Lg Lg Lg Hv R R R G G G G HS HS HT/HS HT/HS HT/HS HS 4 4 5,5 6 6 4,5 5,5 TvO 3 Hv R x Ro 5 Lg G x R 5 G G (x) x x x X x x x x x x x x x x x x x x HS HS/S HS HS 3,5 5,5 5 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 81 Mandel Mozart Odinia x x x Oleva Peik Pimpernel Redstar Ringeriksp. Rustique x x x Satu Saturna Sava Secura Tivoli Troll Van Gogh Fontane Royal Senna P02-1866 P03-3513 P04-6241 (x) (x) x x x X X x X x X x x x x x x x x (x) x X X X X X X Potet Ml O Ro 7 6 8 G G Hv G R R S HS HS 3 4 4,5 O Lo Lo 5 8 6 Lg Lg G R R R HT/HS HS/S 5,5 3,5 2 O TvO 7 3 Lg G R R HS Lo 8 Lg R HS 4 O Ro Lo O R Ro O 8 5 9 9 5 6 6 Lg Lg G G Lg G Lg G G G G G R G HS HS HS HT/HS HS HS 7 4,5 5,5 6 5 5,5 5 Lo Ov Lo R 8 6 8 5 G Lg G Lg G G R G HS HS/S HS Lo 7 Lg G L 8 G R S HS HS HS HS HS 4 3 4,5 3,5 4 4 5 4 1) X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten 2) Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval 3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest 4) Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul 5) R=rød, G=gul, H=hvit 6) MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 82 Potet Kvalitetsegenskaper Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser. NasjonaKonsum litet Sort vasket koketype Tidlige Aksel N 6 B Aslak N B Berber NL 8 A Hamlet DK 7 A Juno N 6 B Ostara NL 7 A Rutt N 7 B Solist DK 8 A Pommes frites Chips - Skrelling ferdigpotet rå 8 - 7 - 7 - Halvtidlige Berle Brage Grom Laila Liva Ottar N N N N DK N 7 5 7 7 6 C BC C B C C 6 - 8 7 - - 7 7 - Halvseine, konsum Asterix Beate Fakse Folva Gulløye NL N DK DK N 7 6 8 8 6 AB B A A C 6 6 - - 7 6 7 7 - 7 6 8 - Kerrs Pink Mandel Mozart Odinia Oleva GB X NL N DK 5 6 7 7 5 C C A BC C 6 - 7 - 8 7 - N 6 BC 7 - - 7 Peik ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 83 Pimpernel Redstar Ringerikspotet Sava NL NL x DK Potet 6 7 5 8 Secura Senna Troll Van Gogh P04-62-41 D DK N NL N C BC C A - - 8 7 8 7 6 7 8 A A C B A - - 8 7 6 - 7 7 - Chips og pommes frites Bruse N Lady Claire NL Lady Jo NL Rustique N Saturna NL Tivoli DK P02-18-66 N 5 - C C C C C C C 6 - 7 8 8 7 6 6 7 - - Fontane Innovator Royal P03-35-13 6 - B B BC B 8 7 8 7,5 5 - - - NL NL DK N Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved de ulike bruksområdene. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A=fastkokende, B=middels melen, C=melen ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 84 Potet Nye norske tidligsorter / kloner Graminor AS og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal Den nye sorten G05-0045 gir også i år størst avling av de prøvde sortene. Selv om tørrstoffinnholdet er lavt virker sorten så lovende at den nå blir satt inn i sertifisert settepotetoppformering. Av de nye norske sortene fra Graminor er det flere som ligger over Arielle i avling ved høsting etter ca. 70 vekstdøgn. Ulempen er at de fleste av disse enten har så lavt tørrstoffinnhold at det går på bekostning av smaksegenskapene eller at de har et utseende som gir et lavt generelt inntrykk. G05- 0045 ble valgt ut i Reddal i 2006. Denne er interessant å gå videre med, siden den kombinerer god tidligavling med et akseptabelt tørrstoff og et bra utseende. Sorten har hvitt skall og gulhvitt kjøtt. Spirefarten er helt suveren. Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue i Grimstad i 2012. Sort/ klon Under 40 mm kg/daa Over 40mm kg/daa TotalGenerelt Spirefart, avling inntrykk, 9 er raskg/daa Tørrstoff% 9 er best kest Arielle 349 2707 3056 18,3 7,0 8,5 Rutt 545 2261 2806 19,6 6,5 8,0 G05-0045 627 3364 3991 18,1 6,8 9,0 G05-0040 569 3102 3671 16,2 5,8 9,0 G06-9011 1016 2578 3594 15,7 5,3 7,7 G05-9027 613 2420 3033 18,3 7,3 7,0 G06-1042 1350 1215 2564 18,8 6,3 6,7 På grunn av frostskade har forsøket en relativt høy feilmargin. Forsøksdata. Feltvert Lars Johan Midstue Jordart Forgrøde Sand Potet Gjødsling 120 kg F 12-4-18 Setting 24/4 Høstet 3/7 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 85 Potet Nitrogengjødsling til Arielle Bioforsk Landvik og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal Tidligsorten Arielle gir i årets forsøk økt salgbar avling helt opp til 18 kg N/daa. Tørrstoffet ser ikke ut til å bli nevneverdig redusert med økende nitrogengjødsling. Tidligere høsting drar i retning av litt lavere optimal N-mengde. Første års gjødslingsforsøk med Arielle viser at avlingsmengden øker med stigende nitrogen. Både totalavling og salgbar avling øker helt opp til høyeste nivå på 18 kg N/daa. Dette må sees i sammenheng med de høye avlingene som er oppnådd. Dersom forsøkene hadde vært høstet på en lavere avling er det grunn til å tro at optimal nitrogengjødsling hadde vært noe lavere. Avlingsresultat fra lokalt felt i Reddal og i gj.snitt for 4 felt i 2012. Lokalt felt Heile landet Nitrogen- Total av- Salgbar Total av- Salgbar gjødsling ling avling ling avling Tørrstoff,% Knollvekt, g 9 kg N 4023 3601 2628 2605 17,3 69 12 kg N + 47 + 134 + 241 + 231 17,0 72 15 kg N + 269 + 330 + 434 + 444 16,9 73 18 kg N + 490 + 572 + 561 + 580 17,1 74 LSD 163 340 281 257 - 2,7 Avling er oppgitt som kg poteter per dekar for første ledd, 9 kg N. For de andre leddene er avling oppgitt som meravling i forhold til 9 kg N. Salgbar avling er poteter over 35 mm. LSD betyr den minste sikre forskjellen mellom to gjødslingsnivå. Der LSD ikke er oppgitt er forskjellen ikke statistisk sikker. Feltet hos Knut Jarle Repstad hadde svært god forsøkskvalitet. Det ble kjørt drillformer før håndsetting. Plasten lå på fra setting 28.mars til 2. mai. Etter fjerning av plast ble 3 kg N/daa tilført i form av kalksalpeter på hele feltet, dette er inkludert i de oppgitte N-mengder i tabellen. Fiberduken ble lagt på 2.mai og fjernet 22.mai. Feltet er sprøytet mot ugras og tørråte etter vanlig prosedyre. Forsøksdata. Feltvert Knut J. Repstad Jordart Sand Forgrøde Potet Gjødsling Se plan Setting 30/3 Høstet 18/6 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 86 Potet Potetcystenematode i tidligpotet Bioforsk Plantehelse og NLR Agder v/Sigbjørn Leidal Rutt og Ostara gir i årets forsøk omtrent like stor avling både ved tidlig og sein høsting. Innvirkning på PCN-populasjonen ser i større grad ut til å være et resultat av sort/resistensegenskaper og i mindre grad av høstetidspunkt. Forsøket ble gjennomført i en åker med høy populasjon av gul PCN. Målet var å undersøke avlings- og populasjonsutvikling av PCN ved dyrking av tidligpotet. Forsøket var ett av fem forsøk i Norge som inngikk i et større PCN prosjekt i regi av Bioforsk Plantehelse. Forsøksplanen innebærer at den mottakelige sorten Ostara dyrkes på halve arealet, og de resistente sortene Rutt og Juni på den andre halvparten. Forsøket ble startet i 2010. I 2011 ble det byttet om på sortene, slik at Rutt/Juno ble dyrket på arealet der Ostara hadde vært året i forveien. I forkant av årets sesong ble det bestemt å gjøre om på forsøksplanen, slik at Rutt/Juno i 2012 ble dyrket på samme plass som i 2011. Alle sorter prøves ved to høstetider. Det er den samme delen av forsøket som har blitt høstet tidlig hvert av forsøksårene. De to siste årene har det vært henholdsvis ca. 60 og ca. 75 vekstdøgn fra setting til først høsting og andre høsting. Det første året var tilsvarende tall 70 og 90 vekstdøgn. I 2012 er avlingene av Rutt og Ostara omtrent jevnstore både ved tidlig og sein høsting. I 2011 ga Ostara vesentlig høyere avling enn Rutt, trolig fordi Ostara dro fordel av at Rutt/Juno hadde redusert populasjonen av PCN i 2010. I 2012 ble Ostara dyrket på samme sted som i 2011, og har dermed ingen fordel av vekstskiftet. Avlingen som Rutt oppnår ved tidlig høsting i 2012 er omtrent på samme nivå som i 2011.Ved sein høsting ser det ut som Rutt har tatt seg noe opp igjen avlingsmessig i forhold til i 2011, noe som kan forklares med at populasjonen ble noe redusert som følge av Rutt i 2011. Trolig kan vi forklare mer av årsakene til dette når resultatene av jordprøvene er klare. Sammenligning mellom tidlig og sein høsting er for øvrig vanskelig i dette forsøket, fordi smittenivået uheldigvis var så ulikt mellom de to delene av åkeren. Antall vekstdøgn frem til tidlig og sein høsting var lenger i 2010 enn i 2011 og 2012. Juno utgikk fra forsøket i 2011 på grunn av dårlige settepoteter. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 87 Potet Resultat fra forsøk på Timenes i Kristiansand Tidlig høsting Sort 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Juno 2750 - 1886 5972 - 3436 Rutt 2024 1454 1383 5611 2100 3035 Ostara 2642 2125 1584 5788 3640 3014 Setting 9/5 Høstet 5/7 25/7 Forsøksdata. Feltvert Jan Timenes, Kristiansand . Sein høsting Jordart Leire Forgrøde Potet Gjødsling 100 kg/daa F.gj 12-4-18 Sigbjørn Leidal fjerner potetris i forsøksfelt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 88 Potet Sortsforsøk seine sorter Bioforsk Apelsvoll, NLR Agder v/ Sigbjørn Leidal Senna, Fontane og Royal er ferdig utprøvd, og kan nå søkes godkjent. Den nye norske sorten P04-62-41 er aktuell til konsum, men har noe lavt tørrstoff. P02-18-66 er en chipspotet med veldig høyt tørrstoff. Halvseine Senna er en konsumsort med en fast koketype. Knollene er mørkerøde, langovale med grunne grohull. Innvendig farge er gul. Senna har høg avling, hele 25-30% over Beate, men meget lavt tørrstoff, nesten 5% enheter under Beate. Dessverre er sorten mer utsatt for avskalling før den er skallfast. Grønne poteter, rust og vekstsprekk er andre svakheter med sorten, men til gjengjeld har den meget gode lageregenskaper. Fontane er en halvsein pommes frites sort. Koketypen er middels melen. Knollene er langovale med gult skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært gyllen og lys med jevn kvalitet. Avlingen er ca. 10% over Beate, men tørrstoffet ca. 1,5% -enhet lavere. Sorten er utsatt for grønne knoller, vekstsprekk, flatskurv og kolv. Lagringsegenskaper er litt bedre enn Beate. Royal er en halvsein/sein pommes frites sort. Tester til chips viste at kvaliteten ble for svak og ujevn. Koketypen er middels melen til melen, knollene er gule, ovale og med middels dype grohull. Innvendig farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra. Avlinga er minst 30% høyere enn Beate, og tørrstoffinnholdet bare 0,5%-enheter lavere. Sorten har høyeste knollvekt av alle prøvde sorter i 2012. Dessverre er det en god del grønne knoller og vekstsprekk, samt noe misform og rust. Lagringsegenskapene er gode. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 89 Potet P02-18-66 er en halvsein chipssort. Resultater så langt tilsier at den er litt seinere enn Saturna. Tester til chips viste at kvaliteten var god og noe bedre enn Saturna. Koketypen er meget melen, knollene er gule, runde og med dype grohull. Innvendig farge er lysegul, og chipskvaliteten er noe bedre enn hos Saturna. P04-62-41 er halvsein konsum sort. Resultater så langt tilsier at den er like sein som Beate. Koketypen er fast, knollene er mørkerøde, lange og med grunne grohull. Innvendig farge er gul, og knollene presenterer seg meget pent etter vask og opptørking. Resultat fra forsøk på Landvik og gj.snitt for 11 felt i Østlands-serien i 2012. Lokalt felt Østlandet Sort Totalavling Salgbar avling Totalavling Salgbar avling Tørrstoff% Feil% Beate 4771 3230 5106 3977 23,9 27 Saturna 4476 3246 4889 3698 25,5 42 Asterix 5005 4217 4976 4219 22,9 17 Folva 5979 5089 6357 5655 21,9 25 Senna 5190 4435 5319 4727 19,4 22 Fontane 3875 3166 4103 3639 22,7 32 Royal 6270 5797 6444 6180 24,0 23 18-66 4724 3663 4836 4092 27,2 19 35-13 3871 3576 4730 4383 22,5 26 62-41 3929 3332 4101 3528 19,3 22 Sådd Høstet Forsøksdata. Feltvert NLR Agder Jordart Sand Forgrøde Korn Gjødsling 110 kg F.gj.12-4-18 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 90 Potet Resultat fra forsøk i Øyslebø og gj.snitt for 4 felt i Sør-Vestlandserien i 2012. Lokalt felt Sør-Vestlandet Sort Totalavling Salgbar avling Totalavling Salgbar avling Tørrstoff% Feil% Beate 5985 4396 5208 3922 23,6 15 Asterix 6315 5757 5424 4676 22,3 12 Folva 6922 6233 6574 5864 20,9 11 Kerrs Pink 5703 5207 5083 4471 23,0 5 Mozart 4871 4515 4586 4294 19,0 3 Senna 5012 4501 5694 5321 17,6 19 Fontane 4069 3611 4381 3969 21,7 15 P04-62-41 4156 3854 4000 3662 17,4 22 Forsøksdata. Feltvert Tore Dahl Jordart Silt Forgrøde Potet Gjødsling 110 kg F.gj. 12-4-18 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 91 Potet Nye ugrasmidler i potet under plast Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/ Sigbjørn Leidal De nye ugrasmidlene Metric og Proman var fullt på høyde med standardblanding Fenix +Sencor i årets forsøk. Svært gode sprøyteforhold gjorde at ugrasvirkningen var fullgod selv ved lav dosering. Meravlingen ved sprøyting i forhold til usprøyta var på over ett tonn per dekar. Begge midlene søkes godkjent. I det lokale feltet var det etter plastavtak en god del balderbrå, linbendel, meldestokk, åkergråurt, åkerstemorsblom og åkersvineblom på usprøyta ruter. Vurdert som dekning var det svært bra effekt av alle behandlinger. Antall planter av åkersvineblom ble dårlig bekjempet av Sencor+Fenix og laveste dose av både Metric og Proman, mens de høyeste dosene ga svært bra effekt. Dette feltet hadde ingen skade av behandlingene 3-4 uker etter sprøyting. Før høsting var det notert en del linbendel, meldestokk, kveke og vindeslirekne. Laveste dose av Metric virket noe dårlig på vindeslirekne, ellers virket behandlingen svært bra på dekning av de registrerte frøugrasartene. Kveke ble også noe redusert av behandlingene og mest av Proman med de høyeste dosene. Avlinga økte signifikant på dette feltet som følge av behandlingene, men det var ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. Mye ugras på usprøyta rute i forgrunnen. Alle andre midler har gitt god effekt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 92 Potet Resultater Middel Virksomt stoff - Dose- Frøugras ring pr tidlig daa Dekn.% Usprøyta Frøugras seint Dekn.% Avling 22 55 3258 1 5 + 1432 brutto Sencor + metribuzin + 14 g + Fenix aklonifen 100 ml Metric klomazon + metribuzin 40 ml Metric klomazon + metribuzin 75 ml Proman metobromuron 150 ml 1 2 + 1053 Proman metobromuron 300 ml 0 1 + 1370 Proman metobromuron 600 ml 0 0 + 936 1 0 4 + 1168 3 + 1367 LSD 5% 746 Avling er oppgitt som kg/daa for usprøyta ledd, og som meravling i forhold til dette for de andre behandlingene. Forskjeller under verdi for LSD 5% er ikke statistisk sikker. Frøugras er bedømt på to tidspunkt, første gang ved plastavtak og andre gang like før høsting. Forsøket ble sprøyta under meget gunstige forhold. Virkningen har derfor blitt helt optimal. Forsøksdata. Feltvert Jordart Tom Sigurd Dok- Sand kedal Forgrøde Potet Gjødsling 120 kg F.gj. 12-4-18 Setting 5/5 Høstet 26/7 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 93 Potet ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 94 Potet Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Utprøvinger i tre år viser at dysevalg, trykk, dysehøyde og sen nok kjørefart er meget avgjørende for godt sprøyteresultat. Mest optimale valg gir akseptabel sprøytekvalitet med lavest væskeforbruk. Foreløpig beste anbefaling er 025 Lilla ISO-dyse med 7,5-8 bar trykk og 4-4,9 km/time. Prøvingene er gjort med standard åkerbommer med 50 cm dyseavstand i etablerte potetåkre i kraftige tidligpotetbestand hos Lars Johan Midstue og Tom Sigurd Dokkedal i Reddal i Grimstad og hos Per Try i Søgne. Vi blandet inn UVfluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet så med ulike dyser, dysehøyder, trykk og kjørefart og lyste deretter med UV-lampe for å vurdere sprøyteresultatet. Da fant vi sprøytedekning på ulike plantedeler med de ulike kjøringer. Dekningsgrad på bladoverside, bladunderside og stengel ble registrert for øverste 1/3, midterste 1/3 og nederste 1/3 av plantemassen. I løpet av de tre årene er det prøvd ut og kartlagt dekningsgrader og sammenhenger for mange ulike dysetyper, dysestørrelser, trykk, dysehøyder og kjørehastigheter. Per nå mangler utprøvinger for den dekningsgrad som gir akseptabel biologisk virkning av de ulike soppmidler mot tørråte. Dette bør undersøkes nærmere, men råd om soppsprøyting i andre kulturer viser god virkning dersom det oppnås sprøytedekning på minst 7,0 på en skala 0-10 der 10 er full dekning. Ved gjentatt sprøyting mot tørråte er det nok med dekning på øverste 25-30 cm. Ved sprøytinga må væska trenge inn i den delen av bestanden som trenger dekning, bladene må kunne vibrere i væskestrømmen og det må være såpass tilbakeslag og rotasjon på væska, at den gir akseptabel dekning særlig på ulike stengeldeler og blad. Samtidig må vi ha fokus på minst mulig avdrift. For små dyser, for lite trykk, for stor dysehøyde eller for rask kjørefart er faktorer som bidrar til for liten inntrenging/ rotasjonseffekt. Da blir dekningen god på bladoversidene, men for dårlig dekning på stengler, bladstilker og bladundersider. For små dyser, for høy dysehøyde og for mye trykk gir dessuten større fare for avdrift. Forsøksmeldinga for 2011 viser en del sammenhenger ved ulike kjøringer. I 2012 er det testet meget systematisk der de ulike dyser er prøvd med mange aktuelle trykk og ulik kjørefart. Kjøringene viser at vi kan oppnå brukbar dekning på bladoversidene med lave trykk og kjørefart over 5 km/time. Å få til akseptabel stengeldekning er derimot mere krevende, også øverst i plantemassen. Ingen kjøringer uansett dyse, innstilling eller kjørefart har gitt god nok dekning på stengler og bladundersider nede i bestandet. Det beste vi har oppnådd er 4,5 – 5 i stengeldekning nede i plantemassen med 03 blå-isodyse eller 025 lilla-isodyse med høyt trykk og lav fart. Ved gjentatt sprøyting er det nok å få god sprøyte________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 95 Potet dekning på alt plantevev som har vokst til siden sist sprøyting. Siden god stengeldekning er vanskeligst å oppnå, er stengeldekning på 7 eller mere på øverste 1/3 av plantene et bra referansemål på sprøytekvaliteten du må ha. Resultater fra testkjøringene om dette er derfor satt inn i tabellen. Resultatene viser at gul 02-dyse gir for dårlig sprøytekvalitet uansett dysetype og kjørefart. Kjørefart over 5,0 km/time var for raskt og ga for dårlig sprøytekvalitet for alle dyser og trykk. Ved 4,8 km/time og 25 cm dysehøyde ble det god sprøytekvalitet ved Iso-og Lowdriftsdyser både ved 7,5 - 8 bar trykk med lilla 025 dyse og 7 bar trykk med blå 03 dyse. Dette er å tilrå som den normale tørråtesprøyting ved normale korte sprøyteintervall. Hvis dysetrykket senkes under 7 – 7,5 bar og/eller farten økes utover 5,0 km/time, så synker sprøytedekningen og blir for dårlig. Lilla 025-Turbodrop/Injektordyse kan også brukes, men da må trykket økes til ca. 10 bar. Mest økonomiske dyse er den som bruker minst væskemengde for å oppnå akseptabel dekning og da er vinneren 025 lillaIso eller Lowdriftsdyse. Potetris sprøytet med væske tilsatt UV fluoriserende middel. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 96 Potet Dersom en ved dårlig vær ikke har fått sprøytet så ofte som ønskelig, eller bestandet er over 30 cm ved første sprøyting, trenger en best mulig sprøytevirkning også lengre ned i bestanden. Da må en senke farten til 4,0 km/time og sprøyte med 8 bar trykk med 025 lilla-Iso dyse eller 03 blå-Isodyse. Uansett trykk og kjørefart ga 025 lilla Turbo-Dropdyser for dårlig dekning nedover i potetbestandet og er ikke tilrådelig. Det samme gjaldt Lowdrift. Vinneren med akseptabel sprøytedekning med minst væskeforbruk er da 025 lilla-Iso dyse. Resultat sprøyteteknikk/sprøytekvalitet mot tørråte i potet 2010 - 2012. Stengeldekning på øverste tredjedel av potetplanter ved ulike dyser, trykk og kjørefart ved 25 cm dysehøyde. Dekningsgradering 1 - 9 der 9 = best og 7 eller høyere er antatt akseptabelt. Kjørefart Dysekode Dysetype 5 bar 6 bar 7 bar 8 bar 9 bar 10 bar 11 bar km/t og farge 4,0 02 Gul Iso - - - 6,5 - - - 4,0 025 Lilla Iso 6 6,5 7,5 8,5 - - - 4,0 03 Blå Iso 7 7,5 8 9 - - - 4,0 TD 02 Gul TurboDrop - - - 5,3 5,6 5,8 6 4,0 TD 025 Lilla Turbodrop - - - 6,7 6,8 7,5 7,8 4,8 02 Gul Iso 3,2 - - 6 - - - 4,8 025 Lilla Iso 3,5 4 6,5 8 - - - 4,8 03 Blå Iso 4 5 7 8 - - - 4,8 TD 02 Gul TurboDrop - - - 4 4,1 4,3 4,5 4,8 TD 025 Lilla Turbodrop - - - 6,2 6,4 7 7,5 5,3 025 Lilla Iso 2 3,5 5 5,5 - - - - - 5,3 03 Blå Iso 2 4 5 5,5 - betyr at den dysa ikke er prøvd med den farten og trykket. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 97 Potet Foreløpige praktiske anbefalinger: Vedlikeholdsprøyting av øverste 25 – 30 cm med normale korte sprøyteintervall. Må brukes 25 cm dysehøyde og ca. 4,9 km/time: 1. 025 Lilla Iso/Lowdrift 7, 5 – 8 bar trykk 39 - 40 liter/daa 2. 03 Blå Iso/Lowdrift 7 bar trykk 44 liter/daa 10 – 11 bar trykk 45 - 47 li3. 025 Lilla TurboDrop ter/daa Første sprøyting på over 30 cm høye planter og ved for langt sprøyteintervall: «Hele bestanden» med 25 cm dysehøyde, 8 bar trykk og 4,0 km/time. 1. 025 Lilla Iso: 49 liter/daa 2. 03 Blå Iso: 58 liter/daa Lowdriftsdyse og særlig Turbodrop/Injektordyse gir for dårlig stengeldekning nede og tilrås ikke. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 98 Potet Beising av settepoteter mot sølvskurv Norgro/Overhalla klonavlssenter/NLR Agder v/Sigbjørn Leidal Beising av settepotetene mot sølvskurv har gitt ca. 10% høyere salgbar avling av Solist og Berber. I Rutt medførte beisinga mer stengelråte, slik av avlinga ble redusert med over 20%. Sølvskurv har de siste årene blitt et stort problem i settepoteter som skal lysgros. Selv om mengden sølvskurv er under tillatt grense i følge forskriften har mange dyrkere erfart at sølvskurven utvikler seg dramatisk i løpet av lysgroingstida og angriper groene på settepoteten. Skallet blir også ødelagt slik at settepotetene mister mye vann og får redusert sin vitalitet betydelig. Dette medfører færre groer som utvikler seg, forsinket oppspiring og redusert antall nye knoller. I dette forsøket undersøkte vi beisemiddelet Fungazil sin effekt i tre tidligsorter når det påføres knollene like etter høsting av settepotetene. Resultater fra forsøk i Reddal, 2012. Sort/ Total avling, kg/daa Salgbar avling, kg/daa Beisa Berber 4111 2732 15,7 0 Ubeisa Berber 3837 2460 15,9 0 Beisa Rutt 2902 2064 16,8 19,2 Ubeisa Rutt 3729 2613 16,6 2,5 Beisa Solist 4244 3854 14,4 0 Ubeisa Solist 4207 3622 14,7 0 beising Tørrstoff,% Stengelråte,% ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 99 Potet Settepotetene var sertifiserte og kom fra samme parti ved Overhalla klonavlssenter i Namdalen. Beising var utført med Fungazil like etter opptak høsten 2011. Selv ubeisa settepoteter hadde relativt lite sølvskurv i dette forsøket. Det kan forklare de nokså moderate avlingsutslaga. Økt forekomst av stengelråte etter beising av Rutt må forklares med at opptørkinga etter beising har vært for dårlig, slik at stengelråtebakteriene som tydeligvis har vært i partiet har fått anledning til å spre seg og infisere flere knoller. Forsøksdata. Feltvert Jordart Sveinung Einertrø Sand Forgrøde Potet Gjødsling 120 kg 12-4-18 Setting 31/3 Høstet 21/6 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 100 Potet ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 101 Potet ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 102 Grønnsaker Grønnsaker Plante/såtabell NLR Agder v/Astrid Gissinger Antall planter/frø pr. dekar. 2 rader mellom traktorhjula Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 Av- Antall stand i pr m 1,25 1,30 1,70 1,80 cm 1,00 100,0 160.000 153.846 148.148 142.857 137.931 133.333 129.032 125.000 117.647 111.111 1,11 90,0 144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000 1,18 85,0 136.000 130.769 125.926 121.429 117.241 113.333 109.677 106.250 100.000 94.444 1,25 80,0 128.000 123.077 118.519 114.286 110.345 106.667 103.226 100.000 94.118 88.889 1,33 75,0 120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333 1,43 70,0 112.000 107.692 103.704 100.000 96.552 93.333 90.323 87.500 82.353 77.778 1,54 65,0 104.000 100.000 96.296 92.857 89.655 86.667 83.871 81.250 76.471 72.222 1,67 60,0 96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667 1,82 55,0 88.000 84.615 81.481 78.571 75.862 73.333 70.968 68.750 64.706 61.111 2,00 50,0 80.000 76.923 74.074 71.429 68.966 66.667 64.516 62.500 58.824 55.556 2,22 45,0 72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000 2,50 40,0 64.000 61.538 59.259 57.143 55.172 53.333 51.613 50.000 47.059 44.444 2,86 35,0 56.000 53.846 51.852 50.000 48.276 46.667 45.161 43.750 41.176 38.889 3,33 30,0 48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333 4,00 25,0 40.000 38.462 37.037 35.714 34.483 33.333 32.258 31.250 29.412 27.778 5,00 20,0 32.000 30.769 29.630 28.571 27.586 26.667 25.806 25.000 23.529 22.222 6,67 15,0 24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667 8 12,5 20.000 19.231 18.519 17.857 17.241 16.667 16.129 15.625 14.706 13.889 10 10,0 16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111 15 6,7 10.667 10.256 20 5,0 8.000 25 4,0 30 9.877 9.524 9.195 8.889 8.602 8.333 7.843 7.407 7.692 7.407 7.143 6.897 6.667 6.452 6.250 5.882 5.556 6.400 6.154 5.926 5.714 5.517 5.333 5.161 5.000 4.706 4.444 3,3 5.333 5.128 4.938 4.762 4.598 4.444 4.301 4.167 3.922 3.704 35 2,9 4.571 4.396 4.233 4.082 3.941 3.810 3.687 3.571 3.361 3.175 40 2,5 4.000 3.846 3.704 3.571 3.448 3.333 3.226 3.125 2.941 2.778 45 2,2 3.556 3.419 3.292 3.175 3.065 2.963 2.867 2.778 2.614 2.469 50 2,0 3.200 3.077 2.963 2.857 2.759 2.667 2.581 2.500 2.353 2.222 55 1,8 2.909 2.797 2.694 2.597 2.508 2.424 2.346 2.273 2.139 2.020 60 1,7 2.667 2.564 2.469 2.381 2.299 2.222 2.151 2.083 1.961 1.852 Antall planter/frø per dekar. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 103 Grønnsaker 3 rader mellom traktorhjula Av- Antall stand i pr m cm Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 1,00 100,0 240.000 230.769 222.222 214.286 206.897 200.000 193.548 187.500 176.471 166.667 1,11 90,0 216.000 207.692 200.000 192.857 186.207 180.000 174.194 168.750 158.824 150.000 1,18 85,0 204.000 196.154 188.889 182.143 175.862 170.000 164.516 159.375 150.000 141.667 1,25 80,0 192.000 184.615 177.778 171.429 165.517 160.000 154.839 150.000 141.176 133.333 1,33 75,0 180.000 173.077 166.667 160.714 155.172 150.000 145.161 140.625 132.353 125.000 1,43 70,0 168.000 161.538 155.556 150.000 144.828 140.000 135.484 131.250 123.529 116.667 1,54 65,0 156.000 150.000 144.444 139.286 134.483 130.000 125.806 121.875 114.706 108.333 1,67 60,0 144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000 1,82 55,0 132.000 126.923 122.222 117.857 113.793 110.000 106.452 103.125 97.059 91.667 2,00 50,0 120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333 2,22 45,0 108.000 103.846 100.000 96.429 93.103 90.000 87.097 84.375 79.412 75.000 2,50 40,0 96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667 2,86 35,0 84.000 80.769 77.778 75.000 72.414 70.000 67.742 65.625 61.765 58.333 3,33 30,0 72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000 4,00 25,0 60.000 57.692 55.556 53.571 51.724 50.000 48.387 46.875 44.118 41.667 5,00 20,0 48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333 8 12,5 30.000 28.846 27.778 26.786 25.862 25.000 24.194 23.438 22.059 20.833 10 10,0 24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667 15 6,7 16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111 20 5,0 12.000 11.538 11.111 10.714 10.345 10.000 25 4,0 9.600 9.231 8.889 8.571 8.276 30 3,3 8.000 7.692 7.407 7.143 35 2,9 6.857 6.593 6.349 40 2,5 6.000 5.769 45 2,2 5.333 50 2,0 55 1,8 9.677 9.375 8.824 8.333 8.000 7.742 7.500 7.059 6.667 6.897 6.667 6.452 6.250 5.882 5.556 6.122 5.911 5.714 5.530 5.357 5.042 4.762 5.556 5.357 5.172 5.000 4.839 4.688 4.412 4.167 5.128 4.938 4.762 4.598 4.444 4.301 4.167 3.922 3.704 4.800 4.615 4.444 4.286 4.138 4.000 3.871 3.750 3.529 3.333 4.364 4.196 4.040 3.896 3.762 3.636 3.519 3.409 3.209 3.030 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 104 Isbergsalatsorter Grønnsaker NLR Agder v/Astrid Gissinger Cellist, Gustinas og Tempelin var de fineste sortene i feltet. Sophist var også fin, men nasjonalt ble konklusjonen at Cellist var den beste av disse to Enzasortene. I første hold var Dimantinas med og den var fin. Sort Frø- Resistens firma Sophist Enza BL 1-28 + NR0 Ensemble Enza BL1-27 Morinas, RZ 45-75 RZ BL 1-26 + NR0 Cellist Enza BL 1-28 + NR0 Expression Gustinas Tempelin, NUN124 Rijk BL 1-28 Zwaan + NR0 NUN BL 1-28 + NR0 NUN BL 1-26 + NR0 Nun 123 NUN BL 1-26 + NR0 Diamantinas RZ 45-92 RZ BL 1-27 + NR0 NUN 00136 Hold 1 Hold 2 Tidlig, frodig plante, god skjæreprosent. Litt flat. Søt smak Stor, fin plante, god skjæreprosent, frisk og tidlig. Litt dårlig dekking. Tidlig, men Tidlig, men ujevn. ujevn Litt sein, ikke så Fin og frodig, bra skjærepromen litt ujevn sent Tidlig, fast, jevn, frisk, fin og stor Sein og ujevn. Bitter smak. Jevn, frisk, fin og stor Sein, dårlig dekking og liten Ujevn, men høy skjæreprosent Ujevn, sein, dårlig dekking og ikke så fast. Tidlig og stor skjæreprosent Fin og frodig Liten og litt sein Stor skjæreprosent og tidlig For sein og liten Tidlig, høyskjæreprosent, høyrund, frisk Liten, frisk og sein Konklusjon Flott sort. Prøves ikke videre Overbeviste ikke her, men fin eller i landet Prøves videre Ikke aktuell Prøves videre Ikke aktuell Kan prøves videre Ikke aktuell Fin i hold 1 BL Bremia lactucae, NR salat-bladlus, Pb Salat-rotlus ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 105 Grønnsaker Sophist Ensamble Morinas Cellist Expression Gustinas NUN 00136 Tempelin NUN123 Forsøksdata. Feltvert Sigurd Haraldstad Jordart Sandjord Plantet hold 1 25/5 Plantet hold 2 8/6 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 106 Grønnsaker Soppbehandling i isbergsalat NLR Agder v/Astrid Gissinger Ved fuktige forhold har man effekt av å sprøyte med Signum mot gråskimmel og ulike bunnråter. En tidlig sprøyting gir best effekt. Storskalaforsøket ble gjennomført i 2011 og 2012. 2011 var en svært fuktig høst, der vi fikk positive resultater ved å sprøyte med Signum. 2012 var ikke så fuktig, derfor ble det lite soppskade og derfor heller ikke store utslag på forsøket. Resultat fra hold 1, 2011. Figuren viser hvor stor prosent skade de to ulike behandlingene har gitt. 80 70 prosent 60 50 40 30 20 10 0 Uskadd Litt skade En del skade Ikke salgbar Elendig ubehandlet 3 63 29 5 0 1 gang tidlig 14 67 14 5 0 Resultater fra hold 2, 2012. Figuren viser hvor stor skade i prosent, de ulike behandlingene har gitt. 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 0 Uskadd Litt skade En del skade Ikke salgbar Elendig ubehandlet 0 37 1 gang tidlig 39 44 57 7 0 6 11 0 1. gang seint 26 74 0 0 0 2 sprøytinger 32 42 15 10 0 ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 107 Grønnsaker Resultater fra hold 1, 2012 Figuren sider hvor stor prosent skade de to ulike behandlingene har gitt. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Uskadd En del skade Ikke salgbar ubehandlet 70 8 22 1 gang tidlig 83 3 14 Resultater fra hold 2, 2012. Figuren viser hvor stor prosent skade de ulike behandlingene har gitt. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Uskadd En del skade Ikke salgbar Ubehandlet 93 6 1 1 gang tidlig 94 3 3 2 behandlinger 95 2 3 Skader på isberg ved høsting. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 108 Grønnsaker Forsøksdata. Feltvert Sigurd Haraldstad Plantet Hold 1, 2011 17/7 Behandlet med 100 g Signum/65 liter vann/daa. Tidlig: 6/8 Høstet Antall gjentak 7/9 4 Hold2, 2011 2/7 Hold1, 2012 13/7 Tidlig: 1/ 8, Tidlig: Seint: 30/8 27/7 2 sprøytinger: 18/8 og 30/ 8 14/9 10/9 2 2 Hold 2, 2012 28/07 Tidlig: 1/8 2 ganger 10/8 og 25/8 1/9 2 Sigurd Haraldstad i nyplanta isbergfelt. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 109 Grønnsaker Markdekke i isbergsalat NLR Agder v/Astrid Gissinger Midt på dagen i august og starten av september er temperaturen under vanlig plast høyere enn under maisplasten. På høsten er nattetemperaturen under maisplasten lavere enn under vanlig plast. Tradisjonelt har det vært brukt vanlig svart plast i isbergsalat, men vi prøvde også ut maisplast. Maiplast er nedbrytbar, slik at den kan pløyes ned etter bruk. Vi la ut temperatur logg under de ulike dekkene for å se hvordan temperaturen ble påvirket. Resultat fra temperaturlogg under vanlig plast og maisplast i tidsrommet 25. august til 20. september 2011 45 40 Vanlig plast 35 Maisplast 30 °C 25 20 15 10 5 0 Fra 25. august til 20. september Georg Smedsland og Jon Marvik planter isbergsalat. ________________________________________________________________ Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 110 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 111 Frukt og bær Frukt og bær Faktastoff om frukt NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit Antall trær per dekar med ulike planteavstander. Avstand mellom trær i raden (m) Radavstand i meter 2,5 3 3,5 4 4,5 1,5 266 222 190 167 148 1,75 228 190 163 127 127 2,0 200 167 143 125 111 2,25 177 148 127 111 99 2,5 160 133 114 100 89 Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen. Steinfrukt Kjernefrukt Antall daa per bikube 2 7 Avstand til pollentrær som står i hele rader 12-15 m 25-30 m Avstand til pollentrær som står enkeltvis 8-10 m 12-15 m Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær 15-20% 10-12% Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som angis i tabellen, for eksempel én kube/daa i steinfrukt. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få ”dobbel effekt” av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Ved dyrking i tunnel må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene viser at det bør være én bikube/tunnel. Bikuben bør plasseres i midten av tunnelen. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 112 Frukt og bær Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær- moreller. Rangert Mod- Avling Frukt Frukt- Sjøl- Pollen- Smak Anbefalt e. mod- ningstid -vekt nings(g) fasthet fer- sort til tidspunkt +/- Van Ulster -3 Middels 7,7 Fast Nei Van, Regina Techlovan -3/+1 Høy 10,1 Fast Nei Lapins God! Van 0 Svært høy 8,1 Fast Nei Ulster, Lapins God Ja Lapins +9 Svært høy 8,1 Fast Ja God Hovedsort Regina +16 Høy 8,9 God Prøvesort SF Sv. fast Nei Ulster, Karina God (?) Bør prøves Swe+22 Høy 8,6 Sv. fast Ja SF God Prøvesort etheart Lapins er mest årviss, og gir mest stabile avlinger. I områder med fare for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Planting av prøvesorter bør gjøres i begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat. Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6. Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern/plasttunnel. Plasten skal stå oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 113 Frukt og bær Fakta om bær NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Erfaringer med den nye jordbærsorten Sonata Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper på Sørlandet i 2010 – 2012 med jevnt over stor avling med store bær. Velformede, faste og jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Lyse bær som Korona. Brukbar smak som Polka, noe mer syrlig enn Korona. Kan bli bløte bær i varme, fuktige forhold. Åpen liten plante som er rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona. Avling middels pluss. Tåler tidligdriving svært godt og får dermed meget bra og flott tidligavling. Noe svak mot meldogg og øyeflekk. Middels mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og anbefales sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim før utplanting, noe svak mot lærråte. Overvintringsevne i Norge er sannsynligvis svak, men kronene sitter lavere så i flere vintre har den klart seg bra, men må vinterdekkes. Vanskelig å etablere ved nyplanting og stiklinger – må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-, mangan- og magnesium og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere planter selv. Gjødselnormer Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene Normbehov kg N/daa/år Sorter Lett Middels Tyngmoldmoldre fattig holdig moldjord og jord og rik sand silt jord og leir % av årets nitrogenbehov Etter Våren I Rett høsblomst før ting ring høsting Honeoye, Glima 9 8 7 33 20 13 33 Korona,Polka, Sonata 7 6 5 40 20 0 40 Florence, Frida 6 5 4 50 0 0 50 Pluss 1- 2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg N/daa/år hvis jordbær etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus 25-30% hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Hovedstrategi om våren er utstrødd gjødsel: 6-5-20 til middels og vekstkraftige sorter, og 12-4-18 til vekstsvake sorter. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 114 Frukt og bær Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene Gjødsling i kg næringsstoff/daa/år Gjødsling N P K + 1 – 2 kg N - 1-2 kg N Tørrgjødsling 9,5 2 13 Ved dårlig vekst, mye vanning/regn eller moldfattig lett jord De 3-4 første år etter eng/ husdyrgjødsel før planting. Generelt på moldrik jord Tørrgjødsling vår + 8 2 13 dryppvanning senere Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg 12- 4 – 18/daa som gis i 1,5 meter bredde over radene, dvs 13-14 kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet senere som borkalksalpeter i blomstring og 6-5-20 rett før høsting. I dryppvanningsanlegg brukes for eksempel Kristalon Brown 3-5-32 + Calcinit fra midt i mai – begynnelsen av august. Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst to vekstsesonger mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting. Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike før planting. God ugrasbekjempelse før planting og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjul og rekkefres er effektive mekanisk metoder. Hovedtiltak kjemisk i nyplanting er Boxer og i bærårene Gallery på fuktig jord før ugraset spirer om våren. Matrigon etter høsting. Focus Ultra god mot kveke og Select god mot tunrapp. Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Bruk kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt. Sonata er ikke lov å oppformere selv, men Florence kan oppformeres mot å innmelde og betale sortsavgift. Vanning: Må ha vanning. Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt, tørt vær. Best er overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere. Dette kjøler ned plantene i varmt vær, beskytter mot frost i blomstring og er effektivt for å unngå meldogg. Jordbærmidd: 50-60% har midd, avling kan fort bli redusert med 30-40%. Tiltak er: minst to års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd og én til to sprøytinger med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 115 Frukt og bær Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader, forsiktig gjødsling og ofte sprøyting i blomstring med lave doser og radsprøyteutstyr. Rask nedkjøling av bær til 2 – 4°C. Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på røttene. Tiltak er godt vekstskifte og bruk av det biologiske bekjempelse med nematodepreparat. Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær Beliggenhet: Bringebær er best på lettere, litt hellende og godt drenert jord. Det mest kritiske i bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar-mars etterfulgt av frost i mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse slik at avlingen blir liten. Best beliggenhet er derfor hellinger mot nordvest, nord eller øst. Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store stengelsykdomsproblemer. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes ved luking i radene. Det er viktig at jorda er ren før planting. Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt. Vanning: Bringebærdyrking krever vanningsmuligheter. Bringebær vannes helst med dryppvanning og krever opptil 50 mm vann/uke i varmt, tørt vær, det vil si ca. 10–12 liter/m rad/døgn. Bringebærbladmidd og spinnmidd: Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene og spinnmidd på undersidene av bladene. Derfor kreves svært god sprøytedekning på undersida av alt bladverk ved sprøyting. Bekjempelse med Ortus/Danitron, Envidor, rovmidd og inntil to sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten. Stengelsykdommer: Gråskimmel og skuddsjuke kan angripe stenglene. Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene, knoppene fryser lett ut om vinteren og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull, vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig, åpen, smal rad sikrer også nok skuddvekst fra rota. Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og holdbarhet på bæra. Åpen, luftig bestand, smale rader, rett gjødsling, flere sprøytinger i blomstring med god sprøytekvalitet og rask kjøling av bæra til 1-2 grader er viktig. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 116 Frukt og bær Prøving av to nye norske jordbærsorter fra Graminor NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Sortene GN 1196.15 og GN 1189.3 er lite aktuelle. I 1.bærår var 1196.15 tidligst, hadde liten avling med veldig små, men faste og holdbare bær. De smakte brukbart når de var mørkmodne. 1189.3 hadde bra avling, middels store bær, middels smak og noe myke bærskuldre. Feltene ble plantet i Grimstad og Sirdal i august 2011. I feltet med tidligdriving hos Torp i Grimstad ble det ikke foretatt fullstendige avlingsregistreringer på, men bærstørrelse og bærkvalitet ble kontrollert én gang/uke i høstesesongen. 12. juni hadde kontrollsorten Sonata, bærstørrelse på 42 gram, mens 1189.3 og 1196.15 hadde henholdsvis 21 og 12 gram bærstørrelse. 1196.15 utpreget seg med svært små bær også resten av sesongen. I feltet i Sirdal ble det tatt fullstendige avlingsregistreringer hele sesongen. Der ga 1196.15 totalt 656 kg salgsvare/daa med relativt små bær og 1189.3 ga 1042 kg salgsvare/daa med middels bærstørrelse. 1196.15 (Korona x Diamante) hadde middels plantestørrelse. Selv om den startet blomstringen noe senere enn 1189.3, ble bærene tidligere modne. Sorten ga lav salgsavling og hadde små bær. Bærene var faste, holdbare og tålte bra regn. Bærene var lette å hamse, men smakte brukbart bare når de var mørkmodne. Plantene hadde lite meldogg. Sorten er lite aktuell å gå videre med. 1189.3 (Korona x Kimberly) hadde litt større, åpne planter og var senere modne enn 1196.15. Til å være plantet så sent som 12. august høsten før, ga den bra salgsavling. Bærene hadde middels størrelse, farge, fasthet og smak. Bærene var lette å hamse, men tålte lite før skallet falt sammen på bærskulderen. Plantene hadde lite meldogg. Sorten utpreger seg ikke positivt sammenlignet med etablerte sorter. Forsøksdata. Feltvert Jordart Div opplysn. Tidligdriving JD Torp Grimstad Leirholdig silt Dobbeltrad plast Ja S.Haughom Sirdal Moldhold.sand Dobbeltrad plast Nei Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 Høsting 2012 7/6-12/7 25/6 – 1/8 117 Frukt og bær Plantetider og høstdekking i remonterende jordbær NLR Agder v/Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Registreringer senhøstes viser at planting i juni og juli har gitt tilfredsstillende kronetall, mens planting i august uansett dekking har gitt for få kroner. Dekking med duk utover høsten har likevel vært positivt ved plantinger sist i juli og august. I den remonterende sorten Rondo prøves fire ulike plantetidspunkt, blomsterfjerning og dekking med fiberduk om høsten i planteåret. Kronetall og kronestørrelse er avgjørende for jordbærplantenes avlingspotensiale. På hver krone dannes et visst antall blomsterstilker og bæranlegg om høsten og disse overvintrer og gir avling neste år. Ved planting har små jordbærplanter én krone/plante. Utover i planteåret vil denne krona dele seg og avhengig av plantetidspunkt og vekstforhold blir det flere kroner. Vanlige vårbære jordbær trenger ca. fire kroner/plante senhøstes i planteåret for å gi full avling året etter. Plantetidspunkt og nødvendig kronetall er lite undersøkt for remonterende jordbær under norske forhold. Plantetider og dekking med fiberduk høsten i planteåret 2012 til remonterende jordbær. Antall kroner/plante 24/10 – 2012. Plantedato Blomsterfjerning utover høsten Uten fiberduk om høsten Med fiberduk om høsten 28/6 Ja Nei 5,2 5,0 5,2 5,4 19/7 Ja 4,0 4,5 9/8 Ja 2,4 3,0 30/8 Ja 1,0 1,4 Forsøksdata. Feltvert Alf Torbjørn Norum, Lindesnes Jordart Plantesystem Moldhol- 1,5 rad på plast dig sand Plantetid 28/6, 19/7, 9/8 og 30/8 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 1 fiberduk Halve feltet dekket fra 20/8. 118 Frukt og bær Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Sortene Sonata og Frida ble tidligdrevet med ett lag fiberduk i 3.bærår på et mattekulturfelt med små, smale, åpne rader. Både Sonata og Frida ga svært god salgsavling med over 3000 kg/daa. Sonata ga høyere tidligavling. I gjennomsnitt for tre bærår har begge sortene gitt 2300 – 2500 kg salgsvare/daa med store bær. I dette feltet var det også i 3.bærår, i 2012, svært små, åpne rader med radtverrsnitt 1370 – 1760 cm2 der Sonata hadde minst bestand og Frida størst. Disse små radene bar også i 3.bærår fram ca. 3000 kg salgsvare/daa med flotte, store, jevne bær i både Sonata og Frida. Resultater konvensjonell jordbærdyrking-3. bærår 2012. Tidligdriving av Sonata og Frida. Sort År Sonata Frida Radtverrsnitt cm2 2012 1370 1760 Tidlig salgsavling t.o.m. 30/6 kg/daa >28mm 2012 426 108 Total salgsavling 3.bærår kg/daa >28mm 2012 3 296 3 035 Tidlighet = dato når 50% årsavling er høstet 2012 7/7 8/7 % salgsavling av totalavling 2012 83 80 % små og frasorterte av totalavling 2012 10 9 % råte av totalavling 2012 7 11 Bærstørrelse gram gj.snitt 2012 16,3 15,9 Salgsavling kg/daa gjennomsnitt/år for alle 3 bærår 20102012 2 370 2 534 Honeoye var med i prøvingene i 1. – 2.bærår i 2010 og 2011, men var ikke med 3.bærår. Honeoye var tidligere og hadde betydelig lavere salgsavling og mindre bær enn Sonata og Frida. Sonata og Frida ga ganske identiske resultater sett over alle 3 bærår. Begge sortene hadde svært store salgsavlinger og store bær gjennom hele bæromløpet. Frida hadde ca. 80% salgsvare av totalavlingen i 2. og 3. bærår mens Sonata hadde 90% salgsvare i 2. bærår og 83% salgsvare i 3. bærår. Frida fikk en del lærråte på slutten av begge de to siste bærsesongene. Salgsvaren av både Sonata og Frida hadde jevne, flotte, smakfulle bær av god kvalitet. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 119 Frukt og bær Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig. Det ble ikke tatt lagringstest, men bærene var faste og hadde bra skall. Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrø- Div opplysn. Plantet de Alf Torbjørn Moldhol- Havre Dobbeltrad Frida juni 09. Norum Lindesnes dig sand mattekultur Sonata 8/8-09 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 Høstet 2012 26/629/7 120 Frukt og bær Dyrkingsmåter og sorter i økologiske tunneljordbær NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær gir god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Dyrking på plast var best for alle sorter. Sonata var best, deretter Polka, Korona og Florence. Sonata på plast i tunnel er førstevalg med best økonomi, god og høy andel salgsavling og store, lagringsdyktige bær. I 2010 ble sortene Polka, Korona, Sonata og Florence plantet på svart plast, vevd duk og på mattekultur både på friland og i tunnel. Det ble foretatt fulle registreringer på arbeid, dyrkingstiltak, bærhøsting og lagringstester for de ulike dyrkingkombinasjoner. I 2011 ble det lave salgsavlinger og mye råte på friland. I 2012 jobbet vi videre bare med den delen av feltet som var i plasttunnel. Arbeidsbehov og kostnader til arbeid og maskiner er beregnet for alle system. Totalt sett for tre års-perioden hadde alle dyrkingssystemer arbeids- og maskinkostnader utenom plukking på ca. 55 timer og 14–15 000 kr/daa/år. Plast- og vevd duk har en større del av arbeidet ved etablering av feltet og ved avslutningen i omløpet. Mattekultur hadde lite arbeid siste bærår med lite ugras og ryddearbeid, men ugrasarbeid utgjorde 50% av totalarbeidet i omløpet. Avlinger og avlingsfordeling: I tunnel i 1.bærår 2011 ga Polka og Sonata gode salgsavlinger på alle dyrkingssystemer med 1500-1900 kg salgsvare/daa og 6580% salgsvare av totalavlingen. I 2.bærår 2012 var det store avlingsforskjeller. I gjennomsnitt for alle sorter var plast best, så vevd duk og så mattekultur. Sonata ga god avlinger både på plast og vevd duk. Polka trivdes dårlig på vevd duk og ga lav salgsavling og små bær. Sonata ga best avling i 2.bærår med 2400-2900 kg salgsvare/daa og med hele 80 – 82% salgsavling av totalavlinga. Andre sorter var også gode på plast med gode salgsavlinger og med 73-84% andel salgsavling. På vevd duk og mattekultur hadde Polka, Korona og Florence lavere salgsavling og bare 56-72% salgsvare. Det var en tendens til minst råte på plast, mere på matte og mest på vevd duk. Bærstørrelse: Sonata hadde størst bær med bærstørrelse på 15-16 gram i gjennomsnitt og Polka minst med 11-12 gram. Sortene reagerte forskjellig på ulike dyrkingssystem. Alle sorter hadde bra bærstørrelse på plast. Polka og Korona kom brukbart ut på mattekultur, men hadde spesielt små bær på vevd duk. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 121 Frukt og bær Resultater for ulike dyrkingssystem og sorter i tunneljordbær. System Sort 50% Total % Salgs- salgs- Salgsavl. avling avling høstet kg/ daa dato % Frasort. og små % BærRåte størr Akk. Ombrutto setning omsetn i gj.sn. Gram 1000kr/ kr/kg daa bær Plast Polka 8/7 1808 73 25 2 11,9 89 49 Korona 6/7 2156 84 14 2 16,1 118 55 Sonata 6/7 2850 81 11 8 15,7 150 53 Florence 14/7 1997 76 13 11 14,8 96 48 Vevd Polka 7/7 1348 56 33 11 11,3 70 52 Duk Korona 1/7 1849 61 30 9 13,0 103 56 Sonata 6/7 2923 80 8 12 16,0 154 53 Florence 14/7 1795 67 16 17 14,4 85 48 Matte Polka 7/7 1390 69 22 9 11,7 67 48 Korona 1/7 1945 72 21 7 14,2 116 60 Sonata 8/7 2426 82 11 7 14,6 122 50 Florence 13/7 1586 66 16 18 13,5 73 46 Plast Gj.sn 8/7 2203 79 15 6 14,6 113 51 Vevd Gj.sn 7/7 1979 67 21 12 13,7 103 52 Matte Gj.sn 7/7 1837 73 17 10 13,5 95 51 Gj.sn Polka 7/7 1515 66 27 7 11,6 75 50 Gj.sn Korona 3/7 1983 71 22 7 14,4 113 57 Gj.sn Sonata 7/7 2733 81 10 9 15,4 142 52 Gj.sn Florence 14/7 1793 70 15 15 14,2 85 47 Statistikk: Total salgsavling: Dyrkingssystem **, sorter ***, samspill n.s, med LSD 5% = 407 kg/daa. Små og frasorterte: Dyrkingssystem n.s, sorter **, samspill n.s. Råte: Dyrkingssystem n.s, sorter ***, samspill n.s. Bærstørrelse: dyrkingssystem n.s, sorter ***, samspill * med LSD5% = 0,98 g/bær. Akk. Omsetn dyrkingssystem ***, sorter ***, samspill n.s medLSD5% =20000,-/daa. Oppgjørspris:dyrkingssystem n.s, sorter***, samspill ** med LSD5% = 2 kr/kg Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 122 Frukt og bær Lagringsevne ble testet ved at en korg med nyplukkede bær fra hver rute ble satt på kjølelager. De ble vurdert og gradert etter ett døgn, to døgn, tre døgn og så videre på kjøl og det ble registrert hvor lenge de var salgsvare. I 2.bærår ble lagringstesten avsluttet etter seks døgn og da var fremdeles alle bær med Sonata grei salgsvare. Korona var salgsvare i fire døgn, Polka og Florence i fem døgn. Det var ikke forskjell i lagringsevne mellom de ulike dyrkingssystemer. Omsetning og økonomi: Hver dags salgsavling over 28mm ble multiplisert med dagens GPS-pris + 25% og så akkumulert over hele høsteperioden. Da får en frem årets omsetning der det både blir tatt hensyn til både tidlighet og avling. Sonata på plast eller vevd duk kom desidert best ut i omsetning, med årsomsetning bare for 2012 på hele 150 000,-/daa. Deretter kom Korona siden den hadde gode avlinger og var så tidlig, så Florence og Polka med minst. Høyest gjennomsnitts oppgjørspris/kg hadde Korona, deretter Sonata, Polka og Florence. Sorts- og dyrkingssystemforsøk i tunell. Totalvurdering: Alle kombinasjoner på friland har gitt for dårlig dyrkingssikkerhet, ustabil og for lav salgsavling og for lav andel salgsvare. Bare tunnelproduksjon av økologiske jordbær har gitt god nok salgsavling, kvalitet, dyrkingssikkerhet og økonomi. Meravlingene for rette sorter og tunnel er så store at tunNorsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 123 Frukt og bær nelkostnadene har blitt dekket inn når merprisen for økologiske bær er ca. 25%. Sonata på plast i tunnel er et klart førstevalg i økologisk jordbærdyrking. Det gir best totaløkonomi, gode salgsavlinger, høyest andel salgsvare, store, lagringsdyktige, flotte bær, lite råte, lite problemer med meldogg og sikkert opplegg i forhold til ugras. Polka på plast i tunnel er et sikkert og klart andrevalg. Seks års prøvinger har gitt god dyrkingssikkerhet, god bærkvalitet og brukbar lagringsevne. Polka gir god avling og høy andel salgsvare i første bærår. I andre bærår er derimot bærstørrelsen betydelig mindre slik at det blir dårligere salgsavling, lavere andel salgsvare av totalavlingen og dårligere totaløkonomi enn for Sonata for hele omløpet. Polka er ikke tilrådelig mer enn i to plukkeår. Korona på plast i tunnel er tredjevalg med noe variabelt avlingsnivå, middels store, smakfulle bær. Den er lite holdbar og krever nøye tåkevanning og ofte sprøyting med Thiovit mot meldogg. For spesielt sein produksjon er Florence på plast i tunnel førstevalget, men økonomien er betydelig dårligere enn med Sonata. Forsøksdata. Feltvert Søgnejordbær DA, Søgne Jordart Plantesystem Plantet Annet Moldhol- 1,5 rad på 9/8 2010 Tunnelplast på hele feltet dig sand plast fra 11/5 og til avsl. høsting. Økojordbær med flott størrelse og kvalitet fra Søgnejordbær DA i privat salgsbod. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 124 Frukt og bær Gjødsling til økologiske jordbær i plasttunnel NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Pelletert organisk gjødsel kan vannes ned vår og høst med godt resultat. Polka og andre normaltvoksende sorter bør få 3-4 kg N/totaldaa som vårgjødsling i bærårene og 0-2 kg N/totaldaa som høstgjødsling sist i august. Florence og andre vekstkraftige sorter trenger 2 kg N/totaldaa som vårgjødsling og ingen høstgjødsling. I løpet av det seksårige prosjektet har vi prøvd mange ulike opplegg og gjødselmengder. Gjødsling med pelletert tørket gjødsel oppå plasten, mellom planteradene og lenge nedvanning etter spredning har fungert best. Organisk gjødsel virker senere og det har ikke vært avlingsutslag for gjødsling under blomstring, bare avlingsutslag av vår- og høstgjødsling. Dersom en skal gi 2 kg N/totaldaa så skal det gis 25 kg Marihøne Pluss 8-4-5/totaldaa du har med jordbær og denne gjødselmengden skal fordeles rett på radene, ikke breigjødsles over hele arealet. I 2012 hadde vi forsøk i tunnel med sortene Polka og Florence. Høsteperioden var 22. juni til 16. juli i Polka og 2.juli til 27. juli i Florence. Det var ubetydelig med meldogg og øyeflekk i begge sorter. Det var lite råte i Polka og middels med råte i Florence. Høstgjødsling: I Polka har høstgjødsling alene ikke gitt økt salgsavling verken i planteåret eller i 1. bærår. Derimot har 2 kg N/totaldaa som høstgjødsling i 1.bærår kombinert med 4 kg N/totaldaa på våren i 2. bærår gitt tendens til høyere andel salgsvare, økt avling og større bær i 2.bærår. I Florence hadde 2 kg N/totaldaa om høsten ingen positive utslag enten det ble gjort i planteåret eller om høsten i 1.bærår. Vårgjødsling: Sterk tendens til at vårgjødsling med 4 kg N/totaldaa er best i Polka både i 1. og 2. bærår. I Florence er mest aktuelle vårgjødsling 2 kg N/totaldaa. Mer vårnæring til Florence eller der det i tillegg er gjødslet på høsten har gitt klar tendens til mindre andel salgsvare, redusert bærstørrelse, for kraftige planter og mer råte. Ulik gjødsling har påvirket tidligheten ubetydelig. Sterkere gjødsling har gitt større grønnere planter og noe økt N-innhold i bladverket. Det ble ikke foretatt lagringstest av bærene. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 125 Frukt og bær Resultater økologisk jordbærdyrking i plasttunnel 2012. Gjødsling til sortene Polka og Florence. Sort Polka Florence Kg Kg Salgs% % Fra- % Tot.N Tot.N/ avling Salgs- sort. og Råte /daa daa Kg/daa avling små Høstgj. Vårgj. Bærstørr. Gram %Ni ts. Beg. Høsting 0 2 1376 72 27 1 10,7 2,30 2 2 1325 70 29 1 10,7 2,44 0 4 1432 74 25 1 11,3 2,47 2 4 1496 80 20 0 11,6 2,38 Gj.sn 2 1350 71 28 1 10,7 2,37 Gj.sn 4 1464 77 23 0 11,5 2,43 0 Gj.sn 1404 73 26 1 11,0 2,39 2 Gj.sn 1410 75 25 0 11,1 2,41 0 2 1639 73 18 9 13,8 1,91 2 2 1502 68 19 13 14,0 1,91 0 4 1502 72 19 9 12,7 1,97 2 4 1594 68 19 13 12,8 2,07 Gj.sn 2 1571 71 18 11 13,9 1,91 Gj.sn 4 1548 70 19 11 12,7 2,02 0 Gj.sn 1571 72 19 9 13,2 1,94 2 Gj.sn 1548 68 19 13 13,4 1,99 Statistikk: Alle analyser i tabellen for begge sorter n.s. Forsøksdata. Feltvert Søgnejordbær DA, Søgne Jordart Div. opplysnger Plantet Gjødslinger siste året Moldhol- 1,5 rad plast i tun- 12/5 Marihøne Pluss (8-4-5) dig sand nel 2010 24/8-2011 og 9/4-2012 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 126 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 127 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 128 Frukt og bær Thiovit mot meldogg i økologiske jordbær i tunnel NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Usprøyta planter fikk noe meldoggangrep på bærene. Alle Thiovitsprøyta ledd var fri for meldogg uten forskjell mellom de ulike Thiovitledd. Mest aktuelt er 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag fra tidlig vår og frem til en uke før høstestart. Svovelmiddelet Thiovit ble prøvd i ulike doseringer og avstand mellom sprøytingene fra tidlig vår til rett før høsting i sortene Polka og Florence. Første meldoggbekjempelse med Thiovit var 31. mars på snaut knyttenevestore planter og siste var minst syv dager før plukkestart. I alle sprøytinger utført i mars og april ble det brukt fire bar trykk og 60 liter væske/1000 meter rad. I alle sprøytinger i mai og juni ble det brukt syv bars trykk og 100 liter væske/1000 meter rad. I tillegg til Thiovit virker også tåkedysevanning til å redusere meldoggpresset. Hele feltet fikk identisk behandling med intervallstyrt tåkedysevanning på alle varme, tørre dager. Ved tåkedysevanning var det to minutter vanning, 18 minutter pause, to minutter vanning og så videre fra kl 11.30 – kl 17.00. Resultater fra meldoggbekjempelse med Thiovit i Polka og Florence. Sort Polka Florence Thio- Beh. Fiber Salgsvit int. -duk avling g/100 L dg Kg/daa % Salgsavling % Frasort. og små % Råte Bærstørr. Gram 0 Uspr* 0 1388 64 35 1 10,5 375 8 0 1394 70 28 1 10,4 375 8 1 1185 53 40 7 9,9 375 16 0 1159 67 32 1 10,3 750 16 0 1146 57 42 0 10,5 0 Uspr* 0 1557 72 21 7 13,3 375 8 0 1601 72 15 13 14,1 375 8 1 1506 65 14 21 12,5 375 16 0 1403 74 18 8 12,9 750 16 0 1455 72 15 13 15,0 Uspr*: Ble sprøytet med rent vann hver gang noen ledd ble sprøytet med Thiovit Statistikk: Sprøytinger: Salgsavling, små+ frasorterte og bærstørrelse – alle n.s., Råte: *** med LSD5%= 163 kg/daa. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 129 Frukt og bær Usprøytet kontrolledd (sprøytet hver gang bare med rent vann) ga klart mer meldogg på bladene og en del bær med meldoggangrep utover i bærsesongen i begge sorter. Alle ledd med Thiovit uansett dose og behandlingsintervall hadde lite meldoggangrep på bladene og alle bær var fri for meldogg. Det var ikke statistisk sikre forskjeller mellom de ulike Thiovitsprøytinger, men tendens til størst salgsavling med 375 g Thiovit/100 liter vann hver åttende dag. Denne behandlingen gikk også greit under fiberduk. 750 g Thiovit/100 liter vann ga forbigående tendens til avfarging/sviskade på bladverket. Forsøksdata. Feltvert Søgnejordbær DA, Søgne Jordart Div opplysn. Plantet Behandlinger 2012 Moldhol- 1,5 rad plast i 12/5 3 første ledd 10X 31/3-14/6 dig sand tunnel 2010 2 siste ledd 5X 31/3 – 7/6 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 130 Frukt og bær Tidligdriving av økologiske jordbær NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Sonata tåler tidligdriving bedre enn Polka. Polka var best med enten dobbel fiberduk tidlig og videre enkel duk frem til begynnende blomstring eller enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring. Sonata var i tillegg bra med enkel duk fra tidlig vår til begynnende blomstring. Ulik tidligdriving på våren ble prøvd i forsøk fra 2010-2012. I 2012 lå feltet med ulik tidligdriving på friland frem til 11. mai. Fra da og frem til avsluttet høsting var det tunnelplast uten sideskjørt og uten tunnelender på hele feltet. Tidlighet Tidligste ledd i begge sorter var et lag fiberduk helt fra tidlig vår til midt i blomstring og 50% av årets avling var høstet ni dager tidligere enn uten dekking. Andre tidligdrivingsledd var fire til fem dager tidligere enn uten dekking. Avling I 2.bærår var det svært høye salgsavlinger med 2-3 tonn salgsavling/daa på alle ledd i begge sorter. Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag og høyere tidlig salgsavling begge år, men ikke sikre utslag i total salgsavling. Sonata tåler bedre enn Polka dobbeldekking med duk helt frem til begynnende blomstring. Polka hadde hele 20-25% andel av totalavlinga som små og frasorterte i begge bærår. Med så store avlinger i 2.bærår, er mengden frasorterte hele 600-900 kg/daa. Sonata hadde til sammenligning bare 5-10% frasorterte i begge bærår. Det var lite råte begge årene siden dyrkinga var under tak i blomstring og høsting. I 1.bærår var det bare 0-1% råtne bær på alle ledd på begge sorter. I 2.bærår var råteandelen fremdeles lav, bare 1-6% av totalavlinga og det var ikke systematisk forskjell mellom sorter eller dekkinger. I 1.bærår hadde Sonata i tidligdriving over 90% og Polka 74-79% salgsavling av totalavlinga. I 2.bærår hadde Sonata i tidligdriving hele 88-89% og Polka 71-73% salgsavling av totalavlinga. For udekket ledd lå andel salgsavling enda høyere. Bærstørrelse Sonata hadde store bær i begge bærår mens Polka hadde middels bærstørrelse 1.året og relativt liten bærstørrelse 2.bærår. I 2.bærår var det sterk tendens til nedgang i bærstørrelse ved mye og lenge dekking, men forskjellen var ikke sikker. Tallmessig ga dekkinger 7-12% nedgang i bærstørrelse for Sonata og 2-7% nedgang i bærstørrelse i Polka sammenlignet med udekket ledd. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 131 Frukt og bær Sykdom I 1.bærår ble det ikke sprøytet mot meldogg og da var det en del meldoggangrep på Polka, men lite i Sonata. I 2.bærår sprøytet vi flere ganger med Thiovit og hadde optimal tåkedysevanning på varme, tørre dager. Da ble angrepene på bladene ubetydelige og bærene var helt fri for meldogg i begge sorter. Økonomi I begge årene er det beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling tidlig når prisen er god gir bedre omsetning, enn om samme avlingen kommer senere når oppgjørsprisen er lavere. For hver høstedag er det beregnet dagsomsetning ved at dagens salgsavling multipliseres med dagsprisen i GPS + 25% for økologiske jordbær. Summert over hele bærsesongen blir det et godt totalmål for kombinasjonen salgsavling og tidlighet. I beregningene er det bare tatt med verdi av salgsvare større enn 28mm, det er ikke tatt med noe verdi på frasorterte og små. I 1.bærår ga enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring best omsetning i begge sorter. I 2.bærår var omsetningen eventyrlig høy på alle tidligdrivingsledd på grunn av høy avling tidlig i sesongen til god pris. Salgsomsetningen var i 2012 hele 100 000-157 000 kr/daa med tidligdrivingsleddene i Sonata som suverent best. Gjennomsnittprisen i 2012 var 47-48 kr/kg for udekkede ledd, 51-53 kr/kg for begge sorter med alle fiberdukkombinasjoner der det ble dekket fra tidlig vår til begynnende blomstring. Høyest pris på ca. 57,-/kg, for begge sorter, der enkel fiberduk lå på helt fra tidlig vår til midt i blomstring. Sorten Polka Polka er den sorten som i tidligere forsøk har tålt best tidligdriving. I dette forsøket viser totalresultatet at Polka kom best ut med enten dobbel duk en kort periode tidlig og videre enkel duk frem til begynnende blomstring eller enkel fiberduk helt fra tidlig vår til midt i blomstring. «Tøffere» dekking enn dette ga mindre bærstørrelse, men er likevel totaløkonomisk lønnsomt. Polka tåler dårlig dobbel duk helt til begynnende blomstring. Polka er bra, men likevel et dårligere valg til tidligdriving sammenlignet med Sonata. Sorten Sonata Sonata tåler meget godt tidligdriving og enda bedre enn Polka. Tidligproduksjon med Sonata, har gitt svært god salgsavling med store bær, høy andel salgsvare og svært høy omsetning og anses som førstevalg i tidligproduksjon. Tidligere er det kjent at begge foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Selv med varm, tørr vår under hele tidligdrivingsperioden i 1.bærår, så har sorten tålt dobbel fiberduk godt. I 2.bærår var det liten forskjell mellom ulike tidligdrivinger og sorten klarte seg meget godt ved alle drivingskombinasjoner. Best totaløkonomisk over to år var enkel duk fra tidlig vår til midt i blomstring, men både enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynne blomstring var også meget bra. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 132 Frukt og bær Resultater økologisk jordbærdyrking 2012. Ulik tidligdriving av sortene Polka og Sonata. Dekking: 0= Ingen dekke, 1= Enkel fiberduk, 1+1=Dobbel fiberduk Sort Le dd Tidl Før I 50% Salgs Total % vår blom blom Salg- av- salgs Salgs str str. savl. ling avavhøskg/ ling ling 14/3- 8/4- 1/5 – tet daa kg/ 8/4 1/5 18/5 dato tom daa 29/6 Pol- A 0 0 0 0507 2128 77 20 3 12,5 100 ka B 1 1 0 2806 1160 2136 72 22 6 12,3 114 C 1+1 1 0 3006 1264 2558 72 24 4 11,9 133 D 1+1 1+1 0 0107 2145 71 23 6 11,7 109 365 868 % Frasort. og små % Bær- BrutRåte størr to omGr- setn i am 1000 kr/ daa E 1 1 1 2506 1498 2351 73 25 2 12,2 135 Son- A 0 0 0 0507 2469 93 6 1 18,7 119 ata B 1 1 0 0207 1190 2928 88 7 5 17,4 149 C 1+1 1 0 0107 1192 2642 89 9 3 17,1 139 D 1+1 1+1 0 0207 1102 2879 89 7 4 16,6 147 1 2606 1663 2734 89 9 2 16,4 157 E 1 1 560 Statistikk: Tidlig salgsavling tom 30/6: tidligdrivinger**, sorter og samspill n.s. med LSD5% = 743 kg/daa. Total salgsavling: tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% = 705 kg/daa, Frasorterte og små; tidligdrivinger n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD5% = 247 kg/daa. Råte: Alle n.s. Bærstørrelse: Tidligdrivinger: n.s, sorter ***, samspill n.s. med LSD 5% = 1,95 g/bær. Forsøksdata. Feltvert Søgnejordbær DA, Søgne Jordart Plantesystem Plantet Annet 2012 Moldhol- 1,5 rad på 9/8 2010 Tunnelplast på fra 11/5. dig sand plast Høsteperiode 7/6 – 27/7 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 133 Frukt og bær Sortering av jordbær i feltforsøk. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 134 Frukt og bær Sprøytekvalitet ved bruk av tåkesprøyte i bringebær NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen Ved rett bruk og innstilling er tåkesprøyter best mot midd, en kan redusere væskeforbruket med 20% og kjøre raskere enn med andre sprøyter. Nedenfor beskrives optimalisering av lufthastighet, kjørefart, væskemengder og andre innstillinger ved tåkesprøyting. NLR Agder, Viken og Sogn samarbeider om utvikling av sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær 2010 - 2013. Prøvingene har foregått med forskjellig utstyr i etablerte bringebærfelt. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet med ulike planlagte innstillinger og lyste etterpå med UV-lampe i bestandet for å sjekke resultatet. Målet er å finne innstillinger og kjøreteknikk som gir godt sprøyteresultat med så lite væskeforbruk som mulig. Her beskrives optimalisering av tåkesprøyte, for råd om annet utstyr enn tåkesprøyte vises til artikkel i vår forsøksmelding 2011. Anne og Karl Petter Vintland med sin nye tåkesprøyte. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 135 Frukt og bær Tre års prøvinger med ulike tåkesprøyter viser følgende sammenhenger: Lufthastighet fra åtte til 15– 16 meter/sekund i kanten av hekken er optimalt og gir god bladvibrasjon og god sprøytedekning i hele bestandet. Lufthastighet mindre enn 8 m/sekund er for lite luft, da blir det for liten inntrengingsevne og for dårlig sprøytedekning. Lufthastighet over 15 -16 m/sekund gir for kraftig luftstrøm, så bladene bare ”klistrer” seg mot hverandre og vi får også da for dårlig sprøytedekning. Ved over 21 m/sekund blåser bladene av og mye væske blåser vekk. Kjørehastigheten må være på maksimalt 3,5 km/time, ved større fart blir det for dårlig sprøytekvalitet. Det er optimalt med 10 – 15 bar væsketrykk på dysene som mater væska ut i luftstrømmen. Dyser som blåser opp i lufta må stenges og spjeld stilles så hele bestandet får væske. Alle prøvde tåkesprøyter ga altfor mye luft når kraftuttakshastigheten var 540 PTO. For å oppnå optimal lufthastighet, må sprøyta stilles på lav viftehastighet og kraftuttakshastigheten må være 310 – 400 omdreininger/minutt. Eksempel: En traktor som har 540 PTO ved 2000 motoromdreininger/minutt må kjøres under tåkesprøyting med 1150 – 1450 motoromdreininger/minutt. Sprøyting mot sopp: Optimalt med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 12 bar trykk, kjørefart 3,1 km/time, kraftuttak 310 – 400 PTO = 30 liter/100 meter rad. Sprøyting mot midd: Optimal med dysetype R10, 4 x 2 dyser, 15 bar trykk, kjørefart 2,1 km/time, kraftuttak 310 – 400 PTO = 50 liter/100 meter rad. Ved behov for 5x2 dyser øker væskeforbruk 25% ved ovennevnte innstillinger. Anne Birkeland og Kaia Slågedal høster bringebær forsøk. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 136 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 137 Frukt og bær Fiberduk til tidligdriving av bringebær i tunnel NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Resultatene etter ett års prøving viser at dekking med fiberduk ga tre dager tidligere høsting og 6% høyere omsetningsverdi, men ingen endring i salgsavling eller bærstørrelse. I dette feltet prøvde vi med og uten dekking med fiberduk over bringebærradene om våren mens tunnelplasten lå på. Dekkingen ble gjort en kort periode fra sist i april til midt i mai. Neste år skal vi prøve flere dekketidspunkt. Dekking med duk ga 0,7°C høyere gjennomsnittstemperatur som gjør at plantene utvikles raskere, åpner blomsten tidligere og kan høstes tidligere. Dekking med fiberduk gjør at vi fikk tre dager tidligere høsting og bedre oppgjørspris for varen. Total tidlig salgsavling høstet til og med 25. juli ble 722 kg/daa der det ikke har vært dekket, og 858 kg bær/daa der det har vært dekket med fiberduk. Dette ga seg utslag i at dekking med duk ga høyest omsetning, på 106000 kroner/daa, og høyest gjennomsnittspris for bæra på grunn av tidlighet. Dekkingen ga ingen endring i bærstørrelse eller total salgsavling. Salgsavlingene var på 1480 kg/daa. Resultater fra forsøk med og uten dekking med fiberduk i bringebær 2012. Uten duk Med duk Dato for 50% av årsavling høstet 26/7 23/7 Tidlig salgsavling kg/daa tom 25/7 722 858 Total salgsavling kg/daa 1488 1480 % salgsavling 97 95 Bærstørrelse g/bær 5,6 5,5 Omsetning kr/daa 100 000 106 000 67 72 Pris gjennomsnitt kr/kg Forsøksdata. Feltvert John Gaute Lunden Jordart Dekking Periode med duk Moldholdig Med fiberduk 25.april – 16.mai siltig sandjord Uten fiberduk Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 138 Frukt og bær Bringebær dekket med fibeduk i tunnel. Lars Fossdal registrerer i bringebærhøstinga. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 139 Frukt og bær Ulik bestand og topping i bringebær i tunnel NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Tettest bestand med nedbøyd topp gir størst salgsavling, men minst bærstørrelse. Nettoøkonomisk kommer tett bestand og vanlig topping best ut. Tunnel over bringebær gir økte kostnader og krever gode avlinger. Vi har prøvd ut fire ulike bestandstettheter og to forskjellige toppinger. Tettest bestand med 13 skudd per meter rad og nedbøyd topp ga noe større salgsavling totalt. I dette feltet oppnådde vi en avling på ca. 1700 kg/daa som det beste. En stor utfordring med tett bestand var spinnmiddangrep på bladene som gir tidlig bladfall og dårlig avmodning av knoppene før innvintring. Tett bestand vil også øke faren for sykdomsangrep. Det var en klar statistisk forskjell på tetthet og topping i feltet. Nedbøyd topp ga tidligere høsting enn vanlig topping, 3-4 knopper over tråden. Nedbøyd topp ga mindre bærstørrelse, som igjen ga ca. 6% mindre høstekapasitet. Det er statistisk sikker forskjell på bærstørrelse i feltet. Vanlig topping hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,4 g/bær og nedbøyd topp hadde gjennomsnittlig bærstørrelse på 5,1 g/bær. Forskjellen i bærstørrelse var størst tidlig i sesongen og jevnet seg ut senere i sesongen. Oppnådd 50% salgsavling var 23.juli for nedbøyd topp og 25. juli for normal topping. Det gir høsting to dager tidligere med nedbøyd topping. Bringebær med nedbøyd topp. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 140 Frukt og bær Det ble også utført en lagringstest av salgsbæra. Nyplukkede førsteklasses bær ble satt på kjølelager ved 1- 3°C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at alle bæra fra alle ledd holdt kravet til salgsvare i ca. 11 døgn. Salgsavlingsprosenten var høy, 96 – 97%, og like bra i de forskjellige behandlingene. Det var nesten ikke frasorterte og små, 2-4%, og bare 0-1% råte. Omsetning kr/daa ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS- pris og akkumulert over hele bærsesongen. Tettest bestand og vanlig topping gir best nettoøkonomi, dersom en også tar hensyn til høstekostnader. Den gir 116000 kroner per dekar det vil si en gjennomsnittlig pris på 72 kroner per kilo. Feltet følges videre for å se effekten over tid. Resultater fra forsøk med ulik bestand og topping i bringebær i tunnel2012. Behandling Total salgsavling, kg/daa SalgsFraavling,% sorterte og små,% Dato 50% salgsavling Bærstørrelse, g/bær Omsetning, kr/daa Skudd/ m: 7 1453 96 4 24/7 5,3 102000 9 1616 97 3 25/7 5,2 112000 11 1464 96 4 23/7 5,2 103000 13 1723 96 4 24/7 5,3 121000 3-4 knopp. 1504 96 4 25/7 5,4 102000 Nedbøyd 1624 96 4 23/7 5,1 116000 Topping: Forsøksdata. Feltvert Jordart John Gaute Lunden, Moldholdig leirholGrimstad dig siltig sandjord Skudd pr meter rad 7, 9, 11, 13 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 Topping 3 – 4 knopper over tråden Nedbundet topp 141 Frukt og bær Forsøkshøsting av bringebær i tunnel. Bringebærfelt på friland. Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 142 Frukt og bær Ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland NLR Agder v/ Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen Tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling ga størst salgsavling og best økonomi. Det var ikke forskjell i tidlighet, andel salgsvare av totalavlinga, bærstørrelse eller lagringsevne. I bringebærsorten Glen Ample prøves tre ulike bestandstettheter, tre ulike nitrogengjødslingsnivå og to ulike Kaliumgjødslings nivå. Forsøksfeltet ble anlagt i 2012 i et veletablert bringebærfelt som ble plantet i 2006. Forsøkene ble gjennomført med to gjentak. Plantebestand og gjødsling med nitrogen gjennomførtes på småruter, mens gjødsling med kalium gjennomførtes på storruter. Skuddkvaliteten i feltet var ikke helt optimal da vi startet forsøket. Dette skyldes i hovedsak en våt og fuktig høst 2011, som ga sopp på skuddene. Dette ga små salgsavlinger i feltet i 2012. Kombinasjonen med 12 skudd per meter rad og 12,5 kg nitrogengjødsel per dekar ga salgsavling på ca. 1000 kg per dekar som det beste i feltet. Med åtte skudd per meter rad var salgsavlinga ca. 200 kg mindre per dekar, og ga en betydelig reduksjon i omsetning. Forskjellene på nitrogengjødselnivå var små, det ble best salgsavling med største nitrogenmengde på 12,5 kg nitrogen per dekar som ga ca. 900 kg/daa. Det var ikke forskjeller på tidlighet mellom de forskjellige behandlingene. Alle behandlingene resulterte i 50% årsavlinga høstet innen 31. juli. Feltet hadde en salgsavling på 94-97%. Det var lite råte i feltet, kun mellom 0-1%, på tross av mye nedbør i plukkeperioden. Det var kun 3-6% frasorterte og små bær i feltet. Det var ikke forskjell i bærstørrelse mellom de ulike behandlingene. Bærstørrelsen var bare 4,6-5,1 g/bær. Sorten Glen Ample vil normalt gi større bær og viser at feltet ikke hadde det optimalt denne sesongen. Gjødsling med forskjellig mengde kalium ga ingen statistiske forskjeller når det gjelder salgsavling, tidlighet, bærstørrelse, frasorterte og små og andel råtne bær. Men det var tendens til at størst kaliummengde ga økning i mengde bær og dermed i omsetning. Det ble også utført en lagringstest av salgsbær. Nyplukkede førsteklasses bær stod på kjølelager ved 1-4°C, og ble vurdert én gang i døgnet. Den viste at bæra var fullverdig salgsvare i opptil ni døgn ved alle behandlinger. Omsetning ble beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS-pris og akkumulert over hele bærsesongen. Best omsetning med 60 000kr/daa var ved tettest bestand og høyest nitrogen gjødsling. Måling av Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 143 Frukt og bær skuddhøyde i feltet høsten 2012 viser statistisk sikker økning i høyde med økende nitrogen gjødsling, men ikke endret høyde ved ulike kaliumgjødsling. Resultater fra forsøk med ulik bestand og gjødsling i bringebær på friland2012. Behandling Total salgsavling, kg/daa SalgsFraBærav- sorterte størrelse, ling,% og g/bær små,% Omsetning, kr/daa Skuddhøyde, cm, høst Skudd/ m: 8 781 95 5 4,9 49000 221 10 877 96 4 4,8 55000 227 12 960 96 4 4,9 60000 226 8,5 885 97 3 4,8 55000 215 10,5 821 95 4 4,8 51000 224 12,5 912 96 4 5,0 57000 235 11 825 96 4 4,8 52000 224 19 920 96 4 4,9 57000 225 N-gj kg/daa: K-gj kg/daa: Forsøksdata. Feltvert Jordart Karl Petter Vintland, Moldholdig Lyngdal siltig sandjord Skudd pr meter rad 8 10 12 N- mengde Kg/total daa 8,5 10,5 12,5 Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 K-mengde Kg/total daa 11 19 144 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 145 Frukt og bær Mine notater: Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 146 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 147 Frukt og bær Norsk Landbruksrådgiving Agder, forsøksresultater 2012 148
© Copyright 2024