Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 11.02.2013 Christer Hyggen (NOVA) Pensum + Kap 2 Hele Kap 8 Ungdom vs innvandrere Unge voksne og innvandrere i arbeidsmarkedet Forklaringstyper Individforklaring Egenskaper ved individet? - ressurser Systemforklaring Egenskaper ved arbeidsmarkedet ? Egenskaper ved lovgivning? Egenskaper hos arbeidsgiver Inkluderende arbeidsliv Utestenging Utstøting Innlåsing Utenforskap Utmeldt Innmeldt påmeldt Arbeidsstyrken Utenforskap •  Innmeldt: De som er i arbeid (heltid eller deltid) og de som er midlertidig borte pga sykdom. •  Utmeldt: De som er helt utenfor arbeidslivet og som forsørges av en varig offentlig stønad •  Påmeldt: Personer som mottar stønad med sikte på retur til arbeidsmarkedet (arbeidsavklaringspenger, arbeidsledige eller korttids sosialhjelp) av utmeldte og påmeldte har faktisk blitt redusert med 7000 personer fram til 2009, mens det har vært en klar økning fra 2009 til 2010 blant annet på grunn av en økning i antall dagpengemottakere. Igjen er den mest slående utviklingen at det er gruppen av innmeldte som har vokst sterkt i perioden (med 239 000 personer), i tråd med utviklingen på arbeidsmarkedet. Innmeldt, utmeldt eller påmeldt Figur 6.1 Innmeldte, påmeldte og utmeldte (1000 personer). 2003–2010.30 #+%"" #+""" #%% !+%"" !() #%' !(% #'$ #') #(" !&( !#* !"* #(# #)$ $"" *)& !$# !&" 52./012/ !+""" 34./012/ *+%"" *+""" ,--./012/ !+!&) !+!'& !+!() !+#&! !+$$# !+%!$ !""# !""$ !""% !""& !""' !""( !+%"( !+%"( !"") !"*" %"" " Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk 201031 Konklusjoner •  Sysselsettingen i Norge er svært høy •  Ingen markert økning i tilgang til personer på permanente ytelser •  Men, dette kan skjule relevante problemer: –  Økte andeler unge på uføreytelser –  Innvandrergrupper har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. Innlåsing og individforklaringer vs strukturforklaringer UNGDOM I OG UTENFOR ARBEIDSMARKEDET En tapt generasjon? iPOD generasjonen Insecure Pressured Overtaxed Debt-ridden Europas tapte generasjon Ungdommen nå til dags – ledighet etter finanskrise 25,0 20,0 15,0 Youth Adults 10,0 5,0 0,0 European Union United States OECD Japan Kilde: OECD estimater basert på nasjonale undersøkelser Q1 2011. Youth: 15 - 24 0 1997M02 1997M07 1997M12 1998M05 1998M10 1999M03 1999M08 2000M01 2000M06 2000M11 2001M04 2001M09 2002M02 2002M07 2002M12 2003M05 2003M10 2004M03 2004M08 2005M01 2005M06 2005M11 2006M04 2006M09 2007M02 2007M07 2007M12 2008M05 2008M10 2009M03 2009M08 2010M01 2010M06 2010M11 2011M04 2011M09 Ungdommen nå til dags – ledighet i Norge 14 12 10 8 Menn 16-24 år 6 Menn 25-74 år Kvinner 16-24 år 4 Kvinner 25-74 år 2 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, sesongjustert Teorien om det segmenterte arbeidsmarked •  Doeringer & Piore (1971) –  Todeling av arbeidsmarkedet (også innad i bedrifter) –  Et primært arbeidsmarked (internt) •  Faste stillinger, god lønn, høy status, muligheter for personlig utvikling og karriere –  Et sekundært arbeidsmarked (eksternt) •  Midlertidige stillinger, lav lønn, lav status, få muligheter for utvikling og karriere, lite selvbestemmelse –  Lite eller ingen mobilitet mellom de to segmentene Stengte dører? 1985 1993 2003 Arbeid Rekruttering Arbeidsledig Sosialhjelp •Hva kjennetegner unge som mottar sosialhjelp, sammenlignet med andre unge. •Undersøke hvorvidt unge sosialklienter har kommet i arbeid igjen i voksen alder Primært Sekundært Arbeidstilpasning Det segmenterte arbeidsmarked •Studere de som er i arbeid, hvor på arbeidsmarkedet de befinner seg, og hvilke arbeidsbetingelser de arbeider under. Dette settes i relasjon til teorien om det segmenterte arbeidsmarked. •Analysere arbeidstilpasning, og undersøke langtidsvirkninger av arbeidsløshet /sosialhjelp i ungdomstiden. Aktivitet som voksen 100 90 80 70 60 50 Ikke i arbeid I arbeid 40 30 20 10 0 Arbeidsledig Sosialhjelp Arbeidsledig + sosialhjelp ikke ledig Ikke ledig 3 Misfornøyd med arbeid? 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosialklienter Arbeidsledig Andre Oppsummert •  Ungdom har større risiko for arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig •  Mer utsatt for konjunkturer •  Uheldig start på karriere kan få langsiktige konsekvenser –  Arbeidsmarkedstilknytning –  Arbeidsbetingelser •  Strukturelle forklaringer – strukturelle virkemidler •  Individuelle forklaringer – indviduelle virkemidler Utestengning og diskriminering? INNVANDRERE I ARBEIDSMARKEDET Hva er diskriminering? •  Forbud mot diskriminering i Norge: –  Strafferetten •  § 135/ § 185 –  Sivilretten •  Likestillingsloven •  Diskrimineringsloven Innvandrere i arbeidsmarkedet •  Diskriminering: –  Forskjellsbehandling som ikke kan tilbakeføres til spesifikt jobbrelevante ferdigheter blant arbeidssøkere. Diskriminering? Hvor mange? Og med hvilken bakgrunn? Hvor bor de? IUHP WLO ILQDQVNULVHQ VOnU LQQ RJ VNDSHU VYDN QHGJDQJ L GHQ WRWDOH DQGHOHQ V\VVHOVDWWH %nGH YHNVWHQ IUD RJ IDOOHW IUD HU QRH VWHUNHUH IRU LQQYDQGUHUJUXSSHQH IUD $VLD RJ $IULND HQQ IRU EHIRONQLQJHQ VRP KHOKHW VH 2OVHQ IRU HQ GHWDOMHUW UHGHJM¡UHOVH IRU UHOHYDQW VWDWLVWLNN L VNM ULQJVIHOWHWPHOORPLQQYDQGULQJRJDUEHLGVOLY Sysselsatte )LJXU$QGHOV\VVHOVDWWHLEHIRONQLQJHQWRWDOWLQQYDQGUHUHWRWDOWRJXWYDOJWH YHUGHQVUHJLRQHUNYDUWDO 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 Kilde: SSB 2011 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Befolkningen i alt Innvandrere i alt Asia (inkl. Tyrkia) Afrika 2009 2010 Arbeidsledighet 0 1997M02 1997M10 1998M06 1999M02 1999M10 2000M06 2001M02 2001M10 2002M06 2003M02 2003M10 2004M06 2005M02 2005M10 2006M06 2007M02 2007M10 2008M06 2009M02 2009M10 2010M06 2011M02 2011M10 Utsatte grupper i arbeidsmarkedet 14 12 10 8 6 4 2 Hvor jobber de? 10,9 Aktivitet Arbeidsmarkedstilknytning for innvandrere •  Forholdsvis store og stabile forskjeller i sysselsetting og ledighet mellom majoritet og minoritet •  Forklaringer: Innvandringsårsak, botid, språkbeherskelse, utdanningssted og nivå, grad av relevant arbeidserfaring (eks.: Birkelund & Mastekaasa 2009; Blom & Henriksen 2008; Brekke 2006; Henriksen, Østby & Ellingsen 2010) Ulikheter i arbeidsmarkedstilknytning •  Eksisterer forskjeller i individuelle egenskaper? –  Kompetanse –  Norskkunnskaper •  Strukturelle forhold? –  Norsk arbeidsmarked samsvarer dårlig med kompetansen til innvandrere? •  Andre barrierer? –  Diskriminering i ansettelsessituasjoner Eksperimentet EOL NDOW LQQ WLO MREELQWHUYMX L GHW QRUVNH DUEHLGVPDUNHGHW c KD HW QDYQ VRP VLJQDOLVHUHU HWQLVN PLQRULWHWVEDNJUXQQ UHGXVHUHU L JMHQQRPVQLWW GHQQH PXOLJKHWHQPHGRPODJSURVHQW Resultatet )LJXU(IIHNWHQDYHWQLVNPLQRULWHWVEDNJUXQQSnPXOLJKHWHQWLOnEOLLQQNDOW WLOHWMREELQWHUYMX5HVXOWDWHUIRUGHWWRWDOHDQWDOOHWV¡NQDGHULSURVHQW 50 42,8 40 31,9 30 20 10 0 Minoritetskandidat Majoritetskandidat Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant (p<.01). 5HVXOWDWHQH VOnU IDVW GHW XQGHUV¡NHOVHU PHG EUXN DY DQGUH PHWRGHU KDU /0* !"#$%"&"'(%"')('#*+&,-')*+)*.%#-$(%* V¡NQDGHQH HU WLOVYDUHQGH WDOO IRU GHQ PDQQOLJH NDQGLGDWHQ PHG PDMRULWHWVEDNJUXQQEDUHSURVHQW Resultatet - Kjønn )LJXU(IIHNWHQDYHWQLVNPLQRULWHWVEDNJUXQQSnPXOLJKHWHQWLOnEOLLQQNDOW WLOHWMREELQWHUYMX6HSDUDWHUHVXOWDWHUIRUNYLQQHURJPHQQLSURVHQW 56,9 60 50 47,5 40 30,3 30 17,8 20 10 0 Kvinner Minoritetsbakgrunn Menn Majoritetsbakgrunn Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant for både kvinner og menn (p<.01). ,QQHE UHU GLVVHIRUVNMHOOHQHPHOORPGHW PDQQOLJHRJGHWNYLQQHOLJHSDUHW DW W\GHOLJHUH0HQVHIIHNWHQDYHWQLVNPLQRULWHWVEDNJUXQQIRUSULYDWHEHGULIWHUHU VWRU RJ VWDWLVWLVN VLJQLILNDQW HU HIIHNWHQ ODQJW PLQGUH ± RJ LNNH LQQHQIRU IHLOPDUJLQHQH ± IRU RIIHQWOLJH YLUNVRPKHWHU 9L VHU YLGHUH DW LQQNDOOLQJHU JHQHUHOWVNMHUODQJWRIWHUHLGHWRIIHQWOLJHRJDWGHWWHV UOLJKDUSRVLWLYHXWVODJ IRUNDQGLGDWHUPHGHWQLVNPLQRULWHWVEDNJUXQQ Resultater - sektor )LJXU(IIHNWHQDYHWQLVNPLQRULWHWVEDNJUXQQSnPXOLJKHWHQWLOnEOLLQQNDOW WLOHWMREELQWHUYMX6HSDUDWHUHVXOWDWHUIRUSULYDWRJRIIHQWOLJVHNWRULSURVHQW 60 49,5 50 44,4 39,3 40 30 25,1 20 10 0 Privat Offentlig Minoritet Majoritet Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant i privat sektor (p<.01), men ikke i offentlig sektor. Implikasjoner •  Hovedfunn 1: Det dominerende bildet er likebehandling •  Hovedfunn 2: Etnisk diskriminering er et betydelig problem i norsk arbeidsliv Utfordringer •  Arbeidsgivere som ikke ser systematikk i •  •  •  •  enkeltstående beslutninger Viktige begrunnelser for systematisk ulik rangering av arbeidssøkere er ikke klart nok regulert i lovverket Arbeidsgivere som har negativ holdning overfor innvandrere Store forskjeller mellom offentlig og privat sektor Arbeidsgivere som er usikre og ikke vil ta sjanser Oppsummering •  Mål i politikken: så få som mulig på permanent offentlig stønad •  Barrierer: utestengning, utstøting og innlåsing •  Individforklaringer vs strukturforklaringer bestemmer hvordan vi vil gripe dette an –  Manglende kompetanse? –  For gode trygder? –  Arbeidsgivere tør ikke ansette? •  Tiltak: –  –  –  –  Kompetansehevende tiltak Redusere trygdene Stimulere arbeidsgivere Redusere stillingsvernet Forelesning http:// christerhyggen.word press.com/