1. No category

Levanger kommune
Rådmannen
Årsberetning 2014
Levanger 31. mars 2015
Innhold:
1.
Rådmannens innledning ..............................................................................................3
2.
Situasjonsbeskrivelse organisasjon ...........................................................................4
2.1.
Organisasjonskart 31.12.14 ........................................................................................4
2.2.
Årsverksutvikling .........................................................................................................5
2.3.
HMS ...........................................................................................................................6
2.4.
Sykefravær .................................................................................................................7
2.5.
Diskriminering og likestilling ........................................................................................9
2.6.
Tilstand Levanger kommune .......................................................................................9
2.7.
Etikk..........................................................................................................................10
2.8.
Internkontroll .............................................................................................................11
3.
Økonomi ......................................................................................................................12
3.1.
Regnskapsresultat ....................................................................................................12
3.2.
Investeringer .............................................................................................................17
3.3.
Balanseregnskapet ...................................................................................................18
3.4.
Finansstrategi ...........................................................................................................18
3.5.
Driftsresultat..............................................................................................................29
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 2 av 42
1
Rådmannens innledning
Årsberetningen fra rådmannen følger kommuneregnskapet etter bestemmelsene i
kommuneloven med forskrifter. Årsberetningen skrives ferdig etter at regnskapet er avsluttet
fra administrasjonen sin side og må ikke forveksles med årsrapporten som lages tidligere
på året og har en selvstendig behandling.
Som følge av et relativt stort regnskapsmessig underskudd i Levanger kommune i 2013 har
det i 2014 vært stort fokus på økonomi og omstillinger. De omfattende strukturendringene
innen oppvekstsektoren som ble vedtatt i 2012 er i rute og vil bli gjennomført fullt ut fra
høsten 2015. Også innen helse er det gjennomført store strukturelle endringer i 2014 med
nedlegging av Åsen helsetun som den største enkeltendringen. Samtidig har flere fått hjelp
og bistand fra Levanger kommune som følge av demografisk utvikling om nasjonale
reformer. Det er en imponerende endring som har skjedd i løpet av året.
Som følge av betydelig svikt i skatteinntekter på nasjonalt nivå har kommunen fått vesentlig
mindre rammetilskudd enn budsjettert. Likevel kom en for første gang på flere år ut med et
positivt regnskapsresultat og maktet å foreta den budsjetterte fondsavsetningen. Dette
skyldes god økonomistyring i alle deler av organisasjonen. Spesielt er det grunn til å
fremheve de kommunale barnehagene som klarte å drive for mindre enn det justerte
budsjettet, noe som førte til at en fikk penger til gode på denne sektoren i 2014.
10års jubileet for Innherred samkommune ble markert i 2014, samtidig som det ble klart at
det ikke vil bli rom for samkommuner i framtidens kommunenorge. Regjeringen og
stortingsflertallet ønsker i stedet at kommuner slår seg sammen som følge av
kommunereformen. Levanger kommune startet arbeidet med å forberede seg på reformen
sommeren 2014 og kommunestyret vedtok ulike alternativer før jul. Endelig løsning skal
vedtas av kommunestyret i løpet av våren 2016.
Rådmannen vil takke alle ansatte, ledere og folkevalgte for god samhandling og samarbeid i
2014.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 3 av 42
2
Situasjonsbeskrivelse organisasjon
2.1 Organisasjonskart 31.12.14
Det er ikke gjennomført organisatoriske endringer i Levanger kommune i løpet av 2014.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 4 av 42
2.2 Årsverksutvikling
Resultatenhet
Rådmannens stab inkl. fellesområder
NAV
Innvandrertjenesten
Mule og Okkenhaug oppvekstområde
Halsan/Momarka oppvekstsenter
Nesheim oppvekst
Skogn barne- og ungdomsskole
Ekne/Tuv oppvekstsenter
Åsen oppvekstsenter
Ytterøy oppvekstsenter
Frol oppvekstsenter
Levanger Ungdomsskole
Barn og familie
Hjemmetjenester
Habilitering
Institusjon
Helse og rehabilitering
Staupshaugen verksted
Distrikt Nesset/Frol
Helse- og omsorgstorg
Distrikt Sentrum/Ytterøy
Distrikt Sør
Kulturenheten
Drift - anleggsavdelingen
Bygg- og eiendomsavdelingen
Kommunalteknikk
Sum antall årsverk
Pr.
31.12.12
18,9
11,7
49,0
25,9
39,4
54,2
61,6
25,8
36,1
14,8
101,8
23,2
59,1
26,3
15,1
118,9
7,2
76,2
123,0
24,4
18,0
54,5
12,7
997,7
Pr.
31.12.13
16,8
13,9
49,0
24,6
41,9
56,5
62,8
23,6
34,3
14,5
69,9
56,1
62,3
147,6
101,8
127,0
1,0
27,2
20,0
59,4
14,2
1024,1
Pr.
31.12.14
18,4
11,8
51,1
22,4
42,2
58,3
59,5
19,2
36,0
16,7
72,9
53,6
60,7
157,5
101,6
117,4
22,2
21,0
62,2
15,3
1020,1
Endring
2013-2014
1,6
-2,1
2,1
-2,2
0,3
1,8
-3,3
-4,4
1,7
2,2
3,0
-2,5
-1,6
9,9
-0,2
-9,6
-1,0
-5,0
1,0
2,8
1,1
-4,0
Antall årsverk ligger på samme nivå som ved utgangen av 2013. Det er relativt små
endringer ved de fleste enhetene. Unntaket er «Hjemmetjenester» og «Institusjon»,
men dette skyldes at disse enhetene var nyetablerte ved forrige årsskifte, og at noen
små justeringer er foretatt gjennom 2014. Samlet sett er det ikke endringer i antall
årsverk i disse enhetene.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 5 av 42
2.3 HMS
Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2014 avholdt 6 møter i Levanger, 2 av disse møtene har vært
felles AMU, hvor AMU Verdal og AMU Levanger har hatt felles saker.
Årsplan HMS: I 2014 har enheter/verneområder i Levanger kommune utarbeidet egen HMSårsplan
Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger,
Verdal og Innherred samkommune i 2014. Vedlagt tabell viser antall forbruk av timer i 2013
og 2014.
Avdeling
Levanger
Verdal
ISK
Timer 2013 Timer 2014
720
678
363
290
160
185
Treningsavtaler
Ordningen med refusjon av treningsutgifter for ansatte opphørte i 2014, i stedet er det gjort
forsøk med kommunale fellestimer på treningssenter.
IA arbeid: Det ble gjennomført IA dag både i Levanger og Verdal for ansatte i Verdal
kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i mars 2014.
Seniortiltak: Seniortiltakene i Levanger kommune ble endret i 2014, etter samme mal som i
Verdal kommune. Det ble gjennomført to seniorseminar dager i Verdal kommune og
Levanger kommune i mars 2014, i samarbeid med KLP.
Alle de tre ovenfor nevnte tiltakene er ment å bidra til å gjøre ansatte i stand til å stå lengre i
sine jobber, både gjennom å bidra til en bedre fysisk form og ved å tilpasse den enkeltes
arbeidssituasjon.
Ulike prosjekter/kurs:
1. Kvalitetslosen: Det er gjennomført oppfriskningskurs i bruk av kvalitetslosen på flere
enheter/avdelinger både i Verdal og Levanger i løpet av 2014.
2. HMS – Kurs: Det ble gjennomført 40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø for nye
verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) i april måned
2014.
3. Nærværprosjekt: forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere.
Prosjektet er gjennomført innen renhold og brann og redningstjenesten.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 6 av 42
2.4 Sykefravær
Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2013 til 2014. Det totale
sykefraværet er tilnærmet uendret fra 2013 til 2014. Fraværet er vesentlig lavere enn for
noen år tilbake, og den langsiktige trenden viser en nedadgående kurve for fraværet.
Sykefravær pr. enhet
Totalt
110 Rådmannen m/fellestj.
133 NAV
160 Innvandrertjenesten
210 Mule/Okkenhaug OS
230 Halsan/Momaka OS
235 Nesheim OS
240 Skogn b/u-skole
250 Ekne/Tuv OS
260 Åsen OS
270 Ytterøy OS
280 Frol OS
290 Nesset u-skole
310 Barn og familie
315 Helse- og rehabilitering
340 Hjemmetjenester
343 Habilitering
346 Institusjon
370 Staupshaugen verksted
380 Distrikt Nesset-Frol
385 Distrikt Sentrum-Ytterøy
390 Distrikt sør
500 Kultur
630 Drift og anlegg
640 Bygg og eiendom
660 Kommunalteknikk
Levanger kommune
0,8 %
12,7 %
6,2 %
6,9 %
4,2 %
6,4 %
5,8 %
6,0 %
5,9 %
9,6 %
7,6 %
4,3 %
9,0 %
5,1 %
10,7 %
10,7 %
8,0 %
10,5 %
0,8 %
0,7 %
2,8 %
2,1 %
7,7 %
2013
1-16
dgr
0,3 %
1,5 %
1,9 %
2,0 %
1,4 %
1,9 %
1,3 %
1,4 %
1,0 %
0,7 %
1,8 %
1,5 %
1,4 %
1,4 %
3,1 %
2,5 %
1,9 %
2,5 %
3,6 %
1,7 %
6,3 %
3,3 %
1,9 %
>=
17 dgr
0,5 %
11,2 %
4,3 %
4,9 %
2,8 %
4,5 %
4,5 %
4,6 %
4,9 %
8,9 %
5,8 %
2,8 %
7,6 %
3,7 %
7,6 %
8,2 %
6,1 %
8,0 %
4,4 %
2,4 %
9,1 %
5,4 %
5,8 %
Totalt
3,8 %
2,9 %
6,8 %
8,1 %
6,0 %
5,6 %
5,4 %
9,5 %
5,3 %
4,2 %
7,3 %
5,0 %
6,6 %
9,1 %
10,3 %
11,4 %
6,4 %
3,1 %
10,0 %
7,5 %
7,8 %
2014
1-16
dgr
0,6 %
1,2 %
2,0 %
1,5 %
0,8 %
2,3 %
1,4 %
1,3 %
0,6 %
1,4 %
1,7 %
1,3 %
1,1 %
2,1 %
2,8 %
2,7 %
0,4 %
1,1 %
1,8 %
0,9 %
1,8 %
>=
17 dgr
3,2 %
1,7 %
4,8 %
6,6 %
5,2 %
3,3 %
4,0 %
8,2 %
4,7 %
2,8 %
5,6 %
3,7 %
5,5 %
7,0 %
7,5 %
8,7 %
6,0 %
2,0 %
8,2 %
6,6 %
6,0 %
Ny organisering av områdene innen helsesektoren gjør at det ikke er sammenlignbare tall
mellom de to årene.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 7 av 42
Endring
20132014
3,0 %
-9,8 %
0,6 %
1,2 %
1,8 %
-0,8 %
-0,4 %
3,5 %
-0,6 %
-5,4 %
-0,3 %
0,7 %
-2,4 %
-5,1 %
9,1 %
10,3 %
11,4 %
-10,7 %
-10,7 %
-8,0 %
-10,5 %
2,0 %
0,7 %
0,9 %
2,1 %
0,1 %
Som grafene viser har langtidsfraværet hatt en svak positiv utvikling de siste årene, mens
korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 8 av 42
2.5 Diskriminering og likestilling
Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering
i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover (Likestillingsloven, Diskrimineringsloven,
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Arbeidsmiljøloven).
Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene, og ved kunngjøring av ledige
stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle
kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen
rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres
i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området.
Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte, og gjennomfører faste
seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte.
Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende
bygg slik at det skal være inkluderende uavhengig av funksjonsevne.
2.6 Tilstand Levanger kommune
Ansatte
Kvinner
Antall fast ansatte Levanger
Menn
Totalt
956
229
1.185
Gj.sn. stillingsprosent
74,8 %
86,7 %
77,1 %
Gj.sn. lønn pr. årsverk
420.594,-
451.268,-
426.533,-
Rådmann og kommunalsjefer
1
3
4
Enhetsledere
10
11
21
676.300,-
669.818,-
0-49,99 %
11,8 %
13,5 %
12,2 %
50-99,99 %
51,5 %
20,4 %
45,4 %
Gj.sn. lønn enhetsledere
Andel deltidsstillinger – prosent
100 %
36,7 %
66,1 %
42,4 %
Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent
Helse og omsorg
12,9 %
Barnehager
4,1 %
Teknisk
11,4 %
Oppvekst
Kvinner
Menn
82,6 %
84,4 %
Gjennomsnitt lønn pr årsverk
446.723,-
456.548,-
Helse og omsorg
Kvinner
Menn
66,8 %
65,6 %
397.094,Fravær kvinner i
dagsverk
418.401,Snitt
pr.kvinne
Fravær menn i
dagsverk
Snitt
pr.mann
Barns sykdom
1.147
4,84
173
3,68
Fravær 1-16 dager
4.290
4,09
723
3,93
Fravær >17 dager
14.568
13,87
1.817
9,88
Kvinner
Menn
Totalt
15
3
18
Stillingsprosent
Stillingsprosent
Gjennomsnitt lønn pr årsverk
Fravær
Personalpolitiske tiltak
Seniortiltak
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 9 av 42
2.7 Etikk
Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og
Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en
forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene
er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være
generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte.
Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og
for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne
gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i
organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og
beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å
sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten,
og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler
eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.
Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på
beste måte.
Arbeidet med å utvikle ledelse og ledelsesfundament har fortsatt gjennom hele 2014. Et av
de gjennomførte tiltakene er etablering av en arena for ledere på de tre nivåer vi har definert.
Hensikten er å bruke tid på felles forståelse og utvikling. Etikk og verdibasert ledelse er
fortsatt kjernen i det kontinuerlige arbeidet med ledelse, helhet og samhandling. Ytterligere
ble en serie med ledertema (lederprogrammet) som understøtter dette videreført gjennom
2014.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 10 av 42
2.8 Internkontroll
Kommunenes omdømme blir konstant utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige
institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper
usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens
oppgaver. En velfungerende egenkontroll er således viktig ikke bare for å sikre at
innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene.
Intern kontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres
og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i
virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men
har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risikoog vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse.
Rådmannen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll, men samtidig er det områder
hvor denne fortsatt kan forbedres. Det er det siste året tatt i bruk nye elektroniske verktøy for
å sikre og dokumentere økonomiske avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er
ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og
lønnsområdet i kommunen.
I løpet av 2014 ble «Reglement og fullmakt for Levanger kommunes finansforvaltning»
revidert og lagt fram for politisk behandling. I 2014 ble også gjeldende økonomireglement
revidert, og ble vedtatt sammen med budsjett 2015 og økonomiplan 2015 - 2018.
KomRev Trøndelag IKS gjennomførte i løpet av 2014 regnskapsrevisjonsprosjektet «Intern
kontroll salgs- og lønnsområdet» i Levanger kommune. Revisor konkluderer med at
Levanger kommune i hovedsak har system og rutiner for å sikre betryggende økonomisk
internkontroll på overordnet nivå. Innenfor helse og omsorg fungerer den økonomiske
internkontrollen i stor grad, men kvaliteten varierer mellom avdelingene. Noen anbefalinger
fra revisjonen kom fram i utarbeidet rapport, og vil gjennom 2015 følges opp av rådmannen.
De vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement etterleves. Dette blant annet med tanke
på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet
oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er
egnet til å svekke tilliten til forvaltningen.
Levanger kommune benytter et eget system (Kvalitetslosen) for både å dokumentere interne
rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt i kommunen.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 11 av 42
3
Økonomi
3.1 Regnskapsresultat
Regnskapsresultat
Endring
2012
Inntekter/utgifter
2013
2014
1 327 961 328
1 368 668 303
2013-2014
40 706 975
-1 224 878 978 -1 295 483 815 -1 341 270 040
-45 786 225
1 260 049 386
Sum driftsinntekter
Sum driftsutgifter
35 170 408
32 477 513
27 398 263
-5 079 250
8 509 867
10 873 870
9 882 360
-991 510
Sum eksterne finansutgifter
-89 524 539
-91 859 444
-91 073 848
785 596
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-81 014 672
-80 985 574
-81 191 488
-205 914
50 766 310
51 446 351
53 950 217
2 503 866
4 922 046
2 938 290
156 992
-2 781 298
-565 651
-6 798 576
1 104 048
7 902 624
-4 356 395
-9 819 737
0
9 819 737
0
-13 680 023
1 261 041
14 941 064
Brutto driftsresultat
Sum eksterne finansinntekter
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Netto avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas
hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger.
Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten ”Fondsavsetninger”.
Regnskapet for 2014 gjøres opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 1.261.041,-.
Dette er første gang siden 2011 at Levanger kommune leverer et regnskap med et
regnskapsmessig mindreforbruk.
Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at
ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er noe svekket i forhold til fjoråret.
Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er
dekket. Netto driftsutgifter er for 2014 svakt positivt i likhet med tidligere år. Dette betyr at
kommunen i 2014 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Anbefalingen fra
KS og Fylkesmannen er at kommunen bør ha et netto driftsresultat på 2 % - det vil si at
Levanger kommune burde ha hatt et resultat på om lag 25 millioner kroner hvert år.
Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. I
2014 ble det brukt 1,1 millioner kroner mer enn det ble avsatt. Dette gjelder avsetning og
bruk av øremerkede midler. I 2014 er det ikke overført midler fra driftsregnskapet til
investeringsregnskapet. Tidligere år ble deler av momskompensasjon av investeringer
overført, men fra 2014 inntektsføres disse direkte i investeringsregnskapet.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 12 av 42
Hovedtall for årene, 1000 kr.
2010
Antall innbyggere v/årets utgang
Endringstakt i %
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Rammetilskudd
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Netto driftsresultat
Netto driftsres i % av drifts.innt
Disposisjonsfond
Regnskapsm mer-/mindreforbruk
Dispfond+regn.res i % av driftsinnt
Investeringer i anlegg
Langsiktig gjeld
- herav påløpne pensjonsforpl.
Langsiktig gjeld % av driftsinnt.
Skatter totalt
Rammetilskudd
Sum frie inntekter
18741
18922
19078
19212
0,87 %
0,97 %
0,82 %
0,70 %
341 205
329 317
348 920
375 092
38 598
44 019
42 819
40 194
275 630
451 416
490 897
501 165
456 240
352 787
377 413
411 510
1 111 672 1 177 539 1 260 049 1 327 961
31 278
20 244
4 922
2 938
2,81 %
1,72 %
0,39 %
0,22 %
29 415
31 575
35 348
33 868
9 476
8 546
-13 680
3,50 %
3,41 %
2,81 %
1,52 %
207 297
144 601
87 899
144 781
2 105 450 2 395 167 2 657 658 2 973 362
1 093 952 1 261 174 1 367 382 1 494 186
189,39 % 203,40 % 210,92 % 223,90 %
379 802
373 336
391 739
415 286
275 630
451 416
490 897
501 165
655 432
824 752
882 636
916 451
Herav til renter og avdrag på lån
Sum frie inntekter
Vekst i frie inntekter
Vekst i renter og avdrag på lån
%-andel til renter og avdrag på lån
2011
66 517
655 432
43 403
-6 062
10,15 %
78 634
824 752
169 320
12 117
9,53 %
2012
89 321
882 636
57 884
10 687
10,12 %
2013
91 522
916 451
33 815
2 201
9,99 %
2014
19461
1,30 %
379 744
42 672
520 204
426 049
1 368 669
157
0,01 %
21 815
1 261
1,69 %
216 552
3 071 427
1 567 421
224,41 %
422 416
520 204
942 620
90 842
942 620
26 169
-680
9,64 %
3.1.1.1 Driftsinntekter
Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år
Endring i
Utvikling i inntekter
%
2011
2012
2013
2014
Type inntekt
2013-2014
329 317
348 920
375 091
379 744
1,24 %
Skatt på inntekt og formue
44 019
42 819
40 194
42 672
6,16 %
Eiendomsskatt
Rammetilskudd
Sum frie inntekter
451 416
490 897
501 165
520 204
3,80 %
824 752
882 636
916 450
942 620
2,86 %
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
28 758
110 912
30 079
121 392
31 091
127 186
37 252
119 608
19,81 %
-5,96 %
Overføringer
210 881
224 434
251 547
266 975
6,13 %
2 235
1 508
1 686
2 214
31,36 %
1 111 672
1 177 538
1 260 049
1 368 668
3,07 %
Andre overføringer
Sum driftsinntekter
De samlede driftsinntektene øker med ca 3,1 prosent fra 2013 til 2014.
Skatteinntektene i 2014 ble på 379,7 mill. kroner, noe som er en økning på kun 1,2 prosent
sammenlignet med året før. På bakgrunn av skattesvikt på nasjonalt nivå ble budsjettet for
skatteinntekter nedjustert med 4,0 millioner kroner i løpet av året. Samlet inngang for
Levanger i 2014 ligger om lag 2,7 millioner kroner over justert budsjett. Sammenliknet med
anslaget i statsbudsjett for 2014 som ble lagt frem høsten 2013, ble skatteinntektene nærmer
2,3 milliarder kroner lavere for kommunene samlet.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 13 av 42
Rammetilskuddet i 2014 ble på 520,2 mill. kroner. Dette er en økning på 3,8 prosent fra
2013. I dette beløpet ligger både ordinært rammetilskudd og inntektsutjevning. Det ordinære
rammetilskuddet ble 1,6 millioner kroner lavere enn budsjettert på grunn av at kommunen
ikke fikk innvilget forventede skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Inntektsutjevningen ble 8,4
millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes svikt i den nasjonale skatteinngangen i
forhold til forventet nivå.
Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 42,6 mill. kroner, en økning på 2,5 mill fra året før.
Dette skyldes at 2013 var et år med lavere inngang enn normalt grunnet endringer etter
gjennomført klagebehandling.
Driftsinntekter 2014
20%
28%
9%
38%
3%
3%
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Rammetilskudd
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer
3.1.1.2 Driftsutgifter kommune
Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene.
Endring i
Utvikling i utgifter
Beløp i hele 1000 kroner
%
2011
2012
2013
2014
Type utgift
2013-2014
694 704
695 668
739 822
779 450
5,4 %
Lønn, inkl. sos. utgifter
Kjøp av varer og tjenester
Overføringsutgifter
Avskrivninger
Sum driftsutgifter
356 547
402 529
422 301
415 891
-1,5 %
35 815
75 915
81 914
91 979
12,3 %
39 011
50 766
51 446
53 950
1 126 077 1 224 878 1 295 484 1 341 270
4,9 %
3,5 %
Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 45,8 mill. kroner fra 2013 til 2014,
tilsvarende 3,5 %. Økningen er noe høyere en pris-/lønnsvekst (og også noe høyere enn
kommunens inntektsvekst) og skyldes i vesentlig grad økt aktivitet knyttet mot
oppgaveendringer initiert fra statlig hold. Nedgang i kjøp av varer og tjenester skyldes i en
viss grad at Kommunestyret ved behandlingen av sak 34/14 vedtok en betydelig
innstramming av enhetens budsjettrammer.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 14 av 42
Driftsutgifter 2014
4,0 %
6,9 %
31,0 %
58,1 %
Lønn, inkl. sos. utgifter
Kjøp av varer og tjenester
Overføringsutgifter
Avskrivninger
3.1.1.3 Finansposter
Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene.
Utvikling i kapitalutgifter
Beløp i hele 1000 kroner
2014
Endring i %
2013-2014
Type utgift /inntekt
2011
2012
2013
Renteutgifter og låneomkostninger
Do. i investeringsregnskapet
42 588
934
48 471
407
51 099
755
45 450
1 812
-11,06 %
140,00 %
Renteinntekter og utbytte
-8 302
-8 393
-10 634
-9 611
-9,62 %
Netto renteutgifter
35 220
40 485
41 220
37 651
-8,66 %
Avdrag på lån i driftsregnskapet
36 045
40 850
40 423
45 392
12,29 %
Avdrag på lån i invest.regnskapet
Sosial- og næringslån
6 459
135
8 751
204
5 702
337
2 277
232
-60,07 %
-31,16 %
Mottatte avdrag driftsregnskapet
-238
-117
-162
-272
67,90 %
Mottatte avdrag invest.regnskapet
-5 811
-6 732
-7 024
-7 429
5,77 %
Netto gjeldsavdrag
Sum kapitalutgifter
36 590
71 810
42 956
83 441
39 276
80 496
40 200
77 851
2,35 %
-3,29 %
De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 77,9 mill. kroner i 2014. Dette er en
nedgang på 2,6 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette skyldes i all hovedsak lavere
rentenivå enn tidligere år og mindre innbetalt avdrag på lån til Husbanken
(investeringsregnskapet). Avdragsbelastningen ligger samlet på samme nivå som i 2013, her
øker belastningen i driftregnskapet med om lag 5 mill kroner med bakgrunn i relativt høyt
investeringsnivå de siste årene.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 15 av 42
3.1.1.4 Fondsavsetninger
Utvikling i
fondsavsetninger
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne kapitalfond
Bundne kapitalfond
Sum fond
Endring
Endring i
i kr.
%
2013 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2014 2014 2013-2014
31 575
35 348
33 868
21 815 -12 053 -35,59 %
17 343
23 171
31 450
28 739
-2 711
-8,62 %
Beløp i hele 1000 kroner
15 189
12 142
8 386
5 074
-3 312
-39,49 %
3 524
4 500
4 332
10 950
6 618
152,77 %
67 631
75 161
78 036
66 578
-11 458
-14,68 %
Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger redusert med 11,5
mill. kroner fra 2013 til 2014. Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2013 på
66,6 mill. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det ble benyttet midler fra
disposisjonsfondet til dekning av regnskapsmessig merforbruk i 2013. Det er et behov for et
styrket disposisjonsfond for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Ikke minst er
dette viktig ettersom kommunen har et bokført premieavvik på samlet ca. 94 millioner kroner
(inkl. arbeidsgiveravgift) som i årene fremover skal kostnadsføres i driftsregnskapet.
3.1.1.5
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 16 av 42
3.2 Investeringer
Oversikten viser investeringer gjennomført i 2014 med en kostnad større enn 1 mill. kroner.
Enkelte av prosjektene har en inntektsside gjennom tilskudd og/eller salg uten at denne er
tatt med her.
Justert
Prosjekt
Regnskap budsjett
Avvik
Ekne barnehage
1 070 175
1 000 000
-70 175
Rehab Kirkegt. 11
1 201 420
3 500 000
2 298 580
Trønderhallen
1 368 952
0 -1 368 952
Data i skolen
1 370 855
1 500 000
129 145
Opprusting Staupshaugen
1 451 654
0 -1 451 654
Avlastningsveger sentrum
1 812 409
1 000 000
-812 409
Rinnleiret
2 081 375
1 500 000
-581 375
Inv. i.h.t. ny skolebruksplan
2 275 297
1 100 000 -1 175 297
Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg/boliger
2 303 597
2 400 000
96 403
Momarka barnehage tilbygg
2 348 199
2 200 000
-148 199
Filmfabrikken
2 444 248
0 -2 444 248
Helikopterlandingsplass
2 720 310
2 500 000
-220 310
Ombygging helse og omsorg- heldøgns tilbud
3 617 933
0 -3 617 933
Ombygging Frol oppvekstsenter
3 843 112
1 000 000 -2 843 112
Brannstasjon / verksted (rehabilitering)
3 861 659
3 500 000
-361 659
Hovedplan parkering / gatelys
4 207 800
7 000 000
2 792 200
It-investeringer
5 020 504
2 000 000 -3 020 504
Miljøgate / gågate
5 780 596
6 500 000
719 404
Kjøp av transportmidler
5 810 443
5 000 000
-810 443
Paviljonger barnehage / skole
6 221 504
6 000 000
-221 504
Gang- og sykkelveger
7 046 823
10 000 000
2 953 177
Miljøtiltak friområder
7 542 438
4 400 000 -3 142 438
Ekne oppvekstsenter
7 636 610
7 900 000
263 390
Utbedring jeteen/moloen
9 022 181
5 000 000 -4 022 181
Tomteområder/næringsareal
11 038 940
15 000 000
3 961 060
Hovedplan vann/avløp
19 969 161
17 900 000 -2 069 161
Ny u-skole Røstad
87 845 999
95 000 000
7 154 001
SUM
210 914 194 202 900 000 -8 014 194
I tillegg til de investeringsprosjekter som er opplistet ovenfor, har kommunen flere mindre
prosjekter. Investeringsbudsjettet ble kraftig nedjustert i løpet av 2014 ettersom man så at
flere budsjetterte tiltak ikke var igangsatt eller var forsinket. I ettertid kan det tyde på at
budsjettet ble justert vel mye ned ettersom flere prosjekter har merforbruk i forhold til justert
budsjett.
Da prosjektene ofte går over flere år, men budsjetteres årlig, kan det være vanskelig å
eksakt vite når de ulike prosjektene faktureres. Et merforbruk i 2014 skal i utgangspunktet
medføre at budsjettet for 2015 kan justeres tilsvarende ned i løpet av året. Det desidert
største prosjektet som har pågått i 2014 er bygging av ny ungdomsskole på Røstad. Den
skal være ferdig sommeren 2015, og tas i bruk skoleåret 2015/16. Ellers er det investert
relativt store beløp i gang-/sykkelveger og friområder. Investeringsprosjekter innen
helsesektoren og delvis oppvekst som var planlagt i 2015 er allerede startet i 2014.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 17 av 42
3.3 Balanseregnskapet
Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap.
Balanseregnskapet - tall i hele 1000
2011
2012
2013
2014
Eiendeler:
Omløpsmidler
264 060
Anleggsmidler
Sum eiendeler
260 396
340 095
234 208
2 321 028 2 591 982 2 791 211
2 585 088 2 852 378 3 131 306
3 051 979
3 286 187
Gjeld og egenkapital:
Kortsiktig gjeld
147 404
167 224
185 904
173 869
Langsiktig gjeld
2 395 167 2 657 658 2 973 362
3 071 427
Bokført egenkapital
Sum gjeld og egenkapital
42 517
27 496
-27 959
2 585 088 2 852 378 3 131 307
40 891
3 286 187
I 2014 utgjør pensjonsmidler 1.212 mill av anleggsmidlene. I posten for langsiktig gjeld utgjør
framtidige pensjonsforpliktelser 1.567 mill kroner. Korrigert for dette er summen av
langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på 1.504 mill. kroner. Bokført egenkapital er igjen
positiv etter at den i 2013 første gang var negativ. Årsaken til at den var negativ i 2013 var
differansen mellom framtidige pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler.
Nøkkeltall i %
Skattedekningsgrad
Skatte- og rammetilsk.grad
Resultatgrad
2011 2012 2013 2014
29,2 28,5 29,0 28,3
69,3 68,6 67,6 67,1
4,4
2,8
2,4
2,0
Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene,
ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes
av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for i 2014 en
lavere del av driftsutgiftene enn tidligere år.
Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter,
rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Også dette tallet er synkende i siste 4årsperiode. Det vil med andre ord si at en stadig større del av kommunens driftsutgifter må
dekkes av andre inntekter enn skatt og rammetilskudd.
Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl.
kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære
driftsutgiftene.
3.4 Finansstrategi
3.4.1.1 Finansstrategi
Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens § 52 nr. 2
og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien
skal forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker
finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver
kommunestyreperiode. Denne ble sist vedtatt av Kommunestyret i sak 37/14.
Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil
finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver
tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 18 av 42
med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke
kommunens finansielle stilling.
Kommunen har i henhold til gjeldende finansreglement ikke langsiktige finansielle aktiva som
for eksempel plassering i aksjefond og obligasjoner.
Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidè og etisk
standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som
knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning,
våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk – eller eget lands – lovgivning.
Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra
dette.
Likviditetsutviklingen 2014
Bokført saldo gjennom 2014
250000000
200000000
150000000
100000000
50000000
0
-50000000
Diagrammet ovenfor viser kommunens likviditetsutvikling gjennom 2014. Likviditeten
påvirkes av periodiske inn- og utbetalinger i driftsregnskapet samt utbetalinger og låneopptak
i investeringsregnskapet. Når likviditetsbeholdningen til tider har vært relativt høy, skyldes
dette ubrukte lånemidler. Ettersom kommunen nå er mer ajour med sine investeringer, har
dette gradvis medført at likviditeten har vært lavere enn tidligere år. Kommunen har i 2014
ikke valgt å plassere midler i sertifikater eller obligasjoner. Årsaken til det er den forholdsvis
uforutsigbare utviklingen på finansområdet og den nevnte reduksjonen i likviditetsvolum. I
2014 er hele den kommunale likviditetsbeholdning plassert på rentebærende innskuddskonti,
i all vesentlighet hos kommunens hovedbank-forbindelse og i all hovedsak til flytende rente
pluss en avtalt margin.
Låneporteføljen
Sammendrag:
Kommunens lån er hovedsakelig skaffet til veie gjennom Kommunalbanken, men også
verdipapirmarkedet, KLP og Husbanken er benyttet som lånekilder. Samlet utgjør
låneporteføljen 1.494 millioner kroner (inklusive Husbank). Lånene er etablert med flytende
rente basert på 3m nibor og med et tillegg for en kredittmargin (ikke Husbanken). I tillegg er
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 19 av 42
det etablert renteswapper/fastrente, som samlet medfører at andel fast rente i låneporteføljen
er 37%. Lånene i porteføljen har lang løpetid og 96% av lånevolumet har forfall i 2025 eller
senere. Refinansieringsrisikoen vurderes å være lav.
Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,92% og denne holdes oppe av tidligere etablerte
fastrenteavtaler. Det har ikke forekommet brudd på kommunens finansreglement i perioden
og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Nivået på lange
fastrenter har falt til nye, rekordlave nivåer og markedsaktørene priser inn at nivået på
flytende rente vil falle inn i 2015 - og holde seg lavt gjennom hele økonomiplanperioden.
Sammensetning av låneporteføljen.
Låneporteføljen utgjør samlet et volum på 1.494 millioner pr. 31. desember 2014. Lånene er
gitt hovedsakelig av Kommunalbanken, men kommunen har også lån via Husbanken, KLP
og verdipapirmarkedet.
Långiver
Kommunalbanken
KLP Kommunekreditt
Verdipapirmarkedet
Husbanken
(tall i mill.)
31.des.14
1 238
92
50
114
1 494
andel
0,83
0,06
0,03
0,08
1,00
Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering
Det er i desember betalt et avdrag på 45.000.080,- mot lån 20100869 i Kommunalbanken.
I tillegg er det betalt avdrag på lån etter gjeldende betalingsplan på lån i Husbanken gjennom
hele året.
Løpetid på lånene.
Kommunen har lang løpetid på de fleste lån og ca 96% av lånemassen har forfall i 2025 eller
senere. Langsiktige lån i Kommunalbanken har en kredittmargin på 0,4 prosentpoeng, men
kommunen kan oppnå bedre marginer ved å finansiere seg kortere i verdipapirmarkedet.
Fordelen med bedre marginer i verdipapirmarkedet må veies opp mot ulempen med
hyppigere refinansiering som verdipapirlån medfører. Løpetiden på kommunens lån er
innenfor bestemmelsene i finansreglementet.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 20 av 42
Långiver
Kommunalbanken - fast margin (+25 til 3/15)
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Kommunalbanken - flytende margin
Sertifikatlån ff 03/15
KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/15)
Husbanken fast til 010819
Husbanken fast til 010719
Husbanken fast til 010119
Husbanken fast til 010719
Husbanken flytende
HB flytende
HB flytende
HB flytende
HB flytende
HB flytende
Husbanken fast til 010623
Husbanken fast til 010623
Husbanken fast til 010623
saldo
31.12.2014
100 000 000
150 000 000
56 900 000
68 615 000
150 000 000
161 000 000
12 325 910
79 615 000
114 091 350
4 900 000
52 700 000
277 079 960
4 560 000
6 418 773
50 000 000
92 025 363
4 131 048
1 915 200
108 000
4 371 400
2 880 116
22 160 172
28 125 000
15 000 000
3 000 000
18 914 686
4 280 200
4 541 854
4 369 491
utløpsdato
mars 2038
mars 2038
desember 2037
mars 2037
mars 2031
desember 2025
desember 2025
juni 2027
desember 2028
mars 2026
mars 2026
mars 2030
juni 2031
desember 2041
mars 2015
mars 2040
juli 2029
januar 2022
desember 2024
april 2027
juli 2033
juni 2039
mai 2031
desember 2036
mars 2035
oktober 2042
august 2030
desember 2032
juni 2031
Om kommunens låneportefølje.
Lånene i porteføljen har flytende rente, basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned
på IMM (internasjonale oppgjørsdatoer - ikke Husbanken). I tillegg til niborrenten kommer et
margintillegg. Kommunalbanken opererer med en kredittmargin lik 0,4 prosentpoeng på slike
lån. I verdipapirmarkedet har marginene vært lavere og samtidig vist fallende tendens. Ved
siste renteregulering (IMM desember) var 3M nibor 1,49% og med tillegg på 0,4% i margin
gir dette en flytende rente på 1,89%.
Deler av porteføljen har fast rente. Dette er gjort ved at det er etablert
rentebytteavtaler/renteswapper. Slike swapper representerer en sikring av
kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. Mot
slutten av året har renter på alle løpetider kommet ned på nye, rekordlave nivåer. Allerede
etablerte fastrenter fremstår på denne bakgrunn som høye. Ved å benytte renteswapper
(fremfor tradisjonelle fastrentelån) kan lån konkurranseutsettes uten at man kommer i
berøring med kursproblematikken som fastrenter representerer.
Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 37%. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå
på fastrentene fremgår av tabellen:
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 21 av 42
Utløpsdato fastrenter
- volum (i mill.) og rente (i %)
120
4,47
100
80
60
3,78
4,19
4,67
4,12
4,37
4,63
3,88
4,74
3,87
40
20
4,45
2,54
4,16
0
Blå: eksisterende fastrenter
Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,36 år, mens
rentefølsomheten (uttrykk for hvor stor verdiendringen på et lån (eller en plassering) blir ved
renteendringer) ligger på 1,35 %.
Fremskriving av fastrenteandel.
Ved å legge til grunn eksisterende lån og fastrenter - og samtidig ta høyde for nye
låneopptak og avdrag i økonomiplanperioden, kan forholdet mellom fast- og flytende rente i
låneporteføljen fremskrives. Tabellen under illustrerer denne fremskrivingen:
Andel lån fast-/flytende rente (h. akse)
0,90
90
0,80
80
0,70
70
andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse)
0,60
60
Andel fastrentelån (h.akse)
Andel flytende lån (h.akse)
0,50
50
Nedre grense for fastrenteandel
0,40
40
Øvre grense for fastrenteandel
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 22 av 42
des.18
sep.18
jun.18
mar.18
des.17
sep.17
jun.17
mar.17
0
des.16
0,00
sep.16
10
jun.16
0,10
mar.16
20
des.15
0,20
sep.15
30
jun.15
0,30
andel av låneporteføljen (%)
100
mar.15
andel av flytende lån som er rentesikret med FRA
+ andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse)
1,00
Strategi for rentesikringer.
Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring.
Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til
renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring.
Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall.
Verdi på låneporteføljen og rentesikringer.
I 3. tertial har nivået på fastrenter falt ytterligere. Dette medfører at differansen mellom prisen
på nye fastrenter, og allerede etablerte fastrenter, har økt. Fallende markedsrenter medfører
økt overkurs på kommunens fastrenteposisjoner. Ved årsskiftet utgjør overkursen ca 4,16%
av samlet lånemasse - eller 62 millioner kroner (inkl. Husbanken). Når fastrenteperioden
utløper vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null).
Note til regnskapet.
Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM, dvs. i takt med
Levanger kommune
markedsrenten. Dette gjør at renten på lånene er markedsriktig til enhver tid. Med
Verdivurderingkortrente,
renteswapper
markedsriktig
vil markedsverdien (kursen) av lånene ligge tett inn til pålydende
Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi.
verdi.
Tabellen
under viser kommunens fastrenteposisjoner, hvilken fastrente som betales,
Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale.
utløpsdato
for fastrenten
og markedskursen på rentesikringen. Kommuner regnskapsfører
Type risiko: variabilitet
i kontantstrøm.
ikke
endringer
i
markedskursen
på rentesikringer, så lenge påkrevd dokumentasjon for slik
Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse.
regnskapsføring
er
etablert.
Kommunen
har etablert slik dokumentasjon.
Sikringseffektivitet: Meget høy.
Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm.
motpart
kupongrente
sluttdato
Nordea
3,7775
imm des 15
Danske Bank
4,1875
imm mar 16
Danske Bank
4,6700
imm jun 16
SMN1
3,8675
imm des 16
Danske Bank
4,1550
imm mar 19
DNB
4,4700
imm des 19
Danske Bank
4,6300
imm mar 20
Nordea
3,8840
imm des 20
Danske Bank
4,7425
imm jun 21
Nordea
4,1200
imm des 17
Nordea
4,3675
imm des 18
volum
50 000 000
50 000 000
50 000 000
32 000 000
3 490 000
100 000 000
50 000 000
50 000 000
50 000 000
50 000 000
50 000 000
markedskurs
102,25
103,43
104,83
105,11
106,56
115,36
116,82
114,56
120,80
108,50
112,31
markedsverdi
51 125 000
51 715 000
52 415 000
33 635 200
3 718 944
115 360 000
58 410 000
57 280 000
60 400 000
54 250 000
56 155 000
startdato
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
løpende
type sikring
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
kontantstrøm
Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende
("volum").
Markedet for lån med kommunal risiko.
De siste årene har flere sentralbanker senket styringsrenten betydelig. Mange, også de store
landene, har senket renten ned mot null. Sågar har den sveitsiske sentralbanken nylig
senket styringsrenten ned til minus 0,75%. I tillegg er det i flere land iverksatt kvantitative
lettelser. Dette innbærer at sentralbanken kjøper obligasjonslån og på den måten tilfører mye
likviditet i markedene. Dette resulterer i lave renter på de sikreste obligasjonene
(statsobligasjoner) og i f.eks. Tyskland er statsrenten negativ helt ut til 5-års løpetider.
Disse lave rentene forplanter seg ut i markedet. Det betyr at også kommunen nå kan binde
renten langt på svært lave nivåer.
Lånemarginen for kommuner har vist noe fallende tendens i 3. tertial 2014.
Kommunalbanken holder likevel sin margin på niborlån uendret på 0,4%. I
verdipapirmarkedet ligger marginen for 3-års obligasjoner med kommunal risiko omkring
0,2%. Kurven nedenfor viser hva det koster å binde renten for de ulike løpetider ved
årsskiftet (marginen på lånet kommer i tillegg).
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 23 av 42
Norske swaprenter
2,50
rente
2,00
1,50
1,00
3 mnd
1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
6 år
7 år
8 år
9 år
10 år
rentebinding ant år
FRA-markedet (sikringsinstrument som viser forventet nivå på fremtidig 3M nibor) illustrerer
at den flytende lånerenten anslås å ligge lavt for resten av økonomiplanperioden. Grafen
nedenfor (rød, stiplet linje) viser hvordan 3M nibor prises for resten av økonomiplanperioden.
Selv i desember 2018 forventes denne nøkkelrenten å ligge omkring 1,5% og dette er nesten
ett prosentpoeng lavere enn forventningen var ved utløpet av 2. tertial 2014:
Budsjettrente
3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden
8
7
6
5
3M nibor
4
3M nibor forward
3
2
1
nov.19
des.18
jan.18
feb.17
mar.16
apr.15
mai.14
jun.13
jul.12
aug.11
sep.10
okt.09
nov.08
des.07
jan.07
0
Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet.
Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra
dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i
rapporten.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 24 av 42
Markedsrenter og egne betingelser.
Ved utløpet av 2014 er gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje 2,92%. Dette er ca.
ett prosentpoeng høyere enn den flytende renten på lån i Kommunalbanken (1,89%).
Porteføljerenten trekkes opp av løpende fastrenter som er etablert i tidligere år.
I grafen nedenfor er kommunens gjennomsnittlige lånerente fremskrevet for
økonomiplanperioden. Denne illustrerer at porteføljerenten forventes å falle.
Porteføljerente - prognose (ex. margin)
3,20
3,00
2,80
2,60
2,40
2,20
Porteføljerente (ex.
margin)
2,00
1,80
1,60
Sammenligning av renteutgifter (benchmarking).
Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor
(34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Referanserenten er oppgitt uten kredittmargin.
Grafen nedenfor illustrerer at det har utviklet seg et negativt avvik mellom porteføljerenten og
referanserenten. Dette gapet skyldes 2 forhold. For det første betaler kommunen en
markedmessig margin på sine lån. Dette utgjør et avvik som over de siste årene har kommet
opp i en forskjell på 0,5-0,6 prosentpoeng, sammenlignet med tidligere. Resten av avviket
skyldes at nivået på fastrenter har falt. De nye, lave verdiene på fastrenter kommer
umiddelbart inn i referanserenten, og denne kurven faller, mens kommunen må la sine
fastrenter løpe til forfall før de kan fornyes i markedsriktig fastrente.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 25 av 42
Levanger kommune
porteføljerente vs. referanserente
7,00
6,00
5,00
rente
4,00
3,00
2,00
referanserente
porteføljerente
1,00
Foliorente NB
3M nibor
0,00
tidspunkt
Vurdering og håndtering av finansiell risiko.
Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning.
Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger
og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert.
Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor
rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov.
Rentesjokk.
Grafen nedenfor illustrerer prognosen på kommunens renteutgifter (brutto) i
økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en
umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere
farge). Dette kalles en "stresstest" og den har som formål å vise effekten av et
forhåndsdefinert markedssjokk. Stresstester er vanlig å lage både for låntagere og
investorer.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 26 av 42
Stresstest renteutgifter
90
85
80
Millioner
75
70
prognose ved 2 %-poeng
renteøkning
65
prognose renteutgift
60
55
50
45
40
2015
2016
2017
2018
En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og
aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 27 av 42
Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport.
Levanger kommune
jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og
intern rutinebeskrivelse for finansområdet.
Rapport "Nå" :
IMM desember 2014
Rapport "Forrige" :
IMM september 2014
Sammensetning av passiva:
Nå
Forrige
Andel lån med fast rente:
37 %
43 %
Maksimum
80 %
Andel lån med flytende rente:
63 %
57 %
Maksimum
80 %
herav rentesikret for (resten av) 2015
0%
0%
herav rentesikret for 2016
0%
0%
Gjennomsnittlig durasjon (år)
1,36
1,42
Rentefølsomhet (%)
1,35
1,39
Utløpsår lengste rentebinding
2023
2023
Maksgrense
Maksimalgrense:
Andel største enkeltlån i porteføljen:
19 %
20 %
Gjennomsnittlig porteføljerente:
2,92 %
3,19 %
Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner)
46,75
51,64
Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner)
Innløsningsverdi rentesikring (i prosent).
Negativ verdi kommer i tillegg til pari
kurs, mens positiv verdi kommer til
fradrag til pari kurs.
Innløsningsverdi renteswapper (i mill
kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til
pålydende gjeld, mens positiv verdi
kommer til fradrag til pålydende gjeld
42,42
-4,16 %
-3,24
-62
-45
Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr )
0
0
Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %)
3
0
Krav/limit
Min.-/makskrav:
0-4 år
35 %
Budsj. renteutg.
Maksgrense
Kommentar til "vesentlige markedsendringer":
Kraftig fall i forwardrenten for hele økonomiplanperioden.
Marginer på lån med kommunal risiko er omtrent uendret.
Begrensningene i Finansreglementet er overholdt.
Dato:
signatur
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 28 av 42
40 %
3.5 Driftsresultat
Kommunestyret vedtok netto utgiftsrammer for den enkelte resultatenhet ved behandlingen
av budsjettet for 2014. Enhetslederne har brukt regnskapstall inkl.
finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond i sine rapporter. Dette avviker fra
regnskapsskjema 1 B som viser regnskap ekskl. finansinntekter/finansutgifter og bruk
av/avsetning til fond. Regnskapsskjema 1 B inngår i Kostrarapporter og i rapporter til
fylkesmannen. For å unngå forvirring viser oversikten under alle tall. Avvik vises i forhold til
regnskapstall inkl. finanstransaksjoner og fond.
Enhetsvise
regnskap
2014
POLITISKE ORGANER
5 779 756
RÅDMANNEN M/ STAB
9 398 924
FELLESOMRÅDER
13 149 740
NAV KOMMUNE
20 759 807
KIRKER M.V.
8 563 549
KOMMUNESKOGEN
-78 987
OPPVEKST FELLES
165 605 514
FELLES HELSE / SAMHANDLINGSREFORM 22 933 531
INNVANDRERTJENESTEN
-2 925 260
MULE / OKKENHAUG OPPVEKST
14 112 512
HALSAN / MOMARKA OPPVEKST
14 759 466
NESHEIM OPPVEKST
26 332 702
SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE
40 871 817
EKNE/TUV OPPVEKST
7 659 000
ÅSEN OPPVEKST
19 678 687
YTTERØY OPPVEKST
6 929 668
FROL OPPVEKST
33 127 316
NESSET / FROL UNGDOMSSKOLE
40 682 596
BARN OG FAMILIE
65 334 692
HJEMMETJENESTER
108 832 854
HABILITERING
78 309 948
INSTITUSJON
106 352 258
KULTUR
22 211 252
DRIFT-ANLEGG
-1 980 830
BYGG OG EIENDOM
3 898 618
KOMMUNALTEKNIKK
8 435 625
STØRRE DRIFTSPROSJEKTER
95 913
Forsikringssaker
580 826
KOMMUNENS ANDEL TIL ISK
46 805 961
SKATTER OG RAMMETILSKUDD
-946 653 990
FINANSTRANSAKSJONER
60 436 537
TOTALT
-0
Differanse
regnskap
-50
675 175
668 838
1 572
21 491
751 352
1 263 872
30 487 157
-452 747
60 000
30 332
-50 112
8 899
2 396
46 891
-890 792
-481 054
-86 324
67 295
278 019
-165 607
5 224 108
-685
-30 012
947 332 056
-84 625 349
900 136 721
Skjema 1 B
Regnskap
2014
5 779 706
10 074 099
13 818 578
20 761 379
8 563 549
-57 496
166 356 866
24 197 403
27 561 897
14 112 512
14 306 719
26 392 702
40 902 149
7 608 888
19 687 586
6 932 064
33 127 316
40 729 487
64 443 900
108 351 800
78 223 624
106 419 553
22 489 271
-1 980 830
3 733 011
13 659 733
95 913
580 141
46 775 949
678 066
-24 188 812
900 136 721
Enhetsvise
Revidert
Budsjett
2014
5 807 303
9 199 955
12 076 962
20 222 137
8 270 000
-486 625
171 047 400
21 220 160
14 200 339
14 791 895
26 337 422
40 514 414
7 619 048
19 641 467
7 040 049
34 217 883
40 467 568
67 918 421
107 571 633
74 324 270
109 445 686
22 335 430
11 922
2 529 558
8 557 881
100 000
48 987 266
-957 446 000
63 476 556
-
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 29 av 42
Differanse
budsjett
Skjema 1 B
Revidert
Budsjett 2014
735 052
18 146
-57 000
1 036 465
29 890 290
60 000
8 899
2 396
46 891
996 399
78 240
65 872
697 000
1 578 222
-2 000
13 314 300
958 196 000
-91 890 030
914 775 142
5 807 303
9 935 007
12 076 962
20 240 283
8 270 000
-543 625
171 047 400
22 256 625
29 890 290
14 200 339
14 791 895
26 397 422
40 514 414
7 619 048
19 650 366
7 042 445
34 217 883
40 514 459
68 914 820
107 649 873
74 390 142
110 142 686
23 913 652
11 922
2 527 558
21 872 181
100 000
48 987 266
750 000
-28 413 474
914 775 142
3.5.1 Oppvekst
Oppvekstområdet ble i 2014 styrt av følgende kommunale plandokumenter:
Kommunedelplan oppvekst, lokal rammeplan for barnehagene, skolebruksplan, IKT-plan for
barnehagene og virksomhetsplan for avdelingene i Barn- og familieenheten.
Grp. ansvar
138 Oppvekst felles
210 Mule / Okkenhaug OS
230 Halsan / Momarka OS
235 Nesheim OS
240 Skogn B/U-skole
250 Ekne/Tuv OS
260 Åsen OS
270 Ytterøy OS
280 Frol OS
290 Frol U og Nesset U
310 Barn og familie
SUM
Regnskap
31.12.14
165 605 514
14 112 512
14 759 466
26 332 702
40 871 817
7 659 000
19 678 687
6 929 668
33 127 316
40 682 596
65 334 692
435 093 970
Revidert
budsjett 2014
171 047 400
14 200 339
14 791 895
26 337 422
40 514 414
7 619 048
19 641 467
7 040 049
34 217 883
40 467 568
67 918 421
443 795 906
Forbruk
31.12.14
96,8
99,4
99,8
100,0
100,9
100,5
100,2
98,4
96,8
100,5
96,2
98,0
Avvik
5 441 886
87 827
32 429
4 720
-357 403
-39 952
-37 220
110 381
1 090 567
-215 028
2 583 729
8 701 936
Opprinnelig
budsjett 2014
160 803 544
14 628 021
14 809 425
25 810 290
40 335 407
7 903 136
19 229 957
6 574 664
32 641 081
39 359 259
67 279 958
429 374 742
Regnskap
31.12.13
165 823 674
14 875 326
16 010 523
25 587 209
40 777 277
10 314 862
20 666 284
6 401 786
31 424 730
39 863 586
63 871 199
435 616 457
Totalt hadde oppvekstområdet et mindreforbruk på 8,7 mill. kr i 2014 i forhold til revidert
budsjett. Alle enheter leverte i forhold til budsjett. En ompostering i januar 2015 av
pensjonskostnader som var ført på felles som ikke var varslet, førte til at noen enheter fikk et
lite merforbruk, noe de selv kom uforskyldt opp i.
Oppvekst felles hadde et mindreforbruk på 5,44 mill. kr. Noe av årsaken er at avsetning til
etterbetaling til ikke-kommunale barnehager gjort i behandlingen av 1. tertialrapport ikke kom
til utbetaling da de kommunale barnehagene klarte å drive i balanse. Kompensasjon for
pensjonskostnader for 2012, kompensasjon for streiken i 2012 og etterberegning 4%
administrasjon av kost for ble etterbetalt til de ikke-kommunale barnehagene i 2014.
Levanger kommune fikk ekstraordinære tilskudd for styrket tilbud i barnehage som ikke var
budsjettert.
KS og Sarpsborg kommune vurderer søksmål mot staten for tap de mener å ha hatt ved at
Kunnskapsdepartementet ikke godkjente måten Sarpsborg kommune beregnet pensjon på
ved beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dersom kommunene vinner fram i
en eventuell rettsak kan det få konsekvenser for kommunenes beregning av sine
pensjonskostnader i framtida og dermed mindre behov for tilskudd til ikke-kommunale
barnehager.
Tidligere avsetning til kompetanseutvikling i skole som ikke ble forbrukt i 2014 utgjorde en
del av mindreforbruket. Det kom inn større refusjoner sett i forhold til budsjett av inntekter for
grunnskoleundervisning for fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner. Imidlertid ble det
behov for å øke utbetalingen for grunnskole for fosterhjemsplasserte i andre kommuner og
spesialundervisning i private skoler. Denne økningen var større enn økningen i
budsjettrammen og dette er kostnader som kommunen drar med seg inn i 2015 og som vil
gjøre det utfordrende å finne dekning innenfor budsjettrammen.
Barnehage- og skoleenhetene bidro samlet med et mindreforbruk på 676.000 kr, hvor Frol os
bidro med størst pluss. Barn- og familieenheten hadde et mindreforbruk på 2,6 mill. kr som
framkom på grunn av meget stram økonomistyring på grunn av pålagt innsparing og
vakanser som var vanskelig å fylle raskt.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 30 av 42
Barnehage og førskoleteam
Det var pr. 31.12.14 33 barnehager i Levanger kommune, hvorav 7 er kommunalt eid. Ca. 76
% av barna går i ikke-kommunale barnehager. Siden barnehageåret 2009/10 har kommunen
hatt full barnehagedekning, dvs. alle som hadde søkt innen fristen av hovedopptaket og
hadde rett på plass, kunne få en barnehageplass.
Levanger kommune er en av kommunene i Nord-Trøndelag med flest minoritetsspråklige
barn i barnehagealder. Antall barn fra arbeidsinnvandrerfamilier øker. Det gis i dag statlig
støtte og kommunalt støtte gjennom innvandrertjenesten for å gi et styrket tilbud til disse.
Førskoleteam ga 23 barn spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven, våren 14 og 18
barn høsten 2014. Spesialpedagogisk barnehageteam ga styrkingsmidler til barnehager med
barn med nedsatt funksjonsevne. Våren 2014 var det 19 barnehager som fikk tildelt
styrkingsressurser (34 barn) og på høsten var det 17 barnehager (32 barn) som fikk tildelt
ressurser.
Tuv barnehage ble nedlagt høsten 2014. Ekne og Frol barnehager fikk tilbygg i 2014. Staup
Natur og Aktivitetsbarnehage reduserte med en avdeling høsten 2014 men skal øke igjen i
2015 for å møte økt søkertall. Behov for midlertidige barnehagebygg for Ytterøy og Åsen ble
klarlagt i 2014. Dette følges opp i 2015. Momarka barnehage fikk optimalisert driften i den
nyombygde barnehagen og Okkenhaug barnehage klarte å drive en enavdelings barnehage i
budsjettmessig balanse.
Skolefritidsordning (SFO)
Det var i 2013 9 SFO’er i kommunen, hvorav 7 er kommunalt drevet. 394 barn har SFOtilbud i kommunale SFO’er i Levanger i 2014/15 hvorav 239 har hel plass. SFO skal drives
etter ”selvkostprinsippet” under følgende betingelser jfr. kommunestyrevedtak i sak 11/13:
Enhetsleder får tillatelse til å øke bemanningen i SFO når det er nødvendig for å ivareta
enkeltbarns og barnegruppens sikkerhet. Kostnaden må dekkes innenfor skolens budsjett.
SFO med en barnegruppe mellom 10 og 20 barn får en grunnstøtte på 100.000 kr.
Grunnskole og PPT
Det er nå12 grunnskoler for barn i Levanger, hvorav to er privatskoler. Elevtallet i kommunale
grunnskoler er stabilt og utgjør i inneværende skoleår 2327. Elevtallet i private grunnskoler er
også stabilt og utgjør i inneværende skoleår 172.
Elever med spesialundervisning finansieres innenfor de kommunale grunnskolenes
økonomiske ramme. I 2014/15 er det registrert 28 færre elever med enkeltvedtak i
kommunale skoler enn året før og det er i GSI registrert 209 elever med spesialundervisning
i kommunale skoler. Skolene jobber målrettet for å gi bedre tilpasset opplæring innenfor
rammen av ordinær undervisning og det er et mål å nå flere elever med slike målrettede
tiltak. Det er også en forventning om at kompetanseutvikling blant lærerne i klasseledelse og
lesing, vil føre til at færre elever trenger spesialundervisning.
Ekne skole fikk sammenbygd tre bygg i 2014. Dette førte til bedre funksjonalitet.
Utbyggingen av Levanger ungdomsskole startet og planleggingen av renoveringen av Frol
og Nesset barneskoler ble satt i gang.
PPT hadde et mindreforbruk i 2014 på grunn av vakante stillinger. PPT fikk henvist 155 nye
saker i 2014, en økning fra 2013. De fleste henvises for lese-/skrive-/ uttalevansker,
lærevansker, konsentrasjons- og atferdsvansker samt klassemiljø. Pr. 31.12.14 sto 23 elever
på venteliste. PPT, staben og rektorene brukte en del tid på arbeidet med bedre
samhandling mellom PPT og skolene med mål om å øke andelen elever som får tilpasset
opplæring innenfor ordinær undervisning blir nå gjennomført i driftsorganisasjonen. Dette
arbeidet fortsetter i 2015.
Det blir laget en tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger for 2014 som beskriver
utviklingen i en del kvalitetsdata. Tallene gjentas ikke her da de presenteres som egen sak.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 31 av 42
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Det er stor etterspørsel etter alle tjenestene og det er utført ca. 15.600 konsultasjoner og
3998 vaksinasjoner i 2014. Ergo- og fysioterapi-tjenesten for barn og unge mottok 61 nye
henvisninger i 2014. Det var omtrent 30 faste brukere (varighet over 2 år). Helsestasjon for
minoritetsspråklige på Levanger voksenopplæring og helsetjeneste for flyktninger har
registrert ca. 200 konsultasjoner siste året, og det er en økning på ca. 60 %. Smittevern har
hatt ca. 170 konsultasjoner i 2014 og reisevaksinering har hatt ca. 840 konsultasjoner. Det
har vært en stor økning når det gjelder smittevern, og det handler også om mye
arbeidsinnvandring, som det har vært etterslep på fra tidligere år.
Barnevern
Barnevern hadde et mindreforbruk i 2014 i forhold til budsjett i hovedsak på grunn av mindre
kostnad til plasseringer utenfor hjemmet. Plasseringer med forsterkningstiltak ga høyere
refusjon fra staten. Barnevernet mottok 262 nye meldinger i 2014, en nedgang på 13 fra
2013. 115 barn hadde hjelpetiltak og 64 barn var i fosterhjem og 8 barn på institusjon. I «På
egne ben» kom i ordinær drift i 2014 som et ettervernstiltak. Barnevernsleder har brukt tid på
etableringen av Interkommunal barnevernvakt i 2014.
For en fyllestgjørende orientering om status for barnehage- og skoleenhetene og barne- og
familietjenesten vises det til vedlegg til denne årsberetningen.
Kompetanseutvikling
74 deltakere fra 31 barnehager hadde kurs i kunst og kreativitet (forming), knyttet til antall,
rom og form i 2014. 30 barnehager har i løpet av de siste 7 år gjennomført etterutdanningen i
De Utrolige Årene. Det gjenstår noen vedlikeholdssamlinger som blir gjennomført i 2015. Tre
ikke-kommunale barnehager takket nei til tilbudet. TRAS-kurs ble holdt for 42 pedagoger fra
18 barnehager. Kursdag med språk som tema ble gjennomført med 80 deltakere fra 26
barnehager.
Skolene jobbet godt med læringsmiljø- og lesesatsing i tråd med Kommunedelplan oppvekst.
Ved utgangen av skoleåret 2014/15 gjenstår kun å gjennomføre en systematisk satsing på
læringsmiljø med ekstern veiledning ved Nesheim skole. De vil ta tak i dette når de flytter inn
i nye lokaler på Nesset. Lesesatsingen var den største satsingen i kommunale og private
skoler forrige skoleår. Skolene har selv kjørt opplæring i bruk av interaktive tavler. Det ble
kjørt kurs for assistenter i læringsmiljø og voksenrollen. Alle ungdomsskoler jobber med
MOT. Deltakelse i den statlig initierte ungdomsskolesatsingen gjennomføres i 2015 etter at
Levanger ungdomsskole er etablert. Mule, Okkenhaug og Frol barneskoler og Frol og Nesset
ungdomsskoler startet arbeidet med å utvikle de nye skoleorganisasjonene.
Barne- og familietjenestens kompetanseplan ble fulgt. Barneverntjenesten v/leder, nestleder
og enhetsleder for BaFa har deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk for barnevern og deltatt i
utviklingsarbeid i regi av «Forandringsfabrikken- Mitt liv», i og «Akutten» – et samarbeid
mellom BUP og Barneverntjenestene i flere kommuner. Helsestasjons- og
skolehelsetjenesten hadde økt fokus på dokumentasjon i 2014. PPT-leder tok
videreutdanning i ledelse i 2014. Spesialpedagogisk barnehageteam har organisert kurset
«Norsk med tegnstøtte» våren 2014. Selv har teamet lært metoden «reflekterende team».
Brukermedvirkning
Dialogmøte mellom driftskomiteen og FAU’ene ble gjennomført i februar 2014. Kommunalt
foreldreutvalg for grunnskolene holdt flere møter i 2014 og skoleadministrasjonen deltok på
møtene. Alle enheter hadde brukerdialog gjennom samarbeidsutvalg og elevrådsarbeid. Det
gjennomføres årlig elevundersøkelse i skolen. Resultatene presenteres i Tilstandsrapporten
og behandles ved den enkelte skole. Det gjennomføres ikke foreldreundersøkelse. Det ble
etablert et foreldreutvalg for barnehage i 2014. Utvalget har hatt liten aktivitet det første året.
Kommunen har deltatt i program for barnehagemyndigheten og skoleeier i regi av
Oppvekstprogrammet. Økt brukermedvirkning og økt samhandling mellom administrasjon og
politiske organ har vært hovedfokus.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 32 av 42
3.5.2 Helse og omsorg
Siden 1. september 2013 har helse og omsorg i Levanger bestått av enhetene NAV, enhet
for institusjonstjenester, enhet for hjemmetjenester og enhet for habilitering.
Enhet for institusjonstjenester samler legevakt/legetjeneste, 24 – timers ø. hjelp,
overgrepsmottak, Breidablikktunet omsorg og institusjon, Skogn helsetun og Ytterøy
helsetun.
Enhet for hjemmetjenester samler bofelleskapene i Eplehagen, Verdandes veg og Åsveien 7.
I tillegg til Psykisk helse og oppfølging med helsestasjon rus, hjemmetjenestene i sentrum,
nord og sør samt nattpatruljen, fysio- og ergoterapitjenesten og kjøkkentjenesten.
Enhet for habilitering organiserer Helse og omsorgstorget, bo-tiltakene i Nordsivegen,
Marknadsvegen, Ekne, Åsvegen 5, BPA-tjenestene og private tjenesteavtaler samt
aktivitets/dagtilbudet Staupshaugen, trenings- og støttekontakter, avlastningsboligen
Okkenhaugsveien, privat avlastning og Frisklivssentralen.
NAV kommune ligger også som egen enhet i organisasjonskartet, med to avdelingsledere
(Markedsavdelingen og Oppfølgingsavdelingen).
Helse og omsorg styres etter vedtatte kommunale plandokumenter som Kommuneplanen,
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 – 2030, Boligsosial handlingsplan, Rus politisk
handlingsplan og en rekke fagplaner for Helse-beredskap. Mange temaplaner er til rullering
og nye fagplaner skal lages i løpet av 2015.
Året 2014 har som året før vært preget av tilrettelegging og arbeid i f.h.t. å levere på statlige
bestillinger i form av nye lover og forskrifter (samhandlingsreformen) og samhandling rundt
juridisk bindende avtaler mellom helseforetak og kommune i tillegg til å levere tjenester til
familier og/eller enkeltpersoner som har rettigheter etter lovverket. Dette vil alltid være
primæroppgavene, men i strevet etter å imøtekomme forventninger og fordele kommunens
midler på en rettferdig måte, ble det tydelig at det fortsatt er nødvendig med en løpende
evaluering som grunnlag for ny strukturell endring for å kunne svare på endringer i
helsetilstanden og alderssammensetningen i befolkningen. Strategiene i kommunedelplanen
er innrettet med dette. Sykeheimen i Åsen ble avviklet i 2014 som et første steg mot å
etablere et mer moderne og framtidsretta bo- og helsetilbud.
Grp. ansvar
Regnskap
31.12.14
Rev.
Budsj.2014
Forbruk
31.12.14
Avvik
Oppr.
Budsj.2014
Regnskap
31.12.13
133 Nav kommune
20 759 807
20 222 137
102,7
-537 670
20 002 950
19 625 379
139 Samhandlingsreformen
22 933 531
21 220 160
108,1
-1 713 371
21 220 160
27 045 381
0
0
0,0
0
0
34 055 822
108 832 854
107 571 633
101,2
-1 261 221
110 856 977
0
343 Habilitering
78 309 948
74 324 270
105,4
-3 985 678
67 954 753
0
346 Institusjon
106 352 258
109 445 686
97,2
3 093 428
103 439 178
0
370 Staupshaugen verksted
0
0
0,00
0
0
10 200 622
380 Distrikt Nesset/Frol
0
0
0,00
0
0
97 258 314
385 Distrikt Sentrum/Ytterøy
0
0
0,00
0
0
56 676 537
390 Distrikt Sør
0
0
0,00
0
0
80 570 799
337 188 398
332 783 886
101,3
-4 404 512
323 474 018
325 432 854
315 Helse/rehabilitering
340 Hjemmetjenester
SUM
Som det fremgår av tabellen viser regnskapet for 2014 at Helse og omsorgsenhetene hadde
et samlet resultat i forhold til budsjett på 101,3 %, - altså et merforbruk på ca. 4,4 mill. kroner
i f.h.t. budsjett. Av dette står NAV for et merforbruk på kr. 537 670 som i hovedsak tilskrives
et økt uttak av økonomisk sosialhjelp og manglende refusjoner i dette ansvarsområdet.
Denne posten er svært vanskelig å budsjettere da dette skal være en ordning for økonomisk
sikring ved inntektsbortfall. I 2014 er det også registrert en relativt stor økning i antallet
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 33 av 42
arbeidsledige i Levanger, noe som nok har påvirket dette resultatet. Den relative økningen i
antallet ledige i Levanger er 25,7 % i forhold til samme tid i 2013. Det er også slik at det fra
staten og Fylkesmannen sin side er satt fokus på ekstra innsats og ytelser opp mot
barnefamilier, noe som også kan ha påvirket skjønnet i saker om økonomisk sosialhjelp til
barnefamilier.
På ansvar 139 Samhandlingsreformen er det et overforbruk i 2014 på litt i overkant av 1,7
mill. Dette skyldes økte utgifter for kommunen til med-finansiering av samhandlingsreformen
(kommunens andel av systemet med innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten).
Dette ble avviklet fra 1.1.2015, det betyr at rammeoverføringene fra staten blir tilsvarende
redusert i 2015 og at kommunen slipper å betale et månedlig á konto-beløp som i 2014
varierte mellom 1,8 og 1,9 mill./mnd. Dette betyr også at det ikke vil ligge noe incitament i de
økonomiske ordningene som regulerer ansvar og oppgaver mellom stat og kommune. Det
eneste som fortsatt vil ligge igjen i rammeoverføringene fra staten er utgifter til
«utskrivningsklare pasienter». Dette var ca. 2 mill. i 2014. Av disse pengene er ca. 1,5 mill.
brukt til dette formålet. Levanger kommune har i 2014 betalt for ca. 340 liggedøgn i
sykehuset. Dette er pasienter som er utskrivningsklare, eller ferdig utredet. Her gjenstår som
oftest en tjeneste som sluttfører en behandling startet i sykehuset og en rehabilitering tilbake
til egen bolig eller omsorgsbolig. På grunn av redusert antall senger i andre halvår 2014 så
endte vi altså opp med et høyere antall liggedøgn enn året før. Det er viktig å si at
kommunens estimerte liggedøgn ved inngåelse av avtalen i 2012 (samhandlingsreformen)
så skulle vi ha ca. 500 liggedøgn. Vi er altså betydelig under dette nivået fortsatt.
På de øvrige 3 enhetene er resultatet noe varierende. Dette skyldes delvis tilfeldige
variasjoner i etterspørsel etter «tyngre» tjenester, men også en feil som skriver seg tilbake til
oppbyggingen av ny økonomistruktur ved årsskiftet 2013/2014. Dette er rettet opp i
budsjettet for 2015. Samlet lå de tre helseenhetene r med et merforbruk på noe over 2 mill. i
2014 i det regnskapet ble avsluttet. Endelig beregning av tilskudd til ressurskrevende
tjenester retter opp dette, slik at en i realiteten har gått i balanse.
Ressurskrevende tjenester.
Det er en egen refusjonsordning for kostnader til særs ressurskrevende tjenester for brukere
under 67 år. I 2014 fikk kommunene refundert 80% av kostander som overstiger 1.043.000
kroner (1.632.000 for psykisk utviklingshemmede). De endelige beregningene var ikke klar
på det tidspunktet regnskapet ble avgitt. Det reviderte tilskudds-regnskapet viser at
kommunnen kan kreve ca. 4,6 mill. mer enn det som er regnskapsført som tilskudd i 2014.
De regnskapsførte tilskuddene i 2014 har vært i underkant av 34 mill. mens det reviderte
kravet vil være på 38,5 mill.
Dette betyr altså at mye av grunnlaget for avviket kommer fra det økte nivået på omfattende
og ressurskrevende tjenester og derfor øker grunnlaget for beregning av tilskudd. Helse og
omsorgstorget har også, sammen med økonomienheten, hatt en oppdatering av
lønnsgrunnlaget i de enheter som yter slike tjenester. Her kan det også ligge noen
justeringer som har hatt positivt utslag. I sum kan det derfor se ut til at de tre helseenheten
isolert sett ender opp med en positiv bunnlinje når tilskuddene tas med.
Det overordnede bildet her er imidlertid litt tankevekkende, da situasjonen i 2012 var den at
vi krevde noe i overkant av 20 mill. av en total lønnsutgift på noe over 40 mill. mens
situasjonen i 2014 er den at vi krever 38,5 mill. i tilskudd av en lønnsgrunnlag på 75 mill.
Lønnsutgiftene som danner grunnlag for økte tilskudd har derfor økt med over 80 % siden
2012, en utvikling som sier noe om hvor viktig det er å bygge opp en reserve mot framtidige
endringer i utgifter til ressurskrevende tjenester.
Enhet for hjemmetjenester
2014 har vært det første hele året med ny organisasjonsstruktur og et krevende budsjett hvor
omstillingene tilsvarte en omplassering/effektivisering på mellom 30 – 35 årsverk. Noen av
disse omstillingene har vært krevende fordi de har berørt tjenester til sårbare grupper.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 34 av 42
Hjemmetjenesten har også hatt utfordringer med å hente ut effekt av alle tiltakene i
budsjettet for 2014. Dette har flere grunner, men det er åpenbart at det er vanskelig å flytte
på mennesker og endre organisasjonen uten et godt samarbeide med arbeidstakerorganisasjoner og tillitsvalgte. Men selv når dette er formelt riktig så vil enkeltmenneskene
kunne oppleve det som utilfredsstillende og inngripende og motsette seg endringer. Dette er
noe vi arbeider mye med og må bli bedre på i året som kommer.
Enhet for hjemmetjenester har hatt flere satsingsområder i 2014 hvor målene har bedre
effektivitet og samhandling. Kjøkkenstrukturen har vært utfordrende og det vil framskrives en
plan for denne i 2015. Arbeidslister og multidoser (forenklet håndtering av medikamenter til
hjemmeboende) har hatt og vil fortsatt ha fokus. Ellers har psykisk helse og
oppfølgingstjenestene arbeidet med en re-organisering som skal ha som mål å fange opp
mennesker med behov for ego-støttende samtaler og behandling tidligere enn før. På
grunnlag av tilskudd fra staten er det ansatt psykolog som skal bidra til kvalitet og riktig
prioriteringer samt støtte opp rundt denne utviklingen av lavterskeltjenester.
Ergo-fysioterapienheten er re-lokalisert og det er etablert et tilbud til muskel og skjellettsyke i
varmebasseng med veiledning fra fysioterapeut. Det er satt mer fokus på tverrfaglig
samhandling, noe som vil være svært viktig for å nå målene om i kommunedelplanen. Et av
de viktigste tiltak i den sammenhengen er kanskje oppstarten av hverdags-/hjemmerehabilitering hvor målet er å omstille fra kompensasjon- til ressursfokus i møtet med brukere
og pårørende. I dette ligger også en dreining og en tilpasning av tjenesteproduksjonen fra
kompenserende tjenester til tjenester med et mestringsfokus; - læres opp til å mestre mer
selv.
Det regnskapsførte avviket i tjenesten har flere årsaker. Nedbemanning og avvikling av
tjenestesteder ble ikke gjennomført i det tempo som var forutsatt i budsjettforslaget, dette har
medført noe tilleggsutgifter. I 2014 ble det gjennomført flere budsjettjusteringer mellom
enhetene inne helse og omsorg på grunn av usikkerheter i f.h.t. regnskapsstruktur i nye
organisasjon. Enheten fikk redusert rammen med i overkant av 5 millioner kroner.
Enheten hadde i 2014 et betydelig lavere sykefravær enn forventet. Dette på tross av en
krevende nedbemanning og omorganiseringsprosess, der mange medarbeidere fikk nye
tjenestesteder.
Enheten kjøper mange tjenester fra private aktører, dette omfatter blant annet leasing av
biler, kjøp av matvarer, driftstilskudd til fysioterapeuter, refusjoner til HELFO, kjøp av
tjenester fra private rusinstitusjoner. Dette er utgifter som gir en noe uforutsigbar
regskapssituasjon for enheten. Ny bilavtale og ny avtale for vasking av arbeidsklær har gitt
noe økte utgifter. Avdelingsledere og enhetsleder har hatt et kontinuerlig fokus på
regnskapet igjennom året. Grunnet nedleggingen av Åsen Helsetun er bemanningene ved
Levanger Bo og aktivitetssenter økt i samsvar med planlagt oppbygging av heldøgntjenester
i omsorgsboliger ved sentret. Enheten har stått ovenfor utfordringer med å rekruttere nok og
kvalifisert personale spesielt ved ferieavviklingen. Det er også et økende problem med å
rekruttere inn kvalifisert personell i gjennomåret.
Enhet for Habilitering
Denne enheten organiserer en rekke tjenester som er rettet inn mot ressurssvake grupper i
samfunnet med til dels sammensatte utfordringer. Målsettingene det arbeides etter handler i
hovedsak om å gi tilstrekkelig støtte og bistand til at tjenestemorrakere kan oppleve
mestring, og gjennom det leve et mer verdig liv.
Dagsverket har fått mye oppmerksomhet fordi det i forbindelse med budsjettbehandlingen
ble vedtatt å fjerne dagpengene og søke å legge dagsverket over til en tiltaksbedrift i en
avklart sammenheng med NAV og deres tiltaksportefølje. Dette har vært intensjonen med
tiltaket helt fra det ble opprettet i 2009. Dagsverket fortsatte sin virksomhet ut året 2014 uten
dagpenger, noe som medvirket til reduksjon i antall brukere. Levanger kommune har nå
inngått en avtale med Leva-Fro as om etablering og drift av et nytt tiltak hvor kommunen
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 35 av 42
legger inn 5 kommunale APS-plasser (arbeidstrening) og NAV legger inn 2 VTA-plasser
(varig tilrettelagte arbeidsplasser).
Frisklivssentralen har bygd ut flere sekundær- og primærforebyggende tilbud i løpet av 2014.
Det er gitt statlig tilskudd til to prosjekter, et med overvekt og mestring som fokus og et med
helsefremming som fokus.
Helse og omsorgstorget har et stort og viktig arbeidsfelt i og med at de saksbehandler
søknader om tjenester som ytes av enhetene, og her har fokuset vært å tilpasse
tjenesteutmålingen og vedtak etter nye føringer i kommunedelplanen. Det er også flere av de
ansatte som er i videreutdanning. Antall saker ligger godt over 2000 for 2014, og antallet
utskrivningsklare fra sykehuset ligger over 700.
Det er denne enheten som har ansvar for avlastning og omsorgsbaser for mennesker med
sammensatte og omfattende behov. Den økte kostnadene her finnes igjen i oppsettet til
grunnlaget for ressurskrevende tilskudd. Det skal være en klar kobling mellom økte utgifter til
denne type tjenester og størrelsen på tilskuddet for ressurskrevende tjenester. Men samtidig
ble det gjort en feil i oppsettet i ny økonomistruktur som førte til en feil i fastlønnshjemler.
Dette skal være rettet opp i 2015-budsjettet.
Lønnsutgiftene til denne type tjenester gjenspeiles selvsagt også i antallet årsverk i
tjenesten, i tillegg til at alle merkantile ble flyttet over til enheten i 2014. Sykefraværet varierer
en god del mellom avdelinger og det jobbes med IA-tiltak i alle avdelinger.
Som en del av utviklingen i avlastningstjenesten er det i 2014 gjort an administrativ endring i
og med at vi på våren 2014 etablerte en ny heldøgns tjeneste til en bruker under 18 år.
(Barnebolig) Det vil i løpet av 2015 bli foretatt en endelig vurdering av behovene for
barneboligplasser og lokalisering.
Enhet for institusjonstjenester
Våren 2014 ble det arbeidet med overflytting av pasienter fra Åsen helsetun til øvrige
institusjoner og heldøgns tilbud i kommunen. Det er grunnlag for å si at selve flyttingen gikk
veldig bra og at det ble lite klager rundt selve overflyttingen.
De ansatte har stort sett funnet seg til rette i sine nye jobber på nye arbeidsplasser. Enheten
har gjennom HMS-arbeidet prioritert å sette fokus på visjonen «Mestring i egen hverdag» og
verdiene respekt-ærlighet og lojalitet. Målet er at visjoner og verdier skal gjenspeiles i alt
arbeid som utføres i enheten, men spesielt i f.h.t. fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet, i
nærværsarbeidet og overfor ansatte og pasienter som berøres av endringer og omstilling,
spesielt i f.h.t at driften ved Åsen helsetun skulle avvikles i løpet av året.
Avvikling av Åsen helsetun har medført en reduksjon i 20 sykehjemsplasser og 6
omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Dette har medført et stort press på de resterende
plassene og vi ser at de som innvilges opphold er mer utfordrende og med større behov enn
før. I tillegg medfører dette at det periodevis er flere pasienter på korttidsplassene på
Breidablikktunet som venter på et varig tilrettelagt botilbud, og vi har også i perioder mange
ferdigbehandlede pasienter på sykehuset som kommunen må være med å medfinansiere.
Medio juni åpnet kommunene Levanger, Frosta og Verdal en lovpålagt tjeneste med
kommunal heldøgns øyeblikkelig hjelp tjeneste. I de tre kommunene er det seks senger
fordelt med to i Verdal, tre i Levanger og en seng på Frosta. Det har vært tilordnet eget
legetilsyn til pasientene i disse sengene. Denne ordningen er nå reorganisert slik at
legevakta betjener sengene på ettermiddager og natt, og at annen beredskap kun er aktuelt i
helger.
Det er startet et omfattende prosjekt med arbeidsmiljø, lederstruktur og lederutvikling i noen
avdelinger. Dette arbeidet vil strekke seg godt inn i 2015. Når det gjelder sykefraværet så har
det vært til dels høyt i noen avdelinger, og høyere mot slutten av året i fjor. På bakgrunn av
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 36 av 42
alle prosesser og en relativt stor usikkerhet i arbeidsstokken i f.h.t. framtidige løsninger er det
viktig å styrke samhandlingen mellom ledere og ansatte.
Ressursstyring og utvikling.
2014 har vært et veldig hektisk år hvor enhetsledere og avdelingsledere har hatt mye nytt å
forholde seg til. Dette skulle vi forvente ble vanskelig fordi drift allerede krever sitt. Når dette
nå har gått så bra som det har gjort, så skyldes det en utstrakt og god vilje til å delta og bidra
både i utformingen av kommunedelplanen og i utforming og planleggingen av Eplehagen,
Helsehuset og Omsorgsfelleskapet i Åsen.
I 2014 var egen prosjektleder for kommunedelplan helse engasjert. Dette var nødvendig for å
samordne arbeidet med planen og det endelige produktet. Prosjektleder sluttet ved årsskiftet
etter at kommunedelplan helse og omsorg ble vedtatt i des. 2014. Koordinerende enhet har
kontorlokaler sammen med kommunens Helse og Omsorgstorg. Denne funksjonen ble i
2014 lagt inn i rådmannens stab og under kommunalsjef helse fordi dette er en lovpålagt
oppgave som handler om alle enheters virksomhet i relasjon til brukerens behov. Funksjonen
ivaretas i det daglige av systemkoordinator. Den koordinerende enheten skal være synlig og
lett tilgjengelig for brukere og samarbeidspartnere.
Sykefravær
Det er relativt store variasjoner i sykefraværet. Noe kan skyldes arbeidspress, med raske
omløp av pasienter med behov for omfattende behandling og helsehjelp. På tross av de
utfordringene som enhetene har møtt i 2014 er det gjennomsnittlige sykefraværet stabilt eller
gått ned i f.h.t. på samme tid i 2013 både når det gjelder kort- og langtids sykefravær.
Det er imidlertid viktig å arbeide mer med årsakene til sykefraværet også i forbindelse mad
varslede endringer og 8-ukers regelen som NAV innfører fra april 2015
Kompetanseutvikling
Nye områder som krever ny kunnskap vil være kulturdimensjoner inn i helsetjenesten,
logistikk og innovasjon samt velferdsteknologi. Dette er områder som det er knyttet store
forventninger til med tanke på effektivisering og rasjonalisering av tjenesteutviklingen i årene
som kommer. Det foregår også en kontinuerlig prosess i kompetansebygging på områder
som bruk av dokumentasjonsverktøy og dokumentasjon, kvalitet og lover/forskrifter.
Ellers foregår det et arbeid ved flere av enhetene for å bedre arbeidsmiljøet og å ansvarlig
gjøre de ansatte i f.h.t. omdømme og psykososialt arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten har
vært inne i tre av enhetene i 2014 og dette arbeidet vil fortsette i deler av 2015.
3.5.3 Kultur
Enheten består av kulturskolen, biblioteket, Festiviteten kino og kulturhus - og Levanger
Ungdomshus. Videre har enheten ansvar for tiltak innen kunst (LevArt), musikk/sang,
idrett/fysisk aktivitet, museum/kulturminner, og for mennesker med behov for spesiell
tilrettelegging av kulturopplevelser. Kulturenheten driver selv og i samarbeid med andre
enheter, et betydelig arbeid innenfor kultur og helse (Allsangkafe, Parkinsonprosjektet,
Dansegruppen 60+ mfl), og deltar i kommunens arbeidsgruppe for kultur og helse.
Kulturenheten har også deltatt i kommunens tverrfaglige arbeid med kulturmiljøfredningen av
trehusbyen Levanger.
Ungdomshuset ble besluttet nedlagt i nåværende form og i nåværende lokaler ut fra en
samlet vurdering, jmf sak 15/14 i DK og sak 45/14 i Formannskapet. Dette vil bli reetablert i
ny form i 2015.
Kinodriften ved Festiviteten har en positive utviklingen i besøk, og besøkstallet på kino i 2014
er det beste siden 2006. I tillegg hadde Festiviteten i 2014 også over 5200 gjester på andre
arrangement som møter, teater, konserter etc.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 37 av 42
Biblioteket har hatt stabilt utlån og besøk, og har et høyt aktivitetsnivå på arrangement.
Kulturskolens aktivitetsnivå ble justert ned fra høsten 2014 og det betyr et noe redusert antall
elever i Kulturskolen, samt større elevgrupper.
Grp. Ansvar
Regnskap
31.12.14
Revidert
budsjett 2014
Forbruk
31.12.14
Avvik
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap
31.12.13
500 Kultur
22 211 252
22 335 430
99,4
124 178
22 476 236
23 410 920
SUM
22 211 252
22 335 430
99,4
124 178
22 476 236
23 410 920
Regnskapet viser et mindreforbruk på 124 178 kr. Ut fra de pålagte nedskjæringer på
700 000 kr. er dette et svært godt resultat. 24 % av enhetens samlede budsjett er også
bundet opp i ulike tilskudd. Det økonomiske resultatet er oppnådd gjennom økte inntekter i
det alt vesentligste prosjektmidler og en del vakanse, men en slik nedskjæring må selvsagt
merkes. Det er allikevel oppnådd mye bl.a. gjennom frivilligheten
3.5.4 Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø
Innenfor området er det svært stor aktivitet mht. til investeringer innenfor skolebygg,
institusjoner, boliger, parker etc. – bl.a. over 500 mill. kr. i pågående/oppstarta
byggeprosjekt. kr. Arbeidene med disse investeringene må ha svært høy prioritet da disse er
et viktig element innenfor omstillingene innenfor oppvekst og helse.
Grp. Ansvar
Regnskap
31.12.14
Revidert
budsjett 2014
Forbruk
31.12.14
Avvik
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap
31.12.13
630 Drift/anlegg
-1 980 830
11 922
-16 614,9
1 992 752
-400 185
1 610 377
640 Bygg og eiendom
3 898 618
2 529 558
154,1
-1 369 060
3 533 000
5 453 315
660 Kommunalteknikk
8 435 625
8 557 881
98,6
122 256
8 612 129
8 268 530
690 Større driftsprosj.
95 913
100 000
95,9
4 087
500 000
810 969
692 Forsikringssaker
580 826
0
0,0
-580 826
0
0
SUM
11 030 152
11 199 361
98
169 209
12 244 944
16 143 191
Drift og anlegg
Drift og anlegg er en utførerenhet for drift og anleggsutbygging innenfor veg, vann, avløp og
grøntområder i kommunen. Av aktuelle tiltak kan nevnes:




Opprusting og forsterking av vegen over Leinshøgda.
Rydding, opprusting av stier og graving av gatelys i Staupshaugen.
Montering og utplassering av ca. 180 benker rundt omkring i Levanger kommune.
Sanering av VA-anlegg og opprusting av gater: Handballvegen, Lindskjeldevegen,
Heggelia, Børsgrenda/Sæter gård og kloakkpumpeledning Moan.
Enheten har mindre oppdrag fra private. Enheten har også i 2014 hatt ansvaret oppbygging
av kompetanse innenfor gartnerfaget på Staup.
Drift og anlegg har igjen et meget godt driftsresultat. Resultatet er langt over både
opprinnelig og revidert budsjett, 2 mill. kr. (1,6 mill. kr. over opprinnelig budsjett). Dette
skyldes i hovedsak reduserte kostnader på drift av maskinpark (ny maskiner som koster
mindre i drift), mindre lønnskostnader og justering av priser. Funksjonskontrakten ble for
2014 revidert for å ivareta pris- og lønnsstigning. I forhold til styrt økonomi er det opprinnelige
budsjettet med krav om inntjening, mest riktig å sammenligne med i vurdering av resultat.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 38 av 42
Bygg og eiendom
Enheten har ansvar for både alt renhold og vaktmestertjenestene for kommunale bygg.
Renhold har 46 årsverk. 12,5 årsverk med vaktmestere dekker i dag ca. 150 000 m2 –
12 000 pr. årsverk. Vaktmesterne utfører løpende forefallende arbeider samt mindre
vedlikeholdsarbeider på kommunens bygg.
Boligforvaltningen forvalter ca. 350 boliger.
Administrasjonen består av 7 årsverk i 2014. Står for den daglige driften av
bygningsmassen samt alle utviklingsprosjektene.
Som tidligere redegjort for er byggeaktiviteten for kommunale bygg meget stor. I 2014 er
igangsetting av Levanger ungdomsskole til en budsjettramme på 230 mill. kr. det absolutt
største prosjektet. I tillegg er prosjektering av Frol oppvekstsenter, Nesset skole,
omsorgssenter på Åsen, utbygging i Staup med helsebygg og omsorgsboliger etc. igangsatt.
Som nevnt i innledningen har Bygg og eiendom hatt stor økt aktivitet innenfor nybygg og
rehabilitering uten at ressursene for oppfølging av prosjektene ved enheten har økt (en
stilling besatt i slutten av 2014). Dette har fått følger for oppfølging av drift og vedlikehold av
den kommunale bygningsmassen.
Økonomi
Det er også for 2014 et merforbruk ved enheten. I forhold til budsjett er avviket på 1,4 mill.
kr.. Det er gjort endringer innenfor renhold som medfører mindre innleie, men noe er erstattet
med tilkallingsvikarer. Innleie fra private renholdsfirma er redusert med 1.7 millioner kroner.
Men det er en økning i lønnskostnader i forhold til budsjett. Omorganisering er nødvendig for
å redusere kostnadene. Selv om inntektene har økt, har øvrige kostander hatt større økning i
forhold til budsjett. En del kostnader har tidligere vært ført på større driftsutgifter. Denne
posten ble i løpet av 2014 redusert til et minimum. Økt fokus på økonomistyring er helt
nødvendig.
Kommunalteknikk
Enheten har ansvaret for forvaltning og drift (settes bort til private og enheten drift og anlegg)
for:
 Vannforsyning 233 km hovedvannledninger, 10 høydebasseng, 19 pumpestasjoner og 3
vannbehandlingsanlegg.
 Avløpsanlegg: 302 km hovedledninger, 74 pumpestasjoner og 5 renseanlegg.
 Ca. 215 km kommunale veger
Vann og avløp
På investeringssiden er tiltakene gjennomført iht. hovedplan vann og saneringsplanen avløp.
Av større anlegg kan sammenkoblingen med Verdal nevnes. Det gjenstår her en del arbeid
på Verdalssiden for at sammenkoblingen kan realiseres.
Regnskapet for 2013 ble bedre enn budsjettet. P.g.a. gunstig kostnadsutvikling over
5-års periode har vannavgiften kunne reduseres til kr. 7,00 pr m3 i 2014.
Av samme grunn er avløpsavgiften redusert til kr. 17,75 pr. m3 i 2014.
Veg/park/parkering
Planlagte tiltak i henhold til budsjett er gjennomført eller påbegynt bortsett fra
gang/sykkelveger Gamle Kongeveg, Elvebredden og Sjøgata. Regulering og grunnerverv tar
tid.
Regnskap 2014 kom i mål med et lite overskudd. Bevilgninger til drift og vedlikehold står ikke
i samsvar til økningen av veglengder, økning i antall veginstallasjoner som skilt, gatelys,
fortau, autovern etc.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 39 av 42
Av større investeringsoppgaver ble vegen fra Rennan over Lein til Brenne forsterket til 10
tonns grusveg. Utført nyasfaltering for ca. 2,5 mill. eller ca. 3,5 km veg.
Snekkarberget bru er endelig kommet i gang. Anlegget sluttføres våren 2015. Jetee’n var i
dårligere stand enn vi fikk vurdert med den følge at det det vil gå med vesentlig mer stein
enn forutsatt.
Trafikksikkerhetstiltak ble utført med ny belysning ved Ytterøy skole og Helsetunet.
3.5.5 Fellesområder og støttefunksjoner
Grp. Ansvar
Regnskap
31.12.14
Revidert
budsjett 2014
Forbruk
31.12.14
Opprinnelig
budsjett 2014
Avvik
Regnskap
31.12.13
100 Politiske organer
5 779 756
5 807 303
99,5
27 547
6 155 000
5 857 400
110 Rådmannen m/ stab
9 398 924
9 199 955
102,2
-198 969
8 378 000
8 687 978
13 149 740
12 076 962
108,9
-1 072 778
12 737 625
13 300 414
8 563 549
8 270 000
103,5
-293 549
8 270 000
7 933 216
-78 987
-486 625
16,2
-407 638
-486 625
-264 021
160 Innvandrertjenesten
-2 925 260
0
0,0
2 925 260
0
-3 597 542
699 Kommunens andel til ISK
46 805 961
48 987 266
95,5
2 181 305
48 178 932
47 042 010
800 Skatter og rammetilskudd
-946 653 990
-957 446 000
98,9
-10 792 010 -961 446 000
-922 223 805
0
0
0,0
0
0
0
60 436 537
63 476 556
95,2
3 040 019
90 643 128
42 660 928
-805 523 770
-810 114 583
99
-4 590 813 -787 569 940
-800 603 422
130 Fellesområder
134 Kirker m.v.
135 Kommuneskogen
810 Avskrivninger
850 Finanstransaksjoner
SUM
De ansvarsområdene som er samlet under ”Fellesområder og støttefunksjoner” har et
negativt avvik i forhold til budsjett på 4,6 mill kr. Spesielt er det området Skatter og
rammetilskudd har et stort negativt avvik jfr. beskrivelser under pkt 3.1 lenger fremme i
rapporten. Ellers bidrar Innvandrertjenesten, Innherred samkommune og
Finanstransaksjoner med til dels store positive avvik. Det vises her til egen årsberetning for
Innherred samkommune, egen beskrivelse av innvandrertjenesten nedenfor og rapportens
pkt 3.1 for beskrivelse av Finanstransaksjoner.
Næring (en del av grp.ansvar 110)
Arbeidet med revideringen av Felles Næringsplan Levanger Verdal er startet opp Arbeidet
med ferdigstillelse av denne vil bli prioritert.
Det har vært stor aktivitet og skjedd mye positivt innenfor næringsutvikling i 2014. Mange er
koblet opp mot Proneo gjennom den rammeavtale vi i dag har. I 2014 ble 30 ideer registrert
hos Proneo. Tallene for 2013 var 26 og 2012 var 23 som viser at vi har hatt en jevn utvikling
også på dette området. En del av etablererne har fått spesiell oppfølging med bl.a. gjennom
deltakelse i inkubator og etablererverksted.
Fiborgtangen Næringspark er etablert med støtte fra Levanger kommune og NTFK.
Fiborgtangen Vekst er tatt inn i SIVAs inkubatorprogram. 12 bedrifter i tillegg til Norske Skog
er til nå etablert og flere er på veg inn.
I tillegg til Proneo har kommunen rammeavtale med Filmfabrikken/Tindved næringshage.
Bygningene er nå fullt utleid. Eget strategiprosjekt ble startet opp for videreutvikling av
«clusteret» både mht. innhold og behov for bygningsareal.
Innenfor Kulturturbasert næringsutvikling er nå en ytre pilgrimsled fram til Frosta etablert via
Munkeby, Trehusbyen, Alstadhaug og Falstad i tillegg til den indre leden. Tilbud langs disse
ledene er under utvikling.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 40 av 42
Innvandrertjenesten
Innvandretjenesten har tre avdelinger – Leira statlige mottak, Levanger voksenopplæring,
Flyktningetjenesten.
Leira statlige mottak har ansvar for å gi asylsøkerne et bo- og oppfølgingstilbud mens de
venter på svar på sin søknad om opphold i landet. Mottaket skal sørge for at de til enhver tid
gjeldende styringsdokumenter gitt av Utlendingsdirektoratet (UDI) blir fulgt. Mottaket har en
spesialavdeling for enslige mindreårige og en tilrettelagt avdeling for mennesker med
oppfølgingsbehov, i tillegg til en ordinæravdeling.
Ansatte skal aktivt veilede og bidra til at beboerne gis mulighet for praktisk deltagelse og reell
innflytelse på saker som angår dem. Intensjonen er gi mulighet for en meningsfull og aktiv
hverdag med vekt på normalisering av en unormal livssituasjon. Stort fokus på differensiering
av bo- og omsorgsløsninger for å kunne bistå beboere med særskilte hjelpebehov på best
mulig måte, spesielt gjelder dette barnefamilier, enslige mindreårige og beboere på
Tilrettelagt avdeling.
Stor ROS gjennomgang gjennomført på alle deler av driften som omhandler vår kontakt med
beboere.
Har i år mottatt midler fra UDI for å kunne ha et særskilt fokus retur og arbeidet med å
forberede beboeren på eventuell retur til hjemland ved avslag på asylsøknaden. Midlene har
blitt brukt til å tilsatt egne rådgivere, gjennom frikjøp av ansatte, som har gjennomført to
samtaleprosjekter.
Levanger Voksenopplæring har ansvar for norskopplæringen til voksne innvandrere og
asylsøkere, samt eksamensrettet grunnskoletilbud for voksne. I tillegg har rektor ansvar for
saksbehandling både for Levanger og Verdal kommune etter § 4 A 2 i Opplæringsloven,
spesialundervisning for voksne, i stor grad logopedhenvisninger. Skolen har også
rolltalkopplæring for to brukere, og grunnskoleopplæring for beboer på Lysgård, Verdal
kommune. I tillegg organiserer skolen annen opplæring for personer med rettigheter etter § 4
A 2 i Opplæringsloven.
Skolen starter nybegynnergruppe i norsk fire ganger i året. Det var ca. 180 elever fra om lag
35 land og med 15 ulike språk som til enhver tid gikk på Levanger voksenopplæring i 2014.
Til sammen var ca. 250 elever innom skolen. 7 av disse var grunnskoleelever fra Verdal
kommune.
Skolen har deltatt i IMDis (Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet) prosjekt Jobbsjansen, noe
som har gitt nyttig erfaringsoverføring til arbeidet med introduksjonsordningen i
flyktningtjenesten.
Voksenopplæringen jobber svært aktivt med prosjekter – faste prosjekter fra sentralt hold
som det gis årlige midler til og rent utviklingsprosjekter mht. tjenesteutvikling hvor Levanger
er en foregangskommune. Av prosjektene kan nevnes:
 Jobbsjansen er en permanent ordning, men må søkes på hvert år. Tilskudd IMDi
850 000 kr.
 Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet - kurs i renhold og helse. Prosjektet
har vært gjennomført i samarbeid med Bygg og eiendom, Helse og NAV. Tilskudd fra
IMDi 700 000 kr.
 «Levanger Arena Arbeid – ny samskapt innsats mellom introprogram, NAV og
arbeidslivet». Tilskudd fra NAV 831 700 kr.
Flyktningtjenesten har ansvar for bosetting og integrering av flyktninger. I samarbeid med
skolen skal det gjennomføres et introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger med
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 41 av 42
påfølgende kursstønad for deltakelse etter introduksjonsloven. Målet er å kvalifisere
flyktninger for et yrkesaktivt liv eller videre skolegang.
Det ble bosatt 47 personer i 2014 og 4 av disse var enslige mindreårige. 8 av de 47 fant bolig
selv og ble tatt imot som selvbosatte. 3 personer kom på familiegjenforening.
Pr. 31.12.2014 var det bosatt 219 personer som kommunen mottar integreringstilskudd for.
Kommunen har i 2014 klart å bosette jevnt og kvartalsvis i tråd med avtale inngått med IMDI
61,9 % av deltakere i program gikk over i arbeid eller utdanning etter avsluttet
introduksjonsprogram.
Nettverksbygging gjennom et tett samarbeid med frivillighetssentralen og lag og foreninger er
etablert og fungerer, men kan utvides til å gjelde flere kontakter. Alle barn fikk tilbud og
deltok i sosiale aktiviteter og skolefritidsordningen.
Positiv utvikling vedr. boligsituasjonen for flyktninger. Tilgangen på leiligheter i det private
markedet synes å være god.
Økonomi
Overskuddet skyldes blant annet at integreringstilskuddet økte i perioden. Resultatet i INTRO
er bra, flere går over i lønnet arbeid eller utdanning. Dette gir en økonomisk gevinst til
kommunen da de forsørger seg selv, mens kommunen fortsatt mottar integreringstilskudd.
Leira mottak har et overskudd og dette tenkes brukt på å sprinkle.
Levanger voksenopplæring gikk med et regnskapsmessig overskudd på 573 491kroner.
Dette skyldes mer inntekter fra Verdal kommune som en utøver tjenester for og IMDi.
Årsberetning Levanger kommune 2014 – side 42 av 42