Forårets Klubløb d. 9. maj 2015 i Tokkekøb Hegn.
Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms NARVIK Utredning 26.07.2001 I Av førstearkivar Eilert Bjørkvik Statsarkivet i Trondheim INNHOLD 1 INNLEDNING.........................................................................................................................3 1.1 Om utredningen og gjennomgått materiale......................................................................3 1.2 Om feltets beliggenhet og problemstillinger...................................................................3 2 ALLMENT...............................................................................................................................4 2.1 Administrativ inndeling..................................................................................................4 2.2 Bosetningsutvikling.........................................................................................................4 2.3 Matrikkelgårder i feltet....................................................................................................5 3 OPPLYSNINGER OM DE PRIVATE EIENDOMMENE......................................................5 3.1 Eiendomsforhold..............................................................................................................5 3.2 Grenseopplysninger og bruk............................................................................................6 3.2.01 Gnr 27 Trældal........................................................................................................6 3.2.02 Gnr 28 Nygård........................................................................................................9 3.2.03 Gnr 29 Hergotta.....................................................................................................12 3.2.04 Gnr 30 Tyttebærvika..............................................................................................15 3.2.05 Gnr 31 Rombaksbotn............................................................................................17 3.2.06 Gnr 32 Sildvika.....................................................................................................25 3.2.07 Gnr 33 Kuberget....................................................................................................25 3.2.08 Gnr 34 Klubbneset................................................................................................27 3.2.09 Gnr 35 Straumsnes østre.......................................................................................28 3.2.10 Gnr 36 Straumsnes vestre.....................................................................................29 3.2.11 Gnr 37 Fagerjorda.................................................................................................33 3.2.12 Gnr 38 Taraldsvika................................................................................................36 3.2.13 Gnr 39 Lillevika....................................................................................................39 3.2.14 Gnr 40 Framnes.....................................................................................................41 3.2.15 Gnr 41 Narvik.......................................................................................................43 3.2.16 Gnr 42 Fagernes....................................................................................................44 3.2.17 Gnr 43 Olderneset.................................................................................................46 3.2.18 Gnr 44 Beisfjord....................................................................................................48 4 GENERELT OM BRUK.......................................................................................................52 4.1 Om næringsliv og bruk..................................................................................................52 5 OPPLYSNINGER OM STATSGRUNN...............................................................................53 5.1 Eiendomsforhold...........................................................................................................53 5.2 Allmenningsbeskrivelser...............................................................................................54 5.3 Disposisjoner fra statens side.........................................................................................58 6 KOMMUNEGRENSER...................................................................................................61 7 REINDRIFT......................................................................................................................61 8 ANNEN VIRKSOMHET I FELTET................................................................................62 8.1.1 Ofotbanen....................................................................................................................62 LISTE OVER FORKORTELSER............................................................................................63 LISTE OVER KARTVEDLEGG.............................................................................................63 LISTE OVER VEDLEGG I NUMMERREKKEFØLGE.........................................................64 LISTE OVER VEDLEGG I KRONOLOGISK REKKEFØLGE.............................................73 2 1 INNLEDNING 1.1 Om utredningen og gjennomgått materiale Arbeidet med utredningen ble begynt i oktober 2000 på grunnlag av at Statskog Troms hadde gitt en foreløpig oversikt over de private eiendommer som sannsynligvis ble berørt av saken. Feltet ble utvidet med gårder på østsida av Skjomen fram til gnr 56, men da det i juli 2001 viste seg at det ble nødvendig å foreta kildeundersøkelser helt inn til gnr 64, ble det besluttet at området vestover fra Middagsfjellet skulle overføres til feltet Skjomen som skal behandles i 2002. Det betyr at Narvikfeltet nå omfatter gnr 27-44 i Narvik. Av disse er gnr 39-41 i sin helhet og gnr 38 og 42 delvis gått inn i Narvik by. Det tradisjonelle kildematerialet er gjennomgått, først og fremst knyttet til etableringen av de enkelte bruk, og det er forsøkt å få med skylddelingsforretningene over de bruk som er utskilt i relativt nyere tid. For eldre bruk vil det normalt ikke finnes skylddelingsforretninger, når unntas skyldsetninger over rydningsplasser på så vel matrikulert som umatrikulert grunn. I Riksarkivet er det gjennomgått allmenningssaker i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling, matrikkelforarbeidene 1665, 1723 og 1867og Landkommisjonens jordebok 1661. Arkivet etter Direktoratet for statens skoger er gjennomgått, og det er også delvis arkivet etter Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Nyere tinglysningsmateriale er innhentet fra Ofoten herredsrett. Ved besøk hor Statskog SF, Namsos, er det gjennomgått materiale, mens Statskog Troms har oversendt en del dokument. 1.2 Om feltets beliggenhet og problemstillinger Feltet ligger i sin helhet i Narvik kommune og består etter at området vest for Middagsfjellet ble overført til feltet Skjomen, grovt sett av to delfelt, området med basis i Haugfjellet og fjellområdet øst for Narvik by. Det foreligger flere rettskraftige dommer i området, blant annet er gnr 44 Beisfjords grenser mot staten ved Hålogaland lagmannsretts dom 8. september 1981 avklart fra Ytter Sildvikvatnet til Middagsfjellet, men det kan være spørsmål om Beisfjord grenser mot staten vest for Isvatnet. Ved Hålogaland lagmannsretts dom 2. august 1965 ble Steigen jordskifteretts kjennelse 28. september 1963 om grensa mellom staten og gnr 35 og 35 Straumsnes østre og Straumsnes vestre stadfestet. For Trældal, Nygård og Hergotta foreligger det grenseoverenskomster med staten fra 1931, for Nygårds vedkommende fastsatt ved lagmannsrettsdom 11. september 1964, og for Hergottas vedkommende stadfestet av jordskifteretten etter forlik der 12. juli 1963. Det foreligger også en grenseoverenskomst mellom bnr 1, 2 og 4 av Rombaksbotn og staten fra 1925 på sørsida av Rombaksbotn. 3 2 ALLMENT 2.1 Administrativ inndeling Nåværende Narvik kommune lå i Salten fogderi i Nordlands amt. Feltet hørte inn under Ofoten tinglag til delingen i 1903, da feltet ble liggende i Ankenes tinglag. Ved formannskapsloven i 1837 ble Ofoten ett formannskapsdistrikt. Fra 1883 ble delt i Evenes og Ankenes kommuner. Med lov 29. mai 1901 ble kjøpstaden Narvik opprettet. Byen omfattet gnr 39-41 og deler av gnr 38 og 42 i Ankenes. Fra 1972 ble Ankenes slått sammen med Narvik bykommune. Ofoten tinglag hørte inn under Salten sorenskriveri fram til delingen ifølge kgl res 4. oktober 1896, da Ofoten tinglag ble lagt til Steigen sorenskriverembete; fra 1. januar 1964 ble navnet endret til Ofoten sorenskriverembete. Etter at Narvik kjøpstad ble opprettet, hørte byen inn under Steigen sorenskriverembete inntil Narvik byfogdembete ble opprettet ved kgl res 25. juli 1913. Ved kgl res 22. mai 1953 ble Narvik sorenskriverembete opprettet. Dette embetet skulle bestå av Narvik by og Ankenes kommune. Ved kommunesammenslåingen i 1972 gikk sorenskriverembetet over til å bli kalt Narvik byfogdembete; fra 1. januar 1987 atter Narvik sorenskriverembete. Fra 1. mai 1991 ble Ofoten og Narvik sorenskriverembeter slått sammen til ett embete under navnet Ofoten herredsrett. 2.2 Bosetningsutvikling I avhandlingen Ødetid og gjenreisning (Oslo 1971) har Jørn Sandnes satt opp visse kriterier for å avgjøre om en gård var i bruk i middelalderen. Det dreier seg om direkte skriftlige belegg, arkeologisk materiale, gårdsnavn, eiendomsforhold og topografiske forhold. Som middelaldergårder regnes gårder nevnt i kilder før ca 1600. Som middelaldergårder regnes også gårder nevnt etter ca 1600 når navnet uten videre daterer gårdene (-vin, -heimr, -staðir, -land, -setr). Gravhauger eller gravfunn på eller ved innmark kan også indikere middelalderbosetning. Et annet middelalderkriterium kan være landskyld på 1600-tallet med høyere landskyld enn ca 1øre (2 pund). Eiendomsforhold kan indikere middelalderbosetning når det er tale om kirke- eller klostergods. Som det framgår av tabellen under 2.3, er det få gårder i feltet som oppfyller disse kriteriene, men vi må i alle fall regne med middelalderbosetning i området Trældal/Nygård/Hergotta og i området omkring Narvik, og det er kildebelegg fra 1610 og 1614 for Straumsnes og Beisfjord. Beisfjord synes ellers være den eneste gården i feltet som har status som finnerydning tidlig på 1700-tallet. For utviklingen av bruksdeling på gårdene i feltet fram til 1801 henvises til Magnus Pettersens oversikt i Ofoten bygdebok (Vedl s 1245). Ifølge Pettersen hadde Beisfjord 5 brukere i 1801, Framnes 4 og Hergotta, Straumsnes østre, Fagerjorda, Taraldsvika, Lillevika, Narvik og Fagernes 3 brukere hver. Ser vi på brukene i matrikkelen 1890, er ikke delingen kommet særlig lenger; Beisfjord har 6 bruksnummer, Trældal 5, Framnes 4 og Narvik 3, men for de to sistes vedkommende er det ny virksomhet som er årsak til brukstallet. 4 Antall bruksnummer i matrikkelen er ellers ikke et godt bilde på bosetningsutviklingen, for her vil det ikke være noen indikasjon på husmenn og andre grupper som ikke brukte matrikulert jord. Tar vi en opptelling av folketallet i feltet i 1801 og 1900 vil vi se at det er økt fra 254 til 4706. Økningen er kommet i samband med Ofotbanen og utviklingen av Narvik. På gnr 31 Rombaksbotn var det 498 mennesker i 1900 og på statens grunn videre oppover dalen langs jernbanelinja bodde det 208. I Beisfjord hadde folketallet økt fra 27 til 117 i den samme perioden, og befolkningen der hadde stort sett sin forankring i primærnæring. 2.3 Matrikkelgårder i feltet GnrGårdsnavn Først nevnt 27Trældal 28Nygård 29Hergotta 30Tyttebærvika 31Rombaksbotn 32Sildvika 33Kuberget 34Klubbneset 35Straumsnes østre 36Straumsnes vestre 37Fagerjorda 38 Taraldsvika 39Lillevika 40Framnes 1567 1647 1610 41Narvik 42Fagernes 43Olderneset 44Beisfjord 1567 1610 Skyldsatt 1776 1776 1820 1776 1780 1772 1610 1723 1610 1610 1567 1614 1805 (1760) Kongeskjøte Anmerkning 1831, 1842 1783 1790, 1809 1873 1833 1847 1868 1801 1843 1785, 1895 1851 1785 1805 Gått inn i Narvik by 1800,1809, Gått inn i Narvik by 1833 1831 Gått inn i Narvik by 1797, 1812 1835 1796, 1799 1845, 1863 3 OPPLYSNINGER OM DE PRIVATE EIENDOMMENE 3.1 Eiendomsforhold Alle gårdene i feltet som er oppført i skattematrikkelen 1647, var krongods. Det samme er tilfelle i Landkommisjonens jordebok 1661. I prøvematrikkelen 1723 (Vedl s 24) omtales finneodel, men blant gårdene i feltet som nevnes da, er det bare Beisfjord som synes komme inn under den kategorien (Vedl s 23). Salget av gårdene til proprietærer eller selveiere skjedde i perioden 1783-1895. Det er referert til kongeskjøtene under hver gård, men ikke alle er lagt fram, ettersom innholdet i dem er rene formalia. 5 3.2 Grenseopplysninger og bruk De viktigste kildeserier som kan gi opplysninger om grense- og bruksforhold, er gjennomgått. Grovt sett er det tinglysningsmaterialet, forliks- og rettsprotokoller, matrikler osv. Som det tør være kjent fra tidligere saker, er det lite å finne av presise grensebeskrivelser mot fjellet og om bruken av fjellområdene i eldre tid. 3.2.01 Gnr 27 Trældal ”Edis y Threlldall” svarte i 1567 1 pund fisk i leidang (Vedl s 4), og det ble samtidig betalt 2 pund fisk i landskyld til kongen (Vedl s 6). I skattematrikkelen 1647 er Aksel Omundsen oppført som bruker av 1 våg i Trældal. Kongen var eier (Vedl s 9). Under Trældal er også oppført husmannen Einar (Vedl s 10). Landkommisjonens jordebok 1661 oppfører Aksel Amundsen og Peder Akselsen som brukere av henholdsvis 2 og 1 pund i Trældal. Kongen var eier (Vedl s 13). I matrikkelen 1665 brukte Aksel Amundsen ½ våg, Peder Akselsen 1 pund og Amund Akselsen ½ pund i Trældal. Gården hadde brenneved, men var utsatt for skade av jordfall, så skylda kunne ikke forhøyes. Udsæden oppgis til 4 tønner og husdyrholdet til 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter (Vedl s 14). I prøvematrikkelen 1723 er det oppført 2 oppsittere på Trældal. Gården skyldte 1 våg. Kongen var eier. Skogen ga brenneved og litt tømmer til husreparasjon, og det var fisk "til Bordhold". Gården hadde solgang, jorda var tørr og sandig og måtelig til korn. Gården var utsatt for skade ved ras. Utsæden oppgis til ½ tønne rug og 5 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 2 tønners utsæd. Avlingen var 5 skjepper rug, 10 tønner blandkorn og 2½ tønne dårlig blandkorn eller havre samt 16 lass høy. Krøtterholdet var 2 hest, 8 kyr, 4 ungfe og 16 sauer. Skylda ble foreslått forhøyet med 1 pund 12 marklag (Vedl s 21). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Trældal med skyld 1 våg. Gården hadde 2 oppsittere, og den tilhørte kongen. Gården hadde ingen herligheter uten brenneved, og veden kunne ikke tilveiebringes "uden megen møje". Beliggenheten gjorde Trældal bekvem for kornavling. Taksten ble satt til maksimum 150 riksdaler (Vedl s 25). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Trældal slik i 1820: "No 56 Matr. No 8, Trældahl, af Skyld 1 Vog, Statens, har 2de Opsiddere. Udsæden bringes til ½ tdr Rug og 6 Tønder Byg, som giver 3 Fold i henseende til Rugen og 4 Fold i henseende til Bygget. Af Potatos avles 6 Tønder. Kreaturholdet er 2 Heste, 10 Køer, 3 Ungnød og 40 Smaafæe. Jordbunden er leeragtig, dog beqvem til Kornavling. Commissionen maatte bemærke: at denne Gaard har liidt betydeligt af Elvebrud. Græsgangen er maadelig, og Brændsel besværlig at erholde. Fiskerie som sædvanlig. Proportionstallet blev 17." (Vedl s 31) 6 Ole Harr Mikkelsen fikk kongeskjøte på lnr 127 1. juli 1831 (pb F:137b) for kjøpesum 100 spesidaler (Vedl s 748). Under en utskiftningsforretning på Trældal 5. juni 1832 (pb F:156) ble grensene mot nabogårdene beskrevet: ”Grændseskillet imellem den paa østre Side tilstødende Eiendom Nyegaard er skjelne Elven fra Fjeld til Fjære. – Grændseskillet imellem den paa vestre Side tilstødende Eiendom Leervig gaar efter Stor Skreden fra Søen og lige op til Fjelds. –” (Vedl s 78) Ole Harr fikk 10. august 1842 (pb G:207) kongeskjøte på lnr 128 for 150 spesidaler (Vedl s 750). Ved skylddelingsforretning 20. juli 1849 (pb H:281) ble Trældal delt i to like deler. Yttergrensen mot Nygård i øst var ”Skielneelven” og mot Leirvik i vest ”Storskreen”. Skogen ble delt i fire deler. Grensene for disse ble beskrevet ”tilfjelds”(Vedl s 81-82). De to brukene beholdt lnr 127 og 128, tilsvarende de senere bnr 1 og 3. I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk på Trældal, lnr 127 og 128, med Ole M Olsen og Jon Olsen som brukere. Gården hadde 162 mål åker og dyrket eng og 58 mål naturlig england, og der var 10 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 24 lass høy fra utslåtter til en takst av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 9 tønner korn og satt 13 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 100 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden på hvert bruk ble foreslått satt ned fra 1 daler 2 ort 23 skilling til 1 daler 1 ort 12 skilling på hvert bruk (Vedl s 41-42). Trældal bnr 5 ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 31. august 1869 (pb N:210b). Det fradelte bruket utgjorde en tredel av hovedbruket. Skogen ble ikke delt (Vedl s 83). Under en innmarksutskiftning på Trældal 16.- 22. juli 1871 (pb O:170b) ble skogen delt mellom bnr 3 og bnr 5. Fjellskogen ble delt ved en linje som endte ”op i Lilledalstinden” (Vedl s 90). Bnr 2 Mellomsletta ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 15. juni 1882 (pb R:170). Forretningen gir utførlige grensebeskrivelser, men det er vanskelig å avgjøre om det beskrives grenser mot omtvistet område (Vedl s 92ff). Ved skylddelingsforretning 13. oktober 1891 (pb V:5) ble bnr 4 Liljedal utskilt fra bnr 3. Grenser beskrives dels til ”Nygaardsgrændsen”, dels ”til fjelds” (Vedl s 96-97). Oppsitterne og eierne på Trældal satte den 22. november 1919 (pb L:239) opp en erklæring i forbindelse med en forestående grensesak mot Nygård, hvor de blant annet var enige om at eventuelle inntekter av vassdrag, skog og mark skulle fordeles etter matrikkelen (Vedl s 99). I erklæring 5. mai 1928 (pb 17:319) ga grunneiere i Trældal samtykke til at Narvik kommune fikk regulere og nyttiggjøre seg Nygårdsvassdraget (Vedl s 100-101). Tillatelse til å regulere Nygårdsvassdraget ble gitt ved kgl res 5. juli 1928 (pb 21:61). Sammen med tillatelsen er det også tinglyst oversikt over hvilke eiendommer utbyggingen berører (Vedl s 102ff). 7 Grensen mellom Trældal og Nygård ble fastsatt ved overrettsdom 21. oktober 1929. Den endelige grensebeskrivelse er datert 8. august 1935 og dagbokført 27. november 1936 (pb A2:29). Grensen beskrives fra "Trollvannsholmen" via en muret varde på nordvestre side av "Stenskarsfjell" til jernbolt i fjell på Nordtind mellom to oppsatte varder i linjens retning. Beskrivelsen avsluttes slik: "Varden paa sydvestsiden ligger ca. 9 m. og varden paa nordostsiden ca. 36 m. fra jernbolten. Derfra fortsetter linjen i samme retning til nedsatt sten paa en liten bergknaus som paa den østlige side er ca. 2½ m. høi og som ligger ca 70 m. fra nordre side av et litet vann - videre i samme retning til kryss i en jordfast sten paa sydøstre side av den øvre ende av en gressmyr ca. 15 m. fra myren og ca. 130 m. fra sistnevnte sten. Linjen fortsetter fremdeles i samme retning til nedsatt sten paa høidedraget, hvor det begynner aa helde mot Cirkelvannet ca. 90 m. fra sistnevnte kryss, videre i samme retning til nedsatt sten paa sydsiden av en myr ca. 60 m. fra nysnevnte sten. Linjen gaar fremdeles i samme retning til nedsatt sten i øverste bakkeheldning direkte mot Cirkelvann ca. 140 m. fra vannet i linjeretningen. For gaarden Trældals vedkommende gaar linjen fremdeles videre i samme retning til den fremspringende odde sønnenfor den vik av Cirkelvannet, hvor elven fra Fiskeløsvannet løper ut og fortsetter i samme retning til den møter den østre ende av grenselinjen mellem Trældal og Staten et sted ute i Cirkelvannet i østlig retning for utløpet av den nysnevnte elv fra Fiskeløsvannet." (Vedl s 116) Den 24. juli 1930 ble det holdt ekspropriasjonsskjønn i forbindelse med Nygårdsvassdraget, mens overekspropriasjonsskjønn ble holdt 15. september 1930. Skjønnene er tinglyst, men de er ikke tatt inn i pantebøkene, og rettsbøkene fra Steigen herredsrett er gått tapt. Fravikelseskjennelsen av 15. november 1930 er tinglyst (pb 21:112) og ordlyden tatt inn i panteboka (Vedl s 121-122). Eierne av bnr 1-15 og 17 inngikk 1. september 1931 (pb 22:456) en overenskomst med Troms skogforvaltning om grensen mot statens eiendom. Overenskomsten ble approbert av Landbruksdepartementet 31. oktober og tinglyst 16. november 1931. Det ble gitt slik beskrivelse av grensen: ”Grenselinjen begynner på høide 621 nordenfor Daltind og går til søndre ende av Høgvatnet, hvor bekken faller ut i vatnet; derfra følges vassdraget nordover til Gropvann hvor kryss er hugget og røis opsatt ved elvens østre bredd. Det bemerkes: på denne strekning påstår Leirvik, Geisvik, Medby og Elvegård å være eiere på vestre side av grensen. Derfra går grenselinjen i rett linje øst-sydøstlig retning til høide 496, hvor punktet er merket med kryss og røis. Her bøier linjen i øst-nordøstlig retning til østre kant av høide 382 nordvest for Cirkelvann, hvor også er hygget kryss og opsatt røis. Her bøier linjen i syd-østlig retning over kryss og røis 18,5 m avstand fra sistnevnte punkt, og videre i samme retning til den støter mot den i overretsdom av 21. oktober 1929 fastsatte grenselinje mellem Trældal og Nygård i Cirkelvannet. --- 8 Det som ligger nordenfor den beskrevne grenselinje: kryss og røis ved Gropvatn og skjæringspunktet av grenselinjene i Cirkelvann skal for fremtiden uinnskrenket tilhøre staten og det som ligger sønnenfor samme linje på samme måte tilhøre gården Trældal.” (Vedl s 118-119) 3.2.02Gnr 28 Nygård I skattematrikkelen 1647 er Omund Pedersen oppført som bruker av ½ våg i Nygård. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonens jordebok 1661 oppfører Amund Persen som bruker av 1 pund i Nygård. Kongen var eier (Vedl s 13). I matrikkelen 1665 brukte Amund Pedersen ½ våg i Nygård. Skylda var satt høyt nok. Udsæden oppgis til 8 fjerdingskar og husdyrholdet til 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 6 geiter (Vedl s 14). I prøvematrikkelen 1723 er det oppført en oppsitter på Nygård. Gården skyldte 1 pund 12 marklag, og kongen var eier. Skogen ga brenneved og litt tømmer til husreparasjon, og det var fisk "til Bordhold". Gården lå i solli, jorda var både våt og tørr og middelmådig til korn. Utsæden oppgis til 1 tønne 4 skjepper blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 2 skjeppers utsæd. Avlingen var 2½ tønne blandkorn og 5 skjepper dårlig blandkorn eller havre samt 7 lass høy. Krøtterholdet var 1 hest, 5 kyr, 1 ungfe og 8 sauer. Skylda ble foreslått forhøyet med 12 marklag (Vedl s 21). Ved kongeskjøte 12. juni 1783 (pb A:169) ble Iver Edisen Lech eier av Nygård av skyld 1 pund 12 marklag for kjøpesummen 44 riksdaler 8 skilling (Vedl s 123). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Nygård med skyld 1 pund 12 marklag. Gården hadde 1 oppsitter. Gården hadde god brenneskog, men den var besværlig å få fram. Der var godt med krøtterfôr, og gården var noenlunde til kornavling. Ved skjøte 12. juni 1783 var gården solgt for 44 rd 8 skilling. Taksten ble satt til maksimum 75 riksdaler (Vedl s 25). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Nygård slik i 1820: "No 57 Matr. No 10, Nyegaard, af Skyld ½ Vog, Proprietair og Selvejergods, har en Opsidder. Udsæden bringes til ½ tdr Rug og 4½ Tønder Byg, hvoraf Rugen giver 3 og Bygget 4 Fold. Af Potatos avles 6 Tønder. Kreaturholdet er 2de Heste, 6 Køer, 2 Ungnød og 30 Smaafæe. Jordarten er steenagtig, og tildeels fugtig og tildeels tør, dog tjenlig til Agerdyrkning. Græsgangen er taalelig og Brændsel til Fornødenhed. Fiskerie til daglig Huusholdning. J øvrigt er Gaarden udsadt for Elvebrud. Erholdt Proportionstallet 12." (Vedl s 32) Grensen mot Trældal er ifølge utskiftningsforretning på Trældal 5. juni 1832 (pb F:156) ”skjelne Elven fra Fjeld til Fjære” (Vedl s 78). Den 21. oktober 1846 (pb H:127) ble det holdt en såkalt utskiftningsforretning på Nygård. Dette var egentlig en skylddelingsforretning der det senere bnr 2 Nygård vestre ble utskilt fra 9 det senere bnr 1. Skogen ble utlagt i 10 teiger som begynte ”under ”Tinden” paa en Myr kaldet Ageren”. Det ble trukket grenser fra nord mot sør, fra fjellet i nord og ned i Nygårdselva, som var grenseskjellet mellom Nygården og Hergotta (Vedl s 126-127). Ved utskiftningsforretning 13. oktober 1853 (pb I:278) ble blant annet skogen delt i 14 teiger, ”som begynder bagenfor Tinden og gaar i Retning fra Nord ved Fjeldet i Syd til Øst til Storelv ved Herregoth”. Ytterligere 4 skogteiger ble fordelt med egne grensebeskrivelser (Vedl s 130131). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk på Nygård, lnr 129a og 129b, med Arnt Olsen og Ingebrigt Olsen som brukere. Gården hadde 52 mål åker og dyrket eng og 84 mål naturlig england, og der var 32 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 24 lass høy fra utslåtter til en takst av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 5 tønner korn og satt 12 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 80 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden på hvert bruk ble foreslått satt opp fra henholdsvis 1 daler 15 skilling og 1 daler 14 skilling til 1 daler 1 ort 12 skilling på hvert bruk (Vedl s 43-44). Med kontrakt 9. juli 1896 (pb A:220b) overdro eierne av Nygård til Herman Schøtt i Stockholm ”nyttiggjørelsen og dispositionsretten” over alle bergarter som måtte finnes på deres eiendommer. Samtidig overdro de også disposisjonsretten over vasskrafta i Nygårdselva (Vedl s 133). Den 17. april 1898 (pb A:254b) ble det inngått en tilsvarende kontrakt (Vedl s 134). Ifølge Amund Helland var besetningen på Nygård i 1900 2 hester, 18 kyr, 2 ungfe, 29 sauer, 5 geiter, 6 griser og 23 høns, mens utsæden var 5 hl bygg, 3 hl havre til grønnfôr og 30,5 hl poteter (Vedl s 858). I perioden 18. juni 1903 til 30. juli 1904 (pb C:492b) ble det holdt utskiftning på Nygård, egentlig over all utmark, men under forretningen innskrenket til å gjelde den del av utmarka som ”i en overskuelig fremtid kan antages at komme under kultur”. Storelva eller Nygårdselva oppgas av de møtende eiere fra Hergotta å være uomtvistet grense mellom de to gårdene. I sesjonen den 19. juni 1903 var det enighet om at grensen mellom utskiftningsfeltet i nordvest og Trældal var ”Skjelnelven” (Vedl s 136). På utskiftningens siste dag, den 31. juli 1904, ble bnr 3 Hjemmemoen, bnr 4 Lilleberget og bnr 5 Libakken utskilt fra bnr 2 (Vedl s 140-141). Eierne av den uskiftede utmarka under Nygård inngikk den 12. april 1912 (pb H:229b) en kontrakt med Anders Andersen om en parsell kalt ”Nygårdstind”, som ble gitt følgende avgrensning: ”Grænselinjen mellem den skiftede og uskiftede utmark, hvis retning er N.V. til S.O. indtil Nygaardsvandet, der danner grænsen i øst, derefter danner grænsen Nygaardselven indtil Sætervandet[?], dettes søndre side indtil sandbugten i den vestre del av vandet, derefter en linje i N.V. til høieste fjeld og derefter tilbake til førstnævnte grænselinje mellem den skiftede og uskiftede utmark. Grænselinjen blir mer nøiagtig at beskrive under skylddelingen.” (Vedl s 142) 10 Bnr 6 Yttermoen ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 31. oktober 1912 (pb H:106b). Dette var en skogteig som lå i Yttermarka. Av navn i grensebeskrivelsen kan nevnes Trollvatnet og Kvitflåghøgda (Vedl s 143). Stormoen bnr 7 ble utskilt fra bnr 1, 2 og 3 ved skylddelingsforretning 1. november 1912 (pb H:106b). Parsellen, som også ble kalt ”Tindteigen”, ”begrænses paa vestre side av en linie, der danner grænsen mellem den skiftede og uskiftede utmark, og som er anført i offentlig utskiftning av 1903, paa søndre side grænser den til Nygaardsvandet og Storelven. Paa østre side grænser den til Sætervandet og en mærkeslinie der går ut fra x i jordfast sten ved sandbugten paa vestre ende av Sætervandet gaar derfra i N.O.li retning efter x paa nærmeste Fjeldhammer videre efter x i næstfølgende Fjeldhammer og fortsætter i samme retning til den støter mot Trældals utmark.” (Vedl s 143) Ved skylddelingsforretning 30. juli 1915 (pb I:272) ble bnr 9 Solbakken utskilt fra bnr 1. Det nye bruket fikk blant annet utlagt Svartvassdalteigen (Vedl s 144) Ved skylddelingsforretning 9. januar 1920 (pb J:555) ble bnr 11 Nygårdsvassdraget utskilt fra bnr 1-10. Om det nye brukets utstrekning heter det: ”Da skyldansættelsen omfatter kun elven med dæmningsret i henhold til avholdt expropriationsforretning avholdt 20-29/10 1919 betinger denne forretning ingen videre grænsebeskrivelse. Eierne fra Trældal fremholdt at grænsen fra Trælvasholmen og videre ikke var klar mellem Trældal og Nygaard.” (Vedl s 145) Lian bnr 12 ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 8. juli 1927 (pb 15:420). Utmarksgrensen beskrives til "nedsatt sten ved nabogrensen i øvre vedhøggan" (Vedl s 146). Nymoen bnr 13 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 2 desember 1929 (pb 19.435) ved at hovedbruket ble delt i to like deler. Utmarka skulle inntil videre være felles (Vedl s 147-148). Eierne av bnr 1-3, 5-6, 9 og 12 inngikk 4. september 1931 (pb 22:458) en overenskomst med Troms skogforvaltning om grensen mot statens eiendom. Overenskomsten ble approbert av Landbruksdepartementet 31. oktober og tinglyst 16. november 1931. Det ble gitt slik beskrivelse av grensen: ”Grenselinjen begynner på vestsiden av Cirkelvannet i det punkt hvor grenselinjen mellem Nygård og Trældal – fastsatt ved overrettsdom av 21. oktober 1929 – fra syd når frem til Cirkelvatnet. Derfra i omtrent sydøstlig retning rett linje over Cirkelvatnet og videre frem til grensen mellem Nygård og Hergot i nedre Jernvann (der hvor elven løper ut av nedre Jernvann). Det som ligger nordenfor den nu beskrevne grenselinje skal for fremtiden uinnskrenket tilhøre staten, og det som ligger sønnenfor linjen skal på samme måte tilhøre Nygård.” (Vedl s 151) 11 Etter Landbruksdepartementets approbasjonspåtegning på dokumentet har eier av bnr 3, M Johansen, anført følgende: ”Di som ikke har skrevet paa anser jeg ikke for berettiget da de er kun eier av utskilte parseller”. Uten underskrift står bnr 4, 7-8 og 10. Om beskrivelse av grensen mellom Trældal og Nygård 8. august 1935, se under Trældal 3.2.01. Den 11. juli 1960 ble det begynt en grensegangssak for Steigen jordskifterett som først gjaldt grensa mellom en del av gnr 28 Nygård og statens umatrikulerte eiendom Store Balak. Landbruksdepartementet krevde grensegang også mot gnr 29 Hergotta for å få tydeliggjort de grensene det var inngått overenskomst om i 1931. I sesjonen 12. juli 1960 ble det enighet om grenseforløpet mellom staten og Hergotta (Vedl s 813). I tvisten mellom Nygård og staten avsa jordskifteretten kjennelse 5. september 1963: ”Grensa mellom Statens umatrikulerte eiendom Store Balak på den ene side og eiendommen Nygård, gnr 28 i Ankenes herred på den annen side går fra merkepunkt på høyde 382 beskrevet i overenskomst av 1/9 1931 mellom Staten og Trældal gnr 27 i retning langs vestre bredd av lille Holmvatn (ca NNO ¼ N), 2.200 m i rett linje til et punkt ved skogbandet. Herfra fortsetter grensa rettvinklet på første grenseretning (ca OSO ¼ O) ca 700 m til en bekk. Her vinkler den atter og går ca SO til en liten bergrygg som ligger ca 35 m sørom telefonstolpe nr 260. Videre går grensen østover ca 3 km (ca O ½ S) til en opplagt røys på vestre ende av en berghaug som ligger under en nesten loddrett bergvegg. Herfra går endelig grensen i retn. S.S.O ½ O. nedover til et nytt kors nordom vegen i grensen mel. Staten og Hergot, gnr. 29.” (Vedl s 874) Denne kjennelsen ble av staten anket til Hålogaland lagmannsrett som i dom 11. september 1964 forandret jordskifterettens kjennelse i statens favør (Vedl s 844). En anke til Høyesterett ble ved Kjæremålsutvalgets kjennelse 20. januar 1965 nektet fremmet (Vedl s 845), og lagmannsrettens dom ble derfor rettskraftig. I jordskifterettsmøte 30. november 1965 ble det så gitt endelig grensebeskrivelse (Vedl s 819-820). En kartskisse følger saken (Kartvedl 3). 3.2.03 Gnr 29 Hergotta I skattematrikkelen 1647 er Oluf Edisen oppført som bruker av ½ våg i Hergotta. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Laurits Andersen som bruker av ½ våg i Hergotta. Kongen var eier (Vedl s 11). I matrikkelen 1665 er Laurits Andersen og Dinich Olsen oppført som brukere av 18 marklag hver i Hergotta. På gården kunne de bli sådd 4 fjerdingskar korn og holdes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter (Vedl s 15). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 2 oppsittere på Hergotta. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved og tømmer til husreparasjon, og det var fisk til bordhold. Gården hadde solgang, og jorda var tørr og sandig, men ikke særlig egnet til korn. Jorda var lett12 drevet, og det var ”fornøden” bumark. Utsæden var 1 tønne blandkorn. Avlingen var 2½ tønne blandkorn og 5 lass høy. Husdyrholdet var 1 hest, 5 kyr, 1 ungfe og 12 sauer. Skylda på Hergotta ble foreslått uforandret 1 pund 12 marklag (Vedl s 22). Ved kongeskjøte 17. mars 1790 (pb B:22b) ble Mons Larsen eier av 18 marklag i Hergotta, noe som tilsvarte halve gården (Vedl s 752). Den 19. januar 1809 (pb D:71) fikk pastor Hans Fr Allan kongeskjøte på den andre halvparten (Vedl s 755) Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Hergotta med skyld 1 pund 12 marklag. Gården hadde 2 oppsittere. 18 marklag tilhørte kongen og 18 marklag var solgt for 19 rd 20 skill ved kongeskjøte 17. mars 1790. Gården var noenlunde bekvem for kornavling, og den hadde nødvendig brenneskog. Taksten ble satt til 60 riksdaler (Vedl s 26). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Hergotta slik i 1820: ”No 58 Matr: No 9 Hergotten, af Skyld ½ Vog, Proprietairgods, har 2de Opsiddere. Udsæden er ½ Td: Rug og 3½ Td: Byg, som giver 3½ Fold. Af Potatos avles 2 Tønder. Kreaturholdet er 2de Heste, 6 Køer, 2 Ungnød og 24 Smaafæe. Jorden er tør og sandig, dog beqvem til Kornavling, Græsgangen maadelig og Brændsel til Fornødenhed. Proportionstallet blev 10.” (Vedl s 33) Ved skylddelingsforretning 2. mai 1854 (pb I:279b) ble lnr 130 og 131 delt i to like bruk, de senere bnr 1 og 2, uten at det er gitt grenseopplysninger (Vedl s 153). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk på Hergotta, lnr 130a og 131a og 131b, med Mathias Olsen og Andreas Olsen som brukere. Gården hadde 23 mål åker og dyrket eng og 12,5 mål naturlig england, og der var 4 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 4 tønner korn og satt 6 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 24 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden på hvert bruk ble foreslått satt ned fra 4 ort 16 skilling til 3 ort 7 skilling på hvert bruk (Vedl s 45-46). Den 8. september 1887 (pb S:423b) ble det holdt en utskiftning på Hergotta. Etter at innmark og skog var delt, ble den såkalte "Yttermarken" delt "ved en Linie, der gaar ud fra en jordfast Sten med + paa Møllensletten og i nordnordøstlig Retning til Skaarpolhaugen, hvor + er indhugget i et Berg. I samme retning løber Linien gjennem Krydsede Træer opefter Heien til høieste Fjeld. Alt mellem denne Linie og Storelven, Teig No 3 tilfaldt Andreas Olsen. … Teig No 6 grændser i Vest til No 5, i Syd til Tyttebærvik i Nord til Snaufjeldet og i Øst til en Linie ved Mundste, hvor + er indhugget i en stor Sten, hvorfra den gaar gjennem krydsede Træer i sydvestlig Retning til Lapveien, hvor en Sten er nedsat, bøier saa derfra Sydsydvest gjennem mærkede Træer hen til Grændsen mod Tyttebærvik. Teigen tilhører Matias Olsen. Teig No 7 grændser i Vest til No 6, i Nord til Snaufjeldet, i Syd mod Tyttebærvik, i Øst til en Linie, der udgaar fra Sandmofjeldet, hvor + er hugget i en stor Sten paa Nordsiden af Sandelven og fortsætter den saa i sydvestlig Retning gjennem krydsede 13 Træer til en jordfast Sten ved Nabogrændsen mod Tyttebærvik. Teigen tilfaldt Matias Olsen. Teig No 8 grændser mod Vest til No 7, i Øst mod Sandmofjeldet og Stormoskaret, i Syd mod Tyttebærvik, den tilfaldt Andr. Olsen." (Vedl s 155-156) Ved skylddelingsforretning 4. oktober 1888 (pb S:487b) ble Langstrand bnr 3, som var solgt til Wm Spear, utskilt fra bnr 1 og 2, men det fradelte bruket synes ikke berøre omtvistet område (Vedl s 159). Langvoll bnr 4 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 15. oktober 1895 (pb Y:191). Det ble vist til utskiftningsforretningen fra 1887. Om skogdelingen heter det blant annet: "Endvidere deltes Skogen der begynder med en merkeslinie paa pynten af paradesbakken hvor sten er anbragt derfra fortsetter linien i O. til N. Retning med 2de nedsatte stene til + i Sten i Vedhugan videre i samme retning til Svebermyren hvor sten er anbragt derfra gaar linien i samme retning med 3 + i Berg og fortsetter til Fjelds. …" (Vedl s 162) Ved skylddelingsforretning 10. oktober 1896 (pb A:32) ble bnr 5 Snebakken utskilt fra bnr 2. Skogen ble delt ved linjer som i noen tilfelle ble trukket til fjells (Vedl s 165a). Utmarka som lå utenfor skogbyttet, tilhørte flere bruk av Hergotta i fellesskap (Vedl s 165c). Eierne av Hergotta overdro med kontrakt 21. april 1898 (pb B:4) til Ivar Schelin i Stockholm disposisjonsretten over deres andel i Nygårdselva (Vedl s 166). Den 16. juni 1898 (pb A:280) ble det holdt en grenseskjellsforretning mellom Hergotta og Tyttebærvika. Grenselinjen ”har sin begyndelse i Krokken paa vestre kant af Hornberget, hvor x er indhuget. Derfra gaar linjen N.O. retning til en nedsat sten paa nedre side af veien, som fører fra Hergot til Tytebærvik, og videre i samme retning med nedsat sten x i jordfast sten og x i berg til en nedsat sten paa væstre kant af høieste top af Orhaugen, derfra bøier linien i ost retning med flere x i berg til Durmålshaugens nærst høieste pynt, hvor x i berg er indhuget, hvor linien derfra gaar i N.O. ½ O. retning med x i berg x i jordfast sten og videre i samme retning til et sort berg i østre kant af Sanmofjeldet som signalement paa samme kan bemærkes, at der er tre vite striper i samme berg, hvor linien fortsetter fra sist bemelte berg over østre ende af Sanmofjeldet til et berg imellem Svartdalvandet og Laxelvvandet nærmest en elv (Svartdalelven), hvor x er indhuget i berg, derfra i ost retning over sist bemelte elv til x i berg x i berg og videre til fjælds.” (Vedl s 167) Ved skylddelingsforretning 8. januar 1920 (pb J:555) ble bnr 7 Nygårdsvassdraget utskilt fra bnr 1, 2, 4 og 5. Halvdelen av Nygårdselva var solgt til direktør Thisell. Det ble gitt slik grensebeskrivelse: 14 ”Da skyldansættelsen omfatter kun elven med demningsrett i henhold til avholdt expropriationsforretning avholdt 20-29/10 1919 betinger denne forretning ingen videre grænsebeskrivelse.” (Vedl s 168) Eierne av bnr 1-2 og 4-5 inngikk 4. september 1931 (pb 22:460) en overenskomst med Troms skogforvaltning om grensen mot statens eiendom. Overenskomsten ble approbert av Landbruksdepartementet 31. oktober og tinglyst 16. november 1931. Det ble gitt slik beskrivelse av grensen: ”Grenselinjen begynner i nedre Jernvann der hvor elven løper ut av vannet og følger nedre Jernvann nordøstover rett linje til spissen av tangen på nordsiden av vannet hvor dette smalner inn. Derfra i omtrent samme retning rett linje tangerende sydspissen av Skittdalsvannet og frem til gangstien som fører fra Bjørnefjell til Herjangsmarken (den såkaldte ”Militærveien”). Derfra følger grensen nevnte gangsti østover til sammenløpet mellem Holmelven og elven fra Gjeitvannene. Derfra i omtrent sydvestlig retning rett linje ca 2½ km (luftlinje) til det nordre av flere små-vann – til der hvor bekken løper ut av vannet. (Nevnte bekk som er 800 a 100 [!] m lang faller ut i den sydvestre bukt av øvre Jernvann). Derfra i omtrent vestlig retning til toppen av høide 524, derfra i omtrent samme retning til toppen av høide 522. Her bøier grenselinjen og går i rett linje (i sydlig retning) mot toppen av høide 617 til den treffer grensen mellem Hergot og Tyttebærvik (gnr. 30). Det som ligger nordenfor og østenfor den nu beskrevne grenselinje skal for fremtiden uinnskrenket tilhøre staten.” (Vedl s 169) Denne overenskomsten ble nærmere presisert og stadfestet ved Hålogaland lagmannsretts dom 11. september 1964 (Vedl s 823ff) med endelig grensebeskrivelse gitt av Steigen jordskifterett 30. november 1965 (Vedl s 820-821). Denne beskrivelsen ender med grensepunkt 38 på høyde 522 og fortsetter ikke i sydlig retning mot høyde 617 som i grenseoverenskomsten fra 1931, jfr ellers avmerking på kartblad 1431 IV (Vedl s 875). Se også under 3.2.02 Nygård. 3.2.04 Gnr 30 Tyttebærvika Rydningsplassen "Tytebervig" ble skyldsatt den 18. juni 1776. Plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet, og Didrik Hansen var oppsitter. Ved forretningen møtte Henrik Pedersen og Lars Jonassen Hergotta som forklarte at plassen lå i deres gårds utmark, og at den var ryddet av nåværende oppsitters far. Plassen var liten, tørr og skrinn, og her kunne bli sådd 1 tønne korn når alle åkrer var tatt opp. Husdyrholdet oppgis til 2 kyr og 10 småfe. På plassen hadde det alltid vært et godt fiskevatn. Tyttebærvika ble skyldsatt for 6 marklag. Om grenser heter det: "Indsættes Mærkeskiel paae væsterside Høyhauen og i Søen og paae oster side Klibnæset" (Vedl s 172) På høsttinget for Ofoten ble det den 9. oktober 1779 (tb 12:349b) lest opp flere skyldsetningsforretninger fra 1776, blant annet for Tyttebærvika: 15 ”8. Skyldsætningsforretningen over Rydningspladsen Tyttebærvig skyldsat for 6 Mkl fisk dend 28de Junii 1776 blev dernæst oplæst og af de tilstædeværende Mænd vedgaaet rigtig at være, ligesom de og forklarede at denne Plads tilhører Hs. Majestæt da den paa yttre Side grændser til Kongens Gaard Hergotten, hvorfra den er adskildt ved Høy-Hougen kaldet og paa Jndre Side stræcker den sig ind i Rombachsbotten lige til Klibnæsset. Pladsen er ellers tør og ubeleylig, ligesom den i Forrætningen findes beskreven, der findes icke Fyrre-Skov, men forsvarlig Brændefang. Diderich Hansen Tyttebærvig saavelsom Opsidderne af Hergotten bleve af Retten paaraabte men mødte icke eller nogen paa deres vegne med mindste tilsvar.” (Ikke vedlegg, men sitert rett fra tingboka) Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Tyttebærvika med skyld 6 marklag. Gården hadde 1 oppsitter. Gården hadde ikke åkerland av betydning. Der var fôr til 2 kyr og nødvendig brenneskog. Taksten ble satt til 10 riksdaler (Vedl s 20). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Tyttebærvika slik i 1820: ”No 59 Matr: No 94 Tyttebervig, af Skyld 6 mkl, Staten tilhørende, har en Opsidder. Udsæden er ¾ Td: Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 1Koe og 12 Smaafæe. Jorden er tør og sandig. Brændsel med Besværlighed, Græsgangen slet, og Fiskerie som sædvanlig. Erholdt Proportionstallet 2½.” (Vedl s 33-34) I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk i Tyttebærvika, lnr 131 og 132, med Ole Akselsens enke som bruker. Gården hadde 10¾ mål åker og dyrket eng og 2¼ mål naturlig england, og der var 4 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 4 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 1 tønne korn og satt 5 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 35 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden på hvert bruk ble foreslått satt ned fra 2 ort 8 skilling til 1 ort 20 skilling (Vedl s 47). Ved kongeskjøte 22. juli 1873 (pb P:396) ble Dorthea Larsdatter eier av Tyttebærvika for 80 spesidaler(Vedl s 173). Ben 16. oktober 1896 (pb A:179) inngikk eierne av Tyttebærvika festekontrakt med William Spear, Viktoriahavn, på tomter til bygging av kaier og andre anlegg. Spear fikk enerett til benyttelse av vassfall under eiendommen (Vedl s 174). Den 16. juni 1898 (pb A:280) ble det holdt en grenseskjellsforretning mellom Tyttebærvika og Hergotta. Om dette, se under 3.2.03 Hergotta. Ved skylddelingsforretning 7. juni 1904 (pb C:399b) ble bnr 2 Austgård utskilt fra bnr 1 ved at hovedbruket ble delt i to like deler. Utmarka besto av to deler, Lakselvdalen og Raudbergan, begge steder ble det trukket grenselinjer til snaufjellet (Vedl s 176-177). Bnr 3 Neråker ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 10. juni 1904 (pb C:400b). Hamnegangen skulle være felles (Vedl s 178). Øvergård bnr 4 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 21. mai 1906 (pb E:225). Utmarksteigene ble fordelt med utgangspunkt i skylddelingsforretningen i 1904 (Vedl s 179180). 16 Den 6. november 1974 ble det sluttet grensegang for fastsetting av grensa for bnr 1 og 4 mot bnr 2 og 3. Grense nr 7-19 var utmarksgrenser som i de fleste tilfelle ble trukket til snaufjellet. For å forenkle eiendomsforholdet i Raudberga ble det til slutt truffet følgende bestemmelse: ”Austgård, gnr 30 bnr. 2, får sin eiendom omgitt av grense nr 18, sjøen i Rombaksbotn fra utgangspunktet av grensen nr. 18 til utgangspunktet av grense nr. 19, grense nr. 19, og snaufjellet fra endepunktet av grense nr. 19 til endepunktet av grense nr. 18. Tyttebærvik, gnr. 30 bnr. 1, og Øvergård, gnr. 30 bnr. 4 får sine eiendommer omgitt av grense nr. 19, sjøen i Rombaksbotn fra utgangspunktet av grense nr.19 til yttergrensa til nabogården Rombaksbotn, gnr. 31 i Narvik kommune, yttergrensa mot gården Rombaksbotn fra sjøen til snaufjellet, og snaufjellet fra yttergrensa mot gården Rombaksbotn til endepunktet av grense nr. 19. Den nordligste teig tilhører bnr. 1 og den sydligste bnr 4. …” (Vedl s 918-919) 3.2.05 Gnr 31 Rombaksbotn Finnerydningsplassen Rombaksbotn ble skyldsatt den 27. juni 1776. Plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet, og oppsitter var Eskild Pedersen som hadde ryddet plassen. Jorda var tørr og skrinn, og de ble skade på åkrene når det var sterk varme og solskinn. Tidligere hadde det vært tømmer til husbygging på plassen. På plassen kunne det såes 2 tønner korn og holdes 4 kyr, 2 ungnaut og 20 småfe. I fjorden hadde det alltid vært sild og fisk, men det var vanskeligheter ved at fjorden frøs igjen 1½ mil. Om utstrekningen heter det: "fastsættes merkeskiel paae indersiden Sildvigelv og væster side udtil Klibnæsset," (Vedl s 181) Rombaksbotn ble skyldsatt for 1 pund fisk. På høsttinget for Ofoten ble det den 9. oktober 1779 (tb 12:349b) lest opp flere skyldsetningsforretninger fra 1776, blant annet for Rombaksbotn: ”7. Blev oplæst Forrætningen tagen den 27de Junii 1776 over Rydnings Pladsen Rombachsbotten skyldsat for Eet Pund Fisk, hvilken Forrætning Joen Larsen og Jonas Erlandsen ligeledes vedgik rigtig at være, hvorhos de forklarede: at denne Plads blev tilkiendt Hans Mayestæt, efftersom den ligger aldeles for sig selv og adskildt fra andre Gaarder og er den eeneste Gaard i Rombachsbotten ved Fior der strecker een god Miil ind i landet. Imidlertid er dog Sildvig paa jndre og Klibnæsset paa væstre Side fastsat til denne Pladses Eenemærcker. Eskild Persen og Eric Andersen Rombachsbotten vare ey paa Tinget tilstæde ey heller anmeldte sig nogen med Erindring imod Forretningen.” (Ikke vedlegg, men sitert rett fra tingboka) 17 Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Rombaksbotn med skyld 1 pund. Gården hadde 2 oppsittere. Gården var ”af ingen Betydenhed”. Det meste var fôr til ”faa Creature”. Det var brenneskog, men man kunne ikke nyttiggjøre seg den uten ”største møje”. Taksten ble satt til 20 riksdaler (Vedl s 29). Ved kongeskjøte 6. september 1805 (pb C:243) ble Edies Lech eier av 12 marklag i Rombaksbotn (Vedl s 757). Den 15. mars 1833 (pb G:41) fikk Ole Pedersen Bakkejord kongeskjøte på de resterende 12 marklag (Vedl s 758). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Rombaksbotn slik i 1820: ”No 60 Matr: No 93 Rombaksbotten, af Skyld 1 Pund, Statens og Proprietairgods ubeboet. Der kan saaes 2de Td: Byg, som giver 3 Fold. Af Kreature fødes 4 Køer, 2de Ungnød og 12 Smaafæe. Jorden er tør og sandig, Græsgangen god og Skov til Fornødenhed. Fiskerie til en Huusholdning. Erholdt Proportionstallet 5.” (Vedl s 34) I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk i Rombaksbotn, lnr 133a og 133b, med Hans Akselsen som bruker av det ene og Martinus Nilsen og Paul Gabrielsen som brukere av det andre. Gården hadde 10 mål åker og dyrket eng og 2 mål naturlig england, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 6 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 1 tønne korn og satt 4 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 24 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden på hvert bruk ble foreslått satt ned fra 2 ort 8 skilling på hvert bruk til henholdsvis 1 ort 20 skilling og 22 skilling. Taksten på hver bruk ble satt ned til 10 spesidaler på grunn av elvebrudd og besværlighet med is (Vedl s 48-49). Ved voldgiftskjennelse 29. oktober 1883 (pb R:411b) ble grensen mellom Sildvika og Rombaksbotn bestemt. Om dette, se under 3.2.6 Sildvika. Ved ekspropriasjonsskjønn sluttet 28. juli 1885 (pb S:169) for å bestemme erstatningsbeløpene for grunnavståelse til jernbaneanlegget Luleå-Ofoten hadde eierne av Rombaksbotn tilbudt nødvendig grunn over deres eiendommer i 50 meters bredde samt tomter til 5 vokterboliger for en samlet pris av 200 kroner. Om eventuell erstatning til staten heter det i skjønnet: ”Skjønsmændene finder efter i dag stedfunden Befaring, at forsaavidt Staten skulde eie nogen Grund mellem Rombakken og Grændsen, bør det fornødne Areal afstaaes til Iernbanen uden Godtgjørelse, idet Høifjeldstrækninger ansees at være værdiløse.” (Vedl s 184) Ved kontrakt 26. september 1890 (pb U:315) overdro J G Horneman til William Spear sine rettigheter til erts og ertsholdige mineraler blant annet ved Katterat og i Hunddalen (Vedl s 239). Ved overdragelsesdokument fra The Swedish and Norwegian Railway Company Limited m fl 1. juli 1892 (pb V:105) ble staten eier av Ofoten-Luleåbanen i Norge. Innbefattet i salget var den grunnen som var ervervet til jernbanen og som selskapet hadde eiendomsrett til, samt bygninger og annet tilbehør (Vedl s 241). Den 23. juli 1895 ble det begynt utskiftning over inn- og utmark under Rombaksbotn som da besto av 2 bruksnummer, men med flere parteiere. Ved utskiftningen av skogen ble det begynt 18 med skogstrekningen på sørvestre side av Storelva fra Sørvikbergene østover til sørøstre ende av Furumotippen, da det var her den beste utslåtten lå, og her måtte hver eier få utlagt en teig. Om teigenes utstrekning heter det: "Teigene strække sig fra Søen eller Storelven i Retning S.V. til Snaufjeldbrunen og benævnes fra N.V. mod S.O. med: 1. Strandteigen, 2 Indermoteigen vestre. 3 Indermoteigen østre og 4 Skovermoteigen." (Vedl s 192) Etter at disse teigene var fordelt, ble skogen øverst i dalen delt: "Skovstrækningen øverst i Dalen, den saakaldte Kvandalsbottenmoen til Foden af Kvandalbottenmofjeldet paa søndre Side Elven og Strækningen ligeover paa nordre Side til og med Fossen udlagdes med 1 Teig til hver Ejer. Disse Teige strække sig tvers over Dalen i Syd og Nord fra Snaufjeld til Snaufjeld. og benævnes fra Vest mod Ost med: 1. Skjaamonaavteigen, der paa søndre Side Elven mod Vest støder til Høgfurumoteigen. 2. Kvandalbottenmoteigen vestre, 3. Kvandalbottenmoteigen østre og 4 Fosteigen, nærmest Fjeldfoden." (Vedl s 193-194) Ved delingen av skogteigene ble det stort sett trukket grenselinjer til snaufjellet. Øst for Fossteigen, som lå nærmest fjellfoten, var det fellesskog: "Grændselinjen mellem Fosteigen og Fællesskoven østenfor samme gaar fra Snaufjeldbrunen paa nordre Side Dalen i ret Linje og Retning Syd 3/8 Ost over Kryds i Bergfoden paa nordre Side Storelven, Kryds i Berg ved nordre Elvebred paa Fossen, Kryds i vestre Ende af Berghaugen ved Elven, nedsat Sten, Kryds i en stor Sten ved Kvandalbottenmofjeldet, Kryds i Sten, Kryds i Sten, Kryds nederst paa en Berghammer, Kryds i Sten i Fjeldet og Kryds i Sten i Fjeldet til Snaufjeldet." (Vedl s 196) Under sesjonen den 10. juni 1896 ble grensen mot nabogården Tyttebærvik oppgått og bestemt: "Grændselinjen mellem Rombagsbotten og Tyttebærvik dannes af Elven i Kliben til Snaufjeldet, omtrent i Retning N.O. til Ost, hvilket samtlige vedkommende Ejere vare enige om." (Vedl s 200) Så ble strekningen på nordsida av Storelva, innmarka og sjøen fra "Resmaalselvens sydøstre Arme" til grensen mot Tyttebærvik utlagt i 10 teiger, alle med grenselinjer trukket til snaufjellet (Vedl s 200-201). Strekningen på sørsida av fjorden ble delt i 4 teiger: "Bergstrækningen paa søndre Side Fjorden fra den før beskrevne Grændselinje for Strandteigen og vestover til Grændsen mod Silvik udlagdes i 4 Teige, der strækker sig fra Søen i Retning S.S.O. til Snaufjeldet og benævnes i den Orden de ligge fra Ost mod Vest med 1. Sørbergteigen, 2 Hvidurteigen, 3 Maalvigteigen og 4 Sildvigodteigen. Det bemærkes, at Grændselinjen mellem Rombagsbotten og Sildvigen var forhen opgaaet og betegnet under en afholdt Voldgiftsforretning." (Vedl s 201) Grenselinjer ble stort sett trukket til snaufjellet. Ved slutten av forretningen ble det holdt skylddelingsforretning over bnr 1 ved at bnr 3 Spearheim og bnr 4 Nøysomheten ble fradelt. Bnr 1 ble gitt bruksnavn Duken (Vedl s 204). 19 Med kontrakt 8. desember 1896 (pb A:287) Benjamin Blom Lervik som eier av lnr 133a og 133b i Rombaksbotn rettighetene til elver og vassfall under hans eiendom til William Spear. Samtidig fikk Spear fortrinnsrett til kjøp av eiendommen (Vedl s 248). Eierne av bnr 1-4 av Rombaksbotn overdro ved kjøpekontrakt 9. september 1898 til W Spear ”den del av vore bemeldte eiendomme der er beliggende ovenfor ”Storbroen” altsaa Norddalen Hundalen og omegn, med alle de dertilhørende og tilkommende herligheter og rettigheter av hvilkensomhelst slags.” (Vedl s 920) Ved leiekontrakt 20. januar 1899 (pb A:396) bortleide William Spear på egne og på vegne av de øvrige grunneiere i Rombaksbotn til Norges statsbaner grunn med strandlinje (Vedl s 249). Mellom 1903 og 1916 verserte det en sak mellom a/s Arctandria og staten ved Landbruksdepartementet. A/s Arctandria tok 30. desember 1903 ut forliksklage til Ankenes forlikskommisjon der det gjøres rede for hva saken dreier seg om: ”Aktieselskabet Arctandria har ved overdragne kontrakter med eierne av løpeno 133a (gnr. 31 bnr. 1) og løpeno 133b (gnr. 31, bnr. 2) begge av navn Rombaksbotn i Ankenæs herred erhvervet følgende rettigheter over eiendommene: 1) fæste paa tomter til opførelse av diverse bygninger med landgangskai m.m. ved Rombaksbotn og Hundalen. Under fæstet er indbefattet ret til brug af den bygningene omgivende grund, ret til at benytte veien og stranden m.v. Valget av bekvemt beliggende tomt er fæsteren overladt. Fæsteren har betinget sig, at der ikke gives nogen anden fæste til bygning paa nævnte eiendom uden fæsterens skriftlige samtykke. 2) eneret til at bruge og utnytte de paa eiendommene værende vandfald og elve samt de til benyttelsen av samme fornødne rettigheter. Til nævnte eiendomme hører ogsaa den saakaldte Rombaksbotn Almenning, der, om den nogensinde har været statens eiendom, dog i hvertfald forlængst er gaat over i gaardenes besidderes eie og har været brugt av disse som deres fulde eiendom i umindelige tider. Da den norske stat har gjort diverse indgreb i a/s Arctandrias rettigheter, skal jeg herved paa selskabets vegne bede den norske stat ved det kgl. departement for de offentlige arbeider, Kristiania, indkaldt til kommissionen til mægling, om fornødent paa aastedet angaaende: 1) Anerkjendelse av selskabets ovennævnte rettigheter og ophør med indgreb i samme. 2) grundleie eller erstatning av 50 barakkebygninger (fra det engelske Ofotbaneanlæg) overtaget av statsbanerne i septbr. 1898 à kr. 2.- pr. stykke, altsaa kr 100 aarlig i 5 aar……………………………………... 3) dito for 11 barakker for A.Akselsen ca 22 kr aarlig i 5 aar ………… 4) Do for en materialbod for A.Akselsen ca 50 kr. 1 aar ……………... 5) Leie el. erstatning for bruk av elven og vandfaldet i Botten (Hundalen) til elektrisk drift sommeren 1899-1902 altsaa 3 aar à kr. 1800,- . senere til nu ca 1 aar …………………………………………………... tils. 20 kr. 500,” 110,” 50,” 5400,” 500,kr. 6560,- el. erstatning (leie) efter skjøn paa indklagedes bekostning samt renter og omkostninger. Senere leie el. erstatning forbeholdes. Endvidere til mægling om alt, hvad med saken staar i forbindelse.” (Vedl s 251-252). Det ble ikke oppnådd forlik da saken ble behandlet i Ankenes forlikskommisjon 5. april 1904, og det ble den 25. august 1904 tatt ut åstedsstevning for Steigen herredsrett hvor saken verserte fram til dom ble avsagt 27. desember 1913: ”Saksøkeren A/S Arctandria, kjendes likeoverfor indst. den norske stat ved Landbruksdepartementet, berettiget overensstemmende med sine med vedk. eiere av gnr. 31, Rombaksbotten oprettede kontrakter, inden den del av det under saken omtvistede omraade, der falder nedenfor den paa kartet, bil. 1 ad 23 optrukne røde linje langs dettes 420 – fire hundrede og tyve meters høidecote. Herfra undtas dog den til jernbaneanlægget Narvik-Riksgrænsen avstaaede grund. Indst. betaler til saksøkeren erstatning beregnet efter ¾ - tre fjerdedels - andel i Hundalsvasdraget inden foran nævnte omraade for bruk av Hundalselven til elektrisk kraftanlæg i tiden sommeren 1899 - 30 december 1903 efter skjøn av uvillige mænd optat paa indsts bekostning med lovlige renter av skjønsbeløpet fra 16 januar 1904 til betaling sker. Skjønsbeløpet maa ikke overstige 5900,- fem tusinde ni hundrede kroner. For øvrig frifindes indst. for saksøkerens tiltale.” (Vedl s 277-278) Denne dommen ble innanket for overretten av begge parter. Hovedappellanten, a/s Arctandria, nedla følgende påstand: 1. At underrettens dom underkjendes, kjendes uefterretterlig frafaldes eller forandres, 2a. principalt: at app A/S Arctandria like overfor staten kjendes berettiget til den del av gaarden Rombaksbottens grund, som ligger østenfor (ovenfor) Storbroen indtil rigsgrænsen, efter de paa det for underretten fremlagte, paa det topografiske kart optrukne grænser, overensstemmende med kontrakt med grundeierne av 9de september 1898. b. Subsidiært: indenfor de grænser som av retten fastsættes,, overensstemmende med samme kontrakt. 3. At indstevnte tilpligtes at betale appellanten erstatning eller leie efter skjøn for bruk av elv, vandfald og grund i samme strækning eller del av Rombaksbotten intil forligsklagens datum. 4. At indstevnte tilpligtes at betale til appellanten erstatning eller leie efter skjøn for de i forliksklagens post 2 og 3 omhandlede barakker og den under 4, omhandlede materialbod. 5. At indstevnte tilpligtes at erstatte appellanten saksomkostninger for under- og overret. (Vedl s 281-282) Innstevnte (kontraappellanten), den norske stat ved Landbruksdepartementet, påsto frifinnelse med tilkjennelse av omkostninger for begge retter (Vedl s 282). Trondheim stiftsoverrett avsa dom 18. desember 1916. Førstevoterende, assessor Bergersen uttalte blant annet: 21 ”Jeg mener, at det valgte system for grændsens fastsættelse staar i avgjort strid med hvad skyldsætningsmændene i 1776 kan antas at ha henført til pladsens omraade, idet de under befaringen av aastædet den gang – ind og utmark med hvad, der av herligheter maatte tilligge er blit fængslet av den iøinefaldende grændse – paa samme maate som retten under befaringen nu ved passet mellem de nævnte fremspringende fjelde, hvorav det ene efter konduktørforretningen er 578 m. det andet 305 m. høit, altsaa et selvsagt skille, som der ikke kunde være tale om, at pladsens grændse skulde eller kunde overskride. Jeg henviser i denne forbindelse til forstmester Berboms forklaring, akten p. 144-147. At strækningen langs fjorden med dens golde sider er medtat, danner efter min mening ikke nogen begrundelse for underrettens motsatte opfatning.Under post 5 i skyldsætningsforretningen beskrives – akt p. 109 – fjorden som en aarvis sild og fiskefjord omend besværlig, da den fryser igjen, og som post 6 i umiddelbar forbindelse dermed fastsættes grændsen vestover ut til de to næs ved hver sin side av fjorden. Hermed sigtes antagelig, forekommer det mig, nærmest til fisket, der vistnok havde stor betydning for den i fjordbunden liggende plads, som skjøndt det gjaldt havfiske kunde være paa forskjellig vis interesseret i strandret og grændse for den. Uttrykkene i Lechs skjøte av 1805 paa Thor Johnsen enkes frasagte plads, om at herligheter av enhver slags, fiskevand etc. kan vel neppe anskues annerledes end som en almindelig formel for, at alt som hørte til pladsens territorium, fulgte med uten undtagelse, og det synes uantageligt at fjerntliggende vande og elve m.v., som Katteratvandet f.ex. i nærheten av riksgrændsen, derfor skulde henføre hele fjeldstrækningen som eiendom til denne halvdel av en oprindelig rydning.- Efter skyldsetningsforretningens hele indhold har mændene intet andet mandat havt end at skyldsætte pladsen, saaledes som denne var utvist og benyttet i over 10 aar. Men at benyttelsen den gang som senere ikke har strukket sig længere end til Passet, maa jeg anse utvilsomt og jeg kan ikke med underretten tilegne mig den opfatning, at hensigten paa tinget i 1779 har været, at hele strækningen i Rombakken skulde være at betragte som utskiftet mellem de derværende gaarde, saaledes at der intet blev tilbake av statseiendommen. Det er forstaaeligt, at den tilbakeværende del, av almenningen efterat den frodigste skov ved rydningspladsens fraskillelse, gik ut blev unddraget forstmæssigt tilsyn som ikke regningssvarende likeoverfor den spredte forekomst av skov, som blev tilbake og vel ikke var synderlig større end der medgik til flytlappernes behov likesom det er forklarligt, at de manglende tilsyn kan ha bevirket den opfatning hos Almuen der mødte paa tingene i de senere aar, og ved kommende vexlende øvrighetspersoner at der ingen almenning eller statseiendom bestod i strækningen, men saa har ikke været tilfældet paa skyldsætningens tid. Underretten har i sine domspræmisser fundet, at den omtvistede strækning efter sin beskaffenhet og efter den opfatning og sprogbruk som er gjængs i distriktet, ikke betegnes som høifjeld eller som snaufjeld. Det maa imidlertid bemærkes at dette ikke er til hinder for, at opfatningen isaahenseende var en anden i 1776. Og ikke længere tilbake end under jernbaneexpropriationen i 1885 var forholdet det, saavidt skjønnes, at der paa strækningen blev avstaat fri grund, idet den som høifjeldstrækning ansaaes værdiløs. Men jeg mener dernæst at spørgsmaalets løsning ikke er avhængig av, hvorvidt strækningen gaar ind under begrebet høifjeld eller snaufjeld. Det er nok at de nævnte høye og bratte fjelde paa begge sider av passet før jernbane- og veianlæggene stængte for den dal, hvor Rombakgaardene ligger, og vitterlig dannede rammen paa østre side ligesom fjeldene ved fjorden paa søndre og nordre. 22 Skyldsætningen nævner intet om høifjeld eller snaufjeld. Det gjælder ikke statens høifjeldsret i nærværende tilfælde. Verken denne eller trægrændsen blev nævnt i 1776 og 1779.- De her for retten og for underretten fremlagte fotografier har saavidt mindre betydning, naar de utviser, at der i selve passets skraaning og østenfor samme forefindes træbestand omend spredt op til 490 mtr høide og lidt mere med gamle veistabber, der øiensynlig skriver sig fra jernbaneanlæggenes tid, da opsidderne begyndte at gjøre krav paa eiendomsret i strækningen og paa grund av statens ubekjendtskap med forholdet for en del gjorde sig strækningen frugtbringende ved salg av ved etc. Naar jeg som anført ikke kan finde det bevist eller engang bragt til sikker formodning, at strækningen bakenfor den paa kartene markerede naturlige grænselinje som de to fremspringende fjeldaxler og passet naturligen danner, kan tænkes indbefattet under skyldsætningen av den enkelte rydningsplads i dalstrøket vestenfor ca ¾ mil ned til sjøen, saa er denne min opfatning ikke rokket ved den her for retten tilveiebragte beskrivelse av fjeldplataaets flater og dale østenfor og av videre, fjernere dalstrækninger i nord og syd samt elve og vande og havnegange, som jeg maa betragte fremdeles som statens grund. Om det derfor maatte forholde sig saa, at appelanten hos vedkommende opsiddere har erhvervet sig rettigheter som paastaaet, saa er det ikke under nærværende sak paavist at indstevnte har gjort noget indgrep i disse rettigheter utenfor statens egen grund eller at staten i sine dispositioner har gaaet utenfor sit eget omraade med erstatningspligt tilfølge likeoverfor hovedappellantskapet. Appelantskapet har ikke legitimeret at deres hjemmelsmænd har utvidet sine eiendomme utenfor rydningspladsens naturlige grændse og at de paa den maate har erhvervet den omstridte strækning ovenfor Nedrefossen paa statens tidligere grund. Det er selvsagt at forholdet maa anskues, som det var i 1776 og ikke som det fortoner sig efter de siden begyndelsen av ottiaarene anlagte veie og kommunikationer. Ved disse sidste kan der selvfølgelig utvindes mere end før av pladsens herligheter inden dens oprindelige grændser, men disse kan ikke blot og bart ved de forbedrede kommunikationer utvides. Jeg kommer til det resultat efter foranstaaende at indstevnte maa bli at frifinde, medens omkostningerne efter omstændighederne bliver at ophæve for begge retter. Konklusion: Kontraappelanten den norske stat ved Landbrugsdepartementet, bør for hovedappellanten a/s Arctandrias tiltale i denne sak fri at være.” (Vedl s 287-290) De to andre dommerne i overrretten ga sin tilslutning til dette votum. Det er ikke bevart saksdokument fra underretten, og saksmappen ved overretten inneholder bare noen få dokument som i denne sammenheng har liten interesse. Det finnes imidlertid et notat av 17. august 1906 (Vedl s 921-926) og et udatert notat etter W Spear (Vedl s 927-942) som har tilknytning til saken. Det samme gjelder et brev fra W Spear til grunneierne i Rombaksbotn datert 22. desember 1904 (Vedl s 943) om kontraktene fra 1896. I samband med denne saken var det nok også at det den 27. august 1910 ble satt opp en beskrivelse av grensa mellom Rombaksbotn og Sildvika. Det ble tatt utgangspunkt i voldgiftskjennelsen av 29. oktober 1883. Grensebeskrivelsen var også framlagt under ekspro- 23 priasjonsskjønn over kraftledning fra Straumsnes til riksgrensen i 1960. Grensen beskrives bare ved to punkt: ”Nedre kryds er hugget i lodret fjeldvæg vendende mot sjøen paa østre side af indre Smaaviken ca: 3 m over en fjeldpal, der ligger omtrent i springflodsmaals høide. Krydset ligger omtrent 106 m. indenfor en paa Sildviks grund staaende Stenbarakke (Dynamitlager). Øvre kryds ligger 60,1 m. fra nedre kryds hugget i skraat fjeld vendende opover. Begge kryds blev rødmalede ved ovennævnte paavisning. Grænselinjens retning gaar retlinjet fra nedre gjennem øvre kryds til høieste fjeldtop paa nordre side af Sildvikstind …” (Vedl s 992) Under ekspropriasjonsskjønnene i 1921 i samband med Ofotbanens fjernledning var spørsmålet om grensen mot staten oppe (Vedl s 1110, 1126-1127 og 1147-1148), og etter en befaring i 1922 ga skogforvalter Solemslie en redegjørelse med et vedlagt kartriss (Vedl s 1084-1086). Behovet for en avklaring i grensespørsmålet var nok bakgrunnen for at skogforvalter Løkke den 23. juni 1925 (pb M:310) på det offentliges vegne inngikk en grenseoverenskomst med eierne av gnr 31 bnr 1, 2 og 4: "Grændselinjen begynder i skjellet mellem Peder Lorentsens Maalvikteig (under gnr. 31 bnr. 4) og A/S Arctandrias Sildvikoddteig (under gnr. 31 bnr. 3) og gaar omtrent i østlig retning til x i fjeld med røis paa østsiden av Kviturelven omtrent ret op av fjernledningsmast nr. 74. Videre i samme retning ca. 200 m. til x i fjeld med røis opfor og noget vestlig for den der staaende fjernledningsmast. Videre i noget sydligere retning til x i fjeld med røis omtrent ret op for fjernledningsmast nr. 70. Videre omtrent i samme retning til x i fjeld med røis paa høieste ryg av middagsfjeldet 77,6 m. fra fjernledningsmast nr. 69 masten staaende i N.V. for røisen. Videre i noget nordligere retning over Middagselven og over Tapelven til x i fjeld med røis paa en bergknaus omtrent ret op for fjernledningsmast nr. 56 Herfra fortsætter grænselinjen i samme retning til skjellet mellem Peder Lorentsens Kvandalbotnmoteig (under gnr. 31 bnr. 4) og A/S Arctandrias Fosteig (under gnr. 31 bnr. 3). Fra hvert beskrevet punkt kan man se til det næste. Paa den her beskrevne strækning ligger en teig kaldet Skaarermoteigen, der gaar fra dalbunden op mot fjeldet og som tilhører A/S Arctandria (under gnr. 31 bnr. 3). For denne teig gjælder ikke den ovenfor beskrevne grænselinje." (Vedl s 291) Bnr 5 Duken 2 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 7. juli 1936 (pb A6:128). Utmarksteigene ble delt i den rekkefølge de hadde i utskiftningsforretningen fra 1896 (Vedl s 292, jfr Vedl s 187ff). Ved skylddelingsforretning 24. august 1952 (pb A29:364) ble bnr 6 Elvheim utskilt fra bnr 2. Bruket er oppført som part, men er ei tomt på innmark (Vedl s 297). 24 Eierne av gnr 31 bnr 3 og eieren av gnr 32 bnr 1 inngikk den 15. juli 1971 (pb 108:43) en grenseoverenskomst med utgangspunkt i voldgiftskjennelsen fra 1883. To kartskisser er vedlagt (Vedl s 946-947). Det beskrives 11 grensepunkter fra Småvika ”til kryss i berg (11) på en fjellhomp – ”Høieste Snaufjeldtop” – synlig fra grensepunkt nr 1, hvortil grensen er beskrevet i voldgiftskjennelsen av 29. oktober 1883.” (Vedl s 945) I 1995 ble Rombaksbotn grunneierlag stiftet, og årsmeldingene for 1995/96 og 2000 vedlegges (Vedl s 993ff og 1012ff). En historikk om Rombaksbotn og Rombaken av Rolf Hellem vedlegges også (Vedl s 1027ff). Jernbanetrasé og oversikt over teigene framgår av Kartvedl 1. 3.2.06 Gnr 32 Sildvika Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Sildvika slik i 1820: ”No 63 Sildvigen, Rydningsplads, Staten tilhørende, ubeboet. Korn trives ikke, dog kan fødes 1 Koe og 4 Smaafæe. Jorden er ubeqvem til Kornavling, Græsgangen slet, og Brændsel besværlig at hente. Fiskerie til Bordhold. Erholdt Proportionstallet ½.” (Vedl s 34) Det er ikke funnet noen skyldsetningsforretning over Sildvika, men gården er kommet inn i fogdens kassabok i 1831 med skyld 12 skilling. Einer Iversen ble eier av Sildvika av skyld 12 skilling ved kongeskjøte 14. juli 1847 (pb H:236). Skjøtet inneholder de vanlige formuleringer (Vedl s 301). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført ett bruk i Sildvika, lnr 136, med Nils Einarsen som bruker. Gården hadde ikke åker og dyrket eng, men 6 mål naturlig england, og der var ikke dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der var ingen utsæd, og det gis ikke opplysning om krøtterhold. Hamnegangen og skogen var nesten utilgjengelig. Skylda ble foreslått satt opp fra 12 skilling til 18 skilling (Vedl s 52). Ved voldgiftskjennelse 29. oktober 1883 (pb R:411b) ble grensen mellom Sildvika og Rombaksbotn bestemt: "Grændseskillet mellem Gaardene Rombaksbotten og Sildvigen bliver for Fremtiden at gaa som følger: Fra kryds i berget ved Søen paa østre Side af den indre "Smaaviken" til kryds i Berg ca 70 Skridt ovenfor og derfra i ret S.S.O. Retning til høieste Snaufjeldtop paa nordre Side af Sildvigtinden. De anførte kryds bleve samtidig indhugne." (Vedl s 302-303) H Evensen og Statsbanene inngik 20. april 1909 avtale om en torvbarakke som Evensen hadde kjøpt av Statsbanene (Vedl s 968). 25 Den 29. august 1913 (ep 4:223) ble det holdt forsøksekspropriasjonsforretning over grunn til forsvarsanlegg ved Sildvikvatnet. Parter var Forsvarsdepartementet og a/s Taraldsvik (Vedl s 304). Ved skylddelingsforretning 11. september 1914 (pb H:446) ble bnr 2 Blokkhusene utskilt fra bnr 1 under henvisning til ekspropriasjonsforretning 29. august 1913. Det nye bruket besto av 2 parseller. Parsell 1 lå på vestsida av Indre Sildvikelv, omtrent 300 meter sør for jernbanelinjen, og parsell 2 lå ca 2,5 km sør for parsell 1 (Vedl s 308). Eierne av gnr 31 bnr 3 og eieren av gnr 32 bnr 1 inngikk den 15. juli 1971 (pb 108:43) en grenseoverenskomst med utgangspunkt i voldgiftskjennelsen fra 1883 (Vedl s 944-947). Om dette se under 3.2.06 Rombaksbotn. 3.2.07 Gnr 33 Kuberget Finnerydningsplassen Kuberget ble skyldsatt 29. juni 1776. Plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet, og bruker var nå Jon Olsen. Til forretningen var varslet eiere og brukere av de gårder som lå nærmest plassen. Jon Olsen var den tredje som hadde bodd på plassen, som lå mellom Klubbneset og Rombaksbotn. Jorda var jevn og egnet til åker, men ingen fedrift. Plassen kunne årlig fø 2 kyr og 1 kalv, og det kunne avles 1½ tønne korn. Kuberget var ryddet i allmenning uten at det var til fornærmelse for naboene. Tidligere hadde det vært tømmer til små hus i skogen, men nå var det ikke det. Om plassens utstrekning heter det: "fast sættersmarkeskiel paa inderside Sildvig Elv, og paae væster Side dybeste elvedahl" (Vedl s 310) Kuberget ble skyldsatt for 12 marklag. På høsttinget for Ofoten ble det den 9. oktober 1779 (tb 12:349b) lest opp flere skyldsetningsforretninger fra 1776, blant annet for Kuberget: ”Blev oplæst Skyldsætningsforretningen over Rydnings Pladsen Koeberg skyldsat den 29de Junii 1776 for 12 Mkl. Fisk, hvilken af Joen Larsen og Jonas Erlandsen blev tilstaaet rigtig at være. De tilstoed og at have tilkiendt Hans Mayt denne Plads, der er adskilt fra Rombachsbotten ved Sildvig-Elven kaldet og fra Rydningspladsen Klubnæsset ved en Dyb Dal, den de ey fik vide Navn paa. Joen Olsen Koeberg saavelsom Opsidderne af Rombachsbotten og Klubnæsset bleve paaraabte men vare ey tilstæde.” (Vedl s 311-312) Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Kuberget med skyld 12 marklag. Gården hadde 1 oppsitter. Gården hadde litt åkerland, ubetydelig hamnegang og brenneskog til nødvendighet. Taksten ble satt til 60 riksdaler (Vedl s 29-30). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Kuberget slik i 1820: ”No 61 Matr: No 95 Koeberg, af Skyld 12 mkl, Staten tilhørende, bruges af en Opsidder. Udsæden er ¾ Td. Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 2 Køer og 6 Smaafæe. Jordbunden er tør og steenagtig, Brændsel af Ubetydenhed og Græsgangen slet. Fiskerie til Bordhold. Fik proportionstallet 2½.” (Vedl s 34) 26 I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk på Kuberget, lnr 134, med Israel Jakobsen som bruker. Gården hadde 5 mål åker og dyrket eng og 4½ mål naturlig england, og der var 3 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 3/8 tønne korn og satt 2½ tønne poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 12 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 2 ort 8 skilling til 20 skilling (Vedl s 50). Ved kongeskjøte 11. februar 1868 (pb N:153) ble Maren Østensdatter eier av Kuberget for 80 spesidaler (Vedl s 313). I den skjematiske forklaring som ble tatt opp i 1865, heter det at hamnegangen er tilstrekkelig, men adgangen er besværlig. Gården hadde bjørkeskog til brensel og litt furuskog til husutbedringer, men adgangen til skogen var besværlig, og transporten måtte foregå i båt. Utsæden oppgis til 4 våg bygg og 2 tønner poteter, og avkastningen var 4-5 foll. Høyavlingen oppgis til 230 våg. Gården fødde 1 hest, 1 ku og 4-5 småfe (Vedl s 314). Bnr 2 Høgås ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 19. mai 1915 (pb I:418). Bnr 2 er oppført som part, men grenser ikke mot omtvistet område (Vedl s 316). Eierne av gnr 33 bnr 1 og gnr 34 bnr 1 inngikk den 1. februar 1968 (pb 90:14) en grense overenskomst for strekningen fra sjøen til jernbanelinjen. Et grenseriss er vedlagt (Vedl s 948950). Det videre grenseforløp fra jernbanelinjen og sørover til grensa støter mot påstått fellesskap med Straumsnes m fl på Storskarfjellet, ble beskrevet i grenseoverenskomst 2. august 1973 (pb 120:128). En grenseskisse er vedlagt (Vedl s 951-953). 3.2.08 Gnr 34 Klubbneset Rydningsplassen Klubbneset ble skyldsatt den 22. juli 1780. Plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet, og oppsitter var Henrik Åmundsens enke. Oppsitterne på de gårdene som grenset til plassen, Jon Olsen Kuberg og Aksel Akselsen Straumsnes, var varslet, og begge gårdene tilhørte kongen. De hadde ingen innvendinger mot skyldsetningen. Plassen var ryddet 13 år tidligere av enkens mann, og på plassen var det et godt fiskested. Der var brennefang, men ingen tømmerskog. Det kunne avles 1½ tønne korn og holdes 2 kyr, 5 sauer og 3 geiter, men ikke hest. Om plassens utstrekning heter det: "Merkeskiel bliver paa den østre Siide Steenrabet fra Sør til Nord og paa den vestre Siide Merkingselven, fra Sør til Nord" (Vedl s 318) Klubbneset ble skyldsatt for 6 marklag. Ved kongeskjøte 9. desember 1801 (pb C:31) ble Jon Akselsen eier av Klubbneset. To år senere ble gården solgt til Iver Lechs bo. 27 Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Klubbneset med skyld 6 marklag. Gården hadde 1 oppsitter. Ved kongeskjøte 9. desember 1801 var gården solgt for 11 rd 4 skilling. Gården hadde ingen herlighet. Taksten ble satt til 11 riksdaler 4 skilling(Vedl s 30). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Klubbneset slik i 1820: ”No 62, Matr: No 98, Klubnæsset, af Skyld 6 mkl, Proprietairgods, har en Opsidder. Udsæden er ½ Td: Byg, som giver 3½ Fold. Af Kreature fødes 1 Koe, 1 Ungnød og 6 Smaafæe. Jordbunden tjenlig til Kornavl, Havnegangen slet og Skov af ringe Betydenhed. Fik Proportionstallet 2.” (Vedl s 34) I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk i Klubbneset, lnr 135, med Amund Nilsen som bruker. Gården hadde 3 mål åker og dyrket eng og 2¾ mål naturlig england, men der var ikke dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd ¼ tønne korn og satt 1 tønne poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 9 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 1 ort 21 skilling til 1 ort 11 skilling (Vedl s 51). Ved skylddelingsforretning 29. juni 1910 (pb G:176b) ble bnr 2 Yttervik utskilt fra bnr 1. Skogen nedenfor jernbanelinjen ble delt i to like deler og utlagt i 4 teiger. Skogen på øvre side av jernbanelinjen skulle fremdeles ligge i fellesskap, og det ble ikke beskrevet grenser for denne del av skogen (Vedl s 319-320). Eierne av gnr 33 bnr 1 og gnr 34 bnr 1 inngikk den 1. februar 1968 (pb 90:14) en grense overenskomst for strekningen fra sjøen til jernbanelinjen. Et grenseriss er vedlagt (Vedl s 948950). Det videre grenseforløp fra jernbanelinjen og sørover til grensa støter mot påstått fellesskap med Straumsnes m fl på Storskarfjellet, ble beskrevet i grenseoverenskomst 2. august 1973 (pb 120:128). En grenseskisse er vedlagt (Vedl s 951-953). 3.2.09 Gnr 35 Straumsnes østre Rydningsplassen Tarvaldjord eller "Jndre Strømsnes" ble skyldsatt 9. september 1772. Plassen var ryddet av Aksel Akselsen. Om plassens utstrekning heter det: "da er først paa den synder side i mod Hans Majtz gaard Strømsnes der rinder en Elf den kand ikke giøre noget skiel fordi den side af elfen som vender til Tarval Jord er saa brat et berg uføre, at opsideren paa Tarvalior ike kand komme til fields med sine creature og faa Mad for dem om Sommeren derfor maa hand drive dem over Elven, og op ad en Lii kaldes Kroglien. Denne Lii haver Strømsnes opsidere nødig vildet miste, men naar Plasen Tarval Jord skal beboes da maa hand drive sine creature der op, thi hellers giør hand skaade paa det lille hand skal have til vinter føde for dem, og nu ved denne forretning var begge opsiderne paa Strømsnes nærværende og self godvillig afstod denne tit bemelte Kroglii til Axels Tarvaliord fedrift, saaledes at hand ike skulle giøre dem nogen skaade paa andre steder med sine creatur 28 saa blef da i overværelse af begge gaarders opsidere samt min og med havende Mends, saaledes skielle merket Jort og fast saat, at nedre ved havet liger et sort berg kaldes Krogbierget og ved samme berg Rinder en liden bek kaldes bekken, den giør skiellet Lige op til fieldet, og der op paa er det hvor TarvalJor og Strømsnes har gresning for deris fæe om Sommeren. Hvad sig er angaaende til den Øster side Imod øst Rombaken da gaar skille merket lige Ind til Inder Paal Vigen, som giør skiellet i mellem den Plas hvor Hendrik Amundsen boer." (Vedl s 323-324) På plassen kunne det bli sådd ikke mer enn 1½ tønne korn, og det kunne ikke ryddes mer til åker eller eng. Der kunne vinterfôres 3 kyr og 16-18 småfe. Det var brennefang, men det var besværlig å få veden fram, da de ikke holdt hest. Det var lite av furuskog. Plassen var utsatt for skinn og tørke. Skylden ble satt til 15 marklag. Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp ”Jndre Strømsnæs med Taraldsjord” med skyld 15 marklag. Gården hadde 1 oppsitter. Gården hadde ubetydelig kornavling, ingen fedrift og ingen brenneskog. Taksten ble satt til 25 riksdaler (Vedl s 29). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Straumsnes østre slik i 1820: ”No 64. Matr: No 85 Indre-Strømsnæs, af Skyld 15 mkl, Staten tilhørende, beboes af en Opsidder. Der saaes 2de Td: Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet er 1 hest, 2 Køer og 10 Smaafæe. Jorden er beqvem til Agerdyrkning, Havnegangen slet og Brændsel af meget ringe Betydenhed. Fiskerie som almindelig. Erholdt Proportionstallet 4.” (Vedl s 35) Ved kongeskjøte 9. august 1843 ble Peder Didriksen eier av Straumsnes østre for 80 spesidaler. Kongeskjøtet er ikke tinglyst, men det er omtalt da Peder Didriksen 23. september 1843 (pb G:273) solgte gården til Erik Eliassen. Det er bemerket ved tinglysningen at selgeren ikke hadde tinglyst hjemmel til eiendommen (Vedl s 327). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk på Østre Straumsnes, lnr 137, med Hans Larsen som bruker. Gården hadde 19 mål åker og dyrket eng og 5 mål naturlig england, og der var 4 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 10 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 2 5/8 tønne korn og satt 6 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 48 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 3 ort 18 skilling til 3 ort 17 skilling (Vedl s 53). Ved skylddelingsforretning 22. mai 1906 (pb E:225b) ble bnr 2 Håkonsminde utskilt fra bnr 1. Den solgte parsellen lå i Pålvika (Vedl s 325). Bnr 3 Straumsnes ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 25. januar 1907 (pb E:382). Parsellen, som ved skylddelingen fikk navnet Steinbruddet, lå på sørsida av jernbanelinjen i en lengde av 200 meter (Vedl s 326). Ekspropriasjonsskjønn for kraftlinjen fra Straumsnes til riksgrensen, sluttet 1. juli 1960 (Vedl s 1154-1167) 29 3.2.10 Gnr 36 Straumsnes vestre I skattematrikkelen 1647 er ”Gunner enche” oppført som bruker av 1 pund og Edis Jonsen som bruker av ½ pund i Straumsnes. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Jens Christensen og Edis Jonsen som brukere av henholdsvis 1 pund og ½ pund i Straumsnes. Kongen var eier (Vedl s 11). I matrikkelen 1665 er Jens Christensen oppført som brukere av ½ våg i Straumsnes. På gården kunne de bli sådd 1½ tønne korn og holdes 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter (Vedl s 15). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 1 oppsitter på Straumsnes. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved og tømmer til husreparasjon, og det var fisk til bordhold. Gården lå i bakli, og jorda var både våt og tørr, og dermed måtelig til korn. Jorda var tungdrevet. Nylig hadde hus og gård tatt skade av snøskred. Utsæden var 2 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 4 skjeppers utsæd. Avlingen var 5 tønner blandkorn og 8 lass høy. Husdyrholdet var 1 hest, 5 kyr, 2 ungfe og 8 sauer. Skylda på Straumsnes ble foreslått forhøyet med 12 marklag til 2 pund (Vedl s 22). Ved kongeskjøte 18. oktober 1785 (pb A:187) ble Amund Abrahamsen eier av 18 marklag i Straumsnes vestre, tilsvarende det senere lnr 139 eller bnr 2 (Vedl s 328-329). Den andre halvparten i gården, tilsvarende lnr 138 eller bnr 1, ble ved kongeskjøte 11.mai 1895 (pb Y:338) solgt til Hanna Harder Hansdatter (Vedl s 360). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp "Yttre Strømsnæs" med skyld 1 pund 12 marklag. Gården hadde 2 oppsittere. 18 marklag tilhørte kongen, og 18 marklag var solgt for 24 rd ved kongeskjøte 19. oktober 1785. Gården hadde ingen herlighet uten nødvendig brenneskog. Taksten ble satt til 60 riksdaler (Vedl s 26). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Straumsnes vestre slik i 1820: No 65 Matr: No 11 Yttre-Strømsnæs, af Skyld ½ Vog, Statens og Selvejergods, har 2 Opsiddere. Udsæden er 4 Td: Byg, som giver 4 Fold. Af Potatos avles 3 Tønder. Kreaturholdet er 2 Heste, 8 Køer, 4 Ungnød og 40 Smaafæe. Jordarten er fordeelagtig og skikket til Kornavling, Græsgangen er fortrinlig og Skov saavel til eget Brug som til Salg. Fiskerie som sædvanlig. Erholdt Proportionstallet 13.” (Vedl s 35) Den 12. juli 1843 ble det holdt utskiftning mellom de to bruka på Straumsnes vestre, John Amundsens selveierbruk og Hans Larsens leilendingsbruk under staten. Her gis ingen presise grensebeskrivelser i fjellet, eksempelvis: ”fjælskoven tillige med Slotmark fra Skjellet ved jndre Strømsnæs til Aaen fra fjære til fjæl til kommer John Amundsen. fra Aaen til Møllen Elven til Hører Statten. fra Møln Elven til Aaen fra fjære Hele strægtning til topaas-Kolden til Hører Statten. fra topaas Kolden til Møln-Elven ved modstødende Gaard Fagerjord til Hører John Amundsen.” (Vedl s 331) 30 I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk på Vestre Straumsnes, lnr 138 og 139, med Martinus Røde og Tomas Jonassen som brukere. Gården hadde 50 mål åker og dyrket eng og 56 mål naturlig england, og der var 8 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 20 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 5¼ tønne korn og satt 12 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 100 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 1 daler 1 ort 2 skilling til 1 daler 6 skilling for hvert bruk (Vedl s 54-55). I perioden 2. juni 1869 til 20. juni 1870 (pbO:40) ble det holdt utskiftning over innmarka på Straumsnes vestre. Til slutt i forretningen beskrives grensen for skogteigene i utmarka (Vedl s 336-337). Ekspropriasjonsskjønn 27. juli 1885 (pb S:169, se Vedl s 222) og overskjønn 5. september 1885 (pb S:178, se Vedl s 237). I dagene 15.-17. juli 1895 ble det holdt utskiftning av utslåttene i utmarka under Straumsnes vestre. Grensen mot Straumsnes østre ble bestemt etter den gamle brukte grense, der det ikke var tvist: ”… nemlig en Bæk eller liden Elv der danner Grændsen fra Søen, hvor Kryds blev ihugget i jordfast sten ved Bækkens Udløb i Søen, til Foden af Bakken lidt nedenfor Jernbanelinjen. Her opstod Tvist om Grændselinjen ovenfor nævnte Bakkefod til Snaufjeldet. Da Tvisten ikke kunde Bilægges og Enighed ei var at opnaa, blev videre Opgaaen og Bestemmelse af Grændsen udsat, da Grændsen var grei saalangt op som vedkom denne Forretning." (Vedl s 342) Etter denne utskiftningen ble bnr 3, 4 og 5 utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning avholdt ved utskiftningsformannen i Nordre Salten i dagene 17. juli til 3. august 1895. Skogstrekningen ovenfor jernbanelinjen ble utlagt i 4 teiger som strakte seg fra jernbanelinjen til snaufjellet, fra Fagerjordelva nordover kalt Jenshaugteigen nordre, Jenshaugteigen søndre, Tverrliteigen og Toppåsteigen øvre. Den siste grensa i dette området ble beskrevet slik: "Grændselinjen mellem Tværliteigen og Topaasteigen øvre gaar fra nedsat Sten ved Jernbanelinjen i Lilletopaasen over kryds i nedsat Sten i nedre Mangolihaugen, nedsat Sten i Mangolien, nedsat Sten i nævnte Li, nedsat Sten øverst i Mangolien og Kryds i Sten i Middagsfjeldet til Snaufjeldet. Grunden tilhører Ejeren af Skoven. Havnegangen er fælles ovenfor Jernbanelinjen," (Vedl s 353) Da skylddelingsforretningen fortsatte den 3. august 1895, ble det forsøkt å få bilagt striden om grensa mellom Straumsnes vestre og østre, og det ble enighet om følgende: "Fra det Sted i nævnte Grændselinje, hvor Tvisten opstod under Udskiftningsforretningen paa Strømsnæs vestre af 17de Juli 1895, nemlig ved Foden af Bakken lidt nedenfor Jernbanelinjen, hvor nogle større Stene ligge ved den Bæk eller lille Elv, som fra Søen og opover til disse Stene danner Grændsen, gaar Grændselinjen fra nævnte Stene, hvor Kryds blev ihugget i den største, i Retning Vest efter Bækken i ret Linje til nedsat Sten ved Bækken. Her brækker Grændselinjen og gaar i ret Linje og Retning S.S.V. ¼ V. + over nedsat Sten lidt ovenfor Jernbanelinjen, nedsat Sten paa nordvestre Brun af sydostre "Knigthaugen", nedsat Sten paa sydvestre Brun af Knigthaugen, ned- 31 sat Sten i Langholtlien, nedsat Sten paa vestre Side Langholten, nedsat paa Dalhaugen og Kryds i en flad Sten i Høyskreden1 til Snaufjeldet. De nedsatte Stene ere forsynede med Vidnestene. Mellem Strømsnæs vestre og Strømsnæs østre eksisterer intet Fællesskab i nogen Henseende." (Vedl s 355-356) Grensa mellom Straumsnes vestre og Fagerjorda ble dannet av Fagerjordelva fra sjøen til snaufjellet (Vedl s 356). Ved skylddelingsforretning 3. juni 1897 (pb A:113) ble bnr 6 Mellomsletta utskilt fra bnr 1. Grensebeskrivelsen synes ikke berøre fjellområder (Vedl s 361). Ifølge Amund Helland var besetningen på bnr 1 av Straumsnes vestre, som ble brukt sammen med bnr 2 av gnr 31 Rombaksbotn, i 1900 2 hester, 4 kyr, 5 sauer, 3 geiter, 1 gris og 5 høns, mens utsæden var 2 hl bygg og 14 hl poteter (Vedl s 859). Bnr 8 Nøkkelvik ble utskilt fra bnr 5 ved skylddelingsforretning 8. november 1904 (pb C:458). Om skog heter det: "Skogteigen Jenshaugteigen støder i nord mod til jernbanelinjen, mod øst til brugs No 2, mod syd til snaufjeldet; paa vestre side adskilles parsellen af denne teig fra hovedbruget ved en linje, der udgaar fra Jernbanelinjen i retning S.S.V. + til Vest 50 Mtr. efter jernbanelinjen fra før nedsatte sten paa Toftebakken mellem brugs No 2 og 5 og fortsetter linjen i lige retning til snaufjeldet, angjeldende parsel er 50 mtr. bred helt op til snaufjeldet som nede ved jernbanelinjen maalt horisontalt." (Vedl s 362) Ved skylddelingsforretning 2. november 1912 (pb H:107) ble bnr 9 Fagerlund utskilt fra bnr 1. Parsellen ligger på nedre side av jernbanelinjen (Vedl s 363). Bjørkhaug bnr 10 ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 21. juni 1916 (pb J:617). Også denne parsellen ligger på nedre side av jernbanelinjen (Vedl s 364). Ekspropriasjonsskjønn Ofotbanen 1921-22, se 8.1.2. En del av utmarka under Straumsnes vestre ble utskiftet i perioden 8. august 1935 til 22. oktober 1945 (pb A12:172). Innledningsvis ble utskiftningsfeltets utstrekning beskrevet: "Straumsnes vestre støter i vest til gnr, 37 Fagerjorden og er mot denne gård begrenset av Fagerjordselven fra sjøen til høifjellet, i øst til Straumsnes østre gnr. 35, hvis grense mot denne gård er beskrevet delvis i utskiftningsforretningen av 1895 og delvis i skylddelingsforretningen av samme år. Forøvrig er Straumsnes vestre begrenset mot sjøen i nord og høifjellet i syd." (Vedl s 371) En detaljert beskrivelse av utskiftningsfeltets yttergrenser ble gitt i sesjonen 15. oktober 1945 (Vedl s 394-396). I sesjonen 11. juli 1944 ble det inngått rettsforlik mellom Straumsnes vestre og Beisfjord gnr 44 om grensene på fjellet: 1 I panteboka (Y:279) står "Høykredsen", men panteboka er sekundær i forhold til utskiftningsprotokollen. 32 "På den strekning forliket gjelder skal grensen gå fra Isvatnet etter elven til Tøttavatnet. Videre går grensen fra nordøstre hjørne (vik) av Tøttavatnet østover i retning av nordre kant av Sildvikvatn, på rektangelkartet angitt med h.o.h. 488 m. Dette forlik gjelder så langt østover Straumsnes vestre, gnr. 36 motstøter Beisfjord, forsåvidt det ikke senere skal vise seg å være sameie mellem flere gnr. i Rombaken på fjellstrekningen langs grensen." (Vedl s 388) Det var tvist mellom Fagerjorda og Straumsnes vestre om grensene i fjellet, og i sesjonen 1. oktober 1945 bemerker utskiftningsretten følgende: Vedkommende den i forrige møte oppståtte tvist mellem Straumsnes vestre og Fagerjord om grensen og - eller eiendomsretten på fjellet ovenfor gårdene er der nu kommet fram spørsmål om fjellpartiet kommer inn under statens høyfjell. Staten er ikke varslet til forretningen. Da det omtvistede ligger ovenfor utskiftningsfeltet, er avgjørelsen av denne sak ikke nødvendig for utskiftningens skyld." (Vedl s 392) Overutskiftning ble sluttet 7. juni 1949 (pb A19:427), men denne berører ikke yttergrenser, så forretningen legges ikke fram her. Den 10. september 1963 ble det begynt en grensegangssak mellom Straumsnes vestre på den ene side og gnr 44 Beisfjord, eventuelt staten, gnr 37 Fagerjorda og gnr 35 Straumsnes østre på den andre side. Det forelå to tvister. For det første mellom Straumsnes vestre og staten om eiendomsrett til fjellstrekningen ovenfor Straumsnes vestre. Dersom staten ikke ville bli tilkjent eiendomsrett til hele den omtvistede fjellstrekning, ville det også være tvist om grensa mellom Straumsnes vestre og Fagerjorda. Ved kjennelse 28. september 1963 kom jordskifteretten til følgende slutning i tvisten mellom Straumsnes vestre og staten: "Grensa mellom Statens umatrikulerte eiendom på vestsiden og eiendommen Straumsnes vestre gnr 36 og Straumsnes østre gnr 35 på motsatt side går langs foten av høgfjellet fra vestre ende av Isvatn i retning ONO ca 2,2 km til foten av østre utløper av dette høgfjell. Her vinkler grensa og går fremdeles langs markert fjellfot i retning NNV ¾ V ca 1,2 km til østre arm av Fagerjordelven i det punkt som ligger nedenfor nesten loddrett fjellvegg." (Vedl s 455) Om grensa mellom Straumsnes vestre og Fagerjorda kom jordskifteretten til følgende slutning: "Grensa mellom Fagerjorden gnr 37 og Straumsnes vestre gnr 36 i Ankenes herred går så langt oppover fra sjøen som beskrevet ved utskiftningsforretning på Straumsnes vestre sluttet 22/10 1945. Fagerjorden gnr 37 eier området oppover (sør- og østover) til grensen for Statens høyfjell i sameie med Straumsnes vestre gnr 36 og Straumsnes østre gnr 35." (Vedl s 460-461) 33 I brev til Direktoratet for statens skoger 22. oktober 1963 mente Troms skogforvaltning at jordskifterettens avgjørelse burde ankes (Vedl s 1065ff). I samband med anken ble det innhentet nye opplysninger fra Riksarkivet datert 12. mars 1964 (Vedl s 1075ff).Ved Hålogaland lagmannsretts dom 2. august 1965 ble jordskifterettens kjennelse om grensa mellom Straumsnes vestre og Straumsnes østre og staten stadfestet (Vedl s 468-479), mens kjennelsen om grensa mellom Straumsnes og Fagerjorda ikke var påanket. Regjeringsadvokaten kommenterte dommen i brev til Direktoratet for statens skoger 7. august 1965 og konkluderte med å frarå at dommen ble anket til Høyesterett (Vedl s 1071ff). I rettsmøte 1. desember 1965 satte Steigen jordskifterett opp den endelige grensebeskrivelse (Vedl s 464-466). Se ellers Kartvedl 4. 3.2.11 Gnr 37 Fagerjorda Prøvematrikkelen 1723 fører opp 1 oppsitter på Fagerjorda. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved, og det var fisk til bordhold. Gården lå i bakli, og jorda var tørr og steinet, og den var middelmådig til korn, men lettdrevet. Utsæden var 1½ skjeppe blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1 skjeppes utsæd. Avlingen var 5 tønner blandkorn og 4 lass høy. Husdyrholdet var 1 hest, 2 kyr, 1 ungfe og 4 sauer. Skylda på Fagerjorda ble foreslått forhøyet med 6 marklag til 18 marklag (Vedl s 22). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Fagerjorda med skyld 12 marklag. Gården hadde oppsitter. Jorda som var av ubetydelig utstrekning, var myrlendt og ikke bekvem til åkerdyrking, men hamnegangen var god, og det var en stor strekning med brenneskog. Brennet var vanskelig å få fram. Taksten ble satt til 20 riksdaler (Vedl s 28). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Fagerjorda slik i 1820: ”No 66 Matr: 55 Fagerjord, af Skyld 12 mkl Statens, har en Opsidder. Udsæden er 3 Td: Byg til 3½ Fold. Af Potatos avles 2 Tønder. Kreaturholdet er 1 Hest, 5 Køer og 20 Smaafæe. Jorden er beqvem til Kornavling, Græsgangen fortrinlig og Skov i Overflødighed, baade til Brændsel og Salg. Fiskerie som almindelig. Erholdt Proportionstallet 10.” (Vedl s 35) Ved kongeskjøte 23. juli 1851 (pb I:376b) ble Einer Iversen Trældal eier av 6 marklag i Fagerjorda, tilsvarende lnr 140b eller det senere bnr 2 (Vedl s 480). Den skjematiske forklaringen som ble tatt opp i forkant av salget er vedlagt (Vedl s 1060ff).Den andre halvparten, eller lnr 140a, ble det utstedt kongeskjøte på 13. juni 1857 (pb K:335). Kjøper var John Johnsen (Vedl s 481). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk på Fagerjorda, lnr 140a og 140, med Lars Jonsen og Jon Einarsen som brukere. Gården hadde 42 mål åker og dyrket eng og 18 mål naturlig england, og der var 4 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 14 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 3 tønner korn og satt 8 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 48 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 4 ort 16 skilling til 3 ort 10 skilling på hvert bruk(Vedl s 56-57). 34 Den 22. juni 1870 (pb O:174) ble det begynt utskiftning av innmarka på Fagerjorda mellom de to brukerne. Ved slutningen av forretningen den 27. juni 1871 ba partene om å få tilføyet en beskrivelse av teiger i utmarka som ikke ble berørt av forretningen, men ingen av disse synes berøre omtvistet område (Vedl s 485-486). Ekspropriasjonsskjønn 25. juli 1885 og overskjønn 5. september 1885 (pb S:169 og 178, se Vedl s 221 og 237). Ved skylddelingsforretning 13. oktober 1898 (pb A:341) ble bnr 3 Fjellheim utskilt fra bnr 1 og 2. De to grenselinjene beskrives fra sjøen til høyfjellet (Vedl s 488). I dagene 18.-28. juli 1899 (pb B:70) ble det holdt utskiftning av utmarka som tilhørte Fagerjorda. Først ble det innlagt et utmarksareal til innmarka og fordelt. ”Forretningen fortsattes med at opgaa og lovlig betegne grændselinjen mellem Skovteigen, samt at udskifte en fælles skovteig beliggende nærmest Mølleelven. Strækningen fra Mølleelven og vestover til vestre kant af Gamsletten var utlagt i 5 teige, der strækker sig fra søen, den gamle og den nuværende indmark i retning S.S.V. til Snaufjeldet. Disse teige benævnes fra vest til øst med: 1. Gamsletteigen, 2. Fornæsteigen, 3. Holtteigen, 4 Tømmeraasmyrteigen og 5 Almeningsteigen nærmest Mølleelven. Grændselinjen mellem Gamsletteigen og den nærmeste vestenfor liggende Hvidskjærteig østre gaar fra kryds i berg ved søen og vestre kant af Gamsletten i ret linje og retning S.S.V. ½ syd over nedsat sten øverst paa nederste flade, kryds i berg paa nederste Hammer ovenfor jernbanelinjen, nedsat sten paa østre ”Naava” nedsat sten ovenfor Naava, nedsat sten øverst i Skoven til Snaufjeldet vest for høieste ”Tøtta”. (Vedl s 492-493) Strekningen vestenfor Gamsletteigen til grensen mot Taraldsvika ble utlagt i 7 teiger som fra grensen mot Taraldsvika i rekkefølge ble kalt ”1. Rubteigen [!] vestre, 2. Klubteigen østre, 3. Jupvigteigen vestre, 4. Jupvigteigen østre, 5. Hellebergteigen, der under skyldsætningen har faaet navnet Fjeldheim tilhørende Kaarbø, Svolvær med flere, 6. Hvidskjærteigen vestre og 7. Hvidskjærteigen østre.” Grenselinjer ble trukket til snaufjellet, blant annet ”Grændselinjen mellem vestre og østre Jupvikteig gaar fra kryds i berg ved søen lidt Ost for ytre Jupviken i rett linje og retning syd til vest 1/8 syd over nedsat sten paa fladen nedenfor jernbanelinjen, kryds i sten nedenfor nævnte linje, kryds i østre ende af nederste Hammer ovenfor jernbanelinjen og videre i lige linje over en kjendelig sten paa Fjeldbrunen i himmelsynet til Snaufjeldet.” (Vedl s 494) 35 Ved skylddelingsforretninger 18. februar 1901 (pb B:291) ble Vernskogen vestre utskilt fra bnr 1 og Vernskogen østre utskilt fra bnr 2. Til sammen utgjør parsellene bnr 4. Vernskogen vestre fikk slik begrensning: ”Den støter i N.O. til Jernbanelinjen i S.V. til snaufjeldet,i S.O. støder den umiddelbart til skovteigen, der dags dato er skyldsat fra brugsno. 2. I N.V. begrændses den med x indhugget i en jordfast sten paa øvre side af Jernbanelinjen ved Km. 10.252 samt x i en stor sten paa høieste punkt av Rødbjerget, derfra i ret linje og retning til høieste spids af ”Tøttafjeldet.” (Vedl s 537) Vernskogen østre fikk også avgrensning til snaufjellet, samtidig som det ble vist til utskiftningsforretningen fra 1899 (Vedl s 536). Bnr 5 Aspenes ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 16. juli 1909 (pb F:443). Her beskrives ikke grenser mot omtvistet eiendom (Vedl s 500). Ved skylddelingsforretning 18. september 1911 (pb G:406) ble bnr 6 Forsneselvstrimlen utskilt fra bnr 1 og 2. Dette var en 10 meter bred strimmel langs Forneselva som var solgt til a/s Taraldsvik (Vedl s 501). Ekspropriasjonsskjønn Ofotbanen 1921-22, se 8.1.2. Ved skylddelingsforretning 9. januar 1923 (pb L:269) ble bnr 7 Elvebakk utskilt fra bnr 2. Dette var ei tomt på nedre side av jernbanelinjen, og den grenser ikke mot omtvistet område (Vedl s 502). Fagerlund bnr 8 ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 25. mai 1929 (pb 18:428). Det fradelte bruket lå i innmarka, men hadde rett til hamnegang i hovedbrukets utmark (Vedl s 503). Ved skylddelingsforretninger 16. juli 1929 (pb 19:437 og 439) ble bnr 9 Mulvika og bnr 10 Aspelund utskilt fra bnr 1. Bnr 9 fikk en utmarksteig som gikk ”til fjells” (Vedl s 506). Det samme gjorde bnr 10 (Vedl s 510). Begge bruk fikk hamnegang felles med hovedbruket. Ved grenseoverenskomst 13. juli 1971 (pb 108:44) ble grensa mellom bnr 6 Forneselvstrimmelen og bnr 1 nærmere presisert og beskrevet. En kartskisse er vedlagt (Vedl s 954956). Om tvist om grensa mot Straumsnes, se 3.2.10 Straumsnes vestre. 36 3.2.12 Gnr 38 Taraldsvika I skattematrikkelen 1647 er Maren enke oppført som bruker av 2 pund og Abraham Pedersen som bruker av 1 pund i Taraldsvika. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Ole Eriksen og Abraham Persen som brukere av 2 pund hver i Taraldsvika. Kongen var eier. Skylda var satt opp med 1 pund (Vedl s 11). I matrikkelen 1665 er Abraham Pedersen oppført som bruker av 4 pund i Taraldsvika. Gården led skade av jordfall og annet, så det ble avfelt 1 pund På gården kunne de bli sådd 3 tønner korn og holdes 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter (Vedl s 16). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 1 oppsitter i Taraldsvika. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved. Gården lå i bakli, og jorda var både våt og tørr, og noe utsatt for frost, så den egnet seg ikke til korndyrking. Utsæden var 4 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1½ tønnes utsæd. Avlingen var 2½ tønne blandkorn eller 5 tønner dårlig blandkorn eller havre. Husdyrholdet var 2 hester, 8 kyr, 2 ungfe og 20 sauer. Skylda på Taraldsvika ble foreslått uforandret 1 våg 1 pund (Vedl s 22). Ved kongeskjøte 19. oktober 1785 (pbA:186) ble Hans Olsen eier av 1 våg 1 pund i Taraldsvika for 104 riksdaler (Vedl s 513). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Taraldsvika med skyld 1 våg 1 pund. Gården hadde 1 oppsitter. I skiftebrev etter Hans Olsen sluttet 28. september 1787 ble gården vurdert til 128 riksdaler. Ved gården var det ingen annen herlighet enn god skog, god fedrift og fordelaktig kornavling. Taksten ble satt til maksimum 200 riksdaler (Vedl s 26-27). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Taraldsvika slik i 1820: ”No 67 Matr: No 12 Taraldsvig, af Skyld 1 Vog 1 Pund, Proprietair- og Selveiergods, har 2 Opsiddere. Udsæden er ½ Td. Rug og 6 Td. Byg, hvoraf Rugen giver 3 og Bygget 3½ Fold. Af Potatos avles 4 Tønder. Kreaturholdet er 2 heste, 9 Køer, 2 Ungnød og 30 Smaafæe. Jordbunden er deels tør, deels vaad, og tjenlig til Agerdyrkning, Græsgangen god og Skov baade til eget Brug og til Salg. Erholdt Proportionstallet 17.” (Vedl s 35) Den 23. september 1826 (pb I:332) ble det holdt utskiftningsforretning på Taraldsvika for å dele åker, eng og skog mellom de to eierne Hans Pauli Ursin (2/3) og Ole Olsen Meyer (1/3). Innledningsvis ble grensene mot naboene beskrevet: "Grændseskjællet imellem denne Gaard og den paa østre Side tilstødende Eiendom Fagerjord er Forselven fra Søen til Fjælds; Grændseskjællet imellem de paa Vestre og Søndre Sider tilstødende Eiendomme Lillevig og Narvig er Findbækken fra Søen til Fjælds." (Vedl s 516) Om skogen heter det: 37 "Af Skoven tilhører Uhrsin Forsliskoven til Fjelds fra Forslieberget til Steenholen, søndre Meaasskoven fra Meaaskollen til Findbækken. Indre Ornæsvigen med sammes tilliggende Slaatmark og Skov fra Ornæsset til Kariberget paa østre Side, begge Dybvigerne med sammes tilliggende Slaatmark og Skov fra Dybvigberget paa vestre Side til Dybvigelven paa østre Side. - ... Af Skoven tilhører Ole Meyer Rismaalskoven fra Rismaalelven til Forsliberget, Meaasskoven fra Holtenden til Meaaskollen og fra Steenhollen ned til Meslet Werslet fremdeles tilhører Ole Meyer Gamman med tilliggende Slaatmark og Skov fra Kariberget paa vestre Side til Dybvigbjerget paa østre Side samt Per Lap Bjerget med Slaatmark og Skov imellem Dybvigelven og Forselven. –" (Vedl s 516-517) Ved en såkalt utskiftningsforretning 30. september 1839 (pb G:185b) ble grensen mellom Narvik på den ene siden og Framnes og Taraldsvika på den andre siden oppgått og avmerket. Om dette, se under 2.3.15 Narvik. I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk i Taraldsvika, lnr 141 og 142, med Jens Kildal Olsen og Samuel Ursin som brukere. Gården hadde vel 43 mål åker og dyrket eng og vel 22 mål naturlig england, og der var 17 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 37 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 6 tønner korn og satt 13 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 94 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Da gården var noe frostlendt, ble det ikke gjort tillegg for 10 favn ved som kunne selges årlig. Skylden ble foreslått satt ned fra 1 daler 7 skilling til 4 ort 4 skilling for lnr 141 og fra 2 daler 14 skilling til 1 daler 7 skilling for lnr 142 (Vedl s 58-59). Under en utskiftningsforretning på Taraldsvika dagene 17. juni til 21. juli 1865 (pb M:236) ble grensen mot nabogårdene oppgått og beskrevet i nærvær av naboene: "I Overvær af disse Vedkommende opgik man Grændsen mellem Taraldsvik og Narvik, som neden anført overensstemmende med en tidligere Grændseopgang foretaget af vedkommende af vedkommende Eiendomsmænd i Narvik nemlig Handelsmand S.Mosling paa Fagernæs og Peder Schønning. Førend denne Grændse blev opgaaet mødte imidlertid Eieren Ole Johannessen i Lillevik og vedtog at Grændsen mellem Taraldsvik og Lillevik gaar fra Søen opefter Finbakken til den alfare Vei, saaledes som dette Skjel har været antaget fra ældre Tider. Paa det Punct, hvor sidstnævnte Skjel ender blev hugget X i Berg paa den østre Side af Bækken og Grændsen mellem Narvik og Taraldsvik gaar derifra i S.O. til S. til X i Sten i Iverskogen og et gammelt X i Berg tet ved Kjøreveien ovenfor denne Skov. Derifra faar Linien en anden Retning og gaar i S.S.Ø. til X i Berg østligst paa "Holtan" og et gammelt X i Berg øverst paa Adskilsbakken; videre omtrent i samme Retning til X i Sten nederst paa Skovsletten og X i Berg øverst paa denne Slette, samt X i Sten paa østre Kant af Skovsletmyren og X i Sten under Kvandalen, hvorefter Linien gaar i S.S.Ø. til en rund Berghammer eller Bergkal i Fjeldet under den saakaldte "Sætbotnen". Mellem Taraldsvik og Fagerjord angaves Forselven at danne Grændsen lige fra Søen til Høifjellet." (Vedl s 520) 38 Noen skoggrenser trekkes "til Høifjeldet. Ekspropriasjonsskjønn 25. juli 1885 og overskjønn 5. september 1885 (pb S:169 og 178, se Vedl s 221 og 237). Den 30. juni 1890 (pb T:320) ble det begynt en utskiftningsforretning av hamnegangen under Taraldsvika. Innmarka og skogen i utmarka var tidligere utskiftet. Ved befaring fant retten ”at de i Udskiftningsforretningen af 21de Juni 1865 beskrevne Grændselinjer mellem Skovteigene ogsaa danner Grændsen for Havnegangen med Udslaattene” (Vedl s 543). Det ble ikke gitt ytterligere grensebeskrivelse, men det beskrives veier og gjerdehold. Bnr 3 Berglund ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 20. september 1897 (pb A:195). Noen grenselinjer beskrives til høyeste fjell (Vedl s 524-525). Ved skylddelingsforretning 21. oktober 1899 (pb A:494) ble bnr 4 Gruvekompaniets vannbasseng utskilt fra bnr 3 (Vedl s 527). Ved skjøte fra konsul G E Broms, Stockholm, 21. februar 1901 (pb B:293) ble a/s Taraldsvik eier av gnr 38 bnr 1, 2 og 4 og gnr 39 bnr 2 (Vedl s 528). For a/s Taraldsviks eiendommer, se Kartvedl 2 og 5. Ved kgl res 3. januar 1902 (pb I:436) ble grensene for den nye kjøpstaden Narvik stadfestet (Vedl s 529). Grensene ble beskrevet av en særskilt komité etter 6 møter fra 16. oktober til 27. november 1901 (pb I:437) med korrigert beskrivelse med følgeskriv 11. august 1902 (pb:441). Grensen beskrives blant annet ”op mod høieste fjeldtop” (Vedl s 533 og 535). Den 15. januar 1902 (pb D:19) inngikk a/s Taraldsvik og Norges statsbaner en overenskomst om vassrettigheter: ”Til sikrelse af tilløbet til det for jernbanens vandforsyning anlagte vandverk giver aktieselskabet Taraldsvik sit samtykke til, at det bækkeløb, der fra et punkt nedenfor Skovsletten som er en gren af Skovsletbækken fører vand ned til aktieselskabet Taraldsviks vandbasin i sin helhed afstænges, saaledes at jernbanen erholder uhindret dispositionsret over det fra denne bæks nedslagsdistrikt kommende vand.” (Vedl s 538) Den 19. august 1902 (pb C:188) ble det holdt skylddelingsforretning over de deler av gnr 38 Taraldsvika og gnr 42 Framnes som var gått inn i Narvik by. Det ble referert til grensebeskrivelsen fra 27. november 1901(Vedl s 539-541). Ifølge brev fra amtmannen 23. april 1903 (pb C:189) var bnr 4, 6 og 7 av gnr 38 i sin helhet gått inn i Narvik by (Vedl s 541). Narvik kommune og a/s Taraldsvik inngikk den 9. desember 1947 (pb A16:449) en overenskomst om vannverket i Narvik. Overenskomsten gjaldt blant annet bruksrett til Øvre og Nedre Forsnesvatn, Forsneselva og Taraldsvikelva (Vedl s 547). A/s Taraldsvik inngikk 15. desember 195x en avtale med Forsvarsdepartementet der a/s Taraldsvik av sin uregulerte grunn i Narvik by overdro til staten 39 ”a. Bruksrett til et nærmere avmerket område på toppen av Fagernesfjell ca. 1000 m.o.h for oppførelse av hyttebygg. Arealet er ca. 1½ dekar. b. Nødvendige rettigheter for konsesjon til anlegg og drift av en høyspent jordkabel fra Fjellheisens ende punkt over eiendommen fram til området nevnt under pkt. a. Traseens bredde regnes 1 m. … Dersom Staten senere bestemmer at anleggene skal nedlegges, går Statens grunnrettigheter etter denne avtale vederlagsfritt tilbake til grunneieren.” (Vedl s 969) Ved grenseoverenskomst 6. mai 1968 (pb 91.336) ble grensa mellom bnr 3 på den ene sida og bnr 1 og 2 på den andre sida oppgått og beskrevet (Vedl s 957-961). Det videre grenseforløpet ble ved grenseoverenskomst 23. februar 1970 (pb 101.300) beskrevet fram ”mot nabogrensen gnr. 44, Beisfjord på vannskillet – høyeste fjell – på Fagernesfjellet”. Beskrivelsen av grense II mellom bnr 3 på vestre side og bnr 2 på østre side avsluttes slik: ”.. til nedsatt stein (17) på østre side høgste bergkoll på søndre side elva fra Mørkholla, 468 m. til kryss i berg (18) på en bratt liten hammer i lia under ura, anslagsvis 620 m. til kryss (19) i spiss stein på høgste Fagernesfjellet og fram til grensen mot gnr. 44, Beisfjord, eller mulig annen eier.” (Vedl s 963) Den 23. februar 1970 (pb 102:309) ble det også inngått en grenseoverenskomst mellom statens eiendom i Fagernesfjellet og a.s Taraldsvik som eier av gnr 38 bnr 2. Grensa ble beskrevet over 18 punkt fra Holtan med følgende avslutning: ”… til kryss i berg (12) på et svaberg i et bekkefar, 180 m. til nedsatt stein (13) på en åskant oppfor skoggrensen, 136,5 m. til kryss i berg (14) på en knaus, 180 m. til kryss i berg (15) på en fjellrygg, 116 m. til kryss i stein (16) på en fjellaksel, 65,5 m. til kryss i berg (17) oml. 85 m. nordvest for stien fra øvre Fjellheisst. til Fagernestoppen, 269,5 m. til kryss i berg (18) på en fjellaksel hvorfra videre til nabogrense på vannskillet.” (Vedl s 967) Bnr 10, 53 og 274 er oppført på partslista, men målebrevene for bnr 10 den 20. januar 1956 (pb 41:196) og 53 den 31. august 1978 (pb 157:208) synes være uten interesse for saken og legges ikke fram her, mens det for bnr 274 ikke er registrert noe målebrev hos sorenskriveren. 3.2.13 Gnr 39 Lillevika I skattematrikkelen 1647 er Rasmus Kristensen oppført som bruker av ½ våg i ”Wigh”. Kongen var eier (Vedl s 9). Ut fra rekkefølgen må dette være Lillevika. Landkommisjonen 1661 fører opp Rasmus Kristoffersen som bruker av 1 pund i ”Vigh”. Kongen var eier. Skylda kunne ikke forhøyes (Vedl s 11). 40 I matrikkelen 1665 er Rasmus Kristoffersen og Jon Rasmussen oppført som brukere til sammen 1 pund i Lillevika. På gården kunne de bli sådd 1 tønne korn og holdes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter (Vedl s 16). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 1 oppsitter i Lillevika. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved, og det var fisk til bordhold. Gården lå i bakli, og jorda var våt og myret, tungdrevet, og ikke egnet til korndyrking. Bumarka var ”ringe”. Utsæden var 1 tønne blandkorn. Avlingen var 2½ tønne blandkorn og 6 lass høy. Husdyrholdet var 3 kyr, 1 ungfe og 8 sauer. Skylda på Lillevika ble foreslått redusert med 6 marklag til 1 pund 6 marklag (Vedl s 22). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Lillevika med skyld 1 pund 12 marklag. Gården hadde 2 oppsittere. Ved auksjon var det budt 16 rd for 18 marklag. Gårdens jordsmonn var av ubetydelig utstrekning. Det manglet brenneskog Taksten ble satt til 40 riksdaler (Vedl s 27). Ved kongeskjøte 27. mars 1805 (pb C:180b) ble Henrik Jensen eier av 18 marklag, tilsvarende det senere lnr 144 eller bnr 2. Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Lillevika slik i 1820: ”No 68, Matr: No 13 Lillevig, af Skyld ½ Vog, Statens og Proprietairgods, har 2 Opsiddere. Udsæden er 1½ Td: Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet er 4 Køer og 16 Smaafæe. Jordbunden er beqvem til Kornavling, Græsgangen maadelig og ubetydelig Brændsel. Fiskerie til Daglig Bordhold. Fik Proportionstallet 4.” (Vedl s 36) Den 21. august 1823 (pb E:232b) ble det holdt utskiftning mellom selveieren Hans Ursin og brukeren av statens eiendom, Johannes Pedersen. Om yttergrensene heter det: "Grændseskjellet imellem den paa nordre Side tilstødende Eiendom Taraldsvig gaaer fra Søen og efter Findbækken til Myren, Grændseskjellet imellem den paa søndre Side tilstødende Eiendom Fremnæs gaaer efter Einersholten i lige Linie op til Myren." (Vedl s 551) I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk i Lillevika, lnr 143 og 144, med Ingebrigt Madsen og Ole Johannessen som brukere. Gården hadde 15 mål åker og dyrket eng og 18 mål naturlig england, men det var ikke noe dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 1½ tønne korn og satt 4 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 28 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylda ble foreslått satt ned fra 1 ort 21 skilling til 1 ort 7 skilling på hvert bruk (Vedl s 60-61). Under en utskiftningsforretning på Taraldsvika dagene 17. juni til 21. juli 1865 (pb M:236) ble grensen mot nabogårdene oppgått og beskrevet i nærvær av naboene. Om dette, se under 3.2.12 Taraldsvika I dagene 23.-25. juni 1868 (pb N:255) ble det holdt utskiftning over innmark og slåttemark. Grenser mot nabogårdene ble ikke beskrevet (Vedl s 553ff). Ifølge brev fra amtmannen 23. april 1903 (pb C:189) inngikk gnr 39 bnr 1-3 i Narvik by (Vedl s 541). 41 3.2.14 Gnr 40 Framnes I 1567 ble det betalt 1 våg fisk i landskyld av Framnes til kongen (Vedl s 6). I skattematrikkelen 1647 er Omund Olsen, Jon Omundsen og Otte Omundsen oppført som brukere av 1 pund hver i Framnes. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Amund Ottesen, Jon Amundsen og Otte Amundsen som brukere av 1 pund hver i Framnes. Kongen var eier. Skylda kunne ikke settes opp denne gang, men kunne i framtida forhøyes med 1 pund (Vedl s 11). I matrikkelen 1665 er Jon Amundsen og Otte Amundsen oppført som brukere av ½ våg 6 marklag hver i Framnes. Det var besværlig å få fram vedskog, men jorda var god, så skylda ble satt opp med ½ pund. På gården kunne de bli sådd 3 tønner korn og holdes 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter (Vedl s 16). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 4 oppsittere på Framnes. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved, og det var fisk til bordhold. Gården lå i bakli, og jorda var våt og moldig, og den var temmelig frodig til korn, men det var mye bratt fjell der krøttera tok skade. Utsæden var 5 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1 tønnes utsæd. Avlingen var 15 tønner blandkorn og 24 lass høy. Husdyrholdet var 3 hester, 10 kyr, 2 ungfe og 24 sauer. Skylda på Framnes ble foreslått forhøyet med 1 pund (Vedl s 23). Ved kongeskjøte 23. april 1800 (pb C:2) ble Erik Larsen eier av 1 pund i Framnes for 33 riksdaler. Den 19 januar 1809 (pb D:71) fikk han kongeskjøte på 12 marklag for 31 riksdaler, mens han den 8. oktober 1836 (pb D:306) fikk kongeskjøte på de resterende 1 pund 12 marklag. Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Framnes med skyld 1 våg. Gården hadde 4 oppsittere. Ved kongeskjøte 23. april 1800 var 1 pund i gården solgt for 33 rd. Gården hadde ingen skog, og åkerlandet var måtelig. Taksten ble satt til 99 riksdaler (Vedl s 27). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Framnes slik i 1820: "No 69 Matr. No 15 Fremnes af Skyld 1 Vog, Statens og Selvejergods, har en Opsidder. Udsæden er 7 Tønder Byg, som giver 4 Fold. Creaturholdet er 2 Heste, 8 Køer, 4 Ungnød og 30 Smaafæe. Jordbunden er beqvem til Kornavling, Græsgangen maadelig og Brændsel gives ikke. Fiskerie til Bordhold, Erholdt Proportionstallet 15." (Vedl s 36) Ved en såkalt utskiftningsforretning 30. september 1839 (pb G:185b) ble grensen mellom Narvik på den ene siden og Framnes og Taraldsvika på den andre siden oppgått og avmerket: Om dette, se 3.2.15 Narvik. Ved skylddelingsforretning 20. september 1851 (pb I:72) ble andelen i Framnes på 12 marklag som tilhørte Lars Eriksens bo, utskilt og gitt en ny skyld på 2 ort 8 skilling. Denne delen 42 tilsvarte lnr 145a eller det senere bnr 1. For grenser ble det vist til utskiftningsforretning holdt samme dag (Vedl s 557). Ved utskiftningsforretning 20. september 1851 (pb K:284) ble eiendommen utskiftet mellom de 4 brukerne. Det gis ikke presise grensebeskrivelser mot fjellområdene utover retningsangivelsene ”tilfjelds” (Vedl s 559). Formell skylddelingsforretning ble holdt den 11. september 1858 (pb K:284b). Forretningen inneholder ikke grenseopplysninger (Vedl s 561). Med dette var de senere bnr 1, 3 og 4 opprettet. I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 3 bruk på Framnes, lnr 145a, 145, 145b, med Benjamin Larsen, Eilert Jonassen og Jokum Eriksen som brukere. Gården hadde 100 mål åker og dyrket eng og 90 mål naturlig england, men det var ikke noe dyrkbar jord. Det ble høstet 18 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 4½ tønne korn og satt 12 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 120 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 4 ort 16 skilling til 4 ort 13 skilling på hvert bruk (Vedl s 6264). I perioden 7. juni 1869 til 20. juli 1870 (pb O:36b) ble det holdt utskiftning over inn- og utmark under Framnes. Etter at yttergrensene for innmarka var oppgått, fortsatte man med utmarka: "Derpaa fortsattes Forretningen med Opgaaen af Grændselinjerne fro Udmarken mod Nabogaarden Narvig og Lillevig, for hvilken sidstnævnte Gaard fremmødte Ole Johannessen og for Enken Anne Tollasdatter dennes Søn Amund Ingebrigtsen. Parterne enedes om følgende Grændse: Mærkeslinien gaar ud fra Søen, derfra i sydlig Retning til Kryds i hugget Berg paa det saakaldte Einerholtet. Linien fortsætter derfra til Sten, nedsat paa nordvestre Ende af Tretmyren. derfra i omtrent samme retning over nævnte Myr til en ved søndre Side af denne nedsat Sten. Derfra i samme Retning ned til Breiveien, ved hvis nordre Side en Sten er nedsat. ved denne Sten bøier nu Linien mod Øst, idet Grændsen følger Veien Breiveien til den østre Ende af samme, hvor Sten nedsat; ved denne Sten bøier Linien lidt og gaar i Ost sydost Retning over 2de ihuggede Kryds i Berg paa vestre og østre Side af det saakaldte Holtet, derfra i samme Retning ned til Tinbækken ved hvis vestre Side en Sten er nedsat.Grændsebefaring fortsattes dernæst mod Nabogaarden Narvig fra hvilken Gaard fremmødte Manden Ole Johannessen, Amund Olsen og Andreas Andersen. En Skjelforretning af 30 Septbr 1839, thlæst 26 Aug. 1842 forevistes under Grændsebefaringen. Der opstod meningsforskjel mellem Parterne i Henseende til de i nævnte Forretning anførte Mærker og Stedsnavne. Parterne enedes imidlertid om følgende Grændse gjeldende for Fremtiden: Mærkeslinien gaar ud fra en jordfast Sten med ihugget Kryds ved Søen, gaar derfra mod Nord og efter den indre Side af "Purkedalen" til Sten nedsat paa søndre Side af den saakaldte Framnæsveien, derfra i samme Retning til Kryds i Berg, beliggende i sydøst for Monsbækken. Linien bøier her og gaar i sydost Retning over Stormyren til en jordfast Sten med hugget Kryds, beliggende paa vestre Side af "Agerholtet" ved Myren, fortsætter derfra i samme Retning til Finbækken til jordfast Sten med kryds, beliggende der, hvor Bygdeveien overskjær nysnævnte Bæk." (Vedl s 565) 43 Ekspropriasjonsskjønn 27. juli 1885 (pb S:169, se Vedl s 220) og overskjønn 5. september 1885 (pb S:178, se Vedl s 236). Ved skjøte 15. juni 1899 (pb A:442) Olai og Laurits Benjaminsen ble staten eier av bnr 1. Fra salget var unntatt ei tomt kalt Frydenlund, skyldsatt 15. juni 1899 (Vedl s 569). 3.2.15 Gnr 41 Narvik ”Jon y Norvigen” svarte 1 pund fisk i leidang i 1567 (Vedl s 4). Samme år ble det betalt 1 pund fisk i landskyld av ”Narduigh” (Vedl s 6). I skattematrikkelen 1647 er Ole Edisen og Ole Eriksen oppført som bruker av henholdsvis 2 og 1 pund i Narvik. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Ole Eidisen og Ole Eriksen som brukere henholdsvis 2 og 1 pund i Narvik. Kongen var eier. Skylda kunne forbedres med ½ pund (Vedl s 12). I matrikkelen 1665 er Ole Eidisen og Henrik Olsen oppført som brukere av henholdsvis 2 og 1 pund i Narvik. På gården kunne de bli sådd 2 tønner korn og holdes 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter (Vedl s 16-17). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 2 oppsittere i Narvik. Gården tilhørte kongen. Skogen under gården ga brenneved, og det var fisk til bordhold. Gården hadde solgang, men jorda var våt og myret, og den var dårlig til korndyrking. Gården var utsatt for frost, men var lettdrevet. Utsæden var 1½ tønne blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte ½ tønnes utsæd. Avlingen var 2½ tønne blandkorn eller havre og 8 lass høy. Husdyrholdet var 1 hest, 6 kyr og 2 ungfe. Skylda på Narvik ble foreslått satt ned med 12 marklag (Vedl s 23). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Narvik med skyld 1 våg . Gården hadde 2 oppsittere. Kongen var eier. Gården manglet skog, og åkerlandet var ikke bekvemt for kornavling. Taksten ble satt til 90 riksdaler (Vedl s 27). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Narvik slik i 1820: "No 70 Matr: No 14 Narvig, af Skyld 1 Vog, Statens, har 2 Opsiddere. Udsæden er 4½ Td: Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 2 Heste, 8 Køer, 2 Ungnød og 24 Smaafæe. Jordbunden er vaad, og udsadt for Frost og Ourvand. Havnegangen er god, men knapt for Brændsel. Fiskerie som almindelig. Erholdt Proportionstallet 10." (Vedl s 36) Ved kongeskjøte 1. juli 1831 (pb F:141) ble Jacob Nielsen eier av 1 pund 12 marklag eller lnr 146 i Narvik for 90 spesidaler. Den andre halve vågen fik Einar Larsen kongeskjøte på den 8. oktober 1833 for 140 spesidaler. Ved en såkalt utskiftningsforretning 30. september 1839 (pb G:185b) ble grensen mellom Narvik på den ene siden og Framnes og Taraldsvika på den andre siden oppgått og avmerket: 44 "Grændseskjellet gaar op fra Søen efter Porkedalen, til Monsbakken i Nord, hvor der i et fast Bjerg blev indhugget et x. Derfra gaar Skjellet i Ost til Nord i samme Retning til Findbækken hvor den alfare Vei gaar over Bækken og hvor det gamle Skjel imellem Narvig og Fremnæs endes, fra dette Punct gaar Grændseskjellet imellem Gaardene Taraldsvig og Narvig op til Fields igjennem Ivermyhrskoven til Adskilbakken, derfra til Skavslethaugen øverst mot Fjeldet." (Vedl s 570) I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2 bruk i Narvik, lnr 146 og 147, med Amund Olsen og Andreas Andersen som brukere. Gården hadde 54 mål åker og dyrket eng og 34 mål naturlig england, og det var 20 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 24 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 5 tønner korn og satt 10 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 80 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Gården var svært frostlendt, og det ble derfor fratrukket takstsummen 12 spesidaler for hvert bruk. Skylda ble foreslått satt ned fra 4 ort 16 skilling til 4 ort på hvert bruk (Vedl s 65-66). Under en utskiftningsforretning på Taraldsvika dagene 17. juni til 21. juli 1865 (pb M:236) ble grensen mot nabogårdene oppgått og beskrevet i nærvær av naboene. Om dette, se under 3.2.12 Taraldsvika I perioden 7. juni 1869 til 20. juli 1870 (pb O:36b) ble det holdt utskiftning over inn- og utmark under Framnes. Her er også beskrevet grenser mot nabogårdene. Om dette, se under 3.2.14 Framnes. Ved skylddelingsforretning 3. mai 1886 (pb S:122b) ble den del av lnr 146 og 147 som ble til overs etter ekspropriasjonen i 1885 verdsatt og fradelt. Det ble gitt slik grensebeskrivelse: ”Først toges i betragtning omtalte Stykke, der i Sydøst grændser til Fagernæs ved Storkleven og mot Sydvest følger det Expropriationsgrændsen til Taraldsviks Eiendom mot Nordøst; paa de øvrige Sider grændser det mod Høifjeldet og er det forresten paa alle Kanter afskaaret fra Søen.” (Vedl s 571) Dette stykket ble igjen delt i to like deler med lik skyld, de senere bnr Oscarsborg og bnr 3 Gustafsborg. Ved skylddelingsforretning 13. juni 1900 (pb B:178) ble bnr 7 Gustavsberg utskilt fra bnr 2 etter følgende merker: "Mod øst er teigen begrændset ved en ret linie i retning s.o. til Snaufjeldet mod den Staten forhen tilhørende udmark. Mod nord og vest begrændses teigen dels af 3de Staten tilhørende teige, dels af 2de teige tilhørende Mosling, først ved en linie i retning s.s.v. over nedsat sten til nedsat sten med retningssten paa søndre side af Lerbækken, dernæst i retning s.s.o. over 3de nedsatte stene og endelig i retning s.o. til høieste fjeld." (Vedl s 572) 45 3.2.16 Gnr 42 Fagernes I skattematrikkelen 1647 er ”Marette enche” oppført som bruker av 1 våg i Fagernes. Kongen var eier (Vedl s 9). Landkommisjonen 1661 fører opp Aron Dyresen og Eidis Dyresen som brukere av henholdsvis 2 og 1 pund i Fagernes. Kongen var eier (Vedl s 12). I matrikkelen 1665 er Aren Dyresen og enken Anne oppført som brukere av ½ våg hver i Fagernes. På gården kunne de bli sådd 2 tønner korn og holdes 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter (Vedl s 17). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 1 oppsitter på Fagernes. Gården tilhørte kongen. Fiskelandet var ”ringe”. Gården lå i bakli, men jorda var tørr og sandig, og den var middelmådig til korn og tungdrevet. Utsæden var 3 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 2 tønners utsæd. Avlingen var 8 tønner 6 skjepper blandkorn og 14 lass høy. Husdyrholdet var 1 hest, 6 kyr, 2 ungfe og 15 sauer. Skylda på Fagernes ble foreslått forhøyet med 1 pund (Vedl s 23). Nils Nilsen fikk 4. april 1777 bygselbrev på 1 pund 12 marklag i Fagernes fra fogden i Salten. Hans Olsen hadde godvillig oppladt gården mot å få kår. Bygselbrevet har ingen opplysninger om gårdens utstrekning (Vedl s 573). Ved kongeskjøte 4. april 1797 (pb B:202) ble Johan Ernst Berg eier av 1 pund 12 marklag i Fagernes. Johan Ernst Berg var blitt høystbydende da den bygselledige gårdparten ble solgt på auksjon 19. september 1792. Som vanlig er, inneholder ikke kongeskjøtet opplysninger om eiendommens utstrekning (Vedl s 575). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Fagernes med skyld 1 våg. Gården hadde 2 oppsittere. Ved kongeskjøte 27. september 1797 var ½ våg solgt for 53 rd og ved skjøte 6. august 1797 for 110 rd. Gården hadde skog, men det var besværlig å få den fram. Åkerlandet var godt, men englandet magert. Taksten ble satt til maksimum 150 riksdaler (Vedl s 27). Den andre halvparten i gården fikk Edies Læchs enke kongeskjøte på den 4. mars 1812 (pb D:161b) etter at gjestgiver Edies Læch hadde kjøpt den bygselledige parten på auksjon den 12, juni 1806 (Vedl s 577). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Fagernes slik i 1820: ”No 71 Matr. 17, Fagernæs, af Skyld 1 Vog, Selvejergods, har en Opsidder. Udsæden er 1 Td: Rug og 8 Tønder Korn, som giver 3 Fold. Af Potatos avles 12 Tønder. Kreaturholdet er 2 Heste, 7 Køer, 2 Ungnød og 30 Smaafæe. Jordbunden er tør og sandig, Græsgangen er maadelig og Brændsel gives til Huusbehov, men besværligt at bringe tilveje. Erholdt Proportionstallet 15.” (Vedl s 36) 46 I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk på Fagernes, lnr 148, med Kristian og Anton Mosling som brukere. Gården hadde 99 mål åker og dyrket eng og 14 mål naturlig england, og det var 25 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 8-9 tønner korn og satt 12 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 120 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Skylden ble foreslått satt ned fra 2 daler 4 ort til 2 daler 1 ort 10 skilling (Vedl s 67). Den 19. august 1902 (pb C:188) ble det holdt skylddelingsforretning over ¾ i Fagernes som utgikk av matrikkelen da Narvik ble opprettet som kjøpstad (Vedl s 540-541). Den 14. oktober 1970 (pb 104.153) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom bnr 1 av Fagernes og gnr 43 bnr 4 Garnesteigen. Det var inngått en avtale om samme grense i 1912. Grensa ble nå beskrevet over 10 punkt fra sjøen i bukta øst for Ytre Katlebergneset ”til kryss (10) i berg på kanten av bratt flåg omtr. øverst i skoggrensen hvorfra grensen fortsetter i samme retn. til nabogrense i vannskillet på fagernesfjellet.” (Vedl s 964) Notatet "Fra Fagernes gård til Narvik by" av Rolf Hellem gir en del bakgrunnsstoff om gården (Vedl s 1045 ff). 3.2.17 Gnr 43 Olderneset Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp rydningsplassen Olderneset med 1 oppsitter. Fedrifta var god, kornavlingen ”ringe”, og det kunne ikke brukes hest på grunn av en ”Biergagtig” eng. Det var brennefang til ”fornødenhed”. Taksten ble satt til 10 riksdaler (Vedl s 30). Rydningsplassen Olderneset ble skyldsatt fra kongens allmenning 16. september 1805. Rydningsmannen Østen Larsen, som hadde hatt over 10 års rydningsfrihet på plassen, møtte ved forretningen sammen med oppsitterne fra Beisfjord og Fagernes. Jorda var dyp og våt, lå nær sjøen og var utsatt for fjellskred. Plassen hadde ikke noe betydelig fiske eller annen herlighet knyttet til sjøen, ingen tømmerskog, men vedskog til nødvendig bruk. Her kunne det bli sådd 1 tønne korn og holden 3 kyr, 20 småfe, men ingen hest, og det var ubekvemt å utvide og forbedre plassen. Olderneset ble skyldsatt for 9 marklag. Om utstrekningen heter det: ”Paa den østre Side imellem Gaarden Bedsfiord er Markeskillet et Bierg som kaldes Hundebierget fra Søen og Liige op til Fieldet og Markeskiellet paa den Væstre Side imellem Gaarden Fagernæs, er et Fieldskreed kaldet Storskreden.” (Vedl s 580) Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Olderneset slik i 1820: ”No 72 Matr: No 102, Oldernæs, af Skyld 9 mkl, Staten tilhørende, bruges under Fagernæs. Udsæden antages for 1 Td: Byg til 3 Fold. Kreaturholdet er 4 Køer, 2 Ungnød og 12 Smaafæe. Jordbunden er tung og ubeqvem til Kornavl med Hensyn til, at Kornet skjelden bliver modent. Græsgangen god og Skov til fuldkommen Brændsel. Proportionstallet blev 3½ ” (Vedl s 37) 47 Ved kongeskjøte 24. november 1835 (pb F:306b) ble Statius Mosling eier av Olderneset for kjøpesum 50 spesidaler. I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1 bruk på Olderneset, lnr 150, med Kristian og Anton Mosling som brukere. Gården hadde ikke åker og dyrket eng og heller ikke naturlig england eller dyrkbar jord. Det ble høstet 44 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der var ingen utsæd. Gården var underbruk til Fagernes. Skylden ble foreslått satt ned fra 3 ort 7 skilling til 2 ort (Vedl s 68). Ved kontrakt 10. september 1901 (pb G:451b) leide eieren av Olderneset bort en slåtteteig til Anton Joakimsen Beisfjord, "der begrænses av vor grænse til Beisfjord i syd, i nord er grænsen en elv, der løper ned paa ydre ende av Gammelheimen, siden er den nedre grænse retningen av det bratte fjeld der ligger over for Gammelheimen, altsaa fra fjeldkammen eller berghammeren og opover." (Vedl s 581) Bnr 2 Høglund ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 19. juni 1912 (pb H:117) etter følgende grenser: "Parcellen der er beliggende i grænsen med gnr 44 fraskilles hovedbruket med en linie gaaende ut efter Gammelheimselvens utløp ved Havet, følger videre elven til Gammelheimlæmmene hvorfra linien bøier i vinkel og vestlig retning efter samme til en paa vestre side av disse i en Fjeldknadd hugget x, derfra bøier linien i N.O. til N.li retning efter x i næst ovenfor og paa vestre side av et narurli dalstrøk liggende Fjeldhammer, videre i samme retning efter x i næstfølgende bergknadd og fortsætter i samme retning til fjelds. (Vedl s 582) Eieren av bnr 1 av Olderneset og a/s Fagernes inngikk den 15. oktober 1912 (pb H:98b) en overenskomst om grensen mellom Olderneset og Fagernes: "Grænsen mellem nævnte gaarde tar sin begyndelse fra + indhugget i en lodret hammer omtrent mellem indre og ytre Kalterbergene, dog nærmere ytre, og ovenfor en i sjøen liggende stor klippeblok helt synlig ved lavvand. Derfra i ret linje opover til en ca 50 m. ovenfor liggende jordfast firkantet sten, hvori kors indhuggedes, derfra til + indhugget i et lavt flaagberg under tre større bjerker. Videre opover til + indhugget i fast fjeld ovenfor en utrasning, hvor bergarten nedfra set har tre omtrent lodrette og paralelle baand av sort inprægnation, derfra til høieste fjeld efter samme rette linje." (Vedl s 583) Bnr 3 Blomlia ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 3. november 1914 (pb H:490). Eiendommen ble delt i 7 teiger 48 "som begrænses efter fortløpende numre fra grænsen mot Høglund i Beisfjord til grænsen med Fagernes med følgende delelinjer Delelinje mellem teig nr. 1 og 2 gaar ut fra x i jordfast sten ved sjøen i bugten tæt østenfor Oldernes og gaar i N.O. til N.li retning efter x i jordfast sten i fjeldfotten videre efter x i fjeld paa østre side av en naturlig fjeldkløft der for øvrigt omtrent staae ind i linjen og fortsætter i samme retning tilfjelds. ... Delelinjen mellem nr. 6 og 7 gaar ut fra x i en stor sten ver sjøen i bugten mellem Katlebergene og gaar i N.O. til N.li retning efter x i en stor flat sten videre efter x i et snaut berg paa pynten av første avsats og fortsætter i samme retning til høieste fjeld." (Vedl s 585) Ved skylddelingsforretning 26. november 1915 (pb I:773) ble bnr 4 Garnesteigen utskilt fra bnr 3. Dette var teig nr 7 i skylddelingsforretningen av 3. november 1914 (Vedl s 586, jfr Vedl s 585) Katleberget bnr 5 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 16. august 1926 (pb M:584). Dette var teig nr 6 i skylddelingsforretningen av 3. november 1914 (Vedl s 587, jfr Vedl s 585) Ved skylddelingsforretning 17. august 1927 (pb 15:421) ble bnr 7 Bakkely utskilt fra bnr 3. Om grensen for det fradelte bruket heter det: "Parsellen der er beliggende i grense med bnr. 2 Høglund fraskilles hovedbruket ved en linje gående ut fra hovedveien og nedsatt sten tett på nordre side av denne ved fjeldfotten og går derfra i østlig retning efter samme fjeldfot og + i denne og videre efter nevnte fjeldfot og grensen et naturlig elvefar til korset mellem bnr. 2 og 3 oppe i fjellkammen. Herfra går linjen i vestlig retning 20 mtr. efter nedsatt sten videre 48 mtr. efter nedsatt sten og videre 52 mtr. til + i en 3 mtr. lang fladagtig jordfast sten rett under en fjeldavsats. Herfra går linjen i N.O.li retning efter + under toppen av nevnte avsats, og fortsetter derfra i samme retning til fjells. Den del på søndre, nordre og østre side av denne linje tilhører det her utskilte bruk." (Vedl s 588) Sjåbergteigen bnr 8 ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 6. august 1928 (pb 17:166). Det ble gitt slik grensebeskrivelse: "Den solgte skogteig som er 100 meter bred (parralel) begrenses ved en linje der går ut fra sjøen i retning nordost en halv nord over + i østre ende av Sjåberget oppe på veiskråningen til + i en stor firkantet sten, på vestre side av Sjåbergelven, til + i en flataktig stor helle 2 meter vest for en fjellhammer, og fortsetter i samme retning og ret linje til høieste fjeld. teigen begrenses mot sydvest til sjøen mot nordvest mot bruks nr. 1, mot nordost til snaufjeldet og mot sydost til sist beskrevne linje." (Vedl s 589) 49 Rognlia bnr 11 ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 6. oktober 1942 (pb A9:247). Samtidig ble de to skogteigene bnr 12 Smallia og bnr 13 Langhammer fradelt. Grenser ble beskrevet ”til høyeste fjell” (Vedl s 595-596). Ved skylddelingsforretning 16. juni 1947 (pb A14:349) ble bnr 16 Greteelvteigen utskilt fra bnr 1. Det ble trukket en grenselinje til høyeste fjell (Vedl s 591). Bnr 17 Bratten ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 29. oktober 1947 (A15:348). Det ble trukket en grenselinje til høyeste fjell (Vedl s 599-600). Den 14. oktober 1970 (pb 104.153) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom bnr 1 av Fagernes og gnr 43 bnr 4 Garnesteigen. Om dette, se under 3.2.16 Fagernes. Bnr 18 Nylund ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 5. juli 1971 (pb 111:336). To av de fire grenselinjene trekkes "til høifjeld" (Vedl s 603-604). 3.2.18 Gnr 44 Beisfjord For Beisfjords vedkommende ser det ut til at grensene mot statsgrunn stort sett er avklart, men det er likevel tatt med en del dokument som kan ha interesse i saken, blant annet for avgrensningen mot Oldervika. Opplysninger fra matrikler o l er tatt med på linje med de andre gårdene i feltet. I skattematrikkelen 1647 er ”Bisfiord” av skyld ½ våg til kongen oppført under Tjeldsund fjerding. Phillippus Pedersen var bruker (Vedl s 8). I matrikkelen 1665 er Nils Andersen oppført som bruker av ”Jnder Bissfiord” og Jon Jonsen som brukere av ”Ytter Bissfiord”. Gårdene var myrlendt og tungdrevet, så de fikk ikke høyere skyld enn 1 pund hver. På hver av gårdene kunne de bli sådd ½ tønne korn. På den indre gården kunne det holdes 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 9 geiter, og på den ytre gården kunne det holdes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 6 geiter (Vedl s 18). Prøvematrikkelen 1723 fører opp 2 oppsittere på finnerydningen Beisfjord. Skogen under gården ga brenneved. Gården lå i bakli, og jorda var tørr og skrinnlendt og ikke synderlig egnet til korn. Utsæden var 2 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1 tønnes utsæd. Avlingen var 2 tønner 6 skjepper blandkorn og 44 lass høy. Husdyrholdet var 3 hester, 10 kyr, 2 ungfe og 24 sauer. Skylda på Beisfjord ble satt til 2 pund (Vedl s 23). Den 5. juni 1760 ble det holdt skyldsetningsforretning over finnerydningsplassen Beisfjord der Jon Pedersen bodde. Plassens åker og eng var under ett med den matrikulerte gård Beisfjord, matrikkelnr 60. Plassen hadde også utmarksstrekningen sammen med gården. På plassen kunne det bli sådd 2½ tønne korn og holdes 1 hest, 6 storfe og 12 småfe. Der var skog til brenne og litt furuskog til. Plassen hadde ikke noe fiskeri og var ”mislig til Korn vext”. Plassen fikk en skyld på 18 marklag. Noen grensebeskrivelse ble ikke gitt (Vedl s 607). 50 Ved kongeskjøte 2. september 1796 (pb B:162) ble Hans Hansen eier av 18 marklag, tilsvarende senere lnr 152 eller bnr 4, for kjøpesum 61 riksdaler (Vedl s 608). Jon Amundsen fikk kongeskjøte på 9 marklag 17. april 1799 (pb B:250b) for 27 riksdaler 16 skilling (Vedl s 610). Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Beisfjord med skyld 2 pund 6 marklag. Gården hadde 5 oppsittere. Ved kongeskjøte 2. september 1796 var 18 marklag solgt for 61 rd, og 17. april 1799 var 9 marklag solgt for 27 rd 16 skilling. Taksten ble satt til maksimum 112 rd 48 skilling (Vedl s 28). Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Beisfjord slik i 1820: "No 73 Matr: No 60 Bedsfjord, af Skyld 2 Pund 6 mkl., Statens, Proprietair og Selvejergods, har 3 Opsiddere. Udsæden er 1 Td. Rug og 9 Tønder Byg, som giver 3½ Fold. Kreaturholdet er 3 Heste, 18 Køer, 6 Ungnød og 72 Smaafæe. Af Potatos avles 6 Tønder. Jordbunden er tunglændt, men beqvem til Kornavling, Græsgangen fortrinlig, og Skov ikke allene til Brændsel men og til Salg, og Huustømmer til Huus Reparationer. Vandfald gives, men kun af ringe Betydenhed. Erholdt Proportionstallet 25." (Vedl s 37) Den 24. september 1824 (pb E:277) ble det holdt utskiftning over skogen på Beisfjord, hvor staten eide den ene halvdelen og Andreas Ellingsen og Andreas Hansen den andre. Først ble grensene mot naboeiendommene beskrevet: ”Grændseskjellet imellem den paa søndre Side tilstødende Eiendom Ankenæs gaaer op fra Alterstenen til Harsausens[!] Fald. Grændseskillet imellem den paa nordre Side tilstødende Ejendom Oldernæs gaar op fra Hundebjerget og derfra lige til Fjelds.” (Vedl s 612) Deretter ble først statens og så de private eieres del av skogen beskrevet, med grenser i noen tilfelle ”til høieste Fjeld” eller ”til Fjelds”. Handelsmann Andreas Ellingsen fikk kongeskjøte på 18 marklag eller lnr 150, det senere bnr 1, den 24. mai 1845 (pb H:63b) for kjøpesummen 90 spesidaler (Vedl s 615). I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 4 bruk i Beisfjord, lnr 150, 151, 152[a] og 152[b], med Gabriel Akselsen, Jakob Nilsen, Jokum Andreassen og Hans Andreassen som brukere. Gården hadde 74½ mål åker og dyrket eng og 15½ mål naturlig england, og det var 33½ mål dyrkbar jord. Det ble høstet 126 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass.. Der ble sådd 9½ tønne korn og satt 23 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 152 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold. Da gårdene i Beisfjord var særdeles gode og hadde en del ved til salg, samt litt laksefiske og andre herligheter, ble ikke takstsummen satt ned på grunn av besværligheten med is. Skylden ble foreslått satt ned fra 1 daler 2 ort 19 skilling til 4 ort 17 skilling på lnr 150, satt opp fra 3 ort 12 skilling til 1 daler 6 skilling for lnr 151, ned fra 1 51 daler 2 ort 19 skilling til 1 daler 11 skilling for lnr 152[a] og opp fra 3 ort 21 skilling til 1 daler 3 skilling for lnr 152[b] (Vedl s 69-72). Jakob Nilsen ble eier av lnr 151, det senere bnr 2 ved kongeskjøte 8. april 1863 (pb N:92) for kjøpesum 180 spesidaler (Vedl s 617). I dagene 2. til 16. juni 1863 (pb L:251) ble det holdt utskiftning på Beisfjord for å bestemme og regulere grensene mellom brukene. Her synes det framgå at den nordre del av gården grenset til Fagernes: ”De Udslaatter, der strække sig fra sidstnævnte Linie langs nordre Side af Beisfjorden fra Gabriel Axelsens vestre Skjel til Fagernæsskjellet blev paa Grund af disses særegne Beskaffenhed inddelt i fire Teige og fordelt mellem Nordre Beisfjords trende Opsiddere nemlig: Teigen No 1. Fra den ved Kobelvens Udløb anførte Grændselinie i 510 Alens Bredde indtil Skjelelven, som den følger tilfjelds. Ved Søen nedsattes Mærkestene. Denne Teig tilfaldt Jokkum Andreassen. No 2 Denne Teig gaar fra Skjelelven i 216 Alens Bredde til en liden Elv, hvor Skelsten nedsattes og følger denne Elv fra Søen tilfjelds. Denne Teig tilfaldt Hans Andreassen. No 3. Fra sidstanførte Mærkesten i 516 Alens Bredde til en liden Bæk, hvor Mærkesten i 516 Alens Bredde til en liden Bæk, hvor Mærkesten nedsattes og Linien blev ophugget.- Denne Teig tilfaldt Gabriel Axelsen. No 4. Fra sidstnævnte Mærkesten til Fagernæsskjellet. Denne Teig tilfaldt Jokum Andreassen.” (Vedl s 620) Under en utskiftning på Beisfjord begynt 3. juli 1877 (pb P:481) ble grensen mot Olderneset oppgått. I rekvisisjonen ble det sagt at Fagernes var tilgrensende mot nord. Om grensen heter det: ”Af Udskiftningsretten i Forening med Lodeierne og Eieren af Gaarden Oldernæs, Anton Mosling blev Grændselinjen mellem Gaarden Oldernæs og Beitsfjord opgaaet og bestemt saaledes: Fra Kryds i en stor Sten ved Søen og ”Hundbergelven” gaar Grændselinjen i Retning N.O. til Kryds i berg paa nordre Side af Hundbergelven, gaar derfra i samme Retning til Kryds i Berg paa Bjørn-hammeren ovenfor Tyvhuldalen, hvorfra den fortsætter i samme Retning til øverste Fos i ”Mølnelven”.-” (Vedl s 625) I dagene 30. juli - 6. august 1886 (pb U 198) holdt utskiftningsretten skylddelingsforretning over lnr 152. Her beskrives blant annet grenser for Lapphaugen, som fikk bnr 9: Eiendommen til Laphaugen ligger øverst i den i Udskiftningsforretningen af 7de Juli 1877 beskrevne Orbakteig. Grændselinien mellem Eiendommen til Laphaugen Lno 152f og Orbakteigen gaar fra Kryds i Berg i Elven i Skjeldalen. Grændsen mod Gabriel Akselsens Bredteig i Retning V. til Kryds i Berg paa Laphaughammeren, Retning N.V. til Kryds i Berg paa Hammeren, omtrent samme Retning over nedsat Sten i Vidlægden, Kryds i Berg i ”Vedlægdbakken” og 2de Kryds i Berg og Kryds i Sten i ”Tyvhuldalsbakken” til Grændsen mod Oldernæs, Eiendommen til Laphaugen begrændses forøvrigt af Grændsen mod Oldernæs, Snaufjeldet og Grændsen mod Gabriel Axelsens Bredliteig.” (Vedl s 635) 52 Bnr 24-27 ble utskilt fra bnr 7 ved skylddelingsforretning 8. oktober 1906 (pb E:355) Bnr 24 Tjønnbakken fikk blant annet tillagt en del av Hundbergteigen: ”Den i samme forretning [1886] benævnte Hundbergteigen deltes i 2de lige dele med en linje, der gaar ud fra x i jordfast sten ved søen, gaar i retning N.O. til N. opefter en kløft eller grov i Hundberget til x i berg oppe paa dette, frem paa pynten til x i berg og videre i lige linje og samme retning til x i berg i grænsen mod Laphaugen. Den ytre del af denne teig tilfaldt Johannes og Anton Eliassønner og den indre del Karolius Joakimsen.” (Vedl s 645) Under utmarksutskiftning på Straumsnes vestre i perioden 8. august 1935 til 22. oktober 1945 (pb A12:172) ble det i sesjonen 11. juli 1944 inngått rettsforlik mellom Straumsnes vestre og Beisfjord om grensene på fjellet. Om dette, se under 3.2.10 Straumsnes vestre. Bnr 202 Vestre Hundbergteig ble utskilt fra bnr 24 ved skylddelingsforretning 22. februar 1958 (pb 46:394). Teigen grenset i vest mot Olderneset, i nord mot Lapphaugen, i øst mot bnr 64 og i syd mot sjøen (Vedl s 760-761). Under en utskiftningsforretning over utmarka på Beisfjord begynt 5. september 1978 (pb 259:106) ble yttergrensene for Beisfjord i fjellet bestemt for strekningen fra Tøttavatnet til Harhausen ved Ofoten jordskifteretts slutning 6. februar 1980: ”Yttergrensene i fjellet for gården Beisfjord, gnr. 44 i Narvik kommune i det aktuelle område tar til i nordøstre hjørne (vik) av Tøttavatnet (h. 618) og går rettlinjet sydøstover til nordvestre hjørne (vik) av ytre Sildvikvatn (h. 488) og videre ut i dette. Videre sydover rettlinjet fra søndre side av vatnet over h. 639 til elva fra Rødtindvatnet (h. 585). Herfra sydøstover etter djupålen av elva, det dypeste av vatnet og elva (djupålen) ovenfor vatnet til fjellbrinken sydøst for h. 961. Herfra rettlinjet sydøstover til h. 1303. Herfra i store trekk etter fjellbrinken sydøstover til h. 1246. Herfra etter vannskillet syd, vest og sydvestover via h. 1435 og h. 1108 til Vombtind, h. 1497. Herfra rettlinjet sydvestover til h. 1638 og videre etter vannskillet til h. 1657. Herfra i store trekk etter vannskillet sydvest- og sydøstover via h. 1083 og 1236 fram til h. 1589. Herfra rettlinjet vestover til h. 1302 og videre rettlinjet nordvestover til h. 1270, Nikkitoppen. Herfra rettlinjet sydover over elva fra Nikkivatn til h. 1328 og videre etter ryggen sydøstover til h. 1497. Herfra rettlinjet sydvestover over Losidalføret til h. 1259. Herfra rettlinjet sydvestover til h. 976 på vannskillet mellom Skjomen og Skamdalsbakkan. Herfra rettlinjet vestover til h. 1450. Herfra rettlinjet nordover til h. 1537. Herfra rettlinjet til h. 1162 på vannskillet mellom Skjomen og Tverdalen. Herfra rettlinjet, først til Gamnestind (h. 1373), deretter til Haugbakktind (h. 1454). Herfra nord- og nordvestover etter vannskillet via h. 1213 (?) til h. 1337. Herfra rettlinjet nordover til h. 1434, og videre etter vannskillet til h. 1309. Herfra rettlinjet nordøstover til h. 1411, h. 1385, h. 1214 og h. 1116. Herfra rettlinjet nordøstover til vannskillet nord for Einarvatnet (h. 751). Herfra etter vannskillet nordøstover til h. 756 på Middagsfjellet. Herfra i store trekk nordover etter sammenfallende påstander (vannskillet) fram til området ved Harhausen (h. 668), der Beisfjordgårdens yttergrense i fjellet treffer grensen for Ankenes, gnr. 45.” (Vedl s 694-695) 53 Det var enighet om at snaufjellet ovenfor skogbandet lå i sameie. Jordskifterettens kjennelse ble anket av staten, og ved Hålogaland lagmannsretts dom 8. september 1981 ble følgende grense mellom Beisfjord og statens umatrikulerte grunn bestemt: ”Grensen mellom gnr. 44 Beisfjord og statens umatrikulerte eiendom går i rette linjer mellom følgende punkter: Fra nord-vestre hjørne (vik) av Ytre Sildvikvatn (488), trekkes grensen over vannet som fastsatt av jordskifteretten til vannets søndre side. Herfra trekkes grensen til høyde 639 sør for vannet og videre over Durmålsfjellet (høyde 844), kartreferanse 132861 nord-øst for Norddalen, utløpet av det lille vatnet like nord for Stublikollvatn, Stublikollen (høyde 866), utløpet av det lille vatnet rett sør for Stublikollen, Torvikkollen (høyde 1010), Sælkacokka (høyde 1262), høyde 1236 øst for Skamdalsbotn, høyde 1243 øst for Nikkitoppen, høyde 1053 på Tverrdalsfjellet og høyde 756 på Middagsfjellet. Høydeangivelsen knytter seg til NGO’s kartblad 1431 IV, Rombakken, målestokk 1:50 000.” (Vedl s 747) 4 GENERELT OM BRUK 4.1 Om næringsliv og bruk I sin behandling av Ankenes herred i Norges land og folk (1908) forteller Amund Helland at jordsmonnet er sandholdig moldjord og noe leir. Beisfjordgårdene hadde sandblandet moldjord. Det hadde også Fagernes, Framnes og Lillevik, mens Taraldsvika hadde leirblandet moldjord. Gårdene på begge sider av Rombaksfjorden samt Rombaksbotn hadde sandblandet moldjord. Den gjennomsnittlige avkastning på korn oppgir Helland til 3,3 foll, mens poteter ga en avkastning på 4 foll. Utsæden av korn i herredet i 1900 var 301 hl, av poteter 2610 hl (Vedl s 854). Da sommervarmen ofte kunne være forholdsvis høy i de mange fjordbotnene i Ankenes, kunne det dyrkes korn temmelig årvisst der. Det hendte at kornet ikke ble modent, men gårdene var ikke særlig utsatt for frost. Fiskeriene hadde ifølge Helland vært mindre gode de seneste årene, og derfor hadde folk lagt seg mer etter fedrift og jordbruk. Oppkomsten av Narvik hadde særlig bidratt til dette, da det var lett å få avsatt jordbruksprodukt. På nordsida av Rombaksfjorden, ved Trældal, Nygård og Hergotta var det mye dyrkningsland (Vedl s 855). Heimehamnegangene var ikke så rike i Ankenes som i Evenes herred, men de var likevel gode; minst gode var de i Skjomen. Fjellbeite for reinsdyr var det spredt over hele distriktet. Helland gir følgende tall for husdyrholdet i Ankenes med Narvik i 1900 (tallene fra 1890 i parentes): Hester Sauer Svin Høns 355 (215) 1658 (2529) 177 (169) 1399 (682) Storfe Geiter Reinsdyr 1297 608 270 (1391) (658) (256) Kveget var stedegent, noen steder blandet med kveg fra Steigen og Målselvdalen (Vedl s 855). 54 Skogen var ifølge Helland veksterlig til å ligge så langt nord. Den besto av bjørk og noe furu, men der var også or, asp, rogn, hegg, vidje, selje og einer. I Rombaksbotn var det furu. Blant de beste skoggårdene i Ankenes var Taraldsvika, Rombaksbotn og Nygård. Det var vanligvis nok skog til brensel, og det ble ikke utført så lite ved. Det ble solgt bjørkved til Narvik og Lofoten, og det ble også solgt noe never og bark. I alt ble det solgt ca 500 favn ved fra herredet. Bygningstømmer måtte kjøpes utenfra. Det kunne være bjørn i herredet enkelte år, og med lange mellomrom kunne det skytes en enkelt ulv. En elg skulle være skutt for mange år siden. Oppe i Håkvikdalen var det mye rype, og det ble årlig solgt ca 5000 ryper fra herredet (Vedl s 856). Av fiskerier omtaler Helland særlig sildfisket som særlig godt i Herjangen og Rombaksfjorden. I gode sildeår var sildfisket en av herredets viktigste inntektskilder. Utbyttet av det daglige heimefisket ble stort sett brukt i husholdningen, men mye ble også solgt til Narvik (Vedl s 857). 5 OPPLYSNINGER OM STATSGRUNN 5.1Eiendomsforhold Krongodset i Nord-Norge ble i 1666 solgt til Jochum Irgens. Hvorvidt allmenningene fulgte med i salget har vært omdiskutert. I utredningen om Stormheimfeltet er det gjort rede for dette (NOU 16/1977:22-23). Etter en kommisjonskjennelse i 1682 ble alt det solgte godset i Salten og Senja fogderier tilbakeført til kronen til dekning av fordringer i Irgens' bo. Fra da har staten vært ansett som eier av allmenningene i Salten (jfr NOU 40/1980, og utredningene om Nordsenjafeltet 1989 og Ragofeltet 1994). 5.2 Allmenningsbeskrivelser Etter gjennomgangen av alle matrikkelgårdene i et tinglag har prøvematrikkelen 1723 en generell omtale av forholdene i tinglaget. Under Ofoten fjerding står blant annet dette: "At der udj denne Fiering icke findes gaarder eller gaard-Parter, Engesletter, Rødninger, Almindinger, qværner, Laxevarper Kaabbe eller Dunne Vejde, Sauger eller nogen betydelig Skaug ved nogen gaard, Videre end her er indført og Taxeret; Icke heller Huusmænds Platzer hvor noget saaes og Creatur holdes, uden de som er paa andre gaarders Lejemaale, hvilke icke fra gaardene Kand Separeres, Mens gaardene hvor saadanne Platzer findes, ere i Proportion af Pladsernes godhed udj deres Landskyld forhøjed; og at alt hvad som Taxeris og Skyldsettes kand og bør, er saa rettelig og Billigen Taxeret og Skyldsadt, som vj efter vores aflagde Eed og Samvittighed Rettest har vidst. Hvad sig Finnejorderne angaaer, som Begyndes paa No 55. og endes paa No 82. da hafver Finderne for deres I æld gamle tiider Befundne troeskab faaed privilegiet udj 55 SL: Høiloflig Ihukommelse, Christiani Qvarti Tiid at Rydde sig Iorder i Fiorderne udj Kongens Alminding som Græntzer paa endeel Stæder under Skievejen mod Sverig, hvilke Finderne og deres Børn har tilholdt sig som sit odel, dog aldrig gaaed udj arf eller Skifte, Kiøb eller Sahl, i hvor gieldbunden finderne har efterladt deres Boe; men Iorden blefven tiltræd af Eldste Søn mens de hafver været til, eller af Eldste Datter eller hendes mand, naar ingen Søn hafver væred; og naar ingen af disse hafver været, hafver gaarden til deels nogle aar Ligget øde, uden Ringeste Skatters svarelse til Kongen, indtil andre af Finnerne hafver kommet og Regnet sig til odelsmand, og gaarden igien paa nye optaget. Hvilke sidste bemelte af de Comitterede Persohnligen paa aastæden er besigtiget, og Lagt for forskrefne skyldsætning. ..." (Vedl s 24) Major Schnitler omtaler i 1743 skogene i Ofoten: "k. Skouge langs med Fiordbreddene er Jngen, uden smaa Bierk til Brende-Fang; … J Besfjord paa Vestre Side er smaa Furre-skoug ¼ Miil lang og 3 Riffel Skud breed: Paa Østre Side nær Gaardene Bierk; Oven for Botten i Sør er Bierk-Skoug langs med Elven; Jmellem Lill-Vatten og Storvatten paa Vestre Side er smaa Furre, Sønden og Østen for Storvatten er Bierke-skoug. J Rombakken paa Fiordbreddene er Bierk, og inden for Strømmen nogen smaa Furreskoug; Ovenfor Botten er ligeledes nogen Furreskoug, en 1/16 Miil lang og breed, til Huusbygning. … J Fieldene nær Kiølen, hvor Lappene sidde, skal saagot som ingen Skoug være, uden smaa Bierke-Kratt, og den ganske var. l. Saugbrug og Salt Syderie haves ikke." (Vedl s 767) Under Schnitlers grenseeksaminasjon uttalte vitne 31, den svenske østsamen Ole Olsen, seg om spørsmålene 15-18: "Sp. 15. Rsp: De Grændse-Stæder ere Kongens Alminding. Sp. 16. Resp: Kongens Alminding strekker sig fra Grendsen i Vester ned imod Bøyden en 3. Miile vejs, bestaaer af vilde u-beboelige Fielde, bruges af de Svenske Østlapper, og kan af Jngen anden nyttes. Sp. 17. Resp: Man har ikke hørt til nogen Trætte imellem de Norske, og Svenske Undersaatere om disse Grendse-Stæder; derhos sigendes, at de Svenske Øst-Lapper have siddet Vesten for den bevidnede Grendse-gang fra Arildz Tid, og benyttet sig af de Norske Fielde, uden at svare noget deraf til Norge, saavidt de (nemlig LaugRettet og Vidnerne vide); De Norske Bønder have og ikke agtet den District til Fieldz op til Kiølen, som noget for dennem ubrugeligt og øde Land, og derfor ei skiøttet derom, at de Svenske Østlapper have siddet der en Tidlang om Sommeren. Sp. 18. R: De Fielde er Jngen, uden Lap-Finner til Nytte. Sp. 19. Resp. De Grendser ligge fra nærmeste Fiord, Rombaksbotten en 3 Miile, og ligesaa langt til de Østerste Gaarder i Ofodens Gield, og fra Ofodens-Gab 8½ Miil (Vedl s 773) 56 Også lagretten uttalte seg om bøndenes bruk av fjellområdene i samband med spørsmålet om hvor grensen mellom Norge og Sverige skulle gå: "Det siunes og, at, da de Norske Bønder ei have brugt ei heller kundet bruge Fieldene til den rette Kiølgang, som for dennem øde Udørkener, saa have de Svenske Lapper gaaet ind i Vester, saavidt Fieldene rekke, hen nær imod Søen, foruden at de Norske have skiøttet om, at hindre dem derj, hvoraf de selv ingen Nytte kunde have, og deraf er det, at de Svenske vil reigne ud for en Kiøl alt det, hvorfra sidst vande rinde i Øster;" (Vedl s 775) Amtmannen i Nordland skrev den 13. oktober 1772 en betenkning om skogene og sagene i amtet. Om skogene i Salten fogderi skriver han at de for det meste er "ringe og ubetydelige", og det skulle ifølge fogden "ej gives andre end almindings Skouve". Under Ofoten prestegjeld og fjerding fører han blant annet opp "Indre Rombachen er en liden Bøygde Alminding, hvorudj er ganske lidt Fyre Skouv som allene kan være til de nærmeste gaarders Huuse-Bygningers undsættning." (Vedl s 782) I et tingsvitne 12. juni 1778 er det gitt en oversikt over "Alle Hans Mayestæts Eyendomme af Almindinger, Jordegods, Skove, Huuse-Bygninger og herligheder" i Ofoten fjerding. Blant skoger og allmenninger nevnes: ”I Rombachens Fiord har aldrig været nogen betydelig Fyrre-Skov, men den er nu saa udhugget, at Almuen ingen Assistence med Tømmer kand faae og kand icke komme under betragtning. I Bedsfiord Marken har i forrige tider været noget lidt Fyrre-Skov, men den er nu gandske udhugget.” (Vedl s 784). Hovedmatrikuleringskommisjonen omtaler allmenningene i Ofoten slik i 1820: ”Statens Almindinger i dette Præstegjeld ere følgende: 1/: Skodtbergskoven. – 2/: Elvegaardsmarken og 3 Børsvandet. –” (Vedl s 39) I beskrivelsen over statens eiendommer 1825-1826 (trykt i 1842) er Rombaksbotn allmenning oppført med verdi 5 spesidaler (Vedl s 789). Om allmenningene i Nordlands amt heter det ellers at staten ikke har inntekter av dem, "men de ere aldeles uundværlige for Almuen i Saltens samt Vesteraalens og Lofodens Fogderier, da de indeholde de eneste Skove, hvorfra Materialier til Jægter og Baade samt Huse kunne erholdes, foruden Brænde." (Vedl s 789) På vårtinget for Ofoten tinglag 6. juni 1826 ble det tatt opp tingsvitne om allmenningene i tinglaget, deriblant: "4. Rombaksbottens Alminding der er beliggende omtrent 1½ Miil til Fjelds, er ¾ Miil Lang og en Mil i Omkreds har ubetydelig Skov til Brende og saagodtsom intet til Tømmer, det første Slags af saavel Fure som Bjerk. Adkomsten til Al: er besværlig, 57 den har ingen Rydnings- eller Huusmandspladser, ingen Havnegang eller Engemark ligesaa lidt som andre Herligheder. Staten har til Dato ingen Indtægt haft af Almindingen til hvilken iøvrigt ei af nogen haves brugsret. Værdien af Almindingen blev anslaaet til 5 (fem) Spcdlr, og vidstes der intet særdeles til Hinder for at denne Alminding kunde udskiftes til private imod Løsningssumma efter Taxt." (Vedl s 787-788) På vårtinget for Ofoten den 30. april 1839 ble blant annet følgende protokollert: ”Paa givet Anledning af Fogden erklæredes saavel af Lensmanden som Laugrettet og den thingsøgende Almue, at heri Thinglauget ikke gives nogen Skovstrækning under Navnet Rombaksbottens Alminding, h[v]erken Staten eller privat Mand tilhørende, og at forsaavidt det forhen maatte være opgivet, at en saadan Statens Alminding existerer, saa maa dette være foranlediget ved en indløbet Feil. Fogden udbad sig dette Thingsvidne beskreven meddelt.” (Salten tb 1834-42:346 – ikke som vedlegg, jfr Vedl s 288) I fortegnelsen fra 1842-43 (trykt 1845) er det gjort en anmerkning under Nordlands amt: "Med Hensyn til den i Fortegnelsen af 1826 anførte Rombaksbottens Alminding i Ofodens Thinglag bemærkes, at det ved Thingattest er godtgjort, at Staten ingen Alminding eier af dette Navn." (Vedl s 790) I Stortingsproposisjon 21/1847 om oppheving av § 38 i Lov av 20.08.1821 om det benefiserte og statens gods er det beskrivelser av allmenningene, blant annet i Ofoten prestegjeld: "16. Rombaksbottens Alminding ligger omtrent 1½ Miil til Fjelds, er ¾ Miil lang og 1 Miil i Omkreds. Den har ubetydelig Skov til Brænde og saagodtsom Intet til Tømmer. Adkomsten er besværlig. Den har ingen Pladse eller andre Herligheder. Staten har ingen Indtegt af den, og Ingen vides at have Brugsret i den. I Fortegnelsen over Statens Eiendomme i 1845 anføres, at det ved Thingattest er godtgjort, at Staten ingen Alminding har af dette Navn, og Lensmand Gjedeboe har oplyst, at den paa Grund af sin Ubetydelighed og yderst besværlige Adkomst forlængst er sløifet." (Vedl s 795796) I innberetningene fra funksjonærer i statens forstvesen 1857-1873 finnes generelle betraktninger om skogforholdene, blant annet i Salten fogderi (Vedl s 1330ff), og det finnes også noe fra de enkelte allmenningene. Forstmester Berbom sier i sin beretning for 1862 at Ofoten har tre statsallmenninger, Børsvassmarka, Bogmarka og Elvegårdsmarka eller Skjomen (Vedl s 1340). Han var også opptatt av grenser mellom statlig og privat eiendom: "Ordningen af Grændserne mellem Statens og de private Eiendomme frembyder store Vanskeligheder. For at man kunde have noget at holde sig til, har jeg anmodet Fogden om at meddele mig samtlige, saavel ældre som nyere Skyldsætningsforretninger, der ere de eneste Dokumenter, som omhandle Grændserne. I denne Anledning har Fogden meddelt, at kun de i den aller seneste afholdte Skyldsætningsforretninger ere blevne thinglæste, hvorimod de ældre verken findes i Pantebøgerne eller i Fogedarkivet. Da det naturligvis er af største Vigtighed, at Grændserne blive bestemte, har jeg tænkt at formaa Eierne af de til Statsalmenningerne grændsende Gaarde til at vedtage den Grændse, som med Forbehold af Departementets nærmere Approbation, bestemmes af Forstbestyrelsen og to upartiske Mænd" (Vedl s 1339) 58 I fortegnelsen over statens eiendommer fra 1898 (1896) omtales under Ofoten prestegjeld blant annet følgende: "Haakvikdalen, ca. 100 ha. Skogmark og 150 ha. uproduktivt. Mindre vexterlig Løvskog samt enkelte hist og her staaende forkrøblede Furutræer. Brugsret saavel til Skogen som til Havnegangen paastaaes af Eierne af de tilgrænsende Eiendomme, Mathiasjord, Munkeli, Høili og Sjursheim." (Vedl s 803) I fortegnelsen over statens eiendommer fra 1913 er disse statsskogene oppført under Ankenes herred: "Sjomen … Haakvikdalen statsskog. Ca. 200 ha. middels veksterlig løvskog, 50 ha. uproduktivt og 800 ha. fjeld, til sammen 1050 ha. De tilgrænsende eiendommer paastaar sig eiendomsberettiget til eiendommen, hvis værdi kan ansættes til kr. 500,00. Hartvikvatn og Store Bala (ikke opført i fortegnelsen av 1896). Ca. 200 ha. middels veksterlig løvskog, 50 ha. uproduktivt og 1000 ha. fjeld, til sammen 1250 ha. Værdi ca. kr. 500,00." (Vedl s 804) I fortegnelsen over statens eiendommer i Ankenes herred fra 1932 omtales Sjomen statsskog, Håkvikdalen statsskog og Hartvikvatn statsskog før ”Store Balak, ca. 400 hektar løvskog (vernskog) mellem Cirkelvatn og Fiskeløsvatn (h.o.h. 270-400 m.) i sammenheng med de betydelige fjellstrekninger (ca. 20000 hektar) østover til riksgrensen mellem Rombakken i syd og fylkesgrensen mellem Nordland og Troms i nord. Verdi kr. 1000.” (Vedl s 806) I fortegnelsen fra 1958 er statseiendommene oppført slik: Skjomen (Elvegårdsmarka) statsskog … "Hartvikvatn … Store Balak (Harjangsmarka). Areal ca. 400 hektar løvskog (fjellskog). H.o.h. 340-400 m. Over tregrensen ca. 20 00 hektar. Flere vassdrag innen eiendommen. Sirkelvann og Skitdalsvann under regulering. Eiendommen strekker seg østover til riksgrensen mellom Rombakken i syd og Fylkesgrensen i nord. Bjørnefjell. En fjellstrekning omkring Ofotbanen og langs riksgrensen. Grenser i nord til statens eiendom Store Balak og i syd til Skjomen statsskog. Areal anslagsvis over tregrensen 14000 hektar. Statens fjellstrekninger. Staten eier sikkert betydelige fjellstrekninger i Ankenes utover de områder som er medtatt foran uten at nærmere oppgave kan gis, da grensene mot private ikke er fastlagt. (Vedl s 807-808) 59 5.3 Disposisjoner fra statens side Nordlands amtskassererkontor festet den 28. november 1911 til Narvik jeger- og fiskerforening "de fisketomme vand Fiskeløsvand, Holmvand, Grønvand og Høgvand med omliggende smaavande, angivelig beliggende paa statens høifjeld mellem Hartvikdalen og Rombakfjord i Ankenes herred." (Vedl s 970). Festet gjaldt i 20 år regnet fra 1. januar 1912. Det ble tatt forbehold i tilfelle det skulle vise seg at vatna lå på grunn staten ikke eide. I 1913 søkte Narvik jeger og fiskerforening om å få forpakte en del små vatn på fjellet mellom Rombaken og Jernvatna, og i brev til Skogdirektøren 12. desember 1913 uttalte skogforvalter A Sakshaug blant annet: "Noen fastsættelse av grænsen mellem privat eiendom og statens høifjeld er - som jeg tidligere har meddelt - ikke utført hernord. Imidlertid anser jeg for ganske sikkert, at her omhandlede smaavatn ligger inden høifjeldsomraadet.- Paa kartplaten er intet vatn navngitt, og høist tvilsomt er det vel ogsaa, at disse tjærn har noget navn.Narvik J.& f.forening har de sidste aar utfoldet et betydeligt arbeide for ferskvatnfisket.- Foreningen har allerede tidligere 2 forpaktninger inden statens formentlige høifjeld - Kfr LDjnr 3522/1911S og 4844/1913S.- Jeg tillater mig derfor at anbefale andragendet .." (Vedl s 972) Festebrev ble utstedt av Nordlands amtskassererkontor den 19. februar 1914 med følgende avgrensning: "Mot syd en linje fra Trangdalsfjeld til Rauberget, mot vest en linje Rauberget Tverfjell, mot nord fra Tverfjell efter sydkanten av nedre Jernvand til sydkanten av øvre Jernvand, mot øst fra sidstnævnte punkt til nordligste punkt av jernbanelinjen østenom Bjørnefjell station og herfra til utgangspunktet. Dertil de to smaavand vest for Rundfjeldet." (Vedl s 973) Dette festebrevet ble fornyet ved festekontrakt 19. mai 1934 med en noe mer presis avgrensning (Vedl s 975). Nordland skattefogdkontor festet den 31. juli 1919 "en fiskehyttetomt øst for Cirkelvand, beliggende paa statens høifjell formentlig i Ankenæs herred" til Hans Kisen og fire andre. I punkt 4 i kontrakten er det tatt forbehold om at det offentlige ikke overtar noe ansvar dersom det skulle vise seg at tomten ikke lå på statens grunn (Vedl s 977). I brev til Landbruksdepartementet 17. juni 1926 søkte Ankenes jeger- og fiskeriforening og å få feste Storvatnet og Øvstevatnet, Tråvatnet og Tøttvatnet (Vedl s 978). I brev til Skogdirektøren 19. november 1927 uttalte Troms skogforvaltning: "Statens eiendom Håkvikdalen grenser mot nord og nordøst til Storvann, Øvstevann og mellemliggende elv. I disse vann har der i lang til vært fisk. Storvannet er opdæmt av Narvik kraftværk, da dette værk tar sin vannkraft derfra. Nevnte fiskeriforening har allerede - efter lokalkjendte folks oplysninger - utsatt betydelig yngel i disse vann, og 60 befolkningen omkring, hvorav visstnok de fleste er medlemmer, synes å interessere sig for foreningens arbeide. Trådvannet ligger på fjellpartiet ved Harhausen mellem Storvann og Beisfjorden. Ved konferanse med skogbetjenten for Håkvikdalen statsskog, Karl Larsen, mente han, at dette strøk ikke tilhører staten. Snaufjellet her er smalt og såvidt han erindret fra skylddelinger, som han i trakten har deltatt i, går de privates eiendommer sammen fra begge sider av dette fjell. Staten har ingen eiendom som støter til fjellet her. Man er tilbøielig til å mene, at denne smale snaufjellstunge, hvorpå Trådvannet ligger, ikke kan gjøres krav på som statens høifjell. Tøtvannet ligger derimot på virkelig snaufjellsvidde mellem Beisfjord og Rombaken så dette fjell utvilsomt må regnes for statens høifjell. Hvorvidt dette vann har vært fisketomt, har man ikke fått greie på, men antakelig har det vært det." (Vedl s 979-980) Festekontrakt ble den 11. januar 1928 utstedt av Troms skogforvaltning til Ankenes jeger- og fiskeriforening på "statens andel av Storvann og Øvstevann tilliggende Håkvikdalen statsskog samt Tøtvann med omliggende småvann i Ankenes herred med rett til fiske for foreningens medlemmer samt plikt til å utsette ørretyngel i vannene."(Vedl s 981) I punkt 6 i kontrakten er det tatt de nødvendige forbehold. Ved festekontrakt 16. november 1929 ga Troms skogforvaltning Narvik jeger- & fiskerforening feste for et tidsrom på 20 år fra 1. januar 1930 på fiskevatn innenfor følgende område: "Grensen begynner ved riksrøs nr. 268 og går i sydvestlig retning til østkanten av øvre Jernvann, hvorfra i omtr. sydøstlig retning til jernbanelinjens nordligste punkt mellem gamle og nye Bjørnefjell stasjon. Herfra bøier linjen i omtr. sydvest til Trangdalsfjellet (høide 576). Videre i omtr. sydvest til høide 961 på Blåaksla. Herfra omtr. i sydøstlig retning til høide 1248 østenfor Blåisen, og videre østover til riksrøs nr. 265, hvorfra riksgrensen danner grensen til utgangspunktet." (Vedl s 982) I punkt 7 i kontrakten er det tatt nødvendige forbehold: "Det offentlige overtar intet ansvar med hensyn til festerens enerett til fiske i vannene. Heller ikke overtar det offentlige noget ansvar i anledning av omhandlede bortfeste, om vannene eller nogen del av disse måtte vise sig å ligge på grunn, der ikke tilhører staten." Narvik jeger- og fiskerforening fikk den 19. mai 1934 festekontrakt for 20 år fra Troms skogforvaltning på "statens eiendomsandel av vannene: Høgvann, Holmvann og Gropvann, med de i disse fallende tilløp, i Ankenes herred " (Vedl s 983). Denne kontrakten avløste kontrakt av 15. august 1911 fra Amtskassereren i Nordland. I følgeskriv til Skogdirektøren 19. mai 1934 opplyser Troms skogforvaltning at statens andel i 61 Fiskløsvatnet omfatter søndre side av vatnet slik som anmerket på vedlagt riss (Vedl s 984985). Ved festekontrakt 1. februar 1936 ga Troms skogforvaltning Chr Husjord, Beisfjord, feste på "et fisketomt vatn med 2 like ved liggende småvatn beliggende på høifjellet i sydøstlig retning av "Norddalen" ved Stublidalskoll i Ankenes herred" (Vedl s 987). Festet gjaldt i 20 år fra 1. januar 1936, og det medførte forpliktelse til å sette ut yngel allerede første festeår. I kontraktens punkt 6 er det tatt forbehold om eiendomsforholdene. Den 30. desember 1936 utstedte Troms skogforvaltning festekontrakt for et tidstom av 17 år til Narvik Jeger- og fiskeriforening på de fisketomme eller av foreningen fiskebesatte fjellvatn på statens høyfjell i Ankenes herred innenfor følgende grenser: "mot øst riksgrensen mellem grenserøs 265 og nr. 263. I syd fra grenserøs nr. 263 sydvestover forbi Storvatnet - Cuonnajavre - til Kalikshaugen (729). I vest fra Kalikshaugen nordvest til høieste top av Storsteinfjell (1901), videre til vestre enne av Sælkajavre, videre i nord til Hundalsbotten (769) og herfra i nordøst over Blåisen til høiden 1248. Nordgrensen herfra til grenserøs nr. 265." (Vedl s 988) Det ble tatt forbehold dersom det skulle vise seg at vatna lå på grunn som ikke tilhørte staten. Narvik jeger og fiskerforening fikk 15. desember 1945 festekontrakt fra Troms skogforvaltning på hyttetomt ved Kateratvatnet (Vedl s 1145), og Karsten Rolf Solberg fikk 18. juli 1957 feste ei hyttetomt ”mellom Sirkelvatn og Jernvatn i Statens høyfjell, Bjørnefjell (Vedl s 1146). Med kontrakt 31. juli 1957 overdro Troms skogforvaltning til Narvik jeger og fiskerforening å forvalte fisket i statens elver og vatn i Ankenes herred "nord for en linje over Rosokkatoppen-Storsteinfjell-Stortind, og øst for SkjomenOfotfjord. Fiskeretten tilhørende eiendommene Håkvikdalen, Hartvikvatn og Store Balak følger også med, samtlige statens opprinnelige." (Vedl s 989). Med kontrakt 31.[!] september 1957 overdro Troms skogforvaltning til Narvik og Ankenes fiskeriadministrasjon å forvalte fisket i statens elver og vatn i Ankenes herred syd for en linje trukket fra Rosokkatoppen-Storsteinfjell-Stortind, vest og nord for riksgrensen og øst for privateiendommene i Skjomen (Vedl s 990). Kontrakten ble 25. mai 1973 overført til Narvik og omegn jeger- og fiskerforening og oppsagt fra 1983 (Vedl s 991). 6 KOMMUNEGRENSER Når unntas grensene for Narvik by (Vedl s 539-541) er ikke feltet berørt av kommunegrenser. 7 REINDRIFT 62 Om reindrift og samisk næringsliv og bosetning vil det finnes noe materiale i den framlagte litteraturen, eksempelvis Vedl s 1171f, 1176f, 1228f, 1232ff og 1269ff. Forstmester Berbom er i sin innberetning i 1870 opptatt av oppkreving av skatt fra de svenske flyttsamene og av at reinen gjør skade på ungskogen (Vedl s 1348). Som vedlegg til Odelstingsproposisjon 32/1896 finnes innberetningen fra kommisjonen av 6. august 1892 som skulle undersøke lappeforholdene i Nordlands amt. Etter en generell innledning (Vedl s 1351-1357) blir det enkelte reinbeitedistrikt beskrevet. I innledningen gis det en grov skisse av det området som samene hadde brukt: "Det har været særlig i "Kongens" Almenninger, at Lapperne i ældre Tid har holdt til. Disse Almenninger strakte sig gjennem hele Nordland i et Bælte langs Rigsgrændsen af indtil flere Mils Bredde (smalest i den nordlige Del af det nuværende Amt, hvor ogsaa Afstanden fra Rigsgrændsen til Søen er kortere end i sen sydlige Del." (Vedl s 1353) Kommisjonen foreslo at trakten på østsida av Ofotfjorden fra Råndalen til Rombaken skulle utgjøre 40. reinbeitedistrikt under navnet Skjomen. Distriktet kunne tåle et reinbelegg på 1500 dyr som kunne beite fra jonsok til barsok. Grensene for distriktet var i sør riksgrensa fra grenserøys 259 til 255, mot vest 39. distrikts østgrense ut til Ofotfjorden og videre fjorden opp til Rombaken, mor nord Rombaken og Hunddalselva inntil riksgrense og mot øst riksgrensa. Om det neste distriktet, nr 41, skriver kommisjonen: ”I den inderste Del af Ankenæs Herred fra Rombaken til og omkring Harjangen har en hel Del fastboende, jordbrugende Lapper nogle Ren, i alt omkring 500 Dyr, ligesom den for 7 Aar siden fra Sverige indvandrede Erik Eriksen Sunna holder til delvis her med vel 200 Ren. I et ca. 5 Kilometer bredt Belte langs Riksgrændsen beites hovedsagelig fra St.Hans til Barsok ca. 3000 Ren, der færdes i Sverige forøvrigt. Distriktets egne Ren føres i Vintertiden dels noget længere ud mod Kysten, ogsaa paa Tromsø Amts Side af Halvøen dels over til Sverige. Man foreslaar, at heromhandlede Strøg kaldes Harjangen Distrikt, faar No. 41 og belægges som hovedsagentlig Vaar-, Sommer- og Høstbeitedistrikt med 700 Dyr, der om Vinteren, forsaavidt de ikke føres paa Beite i Sverige, for en mindre Del (200 Stk.) kan føres ud til 42de Distrikt. Langs Rigsgrændsen i et 5 Kilometer bredt Bælte kan derhos beites 3000 svenske Ren som Regel fra St.Hans til Barsok. Distriktets Grændser: mod Syd 40de Distrikts Nordgrændse fra Rigsgrændsen, indtil Rombaken forbinder sig med Hovedfjorden, mod Vest Harjangfjorden til Hartvikelvens Udløb i samme, og videre efter en ret Linje op til Amtsgrændsen i Retning af Gratangfjordens Bund, hvor Elven rinder ud i samme, mod Nord Amtsgrændsen ind til Rigsgrændsen og mod Øst Rigsgrændsen.” (Vedl s 1359) 63 8 ANNEN VIRKSOMHET I FELTET 8.1.1 Ofotbanen En historisk framstilling av anlegget av Ofotbanen er blant annet gitt av Nils A Ytreberg i Narviks historie Bd I:127ff (Vedl s 1182ff). Grunn til anlegget ble ervervet ved ekspropriasjonsskjønn sluttet 28. juli 1885 (pb S:169) og Overekspropriasjonsskjønn sluttet 5. september 1885 (pb S:178). Ekspropriasjon av grunn til Ofotbanen 2. juni – 5. august 1921 (Vedl s 1087-1151). 64 LISTE OVER FORKORTELSER HL jsr OH pb RA RK SAT SSN tb usp = = = = = = = = = = Hålogaland lagmannsrett jordskifterett Ofoten herredsrett pantebok Riksarkivet Rentekammeret Statsarkivet i Trondheim Statskog SF, Namsos tingbok (justisprotokoll) utskiftningsprotokoll LISTE OVER KARTVEDLEGG 1. Eiendomskart Rombaken 1959. Vedlegg til sak 3/1960B for Narvik herredsrett. SAT. 2. A/s Taraldsvik Kart over eiendommer 1949. Vedlegg til sak 3/1960B for Narvik herredsrett. SAT. 3. Skisse over en del grenser for Nygård, Hergotta og staten … Oppmålt 1960 og 1965 av jordskifteverket i Steigen. Vedlegg til sak 112/52 og 11/56 for Steigen jordskifterett. SAT Ofoten jordskifterett boks 29 Saker på gnr 28 i Narvik 1900-1975. 4. "Skisser over grense for gnr. 35, 36, 37 og Staten Straumsnes østre og vestre, Fagerjorden og Staten i Ankenes herred, oppmålt 1965 av jordskifteverket i Steigen" TS. 5. Oversiktskart over A.S Taraldsviks eiendommer. 1988.03.02. 65 LISTE OVER VEDLEGG I NUMMERREKKEFØLGE NrÅr 0011905 Tekst O Rygh: Norske Gaardnavne. Bd 16 Nordlands amt. Kristiania 1905:282-287. 0021567 Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. V. Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567. C. Dei nordlandske lena og Finnmark. Oslo 1943. V:159-161, 210, 244-245. 0031647 Skattematrikkelen 1647. XVI Nordland fylke. Oslo 1982:129, 134-135, 182. 0041661 Landkommisjonens jordebok. RA RK Real ordn avd, Nordland lagdømme Bd 30a. 0051665 Matrikkel. RA RK Bd 58 Deliberasjonsprotokoll Salten fogderi. 0061723 Matrikkel 1723. RA RK Bd 172 Eksaminasjonsprotokoll Salten fogderi. 0071802 Jordavgift. RA RK Bd 159 Salten fogderi Deliberasjonsprotokoll. 0081820 Matrikkelkommisjonen Ofoten tinglag. RA Hovedmatrikuleringskommisjonen 1819-1845 Forhandlingsprot. 134 Salten fogderi. 0091838 Matrikkel iflg kgl res 29. desember 1838, Ofoten tinglag. 0101863 Beskrivelse over alle matrikulerede Eiendomme i Ofoten Herred, … i Henhold til Lov om Matrikulen av 6te Juni 1863. RA Finans og tolldept bd 386. 0111891 Matrikkel iflg kgl res 29 mai og 6. desember 1886, Ankenes herred. 0121907 Matrikkel pr 1. juli 1907, Lødingen og Evenes herreder. 0131832.06.05 Utskiftning gnr 27 Trældal. SAT Salten pb F:156. 0141849.07.20 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb H:281. 0151869.08.31 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb N:210b. 0161871.05.16-1871.07.22 Utskiftning gnr 27 Trældal. SAT Salten pb O:170b. 0171882.06.15 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb R:170. 0181891.10.13 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb V:5. 0191919.11.22 Erklæring gnr 27 Trældal. SAT Steigen pb L:239. 0201928.05.05 Dok om Nygårdsvassdraget. SAT Steigen pb 17:319. 0211930.11.03 Tillatelse til regulering av Nygårdsvassdraget etter kgl res 5. juli 1928. med div vedl. SAT Steigen pb 21:61. 0221935.08.08 Grensebeskrivelse gnr 27 Trældal og gnr 28 Nygård i.h.t. overrettsdom 21. oktober 1929. OH Steigen pb A2:29 0231931.09.01 Grenseoverenskomst gnr 27 Trældal og staten. SAT Steigen pb 22:456. 0241930.11.15 Fravikelseskjennelse Nygårdsvassdraget. SAT Steigen pb 21:112. 0251783.06.12 Kongeskjøte gnr 28 Nygård. SAT Salten pb A:169. 0261846.10.21 Utskiftning gnr 28 Nygård. SAT Salten pb H:127. 66 Side 1 4 8 11 14 14 25 31 40 41 73 76 78 81 83 85 92 96 99 100 102 115 118 121 123 126 0271853.10-13 0281896.07.09 0291897.04.17 0301903.06.18-1904.07.31 0311912.07.19 0321912.10.12 (Nr 48) 0331912.11.01 (Nr 49) 0341915.07.30 0351920.01.09 0361927.07.08 0371929.12.02 0381931.09.04 Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Salten pb I:278. Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb A:220b. Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb A:254b. Utskiftning gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb C:492b. Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:229b. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:106b. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:106b. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb I:272. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb J:555. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb 15:420. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb 19:435. Grenseoverenskomst gnr 28 Nygård og staten. SAT Steigen pb 22:458. 0391854.05.02 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb I:279b. 0401887.09.08-1888.05.24 Utskiftning gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb S:423b. 0411888.10.04 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb S:487b. 0421895.10.15 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb Y:191. 0431896.10.10 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb A:32. 0441897.04.21 Kontrakt gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb B:4. 0451898.06.16 Grenseoverenskomst gnr 29 Hergotta og 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb A:280. 0461920.01.08 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb J:555. 0471931.09.04 Grenseoverenskomst gnr 29 Hergotta og staten. SAT Steigen pb 22:460. 0481776.06.28 Skyldsetning gnr 30 Tyttebærvika. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:53. 0491873.07.22 Kongeskjøte gnr 30 Tyttebærvika. SAT Salten pb P:396. 0501896.10.16 Festekontrakt gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb A:179. 0511904.06.07 Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb C:399b. 0521904.06.10 Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb C:400b. 0531906.05.21 Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb E:225. 0541776.06.27 Skyldsetning gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:52. 0551885.07.23-28 Ekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget Luleå-Ofoten SAT Salten pb S:169. Ekstraktutskrift. 0561895.07.23-1896.06.13 Utskiftning gnr 31 Rombaksbotn. SAT Nordre Salten usp 1893-1896:153b. 0571885.07.23-28 Ekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget Luleå-Ofoten SAT Salten pb S:169. Kopi. 0581885.09.02-05 Overekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget LuleåOfoten SAT Salten pb S:178. Kopi. 0591891.09.26 Kontrakt om ertsforekomster gnr 31Rombaksbotn. SAT Steigen pb U:315b. 67 129 133 134 135 142 143 143 144 145 146 147 151 153 154 159 161 164 166 167 168 169 171 173 174 176 178 179 181 183 187 206 224 239 0601892.07.01 Overdragelsesdokument til staten på jernbaneanlegget SAT Salten pb V:105. 0611896.12.08 Kontrakt gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen pb A:287 0621899.01.20 Leiekontrakt gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen pb A:396. 0631913.12.27 Underrettsdom gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen dp 5:292-315, 334. 0641916.12.18 Overrettsdom gnr 31 Rombaksbotn. SAT Trondheim overrett dp 1916-1917:106-111. 0651925.06.23 Grenseoverenskomst gnr 31 Rombaksbotn og staten. SAT Steigen pb M:310. 0661936.07.07 Skylddeling gnr 31 Rombaksbotn. OH Steigen pb A6:128. 0671951.08.24 Skylddeling gnr 31 Rombaksbotn. OH Steigen pb A29:364. 0681847.07.14 Kongeskjøte gnr 32 Sildvika. SAT Salten pb H:236. 0691883.10.29 Voldgiftskjennelse gnr 31 Rombaksbotn og gnr 32 Sildvika. SAT Salten pb R:411b. 0701913.08.29 Ekspropriasjon gnr 32 Sildvika. SAT Steigen ep 4:223 0711914.09.11 Skylddeling gnr 32 Sildvika. SAT Steigen pb H:446. 0721776.06.29 Skyldsetning gnr 33 Kuberget. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretninger 1776-1806:54. 0731779.10.09 Tingsvitne gnr 33 Kuberget. SAT tb 12:349b. 0741868.02.11 Kongeskjøte gnr 33 Kuberget. SAT Salten pb N;152b. 0751865.10.10 Skjematisk forklaring gnr 33 Kuberget. RA DSS pk 1396. 0761915.05.19 Skylddeling gnr 33 Kuberget. SAT Steigen pb I:418. 0771780.07.22 Skyldsetning gnr 34 Klubbnes. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretninger 1776-1806:83. 0781910.06.29 Skylddeling gnr 34 Klubbnes. SAT Steigen pb G:176b. 0791772.09.09(tgl 1772.10.10) Skyldsetning gnr 35 Straumsnes østre. RA RK Fogderegnskap Salten 1773, vedlegg 2. 0801906.05.22 Skylddeling gnr 35 Straumsnes østre. SAT Steigen pb E:225b. 0811907.01.25 Skylddeling gnr 35 Straumsnes østre. SAT Steigen pb E:382. 0821843.09.23 Skjøte gnr 35 Straumsnes østre. SAT Salten pb G:273. 0831785.10.18 Kongeskjøte gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten pb A:187. Med ekstraktavskrift 0841843.07.12 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten fogderi jnr 615/1844. 0851869.06.02-1870.06.21 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1868-71:79. 0861895.07.15.-17 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1893-96:147b. 0871895.07.17-1895.08.03 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1893-96:150. 0881895.05.11 Kongeskjøte gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten pb Y:238. 68 241 248 249 251 280 291 292 297 301 302 304 308 309 311 313 314 316 317 319 321 325 326 327 328 330 332 339 347 360 0891897.06.03 0901904.11.08 0911912.11.02 0921916.07.21 0931935.08.08-1945.10.22 0941963.09.10-1965.12.01 0951965.07.27-1965.08.02 0961851.07.23 0971857.06.13 0981870.06.22-1871.06.27 0991898.10.15 1001899.07.18.-28 1011909.07.16 1021911.09.18 1031923.01.09 1041929.05.25 1051929.07.16 (Dok 82) 1061929.07.16 (Dok 83) 1071785.10.19 1081826.09.23 1091865.06.17-1865.07.21 1101897.09.20 1111899.10.21 1121901.02.21 1131902.01.03 1141901.10.16-1901.11.27 1151902.08.11 1161901.02.18 (nr 1a) 1171901.02.18 (nr 2a) 1181902.01.15 1191902.08.19 1201903.04.23 1211890.06.30-1890.07.03 1221947.12.09 69 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb A:113. Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb C:458. Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb H:107. Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb I:617. Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. OH Steigen pb A12:172 Grensegang gnr 35 Straumsnes østre, 36 Straumsnes vestre og 37 Fagerjorda mot staten. SAT Steigen jsr rettsbok 27:217-243 og 32:71-76 Lagmannsrettssak gnr 35 Straumsnes østre og 36 Straumsnes vestre mot staten. HL Kongeskjøte gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb I:376b Kongeskjøte gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb K:335. Utskiftning gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb O:174. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb A:341. Utskiftning gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:70. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb F:443. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb G:406. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb L:269. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 18:428. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 19:437. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 19:439. Kongeskjøte gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb A:186. Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb I:332. Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb M:236. Skylddeling gnr 38 Taraldsvika. SAT Steigen pb A:195. Skylddeling gnr 38 Taraldsvika. SAT Steigen pb A:393b. Skjøte gnr 38 Taraldsvika og gnr 39 Lillevik. SAT Steigen pb B:292. Kgl res om Narviks grenser. SAT Steigen pb I:436. Bestemmelse av Narviks grenser. SAT Steigen pb I:437. Brev om Narviks grenser. SAT Steigen pb I:441. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:291 Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:291 Overenskomst gnr 38 Taraldsvika. SAT Narvik pb D:19. Skylddeling gnr 38 Taraldsvika og gnr 42 Fagernes av områder under Narvik by. SAT Steigen pb C:188. Brev fra amtmannen om at gnr 38-42 helt eller delvis er gått inn i Narvik by. SAT Steigen pb C:189. Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb T:320. Overenskomst om Narvik vannverk gnr 38 Taraldsvika. 361 362 363 364 365 435 468 480 481 482 488 489 500 501 502 503 505 509 513 516 518 524 527 528 529 530 534 536 536 538 539 541 543 547 1231823.08.01 1241868.06.23-25 1251851.09.20 1261851.09.20-1858.09.11 1271869.06.07-1870.07.22 1281899.06.15 1291839.09.30 1301886.05.03 1311900.06.13 1321777.04.04 1331797.09.27 1341812.03.04 1351805.09.16 1361908.09.10 1371912.06.19 1381912.10.15 1391914.11.03 1401915:11.26 1411926.08.16 1421927.08.17 1431928.08.06 1441947.06.16 1451942.10.06 1461947.10.29 1471971.07.05 1481760.06.05 1491796.09.02 1501799.04.17 1511824.09.24 1521845.05.24 1531863.04.08 1541863.06.02-16 1551877.07.03-07 1561886.07.30-1886.08.06 1571906.10.10 1581978.09.05-1989.12.19 1591981.08.17-1981.09.08 70 OH Steigen pb A16:449 Utskiftning gnr 39 Lillevika. SAT Salten pb E:232b. Utskiftning gnr 39 Lillevika. SAT Salten pb N:305b. Skylddeling gnr 40 Framnes. SAT Salten pb I:72. Skylddeling og utskiftning gnr 40 Framnes. SAT Salten pb K:284. Utskiftning gnr 40 Framnes. SAT Salten pb O:36b. Skjøte gnr 40 Framnes. SAT Steigen pb A:441b. Utskiftning gnr 40 Framnes og gnr 41 Narvik. SAT Salten pb G:185b. Skylddeling gnr 41 Narvik. SAT Salten pb S:122b. Skylddeling gnr 41 Narvik. SAT Steigen pb H:490. Bygselbrev gnr 42 Fagernes. SAT Salten fogderi: Bygselbrev på statens gods 17-18. Kongeskjøte gnr 42 Fagernes. SAT Salten pb B:202. Kongeskjøte gnr 42 Fagernes. SAT Salten pb D:161b. Skyldsetning gnr 43 Olderneset. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:110. Kontrakt om slåtteteig gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb G:451b. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:117. Grenseoverenskomst gnr 42 Fagernes og gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:98b. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:490. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb I:773. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb M:584. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb 15:421. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb 17.166. Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A14:349 Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A9:247. Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A15:348. Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Narvik pb 111:336. Skyldsetning gnr 44 Beisfjord. RA RK Fogderegnskap Salten 1760, vedlegg 2. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb B:162b. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb B:250b. Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb E:277. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb H:63b.. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb N:92. Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb L:251. Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb P:481. Skylddeling gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb U:198b. Skylddeling gnr 44 Beisfjord. SAT Steigen pb E:355. Med tillegg 1919.09.02. SAT Steigen pb J:498. Jordskifte gnr 44 Beisfjord. OH Narvik pb 259:106, rettsbok s 1-46, 174-204. Lagmannsrettsdom gnr 44 Beisfjord. HL 551 553 557 558 564 569 570 571 572 575 575 577 579 581 582 583 584 586 587 588 589 591 595 599 603 607 608 610 612 615 617 618 623 631 644 649 728 1601831.07.14 1611842.08.10 1621790.03.17 1631809.01.19 1641805.09.06 Kongeskjøte gnr 27 Trældal. SAT Salten pb F:137b. Kongeskjøte gnr 27 Trældal. SAT Salten pb G:207. Kongeskjøte gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb B:22b. Kongeskjøte gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb D:71. Kongeskjøte gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten pb C:243. 1651833.03.15 Kongeskjøte gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten pb G:41. 1661958.02.22 Skylddeling gnr 44 Beisfjord. OH Narvik pb 46:394. 1671743 Major P Schnitlers eksaminasjoner. Renbeitekommissionen af 1907. Bd I:196-218, 223-224, 234, 236, 245269 (Kristiania 1909). 1681772.10.13 Betenkning om skogene og sagene. SAT Nordlands amt Ba4. 1691778.06.12 Tingsvitne om allmenninger. SAT Nordlands amt Jk1. 1701826.06.06 Tingsvitne om allmenningene. SAT Salten tb 17:458b. 1711825-1826 Beskrivelse over Statens Eiendomme, forfattet deels i Aaret 1825 og deels i 1826. Christiania 1842:72-73. 1721842-1843 Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme, tilfølge høieste Resolution af 9de Marts 1842 forfattet, deels i Aaret 1842 og deels i Aaret 1843. Christiania 1845:110. 1731847 Stortingsproposisjon 21/1848 om oppheving av § 38 i Lov av 20.08.1821 om det benefiserte og statens gods, s 1-3,19-22, 24-25, 28-30. 1741898 Fortegnelse over Statens Eiendomme. Stortingsmelding nr 10/1898:116. 1751913 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1913:168. 1761932 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1932:178-179 1771958 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1958:249-250. 1781960.07.11-1965.11.30 Grensegang gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 12/52 og 11/56 1791964.08.24-1964.09.11 Lagmannsrettsdom gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 12/52 og 11/56 1801965.01.20 Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr boks 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 12/52 og 11/56 1811908 Helland, Amund: Norges land og folk. Nordlands amt. Bd XVIII, fjerde del. Kristiania 1908:434-465. 1821963.09.05 Jordskifterettens kjennelse i grensegang gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr rettsbok 27 (1961-65):204-216. 1831964 [?] Utsnitt av kartblad 1431 IV gnr 29 Hergotta. 1841974.11.06 Grensegang gnr 30 Tyttebærvika. SAT Ofoten jsr 71 748 750 752 755 757 758 760 764 781 783 786 789 790 791 803 804 805 807 809 823 845 846 862 875 876 1851898.09.09 1861906.08.17 1871906 [? udatert] 1881904.12.22 1891971.07.15 1901968.02.01 1911973.08.02 1921971.07.13 1931968.05.06 1941970.02.23 bnr 1-3 1951970.10.14 1961970.02.23 bnr 2 1971909.04.20 tgl 1909.05.01 198195x.12.15 1991911.11.28 2001913. 12.12 2011914.02.19 2021934.05.19 2031919.07.31 2041926.06.17 2051927.11.19 2061928.01.11 2071929.11.16 2081934.05.19 2091934.05.19 2101936.02.01 2111936.12.30 2121957.07.31 2131957.09.31 [!] 2141910.08.27 2151995/96 72 rettsbok 38 (1968-1978):192-204. Kjøpekontrakt gnr 31 Rombaksbotn. RA DSS pk 1400 (10.11/18 45/7) Notat fra William Spear. Notat fra William Spear. Brev fra a/s Arctandria v/W Spear til grunneierne av gnr 31 Rombaksbotn. Grenseoverenskomst gnr 31 Rombaksbotn og gnr 32 Sildvika, m 2 kartskisser. OH Narvik pb 108:43. Grenseoverenskomst gnr 33 Kuberget og gnr 34 Klubbneset, m kartskisse. OH Narvik pb 90:14. Grenseoverenskomst gnr 33 Kuberget og gnr 34 Klubbneset, m kartskisse. OH Narvik pb 120:128. Grenseoverenskomst gnr 37 Fagerjorda, m kartskisse. OH Narvik pb 108:44. Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 91:336. Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 101:300. Grenseoverenskomst gnr 42 Fagernes og 43 Olderneset. OH Narvik pb 104:153. Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 102:309. Erklæring om barakke gnr 32 Sildvika. SAT Steigen pb F:331b. Avtale a/s Taraldsvik og Forsvarsdepartementet. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Festekontrakt på hyttetomt ved Sirkelvatnet. SSN 10.11/18.45/2 Søknad om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Troms skogforvaltnings brev om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Festekontrakt på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Ekstraktgjenpart av brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren, med kartriss. SSN 10.11/18.45/4. Festekontrakt på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Kontrakt om fiskeforvaltning. SSN 10.11/18.45/4. Kontrakt om fiskeforvaltning. SSN 10.11/18.45/4. Grensebeskrivelse gnr 31 Rombaksbotn og 32 Sildvika. SAT Narvik sak 3/1960B, saksvedlegg. Rombaksbotn grunneierlag: Årsmelding. 920 921 927 943 944 948 951 954 957 962 964 966 968 969 970 972 973 975 977 978 979 981 982 983 985 987 988 989 990 992 993 2162000 2171996 Rombaksbotn grunneierlag: Årsmelding Rolf Hellem: Gården Rombaksbotn og Rombaken. Fra Årbok 1996 ”Fra Ofotbanens historie”, utgitt av Ofoten museum. 2182000.11.24 Fagernes historiske data. Notat fra Rolf Hellem for prosjektet ”Fra Fagernes gård til Narvik by”. 2191848.06.30 Skjematisk forklaring gnr 37 Fagerjorda. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 2201963.10.22 Brev fra Troms skogforvaltning til DSS. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 2211965.08.07 Brev fra Regjeringsadvokaten til DSS. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 2221964.03.12 Brev fra RA til Regjeringsadvokaten. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 2231922 Skogforvalterens notat etter befaring av traseen for Ofotbanens fjernledning 12. juli 1922, m kart. SSN 10.11/18.45/5-1 Eiendomsretten til Sildvikvassdraget. 2241921.06.02 Ekspropriasjonsskjønn Ofotbanen. SAT Steigen ep 8:144-169. 2251921.07.22-1921.08.05 Overekspropriasjonsskjønn med fravikelseskjennelse Ofotbanen. SAT Steigen ep 8:189-219 og dp 6:509-15 2261945.12.15 Festekontrakt hyttetomt. SSN 10.11/18.45/11/1. 2271957.07.18 Festekontrakt hyttetomt. SSN 10.11/18.45/11/1. 2281960.06.28-1960.07.01 Ekspropriasjonsskjønn kraftlinje Straumsnes – Riksgrensen. SAT Narvik sak 3/1960B. 2291953 Nils A Ytreberg: Narviks historie. Bind I. Ofoten i eldre tid. Narvik inntil 1914. Oslo 1953:44-69, 127-167, 197237 2301988 Magnus Pettersen: Ofoten I. Generell historie. Narvik 1988: 111-125, 205-228, 280-282. 2311992 Magnus Pettersen: Ofoten II. Generell historie. Narvik 1992: 25-34, 116-138, 333-338. 2321947 Knut Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Oslo 1947:14-129, 210-214. 2331874 Forskjellige Indberetninger fra de ved Statens Forstvæsen ansatte Funktionærer (1857-1873) … II: Det Nordenfjeldske. Christiania 1874:140-144, 153-159, 162-171, 189, 206-207, 214-216, 225, 246-250. 2341896 Indberetning fra den ved kongelig Resolution af 6te August 1892 til Undersøgelse af Lappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommission. S 1-7, 25-26, 30-31. Bilag til Odelstingsproposisjon 32/1896. 73 1012 1027 1045 1060 1065 1071 1075 1084 1087 1113 1152 1153 1154 1168 1224 1247 1269 1330 1351 LISTE OVER VEDLEGG I KRONOLOGISK REKKEFØLGE NrÅr 0021567 0031647 0041661 0051665 0061723 1671743 1481760.06.05 0791772.09.09(tgl 1772.10.10) 1681772.10.13 0541776.06.27 0481776.06.28 0721776.06.29 1321777.04.04 1691778.06.12 0731779.10.09 0771780.07.22 0251783.06.12 0831785.10.18 1071785.10.19 1621790.03.17 1491796.09.02 1331797.09.27 1501799.04.17 0071802 1641805.09.06 1351805.09.16 74 Tekst Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. V. Rekneskap for Bergenhus len 1566-1567. C. Dei nordlandske lena og Finnmark. Oslo 1943. V:159-161, 210, 244-245. Skattematrikkelen 1647. XVI Nordland fylke. Oslo 1982:129, 134-135, 182. Landkommisjonens jordebok. RA RK Real ordn avd, Nordland lagdømme Bd 30a. Matrikkel. RA RK Bd 58 Deliberasjonsprotokoll Salten fogderi. Matrikkel 1723. RA RK Bd 172 Eksaminasjonsprotokoll Salten fogderi. Major P Schnitlers eksaminasjoner. Renbeitekommissionen af 1907. Bd I:196-218, 223-224, 234, 236, 245269 (Kristiania 1909). Skyldsetning gnr 44 Beisfjord. RA RK Fogderegnskap Salten 1760, vedlegg 2. Skyldsetning gnr 35 Straumsnes østre. RA RK Fogderegnskap Salten 1773, vedlegg 2. Betenkning om skogene og sagene. SAT Nordlands amt Ba4. Skyldsetning gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:52. Skyldsetning gnr 30 Tyttebærvika. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:53. Skyldsetning gnr 33 Kuberget. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretninger 1776-1806:54. Bygselbrev gnr 42 Fagernes. SAT Salten fogderi: Bygselbrev på statens gods 17-18. Tingsvitne om allmenninger. SAT Nordlands amt Jk1. Tingsvitne gnr 33 Kuberget. SAT tb 12:349b. Skyldsetning gnr 34 Klubbnes. SAT Salten sorenskriver prot over skyldsetningsforretninger 1776-1806:83. Kongeskjøte gnr 28 Nygård. SAT Salten pb A:169. Kongeskjøte gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten pb A:187. Med ekstraktavskrift Kongeskjøte gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb A:186. Kongeskjøte gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb B:22b. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb B:162b. Kongeskjøte gnr 42 Fagernes. SAT Salten pb B:202. Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb B:250b. Jordavgift. RA RK Bd 159 Salten fogderi Deliberasjonsprotokoll. Kongeskjøte gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten pb C:243. Skyldsetning gnr 43 Olderneset. SAT Salten soren- Side 4 8 11 14 14 764 607 321 781 181 171 309 575 783 311 317 123 328 513 752 608 575 610 25 757 579 1631809.01.19 1341812.03.04 0081820 1231823.08.01 1511824.09.24 1711825-1826 skriver prot over skyldsetningsforretn 1776-1806:110. Kongeskjøte gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb D:71. Kongeskjøte gnr 42 Fagernes. SAT Salten pb D:161b. Matrikkelkommisjonen Ofoten tinglag. RA Hovedmatrikuleringskommisjonen 1819-1845 Forhandlingsprot. 134 Salten fogderi. 755 577 31 Utskiftning gnr 39 Lillevika. SAT Salten pb E:232b. 551 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb E:277. 612 Beskrivelse over Statens Eiendomme, forfattet deels i 789 Aaret 1825 og deels i 1826. Christiania 1842:72-73. 1701826.06.06 Tingsvitne om allmenningene. SAT Salten tb 17:458b. 786 1081826.09.23 Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb I:332. 516 1601831.07.14 Kongeskjøte gnr 27 Trældal. SAT Salten pb F:137b. 748 0131832.06.05 Utskiftning gnr 27 Trældal. SAT Salten pb F:156. 78 1651833.03.15 Kongeskjøte gnr 31 Rombaksbotn. SAT Salten pb 758 G:41. 0091838 Matrikkel iflg kgl res 29. desember 1838, Ofoten 40 tinglag. 1291839.09.30 Utskiftning gnr 40 Framnes og gnr 41 Narvik. SAT 570 Salten pb G:185b. 1721842-1843 Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme, 790 tilfølge høieste Resolution af 9de Marts 1842 forfattet, deels i Aaret 1842 og deels i Aaret 1843. Christiania 1845:110. 1611842.08.10 Kongeskjøte gnr 27 Trældal. SAT Salten pb G:207. 750 0841843.07.12 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten 330 fogderi jnr 615/1844. 0821843.09.23 Skjøte gnr 35 Straumsnes østre. SAT Salten pb G:273. 327 1521845.05.24 Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb H:63b.. 615 0261846.10.21 Utskiftning gnr 28 Nygård. SAT Salten pb H:127. 126 1731847 Stortingsproposisjon 21/1848 om oppheving av § 38 i 791 Lov av 20.08.1821 om det benefiserte og statens gods, s 1-3,19-22, 24-25, 28-30. 0681847.07.14 Kongeskjøte gnr 32 Sildvika. SAT Salten pb H:236. 301 2191848.06.30 Skjematisk forklaring gnr 37 Fagerjorda. SSN 10.11/ 1060 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 0141849.07.20 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb H:281. 81 0961851.07.23 Kongeskjøte gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb I:376b 480 1251851.09.20 Skylddeling gnr 40 Framnes. SAT Salten pb I:72. 557 1261851.09.20-1858.09.11 Skylddeling og utskiftning gnr 40 Framnes. SAT Salten 558 pb K:284. 0271853.10-13 Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Salten pb I:278. 129 0391854.05.02 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb I:279b. 153 0971857.06.13 Kongeskjøte gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb K:335. 481 0101863 Beskrivelse over alle matrikulerede Eiendomme i 41 Ofoten Herred, … i Henhold til Lov om Matrikulen av 6te Juni 1863. RA Finans og tolldept bd 386. 1531863.04.08 Kongeskjøte gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb N:92. 617 1541863.06.02-16 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb L:251. 618 75 1091865.06.17-1865.07.21 Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb M:236. 0751865.10.10 Skjematisk forklaring gnr 33 Kuberget. RA DSS pk 1396. 0741868.02.11 Kongeskjøte gnr 33 Kuberget. SAT Salten pb N;152b. 1241868.06.23-25 Utskiftning gnr 39 Lillevika. SAT Salten pb N:305b. 0851869.06.02-1870.06.21 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1868-71:79. 1271869.06.07-1870.07.22 Utskiftning gnr 40 Framnes. SAT Salten pb O:36b. 0151869.08.31 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb N:210b. 0981870.06.22-1871.06.27 Utskiftning gnr 37 Fagerjorda. SAT Salten pb O:174. 0161871.05.16-1871.07.22 Utskiftning gnr 27 Trældal. SAT Salten pb O:170b. 0491873.07.22 Kongeskjøte gnr 30 Tyttebærvika. SAT Salten pb P:396. 2331874 Forskjellige Indberetninger fra de ved Statens Forstvæsen ansatte Funktionærer (1857-1873) … II: Det Nordenfjeldske. Christiania 1874:140-144, 153-159, 162-171, 189, 206-207, 214-216, 225, 246-250. 1551877.07.03-07 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb P:481. 0171882.06.15 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb R:170. 0691883.10.29 Voldgiftskjennelse gnr 31 Rombaksbotn og gnr 32 Sildvika. SAT Salten pb R:411b. 0551885.07.23-28 Ekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget Luleå-Ofoten SAT Salten pb S:169. Ekstraktutskrift. 0571885.07.23-28 Ekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget Luleå-Ofoten SAT Salten pb S:169. Kopi. 0581885.09.02-05 Overekspropriasjonsskjønn jernbaneanlegget LuleåOfoten SAT Salten pb S:178. Kopi. 1301886.05.03 Skylddeling gnr 41 Narvik. SAT Salten pb S:122b. 1561886.07.30-1886.08.06 Skylddeling gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb U:198b. 0401887.09.08-1888.05.24 Utskiftning gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb S:423b. 0411888.10.04 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb S:487b. 1211890.06.30-1890.07.03 Utskiftning gnr 38 Taraldsvika. SAT Salten pb T:320. 0111891 Matrikkel iflg kgl res 29 mai og 6. desember 1886, Ankenes herred. 0591891.09.26 Kontrakt om ertsforekomster gnr 31Rombaksbotn. SAT Steigen pb U:315b. 0181891.10.13 Skylddeling gnr 27 Trældal. SAT Salten pb V:5. 0601892.07.01 Overdragelsesdokument til staten på jernbaneanlegget SAT Salten pb V:105. 0881895.05.11 Kongeskjøte gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Salten pb Y:238. 0861895.07.15.-17 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1893-96:147b. 0871895.07.17-1895.08.03 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Nordre Salten utskiftningsprot 1893-96:150. 0561895.07.23-1896.06.13 Utskiftning gnr 31 Rombaksbotn. SAT Nordre Salten usp 1893-1896:153b. 0421895.10.15 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Salten pb Y:191. 76 518 314 313 553 332 564 83 482 85 173 1330 623 92 302 183 206 224 571 631 154 159 543 73 239 96 241 360 339 347 187 161 2341896 Indberetning fra den ved kongelig Resolution af 6te Au- 1351 gust 1892 til Undersøgelse af Lappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommission. S 1-7, 25-26, 30-31. Bilag til Odelstingsproposisjon 32/1896. 0281896.07.09 Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb A:220b. 133 0431896.10.10 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb A:32. 164 0501896.10.16 Festekontrakt gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb 174 A:179. 0611896.12.08 Kontrakt gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen pb A:287 248 0291897.04.17 Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb A:254b. 134 0441897.04.21 Kontrakt gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb B:4. 166 0891897.06.03 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb 361 A:113. 1101897.09.20 Skylddeling gnr 38 Taraldsvika. SAT Steigen pb A:195. 524 1741898 Fortegnelse over Statens Eiendomme. Stortingsmelding 803 nr 10/1898:116. 0451898.06.16 Grenseoverenskomst gnr 29 Hergotta og 30 Tyttebær167 vika. SAT Steigen pb A:280. 1851898.09.09 Kjøpekontrakt gnr 31 Rombaksbotn. RA DSS pk 1400 920 (10.11/18 45/7) 0991898.10.15 Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb A:341. 488 0621899.01.20 Leiekontrakt gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen pb 249 A:396. 1281899.06.15 Skjøte gnr 40 Framnes. SAT Steigen pb A:441b. 569 1001899.07.18.-28 Utskiftning gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:70. 489 1111899.10.21 Skylddeling gnr 38 Taraldsvika. SAT Steigen pb 527 A:393b. 1311900.06.13 Skylddeling gnr 41 Narvik. SAT Steigen pb H:490. 572 1161901.02.18 (nr 1a) Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:291 536 1171901.02.18 (nr 2a) Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb B:291 536 1121901.02.21 Skjøte gnr 38 Taraldsvika og gnr 39 Lillevik. SAT 528 Steigen pb B:292. 1141901.10.16-1901.11.27 Bestemmelse av Narviks grenser. SAT Steigen pb 530 I:437. 1131902.01.03 Kgl res om Narviks grenser. SAT Steigen pb I:436. 529 1181902.01.15 Overenskomst gnr 38 Taraldsvika. SAT Narvik pb 538 D:19. 1151902.08.11 Brev om Narviks grenser. SAT Steigen pb I:441. 534 1191902.08.19 Skylddeling gnr 38 Taraldsvika og gnr 42 Fagernes av 539 områder under Narvik by. SAT Steigen pb C:188. 1201903.04.23 Brev fra amtmannen om at gnr 38-42 helt eller delvis er 541 gått inn i Narvik by. SAT Steigen pb C:189. 0301903.06.18-1904.07.31 Utskiftning gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb C:492b. 135 0511904.06.07 Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb 176 C:399b. 0521904.06.10 Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb 178 C:400b. 0901904.11.08 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb 362 C:458. 77 1881904.12.22 0011905 1871906 [? udatert] 0531906.05.21 0801906.05.22 1861906.08.17 1571906.10.10 0121907 0811907.01.25 1811908 1361908.09.10 1971909.04.20 tgl 1909.05.01 1011909.07.16 0781910.06.29 2141910.08.27 1021911.09.18 1991911.11.28 1371912.06.19 0311912.07.19 0321912.10.12 (Nr 48) 1381912.10.15 0331912.11.01 (Nr 49) 0911912.11.02 1751913 0701913.08.29 2001913. 12.12 0631913.12.27 2011914.02.19 0711914.09.11 1391914.11.03 0761915.05.19 0341915.07.30 1401915:11.26 78 Brev fra a/s Arctandria v/W Spear til grunneierne av gnr 31 Rombaksbotn. O Rygh: Norske Gaardnavne. Bd 16 Nordlands amt. Kristiania 1905:282-287. Notat fra William Spear. Skylddeling gnr 30 Tyttebærvika. SAT Steigen pb E:225. Skylddeling gnr 35 Straumsnes østre. SAT Steigen pb E:225b. Notat fra William Spear. Skylddeling gnr 44 Beisfjord. SAT Steigen pb E:355. Med tillegg 1919.09.02. SAT Steigen pb J:498. Matrikkel pr 1. juli 1907, Lødingen og Evenes herreder. Skylddeling gnr 35 Straumsnes østre. SAT Steigen pb E:382. Helland, Amund: Norges land og folk. Nordlands amt. Bd XVIII, fjerde del. Kristiania 1908:434-465. Kontrakt om slåtteteig gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb G:451b. Erklæring om barakke gnr 32 Sildvika. SAT Steigen pb F:331b. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb F:443. Skylddeling gnr 34 Klubbnes. SAT Steigen pb G:176b. Grensebeskrivelse gnr 31 Rombaksbotn og 32 Sildvika. SAT Narvik sak 3/1960B, saksvedlegg. Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb G:406. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:117. Kontrakt gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:229b. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:106b. Grenseoverenskomst gnr 42 Fagernes og gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:98b. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb H:106b. Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb H:107. Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1913:168. Ekspropriasjon gnr 32 Sildvika. SAT Steigen ep 4:223 Brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Underrettsdom gnr 31 Rombaksbotn. SAT Steigen dp 5:292-315, 334. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Skylddeling gnr 32 Sildvika. SAT Steigen pb H:446. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb H:490. Skylddeling gnr 33 Kuberget. SAT Steigen pb I:418. Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb I:272. Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb I:773. 943 1 927 179 325 921 644 76 326 846 581 968 500 319 992 501 970 582 142 143 583 143 363 804 304 972 251 973 308 584 316 144 586 0921916.07.21 Skylddeling gnr 36 Straumsnes vestre. SAT Steigen pb I:617. 0641916.12.18 Overrettsdom gnr 31 Rombaksbotn. SAT Trondheim overrett dp 1916-1917:106-111. 2031919.07.31 Festekontrakt på hyttetomt ved Sirkelvatnet. SSN 10.11/18.45/2 0191919.11.22 Erklæring gnr 27 Trældal. SAT Steigen pb L:239. 0461920.01.08 Skylddeling gnr 29 Hergotta. SAT Steigen pb J:555. 0351920.01.09 Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb J:555. 2241921.06.02 Ekspropriasjonsskjønn Ofotbanen. SAT Steigen ep 8:144-169. 2251921.07.22-1921.08.05 Overekspropriasjonsskjønn med fravikelseskjennelse Ofotbanen. SAT Steigen ep 8:189-219 og dp 6:509-15 2231922 Skogforvalterens notat etter befaring av traseen for Ofotbanens fjernledning 12. juli 1922, m kart. SSN 10.11/18.45/5-1 Eiendomsretten til Sildvikvassdraget. 1031923.01.09 Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb L:269. 0651925.06.23 Grenseoverenskomst gnr 31 Rombaksbotn og staten. SAT Steigen pb M:310. 2041926.06.17 Søknad om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. 1411926.08.16 Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb M:584. 0361927.07.08 Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb 15:420. 1421927.08.17 Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb 15:421. 2051927.11.19 Troms skogforvaltnings brev om feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. 2061928.01.11 Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. 0201928.05.05 Dok om Nygårdsvassdraget. SAT Steigen pb 17:319. 1431928.08.06 Skylddeling gnr 43 Olderneset. SAT Steigen pb 17.166. 1041929.05.25 Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 18:428. 1051929.07.16 (Dok 82) Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 19:437. 1061929.07.16 (Dok 83) Skylddeling gnr 37 Fagerjorda. SAT Steigen pb 19:439. 2071929.11.16 Festekontrakt på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. 0371929.12.02 Skylddeling gnr 28 Nygård. SAT Steigen pb 19:435. 0211930.11.03 Tillatelse til regulering av Nygårdsvassdraget etter kgl res 5. juli 1928. med div vedl. SAT Steigen pb 21:61. 0241930.11.15 Fravikelseskjennelse Nygårdsvassdraget. SAT Steigen pb 21:112. 0231931.09.01 Grenseoverenskomst gnr 27 Trældal og staten. SAT Steigen pb 22:456. 0381931.09.04 Grenseoverenskomst gnr 28 Nygård og staten. SAT Steigen pb 22:458. 0471931.09.04 Grenseoverenskomst gnr 29 Hergotta og staten. SAT Steigen pb 22:460. 1761932 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1932:178-179 2081934.05.19 Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. 2091934.05.19 Ekstraktgjenpart av brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren, med kartriss. SSN 10.11/18.45/4. 79 364 280 977 99 168 145 1087 1113 1084 502 291 978 587 146 588 979 981 100 589 503 505 509 982 147 102 121 118 151 169 805 983 985 2021934.05.19 0221935.08.08 0931935.08.08-1945.10.22 2101936.02.01 0661936.07.07 2111936.12.30 1451942.10.06 2261945.12.15 2321947 1441947.06.16 1461947.10.29 1221947.12.09 0671951.08.24 2291953 2271957.07.18 2121957.07.31 2131957.09.31 [!] 1771958 1661958.02.22 198195x.12.15 2281960.06.28-1960.07.01 1781960.07.11-1965.11.30 1821963.09.05 0941963.09.10-1965.12.01 2201963.10.22 1831964 [?] 2221964.03.12 1791964.08.24-1964.09.11 80 Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Grensebeskrivelse gnr 27 Trældal og gnr 28 Nygård i.h.t. overrettsdom 21. oktober 1929. OH Steigen pb A2:29 Utskiftning gnr 36 Straumsnes vestre. OH Steigen pb A12:172 Festekontrakt på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/2. Skylddeling gnr 31 Rombaksbotn. OH Steigen pb A6:128. Feste på fiskevatn. SSN 10.11/18.45/4. Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A9:247. Festekontrakt hyttetomt. SSN 10.11/18.45/11/1. Knut Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Oslo 1947:14-129, 210-214. Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A14:349 Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Steigen pb A15:348. Overenskomst om Narvik vannverk gnr 38 Taraldsvika. OH Steigen pb A16:449 Skylddeling gnr 31 Rombaksbotn. OH Steigen pb A29:364. Nils A Ytreberg: Narviks historie. Bind I. Ofoten i eldre tid. Narvik inntil 1914. Oslo 1953:44-69, 127-167, 197237 Festekontrakt hyttetomt. SSN 10.11/18.45/11/1. Kontrakt om fiskeforvaltning. SSN 10.11/18.45/4. Kontrakt om fiskeforvaltning. SSN 10.11/18.45/4. Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1958:249-250. Skylddeling gnr 44 Beisfjord. OH Narvik pb 46:394. Avtale a/s Taraldsvik og Forsvarsdepartementet. Ekspropriasjonsskjønn kraftlinje Straumsnes – Riksgrensen. SAT Narvik sak 3/1960B. Grensegang gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 12/52 og 11/56 Jordskifterettens kjennelse i grensegang gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr rettsbok 27 (1961-65):204-216. Grensegang gnr 35 Straumsnes østre, 36 Straumsnes vestre og 37 Fagerjorda mot staten. SAT Steigen jsr rettsbok 27:217-243 og 32:71-76 Brev fra Troms skogforvaltning til DSS. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. Utsnitt av kartblad 1431 IV gnr 29 Hergotta. Brev fra RA til Regjeringsadvokaten. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. Lagmannsrettsdom gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 975 115 365 987 292 988 595 1152 1269 591 599 547 297 1168 1153 989 990 807 760 969 1154 809 862 435 1065 875 1075 823 12/52 og 11/56 1801965.01.20 Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse gnr 28 Nygård og 29 Hergotta mot staten. SAT Ofoten jsr boks 24 Narvik gnr 28 1900-1973, sak 12/52 og 11/56 0951965.07.27-1965.08.02 Lagmannsrettssak gnr 35 Straumsnes østre og 36 Straumsnes vestre mot staten. HL 2211965.08.07 Brev fra Regjeringsadvokaten til DSS. SSN 10.11/ 18.45/13 Eiendoms- og grensesak Straumsnes vestre. 1901968.02.01 Grenseoverenskomst gnr 33 Kuberget og gnr 34 Klubbneset, m kartskisse. OH Narvik pb 90:14. 1931968.05.06 Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 91:336. 1941970.02.23 bnr 1-3 Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 101:300. 1961970.02.23 bnr 2 Grenseoverenskomst gnr 38 Taraldsvika. OH Narvik pb 102:309. 1951970.10.14 Grenseoverenskomst gnr 42 Fagernes og 43 Olderneset. OH Narvik pb 104:153. 1471971.07.05 Skylddeling gnr 43 Olderneset. OH Narvik pb 111:336. 1921971.07.13 Grenseoverenskomst gnr 37 Fagerjorda, m kartskisse. OH Narvik pb 108:44. 1891971.07.15 Grenseoverenskomst gnr 31 Rombaksbotn og gnr 32 Sildvika, m 2 kartskisser. OH Narvik pb 108:43. 1911973.08.02 Grenseoverenskomst gnr 33 Kuberget og gnr 34 Klubbneset, m kartskisse. OH Narvik pb 120:128. 1841974.11.06 Grensegang gnr 30 Tyttebærvika. SAT Ofoten jsr rettsbok 38 (1968-1978):192-204. 1581978.09.05-1989.12.19 Jordskifte gnr 44 Beisfjord. OH Narvik pb 259:106, rettsbok s 1-46, 174-204. 1591981.08.17-1981.09.08 Lagmannsrettsdom gnr 44 Beisfjord. HL 2301988 Magnus Pettersen: Ofoten I. Generell historie. Narvik 1988: 111-125, 205-228, 280-282. 2311992 Magnus Pettersen: Ofoten II. Generell historie. Narvik 1992: 25-34, 116-138, 333-338. 2151995/96 Rombaksbotn grunneierlag: Årsmelding. 2171996 Rolf Hellem: Gården Rombaksbotn og Rombaken. Fra Årbok 1996 ”Fra Ofotbanens historie”, utgitt av Ofoten museum. 2162000 Rombaksbotn grunneierlag: Årsmelding 2182000.11.24 Fagernes historiske data. Notat fra Rolf Hellem for prosjektet ”Fra Fagernes gård til Narvik by”. 81 845 468 1071 948 957 962 966 964 603 954 944 951 876 649 728 1224 1247 993 1027 1012 1045
![[Klikk her, og skriv inn mottaker]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002815030_1-020cbb93ad0f565b6f1304da4d7acea8-250x500.png)
© Copyright 2024