Bornholmsk byggeskik - Bornholms Historiske Samfund
En uoppdaget fortelling om 1814. Larvik Øst Rotary Klubb 22. mai 2014 Aina Aske 1807 Storbritannia angriper København – flåteranet Danmark-Norge blir alliert med Frankrike og tilsluttet fastlandsblokaden. Britiske skip avskjærer samvirket mellom Danmark og Norge – patruljering. 1808 Krig mellom Danmark-Norge og Sverige. 1809 Avtale om våpenstillstand mellom Norge og Sverige 1813 Napoleon taper slaget ved Leipzig, tilbaketog til Frankrike. Kart over Larvik grevskap oppmålt av overjeger Johnsen med flere i årene 1807 – 1814. Eier: Fritzøe skoger Mange av Larviks handelsborgere deltok i lisenshandel, kaperfart og Danmarksfarten. De tjente gode penger, noe husene deres gjenspeilte. Bygningen som er uthevet tilhørte Michael Nielsen som i disse årene arbeidet seg opp som en av Larviks suksessfulle handelsmenn. Michael Nielsen f. 1789 d. 1820 Ved avslutningen av krigen • Etter tapet ved Leipzig benyttet Carl Johan anledningen til å gå nordover mot de danske styrkene for å presse sitt krav til Norge. • Danske kong Frederik VI kom i en vanskelig situasjon Kong Carl XIV Johan, malt av Caroline Cathinca Engelhart, Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger Kieltraktaten og Larvik Som et resultat av fredsforhandlingene i Kiel måtte Danmark som tapende part gi slipp på Norge. 434 års felles historie var over, men med et lite unntak. Kongen fikk beholde Larvik grevskap som «plaster på såret». Kieltraktaten ble signert 14. januar 1814 og de 28 artiklene handler om betingelsene for avståelsen av Norge. Kieltraktatens hemmelige artikkel om Larvik grevskap Anden separate og hemmelige Artikel Hans Majestet Kongen af Danmark og Hans Majestæt Kongen af Sverige ere udtrykkeligen og formeligen komne overens om, at Laurvigs Grevskab i Norge, med dets Tilligelser og alle med samme forbundne Rettigheder og Privilegier, skal forblive Eiendom for Hans Danske Majestæt saa at Samme denne kan bruge og derover ubehindred disponere, i følge Bestemmelserne i denne Tractats 20 Artikel. Nærværende separate og hemmelige Artikel skal have samme Kraft og Gyldighed, som om den var Ord for Ord indført i den i Dag undertegnede Freds-Tractat, og skal til samme Tid ratificeres. I kraft af vore respective Fuldmagter have vi undertegnet nærværende separate og hemmelige Artikel, og have dertil føiet vore Segl. Kiel den fjortende Januarii Åar efter Christi Byrd 1814 Edmund Bourke Gustaf af Wetterstedt J. Chr Bergs oversettelse fra 1838 Den hemmelige artikkelen Utformet som en minitraktat. Et eksemplar befinner seg i det danske riksarkivet, og et i det svenske riksarkivet. Kieltraktaten og prins Christian Frederiks opprør Kong Frederiks avståelse av Norge ble holdt hemmelig av Norges stattholder, den danske prins Christian Frederik. Kong Frederik 6, Grøgaard, 1808 Samtidig startet en propagandakrig fra to kanter. Fra svensk side for å fremme den uunngåelige unionen med Sverige. Fra norsk siden med Christian Frederik i front. Hans visjon var Norges selvstendighet, en passe moderne grunnlov og selv å bli konge. Prins Christian Frederik, Horneman, 1810 Hva så med Larvik grevskap? Kristian Frederiks brev til kongen om Larvik grevskap 23. februar 1814 Christian Ahlefeldt Laurvig, greve 1783 - 1790 «Fra Laurvigen får jeg intet og i lang tid endu ikke, med mindre Gud unner mig et langt liv» Frederik Ahlefeldt Laurvig, greve 1790 – 1805. Frederik 6, konge av Danmark - Norge fra 1808 – 1814 og Danmark fra 1814 - Ved en kjøpskontrakt av 25. juni 1805 ble Laurvig grevskap overdratt til den danske kongen for 920 000 riksdaler. Det var først og fremst jernverket på Langestrand, med gruvene i Arendalsområdet som var interessant. Larvik grevskap etter 1805 Grevskapet kunne betraktes som et amt i miniatyr, med greven som amtsmann. Etter salget til kongen i 1805 skjedde en langsom tilpassing til den samme ordningen som resten av landet. Amtmannsforretningene overført til amtmannen i Bratsberg, Severin Løvenskjold, og i 1811 til amtmannen i Buskerud, Herman Wedel Jarlsberg, som i tillegg var greve i nabogrevskapet. I februar 1814 ble Wedel Jarlsberg erstattet med kongens mann, Frederik von Lowsow. Herman Wedel Jarlsberg. Asta Nørregaard, 1914. Kopi etter en original av Olof Johan Södermark fra 1829. Larvik grevskap var en mislykket investering som kongen forsøkte å komme seg ut av. Planene om salg av gårdene til bøndene og verkene til private folk var godt i gang da - Folkeeden avlagt i Larvik kirke den 4. mars 1814. «Denne Overbevisning disse Følelser besiælede aldeles Kiøbstaden Laurvigs samtlige Huusfædre da de Fredagen den Fierde mars under Gudstienesten i Laurvigs Kirke høitideligen og med opløftede Fingre aflagde den Eed: At de ville hædre Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede Fædreland.» Christian Adolph Diriks – byfogd og sorenskriver «en danskfød mand med Talenter og som Lovkyndig en især udmerket mand. Et aar omtrent havde han været i Laurvig og i den Tid virket meget for Ordenens og Bequemmeligheden i Byen, og sørget utrættelig for at afhielpe Trang, som Tids Omstændigheden skabte i Mængde iblandt den simplere Klasse.» Niels Seyersløv Stephansen Christian Adolph Diriks, byfogd og sorenskriver i Larvik 1812 - 1814 Dansk fød, og dansk i sit Hjerte… Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Malt i 1885 av Oscar Wergeland 1844 - 1910 ? Larvik by omkring 1814. Prospekt av ukjent kunstner. Byfogd i Larvik og ladestedet Sandefjord Larviks magistrat som styringsorgan og domstol for byen og ladestedet Sandefjord ble fjernet i styringsstrukturen for grevskapet . Byfogden overtok alle magistratens funksjoner fra og med 1689. Samtidig ble stillingen slått sammen med birkeskriverembetet. Byfogden var byskriver, politimester, magistrat, notarius publicus samt auksjons – og skifteforvalter i Larvik med Langestrand og Sandefjord. Lønnen var på 1700tallet sammensatt av fastlønn fra sagbrukskassen og bykassen. Resten av inntekten var såkalte sportler. Diriks var såkalt enemagistrat i Larvik, med amtmannen og stiftsamtmannen som overordnede. Etter fredsavslutningen med Kieltraktaten ble Frederik von Lowsow innsatt som amtmann etter ønske fra kong Frederik 6. • Kopi av en sak – med signatur Diriks signerte rådstueprotokollen siste gang den 1. april 1814 Dansk fød, og dansk i sit Hjerte… Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Malt i 1885 av Oscar Wergeland 1844 - 1910 «Justitieraad Diriks: Uden Tvil den mand som bedst av alle forstaae den Sag, der paa Rigsforsamlingen omhandles. Hans juridiske og historiske Kundskaber er af et stort Omfang, og jeg har ofte beundret med den Lethed, hvormed han vidste at anvende disse..» Jacob Aall. Erindringer som bidrag til Norges historie fra 1800 – 1815. Utgitt 1844 Jacob Aall malt av Jacob Munch, 1817 Grevskapets/amtets landdistrikt, Tjølling Amundrød Ole Olsen Amundrød, 1771 - 1835 Grevskapets/amtets landdistrikt, Brunlanes Ødelund Anders Grønneberg 1779 – 1819 Grevskapets/amtets landdistrikt, Tjølling Iver Hesselberg, 1762 – 1838 Brekke Niels Seyersløv Stephansens kallsbok, en lokal 1814-kilde Niels Seiersløv Stephansen (1779 – 1833), Sogneprest i Tjølling fra 1800 til sin død. Som bekjendt indgaves til Eidsvoldsforsamlingen et ikke lidet Antal Projecter af mere og mindre utopisk Beskaffenhed, af hvilke nogle, men ikke alle, ere trykte og bekjendte. Jeg har liggende for mig nogle saadanne pia desideria, nedskrevne med Amundrøds Haand, og da Laurvigs Grevskab deri særlig omhandles, vistnok forfattede af ham eller hans Medrepræsentanter fra Grevskabet i Forening. De første Linier vise, at meningen har været, at disse uforgribelige Tanker skulde betragtes som Tillæg til de elleve «Grundsætninger», som Constitutionscommitteen opstillede, forinden den afgav Udkast til selve Forfatningen. Da de følgende meningsytringer altid kunne ansees som et Vidnesbyrd om en og anden Bondes Tænkemaade paa denne Tid, meddeles de her: Veien til selvstendighet og grunnlov for Norge, var begynnelsen på slutten for Larvik grevskap. Larvik bys minnesmerke over eidsvollsmann Christian Adolph Diriks, grunnlovsjubileet i 1914 ”Laurvigs Grævskabs Leylændings Gods ønskes at blive solgt og kjøbt af Bønder, da det meget Kjøbmands- og Borgergods gjør Bøndene til Husmænd og Slaver og foraarsager mange Fattige og Trængende.” Ole Olsen Amundrød, Eidsvoll 1814
© Copyright 2024