Bornholmsk byggeskik - Bornholms Historiske Samfund

En uoppdaget fortelling
om 1814.
Larvik Øst Rotary Klubb 22. mai 2014
Aina Aske
1807
Storbritannia angriper
København – flåteranet
Danmark-Norge blir alliert
med Frankrike og tilsluttet
fastlandsblokaden.
Britiske skip avskjærer
samvirket mellom Danmark
og Norge – patruljering.
1808
Krig mellom Danmark-Norge
og Sverige.
1809
Avtale om våpenstillstand
mellom Norge og Sverige
1813
Napoleon taper slaget ved
Leipzig, tilbaketog til
Frankrike.
Kart over Larvik grevskap oppmålt av overjeger Johnsen med
flere i årene 1807 – 1814. Eier: Fritzøe skoger
Mange av Larviks handelsborgere deltok i lisenshandel, kaperfart og
Danmarksfarten. De tjente gode penger, noe husene deres gjenspeilte.
Bygningen som er uthevet tilhørte Michael Nielsen som i disse årene arbeidet
seg opp som en av Larviks suksessfulle handelsmenn.
Michael Nielsen
f. 1789 d. 1820
Ved avslutningen av krigen
• Etter tapet ved Leipzig benyttet Carl
Johan anledningen til å gå nordover
mot de danske styrkene for å presse
sitt krav til Norge.
•
Danske kong Frederik VI kom i en
vanskelig situasjon
Kong Carl XIV Johan, malt av Caroline Cathinca Engelhart,
Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger
Kieltraktaten og Larvik
Som et resultat av
fredsforhandlingene i Kiel
måtte Danmark som tapende
part gi slipp på Norge.
434 års felles historie var over,
men med et lite unntak.
Kongen fikk beholde Larvik
grevskap som «plaster på
såret».
Kieltraktaten ble signert 14. januar 1814 og
de 28 artiklene handler om betingelsene
for avståelsen av Norge.
Kieltraktatens hemmelige artikkel om Larvik
grevskap
Anden separate og hemmelige Artikel
Hans Majestet Kongen af Danmark og Hans Majestæt Kongen af Sverige ere
udtrykkeligen og formeligen komne overens om, at Laurvigs Grevskab i Norge, med
dets Tilligelser og alle med samme forbundne Rettigheder og Privilegier, skal forblive
Eiendom for Hans Danske Majestæt saa at Samme denne kan bruge og derover
ubehindred disponere, i følge Bestemmelserne i denne Tractats 20 Artikel.
Nærværende separate og hemmelige Artikel skal have samme Kraft og Gyldighed, som
om den var Ord for Ord indført i den i Dag undertegnede Freds-Tractat, og skal til
samme Tid ratificeres. I kraft af vore respective Fuldmagter have vi undertegnet
nærværende separate og hemmelige Artikel, og have dertil føiet vore Segl.
Kiel den fjortende Januarii Åar efter Christi Byrd 1814
Edmund Bourke
Gustaf af Wetterstedt
J. Chr Bergs oversettelse fra 1838
Den hemmelige artikkelen
Utformet som en minitraktat. Et eksemplar befinner seg i det danske
riksarkivet, og et i det svenske riksarkivet.
Kieltraktaten og prins Christian Frederiks opprør
Kong Frederiks avståelse av Norge ble
holdt hemmelig av Norges stattholder,
den danske prins Christian Frederik.
Kong Frederik 6, Grøgaard, 1808
Samtidig startet en propagandakrig fra
to kanter. Fra svensk side for å fremme
den uunngåelige unionen med Sverige.
Fra norsk siden med Christian Frederik
i front. Hans visjon var Norges
selvstendighet, en passe moderne
grunnlov og selv å bli konge.
Prins Christian Frederik, Horneman, 1810
Hva så med Larvik grevskap?
Kristian Frederiks brev til kongen om Larvik grevskap
23. februar 1814
Christian Ahlefeldt Laurvig, greve 1783 - 1790
«Fra Laurvigen får jeg intet og i lang
tid endu ikke, med mindre Gud
unner mig et langt liv»
Frederik Ahlefeldt Laurvig, greve 1790 – 1805.
Frederik 6, konge av
Danmark - Norge fra
1808 – 1814 og
Danmark fra 1814 -
Ved en kjøpskontrakt av 25. juni 1805 ble Laurvig grevskap overdratt til den danske
kongen for 920 000 riksdaler. Det var først og fremst jernverket på Langestrand,
med gruvene i Arendalsområdet som var interessant.
Larvik grevskap etter 1805
Grevskapet kunne betraktes som et amt i
miniatyr, med greven som amtsmann.
Etter salget til kongen i 1805 skjedde en
langsom tilpassing til den samme
ordningen som resten av landet.
Amtmannsforretningene overført til
amtmannen i Bratsberg, Severin
Løvenskjold, og i 1811 til amtmannen i
Buskerud, Herman Wedel Jarlsberg, som i
tillegg var greve i nabogrevskapet.
I februar 1814 ble Wedel Jarlsberg erstattet
med kongens mann, Frederik von Lowsow.
Herman Wedel Jarlsberg. Asta Nørregaard,
1914. Kopi etter en original av Olof Johan
Södermark fra 1829.
Larvik grevskap var en mislykket investering som
kongen forsøkte å komme seg ut av.
Planene om salg av gårdene til bøndene og verkene til
private folk var godt i gang da -
Folkeeden avlagt i Larvik kirke den 4. mars 1814.
«Denne Overbevisning disse Følelser besiælede aldeles Kiøbstaden Laurvigs
samtlige Huusfædre da de Fredagen den Fierde mars under Gudstienesten i
Laurvigs Kirke høitideligen og med opløftede Fingre aflagde den Eed:
At de ville hædre Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede
Fædreland.»
Christian Adolph Diriks – byfogd og sorenskriver
«en danskfød mand med Talenter
og som Lovkyndig en især
udmerket mand. Et aar omtrent
havde han været i Laurvig og i
den Tid virket meget for
Ordenens og Bequemmeligheden
i Byen, og sørget utrættelig for at
afhielpe Trang, som Tids
Omstændigheden skabte i
Mængde iblandt den simplere
Klasse.» Niels Seyersløv
Stephansen
Christian Adolph Diriks,
byfogd og sorenskriver i Larvik 1812 - 1814
Dansk fød, og
dansk i sit Hjerte…
Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Malt i 1885 av Oscar Wergeland 1844 - 1910
?
Larvik by omkring 1814. Prospekt av ukjent kunstner.
Byfogd i Larvik og ladestedet Sandefjord
Larviks magistrat som styringsorgan og domstol for byen og ladestedet Sandefjord
ble fjernet i styringsstrukturen for grevskapet . Byfogden overtok alle magistratens
funksjoner fra og med 1689. Samtidig ble stillingen slått sammen med
birkeskriverembetet.
Byfogden var byskriver, politimester, magistrat, notarius publicus samt auksjons –
og skifteforvalter i Larvik med Langestrand og Sandefjord. Lønnen var på 1700tallet sammensatt av fastlønn fra sagbrukskassen og bykassen. Resten av inntekten
var såkalte sportler. Diriks var såkalt enemagistrat i Larvik, med amtmannen og
stiftsamtmannen som overordnede.
Etter fredsavslutningen med Kieltraktaten ble Frederik von
Lowsow innsatt som amtmann etter ønske fra kong Frederik 6.
• Kopi av en sak – med signatur
Diriks signerte rådstueprotokollen siste gang den 1. april 1814
Dansk fød, og
dansk i sit Hjerte…
Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Malt i 1885 av Oscar Wergeland 1844 - 1910
«Justitieraad Diriks: Uden Tvil den
mand som bedst av alle forstaae
den Sag, der paa Rigsforsamlingen
omhandles. Hans juridiske og
historiske Kundskaber er af et stort
Omfang, og jeg har ofte beundret
med den Lethed, hvormed han
vidste at anvende disse..»
Jacob Aall. Erindringer som bidrag til
Norges historie fra 1800 – 1815.
Utgitt 1844
Jacob Aall malt av Jacob Munch, 1817
Grevskapets/amtets landdistrikt, Tjølling
Amundrød
Ole Olsen
Amundrød,
1771 - 1835
Grevskapets/amtets landdistrikt,
Brunlanes
Ødelund
Anders Grønneberg
1779 – 1819
Grevskapets/amtets landdistrikt, Tjølling
Iver Hesselberg,
1762 – 1838
Brekke
Niels Seyersløv Stephansens kallsbok, en lokal 1814-kilde
Niels Seiersløv Stephansen (1779 – 1833),
Sogneprest i Tjølling fra 1800 til sin død.
Som bekjendt indgaves til Eidsvoldsforsamlingen et ikke lidet Antal Projecter af
mere og mindre utopisk Beskaffenhed, af hvilke nogle, men ikke alle, ere trykte
og bekjendte. Jeg har liggende for mig nogle saadanne pia desideria,
nedskrevne med Amundrøds Haand, og da Laurvigs Grevskab deri særlig
omhandles, vistnok forfattede af ham eller hans Medrepræsentanter fra
Grevskabet i Forening. De første Linier vise, at meningen har været, at disse
uforgribelige Tanker skulde betragtes som Tillæg til de elleve
«Grundsætninger», som Constitutionscommitteen opstillede, forinden den
afgav Udkast til selve Forfatningen. Da de følgende meningsytringer altid
kunne ansees som et Vidnesbyrd om en og anden Bondes Tænkemaade
paa denne Tid, meddeles de her:
Veien til
selvstendighet og
grunnlov for Norge,
var begynnelsen på
slutten for Larvik
grevskap.
Larvik bys minnesmerke over eidsvollsmann Christian
Adolph Diriks, grunnlovsjubileet i 1914
”Laurvigs Grævskabs Leylændings Gods
ønskes at blive solgt og kjøbt af Bønder, da
det meget Kjøbmands- og Borgergods gjør
Bøndene til Husmænd og Slaver og
foraarsager mange Fattige og Trængende.”
Ole Olsen Amundrød, Eidsvoll 1814