1. No category

faktaark
EIDSVOLLSBYGNINGEN 1814-2014
– restaureringsarbeidet
I 2006 fikk Statsbygg i oppdrag
fra Kulturdepartementet å
gjennomføre en total restaurering av Eidsvollsbygningen
til Grunnlovsjubileet 2014.
Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og
Eidsvoll 1814. Målet har vært
å tilbakeføre bygningen mest
mulig til slik den var i 1814, men
også å bevare eiendommen og
forebygge fremtidig skade.
Bygningen skal også, så langt
det er mulig, tilfredsstille
kravene til universell utforming.
Å finne tilbake til hvordan det så ut i
de ulike rommene på Ankers tid har
vært en møysommelig og tidkreven­
de oppgave. Tidligere restaureringer
har fjernet mange spor av opprinneli­
ge tapeter og malinger. Det betyr ikke
at kunsthistoriker og konservatorene
har stått uten grunnlag for sitt arbeid.
Både bygningsarkeologiske under­
søkelser, gjennomgang av skriftlige
kilder og kjennskap til epoken har gitt
godt grunnlag for å gjen­skape Carsten
Ankers hjem slik det var i 1814.
Kjelleren
Kjelleren ble ikke brukt etter 1840årene og alle de innvendige bære­
veggene og grunnmuren ble, grun­
net skader, skiftet ut i 1890 årene.
De innvendige bæreveggene ble da
erstattet med store murte søyler
og den nye grunnmuren ble etablert
uten vindus- og døråpninger. Kjelle­
ren var utvilsomt svært viktig un­
der riksdagsforhandlingene i 1814,
her ble det produsert to måltider om
dagen til alle de 112 riksdagsmenne­
ne. Her var det, i tillegg til kjøkken,
også grue/bakerovn, folkestue, fa­
tebur, spiskammer og soverom for
tjenerskapet. I forbindelse med re­
konstruksjonen er alle fire trappeløp
fra kjelleren til første etasje reeta­
blert. Vi synes at det er flott at vi nå
også kan vise hvordan tjenerskapet
hadde det i 1814.
Rekonstruksjonen er gjennomført et­
ter gamle tegninger og skriftlig materi­
ale, i kombinasjon med spor i kjelleren.
FAKTAARK
restaureringsarbeidet
Funn i kjelleren
Under arbeidenes gang gjorde vi funn
av fundamenter fra en tidligere hvelv­
kjeller, en brønn og et gulv som trolig
er fra den første bygningen som ble
bygget her på 1600-tallet. Riksanti­
kvaren ønsket at funnene skulle tas
vare på uberørt, og at de, om mulig,
skulle vises til publikum. Kulturde­
partementet og Fornyings- og admi­
nistrasjonsdepartementet støttet
planene, og Statsbygg fikk i oppdrag
å ta vare på funnene og bygge en helt
ny utstilling. I dag vises byggets tid­
ligste historie i en egen utstilling i
kjelleren.
Prosjektorganisering:
Oppdragsgiver: Kulturdepartementet
Brutto bygningsareal: Ca. 2 900 m2
Byggestart/ferdigstillelse: 2011/2013
Parken: Istandsetting 2012-13
Kostnadsramme: 384,2 mill. kr
PROSJEKTADMINISTRASJON
Prosjektleder: Lasse Kwetzinsky
Prosjekteringsleder: Geir B. Torsæter
Byggeleder: Morten Lippart
PROSJEKTERINGSGRUPPE
Prosjekteringskoordinator:
MulticonsultAS
Kunsthistoriker: Geir Thomas Risåsen
Teknisk konservator: Norsk institutt
for kulturminneforskning, NIKU
Arkitekt: 4B Arkitekter AS
Landskapsarkitekt: Arkadia Landskap
Rådgivende ingeniører i:
- Bygg: Multiconsult AS
- VVS: Erichsen & Horgen AS
- Elektro: AS Rasmussen og Strand
Foto:
1. Hovedbygget, fasade mot vest.
Foto: Eidsvoll 1814/- Grete Bro Thuestad
2. Rikssalen 2014.
Foto: Trond Isaksen
3.Kjelleren.
Foto: Trond Isaksen
4. Antikvarisk del av kjelleren.
Foto: Trond Isaksen
5.Nystuen.
Foto: Trond Isaksen
Fasadene
Alle fasader er i større eller mindre
grad endret i forbindelse med re­
staureringsarbeidene. Alle utvendige
trapper er nye og rekonstruert til slik
de kan ha sett ut i 1814. De største
endringene er på øst- og nordfasa­
den. På østfasaden har vi fått til­
bake de store vindusrutene i alle
vinduene i første og andre etasje.
På nordfasaden er alle kjellerinn­
gangene og arkene reetablert. I til­
legg har grunnmuren fått den opp­
rinnelige, kalkpussete overflaten og
kjellervinduene er reetablert.
Rikssalen
I Rikssalen er alt av gerikter og forin­
ger fjernet fordi de ikke var der i 1814.
På de panelte veggene er også fyll­
stoff og sparkel mellom rupanelbor­
dene fjernet for å få tilbake den grove
veggoverflaten. Under en gerikt fant
vi spor etter hvordan rupanelet så ut
i 1814 – det hadde en særegen stenk­
dekor som nå er på plass igjen. Etter
nærmere studier er det konkludert
med at det var to benker på hver side,
ikke tre som det har vært frem til nå.
Utbedringer
Det er gjennomført omfattende utbe­
dringer av råteskader på bygningene
og vinduene. I utbedringsarbeidet har
prinsippet vært å ikke erstatte mer
enn nødvendig, slik at mest mulig av
de opprinnelige materialene er be­
holdt.
Universell utforming
I forbindelse med parken er det bygget
en ny gangvei mellom Wergelands Hus
og hovedbygningen for å redusere
stigningen. I tillegg er det etablert
en kombinert museumsbutikk og et
billettutsalg i Søndre paviljong med
trinnfri atkomst. Det er også en trinn­
fri atkomst inn til bygningens første
etasje og heis til andre hvor Rikssa­
len er. I kjelleren er det en egen kom­
binert rampe- og trappeløsning.
Interiør
Det var og er mange tapetserte rom i
hovedbygningen. Tapetene er rekon­
struerte etter funn i bygningen eller
beskrivelser av tapetet i det enkelte
rom. Der vi verken har funn eller be­
skrivelse er tapetene rekonstruert
etter forbilder fra tiden rundt 1814.
Tapetene er produsert etter gamle
metoder på klutepapir (tekstilpapir),
slik det ble gjort i 1814. Interiørene er
malt med linoljemaling som er tilsatt
byhvitt pigment, som i 1814. Innred­
ninger og gardiner er anskaffet som
et eget prosjekt av Eidsvoll 1814.
Parken
Parken er rustet opp og satt i stand.
Det er blant annet lagt nytt grusdek­
ke på tun og stier. Granitt- og bronse­
statuen av Carsten Anker er restau­
rert. Området rundt Carsten Ankers
grav har fått ny utforming med ny
hagetrapp. Det er utført omfattende
skjøtsel og pleie av de mange og flott
trærne i parken. I prosjektet ble det
vurdert mangel på nok kildegrunnlag
for en mulig tilbakeføring av parken
til 1814. Istandsettingen er utført for­
siktig for å bevare hagehistoriske spor
som finnes i bakken. Det er gjennom­
ført hagearkeologiske undersøkelser
for ettertiden.
www.statsbygg.no