Tegn og Tale - Allslekt.org

Tegn og Tale
Organ for Norske Døves Landsforbund
Nr.
&
1942
Drammen og omegn
Postboks 23, Billingstad Tlf. Drammen 6807
Obs.
Postadresse: Billingstad
Drammen
Telefon 1136
Besøk mIn kafe
C. A. Pedersens Eftf.
J. Johansen
Bakeri &.. Conditori
Solberg
Teglverk
Hauges gt. 3. Drammen. Tlf. 2863
Kontoret Øvre Storgate 22
Drammen
Telefon 3744:
Drammen
Gustavsens
Farvehandel De loreneJe
Drammen
Inneh. B. Wiig Larsen
fL Iabrl
I .LL
er s
l
A
O
Tlf. 1447
Vestfossen
Trævarefabrikk A.s
Drammen
Karl
J.
Palm
Drammen
Gulskogen
Leverandør av sko tøi
av alle typer
~anufaktur
Tricotage
Damekonfeksjon
Telefon Vestfossen 44
Dører, Vinduer, Trapper
og Kjøkkeninnredninger
Vikersund
1~;lrs HIIIISCII Als
Entreprenør
Sag & Høvleri
Iste kl. systue
Tlf. 161
A. Backer
Vikersund
Tlf. 161 Tlf. 3187 • SANDEFJORD. Tlf. 3187
AI
/S
Saftforretning
Drammen
Haslestad Sag
Hof i Vestfold
(fDD.b. Ole LlDdøetb)
Salg av all slags trelast
Til enhver tid kjøper av tømmer
og ved
.fø.iten
JUuJp. SeLkp
(Løten Bærlag)
Telefon 15 -
73
egn
og
FORBF. HELMER MOE
Blusevollsbk 4
rrondheim
Red.: THORALF STRØM M E
Asbjørnsensgt. 1 A. IV,
Oslo
Nr. 5 Juni
Apropos
fortsettelsesskolen
for døve.
:\-lan vil i bladet finne inntatt et
avi sutklipp om fortsettelsesskolen
ior dØve som nå er satt i gang i
Bergen. Denne skolen har flere
ganger vært offentlig omtalt i forskjellige avi er hvorved vi dØve.
som i årevis har hatt befatning med
skolesaken, ikke kan unngå å legge
merke til er at vårt DØves Landsforbunds medvirkning til fortsettelsesskoIens opprettelse ikke noen gang
cr offentlig omtalt.
Det er for så vidt ingen tvil om
at vi dØve hØyt verdsetter våre
c1!,)veprester og dØvelæreres uegennyttige og oppofrende arbeid for
vå r dØve ungdoms fremtid og erverv. Men når det her tales om arbeidet for opprettelsen av fortsettelseskole for dØve, så har vi grunn
til å spØrre: Har ikke vi dØve OgSil
gjennom vårt landsforbund vært
med å sette inn et energisk arheid
i samarbeid med våre prester og
lærere for å få i stand en fortsettelseskole for dØve gutter og piker?
1-1 vOl-for unngår man da i intervjuet mecl pressen å også omtale
DØves Landsforbunds innsats ved
opprettelsen av skolen?
Det er nå snart 25 år sider. vårt
23. Argang 1942
landsforbund ble stiftet, og som en
av de store oppgaver det tok opp var
arbeidet for opprettelse aven fortsetteIsesskole for dØve. Det er her
helt overflØdig å nevne hvilket Cilormt arbeid forbundet i alle disse
årene har nedlagt med de utallige
resolusjoner og henvendelser om
kravet til statsmaktene. I den av departementet nedsatte komite til utarbeidelse av planen for videregående utdannelse av dØv ungdom satt
det også et dØvt medlem som vår
representant.
Det er nokså nedslående at dØves
navn og innsats som vanlig skal
holdes utenfor når elet gjelder
intervjuer med pressen, og lite tiltalende er det også når almenheten
får den oppfatning at det utelukkende er dØveprester og lærere som
skal hØste æren av arbeidet for dØvesakens fremme.
O
Formannen i
Norske DØves Landsforbund,
H. Moe.
Fra forbundet.
Tilsluttede foreninger anmodes
herigjennom om å innsende til forbundet opplysninger i henhold til
forbundets tidligere skriftlige anmodninger til foreningene om for-
eningenes stifte1sesår og medlemstall pr. 1. januar 1942 og nuvæ·
remle styrer.
F arb undsfor IJta1lnCI!.
Fra Trondheim.
Gamlehjem for døve
i det nordenfje1ske
Norge.
Formuen er nå 267,977 kro=
ner, men nybygg kan det
ikke bli tale om ennå.
Det ble nylig holdt årsmøte
Gamlehjem for DØve under ledelse
av formannen, journalist Egd. Carlsen, som leste årsberetning og regnskap. Før mØtet uttalte formannen
noen vakre minneord over fru Karen Næss og takket henne for energisk arbeid i «Laboremus» - og
lyste fred over hennes minne.
Av årsberetningen framgår det at
man har arbeidet under vanskelige
forhold i 1941. Det har vært et
stille år i foreningens historie. Man
finner det riktig å se tiden an med
bygget av gamlehjemmet på Gartnerhaugen. «Laboremus» har hatt
møter, men ikke holdt uoen tombola
eller utlodning. .- Fra Hansine
Pauline Jol1anssoll har foreningen
mottatt 5000 kroner, og 95 kroner
TEGN OG TALE
2
fra 5 kommuner. Formuen er i året
Øket med 13479 kroner, slik at den
nå samlet er på 267 977 kroner.
Årsmelding og regnskap ble vedtatt.
Herr Carlsen fant at formuen
fremdeles ikke var stor nok til bygg
av hjem for dØve. Man fikk drØfte
planene i 1943 og så håpe på å
kunne bygge 2-3 år senere.
Formannen ble enstemmig gjenvalgt, likeså de uttredende medlemmer Sigrid Wold og Borghild Olsen. Gjenstående i styret er: Bestyrer Langaaker, dØveprest Skol1erud - og suppleantene er frk. Vik,
fru Brekke og frk. Reiersen.
Dr. Signe Swensson hadde på
forrige generalforsaml ing fremsatt
forslag om forandring a v lovene,
men på grunn av sykdom hadde
formannen ikke hatt anledning til å
arbeide med saken.
Nytt fra Trondheim.
Ved Olan.
Fru Anne Karlsen, Rosenborggt.
28, Trondheim fylte 18. mai i år
65 år. Hun var en av foreningens
virksomste støtter, formann for
kvinneforeningen i 22 år og medlem
av styret i enda flere år. Nå har
hun på grunn av svekket helbred
trukket seg tilbake og etterlatt seg
en tom plass som vil bli vanskelig
fl fylle.. Vi sender henne alle våre
beste Ønsker om god bedring.
*
Fhv. smed Albert Svendsen,
Øvre Baklandet 6 A fyller 80 år
c1en3. juli. Han er tross alderen
fremc1eles en meget rask og rØrig
mann som deltar i alle forefallende
arbeider, dog ikke lenger ved essen
og ambolten, hvor han svang hammeren over c1e glØdende jern i
mange år. Medlem av dØveforeningens styre i flere år, . likeledes i
idrettslagets styre, hvor han også
var formann i 12 år. Og tillike har
han også i flere år vært vaktmester
i dØveforeningens gård, kort sagt
en meget benyttet mann i våre an-
liggender. Vi sender vår gamle
venn mange kraftige gratulasjoner
og Ønsker ham en god helse i mange
år framover.
Understøttelsesforeningen
for døve i det norden~
fjelske Norge.
Fra årsmøtet i Trondheim.
De ble holdt årsmØte i Trondheim i UnderstØttelsesforeningen for
dØve, ledet av pastor Heftye Skollerud, som leste årsberetning og regnskap som ble vedtatt. I 1941 har
foreningen delt u't 967 kroner til
opplæring og verktØy og til opphold
for de som gikk i lære. - Siden
foreningen ble stiftet i 1896 har man
delt ut 39011 kroner. Foreningens
midler er for tiden 33 261 kroner.
Styret ble gjenvalgt og består av:
pastor Skollerud. formann, lærer '1'.
Beyer, nestformann, Sigurd \Vold,
sekretær. og Barbara Hansen og
Olaug Larsen. Suppleanter ble:
!\nna Vik. revisor O. T. Berteusen,
kasserer og lærer S. Brekke.
In Jø~s Jeltagelse
i Lrigen 1848-1850.
Ved krigens utbrudd 1848 sendte
regjeringen noen sjØoffiserer til
Fanø, dels for at de skulde ordne
denne øys forsvar, dels for at de
skulde forsØke å jage fienden fra
de andre vesterhavsØyer, særlig
Sild og FØr. Blant disse kan nevnes kommandØr Ellbrecht, kaptein
Wulf (dØd som viseadmiral) og
løytnant Shbsted (dØd som kommandØr) .
En del store handelsskip ble forsynt med kanoner og andre våpen,
og denne såkalte «bevæbnede eskadrille» skuIde oppta forsvaret og angrepet. Da det imidlertid varte for
lenge fØr det innkalte mannskap
Nr. 5
møtte, sendte kommandØr Ellbrecht
et opprop til Fanø's unge hjemmeværende menn om å melde seg frivillig til Øyas forsvar. Blant dem
som meldte seg var den dengang
25-årige • dØve bomullsvever, fo;'henværende elev av, senere lærer.
ved Det kgl. dØveinstitutt i KØbenhavn, Andreas Cltr. Nyegaard, og
da han var kjent som en sikker
skytter, ble han straks antatt. Han
fikk, liksom det Øvrige mannskap.
utlevert lærtØy, gevær, kuler og
krutt - derimot ikke uniform. Alle
de gamle uniformer var i bruk. og
nye hadde man ikke tid eller råd
til å anskaffe. Allikevel ble det eksersert med det frivillige mannskap
ganske som med de Øvrige soldater.
og det ble forpliktet til. clersom det
ble nØdvendig, å gå ombord i skipene og delta i krigstjenesten til sjr6s.
N yegaarc1 deltok i eksersisen og
den Øvrige tjeneste som enhver annen, og han hØrte ikke til de ringeste i sin avdeling. Da det under
våpenstillstanden 1849 kom noen
fremmede offiserer til Fanø for rt
besØke deres kamerater, og det ble
fortalt dem at det blant det foran
oppstilte mannskap befant seg ('n
stokk dØv mann, formådde de ikke
å finne ut hvem det var. Det ble
eksersert og holdt marsjØvelser, og
de fremmede offiserer gjettet snart
på en, snart på en an nen av man ilskapet, men N.s dØvhet ble ikke
oppdaget. Så ble han kalt fram fra
geleddet. og det viste seg at de
fremmede offiserer nok hadde lagt
merke til ham, men som en av de
flinkeste. H va som bidro meget
til at N. kunde delta så godt i Øvelsene var etter hans eget sigende hans
skarpe syn så han kunde avlese befalingene fra underoffiserens lepper.
Var denne for langt borte eller bak
ham, passet han nØye på sin sidemann og kom i reglen ikke et selmnd etter.
Da det senere. hØsten 1849
og våren 1850, kom riktige tropper
til Fanø, ble de frivillige avskjediget, og ved denne leilighet ble N.
Nr. 5
TEGN OG TALE
kalt fram og takket av konllnandØr
Ellbrecht.
Da N. i 1853 ble ansatt som herer ved instituttet i KØbenhavn, var
Iloe av det fØrste !Jan foretok seg
ti melde seg inn i «KØbenhavns
Skytterfurening». lIer og i selskapet «De danske VaabenbrØdre» ble
hall en kjent mann, som hvert år
lok en masse premier hjem, bl. a.
to ganger kongepremien i våpenIlrylc1reselskapet.
Ved en festlighet på instituttet
Ille han engaug i en ruud. ang litt
sp~ikcfullt minnet om sin krigertid
i fyl!gende vers:
lig på farten, rask og r0rig SUIll eu
uugdum ug lett på foten med sin
spaserstokk. Dengang var det ingen sporvogn, ingen biler, ingen
sykler, men bare jernbane og dampskip i)å farten over Norges land
og hav.
Herr Klute var en god mann, og
alle vi elever var gla i ham. Det er
nok lenge siden han vandret bort,
h~irte jeg. Det er rart at det ikke
sto noe 0111 hans dØdsfall i våre
dØveblad.
Dengang Krigen hærged' 1,andet.
paa en ~ ved jyske Kyst.
Nyegaard Strandvagt stod i Sandet.
sat til FallØpigens TrØst.
Flygte saas i store Skarer,
naar han greb til sit Gev~er,
ikke Tyskere, men Hare,
der var kOlLJmct ham for ll~rr.
Vi vil på det hjerteligste takke
Dem (or at De reiste fra Deres bolig
i Trondheims by for å gjøre det
hyggelig for oss ved å være med
og delta i julefesten for oss Saltens
d~.ive i Margit Bersvendsens hjem
p;"l Jensvold i Bodin i vinter. Vi
ble behandlet på det beste og VI
levde og spiste så fint som på et
hutell.
Vi håper at De vil kOlllme oppover til Nord-Norge også n;"t i som111er for å besy>ke oss alle nordpå,
da vil vår glede va~re fullkommen.
Lev vel til vi treffes igjen. Med
vennlig hilseu
Et minne om pastor
og døvelærer Klute.
HClT Klute var en av de flinkeste
ng dugeligste av lærerpersonalet
p;\ 'J'r011l1hjem kgl DØvesko1c den
tid vi var elever. Han hadde oppholelt seg i KØbenhavn og flere andre steder i utlandet for videre studillln i sitt fag. Han underviste utelukkende de eldste elever i øverste
klasse. som skulde konfirmeres; i de
km andre klasser underviste han
aldri. I skolens store sal var det
gudstjeneste flere ganger om året;
ved disse anledninger talte han bare
ved tegn og uten å benytte seg
hverken av leppebevegelser eller lyd,
og vi alle skolens elever og en hel
dd av de voksne dØve i byen forsto
l11ed letthet alt hva han sa. AvdØde
forstander H. Finch likte Klute
s;ereleles godt. Ja, veien mell Hil
skolen og Klutes fredelige hjemsted
p;"l Siugsaker var altfor lang og hesv<t:rlig for Ilam, men han var dag-
Kjære pastor Skollerud.
3
og lar lyset skinne på deg, derved
letter du dem avlesningen av de ord
du sier til dem. Det el' unØdvendig
å tale hØyt til folk som vitterlig
ikke hØrer allikevel. hare form ordene og' tal ikke for fort.
En modig døv.
For noen år siden hendte det i
den franske by Brest, at en ildebrann Ødela hjemmet for 15 familier. En lokal avis berØmme noen
dager etter brannen den dØve Paul
Biirckel, tidligere elev ved dØveinstituttet i Nautes. Fra ildebrannens begynnelse ved midnatt og hele
tiden uuder brannen var han hjelpsom og nyttig. Hans mor. SOIll
mente at han på grunn av sin df6vhet svevde i den største fare, fikk
dette svaret da hun atvarte hanl
lIlot hans reduingsmani1vrer: «./ eg
kan ikke holde meg i 1'0 så lenge
jeg kan hjelpe de brannlidte.» I
timevis. lØp han og reddet hva reddes kunde. Han hjalp en gammel
og sykelig mann ut av et brennende
bus. Han ble skadd i venstre Øye
under brannen og måtte være borte
fra sitt arbeid i flere dager etterp;"l.
Bravo, tapre unge venn!
deres gamle trofaste venn
reier V. Kaaslllo.
Råd for døve.
1) Du mrt aldri fortvile over din
lidelse, for en kan godt være dyJV
og allikevel spille en viktig rolle i
samfunnet. Du m;"l lære deg å lese
på munnen - det er en ypperlig
hjelp.
2) Til dem som ofrer seg i arheidet for de dØve, vil vi si: Vær
god ug tålmodig Illed de d0ve. elsk
denl. og hold dem best lIlulig ;\
jour med det som skjer rundt Olllkring dem. N ærm deg dem S0111
hy1rer særlig dårlig og tal til dem,
idet du vender ansiktet lIlot d<'m
Lønn som forskyldt.
Ved en dy1ve-bankett i N cw York
kastet en beruset dØv en haug med
tallerkener i hodet på en kelner, slik
at han skadet kelnerens ene ~>ye.
Da han sto for forhØrsdommeren
viste det seg at dommeren fullkommen hehersket fingerspråket. Synderen fikk sin velfortjente straff og
måtte i fengsel for en tid.
Dyjv nonllandspike y1nsker ;ikorrespondere med kristne dØve vcnncr i 40·-årsaldereu. Billett sendes
t il «Tegn og Tale» under merket
d(ristnc venner».
TEGN OG TALE
------
70 ar.
o
Nr. 5
består a v adrenalin og binyre-hormoner. Ideen til dette fikk dr. Rosenfeld ved å behandle revmatiske
smerter.
Ørelægene er enige om at dr.
RosenfeId er inne på noe helt nytt.
Måtte det lykkes ham å uteksperimentere metoden til fullkommenhet.
slik at den kan bli til virkelig hjelp
for de dØve.
En heltemodig mor.
l Napoli lekte et 5 års barn foran
husets dØr like i nærheten aven
jernbaneovergang.
Plutselig lØp
barnet ut på skinnegangen i samme
Øyeblikk som et hurtigtog kom brusende. Barnets mor som var dØv.
så den fare barnet svevde i og styrtet bort for å redcle det fra lokomotivet. Det lyktes også, men lokomotivet fikk tak i morens kjole og re"
henne over ende. slik at hun dØde
pi'l stedet.
Ragnhild Kaota fylte 30. mai 70
[lr. Ragnhild er fra Valdres, men
har nå i mange.år oppholdt seg på
arbeids- og lærehjeml11et «DØves
Vel» på Storhamar.
Hun er så godt kjent av alle de
dØves venner rundt om, at noen
nærmere omtale er unØdvendig.
Hun er frisk og kjekk. og (ross
sine 70 år er hun SOI11 en ungdom
i sinn. Uten tvil er hun «hjemmets
Kan døvhet
helbredes?
Wien er blant annet meget kjent
for sine dyktige ørespesialister. En
av de mest kjente av disse var professor Neumann, som nylig dØde.
Han var bl. a. læge for hertugen av
vVindsor i den tid han var prins av
vVales. En annen kjent Wienerspesialist er W. Rosenfe1d, som i
mange år har eksperimentert med
llluligheten av å helbrede dØvhet,
solstråle». Det er en fornØyelse å
se hennes strålende ansikt og få
«prate» med henne. Alltid ei' hun
travelt opptatt med strikketØyet,
som for det meste bestå l' av fingervanter.
Det var sikkert mange som fant
veien til «DØves Vel» den dagen.
Vi gratulerer med 70-årsdagen
og Ønsker henne alt godt i i'lrene
som kommer.
altså ikke bare hjelpe til med kunstige midler (apparater etc.), men
virkelig helbrede dØvheten! Han
mener å kunne oppnå full lægedom
for den type av dØvhet som vi
kjenner uncler betegnelsen otosklerose. Denne ledsages oftest aven
plagsom banking i hodet og susing
for Ørene. Det har lykkes Rosen·
feId å lette denne lidelsen for en del
av sine patienter - likeså har han
klart å få vekk de ubehagelige bilyder i Ørene. Han sprøyter inn en
væske i ylreknoklene og denne væske
Råd for de yngste.
Les disse sunnhetsregler med
omhu og lær dem utenat:
1) Trekk mest mulig frisk luft
håde under arbeid og lek.
2) Vær ute i frisk luft si'l ofte
som mulig.
3) Pust gjennom nesen og ikke
gjennom 111unnen.
..j.) Sov for åpne vinduer.
5) Ta et hadminst l gang i uken.
6) Ta ordentlig vare pi'l klærne
dine og holcl dem pene.
7) Vær alltid hØflig på skolen.
8) SØl ikke til hverken i klasseværelset eller hjemme.
9) Puss tennene hver kveld fj6r
du legger deg.
10) Ikke spytt på gulvet.
11) Ikke stikk i munnen noe dn
finner på gulvet eller lignende.
12) Vask hendene foran hvert
måltid og etter at du har vært pi'!
w. c.
(SlIndhef fnr alle).
Nr. 5
TEGN OG TALE
5
--------------------
~_:.-.-_--~------------------
Fra
redaksjonen.
Det viser seg dessverre at mange
ikke bare aldri betaler kontingent.
men også ikke sier opp bladet.
(:runnen er sikkert den at det er et
tiltak å få sendt pengene. Vi har
derfor sendt ut kravbrev. Men de
som allerede har betalt sin kontingent. gjøres oppmerksom på at det
ikke er noe krav på nytt. Det gleder oss meget at mange, mange :l~lr
benyttet anledningen til å skvære
opp med kassereren. Se godt etter
hvordan hans adresse er og skriv
sdv tydelig eget navn og adresse.
Det har vært på tale å slØyfe
kvitteringslisten. Men det er mani;c
som synes det er morsomt å lese
den. for når de treffer på navn til
kjente så fØler de det som en personlig hilsen. Derfor fortsetter vi
med kvitteringslisten.
Sensasjonell amerikansk
oppfinnelse.
Amerikanske aviser meldte for en
lid siden at det var gjort en ny opp1'innelse til fordel for dØve. Oppfinnelsen består i et lite apparat SOlll
trykkes fast til pannebenet og res ultner i al selv en dØv hØrer normalt.
Det er vel for godt til å vær<'
sant vel?
Talefilm som hjelpemiddel
for døve?
Talefilmen kan kanskje bli et
uvurderlig hjelpemiddel for dØve.
;ier en professor H. Frantz i Hollywood. idet han mener at meget forsterkede talefilmer kanskje kan
vekke hØrenerver som er «slumret»
heit inn og han mener i mange
tilfelle å kunne skaffe patienter
som hittil har prØvd alle metoder
uten hell hØrselen tilbake ved
hr1yttalernes hjelp. Etter profess()rfJ1S mening skuide døvhØrte bar<~
riktig ofte overvære talefilmoppfØrelser.
Akk ja - var det bare så vel.
Henning Dahl 70 år.
Den 31. juli, midt i den fagreste
sommer, når «Tegn og Tale» ikke
kommer ut runder alle dØves trofaste og hjelpsomme venn 70 år.
\ -i nytter derfor hØvet allerede nå å
sende ham vår hjerteligste hilsen i
anledning dagen.
Selv nå da han for flere år siden
har trukket seg tilbake fra Sill stilling hos Conrad Lallgaard for il
llyte sitt velfortjente otium. n han
fremdeles en meget opptatt herre.
Vi i «Tegn og Tale» har meget
å takke Henning Dahl for. han har
i alle år vært vår revisor uten noen
som helst godtgjØrelse.
Med sitt varme hjertelag og store
arbeidskraft, har han i alle år vært
en meget benyttet mann for de dØve
som sysler med regnskapene i de
forskjellige foreninger.
På grunn av sin store sakkunnskap har han simpelthen vært helt
uunnværlig for oss. Det samme gjelder også TunghØrtes Vel. hvor han
for tiden er tidsskriftets redaktØr.
Jeg har hatt den store glede å ha
hatt jubilanten til omgangsvenn siden jeg kom til Oslo for over 30
år siden. og en mer real og trofast
venn kan man ikke ha.
Vi håper at jubilanten fremdeles
i mange år må få beholde sin interesse for oss dØve. for det blir
et stort savn når Henning Dahl
engang trekker seg tilbake fra de
aktives rekker; men vi får bare håpe
det blir lenge til.
Vi Ønsker jubilanten hjertelig til
lykke med dagen og alt godt for
]{asserer('lI.
framtiden.
Munnavlesning fra film.
Som kjent kan mange dØve lese
på munnen hva det ~ies til dem.
Dette har brakt filmfolk i USA pEL
den tanke at det måtte kunne gå an
[l fremstille film hvor en la særlig
an på at talen tydelig 'lJis('s og derved bringe filmcns gleder til mangc
som ellers ikke har evnen til å hyjre
hva som sIes.
Kunngjøring.
Ansøkninger om bidrag av Ellefsens legat til for~
del for døve kan innsendes til styret for De Døves
Forening, adr. Sven Bruns gt. 7, Oslo, innen 30.
august 1942.
Ifølge statuttene skal rentene av legatet utdeles
til utdannelse av døve for å sette dem i stand til å
bli selvhj ulpne. Fortrinsberettiget til bidrag er per~
sener som er født i og oppholder seg i Oslo,
Styret for De Døves Forening.
Nr. 5
TEGN OG TALE
6
------
De døves Forening
U/dmtj ,/7' n'fjlls/w/,l'r JOl'
f)jJ f)y)vns FONC.\'!,V(,·
for 79-17.
avholdt generalforsamling i sitt lokale i Sven Bruns gate 7 sØndag den
3. III ai ] 942.
Arsbcrrtllillg.
l'oreningcll har i ~lrds Ij'fp ycd
drklsfall mistet flerc av sinc eldste
og mest trofaste medlemmer: f0r:=;t
og fremst må nevnes herr Charles
\V. Leisner, SOlli var cn av stifterne
av foreningen og SOlli gjennom
Illange ;11- var en drivende kraft i
styret". Han sto således hl. a. i ,spissen dengang det tunge lyift med innrednin.'en av lokalet ble tatt. Yiderc.
er herr Carl Ånellsen, fru Engels·
md. herr ] oscf Haga og herr Torgcr Dybda1cn g[ltt hort. De yil alk
hl i savnet.
tet, aldri tidligere har eu fesl i fureningens eget lokale klart å samle
så 111ange deltagere. "ed å låne
stoler hos Indremisjonsselskapet
'J\'er gaten lyktes det å skaffe sitteplass til alle. '-i kan godt si at i
hetraktning av tic1e"ne "ar det cien
111est vellykkede ju1ctrefest
furell1ngells historie.
1,o/,a!et.
Lokalet klr v,ert drevet ;jOnl ,'alllig. med sterkt likende framJcie. og
vil nok tross de store utgifter til
hrensel o. a. vise et pent overskudd.
Vi har hl. a. hatt Ila Skole S0111 formiddagsJcier en kortere, tid. Det
,'anskdigste har vært rI sklfie hre11~el og rengj ~fri ngsmidler.
Furcllillgol.
Gårdcll.
Tross dl' vanskelige tider har det
lykkes [l holde formingens virksomhel oppe. Det !Jar vært nlJ:iter hver
onsdag og fredag og annenhver
s0ndag. Fru vaktmester HenrichsC'n har med stor dyktighet klart fl
skaffe til veie hva sum trengtes til
serveringen pfI fredagsm.0tene ug til
de fester som har vært holdt. Ved
serveringen og ved arrangementet
a v festene har interesserte llIedlellll11er etter tur assistert frivillig og
samlllen med herr Yngvar Olsen.
som !Jadde ansvar for Økonomien.
bidratt til det penc overskudd.
l;;'rrdcns drift har for1ppet s;i nurIllall som def cr 111ulig under de
vanskelige forhold. Leicne er hlitt
punktlig hetaIt. mCIl en dd vedlikehold S0111 ullder normale forhold
hadde vært selvfØlgelig. har P;l
grulln av materiallllallgel m;'rttct
sllfyies. Uthyttet på driften er tilfredsstilJende.
Medlemmenes sØkning til møtenc
har også vist en gledelig vekst, både
onsdager og især fredager har det
!Jokstavelig vært fullt hus. SØndagsmøtene har også fått større tilslutning enn fØr. Medlemlllcnes interesser har fortsatt samlet seg 0111
sjakk og bridge og i Økende grad
UllI bibliotekets bØker.
Juletrefesten ble
hetT Einar Mehlu111,
oppfinnsomhet klartc
bevertning utenom
disse tider. BesØket
arrangert av
111ed stor
å få i stand en
det vanlige i
var rekorda rS0111
r: cricli JOIl III tt.
For å leUe feriehje1ll111cti dets
drift har styret hesluttet å overta l.
prioritets-ohligasjonen. Driften av
hjem111et har ellers gått noenlullde
normalt. De av medlemmene .'0111
har Ønsket det, har fått tildelt parseller for potet- og grØnnsakdyrking
så langt plassen tillater det.
StillingrH nå.
Foreningens stilling må sies fl
være god så vel Økonomisk SOIIl
forelllng::;messig sett. Medlemsantallet Øker stadig og det overskudd
SOlli driften viser er solid. Vi tror
foreningen kan se framtiden forholdsvis rolig i 11lyi!e.
G'Jrdell SVCIl Bruils !lei/c
7.
tgifter:
I'antegj"ldsrcntcr
kr, 3 02-1.()()
I S)(j2.Sl1
\-edlikelwld .. , .... , »
Krigsskadetr. 5-+-+.00
.\ndre assur. 269.EJ
--,---»
S 13,lt)
Vann- og renh.aygiit»
-f~S.30
J-;i("nd.skatt
912.05
13.1'- og statssk. -+19.S5
----»
l 331.')0
357.S-+
I.ys
003/11
Ihcllscl
----- »
% lAS
I 'lfllll i Iwer :
selm'Uer
300.00
kasserer
300.00
,'aktn1C'ster 5()3,OO
]lort ncr
2-1-0.00
IT"isor
25.00
iortll. (3 ;lr) 150.00
r<:ngjlfring 5-1-(l.25
----- »
Diverse utgiiter .... »
Overskudd .... ,... »
2 1;)-+..25
1-+6.67
2375.25
kr. 1325-+.92
[nnt ekkr :
IlusJcicr :
l. etasje
2. etasje
3. og -+. cl.
5. etasje
J ,okalct
Kjeller
l K2(1.5()
2000.00
5 130.00
1 728.00
2205,00
2-+0.00
Div. inntekter
k,·. 13 lK().S()
»
65.42
kr. 13 254,92
Forrllill[JclI.
H lls1cie . . . . . . . . . . ..
Kontingent til feriehj.
Sykekassens utgiiter
Brlker og aviser ....
Div. (bl0111ster, kranser. porto, papir
111. m.)
Årsoverskudd
kr. 2 000.00
»
»
300,00
1-1-7.13
»
13~D7
»
»
l 996.7-+
201.1\3
kr. "+ 778.67
7
TEGN OG TALE
Nr. 5
-------
Kontingenter
do. sykekassen..
do. begravelsesk.
Salg av gamle bØker
Utlodning
Serverings- og festoverskudd
J{enler a v:
obligasjoner 160,00
bankinnsk.
59,17
---(~;"trdens overskudd
kr. 1047,25
24,00
»
14,00
»
110,00
»
52,30
»
»
SI.)(-).70
»
219.17
2375,25
»
kr. 4778,67
j:orcJliJlyclls statIIs pr. 31/ 12-J9·1J.
Aktiva:
(;;l1"den Sven Bruns gt. 7.
skattetakst .... kr. 106000.00
Ihendehavcrobligasj.»
3 000,00
»
1512,68
Bibliotekfondet
Cteståencle lån
»
486,95
Inventar ........»
l 395,30
Bankinnskudd ....»
9 331,98
Kassabd101dning
»
130,79
----
kr. 121857,70
Passiva:
Pantegjeld
kr.
Deponert husleie .. »
I '?tIØpne, men ikke
forf. pantegjeldsrenter
»
Kapital-konto (for111l1l')
»
86000,00
641,25
145,67
35070,78
kr. 121857,70
Foreningens formue
utgjorde .pr. 31/121940
kr. 33074,04
/\ rsoverskuddet
for
1941 utgjyir . . . . .. » 1996,74
hvorettcr jOrlllllCIl /'1'.
31/12-1941 blir
kr. 35 ()70.78
31. desember 1941.
Oslo, - - - - - - - 17. april 1942.
l{evickrt og avsluttet av
Hcuniu{j Dahl.
I{('vidert· også av meg
//1,.1'1'1 /1. lcnsen.
10 gode råd
for dem som hører.
l) Vær glad fordi dere hØrer, og
tenk på hvor meget de SOIll ikke
hØrer må gå glipp av.
2) Snakk til de tunghØrte med
sterk, tydelig stemme, i en rolig og
regelmessig tone, uten ;l skrike,
uten å bevege hodet for meget og
uten å overdrive leppenes mimikk.
3) Gjenta gjerne og elskverdig,
eventuelt i en noe annen form, det
som ikke den dØve har forstått. Derved vil dere spare ham for bekymringer som igjen .forårsaker usikkerhet.
4) Still dere slik at deres ansikt
er belyst for derved å gjØre det
mulig for den dØve lettere å lese
på leppene det dere sier.
5) Hvis det er en dØv i et selskap, så vend dere så viclt mulig
imot ham og tal tydelig, slik at han
best mulig kan fØlge med i underholdningen.
6) Hvis han har mistet «trådem
i underholdningen, så orienter ham
fort og lett om hva dere snakker 0111,
111en nØdig skriftlig fordi det vil
være pinlig for ham. Hvis noen
snakker til ham og han ikke merker
det, så gjør ham oppmerksom på
det på en diskret og hensynsfull
måte.
7) I butikker, kontorer eller atelierer, så vend dere imot ham slik
at han kan forsti't dere. Eventuelt
nedskriv tall, for dem er det sa:rlig
lett ;\ forvcksle.
S) Hvis det gjelder en viktig sak,
så nØy deg ikke med at han barE
SVal"er «nei>>. eller «ja», men fo]"viso
cleg om at han virkelig har forstått
deg.
9) GjØr ham oppmerksom P;l
hjelpemidler SOIll han muligens ikke
er ptl det rene med: Konsultasjon
hos spesialister, opplysninger gjennom dØveorganisasjoner, medlemsskap i slike, si at han alltid bØr
Ix.ere tegnet på at han er dØv. GjØr
ham oppmerksom på avlesningsknrser. bruken av mikrofoner og slikt.
10) Ikke unngå den dØve. Det er
meget noblere å snakke med ham
og heller heve stemmen litt enn å
ignorere ham. Den gode mening er
små blomster på den tornefulle veg
han vandrer til daglig.
10 gode råd
for døve.
l) Du skal slett ikke skamme deg
over å være dØv. Hvis du ikke h0rer godt, så gjØr likefram oppmerksom på faktum. Det er· i -grunnen
den eneste riktige måten hvorved
du kan få dine nærmeste til å fors!il
at de skylder deg visse hensyn.
2) V okt d~g for mistro eller overclreven Ømfintlighet. Vær takknemlig 1110t dem som viser hensynsfullhet imot deg.
3) Overvinn din skyhet og hold
deg ikke avsides. En beskjedcn,
men fast holdning vil skaffe deg
mange fordeler.
4) Anstreng deg for å tale riktig,
Det er stadig Øvelse som 111å til hvis
ikke taleorganene skal utmattes og
din uttale derved bli utydeligere og
mindre klar. Betenk deg ikke på å
be dine omgivelser om å gjØre deg
oppmerksom på eventuelle feil ved
stemmen din, slik at du kan få dem
rettet.
6) Be dine venner eventuelt
gjenta det du ikke har forst;ltt.
Derved unngår du kanskje slemIlle'
misforståelser og du slipper at noen
betviler din intelligens.
7) Gjør uten å skamme deg bruk
av de forskjellige hjelpemidler som
står til din rådighet: HØreapparater,
leppeavlesning, notisbØker etc. Da
behØver ingen å snakke hØyt til dere
og det vil di ne omgivelser være
glad for.
8) Lær munnavlesning med
standhaftighet uten å Ja deg avskrekke av vanskene. Bruk alk
anledninger til å bli fullkommcn
i
munnavlesningens
vanskelige
kunst.
8
9) Du skal ikke jamre deg over
din skjebne. Bruk ethvert hjelpemiddel som står til din rådighet.
10) Gå energisk inn for de oppgaver som pålegges deg. Å utføre
et viktig erend korrekt er i seg
selv en belØnning og dermed kan
du dessuten bevise at de dØve inntar en ærefull plass blant samfunnets
medlemmer.
tytlemef.
«Fru Braae Johannessen har hedt
oss om en uttalelse i Tidsskrift for
TunghØrte i anledning munnhåndsystemet, hl. a. om dette system
hjelper de dØve til hurtigere framgang i avlesning - eller om det
motsatte er tilfelle.
Undertegnede lærerinner ved
Skådalen dØveskole vil gjerne imØtekomme fru Braae Johannessens
Ønske.
Vi har aldri brukt munnhåndsystemet på skolen. fordi vi er
overbevist om at ethvert hjelpemiddel er til skade for ferdigheten
i avlesning. De som lærer avlesning med bruk av et hjelpemiddel.
blir avhengig av dette. og de hlir
usikre når de snakker med folk som
hruker ren avlesning til dem. Derved blir de dØve isolert. H emtneligheten ved kunsten å avlese er nok
Øvelse og Øvelse og atter Øvelse. Vi
har mange eksempler på at de dØve
elevene som reiser hjem etter endt
skoletid og bare omgåes hØrende.
hlir de flinkeste og sikreste avlesere.»
Marit Hoel, Ingrid U'cxclsell.
C1f1111ild Tharaldsen. Kirsten Bjørset, Herborg Randers Pe!7rsoll.
Astrid Puntervold Bjø1'11se1!.
(Sign.) .
Som våre lesere vil erindre
hadde vi for en tid siden en liten
orientering i vårt hlad 0111 nH1nn-
TEGN OG TALE
håndsystemet. Det kom også et
par innlegg for og imot fra de dØves
side. Vi ventet forgjeves på innlegg fra lærerhold og det vakte derfor ikke liten forundring da vi i
«Tidsskrift for TunghØrte» nr. 4
fant ovenstående som i hØyeste grad
trenger til å kommenteres. Det er
ganske ubegripelig hvordan de kan
være kommet til en slik overbevisning, for det fØrste hvordan et
hjelpemiddel som de aldri har brukt
er til skade for ferdigheten i avlesning og for det annet at alle andre
hjelpemidler, altså både skrift og
tegn m. m. er utjenlige hjelpemidler
i avlesning. Med den intimere
kjennskap til forholdene virker elet
ikke særlig overbevisende på oss at
det fremfØres «mange eksempler på
at de elever som reiser hjem etter
endt skoletid og bare omgåes hørencle blir de flinkeste og sikreste
avlesere». Etter vår erfaring hØrer
slike tilfelle til de sjeldne unntakelser og en av disse unntakelser sa
også at han likte seg bedre hlant
sine skjebnefeller enn med den om-
.....
Nr. 5
gang han måtte finne seg i å være
sammen med, og som han tross all
vennlighet ikke fØlte seg hjemme I.
Vår erfaring lærer oss at det er
disse som har mistet hØrselen etter
å ha ervervet seg talens bruk og
språkkunnskaper som uten sammenlig~ing er de beste avlese re uten
hensyn til den omgang de har, da
de vet hvordan talen «ser ut innvendig». Det er dog en nØdvendig
forutsetning at de selv finner det
av interesse å utvikle seg i denne
kunst.
Det fremgår jo åpent at det er
fru Braae Johannessen som holder
seg frampå. Så vidt vites har hun
ingen forbindelse med de dØve eller
deres skoler. Det hØrer ikke hjemme noen steder at hvem som helst
utenforstående fritt skal få lov å
legge seg i veien, når det blir tale
0111 å arheide seg ut av det på-stedet-marsj-tramp. som man sitter
fast i, for det er et faktum at ingen
er fornØyd med de resultater SOIll
nås i dag. Vi finner det nwgct
heklagelig at slike uttalelser skal
Nr. 5
komme på trykk. og det gjør ikke
saken bedre at det er skjedd utenfor
de dØves og dyhrelærernes organer.
Dødsfall.
Marius Ingebrigtsen SØfting dØde
den 6. mai etter et lllykkestilfelle,
idet han ble overkjØrt av toget den
5. mai. Han levde bare et dØgn.
Han ble 77 år. Han dreven gård
som fØdde 2 kuer og sauer. Han
var en god hjelp for sin hustru S0111
har vært syk i mange- år og er det
fremdeles. Ved siden av gården
drev han også skomakerverksted.
Han ble begra \'Cl på Dolstad kirke~~;lrd i ~VlosjØ(,I1.
Fred med hars
Illinn('.
«Skogheim».
I Cjærda1. ca en time I1H::d hil
eller sykkel fra Drammen. liggl'l"
feriehjemmet
«Skogheim»
oppi
skoghelli ngL'11 omkranset av små,
vakre hytter. '\('sten som et lite
slott kneiser vårt feriehjem blant de
mindre hytter. llled skogen rundt
omkring sum L'Il skjermende vak 1
og med fjorden Iike nedenfor med
den herlige lmdestrand. De dØve i
Drammen har vært heldige med sitt
ieriested. Men det har ogstt kostet
:l1eget arbeid og slit. og det er ikke
"å lite svette som har vætet skogbunnen sØndag etter sØndag. nrtr
medlemmene møtte fram og ofret
sin fritid til beste for sitt kjære
feriested. Det er enda litt arbeid
som står igjen fØr feriehjemmet kan
sies å være fullt ferdig. Og vi vil
ikke gi oss fØr vi har fått det slik
som vi har tenkt oss at det skal bli.
:\ [en til dette trenger \'i flere penger
og derfor er vi villige til å leie
hytta bort engang imellom til dØve
utenom Drammen. Og nå er snart
veslehytta ferdig pusset opp. den
har plass til 4 a 6 I)("rsoner. som kan
ta sine lyirclagsturer dit og ellers
holde feriL' der. De fremnwde ds·in::
TEGN OG TALE
9
------------------
kan også få overnatte på selve ieriehjemmet sammen med oss. Som
hyttesjef fungerer 'vY. EngstrØm,
som står til tjeneste med opplysninger. Best er det jo å si fra på
forhånd. så de kan få svar og være
sikre på å få plass for natten. Da
det er så mange fra Oslo som er
der ute In'er weekend, er det somme
tider vanskelig med plass. Skriv til
herr \Vilhelm Engstrøm. Konnerudgt. 31. Drammen.
Talefilm for døve.
En vet snart ikke lenger hvor
langt menneskene kan nå i raff.inert
oppfinnsomhet. Det neste vi n:\ får
er »StUll1111e talefilmer for dØve».
Det dreier seg om fyJlgende:
Takket være den "tyirre «lese·
flate» og ved at det tales særlig
distinkt og langsomt, vil det vært
n1\11 ig for ciØve å «avlese» det SOlli
«si,'s» p[l filmen.
En venter seg meget av delllJl
"ilb .,-ic1ere utvikling.
Fjernsynets fordeler
for døve.
Dr. Thomas Fox. bibliotekar ved
:\Tew Yorks dØve-institutt. fikk nylig ved hjelp av et fjernsynapparat
forbindelse med sin sØnn Edwill R.
Fox. • TU er dr. Fox fullstendig døv
og han betjente seg derfor av fjern'
synapparat og brukte der fingersprtlket. Hans sØnn, som forresten
ikke selv er dØv - svart ham på
samme måten. Tross de 2 «talende>:
var 8 kilometer fra hverandre kunde
de underholde seg med hverandre
uten det spor vanskeligilet.
Munnavlesningen og tegnspråket'
er to av de dØves beste hjelpemidler
og de vil takket være televisjonen
(fjernsynet) få enda større betyd·
ning i framtiden, idet også dØve som
er langt borte fra hverandre kan
«snakke» sammen pft dell m;lt('n.
Hephata 50 år.
En av Sveriges eldste fri-idrettsklubber er idrettsklubben Hephatha, Stockholm. Denne forening
kan fra og med den 1. april se tilbake på 50 års virksomhet. Klubben ble stiftet i 1892 på initiativ
av dansk-norsk-svensken Dahlstrøm, som i samråd med en svenske, Berg, mente at de dØve i Stockholm trengte til en idrettsklubb. På
den tid florerte idretten bra i Stockholm og hadde allerede da fått vind
i seilene. Klubben startet under
meget beskjedne forhold. Treningen
fant sted på åkrer og enger i man·
gel av idrettsplasser. Klubben har
dog under temmelig vanskelige forhold lykkelig loset seg fram gjennom alle skjær og brenninger derved at den gjennom alle årene har
hatt dyktige menn i styret. For
omkring 15 år siden var dog klubben så langt nede at den var på
ruinens rand. men til alt hell lyktes
det å unngå at den ble opplØst og
senere har den langsomt og s:kkert
arbeidet seg opp igjen, og siden
1930 har den vært Skandinavias
ledende dØveklubb og overlegen
seierherre i almen idrett ved mesterskapskonkurransene.
For nærværende er klubben verdens sterkeste fri-idrettsklubb med nære på
dusinet verdensrekorder, samtlige i
fri-idrett.
Klubben driver også med bowling, gangsport, orientering, bandy.
fotball, sjakk og ski på programmet.
Den deltar i arrangØrringens konkurranser i Stockholm. Ringen er
en sammenslutning av alle småklubber i Stockholm. som driver
idrett. Dette er ingen dårlig konkurranse, for den er kolossalt httrd.
Til tross for at Hephata er den
minste deltager, tross at de alltid
har anmeldt det minste antall startede, har klubben dog klart rt vinlle
arrangØrringens mesterskap i 1"re
år på rad. I år skilte bare et halvt
poeng mellom klubhen nf! det sei~
rende lag'. '
-=
10
Klubben har nå egen sportshytte
i Mariedal, en times båtreise fra
Stockholm. Takket være oppofrende og forsakende arbeid fra en
årvåken ledelse samt en jernhård
disiplin har klubben oppnådd fremgang og utmerkede resultater.
Hephata anordner konkurranser
i juli. I anledning sitt 50-årsjubileum kommer Hephata i juli måned til å arrangere store konkurranser for dØve i fri-idrett. Det er
mulig at også hØrende vil bli innbudt til disse konkurranser. Hvis
Økonomiske hensyn ikke stiller hindringer i veien, håper man å kunne
forlegge begivenhetene til Stockholms stadion eller Zinkensdamm.
Arets svenske mesterskaper finner
sted i Malmo.
Dova Van.
Nytt døvelærerkursus.
Som fØlge av at Norges DØveskole i meget nær framtid kommer
til å miste flere lærere på grunn av
aldersgrenseloven og på annen måte,
er det blitt uomgjengelig nØdvendig
i'l sette i gang et nytt kursus til utdanning av dØvelærere. og i november ifjor ble det gitt bevilgning til
et slikt kursus ved Skådalen dØveskole med skolestyreren Anderson
som leder. Kurset tok til i midten
av januar med 5 elever, 3 mannlige
og 2 kvinnelige. De fleste har foruten en god lærereksamen også eksa·
men artium eller i det minste middelskoleeksamen.. Kurset vil bli avsluttet med dØvelærereksamen i desember d. å.
En stum Robinson.
Mannskapet på den franske
fiskerdamper «Potosa» som anlØp
en Øde Øy i Magellansstredet. nesten
100 mil fra nærmeste bebodde trakt.
for å finne ferskvann. fant der på
øya en mann som var kledd i geite-
TEGN OG TALE
Nr. 5
-----------------skinn og som holdt på med å steike
noe kjØtt. Den nye Robinson hadde
helt glemt talens bruk, men syntes
å være av skandinavisk herkomst.
Man tilbØd ham ved hjelp av tegn
å fØlge med dem ombord i skipet
for å komme bort fra Øya, men man··
nen flyktet straks inn i villnisset og
forsvant.
Gangstere mot døve.
I N ew York ble to dØve stanset
av gangstere med revolvere i hendene. Den fØrste ble «holdt opp» i
undergrunnsbanen av to karer. Han
ga fra seg alt han hadde, ca. 20 dollar. I det andre tilfelle ble den dØve
også «holdt opp»' (held up) av to
banditter med revolvere og avkrevd
sine penger. Sam Eher - så het
mannen - ga imidlertid tegnet på
at han var dØv og slapp dermed fra
det med skrekken.
U SA.s eldste døve
er 97 år.
I Lowille i U.S.A. lever den eldste dØve kvinne i statene. Hun er
97 år gammel og heter fru Esther
Shaw. Hun er meget frisk og kjekk
og langt kvikkere enn de fleste i
hennes hØye alder.
Amerikånske
visdomsord.
En erfaren amerikaner har gitt
fØlgende 10 gode råd:
l) Utsett ikke til i morgen hva
du kan gjøre i dag.
2) Gi aldri ut dine penger før
du har tjent dem.
3) KjØp intet unØdig fordi om du
synes at det er billig.
4) Du skal aldri angre på at <iu
har spist for lite.
5) Det arbeid som gjøres med
glede, blir du aldri trett av.
6) Ikke overlat til en annen å
gjØre noe dl! like godt kan gjøre
selv.
7) Forfengelighet og stolthet koster deg mer enn sult og tørst.
8) Begynn med begynnelsen.
9) Vokt deg for sorger og bekymringer som bare eksisterer i elin
egen innbilning.
10) Tell til 10 fØr du taler hvis
elu er misfornØyd med noe og tell
helt til 100 hvis du er sint for noe.
Grammofonen
som utroper.
En dØv som var lam i begge ben
haelde med seg på en liten vogn en
grammofon. hvis utrop vakte eie
forbipasserendes
oppmerksom het.
Derved unngikk han kollisjoner og
overkjØrsler.
De døves Babylon.
Retten i Cleveland. U. S. A. val
for en tid siden skueplass for eiendommelige begivenheter: En av
forhØrssal ene ble for noen timers
tid faktisk forvandlet til et slags de
dØves Babylon, for det viste seg
at både klageren. anklagede og vitnene var dØve. men situasjonen ble
ytterligere komplisert ved at Idageren var ungarer og bare forsto
sitt eget lands dØvespråk. Så fikk
en fatt i en tolk som klarte ungarsk,
men ulykken vikle at anklagede val
italiener og flere av vitnene ameri·
kanere. Det måtte altså like mange
dØvespråk til. Da alt dette resulterte i bare kaos, ble det besluttet
å utsette rettens forhandlinger inntil videre.
o
Forhåpentlig ble det en lØsning
til slutt.
Nr. 5
TEGN OG TALE
11
------------------
J denne tielen ela. masser av menne-
sker ser filmen om (Trysil-Knut»
vil det sikkert interessere å lese
diktet til Bernt Lund slik det ap/,rimLClig framkom i «Læsebog i modersmaalet» for vel 50 år siden:
I.
\. ed ~6sterdalske skilØberkor
der hØrtes engang saa stort et ord
om Trysil-Knuel, som stod paa ski
i Bratbergkampen og Glammeli.
Vcd præmielØb og veel eksereis
da var elet Knuel som vandt fØrste pris.
Han gik i spieIsen, hvorheJst det gjaldt
og stod hvor ellers den bedste falclt.
Den svære bakke. man saa sig ud
var dog for liden for Trysil-Knud.
han midt i bakken fik gjort et hop
deruneler stilledes tolv manel ap.
Og Knuel flØi over mens hurra lyJd
idet han muntert en salve skjØd.
Det var et sprang som var væreIt et ord
selv inden dette skilØberkor.
Og vidt og breeIt man hans ry fornam
det blev en hæder at ligne ham.
Og skal en skilØber merkes uel
man endnu kakler ham «gut som Knuel».
Il.
Hr. Ole Kyndberg en traver holdt
af den han var ikke lidet stolt
tolv mil til byen paa samme dag
med den for slæelen var ingen sag.
En saadan tur han herr Ole for
og hest og slæde for dØren staar
da kommer Knuel paa sine ski
og letter paa huen og vil forbi.
Han drog afgaarde, han for i mag
som elen der sikker er i sin sag.
Hvor Knud blevaf, elet merked man ej
han havele stedse sin egen vei.
Da Ole standset ved Iinnesund.
- «Knud var just reist for en liden stund»
Da Ole drog over Akerselv,
da mØdte Trysil-Knud ham selv.
«Velkommen efter» han mælte tørt.
«Du har dog ganske forsvarlig kjØrt.
Jeg er nu ser du paa veien hjem.
Jeg skal vel bringe elin hilsen frem?»
Saa orelet gik om Trysil-Knud.
Han tog ei gaarden, men reiste ud.
Man tror han beiled og afslag fik
og 1I1gen vidste hvorhen han gik.
Ill.
Paa Bergensleden. ei langt fra strand
der er en gaard, heder Vigeland.
Der var forsamlet et muntert lag
til brudegilde en vinterdag.
Nr an saa en fisker staa mod strand
og tage veien mod Vigeland
og lagets ungdom paafærde var
at holde fiskeren godt for nar.
d(om her du stril, skal du faa se
en farkost gjort til seilaels i sne.»
Det var det klØg~ige drilleri
idet man viste ham et par ski.
«Aa nei, det skulde dog være rart
at prØve engang en saadan fart.
Mon en av eder mig vise vil
hvordan seiladsen i sne gaar til?»
Men Ole hilser «Goddag min ven
saa tidlig ude, hvor skal du hen»?
«Til byen agter jeg mig til kveld»
«Saa?» siger Ole «elet gjør jeg selv.
Og man forklared ham «Stil dig saa
og lad det ret ned ad bakken gaa
men f95rst tag farkosten med dig op
paa hin den hØieste runde top.»
Kan du mig fØlge til Minnesund
da skal du eie din gaard og gruml
og kan elu fØlge mig rat til by,
jeg bygger tilmed din vaaning ny.»
Og strilen rolig tog stav og ski
og vandret op ad den bratte li.
Det var en marsch som var ganske drØi
ti lien VC\.r baa,de brat og hØL
]-1 an gik Illed skierne under arm
nlan så at marschen ham gjorde
varm
li snar1 han kt1ede hUCll af
Ioc! den tilbage paa sin stav.
Saa steg han videre lige ap
det var ell svare ihærdig krop.
Dog kosted nok det hans vanne svcd
1il i nu han kastede tryjien med.
(lp opad. opad foruden rast
han hØiden vandt med utrolig hast
kasted vesten han og tilsidst
og ll<cngte den paa en furukvist.
Nr. 5
TEGN OG TALE
12
Saa fandt i sporet man noget sort
det blev forsigtig til hytte gjort
og det var troidets haJseklud
paa den stod indsyet
«1'
l'
Ys i I - K
11 U
c1».
Personalia.
Ekteskap er inngått pinseaften
mellom frk. Gud run \VennerØd og
Ola lVloon, hegge Oslo.
nu
Men endnu hØiere op han gik
og han hlev liden for allcs hlik.
Tibidst man ~a han var k011lmen O]!
han kunde Øines paa nutens top.
Og alle llIente elet var en spas
at se paa st rilens sneseilads.
«Han falclt nok snart - ug det Val
vel
thi ellers slog han sig plat ihjel.»
Se nu han k011ll11er og det l11ed iart
han faldt dog ikke saa ganskl:' ,;nan
vel tidt han skjules bag sm:cns sk_~
lucn straks skjØd frem Sllln e1l pil
påny.
Og just SOlli farten var allerbedsl
hall tog af kvisten igjen sin vest
og trak den paa SOlli sig Illy)r og hy)!
- han havde prøvet seiladseIl fØr
Og da han kom hvor trØien laa
han tog den op og trak den paa
og farten øgtes, det gik som lyn
ror de forbausede karies syn.
Saa tog han staven og huen svang
og hilste sclskabet nok engang
og styred lige mod baaden ned
og skjØd fra land og drog afsted.
Man stod og sti rred, man vide vil
at det gik ikke saa rigtig til
og nogJe mente han var et trold
og kasted efter ham ild og staa!.
~ørlanJ§L ..nen
lerJiq i 1944
Blir
r
Ved SØrlandsbanen forstår VI
som kjent forelØbig banen fra .Oslo
Vest over Meheia, Lunde i Telemark, Drangedal og de indre herreder i Aust-Agder fylke til Kristiansand S. Denne strekning som
er 365 kl11. h<lr jo i flere år vært
i drift.
Videre drives allerede forlengst
strekningen Moi-Stavanger som
er 126 km.
Men de 109 km mellom Kristianselmlog Moi er ennå under anlegg. Det blir nok den mest interessante jernbanestrekning i Norge,
fullt på hØyde med Bergensbanens
og
Nordlandsbanens
drisitgste
partier.
Når det ennå vil ta iallfall 2, n1Uligens 3 år innen vi kan kjØre hele
turen Oslo-Stavanger på ca. 10
timer, så skyldes det ikke minst de
5 store tunnelene (for ikke å glemme en hel rekke mindre) på strekningen Konsmo--Moi.
Fra øst (altså når vi i sin tid
tar turer i retning fra Oslo til Stavanger) kommer vi fra Kristiansand
S. fØrst til å «kjØre litt tilbake»
(omtrent slik vi i «gamle dager»
gjorde det i Tønsberg og på RØros),
men ved Krossen stasjon litt nord
for Kristiansand S. viker den nye
- og ennå ikke i drift satte strekning av fra den gamle Byg-
landsbanens trace og fører over fra
Torridalen (Otras nederste del) i
vestlig retning til Mandalen - en
strekning på ca. 35 km. Så tar
hanen i nordlig retning opp gjennom
Mandalen til Laudal, og så i nordvestlig retning over det ikke særlig
hØye vannskillet til AudIledalen ved
](onsmo, men derfra og til den
neste dalen (de går jo fra nord mot
sØr -- stort sett - alle disse dalene i Vest-Agder). nemlig Lyngdalen går vi tvers gjennom fjellet
gjennom den 8455 meter lange
H egebostadtunnelen som for tiden
ennå er under arbeide, men ventes
gjennom slått innen sommeren 1943.
Fra den vestlige 111unning av
Hegebostadtunnelen er det bare I
kilometers strekning tvers over
Lyngdalen til den Østlige ende av
den 9065 meter lange K vineshcitunnelen S0111 for en tid sielen l'r
gjennomslått !
Dermed er vi nådd over til
Austredalen og fortsetter i nordvestlig retning i nokså vilt lende,
men iallfall i dagslys (0111 dagen)
til Kvinesdal, for derfra å bore oss
i vestlig retning gjennom den 5708
meter lange Gylandstunnelen. som
beregnes gjennomslått hØsten 1943.
Herfra går banen fortsatt i vestlig retning i nokså kronglete og små
klIpert terreng med mange små elver og innsjØer til vi når fram til
den 3152 meter lange Siratunnelell,
og etter en forholdsvis kort passasje i «fri luft» fØres vi inn i den
l meter lengere Tronåstunnelen
(3153 meter) S0111 fØrer oss under
den beryktede Tronåsen med den
voldsomt stigende veiovergang
Derfra bare 2 kilometer til Moi.
De 2 sistnevnte tunneler Sira- og
Tronåstunnelen er slått igjennom.
ReSY111e (fra øst) :
Hegebostacltunnelel1
K vinesheitunnelen
Gylandstunnelen
Siratunnelen
Tronåstunnelen
8455
9065
5708
3152
3153
111.
»
»
»
»
Til!!. for disse 5 : 29533 111.
TEGN OG TALE
Nr. 5
13
------------------
29.5 km. Det er så langt som fra
Oslo øst til Fetsund eller Aneby,
eller fra Oslo vest til Heggedal.
Strekningen fra Kristiansand via
Laudal til Konsmo ved Hegebostadtunnelens Østlige munning er ca.
51 km. Fra dette punktet ved
Hegebostadtunnelens Østlige mngang til vi kommer definitivt ut i
«friluft» igjen ved Tronåstunnelens
vestlige munning, er tilsammen Si)
km. hvorav altså 29,5 i tunnel.
A\' disse 5 tunnelene er bare
Sira- og Tronåstunnelen vesentlig
kortere enn Norges nå lengste tunnel. Gravehalsen og de to lengste til
gjengjeld meget lengere. Gravehalsen er som kjent 5300 meter lang.
Apnet i 1908.
Det har vært gjort en masse
innvendinger mot SØrlandsbanens
trace så å si hele veien fra Telemark til Rogaland. Alle vil ha den
innom «sin» by, men det har ikke
vært mulig å gjøre alle til lags.
Rent militære årsaker tilsier også
at en ikke bØr legge en så viktig
bane helt ute ved kysten. (Konferel
den ytre nordsvenske stambane som
faktisk ennå fØr den var helt ferdig
ble supplert med en lang indre linje
fra C)stersund i nord til Kristinehamn i sØr, hele 542 km.)
Byene i Vestfold har jo fra fØr
av jernbaneforbindelse med Oslo.
Likeså Skien, Porsgrunn og Brevik
i Telemark fylke.
Enn videre har jo KragerØ.
Arendal og Grimstad i flere år alle. rede vært knyttet til Oslo via SØrlandsbanens stamlinje.
Derimot blir byene RisØr, Tvedestrand, Lillesand, Mandal og Farsund liggende uten forbindelse (det
vil si uten annet en bil-forbindelse)
med SØrlandsbanen, mens Flekkefjord kommer til å ligge på en sidelinje fra Moi som er 24 km lang.
Egersund kommer på hovedlinjen
(etter at vi har kommet bort fra
Algårdsalternativet og biheholdt en
utvidet Jæderbane).
Hele strekningen mener en å
kunne kjØre på 10 timer. Det er
vel noe optimistisk. Sier vi Il a
Il J;2 er vi nok nærmere sannheten.
Oslo-Kristiansand S. er 365 km,
Kristiansand S.-Moi er 109 km og
Moi-Stavanger 126 km. Tilsammen 600 km.
Juletreets roman.
«Jeg l'r dl't val.'reste av alll' treen
sa l'n liten gran til plantenes Gud.
Dl'1I historien jeg nå vil fortelle
dere, vil for!darl' hvorfor grantreet
s/Jilla en slik stor rolle i månl'dent
deSl'lnber og januar:
net var l'n gang en lira og tapper
litell dØ1J gutt Inis jorl'ldrl' var
'ytterst fattige.
Om kvelden den 24. dl'sember
sa den lille døve, da han kom hjl'lIt
fra en spasertur, til sin mor: «Det
står et vak/.'l'rt juletnJ nede i trappen». «A nei lell», sa lItorl'n hans,
«det er nok til den lille gutten som
{JOr /lede i 1. etasje det». «Men
hvorfor Iwn ikke jeg også få et
slild vakkert juletre!'» spurte det
stahkars barn bedrøvet.
«Du vet da at vi i/~he har råd til
slikt», svartl' moren ham 1/ll'd tårer
i øynene.» «Men hunde dere iH'e
iallfall la meg få en liten gren med
gylne og forsølvetl' tråder på?~
sa barnet og sendte begjærlige bliH
ned til juletreet i trappen. «10,
hvis du 'vil dl't så, min lille elsNing»,
sa 1'1lore-n, «l'n ganske liten gren må
'Vi da !.'unne klare å sIwffe oss.~
«Da vil jeg stikke kvisten i show
min og shrive et brev til Jesusbarnet
at han skaper et lidt vaH'ert juletre av grenl'1t. cnda vahrere cnn dl't
som står nl'de i trappen», sa gutten
*
V l'd midnattstid
vel.. kl'l moren
dm lille gutten sin. Dm lille grenl'n, som han hadde stuH'et i sIw el/.
sin. i/ar dl'r d'he 1/ler. men istedel/.for s;to det ct strålend.,e vakl..erl
juletre foran sengen hans, og det
var enda vakrere enn det han hadde;
sett nl'de i trappen, - overhcngt
med guirlander. små lys, leketøysaker, og med gull og sølvstas overalt.
Dl'n a'rlne moren hadde gjort et
meget stort offl'r for å kunne gjøre
[lutten sin så glad. Tårenl' lcom
fram i øynene hennes over å se
guttl'ns lyH:e og hun følte m~d sin
lille gutt og delte hans glede.
Da så plantenes Gud spurll' dl'l
lille bes!.'jedne juletrat: «Hva
gjorde du i natten mello1/l 24. og
25. desembl'r» 1, så svarte juletreet
stolt: «Jeg ga g Il' d 1'.»
Andre Chevalil'r.
eTrygden:»s
Ferielesning.
Til ferien utkommer det på Rosens forlac en samling gode
norske kriminalnoveller av Gudmun Geir:
POLITIET :F0LGER ET SPOR
Motivet er hentet fra et utpreget norsk miljø som vi alle
kjenner og er fortrolig med. De er typisk norske både i språk
og tone disse beretninger om tyvekilC~kter og smuglere. luren~
dreiere og bra folk. Det er lettleste og spennende noveller.
ut e erket egnet som reiselektyre og ferielesning. Boken vil om
kort tid bli å få !los alle bokhandlere og kiosker. Pris kr. 3.00.
ROSENS FORLAG A/S.
opprinnelse.
Menneskeheten har alltid hatt
sine syke og hjelpelØse fattige eller
ubeidslØse, som har ligget samfunnet til byrde.
Under den franske revolusjon i
1789 fikk kirkeJL gaver til å pleie
slike forkomne individer med i herberger og derved fikk vi opprinne1-
Nr.5
TEGN OG TALE
14
sen til den gjensidige hjelpsomhet
som senere har hatt så mange vakre
resultater. Med et moderne norsk
ord kaldes eIet «Trygd».
Den franske nasjonalforsamling
hestemte nemlig den gangen at dette
tL sørge for slike forkomne var ('Jl
av statens oppgaver og dette bk
igjen spiren til den offentlige ior~nrg som særlig under den 3. n~­
puhlikk fikk vineI i seilene.
Ennå lever vi under denne gfJde
tankegang::; velsignende innflytelse.
I rUTt ] 8-+8 hadeIe fremsynte horgere fått dell ide å sette til side ell
del av sine inntekter ior gjensidig
il kunIle hjelpe hverandre i tilfelle
a v sykdom eller lignl'IH1e, og derav
igjen er oppstått cn hel III 'ngdl'
slike «gjensidige ka 'ser» rundt omkring i verden.
Og det at del te er komme! i stand
er noe vi alle har gnllll1 til [i v;ere
lykkelige over.
Men en ting må va.~re klart: Det
cr nØdvendig alltid ri ha for l,iyd
at' en tar hensyn til alle nye krav
som kommer og tilpasser VL,dkoJlIIllende kasses reglementer et kr eil
Il\'ilkell som helst aktuell situasjon.
ellers f[Lr ell skuiiclscr.
c. .Y.
Vi begynner it dra p[1 årene nuell
hver.
Jeg bØrer selv til den genC'rasjonell som er glaeI over å huske' 1905.
Jeg var rekrutt i 191-+ og Ilrl - ja
nu blir jeg kanskje bestefar en vakker dag.
Og eIet var nettopp eIet som
gjorde at jeg kom til å tenke på
mine egne guttedager, hlant 711('(Jc! annet tenkte jeg på sko1ctiden og f. eks, alt eIet «rare» vi
haelde SOIll lesning i norsktimene
og eIet kan jeg forsikre at vi leste
P. Chr. AsbjØrnsens eventyr i timene og vi leste Molbohistorier.
Og eIer har vi eIet - en gutt eller
el1 pike av i dag aner ikke engang
hva en lIlolbohistoric er for noe!
Og derfor - til dine barn. ærede
voksne leser - disse små historier
fra Molboland.
F~6rst
må jeg nevne at det utfor
Jyllands Østkyst i merheten av Aarhus finnes en halvØy som heter ill/ols
og om heboerne av den halvØya sa
en - det var naturligvis bare rykter og prat - at de ikke hadde
oppfnnnel kruttet og slikt - ja <lu
forstår nok selv.
Og så gib- det da en rekke historier om hvor dumme de kunde være
og de hi,loriene er de «sanne);
Molh()hi storiene.
Her er noen:
Et ;\1' da spekesilda fall kost harere enn ellers var <let vanskclig for
Illolboerue ri skaffe seg denne f rtl!
ior mat. SUI11 de gjerne spiste 0111
vinterell, De diskuterte derfor seg
imellom hvorledes de kunde unngå
il. kjyipe silden så eIyrt. En av dem
som påsto at han var særlig glyig,
mente da at når en fersk sild kunne
yngle i vann måtte en spekesild
kunne yngle også og derfor foreslu
lJan at de skulde skillinge sammen
lil en hel tønne spekesild i Aarhns
flg kaste dem i en gåsedam i landsbyen og slik ble det da gjort. Silden
ble hehØrig innkjØpt og kastet i
gåsedat11111en. mens nesten alle
landsbyboerue stod og så på.
Aret etter kom de med sine fiskegarn for å dra inn veldige mengder
spekesild - mente de, men dessverre eIet eneste eIe fikk fatt i var
en ål! De fant da ut at eIet måtte
være den fete ålen som haeIde spist
opp alle spekesileIene og besluttet at
den skulde straffes på en fryktelig
måte. Men eIe kunde bare ikke bli
enige om hvorledes eIe skulde ta
livet av den stakkars ålen.
Noen vileIe brenne den, andre
henge den og noen vileIe piske den
i hjel. andre vikle skjære den i
små stykker, men så foreslo en gal11me! molbo at eIe skulde dra langt
ut på det salte havet og drukne ålen
der og slik ble det. gjort. Langt ute
på havet kastet. de hØytidelig tdcn
på sjØen. Den slo en liten kr~j]] P;i
halen av pur henrykkelse og forsvant i b~jlgene.
«Se hvor hård dyiden '1'», sa dCIl
gamle mnlbo. «den krummet seg da
vi kastet den uti.»
En annen gang var det en sk0Ycr
som hadde innbilt. molboerne at deres land var truet av fienden og <1('
besluttet å sett.e landet sitt i glid
forsvarsstand og derfor dro noen av
dem over til Aarhus og kjØpte en
gammel rusten bØsse. Da de kUIJ1
ned lil sjøen med brissen. sknlde de
fyre den av i n~tning av «i5ya» si
der ute. En a \' dem skuI de fyre og
de andre skuldc stå bakom og holde
hverandre Olll livet i en lang kjede.
Bylssen var SOlli sagt gamllIl'l og
I'IIsten og den ga da et temmelig
kraftig sjokk bakover da den hk
fyrt av og han som holclt h~lssen
ialt og trykket ham bakom seg overende og 3. mann falt. og den -+.. t.il
hele rekken var falt overende som
dominohrikker stilt på rad, Endelig
kom de seg på bellene igjen og hle
voldsomt forskrekket. for just da
"teg månen opp over 9iya dere· og
elet var i den ret ningen de hadde
iyrt fig nå trodde de det var i1d19)S
hjemme og kastet hØssen ut på dypet. mens de rodde fort hjemover.
Et stykke utpå oppdaget de sammenhengen -- eIet var bare månen
"om var konlInet opp - men bl >5Se11
dell var iallfall fortapt.
*
Engang haeIde molhoerne mistet
et spann ned i en dyp brØlln. Lenge
spekulerte de prL en utvei til tI fri
spannet opp igjen. De Ja så ell
stang tvers over brØnnåpningcll ug
en 1110lbo hang seg i hcnelellt.
Så klatret en annen neel og hang
seg i benene til elen fØrste og slik
fortsatte eie å henge i hverandres
ben inntil den nederste mannen virkelig nådde spannet. M ell som de
Il~L hang slik fast i hverandre. begynte det å leite på og han S0111 hang
TEGN OG TALE
Nr. 5
fiverst sa: «VeIlt Jiu - jeg skal bart·
spyt te i nevene». og så slapp hall
taket og plull1p - sit lå de i hr0nIlOI alle sam1l1en.
r,a oss ta noen alminnelig hrukte
gloser til husbehov (Ta endelig med
Dem dette nUll1mer av «Tegn og
Tale» når De tar Deres tur til pyramidenc) .
l Ileste Iltlmmcr
historier til.
Adresse: Unwan - ettermiddag:
asr luft: hawa - aprikoser:
mishmish - ann: dira - haker:
farran - bananer: moz - bad:
halllllJan - blod: danlln (en hel
danlIll altså!) - håt: feluka - hro:
kantara - frokost: futur - kamel:
gamal (hen -piller formentlig på det
faktulll at kamelene blir utrolig
gamle) - vogn: arabieh - stol:
cursi - kokk: tabbahk egg:
heida - aften: ashiya - fedreland:
watan - hår: shar - havn: mina
- sulten: gaan - kniv: sikkineh
- lampe: ialll1>a (den var ikke
vl'rst) - middag: duhr - manl':
kamar - naho: bilad - olje: zeit
- lØk: basal a - fattig: fakir (hm l)
profet: nabi
pyramide:
haram
rØver: harami
salt: malh - sjø: bahr - slange:
taban slikker: sukkar (hm!).
kaffe: kawa - the: shay - bukser:
bantaltm (opplagt avledet av det
franske pantalons)
kelner:
sufragi.
Ja dett~ sparsomme ordforråd får
klare seg til den fprste reisen.
Men la oss ikke forlate Egypt
uten it tale litt om pyramidene selv.
Fra Kairo er turen til pyramidene
en selvfØlgelighet: 1\ cops!,yrnmidrn
er den største av dem alle sammen.
Den cr 481 fot hØY. dvs. 147 meter,
noe linder halvparten av Eiffeltårnet
i Paris. men atskillig hØyere enn
både Peterskirken i Roma og St.
Pauls i London.
Den «annen pyramide». som er
nest størst er 471 fot, altså bare ca.
3 meter lavere enn Keops.
Keopspyramiden består anslagsvis av 2300000 forskjellige steinblokker, hvis gjennomsnittsvekt er
2Yz tonn! Mange av steinblokkene
ble tatt ut av fjellet på Østsiden av
Nilen og måtte fraktes over elven
fØrst. Herodot besØkte Egypt omkring 450 fØr Kristus og forteller
Ilo('n
1\lolho-
«/S91».
Det egyptiske språk
og pyramidene.
Hvorledes var det sJlriiket S01l1
Farao talte til sin datter da htlll
kOllI med Moses i arnlenc? H vorledes var de kja~rlige ord SOlli Kleopalra hvisket i sin elskedc Antonius'
firer?
Dl' var sikkert ikke S~'(('I't langt
ijerIlct fra det egyptiskl' språkd som
tales i dag - 1101' fjernt fra det
kanskje. men ikke sva~rt meget.
Det fØrste bokstavet i det egyptiske alfahet - SOlli altsi't svarer tll
\'iir .-\ - hetcr eilif cller ald, det
1I1it være nokså pussig for alle norske «Eilif»er å erfarc.
T alt har dl't egyptiskc aJfabd 2i-i
hokstavcr.
Jeg heter ana
Du heter inta
j Tan heter huwa
.Hun hetcr hiya
\ -i hctcr ihna
De fØrste tallene ha I til lO har
fplgcnde betegnelse (med lydskrift) :
\'v'ahid
itnei n
talafTh
arhaa
khalllseh
sitteh
saba
tanlllyeh
tisa
ashara
Det er S01l1 en ser svært lite å
bli klok på, elet har svært svak tilknytning til noe kjent europeisk hegrep.
15
om sc1ve byggemetodcn at det hruktes 100000 mann samtidig. De arbeidet daglig i 3 måneder hvert år
med pyramiden. FØrst laget de en
ilen og
jevnt skrånende vei fra
fram til «byggetomten». Denne vei
var omkring 1650 meter lang og ca.
lS meter hred. Det tok -10 år bare
fl lage denne veien og de underjonliske kamre for Faraonernes kister
som altså faktisk ligger ats/,'illigc
meter linder pyralllidl'lts gru1Il/flate.
iI.'/,'e imlc i pyrallliden som mange
tror. Alle pyramidene er bygget
som trapper. Den fØrste steinen
som kom på plass var den yiverst
helt oppe på toppen!! Så kom de
neste nedenfor den og så ~idere nedover. idet en hele tiden grov vekk
tilsvarende mengder av skråbanen
opp til toppen. Det var altså i alt
4 skråbaner, en fra hver side.
Det er 2 hovedproblemer i forhindelse med pyramidene som har
«plaget» forskerne meget:
l) H VOl-ledes kunde Keops. da
han begynte på sitt eget gravmæle
vite at hans regjeringstid skulde hli
så lang (30 år) at han virkelig
klarte å fullfØre pyramiden innen
han dØde (og altsti fikk «bruk for
den»)? Han valte nemlig selv ut
arealet, som var 250 meter i 4-kant.
Det er et ulØselig problem. Keops
klartc det iallfall - det er sikkert
nok.
2) Hvorledes kunde Faraos syJnner hvis Farao dØde f. eks. etterat
det var utført bare noen få års arbeid på pyramiden. virkelig ta på
seg initiativet til ikke alene å fullfØre farens pyramide. men også it
overta ledelsen av byggingen av sin
egen pyramide? Heller ikke det problemet lar seg lØse. Vi har hare
kjensgjerningene å holde oss til.
Men - reis og se dem - vecl
leilighet. I aftensolens stråler er de
aller vakrest . . .
Bo ... 110.
16
Nr. 5
TEGN OG TALE
---
Berømte
_u~eer:
I. Museo del Prado,
Madrid.
Blant verdens museer - de store
samlinger av f. eks. malerier og
skulpturer inntar llt!usco del
Proda i Madrid en fremtredende
plass uten at en i grunnen kan si at
det rangerer foran alle andre lignende institusjoner rundt om i
landene.
på en pietetsfull og stilfull måte; og
i 1898 begynte arkitekten Fernando
Arbos den avsluttende rekonstruksjon av den svære museumsbygningen og da fØrst - det "il si i begynnelsen av det 20. århundre nådde bygningen fraln til den fOrIn
den har i dag.
På hovedtrappen står en ypperlig
statue av Spanias ber~"mte maler
Fr. Goya hugget av Jose LIaneces
i Paris i 1904.
Vi fester oss blant samlingene
Prado kommer av det latinske
særlig ved samlingen av gamle maepratum». en mark eller en eng.
lerier: Den er avgjort det viktigste
Det var i sin tid Madrids fornemste
i hele museet og overgåes kanskje
promenade inntil den ble avlØst av
ikke av noen annen enkeltsarnling i
enda vakrere og kanskje også
Europa. Den kunstelskencle keiSer
mer pompØse promenader i den
Karl V's skatter (som spansk konge
Ilordlige del av byen. Pradoen ligkalt Karl I), som i sin tid var fØrt
ger i Østkanten av Madrid, mens f.
til Spania. ble etter hvert supplert
eks. det kongelige slott ligger i vestav hans etterfØlgere Philip Il, (hans
kanten. Det var som kjent vestligst
sØnl1 Don Carlos ble jo aldri Konge.
i byen at de hissigste kamper foremen dØde som kronprins. Don
gikk under borgerkrigen for noen
Carlos liv har jo Schiller udØdeligår siden og det var kanskje et lykgjort i sitt mektige drama). Videre
kelig treff for Prado-museet. selv
utbygdes museet av Philip IV
om naturligvis de fornemste skat(Philip III var likegyldig overtene var «evakuert» lenge fØr de
for museet) og videre av Philip V
kom direkte i faresonen. Ja. det
og av Ferdinand VII.
hendte jo endog at en fraksjon av
Det er med andre ord århundrers
den fordrevne spanske regjering
holdt en vidunderlig utstilling i . samlemani. underst~jttet av mektige
Sveits av Prado-museets vakreste pengemidler, som en får se resultatet av i denne vidunderlige avdcog mest kjente klenodier!
ling av Prado-Illuseet i Madrid.
Promenaden har mange l~ekker
Vi finner der de herligste billeav ærverdige trær, nærmest som
der
av Diego Velasque::, og bare av
langstrakte parkanlegg. Nordmenn
ham
over 60 billeder! Videre av
som har besØkt Goteborg vil i
«aleene» der ha fått et inntrykk av Murillo, Goya, del Sarto, Correnoe tilnærmelsesvis liknende. Og gio, Tizian (over 40 billeder) og
RI/bens, VOll Dyd', Relllbralldt og
Østafor disse aleene ligger altså bl.
mange,
mange flere.
a. Prado-museet, eller som det fulle
Dette skal ikke være noen katanavn er «Museo Nacional de Pinlog
for Prado-museet, det kan entura y Escultura».
hver
kjØpe ved inngangen, fra de
Bygningen ble påbegynt av Juan
de Villanueva allerede i 1785 under billigste små i pappbind til de kosteKong Karl den 3. 's regime, men byg- ligste fargelagte praktverker.
gingen ble avbrutt under den franske invasjon ved Napoleonskrigene
og først fullendt i sin fØrste form
under Ferdinand den 7. omkring
1825. Imidlertid ble bygningen stadig «forbedret». men vel å merke
En vandring gjennom Prado-museet er en opplevelse som alle bØr
ta med seg når. tiden atter tillater
oss å ta en tur til Spanias hØytliggende vakre hovedstad. (Madrid
ligger hele 710 meter over havet.)
Il. Rijksmuseum,
Amsterdam.
i Amsterdam er
en sva:r mursteinshygning med ell
grunnflate P~l ca. II 000 kvm og ble
bygget i årene U~77 til 1885 av P.
J. H. Cl/yjJers i nederlandsk renessansestil (fra elet 16. århundre).
NijkSII/lfSC'lflll
l. etasje inneholder marinekrigs- og koloni utstillinger sam~
gipsavstyjpninger. porselen. fajanse
og kobberstikk. Det er imidlertid
ikke den etasjen som har gitt museet verdensry.
2. 'etasje derimot inneholder ele
kosteligste maleriskatter en kan
tenke seg:
I midten på tvers av bygningens
lengdeakse er æresgalleriet. Her er
avdelt en rekke kabinetter, ofte flere
for hver enkelt mester og hovedinteres en knytter seg selvsagt til
Re/1l.bralldtsalelle. Her henger f. eks.
«Nattevakten». et av hans mest
kjente verker og tillike hans største
bilde. Det måler 3 , 59 x 4 , 35 m . 00'
b
er malt i 1642. 1 esten alle personene på bildet lar seg identifisere
som kjente folk fra den tids Amsterdam. (U ten på noen måte a
trekke sammenligninger vil vi for
så vidt henvise til P-er Krohgs store
fomlbildc i Grand Cafe i Oslo.)
I de neste kabinettene henger cn
hel del andre av H.emhrandts mest
berØmte bileier.
Vi finner videre verker av van
Dyck naturligvis. av RubC'I1S, Franz
Hals. Vincent Malo, Jan W-ildeJls,
J ae Jol'daells. Jan Brel/gel. Jan
iv!ocstacrt o. fl. a.
Overhodet er Ri jksmuseum fØrst
og fremst et tempel for clen nasjonale nederlandske malerkunst som
var så grenselØs rik og herlig i det
16. århund re.
)J oe tilsvarende til det Amsterclamske kunstnerliv på den tid kan
ingen by i verden oppvise maken til.
130 ..
ilO.
Nr. 5
TEGN OG TALE
Blir tverrbanen Torpa-SeIl
nå endelig undersøkt?
Fra Bergen til Trondheim på natten.
sri snart de radiclle iorhindclsel
i et land - oitest fra veelkom111enck
lands hovedstad til de Ilcst stylrstc
byeIlc - er uthygget. melder kraI-Ct 01\1 17lt'rrballrr 'eg.
teknisk rådgiver
overingeniØr
Fred. B jeri.'e, Oslo.
Det Cl' ikke her stedet til å gå
i detaljer om forliistoricn, som hl. a.
omfatter et noe annet prosjekt, nemlig fra Gol (som ligger ncdenfor
Slik er det i alle lanel og skuldc
Torpo i Hallingdal) til Sjoa (som
vi kaste hlikket noe utover vrlrt eget
lands grcilser, faller det naturlig il på sin side ligger Jlcdcnfor Sell i
Gudbrandsdalen. )
sende elet til SVCi'i.r;c. Vi kan f. eks_
Det eneste som interesserer Berta fur oss Bergslagshancn. der den
gen i denne saken. er en forhindelse
fra [·'alun i Dalarnc tar veien srrover via Kil og Mel1erud til Ci)te- ., SOln gjør det mulig å /tOl//1IIC fram
horg: og på den anncn side (bl fra Bergcl1- til Trondlieim på dagcII,
respektive natten, og det vil igjen
svenske stamlinje Giitehorg til
si
å finne en trace som muliggjØr
Stockholm. Her har vi en typisk
at en kan starte med det vanlige
t vcrrhanciorhindelse fra Udd p val1a
over (}nll'rcd på Bergslagbanen dagtog eller nattog fra Ber,r;cn til
Oslo og slIttte turen med det vantil Herr/jllnqa på stambancn.
Denne tverrbane gjør det mulig lige dagtog eller nattog fra Oslo
ior folk på Bergslagsbanen tI nå lil Trondheim og omvendt.
:M.a.o., forretningsmennene Berover til stamhanen uten tI ta vegen
gersen
fra Bergen og Oslosen fra
helt neelom Coteborg.
Oslo kan samtidig forlate sine re1'7J('rrballcll klippcr av den slore
spektive byer og «innskipe» seg for
spisse 1Jinl.'cln/! Slik j';'I] det sies.
Trondheim (der de skal ha en vikHer i Norge har vi sa\'nl't slike tig felles konferanse med herr Tryjnll'l'rrforbindC:'lser. Naturell selv har dersen ) og nå fram til Trondheim
ior en stor dd iorlHldt realisasj:ll1en samlidig. Omvendt kan de forlate
av slikt.
Trondheim samtidig og være sam1 og med at de fleste ;11' vtlre lidig hjemme igjen i sine respektivE:
jernhanl'r fyHger dalene, så Ill;l jo hjem hyer.
slike t\'errIXlller så å si g;"[ ira elal
M en selvsagt er ikke en slik tiltil dal og bli ganske kosthare al- feldig forretningskonferanse det som
f;erer. og også by på den ulempe at har fØdt denne tverrbanen. derimot
det hlir nokså slitsomt :'t kOl1lme fra
,(jods/1iengdell. og vel å merke det
fjellplatået ned i dalen og omvendt. å få godsmengden fram mest mulig
J tI ser det imidlertjd ut til at en
Økonomisk ved i størst mul-ig utslik viktig tven-bane omsider skal bli strekning å la den bruke de linjer
llnclersyikt og dervecl kom111e et SOIll fra før finlles. Og dermed er
skritt videre S111 realisasjon. Vi
vi kommet til kjernepunktet - eller
sikter til tverrbanen som skal forkjernepunktene!
billde Bcr,r;clls/)(l1Ieil lJIed Jh)'vrcDet gjelder å finne et avvikningsba//ell, nemlig prosjektet Torpo- sted fra henholdsvis Bergens- og
Sel!.
Dovrebanen som skaffer den korlest
Talsmannen for dette prosjekt mulige distanse mellom disse to
har i mange ;lr vært den kjente linjer, men ikke bare kortest, men
bergenske kjØpmann J. E. M 0også ø/wllo1llisk u/est forsvarlige
7t1inc/,'cl, som har lunnet en god
(det vil igjen si en bane hvis an-
17
1cggsomkostninger ikke skremmer
en bort fra hele ideen) : og her er
det altså at Torpa--Sell-alternatjvl'l
er blitt det seirende.
Vi henviser interesserte til en del
artikler om temaet i «Økonomisk
Revue» (bl, a. nr. 47/19-+1) o;; skal
nedenfor bare innskrenke oss til ;)
antyde traceen, som fØrer gjennom
kjente. kjære trakter av vårt land.
Jakt- og fiske- og fotturterreng av
Guds nåde. Terreng som er kjent
og terreng som vil bli kjent. Her
åpner seg store vidder. bokstavelig
og åndelig talt.
Vel, vi tar altså demle reisen da:
Fra Torpo (som ligger 27-+ km
fra Bergen og 252 km fra Oslo)
tar hanen over Hallingdalselven,
huer seg opp i dalens nordside og
når fram til Hemsedal - den første
hindringen på veien. Her må vi
ned og opp igjen, men det må gjrres på en «diskret» måte, alts?l lager vi litt tunneler i fjellet, som
skaffer oss den nØdvendige hØyde
(eller om vi vil dybde) å arheide
med. Slik når vi tvers over Remsedalen noe ovmfor Gol og tar så opp
i den kjente fjellheimen mellom
Hallingdal og Valdres. Passerer pil
vår veg i nærheten av. til dels like
i nærheten av J( illIlbellseter, Salldrrstø/en og !Vlerltet og når fram
til Valdres sj6r' for Leira stasjon.
Her må vi ned og opp igjen, på
samme måten som ved Hemsedal:
men den moderne jernbaneingeniØr
lar seg ikke hindre av noe. Vendetunneler og slikt er hans hjelpemidler.
(Berninabanen i Sveits synker
mellom Alp Gri.im og Cadera 707
meter på 11 km, det vil si på 36
minutter. Nedskriveren herav har
'elv kjØrt der for noen år siden nettopp der er Europas klimaks i
denne sædige henseende forresten.
Vi må til Andesbergene for å finne
noe enda mer storslagent. Apropos
fra \vwwdal til Berekvam synker
banen 523 meter på 10 km på 37
minutter. )
Vel, vi passerer altså Valdres i
18
TEGN OG TALE
._----
Nr. 5
Napolens generaler
og deres skjebner.
Ingen hærfyirer k~l' \'el i dell
grad som Napoleon den r. forstiit!
il omgi seg l11ed dyktige taktikere
som han kunde ha tillit til og derved i noen monn redusere slitet på
scg selv.
Det er i seg selv cn stor ting il
kunne jordeIe alls1mret, selv 0111 det
for noen synes som en eneste
lederskikkelse kan være nok til
seiren.
:\!apoleon var aven annen medet siste
ning. Overoppsynet ordet i laget - det vikle han nok
ha. men han hadde jidus til sine
marskalker. ban visste at han kunde
betro dem de viktigste oppgaver og
det var ytterst sjelden at de skuffet
ham. Noen gikk bokstavelig talt i
di-iden for ham, noen iulgte hanl til
slutt i hans eksil og noen ytterst fi't
ble «frafalne.»
Det kan ha si n interessc i en tid.
da krigshistoriens stiirste militærmasser står overfor hvcrandre på
fronten mellom ::J orclishavet og
Svarteha vet. å kaste blikket tilbake
til Napoleons-krigenes tid - altsii
omkring 125 år tilbake i tiden.
A fortelle om alle Napoleons generaler i detaljer vikle fØrt altfor
vidt - det vikle sprenge denne artikkels ramme. La oss derfor heller
gi en forholdsvis kort biografi av
hver enkelt. /\ gi dem innbyrde,;
rang kunde muligens gå an for de
aller størstes vedkommende. men
ikke for alle - på ingen måte. Vi
tyr derfor til alfabetets rettferdige
likestilling:
rierre Francois Charles A II(jCrcal( ble fØdt i 1757. Han dØde
som marskalk av Frankrike og Hertug av Castiglione i 1816. Han lot
seg verve til soldat allerede i 16årsalderen og etter en tid i Napoli,
der han ernærte seg som fektelærer.
deltok han i den franske revolusJons mange kamper. I 1796 ble
han general under Napoleon og
seiret bl. a. i slaget ved Castiglione,
10 km sØr for GardasjØen. i NordItalia. Han deltok i nesten alk
1 Tapoleans felttog og trakk seg etter
slaget ved \:\ aterloo tilbake til sitt
landsted. hvor han altså dØde året
etter som en skuffet mann.
Aurdal og tangerer Leira stasjon.
Herfra brukel- vi Valdresbanen et
kort stykke i retning av Fagernes)
men forlater så elven og dalbunnen
og stiger langsomt men sikkert opp
p[t platået mellol11 Valdres og Vinstradalen, dvs. på Østsiden av østre
Slidre. Vi ser navnene på kartet,
H eggenes og SlwlIlIltestein, dem
har vi vest for oss. under oss i dalen. men inne på vidda ,Østafor oss
kneiser Mellidns kollete topp - den
rager opp der oppe som Hårteigen
rager opp på Hardangervidda. Omsider når vi fram til Vinstervatlle{
og krysser det på en demning i dets
Østlige og nokså grunne del og tar
oss opp på Heimdalsjtyell og tangerer H eillldalsvatlll't, hvoretter vi
k~'ysser kjØrevegen Vinstra-Sikkilsdalsseter. omtrent midt I/Iellolll
Kampeseter og SiHilsdal.\'seter. Så
bærer det rett nordover vestafor
H edalsmoell. men ,Østafor S jugursjø piggen og så må vi «hoppe» over
Sjoa, som ikke volder oss noe særlig bryderi. Vi tar langs den
en stund og krysser den på en flott
buebro. Men ennå ligger en elv i
vegen for oss. O tta må vi også
krysse. omtrent ved LallIl. og over
det aller siste vannskille tar vi oss
så ned til Sel!!
En del høydeangivc!ser har inter·
esse i denne forbindelse:
Torpo: 326 111 over ha vct.
Vannskillet Hallingdal-Valdres
i na:rheten av SanderstØlen 850
m o. h.
Vannskillet Valc1res-Vinstradalen litt s,Ør for Vinstervatn 1150
m o. h.
Vanl1skillet Vinstradalcn-Sjoda1<.'n like sØr ior Nedre Heimdalsvatn 1100 m o. h.
Vannskillet S jodalcn-Ottadalen
i nærheten av Reiret på Hedalsskogen 770 m o. h.
Vannskillet
Ottadalen-Gudhrandsdalen ved Svarttjern øst for
Lalm 790 l1l o. h.
Sell: 312 m (J. h.
~Hittc n!'1 dette viktige prosjekt
tvinge seg fram gjennom alle van-
Like nord for Sell ligger den
vakre Laurgårdgremlen. der en i sin
tid spilte inn filmen om «Synnyive
Solbakken.» akkurat der kommer
banen fra Torpo ned til SeIl.
Forbindelsen går altså over 6
vallHskil!cr og krysser Hallingdal,
Hemsedal. Valdres. Yinstradalen.
S jodalen og Ottadalen.
Distansen er 194 km.
svarer omtrent:
Oslo~Austvoli
Det til·
i Fl!'t på
l3er-
gensbanen.
Oslo-Fåberg på Dovrebanen.
Bergen-Finse.
Trondheim-Fokstua.
sker.
Bo ...
110.
Nr. 5
Jean Baptiste Jules Berlladottc
ble fØdt i Pau i Syd-Frankrike i
176-1-. Han dØde som marskalk av
Frankrike. fyrste av Pontecorvo og
konge av Norge og Sverige i 1844.
Som svensk-norsk konge het han
Carl den XIV Johan. Han hegynte sin lØpebane som soldat i
1780 - 24 år gammel - og var med
i Napoleons italienske krig. 1 1798
var han Frankrikes minister i \\Tien
og året etter krigsminister hjemme
i Frankrike. Han dempet tumulten i Vendee i Vest-Frankrike i
IgOl, og etter å ha deltatt i mange
slag var han også med ved Austerlitz. Etter det slaget utnevnte )Japoleon ham til fyr te av Pontecorvo.
en italiensk by i nærheten av Napoli.
Han erobret under senere felttog
Halle og Liibeck og ble så stattholder for Hansabyene (Bremen, Hamlmrg og Liibeck.) I 1808 oppholdt
han seg i Danmark som sjef for en
hær som slutlde angripe Sverige og
noen år senere ble han etter helt
personlig initiativ av den svenske
greve C. O. Morner tilbudt Sveriges trone (1/lot den alminnelige
folkestemning i Sverige den gan·
gen.) Ved valget i Orebro 1810 ble
han allikevel akseptert som svensk
tronfØlger, idet dC'n daværC'nde
svenske konge Karl den XIII. var
barnlØs og hans opprinnelig valte
tronfØlger var dØd ff6r ham. SOln
svensk kronprins glemte Bernadotte snart sin opprinnelige krigsherre og allierte seg direkte med
Napoleons fiende,. kei'll"ren av Russ·
land. Hans historie som norsk konge
1818-1844 er ellers denne sak
llvedkommende.
Louis Alexander Bcrt1tier ble
fØdt i 1753 og dØde som marskalk
av Frankrike, hertug av Neuchatel
og fyrste av \N agram i 1815 også han året etter \Vaterloo.
Berthier deltok som ung offiser i
den amerikanske frihetskrig.
1
1796 kom han til Napoleons kvarter og senere ble han sin keiser en
tro og kjærlig offiser og venIl. Hall
var Napolcons stabssjef under allc
TEGN OG TALE- - - - - - - - - - - - - - - - - 19
de viktigste felttogene og Waterloobegivenhetene gjorde ham sinnssyk.
Han tok sitt eget liv.
Henri Gratien de Ber/rand ble
fØdt i 1773 og dØde som marskalk
av Frankrike i 1844. Bertrand
gjorde seg særlig bemerket under
.i'\apoleons felttog til Egypt i 179~.
1-1 an var en utmerket ingeniØr og
bygget faktisk en bru over Donau
på utrolig kort tid og fikk som lØnn
derfor titelen av greve. Bertrand
fulgte med Napoleon til St. Helena
og ble der til N.s dØd (1821). Han
dro etter års opphold hjemme i
Frankrike i 1840, atter til St. Helena. for å ledsage sin keiser hjem
til Frankrikes jord. Bertrand var
nok i det hele tatt den av ?-.J.s generaler som kom til å stå ham aller
nærmest.
Pierre Jacques Etlenne Cambrollne ble fØdt i 1770. Han deltok
i mange av Napoleons felttog og
fikk for sin tapperhet grevetitel.
Cambronne fulgte mell ~. til Elba
som sjef for de 400 gardister som
også fulgte med. Han deltok med
uvanlig heltemot i slaget ved \'Vaterloo og en har hevdet at ordtaket:
«Carden dØr. men den overgir seg
ikke» "ar hans ord: det er neppe
korrekt. Han dØde i 1842.
Henri Guillaume Clarke ble fØdt
i 1765 og var altså eldre enn keiseren (som jo ble fØdt i 1769). Han
hadde en nokså omskiftelig tilværelse. l 1796 sendte den franske
regjering ham til Italia for å «passe
på» Napoleon. Den franske regje·
ring var nemlig på det tidspunkt
ikke særlig henrykt over N.s stig·
ende popularitet hos massene. N,
brukte ham senere til guvernør bl.
a. i \iVien. Berlin og Erfurt. Han
hlc 1809 utnevnt til hertug av Feltre
(i nærheten av Venezia.) Feltre ble
også slagmarkområde under Yerdenskrigen
1914-18.)
Clarh
stemte for at Napoleon skulde avsettes i 1814. og dØde selv i 1818altså 3 år før N.
Louis Nicolas J)avou/ hk fØdt i
177n og hle- en av N.s alln dykt ig-
ste strateger. Han utncvntes til hertug av Auerstadt: fyrste av Eckmi.ihl og ble tillike marskalk av
Frankrike. Under Pichegru's og
Moreaus ledelse var han med wd
fronten hos Rhinarmeen og senere
i Egypt. Hans seire over Østerrikerne ved Auerstadt og Eckmi.ihl cr
de mest kjente. Etter slaget ved
\Vaterloo gikk han inn for den nokså
håplØse oppgave å forsvare Paris.
Han måtte dog senere overgi seg etter onde tungers påstand etter en
grundig bestikkelse. DØde 1823.
Gerhard Christophe Duroc er
fØdt i 1772. Ledsaget N. både pti
det italienske og det egyptiske felttog. Han va.r N.s rådgiver ved det
statskupp som ga ham keisertitelen
og gjorde seg brilliant gjeldende
både i slaget ved Austerlitz og ved
\Vagram, Deretter var han med til
Moskva i 1812 og på det tragiske
tilbaketog. men falt så i slaget ved
Bautzen (i Sachsen) 1813, Et slag
som N. forresten vant! Duroc fikk
titelen hertug av Friaul (i Nord·
Italia.)
Jean Bapiste Drollct-d'Erloll.
fØdt 1765. Deltok med ære i slaget
ved \Vaterloo og var også med keiseren under de 100 dager på Elba,
Etter keiserens fall ble han dØdsdf~mt av 13ourbonnerne, men flyktet
til Tyskland. I 1825 vendte han
tilbake til Frankrike med amnesti
og var så guvernØr i Algerie i 183--1
-35. Ble marskalk av Frankrike 1
1843. og dØde året etter - sammc
tIr som Bernadotte.
Emanuel de GrO/lclt')', fØdt 1766,
Marskalk av Frankrike. Marki.
Kavallerioffiser. Gjorde en utmcrket innsats i slaget ved VI"agram
Under det ulykksalige russiske felttoget mot Moskva i 1812 ytet han
en positiv innsats ved gode angrep
ved Smolensk en by som nfl
atter - etter 130 års forlØp - er i
brennpunktet. Han deltok i 1815
i slaget ved Wavre (sØrøst for
Dryssel ) men nådde ikke med i aksjonen ved \i\Taterloo, tross han var
sti n;er at han kunde h9>re kanon-
20
tordenen derfra! Napoleon tilla i
bitre stuneIer de Grouchy skylden
for tapet ved vVaterloo. eie Grouchy
reiste etter N.s fall en hu- til NordAmerika, men returnerte til Frankrike og utnevntes så til Pair. Døele
i 1847.
Gasparel de Gourgaud, føelt i
1783, eleltok i flere av Napoleons
senere felttog, bl. a. i Russland.
Han var en tid keiserens generaladjutant. f. eks. i slaget veel Wa·
terloo. Han ble med Napoleon til
St. Helena, men dro tilbake til Europa for om mulig å få keiseren
frigitt - et arbeid som ikke fØrte
fram - som vi vet. Også eie Gourgaud elro atter til St. Helena for å
ledsage keiserens lik hjem til Frankrike i 1840 (bl. a. sammen med
prinsen av Joinville og de Bertranel,
se ovenfor under de Bel-trand). de
Gourgaud dØele i 1852. Etter hans
dØd utkom et 2 binds verk om årene
på St. Helena.
Jean Baptiste lourdan. Greve og
marskalk av Frankrike. Han ble
fØdt i 1762, deltok i elen Nordamerikanske frihetskrig. Han deltok i flere felttog allereeIe fØr revolusjonen og S0111 fØrer for Donauhæren hadele han elen tort å bli beseiret av erkehertug Karl. Jourelan
oppnådele aldri Napoleons fulle tillit og forholelet elem imellom var
ikke godt. Etter \Vaterloo sluttet
han seg til de nye makthavere Bombonnerne. Han elØde i 1833.
Aneloche lunot, hertug av Abrantes, ble Napoleons adjutant allerede
i 1793, mens N. beleiret Toulon.
Deltok i slaget veel Austerlitz. Fikk
hertugtitelen etter å ha fØrt den
franske hær fram til Lissabon i
1807. I slaget ved Vimeiro (ved den
spansk-portugisiske grense). ble han
slått av englenderne, ledet av Wellington, og rØmte til Portugal. hvor
han ble sinnssyk. Det hevdes nokså
hestemt at
apoleon blant sine
mange «venninner» også kunde
regne J unots hustru. Laurette J uIlOt. Junot dØde i 1813.
Francois Etienne dl' /{rl1('rJ/[(III1l,
TEGN OG TALE
hertug av Val my, ble fØdt i 1770 og
ble Napoleons adjutant i 1796. Utmerket seg i slaget veel :Marengo
(Nord-Italia) i 1800. og haelele stor
del i at franskmennene vant elette
slag, som en stuneI nesten syntes
tapt for dem. eie Kel1ermann ble
håreIt såret veel Austerlitz 1805.
Han sluttet eg til apoleon unelel
de 100 elager og eleltok i slaget ved
Waterioo. DØde 1835.
Jean Lannes, hertug av Montebello, marskalk av Frankrike. FØdt
1769. Deltok i slagene i Egypt. vieiere ved Marengo og Montebello i
Norel-Italia, og senere også i slaget
veel Austerlitz. Han deltok også i
krigen i Russland 1807 og deltok
eleretter mot Østerrike, hvor han
i slaget ved Aspern fikk begge ben
avskutt aven kanonkule. Han døele
noen elager senere i \iVien. Det val
i 1809. Det sies at Napoleon gråt.
da Lannes ble elødelig såret. Så
glad var han i Itmn!
Charles Victor Eml11anuel Leelrre, fØdt 1772. Deltok i Napoleons
italienske felttog og ble brigadegeneral i 1797. I 1801 ble han gift
med keiserens sØster Marie Pauli ne.
I 1802 kuet han opprØret på Øya
Haiti, men eløde eler borte av gul
feber.
Francois Joseph Lcfcbvrc. fØdt
1755. Divisjonsgeneral
1794.
Marskalk av Frankrike i 1804. Deltok i slagene ved Jena og Eylau
(1806 og 1807) og leelet beleiringen
av Danzig og fikk som lØnn derfor
titelen hertug av Danzig. Store
seire i det spanske felttog. Undertvang opprØret i Tirol 1809 og deltok også i slaget ved \VagraIll. Ledet meget dyktig en rekke kamper
i 1814. Han utnevntes eleretter av
Bourbonnerne til Pair. men sluttet
seg atter til keiseren uneler eie 100
dager, men i 1816 ble han allikevel
atter utnevnt til marskalk av Frankrike. Han skileIres som eksepsjonelt
sympatisk. BerØmt er hans giftermål med Catherine (<<Madame Sam
Cene»), skildret i Sar<1ous hcrylll1t ('
skuespill.
Nr. 5
Etienne Jacques Joseph Mac
Donald, hertug av Taranto. marskalk av Frankrike, fØdt 1765. av
skotsk slekt. Deltok SOlli divisjonsgeneraI i det såkalte B rU111ai restatskuppet. Han støttet general
Moreau i hans konflikt med N apoleon og var derfor ikke betraktet
som noen venn av keiseren. Han
var med i slaget ved \iV agra111 i
1809. I 1810 deltok han i elet spanske felttog og i 1812 i det russiske.
H an ble en tilhenger av kong
Louis XVIII, og vilde i motsetning
til mange andre av N.s generaler
ikke ledsage ham til Elba. Han ble
Nr. 5
senere - etter keiserens fall ridder av Æreslegionen og dØde
1840. Han skrev noen erindringer.
som dog fØrst utkom i 1892. idet
han hadde betinget seg at de fØrst
skulde publiseres 50 år etter hans
dØd.
August Frederic Louis de Marmont, hertug av Ragusa, fØdt 1774.
Han var N.s adjutant under det
egyptiske felttog og viste stor dugelighet i mange felttog (slagene ved
Marengo. Ulm. \IVagram og i Portugal.) ] 1807 vant han en bemerkelsesverdig seier ved Castelnuovo, hvilket skaffet ham titelen
hertug av Ragusa. I 1814 sviktet
han fullstendig sin keiser og regnes
av mange Napoleon-beundrere for
en forræder mot N. Hans liv sluttet i landflyktighet. idet han fulgte
kong Charles X
hans eksil
og dØde 1852. Han har også etterlatt seg en serie erindringer om den
store keiseren.
Andre Massena. hertug av Rivoli, fyrste av Esslingen. fØdt i Nice
1758. Han ble divisjonsgeneral i
1793 og utmerket seg ikke minst i
slaget ved Rivoli (Italia) og det
skaffet ham senere hans hertugtitel.
I 1804 ble han marskalk av Frankrike. Etter slaget ved \iVagram fikk
han titelen som fyrste av Esslingen.
Deltok i Hussland i 1812. men uten
~uksess og
remplasertes av de
Mannant. Hans standpunkt 1M
derfor motsatt av Napoleons og etter
keiserens fal gikk han over til Bomhonnerne. Han skrev også sine memoarer (7 bind. som utkom i 1 4950). og dØde i 1814.
Charles Tristan de NIontholon,
greve av Lee, ble fØdt i 1783. Han
deltok i mange av N.s felttog og
fulgte til slutt med sin keiser til
St. H elena. Senere fikk han sammen med de Gourgaud det oppdrag
å utgi Napoleons memoarer, som
faktisk var diktert av keiseren selv.
Han hadde så en omskiftelig skjebne
og satt hl. a. fengslet i Ham i Westfalen i mange år. DØde i 1853.
Jean Victor Aforrplf. fØdt 1763.
Han erobret SOIll fransk divisjons-
TEGN OG TALE
. _ - - - - - - - - - - - - - - - = - =21
general ~ ederland. Etter at hans
kollega Pichegru var falt i unåde
ble han sjef for Rhin-hæren. men
falt så selv i unåde p. g. a. mange
nederlag. Han kom. senere flere
ganger i konfliktsforhold til apoleon og i 1804 ble han simpelthen
Nordlandsforvist og bodde
Amerika til 1813. Han ble deretter
kalt til tsar AIxanders hoff og av
ham utnevnt til russisk hærfØrer.
Som sådan deltok han imot sitt
gamle fedreland i slaget ved Dresden og ble der dØdelig såret. 1813.
Edouard Adolphe Mortier. fØdt
1768, hertug av Treviso. Deltok
med særlig utmerkelse i det spanske
felttog og hans innsats ved Saragossa er berØmt. Etter kei serens
fall gikk han over til Bourbonnerne.
men falt i unåde fordi han ikke vilde
delta i krigsretten mot general ey.
Ble senere tatt til nåde igjen og
omkom ved et attentat mot Louis
Philip i 1835. Ved attentatet ble
17 andre drept og 22 såret. Det
foregikk midt i Pal-is. Forøveren.
Fieschi. ble deretter henrettet.
Joachim 11'11l1'a/, storhertug av
Berg og konge av Nap~li. fØelt
1757. Utmerket seg allerede ved
Napoleons egyptiske felttog. senere
ved Marengo i 1800. Ble gift med
keiserens søster. Caroline. og ble
i 1804 utncvnt til marskalk av
Frankrike og general for kavalleriet.
I-l an biel ro sterkt til sei ren ved
Austerlitz og likeså veel Jena. Ble
storhertug av Berg i 1806 og etter
sine seire i Spania utnevnt til konge
av Napoli lROS. Leelet i 1812 elet
vanskelige tilbaketog fra Moskva.
Etter slaget ved \Naterloo c1ro han
til ;'\apoE. eler han ble stilt for
krigsrett og skutt 1815.
Michel N e3', fØdt 1769. hertug av
E1chingen. fyrste av Moskva. marskalk av Frankrike - en av N.s aller
mest kjente medarbeic1ere på slagmarkene. Han ble utc1annet av
Jourdan og ble brigac1egeneral i
1796, kjempet også unc1er Massena
i Sveits og under Moreau i Tyskland. Det lyktes ham der ved en
ankdning ?l innta byen MannheiIll
ved et mesterlig kupp. N. utnevnte
ey til ryttergeneral og fikk ham
gift med en venninne av sin stedatter. Hortense.
N ey beseiret
Østerrikerne ved E1chingen i 1805,
og inntok senere den sØrtyske by
Ulm. Han var med i slagene veel
Jena. Eylau og FriedIand, likeledes
i Spania og gjorde seg fram for alt
gjeldende under elet ulykkelige
russiske felttoget til Moskva. Da
N. i sin tid vendte tilbake fra Elba.
haelde N ey kommandoen imot sin
gamle krigsherre, men unc1er c1ramatiske omstenc1igheter sluttet N ey
seg atter til N. og deltok c1eretter
i slaget ved Waterloo. Bourbonnerne var imidlertid etter ham og
han ble tatt til fange og skutt i
IRIS.
Xey og Murat- sluttet altså begge
som gamle soldater foran hØssepipene!
Charles Nicolas O ltdino/. hertug
av Reggio. hle fØdt i 1767. Han
ble f95rst j,jent som seierherren fra
slaget ved Ostrolenka. der russerm
ble slått i 1807. Deltok også med
ære i slaget ved vVagram og hle
eleretter hertug og marskalk a,
Frankrike. Var med i felttogtt til
Moskva i 1812. men sluttet seg til
Bourbollnerne da N. var på Elba
og gikk - i motsetning til f. eks
N ey - ikke atter over til keiseren.
I 1839 ble han Æreslegionens storkansler og dØde fØrst i 1847 - 80
år gammel.
Charles Pir/il'grlf, fØelt 1761. Han
var en kjent general allerede fyll
_ . kom til makten og besatte hl. a
Nederlaml (1794) . men ble SOI11
fØlge av udugelighet avsatt i 1796 og
året etter endog deportert til Caycnne. men flyktet derfra til England i 1798. Der kom han sammen
med den likeledes deporterte opp·
stanc1sfØrer fra Vemlee. Cac1ouc1aL
og de to laget sammensvergelse med
det formål å myrde N.! De k0111 i
hemmelighet til Paris sammen og
allierte seg der ytterligere med
Morean. men den aldri slumrende
politimester Fouche fikk fatt i dem
og de ble fengslet i 1804 og kort
Fredrikstad
Fredrikstad
Trygve Abrahamsen
Brødbakeri A.s Bruk festblankettene
anbefaler sine varer
til Telegrafverket
Conserving
Fredrikstad
Glommensgt. 6 • Telefon 3080
Klaus A. Strand
Halve inntekten går
til tuberkulosekampen
Handelsgartneri • Frøforretning
Kraftfor - Kunstgjødsel
Brynildsens
Fabrikker
Drops og
Mineralvann
Fredrikstad
Etablert 1876
Telef.: Butikken 2120. Kontoret 3140
Fredrikstad
Anna Andersen
Thorbjørnsgt. 10
Fredrikstad
Hårpleie - Hudpleie
Frisering
Telefon 1339 -
Bolig 1365
----------------
A.s Fredrikstad
AutomobilForretning
Autorisert Fordforhandler
Eneforhandler av
Strømmens Vedgassgenerator
Autorisert Generatorknott.
produsent
Gunnar Storvand
Tapetserverksted
Erling Vister
Vollportgt. 70 • Tlf. 1727
Fredrikstad
Byggmester
Telefon 1357
Gressvik pr. Fredrikstad
Oscar Svensen
Bakeri og Konditori
Manufaktur
Tricotage
Stene R. Johansen
Fredrikstad
Telef. 2923 - 2876
Sengeutstyr
Konfeksjon
Telefon 1622
Lahel1emovegen 35 - - - - - - - - - - - - - - Fredrikstad
Fredrikstad
Preserving Co.
. Id
Ragnv. Kje sen
Baker
Vollgt. 10, Østsiden. Tlf. 3117
Fredrikstad
Fredrikstad
Fredrikstad
Monterings Co.
& Metalstøperi
Telefon 1494 - Fredrikstad
August Hansen
Fredrikstad Blikk &
Metallvarefabrikk
Fredrikstad
Murmester. og
entrepren ørforretning
Telefon 1359 • Fredrikstad
Ivar Adolf
Gundersen
Fredrikstad Jern SA vfaldsforretning Als
Kolonial en gros
Thor Stene
Glemmengt. 67 - Telef. 1655
Fredrikstad
....
Nr. 5
tid dier fantes Pieill'gl"ll halt i
fengslet. Han hrirer i gnl1l1lcll ikkt
til ~.s generaler i v[u' val1lige 0PPfat Iling av disse.
.\ime Jean Marie Savary. ifidt
177--l-.Hert.ug av l~uvigo. Var adjutant hos N. og var den vesentlige
anstifter av det heslige mordet p;t
hert ugen av Engbiell. ]·:tter heden
\Tcl Tilsit hk hans fransk minister
\'('(1 det russiske hoff i St'. I'etershl11'g. Hall vilde i sin tid f;llge med
~. til St. Helcna, 1I1C11 hk i stedet
a \. e11g1cmlvrne deportert l il ;\falta,
der han oppholdt. seg i lengere tid.
EUer N.s dlid \'ar han i nocn ;lr
gUHTnl'Jr nver Algerie og dyide i
1i-\33. Jlan dter1nt seg hindsterke
lllenloarer.
\'icobs Jean de Dieu Souit. flidt
i I()~, hert.ug av Dalmat.ia. ;\Iarskalk av Frankrike. Ctmt'l'ket seg
H'd.-\u,;terlitz. Jella og ved Eylan
og ddtuk i felttogrt til Spania. Etter
N.s t.ilhakekomst ira Elha sluttet
Sl'lrlt seg til ham - i likhet med
\'cy n1. fl. og var med ved "'aterIon SOlli stahssjef. Han flyktet ut av
·Frankrike. men fikk amnesti <lY
Louis XVIII og kom tilhake.
Heurgal1iserte den fransk h;lT, og
dliclc fiirst i 1851 - hele '2 ål
gammel. I]an hle faktisk den eldste
av sall)tlige N.s generaler.
Louis Charles Antoine J)('saix di
"cyuoux, fridt 176::3. Ble divisjons'
gcneral hare 26 å r gammel og val
med ::'-J. til Egypt. kdet personlig
slaget ved pyramidene. }-Jan falt
slaget ved Marcngo 1800.
G. A. Larsen
Nordal Bruns gt. 7, Oslo
Tlf. 26219, 25709, priv. 15276
Varme.
Sanitær. Ventilasjons.
anlegg
.
Nyanlegg - Reparasjoner
Varme og Sanitær ~
o sl o
Telefon 32285 - Peder Claussøns gt. 2
TEGN OG TALE
Vi har dermed resymert i korthet
historien om disse 30 av N apoleon~
generaler: Augerau, Bernadotte,
lkrthier. Bertrand. Call1hr lIlne,
Clarke. Davout. Dume, Drouet<l'Erlon, Grouehy, Courgaml, Jourdan. JIInot. Kellermann.1 ,annes:
Led re. Lcfebvre, YIac Donald.
;-.rarmont, lVfassena, ?llontllolon:
-;vroreau, :'1ortier. Murat, ~cy.
Oudinot. Pichegru. Sayary, Soult
og Desaix de \1 eygoux.
Noen ay dem overlevde sin kei,;er, noen få svek ham, noen falt P;I
slagmarken, nocn hle henrettet eller
myrdet -- dcres skjebner (T forskjelligartede. Ilesten alle SaJllllleJl
- mcn ett hadde de felle,; - sall/livet med den store 1\apoJcon!
P. F.
1 <}-12.
K ri st ian Ski fjeld. I'er .\ ndersoll.
!\rne Noem, Peder Dlsko11, Edv.
J.andeng. Tromsø Di1veforening.
Charlotte Thorbjf'irnsen. Astrid
Holmaas, Ellen Lorgen. j aco!J
yrjclde, Martha Teige, Roald Seim,
igurd Jacobsen. Olav Foss, ju·
han :VI. Dahl, Arne "-aieland,
Trygve Flinskau. Margarethe Eger,
Fr. Tenden, Henry Eckerlllann,
Signe Eriksen, Agnes Tandberg,
'I 'hyra Hannclllyr, Astrid Røraas,
Anton Drevjand, Arnfinn Rafoss,
H. P. Svendsen. l~olf Larsen, Erna
Eriksen, Martin Iversen. Marit
Tiller. Martha Kolstad. Esther
Grav, Borghild Hegdah!. Peder
Eidem, Kaare Næss. Lars Botten,
Peder Hagen, Jørgen 11. Ein111o,
Olav Gjære, Jenny Haarstad, Egil
Strøm, Sigrid Vold, ThorbjØrn N.
Johansen, vVilhellll EngstrØm. Arne
Peterson.
1941.
Kristian Skifjeld, Per Anderson,
Edv. Landeng. Pecler elsko\],
Tromsø DØveforening. HjØrdis
]~Ød, Astrid Holmaas. Jacob Mjelde,
Martha Teige. Roald Seim. Sigurd Jacobsen. Arthur Tynes. l
krone, Aslaug Titje Jacobsen. Olav
Foss, 2 halvår, Johan M. Dahl,
23
Thyra Hannemyr, j\strid Hi6raas,
B. P. Svendsen, Erna ErikseJl,
lVlartha Kolstad, \Vilhelm Eng,;try.im. Arne N oem.
1940.
PeclerUlskoll, Edvard Landeng.
'I'romsyl Dy.iveforening. Hjyirciis
J~ficl. Martha Teige, Roald Seim,
Sigurd Jacobsen. \Valdemar Dahle,
Aslaug Titje jacobsen. Richard
Bjy'irscth. Inga Garnes, 1 krone.
Johan 1\1. Dah!' Erna Eriksen.
Thyra Hanncll1yr, H. P, Svendsen,
':VIartha Kolstad, j oruli Nergaard.
Wilhelm Engstq;)m. Arne Noem.
1939.
Pcder DIskoI!. Edv. Landeng.
?dartha Teige, l~oald Seim. Anna
\Vedaa. ;3 kroner. Johan .1. Dahl.
Thyra Hannell1yr. H. P. Svendsen.
Lc:rJIa Eriksen, Martha Kolstad.
Jorulf Nergaard.
1938.
Haakon Hoff. Andreas Andl'1'sell:
2 halvår 1.50. Anna \Vcdaa, l-LI '.
Svendsen. Erna Eriksen, ~1artha
Kolstad. Jorulf Nergaard. Edv.
Laneleng.
1937.
Edv. I.andeng, Martha Kolstad
1943--1-1.
'fromsp DØveforening.
F ra kassereren:
Da elet fremdeles er mangc SOlli
ennå ikke har svart meg P;l milll
kravhrev, her jeg disse vennligst
seneie meg kontingenten - eller la
meg vite grunnen hvorfor. - ' Er
elet noen som ikke er i stand til ;t
hetale, så si fra til meg.
TEGN OG TALE
OSLO, JUNI 1942.
Redaktør: THORALF STRØMME
adr.: Asbjørnsens gate 1 A IV
Kasserer: AKSRL A. JENSEN
adr.: Øvre Smedstadvei 6, Smed.
stad p. o. pr. Oslo.
TEGN OG TALE utgis avNORSKE
DØVES LANDSFORBUND
. og koster kr. 4.50 årlig.
ADRESSEFORANDRINGER
meddeles herefter til ekspedisjonen,
Asbjørnsensgt. 1 A IV
S a r p s bor g ----------Vatvedts mek. Verksted & Jernstøperi
yven ·
'I
Sarpsborg
IPapirfabrikk A.s
Telefoner: 302 l'. 304
I
Sarpsborg
I
Spør oss når det gjelder
pappemballasje
A.s. Sarpsborg Pap- og Papirindustri Årum
Central bord 506 - 692 -
676 -
Tegleverk
772
Tlf. 147
Sarpsborg
JOHAN AARBU
KARL S. UTNE
Torvgt. 8
Byggmester
J<jøkkenutstlp:
feketøi
H. Nilsen Haugesgt. 49 Sarpsborg
Tlf. 644
Rimelige priser
,-Tlf. 808
J h Anonsen
t
lOS.
Fargehandel
Sarpsborg.
Wiig &. Næss A/S
Hans Laugsholt
Trelast., ved.
landbruksforretning
Byggmester
Telefon 17
En gros -
En detail
Asbjørn M. Skoglund
Tlf. 1068
Jseveien - Sarpsborg
Sarpsborg
Telefon 532
Bakeri og Konditori
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Så vel baker. som konditorvarer
anbefales p \ det beste
Telef. 1128, Sarpsborg
Ar ne Nordli
Tune Meieri
Urmaker
Optiker
Telefon 886
I
Møbelfabrikk
Sarpsborg
Telefon 1283, Sarpsborg
Einar Hjortaas
Skjeberg -
Telefon nr. 5
- - - - - - - - - ------------------ - - - - - - - - - -
I
Sarpsborg
Begravelsesbyrå
LY.
'
,
, ,
Trerør
Vannverk - Turbinanlegg
Kloakk - Slipemasse etc.
(Hans O. Solberg)
Elektrisk Fabrikk A.s
Tubus A.s
Jernbanegt. 12 • Telefon 268
Sarpsborg
Centralbord 144 -
1144
Einar Evensen
Telef. 760
Greåker st.
Drammen
Vinduer,
Dører,
Trapper, Kjøkkeninnredninger
BrøJr. Lauritzen
Schwartz gate 33
og
Butikk-
TrevarelaLriLL
Telefon 2428
Trevarefabrikk Als
Dør er
V i n due r m. m.
Drammen
Murmester David Nilsen
Entre pre nø rfa rretn ing
Øvre Storgt. 3
Lynn
Telefoner 4852 -
Nedre Storgate 52, Drammen
Tlf. 2264
Siewers A.s
4864
Strømsø torv, Drammen
Drammen
Undertøi
for store og små
Ko-Fa-No
IHL
SIK~ÅMSl AD
r.i1
Drammen
Hotvedt
Dampsag
Westad Armaturfabrik Als
Tlf. Gjeithus 255
Drammen
Telefon 3360
4352
]I
------------------
Krøderen Dampsag & Høvleri Gilhus Bruk ~~
Drammen
i Drift A.s
Telefon 1025
Etabl. 1910
(Kjøbmann Odd Kalager)
Telefon 7 c - K rød e ren
Kjøper tømmer
og planker
Fredrikstad
~aIiLS :?7Condifori
cf!) ~afe
Nygårdsgt.
32.
39.
Glemmengt. 69.
-:t-
Tlf. 3212
»2901
»1455
Fredrikstad
J. A.
LARS SØlAND & SØNNER
Trevarefabrikk -
Byggeforretning
Lisleby, Fredrikstad - Telef. 4:257, 4250
Krabseth
Bakeri og Konditori
Rådhusgt. 14, tlf. 2163
Utsalg: Nygårdsgt. 21, tlf. 2041
..
Cicignongt. 26, .. 2634
Hans Nielsen &Søn
Fredrikstad
Murmester og
q:redriRsfad
CJ)orfe/ølje/abriRR
Entreprenørforretn i ng
CZJicfor %ørnslarf
Brugt. Il - Tlf. 3539
Fredrikstad
Tlf. 2353 -
2335 -
Fredrikstad
Aug. Falleth
GRESVIK PAP &. PAPIR ~~
Konditori og fabrikerer alle sorter papp l; papir for emballasje
Gre s s v i k pr. Fr ed rik sta d
Bakeri
Nygårdsgt. 51
Fredrikstad
TcJef.: Fredrikstad 1208
-»- O s J o
11995
, -------------------'-------'
Bes ø k
Schulz Hotell
og Restaurant
lnneh. Kai Engelbrecht
Med det gode kjøkken
Øl og vin
Rimelige priser
Telefon 1140 = Fredrikstad
Fabrikasjon av alt i trevarebransjen,
almindelig så vel som finere arbeide
Græsvik Trævarefabrikk
Gre s s v i k
Industritrykkeriet A.s. Oslo
AI
/s