1. No category

1
1 Innledning ......................................................................................................... 3
2 Metode ............................................................................................................... 3
3 Statistikk............................................................................................................ 6
3.1 Antall forhold og kategorier.......................................................................................... 6
3.2 Type lovbrudd ................................................................................................................ 8
3.3 Åsted ................................................................................................................................ 9
3.4 Gjerningsperson og fornærmede ................................................................................ 10
3.4.1 Relasjon ................................................................................................................... 10
3.4.2 Kjønn/Institusjon ..................................................................................................... 11
3.4.3 Alder........................................................................................................................ 13
3.4.4 Statsborgerskap ....................................................................................................... 13
3.5 Rus ................................................................................................................................. 14
3.6 Legebesøk ...................................................................................................................... 15
3.7 Hvem anmelder ............................................................................................................ 15
3.8 Hva skjer med sakene .................................................................................................. 16
3.8.1 Der vi ikke har kjent gjerningsperson ..................................................................... 16
3.8.2. Saker med kjent gjerningsperson ........................................................................... 16
4. Avslutning................................................................................................... 17
Rapporten er skrevet av Ingjerd Hansen, Strategisk stab, Oslo politidistrikt, Epost [email protected]
Uttrekk av data utført av Veslemøy Grytdal, Strategisk stab, Oslo politidistrikt
2
Anmeldte Hatkrimsaker i Oslo i 2014, en
gjennomgang
1 Innledning
Denne rapporten viser hatkrimstatistikken i Oslo politidistrikt 2014. Det er svært viktig å
presisere at denne rapporten omhandler anmeldt hatkriminalitet. Det er, som nevnt i tidligere
rapporter om temaet, grunnlag for å tro at det er store mørketall1. Denne rapporten gir derfor
ikke et helhetsbilde av hatkriminalitet i Oslo i 2014, den sier kun noe om de sakene som ble
anmeldt.
Siden forrige rapport på temaet har distriktet lagt ned et betydelig arbeid for å få opp
kunnskapen blant ansatte om hva hatkriminalitet er. Det er også opprettet en egen gruppe på
Manglerud politistasjon som etterforsker saker kodet som hatkriminalitet. Jo mer kunnskap vi
får, jo flere dilemmaer ser vi, blant annet i jussen på dette området, men også i hvordan vi
definerer hatkriminalitet. Det er derfor bestemt at vi i løpet av 2015 vil komme med en egen
rapport som drøfter dilemmaer og ser nærmere på definisjonen av hatkriminalitet. Inntil
videre bruker vi følgende definisjon:
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative
holdninger på grunn av etnisitet2, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller
nedsatte funksjonsevne.
2 Metode
Data til denne rapporten er laget på grunnlag av manuelle søk i analyseprogrammet PAL for
STRASAK som henter informasjon fra straffesakssystemet. Uttrekket3 er gjort ved å hente ut
anmeldelser registrert i 2014 etter strl. § 135a og strl. § 349a4, og anmeldelser som er merket
av som hatkriminalitet i straffesakssystemet.
I tillegg til å inkludere anmeldelser etter strl. § 135a og strl. § 349a, som tilsier
hatkriminalitet, er vi avhengig av at politiet merker av saken som hatkriminalitet i BL om man
skal finne alle anmeldte saker som omhandler hatkriminalitet. Merkingen av hatkriminalitet
kan skje på to måter. Enten hakes det av for hatkriminalitet når anmeldelsen registreres første
gang. Dersom dette ikke er gjort, kan ansvarlig etterforsker eller jurist hake av på et senere
tidspunkt. Dersom ingen haker av for hatkriminalitet, vil sakene heller ikke vise seg i våre
uttrekk. Det er derfor vi i disse sakene snakker om doble mørketall: Vi har mørketall fordi
ikke alle saker blir anmeldt, og vi har mørketall fordi politiet ikke er oppmerksom på
hatmotivet i de sakene som er anmeldt. Evt. kan en sak bli etterforsket som hatkriminalitet,
men det er ikke haket av for hatkriminalitet i BL, og vil derfor ikke komme med når vi tar
uttrekk til denne statistikken.
1
Se blant annet ”Hatkriminalitet En drøfting av temaet og gjennomgang av anmeldelser i Oslo 2012”,
Strategisk stab, Oslo politidistrikt, 2013.
2
Under etnisitet inngår også antisemittisme og antisiganisme
3
Uttrekket ble foretatt 11. februar 2015
4
De såkalte rasismeparagrafene, se også Hatkriminalitetsrapporten til Oslo politidistrikt 2013
3
For de aktuelle anmeldelsene er alle dokumenter i saken lest. Det er sett på om de
anmeldelsene som er haket av for hatkriminalitet faktisk er hatkriminalitet eller om de er
feilregistrert5. Vi sitter etter dette igjen med 64 anmeldelser på hatkriminalitet i 2014.6
I fire anmeldelser er det registrert mer enn én fornærmet, slik at vi har 69 straffbare forhold
som fornærmet for hatkriminalitet. Det er disse 69 forholdene som er utgangspunkt for denne
kartleggingen.
I 43 av anmeldelsene har vi kjent gjerningsperson, i ni av disse er det registrert flere navngitte
mistenkt/siktet/domfelt. 21 av sakene har ukjent gjerningsperson. I de 64 anmeldelsene er det
til sammen 53 kjente gjerningspersoner.
Vedrørende begrepet gjerningsperson, så er det viktig å presisere at dette brukes om personer
som har status som mistenkt, siktet eller domfelt. Mindretallet av de som omtales som
gjerningspersoner i denne rapporten er dømt for handlingen på det tidspunktet uttrekket ble
foretatt.
I rapporten har vi kategorisert sakene ut fra ulike typer av hatkriminalitet, basert på grunnlag.
Av og til kan en anmeldelse inneholde påstand om hatkriminalitet i flere kategorier,
eksempelvis både etnisitet og seksuell orientering. Vi har i disse tilfellene valgt hovedkategori
etter det mest fremtredende grunnlaget i saken.
Kategoriseringen skjer etter en helhetsvurdering. Ofte vil det være fornærmedes ord som
ligger til grunn for kategoriseringen, men det kan også være ut fra hva vitner eller
gjerningsperson forklarer. Et eksempel er kvinnen som mener hun får trusler av naboen fordi
hun er sjiamuslim og sier at naboen ikke tåler dette, da han er sunnimuslim. Mistenkte kan
benekte dette, men hennes grunnlag for anmeldelse var som hun forklarte, og vi vil da
kategorisere dette som Hatkrim/Religion. Et annet eksempel kan være at fornærmede ikke har
sagt noe om hatmotiv, men vitner har forklart at mistenkte ropte skjellsord om fornærmedes
seksuelle orientering. Vi vil da kode saken som Hatkrim/LHBT.
Rapporten viser anmeldte saker som er kodet som hatkriminalitet. Det kan forekomme at
etterforskning vil vise at dette ikke var tilfelle. Det vil likevel bli stående med kode
hatkriminalitet, da denne statistikken gir et innblikk i saker som er anmeldt som
hatkriminalitet. For eksempel vil vi kode det som hatkriminalitet dersom fornærmede sier at
hun trodde hun ble slått fordi hun er lesbisk. I løpet av etterforskningen blir det helt tydelig at
gjerningspersonen umulig kunne ha visst noe om hennes seksuelle orientering. Likevel var det
fornærmedes klare opplevelse på anmeldelsestidspunktet. Det ble anmeldt som hatkriminalitet
og det er det vi her ser på. Dette er ikke unikt, men vil gjelde også i andre typer politistatistikk
som ser på anmeldte saker.
Så skal det legges til at en sak som ikke var kodet som hatkriminalitet kan bli kodet som
hatkrim av etterforsker eller jurist i ettertid. For eksempel kan det være slik at fornærmede på
anmeldelsestidspunktet ikke vil oppgi til politiet at han er homofil, og at han ble slått mens det
haglet skjellsord knyttet til hans seksuelle orientering. Underveis i saken vil dette likevel
5
Ved uttrekk fikk vi frem 85 anmeldelser. Etter gjennomlesing ble det klart at 21 anmeldelser var feilkodet. Vi
satt altså tilbake med 64 anmeldelser på hatkriminalitet.
6
Dersom det finnes anmeldelser mot ansatte i Oslo politidistrikt for en hendelse begått i tjenesten, vil disse
som hovedregel ikke være inkludert i vår statistikk da slike saker blir sendt til spesialenheten.
4
kunne komme frem, og saken vil da bli kodet i ettertid. Vi har og hatt tilfeller der volden har
fremstått uprovosert, men der mistenkte i avhør selv trekker frem et motiv knyttet til
eksempelvis religion. Det kan derfor være slik at noen anmeldelser som kom inn i 2014, først
vil bli kodet som hatkriminalitet i 2015 ettersom etterforskningen skrider frem. Disse
forholdene vil da ikke være fanget opp i vårt 2014-uttrekk.
Ved gjennomgang ble det oppdaget flere tilfeller der saken ikke var kodet som hatkrim i Oslo
politidistrikt. Et eksempel er en sak som ble oversendt statsadvokaten med forslag tiltale for
vold, hvor statsadvokaten, i tillegg til den oversendte voldsanmeldelsen, tok ut tiltalte for
brudd på § 135a. Denne 135a saken kom dermed med i vårt uttrekk, mens den opprinnelige
voldssaken ikke var kodet som hatkriminalitet i OPD.
Ved uttrekk av data til denne undersøkelsen er ikke denne voldssaken tatt med, da den ikke
var kodet hatkrim på uttrekksdato7. Den burde vært med. Denne rapporten viser altså kun
saker som ved uttrekksdato var kodet som hatkriminalitet, men ovenstående eksempel viser
dilemma i disse sakene i forhold til doble mørketall. Vi håper at skjerpede rutiner i
forbindelse med opprettelsen av den nye hatkrimgruppen på Manglerud, vil forhindre denne
type feil i fremtiden.
7
11.februar 2015
5
3 Statistikk
3.1 Antall forhold og kategorier
Totalt er det 69 forhold som er kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2014. Det er
som sagt grunn til å tro at dette er et minimumstall, og at mørketallene kan være høye. Til
sammen fordeler forholdene seg slik på de ulike kategoriene:
Tabell 1. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kategorier
Kategori
Nedsatt Funksjonsevne
Antisemittisme8
Etnisitet
Religion
LHBT
Ukjent
Totalt
Antall forhold
0
0
28
15
25
1
69
Etnisitet og LHBT9 er de største kategoriene. Dette sammenfaller med tidligere år, og det
stemmer også godt overens med tendensen i andre land, eksempelvis Sverige. Det er i
kategorien LHBT vi ser den største økningen.
I 2013 var det 55 forhold som var kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, og av disse
var 15 LHBT (27 %). I 2014 er dette altså steget til 25 forhold (36 %). I 2013 var 9 av
forholdene kodet som religion (16 %) mot 15 i 2014 (24 %) så også her har vi en økning. For
etnisitet er det samme antall, 28 forhold både i 2013 og i 2014, en nedgang fra 51 % til 40 %.
I tidligere rapporter er det laget en underkategori på etnisitet. Det ble sett på fornærmedes
landbakgrunn, og grupperte ut fra dette (Afrika, Asia osv). Med våre lave tall har vi foreløpig
valgt å utelukke dette skillet. I flere av sakene er det tydelig at gjerningspersonen legger vekt
på at vedkommende er ”utlending” – og at kontinentbakgrunn spiller liten rolle. Også i flere
av sakene på nett er det umulig å si noe om kontinentinndeling. Vi har derfor ikke
underkategori etter kontinent, men en liten indikasjon kan likevel sees i tabell 14 som viser
fornærmedes statsborgerskap på de ulike kategoriene.
Vi har valgt å gruppere etnisitet i tre grupper. Antirasist er at man mener man blir utsatt for
noe kriminelt på bakgrunn av sitt antirasistiske engasjement10. Norsk vil si at man utsettes for
kriminell handling eks fordi man er eller oppfattes som norsk. Annen etnisk enn norsk betyr at
man mener man ble utsatt for den kriminelle handlingen fordi man ikke er norsk, eller ikke
blir sett på som norsk. Vi har da følgende tall på kategorien etnisitet, med underkategorier:
8
I 2013 var det også registrert forhold med grunnlag antisemittisme og nedsatt funksjonsevne. Noen vil hevde
at antisemittisme burde vært underlagt kategorien religion, men etter dialog med det mosaiske trossamfunn
har vi det som egen kategori da det også begås hatkriminalitet mot ikke-religiøse jøder
9
Lesbisk. Homofil, Bifil og Trans
10
Det er en diskusjon hvorvidt antirasistisk engasjement hører inn under hatkrim. Det er ofte et svært uklart
skille mellom politisk uenighet og negativitet til etnisitet. Dette vil bli diskutert i vår utvidede rapport som
kommer senere i 2015. Det er ikke gitt at angrep på antirasister er hatkriminalitet, nettopp fordi politisk
engasjement faller utenfor hatkrimdefinisjonen. Men dersom man hater muslimer og går til angrep på en ikkemuslim fordi man mener vedkommende bidrar til at Islam får rotfeste i Norge så kan det være hatkrim
6
Tabell 2. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien etnisitet, med
underkategorier
Underkategori Etnisitet
Antirasist
Norsk
Annen etnisk enn norsk
Totalt Etnisitet
Antall forhold
1
2
25
28
Tallene for religiøst motivert hatkriminalitet er fremdeles små, og med ett unntak berører de
islam8.
Tabell 3. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien religion, med
underkategorier
Underkategori Religion
Islam
Sekulær/Islam
Islam ulike retninger
Kristendom
Totalt Religion
Antall forhold
9
2
3
1
15
”sekulær/islam” er muligens en noe unøyaktig benevnelse, men det som ligger i dette er at
fornærmede beskyldes for enten å krenke islam, eller beskyldes for ikke å være god muslim.
Kategorien ”islam ulike retninger” er for 2014 utelukkende saker der sjiamuslimer har
opplevd hatkriminalitet og mener det er fordi de er sjia- og ikke sunnimuslimer.
Sakene i underkategori ”islam” gjelder personer som opplever seg utsatt for hatkriminalitet
fordi de er muslimer, og kategori ”kristendom” det samme for kristne.
Seksuell orientering er delt inn i to undergrupper. Det vil vurderes om
kjønnsidentitet/kjønnsutrykk skal settes opp som en egen hovedkategori på sikt, da det kan
bidra til å tydeliggjøre at dette er knyttet til identitet og ikke til seksualitet. Foreløpig er ikke
transpersoner vernet i straffeloven, det er kun homofil orientering som er nevnt. Vi mener
likevel at disse sakene faller inn under hatkriminalitet, også fordi mistenkte ofte ikke skiller
mellom homofili og kjønnsidentitet.
Tabell 4. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014 i kategorien Seksuell orientering,
med underkategorier
Underkategori Seksuell orientering
Homofil/Lesbisk/Bifil
Kjønnsuttrykk/Kjønnsidentitet
Totalt Seksuell orientering
Antall forhold
21
4
25
Vi har noen saker der fornærmede mener seg utsatt for hatkriminalitet fordi man er homofil
og har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, altså at motivet ligger i en kombinasjon av
fornærmedes seksuelle orientering og etnisitet. Det er likevel plassert under homofobisk
7
hatkriminalitet da det er dette motivet som av fornærmede fremheves som det dominerende,
og ikke etnisitet. Tabell 14 som statsborgerskap kan gi en indikasjon i noen av disse sakene.
3.2 Type lovbrudd
Følgende kriminalitetstyper er registrert i hatkrimanmeldelsene i Oslo i 2014:
Tabell 5. Type lovbrudd, fordelt på statistikkgrupper, i forhold registrert som hatkriminalitet, Oslo politidistrikt
2014
Kriminalitetstype Statistikkgruppe
Vold
Trusler, diverse (§ 227)
Vold
Legemsbeskadigelse (§ 229)
Vold
Legemsfornærmelse (§ 228,1.ledd)
Vold
Legemsfornærmelse m/skadefølge (§ 228,2.ledd)
Vold
Forsøk drap (§233, jfr §49)
Skadeverk
Skadeverk bil motorsykkel moped (§291)
Vinning
Ran (§267)
Annen
Skremmende/plagsom/hensynsløs adferd
Annen
Grov uforstand i tjenesten (§325, 1.ledd)
Annen
Forstyrrelse, alminnelig fred/orden, med rus (§350,2.ledd)
Annen
Rasediskriminering/ Diskriminering orientering (§ 135a)
Annen
Rasediskriminering (§349a)
Totalt
Antall forhold
8
5
22
2
1
1
1
10
1
1
15
2
69
De to største lovbruddstypene er rasediskriminering/diskriminering orientering og
legemsfornærmelser. Det er en endring fra 2013 da det var langt færre saker på straffelovens §
135a. Nytt i 2014 er også at Skremmende/plagsom/hensynsløs adferd har økt fra to til 10
saker. Dette kan skyldes et økt fokus på hatkriminalitet i distriktet, og på at denne paragrafen
kan benyttes også når fornærmede ønsker å anmelde hatkriminalitet. Vi minner om at dette
baserer seg på anmeldelser og ikke nødvendigvis speiler de faktiske forhold. Det kan være at
man lettere anmelder legemsfornærmelser enn skadeverk, fordi man selv opplever dette som
mer alvorlig, men også fordi politiet allerede har vært involvert i noen av disse sakene og bedt
en om å anmelde. Dette viser altså kun hvilke saker som er anmeldt.
8
3.3 Åsted
Hatkriminalitet skjer i private sammenhenger, i det offentlige rom og via medier. Med
”medier” mener vi her sosiale medier, internett, aviser, men også telefon og brev er definert
inn i denne kategorien, dette for å skille det fra ansikt-til-ansikt møter.
Tabell 6: Åsted i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter gruppert åsted og
underkategori åsted
Gruppert Åsted
Medier
Totalt medier
Nabolag
Totalt nabolag
Sentrum
Totalt sentrum
Annet
Totalt Annet
Totalt
Beskrivelse Åsted
Antall forhold
Mail/telefon
4
Trolling/nettkommentar
2
Facebook
4
10
Butikk
3
Leilighet
1
Oppgang
2
Offentlig rom
12
19
Off transport
4
Utested
17
Offentlig rom
11
32
Arbeid
6
Skole
2
Ukjent
1
9
69
Medier er åsted i kun 10 av forholdene, mot 16 i 2013, altså en nedgang fra å utgjøre ca 30 %
av forholdene til 14 %. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet synker, snarere tvert i mot.
Kategorien offentlig rom favner naturlig nok vidt, men de fleste er skjedd på åpen gate, på vei
til eller fra hjemsted, i sentrumsgater til og fra fest, i parkeringssituasjon eller på åpne plasser
som en park eller lignende.
Nabolag er en vid definisjon, det kan være rett utenfor bosted, men også på nærbutikk eller i
nærheten av bosted. Sentrum er definert som sentrumskjernen men vi har også valgt å ta med
Nedre Grünerløkka.
Det er og en viss forskjell på hvor lovbruddet finner sted når vi sammenligner de ulike
kategoriene av hatkriminalitet:
9
Tabell 7. Antall forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kategori, og gruppert
åsted
Grunnlag
LHBT
Totalt LHBT
Etnisitet
Totalt Etnisitet
Religion
Totalt Religion
Ukjent
Totalt Annet
Totalt
Gruppert
Åsted
Annet
Nabolag
Sentrum
Medier
Annet
Medier
Nabolag
Sentrum
Annet
Medier
Nabolag
Sentrum
Antall forhold
1
4
19
1
26
4
4
11
9
28
3
5
3
4
15
1
1
69
Det som skiller seg ut her er at de fleste av LHBT-forholdene skjer i sentrum, mens
forholdsvis mange av etnisitetsforholdene skjer i nabolaget. Det er vanskelig å si noe om
årsakene til disse variasjonene. Det kan like gjerne si noe om anmeldelsestilbøyelighet hos de
ulike gruppene som faktiske forhold, eller rett og slett tilfeldigheter, i og med at tallene er så
lave.
3.4 Gjerningsperson og fornærmede
3.4.1 Relasjon
Hva slags relasjon har fornærmede og mistenkte i de anmeldte hatkriminalitet-sakene?
Den erketypiske hatkrim-saken er der hvor en person blir utsatt for vold eller trusler av en
fremmed – det har altså ikke været noen forutgående relasjon mellom offer og
gjerningsperson. Dette er imidlertid ikke et kriterium for at man skal kunne si at det foreligger
hatkriminalitet. I flere av de anmeldte forholdene vet partene om hverandre. Det er sjelden en
nær relasjon, men man kan kjenne til hverandre fordi man har noen felles bekjente, fordi man
bor i samme nabolag, eller man har gått i de samme miljøer og derfor vet hvem den andre er.
10
Tabell 8: Relasjon mellom fornærmede og gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo
politidistrikt 2014
Relasjon
Kjenner hverandre
Kjenner hverandre ikke
/ukjent
Totalt
Antall forhold
16
53
69
Som vi ser er det kun i 16 av forholdene at det er oppgitt at man kjenner hverandre/har
kjennskap til hverandre (23 % av sakene). Kategorien ”Kjenner hverandre ikke/ukjent” er for
så vidt vid. Dersom man har fått en melding på facebook fra ukjent person, så kan det godt
være en man kjenner som har laget en falsk profil. Vedkommende vil likevel fremstå som
ukjent for fornærmede. I noen svært få tilfeller kommer det ikke frem i sakens dokumenter
om man har kjennskap eller ikke, og i noen tilfeller aner ikke fornærmede hvem
gjerningspersonen er.
3.4.2 Kjønn/Institusjon
I kategorien kjønn er fordelingen slik på fornærmede og kjente gjerningspersoner:
Tabell 9: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo
politidistrikt 2014, etter kjønn
Kjønn/Institusjon Fornærmede
Kvinne
24
Mann
39
Annet11
3
Institusjon/
Organisasjon
3
Totalt
69
Kjent Gjerningsperson
11
42
0
53
Det er i 2014, som tidligere år, flere menn enn kvinner både blant kjente gjerningspersoner og
fornærmede i de anmeldte sakene. Blant fornærmede er 34 % kvinner, 57 % er menn, 4 %
annet og 4 % institusjon. Blant kjente gjerningspersoner er 79 % menn og 21 % kvinner.
Det kan være mange forklaringer på at menn er overrepresentert både blant fornærmede og
kjente gjerningspersoner i osloanmeldelsene i 2014. Det kan selvsagt være slik at menn oftere
opplever og utøver hatkriminalitet i Oslo, men det kan også være slik at de lettere anmelder
denne typen saker, eller at politiet mottar/ anmelder en type hatkriminalitet-saker som oftere
involverer menn. Dette vet vi ikke nok om. Igjen er det vanskelig å trekke konklusjoner på
bakgrunn av anmeldte tall så lenge de er så vidt lave som de er. Det vi kan si er at menns
overrepresentasjon har gått igjen i samtlige hatkrimrapporter fra Oslo politidistrikt.
11
I prop 88 drøftes dette med kjønn: ”Samfunnet består ikke bare av menn og kvinner. Kjønn er mer
sammensatt enn som så. Noen opplever at de har et annet kjønn enn det de er født med; de har en annen
kjønnsidentitet” BLD, Prop. 88 L (2012-2013), Diskrimineringslovgivning. Vi har derfor valgt å ta med
kategorien Annet her, da det er særlig relevant i forhold til fornærmedes opplevelse av årsaken til at man er
utsatt for hatkriminalitet.
11
Det tegner seg likevel noen interessante mønstre når vi ser på fornærmede og kjønn, etter de
ulike grunnlagene:
Tabell 10: Antall fornærmede i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014, etter kjønn og
kategori av hatkriminalitet
Kjønn
Kvinne
Totalt Kvinne
Mann
Totalt Mann
Annet12
Totalt Annet
Institusjon/
Organisasjon
Totalt Org./Inst.
Ukjent
Totalt Ukjent
Totalt
Grunnlag
LHBT
Etnisitet
Religion
LHBT
Etnisitet
Religion
LHBT
Etnisitet
Religion
Fornærmede
2
14
7
23
20
12
7
40
3
3
2
1
3
1
1
69
Vi ser at etnisitet er det grunnlaget som peker seg ut for kvinner, mens LHBT peker seg ut for
menn. Enda tydeligere blir dette når vi sammenligner LHBT for kvinner og menn: Kun 2 av
25 LHBT-relaterte saker har en kvinne som fornærmet (8 % av sakene). Det kan indikere at
flere homofile menn enn lesbiske kvinner utsettes for hatkriminalitet. Det kan også indikere at
homofile menn anmelder slike forhold mens lesbiske kvinner ikke gjør det. Uansett er det
interessant at kjønnsforskjellen er så vidt stor innenfor LHBT-gruppen. Ser vi på etnisitet og
religion er kjønnsfordelingen noenlunde lik. Den kjønnsforskjellen vi ser i anmeldelser totalt,
skyldes nok derfor den høye andelen menn innen LHBT-kategorien.
12
3.4.3 Alder
Det er aldersgruppen 20- 39 år som utpeker seg, både når vi ser på fornærmede og kjente
gjerningspersoner:
Tabell 11: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo
politidistrikt 2014, etter alder
Alder
Fornærmede
Under 20 år
20-29 år
30- 39 år
40-49 år
50- 59 år
Over 60 år
Totalt
8
26
19
11
5
0
69
Kjent
gjerningsperson
3
21
9
6
11
3
53
Den yngste fornærmede var 15 år, den eldste 57 år. Den yngste kjente gjerningspersonen var
16 år, den eldste 77 år.
3.4.4 Statsborgerskap
I denne oversikten har vi valgt å gruppere statsborgerskap etter verdensdeler, med unntak av
Norge. Dette fordi tallene er så små at en inndeling i land ikke er hensiktsmessig. Vi har
videre valgt å se på statsborgerskap og ikke landbakgrunn. Det er en langt mer omfattende
jobb å se på landbakgrunn, og det gjøres derfor ikke hvert år.
De fleste, både fornærmede og kjente gjerningspersoner, har norsk statsborgerskap.
Tabell 12: Gruppert statsborgerskap blant kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i
Oslo politidistrikt 2014
Statsborgerskap kjent gjerningsperson
Afrika
Norge
Europa utenom Norge
Totalt
Antall forhold
5
46
2
53
Tabell 13: Gruppert statsborgerskap til fornærmede i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt
2014
Fornærmedes statsborgerskap
Afrika
Europa uten Norge
Norge
Amerika
Asia
Org/Institusjon
Totalt
Antall forhold
12
7
40
1
5
4
69
13
Hovedinntrykket er altså klart: I de anmeldte sakene på hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i
2014, har de fleste fornærmede og kjente gjerningspersoner norsk statsborgerskap. Flere av
disse vil ha annen landbakgrunn enn norsk, dvs at mange av dem er selv født, eller har
foreldre som er født, i land utenfor Norge. Særlig på rasistisk motivert hatkrim kan dette være
relevant. Flere av de fornærmede i disse sakene, som er norske statsborgere, oppgir å ha en
annen landbakgrunn enn norsk, og de sier at de tror gjerningspersonen var motivert av
negativitet mot deres hudfarge eller etniske bakgrunn. Dette vises i tabellen over kategori og
statsborgerskap:
Tabell 14: Antall fornærmede og kjente gjerningspersoner i forhold registrert som hatkriminalitet i Oslo
politidistrikt 2014, etter kategori og gruppert statsborgerskap
Grunnlag
LHBT
Totalt LHBT
Etnisitet
Totalt Etnisitet
Religion
Totalt Religion
Totalt ukjent
Totalt
Gruppert
Mistenkt/
Statsborgerskap
Fornærmede
siktet
Afrika
6
5
Europa uten Norge
2
1
Norge
16
15
Amerika
1
25
21
Afrika
5
Asia
5
Norge
13
24
Europa uten Norge
3
1
Org/institusjon
2
28
25
Afrika
1
Europa uten Norge
2
Norge
11
7
Org./institusjon
1
15
7
1
69
53
Tendensen fra 2012 og 2013 holder seg – det er flest personer med norsk og afrikansk
bakgrunn som er fornærmet i anmeldelser registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i
2014. Mistenkte med annet statsborgerskap med norsk er, med ett unntak, mistenk i LHBT
saker.
3.5 Rus
Det er også sett på hvor stor andel av anmeldelsene der det er oppgitt at fornærmede eller
kjent gjerningsperson har vært ruspåvirket. Det gir oss et minimumstall på antall saker der én
eller begge parter har vært ruspåvirket. Det kan altså være flere saker der rus er involvert,
denne oversikten er kun der det er oppgitt i et eller flere av sakens dokumenter. Ruspåvirket er
og et bredt uttrykk, det omfatter både narkotika og alkohol. Det varierer også hvor mye som
er konsumert og dermed hvor sterkt man er påvirket.
14
Det mest påfallende er at rus nevnes i forhold til 22 av 53 kjente gjerningspersoner, altså i 42
% av forholdene. For fornærmede er det 15 av 69 som oppgir ruspåvirkelse. Gitt at dette er
minimumstall, kan man anta at tallet er noe høyere. Det er som forventet der sentrum er
gjerningssted at flest er ruspåvirket, ofte da på utesteder eller til/fra fest.
3.6 Legebesøk
Totalt 20 av de 69 fornærmede (29 %) har oppsøkt lege i forbindelse med det anmeldte
forholdet. Dette tallet kan være høyere, da det kan være at et eventuelt legebesøk ikke er
oppgitt i alle forhold, evt at man har bestemt seg for å oppsøke lege i ettertid. Ser vi på de
ulike kategoriene så har fornærmede kontaktet lege i ni forhold kodet etnisitet, ni forhold
kodet LHBT og to forhold kodet religion.
3.7 Hvem anmelder
Oslo politidistrikt har de siste årene satset på opplæring av ansatte på temaet hatkriminalitet
for å få en bedre registrering. Doble mørketall er som tidligere nevnt et fenomen i disse
sakene. Det vil altså si at man har mørketall både fordi forholdene ikke blir anmeldt til
politiet, men også at hatmotivet ikke fanges opp i de saker som blir anmeldt. Det er derfor et
mål at politiet skal bli flinkere til å fange opp hatkriminalitet, både når anmeldelsene er
skrevet av politiet, men også når fornærmede kommer for å anmelde et forhold.
Distriktet har også jobbet med å spre kunnskap i befolkningen om fenomenet hatkriminalitet,
både via medier, men også i direkte kontakt med frivillige organisasjoner og andre som
representerer eller jobber opp mot særlig berørte grupper. Det har vært økt mediefokus på
fenomenet de siste årene, og flere organisasjoner og institusjoner jobber med å spre kunnskap.
Tabell 15: Hvem som har anmeldt forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014
Hvem anmelder
Fornærmede
Politiet
Publikum
Ukjent
Totalt
Antall
43
24
1
1
69
Selv om politiet har anmeldt en akseptabel andel av sakene, må fokuset på opplæring av
ansatte fortsette.
15
3.8 Hva skjer med sakene
Det er vanskelig å komme med klare betraktninger om årsaker til at anmeldelsestallene for
hatkriminalitet i Oslo politidistrikt er som de er dette året, og begrunnelser for eventuelle
endringer fra år til år. Dette blant annet fordi tallene er så små, og variasjoner vil kunne
skyldes tilfeldigheter. Det som kan sies er at Oslo politidistrikt har hatt som mål at ingen av
disse sakene skal henlegges på kapasitet. Det har likevel skjedd med to anmeldelser, noe som
er beklagelig. Disse sakene skal være prioritert, og skal derfor etterforskes. Det har vært
jobbet mye med bevisstgjøring om fenomenet blant ansatte i Oslo politidistrikt, og at disse
sakene skal prioriteres. Det er å håpe at ingen saker fremover henlegges på
saksbehandlingskapasitet. Opprettingen av hatkrimgruppen til Manglerud vil også bidra til å
sikre god etterforskning i slike saker.
3.8.1 Der vi ikke har kjent gjerningsperson
Vi har valgt å dele fremstillingen inn i avgjørelser der vi har kjent gjerningsperson og der vi
ikke har det. Der hvor det ikke er kjent gjerningsperson er sakene henlagt, med følgende
begrunnelse:
Tabell 16: Henleggelsesgrunn i forhold med ukjent gjerningsperson, i anmeldelser registrert som
hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014
Henleggelsesgrunn
Henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsmannen
Henlagt på grunn av mangel på bevis
Henlagt ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger
straffbart forhold
Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet
Totalt
Antall forhold
20
1
3
1
25
3.8.2. Saker med kjent gjerningsperson
I saker med kjent gjerningsperson er det noen positive påtaleavgjørelser og noen henleggelser.
Noen saker er oppklart og noen er det ikke. Følgende inndeling er valgt:
•
Positive påtaleavgjørelser oppklart
Tabell 17: Positive påtaleavgjørelser i forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014
Påtaleavgjørelse mot mistenkt/siktet
Forelegg
Tiltalebeslutning
Konfliktråd
Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse
Totalt
Antall forhold
1
8
2
1
12
16
•
Henlagte forhold oppklart
Tabell 18: Forhold med kjent gjerningsperson som er henlagt som oppklart, i anmeldelser registrert som
hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014
Påtaleavgjørelse mot mistenkt/ siktet
Henlagt etter straffelovens § 228, 3.ledd
Henlagt, Tvil om gjerningsmannens tilregnelighet
Henlagt intet straffbart forhold bevist
Totalt
•
Antall forhold
1
1
7
9
Henlagte forhold ikke oppklart
Tabell 19: Forhold med kjent gjerningsperson som er henlagt som ikke oppklart, i anmeldelser registrert som
hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2014
Påtaleavgjørelse
Henlagt på grunn av bevisets stilling
Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet
Totalt
Antall forhold
18
2
20
I totalt åtte anmeldelser er det ingen påtaleavgjørelse på uttrekkstidspunktet. I disse åtte
anmeldelsene er det totalt 11 mistenkt/siktede.
4. Avslutning
Denne rapporten er en gjennomgang av anmeldelsene registrert som hatkriminalitet i Oslo
politidistrikt 2014. Bak statistikken befinner det seg et variert utvalg av saker, også i med
hensyn til alvorlighetsgrad. Felles for alle hatkrimsaker er at de ofte rammer flere enn den
enkelte fornærmede. Når en person blir slått ned fordi han er homofil så har man sett at det
sprer frykt blant andre homofile. Når en konvertitt til islam får trusler på internett fordi hun
har konvertert så vil det kunne berøre andre i hennes situasjon. Når en funksjonshemmet blir
kalt krøpling og spyttet på, så kan tilværelsen bli utrygg for andre funksjonshemmede som
frykter det samme kan skje med dem – fordi de er den de er og ikke på bakgrunn av noe de
har gjort eller en situasjon de har vært i. Når en mann i sin jobbsituasjon blir kalt ”jævla
neger” og forsøkt kjørt ned, kan kollegaene med samme bakgrunn tenke at det kunne vært
meg. En elev som blir kalt ”jævla jøde” og får hatske blikk vil kunne fortelle dette til andre
jødiske ungdommer, og det kan oppleves mindre trygt å gå på skolen.
Det er historier bak hvert tall, og her er – i veldig kortform og anonymisert - noen av sakene
som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i fjor:
17
• Bussjåfør skal ha blitt slått ned og kalt ”jævla pakkis” da han bad passasjer om å
dempe seg.
• Får svært hatske meldinger på facebook i forbindelse med å ha blitt intervjuet fordi
hun har konvertert til islam.
• Kvinne i niqab forklarer at hun fikk revet av seg sløret på gaten av en annen kvinne
som sa ukvemsord til henne.
• Kvinne med hijab slått med knyttet neve utenfor høyskolen hun går på. Damen som
slo skal ha sagt at slike som henne ikke skal være her i landet og holdt en flaske
tåregass opp foran henne og truet med å spraye henne.
• Han og kjæresten gikk hånd i hånd da de passerte en gruppe menn som skal ha ropt
jævla homo etter dem, og sparket ham i ryggen.
• Mann sitter i park. Noen gutter spør om han er gay. Han svarer ja og de slår ham
gjentatte ganger til blods.
• Tar heisen i egen oppgang. To fulle personer kommer på, de skal ha gitt uttrykk for at
de ikke liker utlendinger. Da hun prøver å gå ut av heisen blir hun slått.
• Slo til en person. Roper til politiet at han er germansk og vil drepe en viss gruppe
mennesker.
• Får trusler av nabo, hun mener dette er fordi de er shia og nabo som er sunni ikke tåler
dette.
• Taxisjåfør blir slått av passasjer som nekter å betale, passasjer skal ha gitt uttrykk for
at dette er fordi muslimer brenner kristne i Somalia og mener taxisjåføren er al Qaida.
• Kvinne anmelder telefontrusler der innholdet primært er at hun skal ”grisebankes”
fordi hun er homofil.
• Nabo truer henne. Skal ha sagt at han har vært i fengsel før og at han gjerne vil ”drepe
en neger”.
• Kvinne handler i butikk da mann kommer opp til henne. Han skal ha sagt at alle
muslimer bør slaktes, og etterpå spyttet på henne.
----I løpet av året vil denne rapporten følges opp med en gjennomgang av juridiske spørsmål
knyttet til hatkriminalitet. Her vil det samtidig gjøres drøftinger rundt definisjonen av
hatkriminalitet, grunnlagene som i dag er inkludert og de som ikke er inkludert, og
utfordringer som kan komme med ny straffelov. Vi vil også mer kvalitativt forsøke å
kommentere noen av de tendensene vi ser etter å ha hatt et forsterket fokus på hatkriminalitet i
Oslo politidistrikt de siste årene.
18