Voldsanalysen Sunnmøre
VOLDSANALYSE Sunnmøre 2015 Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Derfor er det en viktig oppgave for politiet å redusere omfanget av vold og trusler. Trygt for alle - alltid ----- Voldsutøver "Du er tøff nå, men jeg skal ta deg når du sover" Voldsoffer "Jeg trodde på de iskalde øynene hans" 2 VOLDSANALYSE 2015 Innholdfortegnelse VOLDSANALYSEN SUNNMØRE POLITIDISTRIKT 2014................................. 4 Generelt ........................................................................................................4 Tema og fokusområde for voldsanalysen..................................................... 5 Mål for analysen..............................................................................................6 Beskrivelse av saksutdrag............................................................................. 6 Statistikkgrupper............................................................................................. 7 Hovedpolitisoner/politisoner Sunnmøre politidistrikt................................. 8 Sammendrag...................................................................................................9 VOLDSUTVIKLINGEN 2010-2014 SUNNMØRE.............................................. 11 VOLDSSTATISTIKKEN SUNNMØRE POLITIDISTRIKT.................................. 13 Generelle voldsaker...................................................................................... 16 Vold av alvorlig karakter............................................................................... 18 Bakgrunn ......................................................................................................21 Former for vold..............................................................................................21 VOLD I NÆRE RELASJONER.......................................................................... 21 Årsaker og konsekvenser............................................................................ 22 Omfang ......................................................................................................22 Lov og rett......................................................................................................23 Politiets rolle og virkemidler........................................................................ 24 Saksavgjørelse i § 219 saker........................................................................ 25 Oppfølging av brudd på besøksforbud....................................................... 25 Domstolen......................................................................................................25 Tilrettelagt dialog..........................................................................................25 Kvinnemishandling....................................................................................... 26 Kvinner som mishandler ............................................................................. 26 FAMILIEFORHOLDSSAKER SUNNMØRE POLITIDISTRIKT......................... 27 § 219, mishandling i familieforhold, 2014 .................................................. 30 Privat-/Offentlig sted..................................................................................... 30 Rus31 Brudd på oppholds- og besøksforbud........................................................ 32 Voldsalarmer..................................................................................................32 Oppklaringskoder.........................................................................................33 Politiets straffesaksbehandling, restanser og behandlingstider............. 33 Hvem er de impliserte?................................................................................. 34 Fornærmede..................................................................................................36 Voldsutøveren (mistenkte/siktede/domfelte).............................................. 38 SAMMENSTILLING AV VOLDSKATEGORIER................................................ 40 KOMMENTAR....................................................................................................42 VOLDSANALYSE 2015 3 Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2014 GENERELT Det ble høsten 2014 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på mulige tiltak knyttet til voldssituasjonen ved Sunnmøre politidistrikt. Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i voldsanalysen ved Sunnmøre politidistrikt fra 2010 samt en beskrivelse av voldssituasjonen ved politidistriktet i perioden 010913-010914. Denne viste en trolig økning i antall voldssaker for 2014 fra tidligere år I plan- og rammeforutsetningene fra POD for 2015 er det skrevet at innsatsen mot alvorlig kriminalitet skal prioriteres. Særlig nevnes etterforskning av alvorlig volds- og sedelighetskriminalitet. Haram Giske I disponeringsskrivet fra POD for 2015 viderefører disse tankene hvor de fremhever at virksomhetene skal fortsette arbeidet med forebygging og bekjempelse av kriminalitet samt følge gjeldende handlingsplaner herunder handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Vestnes Skodje Ørskog Ålesund Sula Hareid Stordal Ulstein Sykkylven Herøy Ørsta Sande Stranda Norddal Volda Sunnmøre politidistrikt 4 VOLDSANALYSE 2015 TEMA OG FOKUSOMRÅDE FOR VOLDSANALYSEN Tema- og fokusområde knyttet til voldsanalysen bør sees i sammenheng med sentrale styringsdokumenter knyttet til politiets satsningsområder 2015. I beskrivelsen av voldssituasjonen ved Sunnmøre pd fra 2014 ble volden delt inn i kategoriene familieforholdssaker, generelle voldssaker og alvorlige voldssaker. Arbeidsgruppen som jobbet med planlegging av tiltak mot vold for 2015 delte voldskriminaliteten inn i utelivsvold, vold i nære relasjoner og vold i lukkede miljøer. Det er lange tradisjoner for forebyggende arbeid knyttet til utelivsvolden og problematikken har vært belyst over tid ved Sunnmøre pd. Majoriteten av disse sakene går under kategorien generelle voldssaker. Det har vært ytret ønske om en analyse av alvorlige voldssaker knyttet til vold i lukkede miljøer. Etter dialog med seksjon for organisert kriminalitet, Sunnmøre politidistrikt ser vi at den alvorlige volden i lukkede miljøer knyttes til enkeltpersoner i narkotika miljøet på Sunnmøre. De kan trolig sees på som fenomener og ikke trender i voldsutviklingen knyttet til faktorer som seksjonen er orientert om. Mye av denne volden blir aldri anmeldt og det er her store mørketall noe som gjør at det er lite statistikkgrunnlag for å kunne utrede en analyse. Hvis vi ser på alternative kilder og sensorer er det mulig å foreta intervju av trussel- og voldsutsatte personer i lukkede miljøer. Utfordringen her blir sanitifisering av informasjon som kommer frem. Voldsanalysen 2015 vil derfor ta for seg voldssituasjonen ved Sunnmøre pd, med fokus på vold i nære relasjoner. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner de seneste årene. Ser vi på statistikken ved Sunnmøre pd, har det vært en kraftig økning i antall anmeldte familieforholdssaker. Denne statistikkgruppen har størst prosentvis utvikling de siste 5 årene sett opp mot andre voldssaker med en økning på 96 %. Det er i tilknytning til familieforholdssaker også mørketall selv om fokuset de siste årene har gjort at terskelen for å anmelde slike forhold har gått ned. Statistikkgrunnlag knyttet til de registrerte sakene sammen med manuell gjennomgang av spesifikke statistikkgrupper vil kunne danne grunnlag for en analyse. En analyse knyttet til vold i nære relasjoner vil enklere kunne deles med et bredt antall eksterne samarbeidspartnere som jobber opp mot problematikken sett fra et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Det vil i analysen benyttes utdrag fra regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017, «Et liv uten vold» som vil belyse problematikken1. Dette er en oppfølging av Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner2. 1https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/et-liv-uten-vold/id733697/ 2https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-15-20122013/id716442/ VOLDSANALYSE 2015 5 MÅL FOR ANALYSEN BESKRIVELSE AV SAKSUTDRAG Målsetningen for analysen er å belyse voldssituasjonen på Sunnmøre i 2014 gjennom innhentet materiale fra kilder nevnt under beskrivelse av saksutdrag. Videre å se på utviklingen innenfor de forskjellige voldskategoriene i 5 års perioden 2010-2014, for om mulig å avdekke endringer, fenomen eller trender. Ut fra fokuset på vold i nære relasjoner vil analysen spesifikt se på saker knyttet til mishandling i familieforhold, Strl. §219. Det er blitt gjennomført en manuell gjennomgang av alle anmeldelser for innhenting av overskuddsinformasjon. Ut fra målsettingen for analysen ble det utarbeidet spørsmål det var ønskelig å få besvart med tilhørende indikatorer. Voldsanalysen vil bli beskrevet gjennom antall saker, Statistikkgrupper, voldskategorier de berører og hvilke hovedpolitisoner, dager og tidspunkt de utmerker seg på. Spørsmål vi ønsket belyst i tilknytning til gjennomgang av familieforholdssaker, strl. §219, mishandling i familieforhold var: • Oppstår volden på privat eller offentlig sted? • Hvilke relasjoner er der mellom voldsutøver (mistenkte/siktede/domfelte) og offer? • Hvor mange av sakene er oppstått på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra barnevernet? • Foreligger det informasjon om at barn vært utsatt for vold eller vært vitner til vold? • Har sakene oppstått i forbindelse med andre straffbare forhold som politiet har kommet til kjennskap om? • Er sakene rusrelatert? • Er oppholds- og besøksforbud blitt benyttet som virkemiddel? • Hvor mange brudd på oppholds- og besøksforbud er registrert? • Hvor mange voldsalarmer har blitt tildelt? • Hvilke oppklaringskoder er benyttet? • Hvor lang tid har politiet brukt på sakene som er avgjort? • Hvem er de impliserte (nasjonalitet, kjønn og alder)? • Hvem er de fornærmede (nasjonalitet, kjønn og alder)? • Hvem er de mistenkte, siktede og domfelte (nasjonalitet, kjønn og alder)? 6 VOLDSANALYSE 2015 Innenfor fokusområdet gjeldende vold i nære relasjoner er det også innhentet informasjon for å belyse lovtekst og de nasjonale utfordringene knyttet til tematikken. Kilde for analysen er handlingsplanene utarbeidet av regjeringen, PAL for Strasak og PAL for PO. PAL for Strasak og PAL for PO med hovedvekt på søk fra 010114 til 311214 og historiske data fra 010110 til 010114 gjeldende Sunnmøre politidistrikt. Sakene omhandlet vil kun være saker som er forankret i distriktet med gjerningssted på Sunnmøre. Det er ikke sett på relasjoner mellom personer innenfor saker som er 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred. Voldssakene blir først omhandlet samlet. De blir så skilt ut i spesifikke voldskategorier herunder generelle voldssaker, vold av alvorlig karakter og familieforholdssaker. Vurderingene av skillet mellom generelle voldssaker og vold av alvorlig karakter kan diskuteres. Behovet for å skille disse er tilstede for å få et mer nyansert bilde av type vold som fremgår av statistikken. Det er i en slik analyse mer naturlig å skille mellom generelle voldssaker og vold av alvorlig karakter enn rene hovedstatistikkgrupper innen 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred og 500 Off. myndighet. Dette til forskjell fra sakene som er kodet 1500 familieforhold som utelukkende går på vold i nære relasjoner. STATISTIKKGRUPPER Statistikkgruppene som faller under de forskjellige kategoriene er som følger: Familieforholdssaker, også omtalt som vold i nære relasjoner, inneholder utelukkende Statistikkgruppen 1500 Familieforhold: 1506 Mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse (§219,1) 1507 Mishandling i familieforhold, uten legemskrenkelse (§219,1) 1508 Mishandling i familieforhold, grov, med legemskrenkelse (§219,2) 1509 Mishandling i familieforhold, grov, uten legemskrenkelse (§219,2) 1599 Familieforhold, diverse Følgende statistikkgrupper i 1500 Familieforhold er ikke tatt med i statistikkutvalget da de er kodet som kriminalitetstype annet: 1503 Barn, bortføring (§216) 1505 Oversitting av samværsrett (§216) Generelle voldssaker inneholder statistikkgrupper 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred: 1601 Trusler diverse (§227) 1699 Personlig frihet diverse 1701 Legemsfornærmelse (228,1) 1715 Uaktsomt drap, trafikk (§239) 1717 Uaktsom legemsbeskadigelse, trafikk (§237) 1718 Hensette i hjelpeløs tilstand (§242) 1720 Uaktsom grov legemsbeskadigelse, trafikk (§238) 1799 Liv, legem, helbred, diverse Vold av alvorlig karakter inneholder Statistikkgrupper fra 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred,500 Off.Myndighet (Utført mot): 1602 Frihetsberøvelse (§223) 1603 Trusler, kniv (§227) 1604 Trusler, skytevåpen (§227) 1606 Tvang (§222) 1607 Menneskehandel - Prostitusjon (§224) 1703 Legemsbeskadigelse (§229) 1704 Legemsbeskadigelse, kniv (§229) 1705 Legemsbeskadigelse, skytevåpen (§227) 1706 Grov legemsbeskadigelse (§231) 1707 Uaktsom legemsbeskadigelse (§237) 1708 Drap (§233) 1709 Uaktsomt drap (§239) 1710 Barnedrap (§234) 1713 Forsøk drap (§233) 1716 Legemsfornærmelse m/skadefølge (§228,2) 1719 Uaktsom, grov legemsbeskadigelse (§238) 501 Vold mot polititj.mann (§127) 502 Vold mot off.tj.mann (§127) Følgende Statistikkgrupper i 500 Off. myndighet (utført mot) er ikke tatt med da de ikke er kodet som kriminalitetstype vold i stistikkutvalget: 505 Motarb. etterforkn. m.m. (§132) 506 Påvirkning av off. tjenestemann ved trusler (§128) (Statistikkgruppe 1715 og 1720 er under tvil tatt med i denne kategorien for å belyse at de er representert. De utgjør en så liten del av statistikkgrunnlaget at det ikke utgjør noen forskjell ved å ha de med. 1717 og 1718 er ikke representert i statistikkgrunnlaget) VOLDSANALYSE 2015 7 HOVEDPOLITISONER/POLITISONER SUNNMØRE POLITIDISTRIKT Sunnmøre politidistrikt er inndelt hovedpolitisoner og soner: Giske 12468 Giske 17260 Tomrefjord 18029 Valderøy 17338 Tresfjord 18285 Vigra 18228 Vestnes Haram 18297 Vikebukt 10840 Brattvåg Volda 17135 Søvik 10480 Austefjord 18106 Vatne 12135 Folkestad, Bjørkedal Herøy og Sande 18372 Volda sentrum 10638 Bergsøy Ørskog 12690 Leikong,Djupvik,Voldnes 11753 Engesetdal 15886 Nerlandsøy, Skorpa 15658 Straumen 15888 Runde, Remøy 16467 Skodje 18629 Moltu, Stokksund, Nautøy,Tjørvåg,Aurvåg 16772 Stette 18630 Gursken/Gjerdsvik,Knotten Ørsta Stranda og Norddal 13162 Hovdebygda 12443 Geiranger 18541 Ørsta 12963 Hellesylt Ålesund 16857 Stranda 10424 Aspøy 18042 Valldal, Tafjord 10760 Blindheim - Vegsund - Myrland Sula 10852 Breivik, Olsvik 11992 Fiskarstrand 11715 Ellingsøy 13978 Langevåg 11731 Emblem - Magerholm 14386 Mauseidvåg 12104 Hatlehol - Flisnes Sykkylven 12699 Gåseid, Lerstad 17009 Sykkylven lensmannsdistr. 12838 Hatlane til Åse Ulstein og Hareid 13009 Hessa, Slinningen 10663 Bigset 14471 Moa - Spjelkavik til Myrabakken 12120 Flø, Ulstein 14955 Nørvøy midtre 12705 Haddal, Eiksund 14956 Nørvøy øst 12817 Hareid 16357 Skarbøvik 12832 Hasund, Dimna 18708 Ålesund sentrum 13049 Hjørungavåg 18772 Hatlaåsen,Åse, Furmyr 17619 Ulsteinvik 8 Vestnes VOLDSANALYSE 2015 SAMMENDRAG Sett i sammenheng med voldsstatistikken innhentet i forbindelse med Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2010 og statistikk innhentet i perioden som skal beskrives er det en økning innenfor voldssaker på 18 % i 5 års perioden 2010-2014. Det er en økning innenfor samtlige hovedstatistikkgrupper det siste året, 2013-2014. Hovedstatistikkgruppen Familieforhold har alene hatt en økning på 96 % i perioden 2010-2014 og en økning på 39 % det siste året, 2013-2014. Straffesakene involverer i perioden 2010-2014 totalt 9204 personer, derav 6022 menn og 3182 kvinner. 488 menn og 35 kvinner er domfelt innenfor samme periode. Av personer registrert som fornærmet var der 1408 menn og 1140 kvinner. Voldsstatistikken er fordelt på 3 hovedkategorier og 31 statistikkgrupper hvor hver og en er representert i det utdrag som er gjort. Legemsfornærmelse (§228,1) er ikke uventet den største gruppen og utgjør 41 % av den totale voldsstatistikken. Av alle voldssakene utgjør hoved politisonen Ålesund 48 %. 39 % av alle sakene er fordelt på helgedagene lørdag og søndag med en liten økning i ukedagene tirsdag og fredag. Volden som blir forøvet skjer i hovedsak nattestid og i tilknytning til midnatt. Denne registreringen er markant. Tilstedeværelse av saker knyttet til familieforhold og personlig frihet går ned i tilknytning til helg mens liv, legem og helbred går opp. 40 % av alle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 60 % av alle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Generelle voldssaker utgjør 56 % av den totale voldsstatistikken. Av generelle voldssaker utgjør Legemsfornærmelse (§228,1) 67 %. Av hoved politisonene utmerker Ålesund seg. 44 % av generelle voldssaker er knyttet til denne sonen. Dette er ikke unaturlig med tanke på befolkningstetthet og utestedene knyttet til politisonen. Ulstein og Hareid er rangert som nummer to på denne statistikken. 12 % av den generelle volden skjer her. Det er dobbelt så mange tilfeller av generell vold enn neste hoved politisone, Volda 52 % av generelle voldssaker oppstår i tilknytning til helg. 42 % av generelle voldssaker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 54 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Vold av alvorlig karakter utgjør 23 % av den totale voldsstatistikken med 142 saker. Det er Legemsbeskadigelse som topper statistikken og representerer 35 % av sakene innenfor denne kategorien. Vold av alvorlig karakter er høyest representert i hovedpolitisonen Ålesund med 51 %. Da spesielt knyttet til politisonene Ålesund sentrum og Aspøy. Dette er til sammenligning tilnærmet likt med generelle voldssaker. Hoved politisonen Ulstein og Hareid er også her rangert som nummer to etter Ålesund. 67 % av knyttet til denne kategorien oppstår i tilknyttet til helg. Den har også en forhøyning på onsdager i ukedagene. Vold av alvorlig karakter skiller seg fra andre voldskategorier med at den er markant over lengre periode på natten. Det er også en forhøyning av antall saker på ettermiddag mellom kl. 14.0019.00. 36 % av alle sakene knyttet til vold av alvorlig karakter oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 58 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. VOLDSANALYSE 2015 9 Familieforholdssaker utgjør 16 % av den totale voldsstatistikken. Dette utgjør totalt 100 saker. 74 % av disse sakene er kodet som Mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse (§219,1). Dette er samme trend som den nasjonale statistikken hvor 65 % av antall saker er kodet innenfor den samme statistikkgruppen. Den prosentvise utviklingen innenfor familieforholds-saker i perioden 2010-2014 er på 96 %. Til sammenligning er den nasjonale økningen 23 %. 31 % av den totale saksmengden i saksuttrekket gjeldende vold, på tvers av voldskategorier, er kategorisert som familievold. Det vil si at det er en relasjon mellom fornærmede og voldsutøver men at det ikke går under lovhjemmelen §219, mishandling i familieforhold. Dette er tall som ikke er kvalitetssikret. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner betraktes som positiv. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet på denne type saker de seneste årene. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. 32 % av sakene er begått innenfor hovedpolitisonen Ålesund. Ser vi på de resterende politisonene har Volda sentrum flest familieforholdssaker med 12 %. Den geografiske utbredning og fordeling av familieforholdssaker over gjerningstidspunkt er ulik de andre voldskategoriene. Sakene er ikke knyttet til offentlig sted og utesteder men i de private hjem. Fordelingen av familieforholdssakene i uken er flatere enn den totale voldsstatistikken. Mandag, tirsdag og fredag fremgår som de dagene med flest forhold. 77 % av alle familieforholds saker oppstår mellom kl. 00.00 og 01.00. 79 % oppstår mellom kl. 00.00 og 04.00. Av samtlige saker knyttet til §219, mishandling i familieforhold, skjedde 97 av 100 saker utelukkende på privat sted og i hovedsak hjemme hos de involverte partene. Dette viser at vold i nære relasjoner skiller seg markant fra de andre voldskategoriene som ofte skjer på offentlig sted og gjerne knyttet til utelivet i helgene. Det er ikke skrevet sammendrag av informasjon knyttet til den spesifikke gjennomgangen av funn knyttet til §219, mishandling i familieforhold da denne bør leses i sin helhet. 10 VOLDSANALYSE 2015 Voldsutviklingen 2010-2014 Sunnmøre Den historiske utviklingen av antall voldssaker ved Sunnmøre politidistrikt i perioden 2010-2014 viser et årlig antall registrerte anmeldelser fra 545 i 2010 til 614 i 2014. Den historiske utviklingen av antall voldssaker ved Sunnmøre politidistrikt har lagt på et jevnt antall straffesaker med små variasjoner i perioden 2010-2013 med en større økning i 2014. Sunnmøre politidistrikt hadde en nedgang i antall voldssaker fra 2010-2011 på 4 %. I 2012 var det en oppgang på 1 % med en tilsvarende nedgang i 2013. 2014 skiller seg ut i 5 års perioden med en prosentvis økning på hele 18 %. Figur 1: Antall voldssaker ved Sunnmøre PD i perioden 2010-2014.. Figur2: Utvikling av hovvedstatistikkgruppen innenfor vold i perioden 2010-2014. VOLDSANALYSE 2015 11 Ser vi på kategoriene innenfor hovedstatistikkgruppene ser vi en økning innenfor samtlige grupper fra 2013-2014. Saker kodet som familieforhold har hatt en oppgang i perioden 2010-2014 på 96 % med en økning i perioden 2013-2014 på 39 %. Statistikkgruppen familieforhold er den sakskategorien som har hatt størst utvikling i antall saker sett opp mot de andre hovedstatistikkgruppene med 51 saker i 2010 og 100 saker i 2014. Statistikkgrupper 2010-2014 VOLD 13 % 2013-2014 18 % 1500 FAMILIEFORHOLD 96 % 39 % 1600 PERSONLIG FRIHET 7 % 16 % 1700 LIV,LEGEME,HELBRED 1 % 11 % 500 OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 32 % 61 % Figur 3: Tabellen viser den prosentvise utviklingen innenfor hver statistikkgruppe i perioden 2010-2014 og perioden 2013-2014. 12 VOLDSANALYSE 2015 Antall saker knyttet til personlig frihet ligger på tilnærmet samme nivået som i 2010 med en økning på 16 % i perioden 2013-2014. Saker knyttet til liv, legem, helbred har holdt seg forholdsvis jevnt med en økning i perioden 2013-2014 på 11 %. Mens vold mot off. myndighet har økt med 61 % i perioden 2013-2014. Det skal her nevnes at saksgrunnlaget er så lite at en økning på 61 % det siste året utgjør kun en økning på 11 saker. Straffesakene involverer personer med spesifikke roller som vitner, fornærmede, mistenkte og siktede. Over en 5 års periode fra 2010-2014, har vi hatt 9204 personer definert innenfor ovennevnte roller. Av disse var 6022 menn og 3182 kvinner. 488 menn var domfelt for vold, mot 35 kvinner i samme periode. Av personer registrert som fornærmede var der 1408 menn og 1140 kvinner. Voldsstatistikken Sunnmøre politidistrikt Volden som er registrert er fordelt på 31 statistikkgrupper. Hver av statistikkgruppene er representert i 2014, hvorav legemsfornærmelse (§228,1) utgjør den største gruppen med 41 %. Trusler, diverse (§227) er representert med 19 % og Mishandling i familieforhold, m/legemskrenkelse (§219,1), 12 %. Disse tallene gjenspeiles også når man ser på fordelingen mellom hovedstatistikkgruppen hvorav: • 1700 Liv, Legem, Helbred utgjør 56 %, • 1600 Personlig frihet utgjør 23 %, • 1500 Familieforhold utgjør 16 % og • 500 Off.Myndighet (Utført mot) 5 %. Figur 4: Statistikkgrupper med mer enn 10 registrerte anmeldelser. VOLDSANALYSE 2015 13 Statistikkgrupper Prosentvis fordeling 1701 LEGEMSFORNÆRMELSE ($ 228,1.LEDD) 42 % 1601 TRUSLER, DIVERSE ($ 227) 20 % 1506 MISHANDLING I FAMILIEFORH, MED LEGEMSKRENK ($ 219, 1. LEDD) 13 % 1703 LEGEMSBESKADIGELSE ($ 229) 8 % 1716 LEGEMSFORNÆRMELSE M/SKADEFØLGE ($ 228,2.LEDD) 6 % 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN ($ 127) 4 % 1603 TRUSLER, KNIV ($ 227) 3 % 1599 FAMILIEFORHOLD, DIVERSE 2 % 1507 MISHANDLING I FAMILIEFORH, UTEN LEGEMSKRENK ($219,1.LEDD) 2 % 1509 MISHANDLING I FAM.FORH, GROV, U LEGEMSKRENK ($219,2. LEDD) 1 % Figur 5: Prosentvis fordeling av Statistikkgrupper 2014. Av alle voldssakene registrert i Sunnmøre politidistrikt utgjør hoved politisonen Ålesund 48 %. Dette samsvarer med funnene i Voldsanalysen Sunnmøre politidistrikt 2010, knyttet til vold og utestedene i dette området. Av den registrerte saksmengden er 39 % av volden Figur 6: Politisoner med mer enn 10 saker. Figur 7: Prosentvis fordeling av voldssaker per ukedag. 14 VOLDSANALYSE 2015 fordelt på helgedagene lørdag og søndag med en liten økning på tirsdag og fredag. Et uttrekk av når volden er registrert viser at majoriteten av sakene er registrert rundt midnatt. Dette markante skillet vedrørende når volden oppstår kan komme av unøyaktig registrering av gjerningstidspunkt rundt midnatt. Ut fra statistikken visualisert over er de flest registrerte voldssaker knyttet til natt i helgene. Statistikken viser også at volden som er like mye til stede på en tirsdag er av en annen art enn den som er representert på en fredag. Perioder i uken vi har en økning av vold, (tirsdag, fredag, lørdag og søndag) viser en endring i representerte hovedstatistikkgrupper. Familieforholdssaker er representert alle dager i uken med et oppsving på tirsdag. Denne statistikkgruppen har en nedgang videre utover uken. Saker knyttet til personlig frihet har en økning på mandag og torsdag med en nedgang lørdag og søndag. Liv, legem og helbred er godt representert hele uken med en majoritet av saker knyttet til lørdag og søndag. Offentlig myndighet har et oppsving på tirsdager med en økning i helgene. Figur 8 Voldssaker fordelt på tidspunkt. Figur 9: Hovedstatistikkgrupper fordelt på ukedager. En nærmere beskrivelse av funnene vil bli gjennomgått senere i analysen VOLDSANALYSE 2015 15 GENERELLE VOLDSAKER Det er registrert 372 saker knyttet til generelle voldssaker. Dette utgjør 56 % av den totale voldsstatistikken. Den generelle volden utmerker seg spesifikt når det kommer til legemsfornærmelser §228,1 l. I kategorien generelle voldssaker representerer legemsfornærmelser 67 % og trusler diverse 32 %. Når det kommer til generelle voldssaker fordelt på hovedpolitisoner utmerker naturlig nok Ålesund seg. Politisonene Ålesund sentrum, Aspøy og Moa - Spjelkavik utgjør 27 % av uttrekket knyttet til generelle voldssaker. 44 % av generelle voldssaker er knyttet til hoved politisonen Ålesund. Denne hoved politisonen utmerker seg også generelt i Figur 10 Generelle voldssaker fordelt på statistikkgrupper Figur 11 Generelle voldssaker fordelt på hovedpolitisoner ved Sunnmøre politidistrikt. Figur 12 Generelle voldssaker fordelt på ukedager. 16 VOLDSANALYSE 2015 denne gruppen straffesaker sett i sammenheng med befolkningstettheten men også i forhold til tettheten av utesteder knyttet til sonen. Hareid og Ulstein utmerker seg også noe med totalt 12 % av den totale saksmengden knyttet til generelle voldssaker. Dette er dobbelt så mye som neste sone på listen, Volda. Generelle voldssaker knyttet til ukedagene er tradisjonelt høyt representert i tilknytning til helg med en liten forhøyning opp mot helgen torsdag og fredag. Sakene i denne voldskategorien er overrepresentert rundt midnatt. Dette kan som tidligere nevnt komme av unøyaktig registrering av gjerningstidspunkt selv om de fleste registrerte sakene kan relateres til rundt midnatt. Figur 13 viser hvordan statistikkgruppene innenfor generelle voldssaker fordeler seg utover i uken. Det er gruppen trusler diverse og legemsfornærmelser som er høyest representert. Trusler diverse har en økning i uken men er lavere representert rundt helg. Legemsfornærmelse er jevnt representert i uken med en markant økning mot helg. Figur 13 Generelle voldssaker fordelt på tidspunkt.. Figur 14: Generelle voldssaker fordelt på ukedager. VOLDSANALYSE 2015 17 VOLD AV ALVORLIG KARAKTER Ser man på vold av alvorligere karakter, utgjør dette 23 % med 142 saker av den totale voldsstatistikken. Det er her legemsbeskadigelse som topper statistikken og representerer 35 % av sakene innenfor denne kategorien. Dernest kommer legemsfornærmelse med skadefølge med 26 %. Den alvorlige volden er som forventet høyere i hovedpolitisonen Ålesund og da spesielt knyttet til politisonene Ålesund sentrum og Aspøy. Dette er til sammenligning med generelle voldssaker likt. Som generelle voldssaker utmerker også hoved politisonen Ulstein og Hareid seg men da noe mer med 15 %. Dette sett i forhold til 13 % knyttet til generelle voldssaker. Figur 15 Vold av alvorlig karakter fordelt på statistikkgrupper Figur 16: Vold av alvorlig karakter fordelt på hovedpolitisoner 18 VOLDSANALYSE 2015 Den alvorlige volden har en noe lik fordeling når den oppstår sammenlignet med generelle voldssaker. Den er godt representert i helgen med en forhøyning på onsdag i ukedagene. Vold av alvorlig karakter sett i sammenheng med de andre voldskategoriene er markant rundt midnatt. Vold av alvorlig karakter skiller seg så fra de andre voldskategoriene med at den er markant over en lengre periode. Det er også en forhøyning av antall saker på ettermiddag mellom kl. 1400-1700, noe som er særegent for denne kategorien. Figur 17 Vold av alvorlig karakter fordelt på ukedagene. Figur 18 Vold av alvorlig karakter fordelt på tidspunkt. Statistikkgrupper Man Tirs Ons Tor Fre Lør Søn Total LEGEMSBESKADIGELSE ($ 229) 2 % 6 % 12 % 10 % 12 % 22 % 36 % 100 % LEGEMSFORNÆRMELSE M/SKADEFØLGE ($ 228,2.LEDD) 3 % 3 % 16 % 8 % 0 % 19 % 51 % 100 % VOLD MOT POLITITJ.MANN ($ 127) 4 % 8 % 13 % 4 % 13 % 29 % 29 % 100 % TRUSLER, KNIV ($ 227) 24 % 6 % 12 % 18 % 18 % 12 % 12 % 100 % VOLD MOT OFF.TJ.MANN ($ 127) 0 % 50 % 0 % 0 % 17 % 17 % 17 % 100 % LEGEMSBESKADIGELSE, KNIV ($ 229) 0 % 20 % 20 % 0 % 20 % 40 % 0 % 100 % TVANG ($ 222) 0 % 0 % 0 % 0 % 50 % 0 % 50 % 100 % FRIHETSBERØVELSE ($ 223) 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % TRUSLER, SKYTEVÅPEN ($ 227) 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 100 % Prosentvis tilstedeværelse av vold per dag 5 % 8 % 13 % 8 % 10 % 21 % 34 % 100 % % Figur 19: Vold av alvorlig karakter fordelt på ukedager. VOLDSANALYSE 2015 19 Figur 18 og 19 viser hvordan statistikkgruppene innenfor vold av alvorlig karakter fordeler seg utover uken. Legemsbeskadigelse er som nevnt den statistikkgruppen som har flest saker i denne kategorien med 50 saker i 2014. Statistikkgruppen er representert på sitt laveste mandag og har en jevn økning utover uken med en sterk økning fra fredag til og med søndag. Statistikkgruppen legemsbeskadigelse m/ skadefølge er representert med 37 saker i 2014. Statistikkgruppen er representert mandag til fredag i varierende grad med en sterk økning fra fredag til søndag. Legemsbeskadigelse m/skadefølge er høyere representert på søndag enn legemsbeskadigelse. Vold mot polititjenestemann, med 24 saker i 2014, er lavt representert gjennom hele uken med en økning fra fredag til søndag. Figur 20: Statistikkgrupper knyttet til vold av alvorlig karakter fordelt på ukedager. 20 VOLDSANALYSE 2015 Vold i nære relasjoner Utdrag fra handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Politiet definerer vold i nære relasjoner som « vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskap lignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedad stigende linje, samt adoptiv-, foster- og ste forhold. BAKGRUNN Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til de store konsekvensene for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. I internasjonal målestokk er Norge langt framme i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Volden rammer imidlertid likevel mange. Regjeringen vil derfor iverksette ytterligere tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner, hjelpe og beskytte utsatte, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøver, samt øke kompetansen om voldens karakter og konsekvenser i politi og hjelpeapparat. I samarbeid med Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet en melding til Stortinget om vold i nære relasjoner (Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve). Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg - uten vold. Hovedutfordringene i det videre arbeidet knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede eksisterer og samarbeid og samordning innenfor de enkelte tjenestene og tjenestene imellom. Manglende kvalitet og samordning medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og personer i særlig sårbare situasjoner og posisjoner kan falle utenfor. Det er videre særlig behov for å styrke den forebyggende innsatsen. Ved behov for utdypende informasjon om de ulike temaene som omhandles i handlingsplanen vises det til Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. FORMER FOR VOLD Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen. Det kan være ulike former for vold, volden kan være uttrykk for ulike maktkonstellasjoner og undertrykkingsmekanismer, og volden kan finne sted i ulike nære relasjoner. Som begrep rommer vold i nære relasjoner et stort felt, og selv om det er en rekke fellestrekk er det også viktige forskjeller som nødvendiggjør ulike tiltak for å forebygge, beskytte og bistå den som utsettes for eller opplever vold. VOLDSANALYSE 2015 21 Et skille går mellom grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold på den ene siden, og episodisk vold, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, på den andre siden. All vold utgjør en risiko for skade, men den grove, gjentagende og/eller kontrollerende partnervolden har i seg elementer som kan få mer dyptgripende konsekvenser. Konsekvensene av den episodiske partnervolden, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, vet vi mindre om. Selv om det i særlig stor grad er den gjentagende partnervolden som det er maktpåliggende å forebygge og bekjempe, er det viktig å rette oppmerksomhet mot alle former for vold i parforhold. Den episodiske volden, som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold, har ingen klar kjønnsprofil. Menn og kvinner er utsatte og utøvere i tilnærmet like stor grad. Når det gjelder de alvorligste formene for overgrep og brutalitet er det derimot en tydelig kjønnsprofil. Den rammer i størst grad kvinner, og det er i hovedsak menn som er utøvere. ÅRSAKER OG KONSEKVENSER Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner har som utgangspunkt at vold i nære relasjoner både er årsak til, uttrykk for og konsekvens av manglende kjønnslikestilling. En slik forståelse må imidlertid suppleres med andre forklaringer på volden, og det må tas høyde for både strukturelle, relasjonelle og individuelle faktorer og samspillet mellom disse. Regjeringen legger en helhetlig tilnærming til grunn for forståelsen av vold i nære relasjoner: «Å endre verden fordrer ikke bare at vi endrer atferden til det enkelte individ, men også deres familier, lokalsamfunn og rådende forestillinger i storsamfunnet.» (Sitat fra Lydia Guy i egen oversettelse). Konsekvensene av vold i nære relasjoner kan være omfattende for utsatte og utsattes barn. De helsemessige konsekvensene kan være alvorlige og potensielt livstruende. I tillegg til de åpenbare fysiske skadene volden kan medføre, er det klare sammenhenger mellom vold og fysisk og psykisk helse. Studier viser at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for psykisk helse enn andre belastende hendelser. Helseproblemene øker jo flere hendelser en person opplever. Studier av kvinner utsatt for vold i nære relasjoner viser også en økt risiko for selvmordsforsøk. Vold i nære relasjoner kan også ha store økonomiske konsekvenser for den som utsettes. Helsemessige konsekvenser av overgrep vil kunne påvirke negativt muligheten til utdannelse og deltakelse i arbeidslivet både for voldsutsatte og voldsutsattes barn. 22 VOLDSANALYSE 2015 OMFANG Omfanget av vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Definisjonen og forståelsen av vold i nære relasjoner endrer seg over tid og mørketallene er store. Statistikk fra politiet og krisesentertilbudet kan gi oss indikasjoner på omfanget av vold i nære relasjoner som et samfunnsproblem i Norge. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven § 219). Det er vanskelig å anmelde en nærstående person. Hvor grov volden har vært har også betydning for anmeldelsestilbøyeligheten. Man regner med at kun rundt 25 prosent av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Ulike omfangsundersøkelser viser at de mest utbredte og minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De mest alvorlige formene for vold og overgrep er det derimot flest kvinner som utsettes for. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom 75 000 og 150 000 personer årlig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Syv av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20 og 30 prosent av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Omfangsundersøkelsen som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er i ferd med å gjennomføre vil gi oss ny og oppdatert kunnskap om omfanget av vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge. LOV OG RETT Alle har rett til å leve et liv uten vold og overgrep. I Norge er vold i nære relasjoner straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger og på andre arenaer. Den som utsettes for vold og trusler om vold i en nær relasjon har krav på bistand og beskyttelse, og en god og effektiv behandling i politi og rettsvesen. Hvordan politi, påtalemyndigheter og domstoler håndterer saker om vold i nære relasjoner er avgjørende både for tilliten fra den utsatte og fra befolkningen generelt. Barns møte med politiet i saker om vold i nære relasjoner reiser også særlige problemstillinger. Politiets og rettsapparatets rolle er både å forhindre at nye overgrep skjer, og iretteføre overgrep som allerede har skjedd. En god behandling av familievoldssaker i politi og rettsapparat har en viktig forebyggende effekt. Det rettslige utgangspunktet Ved lov 21. desember 2005 nr. 31 ble det vedtatt en egen straffebestemmelse om mishandling i familieforhold ved en endring av straffeloven 1902 § 219. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006. I 2010 ble den øvre strafferammen for mishandling i familieforhold hevet fra fengsel i inntil tre år til fengsel i inntil fire år. En ytterligere endring i lovteksten ble gjort i 2011 slik at bestemmelsen nå inneholder uttrykkelige henvisninger til samboere på lik linje med ektefeller. Gjeldende straffelov av 1902 skal avløses av ny straffelov 2005, som vil settes i kraft når et nytt straffesakssystem er innført i politiet. I straffeloven 2005 omhandles vold i nære relasjoner i to bestemmelser, § 282 om mishandling i nære relasjoner og § 283 om grov mishandling i nære relasjoner. Når den nye straffeloven trer i kraft vil strafferammen økes betydelig fra fire til seks år for mishandling i nære relasjoner og fra seks til 15 år for grov mishandling i nære relasjoner. Det har vært en kraftig økning i registrerte anmeldelser for mishandling i familieforhold fra ny straffebestemmelse ble innført i 2006. Fra 2008 til 2012 har økningen vært på 75,5 prosent. Riksadvokaten har stilt spørsmål ved om for mange saker registreres som overtredelse av straffeloven § 219, og viser til at kjerneområdet for bestemmelsen er ulike former for grov eller gjentatt mishandling. Bestemmelsen, slik den er utformet, er ikke ment å skulle fange opp enhver voldsanvendelse i hjemmet. Ofte vil sakene skulle registreres på andre bestemmelser som omhandler trusler/forbrytelser mot personlig frihet (straffeloven kapittel 21) eller forbrytelser mot liv, legeme og helbred (straffeloven kapittel 22). VOLDSANALYSE 2015 23 POLITIETS ROLLE OG VIRKEMIDLER Politiets innsats er helt avgjørende for å lykkes i arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Innsatsen er betydelig styrket de senere årene og politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt, samtidig som det er fokus på etterforskning og iretteføring av denne typer saker grunnet sentrale prioriteringer. Dette innebærer at vold i nære relasjoner kan inngå i den kategori saker som gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Disse sakene skal oppklares så langt råd er, og unødig liggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist. Statsadvokatene har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Gjennom sin fagledelse og egen klagebehandling skal de blant annet utføre kvalitetskontroll av politiets etterforsking og påtalevedtak. Et viktig tiltak i fagledelsen er stedlige inspeksjoner og tilsyn. Flere statsadvokatembeter har gjennomført inspeksjoner spesifikt rettet mot familievoldssaker. Politiet disponerer flere virkemidler for å beskyttes personer som utsettes for vold og trusler i nære relasjoner. Mobile voldsalarmer, sperret adresse, besøks- og kontaktforbud og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktive personopplysninger (ny identitet) er eksempler på slike virkemidler. 1. november 2012 ble beslutningsmyndigheten for adressesperre i folkeregisteret overført fra Skattedirektoratet til politiet. Politiet vil forvalte og videreutvikle metoden og det er etablert et nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre på Kripos. 1. februar 2013 trådte lov om elektronisk kontroll ved kontaktforbud i kraft. Loven innebærer at retten kan idømme elektronisk kontroll («omvendt voldsalarm») i voldssaker som har funnet sted etter denne datoen. Politiet har ansvaret for ordningen som administreres i samarbeid med kriminalomsorgen. Opprettelsen av familievoldskoordinatorstillinger i alle politidistrikt har lagt til rette for at den voldsutsatte møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet, både menneskelig og politifaglig. I de største politidistriktene er det etablert egne team. Risikovurderingsvertøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) skal nå implementeres i 24 VOLDSANALYSE 2015 politidistriktene. SARA prosjektet har videreutviklet arbeidet med vold i nære relasjoner. Prosjektet synliggjør de mest trusselutsatte og tilbyr familiene en tettere oppfølging, blant annet gjennom hjemmebesøk og samtaler med voldsutøver. Metoden gir også bedre rutiner for samarbeidet internt i politiet og med eksterne etater. Den norske versjonen av SARA inneholder en sjekkliste over 15 risikofaktorer for partnervold som skal være til hjelp ved vurdering av fare for gjentakelse av volden i tilfeller der det allerede har funnet sted en voldshandling. Risikovurderingsverktøyet SARA bidrar til å forebygge partnervold og til at nødvendige beskyttelsestiltak settes inn på et tidligere tidspunkt og på en mer målrettet måte enn tidligere. Håndtering av saker om vold i nære relasjoner byr på mange utfordringer og en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner fra 2012 viser hvordan politirollen blir satt på prøve i disse sakene. Evalueringen peker blant annet på problemstillinger knyttet til hvordan politiet møter personer utsatt for vold i nære relasjoner og deres barn, og på hvordan politiet informerer utsatte om gangen i saken. Saker der det er en nær relasjon mellom den utsatte og voldsutøveren krever ofte innsikt, fordypning og langsiktighet, framfor raske og resolutte løsninger. Samarbeidsrutiner både internt i politiet og med eksterne aktører er av avgjørende betydning for å kunne løse sakene på en god måte. Evalueringen gir viktige innspill til videreutviklingen av politiets arbeid på dette området. SAKSAVGJØRELSE I § 219 SAKER DOMSTOLEN Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er sentrale mål for politiets straffesaksbehandling. I 2010 var oppklaringsprosenten for saker etter straffeloven § 219, 38 % for hele landet. Til sammenligning var gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle forbrytelser samme år 35 %. Imidlertid viser en gjennomgang av sakene at den vanligste avgjørelsen i disse sakene er henleggelse etter bevisets stilling. Henleggelser etter bevisets stilling teller ikke som oppklart. Det store antallet henleggelser etter bevisets stilling kan til dels forklares ved at mishandling i familieforhold etter straffeloven § 219 kan være vanskelig å bevise. Det er enklere å dokumentere enkeltstående voldshandlinger der skadene er fysiske, enn gjentagende vold og psykisk mishandling som reguleres av straffeloven § 219. Henleggelser må imidlertid også sees i lys av politiets prioriteringer, bruk av ressurser og kvaliteten på arbeidet. Dersom det ikke settes inn tilstrekkelige ressurser på å framskaffe bevis blir resultatet også deretter. Saksbehandlingstiden i saker om vold i nære relasjoner varierer. De fleste sakene blir påtaleavgjort innen ett år, men et ikke ubetydelig antall saker tar det lengre tid å ferdigbehandle. Lang saksbehandlingstid er en stor belastning for den utsatte. Dersom man ikke får informasjon om framdriften i saken kan det oppleves som om saken ikke håndteres med tilstrekkelig alvor. Det kan være flere årsaker til at sakene tar lang tid å behandle. Sakens kompleksitet, manglende samsvar mellom antallet saker og etterforskningskapasitet og venting på dokumentasjon fra andre instanser, så som legeerklæring og lignende, kan være mulige forklaringer. For å sikre god behandling av saker om vold i nære relasjoner er det av avgjørende betydning at aktørene i rettssalen har den nødvendige kompetansen til å håndtere slike saker. Fagdommere har juridisk embetseksamen og kan enten være embetsdommere utnevnt av Kongen i statsråd, eller midlertidig tilsatt ved domstolen som dommerfullmektig. Dommerfullmektiger kan, med visse begrensninger, dømme på lik linje med embetsdommere. Domstolsadministrasjonen er den administrative overbygningen til landets domstoler. Domstolsadministrasjonen har en overordnet arbeidsgiverfunksjon for domstolene, og skal medvirke til at domstolene blir best mulig i stand til å løse oppgavene sine. Det vil blant annet si å legge til rette for en forsvarlig og effektiv gjennomføring av rettssaker. Domstolsadministrasjonen har et hovedansvar for å sørge for å sikre at domstolene til enhver tid har den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene. Et mangfold av læringsmetoder tas i bruk i kompetansetiltakene i domstols- apparatet, som for eksempel kurs, seminar, workshops, kollegaveiledning eller bruk av materiale ved den enkelte domstol. Temaet vold i nære relasjoner kommer opp i ulike sammenhenger og domstolene har blant annet blitt tilført kompetanse gjennom seminar om seksuelle overgrep i 2012 og 2013 og i sammenheng med megling i barnefordelingssaker. Det arbeides videre med å utvikle kompetansen til domstolene på dette området. OPPFØLGING AV BRUDD PÅ BESØKSFORBUD En forutsetning for å kunne bekjempe vold i nære relasjoner er at den voldsutsatte har tillit til at politiet og påtalemyndigheten er i stand til å beskytte mot nye overgrep og krenkelser fra voldsutøveren. I denne sammenheng er besøksforbud et sentralt virkemiddel. Dersom gjerningspersonen bryter besøksforbudet skal det reageres raskt og kontant, eventuelt med pågripelse og varetekt. Pådømmelse av brudd på besøksforbud, jf. straffeloven § 342 bokstav c, skal også vurderes. Riksadvokaten vil i ulike sammenhenger minne om og forsikre seg om at bruddsituasjoner følges opp i tråd med foranstående. TILRETTELAGT DIALOG Utsatte for vold i nære relasjoner er ingen ensartet gruppe. Hvordan den enkelte opplever volden, hvordan det som har skjedd bearbeides og veien ut av et forhold med vold varierer. Et likhetstrekk er imidlertid behovet for å plassere ansvaret der det hører hjemme – hos overgriper. Ansvarsplasseringen skjer i hovedsak ved at skyldspørsmålet stadfestes i en rettssak. Voldsutøver får en dom og straff for overgrepene som er begått. Den lange veien gjennom strafferettsapparatet kan imidlertid oppleves som vanskelig og utilstrekkelig. At voldsutøveren får en dom er ikke ensbetydende med at volden og overgrepene opphører og at livet går videre. Samfunnets erkjennelse av at det er begått grov urett er viktig, men det kan stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig. Den voldsutsatte kan ha bekymringer i forhold til hva som skjer etter at gjerningspersonen er ferdig med å sone. Det er ikke gitt at veien framover blir enklere jo lengre straff gjerningspersonen idømmes. Av ulike årsaker ønsker mange ikke å flytte fra personen som utøver volden. VOLDSANALYSE 2015 25 Selv om den voldsutsatte flytter, vil det ofte måtte være kontakt med den tidligere partneren for eksempel om forhold som gjelder felles barn. For å sikre at den voldsutsatte i slike tilfeller får nødvendig hjelp og støtte, også ut over strafferettsapparatet, er det behov for alternativer. Et slikt alternativ kan være tilrettelagt dialog (restorative justice), der målet er heling og rehabilitering, og som i noen tilfeller også kan bidra til forsoning. Enkelte hevder at ubalansen i maktforholdet mellom voldsutøver og voldsutsatt gjør at tilrettelagte samtaler ikke er egnet for utsatte for vold i nære relasjoner. Frykt for at ofre kan bli utsatt for press til å møte sin overgriper, og at det kan oppleves som en ny krenkelse å bli tilbudt en slik samtale, er vektige motargumenter. Skal slike dialoger gjennomføres kreves derfor dybdekunnskap om de særlige mekanismene som kjennetegner vold i nære relasjoner. Uten slik kunnskap vil det være lett å trå feil. Nyere forskning, og erfaringer fra praktikere på feltet, viser imidlertid at enkelte voldsutsatte både har hatt et ønske om, og har hatt utbytte av, en slik prosess. Erfaringene tyder på at voldsutsatte som velger et tilrettelagt møte med over- griper raskere kan komme seg ut av offerrollen, og ta tilbake kontrollen over eget liv. Forutsetningen er at møtet mellom partene er frivillig, grundig forberedt, og på den utsattes premisser. Det er også viktig at det ikke stilles forventninger om tilgivelse og forsoning mellom partene. Det å velge konfrontasjon kan for noen utsatte være en viktig faktor i rehabiliteringsprosessen og kan bidra til å styrke selvrespekten og verdigheten. Målet er at den utsatte finner indre styrke til å ta vare på seg selv og sin framtid. Regjeringen har derfor, som et supplement til rettsapparatets behandling av de straffbare forholdene, åpnet for å søke nye veier for å bistå den som har vært utsatt. Gjennom regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) Vendepunkt, handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2012) og handlingsplan mot voldtekt (2012–2014) gjennomføres tiltak som innebærer et tilbud om tilrettelagt dialog både i voldsog voldtektssaker. KVINNEMISHANDLING 3 Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold som ble utført av Norsk institutt for by og regionsforskning i 2005, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold, én av ti blir utsatt for livstruende vold og én av ti blir utsatt for voldtekt. 3 Hentet fra artikkel skrevet av Jon Berg, publisert på www.snl.no. 26 VOLDSANALYSE 2015 Hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. En tredel av alle voldstilfeller skjer i eller ved boliger. 57 % av voldsofrene hadde barn ved siste voldshendelse, og nærmere 40 % av barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre. Justisdepartementets måling av vold i 2005 tegner et lignende bilde: I den tilfeldig valgte uken målingen ble foretatt, var det over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var denne uken berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Mange av dem var under skolealder. I nesten 85 % av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene. Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gav i 2004 ut en rapport («Den skjulte volden») som viste at det i all hovedsak er menn som står bak vold både mot menn og kvinner. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var ofre for vold utført av en partner eller tidligere partner. KVINNER SOM MISHANDLER 4 Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge. En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå om kriminalitet blant barn og unge, viste at mellom hver fjerde og hver femte 14- og 15-årig voldsutøver var jente. Men jenters utøvelse av vold skal synke med alderen. 4 Hentet fra artikkel skrevet av Jon Berg, publisert på www.snl.no. Familieforholdssaker Sunnmøre politidistrikt A nmeldelser i kategorien familieforholdssaker, også omtalt som vold i nære relasjoner, har økt med 10 % på landsbasis fra 2013-2014. Sammenlignet med Sunnmøre politidistrikt er den prosentvise utviklingen lavere på landsbasis enn på Sunnmøre som har hatt en økning på 39 % fra 2013-2014. Forbrytelser mot straffeloven § 219, mishandling i familieforhold, antall aktive voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. 16 % av voldsstatistikken ved Sunnmøre politidistrikt er knyttet til hovedstatistikkgruppen familieforhold. Dette utgjør totalt 100 saker. Den prosentvise utviklingen innenfor familieforholdsaker de siste 5 årene ved Sunnmøre politidistrikt er på 96 %, fra 51 saker i 2010 til 100 saker i 2014. Til sammenligning er den nasjonale økningen på 23 %. Statistikkgruppen med den største økningen lokalt og nasjonalt i perioden 2010-2014 innenfor familieforholdssaker er mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse som er den statistikkgruppen som også er høyest representert. Mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse har hatt størst økning siste året fra 46 i 2013 til 74 saker i 2014, lokalt. Nasjonalt har denne statistikkgruppen hatt en nedgang fra 2658 i 2013 til 2579 i 2014. Mishandling i familieforhold, uten legemskrenkelse har økt fra 1 i 2013 til 9 i 2014. Nasjonalt økte antall saker innenfor samme statistikkgruppe fra 121 saker i 2013 til 352 i 2014. 74 % av sakene lokalt er her kodet som mishandling i familieforhold, med legemskrenkelse (§219,1). Dette er samme trend som den nasjonale statistikken hvor 65 % av antall saker er kodet innenfor den samme statistikkgruppe. Mishandling i familieforhold, uten legemskrenkelse har ved Sunnmøre pd. hatt en økning på 50 % siste året fra 6 saker i 2013 til 9 saker i 2014. Anmeldelsene for mishandling- og grov mishandling, uten legemskrenkelse har ved Sunnmøre politidistrikt Figur 21: Familieforholdssaker fordelt på statistikkgrupper VOLDSANALYSE 2015 27 ikke økt like kraftig som nasjonalt det siste året, med henholdsvis 50 % og 100 % mot 190 % og 1200 % nasjonalt. Det antas at økningen nasjonalt skyldes økt fokus på feltet, særlig på psykisk vold og det å være vitne til vold. Noe av årsaken til økningen kan også være endringer i registreringsrutinene. Anmeldelser for grov mishandling, med legemskrenkelse er lavest representert i 5 års perioden lokalt, med ingen saker i årene 2010, 2011 og 2013. I 2014 var det 2 registrerte saker. Nasjonalt var der en økning fra 47 saker i 2013 til 64 i 2014. Anmeldelser for grov mishandling, uten legemskrenkelse har også vært lavt representert de siste 5 årene lokalt, med ingen saker i årene 2010, 2011 og 2013. I 2014 var det 6 registrerte saker. Nasjonalt økte statistikkgruppen fra 6 til 79 i samme periode. En viktig årsak til økningen vi ser av familieforholdssaker kan være en økt innsats fra politiet og andre aktører på feltet. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner betraktes som positiv. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært en økende oppmerksomhet på denne type saker de seneste årene. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Det er nødvendig å bemerke at selv om det har vært en kraftig økning av familieforholdssaker blir dette tydelig når statistikkgrunnlaget baserer seg på lave tall. Sett i sammenheng med utvikling over tid er dette nå blitt en urovekkende trend. 31 % av den totale saksmengden i saksuttrekket gjeldende vold, på tvers av voldskategorier, er kategorisert som familievold. Det vil si at det er en relasjon mellom fornærmede og voldsutøver men at det ikke går under lovhjemmelen §219, mishandling i familieforhold. Dette er ikke kvalitetskontrollert av etterforskere, familievoldskoordinator eller jurister og er en unøyaktig måleparameter per nå knyttet til vold i nære relasjoner. Det er allikevel viktig å ha dette med seg i forståelsen av denne analysen da sakene kodet som §219, mishandling i familieforhold viser til en liten del av den volden som utøves i nære relasjoner da denne kategorien forholder seg til de definerte kriteriene innenfor de gitte lovbestemmelsene. Det anbefales at det blir laget en rutine for dette ved politidistriktet for å danne seg et mer helhetlig inntrykk av vold i nære relasjoner. Riksadvokaten har som tidligere beskrevet stilt spørsmål ved om for mange saker registreres som overtredelse av straffeloven § 219, og viser til at kjerneområdet for bestemmelsen er ulike former for grov eller gjentatt mishandling5. 5 Bestemmelsen, slik den er utformet, er ikke ment å skulle fange opp enhver voldsanvendelse i hjemmet. Ofte vil sakene skulle registreres på andre bestemmelser som omhandler trusler/forbrytelser mot personlig frihet (straffeloven kapittel 21) eller forbrytelser mot liv, legeme og helbred (straffeloven kapittel 22). Følges retningslinjene fra riksadvokaten representerer §219 saker de mest alvorlige sakene knyttet til vold i nære relasjoner. Figur 22: Familieforholdssaker fordelt på statistikkgrupper i perioden 2010-2014. 28 VOLDSANALYSE 2015 Det siste året har det vært en stor satsing for å implementere risikoverktøyet SARA:SV3 i alle landets politidistrikter. Dette er et risikovurderingsinstrument for å forebygge partnervold, og hvor formålet blant annet er lettere å kunne identifisere de alvorligste sakene. De fleste av landets 27 politidistrikter har per desember 2014 enten igangsatt eller gjennomført implementeringen av SARA:SV. I noen distrikter er metoden tatt i bruk som en del av den normale driften, mange distrikter har tatt verktøyet gradvis i bruk, og flere er i ferd med å gjøre det samme. I følge disponeringsskrivet fra POD for 2015 skal alle politidistrikt ha en fast ansatt SARA koordinator innen utgangen av 2015. Den geografiske fordelingen lokalt viser at 32 % av sakene er begått innenfor hoved politisonen Ålesund. Ålesund har flere politisoner enn ellers i distriktet sett opp mot de andre hoved politisonene som har kun 1-3 politisoner. Hoved politisonen Ålesund gir derfor en bedre beskrivelse av den geografiske spredningen av sakene. Figur 23 Familieforholdssaker fordelt på hovedpolitisoner. Figur 24: Familieforholdssaker ved hovedpolitisone Ålesund. Figur 25: Familieforholdssaker fordelt på ukedager. VOLDSANALYSE 2015 29 Ser vi på hvilke soner sakene oppstår ser vi at familieforholdssaker skiller seg fra andre voldssaker da disse ikke er sentrert til Ålesund sentrum men har en mye større spredning. Dette kan tyde på at familieforholdssaker ikke oppstår nattestid knyttet til utelivet i Ålesund. Dette styrkes av at sakene oppstår med en mye jevnere spredning utover i ukedagene enn andre voldssaker. Denne trenden går også igjen knyttet til overskuddsinformasjon hentet fra den manuelle gjennomgangen av §219, mishandling i familieforhold, som omtales senere. Fordelingen knyttet til når på døgnet familieforholdssakene oppstår viser også at fordelingen er flatere enn når man ser all vold under ett. Her fremstår mandag og tirsdag som dagene i uken med flest familieforholdssaker. Familieforholdssakene fremstår mye mer jevnt fordelt sett hele uken i ett, sammenlignet med de andre voldskategoriene, men med en sterk nedgang på søndager. Den generelle tendensen for når voldssaker oppstår gjør seg også gjeldende også i familieforholdssaker. Det er en markant forhøyning mellom kl. 00.00 og 02.00 hvor 77 % av sakene er representert. Det poengteres her at gjerningstidspunkt kan være misvisende spesielt i saker som har pågått over tid og gjerne med flere straffbare forhold, noe som ofte kjennetegner familievoldssaker Disse sakene dateres ofte med fra og til dato hvor tidspunktet automatisk genereres til midnatt hvis ikke noe annet blir forklart. §219, MISHANDLING I FAMILIEFORHOLD, 2014 For å skaffe oss et bedre innblikk i sakene omtalt i statistikken knyttet til vold i nære relasjoner, har det vært utført en manuell gjennomgang av alle §219, mishandling i familieforhold, for 2014. Som nevnt tidligere er det offentlig påtale i disse sakene. Det betyr at det vil bli opprettet sak på bekymringsmeldinger og informasjon om mulige straffbare forhold politiet kommer til kjennskap om. Det ble utarbeidet indikatorer knyttet til følgende informasjonsbehov. • Oppstår volden på privat eller offentlig sted? • Hvilke relasjoner er der mellom voldsutøver og offer (mistenkte/siktede/domfelte)? • Hvor mange av sakene er oppstått på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra barnevernet? • Foreligger det informasjon om at barn vært utsatt for vold eller vært vitner til vold? • Har sakene oppstått i forbindelse med andre straffbare forhold som politiet har kommet til kjennskap om? • Er besøksforbud blitt benyttet som virkemiddel? • Er sakene rusrelatert? • Hvilke oppklaringskoder er benyttet? • Hvor lang tid har politiet brukt på sakene som er avgjort? 30 VOLDSANALYSE 2015 I tillegg til en manuell gjennomgang av straffesakene vil lokale og nasjonale tall knyttet til antall aktive mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud bli belyst. Dette er indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. PRIVAT-/OFFENTLIG STED Vold i nære relasjoner som oppleves i hjemmet fjerner en persons opplevelse av trygghet.Utrygge omgivelser hemmer kognitiv vekst og kreativitet 6. Av samtlige saker knyttet til mishandling i familieforhold, strl. §219, skjedde 97 av de 100 sakene utelukkende på privat sted og i hovedsak hjemme hos de involverte partene. Dette viser at vold i nære relasjoner skiller seg markant fra generell vold som ofte skjer på offentlige steder og gjerne knyttet til utelivet nattestid i helgene. Av de 100 sakene var det 8 saker som ble opprettet på bakgrunn av andre straffbare forhold. En persons tilknytningsforhold, dets kognisjon og evne til å regulere egne emosjoner og atferd, er sentrale tilpasningsprosesser som påvirker utviklingen til de fleste. Når disse prosessene blir alvorlig svekket finnes det en betydelig risiko for mistilpasning. Flere forhold ved det å oppleve familievold bidrar til å øke risikoen for å utvikle problemer og kan føre til psykiske senvirkninger. RELASJON Politiet definerer vold i nære relasjoner som « vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskap lignende forhold. Dette gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedad stigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold. Den manuelle gjennomgangen av §219 saker ved Sunnmøre politidistrikt, for 2014, viste at det i 98 % av tilfellene var en form for relasjon mellom voldsutøver og offeret. I 2 saker var der ingen relasjon mellom offer og voldsutøver. Voldsutøver i disse 2 sakene utøvde her vold sammen med en person som hadde relasjon til offeret. Disse 2 sakene blir kodet som §219 i det lovteksten sier at medvirkning skal straffes på samme måte. I 58 av sakene var det mistanke om at barn var utsatt for vold. Disse tallene vil bli nærmere belyst under. Det var 2 saker hvor vold ble utøvd mot foreldre. De resterende 38 sakene gjaldt vold mellom parter innenfor det politiet definerer som nære relasjoner. 6 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. www.nkvts.no VOLD I NÆRE RELASJONER OG BARN Mange barn og unge lever med daglige fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Temaet er svært tabubelagt, og forbundet med fortielse, skyld og skam. Vold og overgrep påfører barna smerter og skader og i noen tilfelle skader som varer livet ut. Hjemmet og familien er den arenaen hvor de fleste barn har det trygt. Samtidig er hjemmet det stedet hvor vold mot barn foregår i det skjulte og over lang tid uten at det oppdages. Spedbarn og småbarn er en særlig utsatt gruppe. Enhver form for vold, overgrep og krenkende handlinger kan gi svært uheldige konsekvenser for barnets vekst, utvikling, helse og livskvalitet. Titusener av barn i Norge utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i løpet av oppveksten. Noen av disse barna vokser opp uten at voksne er klar over overgrepene eller bidrar til at barna får beskyttelse og hjelp. Andre igjen opplever at voksne vet hva de utsettes for – uten at dette fører til at de får hjelp eller at volden tar slutt. Terskelen for å gripe inn i andre familiers anliggende er ofte høy, og mange barn lider i stillhet bak hjemmets ”beskyttende” vegger. I 58 saker har det vært mistanke om at barn har vært utsatt for vold. 35 av disse sakene er meldt av barnevernet. De resterende sakene er oppstått i forbindelse med andre straffbare forhold som politiet har etterforsket og/eller at barnet selv har kontaktet politiet. I 76 av totalt 100 saker gjeldende mishandling i familieforhold har det vært mistanke om at barn har vært utsatt for vold eller har vært vitne til vold i hjemmet. Hver sak kan inneholde flere fornærmede. Av de forholdene som er registrert i 2014 er det registrert 100 barn med rolle som fornærmet knyttet til familieforhold. Grunnen til at det er flere barn med rolle som fornærmet enn antall saker er gjerne knyttet til at det finnes flere barn i en familie og at barna da kan ha vært utsatt for de samme handlingene. Figur 27: Oppklaringskoder hvor barn er offer. Utfordringene politiet står ovenfor knyttet til etterforskningen av vold mot barn kommer godt til syne når vi ser på hvilke oppklaringskoder som er benyttet i disse sakene. I de sakene hvor det har vært mistanke om at barn har vært utsatt for vold er det kun 11 saker politiet har funnet tilstrekkelig bevis for å ta ut tiltale. 12 saker er henlagt på grunn av bevisets stilling mens de resterende 7 sakene er henlagt som intet straffbart forhold eller at politiet mener det ikke foreligger rimelig grunn til å undersøke om straffbart forhold er begått. Dette er også naturlig knyttet til at mange av sakene er bekymringsmeldinger. 18 saker er fortsatt under etterforskning. Politiet brukte i snitt 53 dager på å etterforske og påtale avgjøre sakene hvor barn har hatt rollen som fornærmet. Det var her store forskjeller fra 1 dag til 227 dager. RUS Det er en tradisjonell tanke at vold i nære relasjoner ofte har sin bakgrunn i rus og at gjerne voldsutøver er påvirket av alkohol. Flere forskninger har kommet til at faren for at aggressive personer angriper partneren øker når de er beruset og at volden som utøves da er grovere enn den som utøves i edru tilstand. Rus påvirker kognisjon, svekker dømmekraft, reduserer impulskontroll og øker følelsesintensiteten. Hilde Pape er forsker ved SIRUS7 og har publisert en rapport vedrørende alkohol og vold i nære relasjoner8. Hilde Pape skriver «Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsak til vold. Og at dette også er tilfellet for den volden som finner sted i nære relasjoner, er ikke mulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder på at de statistiske sammenhengene – i hvert fall til en viss grad gjenspeiler årsaksforholdene». Den manuelle gjennomgangen av §219 saker ved Sunnmøre pd. for 2014 viste at av 100 saker var bare 27 av disse rusrelatert hvor en eller begge av partene var påvirket. Tar vi bort de sakene hvor relasjon mellom voldsutøver og offer har vært barn er tallene noe jevnere. Av 40 saker hvor det har vært en form for relasjon mellom voldsutøver og offer, var 18 påvirket av alkohol. Dette utgjør 45 %. Det er naturlig å anta at rus her har hatt en påvirkning. Tallene viser også at rusproblematikken ikke dokumenteres godt nok i de sakene hvor det er mistanke om vold mot barn. 7 SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning 8www.sirus.no/alkohol-og-vold-i.naere.relasjoner VOLDSANALYSE 2015 31 BRUDD PÅ OPPHOLDS- OG BESØKSFORBUD Det ble i 2014 utstedt besøksforbud mot voldsutøver i 35 av sakene. Det foreligger foreløpig ikke noen eksakte tall på antall brudd på besøksforbud knyttet til vold i nære relasjoner. Ser vi på den rene statistikken knyttet til brudd på besøksforbud i perioden 2010-2014 har vi hatt en oppgang på 73 %. 15 saker ble registrert vedrørende brudd på oppholds- og besøksforbud i 2010. Flest antall saker ble registrert i 2013 med 29 saker med en nedgang på 10 % i 2014, til 26 saker. Nasjonalt har antall saker vedrørende brudd på oppholds- og besøksforbud økt med 3 % siste året, fra 1884 i 2013 til 1941 i 2014. I hele femårsperioden har det vært en økning på 18 %. Figur 28: Brudd på oppholds-/besøksforbud. VOLDSALARMER En volds- eller trussel utsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder om gangen. Tildelingen blir forlenget hvis politiet vurderer at det er behov for det. Det betyr at antall personer som har/har hatt voldsalarm kan være lavere enn antall tildelinger av voldsalarmer. Det er verdt å merke seg at ikke alle sakene som gjelder tildeling av mobil voldsalarm omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15 prosent av sakene er av en annen karakter (VIP, vitnebeskyttelse mm). En manuell gjennomgang av Sunnmøre politidistrikt voldsalarmer i perioden 2010-2014 viser at det ble utlevert 29 voldsalarmer i 2010. Tallene varierer Figur 29: Voldsalarmer Sunnmøre pd. 2010-2014. 32 VOLDSANALYSE 2015 noe i femårsperioden med et gjennomsnitt på 21 voldsalarmer i året. 2011 og 2013 hadde registrert henholdsvis 14 og 12 voldsalarmer mens 2012 og 2014 begge hadde registrert 25 voldsalarmer. Nasjonalt ble det i 2010 utdelt 1537 mobile voldsalarmer, og 1747 i 2014. Generelt sett kan vi si at det de senere årene har vært en stadig økning nasjonalt i antall tildelinger av mobile voldsalarmer. Det har imidlertid vært noen svingninger i denne trenden den siste femårsperioden. Dette gjelder både lokalt og nasjonalt. OPPKLARINGSKODER Av den totale saksmengden fra 2014 er det 39 saker som ikke er avgjorte. Av de 61 resterende sakene var den mest benyttede sakskoden «henlagt på grunn av bevisets stilling» med 26 saker. 18 saker som ble avgjort i 2014 ble det tatt ut tiltalebeslutning på. Oppklaringskoder 2014 Antall 58 HENLAGT PÅ GRUNN AV BEVISETS STILLING 26 42 TILTALEBESLUTNING 18 103 HENLAGT, INTET STRAFFBART FORHOLD BEVIST 6 106 HENL IKKE RIM GRUNN UNDERSØKE OM DET ER STRAFFBART FORHOLD 3 22 HENL IKKE RIM GR TIL Å UNDERSØKE OM DET FOREL STR.BART FORH 2 21 STILLET I BERO ETTER STRPL $ 250 2 16 AVGJORT UTENFOR STRAFFESAK 1 159 HENL.FORDI MISTENKTE VAR UNDER 15 ÅR - OVERSENDT BARNEVERNET 1 40 FORELEGG 1 41 SIKTELSE (TILSTÅELSESDOM) 1 Totalsum 61 Figur 30: Oppklaringskoder relatert til §219 saker registrert i 2014, benyttet på ferdig etterforskede saker ved Sunnmøre pd. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING, RESTANSER OG BEHANDLINGSTIDER Hensynet til en effektiv saksbehandling er viktig da en straffesak påvirker et menneske sterkt, enten som offer, pårørende eller tiltalt. Politiets straffesaksbehandling påvirker enkeltindividets opplevelse av sitt rettslige vern når de er involvert i en straffesak. Straffesaksbehandling er stadig i fokus og er et av måleparametene politiet blir målt på. I tillegg til mål og måloppnåelse er det også grunn til å tro at en rask og effektiv straffesaksbehandling vil styrke Maks og minimumstid hos etterforsker og påtale Dager hos etterforsker Maksimum behandlingstid inkl. ikke påtaleavgjorte saker Min behandlingstid Dager hos påtale 332 186 2 1 Figur 31: Maks og min behandlingstid og etterforsker og påtale. Oppklaringskoder 2014 58 HENLAGT PÅ GRUNN AV BEVISETS STILLING 42 TILTALEBESLUTNING Antall 26 18 103 HENLAGT, INTET STRAFFBART FORHOLD BEVIST 6 106 HENL IKKE RIM GRUNN UNDERSØKE OM DET ER STRAFFBART FORHOLD 3 22 HENL IKKE RIM GR TIL Å UNDERSØKE OM DET FOREL STR.BART FORH 2 21 STILLET I BERO ETTER STRPL $ 250 2 16 AVGJORT UTENFOR STRAFFESAK 1 159 HENL.FORDI MISTENKTE VAR UNDER 15 ÅR - OVERSENDT BARNEVERNET 1 40 FORELEGG 1 41 SIKTELSE (TILSTÅELSESDOM) Totalsum 1 61 Figur 32: Gjennomsnittlig dager knyttet til oppklaringskoder. en borgers tro på politiets evne til å bevare orden og øke trygghetsfølelsen i samfunnet. Det finnes også en prosessøkonomisk side. Fokus på ressursbruk er ofte tema og en effektiv straffesaksbehandling er av alles interesse så lenge politiet driftes av statlige midler. Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til saken er påtaleavgjort. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå i 2014 på 124 dager og har dermed økt med fem dager siden 2013. Det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med restansenedbygging9. Saksbehandlingstiden var under kravet i 2012 og 2013, men var i 2014 igjen på nivå med årene 2010 og 2011. Det var noe ulik utvikling av saksbehandlingstid innenfor de enkelte lovbruddstypene. Både vinning-, vold- og narkotikasaker har økning i saksbehandlingstiden. Disse kategoriene utgjør en stor andel av straffesakene og fører til økning av gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for seksuallovbrudd har hatt en jevn nedgang siden 2010. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet og miljøsaker. 9 Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2014, kommentar av STRASAK-tall, POD VOLDSANALYSE 2015 33 I 2014 varierte saksbehandlingstiden fra 86 dager (Søndre Buskerud) til 178 dager (Rogaland). Det var 14 politidistrikt som hadde saksbehandlingstid lavere enn gjennomsnittet, mens 13 politidistrikter hadde 23 høyere. Fra 2013 til 2014 fikk syv politidistrikter en bedre saksbehandlingstid, i ett var tiden stabil, mens 19 hadde en økning. Sunnmøre politidistrikt hadde i 2014 en oppklaringsprosent på 50,1 % mot 47,0 % i 2013. Samtidig som oppklaringsprosenten gikk opp økte også saksbehandlingstiden fra 92 dager i 2013 til 112 dager i 2014. Dette er fortsatt under landsgjennomsnittet. Ser vi på §219 og de 61 sakene fra 2014 som er påtaleavgjort, ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 66 dager for 2014. Inkludert de sakene som ikke er påtaleavgjorte er gjennomsnittlig saksbehandlingstid 71. I disse tallene skjuler det seg store variasjoner. Det er saker under etterforskning som per 05.03.14 nå er oppe i en behandlingstid på 332 dager. Minimum behandlingstid på påtaleavgjorte saker er 2 dager. De er da enten henlagt som «intet straffbart forhold bevist» eller «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». HVEM ER DE IMPLISERTE? I en straffesak skilles det mellom det å være fornærmet, mistenkt, siktet, domfelt eller vitne. Alle disse har sentrale roller i en straffesak og er derfor også det vi kaller impliserte. Av de 100 sakene ved Sunnmøre politidistrikt i 2014 registrert som §219 mishandling i familieforhold er det registrert 116 fornærmede, av disse 100 individuelle personer. Det er ikke unormalt at en fornærmet går igjen i flere forhold gjeldende samme sak . I 2014 var 393 personer knyttet til straffesaker gjeldende §219, mishandling i familieforhold. Dette fordelte seg på 113 personer som var registrert som mistenkt, siktet eller domfelt. 116 personer er registrert som fornærmede og 164 personer som vitner. Ser vi på utviklingen over tid har økningen den siste Roller 2012 2013 2014 Totalt Domfelt 2010 2011 5 8 17 4 9 43 Fornærmet 56 52 79 89 116 392 Mistenkt 34 33 32 45 33 177 Siktet 12 17 26 32 71 158 Vitne 47 107 129 76 164 523 Totalsum 154 217 283 246 393 1293 Figur 33: Impliserte 2010-2014. Figur 34: Impliserte fordelt på politisoner, 2010-2014. 34 VOLDSANALYSE 2015 5 års perioden vært på 155 %, fra 154 impliserte i 2010 til 393 impliserte i 2014. Økning siste året har vært på 60 %, fra 246 i 2013 til 393 i 2014. Utviklingen over tid har vært størst innenfor rollen siktet og vitner. I 2014 var 127 impliserte knyttet til forhold skjedd i hoved politisonen Ålesund. 55 impliserte var knyttet til hoved politisonen Volda og 38 impliserte til Haram. Ser vi på utviklingen over tid er det Sykkylven som har hatt en størst økning den siste 5 års perioden på 900 %, fra 3 impliserte i 2010 til 30 impliserte i 2014. Haram har hatt en økning på 533 %, fra 6 impliserte i 2010 til 38 og Volda, 400 %, fra 11 impliserte i 2010 til 55 i 2014. Ørsta har hatt den største utviklingen i det siste året med en økning på 700 % fra 2 impliserte i 2013 til 16 impliserte i 2014. Volda hadde en økning på 686 % fra 7 impliserte i 2013 til 55 impliserte i 2014. Ved en gjennomgang av hvilke statsborgerskap de impliserte hadde i 2010, ser vi at 133 av 153 impliserte var Norske statsborgere dette utgjør 87 % av det totale antallet. De resterende 20 var fordelt på 13 andre nasjonaliteter hvor Filippinene var den neste nasjonaliteten på listen, registrert med 3 impliserte. I 2013 var antall impliserte Norske statsborgere 176. Dette er en prosentvis nedgang siden 2010 og utgjør 72 % av det totale antall impliserte. Det resterende antallet impliserte var fordelt på 19 andre nasjonaliteter hvor 3 impliserte ikke hadde klarlagt nasjonalitet. Polske statsborgere var representert med 17 impliserte og den nasjonaliteten som var nest øverst på listen etter Norge. I 2014 var antall impliserte Norske statsborgere økt til 74 % med 291 impliserte av totalt 393. Syriske statsborgere var representert med 28 impliserte noe som utgjør 7 %. Filippinske statsborgere var ikke representert i statistikken. Polske statsborgere var rangert som nr. 6 i denne oversikten. Figur 35: Antall impliserte i perioden 2010-2014 fordelt på statsborgerskap. Figur 36: Antall impliserte i perioden 2010-2014 fordelt på kjønn. De impliserte var i 2014 fordelt på 24 nasjonaliteter inkludert Norske statsborgere. Ser vi perioden 2010-2014 samlet utgjør antall impliserte Norske statsborgere 85 %. Forholdet mellom impliserte menn og kvinner endret seg litt i perioden 2010-2011. I 2010 var 47 % kvinner representert mot 53 % menn. I perioden 2011-2014 har forholdet lagt på 55 % kvinner mot 45 % menn. Den siste 5 års perioden ser vi en prosentvis nedgang i antall impliserte Norske statsborgere per år, selv om disse er overrepresentert i statistikken. Det er også en økning i antall nasjonaliteter. VOLDSANALYSE 2015 35 FORNÆRMEDE I 2014 var det 116 registrerte fornærmede knyttet til §219, mishandling i familieforhold ved Sunnmøre pd.. Det har de siste 5 årene vært en markant økning av antall familieforholdssaker noe som også gjenspeiler seg i den nasjonale utviklingen. I 2010 var det 56 registrerte fornærmede. Fra 2010-2014 har det her vært en økning på 107 %. Fra 2013-2014 var der alene en økning på 30 % ALDER, KJØNN OG NASJONALITET Av 56 fornærmede i 2010 var 27 % av disse under 18år. Av disse var 47 % jenter og 53 % gutter. 41 fornærmede var over 18 år. Av disse var 93 % kvinner og 7 % menn. I 2013 var det registrert 89 fornærmede hvor 38 % av disse var under 18 år. Av disse var 48 % jenter og 52 % gutter. 48 fornærmede var over 18 år. Av disse var 85 % kvinner og 15 % menn. I 2014 var det registrert 116 fornærmede hvor 58 % av disse var under 18 år. Av disse var 58 % jenter og 42 % gutter. 40 fornærmede var over 18 år. Av disse var 85 % kvinner og 15 % menn. De fornærmede i perioden 2010-2014 fordeler seg på til sammen 37 nasjonaliteter. Norske statsborgere utgjør majoriteten med 78 % med Polen og Brasil som de neste på listen. 3 personer har ikke klarlagt nasjonalitet ut fra statistikken. Fornærmede over 18 år viser en overvekt av antall norske fornærmede. Til forskjell fra den totale statistikken er Afghanske statsborgere representert like høyt som Polske sett over perioden fra 2010-2014 med en representert overvekt de siste 3 årene. Statsborgerskap NORGE 278 POLEN 18 BRASIL 11 SYRIA 9 LITAUEN 9 AFGHANISTAN 8 IRAN 5 THAILAND 4 SØR-AFRIKA 3 IKKE KLARLAGT 3 CHILE 3 RUSSLAND 3 FILIPPINENE 3 Figur 37: Antall statsborgerskap representert fra 2010-2014. (Antall satt til større enn 3) Ser vi på kjønnsfordelingen på fornærmede over 18 år er det registrert 21 fornærmede menn med Norsk og 1 med Vietnamesisk statsborgerskap. Det var her kun 2 nasjonaliteter med menn representert av totalt 29 nasjonaliteter. Til sammenligning var det registrert 191 kvinner fordelt på 28 nasjonaliteter. Fornærmede under 18 år i samme periode har store likheter med listen over hvor Norge troner høyest med Polen og Syria på 2. og 3. plass. Figur 38: Fornærmede over 18 år fordelt på statsborgerskap 2010-2014. (Verdi satt til over 3) 36 VOLDSANALYSE 2015 Antall av Statsborgerskap Figur 39: Fornærmede under 18 år fordelt på statsborgerskap, 2010-2014. (Verdisatt til over 5) Ser vi også her på fordeling mellom kjønn er 14 nasjonaliteter representert med 81 gutter og 18 nasjonaliteter med 93 jenter av totalt 23 nasjonaliteter. Det var her 10 nasjonaliteter hvor begge kjønn var representert. Antall fornærmede tiltar fra passerte 18 år. Antall fornærmede er på sitt høyeste ved fylte 29 år. Deretter en gradvis nedgang etter dette. Antall fornærmede barn er høyest representert i alderen 3 til 9 år og 12-15 år. Figur 40: Fornærmede over 18 år fordelt på alder, 2010-2014. Figur 41: Fornærmede under 18 fordelt på alder, 2010-2014. VOLDSANALYSE 2015 37 VOLDSUTØVEREN (MISTENKTE/SIKTEDE/DOMFELTE) I 2010 utgjorde mistenkte 67 %, siktede 24 % og domfelte 10 % innenfor §219, mishandling i familieforhold. I 2013 var fordelingen 56 % mistenkte, 39 % siktede og 5 % domfelte. Sammenligner vi med 2014 utgjorde mistenkte 29 %, siktede 63 % og domfelte 8 %. I femårsperioden 2010-2014 har det vært en oppgang på 122 % vedrørende antall mistenkte, siktede og domfelte. Ser vi på rollene hver for seg har det vært en oppgang på antall domfelte og siktede og en liten nedgang på antall mistenkte. ALDER, KJØNN OG NASJONALITET Av 51 personer registrert som mistenkt, siktet eller domfelt i 2010 var 4 % under 18 år. Disse var alle jenter. Av de 96 % over 18 år var 94 % menn og 6 % kvinner. Av de 5 domfelte var 5 menn og 1 kvinne. I 2013 var det registrert 81 personer med rollene som mistenkt, siktet eller domfelt. Det var her ingen under 18 år. Av de over 18 år var 75 % menn og 25 % kvinner. Av de 4 domfelte var alle menn. I 2014 var det registrert 113 personer med rolle som mistenkt, siktet eller domfelt. 2 % var under 18 år og alle var gutter. Av de over 18 år var 74 % menn og 26 % kvinner. Av de 9 domfelte var alle menn. De mistenkte, siktede og domfelte i perioden 2010-2014 fordeler seg på til sammen 34 nasjonaliteter. Norske statsborgere utgjør majoriteten med 72 % med Polen og Litauen som de neste på listen. Mistenkte siktede og domfelte over 18 år viser en overvekt av antall norske statsborgere. De fire landene som troner høyest på statistikken er identisk med rekkefølgen på oversikten over antall impliserte fordelt på statsborgerskap. Årstall Domfelt Mistenkt Siktet Totalt 2010 5 34 12 51 2011 8 33 17 58 2012 17 32 26 75 2013 4 45 32 81 2014 9 33 71 113 Figur 42: Oversikt over antall mistenkte, siktede og domfelte i perioden 2010-2014. Statsborgerskap Antall av Statsborgerskap NORGE 271 POLEN 18 LITAUEN 12 SYRIA 9 THAILAND 7 DANMARK 6 AFGHANISTAN 6 ERITREA 4 NIGERIA 4 STORBRITANNIA 3 ISLAND 3 IRAN 3 KONGO 3 BRASIL 3 RUSSLAND 3 Figur 43: Antall statsborgerskap representert fra 2010-2014. (Antall satt til større enn 3) Figur 44: Mistenkte, siktede og domfelte over 18 år fordelt på statsborgerskap 2010-2014. (Verdi satt til over 3) 38 VOLDSANALYSE 2015 Figur 45: Mistenkt, siktede og domfelte over 18 år fordelt på alder, 2010-2014. Ser vi på kjønnsfordelingen knyttet til mistenkt, siktede og domfelte over 18 år i perioden 2010-2014 er det registrert 70 kvinner fordelt på 16 nasjonaliteter. Til sammenligning var det registrert 301 menn fordelt på 27 nasjonaliteter. 227 av disse var Norske statsborgere. Antall mistenkte, siktede og domfelte tiltar fra passerte 18 år og er på sitt høyeste i alderen 29 til 43. Deretter en gradvis nedgang etter dette. Det finnes ingen domfelte under 18 år knyttet til §219, mishandling i familieforhold i perioden 2010-2014. Det er registrert totalt 4 mistenkte med Norsk statsborgerskap. Videre er det registrert 1 siktet med Norsk statsborgerskap og 2 siktet med Somalisk statsborgerskap. De mistenkte var i alder 12-15 mens de siktede var i alder 14-17 år. VOLDSANALYSE 2015 39 SAMMENSTILLING AV VOLDSKATEGORIER Ved å sammenstille voldskategoriene ser vi hovedtrekkene i forhold til fordeling av saker knyttet til dager og tidspunkt på døgnet de oppstår. Trendene er en tiltagende økning av antall saker knyttet til lørdag og søndag. I uken er det små nyanser. Generelle voldssaker har en svak stigning utover uken med en topp onsdag og torsdag og en svak nedgang fredag. Figur 46: Voldskategorier sett opp mot hverandre 40 VOLDSANALYSE 2015 Alvorlig vold har en stigning på onsdager i tillegg til lørdag og søndag. Familieforhold har en svak nedgang fra mandag og utover i uken med en bunn på søndag. For å få en mer nøyaktig oversikt er det laget en prosentvis fordeling av saker sett opp mot hver voldskategori per dag. Samtlige voldskategorier er høyest representert fra midnatt med en nedgang utover natten. Generelle voldssaker har en nedgang fra kl. 0000 til kl. 0500 med en svak stigning mellom kl. 0800 og 0900. Antall saker er jevnt representert utover dagen med en dupp fra kl. 1900 til 2100. Alvorlig vold har en nedgang fra kl. 0000 til 0600 og er lavt representert utover dagen med kun en økning mellom kl. 1400 og 1700. Familieforhold har en nedgang fra kl. 0000 til 0200 og er jevnt over lavt representert utover dagen. Som vist i tabellen nederst skjer 46 % av alle voldssaker i perioden kl. 0000-0100. 59 % skjer i perioden kl. 0000-0400. 79 % av alle familieforholdssaker skjer mellom 0000-0400. 54 % av alle generelle voldssaker skjer innenfor samme tidsramme. 57 % av alle voldssaker av alvorlig karakter gjør også dette. Dager Familieforhold Mandag 25 % Tirsdag 25 % Onsdag 18 % Torsdag 20 % Generelle voldssaker Vold av alvorlig karakter Totalt 65 % 10 % 100 % 60 % 15 % 100 % 58 % 24 % 100 % 64 % 16 % 100 % Fredag 21 % 61 % 18 % 100 % Lørdag 14 % 59 % 27 % 100 % Søndag 4 % 59 % 37 % 100 % Totalsum 16 % 61 % 23 % 100 % Figur 47: Prosentvis fordeling av voldskategorier per dag. Figur 48: Sammenstilling av voldskategorier sett opp mot tidspunkt Tidspunkt Familieforhold Generelle voldssaker Vold av alvorlig karakter Alle forhold 00-02 77 % 42 % 34 % 46 % 00-04 79 % 54 % 57 % 59 % Figur 49: Prosentvis oversikt over antall saker innenfor voldskategorier i gitt tidsrom. VOLDSANALYSE 2015 41 Kommentar Analysen av voldssaker ved Sunnmøre pd for 2014 viser at voldsbildet er komplekst. Forskjellig type voldskriminalitet krever egne, særskilte forebyggende tiltak. Det vises her spesielt til vold i nære relasjoner hvor 97 % av sakene for 2014 skjedde på privat sted. Denne volden utgjør trolig mer enn de 16 % av den totale voldsstatistikken slik det fremkommer i gjennomgangen av det som er kodet som familieforholdssaker. Det er her mer nærliggende å tro at den rapporterte prosentvise andelen ligger på det dobbelte sett opp mot antall voldssaker som ikke er kvalitetssikret i sakskategori familievold. Ved Sunnmøre politidistrikt ligger dette på 31 %. Det har ikke vært gjennomført en manuell gjennomgang av saker som er kodet 1600 Personlig frihet og 1700 Liv, Legem, Helbred merket med sakskategori familievold i denne analysen. Det anbefales at det blir laget en rutine for dette ved politidistriktet for å danne seg et mer helhetlig inntrykk av vold i nære relasjoner. Den manuelle gjennomgangen av §219 saker der barn er offer belyste også at rusproblematikken ikke dokumenteres godt nok i de sakene hvor det er mistanke om vold mot barn. Sakene som gjelder vold i nære relasjoner er gjerne de alvorligste sakene politiet står ovenfor sett i et større perspektiv. I tillegg til de store konsekvensene for den enkelte, har vold i nære relasjoner også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. 42 VOLDSANALYSE 2015 En samfunnsøkonomisk analyse fra desember 2012, anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Man regner med at kun rundt 25 prosent av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom 75 000 og 150 000 personer årlig utsettes for vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Syv av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20- og 30 % av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Ser vi på den lokale gjennomgangen av §219 saker ved Sunnmøre politidistrikt avdekker dette også en utvikling av rapportert vold mot barn. Vold og overgrep påfører barna smerter og skader. I noen tilfelle skader som varer livet ut. I 2014 har det vært mistanke om at barn har vært utsatt for vold i 58 av 100 saker ved Sunnmøre pd. Politiets og samarbeidende parter sin innsats er her helt avgjørende for å lykkes i arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Bjørn Egil Gamlem Politibetjent Strategisk kriminal analytiker Plan og beredskap Sunnmøre politidistrikt VOLDSANALYSE 2015 43 VOLDSANALYSE Sunnmøre 2015
© Copyright 2024