Her finn du oppgåvesettet i norsk hovudmål

Eksamen
29.05.2015
NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål
NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk
Elevar og privatistar / Elever og privatister
Nynorsk side 2–4. Bokmål side 5–7. Felles vedlegg side 8–15
Nynorsk
Eksamensinformasjon
Eksamenstid
Eksamen varer i 5 timar.
Hjelpemiddel
Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som
kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er
heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein
slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og
annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal
du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Donne, John: «Intet menneske er en øy», sitert i Ernest Hemingway:
Klokkene ringer for deg, Gyldendal 2007. Omsett av Dag Heyerdahl
Larsen
Osland, Erna: «Mikke Mus», Nær nok, Det norske Samlaget 2004
Plan Norge: «Barnebrud», kampanjemagasin, Dagbladet 20.09.2014
Soga om Gisle Sursson, Landslaget for Norskundervisning (LNU) 2003.
Omsett til norsk av Jan Ragnar Hagland. Utdrag, språkleg tilrettelagd
Vesaas, Tarjei: «Kvart menneske er ei øy», Ordene. Bro eller stengsel,
Den norske P.E.N. Klubb 1964. Utdrag
Øverland, Arnulf: «Fri sprogutvikling», Sprog og usprog, Riksmålsforlaget
1967
Andre
opplysningar
Du skal svare på oppgåva i del A.
I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei.
Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.
Informasjon om
vurderinga
Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt
gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga ligg på nettsidene til
Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei
generelle kjenneteikna.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 2 av 16
Nynorsk
Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det
står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren vil vere til hjelp for å
løyse oppgåva.
Del A Kortsvarsoppgåve
Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
 Utdrag frå Soga om Gisle Sursson, side 8
Skriv ein informativ tekst der du forklarer kvifor den vedlagde teksten er typisk for
sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempel frå tekstvedlegget.
Kommentar:
Du skal vise gjennom eksempel at du har kunnskap om form og innhald i norrøn
litteratur. Bruk relevant fagspråk.
Del B Langsvarsoppgåve
Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv.
Oppgåve 1
Vedlegg:
 Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling», side 10–11
Arnulf Øverland hadde ein sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900-talet. Den
vedlagde teksten er eit innlegg i debatten om samnorsk.
Gjer greie for nokre av synspunkta i teksten, og forklar kort den språkhistoriske
samanhengen. Drøft deretter denne påstanden frå teksten: «Sprogutviklingen er en
naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde.»
Kommentar:
Oppgåva er todelt. Du skal vise at du forstår teksten til Øverland og har
kunnskapar om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du har
kunnskapar om språkutvikling. Du kan trekkje inn eksempel du kjenner til frå
både fortid og notid.
Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 3 av 16
Oppgåve 2
Vedlegg:
 Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy», side 9
 John Donne: «Intet menneske er en øy», side 9
Ta utgangspunkt i dei to tekstvedlegga, og skriv ein kreativ tekst der du reflekterer over
tematikken i tekstane. Lag overskrift sjølv.
Kommentar:
Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal kome tydeleg fram i svaret
ditt at du tek utgangspunkt i vedlegga. Du kan vise kreativitet gjennom dei
innfallsvinklane og perspektiva du vel, og gjennom bruken av språklege
verkemiddel.
Oppgåve 3
Vedlegg:
 Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13
Tolk novella.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhald. Du skal gjere greie for verkemidla og den
funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant
fagspråk.
Oppgåve 4
Vedlegg:
 «Barnebrud», side 14–15
Denne samansette teksten er dei tre første sidene av eit kampanjemagasin frå
bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet blei sendt i posten til medlemmene av
organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet 20.09.2014.
Analyser utdraget. Bruk omgrep frå retorikken. Vurder til slutt kor godt du meiner
kampanjen fungerer etter formålet.
Kommentar:
Oppgåva er todelt. I den første delen skal du analysere både tekstar og bilete og
samspelet mellom dei. I den andre delen skal du grunngi vurderingane dine og
bruke konkrete eksempel frå teksten.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 4 av 16
Bokmål
Eksamensinformasjon
Eksamenstid
Eksamen varer i 5 timer.
Hjelpemidler
Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan
brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er
heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik
måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen
litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du
oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Donne, John: «Intet menneske er en øy», gjengitt i Ernest Hemingway:
Klokkene ringer for deg, Gyldendal 2007. Oversatt av Dag Heyerdahl
Larsen
Osland, Erna: «Mikke Mus», Nær nok, Det norske Samlaget 2004
Plan Norge: «Barnebrud», kampanjemagasin, Dagbladet 20.09.2014
Soga om Gisle Sursson, Landslaget for Norskundervisning (LNU) 2003.
Oversatt til norsk av Jan Ragnar Hagland. Utdrag, språklig tilrettelagt
Vesaas, Tarjei: «Kvart menneske er ei øy», Ordene. Bro eller stengsel,
Den norske P.E.N. Klubb 1964. Utdrag
Øverland, Arnulf: «Fri sprogutvikling», Sprog og usprog, Riksmålsforlaget
1967
Andre
opplysninger
Du skal svare på oppgaven i del A.
I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem.
Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.
Informasjon om
vurderingen
Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt
gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de
generelle kjennetegnene.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 5 av 16
Bokmål
Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det
står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren vil være til hjelp for å
løse oppgaven.
Del A Kortsvarsoppgave
Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord.
Vedlegg:
 Utdrag fra Soga om Gisle Sursson, side 8
Skriv en informativ tekst der du forklarer hvorfor den vedlagte teksten er typisk for
sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempler fra tekstvedlegget.
Kommentar:
Du skal vise gjennom eksempler at du har kunnskap om form og innhold i norrøn
litteratur. Bruk relevant fagspråk.
Del B Langsvarsoppgave
Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv.
Oppgave 1
Vedlegg:
 Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling», side 10–11
Arnulf Øverland hadde en sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900-tallet. Den
vedlagte teksten er et innlegg i debatten om samnorsk.
Gjør greie for noen av synspunktene i teksten, og forklar kort den språkhistoriske
sammenhengen. Drøft deretter denne påstanden fra teksten: «Sprogutviklingen er en
naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde.»
Kommentar:
Oppgaven er todelt. Du skal vise at du forstår Øverlands tekst og har kunnskaper
om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du har kunnskaper
om språkutvikling. Du kan trekke inn eksempler du kjenner til fra både fortid og
nåtid.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 6 av 16
Oppgave 2
Vedlegg:
 Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy», side 9
 John Donne: «Intet menneske er en øy», side 9
Ta utgangspunkt i de to tekstvedleggene, og skriv en kreativ tekst der du reflekterer over
tematikken i tekstene. Lag overskrift selv.
Kommentar:
Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram i
svaret ditt at du tar utgangspunkt i vedleggene. Du kan vise kreativitet gjennom
de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og gjennom bruken av språklige
virkemidler.
Oppgave 3
Vedlegg:
 Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13
Tolk novella.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og
den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant
fagspråk.
Oppgave 4
Vedlegg:
 «Barnebrud», side 14–15
Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra
bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene av
organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet 20.09.2014.
Analyser utdraget. Bruk begreper fra retorikken. Vurder til slutt hvor godt du mener
kampanjen fungerer etter formålet.
Kommentar
Oppgaven er todelt. I den første delen skal du analysere både tekster og bilder og
samspillet mellom dem. I den andre delen skal du begrunne vurderingene dine og
bruke konkrete eksempler fra teksten.
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 7 av 16
Soga om Gisle Sursson
Handlinga går føre seg på Island på 900-talet. Gisle er lyst fredlaus på grunn av drap.
Øyolv Grå er ein mann som har tatt på seg å hemne drapet mot betaling, og i dette utdraget
har han funne gøymestaden til Gisle og gått til angrep saman med 14 menn.
Ein mann som
heitte Svein, var det såer
som først
gjekk
mot Gisle. Gisle hogg til han og kløyvde
Kvart
menneske
ei
øy
han ned til akslene og slengde han utfor berghammaren. No kom dei i tvil om drapa til denne
mannen i det heile skulle ta slutt. Gisle sa då til Øyolv: «Det er mitt ønske at dei tre hundre
i sølv menneske
som du har er
teke
for hovudet
mitt,
ha kjøpt
i dyraste laget,
eg vil
òg at
du
Kvart
ei imot
øy, som
kjent. Så
detskal
mådu
bruer
til. Uendeleg
mange
slags
bruer.
kjem
til
å
ønskje
at
du
hadde
lagt
til
endå
tre
hundre
i
sølv
for
at
vi
aldri
hadde
møttest.
Naturleg nok har vi lært den bygningskunsten grundig.
No får du svivørdnad for mannskapstapet du lir.»
Det finst finare bruer enn ord over til andre, men berre i den rette, sjeldne stund. Den
lydlause
nårmed
alt kvarandre,
står stille for
gå i for
stykke,
medan
den
rørsle
er han
ei gåve på
Då rådslostund
dei seg
menikkje
villeåikkje
alt i livet
gi opp.
Deiminste
søkte då
inn på
frå to tid
kantar.
gjekk
fremst med
to mann,
den
eine heittelangs
Tore, ein
denarm
andre
same
– dåØyolv
er ord
ubrukelege.
Eller
når ein
fingertupp
erTord,
somfrendane
springande
til Øyolv.
Det var hardhausar av verste slag. Angrepet vart både hardt og kvast, og dei greidde
bruer
av gull.
å få nokre sår på han med spydstikk. Men han forsvarte seg med stort mot og djervskap.
Likevel:
gonger
oftare
ordet
bru.frå han, at ingen var usåra som søkte imot han,
Dei fekktusen
så drygt
med stein
oger
svære
hogg
forunder
Gisle hogg
Eit
av eialdri
bru.i miss.
No gjekk Øyolv og mannskapet hans hardt på. Dei såg at det stod om æra deira og
vørdnaden. Dei la då til han med spyda så innvolane hans fall ut, men han sveipte innvolane
Tarjei Vesaas
og skjorta inn til seg og batt om nedantil med reipet. Då sa Gisle at dei skulle stogge litt,
1964
«de vil no få den enden på saka som de ønskte.» Han kvad då ei vise:
Kvinna, som lys og lett
liver hugen min opp,
stolt få høyra skal
om staute venen sin.
Eg ved godt mot er,
Enda om sverdeggar
vel smidde, meg sårar.
far ubeskåren
meg å tole! i seg selv. Hvert menneske er et stykke av
Intet menneske er Sverd
en Øy,lærte
hel og
Intet menneske er en øy
Fastlandet,
delvisa
av det
Hele.ogOm
ensame
Jordklump
skylles
bort
av Havet,
blir Europa
Dette er denen
siste
til Gisle,
i det
han hadde
kvede
denne
visa, hoppa
han nedmindre,
på
vis som
en Landtunge
blir det,
et Jordegods,
venner
fråsamme
hammaren
og kjørte
sverdet i hovudet
på eller
Tord, som
frenden
til Øyolv, og tilhørende
kløyvde han dine
heilt til
beltestaden.
på menneskes
han og var død
med
det same.meg,
Dei var
alleermykje
såra, i
eller
deg selvSå
måfall
bliGisle
det.ned
Hvert
død
forminsker
fornojeg
innesluttet
mennene til Øyolv. Gisle lét livet med så mange og store sår at det tyktest reint forunderleg.
Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? Klokkene ringer
Det har dei sidan sagt, at han aldri veik unna, og ikkje såg dei at det siste hogget hans var
for
deg. enn det første. Her enda no Gisle tida si, og det er noko alle seier at han var ein utifrå
svakare
djerv mann, endå om han ikkje i alle delar var ein lykkemann.
John Donne
Dei drog han så ned og tok sverdet av han. Dei la over han med stein ·og fór ned til sjøen.
1623–24
Da døydde den sjette mannen nede på stranda. Øyolv tilbaud Aud å fara med seg, men det
ville ho ikkje. Etter dette fór så Øyolv og dei heim til Otradal, og den sjuande mannen døydde
då same natta. Den åttande låg sjuk av såra i tolv månader, då fekk han òg bane. Dei andre
som var såra, vart friske, men vann liten heider. Og så er sagt overalt, at aldri har nokon her
vart seg med større ære, så vidt folk veit.
eggje øse opp, oppmuntre
svivørdnad skam vørdnad respekt
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
frende slektning
tola halde ut/holde ut
Aud kona til Gisle
Side 8 av 16
Soga om Gisle Sursson
Soga om Gisle Sursson er skriven på 1200-talet, men handlinga går føre seg på 900-talet. Gisle er lyst fredlaus
på grunn av drap. Øyolv Grå er ein mann som har tatt på seg å hemne drapet mot betaling, og i dette utdraget
har han funne gøymestaden til Gisle og gått til angrep. Øyolv har med seg 14 andre menn. Gisle er berre saman
med kona si, Aud. Han forsvarer seg djervt og har no drepe fire av mennene til Øyolv.
Kvart menneske er ei øy
Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer.
nokmennene
har vi lært
bygningskunsten
grundig.
Da Naturleg
eggja Øyolv
sineden
sterkt
og lova dei store
og verdfulle gåver dersom dei greidde å vinne
inn på Gisle. Øyolv hadde eit utvalt mannskap med seg, både når det galdt mot og hard framferd.
Det finst
finare bruer
enn
ord over
tilgår
andre,
den rette,
stund.
Svein
er namnet
på den
mannen
som
førstmen
imotberre
Gisle.i Gisle
høgg sjeldne
til han og
kløyver han ned til
akslene
og slengjer
han når
utforaltberghammaren.
No kom
i tvil om
drapaden
til denne
Den lydlause
stund
står stille for ikkje
å gå dei
i stykke,
medan
minstemannen
rørsle i det heile
skulle
tagåve
slutt.på same tid – då er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp langs ein arm
er ei
Gisle
sa springande
da til Øyolv: bruer
«Eg vilav
nogull.
helst at dei tre hundre i sølv som du har teke imot for hovudet mitt,
er som
skal du ha kjøpt i dyraste laget, eg vil òg at du kjem til å ønskje at du hadde lagt til endå tre hundre i
sølvLikevel:
for at vitusen
aldri hadde
får du
svivørdnad for mannskapstapet du lir.»
gongermøttest.
oftare erNo
ordet
bru.
Da rådslo dei seg med kvarandre, men ville ikkje for alt i livet gi opp. Dei søkte da inn på han frå to
kantar.
Øyolvav
gjekk
fremst med to mann, den eine heitte Tore, den andre Tord, frendane til Øyolv.
Eit under
ei bru.
Det var hardhausar av verste slag. Angrepet vart både hardt og kvast, og dei greidde å få nokre sår på
han med spydstikk. Men han forsvarte seg med stort mot og djervskap. Dei fekk så drygt med stein
og svære hogg frå han, at ingen var usåra som gikk mot han, for Gisle hogg aldri Tarjei
i miss.Vesaas
No gjekk Øyolv og mannskapet hans hardt på. Dei såg at det stod om æra deira og vørdnaden. Dei
1964
la til han med spyda så innvolane hans fall ut, men han sveipte innvolane og skjorta inn til seg og batt
om nedantil med reipet. Da sa Gisle at dei skulle stogge litt, «de vil no få den enden på saka som de
ønskte.» Han kvad da ei vise:
Kvinna, som lys og lett
liver hugen min opp,
stolt få høyra skal
om staute vennen sin.
Intet menneske
er en
Øy,mot
heler,
og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke
Eg ved
godt
av Fastlandet,
en om
del sverdeggar
av det Hele. Om en Jordklump skylles bort av Havet, blir Europa
Enda
mindre, på samme
vis som
Landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende
vel smidde,
megen
sårar.
lærteselv
far må
megbli
å tole!
Dine VennerSverd
eller Deg
det. Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg
er
innesluttet
i
Menneskeheten.
Gå
derfor
aldri
ut for
å spørre:
ringer Klokkene
Dette er den siste visa til Gisle, og i det same
han
hadde
kvede
denneHvem
visa, hoppa
han ned frå
for?
Klokkene
ringer
for
deg.
hammaren og kjørte sverdet i hovudet på Tore, frenden til Øyolv, og kløyvde han heilt ned til
Intet menneske er en øy
beltestaden. Så fall Gisle ned på han og var død med det same. Dei var alle no mykje såra, mennene
Donne
til Øyolv. Gisle døydde med så mange og store sår at det tyktest reint forunderleg.John
Så har
dei sidan
sagt, at han aldri veik unna, og ikkje såg dei at det siste hogget hans var svakare enn det1624
første. Her
enda no Gisle tida si, og det er noko alle seier at han var ein utifrå djerv mann, endå om han ikkje i
alle delar var ein lykkemann.
Dei drog han så ned og tok sverdet av han. Dei la over han med stein ·og for ned til sjøen. Da
døydde den sjette mannen nede på stranda. Øyolv tilbaud Aud å fara med seg, men det ville ho
ikkje. Etter dette fór så Øyolv og dei heim til Otradal, og den sjuande mannen døydde da same natta.
Den åttande låg sjuk av såra i tolv månader, da fekk han òg bane. Dei andre som var såra, vart friske,
men vann liten heider. Og så er sagt overalt, at aldri har nokon her vart seg med større ære, så vidt
folk veit.
berghammar: bratt bergvegg
eggje: øse opp, oppmuntre
svivørdnad: skam
vørdnad: respekt
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
frende: slektning
tola: halde ut
lykkemann: mann som har lykka med seg
Side 9 av 16
Arnulf Øverland
Arnulf Øverland
Fri
sprogutvikling
Fri sprogutvikling
Et levende sprog er i stadig vekst.
Talemålet skifter i klangpreg, i bruk av ord og former, fra den ene bygd til den annen,
levende
sprog er i stadig
fra Et
den
ene generasjon
til denvekst.
neste.
Talemålet
i klangpreg,
brukbliavbrukbare
ord og former,
fra den
ene bygd
til den
Skriftsproget
må skifter
finne former
som ikan
over hele
landet
og bevare
annen,
fra
den
ene
generasjon
til
den
neste.
sin mening fra slekt til slekt.
Skriftsproget
kan bli
brukbare over
heledalandet
og bevare
sin
Når hver
bygd vil hamå
sittfinne
egetformer
sprogsom
og hver
generasjon
et nytt,
er dette
en ulykkelig
mening
fra
slekt
til
slekt.
ærgjerrighet.
Når hver bygd
vil ha sitt
eget sprog
generasjon
nytt, dakirkeminister.
er dette en
Det er muligens
«radikalt»
å skifte
sprogogforhver
hver
gang detetskiftes
ulykkelig ergjærrighet.
Men
dersom skriftsproget eier verdier som er verd å bevares, da skal det være konservativt.
Det er muligens «radikalt» å skifte sprog for hver gang det skiftes kirkeminister.
Skriftsproget har i seg selv en konservativ tendens. Uten denne ville det gå i oppløsning.
Men dersom skriftsproget eier verdier som er verd å bevares, da skal det være
Sproghistorien kjenner mange eksempler på at denne selvbevarende tendens har ført til
konservativt.
at sproget stivner. Talesproget er vokset videre, mens skriftsproget er blitt liggende igjen
Skriftsproget har i seg selv en konservativ tendens. Uten denne ville det gå i
som en hellig relikvie, et dødt sprog, som bare har vært i bruk ved lærde skoler og kultiske
oppløsning. Sproghistorien kjenner mange eksempler på at denne selvbevarende tendens
ceremonier. For oss er denne fare ikke overhengende.
har ført til at sproget stivner. Talesproget er vokset videre, mens skriftsproget er blitt
Under normale omstendigheter foregår utviklingen slik, at skriftsproget stadig opptar
liggende igjen som en hellig relikvie, et dødt sprog, som bare har vært i bruk ved lærde
nyeskoler
ord fra
fremmede sprog eller innenlandske dialekter, eller det anerkjenner nye former
og kultiske ceremonier.
fra dagligtalen,
mens
enkelte
ord og former går av bruk og visner bort.
For oss
er denne
faregamle
ikke overhengende.
Hos ossUnder
kjemper
to sprog
om herredømmet.
Begge er anerkjent
som offisielle
normale
omstendigheter
foregår utviklingen
slik, at skriftsproget
stadignorske
sprog.
Hitil
værtsprog
nesten
enerådende
i presse,
i brevveksling
og i videnskapelig
opptar
nyehar
ordriksmålet
fra fremmede
eller
innenlandske
dialekter,
eller det anerkjenner
nye
litteratur.
Også
i
skjønnlitteraturen
er
det
dominerende.
Men
innenfor
den
offentlige
former fra dagligtalen, mens enkelte gamle ord og former går av bruk og visner
bort.
administrasjon
er det
forsvunnet,
skolen er det Begge
forbudt.
Det er erstattet
med et kunstsprog,
Hos oss
kjemper
to sprogog
omi herredømmet.
er anerkjent
som offisielle
illenorske
sammenknotet
strebsomme
skolelærere.
Det kalles
«bokmål»:
Værsgod,
sprog. Hitilavhar
riksmålet vært
nesten enerådende
i presse,
i brevveksling
og her
i har du et
«språk»!
videnskapelig litteratur. Også i skjønnlitteraturen er det dominerende. Men innenfor den
offentlige administrasjon er det forsvunnet, og i skolen er det forbudt. Det er erstattet med
***skolelærere. Det kalles «bokmål»:
et kunstsprog, ille sammenknotet av strebsomme
Værsgod, her har du et «språk»!
Nasjonale og romantiske strømninger har båret nynorsken frem, og diktningen på landsmål
***
har hatt en rik blomstring. Dette må glede alle fornuftige mennesker som føler seg hjemme i
Nasjonale
og romantiske
har båret
nynorsken frem,sneversyn.
og diktningen
Norge
og i norsk
kultur ogstrømninger
som ikke lider
av partikularistisk
Detpå
må omsider være
landsmål
har
hatt
en
rik
blomstring.
Dette
må
glede
alle
fornuftige
mennesker
som
føler
klart for oss alle at landsmålsdiktningen er av uvurderlig betydning for vår felles
kultur, og at
seg
hjemme
i
Norge
og
i
norsk
kultur
og
som
ikke
lider
av
partikularistisk
sneversyn.
Dethensikt
landsmålet i seg selv er en like uvurderlig kulturfaktor. Og det tjener ingen fornuftig
må
omsider
være
klart
for
oss
alle
at
landsmålsdiktningen
er
av
uvurderlig
betydning
for
å legge skjul på at den landsmålsfiendtlige politikk som har vært drevet innenfor vår leir, har
vårforfeilet
felles kultur,
og at landsmålet
i seg
selv er en
like uvurderlig kulturfaktor. Og det
vært
og skadelig.
Den er nu
definitivt
forlatt.
tjener
ingen fornuftig
hensikt
å legge
at den landsmålsfiendtlige
politikk som
hartil å
En
forutsetning
for at
vi skal
kunneskjul
førepåforsvarskampen
for vår ukrenkelige
rett
vært
drevet
innenfor
vår
leir,
har
vært
forfeilet
og
skadelig.
Den
er
nu
definitivt
forlatt.
beholde vårt eget sprog, er den at vi uavkortet innrømmer nynorsken og dem som skriver og
En forutsetning for at vi skal kunne føre forsvarskampen for vår ukrenkelige rett
taler landsmål
samme rett.
til å beholde vårt eget sprog, er den at vi uavkortet innrømmer nynorsken og dem som
skriver og taler landsmål samme rett.
***
***
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 10 av 16
I det politiske klokkebytte står kulturverdiene ikke høyt, og på Stortinget er vårt sprog til
salgs for en spottstyver.
Men vi vil ikke rolig finne oss i at en departemental komité beslutter seg til å ta
morsmålet fra våre barn og gjøre dem umælende. Dette er et så alvorlig inngrep i barnas
sjeleliv at der må reises en folkebevegelse mot det. Den uunngåelige følge av at man
avskaffet sproget – tankens redskap – og erstatter det med en plump imitasjon, blir et
almindelig kulturelt forfall.
I det politiske
klokkebytte
stårstortingsmennene.
kulturverdiene ikke
høyt,
og fritatt
på Stortinget
er vårt
Sproget
tilhører ikke
De skal
være
for å forbedre
detsprog
for til salgs
foross.
en spottstyver.
er heller
ikke
noeoss
maccano-leketøy
for skoleboksforfattere.
Og seg
det er
Men vi Det
vil ikke
rolig
finne
i at en departemental
komité beslutter
til slett
å ta morsmålet
sak.umælende.
Vi vil hverken
ha er
noeethøyreeller venstrearbeiderpartifra ikke
vårenoen
barnpartipolitisk
og gjøre dem
Dette
så alvorlig
inngrepeller
i barnas
sjeleliv at der
et norsk sprog. Derfor
er vi
nødtuunngåelige
til å skape oss
et upolitisk
organ
til vern om
måsprog,
reisesmen
en folkebevegelse
mot det.
Den
følge
av at man
avskaffet
sproget –
riksmålet
–
et
organ
for
fri
sprogutvikling.
tankens redskap – og erstatter det med en plump imitasjon, blir et almindelig kulturelt forfall.
Sproget tilhører ikke stortingsmennene. ***
De skal være fritatt for å forbedre det for oss.
Mener
nuheller
har vi ikke
to sprog
landet, og vi kan ikke
på med det. Det er
meningsløst
Det
noei meccano-leketøy
for holde
skoleboksforfattere.
Ogfordet
er slett ikke noen
og
for
kostbart.
partipolitisk sak. Vi vil hverken ha noe høyre- eller venstre- eller arbeiderparti-sprog, men et
Tror
man da
blir billigere
å avskaffe
av dem organ
– og datilførst
fremst
det som– et organ
norsk sprog.
Derfor
erdet
vi nødt
til å skape
oss et et
upolitisk
vernogom
riksmålet
frem hovedparten av vår skapende tenkning og diktning? – Eller skal vi avskaffe
forhar
fri båret
sprogutvikling.
dem begge, og gjøre det belgmørkt over hele landet?
Er det virkelig umulig å få våre myndigheter
*** og våre sproglærere til å begripe at
der er en sammenheng mellom sprog og kultur?
Blant forstandige fagmenn er der ingen tvil om at våre to sprog før eller senere vil
Men nu har vi to sprog i landet, og vi kan ikke holde på med det. Det er for meningsløst
smelte sammen. Det er ikke dette der er uenighet om.
og for kostbart.
Men sprogmakerne vil kjøre nynorsk og riksmål gjennom kjøttkvernen i dag, for
Tror man da det blir billigere å avskaffe et av dem – og da først og fremst det som har
de vil ha sproglapskaus til middag.
båret frem hovedparten av vår skapende tenkning og diktning? – Eller skal vi avskaffe
En mekanisk blanding av de to sprog kan nok brukes til den slags «skriv» og
dem begge, og gjøre det belgmørkt over hele landet?
skjemaer som myndighetene sender ut når de vil utspre almindelig forvirring. Herunder
Er det virkelig umulig å få våre myndigheter og våre sproglærere til å begripe at der
kan man tygge i stykker blyanter og rive de fattige hårstrå ut av hodet uten at dette
er en
sammenheng mellom sprog og kultur?
stimulerer tankevirksomheten.
Blant forstandige
fagmenn
derikke
ingen
tvilDet
omskaper
at våreseg
to selv.
sprogDet
førvileller
senere
vil
Men det levende
sprogerkan
lages.
si, det
skapes
smelte
sammen.
Det det.
er ikke
dette der
er uenighet
om.vi tenker, mens vi skriver. Og det
av alle
som bruker
Det skapes
mens
vi taler, mens
Men
sprogmakerne
vil
kjøre
nynorsk
og
riksmål
kjøttkvernen
dag,
for de
ødelegges mens vi sitter i komité. Sprogutviklingen ergjennom
en naturlig
prosess. Deni lar
seg
vil hverken
ha sproglapskaus
middag.
hindre ellertil
påskynde.
En mekanisk
blanding
avfür
deuns,»
to sprog
kannoen
noksom
brukes
«Der Führer
denkt
var det
sa. til den slags «skriv» og skjemaer
som myndighetene
ut Vi
nårvil
detenke
vil utspre
almindelig
forvirring. Herunder kan man
Det passersender
oss ikke.
selv. På
vårt eget sprog!
tygge i stykker blyanter og rive de fattige hårstrå ut av hodet uten at dette stimulerer
tankevirksomheten. Men det levende sprog kan ikke lages. Det skaper seg selv. Det vil si,
Riksmålsforbundets
det skapes av alle som bruker det. Det skapes Fra
mens
vi taler, mens vitidsskrift
tenker,Ordet,
mens1950
vi skriver.
Og det ødelegges mens vi sitter i komité. Sprogutviklingen er en naturlig prosess.
Den lar seg hverken hindre eller påskynde.
«Der Führer denkt für uns,» var det noen som sa.
Det passer oss ikke. Vi vil tenke selv. På vårt eget sprog!
Først trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet, 1950
til salgs for en spottstyver billig til sals / billig til salgs
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 11 av 16
Erna Osland
Erna Osland
Mikke Mus
Mikke Mus
Midt på
natta
det han
hører
den.
Gråten.
det nokon
som
græt?som
Innegræt?
i huset.
Inne
i
Midt
påernatta
er det
han
hører
den.Er
Gråten.
Er det
nokon
Inne
i huset.
Inne i
gangen.
Inne
i
eit
av
soveromma?
gangen. Inne i eit av soveromma?
Det er Det
mørkt,
berre klokka
på nattbordet
lyser – Mikke
syner
tida.
er mørkt,
berre klokka
på nattbordet
lyser –Mus
Mikke
Mus
syner tida.
2.33
2.33
2.34
2.34
2.35
2.35
Lyden
Lydenblir
blirikkje
ikkjeborte.
borte.
2.39
2.39
2.40
2.40
2.41
2.41
Jo, det er einkvan som græt!
Jo,
detset
er seg
einkvan
græt!
Han
opp i som
senga,
går ut i gangen og bort til soverommet til mor og far.
Han
Hanstår
setlitt.
segDet
opp
senga,
ut i gangen
og bort
mor
og far.
eriikkje
frågår
foreldra
lyden kjem,
dettilersoverommet
ingen av dei til
som
græt.
Han
Hangår
står
litt.
Det
er
ikkje
frå
foreldra
lyden
kjem,
det
er
ingen
av
dei
som
græt.
vidare bortover gangen. Kvar vart det av lyden?
Han
Hanstår
gårheilt
vidare
Kvar vart
detDen
av lyden?
i ro,bortover
og da er gangen.
den der igjen,
lyden.
kjem frå soverommet til
Han
står
heilt
i
ro,
og
da
er
den
der
igjen,
lyden.
Den
kjem frå soverommet til Tomas.
Tomas.
Tomas
Tomas– –detdet
storebror.
Han
er atten.
Sjølv
er han
Det
er berre
Tomas som kjører
er er
storebror.
Han
er atten.
Sjølv
er han
åtte.åtte.
Det er
berre
Tomas
bil
og
er
seint
ute
om
kveldane
med
kjærasten
sin.
som kjører bil og er seint ute om kveldane med kjærasten sin.
Men
Mennono– –
Tomas
kommen
heim
og ligg
rommet
sittgræt.
og græt.
Tomas
nono
er er
Tomas
kommen
heim
og ligg
på på
rommet
sitt og
Tomas
– – som er så
god
til
å
fortelje
vitsar,
så
fæl
til
å
kitle
og
så
sterk
at
han
kan
hive
Tore
opp
som er så god til å fortelje vitsar, så fæl til å kitle og så sterk at han kan hive Tore oppi ilufta.
lufta.
Tenk om Tore kunne bli så sterk at han kunne gå inn og løfte Tomas? Snurre han rundt så
han måtte le! Eller kitle han?
Tenk om Tore kunne bli så sterk at han kunne gå inn og løfte Tomas? Snurre han rundt
Han opnar døra.
så han måtte le! Eller kitle han?
Det er mørkt, men han ser Tomas liggje der inne. Han er stille, gråtelyden er borte no.
Han opnar døra.
– Tomas!
Det er mørkt, men han ser Tomas liggje der inne. Han er stille, gråtelyden er
Tomas svarer ikkje.
borte no.
– Tomas!
Tomas!
– Men
nei, Tomas rører seg ikkje, han pustar berre.
Tomas
svarer
ikkje.
Fort stikk
Tore
handa si fram og innunder dyna, lurer den inn på magen til Tomas, vil
–
Tomas!
kitle han litt.
nei,gløtter
TomasTomas
rører seg
ikkje, han pustar berre.
Men
Straks
fram.
Fort
stikk
Tore
handa
si
fram
og som
innunder
dyna,
den
pådeg,
magen
– Tore, kva gjer du? spør han
i søvne.
– lurer
Gå inn
oginn
legg
dettiler midt på natta,
Tomas,alle
vil skal
kitlesove
han litt.
no, seier han med heilt vanleg storebrorstemme.
Tomas
fram.
Straks
Og sågløtter
må Tore
berre
gå inn att til seg sjølv.
Tore,mens
kva gjer
han som
søvne.tida
– gåfør
innhan
og legg
deg,
midt
– Men
handu?
går,spør
og heile
deni lange
sovnar
ogdet
liggerog
serpå
på tala i Mikke
natta, alle
skal sove tenkjer
no, seierhan
hanpå
med
heilthan
vanleg
storebrorstemme.
Mus-klokka,
lyden
hørte.
Den kom frå Tomas, gjorde den ikkje det?
Og så må Tore berre gå inn att til seg sjølv.
Dagen
kjem.han
Og går,
lysetogmed
alle
Utan
at Tore
Men mens
heile
denmorgonlydane.
lange tida før han
sovnar
oghar
ligggløymt
og ser lyden
på talai imørkret.
Han
ser
på
mora.
Mikke Mus-klokka, tenkjer han på lyden han hørte. Den kom frå Tomas, gjorde den
Han ser på faren.
ikkje det?
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 12 av 16
Dagen kjem. Og lyset med alle morgonlydane. Utan at Tore har gløymt lyden i mørkret.
Han ser på mora.
Han ser på faren.
Og på Tomas.
Ein av dei har gråte, ein av dei er redd, eller trist. Men kven av dei er det?
Det
Og er
påikkje
Tomas.
råd å vite der dei sit rundt frukostbordet, smør brødskivene sine og
Ein
av
dei
har
av deisom
er redd,
ellernår
trist.
er det?
drikk kaffi. Det er ikkje gråte,
godt å ein
sjå kven
gar gråte
alleMen
berrekven
tyggavogdei
tygg.
Det er ikkje råd å vite der dei sit rundt frukostbordet, smør brødskivene sine og drikk
kaffi.lydar.
Det er
å sjå Heilt
kven til
som
har gråte
når Da
allekjem
berreein
tygg
Neste gloheit
natt er utan
Ogikkje
nattagodt
deretter.
klokka
blir 4.03.
bilog tygg.
kjørande inn på tunet, Tomas sin bil. Det knirkar i ytterdøra, og litt i trappa før det blir
Neste natt er utan lydar. Og natta deretter. Heilt til klokka blir 4.03. Da kjem ein bil kjørande
stille igjen.
inn
på om
tunet,
Tomas sin
bil. Det
knirkar
i ytterdøra,
og før,
litt ihan
trappa
førTore
det høgt
blir stille igjen.
Men
morgonen
er ikkje
Tomas
stille!
Han er som
løftar
Men om morgonen er ikkje Tomas stille! Han er som før, han løftar Tore høgt opp i lufta
opp i lufta og snurrar han rundt.
og snurrar han rundt.
– Vesle mus, ler han og kitlar Tore så veldig at han må springe og gøyme seg.
– Vesle mus, ler han og kitlar Tore så veldig at han må springe og gøyme seg.
Det går to dagar, to dagar og to netter. Den tredje natta kjem lyden igjen. Og no er Tore
Det går to dagar, to dagar og to netter. Den tredje natta kjem lyden igjen. Og no er
sikker på kvar den kjem frå. Den kjem frå Tomas, det kan ikkje vere nokon annan. Mor
Tore sikker på kvar den kjem frå. Den kjem frå Tomas, det kan ikkje vere nokon annan.
og far har nemleg reist bort, det er berre Tomas og Tore som er heime.
Mor og far har nemleg reist bort, det er berre Tomas og Tore som er heime.
mørkt,
ogog
Mikke
Mus-klokka
lyser.
Tore
Toreblir
blirliggjande
liggjandei isenga
sengasi.si.Det
Deterer
mørkt,
Mikke
Mus-klokka
lyser.
2.48
2.48
2.49
2.49
2.50
2.50
Lyden
Lydenvil
vilikkje
ikkjegi
gi seg!
seg!
døra.
Utan
eit eit
knirk
stårstår
hanhan
ute iute
gangen.
Tore
Torestår
ståropp.
opp.Han
Hanopnar
opnar
døra.
Utan
knirk
i gangen.
Han
lyttar.
Han lyttar.
Den
er er
svakare,
menmen
hanhan
hører
den.den.
Jo,
Jo,lyden
lydenererder
derframleis.
framleis.
Den
svakare,
hører
mot
døra
til til
Tomas.
Han
Hanstiltrar
stiltrarseg
seg
mot
døra
Tomas.
Tomas
som
harhar
så sterke
armar
og såogmange
vitsar.vitsar.
Det
DetererTomas
Tomassom
somgræt.
græt.
Tomas
som
så sterke
armar
så mange
Kva
Kvaererdet
detsom
som
hendt?
Ingen
slemme
Tomas!
harhar
hendt?
Ingen
får får
verevere
slemme
medmed
Tomas!
Tore
Toreopnar
opnardøra.
døra.
––Tomas?
Tomas?
Tore
Torebøyer
bøyerseg
segmot
motTomas.
Tomas.
Med
Medeiteitrykk
rykkset
setTomas
Tomas
seg
opp
i senga,
dyna
til sides
og hoppar
seg
opp
i senga,
hivhiv
dyna
til sides
og hoppar
framfram
på på golvet.
–
Kom
deg
ut!
roper
han,
–
kom
deg
ut,
jævla
dritunge,
og
ikkje
gå
og
snik på folk
golvet.
midt
på natta!
– Kom
deg ut! roper han, – kom deg ut, jævla dritunge, og ikkje gå og snik på
Tore
piler inn til seg sjølv, stuper opp i senga og grev seg ned under dyna.
folk midt på natta!
Ja,Tore
ikkjepiler
så djupt,
er lurare
enn
det.
Og såog
begynner
gråte.
inn til han
seg sjølv,
stuper
opp
i senga
grev seghan
ned åunder
dyna. Ja,
Han
græt
høgt.
ikkje så djupt, han er lurare enn det. Og så begynner han å gråte.
Han græt lenge. Han tvingar seg til det. Til døra går opp og Tomas står der og
Han græt høgt.
spør kva som er på ferde. Han er vel ikkje redd fordi mor og far er borte?
Han græt lenge. Han tvingar seg til det. Til døra går opp og Tomas står der og
– Er du det, vesle mus? seier Tomas og bøyer seg over han.
spør kva som er på ferde. Han er vel ikkje redd fordi mor og far er borte?
Da er det lett for Tore å løfte på dyna. Og vips, så er den store broren hans innunder!
– Er du det, vesle mus? seier Tomas og bøyer seg over han.
Armen til Tore er varm og tynn. Nakken til Tomas er mjuk og smal. Mikke Mus-klokka
Da er det lett for Tore å løfte på dyna. Og vips, så er den store broren hans
lyser i mørkret. 3.31, 3.32, 3.33.
innunder!
Armen til Tore er varm og tynn. Nakken til Tomas er mjuk og smal. Mikke
Mus-klokka lyser i mørkret. 3.31, 3.32, 3.33.
Frå/fra novellesamlinga Nær nok, 2004
Frå novellesamlinga Nær nok, 2004
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
Side 13 av 16
BARNE-
BRUD
ANNONSEBILAG FRA PLAN NORGE
HVER DAG STÅR
39 000 JENTER
BARNEBRUD
Barnebruder
I BANGLADESH
UNGDOMMENE
SOM STOPPER
BARNEBRYLLUP
Wedding Busters
LATIFA (15) FRA TANZANIA:
Ville bli barnelege
Ble barnebrud
Slik jobber
Plan mot barneekteskap
PLAN NORGE | ANNONSEBILAG |
NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen
1
Side 14 av 16
TRIGGER | Foto: Renate Torseth. Takk til våre samarbeidspartnere som gjør denne annonsen mulig.
Tallet 39 000 er et anslag fra FN på antallet jenter under 18 år som giftes bort hver dag frem mot 2020.
2 | PLAN NORGE | ANNONSEBILAG
WWW.STOPPBRYLLUPET.NO
#STOPPBRYLLUPET
www.plan-norge.no | Tlf: 03123 | SMS “FADDER” til 03123
Bli Jentefadder i dag og hjelp oss i kampen
for jenters rettigheter.
Det som burde være den største dagen i livet,
er for mange den verste.
Allerede på bryllupsnatten mister de retten til å være barn.
De får ikke lenger gå på skolen og fremtidsdrømmene deres
går i tusen knas. Mange av jentene blir utsatt for overgrep natt
etter natt, og for en liten jentekropp er graviditet og fødsel
direkte livstruende.
HVER DAG STÅR
39 000 JENTER
BARNEBRUD
Olaf Thommessen,
generalsekretær i Plan Norge
“
Vi ønsker å få den norske befolkningen med oss på kravet om at verden
må gjøre mer for å bekjempe barneekteskap – og at Norge bør lede an.
Under bryllupet 11. oktober skal vi rope et unisont nei til barneekteskap.
Er du også med på å si #stoppbryllupet?
Lørdag 11. oktober arrangerer vi Norges første offisielle barnebryllup, med
norske Thea (12) og Geir (37). På www.stoppbryllupet.no vil vi gjennom
bryllupsbloggen til den fiktive personen Thea – og historier fra ekte barnebruder – sette søkelys på et overgrep millioner av jenter blir offer for hvert år.
Med støtte fra faddere og samarbeidspartnere, arbeider Plan systematisk for
å stoppe barneekteskap. Vi arbeider på landsbygda, der bryllupene faktisk
skjer. Vi jobber opp mot myndighetene for å sikre at jentene har et lovverk som
beskytter dem, og vi deltar i internasjonale forum for at verdens ledere skal
reagere.
Jenter som blir giftet bort som barn, er oftere utsatt for vold og mishandling
enn de som giftes bort etter fylte 18 år. De har også større risiko for å bli hivsmittet enn kvinner. Barnekteskap medfører ofte at jenter blir gravide før
kroppen er klar for det. Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og
fødsel er den største dødsårsaken for tenåringsjenter mellom 15 og 19 år
i en rekke land.
Hver dag blir rundt 39 000 jenter under 18 år giftet bort. Det tilsvarer
14 millioner jenter i året, eller en vanlig norsk skoleklasse, hvert minutt.
Mange av jentene er bare 12 år. Noen er enda yngre.
Tenk deg at du som sjetteklassing en dag ble fortalt at du aldri mer skulle gå
på skolen, at du ikke lenger kunne leke med vennene dine. At du ikke lenger
skulle bo sammen med familien din, men sammen med en fremmed mann
som var dobbelt så gammel som deg.
PLAN NORGE | ANNONSEBILAG |
3
Jenter som blir giftet
bort som barn, er oftere
utsatt for vold og
mishandling
Hvor absurd er det ikke om en norsk
12-åring skulle giftes bort?
Husker du hva du drømte
om som 12-åring?
leder
Foto: Renate Torseth
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
utdanningsdirektoratet.no