Her finn du oppgåvesettet i norsk hovudmål
Eksamen 29.05.2015 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk side 2–4. Bokmål side 5–7. Felles vedlegg side 8–15 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar. Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Donne, John: «Intet menneske er en øy», sitert i Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg, Gyldendal 2007. Omsett av Dag Heyerdahl Larsen Osland, Erna: «Mikke Mus», Nær nok, Det norske Samlaget 2004 Plan Norge: «Barnebrud», kampanjemagasin, Dagbladet 20.09.2014 Soga om Gisle Sursson, Landslaget for Norskundervisning (LNU) 2003. Omsett til norsk av Jan Ragnar Hagland. Utdrag, språkleg tilrettelagd Vesaas, Tarjei: «Kvart menneske er ei øy», Ordene. Bro eller stengsel, Den norske P.E.N. Klubb 1964. Utdrag Øverland, Arnulf: «Fri sprogutvikling», Sprog og usprog, Riksmålsforlaget 1967 Andre opplysningar Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Informasjon om vurderinga Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga ligg på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 2 av 16 Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under kvar oppgåveinstruks. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Vedlegg: Utdrag frå Soga om Gisle Sursson, side 8 Skriv ein informativ tekst der du forklarer kvifor den vedlagde teksten er typisk for sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempel frå tekstvedlegget. Kommentar: Du skal vise gjennom eksempel at du har kunnskap om form og innhald i norrøn litteratur. Bruk relevant fagspråk. Del B Langsvarsoppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 Vedlegg: Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling», side 10–11 Arnulf Øverland hadde ein sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900-talet. Den vedlagde teksten er eit innlegg i debatten om samnorsk. Gjer greie for nokre av synspunkta i teksten, og forklar kort den språkhistoriske samanhengen. Drøft deretter denne påstanden frå teksten: «Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde.» Kommentar: Oppgåva er todelt. Du skal vise at du forstår teksten til Øverland og har kunnskapar om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du har kunnskapar om språkutvikling. Du kan trekkje inn eksempel du kjenner til frå både fortid og notid. Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 3 av 16 Oppgåve 2 Vedlegg: Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy», side 9 John Donne: «Intet menneske er en øy», side 9 Ta utgangspunkt i dei to tekstvedlegga, og skriv ein kreativ tekst der du reflekterer over tematikken i tekstane. Lag overskrift sjølv. Kommentar: Denne oppgåva opnar for ulike løysingar, men det skal kome tydeleg fram i svaret ditt at du tek utgangspunkt i vedlegga. Du kan vise kreativitet gjennom dei innfallsvinklane og perspektiva du vel, og gjennom bruken av språklege verkemiddel. Oppgåve 3 Vedlegg: Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13 Tolk novella. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhald. Du skal gjere greie for verkemidla og den funksjonen dei har, og grunngi dine eigne tankar om teksten. Bruk relevant fagspråk. Oppgåve 4 Vedlegg: «Barnebrud», side 14–15 Denne samansette teksten er dei tre første sidene av eit kampanjemagasin frå bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet blei sendt i posten til medlemmene av organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet 20.09.2014. Analyser utdraget. Bruk omgrep frå retorikken. Vurder til slutt kor godt du meiner kampanjen fungerer etter formålet. Kommentar: Oppgåva er todelt. I den første delen skal du analysere både tekstar og bilete og samspelet mellom dei. I den andre delen skal du grunngi vurderingane dine og bruke konkrete eksempel frå teksten. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 4 av 16 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timer. Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Donne, John: «Intet menneske er en øy», gjengitt i Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg, Gyldendal 2007. Oversatt av Dag Heyerdahl Larsen Osland, Erna: «Mikke Mus», Nær nok, Det norske Samlaget 2004 Plan Norge: «Barnebrud», kampanjemagasin, Dagbladet 20.09.2014 Soga om Gisle Sursson, Landslaget for Norskundervisning (LNU) 2003. Oversatt til norsk av Jan Ragnar Hagland. Utdrag, språklig tilrettelagt Vesaas, Tarjei: «Kvart menneske er ei øy», Ordene. Bro eller stengsel, Den norske P.E.N. Klubb 1964. Utdrag Øverland, Arnulf: «Fri sprogutvikling», Sprog og usprog, Riksmålsforlaget 1967 Andre opplysninger Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Informasjon om vurderingen Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 5 av 16 Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under hver oppgaveinstruks. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Vedlegg: Utdrag fra Soga om Gisle Sursson, side 8 Skriv en informativ tekst der du forklarer hvorfor den vedlagte teksten er typisk for sagalitteraturen. Bruk konkrete eksempler fra tekstvedlegget. Kommentar: Du skal vise gjennom eksempler at du har kunnskap om form og innhold i norrøn litteratur. Bruk relevant fagspråk. Del B Langsvarsoppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 Vedlegg: Arnulf Øverland: «Fri sprogutvikling», side 10–11 Arnulf Øverland hadde en sentral posisjon i språkdebatten på midten av 1900-tallet. Den vedlagte teksten er et innlegg i debatten om samnorsk. Gjør greie for noen av synspunktene i teksten, og forklar kort den språkhistoriske sammenhengen. Drøft deretter denne påstanden fra teksten: «Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde.» Kommentar: Oppgaven er todelt. Du skal vise at du forstår Øverlands tekst og har kunnskaper om språkdebatten på hans tid. I den siste delen skal du vise at du har kunnskaper om språkutvikling. Du kan trekke inn eksempler du kjenner til fra både fortid og nåtid. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 6 av 16 Oppgave 2 Vedlegg: Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy», side 9 John Donne: «Intet menneske er en øy», side 9 Ta utgangspunkt i de to tekstvedleggene, og skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tematikken i tekstene. Lag overskrift selv. Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram i svaret ditt at du tar utgangspunkt i vedleggene. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og gjennom bruken av språklige virkemidler. Oppgave 3 Vedlegg: Erna Osland: «Mikke Mus», side 12–13 Tolk novella. Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk. Oppgave 4 Vedlegg: «Barnebrud», side 14–15 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene av organisasjonen og var vedlegg i Dagbladet 20.09.2014. Analyser utdraget. Bruk begreper fra retorikken. Vurder til slutt hvor godt du mener kampanjen fungerer etter formålet. Kommentar Oppgaven er todelt. I den første delen skal du analysere både tekster og bilder og samspillet mellom dem. I den andre delen skal du begrunne vurderingene dine og bruke konkrete eksempler fra teksten. NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 7 av 16 Soga om Gisle Sursson Handlinga går føre seg på Island på 900-talet. Gisle er lyst fredlaus på grunn av drap. Øyolv Grå er ein mann som har tatt på seg å hemne drapet mot betaling, og i dette utdraget har han funne gøymestaden til Gisle og gått til angrep saman med 14 menn. Ein mann som heitte Svein, var det såer som først gjekk mot Gisle. Gisle hogg til han og kløyvde Kvart menneske ei øy han ned til akslene og slengde han utfor berghammaren. No kom dei i tvil om drapa til denne mannen i det heile skulle ta slutt. Gisle sa då til Øyolv: «Det er mitt ønske at dei tre hundre i sølv menneske som du har er teke for hovudet mitt, ha kjøpt i dyraste laget, eg vil òg at du Kvart ei imot øy, som kjent. Så detskal mådu bruer til. Uendeleg mange slags bruer. kjem til å ønskje at du hadde lagt til endå tre hundre i sølv for at vi aldri hadde møttest. Naturleg nok har vi lært den bygningskunsten grundig. No får du svivørdnad for mannskapstapet du lir.» Det finst finare bruer enn ord over til andre, men berre i den rette, sjeldne stund. Den lydlause nårmed alt kvarandre, står stille for gå i for stykke, medan den rørsle er han ei gåve på Då rådslostund dei seg menikkje villeåikkje alt i livet gi opp. Deiminste søkte då inn på frå to tid kantar. gjekk fremst med to mann, den eine heittelangs Tore, ein denarm andre same – dåØyolv er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp erTord, somfrendane springande til Øyolv. Det var hardhausar av verste slag. Angrepet vart både hardt og kvast, og dei greidde bruer av gull. å få nokre sår på han med spydstikk. Men han forsvarte seg med stort mot og djervskap. Likevel: gonger oftare ordet bru.frå han, at ingen var usåra som søkte imot han, Dei fekktusen så drygt med stein oger svære hogg forunder Gisle hogg Eit av eialdri bru.i miss. No gjekk Øyolv og mannskapet hans hardt på. Dei såg at det stod om æra deira og vørdnaden. Dei la då til han med spyda så innvolane hans fall ut, men han sveipte innvolane Tarjei Vesaas og skjorta inn til seg og batt om nedantil med reipet. Då sa Gisle at dei skulle stogge litt, 1964 «de vil no få den enden på saka som de ønskte.» Han kvad då ei vise: Kvinna, som lys og lett liver hugen min opp, stolt få høyra skal om staute venen sin. Eg ved godt mot er, Enda om sverdeggar vel smidde, meg sårar. far ubeskåren meg å tole! i seg selv. Hvert menneske er et stykke av Intet menneske er Sverd en Øy,lærte hel og Intet menneske er en øy Fastlandet, delvisa av det Hele.ogOm ensame Jordklump skylles bort av Havet, blir Europa Dette er denen siste til Gisle, i det han hadde kvede denne visa, hoppa han nedmindre, på vis som en Landtunge blir det, et Jordegods, venner fråsamme hammaren og kjørte sverdet i hovudet på eller Tord, som frenden til Øyolv, og tilhørende kløyvde han dine heilt til beltestaden. på menneskes han og var død med det same.meg, Dei var alleermykje såra, i eller deg selvSå måfall bliGisle det.ned Hvert død forminsker fornojeg innesluttet mennene til Øyolv. Gisle lét livet med så mange og store sår at det tyktest reint forunderleg. Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? Klokkene ringer Det har dei sidan sagt, at han aldri veik unna, og ikkje såg dei at det siste hogget hans var for deg. enn det første. Her enda no Gisle tida si, og det er noko alle seier at han var ein utifrå svakare djerv mann, endå om han ikkje i alle delar var ein lykkemann. John Donne Dei drog han så ned og tok sverdet av han. Dei la over han med stein ·og fór ned til sjøen. 1623–24 Da døydde den sjette mannen nede på stranda. Øyolv tilbaud Aud å fara med seg, men det ville ho ikkje. Etter dette fór så Øyolv og dei heim til Otradal, og den sjuande mannen døydde då same natta. Den åttande låg sjuk av såra i tolv månader, då fekk han òg bane. Dei andre som var såra, vart friske, men vann liten heider. Og så er sagt overalt, at aldri har nokon her vart seg med større ære, så vidt folk veit. eggje øse opp, oppmuntre svivørdnad skam vørdnad respekt NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen frende slektning tola halde ut/holde ut Aud kona til Gisle Side 8 av 16 Soga om Gisle Sursson Soga om Gisle Sursson er skriven på 1200-talet, men handlinga går føre seg på 900-talet. Gisle er lyst fredlaus på grunn av drap. Øyolv Grå er ein mann som har tatt på seg å hemne drapet mot betaling, og i dette utdraget har han funne gøymestaden til Gisle og gått til angrep. Øyolv har med seg 14 andre menn. Gisle er berre saman med kona si, Aud. Han forsvarer seg djervt og har no drepe fire av mennene til Øyolv. Kvart menneske er ei øy Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer. nokmennene har vi lært bygningskunsten grundig. Da Naturleg eggja Øyolv sineden sterkt og lova dei store og verdfulle gåver dersom dei greidde å vinne inn på Gisle. Øyolv hadde eit utvalt mannskap med seg, både når det galdt mot og hard framferd. Det finst finare bruer enn ord over tilgår andre, den rette, stund. Svein er namnet på den mannen som førstmen imotberre Gisle.i Gisle høgg sjeldne til han og kløyver han ned til akslene og slengjer han når utforaltberghammaren. No kom i tvil om drapaden til denne Den lydlause stund står stille for ikkje å gå dei i stykke, medan minstemannen rørsle i det heile skulle tagåve slutt.på same tid – då er ord ubrukelege. Eller når ein fingertupp langs ein arm er ei Gisle sa springande da til Øyolv: bruer «Eg vilav nogull. helst at dei tre hundre i sølv som du har teke imot for hovudet mitt, er som skal du ha kjøpt i dyraste laget, eg vil òg at du kjem til å ønskje at du hadde lagt til endå tre hundre i sølvLikevel: for at vitusen aldri hadde får du svivørdnad for mannskapstapet du lir.» gongermøttest. oftare erNo ordet bru. Da rådslo dei seg med kvarandre, men ville ikkje for alt i livet gi opp. Dei søkte da inn på han frå to kantar. Øyolvav gjekk fremst med to mann, den eine heitte Tore, den andre Tord, frendane til Øyolv. Eit under ei bru. Det var hardhausar av verste slag. Angrepet vart både hardt og kvast, og dei greidde å få nokre sår på han med spydstikk. Men han forsvarte seg med stort mot og djervskap. Dei fekk så drygt med stein og svære hogg frå han, at ingen var usåra som gikk mot han, for Gisle hogg aldri Tarjei i miss.Vesaas No gjekk Øyolv og mannskapet hans hardt på. Dei såg at det stod om æra deira og vørdnaden. Dei 1964 la til han med spyda så innvolane hans fall ut, men han sveipte innvolane og skjorta inn til seg og batt om nedantil med reipet. Da sa Gisle at dei skulle stogge litt, «de vil no få den enden på saka som de ønskte.» Han kvad da ei vise: Kvinna, som lys og lett liver hugen min opp, stolt få høyra skal om staute vennen sin. Intet menneske er en Øy,mot heler, og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke Eg ved godt av Fastlandet, en om del sverdeggar av det Hele. Om en Jordklump skylles bort av Havet, blir Europa Enda mindre, på samme vis som Landtunge blir det, eller som et Jordegods, tilhørende vel smidde, megen sårar. lærteselv far må megbli å tole! Dine VennerSverd eller Deg det. Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: ringer Klokkene Dette er den siste visa til Gisle, og i det same han hadde kvede denneHvem visa, hoppa han ned frå for? Klokkene ringer for deg. hammaren og kjørte sverdet i hovudet på Tore, frenden til Øyolv, og kløyvde han heilt ned til Intet menneske er en øy beltestaden. Så fall Gisle ned på han og var død med det same. Dei var alle no mykje såra, mennene Donne til Øyolv. Gisle døydde med så mange og store sår at det tyktest reint forunderleg.John Så har dei sidan sagt, at han aldri veik unna, og ikkje såg dei at det siste hogget hans var svakare enn det1624 første. Her enda no Gisle tida si, og det er noko alle seier at han var ein utifrå djerv mann, endå om han ikkje i alle delar var ein lykkemann. Dei drog han så ned og tok sverdet av han. Dei la over han med stein ·og for ned til sjøen. Da døydde den sjette mannen nede på stranda. Øyolv tilbaud Aud å fara med seg, men det ville ho ikkje. Etter dette fór så Øyolv og dei heim til Otradal, og den sjuande mannen døydde da same natta. Den åttande låg sjuk av såra i tolv månader, da fekk han òg bane. Dei andre som var såra, vart friske, men vann liten heider. Og så er sagt overalt, at aldri har nokon her vart seg med større ære, så vidt folk veit. berghammar: bratt bergvegg eggje: øse opp, oppmuntre svivørdnad: skam vørdnad: respekt NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen frende: slektning tola: halde ut lykkemann: mann som har lykka med seg Side 9 av 16 Arnulf Øverland Arnulf Øverland Fri sprogutvikling Fri sprogutvikling Et levende sprog er i stadig vekst. Talemålet skifter i klangpreg, i bruk av ord og former, fra den ene bygd til den annen, levende sprog er i stadig fra Et den ene generasjon til denvekst. neste. Talemålet i klangpreg, brukbliavbrukbare ord og former, fra den ene bygd til den Skriftsproget må skifter finne former som ikan over hele landet og bevare annen, fra den ene generasjon til den neste. sin mening fra slekt til slekt. Skriftsproget kan bli brukbare over heledalandet og bevare sin Når hver bygd vil hamå sittfinne egetformer sprogsom og hver generasjon et nytt, er dette en ulykkelig mening fra slekt til slekt. ærgjerrighet. Når hver bygd vil ha sitt eget sprog generasjon nytt, dakirkeminister. er dette en Det er muligens «radikalt» å skifte sprogogforhver hver gang detetskiftes ulykkelig ergjærrighet. Men dersom skriftsproget eier verdier som er verd å bevares, da skal det være konservativt. Det er muligens «radikalt» å skifte sprog for hver gang det skiftes kirkeminister. Skriftsproget har i seg selv en konservativ tendens. Uten denne ville det gå i oppløsning. Men dersom skriftsproget eier verdier som er verd å bevares, da skal det være Sproghistorien kjenner mange eksempler på at denne selvbevarende tendens har ført til konservativt. at sproget stivner. Talesproget er vokset videre, mens skriftsproget er blitt liggende igjen Skriftsproget har i seg selv en konservativ tendens. Uten denne ville det gå i som en hellig relikvie, et dødt sprog, som bare har vært i bruk ved lærde skoler og kultiske oppløsning. Sproghistorien kjenner mange eksempler på at denne selvbevarende tendens ceremonier. For oss er denne fare ikke overhengende. har ført til at sproget stivner. Talesproget er vokset videre, mens skriftsproget er blitt Under normale omstendigheter foregår utviklingen slik, at skriftsproget stadig opptar liggende igjen som en hellig relikvie, et dødt sprog, som bare har vært i bruk ved lærde nyeskoler ord fra fremmede sprog eller innenlandske dialekter, eller det anerkjenner nye former og kultiske ceremonier. fra dagligtalen, mens enkelte ord og former går av bruk og visner bort. For oss er denne faregamle ikke overhengende. Hos ossUnder kjemper to sprog om herredømmet. Begge er anerkjent som offisielle normale omstendigheter foregår utviklingen slik, at skriftsproget stadignorske sprog. Hitil værtsprog nesten enerådende i presse, i brevveksling og i videnskapelig opptar nyehar ordriksmålet fra fremmede eller innenlandske dialekter, eller det anerkjenner nye litteratur. Også i skjønnlitteraturen er det dominerende. Men innenfor den offentlige former fra dagligtalen, mens enkelte gamle ord og former går av bruk og visner bort. administrasjon er det forsvunnet, skolen er det Begge forbudt. Det er erstattet med et kunstsprog, Hos oss kjemper to sprogog omi herredømmet. er anerkjent som offisielle illenorske sammenknotet strebsomme skolelærere. Det kalles «bokmål»: Værsgod, sprog. Hitilavhar riksmålet vært nesten enerådende i presse, i brevveksling og her i har du et «språk»! videnskapelig litteratur. Også i skjønnlitteraturen er det dominerende. Men innenfor den offentlige administrasjon er det forsvunnet, og i skolen er det forbudt. Det er erstattet med ***skolelærere. Det kalles «bokmål»: et kunstsprog, ille sammenknotet av strebsomme Værsgod, her har du et «språk»! Nasjonale og romantiske strømninger har båret nynorsken frem, og diktningen på landsmål *** har hatt en rik blomstring. Dette må glede alle fornuftige mennesker som føler seg hjemme i Nasjonale og romantiske har båret nynorsken frem,sneversyn. og diktningen Norge og i norsk kultur ogstrømninger som ikke lider av partikularistisk Detpå må omsider være landsmål har hatt en rik blomstring. Dette må glede alle fornuftige mennesker som føler klart for oss alle at landsmålsdiktningen er av uvurderlig betydning for vår felles kultur, og at seg hjemme i Norge og i norsk kultur og som ikke lider av partikularistisk sneversyn. Dethensikt landsmålet i seg selv er en like uvurderlig kulturfaktor. Og det tjener ingen fornuftig må omsider være klart for oss alle at landsmålsdiktningen er av uvurderlig betydning for å legge skjul på at den landsmålsfiendtlige politikk som har vært drevet innenfor vår leir, har vårforfeilet felles kultur, og at landsmålet i seg selv er en like uvurderlig kulturfaktor. Og det vært og skadelig. Den er nu definitivt forlatt. tjener ingen fornuftig hensikt å legge at den landsmålsfiendtlige politikk som hartil å En forutsetning for at vi skal kunneskjul førepåforsvarskampen for vår ukrenkelige rett vært drevet innenfor vår leir, har vært forfeilet og skadelig. Den er nu definitivt forlatt. beholde vårt eget sprog, er den at vi uavkortet innrømmer nynorsken og dem som skriver og En forutsetning for at vi skal kunne føre forsvarskampen for vår ukrenkelige rett taler landsmål samme rett. til å beholde vårt eget sprog, er den at vi uavkortet innrømmer nynorsken og dem som skriver og taler landsmål samme rett. *** *** NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 10 av 16 I det politiske klokkebytte står kulturverdiene ikke høyt, og på Stortinget er vårt sprog til salgs for en spottstyver. Men vi vil ikke rolig finne oss i at en departemental komité beslutter seg til å ta morsmålet fra våre barn og gjøre dem umælende. Dette er et så alvorlig inngrep i barnas sjeleliv at der må reises en folkebevegelse mot det. Den uunngåelige følge av at man avskaffet sproget – tankens redskap – og erstatter det med en plump imitasjon, blir et almindelig kulturelt forfall. I det politiske klokkebytte stårstortingsmennene. kulturverdiene ikke høyt, og fritatt på Stortinget er vårt Sproget tilhører ikke De skal være for å forbedre detsprog for til salgs foross. en spottstyver. er heller ikke noeoss maccano-leketøy for skoleboksforfattere. Og seg det er Men vi Det vil ikke rolig finne i at en departemental komité beslutter til slett å ta morsmålet sak.umælende. Vi vil hverken ha er noeethøyreeller venstrearbeiderpartifra ikke vårenoen barnpartipolitisk og gjøre dem Dette så alvorlig inngrepeller i barnas sjeleliv at der et norsk sprog. Derfor er vi nødtuunngåelige til å skape oss et upolitisk organ til vern om måsprog, reisesmen en folkebevegelse mot det. Den følge av at man avskaffet sproget – riksmålet – et organ for fri sprogutvikling. tankens redskap – og erstatter det med en plump imitasjon, blir et almindelig kulturelt forfall. Sproget tilhører ikke stortingsmennene. *** De skal være fritatt for å forbedre det for oss. Mener nuheller har vi ikke to sprog landet, og vi kan ikke på med det. Det er meningsløst Det noei meccano-leketøy for holde skoleboksforfattere. Ogfordet er slett ikke noen og for kostbart. partipolitisk sak. Vi vil hverken ha noe høyre- eller venstre- eller arbeiderparti-sprog, men et Tror man da blir billigere å avskaffe av dem organ – og datilførst fremst det som– et organ norsk sprog. Derfor erdet vi nødt til å skape oss et et upolitisk vernogom riksmålet frem hovedparten av vår skapende tenkning og diktning? – Eller skal vi avskaffe forhar fri båret sprogutvikling. dem begge, og gjøre det belgmørkt over hele landet? Er det virkelig umulig å få våre myndigheter *** og våre sproglærere til å begripe at der er en sammenheng mellom sprog og kultur? Blant forstandige fagmenn er der ingen tvil om at våre to sprog før eller senere vil Men nu har vi to sprog i landet, og vi kan ikke holde på med det. Det er for meningsløst smelte sammen. Det er ikke dette der er uenighet om. og for kostbart. Men sprogmakerne vil kjøre nynorsk og riksmål gjennom kjøttkvernen i dag, for Tror man da det blir billigere å avskaffe et av dem – og da først og fremst det som har de vil ha sproglapskaus til middag. båret frem hovedparten av vår skapende tenkning og diktning? – Eller skal vi avskaffe En mekanisk blanding av de to sprog kan nok brukes til den slags «skriv» og dem begge, og gjøre det belgmørkt over hele landet? skjemaer som myndighetene sender ut når de vil utspre almindelig forvirring. Herunder Er det virkelig umulig å få våre myndigheter og våre sproglærere til å begripe at der kan man tygge i stykker blyanter og rive de fattige hårstrå ut av hodet uten at dette er en sammenheng mellom sprog og kultur? stimulerer tankevirksomheten. Blant forstandige fagmenn derikke ingen tvilDet omskaper at våreseg to selv. sprogDet førvileller senere vil Men det levende sprogerkan lages. si, det skapes smelte sammen. Det det. er ikke dette der er uenighet om.vi tenker, mens vi skriver. Og det av alle som bruker Det skapes mens vi taler, mens Men sprogmakerne vil kjøre nynorsk og riksmål kjøttkvernen dag, for de ødelegges mens vi sitter i komité. Sprogutviklingen ergjennom en naturlig prosess. Deni lar seg vil hverken ha sproglapskaus middag. hindre ellertil påskynde. En mekanisk blanding avfür deuns,» to sprog kannoen noksom brukes «Der Führer denkt var det sa. til den slags «skriv» og skjemaer som myndighetene ut Vi nårvil detenke vil utspre almindelig forvirring. Herunder kan man Det passersender oss ikke. selv. På vårt eget sprog! tygge i stykker blyanter og rive de fattige hårstrå ut av hodet uten at dette stimulerer tankevirksomheten. Men det levende sprog kan ikke lages. Det skaper seg selv. Det vil si, Riksmålsforbundets det skapes av alle som bruker det. Det skapes Fra mens vi taler, mens vitidsskrift tenker,Ordet, mens1950 vi skriver. Og det ødelegges mens vi sitter i komité. Sprogutviklingen er en naturlig prosess. Den lar seg hverken hindre eller påskynde. «Der Führer denkt für uns,» var det noen som sa. Det passer oss ikke. Vi vil tenke selv. På vårt eget sprog! Først trykt i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet, 1950 til salgs for en spottstyver billig til sals / billig til salgs NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 11 av 16 Erna Osland Erna Osland Mikke Mus Mikke Mus Midt på natta det han hører den. Gråten. det nokon som græt?som Innegræt? i huset. Inne i Midt påernatta er det han hører den.Er Gråten. Er det nokon Inne i huset. Inne i gangen. Inne i eit av soveromma? gangen. Inne i eit av soveromma? Det er Det mørkt, berre klokka på nattbordet lyser – Mikke syner tida. er mørkt, berre klokka på nattbordet lyser –Mus Mikke Mus syner tida. 2.33 2.33 2.34 2.34 2.35 2.35 Lyden Lydenblir blirikkje ikkjeborte. borte. 2.39 2.39 2.40 2.40 2.41 2.41 Jo, det er einkvan som græt! Jo, detset er seg einkvan græt! Han opp i som senga, går ut i gangen og bort til soverommet til mor og far. Han Hanstår setlitt. segDet opp senga, ut i gangen og bort mor og far. eriikkje frågår foreldra lyden kjem, dettilersoverommet ingen av dei til som græt. Han Hangår står litt. Det er ikkje frå foreldra lyden kjem, det er ingen av dei som græt. vidare bortover gangen. Kvar vart det av lyden? Han Hanstår gårheilt vidare Kvar vart detDen av lyden? i ro,bortover og da er gangen. den der igjen, lyden. kjem frå soverommet til Han står heilt i ro, og da er den der igjen, lyden. Den kjem frå soverommet til Tomas. Tomas. Tomas Tomas– –detdet storebror. Han er atten. Sjølv er han Det er berre Tomas som kjører er er storebror. Han er atten. Sjølv er han åtte.åtte. Det er berre Tomas bil og er seint ute om kveldane med kjærasten sin. som kjører bil og er seint ute om kveldane med kjærasten sin. Men Mennono– – Tomas kommen heim og ligg rommet sittgræt. og græt. Tomas nono er er Tomas kommen heim og ligg på på rommet sitt og Tomas – – som er så god til å fortelje vitsar, så fæl til å kitle og så sterk at han kan hive Tore opp som er så god til å fortelje vitsar, så fæl til å kitle og så sterk at han kan hive Tore oppi ilufta. lufta. Tenk om Tore kunne bli så sterk at han kunne gå inn og løfte Tomas? Snurre han rundt så han måtte le! Eller kitle han? Tenk om Tore kunne bli så sterk at han kunne gå inn og løfte Tomas? Snurre han rundt Han opnar døra. så han måtte le! Eller kitle han? Det er mørkt, men han ser Tomas liggje der inne. Han er stille, gråtelyden er borte no. Han opnar døra. – Tomas! Det er mørkt, men han ser Tomas liggje der inne. Han er stille, gråtelyden er Tomas svarer ikkje. borte no. – Tomas! Tomas! – Men nei, Tomas rører seg ikkje, han pustar berre. Tomas svarer ikkje. Fort stikk Tore handa si fram og innunder dyna, lurer den inn på magen til Tomas, vil – Tomas! kitle han litt. nei,gløtter TomasTomas rører seg ikkje, han pustar berre. Men Straks fram. Fort stikk Tore handa si fram og som innunder dyna, den pådeg, magen – Tore, kva gjer du? spør han i søvne. – lurer Gå inn oginn legg dettiler midt på natta, Tomas,alle vil skal kitlesove han litt. no, seier han med heilt vanleg storebrorstemme. Tomas fram. Straks Og sågløtter må Tore berre gå inn att til seg sjølv. Tore,mens kva gjer han som søvne.tida – gåfør innhan og legg deg, midt – Men handu? går,spør og heile deni lange sovnar ogdet liggerog serpå på tala i Mikke natta, alle skal sove tenkjer no, seierhan hanpå med heilthan vanleg storebrorstemme. Mus-klokka, lyden hørte. Den kom frå Tomas, gjorde den ikkje det? Og så må Tore berre gå inn att til seg sjølv. Dagen kjem.han Og går, lysetogmed alle Utan at Tore Men mens heile denmorgonlydane. lange tida før han sovnar oghar ligggløymt og ser lyden på talai imørkret. Han ser på mora. Mikke Mus-klokka, tenkjer han på lyden han hørte. Den kom frå Tomas, gjorde den Han ser på faren. ikkje det? NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 12 av 16 Dagen kjem. Og lyset med alle morgonlydane. Utan at Tore har gløymt lyden i mørkret. Han ser på mora. Han ser på faren. Og på Tomas. Ein av dei har gråte, ein av dei er redd, eller trist. Men kven av dei er det? Det Og er påikkje Tomas. råd å vite der dei sit rundt frukostbordet, smør brødskivene sine og Ein av dei har av deisom er redd, ellernår trist. er det? drikk kaffi. Det er ikkje gråte, godt å ein sjå kven gar gråte alleMen berrekven tyggavogdei tygg. Det er ikkje råd å vite der dei sit rundt frukostbordet, smør brødskivene sine og drikk kaffi.lydar. Det er å sjå Heilt kven til som har gråte når Da allekjem berreein tygg Neste gloheit natt er utan Ogikkje nattagodt deretter. klokka blir 4.03. bilog tygg. kjørande inn på tunet, Tomas sin bil. Det knirkar i ytterdøra, og litt i trappa før det blir Neste natt er utan lydar. Og natta deretter. Heilt til klokka blir 4.03. Da kjem ein bil kjørande stille igjen. inn på om tunet, Tomas sin bil. Det knirkar i ytterdøra, og før, litt ihan trappa førTore det høgt blir stille igjen. Men morgonen er ikkje Tomas stille! Han er som løftar Men om morgonen er ikkje Tomas stille! Han er som før, han løftar Tore høgt opp i lufta opp i lufta og snurrar han rundt. og snurrar han rundt. – Vesle mus, ler han og kitlar Tore så veldig at han må springe og gøyme seg. – Vesle mus, ler han og kitlar Tore så veldig at han må springe og gøyme seg. Det går to dagar, to dagar og to netter. Den tredje natta kjem lyden igjen. Og no er Tore Det går to dagar, to dagar og to netter. Den tredje natta kjem lyden igjen. Og no er sikker på kvar den kjem frå. Den kjem frå Tomas, det kan ikkje vere nokon annan. Mor Tore sikker på kvar den kjem frå. Den kjem frå Tomas, det kan ikkje vere nokon annan. og far har nemleg reist bort, det er berre Tomas og Tore som er heime. Mor og far har nemleg reist bort, det er berre Tomas og Tore som er heime. mørkt, ogog Mikke Mus-klokka lyser. Tore Toreblir blirliggjande liggjandei isenga sengasi.si.Det Deterer mørkt, Mikke Mus-klokka lyser. 2.48 2.48 2.49 2.49 2.50 2.50 Lyden Lydenvil vilikkje ikkjegi gi seg! seg! døra. Utan eit eit knirk stårstår hanhan ute iute gangen. Tore Torestår ståropp. opp.Han Hanopnar opnar døra. Utan knirk i gangen. Han lyttar. Han lyttar. Den er er svakare, menmen hanhan hører den.den. Jo, Jo,lyden lydenererder derframleis. framleis. Den svakare, hører mot døra til til Tomas. Han Hanstiltrar stiltrarseg seg mot døra Tomas. Tomas som harhar så sterke armar og såogmange vitsar.vitsar. Det DetererTomas Tomassom somgræt. græt. Tomas som så sterke armar så mange Kva Kvaererdet detsom som hendt? Ingen slemme Tomas! harhar hendt? Ingen får får verevere slemme medmed Tomas! Tore Toreopnar opnardøra. døra. ––Tomas? Tomas? Tore Torebøyer bøyerseg segmot motTomas. Tomas. Med Medeiteitrykk rykkset setTomas Tomas seg opp i senga, dyna til sides og hoppar seg opp i senga, hivhiv dyna til sides og hoppar framfram på på golvet. – Kom deg ut! roper han, – kom deg ut, jævla dritunge, og ikkje gå og snik på folk golvet. midt på natta! – Kom deg ut! roper han, – kom deg ut, jævla dritunge, og ikkje gå og snik på Tore piler inn til seg sjølv, stuper opp i senga og grev seg ned under dyna. folk midt på natta! Ja,Tore ikkjepiler så djupt, er lurare enn det. Og såog begynner gråte. inn til han seg sjølv, stuper opp i senga grev seghan ned åunder dyna. Ja, Han græt høgt. ikkje så djupt, han er lurare enn det. Og så begynner han å gråte. Han græt lenge. Han tvingar seg til det. Til døra går opp og Tomas står der og Han græt høgt. spør kva som er på ferde. Han er vel ikkje redd fordi mor og far er borte? Han græt lenge. Han tvingar seg til det. Til døra går opp og Tomas står der og – Er du det, vesle mus? seier Tomas og bøyer seg over han. spør kva som er på ferde. Han er vel ikkje redd fordi mor og far er borte? Da er det lett for Tore å løfte på dyna. Og vips, så er den store broren hans innunder! – Er du det, vesle mus? seier Tomas og bøyer seg over han. Armen til Tore er varm og tynn. Nakken til Tomas er mjuk og smal. Mikke Mus-klokka Da er det lett for Tore å løfte på dyna. Og vips, så er den store broren hans lyser i mørkret. 3.31, 3.32, 3.33. innunder! Armen til Tore er varm og tynn. Nakken til Tomas er mjuk og smal. Mikke Mus-klokka lyser i mørkret. 3.31, 3.32, 3.33. Frå/fra novellesamlinga Nær nok, 2004 Frå novellesamlinga Nær nok, 2004 NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen Side 13 av 16 BARNE- BRUD ANNONSEBILAG FRA PLAN NORGE HVER DAG STÅR 39 000 JENTER BARNEBRUD Barnebruder I BANGLADESH UNGDOMMENE SOM STOPPER BARNEBRYLLUP Wedding Busters LATIFA (15) FRA TANZANIA: Ville bli barnelege Ble barnebrud Slik jobber Plan mot barneekteskap PLAN NORGE | ANNONSEBILAG | NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238 Eksamen 1 Side 14 av 16 TRIGGER | Foto: Renate Torseth. Takk til våre samarbeidspartnere som gjør denne annonsen mulig. Tallet 39 000 er et anslag fra FN på antallet jenter under 18 år som giftes bort hver dag frem mot 2020. 2 | PLAN NORGE | ANNONSEBILAG WWW.STOPPBRYLLUPET.NO #STOPPBRYLLUPET www.plan-norge.no | Tlf: 03123 | SMS “FADDER” til 03123 Bli Jentefadder i dag og hjelp oss i kampen for jenters rettigheter. Det som burde være den største dagen i livet, er for mange den verste. Allerede på bryllupsnatten mister de retten til å være barn. De får ikke lenger gå på skolen og fremtidsdrømmene deres går i tusen knas. Mange av jentene blir utsatt for overgrep natt etter natt, og for en liten jentekropp er graviditet og fødsel direkte livstruende. HVER DAG STÅR 39 000 JENTER BARNEBRUD Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge “ Vi ønsker å få den norske befolkningen med oss på kravet om at verden må gjøre mer for å bekjempe barneekteskap – og at Norge bør lede an. Under bryllupet 11. oktober skal vi rope et unisont nei til barneekteskap. Er du også med på å si #stoppbryllupet? Lørdag 11. oktober arrangerer vi Norges første offisielle barnebryllup, med norske Thea (12) og Geir (37). På www.stoppbryllupet.no vil vi gjennom bryllupsbloggen til den fiktive personen Thea – og historier fra ekte barnebruder – sette søkelys på et overgrep millioner av jenter blir offer for hvert år. Med støtte fra faddere og samarbeidspartnere, arbeider Plan systematisk for å stoppe barneekteskap. Vi arbeider på landsbygda, der bryllupene faktisk skjer. Vi jobber opp mot myndighetene for å sikre at jentene har et lovverk som beskytter dem, og vi deltar i internasjonale forum for at verdens ledere skal reagere. Jenter som blir giftet bort som barn, er oftere utsatt for vold og mishandling enn de som giftes bort etter fylte 18 år. De har også større risiko for å bli hivsmittet enn kvinner. Barnekteskap medfører ofte at jenter blir gravide før kroppen er klar for det. Komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel er den største dødsårsaken for tenåringsjenter mellom 15 og 19 år i en rekke land. Hver dag blir rundt 39 000 jenter under 18 år giftet bort. Det tilsvarer 14 millioner jenter i året, eller en vanlig norsk skoleklasse, hvert minutt. Mange av jentene er bare 12 år. Noen er enda yngre. Tenk deg at du som sjetteklassing en dag ble fortalt at du aldri mer skulle gå på skolen, at du ikke lenger kunne leke med vennene dine. At du ikke lenger skulle bo sammen med familien din, men sammen med en fremmed mann som var dobbelt så gammel som deg. PLAN NORGE | ANNONSEBILAG | 3 Jenter som blir giftet bort som barn, er oftere utsatt for vold og mishandling Hvor absurd er det ikke om en norsk 12-åring skulle giftes bort? Husker du hva du drømte om som 12-åring? leder Foto: Renate Torseth Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no
© Copyright 2024