1. No category

Konferansen: «Førebygging av
skåldingsskadar hos små barn»
PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER
FOR BARNET OG FAMILIEN
Clarion Hotel Bergen Airport 23.4.2015
Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi
FØRST: TRAUMEBEGREPET



a)
b)
c)
d)
KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE
POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE
SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER:
Påtrengende minner
Unngåelse av påminninger
Spenningsøkning
Psykisk nummenhet
TRAUMATISKE HENDELSER

KJENNETEGN:
a)
plutselige
livstruende
nærhet til hendelsen
hendelsens varighet
fysisk skade
forhold til utøver
familiemedlemmer truet
grad av oppgivelse (defeat)
Påtrengende sanseinntrykk
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
i)
FØRSTE KARTLEGGING

a)
b)
c)
d)
e)
SPØR OM BARNET HAR:
opplevd situasjonen som livstruende
minnet om denne stadig kommer tilbake
spontant og som drømmer og påminninger
om det skjer oftere enn to ganger i uken
be barnet om kort å beskrive situasjonen
INNLEDNING 2
FRA MIN LESNING:
Ingen skade er mer smertefull
enn en alvorlig brannskade, og
ingen skade mer skrekkelig
enn et forbrent barn, som i
tillegg kan bli alvorlig psykisk
forstyrret av hendelsen og av
arrene. De psykologiske
følgene er blitt mer og mer
aktualisert av at flere og flere
barn overlever brannskader.
INNLEDNING 3

Da er man blitt klar over at også mindre
skadde barn sliter alvorlig over tid. Det er
derfor blitt en stor oppgave å hjelpe
barnet og familien til å komme videre
etter det forferdelige som i mange tilfeller
var forårsaket av voksnes uforsiktighet
eller dårlige sikring eller manglende
forebygging.
DET HANDLER OM

Ca. 70 prosent av barna kommer i kategoriene
atferdsproblemer + bristende psykososial
kompetanse. De klarer å oppnå en personlig
framtoning som viser god fungering i familie
og det nære nettverket, hvilket kamuflerer hvor
mye de lider «på indre bane». «Brent barn» er
sensitivisert på det å se annerledes ut, å bli lagt
merke til, snakket om som gjenstand for
negative bemerkninger og direkte
stigmatisering.
VIKTIGST ER FAMILIEN?

Mange forskere har skrevet om at
skadene og desformeringen er
hovedproblemet, men i en ny
oppsummering av den psykososiale
forskningen hevdes det at det er familiens
ressurser for støtte og oppfølging som er
det avgjørende for senere tilpasning og
livskvalitet. (De Sousa, A. 2010).
Omfattende psykiske plager


Selv om barna tilpasser seg bra i dagliglivet i familien
og det nære nettverket, som de føler seg trygg på og
oppmuntret av, er det på det sosiale det virkelig
røyner. Da handler det om tilbaketrekning, isolering,
deprimerthet, tankeproblemer,
konsentrasjonsproblemer, aggresjon og sinne, og
traumereaksjoner.
Mange føler seg stigmatisert, annerledes, synes de ser
stygg ut, har sosial angst, frykt for å bli eksponert for
nye sosiale situasjoner, og nedsatt self-esteem.
Påminning til traume-teamet

Når barn er under behandling fungerer de bra,
det er som om de anser skadene som
midlertdige, som om de ved et mirakel skal bli
borte når de er ferdigbehandlet. Det er etter
utskrivningen at de fleste og mest alvorlige
psykologiske reaksjonene kommer. Hele det
første året etter utskrivningen er vanskelig, og
avslutningen av den medisinske behandlingen,
er ganske kritisk.
DET ANDRE ÅRET

Det andre året går lettere for mange,
særlig for dem som har fått god
oppfølging og forklaring, og derved et
realsitisk bilde av hvordan det kommer til
å bli og hvordan de kommer til å se ut..
MÅL FOR OPPFØLGING 1


Hjelpe barna med traumereaksjoner, sosial
angst, stigmatisering ved endret utseende, og
integrering i skole og nærmiljø.
Fremme et positivt selv-bilde ved å gi barnet
full kredit for hva det har klart å gjennomgå og
hvor godt det har samarbeidet under
behandlingen og hvilke kvaliteter det har for å
klare utfordringene framover.
MÅL FOR OPPFØLGING 2


Oppmuntre barnet ved å påpeke hvor mye som
er blitt bedre etter behandlingen på sykehuset,
men gi dem et realistisk bilde av hva som
kommer til å bli plagene og endringene i
utseende framover.
Bevisst påvirke barnet til å se på seg selv som
en unik person, og at brannskaden er
sekundær, og at de er en bra person uansett.
Mål for oppfølging 3
Oppmuntre barna til å jobbe med
plagene, enten de er psykiske eller
fysiske; for en bedre livskvalitet
framover.
 Gi barna en oversikt over
rehabiliteringsplanen framover, både
den fysiske og den psykososiale.

NOEN SENSITIVE TEMAER


Mamma halv-veis snubler på vei til
salongbordet med vannkokeren, og 4-åringen
som sitter på gulvet med lego får en alvorlig
skåldingsskade.
Pappa som allerede har drukket litt for meget,
søler glohet gløgg på barnet på fem som sitter i
sofaen, og barnet får alvorlig skåldingsskade.
SENSITIVE TEMAER 2


Mamma roper til fire-åringen: ikke gå inn på
kjøkkenet, det står kokende vann på komfyren.
Barnet går rett inn på kjøkkenet og drar i
håndtaket som stikker ut og får
skåldingsskade.
Har vi tendens til å være svært unnskyldende
overfor uaktsom voksenadferd i hjemmet? Har
foreldrene høyere terskel for det å føle skyld
og stå til rette for uaktsomhet fordi det er deres
eget barn?
ER VI I MOTVIND?

DETTE HANDLER OM EN MEGET POPULÆR
TREND SOM HAR VANDRET I MEDIA, SÆRLIG
AVISENES MAGASINER, I SNART TI ÅR: VI
OVERBESKYTTER VÅRE BARN. VI ER
BOMULLS-GENERASJONEN,
CURLINGFORELDRENE,
KVELERGENERASJON,
PANIKKGENERASJONEN. ER
ULYKKESTALLENE FOR LAVE SOM
PROFESSOR BREIVIK PÅSTÅR?