1. No category

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015
Status og utvikling
Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA
- Formidler status og trender for
arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte
helseproblemer i norsk arbeidsliv
samlet sett og etter yrkes- og
næringsgrupper samt etter alder, kjønn
og utdanning.
- Publikasjonen er ment å være et
oppslagsverk. Det er ønskelig at
faktainformasjon fra boken brukes
sammen med egen erfaringsbasert
kunnskap og egne data.
-Ny Webportal 2015
Datamaterialet
• Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (Statistisk
Sentralbyrå)
– en av de største landsrepresentative undersøkelsene i sitt
slag.
– Kan beregne statistiske størrelser som forteller oss om
tilstanden blant norske yrkesaktive
• NAV’s register (sykefravær, uførhet)
• Statistikkbanken (SSB)
Disposisjon
 Arbeidsstyrkens sammensetning
 Sykefravær og uførhet
 Arbeidshelse- betydningen av det psykososiale
arbeidsmiljøet
Muskelskjelettplager
 Psykiske plager og
Sykefravær og uførhet
Arbeidsstyrkestatus
∼2.7 mill. personer
80
60
40
20
0
1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012
Arbeidsstyrken i alt
Arbeidsledige, menn
Sysselsatte, menn
Arbeidsledige, kvinner
Sysselsatte, kvinner
Kilde: STAMI, NOA (SSB, Statistikkbanken)
%
Sysselsettingens fordeling etter næring
2,500,000
2,000,000
1,500,000
1,000,000
500,000
0
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
1990
1989
1988
1987
1986
1985
1984
1983
1982
1981
1980
1979
1978
1977
1976
1975
1974
1973
1972
1971
197
Kilde: STAMI, NOA (SSB, Nasjonalregnskapet)
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Informasjon og kommunikasjon
Undervisning
Forretningsmessig tjenesteyting
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Boligtjenester, omsetning og drift av fast eiendom
Bygge- og anleggsvirksomhet inkl. bergverksdrift
Varehandel og reparasjon av motorvogner
Industri
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting
Elektrisitets-/gass-/vannforsyning, avløp/renovasjon
Offentlig admistrasjon og forsvar
Transport og distribusjonsvirksomhet
Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester
Helse- og omsorgstjenester
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og akvakultur
Prosentvis fordeling av kvinner og menn i yrkesgruppene
Sykepleier
Førskolelærer
Andre helserelaterte yrker
Pleie- og omsorgsarbeider
Barnehage-/skoleassistent
Kontormedarbeider
Renholder
Fysioterapeut o.l.
Saksbehandler
Leder,utdanning/helse
Servitøryrker
Butikkmedarbeider
Grunnskolelærer
Vernepleier/sosialarbeider
Kommunikasjonsyrker
Presisjonshåndverker
Rådgiver admin/samf/jus
Lege o.l.
Lektor/pedagog
Kokk, kjøkkenassistent
Kundeserviceyrker
Leder, tjenesteyting
ALLE YRKESAKTIVE
Salgsagent/megler
Revisor/finansrådgiver
Leder, andre sektorer
Sivilingeniør o.l.
Selger
Operatør næringsmidler
Toppleder
Profesjonell kunstner
Politi/vakt o.l.
Uoppgitt
Lager-/transportmedarbeider
IKT-rådgiver/-tekniker
Operatør industri
Bonde/fisker
Vaktmester
Ingeniør
Leder, industri/bygg
Elektriker o.l.
Metallarbeider
Skipsbefal/flyger
Sjåføryrker
Mekaniker
Byggearbeider
Anleggsarbeider
Tømrer
Kvinner
Menn
0% 10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU 2013)
Utvikling i arbeidstid
90
80
70
60
Sysselsatte, begge kjønn
50
Sysselsatte, menn
40
30
44,1
31,8
37,4
30,9
Sysselsatte, kvinner
Faktisk arbeidstid/uke, begge
kjønn
20
Faktisk arbeidstid/uke, menn
10
Faktisk arbeidstid/uke,, kvinner
0
1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Et normal-arbeidsår
• Vi er på arbeid ca. 20% av den totale tiden i et normalarbeidsår
– 37,5 t arbeidsuke (1950 timer)
• Vi er på arbeid 1/3 av tiden vi er våkne
– Hvis vi sover 8 timer hvert døgn
Frisk eller syk av arbeid?
Prosentandel som er motivert/engasjert i arbeidet ( meget ofte /nokså
ofte) som føler tilhørighet til bedriften/virksomheten (i høy grad) og
som er fornøyd med jobben (svært/ganske fornøyd)
Trivsel, tilhørighet og motivasjon
 Ni av ti er fornøyde med jobben
 Ni av ti føler seg ofte motivert og engasjert i
arbeidet.
 Åtte av ti føler høy grad av tilhørighet til bedriften
eller virksomheten de jobber i
 Ni av ti mener at de har gode muligheter til å
utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den
jobben de har.
100,0%
80,0%
60,0%
40,0%
20,0%
87,5%
69,2%
38,7%
27,7%
"meningsfylt
arbeid"
,0%
svært gode
gode (50%)
dårlige (6%)
svært dårlige
(42%)
(2%)
Muligheter til å utnytte ferdigheter/kunnskaper i jobben
Kilde: SSB, LKU 2009
Eksponeringer vs. helseeffekter
Mekaniske
belastninger
Muskelskjelettlidelser
Psykiske plager
Hjertekar-sykdom
Psykososiale og
organisatoriske
belastninger
Kreft
Skader på
nervesystemet
Kjemiske, biologiske
og fysiske
belastninger
Luftveis-lidelser
Hudsykdom
Enkel modell for arbeidshelse og sykefravær
Utvikling i egenmeldt og legemeldt sykefravær
Økonomisk
lavkonjunktur
Regelverksendring
(gradert
sykemelding)
Selvrapportert sykefravær
∼400.000 personer
%
∼150.000 personer (ca. 40%)
SSB LKU
Oppbrukte
sykepengerettigheter
- Porten til uførhet?
∼40.000 personer
Nye uføre med
sykepengerettigheter i 2013,
etter næring
∼24.000 personer
Det store bildet i 2013
Hva skyldes de arbeidsrelaterte helseproblemene og
fraværet?
Psykiske plager og muskelskjelettlidelser
Mekaniske
belastninger
Muskelskjelettlidelser
Smerter, hodepine
Psykososiale
belastninger
Psykiske plager
Angst, depresjon etc.
•Statiske belastninger
•Arbeid med hevede armer
•Tungt og repetetivt arbeid
•Løft med vridning
•Knestående arbeid
•Høye kvantitative krav
•Lav kontroll
•Monotont arbeid
•Lite støttende ledelse
•Rollekonflikt
60% av legemeldte sykemeldingsdagsverk
Har du i løpet av den siste måneden vært svært
plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke
plaget av smerter i nakken, skuldre eller øvre del av
ryggen?
Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din
nåværende jobb?
∼645.000 personer (ca 60%)
∼395.000 personer (ca. 40%)
Muskel- og skjelettplager etter kjønn og alder
NAKKE-/SKULDERSMERTER
RYGGSMERTER
ARMSMERTER
BENSMERTER
HODESMERTER
Menn
Kvinner
17–24
Arb
12
Tot
26
Arb
10
Tot
24
Arb
5
Tot
10
Arb
10
Tot
23
Arb
5
Tot
16
25–34
20
32
16
29
9
13
11
24
7
19
35–44
19
33
15
34
11
18
8
25
7
20
45–54
24
39
17
40
14
20
12
28
7
18
55–67
22
36
13
37
13
21
11
30
4
13
Totalt
17–24
21
22
34
44
15
17
34
38
11
5
17
9
10
12
26
28
6
11
17
35
25–34
28
46
14
38
10
15
7
25
16
38
35–44
34
52
16
39
12
21
8
29
15
38
45–54
36
53
18
38
17
26
12
33
11
29
55–67
34
51
18
43
17
28
15
41
7
22
Totalt
32
50
17
39
13
21
10
31
12
33
*3
Nakke og
skuldersmerter
• PAR estimat:
• Mekanisk eksponering 12 %
• Psykososiale faktorer 11 %
• Ingen endring siste 15 år
• Andelen som rapporterer om
arbeidsrelaterte nakke- og
skuldersmerter, er henholdsvis
32 (m) og 21 % (k).
• Utbredt blant renholder,
saksbehandler og
kontormedarbeider samt leder
innenfor tjenesteyting og pleieog omsorgsarbeider,
metallarbeider, kokk,
kjøkkenassistent, bonde/fisker
og tømrer
Ryggsmerter
• PAR estimat:
• Mekanisk eksponering 26 %
• Psykososiale faktorer 17 %
• Ingen endring siste 15 år
• I underkant av to av fem norske
yrkesaktive opplever smerter i korsrygg
eller nedre del av ryggen i løpet av en
måned (~925 000 personer)
• Om lag 40 % rapporterer at smertene
helt eller delvis skyldes nåværende jobb
(~395000 personer)
Har du i løpet av den siste måneden vært svært
plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke
plaget av smerter i nakken, skuldre eller øvre del
av ryggen?
Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din
nåværende jobb?
Arbeidsmiljø og
psykisk helse
– Psykiske lidelser ligger til
grunn for om lag 30% av
alle nye mottakere av
uføretrygd og 20% av alt
legemeldt sykefravær
– Utbredelsen er lik som i
andre vestlige land, og har
vært relativt stabil de siste
40 årene
Arbeidsmiljø og psykisk
helse
• Psykiske lidelser er et
utbredt folkehelseproblem
– Livstidsprevalens: ca. 50%
– Ettårsprevalens: ca. 30%
• Andelen som oppgir å være
psykisk plaget er høyere
blant yrkesaktive kvinner
(17%) enn blant yrkesaktive
menn (13%).
∼380.000 personer (15%)
∼50% oppgir at dette har
sammenheng med
arbeidet
∼25% av de psykiske
plagene kan tilskrives
psykososiale jobbforhold
Stabilt siste 20 år
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
1)
Hvordan organiseringen av arbeidet påvirker den
yrkesaktive (psykologiske).
2) De (u)formelle sosiale relasjonene på arbeidsplassen
(sosiale).
3) Samspillet mellom arbeidsoppgaver/vilkår og person
(organisatoriske).
Fremme positive faktorer (positive utfordringer,
meningsfullt arbeid, medbestemmelse, sosial støtte,
anerkjennelse og belønning)
Redusere kjente risikofaktorer (for stort arbeidspress, lange
arbeidsuker, ugunstige arbeidstidsordninger,
usikkerhet knyttet til endringer, samt vold, mobbing og
trakassering)
To dominerende teoretiske modeller: Krav-kontroll- (sosial støtte) og
innsats-belønning modellen
Psykososiale risikofaktorer
•
•
•
•
•
•
•
Høye kvantitative krav
– dvs. en arbeidssituasjon hvor man stor arbeidsmengde, tidspress etc.
Lav kontroll
– dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever liten grad av selvbestemmelse og innflytelse over egne
arbeidsoppgaver og arbeidsmåter
Rollekonflikt
– dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever at man ofte må forholde seg til forventninger og krav som er
motstridende og vanskelig å forene
Emosjonelle krav
– dvs. en arbeidssituasjon som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter, og hvor man må
forholde seg til følelser som sinne, sorg, fortvilelse, oppgitthet eller liknende
Lite støttende ledelse
– dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever manglende støtte, tilbakemelding, likebehandling og tillit fra
ens nærmeste leder
Mobbing
– dvs. vedvarende negative handlinger mot ett eller flere individer som, reelt eller opplevd, er underlegne i
den aktuelle situasjonen
Jobbusikkerhet
55
Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
50
∼1.350.000 personer
45
40
∼800.000 personer
35
30
25
20
15
10
5
0
1989
1993
1996
2000
2003
2006
2009
2013
Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU)
Dårlig forhold til klienter
Ensidige arbeidsoppgaver
Dårlige forhold ledelse/ansatte
Dårlige forhold mellom kolleger
Plaging/erting
Seksuell trakassering
Dårlige muligheter for faglig utvikling
Står i fare for å miste jobben
Dårlige muligheter til å utnytte ferdigheter
%
Norge vs. Europa: Krav og kontroll
Høye jobbkrav og lav kontroll
Risikofaktor for :
•
•
•
psykiske plager
Nakkesmerter
Ryggsmerter
•
Helse-, omsorgs- og
sosialarbeidere, servitører,
kokker
∼410.000 personer
Rollekonflikt
Risikofaktor
• muskel- og skjelettplager
• hodepine
• psykiske plager
• Rollekonflikt har blitt identifisert som
en risikofaktor for sykefravær
• Helse-, omsorgs- og sosialarbeidere,
servitører, kokker
∼220.000 personer
Emosjonelle krav
Risikofaktor for
•
•
•
psykiske plager
sykefravær
Helse-, omsorgs- og
sosialarbeidere, servitører,
kokker
Emosjonelle krav er langt mer
utbredt blant kvinner (23 %) enn
menn (10 %) og særlig blant kvinner i
aldersgruppen 25–34 år.
∼400.000 personer
Psykososiale risikofaktorer for sykefravær og
uførhet
Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a
prospective study of the general working population in Norway. J Occup
Environ Med. 2014 Aug;56(8):787-93.
Work-related gender differences in physician-certified sick leave: a
prospective study of the general working population in Norway. Scand J
Work Environ Health. 2014 Jul;40(4):361-9. doi: 10.5271/sjweh.3427. Epub
2014 Apr 1.
Work-related psychosocial and mechanical risk factors for work disability:
a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.
Scand J Work Environ Health. 2013 Sep 1;39(5):468-76. doi:
10.5271/sjweh.3359. Epub 2013 Mar 25.
Enkel modell for arbeidshelse og sykefravær
Analysemodell: arbeidsrelaterte psykososiale og mekaniske eksponeringer og
muskelskjelettplager
Høyt sykefraværsnivå i
2009
Mekaniske faktorer
Psykososiale faktorer
Kjønn
Alder
Utdanningslengde
Yrke
Kroniske helseplager
Høyt sykefraværsnivå i
2010
Psykososiale risikofaktorer for arbeidsuførhet
Table 2. Multiple logistic regression: work disability at the 3-year follow-up, work-regressed on work-related exposures measured at
baseline. [OR=odds ratio; 95% CI=95% confidence interval.]
N
Cases
Cases
a
Model 1
%
OR
b
95% CI
Model 2
OR
c
95% CI
Job demands (ref=low)
2528
79
3.1
1.00
1.00
Medium
676
10
1.5
0.48
0.25–0.94
0.59 0.30–1.18
High
1809
35
1.9
0.69
0.46–1.04
0.82 0.53–1.26
Missing
1735
52
Job control (ref=high)
2556
69
2.7
1.00
1.00
0.80
Medium
2680
58
2.2
0.56–1.15
0.79 0.55–1.15
Low
1085
39
3.6
1.28
0.85–1.95
0.84 0.54–1.30
Missing
427
10
Supportive leadership (ref=high)
4367
101
2.3
1.00
1.00
Medium
1324
33
2.5
0.99
0.66–1.49
0.85 0.56–1.29
Low
528
28
5.3
2.24
1.45–3.47
1.61 1.02–2.56
Missing
529
14
Bullying/harassment (ref=no)
4487
108
2.4
1.00
1.00 d
Yes
264
14
5.3
2.93
1.63–5.27
1.52 0.78–2.93
Missing
1997
54
Monotonous work (ref=no)
3443
65
1.9
1.00
1.00
Medium
759
13
1.7
1.00
0.55–1.83
0.91 0.49–1.69
High
2522
98
3.9
2.20
1.59–3.04
1.53 1.09–2.16
0
Missing
24
a
Cases classified with work disability at follow-up.
b
Adjusted for gender and age.
c
Adjusted for gender and age + education level, psychological distress, neck/shoulder pain and low-back pain and work-related
mechanical and/or psychosocial exposures yielding a 10% change of OR (shown in superscript after the reference value in Model
2).
d
Adjusted for supportive leadership
e
Adjusted for standing
f
Adjusted for awkward lifting and standing
g
≥¼ of the workday.
Hvor mange av arbeidsuføretilfellene kan tilskrives
jobbeksponering?
Risikofaktorer for arbeidsuførhet
Lav sosial støtte
Ensidig arbeid
Nakkefleksjon
Stående arbeid
Helkroppkroppsvibrasjon
Tungt fysisk arbeid
• Ved å studere dette prospektivt finner vi at ca 45 % av all tilfellene
av arbeidsuførhet kan tilskrives de målte eksponeringene
Psykososiale risikofaktorer (Resultater)
Modell 3
Oddsrate (95% KI)
• Høye emosjonelle krav
Tilskrivbar risiko
1,32 (1.03–1.69)
PAR = 5,9 %
1,50 (1.15–1.96)
PAR = 5,5 %
1,58 (1.20–2.09)
PAR = 5,5 %
• Lite støttende lederskap
• Høy rollekonflikt
Analysemodell:
Mekaniske
risikofaktorer
Yrke
Psykososiale faktorer
Kjønn
Alder
Utdanningslengde
Tidligere sykefravær
Arbeidstid
Familiestatus
Husarbeid
Sykefravær
Kjønn og psykososialt
arbeidsmiljø
•
Studien basert på levekårsdata fra SSB viser at
kjønnsforskjeller i opplevelsen av det psykososiale
arbeidsmiljø forklarer en betydelig del av den forhøyede
risikoen for legemeldt sykefravær som ble observert blant
kvinner.
•
Psykososiale arbeidsforhold forklarte henholdsvis 21
og 27 % av den forhøyede risikoen for generelt
sykefravær og høyt sykefraværsnivå blant kvinner.
•
Krav om å skjule følelser, emosjonelle krav, og innsats
- betaling ubalanse var de viktigste faktorene som
forklarte kjønnsforskjellene i sykefraværet.
Beregninger av arbeidsmiljøfaktorers betydning for helseutfall
basert på levekårsdata