1. No category

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.
Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950
vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og
ingen var bedre enn de andre familiene. Vi unger hadde verdens
beste lekeplasser både sommer og vinter. Om sommeren var det jo
først og fremst badeliv, men også fotball, håndball, kanonball etc. Om
vinteren var det ski. Vi laget hoppbakke på Kjærringberget, på
Grønnlia, og sist men ikke minst var det Polsmoen (Ponsmoen, sa vi)
som var det store trekkplasteret. Vi startet gateklubber, og hadde
konkurranser mot andre bydelslag. Det var klubber fra
Rønningssletta, Ladehammeren og fra midtbyen. Fra denne tiden ble
det ført protokoll, og den har vi tatt vare på.
Vi vil gjerne ta for oss de familiene som bodde i Korsvika like etter
krigen. Vi holder oss innenfor en sirkel fra krutthusene og til
Kjærringberget /Hansenskogen. Nærmeste nabo til krutthuset lå
huset til Jon og Agnete Aune. Jon A. var av yrke slakter/pølsemaker,
mens kona var hjemmeværende, men de drev også et lite småbruk så
det var sikkert nok å henge fingrene i. De hadde tre barn.
Der hvor Lade skole i
dag ligger, lå det et lite
småbruk som het
Tingsten. Der bodde
familien Sand. Far
Kristian og mor
Mathilde. De hadde fire
barn. De hadde hjelp på
gården av en
tjenestepike som het
Tingsten
Borghild. Hun tok seg av alt arbeid, både inne og ute. Hun var
opprinnelig fra Leksvik. Et usedvanlig arbeidsmenneske.
I Korsvika starter vi med Villa Sandberg. Der bodde familien
Sundberg
med fem
barn.
Familien
Yttereng
med åtte
barn. Familien Sæther med fem barn og Familien Neslund med et
barn. På bildets venstre side ser vi det store Nicolaysen-huset, og bak
det på Kjærringberget ser vi sommerhuset til kjøpmann Sjøvold.
På haugen bak Villa Sandberg (til høyre) bodde familien Dahl; de
bodde i andre etasje med fire barn. I første etasje bodde familien
Johansen med tre barn. Huset ved siden av der bodde familien
Renlie med et barn.
Neste hus bodde familien Pickert med fem barn. Deretter kommer vi
til de såkalte stærkassene (som de ble kalt); de fire husene som er
likedan bygd. Det bodde to familier i hvert hus. Av navn kan nevnes
familiene Bjerkestrand, Wahl, Pedersen, Eliassen, Køhler, Gisvold og
Sund. Disse husene (stærkassene) ble bygd ca. 1915 for å huse
hermetikkarbeiderne som kom for å arbeide på den nystartede
hermetikkfabrikken FOKI. Disse arbeiderne kom stort sett fra
Stavanger , og de var vante med sildhermetikk.
På haugen bak stærkassan (tror at den haugen het Konvallhaugen)
kommer vi til det vi barna kalte Hansenskogen. Der lå det to hus, det
eldste ble kalt for Solstua. Der bodde familien Hagen. I det andre
huset som lå nærmere Kjerringberget, bodde familien Østraat i andre
etasje med tre barn, og i første etasje bodde familien Tagseth med et
barn. På Kjerringberget var det et hus, som egentlig var
Familien Sjøvold
sommerhuset til kjøpmann Sjøvold i Strandveien. Der bodde familien
Sommervold med to barn.
På Ladetrøa nr. 2 bodde Familien Muhle. De hadde fem barn. I huset
siden av bodde
familien Rubberdt med
fem barn samt familien
Grøntvedt med et
barn. I sommerboligen
til sakfører Halvorsen
bodde det to familier.
Det var familien
Østhus med to barn og
familien Sundberg med
Antons Minde nedenfor Krutthuset.
fire barn. Ved foten av
Kjærringberget lå det et hus (som ble kalt for Fjordheim) og som
nærmest var et sommerhus og der bodde familien Svendsen med et
barn.
Nedenfor det eldste Krutthuset lå det to små hus, der bodde familien
Johnsen med to barn og familien Bergquist. Denne plassen ble fra
tidligere tider kalt for Antons Minde.
I min oppvekst ble Ladetrøa 1 kalt for Nicolaysengården, oppkalt
etter eieren (i dag er det Gravås-gården). Paul Nicolaysen var
sjøkaptein, gift med en belgisk dame. De hadde en sønn. I første
etasje bodde familien Olsen. Far sjøl arbeidet på Nobø fabrikker som
elektriker, mens mor var hjemmeværende. De hadde syv barn. I
første etasje til høyre bodde Familien Tangen. Far Arvid arbeidet på
Ståltaugen, men drev også som skomaker på fritiden. Mor Arna var
hjemmeværende. De hadde tre barn. I etasjen over bodde familien
Berg. Far Julian (ble kalt Jullen) arbeidet på Nobø fabrikker. Mor
Jenny var hjemmeværende. De hadde to barn. Det som var typisk i
denne tiden var at mor var hjemme, og stelte hus og lagde mat og ikke å forglemme - tok seg av oppdragelsen av barna.
I et lite tilbygg bodde familien Nordtømme med tre barn. Far Edvardt
arbeidet på Nobø fabrikker. Mens kona var ekspeditrise, som det het
i den tiden, på kolonialbutikk.
På Korsvikberget bodde familien Halvorsen, far Håkon var kirketjener
og graver på Lade kirke, mens mor Gjertrud var hjemmeværende,
men de drev også et lite småbruk så hun hadde nok å henge fingrene
i. De hadde tre barn.
På Hauganplassen bodde familien Isaksen i første etasje. Far Paul var
fisker og mor Julie var hjemmeværende. De hadde 11 barn. I andre
etasje bodde familien Aas med tre barn.
(Når det blir skrevet barn her, så var de aller fleste voksne da jeg
vokste opp.)
Det som er ganske betegnende for den første tiden etter krigen er at
mødrene var hjemmeværende (unntaket var Fru Nordtømme). Om
sommeren møttes flere av mødrene ned i det som vi ungan kalte for
Trondstadfjæra. Navnet kom av at Trondstad
hadde sin robåt liggende der. Der bada de og
diskuterte sikkert både det ene og andre. Der
så det ut som de trivdes og holdt ved like
godt naboskap.
Når det gjaldt fedrene så var ikke de like mye
opptatt av barnas gjøremål. Unntaket her
Arvid Tangen
var Arvid Tangen. Han var med oss, ungene,
og bygde hoppbakker og deltok sjøl i
hoppbakken. Det fortaltes at han hadde hoppet i Holmenkollen. Han
hadde jo ordentlige hoppski, så da så!!.
De første
husene som
ble bygd
etter krigen
kom langs
med Korsvik
allé. Det var
et byggelag
av arbeidere
fra Vinmonopolet som satte opp fire firemannsboliger. De ble satt
opp ca. 1946/47.
Etter hvert kom jo flere og flere bl.a. Nobø-husene i det som ble
Gunnlaugs vei,
som vist på
bildet til
høyre. Og
etter hvert
kom flere
byggelag bl.a.
Proton/Siemens, Bergs Maskin osv. Også i Dronning Åsas vei kom
det flere bygg.
Og fra 50-årene utover ble det virkelig fart på utbygginga på
Ladehalvøya. Spesielt ble det bygd ut mye og fort der i området hvor
Petter Lies vei og Ellen Lies vei i dag ligger.
Per Isaksen