Funn fra NIKUs utgravninger i 2015

Funn fra NIKUs utgravninger i 2015
Her kan man se et lite utvalg av gjenstandsfunnene som NIKUs arkeologer har gravd fram i området hvor den nye Follobanen Oslo S–Ski skal gå gjennom Middelalderbyen Oslo. Til venstre: Trefigur, ca. 10 cm høy og utskåret som et hode. Gjenstanden ble først tolket som en sjakkbrikke, men har i stedet trolig vært toppen av et såkalt narresepter, altså en liten stav brukt av narren i dens narrespill. Gjenstandens alder er noe usikker, men den kan være så gammel som fra sent 1200-tall. Narren er kanskje best kjent som en som underholdt med sa re, morsomheter og fanteri. Narresepteret kan visstnok ha bli brukt l å fremføre li for drøy sa re. Narresepteret kunne ta støyten hvis det kom reaksjoner, og narren kunne l og med krangle med narresepteret — som en buktaler. Til høyre: Gjenstand i tre som frems ller en fisk med en hånd som griper rundt den. Det øverste bildet viser gjenstanden fra siden, mens bildet under viser undersiden av gjenstanden, hvor fingrene på den utskårede hånden møtes. Under: Isbrodd av jern l å feste under skoen. De e er den første brodden vi har funnet på Follobaneprosjektet, men det finnes lsvarende brodder fra dligere utgravninger i Oslo. Broddene er typisk formet som tre- (av og l fire-) armede stjerner med spissene bøyd ned. De ble surret fast l skoene med et lærstykke som mellomlegg. Terning laget av gevir. Terninger ble brukt l spill av ulike slag. Denne terningen er spesiell ved at to av sidene har fem prikker. Trolig er den re og sle en feilproduksjon, og således kastet som søppel. (Eller kanskje den ble brukt l å jukse med?) Vektlodd formet som en hest med korte bein, kra ig nakke og sal. Denne typen vektlodd ble laget i regjerings den l Håkon V Magnusson på 1300-tallet og kalles gjerne ”Håkon den femtes messinghester”. Nøkkel i jern. Størrelsen på nøkkelen, hele 13,5 cm, lsier at den har hørt l en forholdsvis stor lås. De e kan ha vært en lås som har si et på en dør eller i en kiste. I området hvor nøkkelen ble funnet, ble det også funnet gangjern, hengsler og en låse ær. Disse er funnet på begge sider av det som virker å ha vært en veggstokk i et brannlag, så det er sannsynlig at de stammer fra en brent dør. Nøkkelen kan altså ha gå tapt i forbindelse med en brann. Dobbeltsidig kam laget av gevir. De to sidene har forskjellige tykkelse på tennene. Flere av tennene er brukket, så den ble kanskje kastet som søppel. Alterna vt har denne skaden skjedd i løpet av århundrene som kammen har ligget i jorda. Lærpung. Pungen må ha bli mistet for mer enn 700 år siden, og pungens åpning var snurpet sammen når den ble funnet. Pungen inneholdt fragmenter av blader og et lite lærstykke. Analyser av bladene vil vise hva slags plante de var fra—kanskje det ble brukt som medisin? Foto: Heidi Anne Johnsen, A enposten. Figur av hest med ry er i sølv. Både ry er og hest er iført rustning. Ry erens hode er hult, med en åpning i toppen; kan det ha vært en liten lysestake? Figuren er støpt og loddet sammen av to sidestykker og en underdel, hvor sistnevnte utgjør hestens buk. Det er ikke bare frems llinger av hester i figurform vi finner, men også spor e er den virkelige hesten, slik som de e hesteskofragmentet. Armbesky er i lær l en buesky er. Lærstykket er 15 cen meter langt, og er bredere i ene enden; den som skal si e lengst fra håndleddet. Armbesky eren har et avlangt stykke påsydd på langs. De e var antakeligvis sydd på som et ekstra lag med besky else mot slag fra buestrengen. Armbesky eren er trolig fra 1200-tallet. Kanskje lhørte den en birkebeiner eller en vårbelg som var med i Slaget om Oslo 21. april 1240? Årela ngsbile. Slike instrumenter ble brukt l å ku e et kontrollert hull i en blodåre. I middelalderens Oslo var årela ng en vanlig praksis, og trolig var det bartskjæreren som u ørte de e. Yrkesbeskrivelsen virker noe spesiell i dag; klipp og stell av hår og skjegg, sårbehandling og årela ng. Denne typen årela ngsbile ble mest brukt på dyr, hvor det lille «øksebladet» ble plassert over en blodåre og rappet inn med en liten klubbe. De e eksemplaret er imidler d lite nok l også å være brukt på mennesker. www.niku.no h ps://nikuarkeologi.wordpress.com/ Informasjon om NIKU: Informasjon om Jernbaneverkets Follobaneprosjekt: Norsk ins tu for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings‐ og kompetansemiljø for norske og in‐
ternasjonale kulturminner. Ins tu et driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by‐ og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansa e er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. ‐ Norges største samferdselsprosjekt i nyere d ‐ 22 km ny dobbeltspor fra Oslo S l kollek vknutepunktet Ski ‐ Prosjektet omfa er bygging av nye Ski stasjon, omfa ende arbeid på Oslo S, nødvendig omlegging av spor l Øs oldbanen inn mot Oslo S og mellom tunnelen og nye Ski stasjon ‐ Får Nordens hi l lengste jernbanetunnel (20 km) ‐ Første norske, lange jernbanetunnel med to atskilte tunnelløp ‐ Designes for has ghet opp l 250 km/t ‐ Tilre elegger for halvert reise den Oslo‐Ski (fra 22 l 11 min.)