1. No category

NIKUs utgravninger i Follobanetraseen
Den nye Follobanen fra Oslo S l Ski skal gå gjennom Middelalderbyen Oslo, og NIKUs arkeologer er i full gang med undersøkelser i for‐
bindelse med den utvidete jernbanetraseen. Follobaneprosjektet er den største arkeologiske undersøkelsen i Middelalderbyen Oslo si‐
den 1980‐tallet. Utgravningene finansieres av Jernbaneverket og gjennomføres av Norsk ins tu for kulturminneforskning. Mange spennende funn er allerede gjort, og vi forventer enda flere. Følg med på NIKUs ne sider og vår arkeologiblogg (se adresser nederst på plakaten), hvor du får de seneste oppdateringene på hva som skjer i felt! Spor av bebyggelse: hus og gjerder
Under utgravningene i forbindelse med den nye Follobanen er det funnet flere rester e er bygninger av la et tømmer. Mellom husene gikk trebrolagte veier, o e bygd av gjenbrukt treverk. Blant annet har vi funnet flere skipsbord som del av trebrolegningene. Flere steder finner vi også gjerder som har markert tomtegrenser mellom bygårdene. Noen ganger er gjerdene kun synlige som rader av staurhull i bakken. Bebyggelsen, gjerdene og større ferd‐
selsveier, kalt ’streter’ og ’allmenninger’, har ha samme orientering. De e vitner om at be‐
byggelsen ikke har vokst lfeldig frem, men i stedet vært nøye planlagt. Husene som har bli funnet under utgravninger i Oslos gamleby har enten vært bolighus eller vært brukt l næringsformål, slik som l håndverksproduksjon, lager eller øs‐ og stall‐
bygninger. I flere av bygningene er det spor e er rominndeling, og i noen finner vi også res‐
ter av plankegulv. Vi finner også områder hvor det er lag av gjødsel og dyretråkk som trolig har vært innhegninger for husdyr. På grunn av ak viteter i byen i moderne d, er o e byg‐
ningsrester og kulturlag forstyrret, slik at vi ikke all d finner alle y erveggene på hus, eller avgrensingen av innhegninger. Spor fra dagliglivet: mat og matlaging Rester av et la et tømmerhus. Man ser rester av syllstokkene som en «ramme» som viser
hvor veggene har vært. Rester av gulvet er synlig i det ene hjørnet og langs den ene veggen.
På utsiden av huset, mot venstre i bildet, ligger det tre planker. Disse må være fra en trebro‐
legging, kanskje i form av en gangvei eller en brolagt gårdsplass.
De fleste av funnene vi gjør kan kny es l dagligdagse ak viteter, og spor av mat og matla‐
ging er spesielt synlig i det arkeologiske materialet. Utenfor e av husene som ble utgravd høsten 2014 avdekket vi to leirefôrete ovner. Selve ovnskammeret var bygd av stein, men utenfor steinveggene var det en ytre trekonstruksjon. Avfall fra ak viteter kny et l matlaging, slik som beinrester fra dyr og fisk, finner vi mye av. De e er for det meste mål dsrester som er havnet på søppeldyngen, men av og l også slakteavfall. Vi har også funnet rester av husdyr som ikke er bli spist, blant annet en hund. Det dukker også opp redskaper l lberedning av mat, slik som baksteheller i kleberholdig skifer brukt l steking av flatbrød. I llegg finner vi deler av tallerkener og fat l å spise fra, og skjeer brukt l å spise suppe, grøt eller velling med. Veltet fle verksgjerde. Fle verksgjerder kan ha bli brukt l dyreinnhegninger eller som av‐
grensinger mellom eiendommer.
Runeinnskri på bunnen av en tallerken av tre. Innskri en består av et kors og en R og har
trolig ha en symbolsk betydning. En vanlig innskri på undersiden av tretallerkener er «a u
e m a», som skal leses som «Ave Maria». De e kan tolkes som en slags velsignelse av karet
og dets innhold. Trolig var innskri en med kors og R også en form for velsignelse.
Leirefôret bakerovn med steinvegger og utvendig trekonstruksjon. Det ble funnet tre lsva‐
rende ovner i det samme området, og de var ikke sam dige, så her har det nok holdt l ba‐
kere i lang d. Diverse husholdningsavfall: fragment av en bakstehelle l å bake flatbrød, samt en mengde
bein fra småfe, storfe og fisk. Slikt avfall finner vi svært mye av under utgravninger i middel‐
alderbyen.
Bakespade. Kanskje har denne bakespaden lhørt en baker som har brukt den l å ta ferdig‐
stekte brød ut av ovnen? (Se bilde av bakerovn l venstre på plakaten.)
Halv tallerken i tre under utgravning. Tallerkenen var dårlig bevart, og ble ta opp i en jord‐
blokk slik at den ikke skulle bli ødelagt. Nå er det opp l konservatorene å erne jordmasse‐
ne og sikre at tallerkenen holdes sammen.
Trefotet bronsekjele under utgravning. Kjelen kan ha bli brukt i husholdningen eller l opp‐
bevaring. Kjelen er intakt, og det er vanskelig å se for seg at den har bli mistet eller kastet.
Kan den ha bli gravd ned bevisst, og i så fall, hvorfor?
Trekar. Karet kan ha bli brukt l å lage, servere eller oppbevare mat. Tunge jordmasser har
klemt trekaret nesten fla . Det er bunnen av karet som ligger øverst.
La et hushjørne fra 1000‐ eller 1100‐tall med fire la eomfar bevart. Å finne så mange la
bevart fra så gammel bebyggelse er sjeldent!
www.niku.no h ps://nikuarkeologi.wordpress.com/ Informasjon om NIKU: Informasjon om Jernbaneverkets Follobaneprosjekt: Norsk ins tu for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings‐ og kompetansemiljø for norske og in‐
ternasjonale kulturminner. Ins tu et driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by‐ og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansa e er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. ‐ Norges største samferdselsprosjekt i nyere d ‐ 22 km ny dobbeltspor fra Oslo S l kollek vknutepunktet Ski ‐ Prosjektet omfa er bygging av nye Ski stasjon, omfa ende arbeid på Oslo S, nødvendig omlegging av spor l Øs oldbanen inn mot Oslo S og mellom tunnelen og nye Ski stasjon ‐ Får Nordens hi l lengste jernbanetunnel (20 km) ‐ Første norske, lange jernbanetunnel med to atskilte tunnelløp ‐ Designes for has ghet opp l 250 km/t ‐ Tilre elegger for halvert reise d Oslo‐Ski (fra 22 l 11 min.)