Biologisk mangfold i Jærvassdragene Vassdragene på Jæren gir et viktig mangfold av levesteder for både vanlige og sjeldne ferskvannslevende planter og dyr. Det er en prioritert oppgave å ta vare på de gjenværende vassdragene på Jæren. Norge har internasjonale forpliktelser om å bevare mangfoldet langs vassdrag og i naturen. Omkring 3000 arter lever helt eller delvis i ferskvann i Norge. Mange arter lever hele livet i ferskvann, som fisk, krepsdyr, bløtdyr, vannplanter og alger. Andre lever deler av livet på land og deler i ferskvann, som frosk, salamander og en rekke insekter. I Norge er det svært stor variasjon i vassdragene. På det flate jærlandskapet, med aktivt jordbruk på næringsrike arealer, preges økosystemene av samspillet mellom kulturlandskapet og sakteflytende, humusholdige elver og grunne, næringsrike innsjøer. Våtmark ligger ofte som artsrike lommer i et ellers relativt artsfattig kulturlandskap. Våtmarksområdene har også en flomdempende og selvrensende effekt i et vassdrag. Vassdrag på Jæren Jæren har lenge vært under sterk menneskelig påvirkning. Bare et fåtall våtmarksområder er igjen i Jærlandskapet, og de er fremdeles svært utsatt for menneskelig utnytting og påvirkning. Figuren til høyre viser innsjøer som er fjernet eller sterkt nedtappet på Jæren. Jæren er spesielt kjent for sitt rike fugleliv. Grunne og næringsrike innsjøer har et rikt planteliv. Sivskogene er viktige leveområder for en del sjeldne fugler, som for eksempel kjerrsangere og sivhauk. Våtmarksområder, med høyt vannspeil og åpent landskap er svært viktige leve- og fødeområder for en rekke fugler på Jæren. Svarthalespove og brushane er eksempler på sjeldne våtmarksfugler som finnes her. Vann som er uttappet eller sterkt endret Innsjøene og våtmarksområdene er viktige for mange fugler som overvintringsområder og som hvile- og fødeområder i trekket vår og høst. Vi har 11 arter ferskvannsfisk på Jæren. Uønsket spredning av fiskearter skjer også, som for eksempel med sørv, som har kommet inn i noen få vann på Jæren i seinere år. I noen elver finner elveperlemuslingen. Sørv, en innført, uønsket art på Jæren vi den sjeldne Trusler mot biologisk mangfold i Jærvassdragene: - Forandringer i og omkring vannet, ved f.eks. grøfting, torvuttak, kanalisering, utfylling, veibygging, oppdyrking, gjødsling nær vassdrag, fjerning av kantvegetasjon og andre utbyggingstiltak. - Fremmede arter er uønskede arter som er spredt ved hjelp av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot biologisk mangfold, som vi nå ser med spredning av vasspest (vannplante). - Forurensing fra befolkning, landbruk og industri. - Feil forbruk ved for eksempel overdreven vanning, overfiske o.l. Kantsoner Å ta vare på kantsoner omkring innsjøer og langs vassdrag er viktig fordi: - disse sonene er leveområder, vandringsveier og skjul for mange arter; - vegetasjonen bremser og suger opp vann og reduserer faren for flom; - næringsstoffer og jord fra omgivelsene blir bundet i og rundt plantenes røtter og hindrer at dette kommer ut i vassdraget og fører til overgjødsling. Friluftsliv og rekreasjon Områder med ferskvann egner seg godt i undervisningssammenheng. For mange mennesker er naturopplevelser i slike naturområder også en viktig kilde til naturforståelse. Skal tilretteleggingstiltak gjennomføres, må det skje svært varsomt, og med enkle midler. Nasjonale mål Norge er ett av 160 land som har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. Norge er dermed forpliktet til å ta vare på det biologiske mangfoldet. Ansvar Lovene for bruk og vern av biologisk mangfold er basert på føre-var prinsippet, som betyr at tvil om konsekvenser av et tiltak skal komme miljøet til gode. Kommunene har et stort ansvar for å gjøre vedtak som hindrer tap av biologisk mangfold. Fylkesmannen har et regionalt ansvar for å sørge for at Staten sine mål blir oppnådd og fulgt lokalt. I AKSJON JÆRVASSDRAG den daglige forvaltningen av vassdrag er det artene og deres leveområder som står i Miljøprosjekt: Har til nå omfattet 11 vassdrag i 8 kommuner på Jæren fokus. Vern av biologisk mangfold En rekke vann og våtmarksområder er vernet som naturreservat på Jæren. Flere slike verneområder er en del av et internasjonalt nettverk av våtmarksområder gjennom Ramsar-konvensjonen. Spleiselag: Spleiselag mellom staten, fylkeskommunen, kommuner og landbruket. Hovedmål: Redusere overgjødslingen og bedre miljøkvaliteten i tilknytning til vassdragene. Mer info? Kontakt AJV-sekretariatet, Rogaland fylkeskommune, p.b. 130, 4001 Stavanger. Kontaktperson: Vegard Næss, tlf. 51516795, e-post: [email protected] Faktaarket er utarbeidet av AMBIO Miljørådgivning, Godesetdalen 10, 4033 Stavanger (www.ambio.no), og utgitt med støtte fra Statens forurensingstilsyn (SFT)