Gammel dansk går for gjørs
Er det en lyr? Nei! En laks eller abbor? Slett ikke. Det er en gjørs. Den langstrakte abborfisken med det hvite kjøttet har litt av det samme utgangspunktet som laksen da man puttet den i merd for en mannsalder siden. Samtidig er gjørs noe helt annet — ikke minst en grådig kannibal, noe som gir betydelige utfordringer for røktingen. Danske AquaPri tar utfordringen. Gammel dansk går for gjørs Danske AquaPri er et av sjømat- og akvakulturselskapene i Norden med lengst historie. Ørretrognen deres går til de mest kresne kundene i Japan. Men tradisjon, rogn, kaviar, dambruk og sjømerder i restriktive Danmark er kanskje ikke nok å møte fremtiden med. Nå går AquaPri foran med gjørs i et resirkulasjonsanlegg. Vi nøler litt før vi følger Henning Priess over gangbordet som er lagt over betongbassengene med det mørke vannet. Egentlig er det ganske mørkt i hallen også. Håndverkerne har gått — og tatt med seg mye av lyset. Vannet er ugjennomskinnelig brungrønt, og Priess må gjøre oss oppmerksom på at det faktisk svømmer fisk i de borteste av de rektangulære bassengene. Gjørs. Abborfamiliens grådige aristokrat. Og alt annet enn en posør som kommer ilende til når «Norsk Fiskerinæring» er på jyllandsbesøk. — Den liker ikke lys, så vi gjør vannet uklart og demper lyset. Dessuten liker den seg best på bunnen. Arten er dessuten sensitiv og blir lett stresset. Er det for mye fisk, går den på veggen. Den reagerer også på lyd. Derfor spiller vi musikk så de skal venne seg til at det ikke er stille hele tiden, forklarer direktøren og en av to eiere i AquaPri. Det hjelper fint lite at karene bare er 1,80 meter dype og at vi stirrer hardt. Det blir ikke gjørsglimt denne gang. Skråtaket på landet Utenfor er det utmerket utsyn til et Danmark av det velkjente slaget. Flatt kulturlandskap med vindmøller et steinkast unna. Vann eller sjø ser vi derimot svært lite til. Når det gjelder sjø, kan man ikke komme særlig lenger unna hav og fjord i det danske riket. Vejen kommune ligger mellom Nordsjøens Esbjerg og Kolding- fjordens Kolding, sør for legoens Billund. Dette gjør egentlig ikke særlig mye. For det første er gjørs en ferskvannsfisk, og ferskvann har man tilgang på. Dessuten satser uansett Henning Priess & co. helhjertet på å resirkulere vannet. Det er halve grunnen til at de har fått støtte av EU og den danske stat til sitt prosjekt. Følgelig har AquaPri fått sette betydelig preg på det nevnte kulturlandskap, først og fremst i form av en svært ruvende hall på 160 x 40 meter, med markant skråtak. AquaPri-tomten favner faktisk mye av det vi kan se. Den skal også gi plass til vannsløyfe og magasin, og til å spre gylle fra gjørsen slik at man kan kombinere pionerprosjektet i hallen med dyrkingen utenfor. I Danmark defineres akvakultur som industri og holdes unna land bruksområder. For oss blir det perfekt å være nettopp her, forklarer 51-åringen. Vejen kommune så annerledes på det, og følgelig svømmer det smågjørs i karene med det brunlige vannet. Og innen «Norsk Fiskerinæring» er i postkassene, "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2015 47 Her er småskolegården på gjørsanlegget til AquaPri. Mange kar gir gode muligheter til å sortere etter størrelse. Svakt lys er som det skal være for den litt lyssky skapningen. Avdelingen har et separat vannsystem. (Foto: HMS) er den største av disse tatt over i de runde karene i storfiskavdelingen. Det er fisk med en svært lang forhistorie. 115 år med fisk Tar vi med selskapets historie, snakker vi om en av de lengste løpene i fiskerinæringen i Norden. Hos AquaPri ynder man ennå å fortelle historien om 14-åringen Anders Priess som handlet fisk fra de lokale fiskerne hjemme i Glyngøre ved Limfjorden. Nå er vi tilbake i år 1900. Andre oppkjøpere likte ikke den frekke konkurrenten og kastet oppkomlingen på sjøen. Det forhindret selvfølgelig ikke handelsvirksomheten i å vokse, og siden gikk også sønnene inn i den etter hvert mangslungne fiskeribedriften. Ved generasjonsskiftet overtok Tage alt som hadde med boks og glass å gjøre, dvs. Glyngøre Fiskeindustri, som kanskje har Danmarks mest kjente sildemerke i dag og som yter sitt til Orklas omsetning. Hennings farfar, Henning, overtok Priess & co. og alt som hadde med fersk, fryst og røykt fisk å gjøre — og etter hvert også dambruk. Rundt 1990 ble også Direktør og medeier i AquaPri AS — Henning Priess — jobbet flere år for norsk sjømatnæring, særlig i Oslo, Måløy og Madrid, før han reiste hjem og viet seg til den tradisjonstunge familiebedriften. For tiden er han mye i Vejen. (Foto: HMS) 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2015 dette delt. Royal Greenland tok sitt, mens familien fortsatte med selskapet som bærer navnet AquaPri og som i dag eies og ledes av fetterne Henning og Morten. Kaviar i høysetet Dette blir utvilsomt et av de danske akvakulturselskapene med lengst tradisjon. — Etter å ha begynt å kjøpe ørret fra danske dambruk på 1950-tallet, startet selskapet oppkjøp av oppdrettsselskaper utover på 1960-tallet, forteller Priess. I 2015 er AquaPri en av de største oppdretterne av ørret på land med 16-17 små og mellomstore anlegg på Jylland, og en av svært få danske aktører som driver oppdrett av ørret i sjø. Det meste av damørreten fraktes etter en tid til en av de fem lokalitetene nord for Lolland for å vokse seg store (3-5kg) og endatil kjønnsmodne. Samlet årsproduksjon er ca. 6.000 tonn. Ørretrogn har vært og er fremdeles hovedproduktet, enten den foredles til kaviar eller selges ubearbeidet. AquaPri har eget slakteri og foredlingsanlegg i Øresund på østkysten av Sønderjylland. Det meste av regnbueørreten selges sløyd og hodekappet for å bli røykt filet. AquaPri selger blant annet rogn av sujiko-kvalitet til Japan, men det er ikke til å legge skjul på at Russland har vært et vel så viktig marked. Dette har gjort det enda viktigere å tenke nytt etter at også Danmark ble rammet av det russiske importforbudet. — Det er klart vi merker det når et marked som står for 35 prosent av omsetningen bare blir borte, sier Priess. Arbeidet med å supplere ørret med gjørs har samtidig pågått en stund. — Vi hadde erfaringer med å selge villfanget gjørs, som ga gode priser, men innebar stor risiko. I 2003 begynte vi å fôre opp villgjørs. Etter hvert bygde vi klekkeri og bestemte oss for å gå fra ekstensiv til intensiv produksjon og styre temperatur og lys. Vi er alene i verden om å få gjørsen til å gyte fire ganger om året, forteller Priess. Dette skjer i dag i et tidligere åleanlegg i Egtved vest for Vejle, men fokuset er for lengst flyttet fra Egtved til Vejen. Dit har for så vidt en god del millioner kroner tatt veien også. I EU vurderte man satsingen som så nyska pende og lovende at man bestemte seg for å yte maksimal støtte. Det innebærer at EU og Danmark yter 20 prosent hver og til sammen 22,5 millioner kroner av de 55 budsjetterte. — I og med at det både er snakk om en ny art og en ny produksjonsform med 100 prosent resirkulering, hadde vi nok ikke kastet oss ut i det uten støtte, sier Priess. Litt budsjettoverskridelse blir det, og den biten må de klare selv. Temperaturfølsom kannibal «Sander lucioperca» gir utvilsomt nye og helt spesielle utfordringer. — Gjørsen er jo ikke domestisert på samme måte som laksen. Da vi startet med reproduksjon, ble vi kjent med at hver enkelt hungjørs gjerne får så mye som en halv million egg. Naturen har ordnet det slik at svake og små larver blir fôr for de andre. Det er ikke meningen de Henning Priess (senior) under bildet av sin far, Anders senior, som grunnla virksomheten. Hennings to sønner, Niels (til venstre) og Anders (til høyre) er fortsatt med i AquaPri i dag, men nå er det deres barn igjen — Henning og Morten — som leder an. Det danskene kaller dambruk, er ikke hva det en gang var. AquaPri driver tradisjonell ørretdambruk med gjennomstrømming av vann. Dette bildet er fra Lerkenfeld dambruk — 100 prosent resirkulert og selskapets største landbaserte med en årsproduksjon av ørret på 600 tonn. skal overleve. Med en gang vi prøver å bedre overlevelsen, oppdager vi deformiteter, som at fisken ikke har fått svømmeblære, forteller Priess. Han begynner etter hvert å få ganske rik erfaring innen sjømat og akvakultur. Svært mye har skjedd i Norge: Henning Priess har jobbet i Oslo og i Måløy, for Stolt Seafarm, Domstein og Fjord Seafood — først og fremst mot markedet. I 1997 dro han til Madrid og bygde opp forløperen til salgskontoret Marine Harvest i dag har der. Men så — i 2003 — var tiden inne for å Japanske teknikere sorterer ørretrogn til sujiko. Ved siden av det russiske har det japanske markedet vært det viktigste de siste årene. Nå blir det danske selskapet nødt til å tenke nytt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2015 49 å si leveren i anlegget: vannbehandlingssystemet. Dette holdes adskilt fra selve oppdrettsanlegget, ikke minst for å holde dampen unna. Men det blir også bra med lyd når trommelfilteret tar seg en runde. Priess må bruke krefter for å få opp dekket til trommelfilteret, som gjør grovarbeidet med å fjerne partikler fra avføring og fôrrester i vannet. Vi passerer lufteanlegget på vei til de store plastbitfylte karene som utgjør biofilteret, og som tar seg av resten av rensingen. Hundretusener av små plasthjul med stor overflate og god plass til godlynte bakterier som omdanner næringen i vannet til nitrat. Med tiden skal altså stoffene som tas ut av avløpsvannet fordeles på jordene rundt og bli til nyttige vekster. Priess & co. har ikke bestemt seg for hva slags ennå. Det er mulig du må lete litt før du finner Gamst i Vejen, midt i Jylland. Men når du ser anlegget, er du ikke i tvil. Hallen, som er lenger enn en fotballbane, har skrå tak, slik at det er mulig å legge på solceller dersom dette blir gunstig nok. (Foto: HMS) vende hjem og tilbake til familieselskapet, og nå er det altså gjørs for nesten alle pengene. Temperatur er viktig — Dersom den skal spise, må temperaturen holdes mellom 20 og 23 grader. I vinterperioden ligger gjørsen normalt stille dypt i sjøen, og den spiser bare noen få måneder i året. Dersom man skulle være så heldig å fange en stor, vill gjørs, er den garantert gammel, forklarer Priess. Vi har beveget oss fra smågjørsavdelingen med de lange rektangulære Vi tilbyr et stort utvalg av kar, kasser, paller og beholdere 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2015 svømmebassengene til de runde «voksenbassengene» i den andre avdelingen — femten i tallet. — Etter at de har nådd en størrelse på 200-500 gram, fraktes de over hit. Sortering etter størrelse er nemlig avgjørende. Gjørsen er kannibal. Blir den litt større enn broren, mener den å ha rett til å spise ham, opplyser gjørspioneren. I AquaPri legger de også stor vekt på tette skott mellom de to avdelingene for å redusere sårbarheten. Faktisk er det to separate vannsystemer med hver sin stab for de to trinnene, og det sier ikke lite. Priess tar oss inn i det ene av de to kamrene i det vi kan kalle hjertet, for ikke Hundretusener av bittesmå plasthjul med stor overflate utgjør biofilteret i gjørsanlegget til AquaPri. Kontakt oss på tlf. 64 80 29 00 www.strombergs-plast.no Fra Brüssel-messen i 2013. Fra venstre: Salgssjefene Bertel Ulv og Anne-Mette Arp, fabrikksjef Jens Paag og direktør Henning Priess. De virker utvilsomt fornøyde etter lange dager og samtaler med gamle og nye kunder. Sveits neste? Det store skiltet ved avkjøringen viser ansvarsfordelingen for nyanlegget. Skibbild Enteprise står bak bygget, som er tilrettelagt for å legge solceller på taket senere. Billund Aquakultur, litt lenger nord, leverer vannsystemet, mens AquaPri selv tar seg av det innvendige i hallene. Noen av løsningene er svært kostnadsbesparende. De største fiskene svømmer faktisk i enkle gyllekar av betong, utviklet for landbruket. Fôret er utvilsomt utviklet for fisk. En Biomar-sekk står ved det ene rundkaret. — Proteinrikt og fettfattig, forklarer Priess. De neste månedene blir det særlig spennende å se hvordan gjørsen vokser. Etter planen skal de ca. 80.000 500-grams gjørsfiskene vokse seg til oppunder kiloet innen begynnelsen av 2016 slik at man har 70-80 tonn pionerfisk å teste markedet med. — De går kanskje til Sveits, sier Henning Priess, som har både utvikling og marked som sitt ansvar. Fetteren er tallknuseren og den øverste ansvarlige for produksjonen. De er ganske sikkert enige om at gjørsen skal gå til godt betalende kundegrupper i land som Sveits, Frankrike, Tyskland og Danmark. Prisen på nisjeproduktet vil kunne ligge på 60-80 kroner kiloet. Over litt tid tenker AquaPri å legge seg på en produksjon rundt 700 tonn i året. Det vil utvilsomt være et viktig bidrag til inntektene. — 2015 har vært en deilig, kald sommer produksjonsmessig. Markedsmessig har det vært tøft, særlig med tanke på at Russland forsvant. — Hva med Kina? — Vi prøver å gjøre våre hoser grønne der, gjerne med «japanske» produkter og særlig i Shanghai. Men det tar tid, sier Priess som ikke gleder seg spesielt over at norske produkter styrkes gjennom lav kronekurs. Omsetningen i 2014 lå på ca. 200 millioner danske kroner, med et pluss på 3-4 millioner. De svært enkle kontorbrakkene utenfor gjørshallene kunne kanskje brukes til å anskueliggjøre at det er tid for å spare penger. Samtidig er store flater ennå ledige i den øverste etasjen. Der skal det bli kontorer og etter hvert også det nye klekkeriet. Henning Priess erkjenner at det er tøft å konkurrere med Norge og golfstrømmen om å produsere ørret og laks. Forspranget med gjørs har de ikke tenkt å gi fra seg. Ørreten til AquaPri havner i «fergelandsbyen» Årøsund ved Lillebælt. Den holdes som regel i ventemerd ved havnen før den slaktes. "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2015 51
© Copyright 2024