De største fiskebåtrederiene i 2013
De største fiskebåtrederiene i 2013 Side 73 FOTO: PER EIDE, SKIPSMEDIA.NO, ISTOCKPHOTO Furuno ser HAVNEVIK det du ikke ser MAXSEA TIME ZERO PLOT Kom raskere i gang med fisket på det stedet fisken befinner seg. Med en lynrask og trinnløs presentasjon gir MaxSea Time Zero deg en reell og tredimensjonal opplevelse av havbunnen. Det overlegne brukergrensesnittet gjør arbeidet ditt mer effektivt. Du kan rett og slett fokusere på det som faktisk teller; å være på rett sted til rett tid. Time Zero er direkte integrerbar mot øvrige Furuno-produkt. Den har blant annet innebygd funksjonalitet for fiskeriplotting, AIS, værmelding, havbunnspresentasjon, ekkolodd og radar. furuno.no 2 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Foto: Jan Arne Breivik Tradisjonsrikt rederi - fremtidsrettet fiske Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap. Sertifikatnummer: DNV-NOR-MSC-F-60001-2009 DNV-NOR-MSC-F-60008-2009 DNV-NOR-MSC-F-92582-2011 DNV-NOR-MSC-F-92587-2011 DNV-NOR-MSC-F-112588-2012 www.hermesas.no 140224_nfisk.indd 1 10.02.2014 10:20:41 YOUR BEST CHOICE - from stern to front SERVING THE MARINE INDUSTRY Heimdal and Hytek is an exclusive collaborating group within the field of marine transmission technology engineering and commissioning. Heimdal established in 1916 and Hytek in 1965, can refer to more than 2000 propulsion systems and Hytek has supplied and installed more than 3000 PTO systems. PACKAGE DELIVERY FROM HEIMDAL/HYTEK • • • • • • • • • • Marine gearbox with or without PTO’s Propeller Shafting Stern tube with bearings Elastic coupling Control system Nozzle PTO front end gearboxes Alignment and commissioning Preventive maintenance and service and follow up OUR PRODUCTS Heimdal is supplier of marine gearboxes and CCP propeller systems. Heimdal provides engineering services, development of special design marine units and technical support Hytek is supplier of PTO gearboxes, special design solutions and gearwheels, splines and couplings. Hytek provides engineering services and technical support. Svein Tore Tande | [email protected] | heimdal.com 4 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Truls Evensen | [email protected] | hytek.no Våre forhandlere i Norge: • innhold • 21 Ræva bak og rumpa frem Øystein Sandøy er en av mange som skulle ha vært vestover på fiske. I stedet må han ligge nordvest av Godøy — i slakt fiske og dårlig humør. Krangelen om makrellen har sin pris! 25 Permitteringer på gang? Regelverket om permittering har vært endret flere ganger det siste året. Advokat Monica Gjerde Sperre tar for seg de viktigste endringene. 29 32 Toppsjefen i Nergård 36 år gammel leder han Nord-Norges nest største fiskerikonsern. Han kommer fra Bremanger, er utdannet økonom og har prøvd seg som fotballproff. Tommy Torvanger er månedens intervjuobjekt. Han har landsdelens mest spennende jobb. First we take Manhattan! Tirsdag 28. januar ble Marine Harvest notert på børsen i New York. Kolbjørn Giskeødegård nøler ikke med å kalle dette en milepæl for norsk sjømatnæring. I «Norsk Fiskerinæring» forklarer han hvorfor. 48 Union anno 2014 I fjor kom meldingen om at TripleNine og Vedde hadde slått sine pjalter sammen. Det nye konsernet har tre fiskemelfabrikker og en årlig omsetning på over 3 milliarder kroner. Nå ekspanderer TripleNine i Kina. 55 Får fisken opp og frem Transmeca AS forsyner hele sjømat-Norge med det som skal til for å transportere fisken fra kaikant til lager. Transportbånd og trommelrullere er selskapets spesialitet. 79 58 Lovfulle tilstander på havet Staten kan gjøre nesten alt — om den har en god grunn. Av hensyn til distriktspolitikk og miljø kan staten flytte kvoter nærmest fritt. Og det skal svært mye til for å få erstatning. Vi har spurt fem jurister om hvem som eier fisken i havet. Arveavgiften er borte De blåblå holdt løftet. Men arv kan utløse skatt, og i enkelte tilfeller mer skatt enn det man tidligere måtte betale i arveavgift. Det er fortsatt smart å holde tunga rett i munnen når arven skal fordeles. 89 Pall-Pack treffer med stroppen Pall-Pack AS sikrer fiskepallene med strekkfilm og stropper. På årsbasis omsetter selskapet for nesten 30 millioner kroner. 92 Storsatsing på tare Til nå har FMC BioPolymer vært enerådende. Nå satser Seaweed Energy Solutions og Biotrål på tare så det svir. Villfangsten skal femdobles og på toppen skal det dyrkes. Innen 2020 snakker vi om 100.000 tonn tare på årsbasis. 103 73 Havfisk ASA på topp Navnet er nytt. Ellers er alt som før. Havfisk topper suverent listen over Norges største fiskebåtrederier i 2013. Et lite Lofothav bak følger Nergård-gruppen. 6 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Oppdrett overtar Erik Hempel har studert Verdensbankens nye rapport om fiskeri og oppdrett frem til 2030. Villfangsten står omtrent stille. Oppdrettsproduksjonen skal nesten fordobles. Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og Smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 113, samt mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 130. ”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens gullfisk går til en som ikke vil la seg pensjonere. Per Dag Iversen er en som faktisk får ting gjort. Derfor skal vi være glade for at han ikke har gitt seg helt, selv om han gikk over i pensjonistenes rekker ved nyttårsskiftet. Per Dag står på i hele 2014 for å dra prosjektet med strekkodemerking helt i mål. Man skal i det hele tatt ha fulgt lenge med i denne næringen for å ha oversikt over alt månedens gullfisk har dratt i mål. Alt på 1970-tallet drev han lakseoppdrett på Svanøy i Sunnfjord. Han jobbet også med Egil Budde i SAS med åpning av USA-markedet på tampen av dette tiåret. Til Fiskeindustriens Landsforening kom han ved etableringen i 1991. Iversen er utdannet næringsmiddel teknolog, og første gang han satte tydelige spor etter seg var i det langvarige og krevende arbeidet med å endre kvalitetsforskriftene og å få «Blåboka» på plass. Omtrentligheter ble til standarder, i stor grad takket være innsatsen til Per Dag Iversen. Han er altså en som får ting gjort, som ikke bruker mye tid på retningsløst småprat og som har den sjeldne egenskapen for en bergenser at han kan holde munn. Det siste kom godt med da han fikk ansvaret for noe som skulle vise seg å bli enda mer krevende og langdrygt enn arbeidet med blåboka: Å få bukt med dumpingank lagene og oppheve lakseavtalen med EU av 1997 med tilhørende minstepriser. Dette var snakk om flere års arbeid, med tøffe fronter og stort press. I 2003 ble jobben kronet med suksess. Lakseeventyret hadde ikke vært det samme uten «prosjektdirektøren for laksesaken». Før laksesaken hadde Iversen ansvar for pelagisk sektor i FHL. Etterpå fikk han ansvaret for mel og olje, og jobbet med ulike prosjekter. De tre-fire siste årene har strekkodemerkingen vært det han har lagt sjelen i. Svarte streker skal gi informasjon om hvor fisken kommer fra, slaktetidspunkt, transport og annen relevant informasjon. «Det hjalp ikke at man hadde utviklet teknologi. Man måtte rett og slett gjøre en jobb for å få tatt den i bruk», sier Iversens tidligere sjef i FHL, Geir Andreassen. Flere av de store produsentene har gått i gang eller er i ferd med å innføre strekkodemerkingen. Så Per Dag Iversen har faktisk satt både spor og sporing etter seg. REDAKTØR Cand. oecon. Thorvald Tande jr. ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri LAYOUT Torbjørn Rasmussen ANNONSER Cand. oecon. Thorvald Tande Sr. ABONNEMENT /SALG Alyson Steinsrud JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf. 70 05 20 32 E-mail: [email protected] ANNONSER Kristin A. Tande SEKRETÆR Helene Tande Håland ANNONSER og BÅTOMTALER Kåre Høyland Tlf. 92 22 54 58 E-mail: [email protected] orsk fiskerinæri Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166 E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år. Årsabonnement kr. 1.985,- Trykk: Merkur Trykk AS Den nye ”Gadus Njord” som ble overlevert Havfisk ASA i fjor. (Foto: Havfisk) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2- 2014 7 • leder • Null blank! DET GÅR BARE NED OG NED. I fjor falt antall fiskere med 3 prosent. På det meste var det over 140.000 aktive fiskere i Norge. I dag er det bare 11.000, hvorav 9.500 har fiske som hovedyrke. Fiskerinæringens politiske «kjøttvekt» er mindre enn noen gang, og raser nedover i Grete Rodhe-tempo. Antall fiskebåter er også i fritt fall. Ifølge merkeregisteret er flåten redusert fra 40.000 til under 6.000 fatøyer de siste 50 årene. Og strukturprosessen dundrer videre med uforminsket fart. For 30 år siden var det mange som spøkte med at de norske kvotene lett kunne tas på land av et 50-talls store, havgående fartøyer. I dag er det overhode ingen spøk. Om vi holder oss til utviklingen i havflåten siden årtusenskif tet, er antall fartøyer redusert fra 350 til 175. Det er ganske nøyaktig en halvering. Og ingen må tro at det vil stoppe der. Om dagens kvotetak blir fullt utnyttet, trenger vi ikke mer enn 130 båter, og om de nye kvotetakene som i februar ble vedtatt på årsmøtet i Fiskebåt får politisk gjennomslag, vil full strukturering gi oss en havflåte på 102 fartøyer. Vi sier ikke at det vil gå så langt. Det vil alltid være redere som ikke ønsker eller evner å strukturere fullt ut. Men alle vet at strukturering er en evigvarende prosess i takt med den teknol ogiske utviklingen, og at kvotetakene derfor vil øke i fremtiden. Knut Kuppern Johannesen ble i sin tid spurt om hvor fort det er mulig å gå 500 meter på skøyter. «Det aner jeg ikke», svarte han. «Men ikke fortere enn null blank». Et bedre svar har heller ikke vi om noen spør oss hvor strukturprosessen vil ende. DE FØRSTE STRUKTURORDNINGENE i havflåten kom på 1970-tallet, da myndighetene for første gang åpnet for sammenslåing av kvoter. Den første enhetskvoteordningen kom i 1990, og var en tidsbegrenset ordning for torsketrål (5 år). Utover på 90-tallet kom nye ordninger i tur og orden — først for grønlandsreketrål i 1994, så for ringnot i 1996 og for torsketrål i 1997. Alle hadde en tidsramme på 13 år. I 2000 kom den første enhetskvoteordningen for autolineflåten, året etter for seitrål og i 2002 for pelagisk trål. Samtlige ordninger hadde to viktige ting felles; de skulle være begrenset i tid, og ved utløpet skulle enhetskvotene falle tilbake til den gruppen de kom fra. Særlig det siste var et ufravikelig krav både fra Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund, nå Fiskebåt. En kort periode i 2005 fikk vi en tidsubegrenset strukturkvo teordning for havflåten, men denne ble reversert i 2007. Siden har havflåten hatt strukturordninger med 20/25 års tidsbegrensning. Det er også situasjonen i dag. Redaktør Thorvald Tande jr. ALLE ER ENIGE OM AT DET er behov for strukturordninger i havflåten. Striden har først og fremst stått om hvor høyt kvotetakene skal settes, og delvis om hvilken tidsbegrensning ordningene skal ha. Det som imidlertid er et faktum, er at alle ordninger — med unntak av den som gjaldt noen måneder i 2005, har vært tidsbegrensede. Rederiene i havflåten har følgelig hatt to valg; enten å styrke driftsgrunnlag for en gitt periode fremover ved å kjøpe kvoter, eller å vente på tilbakefall og dermed få styrket driftsgrunnlaget «gratis». Avtalen med myndighetene har jo som nevnt vært at strukturkvotene ved utløp skal gå tilbake til og fordeles på den gruppen de kommer fra. En god del rederier har valgt den siste strategien. Man kan gjerne kalle dem passive eller «gratispassasjerer». Poenget er at de har forholdt seg til de spillereglene næringen og myndighetene har blitt enige om. Vi har følgelig ingen problemer med å akseptere at disse rederiene er sterkt imot at strukturkvotene skal gis evig liv, slik mange nå tar til ordet for. De fleste er enige om at Eivind Vol stad ble lurt trill rundt av staten da han strukturerte sitt rederi i 2005 under den klare forutsetning av han kunne sitte med kvotene til evig tid. Alle bør følgelig også være enige om at de som bevisst har valgt ikke å strukturere for å utnytte tilbakefallet av strukturkvotene, vil bli lurt like mye dersom disse kvotene nå skal bli uten tidsbegrensning. Dersom alle i en flåtegruppe strukturerer like mye, spiller ikke lengden på strukturordningene noen rolle. Ved utløp vil jo da alle få tilbake like mye som de har gitt fra seg. Men slik er det altså ikke, og vi er kommet til at det i dag vil være feil å gjøre eksisterende strukturkvoter tidsubegrensede, med mindre man kommer til en ordning med de rederiene som ikke har strukturert. Derimot er det jo ingen ting i veien for å innføre en ny ordning med evigvarende strukturkvoter, f.eks. med virkning fra 1. januar 2015. Da vil alle rederier stå likt. Forøvrig gikk det akkurat som vi spådde. Fire måneder etter regjeringsskiftet kommer oppfordringen fra Fiskebåt om å heve strukturtaket i ringnot fra 650 til 850 tonn. Det skal forundre oss veldig mye om Pelagisk Forening vinner frem med sitt syn! "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 9 Aquaterm RSW • MarkedetsmestkompakteRSWanlegg • Høyeffektivsprayfordamper-løsning • Fordamper,kondensatorogoljekjøler medtitanrørogrørplater • 10årsgarantimotkorrosjonivarmevekslere • Opptil80%laverekuldemediefylling ennkonvensjonelleanlegg RSWenhet Containerisertisanlegg Finsam isanlegg • Finsamsvelkjentekonseptlevertoverheleverden • Enkelogkostnadseffektivisproduksjon • Denbesteiskvaliteten • Containerbasertellerskreddersyddeanlegg • Helautomatiskisutlevering medAutoIce • Plateisogissørpefra sammeanlegg Plateismaskin Flow-Ice maskin • Kapasitetfra7tonn/ døgnogoppover • Regulerbaristykkelse ogknusegrad • Vanntankerogramme- verkisyrefaststål • Enkeltvedlikeholdog langlevetid • Produksjonavissørpefra sjøvann • Industriellmaskinfor pumpesirkulasjon • Kapasitetfra8til48tonn is/døgnpr.enhet • Kombinasjonsløsningmed RSWforfiskebåt Telefon:+4771206800Email:[email protected] www.frionordica.com 10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 • nf's blå • 7,1 milliarder i goodwill Mange er opptatt av hva som skal skje med konsesjonssystemet i norsk fiskeoppdrett. Ikke så rart. De blåblå har jo gitt gjentatte signaler i opposisjon om at noe må gjøres, uten å spesifisere særlig mer enn at næringen trenger rammebetingelser for stabil vekst og at dagens konsesjonssystem bør endres. I Høyres stortingsprogram for 2013-2017 kan vi lese at partiet vil ha et system med objektive tildelingskriterier, som miljømessig bærekraft og tilgang på lokaliteter. FrP er også relativt vag i sitt program. Partiet vil liberalisere konsesjonsvilkårene og overføre konsesjonsmyndigheten til hver enkelt kommunen. Hvordan dette I over 40 år har myndighetene passet på at ikke for mange egg får utvikle seg til salgsklare laks. Denne rent markedsmessige reguleringen av næringen bør nå opphøre for godt. Vi er enige med Høyre. Det må være opp til aktørene selv i en næring å tilpasse produksjonen til etterspørselen. Politikernes oppgave er å sørge for at miljøet ikke blir skadelidende. skal skje i praksis og hva det konkret vil innebære, står det ingen ting om. Siden 1972 har norsk fiskeoppdrett vært strengt regulert av myndighetene. Ingen har kunnet begynne med oppdrett uten «startbevis». Alle har i prinsippet vært enige om at etablering av oppdrettsanlegg må reguleres, blant annet ut fra miljø- og ferdselsmessige årsaker. Fiskeoppdrett påvirker naturen, og det er myndighetenes oppgave å www.pwc.no Verdiskaping i sjømatsbransjen PwC er Norges og verdens største nettverk innen revisjon og rådgivning. I Norge går1600 revisorer, regnskapsførere, rådgivere og advokater på jobb hver dag for å skape verdier sammen med våre kunder. Innen sjømatbransjen har PwC seafood lang erfaring med å oppfylle våre kunders forventninger til helhetlige løsninger. Vi leverer tjenester innenfor alle virksomhetsområder - transaksjonsarbeid, juridisk bistand (inkl. skatt), virksomhetsstyring, revisjon og regnskapsførsel. Jørgen Horntvedt Transaksjonsrådgivning +47 982 64 376 jorgen.horntvedt@ no.pwc.com Torben Foss Jus og transaksjoner +47 952 61 299 torben.foss@ no.pwc.com Hallvard Aarø Revisjon og transaksjoner +47 952 61 304 hallvard.aaro@ no.pwc.com © 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 11 • nf's blå • sørge for at belastningen ikke blir for stor. Det kan selvfølgelig heller ikke være slik at oppdrettsanlegg sperrer for trafikk langs kysten, eller legger beslag på områder som det er naturlig å bruke til andre formål, f.eks. rekreasjon. Men det enkelte alltid har vært skeptiske til, blant dem redaktøren i «Norsk Fiskerinæring», er den distrikspolitiske og markedsmessige reguleringen av næringen. Odd Steinsbø og hans meningsfeller i Senterpartiet og FOS, ønsket at fiskeoppdrett skulle være en småskalavirksomhet med desentralisert eierskap. De mente også at det var en oppgave for myndighetene å styre produksjonen i næringen ut fra vurderinger om hvor mye laks det var mulig å selge til lønnsomme priser. For egen del har vi alltid ment at det må være opp til aktørene selv i en næring å tilpasse produksjonen til etterspørselen. Dette er ikke en jobb for politikere. Vi har også ment at tildelingene av konsesjoner på tampen av 1970-tallet og gjennom hele 1980-tallet var svært tilfeldige, og i liten utstrekning basert på hvem som egnet seg best til å drive fiskeoppdrett. Ofte var det bedre å være søskenbarn til fiskerirettlederen eller å ha et godt konsept og nok kapital. Betegnende nok kom også de fleste tildelingsrunder i valgår. Politikere fornekter seg aldri! Uansett hva de blåblå måtte komme til, vil det å drive fiskeoppdrett måtte kreve offentlig tillatelse. Vi mener slike tillatelser bør gis automatisk, så lenge det ikke er miljø- el- INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR FREMTIDEN? VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER. Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden. DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no 12 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 ler lokaliseringsmessige innvendinger. Og det nytter selvfølgelig ikke å desentralisere denne myndigheten, slik FrP tar til ordet for. De miljømessige konsekvensene må vurderes sentralt, ikke lokalt i hver enkelt kommune eller region. Så til saken. Fra en del hold blir det hevdet at om man fjerner dagens konsesjonssystem, vil man samtidig fjerne verdiene av konsesjonene. Det vil få store økonomiske konsekvenser for næringen. Mange selskap er har jo bokført deler eller hele konsesjonsverdien i sine regnskaper som «immaterielle eiendeler». nf’s blå skal ikke påberope seg juridisk kompe- Det er hard kamp om arealene langs kysten. Mange ulike interesser sloss om plass til å utvikle seg. Det er myndighetenes jobb å prioritere mellom brukerne. PRODUKTOMRÅDER * Fabrikkplanlegging * Dosering * Ovner og spesialovner * Kjøl og frys * Ileggere * Pakking * Robotløsninger * Produktkontroll * Transportløsninger * Palletering * Vaskemaskiner * Eget verksted * Service og reservedeler * Bruktmaskiner Se pakkelinjen på YouTube tanse, men umiddelbart forstår vi ikke dette resonnementet. Fortsatt vil jo aktørene måtte ha en offentlig godkjenning for å drive, og denne vil ha verdi uansett om vi kaller den konsesjon eller tillatelse. Verdien av tillatelsen vil avhenge av lønnsomheten i næringen og av hvor vanskelig den er å skaffe seg, altså av hvor «løsslupne» myndighetene er med å slippe nye aktører til. Vi kan ikke lese av programmene til Høyre og FrP at disse akter å endre noe særlig på den praksisen som har vært ført til nå. Hva man sier i opposisjon er en sak. Etter valget og i posisjon har både Høyre og FrP understreket at næringen må løse sine miljømessige utfordringer før det blir aktuelt med videre vekst. Som oppdretter hadde vi altså ikke sovet dårlig om nettene selv om vi hadde noen millioner kroner i bokført «goodwill» eller «immaterielle rettigheter» i regnskapet. Holder vi oss til Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for matfiskanlegg for 2012, var det i snitt bokført ca. 7,4 millioner kroner i «immaterielle eiendeler» pr. konsesjon. Totalt er det tildelt ca. 960 konsesjoner, hvilket gir en samlet bokført verdi av disse på 7,1 milliarder kroner. Umiddelbart høres dette mye ut, men om vi litt forsiktig anslår at salgs- verdien av matfiskkonsesjoner ligger på rundt 30 millioner pr. stykk, utgjør den reelle verdien nærmere 30 milliarder kroner. Myndighetene skal med andre ord bli ganske mye mer «løsslupne» med å tildele nye tillatelser for matfiskoppdrett før det blir nødvendig å foreta nedskrivninger av «goodwill»postene i regnskapene. Så hører det selvsagt med til historien at enkelte selskaper har bokført sine konsesjoner til full markedsverdi. For disse kan det muligens bli litt verre å få revisor til å akseptere at et friere konsesjonssystem ikke påvirker verdien av «goodwill»-posten. Til syvende og sist vil det være markedet som bestemmer hva oppdrettstillatelser er verdt, enten de blåblå velger å beholde dagens system eller liberalisere det. Men så veldig fritt vil det aldri bli. Milliontap i «FiskeribladetFiskaren» I begynnelsen av februar i år lyste følgende overskrift mot oss over fem spalter i «FiskeribladetFiskaren»: «Milliardtap i ringnotflåten». Etter å ha lest saken kunne vi ikke annet Intrafish Media taper og taper og taper penger. De sa det skulle snu i 2010, men fortsatt lyser stygge røde tall nederst i regnskapene. Vi er redd 2013 ikke ble noe unntak. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 13 • nf's blå • enn å sukke litt oppgitt. I 2011 hadde den norske ringnotflåten driftsinntekter på imponerende 4,8 milliarder kroner. Alt gikk redernes vei. I 2012 ble dette redusert til 3,8 milliarder. I god tabloid ånd valgte «FiskeribladetFiskaren» å presentere dette som et milliardtap. Faktum var at ringnotflåten i 2012 hadde et overskudd før skatt på 775 millioner kroner — et av de beste årene noen gang for denne flåtegruppen, selv om det altså var vesentlig dårligere enn året før. Det er som om vi skulle ha skrevet «Milliontap i «FiskeribladetFiskaren». Fra 2011 til 2012 falt nemlig driftsinntektene til avisen med nesten 800.000 kroner. Lønnsomheten var derimot god. Resultatgraden, altså resultatet før skatt i prosent av omsetningen, var 5,2 prosent. Ser vi perioden 2003 til 2012 under ett hadde avisen en resultatgrad på ganske beskjedne 2,9 prosent. 2012 var med andre ord ganske langt unna et milliontap. Intrafish Media AS er derimot et sorgens økonomisk kapittel. Fra 2003 til 2012 hadde selskapet et samlet underskudd før skatt på ganske nøyaktig 60 millioner kroner. For hver krone omsatt tapte Intrafish 18 øre. Og snart kommer regnskapene for 2013. Så vidt vi kan lese av kvartalsrapportene fra NHST Media Group (Norges Handels- og Sjøfartstidende) går Intrafish Media mot et nytt underskuddsår. I så fall har selskapet gått med underskudd 15 år på rad. Når skal det snu? 254 varianter Det blir ofte hevdet at norsk sjømatnæring mangler både fantasi og innovasjonsevne. Mentaliteten blir beskrevet omtrent slik: «Det som var 14 REMA 1000 på Råholt i Eidsvoll hadde i 2013 hele 11.000 ulike produkter i hyllene. 254 av dem var sjømat i forskjellige varianter. Her hyllen med noen av de mange sjømatproduktene. (Foto: Torbjørn Rasmussen) godt nok for far og bestefar, er godt nok for meg.» Kanskje er det noe i disse påstandene. Å avfeie dem er i alle fall bare dumt. All statistikk viser jo at bearbeidingsgraden på den sjømaten vi sender ut av landet er svært lav, og at den ikke viser noen tegn på å stige. Evnen til nyskaping kunne med fordel vært større i næringen. Nå skal ikke nf’s blå dra i gang en debatt om hvorfor det er slik. Det er mange forklaringer som samlet sett har ført til at Norge primært er en tilbyder av råvarer, og i beste fall halvfabrikata. Vi vet ikke hvor mange ulike matprodukter som finner veien til dagligvarebutikkenes hyller. Men det er mange. Bare den siste måneden er det visstnok lansert nesten 1.000 nye produkter. For moro skyld stakk vi forleden innom REMA 1000 på Råholt, en av de største butikkene i denne kjeden, og den desidert største dagligvarebutikken på Øvre Romerike med en årlig bruttoomsetning på nesten 190 millioner kroner. Butikken måler tett på 2.000 kva dratmeter — hvorav 1.560 er salgslokaler, og hadde i 2013 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 ca. 11.000 forskjellige varer i hyllene. Vi sjekket alt av sjømat. Det ble mye mer enn vi hadde trodd, enda REMA ikke har ferskfiskdisk. Av ferske produkter fant vi 116 ulike varianter, inklusive sushi, fiskemat og røkte produkter. Av fryste produkter 90, av salater og kaviarer 27 og av pålegg 21, herunder hermetikk. De fleste artene var presentert; laks, ørret, torsk, sei, steinbit, sild, makrell, tunfisk, reker, blåskjell, krabber og hval, for å nevne de viktigste. Den som er ute etter sjømat hos REMA på Råholt kan altså velge mellom 254 forskjellige produkter. Umiddelbart høres ikke det så ille ut, eller hva? Mer periodisering? Fiskeindustriutvalget jobber på spreng for å lansere gode forslag til hvordan lønnsomheten i norsk fiskeindustri kan styrkes. Det de fleste synes å være enige om, hvilket vi også var inne på i lederartikkelen i forrige nummer av vårt blad, er at landingsmønsteret i hvitfisksektoren må endres. Å brekke på land 70 prosent av torskekvoten i noen hektiske vintermåneder holder kort og godt ikke om man ønsker å fremstå som en seriøs og forutsigbar leverandør av sjømat. Vi forstår at fiskerne ønsker å gå på havet når fisken står nært land og er lett tilgjengelig. Det sparer tid og reduserer kostnader. Vi har også sans for de som hevder, at dersom industrien og markedet ønsker mer torsk fra juni til desember, er det bare å betale bedre for den. Da vil fiskerne selv velge å endre sitt fangstmønster. Skal vi tro en del av fiskeindustriens talsmenn er det imidlertid ikke fullt så enkelt. Tommy Torvanger, konsernsjef i Nergård-Gruppen, hevder at Råfisklagets minstepriser er hovedproblemet. De er helt løsrevet fra tilbudet av fisk. Ved å «tvinge» industrien til å betale full pris også når det landes 20.000 tonn fersk torsk pr. uke i den mest hektiske vinter- og vårperioden, fratas bedriftene økonomisk handlekraft til å betale bedre for fisken resten av året. Ifølge Torvanger trenger vi et langt mer fleksibelt prissystem, Vi innrømmer det. Den så vi ikke komme. Aqualine Midgard System® er et resultat av flere års forskning med ett mål for øyet – Å HINDRE RØMNING. Gjennom vinterens orkaner har Midgard-systemet bevist at selv i ekstremvær og på svært utsatte lokaliteter er samspill mellom not, bunnring og flytekrage optimalt. Store aktører som Salmar, Lerøy og Bjørøya fiskeoppdrett har investert i et stort antall Midgard-nøter til sine anlegg; flere ligger allerede i sjøen. www.aqualine.no 15 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 • nf's blå • Figur 1: Førstehåndsprisen for torsk, måned for måned for hvert år siden 2004. Januar = 100. Den tykke kurven viser snittet for alle år. som tillater industrien å sette prisene skikkelig ned når det strømmer på med råstoff. Det vil svi i lommebøkene, og få fiskerne til å levere mer jevnt gjennom året. Torvanger har sannsynligvis et poeng. Det som i alle fall er klart, er at verken industrien i Norge eller markedet ute i dag er villige til å betale så mye mer for torsken utover sommeren og høsten, at det lønner seg for fiskerne å endre strategi. Den lille merprisen de får kompenserer ikke for de økte kostnadene ved å ta fisken når den er mindre tilgjengelig. Figur 1 viser hvordan førstehåndsprisene på torsk i Norge varierer gjennom året. Vi har satt prisen i januar lik 100, og regnet ut snittprisen for hver måned for hvert år siden 2004. Den tykke streken i figuren viser gjennomsnittet for hele perioden, og har et velkjent mønster. Utover våren faller prisen i takt med de økte landingene, for deretter å stige jevnt frem til oktober. Fra oktober til nyttår går det litt nedover igjen. Som hovedregel er torskeprisen 40 Ny 650 tonns fôrflåte levert til Bremnes Seashore... lavest i april og mai, og høyest i september og oktober. Forskjellene er ikke store. I snitt faller prisen med drøyt 10 prosent fra januar til mai, for Polarcirkel fyller 40 år! I 1974 utviklet og lanserte vi verdens aller første plastmerd. Den første prototypen ble utviklet i samarbeid med Lovund Sjøprodukter AS og den første merden var en en-rings merd med en omkrets på 40 meter. Diameter på flyterør var 160 mm og 63 mm på stolper og rekkverk. Mye har skjedd siden da og en typisk merd anno 2014 har til sammenligning en omkrets på opp til 200 meter og flyterør med en diameter på 500 mm. I dag er Polarcirkel plastmerdene en anerkjent merkevare innenfor oppdrettsnæringa verden over! år Polarcirkel 225 mm Gigante fra 80-tallet ved siden av en typisk merdseksjon anno 2014 - Polarcirkel 500 mm. www.akvagroup.com Your Aquaculture Technology and Service Partner 16 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Sjøveien i grøfta Figur 2: Eksportprisen for torsk i gjennomsnitt for alle produktvarianter, måned for måned hvert år siden 2004. Januar = 100. Den tykke kurven viser snittet for alle år. så å stige med 15-20 prosent frem til oktober. I desember er den tilbake på omtrent samme nivå som i januar. Som vi ser av kurvene for hvert enkelt år er det imidlertid en god del variasjoner over tid. Figur 2 viser den tilsvarende prisutviklingen for eksporten av torsk. Mønsteret er nøyaktig det samme, men utslagene ikke like markerte. Frem til april faller prisen med 5-6 prosent, for så å øke med ca. 15 prosent frem til oktober. En viktig forklaring er at snittprisen gjelder for alle eksportprodukter av torsk, og at prisene på bearbeidede produkter holder seg jevnere gjennom året enn på fersk torsk. Konklusjonen er uansett at prisvariasjonene gjennom året er for små til å fremtvinge endringer i landingsmønsteret. Om det skyldes omsetningssystemet og nivået på minsteprisene, er det neppe så mye å vinne på å endre startdato for fiskeåret eller tillate flytting av kvoter mellom årene. Da er den mest nærliggende løsningen å satse på tvungen periodisering av torskefisket, en løsning de fleste fiskere er sterkt i mot. Men kanskje er det ingen vei utenom. Ambisjonene var skyhøye. Svein Lyngnes og Helge Johnsen skulle bygge et lite imperium av fiskebutikker. Det startet i juni 2008 med etableringen av Sjøveien AS og halvannet års hektisk planlegging, og fortsatte med åpningen av den første butikken i Buskerud Storsenter ved Krogstadelva utenfor Drammen våren 2010. Den andre butikken kom i Storo Storsenter i Oslo i august 2010, den tredje på Jessheim i mai 2011 og den fjerde i Asker i desember samme år. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sto for den offisielle åpningen. Samtidig kunne Svein Lyngnes fortelle at det var planer om ytterligere to butikker i 2012. Den første — og eneste av dem — kom i Strømmen Storsenter 25. oktober. Den ble også åpnet av Lisbeth BergHansen og med Olav Thon som fornøyd sentereier. Periodisering, endret start på fiskeåret og flytting av kvoter mellom årene, er noen av de tiltakene som foreslås for å få fiskerne til å gå mer jevnt på havet gjennom året. Spørsmålet er om vi også trenger et omsetningssystem som tillater med fleksibilitet i prisene. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 17 • nf's blå • Så ble det veldig stille om de videre ekspansjonsplanene. I dag vet vi hvorfor. 21. januar i år kom nemlig meldingen om at Sjøveien AS og de fem fiskebutikkene var konkurs etter oppbud. Drømmen om å kopiere den nederlandske sjømatkjeden Visgilde med hele 40 fiskebutikker, endte som et mareritt. Det gikk som vi skrev i 2011: «Konseptet til Sjøveien virker fornuftig, men det er ingen grunn til å ta seieren på forhånd. Mange har brent seg på å drive fiskebutikk i Norge!» Bostyrer Petter Christian Slik ser det ut på Jessheim Storsenter i dag. Og foreløpig er det ingen som vet hva som kommer i stedet. Så langt tyder det ikke på at «stafettpinnen» Sjøveien blir overtatt av nye interessenter. Nissen-Lie kan fortelle at det er innkommet krav på ca. 25 millioner kroner. Det er ennå for tidlig å si hvor mange penger som vil gå tapt. I opp- budsbegjæringen begrunner styret konkursen med at man ikke klarte å få inn mer enn 1,5 millioner av en planlagt emisjon på 10 millioner kroner. Det er selvfølgelig bare deler av sannheten. Selskapet gikk konkurs fordi inntektene ikke kunne dekke kostnadene. Så enkelt er det som regel når selskaper havner i skifteretten. Mye tyder på at eventyret Sjøveien er snitt snapp snute. Såvidt vi vet har det ikke meldt seg interessenter til å overta, og samtlige butikker er stengt — sikkert til umåtelig ergrelse for fem senterledere. nf’s blå har ingen forutsetninger for å si hva som førte til konkursen. Men det skal forundre oss mye om ikke sluttrapporten fra borevisor vil konkludere med at selskapet vokste alt for raskt, at økonomistyringen ikke var god nok og at egenkapitalen var for lav. Månedens morsomme Lisbeth Berg-Hansen var smilende til stede da Sjøveien åpnet sin femte fiskebutikk på Strømmen Storsenter i oktober 2012. I dag er butikken konkurs. (Foto: Torbjørn Rasmussen) 18 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Fisk- og havbrukskalender MARS 2014 3.- 4. mars Nasjonal Rensefiskkonferanse. Quality Airport Hotel. Gardermoen. Se: fhl.no 3.- 4. mars Makrellforhandlinger i Edinburgh i Skottland. Se: fiskebat.no Marine Innovation Day, Radisson Blu Royal i Bergen. Se: nor-seafood.com North Atlantic Seafood Forum Conference i Bergen. Se: nor-seafood.com 4. mars 4.- 6. mars Conference Norwegian Seafood, Paris i Frankrike. Se: seafood.no 7.- 8. mars 6. mars Skipper Expo. International, Galway i Irland. Se: skipperexpo.net 13. mars Norskehavskonferansen, Rica Hell Hotel. Se: norskehavskonferansen.no 14. mars Seminar: Utviklingen av Laksemarkedet i Sørøst Asia. Singapore. Se: seafood.no 14. mars Norwegian Seafood Dinner, Fairmont Hotel/Stamford Hotel, Singapore. Se: seafood.no 16.- 18. mars Seafood Expo. North America, Boston Convention Center i USA. Se: seafoodexpo.com 17. mars Norsk Sjømatbuffet i Boston, Fairmont, Battery Wharf, Boston. USA. Se: seafood.no 21. mars Sjømatseminar i Ho Chi Mihn City, Sheraton Saigon Hotel i Vietnam. Se: seafood.no 27.- 30. mars Skreifestivalen 2014 i Rørvik. Se: skreifestivalen.no 31. - 2. april Programkonferansen HAVBRUK 2014, Radisson BLU i Tromsø. Se: kyst.no APRIL 2014 2.- 3. april FHL generalforsamling og årskonferanse, Rica Nidelven i Trondheim. Se: fhl.no 9.- 11. april Offshore Mariculture Conference 2014, Napoli i Italia. Se: offshoremariculture.com 23. april Pelagisk Medlemsmøte, Gardermoen ved Oslo. Se: fiskebat.no 24. april Styremøte i Fiskebåt i Ålesund. Se: fiskebat.no 24.- 25. april Pelagisk Forening, årsmøte i Bergen. Se: pelagisk.net Årsmøte i Surofi. Se: fiskebat.no 30. april 5. mai MAI 2014 Norwegian Seafood Council’s Master Conference 2014i Belgia. Se: seafood.no 6.- 8. mai ESE 2014 – European Seafood Expo. Brüssel i Belgia. Se: euroseafood.com 13.- 14. mai Seniortanken for Havbruksnæringen. Konferanse på Frøya. Kontakt: [email protected] 14.- 15. mai Sildelagets årsmøte i Alta. Se: fiskebat.no 21.- 22. mai Årsmøte i Råfisklaget i Tromsø. Se: rafisklaget.no Cermaq årlige bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo. Se: cermaq.com ISFNF 2014. Cairns i Australia. Se: isfnf2014.org 21. mai 25.- 30. mai JUNI 2014 5.- 7. juni Future Fish Eurasia, Izmir i Tyrkia. Se: future-fish.com 7.-11. juni World Aquaculture 2014, Adelaide i Australia. Se: was.org Styremøte i Fiskebåt i Oslo. Se: fiskebat.no 16.-18. juni Aquavision i Stavanger Se: intrafish.no 23.- 27. juni Future Oceans.Imber OSC 2014 i Bergen. Se: imber.info 10. juni AUGUST 2014 3.- 7. aug ICBF 2014. Edinburgh Conference Centre. Edinburgh i Skottland. Se: aquacomgroup.com 19.- 22. aug Nor-Fishing 2014 i Trondheim. Se: nor-fishing.no Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected] "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 19 Photo: Rune Kvamme Klasse for fIsKefartøy fra Konsept tIl operasjon DNV GL tjenester til fiskeflåten DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Godkjent kontrollforetak • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester www.dnvgl.no SAFER, SMARTER, GREENER Øystein Sandøy Ræva bak og rumpa bar Denne festlige illustrasjonen fant vi på Facebooksiden «I support Faroe Islands against EU in the herring war». I Norge ser vi ikke akkurat slik på det, for å si det svært diplomatisk. Og ligger man i labert fiske utenfor Sunnmørskysten når du egentlig skulle fisket godt i EU-sonen — som linebåten «Sjøvær» og skipper Øystein Sandøy — er det ikke rart skjellsordene hagler mot Island og Færøyene. Det er de som har skylden for den håpløse situasjonen. JAHA! SÅ LIGGER VI HER DA, frådende av sinne og «veit ikkje kva for ei lei det ber», for å sitere Bulandsskalden Jardar Melvær. Vi er på feil sted til feil tid. Det vil si i områdene Mebotnen og Svatongane nordvest av Godøy på Sunnmørskysten. Og selv om fiskeriet begynner å ta seg litt opp, går det av en kvote som er knapp nok og som vi skulle ha spedd på med et godt fiske i EU-sonen. Mange av leserne skjønner selvsagt hva jeg sikter til. På grunn av uforsonlige islendinger, færøyinger og EU-forhandlere er vi utelukket fra farvannene lenger vest på ubestemt tid. Fordelingene av makrellkvoter har så langt vist seg umulig å enes om, og fredag 14. februar ble forhandlingene brutt for n’te gang. Når de vil bli tatt opp igjen er det for øyeblikket umulig å si. I mellomtiden er så godt som alt som flyter av norske fiskebåter henvist til egne farvann i NØS. Et særdeles hederlig unntak er M/S «Atlantic», tilhørende Kåre Furnes med flere i Måløy. De valgte å gå den lange veien til Flemish Cap, noe som ga full uttelling. I skrivende stund er de på hjemvei med 660 tonn torsk i protokollen. Et fabelaktig resultat, og det uten å ha tatt en eneste spord av de hjemlige kvotene sine. DET ER EN FORTÆRENDE situasjon, dette. For de større line- og garnbåtene og trålerne forrykkes hele driftsopplegget vinterstid og tidlig vår. Denne driften er jo for en stor del basert på fiske i EU-sonen. Det skal ikke stikkes under en stol at noe av frustrasjonen rettes mot pelagisk sektor — med rette eller urette. Så langt bærer hvitfisksek- toren kostnadene ved uenigheten om makrellen og kolmula, og vi har vanskelig for å skjønne at det ikke skal kunne la seg gjøre å få på plass de elementene i avtalen som det tross alt er rimelig enighet om. Så får makrell og kolmule komme i sin tur. Akkurat det bør vi ikke skylde norske pelagikere for. Alt tyder på at her ser EU og Færøyene/Island sitt snitt til å tilrane seg større makrellandeler ved å bruke frustrerte norske line/garn- og trålfiskere som brekkstang. Et lite lyspunkt er det at danskene er like fortørnet som vi. Dansk Fiskeriforening uttaler følgende i en pressemelding: «Vi er taget som gidsler i et spil om makrelkvoter i Nordøstatlanten, hvor ikke mindst Færøerne har vist sin uansvarlighed med overfiskeri igennem de seneste år. Det er stærkt frustrerende for fiskerne i de "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 21 Skipper Sindre Dyb og hans mannskap lå klare vest av Shetland da startskuddet for fisket i EU-sonen skulle smelle. Det smalt ikke! Vi tipper det var mange forbannede og frustrerte menn ombord da «Veidar 1» måtte gå den lange turen hjem til Norge med uforrettet sak. danske havne at se sig selv som en brik i det bizarre spil, tilføjer Svend-Erik Andersen med henvisning til de ligeledes frugtesløse forhandlinger om makrelkvoterne, der gentagne gange har udsat EUNorge forhandlingerne om Nordsøen og Skagerrak.» Danskene fisker som kjent sild i NØS. I tillegg blir hele 60 prosent 22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 av torsken deres fisket i norsk sone. Det danske sei- og rødspettefisket blir dessuten rammet. Jeg vil også tro at skottene langer av gårde iltre spark i døren med tunge skotske sjøstøvler. For seigarnsbåtene er antagelig toget gått denne vinteren. Vi nærmer oss slutten av februar, og selv om en avtale skulle komme på plass rimelig raskt, er garnfisket i EU-sonen vanligvis slutt om ikke så mange dagene. Men for mange andre haster det. Det hører med til historien at M/S «Veidar 1» gikk vest om Shetland for å ligge spenn klar i smørøyet når startskuddet for fisket i EU-sonen gikk. Ekkoloddet sto formelig og hoppet på pulten, og bøya lå klar til å kastes da kontrabeskjeden kom. Skipper Sindre Dyb og mannskapet hans måtte slukøret vende nesen hjemover, ikke akkurat i perlehumør. Ellers viser AIS-en stor fransk trålerak tivitet på «feil» side av grensen, og det skulle forundre meg meget om ikke store deler av den norske trålerflåten klør i fingrene etter å slippe til der. Det samme gjelder mange av linebåtene. De aller, aller fleste har så langt ligget i Barentshavet etter torsk og hyse, og en god del av dem har gjort et større innhogg i kvotene enn de strengt tatt er komfortable med. Å trekke sørover Egga er ikke ufarlig, det heller. Faren er stor for at den langen og brosmen de måtte være så heldige å få et skapelig kvantum av, er oppblandet med så mye hyse at regnestykket sprekker. med raus hånd til en hvilken som helst færøyisk og islandsk pirat. Frekkheten kjenner heller ingen grenser når Island og Færøyene krever adgang i NØS og EU-sonen for å fiske makrellen sin der. Sonetilhørigheten er selve kronargumentet deres for å fiske makrell i det store og hele, og hvis Norge og EU gir etter på dette området, er de siste, lurvete restene av min respekt for forhandlerne blåst til him- flåte er i sving litt lenger vest, og ryktene forteller om et fiskeri som etter omstendighetene er akseptabelt, hva nå det måtte innebære. Noen trålskippere har fortalt meg at et lønnsomt seifiske for deres del forutsetter store kvanta på kort tid. De kan ikke tillate seg mindre mengder over lang tid; det må skje fort og gæli. Nå kan vi saktens håpe at prisene kommer oss litt til hjelp. Vi losset 70 tonn storsei hos Øystein Sandøy er skipper og medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy. Norske myndigheter har hatt en tett dialog med EU’s fiskerisjef Maria Damanaki. Men til sommeren går hun av, og mye kan tyde på at hun bestemte seg for å kjøre solo for å løse makrellstriden før hun må gi seg. Det var ingen god ide! Her fra et møte med Lisbeth Berg-Hansen i Brüssel i april 2012. NÅ TRO JEG AT EN AVTALE kommer på plass. Det må den bare gjøre. Verken Norge eller EU kan leve med dagens situasjon på sikt. Adgang i hverandres soner er helt avgjørende for så godt som alt som flyter av havgående fiskebåter. Men tidsfaktoren er kritisk, og det er mitt inderlige håp at man trekker lærdom av årets kalamiteter, og for ettertiden setter seg til forhandlingsbordet i god tid før kvoteåret begynner. Det vil si på høsten, slik at alt er på plass 1. nyttårsdag. En eller annen må dessuten ta denne Damanaki-kreksa i skole, og fortelle henne at det er milevis unna hennes mandat å fordele makrell mels. Verbale kanonsalver hagler nå mellom Norge og EU om hvem som har skylden for bruddene. Men, men! «Her ligger vi, og kan ikke annet. Gud hjelpe oss. Amen», for å sitere Martin Luther litt fritt. Været er nydelig, og fiskeriet viser tegn til å ta seg sakte og sikkert opp, selv om det er voldsomt ujevnt. Man kan få en brukbar lenke her og der, og atskillig mindre på noen. En båt kan få et noenlunde resultat en dag, for så å falle igjennom den neste. Store bruksmengder må gjennom hendene for at det skal bli noe resultat, med M/S «Loran» i spissen i så måte. En stor tråler- Br. Sperre på Ellingsøya fredag 14. februar til kr. 14,55 på sortement. Den prisen er grei nok, bare den holder sesongen ut. Norge og EU har tradisjonelt hatt noenlunde sammenfallende interesser. Kanskje er en avtale på plass innen dette kommer på trykk. Vi har stort sett vært en velsett gjest i deres farvann, og danskene og britene i våre. Mitt innstendige råd blir dermed at «Tuppen og Lillemor»-faktene legges vekk, og felles front dannes mot to andre aktører som visstnok skal være broderfolket vårt, men som bør gjøres arveløse inntil vettet overtar for uansvarligheten. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 23 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Lov og rett Permitteringer på gang? De siste ukene har media hatt utallige oppslag om permitteringer i fiskeindustrien og forholdet til NAV. Regelverket om dagpenger oppleves svært uforutsigbart, og medfører at en hel næring føler utrygghet. Men når har arbeidstaker krav på dagpenger ved permittering? Regelverket har vært gjenstand for flere endringer det siste året. Bestemmelsene er til dels kompliserte og vanskelig tilgjengelig. Praktiseringen hos myndighetene har ført til tilfeldigheter og lite tilsiktede løsninger. Seneste eksempel er innstrammingen ved årsskiftet, hvor NAV informerte om at det var innført «lik praksis» over hele landet for tildeling av dagpenger under permittering. Dette førte til store utfordringer for fiskeindus trien nærmest over natten. På dette tidspunktet var det allerede aktuelt med permitteringsvarsel til mange hundre ansatte. Et negativt svar på søknad om dagpenger kan medføre et betydelig tap for mange ansatte. Den ansatte sender i god tro inn søknad om dagpenger. Tiden går og NAV gir avslag med følgende begrunnelse: «Du er ikke permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Du fyller derfor ikke vilkårene for rett til dagpenger.» Den ansatte henvises til å fremme klage. Måneder med saksbehandlingstid kan påregnes. Denne usikkerheten om retten til dagpenger fører til at arbeidsplasser i fiskeindustrien blir lite attraktive. Media omtalte for ikke lenge siden saken hvor fast slakteriansatte i Marine Harvest ikke fikk utbetalt dagpenger fordi arbeidsgiver etter sigende burde ha planlagt tilgangen til arbeid bedre. Slik fungerer dessverre ikke hoveddelen av fiskeindustrien. Av og til er det ikke til å unngå. I sjømatnæringen skjer det oftere enn i de fleste andre næringer. Når råstofftilførselen eller markedene svikter er det ikke noe annet å gjøre enn å henge fra seg kjeledressene — for kortere eller lengre tid. Da er det en fordel både for arbeidsgiver og arbeidstakere å kunne det regelverket som gjelder i slike situasjoner. (Foto: Thv jr.) Råstofftilgangen er uforutsigbar og kan variere. Media omtalte da også NAVs håndtering av Marine Harvest-saken som «absurd». Men hva må til for å unngå lignende situasjoner fremover? Permitteringsinstituttet Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig fritatt fra sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstansen kun er midlertidig. Hvis det er på det rene — eller overvei- ende sannsynlig — at situasjonen vil bli permanent, skal oppsigelse brukes. Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering eller oppsigelser av mer enn 10 ansatte. Permittering er i svært liten grad Monica Gjerde Sperre er partner ved Steenstrup Stordranges kontor i Ålesund, og jobber mye med arbeidslovsspørsmål og ansettelsesforhold i fiskeri og fiskeindustri. Med kontorer i Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo kan Steenstrup Stordrange bistå sjømatnæringen langs hele kysten. Selskapet er fast advokat for Norske sjømatbedrifters landsforening, og publiserer bloggen Fiske-juss.no. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 25 må være redusert med minst 40 prosent. Arbeidsgiver har anledning til å benytte hel eller delvis permittering. Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikten, delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten. Når permitteringstiden er over, er arbeidstaker pliktig å møte på jobb. Hvis permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i utgangspunktet være forpliktet til å møte på arbeid i løpet av 1-2 dager når arbeidsgiver gir beskjed om det. Rett til dagpenger? Naturens luner kan ingen styre. Svikter bestandene eller om været slår seg vrang, hvilket det ofte gjør langs norskekysten, er det som regel bare å sende arbeidsstokken hjem. Men det lønner seg ikke å permittere sjefen! (Foto: HMS) basert på lovbestemte regler. De fleste bestemmelsene baserer seg derfor på en rekke tariffav taler. Mest kjent er Hovedavtalen mellom LO og NHO. Bestemmelser etter mønster av hovedavtalen har utviklet seg til ulovfestede regler og sedvane, og vil være retningsgivende også for virksomheter som ikke er bundet av tariff. For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Grunnlaget må knyttes til bedriften, ikke arbeidstakeren. Behov for nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art. Eksempler på saklig grunn kan være ordremangel, fulle lager, praktiske arbeidshindringer og ulykker. Arbeidsgivers meldeplikt ved masseoppsigelser og permitteringer følger av arbeidsmarkedslovens paragraf 8 og arbeidsmiljølovens paragraf 15-2. Ved valg av hvem som skal permitteres skal ansien nitetsprinsippet i utgangspunktet legges til grunn. Den sist ansatte skal altså som hovedregel permitteres først. Det er imidlertid slått fast at avvik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov. 26 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 En bedrift som vurderer å gå til permittering, har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollføringen blir sentral i den saksbehandlingen som senere skal skje ved søknad om dagpenger hos NAV. Før permittering kan iverksettes må arbeidstaker varsles om dette. Varslingsfristen er vanligvis 14 dager. Ved permittering skal arbeidsgiver normalt betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 20 arbeidsdager. Innenfor fiskeindustrien gjelder imidlertid ikke arbeidsgiverperioden på 20 arbeidsdager, og arbeidsgiver er derfor fritatt lønnsplikt fra første dag. Permitteringsvarselet skal være skriftlig og bør inneholde den permitteres navn, varsel om permittering, årsak til permitter ing, permitteringsgrad, angivelse av aktuelt tidsrom og oppfordring om å ta kontakt med NAV så snart som mulig for å fremme søknad om dagpenger. Arbeidstaker kan ha rett til dagpenger under permittering. Dagpenger ved permittering kan oppnås i maksimalt 52 uker. Innen fiskeindustrien gjelder et vilkår om at arbeidstakers arbeidstid Ikke alle permitterte har rett til dagpenger. Folketrygdlovens paragraf 4-7 med forskrift regulerer forholdet. Selv om det er saklig grunnlag for permittering, er det ikke sikkert at permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. For at de ansatte skal ha rett til dagpenger, må årsaken skyldes forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. De ansatte vil f.eks. ikke ha rett til dagpenger dersom virksomheten normalt kun har arbeid deler av året, og permitterer de delene av året virksomheten ikke har oppgaver — såkalte påregnelige sesongvariasjoner. Praktiseringen av denne bestemmelsen har i den senere tid medført sterk uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og NAV. Både arbeidsgiver og arbeidstakersiden har vært klar på at bestemmelsen praktiseres for snevert. Stridens kjerne er muligheten for påvirkning. Hvilke forhold kan arbeidsgiver påvirke? Fiskeindustrien er prisgitt det råstoffet man får tilgang til. Selv om man til en viss grad kan forutse at det i perioder kan bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig råstoff, vil det ofte være usikkert når og hvor, samt avhengig av en rekke faktorer som virksomhetene i mange tilfeller ikke er herre over. Likevel ble det fra NAVs side lagt opp til en «lik praksis», og at arbeidsgiverne i langt større utstrekning skulle pålegges ansvaret for denne planleggingen av driften. Det ble ikke tatt hensyn til de særli- ge forholdene som gjelder innenfor fiskeindustrien. Biologien til fisken og andre klimatiske forhold ble ikke lagt til grunn. Resultatet ble at arbeidstakerne sto uten dagpenger. I et annet tilfelle hadde fiskeribedriften permittert de ansatte på grunn av råstoffmangel. Samtlige ansatte ble permittert, også daglig leder. NAV nektet da alle ansatte dagpenger under permittering. Begrunnelsen var at ved å permittere også daglig leder, arbeidet ikke bedriften for å skaffe arbeid. NAV mente da at arbeidsgiver kunne påvirke årsaken til permitteringene. NAV uttalte generelt at det ble forutsatt at bedrifter som permitterte skulle arbeide med å skaffe arbeid kontinuerlig. Mangelen på råstoff ble det sett bort fra. Innen fiskeindustrien vil begrensninger slik det fremgår ovenfor, medføre at en bedrift i svært liten grad kan belage sin virksomhet på fast ansatte. Når det oppstår arbeidsmangel vil en i langt større utstrekning måtte gi oppsigelse til sine ansatte. Ved oppsigelse gjelder nemlig andre vilkår for rett til dagpenger som ofte er gunstigere for arbeidstaker. I tillegg må man påregne flere midlertidige ansatte og innleie av arbeidskraft på bekostning av faste ansatte. Reduksjon av antall faste ansatte i fiskeindustrien er ikke ønskelig verken fra arbeidsgivers eller arbeidstakers ståsted. Tar grep Praksisendringen hos NAV ble fanget opp, og arbeids- og sosial minister Robert Eriksson kom raskt på banen. Han har deretter i flere intervju gitt uttrykk for at praktiseringen av regelverket omkring permittering må tilpasses den konkrete situasjon. «Lik praksis» er med andre ord nullstilt. Han har også tatt til orde for at behandlingen av saker i NAV må forenkles og avbyråkratiseres. Ved brev av 30. januar 2014 fra departementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gis det nå klar instruks om praktiseringen av bestemmelser om permittering og dagpenger. Endringene er i kraft fra 3. februar 2014. partene om at permittering er nødvendig. Denne enigheten skal legges til grunn. I ny forskriftsbestemmelse, paragraf 6-1 andre ledd, er det presisert at vilkårene i folketrygdlovens paragraf 4-7 som hovedregel er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger, og at det på denne måten godgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet Da Marine Harvest på Eggesbø måtte permittere de ansatte, oppsto den absurde situasjonen at bare de uten fast ansettelse fikk dagpenger. Det fikk myndighetene raskt på banen. (Foto: HMS) I brevet understreker ministeren at permitteringsordningen er begrunnet ut i fra et ønske om å unngå oppsigelser og å opprettholde nødvendig kompetanse i virksomhetene. Han understreker videre at dagpenger under permittering skal sikre inntekten til permitterte arbeidstakere i den perioden arbeidsgiver er løst fra sin lønnsplikt. Eriksson uttaler videre at dagpenger som hovedregel skal innvilges når det foreligger en gyldig permittering. Ny forskriftsbestemmelse skal tydeliggjøre dette. Departementet understreker betydningen av enighet mellom Enkelte opplever møtet med NAV som å treffe en vegg. Det er i alle fall ingen tvil om at NAV la opp til en for streng praksis overfor permitterte arbeidere i fiskeindustrien. NAV mente at arbeidsgiverne i bransjen måtte pålegges et større ansvar for å planlegge driften for å unngå driftsstans. (Foto: Thv jr.) kan forventes for å unngå permittering, samt at årsakene ligger utenfor det arbeidsgiver kan påvirke. Bestemmelsen innebærer at det bare er nødvendig å dokumentere enighet om: 1) at det er saklig grunn for permittering, 2) at permittering skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke og 3) at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen. Så lenge enigheten er dokumentert, skal det bare unntaksvis gjøres en nærmere vurdering av permitteringsårsaken eller hva som er gjort for å unngå permittering. Arbeids- og sosialministeren uttaler at departementet legger til grunn at det må kunne innvilges dagpenger etter paragraf 4-7 uten at det stilles krav om at mangel på arbeid må være uforutsett, ekstraordinært eller plutselig. Departe- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 27 I saker hvor det ikke er dokumentert enighet gjelder strengere regler for dokumentasjon, blant annet på hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering. Saksbehandlingstiden må ned Permitteringer skal i utgangspunktet skje etter ansiennitet. Men denne hovedregelen kan fravikes for å opprettholde nødvendig kompetanse i virksomheten. Det skal f.eks. mye til for å permittere den som vraker fisken. Her fra Røst Sjømat AS. (Foto: Jan Erik Wessel) mentet understreker imidlertid at jo mer forutsigbar mangelen på arbeid er, jo større krav kan det settes til dokumentasjon knyttet til hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering. Dette kan medføre utfordringer for bedrifter som utelukkende baserer sin virksomhet på mottak av pelagisk fisk. Selv om partenes enighet skal tillegges stor vekt, er utgangs punktet at det må vurderes konkret om de særlige vilkårene for innvilgelse av dagpenger etter paragraf 4-7 foreligger. Et vesentlig moment i så fall er permitteringens varighet ut fra at permitterings-instituttet er knyttet til en midlertidig situasjon. Det uttales videre at for å sikre forutberegnelighet er det viktig at det er en tett dialog mellom arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgiver og arbeidstaker. Jo mer forutsigbar mangelen på arbeid er, jo større krav pålegges arbeidsgiver for å unngå permittering. Det skaper utfordringer for bedrifter som utelukkende baserer sin virksomhet på mottak av pelagisk fisk, som f.eks. Egersund Seafood. Her er jo sesongpre get stort — og velkjent. (Foto: Therese Tande) 28 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Overnevnte redegjørelse viser hvor viktig den tette dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er når spørsmålet om permittering blir aktuelt. Dersom arbeidsgiver inntar en aktiv holdning overfor arbeidstaker, vil man ofte oppnå den nødvendige dialogen slik at enighet om både årsak til permitteringen og behovet for den kan protokollføres. Gjennomgangen viser også at det er særdeles sentralt at arbeidsgiver har nær dialog med NAV, og er i forkant av de vurderingskriterier som oppstilles. Rutiner bør på plass og omfatte både varslingsrutiner, dialogmøte med arbeidstaker og organisasjoner og oppfølging av arbeidstaker i permitteringsperioden. På denne måten unngår man at tiltrengt arbeidskraft og kompetanse i fiskerinæringen blir stående uten inntekt fordi NAV gir avslag. Vi får håpe at den klargjøringen Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har fått på plass en ny forskriftsbestemmelse som sier at det skal betales dagpenger dersom arbeidsgiver og arbeidstakere er enige om at det foreligger et saklig grunnlag for å permittere. (Foto: FrP) av forskriften som nå har funnet sted kan bli slutten på den utrygge og uforutsigbare situasjonen som mange ansatte i fiskeindustrien har måttet leve med. Tett dialog er ofte løsningen på det meste. Men er det nok? Saksbehandlingstiden må i alle fall ned, og det er å håpe at myndighetene tar ytterligere grep for å forenkle og avbyråkratisere. Leonard Cohen sang det. Han hadde ikke norsk oppdrettslaks i tankene. Det hadde derimot Kolbjørn Giskeødegård da han valgte samme verselinje for å karakterisere børsintroduksjonen av Marine Harvest ASA på New York Stock Exchange (NYSE). Da ble selv Manhattan for liten!! First we take Manhattan! vil her forsøke å belyse hvorfor jeg mener at USA-noteringen faktisk er en milepæl for norsk sjømatnæring. Fra attåtnæring til fremtiden Jeg våger påstanden: Tirsdag 28. januar 2014 var en milepæl for norsk sjømatnæring. Den dagen ringte nemlig CEO Alf Helge Aarskog i bjella på New York Stock Exchange. Verdens største lakseoppdretter Marine Harvest ASA ble notert i USA som det første sjømatselskapet fra Norge, og antakelig det første noen gang. Hvorfor er så dette så mye å lage oppstuss om? Onde tunger vil kanskje påstå at dette bare er et nytt bevis på at «storkapitalen har raidet norsk oppdrett» — en næring som for 30 år siden skulle være den nye attåtnæringen i distrikts-Norge. Jo, og takk og pris for at næringen har utviklet seg til noe helt annet enn det. Jeg Mitt første møte med norsk oppdrettsnæring, eller egentlig leverandørene til næringen, var en sommerjobb på Felleskjøpet i Ålesund sommeren 1990. Den gangen en fôrprodusent med lokal distrib usjon til lokale fiskeoppdrettere med i hovedsak en konsesjon hver. Allerede den gangen var aktørene begynt å bli store — i alle fall i forhold til det som var tilfellet i 1980. Mange var bekymret for at «storkapitalen» skulle ta over det som var tenkt som en attåtnæring til bønder og andre i næringsfattige områder langs kysten. Min karriere i Felleskjøpet begrenset seg til den ene sommeren. Året etter — i 1991 — gikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) konkurs, og det ble startskuddet for en av de største omstruktureringene noen gang i næringen. Det var nok ikke tilfeldig at Gustav Witzøe nettopp i 1991 gikk ut av bilbransjen og stiftet SalMar. Mange oppdrettere gikk over ende i dragsuget av FOS-konkursen ved at de ikke fikk oppgjør for fisken FOS hadde solgt for dem, og nye aktører kom inn. I tillegg forsvant systemet med et salgslag etter modell fra Råfisklaget og Sildelaget. For de som ble rammet var dette tragisk. For næringen totalt sett antakelig en helt fundamental forutsetning for den videre utviklingen av næringen. I fjor ble det omsatt laks og ørret fra Norge for mer enn 42 milliarder kroner. Stadig høyere prisnivå I perioden etter FOS-konkursen ble det åpnet opp for at flere konsesjoner kunne samles på en hånd. Man gikk heller aldri tilbake til et system med ett sentralt salgslag som all førstehåndsomsetning skulle gå gjennom. Norsk oppdrettsnæring hadde startet på veien fra attåtnæring til fremtidsnæring. Det faktum at man libe- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 29 utviklingen i kostpriser og salgspriser pr. kilo laks de siste 20 årene. Tallene for 2014 og 2015 er mine estimater. Det mest interessante med utviklingen de siste ti årene er imidlertid at hver gang man «går på trynet» i form av å øke produksjonen mer enn markedet på kort sikt kan svelge unna slik at prisene faller, ser man ut til å bunne ut på et stadig høyere prisnivå. I tillegg kan det se ut som periodene med lave priser blir kortere og kortere. Næringen er med andre ord fremdeles syklisk. Hovedforskjellen er at gjennomsnittet av næringen de siste ti årene ikke har vært i stand til å tape penger selv i de dypeste bølgedalene. Klart for nytt sprang Vi har lyst til å hevde at norsk oppdrettsnæring ikke bare vaksinerer mot sykdom, men mot underskudd. De senere årene har oppdretterne tjent penger selv i de dypeste bølgedalene, og Nordeas finansanalytiker Kolbjørn Giskeødegår tror næringen står foran enda en nivåheving. raliserte og strukturerte næringen — eller moderniserte om man vil, endret imidlertid ikke på dens sykliske natur. Inntjeningen varierte sterkt med fantastiske år og ka- tastrofeår, gjerne innenfor en tidsramme på to til tre år. Ser vi på inntjeningen over to tiår, fra 1993 til 2013, er syklisiteten tydelig. Det fremgår av figur 1, som viser 28. januar 2014 ringte altså Marine Harvest-ledelsen i børsbjellen på New York Stock Exchange. Jeg våger påstanden at det var en historisk dag for norsk sjømatnæring. Et norsk selskap som kun driver med aktiviteter knyttet til «attåtnæringen» lakseoppdrett, notert på verdens mest prestisjefylte børs. Er dette så en begivenhet som vil representere det samme tidsskillet i norsk oppdrettsnæring som FOS konkursen i 1991? Det skal jeg ikke påstå skråsikkert. Men det er viktig i den forstand at The fine art of protection FOREBYGG: PD skyldes et virus som smitter laksefisk i sjø. Et av de første tegnene på infeksjon er nedsatt fôropptak. 2-3 uker etter smitte kan virus finnes i hjertevev og påvises ved prøvetaking. Dødeligheten når en topp etter 4 uker. Forebyggende tiltak og god fiskehelse reduserer konsekvensene av smitte. NY Modell av virus Protec er Skrettings fremste funksjonelle fôr til oppdrettsfisk. Protec hjelper til å beskytte skinn, tarm og gjeller; støtter immunsystemet, tilfører byggesteiner til nye celler og optimaliserer balansen mellom fisk, mikrober og miljø. Det er dokumentert at Protec reduserer PD-virusets evne til å gi sykdom. Derfor anbefales Protec 4 uker i april, deretter Protec i 2 uker for hver fjerde uke med vekstfôr fram til oktober. www.skretting.no 30 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 det markerer at norsk laksenæring er global. Norske selskaper har vokst frem som multinasjonale konsern innenfor den sektoren Norge har best forutsetninger for å ha en globalt ledende rolle. Det å slippe gjennom nåløyet på børsen i New York er også et uttrykk for at det er høy kvalitet på det noterte selskapet, men også at sektoren er attraktiv for en bredere investorbase. Å produsere mat er en fremtidsnæring, og å produsere sunn, trendy høyverdi mat for en sterkt økende global middelklasse er både lønnsomt og fremtidsrettet. Dette er «investment caset» som gjør at oppdrettsnæringen også er attraktiv for investorer på Wall Street. Industrielt vil det etter hvert også være naturlig å tenke i retning nye arter. Aqua Chile gjorde dette for en del år siden gjennom datterselskapet Rainforrest, som produserer tilapia i Mellom-Amerika. Det er ikke unaturlig at bevegelse i den retning kan være det neste som kommer også for de globale norske selskapene. Men foreløpig handler det mest om rød fisk. Norge er en supermakt innen global sjømatindustri, og med det som for øye blikket ser ut til å være et stramt underlig- Figur 1: Inntjeningen i norsk fiskeoppdrett. Utviklingen i kostpris og salgs pris pr. kilo laks, 1993-2015. Kilder: Nordea og Norges Sjømatråd. gende marked for laks også de neste to årene, vil dette fortsette. Næringen vil generere en betydelig sterkere kontantstrøm enn det vi har sett nær sagt noen ganger før. Dette vil gjøre næringen enda mer attraktiv for de internasjonale finansmarkedene, og lette tilgangen på kapital for videre vekst. Tirsdag 28. januar 2014 markerte i sannhet en milepæl! Tirsdag 28. januar ble oppdrettslaksen løftet høyt i været på NYSE. Han som gjorde det er konsernsjef i verdens største opp drettsselskap — Marine Harvest ASA. Vi tipper at også hovedeier John Fredriksen likte seg godt, selv om han ikke smilte så bredt som styreleder Ole-Eirik Lerøy og konsernsjef Alf Helge Aarskog. (Foto: Marine Harvest) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 31 Tommy DA OLE ARVID NERGÅRD DØDE i juli 2008 arvet de to sønnene farens livsverk. De bestemte seg for å selge familiebedriften. Kjøperne sto i kø, og en kort periode lå Egersund Fisk og Egil Magne Haugstad først i løypa. Men da forhandlingene brøt sammen, kom Arne Stang og Bjarte Tunold overraskende inn fra venstre. Sammen med en del nord-norske interesser og Welcon Invest — les Helge Møgster & co. — sikret de seg kontrollen over Nergårdkonsernet. I «Norsk Fiskerinæring» skrev vi at Stang og Tunold bare var ute etter en rask gevinst. I løpet av kort tid ville de selge sin halvpart i Nergård til Møgster. Og da Møgstergutta overtok kommandoen i Norway Pelagic våren 2012, var vi i alle fall ikke i tvil. Redaktøren skrev følgende: «Nå gjenstår bare spørsmålet om når Norway Pelagic overtar de pelagiske konsumanleggene til Nergård. Skal vi tippe om maks to år?» Siden har vi bare ventet på at Arne Stang og Helge Møg- 32 ster skulle bli enige om prisen. Det ble de aldri. Nylig kom nemlig meldingen om at Welcon har solgt sine 25 prosent i Nergård til Stang og Tunold. Resultatet ble altså det stikk motsatte av vår spådom. De to som vi litt nedlatende karakteriserte som «finansakrobater», har i dag eierkontrollen over Nergård-konsernet, og øyensynlig ingen planer om å selge seg ut. Skjønt det siste gjelder naturligvis bare til de har planer om noen annet. Så kan man spørre hvorfor Møgster kastet kortene? Det har vi gjort, og svaret fra Arne Møgster er ganske enkelt at 25 prosent eierandel ikke gir bestemmende innflytelse. Aksjeposten ble dermed en ren finansiell sak, og følgelig uinteressant — særlig etter at Helge Møgster ble kastet ut av styret i fjor. Da Stang og Tunold tilbød en god pris, ga løsningen seg selv. Mellom linjene leser vi også at Møgster ikke var villig til å betale så mye for å skaffe seg kontroll over Nergård som de øvrige aksjonærene ville ha. Dermed kan vi konstatere at "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 en fusjon mellom Nergård og den nye giganten i pelagisk konsumindustri, som nå har fått navnet Pelagia AS, ikke lenger er aktuell. Kanskje var noe av Pelagias vurdering at en så sterk konsentrasjon av kjøperkraft vil utløse uønskede motkrefter. Kanskje var det minoritetseierne i Lofoten Viking AS — Arne Mathiesen og Lorentz Hardy, som satte foten ned. Vi holder en liten knapp på den siste forklaringen. Uansett tyder mye på at pelagisk konsumindustri i årene fremover vil bestå av en gigant — Pelagia AS, en mellomstor aktør — Nergård AS, og en liten håndknippe små og halvstore aktører, primært lokalisert på Sunnmøre. Men våre spådommer skal man kanskje ikke legge for stor vekt på. Så til saken. Månedens intervjuobjekt overtok som adm. direktør i Nergård 1. januar 2013. Vi har en mistanke om at han er en av dem som er mest fornøyd med at eiersituasjonen i konsernet nå synes avklart, og at Nergård fortsetter som et selv- månedens intervju Torvanger stendig og vertikalt integrert sjømatselskap med hovedkontor i Tromsø. For de mange hundre ansatte i selskapet og lokalpolitikerne i de fiskerikom- Tommy Torvanger må være en rastløs sjel. Siden han forlot Høgskolen i Ålesund i 2001 har han hatt fem ulike arbeidsgivere. Men karrieren har vært lynrask, og i en alder av 37 år har han nådd helt til topps i Nord-Norges nest største fiskeriselskap. Han har alltid reist mye — «jeg har en utrolig forståelsesfull kone» — og i Nergård er han på farten mellom 100 og 150 dager i året. Om han har ett hovedbudskap må det være at alle er avhengige av alle i sjømatnæringen, og at aktørene må lære seg å samarbeide bedre. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 33 Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1 Leveres med ultralyd sveiser ® munene Nergård har virksomhet, kom nok også meldingen om den nye eiersituasjonen som en gladnyhet. Så får fremtiden vise hvor industrielle og langsiktige Arne Stang og Bjarte Tunold faktisk er. TOMMY TORVANGER BLE FØDT 4. mai 1977 på Florø sykehus, samme dag som Juventus slo Athletic Bilbao 1-0 i finalen i UEFA-cupen. Om det ble sjelsettende for unge Tommy, skal vi ikke påstå. Men faktum er at han gjennom hele oppveksten drømte om å bli profesjonell fotballspiller. Bare 17 år gammel dro han til Tyskland og Werder Bremen for å erobre verden. En kneskade stoppet det even tyret, og året etter flyttet han tilbake til Florø for å fullføre de to siste årene på videregående. Ingen av dem han spilte sammen med på juniorlaget til Werder ble forresten stjerner. Etter videregående tok han en bachelor i økonomi ved Høgskolen i Bergen, før han dro noen mil nordover og tok et påbyggingsår i internasjonal markedsføring ved Høgskolen i Ålesund. — Etter Ålesund hadde jeg tenkt å fortsette på Handelshøyskolen i Bergen. Men i 2001 fikk jeg tilbud om jobb ved Kreditkassens avdeling i Måløy, og den kunne jeg ikke si nei til, forteller Torvanger. — Dermed ble det to svært interessante og lærerike år i Måløy, før jeg bestemte meg for å flytte til kjæresten i Tromsø. Der fikk jeg tilbud om jobb i Radio Tromsø. Men umiddelbart før jeg skulle tiltre ble jeg kontaktet av Aker Seafoods, som slet tungt med et surimiprosjekt. Spørsmålet var om jeg kunne reise til Færøyene og overta som økonomiansvarlig i JFK Seafood. Det tilbudet ble for fristende. Jeg flyttet til Tromsø på en søndag, dro til Oslo på mandag og til Færøyene på tirsdag. Etter to år i Klaksvik — den nest største byen på Færøyene, hadde vi klart å rette opp skuta, og våren 2005 — rett før «Næraberg» skulle byttes ut med «American Monarch», returnerte jeg til Tromsø. Det var på tide å stifte familie. Her fikk jeg jobb i Spareban- - Sveiser uten varme - Kun 0,8 sek. pr. stropp - Godkjent for IP 56 krav Våre kunder er våre beste referanser: ‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner) ‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin) ‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner) ‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin) TA KONTAKT I DAG Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no 34 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Rune Bratseth er blant Norges tre beste fotballspillere gjennom tidene, mener månedens intervjuobjekt. Noen år etter at dette bildet ble tatt — før den tyske cupfinalen i 1989 mellom Borussia Dortmund og Werder Bremen (4-1), reiste han til Tyskland for å prøve seg som fotballproff i Werder Bremen. Året etter satte et dårlig kne sluttstrek for det eventyret. I mange år lå hovedkontoret til Nergård i Senjahopen på Senja, før det ble flyttet til Tromsø. I dag driver konsernet pelagisk konsumproduksjon og kjøp av hvitfisk for fersk omsetning, salting og klippfiskproduksjon i Senjahopen. I toppsesongen jobber det til sammen over 100 personer ved anleggene her. (Foto: Anita Arntzen) ken Nord-Norge, først som bedriftsrådgiver og etter hvert som teamleder og banksjef. En god kunde var Hansen Dahl-rederiet, og på årsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i Oslo i februar 2010 spurte Birger H. Dahl om jeg ville overta som driftssjef for ringnotsnurperne «Kvannøy» og «Senior». Det ville jeg, og fra 2010 til april 2011 var jeg ukependler til Bodø. Da dukket sjansen opp til å bli økonomidirektør i Nergård-konsernet. Selv om jeg trivdes fantastisk godt i Hansen Dahl, ble det for tungvint med all reisingen. Familierådet tok en kjapp beslutning, og siden har jeg jobbet i Nergård. At det skulle bli som konsernsjef allerede etter halvannet år hadde jeg overhode ikke i tankene. Men slik gikk det altså da Magnar Pedersen brått valgte å gi seg. Det kom som en bombe, også på meg. MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT VOKSTE opp på Hauge i Bremanger. Faren jobbet i Bremanger Fryseri og var også medeier i en fiskebåt. Den har familien fortsatt, og Tommy er styreleder. — Så langt tilbake jeg vet har det vært fiskebåter i familien. I dag eier og driver vi ringnotsnurperen «Vestfart» med 407 tonn i basiskvote. For ordens skyld; min eierandel er veldig liten. Men det innebærer at jeg sitter på mange sider av bordet, hvilket er utrolig spennende, lærerikt og utfordrende. Selskapene er involvert i alle fartøygrupper — ringnot, trål og kystfiske, driver produksjon av filet, saltfisk, klippfisk og tørrfisk samt pelagisk rundfrysing og filetproduksjon av sild, makrell og lodde. Det eneste jeg mangler er fiskemel og oppdrettslaks. Det første kommer om ikke lenge — håper jeg. — Hvorfor tok du jobben som konsernsjef i Nergård? — Hvem kan si nei til en slik sjanse? Jeg er fremoverlent og liker utfordringer. Dessuten må jo toppsjefen i Nergård ha den mest spennende jobben i hele NordNorge, kanskje ved siden av å være sjef i Sparebanken Nord- Norge. Valget var utrolig lett. — Det ble med andre ord enkle lønnsforhandlinger? — Det tror jeg du kan skrive! — Har jobben vært som forventet? — Jeg trodde at jeg kjente Nergård godt. Men det er noe ganske annet å være konsernsjef enn å befinne seg på nivået under. Det var mye mer å ta sette seg inn i enn jeg forventet, og det tok et halvt år å skaffe seg full oversikt. Siden har vi jobbet med å iverksette nødvendige endringer. — Hva ser du som dine sterkeste sider som konsernsjef? — At jeg tør å stole på folk og delegere ansvar. Konser net har mange dyktige og "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 35 Maritimt Magasin Komplett mekanisk installasjon på skip - ett firma! Saltek er landets ledende firma innen linjeboring og planering med 45 års erfaring. Vi utfører alt arbeid innenfor mobil maskinering, mekanisk arbeid på skip, samt montering og oppretting av styre- og framdriftsanlegg. P.B. 5, 6067 Ulsteinvik - Mobil: 90 60 48 12 - 95 42 03 63 www.saltek.no energiske medarbeidere, som driver anleggene omtrent som om de eide dem selv. Noen av dem er jo også medeiere. — Hva liker du best å jobbe med? — Av natur er jeg svært nysgjerrig. Jeg liker å være der verdier blir skapt, følge med og påvirke driften. Og så er jeg veldig interessert i båter. Alt som har med fartøyene å gjøre er ekstra artig. — Du sover godt om nettene? — Nå ja. I perioder med mange hundre millioner kroner utestående i krevende markeder sover jeg ikke alltid som en stein. — Hva er dine ambisjoner og målsettinger i jobben som Nergård-sjef? — Å industrialisere hvitfisksektoren i Nord-Norge. Den måten vi driver på i dag er ikke bærekraftig. Inntjeningen er marginal i forhold til investeringene. Som konsernsjef i Nergård må jeg jobbe nesten like mye som lobbyist overfor 36 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 politikere og myndigheter, som internt for å optimalisere driften. Mye av dette skal jeg komme tilbake til. PÅ «NORSK FISKERINÆRINGS» LISTE over Norges største sjømatselskaper har Nergård-konsernet de siste årene såvidt vært inne blant de 10 største. Listen for 2013 er ennå ikke klar, men sannsynligvis makter selskapet å klore seg fast blant topp 10. Etter Norway Pelagic er Nergård Nord-Norges største sjømatselskap, med en årsomsetning som har variert mellom 1,6 og 1,9 milliarder kroner de siste åtte årene. Omsetningen har med andre ord vært svært stabil, i alle fall om vi sammenligner med de største lakseselskapene. De økonomiske resultatene har også vært stabile — dvs. stabilt dårlige. Ser vi de siste 10 årene under ett har Nergård en resultatgrad Tommy Torvanger oppriktig talt Av en eller annen grunn har nord-norske selskaper alltid slitt med å tjene penger på klippfisk. Nergård er intet unntak. De senere årene har klippfisken vært et gedigent underskuddsforeta gende og en konstant kime til hodebry for konsernledelsen. Her fra Senjahopen. (Foto: Bjørn Joachimsen) på ynkelige to prosent, om vi justerer for salgsinntekten da datterselskapet Senja Sjøfarm ble solgt til Salmar i 2006. I 2012 tapte konsernet nesten 30 millioner kroner, mens det foreløpige resultatet for 2013 viser et lite pluss. Like fullt nøler ikke måndens intervjuobjekt med å karakterisere Nergård som en av de største fiskeindustri-suksessene i Nord-Norge siden krigen. Ole Arvid Nergård var en industrimann av dimensjoner. — Han skapte fantastiske verdier gjennom kloke strategiske valg. Selve driften ga ikke de store overskuddene, — Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? — At jeg er til å stole på. Og så er jeg normalt ganske blid. Det kommer aldri noe godt ut av å være sur. — Hva er din beste egenskap? — At jeg er løsningsorientert. — Og din dårligste? — Jeg er ikke nok strukturert. — Hva gjør deg skikkelig sint? — Overgrep mot barn. — Hva gjør deg glad? — Det er mye. At familien har det bra og at vi lykkes i Nergård. Vinner vi en pelagisk fangst etter å ha tilbudt ett øre mer pr. kilo enn konkurrentene, blir det en god dag. — Hva liker du å gjøre i fritiden? — Trimme. En sjelden gang spiller jeg litt fotball, ellers prøver jeg å løpe et par ganger i uka. Jeg leser mye og er svært glad i musikk. Jeg prøver selvfølgelig å være mest mulig sammen med familien. Men det er ikke så lett som sjef i et selskap med aktiviteter over hele Nord-Norge. Jeg er på reisefot minst 100 dager i året. — Favorittrett? — Pinnekjøtt, gjerne med en flaske god rødvin. — Hva er ditt største ønske for fremtiden? — Jobbmessig? Det må være å drive Nergård både lønnsomt og bærekraftig. Det siste opptar meg stadig mer. — Hvilken bok leste du sist? — Jeg leser mye krim. Sist en bok av den franske krimdronningen Fred Vargas. Hun skriver bøker med politikommissær Jean-Baptiste Adamsberg som hovedperson. Kan anbefales. — Favorittmusikk? — Rock og alternativ country. Amerikanske Uncle Tupelo er favorittbandet. De spilte en gang i Bremanger, men da var jeg for ung til å komme inn. Strålende musikk. — Hva ser du helst på TV? — Det er fint lite. Kan hende en fotballkamp i ny og ned eller innspurten på herrestafetten under OL. — Velg deg et annet yrke? — Ringnotskipper. Det må være verdens mest spennende jobb. — Hva mener du om fiskeripressen? — At noen har mer fokus på fakta enn andre, for å si det diplomatisk. Dessuten er den alt for innadvendt. Den retter seg stort sett bare mot «menigheten». — Hvem var ditt ungdoms ideal? — Erik Thorstvedt. Han var utrolig god, og er Norges beste fotballspiller gjennom tidene sammen med Ole Gunnar Solskjær og Rune Bratseth. — Har du et livsmotto? — Nei. Men jeg er alltid opptatt av å lære nye ting; av å utvikle meg. — Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke? — Min far Jan Torvanger, Agnar Lyng og Birger H. Dahl. — Har du vaner du ikke kan klare deg foruten? — Jeg må trene, gjerne flere ganger i uka. Men ofte blir det bare med den ene løpeturen. — Hva liker du minst å gjøre? — Husarbeid. Jeg er ingen god rollemodell på det området, dessverre. — Hva får du mest kjeft for på hjemmebane? — Alt jeg glemmer. — Hva gjør du om 5 år? — Glemmer litt mindre hjemme. Og så leder jeg forhåpentligvis et nord-norsk fiskerikonsern som tjener gode penger og fremstår som et foregangsselskap i sjømatnæringen. — Og om 10? — Det vet jeg ikke. Men jeg håper at familien innen det har lagt bak seg et opphold på minst ett år i utlandet. Det tror jeg barna vil ha svært godt av. — Hva kunne du gå i demonstrasjonstog imot? — Jeg blir stadig mer opptatt av miljøspørsmål. Kanskje oljeboring utenfor Senja og Vesterålen eller utslipp av gruveslam i norske fjorder. Nergård må ha 0,5 mm filtere på alle rør som slipper ut produksjonsvann. Gruveselskapene kan dumpe millioner av tonn stein og slam i havet. Vi lever jammen i en rar verden. — Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort? — Da hadde jeg umiddelbart endret på systemet for fastsettelse av minstepriser i hvitfisksektoren. — Og hva om vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring, hva hadde du gjort? — Da hadde jeg brukt 50 millioner på å kjøpe kvoter til familiens ringnotsnurper «Vestfart», og resten på å kjøpe aksjer i Nergård — om noen vil selge. Tommy Torvanger er glad i musikk. Amerikanske Uncle Tupelo, som ble oppløst i 1994, er favorittbandet. To av medlemmene stiftet da Wilco, som vi tipper at han også liker. Her Wilco på scenen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 37 38 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Nergård-konsernet, 2003-2013 i tusen kroner. 2003200420052006200720082009201020112012 2013 Omsetning :1.209.1781.265.5491.400.8441.831.0621.602.8641.728.5821.712.1561.674.5611.880.4391.907.0001.758.000 Driftsresultat :37.18839.93387.723 324.40581.18472.21837.59779.870 140.786 5.50059.000 Finanskost.:62.10444.21837.59445.64457.820 126.16761.48752.93080.174 * * Res.før skatt : – 693 3.54049.647 296.62860.014 – 11.35551.72034.44488.241 – 26.00010.000 Resultatgrad : – 0,1% + 0,3% + 3,5% + 16,2% + 3,7% – 0,7% + 3,0% + 2,1% + 4,7% – 1,4% 0,6% Sum eiendeler:1.194.1821.159.7731.307.3971.382.1141.628.3231.675.8641.639.6021.625.4301.798.9181.778.0001.602.000 Egenkapital :121.989131.737242.199467.132506.584459.260485.242493.821478.244546.000609.000 EK-andel :10,2%11,4%18,5%33,8%31,1%27,4%29,6%30,4%26,6%30,7%38,0% men Ole Arvid hadde en unik teft for gode kjøp, sier Tommy Torvanger, og fortsetter: — Frem til 2006 ga oppdrettsanleggene solid inntjening, tidvis også rekeproduksjonen. De senere årene har både tråldriften og tørrfisken gitt positive bidrag, og noen år tjente vi også gode penger på den pelagiske fisken. Men alt i alt har det vært alt for dårlig, sier han. — De siste par årene har det buttet kraftig i mot. — Ja, og det jobber vi målrettet for å rette opp. Heldigvis er det ikke svart over hele linja. Tørrfisken ga et meget godt resultat i 2013. Mens resten av Lofoten slet med frost, gikk Værøy og Røst fri. Klippfisken og saltfisken var derimot bare sorgen. Den pelagiske produksjonen ga et brukbart pluss. Men det vi tjente på tørrfisken, silda og makrellen forsvant i «tapssluket» til saltfisken og klippfisken. Det som sikret et lite overskudd til slutt var trålerne — som så ofte før. De siste 3-4 årene har Nergård Havfiske AS gått så det suser. Mye torsk og god tilgjengelighet har sørget for det. — Dere taper på klippfisken. På Sunnmøre tjener de gode penger. Hva er forklaringen? — 276 år! På Sunnmøre har de drevet klippfiskproduksjon siden 1737-tallet. De har ekspertisen og markedskunnskapene. Nergård har holdt på i seks år. — Hva vil du trekke frem som hovedårsakene til at Nergård ikke har tjent penger de siste årene? — Her må jeg bruke litt tid. At vi ikke tjener mer på den pelagiske produksjonen skyldes tilgangen på råstoff. Lofoten Viking er Norges mest effektive anlegg og går strålende når vi har nok fisk. Men det har vi alt for sjelden. Anlegget kan ta unna dob belt så mye råstoff som i dag. Totalt vil jeg tro at Nergård har en pelagisk konsumkapasitet på minst 200.000 tonn pr. år. — Fortsatt strukturering er altså veien å gå? — La meg si det slik; det er ingen automatikk mellom videre strukturering og økt lønnsomhet. Det er naivt å tro at fiskerne lar seg skvise av industrien. Inngangsbarrieren er lav. Et topp moderne anlegg koster under 200 millioner kroner. På Færøyene har det kommet tre nye anlegg i løpet av kort tid. Det kan skje i Norge også om antall industriaktører går så mye ned at konkurransen om råstoffet forvitrer. Lønnsomhetsproblemene i hvitfisksektoren har mye med regulerings- og omsetningssystemet å gjøre. Jeg er ikke begeistret for kombinasjonen fritt fiske og minstepris. Det gir et olympisk torskefiske med fokus på kvantitet i stedet for kvalitet. Vi skal jobbe sammen med leverandørene våre, dvs. fiskerne, for å kunne tilby fersk fisk hele året. Vi må bli mye flinkere til å samarbeide. — Hvor mye bør Nergård tjene? — Den bokførte egenkapitalen er ca. 600 millioner kroner. Med 10-15 prosent avkastning til aksjonærene burde vi klare rundt 100 millioner på årsbasis. Dit er det langt igjen. Gjennom datterselskapet Nergård Havfiske AS i Harstad har Nergård-konsernet 13,09 torsketrålkonsesjoner og over 14 hysekonsesjoner. Disse er fordelt på 5 fartøyer. «Ole-Arvid Nergård», som ble bygget i 2000, er fullstrukturert på torsk med tre kvoter. (Foto: Nergård) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 39 Reker var mye av utgangspunktet og lenge et av hovedproduktene til Nergård-konsernet. Men økonomien i denne virksomheten ble gradvis dårligere, og til slutt var det ingen annen utvei enn å trekke seg ut av rekeproduksjonen. — En helt nødvendig og riktig beslutning, konstaterer Tommy Torvanger i dag. (Foto: Nergård) Foto: fiskeri.no/Ø.Knapskog Ledende leverandør av fangstredskap til fiskerinæringen Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01 [email protected] www.egersundgroup.no 40 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 TOMMY TORVANGER HAR akkurat passert sine første 13 måneder som Nergårdsjef. Han behøver ikke å tenke lenge når vi spør om de sterke sidene til konsernet: — For å ta den sterkeste først; selskapets glimrende geografiske lokalisering i forhold til ressursene. Det eneste vi mangler er et pelagisk anlegg i sør, og det har vi nå på tegnebrettet. Vi planlegger å bygge et nytt anlegg i Måløy, og er på jakt etter samarbeidspartnere. Det kan kanskje stå ferdig i 2015. Konsernets 13 trålkonsesjoner er også svært viktige. De bidrar med mye råstoff. Så har Nergård som nevnt utrolig mange dyktige folk. Spisskompetansen i selskapet er unik. Flinke folk kan bety flere millioner kroner i forskjell. Jeg sier som Ole Arvid Nergård; jeg vil heller ha en dyktig mann i et dårlig prosjekt, enn I 2013 tok Lofoten Viking AS imot ca. 70.000 tonn pelagisk fisk. Det er kanskje Norges mest effektive og lønnsomme pelagiske konsumanlegg, og eies vel 52 prosent av Nergård-konsernet. Arne Norval Mathisen og Lorentz Hardy eier ca. 45 prosent til sammen. (Foto: Therese Tande) en dårlig mann i et godt! Uten flinke folk kommer vi ingen vei. — Og den svakeste siden? — At vi ikke har vært kritiske nok til det vi investerer i. I 2013 investerte vi lite, og foreløpig har vi ingen konkrete beslutninger om store investeringer i 2014 heller. — Hva vil du trekke frem som de tre største utfordringene Nergårdkonsernet står overfor i dag? — Minsteprissystemet og den ekstreme politiseringen av hvitfisksektoren, ressurssituasjonen for NVG-silda og den økonomiske situasjonen i noen av våre største markeder, særlig Portugal og Ukraina. Heldigvis har kronekursen beveget seg i riktig retning det siste året. — Hva er strategien til Nergård på 2 til 5 års sikt? — Den henger selvfølgelig tett sammen med de utfordringene vi står overfor. For de pelagiske anleggene vil vi prøve å styrke råstoffgrunnlaget, først og fremst med makrell. Vi må få i gang et makrellfiske utenfor NordNorge. Kan vi dokumentere makrell i nord vil det også telle positivt i de internasjonale kvoteforhandlingene. Men vi ønsker ikke at det deles ut nye konsesjoner. Kapasiteten i den pelagiske flåten er mer enn stor nok. Videre ønsker vi å etablere oss innen melog oljeproduksjon. Hvor og hvordan er ikke bestemt, men vi kan gjøre mye for å bedre utnyttelsen av restråstoffet fra våre anlegg på Værøy og Senja. På hvitfisk-siden jobber vi med ulike strategier for å gjøre Nergård til en stabil leverandør av sjømat året rundt, og ikke bare av fryst fisk. Økt satsing på levendelagring er en naturlig tanke. Målsettingen er å kunne tilby markedet fersk fisk hele året. Lykkes vi ikke med dette, er det vanskelig å se hvordan vi skal tjene mye penger på hvitfisken. — Kan det være aktuelt å selge trålkonsesjoner for å finansiere et nytt pelagisk anlegg i Måløy? — Nei. Dialogen med Magnus Ytterstad førte ikke frem, og i dag har vi ingen planer om å selge oss ned i trålerflåten. Nå er strategien å være et selvstendig sjømatselskap i overskuelig fremtid. Etter at Aker og Norway Seafoods skilte lag er Nergård faktisk det eneste vertikalt integrerte sjømatselskapet i Norge. Dette er Nergård AS Lofoten Viking på Værøy omsetter for rundt 600 millioner kroner på årsbasis, og er det største selskapet i Nergård-konsernet. Pelagisk konsumfisk og tørrfisk er hovedproduktene. På Værøy har Nergård alt fra 20 til 80 ansatte etter sesong. (Foto: Torje Jenssen) Nergård-konsernet har 420 ansatte, og omsatte i 2013 for tett på 1,8 milliarder kroner. Det var ca. 150 millioner mindre enn året før. Overskuddet før skatt var ca. 10 millioner. Omsetningen fordelte seg med ca. 350 millioner på de fem aktive hvitfisktrålerne, ca. 450 millioner på hvitfisken og ca. 650 millioner på pelagisk fisk. Resten var trading. I alt kjøpte selskapet ca. 100.000 tonn pelagisk fisk — vel 70.000 tonn sild, 15.000 tonn lodde og 7.000 tonn makrell, og ca. 60.000 tonn hodekappet og sløyd hvitfisk. Av hvitfisken var ca. 40.000 tonn torsk, ca. 15.000 tonn sei og ca. 6.000 tonn hyse. De fem hvitfisktrålerne i konsernet er tilknyttet selskapet Nergård Havfiske AS i Harstad. Disse fisket i fjor ca. 25.000 tonn, hvorav 85 prosent ble fryst ombord. Mye av denne fisken gikk til klippfiskproduksjon på Møre. Av totalfangsten ble ca. 20 prosent levert Nergårdanlegg. Nergård AS eier to pelagiske konsumanlegg — Lofoten Viking AS på Værøy og Nergård Sild AS i Senjahopen. I tillegg har man et pelagisk anlegg i Bø som har ligget i møllpose siden høsten 2012. Av silda blir halvparten rundfryst og halvparten filetert. Makre llen blir i sin helhet rundfryst. Av hvitfisken går det meste til produksjon av tørrfisk, saltfisk og klippfisk. Lofoten Viking AS er sannsynligvis Norges største produsent av lofotrundfisk. I Bø foregår det fortsatt litt innkjøp av hvitfisk, som primært går til fersk anvendelse og salting. På Senja har konsernet ytterli gere to hvitfiskanlegg — i Grunnfarnes og Senjahopen. Begge pakker ferskfisk og produserer saltfisk. Anlegget i Senjahopen produserer også klippfisk, i fjor 5-6.000 tonn. I tillegg har konsernet en mottaksstasjon i Gryllefjord, der både saltfisk- og filetproduksjonen nå er historie. Hovedmarkeder er Russland og Ukraina for den pelagiske fisken, Italia for tørrfisken og Portugal for saltfisken og klippfisken. Mye av salget skjer i regi av Nergård Sales AS i Tromsø, der konsernet også har sitt hovedkontor. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 41 Tørrfiskproduksjonen til Nergård foregår i regi av Lofoten Viking på Værøy, og har gitt gode økonomiske resultater de siste årene. Særlig 2012 ble et godt år. Mens resten av Lofoten slet med frost, slapp Værøy og Røst fri. (Foto: Torje Jenssen) Det har vi ingen planer om å endre på. — Hva vil være den ideelle flåte- og bedriftsstrukturen i Nergård-konsernet i dag? — Slike tanker liker vi å holde for oss selv. Men vi ønsker å samle flere trålkonsesjoner pr. fartøy, og savner en båt med mulighet for ombordproduksjon av filet. — Er det vanskelig å skaffe arbeidskraft til Nergård? — Lokalt er det nesten umulig. Men heldigvis er det mange i Europa som ser det som en stor mulighet å jobbe i norsk sjømatnæring. Vi har 42 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 sikkert 20-30 ulike nasjonaliteter på lønningslistene. Over 50 prosent av våre industriarbeidere er utlendinger. I og med at vi i begrenset grad kan tilby helårige arbeidsplasser, takker nordmenn nei. folk ansatt i Norge. Og vi har en del utfordringer når det gjelder myndighetsutøvelse og offentlige etater. Mange av inspektørene i Mattilsynet gjør en god jobb. Men det blir for mye fokus på jus, rutiner og detaljer; på forhold som betyr lite eller intet for kvaliteten på sluttproduktene. Jeg etterlyser mer fokus på matvaretryggheten. Et stempel fra Mattilsynet skal garantere at maten er trygg å spise. Til syvende og sist er det dette forbrukerne er opptatt av. — Kan du peke på forhold i norske rammebetingelser som favoriserer fiskeindustrien i våre konkurrentland? — Det skyhøye lønnsnivået er alt nevnt. Så har vi et lovverk som ignorerer loven om tilbud og etterspørsel i førstehåndsomsetningen av hvitfisk og hindrer vertikal integrasjon, langsiktig planlegging og industrialisering. Plassen tillater ikke at jeg går i dybden, men vi må erkjenne at norsk fiskeripolitikk gjør det vanskelig å drive fiskeindustri med tilsvarende avkastning som i andre norske næringer. Det er mulig å tjene penger, men potensialet er så uendelig mye større. — Mange politikere vil si at dette er bevisst. De ønsker ikke vertikal integrasjon, industrialisering og maksimal profitt, men flest mulig arbeidsplasser langs kysten. — Ja, det sier de. Men blir det resultatet? Nergårdkonsernet må være selve inkarnasjonen av den industripolitikken myndighetene har ført gjennom etterkrigstiden. Samtlige av våre selskaper ligger på øyer — mange av dem de «ytterste og mest nøkne». Til og med hovedkontoret i Tromsø ligger på en øy! Vi snakker med lokalpolitikere hver eneste dag og tror vi vet hva de ønsker, nemlig trygge, lønnsomme og helårige arbeidsplasser. Det sliter hvitfiskindustrien med å kunne tilby. Man bygger ikke levedyktige lokalsamfunn med deltidsjobber, bare brakkebyer og storkiosker. — Har politikerne kunnskaper om og forståelse for de utfordringene fiskeindustrien står overfor? — Ja, i det store og hele tror jeg. Viljen til å gjøre end- ringer er i alle fall større i dag enn før. Sjømatmeldingen til Lisbeth Berg-Hansen, som ble behandlet i Stortinget i juni i fjor, inneholder mye bra, ikke minst det sterke fokuset på sjømat. Og den nye blåblå regjeringen er villig til å ta viktige grep. De kan være smertefulle på kort sikt, men må tas om vi skal utvikle en konkurransedyktig næring med attraktive arbeidsplasser. PÅ ÅRSBASIS KJØPER Nergård hvitfisk for nærmere 700 millioner kroner. Da sier det seg selv at det som skjer over kaikanten har stor betydning for bunnlinjen i regnskapet. Tommy Torvanger er derfor en av pådriverne i FHL for å få en omkamp om fiskesals lagslova. — Det kan du trygt skrive. Vi må gjerne beholde salgslagene. De gjør en flott jobb på mange områder. Mitt ankepunkt er måten minsteprisene blir fastsatt på. Hvem som fastsetter dem er ikke avgjørende, skjønt det beste vil selvsagt være en nøytral part. Poenget er at vi må få SOM TOPPSJEF I NORDNORGES nest største fiskerikonsern, er måne dens intervjuobjekt mer enn normalt opptatt av næringspolitiske rammebetingelser. I det store og hele mener han at de er til å leve med. Det gjelder både skatteregler og arbeidsmarkedspolitikk. — Men det er dyrt å ha Det folk til syvende og sist er opptatt av, er om torsken er sunn og trygg å spise. Mattilsynets inspektører graver seg for mye ned i lover og regler når de kommer på besøk. Jeg savner mer fokus på mattrygghet, sier månedens intervjuobjekt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 43 Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre 4 skipsverft med 5 dokker WESTCON Ølensvåg Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter og flytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter. 4 dypvannskaier for skip og rigg WESTCON Florø Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier WESTCON Karmsund Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip Riggreparasjon Skipsreparasjon Skipsbygging WESTCON Helgeland Dokkhall: 100 x 28 x 7 meter med 100 t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00 hatt en god start, og lytter nøye når sjømatnæringens talsmenn og -kvinner kommer med innspill. Jeg liker spesielt godt at Aspaker understreker hvor opptatt hun er av å skape lønnsomhet i sjømatnæringen. I det ligger en forpliktelse om å gi næringen gode rammebetingelser. Og så kan jeg ikke gjenta ofte nok hvor viktig det er å harmonisere lover og regler slik at de ikke slår hverandre i hjel. — Bør strukturtakene i fiskeflåten heves, eventuelt fjernes helt? — Ikke fjernes, men heves. Representantskapet i Fiskebåt vedtok nylig å be om at kvotetaket heves til 850 tonn. Det støtter jeg. I trål bør taket heves til fire kvoter pr. fartøy. Samtidig bør det innføres en fleksibel ordning som gjør det Rundt halvparten av silda til Nergård blir filetert. Den negative bestandsutviklingen skaper selvsagt bekymring, og gjør det enda mer nødvendig å fiske mer makrell i nordlige havområder. I fjor tok man bare imot ca. 7.000 tonn makrell. Det kvantumet bør minst dobles i år. (Foto: Torje Jenssen) et prissystem som reflekterer tilbud og etterspørsel. Et slikt system vil raskt bidra til å jevne ut landingsmønsteret og gi et helt annet fokus på kvalitet. Jeg tror ikke det er bra for kvaliteten å brekke på land over 20.000 tonn fersk torsk på en uke, slik vi har opplevd de siste årene. — Du hevder altså at fiskerne ikke skjønner sitt eget beste? — Det var dine ord. Men uten en mer dynamisk prisfastsettelse på hvitfisken vil det kunne tvinge seg frem drastiske omveltninger. — Hvordan hemmer trålernes tilbudsplikt driften av Nergård? — Tilbudsplikten er grei. Det er bearbeidingsplikten som skaper problemer. La meg ta et eksempel. I 2012 kjøpte vi en god del frosset torsk fra egne trålere tidlig i sesongen med tanke på produksjon utover høsten. Så stupte torskeprisene. I stedet for å selge ut og begrense tapet var vi tvunget til å produsere fisken. Det ga oss mange titalls millioner kroner i tap. Bearbeidingsplikten gjør at vi kjøper mindre fisk fra egne trålere enn vi ellers ville ha gjort. Hvordan denne ordningen kan være til gunst for industrien, er mer enn jeg begriper. FISKERIMINISTER ELISABETH ASPAKER er såvidt varm i stolen. Hun har sikkert lært mye de første fire månedene, men har fortsatt bruk for gode råd. Hva man stemmer er en privatsak, men vårt tips er at Tommy Torvanger i alle fall befinner seg på den riktige blå siden. Han svarte nemlig slik da vi ba han gi Fiskeriministeren noen gode råd: — For det første å fortsette som hun stevner. Regjeringen og Fiskeriministeren har — Hvitfiskproduksjonen er vår akilleshæl, konstaterer Tommy Torvanger. — Med dagens landingsmønster og omsetningssystem er det omtrent umulig å tjene penger på foredling av torsk. Kvaliteten er generelt for dårlig, og førstehåndsprisene er helt uavhengige av tilbudet gjennom året. (Foto: Bjørn Joachimsen) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 45 Strukturering er uunngåelig. 50-60 sjarker i kø for å levere i Senjahopen er et flott syn. Men hvor rasjonelt og lønnsomt er det? spør Tommy Torvanger, og gir svaret selv: Strukturtakene må heves i hele flåten. (Foto: Nergård) mulig å flytte kvoter mellom fartøy i samme rederi. Det vil både spare penger og miljø. Jeg har ikke gjort meg opp noen mening om hva kvotetakene bør være i kystflåten, men i og med at man har opphevet lengdegrensen mellom kyst og hav, bør man også kunne flytte kvoter mellom disse fartøygruppene. Det er i det hele tatt alt for mange vanntette skott i flåteleddet, både mellom størrelse og redskap. Utviklingen i ringnotflåten burde fremstå som et eksempel til etterfølgelse. Tidlig på 70-tallet var det over 400 fartøyer, de fleste små og uten evne til å ta vare på fisken på en skikkelig måte. I dag består ringnotflåten av ca. 80 topp moderne fartøyer med RSW-anlegg. Ingen leverer dårlig kvalitet, og fisket er svært miljøvennlig. Den samme muligheten for utvikling burde også gis til andre grupper av fiskere. — Hva kan man gjøre for å bedre kvaliteten på fisken? — Det aller viktigste har jeg alt nevnt; et mer dynamisk prissystem som åpner for større prisforskjeller mellom god og dårlig kvalitet. Og så må vi slutte med å applaudere for dem som kommer på land med mest fisk. Nylig foreslo en kystreder å innføre et øvre tak for hvor mye fisk et fartøy maksimalt kan ta på land i en fangst. Et utrolig — Kvalitetsarbeidet må starte på sjøen. Snurrevadfangster på 120-130 tonn er sjelden optimalt. Kanskje bør man innføre et tak på hvor stor fangst de enkelte fartøyene kan lande på en kjøl. Noe må vi i alle fall gjøre, sier månedens intervjuobjekt. 46 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 med kommunale myndigheter om hvordan man skal forholde seg til lokale forplik telser. Men til syvende og sist kan jo ikke myndighetene tvinge bedrifter til å drive med tap. Ingen andre vil jo heller overta slike virksomheter. Nord-Norge er ikke tjent med at Norway Seafoods går konkurs. Og vil noen andre overta på tilsvarende betingelser? — Ser du noen fremtid for tradisjonell filetproduksjon av hvitfisk i Norge? — Et vanskelig spørsmål. Utviklingen de siste 10-15 årene har bare gått en vei. Men økt automatisering og effektivisering i Norge, kombinert med økte lønnskostnader i Asia og dyrere transport frem og tilbake, kan snu den negative trenden. Jeg utelukker ikke at Nergård vil satse mer på filet i årene som kommer, og særlig ikke om vi klarer å få et jevnere leveringsmønster. Her kan levendelagring av fisk bli et alternativ. — Hva mener du om den måten Fiskeri- og havbruksnæringens for skningsfond driver på, og har du noen forslag til hvordan dette kan gjøres bedre? I 2005 solgte Nergård oppdrettsselskapet Senja Sjøfarm til SalMar. Siden har konsernet vært ute av lakseoppdrett, og man har ingen planer om en retur. Men fangstbasert oppdrett står definitivt på blokka til Tommy Torvanger. Det kan bidra til å jevne ut råstofftilførselen gjennom året. — Jeg er godt fornøyd. Denne ordningen fungerer greit. Om jeg skulle komme med forslag, måtte det være at alle resultater ikke nødvendigvis må gjøres tilgjengelig for kreti og pleti, endog for konkurrenter i utlandet. Det er uheldig. — Og hva vil du helt til slutt si om Norges sjømatråd? — Mye det samme. Sjømatrådet gjør en svært god jobb i eksisterende markeder både for laks og hvitfisk, men burde bruke noe mer ressurser på å utvikle nye. Dernest er det viktig at Sjømatrådet ikke blir en sovepute. Næringen må også bidra på egen hånd. All markedsføring kan ikke være generisk. godt forslag. Snurrevadfangster på 130 tonn er sjelden optimalt. I Nergård har vi som regler at ingen trålhal skal inneholde mer enn 8-10 tonn fisk. Poenget er at man ikke skal kunne fiske mer enn man har kapasitet til å behandle på en forsvarlig måte. — Bør Norway Seafoods få strukturere sin virksomhet slik konsernet ønsker? — Ja. Det beste er selvsagt om selskapet blir enig Tommy Torvanger har en ørliten eierpost i ringnotsnurperen "Vestfart". Faren Jan (til høyre) og onkelen Terje Torvanger er hovedaksjonærer. Terje er skipper ombord. Her fotografert under årsmøtet i Fiskebåt i midten av februar. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 47 Union anno 2014 «Ganske nem», sier direktør i TripleNine Group om fusjonen mellom danske TripleNine og norske Vedde AS. Men legger til at det er en forskjell mellom dansk og norsk kultur som krever tid og tålmodighet. De to selskapene samlet sine tre fiskemelfabrikker i 2013. Nå er den norsk-danske nyskapningen klar for ny kamp om råstoff, mer produksjon for konsummarkedene og egen produksjon i Kina. Den andre nye kjempen, Pelagia, blir både den største konkurrenten og en samarbeidspartner gjennom salgsselskapet Norsildmel. Det burde ikke forbause noen at adm. direktør Christian Bisgaard i TripleNine Group AS har tre nitall til slutt i mobilnummeret. Tre nitall var nettopp telefonnummeret som ble tildelt da 52 jyske fiskere etablerte egen sildoljefabrikk i Esbjerg i 1948. Da bøndene som den gangen utgjorde kundene skulle ned på kaia og handle, sa de derfor at de skulle ned på 999. Derav altså navnet. Men dette begynner å bli en lang historie siden. I dag er nevnte Bisgaard toppsjefen i selskapet, Hovedkontoret til TripleNine-konsernet ligger i Esbjerg. Den eneste danske fiskemelfabrikken til selskapet ligger noen mil lenger mot nord, nærmere bestemt i den lille byen Thyborøn på sørsiden av Limfjordens utløp i Nordsjøen. Her bor det ca. 2.200 mennesker. Byen ligger avsides, men er en viktig fiskehavn med fiskeindustri og mekanisk verksted. På bildet ser vi fabrikkanlegget til TripleNine med flere store piper. 48 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 49 Esbjerg, lengst sør på vestkysten av Danmark, var i mange år den største fiskeribyen i landet. I dag er det meste av fiskeriaktivitetene borte. Det enorme anlegget til TripleNine står tomt. Nå er det oljeaktiviteter og varehandel som dominerer. (Foto: Thv jr.) som ikke bare er eid av danske fiskere, men også av sunnmørske skipshandlere og industrialister. God, men krevende match Fjorårets fusjon mellom 999 og Vedde skapte en ny gigant med omsetning i størrelsen 3-4 milliarder kroner på årsbasis. Skal vi tro direktør Bisgaard, er det ikke verdifastsettelsen og sammensyingen av selskaper, divisjoner og styrer som er den største utfordringen seks måneder etter. — Den største utfordringen er forskjellen i bedriftskulturene. Selv om vi har arbeidet tett med nordmenn i mange år og forstår hverandre språklig når vi snakker, er det forskjeller i tenkemåten som blir synlig når vi kommer tettere på. Det er en utfordring som styret stille og rolig skal takle med tålmodighet, sier Bisgaard, og legger til: — Organisatorisk har det ikke vært krevende. Vi passer utrolig godt sammen og supplerer hverandre i høy grad Direktøren i TripleNine Group har vært med på prosessen fra første dag, og svarer gjerne på spørsmålet om hvorfor fusjonen egentlig kom i stand. — Kontakten hadde vært der i lang tid; vi har hatt gode dialoger med Koppernæs i mange år. Det siste tiåret har dansk fiskemelindustri vært gjennom en tilpasning av kapasiteten etter nedgang i fiskeriene, særlig i tobisfisket mellom 2004 og 2007. Også i Norge har antall fabrikker gått mye ned. Til slutt var det riktig for begge parter å slå aktivitetene sammen. Når vi begynte å regne på fusjonen og verdiene av selskapene, var det svært tett en 50/50-fordeling, og det var heldig for diskusjonene videre. Vi trengte ingen dragkamp om hvem som skulle ha makten, eller om det var behov for å trekke mer inn i fellesskapet, poengterer direktøren i Esbjerg. var jo også at fusjonen med Vedde gjør oss mindre sårbare for svingninger i de pelagiske bestandene. Nå har vi produksjon flere steder, og får råstoff fra ulike områder, sier han. De siste årene har 999 hatt sin produksjon i byen Thyborøn på vestkysten av Danmark, der man også mottar råstoff fra andre danske havner. Esbjerg har ikke lenger fabrikk, men hovedkvarter og logistikksenter. I tillegg jobber selskapet med å bygge opp aktivitet i Kina, og har partnere i Mauritania og Sør-Afrika. Alt råstoff har til nå kommet fra Atlanterhavet, selv om man gjennom partnerskapene har strukket seg langt mot sør. Hjertet i fiskemelproduksjonen til Vedde har alltid vært fabrikken på Sula sør for Ålesund. Men alt på 1960-tallet prøvde man seg i Sør-Amerika, og i 2002 satset Koppernæs-familien på nytt ved å kjøpe fiskemel- og oljefabrikken Lota Group i Chile. Med på kjøpet fulgte fiskekvoter og tre ringnotfartøyer. Bisgaard kan følgelig med rette hevde at det nye selskapet har flere bein å stå på råstoffmessig. Mindre sårbare Sammen om Norsildmel Han er ikke riktig ferdig. — Det er lenge siden TripleNine bestemte seg for å øke muskelmassen i en stadig mer global verden, der også de andre aktørene blir større. Et viktig punkt Christian Bisgaard har jobbet i TripleNine som produksjonsdirektør fra 2002 til 2011 og siden som konsernsjef. Han liker å holde kortene tett inntil brystet, og vil ikke svare på spørsmål om råstoffmottak eller produksjon. (Foto: TripleNine) 50 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Etter at fusjonen kom i havn i fjor, er det også mange ruter som må tegnes på selskapskartet. 999 Group AS, ledet av Bisgaard, eies med like deler av Koppernæs AS og TripleNine Holding AS, sistnevnte igjen eid av 999-aksjonærene. TripleNines rene farmasiselskaper er holdt utenfor sammenslåingen. TripleNine Group eier TripleNine AS og Vedde AS 100 prosent. Vedde AS eier igjen chilenske Lota Group og halve Norsildmel AS, som er salgsselskapet for Egersund Fiskemelfabrikk. Dermed er også den nye helnorske giganten Pelagia med på å trekke i trådene. Norsildmel er absolutt et selskap Bisgaard regner med. — Norsildmel er et stor aktivum for oss. Eierskapet gir oss den slagkraften som må til for å kunne legge en langsiktig strategi i markedet, og der også Egersund tas med i drøftingene, sier dansken som i dag er med i styret i Norsildmel. — Du nevnte at de to fusjonerte selskapene supplerer hverandre. Er det mulig å si mer om sterke og svake sider til de to selskapene som har gått sammen? — Den sterke siden til 999 er de tette båndene til fiskerne, siden vi nettopp er eid av dem. Så har vi de to-tre siste årene vært svært offensive med å bygge relasjoner mot nye markeder. Vi er blitt en aktør å regne med i Kina. Den sterke siden til Koppernæs har særlig med selskapets styring å gjøre. Over tid har ledelsen fokusert på å konsolidere egen virksomhet. Vi har hele tiden opplevd synergi. TripleNine kan noe, Koppernæs kan noe. Dette har bidratt til at sammenslåingen har gått forholdsvis «nemt». — Hvor i prosessen er dere nå? — Vi har bare fungert som ett selskap i seks måneder. Det vi jobber mest med nå er å få strukturene helt på plass. Vi må lære oss å bruke organisasjonen på den riktige måten. — Hva kjennetegner strukturen? — At den er desentralisert. De enkelte fabrikkene og virksomhetene ligger langt fra hverandre, og bør derfor kunne agere selvstendig. Dermed kan de også fortsette med å utvikle virksomhetene, slik at vi ved hovedkontoret ikke tar initiativer og virkelysten fra dem ved å kontrollere, og i verste fall kvele nye prosjekter. Men vi skal selvfølgelig følge med på hva som skjer i de enkelte selskapene, konsolidere dem og samle data så vi kan «måle temperaturen». På den måten kan vi også gå inn og hjelpe der det er nødvendig, sier Bisgaard. Ingen nedlegging på gang I slutten av februar kom også de konsoliderte tallene for fjoråret. De viser at 2013 ble et greit år, men ikke virkelig godt. — Det skyldes at mel- og oljeprisene falt mellom 30 og 35 prosent i fjor høst. I tillegg hadde vi en del omkostninger i forbindelse med sammenslåingen. Men med over femti prosent egenkapital er det ingen grunn til å bekymre seg for soliditeten, sier direktøren, som har tro på at prisleiet blir mer normalt i 2014. — Og så håper jeg vi får lov å fange den fisken som skal til for å oppnå et fornuftig resultat. Vi er litt bekymret for tobisfisket, mens det ser ut til at kolmulefangstene blir rimelig gode de neste to månedene. Uansett regner jeg med at vi er tilbake i normalt gjenge dette året, sier Christan Bisgaard, og legger til: — Vi skal selvfølgelig ikke slutte å utvikle TripleNine Group. Det kan vi gjøre gjennom organisk vekst, men også ved å inngå i andre sammenslutninger. Fjorårets fusjon var et første steg. Det kan godt komme flere. Beslutningen til Austevoll Seafood og Kverva om å slå sammen pelagisk fiskemel, fiskeolje og konsum i Europa, og etablere Pelagia viser jo tydelig hvordan bildet hele tiden endres. — Hvordan vil du sammenligne TripleNine planlegger å starte fiskemelproduksjon i Shidao i Kina i løpet av 2015. Her et fint bilde av Shidao Bay, som ligger litt nord for Shanghai. I dette området landes det årlig godt over 1 million tonn fisk til produksjon av mel og olje. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 51 — Er det aktuelt å redusere kapasiteten etter at 999 og Vedde dannet felles front? — Vi kommer ikke til å rasjonalisere med bakgrunn i sammenslåingen. Men våre aktiviteter fremover vil nødvendigvis være avhengige av hvordan fiskeriene utvikler seg. Dersom det blir problemer med tobiskvoter og tobislandinger, kan det tenkes at vi må redusere produksjonskapasiteten, men det har ikke noe med fusjonen å gjøre. Human fremtid Tobis-fisket er nede i en bølgedal, og har gitt store utfordringer for fiskemelindustrien i Danmark. Uten mat og drikke, les råstoff, duger som kjent helten ikke. Bisgaard håper at kolmula kan kompensere noe. størrelsen på TripleNine Group og Pelagia? — På konsumsiden er Pelagia betydelig større. Ser vi på fiskemel og -olje 52 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 alene, er vi omtrent like store. Men da er jo ikke Austevoll Seafoods aktiviteter i Sør-Amerika med i regnestykket, svarer Bisgaard. Selv har sivilingeniøren fra nordvest-jyske Thy vært adm. direktør i TripleNine siden begynnelsen av 2010, og produksjons direktør siden 2002. De siste årene har TripleNine, i likhet med Vedde, begynt å orientere seg mot å produsere fiskemel og -olje for humant konsum. — I Thyborøn har vi lyktes med produksjon av både mel og olje for humanmarkedet. Vi har også oppnådd å selge 6.000 tonn fiskemel til Kina for menneskemat. Dette skal ikke gå til fôr; oljen skal trekkes ut av melet og fungere som helsekost. Dette kan vi få til siden vi er alene i Europa med EU-godkjenning for produksjon av marine proteiner fra fiskemel til humant konsum. Når du spør om nye forretningsområder, vil dette i stor grad dreie seg om å flytte våre produkter over i humanmarkedet. Ellers vil vi fortsette å jobbe med oljer og proteiner til fôr. På FoU-avdelingen vil vi ikke minst se nøyere på melet og de enkelte byggesteinene der. Etterspørselen etter marine oljer og proteiner ser jeg ingen grunn til å være bekymret for. Det ser vi blant annet på veksten i norsk laksenæring — og Kina, sier Bisgaard. Fisk og folk i Kina At det nyfusjonerte selskapet har egen direktør, Yanqi Zhang Larsen, med ansvar for utviklingen av markedet i Kina, er bare ett av mange tegn på at verdens nest største økonomi er et sats ningsområde. Planleggingen av produksjonen i Kina er godt i gang, og vil skje i Shidao, nord for Shanghai og nordøst for Quingdao. Det er her i Kina man har den største konsentrasjonen av fiskemel i dag. Ifølge Bisgaard lander man i dette området 1,3 millioner tonn fisk til fiskemel og fiskeolje — ca. 6 millioner tonn fisk totalt. — Dette er hva vi i Norge og Danmark ville omtalt som «fisk nok». I Kina lander man ca. seks millioner tonn i den nordlige delen av landet, og fem-seks millioner tonn sør for Shanghai og ned mot Taiwan. I sum altså 10-12 millioner, sier Bisgaard, og trenger ikke legge til at dette gjør Kina til verdens største fiskerinasjon. Fusjonen mellom Vedde og TripleNine kom som lyn fra klart himmel. Den ble vedtatt av generalforsamlingen i TripleNine Holding AS 4. juni 2013. Det fusjonerte selskapet, som heter TripleNine Group AS, har 1 fiskemelfabrikk i Danmark, 1 i Norge og 1 i Chile og lager i Mauritania. Her Veddes anlegg utenfor Ålesund. Til sammen har konsernet ca. 220 ansatte — ca. 100 i Chile, 90 i Danmark og 25 i Norge. — Hvordan ser konkurransebildet ut fra ditt kontor? — Vi befinner oss i et commoditymarked, noe som gir et spesielt forhold mellom konkurrentene og liten konkurranse generelt. På råvaresiden opplever vi derimot sterk konkurranse. Både i vår del av verden og i Chile er det en viss overkapasitet på landsiden. Det gir hard kamp om råstoffet, noe som forsterkes av de sesongbetonte fiskeriene. I mars/ april er det relativt store mengder kolmule og rimelig god balanse mellom råstoff og kapasitet. Det samme gjelder når tobisen overtar. Men siden, etter St. Hans, faller behovet, og industrien kunne klart seg godt med halv kapasitet. Følgelig blir det stor kamp mellom fabrikkene og selska pene om råstoffet. Den store etterspørselen etter proteiner og commodity-prisin- gen gjør at vi ikke opplever spesielt stor konkurranse når vi skal selge. Kan rense mer Vi har snakket om Pelagia som en stor konkurrent i Europa. Hvordan ser TripleNines direktør på Tasa og de andre store selskapene i Peru og Chile? — Tasa, Copeinca, Austral og de andre møter vi jo i Kina. Men der er mengdene så store at det er plass til alle. — Tasa har signalisert at selskapet vurderer å gå inn i algebasert Omega 3-produksjon. Er det aktuelt for dere? — Vi følger med, men dette ligger litt utenfor det vi driver med og blir neppe et satsingsområde. — I Norge er det en stor debatt om I januar 2010 kunne Christian Bisgaard undertegne en «joint venture»-avtale med kinesiske DNB om produksjon av fiskemel og fiskeolje i Kina. DNB — Beijing Dabeinong Technologies Groups Co. Ltd. — er en av de største produsentene av grisefôr i Kina. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 53 Rundt Nordøst-Atlanteren er Pelagia og TripleNine Gorup de dominerende pelagiske aktørene. I Sør-Amerika er det selskaper som Tasa, Copeinca og Astral som dominerer. Her fra en av fabrikkene til Copeinca i Peru, som i fjor ble overtatt av China Fishery Group etter hard kamp med Cermaq ASA. fremmedstoffer i laksen — også slike som kommer fra fiskemel og -olje i fôret. Kan dere møte dette problemet med bedre renseteknologi? — I dag havner jo bare en del av melet og oljen i laksefôret. Vi renser for at dette skal tilfredsstille kravene som gis av EU, ontrolled Kontrollsystem som dekker hele fiskehåndteringsprosessen. særlig når det gjelder dioksiner. Men man må også se etter fremmedstoffer i de andre råvarene. — Er det forskjell på å rense når produktet går til laks og når det går til mennesker? — Det kommer litt an på. Vi leverer ontinuous Laste- og lossesystemer for effektiv produksjonsog prosessflyt. hilled vanligvis «crude fish oil», som kundene igjen kan behandle og rense på ulike måter. Vi står i utgangspunktet bare for den første renseoperasjonen. — Renser dere også fiskemelet? — Ja, dersom det inneholder dioksin, trekker vi oljen ut av fiskemelet, renser den og fører den tilbake. Dette selges til fiskefôr på samme måte som annet fiskemel. Rensing er særlig viktig om råstoffet kommer fra Østersjøen, men dersom lakseprodusentene og markedet ønsker det, er det ikke noe i veien for at vi produserer råstoff med mye lavere nivåer av uønskede stoffer enn i dag. — Hvor mye dyrere blir i så fall det? — Et godt spørsmål. Svaret vil i stor grad avhenge av hvor store volum det blir snakk om. Det vil likevel utgjøre en liten del av den endelige prisen på en laks. Til nå har ikke våre kunder fått noe press fra oppdretterne om å gjennomføre slik rensing, svarer frontfiguren for den nye dansk-norske unionen. Selv om verdier og aksjer er 50/50, er navnet altså 999 Group. Det er på mange måter «nemt», særlig om man skal ringe direktøren. areful lean Tar vare på fisken Design av skånsomme Hygienisk design, og råstoffet for løsninger for fiskedesinfisering og optimal kvalitet. håndteringsrengjøring systemer. Cflow Takes Care of Your Values! Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: [email protected] 54 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Det er nesten ingen grenser for hva Transmeca kan sette sammen av bånd og vareflyttende systemer. Her en produksjonslinje med Volta transportbånd i helplast. Oslo-bedriften har agentur på remmer, modulbånd, ståltrådbånd, trommelmotorer, ruller, plast- og stålkjeder, teflonbelegg og andre drivelementer fra verdens ledende produsenter. Og Norges største lager for å kunne yte beste mulig service. (Foto: Transmeca) Får fisken opp og frem Uten bånd fra Transmeca stanser store deler av norsk fiskerinæring. Oslo-bedriften har Norges største båndlager, og forsyner hele landet — og Island — med komponentene man trenger for at fisken skal rulle og gå. Siste nytt er nye, høyreiste og sterke modulbånd fra Tyskland. Aller siste nytt er at Transmeca i løpet av mai flytter til større lokaler i Østre Aker vei 219 lenger opp i Groruddalen. De blå og hvite plastelementene Trond Pettersen og Gotfred Berg stiller opp på bordet, står helt i ro og er så korte at det blir plass til et helt knippe. Med tiden skal de kjedes sammen til et langt bånd, og være med på å sette norsk sjømat i beve- gelse. Dette vil selvfølgelig skje helt andre steder enn på kontoret i Strømsveien i Oslo. Nå befinner vi oss et steinkast fra ettermiddagsrushet på E6, og et like langt kast fra lokalene til Hells Angels. Men først og fremst befinner vi oss midt i terminal- og industriområdet på Alnabru. Det er siste nyhet fra Transmeca som er stilt opp på bordet. — Dette er det kraftigste som er laget i modulbånd til nå, sier daglig leder Trond Pettersen. — Og med den største høyden; 200 millimeter, supplerer salgsingeniør og leder av Larvik-avdelingen, Gotfred Berg. De sammenføybare og fleksible plastmodulene omfatter altså veggstykker, eller medbringere, som gjør det mulig å båndfrakte fisk med stor stigning enten fra fartøy til fabrikk eller i fabrikklinjen. Plasttype, tykkelse og konstruksjon ligger bak at Transmeca og produsenten Forbo-Siegling nå får styrken til å strekke seg litt høyere på ProLink modulbånd, enten vi snakker serie 10 eller den noe mer langlemmede serie 6.1. Kjappere enn Peppes ProLink-modulene på bordet i Oslo er selvfølgelig tiltenkt en jobb langs kysten av Norge. Slik har det vært siden Transmeca startet opp i 1975. Sortimentet var da mest konvensjonelle transportbånd og reimer, men har siden "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 55 Daglig leder Trond Pedersen (t.v.) og leder for Larviks-avdelingen, Gotfred Berg, bak noen av de siste ProLink båndmodulene som tilbys. Blå farge gjør det lett å få øye på fiskerester under rengjøring. Høyden på skilleveggene gir nye muligheter for vertikal forflytning. Dette forutsetter blant annet god plastkvalitet. (Foto: HMS) jevnt og trutt utvidet seg til å omfavne gjeldende kunder. — Fiskerinæringen har alltid vært blant kundene. Vi fartet land og strand rundt i starten, sier Pettersen. Kundene kan være både fiskeindustribedrifter, underleverandører til disse og ulike forhandlere. Hovedproduktene er bånd og ulike komponenter til transportører. Dette gjør at Transmeca ikke nødvendigvis er leverandør når linjer og transportører installeres første gang. — Ettermarkedet er viktig for oss, sier Berg. Service 24 timer i døgnet er en sentral del av tilbudet, og med landets største lager i sitt slag i første etasje har Transmeca til og med klart å slå pizzakjeden Peppes på tid! — De som jobber hos oss, er i utgangspunktet praktikere — industrimekanikere eller ingeniører som kan få nye oppgaver underveis, fortsetter Pettersen, som selv har ingeniørbakgrunn. Han hadde sin første arbeidsøkt for Transmeca alt i startåret 1975, og har vært fast siden 1991. Nå er de 12 ansatte: Ni i Oslo og tre i Larvik. 2013-omsetningen var 28 millioner kroner. Fiskerinæringen utgjør en av de viktigste kundegruppene, og selvfølgelig har laks vokst i betydning, mens det motsatte er tilfellet for pelagisk. Bakterieuvennlig plast Produktspekteret er for omfattende til at vi kan dykke ned i alt. Vi fortsetter med siste nytt og spanderer også litt mer informasjon om den siste ProLink-modulen. — Fordelen med disse båndmodulene er ikke bare styrken, men også et åpent design med gode dreneringsmuligheter. Dette gjør dem mye lettere å spyle og rengjøre, forklarer Gotfred Berg. — I tillegg er plastmaterialet av HACCP-kvalitet, slik at plasten i seg selv ikke gir næring til bakterier, tilføyer Trond Pettersen. De kommer i både en og to toms deling — eller pinneavstand, som bestemmer hvor store ruller modulene og båndet passer til. Standard gir muligheten for hvit eller blå farge. Blåfargen gjør det som regel lettere å få øye på fragmenter av fisk eller andre matvarer på båndet. At komponenten er godkjent av amerikanske FDA og følger den nye EU-normen, er ikke mindre viktig i næringsmiddelbransjen. Transmeca flytter Dermed er vi ferdig med en bit av ett bånd fra Transmeca. Grovt sett snakker Berg og Pettersen om ti serier modultransportbånd som sammen med ett hundretall transportbånd i PVC og PU, trommel ruller og trommelmotorer er de viktigste produktgruppene. I tillegg kommer rustfrie ståltrådbånd som både er skånsomme mot fisk, drenerer godt og er sterkere og mer temperaturtøffe enn plastbåndene. En helt annen type er Volta transportbånd i helplast, med egenskaper noen setter stor pris på, andre ikke. Den maritime banken Sparebanken Møre har omfattende engasjement innenfor marine og maritime næringer. Dette gir oss god markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen, kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill som gir lønnsomme resultater. Transmeca-huset på Alnabru må sies å ligge sentralt, men nå er tiden inne for å røre på seg. Mens grunnlovsjubileringen når klimaks i mai, flytter stab og lager til større lokaler lenger opp i Groruddalen. Nylig ble også nye nettsider og ny Facebook-side lansert; se transmeca.no eller facebook.com/transmeca. Her finner du i tillegg til informasjon et stort antall nedlastbare brosjyrer. 56 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Her er Trond Pedersen og arbeidsstokken i Oslo. Fra venstre Petter Andersen, Trond Pettersen, Roger Platou, Espen Teien, Per Magnus Olsen og Kay Andersen. I alt er det ni ansatte i Oslo og tre i Larvik. Til enhver tid er noen parat dersom det f.eks. skulle bli nødvendig å lage til et nytt bånd på kort varsel. (Foto: Kristin A. Tande) — Det er bånd uten duker som er lette å holde rene. Samtidig tåler de dårlig oppvarming. Da blir de bølgete uten å komme tilbake til den opprinnelige formen, sier Pettersen. — Det stiller litt andre krav til vaskeren. Men gjør man det riktig, blir de renere enn alt annet, supplerer Berg, mens Pettersen går videre til de neste produktgruppene: transportbånd i PVC og PU, som Transmeca nesten utelukkende lager selv i Oslo, og plast og stålkjeder som blant annet brukes til å frakte kasser og pakker. Hele transportører lager ikke Oslobedriften, men alle nødvendige komponenter. — Hva med fiskefartøy? Står slike på kundelisten? — Ja, vi leverer både bånd og motorer. Hva gjelder trommelmotorer har vi et eget serviceverksted der vi både sammenstiller og utfører service. Fartøyene kan enten koordinere dette med stopp i Transportbånd er hovedproduktet, men uten trommelmotorer stopper norske transportbånd, og slike er også i sortimentet til Transmeca. (Foto: Transmeca) havna, eller vi sender med fly. Uansett går det kjapt, svarer salgsingeniør Berg. I tillegg er det Transmeca-forhandlere langs hele kysten og i Reykjavik. — Hvordan ser dere på utvikling i denne delen av bransjen? — Personlig tror jeg nesten all industri kommer til å slite litt fremover. Men til de som er igjen tror jeg vi kan selge mer av våre produkter, svarer daglig leder Pettersen. — Og kvaliteten vi etter hvert har i vårt sortiment, kan jo være et konkurransefortrinn for kundene, poengterer Berg. Noe som gjør at Transmeca er svært påpasselig med å introdusere nye produkter slik at ikke omdømmet svekkes. I år blir det ikke bare nye serier, men helt ny adresse! Trans- meca har vært i Strømsveien siden før Berlinmuren falt. I mai flyttes både rullelager og stab til nye lokaler, som er under bygging på Nedre Grorud i Østre Aker vei 219. Tiden var inne for at spesialisten på båndtransport flyttet litt på seg selv. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 57 Hvem eier fisken i havet? Kan myndighetene fritt flytte kvoter mellom fartøygrupper og redskaper? Kan de totalforby trålfiske uten å tilby erstatning? Vi stilte disse spørsmålene og en rekke andre til fem ledende norske fiskerijurister. Vi fikk fem ganske ulike svarsett. Likevel er konklusjonen relativt grei: Hverken staten eller fiskerne eier fisken i havet. Og staten kan gjøre svært mye, vel og merke om den har en god grunn. 58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Litt for å følge opp Volstad-saken og litt inspirert av fjorårsboken «Fiskerihistorier» av Henning Røed, men mest fordi vi mener dette er et viktig og dårlig belyst tema, har vi bedt ledende norske fiskerijurister om hjelp til å fastslå hvilket rettslig handlingsrom norske fiskerimyndigheter faktisk har. Leser man tabloidavisene må man få inntrykk av at fisken eies av noen titalls styrtrike familier på Vestlandet, som har fått den gratis av staten, og som kan gjøre omtrent hva de vil. Slik er det selvfølgelig ikke. Rett nok er det et relativt fåtallig antall havfiskefartøy som i dag tar på land over 70 prosent av de norske fiskekvotene. Men rederne eier ikke fisken i havet. De har kun fått myndighetenes velsignelse til å utnytte den på vegne av fellesskapet. Og denne velsignelsen er på ingen måte skrevet i stein! Etter hvert er det en god del jurister i Norge som har lest seg opp på fiskerirett. Vi kunne med andre ord ha spurt mange. Men neppe fått bedre svar. De vi har spurt er nemlig ekspedisjonssjef og jurist Vidar Landmark i Nærings- og fiskeridepartementet og tidligere ekspedisjonssjef samme sted, nå forretningsadvokat i PricewaterhouseCoopers i Bergen, Torben Foss. Videre Norges Fiskarlags advokat Ståle Hellesø, og forretningsadvokat Ulf Sørdal i Steenstrup Stordrange, som jobber med skatt og transaksjoner i hovedsak innenfor fiskeri og havbruk. Lovfulle tilstander på havet Femtemann er Kenneth Mikkelsen, som blant annet har vært statssekretær i Fiskeridepartementet. I dag er han i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Tromsø. Alle fikk samme spørsmål, og med individuell oppfølging etter behov. Panelet befinner seg utvilsomt i samme virkelighet, og har i stor grad samme oppfatning. Men det er også markerte forskjeller både i svar, begrunnelse, tilnærming og ordvalg. Størst er enighetet om spørsmål 1: Hvem eier fisken i havet? Juristene våre veksler mellom å avfeie problemstillingen eller å la fisken i havet være folkets eller fellesskapets eie. På neste spørsmål, om myndighetene fritt kan flytte fiskekvoter mellom fartøygrupper, får vi tre ja og to nei om vi regner firkantet. Men alle svarene er med modifikasjoner, og tankegangen er ikke så ulik som oppregningen tilsier. Litt Det er mange rare oppfatninger om eierforholdene til fisken i havet. Dagbladet og VG liker å fremstille det som om staten har gitt fiskeressursene gratis til noen styrtrike rederfamilier på Vestlandet. En del fiskere er nok også av den oppfatning at det er de som eier fisken. Slik forholder det seg imidlertid ikke. Staten bestemmer hvem som skal ha lov til å utnytte Norges naturressurser, også fisken i havet. Men myndighetene kan ikke skalte og valte akkurat som de vil. Også fiskebåteiere har krav på et visst rettsvern. Her ringnotsnurperen «Vestfart» på feltet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 59 av problemet er ordet «fritt». Særlig Ulf Sørdal understreker at staten i liten grad står fritt, siden man er bundet av historiske rettigheter samt andre hensyn og lovforhold. Men jevnt over er det også rimelig stor advokatenighet om at myndighetene har stor rettslig frihet, vel og merke så lenge de har en god begrunnelse. Særlig gjelder dette dersom det er miljø- eller ressursmessige grunner til å gripe inn. Samfunnsmessige forhold som bosetting kan også være grunn, men gir ikke staten samme handlingsrom. Erstatning regnes likevel i det store og hele som unntakstilfeller. Også på spørsmål om myndighetene kan flytte kvoter eller kvoteandeler mellom regioner, spriker svarene litt. Kanskje Vidar Landmark har rett i at spørsmålet blir for upresist. Landmark og Mikkelsen er vel de som ligger nærmest hverandre, selv om svarene langt fra er like. Men nå lar vi advokatene svare i tur og orden. Det kan være krevende lesing, men nyansene er også interessante, særlig hvis man faktisk er involvert i disse problemstillingene. Vi har forsøkt å unngå henvisninger til konkrete lovparagrafer. 60 www.norskfisk.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Spørsmål 1: Vidar Landmark et utdannet jurist og jobber som ekspedisjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet. Mange jurister vil nok si at han er utpreget «statsvennlig» i sin vurdering av hva myndighetene kan foreta seg. (Foto: FKD) Hvem eier fisken i havet? Vidar Landmark: — Ingen! «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg», som det står i havressurslovens paragraf 2. Dette uttrykker «fellesskapet sin rett til ressursane i motsetnad til ein privateigd ressurs», som det heter videre i lovproposisjonen, hvor det også står at «staten skal i utøvinga av rollen som forvaltar ta omsyn til kva som er best for fellesskapet og andre plikter som staten måtte ha». Torben Foss: — Det er ingen som eier fisken i havet i klassisk forstand. Fiskeren blir privatrettslig eier av fisken i det øyeblikket han trekker den opp langs skutesiden. Havrettstraktaten og den folkeretten som kom i forkant av denne, har gitt kyststatene enerett til utnyttelse. Statene kan gjøre med fiskebestandene som de vil, men ikke la være å utnytte dem. I så fall må ressursene refordeles til andre. Ståle Hellesø: — Fellesskapet Norge. Fisken tilhører således ikke staten, men fellesskapet, altså folket. Det må tilføyes at selv om ressursene tilhører felles- De fleste aktører i fiskerinæringen etterlyser stabile og forutsigbare rammebetingelser. Noen av dem som har slitt mest med stadige endringer i ressursforvaltningen er kongekrabbefiskerne. (Foto: Redningstjenesten) skapet, er det fiskerne som i henhold til deltakerloven er gitt retten til å utøve næringsfiske på vegne av staten (bruksadgang). Det er altså fiskerne og ingen andre som har retten til å utnytte fiskeressursene som næringsvei. Ulf Sørdal: — Som jurist vil jeg ikke bruke begrepet «eier». Ingen eier fisken, men det er kystbefolkningens historiske rett å fiske den utenfor kysten. Denne rettigheten står ganske sterkt juridisk. Spørsmålet er hvor langt ut den strekker seg når fisken forlater kysten og går ut i havet. Kenneth Mikkelsen: — Forenklet kan vi si at fiskebestandene eies av kyststatene og forvaltes av disse gjennom ulike traktater, folkerettslige begrensninger og nasjonal rett. Så har vi også bestander som flere nasjoner har rett til å fiske på, og der ulike traktater regulerer utnyttelsen. I et nasjonalt perspektiv sier vi at fiskeressursene er fellesskapets eiendom, ikke at staten har eiendomsrett. Fiskerne er gitt retten til å høste, en rett som i dag er eksklusiv. Spørsmål 2: Kan myndighetene fritt flytte fiskekvoter mellom fartøygrupper? Vidar Landmark: — Ja, rettslig sett. Kvotefordelingen mellom fartøygruppene blir rettslig sett fastsatt i reguleringene for det enkelte år. Havressursloven bygger på at myndighetene står «fritt til å fordele den nasjonale kvoten ulikt mellom gruppene og endre fordelinga mellom gruppene for å fremme ei rekke omsyn». Dette er også omtalt en rekke i andre dokumenter til Stortinget gjennom flere ti-år. Torben Foss: — I utgangspunktet, ja. Denne adgangen kan riktignok begrenses av myndighetenes tidligere atferd ovenfor den gruppen som fratas kvoter. Staten kan ikke foreta konfiskatoriske inngrep eller gi lover tilbakevirkende kraft. Det vil altså være begrensninger som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. — Hva mener du med konfiskatoriske inngrep? — Inngrep overfor en næringsvirksomhet som har innrettet seg etter statens tidligere signaler og utsagn, slik at den private parten lider et tap. Her vil tidligere rettspraksis ofte fortelle hvordan staten kan gripe inn med og uten erstatning. Ståle Hellesø: — Nei, ikke helt fritt. Fordelingen krever en saklig begrunnelse som ligger innenfor de formål loven skal fremme. Etter loven har myndighetene relativt vide fullmakter, men det er altså begrensninger. Over flere år og fra ulike regjeringer har det vært et uttalt politisk mål ikke å endre kvotefordelingen mellom gruppene i særlig grad. Spørsmålet fremstår således ikke som realistisk. I lovens forarbeider heter det at res- Torben Foss tok juridisk embetseksamen i 1974. Fra 1977 til 1984 og fra 1990 til 1998 jobbet han i Fiskeridepartementet. Siden 2002 har han vært advokat og leder for fiskeriavdelingen i PwC i Bergen. (Foto: Thv jr.) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 61 sursfordelingen kan endres. Jeg vil tro at det må være en rettslig skranke for hvor mye man kan flytte på. Store endringer i kvotefordelingen mellom gruppene kan således være et brudd på både havressursloven, Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Videre er det en sammenheng mellom deltakerloven, som regulerer hvem som kan ha fiskerettigheter, og havressursloven, som regulerer hvor stor kvote hvert fartøy skal ha. Man kan ikke uten videre anføre at rettighetene i seg selv har god rettslig beskyttelse, mens innholdet i og størrelsen av kvotene ikke har noen rettsbeskyttelse. Fiskekvoter anses som eksisterende formuesrettigheter, både etter nevnte protokoll, men også skatterettslig. Etter EMK må et inngrep i en beskyttet interesse ha en rimelig balanse mellom statens interesser og borgernes interesser. Er inngrepet uforholdsmessig tyngende kan det være et brudd på menneskerettskon vensjonen. Dersom fartøyeierne i en gruppe også har kjøpt strukturkvoter, vil store endringer i kvotefordelingen mellom gruppene kunne slå veldig uforholdsmessig ut. Ulf Sørdal: — Nei, ikke fritt. I utgangspunktet eier jo ikke staten fiskerettighe- 62 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Ståle Hellesø er advokat i Norges Fiskarlag. Han tok sin juridikum ved Universitetet i Oslo i 1995. Med et kort avbrekk har han jobbet som juridisk rådgiver i Fiskarlaget siden 1999. (Foto: Thv jr.) ter. Staten kan regulere, forutsatt at de ivaretar samfunnets interesser. Da kan man ikke fritt flytte kvoter mellom fartøy, redskap eller region. Man er bundet til de historiske rettighetene som eksisterer. Det mest aktuelle er flytting av kvoter mellom hav og kyst. Men heller ikke dette kan skje fritt. Regjeringen må ha en øko- nomisk eller ressursmessig begrunnelse for å endre på kvotefordelingen. Kenneth Mikkelsen: — Ja. Både når det gjelder retten til å delta i fiske, fordelingen av kvoter og bruken av redskaper har staten i utgangspunktet vide fullmakter til å regulere. Forutsetningen er at de gjør det fremover i tid og at begrunnelsen er å nå overordnede ressurs- eller samfunnsmessige mål. De største begrensningene for å omfordele kvoter er politiske, men det finnes også fire rettslige rammer. For det første kan man ikke foreta inngrep som innebærer myndighetsmissbruk, dvs. som er sterkt urimelige, usaklige, vilkårlige eller uforholdsmessige. Det andre er grunnlovsvernet i Grunnlovens paragraf 97 som setter forbud mot visse tilbakevirkende reguleringer og inngrep som rammer etablerte rettsposisjoner. Dette var jo et av stridstemaene i Volstad-saken. For det tredje har man et privat eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som i det vesentligste — men ikke i alt — samsvarer med Grunnlovens paragraf 97. Så har man et fjerde grunnlag, som er under utvikling. Det er FN-konvensjo nene om økonomiske, sosiale og politiske rettigheter, som i artikkel 27 blant annet gir etniske minoriteter rett til å utøve sin kultur. Det kan i visse tilfeller omfatte utnyttelse av naturressurser, og vil i det alt vesentlige dreie seg om kystnært fiske. Det er ellers viktig at det er en sammenheng mellom inngrep man har tenkt å gjøre og formålene med de. Flytting av kvoter mellom fartøygrupper vil normalt måtte begrunnes ut fra sosiale, distriktsmessige og næringsmessige hensyn. Spørsmål 3: Kan myndighetene fritt flytte fiskekvoter mellom redskaper? Vidar Landmark: — Ja, rettslig sett. Fartøygruppene er definert dels ut fra fartøystørrelse og dels etter redskapsbruk. Mitt svar blir derfor det samme som på forrige spørsmål. Torben Foss: — Ja. Odelsretten ble tatt inn i Grunnloven, men ikke fordelingen mellom redskapsgruppene. Dette har også vært gjort mange ganger, men da med de samme begrensningene som jeg var inne på i mitt forrige svar. Ståle Hellesø: — Helt fritt kan de selvsagt ikke gjøre det. Det må være saklig begrunnet og innenfor lovens formål. Jeg vil anta at saklige begrunnelser kan bygge på biologiske, markedsmessige og ressursmessige forhold. I tillegg vil det i vurderingen av om dette er lovlig, måtte vurderes om de fartøyene som mister kvoter har anledning til å fiske med andre redskaper. Uforholdsmessige tap forbundet med flytting av kvoter som fartøyeier ikke kan tilpasse seg, kan være rettsstridig. Både myndigheter og næringen ønsker større grad av frihet i valget av redskapstyper, men ikke at det skal bli helt fritt. Ulf Sørdal: — Å flytte kvoter mellom fartøygrupper og redskapsgrupper vil ofte være to sider av samme sak. Her står myndighetene heller ikke fritt. Men i og med at ulike redskaper griper ulikt inn i ressursgrunnlaget og miljøet, vil de kunne stå noe friere her enn til å flytte mellom fartøygrupper. Kenneth Mikkelsen: — Ja, i utgangspunktet har myndighetene samme rett til å flytte kvoter mellom redskapsgrupper som mellom fartøygrupper. Hva gjelder redskaper, må begrunnelsen i utgangs punktet basere seg på miljø- og ressursmessige forhold, f.eks. at man vil unngå tråling med bunntrål som ødelegger havbunnen eller gir for stor innblanding av småfisk. Trekker man inn alle torske tråltillatelsene for deretter å gi dem til andre, vil dette være vanskelig å begrunne. Selv om staten har rett, har også utøverne et visst vern. Spørsmål 4: Kan myndighetene forby redskaper? Vidar Landmark: — Ja, hvis de har saklig grunn for det. Det er f.eks. forbudt å fiske torsk og hyse med not. — Kan myndighetene også forby fiske med trål? — Ja, men bare hvis de har en saklig grunn. — Kan det f.eks. være et ønske om imøtekomme internasjonale miljøkrav? — Et helt generelt forbud mot trålfiske på grunn av «internasjonale miljøkrav» er vanskelig å se for seg. Derimot har vi allerede havområder hvor det periodevis eller permanent er forbudt å fiske med trål. Det er vanskelig å tenke seg et generelt forbud mot trålfiske. Men om det skulle komme, f.eks. på grunn av miljøhensyn, må fiskerne bare bøye nakken. Myndighetene står i prinsippet helt fritt til å regulere av ressurs- og miljømessige årsaker. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 63 har jo innført trålforbud i enkelte områder. Etter min mening er det i dag ikke realistisk med et totalforbud mot trål i NØS. Kenneth Mikkelsen: Ja det kan de, og i tråd med det jeg har svart tidligere. Myndighetene kan også totalforby fiske med trål dersom det er nødvendig for å bevare fiskeressursene. Spørsmål 5: Ulf Sørdal har vært partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA siden 2009, og er tilknyttet selskapets kontor i Bergen. Han har jobbet mye med juridiske saker innen fiskeri og havbruk. (Foto: Steenstrup Stordrange) — Hvem bestemmer i siste instans hva som er en saklig grunn? — Norske myndigheter. Torben Foss: — Svaret er ja, og dette har myndighetene også gjort mange ganger. På 1600-tallet var det forbud mot garn og line. Da kunne man bare fiske med juksa. Not er forbudt i Lofoten. Bruk av sprengstoff er også forbudt, selv om det har andre årsaker. — Kan myndighetene innføre totalforbud mot fiske med trål? — I prinsippet ja. Men hele tiden må en domstol se til tidligere atferd og spørre om dette blir en form for konfiskasjon, eller om loven er gitt tilbakevirkende kraft. Her får vi den samme problemstillingen som i spørsmål to. Ståle Hellesø: — I utgangspunktet ja. Men det må være biologisk begrunnet. I tilfellet bør det også innføres overgangsregler både i tid og i forhold til redskapsfleksibilitet, slik at de som rammes kan ta sine kvoter med andre redskaper. Myndighetene kan for øvrig forby fiske med enkelte redskaper i visse områder, jevnfør ordningene med havdeling. Ulf Sørdal: — Ja, dersom det begrunnes med reguleringer av fiskebestandene. Torsk med ringnot ble forbudt. Denne redskapen tok gytetorsken, noe som ikke gjelder like mye for garn. — Kan myndighetene innføre totalforbud mot fiske med trål? — I prinsippet ja. Men dette må begrunnes ut fra hensynet til bestanden. De Kan myndighetene flytte fiskerettigheter eller kvoteandeler mellom regioner? Vidar Landmark: — Spørsmålet er ikke presist. Havressursloven gir ikke generell hjemmel for å fastsette ulike kvoter for enkeltfartøy ut fra hvor fartøyet er registrert. Ved tildeling av nye tillatelser kan imidlertid distrikt eller geografisk region være et kriterium dersom siktemålet er å styrke lokal aktivitet. Havressursloven har videre en bestemmelse i paragraf 11, siste ledd, om at det skal legges «vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn» i et område som er definert i deltakerlovens paragraf 21. Dette gir hjemmel for høyere kvoter for de enkelte fartøyene i dette området. Deltakerlovens paragraf 21 gir også hjemmel for at det i regler om adgang til å delta i fangst av kongekrabbe «skilles etter hvor fartøyet er registrert». Torben Foss: — I prinsippet ja. Men det vil både være politiske og konfiska- toriske begrensninger. Man kan ikke rive det økonomiske grunnlaget vekk fra folk som har innrettet seg etter en bestemt lovgivning, f.eks. ved å ha investert i et fartøy. Dersom en torskefisker fra Møre har pleid å fiske utenfor Finnmark og investert i et fartøy for å fortsette med dette, vil han kunne kreve erstatning om han blir utelukket. — Kan myndighetene inndra rettigheter i en region for å fordele i en annen? — Ja, selv om det vil være politisk kontroversielt. Men dersom næringsutøverne i den ene regionen får svekket økonomi, vil de kunne si at de har innrettet seg etter signaler fra staten og lider et tap. Da kan det bli aktuelt med erstatning. Men er det snakk om forholdsvis små kvanta, kommer de ingen vei. — Staten kan jo ha gode grunner til å omfordele? — Nettopp. Ønsker myndighetene å refordele fiskeressurser kan de gjøre det, noe også fiskeriminister Elisabeth Aspaker nylig har gjort med makrellen. Det er en legal handling, og det er opp til den en hver tid sittende regjering å fordele fisken. Fiskerne, regionene eller redskapsgruppene har ingen «eiendomsrett» til bestandene. Men de kan påberope seg at staten har oppført seg på en måte som utløser erstatning. — Å komme med ordet «hevd» fungerer ikke? Lovverket gir faktisk hjemmel for å gi ekstra høye kvoter til fartøyer hjemmehørende i samiske områder. Urbefolkningens rettigheter har kommet mye i fokus de senere årene. Her sjøsamer rundt 1890. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 65 Kenneth Mikkelsen er partner og advokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, og har møterett for Høyesterett. Han leder selskapets avdeling for fiskeri og havbruk, og har erfaring både som statssekretær i Fiskeridepartementet, og mekler av fiskefartøy i AS Nomos Shipbrokers. (Foto: Simonsen Vogt Wiig) — Nei. Dette ordet finnes bare i eiendomsretten til fysiske gjenstander. Jeg tror mange fiskere er inne på denne tankene, men den holder ikke. Jeg får av og til følelsen av at noen «overtolker» aktivitetskravet i deltakerloven, og mener at det gir aktive fiskere en naturrettslig forrett til å disponere over havets ressurser. Men dette er mer et utslag av den tilbøyeligheten alle har til å guddommeliggjøre sine privilegier, enn av et kjølig, juridisk resonnement. Aktivitetskravet er en ganske alminnelig og praktisk regel som ethvert stortingsflertall kan endre på. Ståle Hellsø: — Fiskerettigheter reguleres av og tildeles i medhold av deltakerloven. Tilbakekall av ervervstillatelser begrunnet i regionale hensyn har ikke hjemmel her. Fiskerirettigheter har forøvrig grunnlovsvern. Å inndra rettigheter som benyttes jevnlig, og hvor det ikke er begått grove lovbrudd, kan være grunnlovsstridig uten ressursmessig eller biologisk begrunnelse. Et annet forhold er at myndighetene ved fordeling av kvoter på generelt grunnlag kan legge vekt på distriktsmessige hensyn. Videre kan det fastsettes at Mye av lov- og regelverket i fiskeriene har som formål å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, særlig i Nord-Norge. Satt litt på spissen; om en regulering bidrar til å styrke fiskeriaktivitetene nordpå, skal det mye til for å sette den til side. (Foto: Jan Erik Wessel) 66 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 en del av den nasjonale kvoten eller deler av gruppekvotene for fartøygruppene skal være distriktskvoter. Ulf Sørdal: — Årsaken til at myndighetene kan regulere relativt fritt, er ønsket om å sikre bosettingen langs kysten. Å styrke bosettingen i Nord-Norge kan i utgangspunktet være en gyldig begrunnelse for å flytte rettigheter og kvoter nordover. Hva gjelder den kystnære flåten, blir det uansett vanskelig å flytte mellom regioner. Hva skulle i så fall være begrunnelsen for å flytte kystnært fiske? Forøvrig ligger aktivitetskravet i bunn når det gjelder reguleringer av kyst- og havflåten. For havflåten blir svaret på dette spørsmålet nei. Det er ikke aktive fiskere i nord som skal beskyttes. Sysselsettingen på land beskytter man bedre ved leveringsplikt. Kenneth Mikkelsen: — I utgangspunktet ja. Dette må begrunnes ut fra samfunnsmessige og i hovedsak distriktsmessige hensyn. — Holder det å vise til at det er god distriktspolitikk? — Rettslig sett ja, så lenge man finner en holdbar begrunnelse i forhold til regelverket. Men også på dette området er det satt grenser, som jeg var inne på i spørsmål to. Myndighetene har ikke blankofullmakt, og den viktigste rammen er hva det politiske klimaet i Norge vil godta. Mørebenken ville nok si kraftig i fra om man flyttet deler av kvotegrunnlaget på Møre nordover. — Kan myndighetene inndra rettigheter i en region for å fordele i en annen? — Rettslig sett ja. Spørsmål 6: Å tildele nye rettigheter i nord vil øke overkapasiteten. Kan myndighetene flytte kvoteandeler fra sør til nord, eksempelvis ved å redusere antall basistonn på fartøy i sør og øke i nord? Vidar Landmark: — Reglene for fastsettelse av basistonn i ringnot blir fastsatt i den årlige reguleringsforskriften for hvert enkelt fiskeslag. Som jeg allerede har vært inne på, gir ikke havressursloven generelt hjemmel til å fastsette ulike kvoter for enkeltfartøy ut fra hvor fartøyet er registrert. Man kan derfor heller ikke ha ulike regler for utregning av basistonn etter hvor fartøyet er registrert. Torben Foss: — Prinsipielt ja. Men slike endringer kan utløse erstatningsplikt. Å tildele fiskerettigheter bygger på et dynamisk regelverk. Staten har ganske stor handlefrihet med hensyn til å endre rammebetingelsene. Ståle Hellesø: — Nei. Kvotene er nasjonale, med unntak for distriktskvoter. Men slike skal tas fra den nasjonale kvoten. Et annet spørsmål er om myndighetene kan utlyse nye konsesjoner og tildele disse til søkere fra en bestemt region. — Kan man gi nye spilleregler ved årlig fornying av fiskerettighet? — Det er kun deltakeradgang i kystflåten som tildeles årlig, ikke konsesjoner. I de årlige deltakerforskriftene kan det stilles endrede krav i forhold til tidligere år. Det er mulig at det er anledning til å innføre aktivitetskrav i et fiske som vilkår for å «beholde» deltakeradgangen. Denne må da etter mitt syn være varslet i så god tid på forhånd at fiskerne har anledning til å tilpasse seg. Ulf Sørdal: — Det tror jeg ikke. Et slikt grep vil vanskelig kunne grunngis. Bosettingen i nord påvirkes ikke ved å justere antall basistonn, heller ikke i særlig grad ved å innføre leverings- eller industriplikt. — Kan myndighetene gi nye spilleregler ved den årlige fornyingen av fiskerettighet? — Ja, dersom det er begrunnet. Ifølge Vidar Landmark har ikke myndighetene anledning til å fastsette ulike kvoter for ringnotfartøy ut fra hvor de er registrert. Torben Foss mener motsatt, men at slike justeringer kan utløse erstatningsplikt. Her et flott motiv av «Teigenes» på feltet. Om et basistonn i Nord-Norge plutselig skulle «telle mer» enn et basistonn i Møre og Romsdal, ville nok Teige-brødrene protestere vilt. (Foto: Rune Kvamme) Kenneth Mikkelsen: — Rettslig sett ja. Men det kan være krevende å finne en gyldig begrunnelse for å redusere strukturtaket i sør og øke det i nord, og politisk sett vil motstanden være stor. — Kan myndighetene gi nye spilleregler ved årlig fornying av fiskerettighet? — Det kan de, og det gjør de! Spørsmål 7: Kan myndighetene fritt tildele nye fiskerettigheter og på den måten forringe verdien for dem som allerede har? Vidar Landmark: — Ikke fritt, men innenfor rammen av deltakerlovens paragraf 16 for konsesjonsbelagte fiskerier og paragraf 21 for årlige adgangsbegrensninger. For fiskerier som ikke er underlagt verken konsesjonskrav eller årlig adgangsbegrensning gjelder stort sett bare de alminnelige vilkårene for å få ervervstillatelse. Torben Foss: — Det vil være å skape en form for inflasjon, hvilket er et meget brukt utjevningsmiddel. Om dette i vesentlig grad påvirker de etablerte aktøre- nes lønnsomhet, vil de kunne gå til sak mot staten og kreve erstatning. Det må jo i så fall anses som et konfiskatorisk inngrep. Men terskelen for erstatning er nok høy. Rettsgrunnlaget er ikke det samme for en fiskekvote som for en landeiendom, og dette er en viktig grunn til at næringen omgir seg med så sterke organisasjoner. Ståle Hellesø: — Ikke helt fritt. Tildelingene må være i henhold til lovens formål, herunder særlig ressurssituasjonen. Dersom det skulle bli underkapasitet i flåten i forhold til ressursgrunnlaget, kan det være grunnlag for å tildele nye rettigheter. I en slik situasjon trenger ikke verdien forringes for de som allerede har en rettighet. Dersom det ikke er underkapasitet i flåten, vil nytildelinger forringe verdien av eksisterende kvoteandeler. Blir en slik kvotereduksjon uforholdsmes- sig tyngende, kan det være rettsstridig. Særlig vil dette gjelde overfor de som har kjøpt strukturkvoter. Forøvrig skal alle nytildelinger skje ved offentlig utlysning som alle kan søke på. Ulf Sørdal: — Ikke fritt. Det var myndighetene som lukket allmenningen for å hinder nye aktører. Intensjonen var å øke lønnsomheten og egenkapitalen i flåteleddet. Myndighetene kan ikke både oppfordre til strukturering ved å tillate kjøp og salg av kvoter, for deretter å tildele nye rettigheter som forringer verdien av det man har kjøpt. Ved å åpne for strukturering, har myndighetene gitt et løfte som begrenser statens handlefrihet. Men dette gjelder ikke herfra til evigheten. Over tid kan selvfølgelig myndighetene deregulere det de har regulert. Kenneth Mikkelsen: — Det kan myndighetene gjøre, og det har de gjort "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 67 Vi vet ikke hvem Elisabeth Aspaker hilser så overstrømmende på, men tror neppe det er Audun Maråk eller Tore Roaldsnes i Fiske båt. Begge var skeptiske da Fiskeriministeren øremerket 5.000 tonn av makrellkvoten til Nord-Norge. mange ganger, blant annet ved tildeling av virkemiddelkonsesjoner for torsketrål. Spørsmål 8: Kan myndighetene forby fiske i et bestemt område? Vidar Landmark: — Ja, hvis det er saklig grunn for det, f.eks. for å redusere yngelinnblandingen i fangstene eller ivareta andre biologiske hensyn. I områder som har særlige naturverdier kan det settes forbud mot fiske som kan skade disse, f.eks. korallområdene. Områder som er påvirket av farlig forurensning er et annet typetilfelle. Torben Foss: — I prinsippet ja. Men det må jo være et formål; en biologisk eller samfunnsøkonomisk begrunnelse. Skjer dette vilkårlig, vil domstolene reagere. Ståle Hellesø: — Ja, men det må være biologisk begrunnet. Typiske eksempler er fjordlinjer, naturvernområder i sjø og stenging av felt for å verne yngel. For noen år siden utsatte Fiskeride partementet oppstarten av blåkveitefisket i Lofoten på grunn av en pågående seismikkinnsamling i statlig regi. Fiskarlaget mente at det ikke var hjemmel for dette. Ulf Sørdal: — Selvsagt. Reguleringsadgangen går langt. Kenneth Mikkelsen: — Enig i det som alt er sagt. Spørsmål 9: Kan myndighetene forby fiskere i ett område å fiske? Vidar Landmark: — Ikke «fiskere i ett område» i den betydning at personer som ! Ny teknologi og nærleik til produksjonen er vår styrke. Vi tEK sKipsbygginga tilbaKE til norEg - nybygg - ombygging - reparasjon Klevenverfta er i gang med omfattande moderniseringar. Følg oss på facebook og sjekk kva som skjer. 68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Myklebust Verft AS www.kleven.no at det kan skje, men det vil være et veldig trangt nåløye. Spørsmål 10: Mange fiskere har investert mye penger i sine driftsmidler. Da kan ikke myndighetene over natten endre spillereglene slik at disse pengene går tapt. Fiskebåteiere må få en rimelig tid til å områ seg på. Det kan i enkelte tilfeller dreie seg om mange år. Hva kan gjøres umiddelbart uten erstatningsplikt? Vidar Landmark: — Alt av det som er omtalt over. Torben Foss: — Alle begrensninger og reguleringer av biologiske årsaker kan utføres uten erstatning. Begynner myndighetene å refordele kvoter, har de også et visst spillerom. Men man kommer fort bort i spørsmålet om det er et konfiskatorisk inngrep og dermed erstatningspliktig. Ståle Hellesø: — Alle reguleringer begrunnet i ressursmessige hensyn (biologi), samt mindre justeringer av kvotefordelingen mellom grupper og et begrenset omfang av nytildelinger. Gjør man mer enn dette, er veien til erstatningsplikt sannsynligvis kort. Ulf Sørdal: — I utgangspunktet alt som er lov. Erstatning er et unntak. Snakker vi om et begrunnet fiskeforbud på en bestand eller i et område, vil det ikke er bosatt i et område forbys å drive fiske uansett hvor de fisker. Men som jeg var inne på i forrige spørsmål; myndighetene kan innføre forbud mot å fiske i visse områder for alle fiskere, uansett hvor de bor. Torben Foss: — Ikke i utgangspunktet. EØS-avtalen sikrer jo fri flyt av arbeidskraft, slik at både hordalendinger og polakker som har flyttet til Finnmark, kan fiske derfra. Ellers har norsk lovgivning intrikate regler som bestemmer at halvdelen av mannskapet og kapteinen må komme fra norsk kystkommune eller kommune som grenser til kystkommune. Jeg er i tvil om disse reglene vil overleve en rettslig behandling. Ståle Hellesø: — Dersom det her menes å forby fiskere fra et bestemt område i Norge å fiske i et annet område enn de kommer fra, samtidig som det tillates at andre fiskere kan fiske her, er svaret nei. Ulf Sørdal: — Nei. Det blir usaklig forskjellsbehandling. Kenneth Mikkelsen: — Det blir vanskeligere. Da måtte man begrunne en slik forskjellsbehandling ut fra formålet med dagens regelverk. Jeg skal ikke utelukke For å beskytte fiskeyngel og korallrev har myndighetene nesten helt frie tøyler, både til å stenge felt og regulere bruken av redskaper. Her et korallrev mellom Fugløybanken og Nordvestbanken. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 69 oppstå erstatningsplikt. Man har ingen rett til erstatning dersom fisken i havet eller i et område blir truet. Det er en del av risikoen fiskerne løper. Kenneth Mikkelsen: — Dette nytter det ikke å svare presist på. Staten har vide fullmakter til å regulere ut fra næringsmessige, samfunnsmessige eller ressursmessige grunner. Listen for erstat ningsplikt ligger vanligvis høyt. Spørsmål 11: Hva kan gjøres uten erstatningsplikt dersom de som rammes varsles i rimelig god tid? Vidar Landmark: — Ikke nødvendig for meg å svare på dette. Torben Foss: — Fiske er en næringsvirksomhet med langt perspektiv. Skal myndighetene gripe inn i fordelingen av ressursene uten å skade dem som allerede har foretatt store investeringer, snakker vi om 20-25 år. Så lang tid vil det jo ofte ta før et fartøy er reelt og ikke bare skattemessig nedskrevet. Men gir myndighetene en slik tidsfrist, faller nok erstatningsplikten bort. Ståle Hellesø: — Myndighetene kan gjøre det aller meste, så lenge aktørene rekker å tilpasse seg endringene uten at 70 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Byggingen av store fiskebåter i Norge går i bølger. De senere årene har det vært en byggeboom. Dette er fatøyer som skal ha en levetid på minst 15-20 år, og som er kontrahert ut fra den res sursfordelingen som gjelder i dag. Dette legger selvfølgelig føringer på hva myndighetene kan tillate seg uten å betale erstatning. Her et fint luftfoto av Aas Mek. Verksted AS på Vestnes. de påføres store kostnader og ulemper. Ulf Sørdal: — Varsling hever terskelen for erstatning ytterligere. Men dersom myndighetene regulerer uten å kunne begrunne dette med ressursmessige eller andre gode hensyn, vil det utløse erstatningsplikt. Volstad-dommen har slått fast at det å tape fiskerettigheter kan gi rett Under årsmøtet i Fiskebåt i Oslo i midten av februar var flere av de juristene som har bidratt med sin ekspertise i denne artikkelen på plass. Mange av dem har jobbet for fiskebåtredere og vet hvilke problemstillinger som er aktuelle og opptar de som eier fiskebåter i Norge. Her har deler av styret satt seg på første benk for å kunne følge med på storskjermen. (Foto: Thv jr.) til erstatning. Men det står også at dette ikke trenger å gjelde dersom man får god tid til å innrette seg. Har man muligheten til å kompensere, blir det ikke erstatn ing. Kompensasjon forutsetter altså store inngrep. — Hva vil du regne som rimelig god varslingstid? — Det kommer an på. Har man tre bein å stå på, kan to måneder eller en uke være nok. Da kan man jo gå over til et alternativt fiske. Baserer man seg på ett fiske, må endringen skje over mange år. Kenneth Mikkelsen: — Jeg tror ikke varslingstiden har så mye å si. Spørsmål 12: Hvilke grep forutsetter erstatningsplikt uansett? Vidar Landmark: — Det har jeg alt svart på. Ingen av de som har vært omtalt i spørsmålene over. Torben Foss: — Alt som kan oppfattes som konfiskatoriske inngrep. — Der er altså grunnlag for å søke erstatning dersom man har innrettet seg etter et lovverk og lider tap når staten gjør om. Hva om staten ikke har noe valg? — Reguleringer som er biologisk begrunnet, går foran alt. Det gjaldt f.eks. torskesammenbruddet i 1989 og da kamskjellene forsvant. Da kan man endog gå konkurs uten å ha krav på erstatning. Men snakker vi om å ta kvoter eller rettigheter fra noen og gi til andre, blir det annerledes. — Hva med et internasjonalt pålegg for å verne miljøet? — La oss f.eks. anta at det blir internasjonal enighet om at trålfisket under 400 meter er så skadelig for havbunnen at det må forbys. Dette er faktisk en aktuell sak i EU. Et slikt forbud vil i praksis medføre at man tar fra trål og gir til andre redskaps grupper. Nå mener ikke jeg at dette er saklig begrunnet. Men dersom det er, må trålfiskerne bøye seg uten å kunne kreve erstatning. Ståle Hellesø: — Erstatningsplikt følger av uforholdsmessige inngrep som gir kvotereduksjon eller omfordeling mellom grupper, og som ikke er begrunnet i ressurshensyn. Inndragelser av fisker ettigheter som ikke er begrunnet i manglende aktivitet over en periode og grove regelovertredelser, må også erstattes. Ulf Sørdal: — Svært få. Men hadde myndighetene f.eks. sagt at ringnotgruppen umiddelbart må ned til 400 tonn i maks basiskvote, ville de brutt et løfte til dem som har kjøpt seg opp mot 650 tonn. Myndighetene kan ikke leke seg med slike regler uten å betale erstatning. Kenneth Mikkelsen: — Hvis man tilbakekaller tillatelser eller ekskluderer fiskere fra et fiske de har deltatt i over tid uten å kunne begrunne dette ut fra sterke samfunnsmessige hensyn, må det gis erstatning. Nå vil det sannsynligvis være mulig å begrunne slike handlinger overfor hele fartøygrupper, men det skal mye mer til å utelukke enkeltindivider dersom disse har overholdt regelverket. Da må staten regne med erstatningsansvar. — Det blir dramatisk forskjell på å utelukke torsketråling umiddelbart og å varsle om et forbud fra 2022. — Det er riktig, i alle fall om man ikke gir andre muligheter for deltakelse som kompensasjon for den tapte retten til å bruke torsketrål. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 71 i frontlinjen for norske sjøfolk ● Stiftet25.september1910.I1933sluttetNorskMatrosogFyrbøterunionogNorskStuertogKokkforbundlag. Dafikkforbundetsittnåværendenavn.I1934blehavfiskereogfangstfolkorganisertiforbundet.Senerepå 30-talletkomradiooffisererogelektrikeremed. ● Organiserersjøfolk,havfiskereogfangstfolk. ● Hartariffavtalerfordekk-,maskin-ogcatering-ansatteiinnenriksogutenriksfart.Dessutenforradiooffiserer, elektrikere,stuerter/forplei-ningssjefer–ogforhavfiskeflåten. ● TilsluttetLandsorganisasjoneniNorge(LO),NordiskTransportarbeiderføderasjon(NTF),EuropeiskTransportarbeiderføderasjon(ETF)ogInternasjonalTransport-arbeiderføderasjon(ITF). ● SamarbeidermedLO-forbundene,andrenorskesjømannsorganisasjonerog fagforbundverdenover,isakeravfellesinteresse. ●Arbeiderforåsikrehavfiskeflåtensandelavfiskeressursene,verneomlovgivningsomsikrerfiskernesrettigheter, samtkjempeforrettentilåleverefangstentilhøyestmuligpris. SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU: rett til juridisk bistand i forbindelse med faglige tvister i arbeidsforholdet du er sikret stønad fra forbundet under arbeidskonflikt/streik kollektiv hjemforsikring – forsikringen omfatter all innbo og løsøre gruppelivsforsikring gratis brevkurs i språk og organisasjonsarbeid LOfavør fordelskort med mange gode tilbud på strøm, reiser, bensin, hotell med mer medlemsbladet «Loggen» Rosenkrantz´gate15-17,boks2000Vika,0125Oslo Telf:22825800-Faks22336618-www.sjomannsunion.no Norges 35 største fiskebåtrederier: Havfisk ASA like suveren! Listen over Norges største fiskebåtrederier målt etter brutto fangstverdi, bekrefter at det er langt mellom redere som setter sjøbein på jobben. Ingen av de to største rederiene — Havfisk ASA og Nergård-Gruppen — er eid av aktive fiskere. Lenger nedover på listen befinner også de fleste eierne seg bak en kontorpult på land. Omtrent slik innledet vi både i fjor og i forfjor, og det er ingen grunn til å endre teksten i år. Selv om det er mange velkjente fisker-familier på listen over de 35 største, må vi et godt stykke ned for å finne rederier ledet av aktive fiskere. Og da mener vi aktive i den forstand at de faktisk er på havet. Målt mot Havfisk blir de fleste små. I fjor fisket de 11 trålerne til dette rederiet for 779 millioner kroner. Et lite Lofothav bak fulgte de fem stortrålerne til NergårdGruppen i Tromsø og trålerne til Prestfjord AS i Sortland. Nergård fisket for 356 mil lioner, Prestfjord for 296,5 millioner. Listen for 2013, som du finner lenger ut i denne artikkelen, viser at de store holder stillingen. Til sammen fisket de 30 største rederiene for nesten 4,6 milliarder kroner i 2013, eller 37,7 prosent av den samlede fangstverdien for norske fiskebåter. Andelen har aldri vært større. Det tilsvarende tallet i 2012 var 34,5 prosent. 2012 ble et brukbart år for norske fiskere. 2013 ble vesentlig dårligere. Fangstverdien falt fra 14,2 til 12,5 milliarder kroner, eller med 12,2 prosent. De 35 største rederiene fisket for nesten 4,8 milliarder kroner. En av de båtene som bidro til det, var stortråleren «Prestfjord». Den eies av Prestfjord AS, og fisket i 2013 for hele 115 millioner kroner. (Foto: Prestfjord) Havfisk ASA har organisert sine trålere i rederiene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS. I alt økte disse rederiene sin fangstverdi med 5 millioner kroner fra 2012 til 2013. Driftsresultatet viste en pluss på 134 millioner kroner, mot nøyaktig det samme året før. Resultatgraden var 17,3 prosent, også det som i 2012. Nergård-Gruppens fiskebåter ble tidligere administrert og eid av Ytre Rolløya AS i Harstad. Nå er denne virksomheten lagt under selskapet Nergård Havfiske AS, fortsatt med adresse i Harstad. Nergård-flåten fisket for 20 millioner kroner mer i 2013 enn året før. Bare ni av de 35 rederiene på listen økte sin fangstverdi i 2013. Det bekrefter at året ble en god del tyngre enn 2012. DE 35 STØRSTE fiskebåtrederiene som er opplistet i tabellen på side 77 eide og drev i alt 89 fartøyer i 2013 — 32 trålere, 37 ringnotsnurpere, 13 linefartøyer, 5 kystbåter og 2 Nordsjøtrålere. Til sammen hadde disse fartøyene en brutto fangstverdi på 4.773 millioner kroner i 2013. Mens bare 3 av de 35 største fiskeribedriftene har hovedkontor i NordNorge, har 8 av de 35 største rederiene Nord-Norge som base. Da har vi regnet Ålesund som det reelle hovedkontoret for trålerne til Havfisk ASA. Så lenge det er havfiskefartøy det dreier seg om kommer vi heller ikke utenom Vestlandet. I fjor hadde 7 av de største rederiene hovedkontor i Austevoll kommune. Sunnmøre og Ålesund er også godt representert, med 13 av de 350 rederiene på listen. Det er ingen tvil om hvem som dominerer i fiskeflåten. Ringnotsnurpere med kolmulekonsesjon sto enda en gang i kø for å komme med. 23 av de 35 største rederiene er involvert i fiske etter pelagiske arter, i første rekke sild, makrell, lodde og kolmule. Før man setter opp en liste over de største fiskebåtrederiene, må man definere hvilke kriterier som skal legges til grunn. Vårt hovedkrav er at rederiene må ha en betydelig eierinteresse i de fartøyene som danner grunnlaget for omsetningen, og at båtene må fiske under norsk flagg. Vi har heller ikke med driftsselska- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 73 per uten eller med marginale eierandeler i fartøyene. I familieeide fiskebåtrederier er eierforholdene ofte innfløkte. Det behøver ikke engang være slik at driftsselskapet har eierinteresser i båtene. Men så lenge de eies og kontrolleres av samme familie, mener vi at de bør komme i betraktning. Det gjelder flere av rederiene på listen. Vi har snakket med en rekke redere i forbindelse med listen, og tror den er på det nærmeste komplett. Noen av de som hører hjemme på listen har ikke ønsket eller kunnet oppgi sin omsetning. Det gjelder Nordnes AS, Olympic Holding AS og Volstad AS. Her følger en kort oversikt over hvert enkelt rederi i tabell 1 og de fartøyene som disponeres. Om noen er uteglemt ber vi om å bli kontaktet. 1. Havfisk ASA Fangstaktivitetene til Havfisk omfattet i 2013 i alt 11 trålere tilhørende rederiene Nordland Havfiske AS (100 prosent), Finnmark Havfiske AS (98 prosent) og Hammerfest Industrifiske AS (60 prosent). Eierandelene i parentes. Nordland Havfiske AS omfattet i 2013 trålerne «Vesttind», «K. Arctander», «Stamsund», «Havtind» og fra november «Gadus Njord». Finnmark Havfiske AS hadde trålerne «Båtsfjord», «Kongsfjord» og «Jergul», og fra juli «Gadus Poseidon». Hammerfest Industrifiske AS hadde tråleren «Doggi» og «Rypefjord» — tidligere «Skaidi», overtatt fra Finnmark Havfiske. Ved utgangen av året hadde følgelig Havfisk ASA 11 trålere i drift. Alt i alt fisket selskapets trålere for 779 millioner kroner i 2013 — 5 millioner mer enn i 2012. Havfisk AS troner altså fortsatt suverent øverst på listen over Norges største fiskebåtrederier. 2. Nergård-Gruppen Sammen med datterselskapet Nergård Senja AS har Nergård AS 100 prosent eierandel i Nergård Havfiske AS i Harstad. Rederiet eier frysetrålerne «J. Bergvoll» (87 mill.kr.), «Tønsnes» (85 mill. kr.), «Ole-Arvid Nergård» (94 mill. kr.) og «Kågtind» (57 mill. kr.), samt ferskfisktråleren «Kasfjord» (33 mill. kr). Til sammen fisket disse for 356 millioner kroner i 2013, 20 millioner mer enn året før. Foruten trålerne som drives av Nergård Havfiske, er Nergård-konsernet medeier i en rekke kystfiskefartøy, men ingen av eierandelene er så store at båtenes fangstverdi skal regnes med her. Kjell Larssen er daglig leder i Nergård Havfiske AS. LNG Gass fórlastebåt LNG fremdriftssystem 3. Prestfjord AS på Sortland eier og driver fabrikktrålerne «Prestfjord» (115,0 mill. kr.) og «Sunderøy» (99,4 mill. kr.). Via Prestfjord Havfiske AS drifter også rederiet tråleren «Langøy» (81,1 mill. kr.). Knut Roald Holmøy er daglig leder og reder i begge selskaper. Hovedaksjonærer i selskapene er familien Holmøy. 4. K. Halstensen AS i Bekkjarvik i Austevoll har tre ringnotfartøyer — «Manon», «Slaatterøy» og «Gardar», samt fabrikktråleren «Granit». Samlet bruttofangst for fartøyene i 2013 var 285 millioner kroner. Inge Halstensen er daglig leder i selskapet, som eies av Inge (52%) og Alfred Halstensen jr. (45%). 5. Ervik Havfiske AS Bak Ervik Havfiske AS står Domstein ASA og Ervik Havfiske Holding AS, med 50 prosent hver av aksjene. Kjell Magne og Stig Ervik eier hver sin halvpart av Ervik Havfiske Holding. Rederigruppen hadde i 2013 følgende autolinere i drift på norske kvoter: «Frøyanes Senior», «Vestfisk», «Frøyanes», «Stattegg», «Statthav», «Veststeinen» og Geir II Linefartøy med dragerbrønn Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider Spyletrykk opp til 700 bar Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygg FISKERSTRAND VERFT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand +47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 01 Mail:[email protected], www.fiskerstrand.no 74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 FISKERSTRAND BLRT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand +47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 03 Mail:[email protected], www.fblrt.com Hydraulisk akseltrekkvogn Kapasitet 40 tonn Ringnotfartøyer dominerer på listen over Norges 35 største fiskebåtrederier. Snurperen «Manon» eies av K. Halstensen AS i Bekkjarvik, et rederi som i fjor fisket for 285 millioner kroner. «Manon» måler 70 meter og har en basiskvote på 641 tonn. (Foto: Rune Kvamme) «Brimøy». Til sammen fisket disse for 267 millioner kroner. Videre er gruppen involvert i fartøyene «Argos Froyanes» og «Argos Georgia» under britisk flagg. Disse båtene fisket for 102 millioner kroner i 2013. Samlet omsetning i gruppen i 2013 var følgelig 369 millioner kroner. 6. Strand Sea Service AS er driftsselskap for 4 fartøyer i Strandfamiliens eie. Brødrene Olav og Ole Strand startet i sin tid rederiet, som i dag drives av neste generasjon. Bak Strand Sea Service AS finner vi Strand Fiskeriselskap AS og Strand Havfiske AS. Per Sperre er styreformann og Solveig Strand daglig leder i det førstnevnte rederiet. Solveig er også daglig leder i Strand Sea Service AS. Per Sperre er styreformann og Janne-Grethe Strand Aasnæs daglig leder i Strand Havfiske AS. Fartøyene i rederiene er fabrikkskipene «Havstrand» og «Havbryn», samt ringnotsnurperne «Strand Senior» og «Fiskeskjer». I 2013 fisket disse båtene for ca. 247 millioner kroner. Nye «Havbryn» og «Havstrand» ble levert i første halvår, og hadde derfor ikke hele driftsår. 7. AS Roaldnes på Valderøya utenfor Ålesund eier og driver trålerne «Langenes» (39,4 mill. kr.), «Roaldnes» (49,7 mill. kr.) og «Molnes» (46,8 mill. kr.). «Molnes» (eks. «Volstad») og «Langenes» fisket på samme konsesjon og hadde knappe seks måneders drift hver. Selskapet drifter også «Stornes» (67,7 mill. kr.), en båt man har 48 prosent eierandel i gjennom Fiskeriselskap AS. Totalt hadde de fire båtene en brutto fangstverdi på 203,6 millioner kroner i 2013. Daglig leder er Tore Roaldsnes. Jan Harald (34%), Tore (24%), Pål Arne (24%) og Toralv Roaldsnes (2%) er aksjonærer. Blomvik AS eier de resterende 16 prosentene, et selskap som igjen eies med 50 prosent hver av Tore og Pål Arne Roaldsnes. 8. Eros AS i Fosnavåg på Sunnmøre eier ringnotsnurperen «Eros», som i fjor fisket for 57,9 millioner kroner. Gjennom Herøyfjord AS, der Eros AS har aksjemajoriteten, eier rederiet også nordsjøtråleren «Herøyfjord», som fisket for 29,0 millioner kroner i 2013. Videre eier Eros AS 65 prosent i fabrikktråleren «Ramoen», som fisket for 100,0 millioner kroner. I alt fisket altså konsernet Eros AS for 186,9 millioner kroner i året som gikk. Daglig leder i selskapet er Per Magne Eggesbø. Han er også største aksjonær med en eierandel på 50,5 prosent gjennom PME AS. 9. Rosund-konsernet på Valderøya eide og drev i 2013 fartøyene «Atlantic Star» (115 mill. kr.) og «Nordstar» (40 mill.kr.). Totalt hadde konsernet en omsetning på 155 millioner kroner. «Nordstar» ble solgt 16. juli 2013 til Nordnes AS. Daglig leder, styreleder og hovedaksjonær i rederiet er Dag Arne Gjøsund gjennom Rosund Holding AS. 10. Olsen-Gruppen har hovedkontor ved Bekkjarvik i Austevoll kommune. I 2013 drev selskapet de kombinerte snurperne og trålerne «Norderveg» (46 mill. kr) og «Nordervon» (43 mill. kr), samt kystbåtene «Kamøyfisk» (21 mill. kr.) og «Fruholmen» (19 mill. kr.). I fjor fisket disse båtene for 129 millioner kroner. Ola Olsen er daglig leder og hovedaksjonær i selskapet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 75 11. Liegruppen Fiskeri AS på Straume i Fjell kommune eide og drev i 2013 ringnotfartøyene/trålerne «Libas» (ny 2004), «Ligrunn» (ny høsten 2013) og «Liafjord» (ny høsten 2012). I alt fisket båtene til Liegruppen for ca. 127 millioner kroner i 2013. Peder O. Lie er styreleder og Lars Olav Lie daglig leder i Liegruppen Fiskeri AS, som er et datterselskap av Liegruppen AS. 12. Hansen Dahl Fiskeri AS i Bodø eier to ringnotsnurpere — «Senior» (45,2 mill. kr.) og «Kvannøy» (65,4 mill. kr). Bjørn Vian er daglig leder av rederiet. Tarald Sivertsen er styreleder. Familieselskapet Birger H. Dahl AS eier rederiet. 13. Hermes AS i Sør-Tverrfjord i Loppa kommune eier og driver tråleren «Hermes», som hadde en brutto fangstverdi i 2013 på 110,0 millioner kroner. Daglig leder i rederiet er Jan Roger Lerbukt. Ørjan Nilsen er styreleder. Hovedaksjonær er Hermes Holding AS (53%), hvor Jan Arne Bergeton Lerbukt (65%) og Jan Roger Lerbukt (35%) er eiere. Øvrige aksjonærer i Hermes AS er AS Jakobsen & Sønner (23,5%) og Grimsholm AS (23,5%). 14. H. P. Holmeset AS på Grytestranda på Sunnmøre driver de to linebåtene «Geir» og «Geir II». I 2013 fisket disse for 108,7 millioner kroner. Hallgeir Holmeset er daglig leder og Kjetil Holmeset styreleder. Rederiet eies med en tredjedel hver av Kjetil, Hallgeir og Arild Holmeset. 15. Brødrene Birkeland AS på Storebø i Austevoll kommune eier hundre prosent fiskebåtrederiene Brødr. Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS. Talbor AS eier ringnotsnurperen «Talbor», som fisket for 56,0 millioner kroner i 2013. Brødr. Birkeland Fiskebåtrederi AS eier «Birkeland». Denne omsatte for 50,5 millioner kroner i året som gikk. Totalt utgjorde fangstinntektene i 2013 106,5 millioner kroner. 16. Hardhaus AS i Bekkjarvik i Austevoll kommune eide i 2013 ringnotsnurperne «Hardhaus» (54 mill. kr.) og 30 prosent i «Vikingbank» (49 mill. kr.) — tidligere «Harvest». Rederiet har nå en ny «Harvest» under bygging for overlevering sommeren 2014. Inge Møgster er korresponderende reder. Rederiet eies av Møgster-familien. 17. Atlantic Seafish AS i Måløy eier 100 prosent i Atlantic Longline AS, som eier linebåten «Atlantic» (65,2 mill. kr) og Polarbris AS, som eier linebåten «Polarbris» (35,3 mill. kr). Det sistnevnte fartøyet ble solgt 9. november 2013. Hovedaksjonærer i selskapet ved årsskiftet 2013/14 var Kåre Furnes (21,6%), Kjell-Gunnar Hoddevik og Jonny Terje Årvik (26,6% hver), Tore Jarl Johansen (15,8%) og Jan Ove Langeland (5,0%). Resten (4,5%) er eid av selskapet selv. Kåre Furnes er styreleder og KjellGunnar Hoddevik daglig leder. 18. Ytterstad Fiskeriselskap AS i Lødingen eier rederiene Rødholmen AS med ringnotfartøyet «Rødholmen» (47,7 mill. kr.) og M. Ytterstad AS, som venter nybygget «M. Ytterstad» i løpet av høsten 2014. I 2013 hadde dessuten «Rødholmen» en fangstinntekt på kvoter tilhørende M. Ytterstad AS på 48,6 millioner De 35 største fiskebåtrederiene driver til sammen 37 ringnotsnurpere. Det er den dominerende fartøygruppen i havflåten. Her «Storeknut», som eies av Drønen AS i Torangsvåg. «Storeknut» ble bygget i 1996 og måler 70,6 meter. (Foto: Rune Kvamme) 76 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 kroner. Til sammen hadde altså Ytterstad Fiskeriselskap AS en fangstinntekt i 2013 på 96,3 millioner kroner. Marius Ytterstad er daglig leder og korresponderende reder. Stine og Marius Ytterstad har aksjemajoriteten i selskapet . 19. Veibust Fiskeriselskap AS i Ålesund eier Havskjer AS, med ringnotsnurperen «Havskjer» (53,4 mill. kr) og Havstål AS, med ringnotsnurperen «Havstål» (35,7 mill. kr). Til sammen hadde selskapet en brutto fangstverdi i 2013 på 89,1 millioner kroner. Veibust Fiskeriselskap AS eies 100 prosent av Henning Tangen Veibust. 20. Arctic Swan KS er registrert i Alta og eier og driver tråleren «Arctic Swan», som i 2013 hadde en brutto fangstverdi på ca. 87 millioner kroner. Daglig leder og styreleder er Einar Jan Remøy. Arctic Swan KS eies av Remøy Rederi Arctic AS (90%) og Arctic Swan AS (10%). 21. Østerbris Invest AS i Torangsvåg i Austevoll kommune eier via Østerbris AS ringnot/tråleren «Østerbris», som i 2013 fisket to kvoter for totalt 87,0 mill. kroner. Under Østerfjord AS eide også rederiet ringnotsnurperen/tråleren «Austerfjord», men denne ble solgt ved årsskiftet 2011/12. Rederiet har en ny båt under bygging i Tyrkia som de venter nøkkelferdig levert i Norge i mai 2014. Daglig leder og styreleder er Olav H. Østervold, som sammen med sine fem barn Jon Harald, Olav O., Trond og Kristian Østervold samt Marlen Østervold Haugland står som eiere av selskapet. Tabell 1: Norges 35 største fiskebåtrederier, rangert etter brutto fangstverdi i 2013. Alle beløp i mill. kr. 2011 20122013 1. Havfisk ASA Ålesund 863,0 774,0 779,0 2. Nergård-Gruppen Tromsø 370,0 336,0 356,0 3. Prestfjord AS Sortland 256,0 254,8 295,5 4. K. Halstensen AS Bekkjarvik 245,0 240,0 285,0 5. Ervik Havfiske AS Stadlandet 274,0 312,0 267,0 6. Strand Sea Service AS Ålesund 370,0 304,0 247,0 7. AS Roaldnes Valderøy 222,5 204,9 203,6 8. Eros AS Fosnavåg 234,5 196,7 186,9 9. Rosund-konsernet Valderøya 157,0 125,0 155,0 10. Olsen-Gruppen Bekkjarvik 153,0 140,0 129,0 11. Liegruppen Fiskeri AS Straume 191,9 135,7 127,0 12. Hansen Dahl Fiskeri AS Bodø 168,2 112,0 110,6 13. Hermes AS Sør-Tverrfjord 100,0 92,0 110,0 14. H. P. Holmeset AS Grytestranda 100,6 108,0 108,7 15. Brødrene Birkeland AS Storebø 155,5 117,3 106,5 16. Hardhaus AS Bekkjarvik 156,7 120,2 103,0 17. Atlantic Seafish AS Måløy 92,5 85,0 100,5 18. Ytterstad Fiskeriselskap AS Lødingen 152,3 108,4 96,3 19. Veibust Fiskeriselskap AS Ålesund 184,0 98,0 89,1 20. Arctic Swan KS Alta 108,0 78,5 87,0 Østerbris Invest AS Torangsvåg 140,0 90,0 87,0 22. Teigegruppen Eggesbønes 121,0 98,3 86,0 23. Eidesvik Havfiske AS Bømlo 117,0 104,0 85,0 24. Drønen Havfiske AS Torangsvåg 115,8 87,6 73,8 25. Giske Havfiske AS Ålesund 98,2 88,2 72,0 Carisma Fish AS Måløy 79,0 84,0 72,0 Sørheim Holding AS Halsa 95,0 91,8 72,0 Torbas AS Raudeberg 138,0 80,1 72,0 Ivan Ulsund Rederi AS Rørvik * 92,0 72,0 30. Dønna Havfiske AS Dønna 140,0 115,4 58,5 31. Gerda Marie AS Torangsvåg 80,2 56,2 54,0 32. Peter Hepsø Rederi AS Steinsdalen 78,5 60,3 53,0 33. Gunnar Langva AS Ålesund 75,0 56,9 50,5 34. Herøyhav AS Fosnavåg 72,8 55,1 48,0 34. Rogne AS Leinøy 69,0 68,5 48,0 22. Teige Rederi i Herøy kommune eier og driver to ringnotsnurpere — «Teigenes» (47 mill. kr.) og «Sjøbris» (39 mill. kr.). «Teigenes» eies 100 prosent av brødrene Knut og Sigurd Teige gjennom selskapet Teigenes AS. «Sjøbris», som eies av Teigebris AS, har flere eiere. Knut og Sigurd Teige har aksjemajoriteten. Korresponderende reder for begge båtene er Sigurd Teige. 23. Eidesvik Havfiske AS på Bømlo driver ringnotsnurperen «Elisabeth» (42,0 mill. kr), kystnotbåten «Bømmelfjord» (16,5 mill. kr) og den pelagiske tråleren «Bømmelbas» (26,5 mill. kr). Samlet fangstverdi i 2013 var ca. 85 mill. kr. Rederiet eies av Magne Eidesvik og hans fire sønner Lars Magne, Mathias, Zelius og Einar med 20 prosent hver. Lars Magne er daglig leder. 24. Drønen Havfiske AS i Torangsvåg i Austevoll kommune eier og driver ringnotsnurperen «Storeknut». Gjennom det heleide datterselskapet Haugagut AS hadde rederiet i deler av 2013 også ringnotsnurperen «Haugagut». Denne ble solgt i april. Til sammen fisket disse båtene for 73,8 mill. kroner. Pr. dato har rederiet en ny båt under bygging, som ventes levert i april 2015. Daglig leder i Drønen Havfiske AS er Nils Arve Drønen og styreleder er Knut Asbjørn Drønen. Familien Drønen er hovedaksjonær med en eierandel på 55,3 prosent. Resten eies av familien Øster vold (24,6%) og Caiano Fisk AS i Haugesund (20,1%). 25. Giske Havfiske AS på Giske eide og drev tråleren «Atlantic Viking» ut mai 2013, da den ble solgt til "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 77 25. Carisma Fish AS i Måløy eier og driver linebåten «Carisma Viking». Frem til august i fjor drev rederiet også linebåten «Carisma Star», som deretter ble solgt. Samlet hadde båtene en brutto fangstverdi på ca. 72 millioner kroner i 2013. Carisma Fish AS eies av Arild Aarvik (33,3%) og Mathias Aarvik (33,3%). Den siste tredjedelen eies av Ole Jonny og Cato Bellen, samt Jon Skar. Arild Aarvik er daglig leder. 25. Sørheim Holding AS på Halsa i Nordland eier Selvåg Senior AS, som igjen eier ringnotsnurperen «Selvåg Senior». Sørheim Holding AS eier videre Meløyfjord Fiskeriselskap AS, som har kystbåten «Meløyfjord». Til sammen fisket de to båtene for 72 millioner kroner i 2013. Hovedaksjonær og styreformann i Sørheim Holding AS er Egil Sørheim. De resterende aksjene er fordelt på medlemmer av familien Sørheim. 25. Torbas AS på Raudeberg i Vågsøy kommune eier og driver ringnotsnurperen «Gambler» (72 mill. kr). Direkte og indirekte eier Agnar og Tore Lyng ca. 40 prosent hver i rede- riet, familien Kvalsvik resten. Nybygget «Torbas» kommer til Norge i juni i år, og skal utrustes ved eget verft. Agnar Lyng er daglig leder og Tore Lyng styreleder i Torbas AS. 25. Ivan Ulsund Rederi AS Austevoll (22,3%) og Karstein Melingen (22,3%) som hovedaksjonærer. 32. Petter Hepsø Rederi AS i Rørvik står bak rederiene Trønderbas AS, med ringnotsnurperen «Trønderbas» (52,5 mill. kr), og Trønderkari AS, med kystbåten «Trønderkari» (19,5 mill. kr). Totalt hadde rederiet en brutto fangstverdi på 72 millioner kroner. Ivan Ulsund Rederi AS eies av brødrene Bjørnar, Svein, Tore og Bernt Ivar Ulsund, med omtrent like andeler. Bernt Ivar er daglig leder og Trond Williksen styreleder. 30. Dønna Havfiske AS i Dønna på Helgeland eier ringnotsnurperen «Åkerøy» (48,2 mill. kr.). Frem til april 2013 eide rederiet også ringnotsnurperen «Stålringen» (10,3 mill. kr.), tidligere «Møgsterhav». Denne ble solgt til Bømmelbas AS i april 2013. Dønna Havfiske AS eies 100 prosent av Dønna Invest AS. Jonny Berfjord er daglig leder av rederiet. Bak Dønna Invest AS står Dønna Invest 2 AS, hvor Jonny Berfjord (35,7%), Arnt Inge Aaker (32,9%) og Geir Ove Aaker (31,5%) er aksjonærer. 31. Gerda Marie AS i Torangsvåg i Austevoll kommune eier ringnotsnurperen «Gerda Marie», som i 2013 fisket for 54,0 millioner kroner. Korresponderende reder er Lars Johan Mælingen og styreleder Håkon Skorpen. Gerda Marie AS eies 100 prosent av Gerda Marie Holding AS, som har Lars Johan Mælingen (22,3%), Ingunn Ada M. på Sandviksberget i Steinsdalen driver ringnotfartøyet «Rav», som i 2013 hadde en brutto fangstverdi på 53 millioner kroner. Daglig leder og styreleder i rederiet er Audhild Hepsø. Rederiet eies 100 prosent av Hepsø Invest AS, som igjen eies av Petter (26%), Audhild (26%), Kristin (24%) og Marit Hepsø (24%). 33. Gunnar Langva AS i Ålesund eier og driver ringnotsnurperen «Gunnar Langva», som i 2013 hadde en brutto fangstverdi på 50,5 millioner kroner. Daglig leder er Gunnar Svein Longva og Bjarne Stig Longva er styreleder. Rederiet eies av Pelfisk AS (50%), med Bjarne Stig Longva som eneeier, og Termon AS (50%), som eies 100 prosent av Gunnar Svein Longva. 34. Herøyhav AS i Fosnavåg eier og driver ringnotfartøyet «Herøyhav», som i 2013 fisket for 48 millioner kroner. Daglig leder er Ronald Ervik og styreleder Rolf-Jarle Ervik. Aksjonærer er Rolf-Jarle (50%), Ronald (25%) og Gunn Helen Ervik (25%). 34. Rogne AS på Leinøy eier og driver ringnotsnurperen «Rogne», som i 2013 hadde en brutto fangstverdi på ca. 48 millioner kroner. Daglig leder og styreleder er Bjarte Arnold Rogne. Hovedaksjonærer er Bjarte Arnold Rogne (21,9%), samt Frank, Per Magne og Kjell Ove Rogne med 15,2 prosent hver. Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør! KjØLAUKSjON LAGERAUKSjON FORHÅNDSKONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON 78 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 www.surofi.no Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal Island. I denne perioden fisket båten for 40 millioner kroner. Frem til den nye «Atlantic Viking» ble overlevert i november 2013, var rederiet uten båt. På tampen av året fisket nybåten for hele 32 millioner kroner. Til sammen kan altså Giske Havfiske AS notere en fangstinntekt på 72 millioner kroner i året som gikk. Hovedaksjonærer i selskapet er Rolf Kjell og Bjørn Ståle Giske med 24 prosent hver, og Karl Otto Risbakk med 21,6 prosent. Daglig leder er Rolf Kjell Giske. De blåblå holdt løftet. Arveavgiften ble fjernet med virkning fra 1. januar i år. Dermed er det mulig å arve dyre fritidseiendommer, f.eks. i Blindleia på Sørlandet, uten at man blir tvunget til å selge familiestedet for å betale avgift til staten. Ikke rart SV er skuffet! Er det et gode? Arveavgiften er fjernet: I og med at arveavgiften ble fjernet fra 1. januar i år, vil mange benytte seg av muligheten til å utdele verdier som gaver eller forskudd på arv. Dette kan være rene pengegaver, overføring av næringsvirksomhet eller bolig og fritidseiendom. Det er viktig å være klar over at utdeling av arv kan utløse skatteplikt, og at man nå kan risikere å måtte betale mer i skatt når man arver, enn man måtte betalt i arveavgift etter de tidligere reglene. I tillegg er det viktig å være bevisst på lovreglene om hvem som har arverett — og om pliktdelsarv, dersom forskudd skal utdeles. I denne artikkelen tar advokatene Cato Myhre og Trude Stormoen fra Langseth advokatfirma for seg endel konsekvenser av at arveavgiften er bortfalt. Ikke direkte fiskerirelatert stoff, men avgjort av interesse for mange av våre lesere. av advokatene Cato Myhre og Trude Stormoen fra Langseth advokatfirma Konsekvenser av nye regler Arveavgiftsloven er opphevet med virkning for gaver og utdeling av forskudd på arv som ytes 1. januar 2014 eller senere, og arv etter dødsfall som skjer etter denne datoen. Fritaket omfatter også uskifteboer, selv om førstavdøde døde før 2014. Allerede innbetalt arveavgift etter de tidligere avgiftsregler, vil man ikke få «avregnet» ved det endelige arveoppgjøret. Samtidig med fjerning av arveavgiften er det innført en innstramming og endringer i skattereglene. Dette innebærer at mottaker vil overta arvelaters eller givers skattemessige stilling tilknyttet de overtatte formuesgodene, herunder inngangsverdi, avskrivningsgrunnlag og andre skatteposisjoner. Innføringen av «kontinuitetsprinsippet» betyr at arvinger overtar arvelaters (givers) «inngangsverdi» ved beregning av gevinstskatt ved senere salg. Gevinstskatten er 27 prosent. Dette betyr at man "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 79 Det eneste sikre i verden er at livet tar slutt. Da kan det være greit å forberede seg godt, blant annet ved å lage et testament som forteller hvem som skal arve hva. legger til grunn den verdi arvelater i sin tid ervervet formuesgjenstanden for. Før la man til grunn verdien på det tidspunkt man arvet den. I praksis vil det si at man nå kan arve uten å betale arveavgift, men at man samtidig — dersom man senere selger det man har arvet — risikerer å måtte betale betydelig mer i gevinstskatt. Dette kan bety økt skatt for mange, særlig ved overføring av næringsvirksomhet, sekundærbolig eller utleiebolig. Ved generasjonsskifte knyttet til næringsvirksomhet, er det derfor viktig å være ekstra Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise. SLIPPKAPASITET 4000 tonn - 100 x 20 m VI TILBYR: HALLDIMENSJON Lengde Bredde Høyde O V E R F L AT E B E H A N D L I N G Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall. DOKKAPASITET 80 m 50 m 30 m Lengde 148 m Bredde 25/30 m Dybde 9m | MEKANISK | Båtbygg AS | 6710 Raudeberg | Telefon 57 85 40 00 | 80 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 bevisst på hvilke disposisjoner man foretar. Men; samtidig er det innført unntak fra dette for bolig, fritidsbolig og gårdsbruk/ skogbruk som arvelater eller giver selv kunne solgt skattefritt. Hovedregelen er at bolig kan selges skattefritt når man har eid boligen i minst ett år, og har bodd i den selv ett av de to siste årene. For fritidsbolig er det krav om eiertid i minst fem år og at den har vært brukt som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene. Hvis arvelater selv kunne solgt skattefritt, kan man altså likevel legge til grunn verdien på arvetidspunket som egen inngangsverdi ved beregningen av gevinstskatt. Selger man ikke før man selv oppfyller kravet om botid og eiertid vil man derfor nå kunne slippe å betale både arveavgift og gevinstskatt ved arv av en hytte eller en fritidsbolig. Merk også at innføringen av kontinuitetsprinsippet har fordeler for givers skatteplikt for uttak fra næring eller næringsvirksomhet. KRANDEKNING 2 tårnkraner ved dokk/slipp Traverskran i hall SWL 50 t P L AT E A R B E I D | Fax 57 85 40 01 | SLIPPKAPASITET Total kailengde 300 m Dybde hovedkai 8 m Dybde i hop 7m INNREDNING | www.baatbygg.no TEKNISK Det er unntak fra uttaksbeskatning på giverens hånd ved gaveoverføring når mottakeren er arveberettiget etter arveloven og overtar hele eller deler av næringsvirksomheten med videreføring av skattemessige verdier. Sett i sammenheng med bortfallet av arveavgiften innebærer endringen at formuesgoder i næring kan overføres som gave eller til underpris uten at dette medfører en uttaksbeskatning av eieren eller arveavgift på mottakerens hånd. Dette vil særlig tillate generasjonsskifte av virksomheter uten likviditetsbelastning. Kun arveberettigede etter loven omfattes. Rene testamentsarvinger vil dermed ikke være omfattet. Det er likevel ikke et krav om at overføringen skjer til den nærmest arveberettigede etter lovens regler. Man bør derfor tenke seg om før man gir forskudd på arv dersom arven omfatter utleiebolig og næringsvirksomhet, eller bolig/fritidsbolig hvor arvelater ikke oppfyller vilkårene til botid- og eiertid og således ikke er fritatt for gevinstbeskatn ing. Utdeling av forskudd på arv kan også få andre konsekvenser som det er viktig å vurdere, f.eks. i forhold til dokumentavgift og formueskatt. For bolig og fritidseiendom hvor arvelater oppfyller vilkårene til eiertid og botid, er bortfall av arveavgift en fordel. Særlig har man kommet til livs de tilfellene hvor arveavgiften ble så stor at ingen av arvingene hadde mulighet til å overta arvet eiendom fordi de måtte selge for å få råd til å betale arveavgiften. Har man ektefelle og livsarvinger — les barn, er saken klar. Uten slike skal slektsarvingene ha alt. Slekten arver i følgende rekkefølge: foreldre, søsken, besteforeldre og søskenbarn. Uten slektsarvinger går i dag alt til staten. Nå mener mange, også Høyre, at denne typen arv bør gå til ideelle organisasjoner. Nærmere om arvereglene Det kan være store fordeler ved arveplanlegging og ved å gi forskudd på arv eller gaver mens man lever. For mange er det viktig å forebygge konflikter og diskusjoner mellom arvingene med tanke på senere arveoppgjør. Noen ønsker kanskje å sikre god forvaltning av fast eiendom og familiebedrift, og som eldre ønsker man å slippe ansvaret for vedlikehold og drift. Alle drømmer om et langt og lykkelig liv sammen. Men ofte går det ikke slik. Ved skilsmisser går alle arverettigheter mellom ektefellene tapt. Men felles barn skal ha sitt. En annen fordel ved å gi forskudd på arv er at man kan sette betingelser ved overdragelsen; f.eks. at barna skriver under på en sameieavtale for bruk og vedlikehold av familiens fritidseiendom. Slike betingelser for arv kan man ikke bestemme i testament. Det er imidlertid viktig å ha et bevisst forhold til det man utdeler i forskudd på arv. Det er lovbestemte grenser for hvem som skal arve hva. Disse lovbestemte grensene kan i en viss grad endres ved testament. Reglene om arv er mange og kompliserte, og vi kan derfor her bare skissere hovedreglene. Hovedregelen er at det er de nærmeste slektsarvingene og ektefellen (i noen tilfelle også samboeren) som arver. Livsarvings barns, barnebarns, oldebarns osv., og ektefelles arverett kan til en viss grad begrenses ved testament, men de har uansett en rett til minstearv — såkalt «pliktdelsarv». Hvis man etterlater seg ektefelle og livsarving, har ektefellen rett til 1/4 av alt man eier, men minimum 4 ganger «grunnbeløpet» (G). For tiden er grunnbeløpet 85.245 kroner. Det vil si at ektefellen minst skal arve 340.980 kroner. Dette er ektefellens «pliktdelsarv» som går foran barnas arverett. Ektefellens arverett kan ved testament kun begrenses til 4G. Det krever imidlertid at ektefellen har fått kunnskap om begrensningen før dødsfallet. Etter at ektefellen har fått sin pliktdelsarv vil barna arve resten, dersom ikke annet er bestemt ved testament. Livsarvingene har også krav på en "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 81 Man kan være verdens beste venner på forhånd. Men når arven etter far og mor skal fordeles, forteller all erfaring at selv de mest harmoniske familiebånd kan ryke. Og det blir ikke nødvendigvis bedre om det foreligger et testament. Det er ofte tungt å svelge at man er blitt forfordelt. «pliktdelsarv». Denne pliktdelen er 2/3 av nettoformuen. Pliktdelen kan imidlertid i testament begrenses til 1 million kroner pr. barn og 200.000 kroner for fjernere livsarvinger, dvs. barnebarn osv. Dersom det ikke er livsarvinger eller andre slektsarvinger, arver ektefellen alt. Har avdøde foreldre eller søsken som er i live, arver ektefellen kun halvparten, men minimum 6G. Foreldre/søsken arver resten. Dette er det mange som ikke er klar over, og her kan man med fordel endre fritt ved testament. Hvis man ikke har ektefelle eller livsarvinger går alt til slektsarvingene. Slekten arver i følgende rekkefølge: foreldre, søsken, besteforeldre, søskenbarn. Det er ingen pliktdelsarv i forhold til disse arvingene, og her kan man derfor bestemme helt fritt i testament hvordan arven skal fordeles, og man kan også gi det man eier til andre enn slekten. Ektefellen har rett til å «sitte i uskifte» etter avdøde med felles barn. Å sitte i uskifte betyr enkelt forklart at man utsetter arveoppgjøret til sin egen død. Gjenlevende ektefelle kan råde over alt etter avdøde inntil ektefellen selv dør eller gifter seg på nytt. Det er noen begrensninger, særlig knyttet til å gi bort fast eiendom. Dersom avdøde har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn) kan gjenlevende ektefelle ikke sitte i uskifte med disse barna med mindre de samtykker. Særkullsbarn kan kreve sin arv når forelderen dør. For samboere er det litt andre regler enn for ektefeller. Samboere har de siste årene fått en viss rett til å arve hverandre, men reglene er fortsatt slik at ektefeller har et langt bedre arverettslig vern. Dersom samboerne har felles barn, har gjenlevende samboer etter loven rett til å arve 4G. Samboere har etter loven kun 82 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 rett til å sitte i uskifte med felles barn hva gjelder enkelte eiendeler, nemlig felles bolig og innbo samt bil og fritidseiendom med innbo. For andre eiendeler kreves det samtykke fra barna. Samboere som ikke har felles barn har ikke rett til å sitte i uskifte. Testament anbefales Spesielt dersom man er samboer bør man vurdere å opprette testament. Samboere som ikke har felles barn arver ingenting etter hverandre, dersom de ikke har skrevet testament. Loven åpner for at man ved testament kan sikre samboeren sin 4G, slik at denne arven går foran all annen arv. Dette gjelder også arv til barn man har fra før. Dette gjelder imidlertid bare for de som har vært samboere i minst 5 år. Man kan selvfølgelig også gi samboeren sin mer enn 4G ved testament, men dette forutsetter altså at livsarvingene får sin pliktdel først. Spesielt viktig kan det være å sørge for å sikre samboeren sin rett til å beholde eller bli boende i fellesboligen. Hvis man ikke etterlater seg livsarvinger kan man bestemme i testamentet at samboeren skal arve alt man etterlater seg. Dersom samboere med felles barn ønsker å kunne sitte i uskifte med andre eiendeler enn det som fremgår av loven, må dette også nedtegnes i testament. Testament kan være nyttig der man ikke ønsker at barna skal arve like mye. Det kan være ulike årsaker til dette. Et barn kan f.eks. ha stor gjeld, og man ønsker ikke at arven skal gå til kreditorer. Det kan også hende at kun et av barna har økonomiske forutsetninger for å beholde fritidseiendom eller har kompetanse til å drive familiebedriften videre. Dersom det gis forskudd på arv kan det være hensiktsmessig samtidig å lage et testament, både for å klargjøre hva som er gitt i forskudd og hvordan dette skal håndteres i forhold til den endelige arven. Man har ikke lenger innsending av arvemelding til Skatteetaten om arveavgift. Av bevishensyn for senere endelig oppgjør, bør man sikre dokumentasjon for utdeling av forskudd på arv og gaver. Dette kan lette det endelige arveoppgjøret betydelig. Det blir mer og mer vanlig at folk inngår ekteskap nummer to, og får «barnekull» sammen med ny ektefelle. I disse situasjonene blir det spesielt viktig å vurdere om man bør opprette testament, og eventuelt ektepakt med særeiebestemmelser. Her kan det oppstå mange ulike problemstillinger, f.eks. avhengig av om den ene eller begge har barn fra tidligere forhold, om man har fellesbarn, og av hva den enkelte eide fra før. Ved testament er det mulig å sikre at egne verdier går til egne barn, og ikke til ektefellens særkullsbarn. Et testament bør skreddersys for hvert ektepars situasjon. Tilsvarende gjelder selvfølgelig også for samboere. Oppsummering Som vi har sett medfører avskaffelsen av arveavgiften gunstige forhold for mange typer overføringer, blant annet der foreldre ønsker å overføre fritidseiendom til barna. Men selv om arveavgiften er borte kan dette «tas igjen» ved at andre skattemessige regler innstrammes. Man kan risikere at det etter hvert vil komme flere slike innstramminger i tillegg til de nye reglene som nå er innført om inngangsverdi. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere om man skal benytte sjansen i dag til å overføre f.eks. fritidseiendom til barna sine skattefritt. Ønsker man å planlegge arven — både ved å gi forskudd på arv og i forhold til hva som skal skje etter ens død, bør man være oppmerksom på de arvereglene som finnes slik at man ikke lager testamenter som er i strid med loven. Man kan risikere at testamentet blir kjent ugyldig, og ikke minst kan man risikere arvetvister mellom de etterlatte. Langseth advokatfirma er et mellomstort advokatfirma som tilbyr rådgivning og prosedyrebistand innenfor alle sentrale rettsområder. Alle advokatene er spesialister innenfor sine rettsområder, slik at bistanden blir kostnadseffektiv og med personlig oppfølging. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 83 Ferske produkter vinner frem i alle markeder. For noen tiår siden kunne man komme med 25-30 dager gammel ferskfisk til fiskemarkedet i Grimsby. Det nytter ikke lenger i dag. Også i England vil kundene nå ha den ferskeste av den ferske fisken, skriver Petur Bjarnason. Det får selvfølgelig betydning for utviklingen i sjømatnæringen. Ferskhet og kvalitet Sats på kvalitet Går man i butikkene for å kjøpe melk, sjekker man gjerne utløpsdatoen og kjøper den melken som har flest dager igjen til datoen utløper. Dette gjør vi selv om vi vet at melken holder fint ut over den datoen som står på kartongen. I realiteten kjøper vi melk som er mer fersk enn nødvendig, og bare fordi vi har muligheten til å gjøre det. Melk på den siste salgsdagen lar vi stå, selv om vi altså vet at den er helt brukbar å drikke i enda noen dager. Det betyr at selv om produsentene lykkes med å forlenge holdbarhetstiden, vil forbrukerne fortsatt kjøpe den melken som ble produsert sist. Det samme gjelder for fisk. Vi kan sikkert utvikle metoder som gjør det mulig å oppbevare fisken lenger enn i dag. Men det vil neppe få kundene til å velge vår fisk fremfor ferskere fisk fra konkurrentene. Hvis kjøperne har råd, vil de alltid kjøpe den ferskeste fisken, gitt at kvaliteten ellers er i orden. Og kundenes krav til ferskhet er etter hvert blitt strengere. I min ungdom var det vanlig at islandske trålere minst et par ganger i året solgte sine fangster direkte til utlandet, særlig til England og Tyskland. Det er i grunnen litt merkelig å tenke på at denne direkte kontakten med markedet førte til at fisken ble bedre behandlet ombord enn vanlig. Det var både fordi den ville være eldre ved lossing, men også at dårlig kvalitet kom til å slå direkte ut i salgsverdien, og dermed i fortjenesten til fiskerne. De gangene fangstene skulle leveres i utlandet ble altså fisken behandlet ekstra forsiktig. Enda merkeligere var det imidlertid å oppdage at kravene til ferskhet varierte så mye mellom de ulike markedene. I Hull og Grimsby var det helt i orden å selge fersk fisk som både var 25 og 30 dager gammel. Kundene var vant til det fra sine egne trålere, som ofte fisket rundt Island, og var fornøyd med den kvaliteten de oppnådde. De tyske forbrukerne var mye mer kresne. I dag er dette fullstendig endret. Britene er blitt vant til fersk fisk av topp kvalitet, og har følgelig hevet lista betyde lig. Og akkurat som med melken; det spiller ingen rolle at leverandørene kan dokumentere at fisken holder lenger enn før og at den kan konsumeres etter både 10 og 12 dager. Fisken skal være fersk! Og den som kan tilby den ferskeste varen oppnår de beste salgene. Hvordan vil så verden utvikle seg videre? Vel, vi kan i alle fall ta det for gitt at nye forandringer vil skje. Verden står aldri "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 85 Helgi Anton Eiriksson er konsernsjef i Icelandic Seafood International (ISI), en av de største aktørene i sjømatnæringen på Island. stille i sjømatsektoren. Næringen har hele tiden forandret seg, og jeg vil påstå at den har vært usedvanlig tilpasningsdyktig. Island i en særstilling Forbrukernes økte krav til ferskhet og kvalitet har satt sitt preg på utviklingen i sjømatnæringen. Fersk fisk er populær som aldri før, hvilket betyr at de beste prisene oppnås ved å tilby den ferskeste fisken. Her står Island i en særstilling i forhold til konkurrentene rundt NordAtlanteren. Jeg vil ikke si at vi er heldige. Men vår geografiske beliggenhet tvinger oss til å transportere mye av den ferske fisken med fly, hvilket også gir oss den beste fisken ute i markedet. Naturligvis har det kostet mer å få den frem til salgsdiskene, og hva som til syvende og sist gir den beste lønnsomheten kan sikkert 86 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 diskuteres. Men ut fra det jeg allerede har skrevet, tror jeg i alle fall ikke at flysendt fersk fisk vil miste sin konkurransekraft i årene som kommer. Dette er fisk kundene bare vil ha mer og mer av. Tredelt utvikling I et interessant intervju med «Morgunbladet»— en av de to avisene på Island — redegjorde Helgi Anton Eiriksson, direktør for Iceland Seafood International, om sitt syn på hva som preger utviklingen i Norge, Island og Russland. Eiriksson har lang erfaring fra salg av fisk. Tidligere arbeidet han for IFPC, som var den største aktøren innen salg av frosne fiskeprodukter fra Island. Nå er han adm. direktør i Iceland Seafood International, som var den største konkurrenten til IFPC den gang vi bare hadde to store aktører innen produksjon og salg av frossenfisk. Selv om mye har endret seg de siste 15-20 årene, er Iceland Seafood International fortsatt et stort firma med datterselskaper i seks land. I fjor omsatte konsernet for 180 millioner euro, som etter islandske forhold er mye. Eiriksson mener at Norge, Island og Russland utvikler seg i tre ulike retninger. Norge er i ferd med å bli hovedsakelig en tilbyder av råstoff, Island utvikler stadig mer avanserte og foredlede produkter innenfor ferskfisk-segmentet, mens Russland er i samme situasjon som Island for femten år siden, med fokus på fryst filet bearbeidet både på land og ombord i trålere. Dette begrunner Eiriksson blant annet med å henvise til hvordan eksporten av fisk og fiskeprodukter har utviklet seg de siste 3-4 årene. Siden 2010 har eksporten av hel, fersk torsk fra Norge økte med 230 prosent, og av hel fryst torsk med 333 prosent. Salget av fersk filet har gått ned med 11 prosent. I samme periode har eksporten av fersk filet fra Island økt med 119 prosent. Mine samtaler med norske fiskerifolk bekrefter denne utviklingen, som etter alt å dømme ikke kommer som noen overraskelse. At Russland følger en utvikling som tidligere preget både Island og Norge, er heller ikke rart. Russerne har jo alltid vært på etterskudd med sin markedstilpasning. I intervjuet kommenterer også Eiriksson markedsforholdene i Europa og USA. Han er bekymret over hvor avhengig sjømatindustrien er blitt av de europeiske markedene. Fem av de største marke dene for islandsk torsk er i Europa, og tre av dem — England, Spania og Portugal — har ikke klart å vokse i takt med det økte tilbudet av torsk. Derimot har etterspørselen etter torsk økt både i Frankrike og USA. Eiriksson mener det er viktig å se seg om etter flere markeder, og er særlig opptatt av å pleie asiatiske kunder i tiden som kommer. Han er overbevist om at etterspørselen etter ferske sjømatprodukter vil øke. Fersk i fokus Der er i det hele tatt interessant å spekulere om utviklingen fremover. Økt etterspørsel etter ferske produkter preger all handel med mat. Mer kunnskap og bedre teknologi er med på å fremskynde utviklingen. Transporten er bedre og sikrere enn før, behandlingen av fisken mer hensiktsmessig. Likevel er det grunn til å understreke at frysing av fisk fortsatt er en utmerket metode for å sikre kvaliteten. Innfrysing er i realiteten den eneste bearbeidingsmetoden som har til hensikt å bevare fiskens smak og ferskhet. Øvrige metoder har alltid som mål å utvikle andre smaksopplevelser enn den man får av fersk fisk, og har sin naturlige plass i sjømatnæringen. Arbeidet med å kunne tilby markedet fersk fisk av best mulig kvalitet, skjer langs flere akser. 1) Flytransport Her må fokuset være på hvordan man kan bearbeide fisken mest mulig før transport, for på den måten å redusere vekten og dermed transportkostnadene. Vi snakker f.eks. om utvikling av bedre emballasje og nye kjølemidler. Kjøleteknikken og behandlingen av fisken før den pakkes, er også viktig. Dette er forhold som har hatt stort fokus på Island de senere årene. 2) Sjøtransport Her dreier det seg først og fremst om hvor raskt det er mulig å transportere fisken frem til markedet, og hvordan den bør behandles før og under transport. Valg av riktig emballasje er av stor betydning. På dette området er det gjort store fremskritt i det siste, og med mer fokus på volum enn tyngde. Uansett tror jeg at man i årene fremover vil legge mer vekt på bearbeiding, ikke minst av oppdrettslaksen. 3) Fryseteknologi Jeg er temmelig sikker på at man i løpet av relativt kort tid vil klare å utvikle innfrysningsmetoder som tar vare på alle de kvalitetsegenskapene ferskfisken har. Hittil har man først og fremst satset på å fryse fisken så raskt som mulig. Dette vil være viktig også fremover, men jeg tror det vil komme enda bedre metoder. Frysing er som alt nevnt den eneste konserveringsmetoden som prøver å beholde egenskapene til fersk fisk. Innledningsvis konstaterte jeg at sjømatnæringen er i konstant utvikling for å møte markedenes krav om mer ferske produkter. Men det er ikke bare markedene som bestemmer. Også den samfunnsmessige og økonomiske utviklingen i hvert enkelt land har betydning. På Island er det gode tider for sjømatnæringen. Valutakursen er gunstig for eksportørene — dog ikke for vanlige Fryst fisk er fortsatt hovedproduktet for et land som ligger lenger unna markedene enn de fleste av sine konkurrenter. Icelan dic Seafood International er fortsatt en stor leverandør av frosne produkter, selv om selskapet også har økt eksporten kraftig av fersk filet. Merkenavnet er «Iceland Gold». (Foto: ICI) lønnstakere, og mange forhold har ført til at bearbeidingen av fisk gradvis flyttes fra fabrikktrålere til landanlegg. Samfunnsmessige forhold i Norge og Russland har preget utviklingen i disse landene. Det høye lønnsnivået i Norge gjør det f.eks. vanskelig å opprettholde arbeidskrevende produksjon. Men uansett hva som skjer, kan jeg trygt spå at sjømatnæringen fortsatt vil være viktig både for Island, Norge og Russland. Å flysende fisk er dyrt, men gir de beste produktene i markedet. Petur Bjarnason er derfor overbevist om at flyfrakt ikke vil tape konkurransekraft i årene som kommer. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 87 Strand Rederi Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden. www.strand-rederi.no 88 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 En stropp rundt en eske virker tilsynelatende enkelt. Når bærekraftige stroppeender skal sluttes kontinuerlig rundt kasser og annen emballasje uten å sinke resten av produksjonen i norsk fiskeindustri, stilles det store krav som gjør det nødvendig med kompliserte og velfungerende konstruksjoner i det rustfrieste stål. Her har fotografen dukket ned i den nye Mosca-maskinen til Pall-Pack. (Foto: Pall-Pack) Pall-Pack treffer med stroppen Med utstyr fra Pall-Pack AS får du sikret fiskeeskepallen din med plastfilm eller EPS-kassen med stropp. Marine Harvest på Eggesbøneset bruker alene nok stropper til å komme rundt jorda hvert år. Da bør stroppemaskineriet helst ikke slå feil, og Christian Hagen i Pall-pack melder om klaff med sine nye Mosca-maskiner. Dermed er et svært viktig bidrag til flyten i produksjonslinjen på plass. Brødrene Christian og Axel Hagen i PallPack har nettopp tilbakelagt det meste av Sunnmøre og begynnelsen av Nordfjord i bil når vi tas imot i Konows gate i Oslo, noen steinkast fra Ekebergrestauranten. Hovedstaden er utgangspunktet. Det er også tradisjonell industri, men fisk er blitt viktig, og derfor er det naturlig for de salgsansvarlige i selskapet å bruke mye av uken på besøk hos Norway Pelagic i Liavåg, Marine Harvest på Eggesbønes og Norway Pelagic i Måløy. Det brødrene og Pall-Pack tilbyr, er løsninger som sørger for at fisken er samlet, sikret, beskyttet og stabil etter at den er stablet på pall eller lagt i kasse. Strekkfilm må til Et av de viktigste bidragene står strekkfilmmaskinen Pall-Pack 8000 for. Den produseres på Pall-Packs og ITOs egen fabrikk på Tyristrand sør for Hønefoss, men bildene Hagen klikker frem på skjermene i møterommet er fra Norway Pelagic i Liavåg. Sild og makrell pakkes i esker og sendes til frysing i reoler, før de til slutt tas ut av reolene og palleteres. Så kommer turen til Pall-Pack 8000. — Det er emballeringsmaskinen som automatisk pakker de ferdige pallene inn i strekkfilm. Det er et stort produkt for oss inn mot fiskeindustrien, men vi er som oftest underleverandør til Optimar, First Process og andre totalleverandører av løsninger for pelagisk industri, sier Hagen. Salgsansvarlig Christian Hagen er tredje generasjon i ITO-gruppen, som ble etablert i 1970. Datterbedriften Pall-Pack kom i 1983, først med lakkerte maskiner for annen industri og senere med rustfrie utgaver som står for en støyt salt. Mer presis stropping Strekkfilmmaskinen til Pall-Pack er mest aktuell for pelagisk fisk og hvitfisk og mindre til laks, der fisken vanligvis pak- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 89 Salgsansvarlig Christian Hagen foran bilder av Pall-Packs og Moscas stroppemaskin på møterommet til Pall-Pack i Oslo. Bildet til høyre gir mer detaljer av teknologien, som er avgjørende for presis og pålitelig stropping. (Foto: HMS) kes fersk i isopor/EPS og sendes direkte med bil. Det andre lovende produktet fra Pall-Pack gjør en jobb som er like viktig, enten det er laks eller makrell som skal ut i verden; stropping. Hagen henter bilder fra Grieg Seafood. Der er det de kjente isoporkassene med lokk stroppen smekkes på. Den operasjonen skjer ofte langs norskekysten! — Hos Marine Harvest har de ni stroppemaskiner, og hver maskin gjør rundt tre millioner stropp i året, sier stroppemaskinleverandøren. Men strop- ping er en mer presis operasjon enn å påføre plast, og fuktighet og uhumskheter i pakkeområdene gjør at nettopp stroppingen ofte blir det svakeste leddet. PallPack har agentur for tyske Mosca, som i 2010 lanserte en rustfri stroppemaskin som til nå har gjort lykke hos alle parter. — Stroppingen er jo bare en liten bit av linjen, og en svært liten investering i forhold til resten. Samtidig må alt som produseres før eller siden gjennom stropping. Har man ni maskiner som stropper 25 kasser i minuttet, blir det lett høy feil- faktor og mye tid brukt på å få maskiner i gang igjen. Vi har økt «oppetiden» på dette utstyret fra 97 prosent til 99 prosent, og det gir god effekt, sier Hagen, som blant annet har levert nye stroppemaskiner til Olav E. Fiskerstrand AS. — Hva med kvaliteten på selve stroppen? Skjer det noen utvikling der? — Vi vil si ja. Det er i hvert fall forskjell på kvalitetene. Gode stroppebånd har stanset ut et kraftig vaffelmønster som forutsetter en viss tykkelse — og følgelig blir dyrere. Billige, tynne stroppebånd er mer ustabile, noe som kan gi mer feil og dårligere sammensveising. I fiskerinæringen brukes disse stroppene ofte til å bære esker og kasser, og da er bruddstyrken viktig. Vi leverer Mosca stroppemaskin med Mosca stroppebånd, slik at kunden har samme leverandør å ringe til om det skulle være noe. Ellers dreier utviklingen seg oftere om at stroppele verandørene blir presset på pris og går ned i tykkelse eller plastkvalitet, svarer Hagen. Ikke uventet mener han at det er store penger å spare på Pall-Packs og Moscas løsning. — Mens konkurrentene kjører 12 millimeter stropp, klarer Mosca å operere med stropper på åtte millimeter. Dette sørger for en kostnadsreduksjon på 30 til 35 prosent, i tillegg til at man sparer miljøet for store mengder avfall. Både Norway Pelagic i Liavåg og Marine Harvest på Eggesbøneset bruker rundt regnet 40 millioner lengdemeter med stropp i året. Det tilsvarer ganske nøyaktig jorda rundt ved Ekvator. Da blir det mye å spare, sier Hagen, som skal tilbake til Marine Det er bedriften på Tyristrand sør for Hønefoss som lager strekkfilmmaskinene Pall-Pack leverer. Produksjonsbedriften ved Tyrifjorden produserer stort sett for Pall-Pack og ITO, men kan også påta seg oppdrag for andre. (Foto: Pall-Pack) 90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Pall-Pack begynte med å levere løsninger til vanlig industri, men har etter hvert vokst seg inn i det krevende, rustfrie fiskeindustrimarkedet. Dette bildet viser en løsning med strekkfilmpakkeren Pall-Pack 8000 i sving hos Gresvig. (Foto: Pall-Pack) Harvest på Eggesbønes for å teste en ny generasjon stroppemaskin i juni. ITO har løsninger I 2013 omsatte Pall-Pack og de ni ansatte for 28 millioner kroner. Normalt ville leveransene til fiskeindustrien utgjort 7-10 millioner av disse, men store leveranser til Olav E. Fiskerstrand kan ha løftet andelen ytterligere. I resten av ITO-systemet var omsetningen 40 millioner, slik at totalen ble oppunder 70 millioner. — ITO Oslo er et ingeniørselskap som leverer kundetilpassede løsninger, sier Christian Hagen. Han sammenligner ITO med Optimar, men rettet mot annen næringsmiddelproduksjon. En nyere ITO-leveranse til fiskerirelatert næring er fiskekasse-stableren hos Brødrene Sunde AS. Ellers har Pall-Pack inngått samarbeid med to selskap på kysten. G.J. Maskin AS i Skodje kan ta hånd om service og stepper inn dersom det er noe som må gjøres på Sunnmøre. I Nordland er samarbeidspartneren Kabelvåg Elektro AS. — Leverer dere også til fartøy? — Ja, det gjør vi. I år har vi levert to strekkfilmmaskiner til islandske trålere. I et tilfelle gikk ordren gjennom Deutsche Fischfang Union. Før jul fikk vi en ny ordre fra Samherji, sier salgssjefen, som synes det er spennende å få innpass i en næring han oppfatter som ganske konservativ. Da er vi egentlig tilbake på norskekysten, men Hagen kan forstå at fiskeindustrien skiller seg litt ut. — Det skjer jo noe hele tiden på disse brukene, og jeg skjønner at de ikke har mye tid til å søke etter nye løsninger. Ellers er dette en bransje som er tilbøyelig til å godta en pålitelighet på 90 prosent. Leverer vi til Nortura, må vi forplikte oss til en «oppetid» på 98,5 prosent. Klarer vi det samme hos en fiskerikunde, er de overlykkelige. Dette fordi aktiviteten er mer utsatt, og det er mer uforutsette hendelser, sier Hagen. Han satser på at økende automatisering, gode prosenttall og jungeltelegrafen skal gi Pall-Pack vekst i dette segmentet i årene som kommer. Pall-Pack leverer land og strand rundt, men har, som morselskapet ITO, base i tjukkeste og gamle Oslo, oppunder Ekebergskrenten og heller ikke så langt fra Ekebergrestauranten. Selskapet eies 100 prosent av Arne Hagen, far til Christian og Axel. (Foto: HMS) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 91 Storsatsing på tare Biotrål AS og den norske delen av Seaweed Energy Solutions AS har hovedsete på Domløya i Hitra kommune. Her driver også Hallgeir Bremnes sine to selskaper Dolmøy Seafood AS og Lerow AS i bygningene nærmest fergekaia. Ambisjonene for tareproduksjonen i regi av de to førstnevnte selskapene er skyhøye. Innen 2020 skal kvantumet mer enn femdobles — fra rundt 20.000 tonn i dag til 100.000 tonn. (Foto: Biotrål) 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Hittil har FMC BioPolymer hatt nærmest monopol. Nå skjer en liten revolusjon i norsk tarenæring. Til sommeren kommer det nye tørkeriet til Seaweed Energy Solutions på plass på Hitra. I første omgang er målsettingen å tørke ca. 11.000 tonn stortare for europeiske og asiatiske markeder. Ambisjonene er det lite å utsette på. Innen 2018 skal Seaweed høste 90.000 tonn tare i Norge. Frontselskapet i Norge blir Biotrål AS på Dolmøya. Tangindustrien har vi skrevet lite om i «Norsk Fiskerinæring». Følgelig er det på høy tid med denne artikkelen. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 93 I 1991 var et av spørsmålene i «Duellen» i «Norsk Fiskerinæring» hvor mye tang og tare som ble høstet i Norge. Den ene av duellantene — tidligere generalsekretær i Norges Fiskarlag og daværende adm. direktør i Norges Sildesalgslag, Finn Bergesen jr, svarte 350 tonn. Rett svar var 190.000 tonn! Historien forteller ikke om hvor lite Finn Bergesen jr. kunne om norsk fiskerinæring. Den forteller bare hvor anonym tarenæringen var — bestandig har vært og fortsatt er. Selv om det helt nederst i fangststatistikkene fra Fiskeridirektoratet alltid har stått en linje for «tang og tare», er innhøsting og produksjon av sjøplanter noe de færreste vet noe om. Egentlig er det litt merkelig. Høsting av tare er nemlig en eldgammel næring i Norge, primært som attåtnæring til fiske og jordbruk. I gamle dager ble taren brukt som mat og dyrefôr. Den ble malt og blandet med mel, eller kokt til grøt. Fra 94 sagatidens Island er det kjent at tørket rødalge ble brukt som snacks. Egilssagaen forteller at Egil Skallagrimsson nektet å ta til seg føde i sorgen over at sønnen Bodvar hadde druknet. Datteren fikk ham til å tygge tørket tang slik at han ble tørst, og klarte deretter å lure ham til å drikke melk og komme på andre tanker. Flere steder langs norskekysten var tarebrenning en viktig næringsvei på 1700- og Hallgeir Bremnes er daglig leder i Lerow AS, og aksjonær i Seaweed Energy Solutions AS (SES), som eier selskapet Biotrål AS. SES seiler nå opp som en stor aktør i norsk tarenæring. (Foto: Ulrik Hammer) FMC BioPolymer er den dominerende aktøren i norsk tarenæring. Her fra hovedanlegget i Vormedal på Karmøy, der selskapet produserer ulike kvaliteter av alginater. (Foto: FMC) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 1800-tallet. Taren ble brent i gruver bygget av stein, og over tusen personer var på det meste beskjeftiget med innhøsting og brenning. Lønnsomheten var god. Det meste av asken ble eksportert til England og Skottland og brukt til glassproduksjon og fremstilling av såpe. I de siste tiårene frem til næringen nærmest ble avviklet i Norge på 1930-tallet, ble tareasken brukt til produksjon av jod. I 1934 startet Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger forskning på tang og tare for å finne nye anvendelsesområder. Det førte raskt til etableringen av en tangmelindustri i Norge, med AS Frøy, Algea AS og Hermetikklaboratoriet som hovedaktører. I 1939 begynte AS Spesialimpregnering i Drammen å bruke alginat fra tare til produksjon av redningsvester. Det ble starten på alginat-næringen i Norge. I 1959 kjøpte selskapet AS Protan tekstilprodusenten Vormedal Fabrikker på Karmøy, og brukte to år på å ombygge anlegget til en alginatfabrikk. Fingertare og grisetang ble brukt som råstoff. I 1963 begynte man for første gang å høste stortare med taretrålere. Protan var et privateid selskap som etter hvert fikk nye eiere, blant dem Norsk Hydro. I kjent stil var Hydro-ledelsen ute etter aksjemajoriteten, og i 1995 ble Protan et heleid datterselskap. Kort etter skiftet selskapet navn til Pronova BioPolymer. Men Hydros rolle i tangnæringen ble kortvarig. Allerede i 1999 ble Pronova BioPolymer solgt til det amerikanske storkonsernet FMC Corporation, og virksomheten i Norge ble omdøpt til FMC BioPolymer. Siden har FMC vært den dominerende aktøren i bransjen, og drevet den eneste alginatfabrikken i Norge, som fortsatt ligger i Vormedal på Karmøy. Her har FMC investert flere hundre millioner kroner de senere årene for utvinning av alginat fra stortaren Laminaria Hyperborea. Høstingen foregår på dyp mellom 2 og 20 meter. Selskapet har mottaksstasjoner i Steinshamn og Vevang i Møre og Romsdal, i Buskøy i Sogn og Fjordane og i Vormedal. Omsetningen har ligget på rundt 1 milliard kroner pr. år, og driften har gitt solide overskudd. Alginat er en biopolymer, nærmere bestemt et polysakkarid, som mest kan sammenlignes med stivelse og cellulose. Alginatet forekommer i taren som en blanding av kalsium, magnesium, natrium og kalsiumsalter. Ekstrasjonsprosessen kan omfatte mer enn 20 stadier av kontrollert behandling for å oppnå den høye kvaliteten på alginater som FMC produserer. 1 tonn tare gir grovt sett ca. 20 kilo alginat. Biotrål ser dagens lys Innhøstingen av tare i Norge har vært svært stabil de siste 20 årene. Det fremgår av figur 1. I fjor ble det høstet 150.000 tonn til en førstehåndsverdi av 30 millioner kroner. Snittprisen pr. kilo var altså 20 øre. I alt er det i dag 11 taretrålere i Norge. Syv av dem Om tang og tare Det høstes to arter tang og tare i Norge; grisetang og stortare. Grisetangen blir høs tet fra Frøya i sør til og me d Lofoten i nord. Stortare høs tes i ytre strøk fra og med Rogaland til og med Nord-T røndelag. Uttaket av grisetang har ligget stabilt på ca. 20.000 tonn og uttaket av stortare på 140-170 tonn årli g. Vi snakker i realiteten om to helt adskilte industrier. Taren går til selskapet Algea AS, som er ledende innen produksjon og foredlin g av økologisk godkjente mel og ekstrakter basert på tang, til bruk som naturlige biostimulanter i plantegjødni ng og ingrediens i dyrefôr, helsekost og kosmetikk. Alg ea AS ble stiftet i 1937, og er et datterselskap av det ital ienske spesialgjødningskon sernet Valagro, som med sin e 350 ansatte har virksom het i Europa og Amerika. Alg ea AS har 26 ansatte og eksportsalg utgjør brorparten av årsomsetningen på rundt 60 millioner kroner. Sel skapet har hovedkontor i Kristiansund, og fabrikker i Brønnøysund, Lødingen og Kristiansund. Taren går til FMC BioPolym er i Rogaland og produksjon av alginater. FMC om setter for ca. 1 milliard kro ner på årsbasis. eies av FMC BioPolymer, to av Biotrål AS på Frøya og de siste av Suletrål AS i Hardbakke og Sjøalg AS på Bulandet. Innhøstingen av stortare er konsesjonsbelagt, men uten kvoter. Båtene kan ta så mye de makter i områdene hvor det er tillatt å høste. Det gjelder fra Rogaland i sør til SørTrøndelag i nord. Fangstfordelingen mellom fylkene fremgår av figur 1. De siste par årene har det også vært åpnet for et prøvefiske i Nord-Trøndelag, noe vi så vidt kan skimte resultatene av i søylene for 2010 til 2012. FMC er altså den desidert største aktøren i tarenæringen i Norge, og har til nå vært den eneste mottakeren og videreforedleren av tare. Men det blir det altså en slutt på. Vi har møtt en av dem som sørger for det. Hallgeir Bremnes (43) er født og oppvokst på Frøya. 16 år gammel begynte han som fisker ombord i autolineren «Bergholm» på Stadlandet. Deretter tok han fiskarfagskolen før han jobbet noen år på Det er 11 taretrålere i Norge. De høstet i fjor 150.000 tonn stortare, dvs. i snitt ca. 14.000 tonn hver. Mange synes krabbe fisket utenfor Alaska er skumle saker. De skulle vært med ombord i en taretråler når det blåser. Det er ingen spøk. Men så langt har denne høstingen foregått uten store ulykker. De vet hva de driver med, gutta som høster stortare. På dette bildet går det rolig for seg. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 95 Tørket tare brukes som snacks i mange asiatiske land. Produktspekteret er enormt. Om ikke lenge kan vi også finne tørket tare fra Dolmøya i poser som på dette bildet. brønnbåt. Den siste turen var med «Sølvtrans» til Skottland. I 1998 og 1999 utdannet han seg til sjøkaptein i Ålesund, før han var ett år ombord i autolineren «Frøyanes Jr.». Da bodde han i Sandvika utenfor Oslo med kone og barn. I 2003 flyttet familien hjem til Frøya. Bremnes bestemte seg for å satse på taretråling, og jobbet først ett år som mannskap ombord i «Alf Magne» fra 96 Vevang, før han kjøpte båten og tok den hjem til Frøya i februar 2004. «Alf Magne» målte 17 meter og hadde en lastekapasitet på 130 tonn tare. Med det var den en av de største taretrålerne i Norge. Kjøpesummen var 4,2 millioner kroner. Samtidig stiftet Bremnes selskapet Biotrål AS, og ga båten samme navn. De første årene høstet «Biotrål» 10-11.000 tonn, "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 som ble levert til FMCs mottaksanlegg på Vevang. Siden ble taren lastet direkte over i fraktebåter tilhørende FMC. — I 2009 kjøpte vi en taretråler fra FMC, som de hadde tenkt å vrake. Den fikk navnet «Sjøhesten», og laster ca. 100 tonn. Båten har bare delvis vært i drift. I fjor høstet Biotrål ca. 18.700 tonn i områdene rundt Smøla og Hitra/Frøya, og omsatte for ca. 5 millioner kroner. Vi var også noen turer for å hente tare i NordTrøndelag, forteller Bremnes, som har mange jern i ilden. Han har vært politisk aktiv for FrP, både som varaordfører på Frøya fra 2007 til 2011 og som varamedlem til Stortinget siden 2005. — I 2006 etablerte jeg selskapet Lerow AS sammen med Lerøy Midnor AS for å utvikle en teknologi for rengjøring av merder. Selskapet bruker mini-ubåter (ROV-er) til å vaske nøter rene for groe, og sjekke nøter og fortøyninger. Fra starten hadde jeg 51 prosent av aksjene, og i fjor overtok jeg hele selskapet. Lerow AS har 37 ansatte og 9 arbeidsfartøyer, og omsatte i fjor for tett på 40 millioner kroner. Lerøy Midnor og SalMar er hovedkunder. I 2012 kjøpte jeg også Dolmøy Seafood AS. Ved dette anlegget tar vi imot hvitfisk fra lokale fiskere, som omsettes fersk. Hovedproduktet er breiflabb-haler. Her ligger også hovedbasen til Biotrål AS og Lerow AS. Alt i alt har disse tre selskapene ca. 45 ansatte og en omsetning på nærmere 50 millioner kroner, forteller han. Tørker 11.000 tonn I fjor høst solgte Hallgeir Bremnes Biotrål AS til Seaweed Energy Solutions AS (SES). Dette selskapet, som ble etablert i Trondheim i 2009, har i dag hovedkontor og utviklingsavdeling i Cascai i Portugal. Byen ligger rett ved Lisboa. Forretningsideen er å drive storskala dyrking av tare. Hovedaksjonær er Pål Andreas Bakken, og Hallgeir Bremnes er også aksjonær. Stolt Seafarm Investment Bv er dessuten tungt inne på eiersiden. — SES er fortsatt i oppstartingsfasen og ambisjonene er store. Derfor var det en enkel beslutning å alliere seg med Bakken og de øvrige eierne av selskapet. Vårt langsiktige mål er å gjøre tare til et konkurransedyktig råstoff for produksjon av bioenergi. Vi skal også satse på fiskefôr, dyrefôr og ulike kjemikalier, samt menneskemat. Siden oppstarten har SES investert over 100 millioner kroner i utvikling av metoder for å dyrke tang. I Norge er vi i ferd med å sikre oss nye konsesjoner for dette, og i fjor overtok vi det danske taredyrkingselskapet Seaweed Seed Supply AS, som ligger like utenfor Aalborg. Her har SES konsesjoner som dekker 286 hektar, og et klekkeri Figur 1: Høsting av stortare i 1.000 tonn, fordelt fylkesvis. 1995 - 2012 med en kapasitet på 40.000 tonn tare på årsbasis, forteller Bremnes, og fortsetter: — SES har forsket på taredyrking i flere år sammen med partnere som Statoil, Aqualine, NTNU og SINTEF-miljøet, og er nå klar til å starte Norges første pilotprosjekt for taredyrking på Frøya. Om dette lykkes kan taredyrking bli en kommersiell næring i Norge innen 2-3 år. Visjonen er kort sagt å dyrke tare til havs i stor skala. 99 prosent av maten Alginat kan sammenlignes med stivelse og celullose. Det har en ekstremt god bindingsevne, og brukes i et stort antall produkter. Blander man 0,2 prosent alginat i vann får man en klump som denne. Her er det altså 500 ganger så mye vann som alginat. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 97 I 2014 vil de første 60 tonnene av dyrket tare bli solgt fra Dolmøya. I 2018 er tanken å produsere ca. 10.000 tonn dyrket tare i lokaliteter rundt Frøya og Hitra. Taren produseres i rammer som senkes ned i sjøen, omtrent som her. på jorda produseres på land, mens 70 prosent av arealet er dekket av vann. Nå er det på tide å gjøre til havs det man gjorde på landjorda for 10.000 år siden — å dyrke planter! Tang kan brukes til så mangt. Alginater er alt nevnt. De går først og fremst til fortykningsmidler i mat og medisiner. Andre bruksområder er fôr, gjødsel, kjemikalier, medisiner og kosmetikk, for å nevne de viktigste. På verdensbasis går mesteparten av tangen til mat, særlig i Asia hvor den brukes som næringsrike grønnsaker. Det skal SES nå utnytte. I løpet av sommeren installerer selskapet en tørkelinje i anlegget på Dolmøya, som i 2014 skal tørke ca. 11.000 tonn tang for eksport til Europa og Asia. Det gir knapt 3.000 tonn ferdig vare. Den første linjen vil ha en kapasitet på ca. 100 tonn pr. døgn. Den neste kommer i 2015. Det betyr at Biotrål og Seaweed Energy Solutions allerede i 2014 vil foredle et betydelig kvantum. Langsiktig prosjekt Hovedutfordringen til tarenæringen i Norge er å få frem det store produksjonspotensialet. På dette området har «monopolisten» FMC vært alt for passiv, mener Hallgeir Bremnes. De kritiske røstene har ikke blitt kraftig nok motsagt: 98 — Et uttaket på 150.000 tonn utgjør bare 0,3 prosent av den stående tarebestanden i Norge. Forskerne mener at bestanden er 50-60 millioner tonn. De naturlige bestandene er dessuten i vekst, spesielt i Nord-Trøndelag og Nordland, og vi bør kunne øke kvantumet betydelig i årene som kommer uten at det vil ha miljømessige konsekvenser. Dertil kommer muligheten for dyrking. Langs norskekysten kan vi dyrke mange millioner tonn tare pr. år. Den største ulempen til nå er at taredyrking ikke har vært lønnsomt, men med den teknologien SES er i ferd med å utvikle vil dette forandre seg. Taredyrking kan dessuten ha store positive synergier med lakseoppdrett. Taren tar opp næringssalter som slippes ut fra merdene, og produserer proteiner som kan mates "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 tilbake til laksen. Dyrking av tare har følgelig positive effekter på miljøet. Det renser vannet og gir økt biodiversitet. Et tareanlegg er en form for «kunstig tareskog», som gir oppvekstområder for en rekke smådyr og fisk, sier Bremnes. — Hva er planen fremover? — Biotrål kontraherer en ny taretråler i 2015 til ca. 30 millioner kroner. Den skal måle 18-19 meter og laste 180 tonn. I år skal vi høste 22.000 tonn, til neste år 35.000 tonn og innen 2020 minst 100.000 tonn vill og dyrket tare. I fremtiden vil den største veksten komme fra dyrking. SES har tatt patent på et rammesystem som senkes i sjøen. Der kan taren vokse. Teknologien kan godt sammenlignes med blåskjelldyrking. Tareyngelen får vi fra eget klekkeri i Trolla. — Hvorfor dyrke tare når det finnes enorme naturlige ressurser? — Til tross for store ressursen vil det alltid være begrensninger for hvor mye tare som kan høstes bærekraftig. Den «ville» taren har dessuten ikke det optimale kjemiske innholdet for diverse produkter. Siden 2009 har SES jobbet for å finne frem til de taretypene som egner seg best for dyrking. Men enn så lenge vil den dyrkede taren gå til tørking på Dolmøya eller aginatproduksjon hos FMC. — Er markedet umettelig? — Nei, men det er ufattelig stort. På verdensbasis blir det hvert år dyrket over 22 millioner tonn til tradisjonelle formål. Biotrål og SES er i førersetet her hjemme, og har stort tro på at tare kan bli en av de viktigste kystnæringene i Norge i fremtiden. www.fiskebat.no Fiskebåtredernes Forbund Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund e-post: [email protected] • telefon 70 10 14 60 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 99 Norges Fiskeri- og kysthistorie blir sjømatnæringens og fiskeri historikernes markering av 200-årsjubileet for grunnloven. I forrige nummer ga vi et innblikk i andrebindet og fiskernes levevilkår på 1700- og 1800-tallet. Tredjebindet er viet indus trialiseringens tidsalder mellom 1880 og 1970. Vi skrur klokken frem til tredje del av tredje bind: Etter 1945 henger ikke fis kerbøndene med lenger. Fiskerbonden tar ferie Månedens utdrag fra fiskeri- og kysthistorien er viet etterkrigsårene, som blant annet ga oss en markert nedgang i tallet på fiskere. Årsakene til dette berøres i det følgende avsnittet, som er skrevet av historikeren Dag Hundstad. Hundstad er født i Mandal og disputerte i fjor til doktorgrad om Sørlandets reise fra ukjent territorium til sommerferieland. Lokal- og regionalhistorie er hovedfeltene, sammen med maritim historie. Hans første bok var «Klevefolk. Historien om en havn.» Hundstad, som har vært leder i Den norske historiske forening, har vært tilknyttet Universitetet i Bergen, men er i dag forsker ved Universitetet i Agder. Han er også en habil saksofonist, men her skal han hjelpe oss til å forstå hvordan så mange av fiskeværene langs norskekysten kunne ende opp som «ferievær»: Livsform i endring Etter andre verdenskrig sto den tradisjonelle kombinasjonen av fiske og jordbruk fortsatt sterkt langs norskekysten. I 1950-årene hadde de fleste fiskerfamilier et par kyr, ofte også noen sauer, en gris og litt matjord. Fiskerne hadde også andre bierverv, som fraktfart, håndverk og veiarbeid. Det store omslaget kom i 1960-årene. Mens antallet som drev fiske på heltid var forholdsvis stabilt og til og med viste en svak økning enkelte steder, gikk antallet deltidsfiskere kraftig tilbake. I 100 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 1960 drev 23.000 fiskere jordbruk, mens antallet ble redusert med over 15.000 i løpet av de følgende ti årene. Dette speiler store strukturendringer i primærnærin- gene, der stikkordene er rasjonalisering og spesialisering. Kystens mangesysleri var i ferd med å bli en raritet. Hovedpremisset for nedgangen i antall fiskere er enkelt. En stadig mer effektiv flåte krevde mindre mannskap. Det er likevel for enkelt å si at deltidsfiskerne ble presset ut av næringen. Når det dukket opp sikre arbeidsplasser i industri eller servicenæringer, foretrakk mange dette fremfor det mer usikre fiskeryrket. I intervjuer med fiskere fremheves ofte muligheten til å styre sin egen arbeidshverdag og variasjonen, spenningen og nærkontakten med naturen som yrket gir. På den annen side kunne inntjeningen være dårlig og ustabil, arbeidet medførte store fysiske anstrengelser og lange arbeidsøkter og med utviklingen fra kystfiske til hav- og bankfiske var det nødvendig å være mye lenger borte fra familien enn tidligere. Når disse ulempene ble kombinert med akutte ressurskriser, er det ikke underlig at mange valgte andre utveier. Dette gjaldt også familier der fiskeryrket hadde gått i arv i mange generasjoner. Med bedre kommunikasjoner var det mulig for flere å arbeidspendle til byen. For mange unge gikk også veien ut av bygdesamfunnet for godt, noe som førte til forgubbing og fraflytting i perifere kystsamfunn. En rekke fiskevær ble «ferievær», som bare hadde livskraft i en kort, om enn intens, sommertid. Sett fra dagens ståsted er det lett å moralisere overfor denne utviklingen. Vi må da ta i betraktning flere forhold. For det første var det vi i dag forbinder med distriktspolitikk, der spredt bosetning blir sett på som et gode i seg selv, i liten grad til stede i den offentlige debatten. Politik- ken var å satse på utvalgte vekstsentra som kunne bidra til den økonomiske vek sten og sikre landsdelens fremtid. Videre kan vi ikke komme utenom at mange av etterkrigstidens unge opplevde en ubalanse mellom forventningene til livet og de faktiske tilbudene i små lokalsamfunn. Moderne populærkultur var med på å gi næring til drømmer det rett og slett ikke var mulig å realisere i de mest grisgrendte strøk. Med den danske etnologen Thomas Højrups terminologi kan vi karakterisere den gamle fiskerbondetilværelsen som en «selvstendig livsform». Fiskerbonden eide og kontrollerte selv sin nærings virksomhet, og kunne regulere innholdet i den enkelte arbeidsdag og syklusene i arbeidsåret etter ressurstilgang og inntjeningsmuligheter. Et annet kjennetegn ved denne livsformen, var at det ikke var et tydelig skille mellom arbeid og fritid. Hele familien inngikk i produksjonsenheten og flere ulike daglige gjøremål smeltet sammen i ett virke, rettet mot det mål å sikre en fortsatt drift av virksomheten. Til den gamle livsformen på sjøgården hørte det også et rikt mangfold av materielle og immaterielle tradisjoner knyttet til bruken av kystens ressurser — fra nistetiner og fangstredskap til kunnskap om fiskeplasser, stedsnavn og gamle sagn. Fiske var mer enn matauk og klingende mynt; hjemmefiskets «blå åker» var også en del av bygdesamfunnets felles tradisjonslandskap. Den intensiverte og spesialiserte fiskerinæringen ga nye økonomiske muligheter, men også mindre frihet for den enkelte utøver. I tillegg var fiske i mindre grad en aktivitet som angikk hele kystsamfunnet. Med større fartøy som drev hav- og bankfiske på stadig fjernere farvann, kunne øvrige familiemedlemmer i mindre grad være en del av det samme produksjonshusholdet. Kvinnene deltok ikke lenger i hjemmefisket eller i gjøremål som egning av liner og ordning av utrustning, og fjernet seg på denne måten fra fiskerens forståelseshorisont. Salgsfisket var ikke lenger et referansepunkt for samfunnet, men ble i større grad et moderne lønnsarbeid som bare angikk et mindre antall arbeidstakere. På denne måten kan det fortone seg som om kystsamfunnet ble «fremmedgjort fra fjorden». Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner. Kystlandskapet har fortsatt å spille en viktig rolle for mange mennesker, men er ladet med en annen type mening enn tidligere. For de fleste er kysten ikke lenger en arbeidsarena, men et rekreasjonslandskap. I dette landskapet er fisket en aktivitet som først og fremst forbindes med ferie og fritid. Likevel har også dagens fritidsfisker grunn til å føle historisk kontinuitet når han kaster snøret ut fra båten: Denne formen for utnyttelse av marine ressurser har vært drevet langs norskekysten så lenge det har bodd mennesker her. Svinør ved Lindesnes i Vest-Agder. Frem til slutten av 1800-tallet var dette en viktig uthavn for seilskip som dro langs Skagerrakkysten. Da var det skipperne som dominerte lokalmiljøet. Etter seilskutetiden ble fiske en viktigere næring og «Svinørklippfisk» var et kjent begrep i første del av 1900-tallet. I likhet med mange andre øysamfunn uten fastlandsforbindelse, gikk folketallet i Svinør nedover i tiårene etter andre verdenskrig. I dag er det ikke fastboende igjen på stedet. Svinør har blitt et fritidssamfunn. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 101 Økonomi-deler AS har et stort utvalg av hydraulikk Sjøforsikring – med lokal forankring Komplette forsikringsløsninger på sjø og land ÅleSund Kongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 [email protected] www.moretrygd.no FoSnavÅg Holmsildgata Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 [email protected] www.moretrygd.no 102 volda Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 [email protected] www.moretrygd.no "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Bestilling: 69 10 23 00 Netthandel: www.okonomi-deler.no Noen har skjønt det for lengst. Oppdrett kommer til å bety stadig mer for verdens totale tilførsel av marine proteiner. Nylig tok John Fredriksen Marine Harvest på børs i USA. Ambisjonene behøver ingen å være det ringeste i tvil om. Selskapet skal styrke sin posisjon som verdens ledende oppdrettsaktør. Her en strålende fornøyd konsern- og styreledelse. Oppdrett overtar I desember kom en ny rapport fra Verdensbanken og FAO om fiskeri og oppdrett frem til 2030. Rapporten heter «Fish to 2030 — Prospects for Fisheries and Aquaculture», og er interessant lektyre. Rapporten er riktig nok tunglest og lang. Den aller første konklusjonen som presenteres, er at fiskeri- og oppdrettsnæringen må forbedre effektiviteten kraftig. I 2050 vil verden ha en befolkning på 9 milliarder mennesker. Det betyr at matpro duksjonen må økes betydelig, samtidig som ressurser nødvendige for å øke den — som vann og land — vil være begrenset i en stadig trangere verden. Verdensbanken konkluderer likevel med at oppdrett vil storme frem som før, og stå for nesten to tredjedeler av verdens produksjon av fisk til menneskelig konsum i 2030. I 2008 var denne andelen vel 37 prosent. Rapporten gir uttrykk for en viss pessimisme når det gjelder fangstsektoren. Riktignok forventer man en svak økning i produksjonen av ilandført fisk, fra ca. 90 millioner tonn i dag til 93.2 millioner tonn i 2030 (+4%), men fangstsektorens bidrag til mat vil bli redusert med nesten 10 prosent. Dette mer enn oppveies av at oppdrettssektorens bidrag til menneskeføde blir nesten doblet, fra rundt 50 millioner tonn i dag til over 90 millioner tonn i 2030. Se Tabell 1 på neste side. av Erik Hempel Kina dominerer Ifølge forfatterne av rapporten vil utviklingen bli svært ulik i de forskjellige verdensdeler. De områdene som vil få størst økning i tilførselen, vil være India, SydAsia forøvrig og Kina. De områdene som vil få redusert tilførsel av fisk til mennes keføde er Øst-Asia, Latin Amerika, Japan og «resten av verden». Industrilandene i Europa og Nord-Amerika vil få en noe bedret tilførselssituasjon, spesielt i NordAmerika. Se Tabell 2. Ifølge FAO blir hele 38 prosent av all fisk eksportert. Målt i verdi går over to tredjedeler av utviklingslandenes eksport av fisk til industriland. Kina er i ferd med "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 103 å bli det dominerende markedet for fisk i verden. Ifølge prognosene vil Kina i 2030 konsumere 38 prosent av all fisk som går til menneskelig konsum. Som en følge av denne veksten investerer Kina i dag massivt i oppdrett. Men Kina er ikke alene. Sammen med andre asiatiske land vil de stå for 70 prosent av det globale konsumet av fisk i 2030. Afrika syd for Sahara, vil derimot få en synkende andel av fisk til konsum. Afrikas andel vil synke med 1 prosent pr. år fra 2010 til 2030! Det er dramatisk. I 2030 vil 62 prosent av all fisk produsert til menneskelig konsum komme fra oppdrett. Veksten i oppdrettsproduksjonen er blitt sterkere enn det Verdensbanken spådde for 10 år siden. Sterkest vekst forventes i artene tilapia, karpe, og catfish — spesielt afrikansk catfish og pangasius. Global produksjon Tabell 1: Prognoser for produksjon og forbruk av fisk. Volum i millioner tonn. Kilde: Verdensbanken/FAO Total tilførsel Totalt forbruk 20082030 Villfangst...................................... 89,493,2 Oppdrett...................................... 52,893,6 Totalt........................................142,3186,8 20082030 64,558,2 47,293,6 111,7151,8 Tabell 2: Utviklingen 2008 -2030 fordelt på regioner. Volum i 1000 tonn. Kilde: Verdensbanken/FAO Tilførsel totalt 2008 2030 %-økn. Europa og Sentral-Asia14.564 15.796 8,5% Nord-Amerika 6.064 6.472 6,7% Latin Amerika 17.427 21.829 25,3% Øst-Asia 3.7243.9566,2% Kina 49.22468.95040,1% Japan 4.9124.702-4,3% Sydøst-Asia 20.00929.09245,4% Syd-Asia 6.8159.975 46,4% India 7.58912.73167,8% Midt-Østen/Nord-Afrika 3.518 4.680 33,0% Afrika Sub-Sahara 5.6545.9365,0% Resten av verden 2.786 2.724 -2,2% TOTALT 142.285 186.842 31,3% Konsum av fisk 2006 2030 %-økn. 16.290 16.735 2,7% 8.15110.67431,0% 5.246 5.200 -0,9% 3.8662.943 -23,9% 35.29157.36162,5% 7.4857.447-0,5% 14.62319.32732,2% 4.9409.331 88,9% 5.88710.05470,8% 3.604 4 .730 31,2% 5.9477.759 30,5% 367208 -43,3% 111.697 151.771 35,9% Tabell 3: Pr. capita konsum av fisk fordelt på regioner. Volum i 1000 tonn. Prognose 2020 og 2030. Kilde: Verdensbanken/FAO Konsum kg/capita 2010 2020 Europa og Sentral-Asia 17,4 17,2 Nord-Amerika 22,9 24,5 Latin Amerika 8,4 8,0 Øst-Asia 27,1 26,1 Kina 32,6 37,8 Japan64,7 63,7 Sydøst-Asia 25,8 28,3 Syd-Asia 11,0 13,4 India 5,6 6,2 Midt-Østen/Nord-Afrika 9,3 9,4 Afrika Sub-Sahara 6,8 6,1 Resten av verden 9,4 9,6 Globalt gjennomsnitt 17,2 18,0 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Årlig vekstrate 2030 2000-06 2010-30 18,2 1,5% 0,2% 26,41,8%0,7% 7,5 1,1% -0,6% 23,82,2%-0,7% 41,01,4%1,2% 62,2 -2,2%-0,2% 29,62,1%0,7% 15,75,1%1,8% 6,61,7%0,8% 9,43,5%0,0% 5,6 0,8% -1,0% 9,6 1,5% 0,1% 18,2 1,1% 0,3% av tilapia forventes å dobles fra 4,3 millioner tonn i 2010 til 7,3 millioner tonn i 2030. Ifølge Verdensbankens Juergen Voegele vil den største utfordringen bli å sørge for bærekraftig produksjon. Det forventes at man vil se uansvarlig fangst og oppdrettsdrift i årene fremover. Innen oppdrett frykter Verdensbanken at for intensiv drift vil føre til alvorlige sykdomsproblemer, som kan redusere veksten i produksjonen. Fisk og matvaresikkerhet I FAO er man spesielt opptatt av den rollen fisken spiller for landenes matvaresikkerhet. Også FAO setter sin lit til økt oppdrettsproduksjon. Verdens befolkning vil som nevnt stige til 9 milliarder mennesker innen 2050, og en rekke land vil stå i fare for ikke å ha nok mat. Oppdrett vil, dersom det blir drevet ansvarlig og bærekraftig, kunne bidra betydelig til verdens matvaresikkerhet. Det mener FAOs sjef for fiskeri og oppdrett, islendingen Arni Mathiesen. Et område man arbeider spesielt aktivt innenfor, er å benytte mer av verdens produksjon av fisk til direkte menneskekonsum. Andelen av fangst som går til «oppmaling», dvs. fiskemel og fiskeolje, har gått ned de siste årene. Se figur 1 øverst på neste side. Andelen som går til menneskeføde økte fra 71,5 prosent i 1990 til hele 85,8 prosent i 2012. Denne trenden forventes å fortsette, om enn ikke i samme takt som til nå. Anvendelsen av fiskemel har endret Fig.1: Anvendelse av produksjonen. Menneskeføde mot annen bruk. Kilde: FAO Figur 2: Global bruk av fiskemel i prosent. Kilde: Verdensbanken/FAO Innen 2030 vil Asia stå for 70 prosent av det globale konsumet av fisk, til tross for at verdensdelen «bare» har 60 prosent av jordens befolkning. Og Kina rager over alle andre. Her fra det enorme fiskemarkedet Noryangjin i Seoul i Sør-Korea. Koreanerne spiser også mye fisk. seg dramatisk over en periode på 50 år. I 1960 gikk så og si ingenting til fiskefôr. Det aller meste gikk til grisefôr (50%) og kyllingfôr (48%). I 1980 hadde bildet endret seg noe. Da gikk 10 prosent til fiskefôr. Tretti år senere er situasjonen dramatisk forandret. I dag står fiskefôr for nesten 75 prosent av totalen, mens andelen som gikk til grisefôr var nede i 20 prosent og kyllingfôr 5 prosent. Se figur 2. Denne utviklingen kan neppe fortsette om verdens fiskerier skal bestå. Oppdrett må i raskt økende grad finne nye proteinkilder for fiskefôret. Hvis ikke kan produksjonsveksten stoppe opp. Nettopp derfor forventer Verdensbanken og FAO at den største veksten i fiskeoppdrett vil finne sted innenfor planteetende arter som tilapia, catfish og pangasius. Figur 3: Eksportpriser pr. kg. (fob). Kilde: F. Asche/FAO Fish Price Index Prisutviklingen Prisutviklingen på fisk gjennom de siste tyve årene har vist en relativt stabil, men fallende tendens. Det er ett betydelig unntak: prisen på fryst torskefilet er mer enn halvert siden 1990. Dette skyldes i første rekke den voksende konkurransen fra oppdrettede hvitfiskarter som tilapia og pangasius. Fra slutten av 1970-tallet til midt på "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 105 1980-tallet opplevde vi et relativt sterkt fall i fiskeprisene. Siden har prisene gått litt opp og ned, selv om trenden er svakt fallende både for produsentene i utviklingsland og i den industrialiserte verden. Se figur 3. Hva betyr så dette for Norge? Det sier rapporten intet om. Men vi kan jo tenke litt høyt. For det første betyr det at land som står for en betydelig og bære kraftig produksjon, som f.eks. Norge, kan se lyst på markedet og etterspørselen i fremtiden. Norges posisjon som verdens nest største eksportør av sjømat vil forbli viktig, eller kanskje heller enda viktigere. Dernest vil moderne fiskeri- og oppdrettsteknologi bli mer og mer sentral i utviklingen av næringen. Som nevnt innledningsvis, vil næringen måtte forbedre effektiviteten i alle ledd. I første rekke betyr det teknologiske forbedringer, men også administrative forbedringer. I Norge har vi mye å tilby verden i så måte. Hvert år presenterer norsk fiskeri- og oppdrettsteknologi seg på messene i Trondheim, og dette vil bli enda viktigere i årene som kommer. Samtidig vil vi måtte satse enda mer på forskning og utvikling for å bidra til økt effektivitet. Hva gjelder fiskeprisene, vil disse mest sannsynlig øke. Men her står vi overfor et meget komplisert bilde, både med hensyn til hvilke arter som vil bli bedre betalt, og hvor i verdikjedene påslagene kommer. Dessverre ser vi ikke store muligheter for at førstehåndsleddet i Norge vil øke sin andel av den totale verdiskapningen i verdikjeden. Det er mer sannsynlig at distribusjons- og grossist-leddene ta mer av kaka. Do you need fast, frequent and green transportation? Umeå Sundsvall Ålesund Mäntyluoto Larvik Varberg Grangemouth Kotka Katrineholm Norrköping Göteborg Nassjö Kristiansand To Iceland From Iceland St. Petersburg Stockholm Södertälje Fredrikstad Helsinki Moss Brevik Stavanger Rauma Gävle Oslo Bergen Klaipeda Ahus Copenhagen Belfast Cuxhaven Hull Dublin Immingham Prague Ceska Trebova Krakow Plzen Ostrava Kosice Zlin Mainz Ludwigshafen Mannheim Neuf-Brisach Melzo Genova Padova Trieste Bratislava Budapest Curtici Verona Contact us now: Moss: +47 6924 9615 Aalesund: + 47 7014 9130 Bucharest Bologna Bilbao Gijon Barcelona Leixoes Busto Nürnberg Munich Vienna Sopron Basel Novara Warsaw Wroclaw Cologne Antwerp Gdansk Poznan/ Gadki Kutno (Oder) Duisburg Tilbury Vigo Gdynia Hamburg Frankfurt Rotterdam Cork Lübeck Bremerhaven Moscow Riga Älmhult Helsingborg Aarhus Waterford Ust-Luga Tallinn Oxelösund Bari Istanbul (Pendik) Pomezia Madrid Valencia Thessaloniki Athens Lisbon Sevilla Korinthe Hvor mange nordlendinger trengs det for å sende en skrei fra Nordishavet til Middelhavet? Svaret på akkurat dét har vel variert opp gjennom historien. Men spør du hvor mange man må fjerne for at skreien ikke skal komme fram, er svaret alltid det samme – én. Hvert eneste ledd teller. www.nergard.no 106 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Krøll for torsken Bergensere holder torsken høyt og rødvinen temperert! Nå skyller nye og skumle ideer innover byen. Det er hvitvin til torsk som gjelder! Polet forklarer at rødvin og torsk er en myte som skyldes at man i gamle dager kun fikk rød Bordeaux vin på polet! Stakkars våre besteforeldre!? I dag er det jo kun rike kinesere som har råd til å kjøpe rød Bordeaux-vin. Er det derfor de nå også kjøper all torsken vår? En enkel, men frisk og ung Bordeaux med avdempet frukt og myke tanniner. Fast frisk og tørr og matcher torsken godt. 2) Reserve des Vignerons Saumur Champigny 2009, Loire. Produsent: Cave Saumur. Importør: Arvid Nordquist, #9176301. Pris: Kr. 129,- (82 poeng). Ren duft. Duft av rød paprika. Litt stram, undermoden stil. Loire gir en lettere versjon av Bordeaux-viner i en litt kjøligere stil. Den rene og kjølige frukten matcher torsken godt. Trukket torsk Skeptisk til den nye trenden, har vi i vinIvest gjennomført en rekke smakinger av ulike retter av fersk torsk opp mot eksper tenes anbefalinger. Konklusjonen er klar: Vi beliter oss ikke! Smaken av fersk torsk er sart, delikat og tørr. Frukt fra hvitvin og fruktig rødvin overdøver fort den «rene og tørre» torskesmaken! Til avkokt torsk med Sandefjordsmør anbefaler vi en ung, frisk og «enkel» rødvin uten for mye krydder eller fat. For å unngå for mye garvesyre som også kan overdøve smaken, anbefaler vi en enklere, ung Bordeaux uten mye tannin og en Dolcetto i samme gate, samt en enklere, «fruktløs» Beausjolais eller ditto rød Loire. Dette er faktisk ganske «billige» viner og under finner du 3 anbefalinger. Angående tilberedningen av torsken. Med mindre du har «blodfersk» torsk, er det ingen vits å legge den i rennende, kaldt vann. Vi anbefaler heller å la fisken ligge med «fingersalt» i et par timer før du skyller av saltet og lar filetene ligge i kjøleskapet «å svette» i ett døgn. Da får du «fast struktur» og intens, god smak! Her følger tre gode forslag. 1) Le Red Cabernet Sauvignon 2013, Bordeaux. Produsent: B Bordô. Importør: Nofra AS, #10639. Pris: Kr. 112,- (81 poeng). Pannestekt torsk På godfisk.no kan vi også finne en oppskrift på pannestekt torsk med potetmos, rotgrønnsaker og rødvinssaus. Når vi steker torsken tilfører vil litt mer smakskomponenter Trukket torsk På godfisk.no kan du finne en god oppskrift på trukket torsk med Sandefjordsmør, gulerøtter og poteter. Her fremheves torskens rene og fine smak, og vi må velge en ungdommelig, frisk vin uten for mye frukt. Våre anbefalinger er følgende: Pannestekt torsk "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 107 som «stekesmak» og «salt» som smaker godt til torsk. Rødvinssausen og grønnsakene inneholder sødme som gjør at vi kan øke sødmen i vinen noe. Her anbefaler vi følgende vin: Colombe Dolcetto d’Alba 2012, Piemonte i Italia. Produsent: Renato Ratti. Importør: Better Wines AS, #3032101(K6). Pris: Kr. 140,(85 poeng). Lettere nese, i retning Beajoulais. Frisk frukt med tannisk snert, saftig frukt i munnen med stramme tanniner i bakkant. Tørrer i avgangen. Multicolor torsk Torsk multicolor Dette er vår favorittrett av torsk. Tynne skiver av loins legges på tallerken smurt med olivenolje og grilles 2 minutter i ovn. Legg så på en liten porsjon hjemmelaget potetmos som du har tilberedt i forkant. Mos kokte poteter, gjerne i en kvern (passoir) og «stamp» inn melk og uforskammet mye smør. Ha over sausen som du også har klar: Lag nøttebrunt smør i en kasserolle og tilsett noen spiseskjeer soyasaus og hakkede nøtter etter ønske. Avslutt med noen granateplekjerner. Oppskriften finner du i Eyvind Hellstrøms kokebok fra 2000, «Bagateller». Her har vi tilført torsken masse mer smak i form av «bacon» fra det brune smøret og syrlighet fra granateplet. Denne retten trenger mer sødme og syre, og en tysk, tørr spâtlese passer ypperlig: Zeltinger Sonneuhr 2011 Riesling, Mosel i Tyskland. Produsent: Markus Molitor. Importør: Record Vinimport, #97556. Pris: Kr. 200,- (85 poeng). Fyldig lett krydret nese. Smaken er også fyldig, men i en tørr stil. Litt varm smak, men ok balanse. Lett sødmefull fruktkjerne. Varme- og Støy-iSolaSjon Til Bil, Båt og Industri. For motor og miljø. VANGBO A/S, 2040 Kløfta Tlf: 63 98 12 20, fax: 63 98 04 65 e-mail: [email protected] 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 www.vangbo.no Hans Morten Sundnes The Salmon of Wall Street LØRDAG 26. APRIL KOMMER Olav Stedje til Folkestad. BokkeReidars Bluesband kommer også. Det siste er kanskje mindre overraskende i og med at trombonisten i BokkeReidars heter Andre Folkestad, men de lager jo trøkk da! Olav Stedje er kjent for mindre urbane hits som «Stao no pao» og «Vi vandrar saman». I likhet med Randy Crawford var han vokalist i Lava, og Barte-Olav er altså ute med nytt album og klar for ny turne. Jeg syntes det var mer stas da vi klarte å lokke Ole Paus og Jan Eggum til denne husklyngen over ferjekaia ved Voldsfjorden, men tar selvsagt turen i april. Det siste året har samferdselspolitiske beslutninger over hodene våre fratatt oss nattferja som gjorde det mulig å få med konserttilbudet i Volda. Noen padler over fjorden. Noen holder seg edru og kjører milene rundt Austefjord i halvfire-tiden. Andre finner en sofa. Men når Stedje og BokkeReidars kommer til Folkestad, blir de konsertglade i Volda på den andre siden, tilbudt gratis buss rundt! Hvordan får man slikt til? Alle disse store og glade nyhetene kom like etter at Marine Harvest var notert på New York-børsen. Fruktene av Grøntvedt-merder, avlsarbeid, røkting i vinterstorm, antibiotika, rå Fredriksen-grep og vekstvilje gikk altså opp i en høyere enhet da norske Marine Harvest ringte åpningsbjellen på verdens ledende børs 28. januar. Trolig var det andre sider ved denne timingen som var mer interessante enn at storhendelsen i New York kom tett på Stedje-nyheten i 300-hodersbygda på Søre Sunnmøre. Marine Harvest ble en del av New York Stock Exchange i Wall Street tre dager før Norges-premieren på «The Wolf of Wall Street» med Leonardo di Caprio i hovedrollen. Michael Douglas og Leonardo di Caprio var ikke de første skuespillerne som hadde med Wall Street å gjøre. Skjønt dette bildet viser en ganske annen virkelighet enn fiksjonsfilmene om de spekulative antiheltene fra nyere tids turbokapitalisme. Her er det skuespilleren og regissøren Douglas Fairbanks som løfter opp Charlie Chaplin for å få fart på salget av krigsobligasjoner i 1918. Enten man skal drive regulær krig eller slåss om marked og råstoff, er kapital nødvendig. Dette er en film som i løpet av tre timer får frem Wall Street-medaljens glorete, yachtcruisende forside og dens pilleknaskende, forrykte og svindelbefengte bakside. Dette er grådighet satt i system sammen med topp fem av andre tvilsomme mannlige egenskaper. Og vi kommer ikke unna at Wall Street i New Yorks Financial District favner alt dette, slik det også favner New York-børsen og noen av verdens viktigste finanshus. EN KOBLING TIL «THE WOLF» blir selvfølgelig mest en gave til dem som ønsker en slik innfallsvinkel. Litt søkt er det også lov å si at denne koblingen er. Erfaringene med den forrige store Wall Street- filmen har jo dessuten lært oss at antiheltene fra kapitalismens høyborg blir helter uansett. Derfor kan vi like gjerne slippe til den stoltheten vi i Norge alltid føler når Norge hevder seg utaskjærs, enten det skjer i form av veldresset curling, svart rock eller rosa laks og finans. Etter å ha levd under Danmark en hel middelalder og Sverige en hel unionstid, er det slikt vi lever for. For mange var nok 28. januar med bjelleklangen på Manhattan den egentlige 17. mai i grunnlovsjubileumsåret. Riktignok ble det ikke viftet med flagg foran lystavlene, men Marine Harvest og vi har lært at en laks gjør samme nytten. Også på vegne av næringen er det lov å være stolt. Marine Harvest er det første akvakulturselskapet i verden på denne prestisjetunge børsen, "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 109 franske æreslegion. Og har selvfølgelig minnesmerke i heimbygda. Alf Helge Aarskog nådde på en måte dit den store sambygdingen aldri nådde. Selv om Marine Harvest-sjefen også har nådd å bygge inn et Harvard-studium i utdanningen, og slik sett kom litt hjem i slutten av januar. Alf-Helge Aarskog har nådd så langt en leder i akvakulturnæringen kan komme — egentlig lenger enn man lenge trodde det var mulig å komme. Etter at stillingene i Marine Harvest og Lerøy Seafood Group en stund var preget av skifter og rokering, har Aarskog denne måneden sittet i fire år. Vi skal ikke utelukke at hans egen tid på Harvard har spilt en rolle for vinterens NYSE-introduksjon. (Foto: Thv jr.) og det er også et av de aller første norske selskaper i det hele tatt. Så er det samtidig lov å diskutere hvor norsk Marine Harvest er etter noe slikt! Selve navnet klinger mindre norsk enn noen New Yorkbjelle. Laksen kommer like gjerne fra skotske Harris eller chilenske Puero Montt, som fra Frøya. Kundene vel så gjerne fra Kuala Lumpur, og heller ikke her kommer vi utenom å ta med at hovedeieren har levert inn passet, er kypriotisk statsborger og bor i London. Og om Marine Harvest kanskje gjør New York-børsen norskere, er det ingen tvil om at det strategiske grepet skal gjøre selskapet litt mer amerikansk ved å eksponere seg for finansmiljøet i USA og å komme på lag med proteinstorebrødrene på samme børs. Heldigvis er Fredriksen-døtrene ennå lyshårede, Bergen base for ledelsen, Ole-Eirik Lerøy styreleder og konsernsjef Alf-Helge Aarskog hva vi kan kalle en lakseladd. Altså en som har jobbet seg på plass. Utgangspunktet hans er et hus og et hønseri oppunder Skoratinden, nær ved Årskog-elva i Rovde på Sunnmøre. Børsintroduksjon i New York er noe av det bedre man kan oppnå med et slikt utgangspunkt. Skjønt Rovde er jo en sunnmørs- 110 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 bygd som har fødd frem menn som har tatt seg langt før. Bygdas store sønn er selvfølgelig P.M. Røwde, grunnleggeren av Viking-Askim. Han drømte virkelig om Amerika og var nær ved å fare. Til trøst ble han kommandør av det ungarske Fortjenestekors og offiser av Den HAN SOM SKRIVER DETTE, er etterkommer av Sundnes-folket på samme Rovde, men har altså ikke kommet seg lenger enn rundt Dalsfjorden. New York er langt unna, og selv om Marine Harvest bygger nytt og stort settefiskanlegg innerst i samme Dalsfjorden, er det ikke rart man undres over om storkonsernet lenger har noe spesielt å gjøre med Norge, norskekysten og oss som bor her. Derfor gleder det litt at det faktisk er støtte fra Marine Harvest som har gjort konsert, dans og dansebuss i januar mulig. Man kan bekymre seg for om slikt også vil kunne skje i fremtiden, når lakselokomotivet har blitt enda større og kanskje trukket seg enda lenger vekk. Men inntil videre er det vel bare å glede seg over at det er mulig å ta seg frem til den amerikanske drømmen og samtidig Også Olav Stedje drar jevnlig til USA med gitaren, men i april går ferden til Folkestad. Norges svar på James Taylor var vokalist i Lava. Fanklubben er hengiven, og har blant annet full oversikt over når Stedje anla bart. holde sving på den norske bygdedansen. Sundnes-folkets etterkommer skrev faktisk en kommentar om Marine Harvests mulige vekst i 2013. Det var året Cermaqoppkjøpet glapp, men uansett var spørsmålet hvor mye og i hvilke retninger vårt ledende sjømatselskap kunne vokse? Bjelleklemtingen på NYSE ga et foreløpig svar. laks. Deretter kom en utvidet runde med debatten om laks er sunt eller ikke, stort sett ved at de vanlige divisjonene rullet frem til fronten og avleverte sine salver. Noen seriøse forskere fikk anledning til å vise oss hva de har lært, og Niels Christian Geelmuyden en god opptakt til sin siste bok. I slike debatter møter næringen på mange måter en drake eller et troll det er nytteløst Her er anleggsarbeidet med Marine Harvests fôrfabrikk på Bjugn i full gang. Forhåpentligvis betyr det at man nå nærmer seg ferdiggjøring. I sommer skal Marine Harvests eget fôr ut. Det blir et nytt tidsskille i norsk oppdrettsnæring. Graden av vertikal integrering gir et annet. Omtalte Aarskog har signalisert at Marine Harvest ser ganske langt frem og helst forbi akvakulturselskapets avhengighet av marint fôrråstoff. Og til sommeren kommer altså det første fôret fra egen fabrikk på Bjugn, som ifølge konsernsjefen kan være den første av flere fabrikker. Det siste dreier seg mye om nettopp Marine Harvests stadige vekst, behov for kontroll og signaler til nye investorer. Men det kan være en positiv lokomotivfunksjon også her. I fjor ble oppslagene om Marine Harvests forsøk på å raide Cermaq avløst av VGs forsideoppslag om å skåne barna for norsk å kappe hoder av. Nye vokser ut igjen, gjerne i form av navnet på kjemiske stoffer få har hørt om, men mange misliker å høre om. Kan så Marine Harvest-lokomotivets stadig sterkere motor og flere vogner og avdelinger også hjelpe oss opp denne kneika? Eller drar ulvene på Wall Street heller i retning av mer kynisk kapitalisme der helse og forbrukere blir den tapende parten? Det er et av 50 milliarder-spørsmålene, men som forbruker ser jeg noen ganger fordeler ved å ha en part å forholde meg til. Bedre rensing av fôret var ett tema som dukket opp. Svaret fra næringen og institusjoner som NIFES var at fôret blir renset i den grad det over hodet er mulig, og i en slik grad at man imøtekommer kravene. Men det er mulig å rense bedre. Melet kan også renses. De marine oljene kan renses bedre. Det gjøres avveininger mellom pris og innsats på den ene siden, og sunnhetsprofil/omtale på den andre. Og det aller reneste fôrråstoffet etterspørres ikke i den grad at det blir butikk. Dette er også et volumspørsmål: Det er mulig, men vanskelig og trolig litt dyrt å komme videre. Dette er eksempel på et tilfelle der en stor og sterk aktør med hele verdikjeden under sitt tak, kan få til ting som er vanskelig ellers. Slik en solid støttespiller med lokal tilstedeværelse kan hjelpe til å få konsertbussene rundt fjorden. Jeg er riktignok litt usikker på om New York Stock Exchange-kapital også er slikt som kan forvandles til superren laks og bygdevelferd, men setter inntil videre min lit til det. Stao no pao! Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. Rollen som Jordan Belfort i «The Wolf of Wall Street» brakte Leonardo di Caprio en ny Golden Globe. Så mye heder ble ikke selve rollefiguren til del, selv om filmen også forteller hvordan man med energi, smarthet og kutting av svinger kan tjene sine første millioner forbløffende raskt. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 111 FiskeribladetFiskaren Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations. Agent in Norway for GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected] Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected] smånytt fra sjømatnæringen Arne Karlsen er økonomidirektør i Nergårdkonsernet, samt styremedlem i Gryllefjord Seafood AS i Gryllefjord på Senja, som ble etablert i januar i år. (Foto: FHF) Noris Fisk AS er etablert i Sortland kommune, med adresse Nedre Ånstad vei 85, 8416 Sortland. Selskapet skal drive fiskeri og tilby konsulenttjenester. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Helgi Sigvaldason, Nedre Ånstad vei 85, 8416 Sortland, er styreleder og daglig leder. Brønnøysund 10/2-2014 Møysalfisk AS skal drive fiske og fangst, fisketurisme, kjøp og salg av sjømat/skalldyr samt bearbeiding og egenproduksjon av fisk og fiskeprodukter. Forretningsadressen er 8414 Hennes i Hadsel kommune, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Trond Pettersen, 8414 Hennes, er styreleder, og Ståle Oddvar Pettersen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 28/1-2014 Finnmark Supra Fjord AS er etablert i Porsanger kommune, med adresse Bjørneveien 30, 9700 Lakselv. Selskapet skal drive produksjon og salg av marint baserte helsekostprodukter, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Mette Strand, Bjørneveien 30, 9700 Lakselv, er styreleder og Kjetil Strand er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 8/2-2014 Atlanticfish AS er stiftet i Gamvik kommune, med adresse Strandveien 88, 9775 Gamvik. Selskapet skal drive fremstilling og salg av fisk og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Sæmundur Trygve Nordquist, Strandveien 88, 9775 Gamvik, er enestyre og daglig leder. Brønnøysund 1/2-2014 Troms Spis fisk blir frisk v/Harald Bjørnar Kåre Hansen, Landøy, 9372 Gibostad i Lenvik kommune, er stiftet for å drive kjøp og salg av fisk. Harald Bjørnar Kåre Hansen er innehaver og daglig leder. Brønnøysund 12/2-2014 Skjervøy Fisk og Skalldyr AS er etablert i Skjervøy kommune, med adresse Havnegata 38, 9180 Skjervøy. Selskapet skal drive kjøp, produksjon og salg av fisk og skalldyr. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Kjell Olaus Båtnes, Båtnesvegen 17, 9151 Storslett, er styreleder og Roy Arne Pettersen er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 18/2-2014 Senja Bioprocessing AS er stiftet i Lenvik kommune, med adresse 9388 Fjordgård. Selskapet skal drive foredling av biprodukter fra fisk og annen marin foredling. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Marius Berntsen, Hågen 1, 9300 Finnsnes, er styreleder. Brønnøysund 8/2-2014 Gryllefjord Seafood AS skal kjøpe, produsere og selge fisk i Torsken kommune, med adresse 9380 Gryllefjord. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Tommy Torvanger, Solstrandvegen 197, 9020 Tromsdalen, er styreleder. Han er også konsernsjef i Nergård AS og må- Nord-Trøndelag nedens intervjuobjekt i dette nummeret av «Norsk Fiskerinæring». Se side 32. Brønnøysund 22/1-2014 Nordland Svolvær Seafood AS er stiftet i Vågan kommune, med adresse Vorsetøyveien 30, 8300 Svolvær. Selskapet skal drive kjøp og salg av fiskeprodukter, og aksjekapitalen er 501.000 kroner. Gunnar Hansen, Legdaveien 23, 8372 Gravdal, er styreleder og Harald Edvard Dahl er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 14/1-2014 Fish Invest AS 7740 Steinsdalen i Osen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 11/2-2014 Møre og Romsdal Andreas AS er etablert i Ålesund kommune, med adresse Keiser Wilhelms gate 24/26, 6003 Ålesund. Selskapet skal drive innkjøp, produksjon og salg av konsumentpakkede fiskeprodukter, herunder import og eksport. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Erling Olav Bjørge, Lyngholmvegen "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 113 Erling Bjørge er styreleder både i Andreas AS og Arca Trading AS, fiskeriselskaper som nylig ble etablert i Ålesund. (Foto: Therese Tande) 12, 6057 Ellingsøy, er styrleder og Rune Bjørge er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 19/2-2014 Arca Trading AS skal drive kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. Forretningsadressen er c/o Erling 114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Bjørge, Lyngholmvegen 12, 6057 Ellingsøy i Ålesund kommune. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Erling Olav Bjørge, Lyngholmvegen 12, 6057 Ellingsøy, er enestyre. Brønnøysund 21/1-2014 Sjømat Kompaniet AS er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Parkgata 8, 6003 Ålesund. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Ivar Jonny Breivik, Rokkevegen 33, 6050 Valderøya, er styreleder, og Fride Hove Fiskerstrand er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 23/1-2014 Torskjell ANS 6290 Haramsøy i Haram kommune og North East Atlantic Resources ANS, Enenvegen 25, 6416 Molde i Molde kommune, har begge meldt oppløsning til Foretaksregisteret. Brønnøysund februar 2014 Sogn og Fjordane Seaweed AS er etablert i Askvoll kommune, med adresse 6986 Værlandet. Selskapet skal drive oppdrett og foredling av alger, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Sølvi Irene Blom, 6986 Værlandet, er styre leder, og Audun Ove Oddekalv er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 8/2-2014 Havlandet Havbruk AS Fjord Base, 6900 Florø i Flora kommune, har besluttet å innfusjonere Havlandet Marinfisk Fanevik AS, med samme adresse. Brønnøysund 4/2-2014 So Fisk AS 6718 Deknepollen i Vågsøy kommune, er besluttet oppløst for fisjon. Overtakende foretak er Akito Fisk AS, 6718 Deknepollen og et selskap under stiftelse, med adresse 6098 Nerlandsøy i Herøy kommune. Brønnøysund 15/2-2014 Sundsøy Fisk ANS 6729 Kalvåg i Bremanger kommune, og Fiskefangst AS, Gate 1 1A, 6700 Måløy smånytt fra sjømatnæringen i Vågsøy kommune, er begge slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund januar 2014 Hordaland Akvahjelp AS er stiftet i Fusa kommune, med adresse Vinnesvegen 514, 5641 Fusa. Selskapet skal hjelpe små og mellomstore selskaper innen akvakultur og landbruk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Erik Sørheim, Vinnesvegen 514, 5641 Fusa, er styreleder, og Vidar Hjartnes er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 23/1-2014 Trengereid Røkte Produkter v/Åge Midtun, 5263 Trengereid i Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det er også Godøyfisk DA, med adresse Beltestad, 5685 Uggdal i Tysnes kommune. Brønnøysund februar 2014 Sverre Orm Øverland er daglig leder i North Sea Salt Works AS, som skal produsere og selge havsalt og produkter som inneholder dette. veien 29, 0781 Oslo, er styreleder, og Sverre Orm Øverland er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 4/2-2014 Østfold Fredrikstad Seafoods AS er etablert i Fredrikstad kommune, med adresse c/o Øra Industripark AS, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad. Selskapet skal utvikle og drifte akvaproduksjon og sjømat i Fredrikstad kommune. Aksjekapitalen er 43.500 kroner. Bjarne Rask Thomsen, Tollbugata 13, 0152 Oslo, er styreleder, og Erik Anton Heim er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 15/2-2014 Vest-Agder Finså Klekkeri AS 4534 Marnardal i Marnardal kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Tor Arve Monan, Haukenes, 4536 Bjelland, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 12/2-2014 Akershus Findus Norge Hardanger AS og Findus Norge Lier AS er begge etablert i Asker kommune, med adresse Erteløkka 7, 1384 Asker. Selskapene skal drive produksjon og handel med næringsog nytelsesmidler. Aksjekapitalen i det førstnevnte er 394.781 kroner, i det sistnevnte 319.474,50 kroner. Atle Farmen, Undelstad Terrasse 16, 1387 Asker, er styreleder i begge selskaper. Brønnøysund 7/2-2014 Flatebakkens Fisk og Skalldyr AS Gamle Drammensveien 38, 1369 Stabekk i Bærum kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 10/2-2014 Oslo North Sea Salt Works AS er etablert i Oslo kommune, med adresse Lindemans gate 3D, 0267 Oslo. Selskapet skal drive produksjon, foredling og salg av havsalt og produkter som inneholder havsalt. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Arve Peder Øverland, Skådals- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 115 Ny «Herøyhav» fra Danmark Tirsdag 4. februar satt nybygget M/S «Herøyhav» kursen for Norge fra Karstensens Skibsværft AS i Skagen i Danmark. Det er familierederiet Ervik fra Herøy utenfor Ålesund som har fått den avanserte snurperen og tråleren hjem til erstatning av gamlebåten med samme navn, som ble bygget i 1999. Bak rederiet står familien Ervik, med Rolf-Jarle Ervik i spissen. Erviks datter, Gunn Helen Ervik, er også medeier sammen med broren Ronald Ervik. Ronald er daglig leder av rederiet, og skal være skipper på nybåten. Rolf-Jarle vil avløse som skipper når det trengs. Familien Ervik er kjent i fiskerimiljøet som et veletablert og innovativt rederi. Den første «Herøytrål» ble kjøpt av Rolf Ervik i 1959, og Rolf-Jarle inntrådte som medeier i 1974. I forbindelse med nybyggingen i 1999 skiftet rederiet navn på fartøyet til «Herøyhav». «Norsk Fiskerinæring» fikk noen ord med Rolf-Jarle Ervik på telefon fra broen på nybåten. Han kunne fortelle at byggeprosessen hadde gått greit, selv om byggeverftet i Litauen ikke klarte å levere til avtalt tid: — Vi har fulgt arbeidene med båten tett. Alt ser ut til å stemme før vi virkelig får prøvet oss på feltet. Nye «Herøyhav» måler knappe 70 meter, og har en lastekapasitet i RSW-tanker på 2000 kubikkmeter. Gamle «Herøyhav» er solgt til Hordaland, og bærer nå navnet «Ordinat». Rederiet som formelt solgte båten 2012, har benyttet seg av det regelverket som gjelder når man bygger ny båt. Det åpner for «Herøyhav» Verft Lengde o.a. Bredde Hovedmotor Gir og propell Dekksmaskineri Kraner Notinnhaling RSW-anlegg Vacuumpumpe Finansiering Forsikring Trålutrustning Elektronikk : Karstensens Skibsværft AS : 69,95 meter : 15,00 meter :Man : Scana Volda AS :Rapp Hydema AS : Triplex AS : Triplex AS : MMC AS : MMC AS : Nordea Bank Norge ASA : Møretrygd Gjensidig Forsikring : Egersund Herøy AS : Furuno Norge AS «Herøyhav» måler tett på 70 meter og er en fullstrukturert ring notsnurper med 650 basistonn. Båten har også kolmuletillatelse. 116 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 at to rederier midlertidig kan overføre et fartøy frem og tilbake seg imellom, dersom det ene rederiet har inngått kontrakt om levering av nybygg innen to år. «Herøyhav» og «Ordinat» har dermed vekslet på å fiske kvoter med gamle «Herøyhav». Nybygget er utrustet for not og trål, og bygget for å kunne drifte i Nord-Atlanteren etter kolmule i vinterhalvåret. Ellers skal fisket fordele seg på de ulike pelagiske artene i våre farvann. Rederiet Herøyhav AS er fullstrukturert på pelagisk. — Nye «Herøyhav» er større enn gamlebåten på alle måter. Både når det gjelder driftssikkerhet og komfort blir den et stort skritt frem for oss. Pumping fra hekken og nedsenket silekasse gir økt sikkerhet og bedre drift, mener Ervik Fartøyet er svært smakfullt innredet, og rederne har satset mye på at mannskapet skal ha det trivelig om bord. Mannskapet består av 18 personer fordelt på 2 skift. Hver fisker får egen lugar med bad, og oppholdsrom med stereoanlegg, fjernsyn og internett. Karstensens Skibsværft i Skagen tror bestemt at det snart vil komme bestillinger på flere norske nybygg, selv om markedet virker litt tregere akkurat i øyeblikket. Det skyldes at det er svært vanskelig å få solgt brukte båter. Får ikke rederiene nok betalt for gamlebåten, har de heller ikke kapital til å satse på nybygg. «Herøyhav» er den femte fiskebåten fra Karstensens Skibsværft til Herøy i løpet av to år. De andre er «Rogne», «Leinebjørn», «Gollenes» og «Christina E.» — I utgangspunktet hadde vi ikke tenkt å bygge nytt riktig ennå. Men da Rogne-rederiet kontraherte, likte vi det vi så. Dessuten fikk vi et tilbud som var rimeligere enn det vi forventet. Jeg tror vi brukte tre uker på å bestemme oss, avslutter Rolf-Jarle Ervik. Nybygg til familien Meløysund Onsdag 19. februar satt nybygget «Einar Erlend» kurs for Norge etter å ha blitt ferdigstilt ved Vestværftet AS i Hvide Sand i Danmark. Skroget er bygget i Polen. Nybygget er et moderne og avansert snurpe- og snurrevadfartøy. Reder er Johan M. Meløysund og hans to sønner Einar og Erlend Meløysund. Planen var at de skulle få båten før jul, men på grunn av problemer med motoren måtte de vente i nesten to måneder. Designet på «Einar Erlend» er utført av Solstrand Trading. Som konsulenter har dette selskapet hatt en god dialog med Johan Meløysund i mange år. Dette er tredje gang Johan og Reidar Aas samarbeider om å utvikle en båt. Den første ble designet i 1985, den andre i 2001 og nybygget i 2013. «Einar Erlend» har en lengde på 37,25 meter og en bredde på 9,8 meter. Bruttotonnasjen er 499 BT. RSW-tankene måler 419 kubikkmeter. Det er arrangert for åtte personer i inneredningen, fordelt på seks enmanns-lugarer og en tomanns-lugar. I hele prosjektet er det lagt vekt på anerkjente norske produkter. Vi har vinsjpakke fra Rapp Hydema, motoranlegg fra Nogva, notinnhalingsutstyr og kraner fra Triplex og fabrikk fra Latech. Ifølge reder Einar Meløysund er ikke den nye båten så ulik gamlebåten: — To forhold har vært spesielt viktige; at det er lettvint å jobbe ombord, og at båten er mest mulig effektiv i forhold til drivstoff-forbruk. Mannskapet på syv får egne lugarer med toalett og dusj, samt tilgang på internett. Fiskerne kan i dag følge med på Facebook og andre media, og kommunisere med venner og familie daglig. Slik var det ikke før, da turene gjerne varte i tre uker uten kontakt med land, sier Meløysund. — Før «Einar Erlend» har Vestværftet bygget fem båter for nye fartøyer fra norske verft av Kåre Høyland norske redere. To av dem til August Fjeldskår fra Lindesnes, en for Odd Martin Nergård fra Rørvik, en for Dagfinn Pettersen fra Grimstad og en for Arne og Jarle Bårdsen fra Karmøy. Verftet har nå inne norske ordrer på tre reketrålere og en kystnotbåt. Vi som jobber ved verftet er fortsatt optimister. Optimismen blant fiskebåtrederne er derimot ikke like stor som for halvannet år siden. Det har nok med kvoter, priser og bankene å gjøre, forteller verftsmedarbeider Brian Sangill. «Einar Erlend» Byggeverft Lengde Bredde Hovedmotor Gir og propeller Dekksmaskiner Fabrikk Vacuumpumpe Notinnhaling Not Forsikring Bank :Vestværftet AS : 37,25 meter : 9,80 meter :Mitsubishi : Scana Volda AS :Rapp Hydema AS : Latech AS : Cflow Fish Handling AS : Triplex AS : Meløy Notbøteri AS : Nordlys Forsikring Gjensidig : Nordea Bank Norge AS senere videreutviklet for line- og garnbåter. Fartøyene er optimaliserte i henhold til regelverket, og konstruert med stort fokus på design, komfort, miljø og fangstkvalitet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Lastekapasiteten til nybygget er 290 kubikkmeter. Båten blir arrangert for et mannskap på 12, og er utstyrt med 2 messer, vaskerom, bysse og lager. På hoveddekk er det montert fabrikk fra Optimar for foredling av fangsten. Mikal Solhaug eier og driver to fartøy fra sin base i Båtsfjord, og det er primært linedrift som står på agendaen. Etter at han kontraherte nye «M. Solhaug» brant og totalhavarerte garnbåten «Kama» en februarnatt i fjor på fiskefeltene ved Vannvågen. Etter det «Norsk Fiskerinæring» har fått opplyst, er prisen på nybygget ca. 80 millioner kroner, mens totalprisen blir vel 100 millioner om vi tar med kvotekjøp og redskap. «M. Solhaug» kan drifte med inntil 1000 linestamper pr. sjøvær og tilsvarende antall garn når linefisket er avsluttet. Båten vil ha et mannskap på 22 som skal gå på skift — 14 nordmenn og 8 latviere. Hvert sjøvær vil vare i maks 11 dager, og torskekvoten er på totalt 800 tonn. I Båtsfjord driver også Mikal Solhaug line-egnersentralen IMI Egning AS, med hele 25 egnere. De egner både for rederiets egne båter og for andre kystfiskebåter. I fjor høst ble den gamle «M. Solhaug» solgt for 9 millioner kroner til 22 år gamle Kristian Harder M. Andersen i Berlevåg. Dette fartøyet måler 70 fot, ble bygget i 1985 og har nå fått navnet «Nordbanken». «M.Solhaug» «Einar Erlend» er bygget ved danske Vestværftet AS i Hvide Sande. Båten måler litt over 37 meter og skal drifte med et mannskap på 7. Verft Lengde o.a. Bredde Motor Gear Hydraulikk Fabrikk Garninnhaling Styremaskin Linehaler Fryseri Bank Møbler Kraner : Tersan Shipyard : 34,07 meter : 9,50 meter : Nogva Motorfabrikk AS : Finnøy Gear & Propeller AS :Tyborøen : Optimar Giske AS :Net-Op : Tenfjord AS : Dyrkorn AS : Teknotherm Marine AS : DNB Bank ASA : Ekornes ASA : Triplex AS «M. Solhaug» til Båtsfjord Fiskebåtreder Mikal Solhaug fra Båtsfjord fikk nylig overlevert nybygget M/S «M. Solhaug» fra Tersan Shipyard i Tyrkia. Når dette skrives er båten på vei hjem til Norge, og Solhaug har kalkulert ca. tre uker på turen til Båtsfjord. «M. Solhaug» er 34 meter lang og 9,5 meter bred. Det er et kombinasjonsfartøy for leveranser av ferskt og fryst råstoff. Båten er utstyrt for line- og garnfiske, og skal primært gå etter torsk, hyse og sei. Fangstene skal i hovedsak leveres i Båtsfjord. Det er langt mellom nybygde store kystfiskebåter til Øst-Fin nmark, og ifølge vårt arkiv var «Kildin» bygd for Nordic Sea i 2001 det siste nybygget. «M. Solhaug» er konstruert av Seacon i Måløy, og har fått betegnelsen SC34L. SC34-serien til Seacon har vært en stor suksess. Fartøyet ble primært utviklet for kystnotbåter, men er «M. Solhaug» er hjemmehørende i Båtsfjord, og er bygget ved Tersan Shipyard i Tyrkia. Den er utstyrt for fiske med garn og line, og kostet etter det vi vet ca. 80 millioner kroner. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 117 ontrolled ontinuous hilled areful lean Vi har hatt gleden av å levere komplett fiskehåndteringssystem.Vi takker for oppdraget! CFLOW FISH HANDLING AS, N-6030 Langevåg, Tel: 70 19 59 00 - Fax: 70 19 59 01 - Web: www.cflow.no 118 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Spennende tider for Norsk Signode Norsk Signode AS i Mjøndalen nær Drammen har vært en aktiv leverandør av emballeringssystemer til det norske markedet helt siden 1966. Salgssjef Svein Roar Sindsen understreker viktigheten av solid erfaring og kunnskap innen kjerneområdene stropping og strekkfilmemballering. Bedriftens vareutvalg omfatter verktøy, maskiner, forbruksvarer samt blekkstråleskrivere. — Kunder innen aluminium-, stål-, tre-, bølgepapp- og næringsmiddelindustrien har alltid utgjort selve kjernen for oss, og ved inngangen til det nye året er vårt engasjement innen fiskeindustrien ekstra sterkt, sier Sindsen. Stroppemaskiner i fokus Firmaets søsterselskap Josef Kihlberg AS ble fusjonert inn i Norsk Signode AS 1. juli i fjor. Dermed fikk salgsstaben tilgang til en bransje hvor rust- Den rustfrie stroppemaskinen Strapex SMG 75. frie stroppemaskiner er sterkt etterspurt. — Til nå er det levert mer enn 300 maskiner av merket Strapex SMG til norsk fiskeindustri. Som hele vårt utvalg av standard stroppemaskiner blir denne produsert ved egen fabrikk i Sveits. Det borger for kvalitet. Vi tilbyr nå komplette systemer til fiskeribransjen, det vil si maskiner, forbruksvarer, reservedeler og servicetjenester, forteller Sindsen. Norsk Signode har salgsteam i Mjøndalen, Oslo, Bergen og Trondheim. Firma- Svein Roar Sindsen i Norsk Signode AS i Mjøndalen ser med stor optimisme på 2014. — Særlig fiskeforedlingsindustrien er interessant nå om dagen, sier han. ets utvalg dekker alle primære kundekrav. Eget serviceteam sørger for installasjon og generelle servicetjenester. Stor bredde I tillegg til utvalget av verktøy og maskiner tilbyr Norsk Signode en rekke forbruksvarer av høy kvalitet fra egne fabrikker i Sverige, Finland, Tyskland og Nederland. Innen fiskeforedling har Sindsen og hans medarbeidere også merket en økende interesse for strekkfilmmaskinen Cobra. — Maskinen er betjeningsI alt er det levert ca. 5.000 eksemplarer av strekkfilmmaskinene Octopus over hele verden. Strekkfilmmaskinen Cobra. vennlig og funksjonell til krevende og fuktige pakkemiljøer, og den aktuelle pallen står i ro på gulvet under strekkfilmprosessen. Passende strekkfilmkvaliteter blir lagerført og kan leveres omgående, forteller Sindsen. Han betegner også den helautomatiske strekkfilmmaskinen Octopus som et sterkt kort på hånden. Siden lanseringen i 1983 har mer enn 5.000 eksemplarer av Octopus funnet veien til kunder over hele verden. Norsk Signode satte maskinen på programmet fem år senere. Kapasiteten til den ypperste utgaven Twin 200 er over 200 paller i timen. Octopus-serien omfatter 25 modeller. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 119 Det smarteste ledd «Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd» heter det. På svært mange måter er det sant. Men slike kjeder blir neppe dårligere av å gjøre andre av leddene bedre. Kan man til og med gjøre kjedene bedre ved å gjøre enkeltledd smartere? Det ser i hvert fall ut til at man kan gjøre slaktelinja renere, bløggingen raskere og proteinkvaliteten høyere. Denne utgaven av «Fisk og Forskning» begynner egentlig i et skånsk fjøs. Det er en litt fremmed verden både for oss som skriver om fisk og for de fleste av dere som leser. Men behovet for renhet — for rent vann og rene næringsmidler — er jo det samme. Og når svenske Stephan Fischlein selv pønsket ut en genial løsning for fjøset i Skåne, var ikke dette mindre genialt for andre arbeidsoppgaver. Trolig vil hans desinfiseringsløsninger også kunne gjøre nytte for seg i norsk sjømatnæring. SINTEF Fiskeri og havbruk jobber med å bedre fangstbehandlingen av hvitfisk på snurrevadfartøy. Stikkordet er automatisering, noe som svært ofte er veien å gå for å bedre arbeidsforhold og konkurransekraft. Snurrevadprosjektet omfatter hele tre konkrete teknologiske utfordringer, og man er på god vei til å løse dem. Men noen av disse kan jo godt tilpasses og overføres til andre deler av fiskeflåten. Temperaturlogging er selvfølgelig også nyttig i svært mange bransjer. Det er i det hele tatt svært mange typer logging og skanning ved hjelp av «radiobrikker». Såkalte 120 RFID-brikker brukes til å identifisere kjæledyr, til å registrere klær, til adgangs kontroll og selvfølgelig til sporing av opprinnelse. Den norske «Gildekassen» er eksempel på at RFIDteknologien kan støpes inn i lastebæreren. Norsk Lastbærerpool jobber med egne prosjekter for å integrere slik teknologi i infrastrukturen til dagligvarebransjen. Forutsetningen er selvfølgelig at det finnes kompetente teknologibedrifter i ulike hjørner av verden som utvikler brikker som stadig blir bedre og hendigere. Dette kommer også fiskerinæringen til gode. I det hele tatt er det mange gode krefter som kan dra i lag. Vi forbauses litt hver gang det kommer noe nytt, som virkelig snur om på ting. Det burde egentlig ikke være mulig siden man har drevet med denne tilvirkingen, næringen og handelen så lenge. Men utfordringene er der alltid; de kloke hodene likeså, og de smarte løsningene sprer seg fortere uten å la seg hemme nevneverdig om de skal ordne biblioteksbøker eller fisk. Våre eksempler på fremgang i smarthet er alt nevnt. Det blir smartere desinfeksjon, smartere fangsthåndtering og temperaturloggere som både er små og smarte. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Smart-telefon er i tiden. Slike kan gjøre ting som får en gammeldags telefon til å fortone seg som en trekloss med tall. Denne FoU-utgaven begynte med at vi lette etter smarthet: Fikse, små dingser som gjør arbeidshverdagene bedre. Uventede oppdagelser anno 2014. Godt, gammelt Eureka! Aha-opplevelsene fra himmelen finnes fremdeles. Petter Smart også, og det kan godt hende de beste ideene kommer i badekaret eller på tur i skogen. Men de forutsetter nesten alltid at man kjenner virkeligheten ideen skal virke i svært godt. Videre er det et viktig og ganske strengt krav at det nye leddet eller grepet skal passe til dem som er der fra før. Følgelig er det en lang vei fra aha! til avtale. Og de små, viktige stegene skjer nok like gjerne ved at enkeltaktører eller andre miljøer setter seg fore å løfte hele eller deler av kjeden. Derfor blir det også i denne artikkelen både nyskapende løsninger på bestemte utfordringer, ny teknologi som følge av målrettet arbeid for å bedre flyt og kvalitet i en hel flåtegruppe — og andre smarte dingser satt i system. God hygiene er ikke mindre viktig når det er kyr som får mat og melk. Rent vann er kanskje enda viktigere med tanke på at kyra faktisk trenger drikkevann. Denne utfordringen var utgangspunktet for et desinfiseringssystem som nå kan komme norsk fiskerinæring til gode. Fisk og Forskning Sortering og telling av fisk for levende oppbevaring ombord i snurrevadbåten «Gunnar K». Under samme toktet testet man ut elektrobedøving før manuell bløgging. Alt inngår i arbeidet med å automatisere fangstbehandlingen på norske snurrevadfartøy. Elektrobedøverne fra SeaSide AS er nå i bruk i fiskeflåten. (Foto: SINTEF) Bakteriedødaren Stefan Fischlein er i bilen sammen med daglig leder Roar Tomassen i BWL, når vi får kontakt. Egentlig er det Tomassen og BWL Miljø i Bergen som representerer den nye teknologien i Norge, men det var tross alt svenske Fischlein som utviklet den, og som eier det gasellevoksende Anolytech-selskapet sammen med broren og et knippe andre aksjonærer. For 8-9 år siden var han opptatt av å bedre hygienen og helsen for husdyrene i Skåne. Løsningen var klormaskiner han solgte til bøndene, ikke minst for at husdyrene skulle få rent drikkevann. — Målet var å ta knekken på bakteriene i drikkevannet uten at det gikk utover den naturlige og viktige tarmfloraen til dyrene. Jeg fant ut at pH-nivået i vannet var utslagsgivende for resultatet, og prøvde derfor å justere pH-en. Men dette var jo betinget av hvor surt vannet var opprinnelig, slik at doseringene skiftet hele tiden. Da bestemte jeg meg for at jeg i stedet ville finne opp en maskin som alltid har samme sluttprodukt, sier gründer Fischlein. I dag er han ansvarlig for forskning og utvikling i Anolytech. — Resultatet var et produkt som er omtrent 100 ganger så effektivt som vanlig klor, og med samme klorforbindelse som menneskekroppen selv bruker for å bekjempe bakterier og virus, sier den svenske oppfinneren. Dette stoffet heter hypoklorsyre eller underklorsyrlighet (HOCl), og det aller mest fascinerende med Fischleins løsning er at den fremstilles ved hjelp av tre svært enkle komponenter: vann, salt og strøm. Dette ble en utmerket løsning for mye mer enn kyra i Skåne. — Anolytech er nå godkjent i Europa, Japan og USA for drikkevann, veterinærmedisin, husdyrhold og næringsmiddelproduksjon. I Japan er det også godkjent for bruk i operasjoner. Det er der de har kommet lengst, sier Fischlein. I Norge viste BWL Miljø og Roar Tomassen for første gang frem teknologien på Matog emballasjemessen på Lil- "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 121 Stefan Fischlein skulle gi en renere tilværelse for husdyr i Skåne. Det ble utgangspunktet for et selskap og en teknologi som nå er representert i hele verden. Fiskerinæringen i Norge blir neste skanse. (Foto: HMS) lestrøm i februar. Og GPS-en i bilen til Tomassen vitner om at man også har norsk fiskerinæring i sikte. Fischlein er ikke i tvil om at en slaktelinje for laks vil ha stor nytte av Anolytechløsningene. — På et slikt anlegg vil bakterienivået vanligvis stige i løpet av dagen. Man rengjør om kvelden, begynner på igjen om morgenen, og så blir båndene, utstyret — og fisken — gradvis mer kontami nert. Men fisken som kommer inn om morgenen, har jo ikke mindre bakterier enn den som kommer klokka fire. Det er anlegget som er blitt mindre naval constructions Seacon as Sjøgata 6700 Måløy rent under dagens jobb. Ved å tilsette våre løsninger i prosessvannet, vil båndene og maskiner skylles hele dagen igjennom slik at bakteriene ikke får vokse opp, forklarer oppfinneren. Han legger til at dagens løsninger innebærer risiko for at selve dysene og munnstykkene som brukes i rengjøringen av fisken er forurenset. — Det eliminerer vi også med vårt utstyr, i tillegg til at vi har det beste våpenet mot dannelse av biofilm. Så har vi transportbåndene, som vi kan holde rene, og ikke minst ismaskinen, som er en stor problemkilde. Anolyte-PC (hypoklorsyre) kan fryses inn uten at vi bryter med drikkevannsforskriften. Dermed kan bakterietallet holdes nede i kassen også, forteller Fischlein. Et fortrinn ved anolytechmetoden er at nivåene er lette å kontrollere. Et annet er at Tlf: +47 57 84 84 00 Fax: +47 57 84 84 01 E-mail: [email protected] Vi gratulerer Mikal Solhaug med nybygget og ønsker rederi og mannskap lykke til med M/S "M. Solhaug" www.seacon.no M/S M. SOLHAUG Norsk Fisk Fugloyfjord 185x60.indd 1 122 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 05.10.2012 14:57:48 Fisk og Forskning løsningen etter bruk normalt går tilbake til bestanddelene vann og salt og følgelig kan tømmes rett i avløpet. — Dersom man bruker dette i en fiskebåt, kan prosessanlegg og tanker rengjøres uten å ta i bruk formalin, maursyre eller andre kjemikalier. Og i utgangspunktet kan vannet som brukes gå rett i havet etterpå. — Tar man virus også? — Ja, det er en av fordelene. — Hva med korrosjon? — Ved at vi styrer pH-en, kan vi bruke veldig lav dosering og har dermed ingen korrosjonsrisiko. Normalt bruker vi 1,5 gram salt pr. liter, som er mye mindre enn konkurrentene. — Er dette faktisk prøvd i sjømatnæringen? — Ja, på Færøyene og Island og i Canada har man gode erfaringer. — Omtalen av Anolytech nevner også et biprodukt. Hvor tar det veien? — Når vi splitter saltet ved hjelp av elektrisitet, får vi klor som inngår i vannløsningen, og på den annen side et natriumprodukt som fungerer som et vanlig vaskemiddel for å løse opp proteiner og fett. Det er blant annet utmerket til bakkevask, svarer Fishchlein i Anolytech, som nå har representanter i 10 land. BWL Miljø I Norge er det altså nyskapingen BWL Miljø på Sotra utenfor Bergen som sprer det rene budskap og er eneforhandler for de ulike Anolytechløsningene. BWL Miljø er igjen datterselskap av Nittedal-selskapet BWL Maskin, som leverer et stort spekter av utstyr og tjenester til næringsmiddelbransjen, og har flere sjømataktører blant sine kunder. Nå tilbyr BWL Miljø et vidt spekter av utstyr som inngår i Anolytech-sortimentet. Minimum Eksempel på Anolytechutstyr, «sentralen» som produserer vannløsningen. Ulike applikasjoner gir et bredt spekter av anvendelser, også hos fiskemottak, slakterier og i brønnbåter. er selvfølgelig en variant av enhetene som faktisk produserer desinfeksjonsmiddelet. Så fins det utstyr for spyling, vask og tåkedesinfeksjon. Ifølge Stefan Fischlein kan investeringen ligge mellom 80.000 kroner og millionbeløp. Produksjonskostnadene er ifølge Roar Tomassen absolutt til å leve med. — Lavt strømforbruk og lave saltkostnader gir en driftskostnad på ca. 1 øre pr. liter konsentrat, som igjen blandes ut 50-200 ganger. Det skal gi mulighet for å ha tilgang på et effektivt og miljøvennlig desinfeksjonsmiddel 24 timer i døgnet 7 dager i uka, sier den daglige lederen i BWL Miljø. og snurrevadposen er full av fisk dersom det stopper opp i neste ledd. At snurrevadfisket nesten gjør det umulig å kontrollere størrelsen på enkeltfangstene, skaper flas- kehalser som kan innebære stress både for fisk og folk, og dårligere kvalitet på råstoffet. I 2008 satte Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond i gang et prosjekt for å forenkle fangstbehandlingen i snurrevadflåten. Prosjektet finansieres av FHF, Norges forskningsråd og SINTEF Fiskeri- og havbruk og flere private aktører. Det ledes av Hanne Digre i SINTEF Fiskeri og havbruk. Søker man ett stikkord for å løse denne utfordringen, er svaret automatisering. I prosjektet har man også satt seg fore å utvikle nye løsninger for automatisert bedøving, bløgging og sortering ombord. Disse løsningene kan også være aktuelle for andre red skapstyper. Noen av dem er kommet betydelig lenger enn andre. — Elektrobedøveren er installert i ca. ti båter i dag, og det er utstyrsleverandøren SeaSide som produserer dis- Snurrevad vil videre De som har sett en snurrevadbåt i farta på Lofothavet, vil kanskje mene at den virker effektivt nok. Men det hjelper ikke om farta er god Snurrevadtorsk på vei mot en rimelig skånsom — og rolig — bløgging via elektrisk bedøver. Litt av poenget med snurrevadprosjektet er at det skal være mulig å velge og vrake dersom man ikke ønsker å investere i full pakke. Å bedøve fisken før bløgging har vist seg å være en avlastning i seg selv. (Foto: SINTEF) "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 123 ”OPTIMAR er stolt over å ha levert den komplette fabrikken til fartøyet M. Solhaug” Vi ønsker båt og mannskap lykke til videre. OPTIMAR GISKE AS, 6050 Valderøy optimar.no 124 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Fisk og Forskning enheter som gjør det mulig for fiskerne å velge den eller de løsningene som fungerer for dem. Det er godt mulig å ha bare bløggeren, bare bedøveren eller begge deler. En enmanns bløggeautomat kan være helt relevant for mindre båter der det bare er en eller to ombord. Det er ganske fleksibelt, svarer SINTEFforskeren. Går i strupen Snurrevadfartøyet «Skogsøy» av Vardø på jobb. Et godt drag kan gi mye hvitfisk på kort tid, men også en betydelig utfordring etter at innholdet av posen er ombord. Det sammensatte og SINTEF-ledede prosjektet vi omtaler i denne utgaven av «Fisk og Forskning», tar tak i dette. se for salg. Det er veldig bra. Forrige uke var jeg ombord i et fartøy som hadde økt effektiviteten med ca. 30-40 prosent med dette utstyret. Det gir selvfølgelig utslag i bedre HMS og mindre belastning for fiskerne. Det er mye enklere å håndtere en fisk som er helt rolig enn en som er helt levende. I tillegg kan man begynne å bløgge med en gang, noe som gir bedre utblødning av fisken og dermed en hvitere filet. Det er ikke uvanlig at man venter en times tid til fisken er blitt slapp før man begynner å bløgge den hvis man ikke har en bedøver, sier prosjektleder Hanne Digre. Bløggeren er ikke kommet så langt. — Den automatiske bløggeren foreligger ennå ikke som ferdig produkt, men vi testet nylig prototypen på båt. Foreløpig er den for sen. Å få opp farta blir følgelig en utfordring, men maskinen er jo under utvikling, sier Digre. Bløggeren og bedøveren kan ses som en del av en hel prosesslinje, der fisken hales ombord og oppbevares i en vannfylt tank før den går videre til bedøver og bløgger. Og deretter til den tredje teknologiske nyvinningen man har utviklet for snurrevadflåten, som skal kunne sortere fisken. — Ved hjelp av maskinsyn og programmering klarer sorteringsenheten å skille hyse, torsk og sei hundre prosent. I tillegg beregner den vekta med kun 2,3 prosents avvik. I andre prosjekter jobber vi også med å få til sortering av død og levende fisk samt ulike kvaliteter. Her jobber vi også med å få innspill på hvilke egenskaper og kvalitetsavvik næringen ønsker å sortere etter, sier Digre. Ved å sortere på død og levende, kan man få fortgang på fisken som er død når den kommer ombord, mens levende fisk kan holdes i live i kar. — Hvor stor båt må man egentlig ha for å kunne installere full pakke? — Full pakke krever litt størrelse på fartøyet, men grunntanken er å utvikle Og det er altså ikke bare snurrevadflåten som kan gjøre seg nytte av dette. — Teknologien er i stor grad overførbar til andre redskapsgrupper. I linefisket kommer fisken en etter en, og det blir enda enklere å ta fisken videre i systemet enn i snurrevad og trål der fisken kommer bulkvis. Slik jeg ser det, kan dette være aktuelt for alle redskapsgrupper, svarer Hanne Digre, samtidig som hun understreker at bløggeren er et stykke unna ferdig. — Jeg har tro på at den er på markedet i løpet av året, men uten at jeg kan love noe. — Finnes det lignende løsninger i andre land? — Det vet jeg ikke. Men jeg vet at noe av utstyret er testet ut på flatfisk tatt av bomtrå- Hanne Digre er forsker hos SINTEF Fiskeri og havbruk, og prosjektleder for det flerårige prosjektet «Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy». Hun har bakgrunn fra tidligere Landbrukshøgskolen på Ås, nå Norges miljø- og biovitenskaplige fakultet. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 125 Et naturlig valg! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fremtidens mest etterspurte utdanninger med studier innen: • Aquaculture • Biologi • • • • • • • • • • • • • • • • Bioteknologi Dyr Eiendom Fornybar energi Landbruk Landskap Lærer realfag Mat og helse Miljø Skogfag Teknologi, sivilingeniør Urban design Utvikling Veterinærmedisin Økologi Økonomi, siviløkonom nmbu.no 126 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Fryst, men ikke dypfryst norsk makrell. Å vite hvordan temperaturen svinger mellom landing i Norge og marked lengst øst er viktig — og en utfordring. Ikke minst å kunne gi makrellen følge av brikker som både tåler lave temperaturer og ikke er dyrere enn fisken man skal sende. lere i Nederland. Ellers er europeisk fiskeri i det store og hele fullstendig manuelt. Vi er nok i front på dette området, sammen med Island, svarer Digre, som skal til Frankrike for å diskutere sorteringsløsningen. — Apropos bløgging; har dere bestemt hvordan dette skal skje? — Vi gjorde en undersøkelse i landindustrien for å høre om de foretrekker stikking eller strupekutt. De fleste ønsker strupekutt, så maskinen vi har nå kutter strupen. Så har det kommet innspill med ønske om et alternativ, og nå skal vi se på om maskinen også skal kunne gjøre stikk, slik at dette blir valgfritt, svarer forsker Hanne Digre. Rammeprosjektet har i alt seks delmål: Fysiske rammebetingelser for automatisk fangstbehandling ombord, skånsom oppbevaring og overføring av levende fisk før avliving, utvikle konsepter for automatisk bløgging av villfisk, utvikle konsepter for vektregis treringssystem av villfisk og utvikle konsepter for sortering ombord av villfisk etter art. Sluttdato er satt til utgangen av inneværende år. Den avgjørende brikken Det siste smarte trekket i denne artikkelen er først og fremst ment for bruk nedstrøms, skjønt god og anvendbar temperaturlogging kan være nyttig i svært ulike deler av den fiskeribaserte verdikjeden. Helt sentralt står såkalte RFID-brikker. Forkortelsen står for «radiofrekvensidentifikasjon». Brikker plassert i eller ved et produkt er i stand til å svare på radiosignaler og på denne måten gi omverdenen ulik informasjon om produktet Fisk og Forskning og dets tilstand. I denne omgang dreier det seg altså om å ta temperaturen. — Det er ønskelig å kontrollere kjølekjeden for mat, er den ekstreme kortversjonen fra forsker Eskil Forås i SINTEF Fiskeri og havbruk. Instituttet har jobbet med sporbarhet og mat siden 1999, og forsøk med radiobølgebaserte sporingsbrikker siden 2003. — I starten prøvde vi å feste leseren på en gammel bordlampe fra 1970-tallet som vi stilte ved transportbåndet. En annen gang sendte produsenten av leseren oss et langt kopperrør til antenne, sammen med beskjeden om at vi måtte bøye det, forteller SINTEFforskeren. På den annen side er kommunikasjonen mellom brikke og leser en betydelig utfordring. I et tilfelle hadde man en brikke som uten problemer kunne leses på 20 meters avstand, gjennom betong og ståldør. Men da man la den ned i blandingen av is, vann og fisk, var det dødt. Ved hjelp av mer avanserte temperaturloggere fra italien- ske Caen, kom man imidlertid videre, og i 2010 gikk en eske makrell gjennom innfrysning i Norge og hele veien til mottager i Japan med RFID-brikke. Den fikk gitt beskjed og viste at partiet holdt seg mellom minus 21 og 27 grader alle de fem ukene på turen, men likevel med nok temperatursvingning til at de japanske importørene så det som et visst kvalitetsproblem. Det viste seg også at brikkene ikke fungerte under 25 minusgrader. Et siste minus var trolig vel så viktig: — En slik brikke koster minst 200 kroner. Da ønsker vi helst å få den tilbake. Det blir mye post og mye mikkmakk, sier Forås, som etter hvert har erfart hva brukerne ønsker. Brikker og lesere må standardiseres slik at det er mulig å bytte leverandører, systemet må være driftssikkert så arbeidsmengden reduseres og ikke økes, og leserne må kunne plugges til uten ytterligere operasjoner. Forås mener utvilsomt man har et stykke igjen. Men det siste prosjektet man holder på med er spennende. Råstoffet er like marint, skjønt sluttproduktet er ikke frossen makrell, men pulverisert protein. Oppdragsgiver er den kjente og børsnoterte produsenten av biomarine ingredienser, Hofseth Biocare. Sunnmørsselskapet fremstiller blant annet høykvalitets proteinpulver for humant konsum basert på hode, rygg og avskjær fra filetproduksjon. Å kontrollere temperaturen på dette restråstoffet er minst like viktig som når man skal ta vare på fileten. — Restråstoffet lagres i en dag eller to før proteinproduktet lages. Dersom man skal oppnå god kvalitet i produksjonen, må man egentlig vite temperaturhistorien til hvert enkelt kar med fiskeråstoff. Dersom disse varierer, vil fisken som er dårligst bestemme produksjonsresultatet. For å sortere ut den dårligste innsatsfaktoren, trenger man altså god temperaturdokumentasjon, forklarer Forås. Målet for prosjektet er dertil å etterstrebe lave driftskostnader, minimalt med manuelt arbeid, topp driftssikkerhet og ulike beslutningsstøttesystemer. — Operatørene som tar imot produktene skal bare sjekke og få ja eller nei. Produksjonsledelsen har derimot behov for hele loggen slik at de kan opparbeide data for å se hva temperaturen egentlig betyr, sier sporingseksperten i Trondheim. Et siste krav er at leverandørene av fiskeavskjær ikke skal involveres i akkurat dette. Forsker Forås har utvilsomt en jobb å gjøre, men har også langt bedre hjelpemidler enn før. Radiobrikken han viser frem ser nesten ut som en stor plasterlapp eller etikett. Brikken er produsert av spanske Trace-tech, og gjør minst like god jobb som forgjengerne. Sammenligner man med brikkene som reiste til Japan, er særlig prisen interessant. — Denne koster ca. ti kroner, slår Eskil Forås fast. Dermed har man et helt annet handlingsrom enn når brikken koster 200 kroner. Logglappen er så og si fersk på markedet, men man har testet lesbarheten i en bøtte med vann og skal nå teste hva slags informasjon man får ut gjennom karveggen når brikken plasseres i tomme kar, i kar med vann og i kar med fisk. Og det kan se ut til at man er ferdig med å bende kobberrør for å kunne lese signalene. — Vi skal kunne lese disse brikkene dersom vi har blåtann på mobilen. Det reduserer kostnadene og øker brukervennligheten, sier Forås. Han regner med at de er ferdige med laboratorietes tene og klare for å fortsette prosjektet i bedriften i april. Den nye brikken skal klare 20 grader minus. Innfrysing av fisk er derimot ofte ned i minus 40 grader C i en kort periode. Ingen testing er så langt utført på innfrysing med de nye brikkene. Ennå er det altså en del å forbedre, og mye å bevise. Eskil Forås ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS har forsket på sporing og temperaturlogging i en årrekke. Han er ansatt ved avdeling for havbruksteknologi. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 127 på tampen fra Provence Da jeg gikk i bønn Ingen skal beskylde meg for å være kristen. Barnetroen ble forkastet for mange år siden til fordel for vitenskap, forskning og harde fakta. Historien om Jesus som gikk på vannet er ikke troverdig, og kan lett tilbakevises vitenskapelig. Min finske venninne er derimot av en annen oppfatning. Hun gled inn i en fast bibelsk tro da hun endelig ble bønnhørt og hennes etter hvert gamle og skrøpelige ektemann gikk ut av tiden. Han etterlot seg en kontoutskrift som i motsetning til hjertediagrammet, var pent stigende Derfor folder hun hendene ved frokosten og sier noen finske ord som jeg ikke forstår. Det er muligens fadervåret på finsk. Så til saken. De siste ukene har deler av norsk media hatt flere artikler om folk som går i demonstrasjonstog med lys og fakler på ulike steder i Finnmark. Det handler selvfølgelig om fisk; fisk som de lokale demonstrantene mener ikke kommer i land der den skal. Resten dreier seg om Kjell Inge Røkke og den til enhver tid sittende regjering. Folket føler seg sviktet, og mener kapitalisten Røkke ikke oppfyller de forpliktelsene han påtok seg da han fikk kjøpe billige kvoter. De mener også at den sittende regjeringen lar dette skje, og at de gir Røkke lov til å levere fisken der han vil. Røkke-selskapet på sin side planlegger å strukturere industrien ved å legge ned noen anlegg til fordel for andre, og i skrivende stund er det bekreftet at han faser ut 55 arbeidsplasser i Hammerfest og 20-25 i Mehamn. Det er faktisk ganske mye i små samfunn. Dersom jeg visste bare dette, hadde jeg kanskje til og med kunnet slutte meg til demonstrantene. Men med min bakgrunn fra næringslivet vet jeg en del mer. Jeg har en mistanke om at mange andre også vet, men at de nekter å ta det inn over seg. Filetindustrien i nord har, med et par hederlige unntak, ikke vært lønnsom på femten år. Nå vil man kanskje ta diskusjonen om høna og egget, og argumentere sterkt for at om man ikke sikrer kontroll over fisken til de ulike anleggene, så er alt håp ute likevel. Et sånt argument holder til en viss grad vann. Men det grunnleggende problemet for den arbeidsintensive filetindustrien som kjemper i motvind, er definitivt ikke løst fordi man via politiske vedtak tvinger fisken i land, og til og med innfører en bearbeidingsplikt på den. Dette har jeg hevdet før, men det må visst gjentas til det kjedsommelige. Dersom folket i Mehamn, Hammerfest og hvor det nå er, er så misfornøyde med Røkkes eierskap så må de for Guds skyld legge ned plakatene. Da må de alliere seg med noen andre med kapital, og gi Røkke et tilbud på trålerne. Kvotene er deres uansett, dersom politikerne har et lite snev av moral. Røkke må bare kaste inn håndduken dersom han ikke oppfyller de kravene som ligger til kvotene. Dersom han tror noe annet, har han ikke forstått situasjonen. Og dum kan ingen beskylde fiskeren fra Molde å være. Men det er som det alltid har vært i Finnmark; folket roper på myndighetene. Norske myndigheter har aldri skapt arbeidsplasser i privat sektor, selv om de har skapt altfor mange i offentlig sektor. Finnmarkingene må ta saken i egne hender, og da nytter det ikke å surre rundt i et demonstrasjonstog. For første gang på svært lenge har jeg gått i bønn om at folket der oppe skal forstå dette. Men jeg tviler på at jeg blir bønnhørt, selv om min finske venninne også foldet hendene i andakt da hun så meg i stille bønn her forleden. Dersom folk i Finnmark mener at Røkke er så slem, og at skiftende norske regjeringer gir han lov til å være det, må de ta affære og danne et selskap som kan overta bedriftene Røkke ikke ønsker å drive. De må prøve å drive business, i stedet for å demonstrere og male plakater med bred penn. De må komme på offensiven og ikke spille offer i alle media. Så vidt jeg vet har bønn og demonstrasjonstog aldri skapt arbeidsplasser. Om det i det hele tatt har skapt noe. Jeg ber ikke flere bønner! "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 129 Annonseregister Side Firma Side Firma Side Firma 16AKVA group ASA 88 Halstensen AS, K. 18 Promens Ålesund AS 15Aqualine AS 83 Hardhaus AS 118Rapp Hydema AS 113 Breivik Mek. Verksted AS 130 Havforskningsinstituttet 124Rapp Hydema AS 36 Bruland Palle AS 4 Heimdal Propulsion Norway AS 38Remøy Fiskeriselskap AS 132 Bud og Hustad Forsikring 3 Hermes AS 83Roaldnes, AS 80 Båtbygg AS 38 Herøyhav AS 24Rosund Drift AS 54 Cflow Fish Handling AS 24 Holmeset AS, H P 36 Saltek AS 118 Cflow Fish Handling AS 13 Husby Fiskebåtrederi AS, O. 106 Samship 124 DNB Bank ASA 90 Scanbio AS 20 Det norske Veritas 115 Karstensens Skibsværft AS 122 Seacon AS 12 Dynatec AS 118 Latech AS 102 Skjong AS, H L 40 Egersund Net AS 118 Meløynot AS 30 Skretting AS 96 Eidesvik Havfiske AS 114 MMC AS 99 Skår Senior AS 62 Eigersund Havnevesen 68 Myklebust Verft AS 24 Smaragd AS 94 Eros AS 99 Myre Fiskemottak AS 124 Solstrand Trading AS 24 Ervik & Sævik AS 128 Møretrygd Gj. Forsikring 56 Sparebanken Møre 106 Nergård AS 40 Stadpipe AS 122 Finnøy Gear & Propeller AS 64 Nik Haugrønning AS Dep:PMH 88 Strand Rederi AS 83 Fiskebas AS 126 NMBU 78 SUROFI 99 Fiskebåt 114 Nordea Bank Norge ASA 122 Teknotherm Marine AS 52 Fiskernes Agnforsyning SA 124 Nordea Bank Norge ASA 86 Therma Industri AS 74 Fiskerstrand Verft AS 70 Norsk Signode AS 99 Trosterud Mekaniske Verksted AS 98 Fosen Gjenvinning AS 72 Norsk Sjømannsforbund 108Vangbo AS 8 FHL 5 Jotun AS 10 FrioNordica AS 22 Olex AS 84Vard ASA 124 Optimar AS 44 Westcon AS 42 Giek Kredittforsikring 34 Pall Pack AS 128 112 Giske AS 17 Pelagisk Forening 38 Østerbris AS 38 Giske Havfiske AS 88 Prestfjord AS 102 Østervold, Nils Olai 60 Gundersen AS 11 PricewaterhouseCoopers AS 2 Furuno Norge AS Økonomi-deler AS Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2014 Havforskningsrapporten 2014 kommer 20. mars. Der får du oversikt over havbruksforskningen og status for miljø og fiskebestander i norske kyst- og havområder. www.imr.no 130 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 Solberg vrs. Erlandsen Sist ble det uavgjort, og dermed braker Marit Solberg og Dag Erlandsen sammen igjen. Quizmaster har ikke mottatt protester på poeng-dømmingen sist, og antar da at «Kyst og Fjord»-journalist Erlandsen aksepterte det slingringsmonnet som ble innvilget Marine Harvest-topp Solberg. Dessverre fikk han liten glede av det i omkampen. Da røyken la seg var det unødvendig å finregne. Ingen av duellantene var i toppform, og begge dokumenterte litt sviktende kunnskaper utenfor egen «lekegrind». Marit Solberg må lære seg mer om villfisknæringen, Dag Erlandsen har en del hull å tette om norsk fiskeoppdrett. Men sluttresultatet er det uansett for sent å gjøre noe med nå. Marit Solberg tok en ny skalp! Dermed gjenstår bare å takke Dag Erlandsen for sporty innsats. Å bli nedkjempet av Solberg er ingen ting å skamme seg over. Til seierherren sier vi velkommen igjen i neste nummer. Vi lover å stille med en kunnskapsrik utfordrer. Det eneste sikre i Duellen er at man før eller siden blir slått ut! Spørsmål 1: Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i Fiskebåt? Spørsmål 2: Hvor mange prosent økte sjømateksporten i verdi i januar 2014 sammenlignet med januar 2013? Spørsmål 3: Hvor arrangeres konferansen Arctic Frontiers? Spørsmål 4: Hvor mange nye matfiskkonsesjoner for laks og ørret er utdelt siden 2000, om vi inkluderer de «45» grønne? Spørsmål 5: Hvem er leder for Fiskeindustriutvalget? Spørsmål 6: Var det fiskere blant de 112 Eidsvollsmennene i 1814? Spørsmål 7: Hvilken stilling har Reier Søberg? Spørsmål 8: Hva er HSMB en forkortelse for i oppdrettssammenheng? Spørsmål 9: Hvem er fiskeripolitisk talsmann for Venstre? Spørsmål 10: Nevn minst fire av de fem fiskeslagene vi eksporterte mest av i 2013 regnet i verdi? Due ll e n Marit Solberg Dag Erlandsen 1. Dårlig start. Det vet jeg ikke. 0 – 2. Tror det var ca. 20 prosent. 1/2 – 3. I Tromsø. 1 – 4.Rundt 200.1 – 5.Aner ikke. 0 – 6.Nei. 1 – 7. Departementsråd i Nærings- 1 – og fiskeridepartementet. 8. Hjerte- og skjelett muskel- 1 – betennelse. 9.Vet ikke. 0 – 10. Laks, torsk, sild, makrell og ørret.1 – Sum 1 0 1 1/2 0 1 0 0 1 1 1. Det var Tore Roaldsnes. 2. Tipper 10 prosent. 3. I Tromsø. 4. Må tippe igjen; 250? 5. Melder pass. 6.Nei. 7. Det vet jeg ikke. 8. Huff! Dette går dårlig. 9. Pål Farstad. 10. Laks, torsk, sild, makrell og ørret. 6 1/2 – 5 1/2 Svar: 1: Tore Roaldsnes. 2: 25,0 prosent. 3: I Tromsø. 4: 204 konsesjoner. 5: Ragnar Tveterås. 6: Nei. 7: Han er departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet. 8: Hjerte- og skjelett muskell-betennelse på oppdrettsfisk. 9: Pål Farstad. 10: Laks, torsk, sild, makrell og ørret. "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014 131 Returadresse: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244 - 2071 Råholt
© Copyright 2024