De største fiskebåtrederiene i 2013

De største
fiskebåtrederiene i 2013
Side 73
FOTO: PER EIDE, SKIPSMEDIA.NO, ISTOCKPHOTO
Furuno ser
HAVNEVIK
det du ikke ser
MAXSEA
TIME ZERO PLOT
Kom raskere i gang med fisket på det stedet fisken befinner seg. Med en lynrask og trinnløs presentasjon gir MaxSea Time Zero deg en reell
og tredimensjonal opplevelse av havbunnen. Det overlegne brukergrensesnittet gjør arbeidet ditt mer effektivt. Du kan rett og slett fokusere på
det som faktisk teller; å være på rett sted til rett tid. Time Zero er direkte integrerbar mot øvrige Furuno-produkt. Den har blant annet innebygd
funksjonalitet for fiskeriplotting, AIS, værmelding, havbunnspresentasjon, ekkolodd og radar.
furuno.no
2
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Foto: Jan Arne Breivik
Tradisjonsrikt rederi
- fremtidsrettet fiske
Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele
verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap.
Sertifikatnummer:
DNV-NOR-MSC-F-60001-2009
DNV-NOR-MSC-F-60008-2009
DNV-NOR-MSC-F-92582-2011
DNV-NOR-MSC-F-92587-2011
DNV-NOR-MSC-F-112588-2012
www.hermesas.no
140224_nfisk.indd 1
10.02.2014 10:20:41
YOUR BEST CHOICE
- from stern to front
SERVING THE MARINE INDUSTRY
Heimdal and Hytek is an exclusive collaborating
group within the field of marine transmission
technology engineering and commissioning.
Heimdal established in 1916 and Hytek in 1965,
can refer to more than 2000 propulsion systems
and Hytek has supplied and installed more than
3000 PTO systems.
PACKAGE DELIVERY FROM
HEIMDAL/HYTEK
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Marine gearbox with or without PTO’s
Propeller
Shafting
Stern tube with bearings
Elastic coupling
Control system
Nozzle
PTO front end gearboxes
Alignment and commissioning
Preventive maintenance and service
and follow up
OUR PRODUCTS
Heimdal is supplier of marine gearboxes and
CCP propeller systems. Heimdal provides
engineering services, development of special
design marine units and technical support
Hytek is supplier of PTO gearboxes, special
design solutions and gearwheels, splines and
couplings. Hytek provides engineering services
and technical support.
Svein Tore Tande | [email protected] | heimdal.com
4
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Truls Evensen | [email protected] | hytek.no
Våre forhandlere i Norge:
• innhold •
21
Ræva bak og rumpa frem
Øystein Sandøy er en av mange som skulle ha vært vestover
på fiske. I stedet må han ligge nordvest av Godøy — i slakt
fiske og dårlig humør. Krangelen om makrellen har sin pris!
25
Permitteringer på gang?
Regelverket om permittering har vært endret flere ganger det
siste året. Advokat Monica Gjerde Sperre tar for seg de viktigste
endringene.
29
32
Toppsjefen i Nergård
36 år gammel leder han Nord-Norges nest største fiskerikonsern. Han kommer fra Bremanger, er utdannet økonom og har
prøvd seg som fotballproff. Tommy Torvanger er månedens
intervjuobjekt. Han har landsdelens mest spennende jobb.
First we take Manhattan!
Tirsdag 28. januar ble Marine Harvest notert på børsen i New
York. Kolbjørn Giskeødegård nøler ikke med å kalle dette en milepæl for norsk sjømatnæring. I «Norsk Fiskerinæring» forklarer
han hvorfor.
48
Union anno 2014
I fjor kom meldingen om at TripleNine og Vedde hadde slått sine
pjalter sammen. Det nye konsernet har tre fiskemelfabrikker og
en årlig omsetning på over 3 milliarder kroner. Nå ekspanderer
TripleNine i Kina.
55
Får fisken opp og frem
Transmeca AS forsyner hele sjømat-Norge med det som skal til
for å transportere fisken fra kaikant til lager. Transportbånd og
trommelrullere er selskapets spesialitet.
79
58
Lovfulle tilstander på havet
Staten kan gjøre nesten alt — om den har en god grunn. Av
hensyn til distriktspolitikk og miljø kan staten flytte kvoter nærmest fritt. Og det skal svært mye til for å få erstatning. Vi har
spurt fem jurister om hvem som eier fisken i havet.
Arveavgiften er borte
De blåblå holdt løftet. Men arv kan utløse skatt, og i enkelte
tilfeller mer skatt enn det man tidligere måtte betale i arveav­gift.
Det er fortsatt smart å holde tunga rett i munnen når arven skal
fordeles.
89
Pall-Pack treffer med stroppen
Pall-Pack AS sikrer fiskepallene med strekkfilm og stropper. På
årsbasis omsetter selskapet for nesten 30 millioner kroner.
92
Storsatsing på tare
Til nå har FMC BioPolymer vært enerådende. Nå satser Seaweed Energy Solutions og Biotrål på tare så det svir. Villfangsten skal femdobles og på toppen skal det dyrkes. Innen 2020
snakker vi om 100.000 tonn tare på årsbasis.
103
73
Havfisk ASA på topp
Navnet er nytt. Ellers er alt som før. Havfisk topper suverent listen over Norges største fiskebåtrederier i 2013. Et lite Lofothav
bak følger Nergård-gruppen.
6
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Oppdrett overtar
Erik Hempel har studert Verdensbankens nye rapport om fiskeri
og oppdrett frem til 2030. Villfangsten står omtrent stille. Op­pdrettsproduksjonen skal nesten fordobles.
Les også
månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og Smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 113, samt mye annet godt
stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 130.
”MÅNEDENS GULLFISK”
Månedens gullfisk går til en
som ikke vil la seg pensjonere.
Per Dag Iversen er en som faktisk får
ting gjort. Derfor skal vi være glade for
at han ikke har gitt seg helt, selv om
han gikk over i pensjonistenes rekker
ved nyttårsskiftet. Per Dag står på i
hele 2014 for å dra prosjektet med
strekkodemerking helt i mål.
Man skal i det hele tatt ha fulgt
lenge med i denne næringen for å ha
oversikt over alt månedens gullfisk har
dratt i mål. Alt på 1970-tallet drev han
lakseoppdrett på Svanøy i Sunnfjord.
Han jobbet også
med Egil Budde i
SAS med åpning
av USA-markedet
på tampen av dette
tiåret. Til Fiskeindustriens Landsforening kom han ved
etableringen i 1991.
Iversen er utdannet
næringsmiddel­
teknolog, og første
gang han satte
tydelige spor etter
seg var i det langvarige og krevende
arbeidet med å endre
kvalitetsforsk­riftene
og å få «Blåboka» på plass. Omtrentligheter ble til standarder, i stor grad takket
være innsatsen til Per Dag Iversen. Han
er altså en som får ting gjort, som ikke
bruker mye tid på retningsløst småprat og
som har den sjeldne egenskapen for en
bergenser at han kan holde munn. Det
siste kom godt med da han fikk ansvaret
for noe som skulle vise seg å bli enda
mer krevende og langdrygt enn arbeidet
med blåboka: Å få bukt med dumpingank­
lagene og oppheve lakseavtalen med
EU av 1997 med tilhørende minstepriser.
Dette var snakk om flere års arbeid, med
tøffe fronter og stort press. I 2003 ble
jobben kronet med
suksess. Lakseeventyret hadde
ikke vært det
samme uten
«prosjektdirektøren for
laksesaken».
Før
laksesaken
hadde
Iversen
ansvar for
pelagisk sektor
i FHL. Etterpå fikk
han ansvaret for mel og olje, og jobbet
med ulike prosjekter. De tre-fire siste
årene har strekkodemerkingen vært det
han har lagt sjelen i. Svarte streker skal
gi informasjon om hvor fisken kommer
fra, slaktetidspunkt, transport og annen
relevant informasjon.
«Det hjalp ikke at man hadde utviklet
teknologi. Man måtte rett og slett gjøre en
jobb for å få tatt den i bruk», sier Iversens
tidligere sjef i FHL, Geir Andreassen.
Flere av de store produsentene har gått i
gang eller er i ferd med å innføre strekkodemerkingen. Så Per Dag Iversen har
faktisk satt både spor og sporing etter
seg.
REDAKTØR
Cand. oecon.
Thorvald
Tande jr.
ANNONSER
Elisabeth
Sjøberg Yri
LAYOUT
Torbjørn
Rasmussen
ANNONSER
Cand. oecon.
Thorvald
Tande Sr.
ABONNEMENT
/SALG
Alyson
Steinsrud
JOURNALIST
Hans Morten
Sundnes
Tlf. 70 05 20 32
E-mail:
[email protected]
ANNONSER
Kristin
A. Tande
SEKRETÆR
Helene
Tande Håland
ANNONSER og
BÅTOMTALER
Kåre Høyland
Tlf. 92 22 54 58
E-mail:
[email protected]
orsk fiskerinæri
Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166
E-mail: [email protected] Web-adresse: www.norskfisk.no
Utkommer med 12 nummer pr. år.
Årsabonnement kr. 1.985,-
Trykk:
Merkur Trykk AS
Den nye ”Gadus
Njord” som ble
overlevert Havfisk
ASA i fjor.
(Foto: Havfisk)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2- 2014
7
• leder •
Null blank!
DET GÅR BARE NED OG NED. I fjor falt antall fiskere med
3 pros­ent. På det meste var det over 140.000 aktive fiskere i
Norge. I dag er det bare 11.000, hvorav 9.500 har fiske som
hovedyrke. Fiskerinæringens politiske «kjøttvekt» er mindre
enn noen gang, og raser nedover i Grete Rodhe-tempo. Antall
fiskebåter er også i fritt fall. Ifølge merkeregisteret er flåten
redusert fra 40.000 til under 6.000 fatøyer de siste 50 årene. Og
strukturprosessen dundrer videre med uforminsket fart. For 30
år siden var det mange som spøkte med at de norske kvotene
lett kunne tas på land av et 50-talls store, havgående fartøyer. I
dag er det overhode ingen spøk.
Om vi holder oss til utviklingen i havflåten siden årtusenskif­
tet, er antall fartøyer redusert fra 350 til 175. Det er ganske
nøyaktig en halvering. Og ingen må tro at det vil stoppe der. Om
dagens kvotetak blir fullt utnyttet, trenger vi ikke mer enn 130
båter, og om de nye kvotetakene som i februar ble vedtatt på
årsmøtet i Fiskebåt får politisk gjennomslag, vil full struktur­ering
gi oss en havflåte på 102 fartøyer.
Vi sier ikke at det vil gå så langt. Det vil alltid være redere
som ikke ønsker eller evner å strukturere fullt ut. Men alle vet at
strukturering er en evigvarende prosess i takt med den teknol­
ogiske utviklingen, og at kvotetakene derfor vil øke i fremtiden.
Knut Kuppern Johannesen ble i sin tid spurt om hvor fort det
er mulig å gå 500 meter på skøyter. «Det aner jeg ikke», svarte
han. «Men ikke fortere enn null blank». Et bedre svar har heller
ikke vi om noen spør oss hvor strukturprosessen vil ende.
DE FØRSTE STRUKTURORDNINGENE i havflåten kom på
1970-tallet, da myndighetene for første gang åpnet for sammenslåing av kvoter. Den første enhetskvoteordningen kom i 1990,
og var en tidsbegren­set ordning for torsketrål (5 år). Utover på
90-tallet kom nye ordninger i tur og orden — først for grønlandsreketrål i 1994, så for ringnot i 1996 og for torsketrål i 1997. Alle
hadde en tidsramme på 13 år. I 2000 kom den første enhetskvoteordningen for autolineflåten, året etter for seitrål og i 2002 for
pelagisk trål. Samtlige ordninger hadde to viktige ting felles; de
skulle være begrenset i tid, og ved utløpet skulle enhetskvotene
falle tilbake til den gruppen de kom fra. Særlig det siste var et
ufravikelig krav både fra Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes
Forbund, nå Fiskebåt.
En kort periode i 2005 fikk vi en tidsubegrenset strukturkvo­
teordning for havflåten, men denne ble reversert i 2007.
Siden har havflåten hatt strukturordninger med 20/25 års
tidsbegrensn­ing. Det er også situasjonen i dag.
Redaktør Thorvald Tande jr.
ALLE ER ENIGE OM AT DET er behov for strukturordninger i
havflåten. Striden har først og fremst stått om hvor høyt kvotetakene skal settes, og delvis om hvilken tidsbegrensning ordningene skal ha. Det som imidlertid er et faktum, er at alle ordninger — med unntak av den som gjaldt noen måneder i 2005, har
vært tidsbe­grensede. Rederiene i havflåten har følgelig hatt to
valg; enten å styrke driftsgrunnlag for en gitt periode fremover
ved å kjøpe kvoter, eller å vente på tilbakefall og dermed få
styrket drifts­grunnlaget «gratis». Avtalen med myndighetene har
jo som nevnt vært at strukturkvotene ved utløp skal gå tilbake til
og fordeles på den gruppen de kommer fra. En god del rederier
har valgt den siste strategien. Man kan gjerne kalle dem passive
eller «gratis­passasjerer». Poenget er at de har forholdt seg til de
spillere­glene næringen og myndighetene har blitt enige om.
Vi har følgelig ingen problemer med å akseptere at disse
rederi­ene er sterkt imot at strukturkvotene skal gis evig liv, slik
mange nå tar til ordet for. De fleste er enige om at Eivind Vol­
stad ble lurt trill rundt av staten da han strukturerte sitt rederi
i 2005 under den klare forutsetning av han kunne sitte med
kvotene til evig tid. Alle bør følgelig også være enige om at de
som bevisst har valgt ikke å strukturere for å utnytte tilbake­fallet
av strukturkvotene, vil bli lurt like mye dersom disse kvotene nå
skal bli uten tidsbegrensning.
Dersom alle i en flåtegruppe strukturerer like mye, spiller ikke
lengden på strukturordningene noen rolle. Ved utløp vil jo da alle
få tilbake like mye som de har gitt fra seg. Men slik er det altså
ikke, og vi er kommet til at det i dag vil være feil å gjøre eksisterende strukturkvoter tidsubegrensede, med mindre man kommer til en ordning med de rederiene som ikke har strukturert.
Derimot er det jo ingen ting i veien for å innføre en ny ordning
med evigvarende strukturkvoter, f.eks. med virkning fra 1. januar
2015. Da vil alle rederier stå likt.
Forøvrig gikk det akkurat som vi spådde. Fire måneder etter
regjeringsskiftet kommer oppfordringen fra Fiskebåt om å heve
strukturtaket i ringnot fra 650 til 850 tonn. Det skal forundre oss
veldig mye om Pelagisk Forening vinner frem med sitt syn!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
9
Aquaterm RSW
• MarkedetsmestkompakteRSWanlegg
• Høyeffektivsprayfordamper-løsning
• Fordamper,kondensatorogoljekjøler
medtitanrørogrørplater
• 10årsgarantimotkorrosjonivarmevekslere
• Opptil80%laverekuldemediefylling
ennkonvensjonelleanlegg
RSWenhet
Containerisertisanlegg
Finsam isanlegg
• Finsamsvelkjentekonseptlevertoverheleverden
• Enkelogkostnadseffektivisproduksjon
• Denbesteiskvaliteten
• Containerbasertellerskreddersyddeanlegg
• Helautomatiskisutlevering
medAutoIce
• Plateisogissørpefra
sammeanlegg
Plateismaskin
Flow-Ice maskin
• Kapasitetfra7tonn/
døgnogoppover
• Regulerbaristykkelse
ogknusegrad
• Vanntankerogramme-
verkisyrefaststål
• Enkeltvedlikeholdog
langlevetid
• Produksjonavissørpefra
sjøvann
• Industriellmaskinfor
pumpesirkulasjon
• Kapasitetfra8til48tonn
is/døgnpr.enhet
• Kombinasjonsløsningmed
RSWforfiskebåt
Telefon:+4771206800Email:[email protected]
www.frionordica.com
10
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
• nf's blå •
7,1 milliarder i
goodwill
Mange er opptatt av hva som
skal skje med konsesjonssystemet i norsk fiskeoppdrett.
Ikke så rart. De blåblå har jo
gitt gjen­tatte signaler i opposisjon om at noe må gjøres,
uten å spesifi­sere særlig mer
enn at næringen trenger rammebetingelser for stabil vekst
og at dagens konsesjonssystem bør endres. I Høyres stortingsprogram for 2013-2017
kan vi lese at partiet vil ha et
system med objektive tildelingskriterier, som miljømessig bære­kraft og tilgang på
lokaliteter. FrP er også relativt
vag i sitt program. Partiet vil
liberalisere konsesjonsvilkårene og overføre konsesjonsmyndigheten til hver enkelt
kommunen. Hvordan dette
I over 40 år har myndighetene passet på at ikke for mange egg får utvikle seg til salgsklare laks. Denne rent
markedsmessige regu­leringen av næringen bør nå opphøre for godt. Vi er enige med Høyre. Det må være
opp til aktørene selv i en næring å tilpasse produksjonen til etterspørselen. Politikernes oppgave er å sørge
for at miljøet ikke blir skadelidende.
skal skje i praksis og hva det
konkret vil innebære, står det
ingen ting om.
Siden 1972 har norsk fiskeoppdrett vært strengt regulert
av myn­dighetene. Ingen har
kunnet begynne med oppdrett
uten «startbe­vis». Alle har i
prinsippet vært enige om at
etablering av op­pdrettsanlegg
må reguleres, blant annet ut
fra miljø- og fer­dselsmessige
årsaker. Fiskeoppdrett
påvirker naturen, og det er
myndighetenes oppgave å
www.pwc.no
Verdiskaping i
sjømatsbransjen
PwC er Norges og verdens
største nettverk innen
revisjon og rådgivning.
I Norge går1600 revisorer,
regnskapsførere, rådgivere
og advokater på jobb hver
dag for å skape verdier
sammen med våre kunder.
Innen sjømatbransjen har PwC seafood lang erfaring med å oppfylle våre kunders forventninger til
helhetlige løsninger.
Vi leverer tjenester innenfor alle virksomhetsområder - transaksjonsarbeid, juridisk bistand (inkl. skatt),
virksomhetsstyring, revisjon og regnskapsførsel. Jørgen Horntvedt
Transaksjonsrådgivning
+47 982 64 376
jorgen.horntvedt@
no.pwc.com
Torben Foss
Jus og transaksjoner
+47 952 61 299
torben.foss@
no.pwc.com
Hallvard Aarø
Revisjon og transaksjoner
+47 952 61 304
hallvard.aaro@
no.pwc.com
© 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og
PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
11
• nf's blå •
sørge for at belastningen ikke
blir for stor. Det kan selvfølgelig heller ikke være slik at
oppdrettsan­legg sperrer for
trafikk langs kysten, eller legger beslag på områder som
det er naturlig å bruke til andre
formål, f.eks. rekreasjon.
Men det enkelte alltid har
vært skeptiske til, blant dem
redaktøren i «Norsk Fiskerinæring», er den distrikspolitiske og markedsmessige reguleringen av næringen. Odd
Steinsbø og hans meningsfeller i Senterpartiet og FOS,
ønsket at fiskeoppdrett skulle
være en småskalavirksomhet
med desentralisert eierskap.
De mente også at det var en
oppgave for myndighetene å
styre pro­duksjonen i næringen
ut fra vurderinger om hvor
mye laks det var mulig å selge
til lønnsomme priser. For egen
del har vi alltid ment at det må
være opp til aktørene selv i en
næring å tilpasse produksjonen til etterspørselen. Dette er
ikke en jobb for poli­tikere. Vi
har også ment at tildelingene
av konsesjoner på tampen av
1970-tallet og gjennom hele
1980-tallet var svært tilfeldige,
og i liten utstrekning basert på
hvem som egnet seg best til
å drive fiskeoppdrett. Ofte var
det bedre å være søskenbarn
til fiskerirettlederen eller å ha
et godt konsept og nok kapital.
Betegnende nok kom også de
fleste tildelingsrunder i valgår.
Politikere fornekter seg aldri!
Uansett hva de blåblå
måtte komme til, vil det å drive
fiskeop­pdrett måtte kreve offentlig tillatelse. Vi mener slike
tilla­telser bør gis automatisk,
så lenge det ikke er miljø- el-
INVESTERER DU ØKONOMISK
RIKTIG FOR FREMTIDEN?
VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE
RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.
Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC
en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele
verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en
kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.
DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: [email protected], www.DYNATEC.no
12
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
ler lokaliseringsmessige
innvendinger. Og det nytter
selvfølgelig ikke å desentralisere denne myndigheten, slik
FrP tar til ordet for. De miljømessige konsekvensene må
vurderes sentralt, ikke lokalt
i hver enkelt kommune eller
region.
Så til saken.
Fra en del hold blir det hevdet at om man fjerner dagens
konses­jonssystem, vil man
samtidig fjerne verdiene av
konsesjonene. Det vil få store
økonomiske konsekvenser for
næringen. Mange selskap­
er har jo bokført deler eller
hele konsesjonsverdien i sine
regnskaper som «immaterielle
eiendeler». nf’s blå skal ikke
påberope seg juridisk kompe-
Det er hard kamp om arealene
langs kysten. Mange ulike intere­sser sloss om plass til å utvikle
seg. Det er myndighetenes jobb å
prioritere mellom brukerne.
PRODUKTOMRÅDER
* Fabrikkplanlegging
* Dosering
* Ovner og spesialovner
* Kjøl og frys
* Ileggere
* Pakking
* Robotløsninger
* Produktkontroll
* Transportløsninger
* Palletering
* Vaskemaskiner
* Eget verksted
* Service og reservedeler
* Bruktmaskiner
Se pakkelinjen på
YouTube
tanse, men umiddelbart forstår
vi ikke dette resonnementet.
Fortsatt vil jo aktørene måtte
ha en offen­tlig godkjenning
for å drive, og denne vil ha
verdi uansett om vi kaller den
konsesjon eller tillatelse. Verdien av tillatelsen vil avhenge
av lønnsomheten i næringen
og av hvor vanskelig den er
å skaffe seg, altså av hvor
«løsslupne» myndighetene er
med å slippe nye aktører til. Vi
kan ikke lese av programmene
til Høyre og FrP at disse akter
å endre noe særlig på den
praksisen som har vært ført til
nå. Hva man sier i opposisjon
er en sak. Etter valget og i posisjon har både Høyre og FrP
understreket at nærin­gen må
løse sine miljømessige utfordringer før det blir aktuelt med
videre vekst. Som oppdretter
hadde vi altså ikke sovet dårlig
om nettene selv om vi hadde
noen millioner kroner i bokført
«goodwill» eller «immaterielle
rettigheter» i regnskapet.
Holder vi oss til Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for matfiskanlegg for
2012, var det i snitt bokført ca.
7,4 millioner kroner i «immaterielle eiendeler» pr. konsesjon.
Totalt er det tildelt ca. 960 konsesjoner, hvilket gir en samlet
bokført verdi av disse på 7,1
milliarder kroner. Umiddelbart
høres dette mye ut, men om
vi litt forsiktig anslår at salgs-
verdien av mat­fiskkonsesjoner
ligger på rundt 30 millioner pr.
stykk, utgjør den reelle verdien
nærmere 30 milliarder kroner. Myndighetene skal med
andre ord bli ganske mye mer
«løsslupne» med å tildele nye
tillatelser for matfiskoppdrett
før det blir nødvendig å foreta
nedskrivninger av «goodwill»postene i regnskapene. Så
hører det selvsagt med til
historien at enkelte selskaper
har bokført sine konsesjoner
til full markedsverdi. For disse
kan det muligens bli litt verre
å få revisor til å akseptere
at et friere konsesjonssystem ikke påvirker verdien av
«goodwill»-posten.
Til syvende og sist vil det
være markedet som bestemmer hva oppdrettstillatelser er
verdt, enten de blåblå velger å
beholde dagens system eller
liberalisere det. Men så veldig
fritt vil det aldri bli.
Milliontap i
«FiskeribladetFiskaren»
I begynnelsen av februar i år
lyste følgende overskrift mot
oss over fem spalter i «FiskeribladetFiskaren»: «Milliardtap i
ring­notflåten». Etter å ha lest
saken kunne vi ikke annet
Intrafish Media taper og taper og taper penger. De sa det skulle snu i
2010, men fortsatt lyser stygge røde tall nederst i re­gnskapene. Vi er
redd 2013 ikke ble noe unntak.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
13
• nf's blå •
enn å sukke litt oppgitt. I 2011
hadde den norske ringnotflåten driftsin­ntekter på imponerende 4,8 milliarder kroner. Alt
gikk redernes vei. I 2012 ble
dette redusert til 3,8 milliarder.
I god tabloid ånd valgte «FiskeribladetFiskaren» å presentere dette som et milliardtap.
Faktum var at ringnotflåten i
2012 hadde et over­skudd før
skatt på 775 millioner kroner
— et av de beste årene noen
gang for denne flåtegruppen,
selv om det altså var vesentlig
dårligere enn året før.
Det er som om vi skulle
ha skrevet «Milliontap i
«Fiskeribladet­Fiskaren».
Fra 2011 til 2012 falt nemlig driftsinntektene til avisen
med nesten 800.000 kroner.
Lønnsomheten var derimot
god. Resultatgraden, altså
resultatet før skatt i prosent av
omsetnin­gen, var 5,2 prosent.
Ser vi perioden 2003 til 2012
under ett hadde avisen en
resultatgrad på ganske beskjedne 2,9 prosent. 2012 var
med andre ord ganske langt
unna et milliontap.
Intrafish Media AS er
derimot et sorgens økonomisk
kapittel. Fra 2003 til 2012
hadde selskapet et samlet underskudd før skatt på ganske
nøyaktig 60 millioner kroner.
For hver krone omsatt tapte
Intrafish 18 øre. Og snart kommer regnskapene for 2013.
Så vidt vi kan lese av kvartalsrapportene fra NHST Media
Group (Norges Handels- og
Sjøfartstidende) går Intrafish
Media mot et nytt underskuddsår. I så fall har selskapet gått
med underskudd 15 år på rad.
Når skal det snu?
254 varianter
Det blir ofte hevdet at norsk
sjømatnæring mangler både
fantasi og innovasjonsevne.
Mentaliteten blir beskrevet
omtrent slik: «Det som var
14
REMA 1000 på Råholt i Eidsvoll hadde i 2013 hele 11.000 ulike produkter i hyllene. 254 av dem var sjømat
i forskjellige var­ianter. Her hyllen med noen av de mange sjømatproduktene. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
godt nok for far og bestefar, er
godt nok for meg.»
Kanskje er det noe i disse
påstandene. Å avfeie dem er i
alle fall bare dumt. All statistikk
viser jo at bearbeidingsgraden
på den sjømaten vi sender ut
av landet er svært lav, og at
den ikke viser noen tegn på
å stige. Evnen til nyskaping
kunne med fordel vært større i
næringen. Nå skal ikke nf’s blå
dra i gang en debatt om hvorfor det er slik. Det er mange
forklaringer som samlet sett
har ført til at Norge primært
er en tilbyder av råvarer, og i
beste fall halvfabrikata.
Vi vet ikke hvor mange
ulike matprodukter som finner
veien til dagligvarebutikkenes
hyller. Men det er mange.
Bare den siste måneden er
det visstnok lansert nesten
1.000 nye produkter. For
moro skyld stakk vi forleden
innom REMA 1000 på Råholt,
en av de største butikkene i
denne kjeden, og den desidert
største daglig­varebutikken på
Øvre Romerike med en årlig
bruttoomsetning på nesten
190 millioner kroner. Butikken
måler tett på 2.000 kva­
dratmeter — hvorav 1.560 er
salgslokaler, og hadde i 2013
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
ca. 11.000 forskjellige varer
i hyllene. Vi sjekket alt av
sjømat. Det ble mye mer enn
vi hadde trodd, enda REMA
ikke har ferskfisk­disk. Av ferske produkter fant vi 116 ulike
varianter, inklusive sushi, fiskemat og røkte produkter. Av
fryste produkter 90, av salater
og kaviarer 27 og av pålegg
21, herunder hermetikk. De
fleste artene var presentert;
laks, ørret, torsk, sei, steinbit,
sild, makrell, tunfisk, reker,
blåskjell, krabber og hval, for å
nevne de viktigste.
Den som er ute etter sjømat
hos REMA på Råholt kan altså
velge mellom 254 forskjellige
produkter. Umiddelbart høres
ikke det så ille ut, eller hva?
Mer periodisering?
Fiskeindustriutvalget jobber
på spreng for å lansere gode
forslag til hvordan lønnsomheten i norsk fiskeindustri kan
styrkes. Det de fleste synes
å være enige om, hvilket vi
også var inne på i lederartikkelen i forrige nummer av vårt
blad, er at landingsmønsteret i
hvitfisksektoren må endres. Å
brekke på land 70 prosent av
torskekvoten i noen hektiske
vintermåneder holder kort
og godt ikke om man ønsker
å fremstå som en seriøs og
forut­sigbar leverandør av
sjømat. Vi forstår at fiskerne
ønsker å gå på havet når
fisken står nært land og er lett
tilgjengelig. Det sparer tid og
reduserer kostnader. Vi har
også sans for de som hevder, at dersom industrien og
markedet ønsker mer torsk fra
juni til desember, er det bare
å betale bedre for den. Da vil
fiskerne selv velge å endre sitt
fangstmønster.
Skal vi tro en del av fiskeindustriens talsmenn er det
imidlertid ikke fullt så enkelt.
Tommy Torvanger, konsernsjef
i Nergård-Gruppen, hevder at
Råfisklagets minstepriser er
hovedproblemet. De er helt
løsrevet fra tilbudet av fisk.
Ved å «tvinge» indus­trien til
å betale full pris også når det
landes 20.000 tonn fersk torsk
pr. uke i den mest hektiske
vinter- og vårperioden, fratas
bedriftene økonomisk handlekraft til å betale bedre for
fisken resten av året. Ifølge
Torvanger trenger vi et langt
mer fleksibelt prissystem,
Vi innrømmer det.
Den så vi ikke komme.
Aqualine Midgard System®
er et resultat av flere års
forskning med ett mål for øyet
– Å HINDRE RØMNING.
Gjennom vinterens orkaner har
Midgard-systemet bevist at selv i
ekstremvær og på svært utsatte
lokaliteter er samspill mellom not,
bunnring og flytekrage optimalt.
Store aktører som Salmar, Lerøy og
Bjørøya fiskeoppdrett har investert i
et stort antall Midgard-nøter til sine
anlegg; flere ligger allerede i sjøen.
www.aqualine.no
15
"Norsk Fiskerinæring"
nr. 2 - 2014
• nf's blå •
Figur 1: Førstehåndsprisen for torsk, måned for måned for hvert år siden 2004.
Januar = 100. Den tykke kurven viser snittet for alle år.
som tillater industrien å sette
prisene skikkelig ned når det
strømmer på med råstoff. Det
vil svi i lommebøkene, og få
fiskerne til å levere mer jevnt
gjennom året.
Torvanger har sannsynligvis et poeng. Det som i alle fall
er klart, er at verken industrien
i Norge eller markedet ute i
dag er villige til å betale så
mye mer for torsken utover
sommeren og høsten, at det
lønner seg for fiskerne å endre strategi. Den lille merprisen de får kompenserer ikke
for de økte kostnadene ved
å ta fisken når den er mindre
tilgjengelig.
Figur 1 viser hvordan
førstehåndsprisene på torsk i
Norge varier­er gjennom året.
Vi har satt prisen i januar lik
100, og regnet ut snittprisen
for hver måned for hvert år
siden 2004. Den tykke streken
i figuren viser gjennomsnittet for hele perioden, og har
et velkjent mønster. Utover
våren faller prisen i takt
med de økte landingene, for
deretter å stige jevnt frem til
oktober. Fra oktober til nyttår
går det litt nedover igjen. Som
hovedregel er torskeprisen
40
Ny 650 tonns fôrflåte levert
til Bremnes Seashore...
lavest i april og mai, og høyest
i september og oktober.
Forskjellene er ikke store. I
snitt faller prisen med drøyt 10
prosent fra januar til mai, for
Polarcirkel fyller 40 år!
I 1974 utviklet og lanserte
vi verdens aller første
plastmerd.
Den første prototypen ble utviklet i samarbeid
med Lovund Sjøprodukter AS og den første
merden var en en-rings merd med en omkrets
på 40 meter. Diameter på flyterør var 160 mm
og 63 mm på stolper og rekkverk. Mye har skjedd
siden da og en typisk merd anno 2014 har til
sammenligning en omkrets på opp til 200 meter
og flyterør med en diameter på 500 mm. I dag er
Polarcirkel plastmerdene en anerkjent merkevare
innenfor oppdrettsnæringa verden over!
år
Polarcirkel 225 mm Gigante fra 80-tallet
ved siden av en typisk merdseksjon
anno 2014 - Polarcirkel 500 mm.
www.akvagroup.com
Your Aquaculture Technology and Service Partner
16
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Sjøveien i grøfta
Figur 2: Eksportprisen for torsk i gjennomsnitt for alle produkt­varianter, måned for
måned hvert år siden 2004. Januar = 100. Den tykke kurven viser snittet for alle år.
så å stige med 15-20 prosent
frem til oktober. I desember er
den tilbake på omtrent samme
nivå som i januar. Som vi ser
av kurvene for hvert enkelt år
er det imidlertid en god del
variasjoner over tid.
Figur 2 viser den tilsvarende prisutviklingen for
eksporten av torsk. Mønsteret
er nøyaktig det samme, men
utslagene ikke like markerte.
Frem til april faller prisen
med 5-6 prosent, for så å øke
med ca. 15 prosent frem til
oktober. En viktig forklaring er
at snittprisen gjelder for alle
eksportprodukter av torsk, og
at prisene på bearbeidede
produkter holder seg jevnere
gjennom året enn på fersk
torsk. Konklusjonen er uansett
at prisvariasjonene gjennom
året er for små til å fremtvinge
endringer i landingsmønsteret.
Om det skyldes omsetningssystemet og nivået på minsteprisene, er det neppe så mye
å vinne på å endre startdato
for fiskeåret eller tillate flytting
av kvoter mellom årene. Da
er den mest nærliggende
løsningen å satse på tvungen
periodiser­ing av torskefisket,
en løsning de fleste fiskere er
sterkt i mot. Men kanskje er
det ingen vei utenom.
Ambisjonene var skyhøye.
Svein Lyngnes og Helge
Johnsen skulle bygge et lite
imperium av fiskebutikker.
Det startet i juni 2008 med
etableringen av Sjøveien
AS og halvannet års hektisk
planleg­ging, og fortsatte med
åpningen av den første butikken i Buskerud Storsenter ved
Krogstadelva utenfor Drammen våren 2010. Den andre
butikken kom i Storo Storsenter i Oslo i august 2010, den
tredje på Jessheim i mai 2011
og den fjerde i Asker i desember samme år. Fiskeriminister
Lisbeth Berg-Hansen sto for
den offisielle åpnin­gen. Samtidig kunne Svein Lyngnes
fortelle at det var planer om
ytterligere to butikker i 2012.
Den første — og eneste av
dem — kom i Strømmen Storsenter 25. oktober. Den ble
også åpnet av Lisbeth BergHansen og med Olav Thon
som fornøyd sentereier.
Periodisering, endret start på fiskeåret og flytting av kvoter mellom
årene, er noen av de tiltakene som foreslås for å få fiskerne til å gå
mer jevnt på havet gjennom året. Spørsmålet er om vi også trenger et
omsetningssystem som tillater med fleksi­bilitet i prisene.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
17
• nf's blå •
Så ble det veldig stille om de
videre ekspansjonsplanene. I
dag vet vi hvorfor. 21. januar
i år kom nemlig meldingen
om at Sjøveien AS og de fem
fiskebutikkene var konkurs
etter oppbud. Drømmen om
å kopiere den nederlandske
sjømatkjeden Visgilde med
hele 40 fiskebutikker, endte
som et mareritt. Det gikk som
vi skrev i 2011:
«Konseptet til Sjøveien
virker fornuftig, men det er
ingen grunn til å ta seieren
på forhånd. Mange har brent
seg på å drive fiskebutikk i
Norge!»
Bostyrer Petter Christian
Slik ser det ut på Jessheim Storsenter i dag. Og foreløpig er det
ingen som vet hva som kommer i stedet. Så langt tyder det ikke på at
«stafettpinnen» Sjøveien blir overtatt av nye interessenter.
Nissen-Lie kan fortelle at det
er in­nkommet krav på ca. 25
millioner kroner. Det er ennå
for tidlig å si hvor mange
penger som vil gå tapt. I opp-
budsbegjæringen be­grunner
styret konkursen med at man
ikke klarte å få inn mer enn
1,5 millioner av en planlagt
emisjon på 10 millioner kroner.
Det er selvfølgelig bare deler
av sannheten. Selskapet gikk
konkurs fordi inntektene ikke
kunne dekke kostnadene. Så
enkelt er det som regel når
selskaper havner i skifteretten.
Mye tyder på at eventyret
Sjøveien er snitt snapp snute.
Såvidt vi vet har det ikke
meldt seg interessenter til å
overta, og samtlige butikker
er stengt — sikkert til umåtelig ergrelse for fem senterledere.
nf’s blå har ingen forutsetninger for å si hva som førte
til konkursen. Men det skal
forundre oss mye om ikke
sluttrapporten fra borevisor vil
konkludere med at selskapet
vokste alt for raskt, at økonomistyringen ikke var god
nok og at egenkapitalen var
for lav.
Månedens morsomme
Lisbeth Berg-Hansen var smilende til stede da Sjøveien åpnet sin femte
fiskebutikk på Strømmen Storsenter i oktober 2012. I dag er butikken
konkurs. (Foto: Torbjørn Rasmussen)
18
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Fisk- og havbrukskalender
MARS 2014
3.- 4. mars
Nasjonal Rensefiskkonferanse. Quality Airport Hotel. Gardermoen.
Se: fhl.no
3.- 4. mars
Makrellforhandlinger i Edinburgh i Skottland.
Se: fiskebat.no
Marine Innovation Day, Radisson Blu Royal i Bergen.
Se: nor-seafood.com
North Atlantic Seafood Forum Conference i Bergen.
Se: nor-seafood.com
4. mars
4.- 6. mars
Conference Norwegian Seafood, Paris i Frankrike.
Se: seafood.no
7.- 8. mars
6. mars
Skipper Expo. International, Galway i Irland.
Se: skipperexpo.net
13. mars Norskehavskonferansen, Rica Hell Hotel.
Se: norskehavskonferansen.no
14. mars
Seminar: Utviklingen av Laksemarkedet i Sørøst Asia. Singapore.
Se: seafood.no
14. mars
Norwegian Seafood Dinner, Fairmont Hotel/Stamford Hotel, Singapore. Se: seafood.no
16.- 18. mars
Seafood Expo. North America, Boston Convention Center i USA. Se: seafoodexpo.com
17. mars
Norsk Sjømatbuffet i Boston, Fairmont, Battery Wharf, Boston. USA.
Se: seafood.no
21. mars
Sjømatseminar i Ho Chi Mihn City, Sheraton Saigon Hotel i Vietnam.
Se: seafood.no
27.- 30. mars
Skreifestivalen 2014 i Rørvik.
Se: skreifestivalen.no
31. - 2. april
Programkonferansen HAVBRUK 2014, Radisson BLU i Tromsø.
Se: kyst.no
APRIL 2014
2.- 3. april FHL generalforsamling og årskonferanse, Rica Nidelven i Trondheim. Se: fhl.no
9.- 11. april Offshore Mariculture Conference 2014, Napoli i Italia.
Se: offshoremariculture.com
23. april
Pelagisk Medlemsmøte, Gardermoen ved Oslo.
Se: fiskebat.no
24. april
Styremøte i Fiskebåt i Ålesund.
Se: fiskebat.no
24.- 25. april
Pelagisk Forening, årsmøte i Bergen.
Se: pelagisk.net
Årsmøte i Surofi.
Se: fiskebat.no
30. april
5. mai
MAI 2014
Norwegian Seafood Council’s Master Conference 2014i Belgia.
Se: seafood.no
6.- 8. mai
ESE 2014 – European Seafood Expo. Brüssel i Belgia. Se: euroseafood.com
13.- 14. mai
Seniortanken for Havbruksnæringen. Konferanse på Frøya. Kontakt: [email protected]
14.- 15. mai
Sildelagets årsmøte i Alta.
Se: fiskebat.no
21.- 22. mai Årsmøte i Råfisklaget i Tromsø.
Se: rafisklaget.no
Cermaq årlige bærekraftseminar, Litteraturhuset i Oslo.
Se: cermaq.com
ISFNF 2014. Cairns i Australia.
Se: isfnf2014.org
21. mai
25.- 30. mai
JUNI 2014
5.- 7. juni
Future Fish Eurasia, Izmir i Tyrkia.
Se: future-fish.com
7.-11. juni
World Aquaculture 2014, Adelaide i Australia.
Se: was.org
Styremøte i Fiskebåt i Oslo.
Se: fiskebat.no
16.-18. juni
Aquavision i Stavanger
Se: intrafish.no
23.- 27. juni
Future Oceans.Imber OSC 2014 i Bergen.
Se: imber.info
10. juni
AUGUST 2014
3.- 7. aug
ICBF 2014. Edinburgh Conference Centre. Edinburgh i Skottland.
Se: aquacomgroup.com
19.- 22. aug
Nor-Fishing 2014 i Trondheim.
Se: nor-fishing.no
Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til [email protected]
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
19
Photo: Rune Kvamme
Klasse for fIsKefartøy
fra Konsept tIl operasjon
DNV GL tjenester til fiskeflåten
DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og
effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus.
I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV GL bidra til å
dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele
norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark.
Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift • Godkjent kontrollforetak • Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester
www.dnvgl.no
SAFER, SMARTER, GREENER
Øystein Sandøy
Ræva bak og rumpa bar
Denne festlige illustrasjonen fant vi på Facebooksiden «I support Faroe Islands against EU in the herring war». I Norge
ser vi ikke akkurat slik på det, for å si det svært diplomatisk. Og ligger man i labert fiske utenfor Sunnmørskysten når du
egentlig skulle fisket godt i EU-sonen — som linebåten «Sjøvær» og skipper Øystein Sandøy — er det ikke rart skjellsordene
hagler mot Island og Færøyene. Det er de som har skylden for den håpløse situasjonen.
JAHA! SÅ LIGGER VI HER DA,
frådende av sinne og «veit ikkje
kva for ei lei det ber», for å sitere
Bulandsskalden Jardar Melvær. Vi
er på feil sted til feil tid. Det vil si i
områdene Mebotnen og Svatongane nordvest av Godøy på Sunnmørskysten. Og selv om fiskeriet
begynner å ta seg litt opp, går det
av en kvote som er knapp nok og
som vi skulle ha spedd på med et
godt fiske i EU-sonen.
Mange av leserne skjønner selvsagt hva jeg sikter til. På grunn av
uforsonlige islendinger, færøyinger
og EU-forhandlere er vi utelukket
fra farvannene lenger vest på ubestemt tid. Fordelin­gene av makrellkvoter har så langt vist seg umulig
å enes om, og fredag 14. februar
ble forhandlingene brutt for n’te
gang. Når de vil bli tatt opp igjen er
det for øyeblikket umulig å si. I mellomtiden er så godt som alt som
flyter av norske fiskebåter henvist
til egne farvann i NØS. Et særdeles
hederlig unntak er M/S «Atlantic»,
tilhørende Kåre Furnes med flere
i Måløy. De valgte å gå den lange
veien til Flemish Cap, noe som ga
full uttelling. I skrivende stund er
de på hjemvei med 660 tonn torsk
i protokollen. Et fabelaktig resultat,
og det uten å ha tatt en eneste
spord av de hjemlige kvotene sine.
DET ER EN FORTÆRENDE situasjon, dette. For de større line- og
garnbåtene og trålerne forrykkes
hele driftsopplegget vinterstid og
tidlig vår. Denne driften er jo for en
stor del basert på fiske i EU-sonen.
Det skal ikke stikkes under en stol
at noe av frustrasjonen rettes mot
pelagisk sektor — med rette eller
urette. Så langt bærer hvitfisksek-
toren kostnadene ved uenigheten
om makrellen og kolmula, og vi
har vanskelig for å skjønne at det
ikke skal kunne la seg gjøre å få på
plass de elementene i avta­len som
det tross alt er rimelig enighet om.
Så får makrell og kolmule komme
i sin tur. Akkurat det bør vi ikke
skylde norske pelagikere for. Alt
tyder på at her ser EU og Færøyene/Island sitt snitt til å tilrane seg
større makrellandeler ved å bruke
frustrerte norske line/garn- og
trålfiskere som brekkstang. Et lite
lyspunkt er det at danskene er like
fortørnet som vi. Dansk Fiskeriforening uttaler følgende i en pressemelding:
«Vi er taget som gidsler i et spil
om makrelkvoter i Nordøsta­tlanten,
hvor ikke mindst Færøerne har vist
sin uansvarlighed med overfiskeri
igennem de seneste år. Det er
stærkt frustrerende for fiskerne i de
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
21
Skipper Sindre Dyb og hans
mannskap lå klare vest av Shetland
da startskuddet for fisket i EU-sonen
skulle smelle. Det smalt ikke! Vi tipper
det var mange forbannede og frustrerte
menn ombord da «Veidar 1» måtte gå
den lange turen hjem til Norge med
uforrettet sak.
danske havne at se sig selv som
en brik i det bizarre spil, tilføjer
Svend-Erik Andersen med henvisning til de ligeledes frugtesløse
forhandlinger om makrelkvoterne,
der gen­tagne gange har udsat EUNorge forhandlingerne om Nordsøen og Skagerrak.»
Danskene fisker som kjent sild
i NØS. I tillegg blir hele 60 prosent
22
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
av torsken deres fisket i norsk
sone. Det danske sei- og rødspettefisket blir dessuten rammet. Jeg
vil også tro at skot­tene langer av
gårde iltre spark i døren med tunge
skotske sjøstøvler.
For seigarnsbåtene er antagelig toget gått denne vinteren. Vi
nærmer oss slutten av februar, og
selv om en avtale skulle komme på
plass rimelig raskt, er garnfisket i
EU-sonen vanligvis slutt om ikke
så mange dagene. Men for mange
andre haster det. Det hører med
til historien at M/S «Veidar 1» gikk
vest om Shetland for å ligge spenn
klar i smørøyet når startskuddet for
fisket i EU-sonen gikk. Ekkoloddet
sto formelig og hoppet på pulten,
og bøya lå klar til å kastes da kontrabeskjeden kom. Skipper Sindre
Dyb og mannskapet hans måtte
slukøret vende nesen hjemover,
ikke akkurat i perlehumør. Ellers
viser AIS-en stor fransk trålerak­
tivitet på «feil» side av grensen,
og det skulle forundre meg meget
om ikke store deler av den norske
trålerflåten klør i fingrene etter å
slippe til der. Det samme gjelder
mange av linebåtene. De aller,
aller fleste har så langt ligget i
Bare­ntshavet etter torsk og hyse,
og en god del av dem har gjort et
større innhogg i kvotene enn de
strengt tatt er komfortable med. Å
trekke sørover Egga er ikke ufarlig,
det heller. Faren er stor for at den
langen og brosmen de måtte være
så heldige å få et skapelig kvantum
av, er oppblandet med så mye hyse
at regnestyk­ket sprekker.
med raus hånd til en hvilken som
helst færøyisk og islandsk pirat.
Frekkheten kjenner heller ingen
grenser når Island og Færøyene
krever adgang i NØS og EU-sonen
for å fiske makrellen sin der.
Sonetilhørigheten er selve kronargumentet deres for å fiske makrell
i det store og hele, og hvis Norge
og EU gir etter på dette området, er
de siste, lurvete restene av min respekt for forhandlerne blåst til him-
flåte er i sving litt lenger vest, og
ryktene forteller om et fiskeri som
etter omstendighe­tene er akseptabelt, hva nå det måtte innebære.
Noen trålskippere har fortalt meg
at et lønnsomt seifiske for deres
del forutsetter store kvanta på kort
tid. De kan ikke tillate seg mindre
mengder over lang tid; det må skje
fort og gæli. Nå kan vi saktens
håpe at prisene kommer oss litt til
hjelp. Vi losset 70 tonn storsei hos
Øystein Sandøy
er skipper og
medeier
i linebåten
M/S "Sjøvær".
Han er bosatt
ved Måløy.
Norske myndigheter har hatt en tett dialog med EU’s fiskerisjef Maria Damanaki. Men til sommeren går hun av, og mye kan
tyde på at hun bestemte seg for å kjøre solo for å løse makrellstriden før hun må gi seg. Det var ingen god ide! Her fra et
møte med Lisbeth Berg-Hansen i Brüssel i april 2012.
NÅ TRO JEG AT EN AVTALE kommer på plass. Det må den bare
gjøre. Verken Norge eller EU kan
leve med dagens situasjon på sikt.
Adgang i hverandres soner er helt
avgjørende for så godt som alt som
flyter av havgående fiskebåter.
Men tidsfaktoren er kritisk, og det
er mitt inderlige håp at man trekker
lærdom av årets kalamiteter, og
for ettertiden setter seg til forhandlingsbordet i god tid før kvoteåret
begynner. Det vil si på høsten, slik
at alt er på plass 1. nyttårsdag. En
eller annen må dessuten ta denne
Damanaki-kreksa i skole, og fortelle henne at det er mile­vis unna
hennes mandat å fordele makrell
mels. Verbale kanonsalver hagler
nå mellom Norge og EU om hvem
som har skylden for bruddene.
Men, men!
«Her ligger vi, og kan ikke annet. Gud hjelpe oss. Amen», for å
sitere Martin Luther litt fritt. Været
er nydelig, og fiskeriet viser tegn
til å ta seg sakte og sikkert opp,
selv om det er voldsomt ujevnt.
Man kan få en brukbar lenke her
og der, og atskillig mindre på noen.
En båt kan få et noenlunde resultat
en dag, for så å falle igjennom den
neste. Store bruksmengder må
gjennom hendene for at det skal
bli noe resultat, med M/S «Loran»
i spissen i så måte. En stor tråler-
Br. Sperre på Ellingsøya fredag 14.
februar til kr. 14,55 på sortement.
Den prisen er grei nok, bare den
holder sesongen ut.
Norge og EU har tradisjonelt
hatt noenlunde sammenfallende
inter­esser. Kanskje er en avtale på
plass innen dette kommer på trykk.
Vi har stort sett vært en velsett
gjest i deres farvann, og danskene
og britene i våre. Mitt innstendige
råd blir dermed at «Tuppen og
Lillemor»-faktene legges vekk, og
felles front dannes mot to andre
aktører som visstnok skal være
broderfolket vårt, men som bør
gjøres arveløse inntil vettet overtar
for uansvar­ligheten.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
23
24
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Lov og rett
Permitteringer på gang?
De siste ukene har media hatt
utallige oppslag om permitteringer i
fiskeindustrien og forholdet til NAV.
Regelverket om dagpenger oppleves svært uforutsigbart, og medfører at en hel næring føler utrygghet.
Men når har arbeidstaker krav på
dagpenger ved permit­tering?
Regelverket har vært gjenstand
for flere endringer det siste året.
Bestemmelsene er til dels kompliserte og vanskelig tilgjen­gelig.
Praktiseringen hos myndighetene
har ført til tilfeldighet­er og lite tilsiktede løsninger. Seneste eksempel
er innstrammin­gen ved årsskiftet,
hvor NAV informerte om at det
var innført «lik praksis» over hele
landet for tildeling av dagpenger
under permittering. Dette førte til
store utfordringer for fiskeindus­
trien nærmest over natten. På dette
tidspunktet var det allerede aktuelt
med permitteringsvarsel til mange
hundre ansatte.
Et negativt svar på søknad om
dagpenger kan medføre et betydelig tap for mange ansatte. Den
ansatte sender i god tro inn søknad
om dagpenger. Tiden går og NAV
gir avslag med følgende begrunnelse:
«Du er ikke permittert på grunn
av mangel på arbeid eller andre
forhold som arbeidsgiver ikke kan
påvirke. Du fyller derfor ikke vilkårene for rett til dagpenger.»
Den ansatte henvises til å
fremme klage. Måneder med
saksbehan­dlingstid kan påregnes.
Denne usikkerheten om retten
til dagpeng­er fører til at arbeidsplasser i fiskeindustrien blir lite
at­traktive. Media omtalte for ikke
lenge siden saken hvor fast slakteriansatte i Marine Harvest ikke fikk
utbetalt dagpenger fordi arbeidsgiver etter sigende burde ha planlagt
tilgangen til arbeid bedre.
Slik fungerer dessverre ikke
hoveddelen av fiskeindustrien.
Av og til er det ikke til å unngå. I sjømatnæringen skjer det oftere enn i de fleste
andre næringer. Når råstofftilførselen eller markedene svikter er det ikke noe
annet å gjøre enn å henge fra seg kjeledressene — for kortere eller lengre tid. Da
er det en fordel både for arbeidsgiver og arbeidstakere å kunne det regelverket
som gjelder i slike situasjoner. (Foto: Thv jr.)
Råstofftilgangen er uforutsigbar
og kan variere. Media omtalte da
også NAVs håndtering av Marine
Harvest-saken som «absurd». Men
hva må til for å unngå lignende
situasjoner fremover?
Permitteringsinstituttet
Permittering er en midlertidig
ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver
samtidig fritatt fra sin lønnsplikt.
Arbeidsforholdet består og det
forutsettes at ar­beidsstansen
kun er midlertidig. Hvis det er
på det rene — eller overvei-
ende sannsynlig — at situasjonen
vil bli permanent, skal oppsigelse
brukes. Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering eller
oppsigelser av mer enn 10 ansatte.
Permittering er i svært liten grad
Monica Gjerde Sperre er partner
ved Steenstrup Stordranges
kontor i Ålesund, og jobber
mye med arbeidslovsspørsmål
og ansettelses­forhold i fiskeri
og fiskeindustri. Med kontorer
i Tromsø, Trond­heim, Ålesund,
Bergen, Tønsberg og Oslo kan
Steenstrup Stordrange bistå
sjømatnæringen langs hele kysten.
Selskapet er fast advokat for Norske
sjømatbedrifters landsforening, og
publiserer bloggen Fiske-juss.no.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
25
må være redusert med minst 40
prosent.
Arbeidsgiver har anledning til å
benytte hel eller delvis permit­tering.
Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeids­plikten, delvis
permittering betyr at arbeidstaker
arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten.
Når permitteringstiden er over,
er arbeidstaker pliktig å møte på
jobb. Hvis permitteringslengden
er ubestemt, vil arbeidstaker i
utgangspunktet være forpliktet til å
møte på arbeid i løpet av 1-2 dager
når arbeidsgiver gir beskjed om
det.
Rett til dagpenger?
Naturens luner kan ingen styre. Svikter bestandene eller om været slår seg vrang, hvilket det ofte gjør
langs norskekysten, er det som regel bare å sende arbeidsstokken hjem. Men det lønner seg ikke å
permittere sjefen! (Foto: HMS)
basert på lovbestemte regler. De
fleste bestemmelsene baserer
seg derfor på en rekke tariffav­
taler. Mest kjent er Hovedavtalen
mellom LO og NHO. Bestemmelser
etter mønster av hovedavtalen har
utviklet seg til ulovfestede regler
og sedvane, og vil være retningsgivende også for virksom­heter som
ikke er bundet av tariff.
For at permittering skal kunne
benyttes kreves det saklig grunn.
Grunnlaget må knyttes til bedriften, ikke arbeidstakeren. Behov
for nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan
være grunnlag for permittering.
Forutsetningen ligger i at behovet
vil være av midlertidig art. Eksempler på saklig grunn kan være
ordremangel, fulle lager, praktiske
arbeidshindringer og ulykker. Arbeidsgivers meldeplikt ved masseoppsigelser og permitteringer
følger av arbeidsmarkedslovens
paragraf 8 og arbeidsmiljølovens
paragraf 15-2. Ved valg av hvem
som skal permitteres skal ansien­
nitetsprinsippet i utgangspunktet
legges til grunn. Den sist ansatte
skal altså som hovedregel permitteres først. Det er imidlertid slått
fast at avvik kan skje på bakgrunn
av bedriftens saklige behov.
26
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
En bedrift som vurderer å gå til
permittering, har plikt til å drøfte
dette med de tillitsvalgte i bedriften.
Det skal føres protokoll fra møtet.
Protokollføringen blir sentral i den
saksbe­handlingen som senere skal
skje ved søknad om dagpenger
hos NAV.
Før permittering kan iverksettes må arbeidstaker varsles om
dette. Varslingsfristen er vanligvis
14 dager. Ved permittering skal
arbeidsgiver normalt betale lønn
i en arbeidsgiverperiode på 20
arbeidsdager. Innenfor fiskeindustrien gjelder imidlertid ikke arbeidsgiverperioden på 20 arbeidsdager,
og arbeidsgiver er derfor fritatt
lønnsplikt fra første dag.
Permitteringsvarselet skal
være skriftlig og bør inneholde
den permitteres navn, varsel om
permittering, årsak til permitter­
ing, permitteringsgrad, angivelse
av aktuelt tidsrom og oppfor­dring
om å ta kontakt med NAV så snart
som mulig for å fremme søknad om
dagpenger.
Arbeidstaker kan ha rett til
dagpenger under permittering.
Dag­penger ved permittering kan
oppnås i maksimalt 52 uker. Innen
fiskeindustrien gjelder et vilkår
om at arbeidstakers arbeidstid
Ikke alle permitterte har rett til dagpenger. Folketrygdlovens paragraf
4-7 med forskrift regulerer forholdet. Selv om det er saklig grunnlag
for permittering, er det ikke sikkert
at permit­teringsårsaken gir rett til
dagpenger. For at de ansatte skal
ha rett til dagpenger, må årsaken
skyldes forhold som arbeidsgiver
ikke kan påvirke. De ansatte vil
f.eks. ikke ha rett til dagpeng­er
dersom virksomheten normalt kun
har arbeid deler av året, og permitterer de delene av året virksomheten ikke har oppgaver — såkalte
påregnelige sesongvariasjoner.
Praktiseringen av denne
bestemmelsen har i den senere tid medført sterk uenighet mellom arbeidsgiver- og
arbeidstakerorganisasjo­nene og
NAV. Både arbeidsgiver og arbeidstakersiden har vært klar på
at bestemmelsen praktiseres for
snevert. Stridens kjerne er muligheten for påvirkning. Hvilke forhold
kan arbeidsgiver påvirke?
Fiskeindustrien er prisgitt det
råstoffet man får tilgang til. Selv
om man til en viss grad kan forutse
at det i perioder kan bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig råstoff, vil
det ofte være usikkert når og hvor,
samt avhengig av en rekke faktorer
som virksomhetene i mange tilfeller
ikke er herre over.
Likevel ble det fra NAVs side
lagt opp til en «lik praksis», og at
arbeidsgiverne i langt større utstrekning skulle pålegges ansvaret
for denne planleggingen av driften.
Det ble ikke tatt hensyn til de særli-
ge forholdene som gjelder innenfor
fiskeindus­trien. Biologien til fisken
og andre klimatiske forhold ble
ikke lagt til grunn. Resultatet ble at
arbeidstakerne sto uten dag­penger.
I et annet tilfelle hadde fiskeribedriften permittert de ansatte på
grunn av råstoffmangel. Samtlige
ansatte ble permittert, også daglig
leder. NAV nektet da alle ansatte
dagpenger under permit­tering. Begrunnelsen var at ved å permittere
også daglig leder, arbeidet ikke
bedriften for å skaffe arbeid. NAV
mente da at arbeidsgiver kunne
påvirke årsaken til permitteringene.
NAV uttalte generelt at det ble forutsatt at bedrifter som permit­terte
skulle arbeide med å skaffe arbeid
kontinuerlig. Mangelen på råstoff
ble det sett bort fra.
Innen fiskeindustrien vil begrensninger slik det fremgår
ovenfor, medføre at en bedrift i
svært liten grad kan belage sin
virksom­het på fast ansatte. Når det
oppstår arbeidsmangel vil en i langt
større utstrekning måtte gi oppsigelse til sine ansatte. Ved oppsigelse gjelder nemlig andre vilkår
for rett til dagpenger som ofte er
gunstigere for arbeidstaker. I tillegg
må man påregne flere midlertidige
ansatte og innleie av arbeidskraft
på bekostn­ing av faste ansatte.
Reduksjon av antall faste
ansatte i fiskeindustrien er ikke
ønskelig verken fra arbeidsgivers
eller arbeidstakers ståsted.
Tar grep
Praksisendringen hos NAV ble
fanget opp, og arbeids- og sosial­
minister Robert Eriksson kom raskt
på banen. Han har deretter i flere
intervju gitt uttrykk for at praktiseringen av regelverket omkring
permittering må tilpasses den
konkrete situasjon. «Lik praksis»
er med andre ord nullstilt. Han har
også tatt til orde for at behandlingen av saker i NAV må forenkles
og avbyråkra­tiseres.
Ved brev av 30. januar 2014
fra departementet til Arbeids- og
velferdsdirektoratet gis det nå
klar instruks om praktiseringen av
bestemmelser om permittering og
dagpenger. Endringene er i kraft fra
3. februar 2014.
partene om at permittering er
nødvendig. Denne enigheten skal
legges til grunn. I ny forskriftsbestemmelse, paragraf 6-1 andre
ledd, er det presisert at vilkårene i
folketrygdlovens paragraf 4-7 som
hovedregel er oppfylt dersom det
dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger, og at det på denne
måten godgjøres at virksomheten
har gjort det som med rimelighet
Da Marine Harvest på Eggesbø måtte permittere de ansatte, oppsto den absurde
situasjonen at bare de uten fast ansettelse fikk dagpenger. Det fikk myndighetene
raskt på banen. (Foto: HMS)
I brevet understreker ministeren at
permitteringsordningen er begrunnet ut i fra et ønske om å unngå
oppsigelser og å oppret­tholde
nødvendig kompetanse i virksomhetene. Han understreker videre
at dagpenger under permittering
skal sikre inntekten til permitterte
arbeidstakere i den perioden arbeidsgiver er løst fra sin lønnsplikt.
Eriksson uttaler videre at dagpenger som hovedre­gel skal innvilges
når det foreligger en gyldig permittering. Ny forskriftsbestemmelse
skal tydeliggjøre dette.
Departementet understreker
betydningen av enighet mellom
Enkelte opplever møtet med NAV
som å treffe en vegg. Det er i alle fall
ingen tvil om at NAV la opp til en for
streng praksis overfor permitterte
arbeidere i fiskeindustrien. NAV
mente at arbeidsgiverne i bransjen
måtte pålegges et større ansvar
for å planlegge driften for å unngå
driftsstans. (Foto: Thv jr.)
kan forventes for å unngå permittering, samt at årsak­ene ligger utenfor det arbeidsgiver kan påvirke.
Bestemmelsen innebærer at det
bare er nødvendig å dokumentere
enighet om:
1) at det er saklig grunn for
permittering,
2) at permittering skyldes mangel på arbeid eller andre forhold
som arbeidsgiver ikke kan påvirke
og
3) at arbeidsgiver har gjort det
som med rimelighet kan kreves for
å unngå permitteringen.
Så lenge enigheten er dokumentert, skal det bare unntaksvis
gjøres en nærmere vurdering av
permitteringsårsaken eller hva som
er gjort for å unngå permittering.
Arbeids- og sosialministeren
uttaler at departementet legger til
grunn at det må kunne innvilges
dagpenger etter paragraf 4-7 uten
at det stilles krav om at mangel på
arbeid må være uforutsett, ekstraordinært eller plutselig. Departe-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
27
I saker hvor det ikke er dokumentert enighet gjelder strengere regler
for dokumentasjon, blant annet
på hva arbeidsgiver har gjort for å
unngå permittering.
Saksbehandlingstiden
må ned
Permitteringer
skal i utgangspunktet skje
etter ansiennitet.
Men denne
hovedregelen
kan fravikes for
å opprettholde
nødvendig
kompetanse i
virksomheten. Det
skal f.eks. mye til
for å permit­tere
den som vraker
fisken. Her fra
Røst Sjømat AS.
(Foto: Jan Erik
Wessel)
mentet understreker imi­dlertid at
jo mer forutsigbar mangelen på
arbeid er, jo større krav kan det
settes til dokumentasjon knyttet
til hva arbeidsgiv­er har gjort for å
unngå permittering. Dette kan medføre utfor­dringer for bedrifter som
utelukkende baserer sin virksomhet
på mottak av pelagisk fisk.
Selv om partenes enighet skal
tillegges stor vekt, er utgangs­
punktet at det må vurderes konkret
om de særlige vilkårene for innvilgelse av dagpenger etter paragraf
4-7 foreligger. Et vesen­tlig moment
i så fall er permitteringens varighet
ut fra at permitterings-instituttet er
knyttet til en midlertidig situas­jon.
Det uttales videre at for å sikre forutberegnelighet er det viktig at det
er en tett dialog mellom arbeids- og
velferdsetaten og arbeidsgiver og
arbeidstaker.
Jo mer
forutsigbar
mangelen på
arbeid er, jo
større krav
pålegges
arbeidsgiver
for å unngå
permittering.
Det skaper
utfordringer for
bedrifter som
utelukkende
baserer sin
virksomhet
på mottak av
pelagisk fisk, som
f.eks. Egersund
Seafood. Her er
jo sesongpre­
get stort — og
velkjent. (Foto:
Therese Tande)
28
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Overnevnte redegjørelse viser hvor
viktig den tette dialogen mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker er
når spørsmålet om permit­tering
blir aktuelt. Dersom arbeidsgiver
inntar en aktiv holdning overfor
arbeidstaker, vil man ofte oppnå
den nødvendige dialogen slik at
enighet om både årsak til permitteringen og behovet for den kan
protokollføres. Gjennomgangen
viser også at det er sær­deles sentralt at arbeidsgiver har nær dialog
med NAV, og er i forkant av de
vurderingskriterier som oppstilles.
Rutiner bør på plass og omfatte
både varslingsrutiner, dialogmøte
med arbeid­staker og organisasjoner og oppfølging av arbeidstaker i
permit­teringsperioden.
På denne måten unngår man
at tiltrengt arbeidskraft og kompetanse i fiskerinæringen blir stående
uten inntekt fordi NAV gir avslag.
Vi får håpe at den klargjøringen
Arbeids- og sosialminister Robert
Eriksson har fått på plass en ny
forskriftsbestemmelse som sier at
det skal betales dagpenger dersom
arbeidsgiver og arbeidstakere er enige
om at det foreligger et saklig grunnlag
for å permittere. (Foto: FrP)
av forskriften som nå har funnet
sted kan bli slutten på den utrygge
og uforutsigbare situasjonen som
mange ansatte i fiskeindustrien har
måttet leve med. Tett dialog er ofte
løsningen på det meste. Men er
det nok? Saksbehan­dlingstiden må
i alle fall ned, og det er å håpe at
myndighetene tar ytterligere grep for
å forenkle og avbyråkratisere.
Leonard Cohen sang det. Han hadde ikke norsk oppdrettslaks i tankene. Det hadde derimot Kolbjørn Giskeødegård da han valgte samme
verselinje for å karakterisere børsintroduksjonen av Marine Harvest ASA på New York Stock Exchange (NYSE). Da ble selv Man­hattan for liten!!
First we take Manhattan!
vil her forsøke å belyse hvorfor jeg mener
at USA-note­ringen faktisk er en milepæl
for norsk sjømatnæring.
Fra attåtnæring til fremtiden
Jeg våger påstanden: Tirsdag 28.
januar 2014 var en milepæl for norsk
sjømatnæring. Den dagen ringte nemlig
CEO Alf Helge Aarskog i bjella på New
York Stock Exchange. Verdens største
lakseop­pdretter Marine Harvest ASA ble
notert i USA som det første sjømatselskapet fra Norge, og antakelig det første
noen gang.
Hvorfor er så dette så mye å lage oppstuss om? Onde tunger vil kanskje påstå
at dette bare er et nytt bevis på at «storkapitalen har raidet norsk oppdrett» — en
næring som for 30 år siden skulle være
den nye attåtnæringen i distrikts-Norge.
Jo, og takk og pris for at næringen har
utviklet seg til noe helt annet enn det. Jeg
Mitt første møte med norsk oppdrettsnæring, eller egentlig lever­andørene til
næringen, var en sommerjobb på Felleskjøpet i Åle­sund sommeren 1990. Den
gangen en fôrprodusent med lokal distrib­
usjon til lokale fiskeoppdrettere med i
hovedsak en konsesjon hver. Allerede
den gangen var aktørene begynt å bli
store — i alle fall i forhold til det som var
tilfellet i 1980. Mange var bekymret for at
«storkapitalen» skulle ta over det som var
tenkt som en attåtnæring til bønder og
andre i næringsfattige områder langs kysten. Min karriere i Felleskjøpet begrenset
seg til den ene sommeren. Året etter — i
1991 — gikk Fiskeoppdretternes Salgslag
(FOS) konkurs, og det ble startskuddet
for en av de største omstruktureringene
noen gang i næringen. Det var nok ikke
tilfeldig at Gustav Witzøe nettopp i 1991
gikk ut av bilbransjen og stiftet SalMar.
Mange oppdrettere gikk over ende i
dragsuget av FOS-konkursen ved at de
ikke fikk oppgjør for fisken FOS hadde
solgt for dem, og nye aktører kom inn. I
tillegg forsvant system­et med et salgslag
etter modell fra Råfisklaget og Sildelaget.
For de som ble rammet var dette tragisk.
For næringen totalt sett antakelig en helt
fundamental forutsetning for den videre
utvik­lingen av næringen. I fjor ble det omsatt laks og ørret fra Norge for mer enn
42 milliarder kroner.
Stadig høyere prisnivå
I perioden etter FOS-konkursen ble det
åpnet opp for at flere konsesjoner kunne
samles på en hånd. Man gikk heller aldri
til­bake til et system med ett sentralt salgslag som all førstehånd­somsetning skulle
gå gjennom. Norsk oppdrettsnæring
hadde startet på veien fra attåtnæring til
fremtidsnæring. Det faktum at man libe-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
29
utviklingen i kostpriser og salgs­priser pr.
kilo laks de siste 20 årene. Tallene for
2014 og 2015 er mine estimater.
Det mest interessante med utviklingen de siste ti årene er imi­dlertid at hver
gang man «går på trynet» i form av å øke
produks­jonen mer enn markedet på kort
sikt kan svelge unna slik at prisene faller,
ser man ut til å bunne ut på et stadig høyere prisnivå. I tillegg kan det se ut som
periodene med lave priser blir kortere
og kortere. Næringen er med andre ord
fremdeles syklisk. Hovedforskjellen er at
gjennomsnittet av næringen de siste ti
årene ikke har vært i stand til å tape penger selv i de dypeste bølgedalene.
Klart for nytt sprang
Vi har lyst til å hevde at norsk oppdrettsnæring ikke bare vak­sinerer mot sykdom, men mot
underskudd. De senere årene har oppdretterne tjent penger selv i de dypeste bølgedalene, og
Nor­deas finansanalytiker Kolbjørn Giskeødegår tror næringen står foran enda en nivåheving.
raliserte og strukturerte næringen — eller
moderniserte om man vil, endret imidlertid
ikke på dens sykliske natur. Inntje­ningen
varierte sterkt med fantastiske år og ka-
tastrofeår, gjerne innenfor en tidsramme
på to til tre år. Ser vi på inntjeningen over
to tiår, fra 1993 til 2013, er syklisiteten
tydelig. Det fremgår av figur 1, som viser
28. januar 2014 ringte altså Marine
Harvest-ledelsen i børsbjel­len på New
York Stock Exchange. Jeg våger påstanden at det var en historisk dag for norsk
sjømatnæring. Et norsk selskap som kun
driver med aktiviteter knyttet til «attåtnæringen» lakseoppdrett, notert på verdens
mest prestisjefylte børs.
Er dette så en begivenhet som vil
representere det samme tidss­killet i norsk
oppdrettsnæring som FOS konkursen i
1991? Det skal jeg ikke påstå skråsikkert. Men det er viktig i den forstand at
The fine art of protection
FOREBYGG: PD skyldes et virus som smitter laksefisk i sjø. Et av de første tegnene på infeksjon er nedsatt fôropptak. 2-3 uker etter smitte kan virus finnes i
hjertevev og påvises ved prøvetaking. Dødeligheten
når en topp etter 4 uker. Forebyggende tiltak og god
fiskehelse reduserer konsekvensene av smitte.
NY
Modell av virus
Protec er Skrettings fremste funksjonelle fôr til oppdrettsfisk. Protec hjelper til å beskytte
skinn, tarm og gjeller; støtter immunsystemet, tilfører byggesteiner til nye celler og
optimaliserer balansen mellom fisk, mikrober og miljø. Det er dokumentert at Protec
reduserer PD-virusets evne til å gi sykdom. Derfor anbefales Protec 4 uker i april, deretter
Protec i 2 uker for hver fjerde uke med vekstfôr fram til oktober. www.skretting.no
30
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
det markerer at norsk laksenæring er
global. Norske selskaper har vokst frem
som multinasjonale konsern innenfor
den sektoren Norge har best forutsetninger for å ha en globalt ledende rolle.
Det å slippe gjennom nåløyet på børsen
i New York er også et uttrykk for at det
er høy kvalitet på det noterte selskapet,
men også at sektoren er attraktiv for en
bredere investorbase. Å produsere mat er
en fremtidsnæring, og å produsere sunn,
trendy høyverdi mat for en sterkt økende
global middelklasse er både lønnsomt og
fremtidsrettet. Dette er «investment caset» som gjør at oppdrettsnæringen også
er attraktiv for investorer på Wall Street.
Industrielt vil det etter hvert også være
naturlig å tenke i retning nye arter. Aqua
Chile gjorde dette for en del år siden
gjennom datterselskapet Rainforrest,
som produserer tilapia i Mellom-Amerika.
Det er ikke unaturlig at bevegelse i den
retning kan være det neste som kommer
også for de globale norske selska­pene.
Men foreløpig handler det mest om rød
fisk. Norge er en supermakt innen global
sjømatindustri, og med det som for øye­
blikket ser ut til å være et stramt underlig-
Figur 1: Inntjeningen i norsk fiskeoppdrett. Utviklingen i kos­tpris og salgs
pris pr. kilo laks, 1993-2015. Kilder: Nordea og Norges Sjømatråd.
gende marked for laks også de neste to
årene, vil dette fortsette. Næringen vil
gener­ere en betydelig sterkere kontantstrøm enn det vi har sett nær sagt noen
ganger før. Dette vil gjøre næringen enda
mer attraktiv for de internasjonale finansmarkedene, og lette tilgangen på kapital
for videre vekst.
Tirsdag 28. januar 2014 markerte i
sannhet en milepæl!
Tirsdag 28. januar ble
oppdrettslaksen løftet høyt i været
på NYSE. Han som gjorde det er
konsernsjef i verdens største opp­
drettsselskap — Marine Harvest
ASA. Vi tipper at også hovedeier
John Fredriksen likte seg godt,
selv om han ikke smilte så bredt
som styreleder Ole-Eirik Lerøy og
konsernsjef Alf Helge Aarskog.
(Foto: Marine Harvest)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
31
Tommy
DA OLE ARVID NERGÅRD
DØDE i juli 2008 arvet de
to sønnene farens livsverk.
De bestemte seg for å selge
familiebedriften. Kjøperne
sto i kø, og en kort periode
lå Egersund Fisk og Egil
Magne Haugstad først i løypa.
Men da forhandlingene brøt
sammen, kom Arne Stang og
Bjarte Tunold overraskende
inn fra venstre. Sammen med
en del nord-norske interesser
og Welcon Invest — les Helge
Møgster & co. — sikret de
seg kontrollen over Nergårdkonsernet.
I «Norsk Fiskerinæring»
skrev vi at Stang og Tunold
bare var ute etter en rask
gevinst. I løpet av kort tid ville
de selge sin halvpart i Nergård
til Møgster. Og da Møgstergutta overtok kommandoen i
Norway Pelagic våren 2012,
var vi i alle fall ikke i tvil. Redaktøren skrev følgende: «Nå
gjenstår bare spørsmålet om
når Norway Pelagic overtar de
pelagiske konsumanleggene
til Nergård. Skal vi tippe om
maks to år?»
Siden har vi bare ventet på
at Arne Stang og Helge Møg-
32
ster skulle bli enige om prisen.
Det ble de aldri. Nylig kom
nemlig meldingen om at Welcon har solgt sine 25 prosent
i Nergård til Stang og Tunold.
Resultatet ble altså det stikk
motsatte av vår spådom. De
to som vi litt nedlatende karakteriserte som «finansakrobater», har i dag eierkontrollen
over Nergård-konsernet, og
øyensynlig ingen planer om å
selge seg ut. Skjønt det siste
gjelder natur­ligvis bare til de
har planer om noen annet.
Så kan man spørre hvorfor
Møgster kastet kortene? Det
har vi gjort, og svaret fra Arne
Møgster er ganske enkelt at
25 prosent eierandel ikke gir
bestemmende innflytelse.
Aksjeposten ble dermed en
ren finansiell sak, og følgelig
uinteressant — særlig etter
at Helge Møgster ble kastet
ut av styret i fjor. Da Stang
og Tunold tilbød en god pris,
ga løsningen seg selv. Mellom linjene leser vi også at
Møgster ikke var villig til å
betale så mye for å skaffe seg
kontroll over Nergård som de
øvrige aksjo­nærene ville ha.
Dermed kan vi konstatere at
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
en fusjon mellom Nergård og
den nye giganten i pelagisk
konsumindustri, som nå har
fått navnet Pelagia AS, ikke
lenger er aktuell. Kanskje var
noe av Pelagias vurdering at
en så sterk konsentrasjon av
kjøperkraft vil utløse uønskede motkrefter. Kanskje var
det minoritetseierne i Lofoten
Viking AS — Arne Mathiesen
og Lorentz Hardy, som satte
foten ned. Vi holder en liten
knapp på den siste forklaringen. Uansett tyder mye på
at pelagisk konsumindustri i
årene fremover vil bestå av en
gigant — Pelagia AS, en mellomstor aktør — Nergård AS,
og en liten håndknippe små
og halvstore aktører, primært
lokalisert på Sunnmøre. Men
våre spådommer skal man
kanskje ikke legge for stor
vekt på.
Så til saken.
Månedens intervjuobjekt
overtok som adm. direktør i
Nergård 1. januar 2013. Vi har
en mistanke om at han er en
av dem som er mest fornøyd
med at eiersituasjonen i konsernet nå synes avklart, og at
Nergård fortsetter som et selv-
månedens intervju
Torvanger
stendig og vertikalt inte­grert
sjømatselskap med hovedkontor i Tromsø. For de mange
hundre ansatte i selskapet og
lokalpolitikerne i de fiskerikom-
Tommy Torvanger må være en rastløs sjel. Siden han forlot Høgsko­len i Ålesund i 2001 har han hatt fem ulike arbeidsgivere. Men
karrieren har vært lynrask, og i en alder av 37 år har han nådd helt til topps i Nord-Norges nest største fiskeriselskap. Han har alltid
reist mye — «jeg har en utrolig forståelsesfull kone» — og i Nergård er han på farten mellom 100 og 150 dager i året. Om han har
ett hovedbudskap må det være at alle er avhengige av alle i sjømatnæringen, og at aktørene må lære seg å samarbeide bedre.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
33
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1
Leveres med
ultralyd sveiser
®
munene Nergård har virksomhet, kom nok også meldingen
om den nye eier­situasjonen
som en gladnyhet. Så får
fremtiden vise hvor industrielle
og langsiktige Arne Stang og
Bjarte Tunold faktisk er.
TOMMY TORVANGER BLE
FØDT 4. mai 1977 på Florø
sykehus, samme dag som Juventus slo Athletic Bilbao 1-0
i finalen i UEFA-cupen. Om
det ble sjelsettende for unge
Tommy, skal vi ikke påstå.
Men faktum er at han gjennom
hele oppveksten drømte om
å bli profes­jonell fotballspiller.
Bare 17 år gammel dro han til
Tyskland og Werder Bremen
for å erobre verden. En
kneskade stoppet det even­
tyret, og året etter flyttet han
tilbake til Florø for å fullføre
de to siste årene på videregående. Ingen av dem han spilte
sammen med på juniorlaget til
Werder ble forresten stjerner.
Etter videregående tok han
en bachelor i økonomi ved
Høgskolen i Ber­gen, før han
dro noen mil nordover og tok
et påbyggingsår i internasjonal
markedsføring ved Høgskolen
i Ålesund.
— Etter Ålesund hadde jeg
tenkt å fortsette på Handelshøyskolen i Bergen. Men i
2001 fikk jeg tilbud om jobb
ved Kreditkassens avdeling i
Måløy, og den kunne jeg ikke
si nei til, forteller Torvanger.
— Dermed ble det to svært
interessante og lærerike år
i Måløy, før jeg bestemte
meg for å flytte til kjæresten
i Tromsø. Der fikk jeg tilbud
om jobb i Radio Tromsø. Men
umiddel­bart før jeg skulle tiltre
ble jeg kontaktet av Aker Seafoods, som slet tungt med et
surimiprosjekt. Spørsmålet var
om jeg kunne reise til Færøyene og overta som økonomiansvarlig i JFK Seafood. Det
tilbudet ble for fristende. Jeg
flyttet til Tromsø på en søndag, dro til Oslo på mandag
og til Færøyene på tirsdag.
Etter to år i Klaksvik — den
nest største byen på Færøyene, hadde vi klart å rette opp
skuta, og våren 2005 — rett
før «Næraberg» skulle byttes
ut med «American Monarch»,
returnerte jeg til Tromsø. Det
var på tide å stifte familie.
Her fikk jeg jobb i Spareban-
- Sveiser uten varme
- Kun 0,8 sek. pr. stropp
- Godkjent for IP 56 krav
Våre kunder er våre beste referanser:
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)
TA KONTAKT I DAG
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no
34
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Rune Bratseth er blant Norges tre beste fotballspillere gjennom
tidene, mener månedens intervjuobjekt. Noen år etter at dette bildet
ble tatt — før den tyske cupfinalen i 1989 mellom Borus­sia Dortmund
og Werder Bremen (4-1), reiste han til Tyskland for å prøve seg som
fotballproff i Werder Bremen. Året etter satte et dårlig kne sluttstrek for
det eventyret.
I mange år lå hovedkontoret til Nergård i Senjahopen på Senja, før det ble flyttet til Tromsø. I dag driver konsernet pelagisk konsumproduksjon
og kjøp av hvitfisk for fersk omsetning, salting og klippfiskproduksjon i Senjahopen. I toppsesongen jobber det til sammen over 100 personer ved
anleggene her. (Foto: Anita Arntzen)
ken Nord-Norge, først som
bedriftsrådgiver og etter hvert
som teamleder og banksjef.
En god kunde var Hansen
Dahl-rederiet, og på årsmøtet
i Fiskebåtredernes Forbund
i Oslo i februar 2010 spurte
Birger H. Dahl om jeg ville
overta som driftssjef for ringnotsnurperne «Kvannøy» og
«Senior». Det ville jeg, og fra
2010 til april 2011 var jeg ukependler til Bodø. Da dukket
sjan­sen opp til å bli økonomidirektør i Nergård-konsernet.
Selv om jeg trivdes fantastisk
godt i Hansen Dahl, ble det
for tungvint med all reisingen.
Familierådet tok en kjapp
beslutning, og siden har jeg
jobbet i Nergård. At det skulle
bli som konsernsjef allerede
etter halvannet år hadde jeg
overhode ikke i tankene. Men
slik gikk det altså da Magnar
Pedersen brått valgte å gi seg.
Det kom som en bombe, også
på meg.
MÅNEDENS INTERVJUOBJEKT VOKSTE opp på Hauge
i Bremanger. Faren jobbet
i Bremanger Fryseri og var
også medeier i en fiskebåt.
Den har familien fortsatt, og
Tommy er styreleder.
— Så langt tilbake jeg
vet har det vært fiskebåter i
familien. I dag eier og driver vi
ringnotsnurperen «Vestfart»
med 407 tonn i basiskvote.
For ordens skyld; min eierandel er veldig liten. Men
det innebærer at jeg sitter på
mange sider av bordet, hvilket
er utrolig spennende, lærerikt
og utfordrende. Selskapene er
involvert i alle fartøygrupper —
ringnot, trål og kystfiske, driver
produksjon av filet, saltfisk,
klippfisk og tørrfisk samt pelagisk rundfrysing og filetproduksjon av sild, makrell og lodde.
Det eneste jeg mangler er
fiskemel og oppdrettslaks. Det
første kommer om ikke lenge
— håper jeg.
— Hvorfor tok du jobben
som konsernsjef i Nergård?
— Hvem kan si nei til en
slik sjanse? Jeg er fremoverlent og liker utfordringer.
Dessuten må jo toppsjefen i
Nergård ha den mest spennende jobben i hele NordNorge, kanskje ved siden av å
være sjef i Sparebanken Nord-
Norge. Valget var utrolig lett.
— Det ble med andre ord
enkle lønnsforhandlinger?
— Det tror jeg du kan
skrive!
— Har jobben vært som
forventet?
— Jeg trodde at jeg kjente
Nergård godt. Men det er noe
ganske annet å være konsernsjef enn å befinne seg på
nivået under. Det var mye mer
å ta sette seg inn i enn jeg forventet, og det tok et halvt år å
skaffe seg full oversikt. Siden
har vi jobbet med å iverksette
nødvendige endringer.
— Hva ser du som dine
sterkeste sider som konsernsjef?
— At jeg tør å stole på folk
og delegere ansvar. Konser­
net har mange dyktige og
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
35
Maritimt Magasin
Komplett mekanisk installasjon på skip - ett firma!
Saltek er landets ledende firma innen linjeboring og
planering med 45 års erfaring. Vi utfører alt arbeid
innenfor mobil maskinering, mekanisk arbeid på
skip, samt montering og oppretting av styre- og
framdriftsanlegg.
P.B. 5, 6067 Ulsteinvik - Mobil: 90 60 48 12 - 95 42 03 63
www.saltek.no
energiske medarbeidere, som
driver anleggene omtrent som
om de eide dem selv. Noen av
dem er jo også medeiere.
— Hva liker du best å
jobbe med?
— Av natur er jeg svært
nysgjerrig. Jeg liker å være
der verdier blir skapt, følge
med og påvirke driften. Og så
er jeg veldig interessert i båter.
Alt som har med fartøyene å
gjøre er ekstra artig.
— Du sover godt om nettene?
— Nå ja. I perioder med
mange hundre millioner kroner
utestående i krevende markeder sover jeg ikke alltid som
en stein.
— Hva er dine ambisjoner
og målsettinger i jobben
som Nergård-sjef?
— Å industrialisere hvitfisksektoren i Nord-Norge. Den
måten vi driver på i dag er
ikke bærekraftig. Inntjeningen
er marginal i forhold til investeringene. Som konsernsjef i
Nergård må jeg jobbe nesten
like mye som lobbyist overfor
36
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
politikere og myn­digheter,
som internt for å optimalisere
driften. Mye av dette skal jeg
komme tilbake til.
PÅ «NORSK FISKERINÆRINGS» LISTE over Norges
største sjømatsels­kaper har
Nergård-konsernet de siste
årene såvidt vært inne blant
de 10 største. Listen for
2013 er ennå ikke klar, men
sannsynlig­vis makter selskapet å klore seg fast blant topp
10. Etter Norway Pelagic er
Nergård Nord-Norges største sjømatselskap, med en
årsomsetning som har variert
mellom 1,6 og 1,9 milliarder
kroner de siste åtte årene.
Omsetningen har med
andre ord vært svært stabil, i
alle fall om vi sammenligner
med de største lakseselskapene. De økonomiske resultatene har også vært stabile
— dvs. stabilt dårlige. Ser vi
de siste 10 årene under ett
har Nergård en resultatgrad
Tommy Torvanger oppriktig talt
Av en eller annen grunn har
nord-norske selskaper alltid slitt
med å tjene penger på klippfisk.
Nergård er intet unntak. De
senere årene har klippfisken vært
et gedigent underskuddsforeta­
gende og en konstant kime til
hodebry for konsernledelsen. Her
fra Senjahopen. (Foto: Bjørn
Joachimsen)
på ynke­lige to prosent, om vi
justerer for salgsinntekten da
dattersels­kapet Senja Sjøfarm
ble solgt til Salmar i 2006. I
2012 tapte konsernet nesten
30 millioner kroner, mens det
foreløpige resul­tatet for 2013
viser et lite pluss.
Like fullt nøler ikke måndens intervjuobjekt med å
karakterisere Nergård som en
av de største fiskeindustri-suksessene i Nord-Norge siden
krigen. Ole Arvid Nergård var
en industrimann av dimensjoner.
— Han skapte fantastiske
verdier gjennom kloke strategiske valg. Selve driften ga
ikke de store overskuddene,
— Dine beste venner får beskrive deg. Hva
ville de si?
— At jeg er til å stole på. Og så er jeg normalt
ganske blid. Det kommer aldri noe godt ut av å
være sur.
— Hva er din beste egenskap?
— At jeg er løsningsorientert.
— Og din dårligste?
— Jeg er ikke nok strukturert.
— Hva gjør deg skikkelig sint?
— Overgrep mot barn.
— Hva gjør deg glad?
— Det er mye. At familien har det bra og at vi
lykkes i Nergård. Vinner vi en pelagisk fangst
etter å ha tilbudt ett øre mer pr. kilo enn konkurrentene, blir det en god dag.
— Hva liker du å gjøre i fritiden?
— Trimme. En sjelden gang spiller jeg litt fotball, ellers prøver jeg å løpe et par ganger i uka.
Jeg leser mye og er svært glad i musikk. Jeg
prøver selvfølgelig å være mest mulig sammen
med familien. Men det er ikke så lett som sjef i
et selskap med aktiviteter over hele Nord-Norge. Jeg er på reisefot minst 100 dager i året.
— Favorittrett?
— Pinnekjøtt, gjerne med en flaske god rødvin.
— Hva er ditt største ønske for fremtiden?
— Jobbmessig? Det må være å drive Nergård
både lønnsomt og bære­kraftig. Det siste opptar
meg stadig mer.
— Hvilken bok leste du sist?
— Jeg leser mye krim. Sist en bok av den franske krimdronningen Fred Vargas. Hun skriver
bøker med politikommissær Jean-Baptiste
Adamsberg som hovedperson. Kan anbefales.
— Favorittmusikk?
— Rock og alternativ country. Amerikanske Uncle Tupelo er favor­ittbandet. De spilte en gang i
Bremanger, men da var jeg for ung til å komme
inn. Strålende musikk.
— Hva ser du helst på TV?
— Det er fint lite. Kan hende en fotballkamp i ny
og ned eller innspurten på herrestafetten under
OL.
— Velg deg et annet yrke?
— Ringnotskipper. Det må være verdens mest
spennende jobb.
— Hva mener du om fiskeripressen?
— At noen har mer fokus på fakta enn andre,
for å si det diplo­matisk. Dessuten er den alt for
innadvendt. Den retter seg stort sett bare mot
«menigheten».
— Hvem var ditt ungdoms ideal?
— Erik Thorstvedt. Han var utrolig god, og
er Norges beste fot­ballspiller gjennom tidene
sammen med Ole Gunnar Solskjær og Rune
Bratseth.
— Har du et livsmotto?
— Nei. Men jeg er alltid opptatt av å lære nye
ting; av å utvik­le meg.
— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?
— Min far Jan Torvanger, Agnar Lyng og Birger
H. Dahl.
— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?
— Jeg må trene, gjerne flere ganger i uka. Men
ofte blir det bare med den ene løpeturen.
— Hva liker du minst å gjøre?
— Husarbeid. Jeg er ingen god rollemodell på
det området, dess­verre.
— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?
— Alt jeg glemmer.
— Hva gjør du om 5 år?
— Glemmer litt mindre hjemme. Og så leder jeg
forhåpentligvis et nord-norsk fiskerikonsern som
tjener gode penger og fremstår som et foregangsselskap i sjømatnæringen.
— Og om 10?
— Det vet jeg ikke. Men jeg håper at familien
innen det har lagt bak seg et opphold på minst
ett år i utlandet. Det tror jeg barna vil ha svært
godt av.
— Hva kunne du gå i demonstrasjonstog
imot?
— Jeg blir stadig mer opptatt av miljøspørsmål.
Kanskje oljebor­ing utenfor Senja og Vesterålen eller utslipp av gruveslam i norske fjorder.
Nergård må ha 0,5 mm filtere på alle rør som
slipper ut produksjonsvann. Gruveselskapene
kan dumpe millioner av tonn stein og slam i
havet. Vi lever jammen i en rar verden.
— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister
med uinnskrenket makt, hva hadde du først
gjort?
— Da hadde jeg umiddelbart endret på systemet for fastsettelse av minstepriser i hvitfisksektoren.
— Og hva om vi ga deg 100 millioner kroner
som du kunne invest­ere i norsk fiskeri- og
havbruksnæring, hva hadde du gjort?
— Da hadde jeg brukt 50 millioner på å kjøpe
kvoter til famil­iens ringnotsnurper «Vestfart», og
resten på å kjøpe aksjer i Nergård — om noen
vil selge.
Tommy Torvanger er glad i
musikk. Amerikanske Uncle
Tupelo, som ble oppløst i
1994, er favorittbandet. To av
medlemmene stiftet da Wilco,
som vi tipper at han også liker.
Her Wilco på scenen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
37
38
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Nergård-konsernet, 2003-2013 i tusen kroner.
2003200420052006200720082009201020112012 2013
Omsetning :1.209.1781.265.5491.400.8441.831.0621.602.8641.728.5821.712.1561.674.5611.880.4391.907.0001.758.000
Driftsresultat
:37.18839.93387.723
324.40581.18472.21837.59779.870
140.786 5.50059.000
Finanskost.:62.10444.21837.59445.64457.820
126.16761.48752.93080.174
*
*
Res.før skatt
: – 693 3.54049.647
296.62860.014
– 11.35551.72034.44488.241
– 26.00010.000
Resultatgrad :
– 0,1%
+ 0,3%
+ 3,5% + 16,2%
+ 3,7%
– 0,7%
+ 3,0%
+ 2,1%
+ 4,7%
– 1,4%
0,6%
Sum eiendeler:1.194.1821.159.7731.307.3971.382.1141.628.3231.675.8641.639.6021.625.4301.798.9181.778.0001.602.000
Egenkapital :121.989131.737242.199467.132506.584459.260485.242493.821478.244546.000609.000
EK-andel :10,2%11,4%18,5%33,8%31,1%27,4%29,6%30,4%26,6%30,7%38,0%
men Ole Arvid hadde en unik
teft for gode kjøp, sier Tommy
Torvanger, og fortsetter:
— Frem til 2006 ga oppdrettsanleggene solid inntjening, tidvis også rekeproduksjonen. De senere årene har
både tråldriften og tørrfisken
gitt positive bidrag, og noen år
tjente vi også gode penger på
den pelagiske fisken. Men alt
i alt har det vært alt for dårlig,
sier han.
— De siste par årene har
det buttet kraftig i mot.
— Ja, og det jobber vi målrettet for å rette opp. Heldigvis
er det ikke svart over hele linja. Tørrfisken ga et meget godt
resultat i 2013. Mens resten
av Lofoten slet med frost, gikk
Værøy og Røst fri. Klippfisken
og saltfisken var derimot bare
sorgen. Den pelagiske produksjonen ga et brukbart pluss.
Men det vi tjente på tørrfisken,
silda og makrellen forsvant i
«tapsslu­ket» til saltfisken og
klippfisken. Det som sikret
et lite over­skudd til slutt var
trålerne — som så ofte før. De
siste 3-4 årene har Nergård
Havfiske AS gått så det suser.
Mye torsk og god tilgjengelighet har sørget for det.
— Dere taper på klippfisken. På Sunnmøre tjener de
gode penger.
Hva er forklaringen?
— 276 år! På Sunnmøre
har de drevet klippfiskproduksjon siden 1737-tallet. De har
ekspertisen og markedskunnskapene. Nergård har holdt på
i seks år.
— Hva vil du trekke frem
som hovedårsakene til at
Nergård ikke har tjent penger de siste årene?
— Her må jeg bruke litt
tid. At vi ikke tjener mer på
den pela­giske produksjonen
skyldes tilgangen på råstoff.
Lofoten Viking er Norges
mest effektive anlegg og går
strålende når vi har nok fisk.
Men det har vi alt for sjelden.
Anlegget kan ta unna dob­
belt så mye råstoff som i dag.
Totalt vil jeg tro at Nergård har
en pelagisk konsumkapasitet
på minst 200.000 tonn pr. år.
— Fortsatt strukturering
er altså veien å gå?
— La meg si det slik; det
er ingen automatikk mellom
videre strukturering og økt
lønnsomhet. Det er naivt å tro
at fiskerne lar seg skvise av
industrien. Inngangsbarrieren
er lav. Et topp moderne anlegg
koster under 200 millioner
kroner. På Færøyene har
det kommet tre nye anlegg
i løpet av kort tid. Det kan
skje i Norge også om antall
industriaktører går så mye ned
at konkurran­sen om råstoffet
forvitrer.
Lønnsomhetsproblemene i
hvitfisksektoren har mye med
reguler­ings- og omsetningssystemet å gjøre. Jeg er ikke
begeistret for kombinasjonen
fritt fiske og minstepris. Det gir
et olympisk torskefiske med
fokus på kvantitet i stedet for
kvalitet. Vi skal jobbe sammen
med leverandørene våre, dvs.
fiskerne, for å kunne tilby fersk
fisk hele året. Vi må bli mye
flinkere til å samarbeide.
— Hvor mye bør Nergård
tjene?
— Den bokførte egenkapitalen er ca. 600 millioner
kroner. Med 10-15 prosent avkastning til aksjonærene burde
vi klare rundt 100 millioner på
årsbasis. Dit er det langt igjen.
Gjennom datterselskapet Nergård Havfiske AS i Harstad har Ner­gård-konsernet 13,09 torsketrålkonsesjoner og over 14 hysekonses­joner. Disse
er fordelt på 5 fartøyer. «Ole-Arvid Nergård», som ble bygget i 2000, er fullstrukturert på torsk med tre kvoter. (Foto: Nergård)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
39
Reker var mye av utgangspunktet og lenge et av hovedproduktene
til Nergård-konsernet. Men økonomien i denne virksomheten ble
gradvis dårligere, og til slutt var det ingen annen utvei enn å trekke
seg ut av rekeproduksjonen. — En helt nødvendig og riktig beslutning,
konstaterer Tommy Torvanger i dag. (Foto: Nergård)
Foto: fiskeri.no/Ø.Knapskog
Ledende leverandør av
fangstredskap til fiskerinæringen
Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund
Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01
[email protected]
www.egersundgroup.no
40
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
TOMMY TORVANGER HAR
akkurat passert sine første
13 måneder som Nergårdsjef. Han behøver ikke å
tenke lenge når vi spør om de
sterke sidene til konsernet:
— For å ta den sterkeste
først; selskapets glimrende
geografiske lokalisering i
forhold til ressursene. Det
eneste vi mangler er et
pelagisk anlegg i sør, og det
har vi nå på tegnebrettet. Vi
planlegger å bygge et nytt
anlegg i Måløy, og er på jakt
etter samarbeidspartnere. Det
kan kanskje stå ferdig i 2015.
Konsernets 13 trålkonsesjoner er også svært viktige. De
bidrar med mye råstoff. Så
har Nergård som nevnt utrolig
mange dyktige folk. Spisskompetansen i selskapet er
unik. Flinke folk kan bety flere
millioner kroner i forskjell. Jeg
sier som Ole Arvid Nergård;
jeg vil heller ha en dyktig
mann i et dårlig prosjekt, enn
I 2013 tok Lofoten Viking AS
imot ca. 70.000 tonn pelagisk
fisk. Det er kanskje Norges mest
effektive og lønnsomme pelagiske
konsuman­legg, og eies vel 52
prosent av Nergård-konsernet.
Arne Norval Mathisen og Lorentz
Hardy eier ca. 45 prosent til
sammen. (Foto: Therese Tande)
en dårlig mann i et godt! Uten
flinke folk kommer vi ingen
vei.
— Og den svakeste
siden?
— At vi ikke har vært kritiske nok til det vi investerer
i. I 2013 investerte vi lite, og
foreløpig har vi ingen konkrete be­slutninger om store
investeringer i 2014 heller.
— Hva vil du trekke
frem som de tre største
utfordringene Ner­gårdkonsernet står overfor i
dag?
— Minsteprissystemet og
den ekstreme politiseringen
av hvitfisk­sektoren, ressurssituasjonen for NVG-silda og
den økonomiske situasjonen
i noen av våre største markeder, særlig Portugal og
Ukraina. Heldigvis har kronekursen beveget seg i riktig
retning det siste året.
— Hva er strategien til
Nergård på 2 til 5 års sikt?
— Den henger selvfølgelig
tett sammen med de utfordringene vi står overfor. For
de pelagiske anleggene vil vi
prøve å styrke råstoffgrunnlaget, først og fremst med
makrell. Vi må få i gang et
makrellfiske utenfor NordNorge. Kan vi dokumentere
makrell i nord vil det også
telle positivt i de internasjonale kvoteforhan­dlingene. Men
vi ønsker ikke at det deles ut
nye konsesjoner. Kapasiteten
i den pelagiske flåten er mer
enn stor nok. Videre ønsker
vi å etablere oss innen melog oljeproduksjon. Hvor og
hvordan er ikke bestemt, men
vi kan gjøre mye for å bedre
utnyt­telsen av restråstoffet fra
våre anlegg på Værøy
og Senja.
På hvitfisk-siden
jobber vi med ulike
strategier for å gjøre
Nergård til en stabil
leverandør av sjømat
året rundt, og ikke
bare av fryst fisk. Økt
satsing på levendelagring er en naturlig
tanke. Målsettingen er
å kunne tilby markedet fersk fisk hele
året. Lykkes vi ikke
med dette, er det vanskelig å se hvordan vi
skal tjene mye penger
på hvitfisken.
— Kan det være
aktuelt å selge
trålkonsesjoner for å
finansiere et nytt pelagisk
anlegg i Måløy?
— Nei. Dialogen med Magnus Ytterstad førte ikke frem,
og i dag har vi ingen planer
om å selge oss ned i trålerflåten. Nå er strategien å være
et selvstendig sjømatselskap
i overskuelig fremtid. Etter at
Aker og Norway Seafoods
skilte lag er Nergård faktisk
det eneste vertikalt integrerte
sjømatselskapet i Norge.
Dette er Nergård AS
Lofoten Viking på Værøy omsetter for rundt 600 millioner kroner
på årsbasis, og er det største selskapet i Nergård-konsernet.
Pelagisk konsumfisk og tørrfisk er hovedproduktene. På Værøy har
Nergård alt fra 20 til 80 ansatte etter sesong. (Foto: Torje Jenssen)
Nergård-konsernet
har 420 ansatte, og omsatte
i 2013 for tett på 1,8 milliarder kroner. Det var ca. 150
millioner mindre enn året
før. Overskuddet før skatt
var ca. 10 millioner. Omsetningen fordelte seg med
ca. 350 millioner på de fem
aktive hvitfisktrålerne, ca.
450 millioner på hvitfisken og
ca. 650 millioner på pelagisk
fisk. Resten var trading. I alt
kjøpte selskapet ca. 100.000
tonn pelagisk fisk — vel
70.000 tonn sild, 15.000
tonn lodde og 7.000 tonn
makrell, og ca. 60.000 tonn
hodekappet og sløyd hvitfisk.
Av hvitfisken var ca. 40.000
tonn torsk, ca. 15.000 tonn
sei og ca. 6.000 tonn hyse.
De fem hvitfisktrålerne
i konsernet er tilknyttet
selskapet Nergård Havfiske
AS i Harstad. Disse fisket i
fjor ca. 25.000 tonn, hvorav
85 prosent ble fryst ombord.
Mye av denne fisken gikk til
klippfiskproduksjon på Møre.
Av totalfangsten ble ca.
20 prosent levert Nergårdanlegg.
Nergård AS eier to
pelagiske konsumanlegg
— Lofoten Viking AS på
Værøy og Nergård Sild AS
i Senjahopen. I tillegg har
man et pelagisk anlegg i Bø
som har ligget i møllpose
siden høsten 2012. Av silda
blir halvparten rundfryst og
halvparten filetert. Makre­
llen blir i sin helhet rundfryst.
Av hvitfisken går det meste
til produksjon av tørrfisk,
saltfisk og klippfisk. Lofoten
Viking AS er sannsynligvis
Norges største produsent av
lofotrundfisk. I Bø foregår det
fortsatt litt innkjøp av hvitfisk,
som primært går til fersk
anvendelse og salting. På
Senja har konsernet ytterli­
gere to hvitfiskanlegg — i
Grunnfarnes og Senjahopen.
Begge pakker ferskfisk og
produserer saltfisk. Anlegget i Senjahopen produserer
også klippfisk, i fjor 5-6.000
tonn. I tillegg har konsernet
en mottaksstasjon i Gryllefjord, der både saltfisk- og
filetproduksjonen nå er
historie.
Hovedmarkeder er
Russland og Ukraina for
den pelagiske fisken, Italia
for tørrfisken og Portugal
for saltfisken og klippfisken.
Mye av salget skjer i regi av
Nergård Sales AS i Tromsø,
der konsernet også har sitt
hovedkontor.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
41
Tørrfiskproduksjonen til Nergård
foregår i regi av Lofoten Viking
på Værøy, og har gitt gode
økonomiske resultater de siste
årene. Særlig 2012 ble et godt år.
Mens resten av Lofoten slet med
frost, slapp Værøy og Røst fri.
(Foto: Torje Jenssen)
Det har vi ingen planer om å
endre på.
— Hva vil være den ideelle flåte- og bedriftsstrukturen i Ner­gård-konsernet
i dag?
— Slike tanker liker vi å
holde for oss selv. Men vi ønsker å samle flere trålkonsesjoner pr. fartøy, og savner en
båt med mulighet for ombordproduksjon av filet.
— Er det vanskelig å
skaffe arbeidskraft til Nergård?
— Lokalt er det nesten
umulig. Men heldigvis er det
mange i Europa som ser det
som en stor mulighet å jobbe
i norsk sjømatnæring. Vi har
42
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
sikkert 20-30 ulike nasjonaliteter på lønningslistene. Over
50 prosent av våre industriarbeidere er utlendinger. I og
med at vi i begrenset grad
kan tilby helårige arbeidsplasser, takker nordmenn nei.
folk ansatt i Norge. Og vi har
en del utfordringer når det
gjelder myndighetsutøvelse
og offentlige etater. Mange
av inspektørene i Mattilsynet
gjør en god jobb. Men det blir
for mye fokus på jus, rutiner
og detaljer; på forhold som
betyr lite eller intet for kvaliteten på sluttproduktene. Jeg
etterlyser mer fokus på matvaretryggheten. Et stempel
fra Mattilsynet skal garantere
at maten er trygg å spise. Til
syvende og sist er det dette
forbrukerne er opptatt av.
— Kan du peke på
forhold i norske rammebetingelser som favori­serer
fiskeindustrien i våre konkurrentland?
— Det skyhøye lønnsnivået er alt nevnt. Så har vi et
lovverk som ignorerer loven
om tilbud og etterspørsel i
førstehåndsomsetnin­gen av
hvitfisk og hindrer vertikal
integrasjon, langsiktig planlegging og industrialisering.
Plassen tillater ikke at jeg går
i dybden, men vi må erkjenne
at norsk fiskeripolitikk gjør det
vanskelig å drive fiskeindustri
med tilsvarende avkastning
som i andre norske næringer.
Det er mulig å tjene penger,
men potensia­let er så uendelig mye større.
— Mange politikere vil
si at dette er bevisst. De
ønsker ikke vertikal integrasjon, industrialisering og
maksimal profitt, men flest
mulig arbeidsplasser langs
kysten.
— Ja, det sier de. Men
blir det resultatet? Nergårdkonsernet må være selve
inkarnasjonen av den industripolitikken myndighetene har
ført gjennom etterkrigstiden.
Samtlige av våre selskaper
ligger på øyer — mange av
dem de «ytterste og mest
nøkne». Til og med hovedkontoret i Tromsø ligger på en
øy! Vi snakker med lokalpolitikere hver eneste dag
og tror vi vet hva de ønsker,
nemlig trygge, lønnsomme og
helårige arbeidsplasser. Det
sliter hvitfiskindustrien med å
kunne tilby. Man bygger ikke
levedyktige lokalsamfunn
med deltidsjobber, bare brakkebyer og storkiosker.
— Har politikerne kunnskaper om og forståelse for
de utfordrin­gene fiskeindustrien står overfor?
— Ja, i det store og hele
tror jeg. Viljen til å gjøre end-
ringer er i alle fall større i dag
enn før. Sjømatmeldingen til
Lisbeth Berg-Hansen, som
ble behandlet i Stortinget i
juni i fjor, inne­holder mye bra,
ikke minst det sterke fokuset
på sjømat. Og den nye blåblå
regjeringen er villig til å ta
viktige grep. De kan være
smertefulle på kort sikt, men
må tas om vi skal utvikle en
konkurransedyktig næring
med attraktive arbeidsplasser.
PÅ ÅRSBASIS KJØPER Nergård hvitfisk for nærmere 700
millioner kroner. Da sier det
seg selv at det som skjer over
kaikanten har stor betydning
for bunnlinjen i regnskapet.
Tommy Torvanger er derfor
en av pådriverne i FHL for å
få en omkamp om fiskesals­
lagslova.
— Det kan du trygt skrive.
Vi må gjerne beholde salgslagene. De gjør en flott jobb
på mange områder. Mitt
ankepunkt er måten minsteprisene blir fastsatt på. Hvem
som fastsetter dem er ikke
avgjørende, skjønt det beste
vil selvsagt være en nøytral
part. Poenget er at vi må få
SOM TOPPSJEF I NORDNORGES nest største
fiskerikonsern, er måne­
dens intervjuobjekt mer enn
normalt opptatt av næringspolitiske rammebetingelser. I
det store og hele mener han
at de er til å leve med. Det
gjelder både skatteregler og
arbeidsmarkedspoli­tikk.
— Men det er dyrt å ha
Det folk til syvende og sist er
opptatt av, er om torsken er sunn
og trygg å spise. Mattilsynets
inspektører graver seg for mye
ned i lover og regler når de
kommer på besøk. Jeg savner
mer fokus på mattrygghet, sier
månedens intervjuobjekt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
43
Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre
4 skipsverft
med 5 dokker
WESTCON Ølensvåg
Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter og
flytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter.
4 dypvannskaier for skip og rigg
WESTCON Florø
Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier
WESTCON Karmsund
Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip
Riggreparasjon
Skipsreparasjon
Skipsbygging
WESTCON Helgeland
Dokkhall: 100 x 28 x 7 meter med 100 t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg
www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00
hatt en god start, og lytter
nøye når sjømatnæringens
talsmenn og -kvinner kommer
med innspill. Jeg liker spesielt
godt at Aspaker understreker
hvor opptatt hun er av å skape lønnsomhet i sjømatnæringen. I det ligger en forpliktelse om å gi næringen gode
rammebetingelser. Og så kan
jeg ikke gjenta ofte nok hvor
viktig det er å harmonisere
lover og regler slik at de ikke
slår hverandre i hjel.
— Bør strukturtakene i
fiskeflåten heves, eventuelt
fjernes helt?
— Ikke fjernes, men heves.
Representantskapet i Fiskebåt vedtok nylig å be om at
kvotetaket heves til 850 tonn.
Det støtter jeg. I trål bør taket
heves til fire kvoter pr. fartøy.
Samtidig bør det innføres en
fleksibel ordning som gjør det
Rundt halvparten av silda til Nergård blir filetert. Den negative
bestandsutviklingen skaper selvsagt bekymring, og gjør det enda mer
nødvendig å fiske mer makrell i nordlige havområder. I fjor tok man
bare imot ca. 7.000 tonn makrell. Det kvantumet bør minst dobles i år.
(Foto: Torje Jenssen)
et prissystem som reflekterer
tilbud og etterspørsel. Et slikt
system vil raskt bidra til å
jevne ut landingsmønsteret
og gi et helt annet fokus på
kvalitet. Jeg tror ikke det er
bra for kvaliteten å brekke på
land over 20.000 tonn fersk
torsk på en uke, slik vi har
opplevd de siste årene.
— Du hevder altså at
fiskerne ikke skjønner sitt
eget beste?
— Det var dine ord. Men
uten en mer dynamisk prisfastsettelse på hvitfisken vil
det kunne tvinge seg frem
drastiske omveltning­er.
— Hvordan hemmer
trålernes tilbudsplikt driften
av Nergård?
— Tilbudsplikten er grei.
Det er bearbeidingsplikten
som skaper problemer. La
meg ta et eksempel. I 2012
kjøpte vi en god del frosset
torsk fra egne trålere tidlig
i sesongen med tanke på
produksjon utover høsten. Så
stupte torske­prisene. I stedet
for å selge ut og begrense
tapet var vi tvunget til å
produsere fisken. Det ga oss
mange titalls millioner kroner
i tap. Bearbeidingsplikten
gjør at vi kjøper mindre fisk
fra egne trålere enn vi ellers
ville ha gjort. Hvordan denne
ordningen kan være til gunst
for industrien, er mer enn jeg
begriper.
FISKERIMINISTER ELISABETH ASPAKER er såvidt
varm i stolen. Hun har sikkert
lært mye de første fire månedene, men har fortsatt bruk
for gode råd. Hva man stemmer er en privatsak, men vårt
tips er at Tommy Torvanger i
alle fall befinner seg på den
riktige blå siden. Han svarte
nemlig slik da vi ba han gi
Fiskeriministeren noen gode
råd:
— For det første å fortsette
som hun stevner. Regjeringen og Fiskeriministeren har
— Hvitfiskproduksjonen er vår akilleshæl, konstaterer Tommy
Torvanger. — Med dagens landingsmønster og omsetningssystem er
det omtrent umulig å tjene penger på foredling av torsk. Kvalite­ten
er generelt for dårlig, og førstehåndsprisene er helt uavhen­gige av
tilbudet gjennom året. (Foto: Bjørn Joachimsen)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
45
Strukturering er uunngåelig.
50-60 sjarker i kø for å levere i
Senjahopen er et flott syn. Men
hvor rasjonelt og lønnsomt er
det? spør Tommy Torvanger, og
gir svaret selv: Strukturtakene
må heves i hele flåten. (Foto:
Nergård)
mulig å flytte kvoter mellom
fartøy i samme rederi. Det vil
både spare penger og miljø.
Jeg har ikke gjort meg opp
noen mening om hva kvotetakene bør være i kystflåten,
men i og med at man har
opphevet lengde­grensen
mellom kyst og hav, bør man
også kunne flytte kvoter mellom disse fartøygruppene.
Det er i det hele tatt alt for
mange vanntette skott i flåteleddet, både mellom størrelse
og redskap. Utviklingen i ringnotflåten burde fremstå som
et eksempel til etterfølgelse.
Tidlig på 70-tallet var det over
400 fartøyer, de fleste små
og uten evne til å ta vare på
fisken på en skikkelig måte.
I dag består ringnotflåten av
ca. 80 topp moderne fartøyer
med RSW-anlegg. Ingen leverer dårlig kvalitet, og fisket er
svært miljøvennlig.
Den samme muligheten
for utvikling burde også gis til
andre grupper av fiskere.
— Hva kan man gjøre for å
bedre kvaliteten på fisken?
— Det aller viktigste har jeg
alt nevnt; et mer dynamisk
pris­system som åpner for
større prisforskjeller mellom
god og dårlig kvalitet. Og så
må vi slutte med å applaudere for dem som kommer
på land med mest fisk. Nylig
foreslo en kystreder å innføre
et øvre tak for hvor mye fisk
et fartøy maksimalt kan ta
på land i en fangst. Et utrolig
— Kvalitetsarbeidet må starte
på sjøen. Snurrevadfangster på
120-130 tonn er sjelden optimalt.
Kanskje bør man innføre et tak
på hvor stor fangst de enkelte
fartøyene kan lande på en kjøl.
Noe må vi i alle fall gjøre, sier
månedens intervjuobjekt.
46
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
med kommunale myndigheter om hvordan man skal
forholde seg til lokale forplik­
telser. Men til syvende og
sist kan jo ikke myndighetene
tvinge bedrifter til å drive med
tap. Ingen andre vil jo heller
overta slike virksomheter.
Nord-Norge er ikke tjent med
at Norway Sea­foods går
konkurs. Og vil noen andre
overta på tilsvarende betingelser?
— Ser du noen fremtid
for tradisjonell filetproduksjon av hvit­fisk i Norge?
— Et vanskelig spørsmål.
Utviklingen de siste 10-15
årene har bare gått en vei.
Men økt automatisering
og effektivisering i Norge,
kombinert med økte lønnskostnader i Asia og dyrere
trans­port frem og tilbake, kan
snu den negative trenden.
Jeg utelukker ikke at Nergård
vil satse mer på filet i årene
som kommer, og særlig ikke
om vi klarer å få et jevnere
leveringsmønster. Her kan
levendelagring av fisk bli et
alternativ.
— Hva mener du om
den måten Fiskeri- og
havbruksnæringens for­
skningsfond driver på,
og har du noen forslag til
hvordan dette kan gjøres
bedre?
I 2005 solgte Nergård oppdrettsselskapet Senja Sjøfarm til Sal­Mar.
Siden har konsernet vært ute av lakseoppdrett, og man har ingen
planer om en retur. Men fangstbasert oppdrett står defini­tivt på blokka
til Tommy Torvanger. Det kan bidra til å jevne ut råstofftilførselen
gjennom året.
— Jeg er godt fornøyd. Denne
ordningen fungerer greit. Om
jeg skulle komme med forslag,
måtte det være at alle resultater ikke nødvendigvis må
gjøres tilgjengelig for kreti og
pleti, endog for konkurrenter i
utlandet. Det er uheldig.
— Og hva vil du helt til
slutt si om Norges sjømatråd?
— Mye det samme. Sjømatrådet gjør en svært god
jobb i eksister­ende markeder
både for laks og hvitfisk, men
burde bruke noe mer ressurser på å utvikle nye. Dernest
er det viktig at Sjømatrådet
ikke blir en sovepute. Næringen må også bidra på egen
hånd. All markedsføring kan
ikke være generisk.
godt forslag. Snurrevadfangster på 130 tonn er sjelden
optimalt. I Nergård har vi som
regler at ingen trålhal skal
inneholde mer enn 8-10 tonn
fisk. Poenget er at man ikke
skal kunne fiske mer enn man
har kapasitet til å behandle
på en forsvarlig måte.
— Bør Norway Seafoods
få strukturere sin virksomhet slik konser­net ønsker?
— Ja. Det beste er selvsagt om selskapet blir enig
Tommy Torvanger har en ørliten
eierpost i ringnotsnurperen
"Vestfart". Faren Jan (til høyre)
og onkelen Terje Torvanger er
hovedaksjonærer. Terje er skipper
ombord. Her fotografert under
årsmøtet i Fiskebåt i midten av
februar. (Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
47
Union
anno 2014
«Ganske nem», sier direktør i
TripleNine Group om fusjonen
mellom danske TripleNine og
norske Vedde AS. Men legger
til at det er en forskjell mellom dansk og norsk kultur som
krever tid og tålmo­dighet. De
to selskapene samlet sine tre
fiskemelfabrikker i 2013. Nå er
den norsk-danske nyskapningen
klar for ny kamp om råstoff,
mer produksjon for konsummarkedene og egen produksjon
i Kina. Den andre nye kjempen,
Pelagia, blir både den største
konkurrenten og en samarbeidspartner gjennom salgsselskapet Norsildmel.
Det burde ikke forbause noen at adm.
direktør Christian Bisgaard i TripleNine
Group AS har tre nitall til slutt i mobilnummeret. Tre nitall var nettopp telefonnummeret som ble tildelt da 52 jyske fiskere
etablerte egen sildoljefabrikk i Esbjerg
i 1948. Da bøndene som den gangen
utgjorde kundene skulle ned på kaia og
handle, sa de derfor at de skulle ned på
999. Derav altså navnet. Men dette begynner å bli en lang historie siden. I dag
er nevnte Bisgaard toppsjefen i selskapet,
Hovedkontoret til TripleNine-konsernet
ligger i Esbjerg. Den eneste danske
fiskemelfabrikken til selskapet ligger noen mil
lenger mot nord, nærmere bestemt i den lille
byen Thyborøn på sørsiden av Limfjordens
utløp i Nordsjøen. Her bor det ca. 2.200
mennesker. Byen ligger avsides, men er en
viktig fiskehavn med fiskeindustri og mekanisk
verksted. På bildet ser vi fa­brikkanlegget til
TripleNine med flere store piper.
48
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
49
Esbjerg, lengst sør på vestkysten av Danmark, var i mange år den største fiskeribyen i landet. I dag er det meste av fiskeriak­tivitetene borte. Det
enorme anlegget til TripleNine står tomt. Nå er det oljeaktiviteter og varehandel som dominerer. (Foto: Thv jr.)
som ikke bare er eid av danske fiskere,
men også av sunnmørske skipshandlere
og industrialister.
God, men krevende match
Fjorårets fusjon mellom 999 og Vedde
skapte en ny gigant med omsetning i størrelsen 3-4 milliarder kroner på årsbasis.
Skal vi tro direktør Bisgaard, er det ikke
verdifastsettelsen og sammen­syingen av
selskaper, divisjoner og styrer som er den
største utfordringen seks måneder etter.
— Den største utfordringen er forskjellen i bedriftskulturene. Selv om vi har
arbeidet tett med nordmenn i mange år
og forstår hverandre språklig når vi snakker, er det forskjeller i tenkemåten som
blir synlig når vi kommer tettere på. Det
er en utfor­dring som styret stille og rolig
skal takle med tålmodighet, sier Bisgaard,
og legger til: — Organisatorisk har det
ikke vært krevende. Vi passer utrolig godt
sammen og supplerer hverandre i høy
grad
Direktøren i TripleNine Group har vært
med på prosessen fra første dag, og
svarer gjerne på spørsmålet om hvorfor
fusjonen egentlig kom i stand.
— Kontakten hadde vært der i lang tid;
vi har hatt gode dialoger med Koppernæs
i mange år. Det siste tiåret har dansk
fiskemelin­dustri vært gjennom en tilpasning av kapasiteten etter nedgang i fiskeriene, særlig i tobisfisket mellom 2004 og
2007. Også i Norge har antall fabrikker
gått mye ned. Til slutt var det riktig for
begge parter å slå aktivitetene sammen.
Når vi begynte å regne på fusjonen og
verdiene av selskapene, var det svært
tett en 50/50-fordeling, og det var heldig
for diskusjonene videre. Vi trengte ingen
dragkamp om hvem som skulle ha makten, eller om det var behov for å trekke
mer inn i fellesskapet, poengterer direktøren i Esbjerg.
var jo også at fusjonen med Vedde gjør
oss mindre sårbare for svingninger i de
pelagiske bestand­ene. Nå har vi produksjon flere steder, og får råstoff fra ulike
områder, sier han.
De siste årene har 999 hatt sin produksjon i byen Thyborøn på vestkysten av
Danmark, der man også mottar råstoff
fra andre danske havner. Esbjerg har
ikke lenger fabrikk, men hovedkvarter og
logistikksenter. I tillegg jobber selskapet
med å bygge opp aktivitet i Kina, og har
partnere i Mauritania og Sør-Afrika. Alt
råstoff har til nå kommet fra Atlanterhavet,
selv om man gjennom partnerskapene
har strukket seg langt mot sør. Hjertet i
fiske­melproduksjonen til Vedde har alltid
vært fabrikken på Sula sør for Ålesund.
Men alt på 1960-tallet prøvde man seg
i Sør-Amerika, og i 2002 satset Koppernæs-familien på nytt ved å kjøpe fiskemel- og oljefabrikken Lota Group i Chile.
Med på kjøpet fulgte fiskek­voter og tre
ringnotfartøyer. Bisgaard kan følgelig med
rette hevde at det nye selskapet har flere
bein å stå på råstoffmessig.
Mindre sårbare
Sammen om Norsildmel
Han er ikke riktig ferdig.
— Det er lenge siden TripleNine
bestemte seg for å øke muskel­massen i
en stadig mer global verden, der også de
andre aktørene blir større. Et viktig punkt
Christian Bisgaard har jobbet i TripleNine
som produksjonsdirektør fra 2002 til 2011
og siden som konsernsjef. Han liker å holde
kortene tett inntil brystet, og vil ikke svare på
spørsmål om råstoffmottak eller produksjon.
(Foto: TripleNine)
50
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Etter at fusjonen kom i havn i fjor, er det
også mange ruter som må tegnes på
selskapskartet. 999 Group AS, ledet av
Bisgaard, eies med like deler av Koppernæs AS og TripleNine Holding AS,
sistnevnte igjen eid av 999-aksjonærene.
TripleNines rene farma­siselskaper er
holdt utenfor sammenslåingen.
TripleNine Group eier TripleNine AS
og Vedde AS 100 prosent. Vedde AS
eier igjen chilenske Lota Group og halve
Norsildmel AS, som er salgsselskapet for
Egersund Fiskemelfabrikk. Dermed er
også den nye helnorske giganten Pelagia
med på å trekke i trådene. Norsildmel er
absolutt et selskap Bisgaard regner med.
— Norsildmel er et stor aktivum for
oss. Eierskapet gir oss den slagkraften
som må til for å kunne legge en langsiktig
strategi i markedet, og der også Egersund tas med i drøftingene, sier dan­sken
som i dag er med i styret i Norsildmel.
— Du nevnte at de to fusjonerte
selskapene supplerer hverandre. Er
det mulig å si mer om sterke og svake
sider til de to selska­pene som har gått
sammen?
— Den sterke siden til 999 er de tette
båndene til fiskerne, siden vi nettopp er
eid av dem. Så har vi de to-tre siste årene
vært svært offensive med å bygge relasjoner mot nye markeder. Vi er blitt en aktør å regne med i Kina. Den sterke siden
til Kop­pernæs har særlig med selskapets
styring å gjøre. Over tid har ledelsen fokusert på å konsolidere egen virksomhet.
Vi har hele tiden opplevd synergi. TripleNine kan noe, Koppernæs kan noe. Dette
har bidratt til at sammenslåingen har gått
forholdsvis «nemt».
— Hvor i prosessen er dere nå?
— Vi har bare fungert som ett selskap i
seks måneder. Det vi jobber mest med nå
er å få strukturene helt på plass. Vi må
lære oss å bruke organisasjonen på den
riktige måten.
— Hva kjennetegner strukturen?
— At den er desentralisert. De enkelte fabrikkene og virksomhe­tene ligger
langt fra hverandre, og bør derfor kunne
agere selv­stendig. Dermed kan de også
fortsette med å utvikle virksomhe­tene, slik
at vi ved hovedkontoret ikke tar initiativer
og virke­lysten fra dem ved å kontrollere,
og i verste fall kvele nye prosjekter. Men
vi skal selvfølgelig følge med på hva som
skjer i de enkelte selskapene, konsolidere
dem og samle data så vi kan «måle temperaturen». På den måten kan vi også gå
inn og hjelpe der det er nødvendig, sier
Bisgaard.
Ingen nedlegging på gang
I slutten av februar kom også de konsoliderte tallene for fjorår­et. De viser at 2013
ble et greit år, men ikke virkelig godt.
— Det skyldes at mel- og oljeprisene
falt mellom 30 og 35 pros­ent i fjor høst.
I tillegg hadde vi en del omkostninger i
forbin­delse med sammenslåingen. Men
med over femti prosent egenkapital er det
ingen grunn til å bekymre seg for soliditeten, sier dir­ektøren, som har tro på at
prisleiet blir mer normalt i 2014.
— Og så håper jeg vi får lov å fange
den fisken som skal til for å oppnå et
fornuftig resultat. Vi er litt bekymret for
tobisfis­ket, mens det ser ut til at kolmulefangstene blir rimelig gode de neste to
månedene. Uansett regner jeg med at vi
er tilbake i normalt gjenge dette året, sier
Christan Bisgaard, og legger til:
— Vi skal selvfølgelig ikke slutte å
utvikle TripleNine Group. Det kan vi gjøre
gjennom organisk vekst, men også ved å
inngå i andre sammenslutninger. Fjorårets fusjon var et første steg. Det kan godt
komme flere. Beslutningen til Austevoll
Seafood og Kverva om å slå sammen
pelagisk fiskemel, fiskeolje og konsum i
Europa, og etablere Pelagia viser jo tydelig hvordan bildet hele tiden endres.
— Hvordan vil du sammenligne
TripleNine planlegger å starte fiskemelproduksjon i Shidao i Kina i løpet av 2015. Her et fint bilde av Shidao Bay, som ligger litt nord for
Shanghai. I dette området landes det årlig godt over 1 million tonn fisk til produksjon av mel og olje.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
51
— Er det aktuelt å redusere kapasiteten etter at 999 og Vedde dannet felles
front?
— Vi kommer ikke til å rasjonalisere
med bakgrunn i sammenslåin­gen. Men
våre aktiviteter fremover vil nødvendigvis
være avhen­gige av hvordan fiskeriene
utvikler seg. Dersom det blir problem­er
med tobiskvoter og tobislandinger, kan
det tenkes at vi må redusere produksjonskapasiteten, men det har ikke noe
med fusjo­nen å gjøre.
Human fremtid
Tobis-fisket er nede i en bølgedal, og har gitt store utfordring­er for fiskemelindustrien i
Danmark. Uten mat og drikke, les råstoff, duger som kjent helten ikke. Bisgaard håper at
kolmula kan kompensere noe.
størrelsen på TripleNine Group og
Pelagia?
— På konsumsiden er Pelagia betydelig større. Ser vi på fiskemel og -olje
52
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
alene, er vi omtrent like store. Men da
er jo ikke Austevoll Seafoods aktiviteter i
Sør-Amerika med i regnestykket, svarer
Bisgaard.
Selv har sivilingeniøren fra nordvest-jyske
Thy vært adm. direktør i TripleNine siden
begynnelsen av 2010, og produksjons­
direktør siden 2002. De siste årene har
TripleNine, i likhet med Vedde, begynt å
orientere seg mot å produsere fiskemel
og -olje for humant konsum.
— I Thyborøn har vi lyktes med
produksjon av både mel og olje for
humanmarkedet. Vi har også oppnådd
å selge 6.000 tonn fiske­mel til Kina for
menneskemat. Dette skal ikke gå til fôr;
oljen skal trekkes ut av melet og fungere
som helsekost. Dette kan vi få til siden vi
er alene i Europa med EU-godkjenning
for produks­jon av marine proteiner fra
fiskemel til humant konsum. Når du spør
om nye forretningsområder, vil dette i stor
grad dreie seg om å flytte våre produkter
over i humanmarkedet.
Ellers vil vi fortsette å jobbe med oljer
og proteiner til fôr. På FoU-avdelingen
vil vi ikke minst se nøyere på melet og
de enkelte byggesteinene der. Etterspørselen etter marine oljer og proteiner ser
jeg ingen grunn til å være bekymret for.
Det ser vi blant annet på veksten i norsk
laksenæring — og Kina, sier Bis­gaard.
Fisk og folk i Kina
At det nyfusjonerte selskapet har egen
direktør, Yanqi Zhang Larsen, med
ansvar for utviklingen av markedet i
Kina, er bare ett av mange tegn på at
verdens nest største økonomi er et sats­
ningsområde. Planleggingen av produksjonen i Kina er godt i gang, og vil skje
i Shidao, nord for Shanghai og nordøst
for Quingdao. Det er her i Kina man har
den største konsentrasjonen av fiskemel
i dag. Ifølge Bisgaard lander man i dette
området 1,3 millioner tonn fisk til fiskemel
og fiskeolje — ca. 6 millioner tonn fisk
totalt.
— Dette er hva vi i Norge og Danmark
ville omtalt som «fisk nok». I Kina lander
man ca. seks millioner tonn i den nordlige
delen av landet, og fem-seks millioner
tonn sør for Shanghai og ned mot Taiwan.
I sum altså 10-12 millioner, sier Bisgaard,
og trenger ikke legge til at dette gjør Kina
til verdens største fiskerinasjon.
Fusjonen mellom Vedde og TripleNine kom som lyn fra klart himmel. Den ble vedtatt av
generalforsamlingen i TripleNine Holding AS 4. juni 2013. Det fusjonerte selskapet, som
heter TripleNine Group AS, har 1 fiskemelfabrikk i Danmark, 1 i Norge og 1 i Chile og lager i
Mauritania. Her Veddes anlegg utenfor Ålesund. Til sammen har konsernet ca. 220 ansatte —
ca. 100 i Chile, 90 i Danmark og 25 i Norge.
— Hvordan ser konkurransebildet ut
fra ditt kontor?
— Vi befinner oss i et commoditymarked, noe som gir et spesielt forhold
mellom konkurrentene og liten konkurranse generelt. På råvaresiden opplever
vi derimot sterk konkurranse. Både i vår
del av verden og i Chile er det en viss
overkapasitet på landsiden. Det gir hard
kamp om råstoffet, noe som forsterkes
av de sesong­betonte fiskeriene. I mars/
april er det relativt store mengder kolmule
og rimelig god balanse mellom råstoff og
kapasitet. Det samme gjelder når tobisen
overtar. Men siden, etter St. Hans, faller
behovet, og industrien kunne klart seg
godt med halv kapa­sitet. Følgelig blir det
stor kamp mellom fabrikkene og selska­
pene om råstoffet. Den store etterspørselen etter proteiner og commodity-prisin-
gen gjør at vi ikke opplever spesielt stor
kon­kurranse når vi skal selge.
Kan rense mer
Vi har snakket om Pelagia som en stor
konkurrent i Europa. Hvor­dan ser TripleNines direktør på Tasa og de andre store
selskapene i Peru og Chile?
— Tasa, Copeinca, Austral og de andre
møter vi jo i Kina. Men der er mengdene
så store at det er plass til alle.
— Tasa har signalisert at selskapet
vurderer å gå inn i alge­basert Omega
3-produksjon. Er det aktuelt for dere?
— Vi følger med, men dette ligger litt
utenfor det vi driver med og blir neppe et
satsingsområde.
— I Norge er det en stor debatt om
I januar 2010 kunne Christian Bisgaard undertegne en «joint ven­ture»-avtale med kinesiske DNB om produksjon av fiskemel og fiskeolje i Kina.
DNB — Beijing Dabeinong Technologies Groups Co. Ltd. — er en av de største produsentene av grisefôr i Kina.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
53
Rundt Nordøst-Atlanteren er Pelagia og
TripleNine Gorup de domin­erende pelagiske
aktørene. I Sør-Amerika er det selskaper som
Tasa, Copeinca og Astral som dominerer. Her
fra en av fabrikkene til Copeinca i Peru, som i
fjor ble overtatt av China Fishery Group etter
hard kamp med Cermaq ASA.
fremmedstoffer i laksen — også slike
som kommer fra fiskemel og -olje i
fôret. Kan dere møte dette problemet
med bedre renseteknologi?
— I dag havner jo bare en del av melet
og oljen i laksefôret. Vi renser for at dette
skal tilfredsstille kravene som gis av EU,
ontrolled
Kontrollsystem
som dekker hele
fiskehåndteringsprosessen.
særlig når det gjelder dioksiner. Men man
må også se etter frem­medstoffer i de
andre råvarene.
— Er det forskjell på å rense når
produktet går til laks og når det går til
mennesker?
— Det kommer litt an på. Vi leverer
ontinuous
Laste- og
lossesystemer for
effektiv produksjonsog prosessflyt.
hilled
vanligvis «crude fish oil», som kundene
igjen kan behandle og rense på ulike
måter. Vi står i utgangspunktet bare for
den første renseoperasjonen.
— Renser dere også fiskemelet?
— Ja, dersom det inneholder dioksin,
trekker vi oljen ut av fiskemelet, renser
den og fører den tilbake. Dette selges
til fiskefôr på samme måte som annet
fiskemel. Rensing er særlig viktig om
råstoffet kommer fra Østersjøen, men
dersom lakseprodu­sentene og markedet
ønsker det, er det ikke noe i veien for at vi
produserer råstoff med mye lavere nivåer
av uønskede stoffer enn i dag.
— Hvor mye dyrere blir i så fall det?
— Et godt spørsmål. Svaret vil i stor grad
avhenge av hvor store volum det blir
snakk om. Det vil likevel utgjøre en liten
del av den endelige prisen på en laks.
Til nå har ikke våre kunder fått noe press
fra oppdretterne om å gjennomføre slik
rensing, svarer frontfiguren for den nye
dansk-norske unionen. Selv om verdier
og aksjer er 50/50, er navnet altså 999
Group. Det er på mange måter «nemt»,
særlig om man skal ringe direktøren.
areful
lean
Tar vare på fisken Design av skånsomme Hygienisk design,
og råstoffet for
løsninger for fiskedesinfisering og
optimal kvalitet. håndteringsrengjøring
systemer.
Cflow Takes Care of Your Values!
Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: [email protected]
54
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Det er nesten ingen grenser for hva Transmeca kan sette sammen av bånd og vareflyttende systemer. Her en produksjonslinje med Volta
transportbånd i helplast. Oslo-bedriften har agentur på remmer, modulbånd, ståltrådbånd, trommelmotorer, ruller, plast- og stålk­jeder,
teflonbelegg og andre drivelementer fra verdens ledende produsenter. Og Norges største lager for å kunne yte beste mulig service. (Foto:
Transmeca)
Får fisken opp og frem
Uten bånd fra Transmeca stanser store deler av
norsk fiskerinær­ing. Oslo-bedriften har Norges
største båndlager, og forsyner hele landet — og
Island — med komponentene man trenger for at
fisken skal rulle og gå. Siste nytt er nye, høyreiste
og sterke modulbånd fra Tyskland. Aller siste nytt
er at Transmeca i løpet av mai flytter til større
lokaler i Østre Aker vei 219 lenger opp i Groruddalen.
De blå og hvite plastelementene Trond Pettersen og Gotfred
Berg stiller opp på bordet, står
helt i ro og er så korte at det
blir plass til et helt knippe. Med
tiden skal de kjedes sammen til
et langt bånd, og være med på
å sette norsk sjømat i beve-
gelse. Dette vil selvfølgelig
skje helt andre steder enn på
kontoret i Strømsveien i Oslo.
Nå befinner vi oss et steinkast
fra ettermid­dagsrushet på E6,
og et like langt kast fra lokalene til Hells Angels. Men først
og fremst befinner vi oss midt i
terminal- og industriområdet på
Alnabru. Det er siste nyhet fra
Transmeca som er stilt opp på
bordet.
— Dette er det kraftigste
som er laget i modulbånd til nå,
sier daglig leder Trond Pettersen. — Og med den største
høyden; 200 millimeter, supplerer salgsingeniør og leder
av Larvik-avdelin­gen, Gotfred
Berg. De sammenføybare og
fleksible plastmodulene omfatter altså veggstykker, eller
medbringere, som gjør det mulig å båndfrakte fisk med stor
stigning enten fra fartøy til fabrikk eller i fabrikklinjen. Plasttype, tykkelse og konstruksjon
ligger bak at Transmeca og
produsenten Forbo-Siegling nå
får styrken til å strekke seg litt
høyere på ProLink modulbånd,
enten vi snakker serie 10 eller
den noe mer langlemmede
serie 6.1.
Kjappere enn
Peppes
ProLink-modulene på bordet
i Oslo er selvfølgelig tiltenkt
en jobb langs kysten av
Norge. Slik har det vært siden
Transmeca startet opp i 1975.
Sortimentet var da mest
konvensjonelle trans­portbånd
og reimer, men har siden
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
55
Daglig leder Trond Pedersen (t.v.) og leder for Larviks-avdelin­gen,
Gotfred Berg, bak noen av de siste ProLink båndmodulene som tilbys.
Blå farge gjør det lett å få øye på fiskerester under rengjøring. Høyden
på skilleveggene gir nye muligheter for verti­kal forflytning. Dette
forutsetter blant annet god plastkvalitet. (Foto: HMS)
jevnt og trutt utvidet seg til å
omfavne gjeldende kunder.
— Fiskerinæringen har
alltid vært blant kundene.
Vi fartet land og strand
rundt i starten, sier Pettersen. Kundene kan være
både fiskeindustribedrifter,
underleverandører til disse
og ulike forhandlere. Hovedproduktene er bånd og ulike
komponenter til transportører.
Dette gjør at Transmeca ikke
nødvendigvis er leverandør
når linjer og transportører
installeres første gang.
— Ettermarkedet er viktig for
oss, sier Berg. Service 24
timer i døgnet er en sentral del
av tilbudet, og med landets
største lager i sitt slag i første
etasje har Transmeca til og
med klart å slå pizzakjeden
Peppes på tid!
— De som jobber hos oss,
er i utgangspunktet praktikere
— industrimekanikere eller
ingeniører som kan få nye
oppgaver underveis, fortsetter
Pettersen, som selv har ingeniørbakgrunn. Han hadde sin
første arbeidsøkt for Transmeca alt i startåret 1975, og
har vært fast siden 1991. Nå
er de 12 ansatte: Ni i Oslo og
tre i Larvik. 2013-omsetningen var 28 millioner kroner.
Fis­kerinæringen utgjør en av
de viktigste kundegruppene,
og selvfølgelig har laks vokst i
betydning, mens det motsatte
er tilfellet for pelagisk.
Bakterieuvennlig
plast
Produktspekteret er for omfattende til at vi kan dykke ned
i alt. Vi fortsetter med siste
nytt og spanderer også litt
mer informas­jon om den siste
ProLink-modulen.
— Fordelen med disse
båndmodulene er ikke bare
styrken, men også et åpent
design med gode dreneringsmuligheter. Dette gjør dem
mye lettere å spyle og rengjøre, forklarer Gotfred Berg.
— I tillegg er plastmaterialet av HACCP-kvalitet, slik
at plas­ten i seg selv ikke gir
næring til bakterier, tilføyer
Trond Pettersen. De kommer
i både en og to toms deling
— eller pin­neavstand, som
bestemmer hvor store ruller
modulene og båndet passer
til. Standard gir muligheten for
hvit eller blå farge. Blåfargen
gjør det som regel lettere å få
øye på fragmenter av fisk eller
andre matvarer på båndet. At
komponenten er godkjent av
amerikanske FDA og følger
den nye EU-normen, er ikke
mindre viktig i næringsmiddelbransjen.
Transmeca flytter
Dermed er vi ferdig med en
bit av ett bånd fra Transmeca.
Grovt sett snakker Berg og
Pettersen om ti serier modultransportbånd som sammen
med ett hundretall transportbånd i PVC og PU, trommel­
ruller og trommelmotorer er
de viktigste produktgruppene.
I tillegg kommer rustfrie
ståltrådbånd som både er
skånsomme mot fisk, drenerer godt og er sterkere og mer
temperaturtøffe enn plastbåndene. En helt annen type er
Volta transportbånd i help­last,
med egenskaper noen setter
stor pris på, andre ikke.
Den maritime banken
Sparebanken Møre har omfattende engasjement innenfor marine og maritime næringer. Dette gir oss god
markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen,
kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en
av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill
som gir lønnsomme resultater.
Transmeca-huset på Alnabru må sies å ligge sentralt, men nå er tiden
inne for å røre på seg. Mens grunnlovsjubileringen når klimaks i mai,
flytter stab og lager til større lokaler lenger opp i Groruddalen. Nylig
ble også nye nettsider og ny Facebook­-side lansert; se transmeca.no
eller facebook.com/transmeca. Her finner du i tillegg til informasjon et
stort antall nedlastbare brosjyrer.
56
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Her er Trond Pedersen og arbeidsstokken i Oslo. Fra venstre Petter Andersen, Trond Pettersen, Roger Platou, Espen Teien, Per Magnus Olsen
og Kay Andersen. I alt er det ni ansatte i Oslo og tre i Larvik. Til enhver tid er noen parat dersom det f.eks. skulle bli nødvendig å lage til et nytt
bånd på kort varsel. (Foto: Kristin A. Tande)
— Det er bånd
uten duker som er
lette å holde rene.
Samtidig tåler de
dårlig oppvarming. Da blir de
bølgete uten å
komme tilbake til
den opprinnelige
formen, sier Pettersen.
— Det stiller litt
andre krav til vaskeren. Men
gjør man det riktig, blir de
renere enn alt annet, supplerer Berg, mens Pet­tersen går
videre til de neste produktgruppene: transportbånd i
PVC og PU, som Transmeca
nesten utelukkende lager selv
i Oslo, og plast og stålkjeder
som blant annet brukes til å
frakte kasser og pakker. Hele
transportører lager ikke Oslobedriften, men alle nødvendige komponenter.
— Hva med fiskefartøy?
Står slike på kundelisten?
— Ja, vi leverer både
bånd og motorer. Hva gjelder
trommelmotor­er har vi et eget
serviceverksted der vi både
sammenstiller og utfører
service. Fartøyene kan enten
koordinere dette med stopp i
Transportbånd er
hovedproduktet, men
uten trommelmotorer
stopper norske transportbånd,
og slike er også i sortimentet til
Transme­ca. (Foto: Transmeca)
havna, eller vi sender med fly.
Uansett går det kjapt, svarer
salgsingeniør Berg. I tillegg
er det Transmeca-forhandlere
langs hele kysten og i Reykjavik.
— Hvordan ser dere på
utvikling i denne delen av
bransjen?
— Personlig tror jeg nesten
all industri kommer til å slite
litt fremover. Men til de som
er igjen tror jeg vi kan selge
mer av våre produkter, svarer
daglig leder Pettersen. — Og
kvaliteten vi etter hvert har i
vårt sortiment, kan jo være et
konkurranse­fortrinn for kundene, poengterer Berg. Noe
som gjør at Transmeca er
svært påpasselig med å introdusere nye produkter slik at
ikke omdømmet svekkes. I år
blir det ikke bare nye serier,
men helt ny adresse! Trans-
meca har vært i Strømsveien
siden før Berlinmuren falt.
I mai flyttes både rullelager
og stab til nye lokaler, som
er under bygging på Nedre
Grorud i Østre Aker vei 219.
Tiden var inne for at spesialisten på båndtransport flyttet litt
på seg selv.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
57
Hvem eier fisken i havet? Kan
myndighetene fritt flytte kvoter mellom fartøygrupper og
redskaper? Kan de totalforby
trålfiske uten å tilby erstatning?
Vi stilte disse spørsmålene og en
rekke andre til fem ledende norske fiskerijurister. Vi fikk fem
ganske ulike svarsett. Likevel
er konklusjonen relativt grei:
Hverken staten eller fiskerne
eier fisken i havet. Og staten kan
gjøre svært mye, vel og merke
om den har en god grunn.
58
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Litt for å følge opp Volstad-saken og litt
inspirert av fjorårs­boken «Fiskerihistorier» av Henning Røed, men mest fordi
vi mener dette er et viktig og dårlig belyst
tema, har vi bedt ledende norske fiskerijurister om hjelp til å fastslå hvilket rettslig
handlingsrom norske fiskerimyndigheter
faktisk har. Leser man tabloidavisene må
man få inntrykk av at fisken eies av noen
titalls styrtrike familier på Vestlandet,
som har fått den gratis av staten, og som
kan gjøre omtrent hva de vil. Slik er det
selvfølgelig ikke. Rett nok er det et relativt
fåtallig antall havfiskefartøy som i dag tar
på land over 70 prosent av de norske fiskekvotene. Men rederne eier ikke fisken
i havet. De har kun fått myndighetenes
velsignelse til å utnytte den på vegne av
fellesskapet. Og denne velsignelsen er på
ingen måte skrevet i stein!
Etter hvert er det en god del jurister i
Norge som har lest seg opp på fiskerirett.
Vi kunne med andre ord ha spurt mange.
Men neppe fått bedre svar. De vi har
spurt er nemlig ekspedisjonssjef og jurist
Vidar Landmark i Nærings- og fiskeridepartementet og tidligere ekspedisjonssjef samme sted, nå forretningsadvokat
i PricewaterhouseCoopers i Bergen,
Torben Foss. Videre Norges Fiskarlags
advokat Ståle Hellesø, og forretningsadvokat Ulf Sørdal i Steenstrup Stordrange,
som jobber med skatt og transaks­joner
i hovedsak innenfor fiskeri og havbruk.
Lovfulle
tilstander på havet
Femtemann er Ken­neth Mikkelsen, som
blant annet har vært statssekretær i
Fiskeri­departementet. I dag er han i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Tromsø.
Alle fikk samme spørsmål, og med
individuell oppfølging etter behov. Panelet
befinner seg utvilsomt i samme virkelighet, og har i stor grad samme oppfatning.
Men det er også markerte forskjell­er
både i svar, begrunnelse, tilnærming og
ordvalg.
Størst er enighetet om spørsmål 1: Hvem
eier fisken i havet? Juristene våre veksler
mellom å avfeie problemstillingen eller å
la fisken i havet være folkets eller fellesskapets eie.
På neste spørsmål, om myndighetene fritt kan flytte fiskekvoter mellom
fartøygrupper, får vi tre ja og to nei om
vi regner firkantet. Men alle svarene er
med modifikasjoner, og tankegangen er
ikke så ulik som oppregningen tilsier. Litt
Det er mange rare oppfatninger om
eierforholdene til fisken i havet. Dagbladet og
VG liker å fremstille det som om staten har
gitt fiskeressursene gratis til noen styrtrike
rederfamilier på Vestlandet. En del fiskere er
nok også av den oppfatning at det er de som
eier fisken. Slik forholder det seg imidlertid
ikke.
Staten bestemmer hvem som skal ha lov
til å utnytte Norges natur­ressurser, også
fisken i havet. Men myndighetene kan ikke
skalte og valte akkurat som de vil. Også
fiskebåteiere har krav på et visst rettsvern.
Her ringnotsnurperen «Vestfart» på feltet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
59
av problemet er ordet «fritt». Særlig Ulf
Sørdal understreker at staten i liten grad
står fritt, siden man er bundet av historiske rettigheter samt andre hensyn og
lovforhold. Men jevnt over er det også
rime­lig stor advokatenighet om at myndighetene har stor rettslig frihet, vel og
merke så lenge de har en god begrunnelse. Særlig gjelder dette dersom det er
miljø- eller ressursmessige grunner til å
gripe inn. Samfunnsmessige forhold som
bosetting kan også være grunn, men gir
ikke staten samme handlingsrom. Erstatning regnes likevel i det store og hele
som unntakstilfeller. Også på spørsmål
om myndighetene kan flytte kvoter eller
kvoteandeler mellom regioner, spriker
svarene litt. Kanskje Vidar Landmark
har rett i at spørsmålet blir for upresist.
Landmark og Mikkelsen er vel de
som ligger nærmest hverandre, selv om
svarene langt fra er like. Men nå lar vi
advokatene svare i tur og orden. Det kan
være krevende lesing, men nyansene er
også interessante, særlig hvis man faktisk
er involvert i disse problemstillingene.
Vi har forsøkt å unngå henvisninger til
konkrete lovparagrafer.
60
www.norskfisk.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Spørsmål 1:
Vidar Landmark et utdannet jurist og
jobber som ekspedisjonssjef i Nærings- og
fiskeridepartementet. Mange jurister vil nok
si at han er utpreget «statsvennlig» i sin
vurdering av hva myndighe­tene kan foreta
seg. (Foto: FKD)
Hvem eier fisken i havet?
Vidar Landmark: — Ingen! «Dei
viltlevande marine ressursane ligg til
fellesskapet i Noreg», som det står i havressurslovens para­graf 2. Dette uttrykker «fellesskapet sin rett til ressursane i
motsetnad til ein privateigd ressurs», som
det heter videre i lovproposisjonen, hvor
det også står at «staten skal i utøvinga av
rollen som forvaltar ta omsyn til kva som
er best for felless­kapet og andre plikter
som staten måtte ha».
Torben Foss: — Det er ingen som
eier fisken i havet i klassisk forstand.
Fiskeren blir privatrettslig eier av fisken i
det øyeblikket han trekker den opp langs
skutesiden. Havrettstrakta­ten og den
folkeretten som kom i forkant av denne,
har gitt kys­tstatene enerett til utnyttelse.
Statene kan gjøre med fiske­bestandene
som de vil, men ikke la være å utnytte
dem. I så fall må ressursene refordeles til
andre.
Ståle Hellesø: — Fellesskapet Norge.
Fisken tilhører således ikke staten, men
fellesskapet, altså folket. Det må tilføyes
at selv om ressursene tilhører felles-
De fleste aktører i fiskerinæringen etterlyser stabile og forut­sigbare rammebetingelser. Noen av dem som har slitt mest med stadige endringer i
ressursforvaltningen er kongekrabbefiskerne. (Foto: Redningstjenesten)
skapet, er det fiskerne som i henhold
til deltakerloven er gitt retten til å utøve
næringsfiske på vegne av staten (bruksadgang). Det er altså fiskerne og ingen
andre som har retten til å utnytte fiskeressursene som nærings­vei.
Ulf Sørdal: — Som jurist vil jeg ikke
bruke begrepet «eier». Ingen eier fisken,
men det er kystbefolkningens historiske
rett å fiske den utenfor kysten. Denne
rettigheten står ganske sterkt juridisk.
Spørsmålet er hvor langt ut den strekker
seg når fisken forlater kysten og går ut i
havet.
Kenneth Mikkelsen: — Forenklet kan
vi si at fiskebestandene eies av kyststatene og forvaltes av disse gjennom ulike
traktater, folkerettslige begrensninger og
nasjonal rett. Så har vi også bestander
som flere nasjoner har rett til å fiske på,
og der ulike traktater regulerer utnyttelsen. I et nasjonalt perspektiv sier vi at fiskeressursene er fellesskapets eiendom,
ikke at staten har eiendomsrett. Fiskerne
er gitt retten til å høste, en rett som i dag
er eksklusiv.
Spørsmål 2:
Kan myndighetene fritt flytte
fiskekvoter mellom fartøygrupper?
Vidar Landmark: — Ja, rettslig sett.
Kvotefordelingen mellom fartøygruppene
blir rettslig sett fastsatt i reguleringene for
det enkelte år. Havressursloven bygger
på at myndighetene står «fritt til å fordele
den nasjonale kvoten ulikt mellom gruppene og endre fordelinga mellom gruppene for å fremme ei rekke omsyn». Dette
er også omtalt en rekke i andre dokumenter til Stortinget gjennom flere ti-år.
Torben Foss: — I utgangspunktet, ja.
Denne adgangen kan riktig­nok begrenses
av myndighetenes tidligere atferd ovenfor
den gruppen som fratas kvoter. Staten
kan ikke foreta konfiskatoriske inngrep
eller gi lover tilbakevirkende kraft. Det vil
altså være begrensninger som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
— Hva mener du med konfiskatoriske inngrep?
— Inngrep overfor en næringsvirksomhet som har innrettet seg etter statens
tidligere signaler og utsagn, slik at den
private parten lider et tap. Her vil tidligere
rettspraksis ofte fortelle hvordan staten
kan gripe inn med og uten erstatning.
Ståle Hellesø: — Nei, ikke helt fritt.
Fordelingen krever en saklig begrunnelse
som ligger innenfor de formål loven skal
fremme. Etter loven har myndighetene
relativt vide fullmakter, men det er altså
begrensninger. Over flere år og fra ulike
re­gjeringer har det vært et uttalt politisk
mål ikke å endre kvote­fordelingen mellom
gruppene i særlig grad. Spørsmålet fremstår således ikke som realistisk.
I lovens forarbeider heter det at res-
Torben Foss tok juridisk embetseksamen i
1974. Fra 1977 til 1984 og fra 1990 til 1998
jobbet han i Fiskeridepartementet. Siden
2002 har han vært advokat og leder for
fiskeriavdelingen i PwC i Bergen.
(Foto: Thv jr.)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
61
sursfordelingen kan endres. Jeg vil tro at
det må være en rettslig skranke for hvor
mye man kan flytte på. Store endringer i
kvotefordelingen mellom gruppene kan
således være et brudd på både havressursloven, Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Videre er det en sammenheng mellom
deltakerloven, som regulerer hvem som
kan ha fiskerettigheter, og havressursloven, som regulerer hvor stor kvote hvert
fartøy skal ha. Man kan ikke uten videre
anføre at rettighetene i seg selv har god
rettslig beskyttelse, mens in­nholdet i
og størrelsen av kvotene ikke har noen
rettsbeskyt­telse.
Fiskekvoter anses som eksisterende
formuesrettigheter, både etter nevnte
protokoll, men også skatterettslig. Etter
EMK må et in­ngrep i en beskyttet interesse ha en rimelig balanse mellom statens
interesser og borgernes interesser. Er
inngrepet ufor­holdsmessig tyngende kan
det være et brudd på menneskerettskon­
vensjonen. Dersom fartøyeierne i en
gruppe også har kjøpt struk­turkvoter, vil
store endringer i kvotefordelingen mellom
gruppene kunne slå veldig uforholdsmessig ut.
Ulf Sørdal: — Nei, ikke fritt. I utgangspunktet eier jo ikke staten fiskerettighe-
62
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Ståle Hellesø er advokat i Norges Fiskarlag.
Han tok sin juridi­kum ved Universitetet i Oslo
i 1995. Med et kort avbrekk har han jobbet
som juridisk rådgiver i Fiskarlaget siden
1999. (Foto: Thv jr.)
ter. Staten kan regulere, forutsatt at de
ivaretar samfunnets interesser. Da kan
man ikke fritt flytte kvoter mellom fartøy,
redskap eller region. Man er bundet til
de historiske rettighetene som eksisterer.
Det mest aktuelle er flytting av kvoter
mellom hav og kyst. Men heller ikke dette
kan skje fritt. Regjeringen må ha en øko-
nomisk eller ressursmessig begrunnelse
for å endre på kvotefordelingen.
Kenneth Mikkelsen: — Ja. Både
når det gjelder retten til å delta i fiske,
fordelingen av kvoter og bruken av redskaper har staten i utgangspunktet vide
fullmakter til å regulere. Forutsetningen er
at de gjør det fremover i tid og at begrunnelsen er å nå over­ordnede ressurs- eller samfunnsmessige mål. De største
begrens­ningene for å omfordele kvoter er
politiske, men det finnes også fire rettslige rammer. For det første kan man ikke
foreta inngrep som innebærer myndighetsmissbruk, dvs. som er sterkt urimelige, usaklige, vilkårlige eller uforholdsmessige. Det andre er grun­nlovsvernet
i Grunnlovens paragraf 97 som setter
forbud mot visse tilbakevirkende reguleringer og inngrep som rammer etablerte
rettsposisjoner. Dette var jo et av stridstemaene i Volstad-saken. For det tredje
har man et privat eiendomsvern i Den
euro­peiske menneskerettskonvensjonen,
som i det vesentligste — men ikke i alt
— samsvarer med Grunnlovens paragraf
97. Så har man et fjerde grunnlag, som
er under utvikling. Det er FN-konvensjo­
nene om økonomiske, sosiale og politiske
rettigheter, som i artikkel 27 blant annet
gir etniske minoriteter rett til å utøve sin
kultur. Det kan i visse tilfeller omfatte
utnyttelse av naturressurser, og vil i det
alt vesentlige dreie seg om kystnært
fiske. Det er ellers viktig at det er en sammenheng mellom in­ngrep man har tenkt
å gjøre og formålene med de. Flytting av
kvoter mellom fartøygrupper vil normalt
måtte begrunnes ut fra sosiale, distriktsmessige og næringsmessige hensyn.
Spørsmål 3:
Kan myndighetene fritt flytte fiskekvoter mellom redskaper?
Vidar Landmark: — Ja, rettslig sett.
Fartøygruppene er definert dels ut fra fartøystørrelse og dels etter redskapsbruk.
Mitt svar blir derfor det samme som på
forrige spørsmål.
Torben Foss: — Ja. Odelsretten ble
tatt inn i Grunnloven, men ikke fordelingen mellom redskapsgruppene. Dette har
også vært gjort mange ganger, men da
med de samme begrensningene som jeg
var inne på i mitt forrige svar.
Ståle Hellesø: — Helt fritt kan de
selvsagt ikke gjøre det. Det må være saklig begrunnet og innenfor lovens formål.
Jeg vil anta at saklige begrunnelser kan
bygge på biologiske, markedsmessige og
ressursmessige forhold.
I tillegg vil det i vurderingen av om
dette er lovlig, måtte vurderes om de fartøyene som mister kvoter har anledning
til å fiske med andre redskaper. Uforholdsmessige tap forbundet med flytting
av kvoter som fartøyeier ikke kan tilpasse
seg, kan være rettsstridig. Både myndigheter og næringen ønsker større grad av
frihet i valget av redskapstyper, men ikke
at det skal bli helt fritt.
Ulf Sørdal: — Å flytte kvoter mellom
fartøygrupper og redskaps­grupper vil ofte
være to sider av samme sak. Her står
myndighe­tene heller ikke fritt. Men i og
med at ulike redskaper griper ulikt inn i
ressursgrunnlaget og miljøet, vil de kunne
stå noe friere her enn til å flytte mellom
fartøygrupper.
Kenneth Mikkelsen: — Ja, i utgangspunktet har myndighetene samme rett til
å flytte kvoter mellom redskapsgrupper
som mellom fartøygrupper. Hva gjelder
redskaper, må begrunnelsen i utgangs­
punktet basere seg på miljø- og ressursmessige forhold, f.eks. at man vil unngå
tråling med bunntrål som ødelegger
havbunnen eller gir for stor innblanding
av småfisk. Trekker man inn alle torske­
tråltillatelsene for deretter å gi dem til
andre, vil dette være vanskelig å begrunne. Selv om staten har rett, har også
utøverne et visst vern.
Spørsmål 4:
Kan myndighetene forby redskaper?
Vidar Landmark: — Ja, hvis de har
saklig grunn for det. Det er f.eks. forbudt
å fiske torsk og hyse med not.
— Kan myndighetene også forby
fiske med trål?
— Ja, men bare hvis de har en saklig
grunn.
— Kan det f.eks. være et ønske om
imøtekomme internasjonale miljøkrav?
— Et helt generelt forbud mot trålfiske
på grunn av «internasjo­nale miljøkrav»
er vanskelig å se for seg. Derimot har vi
aller­ede havområder hvor det periodevis
eller permanent er forbudt å fiske med
trål.
Det er vanskelig å tenke seg et generelt forbud mot trålfiske. Men om det skulle komme, f.eks. på grunn av miljøhensyn, må fiskerne bare bøye
nakken. Myndighetene står i prinsippet helt fritt til å regulere av ressurs- og miljømessige årsaker.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
63
har jo innført trålforbud i enkelte områder.
Etter min mening er det i dag ikke realistisk med et totalforbud mot trål i NØS.
Kenneth Mikkelsen: Ja det kan de,
og i tråd med det jeg har svart tidligere.
Myndighetene kan også totalforby fiske
med trål dersom det er nødvendig for å
bevare fiskeressursene.
Spørsmål 5:
Ulf Sørdal har vært partner i Advokatfirmaet
Steenstrup Stor­drange DA siden 2009, og er
tilknyttet selskapets kontor i Ber­gen. Han har
jobbet mye med juridiske saker innen fiskeri
og havbruk. (Foto: Steenstrup Stordrange)
— Hvem bestemmer i siste instans hva
som er en saklig grunn?
— Norske myndigheter.
Torben Foss: — Svaret er ja, og dette
har myndighetene også gjort mange
ganger. På 1600-tallet var det forbud mot
garn og line. Da kunne man bare fiske
med juksa. Not er forbudt i Lofo­ten. Bruk
av sprengstoff er også forbudt, selv om
det har andre årsaker.
— Kan myndighetene innføre totalforbud mot fiske med trål?
— I prinsippet ja. Men hele tiden må
en domstol se til tidligere atferd og spørre
om dette blir en form for konfiskasjon,
eller om loven er gitt tilbakevirkende kraft.
Her får vi den samme prob­lemstillingen
som i spørsmål to.
Ståle Hellesø: — I utgangspunktet ja.
Men det må være biologisk begrunnet. I
tilfellet bør det også innføres overgangsregler både i tid og i forhold til redskapsfleksibilitet, slik at de som rammes kan
ta sine kvoter med andre redskaper.
Myndighetene kan for øvrig forby fiske
med enkelte redskaper i visse områder,
jevnfør ordningene med havdeling.
Ulf Sørdal: — Ja, dersom det begrunnes med reguleringer av fiskebestandene. Torsk med ringnot ble forbudt. Denne
redskapen tok gytetorsken, noe som ikke
gjelder like mye for garn.
— Kan myndighetene innføre totalforbud mot fiske med trål?
— I prinsippet ja. Men dette må begrunnes ut fra hensynet til bestanden. De
Kan myndighetene flytte fiskerettigheter eller kvo­teandeler mellom regioner?
Vidar Landmark: — Spørsmålet er
ikke presist. Havressursloven gir ikke generell hjemmel for å fastsette ulike kvoter
for en­keltfartøy ut fra hvor fartøyet er registrert. Ved tildeling av nye tillatelser kan
imidlertid distrikt eller geografisk region
være et kriterium dersom siktemålet er
å styrke lokal aktivitet. Havressursloven
har videre en bestemmelse i paragraf 11,
siste ledd, om at det skal legges «vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne
bruken har å seie for samiske lokalsamfunn» i et område som er definert i deltakerlovens paragraf 21. Dette gir hjemmel
for høyere kvoter for de enkelte fartøyene
i dette området. Deltaker­lovens paragraf
21 gir også hjemmel for at det i regler om
adgang til å delta i fangst av kongekrabbe
«skilles etter hvor fartøyet er registrert».
Torben Foss: — I prinsippet ja. Men
det vil både være politiske og konfiska-
toriske begrensninger. Man kan ikke rive
det økonomis­ke grunnlaget vekk fra folk
som har innrettet seg etter en best­emt
lovgivning, f.eks. ved å ha investert i et
fartøy. Dersom en torskefisker fra Møre
har pleid å fiske utenfor Finnmark og
investert i et fartøy for å fortsette med
dette, vil han kunne kreve erstatning om
han blir utelukket.
— Kan myndighetene inndra rettigheter i en region for å fordele i en
annen?
— Ja, selv om det vil være politisk kontroversielt. Men dersom næringsutøverne
i den ene regionen får svekket økonomi,
vil de kunne si at de har innrettet seg
etter signaler fra staten og lider et tap. Da
kan det bli aktuelt med erstatning. Men
er det snakk om forholdsvis små kvanta,
kommer de ingen vei.
— Staten kan jo ha gode grunner til
å omfordele?
— Nettopp. Ønsker myndighetene å
refordele fiskeressurser kan de gjøre det,
noe også fiskeriminister Elisabeth Aspaker nylig har gjort med makrellen. Det er
en legal handling, og det er opp til den en
hver tid sittende regjering å fordele fisken.
Fiskerne, regionene eller redskapsgruppene har ingen «eiendomsrett» til bestandene. Men de kan påberope seg at staten
har oppført seg på en måte som utløser
erstatning.
— Å komme med ordet «hevd»
fungerer ikke?
Lovverket gir faktisk hjemmel for å gi ekstra høye kvoter til fartøyer hjemmehørende i samiske
områder. Urbefolkningens rettigheter har kommet mye i fokus de senere årene. Her sjøsamer
rundt 1890.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
65
Kenneth Mikkelsen er partner og advokat
i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS,
og har møterett for Høyesterett. Han leder
selskapets avdeling for fiskeri og havbruk,
og har erfaring både som statssekretær i
Fiskeridepartementet, og mekler av fiskefartøy
i AS Nomos Shipbrokers. (Foto: Simonsen
Vogt Wiig)
— Nei. Dette ordet finnes bare i eiendomsretten til fysiske gjenstander. Jeg
tror mange fiskere er inne på denne
tankene, men den holder ikke. Jeg får
av og til følelsen av at noen «overtolk­er»
aktivitetskravet i deltakerloven, og mener
at det gir aktive fiskere en naturrettslig
forrett til å disponere over havets ressurser. Men dette er mer et utslag av den
tilbøyeligheten alle har til å guddommeliggjøre sine privilegier, enn av et kjølig,
juridisk resonnement. Aktivitetskravet er
en ganske alminnelig og praktisk regel
som ethvert stortingsflertall kan endre på.
Ståle Hellsø: — Fiskerettigheter
reguleres av og tildeles i medhold av
deltakerloven. Tilbakekall av ervervstillatelser begrunnet i regionale hensyn har
ikke hjemmel her. Fiskeriret­tigheter har
forøvrig grunnlovsvern. Å inndra rettigheter som benyttes jevnlig, og hvor det
ikke er begått grove lovbrudd, kan være
grunnlovsstridig uten ressursmessig eller
biologisk begrun­nelse.
Et annet forhold er at myndighetene
ved fordeling av kvoter på generelt
grunnlag kan legge vekt på distriktsmessige hensyn. Videre kan det fastsettes at
Mye av lov- og regelverket i fiskeriene har
som formål å sikre bosetting og sysselsetting
langs kysten, særlig i Nord-Norge. Satt litt på
spissen; om en regulering bidrar til å styrke
fis­keriaktivitetene nordpå, skal det mye til for
å sette den til side. (Foto: Jan Erik Wessel)
66
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
en del av den nasjonale kvoten eller deler
av gruppekvotene for fartøygruppene skal
være distriktsk­voter.
Ulf Sørdal: — Årsaken til at myndighetene kan regulere relativt fritt, er ønsket
om å sikre bosettingen langs kysten. Å
styrke bosettingen i Nord-Norge kan i
utgangspunktet være en gyldig begrunnelse for å flytte rettigheter og kvoter
nordover. Hva gjelder den kystnære
flåten, blir det uansett vanskelig å flytte
mellom regioner. Hva skulle i så fall være
begrunnelsen for å flytte kystnært fiske?
Forøvrig ligger aktivitetskravet i bunn når
det gjelder reguleringer av kyst- og havflåten. For havflåten blir svaret på dette
spørsmålet nei. Det er ikke aktive fiskere i
nord som skal beskyttes. Sysselsettingen
på land beskytter man bedre ved leveringsplikt.
Kenneth Mikkelsen: — I utgangspunktet ja. Dette må begrunnes ut fra
samfunnsmessige og i hovedsak distriktsmessige hensyn.
— Holder det å vise til at det er god
distriktspolitikk?
— Rettslig sett ja, så lenge man finner en holdbar begrunnelse i forhold til
regelverket. Men også på dette området
er det satt grenser, som jeg var inne på
i spørsmål to. Myndighetene har ikke
blankofullmakt, og den viktigste rammen
er hva det politiske klimaet i Norge vil
godta. Mørebenken ville nok si kraftig i fra
om man flyttet deler av kvotegrunnlaget
på Møre nordover.
— Kan myndighetene inndra rettigheter i en region for å fordele i en
annen?
— Rettslig sett ja.
Spørsmål 6:
Å tildele nye rettigheter i nord vil øke
overkapa­siteten. Kan myndighetene
flytte kvoteandeler fra sør til nord,
eksempelvis ved å redusere antall basistonn på fartøy i sør og øke i nord?
Vidar Landmark: — Reglene for fastsettelse av basistonn i ring­not blir fastsatt
i den årlige reguleringsforskriften for
hvert enkelt fiskeslag. Som jeg allerede
har vært inne på, gir ikke havressursloven generelt hjemmel til å fastsette ulike
kvoter for enkeltfartøy ut fra hvor fartøyet
er registrert. Man kan derfor heller ikke
ha ulike regler for utregning av basistonn
etter hvor fartøyet er registrert.
Torben Foss: — Prinsipielt ja. Men
slike endringer kan utløse erstatningsplikt. Å tildele fiskerettigheter bygger på
et dyna­misk regelverk. Staten har ganske
stor handlefrihet med hensyn til å endre
rammebetingelsene.
Ståle Hellesø: — Nei. Kvotene er
nasjonale, med unntak for dis­triktskvoter.
Men slike skal tas fra den nasjonale kvoten. Et annet spørsmål er om myndighetene kan utlyse nye konsesjoner og tildele
disse til søkere fra en bestemt region.
— Kan man gi nye spilleregler ved
årlig fornying av fiskeret­tighet?
— Det er kun deltakeradgang i kystflåten som tildeles årlig, ikke konsesjoner. I
de årlige deltakerforskriftene kan det stilles endrede krav i forhold til tidligere år.
Det er mulig at det er anledning til å innføre aktivitetskrav i et fiske som vilkår for
å «beholde» deltakeradgangen. Denne
må da etter mitt syn være varslet i så god
tid på forhånd at fiskerne har anledn­ing til
å tilpasse seg.
Ulf Sørdal: — Det tror jeg ikke. Et slikt
grep vil vanskelig kunne grunngis. Bosettingen i nord påvirkes ikke ved å justere
antall basistonn, heller ikke i særlig grad
ved å innføre lever­ings- eller industriplikt.
— Kan myndighetene gi nye spilleregler ved den årlige fornyingen av
fiskerettighet?
— Ja, dersom det er begrunnet.
Ifølge Vidar Landmark har ikke myndighetene
anledning til å fastsette ulike kvoter for
ringnotfartøy ut fra hvor de er regis­trert.
Torben Foss mener motsatt, men at slike
justeringer kan utløse erstatningsplikt. Her
et flott motiv av «Teigenes» på feltet. Om et
basistonn i Nord-Norge plutselig skulle «telle
mer» enn et basistonn i Møre og Romsdal,
ville nok Teige-brødrene protestere vilt. (Foto:
Rune Kvamme)
Kenneth Mikkelsen: — Rettslig sett ja.
Men det kan være krevende å finne en
gyldig begrunnelse for å redusere strukturtaket i sør og øke det i nord, og politisk
sett vil motstanden være stor.
— Kan myndighetene gi nye spilleregler ved årlig fornying av fiskerettighet?
— Det kan de, og det gjør de!
Spørsmål 7:
Kan myndighetene fritt tildele nye fiskerettigheter og på den måten forringe
verdien for dem som allerede har?
Vidar Landmark: — Ikke fritt, men
innenfor rammen av deltakerlo­vens paragraf 16 for konsesjonsbelagte fiskerier
og paragraf 21 for årlige adgangsbegrensninger. For fiskerier som ikke er
under­lagt verken konsesjonskrav eller
årlig adgangsbegrensning gjeld­er stort
sett bare de alminnelige vilkårene for å få
ervervstil­latelse.
Torben Foss: — Det vil være å skape
en form for inflasjon, hvilket er et meget
brukt utjevningsmiddel. Om dette i vesentlig grad påvirker de etablerte aktøre-
nes lønnsomhet, vil de kunne gå til sak
mot staten og kreve erstatning. Det må jo
i så fall anses som et konfiskatorisk inngrep. Men terskelen for erstatning er nok
høy. Rettsgrunnlaget er ikke det samme
for en fiskekvote som for en landeiendom,
og dette er en viktig grunn til at næringen
omgir seg med så sterke organisasjoner.
Ståle Hellesø: — Ikke helt fritt. Tildelingene må være i henhold til lovens
formål, herunder særlig ressurssituasjonen. Dersom det skulle bli underkapasitet
i flåten i forhold til ressursgrunnla­get,
kan det være grunnlag for å tildele nye
rettigheter. I en slik situasjon trenger ikke
verdien forringes for de som allerede har
en rettighet. Dersom det ikke er underkapasitet i flåten, vil nytildelinger forringe
verdien av eksisterende kvoteandeler.
Blir en slik kvotereduksjon uforholdsmes-
sig tyngende, kan det være rettsstridig.
Særlig vil dette gjelde overfor de som har
kjøpt strukturkvoter. Forøvrig skal alle
nytildelinger skje ved offen­tlig utlysning
som alle kan søke på.
Ulf Sørdal: — Ikke fritt. Det var myndighetene som lukket allmenningen for å
hinder nye aktører. Intensjonen var å øke
lønnsomheten og egenkapitalen i flåteleddet. Myndighetene kan ikke både oppfordre til strukturering ved å tillate kjøp og
salg av kvoter, for deretter å tildele nye
rettigheter som forringer verdien av det
man har kjøpt. Ved å åpne for strukturering, har myndighetene gitt et løfte som
begrenser statens handlefrihet. Men dette
gjelder ikke herfra til evigheten. Over tid
kan selvfølgelig myndighetene deregulere
det de har regulert.
Kenneth Mikkelsen: — Det kan
myndighetene gjøre, og det har de gjort
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
67
Vi vet ikke hvem Elisabeth Aspaker hilser så
overstrømmende på, men tror neppe det er
Audun Maråk eller Tore Roaldsnes i Fiske­
båt. Begge var skeptiske da Fiskeriministeren
øremerket 5.000 tonn av makrellkvoten til
Nord-Norge.
mange ganger, blant annet ved tildeling
av virkemiddelkon­sesjoner for torsketrål.
Spørsmål 8:
Kan myndighetene forby fiske i et
bestemt område?
Vidar Landmark: — Ja, hvis det er
saklig grunn for det, f.eks. for å redusere
yngelinnblandingen i fangstene eller ivareta andre biologiske hensyn. I områder
som har særlige naturverdier kan det
settes forbud mot fiske som kan skade
disse, f.eks. korallområdene. Områder
som er påvirket av farlig forurensning er
et annet typetilfelle.
Torben Foss: — I prinsippet ja. Men
det må jo være et formål; en biologisk
eller samfunnsøkonomisk begrunnelse.
Skjer dette vil­kårlig, vil domstolene reagere.
Ståle Hellesø: — Ja, men det må
være biologisk begrunnet. Typis­ke eksempler er fjordlinjer, naturvernområder i
sjø og stenging av felt for å verne yngel.
For noen år siden utsatte Fiskeride­
partementet oppstarten av blåkveitefisket
i Lofoten på grunn av en pågående seismikkinnsamling i statlig regi. Fiskarlaget
mente at det ikke var hjemmel for dette.
Ulf Sørdal: — Selvsagt. Reguleringsadgangen går langt.
Kenneth Mikkelsen: — Enig i det som
alt er sagt.
Spørsmål 9:
Kan myndighetene forby fiskere i ett
område å fiske?
Vidar Landmark: — Ikke «fiskere i ett
område» i den betydning at personer som
!
Ny teknologi og
nærleik til produksjonen er vår
styrke.
Vi tEK sKipsbygginga tilbaKE
til norEg
- nybygg
- ombygging
- reparasjon
Klevenverfta er i gang med omfattande moderniseringar.
Følg oss på facebook og sjekk kva som skjer.
68
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Myklebust Verft AS
www.kleven.no
at det kan skje, men det vil være et veldig
trangt nåløye.
Spørsmål 10:
Mange fiskere har investert mye penger i sine driftsmidler. Da kan ikke myndighetene over
natten endre spillereglene slik at disse pengene går tapt. Fiskebåteiere må få en rimelig tid til å
områ seg på. Det kan i enkelte tilfeller dreie seg om mange år.
Hva kan gjøres umiddelbart uten erstatningsplikt?
Vidar Landmark: — Alt av det som er
omtalt over.
Torben Foss: — Alle begrensninger
og reguleringer av biologiske årsaker kan
utføres uten erstatning. Begynner myndighetene å refordele kvoter, har de også
et visst spillerom. Men man kommer fort
bort i spørsmålet om det er et konfiskatorisk inngrep og dermed erstatningspliktig.
Ståle Hellesø: — Alle reguleringer
begrunnet i ressursmessige hensyn (biologi), samt mindre justeringer av kvotefordelingen mellom grupper og et begrenset
omfang av nytildelinger. Gjør man mer
enn dette, er veien til erstatningsplikt
sannsynligvis kort.
Ulf Sørdal: — I utgangspunktet alt
som er lov. Erstatning er et unntak. Snakker vi om et begrunnet fiskeforbud på
en bestand eller i et område, vil det ikke
er bosatt i et område forbys å drive fiske
uansett hvor de fisker. Men som jeg var
inne på i forrige spørsmål; myndighetene
kan innføre forbud mot å fiske i visse områder for alle fiskere, uansett hvor de bor.
Torben Foss: — Ikke i utgangspunktet. EØS-avtalen sikrer jo fri flyt av
arbeidskraft, slik at både hordalendinger
og polakker som har flyttet til Finnmark,
kan fiske derfra. Ellers har norsk lovgivning intrikate regler som bestemmer at
halvdelen av man­nskapet og kapteinen
må komme fra norsk kystkommune eller
kommune som grenser til kystkommune.
Jeg er i tvil om disse reglene vil overleve
en rettslig behandling.
Ståle Hellesø: — Dersom det her menes å forby fiskere fra et bestemt område
i Norge å fiske i et annet område enn de
kommer fra, samtidig som det tillates at
andre fiskere kan fiske her, er svaret nei.
Ulf Sørdal: — Nei. Det blir usaklig
forskjellsbehandling.
Kenneth Mikkelsen: — Det blir vanskeligere. Da måtte man be­grunne en slik
forskjellsbehandling ut fra formålet med
dagens regelverk. Jeg skal ikke utelukke
For å beskytte fiskeyngel og korallrev har
myndighetene nesten helt frie tøyler, både til
å stenge felt og regulere bruken av redskaper.
Her et korallrev mellom Fugløybanken og
Nordvestban­ken.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
69
oppstå erstatningsplikt. Man har ingen
rett til erstatning dersom fisken i havet eller i et område blir truet. Det er en del av
risikoen fiskerne løper.
Kenneth Mikkelsen: — Dette nytter
det ikke å svare presist på. Staten har
vide fullmakter til å regulere ut fra næringsmessige, samfunnsmessige eller
ressursmessige grunner. Listen for erstat­
ningsplikt ligger vanligvis høyt.
Spørsmål 11:
Hva kan gjøres uten erstatningsplikt
dersom de som rammes varsles i rimelig god tid?
Vidar Landmark: — Ikke nødvendig
for meg å svare på dette.
Torben Foss: — Fiske er en næringsvirksomhet med langt perspek­tiv. Skal
myndighetene gripe inn i fordelingen
av ressursene uten å skade dem som
allerede har foretatt store investeringer,
snakker vi om 20-25 år. Så lang tid vil
det jo ofte ta før et fartøy er reelt og ikke
bare skattemessig nedskrevet. Men gir
myndighetene en slik tidsfrist, faller nok
erstatningsplikten bort.
Ståle Hellesø: — Myndighetene kan
gjøre det aller meste, så lenge aktørene
rekker å tilpasse seg endringene uten at
70
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Byggingen av store fiskebåter i Norge går i bølger. De senere årene har det vært en byggeboom.
Dette er fatøyer som skal ha en levetid på minst 15-20 år, og som er kontrahert ut fra den res­
sursfordelingen som gjelder i dag. Dette legger selvfølgelig føringer på hva myndighetene kan
tillate seg uten å betale erst­atning. Her et fint luftfoto av Aas Mek. Verksted AS på Vestnes.
de påføres store kostnader og ulemper.
Ulf Sørdal: — Varsling hever terskelen
for erstatning ytterli­gere. Men dersom
myndighetene regulerer uten å kunne
begrunne dette med ressursmessige eller
andre gode hensyn, vil det utløse erstatningsplikt. Volstad-dommen har slått fast
at det å tape fiskerettigheter kan gi rett
Under årsmøtet i Fiskebåt i Oslo i midten av februar var flere av de juristene som har bidratt med sin ekspertise i denne artikke­len på plass.
Mange av dem har jobbet for fiskebåtredere og vet hvilke problemstillinger som er aktuelle og opptar de som eier fiskebåter i Norge. Her har
deler av styret satt seg på første benk for å kunne følge med på storskjermen. (Foto: Thv jr.)
til erstatning. Men det står også at dette
ikke trenger å gjelde dersom man får god
tid til å innrette seg. Har man muligheten
til å kompensere, blir det ikke erstatn­
ing. Kompensasjon forutsetter altså store
inngrep.
— Hva vil du regne som rimelig god
varslingstid?
— Det kommer an på. Har man tre
bein å stå på, kan to måneder eller en uke
være nok. Da kan man jo gå over til et
alternativt fiske. Baserer man seg på ett
fiske, må endringen skje over mange år.
Kenneth Mikkelsen: — Jeg tror ikke
varslingstiden har så mye å si.
Spørsmål 12:
Hvilke grep forutsetter erstatningsplikt
uansett?
Vidar Landmark: — Det har jeg alt
svart på. Ingen av de som har vært omtalt
i spørsmålene over.
Torben Foss: — Alt som kan oppfattes som konfiskatoriske in­ngrep.
— Der er altså grunnlag for å søke
erstatning dersom man har innrettet
seg etter et lovverk og lider tap når
staten gjør om. Hva om staten ikke har
noe valg?
— Reguleringer som er biologisk
begrunnet, går foran alt. Det gjaldt f.eks.
torskesammenbruddet i 1989 og da kamskjellene forsvant. Da kan man endog
gå konkurs uten å ha krav på erstatn­ing.
Men snakker vi om å ta kvoter eller rettigheter fra noen og gi til andre, blir det
annerledes.
— Hva med et internasjonalt pålegg
for å verne miljøet?
— La oss f.eks. anta at det blir internasjonal enighet om at trålfisket under 400
meter er så skadelig for havbunnen at det
må forbys. Dette er faktisk en aktuell sak i
EU. Et slikt forbud vil i praksis medføre at
man tar fra trål og gir til andre redskaps­
grupper. Nå mener ikke jeg at dette er
saklig begrunnet. Men dersom det er, må
trålfiskerne bøye seg uten å kunne kreve
erst­atning.
Ståle Hellesø: — Erstatningsplikt
følger av uforholdsmessige inngrep som
gir kvotereduksjon eller omfordeling mellom grupper, og som ikke er begrunnet
i ressurshensyn. Inndragelser av fisker­
ettigheter som ikke er begrunnet i manglende aktivitet over en periode og grove
regelovertredelser, må også erstattes.
Ulf Sørdal: — Svært få. Men hadde
myndighetene f.eks. sagt at ringnotgruppen umiddelbart må ned til 400 tonn i
maks basiskvote, ville de brutt et løfte til
dem som har kjøpt seg opp mot 650 tonn.
Myndighetene kan ikke leke seg med
slike regler uten å betale erstatning.
Kenneth Mikkelsen: — Hvis man
tilbakekaller tillatelser eller ekskluderer
fiskere fra et fiske de har deltatt i over tid
uten å kunne begrunne dette ut fra sterke
samfunnsmessige hensyn, må det gis
erstatning. Nå vil det sannsynligvis være
mulig å begrunne slike handlinger overfor
hele fartøygrupper, men det skal mye mer
til å utelukke enkeltindivider dersom disse
har overholdt regel­verket. Da må staten
regne med erstatningsansvar.
— Det blir dramatisk forskjell på å
utelukke torsketråling umiddelbart og
å varsle om et forbud fra 2022.
— Det er riktig, i alle fall om man ikke
gir andre muligheter for deltakelse som
kompensasjon for den tapte retten til å
bruke torsketrål.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
71
i frontlinjen for norske sjøfolk
● Stiftet25.september1910.I1933sluttetNorskMatrosogFyrbøterunionogNorskStuertogKokkforbundlag.
Dafikkforbundetsittnåværendenavn.I1934blehavfiskereogfangstfolkorganisertiforbundet.Senerepå
30-talletkomradiooffisererogelektrikeremed.
● Organiserersjøfolk,havfiskereogfangstfolk.
● Hartariffavtalerfordekk-,maskin-ogcatering-ansatteiinnenriksogutenriksfart.Dessutenforradiooffiserer,
elektrikere,stuerter/forplei-ningssjefer–ogforhavfiskeflåten.
● TilsluttetLandsorganisasjoneniNorge(LO),NordiskTransportarbeiderføderasjon(NTF),EuropeiskTransportarbeiderføderasjon(ETF)ogInternasjonalTransport-arbeiderføderasjon(ITF).
● SamarbeidermedLO-forbundene,andrenorskesjømannsorganisasjonerog
fagforbundverdenover,isakeravfellesinteresse.
●Arbeiderforåsikrehavfiskeflåtensandelavfiskeressursene,verneomlovgivningsomsikrerfiskernesrettigheter,
samtkjempeforrettentilåleverefangstentilhøyestmuligpris.
SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU:
rett til juridisk bistand i forbindelse med
faglige tvister i arbeidsforholdet
du er sikret stønad fra forbundet under
arbeidskonflikt/streik
kollektiv hjemforsikring – forsikringen omfatter
all innbo og løsøre
gruppelivsforsikring
gratis brevkurs i språk og organisasjonsarbeid
LOfavør fordelskort med mange gode tilbud på
strøm, reiser, bensin, hotell med mer
medlemsbladet «Loggen»
Rosenkrantz´gate15-17,boks2000Vika,0125Oslo
Telf:22825800-Faks22336618-www.sjomannsunion.no
Norges 35 største fiskebåtrederier:
Havfisk ASA like suveren!
Listen over Norges største
fiskebåtrederier målt etter
brutto fangstverdi, bekrefter
at det er langt mellom redere
som setter sjøbein på jobben. Ingen av de to største
rederiene — Havfisk ASA
og Nergård-Gruppen — er
eid av aktive fiskere. Lenger
nedo­ver på listen befinner
også de fleste eierne seg bak
en kontor­pult på land.
Omtrent slik innledet vi både
i fjor og i forfjor, og det er ingen grunn til å endre teksten
i år. Selv om det er mange
velk­jente fisker-familier på
listen over de 35 største, må
vi et godt stykke ned for å
finne rederier ledet av aktive
fiskere. Og da mener vi aktive
i den forstand at de faktisk er
på havet.
Målt mot Havfisk blir de
fleste små. I fjor fisket de
11 trålerne til dette rederiet
for 779 millioner kroner. Et
lite Lofothav bak fulgte de
fem stortrålerne til NergårdGruppen i Tromsø og trålerne
til Prestfjord AS i Sortland.
Nergård fisket for 356 mil­
lioner, Prestfjord for 296,5
millioner.
Listen for 2013, som du
finner lenger ut i denne artikkelen, viser at de store holder
stillingen. Til sammen fisket
de 30 største rederiene for
nesten 4,6 milliarder kroner
i 2013, eller 37,7 prosent av
den samlede fangstverdien
for norske fiskebåter. Andelen
har aldri vært større. Det tilsvarende tallet i 2012 var 34,5
prosent.
2012 ble et brukbart år for norske fiskere. 2013 ble vesentlig dårligere. Fangstverdien falt fra
14,2 til 12,5 milliarder kron­er, eller med 12,2 prosent. De 35 største rederiene fisket for nesten
4,8 milliarder kroner. En av de båtene som bidro til det, var stortråleren «Prestfjord». Den eies
av Prestfjord AS, og fisket i 2013 for hele 115 millioner kroner. (Foto: Prestfjord)
Havfisk ASA har organisert sine
trålere i rederiene Nordland Havfiske AS,
Finnmark Havfiske AS og Hammerfest
Industrifiske AS. I alt økte disse rederiene
sin fangstverdi med 5 millioner kroner
fra 2012 til 2013. Driftsresultatet viste en
pluss på 134 mil­lioner kroner, mot nøyaktig det samme året før. Resultatgraden
var 17,3 prosent, også det som i 2012.
Nergård-Gruppens fiskebåter ble tidligere administrert og eid av Ytre Rolløya
AS i Harstad. Nå er denne virksomheten
lagt under selskapet Nergård Havfiske
AS, fortsatt med adresse i Harstad.
Nergård-flåten fisket for 20 millioner kroner mer i 2013 enn året før.
Bare ni av de 35 rederiene på listen
økte sin fangstverdi i 2013. Det bekrefter
at året ble en god del tyngre enn 2012.
DE 35 STØRSTE fiskebåtrederiene som
er opplistet i tabellen på side 77 eide
og drev i alt 89 fartøyer i 2013 — 32
trålere, 37 ringnotsnurpere, 13 linefartøyer, 5 kystbåter og 2 Nordsjøtrålere. Til
sammen hadde disse fartøyene en brutto
fangstverdi på 4.773 millioner kroner
i 2013. Mens bare 3 av de 35 største
fiskeribedriftene har hovedkontor i NordNorge, har 8 av de 35 største rederiene
Nord-Norge som base. Da har vi regnet
Ålesund som det reelle hovedkontoret for
trålerne til Havfisk ASA. Så lenge det er
havfiskefartøy det dreier seg om kommer
vi heller ikke utenom Vestlandet. I fjor
hadde 7 av de største rederiene hovedkontor i Austevoll kommune. Sunnmøre
og Ålesund er også godt representert,
med 13 av de 350 rederiene på listen.
Det er ingen tvil om hvem som dominerer i fiskeflåten. Ringnots­nurpere med
kolmulekonsesjon sto enda en gang i kø
for å komme med. 23 av de 35 største rederiene er involvert i fiske etter pelagiske
arter, i første rekke sild, makrell, lodde og
kolmule.
Før man setter opp en liste over de
største fiskebåtrederiene, må man definere hvilke kriterier som skal legges til
grunn. Vårt hovedkrav er at rederiene må
ha en betydelig eierinteresse i de fartøyene som danner grunnlaget for omsetningen, og at båtene må fiske under norsk
flagg. Vi har heller ikke med driftsselska-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
73
per uten eller med marginale eierandeler
i fartøyene.
I familieeide fiskebåtrederier er eierforholdene ofte innfløkte. Det behøver ikke
engang være slik at driftsselskapet har
eierin­teresser i båtene. Men så lenge de
eies og kontrolleres av samme familie,
mener vi at de bør komme i betraktning.
Det gjelder flere av rederiene på listen.
Vi har snakket med en rekke redere i
forbindelse med listen, og tror den er på
det nærmeste komplett. Noen av de som
hører hjemme på listen har ikke ønsket
eller kunnet oppgi sin omsetning. Det
gjelder Nordnes AS, Olympic Holding AS
og Volstad AS. Her følger en kort oversikt
over hvert enkelt rederi i tabell 1 og de
fartøyene som disponeres. Om noen er
uteglemt ber vi om å bli kontaktet.
1. Havfisk ASA
Fangstaktivitetene til Havfisk omfattet i
2013 i alt 11 trålere tilhørende rederiene
Nordland Havfiske AS (100 prosent),
Finnmark Havfiske AS (98 prosent) og
Hammerfest Industrifiske AS (60 prosent).
Eierandelene i parentes.
Nordland Havfiske AS omfattet i 2013
trålerne «Vesttind», «K. Arctander»,
«Stamsund», «Havtind» og fra november
«Gadus Njord». Finnmark Havfiske AS
hadde trålerne «Båtsfjord», «Kongsfjord»
og «Jergul», og fra juli «Gadus Poseidon». Hammerfest Industrifiske AS hadde
tråleren «Doggi» og «Rypefjord» — tidligere «Skaidi», overtatt fra Finnmark
Havfiske. Ved utgangen av året hadde
følgelig Havfisk ASA 11 trålere i drift.
Alt i alt fisket selskapets trålere for 779
millioner kroner i 2013 — 5 millioner mer
enn i 2012. Havfisk AS troner altså fortsatt suverent øverst på listen over Norges
største fiskebåtrederier.
2. Nergård-Gruppen
Sammen med datterselskapet Nergård
Senja AS har Nergård AS 100 prosent eierandel i Nergård Havfiske AS i Harstad.
Rederiet eier frysetrålerne «J. Bergvoll»
(87 mill.kr.), «Tønsnes» (85 mill. kr.),
«Ole-Arvid Nergård» (94 mill. kr.) og
«Kågtind» (57 mill. kr.), samt ferskfisktråleren «Kasfjord» (33 mill. kr). Til sammen
fisket disse for 356 millioner kroner i
2013, 20 millioner mer enn året før.
Foruten trålerne som drives av Nergård Havfiske, er Nergård-konsernet
medeier i en rekke kystfiskefartøy, men
ingen av eier­andelene er så store at
båtenes fangstverdi skal regnes med her.
Kjell Larssen er daglig leder i Nergård
Havfiske AS.
LNG Gass fórlastebåt
LNG fremdriftssystem
3. Prestfjord AS
på Sortland eier og driver fabrikktrålerne
«Prestfjord» (115,0 mill. kr.) og «Sunderøy» (99,4 mill. kr.). Via Prestfjord
Havfis­ke AS drifter også rederiet tråleren
«Langøy» (81,1 mill. kr.). Knut Roald
Holmøy er daglig leder og reder i begge
selskaper. Hovedaksjonærer i selskapene
er familien Holmøy.
4. K. Halstensen AS
i Bekkjarvik i Austevoll har tre ringnotfartøyer — «Manon», «Slaatterøy» og
«Gardar», samt fabrikktråleren «Granit».
Samlet bruttofangst for fartøyene i 2013
var 285 millioner kroner. Inge Halstensen er daglig leder i selskapet, som eies
av Inge (52%) og Alfred Halstensen jr.
(45%).
5. Ervik Havfiske AS
Bak Ervik Havfiske AS står Domstein ASA
og Ervik Havfiske Holding AS, med 50
prosent hver av aksjene. Kjell Magne og
Stig Ervik eier hver sin halvpart av Ervik
Havfiske Holding.
Rederigruppen hadde i 2013 følgende
autolinere i drift på norske kvoter: «Frøyanes Senior», «Vestfisk», «Frøyanes»,
«Stattegg», «Statthav», «Veststeinen» og
Geir II
Linefartøy med dragerbrønn
Fjernstyrt spylerobot til bruk på bunn og skutesider
Spyletrykk opp til 700 bar
Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Nybygg
FISKERSTRAND VERFT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand
+47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 01
Mail:[email protected], www.fiskerstrand.no
74
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
FISKERSTRAND BLRT AS, Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand
+47 70 19 93 00 • Fax +47 70 19 93 03
Mail:[email protected], www.fblrt.com
Hydraulisk akseltrekkvogn
Kapasitet 40 tonn
Ringnotfartøyer dominerer på listen over Norges 35 største fiske­båtrederier. Snurperen «Manon» eies av K. Halstensen AS i Bek­kjarvik, et rederi
som i fjor fisket for 285 millioner kroner. «Manon» måler 70 meter og har en basiskvote på 641 tonn. (Foto: Rune Kvamme)
«Brimøy». Til sammen fisket disse for 267
millioner kroner.
Videre er gruppen involvert i fartøyene
«Argos Froyanes» og «Argos Georgia»
under britisk flagg. Disse båtene fisket
for 102 millioner kroner i 2013. Samlet
omsetning i gruppen i 2013 var følgelig
369 millioner kroner.
6. Strand Sea Service AS
er driftsselskap for 4 fartøyer i Strandfamiliens eie. Brødrene Olav og Ole
Strand startet i sin tid rederiet, som i dag
drives av neste generasjon. Bak Strand
Sea Service AS finner vi Strand Fiskeriselskap AS og Strand Havfiske AS. Per
Sperre er styrefor­mann og Solveig Strand
daglig leder i det førstnevnte rederiet.
Solveig er også daglig leder i Strand Sea
Service AS. Per Sperre er styreformann
og Janne-Grethe Strand Aasnæs daglig
leder i Strand Havfiske AS. Fartøyene i
rederiene er fabrikkskipene «Havstrand»
og «Havbryn», samt ringnotsnurperne
«Strand Senior» og «Fiskeskjer». I 2013
fisket disse båtene for ca. 247 million­er
kroner. Nye «Havbryn» og «Havstrand»
ble levert i første halvår, og hadde derfor
ikke hele driftsår.
7. AS Roaldnes
på Valderøya utenfor Ålesund eier og
driver trålerne «Langenes» (39,4 mill. kr.),
«Roaldnes» (49,7 mill. kr.) og «Molnes»
(46,8 mill. kr.). «Molnes» (eks. «Volstad»)
og «Langenes» fisket på samme konsesjon og hadde knappe seks måneders
drift hver. Selska­pet drifter også «Stornes» (67,7 mill. kr.), en båt man har 48
prosent eierandel i gjennom Fiskeriselskap AS. Totalt hadde de fire båtene en
brutto fangstverdi på 203,6 millioner kroner i 2013. Daglig leder er Tore Roaldsnes. Jan Harald (34%), Tore (24%), Pål
Arne (24%) og Toralv Roaldsnes (2%) er
aksjonærer. Blomvik AS eier de resterende 16 prosentene, et selskap som igjen
eies med 50 prosent hver av Tore og Pål
Arne Roaldsnes.
8. Eros AS
i Fosnavåg på Sunnmøre eier ringnotsnurperen «Eros», som i fjor fisket for
57,9 millioner kroner. Gjennom Herøyfjord AS, der Eros AS har aksjemajoriteten, eier rederiet også nordsjøtråleren
«Herøyfjord», som fisket for 29,0 millioner kroner i 2013. Videre eier Eros AS
65 prosent i fabrikktråleren «Ramoen»,
som fisket for 100,0 millioner kroner. I alt
fisket altså konsernet Eros AS for 186,9
millioner kroner i året som gikk. Daglig
leder i sels­kapet er Per Magne Eggesbø.
Han er også største aksjonær med en
eierandel på 50,5 prosent gjennom PME
AS.
9. Rosund-konsernet
på Valderøya eide og drev i 2013 fartøyene «Atlantic Star» (115 mill. kr.) og
«Nordstar» (40 mill.kr.). Totalt hadde
konsernet en omsetning på 155 millioner
kroner. «Nordstar» ble solgt 16. juli 2013
til Nordnes AS. Daglig leder, styreleder
og hovedaksjonær i rederiet er Dag Arne
Gjøsund gjennom Rosund Holding AS.
10. Olsen-Gruppen
har hovedkontor ved Bekkjarvik i Austevoll kommune. I 2013 drev selskapet
de kombinerte snurperne og trålerne
«Norderveg» (46 mill. kr) og «Nordervon»
(43 mill. kr), samt kystbåtene «Kamøyfisk» (21 mill. kr.) og «Fruholmen» (19
mill. kr.). I fjor fisket disse båtene for 129
millioner kroner. Ola Olsen er daglig leder
og hovedaksjonær i selskapet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
75
11. Liegruppen Fiskeri AS
på Straume i Fjell kommune eide og drev
i 2013 ringnotfartøyene/trålerne «Libas»
(ny 2004), «Ligrunn» (ny høsten 2013)
og «Liafjord» (ny høsten 2012). I alt fisket
båtene til Liegruppen for ca. 127 millioner
kroner i 2013. Peder O. Lie er styreleder
og Lars Olav Lie daglig leder i Liegruppen
Fiskeri AS, som er et datterselskap av
Liegruppen AS.
12. Hansen Dahl Fiskeri AS
i Bodø eier to ringnotsnurpere — «Senior» (45,2 mill. kr.) og «Kvannøy» (65,4
mill. kr). Bjørn Vian er daglig leder av
reder­iet. Tarald Sivertsen er styreleder.
Familieselskapet Birger H. Dahl AS eier
rederiet.
13. Hermes AS
i Sør-Tverrfjord i Loppa kommune eier
og driver tråleren «Hermes», som hadde
en brutto fangstverdi i 2013 på 110,0
mil­lioner kroner. Daglig leder i rederiet
er Jan Roger Lerbukt. Ørjan Nilsen er
styreleder.
Hovedaksjonær er Hermes Holding AS
(53%), hvor Jan Arne Bergeton Lerbukt
(65%) og Jan Roger Lerbukt (35%) er
eiere. Øvrige aksjo­nærer i Hermes AS
er AS Jakobsen & Sønner (23,5%) og
Grimsholm AS (23,5%).
14. H. P. Holmeset AS
på Grytestranda på Sunnmøre driver de
to linebåtene «Geir» og «Geir II». I 2013
fisket disse for 108,7 millioner kroner.
Hall­geir Holmeset er daglig leder og Kjetil
Holmeset styreleder. Rederiet eies med
en tredjedel hver av Kjetil, Hallgeir og
Arild Holmeset.
15. Brødrene Birkeland AS
på Storebø i Austevoll kommune eier
hundre prosent fiskebåtre­deriene Brødr.
Birkeland Fiskebåtrederi AS og Talbor AS.
Talbor AS eier ringnotsnurperen «Talbor»,
som fisket for 56,0 millioner kroner i 2013.
Brødr. Birkeland Fiskebåtrederi AS eier
«Birke­land». Denne omsatte for 50,5
millioner kroner i året som gikk. Totalt
utgjorde fangstinntektene i 2013 106,5
millioner kroner.
16. Hardhaus AS
i Bekkjarvik i Austevoll kommune eide i
2013 ringnotsnurperne «Hardhaus» (54
mill. kr.) og 30 prosent i «Vikingbank» (49
mill. kr.) — tidligere «Harvest». Rederiet
har nå en ny «Harvest» under bygging for
overlevering sommeren 2014. Inge Møgster er korresponderende reder. Rederiet
eies av Møgster-familien.
17. Atlantic Seafish AS
i Måløy eier 100 prosent i Atlantic Longline AS, som eier linebåten «Atlantic»
(65,2 mill. kr) og Polarbris AS, som eier
linebåten «Polarbris» (35,3 mill. kr). Det
sistnevnte fartøyet ble solgt 9. november 2013. Hovedaksjonærer i selskapet
ved årsskif­tet 2013/14 var Kåre Furnes
(21,6%), Kjell-Gunnar Hoddevik og
Jonny Terje Årvik (26,6% hver), Tore Jarl
Johansen (15,8%) og Jan Ove Langeland
(5,0%). Resten (4,5%) er eid av selskapet
selv. Kåre Furnes er styreleder og KjellGunnar Hoddevik daglig leder.
18. Ytterstad
Fiskeriselskap AS
i Lødingen eier rederiene Rødholmen AS
med ringnotfartøyet «Rødholmen» (47,7
mill. kr.) og M. Ytterstad AS, som venter
nybygget «M. Ytterstad» i løpet av høsten
2014. I 2013 hadde dessuten «Rødholmen» en fangstinntekt på kvoter tilhørende M. Ytterstad AS på 48,6 millioner
De 35 største fiskebåtrederiene driver til sammen 37 ringnotsnur­pere. Det er den dominerende fartøygruppen i havflåten. Her «Storeknut», som
eies av Drønen AS i Torangsvåg. «Storeknut» ble bygget i 1996 og måler 70,6 meter. (Foto: Rune Kvamme)
76
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
kroner. Til sammen hadde altså Ytterstad
Fiskeriselskap AS en fangstinntekt i 2013
på 96,3 millioner kroner.
Marius Ytterstad er daglig leder og
korresponderende reder. Stine og Marius
Ytterstad har aksjemajoriteten i selskapet
.
19. Veibust
Fiskeriselskap AS
i Ålesund eier Havskjer AS, med ringnotsnurperen «Havskjer» (53,4 mill. kr)
og Havstål AS, med ringnotsnurperen
«Havstål» (35,7 mill. kr). Til sammen
hadde selskapet en brutto fangstverdi i
2013 på 89,1 millioner kroner. Veibust
Fiskeriselskap AS eies 100 prosent av
Henning Tangen Veibust.
20. Arctic Swan KS
er registrert i Alta og eier og driver tråleren «Arctic Swan», som i 2013 hadde
en brutto fangstverdi på ca. 87 millioner
kron­er. Daglig leder og styreleder er
Einar Jan Remøy. Arctic Swan KS eies av
Remøy Rederi Arctic AS (90%) og Arctic
Swan AS (10%).
21. Østerbris Invest AS
i Torangsvåg i Austevoll kommune eier
via Østerbris AS ringnot/tråleren «Østerbris», som i 2013 fisket to kvoter for totalt
87,0 mill. kroner. Under Østerfjord AS
eide også rederiet ringnotsnurperen/tråleren «Austerfjord», men denne ble solgt
ved årsskiftet 2011/12. Rederiet har en ny
båt under bygging i Tyrkia som de venter
nøkkelferdig levert i Norge i mai 2014.
Daglig leder og styreleder er Olav
H. Østervold, som sammen med sine
fem barn Jon Harald, Olav O., Trond og
Kristian Østervold samt Marlen Østervold
Haugland står som eiere av selskapet.
Tabell 1: Norges 35 største fiskebåtrederier, rangert etter
brutto fangstverdi i 2013. Alle beløp i mill. kr.
2011 20122013
1. Havfisk ASA
Ålesund
863,0
774,0
779,0
2. Nergård-Gruppen
Tromsø
370,0
336,0
356,0
3. Prestfjord AS
Sortland
256,0
254,8
295,5
4. K. Halstensen AS
Bekkjarvik
245,0
240,0
285,0
5. Ervik Havfiske AS
Stadlandet
274,0
312,0
267,0
6. Strand Sea Service AS
Ålesund
370,0
304,0
247,0
7. AS Roaldnes
Valderøy
222,5
204,9
203,6
8. Eros AS
Fosnavåg
234,5
196,7
186,9
9. Rosund-konsernet
Valderøya
157,0
125,0
155,0
10. Olsen-Gruppen
Bekkjarvik
153,0
140,0
129,0
11. Liegruppen Fiskeri AS
Straume
191,9
135,7
127,0
12. Hansen Dahl Fiskeri AS
Bodø
168,2
112,0
110,6
13. Hermes AS
Sør-Tverrfjord
100,0
92,0
110,0
14. H. P. Holmeset AS
Grytestranda
100,6
108,0
108,7
15. Brødrene Birkeland AS
Storebø
155,5
117,3
106,5
16. Hardhaus AS
Bekkjarvik
156,7
120,2
103,0
17. Atlantic Seafish AS
Måløy
92,5
85,0
100,5
18. Ytterstad Fiskeriselskap AS
Lødingen
152,3
108,4
96,3
19. Veibust Fiskeriselskap AS
Ålesund
184,0
98,0
89,1
20. Arctic Swan KS
Alta
108,0
78,5
87,0
Østerbris Invest AS
Torangsvåg
140,0
90,0
87,0
22. Teigegruppen
Eggesbønes
121,0
98,3
86,0
23. Eidesvik Havfiske AS
Bømlo
117,0
104,0
85,0
24. Drønen Havfiske AS
Torangsvåg
115,8
87,6
73,8
25. Giske Havfiske AS
Ålesund
98,2
88,2
72,0
Carisma Fish AS
Måløy
79,0
84,0
72,0
Sørheim Holding AS
Halsa
95,0
91,8
72,0
Torbas AS
Raudeberg
138,0
80,1
72,0
Ivan Ulsund Rederi AS
Rørvik
*
92,0
72,0
30. Dønna Havfiske AS
Dønna
140,0
115,4
58,5
31. Gerda Marie AS
Torangsvåg
80,2
56,2
54,0
32. Peter Hepsø Rederi AS
Steinsdalen
78,5
60,3
53,0
33. Gunnar Langva AS
Ålesund
75,0
56,9
50,5
34. Herøyhav AS
Fosnavåg
72,8
55,1
48,0
34. Rogne AS
Leinøy
69,0
68,5
48,0
22. Teige Rederi
i Herøy kommune eier og driver to ringnotsnurpere — «Teigenes» (47 mill. kr.)
og «Sjøbris» (39 mill. kr.). «Teigenes»
eies 100 prosent av brødrene Knut og
Sigurd Teige gjennom selskapet Tei­genes
AS. «Sjøbris», som eies av Teigebris AS,
har flere eiere. Knut og Sigurd Teige har
aksjemajoriteten.
Korresponderende reder for begge
båtene er Sigurd Teige.
23. Eidesvik Havfiske AS
på Bømlo driver ringnotsnurperen «Elisabeth» (42,0 mill. kr), kystnotbåten «Bømmelfjord» (16,5 mill. kr) og den pelagiske
tråleren «Bømmelbas» (26,5 mill. kr).
Samlet fangstverdi i 2013 var ca. 85 mill.
kr. Rederiet eies av Magne Eidesvik og
hans fire sønner Lars Magne, Mathias,
Zelius og Einar med 20 prosent hver. Lars
Magne er daglig leder.
24. Drønen Havfiske AS
i Torangsvåg i Austevoll kommune eier
og driver ringnotsnurperen «Storeknut».
Gjennom det heleide datterselskapet
Haugagut AS hadde rederiet i deler av
2013 også ringnotsnurperen «Haugagut».
Denne ble solgt i april. Til sammen fisket
disse båtene for 73,8 mill. kroner. Pr. dato
har rederiet en ny båt under bygging, som
ventes levert i april 2015.
Daglig leder i Drønen Havfiske AS er
Nils Arve Drønen og styre­leder er Knut
Asbjørn Drønen. Familien Drønen er
hovedaksjonær med en eierandel på 55,3
prosent. Resten eies av familien Øster­
vold (24,6%) og Caiano Fisk AS i Haugesund (20,1%).
25. Giske Havfiske AS
på Giske eide og drev tråleren «Atlantic
Viking» ut mai 2013, da den ble solgt til
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
77
25. Carisma Fish AS
i Måløy eier og driver linebåten «Carisma
Viking». Frem til august i fjor drev rederiet
også linebåten «Carisma Star», som
deretter ble solgt. Samlet hadde båtene
en brutto fangstverdi på ca. 72 millioner
kroner i 2013. Carisma Fish AS eies av
Arild Aarvik (33,3%) og Mathias Aarvik
(33,3%). Den siste tredjedelen eies av
Ole Jonny og Cato Bellen, samt Jon Skar.
Arild Aarvik er daglig leder.
25. Sørheim Holding AS
på Halsa i Nordland eier Selvåg Senior
AS, som igjen eier ring­notsnurperen «Selvåg Senior». Sørheim Holding AS eier
videre Meløyfjord Fiskeriselskap AS, som
har kystbåten «Meløyfjord». Til sammen
fisket de to båtene for 72 millioner kroner
i 2013. Hove­daksjonær og styreformann i
Sørheim Holding AS er Egil Sørheim. De
resterende aksjene er fordelt på medlemmer av familien Sørheim.
25. Torbas AS
på Raudeberg i Vågsøy kommune eier og
driver ringnotsnurperen «Gambler» (72
mill. kr). Direkte og indirekte eier Agnar
og Tore Lyng ca. 40 prosent hver i rede-
riet, familien Kvalsvik resten. Nybygget
«Torbas» kommer til Norge i juni i år, og
skal utrustes ved eget verft.
Agnar Lyng er daglig leder og Tore
Lyng styreleder i Torbas AS.
25. Ivan Ulsund Rederi AS
Austevoll (22,3%) og Karstein Melingen
(22,3%) som hovedaksjonærer.
32. Petter Hepsø Rederi AS
i Rørvik står bak rederiene Trønderbas
AS, med ringnotsnurperen «Trønderbas»
(52,5 mill. kr), og Trønderkari AS, med
kystbåten «Trønderkari» (19,5 mill. kr).
Totalt hadde rederiet en brutto fangstverdi
på 72 millioner kroner.
Ivan Ulsund Rederi AS eies av brødrene Bjørnar, Svein, Tore og Bernt Ivar
Ulsund, med omtrent like andeler. Bernt
Ivar er daglig leder og Trond Williksen
styreleder.
30. Dønna Havfiske AS
i Dønna på Helgeland eier ringnotsnurperen «Åkerøy» (48,2 mill. kr.). Frem til april
2013 eide rederiet også ringnotsnurperen «Stålringen» (10,3 mill. kr.), tidligere
«Møgsterhav». Denne ble solgt til Bømmelbas AS i april 2013.
Dønna Havfiske AS eies 100 prosent
av Dønna Invest AS. Jonny Berfjord
er daglig leder av rederiet. Bak Dønna
Invest AS står Dønna Invest 2 AS, hvor
Jonny Berfjord (35,7%), Arnt Inge Aaker
(32,9%) og Geir Ove Aaker (31,5%) er
aksjonærer.
31. Gerda Marie AS
i Torangsvåg i Austevoll kommune eier
ringnotsnurperen «Gerda Marie», som
i 2013 fisket for 54,0 millioner kroner.
Korrespon­derende reder er Lars Johan
Mælingen og styreleder Håkon Skorpen.
Gerda Marie AS eies 100 prosent av
Gerda Marie Holding AS, som har Lars
Johan Mælingen (22,3%), Ingunn Ada M.
på Sandviksberget i Steinsdalen driver
ringnotfartøyet «Rav», som i 2013 hadde
en brutto fangstverdi på 53 millioner kroner. Daglig leder og styreleder i rederiet
er Audhild Hepsø. Rederiet eies 100 prosent av Hepsø Invest AS, som igjen eies
av Petter (26%), Audhild (26%), Kristin
(24%) og Marit Hepsø (24%).
33. Gunnar Langva AS
i Ålesund eier og driver ringnotsnurperen
«Gunnar Langva», som i 2013 hadde en
brutto fangstverdi på 50,5 millioner kroner. Daglig leder er Gunnar Svein Longva
og Bjarne Stig Longva er styreleder.
Rederiet eies av Pelfisk AS (50%),
med Bjarne Stig Longva som eneeier, og
Termon AS (50%), som eies 100 prosent
av Gunnar Svein Longva.
34. Herøyhav AS
i Fosnavåg eier og driver ringnotfartøyet
«Herøyhav», som i 2013 fisket for 48 millioner kroner. Daglig leder er Ronald Ervik
og styreleder Rolf-Jarle Ervik. Aksjonærer
er Rolf-Jarle (50%), Ronald (25%) og
Gunn Helen Ervik (25%).
34. Rogne AS
på Leinøy eier og driver ringnotsnurperen
«Rogne», som i 2013 hadde en brutto
fangstverdi på ca. 48 millioner kroner.
Daglig leder og styreleder er Bjarte Arnold
Rogne. Hovedaksjonærer er Bjarte Arnold
Rogne (21,9%), samt Frank, Per Magne
og Kjell Ove Rogne med 15,2 prosent
hver.
Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!
KjØLAUKSjON
LAGERAUKSjON
FORHÅNDSKONTRAKTER
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG
FISKERNES EGEN SALGSORGANISASjON
78
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
www.surofi.no
Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal
Island. I denne perioden fisket båten for
40 millioner kroner. Frem til den nye «Atlantic Viking» ble overle­vert i november
2013, var rederiet uten båt. På tampen av
året fisket nybåten for hele 32 millioner
kroner. Til sammen kan altså Giske Havfiske AS notere en fangstinntekt på 72
millioner kroner i året som gikk. Hovedaksjonærer i selskapet er Rolf Kjell og Bjørn
Ståle Giske med 24 prosent hver, og Karl
Otto Risbakk med 21,6 prosent. Daglig
leder er Rolf Kjell Giske.
De blåblå holdt løftet. Arveavgiften ble fjernet med virkning fra 1. januar i år. Dermed er det mulig å arve dyre fritidseiendom­mer, f.eks. i
Blindleia på Sørlandet, uten at man blir tvunget til å selge familiestedet for å betale avgift til staten. Ikke rart SV er skuffet!
Er det et gode?
Arveavgiften er fjernet:
I og med at arveavgiften ble fjernet
fra 1. januar i år, vil mange benytte seg av
muligheten til å utdele verdier som gaver
eller forskudd på arv. Dette kan være
rene pengegaver, overføring av næringsvirksomhet eller bolig og fritidseiendom.
Det er viktig å være klar over at utdeling
av arv kan utløse skatteplikt, og at man
nå kan risikere å måtte betale mer i skatt
når man arver, enn man måtte betalt i arveavgift etter de tidligere reglene. I tillegg
er det viktig å være bevisst på lovreglene
om hvem som har arverett — og om pliktdelsarv, dersom forskudd skal utdeles.
I denne artikkelen tar advokatene Cato
Myhre og Trude Stormoen fra Langseth
advokatfirma for seg endel konsekvenser
av at ar­veavgiften er bortfalt. Ikke direkte
fiskerirelatert stoff, men avgjort av interesse for mange av våre lesere.
av advokatene Cato Myhre og
Trude Stormoen fra
Langseth advokatfirma
Konsekvenser av nye regler
Arveavgiftsloven er opphevet med virkning for gaver og utdeling av forskudd på
arv som ytes 1. januar 2014 eller senere,
og arv etter dødsfall som skjer etter
denne datoen. Fritaket omfatter også
uskifteboer, selv om førstavdøde døde før
2014. Allerede innbetalt arveavgift etter
de tidligere avgiftsregler, vil man ikke få
«avregnet» ved det endelige arveoppgjøret.
Samtidig med fjerning av arveavgiften
er det innført en innstram­ming og endringer i skattereglene. Dette innebærer at
mottaker vil overta arvelaters eller givers
skattemessige stilling tilk­nyttet de overtatte formuesgodene, herunder inngangsverdi, avsk­rivningsgrunnlag og andre
skatteposisjoner.
Innføringen av «kontinuitetsprinsippet» betyr at arvinger overtar arvelaters
(givers) «inngangsverdi» ved beregning
av gevinstskatt ved senere salg. Gevinstskatten er 27 prosent. Dette betyr at man
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
79
Det eneste sikre i verden er at livet tar slutt.
Da kan det være greit å forberede seg godt,
blant annet ved å lage et testament som
forteller hvem som skal arve hva.
legger til grunn den verdi arvelater i sin
tid ervervet formuesg­jenstanden for. Før
la man til grunn verdien på det tidspunkt
man arvet den.
I praksis vil det si at man nå kan arve
uten å betale arveavgift, men at man
samtidig — dersom man senere selger
det man har arvet — risikerer å måtte
betale betydelig mer i gevinstskatt. Dette
kan bety økt skatt for mange, særlig
ved overføring av nærings­virksomhet,
sekundærbolig eller utleiebolig. Ved
generasjonss­kifte knyttet til næringsvirksomhet, er det derfor viktig å være ekstra
Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og
ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å
opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med
høy ekspertise.
SLIPPKAPASITET
4000 tonn
- 100 x 20 m
VI TILBYR:
HALLDIMENSJON
Lengde
Bredde
Høyde
O V E R F L AT E B E H A N D L I N G
Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig
erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og
rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til
kaier, dokk, slipp og hall.
DOKKAPASITET
80 m
50 m
30 m
Lengde 148 m
Bredde 25/30 m
Dybde
9m
|
MEKANISK
|
Båtbygg AS | 6710 Raudeberg | Telefon 57 85 40 00 |
80
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
bevisst på hvilke disposisjoner man
foretar.
Men; samtidig er det innført unntak fra
dette for bolig, fritids­bolig og gårdsbruk/
skogbruk som arvelater eller giver selv
kunne solgt skattefritt. Hovedregelen er
at bolig kan selges skatte­fritt når man
har eid boligen i minst ett år, og har bodd
i den selv ett av de to siste årene. For
fritidsbolig er det krav om eiertid i minst
fem år og at den har vært brukt som egen
fritid­seiendom i minst fem av de siste åtte
årene. Hvis arvelater selv kunne solgt
skattefritt, kan man altså likevel legge
til grunn verdien på arvetidspunket som
egen inngangsverdi ved beregningen av
gevinstskatt.
Selger man ikke før man selv oppfyller
kravet om botid og eiertid vil man derfor
nå kunne slippe å betale både arveavgift
og gevin­stskatt ved arv av en hytte eller
en fritidsbolig.
Merk også at innføringen av kontinuitetsprinsippet har fordeler for givers
skatteplikt for uttak fra næring eller
næringsvirksom­het.
KRANDEKNING
2 tårnkraner
ved dokk/slipp
Traverskran
i hall SWL 50 t
P L AT E A R B E I D
|
Fax 57 85 40 01 |
SLIPPKAPASITET
Total kailengde 300 m
Dybde hovedkai 8 m
Dybde i hop
7m
INNREDNING
|
www.baatbygg.no
TEKNISK
Det er unntak fra uttaksbeskatning
på giverens hånd ved gaveo­verføring
når mottakeren er arveberettiget etter
arveloven og overtar hele eller deler av
næringsvirksomheten med videreføring
av skattemessige verdier. Sett i sammenheng med bortfallet av arveavgiften
innebærer endringen at formuesgoder i
næring kan overføres som gave eller til
underpris uten at dette medfører en uttaksbeskatning av eieren eller arveavgift
på mottakerens hånd. Dette vil særlig
tillate generasjonsskifte av virksomheter
uten likviditetsbelastning.
Kun arveberettigede etter loven omfattes. Rene testamentsarvinger vil dermed
ikke være omfattet. Det er likevel ikke et
krav om at overføringen skjer til den nærmest arveberettigede etter lovens regler.
Man bør derfor tenke seg om før man
gir forskudd på arv dersom arven omfatter utleiebolig og næringsvirksomhet,
eller bolig/fritidsbolig hvor arvelater ikke
oppfyller vilkårene til botid- og eiertid og
således ikke er fritatt for gevinstbeskatn­
ing. Utdeling av forskudd på arv kan også
få andre konsekvenser som det er viktig å
vurdere, f.eks. i forhold til dokumentavgift
og formueskatt.
For bolig og fritidseiendom hvor arvelater oppfyller vilkårene til eiertid og botid,
er bortfall av arveavgift en fordel. Særlig
har man kommet til livs de tilfellene hvor
arveavgiften ble så stor at ingen av arvingene hadde mulighet til å overta arvet
eiendom fordi de måtte selge for å få råd
til å betale arveavgif­ten.
Har man ektefelle og livsarvinger — les barn, er saken klar. Uten slike skal slektsarvingene
ha alt. Slekten arver i følgende rekkefølge: foreldre, søsken, besteforeldre og søskenbarn. Uten
slektsarvinger går i dag alt til staten. Nå mener mange, også Høyre, at denne typen arv bør gå
til ideelle organisasjoner.
Nærmere om arvereglene
Det kan være store fordeler ved arveplanlegging og ved å gi forskudd på arv eller
gaver mens man lever. For mange er det
viktig å forebygge konflikter og diskusjoner
mellom arvingene med tanke på senere
arveoppgjør. Noen ønsker kanskje å sikre
god forvaltning av fast eiendom og familiebedrift, og som eldre ønsker man å slippe
ansvaret for vedlikehold og drift.
Alle drømmer om et langt og lykkelig liv sammen. Men ofte går det ikke slik. Ved skilsmisser
går alle arverettigheter mellom ekte­fellene tapt. Men felles barn skal ha sitt.
En annen fordel ved å gi forskudd på
arv er at man kan sette betingelser ved
overdragelsen; f.eks. at barna skriver
under på en sameieavtale for bruk og
vedlikehold av familiens fritidseien­dom.
Slike betingelser for arv kan man ikke
bestemme i testament.
Det er imidlertid viktig å ha et bevisst
forhold til det man utdeler i forskudd på
arv. Det er lovbestemte grenser for hvem
som skal arve hva. Disse lovbestemte
grensene kan i en viss grad endres ved
testament. Reglene om arv er mange og
kompliserte, og vi kan derfor her bare skissere hovedreglene.
Hovedregelen er at det er de nærmeste slektsarvingene og ektefel­len (i
noen tilfelle også samboeren) som arver.
Livsarvings barns, barnebarns, oldebarns
osv., og ektefelles arverett kan til en viss
grad begrenses ved testament, men de
har uansett en rett til minstearv — såkalt
«pliktdelsarv».
Hvis man etterlater seg ektefelle og
livsarving, har ektefellen rett til 1/4 av alt
man eier, men minimum 4 ganger «grunnbeløpet» (G). For tiden er grunnbeløpet
85.245 kroner. Det vil si at ektefellen minst
skal arve 340.980 kroner. Dette er ektefellens «pliktdelsarv» som går foran barnas
arverett. Ektefellens arver­ett kan ved
testament kun begrenses til 4G. Det krever
imidlertid at ektefellen har fått kunnskap
om begrensningen før dødsfallet.
Etter at ektefellen har fått sin pliktdelsarv
vil barna arve resten, dersom ikke annet er
bestemt ved testament.
Livsarvingene har også krav på en
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
81
Man kan være verdens beste venner på forhånd.
Men når arven etter far og mor skal fordeles, forteller
all erfaring at selv de mest harmoniske familiebånd kan ryke. Og det blir ikke nødvendigvis
bedre om det foreligger et testament. Det er ofte tungt å svelge at man er blitt forfordelt.
«pliktdelsarv». Denne pliktde­len er 2/3 av
nettoformuen. Pliktdelen kan imidlertid i
testament begrenses til 1 million kroner
pr. barn og 200.000 kroner for fjernere
livsarvinger, dvs. barnebarn osv. Dersom
det ikke er livsarvinger eller andre slektsarvinger, arver ektefellen alt.
Har avdøde foreldre eller søsken som
er i live, arver ektefellen kun halvparten,
men minimum 6G. Foreldre/søsken arver
resten. Dette er det mange som ikke er
klar over, og her kan man med fordel
endre fritt ved testament.
Hvis man ikke har ektefelle eller livsarvinger går alt til slekt­sarvingene. Slekten
arver i følgende rekkefølge: foreldre,
søsken, besteforeldre, søskenbarn. Det er
ingen pliktdelsarv i forhold til disse arvingene, og her kan man derfor bestemme
helt fritt i testament hvordan arven skal
fordeles, og man kan også gi det man eier
til andre enn slekten.
Ektefellen har rett til å «sitte i uskifte»
etter avdøde med felles barn. Å sitte i
uskifte betyr enkelt forklart at man utsetter
arveoppgjøret til sin egen død. Gjenlevende ektefelle kan råde over alt etter avdøde
inntil ektefellen selv dør eller gifter seg på
nytt. Det er noen begrensninger, særlig
knyttet til å gi bort fast eiendom.
Dersom avdøde har barn fra tidligere
forhold (særkullsbarn) kan gjenlevende ektefelle ikke sitte i uskifte med disse barna
med mindre de samtykker. Særkullsbarn
kan kreve sin arv når forelder­en dør.
For samboere er det litt andre regler
enn for ektefeller. Sam­boere har de siste
årene fått en viss rett til å arve hverandre,
men reglene er fortsatt slik at ektefeller har
et langt bedre arverettslig vern.
Dersom samboerne har felles barn, har
gjenlevende samboer etter loven rett til å
arve 4G. Samboere har etter loven kun
82
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
rett til å sitte i uskifte med felles barn hva
gjelder enkelte eiendeler, nemlig felles
bolig og innbo samt bil og fritidseiendom
med innbo. For andre eiendeler kreves
det samtykke fra barna. Sam­boere som
ikke har felles barn har ikke rett til å sitte i
us­kifte.
Testament anbefales
Spesielt dersom man er samboer bør man
vurdere å opprette testa­ment. Samboere
som ikke har felles barn arver ingenting etter hverandre, dersom de ikke har skrevet
testament.
Loven åpner for at man ved testament
kan sikre samboeren sin 4G, slik at denne
arven går foran all annen arv. Dette gjelder
også arv til barn man har fra før. Dette
gjelder imidlertid bare for de som har vært
samboere i minst 5 år.
Man kan selvfølgelig også gi samboeren sin mer enn 4G ved testa­ment, men
dette forutsetter altså at livsarvingene
får sin plikt­del først. Spesielt viktig kan
det være å sørge for å sikre samboeren
sin rett til å beholde eller bli boende i
fellesboli­gen.
Hvis man ikke etterlater seg livsarvinger
kan man bestemme i testamentet at samboeren skal arve alt man etterlater seg.
Dersom samboere med felles barn
ønsker å kunne sitte i uskifte med andre
eiendeler enn det som fremgår av loven,
må dette også nedtegnes i testament.
Testament kan være nyttig der man
ikke ønsker at barna skal arve like mye.
Det kan være ulike årsaker til dette. Et
barn kan f.eks. ha stor gjeld, og man
ønsker ikke at arven skal gå til kreditorer.
Det kan også hende at kun et av barna har
økonomiske forutsetninger for å beholde
fritidseiendom eller har kompetanse til å
drive familiebedriften videre.
Dersom det gis forskudd på arv kan det
være hensiktsmessig samti­dig å lage et
testament, både for å klargjøre hva som er
gitt i forskudd og hvordan dette skal håndteres i forhold til den ende­lige arven. Man
har ikke lenger innsending av arvemelding
til Skatteetaten om arveavgift. Av bevishensyn for senere endelig oppgjør, bør
man sikre dokumentasjon for utdeling av
forskudd på arv og gaver. Dette kan lette
det endelige arveoppgjøret betyde­lig.
Det blir mer og mer vanlig at folk inngår
ekteskap nummer to, og får «barnekull»
sammen med ny ektefelle. I disse situasjonene blir det spesielt viktig å vurdere om
man bør opprette testament, og eventuelt
ektepakt med særeiebestemmelser. Her
kan det oppstå mange ulike problemstillinger, f.eks. avhengig av om den ene eller
begge har barn fra tidligere forhold, om
man har felles­barn, og av hva den enkelte
eide fra før. Ved testament er det mulig å
sikre at egne verdier går til egne barn, og
ikke til ektefellens særkullsbarn. Et testament bør skreddersys for hvert ektepars
situasjon. Tilsvarende gjelder selvfølgelig
også for samboere.
Oppsummering
Som vi har sett medfører avskaffelsen av
arveavgiften gunstige forhold for mange
typer overføringer, blant annet der foreldre
ønsker å overføre fritidseiendom til barna.
Men selv om arveav­giften er borte kan
dette «tas igjen» ved at andre skattemessige regler innstrammes. Man kan risikere
at det etter hvert vil komme flere slike
innstramminger i tillegg til de nye reglene
som nå er innført om inngangsverdi. Det
kan derfor være hensiktsmessig å vurdere
om man skal benytte sjansen i dag til å
overføre f.eks. fritidseiendom til barna
sine skattefritt. Ønsker man å planlegge
arven — både ved å gi forskudd på arv
og i forhold til hva som skal skje etter ens
død, bør man være oppmerksom på de
arvere­glene som finnes slik at man ikke
lager testamenter som er i strid med loven.
Man kan risikere at testamentet blir kjent
ugyldig, og ikke minst kan man risikere
arvetvister mellom de etterlatte.
Langseth advokatfirma er et mellomstort
advokatfirma som tilbyr rådgivning og prosedyrebistand innenfor alle sentrale rettsområder.
Alle advokatene er spesialister innenfor sine
rettsområder, slik at bistanden blir kostnadseffektiv og med personlig oppfølging.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
83
Ferske produkter vinner frem i alle markeder. For noen tiår siden kunne man komme med 25-30 dager gammel ferskfisk til fiskemarke­det i
Grimsby. Det nytter ikke lenger i dag. Også i England vil kundene nå ha den ferskeste av den ferske fisken, skriver Petur Bjarnason. Det får
selvfølgelig betydning for utviklingen i sjømatnæringen.
Ferskhet og kvalitet
Sats på kvalitet
Går man i butikkene for å kjøpe melk,
sjekker man gjerne utløpsdatoen og
kjøper den melken som har flest dager
igjen til datoen utløper. Dette gjør vi selv
om vi vet at melken holder fint ut over den
datoen som står på kartongen. I realiteten
kjøper vi melk som er mer fersk enn nødvendig, og bare fordi vi har muligheten til
å gjøre det. Melk på den siste salgsdagen
lar vi stå, selv om vi altså vet at den er
helt brukbar å drikke i enda noen dager.
Det betyr at selv om produsentene lykkes
med å forlenge holdbarhetstiden, vil forbrukerne fortsatt kjøpe den melken som
ble produsert sist.
Det samme gjelder for fisk. Vi kan sikkert
utvikle metoder som gjør det mulig å
oppbevare fisken lenger enn i dag. Men
det vil neppe få kundene til å velge vår
fisk fremfor ferskere fisk fra konkurrentene. Hvis kjøperne har råd, vil de alltid
kjøpe den ferskeste fisken, gitt at kvaliteten ellers er i orden. Og kun­denes krav til
ferskhet er etter hvert blitt strengere.
I min ungdom var det vanlig at islandske trålere minst et par ganger i året
solgte sine fangster direkte til utlandet,
særlig til England og Tyskland. Det er i
grunnen litt merkelig å tenke på at denne
direkte kontakten med markedet førte til
at fisken ble bedre behandlet ombord enn
vanlig. Det var både fordi den ville være
eldre ved lossing, men også at dårlig
kvalitet kom til å slå direkte ut i salgsverdien, og dermed i fortjenesten til fiskerne.
De gangene fangstene skulle leveres i
utlandet ble altså fisken behandlet ekstra
forsiktig. Enda merkeligere var det imidlertid å oppdage at kravene til ferskhet
varierte så mye mellom de ulike markedene. I Hull og Grimsby var det helt i orden
å selge fersk fisk som både var 25 og 30
dager gammel. Kundene var vant til det
fra sine egne trålere, som ofte fisket rundt
Island, og var fornøyd med den kvaliteten
de oppnådde. De tyske forbrukerne var
mye mer kresne.
I dag er dette fullstendig endret.
Britene er blitt vant til fersk fisk av topp
kvalitet, og har følgelig hevet lista betyde­
lig. Og akkurat som med melken; det
spiller ingen rolle at lever­andørene kan
dokumentere at fisken holder lenger enn
før og at den kan konsumeres etter både
10 og 12 dager. Fisken skal være fersk!
Og den som kan tilby den ferskeste varen
oppnår de beste salgene.
Hvordan vil så verden utvikle seg videre? Vel, vi kan i alle fall ta det for gitt at
nye forandringer vil skje. Verden står aldri
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
85
Helgi Anton Eiriksson er konsernsjef i Icelandic Seafood International (ISI), en av de største
aktørene i sjømatnæringen på Island.
stille i sjømatsektoren. Næringen har hele
tiden forandret seg, og jeg vil påstå at den
har vært usedvanlig tilpasningsdyktig.
Island i en særstilling
Forbrukernes økte krav til ferskhet og
kvalitet har satt sitt preg på utviklingen i
sjømatnæringen. Fersk fisk er populær
som aldri før, hvilket betyr at de beste
prisene oppnås ved å tilby den ferskeste
fisken. Her står Island i en særstilling
i forhold til konkurrentene rundt NordAtlanteren. Jeg vil ikke si at vi er heldige.
Men vår geografiske beliggenhet tvinger
oss til å trans­portere mye av den ferske
fisken med fly, hvilket også gir oss den
beste fisken ute i markedet. Naturligvis
har det kostet mer å få den frem til salgsdiskene, og hva som til syvende og sist
gir den beste lønnsomheten kan sikkert
86
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
diskuteres. Men ut fra det jeg allerede har
skrevet, tror jeg i alle fall ikke at flysendt
fersk fisk vil miste sin konkurransekraft i
årene som kommer. Dette er fisk kundene
bare vil ha mer og mer av.
Tredelt utvikling
I et interessant intervju med «Morgunbladet»— en av de to avi­sene på Island —
redegjorde Helgi Anton Eiriksson, direktør
for Iceland Seafood International, om
sitt syn på hva som preger utviklingen i
Norge, Island og Russland. Eiriksson har
lang erfaring fra salg av fisk. Tidligere arbeidet han for IFPC, som var den største
aktøren innen salg av frosne fiskeprodukter fra Island. Nå er han adm. direktør i
Iceland Seafood International, som var
den største konkurrenten til IFPC den
gang vi bare hadde to store aktører innen
produksjon og salg av frossenfisk. Selv
om mye har endret seg de siste 15-20
årene, er Iceland Seafood International
fortsatt et stort firma med datterselskaper
i seks land. I fjor omsatte konsernet for
180 millioner euro, som etter islandske
forhold er mye.
Eiriksson mener at Norge, Island og
Russland utvikler seg i tre ulike retninger.
Norge er i ferd med å bli hovedsakelig en
til­byder av råstoff, Island utvikler stadig
mer avanserte og fore­dlede produkter
innenfor ferskfisk-segmentet, mens Russland er i samme situasjon som Island for
femten år siden, med fokus på fryst filet
bearbeidet både på land og ombord i
trålere.
Dette begrunner Eiriksson blant annet
med å henvise til hvordan eksporten av
fisk og fiskeprodukter har utviklet seg de
siste 3-4 årene. Siden 2010 har eksporten av hel, fersk torsk fra Norge økte med
230 prosent, og av hel fryst torsk med
333 prosent. Salget av fersk filet har gått
ned med 11 prosent. I samme peri­ode har
eksporten av fersk filet fra Island økt med
119 prosent. Mine samtaler med norske
fiskerifolk bekrefter denne utviklingen,
som etter alt å dømme ikke kommer som
noen overraskelse. At Russland følger en
utvikling som tidligere preget både Island
og Norge, er heller ikke rart. Russerne
har jo alltid vært på et­terskudd med sin
markedstilpasning.
I intervjuet kommenterer også Eiriksson markedsforholdene i Europa og USA.
Han er bekymret over hvor avhengig
sjømatindustri­en er blitt av de europeiske
markedene. Fem av de største marke­
dene for islandsk torsk er i Europa, og tre
av dem — England, Spania og Portugal
— har ikke klart å vokse i takt med det
økte tilbudet av torsk. Derimot har etterspørselen etter torsk økt både i Frankrike
og USA. Eiriksson mener det er viktig
å se seg om etter flere markeder, og er
særlig opptatt av å pleie asiatis­ke kunder
i tiden som kommer. Han er overbevist
om at etterspørselen etter ferske sjømatprodukter vil øke.
Fersk i fokus
Der er i det hele tatt interessant å spekulere om utviklingen fremover. Økt
etterspørsel etter ferske produkter preger
all handel med mat. Mer kunnskap og
bedre teknologi er med på å fremskynde
utviklingen. Transporten er bedre og
sikrere enn før, behandlingen av fisken
mer hensiktsmessig. Likevel er det grunn
til å understreke at frysing av fisk fortsatt
er en utmerket metode for å sikre kvaliteten. Innfrysing er i realiteten den eneste
bearbeidingsmetoden som har til hensikt
å bevare fiskens smak og ferskhet. Øvrige metoder har alltid som mål å utvikle
andre smaksopplevelser enn den man får
av fersk fisk, og har sin naturlige plass i
sjømatnæringen.
Arbeidet med å kunne tilby markedet
fersk fisk av best mulig kvalitet, skjer
langs flere akser.
1) Flytransport
Her må fokuset være på hvordan
man kan bearbeide fisken mest mulig før
transport, for på den måten å redusere
vekten og dermed transportkostnadene.
Vi snakker f.eks. om utvikling av bedre
emballasje og nye kjølemidler. Kjøleteknikken og behandlingen av fisken før den
pakkes, er også viktig. Dette er forhold
som har hatt stort fokus på Island de
senere årene.
2) Sjøtransport
Her dreier det seg først og fremst om
hvor raskt det er mulig å transportere
fisken frem til markedet, og hvordan
den bør behan­dles før og under
transport. Valg av riktig emballasje er
av stor betydning. På dette området er det gjort store fremskritt i det
siste, og med mer fokus på volum
enn tyngde. Uansett tror jeg at man i
årene fremover vil legge mer vekt på
bearbeiding, ikke minst av oppdrettslaksen.
3) Fryseteknologi
Jeg er temmelig sikker på at man
i løpet av relativt kort tid vil klare å
utvikle innfrysningsmetoder som tar
vare på alle de kvalitetsegenskapene
ferskfisken har. Hittil har man først og
fremst satset på å fryse fisken så raskt
som mulig. Dette vil være viktig også
fremover, men jeg tror det vil komme
enda bedre metoder. Frysing er som alt
nevnt den eneste konserveringsmetoden
som prøver å beholde egenskapene til
fersk fisk.
Innledningsvis konstaterte jeg at
sjømatnæringen er i konstant utvikling
for å møte markedenes krav om mer
ferske produkter. Men det er ikke bare
markedene som bestemmer. Også
den samfunnsmes­sige og økonomiske
utviklingen i hvert enkelt land har betydning. På Island er det gode tider for
sjømatnæringen. Valutakursen er gunstig
for eksportørene — dog ikke for vanlige
Fryst fisk er fortsatt hovedproduktet for et
land som ligger lenger unna markedene
enn de fleste av sine konkurrenter. Icelan­
dic Seafood International er fortsatt en stor
leverandør av frosne produkter, selv om
selskapet også har økt eksporten kraf­tig av
fersk filet. Merkenavnet er «Iceland Gold».
(Foto: ICI)
lønnstakere, og mange forhold har ført til
at bearbeidingen av fisk gradvis flyttes fra
fabrikktrålere til landanlegg. Samfunnsmessige for­hold i Norge og Russland har
preget utviklingen i disse landene. Det
høye lønnsnivået i Norge gjør det f.eks.
vanskelig å oppret­tholde arbeidskrevende
produksjon. Men uansett hva som skjer,
kan jeg trygt spå at sjømatnæringen fortsatt vil være viktig både for Island, Norge
og Russland.
Å flysende fisk er dyrt, men gir de beste produktene i markedet. Petur Bjarnason er derfor overbevist om at flyfrakt ikke vil tape konkurransekraft
i årene som kommer.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
87
Strand Rederi
Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning
Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver
fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres
er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.
www.strand-rederi.no
88
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
En stropp rundt en eske virker tilsynelatende enkelt. Når bære­kraftige stroppeender skal sluttes kontinuerlig rundt kasser og annen emballasje
uten å sinke resten av produksjonen i norsk fiskeindustri, stilles det store krav som gjør det nødvendig med kompliserte og velfungerende
konstruksjoner i det rustfrieste stål. Her har fotografen dukket ned i den nye Mosca-maskinen til Pall-Pack. (Foto: Pall-Pack)
Pall-Pack treffer med stroppen
Med utstyr fra Pall-Pack AS
får du sikret fiskeeskepallen din
med plastfilm eller EPS-kassen
med stropp. Marine Harvest
på Eggesbøneset bruker alene
nok stropper til å komme rundt
jorda hvert år. Da bør stroppemaskineriet helst ikke slå feil,
og Christian Hagen i Pall-pack
melder om klaff med sine nye
Mosca-maskiner. Dermed er et
svært viktig bidrag til flyten i
produks­jonslinjen på plass.
Brødrene Christian og Axel Hagen i PallPack har nettopp tilbake­lagt det meste av
Sunnmøre og begynnelsen av Nordfjord
i bil når vi tas imot i Konows gate i Oslo,
noen steinkast fra Ekebergrestauranten.
Hovedstaden er utgangspunktet. Det
er også tradisjo­nell industri, men fisk er
blitt viktig, og derfor er det natur­lig for de
salgsansvarlige i selskapet å bruke mye
av uken på besøk hos Norway Pelagic i
Liavåg, Marine Harvest på Eggesbønes
og Norway Pelagic i Måløy. Det brødrene
og Pall-Pack tilbyr, er løsninger som sørger for at fisken er samlet, sikret, beskyttet og stabil etter at den er stablet på pall
eller lagt i kasse.
Strekkfilm må til
Et av de viktigste bidragene står strekkfilmmaskinen Pall-Pack 8000 for. Den
produseres på Pall-Packs og ITOs egen
fabrikk på Tyristrand sør for Hønefoss,
men bildene Hagen klikker frem på
skjermene i møterommet er fra Norway
Pelagic i Liavåg. Sild og makrell pakkes i
esker og sendes til frysing i reoler, før de
til slutt tas ut av reolene og palleteres. Så
kommer turen til Pall-Pack 8000.
— Det er emballeringsmaskinen som
automatisk pakker de ferdige pallene
inn i strekkfilm. Det er et stort produkt
for oss inn mot fiskeindustrien, men vi er
som oftest underleverandør til Opti­mar,
First Process og andre totalleverandører
av løsninger for pelagisk industri, sier
Hagen.
Salgsansvarlig Christian Hagen er
tredje generasjon i ITO-grup­pen, som ble
etablert i 1970. Datterbedriften Pall-Pack
kom i 1983, først med lakkerte maskiner
for annen industri og senere med rustfrie
utgaver som står for en støyt salt.
Mer presis stropping
Strekkfilmmaskinen til Pall-Pack er mest
aktuell for pelagisk fisk og hvitfisk og
mindre til laks, der fisken vanligvis pak-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
89
Salgsansvarlig Christian Hagen foran bilder
av Pall-Packs og Moscas stroppemaskin på
møterommet til Pall-Pack i Oslo. Bildet til
høyre gir mer detaljer av teknologien, som er
avgjørende for presis og pålitelig stropping.
(Foto: HMS)
kes fersk i isopor/EPS og sendes direkte
med bil. Det andre lovende produktet fra
Pall-Pack gjør en jobb som er like viktig,
enten det er laks eller makrell som skal ut
i verden; stropping. Hagen henter bilder
fra Grieg Seafood. Der er det de kjente
isoporkas­sene med lokk stroppen smekkes på. Den operasjonen skjer ofte langs
norskekysten!
— Hos Marine Harvest har de ni
stroppemaskiner, og hver maskin gjør
rundt tre millioner stropp i året, sier
stroppemaskinlever­andøren. Men strop-
ping er en mer presis operasjon enn å
påføre plast, og fuktighet og uhumskheter
i pakkeområdene gjør at net­topp stroppingen ofte blir det svakeste leddet. PallPack har agentur for tyske Mosca, som
i 2010 lanserte en rustfri stroppe­maskin
som til nå har gjort lykke hos alle parter.
— Stroppingen er jo bare en liten bit
av linjen, og en svært liten investering
i forhold til resten. Samtidig må alt som
produseres før eller siden gjennom stropping. Har man ni maskiner som stropper
25 kasser i minuttet, blir det lett høy feil-
faktor og mye tid brukt på å få maskiner
i gang igjen. Vi har økt «oppetiden» på
dette utstyret fra 97 prosent til 99 prosent,
og det gir god effekt, sier Hagen, som
blant annet har levert nye stroppemaskiner til Olav E. Fiskerstrand AS.
— Hva med kvaliteten på selve
stroppen? Skjer det noen utvikling
der?
— Vi vil si ja. Det er i hvert fall forskjell
på kvalitetene. Gode stroppebånd har
stanset ut et kraftig vaffelmønster som
forutsetter en viss tykkelse — og følgelig
blir dyrere. Billige, tynne stroppebånd er
mer ustabile, noe som kan gi mer feil og
dårligere sammensveising. I fiskerinæringen brukes disse strop­pene ofte til å
bære esker og kasser, og da er bruddstyrken viktig. Vi leverer Mosca stroppemaskin med Mosca stroppebånd, slik
at kunden har samme leverandør å ringe
til om det skulle være noe. Ellers dreier
utviklingen seg oftere om at stroppele­
verandørene blir presset på pris og går
ned i tykkelse eller plastkvalitet, svarer
Hagen. Ikke uventet mener han at det er
store penger å spare på Pall-Packs og
Moscas løsning.
— Mens konkurrentene kjører 12 millimeter stropp, klarer Mosca å operere
med stropper på åtte millimeter. Dette
sørger for en kostnadsreduksjon på 30 til
35 prosent, i tillegg til at man sparer miljøet for store mengder avfall. Både Norway Pelagic i Liavåg og Marine Harvest
på Eggesbøneset bruker rundt regnet 40
millioner lengdemeter med stropp i året.
Det tilsvarer ganske nøyaktig jorda rundt
ved Ekvator. Da blir det mye å spare,
sier Hagen, som skal tilbake til Marine
Det er bedriften på Tyristrand sør for
Hønefoss som lager strek­kfilmmaskinene
Pall-Pack leverer. Produksjonsbedriften ved
Tyrif­jorden produserer stort sett for Pall-Pack
og ITO, men kan også påta seg oppdrag for
andre. (Foto: Pall-Pack)
90
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Pall-Pack begynte med å levere løsninger til vanlig industri, men har etter hvert vokst seg inn i det krevende, rustfrie fiskein­dustrimarkedet.
Dette bildet viser en løsning med strekkfilmpak­keren Pall-Pack 8000 i sving hos Gresvig. (Foto: Pall-Pack)
Harvest på Eggesbønes for å teste en ny
generasjon stroppemaskin i juni.
ITO har løsninger
I 2013 omsatte Pall-Pack og de ni ansatte
for 28 millioner kron­er. Normalt ville
leveransene til fiskeindustrien utgjort 7-10
millioner av disse, men store leveranser til Olav E. Fiskerstrand kan ha løftet
andelen ytterligere. I resten av ITO-systemet var omsetningen 40 millioner, slik at
totalen ble oppunder 70 mil­lioner.
— ITO Oslo er et ingeniørselskap
som leverer kundetilpassede løsninger,
sier Christian Hagen. Han sammenligner
ITO med Opti­mar, men rettet mot annen næringsmiddelproduksjon. En nyere
ITO-leveranse til fiskerirelatert næring
er fiskekasse-stableren hos Brødrene
Sunde AS. Ellers har Pall-Pack inngått
samarbeid med to selskap på kysten.
G.J. Maskin AS i Skodje kan ta hånd om
service og stepper inn dersom det er noe
som må gjøres på Sunnmøre. I Nordland
er samarbeidspartneren Kabelvåg Elektro
AS.
— Leverer dere også til fartøy?
— Ja, det gjør vi. I år har vi levert to
strekkfilmmaskiner til islandske trålere. I
et tilfelle gikk ordren gjennom Deutsche
Fischfang Union. Før jul fikk vi en ny
ordre fra Samherji, sier salgssjefen, som
synes det er spennende å få innpass
i en næring han oppfatter som ganske
konservativ. Da er vi egentlig tilbake på
norskekysten, men Hagen kan forstå at
fiskeindustrien skiller seg litt ut.
— Det skjer jo noe hele tiden på disse
brukene, og jeg skjønner at de ikke har
mye tid til å søke etter nye løsninger. Ellers er dette en bransje som er tilbøyelig
til å godta en pålitelighet på 90 prosent.
Leverer vi til Nortura, må vi forplikte oss
til en «oppetid» på 98,5 prosent. Klarer
vi det samme hos en fiskeri­kunde, er
de overlykkelige. Dette fordi aktiviteten
er mer ut­satt, og det er mer uforutsette
hendelser, sier Hagen. Han satser på at
økende automatisering, gode prosenttall og jungeltelegrafen skal gi Pall-Pack
vekst i dette segmentet i årene som
kommer.
Pall-Pack leverer land og strand rundt, men har, som morselskapet ITO, base i tjukkeste
og gamle Oslo, oppunder Ekebergskrenten og heller ikke så langt fra Ekebergrestauranten.
Selskapet eies 100 prosent av Arne Hagen, far til Christian og Axel. (Foto: HMS)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
91
Storsatsing på tare
Biotrål AS og den norske delen av Seaweed Energy Solutions
AS har hovedsete på Domløya i Hitra kommune. Her driver
også Hallgeir Bremnes sine to selskaper Dolmøy Seafood AS
og Lerow AS i bygningene nærmest fergekaia. Ambisjo­nene
for tareproduksjonen i regi av de to førstnevnte selskapene er
skyhøye. Innen 2020 skal kvantumet mer enn femdobles — fra
rundt 20.000 tonn i dag til 100.000 tonn. (Foto: Biotrål)
92
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Hittil har FMC BioPolymer hatt nærmest monopol. Nå skjer en liten
revolusjon i norsk tarenæring. Til sommeren kommer det nye tørkeriet til
Seaweed Energy Solutions på plass på Hitra. I første omgang er målsettingen å tørke ca. 11.000 tonn stortare for europeiske og asiatiske markeder.
Ambisjonene er det lite å utsette på. Innen 2018 skal Seaweed høste 90.000
tonn tare i Norge. Frontselskapet i Norge
blir Biotrål AS på Dolmøya.
Tangindustrien har vi skrevet lite om
i «Norsk Fiskerinæring». Følgelig er
det på høy tid med denne artikkelen.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
93
I 1991 var et av spørsmålene i «Duellen» i «Norsk Fiskerinæring» hvor mye tang og
tare som ble høstet i Norge.
Den ene av duellan­tene —
tidligere generalsekretær i
Norges Fiskarlag og daværende adm. direktør i Norges
Sildesalgslag, Finn Bergesen
jr, svarte 350 tonn. Rett svar
var 190.000 tonn!
Historien forteller ikke om
hvor lite Finn Bergesen jr.
kunne om norsk fiskerinæring. Den forteller bare hvor
anonym tarenæringen var —
bestandig har vært og fortsatt
er. Selv om det helt ne­derst i
fangststatistikkene fra Fiskeridirektoratet alltid har stått
en linje for «tang og tare», er
innhøsting og produksjon av
sjøplanter noe de færreste vet
noe om.
Egentlig er det litt merkelig.
Høsting av tare er nemlig en
eldgammel næring i Norge,
primært som attåtnæring til fiske og jordbruk. I gamle dager
ble taren brukt som mat og dyrefôr. Den ble malt og blandet
med mel, eller kokt til grøt. Fra
94
sagatidens Island er det kjent
at tørket rødalge ble brukt som
snacks. Egilssagaen forteller
at Egil Skallagrimsson nektet
å ta til seg føde i sorgen over
at sønnen Bodvar hadde
druknet. Datteren fikk ham til
å tygge tørket tang slik at han
ble tørst, og klarte deretter å
lure ham til å drikke melk og
komme på andre tanker.
Flere steder langs norskekysten var tarebrenning en
viktig nær­ingsvei på 1700- og
Hallgeir Bremnes er daglig
leder i Lerow AS, og aksjonær
i Seaweed Energy Solutions AS
(SES), som eier selskapet Biotrål
AS. SES seiler nå opp som en
stor aktør i norsk tarenæring.
(Foto: Ulrik Hammer)
FMC BioPolymer er den
dominerende aktøren i
norsk tarenæring. Her fra
hovedanlegget i Vormedal på
Karmøy, der selskapet produserer
ulike kvaliteter av alginater.
(Foto: FMC)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
1800-tallet. Taren ble brent
i gruver bygget av stein, og
over tusen personer var på
det meste beskjeftiget med
innhøsting og brenning. Lønnsomheten var god. Det meste
av asken ble eksportert til
England og Skottland og brukt
til glass­produksjon og fremstilling av såpe. I de siste tiårene
frem til næringen nærmest ble
avviklet i Norge på 1930-tallet,
ble tareas­ken brukt til produksjon av jod.
I 1934 startet Hermetikkindustriens Laboratorium i
Stavanger forskning på tang
og tare for å finne nye anvendelsesområder. Det førte raskt
til etableringen av en tangmelindustri i Norge, med AS Frøy,
Algea AS og Hermetikklaboratoriet som hovedaktører. I
1939 begynte AS Spesialimpregnering i Drammen å bruke
alginat fra tare til produksjon
av redningsvester. Det ble
starten på algi­nat-næringen i
Norge. I 1959 kjøpte selskapet
AS Protan tekstil­produsenten
Vormedal Fabrikker på Karmøy, og brukte to år på å ombygge anlegget til en alginatfabrikk. Fingertare og grisetang
ble brukt som råstoff. I 1963
begynte man for første gang å
høste stortare med taretrålere.
Protan var et privateid selskap som etter hvert fikk nye
eiere, blant dem Norsk Hydro.
I kjent stil var Hydro-ledelsen
ute etter aksjemajoriteten, og
i 1995 ble Protan et heleid
datterselskap. Kort etter skiftet
selskapet navn til Pronova
BioPolymer. Men Hydros rolle
i tangnæringen ble kortvarig.
Allerede i 1999 ble Pronova
BioPolymer solgt til det amerikanske storkonsernet FMC
Corporation, og virksomheten
i Norge ble omdøpt til FMC
BioPolymer.
Siden har FMC vært den
dominerende aktøren i bransjen, og drevet den eneste
alginatfabrikken i Norge, som
fortsatt ligger i Vor­medal på
Karmøy. Her har FMC investert flere hundre millioner
kroner de senere årene for
utvinning av alginat fra stortaren Laminaria Hyperborea.
Høstingen foregår på dyp mellom 2 og 20 meter. Selskapet
har mottaksstasjoner i Steinshamn og Vevang i Møre og
Romsdal, i Buskøy i Sogn og
Fjordane og i Vormedal. Omsetningen har ligget på rundt 1
milliard kroner pr. år, og driften
har gitt solide overskudd.
Alginat er en biopolymer,
nærmere bestemt et polysakkarid, som mest kan sammenlignes med stivelse og cellulose. Alginatet fore­kommer
i taren som en blanding av
kalsium, magnesium, natrium
og kalsiumsalter. Ekstrasjonsprosessen kan omfatte mer
enn 20 stadi­er av kontrollert
behandling for å oppnå den
høye kvaliteten på alginater
som FMC produserer. 1 tonn
tare gir grovt sett ca. 20 kilo
alginat.
Biotrål ser
dagens lys
Innhøstingen av tare i Norge
har vært svært stabil de siste
20 årene. Det fremgår av figur
1. I fjor ble det høstet 150.000
tonn til en førstehåndsverdi av
30 millioner kroner. Snittprisen
pr. kilo var altså 20 øre.
I alt er det i dag 11 taretrålere i Norge. Syv av dem
Om tang og tare
Det høstes to arter tang og
tare i Norge; grisetang og
stortare. Grisetangen blir høs
tet fra Frøya i sør til og me
d
Lofoten i nord. Stortare høs
tes i ytre strøk fra og med
Rogaland til og med Nord-T
røndelag. Uttaket av grisetang har ligget stabilt på ca.
20.000 tonn og uttaket av
stortare på 140-170 tonn årli
g. Vi snakker i realiteten om
to helt adskilte industrier.
Taren går til selskapet Algea
AS, som er ledende
innen produksjon og foredlin
g av økologisk godkjente
mel og ekstrakter basert på
tang, til bruk som naturlige
biostimulanter i plantegjødni
ng og ingrediens i dyrefôr,
helsekost og kosmetikk. Alg
ea AS ble stift­et i 1937, og
er
et datterselskap av det ital
ienske spesialgjødningskon
sernet Valagro, som med sin
e 350 ansatte har virksom
het i Europa og Amerika. Alg
ea AS har 26 ansatte og
eks­portsalg utgjør brorparten
av årsomsetningen på
rundt 60 million­er kroner. Sel
skapet har hovedkontor i
Kristiansund, og fabrikker
i Brønnøysund, Lødingen
og
Kristiansund.
Taren går til FMC BioPolym
er i Rogaland og produksjon av alginat­er. FMC om
setter for ca. 1 milliard kro
ner
på årsbasis.
eies av FMC BioPolymer, to
av Biotrål AS på Frøya og de
siste av Suletrål AS i Hardbakke og Sjøalg AS på Bulandet.
Innhøstingen av stortare er
konsesjonsbelagt, men uten
kvoter. Båtene kan ta så mye
de makter i områdene hvor det
er tillatt å høste. Det gjelder
fra Rogaland i sør til SørTrøndelag i nord. Fangstfordelingen mellom fylkene fremgår
av figur 1. De siste par årene
har det også vært åpnet for et
prøvefiske i Nord-Trøndelag,
noe vi så vidt kan skimte resultatene av i søylene for 2010
til 2012.
FMC er altså den desidert
største aktøren i tarenæringen
i Norge, og har til nå vært den
eneste mottakeren og videreforedleren av tare. Men det
blir det altså en slutt på. Vi har
møtt en av dem som sørger
for det.
Hallgeir Bremnes (43) er
født og oppvokst på Frøya. 16
år gammel begynte han som
fisker ombord i autolineren
«Bergholm» på Sta­dlandet.
Deretter tok han fiskarfagskolen før han jobbet noen år på
Det er 11 taretrålere i Norge.
De høstet i fjor 150.000 tonn
stortare, dvs. i snitt ca. 14.000
tonn hver. Mange synes krabbe­
fisket utenfor Alaska er skumle
saker. De skulle vært med ombord
i en taretråler når det blåser.
Det er ingen spøk. Men så langt
har denne høstingen foregått
uten store ulykker. De vet hva
de driver med, gutta som høster
stortare. På dette bildet går det
rolig for seg.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
95
Tørket tare brukes som snacks i
mange asiatiske land. Produkts­pekteret er enormt. Om ikke
lenge kan vi også finne tørket tare
fra Dolmøya i poser som på dette
bildet.
brønnbåt. Den siste turen var
med «Sølvtrans» til Skottland.
I 1998 og 1999 utdannet han
seg til sjøkaptein i Ålesund,
før han var ett år ombord i autolineren «Frøyanes Jr.». Da
bodde han i Sandvika utenfor
Oslo med kone og barn. I
2003 flyttet familien hjem til
Frøya. Bremnes bestemte seg
for å satse på taretråling, og
jobbet først ett år som mannskap ombord i «Alf Magne» fra
96
Vevang, før han kjøpte båten
og tok den hjem til Frøya i
februar 2004. «Alf Magne»
målte 17 meter og hadde en
lastekapasitet på 130 tonn
tare. Med det var den en av
de største taretrålerne i Norge.
Kjøpesummen var 4,2 millioner kroner. Samtidig stiftet
Bremnes selskapet Biotrål AS,
og ga båten samme navn.
De første årene høstet
«Biotrål» 10-11.000 tonn,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
som ble levert til FMCs mottaksanlegg på Vevang. Siden
ble taren lastet direkte over i
fraktebåter tilhørende FMC.
— I 2009 kjøpte vi en taretråler fra FMC, som de hadde
tenkt å vrake. Den fikk navnet
«Sjøhesten», og laster ca. 100
tonn. Båten har bare delvis
vært i drift. I fjor høstet Biotrål
ca. 18.700 tonn i områdene
rundt Smøla og Hitra/Frøya,
og omsatte for ca. 5 millioner kroner. Vi var også noen
turer for å hente tare i NordTrøndelag, forteller Bremnes,
som har mange jern i ilden.
Han har vært politisk aktiv for
FrP, både som varaordfører
på Frøya fra 2007 til 2011 og
som varamedlem til Stortinget
siden 2005.
— I 2006 etablerte jeg
selskapet Lerow AS sammen
med Lerøy Midnor AS for å
utvikle en teknologi for rengjøring av merder. Selskapet
bruker mini-ubåter (ROV-er)
til å vaske nøter rene for groe,
og sjekke nøter og fortøyninger. Fra starten hadde jeg 51
prosent av aksjene, og i fjor
overtok jeg hele selskapet.
Lerow AS har 37 ansatte og 9
arbeidsfartøyer, og omsatte i
fjor for tett på 40 millioner kroner. Lerøy Midnor og SalMar
er hovedkun­der. I 2012 kjøpte
jeg også Dolmøy Seafood
AS. Ved dette anlegget tar vi
imot hvitfisk fra lokale fiskere,
som omsettes fersk. Hovedproduktet er breiflabb-haler.
Her ligger også hovedbasen
til Biotrål AS og Lerow AS. Alt
i alt har disse tre selskapene
ca. 45 ansatte og en omsetning på nærmere 50 millioner
kroner, forteller han.
Tørker 11.000 tonn
I fjor høst solgte Hallgeir
Bremnes Biotrål AS til Seaweed Energy Solutions AS
(SES). Dette selskapet, som
ble etablert i Trondheim i
2009, har i dag hovedkontor
og utviklingsavdeling i Cascai
i Portugal. Byen ligger rett ved
Lisboa. Forretningsideen er
å drive storskala dyrking av
tare. Hovedaksjonær er Pål
Andreas Bakken, og Hallgeir
Bremnes er også aksjonær.
Stolt Seafarm Investment Bv
er dessuten tungt inne på
eiersiden.
— SES er fortsatt i oppstartingsfasen og ambisjonene er
store. Derfor var det en enkel
beslutning å alliere seg med
Bakken og de øvrige eierne av
selskapet. Vårt langsiktige mål
er å gjøre tare til et konkurransedyktig råstoff for produksjon av bioenergi. Vi skal også
satse på fiskefôr, dyrefôr og
ulike kjemikalier, samt menneskemat. Siden oppstarten
har SES investert over 100
million­er kroner i utvikling av
metoder for å dyrke tang. I
Norge er vi i ferd med å sikre
oss nye konsesjoner for dette,
og i fjor overtok vi det danske
taredyrkingselskapet Seaweed
Seed Supply AS, som ligger
like utenfor Aalborg. Her har
SES konsesjoner som dekker 286 hektar, og et klekkeri
Figur 1: Høsting av stortare i 1.000 tonn, fordelt fylkesvis. 1995 - 2012
med en kapasitet på 40.000
tonn tare på årsbasis, forteller
Bremnes, og fortsetter:
— SES har forsket på taredyrking i flere år sammen med
partnere som Statoil, Aqualine,
NTNU og SINTEF-miljøet, og
er nå klar til å starte Norges
første pilotprosjekt for taredyrking på Frøya. Om dette
lykkes kan taredyrking bli en
kommersiell næring i Norge
innen 2-3 år. Visjonen er kort
sagt å dyrke tare til havs i stor
skala. 99 prosent av maten
Alginat kan sammenlignes med stivelse og celullose. Det har en ekstremt god bindingsevne, og brukes i et stort antall produkter. Blander man 0,2
prosent alginat i vann får man en klump som denne. Her er det altså 500 ganger så mye vann som alginat.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
97
I 2014 vil de første 60 tonnene av
dyrket tare bli solgt fra Dolmøya.
I 2018 er tanken å produsere
ca. 10.000 tonn dyrket tare i
lokaliteter rundt Frøya og Hitra.
Taren produseres i rammer som
senkes ned i sjøen, omtrent som
her.
på jorda produseres på land,
mens 70 prosent av arealet er
dekket av vann. Nå er det på
tide å gjøre til havs det man
gjorde på landjorda for 10.000
år siden — å dyrke planter!
Tang kan brukes til så
mangt. Alginater er alt nevnt.
De går først og fremst til
fortykningsmidler i mat og
medisiner. Andre bruksområder er fôr, gjødsel, kjemikalier, medisiner og kosme­tikk,
for å nevne de viktigste. På
verdensbasis går mesteparten av tangen til mat, særlig
i Asia hvor den brukes som
næringsrike grønnsaker. Det
skal SES nå utnytte. I løpet av
sommeren installerer selskapet en tørkelinje i anlegget
på Dolmøya, som i 2014 skal
tørke ca. 11.000 tonn tang for
eksport til Europa og Asia. Det
gir knapt 3.000 tonn ferdig
vare. Den første linjen vil ha
en kapasitet på ca. 100 tonn
pr. døgn. Den neste kommer
i 2015. Det betyr at Biotrål og
Seaweed Energy Solutions
allerede i 2014 vil foredle et
betydelig kvantum.
Langsiktig prosjekt
Hovedutfordringen til tarenæringen i Norge er å få frem det
store produksjonspotensialet.
På dette området har «monopolisten» FMC vært alt for
passiv, mener Hallgeir Bremnes. De kritiske røstene har
ikke blitt kraftig nok motsagt:
98
— Et uttaket på 150.000 tonn
utgjør bare 0,3 prosent av
den stående tarebestanden
i Norge. Forskerne mener at
bestanden er 50-60 millioner
tonn. De naturlige bestandene
er dessuten i vekst, spesielt i
Nord-Trøndelag og Nordland,
og vi bør kunne øke kvantumet betydelig i årene som
kommer uten at det vil ha
miljømessige konsekvenser.
Dertil kommer muligheten for
dyrking. Langs norskekysten
kan vi dyrke mange millioner
tonn tare pr. år. Den største
ulempen til nå er at taredyrking ikke har vært lønnsomt,
men med den teknologien
SES er i ferd med å utvikle vil
dette forandre seg.
Taredyrking kan dessuten
ha store positive synergier
med lakseop­pdrett. Taren tar
opp næringssalter som slippes
ut fra merdene, og produserer proteiner som kan mates
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
tilbake til laksen. Dyrking av
tare har følgelig positive effekter på miljøet. Det renser
vannet og gir økt biodiversitet.
Et tareanlegg er en form for
«kunstig tareskog», som gir
oppvekstområder for en rekke
smådyr og fisk, sier Bremnes.
— Hva er planen fremover?
— Biotrål kontraherer en
ny taretråler i 2015 til ca. 30
mil­lioner kroner. Den skal
måle 18-19 meter og laste 180
tonn. I år skal vi høste 22.000
tonn, til neste år 35.000 tonn
og innen 2020 minst 100.000
tonn vill og dyrket tare. I fremtiden vil den største veksten
komme fra dyrking. SES har
tatt patent på et rammesystem
som senkes i sjøen. Der kan
taren vokse. Teknologien kan
godt sammenlignes med blåskjelldyrking. Tareyngelen får
vi fra eget klekkeri i Trolla.
— Hvorfor dyrke tare når
det finnes enorme naturlige
ressurser?
— Til tross for store ressursen vil det alltid være
begrensning­er for hvor mye
tare som kan høstes bærekraftig. Den «ville» taren har
dessuten ikke det optimale
kjemiske innholdet for diverse
produkter. Siden 2009 har
SES jobbet for å finne frem til
de taretypene som egner seg
best for dyrking. Men enn så
lenge vil den dyrkede taren
gå til tørking på Dolmøya eller
aginatpro­duksjon hos FMC.
— Er markedet umettelig?
— Nei, men det er ufattelig stort. På verdensbasis blir
det hvert år dyrket over 22
millioner tonn til tradisjonelle
formål. Biotrål og SES er i
førersetet her hjemme, og har
stort tro på at tare kan bli en
av de viktigste kystnæringene
i Norge i frem­tiden.
www.fiskebat.no
Fiskebåtredernes Forbund
Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund
e-post: [email protected] • telefon 70 10 14 60
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
99
Norges Fiskeri- og kysthistorie
blir sjømatnæringens og fiskeri­
historikernes markering av
200-årsjubileet for grunnloven.
I forrige nummer ga vi et innblikk i andrebindet og fiskernes
levevilkår på 1700- og 1800-tallet. Tredjebindet er viet indus­
trialiseringens tidsalder mellom
1880 og 1970. Vi skrur klokken
frem til tredje del av tredje
bind: Etter 1945 henger ikke fis­
kerbøndene med lenger.
Fiskerbonden
tar ferie
Månedens utdrag fra fiskeri- og kysthistorien er viet etterkrig­sårene, som blant
annet ga oss en markert nedgang i tallet
på fiskere. Årsakene til dette berøres i
det følgende avsnittet, som er skrevet av
historikeren Dag Hundstad. Hundstad
er født i Mandal og disputerte i fjor til
doktorgrad om Sørlandets reise fra ukjent
territorium til sommerferieland. Lokal- og
regional­historie er hovedfeltene, sammen
med maritim historie. Hans første bok var
«Klevefolk. Historien om en havn.» Hundstad, som har vært leder i Den norske
historiske forening, har vært tilk­nyttet Universitetet i Bergen, men er i dag forsker
ved Univer­sitetet i Agder. Han er også en
habil saksofonist, men her skal han hjelpe
oss til å forstå hvordan så mange av
fiskeværene langs norskekysten kunne
ende opp som «ferievær»:
Livsform i endring
Etter andre verdenskrig sto den tradisjonelle kombinasjonen av fiske og jordbruk fortsatt sterkt langs norskekysten. I
1950-årene hadde de fleste fiskerfamilier
et par kyr, ofte også noen sauer, en gris
og litt matjord. Fiskerne hadde også
andre bier­verv, som fraktfart, håndverk
og veiarbeid. Det store omslaget kom i
1960-årene. Mens antallet som drev fiske
på heltid var forholdsvis stabilt og til og
med viste en svak økning enkelte steder,
gikk antallet deltidsfiskere kraftig tilbake. I
100
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
1960 drev 23.000 fiskere jordbruk, mens
antallet ble redusert med over 15.000 i løpet av de følgende ti årene. Dette speiler
store strukturendringer i primærnærin-
gene, der stikkordene er rasjona­lisering
og spesialisering. Kystens mangesysleri
var i ferd med å bli en raritet.
Hovedpremisset for nedgangen i antall
fiskere er enkelt. En stadig mer effektiv
flåte krevde mindre mannskap. Det er
likevel for enkelt å si at deltidsfiskerne ble
presset ut av næringen. Når det dukket
opp sikre arbeidsplasser i industri eller
service­næringer, foretrakk mange dette
fremfor det mer usikre fiskeryr­ket. I intervjuer med fiskere fremheves ofte muligheten til å styre sin egen arbeidshverdag
og variasjonen, spenningen og nærkontakten med naturen som yrket gir. På den
annen side kunne inntjeningen være dårlig og ustabil, arbeidet medførte store fysiske anstrengelser og lange arbeidsøkter
og med utviklingen fra kystfiske til hav- og
bankfiske var det nødvendig å være mye
lenger borte fra familien enn tidligere.
Når disse ulempene ble kombinert
med akutte ressurskriser, er det ikke
underlig at mange valgte andre utveier.
Dette gjaldt også familier der fiskeryrket
hadde gått i arv i mange generasjoner.
Med bedre kommunikasjoner var det
mulig for flere å arbeidspendle til byen.
For mange unge gikk også veien ut av
bygdesamfunnet for godt, noe som førte
til forgubbing og fraflytting i perifere
kystsamfunn. En rekke fiskevær ble «ferievær», som bare hadde livskraft i en kort,
om enn intens, sommertid.
Sett fra dagens ståsted er det lett å
moralisere overfor denne utviklingen. Vi
må da ta i betraktning flere forhold. For
det første var det vi i dag forbinder med
distriktspolitikk, der spredt bosetning blir
sett på som et gode i seg selv, i liten grad
til stede i den offentlige debatten. Politik-
ken var å satse på utvalgte vekstsentra
som kunne bidra til den økonomiske vek­
sten og sikre landsdelens fremtid. Videre
kan vi ikke komme utenom at mange av
etterkrigstidens unge opplevde en ubalanse mellom forventningene til livet og
de faktiske tilbudene i små lokalsamfunn.
Moderne populærkultur var med på å gi
næring til drømmer det rett og slett ikke
var mulig å realisere i de mest grisgrendte strøk.
Med den danske etnologen Thomas
Højrups terminologi kan vi karak­terisere
den gamle fiskerbondetilværelsen som
en «selvstendig livsform». Fiskerbonden
eide og kontrollerte selv sin nærings­
virksomhet, og kunne regulere innholdet
i den enkelte arbeidsdag og syklusene
i arbeidsåret etter ressurstilgang og
inntjeningsmu­ligheter. Et annet kjennetegn ved denne livsformen, var at det ikke
var et tydelig skille mellom arbeid og fritid.
Hele familien inngikk i produksjonsenheten og flere ulike daglige gjøremål smeltet
sammen i ett virke, rettet mot det mål å
sikre en fort­satt drift av virksomheten. Til
den gamle livsformen på sjøgården hørte
det også et rikt mangfold av materielle og
immaterielle tradisjoner knyttet til bruken
av kystens ressurser — fra niste­tiner og
fangstredskap til kunnskap om fiskeplasser, stedsnavn og gamle sagn. Fiske
var mer enn matauk og klingende mynt;
hjemme­fiskets «blå åker» var også en
del av bygdesamfunnets felles tradisjonslandskap.
Den intensiverte og spesialiserte
fiskerinæringen ga nye økono­miske
muligheter, men også mindre frihet for
den enkelte utøver. I tillegg var fiske i
mindre grad en aktivitet som angikk hele
kystsamfunnet. Med større fartøy som
drev hav- og bankfiske på stadig fjernere
farvann, kunne øvrige familiemedlemmer
i mindre grad være en del av det samme
produksjonshusholdet. Kvinnene deltok
ikke lenger i hjemmefisket eller i gjøremål
som egning av liner og ordning av utrustning, og fjernet seg på denne måten fra
fiskerens forståelseshorisont. Salgsfisket
var ikke lenger et referansepunkt for samfunnet, men ble i større grad et moderne
lønnsarbeid som bare angikk et mindre
antall arbeidstakere. På denne måten kan
det fortone seg som om kystsamfunnet
ble «frem­medgjort fra fjorden».
Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner. Kystlandskapet har fortsatt
å spille en viktig rolle for mange mennesker, men er ladet med en annen type
mening enn tidligere. For de fleste er kysten ikke lenger en arbeidsarena, men et
rekreasjonslandskap. I dette landskapet
er fisket en aktivitet som først og fremst
forbindes med ferie og fritid. Likevel har
også dagens fritids­fisker grunn til å føle
historisk kontinuitet når han kaster snøret
ut fra båten: Denne formen for utnyttelse
av marine re­ssurser har vært drevet langs
norskekysten så lenge det har bodd mennesker her.
Svinør ved Lindesnes i Vest-Agder.
Frem til slutten av 1800-tallet var
dette en viktig uthavn for seilskip
som dro langs Skagerrakkysten. Da
var det skipperne som dominerte
lokalmiljøet. Etter seilskutetiden
ble fiske en viktigere næring og
«Svinørklippfisk» var et kjent begrep
i første del av 1900-tallet. I likhet
med mange andre øysamfunn uten
fastlandsforbin­delse, gikk folketallet
i Svinør nedover i tiårene etter
andre verdenskrig. I dag er det ikke
fastboende igjen på stedet. Svinør
har blitt et fritidssamfunn.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
101
Økonomi-deler AS har et stort
utvalg av hydraulikk
Sjøforsikring
– med lokal forankring
Komplette forsikringsløsninger
på sjø og land
ÅleSund
Kongens gate 23
Postboks 98 Sentrum
6001 Ålesund
Telefon 70 10 12 50
Telefax 70 10 12 51
[email protected]
www.moretrygd.no
FoSnavÅg
Holmsildgata
Postboks 250
6099 Fosnavåg
Telefon 70 08 12 80
Telefax 70 08 12 81
[email protected]
www.moretrygd.no
102
volda
Holmen 7
Postboks 332
6101 Volda
Telefon 70 05 97 50
Telefax 70 05 97 59
[email protected]
www.moretrygd.no
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Bestilling: 69 10 23 00
Netthandel: www.okonomi-deler.no
Noen har skjønt det for lengst. Oppdrett kommer til å bety stadig mer for verdens totale tilførsel av marine proteiner. Nylig tok John Fredriksen
Marine Harvest på børs i USA. Ambisjonene behøver ingen å være det ringeste i tvil om. Selskapet skal styrke sin posisjon som verdens ledende
oppdrettsaktør. Her en strålende fornøyd konsern- og styreledelse.
Oppdrett overtar
I desember kom en ny rapport fra
Verdensbanken og FAO om fiskeri og
oppdrett frem til 2030. Rapporten heter
«Fish to 2030 — Prospects for Fisheries
and Aquaculture», og er interessant lektyre. Rapporten er riktig nok tunglest og
lang. Den aller første konklusjonen som
presenteres, er at fiskeri- og oppdret­tsnæringen må forbedre effektiviteten kraftig. I 2050 vil verden ha en befolkning på 9
milliarder mennesker. Det betyr at matpro­
duksjonen må økes betydelig, samtidig
som ressurser nødvendige for å øke den
— som vann og land — vil være begrenset
i en stadig trangere verden. Verdensbanken konkluderer likevel med at oppdrett vil
storme frem som før, og stå for nesten to
tredjedel­er av verdens produksjon av fisk
til menneskelig konsum i 2030. I 2008 var
denne andelen vel 37 prosent.
Rapporten gir uttrykk for en viss pessimisme når det gjelder fangstsektoren.
Riktignok forventer man en svak økning
i produks­jonen av ilandført fisk, fra ca.
90 millioner tonn i dag til 93.2 millioner
tonn i 2030 (+4%), men fangstsektorens
bidrag til mat vil bli redusert med nesten
10 prosent. Dette mer enn oppveies av at
oppdrettssektorens bidrag til menneskeføde blir nesten doblet, fra rundt 50 millioner tonn i dag til over 90 millioner tonn i
2030. Se Tabell 1 på neste side.
av Erik Hempel
Kina dominerer
Ifølge forfatterne av rapporten vil utviklingen bli svært ulik i de forskjellige verdensdeler. De områdene som vil få størst
økning i tilførselen, vil være India, SydAsia forøvrig og Kina. De områdene som
vil få redusert tilførsel av fisk til mennes­
keføde er Øst-Asia, Latin Amerika, Japan
og «resten av verden». Industrilandene
i Europa og Nord-Amerika vil få en noe
bedret tilførselssituasjon, spesielt i NordAmerika. Se Tabell 2.
Ifølge FAO blir hele 38 prosent av all
fisk eksportert. Målt i verdi går over to
tredjedeler av utviklingslandenes eksport
av fisk til industriland. Kina er i ferd med
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
103
å bli det dominerende markedet for fisk i
verden. Ifølge prognosene vil Kina i 2030
konsumere 38 prosent av all fisk som går
til menneskelig konsum. Som en følge av
denne veksten investerer Kina i dag massivt i oppdrett.
Men Kina er ikke alene. Sammen
med andre asiatiske land vil de stå for
70 prosent av det globale konsumet av
fisk i 2030. Afrika syd for Sahara, vil
derimot få en synkende andel av fisk til
konsum. Afrikas andel vil synke med 1
prosent pr. år fra 2010 til 2030! Det er
dramatisk.
I 2030 vil 62 prosent av all fisk produsert til menneskelig konsum komme
fra oppdrett. Veksten i oppdrettsproduksjonen er blitt sterkere enn det
Verdensbanken spådde for 10 år siden.
Sterkest vekst forventes i artene tilapia,
karpe, og catfish — spesielt afrikansk
catfish og pangasius. Global produksjon
Tabell 1: Prognoser for produksjon og forbruk av fisk. Volum i millioner
tonn. Kilde: Verdensbanken/FAO
Total tilførsel
Totalt forbruk
20082030
Villfangst...................................... 89,493,2
Oppdrett...................................... 52,893,6
Totalt........................................142,3186,8
20082030
64,558,2
47,293,6
111,7151,8
Tabell 2: Utviklingen 2008 -2030 fordelt på regioner. Volum i 1000
tonn. Kilde: Verdensbanken/FAO
Tilførsel totalt
2008
2030 %-økn.
Europa og Sentral-Asia14.564 15.796 8,5%
Nord-Amerika
6.064 6.472 6,7%
Latin Amerika
17.427 21.829 25,3%
Øst-Asia
3.7243.9566,2%
Kina
49.22468.95040,1%
Japan
4.9124.702-4,3%
Sydøst-Asia
20.00929.09245,4%
Syd-Asia
6.8159.975
46,4%
India
7.58912.73167,8%
Midt-Østen/Nord-Afrika 3.518 4.680 33,0%
Afrika Sub-Sahara 5.6545.9365,0%
Resten av verden
2.786 2.724 -2,2%
TOTALT
142.285 186.842 31,3%
Konsum av fisk
2006
2030 %-økn.
16.290 16.735 2,7%
8.15110.67431,0%
5.246 5.200 -0,9%
3.8662.943
-23,9%
35.29157.36162,5%
7.4857.447-0,5%
14.62319.32732,2%
4.9409.331
88,9%
5.88710.05470,8%
3.604 4 .730 31,2%
5.9477.759
30,5%
367208
-43,3%
111.697 151.771 35,9%
Tabell 3: Pr. capita konsum av fisk fordelt på regioner. Volum i
1000 tonn. Prognose 2020 og 2030. Kilde: Verdensbanken/FAO
Konsum kg/capita
2010
2020
Europa og Sentral-Asia
17,4
17,2
Nord-Amerika 22,9 24,5
Latin Amerika
8,4
8,0
Øst-Asia 27,1 26,1
Kina 32,6 37,8
Japan64,7 63,7
Sydøst-Asia 25,8 28,3
Syd-Asia 11,0 13,4
India 5,6
6,2
Midt-Østen/Nord-Afrika 9,3
9,4
Afrika Sub-Sahara
6,8
6,1
Resten av verden
9,4
9,6
Globalt gjennomsnitt
17,2
18,0
104
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Årlig vekstrate
2030 2000-06 2010-30
18,2
1,5%
0,2%
26,41,8%0,7%
7,5
1,1% -0,6%
23,82,2%-0,7%
41,01,4%1,2%
62,2
-2,2%-0,2%
29,62,1%0,7%
15,75,1%1,8%
6,61,7%0,8%
9,43,5%0,0%
5,6
0,8% -1,0%
9,6
1,5%
0,1%
18,2
1,1%
0,3%
av tilapia forventes å dobles fra 4,3 millioner tonn i 2010 til 7,3 millioner tonn i
2030.
Ifølge Verdensbankens Juergen
Voegele vil den største utfordrin­gen bli
å sørge for bærekraftig produksjon. Det
forventes at man vil se uansvarlig fangst
og oppdrettsdrift i årene fremover. Innen
oppdrett frykter Verdensbanken at for
intensiv drift vil føre til alvorlige sykdomsproblemer, som kan redusere veksten i
produksjonen.
Fisk og matvaresikkerhet
I FAO er man spesielt opptatt av den
rollen fisken spiller for landenes matvaresikkerhet. Også FAO setter sin lit til økt
op­pdrettsproduksjon. Verdens befolkning
vil som nevnt stige til 9 milliarder mennesker innen 2050, og en rekke land vil stå
i fare for ikke å ha nok mat. Oppdrett vil,
dersom det blir drevet ansvarlig og bærekraftig, kunne bidra betydelig til verdens
matvaresikkerhet. Det mener FAOs sjef
for fiskeri og oppdrett, islendingen Arni
Mathiesen.
Et område man arbeider spesielt aktivt
innenfor, er å benytte mer av verdens
produksjon av fisk til direkte menneskekonsum. Andelen av fangst som går til
«oppmaling», dvs. fiskemel og fiskeolje,
har gått ned de siste årene. Se figur 1
øverst på neste side. Andelen som går
til menneskeføde økte fra 71,5 prosent i
1990 til hele 85,8 prosent i 2012. Denne
trenden forventes å fortsette, om enn ikke
i samme takt som til nå.
Anvendelsen av fiskemel har endret
Fig.1: Anvendelse av produksjonen. Menneskeføde mot annen bruk.
Kilde: FAO
Figur 2: Global bruk av fiskemel i prosent. Kilde: Verdensbanken/FAO
Innen 2030 vil Asia stå for 70 prosent av
det globale konsumet av fisk, til tross for
at verdensdelen «bare» har 60 prosent av
jordens befolkning. Og Kina rager over alle
andre. Her fra det enorme fiskemarkedet
Noryangjin i Seoul i Sør-Korea. Koreanerne
spiser også mye fisk.
seg dramatisk over en periode på 50 år.
I 1960 gikk så og si ingenting til fiskefôr.
Det aller meste gikk til grisefôr (50%)
og kyllingfôr (48%). I 1980 hadde bildet
endret seg noe. Da gikk 10 prosent til
fiskefôr. Tretti år senere er situasjonen
dramatisk forandret. I dag står fiskefôr
for nesten 75 prosent av totalen, mens
andelen som gikk til grisefôr var nede i 20
prosent og kyllingfôr 5 prosent. Se figur 2.
Denne utviklingen kan neppe fortsette
om verdens fiskerier skal bestå. Oppdrett
må i raskt økende grad finne nye proteinkilder for fiskefôret. Hvis ikke kan produksjonsveksten stoppe opp. Nettopp derfor
forventer Verdensbanken og FAO at den
største veksten i fiskeoppdrett vil finne
sted innenfor planteetende arter som
tilapia, catfish og pangasius.
Figur 3: Eksportpriser pr. kg. (fob). Kilde: F. Asche/FAO Fish Price Index
Prisutviklingen
Prisutviklingen på fisk gjennom de siste
tyve årene har vist en relativt stabil, men
fallende tendens. Det er ett betydelig
unntak: prisen på fryst torskefilet er mer
enn halvert siden 1990. Dette skyldes i
første rekke den voksende konkurransen
fra oppdrettede hvitfiskarter som tilapia
og pangasius.
Fra slutten av 1970-tallet til midt på
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
105
1980-tallet opplevde vi et relativt sterkt
fall i fiskeprisene. Siden har prisene
gått litt opp og ned, selv om trenden er
svakt fallende både for produsen­tene i
utviklingsland og i den industrialiserte
verden. Se figur 3.
Hva betyr så dette for Norge?
Det sier rapporten intet om. Men vi kan
jo tenke litt høyt. For det første betyr det
at land som står for en betydelig og bære­
kraftig produksjon, som f.eks. Norge, kan
se lyst på markedet og etterspørselen i
fremtiden. Norges posisjon som verdens
nest største eksportør av sjømat vil forbli
viktig, eller kanskje heller enda viktigere.
Dernest vil moderne fiskeri- og oppdrettsteknologi bli mer og mer sentral
i utviklingen av næringen. Som nevnt
innledningsvis, vil næringen måtte forbedre effektiviteten i alle ledd. I første rekke
betyr det teknologiske forbedringer, men
også administra­tive forbedringer. I Norge
har vi mye å tilby verden i så måte. Hvert
år presenterer norsk fiskeri- og oppdrettsteknologi seg på messene i Trondheim,
og dette vil bli enda viktigere i årene som
kommer. Samtidig vil vi måtte satse enda
mer på forskning og utvikling for å bidra til
økt effektivitet.
Hva gjelder fiskeprisene, vil disse mest
sannsynlig øke. Men her står vi overfor et
meget komplisert bilde, både med hensyn
til hvilke arter som vil bli bedre betalt, og
hvor i verdikjedene påslagene kommer.
Dessverre ser vi ikke store muligheter for at
førstehåndsleddet i Norge vil øke sin andel
av den totale verdis­kapningen i verdikjeden.
Det er mer sannsynlig at distribusjons- og
grossist-leddene ta mer av kaka.
Do you need fast, frequent and green transportation?
Umeå
Sundsvall
Ålesund
Mäntyluoto
Larvik
Varberg
Grangemouth
Kotka
Katrineholm
Norrköping
Göteborg
Nassjö
Kristiansand
To Iceland
From Iceland
St. Petersburg
Stockholm
Södertälje
Fredrikstad
Helsinki
Moss
Brevik
Stavanger
Rauma
Gävle
Oslo
Bergen
Klaipeda
Ahus
Copenhagen
Belfast
Cuxhaven
Hull
Dublin
Immingham
Prague Ceska Trebova
Krakow
Plzen
Ostrava
Kosice
Zlin
Mainz
Ludwigshafen
Mannheim
Neuf-Brisach
Melzo
Genova
Padova
Trieste
Bratislava
Budapest
Curtici
Verona
Contact us now:
Moss: +47 6924 9615 Aalesund: + 47 7014 9130
Bucharest
Bologna
Bilbao
Gijon
Barcelona
Leixoes
Busto
Nürnberg
Munich Vienna
Sopron
Basel
Novara
Warsaw
Wroclaw
Cologne
Antwerp
Gdansk
Poznan/
Gadki Kutno
(Oder)
Duisburg
Tilbury
Vigo
Gdynia
Hamburg
Frankfurt
Rotterdam
Cork
Lübeck
Bremerhaven
Moscow
Riga
Älmhult
Helsingborg
Aarhus
Waterford
Ust-Luga
Tallinn
Oxelösund
Bari
Istanbul (Pendik)
Pomezia
Madrid
Valencia
Thessaloniki
Athens
Lisbon
Sevilla
Korinthe
Hvor mange nordlendinger
trengs det for å sende en skrei
fra Nordishavet til Middelhavet?
Svaret på akkurat dét har vel variert opp gjennom historien.
Men spør du hvor mange man må fjerne for at skreien ikke
skal komme fram, er svaret alltid det samme – én. Hvert
eneste ledd teller.
www.nergard.no
106
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Krøll for torsken
Bergensere holder torsken høyt og rødvinen
temperert! Nå skyller nye og skumle ideer innover byen. Det er hvitvin til torsk som gjelder!
Polet forklarer at rødvin og torsk er en myte som
sky­ldes at man i gamle dager kun fikk rød Bordeaux vin på polet! Stakkars våre besteforeldre!?
I dag er det jo kun rike kinesere som har råd til å
kjøpe rød Bordeaux-vin. Er det derfor de nå også
kjøper all torsken vår?
En enkel, men frisk og ung
Bordeaux med avdempet frukt
og myke tanniner. Fast frisk
og tørr og matcher
torsken godt.
2) Reserve des
Vignerons Saumur
Champigny 2009,
Loire. Produsent:
Cave Saumur.
Importør: Arvid
Nordquist,
#9176301. Pris:
Kr. 129,- (82
poeng).
Ren duft.
Duft av rød
paprika. Litt
stram, undermoden stil.
Loire gir en lettere versjon av
Bordeaux-viner i en litt kjøligere stil. Den rene og kjølige
frukten matcher torsken godt.
Trukket torsk
Skeptisk til den nye trenden,
har vi i vinIvest gjennomført en
rekke smakinger av ulike retter
av fersk torsk opp mot eksper­
tenes anbefalinger. Konklusjonen er klar: Vi beliter oss ikke!
Smaken av fersk torsk
er sart, delikat og tørr. Frukt
fra hvitvin og fruktig rødvin
overdøver fort den «rene
og tørre» torskesmak­en! Til
avkokt torsk med Sandefjordsmør anbefaler vi en ung, frisk
og «enkel» rødvin uten for
mye krydder eller fat. For å
unngå for mye garvesyre som
også kan overdøve smaken,
anbefaler vi en enklere, ung
Bordeaux uten mye tannin
og en Dolcetto i samme gate,
samt en enklere, «fruktløs»
Beausjolais eller ditto rød
Loire. Dette er faktisk ganske
«billige» viner og under finner
du 3 anbefalinger.
Angående tilberedningen av
torsken. Med mindre du har
«blodfersk» torsk, er det ingen
vits å legge den i rennende,
kaldt vann. Vi anbefaler heller
å la fisken ligge med «fingersalt» i et par timer før du
skyller av saltet og lar filetene
ligge i kjøleska­pet «å svette» i
ett døgn. Da får du «fast struktur» og intens, god smak!
Her følger tre gode forslag.
1) Le Red Cabernet Sauvignon 2013,
Bordeaux.
Produsent: B
Bordô. Importør: Nofra AS,
#10639. Pris:
Kr. 112,- (81
poeng).
Pannestekt torsk
På godfisk.no kan vi også
finne en oppskrift på pannestekt torsk med potetmos,
rotgrønnsaker og rødvinssaus.
Når vi steker torsken tilfører
vil litt mer smakskomponenter
Trukket torsk
På godfisk.no kan du finne en
god oppskrift på trukket torsk
med Sandefjordsmør, gulerøtter og poteter. Her fremheves
torskens rene og fine smak,
og vi må velge en ungdommelig, frisk vin uten for mye frukt.
Våre anbefalinger er følgende:
Pannestekt torsk
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
107
som «stekesmak» og «salt»
som smaker godt til torsk.
Rødvinssausen og grønnsakene innehold­er sødme som
gjør at vi kan øke sødmen i
vinen noe.
Her anbefaler vi
følgende vin:
Colombe
Dolcetto d’Alba
2012, Piemonte
i Italia. Produsent: Renato
Ratti. Importør: Better
Wines AS,
#3032101(K6).
Pris: Kr. 140,(85 poeng).
Lettere
nese, i retning Beajoulais. Frisk frukt
med tannisk snert, saftig
frukt i munnen med stramme
tanniner i bakkant. Tørrer i
avgangen.
Multicolor torsk
Torsk multicolor
Dette er vår favorittrett av torsk.
Tynne skiver av loins legges
på tallerken smurt med olivenolje og grilles 2 minutter i ovn.
Legg så på en liten porsjon
hjemmelaget potetmos som
du har tilberedt i forkant. Mos
kokte poteter, gjerne i en kvern
(pas­soir) og «stamp» inn melk
og uforskammet mye smør.
Ha over sausen som du også
har klar: Lag nøttebrunt smør
i en kasserolle og tilsett noen
spiseskjeer soyasaus og hakkede nøtter etter ønske. Avslutt
med noen granateplekjerner.
Oppskriften finner du i Eyvind
Hellstrøms kokebok fra 2000,
«Bagateller».
Her har vi tilført torsken masse
mer smak i form av «bacon»
fra det brune smøret og syrlighet fra granateplet. Denne
retten trenger mer sødme og
syre, og en tysk, tørr spâtlese
passer ypperlig:
Zeltinger Sonneuhr 2011 Riesling,
Mosel i Tyskland.
Produsent: Markus
Molitor. Importør:
Record Vinimport,
#97556. Pris: Kr.
200,- (85 poeng).
Fyldig lett krydret nese. Smaken er også fyldig,
men i en tørr stil.
Litt varm smak,
men ok balanse.
Lett sødmefull fruktkjerne.
Varme- og Støy-iSolaSjon
Til Bil, Båt og Industri.
For motor og miljø.
VANGBO A/S, 2040 Kløfta
Tlf: 63 98 12 20, fax: 63 98 04 65
e-mail: [email protected]
108
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
www.vangbo.no
Hans Morten Sundnes
The Salmon of Wall Street
LØRDAG 26. APRIL KOMMER
Olav Stedje til Folkestad. BokkeReidars Bluesband kommer
også. Det siste er kanskje mindre
overraskende i og med at trombonisten i BokkeReidars heter Andre
Folkestad, men de lager jo trøkk
da! Olav Stedje er kjent for mindre
urbane hits som «Stao no pao» og
«Vi vandrar saman». I likhet med
Randy Crawford var han vokalist
i Lava, og Barte-Olav er altså ute
med nytt album og klar for ny turne.
Jeg syntes det var mer stas da
vi klarte å lokke Ole Paus og Jan
Eggum til denne husklyngen over
ferjekaia ved Voldsfjorden, men tar
selvsagt turen i april. Det siste året
har samferdselspolitiske beslutninger over hodene våre fratatt oss
nattferja som gjorde det mulig å få
med konserttilbu­det i Volda. Noen
padler over fjorden. Noen holder
seg edru og kjører milene rundt
Austefjord i halvfire-tiden. Andre
finner en sofa. Men når Stedje og
BokkeReidars kommer til Folkestad, blir de konsertglade i Volda
på den andre siden, tilbudt gratis
buss rundt! Hvordan får man slikt
til?
Alle disse store og glade nyhetene kom like etter at Marine Harvest
var notert på New York-børsen.
Fruktene av Grøntvedt-merder,
avlsarbeid, røkting i vinterstorm,
antibiotika, rå Fred­riksen-grep og
vekstvilje gikk altså opp i en høyere
enhet da norske Marine Harvest
ringte åpningsbjellen på verdens
ledende børs 28. januar. Trolig var
det andre sider ved denne timingen
som var mer interessante enn at
storhendelsen i New York kom tett
på Stedje-nyheten i 300-hodersbygda på Søre Sunnmøre. Marine
Harvest ble en del av New York
Stock Exchange i Wall Street tre
dager før Norges-premieren på
«The Wolf of Wall Street» med
Leonardo di Caprio i hovedrollen.
Michael Douglas og Leonardo di Caprio var ikke de første skues­pillerne
som hadde med Wall Street å gjøre. Skjønt dette bildet viser en ganske annen
virkelighet enn fiksjonsfilmene om de spekulative antiheltene fra nyere tids
turbokapitalisme. Her er det skuespilleren og regissøren Douglas Fairbanks som
løfter opp Charlie Chaplin for å få fart på salget av krigsobligasjoner i 1918.
Enten man skal drive regulær krig eller slåss om marked og råstoff, er kapital
nødvendig.
Dette er en film som i løpet av tre
timer får frem Wall Street-medaljens glorete, yachtcruisende forside
og dens pilleknaskende, forrykte
og svindelbefengte bakside. Dette
er grådighet satt i system sammen
med topp fem av andre tvilsomme
mannlige egenskaper. Og vi kommer ikke unna at Wall Street i New
Yorks Financial District favner alt
dette, slik det også favner New
York-børsen og noen av verdens
viktigste finanshus.
EN KOBLING TIL «THE WOLF»
blir selvfølgelig mest en gave til
dem som ønsker en slik innfallsvinkel. Litt søkt er det også lov å si
at denne koblingen er. Erfaringene
med den forrige store Wall Street-
filmen har jo dessuten lært oss at
antiheltene fra kapita­lismens høyborg blir helter uansett. Derfor kan
vi like gjerne slippe til den stoltheten vi i Norge alltid føler når Norge
hevder seg utaskjærs, enten det
skjer i form av veldresset curl­ing,
svart rock eller rosa laks og finans.
Etter å ha levd under Danmark en
hel middelalder og Sverige en hel
unionstid, er det slikt vi lever for.
For mange var nok 28. januar med
bjelleklan­gen på Manhattan den
egentlige 17. mai i grunnlovsjubileumsåret. Riktignok ble det ikke viftet med flagg foran lystavlene, men
Marine Harvest og vi har lært at
en laks gjør samme nytten. Også
på vegne av næringen er det lov å
være stolt. Marine Harvest er det
første akvakulturselskapet i verden
på denne prestisjetunge børsen,
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
109
franske æreslegion. Og har selvfølgelig minnesmerke i heimbygda.
Alf Helge Aarskog nådde på
en måte dit den store sambygdingen aldri nådde. Selv om Marine
Harvest-sjefen også har nådd å
bygge inn et Harvard-studium i
utdanningen, og slik sett kom litt
hjem i slutten av januar.
Alf-Helge Aarskog har nådd så langt en leder i akvakulturnæringen kan komme — egentlig lenger
enn man lenge trodde det var mulig å komme. Etter at stillingene i Marine Harvest og Lerøy Seafood
Group en stund var preget av skifter og rokering, har Aarskog denne måneden sittet i fire år. Vi skal
ikke utelukke at hans egen tid på Harvard har spilt en rolle for vinterens NYSE-introduksjon. (Foto:
Thv jr.)
og det er også et av de aller første
norske selskaper i det hele tatt.
Så er det samtidig lov å diskutere hvor norsk Marine Harvest er
etter noe slikt! Selve navnet klinger
mindre norsk enn noen New Yorkbjelle. Laksen kommer like gjerne
fra skotske Harris eller chilenske Puero Montt, som fra Frøya.
Kundene vel så gjerne fra Kuala
Lumpur, og heller ikke her kommer
vi utenom å ta med at hovedeieren
har levert inn passet, er kypriotisk
statsborger og bor i London. Og
om Marine Harvest kanskje gjør
New York-børsen norskere, er det
ingen tvil om at det strategiske
grepet skal gjøre selskapet litt mer
amerikansk ved å eksponere seg
for finansmiljøet i USA og å komme
på lag med proteinstorebrødrene
på samme børs.
Heldigvis er Fredriksen-døtrene
ennå lyshårede, Bergen base for
ledelsen, Ole-Eirik Lerøy styreleder
og konsernsjef Alf-Helge Aarskog
hva vi kan kalle en lakseladd. Altså
en som har jobbet seg på plass.
Utgangspunktet hans er et hus og
et hønseri oppun­der Skoratinden,
nær ved Årskog-elva i Rovde på
Sunnmøre. Børsintroduksjon i New
York er noe av det bedre man kan
oppnå med et slikt utgangspunkt.
Skjønt Rovde er jo en sunnmørs-
110
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
bygd som har fødd frem menn som
har tatt seg langt før. Bygdas store
sønn er selvfølgelig P.M. Røwde,
grunnleggeren av Viking-Askim.
Han drømte virkelig om Amerika
og var nær ved å fare. Til trøst ble
han kommandør av det ungarske
Fortjenestekors og offiser av Den
HAN SOM SKRIVER DETTE, er
etterkommer av Sundnes-folket
på samme Rovde, men har altså
ikke kommet seg lenger enn rundt
Dalsfjor­den. New York er langt
unna, og selv om Marine Harvest
bygger nytt og stort settefiskanlegg
innerst i samme Dalsfjorden, er det
ikke rart man undres over om storkonsernet lenger har noe spe­sielt å
gjøre med Norge, norskekysten og
oss som bor her. Derfor gleder det
litt at det faktisk er støtte fra Marine
Harvest som har gjort konsert,
dans og dansebuss i januar mulig.
Man kan bekymre seg for om slikt
også vil kunne skje i fremtiden,
når lakselokomotivet har blitt enda
større og kanskje trukket seg enda
lenger vekk. Men inntil videre er
det vel bare å glede seg over at
det er mulig å ta seg frem til den
amerikanske drømmen og samtidig
Også Olav Stedje drar jevnlig til USA med gitaren, men i april går ferden til
Folkestad. Norges svar på James Taylor var vokal­ist i Lava. Fanklubben er
hengiven, og har blant annet full oversikt over når Stedje anla bart.
holde sving på den norske bygdedansen.
Sundnes-folkets etterkommer
skrev faktisk en kommentar om
Marine Harvests mulige vekst
i 2013. Det var året Cermaqoppkjøpet glapp, men uansett var
spørsmålet hvor mye og i hvilke
retninger vårt ledende sjømatselskap kunne vokse? Bjelleklemtingen på NYSE ga et foreløpig svar.
laks. Deretter kom en utvidet runde
med debatten om laks er sunt eller
ikke, stort sett ved at de vanlige
divisjonene rullet frem til fronten og
avleverte sine salver. Noen seriøse
forskere fikk anledning til å vise oss
hva de har lært, og Niels Christian
Geelmuyden en god opptakt til sin
siste bok. I slike debatter møter
næringen på mange måter en
drake eller et troll det er nytteløst
Her er anleggsarbeidet med Marine Harvests fôrfabrikk på Bjugn i full gang.
Forhåpentligvis betyr det at man nå nærmer seg fer­diggjøring. I sommer skal
Marine Harvests eget fôr ut. Det blir et nytt tidsskille i norsk oppdrettsnæring.
Graden av vertikal integrering gir
et annet. Omtalte Aarskog har
signalisert at Marine Harvest ser
ganske langt frem og helst forbi
akvakulturselskapets avhengighet
av marint fôrråstoff. Og til sommeren kommer altså det første fôret
fra egen fabrikk på Bjugn, som
ifølge konsernsjefen kan være den
første av flere fabrikker.
Det siste dreier seg mye om
nettopp Marine Harvests stadige
vekst, behov for kontroll og signaler til nye investorer. Men det kan
være en positiv lokomotivfunksjon
også her. I fjor ble op­pslagene om
Marine Harvests forsøk på å raide
Cermaq avløst av VGs forsideoppslag om å skåne barna for norsk
å kappe hoder av. Nye vokser ut
igjen, gjerne i form av navnet på
kjemis­ke stoffer få har hørt om,
men mange misliker å høre om.
Kan så Marine Harvest-lokomotivets stadig sterkere motor og
flere vogner og avdelinger også
hjelpe oss opp denne kneika? Eller
drar ulvene på Wall Street heller i
retning av mer kynisk kapitalisme
der helse og forbrukere blir den
tapende parten? Det er et av 50
milliarder-spørsmålene, men som
forbruker ser jeg noen ganger
fordeler ved å ha en part å forholde
meg til. Bedre rensing av fôret var
ett tema som dukket opp. Svaret
fra næringen og insti­tusjoner som
NIFES var at fôret blir renset i den
grad det over hodet er mulig, og i
en slik grad at man imøtekommer
kravene. Men det er mulig å rense
bedre. Melet kan også renses. De
marine oljene kan renses bedre.
Det gjøres avveininger mellom
pris og innsats på den ene siden,
og sunnhetsprofil/omtale på den
andre. Og det aller reneste fôrråstoffet etterspørres ikke i den grad
at det blir butikk. Dette er også et
volumspørsmål: Det er mulig, men
vanskelig og trolig litt dyrt å komme
videre.
Dette er eksempel på et tilfelle
der en stor og sterk aktør med
hele verdikjeden under sitt tak, kan
få til ting som er vanskelig ellers.
Slik en solid støttespiller med lokal
tilstedeværelse kan hjelpe til å
få konsertbussene rundt fjorden.
Jeg er riktignok litt usikker på om
New York Stock Exchange-kapital
også er slikt som kan forvandles
til superren laks og bygdevelferd,
men setter inntil videre min lit til
det.
Stao no pao!
Hans
Morten
Sundnes
har jobbet
i "Norsk
Fiskerinæring" som
journalist
siden
1997.
Rollen som Jordan Belfort i «The
Wolf of Wall Street» brakte Leonardo
di Caprio en ny Golden Globe. Så
mye heder ble ikke selve rollefiguren
til del, selv om filmen også forteller
hvordan man med energi, smarthet og
kutting av svinger kan tjene sine første
millioner forbløffende raskt.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
111
FiskeribladetFiskaren
Specialists in containerized reefer
transport to/from overseas destinations.
Agent in Norway for
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: [email protected]
Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: [email protected]
smånytt
fra sjømatnæringen
Arne Karlsen er økonomidirektør i Nergårdkonsernet, samt styre­medlem i Gryllefjord
Seafood AS i Gryllefjord på Senja, som ble
etablert i januar i år. (Foto: FHF)
Noris Fisk AS
er etablert i Sortland kommune, med
adresse Nedre Ånstad vei 85, 8416
Sortland. Selskapet skal drive fiskeri og
tilby konsulent­tjenester. Aksjekapitalen er
30.000 kroner. Helgi Sigvaldason, Nedre
Ånstad vei 85, 8416 Sortland, er styreleder og daglig leder.
Brønnøysund 10/2-2014
Møysalfisk AS
skal drive fiske og fangst, fisketurisme,
kjøp og salg av sjømat/skalldyr samt
bearbeiding og egenproduksjon av fisk
og fiskeprodukter. Forretningsadressen
er 8414 Hennes i Hadsel kom­mune, og
aksjekapitalen er 30.000 kroner. Trond
Pettersen, 8414 Hennes, er styreleder,
og Ståle Oddvar Pettersen er tilsatt som
daglig leder.
Brønnøysund 28/1-2014
Finnmark
Supra Fjord AS
er etablert i Porsanger kommune, med
adresse Bjørneveien 30, 9700 Lakselv.
Selskapet skal drive produksjon og salg
av marint base­rte helsekostprodukter, og
aksjekapitalen er 30.000 kroner. Mette
Strand, Bjørneveien 30, 9700 Lakselv, er
styreleder og Kjetil Strand er tilsatt som
daglig leder.
Brønnøysund 8/2-2014
Atlanticfish AS
er stiftet i Gamvik kommune, med adresse Strandveien 88, 9775 Gamvik. Selskapet skal drive fremstilling og salg av
fisk og aksjekapitalen er 30.000 kroner.
Sæmundur Trygve Nordquist, Strandveien 88, 9775 Gamvik, er enestyre og
daglig leder.
Brønnøysund 1/2-2014
Troms
Spis fisk blir frisk
v/Harald Bjørnar Kåre Hansen, Landøy,
9372 Gibostad i Lenvik kommune, er
stiftet for å drive kjøp og salg av fisk.
Harald Bjørnar Kåre Hansen er innehaver
og daglig leder.
Brønnøysund 12/2-2014
Skjervøy Fisk og Skalldyr AS
er etablert i Skjervøy kommune, med
adresse Havnegata 38, 9180 Skjervøy.
Selskapet skal drive kjøp, produksjon og
salg av fisk og skalldyr. Aksjekapitalen
er 100.000 kroner. Kjell Olaus Båtnes,
Båtnesvegen 17, 9151 Storslett, er styreleder og Roy Arne Pettersen er tilsatt som
daglig leder.
Brønnøysund 18/2-2014
Senja Bioprocessing AS
er stiftet i Lenvik kommune, med adresse
9388 Fjordgård. Selska­pet skal drive
foredling av biprodukter fra fisk og annen marin foredling. Aksjekapitalen er
100.000 kroner. Marius Berntsen, Hågen
1, 9300 Finnsnes, er styreleder.
Brønnøysund 8/2-2014
Gryllefjord Seafood AS
skal kjøpe, produsere og selge fisk i
Torsken kommune, med adresse 9380
Gryllefjord. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Tommy Torvanger, Solstrandvegen
197, 9020 Tromsdalen, er styreleder. Han
er også konsernsjef i Nergård AS og må-
Nord-Trøndelag
nedens intervjuobjekt i dette nummeret av
«Norsk Fiskerinæring». Se side 32.
Brønnøysund 22/1-2014
Nordland
Svolvær Seafood AS
er stiftet i Vågan kommune, med adresse
Vorsetøyveien 30, 8300 Svolvær. Selskapet skal drive kjøp og salg av fiskeprodukter, og aksjekapitalen er 501.000
kroner. Gunnar Hansen, Legdaveien 23,
8372 Gravdal, er styreleder og Harald
Edvard Dahl er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 14/1-2014
Fish Invest AS
7740 Steinsdalen i Osen kommune, er
slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 11/2-2014
Møre og Romsdal
Andreas AS
er etablert i Ålesund kommune, med
adresse Keiser Wilhelms gate 24/26,
6003 Ålesund. Selskapet skal drive innkjøp, produksjon og salg av konsumentpakkede fiskeprodukter, herunder import
og eksport. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Erling Olav Bjørge, Lyngholmvegen
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
113
Erling Bjørge er styreleder både i Andreas
AS og Arca Trading AS, fiskeriselskaper som
nylig ble etablert i Ålesund. (Foto: Therese
Tande)
12, 6057 Ellingsøy, er styrleder og Rune
Bjørge er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 19/2-2014
Arca Trading AS
skal drive kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter. Forretningsa­dressen er c/o Erling
114
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Bjørge, Lyngholmvegen 12, 6057 Ellingsøy i Ålesund kommune. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Erling Olav Bjørge,
Lyngholmvegen 12, 6057 Ellingsøy, er
enestyre.
Brønnøysund 21/1-2014
Sjømat Kompaniet AS
er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Parkgata 8, 6003 Åle­sund. Selskapet
skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat,
og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Ivar
Jonny Breivik, Rokkevegen 33, 6050
Valderøya, er styreleder, og Fride Hove
Fiskerstrand er tilsatt som daglig leder.
Brønnøysund 23/1-2014
Torskjell ANS
6290 Haramsøy i Haram kommune og
North East Atlantic Resources ANS,
Enenvegen 25, 6416 Molde i Molde
kommune, har begge meldt oppløsning til
Foretaksregisteret.
Brønnøysund februar 2014
Sogn og Fjordane
Seaweed AS
er etablert i Askvoll kommune, med
adresse 6986 Værlandet. Sels­kapet skal
drive oppdrett og foredling av alger, og
aksjekapita­len er 30.000 kroner. Sølvi
Irene Blom, 6986 Værlandet, er styre­
leder, og Audun Ove Oddekalv er tilsatt
som daglig leder.
Brønnøysund 8/2-2014
Havlandet Havbruk AS
Fjord Base, 6900 Florø i Flora kommune,
har besluttet å innfusjonere Havlandet
Marinfisk Fanevik AS, med samme
adresse.
Brønnøysund 4/2-2014
So Fisk AS
6718 Deknepollen i Vågsøy kommune,
er besluttet oppløst for fisjon. Overtakende foretak er Akito Fisk AS, 6718
Deknepollen og et selskap under stiftelse,
med adresse 6098 Nerlandsøy i Herøy
kommune.
Brønnøysund 15/2-2014
Sundsøy Fisk ANS
6729 Kalvåg i Bremanger kommune, og
Fiskefangst AS, Gate 1 1A, 6700 Måløy
smånytt
fra sjømatnæringen
i Vågsøy kommune, er begge slettet i
Foretaksregister­et.
Brønnøysund januar 2014
Hordaland
Akvahjelp AS
er stiftet i Fusa kommune, med adresse
Vinnesvegen 514, 5641 Fusa. Selskapet
skal hjelpe små og mellomstore selskaper
innen akvakultur og landbruk. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Erik Sørheim,
Vinnesvegen 514, 5641 Fusa, er styreleder, og Vidar Hjartnes er tilsatt som daglig
leder.
Brønnøysund 23/1-2014
Trengereid Røkte Produkter
v/Åge Midtun, 5263 Trengereid i Bergen
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Det er også Godøyfisk DA, med adresse
Beltes­tad, 5685 Uggdal i Tysnes kommune.
Brønnøysund februar 2014
Sverre Orm Øverland er daglig leder i North
Sea Salt Works AS, som skal produsere og
selge havsalt og produkter som inneholder
dette.
veien 29, 0781 Oslo, er styreleder, og
Sverre Orm Øverland er tilsatt som daglig
leder.
Brønnøysund 4/2-2014
Østfold
Fredrikstad Seafoods AS
er etablert i Fredrikstad kommune, med
adresse c/o Øra Industri­park AS, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad. Selskapet
skal utvikle og drifte akvaproduksjon og
sjømat i Fredrikstad kommune. Aksjekapitalen er 43.500 kroner. Bjarne Rask
Thomsen, Tollbugata 13, 0152 Oslo, er
styreleder, og Erik Anton Heim er tilsatt
som daglig leder.
Brønnøysund 15/2-2014
Vest-Agder
Finså Klekkeri AS
4534 Marnardal i Marnardal kommune, er
meldt oppløst til Fore­taksregisteret. Tor
Arve Monan, Haukenes, 4536 Bjelland, er
leder for avviklingsstyret.
Brønnøysund 12/2-2014
Akershus
Findus Norge Hardanger AS
og Findus Norge Lier AS er begge
etablert i Asker kommune, med adresse
Erteløkka 7, 1384 Asker. Selskapene skal
drive produksjon og handel med næringsog nytelsesmidler. Aksjekapitalen i det
førstnevnte er 394.781 kroner, i det sistnevnte 319.474,50 kron­er. Atle Farmen,
Undelstad Terrasse 16, 1387 Asker, er
styreleder i begge selskaper.
Brønnøysund 7/2-2014
Flatebakkens Fisk og Skalldyr AS
Gamle Drammensveien 38, 1369 Stabekk
i Bærum kommune, er slettet i Foretaksregisteret.
Brønnøysund 10/2-2014
Oslo
North Sea Salt Works AS
er etablert i Oslo kommune, med adresse
Lindemans gate 3D, 0267 Oslo. Selskapet skal drive produksjon, foredling og
salg av havsalt og produkter som inneholder havsalt. Aksjekapitalen er 100.000
kroner. Arve Peder Øverland, Skådals-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
115
Ny «Herøyhav» fra Danmark
Tirsdag 4. februar satt nybygget M/S «Herøyhav» kursen for
Norge fra Karstensens Skibsværft AS i Skagen i Danmark.
Det er famil­ierederiet Ervik fra Herøy utenfor Ålesund som har
fått den avanserte snurperen og tråleren hjem til erstatning av
gamlebåten med samme navn, som ble bygget i 1999. Bak rederiet står familien Ervik, med Rolf-Jarle Ervik i spissen. Erviks
datter, Gunn Helen Ervik, er også medeier sammen med broren
Ronald Ervik. Ronald er daglig leder av rederiet, og skal være
skipper på nybåten. Rolf-Jarle vil avløse som skipper når det
trengs.
Familien Ervik er kjent i fiskerimiljøet som et veletablert og
innovativt rederi. Den første «Herøytrål» ble kjøpt av Rolf Ervik
i 1959, og Rolf-Jarle inntrådte som medeier i 1974. I forbindelse
med nybyggingen i 1999 skiftet rederiet navn på fartøyet til
«Herøyhav».
«Norsk Fiskerinæring» fikk noen ord med Rolf-Jarle Ervik
på tele­fon fra broen på nybåten. Han kunne fortelle at byggeprosessen hadde gått greit, selv om byggeverftet i Litauen ikke
klarte å levere til avtalt tid: — Vi har fulgt arbeidene med båten
tett. Alt ser ut til å stemme før vi virkelig får prøvet oss på feltet.
Nye «Herøyhav» måler knappe 70 meter, og har en lastekapasitet i RSW-tanker på 2000 kubikkmeter. Gamle «Herøyhav» er solgt til Hordaland, og bærer nå navnet «Ordinat».
Rederiet som formelt solgte båten 2012, har benyttet seg av det
regelverket som gjeld­er når man bygger ny båt. Det åpner for
«Herøyhav»
Verft
Lengde o.a.
Bredde
Hovedmotor
Gir og propell
Dekksmaskineri
Kraner
Notinnhaling
RSW-anlegg
Vacuumpumpe
Finansiering
Forsikring
Trålutrustning
Elektronikk
: Karstensens Skibsværft AS
: 69,95 meter
: 15,00 meter
:Man
: Scana Volda AS
:Rapp Hydema AS
: Triplex AS
: Triplex AS
: MMC AS
: MMC AS
: Nordea Bank Norge ASA
: Møretrygd Gjensidig Forsikring
: Egersund Herøy AS
: Furuno Norge AS
«Herøyhav» måler tett på 70 meter og er en fullstrukturert ring­
notsnurper med 650 basistonn. Båten har også kolmuletillatelse.
116
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
at to rederier midlerti­dig kan overføre et fartøy frem og tilbake
seg imellom, dersom det ene rederiet har inngått kontrakt om
levering av nybygg innen to år. «Herøyhav» og «Ordinat» har
dermed vekslet på å fiske kvoter med gamle «Herøyhav».
Nybygget er utrustet for not og trål, og bygget for å kunne
drifte i Nord-Atlanteren etter kolmule i vinterhalvåret. Ellers skal
fisket fordele seg på de ulike pelagiske artene i våre far­vann.
Rederiet Herøyhav AS er fullstrukturert på pelagisk.
— Nye «Herøyhav» er større enn gamlebåten på alle måter.
Både når det gjelder driftssikkerhet og komfort blir den et stort
skritt frem for oss. Pumping fra hekken og nedsenket silekasse
gir økt sikkerhet og bedre drift, mener Ervik
Fartøyet er svært smakfullt innredet, og rederne har satset
mye på at mannskapet skal ha det trivelig om bord. Mannskapet
består av 18 personer fordelt på 2 skift. Hver fisker får egen
lugar med bad, og oppholdsrom med stereoanlegg, fjernsyn og
internett.
Karstensens Skibsværft i Skagen tror bestemt at det snart vil
komme bestillinger på flere norske nybygg, selv om markedet
virker litt tregere akkurat i øyeblikket. Det skyldes at det er svært
vanskelig å få solgt brukte båter. Får ikke rederiene nok betalt
for gamlebåten, har de heller ikke kapital til å satse på nybygg.
«Herøyhav» er den femte fiskebåten fra Karstensens Skibsværft til Herøy i løpet av to år. De andre er «Rogne», «Leinebjørn», «Gol­lenes» og «Christina E.» — I utgangspunktet hadde
vi ikke tenkt å bygge nytt riktig ennå. Men da Rogne-rederiet
kontraherte, likte vi det vi så. Dessuten fikk vi et tilbud som var
rimeligere enn det vi forventet. Jeg tror vi brukte tre uker på å
bestemme oss, avslutter Rolf-Jarle Ervik.
Nybygg til familien Meløysund
Onsdag 19. februar satt nybygget «Einar Erlend» kurs for Norge
etter å ha blitt ferdigstilt ved Vestværftet AS i Hvide Sand i
Danmark. Skroget er bygget i Polen. Nybygget er et moderne
og avansert snurpe- og snurrevadfartøy. Reder er Johan M. Meløysund og hans to sønner Einar og Erlend Meløysund. Planen
var at de skulle få båten før jul, men på grunn av problemer med
motoren måtte de vente i nesten to måneder.
Designet på «Einar Erlend» er utført av Solstrand Trading.
Som konsulenter har dette selskapet hatt en god dialog med
Johan Meløysund i mange år. Dette er tredje gang Johan og
Reidar Aas samarbeider om å utvikle en båt. Den første ble
designet i 1985, den andre i 2001 og nybygget i 2013.
«Einar Erlend» har en lengde på 37,25 meter og en bredde
på 9,8 meter. Bruttotonnasjen er 499 BT. RSW-tankene måler
419 kubik­kmeter. Det er arrangert for åtte personer i inneredningen, fordelt på seks enmanns-lugarer og en tomanns-lugar. I
hele prosjektet er det lagt vekt på anerkjente norske produkter.
Vi har vinsjpakke fra Rapp Hydema, motoranlegg fra Nogva,
notinnha­lingsutstyr og kraner fra Triplex og fabrikk fra Latech.
Ifølge reder Einar Meløysund er ikke den nye båten så ulik
gamle­båten: — To forhold har vært spesielt viktige; at det er
let­tvint å jobbe ombord, og at båten er mest mulig effektiv i
for­hold til drivstoff-forbruk. Mannskapet på syv får egne lugarer
med toalett og dusj, samt tilgang på internett. Fiskerne kan i dag
følge med på Facebook og andre media, og kommunisere med
venner og familie daglig. Slik var det ikke før, da turene gjerne
varte i tre uker uten kontakt med land, sier Meløysund.
— Før «Einar Erlend» har Vestværftet bygget fem båter for
nye fartøyer
fra norske verft
av Kåre Høyland
norske redere. To av dem til August Fjeldskår fra Lindesnes, en
for Odd Martin Nergård fra Rørvik, en for Dagfinn Pettersen fra
Grimstad og en for Arne og Jarle Bårdsen fra Karmøy. Verftet
har nå inne norske ordrer på tre reketrålere og en kystnotbåt. Vi
som jobber ved verftet er fortsatt optimister. Optimismen blant
fiskebåtre­derne er derimot ikke like stor som for halvannet år
siden. Det har nok med kvoter, priser og bankene å gjøre, forteller verfts­medarbeider Brian Sangill.
«Einar Erlend»
Byggeverft
Lengde
Bredde
Hovedmotor
Gir og propeller
Dekksmaskiner
Fabrikk
Vacuumpumpe
Notinnhaling
Not
Forsikring
Bank
:Vestværftet AS
: 37,25 meter
: 9,80 meter
:Mitsubishi
: Scana Volda AS
:Rapp Hydema AS
: Latech AS
: Cflow Fish Handling AS
: Triplex AS
: Meløy Notbøteri AS
: Nordlys Forsikring Gjensidig
: Nordea Bank Norge AS
senere videreutviklet for line- og garnbåter. Fartøyene er optimaliserte i henhold til regelverket, og konstruert med stort fokus
på design, komfort, miljø og fangstkvalitet innenfor nøkterne
økonomiske rammer.
Lastekapasiteten til nybygget er 290 kubikkmeter. Båten blir
arrangert for et mannskap på 12, og er utstyrt med 2 messer,
vaskerom, bysse og lager. På hoveddekk er det montert fabrikk
fra Optimar for foredling av fangsten.
Mikal Solhaug eier og driver to fartøy fra sin base i Båtsfjord,
og det er primært linedrift som står på agendaen. Etter at han
kontraherte nye «M. Solhaug» brant og totalhavarerte garnbåten
«Kama» en februarnatt i fjor på fiskefeltene ved Vannvågen.
Etter det «Norsk Fiskerinæring» har fått opplyst, er prisen på
nybygget ca. 80 millioner kroner, mens totalprisen blir vel 100
millioner om vi tar med kvotekjøp og redskap.
«M. Solhaug» kan drifte med inntil 1000 linestamper pr.
sjøvær og tilsvarende antall garn når linefisket er avsluttet.
Båten vil ha et mannskap på 22 som skal gå på skift — 14
nordmenn og 8 lat­viere. Hvert sjøvær vil vare i maks 11 dager,
og torskekvoten er på totalt 800 tonn. I Båtsfjord driver også
Mikal Solhaug line-egnersentralen IMI Egning AS, med hele 25
egnere. De egner både for rederiets egne båter og for andre
kystfiskebåter.
I fjor høst ble den gamle «M. Solhaug» solgt for 9 millioner
kroner til 22 år gamle Kristian Harder M. Andersen i Berlevåg.
Dette fartøyet måler 70 fot, ble bygget i 1985 og har nå fått
navnet «Nordbanken».
«M.Solhaug»
«Einar Erlend» er bygget ved danske Vestværftet AS i Hvide
Sande. Båten måler litt over 37 meter og skal drifte med et
mannskap på 7.
Verft
Lengde o.a.
Bredde
Motor
Gear
Hydraulikk
Fabrikk
Garninnhaling
Styremaskin
Linehaler
Fryseri
Bank
Møbler
Kraner
: Tersan Shipyard
: 34,07 meter
: 9,50 meter
: Nogva Motorfabrikk AS
: Finnøy Gear & Propeller AS
:Tyborøen
: Optimar Giske AS
:Net-Op
: Tenfjord AS
: Dyrkorn AS
: Teknotherm Marine AS
: DNB Bank ASA
: Ekornes ASA
: Triplex AS
«M. Solhaug» til Båtsfjord
Fiskebåtreder Mikal Solhaug fra Båtsfjord fikk nylig overlevert
nybygget M/S «M. Solhaug» fra Tersan Shipyard i Tyrkia. Når
dette skrives er båten på vei hjem til Norge, og Solhaug har
kalkulert ca. tre uker på turen til Båtsfjord. «M. Solhaug» er 34
meter lang og 9,5 meter bred. Det er et kombinasjonsfartøy for
lever­anser av ferskt og fryst råstoff. Båten er utstyrt for line- og
garnfiske, og skal primært gå etter torsk, hyse og sei. Fangstene
skal i hovedsak leveres i Båtsfjord.
Det er langt mellom nybygde store kystfiskebåter til Øst-Fin­
nmark, og ifølge vårt arkiv var «Kildin» bygd for Nordic Sea i
2001 det siste nybygget.
«M. Solhaug» er konstruert av Seacon i Måløy, og har fått
beteg­nelsen SC34L. SC34-serien til Seacon har vært en stor
suksess. Fartøyet ble primært utviklet for kystnotbåter, men er
«M. Solhaug» er hjemmehørende i Båtsfjord, og er bygget ved
Tersan Shipyard i Tyrkia. Den er utstyrt for fiske med garn og
line, og kostet etter det vi vet ca. 80 millioner kroner.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
117
ontrolled
ontinuous
hilled
areful
lean
Vi har hatt gleden av å levere komplett
fiskehåndteringssystem.Vi takker for oppdraget!
CFLOW FISH HANDLING AS, N-6030 Langevåg,
Tel: 70 19 59 00 - Fax: 70 19 59 01 - Web: www.cflow.no
118
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Spennende
tider for
Norsk Signode
Norsk Signode AS i Mjøndalen
nær Drammen har vært en
aktiv lever­andør av emballeringssystemer til det norske
markedet helt siden 1966.
Salgssjef Svein Roar Sindsen
understreker viktigheten av
solid erfaring og kunnskap
innen kjerneområdene stropping og strekkfilmemballering.
Bedriftens vareutvalg omfatter
verktøy, maskiner, forbruksvarer samt blekkstråleskrivere.
— Kunder innen aluminium-, stål-, tre-, bølgepapp- og
nærings­middelindustrien har
alltid utgjort selve kjernen for
oss, og ved inngangen til det
nye året er vårt engasjement
innen fiskeindus­trien ekstra
sterkt, sier Sindsen.
Stroppemaskiner
i fokus
Firmaets søsterselskap Josef
Kihlberg AS ble fusjonert inn
i Norsk Signode AS 1. juli i
fjor. Dermed fikk salgsstaben
tilgang til en bransje hvor rust-
Den rustfrie stroppemaskinen
Strapex SMG 75.
frie stroppemaskiner er sterkt
etters­purt.
— Til nå er det levert mer
enn 300 maskiner av merket
Strapex SMG til norsk fiskeindustri. Som hele vårt utvalg
av standard stroppemaskiner
blir denne produsert ved egen
fabrikk i Sveits. Det borger for
kvalitet. Vi tilbyr nå komplette
systemer til fiskeribransjen,
det vil si maskiner, forbruksvarer, reservedeler og servicetjenester, forteller Sindsen.
Norsk Signode har
salgsteam i Mjøndalen, Oslo,
Bergen og Trond­heim. Firma-
Svein Roar Sindsen i Norsk Signode AS i Mjøndalen ser med stor
optimisme på 2014. — Særlig fiskeforedlingsindustrien er inter­essant
nå om dagen, sier han.
ets utvalg dekker alle primære
kundekrav. Eget serv­iceteam
sørger for installasjon og generelle servicetjenester.
Stor bredde
I tillegg til utvalget av verktøy og maskiner tilbyr Norsk
Sig­node en rekke forbruksvarer av høy kvalitet fra egne
fabrikker i Sverige, Finland,
Tyskland og Nederland. Innen
fiskeforedling har Sindsen og
hans medarbeidere også merket en økende interesse for
strekkfilmmaskinen Cobra.
— Maskinen er betjeningsI alt er det levert ca.
5.000 eksemplarer av
strekkfilmmaskinene
Octopus over hele
verden.
Strekkfilmmaskinen
Cobra.
vennlig og funksjonell til krevende og fuktige pakkemiljøer,
og den aktuelle pallen står i ro
på gulvet under strekkfilmprosessen. Passende strekkfilmkvaliteter blir lagerført og kan
leveres omgående, forteller
Sindsen.
Han betegner også den
helautomatiske strekkfilmmaskinen Octopus som et sterkt
kort på hånden. Siden lanseringen i 1983 har mer enn
5.000 eksemplarer av Octopus
funnet veien til kunder over
hele verden. Norsk Signode
satte maskinen på programmet fem år senere. Kapasiteten til den ypperste utgaven
Twin 200 er over 200 paller i
timen. Octopus-serien omfatter 25 modeller.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
119
Det smarteste
ledd
«Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd»
heter det. På svært mange måter er det sant. Men
slike kjeder blir neppe dårli­gere av å gjøre andre
av leddene bedre. Kan man til og med gjøre kjedene bedre ved å gjøre enkeltledd smartere? Det
ser i hvert fall ut til at man kan gjøre slaktelinja
renere, bløggingen raskere og proteinkvaliteten
høyere.
Denne utgaven av «Fisk
og Forskning» begynner
egentlig i et skånsk fjøs.
Det er en litt fremmed
verden både for oss som
skriver om fisk og for de
fleste av dere som leser.
Men behovet for renhet
— for rent vann og rene
næringsmidler — er jo det
samme. Og når svenske
Stephan Fischlein selv
pønsket ut en genial løsning for fjøset i Skåne, var
ikke dette mindre genialt
for andre arbeidsoppgaver.
Trolig vil hans desinfiseringsløsninger også kunne
gjøre nytte for seg i norsk
sjømatnæring.
SINTEF Fiskeri og
havbruk jobber med å
bedre fangstbehandlingen av hvitfisk på snurrevadfartøy. Stikkordet er
automatisering, noe som
svært ofte er veien å gå for
å bedre arbeidsforhold og
kon­kurransekraft. Snurrevadprosjektet omfatter hele
tre konkrete teknologiske
utfordringer, og man er på
god vei til å løse dem. Men
noen av disse kan jo godt
tilpasses og overføres til
andre deler av fiskeflåten.
Temperaturlogging er
selvfølgelig også nyttig
i svært mange bransjer.
Det er i det hele tatt svært
mange typer logging og
skanning ved hjelp av
«radiobrikker». Såkalte
120
RFID-brikker brukes til å
identifisere kjæledyr, til å
registrere klær, til adgangs­
kontroll og selvfølgelig til
sporing av opprinnelse.
Den norske «Gildekassen»
er eksempel på at RFIDteknologien kan støpes inn
i lastebæreren. Norsk Lastbærerpool jobber med egne
prosjekter for å integrere slik
teknologi i infrastrukturen til
dagligvarebrans­jen. Forutsetningen er selvfølgelig at
det finnes kompetente teknologibedrifter i ulike hjørner
av verden som utvikler
brikker som stadig blir bedre
og hendigere. Dette kommer også fiskerinær­ingen til
gode.
I det hele tatt er det mange gode krefter som kan dra
i lag. Vi forbauses litt hver
gang det kommer noe nytt,
som virkelig snur om på
ting. Det burde egentlig ikke
være mulig siden man har
drevet med denne tilvirkingen, næringen og handelen
så lenge. Men utfordringene er der alltid; de kloke
hodene likeså, og de smarte
løsningene sprer seg fortere
uten å la seg hemme nevneverdig om de skal ordne biblioteksbøker eller fisk. Våre
eksempler på fremgang i
smarthet er alt nevnt. Det
blir smartere desinfeksjon,
smartere fangsthåndtering
og temperaturloggere som
både er små og smarte.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Smart-telefon er i tiden.
Slike kan gjøre ting som får
en gammel­dags telefon til å
fortone seg som en trekloss
med tall. Denne FoU-utgaven
begynte med at vi lette etter
smarthet: Fikse, små dingser
som gjør arbeidshverdagene
bedre. Uventede oppdagelser
anno 2014. Godt, gammelt
Eureka!
Aha-opplevelsene fra
himmelen finnes fremdeles.
Petter Smart også, og det kan
godt hende de beste ideene
kommer i badekaret eller på
tur i skogen. Men de forutsetter nesten alltid at man kjenner virkeligheten ideen skal
virke i svært godt. Videre er
det et viktig og ganske strengt
krav at det nye leddet eller
grepet skal passe til dem som
er der fra før. Følgelig er det
en lang vei fra aha! til avtale.
Og de små, viktige stegene
skjer nok like gjerne ved at
enkeltaktører eller andre miljøer setter seg fore å løfte hele
eller deler av kjeden. Derfor
blir det også i denne artikkelen
både nyskapende løsninger
på bestemte utfor­dringer, ny
teknologi som følge av målrettet arbeid for å bedre flyt og
kvalitet i en hel flåtegruppe —
og andre smarte dingser satt i
system.
God hygiene er ikke mindre viktig når det er kyr som får mat og melk.
Rent vann er kanskje enda viktigere med tanke på at kyra faktisk
trenger drikkevann. Denne utfordringen var utgangspunktet for et
desinfiseringssystem som nå kan komme norsk fiskerinæring til gode.
Fisk og
Forskning
Sortering og telling av fisk for levende oppbevaring ombord i snurrevadbåten «Gunnar K». Under samme toktet testet man ut elektrobedøving
før manuell bløgging. Alt inngår i arbeidet med å automatisere fangstbehandlingen på norske snurrevadfartøy. Elek­trobedøverne fra SeaSide AS
er nå i bruk i fiskeflåten. (Foto: SINTEF)
Bakteriedødaren
Stefan Fischlein er i bilen
sammen med daglig leder
Roar Tomassen i BWL, når
vi får kontakt. Egentlig er det
Tomassen og BWL Miljø i
Bergen som representerer
den nye teknologien i Norge,
men det var tross alt svenske
Fischlein som utviklet den, og
som eier det gasellevoksende
Anolytech-selskapet sammen
med broren og et knippe
andre aksjonærer. For 8-9
år siden var han opptatt av å
bedre hygienen og helsen for
husdyrene i Skåne. Løsningen
var klormaskiner han solgte
til bøndene, ikke minst for at
husdyrene skulle få rent drikkevann.
— Målet var å ta knekken
på bakteriene i drikkevannet
uten at det gikk utover den naturlige og viktige tarmfloraen til
dyrene. Jeg fant ut at pH-nivået i vannet var utslagsgivende
for resulta­tet, og prøvde derfor
å justere pH-en. Men dette
var jo betinget av hvor surt
vannet var opprinnelig, slik at
doseringene skiftet hele tiden.
Da bestemte jeg meg for at
jeg i stedet ville finne opp en
maskin som alltid har samme
sluttprodukt, sier gründer
Fischlein. I dag er han ansvarlig for forskning og utvikling i
Anolytech.
— Resultatet var et produkt
som er omtrent 100 ganger
så effek­tivt som vanlig klor,
og med samme klorforbindelse som menneskek­roppen
selv bruker for å bekjempe
bakterier og virus, sier den
svenske oppfinneren. Dette
stoffet heter hypoklorsyre eller
underklorsyrlighet (HOCl), og
det aller mest fascinerende
med Fischleins løsning er at
den fremstilles ved hjelp av
tre svært enkle komponenter:
vann, salt og strøm. Dette ble
en utmerket løsning for mye
mer enn kyra i Skåne.
— Anolytech er nå godkjent
i Europa, Japan og USA for
drikke­vann, veterinærmedisin,
husdyrhold og næringsmiddelproduksjon. I Japan er
det også godkjent for bruk i
operasjoner. Det er der de har
kommet lengst, sier Fischlein. I Norge viste BWL Miljø
og Roar Tomassen for første
gang frem teknologien på Matog embal­lasjemessen på Lil-
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
121
Stefan Fischlein skulle gi en
renere tilværelse for husdyr i
Skåne. Det ble utgangspunktet for
et selskap og en teknologi som
nå er representert i hele verden.
Fiskerinæringen i Norge blir
neste skanse. (Foto: HMS)
lestrøm i februar. Og GPS-en i
bilen til Tomas­sen vitner om at
man også har norsk fiskerinæring i sikte. Fisch­lein er ikke i
tvil om at en slaktelinje for laks
vil ha stor nytte av Anolytechløsningene.
— På et slikt anlegg vil
bakterienivået vanligvis stige
i løpet av dagen. Man rengjør
om kvelden, begynner på
igjen om morgenen, og så
blir båndene, utstyret — og
fisken — gradvis mer kontami­
nert. Men fisken som kommer
inn om morgenen, har jo ikke
mindre bakterier enn den som
kommer klokka fire. Det er
anlegget som er blitt mindre
naval constructions
Seacon as
Sjøgata
6700 Måløy
rent under dagens jobb. Ved
å tilsette våre løsning­er i
prosessvannet, vil båndene og
maskiner skylles hele dagen
igjennom slik at bakteriene
ikke får vokse opp, forklarer
oppfin­neren. Han legger til at
dagens løsninger innebærer
risiko for at selve dysene og
munnstykkene som brukes
i rengjøringen av fisken er
forurenset.
— Det eliminerer vi også
med vårt utstyr, i tillegg til at
vi har det beste våpenet mot
dannelse av biofilm. Så har
vi trans­portbåndene, som vi
kan holde rene, og ikke minst
ismaskinen, som er en stor
problemkilde. Anolyte-PC
(hypoklorsyre) kan fryses inn
uten at vi bryter med drikkevannsforskriften. Dermed kan
bakter­ietallet holdes nede i
kassen også, forteller Fischlein.
Et fortrinn ved anolytechmetoden er at nivåene er lette
å kon­trollere. Et annet er at
Tlf:
+47 57 84 84 00
Fax: +47 57 84 84 01
E-mail: [email protected]
Vi gratulerer Mikal Solhaug
med nybygget og ønsker rederi
og mannskap lykke til med
M/S "M. Solhaug"
www.seacon.no
M/S M. SOLHAUG
Norsk Fisk Fugloyfjord 185x60.indd 1
122
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
05.10.2012 14:57:48
Fisk og
Forskning
løsningen etter bruk normalt
går tilbake til bestanddelene
vann og salt og følgelig kan
tømmes rett i avløpet.
— Dersom man bruker
dette i en fiskebåt, kan prosessanlegg og tanker rengjøres uten å ta i bruk formalin,
maursyre eller andre kjemikalier. Og i utgangspunktet kan
vannet som brukes gå rett i
havet etterpå.
— Tar man virus også?
— Ja, det er en av fordelene.
— Hva med korrosjon?
— Ved at vi styrer pH-en,
kan vi bruke veldig lav dosering og har dermed ingen korrosjonsrisiko. Normalt bruker
vi 1,5 gram salt pr. liter, som
er mye mindre enn konkurrentene.
— Er dette faktisk prøvd i
sjømatnæringen?
— Ja, på Færøyene og
Island og i Canada har man
gode erfaringer.
— Omtalen av Anolytech
nevner også et biprodukt.
Hvor tar det veien?
— Når vi splitter saltet ved
hjelp av elektrisitet, får vi klor
som inngår i vannløsningen,
og på den annen side et
natriumpro­dukt som fungerer
som et vanlig vaskemiddel for
å løse opp pro­teiner og fett.
Det er blant annet utmerket til
bakkevask, svarer Fishchlein i
Anolytech, som nå har representanter i 10 land.
BWL Miljø
I Norge er det altså nyskapingen BWL Miljø på Sotra
utenfor Bergen som sprer det
rene budskap og er eneforhandler for de ulike Anolytechløsningene. BWL Miljø er igjen
datterselskap av Nittedal-selskapet BWL Maskin, som leverer et stort spekter av utstyr
og tjenester til næringsmiddelbransjen, og har flere sjømataktører blant sine kunder. Nå
tilbyr BWL Miljø et vidt spekter
av utstyr som inngår i Anolytech-sortimentet. Minimum
Eksempel på Anolytechutstyr, «sentralen» som
produserer vannløsningen.
Ulike applikasjoner gir et bredt
spekter av anven­delser, også
hos fiskemottak, slakterier og i
brønnbåter.
er selvfølgelig en variant av
enhetene som faktisk produserer desin­feksjonsmiddelet.
Så fins det utstyr for spyling,
vask og tåkede­sinfeksjon.
Ifølge Stefan Fischlein kan
investeringen ligge mellom
80.000 kroner og millionbeløp.
Produksjonskostnadene er
ifølge Roar Tomassen absolutt
til å leve med.
— Lavt strømforbruk og
lave saltkostnader gir en driftskostnad på ca. 1 øre pr. liter
konsentrat, som igjen blandes
ut 50-200 ganger. Det skal gi
mulighet for å ha tilgang på
et effektivt og miljøvennlig
desinfeksjonsmiddel 24 timer i
døgnet 7 dager i uka, sier den
daglige lederen i BWL Miljø.
og snurrevadposen er full av
fisk dersom det stopper opp
i neste ledd. At snurrevadfisket nesten gjør det umulig
å kontrollere størrelsen på
enkeltfangstene, skaper flas-
kehalser som kan innebære
stress både for fisk og folk, og
dårligere kvalitet på råstoffet. I
2008 satte Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond i gang et prosjekt for å
forenkle fangstbehandlin­gen
i snurrevadflåten. Prosjektet
finansieres av FHF, Norges
forskningsråd og SINTEF
Fiskeri- og havbruk og flere
private aktører. Det ledes av
Hanne Digre i SINTEF Fiskeri
og havbruk.
Søker man ett stikkord for
å løse denne utfordringen,
er svaret automatisering. I
prosjektet har man også satt
seg fore å utvikle nye løsninger for automatisert bedøving,
bløgging og sortering ombord.
Disse løsningene kan også
være aktuelle for andre red­
skapstyper. Noen av dem er
kommet betydelig lenger enn
andre.
— Elektrobedøveren er
installert i ca. ti båter i dag,
og det er utstyrsleverandøren
SeaSide som produserer dis-
Snurrevad vil videre
De som har sett en snurrevadbåt i farta på Lofothavet, vil kansk­je mene at den
virker effektivt nok. Men det
hjelper ikke om farta er god
Snurrevadtorsk på vei mot en rimelig skånsom — og rolig — bløgging
via elektrisk bedøver. Litt av poenget med snurrevad­prosjektet er at det
skal være mulig å velge og vrake dersom man ikke ønsker å investere
i full pakke. Å bedøve fisken før bløgging har vist seg å være en
avlastning i seg selv. (Foto: SINTEF)
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
123
”OPTIMAR er
stolt over å ha levert
den komplette fabrikken
til fartøyet M. Solhaug”
Vi ønsker båt og mannskap lykke til videre.
OPTIMAR GISKE AS, 6050 Valderøy
optimar.no
124
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Fisk og
Forskning
enheter som gjør det mulig for
fiskerne å velge den eller de
løsningene som fungerer for
dem. Det er godt mulig å ha
bare bløggeren, bare bedøveren eller begge deler. En
enmanns bløggeautomat kan
være helt relevant for mindre
båter der det bare er en eller
to ombord. Det er ganske
fleksibelt, svarer SINTEFforskeren.
Går i strupen
Snurrevadfartøyet «Skogsøy» av Vardø på jobb. Et godt drag kan gi mye hvitfisk på kort tid, men også en
betydelig utfordring etter at innholdet av posen er ombord. Det sammensatte og SINTEF-ledede prosjektet
vi omtaler i denne utgaven av «Fisk og Forskning», tar tak i dette.
se for salg. Det er veldig bra.
Forrige uke var jeg ombord i et
fartøy som hadde økt effektiviteten med ca. 30-40 prosent
med dette utstyret. Det gir
selvfølgelig utslag i bedre
HMS og mindre belastning for
fis­kerne. Det er mye enklere
å håndtere en fisk som er helt
rolig enn en som er helt levende. I tillegg kan man begynne
å bløgge med en gang, noe
som gir bedre utblødning av
fisken og dermed en hvitere filet. Det er ikke uvanlig at man
venter en times tid til fisken er
blitt slapp før man begynner å
bløgge den hvis man ikke har
en bedøver, sier prosjektleder
Hanne Digre. Bløggeren er
ikke kommet så langt.
— Den automatiske bløggeren foreligger ennå ikke
som ferdig pro­dukt, men vi
testet nylig prototypen på båt.
Foreløpig er den for sen. Å
få opp farta blir følgelig en
utfordring, men maskinen er
jo under utvikling, sier Digre.
Bløggeren og bedøveren
kan ses som en del av en
hel prosesslinje, der fisken
hales ombord og op­pbevares
i en vannfylt tank før den går
videre til bedøver og bløgger. Og deretter til den tredje
teknologiske nyvinningen man
har utviklet for snurrevadflåten, som skal kunne sortere
fisken.
— Ved hjelp av maskinsyn og programmering klarer
sorteringsenhe­ten å skille
hyse, torsk og sei hundre
prosent. I tillegg beregn­er den
vekta med kun 2,3 prosents
avvik. I andre prosjekter
jobber vi også med å få til sortering av død og levende fisk
samt ulike kvaliteter. Her jobber vi også med å få innspill
på hvilke egenskaper og kvalitetsavvik næringen ønsker å
sortere etter, sier Digre. Ved
å sortere på død og levende,
kan man få fortgang på fisken
som er død når den kommer
ombord, mens levende fisk
kan holdes i live i kar.
— Hvor stor båt må man
egentlig ha for å kunne
installere full pakke?
— Full pakke krever litt
størrelse på fartøyet, men
grunntanken er å utvikle
Og det er altså ikke bare snurrevadflåten som kan gjøre seg
nytte av dette.
— Teknologien er i stor
grad overførbar til andre
redskapsgrup­per. I linefisket
kommer fisken en etter en,
og det blir enda enklere å ta
fisken videre i systemet enn
i snurrevad og trål der fisken
kommer bulkvis. Slik jeg ser
det, kan dette være aktuelt for
alle redskapsgrupper, svarer
Hanne Digre, samtidig som
hun understreker at bløggeren
er et stykke unna ferdig.
— Jeg har tro på at den er
på markedet i løpet av året,
men uten at jeg kan love noe.
— Finnes det lignende
løsninger i andre land?
— Det vet jeg ikke. Men jeg
vet at noe av utstyret er testet
ut på flatfisk tatt av bomtrå-
Hanne Digre er forsker hos
SINTEF Fiskeri og havbruk,
og prosjek­tleder for det
flerårige prosjektet «Automatisk
fangstbehandling av hvitfisk
på snurrevadfartøy». Hun
har bakgrunn fra tidligere
Landbrukshøgskolen på
Ås, nå Norges miljø- og
biovitenskaplige fakultet.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
125
Et naturlig valg!
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
Fremtidens mest etterspurte
utdanninger med studier innen:
• Aquaculture
• Biologi
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bioteknologi
Dyr
Eiendom
Fornybar energi
Landbruk
Landskap
Lærer realfag
Mat og helse
Miljø
Skogfag
Teknologi, sivilingeniør
Urban design
Utvikling
Veterinærmedisin
Økologi
Økonomi, siviløkonom
nmbu.no
126
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Fryst, men ikke dypfryst norsk makrell. Å vite hvordan tempera­turen
svinger mellom landing i Norge og marked lengst øst er viktig — og en
utfordring. Ikke minst å kunne gi makrellen følge av brikker som både
tåler lave temperaturer og ikke er dyrere enn fisken man skal sende.
lere i Nederland. Ellers er
europeisk fiskeri i det store og
hele fullstendig manuelt. Vi er
nok i front på dette området,
sammen med Island, svarer
Digre, som skal til Frankrike
for å diskutere sorteringsløsningen.
— Apropos bløgging; har
dere bestemt hvordan dette
skal skje?
— Vi gjorde en undersøkelse i landindustrien for å høre
om de foretrekker stikking eller
strupekutt. De fleste ønsker
strupe­kutt, så maskinen vi har
nå kutter strupen. Så har det
kommet innspill med ønske
om et alternativ, og nå skal vi
se på om maskinen også skal
kunne gjøre stikk, slik at dette
blir valg­fritt, svarer forsker
Hanne Digre.
Rammeprosjektet har i alt
seks delmål: Fysiske rammebetingelser for automatisk
fangstbehandling ombord,
skånsom oppbevaring og
overføring av levende fisk før
avliving, utvikle konsepter for
automatisk bløgging av villfisk,
utvikle konsepter for vektregis­
treringssystem av villfisk og
utvikle konsepter for sortering
ombord av villfisk etter art.
Sluttdato er satt til utgangen
av inneværende år.
Den avgjørende
brikken
Det siste smarte trekket i
denne artikkelen er først og
fremst ment for bruk nedstrøms, skjønt god og anvendbar temperaturlog­ging kan
være nyttig i svært ulike deler
av den fiskeribaserte verdikjeden. Helt sentralt står såkalte
RFID-brikker. Forkortel­sen
står for «radiofrekvensidentifikasjon». Brikker plassert i eller
ved et produkt er i stand til å
svare på radiosignaler og på
denne måten gi omverdenen
ulik informasjon om produktet
Fisk og
Forskning
og dets tilstand. I denne omgang dreier det seg altså om å
ta tem­peraturen.
— Det er ønskelig å kontrollere kjølekjeden for mat,
er den ekstreme kortversjonen fra forsker Eskil Forås i
SINTEF Fiskeri og havbruk.
Instituttet har jobbet med sporbarhet og mat siden 1999, og
forsøk med radiobølgebaserte
sporingsbrikker siden 2003.
— I starten prøvde vi å
feste leseren på en gammel
bordlampe fra 1970-tallet som
vi stilte ved transportbåndet.
En annen gang sendte produsenten av leseren oss et langt
kopperrør til antenne, sammen
med beskjeden om at vi måtte
bøye det, forteller SINTEFforskeren. På den annen side
er kommunikasjonen mellom
brikke og leser en betydelig utfordring. I et tilfelle hadde man
en brikke som uten problemer
kunne leses på 20 meters
avstand, gjennom betong og
ståldør. Men da man la den
ned i blandingen av is, vann
og fisk, var det dødt.
Ved hjelp av mer avanserte
temperaturloggere fra italien-
ske Caen, kom man imidlertid
videre, og i 2010 gikk en eske
makrell gjen­nom innfrysning i
Norge og hele veien til mottager i Japan med RFID-brikke.
Den fikk gitt beskjed og viste
at partiet holdt seg mellom
minus 21 og 27 grader alle de
fem ukene på turen, men likevel med nok temperatursvingning til at de japanske importørene så det som et visst
kvalitetsproblem. Det viste seg
også at brikkene ikke fungerte
under 25 minusgrader. Et siste
minus var trolig vel så viktig:
— En slik brikke koster
minst 200 kroner. Da ønsker
vi helst å få den tilbake. Det
blir mye post og mye mikkmakk, sier Forås, som etter
hvert har erfart hva brukerne
ønsker. Brikker og lesere må
standardiseres slik at det er
mulig å bytte leverandører,
systemet må være driftssikkert
så arbeidsmengden reduseres
og ikke økes, og leserne må
kunne plugges til uten ytterligere operasjoner.
Forås mener utvilsomt man
har et stykke igjen. Men det
siste prosjektet man holder på
med er spennende. Råstoffet
er like marint, skjønt sluttproduktet er ikke frossen makrell, men pul­verisert protein.
Oppdragsgiver er den kjente
og børsnoterte produsenten
av biomarine ingredienser,
Hofseth Biocare. Sunnmørsselskapet fremstiller blant annet høykvalitets protein­pulver
for humant konsum basert
på hode, rygg og avskjær
fra filetproduksjon. Å kontrollere temperaturen på dette
restråstof­fet er minst like viktig
som når man skal ta vare på
fileten.
— Restråstoffet lagres i en
dag eller to før proteinproduktet lages. Dersom man skal
oppnå god kvalitet i produksjonen, må man egentlig vite
temperaturhistorien til hvert
enkelt kar med fis­keråstoff.
Dersom disse varierer, vil
fisken som er dårligst bestemme produksjonsresultatet.
For å sortere ut den dårligste
innsatsfaktoren, trenger man
altså god temperaturdokumentasjon, forklarer Forås. Målet
for prosjektet er dertil å etterstrebe lave driftskostnader,
minimalt med manuelt arbeid,
topp drifts­sikkerhet og ulike
beslutningsstøttesystemer.
— Operatørene som tar
imot produktene skal bare
sjekke og få ja eller nei. Produksjonsledelsen har derimot
behov for hele loggen slik at
de kan opparbeide data for å
se hva temperaturen egentlig
betyr, sier sporingseksperten i
Trondheim. Et siste krav er at
leverandørene av fiskeavskjær
ikke skal involveres i akkurat
dette. Forsker Forås har utvilsomt en jobb å gjøre, men har
også langt bedre hjelpemidler
enn før. Radiobrikken han
viser frem ser nesten ut som
en stor plasterlapp eller etikett.
Brikken er produsert av spanske Trace-tech, og gjør minst
like god jobb som forgjengerne. Sammenligner man med
brikkene som reiste til Japan,
er særlig prisen interessant.
— Denne koster ca. ti
kroner, slår Eskil Forås fast.
Dermed har man et helt annet handlingsrom enn når
brikken koster 200 kroner.
Logglappen er så og si fersk
på markedet, men man har
testet lesbarheten i en bøtte
med vann og skal nå teste
hva slags infor­masjon man
får ut gjennom karveggen når
brikken plasseres i tomme
kar, i kar med vann og i kar
med fisk. Og det kan se ut til
at man er ferdig med å bende
kobberrør for å kunne lese
signalene.
— Vi skal kunne lese
disse brikkene dersom vi
har blåtann på mobilen. Det
reduserer kostnadene og
øker brukervennligheten, sier
Forås. Han regner med at de
er ferdige med laboratorietes­
tene og klare for å fortsette
prosjektet i bedriften i april.
Den nye brikken skal klare 20
grader minus. Innfrysing av
fisk er derimot ofte ned i minus
40 grader C i en kort periode.
Ingen testing er så langt utført
på innfrysing med de nye brikkene. Ennå er det altså en del
å forbedre, og mye å bevise.
Eskil Forås ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS har forsket på sporing
og temperaturlogging i en årrekke. Han er ansatt ved avdeling for
havbruksteknologi.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
127
på tampen
fra Provence
Da jeg gikk i bønn
Ingen skal beskylde meg for å
være kristen. Barnetroen ble
forkastet for mange år siden til
fordel for vitenskap, forskning
og harde fakta. Historien om
Jesus som gikk på vannet er ikke
troverdig, og kan lett tilbakevises
vitenskapelig. Min finske venninne er derimot av en annen
oppfatning. Hun gled inn i en fast
bibelsk tro da hun endelig ble
bønnhørt og hennes etter hvert
gamle og skrøpelige ektemann
gikk ut av tiden. Han etterlot seg
en kontoutskrift som i motsetning
til hjertediagrammet, var pent stigende Derfor folder hun hendene
ved frokosten og sier noen finske
ord som jeg ikke forstår. Det er
muligens fadervåret på finsk.
Så til saken. De siste ukene
har deler av norsk media hatt
flere artikler om folk som går i
demonstrasjonstog med lys og
fakler på ulike steder i Finnmark.
Det handler selvfølgelig om fisk;
fisk som de lokale demonstrantene mener ikke kommer i land
der den skal. Resten dreier seg
om Kjell Inge Røkke og den til
enhver tid sittende regjering.
Folket føler seg sviktet, og mener
kapi­talisten Røkke ikke oppfyller
de forpliktelsene han påtok seg
da han fikk kjøpe billige kvoter.
De mener også at den sittende
regjeringen lar dette skje, og at
de gir Røkke lov til å levere fisken
der han vil. Røkke-selskapet på
sin side planlegger å strukturere
industrien ved å legge ned noen
anlegg til fordel for andre, og i
skrivende stund er det bekreftet
at han faser ut 55 arbeidsplasser
i Hammerfest og 20-25 i Mehamn. Det er faktisk ganske mye
i små samfunn. Dersom jeg visste
bare dette, hadde jeg kanskje
til og med kunnet slutte meg til
demonstrantene. Men med min
bakgrunn fra næringslivet vet jeg
en del mer. Jeg har en mis­tanke
om at mange andre også vet,
men at de nekter å ta det inn over
seg. Filetindustrien i nord har,
med et par hederlige un­ntak, ikke
vært lønnsom på femten år.
Nå vil man kanskje ta diskusjonen om høna og egget, og
argumen­tere sterkt for at om man
ikke sikrer kontroll over fisken
til de ulike anleggene, så er alt
håp ute likevel. Et sånt argument
holder til en viss grad vann. Men
det grunnleggende problemet for
den arbeidsintensive filetindustrien som kjemper i motvind, er
definitivt ikke løst fordi man via
politiske vedtak tvinger fisken i
land, og til og med innfører en
bearbeidingsplikt på den.
Dette har jeg hevdet før,
men det må visst gjentas til det
kjed­sommelige. Dersom folket i
Mehamn, Hammerfest og hvor
det nå er, er så misfornøyde med
Røkkes eierskap så må de for
Guds skyld legge ned plakatene.
Da må de alliere seg med noen
andre med kapital, og gi Røkke
et tilbud på trålerne. Kvotene er
deres uansett, dersom politikerne
har et lite snev av moral. Røkke
må bare kaste inn håndduken
dersom han ikke oppfyller de kravene som ligger til kvotene. Dersom han tror noe annet, har han
ikke for­stått situasjonen. Og dum
kan ingen beskylde fiskeren fra
Molde å være. Men det er som
det alltid har vært i Finnmark; folket roper på myndighetene. Norske myndigheter har aldri skapt
arbeidsplass­er i privat sektor, selv
om de har skapt altfor mange i
offentlig sektor. Finnmarkingene
må ta saken i egne hender, og
da nytter det ikke å surre rundt i
et demonstrasjonstog. For første
gang på svært lenge har jeg
gått i bønn om at folket der oppe
skal forstå dette. Men jeg tviler
på at jeg blir bønnhørt, selv om
min finske venninne også foldet
hendene i andakt da hun så meg
i stille bønn her forleden.
Dersom folk i Finnmark
mener at Røkke er så slem, og
at skiftende norske regjeringer
gir han lov til å være det, må de
ta affære og danne et selskap
som kan overta bedriftene Røkke
ikke ønsker å drive. De må prøve
å drive business, i stedet for å
demonstrere og male plakater
med bred penn. De må komme
på offensiven og ikke spille offer i
alle media.
Så vidt jeg vet har bønn og
demonstrasjonstog aldri skapt
ar­beidsplasser. Om det i det hele
tatt har skapt noe. Jeg ber ikke
flere bønner!
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
129
Annonseregister
Side Firma
Side Firma
Side Firma
16AKVA group ASA
88 Halstensen AS, K.
18 Promens Ålesund AS
15Aqualine AS
83 Hardhaus AS
118Rapp Hydema AS
113 Breivik Mek. Verksted AS
130 Havforskningsinstituttet
124Rapp Hydema AS
36 Bruland Palle AS
4 Heimdal Propulsion Norway AS
38Remøy Fiskeriselskap AS
132 Bud og Hustad Forsikring
3 Hermes AS
83Roaldnes, AS
80 Båtbygg AS
38 Herøyhav AS
24Rosund Drift AS
54 Cflow Fish Handling AS
24 Holmeset AS, H P
36 Saltek AS
118 Cflow Fish Handling AS
13 Husby Fiskebåtrederi AS, O.
106 Samship
124 DNB Bank ASA
90 Scanbio AS
20 Det norske Veritas
115 Karstensens Skibsværft AS
122 Seacon AS
12 Dynatec AS
118 Latech AS
102 Skjong AS, H L
40 Egersund Net AS
118 Meløynot AS
30 Skretting AS
96 Eidesvik Havfiske AS
114 MMC AS
99 Skår Senior AS
62 Eigersund Havnevesen
68 Myklebust Verft AS
24 Smaragd AS
94 Eros AS
99 Myre Fiskemottak AS
124 Solstrand Trading AS
24 Ervik & Sævik AS
128 Møretrygd Gj. Forsikring
56 Sparebanken Møre
106 Nergård AS
40 Stadpipe AS
122 Finnøy Gear & Propeller AS
64 Nik Haugrønning AS Dep:PMH
88 Strand Rederi AS
83 Fiskebas AS
126 NMBU
78 SUROFI
99 Fiskebåt
114 Nordea Bank Norge ASA
122 Teknotherm Marine AS
52 Fiskernes Agnforsyning SA
124 Nordea Bank Norge ASA
86 Therma Industri AS
74 Fiskerstrand Verft AS
70 Norsk Signode AS
99 Trosterud Mekaniske Verksted AS
98 Fosen Gjenvinning AS
72 Norsk Sjømannsforbund
108Vangbo AS
8 FHL
5 Jotun AS
10 FrioNordica AS
22 Olex AS
84Vard ASA
124 Optimar AS
44 Westcon AS
42 Giek Kredittforsikring
34 Pall Pack AS
128
112 Giske AS
17 Pelagisk Forening
38 Østerbris AS
38 Giske Havfiske AS
88 Prestfjord AS
102 Østervold, Nils Olai
60 Gundersen AS
11 PricewaterhouseCoopers AS
2 Furuno Norge AS
Økonomi-deler AS
Bli oppdatert med Havforskningsrapporten 2014
Havforskningsrapporten 2014 kommer 20. mars.
Der får du oversikt over havbruksforskningen
og status for miljø og fiskebestander i norske
kyst- og havområder.
www.imr.no
130
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
Solberg vrs. Erlandsen
Sist ble det uavgjort, og dermed braker Marit Solberg og Dag Erlandsen
sammen igjen. Quizmaster har ikke mottatt protester på poeng-dømmingen sist, og antar da at «Kyst og Fjord»-journalist Erlandsen aksepterte
det slingringsmonnet som ble innvilget Marine Harvest-topp Solberg.
Dessverre fikk han liten glede av det i omkampen. Da røyken la seg var
det unødvendig å finregne. Ingen av duellantene var i toppform, og begge
dokumenterte litt sviktende kunnskaper utenfor egen «lekegrind». Marit
Solberg må lære seg mer om villfisknæringen, Dag Erlandsen har en del
hull å tette om norsk fiskeoppdrett. Men sluttresultatet er det uansett for
sent å gjøre noe med nå. Marit Solberg tok en ny skalp!
Dermed gjenstår bare å takke Dag Erlandsen for sporty innsats. Å bli
nedkjempet av Solberg er ingen ting å skamme seg over. Til seierherren
sier vi velkommen igjen i neste nummer. Vi lover å stille med en kunnskapsrik utfordrer. Det eneste sikre i Duellen er at man før eller siden blir
slått ut!
Spørsmål 1:
Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i Fiskebåt?
Spørsmål 2:
Hvor mange prosent økte sjømateksporten i verdi i januar 2014
sammenlignet med januar 2013?
Spørsmål 3:
Hvor arrangeres konferansen Arctic
Frontiers?
Spørsmål 4:
Hvor mange nye matfiskkonsesjoner for laks og ørret er utdelt siden
2000, om vi inkluderer de «45»
grønne?
Spørsmål 5:
Hvem er leder for Fiskeindustriutvalget?
Spørsmål 6:
Var det fiskere blant de 112 Eidsvollsmennene i 1814?
Spørsmål 7:
Hvilken stilling har Reier Søberg?
Spørsmål 8:
Hva er HSMB en forkortelse for i
oppdrettssammen­heng?
Spørsmål 9:
Hvem er fiskeripolitisk talsmann for
Venstre?
Spørsmål 10:
Nevn minst fire av de fem fiskeslagene vi ekspor­terte mest av i 2013
regnet i verdi?
Due ll e n
Marit Solberg Dag Erlandsen
1. Dårlig start. Det vet jeg ikke. 0
–
2. Tror det var ca. 20 prosent.
1/2 –
3. I Tromsø.
1 –
4.Rundt 200.1 –
5.Aner ikke.
0 –
6.Nei.
1 –
7. Departementsråd i Nærings- 1 –
og fiskeridepartementet.
8. Hjerte- og skjelett muskel-
1 –
betennelse.
9.Vet ikke.
0 –
10. Laks, torsk, sild, makrell og ørret.1 –
Sum
1
0
1
1/2
0
1
0
0
1
1
1. Det var Tore Roaldsnes.
2. Tipper 10 prosent.
3. I Tromsø.
4. Må tippe igjen; 250?
5. Melder pass.
6.Nei.
7. Det vet jeg ikke.
8. Huff! Dette går dårlig.
9. Pål Farstad.
10. Laks, torsk, sild, makrell og ørret.
6 1/2 – 5 1/2
Svar: 1: Tore Roaldsnes. 2: 25,0 prosent. 3: I Tromsø. 4: 204 konsesjoner. 5: Ragnar Tveterås. 6: Nei. 7: Han er
departements­råd i Nærings- og fiskeridepartementet. 8: Hjerte- og skjelett muskell-betennelse på oppdrettsfisk.
9: Pål Farstad. 10: Laks, torsk, sild, makrell og ørret.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2014
131
Returadresse:
Norsk Fiskerinæring AS
Boks 244 - 2071 Råholt