1. No category

Marius Molaug og
Kristoffer Kjølberg
Verdens verste
rektor
Til Jonatan
KAPITTEL 1
Jeg klarte ikke å ta øynene vekk fra vortene hans. Digre,
skrukkete rosinvorter med hår på tuppene. De så giftige
ut, som paddevorter.
Klassen var samlet i gymsalen for siste gymtime før
svømmedagen. Vi tørrtrente på livredning, og rektor
hadde tatt av seg på overkroppen for å gjøre øvelsen så
realistisk som mulig.
– OM EN UKE ER DET SVØMMEDAGEN, DA ER DET
ALVOR! LIVREDNING HANDLER OM LIV OG DØD!
Rektor gjorde sinte svømmetak på gulvet foran oss
mens han skrek så vortehårene dirret.
Plutselig pekte han rett på meg.
– Dette gjelder deg også, R-U-B-E-N B-E-R-G!
La meg få se! Ta redningsgrepet på meg nå! TA
REDNINGSGREPET PÅ MEG, GUTT!
Jeg klarte ikke å ta noe redningsgrep. Alt jeg klarte,
var å stå musestille og stirre livredd på den grusomme
vortekroppen hans.
Etter tre sekunder gadd ikke rektor å vente på meg
lenger. To iskalde rektorhender la seg rundt halsen min,
presset meg hardt opp mot veggen og holdt meg fast i
det berømte redningsgrepet.
– ER DET SÅ FORBANNA VANSKELIG Å FORSTÅ? ALLE
må da klare dette. Alle må klare å utføre redningsgrepet.
Alle må klare SVØMMEKNAPPEN!
ELLERS blir det …
Rektor slapp meg ned på gulvet med et SPLÆTT!
Jeg hater rektor. Jeg hater vorter, og jeg hater alt som er
ekkelt. Og jeg hater vann, og jeg er temmelig sikker på
at vannet hater meg. Jeg bare synker rett til bunns. Selv
en murstein flyter bedre.
Om 6 dager, 23 timer, 14 minutter og 23 sekunder er det
altså SVØMMEDAG på skolen, snart også kjent som
REKTOR DRUKNER RUBEN-DAGEN.
Derfor har jeg skrevet testamente. Det skal visst være
smart når man befinner seg i min situasjon.