1. No category

Rapport 21
November 2015
PAMA
™
Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
2100 bedriftsledere og arbeidstakere
i ny undersøkelse:
Arbeidsmarkedet i
en usikker hverdag
•
•
•
•
Ledere og ansatte om fremtidsutsiktene
Oppsigelser, rekruttering og jobbskifte
Hjerte vs. hjerne i utdanningsvalg
Statusyrkene
Respons Analyse AS har høsten 2015 gjennomført en landsrepresentativ
undersøkelse på oppdrag av rekrutterings- og bemanningsselskapet Proffice.
2
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Fremtidsfrykt
Verden er blitt et mer usikkert sted. Deler av den
tradisjonelt stabile vestlige økonomien som med
få unntak har opplevd vekst siden slutten av Andre
verdenskrig, sliter fortsatt med ettervirkningene
etter finanskrisen. I Hellas har protester i gatene felt
regjeringer, og eurosonen har vært under et voldsomt press. Kina vokser fortsatt, men det knyttes
stadig større usikkerhet til om veksten er reell, eller
bare et glansbilde i statistikk fra kommunistpartiet.
I USA ser vi tegn til bedring, men forskjellene i
landet hvor alle har like muligheter, øker bare.
Også i Norge har vi merket effekten av en mer
usikker hverdag. Vi har gått fra at oljeprisen
tilsynelatende ikke hadde noe tak, til en situasjon
der bunnen aldri nås, og VG skriver at blodet renner
i gatene i Stavanger.
Hvordan reagerer norske arbeidstagere på denne
nye, usikre hverdagen? Ser vi på større og hyppigere svingninger i verdensøkonomien som noe som
ikke rammer oss, eller begynner vi å kjenne på at vi
kanskje ikke sitter så trygt i det som vi har likt å tro?
Det er tema for denne utgaven av PAMA, og svarene
vi har funnet indikerer uro.
Halvparten av de spurte lederne i undersøkelsen
svarer at de frykter for fremtiden hvis dagens
situasjon vedvarer, og verst står det til i oljebransjen. Der frykter tre av fire for fremtiden.
Tilsvarende sier mer enn halvparten at en svakere
verdensøkonomi vil påvirke familieøkonomien
negativt. Dette står i skarp kontrast til hvordan
Norge for bare syv år siden håndterte finanskrisen. Da viftet Regjeringen med gullkortet, og
daværende finansminister Kristin Halvorsen ba
oss om å handle for å stimulere til videre vekst.
Samtidig som verden blir mer usikker, ser vi tegn
på en økende fleksibilitet i arbeidsmarkedet hvor vi
skifter jobb hyppigere og stiller stadig større krav
til arbeidsgiver. Trenden er spesielt tydelig blant de
yngre. Hele 46 prosent av lederne i årets undersøkelse under 35 sier de har vurdert et jobbskifte i
løpet av 2015, og tallene er tilsvarende for ansatte.
Om undersøkelsen
Eivind Bøe
Administrerende direktør i Proffice
En av fire mener at deres stilling har blitt mer
usikker, og en av fem oppgir dette som grunn
til at de har sett seg om etter ny jobb.
Usikkerhet og fleksibilitet ser med andre ord ut til
å gå hånd i hånd. Større og hyppigere svingninger i
økonomien bidrar til at vi skifter jobb stadig oftere,
og er fleksible med tanke på hva slags jobber vi kan
tenke oss.
I rapporten som følger dykker vi dypere ned i
tallene og tegner et detaljert bilde av arbeidslivet i
Norge anno høsten 2015. Hva fremtiden vil bringe
gjenstår å se.
Dette er PAMA
•
Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som
kommer ut to ganger i året.
•
Ble lansert våren 2005.
•
Er en omfattende, todelt undersøkelse
blant bedriftsledere og arbeidstakere
om arbeidsrelaterte temaer.
•
Se www.proffice.no for tidligere
rapporter og temaer.
•
Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av
Respons Analyse AS, på oppdrag for Proffice, i september og oktober 2015. 1001 ledere og 1103 arbeidstakere uten lederstilling deltok.
•
Denne gangen har vi sett på hvordan nordmenn reagerer på den nye hverdagen, i lys av en usikker
verdensøkonomi, som spesielt oljebransjen har fått kjenne på.
•
Vi ser på hvordan ledere prioriterer når de sier opp folk, og rekrutterer. Vi ser også på dette fra arbeidstakernes ståsted: Hvilke krav stiller de til arbeidsgiver, og hva er de villige til å gjøre dersom de mister
jobben?
•
Rapporten tar for seg hvorvidt det er hjertet eller hjernen som bør få styre utdanningsvalget, og hvilke
jobber dagens yrkesaktive hadde valgt om de kunne velge på nytt. Vi presenterer også en oversikt over
statusyrkene i 2015.
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Proffice Group
To av tre ledere har ansatte
de vil bli kvitt
Norske ledere vil sende bedriftene sine på slankekur. To av tre spurte i årets PAMA-undersøkelse
sier at de har ansatte bedriften fint ville klart seg
uten. – Mange har nok tillatt seg litt for mye i
gode tider, og nå ser de konsekvensene av det,
sier Proffice-sjef Eivind Bøe.
Proffice gjennomfører to ganger i året en arbeidsmarkedsanalyse, hvor over 2000 personer deltar.
I år har undersøkelsen blant annet kartlagt usikkerheten i arbeidsmarkedet, og ett av funnene er at en
klar overvekt av norske ledere har ansatte de fint
ville klart seg uten.
– Oppgangstider gjør gjerne at bedrifter eser ut og
ansetter litt for raskt. Vi vet hvor krevende det er å
finne de riktige ansatte, og når en bedrift opplever
rask vekst kan man ende opp med å bli litt mindre
nøye med å finne den rette, fordi behovet for større
løfteevne blir viktigst. Det straffer seg alltid, og
spesielt i nedgangstider, noe undersøkelsen også
viser, sier Eivind Bøe, administrerende direktør i
Proffice.
De største bedriftene har også størst behov for å
kutte. 82 prosent av lederne i bedrifter med over
250 ansatte sier de har ansatte de fint ville klart seg
uten, mot bare 33 prosent av lederne i bedrifter
med færre enn ti ansatte.
?
Finnes det ansatte i din bedrift dere
fint hadde klart dere uten?
Ja, noen
Ja, flere
Nei
1 til 10
ansatte
11 til 50
ansatte
51 til 250
ansatte
> 250
ansatte
31 %
51 %
65 %
58 %
2%
8%
11 %
24 %
67 %
41 %
23 %
18 %
Benytter nedgangstider
– I forbindelse med tøffere økonomiske utsikter
er det forståelig at flere bedrifter ser seg nødt til
å ta frem sparekniven. I lys av funnene fra undersøkelsen, så er det altså flere ledere som ser ut til å
benytte anledningen til å si opp ansatte de kanskje
ikke synes leverer optimalt i hverdagen, sier Bøe.
En av fire ledere sier bedriften har måttet si opp
ansatte i løpet av 2015, og det er i de største
bedriftene kuttene er mest omfattende. En av
tre ledere i bedrifter med over 250 ansatte har
sagt opp folk i løpet av 2015.
Lederne i de mindre bedriftene opplever mer
stabile forhold og kutter mindre, kun ni prosent
har sagt opp folk i løpet av inneværende år.
– Små bedrifter er naturlig nok mer transparente
enn de store, og da er det kanskje også lettere å
mobilisere til at alle tar i et ekstra tak. Men det er
også slik at store bedrifter lettere kan redusere
antall ansatte dersom flere folk innehar samme
funksjon, sier Eivind Bøe.
3
4
?
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Har din bedrift sagt opp ansatte i
løpet av 2015?
1 til 10
ansatte
11 til 50
ansatte
51 til 250
ansatte
> 250
ansatte
Ja, en god del
1%
3%
6%
15 %
Ja, men bare
noen få
8%
15 %
18 %
22 %
Nei
91 %
82 %
77 %
63 %
Først inn – først ut?
Ledere prioriterer kompetanse fremfor både alder
og ansiennitet ved nedbemanninger. Nesten tre
av fire er uenige i at det er de yngste som må gå
først, mens tallene er noe jevnere når det gjelder
ansiennitet i bedriften. Her mener omtrent halvparten at ansienniteten må telle, mens halvparten
er opptatt av å bevare kompetansen.
Organisasjonsgraden er allerede høy, 68 prosent,
viser PAMA. Samtidig sier ni prosent at det er blitt
mer aktuelt å organisere seg, mot fem prosent som
sier det er blitt mindre aktuelt. Blant de yngste, der
organisasjonsgraden er lavest, sier 14 prosent at det
er blitt mer aktuelt å organisere seg den siste tiden.
Tallet synker ettersom de spurte blir eldre, men
dette er fordi denne gruppen også allerede har
en høyere grad av fagorganisering. Høyest er den
blant de over 55, hvor tre av fire er medlem av en
fagforening.
Sikrer seg nøkkelkompetansen
De yngre lederne veier naturlig nok alder og
ansiennitet lettere enn de eldre lederne.
– Det er ikke til å komme utenom at enkelte
ansatte fyller viktigere funksjoner enn andre,
og ledere i organisasjoner som opplever nedskjæringer må sikre seg at de klarer å beholde
nettopp denne gruppen. Vi ser av undersøkelsen
at hele tre av fire ledere mener at de vil klare dette,
sier Eivind Bøe i Proffice.
– Eldre mener gjerne deres erfaring er en styrke,
mens yngre ledere mener de har mer å komme
med. Det vi ser er at man er seg selv nærmest.
Når det er sagt, alder bør ikke det være det mest
utslagsgivende. En arbeidsgiver plikter ved nedbemanning å vurdere alle aspektene, både
kompetanse, ansiennitet, sosiale og private
forhold – sett opp mot bedriftens behov, sier Bøe.
De aller mest selvsikre lederne jobber innen bank
og finans, der er det bare 3 prosent som er usikre på
om de klarer å bevare nøkkelkompetanse. Ledere
innen helse og sosial og kunnskapsformidling er
mest redd for å miste spesielt viktige ansatte. Det
sammenfaller med at over 60 prosent av de ansatte
innen disse sektorene mener det ville vært lett å
finne seg en ny jobb dersom de ble nedbemannet.
Ansiennitet veier tyngre i enkelte bransjer. Ledere
innen bank og finans, media og IT og teknologi er
tydelige på at ansiennitet ikke burde veie tyngst.
Innen undervisning og kunnskapsformidling, hotell,
restaurant og serviceyrker, olje og gass og industri,
er ansiennitet et viktigere kriterium.
Fagforeningene øker
– Dette har sannsynligvis med å gjøre at disse
bransjene har høy grad av fagorganisering, og
da har man gjerne formalisert mekanismer for
hvem som forsvinner først ut døren ved nedbemanninger. Et klart unntak her er mediebransjen, hvor Norsk Journalistlag tradisjonelt
har stått svært sterkt og beskyttet sine ansatte.
Dette er en bransje som gjennomgår dramatiske
omveltninger for tiden, og det har nok endret
manges holdninger på akkurat dette feltet, sier
Proffice-sjefen.
21 prosent av de ansatte som har vurdert å bytte
jobb det siste året sier det er fordi stillingen deres
er blitt mer usikker. I tråd med økende usikkerhet
ser vi at ansatte søker til tryggheten fagforeningene
representerer i møte med ledere som har behov for
å nedbemanne.
Visste du at... 54
økonomi negativt?
« Vi vet hvor krevende
det er å finne de riktige
ansatte, og når en
bedrift opplever rask
vekst kan man ende opp
med å bli litt mindre
nøye med å finne den
rette, fordi behovet
for større løfteevne
blir viktigst»
Eivind Bøe
administrerende direktør Proffice
prosent av de ansatte er enige i at en svakere verdensøkonomi vil påvirke dem selv og familiens
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Proffice Group
5
Vil ikke flytte for ny jobb
Såvel ansatte som ledere er lite villige til å flytte
på seg for å få ny jobb om de hadde mistet jobben.
Bare to av 10 anser det som en mulighet.
undersøkelsen. Mens 27 prosent av de ansatte
under 35 år svarer at de kunne ha flyttet, svarer
kun 11 prosent av de over 55 år det samme.
Det er stor forskjell mellom aldersgruppene når
det gjelder vilje til å flytte eller ikke, viser undersøkelsen.
Det er også geografiske forskjeller: Mens 30 prosent
av de ansatte fra Nord-Norge svarer at de kunne
ha flyttet for å få ny jobb, er det kun 14 prosent fra
Trøndelag som svarer det samme. Også i Akershus/
Oslo er tallet lavt, med 16 prosent.
Administrerende direktør i Proffice, Eivind Bøe,
mener nordmenn bør bli flinkere til å se etter
muligheter andre steder enn der man bor.
– Dette gjenspeiler urbaniseringstrenden som har
pågått lenge, både i Norge og resten av verden.
Som følge av en mer usikker verdensøkonomi tror
jeg flere nå må se til andre steder enn de store
byene for å få jobb, sier Bøe.
– Å åpne opp øynene for jobber andre steder i
landet, kan føre til nye muligheter karrieremessig.
Kanskje man finner drømmejobben? Som
bemanningsbyrå ser vi ofte gode muligheter
både for kandidatene og bedriftene andre steder
i landet. Det tror jeg mange hadde gjort lurt i å
benytte seg av, sier Bøe.
Mindre lønn mulig
Å bytte yrke og bransje er det derimot flere av de
ansatte som anser som en mulighet, hele to av tre.
– Få blir tvunget
I starten av oktober ble det kjent at regjeringen vil
øke «straffen» for de som takker nei til ny jobb eller
tiltaksplass etter å ha mistet jobben. Mens Nav nå
kan stoppe dagpengene i åtte uker i slike tilfeller, vil
regjeringen øke denne venteperioden til 12 uker.
– Det kan føre til at flere flytter på seg, sier Bøe, og
legger til:
– I Norge er vi vant til høy levestandard og et godt
arbeidsmarked, som gjør at få blir tvunget til å
flytte. Vi har kanskje vært litt bortskjemte, rett og
slett. Når arbeidsmarkedet blir mer presset, må flere
finne seg i å flytte på grunn av arbeid. Det tror jeg vi
kommer til å se mer av fremover.
Mest flyttevilje i nord
– I mange bransjer er det like viktig med relevant
erfaring som relevant utdanning. Steget over i
nye bransjer trenger derfor ikke være så langt for
mange. Som bemanningsbyrå ser vi at mange
arbeidstakere passer godt i flere bransjer, sier
han, og legger til:
– I tillegg viser dette resultatet at norske arbeidstakere er mer fleksible enn man kanskje hadde
trodd. Det er positivt.
En av tre ville også ha vært villige til å jobbe med
redusert lønn en periode.
De geografiske forskjellene gjenspeiles også her:
Mens over halvparten av de spurte lederne fra
Agder/Rogaland-distriktet sier at de hadde vært
villige til å gå ned i lønn, svarer kun 25 prosent av
lederne fra Hedmark/Oppland det samme.
Det er stor forskjell på hva slags aldersgruppe man
tilhører om man er villig til å flytte eller ikke, viser
?
Hvis du mister jobben, hva er du villig til å gjøre for å få en ny jobb?
66 %
67 %
Bytte yrke/bransje
31 %
Gå ned i lønn
Omskolere meg
32 %
18 %
Starte for meg selv
40 %
36 %
28 %
18 %
20 %
Flytte til et annet sted i landet
Ansatte
6%
7%
Jobbe gratis i en periode
Annet
4%
Jeg er ikke villig til å gjøre noe annet enn
å søke tilsvarende jobber her jeg bor
Ledere
7%
9%
00
12 %
10
20
30
40
50
60
70
Visste du at... 15 prosent av ledere på Sør-Østlandet mener det er bedre å gå på NAV og fortsette søket fremfor å ta en
jobb man er overkvalifisert til, mens bare fire prosent i Trøndelag mener det samme?
8
6
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Olje eller ikke olje – det er
spørsmålet
Synet på fremtiden i Norge preges i stor grad av
én faktor, viser årets PAMA: Om du jobber i oljebransjen eller ikke.
63 prosent av de i oljebransjen er helt enige i
at deres bransje er rammet av fallet i verdensøkonomien. Det er over tre ganger så mange som
snittet blant lederne totalt. Og det er lett å spore
hvor pessimismen kommer fra: I september for ett
år siden var normen en oljepris på over 100 dollar
fatet, og så begynte fallet. Nå ligger prisen på halvparten av det, og det har ført til at ledere i olje og
gass har et mørkere syn på fremtiden enn resten
av lederne spurt i denne undersøkelsen.
Faktisk mener hele 74 prosent av lederne i olje
og gass at deres bedrift vil slite hvis vi ikke ser en
bedring i økonomien. Til sammenligning mener kun
17 prosent av lederne innen undervisning og kunnskapsformidling det samme. PAMA-undersøkelsen
viser dermed tydelig at pessimismen i oljebransjen
er betraktelig større enn i andre sektorer.
«73 prosent av lederne
innen olje og gass sier at
olje er fremtiden»
38 prosent av lederne i andre sektorer mener oljen
er Norges fremtid, sier hele 73 prosent av lederne
innen olje og gass at deres bransje er fremtiden.
Ikke overraskende er oljebransjen hardest rammet
av nedbemanninger. 66 prosent av lederne har
gjennomført kutt, og bare 29 prosent planlegger
å ansette den nærmeste tiden. Det står i skarp
kontrast til økonomien forøvrig, der over halvparten, 54 prosent, sier at de planlegger å ansette
– og bare 24 prosent har måttet si opp folk i løpet
av 2015.
Påstand:
Olje er Norges fremtid
!
– Få ned oljelønningene
Ett av resultatene av fallet i oljepris har vært en
diskusjon om man i løpet av oppgangstiden har latt
kostnadene eksplodere. Så mange som tre av fire
ledere svarer at lønningene i oljebransjen må ned.
Blant oljelederne er det bare halvparten som mener
det samme.
I årets PAMA har vi også spurt ledere om de mener
olje representerer Norges fremtid. Og her returnerer optimismen til oljebransjen, for mens bare
5%
27%
38%
Alle andre
bransjer
Olje og gass
57%
73%
Enig
Uenig
Vet ikke
Visste du at... Da vi spurte om lederne kjenner til endringene i arbeidsmiljøloven, svarte 36 prosent av lederne under
35 år «Hvilken ny arbeidsmiljølov?».
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Proffice Group
7
En mer usikker hverdag
påvirker boligmarkedet
Fire av 10 norske ansatte og ledere tror det kommer et boligkrakk i Norge innen de neste to årene.
Det fremkommer av høstens PAMA. Både norske
ansatte og ledere er samstemte: Det kan komme
et boligkrakk innen kort tid.
– Når oljeprisene faller, blir det norske samfunnet
tvunget til å omstille seg. Det at flere er nervøse for
den økonomiske fremtiden, og er usikre på jobbene
sine, påvirker også boligmarkedet. Det er en naturlig utvikling, sier administrerende direktør i Proffice,
Eivind Bøe.
Oljelederne tror på krakk
Bøes analyse forsterkes også av at AgderRogaland-distriktet skiller seg fra resten av landet:
Der svarer hele 49 prosent av lederne at de tror det
kommer et krakk. Til sammenligning svarer
38 prosent av lederne det samme i Akershus/Oslo
og Nord-Norge. I tillegg svarer hele 55 prosent av
lederne som jobber innen olje og gass at de tror på
et boligkrakk.
– Stavanger er «hovedstaden» i Rogaland-distriktet,
og er også oljebyen i Norge. Der får innbyggerne
se oljeprisfallet på nært hold. Det kan se ut som
om boligprisene faller der jobbene forsvinner.
For mange kan dette bety dobbel ulykke, sier Bøe.
Ønsker boligkrakk
velkommen
Like mange som spår et boligkrakk innen de neste
to årene, mener det ville vært sunt for Norge å
oppleve et boligkrakk.
– Mange mener nok boligprisene spesielt i storbyer er for høye, og at et krakk kunne ha balansert
prisene mer. Folk har notert seg den høye prisoppgangen, og at det er spesielt vanskelig for
førstegangskjøpere å komme inn på markedet.
For den gruppen er det en fordel med en korrigering av prisen, sier Bøe.
8%
22%
32%
9%
?
Vil vi oppleve et boligkrakk i Norge i løpet
av de neste to årene?
29%
!
11%
31%
14%
18%
26%
Helt
uenig
Delvis
uenig
Påstand:
Det er sunt om Norge
opplever et boligkrakk
i løpet av de neste
to årene.
Delvis
enig
Helt
enig
Vet ikke
Ansatte og ledere om utdanningsvalg:
– Velg hjernen, ikke hjertet
Over halvparten mener man burde velge en
utdannelse samfunnet trenger, i stedet for å følge
hjertet.
PAMA-undersøkelsen viser at seks av 10 ledere
mener man bør tenke på hva samfunnet trenger når
det gjelder valg av utdannelse. Og menn er tydeligere enn kvinner på dette punktet: Mens 64 prosent
av de mannlige lederne mener samfunnets behov
bør gå foran hjertet, mener 57 prosent av kvinnene
det samme. Resultatet er tilsvarende likt hos de
ansatte.
Undersøkelsen viser også at det er stor forskjell på
hva folk i de ulike bransjene mener. Blant lederne i
bank- og finansbransjen mener hele 69 prosent at
man bør velge en utdannelse samfunnet trenger,
mens 51 prosent i hotell, restaurant og andre
serviceyrker mener det samme.
– Å velge en utdannelse samfunnet trenger, kan
være vanskelig. Det blir i praksis det samme som
å spå fremtiden. Samfunnet og konjunkturene
forandrer seg hele tiden: Mens det ett år kan være
et stort behov for ingeniører, kan det noen år senere
vise seg å være vanskelig å få jobb som nettopp det.
Visste du at... 81 prosent av de ansatte mener det viktigste med en utdannelse er at man får seg jobb når man er ferdig.
8
PAMA - Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse
Det ser vi et eksempel på med nettopp ingeniørfaget nå, når oljeprisene faller, sier Proffice-direktør
Eivind Bøe.
?
Yrkene med høy status
Yrke
%
1. Lege
87
2. Advokat
81
3. Ingeniør
66
4. Psykolog
63
5. Økonom
45
6. Politi
37
7. Politiker
26
Cecilie Carlsen Ystenes, mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk
næringsliv, forklarer at det kan være en risiko både
for bedriftene og de ansatte at mange tar en
utdanning med tanke på samfunnets behov.
8. Forfatter
26
9. Journalist
25
10. Sykepleier
22
11. Håndverker
18
– Ut fra forskning på prestasjonspsykologi, og min
erfaring og filosofi, så kan det vise seg å ikke være
lurt. Finner ikke et individ mening i det man gjør,
så vil motivasjonen falle. Da vil man risikere å få en
medarbeider som jobber fra 8 til 16, men som aldri
vil gi det lille ekstra. Og er det en ting man ser i 2015,
når man er pålogget 24 timer i døgnet, så er det at
man er avhengig av å ha medarbeidere som gir det
ekstra jernet, sier hun.
12. Musiker
17
13. Lærer
16
14. Salg/markedsføring
6
15. Off. saksbehandler
5
16. Frisør
3
17. Butikkmedarbeider
1
Han mener det er viktig å ha realistiske forventinger,
men samtidig velge noe man trives med.
– Hva man trives med som voksen kan ofte være
vanskelig å si i ung alder. Unge som skal velge
utdannelse må derfor søke råd hos folk de stoler
på, være villig til å prøve ting og ha et åpent sinn,
sier han.
– Ikke lurt
Samtidig mener hun likevel at det er lurt å ha en
viss realisme i mente når man velger utdanning.
– Når man velger utdanning er man ofte ung, og
da er det ikke sikkert man vet hva man motiveres
av. Man må se om drømmen er mulig å etterleve,
sier hun.
«Man må se om
drømmen er mulig
å etterleve»
Lege høyest status
Lege, advokat og ingeniør er yrkene med høyest
status i Norge, ifølge undersøkelsen.
Bunnplasseringen på listen får derimot butikkmedarbeider, frisør og offentlig saksbehandler.
– Det spesielle med dette resultatet er at ingeniøryrket fortsatt rager såpass høyt. Det ser ikke ut til
at de kontinuerlige medieoppslagene om fall i
oljeprisene, og sakene om oljeingeniører som
mister jobben, har påvirket omdømmet til ingeniørfaget, sier Bøe.
Status samsvarer ikke
med yrkesvalg
Denne PAMA-undersøkelsen viser også at tradisjonelle kjønnsrollemønster ikke rikker seg når det
gjelder hvilke yrker menn og kvinner velger.
Det er store forskjeller på hva slags yrker menn og
kvinner ville valgt. Blant menn er det ingeniør som
står høyest på listen, med 21 prosent, etterfulgt
av håndverker, med 14 prosent. Blant kvinnene er
det flest som ville valgt sykepleier, med 12 prosent,
mens lærer kommer på andreplass med 11 prosent.
– Av undersøkelsen kan man se at statusyrkene
ikke nødvendigvis samsvarer med hva slags yrkesretning man selv ville ha valgt. Det viser at mange
har andre kriterier enn status når man velger yrke.
Det kan også ligge en realitetsforståelse i det, sier
Eivind Bøe.
?
Dersom du skulle valgt studie- eller
yrkesretning i dag, hva ville du valgt?
Kvinner
%
Menn
%
1. Sykepleier
12
1. Ingeniør
21
2. Lærer
11
2. Håndverker
14
3. Økonom
8
3. Økonom
8
4. Psykolog
8
4. Advokat
7
5. Ingeniør
8
5. Psykolog
5
Visste du at... Advokatyrket får stadig høyere status, og gjør det største bykset siden 2009, opp hele 15 prosentpoeng.
Kun musiker, butikkmedarbeider og politiker har falt i status siden 2009. 22 prosent mener politiker er et lavstatusyrke.