1. No category

PAMA
™
Rapport 12 – Desember 2010
Proffice • Arbeids • Markeds • Analyse
2 200 bedriftsledere og arbeidstakere om:
• Innvandrere i arbeidslivet
• Eldrebølgen
• Møtekultur anno 2010
Respons Analyse har høsten 2010 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice. Rapporten gir et bilde av de siste
trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet.
Leder:
– Slipp innvandrere til
I dag består 11 prosent av befolkningen
i Norge av personer med innvandrerbakgrunn, og i årene fremover vil stadig
flere bli en del av det norske arbeidslivet.
Fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at så mye som 28 prosent av
folkemengden i 2060 kan bestå av personer med innvandrerbakgrunn.
Det er over fire år siden vi sist hadde
”innvandrere i arbeidslivet” som tema
i PAMA. Resultatene fra undersøkelsen
den gang ga tydelige indikasjoner på at
det var behov for en økt flerkulturell
forståelse i norsk arbeidsliv. I høstens
Proffice-undersøkelse ser vi at det
fortsatt er mange og store innvandrergrupper som oppleves som lite integrert
i arbeidslivet. Den viser også at det er
vanskelig for innvandrere å komme til
i lederstillinger. Ikke fordi norske ledere
ikke tror de er faglig dyktige, men fordi
de helst ansetter andre norske ledere.
Som snakker godt norsk. Og har norske
navn. Dette må vi ta på alvor.
For like sikkert som at innvandrerandelen her i landet øker, er det at vi går
en eldrebølge i møte. Denne får åpenbare
konsekvenser for sysselsettingen. 27
prosent av bedriftene her i landet hevder
de vil få problemer med å dekke behovet
for arbeidskraft i fremtiden. Men
hvorvidt økt arbeidsinnvandring er
svaret på problemet, strides det om:
Vil økt arbeidsinnvandring bidra til
redusert velferd per innbygger, eller er
nettopp arbeidsinnvandring nødvendig
for å fylle viktige stillinger?
Skal arbeidsinnvandring være
lønnsomt må vi la innvandrere som
allerede er her, samt de som kommer,
slippe til så de får uttelling for sin utdanning og benyttet sin kompetanse.
8 av 10 ledere i vår undersøkelse mener
at vi er for dårlige til å utnytte arbeidskraften som er i Norge i dag, fordi vi
ikke er gode nok på tilrettelegging og
integrering.
Innvandrere har selvsagt et ansvar
for å lære seg norsk språk og tilpasse
seg vår kultur. Men fra arbeidstakers
side holder det ikke med flagging av
integreringstiltak i bedriften. De må
først og fremst endre sine holdninger
til det å ansette innvandrere - også i
lederstillinger. Integreringsteori må
omgjøres til praksis. Hvis ikke risikerer
vi å overse viktige ressurser som ligger
i innvandrerbefolkningen. Fremtiden
krever at vi kommer hverandre i møte.
Og vi må begynne her. Nå.
Per Bergerud, adm. direktør Proffice Norge
Dette er PAMA
•Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året.
•Omfattende, todelt spørreundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere som ikke har en lederstilling,
om arbeidsrelaterte temaer.
•Se www.proffice.no for tidligere rapporter og temaer.
Om undersøkelsen
•Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av Respons Analyse AS, i november 2010 på oppdrag for Proffice.
983 ledere og 1231 arbeidstakere uten lederstillinger deltok.
•4 % av lederne som har svart er innvandrere, mens 3 % av arbeidstakerne er det.
•Hovedtemaet denne gangen er innvandrere i arbeidslivet, integreringsutfordringer og -muligheter.
Vi ser også på tiltak for å møte behovet for arbeidskraft i fremtiden.
•Som et undertema har Proffice undersøkt norsk møtekultur, og hvorvidt denne har endret seg som en
følge av den digitaliserte hverdagen.
2 • PROFFICE – Den nordiske bemanningsspesialisten
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse – del 1:
Definisjon av begrepet ”innvandrer”
Deler av undersøkelsen og artiklene i PAMA omhandler innvandrere. For forenklingens skyld omfatter begrepet i rapporten
både de som har innvandret selv, og de som er norskfødte med innvandrerforeldre, med mindre annet er spesifisert. Det er ikke
gjort et skille mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Respondentene i undersøkelsen er gjort oppmerksomme på dette.
Trangt nåløye for innvandrerledere
Et flertall bedriftsledere her i landet mener dårlig språkkompetanse, samt at de
helst rekrutterer norske likemenn, er det
som hindrer innvandrere i å bli ledere.
Mange er dessuten likegyldige til hvorvidt
innvandrere får lederstillinger i Norge.
Det viser Proffice sin representative,
landsdekkende undersøkelse blant over
2200 ledere og arbeidstakere uten lederstillinger i Norge.
1 av 10 personer bosatt i Norge er i
dag innvandrer, og i Oslo er forholdet 1
til 4, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette
betyr at arbeidsmarkedet i Norge internasjonaliseres, at det blir mer og mer
flerkulturelt. Likevel gjenspeiler ikke
disse forholdene andelen innvandrere
som har en lederstilling i landet.
Kjenner ikke innvandrerledere
Det er usikkert hvor stor andel av lederstillingene i bedriftene i Norge som er
besatt av innvandrere, men mye tyder
på at den er liten. Ser vi på arbeidstakerne som ikke har en lederstilling
svarer kun 3 prosent at de har en leder
som er innvandrer. Av disse svarer 29
prosent at lederen er svensk.
Går vi til lederne sier 36 prosent at de
ikke kjenner noen innvandrere med
lederstilling i sine nettverk, verken i egen
bransje eller i andre. Her er det også store
regionale forskjeller; på Nord-Vestlandet er det nesten halvparten som ikke
kjenner en innvandrer i lederstilling.
På spørsmål om hvorvidt innvandrere bør kvoteres inn i lederstillinger
svarer 22 prosent bekreftende på dette.
Til sammenligning mener 29 prosent at kvinner burde kvoteres inn i
lederstillinger. Betydelig flere kvinner
enn menn er for kvotering – både av
innvandrere og av kvinner.
Likegyldige til innvandrerrekruttering
Så hva er årsaken til at det ikke er flere
ledere med innvandrerbakgrunn i norsk
nærings- og samfunnsliv? Skyldes det
mangel på kompetanse, språkproblemer
– eller er det rett og slett fordi de ikke
slipper til?
Undersøkelsen viser at 2 av 3 ledere
mener det skyldes språkproblemer,
mens vel halvparten mener norske ledere
helst rekrutterer andre norske ledere.
Kun 14 prosent mener det skyldes for
dårlig faglig kompetanse. Det er også en
minoritet som skylder på mangel på
integreringstiltak i bedriftene eller fra
myndighetenes side.
Synet på hvorvidt vi burde være flinkere
til å slippe innvandrere til i lederstillinger
er delt. 3 av 10 mener det er for få innvandrere med lederstilling i Norge, mens
resten synes det er for mange, passe –
eller de bryr seg ikke om temaet.
Ledere i offentlig sektor, kvinner og
eldre ledere er mer opptatte av å rekruttere flere innvandrere til lederstillinger
enn andre sammenlignbare grupper.
Det er også betydelige geografiske forskjeller; i Oslo mener hele 44 prosent
av lederne at de har for få innvandrerledere. I Hedmark og Oppland mener
kun 20 prosent det samme.
Ansetter helst norske likemenn
Er det for mange, nok eller for få innvandrere i lederstillinger i Norge?
Svar fra lederne:
Er likegyldig til temaet
33%
For få
29%
Nok
27%
For mange
10%
0
10
20
30
40
50
Den nordiske bemanningsspesialisten – PROFFICE • 3
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse – del 1:
Yngre mest irriterte over
dårlig norsk
Hva er årsaken(e) til at det ikke er flere ledere med
innvandrerbakgrunn i Norge? Svar fra lederne.
64 prosent av lederne her i landet har i
jobbsituasjon irritert seg over innvandrere som ikke snakker godt norsk.
Yngre ledere under 35 år irriterer seg
mest. Betydelig flere i privat enn offentlig
sektor har irritert seg, der er tallene
henholdsvis 69 og 53 prosent.
Videre viser undersøkelsen at 66
prosent mener internkultur og jobbeffektivitet påvirkes i negativ retning
når ansatte ikke snakker godt norsk.
Også her er de yngste lederne klarest i
talen: 77 prosent hevder dette.
Mangel på konkrete integreringstiltak i bedriften
Delt integreringsansvar
Mangel på konkrete integreringstiltak fra myndighetene
Synet på hvem som har ansvar for integreringen på arbeidsplassen er delt. 86
prosent mener at innvandrerne selv har
ansvar for å rette seg etter norsk språk og
kultur, mens det stiller seg litt annerledes
til faglig tilrettelegging og det sosiale.
Her mener et flertall av lederne at de selv,
i kraft av å være ledere, har et ansvar.
Også arbeidstakere uten lederstillinger
hevder i stor grad det samme.
For dårlig språkkompetanse
67%
Norske ledere rekrutterer helst
andre norske ledere
55%
For store kulturelle forskjeller
47%
De diskrimineres i rekrutteringen
på grunn av unorske navn
44%
18%
15%
For dårlig faglig kompetanse
14%
De ønsker ikke selv å være ledere
9%
Annet
3%
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Innvandrere i Norge
Arbeidsledighet og innvandrere
I dag er det av over 552 000 personer bosatt i Norge som
enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene
11,4 prosent av befolkningen. Blant dem som har innvandret selv er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og
Irak, og 35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap.
Tall fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert 4. november
2010 viser at den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk opp fra 7,4 prosent i august 2009 til 7,9 prosent i
august 2010. Økningen er størst blant innvandrere fra Afrika. I
resten av befolkningen ser vi en svak nedgang fra 2,4 til 2,3
prosent. Veksten på 0,5 prosentpoeng er likevel den svakeste
siden konjunkturomslaget høsten 2008.
Kilde: SSB
Kilde: SSB
Somaliere dårligst integrert i arbeidslivet
På spørsmål om hvilken eller hvilke
innvandrergrupper som er dårligst til å
la seg integrere i norsk arbeidsliv, svare
93 prosent av lederne somaliere.
Også arbeidstakere deler dette synet.
Deretter følger irakere med 49 prosent
og pakistanere med 25.
Best på integrering er – ikke unaturlig – vestlige innvandrere, med svensker
på topp. Kun 1 prosent mener at de er
dårligst integrert, mens 93 prosent
mener de er best. Det er små avvik fra
svarene som ble gitt fra arbeidstakere
uten lederstilling, på samme spørsmål.
Innvandrerne i Norge kommer i
følge Statistisk sentralbyrå fra 215 ulike
land. De største innvandrergruppene
med folk som har innvandret selv,
kommer fra Polen, Sverige, Pakistan,
4 • PROFFICE – Den nordiske bemanningsspesialisten
Somalia, Tyskland, Irak og Danmark.
Det var disse gruppene lederne i undersøkelsen kunne velge mellom når
de skulle oppgi hvem de opplevde som
best og dårligst på integrering.
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse – del 1:
Ulike tiltak mot eldrebølgen
1 av 4 ledere sier at bedriften de jobber i vil
ha problemer med å få dekket behovet
for arbeidskraft i fremtiden. Av disse har
under halvparten en tiltaksplan.
Den yrkesaktive delen av befolkningen vil
avta mot 2030, og gjennomsnittsalderen
for yrkesaktive vil øke. Disse demografiske endringene skaper utfordringer
både ved opprettholdelsen av høy sysselsetting og for velferdspolitikk i Norge.
Undersøkelsen til Proffice viser at 27
prosent av bedriftene her i landet vil
få problemer med å dekke behovet for
arbeidskraft i fremtiden. På Nord-Vestlandet er andelen 38 prosent. Bekymringen er større i offentlig sektor enn i
privat.
41 prosent av dem som er bekymret
for situasjonen i fremtiden sier de har en
strategi eller tiltaksplan for hvordan utfordringene skal møtes. Resten svarer at
de ikke har en plan, eller at de ikke vet.
Resultatene viser også at privat sektor er
bedre rustet enn offentlig: 45 prosent
av de bekymrede i privat sektor har en
tiltaksplan, mot 31 i offentlig.
Tror mest på etterutdanning
Bedriftene har tro på flere tiltak for
hvordan norsk næringsliv best kan møte
behovet for arbeidskraft i fremtiden. 44
prosent mener etterutdanning og omstilling er den mest anbefalte løsningen,
mens 25 prosent synes man helst bør
satse på økt arbeidsinnvandring av
faglært arbeidskraft.
Men fører økt arbeidsinnvandring til
mindre velferd per innbygger fordi de
totale velferdskostnadene øker? Eller
er slik at økt innvandring nettopp er det
som trengs for å fylle nødvendige stillinger når eldrebølgen kommer?
Svarene i undersøkelsen kan tyde
på at flere ledere og arbeidstakere uten
lederstillinger er usikre på dette.
om arbeidsinnvandringen øker, mener
nesten 7 av 10 ledere og arbeidstakere
at økt innvandring er nødvendig. Det
er særlig ledere under 35 år som tror at
velferden avtar, mens de over 55 år i
større grad vil ha økt innvandring.
Undersøkelsen viser også at 8 av 10
ledere mener vi er for dårlige til å utnytte
arbeidskraften som er i Norge i dag, fordi
vi ikke er gode nok på tilrettelegging og
integrering. I Oslo og i offentlig sektor
er det 85 prosent som mener dette.
Yngre mest skeptiske
Mens 4 av 10 ledere og arbeidstakere
mener velferden per innbygger vil avta
Den nordiske bemanningsspesialisten – PROFFICE • 5
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse – del 2:
Full forvirring om god møtekultur
2 av 3 ledere har vært flaue på vegne av
andre møtedeltakere fordi de har utvist
mangel på respekt for god møtekultur.
De fleste ledere mener norsk møtekultur
har endret seg som følge av den digitale
hverdagen. Både ledere og ansatte mener
det er behov for felles retningslinjer for
hva som er god skikk og bruk i møter.
Inntoget av digitale hjelpemidler som
laptop, nettbrett og smart-telefoner har
både endret arbeidsmetoder og sosiale
normer på arbeidsplassen. Proffice sin
landsdekkende undersøkelse blant 983
ledere og 1231 arbeidstakere uten lederstillinger, viser at de digitale hjelpemidlene også har skapt nye utfordringer for hva
som kan regnes som god skikk og bruk i
bedriftsmøter.
Digital møterevolusjon
Ifølge et forskningsprosjekt ved Danmarks
pedagogiske universitet - fremlagt i 2007
- har den tradisjonelle møtekulturen,
som brukes ved de fleste bedrifter i dag,
knapt forandret seg siden den industrielle
revolusjon. Proffice sin undersøkelse tyder
på at dette er i endring.
Hele 81 prosent av norske ledere
mener møtekulturen har endret seg som
følge av den digitale hverdagen. Her er
forskjellene marginale hva angår alder,
kjønn og geografi blant de spurte. Blant
ansatte som ikke har lederstillinger
mener 72 prosent det samme.
En sentral konsekvens av den digitale
hverdagen er at møtene har blitt mindre
formelle. 2 av 3 ledere opplever at tonen i
møter er mindre formell som en følge av
fremveksten av sosiale medier. Her er de
geografiske forskjellene store, og ledere i
Oslo er dem som i minst grad mener dette.
Mange fallgruver
Undersøkelsen viser også at de digitale
normene ikke er avklart, og at det dermed
har oppstått flere fallgruver i henhold til
hva som er god møtekutyme. 2 av 3 ledere
svarer at de har blitt pinlig berørt av andres oppførsel under møter med eksterne
bedrifter. Også ansatte uten lederstillinger opplever pinlige situasjoner. Hele 62
prosent av de ansatte svarer dette.
Flere dilemma for god oppførsel
Som det fremkommer i kakediagrammet
på neste side angår dilemmaene for god
oppførsel både bruk av digitale hjelpemidler og generell oppførsel, som å
komme for sent og gå på toalettet.
Her ser man at det er visse forskjeller
mellom kjønn og aldersgrupper. For
eksempel er kvinner mer åpne for å ha
mobiltelefonen på bordet under møtet
enn hva menn er. Man ser også at jo
yngre man er, dess mer åpen er man for
dette. Her er det også forskjeller mellom
offentlige og private bedrifter. I offentlige
bedrifter er det mer akseptabelt med
mobiltelefonen på bordet under møter
enn hva det er i private bedrifter.
Når det gjelder oppførsel som ikke angår
bruk av digitale hjelpemidler, ser man
store forskjeller hva angår kjønn og
aldersgrupper. For eksempel det å gå ut
av møtet for å svare på telefon.
Nytt behov for retningslinjer
I undersøkelsen ser man at det har
tvunget seg frem et behov for felles
retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg i møter. 8 av 10 ledere og like
mange ansatte mener dette er nødvendig.
Her ser man at alder spiller en rolle for
hva man svarer. Blant de ansatte ønsker
86 prosent av de over 55 år retningslinjer,
mens 35 prosent av ansatte under 35 år
svarer det samme.
Mange lange møter
Mange ledere mener møtene er for
mange og for lange. Samtidig mener
flere at møtene er lite effektive. Men
tallene varierer mye mellom aldersgrupper og geografi.
Proffice sin landsdekkende undersøkelse viser at 4 av 10 ledere synes møtene
er ineffektive. I Hedmark og Oppland
synes så mye som halvparten av lederne og ansatte uten lederstillinger
dette. I undersøkelsen kommer det
frem at 2 av 3 ledere har 1 til 3 møter
med eksterne bedrifter i uken, noe 31
prosent av lederne mener er for mange.
Blant ansatte uten lederstillinger har 4
av 10 mindre enn ett møte i uken,
mens halvparten har 1 til 3 møter.
Store aldersforskjeller
Undersøkelsen viser at eldre i større
grad enn yngre mener det er for mange
møter. Det viser seg også at offentlige
bedrifter opplever dette i større grad
enn private. 38 prosent av lederne i offentlige bedrifter synes det er for mange møter, mens 28 prosent i private
mener det samme. Blant ansatte uten
lederstillinger mener 24 prosent at møtene er for mange.
6 • PROFFICE – Den nordiske bemanningsspesialisten
Når det gjelder lengden på møtene
synes 38 prosent av lederne at møtene
er for lange. Ledere i offentlige bedrifter mener dette i større grad en private. Her svarer henholdsvis 43 og 35
prosent at møtene trekker for langt ut.
Blant ansatte uten lederstillinger mener 34 prosent det samme.
I undersøkelsen er respondentene gjort
oppmerksom på at det opereres med
møter avholdt med kunder, leverandører
og/eller samarbeidspartnere. Internmøter
er ikke inkludert.
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse – del 2:
Dette er akseptabelt i møter:
1%
1% 2%
12%
2%
16%
23%
39%
34%
48%
63%
Ha mobilen på bordet
59%
Svare diskret på SMS/mail
1%
Gå på toalettet
4%
1% 1% 10%
15%
53%
Av og til
33%
46%
48%
Alltid
Aldri
88%
Svare på telefon under møtet
(selv om man går ut av rommet)
Notere på ipad/mac/pc
fremfor å bruke penn og papir
Surfe på nett
1% 1%
1% 1%
1% 1% 4%
Vet ikke
19%
38%
60%
79%
Gå før møtet er ferdig for å
rekke et annet møte/ærend
94%
Komme inntil 10
minutter for sent
Komme mer enn 10
minutter for sent
I undersøkelsen er respondentene gjort oppmerksom på at det opereres med møter avholdt
med kunder, leverandører og/eller samarbeidspartnere. Internmøter er ikke inkludert.
Trender i bemanningsbransjen:
Gode tider for bemanningsbransjen
Bransjetall fra Bemanning i NHO Service
viser at norske bedrifter leide inn 10,1
millioner timer arbeidskraft i 3. kvartal
2010. Det tilsvarer en vekst på 9,5 prosent
fra forrige kvartal, og er bedre enn ventet.
For første gang siden finanskrisen overstiger timeantallet 10 millioner. Bransjen
er nå tilbake på et volum som nærmer seg
nivåene bransjen hadde før krisen.
En vekst på 16,5 prosent siden i fjor
og nesten 10 prosent siden 2. kvartal
viser at bransjen er i reell vekst. Utviklingen er positiv i alle landsdeler. I
Øst- og Midt-Norge er veksten på nesten
20 prosent i forhold til i fjor.
Ser vi på de ulike yrkesområdene er det
en markant vekst innen alle områder med
unntak av handel og tekniske tjenester.
Lager, logistikk og transport var det
største området i 3. kvartal, med utleie
av nesten 4000 stillinger.
Når det gjelder rekruttering til faste
stillinger er det her en nedgang sammenlignet med 2. kvartal. Dette er
imidlertid normalt da få jobbintervjuer
skjer i juli og august.
Den nordiske bemanningsspesialisten – PROFFICE • 7
Om Proffice:
Som Nordens bemanningsspesialister siden 1960 arbeider
Proffice fremgangsrikt med Personalutleie, Rekruttering &
Omstilling. For å løse våre kunders behov på beste måte,
har vi spesialisert oss innen utvalgte yrkes- og virksomhetsområder. Proffice driver utviklingen mot et mer fleksibelt og
moderne arbeidsmarked.
■ Proffice Personalutleie:
• Proffices visjon er å være det mest fremgangsrike
bemanningsselskapet i Norden.
• Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner.
• Proffice har over 10 000 medarbeidere ved nærmere 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
Når du ønsker å sikre din kompetanse mot sykdom, fri,
permisjoner, tidsmangel, arbeidstopper eller urolige tider.
• Profficeaksjen er notert på Nasdaq OMX Nordic
Exchange, Small Cap.
■ Proffice Rekruttering:
• Proffice har sitt utspring i Snabbstenografen som startet i 1960.
Når du i ro og mak vil drive din virksomhet videre med
viten om at du raskt og med solide garantier rekrutterer
de medarbeiderne du vil ha.
■ Proffice Omstilling:
• Proffice spesialiserer seg innen Økonomi, Kontor &
kundeservice, Industri & logistikk, Bygg & anlegg,
Aviation og IT.
Når du i tider med forandring og nedbemanning
behøver spesialister innen karriererådgivning, omstilling
og outplacement.
www.proffice.no
Proffice
Kontaktpersoner PAMA
Haakon VIIs gate 5,
PB 1804 Vika, 0123 Oslo
Tel. +47 400 21 400
[email protected] www.proffice.no
Per Bergerud
Adm. direktør
Tel. +47 400 21 450
[email protected]
Stein Andrè Haugerud
Viseadm. dir
Tel. + 47 400 21 440
[email protected]
Ingvild Mørkved
Markedssjef
Tel. +47 400 21 412
[email protected]