TEMA: LÆRING - Samfunnsviterne
Tidsskrift for Samfunnsviterne nr. 3 - 2015 FREMTIDENS SKOLE I juni ble NOU-en Fremtidens skole levert. Utvalgsleder Ludvigsen gir oss en oppsummering. > s. 06 HØYERE UTDANNING – FØR, NÅ OG FREMOVER Professor og forsker ved UiO gir oss statusrapport. > s. 14 HJERNENS VIDUNDERLIGE VERDEN Det er på toppen det skjer. Likevel tar ikke skolen hjernen på alvor. > s. 18 T EM A : L ÆR ING G U N N K VA L S V I K Redaktør LÆRING I 1972 hadde eg min fyrste dag som elev ved Kvalsvik skule. Eg huskar klumpen i magen, den nye raude ranselen, blyanten, viskelêret og fargeblyanten vi fekk av læraren. Skulen var liten, med knapt 50 elevar. Lærar og rektor var Andreas som budde i nabohuset til bestemor mi. Han hadde også vore læraren til min far, tante, onkel og syster. På skulen skreiv vi skjønnskrift, leste i den store leseboka, lærte vers utanåt og hadde lett gymnastikk to timar i veka i gymnastikksalen. Debatten kring kva læring og god pedagogikk er, er langt meir kompleks i dag enn for tretti år sidan. Heldigvis! Vi veit så mykje meir om kva som skal til for at kunnskap skal slå rot og verte til brukande kompetanse. Skule- og utdanningspolitikk handlar om å danne grunnlaget for at dei som veks til skal verte gode samfunnsborgarar og om å bygge kunnskapssamfunnet. Det siste har teke mykje plass dei siste åra. Å konkurrere med utlandet om å vere fyrst og best på kompetanse er eit sentralt referansepunkt. Vi måler oss, vi måler kvarandre og vi rangerer. Det nyaste handlingsdokumentet som skal brukast for å definere framtidas skule, er Ludvigsenutvalgets NOU-rapport, Fremtidens skole. NOU-en vart overlevert Kunnskapsdepartementet på førsommaren. To års grundig arbeid av ti kompetente personar er samla mellom to permar og levert til departementet. Vi har bedt Sten Ludvigsen, leiar for utvalet, om å oppsummere. Monika Nerland, professor ved UiO, gjev oss ei fin innføring i Samfunnsviteren er tidsskrift for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Adelheid Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per Jarl Elle, Hasan Tufan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 11 400 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Istockphoto Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekreta riatet, tlf 22 03 19 00/[email protected] Utgave 01/15 02/15 03/15 04/15 statusen til og framtida for høgare utdanning, mens ein samfunnsmedisinar frå Høgskulen i Lillehammer hevdar skulen vår er sjuk. Denne utgåva sitt desidert mest entusiastiske intervjuobjekt er professor Hermundur Sigmundsson frå NTNU. Han lurer på kor lenge det skal gå før kunnskap om hjernen skal få meir plass i læringsaugemed. Denne valhausten er det tydeleg kor brennheitt kunnskap og kunnskapsproduksjon er. Vi har høg dropout, 20 prosent klarer ikkje å fullføre vidaregåande skule, og vi skårer ikkje godt nok samanlikna med utlandet. Det er så mykje snakk om kva, korleis og kvifor, at eg etterkvart ikkje høyrer etter, sa ei venninne av meg då eg begeistra fortalte om forsking kring hjernen som instrument i læring. Ho er lærar ved ein vidaregåande skule. Eg forstår kva ho meiner, - berre det å selektere innhaldet i dette magasinet har vore ein nesten umogleg jobb. Likevel, som mange eg har snakka med seier: Dette er alvor. Veldig alvorlig! Materiellfrist 02. mars 01. juni 01. september 12. november Distribusjon ca. uke 13 (mars) ca. uke 25 (juni) ca. uke 38 (sept.) ca. uke 48 (des.) Forbehold om endringer Annonseformat og priser: Format Mål (mm) Pris farger/ sort-hvitt 1/1 side 1/2 side 1/4 side 1/1 bakside H:240 x B:180 H:180 x B:120 H:60 x B:180 H:186 x B:212 kr 12 000/kr 9000 kr 6000/kr 5000) kr 3500/kr 2500) kr 15 000 (farger) 06 INNHOL D TEMA: LÆRING 18 NR. 3 – 2015 Hallo samfunnsviter Merete har ordet Fremtidens skole - Skolen gjør ungdom syke Høyere utdanning – før, nå og fremover Hjernens vidunderlige verden Bro mellom hjem og skole Samfunnsviternes faggruppe for pedagogiske tjenester ANNET 23 24 25 27 Ny logo og grafisk profil for Samfunnsviterne Småstoff Kompetanseutvikling Min Ph.D 3 Tidsskrift for Samfunnsviterne 10 04 05 06 10 14 18 21 23 HALLO SAMFUNNSVITER Anniken Wichstrøm Flinder (27) brenner for skolen og skolepolitikk og for barna hun underviste ved Nyskolen i Oslo. Hun forteller om intense, lange arbeidsdager og enorme læringskrav - og hvorfor hun fikk nok og søkte seg ny jobb. hverandre og oss med respekt. Det er en utrolig vanskelig, men viktig oppgave å lære bort. - Kommunikasjon er også viktig. Har man god kommunikasjon slipper man mye krangling og misforståelser. Det å kunne utrykke sin mening uten å såre, kan man trenes opp i. Tidsskrift for Samfunnsviterne 4 ANNIKEN WICHSTRØM FLINDER Tidligere lærer ved Nyskolen i Oslo Flinder har en BA i psykologi og en master i HR. Du har jobbet på en alternativ skole. Hvorfor? - Jeg valgte ikke Nyskolen bevisst. Pedagogisk sentralbyrå sendte meg dit på et oppdrag og jeg ble tilbudt jobb på stedet, og så ble jeg der i to år. Hvilken rolle har læreren i skolehverdagen til skolebarn? - Lærere er med på å bestemme det meste innenfor rammer gitt av «staten». Man bestemmer selv hvordan man vil motivere og lære bort. Jeg mener at som lærer må man først og fremst fremtre med trygghet og tydelighet, gi veiledning og stille med faglig kompetanse. Hvilket område er det du brenner særlig for? - At elevene skal ha det bra. For meg var det viktig å få bygget opp selvtiliten både sosialt og faglig. Videre brant jeg for antimobbing, og at elevene skulle behandle Hvordan var en vanlig arbeidsdag som lærer? - Den var morsom, men svært kaotisk og utfordrende. Det var alltid noe som skjedde mellom elevene. Med demokrati og friheten til å utrykke seg ble man nødt til å fokusere enda mer på dette med respekt og hva det innebærer. Videre gav jobben utrolig mye frihet, og man stod fritt til å legge opp egne timer og endre på ting raskt hvis man ønsket det. - Det aller beste var at man fi kk et utrolig nært forhold til elevene på grunn av antallet elever. Jeg kan ikke huske at lærerne mine kjente meg på den måten. Vi visste hva de gjorde på fritiden, hvem de var forelsket i, hva slags mat de likte. Listen var lang. Nærheten gjorde det lett å gjennomskue løgn, misnøye eller utrygghet. Man kan SE eleven bedre. Skolene våre får mye kritikk om dagen. Er det berettiget? - Det er så mye som ikke funker, og det er så mye som gjør meg forbannet, for å være ærlig. Lærere får alt for mye kjeft, jobber for mye og lever vanligvis med uoppnåelige krav. Det gjør at man blir frustrert, og det kan føre til utbrenthet. Dette går ut over elevene. - Arbeidsgiverne lever i en boble. De setter høye krav til skolene og eleven. De forventer at alle elever skal komme seg igjennom det samme per år, samtidig som de ønsker at hver elev blir fulgt opp individuelt. Samtidig sier de til lærerne at man ikke får økonomisk støtte for flere assistenter i klasserommene til å hjelpe til med den pålagte individuelle støtten. - Vi har for brede læringsmål, og burde heller fokusere på å lære bort ordentlig norsk og engelsk; den grunnleggende først. En blodfersk undersøkelse forteller at akademikere helst ikke ønsker å bli lærere. Kan du forstå dette? - Ja, men det handler ikke om dårlig lønn. Hverdagen består av lange og intense dager. Barn er krevende og de trenger utrolig mye veiledning. Det i seg selv er ikke noe problem, men når man har for mange uoppnåelige krav og til tider lite forståelse og respekt av for eksempel foreldre, så blir ikke yrket så lukrativt. - I «gamle» dager hadde lærere mye autoritet. Nå skal man nesten ikke bruke de to ordene i samme setning. Men man må ikke glemme at lærere skal være ledere og at barn er i utvikling. Kan hende rollen som lærer har blitt for utydelig? Det kan føre til at flere gjør som meg, fi nner seg en annen jobb. NR. 3 – 2015 MERETE HAR ORDET Det er med stor ydmykhet jeg som nestleder har takket ja til å overta ledervervet i foreningen. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Jeg er stolt av å være samfunnsviter og medlem av Samfunnsviterne. Det er mye spennende arbeid som skjer i foreningen. Som konstituert leder blir det viktig for meg å videreføre de oppgavene styret og foreningen arbeider med fram mot landsmøtet i november 2016. Mye skjer både når det gjelder skolepolitikk, pensjon, evaluering av NAV, omstrukturering av universitetsog høgskolesektoren, m.m. Det er med andre ord mange ting å engasjere seg i. Takk for tilliten! 29. august ble en trist dag. Den dagen fi kk jeg en telefon om at vårt styremedlem Eirik Christian Æsøy hadde omkommet i en tragisk ulykke under en fjelltur. Vi i Samfunnsviterne var heldige som fi kk lære Eirik å kjenne. Han var kunnskapsrik, reflektert og nytenkende. Hans engasjement NR. 3 – 2015 for foreningen var stort. Han ga stadig uttrykk for gleden over å få være med og bidra i utviklingen av foreningen. Eirik var en flott og omsorgsfull mann. En mann som sa «ja» til livet. To ord har jeg personlig lært av Eirik, og begge handler om glede. «Løpeglede» - å kjenne på den gode følelsen når du løper og er i ett med naturen og kjenner at dagens mas og frustrasjoner forsvinner ut av kroppen. «Livsglede» - i alle aldre, på godt og vondt etter som hva livet byr på. For mange av oss i Samfunnsviterne ble han ikke bare en kollega, men også en god venn. Vi er takknemlige for at vi fi kk lov til å bli kjent med han, for hans bidrag og for alt han lærte oss. Hans klokskap og engasjement skal jeg ta med meg videre i arbeidet mitt, både i foreningen, mitt daglige virke og i livet generelt. Vi er mange som savner Eirik, og alle våre tanker går til hans nærmeste. Dette bladet handler om læring. Den offentlige grunnskoleopplæringen og særlig grunnskolen har sterk forankring i Norge. Fagene er også tilnærmet de samme gjennom mange tiår, mens innholdet i det enkelte fag er revidert gjennom flere læreplanreformer. Forskning om hvordan elever lærer har tradisjonelt hatt fokus på kognitiv læring, dvs. hvordan man tilegner seg kunnskap og ferdigheter og bruker egen tenkning i ulike sammenhenger. De senere år har det også vært fokus på sosiale og kulturelle forholds påvirkning på læring. Så langt viser forskningen at elevers tilgjengelighet for læring også er avhengig av følelser, motivasjon, sosiale ferdigheter og relasjoner. At dette er riktig, er jeg ikke i tvil om. Derfor er det svært positivt at Ludvigsen-utvalgets rapport om fremtidens skole ikke bare hand- MERETE NILSSON Konst. leder, Samfunnsviterne ler om kompetansebegrepet, fagene og fagenes innhold, men også fremhever flere elementer som allerede er nevnt i den generelle delen i dagens læreplan. For hvilken kunnskap er viktig for å kunne ivareta samfunnsutviklingen? Er det kun den teoretiske læringen, eller er det også kompetanse på det mellommenneskelige planet? Jeg ønsker at fremtidens voksne ikke bare har høy teoretisk og praktisk kompetanse, men også omsorgsferdigheter, samhandlingsferdigheter, relasjonelle ferdigheter og evne til empati og medmenneskelighet. Relasjonelle ferdigheter innebærer blant annet en genuin interesse for andre mennesker, dialogferdigheter, en god porsjon med emosjonell modenhet og ikke minst humor - evnen til å møte mennesker på en positiv måte. Dette er vanskelig å måle, men det er likevel ferdigheter som det er viktig å satse på i grunnskoleopplæringen. Merete Nilsson. 5 Tidsskrift for Samfunnsviterne På Samfunnsviternes siste styremøte før sommeren ga vår mangeårige leder Knut Aarbakke beskjed om at han ønsket å trekke seg som leder fra 1. august 2015. Kombinasjonen av ledervervet i Samfunnsviterne og ledervervet i Akademikerne ble til slutt for krevende. Som leder for Samfunnsviterne har Knut gjort en fantastisk innsats. Hans kunnskap, teft og engasjement som samfunnsviter har brakt foreningen til nye høyder - en formidabel medlemsvekst, en ny strategi med ambisiøse mål og ny profi l med logoen ”Retningsviseren” som symbol for foreningens ambisjoner. Takk for innsatsen, Knut, og ikke minst takk for den kunnskap og engasjement du har vist i ditt lederverv! Vi ønsker deg lykke til videre med fullt fokus på ledervervet i Akademikerne. LÆRING LUDVIGSEN-UTVALGET GIR KLARE RÅD TIL POLITIKERNE: FREMTIDENS SKOLE I 2013 bestemte daværende kunnskapsminister at et utvalg skulle jobbe frem anbefalinger for fremtidens skole. Nåværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen bekreftet mandatet, og 15. juni ble resultatet levert i form av NOU 2015:8. Tidsskrift for Samfunnsviterne 6 Tekst Gunn Kvalsvik Det fi nnes neppe et tema som skaper mer debatt rundt norske middagsbord enn skole og det som skjer ved våre læreinstitusjoner. Vi besitter alle nærstudiekompetanse fordi vi har vært der og har barn, barnebarn eller venner med erfaringer, og vi bryr oss fordi skole er viktig! Når nye reformer eller undersøkelser presenteres, medfører det nye meningsutfoldelser og ytringer, rundt både private, offentlige og politiske bord. Professor Sten Ludvigsen, lederen for utvalget som har utformet NOU 2015:8 “Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanse”, legger vekt på det solide kunnskapsgrunnlaget som preger utredningen. Han ser frem til videre diskusjoner om skolen og er ikke redd for kritikk noen uker etter overleveringen. - Vi fi kk et klart mandat som jeg mener vi har svart tydelig og konkret på, forklarer han. - Det ene var å lage en analyse av skolens innhold og se om dette var relevant for fremtiden. I tillegg skulle vi si noe om hvilke kompetanser fremtidens elever bør inneha etter endt skolegang. Bestillingen var altså innhold og kompetanse. Hva er konklusjonen? Sten Ludvigsen har sitt daglige virke som professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han er en kjent stemme og bidragsyter i lærings- og pedagogikkmiljø, og det er ikke tilfeldig at akkurat han ble spurt om å bidra i utredningen om fremtidens skole. - Jeg ble selvsagt glad og stolt da jeg fi kk forespørselen. Å lede et slikt utvalg og få bidra til en NOU om skolen, er en ære. Det har vært spennende og utfordrende faglig sett, men også svært interessant å kunne bidra med et nytt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming, understreker pedagogikkprofessoren. Sammen med ti andre, alle med erfaring og kompetanse fra skole, pedagogikk og andre sektorer i samfunnet, har han lagt føringer for hvordan fremtidens skole skal være. - Sammensettingen av medlemmene i utvalget er bredt. Noen NR. 3 – 2015 LÆRING STEN LUDVIGSEN Forsker og leder for utvalget som har levert NOU 2015:8. Fremtidens skole. kommer fra skolesektoren og tilfører den erfaringsnære kunnskapen. I tillegg har vi med samfunnsaktører som for eksempel gir informasjon om det multikulturelle samfunnet og næringslivet. I tillegg er vi også flere forskere, sier han. bedre variasjon i elevenes hverdag, noe som igjen kan gi flere elever mestringsopplevelse i disse og i andre fag, sier han. Flere medieoppslag peker på at Ludvigsen-utvalget vil styrke de praktiske og estetiske fagene. - Vi har defi nert fi re hovedområder for kompetanser i NOU-en. Det ene er fagspesifikk kompetanse (1). Her foreslår vi at noe må bestå, men også at en god del innhold må fornyes og tilpasses dagens og fremtidens behov. Det andre fokuset er å styrke læringskompetansen (2). Altså å lære å lære. Evnen til å lære og systematisere kunnskap er helt avgjørende i et kunnskapssamfunn. Videre legges det avgjørende vekt på kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta i samfunnet (3). Dette er blant annet knyttet til å mestre et flerkulturelt samfunn der toleranse er viktig for å forstå og delta på samfunnets ulike arenaer, slik at demokratiet styrkes. Og til sist ønsker vi en styrking av vitenskapelige metoder og tenkemåter, noe som kan kobles til undersøkende arbeidsformer og innovasjon. Elever må lære å undersøke og å skape (4). Dette må også inn i en rekke fag, forklarer utvalgslederen. - Når vi peker på styrking av praktiske og estetiske fag mener vi ikke at det skal skje på bekostning av de ”harde fagene”. Alle fag må gjennom fornyelse der fagenes innhold og kompetansemål må vurderes med tanke på relevans for fremtiden og om de gjør det mulig for elevene å gå i dybden på fagene, sier han. Mestring og bredde Ludvigsen-utvalget foreslår i utgangspunktet en gjennomgang av hvordan de estetiske og praktiske fagene er behandlet og at de gis en tydeligere plass i nye læreplaner. Men han understreker flere ganger at det ikke handler om å la dette gå på bekostning av andre fag. Sten Ludvigsens hovedargument og begrunnelse er at også disse fagene i seg selv har en egenverdi og bør behandles deretter. - Det handler om allmenndannelse. I tillegg vet vi at praktiske og estetiske fag tilfører andre kunnskapsformer og erfaringer i skoletilbudet og at man oppnår en NR. 3 – 2015 - Hvilken kunnskap er viktig for framtiden, og hvordan lære seg den kunnskapen? Gjennomgående i alle fi re kompetanseområdene er styrking av elevers sosiale og emosjonelle kompetanse; et dannelsesfokus. - I NOU-en pekes det på en styrking av matematikk- og språkfa- gene. Hvorfor og hvordan? - Dette handler først og fremst om en fagfornyelse. Vi anbefaler en grundig gjennomgang av læreplaner og gir råd om en fornyelse som også vil fungerer fremover. Det utvalget legger vekt på er at fremtidens fag har et innhold og en variasjon som motiverer og fungerer for elevene, sier Ludvigsen. Skolen og samfunnet I tillegg løfter Sten Ludvigsen frem tre viktige, flerfaglige temaer som må være tydelige i læreplanverket: Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. Ludvigsen forklarer at dette er tema som peker mot et større prosjekt som handler om samfunnet og verdiene våre, for eksempel folkehelse og livsmestring. Skolen har også en oppgave når det gjelder kroppsøving, mat og helse. Disse kunnskapsområdene og timene de i dag disponerer, bør ses på samlet i fornyelsen av fag. I læreplanarbeidet vil man starte med å se på fagene som grupper, slik at man styrker samarbeidet mellom fagene og har en klar arbeidsdeling. Medlemmene i utvalget mener også at debattene rundt bærekraft må komme med i flere fag og i kompetansemål. Bærekraft må rett og slett komme tydeligere frem og defi neres inn, og ikke, som i dag, smøres tynt utover, understreker han, og legger til at det 7 Tidsskrift for Samfunnsviterne Når Ludvigsen-utvalget peker på styrking av praktiske og estetiske fag, mener de ikke at det skal skje på bekostning av de ”harde fagene”. Sten Ludvigsen er professor ved UiO, med læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag. LÆRING - NOU-en presiserer behovet for en langsiktig satsing på lærernes kompetanse og profesjonalitet. Hvordan skal dette gjøres? - Vi mener at lærerprofesjonen må styrkes og at dette må utvikles både nasjonalt, lokalt og gjennom forskning. Lærerne må blant annet kunne ha et bredt tilfang av metoder. Vi behandler ikke dette på detaljplan, men understreker at lærerutdanningen må forandres på viktige punkter, sier han. Ludvigsen-utvalget mener at læreplanene bør operere med færre og mer konkrete mål. Illustrasjonsfoto. Tidsskrift for Samfunnsviterne 8 samme gjelder det flerkulturelle samfunnet. Her må aktuelle fag samarbeide slik at elevene kan få en god faglig progresjon i disse viktige temaene. Vi ønsker klarere regi og ansvarsplassering. - I redaksjonsrådet for dette magasinet drøftet vi begrepet ”dybdelæring”. Hva legger du i begrepet? - Dybdelæring er et av hovedgrepene vi foreslår for fremtidens skole. Konkret betyr det at vi fremhever at læringsforskningen er helt klar på at å lære innhold i dybden i fagene er det som gir elevene varig og solid kunnskap. Dette betyr blant annet at elevene da vil mestre begreper og begrepssystemer og kunne bruke disse i ulike former for problemløsning. Det er gjennom dybdelæring vi kan skape god progresjon i elevenes utvikling. Dybde er selve grunnlaget i forståelsen og avgjørende dersom en skal oversette og bruke det en lærer. I dagens skole er dette beklageligvis ikke tilstrekkelig vektlagt, sier han. Sten Ludvigsen mener det handler om å endre praksis, og at mange skoler allerede har startet jobben. Han poengterer også at forskning viser at dybdelæring kan være preventivt når det gjelder skoletretthet fordi elevene ser mening og relevans i det de arbeider med på skolen. - I tillegg til dybde er forståelse for læringsprosessen også viktig. Dette mener vi må skje gjennom faglige arbeider og baseres på forskning som er gjort blant annet rundt fagene matematikk og naturfag. Vi vet at elevene rett og slett gjør det bedre når de forstår sin egen læringsprosess, sier Ludvigsen. Færre mål gir tydeligere progresjon Et annet konkret innspill fra Ludvigsen-utvalget er at læreplanene bør operere med færre og mer konkrete mål. Dette vil igjen føre til en tydeligere progresjon mellom trinnene i læreplanene, som igjen vil gjøre det enklere å følge opp elevene over tid. - Dere peker på en tydelig og helhetlig strategi ved innføring av nye læreplaner. Kan du konkretisere? - Når kunnskapsløftet ble innført for noen år siden, ble mye delegert ut til skolene. Dette svekket det nasjonale implementeringsarbeidet. Vi ønsker at organisering i større grad må bygge klare nasjonale mål og at det må være en tydeligere balanse og avklaring mellom det som skal skje lokalt og nasjonalt, sier han entusiastisk. - Læring og kunnskap. Forandres dette på grunn av at vi har mer kunnskap eller fordi samfunnet rundt oss trenger ny kompetanse? - Begge deler. Læringsforskningen har gjort mange framskritt, og vi vet mye mer nå. På samme tid er samfunnet i sterk endring. Et godt eksempel er norskfaget. Før var det vanlig å analysere skjønnlitteratur, i dag er andre kilder og kildekritikk stadig mer sentralt. Faget må gjennomgå en ordentlig fagfornyelse, avslutter utvalgsleder Sten Ludvigsen. UTVALGETS MEDLEMMER Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Journalist Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Sekretariatet ble ledet av Hege Nilssen. NR. 3 – 2015 SMÅSTOFF FORHOLD MELLOM ANTALLET KANDIDATER MED HØYERE GRAD OG ARBEIDSMARKEDETS ETTERSPØRSEL marginalt sterkere enn behovet, slik at det fortsatt vil være stor grad av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i Norge. Det pekes likevel på noen potensielle ubalanser. Framskrivningene tyder på at det vil utdannes for få med videregående fagutdanning, og at det kan oppstå knapphet på lærere og spesielt sykepleiere. På den andre siden viser framskrivningene at tilbudet øker mer enn etterspørselen for høyere utdanning i økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskapelige fag og humanistiske fag. Kilde: ssb.no FLERE STUDENTER OG ANSATTE I AKADEMIA FLERE FULLFØRER HØYERE UTDANNING Aldri før har flere tatt høyere utdanning. I 2014 var det omtrent 237 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. Det er en økning på 21 prosent siden 2005. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 viser mange positive utviklingstrekk ved universiteter og høyskoler: For eksempel publiserer norske forskere mer enn før. De orienterer seg mer ut over landegrensene og etablerer samarbeid med forskere i stadig flere land. Norge er et attraktivt studieland og tiltrekker seg stadig flere utenlandske studenter. Kilde: SSB Siden starten av 2000-tallet har det vært en klar økning i andelen studenter som fullfører utdanningen. I disse dager strømmer igjen titusener av nye studenter til universiteter og høyskoler i Norge. Nesten to av tre kan gjøre seg håp om å fullføre et studium, viser tall som SSB har hentet inn. 63 prosent fullfører nå Blant studentene som begynte i 2006 klarte 63 prosent av studentene å fullføre studiet i løpet av åtte år, altså før utløpet av 2014. Blant studentene som begynte i 2001, var det til sammenligning bare 55 prosent av studentene som klarte å fullføre. De siste årene har andelen studenter som fullfører en høyere utdanning, økt hvert eneste år. Kvalitetsreform og mer konkurranse I følge et studie fra NTNU kan den positive endringen tilskrives kvalitetsrefomen. En annen forklaring er studentenes bakgrunn. Det er for eksempel langt vanskeligere å komme inn på en høyere utdanning enn det var på 1990-tallet. Et annet interessant funn er at det lønner seg å være ung student, dersom du ønsker å fullføre. Kilde: NTNU.no NR. 3 – 2015 9 Tidsskrift for Samfunnsviterne Etterspørselen etter personer med høyere grad øker mest for økonomi- og administrasjonsfag og for samfunnsvitenskap. Det er privat sektor som driver etterspørselen etter personer med administrasjons- og økonomiutdanning, mens behovet for samfunnsvitenskaplig kompetanse særlig drives av offentlig sektor. Tilbudet av kandidater i disse utdanningene forventes likevel å øke betydelig sterkere, slik at fagene også vil få størst misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudsoverskuddet for økonomi og administrasjon er beregnet til 24 000 personer i 2030. Behovet for ingeniører forventes å øke med 8 500 personer mellom 2015 og 2030. Det er om lag 5 000 flere personer enn forventet økning i tilbudet. Sivilingeniører, andre realfagsutdanninger og humanister forventes å få lavest etterspørselsvekst mellom 2015 og 2030, mens det for jurister forventes best samsvar mellom etterspørsel og tilbud. SSBs framskrivninger fram mot 2030 tyder på at tilbudet av personer med høyere utdanning øker LÆRING PROBLEMET LIGGER IKKE HOS ELEVENE, MENER PROFESSOR: - SKOLEN GJØR UNGDOM SYKE Hvorfor faller tusenvis av elever ut av skolen? Lars Lien, professor ved Høgskolen i Hedmark, mener problemet ligger i skolen. Han vil ha psykologi, følelser og mestring inn som fag i skolen. Tidsskrift for Samfunnsviterne 10 Tekst Gunn Kvalsvik - Allerede ved å se på karakterkortet fra ungdomskolen vet vi hvem som kommer til å droppe ut. Erfaringen tilsier at de med lavest karakterer ikke mestrer videregående, noe som igjen fører til at omlag 32,5 prosent faller utenfor, sier professor Lars Lien. Hans uttalelser er blant annet basert på studien der han fulgte opp 11 000 tiendeklassinger over ti år. Temaet har vært dropout og marginalisering. I tillegg peker han på klare forskjeller på yrkesfag og studiespesialisering. Hele 54 prosent av guttene (39 prosent av jentene) som velger en yrkesfaglig utdanning dropper ut, i kontrast til svært få på studiespesialisering (ca. 15 prosent totalt). Et viktig poeng er at det gjennomgående kreves lavere karakterer for å komme inn på yrkesfag, sier Lien, som er psykiater og professor i samfunnsmedisin. Hva er et menneske? Når så mange som en av fem som starter på videregående, ikke klarer å fullføre, er det betimelig å spørre om skolen ikke er tilpasset målgruppen sin, altså elevene. - Hva er det med skolen som gjør at så mange slutter? - Det teoretiske nivået ved dagens skole er for høyt! Jeg mener det er for få praktiske oppgaver i dagens skole og at det teoretiske tar for stor plass og ofte blir formidlet løsrevet fra praksis. Dette har jeg ikke selv forsket direkte på, men det sier seg selv at dersom en ikke er teoretisk sterk, blir mye uforståelig og vanskelig å tilegne seg, forklarer Lien. Samfunnsmedisineren mener det handler om måten en elev blir møtt på i en skole når han ikke blir defi nert som god nok. I tillegg hevder han at det læres altfor lite om psykisk helse og hva det innebærer å være ungdom og menneske. Altså hvem er du som menneske, hvordan fungerer du og hvordan foregår læring. - Jeg tror at en av løsningene, i tillegg til å legge om undervisningen og gjøre den mindre teoretisk, er å innføre psykologi som fag tidlig i skolen. Altså å lære ungdom om hvordan psyken fungerer. Logikken er at det er lettere å NR. 3 – 2015 LÆRING L ARS LIEN Forsker ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag. Lars Lien er utdannet lege fra Tromsø og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han har PhD i psykisk helse hos ungdom, og har både jobbet klinisk og hatt diverse leder- og forskningsstillinger. Tidsskrift for Samfunnsviterne 11 mestre utfordringer og svingninger som menneske når en vet noe om psykisk helse. Det er vel få perioder i livet vi svinger mer enn i ungdomsårene, forklarer han. - Du sier at dårlige karakterer i ungdomsskolen gir klare indikasjoner på senere dropout. Er det kanskje for sent å gripe inn på videregåendetrinnet? - Det er for så vidt sent, og alt tyder på at det ideelle ville vært om elevene blir møtt og fulgt opp på barnehagenivå. Likevel kan vi gjøre mye med å følge eleven tett opp. En god plan og individuelle opplegg for de som er i ferd med å falle ut, vil faktisk fungere for en del. I dag varierer slik praksis fra skole til skole; mens noen er fl inke, har andre svært dårlige systemer for å fange opp de som er i ferd med å falle ut, sier Lien, og NR. 3 – 2015 legger til at mange sliter med femårsregelen. Dropout et moderne fenomen Noen tiår tilbake var dropout et ukjent begrep. Det var rett og slett færre som falt ut av skolen. En av hovedgrunnene er, ifølge hedmarksforskeren, at yrkesfagene var mindre teoribaserte før og at langt flere gikk rett til en jobb etter endt ungdomsskole. - Vi har konstruert en skole fullpakka med teori som alle må forholde seg til og fullføre innenfor. Før hadde vi skiller der yrkesfagene i mindre grad vektla teori. Slik er det ikke i dag. Når elever allerede i ungdomsskolealder opplever manglende mestring fordi teorien er uforståelig, skaper dette et vakuum av manglende mestring. Når dette forsterkes på videregående, bærer det rett utfor, sier han, og legger til at han som psykiater vet at mangel på mestring bryter ned et menneske og gir god grobunn for sykdom. - Du mener at skolenes pedagogiske linjer også fører til sykdom. Kan du forklare? - Ja, her er tallene fra uførestatistikk tydelige og klare. Dropout og dårlig mestring av skolen henger tett sammen med den høye uføreprosenten vi i dag ser blant ungdom. Når en elev opplever å ikke mestre skolen, time etter time, år etter år, går dette ut over psykisk og fysisk helse. Skolen skaper altså sykdom gjennom manglende elevtilpassing og fører derfor til fysiske og psykiske plager, forklarer Lien. Skolen skaper forskjeller - I Norge er vi opptatt av sjanselik- LÆRING het. I skolesammenheng betyr det at vi etterstreber at alle skal ha en reell mulighet til å gå på en videregående skole, men også få kvalifikasjoner til å senere kunne velge å ta en master- eller bachelorgrad, sier Lien. - Jeg tror Gudmund Hernes sine tanker har slått feil ut. Sjanselikhetens pris, der alle må tilegne seg abstrakt og teoretisk kunnskap, er høy når den får slike konsekvenser. Jeg tror det er mye sunnere, også samfunnsøkonomisk, å ha fokus på at skolen skal danne grunnen for et godt liv, bygge oss opp som mennesker og styrke det vi er gode på, sier han, og legger til: Tidsskrift for Samfunnsviterne 12 - Ja, selv om ideen var det motsatte, så er resultatet klart og negativt for mange. Dagens skole ødelegger ungdommers selvbilder og livskvalitet. Vi bør heller lage en skole der elevens forutsetninger ivaretas og der det er større sannsynlighet for at han eller hun fullfører og kjenner på mestringsfølelsen, understreker Lien. - Betyr ikke det en mer individuell oppfølging av hver enkelt og derfor økt ressursbruk? - Jeg tror faktisk ikke det vil koste så mye. Når en jobber forebyggende, er en i forkant. Det koster mer å reparere, altså å ikke å gjøre noe før det blir et stort problem. Jeg tror også vi vil få en god effekt med en samfunnsendring der vi lager en skole som er tilpasset elevene, istedenfor at elevene må tilpasse seg skolen. Samfunnet trenger ikke at alle er teoretikere Lien tror at vårt samfunns fokus på skole og teori er helt uten proporsjoner sammenlignet med behovet arbeidslivet faktisk har. Han mener derimot at vi trenger flere praktikere og at teorikunnskapen ikke behøver å være så tungt inne i alle fag som i dag. - Vi har et spesialisert samfunn der utdanning er mer påkrevet, men det betyr ikke at vi trenger å presse inn tung teori i alle fag. Mange utdanninger kunne vært like gode med en mer praktisk tilnærming, og ikke minst ville - Forskning viser at gutter flest gjør det bedre når de får klare og gjerne korte bestillinger. I alle fall i ungdoms- og videregåendealderskategorien. langt flere gjennomføre. Gjennom den ekstreme teoretiseringen skaper vi tapere og bryter ned ”jeg kan bli god på noe”- tanken, sier han. Forskerens poeng er at svært mange ikke har ønske eller kvalifi kasjoner til å gå på universitetet. Å forstå hvor viktig det er å skape sammenhenger i livet er så mye viktigere for mestring og deltakelse og for at vi skal det bra. Et kjønnet fenomen Et annen utfordring er at skolen, slik den drives i dag, mener Lien, ser ut til å være tilpasset jenter i større grad enn gutter. Han forklarer at gutter i femten-sektenårsalderen for eksempel viser seg å ha kortere tidshorisont, noe som igjen fører til at de i mindre grad klarer å forholde seg til ukeplaner og kildejobbing. - Forskning viser at gutter flest gjør det bedre når de får klare og gjerne korte bestillinger. I alle fall i ungdoms- og videregåendealderskategorien. Dette står i kontrast til dagens skole som jobber prosjektorientert og med fokus på egenstyring. Det er også et problem at det finnes få mannlige lærere og dermed forbilder, sier Lien. guttene vil profitere mer på økt grad av uteaktiviteter og generell fysisk aktivitet i skolen som vil bidra til å både øke motivasjon og læring. Mer leksearbeid bør også gjennomføres på skolen. Dessuten må flere menn inn i skolen, særlig på barnetrinnet, slik at guttene får forbilder. - Hvordan er situasjonen i andre land, ser de et lignende mønster med høyt frafall? Og er det noen som har funnet gode løsninger? - De europeiske landene går i flokk. De siste årenes trend med sterkt fokus på teori i skolen er vi nok ikke alene om, og jeg vet at mange land sliter med samme dropoutproblematikk. Det er sikkert ulike måter å løse dette på, men jeg tror ikke noen har funnet en abrakadabraformel. I Norge vet jeg at det er skoler som er mer fokusert på dropout. En skole med byggfaglinje har for eksempel gjort om på pensum slik at elever først lærer å bygge for så å lære matten bak. Det funker, sier han. - Hvordan skal vi løse dette? Egne gutteskoler? Forskjellig pensum? Eller en blanding av ulik pedagogikk? Sløsing med mennesker og ressurser Gjennom sine studier har Lars Lien også kjennskap til hvordan det går med de som faller utenfor skolesystemet. Han forteller at en svært stor gruppe av de som ikke fullfører videregående også ender opp utenfor arbeidslivet, med kroniske helseplager og altfor mange som trygdemottakere. - Tidligere var skolen mer på guttene sine premisser, men nå er det gått for langt med selvstendig arbeid og egen motivasjon som guttene ikke takler. Derfor må vi reversere slik at elevene får enklere beskjeder med relativt korte tidsfrister. I tillegg tror jeg - Det er ikke tvil om at dagens skolepolitikk skaper en negativ dominoeffekt. Manglende mestring tidlig i skoleårene, dropout i videregående, psykosomatiske lidelser - og så, i verste fall, varig trygdemottak. Igjen, det er ikke mulig å fortsette sånn. Vi bryter NR. 3 – 2015 LÆRING ned arvesølvet vårt, og det er svært kostbart for samfunnet, understreker han. - I en undersøkelse har jeg lest at unge føler seg sviktet av skolen og voksensamfunnet. Kan det være at ungdommen er lat og bortskjemt, og tror at alt skal serveres på et sølvfat? - Dette er vel en påstand som voksne alltid har hatt om ungdom. Det er skolen som må tilpasse seg bredden av ungdom, ikke omvendt! Mennesker trenger å kjenne at de mestrer noe, hvis ikke blir de deprimerte og syke. Så enkelt er det, sier han. - Du har også jobbet en del med helseatferd og blant annet oppdaget at røyking er en klar indikator for dropout. Kan du forklare? - Det er enkelte helseatferdstrekk som synes gå igjen blant de som dropper ut. Visste du at det er omtrent tre ganger større risiko for at en ungdomsskoleelev som røyker, senere dropper ut fra videregående enn en som ikke gjør det, spør Lien retorisk. menneskeforståelse i fagplanene. Siden sammenhengen på helseatferd også er signifi kant, bør også kunnskap om dette formidles i skolen, oppsummerer og råder professor Lars Lien. - Korrelasjonen gjelder også bruk av alkohol og manglende fysisk aktivitet, legger han til. Råd til skoler og myndigheter Å forstå hvorfor ungdommer dropper ut av videregående er en nøkkel for å designe gode intervensjoner som kan redusere dropout. - Vi må ha fokus på kjønn, karakterer og individuelle opplegg der det er fare for dropout. Politikerne må redusere teorikravene i deler av fagene på videregående og innføre mer psykologi og KARRIEREDAGEN KL AR 2015 Nesten 200 engasjerte studenter møtte opp på Popsenteret i Oslo da Samfunnsviterne arrangerte Karrieredagen KLAR 10. september. Bransjeforeninger, nettverksaktører og utvalgte arbeidsgivere deltok med spennende innlegg og stilte på stand for å snakke med fremtidens potensielle arbeidstakere. Blant de ulike deltakerne og utstillerne i år deltok Kripos, Innovasjon Norge, Språkrådet og Geelmuyden Kiese. I tillegg sørget en fotograf for at alle som ønsket kunne få tatt et profesjonelt bilde av seg til bruk i sin LinkedIn-profi l og i øvrig jobbsøkersammenheng. Karrieredagen KLAR er en videreutvikling av foreningens årlige studentkonferanse. NR. 3 – 2015 Tidsskrift for Samfunnsviterne 13 LÆRING EN STATUSRAPPORT FRA HØYSKOLER OG UNIVERSITETER: HØYERE UTDANNING – FØR, NÅ OG FREMOVER Utdanning på høyere nivå er satt under lupen av utdanningsministeren. Han vil fornye. Media peser på med dårlig ranking og hevder vi taper i konkurransen om å være gode. Vi har spurt forsker Monika Bærøe Nerland: Hvordan er egentlig status? Tidsskrift for Samfunnsviterne 14 Tekst Gunn Kvalsvik - En viktig forskjell er at læring i fagene er mer krevende enn tidligere, både på grunn av tempoet i kunnskapsutviklingen og på grunn av mangfoldet av informasjonskilder og representasjonsformer. Konkret har det ført til at det i dag brukes langt flere kilder, undervisningen tar ulike former, studentene gis mer aktive roller i læringsprosessen, og kunnskap blir brukt og delt på tvers, forklarer Monika Bærøe Nerland, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og har høyere utdanning som sitt forskningsfelt. Relevans og nytte Ok. Vi kjøper premisset om kunnskapssamfunnet, kompleksitet og kompetanse. Men inspirert av fjorårets debatt om enkelte fags eksistensgrunnlag, startet av NHO-direktør Kristin Skogen Lund, er det betimelig å spørre om noen fag vil forsvinne eller ta andre former. - Jeg tror vi vil se en bredde i fagområde også framover, noe som også er nødvendig for å ivareta de mange og ulike kunnskapsområdene vårt samfunn bygger på. Vi ser imidlertid en tendens til at fag som kan begrunne relevans knyttet til arbeidsmarkedet, har sterkere tiltrekningskraft enn generalistfag. Dette skjer ikke nødvendigvis på grunn av politiske beslutninger og styring, men er et resultat av at dagens studenter i større grad legger vekt på arbeidsmuligheter når de gjør sine valg, sier hun. - For å forstå dette er det viktig å ta i betraktning den utviklingen vi har hatt mot et masseutdanningssystem på høyere nivå. «Alle» har i dag tilgang til høyere utdanning, og hva man så kan bruke utdanningen til blir et viktig spørsmål for mange. En konsekvens kan være at det blir et sterkere trykk på utdanninger som er mer profesjonsrettede, og på utdanninger hvor man forespeiles karrieremuligheter, forklarer Nerland. Det er altså tilbud- og etterspørselsmekanismer som gjør at fag blir marginalisert ved at færre velger disse. - Det er mulig at noen mindre yrkesrettede fag, som eksempelvis historie og noen språkfag, kan NR. 3 – 2015 LÆRING - N O R S K E U N I V E R S I T E T E R E R I K K E S Å D Å R L I G E S O M D E B L I R O M TA LT S O M I M E D I A . T I L Å VÆ R E E T L I T E L A N D G J Ø R V I D E T B R A , S I E R F O R S K E R M O N I K A B Æ R Ø E N E R L A N D . FOTO: UIO. oppleve utfordringer med rekruttering. Dette i kontrast til hvordan studentene beveget seg noen tiår tilbake i tid, da fagenes egenart og muligheter for intellektuell utvikling kanskje ble tillagt større verdi, sier hun, og legger til: funn som vi må forholde oss til, understreker Nerland. Vi vet også at mange beveger seg mellom studietilbud, slik at en god del av det som kan se ut som gjennomføringsproblemer faktisk også handler om omvalg. - Dette skjer ikke i et vakuum, men henger sammen en større samfunnstrend. Ungdommen agerer strategisk og tar valg der den senere bruken av utdanningen står i sentrum. Dette ser vi også klare spor av i utviklingen av masterprogrammene, som i flere tilfeller legger inn praksiskomponenter eller mulighet for kontakt med arbeidslivet. - Du jobber i et prosjekt som undersøker hvordan politiske prosesser og transformasjoner i kunnskapskulturer bidrar til å endre organisering og læring i høyere utdanning. Kan du forklare? Kompetanse - for hvem? Antall studenter øker fra år til år, og mange stiller spørsmål ved samfunnets behov for så mange med høy utdanning. Professor Nerland mener at kunnskapssamfunnets behov er ganske proporsjonalt med utdanningstakten. Mange jobber i dag stiller krav til analytiske ferdigheter som forutsetter en eller annen form for fordypning. Dette er en del av overgangen til et kunnskapssam- NR. 3 – 2015 - Det er et stort og tverrfaglig prosjekt ledet av Peter Maassen og meg selv, der både statsvitenskapelige, kunnskapssosiologiske og pedagogiske perspektiver inngår. Det spenner over flere nivåer. Konkret ser vi på hvordan rammebetingelser og endringsmekanismer i høyere utdanning er et resultat dels av politiske prosesser, nasjonalt og internasjonalt, og dels av endringer i kunnskapsfeltene selv. I motsetning til hva man kunne anta, er det ofte ikke samspill mellom disse, og i en del tilfeller trekker de i hver sin retning, sier professoren. Nerland forklarer at de har sett nærmere på flere profesjonsrettede studieprogrammer. Prosjektet, som skal ferdigstilles i 2016, har allerede delvis konkludert med at programmene står i ulike kontekster når det gjelder kunnskapsutvikling i fagene og derfor beveger seg forskjellig innenfor rammene som gis. For eksempel kan det synes som om ingeniørutdanningen har behov for mer fleksible formuleringer av kvalifikasjoner og læringsmål, for å kunne justere seg i takt med yrkesfeltet og teknologiens utvikling. Jusutdanningen defi nerer faget mer innenfra og holder seg nært opp til profesjonens egenart. - Det snakkes høyt, lenge og grundig om å ivareta kvaliteten på høyere utdanning. Hvordan måles kvaliteten? - Kvalitet er et komplekst og mangetydig begrep. Jeg er for tiden involvert i et prosjekt ledet av NIFU, der vi også bruker kvalitative metoder for å undersøke aspekter ved undervisning og læringsaktiviteter som betyr noe for utdanningskvalitet. Det sier Tidsskrift for Samfunnsviterne 15 LÆRING MONIK A BÆRØE NERL AND Forsker ved UiO - institutt for pedagogikk Det er ikke bare antall studenter som har vokst her til lands. Høyskoler og universiteter har også utvidet fagbredden og i volum for å møte den store etterspørselen. seg selv at kvalitetsaspekter er viktige i utdanningsprosesser, sier hun og tar en liten kunstpause før hun fortsetter. Tidsskrift for Samfunnsviterne 16 - Men vi må anerkjenne at dette ikke er én ting. Undervisning kan ta mange former, og ulike metoder brukes til ulikt formål. Mindre grupper, store forelesninger, arbeidsrelaterte prosjekter, ulike former for teknologibruk, for å nevne noe. I vårt prosjekt ser vi nærmere på hvordan det fungerer i de ulike foraene. Gjennom casestudier der vi henter inn erfaringer fra både studenter og lærere i ulike pedagogiske og faglige kontekster ønsker vi å differensiere denne forståelsen, og samtidig løfte fram gode eksempler man kan lære av. Status: Vi, de andre og verden Det er ikke bare antall studenter som har vokst her til lands. Høyskoler og universiteter har også utvidet fagbredden og i volum for å møte den store etterspørselen. Det har blant annet ført til at fagmiljøene varierer i størrelse, og at studentgruppene er forskjellige. Nerland understreker at størrelse ikke nødvendigvis betyr kvalitet, men at det er viktig at fagmiljøene inngår i større nettverk eller samarbeidskontekster for å holde seg oppdatert. gisk tilrettelegging. Dette bør styrkes både nasjonalt og internasjonalt, understreker hun, og nevner de nylig etablerte sentrene for fremragende undervisning som et viktig ledd i dette. - Hvordan er status i høyere utdanning i Norge versus det vi ser i Europa, Norden og resten av verden? - Høyere utdanning er på mange måter internasjonalt. Det dannes flere og flere nettverk på tvers av land. Mange har internasjonale kontakter på forskningssiden, og både på master- og PhD-nivå ser vi eksempler på at studenter knyttes til internasjonale nettverk. På mitt institutt samarbeider vi tett med forskningsmiljøer i England, USA og Australia, land som har lagt stor vekt på høyere utdanning. Det er likevel store forskjeller i hvordan land organiserer utdanning, og i hvordan høyere utdanning inngår i en større samfunnskontekst. I Australia er for eksempel høyere utdanning den fjerde største eksportsektoren, og med mange internasjonale studenter som betyr mye for landets økonomi har det også vært satset mye på studietilbudenes kvalitet, sier professoren. - Har vi mye å lære fra utlandet? - Bygging av faglige nettverk har man holdt på med lenge på forskningssiden. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å skape gode faglige nettverk og utveksle erfaringer når det gjelder pedago- - Jeg tror vi kan lære mye av flere land når det gjelder å utvikle gode studier, men vi kan også gjøre mye innenfra. Samtidig er det mye som fungerer godt i vårt system. Selv Monika Bærøe Nerland forsker på kunnskapsutvikling og arbeidsliv. Hun jobber for tiden i prosjektene ”Horizontal Governance and Learning Dynamics in Higher Education” og ”Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances”. om norske universiteter så langt ikke har hevdet seg i toppen av de internasjonale rangeringene, så er vi faktisk ikke så galt plassert gitt at vi er et lite land der institusjonene i stor grad tar et ansvar for bredde og masseutdanning. Det er altså ikke så galt som enkelte vil ha det til, men det er viktig at vi nå ser på samspillet mellom forskning og utdanning som kjerneoppgaver i sektoren, sier Nerland. Fremtiden I tråd med fremveksten av kunnskapssamfunnet snakkes, forskes og satses det enorme ressurser på god tilrettelegging for læring. Vi vet derfor langt mer om dette enn for noen år tilbake. Utfordringen er å få overført læringskunnskap til praksis, altså at kunnskapen brukes ved norske utdanningsinstitusjoner. Nerland mener vi har mye å hente her. - Jeg tror at den største utfordringen er å skifte fokus fra forhåndsbestemt innhold i fagene til hva studentene faktisk gjør og hvor de er i sin forståelse. I dette trenger vi større oppmerksomhet mot undervisningsformene. Mange utdanningsinstitusjoner jobber aktivt med dette, og som et av relativt få land har vi også krav til pedagogisk kompetanse og kursvirksomhet for ansatte ved universiteter og høgskoler. Dette er viktige satsinger, men vi kan ennå gjøre mer. - En fremtidsforsker i Danmark har sagt at fremtidens utdan- NR. 3 – 2015 LÆRING ningsinstitusjoner vil bli mer demokratiske fordi kunnskap i større grad vil deles gjennom teknologi, altså at en som bor på landsbygda i Afrika kan konkurrere med en som vokser opp midt i Europa. Hva tror du om denne påstanden? av teknologi. Det er da viktig å anerkjenne at teknologi heller ikke er én ting – det er stor forskjell på å organisere nettbasert undervisning for mange og simulatortrening for få, og teknologien kan brukes forskjellig i de ulike disiplinene. - Jeg tror vi kommer til å se litt ulike trender her. Vi har sett at det krever svært mye for å få til en effektiv kobling mellom teknologi og undervisning. Og mens nettbaserte tilbud som MOOCs kan ha et demokratiserende potensiale, ser vi også at disse tilbudene i hovedsak brukes av de som allerede har en høyere utdanning. Når det er sagt, så er det store muligheter for å videreutvikle pedagogisk bruk - Om 50 år – hvordan ser høyere norske utdanningsinstitusjoner ut? ter seg av. Men det er viktig å tenke over hvordan den virker inn på læringsinnhold og arbeidsformer, eksempelvis hva det kan bety for læringen dersom man jobber mer med kortere eller multi-modale tekster som passer i digitale format, avslutter professor Monika Bærøe Nerland. - Her blir det ren spekulasjon. Jeg tror først og fremst at vi også i fremtiden vil ha behov for menneskelig kontakt og institusjoner der diskusjoner foregår. Teknologien vil bli mer integrert i mange situasjoner, som en naturlig del av redskapene man benyt- REKORDMANGE UTENLANDSKE STUDENTER I NORGE NR. 3 – 2015 17 YRKESUTDANNINGENE SKAL FORNYES Regjeringen vil fornye innholdet i yrkesfagene. Nå starter fem arbeidsutvalg jobben med å sikre at elevene får de ferdighetene som arbeidslivet trenger. - Yrkesutdanningene vi tilbyr elever i dag ble etablert for 20 år siden. Mye i arbeidsmarkedet har endret seg på den tiden. Nå må vi fornye yrkesfagene – både for å sikre at at arbeidslivet får den kompetansen som trengs, og at ungdommene får relevante jobber, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utdanningsdirektoratet skal lede arbeidet som også involverer partene i arbeidslivet. Fem arbeidsutvalg skal vurdere kompetansebehovene på kort og lang sikt og gi innspill til hvordan fremtidens yrkesutdanning bør se ut. Forslag til endringer skal foreligge senest i 2017. - Det er helt avgjørdende at partene i arbeidslivet deltar i dette arbeidet. Det vil bidra til at de om lag 30 000 ungdommene som hvert år søker seg inn på yrkesfag, får en opplæring best mulig tilpasset behovene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen. Kilde: Kunnskapsdepartementet Tidsskrift for Samfunnsviterne Siden 2005 er det blitt dobbelt så mange internasjonale studenter i Norge. Nå utgjør denne gruppen nesten ti prosent av det totale antallet studenter her i landet. Nesten 24 000 internasjonale studenter fant veien til Norge i studieåret 2013–2014. Det er dobbelt så mange som i 2005, ifølge i en ny rapport fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), skriver Universitas. I 2013 var det om lag 269 000 registrerte studenter i Norge. Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), tror blant annet økningen skyldes at norske utdanningsinstitusjoner har vært mer opptatt av internasjonalisering, eksempelvis gjennom å innføre flere engelskspråklige programmer. Likevel mener hun at en forklaring også kan ligge i de andre skandinaviske landene. – Dette må ses i sammenheng med at våre naboland har innført studieavgifter for studenter utenfor EU, sier forskeren. Seniorrådgiver i SIU, Arne Haugen, mener at internasjonale studenter bidrar til nye impulser i norsk utdanning. – Stadig flere land er opptatt av å rekruttere utenlandske studenter med tanke på nåværende eller forventende behov i arbeidslivet, blant annet som følge av negativ befolkningsvekst, sier Haugen. Kilde: NTB LÆRING Tidsskrift for Samfunnsviterne 18 PEDAGOGER OG POLITIKERE HAR GLEMT VÅRT VIKTIGESTE HJELPEMIDDEL: HJERNENS VIDUNDERLIGE VERDEN Sjelden eller aldri tar pedagoger, politikere og folk flest et blikk på hjernen når de leter etter læringsmodeller. Det taper vi stort på, hevder professor Hermundur Sigmundsson ved NTNU i Trondheim. Tekst: Gunn Kvalsvik - Vi er biologiske vesener, og hjernen er vår viktigste koordinator. At kunnskapen vi har om dette fantastiske redskapet ikke i større grad blir brukt, er en gåte, sier Sigmundsson ivrig. Han er professor og leder for forskningsgruppen for læring og ferdighetsutvikling (Educational Neuroscience) ved Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med et lite forskningsmiljø kjemper professoren for at det biologiske perspektivet skal komme sterkere inn i forklaringsog læringsmodellene – og i lærerskolene. De mener perspektiver som inneholder hjerne, nervesystem, atferd og miljø må få plass i lærerutdanningen og ikke minst i skolen. Pedagogisk nevrovitenskap Universitetene Cambridge og Harvard er blant mange som det siste tiåret har opprettet egne forskningssentre innenfor det nye fagfeltet pedagogisk nevrovitenskap. Vitenskapen og folkene rundt den har som mål å bygge bro mellom hjerneforskning og pedagogikk. - Norge har i dag flere forskere som er veldig gode på hjerneforskning, blant annet Nobelprisvinnerne Moser, men det er fortsatt få som ser linken mellom hjerne og pedagogiske prinsipper. Her trenger vi mer satsning, sier Sigmundsson. Hans anliggende er å forklare hvordan man kan anvende hjerneforskning med tanke på å forstå læringsprosessen og for å NR. 3 – 2015 LÆRING - Det er næmest et mysterium at kunnskapen vi i dag har om hjernens logiske systematisering og oppbygging, for eksempel når det gjelder leseferdigheter, ikke blir mer brukt i pedagogikk. Bruker vi den mest effektive leseopplæringsmetoden i skolen? Trener vi nok på grunnleggende ferdigheter? Tenk at i Norge så har 20 prosent av dagens 15-åringer på langt nær gode nok leseferdigheter, sier han oppgitt. - Dette må vi gjøre noe med. Lesing er nøkkelen til alle andre nøkler. Grunnleggende ferdigheter i lesing og matte Manglende ferdigheter i lesing er et av de største problemene i norsk skole og i følge Sigmundsson en av hovedgrunnene til dropout. Rent fysiologisk strider et frafall på over 20 prosent med fakta om at det kun er fem prosent av befolkningen som faktisk har biologiske problemer som kan forklare frafall. For de andre 15 prosentene er det da snakk om mangelfull opplæring og oppfølging, mener han. Professoren fra NTNU mener vi kan nyttiggjøre oss forskning gjort av uavhengige forskere i Storbritania og verdensledende forskere som professor Stanislas Dehaene for å rette opp i feilen med dårlige leseferdigheter. - Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke alle norske skoler bruker den mest effektive formen for leseopplæring, den såkalte bokstavlyd-metoden, som nå er blitt standard både i Frankrike og Storbritannia, sier Sigmundsson Professoren forklarer at dette er en konkret læringsmetode som kan vise til svært gode resultater. Men det er klart at den krever mye øving og trening samt en god kartlegging av hver enkelt elev. Vi må sørge for at alle elever får riktige utfordringer i forhold sine ferdigheter, mener han. NR. 3 – 2015 Han understreker at i tillegg til lesing, er også matematikk en grunnleggende ferdighet som trenger mye øving og god oppfølging til å bli bra. Er ”grunnarbeidet” gjort godt, er mye gjort for at elevene skal lære, mestre og bli gode. - Er hovedproblemet i norsk skole at det er for lite matematikk? - Vi mangler mer fokus på de grunnleggende ferdighetene som fagene lesing og matte gir, sier han. - Lærere i grunnskolen sin viktigste oppgave er å bygge gode kunnskapsknagger rundt disse fagene. Holder disse stand, kan knaggene brukes som underlag for all annen kunnskap. Fysisk aktivitet I tillegg til lese- og matematikkferdigheter er mer fysisk aktivitet i skolehverdagen et av Sigmundssons ønsker. Dette fordi forskning viser at hjernen vår er mer konsentrert og skjerpet etter fysisk aktivitet. Han har endog laget en timeplan som han mener er perfekt tilpasset for å skape gode læringsvilkår. Hjernebasert timeplan 8:30-9:30: Fysisk aktivitet – hver dag. (Gir barna mer ro, bedre konsentrasjon og velvære i klasserommet etterpå, viser forskning) 9:30-9:40: Friminutt (Viktig, viser forskning.) 9:40-12.00: 3 økter à 40 minutter med matematikk og lesing, avbrutt av 10 minutter friminutt innimellom. (Forskning viser at barn må ha mye og god trening. De trenger pause hvert 35. – 40. minutt.) 12.00-12.30 Lunsj 12.30-13.30 Leksehjelp for de som trenger det/Undervisning i andre fag. 13.30-13.45 Friminutt 13.45-14.30 Undervisning i andre fag. Leksehjelp: Denne timen er for de barna som trenger ekstra hjelp med de grunnleggende ferdighetene, ekstra oppfølging – gjerne i små grupper med en lærer eller spesialpedagog. Sentralt i dette arbeidet er å HERMUNDUR SIGMUNDSSON Professor i biologisk psykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU. Sigmundsson er leder for forskningsgruppen for læring og ferdighetsutvikling. Han ivrer etter å gi pedagogisk nevrovitenskap en plass i norsk skole. 19 Tidsskrift for Samfunnsviterne fange opp de som faller utenfor eller sliter på skolen, men også for å legge til grunn for bedre læring for alle elever. LÆRING tidligst mulig identifisere de som behøver ekstra oppfølging og/ eller diagniostisk utredning med internasjonalt anerkjente metoder. Professoren sier at han håper at noen skoleelever snart skal få skoledager bygget på denne modellen. Vi må også få til styrt leksehjelp i skolen for de som sliter og ikke får hjelp hjemme. - Det er på å tide at noe gjøres når vi vet at det brukes over seks milliarder på spesialundervisning hvert år, understreker han. I gang på Island Flere skoler på Island har startet skoledagen etter denne modellen, og opplysningene fra rektorene er meget positive, i følge Sigmundsson. Tidsskrift for Samfunnsviterne 20 Målet til professoren er å løfte både de som sliter på skolen og kanskje faller ut, men også ”vanlige” elever. Fysisk aktivitet skaper god læring, og forskning viser at effekten varer mellom tre og fi re timer etter en god økt. - Det er absolutt feil å kutte fysisk aktivitet for å gjøre plass til andre fag. Trening gir konsentrasjon som igjen gir godt faglig utbytte, sier han. - Hvorfor legger du så stor vekt på matematikk og lesing? - Elevenes tre-fi re første år bør bestå hovedsakelig av disse fagene. Som tidligere påpekt er de basisen og legger grunnlaget for all annen læring. Øving og spesifi kk trening av matte og lesing/skriving er nøkkelen til annen læring, forklarer professoren. - Kan du forklare hvordan læring basert på hjerneforskning best skjer? - Kort fortalt vet vi gjennom nevrovitenskapen at læring foregår gjennom å styrke nervebaner og skape nettverk. Rent pedagogisk betyr dette at du må trene spesifi kt på det du skal bli god til. For å lære nye ting behøver man faktisk å øve forholdsvis mye for å skape nettverk. Ja takk, begge deler Hermundur Sigmundsson viktigste råd til politikere er at tverrfaglighet vil gjøre norske skoler bedre. Det er behov for både pedagogisk og nevroviteskaplige perspektiver. Problemet er at biologiske perspektiver ikke er pensum ved en eneste lærerutdanning i Norge. - Det er egentlig ikke pedagogene som er problemet eller utfordringen. Jeg har møtt mange positive pedagoger og ble blant annet møtt av svært lydhøre rektorer i Osloskolen for litt siden. Jeg tror utfordringen ligger i å endre praksis, tenke nytt og å ta hjerneforskning og metoder inn i lærerutdanningene, altså endre fokus ved å bruke perspektiver som inkluderer både kunnskap om individet og deres miljø, understreker han. Professoren er ikke bare opptatt av temaet om læring på et akademisk nivå. Han bruker også mye tid og ressurser på å dele kunnskapen i samfunnet med forelesninger for skoleledere og lærere, samt delta i det offentlige ordskiftet. I kjølvannet av hans arbeid har det også blitt produsert over 60 vitenskapelig artikler og åtte lærebøker med utgangspunkt i læring som et dynamisk samspill mellom modning, vekst, erfaring og læring. - Det skjer mye internasjonalt, og det vil også komme Norge til gode. Vi er bare litt senere, sier han overbevist. - For dagens elever håper jeg imidlertid det kommer fort! Det er hjerterått å ha en skole som skyver ungdom utenfor og som ikke spiller på lag med det vi faktisk også er: Biologiske vesener, som er styrt av en hjerne og våre omgivelser. Vi kan ikke hoppe over det faktumet, avslutter Hermundur Sigmundsson. DE VIKTIGE SPØRSMÅLENE PROFESSOR SIGMUNDSSON OG HANS TEAM STILLER ER: - Hvorfor er “phonics approach” mest effektiv for leseopplæring? - Hvorfor er fokus og oppmerksomhet viktig for læring? - Hvordan får vi bedret fokus og oppmerksomhet? - Hvorfor er det ikke lurt å ha tekstoppgaver i matematikken på 2. trinn? - Hvorfor har barn med ADHD støre utfordringer i åpne skoler? - Hvilken utfordringer setter spesifisitetsprinsippet for innlæring? NR. 3 – 2015 LÆRING MEDIEFORSKER ØNSKER MER BRUK AV DIGITALE MEDIER: BRO MELLOM HJEM OG SKOLE Mange barn er eksperter på digitale medier og bruker dette hjemme. Likevel er det lite brukt i klasserommene. Et doktorgradsarbeid forteller om et stort ubenyttet læringspotensial. Tekst: Gunn Kvalsvik ner i klasserom samt spørreskjemasvar fra 250 elever. - Jeg opplevde at mange lærere både er engasjerte og flinke, presiserer Bjørgen. Bjørgens undersøkelse viser at elevene ofte opplever at skole og hjem er to veldig forskjellige digitale verder. - Problemet er at mange har fokus på å bruke data kun for å øke ungenes tekniske ferdigheter. Dette svekker potensialet for læring, og det som kan hentes ut av det barna holder på med i fritiden blir i liten grad utnyttet. - Det ser ut som at skolen i mindre grad tar hensyn til de erfaringene elevene har med seg hjemmefra, og som ofte inneholder mer utforskende og lystbetont spill, samt digital lek. Databruken i klasserommet, derimot, ble ofte koblet til mer begrensede aktiviteter som tradisjonelle skrive- og leseøvelser, forklarer hun. Hun ble blant annet fortalt at enkelte elever som surfet på YouTube hjemme for å lage en presentasjon, ikke fi kk lov til å benytte mediet på skolen. I tillegg brukte barna ulike måter for å kommunisere, samarbeide og produsere innhold på, som heller ikke ble utnyttet i en skolesammenheng. I studien, som ble ferdigstilt i 2014, har Bjørgen samarbeidet med tre barneskoler i Oppland. Målet har vært å fi nne ut hvordan barna selv opplever bruken av datamaskiner hjemme og på skolen. - Mitt inntrykk er at det er store forskjeller fra skole til skole på dette. Ja, til og med mellom klassene på samme skole, sier Bjørgen. Klare skiller Konkret samlet Bjørgen informasjon via intervju med kontaktlærere og elever på 5.-7. trinn. Temaene var bruk av søkemotorer, dataspill, digital kommunikasjon og produksjon av digitale fortellinger. I tillegg tok hun videoobservasjoner av digitale produksjo- NR. 3 – 2015 Medieforskeren oppfordrer skoler og lærere til å se elevenes fritidsbruk som relevant, og ikke som noe privat som kun hører til fritida. Elevene trenger voksne som hjelper dem til å bli kritiske mediebrukere. Men Bjørgen mener også at det ligger et uutnyttet læringspotensiale ved bruk av mulighetene som ligger i moderne teknologi på tvers av arenaer. - Digital kompetanse handler ikke bare om tekniske ferdigheter. Hvordan en greier å se relevante koblinger mellom teknologibruk på tvers av skole og fritid er vel så viktig, sier Bjørgen og spør: - Hva om elevene fi kk bruke mobiltelefoner til å utforske nærmiljøet sitt ved å samle data, samarbeide, dele og presentere? Dette er en måte å utvide klasserommet på, og vise elevene at mobilen kan brukes til mer enn å spille på Mestring Mestring av data kan dessuten være med på å styrke elevenes selvtillit. Hvis elevene får bruke ferdigheter på data som de har tilegnet seg enten hjemme eller på skolen, kan de oppfatte seg som suksessfulle elever, ifølge Bjørgen. - Det handler om å spille på lag med elevenes hverdag og å sette fokus på hva de har muligheten til å ta med seg fra fritidssysler og inn i klasserommet, sier forskeren. Funker dette, flyter læringen på tvers, og elevene kan bli mer interesserte og motiverte i å lære fag, sier hun. 21 Tidsskrift for Samfunnsviterne - Dersom skoler og lærere tar i bruk barnas digitale ferdigheter og bygger bro inn i lærerrommet, kan læring skje i nye rammer. Resultatet er større interesse og motivasjon til å lære fag, hevder Anne Mette Bjørgen, kvinnen bak doktorgradsavhandlingen fra Høgskolen i Lillehammer. ANNONSE Tidsskrift for Samfunnsviterne 22 Samfunnsviternes Forsikring tlf 23 11 33 13 [email protected] www.samfunnsviterne.no/forsikring Hvem sitter på dine greiner? Du er viktig for mange rundt deg, og kanskje for flere enn du tror. Om noe skulle skje deg, hvilke konsekvenser får det for deg, og for de som er avhengige av deg? Tenk gjennom konsekvensen om du skulle bli alvorlig syk, arbeidsufør eller i verste fall dø. Hvordan vil sterkt redusert eller frafalt inntekt påvirke deg, og de som sitter på dine greiner? Våre forsikringer kan ikke erstatte deg, men kan bidra til at du og dine nærmeste er sikret økonomisk om uhellet er ute. Send oss en e-post, gå inn på våre nettsider eller ring oss, så finner vi sammen ut om du har de forsikringene du trenger. Vi kan forsikring, og vi har personforsikringer til sterkt reduserte medlemspriser. Du er viktig for mange rundt deg, og kanskje for flere enn du tror NR. 3 – 2015 LÆRING SAMFUNNSVITERNES FAGGRUPPE FOR PEDAGOGISKE TJENESTER Faggruppen er rådgivende for hovedstyret i fagspørsmål på det pedagogisk-psykologiske fagfeltet. I henhold til mandatet fra hovedstyret skal faggruppen særlig konsentrere seg om fagområdene klinisk pedagogikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste og spesialpedagogisk rådgivning. En viktig oppgave for faggruppen er å rådgi i forbindelse med politiske høringer. Før sommeren avga foreningen blant annet høringsuttalelser om fraværsgrenser i videregående opplæring og om Djupedalsutvalgets rapport (NOU 2015:2 ”Å høre til”), hvor faggruppen for pedagoger utarbeidet det faglige grunnlaget for foreningens standpunkter. Denne høsten er faggruppen involvert i arbeidet med høringen om Ludvigsen-utvalgets rapport om kompetansebehovet i framtidens skole (NOU 2015: 8 ”Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser”). Faggruppen for pedagoger jobber også med kompetansespørsmål og etter- og videreutdanning. Blant annet er spørsmålet om testkompetanse, spesielt for ansatte i PP-tjenesten, et viktig og stadig tilbakevendende tema gruppen arbeider med. Andre viktige temaer som inngår i faggruppens mandat, er kvalitet i tjenestene, spørsmål knyttet til barn og unges oppvekstvilkår, samt medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Faggruppen for pedagoger består av følgende medlemmer for perioden 2014-2016: • Merete Nilsson, hovedstyret, leder av gruppen • Jan Roger Wevang, PPT, Trondheim kommune • Ingrid Solem, PPT, Stavanger kommune • Kathe-Inger Lundahl, PPT, Oslo kommune • Linda Sigvaldsen, Foreningen for kliniske pedagoger Faggruppen kan kontaktes via sekretariatet. NY LOGO OG GRAFISK PROFIL FOR SAMFUNNSVITERNE - Vi er stolte av å kunne presentere Samfunnsviternes nye logo og grafiske profi l. En ny, helhetlig visuell profi l markerer den nye retningen foreningen har staket ut for de kommende årene, sier generalsekretær i Samfunnsviterne, Gunn Elisabeth Myhren. Den nye logoen, som ble lansert i august, heter ”Retningsviseren”. Den symboliserer den posisjo- nen som foreningen ønsker å innta og bygger opp under foreningens ambisjoner om at Samfunnsviterne skal bli en mer ledende, dynamisk fagforening. - Samfunnsviterne skal være en medspiller for medlemmene, andre fagforeninger og beslutningstakere. Vi ønsket da blant annet å revitalisere vår grafiske profi l, så vi enklere kan kommunisere budskapet vårt om å være en retningsviser for alle medlemmene våre, differensiere oss tydelig fra andre og skape en klar og tydelig avsenderidentitet, sier Myhren. Profi larbeidet innebærer også at denne utgaven av Samfunnsviteren kommer i nytt design, tilpasset den helhetlige grafiske profi len. Det er ikke gjort redaksjonelle endringer på Samfunnsviteren. NR. 3 – 2015 23 Tidsskrift for Samfunnsviterne Pedagogene er en av de største profesjonsgruppene i Samfunnsviterne. For å bidra til å styrke og synliggjøre Samfunnsviterne som en viktig aktør innenfor sektoren pedagogiske tjenester og styrke medlemmenes profesjonsidentitet, har hovedstyret oppnevnt en egen faggruppe for pedagoger. Faggruppen er en ressursgruppe sammensatt av medlemmer som ledes av konstituert leder for Samfunnsviterne, Merete Nilsson. SMÅSTOFF ARBEIDSLØYSA PÅ 4,5 PROSENT Ifølge sesongjusterte tal frå Arbeidskraftundersøkinga (AKU) gjekk arbeidsløysa opp med 8 000 personar frå mars (gjennomsnitt av februar-april) til juni (gjennomsnitt av mai-juli). Auken er innanfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med ein stigande trend sidan mai 2014. I løpet av denne perioden har auken vore sterkast blant dei under 25 år, men det har også vore auke i arbeidsløysa blant dei i alderen 25-74 år, og særleg blant menn. Talet på registrerte arbeidslause og ordinære tiltaksdeltakarar hos NAV gjekk opp med 4 000 frå mars til juni. Også dette talet er sesongjustert og eit gjennomsnitt av tre månader. Tidsskrift for Samfunnsviterne 24 Små endringar i sysselsettinga AKU viser at det sesongjusterte talet på sysselsette gjekk opp med 11 000 frå mars til juni, ei endring som er innanfor feilmarginen. I juni var 68,2 prosent av befolkninga i aldersgruppa 15-74 år sysselsette, opp med 0,1 prosentpoeng frå mars. Arbeidsløysa ned i Danmark og Sverige Ifølge sesongjusterte tal utgjorde dei arbeidslause i Danmark 6,0 prosent av arbeidsstyrken i juni, ned 0,3 prosentpoeng frå mars. Også i Sverige gjekk arbeidsløysa ned i perioden, der med 0,1 prosentpoeng til 7,4 prosent. I EU sett under eitt var arbeidsløysa på 9,6 prosent i juni, ned frå 9,7 prosent i mars. D e b a t t i A r e n d a l : (f .v) K r i s t i a n G u n d e r s e n , Marit Reitan, Svein Sjølie og Sigrun Åsland. DEBATT OM MORGENDAGENS KOMPETANSEBEHOV Dagens samfunn er preget av hurtige endringer, mangfold og stor kompleksitet. Gjennom grunnopplæringen skal norske skoleelever tilegne seg den kompetanse samfunnet trenger, i tillegg til den kompetanse de selv trenger for å bli gode, ansvarlige samfunnsborgere. Hva slags kompetanse trenger framtidens skoleelever for å være godt rustet til å møte de behov samfunnet har om 20-30 år? Dette var problemstillingen som Ludvigsen-utvalget forsøkte å gi noen svar på i sin innstilling, som ble lagt fram i juni i år, og dette var også noe av utgangspunktet for et debattmøte arrangert av Samfunnsviterne og Polyteknisk forening under Arendalsuka i august. Debatten ble ledet av Sigrun Åsland, fagsjef i Tankesmien Agenda. Deltakere i debatten var professor Svein Sjøberg, UiO, dekan Marit Reitan, NTNU, og professor Kristian Gundersen, UiO. Du kan se hele debatten fra Arendal på youtube.com/samfunnsviterne. Kilde: ssb.no NR. 3 – 2015 KOMPE TANSEUT VIKLING KOMPETANSEUTVIKLING «Om du i løpet av det siste året ikke har endret en oppfatning eller gjort en ny erfaring, bør du sjekke pulsen. Du er kanskje død.» (Burgess, forfatter 1866 – 1951) Tekst: Marie Toreskås Asheim, fagrådgiver karriere, Samfunnsviterne Hva har du av kompetanse så langt? Er videreutdanning alltid svaret, eller kan du bruke kompetansen du allerede har på nye måter? For akademikere kan det være lett å tenke at mer utdanning er løsningen når karrieren står på stedet hvil, men veldig ofte er det man har av kompetanse, tilstrekkelig. Noen ganger kan videreutdanning kun bidra til å utsette ”problemet”. Du får mer formell kompetanse, men vet fremdeles ikke hvordan du skal fremme denne ovenfor arbeidsgiver. Mange bransjer og arbeidsgivere er ikke godt nok kjent med hva våre faggrupper kan bidra med. NR. 3 – 2015 Den mest effektive måten å synliggjøre dette på er at vi selv blir gode på å presentere kompetansen vår på en måte som er forståelig for dem med en annen fagbakgrunn enn oss selv. For at arbeidsgiver skal forstå hva du innehar av kompetanse er det ofte nødvendig å ”oversette” spesifi kke faguttrykk, emnekoder eller akademiske ord. Akademikere er også trent opp til å være kritiske til egen kompetanse. Det er alltid mer kunnskap å hente på et felt! Tanken om at man må være spesialisert på et felt for å kunne jobbe med det, gjør at mange gir arbeidsgiver for lite informasjon om hva de faktisk kan noe om. Jo bedre du er på å kommunisere hva du kan bidra med, jo lettere er det å argumentere for fagenes relevans – både i jobbsøkerprosessen og i lønns-, medarbeider- eller utviklingssamtaler med arbeidsgiver. God kompetansekartlegging bidrar også til at du ser flere karrieremuligheter. Mange som jobber lenge innenfor samme felt, opplever også å bli litt ”låst” med tanke på egne jobbmuligheter. Selv om du har jobbet tolv år som saksbehandler, kan kompetansen din brukes til mye mer enn kun saksbehandlerjobber! Det er altså ikke sikkert at det er nødvendig med mer utdanning. En grundig gjennomgang av kompetansen du allerede innehar, vil kunne avklare hvorvidt det er behov for faglig påfyll eller ikke. Hva gjør at du ønsker mer ”påfyll”? Når det er sagt er det også mange fordeler ved å ta en videreutdan- ning – også utover det å få økt formell kompetanse. Dersom du ikke er helt fornøyd i ditt nåværende arbeidsforhold, kan en videreutdanning være en positiv driver for å gjøre noe med situasjonen. Utdanning bidrar med nye perspektiver, en miljøforandring og kanskje nye bekjentskaper. Hvis du får fri fra jobben til samlinger og lesedager, kan det bidra til at du får litt avstand fra arbeidshverdagen og mulighet til å reflektere over situasjonen. Om du opplever å stå på stedet hvil, og at nye kollegaer får oppgaver og roller du kunne tenke deg, er tiden kanskje også moden for faglig påfyll. Noen ganger er faktisk økt formell kompetanse det som skal til for å gi deg karriereløftet du ønsker. Men ting trenger ikke nødvendigvis være så trist og leit for at du skal vurdere videreutdanning. Å få teoretisk påfyll til de praksissituasjonene du opplever i arbeidshverdagen, kan gi en større trygghet i jobbrollen og bidra til økt motivasjon i arbeidshverdagen. Om du vurderer videreutdanning, bør du starte med å spørre deg selv om grunnen til dette: Ønsker du deg vekk? Vil du ha andre arbeidsoppgaver, mer ansvar eller en annen rolle på jobb? Har du behov for å bli tryggere i jobben du allerede gjør? Er du nysgjerrig på hvordan du kan gå fram for å tenke bredere om kompetanse og karrieremuligheter, gå inn på Samfunnsviternes karrieresider, som du finner på Samfunnsviternes medlemsnett. 25 Tidsskrift for Samfunnsviterne Flytsonen er et begrep som benyttes av både pedagoger, psykologer, karriereveiledere og andre som befatter seg med menneskers læring. Begrepet refererer til den optimale balansen mellom kompetanse og utfordring – situasjoner du mestrer, men som likevel krever mye av deg. Flytsonen kjennetegnes av optimal motivasjon, konsentrasjon og læring, og er dermed en tilstand som etterstrebes i prosesser hvor utvikling står sentralt. Å oppleve at man er på vei et sted, at man har noe å jobbe seg frem mot og at ikke alt er like lekende lett hele tiden, er en sentral drivkraft i oss mennesker. Å utvikle og utfordre seg selv er viktige motivasjonsfaktorer i en arbeidssituasjon. Om du kjenner på behovet for kompetanseutvikling, er det to overordnede spørsmål du bør stille deg. TIL MINNE OM EIRIK CHRISTIAN ÆSØY Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Eirik Christian Æsøy gikk bort i en tragisk ulykke 28. august. Tidsskrift for Samfunnsviterne 26 Eiriks engasjement i Samfunnsviterne begynte da han ble valgt til hovedtillitsvalgt ved Sørlandet sykehus i 2005. I 2011 tok han over vervet som fylkesleder for SamfunnsviterEIRIK CHRISTIAN ÆSØ Y nes fylkesavdeling 1962- 2015 i Agder. Han ble i 2012 utnevnt som medlem av foreningens fagutvalg. Fra januar 2014 har han vært medlem av Samfunnsviternes hovedstyre. Han var også medlem av foreningens organisasjonsutvalg og satt som styremedlem i Samfunnsviternes fylkesavdeling i Agder. Eirik var stolt av å være samfunnsviter. Han ga stadig uttrykk for gleden over å få være med og bidra i utviklingen av foreningen og synliggjøre samfunnsvitenskapelig kompetanse som avgjørende for samfunnsutviklingen. Han var engasjert, nytenkende, uredd, tydelig – og alltid energisk deltakende. Han gikk inn i nye verv og roller med stor iver og engasjement. Han holdt alltid et positivt fokus. Han var en fremtidsoptimist, både på foreningens vegne og på samfunnsfagenes vegne. Han snakket varmt om at samfunnsvitenskapelig kompetanse kan og bør brukes innenfor flere områder enn de tradisjonelle, for eksempel innenfor omsorgssektoren. Han var opptatt av å ta i bruk teknologi på nye områder for å bedre folks hverdag. Dette brant han for både i sin jobb som enhetsleder ved Frivolltun bo- og omsorgssenter i Grimstad kommune og som styremedlem i Samfunnsviterne. Både som leder og tillitsvalgt var han tilstedeværende, motiverende, nytenkende og opptatt av å utvikle menneskelig samspill. Eirik var et varmt, lekent og livsbejaende menneske. For mange av oss i Samfunnsviterne ble han en god venn. Vi er takknemlige for hans bidrag til foreningen og for alt han lærte oss. Vi er mange som savner Eirik. Alle våre tanker går til hans nærmeste. På vegne av Samfunnsviterne, Merete Nilsson, konstituert leder, og Gunn Elisabeth Myhren, generalsekretær. NR. 3 – 2015 S E K R E T E R I AT E T Trond Heitmann (42) tar doktorgraden i sosialt arbeid ved NTNU. Prosjektet er basert på ti års samarbeid med partnere i Brasil innen forskning og utdanning med fokus på sosial endring. Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren [email protected] I avhandlingen følger han sosialarbeidere i Brasil og ser hvordan sosialpolitikk implementeres i det daglige arbeidet. - Med utgangspunkt i et senter for sosialtjenester i et urbant lavinntektsområde har jeg fulgt sosialarbeidere i deres arbeid. Etter hvert som jeg har blitt kjent med hvilke profesjonelle relasjoner sosialarbeidere inngår i har jeg også fulgt profesjonelle og intervjuet administrativt ansatte i kommuneadministrasjonen, forklarer han. En underliggende tematikk i arbeidet er hvordan sosialt arbeid som universell profesjonskunnskap med vedtatte internasjonale felles verdier og prinsipper uttrykkes lokalt og under rammene av de politiske, historiske, økonomiske og kulturelle prosessene som preger Brasil. Trond Heitmann fi kk et spesielt forhold til Brasil da han kom dit første gang for 18 år siden. Han mener at personlig interesse er en god ballast å ha med seg når man skal skrive doktorgrad. - Brasil er vanskelig å forstå fordi mye er likt, men så er det noe som er veldig annerledes. Noen ganger er det vanskelig å defi nere annerledesheten. Innenfor sosialtjenestene arbeider man veldig direkte med intervensjon og sosial endring og det er derfor et godt egnet utgangspunkt for å studere møter mellom ulike prosesser som styrer og koordinerer folks hverdag, sier han. - Som antropolog tar jeg utgangspunkt i lokale uttrykk. Ved å starte med dette perspektivet, kan jeg betrakte sosialpolitikk som praksis og ikke bare som abstrakte prinsipper eller statistiske data. Det jeg synes er tiltrekkende med sosialt arbeid er at de går videre inn og prøver å gjøre endringer i en jungel av politikk, økonomi, kultur, moral og jus. Det står det respekt av. Når det er sagt, beveger jeg meg nok noe mer mot sosiologi, og kanskje særlig det som kalles institusjonell etnografi i analysearbeidet. Heitmann er stipendiat ved Høgskolen i Østfold. Han forteller at fagmiljøet han deltar i hjelper han i å sammenholde perspektivene fra det til tider litt idealiserte normative akademia med det konkrete og praksisnære der folk faktisk lever og dør. NR. 3 – 2015 Forhandlingssjef Jan Olav Birkenhagen [email protected] ARBEIDSLIVSAVDELINGEN FAGPOLITISK AVDELING Spesialrådgiver Bjørn Mathisen [email protected] Advokat MNA/avd.leder Åse Marie Eliassen [email protected] Fagpolitisk rådgiver Jorunn Dahl Nordgård [email protected] Advokat MNA/spesialrådgiver Johnny Marken [email protected] Fagpolitisk rådgiver Lilja Mosesdottir [email protected] Seniorrådgiver Hanne Stenli [email protected] ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSAVDELINGEN Juridisk rådgiver Veronika Klimplova [email protected] Seniorrådgiver Bendik Flomstad [email protected] Rådgiver Christer Wiik Aram [email protected] KOMMUNIKASJONS- OG MARKEDSAVDELINGEN Kommunikasjonssjef Torun Høgvold Enstad [email protected] Info- og markedsrådgiver Cecilie Hogstad [email protected] Infokonsulent Sondre Hole Hveding [email protected] Rådgiver marked/ medlemsvekst Kim McPherson-Galaaen [email protected] Fagrådgiver Marie Toreskås Asheim [email protected] : Fagsjef/advokat MNA Elisabeth Østreng [email protected] Avd.leder, kontorsjef Inger Pedersen [email protected] Regnskaps- og adm. konsulent Jasmina Pasic [email protected] Regnskapskonsulent Martin U. Wormdal [email protected] Organisasjonsrådgiver Henrik Greve [email protected] Organisasjonskonsulent Helle Ager-Wick [email protected] Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali Maragheh [email protected] Organisasjonskonsulent Liliya Lunden [email protected] 27 Tidsskrift for Samfunnsviterne MIN P H.D Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån. Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester. Samme gode tilbud til samboer/ ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550. Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/samfunnsviterne danskebank.no/samfunnsviterne www. samfunnsviterne.no [email protected] Telefax: 22 03 19 01
© Copyright 2024