Skolemagasinet nr. 3 2015
Norge P.P. Returadresse: Postboks 153, 2302 Hamar Likestillingsombud Sunniva Ørstavik ledet spennende debatt i Arendal. Se side 6 Spennende samarbeid mellom pedagogikk og bibliotek i Sverige. Datasikkerhet er viktig. Se side 10-14 Se side 24 SKOLEMAGASINET Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 3 2015, 26. årg. ble en suksess Se side 16-20 Et enklere Fronter -integrasjon med Office365 -app for mobil og nettbrett -planlegging NO_Skolemag_2015_forside.indd 1 Les mer om nyhetene på Fronter.no 2015-05-13 12:33 2 NYHETER/REDAKTØR SKOLEMAGASINET VG1-lærebøkene i norsk for studieforberedende er ujevne Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr. 3 2015 FEIDE, en forsinket suksess Det er få prosjekter som er satt i gang av staten som blir en suksess, men det må man imidlertid kunne si at FEIDE har blitt. FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) er et nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren. Sikker identifisering av elever og lærere er nødvendig for å gi riktig tilgang til digitale ressurser og tjenester. FEIDE lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste som begrenser flyten av personopplysninger til det som er nødvendig for å oppnå den ønskede tilgangen. FEIDE lar personer som har tilknytning til norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste. I fjor fikk vi ny læreplan i norsk, og med det kom det nye lærebøker. Dette er første artikkel i en serie på tre, og her tar vi for oss bøkene for VG1. De to neste artiklene tar for seg bøkene beregnet for VG2 og VG3 så snart alle bøkene er gitt ut. Arne Jørgen Løvland Vågsbygd videregående skole FEIDE er eid av Kunnskapsdepartementet og forvaltes av Senter for IKT i utdanningen og UNINETT AS i fellesskap. Senter for IKT i utdanningen har ansvaret for innføringen i grunnopplæringen, mens UNINETT AS har ansvaret for innføringen i høyere utdanning og driften av den tekniske løsningen. nelle i så måte. De fire bøkene er forseggjorte, har rolige og tiltalende omslag, bortsett fra det rotete til Intertekst. Nå betyr neppe omslaget det store, men sistnevnte omslag skaper et uryddig og kaotisk bilde - og ligner mer et omslag til ei håndarbeidsbok i grunnskolen. FEIDE er bygget opp etter en felles nordisk «standard» som både Sverige og Danmark bruker. I Sverige er Skolfederation tilsvarende det Norske FEIDE. (Wikipedia). Det bør ikke være noen tvil om at denne tjenesten er viktig. Noen hevder riktignok at de som faller ut av skolesystemet vil få problemer med å henge med på grunn av sikkerhetsnivået. Spesielt nettskolene er noe kritisk til det hele, men det må også i disse sammenhengene være mulig å sertifisere seg til bruk av FEIDE. Samfunnet blir mer og mer personlig og gjennomsynlig. Mange private ting kommer på avveier, og ikke minst det kommersielle markedet tar for seg i så mye informasjon de kan få fatt i. Når barn går på skolen er det samfunnets klare ansvar å ha trygge arbeidsverktøy. På samme måte som både skolebygget, og de ansatte på skolen skal være til for elevens ve og vel. FEIDE hjelper også til med organiseringen av date for skoleeier, og gjør det sikkert for lærer og elev å benytte seg av læremidler. Også for plattformleverandører og læremiddel leverandører bør det være en fordel med en felles innloggingstjeneste som myndighetene og ikke leverandørene har ansvaret for skal være trygt. Arbeidet med å utvikle FEIDE ble startet opp i 2000, og meningen var at det hele skulle være klart i 2010. Nå skriver vi slutten av 2015, men man kan nå si at det meste er på stell. Underveis har det vært både omorganiseringer og diskusjoner. For høgskoler og videregående skoler har systemet fungert en tid og nå er over 90% av kommunene på plass. Med forventede 100 millioner innlogginger i 2015 kan man bare slå fast at FEIDE er en suksess. Per Rune Eknes redaktør Avisen SkoleMagasinet Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 SkoleMagasinets epost-adresse [email protected] SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Prepress Idé Trykk, Furnes Rotasjonstrykk Avis Trykk as/Hamar Arbeiderblad, Hamar www.skolemagasinet.no Fyldig anmeldelse av disse bøkene, og også for VG2 ligger på www.skolemagasinet.no, les dem! Kokebok utenom det vanlige Fire 13 år gamle jenter fra Eidskog ungdomsskole har laget en kokebok for elever som kommer hjem fra skolen. Jentene tok på seg oppgaven å prøve å få jevnaldrende til å spise sunnere mat når sulten slo til etter skoletid, og ingen voksne var hjemme. Mange elever går nemlig gjerne i butikken og kjøper seg noe lettvinn dårlig mat for å stille sulten, gjerne i følge med usunn drikke. Høvelbenk i bjørk! Jentene laget derfor først en kokebok i 50 eksemplarer som ble borte på noen dager. Etter det brukte de deler av sommerferien til å lage en utvidet bok med et opplag på 200 eksemplarer. Den ble også solgt mer eller mindre over natten, og nå foreligger det en ny versjon fra Amalie forlag. Boken finnes også som e-bok tilpasset nettbrett, PC og MAC. ark Redaktør: Per Rune Eknes - [email protected] Utgivelsesdato: 26. oktober 2015 Medarbeidere i denne utgaven Arne Jørgen Løvland, Thor Søndenaa, Johan Erichs, Guro Skåltveit, Ida Sofie Vaa, Karoline Tømte, Synneve Monstad Bottolfs, Harald Torbjørnsen, May Britt Stamsø, Lars Åke Andersen, Ingrid Grytdal Matheson, Christina Spaarschuh, Berit Andersen, Vidar Alfarnes og Jan Vincens Steen. Spaltister Eldar Dybvik og Heidi Austlid Annonsesalg Bente Johansen, mobil 930 99 939, epost [email protected] Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost [email protected] Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til [email protected] Det fins fire kandidater: Moment fra Cappelen Damm, Intertekst fra Fagbokforlaget, Panorama fra Gyldendal og Grip teksten fra Aschehoug. Alle bøkene har mykt omslag, bortsett fra Intertekst. Panorama og Moment har satsa på storformatet, mens Grip teksten og Intertekst er mer tradisjo- Valg av skrifttype og skriftstørrelse har mye å si for lesbarhet. Det fins en rekke proporsjonale skrifttyper, men særlig Calibri, Arial og Verdana brukes av mange fordi disse gir økt lesbarhet. Det er bare Panorama som har tatt dette hensynet. De har også valgt å gå opp i skriftstørrelse. Når de i tillegg har valgt storformatet, gir det ikke bare økt lesbarhet, men også ei bok som tekstlig virker ”lettere”, da det er mye større innslag av ”luft” på sidene. Alle bøkene har investert i gode fotografi, både som innledning til kapitlene, og ved at fotografi fyller ut, forklarer eller brukes som oppgaver i margene eller i brødteksten. Bortsett fra Moment. Det er ei tekst-tung lærebok som mange lesesvake vil slite voldsomt med. Det fins noen sporadiske bilder, men mange av dem er banale og mangler bildetekst. Det virker som bildene i Moment er plassert som fyllstoff og ikke for å utdype eller forklare fagstoffet. Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. Ta kontakt for nærmere opplysninger: SNEKKERVERKSTED AS Ring: 38 34 94 50 Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo epost: [email protected] www.hamran.no SKOLEMAGASINET 3/2015 Redaksjonen har mottatt boka, og den ser veldig spennende ut. Pris kr. 130,-, se www.denlillekokeboka.no.+ Its learning + Fronter = sant Ryktene har gått lenge, men nå er det offisielt. Engelske Pearson har solgt Fronter til hovedkonkurrenten Its learning. Sammen har disse to LMS-leverandørene nesten 100% av det norske markedet, mens de også er store i resten av Norden. Hva som skjer videre med Fronter, om de fremdeles opptrer i markedet under eget navn eller om de blir lagt inn under Its learning, vites ikke i skrivende stund. Prisen er også usikker, men etter sigende forventet Pearson å få 8 millioner pund, eller rundt 100 millioner kroner for Fronter. Læring. Så enkelt og så naturlig. En ny generasjon interaktiv tavle Helt nye SMART kapp iQ kombinerer en krystallklar UHD-skjerm med en interaktiv tavle. Skjermen kan man bruke akkurat som et gedigent nettbrett. Tavlen er interaktiv og lar læreren og elevene bidra fra sine mobile enheter. Når flere kan være med å skrive i sanntid, har alle en stemme. Elevene lærer av hverandre, deler, utforsker og knyttes sammen ved et fingertrykk. SMART kapp iQ gjør det enklere for lærerne også. Skjermen fungerer selvsagt kjempebra sammen med Notebook, og i tillegg er det lett å hente frem tidligere klassetimer, dele lekser og notater. Med SMART kapp iQ lærer elevene akkurat slik det er naturlig for dem å lære - interaktivt og samhandlende. På den måten blir elevene mer engasjert og lærer mer enn noensinne. education.smarttech.com | interactive.no Annonse, Skolemagasinet nr 3.indd 1 19.10.2015 09:40:26 4 NYHETER/KRONIKK Kronikk – Rektor for evnerike barn – I Vestfold er det nylig lagt fram planer om å starte en privatskole for evnerike barn. Wow! tenkte jeg umiddelbart. En skole for evnerike barn. En glimrende ide. Så kom jeg på at for en del år tilbake var jeg selv rektor. På en ungdomsskole. Der gikk det 450 evnerike barn. Det var kjempemorsomt, særlig fordi evnene og utfordringene til barna var så forskjellige. Eldar Dybvik Eldars tenkehjørne På skolen gikk ei jente som ble gravid da hun var 14. Kjæresten var 16. De valgte å få barnet, og viste en imponerende evne til å ta seg av det. Barnet kom selvsagt uventet, og litt tidlig, Derfor måtte de unge foreldrene både lære å ta imot hjelp og gi omsorg. Avgjørende viktige evner for enhver voksen person. Ei smilende jente kom til oss fra Vietnam i slutten av første skoleåret. Hun kunne lite av vårt språk. I løpet av de to og et halvt årene på skolen jobbet hun seg opp til et feilfritt og dynamisk norsk og fikk beste karakter på begge norskeksamenene. For henne var det viktig å skape seg grunnlag for et godt liv i Norge. Vi hadde en gutt med svart bustete hår og kraftig skjeggvekst. Storvokst for alderen. Fra rektors kontor så jeg hvordan han lukket ansiktet i en mørk og dyster fasade idet han passerte dørterskelen. Som bak et visir. Han trengte bokstavelig talt lys og luft. Rådgiveren fikk ham plassert hos en bonde som drev med melkekyr. Der fikk gutten viktige oppgaver, selvstendig ansvar og ble bondens største ressurs. Den teoretiske skolegangen ble gjort unna på en halv dag i uka. Resultatene gikk til værs. Denne gutten skulle også opp i norsk. Men han møtte ikke opp i tide. Vi kastet oss på telefonen. Da han kom var klokka ti. Hvorfor møtte du ikke opp presis? Svaret var tydelig: ”Mente du at jeg skulle gå fra 50 kuer før melkinga var unnagjort? Er du evnerik når du tar ansvar og setter handlingene dine i perspektiv? Vi hadde en sjarmerende, var og vakker gutt. Noen år senere vokste han seg til en landskjent dragartist, med forestillinger der menn kledd som kvinner framfører kostyme-, dans- og musikknumre. Da jeg ble rektor var det kultur på denne skolen for å sende “bråkete” gutter til rektor. Slik ble jeg kjent med gutter med et knallhardt skall over dype sår. Guttene hadde ulike uttrykk, men de hadde en ting til felles; en for jævlig hjemmesituasjon. En av dem kom en dag ruslende fra Essoen, like utenfor skolens område. Han slikket på en kroneis. Lojal mot ordensreglementet ga jeg ham påtale. Han så på meg og sa; Vet du hva? Jeg har fått så mye kjeft og juling hjemme at det der biter ikke på meg. Så det kan du bare la være. Gutten hadde brukt kreftene på å manøvrere og overleve i et voldelig hjem. Vant til kommando og straff, gikk han med en konstant påslått mental voldsalarm. Var han evnerik? Av spesielle grunner ble jeg rektor midt i et skoleår. På den tiden var det vanlig at rektor hadde leseplikt, og nye lærere fikk ”vanskelige” klasser. Rektor var intet unntak. Mye organisasjonslæring i det. Jeg ble mattelærer i ei klasse fra utkanten av kommunen. Resultatene var dårligere enn i naboklassen fra kommunesenteret. Hva skulle vi gjøre? Da inngikk vi en hemmelig avtale: Ved skoleslutt skulle vi være bedre enn naboklassen. Det ble et bra spleiselag. Mattehjernene hjalp humanistene. Vi knyttet nye forbindelser mellom høyre og venstre hjernehalvdel, gutter og jenter, og erstattet innbyrdes konkurranse med solidaritet mellom de praktisk og teoretisk anlagte. Og resultatet? Hva tror du? Det går vel an å både være evnerik og empatisk? opplevelser, verdsetting, glede og likeverd. Kan vi gjøre dette i en skole som har plass til alle? Er det egentlig så vanskelig? Så gjenstår spørsmålet. Hvilke av barna ovenfor ville du gitt plass på en skole for evnerike barn? Hvem ville du utelukke? Og med hvilken begrunnelse? Erland Hofstad Langseth (19) sier til Aftenposten (15. oktober 2015) at ”vi må revurdere de utgåtte ideene om hva skole og utdanning er. Skolen bør være der for å hjelpe individet på vei, ikke kalibrere individet for et liv gitt av en gammel mal. Vi må forkaste trangt pensum. I stedet for å få alle gjennom et lite utvalg av verdens kunnskapsmengde, bør vi la elevene utforske et tre av kunnskap i hvilken rekkefølge, dybde og bredde de ønsker.” En annen ungdom sier at ”det beste i norsk skole er at vi har en veldig sterk og god fellesskole der alle går sammen”. Disse to ungdommene oppsummerer hovedoppgavene for rektor på en god skole. Rektor skal gi individet rom til å bruke evnene sine, enten de skjer innenfor eller utenfor ”boksen”. Og rektor skal sørge for at de unge får delta i det som forener oss. Tilgang til venner, eventyr, Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er peda gog og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogram met God oppvekst i Vestfold 2008-2018. Dybvik har tidligere vært lærer, rektor, skole- og barne hagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet der aktuelle skolesaker blir kritisk tatt opp, og om hva slags læring som fungerer i skolen i vår tid. – Økte lærlingeinntaket med 31% Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) presenterte optimistiske tall for bransjen under Arendalsuka. Spesielt gir de siste årenes økning i antall plasser for lærlinger i anleggsindustrien håp for en sektor der nåløyet for mange elever nettopp er det å skaffe seg en lærlingeplass. Thor Søndenaa (tekst og foto) Administrerende direktør Trond Johannesen trakk i sin innledning fram den positive utviklingen i markedet for anleggsbransjen samt et positivt syn på framtiden hos entreprenørene. Eksempelvis har omsetningen i anleggsbransjen økt fra ca. 40 milliarder i 2008 til 75 milliarder i 2014. Prognosene for 2017 er på 87 milliarder (kilde: Prognosesenteret). Dagens Næringsliv har spådd at anleggsbransjen i løpet av bare to år vil være større enn oljebransjen i Norge. – Samtidig har vi en krevende rekrutteringssituasjon, understreket Johannesen. Tar inn flere lærlinger Å øke antall lærlinger i bransjen er et av tiltakene for å skaffe flere søkere til ledige jobber. – I 2012 inngikk næringslivsorganisasjonene og myndighetene en samfunnskontrakt om å øke antall plasser med 20%. Nå har vi økt med 31% - langt over målsettingen, fortsatte han. Skolebyråkrater vi traff på gata gledet seg over tallene, men pekte samtidig på at mangelen på læreplasser er betydelig innenfor ulike bransjer. Særlig de statlige, regionale institusjonene er jumbo i klassen når det gjelder å ta inn lærlinger. Mens Forsvaret ligger på topp og er Norges største arbeidsplass for lærlinger. Forsvaret selv viser også til et oppsiktsvekkende lavt frafall (størrelsesorden 5%) blant egne lærlinger. Krever økt satsing på yrkesfag – Antall skoleplasser må tilpasses næringslivets behov, fyrte Johannesen av og næringspolitisk fag- sjef i MEF, Håvard Almås, fulgte opp. – Når opptil 40% av bedriftene melder om en lite tilfredsstillende - eller sågar svært vanskelig rekrutteringssituasjon for fagarbeidere og lærlinger, så handler det om at antall skoleplasser ikke holder tritt med antall søkere. Og at skolene er underfinansiert - særlig på linjer med anleggsfag. – Det viser seg også at forskjell i ferdighetsnivået hos lærlinger varierer i takt med finansieringen av skolene. Almås trakk fram tall som viser at mens antall søkere med 1. valg VG2 Anleggsteknikk har økt fra ca. 700 i 2012 til nærmere 1.000 i 2015 (om lag 40%), har økningen i antall studieplasser i samme periode vært på godt under 10% og ligger nå rundt 620 (kilde: Utdanningsdirektoratet). Kostbar studieretning MEF sine egne beregninger viser at kostnadene pr. elevplass på samme linje ligger på 302.000 kr. pr. elev ved en klasse. Mens den kan reduseres til 216.000 ved å ha to klasser på samme skole. Tallene er skyhøye sammenlignet med allmennfaglig linje. Undervis- SKOLEMAGASINET 3/2015 Ønsker flere lærlingeplasser Amalie Therese Thorstensen og Christian Grønvik Løvdal sto på stand for Aust-Agder fylkeskommune. ningssjefen i Aust-Agder, Bernt Skutlaberg, stiller seg svært tvilende til at noen skole i Norge overhodet har avsatt så mye penger til anleggselevene. Landsdelslinjene har rett nok statlig finansiering, men fylkeskommunene må også der legge inn en prosentandel. At totalbevilgningen skal ligge så høyt som MEF har beregnet, virker usannsynlig, mener Skutlaberg, men han støtter gjerne MEF i at det generelt behøves flere lærlingeplasser. Aust-Agder sliter med å skaffe mange nok og stilte derfor med egen stand under Arendalsuka. Bredside mot det offentlige Almås på sin side var klar i sine krav: – De videregående skolene er underfinansierte - særlig på linjer med anleggsfag. Det må skje en bevisstgjøring på fylkeskommunalt nivå. Regionale behov må spille inn når antall plasser skal planlegges og finansieringen må styrkes. NYHETER 5 Flesberg i front - nok ein gong Fornøyde barn Det nye verktøyet er lett å tilpasse. Foto Flesberg skole. Ho er sjølv heilt fersk i læraryrket, men har like fullt fått rolla som «prøvekanin» på ein skule som likar å vera tidleg ute med siste nytt. Vidar Alfarnes 25 år gamle Marte Dølen Haugan og 6. klassingane hennar på Flesberg skule har alt gode røynsler med bruk av Vklass. Den svenske læringsplattforma er i ferd med å få eit visst innpass også i Noreg, og Haugan tykkjer det er stas å vera mellom dei aller første som har teke verktyet i bruk her heime. Marte Dølen Haugan Heilt fersk i læraryrket. klasserommet for å hjelpa, skryt 25-åringen frå Hjartdal i Vest-Telemark. forklara mykje mindre enn i Fronter, og verktyet er på mange måtar sjølvinstruerande, meiner Haugan. Og held gjerne fram: – Det er lett å laga faggrupper, og linke desse mot timeplanen. Dei pedagogiske planane lagar ein også rett i faga. Gjerne i passelege bolkar, og aller helst i eit språk som eleven kjenner seg heime i. Her kan ein også leggje inn nyttige linkar som elevane kan bruka når dei jobbar på nettsida www.vklass.se – Kvifor vi likar å vera tidleg ute? Det handlar om at vi lettare kan kome med innspel som vert lytta til. Det tok ikkje lang tid frå vi spurte etter det, til alle norske lærings-/kompetanemål var på plass, fortel Kristiansen. På same måte har dei nådd fram med ønskjer om funksjonalitet når det gjeld tilpassing av malar for læringsplan og fagsider. Ein del av dei tinga som dei ikkje har vore nøgd med i Fronter. og skule svært enkelt senda push-varsel til kvarandre. Om det er fråvær eller andre meldingar, fortklarar ei som også har drive litt kursing av dei andre lærarane. – Dei langt fleste er positive. Lett i bruk Då Geir Kristiansen tidleg i vår ymta frampå om at skulen kanskje Lettare dialog burde testa ut ein ny læringsplattMen alt er sjølvsagt ikkje rosenform, var ikkje Haugan vond å be. – Eg visste at eg kom til ein skule raudt. Framleis manglar det litt på – Alt i april var vi på vår første utsom satsa friskt på IKT, då eg for omsetjinga frå svensk til norsk, og flukt til Stockholm og Nectar eit godt år sidan søkte meg til fråværsfunksjonen er ikkje heilt Learning. Det var både interesFlesberg. Bak meg hadde eg då der han skal vera. Men at Vklass sant og spennande. Seinare har fire praksisperiodar i samband også tilbyr ein eigen app, er definidet vorte fleire turar, meir opplæmed lærarutdanninga i Drammen. tivt positivt. Ikkje minst med ring og alt før 5. klasse gjekk ut i På fire ulike skular. Flesberg var tanke på samarbeid mellom skule sommarferie, hadde dei så smått ein av desse. Ikkje eit vondt ord og heim.våre eller bestille starta opp med brukpå av Vklass, om dei tre andre, men skulen i Da kan du melde deg et av kursene – Det er ikkje så lenge sidan vi fortel læraren. Numedal var definitivt i ein klasse nettkurs å komme presenterte Vklass for foreldra, og –for Vklass er moderne,skikkelig og det liknar i gang. for seg. Er det problem av noko det fall i god jord. Eg trur alle har mykje anna som ein kjenner frå slag – maskinar, programvare lasta ned app-en, og ser at dei no tradisjonelt nettbruk. minner i eller nett - er det berre å Sjekk senda einlingit.no/kurs forDetmer informasjon. kan følgje ungane sine enklare og grunn litt om Facebook. Elevane e-post eller ein SMS til dei IKT-anDu kan 73Første 60 59 22 eller sende tettare. Om det er frå pc, nettbrett tek detringe svært lett. innlevesvarlege. To minuttar seinare har også eller mobil. Her kan både foreldre [email protected] gjekk som ein draum. Eg må det som oftast kome ein person til oss e-post: Kjem med innspel Som dei svært IKT-oppdaterte kanskje hugsar, var Flesberg skule også veldig tidleg ute med å ta Fronter i bruk. Også då med Geir Kristiansen som nybrotsarbeidar. – Dei langt fleste hos oss brukar framleis Fronter. Men sidan dei har teke vekk nokre funksjonar vi saknar, og heller ikkje «snakkar» like enkelt med alle typar operativsystem og dataverkty, fann vi det et fornuftig å testa ut Vklass. Så langt har det vore eit svært hyggeleg møte for elevar, lærarar og føresette, meiner Kristiansen. Og tenkjer då aller mest på navigering, eigen portefølje-oversikt og generell funksjonalitet. Har du lese- og skrivestøtteprogram og trenger opplæring? Ære og nytte – Det er vel ikkje til å underslå at vi ei god stund har brukt Fronter på vår måte, og ikkje slik Fronter sjølv meiner at vi burde gjort det. Rett og slett for at dei ikkje lenger fyller dei behova vi har. At Nectar Learning har kome opp med ein suveren app, er sjølvsagt veldig bra. Ikkje minst til bruk i kommunikasjon mellom skule og heim. Kristiansen ser at det framleis er mange brikkar som må på plass, før Vklass er i mål. Enn så lenge opplever han det som både ærefullt og nyttig å få vera med på vegen mot målet. – Det aller beste med Vklass er at om læraren gjer det han eller ho skal, så kan elevane få gjort alt dei skal berre med å forholda seg til timeplanen på framsida. Derifrå vert dei linka vidare til innleveringar, fråværsstatistikk, lekser og prøvar, smiler Geir Kristiansen. Hørt d... VI GIR ALLE SAMME MULIGHET TIL Å DELTA ? • Stavekontrollen takler flere feil per ord • Kan tilpasses brukerens dialekt • Kan ta høyde for visuelle feil (bokstaver som ligner hverandre) • Takler lydnære skrivefeil når eleven skal skrive fremmedspråk Lingdys-serien støtter nå OpenOffice 4 og LibreOffice 5 • Eksempel: djørni – journey Last ned Lingdys i dag Pantone cool gray 8 Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone 165 Pantone 285 Hjelp til å Gå lese. inn på http://nedlasting.lingit.no Hjelp til å skrive. Pantone cool gray 8 Pantone 285 Pantone 165 Pantone cool gray 8 Pantone 285 Pantone 165 Pantone 281 Pantone 032 Pantone 281 Pantone 280 Pantone 032 Pantone 180 Pantone 280 Pantone Reflex Blue Pantone 180 Pantone 032 Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone cool gray 8 Pantone 285 Pantone 165 Pantone 285 Pantone 281 SKOLEMAGASINET 3/2015 Pantone 032 Pantone black 6 Pantone Reflex Blue Pantone 485 Pantone 032 Pantone 7405 Pantone 280 Produktlogoer Pantone 180 Pantone 281 Pantone 032 Telefon: 73 60 59 22 / 934 81 107 e-post: [email protected] 6 ARENDALSUKA Norsk skolehverdag for mange elever: Diskriminering, sex-trakassering og hatprat siden - når innvandrere ikke søker seg til læreryrket - kan det ha sammenheng med erfaringer som de selv har gjort under egen skolegang? Nylund trakk fram tittelen på Djupedalutvalgets utredning - ”Å høre til” , som en målsetting for et bedre skolemiljø samtidig som han beskrev likestillingsarbeidet i Norge med ordene ”En Rolls Royce med Ladamotor”. 40.000 barn barn gruer seg til skolen hver dag. Er virkeligheten slik at kommunene (les: skoleeierne) går fri mens elevene får svi? Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik konfronterte de politiske partiene under Arendalsuka både på hatprat, sex-trakassering og ekskluderende miljø i skolesamfunnet. – Diskriminering handler om selve strukturen i samfunnet hvordan det er bygd opp med normer og regler, fortsatte Salimi. Utfordret politikerne Formålsparagrafen i opplæringsloven er tydelig: “Alle former for diskriminering skal motarbeidast”. Thor Søndenaa (tekst og foto) – Skolen lærer elevene at de med ulike hemninger ikke hører til eller er en del av - fellesskapet verken som barn eller voksne. Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, sparte ikke på kruttet da han åpnet debatten. Ørstavik fulgte opp med å synliggjøre de usynlige skiltene som henger på mange skoler og som har et utvetydig budskap til mange elever: Du passer ikke inn her! Enten det handler om at skolen ikke er tilrettelagt for elever med fysiske handikap eller ordninger som stigmatiserer alle som faller bare litt utenfor i miljøet. Påminnelse En barnetegning om mobbing var gaven fra likestillings- og diskrimineringsombudet til de fire politikerdebattantene. F.v. Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Kari Elisabeth Kaski (SV), Randi Øverland (Ap), Sunniva Ørstavik og Heidi Nordby Lunde (H). Rørende enighet De 7 organisasjonene som deltok i debatten, skulle utfordre de ulike politiske partiene. Men i panelet som besto av Åshild Bruun-Gundersen (FrP), Kari Elisabeth Kaski (SV), Randi Øverland (AP) og Heidi Nordby Lunde (H), (også kjent som bloggeren VamPus) var enigheten nærmest påfallende, nå like før et valg. i undervisningen, hevdet Kaski. Temaet må inn i lærerutdanningen. – Dette handler om penger og langtidsplanlegging. Vi ønsker at en forskrift må komme på plass så raskt som mulig. Skole-eierne må ansvarliggjøres og sørge for en tidlig kartlegging av elevenes behov, lød det i kor. – Sosiale medier blir brukt til å legge ut bl.a. bilder og videoer, med eller uten aksept fra de avbildede. Behovet for større fokus på seksuell trakassering er åpenbart når vi i en undersøkelse fant at alle jentene svarte at de hadde blitt klådd på puppene, og en større del av guttene hadde blitt befølt på intime steder på kroppen. Det er ikke så enkelt at gutter er overgripere og jenter er ofre. Virkeligheten er at selv om nye skolebygg har en universell utforming, må minst 1000 skoler forbedres slik at alle elever skal kunne gå på den skolen de hører sokner til. Debattleder Beate Nossum, tidligere First House, nå selvstendig, utfordret med å spørre om ”Bingoskolen” er en passende betegnelse på norsk skoleverk i 2015. Sunniva Ørstavik Likestillingsog diskrimineringsombudet sto som arrangør av debatten. Utbredt sex-trakassering – Når 13% av jentene i videregående skole sier at de har opplevd å bli voldtatt, er dette et samfunnsproblem som også må tas på alvor Viten for både ung og gammel Vitensenteret Sørlandet sin stand på Arendalsuka var et populært sted å sjekke innom både for yngre og eldre. Såpebobler i megaformat var en av publikumsmagnetene. Flere av aktivitetene fra senteret var flyttet ut og sto tilgjengelige for alle forbipasserende - helt gratis. Noe som også er et av Arendalsuka sine hovedprinsipper. Til daglig holder vitensenteret til i Kunnskapshavna i Arendal - helt ute ved bryggekanten. Siste avdeling ble åpnet i mai 2014 og senteret disponerer nå hele 700 kvm Lek og lær Vitensenteret Sørlandet var et populært stoppested under Arendalsuka. med interaktive og lærerike utstillinger, samt 3 store aktivitetsrom, et astroamfi, butikk, spisested, matpakkerom og verksted. I sommer ble det satt ny publikumsrekord med 500 besøkende på en dag. Are Saastad, daglig leder av Reform – ressurssenter for menn, har etter gjentatte forsøk på å slippe til i skoleverket, i stedet opprettet kontakt med kirken og fått slippe til i konfirmantundervisningen. Bruun-Pedersen pekte på at foreldrene har et klart ansvar for å oppdra egne barn og sette grenser. Et trygt skolesamfunn for alle Hatprat forekommer over alt. Ord som homo og hore blir tatt i bruk av barn helt ned i en alder der de ikke aner hva seksualitet er for noe. Skolen er totalt akterutseilt på området sosiale medier. – Hvorfor er tonen blitt så hard? Kan det hjelpe å få på plass lover? undret debattlederen. Anita Rathore, nestleder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Fakhra Salimi, leder i MIRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn satte bokstavelig talt farge på debatten sammen med Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). – Hvordan tror du er det å vokse opp i et samfunn der egen identitet blir satt under angrep hele tiden, spurte Rathore og fortsatte: Skolen er ikke flink til å rekruttere. Ser vi på personalrommene er de kritthvite. På den andre – Hva er det viktigste tiltaket vi kan sette i verk for å gi alle elever en god og trygg skolehverdag, var avslutningsspørsmålet til politikerpanelet. FrP vil opprette et mobbeombud. SV vil øke lærernes kunnskap om diskriminering og mobbing, og ha domfelt dem som ikke tar opp problemene. AP presiserer at hver enkelt elev må bli sett med sine særskilte behov. H legger ansvaret for skolemiljøet på skoleledelsen. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik summerte opp med en brannfakkel: – Vi tillater at barn i skolen gjør og sier ting som aldri hadde blitt akseptert på en arbeidsplass for voksne - som tafsing på hverandre og skjellsord som homo og hore. Vi må se en gang til på skolen - at den skal være et sted der alle barna har rett til å være uten å bli diskriminert. En innrammet barnetegning som illustrerer mobbing, og som kan henge på veggen som en påminnelse, var gaven fra ombudet til hver av de fire politikerne. Lær førstehjelp med Henry i barnehagen «Henry’s førstehjelp for barnehagebarn» er et pedagogisk læringsopplegg fra Røde Kors tilpasset barn i alderen 3 - 6 år. I forbindelse med Røde Kors sitt 150-års jubileum blir dukken Henry og undervisningsopplegget presentert som en del av den landsdekkende Jubileumsturneen. Thor Søndenaa (tekst og foto) «Henry’s førstehjelp» består av et plansjesett type flip-over, en CD med tre «Henry-sanger», en veiledning for personalet, et enkelt førstehjelpshefte og selvfølgelig dukkemannen Henry som stadig SKOLEMAGASINET 3/2015 kommer ut for uhell - til sammen ti stykker. Alt er fokusert på hverdagslige hendelser som det å falle og slå seg, skjære seg på kjøkkenkniven, skrubbsår og sette noe i halsen. Målsettingen er å skape bevissthet om førstehjelp og hjelpevilje hos barn i førskolealder. Barna lære om å snakke med og trøste den som har skadet seg, kunne hente en voksen og/eller ringe etter hjelp samt enkel førstehjelp, for eksempel å sette på et plaster. Materialet blir lånt ut gratis fra de lokale Røde Kors kontorene både til barnehager og skoler. Selv om bildene på plansjene er laget med tanke på førskolebarn, egner de seg også for bruk i 1. klasse og kanskje også 2. klasse, forteller Røde Kors instruktør Cecilie Heddan som presenterte Henry under Arendalsuka. Røde Kors-instruktør Cecilie Heddan, holdt kurs og presenterte den uheldige dukkemannen Henry for både store og små under Arendalsuka. NYHET! – nå også uten nettilgang En ny generasjon digitale lærebøker der tekst og bilder tilpasser seg elevens skjerm Unibok er designet for god lesbarhet Boka har gode studieverktøy Alle bøkene har innlest lyd Du kan søke i boka og lage egne notater Vi utvikler og tester Unibok i tett samarbeid med elever og lærere Unibok krever Feide-innlogging Les mer om kjøp av lisenser på unibok.no Initiativtakere til Unibok er Aschehoug og Cappelen Damm. www.unibok.no Følg oss på Twitter: @unibok_no Unibok kan leses uten nettilgang med app for iPad eller i nettleseren Google Chrome 8 ARENDALSUKA Nordisk skoledebatt uten temperatur Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Sveriges gymnas- og kunnskapsløftminister Aida Hadzialic var forgrunnsfigurer i debatten der et knippe nordiske topp-politikere skulle forklare hvorfor nordiske elever står med middels resultater på internasjonale tester samtidig som det hevdes at her finnes verdens beste utdanningssystemer. Innleder Sten Runar Ludvigsen, professor ved Institutt for pedagogikk UiO og leder av Ludvigsen-utvalget, ble den som høstet størst interesse hos publikum. Thor Søndenaa (tekst og foto) På tross av Pisa-resultater, elendige norske eksamensresultater i matte og dansk heldagsskole i motvind maktet debattleder Erik Wold aldri å heve intensiteten til det politisk tunge panelet utover det å beskrive egne, nasjonale skolesystemer samt å lytte høflig til sine meddebattanter. De to ministrene sammen med Annette Lind, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for Sosialdemokratene samt medlem av Nordisk råd, Danmark, Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, Kai Alajoki, president i Ungdommens nordiske råd, Finland og Ragnhild Lied leder i Utdanningsforbundet i Norge og representant for Nordiske lærerorganisasjoners sam- råd oppnådde likevel at flere av tilhørerne etterpå uttrykte tilfredshet med en debatt der de hadde fått med seg ny viten om skolehverdagen hos våre nordiske brødre. Fagfornyelse er nøkkelen – Fagfornyelse i læreplanene har vært glemt og oversett, hevdet professor Ludvigsen innledningsvis nærmest som en overskrift over utvalgets arbeid og fortsatte: – Læreplanene må ha færre mål og tydeligere progresjon mellom trinnene. Blant utvalgets konklusjoner nevnte han: • Styrking av praktisk/estetiske fag. • Læreplanene i norsk er for omfangsrike og usystematiske • Skolen preges av for mange emner. Elevene må heller få gå mer i dybden på hvert tema. • Læring idagens samfunn består av å integrere kunnskap fra IKT Norge har ordet Skuffelser og noen små gleder Statsbudsjettet ble lagt frem som seg hør og bør, onsdag 7. oktober. Omstilling, omstilling og omstilling var gjengangeren fra regjeringspartiene, men hva ligger egentlig av tiltak? Mye bra, og med en storsatsing på gründere og ny norsk næring. Det er bra. Likevel - ser vi at på totalen gjør budsjettforslaget ingen forsøk på å gardere oss for fremtiden. Heidi Austlid løsninger kan læring organiseres smartere og gi mer motiverende læring. Med EdTech-løsninger kan læring tilpasses hver enkelt elev, og gi alle mulighet til å lykkes med å få nødvendig kunnskap og kompetanse. Det forventer jeg at kunnskapsministeren gjør noe med i fremtiden. Da trenger vi en helhetlig satsing på infrastruktur, digitalt kompetente lærere, digitalt læringsinnhold og ikke minst forskning. Ser vi på våre naboland, Sverige, Danmark og Finland tar de grep som gjør læringsteknologi til et viktig middel for fremtidsskolen. Den samme oppskriften bør Norge følge. IKT-Norge Heidi Austlid Artikkelforfatteren er administrerende direktør i IKTNorge. Skal Norge omstilles og opprustes må vi satse mer på IT-studieplasser. Bare omlag 10 prosent av søkerne i høst kom inn på IT-studiene. Da er det en skandale at det ikke legges opp til noen vekst i antall IT-studieplasser. Land vi kan sammenligne oss med som Sverige, Danmark og Tyskland, øker antallet IT-studieplasser vesentlig. Like viktig er det at skolen blir en arena for bruk av EdTech-løsninger for å gjøre barn og unge bedre i fag. Men Kunnskapsministeren leverer ingen forslag til tiltak for å møte skolens virkelige utfordringer med å redusere frafall og sikre differensiert undervisning. EdTech gir mulighet for læring uavhengig av tid, sted, plattform og rom. Med EdTech- HÅNDARBEID SKOLEMØBLER administrerende direktør Høvelbenk i bjørk! Vi har alltid det viktigste i skoleinventar på lager SNEKKERVERKSTED AS Ring: 38 34 94 50 Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo epost: [email protected] www.hamran.no Leverandør til skole og offentlig miljø Frognervn. 13 B, 0263 Oslo Tlf. 23 08 64 10 Fax 23 08 64 11 [email protected] www.krogsaeter.no Den eneste gladsaken fra kunnskapsministeren er at det nå innføres en prøveordning med programmering som valgfag og at det skal utarbeides en midlertidig læreplan for dette i noen kommuner. Det er fremtidsinnrettet og vil gi flere programmeringskompetanse. For skal du lykkes i fremtiden, må vi forstå den verden vi lever i i dag og skal leve i fremtiden. DATAPROGRAM www.itslearning.no Tlf. 55 23 60 70 Epost [email protected] www.itslearning.no SKOLEMAGASINET 3/2015 Topptung og tam undervisningsdebatt under Arendalsuka F.v. president i Ungdommens nordiske råd, Kai Alajoki, Finland, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for Sosialdemokratene samt medlem av Nordisk råd, Annette Lind, Danmark, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Gymnas- og kunnskapsløftminister Aida Hadzialic, Sverige, stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, og leder i Utdanningsforbundet i Norge og representant for Nordiske lærerorganisasjoners samråd, Ragnhild Lied. ulike kilder. Dette vil være en kognitiv utfordring for de fleste. • Fire hovedkompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å kunne lære Kompetanse i å kunne kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å kunne utforske og skape Utredningen har en høringsfrist pr. 15. oktober 2015. Det mest oppsiktsvekkende var at ordene ”digital, nettbruk, samhandling og læring på nettet, sosiale medier o.l.” tilsynelatende var helt fraværende i professorens ordforråd. Samarbeid over grensene Kunnskapsløftminister Aida Hadzialic ønsket seg mer samarbeid framover og pekte på svenske skolers villfarelse når de lot elevene få fribilletter til å gå på Burger King og liknende etablissementer. Danmark har nå gjort forsøk med heldagsskole i et helt år, bl.a. med 45 minutters obligatorisk fysisk bevegelse hver dag, fortalte Annette Lind. Den danske skolen har likevel et frafallsproblem. Målsettingen er at 96 % av alle unge skal ha en ungdomsutdannelse. Røe Isaksen innrømmet at man i Norge ikke har fått de forventede resultatene i skolen og at dette kunne ha en sammenheng med implementeringen av tiltakene. – En målstyring kan også gå amok. Vi skal ikke ha nasjonale prøver i alle fag, sa han. – I Finland ønsker vi at nærskolen for alle elevene skal være den beste skolen, fortsatte Kai Alajoki. Han berømmet også den norske yrkesutdanningen og oppsummerte debatten med et ønske om at man i de Nordiske landene må kunne se enda mer over grensene til hverandre og lære av hverandre. ELEKTRONISKE TAVLER Drammensveien 288 0277 Oslo Tlf. 67 51 99 20 www.smartskole.no www.smartboard.no DATAPROGRAM DATAPROGRAM • Hjelp til å lese. • Hjelp til å skrive. Tlf. 73 60 59 22 skole@lingit www.lingit.no Tlf. 24 14 99 99 Epost [email protected] www.fronter.no GAndAlf Tøffe dager på skolen Er boken beskyttet med plast, tåler den mer Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet. Ta godt vare på bøkene – bestill de ferdig plastet neste gang. 10 MOBBING I SKOLEN Spennende nyheter på Dubestemmer.no Du bestemmer er Norges mest brukte nettressurs for å lære opp barn og unge (og voksne) i personvern og digital dømmekraft. Nettstedet inneholder artikler, historier fra virkeligheten, diskusjonsoppgaver og filmer. Store deler av innholdet er nå oppdatert og mye nytt innhold er lagt inn. Guro Skåltveit Datatilsynet For å bedre dekke hendelser og situasjoner som er relevante for barn og unge, har temasidene om digital mobbing skiftet navn til «Uønskede hendelser». Her finnes fortsatt informasjon om mobbing og krenkelser, men nettsidene er utvidet med nytt innhold om hatprat, utpressing og andre uønskede hendelser som blant annet kommer av spredning av personlig informasjon. Temasidene har fått påfyll av fakta, historier fra virkeligheten, oppgaver og ikke minst nye filmer. Nye og oppdaterte sider for voksne Sidene for voksne er også oppdatert og fylt på. Lærere og andre profesjonelle voksne har fått en egen side med tips til gjennomføring av undervisning eller prat med de unge. Nettsiden inneholder oversikt over nyttige ressurser, relevante artikler og tips til godt hjem-skolesamarbeid. Det er dessuten en økende etter- spørsel etter informasjon og kunnskap fra foreldre om personvern og nettvett. Derfor er det laget en egen side for foresatte. På denne siden er det en oversikt over instanser som kan bistå med hjelp når noe uheldig har skjedd, forslag til diskusjonsspørsmål til foreldremøter og oversikt over nyttige artikler og ressurser som kan hjelpe foresatte til å bli både bedre veiledere og rollemodeller innen nettvett. Til slutt er det opprettet en egen side for skoleeiere og skoleledere. Aktørene i prosjektet mener det er svært viktig med et helhetlig arbeid med digital dømmekraft i skolen, og har laget en side som skal tydeliggjøre for skoleeiere og skoleledere hvorfor det er viktig at både elever og lærere har kunnskap om personvern og digital dømmekraft. Trykte undervisningshefter Det er også laget nye undervisningshefter i løpet av sommeren, med oppdatert innhold, oppgaver og illustrasjoner. Disse heftene inneholder mye av innholdet som står på nettsiden, men ikke alt, og er derfor ment som et støtteverktøy i undervisningen. Heftene kan dessuten sendes med hjem, så elevene kan prate om temaet med foreldrene sine også. Siden august er det allerede sendt ut 40 000 hefter på bestilling fra ulike skoler og andre instanser som jobber med barn og unge. Nye, sterke filmer I sommer fikk prosjektet laget to nye filmer om uønskede hendelser på nett. Håpet er at filmene skal berøre alle som ser dem. Innholdet i filmene er blant annet basert på hva som ser ut til å være aktuelle problemstillinger akkurat nå når det gjelder unge og digital dømmekraft. Målet er at filmene skal fungere som et godt grunnlag til videre diskusjon og refleksjon om personopplysninger på avveier. «Thea og Nico» Den nye filmen for aldersgruppen 13-18 år heter ”Thea og Nico” og handler om utpressing. En internasjonal undersøkelse viste i vinter at hele 38 prosent av de spurte norske jentene mellom 14 og 17 år hadde opplevd ulike former for digital vold i parforhold. Dette er et urovekkende høyt tall, og sammenstilt med at dette er den tematikken flest ungdommer ringer til tjenesten slettmeg.no om, viser det at dette er noe som må diskuteres med ungdommene. Alle voksne har et ansvar for å snakke med de unge om dette enten som forelder, som lærer eller som helsepersonell ved skolene. Disse utfordringene må diskuteres med ungdommene for å få dem til å forstå at de har valg om hva slags personer de vil være og hvordan de vil være mot andre. «Møtet» Filmen for aldersgruppen 9-13 år heter ”Møtet” og handler om å være sosial med ukjente på nett kombinert med å dele personopplysninger. Det er fint å få nye venner gjennom spill og sosiale medier, men det er også viktig å vite hva man holder på med og være bevisst på hva man deler med hvem. Det er heldigvis ikke så ofte unge havner i denne situasjonen, men endel unge - ofte de sårbare - havner i kontakt med voksne på nett, og vet da ikke hvordan de skal håndtere det. Denne filmen kan være et fint grunnlag for å prate om hva de unge skal være oppmerksom på, og ikke minst diskutere hva de bør gjøre når ulike ubehagelige og uønskede situasjoner oppstår. Du bestemmer-prosjektet drives i samarbeid mellom Senter for IKT i Utdanningen og Datatilsynet. Vil mobbingen til livs med nytt verktøy får umiddelbart tilsendt et varsel om saken. Kvittering blir samtidig sendt til melder sammen med en orientering om rettigheter og saksgang. Et trykk på varsle-mobbing-knappen skal være tilstrekkelig for å aktivisere skolen sin administrasjon til umiddelbart å ta tak i en mobbesak. Samtidig blir melder - det være seg foreldre eller elev - oppdatert på sine rettigheter. Arnt Gunnar Tønnesen i Moava har store forventninger til det nye verktøyet i 1310. Thor Søndenaa (tekst og foto) – Målet vårt har vært å gjøre det enklere å varsle skolen om at mobbing foregår. Samtidig gir vi skole og kommune et verktøy som sikrer at saken blir fulgt opp på forksriftsmessig måte, forteller en entusiastisk salgsleder i Moava, Arnt Gunnar Tønnesen. Selv er han også som lokalpolitiker engasjert i å ivareta miljøet både for elever og lærere rundt om på skolene i hjemkommunen. Saken blir automatisk lagt inn i 1310-arkivet på skolen. Og skulle rektor være så uheldig å glemme oppfølgingen, blir det sendt en påminnelse med kopi til skole-eier etter noen dager. Via arkivet i 1310 sitter da begge parter med full oversikt over antall innmeldte saker og hvorledes de er blitt håndtert. Stopp mobbingen Salgsleder i Moava, Arnt Gunnar Tønnesen, vil mobbingen til livs med et nytt verktøy i 1310-systemet. Gjør mobbing til hovedsak Mobbing blir en av de store sakene i 2015 ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utfordringene er i mange tilfeller at foreldre/elever ikke føler at de blir tatt på alvor når de melder fra om mobbing. Ikke alle skoler er like flinke til å ta tak i og følge opp mobbesakene som blir rapportert inn. Og skole-eierne er til tider ganske så uvitende om hva som foregår på den enkelte skole. 1310.no fra Moava er et system som hjelper skoleeiere å oppfylle kravet til et forsvarlig system (Opplæringsloven §13-10). Nå også med et nyutviklet verktøy for melding av mobbesaker. Gir full oversikt Med et klikk på varsle-mobbingknappen på skolens hjemmeside aktiveres en prosedyre som både gjør at det blir enkelt å melde fra. Både skoleeier og skolens rektor SKOLEMAGASINET 3/2015 For å gjøre papirarbeidet enkelt for skolens rektor, finnes der et ferdig rapportskjema i 1310. Etter utfylling genererer systemet selv et dokument i word-format med all lovpålagt informasjon. Når dette er lagret i skolens 1310arkiv, kan også skole-eier logge seg inn og se om saken er løst og om der er sendt enkeltvedtak til melder. Manglende enkeltvedtak er et av problemene som gjør at mobbesaker ikke blir tatt opp til konkret behandling. Håper på bedre oppfølging Sensitiv informasjon skal ikke uten videre bli sendt over nettet. Moava har derfor gjennom hele utviklingsperioden vært i løpende kontakt med Datatilsynet, forteller Tønnesen. Hensikten har vært å sikre at melders personvern blir forskriftsmessig ivaretatt samtidig med at skolen og skole-eier skal kunne motta konkrete mobbemeldinger. Verktøyet ble sluppet i vår og er tatt i bruk av flere skoler. Allerede inneværende skoleår bør kunne gi en indikasjon på både om flere mobbesaker blir meldt inn og hvordan disse blir håndtert på den enkelte skolen. DUGNAD! Dugnaden.no leverer kvalitetsprodukter som dere kan videreselge med høy fortjeneste. NYHET: 5 esker med kjeks NYHET: Fem ulike esker kvalitetskjeks fra kjente merker som alle vil kjøpe. NYHET: Energibarer i eske b b o j Lite ing n e j t n n i d Go o k i s i r Ingen NYHET: Innholdet i eskene består av godbiter fra Nidar. Gå til dugnaden.no for mer informasjon. Her kan dere se hele vårt sortiment og bestille varer til dugnaden deres. Om ønskelig kan dere også bestille gratis vareprøver og få dem fritt tilsendt. 12 DATASIKKERHET Digital kompetanse - et ledelsesansvar Skoleeier og skoleleder har helt avgjørende roller når det gjelder utvikling og implementering av prosesser som handler om digital kompetanse og behandling av personopplysninger. Et systematisk og helhetlig arbeid må til. Guro Skåltveit Datatilsynet I vår ble Djupedal-utvalgets utredning (NOU 2015:2 «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø») lagt frem. Der understrekes viktigheten av et systematisk og helhetlig arbeid med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse: «Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering». Skoleeier og skoleledelse har også et definert ansvar for at ansatte har spesifikk og nødvendig kunnskap om digital dømmekraft, og hvordan de kan fremme et trygt skolemiljø, samt forebygge og håndtere krenkelser, mob- bing, trakassering og diskriminering. Mer bevisst forhold til personopplysninger – Våre erfaringer tilsier at det er stort behov for veiledning når det gjelder hvordan skolen skal håndtere den innledende fasen hvor mistanke om mobbing eller trakassering oppstår og undersøkelser skal gjøres, sier seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet. Datatilsynet foreslår derfor at det tas grep for å sørge for at landets skoler får et mer bevisst forhold til hvilke personopplysninger de ber om fra elevene, og hvordan de behandler personopplysningene de registrerer. Et steg i riktig retning vil være å utarbeide klare retningslinjer for hva skolen kan tillate seg når det gjelder inngrep i elevenes private sfære for å avdekke mobbing. Tilsynet har for eksempel fått melding om elever som blir innkalt enkeltvis på rektors kontor og bedt om å logge inn på sin private Facebook-konto for at rektor skal undersøke hvorvidt vedkommende er involvert i trakassering av en medelev. Må også ivareta mobbernes personvern – Det er viktig at presset til å av- dekke mobbing ikke blir så stort at det resulterer i tiltak som bryter med barnas grunnleggende rett til privatliv, selv om skolen har et stort ansvar når det gjelder å ivareta elevers psykososiale miljø. Også mobbere eller mistenkte mobbere har krav på personvern, sier Lauvset. Datatilsynet mener derfor at all behandling av personopplysninger i forbindelse med håndtering av mobbing og andre krenkelser må underlegges vanlige saksbehandlingsregler som sikrer alle parters rettssikkerhet. Skolens ansatte må være gode rollemodeller for barn når det gjelder å respektere grensene for hva man har lov til å be om å få se og ikke. – Dersom barna erfarer at voksne ikke respekterer deres private sfære, hvorfor skulle de i fortsettelsen respektere andres privatliv? spør Lauvset. Arbeidet må starte på skoleeier- og skoleledernivå Digital dømmekraft er ett av hovedområdene innenfor digitale ferdigheter, og en sentral del av det komplekse digitale kompetansebegrepet. Kritisk vurdering og kritisk bruk av kilder er én forutsetning for god bruk av digitale verktøy. For at lærerne skal være rustet til å utvikle elevenes digi- tale kompetanse og dømmekraft, må arbeidet starte på skoleeier- og skoleledernivå. Skoleeier har det overordnede ansvaret for at det blir utformet en felles kompetanseplan for digitale ferdigheter i skolen, mens skoleleder ved hver skole må tilrettelegge for kompetanseheving av alle ansatte. For å gi elever kunnskap om personvern, rettigheter og plikter knyttet til bruk av digitale medier, må det arbeides systematisk med trygg, god og sikker bruk på alle nivåer i skolesystemet. Felles strategier og retningslinjer Skolen bør også bruke felles arbeidstid eller planleggingsdager til å sammen utarbeide felles strategier, rutiner, veiledninger og retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbesaker. Dette er grunnlaget for å sikre et godt og trygt læringsmiljø for elever og ansatte. Flere steder i Djupedal-utvalgets utredning blir opplæring i digital dømmekraft og personvern trukket frem som gode forebyggende tiltak mot mobbing. I den sammenhengen trekker utvalget flere steder frem nettressursen dubestemmer.no som et godt støtteverktøy i en del av dette arbeidet. – Vi samarbeider med Senter for IKT i utdanningen om undervisningsopplegget dubestemmer.no, og er glade for at dette prosjektet fremheves i utredningen, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. – Vi synes det er positivt at de anbefaler å styrke Senter for IKT i utdanningen sitt mandat på dette området. Skoler og barnehager trenger hjelp til å håndtere personopplysninger skikkelig De siste årene har det skjedd en stor teknologisk utvikling i skole- og barnehagesektoren. Borte er håndskrevne meldingsbøker og innleveringer på slutten av timen. Nå blir anmerkninger for dårlig oppførsel lagret digitalt og besvarelser innlevert elektronisk. Det er selvsagt veldig positivt at skolen tar i bruk ny teknologi. Samtidig har Datatilsynet avdekket store mangler i hvordan skolene registrerer, bruker og lagrer personopplysninger. I 2014 gjennomførte Datatilsynet en rekke tilsyn med hvordan personopplysninger om barn håndteres ved skoler og barnehager. Grunnen er at skolen har vært gjennom en endring vi har sett i mange andre sektorer: Billigere og mer brukervennlig teknologi har blitt tilgjengelig. Samtidig som det offentliges ønske om å regis- trerer ulike typer opplysninger for å forbedre kvaliteten på skolen har blitt større. – Det er ingen tvil om at skoleeier trenger digital kompetanse og forståelse for personvern, slår direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon, fast. Må ha en gjennomtenkt holdning til lagring Det er ingen ende på hva som kan registreres og lagres. Karakterer, orden, oppførsel, adferd og språkutvikling er noen eksempler. Det finnes også verktøy som gjør det mulig å logge hvilke nettsteder elevene har besøkt i skoletiden. Det kan være gode grunner for å registrere alle disse opplysningene. Det krever imidlertid svært gode rutiner, god informasjonssikkerhet og ikke minst en gjennomtenkt holdning til hvorfor man skal lagre de ulike opplysningene, hva de skal brukes til og hvor lenge de skal lagres. Det er viktig å presisere at det er eierne av skoler og barnehager som er ansvarlig for å gjøre skolene og barnehagene i stand til dette. For offentlige skoler og barnehager er skoleeier kommune og fylkeskommune. For private skoler og barnehager er det øverste leder i virksomheten. SKOLEMAGASINET 3/2015 Samlerapport med funn Funnene fra alle de gjennomførte tilsynene ble så oppsummert i en samlerapport, Personvern i barnehager og skoler. Blant hovedfunnene var: • Skoleeier og skolene mangler oversikt over hvilke personopplysninger de faktisk har lagret • Manglende risikovurderinger – skoleeier har med andre ord ikke vurdert sannsynligheten for at personopplysningene kan komme på avveier, hvilke konsekvenser det vil få, og hvilke sikkerhetstiltak som må på plass for å forhindre at det skal skje • Deling av personopplysninger med tredjeparter, som for eksempel skyleverandører • Uklarhet om hvem som egentlig har ansvar for at personopplysningene behandles skikkelig • Logging av elevenes bruk av IKT – Selv om funnene var mange og alvorlige, har vi opplevd en sektor som helt klart ser at de har en utfordring, og som vil gjøre noe med den, understreker Thon. – Men kommunene, fylkeskommunene og virksomhetslederne trenger hjelp. Regelverket er ikke særlig enkelt å forstå, og mange eiere mangler kompetanse til å gjøre ting riktig. Ønske om gode retningslinjer Med bakgrunn i dette har derfor Datatilsynet tatt initiativ til at det på et overordnet og koordinert nivå blir laget gode retningslinjer for hvordan skolene skal behandle og sikre personopplysninger. Ønsket er at det kan lages en form for selvhjelpspakke eller lignende til skoleeierne og skolene som blant annet kan inneholde huskelister, sjekklister, veiledere, eksempler til etterfølgelse og annet materiale de kan bruke for å få hjelp til å følge reglene. – Mange må bidra for å få dette til. Vi skal så absolutt gjøre vårt. Men også vi trenger hjelp, først og fremst fra regjeringen gjennom et tydelig signal om at personvernet til barnehagebarn og skoleelever skal ivaretas bedre. Da finner vi forhåpentligvis ikke feil neste gang vi kommer på tilsyn, men en skole som har nettopp det de skal lære elevene; solid digital kompetanse og forståelse for personvern, sier direktør Bjørn Erik Thon. SKYLL, BRETT OG STAPP VINN 10 000 KRONER! Vinneren trekkes 1. desember 2015 Registrer skoleklassen din på miljøskole.no for å bli med i trekningen av 10 000 kroner. Deretter er det bare å sette lærere og elever i sving med å brette og stappe skolemelken. Vis oss gjerne at du kildesorterer med #skolemelk på Instagram eller Facebook. Se filmen! Alle som deltar får en flott Knutsen & Ludvigsen-plakat! Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin © Tordenfilm AS 2015. All rights reserved. Basert på karakterer og univers skapt av Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen. 14 DATASIKKERHET – Apper for barn samler inn unødvendig mange personopplysninger Uklare personvernerklæringer I de aller fleste tilfellene ble det samlet inn personopplysninger som IP-adresser og geolokasjon, men det dreier seg også om navn, alder og bosted. Datatilsynet undersøkte i vår 60 norske og utenlandske apper for barn. Resultatet viser at 75 prosent av appene samler inn personopplysninger om barna. I omtrent halvparten av tilfellene er det uklart hvorfor personopplysningene blir samlet inn. – 70 prosent av appene hadde personvernerklæringer. Det er veldig bra, sier seniorrådgiver Kari Laumann i Datatilsynet. – Dessverre er mange av personvernerklæringene for uklare og vanskelige å finne. Dette må app-utviklerne jobbe med, fortsetter hun. Ida Sofia Vaa Datatilsynet Datatilsynet deltok i vår i et internasjonalt sveip der 30 personvernmyndigheter fra hele verden i samarbeidsnettverket GPEN (Illustrasjon fra Appstore.) (Global Privacy Enforcement Network) så nærmere på apper rettet mot barn opp til 13 år. Det norske Datatilsynet valgte å se på 60 apper både på iPhone og Android-telefoner. Mangler personverntiltak for barn Kun ti prosent av appene hadde personverntiltak som hjelper barn å ivareta sitt eget personvern. Slike tiltak kan være et pop-upvarsel når barnet i ferd med å dele bilder i et åpent forum eller ordensregler for bruk av appen som inkluderer enkle personverntips. – Barn er ivrige nettbrukere, og i likhet med voksne legger de igjen spor når de bruker apper i hverdagen. Det er grunn til å være ekstra oppmerksom på barns personvern fordi det er vanskelig for barn å forstå og sette seg inn i informasjonsflyten på nett, sier Kari Laumann. Rapporten kan lastes ned i sin helhet fra Datatilsynets nettsider (https://www.datatilsynet.no/ Nyheter/20151/Apper-for-barn-samler-inn-unodvendig-mange-personopplysninger/) Sammen skaper vi trygghet på nettet Norske barn skal ha like muligheter til et trygt og lærerikt liv på nett. Dagens unge har derimot ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi må derfor skape et trygt internett. Og vi må gjøre det sammen. Kronikk av Karoline Tømte, Senter for IKT i utdanningen og prosjektleder for Dubestemmer.no og Guro Skåltveit, seniorrådgiver Datatilsynet Media er mer uoversiktlig og komplisert i dag enn det var for bare noen år siden. Det gjør det vanskeligere å være mediebruker også. Og når vi alle kan publisere uten sensur, bør vi også få opplæring i lovverket som tross alt gjelder for publisering og spredning av innhold. Barn, unge og voksne må få vite at visse handlinger og ytringer kan være straffbare, og ikke bare ufine. De må forstå hvilke konsekvenser det kan få om de skriver stygge kommentarer eller sprer bilder og video. Og loven skiller ikke nødvendigvis på om det er gjort via epost, på sosiale medier eller som direktemelding til et telefonnummer. For at barn og unge skal bli trygge og reflekterte nettbrukere, trenger de en skole som utvikler digitale ferdigheter og evne til å tenke kritisk. Det er fortsatt store ulikheter i barn og unges kompetanse, akkurat som det er ulikheter i voksnes kompetanse på området. Bruk av teknologi hjemme og på skolen I Norge har vi god tilgang til teknologi i skolen. Det sier også ICILS-studien, en undersøkelse Bett 2016 Nectar Learning i samarbeid med Skolemagasinet viderefører tradisjonen og tilbyr rom i kjente omgivelser. Phoenix Hotel er alltid forberedt og klar til å ta imot besøk fra Norge i januar. Vi har tilgjengelig rom, for deg og ditt reisefølge, hele "Bettuken". Er det behov for lengere opphold? Ja, så ordner vi det også. I tillegg til godt miljø tilbyr vi: Onsdagskvelden Presentasjoner og foredrag fra spennende prosjekter krydret med lett servering. Torsdag formiddag Alt 1: Skolebesøk. (Må bookes på forhånd) Alt 2: Møt Vklass på hotellet Mer informasjon, tilbud og booking: [email protected] eller [email protected] SKOLEMAGASINET 3/2015 som sammenlikner ungdomsskoleelevers digitale ferdigheter i 18 land. Studien viser at 75 prosent av elevene her i landet bruker datamaskin daglig hjemme, mens bare åtte prosent gjør det på ungdomsskolen. Det som er langt mer skremmende, er at omlag 1/3 av de unge mangler grunnleggende digitale ferdigheter. De er med andre ord ikke i stand til å navigere trygt i vårt digitale informasjonssamfunn. Funnene viser at elevenes bakgrunn har betydning for hvordan de presterer på prøven. Det er altså sånn at sosiale og økonomiske forhold i familien påvirker resultatene. Skolen er viktig for å bygge bro over de skillene som teknologien nå er med på å forsterke. Det gjelder ikke bare bruken, men også tilgangen til teknologi. EU Kids Online-studien viser at digital kompetanse øker med bruk, og at barn som har moderat bruk er flinkere til å håndtere fare og risiko enn barn med veldig lav bruk. Og for å kunne bruke teknologi, trenger de tilgang. De barna som ikke har tilgang til teknologi hjemme, trenger en skole som gir dem veiledning og tilgjengelig utstyr for å øve seg, slik at de også kan øke sin kompetanse. Digital dømmekraft Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, og sier dermed at alle skolebarn i Norge skal få opplæring i digital dømmekraft. Digital dømmekraft handler om å gi elever trygghet og kompetanse, slik at de er og blir ansvarlige og reflekterte nettbrukere. Det handler om dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elever i stand til å ivareta eget og andres personvern. Det å diskutere og reflektere rundt spørsmål om personvern, digital mobbing, deling av bilder og tekst, gjør elevene mer bevisste på at de har valg, at de gjør valg og at de er ansvarlige for valgene de gjør. Hva er det som gjør at et søketreff rangeres høyt på Google hvis jeg søker, men lavt hvis kameraten min søker? Hvorfor dukker det opp reklame i min Facebookstrøm for et par sko jeg nettopp har kikket på i en nettbutikk? Har elevene kunnskap om konsekvenser av mulige valg, kan de også ta ansvar. Det handler ikke lenger om hvorvidt man skal bruke digitale verktøy, men hvordan man bruker de kritisk og bevisst. Skolens oppgave å utjevne forskjeller Digital dømmekraft handler også om dannelse. Dermed er det en del av skolens samfunnsoppdrag. Skolen har en viktig rolle for å utjevne digitale skiller og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter gjennom opplæringen. Vi vet at noen barn fra ressurssvake hjem trenger ekstra opplæring på skolen, så også innenfor digitale ferdigheter og dømmekraft. Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen oppfordrer skolen til å ta større ansvar og eierskap til disse utfordringene. Norske barn skal ha like muligheter til et trygt og lærerikt liv på nett. Digital dømmekraft må være et felles innsatsområde, og tjenesten dubestemmer.no er et utmerket sted å starte arbeidet. Fronter Brukerkonferanse 23.-25. september 2015 ColorLine, Oslo-Kiel Fronter på mobil Elever kan nå enkelt levere inn oppgaver direkte fra sin mobile enhet. Med den siste oppdateringen av appen for iOS og Android får de en oversikt over alle sine oppgaver og lærerens vurderinger. Les mer på fronter.no NO_Skolemagasinet_2015.indd 2 2015-10-12 19:43 16 FEIDE Feide - en viktig komponent for å lykkes med IKT i skolen Feide står for Felles Elektronisk IDentitet og er utdanningssektorens nasjonale løsning for enkel og sikker identitetsforvaltning. Alle FEIDE-artiklene er laget av denne redaksjonen: Synneve Monstad Bottolfs, Seniorrådgiver (tekst) Harald Torbjørnsen, Seniorrådgiver (tekst) May Britt Stamsø, Prosjektleder (tekst) Lars Åke Andersen (foto) Løsningen er felles for både grunnopplæring og høyere utdanning. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å tilrettelegge for innføring og bruk av Feide i grunnopplæringen. UNINETT har ansvar for drift og utvikling, og følger opp institusjoner innen høyere utdanning. Begrepet identitetsforvaltning innebærer administrasjon av brukernavn, passord, rettigheter og personlige opplysninger. Gode løsninger styrker informasjonssikkerheten og personvernet til brukerne. Basert på kommunens opplysninger om elever og ansatte i skolen, lages en elektronisk nøkkel, eller en Feide-identitet. Med sluttbrukere i Feide mener vi de som har et Feidenavn. Det vil si at du må være elev, student, ansatt eller på annen måte være tilknyttet en skole i grunnopplæringen, et universitet eller en høgskole som er godkjent som vertsorganisasjon i Feide. Feide er en løsning for nettbaserte tjenester uavhengig av hvilken datamaskin som brukes og hvor den er plassert. Med samme brukernavn og passord kan elever, studenter og ansatte logge på ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. I dag finnes det om lag 400 Feide-tjenester, i tillegg til en rekke interne administrative systemer som har Feide-pålogging. Innføring av Feide er frivillig for kommuner og fylkeskommuner. Alle fylkene og 330 kommuner er nå med i Feide. Totalt har over 90% av personene i grunnopplæringen (om lag 800 000 brukere), og så og si hele høyere utdanning, Feide. Dette merkes på statistikken og 2014 var et rekordår. Totalt ble det gjort over 75 millioner innlogginger gjennom Feide, nesten 50% flere enn i 2013. Denne utviklingen ser ut til å fortsette. Flere kommuner og institusjoner er Feide-innlogginger per år fra 2005 - 2015, og prognose for siste kvartal 2015. kommet med, og flere tjenester har fått Feide-pålogging. Frem til september 2015 er det gjort over 70 millioner innlogginger. Fortsetter denne utviklingen vil det komme opp i 100 millioner innlogginger i 2015. Et redskap for digitalt førstevalg Samme brukernavn og passord gjør at elever og lærere slipper å holde rede på mange ulike brukernavn og passord for de forskjellige tjenestene. Feide-identiteten muliggjør samtidig økt kvalitet på tjenester gjennom personifisering av tjenestene. For eksempel vil en tjeneste som tilbyr matematikkoppgaver huske progresjonen til en bruker fra tidligere besøk. Elevene får en enklere digital skolehverdag, det blir enklere for skolene å ta i bruk nye digitale tjenester, og elevene lærer seg gode rutiner for personvern og sikkerhet. Samtidig bygges digital kompetanse, og man legger til rette for en skole og et samfunn med digitalt førstevalg. Sikker håndtering av brukeropplysninger Alle skoleeiere bør ha god kontroll og oversikt over persondata. Ved innføring av Feide oppfyller skoleeier personopplysningslovens krav om at brukeren skal få innsyn i egne data, og at brukeren må gi godkjenning til overføring av data til tjenester. Skoleeier får god oversikt over egne brukere og kontroll over hvilke Feidetjenester som skal være tilgjengelig for disse. Som ledd i en Feideinnføring vil det bli etablert felles regler for vedlikehold av data i kildesystemene og felles rutiner for endringer i registrene når for eksempel en elev eller en lærer slutter. Bedre datakvalitet vil være et resultat av en Feide-innføring. Feide gir tilgang til en rekke ulike tjenester med samme brukernavn og passord. SKOLEMAGASINET 3/2015 Feide-arkitektur Feide er basert på en åpen arkitektur og internasjonale standarder. Feide bruker en modulær modell som gir skoleeiere mulighet til å velge løsning ut fra størrelse, kompetanse og økonomi, og til å velge blant flere leverandører. Feides arkitektur innebærer at all registrering og administrasjon av brukere og deres rolle skjer lokalt hos skoleeier. Skoleeier har dermed full kontroll over de elektroniske identiteter han har utstedt, og elever og ansatte i skolen slipper å registrere personopplysninger hos tjenesteleverandør. Skoleeier må etablere lokale rutiner og systemer for å utstede og administrere elektroniske identiteter til elever og ansatte. De viktigste komponentene i Feide-arkitekturen er: • Kildesystem (f.eks. skoleadministrativt system) • BAS (brukeradministrativt system) • Lokal Feide-katalog I takt med at stadig flere tjenester og ressurser gjøres tilgjengelige i elektronisk form, øker behovet for å kunne tilby digitale tjenester med personalisert innhold. For å realisere personaliserte tjenester kreves det at man sikkert kan fastslå hvem en person er og hvilke roller han er assosiert med, for å kunne gi personen riktig tilgang. Slik sikker identifisering forutsetter en god elektronisk identitetsforvaltning. Sikker identifisering er nødvendig når skolene tar i bruk for eksempel læringsplattformer, digitale læringsressurser, eller gjennomfører nasjonale prøver og digital eksamen. Feide innebærer at alle elever og ansatte får én elektronisk identitet, i form av ett brukernavn og passord som kan brukes ved en rekke tjenester. Feide lar personer tilknyttet norske utdanningsinstitusjoner identifisere seg via en felles innloggingstjeneste, og stiller krav til hvordan personopp- FEIDE 17 lysninger skal håndteres ved den enkelte organisasjon. Feide bygger på at samtlige tilknyttede institusjoner har tillit til hverandres data, ved at Feide har tillit til at hver institusjon hele tiden leverer korrekte og oppdaterte data. Organisasjonen holder selv orden på persondata om egne brukere, og den største jobben med Feide-innføringen er derfor å rydde i personregistre og innføre rutiner som sikrer god datakvalitet. Siden all personinformasjon ligger lokalt og hver personopplysning er knyttet til en autoritativ kilde, må hver opplysning vedlikeholdes kun ett sted slik at det er lettere å sørge for korrekt og oppdatert informasjon. Hvilke gevinster kan man oppnå? Feide som løsning og innføringsprosessen, gir gevinster for flere. Lærer og elever får enklere innlogging og passordadministrasjon, noe som fører til at det blir enklere å ta i bruk eksterne tjenester. Økt sikkerhet og konsistente brukerdata gjør også at personvernet ivaretas. Driftsavdelingen opplever ofte at support i forhold til brukernavn -og passord blir redusert, og at de ikke lenger håndterer brukere manuelt. Det gir dem også fleksibilitet i forhold til valg av løsninger. Leverandører av tjenester vil i mange tilfeller spare tid og ressurser siden Feide håndterer brukerautentisering. Dette kan komme kundene til gode. Elever og lærere får økt tilfang av tjenester som er tilgjengelige hele døgnet. Tjenestene muliggjør tilpasning til den enkelte bruker. Feide gir også styrket personvern og økt effektivitet, blant annet fordi man kun har ett brukernavn og passord. Eksempler på gevinster som tjenesteeier og vertsorganisasjon (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) vil oppnå: Feide Elever har nå sikre påloggingstjenester. • Bedre rutiner • Nødvendig dokumentasjon (i henhold til lover og forskrifter) • Konsistente og oppdaterte data • Mindre dobbeltregistrering (identisk informasjon i alle systemer) • Mulighet for økt selvbetjening • Mulighet for enklere å lage lokale tjenester I utdanningssektoren er det sterk vekst i antall digitale ressurser og tjenester som baserer seg på elektronisk identifikasjon som tilgangskontroll. Feide gir brukeren ett brukernavn og ett passord som gir tilgang til både lokale tjenester (som e-post og kalendersystem) og nasjonale tjenester (som for eksempel digital eksamen og NRKs arkiv). For skoleeier gir dette lavere administrasjonskostnader og lavere terskel for å innføre nye tjenester i skolen. Hvilke utfordringer løser Feide? Som Feide-godkjent organisasjon (kommune, fylkeskommune, universitet og høgskole) har skoleeier sørget for at systemene med informasjon om elever, studenter og ansatte tilfredsstiller krav til gode rutiner, ryddighet og sikkerhet. De administrative systemene holder orden på personinformasjon, tilganger og roller, og personvernet blir ivaretatt. Feidegodkjenning er et kvalitetsstempel på at det er orden i systemene! Dette gir riktig tilgang, til riktig bruker på riktig tidspunkt og på riktig sted. Tilrettelegging av innlogginger til tjenester og informasjon til brukerne er viktig slik at tilgang til digitale verktøy forenkles. En skoleeier har mange gode Fakta om Feide Hva er Feide? •Kunnskapsdepartementets valgte nasjonale løsning for enkel og sikker identitetsforvaltning for grunnopplæringen og høyere utdanning. • En nasjonal fellesløsning som er kostnadseffektiv og skalerbar. • En sentralisert felleskomponent, der institusjonene har ansvar, eierskap og kontroll på den lokale identitetshåndteringen av personopplysninger. Hva gir Feide? • En sikker og enkel tilgang til nettbaserte verktøy, tjenester og læringsressurser med samme brukernavn og passord for ansatte, studenter og elever. • Feide ivaretar brukernes personvern og bidrar til at personopplysninger behandles på en sikker og lovmessig måte. • Hver enkelt institusjon får etablert en identitetsforvaltning som ivaretar rutiner og sikrer datakvaliteten. • Feide gjør at skoleeiers forpliktelser i lovverket, spesielt personopplysningsloven, blir enklere å ivareta. • Sikrer skoleeiers dokumentasjonskrav til intern elektronisk behandling av persondata Enklere hverdag for elever og lærere: • Ett brukernavn og ett passord - SSO (Single Sign-On) • Rask, forutsigbar og trygg Feide-arkitekturen Komponenter som inngår. SKOLEMAGASINET 3/2015 grunner til å innføre Feide: Feide forenkler påloggingen og gir tilgang til lokale og nasjonale digitale ressurser med samme brukernavn og passord. Feide gir god økonomi, oppfyller krav i personopplysningsloven og gir bedre datakvalitet. tilgang til digitale læringsressurser • Økt mulighet for differensiering og tilpasning på gruppe og individnivå • Ingen manuell registrering av brukere Rutiner, dokumentasjon og kontroll for skoleeiere og skoleledere: • Godkjenningsordningen - en kvalitetssikring • Dokumenterte rutiner • Kontroll på persondata • Konsistente og oppdaterte persondata • Effektivisert bruker- og tilgangsstyring Leverandører av digitale ressurser - tjenesteleverandører i Feide • Sikker identifisering av brukere • Mulighet for større grad av personifisering/tilpasning av tjenester • Effektivisert bruker- og tilgangsstyring Tall • Alle fylker, 330 kommuner og så og si hele høyere utdanningen har Feide • I grunnopplæringa har 90% av elever og lærer Feide, noe som tilsvarer om lag 800.000 brukere. • Dagsrekord 21 september 2015 med 714.555 innlogginger på en dag • I 2014 ble det gjort 75 millioner innlogginger • I 2015 ligger det an til å bli 100 millioner innlogginger 18 FEIDE I skolen må det bare virke IKT-rådgiver i Fredrikstad kommune Sigmund Brenna. I Fredrikstad kommune tar skolene i bruk stadig flere digitale tjenester og verktøy. Feide (Felles Elektronisk IDentitet) er en nøkkel til sikker og enkel innlogging og har stått sentralt i kommunens IKT-strategi. direkte Feideinnlogging til de læringsressursene som elevene og lærerne bruker. – Det er fremdeles diskusjoner i skole-Norge om hvorvidt bruk av IKT fremmer læring. Jeg mener at utviklingen i samfunnet viser at dette er en helt utdatert problemstilling. Vårt ansvar er å sørge for at elevene våre blir gode e-borgere slik at de kan bruke teknologi på en fornuftig måte, sier en tydelig engasjert Sigmund Brenna. Med lang fartstid både som lærer og som IKT-rådgiver i kommunen, jobber han daglig med å gjøre teknologi lett tilgjengelig for lærere og elever og har vært ansvarlig for å få på plass Feide i kommunen. Feide ble innført i Fredrikstad kommune i 2009. I kommunen er det 30 skoler og ca. 9200 elever. Ifølge Brenna møtte prosjektet på utfordringer underveis. – Vi var jo ganske tidlig ute, og en del av systemene vi brukte hadde mange ”barnesykdommer”. Men det var aldri et spørsmål hvorvidt vi skulle ha Feide, det var mer diskusjon rundt persondataene og systemene vi skulle ha for å håndtere dette. Informasjon er gull verdt! – En viktig suksessfaktor for innføring av systemer i skolen, inkludert Feide, er å informere bredt ut til brukerne. Hos oss har det vært et bevisst valg at alle ute på skolene, både lærere, elever og administrativt personell skal kjenne til Feide og hvorfor det er viktig at Feide-innlogging brukes, sier Brenna. Et konkret tiltak for å gjøre programmer/verktøy lettere tilgjengelig, er at de har samlet alle Feide-tjenester i en åpen skoleportal. Dette er startsiden til alle elever og lærere. I portalen er det I skolen må det bare virke! Det er viktig å ta lærernes hverdag innover seg; det er mange krav og forventninger som skal oppfylles. Om ikke systemer og teknisk utstyr fungerer, vil lett bruk av digitale læringsressurser nedprioriteres. Dersom en lærer opplever at store deler av timen går bort til å finne frem til læringsressurser, gir det seg selv at man lett gir opp. Feide bidrar til at det blir enklere å ta i bruk nye digitale ressurser, og forenkler innlogging både for lærer og elev. Møteplasser I Fredrikstad møtes IKT-ansvarlige ved 30 skoler, kommunenes pedagogiske seksjon og IT-avdeling en gang i kvartalet. Dette er en møteplass for å informere, diskutere og få svar på spørsmål knyttet til bruk av teknologi i skolene. Nye tjenester som ønskes brukt diskutert her. – At det finnes IKT-rådgivere i kommunen som har skolefaglig bakgrunn er viktig for å ivareta skoleperspektivet når nye systemer skal innføres. Jeg pleier litt fleipete å si at jobben min er å være ”fredsmegler” og ”tolk” mellom IT og skole, sier Sigmund Brenna. Når elever og lærer logger på maskinen, bruker de sitt Feide brukernavn og passord. Skoleportalen er en startside for alle. Fra denne siden kan en åpne de ulike systemene og ressursene man har tilgang til. Brukerne må kun oppgi brukernavn og passord på den første ressursen/tjenesten de åpner. Deretter skjer innloggingene med ”single sign on”. Gjennom arbeidet med vår IKT-strategi for skolesektoren, har vi bestemt at vi i utlysninger og bestillinger av digitale tjenester for sektoren stiller som krav at de skal tilby Feide-innlogging. Dette er viktig for å få til en helhetlig og sikker løsning som ivaretar personvernet til elevene og lærerne, sier Brenna. Høyere sikkerhetsnivå i Feide Våren 2014 opplevde Buskerud fylkeskommune at noen elever snappet opp en lærers brukernavn og passord, og kunne dermed gå inn i karakterog fraværssystemet for å oppjustere sine karakterer. Dette ble oppdaget, og saken politianmeldt med påfølgende rettsak. der de har testet ut ulike løsninger for Feide-pålogging med høyere sikkerhetsnivå, for å gi sterk autentisering. Høyere sikkerhetsnivå krever at en ansatt, i tillegg til et brukernavn og passord, må ha en faktor ekstra som identifiserer personen. Eksempler på faktorer kan være en engangskode mottatt på SMS, kode fra en brikke eller fra en godkjenner-klient som er installert på enheten. Det er skoleeier som tar stilling til hvilke informasjonssystemer som skal ha høyere sikkerhet. I tillegg fikk Buskerud fylkeskommune, som en av mange utvalgte skoleeiere tilsyn av Datatilsynet i 2014. Datatilsynet ga samtlige skoleeiere avvik på sikkerheten når ansatte fra eksterne nett og elevnett logger på informasjonssystemer som inneholder en stor mengde personopplysninger. På bakgrunn av disse sakene ble arbeidet med høyere sikkerhet på innlogging prioritert fra høyeste hold i fylkeskommunen. Utfordringer og mulige løsninger Per Gustavsen, IKT-rådgiver i Buskerud fylkeskommune, har jobbet aktivt for å finne en god løsning. Som deltaker i piloten UNINETT gjennomførte fikk man testet ut rutiner, prosesser og tekniske løsninger. – I piloten var utfordringene mest knyttet til utstedelsesprosessen og organisatoriske forhold. Jeg vil si at 95 % av arbeidet var knyttet til dette, sier Gustavsen. Krav til utstedere av den ekstra faktoren, også kalt to-faktor, samt rutiner ble utarbeidet og testet. For å få utstedelsesprosessen til å fungere i praksis på en smidig måte, har vi sett på hvem hos oss Igangsatt tiltak for høyere sikkerhet i Feide Som en konsekvens av avvikene fra Datatilsynet gjennomførte UNINETT i 2015 et pilotprosjekt som stort sett er fysisk tilstede, sier Gustavsen. Han forteller at fylkeskommunen har lokalt IT-ansatte på alle skoler, og det var derfor naturlig for oss at disse står for utstedelsen av to-faktor ID. I fylkesadministrasjonen står IT-helpdesk for utstedelsen, forklarer Gustavsen. Han legger til at det er en forutsetning for at løsningen skal fungere at de ansattes mobilnummer er registrert og kvalitetssikret i personalsystemet. Kursing av ansatte Fylkeskommunen har dessuten laget et mikrolæringskurs for lokale utstedere, som alle må gjennomføre før de blir godkjente som utstedere. Utstedere kan registrere en ansatt for pålogging til systemer og tjenester vi mener det må være høyere sikkerhet på. Sammen med en egenutviklet løsning hvor dette registreres, har fylkeskommunen god kontroll på utstedelsesprosessen, og vi deler gjerne vårt arbeid med flere, sier Gustavsen. Han forteller videre at den største utfordringer var knyttet til bruk av lærernes private mobiltelefon for jobbformål. – Vi hadde ingen ordning for dette, men gjennom god dialog og SKOLEMAGASINET 3/2015 forhandlinger med fagforeningen fikk vi en akseptabel avtale. Vi ble enig om en månedlig kompensasjon for at lærerne skal kunne motta SMS meldinger fra oss. Dette er en relativt stor kostnad å ta, men vi ser også muligheter utover å bruke SMS til pålogging, for eksempel i beredskapssammenheng og annen varsling. Resultat fra pilot ga høyere sikkerhet i Feide Prosjektleder for piloteringen av høyere sikkerhet i Feide, Hildegunn Vada i UNINETT er godt fornøyd med resultatet av piloten. – Fra vår side var det ikke noen store utfordringer som dukket opp, men vi ser at det krever gode rutiner ute hos brukerne. – Å ta i bruk et høyere sikkerhetsnivå i Feide forutsetter at vertsorganisasjonen har gjort en nødvendig lokal jobb med å få oppgradert til siste versjon av Feide, få på plass rutiner som tilfredsstiller nye krav, samt starte prosessen med å utstede sterk ID, sier Vada. Vi vil fremover følge med på organisasjonene som tar i bruk høyere sikkerhet og bidra til erfaringsdeling fra dem som finner gode løsninger. Autentisering og metoder • Sterk autentisering vil tilbys på nivå 3, i henhold til Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor • Fra 15. oktober 2015 vil sterk autentisering gjennom Feide kunne tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner, private utdanningsinstitusjoner, universitet og høgskoler som har gjort det nødvendige forarbeid. • Metodene som vil benyttes er engangspassord på SMS og kode via en godkjennerklient. Skoleeier/institusjonene i Feide kan selv avgjøre hvilke av disse de vil tilby sine brukere, eventuelt om begge skal tilbys. • Mer informasjon om sterk autentisering finner du på feide.no LÆREMIDLER PÅ ETT STED BSU.no Vi har utvidet vårt sortiment med over 1500 digitale læremidler! Få oversikt på Norges største markedsplass for trykte- og digitale læremidler, BSU.no Undervisning Våre samarbeidspartnere – digitale læremidler 20 FEIDE Gevinster ved bruk av Feide Feide som innloggingsløsning brukes av et stigende antall kommuner. Nå er 330 kommuner på Feide, sammen med alle fylkeskommunene og en rekke Universitet og høyskoler. Bruken av løsningen gir store gevinster - både i klasserommet og i skoleadministrasjonen. Et kommunesamarbeid bestående av seks kommuner på Øvre Romerike; Nes, Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Gjerdrum, har mottatt støtte av Senter for IKT i utdanningen for sitt arbeid med innføring av Feide. Midlene og forpliktelsene forbundet med det, gjorde dem i stand til å starte og gjennomføre sitt lokale innføringsprosjekt. Innen skolestart 2014 var samtlige kommuner med tilsammen 48 skoler, om lag 15 000 elever og lærer, klar til å ta i bruk Feide-pålogging på sine tjenester og ressurser. Som del av innføring av Feide ble det besluttet å flytte håndtering av brukerkontoer ut til en ekstern leverandør for å frigjøre tid og ressurser til andre oppgaver. Den valgte løsningen styrer også brukeridentiteten for pålogging til skolenettverket- også opprykk klasse, skolebytte og kommunebytte. Gevinst i klasserommet Kommune-samarbeidet på Øvre Romerike har på en strukturert måte innført Feide, og kan dokumentere betydelige gevinster i etterkant. – Det er mye lettere å ta i bruk digitale tjenester når vi kan bruke toren og øker kvaliteten i administrative prosesser. Rutiner etableres/revideres og roller tydeliggjøres. For IKT-ansvarlige i skolene i Nes kommune betyr det nå at tiden kan brukes til mer opplæring og utvikling av IKT i skolen, og ikke til å administrere lister med brukere som skal ha tilgang til de ulike tjenestene. Feide-pålogging. Det er bare å ta dem i bruk, si til elevene at det er Feide-pålogging og elevene vet da at de enkelt kan logge seg på tjenestene. Tidligere var terskelen høyere for å ta i bruk tjenester med brukernavn og passord, da man visste at det ble mye ”styr” rundt dette med pålogging og mange ulike brukernavn og passord å holde orden på. Dessuten stjal det mye av undervisningstiden, sier Stian Hartweg, lærer ved Fjellfoten barneskole i Nes kommune. Gevinster for kommunen og kommunesamarbeidet – Vi kan absolutt snakke gevinst ja, sier Petter Finstad, IKT-rådgiver i Nes kommune. Da vi innførte Feide, fikk vi ryddet opp i dataene og håndtering av disse, og vi fikk integrasjon mellom læringsplattformen og det skoleadministrative systemet. – Vi har hatt en besparelse på 2 årsverk for seks kommuner på grunn av håndteringen av brukere i læringsplattformen. Det er vi veldig godt fornøyde med. Opplysninger registreres ett sted og så flyter det videre til de andre systemene og katalogene. Og så er vi mer trygg på at vi ivaretar personvernet til elever og lærere, sier Petter Finstad. Digitale Gardermoen IKS (DGI) har siden 2005 levert IKT-drift, service og utvikling til de seks eierkommunene i Øvre Romerike- samarbeidet. Også de snakker om gevinster: – Fordi vi bruker et felles brukeradministrativ system har vi en besparelse på 50 virkedager per år ved klargjøring av nye trinn til skolestart og flytting av hjemmeområder. Vi har dessuten en besparelse på 24 virkedager per år med løpende manuelle opprettinger av nye elever og lærer i skoledomenet, og mye tid som spares generelt per måned fordi brukerstøtten relatert til brukerkontoene drives av skoleadministrasjonen selv, sier Geir Bjørndalen, senior konsulent ved DGI og teknisk ansvarlig for skolesektoren. Innføring av Feide profesjonaliserer brukerhåndtering i skolesek- Feide i grunnopplæringen Senter for IKT i utdanningen har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. Med en sikker og enkel Feide-pålogging får lærere og elever tilgang til digitale læringsressurser og muligheter for tilpasning til den enkelte elev. Standardisering av læringsteknologi og digitale læringsressurser er et prioritert tema for senteret. – Feide er løsningen som forenkler arbeidsdagen til lærer og elev ved at de får ett brukernavn og passord for tilgang til alle digitale læringsressurser som skolen bruker. Skoleeier får forenklet sine rutiner og profesjonalisert sin identitetsforvaltning. Videre fungerer Feide som katalysator for utviklere av digitale læringsressurser ved at de kan fokusere på kvalitet i innhold og ikke på brukeradministrasjon. Feide er limet som binder skole, lærere, elever og digitale læringsressurser sammen, sier direktør ved Senter for IKT i utdanningen, Trond Ingebretsen. Bygg og programmer din egen robot Firmaet Eriksen Pro Care på Tromøya i Arendal satser på import av et kinesisk produsert byggesett for roboter Makeblock. Senter for IKT i utdanningen er på jakt etter skoler som kan nomineres til innovasjonsprisen 2016. Hvis du kjenner til en skole som kan vise til helhetlig innovativ pedagogisk praksis i bruk av IKT, så send epost innovasjonsprisen@ iktsenteret.no for nominasjoner. – Innovasjonsprisen er en viktig pris for sektoren. Vi er opptatt av å løfte frem skoler som jobber helhetlig og innovativt med elevenes læring, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen. De to vinnerskolene av innovasjonsprisen får ta med elever som kan presentere elementer av sin norske skolehverdag med IKT på engelsk for et internasjonalt publikum av lærere og skoleledere til. Søknaden skal inneholde beskrivelse av skolens praksis hvordan skolen arbeider med å gjøre IKT til en viktig faktor i undervisning og læring. • Gi eksempler på klasseromsaktivitet som kan demonstreres, og som vil ha interesse for et internasjonalt publikum. • Beskrive hvilke verktøy eller teknologier som brukes. • Har skolen eller klassen samarbeidspartnere på andre skoler, i nærmiljøet eller i næringslivet? • Vi tar gjerne imot videopresentasjoner hvis dere har, men dette er ingen forutsetning. Søknaden bør være på maksimalt 6000 tegn. Kontakt oss på epost [email protected] for spørsmål eller nominasjoner. Premien er en reise for tre elever og to lærere til verdens største utdanningsmesse BETT London i 20.-23. januar 2016. Vinnerne (elevene) skal presentere sin skole og praksis på det skandinaviske fellesarrangementet Scandinavian@ BETT. Innehaver Øystein Eriksen var til stede på den lokale Dølemomarknaden nest siste helga i august og viste fram produktene for mange av de rundt 12.000 besøkende. Nå ønsker han også å satse på skolemarkedet - f.eks. faget teknologi og forskningslære. Med utgangspunkt i modulene fra Makeblock kan en sette sammen og programmere alle typer roboter, ifølge egenomtalen på nettet (www.makeblock.no). En av fordelene er at systemet er kompatibelt med bl.a. Lego Mindstorm samt en rekke ulike komponenter som DC-motorer, step-motorer og mange andre mekaniske komponenter. Programmeringsspråket er Arduino, som er i slekt med Scratch. Derfor passer byggesettet for barn helt ned i 10-12års-alderen. Innovasjonsprisen 2016 Arrangementet hadde i fjor nær 1.500 tilhørere i løpet av dagen, 400 deltakere er fysisk tilstede i salen. Fjorårets vinnere elever fra Rothaugen skole og Nordahl Grieg vg skole presenterte skolene med stor suksess. I tillegg fikk elevene presentert for Stortingets utdanningskomité på IKT Norge sin stand. Bygg og programmer din egen robot, sier Øystein Eriksen på Tromøya i Arendal. Han viste fram det kinesiske robotbyggesettet Makeblock på Dølemomarknaden. SKOLEMAGASINET 3/2015 Senter for IKT i utdanningen betaler alle kostnader i forbindelse med London-reisen, inkludert hotell og kost etter Statens satser for utenlandsreiser. IKTplan.no - helhetlig plan for øving av digitale ferdigheter NOEN AV VÅRE TJENESTER dubestemmer.no - nettressurs om personvern og nettvett delrett.no - om opphavsrett og bruk av digitale ressurser. iktipraksis.no - deling av digital pedagogisk praksis matematikkmooc.no - nettbasert lærerstudium i matematikkdidaktikk den virtuelle matematikkskolen - ekstra støtte eller større utfordringer for elever - felles identitet for alle tjenester Vi utvikler skolen sammen - læring for framtiden! www.iktsenteret.no 22 KURSKALENDER – Kurskalender høst 2015 – 26.-30. oktober: Det relevante museum Sted: Britannia hotell i Trondheim Kontakt: [email protected] https://relevantmuseum.wordpress.com/formidling-3/formidling-2/ 13. november: Skolemøtet for Rogaland Sted: Stavanger Kontakt: [email protected] http://www.skolemote.no/web/skolemote.nsf/ntr/NT00011A6A 27. oktober: Etterutdanning i voksenopplæring Sted: Tromsø Kontakt: [email protected] http://www.fylkesmannen.no/Nordland/Kurs-og-konferanse/ Etterutdanning-voksenopplaeing/ 12.-14. november: Drama som metode Sted: HIOA, Pilestredet, Oslo Kontakt: [email protected] http://www.hioa.no/Studies/TKD/Evu/drama-som-metode 27.-28. oktober: Temakonferanse om dataspill og koding i skolen Sted: Bergen Kontakt: [email protected] https://iktsenteret.no/kalender/temakonferanse-om-dataspill-og-koding-i-skolen 28. oktober: Rektorrollen - om å skape ledelse i skolefellesskap Sted: Oslo Kontakt: Tlf. 24 14 20 76 https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?addm=5&dep=BED&cid=2015032&y=2015&m=10&d=28 28.-29. oktober: Spor 2015 Sted: Lillehammer Kontakt: [email protected] http://www.cvent.com/events/spor-2015/ event-summary-7f1f8f80a3c346f0953cf2f239148928.aspx 16. november: Kurs for rådgivere Sted: Røde Kors konferansesenter i Oslo Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=11&d=16&cid=2015035&addm=2&y=2015&dep=BED= 17.-20. november: D4 learning Sted: Aalborg Kontakt: https://www.erap.aau.dk/event/index.php/D4Learning http://www.d4l.aau.dk/ 18.-19. november: NGL 2015 Sted: Falun Kontakt: [email protected] http://www.du.se/en/About-Dalarna-University/Whats-Happening/ Conferences-and-Events/NGL2015/ 29. oktober: Faglig-pedagogisk dag Sted: UiO, Oslo Kontakt: [email protected] http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/fagped-dag/ 19. november: Norskfaget: Ny literacyforskning Sted: Caledonien Hotell, Kristiansand Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=11&d=19&cid=2015034&addm=2&y=2015&dep=BED 29.-30. oktober: EADTU conference Sted: Hagen, Tyskland Kontakt: [email protected] http://conference.eadtu.eu/ 19.-20. november: Barn og rom, arkitektur og pedagogikk hånd i hånd Sted: DMMH, Trondheim Kontakt: Tlf: 73 80 52 00 http://dmmh.no/fei-kurs-og-oppdrag/kurs/barn-og-rom 30.-31. oktober: Østlandsk lærerstevne Sted: Oslo Kontakt: [email protected] http://www.ostlandsklarerstevne.no/ 23.-24. november: Etikk og rådgivning Sted: Lærernes Hus, Oslo Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=11&d=23&cid=2015008&addm=2&y=2015&dep=SPES 31. oktober - 2. november: Nordic Geobra conference Sted: Tampere Kontakt: Mikko Rahikka [email protected] http://hylblog.edu.hel.fi/wpmu/ggylojarvi14/ 4.-5. november: SUHS-konferansen Sted: Trondheim Kontakt: [email protected] https://www.uninett.no/konferanseweb/suhskonferansen2015 6. november: Lær kidsa koding Sted: Bergen Kontakt: [email protected] http://www.kidsakoder.no/kurs_konferanse/bergen2015/ 9. november: FunKon15 Sted: Oslo Kontakt: [email protected] https://funkon15.wordpress.com/ 10. november: Trygg Læringskonferansen 2015 Sted: Litteraturhuset i Oslo Kontakt: [email protected] www.trygglaring.no 12. november: Kurs i klasseledelse Sted: Oslo Kontakt: Tlf. 92 66 29 45 www.pedforlag.no 11.-13. november: Kurs for lærere i Stortingskunnskap Sted: Oslo Kontakt: [email protected] https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/kurs/Eksterne/ Kurs-i-stortingskunnskap-for-larere/ 26.-27. november: Morsmålkonferanse 2015 Sted: HIOA, Oslo Kontakt: [email protected] http://morsmal.no/6326-informasjon-om-nasjonal-tema-morsmalskonferanse-2015 27. november: Pedagogikk for voksnes læring Sted: Litteraturhuset i Oslo Kontakt: [email protected] http://www.vofo.no/vaart-arbeid/arrangement/ vofo-laering-og-kompetanse-2015-pedagogikk-for-voksnes-laering/ 30. november: Tilpasset læring i grunnskolen Sted: Radisson BLU, Tromsø Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=11&d=30&cid=2015028&addm=2&y=2015&dep=BED 1. desember: Tilpasset undervisning i videregående skole Sted: Radisson BLU, Tromsø Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=12&d=1&cid=2015029&addm=3&y=2015&dep=BED 2.-4. desember: Educa Sted: Berlin Kontakt: [email protected] http://www.online-educa.com/ 3.-4. desember: Nordic chemistry, learning conference Sted: NTNU, Trondheim Kontakt: Tlf. 73 59 50 00 https://www.ntnu.no/skolelab/nordisk-kjemilaeringskonferanse 12. november: På spor etter lek Sted: Dronning Mauds Minne Høgskole, Trondheim Kontakt: [email protected] https://www.utdanningsforbundet.no/Kurs-og-konferanser/ ?m=11&d=12&cid=2015025&addm=2&y=2015&dep=BED Tips gjerne redaksjonen om kurs og konferanser til [email protected] SKOLEMAGASINET 3/2015 Vklass Learning Community Det eneste fullverdige alternativet med utprøvd funksjonalitet som lærerne, elevene og foreldrene etterlyser! Eksempler på funksjonalitet Nyheter, meldinger, SMS, timeplan, pedagogiske plane prøver, innleveringer, belastningsplan, IUP, planer, læringsmål, vurderingsmatriser, egenvurdering, elevlogg, fraværsføring, integrasjoner, Office365, Google Apps, foreldretilgang, del og bruk, ressursdeling, rapporter og læringsanalyse. Apper til mobiltlf, pushteknologi og enkel administrering m.m. På mobiltelefonen Foresatte kan logge inn via egen App på sin mobil. Appen gir foresatte oversikt over sitt/sine barns timeplan, lekser, fravær samt lese nyheter, meldinger og annen informasjon publisert til foresatte. Far/mor kan også melde fravær på sitt barn via samme App i tillegg til å sende meldinger til f.eks. kontaktlærer. Selvfølgelig kan også elev og lærer bruke samme App med tilpasset innhold og tilgang. Learning Community Vklass er en ekte “Skytjeneste” slik at din skole blir en del av et nettbasert nettverk. Lærere kan enkelt dele ressurser og søke etter delte planer, matriser, læringsmateriell m.m. Det du finner kan ttilpasses og brukes i egne fag. Del, bruk og gjenbruk! Utviklet i Norden for nordiske behov! Prøv Vklass uten forpliktelser! Ta kontakt med oss så registrerer vi skolen, importerer elevene og gir dere tilgang. Etter en times opplæring via Skype er dere klar til å komme igang. Hvorfor ikke ta med motiverte foreldre? Be dem laste ned og installere mobilappen for å erfare hvor enkelt det er å holde seg oppdatert. Kontakt Nectar Learning: e-post: [email protected] mobil: 905 36 325 www: nectarlearning.com fb: facebook.com/nectarlearning www.ist.com hypernet® IOP – digital håndtering av dokumentasjon i hele IOP-prosessen Med hypernet® IOP kan man: • • • • Opprette lokale dokumentmaler Samarbeide om innholdet i ulike dokumenter Sende dokumenter til godkjenning, underskrift og lesebekreftelse Gjennom tofaktorpålogging arbeide med IOP-/sensitive dokumenter på en trygg og sikker måte • Integrere med kommunens sak- og arkivsystem • Driftes av IST. Ingen lokal installasjon! IST tilbyr markedets mest komplette it-løsning for administrasjon, kommunikasjon og læring. Vi har vært skolenes samarbeidspartner i mer enn tretti år. Vi kan skole! Ta kontakt for mer informasjon: 21 52 50 00 eller [email protected] Følg oss på Facebook, Twitter og LinkedIn Kartleggeren 1 MILLION GJENNOMFØRTE TESTER! INTERNETTBASERT KARTLEGGINGSVERKØY I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK Kartleggeren er Norges største nettbaserte kartleggingsverktøy. Verktøyet tester på en enkel måte elevenes ferdigheter i basisfagene norsk, matematikk og engelsk fra 5. trinn og oppover. Totalt er det nå blitt gjennomført over 1 million tester i Kartleggeren. Undervisningsforslag Elev- og foreldresamtaler Med Kartleggeren får du automatisk individuelle arbeidsplaner (IAP) med konkrete undervisningsforslag. Etter utført test kan læreren skrive ut individuelle øvingshefter med oppgaver som elevene trenger å øve mer på. Kartleggeren er også et godt utgangspunkt for foreldresamtaler. Førtesten viser hvor eleven står ved årets start. Ettertesten viser utvikling eleven har hatt i løpet av året. Resultatene fremstilles visuelt i form av søyler og er lett å forstå for både elev og foreldre. For prøvetilgang til Kartleggeren, demonstrasjon eller informasjon om fagdager kontakt oss gjerne! www.kartleggeren.no Telefon: 55 38 66 60 E-post: [email protected] 26 Data i skolen Skolebiblioteket løfter undervisningen Nacka Gymnas utenfor Stockholm i Sverige har gjort et bevisst forsøk på å få skolebiblioteket som en ledende pedagogisk ressurs i opplæringen. Gjennom den økende digitalisering av skolen åpnet muligheten seg for hyppigere og mer intensivt pedagogisk samarbeid mellom skoler og biblioteker. som gjør eleven involvert og aktiv i jakten på informasjon. Vi støtter opp om dem, men elevene må håndtere sin egen avslutning. Smartboard skaper en tillit som får elevene til å gå videre for å søke og fordype seg i ulike fag. Det er viktig å gjøre en elevene aktiv. Johan Erichs (tekst og foto) – Vi har investert mye i å få et personlig preg, vi snakker og prøver hele tiden å skape et forhold mellom menneskene. Videre er det vanlig med gruppeoppgaver som krever plass til elev-diskusjoner. Men vi ønsker også å imøtekomme de som ønsker ro og har nylig åpnet en roligere del. Vær fleksibel Smartboard er mobil og lagt til rette for fleksible løsninger for fremtiden. Biblioteket har om lag 100 studieplasser. Atmosfæren av et tradisjonellt rolig bibliotek finnes ikke i Nacka. Endringsprosessen i Nacka Gymnas som har mer enn 2.000 studenter og er lokalisert sørøst for Stockholm, startet i 2010. I forbindelse med at skolen startet et 1:1-initiativ, ønsket man å gi dette en flying start blant annet ved å styrke og modernisere ressursene til skolebiblioteket. 1:1 betyr at skolen har innført en datamaskin for hver student. Målene som ble satt opp var følgende for biblioteket: •være en pedagogisk ressurs som er godt integrert i skoleaktivitetene •styrke elevenes informasjonskompetanse •støtte elevene slik at de er på sine egne premisser kunne få en maksimal utvikling •fremme litterær og kulturell bevissthet •kjennetegnet skulle være kvalitet og innovasjon – Det overordnede målet er at vi er på alle måter skal utvikle biblioteket som en pedagogisk ressurs, sier Maria Åsberg, bibliotekar ved de kommunale Nacka Gymnas sitt skolebibliotek. Teknisk assistanse Dette har de oppnådd blant annet gjennom opplæring og veiledning i innhenting av informasjon, nettsted med pedagogiske ressurser, etc. Biblioteket er en bred informasjonsressurs, med store muligheter til å bli en nøkkelrolle i skolen og elevens utvikling. En interiørarkitekt fikk i oppdrag å tilpasse biblioteket i forhold til 1:1-initiativet. Ganske raskt tok de ned den tradisjonelle lånedisken, og en Smartboard ble kjøpt inn. Et mål og en symbolsk gest som forsterket bibliotekets status som et sted for aktiv informasjon. – Vi åpnet opp rommet ved å flytte bort bokhyller og fikk inn flere høye bord. I dag er det mer en strøm av studenter som er her på midlertidige oppdrag og besøk, som vi måtte tilpasse oss da vi planla det fysiske rommet, forteller Åsberg Planlegging Skolebiblioteket er sentralt plassert i skolen drevet av tre ansatte på fulltid og åpent i skoletiden, slik at elevene kan få informasjon knyttet til undervisning og i pauser. – Elever og lærere kom til oss og presentere prosjektene sine, og vi Tips og ideer Maria Åsberg tilbyr følgende tips og ideer til andre skoler og skolebibliotekarer som ønsker å utvikle sine biblioteker. Nacka Gymnasium utenfor Stockholm samarbeider intensivt med skolebiblioteket. Både lærere og elever er svært fornøyd med initiativet, sier Maria Åsberg, bibliotekar ved de kommunale Nacka Gymnasium skolebibliotek. planla sammen hvordan informasjon søk skal organiseres. Nå har vi endret dette og holder vi kurs i klassene. At dette alltid gjøres i klasserommet gjør vi fordi det er viktig å understreke at biblioteket er en integrert del av skolen, og ikke begrenset til et fysisk sted. Vi skreddersyr vanligvis et informasjonsgjenfinning kurs, som viser sammenhengen mellom prosjektet, emne og informasjonsgjenfinning. Støtte – Hvilke faktorer har vært viktig å sette skolen i utvikling? – Viljen fra skolens ledelse til å virkelig fokusere på digital utvikling og støtten vi får fra skolens IKT-leder når det gjelder den tekniske supporten. – I møte med nye investeringer var bibliotekarer usikre på hvordan lærerne ville oppfatte deres initiativ på felles initiativ mellom biblioteker og skoler for utdanning og informasjon. Har det vært noen interessekonflikt? – Alle lærerne gir uttrykk for virkelig å dra nytte av dette initiativet i undervisningen. Vi trodde vi måtte kjempe mye for å markedsføre oss selv. Men slik har ikke vært. Vi har blitt mottatt med åpne armer, og det er lærerne som kommer til oss og ser på oss som en god pedagogisk ressurs. Lærerne mener ofte at informasjonskompetanse er noe som mangler i deres kompetanse, og her får de hjelp. Dermed utfyller lærerne og bibliotekarenes kompetanse hverandre. kjøp av undervisning litteratur, mener Maria Åsberg. – Slik er det dessverre ikke ennå. Forlagene står fremdeles på med de tradisjonelle lærebøkene. Dette til tross for at våre lærere ber om mer enn bare en digital PDF-versjon av en trykt bok. Lisensiering av e-bøker er fortsatt for komplisert og kostbart. Men studenter som har testet e-læring hjelpemidler vil også ofte ha en trykt bok som en kontrast til all digital informasjon. Elever – Hvilke reaksjoner vekker initiativ hos elevene? – Når vi startet med kursene i innhenting av informasjon og kildekritikk var den spontane reaksjonen ”hvorfor har vi ikke hatt dette før.” Vi ser dette som en klar melding om at elevene virkelig omfavner og setter pris på vår innsats. En viktig del av initiativet er at studentene på egen hånd gradvis utvikler sin informasjonskompetanse. – Vi Kjører en progresjons modell av det treårige programmet i det tredje året, på den måten har den enkelte student utviklet en vitenskapelig tilnærming, forteller bibliotekaren. – Hva har vært viktigst å fange elevenes entusiasme, og stimulere deres engasjement? – Smartboard ble en vellykket start. Vi er forsiktig med å sy puter under armene på studentene, men vi vil heller gjøre noe – Finn de sentrale personer i den skolen som du ønsker å arbeide med. For oss har skolens leder for IT og IKT lærer (spesialist i informasjons- og kommunikasjonsteknologi) vært uunnværlig i vår utvikling. – Vurder å skape løsninger som er så fleksible som mulig. Det er så mye som skjer i dag at ingen kan si hvor vi er fem år. – Bruk sosiale medier for kommunikasjon og for å skape eksterne nettverk og markedsføring. Del og få tips tilbake av andre. – Ta testen: var nysgjerrig på ny teknologi og pedagogikk. Vi lånte for eksempel hjem en Smartboard på prøve før vi bestemte oss for å investere fullt ut. Det er en prosess der du hele tiden må teste din måte, avslutter Maria Åsberg. – Lærerne har ansvar for fagkompetansen og vi står for informasjonen kompetanse, forteller Åsberg. – Økt læring basert på digital informasjon og på bakgrunn av e-bøker bør føre til færre trykte skolebøker og reduserte kostnader for skolen når det kommer til Tommelen opp fra lærerne ved Nacka Gymnasium som er svært fornøyd med investeringen i samarbeidet med skolebiblioteket. SKOLEMAGASINET 3/2015 22.190,- 6 gode grunner hvorfor du bør velge ActivBoard Touch 1. PRIS - markedets rimeligste? 2. PENN - ny styluspenn, som kombinert med tavlens seks touchpunkter, gir fleksibilitet og nøyaktighet. 3. KURS - Dette KAN vi! Hos oss kan du avtale pedagogiske kurs av høy kvalitet. 4. FLEKSIBILITET- ActivBoard Touch har en robust og glatt overflate som er behagelig å skrive på, både med pennen, fingrene og med vannløselig tusj. Inkluderer: Promethean ActivBoard Touch 88’’, UST-P1 projektor og styluspenn med mouse over. 5. RESSURSER - fantastiske ressurspakker med ActivInspire; selvsagt gratis å laste ned og bruke. Gromlyd i klasserommet for kr 1.390,- 6. GRATIS PROGRAMVARE ingen kostnad for programvaren ActivInspire. Ingen årslisens. Promethean lydplanke med god og fyldig lyd til ActivBoard Touch. Priser eks mva frakt og montering. Gjelder til og med 15.12.2015 eller så langt lageret rekker. Tlf 66812700 [email protected] WWW.SCANDEC.NO nde 28 NYHETER – Total kontroll? Ta debatten om sporing av barn på skolen og med foreldre Barbro Hardesen – Vi vet at barns bruk av nett og mobil ofte kan være en kilde til konflikt i hjemmet. Mange foreldre overvåker barna sine med GPS og apper, men må foreldre alltid ha total kontroll på hvor barna er, eller alt hva de gjør på nettet? Temaet er høyaktuelt, og debatteres som aldri før. Medietilsynet vil at foreldre og barn tar debatten - hver for seg og sammen. – Men også barn og unge har rett til ytringsfrihet og privatliv, både på nett og i verden ellers. Dette er temaer vi ønsker å belyse når vi nå fornyer og relanserer diskusjonsopplegget «Total kontroll». Berit Andersen Medietilsynet Flere norske medier har i høst tatt opp temaet sporing og overvåking av barn. Det finnes nå etter hvert en rekke produkter beregnet til dette formålet. I følge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Teknologirådet og Til undervisning, Datatilsynet, er mange voksne poforeldremøter sitive til slik sporing - særlig derog temakvelder som den brukes på barn under 12 Diskusjonsopplegget år og på ungdom som er alene ute som Medietilsynet har om kvelden. Datatilsynet og Barutarbeidet er beregnet neombudet er skeptiske, og frampå foreldre og elever hever prinsippet om at også barn på 6. – 10. trinn, og tar og unge har rett til privatliv. Meopp nettopp grensen dietilsynet dette u melde deg deler på et avsynspunkkursene Da kan du våre melde ellerdeg bestille på etet av kursene våre eller bestille mellom barns rett på ytringsfrihet tet, og håper at et tilpasset diskufor å sjonsopplegg komme skikkelig gang. for å komme skikkelig i gang. og privatliv og deres rett på bekan bidra tilnettkurs åi løfte skyttelse. – Vi vet at barns bruk av oftest med et ønske om å beskytte, debatten ut av mediene og inn i nett og mobil ofte kan være en sier prosjektleder i for Medietilsynet hjemmet og klasserommet: git.no/kurs for mer informasjon. Sjekk lingit.no/kurs mer informasjon. kilde til konflikt i hjemmet, sier Trygg bruk, Barbro Hardersen. – Behovet for sporing begrunnes du lese- og skrivestøtteHar du lese- og skrivestøtteHjelp å lese. ram ogtiltrenger program opplæring? og trenger opplæring? Hjelp til å skrive. Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone cool gray 8 Pantone 285 Pantone 165 gså ringe 73 60 59 22Du eller kansende også ringe 73 60 59 22 eller sende t: [email protected] oss e-post: [email protected] Pantone 285 et Hardersen. – Mens foreldre er opptatt av å passe på og trygge barna, føler mange barn og unge seg overvåket og kontrollert. Hardersen mener derfor det er klokt «Total kontroll» er et diskusjonsopplegg for foreldre og elever fra 6. til 10. trinn, og består av en kortfilm som kan sees på YouTube og en skriftlig veiledning til hvordan opplegget kan gjennomføres. Opplegget tar for seg fire temaer knyttet til barns bruk av nett og mobil: GPS-sporing, private meldinger, om å være venner med barna på sosiale medier og sjekking av logger. Gjennomføringen tar fra 15 til 45 minutter. Veiledningen finnes på norsk og engelsk og kan lastes ned fra Medietilsynets nettsider. Den norske utgaven finnes også i trykt utgave som skoler eller foreldregrupper kan bestilles fra Medietilsynet. og viktig at foreldre og barn tar debatten - hver for seg og sammen - for å finne akseptable og fornuftige grenser. – Dialog i hjemmet og på skolen for å skape økt bevissthet rundt disse problemstillingene, er veien å gå for en tryggere digital hverdag, sier Hardersen. Pantone 281 Pantone 032 Pantone 280 Pantone 281 Pantone 180 Pantone 032 Pantone Reflex Blue Pantone 280 Pantone 032 Pantone 180 Pantone black 6 Pantone 485 Pantone Reflex Blue Pantone 7405 Pantone 032 Pantone black 6 Pantone 116 Pantone 485 Pantone 186 Pantone 7405 Pantone 116 Pantone 186 10 Hola Mac... HJELP OG INSPIRASJON NÅR ELEVEN SKAL LESE, SKRIVE OG FORSTÅ SPANSK Que? ? • Ordbøker, forslag til ord, opplesning og stavekontroll som takler lydnære feil • Eksempel: ke – que, nåtsje – noche Pantone cool gray 8 Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone 165 Pantone 285 Nå får du spansk språkpakke for Lingpilot! Gå inn på http://lingit.no/lingpilot-spansk Hjelp til å lese. Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. Hjelp til å skrive. Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone 285 Last ned spansk språkpakke for Mac Pantone cool gray 8 Pantone cool gray 8 Pantone 165 Pantone cool gray 8 Pantone 285 Pantone 165 Produktlogoer 17 Pantone 281 Pantone cool gray 8 Pantone 032 Pantone 281 Pantone 280 Pantone Pantone 165032 Pantone 280 Pantone 180 Pantone 285 Pantone Pantone180 cool gray 8 Pantone Reflex Blue Pantone Pantone032 165 Pantone cool285 gray 8 Pantone Pantone 165 Pantone 165 Pantone285 cool gray 8 Pantone Pantone 281 Pantone 285 Pantone 281 Pantone 032 Pantone 285 Pantone 165 Pantone 032 SKOLEMAGASINET 3/2015 Pantone black 6 Pantone Reflex Blue Pantone 485 Pantone 280 Pantone 281 Pantone 280 Pantone 281 Pantone 032 Pantone 7405 Pantone 285 Pantone 180 Pantone 032 Pantone 285 Pantone 180 Pantone 032 Telefon: 73 60 59 22 / 934 81 107 e-post: [email protected] PRØV SELV! Markedets mest komplette interaktive LCD- skjerm for undervisning, læring og samhandling. Nøyaktig, smidig, enkel i bruk! Fremtiden er NÅ! Og du kan prøve den i 21 dager* 84’’ 56.300,- 70’’ 30.900,4K / Ultra HD, LED baklys, Activ-Glide®, penn og 10 touchpunkter. Full HD, LED baklys, ActivGlide®, penn og 10 touchpunkter. LÆREGLEDE OG INTERAKTIVITET Promethean sine multi touch-skjermer har en overlegen ActivGlide® teknologi som gjør den lett å betjene. Med finger eller penn kan både du og elevene få den beste interaktive opplevelsen. Lærere og elever kan bruke digital penn til å skrive, kommentere, og få mouse over-funksjon i tillegg til å bruke skjermens ti touchpunkter. Skjermene kommer med Promethean sin prisbelønnede programvare for læring og undervisning, ActivInspire, kostnadsfritt, uten årlig lisens. Skjermene kan selvsagt brukes med alle typer programvare og nettbaserte læremidler som skolen bruker, og med tavleprogramvare fra andre produsenter. KURS KR 1,* 21 dager fra montering. Priser er eks frakt og montering og gjelder kjøp av testskjerm etter endt prøveperiode. Max 1 skjerm pr skole. Kurspris online eller når skolen betaler reise. Varer til 31.12.15. Tlf 66812700 [email protected] WWW.SCANDEC.NO 30 KRYSSORD FJELL PARTIELL HVAL TILTENKE ART. ENTALL ÅPNING KJØKK.UTSTYR SAKLIG REFLEKTERE HES NEDBØR TVETTE MANGLER BINDEMIDDEL FUGL K.NAVN GUDINNE HELLAS DRIKK SLEKT KNUTE SPANIA FORHALE LIKE ROTETE NABOER NABOER SELVBILDE GENI LEG. DEL NYNO. PRON. BARE GREIT GEMALEN GRUPPE AVTA IRIDIUM BIBELDEL URO TIDL. PRON. MOTTA GUDINNE BAKDEL ENG. PRON. ORG. TONE K FLYG. GJENSTAND HØYLAGER F ROMERTALL TREET D SANDBANKE STANK LUKE INNEHAVER FORBRYTER RENONS TONE BEVEGE PREP. A SKJØT SLAG GRESK BOKST. K.NAVN SIRKULERE ANELSE ENG. SYKE BØRT S V I Y R E N I T D E T N B SOLO KOMMENTAR A T T GUD INVENTAR HENSTAND ARTE PIPER Premiene kommer i posten. ARBEID EPLE MANN DALSIDE PÅ FLY BANKBEGREP BLØFFE SØKE PREP. KORTET UTROP VEI GLØTTER TILHENGER DYR SLO EN PLATE UTTALTE PAX MERKET NABOER KOSTNADER LØP LEI KORTVOKSTE KUNST TIDL. H.STAD VERK AV MOZART KJEDELIG FUGLER ISDEKKET 1. premie: 5 Flaxlodd + kalkulator: Linda Bekkevik Kong Spangsvei 10 4521 Lindesnes 2. premie: 3 Flaxlodd: Ingrid Ask Bjørneveien 35 4323 Sandnes 3. premie: 2 Flaxlodd: Anita Hänninen Ringveien 70 1482 Nittedal STAT STAT SNODIGE TEMA-X 03-15 SYKDOM KOKER Vinnere av kryssord, nr. 2/2015 Casio ka Vinneren av denne utgavens kryssord får tilsendt en kalkulator fra Casio merke FX-9750G Power Graphic, til en verdi av kr. 1.000,- I tillegg får vinneren 5 Flaxlodd. 2. premie: 3 Flaxlodd. 3. premie: 2 Flaxlodd. Løsning sendes: SkoleMagasinet, postboks 153, 2302 Hamar. Konvolutten merkes: «Kryssord». Løsningen kan også sendes pr. epost til [email protected] Tidsfrist for innlevering: 15. februar 2016. lkulator Vinn inntil 1.000.000 på Flaxlodd INFINITIVSMERKE SPANSK ART. U E U R T B T A L A E K L L A K T S L O B U S E N R I V I L L I G E G T T R E O M S S P U T I L E G O N E R P R E G O S P Å G Å G R E R I R A N I N F Y N E L R E T R J O R A K E R A P I S K E E I J L T A T E S R E V N A L S K E R E L A G T A I L N G G N Y R E N N E T Ø E N E A S K I M G L E M S O M L E D E R E N A R E N A A P R E A B A N D B A K K E E S E R I M O U N K T E R T T U E Y M E R M E T O N I R V N G T E H R A S D O N E I S G D S Ø SPORTSUTSTYR OFTE SIDE D N A S A B M I O S L V I A E I N T E P Neste utgave av SkoleMagasinet kommer i mars 2016 www.skolemagasinet.no ANNONSEPLASS I SKOLEMAGASINET? Ta kontakt med Bente Johansen på [email protected] eller tlf. 930 99 939 SKOLEMAGASINET 3/2015 CLUB ENGLAND FYLTE 45 ÅR I 2014! Kr. 1000,- i rabattverdi pr. elev ved bestilling innen den fristen vi sender deg. Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse eller for videregående. Gratisplasser* for foresatte og lærere. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten 2016. Foto: Ingeborg Thorsland «Smartbok gjør hverdagen mye lettere for elevene. Det er motiverende med et hjelpemiddel som tar dem på alvor og setter brukervennlighet i første rekke.» Harald Dahle, Undervisningsinspektør, Nesset Ungdomsskole En ny generasjon læreverktøy smartøving.no smartbok.no smarttime.no smarttavle.no smartvurdering.no
© Copyright 2024